Vampyr:

Definisjon: En død skapning som lever av å suge liv ut av det

levende, som oftest i form av blod

Problemstilling:

- Hvordan har fenomenet vampyr utviklet seg i fra religion og

sagn og til hva de er nå i dag?

1

Innholds fortegnelse

1. Innholdsfortegnelse

2. Forord, Innledning, Vampyrer i fra sagn og religion

3. 1700 tallets levende lik

4. 1700 tallets levende lik

5. Vampyrer inntar litraturen

6. Dracula

7. Vampyr vs Varulv

8. Dhampire

9. Kampen mot sin natur

10. Kampen mot sin natur, etterord

11. Kilder

2

Forord

Da vi skulle velge en oppgave som vi skulle bruke cirka et halvt år på så tenkte jeg å ta noe uvanlig, og

annerledes. De fleste valgte å sammenligne bok til film eller bok og bok. Det jeg valgte som

problemstilling var: Hvordan har fenomenet vampyr utviklet seg i fra religion og sagn og til hva de er

nå i dag? Nå skal jeg ta deg med på en tur i historien fra sagn og religion til dagens “Guder” av noen

vampyrer.

Vampyrer i fra sagn til religion

Døde skapninger som drikker blod/livskraft i fra dødelige er det veldig mye av innen de fleste

religioner og kulturer. Det er både demoner som bare er skapt sånn og mennesker som kan bli sånn.

Jeg skal nå si litt om et par av de demonene.

Først ut er da Lilith. Grunnen til at jeg valgte å ta med Lilith var at hun er i fra den hebraiske troen.

Men da jeg så i Bibelen, gamle testamentet så sto det ingenting om henne der. Det var egentlig Adam

sin første frue, men hun ville ikke underkaste seg Adam. Hun flyktet i fra edens hage med stort hat

mot menneskene. Når Gud så dette så skapte han Eva av Adam sitt nederst ribbein. Etter dette har

hun gått rundt og drukket blod av menneske spedbarn. Noen legender vil også ha det til at Lilith fikk

barn med en demon, så ble da barnene til vampyren og varulv. I vampyrfilm triologien Underworld så

ser noe som kan være hentet i fra her. Der har vampyrene og varulvene en felles far og er slekter

etter en familie.

En annen legende som jeg syntes var veldig interessant var den fett-sugende vampyren Pishtaco.

Denne oppstod i Peru. Denne forestilte de seg så ut som et menneske som var blekt, som oss. Han så

ut som en blanding av monster og hvit-menneske.

Pishtaco stjal kropper og sugde ut fettet til offererende, ble han ikke mett så fortsatte han på blodet,

men helst fettet. Han kunne også finne på å fange barn for å feite de opp for så å suge de tomme for

fett da de var fetet opp.

Nå trodde du kanskje at dette var en legende som bare urfolk trodde på i gamle dager. Men det viser

seg at så nylig som i 2009 så hadde ikke politiet noen annen forklaring på 60 mord som skjedde i

Peru, der alle likende så ut som om fettet deres hadde blitt "høstet inn" på samme måte som denne

demonen skal ha gjort. Kanskje det er mer bak også denne legenden enn bare gammeldags folketro?

3

1700 – tallets vampyrer, levende lik

Det over var fortellinger som folk trodde på som slags legender og eventyr. Det som jeg skal fortelle

om nå var kultur som de i Øst-Europa drev med i mange hundre år, nemlig troen på levende lik.

Det var ofte fortellinger om en person som hadde død, så begynte venner og familie å dø etter.

Grunnen til at dette pågikk var at de trengte noen å skylde på når det kom pest og sykdom til

landsbygda. Da skyldte de på de første som fikk det og kalte de vampyrer.

Takket være en fredsavtale som ble skrevet i 1718 inngått i mellom det osmanske riket og det tysk-

romerske som lå i krig så fikk omverdenen vite om dette.

Gjennom traktaten så ble deler av Serbia overgitt til Østerrike Habsburgerne. De nye

okkupasjonsmaktene begynte å notere, rapportere og undersøke den merkelige skikken med å grave

opp like og drepe de på nytt.

En av de første som ble dokumentert i denne nye tiden var Peter Plogojowitz i fra Serbia. Han døde i

1725. Etter hans død så ble 9 mennesker syke og døde. De påsto at de alle hadde sett han i syner før

de døde, og hadde trodd de så Peter komme for å kvele de mens de sov. De følte seg også slappe.

Da landsbymennene hadde bestemt seg for å grave opp å få drept Plogojwitch en gang for alle så

kom det også noen embetsmenn for å vitne fremgangsmåten. De fant da ut de sjokkerende fakta at

kroppen ikke hadde gått i oppløsning og han hadde friskt blod på munnen - klare tegn på

vampyrisme. Da embetsmennene hadde bevitnet dette så sa de seg enige om at dette måtte være en

vampyr og var overbevist. Da tok landsbymennene å slo en stake igjennom liket og brant liket. Etter

dette så døde ikke flere for denne gang.

Historiene om Petter Plogojwitz spredde seg fort i fra Serbia og videre rundt om i Europa der hvor

han ble berømt og det var etter dette at resten av Europa begynte å interessere seg for vampyrismen

i øst.

I Petter sitt tilfelle så var det bare embetsmenn som så på og bekreftet det som ble gjort. Men det er

et annet tilfelle der alt er skrevet ned og dokumenter i det veldig kjente dokumentet; Visum et

Repertum som på norsk betyr "Sett og oppdaget”.

Denne vampyren var Arnold Paole, fra Serbia han også. Han hadde fortalt forloveden sin at han

hadde vært i kontakt med et vesen som var levende død like før han selv døde.

Da 4 landsbyboere døde i rask rekkefølge etter hans død i 1727 så fikk Paole skylden.

4

Samtidig som den Østeriske militærlegen Johan Fluckink studerte hendelsen, så tok de å gravde opp

liket og hamret en stake i hjertet hans. Etter at dette ble dokumentert så ble Visum et Reprtum lest i

hele Europa og hjalp veldig til å spre vampyr legendene og frykten vestover. Her er et lite utdrag i fra

Visum et Repterum som beskriver akkurat hvordan de så at en vampyr var en vampyr:

«De var mer eller mindre uforandret fra de ble lagt i grava. Hår og negler hadde vokst, og det rant

blod ut av munnen på dem. Dessuten hadde flere av dem mistet dødsstivheten, og noen av dem

hadde lagt på seg. Dette kunne bare bety at de nøt godt av blodige festmåltider.»

Det som da egentlig hadde skjedd med Peter og Arnold var at de var gravlagt i en kald tid, og derfor

hadde nedbrytningen gått sakte. Det kan noen ganger se ut som at hår og negler vokser på et lik,

men det var bare huden på siden av neglene og på hodet som har trukket seg sammen. Da noen

hørte at likene skrekk når de fikk en stake igjennom hjertet så er dette bare fordi likene hadde luft i

lungene som ble sluppet ut og kunne gi fra seg lyd som kunne minne om skrik.

5

1800 – tallets vampyrer

vampyrene inntar litraturen

I romantikken, på 1800 tallet begynte vampyr historiene i fra Øst-Europa å nå England og resten av

Vest-Europa. Den første skjønnlitratur boken om en vampyr som ble skrevet ble skrevet var av en

engelskmann som var på ferie ved Genèvesjøen i Sveits den regnfulle sommeren i 1816. Hadde det

ikke vært for denne ferien så hadde nok verdens syn på skrekk fortellinger vært noe ganske annet nå

i dag.

De som var på denne turen var da; Lord Byron, som hadde med seg legen sin John Polidri. Marry

Shelly var også med. Denne ferie turen ble ikke akkurat en vellykket ferie. Det regnet hele sommeren,

så de måtte finne på noe å gjøre innendørs. Da begynte Marry og Byron å skrive hver sin bok. Marry

skrev Frankenstein, mens Lord Byron startet å skrive om en adelsmann som var en vampyr. Han

hadde fått en del inspirasjoner i fra vampyrene i øst Europa. Lord Byron tok veldig tidlig å gav opp

boken sin, dette var kanskje en av de største feilene i hans liv. For da tok legen hans John Polidri å

fullførte boken, og skrev den med sin egen vri.

Da Polidri skrev om Lord Ruthven, som, som han kalte vampyren sin, så tenkte han på Lord Byron i

hans personlighetstrekk. Han var blant annet rik, selvsikker, dame forfører, elegant, egoistisk og

farlig. Mange av de trekkene her ser vi da kommer igjen hele veien i historien, til og med fram til

dagens Twilight. Boken hans “The Vampyre - A tale” som han gav ut ble lest over alt og ble et

fenomen verden over.

Polidri sin vampyr hadde ikke mange super krefter, han var bare en blodsugende, egoistisk vampyr.

Dette kom derimot med Sir Francis Varney i “Varney the vampire”. Selve bøkene var ikke den store

litteratur kunstverket. Det skjer det samme i nesten alle de 220 kapitelene i boka: Varney forsøker å

forføre ei jente, så finner hun ut hva han er og landsbyfolket jakter på han. På slutten av boken så tar

Varney selvmord ved å hoppe i en vulkan. Men det som gjorde at Varney skilte seg så mye ut i

vampyrenes historie er at det var at Vampyren fikk de fleste av sine moderne superkrefter og

hoggtenner. De særtrekkene som dukket opp her ble noe av det som festet seg og som nå er hva de

fleste ville kalle nærmere en skikkelig vampyr. Han var blant annet overmenneskelig sterk og usårbar.

Han kunne hypnotisere og få alle til å gjøre som han ville. Dette kalles å "glamme" på engelsk men

jeg fant ikke noe bra ord til det på norsk. Vi finner dette både igjen i de fleste vampyr tv-serier(eks

True Blood og Vampire Dairy) samt i Dracula. Han kunne også forvandle seg til ulv, men dette er noe

som vampyrene har mistet evnen til.

6

Dracula – boka/filmene

Når jeg skal ta for meg vampyrer igjennom historien så er ofte den første en tenker på Dracula.

Vampyrene igjennom historien har gradvis utviklet seg til det Dracula ble til, han ble som en blanding

av Lord Ruthavn og Varney. I tillegg så var Dracula den første vampyren som ble svekket av sollys,

dette er nå nesten hoved definisjonen på en vampyr, at de reagerer på sollys.

Han var blant annet en greve akkurat som Lord Ruthven i “Vampire - A tale”. Han hadde også alle

egenskapene til Varney i “Varney the vampie”. Han hadde styrken til 20 menn og umenneskelig

hastighet, kunne forvandle seg til flaggermus, ulv og tåke. Av de her så er det bare det å forvandle

seg til tåke som ikke Varney også kunne. I Dracula kommer det også tydeligere fram at han ikke liker

kristendom eller helligheter, sølv, hvitløk og dør av stak igjennom hjertet. Dette var ting som Bram

Stoker hadde hentet i fra de drepende likene i øst europa og ikke så direkte fra andre bøker. Det at

han ikke hadde noe speilbilde heller er også indirekte tatt i fra vampyrene i øst. Dette er fordi at

grunnen til at de trodde lik kunne bli vampyrer var at sjelen dens hadde blitt borte, men kroppen gikk

igjen og trengte blod. Grunnen til at de trengte blodet var at det var blodet som strømmet til alle

organene, som hjertet pumpet rundt. Det var blodet som gjorde mennesket levende. Altså var det

vampyren som levde uten sjel eller var levende som ville suge ut det den selv ikke hadde for at den

kunne opprettholde sin unaturlige eksistens. Det med å suge blod er nå et av de få konstantene

innen vampyrer, hvert fall igjennom litteraturen.

Det med å bli skadet av solen kom først i Dracula, men han ble fortsatt ikke brent på samme måte

som 19-talls vampyr i filmer. Dracula ble bare svekket, gjort like svak som menneske om dagen.

Dessuten så var han nødt til å sove i kiste med jord fra sitt hjem land. Det med å sove i kiste har også

blitt tatt med flere plasser i litraturen også etter dette, blant annet i Anne Rice sin bok “Interview

with the Vampire”. Kister brukes også flere plasser som soveplass for vampyrer, blant annet i

“Trueblood”. Her bruker de ikke kister fordi at de må ha jorden til hjemlandet sitt, men bare kister

fordi at de skjermes bra mot sollys. Dracula kunne ikke trå over dørstokken inn i et dødelighjem uten

å ha blitt invitert inn. Dette er noe som går igjen i det fleste vampyr fortellinger i nyere tid.

7

Vampyrer vs Varulver

Vampyrer og varulv har igjennom alle tidene vært i skrekkhistorier side om side. Bare en sjelden gang

så har de møttes som blant annet i "House of Dracula" i fra 1945 der Dracula, Wolfman og

Frankenstein monstret bor sammen. Det store avsparket for blod kampen mellom de udødelige

mytologiske skapningene startet for alvor i 2003 da den først "Underworld" filmen kom ut. Der var

det en evig krig i mellom vampyrer og varulver som hadde pågått i mange århundrer. Hvor både

vampyrer og varulver stammet i fra den samme sykdommen.

Varulvene ble dermed en vesentlig del av hva som er den moderne vampyrhistorien.

Selv om vampyrer og varulver har sinne forskjeller så har de også sine fellestrekk.

Både vampyrer og varulver blir skadet av sølv, men varulver blir også skadet av vanlige våpen, de har

som oftest en litt senere helbredelse enn vampyrer. De er rabbis lignende dyr når de er i ulve-ham,

nærmest monstre i motsetning til vampyrer som kontrollert og elegant jakter på ofre for å få suget

blod for å opprettholde sin unaturlige eksistens og temme sulten sin.

På samme måte som vampyrene ikke tålte hvitløk så har også varulvene en svakhet som er ganske lik

dette, nemlig wolfbane, også kaldt Aconitum som er en type blomst.

Det er 2 hovedmåter å bli en varulv på. Den ene er dersom du blir angrepet av en varulv, og han biter

deg. I følge noen så blir du ikke varulv dersom du dør, i følge andre så blir du det selv om du dør. Den

andre måten dersom du har arvet sykdommen, om en av foreldrene dine var varulver så ville du også

bli det. Denne går igjen i nå tidens "Wolfman"(2010), “Twilight” og “Vampire diary”. Der i alle

plassene her så er det en som plutselig finner ut at de har arvet varulv sykdommen ned i fra familien.

8

Dhampire

Dhampire, eller Dhampiresa som det het dersom det var jente, stammer i fra øst Europa.

Dersom vanlig forebygging mot vampyrisme ikke hjalp, og vampyren gikk berserk så måtte den

drepes. På den tiden da folk virkelig trodde på dette så trengte de noen til å drepe denne. De som var

mest egnet til dette var da de som var halvt vampyr og halvt menneske.

Måten en kunne bli som dette var som oftest dersom moren ble bit mens hun var gravid. En

Dhampire hadde vampyren sine krefter men nesten ingen av dens svakheter. Dersom vi ser på nyere

Dhampirer så ser vi at det er forskjellige svakheter som de har. Blade for eksempel, har alle

vampyrenes styrker, og ingen av deres svakheter. Selv om han syns selv at han har en stor svakhet,

nemlig tørsten etter blod. Men Dhampirer er ikke avhengig av blod, men kan nære seg av det på lik

linje som de kan med menneske mat. Både Blade og Rayn i fra “Bloodrayn” har samme grunn til å

drepe vampyrer, begge fikk foreldrene drept av vampyrer.

Det er også de dhampirene som ikke går inn for å drepe vampyrer, blant annet barnet til Bella i

“Twilight”. Dette barnet blir en varmblodig vampyr med dunkende hjerte. Dette med dunkende

hjerte er vell en vesentlig ting som skiller dhampirer i fra vampyrer, dhampirene er ikke døde.

9

Kampen i mot sin natur

Allerede i 1967 så kom Ann Rice med boken "Interview with the Vampire", Der Louis er dødende og

derfor velger å bli forvandlet til vampyr. Men han har fortsatt den menneskelige samvittigheten som

mennesker har, han har ikke samvittighet til å drepe mennesker og prøver derfor en stund å heller

leve på dyr.

Louis ble da den første i denne nye trenden blant vampyrer å prøve å kjempe i mot sin natur å suge

blod i fra mennesker, en av de første som heller drakk dyr. De vampyrene som ikke hadde

samvittighet til å drepe mennesker måtte ikke snu seg til å drikke dyre blod. De kunne også rane

blodbanker. Det tidligste jeg så av blodbank-ran var i Buffy i fra 1997 der vampyren Angel har et

kjøleskap fylt med blod fordi han vil kjempe mot naturen sin på samme måte Louis, bare med

moderne hjelpemidler.

I tv-serien” Vampire Dairy” så er tar brødrene Stefan og Damon i de nyeste episodene å lever på

hver sin måte av de som jeg har forklart over. I tv serien “True Blood” så kom det en ny mulighet for

hvordan vampyrene kunne overleve. I denne serien så kunne de gå i butikken å kjøpe blod på samme

måten som vi kjøper mat, der hadde vi funnet opp en slags type kunstig blod.

En annen ting med de nyere vampyrene, og den som jeg syns skiller seg ut mest, er at de har mistet

alle svakhetene sine nærmest. De har blitt nærmest uskadelige. Hvert fall dersom vi ser på “Twilight“

som nå har dratt vampyr interessene rett til topps de siste årene, så kan de vampyrene nesten ikke

dø. De er immune mot hvitløk, kros, stake, vievann, sover ikke om dagen eller trenger ikke å bli

invitert inn. Eneste måte de kunne dø på er dersom de blir drept av andre vampyrer, eller sine

fiender varulvene.

Når de nå har beholdt alle sine styrker men nesten ingen av sine svakheter, og flere og flere får

samvittighet så kan vi si at de blir nærmere og nærmere salgs Guder som kan behandle menneskene

som de selv vil. Noe som da kjennetegner de fleste Guder er at de føler kjærlighet. Med tanke på at

vampyrene har fått mer og mer samvittighet så er det kanskje ikke så rart at de også har begynt å

føle kjærlighet. Dette er da noe som var helt utenkelig for noen hundre år siden, da var de rene

monstre.

10

Det er altså noen av de som har begynt å elske mennesker for noe er enn mat, en slags evig, ny

kjærlighet. Her er et lite sitat i fra “Twilight”:

And so the lion fell in love with the lamb…

What a stupid lamb.

What a sick, masochistic lion.

Edward Cullen an Bella Swan, Twilight, Chapter 13, p.274

Kjærligheten i mellom menneske og vampyr blir ofte beskrevet som en annerledes og høyere enn

kjærlighet til mennesker. Grunnen til dette er at helt siden “Varney The Vampy” så har vampyrene

vært umenneskelig kjappe, forsterket lukt og hørsel, og sterke. Da har vell forfatteriene nesten tatt

det som en selvfølge at da en vampyr har forsterkete sanser så måtte den vell også få forsterkede

følelser også da den skulle føle? I “Vampire Dairy” så har vampyrene der et valg om de vil føle eller

vær morderiske monstre.

Kjærligheten i mellom vampyr og menneske er også ekstra spennende å lese om. Noe av grunnen til

dette er å høre vampyren sin indre kamp om ikke å spise den den elsker og hvordan vampyrer

gradvis begynner å tenke å virke mer og mer som menneske. Her så begynte også vampyren etter

hvert å ville drepe andre vampyrer for å forsvare sine elskede mennesker.

Etterord

Da jeg først fant de riktige fakta bøkene om vampyrer og vampyrisme å lese så var det å finne info

ganske enkelt, etter hvert som jeg leste flere og flere bøker så fikk jeg fort for mye informasjon. Så

mitt største problem her har vært det å finne ut hvilken rekkefølge jeg skal ta det i for å forklare best

og få best helhet. Det og kortete ned teksten er noe jeg har måtte jobbe en god del med de siste

ukene

11

Kilder

http://www.monstropedia.org/index.php?title=Strigoi

http://www.monstropedia.org/index.php?title=Strigoi>

http://www.monstropedia.org/monster/Psychic_vampirism>

http://en.wikipedia.org/wiki/Pishtaco

http://www.suite101.com/content/from-noseratu-to-twilight-the-vampire-evolution-a111945

http://en.wikipedia.org/wiki/Werewolf

http://www.monstropedia.org/index.php?title=Dhampir

http://www.monstropedia.org/

http://www.imdb.com/title/tt0066160/>

http://www.imdb.com/title/tt0118276/

http://www.imdb.com/title/tt0110148/

Buffy vampyr seriene

True Blood seriene(2008+)

Vampire Dairy(2009+)

Twilight bøkene, 1. 3. og 4. boken

Twilight Filmene

Bloodrayn - filmen

Dracula(1931)

Dracula(1992)

Sigbjørn Mostue - Historien om vampyrer

Arnfinn Pettersen – Vampyr

Sally Regan - Vampyr, Fortellingene,folketroen og fasinasjonen

http://www.twilight-quotes.com/category/books/twilight