Fjære barneskole Skolehelsetjenesten, sosiallærer og PPT .....10 5.13 Ukens 5.14 Elever som...

2 Fjære barneskole

Handlingsplan for et godt psykososialt miljø 07.06.2017 09:44:00

Innhold 1. INNLEDNING ............................................................................................................................................................. 3 2. ARBEID MED DET PSYKOSOSIALE MILJØET .................................................................................................... 3

2.1 Forebyggende arbeid / internkontroll .................................................................................................................... 4 2.2 Individrettet arbeid ................................................................................................................................................ 4 2.3 Brukermedvirkning ............................................................................................................................................... 4

3. MOBBING .................................................................................................................................................................. 5

3.1 Fjære barneskoles mål: .......................................................................................................................................... 5 3.2 Målene og motto skal nås gjennom følgende: ....................................................................................................... 5 3.3 Hva er krenkende adferd og mobbing? ................................................................................................................. 5

3.3.1 Krenkende adferd ........................................................................................................................................... 5 3.3.2 Hva er mobbing? ............................................................................................................................................ 5

4. HVORDAN BEKJEMPES MOBBING? .................................................................................................................... 6 4.1 Forebyggende tiltak: Investeringer i et godt skolemiljø ....................................................................................... 6 4.2 Nulltoleranse ved mobbetilfeller ........................................................................................................................... 6 4.3 Regelmessig kartlegging og overvåking av mobbing............................................................................................ 6

4.4 Kunnskap om og holdninger til mobbing .......................................................................................................... 7 4.5 De voksnes rolle .................................................................................................................................................... 7

5. FOREBYGGENDE ARBEID ..................................................................................................................................... 7 5.1 Skolemiljøutvalg (SMU) ....................................................................................................................................... 7 5.2 Ved skolestart ........................................................................................................................................................ 8 5.3 Klasseromsregler/SFO-regler ................................................................................................................................ 8 5.4 Skolens plan for arbeid som fremmer helse, trivsel og læring .............................................................................. 8 5.5 Klasseromsledelse ................................................................................................................................................. 8 5.6 Rutiner for informasjon ......................................................................................................................................... 8 5.7 Undersøkelser om mobbing og antisosial adferd .................................................................................................. 8 5.8 Inspeksjonsrutiner og ”sikker sone” ...................................................................................................................... 9 5.9 Fadderordning ....................................................................................................................................................... 9 5.10 Trivsel og mobbing ............................................................................................................................................. 9 5.11 Oppstart og overganger ....................................................................................................................................... 9 5.12 Skolehelsetjenesten, sosiallærer og PPT ........................................................................................................... 10 5.13 Ukens fokus ....................................................................................................................................................... 10 5.14 Elever som opplever mobbing skal læres opp til:.............................................................................................. 10 5.15 Skolens S T O P P – regler ................................................................................................................................ 10 5.16 Andre tiltak ....................................................................................................................................................... 11

6. RUTINER SOM AVDEKKER MOBBING ............................................................................................................. 11 7. TILTAK MED RETNINGSLINJER FOR Å STOPPE MOBBING OG IVARETA INVOLVERTE ELEVER ..... 12

7.1 Mindre episoder av plaging ................................................................................................................................. 12 7.2 Mobbing .............................................................................................................................................................. 12 7.3 Melding ............................................................................................................................................................... 12 7.4 Samtaler med mobbeofferet ................................................................................................................................ 12 7.5 Samtaler med mobberne ...................................................................................................................................... 13 7.6 Gruppesamtale med mobberne ............................................................................................................................ 13 7.7 Teammøte ............................................................................................................................................................ 13 7.8 Samtale med mobbeofferets foresatte ................................................................................................................. 14 7.9 Samtale med mobbernes foresatte ....................................................................................................................... 14 7.10 Evalueringssamtale med offer og mobber hver for seg ..................................................................................... 14 7.11 Kontaktlærer holder foreldrene orientert om situasjonen pr. telefon eller brev ................................................ 14 7.12 Faglederen holdes løpende orientert om utviklingen ........................................................................................ 14 7.13 Dersom mobbingen fortsetter ............................................................................................................................ 14 7.14 Eksempel på tiltak overfor mobberen................................................................................................................ 14 7.15 Hvis mobbingen ikke opphører ......................................................................................................................... 15

8. MOBBING UTFØRT AV VOKSNE PÅ/TILKNYTTET SKOLEN ....................................................................... 15 8.1 Mobbing .............................................................................................................................................................. 15 8.2 Rektor har samtale med den ansatte .................................................................................................................... 15 8.3 Møte med rektor, ansatt, elev og foresatte .......................................................................................................... 16 8.4 Oppfølgingsmøte ................................................................................................................................................. 16 8.5 Hvis tiltak ikke fører fram ................................................................................................................................... 16

9. OPPFØLGING AV KAPITTEL 9A ......................................................................................................................... 16 Vedlegg 1 ............................................................................................................................................................... 18 Vedlegg 2 ............................................................................................................................................................... 19

3 Fjære barneskole


1. Innledning

Skolen skal ha fokus på å arbeide for et godt psykososialt elevmiljø. Et godt psykososialt miljø fremmer helse, trivsel

og læring. Fra mange hold påpekes de negative konsekvensene av dårlig læringsmiljø, både på kort sikt og lang sikt.

På kort sikt kan det føre til redusert livskvalitet og krenkelse av grunnleggende rettigheter for eleven. En konsekvens

av dårlig skolemiljø kan være at elever blir mobbet, noe som på lang sikt kan gi alvorlige psykiske og sosiale

problemer for de elevene som rammes.

Arbeidet med et godt psykososialt elevmiljø må ha stor oppmerksomhet. Alle barn og unge i Norge har skoleplikt.

Det vil si at de ikke kan velge om de vil gå på skolen eller ikke. Dette gjør at skolen har et spesielt ansvar for å

arbeide målrettet for et godt psykososialt miljø for alle elevene. Som all annen opplæring i skolen, må også dette

arbeidet skje i samarbeid med de foresatte (Jf. kapittel 1, 1-1 i Opplæringsloven). Oppdragelsen av barn er

foreldrenes hovedansvar.

I arbeidet med elevmiljøet skal skolen legge vekt på:

Å bygge opp et godt læringsmiljø

Å utøve klar og god klasseledelse i klassene

Å skape gode relasjoner til elevene

Å ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og antisosial adferd

Å følge nøye med på det som skjer på skolen for å avdekke mobbing og antisosial adferd

Å løse mobbesaker raskt

Opplæringsloven kap. 9a har klare krav om et målrettet og systematisk arbeid med det psykososiale arbeidsmiljøet for

elevene. Dette betyr at kravene er løftet opp til et juridisk nivå.

I § 9a-1 uttrykkes elevenes generelle rettigheter på dette området slik:

”Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse,

trivsel og læring.”

Det understrekes at opplæringslovens kap. 9a gjelder både for undervisningssituasjonen og etter § 9a-8 for elever som

deltar på SFO.

Videre er det grunn til å understreke at opplæringslovens kap. 9a gir individuelle rettigheter til alle elever, på alle

trinn.

Det er en rett for alle elever å høre til en klasse eller gruppe på skolen. De elevene som er i en klasse med elever som

har store adferdsvansker har også en rett i lovverket til å få et trygt og godt skolemiljø. De har denne rettigheten på

samme måte som de elevene som utsetter andre for utrygghet har en rett til å bli ivaretatt på en god måte.

Planen skal revideres minimum hvert 3. år.

2. Arbeid med det psykososiale miljøet

§ 9a-1 i opplæringsloven omfatter elevenes rett både til et fysisk og et psykososialt skolemiljø. Skolemiljøet skal

bidra til å fremme helse, trivsel og læring. I dette ligger det en oppfatning av at elevenes miljø – både det fysiske og

psykososiale – har betydning for elevenes utvikling og resultatene de får.

Vi skal ikke godta mobbing, men bestemmelsen i § 9a-1 går vesentlig lengre enn dette når den gir elevene rett til et

godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er ikke tilstrekkelig for skolen å demme opp for

negativ adferd gjennom krenkende ord og handlinger. Å arbeide mot mobbing, trakassering og diskriminering er

viktig, men ikke tilstrekkelig.

Når lovgiver bruker benevnelsen psykososialt miljø, mener man de mellommenneskelige forhold ved skolen, det

sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. I veileder til opplæringsloven kap. § 9a – Elevenes

skolemiljø tas det også opp at det psykososiale miljøet også handler om elevenes opplevelse av læringssituasjonen.

4 Fjære barneskole


Å bygge opp et godt læringsmiljø på hele skolen, krever et systematisk og vedvarende arbeid. Loven forutsetter

arbeid på flere arenaer. Arbeidet kan deles inn i tre:

Forebyggende arbeid/internkontroll

Individrettet arbeid

Brukermedvirkning

2.1 Forebyggende arbeid / internkontroll

Skolen har god tradisjon på å legge til rette for forebyggende tiltak i det psykososiale arbeidet. I kapittel 5 i denne

planen beskrives skolens tiltak.

Opplæringsloven angir også klart hvilke samarbeidsorganer som skal være på den enkelte skole: Foreldrenes

arbeidsutvalg (FAU), samarbeidsutvalg (SU), skolemiljøutvalg (SMU) og elevråd. Organene settes sammen etter klare

regler, og skal være etablert innen en gitt dato etter skolestart. Også her vises det til kap. 6 for rutiner.

2.2 Individrettet arbeid

Det individrettede arbeidet er arbeidet som gjøres i forhold til den enkelte elev. Det er det denne planen i hovedtrekk

handler om. For at vi skal lykkes med det individrettede arbeidet har ledelsen utarbeidet et system som sikrer at alle

ansatte er kjent med plikten til å varsle, undersøke og gripe inn ved mistanke om krenkende adferd.

I Rundskriv Udir-2-2010 skrives det bl.a. at utgangspunktet for vurderingen er ”elevens egen subjektive opplevelse av

det psykososiale miljøet”. Det kan derfor være grunn til å stille spørsmålet om hele vurderingen blir overlatt til den

enkelte elev. Det er imidlertid ikke dette som er meningen med å legge en subjektiv vurdering til grunn. Det dette

betyr er at en sak ikke kan avvises ut fra en betraktning om at det er i orden for en ”gjennomsnittselev”, at

undersøkelser som Elevundersøkelsen viser at dette ikke er ikke er noe problem ved skolen, eller at man henviser til at

de andre elevene mener at miljøet er godt. Vurderingen av rettigheten må skje ut fra den aktuelle eleven. Det kan

være elever som tåler mindre enn andre, alder oppvekst og oppdragelse kan gi ulike tålegrenser. Elever som har vært

gjennom krenkelser tidligere vil også kunne ha en annen, lavere tålegrense.

I Rundskriv Udir-2-2010 påpekes viktigheten av ikke å bagatellisere en elevs opplevelse av handlinger eller utsagn

som krenkende. Å ikke bli tatt på alvor i slike henvendelser vil kunne være en ny, alvorlig krenkelse. Skolen har en

selvstendig plikt etter § 9a-3 til å undersøke slike påstander.

2.3 Brukermedvirkning

§ 9a omhandler elevenes skolemiljø. Det betyr at skolen skal involvere elever og foresatte i skolemiljøarbeidet.

Skolemiljøarbeidet skal regelmessig være tema i FAU, samarbeidsutvalg (SU), skolemiljøutvalg (SMU), elevråd og

klasseråd. Alle råd og utvalg skal informeres om resultatene på de anonyme mobbeundersøkelsene og resultatene fra

den statlige Elevundersøkelsen.

Elevenes og foresattes medvirkning i arbeidet med elevmiljøet er konkretisert nærmere i kap. 5.

5 Fjære barneskole


3. Mobbing

3.1 Fjære barneskoles mål:

Hovedmål:

Elevene ved Fjære barneskole skal ikke utsettes for krenkende adferd.

Holdningsmål:

Ved Fjære barneskole godtar vi ikke at elever utsettes for krenkende adferd. Skolen har nulltoleranse ved

mobbing.

Ved Fjære barneskole ønsker vi et trygt og godt skolemiljø.”Fordi trygge barn er glade barn”.

Motto: Ingen utenfor!

3.2 Målene og motto skal nås gjennom følgende:

A: Forebyggende arbeid.

B: Rutiner som avdekker mobbing.

C: Tiltak med retningslinjer for å stoppe mobbing og ivareta involverte elever.

Mobbing foregår heldigvis ikke ofte på skolen vår. Når noen blir mobbet er det de voksne på skolen og hjemme som

skal få slutt på mobbingen. Alle bør hjelpe til for å hindre mobbing.

3.3 Hva er krenkende adferd og mobbing?

3.3.1 Krenkende adferd

Krenkende adferd er en fellesbetegnelse på alle former for adferd som overlagt eller tilsiktet rammer andre mennesker

fysisk eller psykisk. Krenkende adferd kan skje som enkelthandlinger eller gjentatt. Krenkende adferd er handling

som – tilsiktet eller utilsiktet – utføres uten respekt for den andres integritet. Det er handlinger som bryter grensene

for det enkelte individs personlige rom eller sfære.

Eksempler på krenkende og ulovlig atferd:

fotografering av medelever og legge bilder på nettet, negativ omtale på nettside

negative sms, mms, chat, e-post, ryktespredning

rasistiske utsagn og handlinger

seksuell trakassering

sjikane på grunn av religion, legning eller livssyn

hærverk

voldsbruk

mobbing

trusler

3.3.2 Hva er mobbing?

En person blir mobbet eller plaget når han eller hun gjentatte ganger og over tid, blir utsatt for negative handlinger fra

en eller fra flere personer. Mobbing kan være både fysiske overgrep og utestenging fra kameratflokken. Erting trenger

ikke være mobbing, men er det når ertingen gjentaes i ondsinnet form. I begrepet mobbing ligger også at det er en

ubalanse i styrkeforholdet mellom partene.

Dan Olweus

6 Fjære barneskole


Se også Arbeid mot mobbing – Veileder for ansatte og ledere i grunnskolen – Utdanningsdirektoratet 2011

http://www.udir.no/Upload/Laringsmiljo/5/Arbeid_mot_mobbing_veileder_bm.pdf

Mobbing kan i følge denne definisjonen være både av psykisk og fysisk art. Det kan bety spark, slag og dytting, men

også utestengning og ekskludering.

Ny teknologi gir dessuten nye arenaer for mobbing. Barn og unge bruker sosiale medier som facebook, twitter, blogg

osv. i utstrakt grad, og dette kan også brukes til mobbing. Sjikanerende tekst og bilder er eksempler på dette. Som

voksen – enten man er forelder eller ansatt i skole/SFO – er viktig å være oppmerksom på at mobbing kan utspille seg

via disse medier.

Når det gjelder mobbing er det imidlertid snakk om det motsatte av jevnbyrdighet: en sterkere part forgriper seg på en

svakere part. Dette betyr at mobbing ikke kan løses ved mekling, slik som konflikter kan. Ved å mekle i en

mobbesituasjon kan man faktisk komme til å legitimere mobbingen, siden mekling forutsetter at begge parter i

konflikten har en del av ansvaret for problemet. Mobbing må løses ved å vise at handlingen er uakseptabel. Dette

kalles ”nulltoleranse”.

Det er ofte tilskuere til mobbingen. Det kan være medelever som ikke er med på mobbingen selv, men som er passive

tilskuere. I arbeidet mot mobbing blir det viktig å ansvarliggjøre også disse elevene. Alle har et ansvar for å si i fra

hvis mobbing skjer – dette er ikke tysting eller sladring! Hvis man ikke sier i fra, er man passivt med på å akseptere

mobbingen.

Se også rundskriv Udir 2-2010 ”Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a.

Udir.no - Retten til et godt psykososialt miljø Udir-2-2010

4. Hvordan bekjempes mobbing

4.1 Forebyggende tiltak: Investeringer i et godt skolemiljø

Den aller viktigste innsatsen for å motvirke mobbing, er det generelle arbeidet med å skape et godt og trygt

skolemiljø. Ved at skolen legger til rette for utvikling av gode sosiale ferdigheter og et tett foreldresamarbeid kan

mobbing forebygges. Alle tiltak som har til hensikt å skape gode relasjoner mellom menneskene i skolen vil være

positive i forhold til mobbing. Det vises her bl.a. til ”Del I: Plan for et godt læringsmiljø” og skole hjem samarbeid.

4.2 Nulltoleranse ved mobbetilfeller

På Fjære barneskole skal alle ha en tydelig holdning om at mobbing ikke er akseptabel adferd, det vil si nulltoleranse

for mobbing. Det betyr at man reagerer hver gang og med en gang et mobbetilfelle oppstår. Dette er en holdning som

må gjennomsyre hele skolen for at man skal få bukt med mobbing.

4.3 Regelmessig kartlegging og overvåking av mobbing

For at skolen skal kunne jobbe systematisk mot mobbing skal vi kartlegge og overvåke utbredelsen av mobbing ved

skolen. Kartlegging av mobbing vil også gi skolen viktig informasjon om mobbingen ved skolen for å kunne sette inn

riktige tiltak. Elevene vet mye om utbredelsen av mobbing ved skolen, derfor skal elevene få anledning til å svare

regelmessig på spørreundersøkelser. Videre skal kartlegging og overvåking skje ved at temaet jevnlig bringes på bane

i elevsamtaler, konferansetimer og foreldremøter. Temaet skal også jevnlig tas opp i klassen.

http://www.udir.no/Upload/Laringsmiljo/5/Arbeid_mot_mobbing_veileder_bm.pdf

http://www.udir.no/Regelverk/Finn-regelverk-for-opplaring/Finn-regelverk-etter-tema/Laringsmiljo/Udir-2-2010---Retten-til-et-godt-psykososialt-miljo-etter-opplaringsloven-kapittel-9a/

7 Fjære barneskole


4.4 Kunnskap om og holdninger til mobbing

Det er viktig at de voksne har kunnskap om hva mobbing er og ikke er. Det er for eksempel viktig å kunne skille

mellom konflikter og mobbing fordi det vil være forskjell på tiltakene som settes inn. Videre er det også svært viktig

at elevene vet hva mobbing er, at det er uakseptabelt, og at det er noe som er legitimt å si i fra om. I denne

sammenheng er det videre viktig at personalet legger vekt på arbeid med elevenes holdninger til mobbing og respekt

for hverandre.

4.5 De voksnes rolle

De voksne som er mest sammen med elevene, har ansvar for å utøve en klar og tydelig ledelse for at mobbing ikke

skal oppstå. Elevene skal bli møtt med respekt og forståelse av alle voksne. Dette skal være med på å bygge opp tillit

og trygghet.

Det er et mål at de voksne skal være:

Tydelige – at vi handler konsekvent og forutsigbart

Skaper gode relasjoner – at vi er klar over at gode relasjoner til elevene gir bedre faglig og sosialt

læringsutbytte

Anerkjennende – at vi ser, bekrefter og ivaretar elevenes behov, veileder elevene og setter grenser

Bevisste – at vi reflekterer over egen praksis og hvordan egne valg påvirker arbeidet med barna

Aktive – at vi følger med i elevenes hverdag, kjenner skolens regler og rutiner og setter seg inn i barns og

unges reaksjonsmønster

5. Forebyggende arbeid

5.1 Skolemiljøutvalg (SMU)

Skolen har et skolemiljøutvalg med et spesielt ansvar for bl.a. arbeidet med skolemiljøet. Opplæringslovens § 11-1a

pålegger skolene å ha et skolemiljøutvalg. Oppgavene til utvalget skal være å medvirke til at skolen, de tilsatte,

elevene og foreldrene deltar aktivt i arbeidet med å skape et godt skolemiljø. Elevrepresentantene i SMU deltar også

på skolens vernerunder. Skolemiljøutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolemiljøet.

Følgende sitter i samarbeidsutvalget (SU) og skolemiljøutvalget (SMU):

Skolemiljøutvalget skal være satt sammen slik at representantene for elevene og foreldrene til sammen er i flertall.

I arbeidet med skolemiljøet skal skolemiljøutvalget:

Se til at tiltakene i skolens handlingsplan gjennomføres ved skolen.

At skolen har en egen plan med årshjul for arbeidet med elevmiljøet.

Se til at den spørreundersøkelser om mobbing gjennomføres hvert år.

NR FOR SU SMU NR FOR SU SMU

1 FAU

Vara

X X 7 Miljøarbeider

Vara

X X

2 FAU

Vara

X X 8 Kommunen (Rektor)

Vara

X X

3 Elevene (Leder elevrådet)

Vara

X X 9 Kommunen (Kommunestyret)

Vara

X X

4 Elevene (Nestleder elevrådet)

Vara

X X 10 Lærer

Vara

X X

5 Elevene (Elevrådet)

Vara

X 11 Lærer

Vara

X X

6 Elevene (Elevrådet)

Vara

X

8 Fjære barneskole


Lenke til skolemiljøutvalget: http://www.udir.no/Laringsmiljo/Skolemiljoutvalg/

5.2 Ved skolestart

Hver klasse skal informeres av kontaktlærer om skolens holdning til og regler om mobbing. Det skal forklares hva

mobbing er, de forskjellige former for mobbing og at man må si fra om mobbing. Det skal legges vekt på at skolen

har nulltoleranse for mobbing og informeres hva som skjer hvis mobbing oppdages. Videre er det viktig at elevene får

slippe til slik at det blir en samtale om mobbing i klassen.

5.3 Klasseromsregler/SFO-regler

Hver klasse/trinn/SFO skal lage klasseromsregler. Dette gjøres i samarbeid med elevene for å skape større forståelse

og eierforhold til reglene. Skolen skal skolere medarbeiderne i temaet klasseromsregler jevnlig.

5.4 Skolens plan for arbeid som fremmer helse, trivsel og læring

Ved gjennomgang av planen skal det særlig fokuseres på ansvaret skolen har for å fremme et godt miljø for elevene.

Hele personalet skal være aktivt med i arbeidet for å fremme et godt elevmiljø og både definisjon av mobbing og

holdning til mobbing skal være tema for diskusjon i personalet. Det er særlig viktig at vi sammen klarer å utarbeide

en felles profil mot og holdning til mobbing. For elevene er det viktig at de opplever at de voksne står samlet mot

mobbing og utøver nulltoleranse mot mobbing.

5.5 Klasseromsledelse

Skolen skal sørge for at alle lærere jevnlig får kompetanseheving i forhold til god klasse-romsledelse. Forskning viser

at god klasseromsledelse er det aller viktigste i forhold til forebygging av mobbing. God klasseromsledelse består av

autoritet og kontroll kombinert med varme og omsorg for enkelteleven.

5.6 Rutiner for informasjon

Skolen skal utarbeide rutiner for informasjon om skolens arbeid med det psykososiale miljøet til hele personalet,

elever og foresatte.

5.7 Undersøkelser om mobbing og antisosial adferd

Skolen har utarbeidet egne spørreskjemaer for 1.-7. trinn. Undersøkelsen besvares på It`s learning og er ikke anonym.

Det sendes informasjonsbrev om undersøkelsen til hjemmene og undersøkelsen besvares sammen med foresatte.

Svarene fra undersøkelsen lagres i skolens arkiv.

På 5.-7. trinn benytter skolen elevundersøkelsen. Denne er anonym og besvares på skolen.

Undersøkelsene gjennomføres rett etter høstferien. Resultatene fra undersøkelsene skal presenteres på neste

foreldremøte. Videre skal resultatene alltid rapporteres til rektor som videreformidler resultatene til ledelsen,

sosiallærer, personalet og skolemiljøutvalget.

Skolen lager et felles skriv til personalet hvor det går fram hva som må forklares for elevene før de besvarer

undersøkelsene. Dette kan dreie seg om spesielle ord og begreper, for eksempel hva mobbing innebærer og hva

krenkende ord og handlinger betyr.

Forarbeid før undersøkelsen:

Informasjon til foresatte

Repetisjon/samtale med elevene om definisjon på mobbing. Forklare vanskelige ord og uttrykk.

Viktig å huske på ved gjennomføringen av undersøkelsen:

http://www.udir.no/Laringsmiljo/Skolemiljoutvalg/

9 Fjære barneskole


Hvilke elever trenger ekstra hjelp til gjennomføringen? Økt voksentetthet? Dele klassen?

Hva skal skje etter undersøkelsen?

Iverksette nødvendige tiltak på elevnivå, klassenivå, skolenivå eller på systemnivå ut i fra resultatene fra

undersøkelsen

Resultatene legges fram for personalet

Resultatene legges fram for foreldremøte

Resultatene legges fram til skolemiljøutvalget

Resultatene meldes rektor

Resultatene legges fram for elevrådet

Sak til Oppvekst og kultur?

Sak til orientering i Ungdommens kommunestyre

5.8 Inspeksjonsrutiner og ”sikker sone”

Skolen skal ha gode inspeksjonsrutiner som skal være skriftlige. Dette betyr bl.a. at det er tilstrekkelig med voksne

ute i friminuttene til at hele skolens område blir dekket. Det er videre viktig at ingen voksne går sammen med

mindre det er spesielle grunner til det. Skoleområdet er delt opp i soner og hver sone skal ha minst to vakter.

Elever som har behov for ekstra voksenoppfølging i friminutt kommer i tillegg.

I tillegg til vakter i sonene innføres ”Sikker sone”. Dette betyr at en vakt står på et fast sted i skolegården. Denne

lokaliseres til Nedre plan ved inngangsdøren. Denne personen skal ikke gå rundt omkring slik som de andre. Den

sikre sonen gjøres kjent for alle elevene og kan være et sted å søke til hvis man trenger en voksen.

Skolen skal også ha vakter ved bussene. Hvert team har ansvar for å avsette 2 voksne til å være vakter før og ved

bussavgangene.

Alle som har inspeksjon/bussvakt skal bruke gule refleksvester for å være synlige og markere autoritet og gi trygghet

for elevene.

5.9 Fadderordning

Alle nye elever ved skolen skal få en fadder. Dette gjelder også elever som kommer tilflyttende etter 1. trinn. Det er

elevene på 4. trinn som er faddere for elevene på 1. trinn. Elevene introduseres for de nye 1. klassingene på

innskrivningen som er på høsten. 3. trinn arrangerer da en liten kafe` for elever og foresatte. Kontaktlærerne på 1. og

4. trinn må planlegge dette sammen.

Eldre elever har ofte mulighet til å si i fra i forhold til mobbing på lavere trinn. Videre kan de være ”trygge” personer

for yngre/nye elever som de kan henvende seg til ved behov. Det kan også i noen tilfeller være lettere å si fra til

voksne ved skolen om mobbing/plaging foregår.

5.10 Trivsel og mobbing

Trivsel og mobbing tas opp som obligatorisk tema minst en gang i året i følgende fora:

Foreldremøter

Elevråd

Elevsamtaler

Foreldresamtaler

5.11 Oppstart og overganger

Før oppstarten i 1. trinn skal skolen i samarbeid med barnehagen kartlegge om det er enkelte barn som ikke bør

plasseres i samme klasse fordi det har vært en negativ sosial utvikling mellom barna.

10 Fjære barneskole


Skolen skal fortløpende vurdere behovet for å sette opp klassene på nytt på et trinn. Dette gjelder alle klassetrinn.

Ved overgangen fra 4. trinn til 5. trinn skal dette behovet vurderes særlig nøye. Nytt oppsett av klasser kan ha sin

bakgrunn i at klassestørrelsene er blitt veldig ulike, at fordelingen av jenter og gutter er særlig skjeve eller at klassen

har utviklet negativt sosialt samspill. Elevene vil på denne måten få muligheten til en ny start hvis elevmiljøet har

vært problematisk.

5.12 Skolehelsetjenesten, sosiallærer og PPT

Skolen skal informere elever og foresatte om de nevnte instanser. Disse kan i noen tilfeller fange opp

mobbeproblemer i samtaler og sin kontakt med elever og foresatte. Det kan også være slik at det noen ganger er

lettere å si fra om problemene til en nøytral utenforstående person.

5.13 Ukens fokus

Som et forebyggende tiltak innfører skolen Ukens fokus. Ukens fokus retter oppmerksomheten mot et spesielt tema.

Eksempler på Ukens fokus kan være:

”Jeg sier STOPP når jeg blir plaget”.

”Jeg skal ikke holde noen utenfor leken”.

”Hva slags venn vil du være?”

Over tid ønsker vi at Ukens fokus skal føre til økt sosial kompetanse, være retningsgivende og danne felles forståelse

og holdning til en rekke sider ved mellommenneskelig kontakt på skolen.

Det er lærerens ansvar å ta ukens tema opp i klassen og forklare og eksemplifisere for elevene. Det er også viktig at

elevene trekkes med i diskusjonen rundt ukens tema slik at de forstår hva begrepet innebærer. Plakat med

tegning/figur/bilde og ukens fokus henges opp flere steder på

skolen og tas med på ukemeldingen. Det er sosiallæreren som har ansvaret for å utarbeide ukens fokus, henge opp

plakat og skrive dette på Ukemeldingen for skolen.

5.14 Elever som opplever mobbing skal læres opp til:

Fortelle om det de har opplevd til læreren sin, trinnlederen, rektor eller en annen voksen de stoler på. Det er ikke

sladring å si i fra hvis noen blir plaget /mobbet. Å hevne seg eller true med hevn er ikke akseptabelt og er ulovlig.

Snakke med foreldrene sine.

Få tak i hjelp dersom de ser noen bli plaget/mobbet.

5.15 Skolens S T O P P – regler

Disse er:

1. Når noen gjør noe mot meg som jeg ikke liker, skal jeg lære meg å si ”STOPP”.

2. Jeg skal lære meg å si ”STOPP” når andre blir plaget.

3. Jeg skal lære meg å respektere at andre sier ”STOPP”.

For at du skal kunne bruke STOPP-reglene trenger du hjelp av de voksne på skolen.

Derfor:

Læreren lærer elevene å bruke stopp-reglene. For eksempel ved bruk av rollespill.

Læreren spør etter situasjoner hvor stopp-reglene har vært i bruk. Vi fokuserer

spesielt på positive opplevelser.

Det er også de voksnes ansvar å holde liv i stopp-reglene.



5.16 Andre tiltak

NR TILTAK NÅR ANSVAR

1 Regelmessige elevsamtaler Høst/vår Kon.lærer

2 Klasserådsmøter 2. hver uke Kon.lærer

3 Se ulike filmer om emnet. Eksempler Året Kon.lærer

4 Lese bøker om emnet. Eks. Året Kon.lærer

5 Trening i å stå fram med eget arbeid Året Lærerne

6 Trening i å akseptere andre sitt arbeide når de står fram Året Lærerne

7 Repetere ordensreglene. Sende SMS hvor skolen ber om at foresatte setter seg inn i

og bekrefter at de har lest ordensreglene som ligger på It`s learning.

Høst Kon.lærer

Ledelsen

8 Lage plan for klassemiljøtiltak i samarbeid med klassekontakten. Høst Kon.lærer

9 Brosjyre til foreldrene. Høst Kon.lærer

10 Brosjyre til den enkelte elev. Høst Kon.lærer

11 Lager og gjennomgår klassereglene og holder de varme. Høst/året Kon.lærer

12 Foreldremøter. Tema mobbing og elevmiljøet skal være tema på minst et møte pr.

år. Veiledende diskusjons- og gruppeoppgaver om emnet.

Høst Kon.lærer

13 Undervisningsopplegg/arbeidsmåter som fremmer utvikling av sosiale ferdigheter

skal innarbeides i årsplanene. Eks. ”Det er mitt valg”.

Vår Alle lærere

14 Sosial sammenkomst to ganger i året. Eks. overnatting, juleavslutning,

sommeravslutning.

Høst/vår Kon.lærer

Kl.kont.

15 Gjennomgå inspeksjonsrutinene. Høst Tr.lederne

16 Kontinuerlig evaluering av inspeksjonsrutinene. Året Tr.lederne

17 Gode tilsynsordninger og vurdere om tilsynet er godt nok. Året Tr.lederne

18 Plan for overganger ved skolestart, overgang ved bytte av lærere og overgang Fjære

barneskole/Fjære ungdomsskole lages.

Tr.ledere

19 Årlige møter med buss-selskapene hvor bl.a. mobbing er tema. Høst Rektor

20 Minst to møter med FUS hvor temaet er mobbing og bussvakter. Høst Ledelsen

21 Oppdatere plan for arbeid som fremmer helse, trivsel og læring jevnlig. Hvert 3. år. Rektor

22 Skolering av personalet innenfor relasjoner, klasseromsledelse og klasseromsregler.

Tema i pedagogiske fora.

Året Rektor

6. Rutiner som avdekker mobbing

Opplæringsloven krever at skolen skal arbeide aktivt og systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø. Videre

kreves det at en ansatt i skolen eller SFO griper inn, undersøker saken og varsler skoleledelsen ved mistanke og eller

oppdagelse av mobbing. Den ansatte skal også gripe direkte inn dersom det er nødvendig og mulig. Dersom en elev

eller foreldre ber om tiltak mot mobbing, skal skolen behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i

forvaltningsloven.

NR TILTAK NÅR ANSVAR

1 Trivselsundersøkelse gjennomføres årlig 1.-7. trinn.

Elevundersøkelsen gjennomføres på 5.-7. trinn.

Oktober

Oktober

Kon.lærer

Kon.lærer.

2 Elevsamtaler. Tema mobbing. Høst/vår Kon.lærer

3 Utviklingssamtaler. Tema mobbing. Høst/vår Kon.lærer

4 Klasseregler. Tema på klasserådsmøter Året Kon.lærer

5 På bussen skal buss-selskapet avdekke mobbing. Buss-selskapet skal melde fra

til skolen og sette inn nødvendige tiltak.

Året Buss-selskap

6 Observasjoner i friminuttene og ved av/på buss. Året Vakt

7 Tema som tas opp når elever er i kontakt med skolehelsetjenesten og PPT. Året Helsesøster

PPT

8 Foreldre og elevundersøkelse med kart på klassenivå. Okt./Febr. Kon.lærer

9 Tema som foreldrene tar opp med barna sine. Året Foresatte

10 Klasseforeldremøtet om høsten tar opp skolens rutiner for avdekking av

mobbing.

Sept. Kon.lærer.



7. Tiltak med retningslinjer for å stoppe mobbing og ivareta involverte

elever

Antimobbearbeidet må starte lenge før problemene blir så store at de faller inn under definisjonen på mobbing. Dette

gjøres bl.a. ved at man griper raskt inn når man oppdager mindre episoder av plaging, erting, ekskludering etc. Det er

viktig å tenke at det er nulltoleranse også overfor mindre episoder fordi dette vil kunne forebygge at det utvikler seg til

mobbing.

7.1 Mindre episoder av plaging

1. Ta affære på stedet og marker tydelig til hver enkelt plager at dette overhodet ikke godtas.

Ikke diskuter! Diskusjon kan føre deg inn i en bevisførselsdebatt som du ikke kan ta deg råd

til å tape.

2. Vurder melding hjem, og bruk lavterskelprinsippet.

3. Følg opp plagere og offer med spørsmål om hvordan det går.

4. Følg opp foreldrene.

5. Vurder å informere leder/rektor om saken, og si i fra at du gjør det.

6. Husk loggføring/dokumentasjon. Bruk skjema og rutine for aksjonsmelding!

7.2 Mobbing

Når tilfellene av plaging er alvorlige eller gjentas over tid kalles det mobbing.

Fjære barneskole har utarbeidet et eget skjema som skal brukes ved melding til rektor om mistanke ved mobbing.

Skjemaet ligger som vedlegg til planen. Det ligger også på It`s learning og på skolens internettside.

7.3 Melding

Ved mistanke om mobbing eller avdekket mobbing skal kontaktlæreren og rektor alltid

ha melding. Informer om det du vet.

Rektor loggfører informasjon om mistanke om mobbing eller avdekket mobbing og hvordan

saken blir fulgt opp.

Kontaktlæreren foretar samtaler med de involverte.

7.4 Samtaler med mobbeofferet

Mobbeofferet skal innkalles først. Samtalen bør inneholde følgende, i nevnte rekkefølge:

Si at du vet at eleven blir mobbet. Eleven kan være både redd og flau, og vil ikke alltid innrømme at

mobbing foregår.

Gi eleven støtte. Ikke lov at mobbingen skal ta slutt før man vet at man får det til.

La eleven fortelle uten å presse.

Fortell i grove trekk hva som skal gjøres og at rektor er informert.

Si at du skal informere videre til foreldrene. Ikke be om tillatelse til dette.

Avtal nytt møte med eleven, maksimalt en uke. Be eleven notere seg det som skjer.

Kontakt elevens foresatte.

Andre aktuelle hjelpespørsmål:

Kartlegging:

Hva har skjedd?

Hvor ofte?

Hvem mobber?

Hvor skjer dette?

Hvordan opptrer offeret selv i slike situasjoner?

Kartlegge venneforhold (støttespillere)

Nytt møte blir avtalt.



7.5 Samtaler med mobberne

Samtalen bør ikke være mer en 5-10 minutter. Hvis der er flere mobbere, hent ut en og en. Hvis

man tar ut alle samtidig vil det bli mye vanskeligere å beholde kontrollen over samtalen. Hvis

mobber og offer ikke er fra samme klasse, avtaler de aktuelle kontaktlærerne hvordan de samtaler

med mobber. Hvis flere er involverte innkalles disse hver for seg uten at de får mulighet til å

snakke sammen.

Kontaktlæreren signaliserer at han har kjennskap til det som har skjedd og understreker at slik adferd er uakseptabel.

Ofte viktig å referere til konkrete hendelser. Samtidig appelleres det til at

mobberen går inn i et forpliktende samarbeid med mål om å få slutt på mobbingen. Mobberen må få komme med sin

versjon. Det avtales nytt møte innen 3 dager.

Samtalen bør inneholde følgende, i nevnte rekkefølge:

Klargjør at du vet om mobbingen. Konstater det, ikke intervjue, forhøre eller forhandle med eleven om det.

Si klart og bestemt at du og skolen ikke aksepterer det og at rektor er informert.

Spør om eleven vil si noe. Lytt og gå ikke inn i diskusjoner.

Gjenta at mobbingen skal ta slutt umiddelbart.

Inviter så eventuelt mobberen til samarbeid, for eksempel ved å spørre om han/hun har sett andre plage

mobbeofferet.

Hvis han/hun svarer ja, spør hva eleven kan bidra med.

Avslutt samtalen og gå med eleven til klassen.

7.6 Gruppesamtale med mobberne

Gruppesamtalen må skje umiddelbart etter at man har snakket med en og en. Dette skal

skje på en slik måte at mobberne ikke får anledning til å snakke med hverandre i mellomtiden. La siste elev vente og

hent de andre. Samtalen bør inneholde følgende, i nevnte rekkefølge:

Si hva du og hver enkelt har snakket om, og hva som er konklusjonen.

Gi anerkjennelse hvis noen har sagt noe konstruktivt.

Gjenta at mobbingen straks skal opphøre, og at du og resten av personalet vil følge nøye med.

Si at rektor vil bli holdt informert.

Si at de foresatte vil bli kontaktet.

Forespeil problemer som kan oppstå etter at gruppesamtalen er avsluttet. Det vanlige er at mobberne

bagatelliserer episoden, baksnakker offeret osv. Ved å forespeile at dette vil kunne skje blir det vanskeligere

for mobberne å faktisk gjøre det. Spør så om den enkelte kommer til å gjøre dette etter at samtalen er

avsluttet.

Avtal nytt møte om ca. 3 dager.

Det er vanligvis nok med 1-2 gruppemøter.

7.7 Teammøte

Det innkalles til møte (eks. teammøte) mellom lærere som har klassen. Kontaktlæreren

informerer om saken. Det legges strategi for hvordan man skal forholde seg og løse mobbesaken. Det må vurderes

om skolehelsetjenesten eller sosiallæreren skal innkalles til møte. Lærere som har inspeksjon må få informasjon. I

tillegg gis informasjon til andre lærere knyttet til elevene. Eks. Fysisk fostring, mat og helse, kroppsøving/svømming

og SFO.



7.8 Samtale med mobbeofferets foresatte

Når mobbing er slått fast skal kontaktlærer(e) informere foreldrene i eget møte. Rektor informeres skriftlig gjennom

en kort rapport (eget skjema).

Forklar grunnet til møtet.

Spør hvordan de oppfatter situasjonen. Du får vite hvor mye de vet.

Gi støtte, ikke gå i forsvar.

Marker at skolen har regien og si generelt hva som blir gjort og hva som skal gjøres.

Si at rektor er informert.

På spørsmål fra foreldre om hvem mobberne er, kan man opplyse hvem det er og hva de har gjort (ikke for

eksempel hjemmeforhold, ADHD osv.)

7.9 Samtale med mobbernes foresatte

Kall inn de foresatte til hver plager for seg.

Informer kort om elevsamtalene.

Vær ivaretagende, men tydelig på at mobbingen ikke blir akseptert.

Be foreldrene snakke alvorlig med sine barn og følge dem opp.

Avtal kontakten videre.

7.10 Evalueringssamtale med offer og mobber hver for seg

Etter hva som kommer fram på møtene, gjennomføres evalueringsmøter minst to ganger til.

7.11 Kontaktlærer holder foreldrene orientert om situasjonen pr. telefon

eller brev

Kontaktlæreren holder også lærerne i klassen orientert om utviklingen i saken. Det må vurderes om flere har behov

for informasjon, for eksempel lærere som har inspeksjon.

7.12 Faglederen holdes løpende orientert om utviklingen

7.13 Dersom mobbingen fortsetter

skal kontaktlærer(ne) innkalle mobber og foreldre til et avklaringsmøte Fagleder innkalles også. Det utarbeides en

oppfølgingsplan med ”sanksjonstrapp”. Denne må inneholde individuelle avtaler for mobber om ønsket adferd.

Kontaktlærer i samarbeid med sosiallærer følger opp mobber. Kontaktlærer informerer foreldrene hver uke.

Skolen lager, gjerne etter innspill fra de foresatte, en plan for konsekvenser for mobberen.

7.14 Eksempel på tiltak overfor mobberen

* Mobbing på skoleveien/bussen:

Mobberen må bli igjen etter skoletid, slik at offer kommer seg trygt hjem.

Mobberen må ha følge av foresatte til og fra skolen.

Foreldrene må hente mobberen på skolen.

Ved ev. busstransport bør busssjåfør informeres etter avtale med foresatte.

Ved ankomst skolen bør mobberen holdes i klasserommet under tilsyn.

* Mobbing i friminuttene:

Mobberen får ikke være ute sammen med de andre. Mobberen får ikke gå ut

før han/hun kan skrive under på en avtale om at han/hun ikke skal mobbe mer.

Mobberen må følge inspiserende lærer/assistent i friminuttene.

Begrense antall soner eleven får være ute i.



* Mobbing i timene:

Flytte plass.

Bytte klasse.

* Mobbing i garderobene:

Mobber/offer er ikke samtidig i garderoben.

Tilsyn i garderoben.

* Digital mobbing:

Mobber mister tilgang til skolens nett

Individuell/gruppevis samtale om nettvett

Avtaler med hjemmet som begrenser elevens tilgang til nett

En eller flere mobbere kan måtte skifte skole. (Se eget rundskriv fra udir)

7.15 Hvis mobbingen ikke opphører

Hvis mobbingen ikke opphører etter at de nevnte tiltak er satt inn skal kontaktlæreren informere rektor. Rektor tar

saken opp i sosialpedagogisk team ev. også spesialpedagogisk team og drøfter hvilke tiltak som kan settes inn. Det

må vurderes i hvert enkelt tilfelle om det er nødvendig å innkalle også andre til dette møtet. Kontaktlærer og ledelse

avgjør i samarbeid med foresatte om andre parter som PPT, skolehelsetjeneste, barnevern, BUP, politi eller andre skal

inn i saken.

8. Mobbing utført av voksen på/tilknyttet skolen

Den mest alvorlige formen for mobbing er når voksne mobber elever. Det kan skje både på direkte vis i form av

fysiske angrep på eleven, eller på indirekte vis i form av ekskludering, utestenging og latterliggjøring. Dette er en

spesielt alvorlig form for mobbing siden styrkeforholdet mellom voksne og elever er enorm. Det er alltid den voksne

som har ansvaret for kommunikasjonen mellom voksne og barn. Voksnes mobbing av elever må straks varsles til

ledelsen som prioriterer saken høyt.

8.1 Mobbing

Når rektor får melding om krenkende atferd fra en ansatt overfor en eller flere elever, skal rektor straks undersøke

saken. Rektor skal la seg bistå av en leder eller sosiallærer i samtaler med elever, foresatte og ansatte.

Rektor har samtale med den/de eventuelt sammen med foresatte, som blir utsatt for krenkende ord/handlinger fra en

ansatt.

Samtalen bør inneholde følgende, i nevnte rekkefølge:

Si at du har hørt at eleven blir mobbet. Eleven kan være både redd og flau, og vil ikke alltid innrømme at

mobbingen foregår.

Gi eleven støtte. Lov at mobbingen skal ta slutt.

La eleven fortelle uten å presse.

Fortell i grove trekk hva som kommer til å skje i tiden framover.

Hvis foresatte ikke er til stede under samtalen, skal du informere videre til foreldrene. Ikke be om tillatelse

til dette.

Avtal nytt møte med eleven om maksimalt en uke. Be eleven notere seg det som skjer.

Innkall til møte med den ansatte, foresatte og elev umiddelbart etter det andre møtet med eleven.

Kontakt elevens foresatte for oppfølging etter møtet.

8.2 Rektor har samtale med den ansatte

Samtalen må komme umiddelbart etter det første møtet med eleven. Den ansatte kan la seg bistå av en ledsager. Den

ansatte forteller sin versjon av saken. Rektor gir eventuelt den ansatte en muntlig advarsel og ansvar for å rydde opp:

Endre væremåte overfor eleven.

Snakke med eleven sammen med rektor og elevens foresatte.



Referat fra samtalen underskrives både av rektor og ansatt. Rektor gir den ansatte beskjed om hvilke tiltak han/hun

tenker å sette inn mens saken undersøkes, for eksempel en ekstra voksen inn i klassen.

Rektor informerer den ansatte om hva muntlig advarsel innebærer.

8.3 Møte med rektor, ansatt, elev og foresatte

Her er målet at elev, foresatt og ansatt skal komme til enighet om hvordan de skal ha det framover. Fastsette

tidspunkt for oppfølgingsmøte mellom partene, for eksempel om 3 uker. Referat fra møtet underskrives av alle.

Referatet skal beskrive målsettinger og tiltak. Rektor gjør ev. vedtak i hht. § 9a-3.

8.4 Oppfølgingsmøte

Rektor, foresatte/elev og ansatt har oppfølgingsmøte til fastsatt tid. Hvis forholdet mellom den ansatte og elev har

endret seg i samsvar med målsettingene i forrige møte, avtales nytt møte fram i tid for å sjekke om målsettingene

fortsatt følges. Referat fra samtalen underskrives av partene.

8.5 Hvis tiltak ikke fører fram

Hvis målsettingene fra første møtet ikke innfris av den ansatte, informeres foresatte om at rektor arbeider videre med

saken. Det gis ikke informasjon om hvilke tiltak som iverksettes. Neste steg er skriftlig advarsel.

Saksgangen følger personalreglementet i Grimstad kommune.

Alle referater og eventuelle andre dokumenter i saken arkiveres på den ansatte.

Alvorlighetsgrad vurderes og har betydning for behandling av saken

Kan føre til direkte avskjed.

9. Oppfølging av kapittel 9a

Skolen har handlingsplikt etter § 9a-3.

Det slås fast at alle ansatte omfattes av handlingsplikten. Denne inntrer når den ansatte:

får kunnskap om

mistanke om eller

har en følelse eller antakelse om

at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger.

Handlingsplikten omfatter:

Undersøkelsesplikten

Varslingsplikten

Plikten til å gripe inn

Gangen i en sak etter § 9a-3 annet ledd

§ 9a-3 Det psykososiale miljøet

”Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord

eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal

vedkommande snarast undersøke saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe

inn.” (Stikkord: Undersøke, varsle, rektor, gripe inn).



* Fase 1: Mistanke eller kunnskap om krenkende ord eller handlinger:

Ansatt ved skolen mistenker eller har kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger

* Fase 2: Skolens handlingsplikt

den ansatte undersøker saken

den ansatte varsler skolens ledelse

den ansatte griper selv inn dersom det er nødvendig og mulig

skoleledelsen avgjør hva som skal gjøres videre i saken

skoleledelsen informerer foreldrene

* Fase 3: Gjennomførings- og evalueringsfasen

tiltak for å bedre elevenes psykososiale miljø settes i verk

skolen evaluerer om tiltakene har fungert og behov for å sette inn ytterligere tiltak

Gangen i en sak etter § 9a-3 tredje ledd

Elevens/foreldrenes rett til å be om tiltak og skolens saksbehandling etter § 9a-3 tredje ledd:

”Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande

åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om

enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne

klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak”

* Fase 1: Henstilling om tiltak

elev/forelder henstiller om tiltak knyttet til elevens psykososiale miljø

* Fase 2: Skolen plikter å fatte enkeltvedtak

skolen utreder saken

skolen treffer enkeltvedtak hvor det tas stilling til om elevens rett etter § 9a-1 er

oppfylt og hvilke tiltak som ev. skal settes i verk

* Fase 3: Eventuell klage

foreldrene/eleven klager på innholdet i vedtaket eller saksbehandlingsfeil

skolen ikke oppfyller innholdet i enkeltvedtaket mv.

foreldre/elev mener skolen ikke har fattet vedtak innen rimelig tid

foreldre/eleven klager til skolen som forbereder saken og sender den til

klageinstansen

* Fase 4: Fylkesmannen behandler klagesaken

Fylkesmannen behandler klagen

* Fase 5: Gjennomførings- og evalueringsfasen

hjelpen til eleven settes i gang i samsvar med enkeltvedtaket

skolen vurderer om tiltakene er tilstrekkelige eller om andre tiltak må settes i verk for å oppfylle elevens rett



Vedlegg 1

GRIMSTAD KOMMUNE FJÆRE BARNESKOLE

Bringsværveien 7

4885 GRIMSTAD

37 25 05 50

Til rektor

RAPPORT OM AVDEKKET MOBBING

1. OFFER

Navn Klasse

Adresse Skoleår

Født Kontaktlærer

Foresatt

Foresatt

Telefon(er)

2. Mobber 1

Navn Klasse

Adresse Skoleår

Født Kontaktlærer

Foresatt

Foresatt

Telefon(er)

Mobber 2 (klippes vekk hvis bare en mobber, kopieres hvis flere mobbere)

Navn Klasse

Adresse Skoleår

Født Kontaktlærer

Foresatt

Foresatt

Telefon(er)

3. Hva er avdekket?

4. Hvordan er dette avdekket?

5. Hva er gjort?

6. Hvilke tiltak vurderes?

Fjære barneskole, 31.10.14

Underskrift av involverte kontaktlærere

U.O. §5A



Vedlegg 2

U.O. §5A

MELDING

Henstilling om tiltak etter Opplæringslovens kapittel 9a

til rektor ved Fjære barneskole

Melding som gjelder opplæringsloven § 9a-2. Det fysiske miljøet

”Skolane skal planleggjast, byggast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa,

trivselen og læringa til elevane.

Det fysiske miljøet skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom

enkelte miljøtilhøve avvik fra desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredstillande

verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane.

Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn

til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar.

Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å

rette på det fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i

forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter

føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

Melding som gjelder opplæringsloven § 9a-3. Det psykososiale miljøet

”Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve

tryggleik og sosialt tilhør.

Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller

handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle

skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.

Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande

åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om

enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast

etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. ”

Elevens navn:

Klasse:

Ev. navn på andre elever som

er involvert:

Klasse:

Navn på person (foresatte,

ansatte) som melder/ber om

tiltak:

Navn:

Adresse:

Dato:



Hva gjelder klagen?

(Sett kryss der det passer. Hvis klagen gjelder begge punkter settes kryss i begge rutene)

Fysisk arbeidsmiljø § 9a-2

Psykososialt arbeidsmiljø § 9a-3

Hendelsen er meldt til rektor* Dato:

*Når elever, ledere, lærere, sosiallærere, SFO-ansatte, helsesøster, PPT, foresatte eller andre selv oppdager eller får

kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, skal episoden meldes til rektor.

Aktuelle medarbeidere/ansatte som er informert om episoden:

Navn: Stilling: Dato:



Stedet/området der hendelsen ble observert:

Dato: Kl:

Beskrivelse av hva klagen gjelder (skriv eventuelt på eget ark/vedlegg):

Forslag som kan rette opp forholdene (valgfritt å fylle ut):

Utfylles av klager/melder: Utfylles av skolen:

Dato:

Mottatt dato:

Underskrift:

Underskrift (rektor):



Informasjon om Opplæringslovens kapittel 9a

Opplæringslovens kapittel 9a har regler som er satt til å verne skoleelevers arbeidsmiljø. Disse bestemmelsene er gitt

for å sikre at miljøet er godt både når det gjelder fysiske forhold og når det gjelder psykososiale forhold.

Lovbestemmelsene i dette kapittelet er gitt for å sikre hver enkelt elev et godt miljø. Disse bestemmelsene kan brukes

til å verne elevene mot mobbing, mot fysiske skader og stygt språk. Reglene er ikke begrenset til disse forholdene,

kravet til elevenes arbeidsmiljø er at det skal fremme helse, miljø og læring. Dere kan finne lovteksten til

Opplæringsloven www.lovdata.no.

Dersom dere mener at det er forhold i skolehverdagen som virker inn på disse forholdene på en negativ måte for deres

elev, har dere som foresatte klageadgang på dette. Det betyr at dere kan kreve at skolen vurderer og setter i verk

nødvendige tiltak for å rette på arbeidsmiljøet.

Dersom dere klager etter bestemmelsene i Opplæringsloven kapittel 9a, kan dere bruke dette skjemaet. Etter at skolen

har mottatt skjemaet, skal skolen vurdere situasjonen og hvis skolen kommer fram til at miljøet ikke er

tilfredsstillende, må skolen sette i gang nødvendige tiltak for å rette på feilene.

Den som klager på arbeidsmiljøet for en elev har rett til å få svar fra skolen på klagen. Dette svaret vil komme i form

av et enkeltvedtak. I dette vedtaket vil det stå hvordan skolen vurderer klagen og hvilke tiltak som skolen setter i

gang, eventuelt en forklaring på hvorfor det ikke blir satt i verk tiltak.

Dersom dere ikke er fornøyd med skolens enkeltvedtak kan dere klage på dette. Klagen skal leveres/sendes til skolen.

Dersom skolen ikke kan etterkomme klagen vil den bli sendt videre til Fylkesmannen for endelig avgjørelse.

Dersom dere har sendt en klage på elevenes arbeidsmiljø til skolen og opplever at dere ikke får svar innen rimelig tid

vil dere også kunne klage på at dere ikke har fått noe enkeltvedtak. En slik klage vil bli behandlet etter samme regler

som en klage på et enkeltvedtak.

Enkeltvedtaket vil inneholde informasjon om reglene for klagebehandling. Hvis dere er usikre er det viktig å kontakte

skolen for mer informasjon.

http://www.lovdata.no/

Fjære barneskole Skolehelsetjenesten, sosiallærer og PPT .....10 5.13 Ukens 5.14 Elever som...

Documents

Transcript of Fjære barneskole Skolehelsetjenesten, sosiallærer og PPT .....10 5.13 Ukens 5.14 Elever som...