Sandesundsveien barneskole 2015/16

2015-2016SANDES

UNDSVEIENbarneskole

Velkommen til Sarpsborgskolen

Kjre elever og foresatte!

Vi nsker nye og gamle elever med foresatte velkommen til skoleret 2015/2016 ved skolene i Sarpsborg kommune. Etter en lang og forhpentligvis flott sommerferie

begynte skolen 17. august. For dere som har mtt skolen for frste gang, er det en stor milepel i livet. Vi hper alle 1. klassinger gledet seg til begynne p skolen. Hvis du som foresatte, er bekymret

for noe, m du ta kontakt med skolen. Alle elever vil mte 190 skoledager som skal inneholde lring, gleder, vennskap, slit, gode og drlige resultater og tro p at arbeid nytter.

Dette skoleret har vi som jobber i skolen, fokus p tilrettelegge undervisningen vr slik at du fr bedre hjelp, mer hjelp, forstr mer og trives godt p skolene vre. Skolene i Sarpsborg skal dette ret ha fokus p lesing, regning,

realfag, vurdering for lring og god klasseledelse.Vi har store forventninger til deg fordi du er elev ved en skole Sarpsborg. Du skal utnytte evnene dine og jobbe systematisk

med stoffet. Nr du trenger hjelp, ber du om det! Du kan ogs jobbe med lrestoffet i leksehjelptimene p skolen. 4000 elever og 900 ansatte skal hver dag tilbringe store deler av dagen p skolen. Med respekt for hverandre og felles regler kommer dette til g bra. Skolen skal legge til rette slik at dere har gode relasjoner med medelever og ansatte p skolen. Det vre foreldre til et skolebarn kan vre bde morsomt og utfordrende. Vi nsker at dere str sammen med oss i arbeidet med tilrettelegge undervisningen for ditt barn/ungdom og i kravet til at hver enkelt gjr sitt beste. Trenger dere hjelp eller sttte til noe? Ta kontakt med oss fr problemet har vokst seg stort! Vi er klare til innsats, er dere?

Vi nsker alle elever og foresatte et skoler fylt med lrdom og trivsel. Lykke til!

Kirsti SkaugKommunesjeffor oppvekst

Kristia SvendsenDriftssjef skole, konst.

AUG SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL

Hjertelig velkommen! Det er med en fantastisk stor glede jeg nsker velkommen til nytt skoler i r! Det er med like stor glede jeg nsker velkommen til nytt og flott skoleanlegg for alle oss som hrer til her! Elevene vre barna deres , dere som foreldre, alle ansatte og ellers alle som har en plass i nrmiljet vrt og som har et hjerte for skolen vr!

Vi har ftt en skole som har alle muligheter i seg til bli en flott lringsarena for elevene vre og et godt arbeidssted for vre ansatte. Forhpentligvis vil skolen vr ogs bli et nrmiljhus hvor dere som hrer til her, ofte er innom ogs utenom skoletid. Enten for synge med koret, for trene, eller for g p mter og ulike kulturelle arrangementer.

Midt i alt vr nye skole skal vre, s skal det vre et sted hvor lring skal vre det aller viktigste. Hver eneste dag med fokus p lring. Lre vre sammen med andre p en god mte. Et sted hvor vre elever gjennom hele skolelpet bygger kunnskap og ferdigheter som igjen vil vre viktig for kunne ha et godt liv og kunne realisere drmmer. I r vil vi i skolen vr ha ca. 400 elever. Vi har et stort smskoletrinn og i r har ogs Sprksenterets elevtall s og si doblet seg. Sprksenteret er et nytt navn p det vi hittil har kalt Innfringsklassen. Vi har et stort mang-fold og vi vil ha et stort mangfold av lringsarenaer og mter lre p. Vi kaller akkurat dette tilpasset opplring og vi snakker om trinnorganisering. Dette kan du lese mer om et annet sted i denne skolerskalenderen.I denne omgang,- velkommen til nytt skoler! Som vrt verdisett uttrykker det; med dere p lag med oss,-

Vi gjr det MULiG!

Hilsen Lise Kristel KarlsenRektor Sandesundsveien barneskole

Finn mneden du leter etter

raskt med de fargede

merkene nederst!

Administrasjonen:

Telefon E-post

1-1 Therese Lvlie 456 06 485 [email protected]

1-1 Nadia Rashidpoor 488 83 470 [email protected]

1-2 Elin M. Skjeltorp 488 91 437 [email protected]

1-2 Anita Raa 479 76 438 [email protected]

1-3 Lill- Anita Olsen 474 86 781 [email protected]

2-1 Maren S. Dahle 488 93 458 [email protected]

2-2 Elbasana Potorqoj 479 70 494 [email protected]

2-3 Helge Rokke 488 91 368 [email protected]

3-1 Leah S. Holt 990 70 349 [email protected]

3-2 Mia Lidahl Johansen 488 93 463 [email protected]

3-3 Kari Holtgaard 990 70 379 [email protected]

4-1 Lena E. Grimsrud 489 99 956 [email protected]

4-2 Kai A. Sogndalen 488 91 532 [email protected]

4-3 Per Anders Nilsson 474 84 651 [email protected]

5-1 Agrin Kustani 990 70 810 [email protected]

5-2 Tormod A. Hydahl 990 70 389 [email protected]

5-2 Unni Marie Langvik 456 01 453 [email protected]

6-1 Marianne Holstangen 489 99 986 [email protected]

6-2 Anne Marie H. Akrivou 488 94 148 [email protected]

7-1 Thomas E. N. Brthen 489 99 913 [email protected]

7-2 Line Grnberg 489 99 964 [email protected]

Sprk-senteret

Hilde AspelundLiv Turid AndersenAnnikken S. OlavesenMona Nilssen

[email protected]@[email protected]@sarpsborg.com

pningstid:Sandesundsveien barneskole07.15 16.30Resepsjon: 07.30 16.00

Resepsjon: 69 11 60 30SFO: 69 11 60 37

Adresse:Postadresse:Sarpsborg KommuneSandesundsveien barneskolePostboks 2371702 Sarpsborg

Besksadresse:Sandesundsveien 531724 Sarpsborg

Navn

FunksjonTelefon

E-post

Gunn Finstad

Frstesekretr

69 11 60 30

[email protected]

m

Lise K. Karlsen

Enhetsleder/Rekt

or 69 11 60 3

1lkka@sar

psborg.com

Trine-Lise Junge

Teamleder

69 11 60 32

[email protected]

m

Hanne H. Karlse

nTeamled

er SFO69 11 60

37 hhk@sar

psborg.com

Line M. Martinsen

Teamleder

69 11 60 33

lmma@sarpsborg

.com

Gro Lise Syverse

nTeamled

er69 11 60

34 glsy@sar

psborg.com

Trine- Lise Thue

Leder miljavdelin

gen 69 11 60 38

trte@sarps

borg.com

Ann-Kristin Pauls

enMiljarbe

ider69 11 60

43akpa@sa

rpsborg.com

Fredrik Schultz Ka

rlsenMiljarbe

ider69 11 60

41 fsk@sarp

sborg.com

Du kan ogs treffe oss

p Sandesundsveien barne-

skole p flgende telefonn

umre og e-postadresser:

Kontaktlrere:

Hva skal elevene lre? Skolen skal legge vekt p utvikle de grunnleggende

ferdighetene som er grunnlaget for all annen lring. Disse er:

o Muntlige ferdighetero kunne leseo kunne skriveo kunne regneo Digitale ferdigheter

Det er fastsatt lreplaner for alle fag. Lreplanene er fastsatt ved forskrift, noe som innebrer at de er forpliktende og styrende dokumenter for politikerne i Sarpsborg kommune og alle som arbeider i Sarpsborgskolen. Lreplanene inneholder tydelige kompetanse ml som beskriver hva elevene skal kunne mestre etter endt opplring p de rstrinnene der det er formulert ml. Lreplanene finner du p www.udir.no/grep

Lringsplakaten er en d

el av lreplanen

Kunnskapslftet og inneho

lder ti grunnleggende

forpliktelser for skolen:

1. Gi alle elever lrelyst, u

tholdenhet og nysgjerrighet

.

2. Stimulere elevenes evne

til utvikling av egne

lringsstrategier og til kritis

k tenkning.

3. Stimulere elevene i dere

s personlige utvikling og ide

ntitet, i

det utvikle etisk, sosial og

kulturell kompetanse og ev

ne

til demokratiforstelse og de

mokratisk deltakelse.

4. Legge til rette for elevm

edvirkning og for at elever

kan

foreta bevisste verdivalg og

valg av utdanning og fremt

idig

arbeid.

5. Fremme tilpasset oppl

ring og varierte arbeidsm

ter.

6. Stimulere, bruke og vid

ereutvikle den enkelte lrer

s

kompetanse.

7. Bidra til at lrere og in

struktrer fremstr som tyde

lige

ledere og som forbilder for b

arn og unge.

8. Sikre at det fysiske og

psykososiale arbeids- og

lringsmiljet fremmer hel

se, trivsel og lring.

9. Legge til rette for sama

rbeid med hjemmet og sikre

foresattes medansvar i sko

len.

10. Legge til rette for at lok

alsamfunnet blir involvert i

opplringen p en mening

sfull mte.

Lringsplakaten

SKOLENS OG KOMMUNENSSATSNINGSOMRDER

LESING OG SPRKFORSTELSELesing er en grunnleggende ferdighet som vil vre svrt viktig mestre for at elevene kontinuerlig skal kunne tilegne seg ny kunnskap og ny kompetanse. I det vre en flerkulturell skole og en flersprklig skole, s vil dette alltid mtte vre et av skolens uthevede satsningsomrder. Det som gjr det til et satsningsomrde og ikke ordinr drift, er det at vi alltid m toppe vr oppmerksomhet mot stadig ha fokus p det som for elevene er den aller beste mten opparbeide god sprkforstelse og god lesemestring. Lesing er noe vi lrer oss som en grunnferdighet. Vi setter bokstaver sammen til ord som vi igjen setter sammen i setninger som har en mening. Men lesing er noe mer. Lesing og leseferdighet handler ogs om lete i teksten, dra ut det viktigste, kunne gjre meninger om til tekst og kunne forst en tekst sin oppbygging rent grammatikalsk. Vi satser p lesing! Men vi vil ogs forsterke et annet fokus i lesesatsningen. Det handler om fylle opp barnas forstelse av ord og begreper. Gjre barn sprkrike eller sprkmektige, om du vil. Barn som har et rikt sprk, vil ogs ha en bedre mulighet for forst de ordene han eller hun leser, og de vil ogs ha langt bedre forutsetninger i fht skape tekst selv. Som skole satser vi p lesing! bygge ordbanker og begrepsforstelse, det er en satsning hvor vi nsker at dere bretter opp ermene

og satser sammen med skolen! Fyll opp med ord,- snakk om ord, la barna forklare, eller forklar for dine barn! Lek med ord, og lek med lring! Sammen blir vi best i vr lesesatsning!

REALFAGSarpsborg kommune satser dette skoleret p realfag. Realfag handler om matematikk og det handler om naturfag og teknologi. Ved Sandesundsveien flger vi opp dette. Vi fortsetter vr satsning p naturfag og teknologi, og

gjennom tilpasset opplring vil vi ogs rette oppmerksomheten inn p matematikkfaget. Forrige skoler gjennomfrte vi vrt frste skoler i naturfagsatsningen. Egne dedikerte lrere hadde ansvaret for at elevene p alle trinn fikk oppleve et praktisk og et spennende natur- og teknologifag. Elevene har i stort flertall uttrykt begeistring for faget. I den nye skolen vr har vi n ftt et flott Eksperimentarium, hvor vr satsning p dette faget viderefres. Vi fortsetter vrt samarbeid med Inspiria eller Vitensenteret, som vi ogs kaller det. For oss handler denne satsningen om stimulere barnas nysgjerrighet og undring for forst og skape, men ogs i fht analysere og arbeide seg fram til noen teorier.

TILPASSA OPPLRINGTilpassa opplring er en rett alle barn har i norsk skole. Det kan noen ganger vre vanskelig vre en voksen i et klasserom med 28 elever som hver seg har helt ulike lringsbehov, helt ulike ferdigheter og helt ulike mter lre p. Dette er da ogs skolens utg.pkt for velge trinnorganiseringen som en viktig faktor for imtekomme barnas rett til tilpassa opplring. Vre elever vil vre delt i administrative kontaktlrergrupper. De vil ha sin egen kontaktlrer, men nr de skal arbeide med fag, vil de bli delt inn i ulike lringsgrupper p tvers av

kontaktlrergruppene. P den mten vil de i strre grad kunne ha et faglig fokus som er tilpasset deres behov,- det vre seg om det gjelder mrer lre p (lringsveier, kaller vi det ogs), eller det gjelder hva man skal lre. Nytt av ret vil vre at elevene i lpet av hsten vil mte IPAD`en som et hjelpemiddel for lring. Vi er svrt glade for at vre elever fr denne muligheten. Boka forsvinner ikke ut av skolen, men IPAD`en vil for mange barn bety nye muligheter for lre.

Kommunens satsningSarpsborgskolen jobber mlrettet og systematisk for stadig bedre elevenes lringsmilj og lrings resultater. Innsatsen initiert av kommunesjefen er srlig rettet mot: Elevenes grunnleggende ferdighet i lesing.

Sarpsborg kommune har utarbeidet en sprk og leseplan som alle skolene er forpliktet til jobbe etter.

Regning som grunnleggende ferdighet. Realfag God klasseledelse Vurdering for lring eller underveisvurdering

har som forml fremme lring, utvikle elevenes kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplring.

Alle elever har rett til:o f vite hva som er mlene for opplringeno f vite hva det blir lagt vekt p i vurderingeno f begrunnet informasjon og en vurdering

av sin kompetanse i fag, orden og oppfrsel.o f informasjon om hva de m mestre for

bli bedre i fageto vurdere sin egen kompetanse, eget arbeid

og egen faglige utvikling.

ORDENSREGLEMENT

SFO2. Mat, helse og fysisk aktivitet.

Ml: SFO skal bidra til at barn utvikler god helse, gjennom fullverdige mltider og variert fysisk aktivitet.

3. Kunst, kultur og kreativitet. Ml: SFO skal gi barna erfaring med varierte former for kunst og kultur. Barna skal f mulighet til utvikle sine kreative og estetiske evner gjennom arbeid med ulike uttrykks-former.

4. Natur, teknikk og milj. Ml: SFO skal bidra til at barna opplever naturen, utvikler miljbevissthet og erfarer hvor-dan teknikk kan brukes i lek og hverdagsliv.

Kilde: kommunedelplan SFO i Sarpsborg kommune

Innmelding/endring/oppsigelseGjres elektronisk p Sarpsborg kommunes nettside http://www.sarpsborg.com. Det normale er at alle som sker, fr plass i SFO. Det er lpende opptak hele ret. P kommunens nettside finner du ogs vedtekter for SFO og kommunedelplan SFO.

SkolefritidsordningSFO-tilbudet er et frivillig omsorgs- og fritids-tilbud. Alle barn som gr i 1. 4. klasse har rett til plass p SFO. Plassen blir automatisk oppsagt etter 4. klasse. Barn med spesielle behov kan ske skolen om plass i SFO p 5.7. klasse.

SFO er en del av den enkelte skoles helhetlige lringsmilj. SFO skal vre med p utvikle et godt lringsmilj. SFO skal sttte skolen i arbeidet med bygge opp under lrings-prosessene ved arbeide systematisk, mlrettet og kunnskapsbasert med sosiale og faglige ml.

De fire fagomrdene i SFO1. Danning gjennom omsorg, lek og lring.

Ml: SFO skal gi barna opplevelse av mestring gjennom lek og lring. Barna skal bli mtt med omsorg og omtanke fra de voksne og fra hverandre.

Plass i prosent % Pris pr. mnd

100% 2470,-

60% 1630,-

40% 1087,-

Kun morgenplass 1040,-

Kun ettermiddagsplass 2070,-

Enkeltdag utenom skolens ferier inkl. mat

210,-

Enkeltdag i skolens ferier inkl. mat

270,-

Sskenmoderasjon

2 barn = -20% for andre barn

3 barn = -50% for tredje barn eller flere

Gebyr ved forsinket hen-ting for hver pgbegynte halvtime

250,-

SAMARBEID MED FORESATTE SAMMEN KAN VI F TIL MYE!

Det er de foresatte som har hovedansvaret for barn og unges utvikling, men skolene skal sttte foresatte i dette og medvirke til et godt samarbeid med hjemmene. Sammen har vi et felles ansvar for at elevene fr en god start og fr tilpasset og nyttig opp lring. Barneloven og opplringsloven understreker foresattes ansvar for sikre og flge opp barnas utdan-ning. Hoved kontakten mellom hjem og skole vil normalt g gjennom elevens kontaktlrer.

ForeldremterForeldremter benyttes for gi informasjon om blant annet arbeidsmter og organisering av undervisning. Videre brukes mtene til drfte forhold som gjelder hele elevgruppen som for eksempel lringsmilj og generelle holdningssprsml. Foreldremtene er ogs en arena hvor foresatte inviteres til ta opp sprsml og problemstillinger som de opp-lever som aktuelle.

Elevsamtaler og utviklingssamtalerElevene har vrt halvr rett til en samtale med kontaktlreren om sin faglige utvikling.Alle skolene i Sarpsborg kommune skal gjennom fre en samtale om opplringen med hjemmet minst to ganger i ret. Sam-talen skal blant annet omhandle den enkelte elevs sosiale utvikling og hvor de str i for-hold til kompetanse mlene i fagene.

Hvordan kontakte ossSkolens administrasjon og miljkontor kan kontaktes i kontorets pningstid

Foresatte kan kontakte skolens lrere pr. telefon i tidsrommet 14.3016.00 og ellers etter avtale med den enkelte lrer. For kontakt med SFO, ta kontakt med SFO ansatte over telefon, eller avtal en prat med dem i forbindelse med at du leverer ditt barn om morgenen eller henter om ettermiddagen. De vil ikke alltid ha mulighet for prate uforstyrret med deg der og da, men om du gjr en avtale, fr vi alltid det til.

E-postAlle skolens ansatte har egen epostadresse, s ta gjerne kontakt pr. epost, og vi ringer dere tilbake eller svarer pr. mail (avhengig av hva saken gjelder). Alle ansatte vil hver arbeidsdag sjekke evnt innkomne mail.

FronterSkolen vil bruk Fronter i strre grad enn ranselpost dette skoleret. Mer informasjon om bruk av Fronter kommer et annet sted i heftet.

SMSDere kan som foresatte sende sms til lrer, men m da pregne at lrer frst vil ha anledning til lese og evnt. besvare denne utenom undervisningstid.

STYRINGS- OG SAMARBEIDSORGANENE I GRUNNSKOLEN

Foreldrekontakter/ klassekontakterDe foresatte til elevene i hver klasse/gruppe velger foreldrekontakter som blant annet skal samarbeide med lrerne og vre kontaktledd mellom de foresatte og foreldrerdets arbeids-utvalg.

Skolemiljutvalget (SMU)Ved hver grunnskole skal det vre et skolemilj-utvalg bestende av representanter fra elevene, foreldrerdet, de tilsatte, ledelsen og en politiker. Dette utvalget har som hovedoppgave sikre best mulig skolemilj.

Samarbeidsutvalget (SU)SU er i hovedsak et rdgivende organ for ledelsen ved skolen. Utvalget er p noen omrder gitt avgjrelsesmyndighet. Utval-get er sammensatt av foreldre, de tilsatte, representanter fra ledelsen og en politiker.

Det er etablert ulike rd og utvalg for sikre medvirkning og medinnflytelse. Slike rd og utvalg er hjemlet i opplringsloven ved forskrift.

ElevrdVed hver skole skal det vre et elevrd med representanter fra 5.7. trinn. Skolene kan selv velge om de nsker ha med representanter fra de laveste trinnene.

ForeldrerdVed hver skole skal det vre et foreldrerd der alle foresatte som har barn p skolen er med-lemmer. Foreldrerdet skal fremme saker som er av felles interesse for alle foreldre, og skal ta aktivt del i arbeidet for sikre et godt lrings-milj for elevene.

Foreldrerdets arbeidsutvalg (FAU)Foreldrerdet velger et arbeidsutvalg som vanligvis bestr av foreldrekontakter/klasse-kontakter. FAU behandler saker p vegne av foreldrerdet.

Ordensreglement og trivselsregler for Sandesundsveien barneskole skoleret 15/16

1SkoleSarpsborg kommune har et felles ordensreglement for grunnskolen. Dette reglementet er revidert og politisk ved-tatt i juni 2011 men skal opp til fornyet behandling i Bystyret hsten 2015. Dette p bakgrunn av at U.dir vren 2015 har kommet med en ny forskrift om ordens-reglement for grunnskolen og videre-gende opplring. I den nye forskriften ligger det en forpliktelse til den enkelte skole om at ordensreglement settes opp separat for hhv. skole og SFO. I tillegg skal skolens regler som omfatter lekse-hjelpordningen settes opp separat. Det kommunale reglementet danner grunnlag for utformingen av skolens egne trivselsregler. Skolens egne trivsels regler er revidert og vedtatt i Skolemiljutvalget vren 2015. For videre informasjon om det kommunale ordensreglementet, vises til Sarpsborg kommunes hjemmeside.

Trivsels- og ordens-reglement for Sandesunds-veien barneskoleSkolens trivsels- og ordensreglement tar utgangspunkt i skolens visjons- og verdigrunnlagSkolens verdigrunnlag: Vi gjr det mulig for alle lykkes! Vi vurderer muligheter, tar gode valg og

ser framover! Vi fokuserer p kunnskap og kompetanse! Vi fyller hverdagen med humor, latter

og livslyst!

Skolens visjon: VI GJR DET MULiG!

Slik skal vi ha det p skolen:P Sandesundsveien barneskole gjelder Snakk til andre som du vil bli snakket til selv! Stygt tilsnakk, bannord og rasistiske ord er forbudt. Denne regelen omfatter hvordan du snakker med og om andre elever og ogs voksne i skoletiden eller nr du sender meldinger p sms eller bruker IPADen eller pcen i fritiden Som elev ved Sandesundsveien barne-

skole bidrar du til gjre hverdagen trygg, glad og god for dine medelever og de voksne p skolen

Dine bker og din IPAD skal du ta godt vare p. Dette gjelder bde p skolen, hjemme og i fht hvordan du pakker og behandler skolesekken din.

Gjennom skoledagen hjelper du til med holde skolen ryddig og fin bde uten-drs og inne. Du tar ogs godt vare p alt skolens utstyr s vi kan ha glede av dette lenge.

Som elev ved Sandesundsveien barneskole mter du presis til under-visningen.

Mobiltelefonen skal vre sltt av/ lydls og den skal ikke vre i bruk i skoletiden.

Skolens oversikt over BRUK SKOLEN RIKTIG, gjelder. Allikevel vil vi i trivsels-reglementet understreke

o Kampsportlignende leker er ikke tillatt

o Bruk av skateboard, sparkesykler o.l er ikke tillatt i skolegrden dersom dette ikke er del av en organisert aktivitet. I s fall m alle ha godkjent beskyttelse.

o Elektroniske, brbare spill tillates ikke brukt i friminutt og fri lek.

o Snballkasting skal bare skje mot opp-malte blinker

Nr ordens- og trivsels-reglene bryter, gjelderMindre ordens- og opplringsmessige tiltak ved brudd p reglementet flges opp og tiltak iverksettes av lrer, skolens miljseksjon og/ eller skolens ledelse. Foresatte skal ha informasjon dersom konkrete tiltak iverksettes. Slike tiltak kan vre gjensitting styrte friminutt m/srskilt voksentilsyn anmerkninger meldeplikt til skolens administrasjon

(gjelder forsentkomming) Alvorlige brudd p reglementet vil fre til alvorlige sanksjoner. I slike tilfeller skal vedtak fattes skriftlig og foreldre skal informeres om klageretten. Ved alvorlige regelbrudd kan disse sanksjonene vre aktuelle Vedtak om tiltak etter 9a i

Opplringsloven Bortvisning Enkelttimer eller resten av skoledagen Skolebytte Vedtak om skolebytte kan benyttes

dersom brudd p reglene gr sterkt ut over andre elevers trygghet og triv-

sel p skolen. Slike vedtak vil kunne benyttes om man ikke klarer lse mobbesaker og dermed ivareta alle elevers rett til et trygt skolemilj.

Anmeldelse Ved srdeles alvorlige brudd p

ordens- og trivselsrutiner skal politiet varsles og anmeldelse vurderes

deleggelse av skolens eller andre elevers utstyr eller deleggelse p bygning eller uteomrde, kan medfre erstatningsansvar. Skolens regler knyttet til ivaretakelse av elevens utdelte iPad, omfattes av erstatningsansvaret.

SaksbehandlingVed all sanksjonering som er knyttet til alvorlige regelbrudd, skal skolen vre i tett dialog med elevens forelder/ foresatt. Dette gjelder fra regelbruddet er opp-daget og gjennom det som skjer videre i fht oppflging. Hensikten ved en hver sanksjon er endring til beste for eleven selv og de regelbruddet evnt gr ut over.

For vrig gjelder: Trivselsreglementet sendes hjem til

foresatte for gjennomgang mellom foresatte og deres barn. Bde foresatte og elever skriver under p at de vil for holde seg til dette. Underskriftene leveres inn og kontaktlrer oppbevarer disse gjennom skoleret.

Informasjon om Trivselsreglementet sendes hjem som eget skriv.

RETTIGHETER OG PLIKTER

forts...

SkolemiljElevene har krav p et godt skolemilj. Bde det fysiske og det psykososiale miljet m vre bra nok til fremme lring. Med fysisk skolemilj mener vi alt elevene kan ta, se og fle p rundt seg, slik som lys og lyd, mbler/inventar, renhold osv. Med psykososialt milj mener vi forholdet de har til menneskene rundt seg. Elevene skal ikke bli utsatt for mobbing eller noe som kan krenke dem, verken fra ansatte eller medelever. Elevene har rett til ndvendig rdgivning og det utstyret de trenger. Elevene skal trives p skolen, og skal ha en arbeidsplass som er tilpasset behovene sine. Elevene har krav p vre med p bde plan-legging og gjennom fring av tiltak for bedre skolemiljet. (Opplringsloven kapittel 9A)

Srskilt norskopplringElever som har behov for det, fr srskilt norsk-opplring jfr. Opplringsloven 28 til de har gode nok norskferdigheter til flge ordinr opplring. P bakgrunn av dokumenterte ferdigheter i norsk fattes det da et enkeltvedtak. I enkelt vedtaket blir det beskrevet hvilken lreplan som benyttes, timetallet og organisering av opplringen.

SpesialundervisningElever som ikke har et tilfredsstillende utbytte av det ordinre opplrings-tilbudet, har rett til spesial undervisning. Skolen har ansvar for vurdere om eleven trenger spesialundervisning. Det m innhentes samtykke fra foreldrene fr det

blir foretatt sakkyndig vurdering av en elev. Det er Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) som ivaretar sakkyndighetsarbeid. Foreldrene kan ogs ta initiativ selv, og kreve at skolen gjr ndvendige underskelser for finne ut om deres barn trenger spesialundervisning. (Opplringsloven kapittel 5)

VurderingVurdering er alle tilbakemeldingene elevene fr p arbeidet de gjr p skolen bde det lreren sier til dem, det lreren skriver p prver, og det som er tilbakemeldinger p Fronter. Vurderingen skal hjelpe elevene til lre bedre, utvikle seg og utvikle kompetansen din (hva du vet og kan). Vurderingen skal vre et grunnlag for tilpasset opplring. Utgangspunktet for vurdering er prinsipper for opplringen, generell del av lreplanen og lre-planen for de enkelte fagene. Elevene har krav p god tilbake melding og rettledning, og skal selv vre med p vurderingen av seg selv. Reglene gir elevene rett p underveis vurdering.

Skolemateriell og skolebkerElevene vil f tildelt bde nye og brukte bker. Noen bker er engangsbker der elevene skriver direkte i bkene. Andre bker gr i arv og brukes p nytt i flere r. Det er derfor viktig at skolebker og andre lremidler tas godt vare p. Minner derfor om viktigheten av at elevene setter bokbind p alle lrebker som lnes av skolen. Tilgrising og tap av bker kan medfre erstatningsansvar.

Som elev i grunnskolen har elev og foresatte en god del ulike rettigheter og plikter. Disse har bakgrunn i mange lover og regler. De viktigste lovene er opplringsloven og forvaltningsloven. I tillegg finnes det forskrift til opplringsloven og hele lreplanverket. Sarpsborg kommune har ogs en egen kommunal forskrift om ordens-regler for Sarpsborgskolen.

Gratis skoleDen offentlige grunnskolen skal vre gratis. Derfor skal alt vre dekket av skolen. Foreldre har plikt til pse at barnet mter p skolen.

Tilpasset opplringElevene har krav p at opplringen skal vre tilpasset deres evner og forutsetninger. Skolen skal stimulere elevene til bli bedre til lre, og de skal f jobbe med varierte arbeidsmetoder.

ElevmedvirkningElevene har krav p vre med bestemme hvordan opplringa skal gjennomfres og hvor-dan de skal vurderes. Skolen skal legge til rette for at elevene kan medvirke det er skolens ansvar gi elevene ndvendig kunnskap. Samtidig har elevene et ansvar for vre aktivt med. Hvis ikke, vil ikke elevmedvirkning fungere.

Taushetsplikt Alle medarbeidere har taushetsplikt om det de i skolesammenheng fr vite om andres personlige forhold. Dette gjelder ogs for foreldre der de i kraft av sitte i foreldrerdet, skolemilj-utvalg eller samarbeidsutvalg fr vite om andres personlige forhold. Ogs foresatte som deltar p skoleaktiviteter, skoleturer eller andre sko-learrangementer er bundet av denne taushets-plikten.

ElevmappeSkolen vil fortlpende ha behov for samle opplysninger om elevene. Slike opplysninger skal uansett bare samles der dette har betyd-ning for opplringen. Opplysninger oppbevares i srskilte elevmapper som er innelst i egne arkivskap. Behandlingen av slike opplysninger er regulert i eget lovverk og skolen kan uansett ikke utlevere opplysninger uten foresattes samtykke.

Ved bytte av skole internt i kommunen vil elevmappen oversendes ny skole. Foresatte har da innsynsrett, og skal godkjenne innhold i elevmappen. Etter endt grunnskole (1.10. rstrinn) blir elevmappene arkivert i sentralt kommunearkiv. Flytter en elev ut av kommunen vil det flge et ferdig utfylt skjema fra kontakt-lrer fra skolen til ny skole (inkl. annen relevant informasjon om elevene som har pedagogisk verdi), om ndvendige skoledata som vi ser som nyttig for elevens videre lring. Sprsml om elevmappe kan alltid tas opp med kontakt-lrer eller skolens administrasjon.

Elever som flytter Elever som skal flytte m gi skolen skriftlig melding om flyttedato og ny bosteds-adresse. Nr elever flytter fra en skoles opptaksomrde, er regelen at de samtidig m bytte skole. Dette

i henhold til Sarpsborg kommunes forskrift om skoletilhrighet. Skolen sender flyttemelding til den nye skolen eleven skal begynne p. Foreligger det srskilte grunner for at eleven br fortsette p sin gamle skole, kan foreldrene skriftlig ske om dette. Slik sknad vil bli behandlet i samsvar med bestemmelser i forvalt-ningsloven om enkeltvedtak, som innebrer at foresatte er gitt en klageadgang til det vedtaket skolen mtte fatte.

Foreldre som ikke bor sammen Foreldre som ikke bor sammen, har vanligvis felles foreldreansvar. Skolen forholder seg til den som barnet til daglig bor hos og forut-setter at den andre forelderen fr informasjon av denne, og at viktige avgjrelser for barnet tas i fellesskap. Dersom det er mulig skal det alltid vre skriftlig samtykke fra begge foreldrene (jfr. barneloven). nsker foreldrene at informa-sjonen skal gis p annen mte, m skolen f opplysning om dette. Skolen har opplysnings-plikt overfor den av foreldrene som ikke har del i foreldreansvaret, ogs i de tilfeller hvor denne ikke har samvrsrett. Men en antar at foreldre uten foreldreansvar ikke har rett til delta p f.eks. foreldremter og utviklingssamtaler uten samtykke fra den andre.

Forsikringsordninger Elevene er ulykkesforsikret for skader som gir varig mn. Forsikringen gjelder p skolens omrde i ordinr skoletid, i SFO-tid, under deltakelse i skolens aktiviteter, og p direkte vei til og fra skolen. Skolen har ikke direkte tilsyns ansvar p vei til og fra skolen, men er forsikringsansvarlig. Forsikringen gjelder ogs alle aktiviteter utenom skoletid, som er avtalt i skolens regi. Ved elevskade skal dette meldes skolens administrasjon s raskt som mulig.

SanksjonerHvis elever bryter skolens ordensreglement, kan skolen iverksette tiltak som er vedtatt i skolens ordensreglement. Det er viktig at elever og fore-satte er kjent med skolens ordensregler.

ElevfriElevene skal normalt ha fri i skolens ferier og fridager. Det kan skes om fri ut over dette, og skolen kan innvilge srskilt fri i inntil 10 dager. Elevfri skes digitalt p Sarpsborg kommunes internettsider www.sarpsborg.com. Du fr bistand med utfylling ved kontakte Service-torget p tlf. 69 10 80 00. I de tilfeller der elever bes skt fritatt fra opplringen i mer enn 10 dager vil eleven f nei til f fri, og skrives ut av skolen. Det innebrer at foreldrene overtar opp-lringsansvaret, og selv m sikre opplringen i henhold til Opplringslovens krav.

SkoleskyssElever som bor over en viss avstand fra skolen sin, eller har en srlig farlig eller vanskelig skolevei, har rett til skoleskyss. Elever som er funksjonshemmet eller midlertidig skadet eller syk, har ogs rett til skyss til og fra skolefritids-ordningen (SFO). For at en elev skal ha rett p skoleskyss m avstanden mellom skole og hjem normalt overstige: 2 km for grunnskolens 1. rstrinn 4 km for grunnskolens 2. til 10. rstrinn

Skoleskyss er gratis.For mer informasjon, ta kontakt med skolen.Du kan ogs lese mer om skoleskyss p stfold kollektivtrafikks nettsider http://www.ostfold-kollektiv.no.

SkolehelsetjenestenSkolehelsetjenesten bestr av helsesster og lege. Skolelegen er ofte spesialist i allmennmedisin. Helsesster er sykepleier med et rs spesial-utdanning i forebyggende helsearbeid. Hun er administrativt og sykepleiefaglig ansvarlig for skolehelsetjenesten.

Arbeidet flger: Lov om helsetjeneste i kommunen av 19.nov. 1982 Forskrift / veileder for helsestasjons- og skole-helsetjenesten

Mlsettingen er: forebygge helseproblemer og bidra til best mulig helse og trivsel for barna. fange opp barn med fysiske, psykiske og sosiale vanskeligheter s tidlig som mulig.

Hva jobber vi med i skolehelse-tjenesten?Skolehelsetjenesten er en fortsettelse av hel-sestasjonsarbeidet for spe- og smbarn. Vi gir veiledning til foreldre/foresatte og skolens personell om helsesprsml. Helseopplysning gis til enkeltelever, grupper og klasser. Helsess-ter flger opp elever med spesielle behov p alle klassetrinn.

LEGE, HELSESSTER, LEGEMIDLER, SYKDOM OG SKADER

Lege, Helsesster,

lege-

midler, sykdom og

skader

Helsesster har kon

tortid ved skolen hv

er uke:

Mandag, onsdag og

torsdag og

annenhver fredag (o

ddetallsuker).

Helsesstre:

Nina Bech Olsen, tlf

. 414 73 084

Mette L. Prangerd,

tlf. 480 95 751

Helsetjenesten har k

ontortid 08.0015.3

0

(mandager fra kl. 10

.00)

Angende skolelege

ns kontortid,

kontakt helsesste

r ved skolen.

Skolehelsetjenesten

har taushetsplikt.

Skolehelsetjenesten

s tilbud er et frivillig

og gratis tilbud til al

le elever og deres

foresatte.

Ved flytting vil eleve

ns helsejournal bli s

endt til

skolehelsetjenesten

ved elevens nye sk

ole.

GOD HELSEER HA OVERSKUDDTIL HVER-DAGENS KRAV

Litt av hvert...Fronter skolens digitale lringsplattformFronter er en elektronisk lringsplattform og navnet p elevenes digitale mapper. Hver elev har anledning til arbeide med og lagre elev-arbeider p nettet. I tillegg kan Fronter brukes som lringsarena. P Fronter har alle klasse-trinn en side der elev og foresatte kan finne periodens lringsplan pluss mye annen nyttig informasjon. Blant annet kan lekser leveres p Fronter. Alle elever har ftt tildelt eget bruker-navn og passord. Det er ogs pnet opp for foreldreplogging. Adressen til Fronter er: http://fronter.com/sarspsborggs/

LeirskoleUllery leirskole har en ideell beliggenhet ved Bukkholmen i Skjeberg, mellom fortidsmin-ner, krigshistorie og herlig natur i strandbeltet ved Skjebergkilen. I utgangspunktet skal kommunens barneskoler benytte Ullery leir-skole, men p grunn av kapasitetsproblemer vil noen skoler benytte tilbud andre steder. Dagens leirskoletilbud er et opphold for elever p 6. trinn som strekker seg over fire dager med tre overnattinger. Her fr elevene virkelig utfolde seg i stfolds flotte skjrgrd; med blant annet fisking, roing, seiling, padling, matlaging utendrs og grottevandring i Torsnes.

OlavslekeneOlavslekene er et vikingmesterskap som arrangeres i Landeparken i Sarpsborg for alle kommunens 6. klassinger.I vikingmesterskapet skal det kres vinnere, og de to beste skal representere Sarpsborgs re i Vikenmesterskapet, et arrangement som er en landskap mot vinnerklasser fra Tanums kommun i Sverige og fra Gokstad-mesterskapet i Sandefjord.

Den kulturelle skolesekkenGjennom den kulturelle skolesekken fr alle elever mte kunst og kultur av hy kvalitet, enten p skolen eller p ulike kunst institusjoner. I lpet av grunnskolen skal de mte alle kunstuttrykk. Mlet er at elevene fr et aktivt forhold til kunst og kultur gjennom gode opplevelser og at dette bidrar til mer allsidig lring.

Kulturprosjektet For fjerde r p rad setter vi opp en stor kulturforestilling ved skolen. I r bruker vi

forestillingen som en mte feire vr flotte, nye skole p. Mottoet for forestillingen er Alle barn p en scene! Forestillingen er en opplevelse i farger, musikk og dans.

Naturfag & Teknologi Ved vr skole flger vi opp kommunens satsning p realfag. Vi har naturfag og teknologi i sentrum og elever p alle trinn vil f spennende naturfagtimer med fokus p observasjon, undring og spennende eksperimenter. Ogs ved SFO har vi fokus p dette viktige fagomrdet.

IPAD-satsningenDette skoleret vil vre elever bli godt kjent med bruk av IPAD som en mte lre p. Sandesundsveien barneskole er en skole i tiden, og med blikk for fremtiden. IPAD til disposisjon i lringsarbeidet vil vre en del av dette.

...og annet fint vi pusler med :)

Sarpsborg1000r i 2016!

AUGKulturprosjekt

Skolen har eget kulturprosjekt som

munner ut i en forestilling som

elever og ansatte samarbeider om.

Fokus i forestillingen er mangfold og

inkludering. Forestillingen har hsten

2015 premiere som en markering av

den nye sentrumsskolen. I forbindelse

med byjubileet, vil skolen bruke deler av

forestillingen for markere mangfold og

inkludering i Sarpsborg.

I denne forestillingen nsker vi arbeide

for ..

Skape identitet knyttet opp mot ny

sentrumsskole som nrmiljsentrum

Flest mulig p en scene

Bruke kultur som

identitetsforsterkende faktor

Skape fellesskap p tvers av kulturer

Styrke selvtillit og opplevelsen av

mestring

Knytte foresatte nrmere skolen

gjennom aktivisering

Bruke de skapende kreftene som

finnes hos elever og voksne tilknyttet

skolen

I 1016 grunnla Olav den hellige byen ved Sarpsfossen. Europas strste foss er en fantastisk kilde til fornybar energi, og har formet en by som vokste frem gjennom sagbruk og industri. Sarpsborg markerer sin Olavsarv rlig gjennom Olavsfestiva-len. Dette er en sommerfestival for hele familien. Vi samler vikinger fra hele verden i Landeparken ved Tunevannet i Sarpsborg til vikingmarked og forestillinger.

Den store 1000-rsfesten feires i Hafslundparken 29.-31.juli 2016. Hafslund hovedgrd vil vre vert for folkefesten med nasjonale og internasjonale artister. Den 29. juli avholdes olavsmesse i hytidelige omgivelser p Borgarsyssel museum.

Nyttrsmarkeringer ved inn- og ut-gang av 2016, skal feires med folke-fest. Olavsfestivalen og Stedsans Sarpsborg vil oppleves p sitt strste i jubileumsret. Sammen med byen fyller vi ret med mange spennende opp-levelser og festligheter.

Bildet p forsiden av denne kalenderen er av en Ung Olav. Dette blir Sarpsborgs jubileumsskulptur. Den anerkjente kunstneren Finn Eirik Modahl skal lage skulpturen og den skal avdukes p selve jubileumsdagen 29. juli 2016 p St. Marie plass i sentrum av byen.

AUG

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LRDAG SNDAG

31 1 2

32 3Frste dag SFO

4 5 6 7 8 9

33 10SFO stengt

11SFO stengt

12SFO stengt

13SFO stengt

14SFO stengt

15 16

34 17Frste skoledag

18 19pen Skole foreldre m/ barn p 1.tr, 4.tr, 6.tr & sprksenteret

20pen Skole for-eldre m/ barn p 2.tr, 3.tr, 5.tr & 7.tr

21 22pen DAG skolen holder pent for publikum

23

35 24 25 26Frist underskrift ordensreglement og samtykkeskjema

27 28 29 30

36 31Foreldremte 1.trinn

August2015

SEPTEMBERNy skoleVi skriver september og vi har vel alle n begynt gjre oss kjent i vr nye, flotte skole! Etter mange r med venting og lengting etter en ny og moderne skole, s kunne vi i august flytte inn og starte en helt ny og moderne lringshverdag. Det er en sann glede!

Enn er kanskje ikke alle rutiner p plass. Enn er vi kanskje ikke godt nok kjent i bygget, og enn er ikke hele uteomrdet ferdigstilt. Det gode med det siste, er at s har vi enn noe glede oss til og vente med spenning p hvordan blir. Jeg kan love dere,- det blir flott!Vr nye skole ble tidlig tildelt konomiske midler som skulle gjre at vre barn skal f kunst i skolen sin. Et av kunstverkene er allerede p plass, og vi gledes hver dag av Himmelkikkerens vennlige smil der han ligger og titter p stjernene fra Mteplassen p skolens vestside. Ryktene forteller at han snart

vil f fetteren sin til byen, men han kommer visst nok til f sin plass litt lenger oppe i sentrum.. Ogs han fr nok sin markering nr det er hans tur til bli avduket ;)!

Vi skriver midthsten og vi er alts kommet oss i hus. Skolegrden i sr venter vi p og ogs kunstvennen; Himmelkikkeren skal f nye venner i lpet av skoleret. Hva som blir den vrige kunsten, kommer vi tilbake til nr det nrmer seg. Ellers er hsten i gang ogs p andre mter. Foreldremter er i full gang p alle trinn og trinnsamarbeidet syder i skolens mange og spennende lringsarenaer. Snart kommer oktober og da kommer enda noe nytt som hrer med denne overgangen til ny skole. Bde ansatte og elever skal introduseres for bruk av IPAD som lringsverkty i skolehverdagen.

Heldige oss :)!

SEP


36 1 2Foreldremte 4.trinn

3Foreldremte 7.trinn

4 5 6

37 7Foreldremte 5. trinn Elevfotografering 1-3.trinn

8Elevfotografering 4.-7.trinn + sprk-senteret Foreldremte 2.trinn

9Foreldremte 6.trinn

10 11 12 13

38 14Foreldremte 3.trinn

15 16Foreldremte Sprk-senteret

17 18 19 20

39 21Mte m/ alle foreldre-representanter

22Kulturuke

Felles foreldremte for 1., 2. og 3.trinn. Tema : IPAD

23- Kulturuke- Felles foreldremte for 4. ,5., 6., 7. og Sprksenteret. Tema IPAD

24Kulturuke

25 26 27

40 28Uke 40: Hstferie.SFO holder pent.(Husk pmelding)

29 30

September2015

OKTOBER

kartlegge lringHvert r p samme tid,- ret gjennom, gjennomfrer elevene ulike kartleg-gingsprver. Prver som hvert p sitt vis skal gi oss informasjon om eleve-nes lringsutbytte. P denne tid hver hst gjennomfres nasjonale prver for 5.trinn, om vren har vi prver i lesing og regning for vre yngste, og ogs ellers i ret gjennomfrer vi ulike kartlegginger knyttet opp mot lring. All har den hensikt mle lring, og det kan vre godt bde for elever, lrere og foreldre f bekreftet sine tanker om hva barn kan. Men noen ganger gir kartleggingene ogs svar som overrasker oss. Kanskje fordi noen fr til langt mer enn hva vi ellers ser, mens noen fr til mindre. S sier det seg selv at kartleggingene har en verdi. Det er godt f bekreftet

det man tror, og det er sunt f en Vekker om kartleggingene skulle vise noe annet.

For lreren har alle disse kartleg-gingene ogs en annen verdi. Det er nemlig godt bruke kartlegginger som andre har valgt (f.eks Utdan-ningsdirektoratet). Gjennom de sen-trale prvene fr lreren anledning til kvalitetssikre sine egne vurderinger av barnas lringsutvikling. Dette vil igjen vre et viktig utg.pkt for legge til rette for elevenes lringsarbeid videre.

Noen sier at det er for mange kart-legginger i den norske skolen. At lrerne ikke fr tid til noe annet enn kartlegge elevene. Jeg deler ikke denne oppfatningn. Vel er det riktig

at kartleggingsarbeidet medfrer tffe arbeidsperioder nr pr-vene skal rettes og analyseres. Men samtidig kan analysen vre viktige utg-.pkt for tilrettelegge videre lring best mulig til den enkelte elev. Noen har ikke fokus

p at lrernes arbeidsmengde er det negative, men at elevene kan f man-ge og negative opplevelser av stadig skulle kartlegges for deretter for noen skulle f bekreftet at man evnt. ikke mestrer som man tror man gjr. Som skoleleder med mang erfaring fra arbeid med barn, deler jeg ikke denne frykten. Det er gjr jeg ikke for-di jeg tror p lrerens dyktighet i fht kunne flge opp resultater i dialog med den enkelte elev. Videre tror jeg p at dere som foreldre og foresatte kan vre voksne som bruker resul-tatene som motivasjon for jobbe med skolen. Og s tror jeg p barnet. Vi vet alle at barn ofte er gode p vre rlige. Og vi vet at mange barn tler ikke alltid vre best. De vet oftere enn oss at de er gode p noe, og heldigvis har barn evnen til sette ord p dette. Lrer`n min mener jeg er musikkglup, sa en elev til meg en gang. Hun forstr ikke at det er jeg jo ikke. Jeg er tallglup jeg, skjnner du ! ( vi brukte ordet GLUPIS om det barn oppfattet som sine sterke sider og utg.pkt var at vi alle har noen slik).

OKT


40 Uke 40: Hstferie.SFO holder pent.(Husk pmelding)

1 2 3 4

41 5Leirskole 6-1

6Leirskole 6-1

7Leirskole 6-1

8Leirskole 6-1

9 10 11

42 12Leirskole 6-2 Uke 42: Nasjonale prver i engelsk og regning 5.tr

13Leirskole 6-2

Nasjonale prver i lesing 5.tr

14Leirskole 6-2

15Leirskole 6-2

16 17 18

43 19Uke 43: Nasjonale prver i engelsk og regning 5.tr

20 21 22FN-dagen etter-

middagsarrangement for alle

23 24 25

44 26 27 28 29 30 31

Oktober2015

NOVEMBER

Klart for festforestilling

!

Endelig er vi kommet di

t hvor vi skal feire vr ny

e skole med den store

kulturforestillingen! Dett

e har vi arbeidet mot i sn

art fire r og endelig er

dagen her n i novem

ber! Hver r under bygg

eperioden har vi hatt en

juniforestilling hvor ansa

tte og elever sammen h

ar laget en flott forestillin

g

med sang og dans i sen

trum. Ogs skuespill ha

r vrt med. Rundt fore-

stillingen har vi hatt elev

er som har laget animas

jonsfilmer og scenografi

.

Noen elever har vrt pr

essekorps og noen har v

rt scenearbeidere. Hve

r

forestilling har vrt en fe

st i seg selv, men ogs

et skritt p veien fram m

ot

den store pningsforesti

llingen. Den som komm

er n! Nytt av ret er at f

or-

eldrene ogs vil p scen

en,- sammen med oss.

Fantastisk! Aldri vil vel v

rt

motto for det hele da pa

sse bedre,- Flest mulig

p en scene!.

P vegne av skolens ele

ver, vre ansatte og vrt

nyetablerte foreldreband

,

gjenstr bare nske ve

lkommen! Dette vil dere

ikke g glipp av :)!

NOV


44 1Frist gjennomfring av utviklingssamtaler

45 2 3 4 5 6Kulturuke

7 8

46 9Kulturuke

10Kulturuke

11Kulturuke

12Kulturforestilling

13 14 15

47 16 17 18 19 20 21 22

48 23 24 25 26 27 28 29

49 30

November2015

DESEMBER julHytidDet er rart med ordet hytid. Vi vet p en mte hva det betyr, men s vet vi det p s ulike mter. Ved vr skole har ordene JUL og HYTID forskjellig betydning fordi vi sammen danner et stort mangfold av kulturer og tradisjoner. Det gjr det ekstra rikt ha desember hos oss. Hver eneste dag kan vi lre av hverandre og lre om hverandre. Jul og hytid betyr noe for oss alle, men for alle betyr det ulikt.

Juletiden betyr for mange fest, pakker og familie. La oss sette familien frst! Enten den er bitte liten eller svrt s stor. Kanskje kan vi til og med lage vr helt egen og originale familie? Kanskje kan vi invitere mennesker rundt oss til oss? Det har vrt s mye i media om det de siste rene. Samle folk som er rundt en, de en kjenner og de en ikke kjenner. Sette dem alle rundt det samme festbordet,- og siI kveld er dette min familie!? Jeg har en venninne som er slik. Hver jul er hennes julefamilie en spennende overraskelse. Hennes barn har vokst opp med det, og en av dem sa en gang,- ikke vet jeg hvem som kommer til jul, det er ikke alltid jeg kjenner dem. S jeg skriver ned et lite dikt til hver av dem og gir dem det i julegave. S fr alle noe. Ja, alle fr noe, - men frst og fremst fr de noen ha hytid sammen med. Et slikt festbord ER hytid,- spr du meg!

God jul!

DES


49 1 2 3 4 5 6

50 7 8 9 10 11 Luciamarkering

12 13

51 14 15 16 17 18 19 20

52 21Siste skoledag fr jul

22SFO har pent

23SFO har pent

24 251. juledag

262. juledag

27

53 28SFO har pent

29SFO har pent

30SFO har pent

31

Desember2015

JANUAR

FagdagerVi er kommet midtveis i skoleret, og gjennom de mnedene som er gtt har elevene vre hatt fagdager i ulike fag. En FAGDAG er en dag hvor alle vre elever, uavhengig av fag og timeplaner for vrig, hele dagen arbeider med ett og samme fagomrde. Noen ganger engelsk, noen ganger ma-tematikk og noen ganger naturfag & teknologi. Ogs den store lese- og sprkdagen kan vre et tema. Kall det gjerne fokus og fordypning. Mulig-heter for jobbe med kjente ting, men p andre mter. Noen ganger internt p trinnet, noen ganger p tvers av trinn. Disse fagdagene har vi hatt noen r n, og stort sett opplever elevene dette som spennende dager. Og spenning om fag,- kan igjen utlse strre interesse for faget, eller det kan bety at man forstr noe man kanskje ikke forsto fr man jobbet akkurat slik som man hadde muligheten for denne dagen. Blar du gjennom rets skolerskalender, vil du finne ut nr rets fagdager er og hva som er fokus i disse dagene.

JAN


53 11. Nyttrsdag

2 3

1 4Frste undervisnings-og SFO-dag etter jul

5 6 7 8 9 10

2 11 12 13 14 15 16 17

3 18 19 20 21Fagdag naturfag & teknologi

22 23 24

4 25Relasjons-kartlegginger 2. 7.trinn

26Relasjons-kartlegginger 2. 7.trinn




30 31

Januar2016

Kunst og KulturF ord har vel flere betydninger enn disse to. Om vi sker oss fram til ordforklaringer enten p nettet eller via ordboka, og i alle fall om vi snakker med hvert enkelt menneske. Det ligger s mange flelser i forklare ordene og det ligger s mange sannheter i fht. hva som er KUNST og hva som er KULTUR. I dette lille avsnittet skal jeg skrive litt om noe av hva jeg som rektor tenker er kunst og kultur i skolen vr

Den kulturelle skolesekkenOgs dette ret vil vre elever f oppleve kultur i form av musikk, fortelling og dans. Skolen fr gjennom ret besk av profesjonelle kunstnere som reiser rundt og besker norske skolebarn med forestillingene sine. P den mten fr alle vre elever med seg kultur i sekken gjennom alle grunnskolerene. Noen forestillinger kan utfordre barna, f dem til gruble , mens andre forestillinger kun vil skape latter og glede. Forestillingene blir forberedt sammen med lrerne i forkant, og fulgt opp i etterkant. Nytt av ret er et noen av vre elever vil vre kulturverter for forestillingene. Dette betyr at de sammen med lrer Camilla, tar i mot gjestene, srger for informasjon ut til elevene i forkant og ser til at det blir rigget til og ryddet vekk fr og etter.

Utstillingene vreRundt omkring i skolebygget, finner du utstillingsmontre hvor elevarbeider blir stilt ut. Montrene er plassert i Verkstedhallen

(det store rommet i nrheten av biblioteket). Her vil utstillingene ogs kunne glede brukere av skolen p ettermiddags- og kveldstid. Ellers har vi utstillinger ved skolens hovedinngang og 1.-4.trinn samarbeider om utstillinger i sin del av skolen.

KulturforestillingenSkolens kulturforestilling er bde kunst og kultur. Elever som er med p skape en forestilling, er etter min vurdering, KUNST. gjennomfre forestilling er KULTUR.

Kunsten i skoleanleggetDa det ble bestemt bygge ny skole i SDa det ble bestemt bygge ny skole i Sandesundsveien, ble det ogs bestemt at inn i dette anlegget skulle det komme KUNST. 3 kunstnere ble invitert til lage kunst som skal f vre del av skolen vr. Disse er:

Gisle Harr: Han lager sm figurer som du vil finne p din vei gjennom bygget

Petter Hepse: Himmelkikkeren er hans verk. Den store blide bjrnen som du finner midt p den store mteplassen p vestsiden av skolebygget

Kristin Sterdal: Denne vren kommer det siste kunstverket p plass. Et nydelig veggteppe p galleriet ved skolens Kulturtorg.

Kunsten vil komme p plass i lpet av det frste skoleret. Sist ut vil vre billedveven som kommer til vren i forbindelse med kommunens 1000 rs-jubileum

FEBRUAR

FEB


5 1 2 3 4 5 6 7

6 8 9 10 11 12 13 14

7 15 16 17 18 19 20 21

8 22Uke 8: Vinterferie. SFO holder pent (Husk pmelding!)

23 24 25 26 27 28

9 29

Februar2016

Les!Vi har mange ganger dette skoleret snakket om viktigheten av lese. Frst og fremst viktigheten av lre lese og lre forst ord og tekst. Ord og tekst som informasjon. Ord og tekst som noe som gjr det lettere lre videre. Vi kaller det lese for lre. Vi snakker ofte om lrebkene er gode nok. Ja, og ikke minst om bkene er mange nok. Har elevene de lrebkene de trenger for lre? For svare p dette m man frst kunne svare p et annet sprsml,- hva er en lrebok? Fr om rene var det slik at departementet godkjente hva som skulle kunne kalles en lrebok. Men det er lenge siden n. De senere rene har skolen selv kunnet bestemme hva som er en god tekst for lring. Jeg skriver det slik, for det er ikke lenger slik at alt som er viktig lre f.eks i faget samfunnsfag, er finne innen bokomslaget p en og samme bok. Kanskje er det avisen som er lreboka en uke? Eller kanskje en brosjyre eleven fikk med seg hjem fra sin fritidsaktivitet? Eller hva med melkekartongen p frokostbordet? Hva kan ditt barn lese p denne og hva kan dere snakke om ut fra hva dere leser? Kanskje ord og deres betydning, kanskje meningen i teksten og hva den egentlig handler om. Mulighetene

er utallige. Vi er omgitt av ord, tekst og informasjon. Og enten vi finner det i en bok, i en brosjyre eller p en nettside, s er det viktig kunne lese seg til innholdet og meningen. Det handler om lese for lre!.

Ogs lesing som opplevelse i seg selv er viktig. Les for barnet ditt! Les sammen med barnet ditt! La barnet ditt f gode muligheter for lese selv. G p biblioteket for lne en spennende bok. Kanskje alternativt finne en lydbok.

Trenger du som voksne litt pfyll i fht temaet lesing, kan jeg anbefale deg g inn p www.lesesenteret.no. Her finner dere blant mye spennende om lesing, en fane som heter bker, hefter og film!Hvis du heller vil ta turen innom skolens eget, flotte bibliotek, s send en liten mail til Einar eller Bente,- vre to lrere som arbeider p biblioteket og med hodefokus p med temaet lre lese og lese for lre samt den gode leseopplevelsen.

MARS

MAR


9 1 2Innskriving nye 1.klassinger

3 4 5 6

10 7 8 9 10 11 12 13

11 14 15 16 17 18 19 20

12 21Uke 12: PskeferieSFO holder pent(Husk pmelding!).

22 23 24Skjrtorsdag.

25Langfredag.

26 271. pskedag.

13 282. pskedag

29 30 31

Mars2016

Noen pminnelser i denne vrtid Husk at sykkeltid er vetid! v sammen med barnet

ditt p det ferdes klokt og riktig i trafikken! All sykling p skolevei og p turer i skolens regi skal

foreg med sykkelhjelm! Er du av dem som kjrer ditt barn til skolen, vre

ekstra oppmerksom n vr vren kommer! Vi har elever som n har tatt fram sykkelen, og dette endrer trafikkbildet. Barns trygghet i trafikken, er avhengig av hvordan du kjrer!

Jeg velger meg aprilI den det gamle fallerI den det ny fr festedet volder litt rabalder,-dog fred er ei det beste,men at man noe vil

Jeg velger meg aprilfordi den stormer, feier,fordi den smiler, smelterfordi den evner eierfordi den krefter velter,-i den blir somren tli. Bjrnstjerne Bjrnson

TIPS!Sk opp www.vegvesen.no og last ned deres Sykle til skolen-brosjyre!

APRIL

APR


13 1 2 3

14 4 5 6 7 8 9 10

15 11 12 13 14 15Elevene har fri. SFO holder pent.

16 17

16 18 19 20 21 22Verdens Bokdag Fagdag m/ fokus p les

23 24

17 25 26 27 28 29 30

April2016

MAI

Fred og frihet

S heldige vi er! Vi b

or i et fritt land. Vi e

r omgitt av fred. Na

turen

vr er ganske s go

dt tatt vare p. Alle

kan f ha sin egen t

ro og

tenke fritt. Og alle k

an vi f hjelp om vi

ikke har mat nok elle

r noe

leve av. Vi har all g

runn til gi oss selv

en egen dag i ret h

vor

vi feirer akkurat dett

e.

Gjennom hele den n

orske skolens histo

rie, har det vrt lr

ernes

oppgave ta ansvar

for at norske barn o

g unge gr i 17.mai-

tog. Regn og kaldt,

eller sol og varmt. B

arnetoget er viktig,

og

lrerne og skolen t

ar ansvar. Det sies a

t det norske barnet

oget

er en av de beste na

sjonaldagsmarkerin

gene i verden.. Det

at

vi lar barna vre i s

entrum denne festda

gen, det er visst nok

veldig norsk. La oss

fortsette med det!

La oss 17.maitoget

vare i

hundrer av r framo

ver! Barn har tolera

nse, barn snakker fr

itt. De

er gode p vise g

lede. Barn lrer sitt

lands historie p sk

olen

og barn er vr frem

tid. Det er de som s

kal ta vare p landet

vrt

og vr frihet, inn i fre

mtiden.

I r, som i fjor, blir det eget 17.maiarrangement p skole etter barnetoget i byen. Det er foreldrene p 5.trinn som har ansvar, og vi kan nok regne med at

de ogs i r blir solgt brus, kaker og plser og at det blir leker for barna. Eget program for det som skjer p skolen blir delt ut i god tid fr 17.mai.

MAI


17 1Frist gjennomfring av utviklingssamtaler

18 2 3 4 5Kristihimmelfartsdag.

6Elevene har fri. SFO holder pent

7 8

19 9 10 11 12 13 14 151. pinsedag.

20 162. pinsedag.

17Nasjonaldagen.

18 19 20 21 22

21 23 24 25 26 27 28 29

22 30 31

Mai2016

SommeravslutningerDet er en lang tradisjon i skolen at foreldre, elever og ansatte gjennom skoleret har noen treff hvor man mtes for ha det hyggelig sammen. Sommeravslutningen er en slik anledning. Slike sammenkomster er viktige. Elevene fr vre sammen nr ogs dere voksne hjemme er til stede. De fr vist dere litt inn i deres skole- og venneverden. Dere voksne fr en anledning til bli litt kjent med hverandre,- mammaer og pappaer til de barna deres barn er sammen med hver eneste skoledag. Og barna deres ser det. De vil kunne se at dere snakker sammen og at dere som voksne ogs gjr noe hyggelig sammen.

P skolen har vi dette ret hatt fokus p trinn. Vi har hatt fokus p samarbeid p trinnet. Foreldresamarbeid, samarbeid mellom trinnets elever og samarbeid mellom trinnets ansatte har sttt sentralt. Elevene lrer i grupper p tvers av kontaktgruppene. Dere som foreldre mtes p tvers av kontaktgruppene. Det er derfor naturlig at ogs skolerets siste samling, blir en sommeravslutning hvor elever, kontaktlrere og foreldre p tvers av kontaktgruppene mtes til noe sosialt. Heldige oss som har ftt en s flott, stor skole,- s om drlig vr slr til, ja, s har vi gode muligheter for lage til en hyggelig sommerfest innendrs. Vi har et supert kulturtorg og vi har et flott gjestekjkken om det skulle vre behov for bruke dette.

JUNI

JUN


22 1 2 3 4 5

23 6 7 8 9 10 11 12

24 13 14 15 167.trinnsavslutning

17Siste skoledagfr sommerferien.

18 19

25 20

Uke 25: SFO holder pent (Husk pmelding!)

21 22 23 24 25 26

26 27SFO holder pent (Husk pmelding!)

28SFO holder pent (Husk pmelding!)



Juni2016

JULI

Ferie!Det er sommer, det er sol og det er ferie. Ferie kan vre borte, men ferie kan ogs vre hjemme. Ferie er uansett fri fra skolen. Det er lurt ha fri litt, det er lurt vre mye ute,- samle p solen, bade i sjen, g i skogen, eller bare leke sammen i gata hvor en bor. For etter ha fri litt, s fylles skolen opp igjen til nytt arbeidsr. Etter ferien og fri, har bde elever og lrere, men ogs dere foreldre, fylt opp med gld og iver til ta fatt p et nytt skoler. Men det er til hsten. Fr den tid,- Nyt ferien!

FerieklubbenSarpsborg Kommune har mange tilbud til barn og unge som er hjemme i ferien. Man kan delta i ferieklubber for hhv. 1.3.trinn og 4.-7.trinn. I ferieklubben gjr barna mange morsomme ting sammen. De fr nye venne p tvers av skolene og de fr vre sammen med barn de gr sammen med ogs resten av ret. Det koster delta i klubbene, men skolen vr er s heldig at vi hvert r fr anledning til la noen barn delta selv om ikke dere hjemme kan klare koste det ferieklubben koster. I slike tilfeller er det skolens Miljseksjon som bestemmer hvem som skal f dette gratistilbudet.Jeg vil oppfordre alle til g inn p kommunens hjemmeside. Der finner dere informasjon om hva som skjer av aktiviteter for barn og unge i Sarpsborg til sommeren.

JUL


26 1 2 3

27 4 5 6 7 8 9 10

28 11 12 13 14 15 16 17

29 18 19 20 21 22 23 24

30 25 26 27 28 29 30 31


26 1 2 3

27 4 5 6 7 8 9 10

28 11 12 13 14 15 16 17

29 18 19 20 21 22 23 24

30 25 26 27 28 29 30 31

Juli2016

Layo

ut: S

uver

en K

omm

unik

asjo

n

Bibliotek

Gjennom dette verdisettet blir det tydelig hvilke forventninger vi skal ha til hverandre og hva som skal kjennetegne oss som organisasjon bde internt og eksternt.

FramtidsrettetVi er pdrivere for at Sarpsborg samfunnet kan mte morgen dagens utfordringer. Vi gir rom for utvikling og forbedring. Vi er modige og tr finne nye lsninger.

penVi inviterer til samarbeid og medvirkning. Vi legger til rette for innsyn. Vi mter hverandre med raushet.

RespektfullDen enkelte blir sett og hrt. Vi respekterer mangfold og ulikheter.

TroverdigDet er samsvar mellom ord og handling. Vi er forutsig-bare og profesjonelle.

Vi gjr det mulig for alle lykkes!

Vi fokuserer p kunnskap & kompetanse!

Vi vurderer muligheter, tar gode valg og ser framover!

Vi fyller hverdagen med humor, la

Sandesundsveien barneskole 2015/16

Documents

Transcript of Sandesundsveien barneskole 2015/16