Grip sjansen, tenkte vi, og

innviet den splitter nye data-

laben på Mellomveien dagen

etter at alle systemer var

koblet på.

Videreutdanningskurset for

grunnleggende ferdigheter

fikk således muligheten til å

teste utstyret på naturfaglige

premisser før den offisielle

åpninga. Fire grupper ekspe-

rimenterte ved hjelp av så-

kalt datalogging, dvs. auto-

matisert registrering av mål-

bare størrelser som tempera-

tur, pH-verdi, lysmengde o.l.

En gruppe som utforsket

konsentrasjonen av gassen

karbondioksid, som er rele-

vant både i sammenheng

med kropp og helse, og ikke

minst miljøspørsmål som

klimavandel og forsuring av

verdenshavene.

En annen gruppe jobbet med

puls- og hjerteslag under

forskjellige aktivitetsnivåer,

en EKG-måling som måler

spenningen på hudoverfla-

ten for å gi opplysninger om

hjerteaktiviteten.

Fasiten hittil er at rommet

anbefales til lengre gruppe-

arbeid. Fordelen med Future-

Laben sammenliknet med

«vanlige» undervisningsrom

er store skjermer som gjør

det mulig for alle i gruppen å

følge med samtidig. Dette gir

grunnlaget til bedre fokuse-

ring og faglige diskusjoner. I

tillegg er oppsettet ganske

fleksibelt mtp. forskjellige

systemer som Apple vs. Win-

dows, og skjermene på bor-

det er utstyrt med touch-

teknologi.

Det finnes flere funksjoner

som f. eks. automatisk video-

opptak av undervisningen,

som vi ikke fikk teste enda.

Noe uklart er om rommet vil

være egnet til større grupper

en ca. 20 studenter, siden

strukturen virker ganske

strikt tilpasset gruppearbeid i

maksimalt fire grupper. I

tillegg til gruppearbeidsplas-

sene er Futurelaben utstyrt

med to forskjellige typer

interaktive tavler, som gir

muligheter til interessante og

varierte presentasjoner og

diskusjoner i plenum.

Hvis noen er interessert i å

bruke dataloggingsutstyret i

forbindelse med sin under-

visning, ta gjerne kontakt

med Ole-Anton Haugland

eller undertegnende. Målein-

strumentene er ikke del av

selve FutureLaben, men

tilhør naturfaggruppen.

Sneak-preview i FutureLaben v/Jan Höper

Viste du at?

du selv kan installere

flere programmer på

din kontor-pc. Gå via

Software Center—det

ligger på ditt ”pc-

skrivebord”.

du kan bruke Lync

istedenfor skype. Også

dette finner du hvis du

går via Software Center

på ditt «pc-skrivebord».

Ta en titt innom ditt Soft-

ware Center i dag, kanskje

finner du noe du trenger?

GNags!

D e t Dig ita le Å r e t i n f o r m e r e r :

Årgang 1, nummer 2

28. april 2015

Sneak-preview i Future-

Laben

1

Digital sensur i eksa-

mensportalen Wiseflow

2

uDIG—Du vil digge det! 2

Matematikk MOOC 2

Quiz i undervisning—

læringsverktøy i spen-

3

Etterslep eller politisk

utopi?

3

ViCoTed—en ny virtuell

verden!

4

I dette nummeret:

/dzi:nægs/

Stigen er ikke et tegn på pågående byggeprosess, men måling

av karbondioksidkonsentrasjonen i forskjellige høyder ;-)

I forrige nummer hadde vi et

studentperspektiv på digital

eksamen. En annen gruppe

som også involveres er

sensorene og muligheten

til digital sensurering. I

løpet av våren vil det bli ar-

rangert flere kurs for senso-

rer med god opplæring i sen-

sureringsverktøyet som er i

Fronter. «Digital sensurering

er flott», mener førsteamanu-

ensis Gregor Maxwell ved

ILP. Han begynte å bruke

verktøyet i forrige måned.

«Jeg liker godt at hele pro-

sessen er digital», sier han.

«Jeg sparer tid og synes ar-

beidet gjøres mer effektivt

når jeg kan sensurere digi-

talt.» Gregor forklarer videre

at han nå kan hoppe over

flere ledd i sin arbeidspro-

sess. Han har kommentert

direkte i oppgaven, med uike

verktøy som kommentarfelt

og markørpenn. Det er lett å

ha oversikt over kommenta-

rer og anmerkninger man

gjør i sensureringsprosessen.

Verktøyet for å kommentere/

notere i oppgaven synes han

er logisk og gjenkjennbart fra

systemer de fleste kjenner

godt til som f.eks. word.

Det første kurset for senso-

rer her på Mellomveien vil bli

holdt i FutureLab 6. mai

2015

Dersom du vil ta en liten kikk

på hvordan sensurerings-

verktøyet ser ut, kan du se

på denne filmen:

https://mediasite.uit.no/

Mediasite/

Play/41fdf852acca401f9ad

68ce3d9eac1371d

2015. Søkertallene viste

414 pr. 15. mars, noe som

viser stor interesse for både

denne studieformen og for

videreutdanning i matema-

tikkdidaktikk blant landets

lærere. Nå er det opp til sko-

leeiere og enhetsledere å

gjøre sine prioriteringer før

vårt opptakskontor får gjort

sitt arbeid, men vi tror at det

er gode muligheter for å nå

Etter mye

arbeid og

et godt

samarbeid

mellom UiT

og HiST,

samt med

Senter for

IKT i ut-

danningen, begynner vi å bli

klare til oppstarten av Mate-

matikkMOOC fra høsten

måltallet på 300 studenter.

Som en førpilotering av deler

av innholdet og systemet

startet vi en etterutdannings-

versjon av MatematikkMOOC

9. mars, der om lag 200

registrerte deltakere får et

innblikk i faginnholdet og

noen av arbeidskravene.

matematikkmooc.no

uDIG – Du vil digge det! Av Øystein Lund, Result

Digital sensur i eksamensportalen Wiseflow

en eller flere av disse:

Digitale læremidler i Fronter-

Bruk av video i undervisning-

en

Nettbasert diskusjon og we-

bmøter i undervisningen

Studentaktive læringsformer

uDIG tar hensyn til at ar-

beidsuka til de aller fleste er

belagt med undervisning,

møter og andre avtaler. Alle

samlinger/workshops er

derfor valgfrie. Du kan også

velge om du deltar som på-

meldt, med tilbud om work-

shops, veiledning og øvelser

(neste runde går til høsten),

eller du kan når som helst gå

inn på nettsiden

«result.uit.no/udig» og fritt

bruke de undervisningsvide-

oene som er laget til hver

modul. For de som følger

«full pakke» er anslått tids-

bruk 1 – 2 timer pr. uke over

6 – 8 uker. For å få kursbe-

vis kreves bare at man er

påmeldt, og leverer et erfa-

ringsnotat etter endt kurs.

uDIG handler om utvikling av

kompetanse i å bruke digita-

le verktøy i undervisningen.

uDIG retter seg ikke først og

fremst mot ildsjeler og eks-

perter, men mot vanlig un-

dervisere uten særskilt inter-

esse for teknologi. Program-

met omfatter både den rent

praktiske mestring av verkt-

øyene, og den didaktiske

bevissthet omkring bruk av

verktøyene, med sikte på å

fremme studenters læring. I

vår tilbys 4 moduler i pro-

grammet, og man kan velge

Gratis åpne kurs på

mooc.no

Her finner du bl.a. åpent kurs i

informasjonskompetanse. Ta kurset

om du vil lære mer om kildebruk og

læringsstrategier!

Kurset er utviklet av ressurser på

ved UIT. Direktelink hit er

http://www.mooc.no/course/

ikomp/

Side 2

Av universitetslærer Mag-

nus Kimsas, ILP

«Jeg bare elsker W

iseflow!»

uttalte Anne-Marith

Rasmussen,

ILP etter å

ha benyttet det d

igitale

sensurverktøyet

ForskningsBLOGG!

Forskningsgruppa STED

har startet opp med egen

Blogg på sin webside.

Ta en titt!

Følg direktelink:

http://site.uit.no/sted/st

ed-blog/

Side 3

Kahoot er et

norskutviklet

nettbasert

quizprogram

som flere får

øynene opp for.

Kombinasjonen spill-

opplevelse og konkurranse

i læringsprosessen engasje-

rer brukerne og tilbakemel-

dingene på dette lærings-

verktøyet er gode. Skale-

ringen er veldig bra, mange

kan delta. Bare båndbred-

den setter eventuelle be-

grensninger. De som deltar i

quiz trenger kun sin mobilte-

lefon. Ingen brukerkontoer

må opprettes. Det er enkelt

å legge inn spørsmål til quiz

og det er enkelt å delta.

Dette har også dosent Vivian

D. Nilsen ved ILP erfart. Hun

har benyttet Kahoot i ulike

settinger – i oppsummering

på undervisning og i dialog-

møte på ILP. Tilbakemelding-

ene fra begge fora var udelt

positive; dette var både moro

og lærerikt.

Et siste viktig opplysning:

kahoot er gratis å bruke!

Vil du vite mer om kahoot,

kan du gå inn på denne len-

ken: https://getkahoot.com/

Etterslep eller politisk utopi?

Av Siri Sollied Madsen, Phd-stipendiat ved Result.

Quiz i undervisning—læringsverktøy i spennende

innpakning

NY BOK: DIGITALE LÆRINGSFORMER i høyere utdanning

Trine Fossland

ning. Er universiteter bak-

streverske og henger de

etter i den teknologiske ut-

viklingen, eller oppstår gapet

i kraft av at idealet er et ut-

rykk for en politisk utopi?

Helt siden Gudmund Hernes

i 1995 beskrev IT som et

hjelpemiddel i skolen, har

utdanningsministre på rekke

og rad bidratt til å skru opp

forventninger og krav knyttet

til bruk av digitale læremid-

ler. Torbjørn Røe Isaksen

bidrar nå til å snu pendelen.

Han påpeker at det har ek-

sistert en «stor og litt naiv

politisk entusiasme for IKT i

norsk skule». Kan dette his-

toriske bildet bidra til å for-

stå gapet som til stadighet

registreres i kartlegginger av

høyere utdanning?

Jeg skal belyse fenomenet

gjennom bruk av spørre-

undersøkelse og intervju, og

jeg håper å treffe mange

samarbeidsvillige informan-

ter i året som kommer. Ta

kontakt om noen har innspill

eller spørsmål.

Siri Sollied Madsen

siri.s.madsen@uit.no

I min forskning vil jeg se

nærmere på det dokumen-

terte gapet mellom politiske

intensjoner om bruk av digi-

tale verktøy og den faktiske

bruken av slike i undervis-

Visste du at!

Sharepoint gir deg

mulighet til å lagre filene

dine i universitetets

nettsky og gir deg

dermed tilgang til disse

fra hvor som helst så

lenge du har tilgang til

internett.

Dette kan du fint ordne

selv!

Det er fortsatt et gap mellom lærernes digitale kompetanse og studentenes ønsker om mer bruk av digital

teknologi i undervisningen. Her får du eksempler på hvordan undervisere i høyere utdanning kan bruke

digitale læringsformer i sin praksis.

Forfatteren trekker fram temaer som undervisningsplanlegging, studentaktiv undervisning, nettdiskusjo-

ner, bruk av sosiale medier, deling og opptak. Veiledning og vurdering i digitale kontekster er også temati-

sert, og boka presenterer et fremtidsperspektiv på digitale læringsformer. Hun redegjør for nasjonale for-

ventninger om bruk av digital teknologi i høyere utdanning og viser til bruk av digital teknologi i ulike mo-

deller.

Forfatteren viser hvordan digitale innovatører i høyere utdanning, dvs. lærere fra ulike fagmiljøer med lang

erfaring i bruk av digital teknologi, tar dette i bruk i sin egen undervisning.

Mål for prosjektet Et digitalt år ved ILP

Styrke den digitale kompetansen til ansatte ved instituttet

Kvalitetssikre integrasjon, sammenheng og progresjon når

det gjelder digital—kompetanse i instituttets utdanninger

Utvikle og definere profesjonsfaglig digital kompetanse i

instituttets lærerutdanninger

Skape samarbeids- og nettverksrelasjoner på området

nasjonalt og internasjonalt

Styrke FoU på feltet

Den nye FutureLaben er nå

åpen. Du finner den på

C.109G. Det rapporteres at

stadig flere studenter og an-

satte finner veien dit. Tre stu-

denter er ansatt for å jobbe

med utvikling av FutureLaben.

Ta kontakt med futu-

relab@uit.no hvis du

ønsker å komme i

kontakt med dem.

Vennlig hilsen

Helge Habbestad,

Nina M. Rebni og

Gørill Warvik Vedeler

Velkommen til andre num-

mer av GNags!

Det syder og koker på ILP.

Digitale strategier prøves ut,

nytt utstyr tas i bruk, studen-

ter og forskere blogger osv.;

studier, undervisning og

forskning berøres på ulikt

vis.

16. juni kl. 1230-1300 star-

ter vi i Tromsø opp med

«GNags etter lunch!». Først

ute er professor Steinar

Thorvaldsen «Fra New Brain

til FutureLab»

GNags-redaksjonen hilser!

Ven

nlig

hils

en

D

et d

igita

le G

Nagsåre

t!

ViCoTed: En ny virtuell verden!

Institutt for lærerutdanning

og pedagogikk

Dele erfaringer!

Har du et spennende

digitalt prosjekt du

ønsker å dele med gode

kollegaer?

Ta kontakt med GNags-

redaksjonen!

ProTed samarbeider med Stanford University i

California om utprøving av et ny innovativ virtuelt

verden. Målsettingen er å etablere og fasilitere et

globalt nettverk av lærerutdanningsprogrammer.

Andre land som er involvert i prosjektet er Sverige,

Chile og Brasil. Landene enes om å prioritere Pro-

Teds fem tematiske arbeidspakker; utvikling av

fagundervisning, utvikling av praksis, IKT, person-

alets egen utvikling og design av lærerutdanninger.

Tre personer fra ILP er med i prosjektets innleden-

de fasen; Lisbet Rønningsbakk, Kari-Anne Sæther

og Willy Gjerde. Professor Andreas Lund besøkte

ILP 27. april for å gi de involverte opplæring i den

nye plattformen. Mao en spennende dag i vår egen

nyer FutureLab.

Vi gleder oss til å følge utviklingen av dette spen-

nende og spenstige prosjektet!

Det digitale årets

Handlingsplan!

Godt forankret i ressursgrup-

pen, som er etablert for å følge

Det digitale året ved ILP, er det

satt i prosess utvikling av en

handlingsplan som skal sette

retning for denne innsatsen!

Studentene Aleksan-

der Lyngstad, Andre-

as Holkestad og

Andreas Vestå er

ansatt på FutureLa-

ben på Mellomveien.

De gleder seg til

arbeidet!

Ta kontakt!

«GNags etter lunch!»

16. juni 1230-1300 på

FutureLab Mellomveien.

Professor Steinar Thor-

valdsen «Fra New Brain til

FutureLab»