Sykler til jobbDag Øivind Østerengtar gjerne sykkelenfatt når han skal fra

Nærbø til Hommersåk påjobb.

Side 12

Sykkel døgnetrundt

Avdelingen derKarleif Vatne jobbetble lagt ned. Da sat-

set han for fullt på sinlidenskap: Sykkel. Medsin mobile sykkelservicehar han hele Jæren somvirkefelt.

Side 16

Lyse gjennom hundre årHistorien om elektrifiseringen av Sør-Rogaland er historien om en nærmestumettelig hunger etter mer strøm.

Dette er også historien som munner uti kraftgiganten Lyse Energi AS.

TEMA side 5 - 11

Blodslit og svette er lagt til grunn for å bygge ut en sikker elektrisitetsforsyning i Sør-Rogaland.

Toyota Hiace 4WD søker jobb. CV: Lang erfaring, aldri sykemeldt, ikke morgengretten!

Toyota in Business

Priseks. 4WD, kort varebil sølv met.lakk med hengerfeste og vinterhjul: kr. 329 200 inkl. mva. Startleie kr. 32 920 eks.mva. med kjøre-lengde 15 000km årlig i 3 år. Rente: 5,25%. Rask levering!

Toyota Sørvest ASTlf. 51 82 25 00www.toyota.sorvest.no

STAVANGER

4017 stavanger

SANDNESGamlev. 81 - 834327 SANDNES

MADLAMadlav. 2944042 HAFRSFJORD

Pris leasing pr. mnd.

kr. 2956(eks. mva.)

2 920. 3. Startleie kravme og vinestmed hengerf

ebar, kort veks. 4WDrisP

genge morikkaang erf: LVC

-e. med kjørav0 eks.m29 200 inkl. . 3erhjul: krt

.lakktølv mel sbi

en!tetgraring, aldri syk

emeldt,

. 2956krr.. . mndris leasing prP

ev leask5%. R2,e: 5entR5 000km årlig ilengde 1

.noestvor.staoyo.twww5 00. 51 82 2Tlf

est vota SøroyTTo

ering!. 3 år

2743GamSAN

angerv17 sta40

ANGERVVAAAVTTAS

o

SA

in BusinesstaoyoTTo

JORDHAFRSFFJ2404

. 294vadlaMAMADL

7 SANDNES. 81 - 83vmle

NDNES

.)aveks. m(. 2956krr.

Randi Egeland fraSandnes er utdannetklassisk sanger. Nå er

hun i studio for å spille innsin debut, en juleplate.Prosjektet har vært en utfor-dring på flere fronter.

Side 20

Ei te fra JackJack Rostøl gjorde suk-sess med boka “Ei mealt” i 2007. Nå kommer

oppfølgeren, som naturligvishar fått navnte “Ei te”. Vibringer utdrag fra boka.

Side 30 og 31

Tips oss!

Noe som skjer i

lokalmiljøet?

Ring oss på telefon

51 96 12 40

E-post: tips@sandnesavisen.no

FOLK & FE

ÅRGANG 4 - UTGAVE NR 7 - SEPTEMBER 2010

NETTAVIS I PAPIRVERSJON

Debuterer medjuleplate

LEDEREN

Sandnesavisen.no er en fri og partipolitisk uavhengig lokalavisfor Sandnes. Avisen gis ut av Sandnesavisen.no i samarbeidmed Regionaviser AS.

Ansvarlig utgiver: Sandnesavisen.no, Gamleveien 87, 4315 Sandnesredaksjonen@sandnesavisen.no

I redaksjonen:Atle Stava (redaktør), Tom Gaudland,Trond Stava og Trond Anfinnsen.Tipstelefon: 51 96 12 40. E-post: tips@sandnesavisen.no

Grafisk formgivning:Svein Kåre Gunnarson.

Annonseansvarlig:Per Jansen, Norunn Kalvatn og Helge K. Strand.E-post: annonse@sandnesavisen.no.

Kutt i byråkratiet?Sandnes kommune er i beit for penger. I aprilutga-ven av Sandnesavisen var temaet en kommune iøkonomisk ubalanse. Vi kunne fortelle at PålMorten Borgli i Fremskittpartiet mente at en åpenkommunal lommebok i tre år nesten hadde førtkommunen under statlig administrasjon.Arbeiderpartiet avdramatiserte situasjonen.

Nå er kommunen 200 millioner kroner i manko.Spareplanen til rådmannen er klar – han ønsker ålegge ned Hommersåk og Vatne skole. Hommersåkskole vil i så fall legges 1. august 2011, mensVatne er foreslått lagt ned allerede fra og medneste skoleår. 158 elever vil måtte skifte skolesom følge av nedleggelsene.

Det stopper heller ikke med dette. Malmheim,Soma og Sviland skole trues også av nedleggelse,men de er ikke anbefalt nedlagt i denne omgang.

Vår oppfordring til rådmannen er klar: Hvorforskal vi legge ned skoler, når kommunen heller kankutte i et tyopptungt byråkrati?

ATLE STAVAREDAKTØR

VI BRINGER DEG LOKALE NYHETER FØRST!

2

En strålende fornøydLise Tjeltveit kunneinnkassere premienfor seieren av som-merens fotokonkur-ranse iSandnesavisen: Etflunkende nyttPanasonic Lumix G1systemkamera fraRolfs Foto til enverdi av 6000 kro-ner.

AV TROND ANFINNSEN

Blinkskuddet som sikret henneførste plassen er av svigerinnenog sønnen hennes som spiserripsbær. Som kjent kan det sursø-

te bæret framprovosere visseansiktsgrimaser, og det er dissegrimasene Tjeltveit har fangetmed sitt, fra nå av, gamle kamera.Roy Skjæveland i Rolfs Foto giramatørfotografen en innføring ibruken av det nye kameraet. Deter mye å sette seg inn i, menvinneren av fotokonkurransenfølger nøye med.

Ny standard- Var dette et bilde du tok i anled-ning konkurransen?

- Nei, det var et bilde jeg tilfel-digvis hadde tatt. Jeg hadde ikkekonkurransen i tankene. Det erfra hjemmegarden påHjelmeland.

- Driver du mye med fotografe-ring?

- Ja, jeg synes det er kjekt å tabilder, og nå blir det nok ennåmer fotografering, spekulererTjeltveit mens hun studerer det

nye kameraet. FagmannSkjæveland kan informere om atkameraet er av en helt ny type.

- Med dette kameraet får hunden helt nye standarden for sys-temkamera. Det er enkelt i bruk,samtidig som det er svært avan-sert. Du kan skifte ut objektivet,og alle innstillinger kan du kjøremanuelt.

LærerSkjæveland fortsetter visningen.På displayet viser han de forskjel-lige innstillingene for portrett,landskap, sport og nærbilde. Hanskrur av objektivet, og viser atdet er fullt mulig å sette på andretyper objektiv.

Den 29 år gamle vinneren avfotokonkurransen er til dagligkontaktlærer på Randabergskole. Hun er fra Skifttun iHjelmeland.

Vant kameraF.v: Brødrene Jan Rune og Roy Skjæveland ved Rolfs Foto overrekker kameraet til vinneren avSandnesavisens fotokonkurranse i sommer. Den heldige vinneren er Lise Tjeltveit.

Ble nummer to i Sandnesavisens fotokonkurranse130 bilder kom inn iSandnesavisens fotokonkur-ranse. Vinneren ble LiseTjeltveit, som vant et kamera.På 2. plass kom FrankHaughom, som fikk en bok ipremie. Hans blinkskudd ergjengitt til venstre.

De neste månedene vil vipresentere andre bidrag frafotokonkurransen her iSandnesavisen.

Vi henter og mottar

BILVRAK Off. godkjent bilopphogging

4389 VIKESÅ - TLF. 51 45 22 66 - også lørdagsåpent -

SkadedyrsentralenEdvard Munchsgt. 37

4307 Sandnes

Tlf: 51 66 23 55Vakttelefon: 908 37 406

Alt innen skadedyrbekjempelse

Salg av produkterOffentlig godkjent

3

TENK BBOLIGS IKR ING, TA KKONTAKT MED:

Stavangerveien 36 4313 Sandnes Tlf 51 68 60 70 Fax 51 68 60 71

Dato Kurs Kl. Kursdager

Haakon VIIs gate 14306 SandnesTlf. 51 62 45 42team.no/skolen

23.09 Info + Grunnkurs - Tunge kjøretøy 1700 Torsdag29.09 Sikring av last 0800 Onsdag 04.10 ADR Grunnkurs 1800 Mandag og Onsdag07.10 Info + Grunnkurs - Tunge kjøretøy 1700 Torsdag12.10 Førerkort: C1/D1 1700 Tirsdag + Torsdag12.10 Førerkort: C/D 1700 Tirsdag + Torsdag20.10 Klasse B: Teorikurs 1600 Onsdag27.10 Sikring av last 0800 OnsdagK

UR

S

DET FINNES FORTSATT FLERE UNNTAK FRA KRAVENE I EU’S NYE SJÅ-FØRDIREKTIV. EKS.: BOBILER, BRANNBILER, AMBULANSER, BILER TILEGEN TRANSPORT M.FL. - KONTAKT OSS FOR MER INFORMASJON.

SØNDAGS-

ÅPENTSØNDAG

S-

ÅPEN

T MOISKINNUTSALGHøstens nyheter er på plass!

Ta turen til Moi og få skinnjakke til knallpris

Priseks.:Kort damejakke, mykt lammeskinn

veil. kr 2490,- Nå kr 1190,-Kort herrejakke, geit

veil. kr 2690,- Nå kr 1190,-Skinnvesker fra kr 300,-Restestativ m/opptil 80% reduksjon i pris+ mye, mye mere

NB!Alle priser fra 30–70% lavereenn veil. pris.

ÅPNINGSTIDER: mandag–onsdag 10–16torsdag–fredag 10–18

lørdag 10–15søndag 13–17

Tlf 51 40 12 00

BESTUTVALG

BEST

PRIS

4

HAR DU HUSKETRUSTBESKYTTELSE?Ring eller kom innom for enhyggelig prat.

VI HAR LEIEBIL!

Luramyrvn. 774313 Sandnes

Tlf 51 63 00 50www.corrosafe.no • www.dinitrol.no

Vi har gratis rustkontrollav din bil hver dag07:00–14:00

SPRØYTE GÅRDEN AS Nordsjøvegen 613, 4352 Kleppe.

Tlf. 51 42 06 10Faks 51 42 06 11www.sproyte.no

Pris komplette sprøyter:Projet Mixer 400 liter - 6mtr bom

29.500,- + mva

SG-MM 600 liter - 8mtr bom

35.500,- + mva

SG-MM 800 liter - 10mtr bom

41.200,- + mva

Projet Mixer 1000 liter -12mtr bom

48.300,- + mva

Sprøytene er ferdig funksjonstestet

og godkjente for 5 år.

For pris på andre bom størrelser

og ekstra utstyr, ta kontakt.

Berthoud Vermorel1800/2000/elektriskRyggsprøyte med ergonometrisk

bæremeis, polstrede seler,

trykkregulator, teleskopisk

sprøyterør.

Pris fra

1.200,-+ mva

Kvalitetssprøyter

til gode priser

Vi leverer alt fra rygg-, ATV-, åker-, trailer-,

selvgående sprøyter. Produserer også

spesialutstyr tilpasset kvar enkelt kunde

for; morell-, jordbær-, bringebær-, juletre-

sprøyting. Har du en eldre sprøyte så

oppgraderer vi den med alt fra ny bom,

styring, slangetrom-

mel, skumutstyr,

GPS eller kanskje

bare nye dyser. Vi

skaffer også deler til

Hardi. Ring oss eller

sjå på våre nettside

www.sproyte.no

ÅKERSPRØYTERTank 400-600-800-1000 ltr.

Manuell bom 6-8-10-12 mtr.

Hydraulisk bom 10-12-15 mtr.

Heil galvanisert

ramme og bom.

Integrert skylle-

tank og reint-

vannstank.

Vi har alt innen leiebiltil gunstige priser:

• Personbiler (små – store)• Varebiler (små – store)• Minibusser (7-8-9 seter)• Lastebil

Korttidsleie (Dag–uke)Langtidsleie (1 mnd–år)Weekendleie

Sixt Ålgårds Bilutleie A/SPostboks 10104391 Sandnes

Tel.: +47 51 68 22 50Fax.: +47 51 68 22 52

Internet: www.sixt.no

TEKST OG FOTO: TROND ANFINNSEN

Kraftgiganten LyseI de siste utgavene av Jærbuen har vi sett på forskjellige typer

interkommunalt samarbeid i Sør-Rogaland. Nå har turen kommet

til kraftgiganten Lyse, som er i ferd med å finne stadig nye

forretningsområder.

Det er enorme krefter som setterturbinhjulet i sving. Fra magasinet

Oltedalsvannet og ned til kraftstasjo-nen er det et fall på 66 meter, og

dimensjonen på røret er stort.

5

TEMA LYSE

TEMA FORTSETTER PÅ SIDE 7

For å ta fatt på historien er detnaturlig å først ta turen til stedetfor fødselen. Vi har derfor blittplukket opp av kommunikasjons-konsulent Rolf A. Waldow i LyseEnergi AS, og har satt kursen motOltedal. Waldow gir oss kortver-sjonen av konsernets historie påveg opp, og idet han trykker påbryteren som kobler inn el-moto-ren på hybridbilen, og svinger innvegen mot kraftstasjonen, er viegentlig bare fylt med enda flerespørsmål enn da vi satte oss ibilen.

- Oltedal er ubemannet i dag,akkurat som alle de andre kraft-stasjonene. De er alle styrt fra en

driftsstasjon i Sandnes, sierWaldow, og vil ikke gå mer i detaljom hvor denne sentralen ligger.

- Er adressen hemmelig?- Nei, ikke egentlig, men vi plei-

er bare ikke å gå ut med det, sierWaldow.

Vi har forståelse for at Lyseikke vil vifte med denne informa-sjonen til Gud og hver mann,mens vi i det stille tenker at enstrømleverandør av Lyses formatganske sikkert har backup-planerdersom driftssentralen skulle blisatt ut. Vi parkerer bilen på baksi-den av den gamle kraftstasjonensom så tydelig viser at byggingfor hundre år siden dreide seg om

langt mer enn å sette sammenbetongelementer. Bak den ærver-dige bygningen ligger dagenskraftverk, et lite unnselig byggsatt sammen av…, nettopp,betongelementer.

Enorme krefterWaldow ringer til driftssentralenet sted i Sandnes, og informererdem om at han tar med seg enjournalist inn i bygget. Varmen,støyen og den klare fornem-melsen av veldig høyt turtall påstore mekaniske deler preger inn-siden. Vi ser bare deler av detstore røret som fører vannet ivoldsom kraft inn i turbinhuset

midt i rommet. Waldow forklarerat vannet blir ”strupet”, som nårdu klemmer tuppen av en hage-slange, før det blir skutt inn motturbinhjulet. Fallhøyden fraOltedalsvannet er på 66 meter, ogeffekten på kraftstasjonen er på9,6 MW, med en årsproduksjonpå 29 GWh.

En annen tidVi låser oss ut fra dagens kraft-verk, og entrer en annen tid nårWaldow guider oss inn i detgamle kraftverket. Her er stem-ningen en helt annen. Fire svære,svarte sneglehus i blytungt stålboltet fast i betongen med mon-

stermuttere. Det er som å tre rettinn i en roman av Jules Verne. Deter faktisk ikke mer enn seksten årsiden det var liv i maskineriet her.Da den nye kraftstasjonen blebygget i 1994 hadde tre av degamle maskinene vært i drift mereller mindre uavbrutt siden 1909,med et avbrudd i andre verdens-krig da turbinene ble sprengt.

Bak store glassvindu oppe påden ene langveggen er kontroll-rommet. En hel langvegg av dis-play og brytere. Waldow leggerhånden oppå den ene turbinen,og forklarer:

- Her skulle du kunne sette enmynt på høykant. Den måtte over-hodet ikke vibrere noe. Dersomden gjorde det, ville kreftene fravanntrykket fort ha revet alt istykker.

Han forklarer videre at Lysehelst vil rive det gamle bygget.Vedlikehold er dyrt, og forfalletpå bygget er tydelig. Det harakselerert etter at driften ble lagtned.

Heftig debatt om utbyggingMen for å ta fatt på historien, måvi forflytte oss tilbake til en tid da

Kommunikasjonskonsulent Rolf A. Waldow viser oss både den gamle og den nye kraftstasjonen i Oltedal. Den gamle vil Lyse helst rive.

Lyse tiderI fjor var det nøyaktig 100 år siden Oltedal kraftstasjon skrudde påbryteren. Nå skulle lyset fra elektrisiteten ”ta bort alle lasaronhulerog alt demoraliserende mørke i vor by”, som viseordfører OddmundVik sa. Vi har sett nærmere på den kronglete historien som ledet framtil den interkommunale giganten Lyse Energi AS.

- Oltedal er ubemannet idag, akkurat som alle deandre kraftstasjonene.De er alle styrt fra endriftsstasjon i Sandnes.

6

TEMA

dette bygget bare var en tanke, ogkraften i Oltedalsvannet bare låsom et potensial. I StavangerAftenblads spalter fra 1899 ble detnærmest oppfattet som stor-mannsgalskap da Stavangersbystyre vedtok å bygge et, etterden tids vurderinger, gigantiskkraftverk i Oltedal. Det skulle i til-legg baseres på den nye og usikreteknologien med vekselstrøm, ogikke det mer utprøvde likestrøms-systemet. Bystyret skal ikke tidli-gere ha vært arena for en mer hef-tig debatt som i forkant av beslut-ningen om denne utbyggingen.Venstremann og viseordførerOddmund Vik var en av tilhenger-ne, og uttalte at elektrisiteten ville”ta bort alle lasaronhuler og altdemoraliserende mørke i vor by”.Med 30 mot 28 stemmer i bystyretble Oltesvigfossen ogOltedalsfossen kjøpt opp med ret-tigheter.

Lunken interesse i begynnelsenDet skulle imidlertid gå nesten tiår før byggingen av kraftverketkom i gang. Industrien var i storgrad drevet av gassmotorer, og

Stavanger. Lyset fikk sin ”debut”under et bystyremøte, og omtrentsamtidig ble lyset tent iKirkegaten. ”Lyset brændte over-maade rolig og smukt”, skal detha stått i avisen. Under åpningen iOltedal sa byggekomiteens for-mann, Oddmund Vik, at elektri-siteten ville komme til å gjøre detlettere for ”virksomme og foretag-somme mennesker at smede sinegen og andres lykke i Stavangerby”. Fra 1910 og fram til førsteverdenskrig spredte bruken avelektrisk lys og elektromotorerseg raskt i Stavanger.

Nødløsningen FlørliKraften fra Oltedals-vassdragetdekket elektrisitetsbehovet til1500 abonnementer, men hvorlenge ville det strekke til? Hvis eni framtiden ikke bare skulle brukestrøm til lys og motordrift, menogså til oppvarming og matlaging,måtte en ha mer kraft. OrdførerOddmund Vik kastet blikket påfallrettigheter i Sirdal, og i 1913kjøpte Stavanger kommune debeste og viktigste fallrettighetenei Sira-vassdraget ovenforSirdalsvatn. Prisen var 291 500kroner. Det ble bestemt atDorgefoss skulle bygges ut først,men som en følge av kraftig infla-sjon under krigsårene, ble bygge-arbeidet satt på vent. Stavangerkommune inngikk i stedet enkraftleieavtale med det privatekraftverket på Flørli. Omtrent påsamme tid fikk Stavanger kom-mune tilbud om å kjøpe også dennederste delen av Sira-vassdraget.

Stavanger kjøper FlørliFørste verdenskrig førte tilknapphet og kraftig prisøkning påkull og brensel. Behovet for billigelektrisk kraft ble derfor myestørre. Samtidig så en at mangesmå kraftverk spredt rundtomkring i landet ikke var tilfreds-stillende for å møte denne utfor-dringen. Svaret var nasjonal plan-legging og større enheter i kraft-produksjonen. En statlig elektrisi-tetskommisjon ble derfor nedsatti 1919. Resultatet ble opprettelsenav flere fylkeskommunale elektri-sitetsverk på begynnelsen av1920-tallet. Utbyggingen av Åna-Sira lå som en mulighet for etstort område på Sør-Vestlandet,men det skulle vise seg vanskeligå komme i gang. Stavanger kom-mune hadde problemer med å fåmed seg samarbeidspartnere tilen utbygging, og den statligekommisjonen anbefalte hellerikke denne løsningen. I stedetanbefalte kommisjonen en for-lengelse av leieavtalen med Flørli,og etter veldig mye fram og tilba-ke vedtok bystyret i Stavanger åkjøpe den private kraftstasjonen.Dermed var mellomkrigsåreneselektrisitetsforsyning løst.

God kapasitet, dårlig økonomiØkonomiske nedgangstiderutover på 1920-tallet førte imidler-

Stavanger kommune hadde nyligkjøpt opp et gassverk. Interessenfor å abonnere på elektrisk lys iStavanger var liten, og folk var til-freds med sine parafin- og gass-lamper. Men utover det nyeårhundret økte behovet for kraft,og stadig flere så fordelene medelektromotorer i industrien. Den18. februar 1907 bevilget derforbystyret 1,1 millioner kroner tilbyggingen av et kommunalt elek-trisitetsverk ved Oltedalsfossen.Under og etter byggingen vistedet seg også at interessen forelektrisk lys blant folk flest haddetatt seg betraktelig opp. Elektrisklys ble billigere enn folk trodde,ikke minst også på grunn av glø-delampens tekniske utvikling.Oltedalsvannet ble hovedmagasi-net i systemet, med tilføring avvann også fra høyereliggendeMadlandsvatnet. Samlet fall fraMadlandsvatnet og ut til sjøen iOltesvik var på 251 meter.Strømmen som ble produsertskulle transporteres 33,5 km tilsekundærstasjonen i Stavanger,og derfra fordeles via underjor-diske kabler til atten transforma-torkiosker rundt omkring i byen.

Større forbruk enn antattByggearbeidene begynte iOltedal den 18. mars 1907, og fre-dag den 10. desember 1909 kom-produksjonen av strøm i gang, ogden ble koblet til bynettet iStavanger. Mindretallet i bystyretsom hadde stemt mot oppkjøpetav fossene hadde i starten van-skelig for å tro at byen kunneutnytte all den kraften som kom

fra et slikt anlegg. Men alleredeunder byggingen foreslo konsu-lentene å gjøre utbedringer fordiman så at forbruket kom til å blistørre enn antatt. Det tok hellerikke lang tid før kapasiteten varfor liten. Få byer i Norge kunnenemlig vise til en raskere og meromfattende industrivekst ennStavanger. I 1910 var det bareBergen og Kristiania som haddeflere ansatte i industrien enn

Byggingen av kraftverket iOltedal var et gigantisk løftsom nesten halvparten avbystyret i Stavanger syntesvar stormannsgalskap.Bryterne ble slått på i 1909,og da startet elektrifiseringenav Stavanger for alvor.

Den nye kraftstasjonen som åpnet i 1994 har et beskjedentytre. Men kreftene som blir ført herfra og inn til transfor-matoren i bygget ved siden av er alt annet enn beskjedne,selv om dette er et av de små kraftverkene til Lyse.

Byggekomiteen fra Stavanger Elektricitetsverk. Fra venstre:Hans L. Falck, O. Wetteland, Oddmund Vik (formann), A.Saxegaard og Fr. Kleppe. Med byggingen av kraftverket iOltedal mente disse mennene å ha skaffet et ”fuldt tids-mæssig og mest mulig driftssikkert anlæg”.

Kraftverket i Flørli var et privat initiativ, og skulle etter planendekke kraftbehovet for et planlagt smelterverk i mellomkrigså-rene. Planene ble aldri noe av. Kraftverket kom i stedet til å blihelt sentralt i forsyningen av elektrisitet til Stavanger imellomkrigsårene. Etter veldig tøffe forhandlinger som stadigbrøt sammen, kjøpte Stavanger kommune anlegget 1. januar1927. Bildet er fra 1917.

7

LYSE

TEMA FORTSETTER PÅ NESTE SIDE

tid til at mange elektrisitetsverk iNorge fikk store problemer medinntjening og nedbetaling av storgjeld. Kapasiteten til kraftstasjo-nene var imidlertid god. Mensmellomkrigsårene ble en periodemed god tilgang på elektrisitet iforhold til etterspørselen, ble detknapphet på vannkraft underandre verdenskrig. Mangel påenergikilder som kull, koks, vedog petroleum førte til økendeetterspørsel etter strøm. Selv omstrømforsyningssituasjonen varvanskelig, gikk overskuddet tilelektrisitetsverkene i været. Detvar først og fremst elektrisitet tilkoking og oppvarming som tokseg opp under krigsårene.

Kaster blikket på LysebotnOverskuddet gjorde det mulig forelektrisitetsverkene å kvitte segmed mye av gjelden, og en stoddermed bedre rustet til størreutbygginger etter krigen. Det pas-set godt. I motsetning til situasjo-nen med overskudd i mellom-krigsårene, var det nå under-skudd på vannkraft. Flere utbyg-gingsalternativer ble vurdert, ognå dukket også utbygging avÅrdalsvassdraget med kraftsta-sjon i Lysebotn opp som enmulighet. Elektrisitetsnemndamente dette var den mest langsik-tige løsningen for Jær-regionen.Men utbyggingen var for stor forStavanger alene, og på slutten avførtiårene tok Maudal kraftlag ini-tiativ til et utbyggingssamarbeidmed Stavanger Elektrisitetsverk.I forlengelsen av dette oppstodogså tankene om et felles kraft-selskap for Rogaland sør forBoknafjorden.

Anbefaler større enheterEt samarbeid mellom de to varikke selvsagt. Den tyske adminis-trasjonen hadde under krigenpålagt Stavanger Elektrisitetsverkå samkjøre strømleveringen medMaudal kraftverk. Denne ord-ningen ble videreført etter kri-gen, med det resultat at spen-ningsnivået på nettet i Stavangervar så lavt at byens fabrikker fikkstore problemer. Motorer, heiserog bakerovner fikk rett og slettikke nok strøm, og stoppet opp.Arbeidere måtte sendes hjem.Det var stort behov for å bygge utmer vannkraft og et bedre overfø-ringsnett. Situasjonen var vanske-lig over hele landet. Regjeringennedsatte derfor en elektrifise-ringsnemnd som skulle redegjørefor hva som måtte til for å bedresituasjonen. Nemnda kom til denkonklusjonen at mindre elektrisi-tetsverk burde danne størresammenslutninger. Rogaland bleav nemnda regnet som et av defylkene som ikke hadde tilfreds-stillende strømforsyning. Av fyl-kets 190 000 innbyggere manglet15, 8% strøm. Det vil si rundt 30000 innbyggere.

Åpning av Lyse kraftverkDa Maudal kraftanlegg ogStavanger Elektrisitetsverkbegynte å samarbeide om enutbygging i Lysebotn, var det der-for helt i tråd med føringene somble gitt fra nasjonalt hold. Medparolen ”Ingen skal fryse medkraft fra Lyse” i første mai toget i1947, var det nå utsikter til å fåslutt på den forhatte strømrasjo-neringen. Satsningen fikk høy pri-

oritet, og både industrideparte-mentet og NVE så potensialet etanlegg i Lysebotn hadde for utvi-delser og strømeksport tilDanmark, og kraftsambandmellom Østlandet og Vestlandet.Lyse kraftverk stod derfor ferdigallerede i 1953, og ble åpnet medstor festivitas. Det ble ikke noe avkraftsambandet mellom øst ogvest i første omgang, og Rogalandfikk beholde Lyse-kraften for segselv. Og det var nok vel så bra,fordi nok en gang steg forbruketav kraft langt raskere enn antatt,og Lyse kraftverk måtte stadigutvides med flere aggregat.

Slutt på restriksjoneneVinteren 54/55 var det for førstegang siden krigen ikke nødven-dig med noen restriksjoner påbruken av elektrisitet. Hele 98prosent av befolkningen var for-synt med strøm. Rogaland haddefortsatt mange elektrisitetsverk,men alle kommuner som ønsketdet kunne knytte seg til en felleskraftkilde i Lyse-fallene. De for-skjellige deltakerne i Lyse-samar-beidet hadde hver sine grunnkvo-ter av strømmen. StavangerElektrisitetsverk og MaudalKraftlag hadde førti prosent hver,og den resterende kraften ble for-delt mellom Dalane Elektrisitets-lag, Jæren Elektrisitetsverk,Vestre Ryfylke Elektrisitetslag,

og Midtre Ryfylke Elektrisitets-lag.

Utbygging av Sira-KvinaMens Stavanger hadde hendenefulle med utbyggingen iLysebotn, tok Vest-Agder initiati-vet til å se på mulighetene forutbygging av vassdragene Sira ogKvina. Staten, ved NVE, var ensterk pådriver i dette arbeidet.Stavanger kommune hadde råde-rett over 45 % av kraftressursene iSira-Kvina. Denne andelen bleoverført til Lyse Kraftverk. Sira-Kvina Kraftselskap ble konstitu-ert i 1963, og med lån fraHambros bank i London var halv-parten av finansieringen i havn,

og byggingen kunne ta til i 1965. I1968 kom den første strømmenfra anlegget på nett. Etter for-handlinger med staten bleRogalands andel i det nye kraftan-legget redusert, slik at eierforhol-det var at staten ble sittende på43,6 prosent, mensRogalandsgruppen var nest stør-ste eier med 32,9 prosent. Vest-Agder Elektrisitetsverk hadde12,2 prosent og Skienfjordenskommunale kraftselskap ble min-ste eier med 11,3 prosent.

OljebyenI 1965 stod Stavanger og Norgepå terskelen til den eventyrligeoljealderen. På begynnelsen avtiåret hadde ikke Stavanger en

Kommunikasjonsrådgiver Herbjørn Tjeltveit understreker at det kommunale eierskapet legger sterke føringer på hva konsernet Lyse skal væå ha en skikkelig regional forankring. Forsyningssikkerhet er et stikkord.

8

TEMA

økonomisk posisjon som sam-svarte med at det var landets fjer-de største by. Lønnsevnen i herm-etikkindustrien var lav, og av nor-ske byer lå Stavanger på 18. plassmålt etter gjennomsnittlig inn-tekt. Da byen på 70-tallet virkelighadde befestet sin posisjon somoljehovedstad, skjøt utviklingenvirkelig fart både når det gjelderbefolkningsvekst, økonomi ogutbygging av både boliger, indus-tri og infrastruktur.

Nettet blir en flaskehalsUtover på 60-tallet nådde LyseKraftverk full produksjon, ogkunne levere tilstrekkeligemengder strøm til hele Sør-Rogaland. Kraftstasjonene i

Oltedal og Flørli kom til å spillestadig mindre roller i forsyning-en. Oljekrisen i 1973 førte prisenpå olje i været, og forbruket avstrøm steg ytterligere. Fra 1974gikk Sira-Kvina forbi LyseKraftverk som største kraftprodu-sent for Rogaland. Produksjonenholdt tritt med etterspørselen,men den store byveksten stiltelikevel nye krav til StavangerElektrisitetsverk. Fra å være enmelkeku for kommunen, komelektrisitetsverket nå på økono-misk etterskudd som følge av destore utbyggingskostnadene somfulgte med byveksten. I perioden1965 til 1990 ble forbruket avelektrisitet tredoblet.

Nettkapasiteten ble gang på gangen flaskehals, og elverket måttenærmest kontinuerlig ruste opphøyspent- og lavspentanlegg,tranformatorstasjoner og nettsta-sjoner.

For mange e-verkSelv om kommunesammenslåing-en i 1965 hadde ført til en reduk-sjon i antallet e-verk i landet, vardet fortsatt mange enheterspredd rundt i mange av fylkene.NVE og Olje- ogEnergidepartementet gikk derforpå 70-tallet inn for at enheterburde samles på fylkesnivå. Selvom opprettelsen av LyseKraftverk i 1947 hadde ført til etstørre regionalt samarbeid, varstrukturen i elektrisitetsforsy-ningen spesielt oppsplittet iRogaland. Lyse Kraftverk funger-te som et slags engrosverk somforsynte de seksten eierkommu-nene med strøm. De var igjen deltinn i seks fordelingsområder.Tanker om et utvidet samarbeid iSør-Rogaland ble tatt opp flereganger på 70- og 80-tallet.

Første sammenslåingI 1974 oppnevnte derfor RogalandFylkeskommune et utvalg somskulle se på mulighetene forsammenslåing i større enheter.Utredningen forelå i 1980, og denforeslo at elverkene i Stavanger,Randaberg, Rennesøy og Kvitsøy

kunne slå seg sammen til ett sel-skap. Tilsvarende skisserte denen sammenslåing mellom Sola,Sandnes og Gjesdal, og en forKlepp, Time og Jæren. Stavangersatte seg først på bakbeina, menmed god ”smøring” på 20 millio-ner fra staten, ble fusjonen en rea-litet. Stavanger Ellag ble dannet i1983. Kvitsøy var først ikke med,men kom med i 1986. To år etterble navnet endret til StavangerEnergiverk, som i 1992 bare bleforkortet til Stavanger Energi.

Trege kommunale etaterLover og regler ga klare retnings-linjer for hvilke rettigheter ogplikter produsenter og distributø-rer av elektrisitet hadde. Dehadde plikt til å levere strøm tilsine kunder, og det som var tilovers måtte selges til Statkraft. E-verkene var kommunale foretakmed en innebygd treghet overforforandringer. Denne treghetenble kraftig utfordret med den nyeenergiloven som kom i 1991. Meddenne loven skulle produksjon ogsalg av strøm eksponeres for defrie markedene. Premissene forhvordan det var rasjonelt å innret-te seg mot framtiden ble derfordramatisk endret.

Svingende priserI hele etterkrigstiden og fram tilden nye energiloven i 1991 var dettverrpolitisk enighet om at prisen

på strøm skulle være lav, og ikkestyrt av markedskreftene.Elverkene skulle ikke nødvendig-vis gå med overskudd, det var til-strekkelig at de gikk i balanse.Inntektene skulle dekke produk-sjon og overføring av kraft. Norgeproduserte hvert år et overskudd,og var derfor netto eksportør avelektrisk kraft. Med tørråret i1996 endret det seg, og Norgemåtte for første gang importere”skitten” kullkraft fra Danmarkog Finland og atomkraft fraSverige. Tanker om alternativeenergiløsninger skjøt fart. Medden nye energiloven fra 1991kunne prisene bli så lave at detble en påkjenning for elverkene,eller de kunne bli så høye at detgikk ut over kunder og forbruk.Nå oppstod det virkelig et markedfor energiøkonomiseringstiltakog bruk av alternative energikil-der, og under vignetten ”Renenergi” gikk Stavanger Energi i1993 inn som stifter avEnvironment Northern Seas(ENS).

PrissamarbeidDen nye energiloven førte til atkommuner og politikere måtte tanoen lange runder på hva deegentlig ønsket å oppnå med sittkommunale eierskap i elektrisi-tetsforsyningen. Alt pekte i ret-ning av større og mer slagkraftigeenheter. Opprettelsen av LyseEnergi AS i 1998 markerte sluttenpå en lang prosess som haddepågått i femten år. Fra nasjonalthold hadde det kommet sterkeføringer om å reorganisere helebransjen slik at en helst fikk ettvertikaldelt energiverk i hvertfylke. Det var imidlertid ikke lettfor elektrisitetsverkene i regio-nen å bli enige. Men i 1989 begyn-te en å se en konsentrasjon påproduksjonssiden da elektrisitets-verkene sa seg villige til å overdrasine eierandeler i de forskjelligekraftverkene. Lyse Kraft overtokfor eksempel Oltedal, Oltesvik ogFlørli. Noen år senere så vi ogsåen tilnærming mellom aktørene idistributørleddet da StavangerEnergi gikk inn i et prissamarbeidmed Sola Everk, Time Energi,Klepp Everk, Dalane Everk ogSandnes Everk.

Lyse Energi blir fødtEffekten av den nye energilovenble mer ustabile priser enn elek-trisitetsverkene hadde regnetmed. Dereguleringen i markedetåpnet også opp muligheten for atstore multinasjonale konsernkunne komme inn og sikre segbåde markedsandeler og oppkjøpav kraftselskaper. Den svenskegiganten Vattenfall hadde foreksempel en stor appetitt på detnorske kraftmarkedet. Det blestadig mer påtrengende å leggenabokrangler til sides, og samlesmot den ytre trusselen. I novem-ber 1996 ble det nedsatt et utvalgbestående av fem ordførere, samtstyrelederne i Stavanger Energiog Lyse Kraft. Dette såkalteOrdførerutvalget skulle se på for-utsetningene for å danne et stortinterkommunalt energiselskap.Utvalget konkluderte med at deåtte energiverkene i Sør-Rogalandburde oppløses og samles i et nyttaksjeselskap. De fleste eierkom-munene ga sin tilslutning, og 17.juni 1998 ble det avholdt stiftel-

ære. Selv om det opererer i et fritt kraftmarked er mandatet fra eierne

Bildet er fra byg-gingen av kraftlin-jen fra Flørli tilOltedal i 1917 -1918. Arbeiderneer i ferd med åoppføre en spenn-mast på Helle-siden for kryssingav Høgsfjorden.

I forbindelse med kjøpet av Flørli Kraftstasjon i 1927 fikkansatte ved Stavanger Elektricitetsverk sammen med sinefamilier oppleve kraften fra vannstrålen når den for anledning-en blir ført utenom turbinen.

- Lyse er etkommunalteid selskap,og det leggerjo føringer påhvordan sel-skapet blir.Vi har ensterk forank-ring i regio-nen, og eropptatt avhvordan denutvikler seg.

9

LYSE

TEMA FORTSETTER PÅ SIDE 11

10

Regionkontor RogalandTlf. 52 73 83 97Salgskontor SandnesTlf. 950 77 441

Biler levert Egersund vrakpant kr 1500,-Åpent: Man-tir 7–15 Ons-fre 7-15 Torsdag 7-18

VRAKPANT 1000,-kontant for biler som hentes

Bestill henting: 51 49 49 50 eller sendSMS 40 40 49 56 eller e-post rogbil@hesbynett.no

Godkjent

oppsamlingsplass

Vårpuss, bil og båt!

Butikk på Ganddal!

Ung motstandJakob Høynes var medlem av motstandsbevegelsen i Stavanger under krigen. Boken “Ung motstand” skildrerJakob og hans bror Gunnar i sine bestrebelser på å motarbeide okkupasjonsmakten. Kr 249,-

Drots forlisMAGNE D. STENSLAND

“...et av de sørgeligste i vor sjøfartshistorie”

Drots forlisDen utrolige historien om Sta-vanger-barken “Drot” som for-liste i 1899. Mannskapet måttety til kannibalisme for å over-leve.

kr 298,-

LENE SIMONSEN

NATURLIG FRI FOR GLUTEN NATURLIG FRI FOR GLUTENFRI FOR SUKKER

NATURLIG FRI FOR GLUTENFRI FOR SUKKERFRI FOR MELK

50 OPPSKRIFTER TIL BEDRE HELSE

100% naturligVeien til et sunnere kosthold gårgjennom å redusere inntaket avgluten, sukker og melkeproduk-ter. 50 oppskrifter til bedrehelse!

kr 298,-

Gamleveien 87 - 4315 SANDNESTlf. 51961250 Fax 51961251

www.commentum.no

Bøkene fås kjøpthos samtlige bok-forhandlere, samt

i vår nettbutikkwww.commentum.no

sesmøte. Det nye barnet fikk nav-net Lyse Energi, og ble en av dedesidert største energiselskapenei landet.

Lyse i dagNår vi trør inn i det nye kunde-senteret til Lyse på Mariero, erdet tydelig at dette er et selskapsom har måttet orientere seg ut tilkundene i et fritt marked. Det erikke lenger mye som minner omde brune korridorene i et kom-munalt e-verk. Friske farger ogflørtende butikkinteriør skal fåkunden til å forstå at det er han oghenne det dreier seg om.K o m m u n i k a s j o n s r å d g i v e rHerbjørn Tjeldtveit er en av kon-sernets ansikt utad. Han under-streker betydningen av at det erkommuner som står som konser-nets eiere.

- Lyse er et kommunalt eid sel-skap, og det legger jo føringer påhvordan selskapet blir. Vi har ensterk forankring i regionen, og eropptatt av hvordan den utviklerseg. Det er vårt mandat. Vi har joansvaret for at regionen får strøm,og forsyningssikkerhet er etkjempeviktig oppdrag. Det er joinfrastrukturen som hele samfun-net er bygd på, minner Tjeltveitom.

Monstermaster langsLysefjorden?Og det er hensynet til forsynings-sikkerheten som har ført til atenkelte aviser har foreslått atogså vår region kan stå overfor en”Monstermast-debatt” en gang inær framtid. Hvis regionen fort-setter å vokse, må kapasitetennemlig økes på strømlinjene inntil regionen, da er Lysefjorden ettav alternativene.

- Vil vi få Hardangertilstanderogså her hjemme?

- I arbeidet med å vurdere hvor-dan en best kan forsterke energi-forsyningen til regionen vil vi sepå ulike løsninger, både fra nord,sør og øst. Med andre ord vilenergiforsyning fra Lysefjordenvære ett av alternativene det vilvære naturlig å utrede. I dag erdet tre kraftlinjer som følger ogkrysser Lysefjorden, så situasjo-nen er noe annerledes enn iHardanger. Lyse ønsker å vur-dere alle muligheter og ta heleregionen med på vurderingen.Dette arbeidet vil starte til høs-ten, forteller Tjeltveit.

Tjeltveit forklarer videre atLyses engasjement i både biogassog fjernvarme har bidratt til å for-skyve behovet for forsterkningerav strømforsyningen i tid.

- Bruken av gass og fjernvarmehar gitt regionen mer tid.Fjernvarmenettet forplanter segvidere på Forus og utover motbåde Sola, Sandnes og Stavanger.I tillegg eier Lyse 2/3 av LNG-fabrikken i Risavika. Der tar viimot gass fra Kårstø og gjør denom til flytende form. Deretter blirden ført i spesialskip til kunder iEuropa.

Alt i en boksDet som kanskje mest av alt viserat Lyse har løftet seg ut av dentradisjonelle rollen som vann-kraftprodusent og leverandør avstrøm er satsningen på bredbånd.Dette er en hel historie for segselv, og Tjeltveit tar oss med tilba-ke til tiden før historien begynte:

- Lyse hadde ledig kapasitet, ogvar på jakt etter nye forretnings-områder. Vi spurte: Hva er vigode på? Jo, vi er gode på infra-struktur, og det å håndtere store

kundemasser. Basert på slike vur-deringer ble det bestemt å gjøreet pilotprosjekt på bredbånd. Vigikk i dialog med kundene, ogspurte om de var interessert ibredbånd. Svaret var nei. Så spur-te vi om de var interessert i bred-bånd og telefon. Svaret var fort-satt nei. Til sist spurte vi om kun-dene kunne være interessert ibåde bredbånd, telefon og fjern-syn i ett. Da var svaret at ja, dethørtes interessant ut. Konseptetble altså til i dialog med folk fraregionen. Nå kunne de få alt fraen leverandør.

Fiberoptikk- Så begynte vi å vurdere hvilketeknologier som er mulige, ogkom fram til fiberoptikk. Det varden teknologien som best kunnelevere flere tjenester i en kabel. Idag er det store fiberkabler sombrukes til datatrafikken i verden.Det som er nytt med Lyse sittkonsept er at fiberoptikken ikkebare går til basestasjonen, menhelt hjem til kunden.

- Så da begynte gravearbeidet? - Ja, skal kunden ha det helt

hjem, så må vi grave. Dennekabelen har en bare så vidtbegynt å bruke kapasiteten av.Når vi begynte var fem megabitden vanlige kapasiteten. I dag haralle ti megabit i hastighet, og opp-og nedlasting går like raskt. Isommer gikk vi ut og tilbudte 100,200 eller 400 megabit. Det sier littom hva som er mulig. På ONShadde vi en internettkafe medlinje på 1000 megabit.

- Og det er eksepsjonelt? - Ja, noen land i Asia har kanskje

noe tilsvarende. Men bare enliten del av denne ”muskelen” er ibruk i dag. Bredbånd blir jo baremer og mer viktig som moderne

infrastruktur. Vi ser jo en utvik-ling der TV og internett smeltersammen. HD krever for eksempelmye mer datakraft for å kunneoverføres, og nå snakker en omen type 3D som vil kreve endamer kapasitet. Da har vår regionallerede en av verdens beste infra-strukturer for å transportere data,skryter Tjeltveit, og føyer til:

- Begrensningene i dag er data-maskinene i hver ende av fiber-kabelen.

På landsbasis Lyse Energi AS består av mangedatterselskap, alle med navnetLyse: Lyse AS, Lyse Kraft, LyseHandel, Lyse Neo, Lyse Elnett,Lyse Infra og Lyse Produksjon.For enkelhets skyld skal kundenslippe å forholde seg til andrenavn enn salgsselskapet LyseA/S. Altibox er også skilt ut somet eget selskap, men der er nav-net Lyse tatt bort. Det er fordiAltibox har tatt steget ut av regio-nen. Tjeltveit forklarer:

- Når andre kraftselskap fikkhøre hva Lyse holdt på med, vardet mange som ble interessert.Etter hvert forstod vi at det kunnevære mulig til å selge dette kon-septet til andre. Lyse hadde gjortet utviklingsarbeid som det ikkevar nødvendig at andre også skul-le gjøre. Det betyr at Altibox i dager organisert som en slags franc-hise, der vi har inngått samarbeidmed andre selskap som tilbyr tje-nesten over hele landet. I dag harLyse gjennom Altibox flerekunder på bredbånd enn strøm,sier Tjeltveit, og avslutter:

- Ryggmargen til Lyse er fort-satt kraftproduksjon og strøm,men det er i ferd med å endreseg. Bredbånd og gass er viktigeforretningsområder som i fremti-den vil gi enda større bidrag tilvåre eiere.

Kilde: ”Energiske Linjer” avGunnar Nerheim og KristinØye Gjerde (Utgitt avStavanger Energi i 1998.)

Illustrasjonen viser tydelig at Lyse er et kraftselskap i vid forstand. I et samarbeid med GE og Statoil ser de på hvordan de kan bruke betongelement som funda-ment for vindmøller.

Lyse ønskerkundene vel-kommen inn iet innbydendenytt kunde-senter.

11

LYSE

SISTE TEMASIDE

12

Prest Dag ØivindØstereng liker seg ivinden. Bokstavligtalt. Han går nemligikke av vegen for åsykle de ni milene deter til og fra jobbmellom Hommersåkog Nærbø. Som tals-mann for de såkalteCarissimi-prestenehar han også værtmye i vinden.

- Hender det at du tenker at duhar et spesielt yrke?

- Jeg tenker egentlig ikke på detsom et yrke, er nok litt gammel-dags i hodet der. Jeg ser på detmer som et kall, eller en tjeneste.Det er ingen ni til fire jobb. Dethandler om å være prest i tjenes-te, med alt det innebærer. Jegmøter mennesker på hele skalaeni livet, fra fødsel til død, konfir-manter, brudepar, folk på alder-hjemmet, og mennesker i vanske-lige situasjoner. Jeg møter folk påformiddag og kveld, både når detpasser og når det ikke passer. Daer det greit å ikke tenke på detsom en jobb, men mer som en tje-neste, sier Østereng.

Nysgjerrig på teologi- Hva var det i sin tid som gjordeat du ville bli prest, eller at du blekallet til tjeneste?

- Når jeg beskriver tjenestensom et kall, så handler det omhvordan jeg tenker om det å stå itjenesten. Jeg begynte i sin tid påteologi fordi jeg syntes faget varspennende. Det er et bredere fagenn mange kanskje tror. Dethandler om å sette seg inn i bibe-lens tilblivelse. Det er jo en eld-gammel bok, skrevet på de gamlespråkene hebraisk og gresk. Jegville lære språkene for å nærmemeg teksten bedre. Faget er også2000 år med kirkehistorie, pågodt og vondt. I tillegg kommerfag som formidlingskunst, sjele-sorg, etikk, pedagogikk, dogma-tikk, samt mange andre disipliner.Så det er et veldig sammensattfag. Jeg tenkte egentlig å brukedet i mer akademisk retning, menfikk smaken på prestetjenestenunder praksisen, sier Østerengengasjert.

Syklet Australia rundtSå var det dette med syklingen.Østereng er født i 1970, hvilketbetyr at han er førti år.

- Er syklingen et uttrykk for før-tiårskrise?

- Hehe, nei. Sykling har jegholdt på med siden jeg var tolv år,så det skyldes ikke noen krise.Men i Bryne holdt jeg på å syklened en dame, og da ropte hunetter meg: ”Har du kommet i før-tiårskrisen?”, sier Østereng og lergodt.

- Men det er klart at det kjennesat jeg ikke er tjue lenger. Jeg blir

seigere i biffen, og klarer aldri ånå toppformen jeg en ganghadde. Jeg kan være seig i langeløp, og holde ut, men når fartenskrus opp, så er de unge yngst.

Østereng drev konkurransesyk-ling på nasjonalt nivå som junior. I1988 var han sytten år, og han fikket helt spesielt tilbud:

- Gjennom Krik Norge fikk jegtilbud om å være med og sykleAustralia rundt. Det var en mar-kering av at det var 200 år sidenkoloniseringen. Prosjektet het”Bikes for Bibles”, og varsammensatt av et internasjonaltlag.

- Det må ha vært en lang syk-keltur?

- Ja, vi syklet i et halvt år, ogtilbakela til sammen sekstentusen kilometer. Året etter detmistet jeg litt av konkurransefor-men. Jeg ble sterk som en okse,men ble ikke noe Hushovd i spur-ten akkurat, erkjenner presten.Da han giftet seg og fikk barn,havnet sykkelen i stor grad påhylla. Når han ble tretti tok hansykkelen ned igjen. Nå er han enivrig mosjonist som prøver å fåmed seg et par sykkelritt i året.

”Presteopprøret”Vi synes vi skimter et aldri så litesukk fra presten når vi bringeropp neste tema: Carissimi.Østereng har fått mye oppmerk-somhet for å være talsperson forde nitten prestene som protester-te mot innsettelsen av biskopErling Pettersen i Stavangerbispedømme. Biskopen har etliberalt homofilisyn, et syn somCarissimiprestene mener stridermed skriften.

- Nei, jeg blir ikke oppgitt når dubringer det på bane, bedyrerØstereng, og forklarer bakgrun-nen for saken:

- Det begynte i 2006, og ikkemed at vi ville ta oss til rette medå velge biskop. Det kan nok hasett sånn ut i media, men det eren misforståelse. Carissimi er engruppe som prøver å sette foku-set på hva som er innholdet i enbispe- og prestetjenesten. Løftenesom prester og biskoper avleggerer nemlig veldig godt definerte.Nå er elementer i løftene bisko-pene avlegger tømt for innhold,og kirken står splittet i noe sombibelen er entydig om.

Dette handler ikke om hva hverog en enkel prest mener om sam-livsetikk, det handler om hva kir-ken selv skal mene. Dette er pro-blematisk for en prest som harlovet å forkynne Guds ord klartog rent, understreker Østereng.

Kulturbestemt?Han sier videre at et klart ele-ment i løftene biskopene avleggerer å ivareta kirkens enhet, ikkebare organisatorisk, men ogsååndelig.

- I dag er det sånn at når vi foreksempel underviser konfirman-ter, så kan vi gi stikk motsatt råd-givning på det som bibelen er klarpå. I dag mener kirken vanvittigmye forskjellig om homofili.Dette er et problem for kirken.Det er ikke Carissimiprestenesom er problemet. Det er kirkensom har et problem, og detønsker vi å løse ved dialog.

- Men er bibelen virkelig klar påspørsmålet om homofili?

- Ja. Spørsmålet ble reist i DenNorske Kirkens Lærenemnd, ogdet var etter det at Carissimi kompå banen i 2006. Lærenemndensier entydig at bibelmaterialetavviser homofilt samliv som sam-svar med Guds vilje. En ting erhva bibelen sier, en annen erhvordan vi bruker den. Skriftenble ikke til i dag eller i går, menfor to tusen år siden og bakover.Hvor kulturbestemt er denne vil-jen? Kan vi i dag se andre typersamlivsformer som ivaretar desamme etiske kvalitetene, av tro-fasthet, livsvarighet, fellesskap oggenuin kjærlighet? Dersom det ertilfelle, kan kirken da avvise slikesamlivsformer?

En klar norm- Hva sier du til det?

- Det er et resonnement jeggodt forstår. Samtidig kan manbruke den måten å tenke på i enstørre sammenhegn som gjør atrammene om det som kirken hardefinert som familie blir vaskeligå formulere. Det finnes jo ogsåandre ”filier”, og disse vil etterhvert flyte fordi det ikke er noennorm. Når man forlater den bibel-ske normen, så åpner man formange nye normer, og setterdøren på vidt gap for et multisek-suelt samfunn. Og man skal joikke diskriminere. Hvis det foreksempel er greit med homofili,så er det vel også greit med poly-gami, altså flerkoneri. Man forla-ter en norm og erstatter den meden ny, og åpner for et mangfoldsom ikke går an å sanksjonere iforholdt til bibelen. Den klare

lig, understreker Østereng, ogsikter til første bok i bibelen:

- Vi er skapt til mann og kvinne,og de to skal være ett. Det er vel-dig naturlig, støttet av biologien,men ikke alltid av psykologien.

Maktkampjournalistikk- Er det vanskelig å være politiskukorrekt?

- Nei, det er ikke vanskelig, mendet kan være litt slitsomt, spesieltnår du havner på forsiden avAftenbladet. Men det er ikke van-skelig å stå for dette når jeg møterfolk. Kirken har lett for å snakkesamfunnet etter munnen, og blirlett offer for det politisk korrekte.Det er nok en frykt for å ikkevære politisk korrekt. Men manmå være frimodig på det en trorpå. Når kirken har formidlet kon-servative syn i moralspørsmål, såoppleves den ofte som moralise-rende, og en får gjerne tilbake-meldinger av typen ”den som eruten skyld kaster den første stei-nen.”

- Hvor står saken nå?- Vi er i en prosess med bisko-

pen, og da vil vi ikke ha for myem e d i a o p p m e r k s o m h e t .Aftenbladet og NRK klarte åskape en del uro for oss som par-ter på veg inn i dialogen, sierØstereng, og karakteriserer detmediehusene drev med som”maktkampjournalistikk”.

- Jeg skjønner jo den offentligeinteressen over at noen utfordrerbispeposisjonen, men nå ønskervi ro rundt prosessen, avslutterØstereng.

AV TROND ANFINNSEN

Presten i vinden ...

Dag Øivind Østereng tar gjerne sykkelen fatt når han skal fra Nærbø til Hommersåk på jobb. Kanskje kan den friske sykkelturengjøre godt når han skal sortere alle tankene og problemstillingene han hanskes med som leder for Carissimi-prestene.

FOLK& FE

13

Du mottar ikke lenger varsel fra Statens Vegvesen. Finn ut når din bil skal på EU kontroll på www.mecacarservice.no eller send REGNR til 2282.

Vi utfører EU kontrollRask levering ved timeavtaleSmåfeil utbedres på stedetVi kan reparere alle feil og mangler

EU KONTROLL

ROVIK AUTO Hanaveien12-16, HanaTlf: 51 60 55 80, Åpningstider man, ons-fre: 07:00-16:00 tirs: 07:00-19:00

ROGALAND BILVERKSTEDMidtbergveien 2, ForusTlf: 51 80 07 90Åpningstider: man-fre: 08:00-16:00

VIBEMYR BILVERKSTEDNikkelveien 8, LuraTlf: 51 60 32 12Åpningstider: man-fre: 07:30-16:00

www.mecacarservice.no

BETAL NÅR DET PASSER! Rentefritt opptil 24 mnd.

ROVIK AUTO Hanaveien12-16, HanaTlf: 51 60 55 80, Åpningstider man, ons-fre: 07:00-16:00 tirs: 07:00-19:00

ROGALAND BILVERKSTEDMidtbergveien 2, ForusTlf: 51 80 07 90Åpningstider: man-fre: 08:00-16:00

VIBEMYR BILVERKSTEDNikkelveien 8, LuraTlf: 51 60 32 12Åpningstider: man-fre: 07:30-16:00

51 60 32 10

SPØR OSS OM PRIS PÅVINDUER!

LAGERVINDUER ÷45%BESTILLINGSVINDUER ÷40%OGSÅ GODE TILBUD PÅ

INNER- OG YTTERDØRER!BYGGMARKED

www.fladen.noROALD AMUNDSENSGT. 113, SANDNESTlf. 51 62 25 39 • Email: fla2@online.no www.rogasnadder.no

Nettbutikk med fokus på Rogaland!

www.rogasnadder.no tilbyr musikk, film og bøker* relatert til Rogaland. Her er noe av det vi tilbyr:

* Bøker blir tilgjengelig i løpet av høsten/vinteren 2010 - Frakt tilkommer prisen

Leif & Kompisane - Boks7 CD-er & 1 DVD!

Kun: 259,-

Kristian Valen

Frokost- TV (DVD)

Kun: 99,-

Hans Morten HansenHansenhjørna (DVD)

169,-

Jan Toft

Alle e aleina

169,-

Vestlandsfanden

Best of (2CD)

169,-

Torvald Tu

Les Torvald Tu

169,-

Britt-Synnøve

Johansen

“Tango”

169,-

Hans Petter

Hansen

“Sine beste”

169,-

14

Kampanjemodeller

www.polarisindustries.com

NORDSJØVEIEN 520, KLEPPETLF. 51 42 01 20 / 907 95 390

STØRST UTVALG I 4-HJULERE!ÅPENT: HVERDAGER 09-15.30 • TORSDAG 09-19 • LØRDAG 09-13

Polaris Sportsmann 500EU-traktor m/hvite skilt

Den allsidigeEU-TRAKTOREN

• Kjøring på vei• Ingen års-/veiavgift

• Gratis bompasseringer• Den eneste på markedet med

standard tilhengerstøpsel (7 polt)

• Lastekapasitet på henger750 kg ved kjøring på vei

Vi mangler brukte Polaris ATV- Gode innbyttemuligheter!

www.atv.as

RV51

0 BoreKirke RV

44

5,2 kmNord

sjøvn

.

KleppeATV

GÅRDEN

�

�

�

Beitepusser

Sprøyte

Sopekost

FASTE, LAVE PRISER- og Norges tøffeste garantierroNgo-

ETSAF naragetsefføtsegr

IRPEVAL,E reitn

RES

Prisantydning 2,7 mill.Prisene varierer alt etterhyttetype, størrelse ogbeliggenhet.

KONTAKT:Larsen og BjørkelandGamle Sokndalsvei 384370 EgersundTlf. 51 49 65 00Mobil: 907 72 650

www.larsenogbjorkeland.no

HYTTEmed panoramautsikt over jærhavet?

Feltet ligger ca. 15 min fra koselige Egersund sentrum og ca. 45 min. fra Stavanger. Den korteavstanden gjør at hytta kan benyttes i ukedager såvel som helger og ferier. Nærhet til både Sirevågog Hellvik togstasjon (ca. 5 min. med bil.)MOIVIKA HYTTEFELT

Du velger hyttetype selv. Hyttene finnes i forskjellige størrelser, med bruksareal fra 95 M2 inntil 120 m2.

Ta kontakt angående priser for den enkelte tomt.

Feltet vil bli tilkoblet offentlig vann og privat avløp. Alle kommunale tilkoblingsavgifter er inkludert i prisene.

www.ssangyong.no

Tengsareidv 4, 4370 Egersund

Tlf 51461980

www.holmanebil.no

Rexton er allerede full av alt tenkelig utstyr. Du

får 4x4, diesel, helautomatisk klima, ryggevarsler,

cruise kontroll og rattbetjent radio. Nå i høst kan

du spekke den fra fanger til fanger for en uslåelig

pris.

Kampanjepakke: vinterhjul på aluminiumsfelger,

hengerfeste, komfortvarmer med timer og fjern-

kontroll.CO2 -utslipp fra 232g/km. Rexton fra kr 336.000 eks mva. levert Drammen bil-havn. Begrenset antall biler. Kan leveres med automatgir.

HOLMANE BIL AS

Actyon Sports er en solid pickup med personbil-

komfort. Med 4x4 høy og lavserie og en sterk

dieselmotor på 141 hk, gir den ekte kjøreglede

mellom jobbene. Kan også leveres med automat

og hardtop. Send SMS PICKUP til 1938 for

prøvekjøring.

CO2-utslipp Actyon Sports fra 217g/km. Actyon Sports fra kr 228.500 eksmva levert Drammen bilhavn.Automatgir er ekstrautstyr.

Åpningstider: Man–fre 9–16. Tirs 9–19

15

Olje • Smøremidler • Kjemi • Kjølevæsker • Vedlikeholdsprodukter

For helse & miljø • slitasje og total driftsøkonomi

www.kernitelubrication.comwww.kernite.com

Kontakt:Oddmund Håland, Nordsjøvegen, 4365 Nærbøoddmund.haaland@frisurf.no • mob 951 40 334Distriktsansvarlig i RogalandSertifiseringer: 9001-14001 • Achilles • Selhica

• Startbank • R.E.A.C.H • NSF

TAR DU ANSVAR?Hver dag går tusenvis av tonn med giftig, helsefarlig ogkreftfremkallende smøremidler ut i naturen uten at noengjør noe med det. • Visste du at giftstoffer som slippes ut i naturen tas opp i mat og

drikke til både mennesker og dyr? • Visste du at du samtidig utsetter deg selv og andre for ulike kreft-

typer og andre senskader?• Visste du at Norge og spesielt Rogaland er på krefttoppen i Europa?• Visste du at det finnes en lov som forbyr bruk av ikke miljøvennlige

smørefett? Denne loven skal ivareta deg som bruker. (Produktkontrolloven §3.3A)

• Visste du at dårlig smørefett fører til økte vedlikeholdskostnader?

Problematikk: Fordi smørefett ikke er i et lukket system, går det rett ut i naturen og

fører til forurensing i jord og vann. I dag er smørefettet det siste olje -produktet som går direkte ut i naturen.

Er det ikke snart på tide å ta dette problemet på alvor?

Løsning: Med K-Nate smørefett får du et kvalitetsprodukt som både er miljøvennlig

og sikrer brukerne mot senskader. K-NATE ble betegnet som en revolusjon da det kom på verdensmarkedet.

Det blir blant annet brukt i Nordsjøen på 1000 meters dyp. Det har resultert iopp mot 70% reduksjon i recutting/refacing på oljeutstyr.

Brukere av K-NATE rapporterer om nedgang i både utslett (petroleumsal-lergi) og sykemeldinger.

Entreprenører rapporterer om merkbar nedgang i vedlikeholdskostnaderog driftsutgifter.

K-NATE universalsmørefett er: • Miljøvennlig / Ikke giftig eller helsefarlig • Økonomisk og tidsbesparende. Unngår feil smøring • NSF næringsmiddelgodkjent H2• Finnes i tre konsistenser og i ulike emballasjer • Overgår alle andre kjente smørefett i praktiske og fysikalske egenskaper. • 800 kg i 4-kuletest • Overlegen vannresistent • Ekstreme temperaturvariasjoner • Forhindrer rust/korrosjon • Testet og godkjent i Lincoln Quik Lube sentralsmøringanlegg. • US Patent.

Anbefales av bl.a. Caterpillar som noe av det beste smørefettet på maskinerog utstyr.*

* Iht. “Caterpillar Document #SEBU6250CAT Machine Fluids Recommendations”

TAR DU ANSVAR?

16

NÆRINGS-LIV

Selv om Karleif Vatnehar syklet aktivtsiden han var tolv,har han ikke mye tilovers for supermo-sjonistenes jag etterå stadig sykle for-tere. Han ønsker merfokus på det sosialeved sykling og turritt.Nå satser han forfullt på sykkelservicefor både private ognæringslivet, og ope-rerer over heleJæren.

Vatne har bakgrunn fra offshoreog shipping. Han har både værtskipper på tankbåter i Nordsjøen,og drevet med inspeksjon av sup-plybåter og andre spesialfartøy.Da avdelingen hans, Pro Marin,ble nedlagt i mai i år, valgte han åsatse for fullt på sykkel.

- Jeg har drevet med dette somen hobby i mange år, men nå skaljeg drive på fulltid, sier Vatne opti-mistisk. Vi møter den sympatiskesykkelreparatøren i sitt lille verk-sted bak garasjen hjemme iAstrids veg 39. Han var inne påtanken om å leie et butikklokale iHommersåk, men det lot seg ikkeforene med ideen om å drive opp-

søkende bedriftsbesøk med sittmobile verksted. Fokus på det sosiale- Jeg er født inn i sykkelmiljøet.Faren min var aktiv syklist, ogselv meldte jeg meg inn i Sandnessykkelklubb da jeg var tolv år,minnes Vatne. Det er ikke barereparasjon av sykler han ser forseg:

- Jeg har planer om å også holdekurs i vedlikehold og bruk. Det ermange i dag som ikke en gang vethvordan man skifter dekk. Menså har da også syklene blitt merkompliserte. Jeg kan også tenkemeg å drive med teambuilding,altså å ta fatt i det sosiale med syk-ling. Det er jo en del i dag sombåde sykler til og fra jobb og del-tar på sykkelritt, somNordsjørittet. Mange firma bru-ker mye penger på sykler ogutstyr, men de utnytter ikke fulltut det sosiale aspektet ved syk-lingen, understreker Vatne, ogtrekker Nordsjørittet fram som eteksempel:

For mye tidspress- Det er nærmest en sykdom atfolk er så opptatt av klokken, ellertiden de sykler på. Og de skalkonkurrere mot naboen eller kol-legaen. Sykling er egentlig en lag-sport, og bør organiseres i grup-

per. Se bare på Tour de France.Jeg sier ikke at Nordsjørittet skalfølge den modellen, men dersomen starter i en gruppe på ti, er detviktig at gruppen holder sammenhele turen og kommer samlet imål. I dag er tiden er en stress-faktor som gjør at mange får ennegativ opplevelse med turritt ogsykling, sier Vatne, og viser spesi-elt til årets utgave av Nordsjørittetsom var preget av sterk motvind.

- I et team blir syklingen en merpositiv opplevelse. I teamet skaldet være samhold. De svakesteskal ha hjelp underveis.

- Har du luftet disse tankene forarrangørene av Nordsjørittet?

- Nei, det har egentlig ingentingmed arrangørene å gjøre, det ernoe deltakerne selv må sørge for,sier Vatne, som ellers er kritisk tilat elitesyklistene i det hele tatt fårslippe til under Nordsjørittet.

- Dette er et turritt.Elitesyklistene har nok av andreritt de kan delta i, sier Vatnebestemt.

Ikke bare for supersmosjonis-terDen entusiastiske sykkelmannener ellers opptatt av at sykling ikkenødvendigvis behøver å dreie segså mye om utstyr.

- Hvis vi sammenligner oss medland lenger i sør, så blir sykkelenlangt mer brukt som et fram-komstmiddel. Se på Danmark.Folk sykler til og fra jobb medhelt enkle sykler. Alle taxiene haret sykkelstativ i bagasjerommetsånn at folk som har syklet til

byen kan ta taxi tilbake. Se påNederland. Sentralstasjonen iAmsterdam har plass til ti tusensykler har jeg hørt. Her hjemmeer sykling mer forbundet medmosjonister. Det er de sprekestesom sykler til og fra jobb. Mensånn behøver det ikke å være. Dutrenger ingen supersykkel, ellerfancy sykkelklær, understrekerVatne.

Syklister må skilles fra gående- Det er mye snakk om å tilrette-legge bedre for sykkel. Hvordaner veinettet for de tohjulte?

- Det er absolutt ikke godt tilret-telagt. Det de kaller sykkelveg iNorge er jo egentlig sykkel- oggangsti. Sånn er det ikke i andreland. Det betyr at du strengt tatt

skal kraftig ned i fart hver gangdu støter på gående. Dersom duskal sykle til og fra jobb, såønsker du gjerne litt fart, påpekerVatne.

- Dessuten er det mye krys-sende trafikk. Det er uoversiktligog farlig. Vedlikeholdet av sykkel-stiene er i tillegg elendig, slårVatne fast, og gir dermed et sparttil samferdselspolitikerne i lan-det.

Sykkelentusiasten regner medat bedriften er skikkelig oppe oggår til våren, og forsikrer om athan allerede har fått svært godrespons både fra bedriftsmarke-det og fra privatpersoner.

AV TROND ANFINNSEN

Karleif Vatne har vært aktiv i sykkelmiljøet siden han var tolv år. Nå satser han for fullt på to hjul med Karleifs Sykkelservice.

Ønsker flerepå sykkel

Rekke på rekke med starnummer viser at Karleif Vatne harvært med på Nordsjørittet utallige ganger. Det er faktisk kuntre ganger han ikke har vært med. Men beste tid husker hanikke, han er nemlig ikke så opptatt av å sykle på tid lenger.

17

Leo

Xpre

ss

www.mini.no

Bavaria Stavanger ASVassbotnen 134313 SandnesTelefon: 51 63 60 00

mini countryman. GETAWAY.Den første MINI med fire dører, firehjulsdrift og med seteplass til fem– tar hvem som helst hvor som helst når som helst. Og på tur er det heldigvisikke bare gresset som er grønnere: forbruk 0,44 l/mil, og CO2-utslipp 116 g/km.Pris fra kr 251.600,- inkl. frakt og levering. Velkommen til prøvekjøring.

18

IStein & Hage as

Bybergveien 27, 4354 VOLL

Telefon: 98 07 22 22 - Telefax: 51 32 51 94

E-post: post@stein-hage.no - www.stein-hage.no

IVil du ha fin hage til våren,

bør du starte nå! Vi driver også

med

prefabrikering av

utepeiser og ut

ekjøkken.Vi utfører sje

kk og

utbedring av d

renering.

19

Enebolig - RehabiliteringVarmeanlegg - Sanitæranlegg

Servicearbeid - Godkjent for ansvarsrett

Mobil: 924 80 650 - Fax. 51 97 89 63 - john.masia@lyse.net

JOSTEIN EGELAND MASKIN AS

Mail: joegeland@c2i.net - www.egelandmaskin.no

Alt innen oppmerking i både maling og thermoplast utføres

Mobil 971 93 994 | skjorestad.vegmerking@lyse.net | www.veimerking.net

Skjørestad Vegmerking AS

Med 25 års erfaring og brennende interessefor stein har vi detbeste fundament for å lage fine murer.

� Utgraving av tomter� Klargjøring for betongarbeid� Grøfting og klargjøring for

store og små bygg� Belegnings- og kantestein� Tilrettelegging og beplanting

av hage� Mix-mur med farger� Bygging av molo - båthavn� Bedriften har maskiner fra

4-25 tonn� Lastebil med kroklift og løskasser

NATURSTEINSPESIALISTEN ASTELEFON: 51 62 01 01/975 12 975SKIPPERGT. 1, 4306 SANDNESwww.natursteinspesialisten.no

Bryllup - Komfirmasjon - Familie - Julekort - Reklame - Industri - Luftfoto

Ole Henrik Kalviknes+47 41179515

olehenrik@kalviknes.nowww.kalviknes.no

Høsttilbud på fotografering

20

Randi Egeland fraSandnes er utdannetklassisk sanger. Nåer hun i studio for åspille inn sin debut,en juleplate.Prosjektet har værten utfordring på flerefronter.

AV TRUDE JENSEN

Med seg i studio har hun demeritterte musikerne og produ-sentene Inge Engelsvold ogGulleiv Wee, som har jobbet medartister som Morten Abel, AnneGrete Prøys og Sigvart Dagsland.Innspillingen foregår i DreamlabStudio ved Tou Scene. Idèen komfra Wee, som lenge hadde ønsketå lage en annerledes juleplate.

StressfriJulen har blitt en kommersiellhøytid, hvor materialisme ogstress regjerer. Dette vil, i følgeRandi Egeland, ikke gjenspeilespå platen.

- Vi har vært opptatt av å skapeen plate med julestemning, menhvor det ekte og det nære stårsentralt. Man glemmer fort hver-andre og det som viktig rundtjulen. For meg er ikke julen kom-mersiell. Fokuset har vært littbarnet i oss, den gode julefø-lelsen. Folk vil jo gjerne ha detkjente rundt høytidene, og det vilde få, men også noe nytt og friskt,sier Egeland.

Det er ikke lett å være nyten-kende og annerledes rundt et såtradisjonelt tema som julen.

- Vi har vært redde for klisje-ene. Det har vært et utfordrendeprosjekt, hvor vi måtte våge åtenke nytt. Men jeg liker utfor-dringer, sier hun.

Ingen klassisk plateRandi Egeland er utdannet syke-pleier, men har alltid vært sværtopptatt av musikk. Da ekteman-nen dro til Australia for å utdanneseg, ble hun med og tok en fire oget halvt år lang musikkutdannelseinnen klassisk sang. Men detteblir ingen klassisk juleplate.

- Jeg har beveget meg bort fradet klassiske, og den skolertestemmen i denne prosessen. Dettrygge. Det har også vært enutfordring, å finne min egen stem-me. Dette prosjektet har bydd påmange utfordringer, sier hun ogler.

Hun berømmer Engelsvold ogWee.

- Det er betryggende å ha så flin-ke folk rundt seg. Jeg stoler fulltog helt på dem, og tør derfor åtråkke utenfor sporet. Det er her-lig å gjøre noe kreativt, sierEgeland.

Konsert – og kanskje turnéPlaten er ikke ferdig, men skalvære klar for utgivelse i slutten avnovember. Hva som skjer etterplateslipp, er ikke helt fastslått.Egeland har nettopp blitt mor, noesom gjør det vanskelig å legge formange planer.

- Det blir en konsert i Sandnes iforbindelse med utgivelsen, samten i Stavanger og en på Jæren.Kanskje blir det turnè til neste år,avslutter Egeland.

KULTUR &UNDERHOLDNING

Spiller inn annerledes juleplate

Randi Egeland er utdannet innen klassisk musikk, men har beveget seg bort fra det klassiske og den skolerte stemmen i sin nyejuleplate, som kommer i slutten av november.

Soloppgang i RigaDet er aldri for sent å møte en å delelivet sammen med.

Riksteatret innbyr med forstillingen“Soloppgang i Rga” til et møte mellomto mennesker som har levd to vidt for-skjellige liv når de møtes på et kurbadutenfor Riga sensommeren 1968. Hunen impulsiv og livslysten kvinne meden litt vekslende scenisk karriere bakseg, og han en konservativ, tilknappetog alltid korrekt overlege. Begge er isin beste alder.

Forestillingen vises i Sandnes kul-turhus tirsdag 12. oktober.

Inge Engelsvoldog Gulleiv Weemedvirker påplateprosjektet.

21

22

C-Klasse

A-Klasse B-Klasse

Forbruk blandet kjøring: 0,45 - 1,04 l/mil. CO2-utslipp: 116-242 g/km. Bildene kan avvike fra tilbudte modeller. Importør: Bertel O. Steen AS.

inkl. levering

A 160 BlueEFFICIENCY 5-dørsFra kr 249.900,- Kundefordel

kr 20.640,-Kundefordel kr 30.490,-

Kundefordel kr 33.980,-

B160 BlueEFFICIENCYFra kr 269.900,-B180 CDIFra kr 299.900,-

inkl. levering

inkl. levering

inkl. levering

A160 CDI 5-dørsFra kr 249.900,- Kundefordel

kr 20.250,-

Utstyr B-Klasse (utvalg): •16’’ lettmetallfelger • Multifunksjonsratt • Bluetooth handsfree • Ratt og girspak i skinn • Setekomfortpakke • Bakkestartassistent • Krom eksteriørpakke • Klimaanlegg THERMATIC • Inntil 2245 liters lastevolum• ECO start-stopp funksjon

Utstyr A-Klasse (utvalg): • 15’’ lettmetallfelger • Metallic lakk• Ratt og girspak i skinn• Multifunksjonsratt • Delskinnseter • Bluetooth handsfree • Setekomfortpakke • Klimaanlegg • Inntil 1995 liters lastevolum• Bakkestartassistent

Nye C-Klasse C 180 CDI, med ny, kraftig 2.2 liters motor. 120 hk og et dreiemoment på hele 300 Newtonmeter. Det betyr et utrolig godt drag, men allikevel et gjerrig forbruk. En moderne og kraftig motor er allikevel ikke alt. Med overlegen sikkerhet og tradisjoner som går tilbake til verdens første bil, gir C-Klasse deg en unik kombinasjon av sport og komfort. Velkommen!

Mercedes-Benz C180 CDI

Kun kr 349.900,-• 120 hk/300 Nm “Engine of the Year”• Del-elektriske seter • Regnsensor • To-soners klimaautomatikk • Radio-CD m/Bluetooth handsfree

• Multifunksjonsratt/kjørecomputer • Nedfellbare bakseter• 16’’ lettmetallfelger • Elektriske vinduer foran/bak • NECK-PRO aktive hodestøtter

Omfattende standardutstyr:

Kampanjedager hos Bertel O. Steen Rogaland

Bertel O. Steen Rogaland AS, Vassbotnen 9, 4069 Stavanger, tlf. 51 70 70 70. www.bosrogaland.no

23

24

25

Jeg er nå så heldigå ha fått med megNina fra Ga lleri Z.

Så du vil nå kunnefinne et en da størreog bedre utva lg a vkunst i mitt ga lleri.

Nå er jeg også i full gang med kera mikken.

Du finner nå også kunst fra:Gabriela A Stenslan dMaria Øverbye Sissel San da hl-Hanssen

Gabriela A. Stensland (GabrielasJewellery) produserer og selgerunike smykker hos Siv Andersen Art gallery. Med gode leverandørerfra hele verden lager hun mangespennende produkterog kolleksjoner. Hvis dutrenger et flott smykketil et spesielt antrekklager hun det gjerne tildeg.

Langgt. 41Nye åpningstider:man-fre: 10.30-16.30tors: 10.30-18.00lør: 10.30-15.00

26

Vinner av Årets Håndverksbedrift 2010

LEDIG SAKS SØKER

FRISØR!Les mer på www.moderndesign.no

STAVANGER TORGTERRASSEN | SØREGATA | MAGASINBLAA | MODO | SANDNES KVADRAT | AMFI VÅGEN | BRYNE M44 | EGERSUND AMFI EIKUNDA | SANDVIKA NYE SANDVIKA STORSENTER | Felles telefon 02003

HÅ

R, M

AK

E-U

P &

ST

YL

ING

C TEA

M M

OD

ERN

DES

IGN

| FO

TO A

NN

ELISE N

OR

HEIM

| D

ES

IGN

MO

DER

N D

ESIG

N

27

Regndekken• Vanntett med pustefunksjon• 600D polyester ripstop• Fleecefôret • 115 - 165 cm

Regndekken• Vanntett med pustefunksjon• 600D polyester ripstop• Fleecefôret • 115 - 165 cm

399,-399,-Så langt lageret rekker.

Tvedtsenteret · Stavanger · 51 80 18 77

Åpningstider: Hver. 10-20 · Lørd. 10-18

www.hooks.no

HööksHESTESPORT

rabattpå hele hundesortimentet.t.o.m. 10/10

15%15%Akkurat nå

• Montering

• Reparasjon

Hei! Du har vel tenkt på å bestille

bunadsmontering til neste år?

Jeg har fortsatt tilbudet: Kr 500,- i

avslag samt en bunadspose. Tilbudet

gjelder for montering før jul 2010

Åpningstider:

Mandag- onsdag- torsdag: 10-15

Tirsdag: 12-18, Fredag og lørdag: stengt

Bodil Engedal

Fjellveien 4 , 4328 Sandnes

Tlf. 51 62 37 00 • Mob: 970 86 097

Bodil Engedal

- fagbrev i kjole- og draktsøm

Jan G. NødlandSertifisert termograførTlf.:90 54 19 66e-post:jantt@lyse.net

Lekkasje / trykktesttermofotografering av boliger

Boligkjøp?? Sjekk om huset er tett før du kjøper.

Selge hus? Dokumenter hvor tett huset er – godtsalgsargument.

Trykktest av bolig med enkel rapport. Fra kr. 3000,-Termofotografering med enkel rapport. Fra kr. 3000,-

28

VI HAR TESTVINNERNE FRA STIHL!Norges største og mest omfattende motorsagtest er nettopp gjennomført på TV2. Det ble testet totalt 28 sager i fi re klasser. STIHL vant alle 4 klassene! Kom innom FK butikken så fi nner vi en testvinner som passer for deg!

adsign.no

Vant i alle 4 klasser!

Les mer om testen på tv2.no

1 990,-Fra

8900,-Pluss registrering kr. 300,-

Båthenger med tipp gjør

jobben enklere

Priser fraTredal SpiraxSpirax bygger på sammeprinsipp som de flestebiler har i dag, dvs. at enTredal henger har tilnær-met samme fjærsystemsom bilen din. Det gjør aten henger fra Tredal harsuverene kjøreegenska-per, og går mykt overujevnheter i kjørebanen

St. Olavsgt. 2, 4319 Sandnes, tlf 51 97 18 50Åpningstider: man–fre 8:00–17:00 tors 8:00–18:00 lør 9:00–14:00

Åtestasjoni plast

189,-

Klerat muse-og rottegift

125,-

Forebygg rotte- og museplagene nå!

OBS strengere våpenlov!Alle registreringspliktige skytevåpenog lovlig uregistrerte hagler skaloppbevares i godkjent våpenskap.

2990,-Våpenskap 5 våpen fra

Les mer om testen på tv2.no

29

SALG!

Jensen ExclusiveGåsedun. Vaskbar 60º. Allergifri. Bæreevne 12.

140x200. Før 2190,- Nå 899,-140x220. Før 2390,- Nå 999,-200x220. Før 3590,- Nå 1690,-

Alle barnedyner, -puter og sengesett

1/2 pris!

Åpningstider: Man-fre 9-19 (16)

Vågsgt. 15, SandnesTlf. 51 66 81 13

Dyne+pute Kun kr 199,-

Måltiplasset solskjermingRullegardinerPlisségardinerLamellgardinerInsektnettLiftgardin ÷25%

Nakkeputer, hotellputer, langputer, standardputer og laken i alle størrelser

1/2 pris!

Sandnesposten AS

Gå inn på www.kirsch.no

Jensen classic Dundyne

Gåsedun. Vaskbar 60º. Bæreevne 10.

Allergifri. Finnes også i XL og dobbel.

140x200. Før 1580,- Nå 499,-

SA

AL

LG

G!

Sandnes

SA

AL

LG

G!

sposten AS

Måltiplsolskje

dinerRullegardinerPlisségar

lasseterming

neJD

ssalcnesnDundyne

cise

dinerPlisségardinerLamellgar

InsektnettdinLiftgar ÷2

25%Gå inn på www

%h.no.kirscw

saVVa.nudesåG

nniF.irfigrrellA

140x200. Før 15

yveeræB.º06rabk

dgoLXiåsgosen

580,- Nå 49

.01en

.lebbod

99,-

Dyne+p

puteKun kr19

9,-

esneJksaasVVa.nudesååsG

140x200. Før 21

ulcxxcEExneB.irffrigrrgellAAl.º00º6rabkkb

190,- Nå 89å

evveisu.21enveeverreæB

99,-

tupekkaN,rr,etupgnalinekalgo

1/2

uplletoh,rr,epdrrdadnatserrerøtssella

pris

,rr,etureturesl

s!

140x220. Før 23

a

200x220. Før 35

bellA

390,-

,

Nå 99590,- Nå 16

rr,enydenra

99,-

r

690,-

etup-

1/2

pris

s!

abego

1/

,eydeaesegnesg

2 pr

euptttte

is!

VågsgSandnTlf. 51

ÅpnMan

gt. 15, nes 66 81 13

ningstider:e 9-19 (16)n-fr

30

Jack Rostøl gjordesuksess med boka “Eime alt” i 2007. Nåkommer oppfølgeren,som har fått detnaturlige navnet “Eite”. Vi har fått lov tilå gjengi ett av kapit-lene i boken.

AV JACK ROSTØL OG INGEBORG ANZJØN

(ILL.)

Nå eg skrive dette, så e det romjuli totusenåni. Bucksie, Lakrisen åmeg e på hyttå å det e mårning åeg har nettopp vorre ude å lagtgult merke i snøen. Å så har egfyrt i åmmen. Me har sånn ennåmm me glass i fronten. Så nåsidd eg å ser at flammane dansefint inni der. Bjørkå jer goe varme.På bore te høyre fårr meg står daret fad me frokt. Der ligge dar ennannanas. Någe så unaturligt. Ennannanas her i Sirdalen. Di hørrete på Hawaii. Men alt e visst una-turligt nå te dags, å det unaturligahar blitt naturligt.

Sånn va dikkje før. Då va detheilt naturligt å kjøba ”ei me alt”.Det va jo så me vett ei pylsa mesennep, ketsjupp å løg. Visst meva sugne på ei te så kjypte me ”eite”. Det va jo naturligt det! Visstme hadde penga då. Det va jo kjeheilt naturligt at me hadde pengate ”ei te”.

”Ei me alt” å ”ei te” kjypte me ipylsebuene. Di e vekke nå adle isamen. Di buene eg huske va joKnegå bortme Fjogstaen. Så vadet Jensen så sellde bleige, koktepylse nerfor kinoen. Før i tiå vadet jo naturligt atte kinoen låg deran låg, nerfor sygehuse. Så konneme kjøba pylsa nere hos Javaen åhos Signy bortme Aasen på kaienå hos Signy bortme møllå. Neribakken der.

Det va den gamla buå te Tollei,å Monken, elle Magnus Monsenså an hette, fortelde at for lengesiden hadde Tollei någen løgnepylse. Det va någen kjokke pylseså såg ud akkoratt så kjokke ser-velat. Di delt an i fira. An skar dipå langs sånn at pylsene blei tri-kanta. Dette må ver før mi ti, fordet kan kje eg huska. Men seieMonken det, så e det sant.

Per Ellingsen hadde Rotlebu.Der kjypte Doktor Oftedal todoble Blue Master visst an jekklens av røyg om kvellen å blei åpp-årende.

G. Nilsen hadde ei bu heilt sør igadå på den åbne plassen nerforJæren Elektrosenter. Det e vel dibuene eg huske, då. Ska merekna me Lilly`s kiosk i ennen avPostveien? På parkeringsplassender? Å så va dar ei så sa te meg atdar va ei bu nerme der så slaktarHaaland e nå. Den kan eg jallfallikkje huska. Jo, hu huska gått athu så draiv na jekk jemøve, det vilseie sørøve Langgadå om netteneitte u hadde stenkt.

Ellers e dar møje aent så eghuske litt av. I Den norske

Creditbank husk eg den høgesvarte åmmen så va dar. Det va nåbanken va meste bortmeKvikken. Det va der eg lånte femtusen nå eg sko kjøba den fysstebilen min, enn blå metallic Simcaså eg kjypte hos Habil. Eg kjørt ante Knoksen nå golve va rosta sontå me konne se asfalten å måttehålla fødene på spesielle plasseelle så hadde me slipt av skoso-lane på et lide øyeblikk.

Itte banken flytta kom joAnnebelle der. Di sellde dame-kler, så eg va jo kje der någengång.

Eg huske nå Nystedden haddebutikk der så Madam Aase e nå, åfør det ijenn va dar enn resturangder så hette Cavaler. Eg va såimponerte nå han me sneiben såsto hos Nystedden konne blannamaling. Lakrisen seie at Åge på

Jærradioen sto der å selldemaling enn periode. Å då e det velrektigt det då.

Enn aen så sellde maling vaKaare Helliesen så va bortføreKvikken. Helliesen bjynde der itteaboteke flytta bort i Aasebygge.På det aboteke sto dar ei dama mejysla kjokke brilleglass. Eg huskeeg syns så synn på na så måttebruga så sterke brille

Falken sto å sellde snob å froktder så Råsstråppen e nå. Å øvegadå hadde Karl Dahle møbelfor-retning. Det vett eg gått, for mormi å far min kjypte enn del møbleav di. Di va omgangsvenne, så mesa før. Trur kje me seie det lenger.

Nå Siestastolane kom på syttita-le så kjypte foreldrene mine nyefine svarte Siestastola. Di va fineheilt te me hadde fest ei høstnått.Eg vett kje koss det konne ha seg,

men någen av stolane va jallfallbrokne dagen ittepå. Nyttakje ålima di heller!

Itte Skjørestad slytta så prøfteCubus seg der. Di kallde segCubus 2000. Det e så vitt eghuske det, men det eg jallfallhuske va St. Olavs bar i St.Olavsgadå. Der lokkta dar piss, ådet e jo kje så løye, for det va joenn pissevar. Nei, ikkje pissebar,eg sa pissevar! Det va gott å haden der nå me måtte.

Melkebaren husk eg dar loktaså ringt på. Der konne me ågkjøba risengrynsgrød. Hu KirstenIrene, ei greie så eg jekk på sku-len me, jåbba hos Svarstaen så lågpå jørna sør for Melkebaren, å dersellde di kontorrekvisita å minne-bøge. Før hadde allti jentene min-nebøge. Nå me hadde klassefest

me di eg jekk me på folkeskulenfor någen år siden, så va darnågen jente så hadde me seg min-nebøgene å viste det me haddeminnt. Det va jo jysla kjekt.

Hos Sir John sellde di dongeri-boggse å blusa å jompra å sjorte.Di hadde både dame å herrekler.Der kjypte Lakrisen 4U-boggse. Åenn gong meg å Lakrisen va påBarbella, av adle ting, så hadd ukjypt enn røe bluse me sløyfa ihalsen. Det va Scheienebrødreneså starta den. Enn av di kom fraKnut å enn va bilsellar hosRovigen. Før di starta, så va der eiså hette Koksvik så sellde hatta åhanska der. Di hollt te på jørna avFlintergadå å Storgadå.

Nerforbi, der så MagnarGrøtteland selle klåkke nå, haddeLudvig Kolnæs musikkforretning.

Litt av kvert å ront for

31

Der jekk eg å såg på eletriskegitara. Ittepå kom Yngvarsmusikk der.

Men gullsme Christoffersen edar ennå. Det va der meg åLakrisen kjypte jifteringane. Meva inni et prøverom nå me kjyptedi. Lakrisen seie at det va ei såhette Anne Louise så eggspederteoss. Solveig jåbba åg der. Solveigva ei så passte på meg nå eg validen å bydde på Blåsenborg.

Catharina va åg enn damebu-tikk. Der jekk allre Lakrisen. Dethadd u kje rå te. Me siå av den vaGarnboden, å så kom G.Bøe mesporsbutikken, å itte der vaVaglen me skonå.

Vigesdalen hadde jo enn flottebutikk. Nå eg jobba hos IngvaldDahle, så fekk eg et gavekort fraVigesdal te jul. Då jekk eg bort åkjypte ei fine krystallskål så mor

mi fekk. Eg hadd ikkje troffeLakrisen då. Den fina skålå harme fått nå.

Nerfor Boren så sellde frokt åtobakk, så hadde me jo SveinungMossige så sellde anitikviteta.

Han bjynde der itte City frisørflytta opp i Vigesdalhuse.Sveinung va åg montør hosSvindland å reiste mye ront ilanne å monterte butikkinnred-ninga. Han å Robberstaen, sådreiv Fokus Leker, reiste møjesamen. Mange av antikvitetanekjypte Sveinung i England. Hantog bilen me seg å reiste øve åfylld an opp før an sette nasenjemøve ijenn.

Å kem sko trutt at hos Idlandsellde di smågott! Hu Grethe såeg jåbbe me, va innom å selldesmågott der. Candycorner hettdet gåttejørna.

I Fokusbygget va dar åg ennkiosk. Der sellde di et engelskmusikkbla så hette Fab 208. Å derså Dressmann e nå sellde Aaslanddyne, for det va der Lakrisen kjyp-te våres dyne. Hu trur di lakte dider. Rett å slett produserte dyneder. Det va et økonomisk lyfft åkjøba dyne dengong.

Nerøve mod Øglænd Matsenterkom dar enn restaurang så hetteHesten og Smeden. Der sellde dihestabiff, å på jørna nerfor Skeienva Sigurd Lea så sellde herrekler.

Blir dåkke håvetomla av altdette? Eg skrive bare itte så egkomme på det.

Knirken må me ikkje glømma.Det va der eg såg den fysste vogg-senfilmen. Det va kje så møje egforsto av an. Eg va nok for onge.

Men seinare jekk dar jo mangekjekke kåbbåyfilma der.

På andra siå av Knirken kom jodiskoteke Papillon. Det va ei ti detva så moderane me diskotek. Darva åg någe så hette Speielen. Egva der kun enn gång. Eg jekk feil.Det va enn kvell me va ude mejåbben hos Svindland. Me haddevorre på Holberg i Holbergsgadåå danst te Jet Set at någen kåm påat me sko te Speielen. Eg blei me,betalte å jekk inn å eg hadd ikkjefør kommt inn så jekk eg ijenn.Det va jo bare onge jente i taits.Eg tog taxi jem te den goe varmeryggen te Lakrisen. Den kvellenforsto eg at eg va bjynt å bli gam-male.

Men der så Speielen va va darnåge så hette Mezzaninen, å såkom vel Manhatten. Før det ijennså va Norsk Frø der, å før derijenn va Egglage der. Nå Egglage

flytta te Hoveveien, så kom NorskFrø der, for der kjypte me ei finefroktkorg me hank å røe sløyfa såme ennå bruge te jul.

Men den butikken eg savnemest e Kringlå. Huske dåkkeKringlå! Bagerie ner modGravaren. Eg glømm ikkje nå egsykla på jåbb hos Skeien iKvelluren så lokkta dar så gått ateg ikkje klarte sykla forbi uden åkjøba tebrø me gott mandelfyllinni!

Det va tider det! Gu, den savneg!

Å sånn kan me hålla på å mimm-ra. Dar e møje så e vekke nå. Mendar har kåmmt møje fint nytt åg!Det må me ikkje glømma.

rbi i Sandnes

Jack Rostøl og Ingeborg Anzjøn

- ennå marr gamle, friske minne fra Sandnes

Ei teEi te

“Ei te” lanseres påSandnes Brygge 28.

september kl 19.

� Moderne design

Yta”woodgrain”

� Innbruddbeskyttelse

� Komfort portåpner

Med en fjernkontroll åpnes og stenges port spesielt i regn, kjøl og mørke. Åpnings hastigmaks 120 mm/pr sek. Gra og trykk kraft 450N.Utstyr med fotocelle og NYHETEN Strøm sparende teknikk å reduserer den med 75% iforhold til tradisjonelle motorer.

� Patentert sikkerhet

� Lang levertid og energi besparende – 40 mm isolering

Port seksjonen er gjennomgående 40 mm og gir dermed høg varmeisolering:UD = 0,56 W/m2 k i henhold ISO 12428 Montert port UD = 1,48 W/m2 k.

Polyester laminert belegg

Grunning

galvanisering

høyfast stål

galvanisering

Heftprimer

CFC fri PUR-skumplast

Gjennomgående 40mm isolert stålseksjoner – sammenlikn!

40 mm

Sandwichkonstruktion, gjennomgående

40 mm med meget høg varmeisolering.

Utførsel: Bredpanel, ”woodgrain” hvit

Ral 9016 Utvendig, galvaniserte plater,

skinner og endecaps.

Størrelse: 2500 x 2000 mm, 2375 x 2000 mm

2500 x 2125 mm, 2375 x 2125 mm

Inklusivt portåpner CarTeck 211 med

håndsender og sikkerhetsfotocelle.

Kampanjepris:

NOK 8.495*,- (inkl. moms)

gyldig til 31.12.2010

Kampanjeport ”Tysk Kvalitet”

leddport GSW 40-S*Teckentrup

Høgkvalitets varemerke som er til å stole på, med snart 80 års bransje erfaring.Teckentrups garasjeporter overbeviser gjennom førsteklasses bearbeiding og materiell, ekstremt rolig gange, lang levetid og med mange funksjoner.For mer informasjon besøk: www. Teckentrup.no

Design din egen porti vårt showroom

Kjøpmannsbrotet 3, 4352 KleppeTelefon 40 00 51 13

Jærhagen

Design din egen porti vårt showroom

Teckentrup

Kampanje garasjeporter

2010

Teckentrup leddport

GSW 40-S

Teckentrup

Kampanje garasjeporter

2010

Teckentrup leddport

GSW 40-S

Nå til

Kampanjepris

NOK 8.495,-(inkl. moms)

Inkludert sikkerhets fotoceller:

Med ekstra sikkerhets fotocelle får du maksimal sik-kerhet. Porten stopper automatisk uten at porten be-rører hindringen.

Teckentrup leddport imoderne stil i utfø-rende. Bredpanel og medden slitesterke “woodgrain”-utfø-relsen

Alle teckentrups garasje-porter er testet og god-kjent for innbruddbekvemt i henhold til desiste europanormer EN 12604/En 13241-1.

Patentert fingerklem-stringbeskyttelse ut-og innvendig, unngårfarlige åpningermellom seksjonene.

(inkl. moms v/samlast)

Befaring og pristilbud er kostnadsfritt og uforpliktende

Befaring og pristilbud er kostnadsfritt og uforpliktende