SE OPP FOR ASFALTPIRATER - huseierne.no · beholde det originale uttrykket i et hus hvor alt annet...

Returadresse:Huseiernes Landsforbund

4896 GrimstadB-blad

hus&bolig

4 •2006

4 • 2 0 0 6 k r 4 9 , -

UTLEIE: Kommunal garanti gir dårlig sikkerhet Dagens boligsalgsrapport ikke god nok

SE OPP FOR ASFALTPIRATERSkifer på taket – vakkert og varig

Energikrav kan gi helseplager

Risikabel import av ovner og piper

Velg riktig varmepumpe

h&b nr. 4-2006 omslag 8/25/06 10:21 PM

h&b nr. 4-2006 s. 02-11 8/25/06 10:00 PM

3hus&bolig 4–2006 •

hus & bolig32 Ta vare på skifertaket

37 Nytt tak med gammel stein

80 Medlemstur til Battas Ungarn

84 La deg ikke lure av asfaltpirater

90 Gammel låve blir ny bolig

avhending14 Boligsalgsrapporten holder ikke mål

19 Flere klager på eierskifteforsikringen

21 Krangler så fillene fyker

22 Hvem bør anslå prisen?

juss48 Kommunale garantier fulle av feil

50 Avviser garantiene

52 Vil lage standardskjema

enøk og energi55 Ulovlige fyringsanlegg

57 Importerte piper uten godkjenning

63 Advarer mot energikrav

66 Slakter ny byggestandard

68 Stor kvalitetsforskjell på varmepumper

70 Slik velger du riktig pumpe

73 Farlig oljefyr

75 Obligatorisk oljesjekk

76 Fornøyd fyr

77 Sjekk pipa

78 Liten interesse for alternativ oppvarming

faste spalter5 Leder

6 Ros & ris

7 Akturelt i HL

24 Hus & Bolig spør

81 Nytt på markedet

93 Nytt fra HL

96 Spikers kårner

97 Taletrengt?

104 Kryssord

RENE LINJER: Arkitekt Janicke Jebsen Vinje skalomforme en gammel låve til ny bolig. Dette er etannet hus hun har tegnet. Foto: Nina G. Sæther.

innhold

90

BEVARINGSVERDIG: Gamle skifertaktrenger ikke kastes. Foto: Anne E. Bye.

32

78

MANGELFULLT: Piper uten norsk godkjenningble montert for Harald Vold i Notodden

kommune. Foto: Bente Bjercke.

PELLETS:Liten interesse for alternativ oppvarming.

55

h&b nr. 4-2006 s. 02-11 8/25/06 10:00 PM

h&b nr. 4-2006 s. 02-11 8/25/06 10:00 PM


4 • 2006

magasin for Huseiernes Landsforbund

Fred. Olsensgate 5, 0152 Oslo

Telefon: 22 47 75 00

Telefaks: 22 41 19 90

Jusstelefon: 22 47 75 07

Hjemmeside: www.huseierne.no

e-post: [email protected]

Redaktør: Nina Granlund Sæther

Utgiver: Huseiernes Landsforbund

Layout: Geoffrey Kempton

Produksjon: Artko

Medlemsskap Huseiernes

Landsforbund: kr 430,-

Utkommer med 6 nr. i 2006

ISSN 0333-3329

Opplag 1.halvår 2005: 122 892

Medlem av Den Norske

Fagpresses Forening

Opplagskontrollert av

Fagpressens mediekontroll

Annonser: Ekjord Marketing AS

[email protected]

Postboks 7021 Majorstuen, 0306 Oslo

Telefon: 22 06 61 30

Telefaks: 22 95 74 10

lederRedaktør Nina Granlund Sæther

Hus & Bolig arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig presseomtale, oppfordres til å ta kontakt medredaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjoner og fra allmenheten,behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 OSLO Tlf. 22 40 50 40, faks: 22 40 50 55

Forsidefoto:

VARMT: Med riktig varmepumpe

kan energikostnadene reduseres.

Foto: Berit Roald, Scanpix.

Strømprisen er rekordhøy. Svært mye tyder på at denkommer til å stige ytterligere ut over høsten og vinte-ren. Selv om det skulle komme veldig mye nedbør vel-dig fort, er det tvilsomt om fyllingsgraden i magasinenevil nå et akseptabelt nivå før vinteren setter inn i fjellet.Uten en fastprisavtale inngått for en god stund siden,må vi belage oss på å betale atskillig mer enn tidligerefor lys og varme. Enkelte aviser har antydet både tre ogfire ganger mer enn i fjor vinter.

Hent frem lusekofta eller en ekstra genser og senkinnetemperaturen, var rådet fra miljøvernministerHelen Bjørnøy. Hun antydet at vanlig innetemperaturhos Ola og Kari var 25 grader. Utspillet var flåsete. Deter mange år siden de fleste av oss skjønte at det var lurtå senke temperaturen inne. Mange av oss har ogsåinvestert i en rekke energisparende tiltak. Men det ervanskelig å gjøre gamle hus energivennlige.

Heldigvis har de fleste av oss det mer komfortabeltenn en tobarnsfamile fra Bygdøy som Hus & Boligskrev om for et par år siden. Hos demkan innetemperaturen ligge mellom12 og 16 grader når kulda biterute, og det er ikke uvanlig at skofryser fast i ganggulvet.

Familien hadde overtatt etbitte lite hus som var sattopp i 1798 og siden foran-dret flere ganger. Ekteparetvil ikke bytte de gamle,trekkfulle smårutete vindu-ene med nye trekkfrie, selv

om det er vanskelig å få temperaturen innendørs opp pået akseptabelt nivå når temperaturen faller. De ønsker åbeholde det originale uttrykket i et hus hvor alt annetogså er skjevt og rart. Inngangsdøren så de seg imidler-tid nødt til å skifte, både fordi den var svært slitt, ogfordi det var ”dagslys” hele veien rundt. Deler av husetble isolert i 1997, og hele vinteren fyrer de for fullt i engammel Ulefoss-ovn, likevel er strømforbruket skyhøyt.Mellom 30 000 og 32 000 kWh i året er vanlig for-bruk. Skulle regjeringen velge å innføre et toprissystempå elektrisk kraft for å straffe dem som har unødvendigstort forbruk, vil det sannsynligvis ramme denne fami-lien.

Regjeringen har de siste dagene varslet at de vil inn-føre støtteordninger for de svakeste om strømmen blirså dyr som antatt. Ingen skal fryse fordi de ikke har rådtil strøm i vinter, sier Jens Stoltenberg. Trolig vil mantilby minstepensjonister, trygdede og andre med lavinntekt en eller annen form for støtte. Mon tro om deter nok?

Familien på Bygdøy er ikke blant dem med lavestinntekt. Selv om strømmen skulle komme til å kostedem rundt 50 000 kroner det neste året, vil de neppekunne regne med å få noen form for økonomisk støtte

for å betale strømregningene sine. Regjeringen har ettvirkemiddel som kan hjelpe vanlige familier noe

hvis prisene skulle stige så mye som man nå tror:de kan redusere eller fjerne el-avgiften for en

periode. Det har AS Norge råd til.

Elektrisk støt

h&b nr. 4-2006 s. 02-11 8/25/06 10:00 PM

6 • hus&bolig 4–2006

ros&ris fra Batta

RIS går denne gang selvforskyldt tilSenterpartiets stortingsrepresentantPer Olaf Lundteigen. Han har alltid

vært kjent som en uredd tenker og radikal politiker.Men, i sommervarmen gikk det tydelig litt varmt isvingene for Lundteigen da han foreslo å innførebegrensninger på rentefradraget på lån. Saken vartydeligvis ikke drøftet på forhånd med regjerings-kameratene AP eller SV. Forslaget var også stikk istrid med de rød-grønne partienes valgløfter om atdet samlede skattetrykket ikke skal øke utover nivåeti 2004, og at boligbeskatningen ikke skal øke.

Lundteigen hadde tydeligvis observert at både Norgeog resten av verden er inne i en høykonjunktur. I Norge er det nå tilnærmet full sysselsetting. I dennesituasjonen ønsker SP å øke antallet ansatte i offent-lig sektor. Derfor må han redusere sysselsettingen iprivat sektor og øke skattene for å dekke lønningerog kostnader til den offentlige veksten. Da det syssel-settes mange i byggevirksomhet og til boligbygging,var Lundteigens ønske å flytte en del av bygnings-arbeiderne over til offentlig sektor. Resultatet haddeblitt enda større gap mellom etterspørsel og tilbud iboligsektoren, og enda kraftigere prisvekst på boliger,med ditto økte problemer for unge i etableringsfasenå komme inn på boligmarkedet. Ris til Lundteigenfor at han ikke så konsekvensene av sitt dårlige forslag!

ROS går til Senterpartiets unge oglovende stortingsrepresentant OlaBorten Moen som nylig foreslo

bedre styring med den statlige strømforsyningen. Haner kritisk til at produsentene eksporterer strøm i enperiode med halvtomme magasiner og fare for kraft-krise i Norge.

Men, hans partifelle, energiminister Odd Roger Enok-sen, er absolutt ikke enig og avviser det hele bastant!Han trøster seg med at regjeringen er i ferd med ågjennomgå dagens energilov.

Det er utrolig at Norge, som er nesten selvforsynt medstrøm fra vannkraftverk, og som er en av verdens stør-ste produsenter og eksportører av olje og gass, risikererå gå en krisevinter i møte. Det er nettopp på grunn avpolitisk tafatthet (som også Enoksen står for) gjennomde siste 15, 20 år at vi har havnet i denne kritiskesituasjonen. Da burde energiministeren lytte til alleforslag for å gjøre situasjonen best mulig for landetsinnbyggere og næringsliv – og i alle fall lytte til sittpartis egen stortingsrepresentant!

h&b nr. 4-2006 s. 02-11 8/25/06 10:00 PM


På tampen av en herlig sommer komstortingsrepresentant for Senterpartiet,Per Olaf Lundteigen, på banen og fore-slo å innføre rentetak på lån over to tiltre millioner kroner. Samtidig komfinansdepartementet med et forslag om åøke beskatningen av gevinsten ved salgav bolig. Statsminister Jens Stoltenbergferierte og kom ikke med noen syns-punkter på forslagene før undertegnede inyhetene i TV-2 forlangte et avklarendesvar fra statsministeren.

Mandag den 7. august ble finansminis-ter Kristin Halvorsen innkalt på teppettil Senterpartiets sentralstyre for å gi sittsyn på forslagene om innføring av rente-tak og økt gevinstbeskatning. Ettermøtet ser det ut til at Senterpartiet erblitt isolert og forslagene avvist av bådestatsministeren og finansministeren. Detsetter vi stor pris på!

I hele valgkampen for stortingsvalgethøsten 2005 lovet Jens Stoltenberg, HillMartha Solberg og de to små rød-grønne støttepartiene at den samledeskatten ikke skulle øke utover nivået i2004. Samtidig ble det entydig vektlagtat boligbeskatningen ikke skulle øke!Allerede i revidert budsjett 2005, somgjaldt fra 2006, økte ligningsverdiene påhus og hjem med 25 prosent. Hundretusenvis av huseiere fikk økt formues-skatt for sin eiendom.

Så kom neste brudd på valgløftene istatsbudsjettet for 2006; uten forvarsel

og uten noen form før høring innførteregjeringen full adgang for kommunenetil å kreve inn eiendomsskatt på fritid-seiendom. Med Lundteigens forslag omå innføre rentetak, og finansdepartemen-tets idé om økt gevinstbeskatning, måjeg si at jeg ble både rasende og frustrert!Man kan da ikke lure velgerne til de gra-der for å få regjeringsmakt. Nå må vibare håpe at de rød-grønne besinner segog lar hus og hjem få være i skattefredfor resten av stortingsperioden! Vi skal ialle fall ta dette opp med finansministe-ren og Per Olaf Lundteigen.

Strømpris-sjokket som kan ramme ossIkke nok med skattesjokkene som trueross huseiere. På grunn av den lange,varme og nedbørsfattige sommeren – ogfordi det ikke er lagt til rette for nødven-dig utbyggingen av kraftproduksjonende siste 20 år – kan dette føre til en tre-dobling av strømprisene til vinteren. Davi hadde den store bølgen av strømpris-debatt, vinteren 2002-2003, sa alleekspertene at slike problemer kun duk-ker opp med 30 – 40 års mellomrom.Alt kan tyde på at de hadde en null formye i sine periodiske anslag.

Dersom de verst tenkelige prognoseneskulle slå til, vil en vanlig husholdning fåen merkostnad til lys og oppvarming på20 000 til 30 000 kroner på årsbasis.Det er en merutgift på over 2000 kroneri måneden. Situasjonen blir i så fall dra-matisk for svært mange husholdninger!

Lundteigen og skatteløfterHL vil ta opp saken med oljeog energi-ministeren og foreslå tiltak som myndig-hetene må gjøre. I tillegg arbeider viintenst med gunstigst mulig strømavtalerfor medlemmene våre. Vi har forhandletmed Hallingkraft om lave påslag påengrosprisene og vurderer også andrekraftleverandører. Dagens priser finner dupå HLs hjemmeside www.huseierne.nounder Hallingkraft. Informasjon vil ogsåbli gitt i Hus&Bolig og eventuelt i brev tilmedlemmene – dersom det blir nødven-dig.

Inntil videre må hver enkelt selv avgjøreom man ønsker å betale variabel strøm-pris, spotpris eller inngå fastprisavtale. De som har tegnet seg for HL-spesial harfra juli måned gått over på spotpris og vilsom avtalt automatisk bli bundet til fast-pris, dersom denne kommer ned motrundt 32 øre pr. kWh. Utviklingen istrømprisene er i øyeblikket meget uover-siktlige. Situasjonen er ytterligere forver-ret etter at det ble innført CO2 kvoter fra 2005 av. Derfor arbeider vi nå intenst med å få til best mulig ordninger for medlemmene våre!

Peter Batta

aktuelt i HL

www.huseierne.no

Adm. dir. Peter Batta

h&b nr. 4-2006 s. 02-11 8/25/06 10:00 PM

8 • hus&bolig 4–2006

Når man kjøper et eple så må manikke velge et råttent et. Det sammegjelder når man skal leie bolig, for

det er for mange råtne epler på utleie-markedet, mener Høisæther.

— Det er kjellerne vi uten tvil harmest problemer med. Dårlig ventilasjonog få utluftingsmuligheter gjør at det blirfukt og elendighet. Som hovedregel viljeg derfor advare mot å leie sokkel- ellerkjellerleilighet, sier Høisæther. Han fårstadig flere saker hvor leieboere hevder atboligens inneklima gjør dem syke. Vedflere tilfeller har han opplevd at sopp ogmugg kamufleres så godt det lar seggjøre.

— Det er mange som vasker veggenemed varmt klorinvann rett før visning.Så flytter man inn og etter noen ukertyter muggen fram igjen. Enkelte stederkan man dyrke poteter på veggene. Såjeg råder folk til å bruke luktesansennøye, se etter om det er dugg på vindu-ene og kjenne etter om veggene er fuk-tige når de er på visning, sier Høisæther. Han mener mange utleiere bommer omde mener leieboerne selv er skyld i fukt-problemene.

— Hver gang det skjer klør jeg meg ihodet og lurer på hvordan det er mulig,for det er ikke leieboerens feil at drene-ringen rundt huset er for dårlig. Det ertydelig at det viktigste er å få inn mestmulig penger. Og det blir verre for hvertår, men nå har det tatt av, mener Høisæt-her. Han lengter tilbake til 90-tallet dautleieobjektene ble vurdert av en nemndsom bestemte hvor høy leienburde være.

— Mange huseiere ermer opptatt av å få inn hus-leien enn å tilby et kvalitets-produkt, yte service og tavare på leieboeren sin, menerHøisæther.

Maner til forsiktighetForbrukerrådet mottar over 4000 hen-vendelser årlig fra leietakere som har pro-blemer med leieforholdet sitt. Underdi-rektør i Forbrukerrådet, Magne Bernt-sen, vil ikke være med på en generelladvarsel mot kjellerboligene, men hanmaner gjerne til større forsiktighet.

— Når det gjelder kjellere, kan detvære problemer med fukt og mugg, lavtakhøyde, dårlig brannsikkerhet og dårligerømningsveier. Derfor er det grunn til åvære ekstra varsom. Har man barn i fami-lien eller allergiproblemer, ville jeg værtekstra oppmerksom, forteller Berntsen.

– KunnskapsløstAdministrerende direktør i HuseiernesLandsforbund, Peter Batta, synes det erhåpløst å advare mot å leie i kjelleren.

— Det er helt urimelig å gå ut meden så generell advarsel. Hvis en leieboerikke er fornøyd med objektet må man joforsøke å løse problemet, i stedet for åskjære alle over en kam. Dessuten høresdet ut som om Leieboerforeningen Ber-gen ikke kan nok om hvordan leiemarke-det faktisk fungerer. Det er jo slik at 70prosent av leieboligene leies ut av privateutleiere, og halvparten av de privateutleieobjektene ligger i sokkel- og kjeller-leiligheter. Vi kan ikke eliminere en såstor del av markedet bare fordi det ernoen leiligheter med mugg- og sopp-problemer. I virkeligheten er det slik atfuktproblemer kan oppstå også oppe ietasjene i nye leiegårder, så dette er et

kunnskapsløst utspill, menerBatta. [email protected]

Advarer mot å leie i kjelleren

FRYKTER FUKT: Leder i Leieboer-foreningen Bergen, Stig Høisæther,advarer mot kjellerleie fordi hanmener faren for sopp og mugg er for stor.

Leieboere bør være sværtskeptiske til å leie sokkel- eller

kjellerleiligheter. Det menerleder i Leieboerforeningen i

Bergen, Stig Høisæther.

TEKST: ELIN ENGER MOLLESTAD

h&b nr. 4-2006 s. 02-11 8/25/06 10:00 PM

h&b nr. 4-2006 s. 02-11 8/25/06 10:00 PM


Elektrisk utstyr må merkes bedreStadig mer elektrisk materiell blir markedsført som ’’gjør-det-selv’’-produkter, selv om

de ikke er det. Nå kommer regler om bedre merking, melder News Wire. Fra 1. juli skal

elektrisk materiell som folk ikke kan montere selv, merkes med ’’skal kun installeres

av registrert installasjonsvirksomhet’’. Informasjonen skal gis direkte på varen eller

ved oppslag på et godt synlig sted.

— Forbrukerne skal sikres nødvendig informasjon før kjøpet gjøres, og ikke

gjennom veiledning som kanskje åpnes etter at kjøpet er gjort. Det er heller ikke godt

nok at informasjonen gis på en kvittering etter at varene er kjøpt, sier juridisk rådgiver

Knut Astad i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Rørlegger tilkobletOslokvinnen på boligjakt falt i staver over

følgende annonsetekst hvor særlig badet ble

fremhevet: ”Pen innredning med godt med

skapplass fra 2003. Rørlegger koblet til vask.”

Antagelig ble badet pusset opp for tre år siden,

mener Per Egil Hegge i Aftenposten. Og da ble

det mer skapplass. Det store problemet, eller

den store muligheten, alt etter som man ser

det – er at en fastkoblet rørlegger inngår i pri-

sen og ikke minst betjeningen. Den kvinnelige

kunden har tenkt mye på dette, og skriver til

Hegge: ”Jeg vil vel si at den rørleggeren er

temmelig upraktisk når en skal dusje. På den

annen side er det alltid kjekt å ha en fagmann i

bakhånd.”

sett&hørt“Vi er nok litt strøm-dopet i Norge.

Vi har levd så lenge med billig strøm.”Redaktør Tom Staavi i Dine Penger til VG

Tomtefesteloven har fått nye reglerRegjeringens forslag til endringer i tomtefesteloven er vedtatt, og de

trådde i kraft 1. juli i år. De sentrale endringene er som følger:

• Festere av boligtomt har nå fått rett til innløsning annen hvert år etter at

det har gått 30 år av festetiden.

• Det blir vanskeligere å innløse tomt som ligger til en landbrukseien-

dom. Bortfester kan nekte innløsning der festeinntektene utgjør fem

prosent av gårdens nettoinntekter. Nærmere regulering skal finne sted i

forskrift.

• Det er ikke innløsningsrett av hyttetomter i statsallmenninger.

• Det er heller ikke innløsningsrett for Finnmarskseiendommens grunn i

Finmark.

• I tillegg er det innføret en angrerett for festere som har krevd innløsning

av tomten. Hvis det viser seg at innløsningssummen blir for høy, kan

fester la være å innløse tomten mot å dekke bortfesters kostnader

pådratt i forbindelse med festers innløsningskrav.

Det vil bli vedtatt særskilte overgangsregler. De nye reglene om innløsning

i tomtefesteloven vil gjelde for alle som har eiendom med innløsningsrett

fra 1. september 2007 eller senere. (Endringene for Finnmarkseiendom-

mene og enkelte andre regler gjelder allerede fra 1. juli 2006.)

Taggeeksplosjon i Oslo456 taggesaker ligger inne ved Grønland politistasjon.

Dette er 256 flere saker enn i hele fjor. 95 prosent av dem

er uløst, skriver Aften. Bare 20 personer er straffet, og der-

med er oppklaringsprosenten på så vidt over fire prosent.

Er taggeren under 15 år bærer det rett til barneverns-

vakten eller hjem til foreldrene, men ofte forstår ikke forel-

drene alvoret første gang poden deres blir tatt for tagging.

— Vårt inntrykk er at foreldre ikke ser på dette som en

alvorlig kriminell handling, denne første gangen, sier politi-

betjent Trine Haug. Men politiet erfarer at de som er

godt etablert i miljøet ofte driver med annen

kriminalitet i tillegg, skriver avisen.

h&b nr. 4-2006 s. 02-11 8/25/06 10:00 PM

12 • hus&bolig 4–2006

Lettere hverdagPå Majorstuen i Oslo er det åpnet en ny butikk som skal gjøre

hverdagen enklere for mange. I ”Enklere liv” kan du blant annet

få kjøpt en nøkkelfinner. Trykk på knappen, og nøkkelknippet

piper. Kontakter som slår av strømmen og kjøkkenredskap med

gode grep er andre eksempler på hjelpemidler som kan gjøre

hverdagen både lettere og tryggere. Her kan du også få trille-

bag med mange hjul som går i selv trapper.

“Vi kan ikke lenger forby oss vekk fra

graffitien. Den er kommet for å bli.”

Gunnar Franck, Oslo, til Aften

sett&hørtOljefylte ovnerDet er i dag ca. 1,2 mill. oljefylte ovner i bruk i

norske hjem, og myndighetene har advart for-

brukerne mot denne typen ovner.

— Det har dessverre i all tid oppstått uhell

med elektriske ovner på grunn av produksjons-

feil, feil på komponenter eller feilbruk. Det

samme kan skje med oljefylte ovner. Feil i det

elektriske har allikevel, om en ser bort fra lek-

kasjer, ingen sammenheng med oljen i ovnene,

opplyser Jan Lund i Novaplan. — Det DSB nå

gjør er å prøve å fjerne de useriøse ovnene på

det norske markedet, om de finnes, ved og sette

krav til ytterligere dokumentasjon ut over det

som tidligere er gjort. Det er selvfølgelig viktig

hele tiden å ha fokus på forbedringspotensialet

for å unngå uhell.

Lund forteller at deres Lima oljefylte radiato-

rer hele tiden har vært produsert under streng

kontroll, og har certifisert og testet alle sine pro-

dukter gjennom SEMKO (tilsvarende til NEMKO i

Norge).

— Det kanskje største problemet med olje-

fylte ovner er "drypp"-lekkasjer av olje som kan

oppstå mellom ribbene på ovnen. På våre Lima

ovner er finnene dobbel brettet og sveiset for å

redusere muligheten for lekkasjer betraktelig,

skryter Lund.

Grillregler1. Kvinnen kjøper maten.

2. Kvinnen lager salat, forbereder grønnsaker

og lager dessert.

3. Kvinnen forbereder kjøttet, marinerer o.s.v,

plasserer det på en bakke sammen med

krydder, sauser, grill-bestikk m.m og

bringer det til Mannen som står ute

ved grillen og venter med en øl i handa.

VIKTIG:4. Mannen plasserer kjøttet på grillen.5. Kvinnen går inn for å forberede og

gjennomføre borddekking.

6. Kvinnen kommer ut for å fortelle mannen

at kjøttet er nær ved å brenne. Han sier takk,

og ber henne hente en ny øl mens han klarerer

situasjonen.

VIKTIG igjen:7. Mannen tar kjøttet av grillen og gir det til kvinnen.8. Kvinnen forbereder tallerkener, salat, brød,

tilbehør, servietter, sauser og setter det på bordet.

9. Etter måltidet rydder kvinnen bordet og vasker opp.

10. Alle roser mannen for det deilige måltidet.

11. Mannen spør kvinnen om hun har nytt sin "fridag",

og konkluderer på reaksjonen, at det er umulig å gjøre

kvinner tilfreds!!!

Finn diagnosenPå nettsiden www.plantedoktoren.no kan du få hjelp med å diagnostisere en

sykdom, å forstå årsaken til – samt ikke minst – å finne riktig behandling. For

planter, altså. Uansett hvor grønne fingre man har, er det ikke til å unngå at

plantene fra tid til annen blir angrepet av utøy. Det kan derfor være nyttig å få

hjelp til å definere og forstå årsaken til problemet samt å finne en løsning.

Plantedoktoren er et kompetansesenter som har samlet all informasjon om

skadedyr og sykdommer i hagen, på ett sted. Det er blitt et omfattende og vel-

utviklet oppslagsverk på nett som gir svar og løsninger på alle mulige spørs-

mål relatert til hagedrift.

Oljefylt radiatorfra Novaplan

h&b nr. 4-2006 s. 12-31 8/25/06 5:56 PM


h&b nr. 4-2006 s. 12-31 8/25/06 5:56 PM

14 • hus&bolig 4–2006

LYKKELIG UVITENDE: Kjøpere forstår ofte ikke konsekvensene av feil som blir påpekt i boligsalgsrapporter. Foto: Berit Roald, Scanpix.

h&b nr. 4-2006 s. 12-31 8/25/06 5:56 PM


➤

Ifjor foreslo Boligtakstutvalget å gjøreboligsalgsrapporten, en tilstandsrap-port spesielt utformet med tanke på

eierskifte, obligatorisk ved kjøp og salgav bolig. Rapporten gir grundigeinstrukser og forklaringer på hvilke opp-gaver takstmannen skal utføre. Den skalogså være langt mer forbrukervennligenn en standard tilstandsrapport somofte kan bli for teknisk for menigmann.Likevel mener både representanter fraForbrukerrådet og flere advokater atrapporten slik den foreligger i dag er fordårlig.

— Det som er bra med boligsalgsrap-porten er at et trent øye kommer og serpå huset, men en del av informasjonensom blir oppgitt bare forvirrer. Finnerfor eksempel takstmann en sprukken flispå badet er dette lite informativt for kjø-per så lenge det ikke er antydet hva enslik skade kan bety, sier forbrukeradvo-kat Ola Fæhn.

Rom for forbedringerDet hjelper ikke bare å konstatere en feilved boligen. Kjøper må få mer informa-sjon om hva feilen medfører. Mangetakstmenn dekker seg også bak vage for-muleringer og informasjon mottatt avselger, mener Fæhn. Han har selv førtflere saker for frustrerte kjøpere somføler de er blitt lurt til å legge penger i enbolig langt under den standarden dehadde forventet.

Vegard Syvertsen, jurist i Forbruker-rådet, er enig i at det er rom for forbe-dringer, og mener boligsalgsrapportenfortsatt forventer for mye av kjøper. Hantror få har den tekniske innsikten som ernødvendig for å forstå hva en mangelsom blir påpekt har å si for eventuelleutbedringskostnader som vil komme ietterkant av kjøpet.

— Det bør legges mer vekt på veiled-ning og å gjøre rapporten mer forbruker-vennlig. De fleste boligkjøpere har ikke

Boligsalgsrapportenholder

ikke målBoligsalgsrapporten, som ble innført for å sikre

forbrukernes rettigheter og gjøre bolighandelentryggere, holder ikke mål. Kjøpere forstår ofte

ikke konsekvensene av feilene som blir påpekt,og rapporten bidrar i mange tilfeller til å øke

forvirringen knyttet til den tekniske tilstandentil boligen, mener forbrukerforkjempere.

TEKST: BJØRN RUNAR SODELAND

h&b nr. 4-2006 s. 12-31 8/25/06 5:56 PM

16 • hus&bolig 4–2006

peiling på det tekniske ved boligen, ogdet blir derfor vanskelig å forstå dersomtaksten bare påpeker et problem, menikke går inn på konsekvensene. Ideeltsett burde taksten gi et mer realistiskbilde av det som blir solgt. Det kunnefor eksempel gjerne vært tatt med i rap-porten hva det vil koste å oppgradereboligen til en godkjent standard slik atkjøper kunne tatt hensyn til det i bud-givningen, sier Syvertsen.

Advokat Jens Petter Bull, som er enav de mest erfarne advokatene på eier-skiftesaker her i landet, tror mye av pro-blemet ligger i manglende skolering oglite tverrfaglig kunnskap blant takst-menn. Det gjør igjen at kvaliteten påtakstene varierer kraftig.

— Ofte er takstmann kun spesialistinnenfor sitt snevre felt, og finner nød-vendigvis ikke alle typer feil. Jeg trorbedre skolering og en egen tverrfagliggruppe som går gjennom typiske feilkunne bidratt til å løse noe av proble-met.

Bedre enn en tilstandsrapportArne Støbakk, direktør i Norges Takse-ringsforbund, sier han gjerne tar imotkonstruktiv kritikk,men understreker sam-tidig at boligsalgsrap-porten er langt bedreenn en standard til-standsrapport. Denbidrar også til færreklager og sjeldnereutbetalinger, hevderhan.

— I boligsalgsrap-porten står det i klarteksthva takstmannen skalgjøre så hvem som helstkan forstå det, sier Stø-bakk.

Advokat Jon E. Martinsen i Forsik-ringsklagekontoret er derimot av enannen oppfatning, og har foreløpig ikkekunnet spore noen endringer etter atAnticimex innførte obligatorisk bolig-salgsrapport for alle eierskifteforsik-ringer, og Protector begynte med enegen rabatt for dem som velger å benytteseg av en boligsalgsrapport.

— Problemet er at det uansett ikkeser ut til å være mulig å oppdage alle tingsom gir grunnlag for å klage. Det eneste

EPLER ELLER PÆRER: Takseringsorganisasjonene arbeider for å komme frem til nye standarder for arealmåling. Foto: Berit Roald, Scanpix.

h&b nr. 4-2006 s. 12-31 8/25/06 5:56 PM


jeg kan konstatere er at selv om det er ulike typer takster får viuansett mangellister i etterkant, sier Martinsen.

ForbedringspotensialStøbakk innrømmer at det er mulig å gjøre rapporten bedre påenkelte punkter, men kan ikke vise til noen konkret timeplanfor når eventuelle endringer skal skje.

— Det finnes alltid et forbedringspotensial, og vi ser pådette regelmessig sammen med Nito Takst. Likevel skjer ikkeendringene ofte fordi vi ikke får standard tilbakemeldingersom peker i samme retning, sier Støbakk.

For øyeblikket er takseringsorganisasjonene i ferd med åvurdere nye standarder for arealmåling. Det jobbes også med åfå et standard referansenivå når det gjelder avvik. Slik det er idag oppgir takstmenn en tilstandsgrad fra 1-3 på de forskjel-lige delene av huset, men problemet er om man skal sammen-ligne et slitt kjøkken med et nytt eller med andre på sammealder.

Når det gjelder ideen om å anslå hva det vil koste å pusse etslitt kjøkken eller bad opp til godkjent standard, er Støbakkpositiv, men tror ikke en slik ordning har noe i en boligsalgs-rapport å gjøre. Det vil bli for dyrt.

— Her snakker vi om en helt annen rapportform som vihar vurdert, men som folk kanskje ikke helt skjønner nyttenav. En ting er avvik, en annen ting er en mulig konsekvens.Folk kan bli skremt hvis rapporten lister opp en mulig konse-kvens og man begynner å gjette på hva en sprekk kan forår-sake, sier Støbakk. [email protected]

F A K T A• En verditakst er en vurdering av markedsverdien på boligen, og ser

på størrelse, beliggenhet og standard.

• En tilstandsrapport er en detaljert beskrivelse av den tekniske ogvedlikeholdsmessige tilstanden til boligen.

• En boligsalgsrapport er en tilstandsrapport der det blir lagt spesiellvekt på forhold som er viktige ved eierskifte. Den inneholder ogsåklare instruksjoner for hva som skal undersøkes slik at både kjøperog selger kan kontrollere takstmannens arbeid.

• En eierskifteforsikring skal beskytte selger mot krav i forbindelsemed avhendingsloven.

• Etter avhendingsloven kan selger bli holdt ansvarlig for feil ellermangler som i vesentlig grad avviker fra forventet standard.

• Ansvaret til selger løper i opptil fem år etter at boligen er solgt, menkjøper bør klage så fort en feil blir oppdaget.

• Dersom selger har gitt feil opplysninger i egenmeldingen, kan for-sikringsselskapet nekte å betale utlegg på vegne av selger.

• En eierskifteforsikring gir boligkjøper en sikkerhet om at det finnesnoen å rette kravet mot og at det er midler til å betale erstatningendersom han har et rettmessig krav.

• Les mer om eierskifteforsikring og avhendingsloven på www.for-brukerportalen.no

Les mer om kjøp og salg av bolig på www.huseierne.no

h&b nr. 4-2006 s. 12-31 8/25/06 5:56 PM

18 • hus&bolig 4–2006

h&b nr. 4-2006 s. 12-31 8/25/06 5:56 PM


Det er stort sett kjøpere som føler deikke har fått den boligen de er blittlovet som klager på eierskifteforsik-

ringen. I fjor ble hele 362 skriftlige sakersendt til Forsikringsskadeenemnda, enavdeling av Forsikringsklagekontoret.Nesten 30 prosent av klagerne fikk med-hold.

— 99 prosent av klagene vi får er frakjøpere, og generelt går det på spørsmålknyttet til anvendelse av avhendingslo-ven. Vi får bare de negative tilbakemel-dingene, men det som har vært tenden-sen når det gjelder klager er at antallet

har vært stigende, sier advokat Jon Mar-tinsen i Forsikringsklagekontoret.

Han forteller at andel medhold tilkjøper i denne typen saker er forholdsvishøy. Klagene dreier seg stort sett om for-sikringsselskapenes manglende vilje til åutbetale erstatning til kjøper til tross foralvorlige feil eller mangler ved boligen.

Ingenting å utsette på vilkåreneAt forsikringsselskapene er en vanskeligmotpart har også Huseiernes Landsfor-bund merket seg.

— Vi får massevis av klager fra kjø-

pere som ikke får oppgjør, og det er ikketvil om at forsikringsselskapene er enknallhard motpart og står hardt på. Kjø-per får konsekvent nei, og må ofte kon-takte advokat for å få selskapene i tale,sier Einar Frigland, advokat i HuseiernesLandsforbund.

Vegard Syvertsen i Forbrukerrådet,tror ikke grunnen til det store klagevolu-met ligger i vilkårene, men snarere i saks-behandlingen.

— Det blir ofte sendt ut et standardavslagsbrev. Klagere må gjerne hyreadvokat og ta ut stevning for å få ➤

Flere klager på eierskifteforsikringen

Tall fra Forsikringsskadenemnda viste en økning i antall eierskiftesaker på 12 prosent i 2005sammenlignet med året før. Likevel er det tegn som tyder på at bransjen er i ferd med å rydde opp.

TEKST OG FOTO: BJØRN RUNAR SODELAND

TIDENS TANN: Mange boligkjøpere tar ikke inn over seg at ting slites av tidens tann. Det kan være en av grunnene til det høye antallet klager på handelen i etterkant.

h&b nr. 4-2006 s. 12-31 8/25/06 5:56 PM

20 • hus&bolig 4–2006

respons. Forsikringsselskapene skal jo trossalt tjene penger, og jo mindre de betaler ut,jo mer tjener de, sier Syvertsen.

Misforstått produktTil tross for et stort antall klager på boligenstilstand i etterkant av et kjøp, har mange eturealistisk bilde av hva de kan forvente segav forsikringen. Den dekker kun forholdsom bryter med avhendingsloven, og er sel-gers forsikring snarere enn kjøpers. VegardSyvertsen i Forbrukerrådet tror mange kjø-pere har problemer med å forstå at de måvente seg en viss slitasje når de kjøper boligbrukt.

— Det er jo sånn at kjøper man en gam-mel bil så er det slitasje, og mange boligkjø-pere tar nok ikke inn over seg at ting slitesav tidens tann. Kjøper du et hus som harstått i 30-40 år, er ikke nødvendigvis rør-opplegget så bra. Høy pris betyr ikke nød-vendigvis god kvalitet, sier Syvertsen.

Arne Støbakk i Norges Takseringsfor-bund, mener også det store antallet klagerofte beror på misforståelser, men tror eier-skifteforsikringsselskapene må ta noe avskylden for manglende informasjon om pro-duktet.

— En del av forvirringen skyldes at folkhar trodd at eierskifteforsikringen dekkermye mer enn den faktisk gjør. Det er ogsåmye galt innsalg og feilinformasjon. Troliger det behov for en informasjonskampanjesom forteller hva forsikringen faktisk dek-ker. Det er viktig at forventningsnivået erriktig, sier Støbakk.

Forventer færre klager i 2006Flere av klagene som ligger inne hos Forsik-ringssklagekontoret i dag er av eldre dato,og gjelder selskaper som ACE og Tennantsom nå har trukket seg ut av markedet.Vegard Syvertsen i Forbrukerrådet, menerdet er ting som tyder på at selskapene jobbermed å rydde opp etter mye negativ omtale.Selv om han daglig sitter på telefonen medfrustrerte kjøpere, mener han likevel åkunne spore visse endringer.

— Personlig føler jeg nok at det har blittmindre klager siste året, men jeg har ikketall som kan bygge opp under dette sierSyvertsen. [email protected]

SELGERS FORSIKRING: Eierskifteforsikring er ingengaranti for at man får erstatning for mugg- og råteska-

der som oppdages i boligen etter avhending. Illustrasjonsfoto: Jon Hauge, Scanpix.

h&b nr. 4-2006 s. 12-31 8/25/06 5:56 PM


Konflikten bunner ut i at Anticimexog DnB NOR Eiendom skal hahenvendt seg direkte til takstmenn

og tilbudt egne kurs for å forbedrekvaliteten på boligsalgsrapportene demottar. Det ønsket ikke takseringsfor-bundene å ta del i, og hevder det her ersnakk om et bevisst forsøk på å lureboligkjøpere.

— Disse gruppene skal ikke ha noeå gjøre med hva en takstmann skriver isin rapport. Selv om vi har to tilsynela-tende motstridende interesser her,eiendomsmeglere som ønsker at minstmulig negativt skal komme ut om enbolig, og forsikringsrepresentantenesom vil ha mest mulig på bordet, erdette et veldig skummelt samarbeid.De har satt seg ned og laget et kurs derde riktige formuleringene blir vektlagt.Når kjøperen kommer for å klage ietterkant, kan forsikringsselskapet si atdet stod i rapporten, mens eiendoms-megleren får det så innpakket at detikke ødelegger salget, hevder Støbakk.

En bremsekloss på faglig utviklingRoy Malmo Nilsen i Anticimex, hevderpå sin side at takstseringsforbundene erlite opptatt av etterutdanning, og atgruppen i første omgang fikk litenrespons da de foreslo å gjennomførekursene i takseringsforbundenes regi.

— Takseringsforbundene fungerersom en bremesekloss på faglig utvik-ling. Det paradoksale er at vi tilbød osså gjøre dette i takseringsforbundenesregi, men de ville ikke og syntes det var

altfor omfattende. Rettsystemetsprenges av konflikter fordi opplys-ninger som takstmenn gir er mangel-fulle. Det finnes mange gode takst-menn, men kvaliteten er ujevn. Vi harlaget oppfriskningsmoduler som skalheve og sikre kvaliteten, sier Nilsen.

Ifølge Støbakk er dette tull.— Vi er ikke negative til kursing.

Det er Anticimex som har vridd detdit. Takstmenn kan gå på så mangekurs de vil, men når noen som harkommersielle interesser går inn, dastiller vi spørsmålstegn ved deres nøy-tralitet, sier Arne Støbakk. Hanbekrefter samtidig at det har vært sam-taler mellom partene, men hevder deførst ble foretatt etter at Anticimex ogDnB NOR hadde sendt ut et brev derde henvendte seg direkte til forbundetsmedlemmer. Samtalene brøt også rasktsammen etter at det ifølge Støbakk bleklart at DnB NOR og Anticimex uan-sett ønsket å ha føringen.

— Skulle vi ha drevet noe sliktmåtte det ha vært substansielt annerle-des og vært fjernet fra grepet til Antici-mex og DnB. Vi snakket med dem ogsa at hvis det var noen kurs som vi ikkehadde, kunne vi diskutere å ta elemen-ter fra deres kurs under våre. Men, nårvi ønsket å fjerne ting, som for eksem-pel enkle ting om våtrom som vi aller-ede dekker bedre selv, ble det med engang kamp, forteller Støbakk. NorgesTakseringsforbund har allerede truetmed å utvise takstmenn som deltar påkurs i regi av DnB NOR og Anti-cimex. [email protected]

Krangler så fillene fykerDnB NOR Eiendom og eierskifteforsikringsselskapet Anti-cimex forsøker bevisst å lure boligkjøpere ved å gjøre for-muleringene i boligsalgsrapporten så vage som mulig, menerNorges Takseringsforbund. Etter at selskapene sammenbegynte å tilby direkte kursing og godkjenning av takstmennsom utfører oppdrag for dem, har det brutt ut full krangelmellom partene.


h&b nr. 4-2006 s. 12-31 8/25/06 5:56 PM

22 • hus&bolig 4–2006

Kai Haftor-Olsen, daglig leder i NITO Takst:

— Takstmannen! Fordi han kan kombi-nere markedskunnskap med tekniskkunnskap om eiendommen, og ta hen-syn til den tekniske standarden i sin ver-divurdering. Eiendomsmeglerne kjennerdet generelle omsetningsnivået for til-svarende objekter i markedet, men kanikke nok om konsekvensene av de byg-ningstekniske manglene. Dessuten erdet for mange cowboyer blant dem.

— Selger bør kjøpe en boligsalgsrap-port, og så gå til forskjellige megleremed rapporten i hånd, og be de ulikemeglerne konkurrere om jobben. Dakan takstmannen avgi rapporten på frittog objektivt grunnlag uten å være ilomma til megleren.

— Selger bør kjøpe en boligsalgsrap-port som avdekker synlige tekniskemangler og indikasjoner på det som kanbli det, i tillegg til en takstdel med mar-kedsverdi og låneverdi.

Bjørg Strømmen, takstmann ogstatsautorisert eiendomsmegler:

— Takstmenn, på grunn av uavhengig-heten til både banker og meglere, ogfordi vi kan vurdere eiendommens tek-niske tilstand. Dessuten opererer vi ofteover større geografiske områder ennmeglerne, slik at vi kjenner et størremarked bedre.

— Jeg synes selgerne burde velgetakstmann først, og så velge megler.Husk at takstmannen ikke har noeninteresser overfor selgeren, i motsetningtil megleren som kan gi en høy prisvur-dering fordi det ofte er megleren medden høyeste prisantydningen som fårsalgsjobben.

— Boligsalgsrapport med en prisvur-dering ville vært det ideelle.

Hvem bør anslå prisen?Både takstmenn og megleremener at deres egen yrkes-gruppe har best kompetansetil å anslå markedsverdien påen eiendom. Hus & Bolig harbedt konkurrentene utdypehvorfor.

1. Hvem er best egnet til åanslå markedsverdien foren eiendom?

2. Hvordan bør arbeids-fordelingen være mellomtakstmann og eiendoms-megler?

3. Hvilke takstdokumenterbør selger bruke?


h&b nr. 4-2006 s. 12-31 8/25/06 5:56 PM


Øyvind Andreas Tandberg, formann i Norges Eiendoms-meglerforbund:— Eiendomsmegleren, fordi de har bestkunnskap om hva eiendommene går for.Meglerne følger boligen til den blirsolgt, og har tett kontakt med budgi-verne. Det gir best føling på hva marke-det er villig til å betale.

— Selgerne bør først kontakte eneiendomsmegler for å få en prisvurde-ring. Ta gjerne kontakt med flere, for åfå et godt beslutningsgrunnlag. Selgerenbør så rådføre seg med megleren omhvilken takstmann som har god kunn-skap om det lokale området, kan utføreden tekniske vurderingen og i tilleggformulere seg godt skriftlig. Å bruke pil-kastmetoden ved å slå opp i Gule siderblir alt for tilfeldig.

— . Selgerne bør bruke noen kronerpå en skikkelig boligsalgsrapport utenverdivurdering.

I Rogaland og Trøndelag er dennearbeidsfordelingen allerede innarbeidetog velfungerende. Jeg tror og håper detvil bli normen også i resten av landet.

Peter Batta, administrerendedirektør i Huseiernes Landsforbund:— En statsautorisert, lokalkjent eien-domsmegler med lang erfaring, kanutvilsomt fastsette en riktigst muligmarkedspris. Takstmenn har ofte data-modeller som de baserer sin prisvurde-ring på, men det har vist seg gjentatteganger at disse modellene ikke fangeropp prissvingningene i markedet fortnok. De gir for høye priser når markedethar begynt å falle, for så å ligge noe forlavt i oppgangstider.

— Jeg har personlig sett uheldigekoblinger mellom de to yrkesgruppene,så jeg anbefaler at huseier selv velgermegler og takstmann, uavhengig avhverandre. Takstmenn bør brukes til ågjennomgå hele bygningen, inkludertdet elektriske anlegget og våtrom, for åkunne gi en nøytral teknisk rapport.

— I tillegg til prospektet bør salgs-oppgaven inneholde en skikkelig bolig-salgsrapport. Den bør beskrive hva somer bra og dårlig ved bygningen, hva sommå gjøres, og hva det vil koste å utbedreden.

Ole Øyvind Moen, sivilingeniør og president i styret i NorgesTakseringsforbund:— Både takstmenn og eiendomsmeglerehar kompetanse til å anslå markedsver-dien. Begge har også det samme statis-tiske materialet som viser hva eiendom-mene i området har gått for. Det somskiller yrkesgruppene, er at meglerne harinteresser i å sette en verdi som er tilgunst både for selger og megler. Det kanderfor stilles spørsmål ved deres uavheng-ighet. Takstmenn kan imidlertid gi enuavhengig verdivurdering.

— Det beste ville vært om megler tarseg av det tekniske og faglige når detgjelder meglingen og salget, mens takst-mannen er den som beskriver boligenstekniske tilstand. Jeg synes selgeren førstbør velge en sertifisert takstmann, og såspørre flere meglere om å gi pristilbud påå gjennomføre salgsjobben. — Boligsalgsrapporten, fordi den erskreddersydd til dette formålet. Hvorvidtden bør inneholde takstmannens pris-vurdering eller ikke, synes jeg er avhengigav hvilken praksis som er innarbeidet pådet lokale stedet.

h&b nr. 4-2006 s. 12-31 8/25/06 5:56 PM

24 • hus&bolig 4–2006

➤

— Synes du de norske plan- og bygnings-lovene er rettferdige?

— Det er dyrt å reparere byggfeil, ogdet koster samfunnet vårt milliarderårlig. Men lovverket er ofte så kompli-sert at vanlige mennesker ikke begriperdet. Selv arkitektstanden kan ha vanske-ligheter med å omtolke regelverket tilvirkeligheten. Derfor ser vi mange rareløsninger. Det er viktig at det blirenklere, så folk kan bruke tiden på merkreativt arbeid enn å flytte på papir. Jegtror også at mange byggesøknaderkunne blitt riktigere utfylt og raskerebehandlet om saksbehandlerne i kom-munene fikk skikkelig opplæring i plik-ten de har til å veilede folk. Min erfaringer at mange saksbehandlere er redde forå gjøre feil, og derfor modererer veiled-ningen til vanlige husbyggere i alt forhøy grad.

— Bør det være lettere for folk å bygge påhuset sitt og bygge det om enn det er i dag?

— Jeg tror mange kvier seg til papirar-beidet. Byggesaker er ikke enkle, det ermange forhold som skal ivaretas. Hvis vikunne få til en enklere arbeidsform,hvor folk sammen løste oppgavene, villedet blitt mindre konflikter og rettssaker.Men kommunene har rikelig medanledning til å regulere byggingen, nårde gjennomgår søknader og regulerings-planer, med forhåndskonferanse og

reguleringsarbeid. Spørsmålet er om debenytter seg av muligheten, for når detblir så mange dårlige resultater som ver-ken kommunene eller utbyggerne er for-nøyd med, er jeg usikker på hvor mangekommuner som bruker plan- og byg-ningsloven til å gå i dialog med utbyg-gerne. Ofte er det en part og en motpartsom kommer i konflikt fordi alle harsine egne agendaer, og det er dømt til åmislykkes. I stedet burde man tenke atman er et team som skal gjennomføreprosjektet. Hver byggesak er en potensi-ell rettssak, og slik burde det ikke være.Byggverkene våre burde i stedet viseenergi, overskudd og vilje. Det er mulig!Jeg har selv levert mange bygg med nullfeil. Problemet er at det ikke er noensom ivaretar forbrukernes interesser nårprivathusene bygges. For offentlige byg-geprosjekter er det alltid en byggeko-mité.

— Da du ble utnevnt til statssekretær,var det første gang at en person definertsom innvandrer kom på så høyt nivå inorsk politikk. Hvordan opplevde du det åfå ansvar for regjeringens boligpolitikk?

— Når Norges statsminister ber degom å gjøre en innsats som representantfor en minoritet i landet, er det veldigvanskelig å si nei. Jeg hadde lyst til ågjøre denne innsatsen, men det er muligat det ikke var konsensus om at jeg varden riktige i den rollen. Det endte med

– Hver byggesak er en potensiell rettssak

Lovene er så kompliserte at noen hver kan ha vanskeligheter med å begripe dem. Derfor er enhver byggesak en potensiell rettssak, hevder kvalitetsdirektør

i Husbanken, Fatma K. Bhanji Jynge.

TEKST: ELIN ENGER MOLLESTAD ILLUSTRASJON: HERB

h&b nr. 4-2006 s. 12-31 8/25/06 5:56 PM


Hus & Bolig spør Kvalitetsdirektør svarer

h&b nr. 4-2006 s. 12-31 8/25/06 5:56 PM

26 • hus&bolig 4–2006

at jeg etter meget kort tid i stil-lingen søkte og fikk avskjed inåde, så jeg fikk jo til slutt ikketatt det ansvaret.

— Du måtte gå av på grunn avuregelmessigheter i forhold tilflere byggesaker. Hva synes du omdet?

— Det er fortsatt sårt å tenkepå. Veldig mye av det som bleskrevet om meg i media, varikke sant, men ble befestet somsannhet gjennom at flere jour-nalister brukte hverandre somkilde, og refererte det andremedier formidlet som fakta. Jegkommer til å la folk få del i minhistorie når tiden er moden fordet, men jeg vil gjøre det påeget initiativ.

— Har du forståelse for at dumåtte gå?

— Det er den enkleste løs-ningen i en slik situasjon. Menjeg synes reaksjonen var forstreng. Jeg måtte ta ansvar forfeil jeg ikke hadde gjort, påbygg jeg personlig ikke eide.Kanskje det er legitimt å spørreom det samme ville skjedd meden etnisk norsk mann i sammesituasjon? Men da jeg sto i situ-asjonen, opplevde jeg sterktpress, og følte at jeg ikke haddenoe annet valg enn å legge megflat. I ettertid ser jeg at de nega-tive opplevelsene har hjulpetmeg i min egen utvikling. Jeghar lært av det, og innsett at detikke er vanlig å få til alt. Menjeg unner ingen andre å opplevedet samme.

— Kunne du tenke deg å bliinvolvert i politisk arbeid igjen?

— Jeg er en idéskaper og engjennomfører, å utmeisle poli-tikk er en rolle som egentligpasser meg dårlig. Jeg vil hellerutøve politikken i praksis. Jegtror jeg gjør minst like mye forboligpolitikken i den stillingen

jeg har nå, som jeg ville gjortsom statssekretær.

— Hva ville du først tatt tak inår det gjelder boligpolitikken?

— Jeg ville hatt et mer globaltperspektiv. Det er skrikendebolignød over store deler av ver-den, under ti prosent har til-fredsstillende bolig. Hvorfor skalikke Norge, som er fremst i ver-den når det gjelder boligkunn-skap, være verdensleverandør avhus? Kanskje Husbanken kunnevære en modell som kunne over-føres til andre land? Det er enspennende tanke!

— Du arbeider nå som kvali-tetsdirektør i Husbanken. Hva erHusbankens viktigste oppgave,etter din mening?

— Det boligsosiale, å hjelpevanskeligstilte inn på boligmar-kedet. I tillegg har vi kunnskapom god byggeskikk og det åbygge miljøvennlige, bærekraf-tige, fremtidsrettede boliger.Utfordringen er å få byggenæ-ringen til å anvende dennekunnskapen i konkrete prosjek-ter.

— Våre politikere har en visjonat alle skal bo godt og trygt. Hvalegger du i det?

— At alle får tak over hodet ogtrygghet for at de ikke blir kas-tet ut uten grunn eller herjetmed. Bolig er kolossalt viktigfor velferden, for har du ikkebolig, har du ikke adresse, og dafår du ikke jobb og mulighet tilå delta i samfunnslivet.

— Du har arbeidet med univer-sell utforming av boliger, medfokus på at alle skal kunne brukede samme omgivelsene uansettalder og funksjonsevne. Hvorforer det viktig, synes du?

— Jeg ivrer for bygging avboliger ut i fra andre parame-

h&b nr. 4-2006 s. 12-31 8/25/06 5:57 PM


tere enn bare økonomi. Det åtilpasse boligen så alle skalkunne bruke den, mener jeghandler om likestilling og like-verd. Hvis vi mener noe om atalle skal kunne delta aktivt isamfunnet må forholdene blitilrettelagt. For eksempel erdet ikke sikkert jeg kunnejobbe til jeg blir pensjonist idet bygget hvor jeg nå arbei-der, om det ikke var heis her.Det handler ikke om penger,men om holdninger og kunn-skap til å sette sammen omgi-velsene våre på en annenmåte, av elementer som aller-ede eksisterer. Produktene fin-nes allerede, for eksempel forsvaksynte som trenger kon-trastfarger på interiøret. Inoen perioder av livet trengeralle hjelp til å kunne delta isamfunnet. Det vet alle små-barnsforeldre som har forsøktå få med seg barnevogngjennom en vanlig by. Verkenprivate eller offentlige bygg erenkle å forsere, og man kom-mer ikke inn på NSBs togeller en vanlig rutebuss utenhjelp. Hvorfor ikke tilrette-legge en hel by, eller endabedre, hele landet, for alletyper mennesker? Med badhvor det er plass til en rulle-stol, og planfri adkomst utentrapper, for eksempel? I SørAfrika er det lovfestet at allebygg skal gjøres tilgjengeligefor alle. Jeg synes det burdevære unødvendig å lovfeste atomgivelsene tillater at mankan være i aktivitet. Men deter tydeligvis behov for enholdningsendring.

— Du ble født i Tanzania avindiske foreldre, og har blantannet studert arkitektur iKenya. Var arkitektutdannelsenfra Afrika relevant for norskeforhold?

— Nei, de klimatiske forhol-dene, byggemetodene og –tra-disjonene er jo helt annerle-

des. Beslag, for eksempel, detvar ukjent for meg. Og jeg varikke vant til å bruke tre sombyggemateriale, på grunn avtermitter. Men hvem er utlærtnår de er ferdigutdannet? Detjeg lærte på skolen var enmetodikk for læring så jeghurtig kan sette meg inn i nyeproblemstillinger. Det har jeghatt bruk for fordi jeg har skif-tet jobb hvert femte år.

— Du har vært gårdskjerringpå Stange, og sammen medmannen din har du blantannet stått bak restaurering avbygninger fra 1740-tallet.Hvordan ser du på det ansva-ret?

— Det er et voldsomt ansvar.Og noe av det viktigste i bon-denæringen er at stedet alltidskal overføres i bedre standenn det var da vi overtok. Detgjør at man må tenke i etlangsiktig perspektiv, og ikkepå kortsiktig profitt. Jeg trorflere boligeiere kunne hattnytte av å tenke slik på det.Nå har vår datter og hennesfamilie tatt over stedet, og jegsynes det er flott å se at nestegenerasjon trives der, identifi-serer seg med plassen og gjørdet til sitt hjem. Når det gjel-der vedlikehold av så gamlehus, er det en livsstil som kos-ter all fritid og alle tilgjenge-lige ressurser. Oppussingen gåri ett. Det følger mye jobb ogansvar med å være boligeier.

— Du søkte stillingen somriksantikvar for noen år tilbake,hvorfor ønsket du å jobbe medkulturminnevern?

— Jeg skulle gjerne arbeidetmed å få folk flest til å skjønnehvorfor kulturarven er viktig åta vare på. Skal vi videre ertradisjon og fornyelse viktig.Vi kan la oss inspirere av for-tiden for å gjøre noe nytt ifremtiden.

h&b nr. 4-2006 s. 12-31 8/25/06 5:57 PM

28 • hus&bolig 4–2006

h&b nr. 4-2006 s. 12-31 8/25/06 5:57 PM


1. Hvilke av følgende stoffområder ønsker du skal prioriteres i Hus & Bolig?

Ønsker mer Akkurat passe Ønsker mindre Vet ikkeVedlikehold av boligen utvendig ■■ ■■ ■■ ■■

Oppussing innvendig ■■ ■■ ■■ ■■

Hagestoff ■■ ■■ ■■ ■■

Bomiljø (støy, forurensing, trafikk etc.) ■■ ■■ ■■ ■■

Energi og oppvarming ■■ ■■ ■■ ■■

Sikkerhetstiltak ■■ ■■ ■■ ■■

Juridisk stoff ■■ ■■ ■■ ■■

Politisk stoff ■■ ■■ ■■ ■■

Økonomisk stoff ■■ ■■ ■■ ■■

Artikler om interiør ■■ ■■ ■■ ■■

Hytter og fritidseiendommer ■■ ■■ ■■ ■■

Bad og våtrom ■■ ■■ ■■ ■■

Notiser og småstoff ■■ ■■ ■■ ■■

Produktnyheter ■■ ■■ ■■ ■■

2. Er det stoffområder du savner i Hus & Bolig, i tilfelle hvilke? .......................................................................................

3. Hvor stor nytte har du av det redaksjonelle innholdet i Hus & Bolig?■■ Meget stor ■■ Stor ■■ Middels ■■ Liten ■■ Vet ikke

4. Har du lyst til å være med i vår internettbaserte Hus & Bolig-undersøkelse en til to ganger i året?Hver undersøkelse består av ett til ti spørsmål om stoff som er relevant for alle med egen bolig. Det tar maksimalt 10 minutter å svare. Alle som deltar i våre undersøkelser er med i trekningen av flotte premier. Du kan når som helst melde deg ut.

Resultatene fra hver undersøkelse vil bli presentert i Hus & Bolig.

Alt vi trenger er din e-postadresse: ..........................................................................

Navn .......................................................................................................................

Adresse ....................................................................................................................

Medlemsnummer ....................................................................................................

Klipp ut hele siden og send den til Hus & Bolig. Porto er betalt.

Hva synes du?Flere gleder, færre bekymringer: Hus &Bolig arbeider kontinuerlig med å gjørebladet mer interessant og nyttig forleserne. Derfor vil vi gjerne vite hvaakkurat du synes om bladet. Alle som sender inn kupongen er med i trekningen om en weekend for to til København.

Vinn tur til København

Avtale nr. 140212/279 Omd.

Huseiernes LandsforbundSentrum0109 OSLO

Kan sendesufrankerti Norge.

Adressatenvil betaleportoen.

h&b nr. 4-2006 s. 12-31 8/25/06 5:57 PM

h&b nr. 4-2006 s. 12-31 8/25/06 5:57 PM

32 • hus&bolig 4–2006

h&b nr. 4-2006 s. 32-45 8/25/06 6:28 PM

Skifer er både et vakkert og holdbartmateriale. Steinen med de ulike farge-nyansene passer godt inn i bebyggelsen

i naturen vår. Kjører du gjennom norskedalfører, som for eksempel Valdres ogGudbrandsdalen, ser du skifer på de flestegamle tak. En gang var det nesten bare ski-fer som ble brukt til takene her. I dag fallerdette temmelig dyrt. Å legge et skifertak erikke noe for ”Hvermansen”. Dermed for-svinner gradvis kunnskapen blant folk flestom denne delen av vår byggeskikk. Gamleskifertak som begynner å miste en ogannen stein, blir dessuten ofte revet, fordiman tror at taket har sett sine beste dagerog at det er for dyrt å legge nytt. Slik blirmye fin stein kastet.

Ikke kast gammel stein!Trygve Renna, daglig leder ved ValdresNaturstein i Rogne, kjøper opp brukt steinog tar vare på den for interesserte kunder.

— Dette er mest idealisme, sier han.Det ligger mye fin brukt stein rundtomkring. Mange river skifertakene sineom noen steiner raser ned. De gir steinenskylda, men det er ofte spikeren som erdårlig. Den gamle spikeren fra før krigener ikke galvanisert. Når den ryker, rasersteinen ned og folk tror at snart kommervel resten av taket også. Dermed river dehele taket og legger på plater eller annentakstein.

Trygve Renna mener at dette er synd,for skiferen er som regel like sterk. Skiferer riktignok et naturmateriale, derfor måman regne med at noen steiner ryker av ogtil. Dette er stein som burde ha vært sor-tert vekk allerede den gangen man la taket.

— Ikke kast taket ditt, oppfordrerTrygve Renna. — Bruk ressursene du har.Supplér heller med ”ny” gammel stein.Den skiferen som har holdt i femti år vilsannsynligvis holde i hundre år til. Skaffdeg heller noen nye stein og reparer taketditt. Det er ikke vanskelig, og du har sikretdeg et vakkert tak som er holdbart og somstår i stil til omgivelsene dine.

— Er det ikke mye arbeid å reparere etskifertak?

— Ikke nødvendigvis. Men om det blirlitt mer arbeid, har du sikret deg et pent ogholdbart tak som smykker huset ditt. Ski-fer er dessuten tidløst. Det går aldri avmoten.

Form, klang og fargeTaksteinen som brukes er ganske lik iform, med unntak av i Nord-Gudbrands-dalen, hvor man ser mye ”rutete” skifertak.Valdresskiferen skiller seg ut ved at denender i en liten spiss. Her kan regnvannetrenne ut. Denne takskiferen er såpass”myk” at man kan slå spikerhull i den.Dette gjøres med en egen skiferhammer.Takskifer fra andre deler av landet er myehardere og har derfor hakk til spiker isidene.

Som regel opererer man med fra 6” til10” bredde på steinen. Høyden på steinener viktig for å få et tett tak. Steinene måvære lange nok til at de overlapper hveran-dre slik at alle spiker og hull dekkes. Der-med må man gå ut fra den korteste stei-nen.

— Det finnes ikke to like stein, sierTrygve Renna. — Vi sorterer skiferen etterklang og etter farge. Når vi håndterer ski-


➤

Ta vare på skifertaket

Ikke fortvil om skifertaket ditt mister noen stein. Det lønner seg å reparere, og det er hjelp å få.

TAR VARE PÅ RESSURSENE: Trygve Rennaved Valdres Naturstein tar vare pågammel takskifer.

TEKST OG FOTO: ANNE ERIKSDATTER BYE

h&b nr. 4-2006 s. 32-45 8/25/06 6:28 PM

• hus&bolig 4–200634

OGSÅ I BYENE: Skifer ble brukt påtakene også i byene. Fra Bergen.Foto: Nina Granlund Sæther.

HOLDER TETT:Skifer var en

betydelig næringmange steder

i landet. Foto: Nina Gran-

lund Sæther.

h&b nr. 4-2006 s. 32-45 8/25/06 6:28 PM


feren sorterer den seg ofte selv. I naturens gang vil det alltidvære en som ikke skulle vært der. Den ryker mens du arbeidermed den. Dermed er du kvitt en dårlig stein.

Klangen kan være en indikasjon på god eller dårlig kvalitet,men den er ingen sikker regel. Det holder ikke at det klingergodt i steinen. Du må se på andre tegn også, som farge, sprek-ker og løse flak. Er det dårlig klang i steinen, kan det være nokå ta vekk et løst flak, så er den god igjen.

Det kan også være spor i steinen som vil føre vannet inn ogskape lekkasje. Går sporet riktig vei, vil det derimot føre van-net ut der det skal.

Når det gjelder Valdres-skifer er den grønneste steinen iregelen den beste. Noen vil ha mønster i taket sitt og ønskerlitt fargespill. Da må man passe nøye på at steinen har god nokkvalitet på andre måter.

Tre hundre årValdres er en av de eldste plassene i landet hvor man har tatt utskifer. Ellers er det kjente skiferbrudd i Voss, Gudbrandsdalen,Alta, Oppdal, Snåsa, Lierne.

— I Valdres har skiferbrudd vært en betydelig næring, sierTrygve Renna ved Valdres Naturstein AS i Rogne. Det kan dublant annet skjønne av kommunevåpenet i Øystre Slidre, deter jo nettopp et skifertak.

— Hvor lenge har man brukt skifer på takene i Valdres?— Her i området finner du tak som man regner med er tre

hundre år gamle. Den gang hadde de jo ikke noe annet. Manbrøt sin egen skifer. Senere ble det stor industri med skifer-brudd her. Ved skiferbruddene opererte man med førstesorte-ring, annensortering, tredjesortering og bygdastein. Denfineste skiferen ble eksportert. Bygdasteinen er ofte den du serpå gårdene i dalføret. Den skal altså ikke være av særlig godkvalitet. Likevel ligger den der, like støtt.

MYE STEIN RIVES: Ved Valdres Naturstein er det mye gammel takskifer åvelge mellom.

h&b nr. 4-2006 s. 32-45 8/25/06 6:28 PM

h&b nr. 4-2006 s. 32-45 8/25/06 6:28 PM

hus&bolig 4–2006 • 37

Nytt tak med gammel stein – Å legge skifertak er et systematisk puslespill, men bare du kjenner prinsippene,

går det ganske greit, sier Helge Gudheim i Valdres. Sammen med kona Gunvor Rognså har han bygget nytt hus og lagt gammel skifer på taket. Alt arbeidet har de gjort selv.

Helge og Gunvor har fem bygninger påtunet i Ulnes: et nytt bolighus, en gara-sje av en ombygd løe, et gammelt loft, et

hønsehus og et lite tømmerhus. På fire avdisse takene speiler himmelen seg i gammelskifer. De eldste husene har skifer som erspikret rett på takbordene, mens bolighuseter utstyrt med lekter under steinen.

— Nå det kommer mild luft oppmellom lekter og stein, raser snøen fortereav enn om du spikrer skiferen rett på tak-bordene, forklarer Helge.

På garasjen har Helge spikret skiferen

rett på bordtaket. Det er det enkleste. Å lagesløyfer og lekter til et stort tak, er myearbeid.

— De fleste tak før i tida var uten lekter,sier Helge. Men da må du ta av pappenførst, for å unngå å spikre i sprekker og kan-ter på bordtaket. Dette vil igjen gi svakepunkter.

Ut og leteDet var ikke få stein som måtte til for ådekke takene til Helge og Gunvor.

LITT AV ET PUSLESPILL: Da Gunvor og Helge bygget seg hus etter inspirasjon fra Valdres folkemuseum var saken klar: her måtte det være skifertak. Resultatet ble vakkert. Selv om de på ingen måte vil fremstå som eksperter, deler paret gjerne tips og erfaringer med lesere av Hus&Bolig.

TEKST OG FOTO: ANNE ERIKSDATTER BYE

➤

h&b nr. 4-2006 s. 32-45 8/25/06 6:29 PM


— Hvordan har dere fått tak i all dennesteinen?

— Vi måtte ut og lete. Vi fulgte med iavisen. Det hender rett som det er at folkaverterer gammel takskifer. Noen ber degkomme og plukke med deg den steinen duvil ha. Der hvor vi så at folk var i ferd med årive skifertakene sine, tok vi kontakt. Viannonserte selv også.

— Heldigvis kjente vi en lokal taktekkersom kunne arbeidet med å legge skifertak,sier Gunvor. Han ga oss gode råd underveis.

— En lokal smed laget en skikkelig ski-ferhammer til meg, forteller Helge. En medbåde hammer og pigg.

— Hva bruker du piggen til?— Piggen må du ha for å slå hull i skife-

ren, slik at du kan spikre den til taket. Ham-meren bruker du også til å sjekke klangen påskiferen. Det kan du gjøre nettopp ved åbanke på den. Deler av håndtaket på ham-meren er formet slik at du kan bruke denene siden som en kniv hvis du trenger åhogge noe av steinen. Et veldig praktisk red-skap, med andre ord.

Mye å velge iNår du skal legge et skifertak, må du førstbestemme deg for form og størrelse og der-nest se hva du har tilgang på av stein.

Helge og Gunvor har samlet inn myeforskjellig stein. Helge tar meg med bakbua, der han har et lite lager med ”villski-fer”. Dette er skifer i ulik størrelse, breddeog form.

— Villskifer kan være vakkert, sierHelge. Men det vil bli en langt mer kre-vende jobb. Vi har valgt Valdresskifer, medden karakteristiske dråpeformen. Den erenklest for oss å få tak i. Den firkantete ski-feren de bruker i Gudbrandsdalen passerliksom ikke her i dalen.

Når man måler skifer, er det breddensom er mest interessant, mener Helge. Manopererer med 6”, 7”, 8”, 9” og 10 tommer.Bredden må være lik på hver takflate. Leng-den på steinen øker gradvis med bredden,men den måler vi ikke. Før du går i gang mådu sikre deg at du har nok stein av en typetil hver side av taket. Husk at du må ha likstein til hver side av taket. Du kan ha etparti på den ene siden og et annet på denandre, men du kan ikke blande. Da vil du fåproblemer.

Mål opp antall kvadratmeter tak du skallegge. Det går ulik mengde skifer til uliksteinstørrelse:

SOLID SOM GRUNNFJELLET: Detalj fra låvetaket ved Nordgard Aukrust i Lom.

h&b nr. 4-2006 s. 32-45 8/25/06 6:29 PM

6” – 50 stein per m2

7” – 35 stk8” – 28 stk9” – 25 stk

10” – 18 stk

Skaff nok stein til taket ditt og kalkuler meden del svinn. Pass på at du har nok halvesteiner til sidene og nok 3/4 steiner til bunnog topp.

Ulike priser— Når du skal stable skifer, er det best ålegge bord under og mellom floene, ogstable steinen på høykant, sier Helge. Van-net renner av ved slik lagring, og det er min-dre fare for at steinen skal knekke. Vi bruktenoen år på å samle all steinen vi trengte. Vibegynte med det store huset. Det ble etfamilieprosjekt å samle og sortere nok stein.

— Hva koster steinen?— Brukte stein kan du noen ganger få

gratis. Kanskje du får tilbud om å rive etgammelt tak? Andre ganger kan du betaleopptil noen hundre kroner per kvadratme-ter. Ofte betaler du per stein. Da er prisenavhengig av størrelsen på steinen.

Sjekk kvaliteten— Hvordan kan du vite at steinen du harsamlet holder god nok kvalitet?

— Før du kjøper, bør du sjekke et vil-kårlig parti av steinen, i alle fall 20-30 stei-ner, forklarer Helge.

— Hold steinen i klypa, en etter en, ogslå forsiktig på den med hammeren. Lytt tilklangen. Du hører fort forskjell. Om det erdårlig eller ingen klang – eller om klangen er”kort” – er dette et tegn på at det er sprekkeri steinen, og at den ikke holder god nok kva-litet. Du finner snart ut hva du vil aksepteresom ”god nok lyd”. Se også etter løse flak ogsprekker. Et løst flak kan skaves av og stei-nen kan bli fin, men det kan også være endårlig stein. Slå på alle steinene. Regn pro-sentvis hvor mange stein du synes holdermål til taket ditt. Enkelte stein har en lydsom ligner mest på flatbrød. Ingen vil vellegge flatbrød på taket sitt!

Før du begynner må du banke på allesteinene i partiet, og sortere ut de steinenedu synes ikke har god nok lyd.

Sjekk deretter at du har nok stein. Hori-sontalt bør det være noenlunde jamntykkstein. På et vanlig høyt tak bør du derforsortere steinen i to-tre grupper etter tyk-

hus&bolig 4–2006 • 39

➤

h&b nr. 4-2006 s. 32-45 8/25/06 6:29 PM

40 • hus&bolig 4–2006

kelsen. Du legger den tykkeste steinennederst og den tynneste øverst.

Hvilket utstyr trenger du?Før du setter i gang arbeidet med å leggeselve taket, er det greit å ha nødvendigutstyr for hånden. Foruten skiferhammerog skiferspiker vil du trenge noen bølge-blikkspiker, drill og gjerne en vinkelsli-per med steinskive. Skal du reparere steinpå et gammelt tak, må du også ha et bau-filblad.

Start med en listBegynn med å spikre på en list nederst påtaket. Den skal ha lik tykkelse med desteinene som skal ligge nederst på taket.Legg den ut til kanten nederst på taket.Denne lista er for å unngå glippe mellomførste og andre steinrad.

Arbeid diagonaltNår du står med ansiktet mot taket, skalvenstrehendte begynne nede i venstrehjørne, mens høyrehendte begynnernede i høyre hjørne. Start med en halvstein i siden og rett avkuttete 3/4 steineri nederkant.

Legg først noen meter i bredden foren start og fyll på med diagonale striper

på tre-fire steiner oppover i en trekant.Slik forstetter du diagonalt bortover heletaket.

Pass på at den første linja begynnermed en hel eller en halv stein. Du haraltså en halv steins slingringsmonn itakets lengderetning.

Strek oppSett en strek for hvor overkanten av ski-ferrekkene skal gå. Den må du måle utslik at du får nok overlapp (2—3 cm)både oppe og nede på hver stein. Avstan-den mellom strekene vil følgelig væreforskjellig alt etter hvor stor stein du har.Riss opp strekene over hele taket etterhvert som du arbeider deg oppover.

Pass på linjeneFølg med på linjene steinene lager, bådediagonalt, horisontalt og vertikalt. Somregel er et gammelt tak litt ulikt oppe ognede. Før du går i gang bør du målelengden både oppe og nede, og høyden ihver ende av taket. Slik vet du om det erlikt, eller hvor det er lengst eller kortest.Ved å ha litt mellomrom mellom stei-nene i bredden i starten, kan du justeredeg inn etter hvert. Vi kaller det ” å

strekke taket”. Du kan ”strekke” et ski-fertak, men aldri krympe det. Pass på atverken mellomrom i høyden eller spikersynes. Da vil det bli lekkasje.

— Dette virker knotete, spør dumeg?

— Nei da, du kommer fort inn i det,smiler både Gunvor og Helge. Beggeinnrømmer likevel at det var en del tan-kearbeid før de satte i gang.

— Du må bare regne litt, slik at detgår opp i en halv eller hel stein horison-talt, sier Helge. Da blir det i alle fallpenest. Begynner du med de nevntemellomrommene nede ( på kanskje 0,5cm), kan du komme fint i havn medtaket ditt. Steinene bør også legges ca. 2cm utenfor bordtaket oppover motmønet. Spikre sammen to bord, slik atdu har en kant å legge mot. Fest denutenpå vindskiene, som må være på plassfør du begynner taktekkingen.

Slå hull bakfraHvis du må slå hull til skiferspikeren erdet viktig at du husker på å slå hullet innfra steinens bakside. Da får du en grop tilspikerhode på forsida, slik at spikerenikke stikker ut. Husk bare at det ikke skalvære synlige hull i steinen og ingen syn-

SKIFERHAMMER: Et anvendelig redskap. VILLSKIFER: Vakker, men ulik form og størrelsegjør den vanskeligere å legge.

DIAGONALT: Begynn fra en side og arbeiddiagonalt.

h&b nr. 4-2006 s. 32-45 8/25/06 6:29 PM


DIAGONALT: Pass på linjene, både diagonalt,horizontalt og vertikalt.

lige spiker. En annen ting det er viktig åhuske på er at steinen bør ligge stabiltbåde nederst og øverst, slik at de ikke”fløger” opp nederst. Du må regne medinnimellom å prøve litt forskjellige stei-ner. Her spiller kvaliteten på steinen inn.

Toppen av takverket— Hva gjør du når du kommer til top-pen av taket?

— Øverst har vi spikret fast 1/2 , ellereventuelt 3/4 stein. Utenpå det: en lig-gende rektangulær stein, helt til slutt.Under den rektangulære steinen bør dulegge en stripe takpapp som går overmønet. De rektangulære mønesteinenemå overlappe hverandre. Ta hensyn tilden siden hvor du vet at det kommermest nedbør fra. Når du skal festemønesteinene bør du ta med deg en drillfor å bore hull på rett plass. Her må dubruke synlig spiker: bølgeblikkspikermed gummiknott. Det går også an åkjøpe en galvanisert mønekam. Det bliren bedre avslutning, men ikke så vakkert.

Når steinen sprekkerDet hender at taksteinen sprekker. Daser det nokså låst ut. Hvordan går vi løspå et slikt problem?

— Da må du reparere, sier Helge. Deter ikke vanskelig: Finn fram en godt sikrettakstige, bølgeblikkspiker og et baufilbladmed fille på til håndtak. Stikk baufilbla-det inn under den steinen som er spruk-ket, slik at du kan sage av spikrene som

holder den ødelagte steinen. Så skifter duut den sprukne steinen med en hel. Merkav på steinen hvor det er plass til å sette iden synlige bølgeblikkspikeren, og bor ethull med drillen. Denne spikeren blirsynlig, men det må vi tåle.

SKJUL SPIKER OG HULL: Steinene skal over-lappe hverandre, slik at verken åpninger ellerspiker synes

KRONEN PÅ VERKET: På toppen må du avsluttemed rektangulære steiner eller en mønepanneav metall.

NÅR STEINEN SPREKKER:Når en stein sprekker, sit-ter den låst fast. Da mådu sage spikeren av medet baufilblad som du førerinn under den ødelagtesteinen.

BØLGEBLIKKSPIKER: Settinn en ny solid stein, laget kryss midt på og bor ethull før du spikrer denfast. Her må du brukebølgeblikkspiker.

h&b nr. 4-2006 s. 32-45 8/25/06 6:29 PM


h&b nr. 4-2006 s. 32-45 8/25/06 6:29 PM

hus&bolig 4–2006 • 43

“Mens Regjeringen tenker, og åpner

for superforurensende mobile gass-

kraftverk, importerer vi kraft fra

Europa. Er vi heldige, kommer den

ikke fra kullkraftverk.”

Journalist Pernille Huseby i VG

Styret bestemmerMan kan like det eller ei, men borettslags-

styrene står fritt til å bestemme over alt fra

trampoliner til størrelsen og fasongen på

parasollen. Med husordensreglene i hånd kan

borettslagsstyrer forby både trampoliner og

andre installasjoner de mener er sjenerende.

sett&hørt

Negativ utviklingNye næringsbygg bruker langt mer energi enn eldre bygg av samme

kategori. Dette kommer frem i Enovas Energistatistikk for 2005. Økt krav

til inneklima og komfort, samt mer bruk av teknisk utstyr kan være noe

av forklaringen, økt bruk av glassfasader en annen.

— Denne utviklingen kan ikke fortsette, sier administrerende direk-

tør Eli Arnstad i Enova i en pressemelding.

h&b nr. 4-2006 s. 32-45 8/25/06 6:29 PM

Flere bostedsløseFerske tall viser at det i fjor

høst var 5 500 bostedsløse i

Norge. Det er 5,7 prosent

mer enn høsten 2003.

— Jeg synes det er

uanstendig i et så rikt land

at syke og sårbare folk lever

så utrygt og med så svake

rettigheter, sier Arnhild Taks-

dal vek Rokkansenteret i

Bergen til Aftenposten. Hun

er prosjektleder for rappor-

ten ”På randen av å bo”. De

fleste bostedsløse sliter med

rusmisbruk eller psykiske

problemer.

44 • hus&bolig 4–2006

Vil sitte dyrtMarkedet for designmøbler er på vei opp igjen, skriver Aftenposten. Mens folk har brukt penger på

biler, båter og hytter, har designmøbelforhandlerne hatt en tøff tid. Men nå lysner det. Butikker i øvre

prissjikt som nå får besøk fra et kjøpekraftig publikum, er Tannum Møbler, Expo Nova, Robert Tandberg

og Martin Olsen for å nevne noen. Bransjen regner med å omsette for rundt 60 millioner i år.

sett&hørt

“Én negerpike er ikke så morsom, når du har tobegynner det å likne noe. Tre er woaw! Men ti

år etter, når boden er full, tenker man heller “it seemed like a good idea at the time.””

Samler Kjetil Rolness til Dagbladet

Kreosot ikke til å leke medBruk av gamle jernbanesviller, telefonstolper og annet trevirke som er impregnert med

kreosot, er forbudt på steder der det kreftfremkallende stoffet lett kan komme i kon-

takt med huden. Likevel finnes fortsatt slikt trevirke på lekeplasser, i hager og i parker.

Kanskje du lekte på gamle jernbanesviller da du var liten, men du bør unngå at

barna dine gjør det samme. Tjærestoffet kreosot inneholder både kreftfremkallende og

sterkt irriterende stoffer. Det er særlig hudkontakt med kreosot som kan gi økt helseri-

siko. Kreosot kan ”svette” ut fra treverket når det er varmt, for eksempel ved sterk sol.

Ved hudkontakt kan disse stoffene gi sterke allergiske reaksjoner. Det er derfor forbudt

å bruke og gjenbruke tre impregnert med kreosot på lekeplasser, i hager og andre ste-

der der man lett kan få tjæren på huden.

Flytende jubilantI år er det 50 år siden den første eksteriør-

beisen fikk gjennomslag på det norske mar-

kedet, skriver Fargemagasinet. Jotun lan-

serte sin impregnerende beis i 1956. Trebitt

ble raskt en stor merkevare, og er fortsatt

landets mest solgte beis. Det selges ca. en

million liter i året.

Til å begynne med måtte man blande

base og farger selv. Først i 1969 kom beisen

i ferdige farger. På 80-tallet gikk fargepasta-

ene ut til fordel for multicolor-systemet.

h&b nr. 4-2006 s. 32-45 8/25/06 6:29 PM


h&b nr. 4-2006 s. 32-45 8/25/06 6:29 PM

Trenger du advokatbistand?

ADVOKAT REIDUN GRODÅS

Feil / mangler ved fast eiendom, husleierett.Testament, arv, skifte, generasjonsplanlegging.Samboeravtaler.

Nedre Slottsgt. 4, 0157 OsloTlf.: 22 39 64 40. Fax: 22 39 64 41.E-post: [email protected] www.grodaas.no OS

LO

FRICK LANGSETH ADVOKATFIRMA DA

Tomtefeste (innløsning), plan- og byggningsrett,mangelssaker, husleie og entrepriseavtaler.

Haakon VIIs gt 2, Pb. 1371 Vika, 0114 OsloTlf.: 22 42 42 42. Fax: 22 42 42 44.E-post: [email protected]

OSLO

ADVOKATFIRMAET ENGESETH MIKALSEN AS v/adv. Kjell-Ove Engeseth og adv. Elin Constance Greiff

Mangler og andre tvister fast eiendom, husleie, sam-eier, borettslag, generasjonsskifte; f.eiend. Spania.

Oslo og KongsbergTlf. 22 40 58 80. Fax 22 40 58 [email protected] [email protected] www.advok.no OS

LO

BU

SKER

UD

BULL & CO ADVOKATFIRMA ASv/adv. Ole B. Gundem og adv. Knut Bachke

Fast eiendom: Alle tvister herunder eierskifte, mangler,entrepriser, leieforhold, sameie/seksjons spørsmål, plan- og bygn. rett. Skatt, avgift, arv og generasjonsskifte.

Observatoriegt. 1 B, Pb. 2583 Solli, 0203 Oslo.Tlf.: 23 01 01 01. Fax: 23 01 01 11. www.bullco.no.E-post: [email protected] og [email protected]

STABEKKADVOKATENEv/advokat Hilde Solberg Øydne

Fast eiendom, familie, arv, skifte, eiendoms-megling, boligrett, spanske rettsforhold.

Gamle Drammensvei 48, Pb 148, 1321 StabekkTlf.: 67 11 10 00. E-post: [email protected] www.spaniamegling.no

OSLO

AKER

SHUS

BRÆKHUS DEGE ADVOKATFIRMA ANS

Advokat Dag Stadheim – Rådgiver for borettslag, boligaksjeselskaper og eierseksjonssameier. Bistand ved rehabiliterings- og utbyggingstiltak. Forfatter avHåndbok for styre-medlemmer i boligselskaper.

Haakon VII's gt. 5, Oslo. Postboks 1369 Vika, 0114 Oslo. Tlf.: 23 23 90 90. Fax: 22 83 60 60. [email protected]

ADVOKATFELLESSKAPET WESSEL v/adv. Svein Andersen

Fast eiendomsrett, bolig- og husleierett, entre-priserett, kontraktsrett, forsikringsrett, arv- oggenerasjonsskifte, alm. praksis, eiendomsmegling.

Idrettsveien 16 A, Pb 34, 1401 SkiTlf.: 64 91 13 00. Fax: 64 91 13 01. E-post: [email protected]

OSLO

ADVONORAdvokat Per Einar Johansen. Tvister, fast eiendom og arv,også i Spania. Tlf.: 22 91 00 35.E-post: [email protected]

Advokat Inger Karin Rognlien. Alm.praksis, skatt, arv.Tlf.: 22 91 00 63. E-post: [email protected]

Fridtjof Nansens Plass 6. Fax.: 22 91 00 51. Postboks 1393 Vika, 0114 Oslo OS

LO

ADVOKAT ØIVIND STABENFELDT

Mangler ved eiendomssalg, byggesaker, sameier,borettslag og husleie.

c/o Forretningsadvokatene DAPb. 2478 Solli, Drammensveien 40, 0202 OsloT: 24 11 09 00. F: 22 43 62 59. Mob: 99 64 78 00. E-mail: [email protected] OS

LO

AK

ERSH

US

ADVOKAT HROAR HOLTET

Husleierett. Mangler ved kjøp og salg av eiendom. Fast eiendoms rettsforhold. Eierseksjoner.

Tlf.: 64 87 64 78. Fax: 64 87 64 79. Sandvollveien 48, 1400 SkiE-post: [email protected] OS

LO

AK

ERSH

US

ASKERADVOKATENE v/adv. Bugge, Strenge Næss, Barfod og Ryengen MNA

Fasteiendom kjøp/salg, mangelsaker, husleie, nabosaker, ekspropriasjon, entreprise, forsikrings-saker, personskade og advokatmekling.

Smuget 1, Postboks 84, 1371 Asker. Tlf.: 66 90 70 80. Fax: 66 90 70 [email protected] / [email protected] AK

ERSH

US

ADVOKATENE PÅ LILLETORVET v/adv. Trond Selsaas

Fast eiendom, skatterett, arv og generasjonskifte, personskade, forretningssaker, boligreklamasjoner.

Glengsgt. 22, 1706 Sarpsborg. T: 69 7911 00. M: 90 18 37 57. F: 69 79 11 01E-post: [email protected]

ADVOKATFIRMA HAAVIND VISLIE ASv/adv. Jan-Erik NielsenHusleie bolig-og næringseiendom. Borettslag og sameie. Avhending av boligeiendom, fast eiendomsrettsforhold, entreprise.

Bygdøy Alle 2, Boks 359 sentrum, 0101 OsloTlf.: 22 43 30 00. Fax: 22 43 30 [email protected] www.haavind.no

ØSTF

OLD

ADVOKATENE KRISTOFFERSEN, LILLEGRAVEN & SKJØNBERG v/adv. Sjur Lillegraven

Fast eiendom, tomtefeste, arv, skifte, familiesaker, husleie, erstatning, gårdsbestyrelse, sameier/seksjoner,inkasso, alm. praksis. Kontor: Trøgstad.

Kontor Fredrikstad: Bryggeriveien 6, 1607 Fredikstad. T: 69 95 50 42. F: 69 95 50 45. ØS

TFOL

D

OSLO

Trenger du bistand utover den svartjenesten som er gratis for medlemmene, kan du ta kontaktmed en av HLs samarbeidsadvokater. Advokatsalæret følger de offentlige satsene, som fra1.1.06 er kr 805 per time tillagt mva der medlemmet er privatperson og forbruker – det vil si kr 1006,25. For juridiske personer og næringsdrivende benyttes advokatens vanlige timeprismed en HL-rabatt på 20%, tillagt mva. For saker som dekkes av rettshjelpsforsikring fakturerer advokaten sin vanlige timesats. Medlemsnummer må oppgis.

OSLO

AKER

SHUS

OSLO

AKER

SHUS

ADVOKATFIRMA VOLLEN & VENGETOLLEFSEN DA v/adv. Alf-Erik Vollen

Husleier, sameie og borettlslag. Avhending. Nærings-eiendom. Tomtefeste. Entreprise. Seksjonering.Arbeidsrett. Forsikring- og erstatningsrett.

Fridtjof Nansens plass 9, Pb 1722 Vika, 0121 OsloT: 22 40 35 00 F: 22 40 35 01 E: [email protected] OS

LO

AK

ERSH

US

ADVOKATFIRMA ARVESEN & CO DAv/advokat Jon Rike

Fast eiendom – feil og mangeler ved bolig.Forsikringssaker – erstatning. Borettslag og sameier – forretningsførsel.

Rosenkrantzgate 11, Pb. 569 Sentrum, 0105 Oslo. T: 24 14 03 30. F: 24 14 03 31. E:[email protected] OS

LO

NESS & CO ADVOKATFIRMA DAv/adv. Erik Johnsrud og adv. Christian Lundin

Bolig, avhendingsloven, bustadoppføringslova,tingsrett, odelsrett og landbruksjuss.

Nedre Vollgate 4, 0158 Oslo. Tlf.: 22 47 66 80Fax: 22 47 66 90. Villavn. 2, 1920 Sørumsand. Tlf. 63 82 16 10. E-post: [email protected] OS

LO

AK

ERSH

US

ADVOKATFIRMAET NICOLAISEN & CO ANSv/adv. Ole Jan Halvorsen

Entreprise, alt innen fast eiendom. Arv / skifte,arbeidsrett. Erstatningsrett og bedrift rådgivning.

Olavsgaard kontorsenter, 2013 SkjettenTlf.: 64 83 11 00. Fax: 63 84 34 64.E-post: ole.jan@advokatfirmaet-nicolaisen.nowww.advokatfirmaet-nicolaisen.no AK

ERSH

US

46 • hus&bolig 4–2006

h&b nr. 4-2006 s. 46-71 8/25/06 9:00 PM

ADVOKAT OLAV CHR. MYHR

Husleie, veitrafikk, trygd, forr.førs., fast eiendom,arbeidsrett, familierett, arv, sambo, bygg, erstatn.

Tullinsgt. 6, 0166 OsloTlf.: 22 98 17 50, Fax: 22 98 17 51Mobil: 90 63 31 00 E-mail: [email protected] OS

LO

ADVOKATFIRMAET HERSLØV BULL & CO v/adv. Jens Petter Bull

Feil og mangler ved overdragelse av fast eiendom.Ellers alt vedrørende fast eiendoms rettsforhold.

Tordenskiolds gate 6, Oslo. Pb. 2004 Vika, 0125 Oslo. Tlf.: 24 14 56 00. Fax: 24 14 56 01.E-post: [email protected] OS

LO

ADVOKATFIRMAET MALMv/advokat Egil Malm, advokat Jon Arne Østvikog advokat Mona Forseth

Fast eiendoms rettsforhold, byggesaker, entreprise-rett, arverett, skifterett og alminnelig praksis.

Postboks 295, 8504 Narvik. www.malm.noT: 76 94 45 50. F: 76 94 35 04. E: [email protected] NO

RDLA

ND

ADVOKATFIRMAET REKVE, MITSEM & CO DAv/adv. Eyolf Lund

Fast eiendom, husleierett, odel, arv, skifte, erstatning. Allmennpraksis. Firmaet har stått på barrikadene for den vanlige mann siden 1936

Bergelandsgt. 14/16. Boks 30, 4001 Stavanger.T: 51 53 00 00, F: 51 53 00 01. E: [email protected]. www.mitsem.no RO

GALA

ND

ADVOKATFIRMAET KROGSTAD ANS

Fast eiendom, landbruk, forsikring, arbeidsrett, skatterett, familierett, alm.praksis.

Olav Tryggvasonsgt. 30 Pb. 746 Sentrum, 7407 TrondheimTlf.: 73 84 19 00. Fax: 73 52 67 30.Epost: [email protected] www.krogstad.no

SØR-

TRØN

DELA

G

ADVOKATFIRMAET KRABBERØD

Fast eiendom, bolig og husleierett, forsikringsrettkontraktsrett, forretningsjus og arv/skifte.

Vestre Strandgate 42 (Haanesgården), Postboks 482, 4664 KristiansandTlf.: 38 14 61 00. Fax: 38 14 61 [email protected] www.krabberod.no

VEST

-AGD

ER

ADVOKAT HELGE HUSAAS

Fast eiendoms rettsforhold, arv og skifte, generell kontraktsrett og rettsmegling.

Kirkegt. 2 Skien. Pb. 339 Sentrum, 3701 SkienTlf.: 35 58 77 77. Fax: 35 58 77 78E-post: [email protected] TE

LEM

ARK

ADVOKATFIRMAET JUSTIN ANSv/Adv. Eystein Setsaas

Faste eiendommers rettsforhold, herunder entre-priserett, regulering, avhending, husleie m.v.

Thor Dahlsgt. 1-5, inngang E, SandefjordPb. 423, 3201 Sandefjord. E-post: [email protected] T: 33 42 18 05. F: 33 42 18 01. M: 907 36 318. VE

STFO

LD

ADVOKATKONTORET FLØIENv/adv. Monica Bryner / adv. Paal A. Bjaarstad

Fast eiendoms rettsforhold, tomtefeste, arv, skifte, husleie, byggesaker og eiendomsmegling.

Fortunen 7, Pb. 225, Sentrum, 5804 BergenTlf.: 55 36 11 50. Fax: 55 36 11 51 E-post: [email protected] HO

RDAL

AND

ADVOKATFIRMAET GULLAKER ANS v/Adv. Bjørn Gullaker

Fast eiendoms rettsforhold, erstatningsrett, familie-,arve- og skifterett og forretningsjuridisk praksis.

Apotekergata 16, Postboks 64, 3191 Horten. Tlf.: 33 07 22 50. Fax: 33 07 22 51. E-post: [email protected] VE

STFO

LD

ADVOKAT DAG MARTINSEN M.N.A.

Feil/mangler ved fast eiendom, bil, båt, husleierett.

Nedre Storgate 13, Håndverkergården, 3015 DrammenTlf.: 32 83 53 00. Fax: 32 89 47 08.E-post: [email protected]

SVENSSON NØKLEBY ADVOKATFIRMA ANSv/adv. Hans V. HaugBuskeruds største advokatfirma.

Fast eiendom og de fleste øvrige rettsområder.

Nedre Storgt. 15/17, Pb. 294 Bragernes, 3001 Drammen. Tlf.: 32 25 55 00.Fax: 32 25 55 01. [email protected]

BUSK

ERUD

BUSK

ERUD

ADVOKATENE STAVRUM, NYSTUEN & BØENv/adv. Werner Forr Nystuen

Fast eiendoms rettsforhold, herunder tvister ved kjøpog salg av fast eiendom, og alminnelig praksis.

Spinneriveien 7, 2615 LillehammerTlf.: 61 25 79 00. Fax: 61 26 01 30.E-post: [email protected] OP

PLAN

D

PRETOR ADVOKAT ASv/adv. Thomas Lidal Jamne Fast eiendoms rettsforhold, plan- og bygningsrett, husleie, entreprise- og kontraktsrett, skatterett, arbeidsrett, arv og skifte.

Kjøpmannsgt 37, Pb. 1734, 7416 TrondheimTlf.: 73 87 81 00. Fax: 73 87 81 01E-post: [email protected] www.pretor.no SØ

R-TR

ØNDE

LAG

ADVOKATHUSET LEVANGERv/adv. Terje Hoven

Forretningsjuss, fast eiendom, bobehandling

Postboks 72, 7601 LevangerTlf.: 74 01 99 99. Fax: 74 01 99 91.E-post: [email protected] www.advokathusetlevanger.no NO

RD-T

RØND

ELAG

ADVOKAT HALLVARD KRISTENSENM.N.A.

Almenpraksis

Postboks 278, 8901 BrønnøysundTlf.: 75 02 16 00. Fax: 75 02 16 [email protected]

NORD

LAND

ADVOKATENE MYRVOLD, OVLIEN &NØKLEBY v/advokat Jan Erik Myrvold

Bolig- og husleierett, fast eiendoms rettsforhold,kontraktsrett, arv og skifte

Fjellgt. 5, 3 etasje, 2212 Kongsvinger, Pb. 207,2202 Kongsvinger T: 62 88 89 70 F: 62 81 18 [email protected] HE

DMAR

K

ADVOKATFIRMAET TØMMERDAL & CO DAv/adv. Henrik Grung

www.toemmerdal.no

Tlf.: 70 10 75 75

MØR

E OG

ROM

SDAL

ADVOKATENE TORSTRUP, LERUM &GRØSFJELD v/advokat Magnus Grøsfjeld

Fast eiendoms rettsforhold, herunder reklamasjoner,håndverkertjenester, entreprise, plan- og bygningsrett. Økonomisk oppgjør ved samlivsbrudd.

Bådegt. 1, Postboks 140 Sentrum, 4001 StavangerTlf.: 51 89 27 30 / 92 04 32 92. Fax: 51 89 27 31.E-post: [email protected] RO

GALA

NDADVOKATKONTORET ODD ENEVOLD ASv/advokat Odd Enevold

Fast eiendoms rettsforhold, byggesaker, entrepriserett, arverett, skifterett, erstatningsrett og alminnelig praksis.

Postboks 440, 9615 Hammerfest. Tlf.: 78 40 75 75. Fax: 78 40 75 80. [email protected] www.advokatenevold.no FI

NNM

ARK


h&b nr. 4-2006 s. 46-71 8/25/06 9:00 PM

48 • hus&bolig 4–2006

Advokat Line A. Parelius er ikke impo-nert etter å ha gjennomgått Hus &Boligs bunke med eksempler på

kommunale garantier. Dokumentene erforskjellige i hver kommune. Det varie-rer hva kommunene garanterer for, oghvor lang garantiperioden er. Formule-ringene er også svært ulike. Parelius fantfeil og utydeligheter i alle de sju tilfeldigutvalgte garantiene hun fikk se.

— Flere av garantiene er veldig util-fredsstillende, og det er generelt myesom er uklart. Utleierne må virkeligpasse på for å unngå å bli lurt, advarerParelius.

Hun har sett mange kommunalegarantier gjennom sitt arbeid, og menereksemplene er representative.

— Det er gjennomgående at garanti-ene inneholder dårlige formuleringersom er egnet til å skape misforståelsermellom partene. Feilenegår igjen, det er feller somer varianter av hverandre,sier Parelius. Hun menerenkelte av garantiene gjørleieforholdet mer kompli-sert enn loven selv krever.

— I et utleieforhold erdet mange ting å huske på,men noen kommuner gjørdet verre ved for eksempelå kreve at man skal sendedem brev med en ganghusleien ikke har kommetinn, til og med som

rekommandert post. Slikt er jo bare for-dyrende merarbeid. Men det er endaverre at garantiene inneholder formule-ringer som er så tvetydige at det ikke ermulig å skjønne hva betydningen er. Deter vanskelig å forholde seg til, menerParelius. Hun understreker også at det åha fått en garanti i hånden ikke er noengaranti for at utleier når fram med sinekrav.

— Garantien sier noe om evnen til åbetale, men ikke viljen. Det innebærer atkommunen kan protestere på utleierskrav, på samme måte som leier kan, foreksempel ved å si dette er det ikke leierensom har gjort, eller at det er utleiersansvar i henhold til kontrakten. Så det erikke sikkert at det er enkelt å få det manhar rett til, selv om kommunen står somgarantist, advarer Parelius.

Hun er også forundret over hvormange av garantiene somer ”simple” i juridisk for-stand. Det innebærer atutleier må prøve å tvangs-inndrive det uteståendedirekte fra leieboeren, førgarantien utløses. Det eren prosess som blantannet krever at man fåren dom og går til nams-mannen, en prosess somgjerne kan ta et år. Mangeav garantiene er ogsåuklare på hva utleier mågjøre, før man kan for-

lange at kommunen utbetaler ettergarantien.

— Holder det å ha purret en gang?Det er usikkert hvordan kommunenepraktiserer dette, sier Parelius. Hunmener det ville vært bedre om garantienevar slik at utleierne kunne gå rett pågarantisten med kravet sitt.

Farer og fellerAdvokat Line Parelius i HuseiernesLandsforbund anbefaler utleier å gå nøyegjennom det kommunale garantidoku-mentet, før man signerer en leiekontraktmed en leieboer med kommunal garanti.

Kommunale garantierfulle av feil

Hvert år inngås over 11 000 nye private leieforhold,hvor kommunen garanterer for at de vil sikre utleiers

rettigheter. Men mange av de kommunale garantidoku-mentene er fulle av feil og utydeligheter som kan føre

til problemer for partene.

Advokat Line A. Parelius


h&b nr. 4-2006 s. 46-71 8/25/06 9:00 PM


Parelius plukket ut tallrike feller og feilfra Hus & Boligs bunke med sju tilfeldigutvalgte kommunale garantier, og gir påbakgrunn av dem følgende råd:

1Ikke inngå leiekontrakt før du harsett garantidokumentet. Mangesteder får leietager ikke garanti

uten først å ha fått leiekontrakt, menutleier bør da be om å få se kommunensversjon før avtalen underskrives.

2Ikke inngå leiekontrakt selv omkommunen sier at alt er i orden,og at de bare trenger å formalisere

det gjennom et vedtak først. Når manda senere får se garantien ser den muli-gens ikke like bra ut som du trodde.

3Vær oppmerksom på at flere kom-muner betrakter sitt garantidoku-ment som et utgangspunkt, og er

åpne for å forandre betingelsene hvisutleier krever det.

4Sørg for at garantien rommer heleleieperioden. Enkelte garantier ieksempelbunken varte for så lite

som tre måneder.

5Sørg for at garantien ikke opp-hører i det øyeblikk leietagerflytter ut. Det kan bli et problem

hvis leietager flytter før kontrakten gårut, men kan enkelt unngås ved at garan-tien gjelder for eksempel to månederetter at leietager flytter, så utleier rekkerå få inn en ny leietager.

6Sørg for at garantien dekker detman har krav på i følge husleie-loven og leiekontrakten. Vær

spesielt oppmerksom på at strømutgifterdekkes.

juss

➤

DÅRLIG SIKKERHET: Kommunal garanti gir svært ofte dårligere sikkerhet enn et vanlig depositum. Illustrasjonsfoto: Jørgen Braastad, Scanpix. Personen på bildet har ingen tilknytning til denne saken.

h&b nr. 4-2006 s. 46-71 8/25/06 9:00 PM

50 • hus&bolig 4–2006

7Unngå gyldighetsvilkår som ikkeer rimelige. En kommune krevdefor eksempel at utleier måtte

dokumentere at han hadde lov til å leieut sin egen bolig. Slikt er unødvendig.

8Vær oppmerksom på at enkeltekommuner krever at man følgeropp garantien hver eneste måned

mens leieforholdet pågår. For eksempelat man må sende brev hvis en månedshusleie uteblir. Da er det ikke mulig åsamle opp kravene sine til leieforholdeter avsluttet.

9Vær oppmerksom på at enkeltekommuner har påbud om hvasom må skje når leieforholdet har

opphørt, for eksempel at man må sendedem et rekommandert brev.

10Undersøk også hvorvidteventuelle lover som det blirreferert til, er gyldige. Enkelte

kommuner refererer til bestemmelsersom er foreldet.

11Undersøk hvorvidt det dreierseg om en simpel garanti elleren selvskyldnergaranti. En

simpel garanti (som det automatisk erhvis det ikke eksplisitt står noe annet)betyr at utleier må prøve å tvangsinn-drive det utestående direkte fra leietagerfør garantien utløses. Det er en prosesssom krever at man får en dom, går tilnamsmannen etc., noe som fort kan taflere måneder. Undersøk hva som ernok for å ha forsøkt å inndrive kravet.Med en selvskyldnergaranti kan man gårett på garantisten med kravet sitt.

F A K T A

Dette er en kommunal garantiNår et leieforhold inngås mellom utleier og

leietager, er det vanlig at leietager stiller

penger til rådighet, som ekstra sikkerhet

for utleier. Dette depositumet skal dekke

utgifter som utleier måtte få hvis leietager

ikke betaler husleie, gjør skade på leilighe-

ten etcetera. Når en leietager ikke har

mulighet til å betale depositumet med

egne penger, kan kommunen utstede en

skriftlig garanti i stedet.

Avviser garantieneUtleiemegleren vil ikke leie ut til leietagere som stiller

med kommunale garantier. De hevder det gir dem for dårlig sikkerhet og mye merarbeid.

Boligutleieselskapet Utleiemegleren sluttet å leieut til leiere med kommunale garantidokumenterfor tre år siden.

— Vi erfarte at garantiene var formulert slikat vi ofte kom i konflikt både med kommunen ogleietageren, sier partner i selskapet,Tor Arne Foss.

Han hevder at flere av kommunene lagde sinesæregne regler som de ikke hadde hjemmel for ihusleieloven.

— For eksempel krever Oslo kommune at man må sende krav overfor leierrekommandert innen 14. dager etter at leieforholdet er avsluttet.Vi opplevde at vårekrav ble fullstendig avvist, på bakgrunn av at vi ikke hadde varslet kommunen på denmåten de krevde.Vi mener det er urimelig, for det er normalt at det tar litt tid foreksempel å finne ut av hvordan en skade må repareres.

I tillegg erfarte vi dessverre at saksbehandlingstiden for å få utløst garantien varurimelig lang. Plutselig var saksbehandleren på ferie, og det hele tok evigheter. Haddegarantidokumentene vært helt på linje med husleieloven hadde de vært greiere å for-holde seg til, mener Foss.

Han har sjelden opplevd at det har vært til hinder for leieren at garantidokumentethar blitt avvist.

— De fleste kommunerer da behjelpelige medå stille deposit-umet kontant istedet, fortellerFoss.

h&b nr. 4-2006 s. 46-71 8/25/06 9:00 PM


Vestre Toten kommune vil i utgangs-punktet bare garantere for mang-lende husleieinnbetaling. Skader,

hærverk eller manglende rengjøring avleiligheten, har huseier ingen trygghetfor å få dekket. Sosialtjenesteleder iVestre Toten kommune, Hanne Glem-mestad, mener det ville være for arbeids-krevende for sosialkontoret å garanterefor annet enn manglende husleieinnbeta-ling. — Ellers må vi gå på befaring for ådokumentere hvordan leiligheten erfør leieforholdet begynner, i tilfelle visenere får krav mot oss. Et leiefor-hold er egentlig et privatrettslig for-hold mellom utleier og leietager, såvi definerer det å reise rundt for åse på leiligheter som en arbeids-oppgave som ligger utenfor vårt

primærområde, forklarer Glem-mestad.

— Men å hjelpe folk med å fåseg tak over hodet er vel et av deres

primærområder. Har du forståelse for

at utleiere kan velge å ikke leie ut til leie-boere med garanti fra dere, når garantiener så begrenset?

— Det er noen utleiere som proteste-rer mot garantiens innhold, særlig detom at skader ikke dekkes. Da hender detvi unntaksvis endrer på ordlyden. Hvisdet er spesielle forhold ved klientens livs-situasjon som gjør at det er viktig at hanfår bo nettopp der, hender det også at viutbetaler depositumspengene direkte.Det er rom for å bruke skjønn i hverenkelt klientsak, forteller Glemmestad.Kommunens garantidokument ble opp-rinnelig laget av kommuneansatte, og ersenere blitt videreutviklet og revidertmed jevne mellomrom.

Har savnet veiledningSosialleder i Eidsvoll kommune, OlavVold, har savnet rettledning om hva sombør stå i garantidokumentet.

— Jeg tviler ikke på at det er mangeforskjellige garantidokumenter ute oggår i kommunene rundt om. Her i Eids-

voll kommune har vi på sosialkontoretselv laget garantien i samråd med bolig-sjefen som er jurist. Vi leste husleielovenog la ned en del arbeid i å forsøke å settesammen garantien så den ivaretar inter-essene til leietager så utleier ikke skal fåpenger hun ikke har krav på. Jeg har inn-trykk av at mange utleiere ønsker seg enblankogaranti, så de kan komme oghente penger på en veldig enkel måte,hevder Vold.

For fem år siden ble dokumentetendret, fordi kommunen mente den for-rige versjonen ga utleier for sterke rettig-heter. I tillegg forklarer Vold at garanti-dokumentet er ment som et utgangs-punkt for dialog med husverten, og atdet ofte hender at kommunen forandrerpå ordlyden hvis utleier nekter å godtabetingelsene. Særlig er det punktet om atgarantien kun gjelder for ett år det stri-des om, fordi utleiere ofte ønsker at denskal gjelde for hele leieperioden. Det erimidlertid et bevisst valg fra kommunensside.

— Vi ønsker ikke å utstede garantienfor mer enn ett år, fordi vi håper at bebo-eren da har spart sammen så mye at hankan stille depositum til rådighet selv. Detskjer sjelden, og da blir garantien for-lenget, forklarer Vold. De siste par årenehar kommunen oftere møtt på både pro-fesjonelle og private utleiere som nekter åta i mot kommunale garantier, uansetthva som står i dokumentet. De er steilepå at depositumet skal inn på en deposi-tumskonto i stedet. Vold mener utleierneikke har grunn til å være så skeptiske.

Best å hyle høyestI kommunenes selvkomponerte garantidokumenter varierer det veldig hva de tar på seg å garantere for. Og kommunene

innrømmer at dokumentene ikke er like for alle. Utleiere somklager får bedre garantibetingelser.

h&b nr. 4-2006 s. 46-71 8/25/06 9:00 PM

52 • hus&bolig 4–2006

Statssekretær Guri Størvold i Kommu-naldepartementet har ingen god for-klaring på hvorfor standardiserings-

arbeidet ikke er blitt satt i gang tidligere.— Kommunene er tidligere blitt

oppfordret til å få på plass gode systemer.Men det er første gang vi blir presentertfor at praksisen rundt de kommunalegarantiene er så forskjellig fra kommunetil kommune. Vi vet at nesten halvpartenav kommunene stiller garantier på vegneav boligsøkere, men jeg aner ikke hvormange av disse som har problematiskegarantier. Men hvis det generelt er slik atdet stilles urimelige krav, vil vi gjøre noemed det, lover statssekretæren.

Hun tror det handler om at enkeltesosialkontorer ikke har nok boligfagligkompetanse eller kan lovverket godtnok.

— Noen avtaler er vel også laget formange år siden, og har siden ikke blittjustert i takt med tiden. I en liten kom-mune hvor forholdene er gjennomsiktiger det ikke sikkert at ordlyden i doku-mentet er det viktigste. Men i størrekommuner hvor man ikke møter ord-føreren på butikken, trenger man godestandardiserte regler, hevder Størvold.

LydhøreSlik det er nå lager hver kommune sittskjema. Kommunaldepartementet vil nåse på om det er mulig å lage en standard-isert, tydelig og lett forståelig garanti itråd med husleieloven, som alle kommu-nene kan bruke.

— Det bør vi kunne se på relativtraskt i løpet av høsten, så vi kan få sendtut en veiledende mal i løpet av året. Vitar i mot alle innspill. Om HuseiernesLandsforbund ønsker å være med i pro-sessen, skal vi være lydhøre. Hvis forbun-det lager et utkast til skjema, skal viabsolutt se på det. Vi kan selvfølgeligikke tvinge kommunene til å bruke etstandardskjema, men vi vil anbefale demå gjøre det. Jeg tror de fleste kommunenevil være glade for å få slik veiledning, detvil jo gjøre hverdagen deres enklere,mener Størvold.

Hun synes det er viktig at kommu-nene tar på seg oppgaven med å garan-tere overfor utleier i enkelte utleiefor-hold.

— Mange vanskeligstilte har ikkemulighet til å stille et depositum selv.Uten de kommunale garantiene som girutleieren trygghet, ville mange av demikke fått et sted å bo i det hele tatt. Detprivate utleiemarkedet er enormt viktig,for vi har ikke nok kommunale boligerdisponibelt. Derfor må vi passe på at deter så enkelt og greit som mulig å inngåslike leieforhold. Partene bør ha klare,gode regler å forholde seg til, menerStørvold. Hun er klar over at mangeopplever kommunen som en trygg insti-tusjon, og mener folk generelt bør kunnestole på at alt er i orden når kommunenhar garantert.

— Når utleierne har fått en kommu-nal garanti, skal de kunne lene seg til-bake og vite at ting er i orden hvis det

Vil lage standardskjemaKommunaldepartementet kjente ikke til problemene med de

kommunale garantiene, før Hus & Bolig informerte om dem.Nå ønsker departementet å lage et standardskjema som de vil

anbefale kommunene å bruke.


h&b nr. 4-2006 s. 46-71 8/25/06 9:00 PM


skulle oppstå vanskelige situasjoner. Den skal sikre atutleier får det hun rettmessig har krav på i henhold til hus-leieloven og leiekontrakten mellom partene. Men vi harnettopp gjort en undersøkelse om hva folk flest vet om hus-leieloven, og resultatene viste at mange mangler kunnskapom hvordan reglene er. Vi har derfor en jobb å gjøre med åinformere om mulighetene og begrensningene loven gir, oghva partene har krav på hvis det oppstår problemer, forkla-rer Størvold.

Problematisk for fru Hansen— Ikke alle utleiere er like profesjonelle eller ressurssterke.Thon klarer sikkert å sikre seg, men hva med fru Hansensom leier ut sokkelleiligheten sin? Har du forståelse for atdet kan være vanskelig å forholde seg til de kommunalegarantiene for private utleiere?

— Med de variasjonene vi her ser, kan jeg forstå at detkan føles vanskelig for fru Hansen. Når vi nå skal gågjennom husleieloven, vil vi derfor gjerne ha innspill på hvasom bør stå i loven når det gjelder garantiene. Det vil alltidoppstå noen tvister, uansett hvor gode regler vi har. Menkanskje det bør konkretiseres hva en garanti kan og ikkekan være? Jeg er ikke sikker på om det å skrive alt i lovenløser alle problemer, men er det noe som er veldig uklart,bør det presiseres, mener Størvold.

Arbeidet med å revidere husleieloven pågår nå. Ethøringsutkast vil bli klart på nyåret, og etter høringenbehandles innspillene i Kommunal- og regionaldeparte-mentet. Gjennomgangen av Husleieloven vil bli lagt fremfor Stortinget i løpet av 2007. [email protected]

HL tar saken!— Vi lager gjerne et utkast til et standard-isert garantiskjema, sier advokat i Hus-eiernes Landsforbund, Anders Leisner.

— Hvis Kommunaldepartementet vil ha oss med på laget iprosessen med å lage et standardskjema, stiller vi mer enngjerne opp.Vi mener jo det er mulig å lage en tydelig og lettforståelig garanti i tråd med husleieloven, som alle kommu-nene kan bruke, sier Leisner.

Han har tidligere vært involvert i en prosess med å lageen garanti som skulle brukes av bydelene i Oslo kommune,uten å komme til enighet med kommunen.

— Det endte med at kommunen lagde sitt eget garanti-dokument, som vi mente var for dårlig. Vi er derfor veldigmotivert for å få på plass et forslag, og vil se på saken tidligi høst, sier Leisner.

h&b nr. 4-2006 s. 46-71 8/25/06 9:00 PM

54 • hus&bolig 4–2006

h&b nr. 4-2006 s. 46-71 8/25/06 9:00 PM


Ovner som er produsert i Øst-Europaog piper laget i Latvia er blant pro-duktene som er forsøkt tilbudt på det

norske markedet. Overingeniør i Statensbyggningstekniske etat, Rolf Bergh-Christensen, har fått flere henvendelserom salg av ildsteder og piper som ikke ergodkjent her i landet. Statens bygnings-tekniske etat er kommunaldepartemen-

tets faginstans når det gjelder bolig, ogde har blant annet ansvar for den tek-niske forskriften som setter krav til ild-steder.

Ildstedene mangler norsk bruksanvis-ning. Enten har produktene ingen skrift-lig dokumentasjon på egenskaper, testre-sultater eller monteringsinstruksjoner idet hele tatt, eller så er bruksanvisningenpå et annet språk. Slike produkter selgessom oftest hos små forhandlere som set-ter i gang med salget uten å kjenne regel-verket. Men vi har også oppdaget ovneruten tilstrekkelig dokumentasjon når vihar vært rundt i mer ordinære forret-ninger på markedskontroller.

— Da sender vi først en anmodningtil importøren om å skaffe til veie doku-mentasjon. Hvis den er mangelfull, sen-der vi varsel om at det vil komme etpålegg om stans i omsetningen, fortellerChristensen. Etaten har også fått tilbake-

meldinger fra feievesenet, som har kom-met over ikkegodkjente produkterhjemme hos folk, forteller Christensen.Også når det gjelder piper, har Christen-sen oppdaget utilstrekkelig merking.

— For eksempel en skorstein somkommer til landet som del av et ferdig-hus, hvor det ikke kom fram om skor-steinen holdt høy nok temperaturklasseeller sotbrannsmotstand. Piper som ikkehar slik merking, har neppe blitt testet iforhold til de kravene som kun gjelderher i landet, eller som er strengere herenn ellers i Europa. Og når pipen tas ibruk, er det huseiers ansvar å påse at manhar rett type skorstein. Det er mangesom ikke er kjent med dette i dag, så vihar helt klart et informasjonsbehov nårdet gjelder at man i større grad enn førmå påse at alt er i orden, mener Chris-tensen.

Brannfarlige ildsteder ogpiper fra ØstEuropa selges

ulovlig her i landet, utennorsk godkjenning. Eksper-tene er redd det øker brann-

faren, fordi vi bygger mer i trei Norge enn i opphavslandene.


➤

Ulovlige fyringsanlegg

h&b nr. 4-2006 s. 46-71 8/25/06 9:00 PM

56 • hus&bolig 4–2006

Øker brannfarenOgså Direktoratet for samfunnssikkerhetog beredskap er kjent med salget av deureglementære ovnene. Senioringeniør idirektoratet, Lars Haugrud, mener det eret økende problem. Han er redd det kanøke brannfaren i norske hjem, i og medat vi bygger mer i tre her i landet enn ilandene der ildstedene er produsert.

— Avstanden til treverk er ikke likestreng i andre land som her. I tillegg bru-ker vi mer treverk i husene våre. Derforkan det oppstå brannfarlige situasjoner,frykter Haugrud. Han har også hørt omtilfeller der umerkede piper følger medferdighus fra Øst-Europa.

Kjent blant feierneLeder i Feiemesternes landsforening, JanEspeseth, forteller at dette er en velkjentproblemstilling i fagmiljøet.

— Import og salg av ulovlige ildste-der, er en del av globaliseringen på godtog vondt. Vi har hørt om tilfeller både påØstlandet, Vestlandet og så langt nordsom i Trøndelag. Det er en jungel derute, med så mange forskjellige ildstederat det er umulig å kjenne til alle. Jeg harhørt om forskjellige salgskanaler, bådefra butikker og via privatpersoner. Foreksempel hørte jeg om en privatpersonsom for to år siden var i ferd med å henteen container med vedovner produsert iKina. De hadde han tenkt å tjene godepenger på, ved å selge dem for 1000 kro-ner stykket. Etter å ha snakket med fag-folk slo han fra seg tanken, men nårstrømprisene øker, er det klart at enkelteikke klarer å stå i mot muligheten til åsko seg på slik handel. Og det er synd forde selgerne som prøver å være seriøse.

ADVOKATMAT: Omsorgsboligene ved Haugmotun sju-keheim består nå av en stor andel byggematerialer franorske leverandører, selv om planen var å kjøpe mate-

rialene via Estland. Entreprenørens advokat har fåttjobben med å kreve tilbake penger som ble forhånds-

betalt for importen.

F A K T A

Krav om salgsstoppHus & Bolig har fått dokumentasjon fraarkivet til Statens bygningstekniske etat,på saker som gjelder ulovlig omsetning avildsteder. De siste årene har etaten hånd-tert flere tilfeller av mangelfull dokumenta-sjon av ulike ovner og kaminer. Det er pro-dusentenes plikt å dokumentere at deresprodukter tilfredsstiller norske krav, og er isamsvar med bestemmelsene i plan- ogbygningsloven og tekniske forskrifter. Eta-ten har etaten ved flere tilfeller gitt påleggom stans i omsetningen, fordi slik doku-mentasjon ikke har blitt sendt inn. Bruddpå pålegget om salgsstopp, gir grunnlagfor tvangsmulkt.

h&b nr. 4-2006 s. 46-71 8/25/06 9:00 PM


Få uker før Notodden kommunes nyeomsorgsboliger på Haugmotun skal ståferdig, høres hammerslag og høylytt saging

på byggeplassen. Blir bygget ferdig i tide, er

Importerte piper utengodkjenning

Pipene til 16 nye omsorgsboliger på Notodden ble importert via Estland, uten at de var godkjent for norske forhold.

Tilleggsutstyr måtte ettermonteres før pipene kunne tas i bruk.

TEKST: ELIN ENGER MOLLESTAD FOTO: BENTE BJERCKE

— Hva med produkter som kommervia ferdighus?

— Nei, det har jeg aldri hørt om.Huff, da! Hvis det stemmer blir jegskremt! For byggetradisjonen her i lan-det er jo helt annerledes enn i Sør-Europa hvor det brukes mye mur. Vårerfaring er at produsenter i enkelte landikke tar tilstrekkelig hensyn til varmebe-lastningen røykrøret blir utsatt for, oghvordan det kan være farlig om treverkkommer for nært. Faren oppstår hvis etildsted feilmonteres fordi det ikke følgermed dokumentasjon på hvordan det skalgjøres. Det kan få fatale konsekvenserfordi huset i verste fall kan brenne ned!Det bør huseierne tenke på når de vilspare en tusenlapp ved å kjøpe billigimport, advarer [email protected]

➤

h&b nr. 4-2006 s. 46-71 8/25/06 9:00 PM

58 • hus&bolig 4–2006

det på tross av underleverandøren somskulle levere alle byggematerialene viaEstland. For kvaliteten har vist seg å væredårligere enn forventet, og forsinkelsenehar vært mange. Alt var heller ikke iorden da materialene kom fram til Tele-mark. Da fire av pipene var montert opp,ble det oppdaget at de manglet godkjen-ning av Sintef.

— Det er ikke særlig hyggelig. Vi harhele tiden forlangt kvalitetsvarer, men såviser det seg at pipene ikke var forhånds-godkjent her i landet, forklarer dagligleder i Notodden Mur og Entreprenør-forretning, Loyd Gaarder.

— Hvordan kunne dere monterepiper som ikke hadde tilfredsstillendegodkjenningsdokumentasjon?

— Det var en overraskelse for oss atpipene ikke holdt mål, jeg synes ikke noeom det. Men vi tar ansvar for saken ogvil sørge for at bygget leveres med avtaltstandard. Vi har derfor satt inn et ekstrarøykrør slik at pipene kan godkjennes forbruk i Norge, forklarer Gaarder.

Han hadde bestilt materialer til helebygningskroppen over fundamentet,

levert fiks ferdig fra firmaet Servikom fraTallin i Estland. Notoddenfirmaet sendteved flere tilfeller ansatte til Estland for åfølge opp leveransen.

— Jeg ser jo nå at vi burde hatt enkontaktperson der hele tiden, for å følgeopp avtalen kontinuerlig. Vi ventet i detlengste, håpet jo det skulle gå bra, mentil slutt måtte vi sette strek over vår for-bindelse med dem, forteller Gaarder.Etter delleveranser som var mangelfulleog forsinket, ble kontrakten mellom deto firmaene brutt. Gaarder måtte finnenorske leverandører, og kostnaden til denye materialene kommer i tillegg tilbeløpet firmaet allerede hadde forhånds-betalt for importen. Den saken harNotoddenfirmaet nå overlatt til en advo-kat i Estland.

KommunikasjonsproblemerGaarder hadde tidligere gjennomførtbygging av en privatbolig hvor materia-lene ble levert av det estiske firmaet. Dagikk prosessen problemfritt. Nå er hanmer skeptisk til å importere komplettematerialpakker på samme måte.

FØRSTE GANG: Notodden kommunes bygg-herre, Harald Vold, har aldri vært borti piper

uten norsk godkjenning før. Han vil være ekstrapå vakt mot importvarer i fremtiden.

h&b nr. 4-2006 s. 46-71 8/25/06 9:00 PM


— Det frister ikke akkurat. Kultur-forskjellene er så store, det var vanskeligå kommunisere og bli enige om logistik-ken og fremdriften. Det er rett og slettmer juging og rot enn vi er vant til, for-teller Gaarder.

Entreprenøren kjenner til at deresunderleverandør i Estland selv importe-rer varer fra andre land, men kjennerikke til opphavslandet til hvert enkeltprodukt. Gaarder kan derfor ikke si hvorde aktuelle pipene er produsert. Han harogså hørt at underleverandøren fortsattopererer i Norge, og for tiden leverermaterialer til byggeprosjekter andre ste-der i landet.

Måtte utbedresHarald Wold er prosjektleder for nyebygg i Notodden kommune, og har der-med ansvaret for planlegging og gjenn-omføring av utbyggingen ved Haug-motun sjukeheim. Som byggherre er hanspesielt opptatt av sikkerheten.

— Det varierer veldig i hvor storgrad de som skal bo her kan ta vare påseg selv. Vi satser på maksimal sikkerhet,

MANGLET GODKJENNING: Pipene ble importert via Estland og montert i denne boligen på Notodden. Men produktet er ikke godkjent av Sintef.➤

h&b nr. 4-2006 s. 46-71 8/25/06 9:00 PM

60 • hus&bolig 4–2006

så alle enhetene ligger på bakkeplan, ogfår både varslingsanlegg og sprinkelan-legg. Piper er jo et av de elementene hvorrisikoen ved å bruke feil materialer kan fåkatastrofale følger. Derfor er det selvføl-gelig viktig for oss at produktene sombrukes har norsk godkjenning. Det måogså kunne dokumenteres så vi vet atvarene holder den påkrevde kvaliteten ogvi får det vi betaler for. Da det ble avdek-ket at pipene ikke var forhåndsgodkjent,var det ikke aktuelt å bruke dem. Daoverlot vi til entreprenøren å finne enannen løsning som gjør at de leverer byg-get ferdig med godkjente produkter tilavtalt tid, sier Wold.

Løsningen ble at de 12 boligene somikke allerede hadde fått montert innestiske piper, fikk Lecapiper som blemurt opp på stedet.

Årelang erfaring fra byggebransjen tiltross, Wold hadde aldri vært ute forimporterte piper tidligere.

— Det er nok murt opp mange rarepiper opp igjennom her i landet også.Men jeg har aldri støtt på piper uten

norsk godkjenning, eller leveranser fraland utenfor Norges grenser før. Og nårpipene er importert via Estland, vet manjo aldri om det produsert i et tredje landheller.

Mer i forkantWold er ikke redd for at mangelen ikkeville ha blitt oppdaget.

— Nå ble det avdekket da jeg ba omå få se dokumentasjon da bare fire av 16piper var montert, men vi har også ruti-ner for rapportering ved overtagelsen,som gjør at vi ville ha oppdaget mange-len før bygget ble tatt i bruk uansett.

Notodden Mur- og Entreprenørfor-retning vant anbudet om byggingen av16 omsorgsboliger samt et kollektiv medplass til åtte beboere, i konkurranse medtre andre firmaer. Anbudsvinnerens prisvar 10 prosent billigere enn konkurren-tenes, noe som var avgjørende for kom-munen valg. Wold har aldri vært bekym-ret for om bygget til slutt ville ha godnok kvalitet.

— Vår kontrakt er så detaljert med

hensyn til kvaliteten på sluttresultatet atjeg har vært ganske sikker på å få det pro-duktet jeg hadde etterspurt, på tross avproblemene som har oppstått underveis.Så dette er først og fremst en lærepengefor entreprenøren. Men vi har også blittnoen erfaringer rikere, og om det skullebli aktuelt å bygge med importerte mate-rialpakker i fremtiden, vil jeg være mer iforkant med å stille tilleggsspørsmål ogbe om dokumentasjon på kvaliteten, sierWold. Han advarer også private byggher-rer om selv å importere materialpakkerfra baltiske stater, bare fordi de er billi-gere.

— Vi har en del dårlige erfaringermed det, og man tar en risiko. Jeg villepersonlig være forsiktig med slik import,og vært svært skeptisk til forhåndsbeta-ling for du vet ikke hva du får. Det ermange cowboyer i markedet, og det kanvære vanskelig å oppdage når det gjelderleverandører som man ikke har erfaringmed fra før, advarer [email protected]

HEKTISK: Få uker før bygget skal overleveres, er aktiviteten på byggeplassen høy. Importen av materialer fra Estland har ført til merarbeid.

h&b nr. 4-2006 s. 46-71 8/25/06 9:00 PM

h&b nr. 4-2006 s. 46-71 8/25/06 9:00 PM

62 • hus&bolig 4–2006

h&b nr. 4-2006 s. 46-71 8/25/06 9:00 PM


Målet med de nye forskriftene, somfor øyeblikket er ute på høring, er åredusere energibehovet i nybygg

med 30 prosent, hovedsakelig ved åbygge bedre isolerte og tettere hus. Detlegges også opp til at både boliger ognæringsbygg får mer effektive og energi-gjerrige ventilasjonsanlegg med varme-gjenvinning av ventilasjonsluften. Såkaltbalansert ventilasjon, der både avtrekkog frisklufttilførsel skjer ved hjelp avelektriske vifter, og luften renses vedhjelp av filtre, har i flere tester vist seg ågi det beste og minst forurensede inne-miljøet. Likevel er Sverre Holøs, leder iNorsk Innemiljøorganisasjon, skeptisktil en slik løsning i bolighus.

— Man kan ikke kjøre hvilken somhelst ventilasjon med så tette og godt iso-lerte vegger som det her legges opp til.Balansert ventilasjon er vel og bra, mendet største problemet her er at vi måoverlevere driften og vedlikeholdet avdette til personer med varierende forstå-else og innsikt i hvordan de skal ta varepå det. Det kan føre til at inneklimaetblir forverret. En viss prosent vil nok sik-kert velge å skru av ventilasjonsanlegget,og det er greit så lenge det er et bevisstvalg, men kan være svært helseskadelig,sier Holøs.

Chris Butters, som jobber som kon-sulent og samarbeider med arkitektsel-skapet Gaia, har lenge vært en pådriverfor bruken av naturlig ventilasjon, og erheller ikke i tvil. Gode resultater i labora-toriet behøver ikke bety at dette fungereri praksis.

— Problemet med denne typenanlegg er at enten blir de styrt feil, ellerså vedlikeholdes de ikke. Det kan væredenne typen ventilasjon fungerer best iteorien, men det er mennesker vi snakkerom her, og de gjør feil.

Dette problemet kom også framunder et høringsmøte om de nye energi-kravene i byggeforskriftene tidligere i år,der Pilestredet Park, prestisjeprosjektetregjeringen har valgt å fronte i dennesaken, ble diskutert. I en presentasjonholdt av Skanska ble det konkludert medat vedlikeholdet av anleggene ikke blegodt nok ivaretatt av de enkelte bebo-erne. Systemet fungerte langt bedre deranleggene hadde felles styring kontrollertav en vaktmester.

Snevert forskningsmiljøButters, som også har vært en sentral per-son i Ecobox (tidligere NABU), en selv-finansiert enhet under Norske Arkitek-ters Landsforbund med en målsettingom å bidra til økt miljøkompetanse blantarkitekter, er også skeptisk til forsk-ningen som har blitt gjort på feltet.

— Forskningsmiljøet her i landet,med Sintef Byggforsk i spissen, er altforsnevert. Det er liten plass til alternativemeninger, og det kan se ut som myndig-hetene har problemer med å ha mer ennen tanke i hodet på en gang. Først var detvarmepumper som var i vinden. Så komsatsingen på vannbåren varme. Nå er detbalansert ventilasjon. De lar seg lett over-tale av lobbyvirksomhet, men ser ut til åglemme helheten og mennesket midt

oppi dette, sier Chris Butters. Hanmener også at det vil bli svært vanskelig åleve opp til kravene som blir satt til ener-gieffektivitet. De lavenergihusene som erbygget i dag, har så langt blitt nøye fulgtopp av byggherrer som har hatt kunnska-per nok til å sørge for at dette har gåttriktig for seg. Når vanlige byggefirmaerskal gjøre det samme, er Butters redd forkonsekvensene.

— I hus med dampsperre er manavhengig av at ingen, verken elektrikereller håndverkeren slår hull på den, sierButters.

ENØK på bekostning av innemiljøetSelv om myndighetene har kommet medendringsforslagene i beste mening,mener Holøs uansett fokuset blir feil.

— Det er en del ting som kan gå galther. Selv om alle nok er enige om atinnemiljø er viktig, er det ofte sånn atnår det skal bli målt, er det en tendens tilå måle det som er lettest, nemlig kilowat-timer, og der ligger det en innebygdrisiko.

Spesiallege Jan Vilhelm Bakke, menerdet er på tide at de med kunnskap ominnemiljø og helse går sammen medeksperter med fokus på bærekraftig ener-gibruk. Bare på den måten kan de riktigebeslutninger tas mener han. Mange tiltaksom er blitt gjort for å spare energi harvært uheldige for inneklima og helse.Selv om det statlige foretaket Enova, somer etablert for å fremme en miljøvennligomlegging av energibruk i Norge, ogsåskal ha ansvaret for inneluft, mener han

Advarer motenergikrav

Regjeringen har foreslått en dramatisk skjerping av energikra-vene i byggeforskriftene med strengere krav til boligventilasjon.

Nå frykter inneklimaspesialister at dette vil tvinge fram øktbruk av mekanisk ventilasjon og på sikt true folkehelsen.


➤

h&b nr. 4-2006 s. 46-71 8/25/06 9:00 PM

64 • hus&bolig 4–2006

det ikke har blitt gjort nok. — Vi mangler et tverrfaglig samar-

beid mellom inneklimaeksperter ogenergieksperter, et organ som tar helhet-lig ansvar. Et sekreteriat med fagressursersom kunne jobbet sammen med folke-helsen. Når man bygger denne typenhus er det ekstra viktig å bruke løsningersom er positive for innekilmaet. Det erfort gjort bare å fokusere på energi ogsamtidig gjøre ting som virker negativtpå inneklimaet. Her er det stor fare forat alvorlige feil blir begått, advarerBakke.

Alternativer mulig Forslaget til endringer i Plan- og byg-ningsloven legger i utgangspunktet opptil to ulike modeller, energitiltaktsmo-dellen og rammekravsmodellen. I ram-mekravsmodellen gis det en øvre grensefor hvor stort netto energibehov byggetkan ha. Et småhus vil få et krav til ener-gibruk på maksimum 125 kWh per kva-dratmenter per år. Dette kan oppnås vedhjelp av ulike tiltak. Oslo brukes somstandard for kontrollberegningen. Detinnbærer at energikravene oppfylles medsamme isolasjonsnivå uansett hvor i lan-det bygningen oppføres. Energitiltaks-modellen stiller spesifikke krav til min-dre bruk av glass i fasader, bedre vin-duskvalitet, tettere boliger, varmegjen-vinning av ventilasjonsluft, nattsenkingav innetemperatur og tiltak for å unngåbehov for kjøling.

I tillegg foreslås det å legge til rettefor at en vesentlig del av oppvarmingsbe-hovet kan dekkes av ny fornybar energidersom det er lønnsomt i et livsløpsper-spektiv. Merkostnadene er beregnet til70 000 kroner på et hus på 160 kvadrat-meter.

Trygve Krogsæter, rådgiver for Arki-tektbedriftene i Norge, er i stor grad for-nøyd med forslaget, og tror en ny mini-mumsstandard vil bidra til å skjerpeboligbyggerne. Likevel deler han bekym-ringen for bruken av balansert ventila-sjon i bolighus.

—Det står ikke at man må ha balan-sert ventilasjon, og selv om man økerisolasjonstykkelsen trenger man ikkenødvendigvis noe annet enn naturligventilasjon. Jeg ville uansett ikke hattbalansert ventilasjon i hjemmet både pågrunn av problemer med støy og vedli-kehold, sier Krogsæther.

VARMT OG GODT? Tette bygg kan tvinge frem økt bruk av mekanisk ventilasjon. Foto: Jon Hauge, Scanpix.

h&b nr. 4-2006 s. 46-71 8/25/06 9:00 PM

h&b nr. 4-2006 s. 46-71 8/25/06 9:00 PM

66 • hus&bolig 4–2006

— Før en endring som dette settes iverk må vi ha gode tekniske løs-ninger på plass. Det har vært byggetnoen hus av denne typen i forsk-ningssammenheng, men da har detgjerne vært en byggmester der somhar hatt full kontroll. Dette er såkompliserte konstruksjoner at manmå være nøye med å gjøre det riktig

første gang, sier Per Jæger, adminis-trerende direktør i Boligprodusen-tenes forening.

Han frykter manglende kunn-skap og lite utprøvde konstruk-sjonsløsninger vil føre til langt flerefeil og skader på boliger enn detsom er tilfelle i dag, noe som vilkoste både bransjen og samfunnetdyrt.

— Dette bærer preg av å være etpolitisk hastverksarbeid med etønske om å være absolutt best iklassen. Her snakkes det om å inn-føre et system med metoder somnesten aldri har vært brukt før. Daer det ekstra viktig med kontroll ogopplæring av alle, sier Jæger.

Boligprodusentene har ifølgeJæger knapt blitt hørt i forbindelsemed forslagene til omlegging.

— Vi føler vel egentlig at vi ikkehar blitt spurt og konsultert godtnok.

Han har heller ikke den storetroen på at en omlegging nødven-digvis vil få ned energibruken, sær-lig fordi behovet for kjøling omsommeren trolig vil øke.

— Vi regner med at man må habalansert ventilasjon i så tette hus.Det som kommer til å bli et pro-blem, og som vi har sett i sommer,er at vi får en stadig større etterspør-sel etter kjøling. Der er det fare forat vi vil sløse mye energi der, sierJæger. [email protected]

Slakter ny byggestandardBoligprodusentenes Forening slakter regjeringens

forslag til ny byggestandard. De frykter en dramatiskøkning i antall byggeskader, og advarer de folkevalgte

mot å prøve å være best i klassen.


F A K T A

Hvorfor skal byggeforskriftene endres?Forslaget er del av regjeringens oppfølging av Soria-

Moria erklæringen, der det ble lovet å gjøre lavenergi-

hus til standard. Endringene er også knyttet opp mot

et nytt EU-direktiv om bygningers energibruk.

Hva går forslaget ut på?Forslaget er delt i to, med en energitiltaksmodell som

gir spesifikke krav til tiltak som skal foretas for at

huset skal bli godkjent, og en rammekravsmodell som

gir en øvre grense for hvor stort netto energibehov

bygget skal ha. Hvordan dette løses er opp til utbyg-

ger, men energisparingen må kunne dokumenteres.

Hva er de spesifikke kravene ienergitiltaksmodellen?Her er det blant annet foreslått mindre bruk av glass i

fasader, bedre vinduskvalitet, tettere boliger, varme-

gjenvinning av ventilasjonsluft, tiltak for å unngå behov

for kjøling og nattsenking av innetemperatur. Mini-

mumskravet for isolasjon er 25 centimeter i yttervegg

for begge modellene, sammenlignet med 15 centi-

meter i dag.

Hva er kravene i rammekravsmodellen?Her gis det en øvre ramme for netto energibehov for

13 ulike bygningskategorier, angitt i kWh/kvm år. For

småhus (inkludert fritidsbolig) er kravet 125 kWh/kvm

år, og for boligblokker er kravet satt til 110 kWh/kvm.

Hva med alternativ oppvarming?Forslaget legger til grunn at nye bygg skal innrettes

slik at oppvarmingsbehovet kan dekkes av fornybare

energikilder, ikke olje eller elektrisitet. Unntaket er

dersom oppvarmingsbehovet er så lavt at kostnads-

krevende varmeløsninger ikke kan forsvares.

Hva vil dette koste?I høringsnotatene blir det anslått at et småhus på 160

kvadratmeter må regne med en tilleggsinvestering på

rundt 70 000 kroner i energitiltak, og det er regnet på

at investeringskostnadene skal kunne inntjenes på ca.

18 år for småhus. Ifølge Boligprodusentenes forening

kan de reelle kostnadene bli langt høyere.

Hva med hytta? Blir det samme krav der?Ordningen vil også gjelde for fritidsboliger over

80 kvaderatmeter.

Men, ingen regel uten unntak, ikke sant?Et eget unntak er gjort for laftede boliger når det

gjelder isolasjonstykkelse, men bygget må fremdeles

oppfylle hovedkravet i en av modellene.

h&b nr. 4-2006 s. 46-71 8/25/06 9:00 PM

h&b nr. 4-2006 s. 46-71 8/25/06 9:00 PM

68 • hus&bolig 4–2006

— I Norge selger de godkjente forhand-lerne stort sett såkalte highend modellersom takler de store klimapåkjenningenede utsettes for her til lands. Likevel løn-ner det seg ikke å kjøpe de billigstemodellene. Spekteret er like stort når detgjelder varmepumper som når det gjelderTVer. Det er ikke bare å gå ut og kjøpeen Toshiba varmepumpe fordi merkethar gjort det bra i test. Det er vel så vik-tig å være oppmerksom på modellen,advarer Bård Baardsen, daglig leder iNorsk Varmepumpeforening (Novap).

Selv om billige varmepumper kanvære prikk like kvalitetsmodellene nårdet gjelder design, kan de tekniske løs-ningene være svært forskjellige. Billigepumper gir generelt lavere energisparing,

mindre varme ved lave temperaturer ogavgir mer støy.

— Man bør betale mellom 20 000 og25 000 for en luft-til-luft varmepumpe.Hadde jeg fått tilbud om en pumpe tillavere pris ville jeg vært skeptisk, sierBaardsen. Han anbefaler folk å holde segtil de kjente japanske merkene som harvært på markedet i flere år, og styre unnaukjente leverandører som ofte forsvinneretter kort tid.

Bedre vintertilpasningDe første luft-til-luft varmepumpenesom kom på markedet her i landet var iliten grad tilpasset norske forhold. Devar i utgangspunktet produsert for åkjøle boliger i varmere strøk, og taklet

rett og slett ikke det kalde klimaet her inord. Flere anlegg brøt sammen på dekalde vinterdagene når behovet for opp-varming var som størst, og is bygget segopp på pumpens utedel. Nå har produ-sentene i stadig større grad fått øyneneopp for markedet her i landet, og flereleverer pumper med lovnader om at de ertilpasset nordiske forhold.

Ifølge en undersøkelse utført for For-brukerrådet i 2004, behøver det likevelikke bety at pumpen fungerer optimalt.Teknisk ansvarlig for testen, BengtNordling i Sveriges Provnings- ochForskningsinstitut, uttalte den gang atdet for enkelte pumper virket som denenest tilpasningen som var gjort, var åsette på et klistremerke som bedyret at de

Stor kvalitetsforskjell påvarmepumper

Et stempel fra produsenten som bedyrer at varmepumpen er tilpasset for bruk i Norge behøver ikke bety noe. Kvalitetsforskjellene er store, og skal du få en pumpe som

klarer det tøffe klimaet her i landet, må du bevege deg opp i 20 000 kroners klassen.


h&b nr. 4-2006 s. 46-71 8/25/06 9:00 PM


var tilpasset nordiske forhold. Klister-merker av denne typen er noe produsen-tene selv velger å sette på, og er på ingenmåte et offisielt godkjenningsstempel.

Ifølge Baardsen kan anleggene somselges i dag fungere ned mot minus 20grader, selv om effekten på så kalde dagervil være minimal.

— Du får ikke mye varme ut avanlegget når temperaturen går ned under15 minusgrader, men varmepumpenefungerer langt bedre under norske for-hold enn de gjorde for få år siden, sierhan. På spesielt kalde dager, anbefalerBaardsen å kombinere varmepumpe medvedfyring.

Vintertilpasning av anleggene gårstort sett på spesialtilpassede styringssy-stemer for avriming av utedelen, ogvarmekabler som sørger for at vannetsom kommer ut ikke fryser.

Nedgang i salgetTil tross for bedret teknologi har antallsolgte luftvarmepumper sunket med20 000 sammenlignet med toppåret2003, da det statlige foretaket Enovainnførte en midlertidig støtteordning forinstallasjon av denne typen pumper. Nåligger salget ifølge Novap stabilt på rundt35 000 pumper i året.

En undersøkelse utført av Sintef,viser at flere av de negative erfaringenefolk har opplevd med denne typen pum-per har hatt med dårlig tilpasning ogmontering å gjøre, noe som har medførtlavere energisparing og mer støy enn for-ventet.

Spesiallege Jan Vilhelm Bakke harogså stilt spørsmålstegn ved pumpeneseffekt på innemiljøet, men ifølge Baard-sen er en luftvarmepumpe langt bedreenn alternativet.

— De som installerer luft-til-luft var-mepumper har ikke gulvvarme eller radi-atorer fra før, og bruker som regel pane-lovner. Da er en luftvarmepumpe et godtalternativ fordi de ikke brenner støv påsamme måte som panelovner. Enovagjorde også egne tester i etterkant av støt-teordningen for å vurdere om den vareffektiv, og 9 av 10 meldte om bedrekomfort. Jeg kan si at jeg ikke anbefaleren luft-til-luft pumpe i nye hus, men igamle hus uten vannbåren varme kan detvære et godt supplement. [email protected]

En typisk leser er:

• Mann eller kvinne i alderen 35 - 59 år• Bosatt i enebolig, med snitt 1,6 mål hage• Har tilgang til 1,5 fritidsboliger• Høy inntekt, høy utdannelse og lederansvar

h&b nr. 4-2006 s. 46-71 8/25/06 9:00 PM

70 • hus&bolig 4–2006

Kapasitet og varmeeffektDet første du bør undersøke når du skalinstallere en varmepumpe, er hvor myevarme du får i forhold til elektrisitetendu tilfører. De fleste pumpene på marke-det i dag, produserer i gjennomsnittmellom to og fire ganger den effektensom tilføres. Du bør også sjekke hvormye varme den kan produsere. Jo flerewatt, jo mindre blir behovet for å supp-lere med alternativ oppvarming. Husk at

du ikke alltid kan stole på tallene pro-dusenten selv oppgir. I en

undersøkelse utført forForbrukerrådet i 2004,

holdt ikke en eneste av detestede pumpene det de lovet.

Det er også slik at jo kaldere deter ute, jo lavere blir varmeytelsen

til varmepumpa.

LydnivåAlle varmepumper, både ute- og inne-

delen, gir fra seg en viss støy, men for-skjellen er stor fra pumpe til pumpe. Deter viktig å merke seg at støynivået stortsett ligger langt høyere enn det som eroppgitt av leverandørene. Dersomstøyen er spesielt plagsom etter at pum-pen er kommet på plass, kan det skyldesfeilmontering. Et anlegg som er montertdirekte på en trevegg kan for eksempel giresonans. Man bør heller ikke feste stål-braketter direkte på mur.

Bruk fagfolkSelv om du har lov til å installere

varmepumpen selv, er detteikke å anbefale. Feilmonte-

ring kan ikke bare føre til dår-ligere utnyttelse, lavere virk-

ningsgrad, kortere levetid og merstøy, men kan også forårsake far-

lige situasjoner. I verste fall kan durisikere at anlegget eksploderer.

Husk alltid å sjekke referansene til

firmaet som monterer pumpen. NorskVarmepumpeforening har en egen serti-fiseringsordning for montører, og det eren fordel hvis montøren er registrert der.Du finner en liste med sertifiserte mon-tører på hjemmesiden til Novap(www.novap.no). Mye kan gå galt meden varmepumpe, sjekk derfor alltid omforhandlerne har garantiansvar og ser-viceopplegg. Be om tilbud fra minst toleverandører, og få en beregning på for-ventet energibesparelse. Få også med for-utsetningen for beregningen, som prisenpå strøm, rente, levetid på anlegg oghvor mye varme som leveres i forhold tiltilført energi. Det kan ofte være en fordelå benytte en leverandør som tilbyr kom-plett installasjon til fast pris.

VintertilpasningDet finnes pumper som ikke avrimerskikkelig, og enkelte kan ha problemermed å drenere bort vann som samler segpå utedelen. Når det er kaldt kan dettefryse på bunnpannen. Isen som danneskan blokkere for luftgjennomstrøm-mingen. For å løse dette har de flesteprodusentene installert varmekabler ibunnpannen som sørger for at vannetikke fryser. Når det reklameres med atpumpen er tilpasset norske forhold, erdet ofte varmekablene det refereres til.Pumper tilpasset norske forhold bør ogsåha et styringssystem som regulerer avri-ming av utedelen. Husk at vintertilpas-sing vil redusere energibesparelsen noe.

ArbeidsmediumDe fleste pumpene på markedet i daginneholder R-410A, en form for kjøle-væske som er mer effektiv en den somble brukt tidligere. Ifølge en Sintef rap-port skal R-410A gi hele 25 prosent høy-ere varmefaktor enn det alternativemediet R22, som nå er forbudt på grunnav forurensing. Varmepumper med R22

Slik velger du riktig pumpe Når du velger varmepumpe er det viktig å holde hodet kaldt.

Hus & Bolig hjelper deg å ta de rette valgene.


h&b nr. 4-2006 s. 46-71 8/25/06 9:00 PM


som arbeidsmedium, oppnår derimothøyere varmefaktor enn anlegg medmediet R407C som også er så godt somfaset ut. I Forbrukerrådets test av varme-pumper i 2004, brukte kun en av varme-pumpene R407C.

StopptemperaturEldre varmepumper stoppet gjerne åvirke dersom temperaturen kom underminus 10 grader, men nå oppgir de flestepumpene at de virker ned til minus 15grader. Flere pumper fungerer også nedtil minus 20 grader, men gir da fra seglite varme.

Trinnløs regulering av motorhastighetVarmepumpen bør ha trinnløs regule-ring av motorhastigheten, såkalt inver-ter-styring. Det gir jevn varme og bestenergisparing. Pumpen kjører kun medhøy belastning på de kaldeste dagene.

BostedEnkelte leverandører opplyser om at

pumpene ikke kan brukes i nærheten avsjø fordi de da kan få problemer medrust. Vurderer du å installere en pumpelangs kysten bør du undersøke dette medleverandøren. Husk også at varmepum-pens lønnsomhet kan variere avhengig avhvor du bor. På kysten vil pumpen dekkeen større grad av oppvarmingsbehovet,men fordi fyringssesongen i innlandetofte har lenger varighet kan pumper ogsåvære lønnsomme der.

Tester Sveriges Provnings- och Forskningsinsti-tut har foretatt flere tester ved tempera-turer ned til minus 18 grader. Den sisteoppdateringen ble gjort i januar i år:http://www.tester.konsumentverket.se/

Forbrukerrådets test fra 2004, utført ilaboratoriet til Sveriges Provnings- ochForskningsinstitut tester pumper ned tilminus 18 grader. Hele testen finner duher:http://forbrukerportalen.no/Tester/2004/1101994557.79

Dine Penger skrev i fjor en sak basert påtall fra de europeiske sertifiseringsinsti-tuttene Eurovent og Promotelec, derToshiba kom godt ut. Toshiba har lagt utsaken på sine hjemmesider. Husk at dissetallene ikke reflekterer like godt hvilkeneffekt pumpene har under norske for-hold, og bare måler ned til en utetempe-ratur på minus 7 grader. Sintef anbefalerat tester utføres ned til minus 15 ellerminus 20 grader for pumper som skalbrukes under norske forholdhttp://www.toshibavarmepumper.no/filer/pdf/dinepenger-10-2005.pdf

Testresultatene til Eurovent og Promote-lec er tilgjengelige på nettet, men sidentil Promotelec er kun tilgjengelig påfransk, mens Eurovent har både engelskog tysk versjon.www.eurovent.comwww.promotelec.com

VANSKELIG VALG: Det er ikke enkelt å velge riktig varmepumpe. Å stole på tallene til produsentene er ingen god idé.

h&b nr. 4-2006 s. 46-71 8/25/06 9:01 PM

h&b nr. 4-2006 s. 72-89 8/25/06 9:20 PM


➤

— Det som skjer er at brenneren blirslitt, forbrenningen blir dårlig, og detblir mye sot og olje. I de aller fleste tilfel-ler vil man kjenne sotlukt før noe alvor-lig skjer, men i verste fall kan det føre tilrøykutvikling, pipebrann eller sotbrann itanken, advarer Wiggo Wahl Roksvåg ifirmaet Wigtech Kjeleservice. Nyligmåtte han redde en familie på Fornebusom ble vekket av at brannalarmen ulte,

og svart oljerøyk kom veltende ut av fyr-rommet. Til tross for at den 30 år gamleoljefyren var blitt overhalt av en service-mann, hadde en feil med regulatorengjort at brenneren forsøkte å starte oppflere ganger, og til slutt ble det dannet enmengde oljegass i forbrenningskammeretsom ble blåst ut i huset.

— I nye brennere sitter det en foto-celle med flammeovervåking som koblerav anlegget dersom den ikke tenner.Denne funksjonen kan mangle eller væredefekt på gamle anlegg og derfor blirikke signalene sendt tilbake i systemet.Brenneren forsøker å starte om og omigjen. Til slutt vil det samle seg mye oljeog dritt som kan komme ut i fyrrommet,forklarer Roksvåg.

I fjor førte en lignende situasjon påHamar til at brannvesenet måtte rykkeut. En feil hadde ført til at brenneren tokfyr, og familien som lå og sov i huset våk-net først da brannvarsleren slo ut. Dabrannvesenet ankom, hadde røyk stegetopp i boligen.

Ifølge Roksvåg er slike hendelser ikke

Farlig oljefyr Dårlig vedlikehold av oljefyren kan føre til farlig

røykutvikling og i verste fall pipebrann. Lukter det sot i fyrrommet kan det være fare på ferde.

TEKST: BJØRN RUNAR SODELANDFOTO: WILLIAM KEMPTON

h&b nr. 4-2006 s. 72-89 8/25/06 9:20 PM

74 • hus&bolig 4–2006

vanlig, men skjer som regel når det erlenge siden brenneren er skiftet. Selvanbefaler han årlig inspeksjon, og åskifte oljebrenner dersom den begynnerå bli slitt. Forrige vinter skiftet han utmellom 60 og 70 oljebrennere somenten var helt stoppet eller utslitt.

Viktig med vedlikeholdDet finnes i dag ikke noen obligatoriskinspeksjonsordning for små oljefyrings-anlegg. Hver enkelt må derfor entensørge for jevnlig sjekk av systemet eller tadel i en frivillig inspeksjonsordninggjennom Effektiv Oljefyring, i regi avNorsk Varmeteknisk Forening. Denneordningen dekker i dag rund 60 prosentav de små anleggene som er i drift her ilandet.

Svein Marienborg, daglig leder iNorsk Varmeteknisk Forening og sekre-tær for Effektiv Oljefyring ordningen,forteller at hovedproblemet med gamleanlegg er dårlig forbrenning og lav virk-ningsgrad som igjen skaper dårligeremiljø. Han har også opplevde boligersom har fått store røykskader på grunnav tilbakeslag og soting. Brann hørerifølge Marienborg til sjeldenheten.

— Det er mye sikkerhetsutstyr idagens oljefyrer, og brenneren vil somregel registrere hvis det ikke kommerflamme. Da vil hele systemet stengesned. Feil kan oppstå, men det er sjelden.

Useriøse fyringsteknikereJan Espeseth i Feiermesternes Landsfor-ening mener folk generelt er ganskeflinke til å vedlikeholde oljefyren, mener mer skeptisk til enkelte fyringstekni-kere uten den rette godkjenningen.

— Jeg synes det største problemet erfyringsteknikere som har gjort en dårligjobb, enten ved at de kjører på for liteluft på systemet i forhold til olje, eller atde setter inn feil dyse som ikke passer tilanlegget. Det er her de fleste proble-mene oppstår.

Mange av feilene oppdages ifølgeEspeseth først når feieren er på besøk.

— Vår erfaring er at de fleste feiere eri stand til å avgjøre om en kjel brennerriktig bare ved å åpne den opp og se påden. [email protected]

SJELDEN FEIL: Gode sikkerhetsløsninger gjør at moderne fyringsanlegg stort sett er trygge.

h&b nr. 4-2006 s. 72-89 8/25/06 9:20 PM


Idag finnes anslagsvis 120 000 små oljekjeler spreddrundt i norske boliger, men bortsett fra den frivilligeEffektiv Oljefyring ordningen og kontroll ved feierbe-

søk, er det liten eller ingen offentlig kontroll med driftenav disse anleggene.

Selv om det endelige utfallet av utredningen i forbin-delse med EUs direktiv om energibruk i bygninger ikke eravgjort, ser det ut til at kun større anlegg over 100kW, vilbli inkludert i en obligatorisk inspeksjonsordning. I dag erdet rundt 20 000 anlegg av denne typen her i landet,hovedsakelig i borettslag og industribygg.

Svein Marienborg, daglig leder i Norsk VarmetekniskForening og sekretær for Effektiv Oljefyring ordningen,mener det er viktig ikke å glemme de små anleggene fordidisse driftes av private husholdninger og fordi det er såmange av dem.

— Foreløpig er det usikkert hva som skal gjøres i for-hold til mindre anlegg, men det er klart at vi ikke kan sebort fra dem. De står tross alt for rundt halvparten av olje-forbruket, sier Marienborg.

Olav Karstad Isachsen, seniorrådgiver i NVE, under-streker at selv om utredningen foreløpig har kikket påstørre anlegg betyr ikke det nødvendigvis at mindre anleggslipper unna.

— Arbeidet pågår fortsatt og er foreløpig politisk uav-klart. Det eneste som er sikkert er at dette skal gjennom-føres, men det er mange måter å gjøre det på. Vi har pri-mært sett på kjeler over 100kW, men direktivet stiller ogsåkrav til en ordning for kjeler fra 20kW og opp til 100kW,men dette trenger ikke være i form av inspeksjoner.Målene kan også nås ved mer informasjon om hvordankjeler kan gjøres mer energieffektive og egne tilskuddsord-ninger for å skifte kjel, forteller Isaksen.

Obligatorisk sjekk av oljefyringsanlegg vil trolig ikkevære på plass før tidligst i 2008. [email protected]

Obligatoriskoljesjekk

Et nytt EU-direktiv kan føre til obligatorisksjekk av større oljefyringsanlegg. Mindreanlegg, som står for en minst like stor del av forurensingen, slipper trolig unna allkontroll.


h&b nr. 4-2006 s. 72-89 8/25/06 9:20 PM

76 • hus&bolig 4–2006

— Det er veldig greit med ting som manbare kan glemme. Oljefyren går av segselv uten at jeg trenger å bekymre megfor den, sier Haga. I dag har han fåttbesøk av fyringstekniker Jørgen Johans-son i firmaet Ivar Lærum, som er på plassfor å foreta den årlige inspeksjonen avanlegget.

Fordi Haga har en kombinasjonskjel,kan han enkelt bytte mellom strøm ogolje avhengig av prisen per kilowattime. Itillegg til oppvarming, sørger anleggetfor varmt tappevann. Et analogt kon-trollpanel gjør det mulig å regulere hvil-ken temperatur det skal være i huset påulike tider av døgnet.

— Mange velger analogt kontrollpa-nel fremfor digitalt fordi disse er enklereå forstå seg på og lettere å regulere, for-teller Johansson. Han skrur opp kjelen

for å sjekke at alt er som det skal medbrenneren, og rengjør raskt hele syste-met. Oljedysen, som sørger for at en finoljetåke treffer brenneren og antenner,skiftes.

— Alle burde ha besøk av en EO-godkjent fyringstekniker årlig. Da får deen grundig gjennomgang av anlegget ogdysen skiftes. Likevel får vi hver vinterhenvendelse fra en rekke folk som ikkehar hatt service på flere år. Selv om deofte tenker de har spart penger på å gjøredette sjeldnere, er det stor fare for at dehar sløst mye energi og brukt for myeolje, forteller Johansson. For å måle hvoreffektiv forbrenningen i anlegget er, tarJohansson opp et spesialapparat for røyk-gassanalyse, som også kan påvise eventu-elle fremmedelementer i systemet. Hankonstaterer raskt at systemet fungerer

som det skal, og forteller at nyere syste-mer har en virkningsgrad som går eldreanlegg en høy gang. At det fortsatt er lovå bruke de eldste anleggene forundrerham.

— Nyere anlegg lukter ingen ting ogforurenser nesten ikke på grunn av dengode forbrenningen. At det er lov å fyremed oljefyringsanlegg som går tilbake tilkrigens dager skjønner jeg ikke. En gam-mel kjele kan fungere greit i minus 20grader, men i Oslo, der gjennomsnitts-temperaturen er på rundt null gradervinterstid, bruker en gammel kjel kan-skje 20 prosent av energien bare for åholde seg i gang.

For folk som ønsker å spare litt ekstrapenger i forbindelse med service har hanogså et eget tips. Ta deg av feiingen selv.

— De fleste kunne godt ha vært flin-kere til å feie kjelen selv. Der er detpenger å spare på. Det holder å gjøre deten gang i året, og krever ikke mye utstyr.

Haga er derimot ikke overbevist omdet er verdt arbeidet. For han passer detbest at anlegget passer seg selv, og at fag-folk tar seg av hele jobben. [email protected]

Fornøyd fyrHans Georg Haga er storfornøyd med den nye oljefyren han

installerte i fjor. Minimalt med vedlikehold, enkel varme-regulering og mulighet til å bytte mellom olje og strøm, var

utslagsgivende for valget av kjel.

TEKST OG FOTO: BJØRN RUNAR SODELAND

FYR OG FLAMME:Jørgen Johansson, til

venstre, konstatererat oljefyren til Hans

Georg Haga fungerersom den skal.

h&b nr. 4-2006 s. 72-89 8/25/06 9:20 PM


Åsjekke pipa er spesielt viktig når dubare skifter brenner fordi dennetypen inngrep ikke er søknadspliktig

og ikke krever noen spesiell inspeksjon.Likevel kan en ny brenner gjøre oljefyrenlangt mer effektiv enn den var tidligere,og dermed føre til dannelse av kondens ien gammel pipe. I verste fall kan detteføre til at pipen blir ubrukelig og måskiftes ut.

— Når du skifter brenner, som er enforholdsvis enkel operasjon, kan det ogsåvære nødvendig å få pipen undersøkt avfagfolk for å sjekke motstandsdyktighetmot kondens, advarer Jan Espeseth,leder i Feiermesternes Landsforening.Ifølge Espeseth, er det særlig eldre mør-telpiper og elementskorsteiner som ikkeer motstandsdyktige nok til å tåle kon-dens.

I verste fall kan vannet reagere medsot i pipa og føre til alvorlige skader.

— Når damp kommer opp i pipakan det dannes svovelsyre som tærer påsementen, advarer Svein Marienborg,

daglig leder i Norsk Varmeteknisk for-ening og sekretær i Effektiv Oljefyringordningen. Men det er ikke bare skifte avbrenner som kan medføre problemer. Enenkel justering av anlegget kan ogsåskade pipa.

— Feil innstilt fyr kan gi feil trekk-forhold i pipa og igjen forårsake konden-sering, forteller Marienborg. Ved skifteav kjel er situasjonen den samme. Et mereffektivt anlegg krever en pipe som tålerstøyten.

Mistenker du at pipen har svakheter,bør du kontakte fagfolk for å inspisereden. Dersom pipen ikke holder mål, fin-nes det i dag flere enkle og rimelige pipe-rehabiliteringssystemer på markedet derdet ikke er nødvendig å rive den gamlepipa.

Flere detaljer om rehabilitering avpiper kan du lese i Hus & Bolig 2-2006,eller finne i pdf-format på nettet(www.huseierne.no). Husk medlems-nummer for å logge på siden. [email protected]

Effektiv oljefyringEffektiv Oljefyring (EO) er en frivilliginspeksjonsordning for mindre olje-fyringsanlegg (under 120 kW). NorskVarmeteknisk Forening fungerer somsekretariat for ordningen.

EO-godkjente inspektører sjekker atanlegget fungerer som det skal, ogat alle komponenter er riktig innstilt.

Dersom det er behov for feiing ellerfare for brann gir inspektørenbeskjed om det.

EO-godkjente inspektører kan ogsåhjelpe til med å reparere kjeler somikke fungerer og sørge for at kjelensytelse er på topp.

EO-service på mindre anlegg kosteri overkant av 1000 kroner.

Ønsker du kontroll eller service påfyringsanlegget kan du søke etterEO-godkjent firma i ditt område påwww.boligvarme.no, eller kontakteEO-sekreteriatet på telefon 22 59 01 23 / 98 28 77 80.www.nvf.no

Sjekk pipaBytter du til ny oljefyr eller skifter brenner i den gamle, bør du samtidig sjekke pipa. Hvis ikke kan du få alvorlige kondensproblemer.


h&b nr. 4-2006 s. 72-89 8/25/06 9:20 PM

78 • hus&bolig 4–2006

Hittil har private husholdninger vistliten interesse for å bytte ut oljekje-len med alternativ oppvarming. I

2005 ble det ifølge Norsk Bioenergi-forening på landsbasis bare solgt 48pelletskjeler mellom 16 og 50 kW tilhusholdningsbruk. Året før var tallet43. Nå håper bransjen regjeringen vilholde løftet sitt fra Soria Moria erklæ-ringen om å sette i gang et eget lands-dekkende program for konvertering avgamle kjelanlegg fra olje til bioenergi.

-— Dersom en støtteordning blirtatt inn i det kommende budsjettet, vildette ha stor betydning for bransjen,spår Fredrik Dahl-Paulsen Pedersen iNorsk Bioenergiforening. Han harallerede vært i kontakt med det statligeforetaket Enova, som trolig vil fåansvar for å administrere en slik ord-ning, men Enova ønsker ikke å kom-mentere dette før regjeringen har tattden endelige beslutningen. Likevel erikke Anne Guri Selnes, rådgiver iEnova, i tvil om at et tiltak av dennetypen vil være positivt for pelletsbran-sjen.

— Det har vært sagt en del de sisteårene om pellets, men få spesifikke til-tak har blitt iverksatt. Dersom en støt-teordning blir innført, vil nok det gi eneffekt på grunn av all oppmerksomhe-ten denne typen løsning da vil få, sierSelnes. Hun forteller at et pelletsanlegg

kan drives for mellom 50 og 60 øre perkilowattime, og at prisen er relativt sta-bil sammenlignet med olje.

Enklere enn mange trorJørgen Bølling i SGP biovarme trormye av grunnen til at folk til nå harvalgt bort pellets som et alternativ tilolje, er frykten for merarbeidet etanlegg av denne typen krever.

— Nordmenn er litt bortskjemtenår det gjelder oppvarming, og er vanttil bare å kunne trykke på en knapp sågår alt av seg selv, forteller Bølling. Vel-ger man den enkleste løsningen og bareskifter ut brenneren i en gammel olje-tank, vil man få merarbeid med feiingog tømming av aske. Faller valget der-imot på en ny og moderne pelletskjel,er vedlikeholdet minimalt.

— De nye anleggene gjør alt selv.Kjøper man en helt ny biokjel, hardenne både automatisk mating, ren-gjøring og askeuttak, forteller Bølling.

Noen forutsetninger må likevelvære på plass for at pellets skal være etfornuftig alternativ. Pellets krever langtmer lagringsplass sammenlignet medolje, og har tre ganger så stort volumsammenlignet med oppvarmingseffekt.

Enova jobber for øyeblikket meden ny kjøpsveileder for pelletskaminerog pelletskjeler som vil være tilgjenge-lig på nettet fra 14.september.

Liten interesse for alternativ oppvarming

POSITIV EFFEKT: En støtteordning for konverteringav gamle oljekjeler kan få positive ringvirkningerfor pelletsbransjen. Foto: Nina Granlund Sæther.

I fjor ble det solgt i underkant av50 pelletskjeler for privat bruk iNorge. Nå håper bransjen en nypanteordning for oljekjeler vil øke omsetningen.


h&b nr. 4-2006 s. 72-89 8/25/06 9:20 PM


h&b nr. 4-2006 s. 72-89 8/25/06 9:20 PM

80 • hus&bolig 4–2006

h&b nr. 4-2006 s. 72-89 8/25/06 9:20 PM


Huseierdagen 2006Torsdag 19. oktober kl. 15:00–19:00

Foredrag av lokale advokater – 22 steder i landet

Hovedtema: Kjøp og salg av bolig – avhendingsloven

Se lokalpresse for ytterligere opplysninger

Juridisk, teknisk og økonomisk rådgivning

Nytt temahefte: Farer og feller i kjelleren

Gratis bevertning

OSLO

FREDRIKSTADMOSS

HAMAR

LILLEHAMMER

HØNEFOSS

DRAMMEN

TØNSBERGSKIEN

ARENDALSTAVANGER

BERGEN

SANDNESSJØEN

TROMSØ

BODØ

STEINKJER

TRONDHEIMKRISTIANSUND

MOLDE

ÅLESUND

ALTA

Her arrangeres Huseierdagen

fredag 20.oktober

h&b nr. 4-2006 s. 72-89 8/25/06 9:20 PM

82 • hus&bolig 4–2006

Bli med Huseiernes Landsforbund og Peter Batta til Ungarn.Turen går til Budapest, perlen ved Donau, og den vakrebarokkbyen Eger, også kjent for sin gode rødvin.

25. til 30. oktober 2006Bli med og forleng sommeren i det tidligere østblokklandet. Huseiernesdirektør Peter Batta måtte rømme landet i 1956 på grunn av den sovjetiske invasjonen. Nå har du en unik anledning til å oppleve dettespennende landet som også har blitt EU-medlem. Du vil også bli inviterthjem til Battas nye ungarske hjem sammen med ham.

Turen starter i Budapest, hvor du blir guidet rundt og får se de mestkjente severdighetene. I bydelen Pest ligger Parlamentet og den imponerende Helteplassen. I Buda ligger blant annet Borgkvarteret.Det blir tid til bad og massasje eller shopping om du ønsker det.Vinsmaking inngår selvfølgelig også i programmet.

23. oktober 2006 er det 50 år siden revolusjonen i Ungarn. Under opp-holdet i Budapest vil vi få se minnesmerket av Peter Battas far, JozsefBatta, som var blant de fremste aktivistene under revolusjonen.

MedlemsturMedlemstur

h&b nr. 4-2006 s. 72-89 8/25/06 9:20 PM

ur til Battas Ungarn

Eger er neste stopp. Her blir det foruten guiding og spabesøk blant annet vinsmaking i Egervinens kjeller, hvor du kan lære om ulike vintyper fraområdet. Vi får omvisning i byborgen hvor tyrkerne ble stoppet i 1552.Vi skal oppleve en helt vidunderlig grotte i fjell som er to millioner år gammelt.Vi skal på hesteshow og oppleve sigøynermusikk på sitt beste.Dere blir naturligvis invitert til en liten vinsmaking i Battas nyervervedevikjeller i ”Vakre kvinners dal”.

Det blir også anledning til massasje og hudpleie for dem som ønsker littavveksling.

I tillegg til landets mange severdigheter og små idyller skal vi nyte god matog godt drikke under hele turen. Fullstendig program dag for dag finner dupå www.huseierne.no.

Prisen for denne opplevelsesrike reisen er:kr 8 850,- + flyskatt kr 236,- pr. person. Tillegg for enkeltrom kr 1 065,-

Turen inkluderer: Fly Gardermoen – Budapest, fem netter idobbeltrom på gode hoteller, frokost, flere lunsjer ogmiddager, samt diverse utflukter.

K U P O N GJa! Jeg/vi vil gjerne være

med på Huseiernes Landsforbunds medlemstur til Battas Ungarn.

Navn................................................................................................

.........................................................................................................

Adresse .........................................................................................

Postnr./sted ..................................................................................

■■ Ønsker enkeltrom

■■ Ønsker dobbeltrom

Tlf. ...................................................................................................

Underskrift ...................................................................................

Vi har begrenset med plasser, så meld deg på tidlig.Forbehold om små justeringer av programmet.

■■ Ønsker reiseforsikring for denne turen.

■■ Ønsker avbestillingsforsikring kr 200 pr. person.

Vi forbeholder oss retten til å kansellere ved for få på-meldinger i forhold til minimumsantall.Temareiser AS erbehjelpelig med reiseforsikring. Påmeldingen er først bindendeved innbetaling av depositum. For ytterligere informasjon,kontakt Temareiser AS tlf. 23 38 33 00.Arrangør: Huseiernes Landsforbund og Temareiser AS.Kupongen sendes: Temareiser AS, Nordstrandveien 5,Nordstrand stasjon, 1170 OSLO.

Reis trygt med

Huseiernes

Landsforbund i

samarbeid med

Temareiser AS.

Medlemsturer for

kvalitetsbevisste

deltagere.

ur til Battas Ungarn

Foto

:Sve

nja

Foto

/Sca

npix

,E.E

.Mol

lest

ad,N

.G.S

æth

er

h&b nr. 4-2006 s. 72-89 8/25/06 9:21 PM

84 • hus&bolig 4–2006

— Hver vår kommer en rekke useriøse asfal-taktører til Norge. De reiser rundt på Øst-landet, Sørlandet og Vestlandet i hele som-merhalvåret og tilbyr sine tjenester ved åringe på døren til huseieren, forteller TrondAas, avdelingssjef for kontrollavdelingenved Oslo fylkesskattekontor. – Som regelsier de at de har asfalt til overs fra en større

La deg ikke lure av asfaltpirater

Vurderer du å legge asfalt i oppkjørselen? Ikke la deg friste av lavpris. Det kan koste deg dyrt. Når en asfaltlegger med fersk lastringer på og tilbyr seg å oppgradere inngangspartiet ditt for en

billig penge, bør du takke nei. Kvaliteten på arbeidet kan være svært tvilsom, advarer Oslo fylkesskattekontor.

TEKST: NINA GRANLUND SÆTHER

h&b nr. 4-2006 s. 72-89 8/25/06 9:21 PM


asfalteringsjobb, og at de gjerne leggerasfalten hos deg for en rimelig pris.

Asfaltpiratene, de fleste fra Englandog Irland, har herjet over store deler avlandet i mange år uten at man har klart åsette en stopper for det. De ulike firma-ene opererer tilsynelatende uavhengig avhverandre, og forflytter seg raskt.

— Det er ikke ulovlig å tilby billigevarer og tjenester til privatpersoner, og viønsker heller ikke å ramme alle de seri-øse aktørene i asfaltbransjen med engenerell advarsel. Det vi vil advare moter svart handel, flere tilfeller av tyveri,avtalebrudd, truende opptreden etc.Kvaliteten på arbeidet er dessuten så somså, sier Aas. Når løvetannen slårgjennom den nylagte asfalten etter korttid står man der med skjegget i postkas-sen. En tredjedel av vanlig pris kan virkefristende, men man får sjelden mer ennhalv tykkelse på asfalten. ➤

VELG TRYGT: Kjøp ikke asfalt på døren. Det kan lønne seg dårlig. Illustrasjonsfoto:Tone Georgsen, Scanpix. Personene på bildethar ingen tilknytning til asfaltpirater.

h&b nr. 4-2006 s. 72-89 8/25/06 9:21 PM

86 • hus&bolig 4–2006

Fylkesskattekontoret er også kjent medat aktørene krever kontant betaling på for-hånd.

— Svart arbeid gir ingen reklamasjons-mulighet, advarer avdelingssjefen. Han trorogså mange kvier seg for å melde fra når deer blitt lurt. Det blir for flaut.

Vil bevisstgjøre— Det er ulovlig å kjøpe varer og tjenesterfra aktører som unnlater å betale skatter ogavgifter, men det er ikke mannen i gata vi erute etter, understreker Tron Aas. Det er deuseriøse leverandørene skattemyndighetenejakter på. Hvis kundene var litt mer skep-tiske til selgere som kommer på døren, villemarkedet for denne type virksomhet bliatskillig mindre interessant for dem.

At det står ”Veidekke” eller et annetnorsk merkevarenavn på bilene eller maski-nene er ingen garanti for at det er et seriøstfirma. Asfaltpiratene leier eller kjøper norskutstyr, og beholder eksisterende logoer. Fir-maene er som regel registrert i Brønnøy-sund, men det er ingen garanti for at skatterog avgifter betales. Aas forteller at de oftebytter navn, og det gjør det vanskelig å

LITE LØNNSOMT:Uten kvittering

har du ingen mulighet til å klage

på dårlig arbeid.Foto:Christoffer

Askman, Scanpix.

h&b nr. 4-2006 s. 72-89 8/25/06 9:21 PM


kjenne igjen de ulike virksomhetene. Men skat-temyndighetene kjenner i dag til ti ulike aktører.Flere av dem har opptrådt truende. Media hartidligere i sommer skrevet om en familie somfikk gårdsplassen sin hugget opp av asfaltarbei-dere på jakt etter oppdrag.

Flere steder i landet melder politiet at de erinteressert i å komme i kontakt med kunder somhar hatt ubehagelige møter med asfaltleggere.

[email protected]

F A K T A

Gode råd hvis du skal legge asfalt:◆ Be om referanser, og undersøk disse nøye.

◆ Be om skriftlig avtale.

◆ Vær tilstede når arbeidet utføres. Da har du mulighet til å stanse et arbeiddersom du ser at det bærer galt av sted.

◆ Be om faktura. Den skal inneholde navn, adresse og organisasjonsnum-meret til den som leverer tjenesten, navn og adresse til kjøper, en klarbeskrivelse av varen eller tjenesten, med tidspunkt, kvantum og omfang,pris og betalingsforfall.

◆ Få arbeidet undersøkt av fagkyndig før betaling skjer.

◆ Be om å få betale inn beløpet på en konto. Betal aldri kontant, og aldri påforskudd.

◆ Ring politiet og anmeld forholdet dersom selger opptrer truende.

◆ Privatpersoner kan selv undersøke om en virksomhet er registrert formerverdiavgift ved å ringe 24 14 84 00. Registrert virksomhet i Brønnøy-sund er ikke tilstrekkelig.

◆ Asfaltentreprenørenes Forening, AEF, har utarbeidet en egen guide forhvordan man sikkert skal bestille asfalt til eget bruk. Guiden er å finne påwww.aef.no under emnet Publikasjoner.

h&b nr. 4-2006 s. 72-89 8/25/06 9:21 PM

Trenger du hjelp til taksering?

TAKSTFORMIDLINGEN A/SBjørg Strømmen, Takstmann MNTF

Grundig og rask boligtaksering. Eneboliger, leiligheter, næringslokaler.

Tlf.: 23 36 50 75. Mob.: 90 08 18 18. E-post: [email protected]

PROSJEKTFORUM ASv/siv.ing Ole Øyvind Moen og siv.ing Bernt Stordahl

Taksering av bolig- og forretningseiendommer.Teknisk bistand ved reklamasjon på boliger.

Postboks 166, 1701 SARPSBORGTlf.: 69 12 88 88. E-post: [email protected] ØS

TFOL

D/AK

ERSH

US

ABBCO A.Sv/Øystein R. Lund

Verditakster, boligsalgsrapporter, tilstands-rapporter og annen teknisk vurdering/rådgivning.

Trosterudveien 6D, 0778 OSLO Tlf.: 22 92 13 83. Mob.: 90 20 28 28. E-post: [email protected] www.abbco.no OS

LO

HS EIENDOM ASv/Ing/MNTF Jarle Stærnes

Verditakst – Tilstand - Boligsalgsrapport.Oslo, Asker, Bærum, Valdres, Beitostølen.

Hestehagen 39, 1394 NESBRUTlf.: 97 79 20 50. Faks: 66 78 13 35. E-post: [email protected] AK

ERSH

US/O

PPLA

ND

Som medlem av Huseiernes Landsforbund får du 10 prosent rabatt på

verditaksering av boliger og fritidsboliger, boligsalgsrapporter, tilstands-

rapporter, skadetaksering, skjønn og tomtetakst hos utvalgte medlemmer

i Norges Takseringsforbund. Husk å oppgi medlemsnummer.

OSLO

/AKE

RSHU

S

BEPEBYGG ASv/Ing. Martin Bøhm-Pedersen

Verditaksering, boligsalgsrapporter, tilstand /reklamasjonsrapportering, skader og byggeledelse.

Lilleakerveien 62 C, 0284 OSLOTlf.: 41 42 43 00. Faks: 22 51 68 09. E-post: [email protected] www.bpbygg.no OS

LO

LØVSTAD ASv/siv.ing. Kjell Løvstad

Teknisk rådgiving, verditakster, tilstandsrapporter,boligsalgsrapporter, rådgiving og taksering av badiht. Våtromsnormen.

Odinsgate 23, 0266 OSLO. Mob: 90 72 24 11. Tlf.: 22 55 44 06. E-post: [email protected] OS

LO

IPAS EIENDOMSTAKSERINGv/Ing. Per A. Skauge

Taksering av bolig- og næringseiendommer, boligsalgsrapporter.

Vardeheimveien 21 B, 1088 OSLOTlf.: 21 21 15 09. Faks: 22 21 15 15.E-post: [email protected] OS

LO/A

KERS

HUS

ING. BJØRN HALS A/S

Takst, tilstandsrapport, skaderapport, og rådgiving i forbindelse med salg og kjøp av bolig.

Kapperstien 24, 1620 GRESSVIK.Tlf.: 69 35 56 32. Mob: 90 85 47 74. E-post: [email protected]

ØSTF

OLD

MICHAEL ANDERSEN TAKST OG BYGGv/takstmann og tømrermester Michael Andersen

Verditaksering av bolig for salg/eierskifte, refinansiering mm.

Storengveien 48 A, 1368 STABEKKTlf. mob.: 92 04 21 66. Fax: 67 58 29 99.E-post: [email protected] OS

LO/A

KERS

HUS

INGENIØR ARNE KRISTIANSEN MNTFVerdi og lånetakst for salg og refinansiering. Boligsalgsrap., reklamasjon kjøp/salg/oppføring,skadetakster, våtromsertifikat, sopp-og muggskader. Nordre Morstadgutua 16, 2750 GRANTlf.: 61 33 06 46. Mob.: 90 87 36 06.E-post: [email protected] www.arnekristiansen.no OP

PLAN

D/AK

ERSH

US

A.L. HØYER A.S Rådgivere i bygge-/brannteknikk,taksering, vurdering av skader, mangler og tilstand.

v/Odd Grøthe. Tlf.: 23 27 80 07. Mob.: 90 83 57 88. E-mail: [email protected] (bor i Oslo)v/Peter E. Paaske. Tlf.: 23 27 80 03. Mob.: 93 04 05 40. E-mail: [email protected] (bor i Asker)v/Reidar Hagen. Tlf.: 23 27 80 04. Mob.: 92 48 28 44.E-mail: [email protected] (bor i Nittedal) OS

LO/A

KERS

HUS

TØMRERMESTER/TAKSTMANN RUNE KIRKERUD

Taksering av alle typer eiendommer.Verditakster. Boligsalgsrapporter - skaderapporter.

Torggata 125, 2317 HAMARTlf.: 40 41 63 50.E-post: [email protected] HE

DMAR

K

INGENIØR/TØMRERMESTER KNUT LYSTAD

Teknisk rådgiving, byggeledelse, verdi og lånetakst,tilstandsrapport, boligsalgsrapport og skadetaksering.

Broveien 62, 1397 NESØYATlf. 66 84 76 24. Mob. 90 53 46 56.E-post: [email protected] OS

LO/A

KERS

HUS

NORD TAKSERING ASIngeniør- og konsulentfirma

Rådgivning, reklamasjonsrapporter,verdi- og lånetakster, skadetaksering.

Huken 5, P.b. 1555, 3902 PORSGRUNNTlf.: 35 55 35 31. Fax: 35 55 35 36E-post: [email protected] TE

LEM

ARK

INGENIØR BJØRN HELMERSEN

Verditaksering av boliger.Tilstandsrapport for boliger (boligsalgsrapport).Verditaksering av næringseiendommer.

Tollbugt. 69, Postboks 2196 Strømsø, 3003 DRAMMEN. Tlf.: 32 23 44 26.E-post: [email protected] BU

SKER

UD

BENJAMINSEN TAKST OG EIENDOM ASv/Jahn Otto Benjaminsen

Verdi- og lånetakst. Tilstandsrapport. Seksjonering.Boligsalgsrapport. Skadetakst. Bygningskontroll.

Haugesgate 86 A, 3019 DRAMMENM: 900 48 404. T: 32 26 80 10. F: 32 26 80 11.E-post: [email protected] BU

SKER

UD

INGENIØR ATLE EMIL IVERSEN

Taksering av eiendom, bolig og næring.Boligsalgsrapporter, tilstandsrapporter og skjønn.

Mob.: 982 24 010E-post: [email protected]

VEST

FOLD

HALLINGDAL EIENDOMSTAKSERING AS

Taksering av boliger og hytter i hele Hallingdal og øvre del av Numedal. Medlem av Norges Takseringsforbund.

Husøynvegen 2, 3550 GOL. Tlf.: 32 07 44 94 E-post: [email protected] BU

SKER

UD

TAKSTSENTERET ASTakstmenn i kontorfellesskap

Takst - Boligsalgsrapport - Byggelån - Byggesak - Sek-sjonering -Våtromskontroll - Reklamasjonsvurdering.

Fagertunveien 1, Pb 262, 1319 BEKKESTUATlf.: 67 12 41 12. Faks: 67 12 50 [email protected] www.takstsenteret.no OS

LO

SIV. ING. KNUT JAHR AS

Rådgiver for huseierne. Verditakster, tilstands-rapporter, boligsalgsrapporter, næringstakster,skjønn, eierskifte.

Postboks 1060, 2305 HAMARTlf.: 62 53 13 55.E-post: [email protected] HE

DMAR

K

88 • hus&bolig 4–2006

h&b nr. 4-2006 s. 72-89 8/25/06 9:21 PM

TROMS TAKST AS

Teknisk rådgiving, eierskifte og boligsalgsrapporter,verdi- og skadetaksering for bolig og næring.

Kløvervegen 15, 9016 TROMSØTlf.: 77 61 28 30. Faks: 77 61 28 05.E-post: [email protected] www.tromstakst.no TR

OMS

MK – TAKSTv/Arvid Martin Kvalbein

Boligsalgsrapport, tilstandsrapport,verditaksering av bolig og næringseiendommer.

Gamleveien 87, 4315 SANDNEST: 51 63 17 00. F: 51 63 17 01. M: 92 82 36 44. E: [email protected] www.mamut.com/amk RO

GALA

ND

DALANE BYGG & TAKST KONSULENT ASv/Leif Arnbjørn Aase

Tilstandsrapporter, Boligsalgsrapporter, Verdi og lånetakster, skade og skjønn.

Postboks 333, 4379 EGERSUNDTlf.: 51 49 06 21. Mob: 91 56 22 33E-post: [email protected] RO

GALA

ND

POLYTECH HAMMERFEST AS

Teknisk rådgiving.Eierskifte og boligsalgsrapport. Verdi - og skadetaksering for bolig og næring.

Strandgt. 35, 9600 HAMMERFESTTlf.: 78 41 34 80. Fax: 78 41 34 80.E-post: [email protected] www.polytech.as FI

NNM

ARK

INGENIØR GEIR HUSEBØ MNTF

Bolig- og næringstakster, boligsalgsrapporter,bistand ved reklamasjoner m.m.

Vestre Rosten 73, 7072 HEIMDALTlf.: 72 89 24 40. Mob.: 91 68 64 02.E-post: [email protected]

SØR-

TRØN

DELA

G

EPRO EIENDOMSUTVIKLING AS

Prosjektutvikling Eiendomsforvaltning Prosjektledelse Taksering

Tlf: 71 11 50 63. Mob: 97 19 95 09E-post: [email protected] www.epro.as M

ØRE

OG R

OMSD

AL

EIENDOMSRÅDGIVNING ASv/Øystein Andersen, Bygn.ing./takstm. MNTF

Vi utfører taksering i hele Hordaland påbolig - næring - industri.

Postboks 11 Rådal, 5857 BERGEN Tlf.: 55 13 72 96. Mob.: 90 62 14 01. [email protected] HO

RDAL

AND


Så skulle det skje også meg:Vel hjemme fra reise, medkofferten full av reporta-

sjestoff, oppdager jeg athjemmekontoret mitt ikkevirker! Mens jeg var ute påtur har lynet tatt livet av telefonlinja inn til huset mitt og dermedavskåret meg fra både Internett og telefonisk samkvem med omverde-nen. Jeg finner fram mobiltelefonen min og ringer feilmeldingen 145.Som trofast Telenor-kunde gjennom mange år er jeg viss på at her fårjeg hjelp. En vennlig, automatisk stemme forteller meg hvilkenummer jeg skal taste for å komme videre til den som best kan svare påmine spørsmål.

Jeg svarer ”ja” og ”nei” på spørsmål fra den automatiske stemmen,og får etter hvert gitt den helt nødvendige beskjeden om at det er feilpå min telefon. Stemmen bekrefter at feilen er registret og gir meg et referansenummersom jeg skal oppgi om jeg vil ringe feilmeldingen igjen og sjekke statusen for hvorlangt arbeidet med å rette feilen har kommet. Genialt! Ikke et bortkastet minutt! Ikkeen presentasjon! Bare tastetrykk og ”ja” og ”nei”. Nå er det bare å vente, så kommer etsvar på min mobil. Deretter er det bare å vente litt til, så kommer noen og fikser linja.Trodde jeg, og betalte i mellomtiden gladelig mitt Telenor-abonnement. Etter noentimer ringte jeg på nytt 145 for å høre hvor langt de var kommet med å rette feilen.

— Det er ikke registrert feil på linja di. Trekk ut alle pluggene og vent i trettisekunder. Om telefonen din likevel ikke virker, dreier det seg antakelig om feil påutstyret og det må du ordne med selv.

Jeg trekker ut alle plugger og venter. Plugger inn igjen, men ingen ting virker.Dette var verre. Det må være noe her som jeg ikke skjønner. Den ene lampa i boksenlyser. Det er en lyd i telefonen. Pc’en virker, men ikke Internett. På telefonen minblinker det: ”Feil”. Den er altså ikke død. Jeg ringer 145, melder feilen en gang til ogfår nytt referansenummer av samme automatiske stemme. Nå begynner jeg for alvor åføle behov for å snakke med noen. Har ikke tid til å gjøre noe mer med dette akkuratnå, fordi jobben kaller og jeg må ut på tur igjen. Jeg har jo mobil og mailen kan jegsjekke på biblioteket. Telenor har sikkert fikset feilen til jeg kommer hjem igjen.

En uke senere: Hjemme igjen. Ingen endring på telefonstatusen. Naboen kommerinnom og forteller at heller ikke hans telefon virker. Da må det være noe feil med linja!Vi ringer feilmeldingen 145. Samme stemme, samme tastetrykk, igjen uten mulighettil å snakke med noen mennesker. Nå er det imidlertid bare det jeg vil. Jeg finner framforrige telefonregning og ser om det står et nummer der som jeg kan ringe. Der stårdet 09000. Jeg ringer og får beskjed om at jeg må ringe 145. Jeg forklarer situasjonenog at jeg nå vil snakke med noen på ordentlig.

— Å ja. Da kan du ringe 05000.Ja vel, så gjør vi det. På 05000 er det endelig et menneske som kan svare direkte på

mine spørsmål. Han ber meg trekke ut alle plugger og vente. — Det har jeg gjort. — Å ja. Da skal jeg registrere feilen din.— Det har jeg gjort, for to uker siden.— Å ja. Hvilket nummer gjelder det? Jeg ringer deg når jeg har undersøkt saken.Dette høres ikke lovende ut, men vi legger på og setter oss igjen til å vente.

Etter en stund ringer mobilen: — Det er fra Telenor. Vi har oppdaget en feil på din telefonlinje. (!!!!)— Ja, det var den jeg registrerte for to uker siden.— Det er ikke registrert noen feil på dette nummeret før. — Jo. Jeg ringte jo for to uker siden og gjorde nettopp det. Bekreftelse og

referansenummer fikk jeg også.— Da må det ha skjedd en feil. — Hos dere? — Ja. Men vi skal sende en montør. — Flott! Når kommer vedkommende? — I løpet av en uke.— Er det mulig å fremskynde det noe, jeg er ganske

avhengig av den linja i mitt arbeid.— Nei, det kan jeg ikke, det er så mange som venter på

hjelp nå. — Kan du gi meg et tidspunkt for når jeg kan vente

montøren, slik at jeg kan gjøre andre avtaler i mellomtiden? — Nei. Det går nok ikke. — Hva gjør vi da?— Det er enkelt: Du venter. Vi ringer.— !!!

SP KERSKÅRNER

h&b nr. 4-2006 s. 72-89 8/25/06 9:21 PM

90 • hus&bolig 4–2006

h&b nr. 4-2006 s. 90-93 8/25/06 9:29 PM

Dra til sjøsHar du hems og ønsker deg en littspesiell trapp, kan du nå få ønsket

ditt oppfylt. Hemstrappen fra Timber-man er inspirert av det spesielle

rekkverket fra leidere og landganger på store båter.

På denne trappen går du garantert tørrskodd.

www.timberman.dk

Lei av løvHøsten er rett rundt hjørnet, og dersom du er leiav å fly rundt med kost og rake for å samle løv,kan en løvsuger kanskje være tingen. Dennemaskinen fra AL-KO Ginge både suger, blåserog hakker løv klart til kom postering. Groverehageavfall, som kongler og annet rusk og rask,sorteres ut og samles i en egen beholder.www.ginge.com

nytt påmarkedet

SKAL DET VÆRE ET EVENTYR?Peiskos kan være så mangt, og i disse dagerlanserer Jøtul en ny serie ovner, der kundene fårmulighet til å variere utseendet basert på egensmak. Ovnene kan dekoreres med både kleber-stein og glass, og velger du sideglass somekstrautstyr, kan du få to spesialdesignededekorplater, ”eventyr” og ”siv”, som du kanskifte ut når det passer deg.www.jotul.com


➤

Om litt er kaffen klar Bosch frister med nytraktet kaffe, gyllentristet brød og glovarmt tevann. Da skullesøndagsfrokosten være sikret. Serien Private Collection inkluderer to brød-ristere, en kaffetrakter og en vannkoker.www.bosch-hvitevarer.com

STØV PÅ HJERNENEr du lei av støvet som alltid blir liggende igjen foran støvsugermunnstykket og aldri kommer inn i maski-nen, mener svensken Göran Edlund å ha funnet løsningen for deg. Han har utviklet et munnstykke tar tak

i problemet. Kraftig undertrykk og flere innsugningskanaler gjør at mer støv kommer inn i støvsugeren.Det flate munnstykket skal også komme letter inn i hjørner, under møbler og inntil gulvlister.

“Om alle mennesker hadde en hage å stellemed, ville verden endelig få leve i fred.”

John Beverley Nichols.

h&b nr. 4-2006 s. 90-93 8/25/06 9:30 PM

92 • hus&bolig 4–2006

Opphengte kvernerFra produsenten som blant annet har gitt oss saltog pepperkverner med lys, kommer nok en inno-vativ oppfinnelse på krydderfronten. Peugeotssiste elektriske kvern har nemlig en liten ring påtoppen som gjør den enkle å henge opp på enopphengsskinne. Kvernen er ifølge en presse-melding, tilgjengelig i ”saftige farger – appelsin,jordbær og plomme”, eller oransje, rød og lillasom de fleste pleier å kalle det.www.myklestad.no

SmåpendlerDropp store taklamper og sats heller på små deko-

rative pendler oppfordrer Herstal. Lampene fås iflere varianter, og kan henges over bord, i hjørner,

over små møbler eller over kjøkkenbordet.www.herstal.dk

nytt påmarkedet“Ikke ha noe i ditt hjem som du ikke

vet er nyttig eller synes er vakkert.”William Morris

Ikke bare hvitt, men…Et strøk med Panelhvit, gir gammelt, gulnettrepanel en rask modernisering, skryter TripTrap Woodcare. Produktet, som gir treet en

silkematt overflate som fremhever dennaturlige årestrukturen, kan brukes på både

behandlet og ubehandlet treverk.www.ttwoodcare.dk

[email protected]

Fuktig samlingsstedServanten er baderommets naturlige midtpunkt menerdanske Dansani, og ifølge en pressemelding fra sammeselskap, er vasken Mini Square et sted det for alvor erverdt å samles rundt. Den lille vasken passer inn over-alt, selv på de minste bad.www.dansani.com

Og det ble lysHar du ikke mulighet til å installere et takvindu,

kan en lystunnel være et godt alternativ, mener

Velux. Røret føres opp gjennom loft og tak, og

lar dagslyset flomme ned på områder som tidli-

gere var mørke. Lystunnelen er fleksibel, lett å

installere for en håndverker, og kan benyttes på

tak med vinkler fra 15 til 60 grader.

www.velux.no

h&b nr. 4-2006 s. 90-93 8/25/06 9:30 PM


h&b nr. 4-2006 s. 90-93 8/25/06 9:30 PM

Gammel låveblir ny bolig

94 • hus&bolig 4–2006

h&b nr. 4-2006 s. 94-101 8/25/06 9:43 PM

➤

Arkitekten har selv bodd i nabolagethvor låven ligger, og syntes alleredesom ung at låven var vakker, både i

farge, form og materialer. I fjor høst blehun spurt om å tegne et nytt hus i dengamle låvekroppens fulle lengde, og fikksansen for prosjektet umiddelbart.

— Det var en fantastisk oppgave formeg, som ofte strever med å tilpasse småeneboliger til knøttsmå tomter. Jegtrodde låven var verneverdig, men nården viste seg å være falleferdig, synes jegdet er en fantastisk utfordring å prøve åbygge den opp igjen på den vakre grunn-muren. Jeg ønsker ikke å lage et nostal-gisk bygg. Eieren har bodd i et kronglete,gammelt hus i en årrekke, og det var vik-tig for henne at det vi lager nå blir enpraktisk bolig. Men jeg har sansen for åkombinere det gamle med det moderne,og funderer på effekten av å bruke noenav materialene om igjen, som en kontrasttil alt det nye. Derfor vil jeg gjernebeholde noen av takbjelkene, og brukede gamle taksteinene om igjen, fortellerJebsen Vinje.

Frie tøylerEli Tangvall Aasen ønsket å beholde låve-preget, men ga ellers arkitekten storfrihet. Da Jebsen Vinje hadde fått opp-draget dro hun for å se låven igjen.

— Det var mye snø, og jeg tråkketmeg vei rundt den et par ganger før jeg


Den falleferdig Kristiansand-låven som Hus & Bolig følgerombyggingen av, ligger nå påtegnebrettet til arkitektJanicke Jebsen Vinje. Hunønsker å beholde låvepreget,samtidig som boligen fårmoderne løsninger og storevindusflater.

TEKST:ELIN ENGER MOLLESTAD

MÅ RIVES: Vanskelig å ta vare på, men inten-sjonen er blant annet å bevare den gamlelåvebroen. Foto: Nina Granlund Sæther.

h&b nr. 4-2006 s. 94-101 8/25/06 9:43 PM

begynte å skisse. Jeg så et flott arkitekto-nisk potensial, og ønsket med en gang åbeholde proporsjonene og materialbru-ken. Ideene kom nokså kjapt, det faltnaturlig å utnytte takhøyden, at vindu-ene i hovedsak var i gavlen hvor det erutsikt mot bukta, og at oppholdsrom-mene måtte vende mot den vakre utsik-ten. Det var også innlysende at garasjenmåtte ligge i enden, og at låvebroen blebevart og benyttet som inngang. Topo-grafien på tomta ga også noen føringer.De forskjellige terrengnivåene rundtlåven gjorde det naturlig å lage fire for-skjellige golvplan inne i låven, forklarerarkitekten.

Da første utkast ble sendt til TangvallAasen, ble det mottatt med begeistring,og bare små detaljer ble endret. Skissenble så sendt til kommunen med søknadom rammetillatelse. En rammesøknadtar det normalt tre måneder å behandle.Men låven står i et landskapsvernom-råde, i tillegg til at den ligger i strandso-nen hvor bygging ikke er tillatt. Eierensøker derfor om dispensasjon, og dermedhar kommunen ingen frist på seg for åbehandle saken. Om rammesøknadengodkjennes vil det fortsatt være rom forsmå endringer som ikke må nabovarsles.Jebsen Vinje går for eksempel og grunnerpå plasseringen av vinduene i den enegavlen, og vil prøve ut ulike løsninger itegneprogrammet for å komme fram tilen fasade hun er hundre prosent fornøydmed.

Låveutbyggerne venter også på svaretfra ulike undersøkelser av den originalegrunnmuren. De er usikre på om detteknisk lar seg gjøre å bruke den.

— Vi vet ikke om den vil tåle vek-

ten, og må på befaring for å finne ut mer.Derfor skal vi konsultere en ingeniør forå få en teknisk vurdering av fundamente-ringen, forklarer Jebsen Vinje.

Mye spiller innDet første Jebsen Vinje pleier å gjøre nårhun får en ny kunde, er å be dem tenkegjennom hvor mange rom de vil ha.Hvor mange soverom er nødvendig, ogønsker de spesielle rom som badstue ellerspisestue?

— Familiesituasjonen legger selvføl-gelig føringer for hvor mange rom somtrengs, og ofte må jeg være diplomatfordi oppdragsgiveren består av et parsom har ulike meninger, avslører JebsenVinje.

Andre ganger er det spesielle møblereller eiendeler som gir føringer forenkelte av rommene. Har paret arvet enflott spisestue med 34 stoler, så bør det jovære plass til den, og en malerisamlingkrever lys.

— Og har de en spesiell vase, kan jegsikkert finne plass til en liten nisje hvorden kan stå. Det er gøy å ta hensyn tildet familien allerede har, synes arkitek-ten.

I Tangvall Aasens tilfelle er det enstor glassamling som trenger lys, og endel grafikk som behøver gode vegger åhenge på. Hun ønsket seg også plass tilbokhyller og et stort omkledningsrom.

— Slike preferanser er det viktig åkjenne til, det er betydningsfulle detaljer,mener arkitekten.

Tomten påvirker også mulighetene.Høyde, bredde, topografi, utsikt,adkomst og krav til parkering og sikt for

96 • hus&bolig 4–2006

TRANSFORMERES: Arkitekten vil lage en moderne utgave av den store låveformen. Veggene blir ikke pepret med vinduer selv om eieren ønsker segmye lys. Tegning: Arkitekt Janicke Jebsen Vinje

Hus & Bolig følger låveforvandlingen:

Eli Tangvall Aasen vil flytte fra huset hunhar bodd i på Billingstad utenfor Oslo, ogetablere seg igjen i hjemkommunen Kris-tiansand. Hus & Bolig følger hennes pro-sjekt med å få bygget om låven på familie-gården. Eiendommen ligger lunt i ei buktmed utsikt mot havet og egen brygge.Omgivelsene er landlige, selv om det kuner ti minutters kjøring til Kristiansand by.Første artikkel i serien sto i Hus & Bolignummer 2/2006.

FOTO

:Elin

Eng

er M

olle

stad

h&b nr. 4-2006 s. 94-101 8/25/06 9:43 PM


biler som kjører forbi, gir begrensninger.I tillegg kan kommunen ha fastsatt byg-gelinjer som bestemmer hvor på tomtendet er anledning til å sette opp hus. I til-legg spiller familiens økonomi en storrolle.

— Det er dyrt å bygge i Norge i dag,som oftest mye dyrere enn folk tror. Der-for hender det jeg må begrense folksønsker i forhold til de økonomiske ram-mene de har, forteller arkitekten. I tilleggkan regler som hvorvidt tomten ligger iet landskapsvernområde eller i strandso-nen ha betydning for hva det er tillatt ågjøre på de enkelte stedene.

Jebsen Vinje pleier også å fokuserespesielt på uterommene, i forhold tilutsikten, lys- og solforholdene.

— Jeg tegner på en måte uterom-mene også, og synes det skal være godt åoppholde seg der. Fasaden og størrelsenpå bygget er viktig for meg, for detutvendige er alles felles eie. Eierne må

gjerne sette opp rosa tapet inne, men jeghar sterke meninger om det utvendige,fordi fasaden påvirker alle som går forbi,mener Jebsen Vinje.

TakløftTil Kristiansand-låven har Vinje blantannet hentet inspirasjon fra tegninger aven bolig i en låve hun så under arkitekt-studiet. Hun ble fascinert av hvordan dehadde tatt hull på den store låvekroppenfor å lage vinduer, uten å ødelegge låvensstore volum. Utfordringen er å få innmye lys uten at veggene blir pepret medvinduer. Derfor har hun planlagt storevinduer i gavlen mot havet, men hus-hjørnene beholdes så formen ikke øde-legges. I tillegg er en bit av taket over denene langsiden løftet, for å få nødvendigtakhøyde i etasjen som ligger øverst motlåvetaket. Det øverste gulvet ligger høytopp, så kjøkkenet ville blitt trangt ogmørkt uten takvinduer. Noen steder

ESTETIKER: Folk vil ha forskjellige ting,men alle ting kan gjøres vakre, mener

arktitekt Jannicke Jebsen Vinje. Foto: Elin Enger Mollestad➤

h&b nr. 4-2006 s. 94-101 8/25/06 9:43 PM

98 • hus&bolig 4–2006

FRUENS ALLÉ 16 B:Janicke Jebsen Vinje har tegnet huset tilfamilien Einstabland / Hove på Andøya iKristiansand. Huset var ferdig høsten 2000.

— Vi var veldig glade for at vi fikk byggeså nær sjøen, forteller Siri Einstabland. I dager det langt vanskeligere. Opprinnelig vardette en stor gammel eplehage, og det lå ensjøbod nede ved vannet. Vi er også sværtgodt fornøyd med det arkitektoniske uttryk-ket og planløsningen, forteller hun.

Hus og garasje er plassert mot hverandreså det dannes et lunt gårdsrom på eiendom-mens forside. Soverommene er lokalisert iden ene fløyen av huset, og kjøkken og opp-holdsrom i den andre. De to bygningskrop-pene bindes sammen av et lavere inngangs-parti. Når man åpner hoveddøren ser manrett gjennom og ut til sjøen på nedsiden avbygget. Her er det en stor deilig brygge hvorfamilien koser seg hele sommerhalvåret.Foto: Nina Granlund Sæther.

h&b nr. 4-2006 s. 94-101 8/25/06 9:43 PM


planlegges rytterlys hengende fra mønetmidt i takflaten, og for å få lys inn påfasadesiden uten å ødelegge veggen, vilJebsen Vinje trekke en del av fasaden til-bake og å sette inn store vinduer. For åforhindre at glassflatene blir for domine-rende, skal det settes opp en panelrekkepå utsiden, med avstand mellom hverplanke så lyset kommer gjennom. Innen-dørs skal Tangvall Aasens glassamling ståog reflektere lyset.

Arkitekten skal også hjelpe til medvalg av materialer innvendig, samt garde-robeskap og møbler på kjøkken og bad.Foreløpig har hun sett for seg lyse maltegipsplatevegger, samt furugulv medbrede planker, muligens oljet med hvit-pigment. Hun foreslår å kjøpe bredereplanker enn standardstørrelsen, fordirommene er relativt store. Det kan gi detgrove, robuste tilsnittet i et interiør somellers skal være elegant, vakkert og lyst. Igangen har de snakket om grå skifer.Annet interiør, som gardiner, møbler ogtepper skal eieren stå for selv.

Fasaden vil de gjerne kle i tre. Enten

impregnert sibirsk lerk, eller osp sometter hvert vil bli sølvgrå, eller tjærebeiseteller brunmalt tre, for å beholde låvefasa-den slik den er i dag.

Vernet områdeJebsen Vinje er ikke i tvil om at hun villeha tegnet huset veldig annerledes hvishun sto helt fritt.

— Det er klart låveformen leggerstore føringer for prosjektet. Men det eren spennende begrensning. For meg erarkitektur selvfølgelig smak og trend,men noen volumer og forumer bestårfordi de er grunnleggende gode, og formeg er gamle låver rett og slett vakre i segselv. Ettersom de gamle låvene forfallerog detter ned, vil hele kulturlandskapetforandre seg, og det er synd, for det ergodt å se på noe vakkert. Derfor synesjeg det er en utfordring å bearbeide dengamle fasaden slik at den ikke ødeleggesselv om den nå skal romme en modernebolig. For folk skal umiddelbart få etinntrykk av at her har det stått en låve,lover Jebsen Vinje. ➤

LYS INN: Fasaden mot sjøen åpner opp for lyset.

LUKKET: Arkitekten er opptatt av at vinduene ikke skal pepre fasaden.

FALLEFERDIG: Den gamle låven skal bli ny bolig for Eli Tangvall Aasen, som vil tilbake til hjembyen Kristiansand. Foto: Elin Enger Mollestad.

h&b nr. 4-2006 s. 94-101 8/25/06 9:43 PM

Bør velge bevisstHun synes de fleste prosjekter erspennende.

— Til og med en trafostasjonkan være morsom å tegne, synes Jeb-sen Vinje. Hun bruker egen smak ogmagefølelse mye i arbeidet sitt, ogmener det derfor er viktig at kundenevet hvilket formspråk de ulike arki-tektene har, før de bestemmer seg forhvem de vil bruke.

— Jeg kan ikke tegne for noensom egentlig ønsker seg en kopi av etLillesand-hus. En gang måtte jegbare avslutte samarbeidet fordi jegskjønte at oppdragsgiveren egentligønsket seg noe annet enn det jegkunne gi dem. De hadde ikke settnoe jeg hadde tegnet før de hyretmeg inn til å tegne for dem, og da deendelig tok seg tid til å se på tidligerearbeider, forsikret de meg om at noeslikt ville de i hvert fall ikke ha! Vi bleenige om å dele regningen for tidenjeg hadde brukt, det var i hvert fall engod erfaring for meg, smiler JebsenVinje. [email protected]

100 • hus&bolig 4–2006

F A K T A

Kostnad ved å bruke arkitekt:Til nå har Jebsen Vinje brukt 50 timerpå prosjektet. Normalt brukes om lag50 prosent av det totale timeforbruketpå å komme så langt som hun harkommet med låven nå, og 50 prosentetter at rammesøknaden er sendt inn.Men det avhenger av hvor mye hjelpbyggherren ønsker med detaljprosjek-tering, innredning og lignende. Hvislåveprosjektet føyer seg inn i dennestatistikken, vil oppdragsgiver Eli Tan-gvall Aasen måtte betale for om lag100 arkitekttimer. Med en timepris påca. 750 kroner blir det 75 000 kronerpluss moms.Norske Arkitekters Landsforbund opp-lyser at gjennomsnittlig timepris for enarkitekt ligger mellom 500 og 800 kro-ner pluss moms, avhengig av arkitek-tens erfaring og hvor i landet hunpraktiserer.

VÅGSBYGDVEIEN 120 F: Janicke Jebsen Vinje har også tegnet dette huset i Vågsbygd, Kristian-sand. Arkitekturen er stram og rettlinjet, formen kompakt og uttrykket moderne. Interiøret er

preget av lyse flater. Husets store glassvegger vender mot et jorde med beitende hester. Foto: Janicke Jebsen Vinje / Nina Granlund Sæther.

h&b nr. 4-2006 s. 94-101 8/25/06 9:43 PM

101hus&bolig 4–2006 •

h&b nr. 4-2006 s. 94-101 8/25/06 9:43 PM

102 • hus&bolig 4–2006

h&b nr. 4-2006 s. 102-107 8/25/06 10:54 PM

103hus&bolig 4–2006 •

nytt fra HL“Endelig synes det som at vi har fått

gjennomslag for våre krav om bedre kon-

troll med prisutviklingen på gebyrene for

vann, kloakk, renovasjon og feiing.”

Adm.dir. Peter Batta i HL

Geiranger: Landsmøte 2006En sikker strømforsyning til alle forbrukere i hele landet, økt miljø-

vennlig kraftproduksjon, bedre ENØK-tiltak og en mer dynamisk

el-avgift er satsingsområder som landsmøtet i Huseiernes Lands-

forbund vedtok å prioritere opp i forbundets nye arbeidsprogram

for de kommende år. På årets landsmøte i Geiranger, valgte HL

også å sette reduksjonen av dokumentavgiften og arveavgiften

øverst på prioriteringslisten. I tillegg vil HL jobbe for avvikling av

eiendomsskatten på boliger og fritidseiendom i de kommunene

som har innført dette.

Ny mann i HLMorten A. Hansen er blitt ansatt

som prosjektleder med spesielt

ansvar for medlemsservice og

medlemspleie. Han kommer fra

DM-Huset, og har lenge vært en

av HLs samarbeidspartnere der.

Vi gratulererKirsten Sæthern fra Tolvsrød ble den heldige vinner av en gavesjekk på 5 000

kroner. Hun deltok i den store varmeundersøkelsen som Shell gjennomførte blant

HL-medlemmer i Østlandsregionen. Vi gratulerer henne så mye med gevinsten.

Skal verve flereMarkedsavdelingen i HL skal i midten av september forsøke å verve nye

HL-medlemmer i Oslo og Akershus. Du vil derfor kunne møte representanter

fra organisasjonen både på kjøpesentre og trafikknutepunkt i Oslo-området.

Markedssjef Ulf Borgan har stor tro på aksjonen.

– Uakseptabelt om huseiere skal betale for gebyrsvindelVanngebyrene må settes betydelig ned i de kommunene som

har brukt Nedre Romerike Vannverk (NRV). Det krever Huseier-

nes Landsforbund etter avsløringene om at vannverket er sys-

tematisk tappet for 10-talls millioner gjennom en årrekke.

Ifølge Dag Refling, utredningssjef i Huseiernes Landsforbund,

hadde organisasjonen allerede i 2004 mistanke om at enkelte

kommuner på Romerike tok for mye i gebyr.

— Vi ba om innsyn i det lovpålagte beregningsgrunnlaget

for vann- og avløpsgebyrer i blant annet Rælingen kommune,

men fikk aldri svar, selv etter purring. Bakgrunnen var at vann-

gebyret uten noen fullgod forklaring ble økt med 10 prosent og

avløpsgebyret med 24 prosent fra året før. Flere kommuner har

tatt for mye i gebyr, men dette blir ikke avslørt før beregnings-

grunnlaget er grundig etterprøvd, sier Refling.

h&b nr. 4-2006 s. 102-107 8/25/06 10:54 PM

104 • hus&bolig 4–2006

Dokumentavgiften rammer ungdom hardestTo av tre kroner som betales i dokumentavgift er for

boliger under 2,5 millioner kroner. Det viser at nyetable-

rere og svakt stilte grupper rammes hardest av doku-

mentavgiften, mener Peter Batta, administrerende direk-

tør i Huseiernes Landsforbund. Selv om SV tidligere har

lovet å fjerne avgiften for denne gruppen, har forslaget

ikke dukket opp igjen etter at partiet kom i regjering.

— SV forsvarer ofte nyetablerere og svakt stilte grupper,

og det er først og fremst disse gruppene som lider av å

betale såpass høy dokumentavgift, sier Peter Batta til

TV2 nyhetene. Statssekretær Roger Schjerva (SV) sier til

TV2 at budsjettet er et produkt av en flerpartiregjering,

og at saken muligens hadde vært annerledes hadde SV

lagt fram budsjett alene.

nytt fraHLEiendomsskatt: “Dette kom brått og uventet,

og er en total overkjøring fra en flertallsregjering.

Forslaget til lovendring har ikke engang vært ute

på høring, noe som er svært uvanlig.”

Adm.dir. Peter Batta i HL

Kuttet strømprisen med 7500 kronerHL-medlem Bjørn Wiker droppet den dyre avtalen han hadde

med sin lokale kraftleverandør og signerte Huseiernes Lands-

forbunds fastprisavtale. Det sparte han 7500 kroner på ifølge

beregninger fra Dine Penger. Wiker, som bruker 23 000 kWh

pr. år i eneboligen sin på Nesodden, bestemte seg i 2003 for

å slå til på HLs tilbud om billig strøm fra Hallingkraft.

Hele 10 500 strømkunder fulgte Wikers eksempel.

h&b nr. 4-2006 s. 102-107 8/25/06 10:54 PM

105hus&bolig 4–2006 •

Bedre føre var med rettshjelp Mange huseiere med juridiske problemer ber om hjelp for sent,

og lider store tap. Når det gjelder juridiske tvister er det ofte et

godt prinsipp å være føre var, sier advokat Anders Leisner i Hus-

eiernes Landsforbund. HL opplever stadig at folk er for sent ute

med sine krav. Den vanligste feilen begås av huskjøpere som

har oppdaget at noe er feil med huset de har kjøpt, men melder

fra til selgeren for sent. Mange utleiere venter også for lenge

med å foreta seg noe når husleien ikke blir betalt.

— Grunnen til at mange nøler med å søke hjelp, er nok at

advokatbistand oppfattes som svært kostbart. Man skal huske

på at vanlig hjemforsikring dekker utgifter til juridisk bistand i

mange tilfeller. I tillegg finnes det billig hjelp å få mange steder.

Som medlem av Huseiernes Landsforbund kan man få gratis

bistand over telefon hver dag, avslutter advokat Anders Leisner.

Forlater Hus & BoligElin Enger Mollestad slutter som journalist i Hus &

Bolig etter å ha jobbet i bladet i 4 år. Hun vender

nå nesen hjemover til Gjøvik, der hun sammen

med mann og barn har investert i et gammelt

bedehus som skal bli familiens bolig.

Gebyrene går endelig nedFor første gang i historien går de samlede gebyrene for vann, avløp,

renovasjon og feiing ned. Det viser en undersøkelse av kommunale gebyrer

gjennomført av Statistisk Sentralbyrå på oppdrag fra Huseiernes Lands-

forbund. I 15 år har forbundet laget årlige undersøkelser av de kommunale

gebyrene. Gebyrøkningen var i gjennomsnitt to til tre ganger så høy som

inflasjonen helt frem til 2003. I år er det første gang gebyrene går ned.

Snart tilbakeAdvokat Einar Frigland har

gått ut i ett års permisjon, og

holder for tiden hus i London

der han tilbringer dagene på

museer, kafeer og i histo-

riske gater. Han skal være til-

bake på plass i HLs kontorer

i slutten av august neste år.

Unngå boligfelleneBoken "Unngå fellene ved boligkjøp"

kan nå kjøpes gjennom HL-butikken.

Boken har som mål å hjelpe kjøpere

frem mot gode boligkjøp. Innholdet

er delt opp i artikler fra ulike spesia-

lister, innenfor blant annet jus og

inneklima. Det legges spesielt vekt

på sopp og fuktskader, sett i forhold

til helseskadeproblematikk.

Boken koster 199 kroner

gjennom bokhandlerne, men

HL-medlemmer får kjøpe den

for 150 kroner.

h&b nr. 4-2006 s. 102-107 8/25/06 10:54 PM

106 • hus&bolig 4–2006

nytt fraHLKRISTIANSAND:– Neste valg et eiendomsskattevalg– Her i byen vil det neste kommunevalget bli eteiendomsskattevalg, sier Huseiernes Landsforbundsdistriktsrepresentant i Vest-Agder, Espen Solum.Dagens rødgrønne politiske allianse har varslet om-taksering av boligmassen. Det vil gjøre Kristiansand til den verste kommunen i landet, mener Solum.

TEKST OG FOTO: NINA GRANLUND SÆTHER

Espen Solum har vært HLs distriktsrepresentant i mer enn 20 år.Allerede i 1984 ble han tilknyttet organisasjonen. Siden den ganger antallet medlemmer i Agder-fylket mangedoblet. I dag har hanom lag 4 500 i sin lokale stall. Og det er ingen fylker medlems-veksten er så stor som nettopp i Vest-Agder. Hittil i år er vekstenpå 19,8 prosent.

— Det skyldes nok eiendomsskatten, mener Solum, somkombinerer HL-engasjementet med jobben som eiendomsmegler.Han har vært i eiendomsmeglerbransjen i Kristiansand i 30 år, ogleder nå EiendomsMegler 1-kontoret i byen. Kontoret liggersentralt i byens gågate.

— I inneværende valgperiode har Vennesla måttet innføreeiendomsskatt på grunn av slett håndtering av kommuneøkono-mien. Til og med Farsund, som er Høyre-styrt, har eiendomsskatt.Kristiansand, Søgne, Mandal, Lindesnes, Lyngdal og Farsund bliralle kommuner som ville kunne merke pisken med dobbelt-beskatning av både bolig og hytte, sier Solum.

Han vil benytteanledningen til å gjøreHLs arbeid mer kjent ifylket. Han vil ikke si såmye ennå, men røper athan vil gjøre HuseiernesLandsforbund mer syn-lig i bybildet i Kristian-sand enn i dag.

Espen Solum samar-beider tett både med enlokal advokat og en lokalarkitekt, og henvisermedlemmer videre hvisde skulle ha behov forjuridisk eller tekniskassistanse utover det HLkan tilby sentralt.

h&b nr. 4-2006 s. 102-107 8/25/06 10:54 PM

107hus&bolig 4–2006 •

h&b nr. 4-2006 s. 102-107 8/25/06 10:54 PM

garasjer og porter

108 • hus&bolig 4–2006

HL-butikkenHuseiernes Landsforbund tilbyr salg av kontrakter, formularer, rapporterog diverse annet via postordre. Fyll ut ønsket antall av varen i ruten tilhøyre, skriv navn og adresse på slippen under og send kupongen til oss.Vi lover å ekspedere den straks. Porto kommer i tillegg.

Kupongen sendes til:

HUSEIERNES LANDSFORBUNDFred. Olsensgate 5, 0152 Oslo eller faxes til 22 41 19 90

Navn:

Adresse:

Medlemsnr.:

(SKRIV TYDELIG)

Ikke Medlem medlem Antall

Leiekontrakt - bolig, sett à 2 49,- 75,-

Leiekontrakt - hytte, sett à 2 29,- 49,-

Næringsleiekontrakt, sett à 2 44,- 75,-

Skjøter 19,- 39,-

Kvitteringsbok, husleie 29,- 49,-

Garasje/biloppstillingsplass 19,- 39,-

Vaktmester hel stilling 19,- 39,-

Portner bistilling 19,- 39,-

Husleiereguleringsskjema gratis 19,-

Varsel ved mislighold 19,- 29,-

Oppsigelse 19,- 29,-

Hevingserklæring 19,- 29,-

Begjæring av tvangsauksjon 19,- 39,-

Begjæring om utkastelse 19,- 39,-

Begjæring om oppdeling i eierseksjoner 19,- 39,-

Hjemmelserklæring ved arv 19,- 39,-

Festekontrakt 19,- 39,-

Kjøpskontrakt 19,- 39,-

Begjæring om utlegg/forliksklage 19,- 39,-

Pantobligasjoner 19,- 39,-

Rapport om kommunale avgifter 50,- 70,-

Internkontrollsystem for huseiere 2 760,- 3 500,-

(boliggård, borettslag, sameie)

Samleperm Hus & Bolig 60,- 80,-

«Boligutleie i praksis», Tokvam 260,- 295,-

«Håndbok for rehabilitering av pussfasader» 260,- 295,-

Mattsson: Muggsopp i bygninger 350,- 415,-

Farer og feller ved utleie 59,- 99,-

Farer og feller på badet 69,- 109,-

Ellenes/Parelius: Husleieavtaler 375,- 499,-

Figursamling om våtromsnormen 159,- 209,-

Unngå fellene ved boligkjøp 150,- 199,-

NYNYNY

TRENGER DU NOE TIL HUSET?

Du kan finne det her under vignetten løp & kjøp.

Våre annonsører står mer enn gjerne til tjeneste.

oppvarming

løp & kjøp

• Salg av al le typer i ldsteder• Paraf inanlegg• Autor iser t monter ing• Stor utst i l l ing

22 65 40 88Brobekkveien 115, 0582 Oslo

Avdl. Østfold: Henriksen BrenselØstkilen 6, 1621 Gressvik

Tlf: 69 94 95 50

trapper

Fabrikk 69 22 70 10Råde 69 28 01 90Romerike 63 83 70 79Oslo/Follo 64 87 06 27Buskerud 32 77 97 22Moss 90 66 83 50Aust-Agder 37 02 50 10Vest-Agder 91 69 04 62Haugesund 90 52 57 51

www.nor-trapp.no

Spesialforretning innen:• Beslag • Låsmontering• Dørvridere • Peisutstyr• Låser • Skiltgravering• Møbelbeslag • Nøkkelfiling• Smijern • Folieskjæring

Se vårt brede utvalg

VELKOMMEN!Åpningstider i butikken:

Mandag - fredag 9:30-17:00Lørdag 9:30-15:00

R. Bergersen A/STrondheimsveien 47 – 0560 Oslo

Tlf.: 23 30 11 30 – Fax: 22 19 09 30www.r-bergersen.no

låser og beslag

h&b nr. 4-2006 s. 108-115 8/25/06 10:13 PM

fagfolk til tjeneste

blikk- og kobberslagstjenester


Tlf. 22 50 50 36Mob. 906 58 634

Aslakv. 14 M, 0753 OsloPostboks 151 Røa, 0702 Oslo

E-post: [email protected]

Alt I blikken-slagerarbeidog taktekk-ing

Medlem av OsloKobber- og blikken-slagerlaug



advokatbistand

containerebygg- og tømrermestere

bygg- og tømrermestere

109hus&bolig 4–2006 •

bygg- og tømrermestere

ØNSKER DU

Å ANNONSERE

PÅ DISSE

SIDENE, RING

UNNI T.

JOHANSEN:

TLF. 64 90 86 66

ELLER SEND

EN E-POST TIL:

unni.t . johansen

@c2i.net

ADVOKATFIRMAET

BRULANDFAST EIENDOMARBEIDSRETT

ERSTATNINGSRETTFAMILIE/ARV

GRATIS VURDERING

Tlf.: 24 11 59 00www.bruland.no

Sameiere, borettslag,villaeiere

Nybygg • TilbyggRehabiliteringSoppsaneringVindu/dørerBad i hht.

våtromsnormen

Pottermakerveien 2,0954 Oslo

Tlf.: 23 33 66 55Fax: 23 33 66 [email protected]

Medlem av NorgesByggmesterforbund

Alt i tak og blikkNittedal gt. 8, 0654 Oslo Tlf.: 22 67 02 94 • Fax: 22 57 06 [email protected] • www.citytaktekking.no

Abbco a.s.BYGG OG TØMRERMESTER

Rehabilitering, tilbygg og nybygg med Sentral Godkj. fra Statens Bygn.tekn.etat

Tekn.rådgivning, tilstandsrapp., boligsalgsrapp. og verditakster.

Se www.abbco.no for info.Mob: 90 20 28 28Tlf.: 22 92 13 83 E-mail: [email protected]

Bygg og tømrermester Øystein R. LundTrosterudvn. 6 D, 0778 Oslo

h&b nr. 4-2006 s. 108-115 8/25/06 10:13 PM

malertjenester

malertjenester

M A L E R M E S T E R

Freddy Carlsson A.SDekorasjons- og fargekonsulent

Oslo - Bærum - Asker

Tlf. 22 13 66 13Heggelibakken 2/4, 0375 Oslo.

Fax 22 13 66 10, Mobil 901 51 640• Uforpliktende tilbud• Ut- og innv. malerarbeid• Kvalitetssikring• Tapetsering og gulvlegging• Oppussing av gamle møbler

www.carlsson.no [email protected]

rør og rørleggerutstyr

Vi utfører alt av rørleggerarbeidRaske rørleggere til riktige priser, med kunden alltid i fokus

THOMAS LAND A/SAUT. RØRLEGGERBEDRIFT

Ringsveien 3-1368 StabekkTelefon: 67 11 33 20

Telefax: 67 11 33 [email protected]

110 • hus&bolig 4–2006

fagfolk til tjeneste

VI UTFØRER ALLE TYPER MALINGSOPPDRAGKontakt oss for et gratis og

uforpliktende pristilbudwww.maler.no

Servicetelefon: 907 71 728Strømsveien 82. 2010 STRØMMEN

renovasjon

SLAMSUGING/HØYTRYKKSSPYLING/SUPERSUGERE

Vi suger både vått og tørt!• Stubbloftleire, pukk, kalk etc.• Fylling i storsekk• Utgraving av kjellere• Septic-, slam- og fettanker• Tømming av olje:

bensinutskillere og spillolje• Høytrykksspyling, rensing og

tining av avløpsrør

Wilhelmsen & SønnerIndustrirenovasjon asPb. 33 Kjelsås, 0411 Oslo

Tlf. 815 44 600Faks 23 17 52 71 — Mob. 901 65 619

VILLAEIERE • BORETTSLAG • GÅRDEIERE

isolering av boliger

glassarbeid

gravearbeid

Håkon Bjørnstad A/S

MaskinentreprenørGravearbeidVi drenerer

Transport SnøryddingGraving Matjord

Gravearbeid tilNybyggTilbyggGarasjer

Støttemur i natursteinGrøntareal

Kontakt:

Håkon BjørnstadMob. 90 17 12 90Fax 63 82 98 22

www.haakon-bjornstad.no

GlassmesterBilglassmontering

Speil / BlyglassDusjveggerGlassdører

Oslo Glass & VinduLakkegata 55, 0187 Oslo

Tlf.: 22 08 17 80www.osloglass.no

SPESIALISTER PÅ:• Fasaderehabilitering• Betongrehabilitering• Vi løser dine fuktproblemer

gjerder og gjerdeporter

Grorud Gjerde A/SKontor: Grankollvn. 6

0672 OsloTlf.: 22 27 55 59 Fax: 22 27 06 91

Mobil: 90 11 35 83

ALT I TRE OG FLETTVERKSGJERDER

Støtterekkverk av rørLang gangvei/sykkelvei

Innredning av loft/kjellerboderSykkelstativer og strekkmetalltrapper

elektroinstallatører

Din nærmeste S ikr ingen-elek t r iker

f inner du på www.sikr ingen.com

el ler ved å r inge tlf. 0 20 60

ØNSKER DU Å ANNONSERE

PÅ DISSE SIDENE,RING UNNI T.

JOHANSEN: TLF. 64 90 86 66

ELLER SEND EN E-POST TIL:

unni.t . [email protected]

h&b nr. 4-2006 s. 108-115 8/25/06 10:13 PM

111hus&bolig 4–2006 •

rør og rørleggerutstyr

teknisk rådgivning

teknisk rådgivning

vaktmestertjenester

Snøbrøyting - strøing

Verkseier Furulundsvei 12, 0668 Oslo Postboks 290 Alnabru, 0614 Oslo, tlf.: 23 17 85 00,fax: 23 17 85 10, e-post: [email protected]

stiger og stillaser

skorsteinsarbeid

teknisk rådgivning

tømrermester murmester

tankarbeider

sopp (skadesopp)

SKADEVURDERINGTILSTANDSVURDERINGEIESKIFTE MNIFTAKSERING MNTF

RING

UNNI T. JOHANSEN

TLF. 64908666

ELLER E-POST

unni.t . johansen

@c2i.net

Hus med feil og mangler?

Besiktigelse med rapport av skader og mangelfullt arbeid

20% rabatt til alle medlemmer av Huseiernes Landsforening

Norsk Takst og Bygningskontroll As

Tlf. 924 09 600 • www.kontroll.as

h&b nr. 4-2006 s. 108-115 8/25/06 10:13 PM

112 • hus&bolig 4–2006

Avtale nr. 140212/279 Omd.

Huseiernes LandsforbundSentrum0109 OSLO

Kan sendesufrankerti Norge.

Adressatenvil betaleportoen.

LØSNINGSSETNINGEN ER:

h&b

4-20

06

Navn

Adresse

Postnr./Sted

Medlemsnummer

Svarene på oppgaven må vi ha i hende senest 10. oktober 2006.Vi trekker tre heldige vinnere som får tilsendt hver sin flotte ryggsekk.

Løsningen på oppgaven i nr. 2 var

"Etter tolv år er byggebransjens

våtromsnorm lite kjent." De tre heldige

vinnerne er Magnus A. Solstad,

Brummunddal, John Almendingen,

Sandnessjøen og Jan Holme, Skien.

Løsningen på oppgaven i nr. 3 var

"Du bør tenke deg godt om før du

gyver løs på det elektriske anlegget

selv." Ryggsekk sendes også til Helge

Lerdalen, Tårnåsen,

Jens Birger

Skjerahaug,

Sandnes og

Signe Andreassen,

Kristiansand.

Krys

soro

ppga

ven

er la

get a

v Ak

sel-J

ohan

Heg

rem

.

krys

sord

UTGANG-SPUNKT

ÅTE

AVLØP

TIDSROMKOM-POST

VIAMUNTLIG

IGJENGOD

PLEIEOG

FLØY-ELS-KÅPE

TRÅKKMOBIL-

SYSTEM

PLYNDRERUNDKOLL

FROT-TERE

AVTREDEHYLLE

TIDSROM

TREKNUSE

SLEKTTÅKE

PLANTEDISIPLIN

UNIONHÅLKE

FRAHITLERSGARDEDRIKK

DYRSNÅL

TEATER-PLASSER

INDRE

BJELKE FØRERHJØRNE

RARSJARMCIRKA

KALLE AVDRAGBERGART

FOR-HOLD

VINDSPISTE

KJØRE-TØY

HAMLEREGNE

SINNE-LAG

ØYSTIGE

GRAV-SKRIFT

SJOFLE

ORDNE SIKKER KOM-MUNE DRAKT

DYRETFISKE-

GJELLER

ENHÅND-FULL

UAN-STENDIG

BORT

HUS-GERÅD

FINSK BYLØSE-

MIDDELMYK

ELDRELENGDE-

MÅL

FASEALT I

ORDEN

DYRE-OGPLANTE-

LIVET

1/10LITERFERSK

PLANTE-LIV LYS SMILTE

SOLGUDUNDER-

UTVIKLET

ØNEJAZZ

HUSERE

A.-J.HEGREM

2006FOTO ENDRER

UTVEKSLING

TIL-HENGER HYLE VERN

FORTOMFEST

KOM-MUNE

GASSSTRØK

LUKT HÆRLEGERSLEPE

SØLV

FRATARSTATS-

BORGER-RETTEN

FØR 12ASTAT

PRØVE-STYKKE

SELSKAPTITTELPREST

HULLETDVERG-

MÅL

SKORPEMUSIKK-STYKKE

VOND AVLEIR-ING

FOR-HÅNDS-

PRO-DUKT

SALUTT

BYGEFOREN-

ING

HOVED-STAD PATINA

GROVRYDDE

PÅ FLY(N)

KIOSKEIENDOM

STUND TREG KVIKK-SØLV

SYNGER BELEGGATOMTVILE

MÅNEUTROP

BILDE KORN-BÅND

PAPE-GØYE

HORN-PLATEUNNE

UR-JOTUN

HELIUMHASTSTOR-

BRITANNIAPOP

FESTERMÅLE-EMHET

NÅTLEHULE

BUNN-FALL

KAVALER

FOR-FATTER BY

FISKE-REDSKAP

h&b nr. 4-2006 s. 108-115 8/25/06 10:14 PM

OSLO OG AKERSHUSSOGN OG FJORDANEFred. Olsensgate 5, 0152 OsloTelefon 22 47 75 00Telefaks: 22 41 19 90E-post: [email protected]

ØSTFOLD SØRSolveig MeumKirkebrygga 2-4Boks 22, 1601 FREDRIKSTADTelefon 69 30 70 81Telefaks 69 31 99 25Mobil 90 77 88 [email protected]

ØSTFOLD NORDLars Erik GuttulsrødMidtveien 11526 MossTelefon 911 15 [email protected]

HEDMARKEgil LauritzenTorggt. 73Boks 462, 2304 HAMARTelefon 62 52 31 35Telefaks 62 53 35 25Mobil 91 17 52 [email protected]

OPPLANDWerner Forr NystuenSpinneriveien 72615 LILLEHAMMERTelefon 61 25 79 00Telefaks 61 26 01 [email protected]

BUSKERUD NORDØivind A. TandbergStangsgate 73510 HØNEFOSSTelefon 32 11 44 55Telefaks 32 11 44 51Mobiltlf. 90 14 89 [email protected]

BUSKERUD SØRFred-Ivar MyrsethBoks 833475 SÆTRETelefon 32 79 00 16Fax 32 79 28 81Mobiltlf. 91 78 52 [email protected]

VESTFOLDOlav VilnesStorgt. 41Postboks 1303110 TØNSBERGTelefon 33 30 76 90Telefaks 33 30 76 [email protected]

AUST-AGDERTom A. SørensenBendiksklev 14Boks 98, 4801 ARENDALTelefon 37 02 42 12Telefaks 37 02 70 42Mobil 91 13 49 [email protected]

VEST-AGDEREspen SolumMarkensgate 46Boks 196, 4662 KRISTIANSANDTelefon 38 10 62 00Telefaks 38 10 62 05Mobil 95 22 78 [email protected]

ROGALANDErik JarlsbyHaakon VIIs gt. 84005 STAVANGERTelefon 51 53 99 57Telefaks 85 03 62 82Mobil 90 12 78 [email protected]

HORDALANDOlaf BrynerFortunen 7Boks 885 Sentrum5807 BERGENTelefon 55 36 11 59Telefaks 55 36 11 51Mobil 90 77 37 [email protected]

SUNNMØREWegard FladmarkKeiser Wilhelmsgate 34Postboks 73 Sentrum6001 ÅLESUNDTelefon 70 10 00 50Telefaks 70 00 10 51Mobil 92 64 65 [email protected]

ROMSDALMagne OtterholmHamnegaten 476413 MOLDETelefon 71 19 10 70Mobil 92 60 69 [email protected]

NORDMØREEivind SyltheNedre Enggt. 8Boks 570, 6501 KRISTIANSUNDTelefon 71 56 63 66Telefaks 71 56 63 60Mobil 90 91 40 [email protected]

NORD-TRØNDELAGInger J. DehliKongensgt. 19 NordsiaBoks 4009, 7726 SteinkjerTelefon 74 15 09 00Telefaks 74 15 09 [email protected]

NORDLANDArnstein AntonsenStorgata 44, 2.etg.Boks 817, 8001 BODØTelefon 75 54 94 50Telefaks 75 54 94 40Mobil 92 80 62 [email protected]

NORDLAND ALSTAHAUGLena Flæsn AlmendingenPostboks 4638801 SANDNESSJØENTelefon 75 04 10 [email protected]

TROMSDagfinn StrønstadKaigata 4Boks 90, 9251 TROMSØTelefon 77 67 33 00Telefaks 77 69 65 22Mobil 97 75 60 [email protected]

FINNMARKTor E. FarstadMyrveien 11 DBoks 1290, 9505 ALTATelefon 78 44 03 96Fax 78 44 03 96Mobiltlf. 91 17 51 [email protected]

TELEMARKSigurd MagnussenLangmyrvegen 163748 SILJANTelefon 35 94 21 97Telefaks 35 94 21 97Mobil 91 19 43 [email protected]

SØR-TRØNDELAGPer RisvikOlav Tryggvasonsgt. 5, 3.etg.7011 TRONDHEIMTelefon 73 50 39 39Telefaks 73 50 31 05Mobil 90 91 52 [email protected]

113hus&bolig 4–2006 •

h&b nr. 4-2006 s. 108-115 8/25/06 10:14 PM

h&b nr. 4-2006 s. 108-115 8/25/06 10:14 PM

Returadresse:Huseiernes Landsforbund

4896 GrimstadB-blad

hus&bolig

4 •2006

4 • 2 0 0 6 k r 4 9 , -

UTLEIE: Kommunal garanti gir dårlig sikkerhet Dagens boligsalgsrapport ikke god nok

SE OPP FOR ASFALTPIRATERSkifer på taket – vakkert og varig

Energikrav kan gi helseplager

Risikabel import av ovner og piper

Velg riktig varmepumpe

h&b nr. 4-2006 omslag 8/25/06 10:21 PM Page 1

SE OPP FOR ASFALTPIRATER - huseierne.no · beholde det originale uttrykket i et hus hvor alt annet...

Documents

Transcript of SE OPP FOR ASFALTPIRATER - huseierne.no · beholde det originale uttrykket i et hus hvor alt annet...