REGULERINGSPLAN FOR VIKHAMMER ØVRE -...

1

Reguleringsplan for Vikhammer Øvre

REGULERINGSPLAN FOR VIKHAMMER ØVRE

Planbeskrivelse Utgave: 1

Dato: 02.11.2018

2


FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Paul Vikhammer for å utarbeide reguleringsplan for Vikhammer Øvre i Malvik kommune. Jens Zeevaert og Ida Haukeland Janbu har deltatt i arbeidet hos Asplan Viak. Ingunn Opsahl og Stein Jenssen har deltatt i arbeidet hos Skibnes Arkitekter.

Diana van der Meer har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Svein Skibnes har vært oppdragsleder for Skibnes Arkitekter.

Paul Vikhammer og Kjell Håvard Nilssen har vært grunneiers kontaktpersoner for oppdraget.

Etter innsending av planen til 1. gangs behandling har SEBO boliger AS tatt over Paul Vikhammers engasjement og koordinert arbeidet med revidering av planforslaget.

Trondheim, 02.11.2018

Diana van der Meer Ida Haukeland Janbu

Oppdragsleder Kvalitetssikrer

3


INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Bakgrunn ......................................................................................................................................... 5

1.1 Hensikten med planen ............................................................................................................ 5

1.2 Plankonsulent, forslagsstiller .................................................................................................. 5

1.3 Tidligere vedtak i saken ........................................................................................................... 5

1.4 Planprogram/krav om konsekvensvurdering .......................................................................... 5

2 Planstatus og rammebetingelser ..................................................................................................... 6

2.1 Overordnede planer ................................................................................................................ 6

2.2 Utredning jernbane ................................................................................................................. 6

2.3 Gjeldende reguleringsplaner ................................................................................................... 6

2.4 Igangsatt planarbeid ................................................................................................................ 7

3 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold ......................................................................... 8

3.1 Beliggenhet, avgrensning, størrelse på planområdet ............................................................. 8

3.2 Dagens bruk og tilstøtende arealbruk ..................................................................................... 8

3.3 Landskap .................................................................................................................................. 8

3.4 Kulturminner og kulturmiljø .................................................................................................... 8

3.5 Naturverdier ............................................................................................................................ 9

3.6 Rekreasjonsverdi/rekreasjonsbruk, uteområder .................................................................... 9

3.7 Landbruk ................................................................................................................................ 10

3.8 Trafikkforhold ........................................................................................................................ 10

3.9 Barns interesser ..................................................................................................................... 11

3.10 Sosial infrastruktur ................................................................................................................ 12

3.11 Teknisk infrastruktur ............................................................................................................. 12

3.12 Grunnforhold ......................................................................................................................... 13

3.13 Støyforhold ............................................................................................................................ 13

4 Beskrivelse av planforslaget .......................................................................................................... 14

4.1 Planlagt arealbruk, reguleringsformål ................................................................................... 14

4.2 Bebyggelsens plassering og utforming .................................................................................. 14

4.3 Grad av utnytting ................................................................................................................... 18

4.4 Antall arbeidsplasser/størrelse på forretning- og kontorareal ............................................. 18

4


4.5 Antall boliger, leilighetsfordeling .......................................................................................... 18

4.6 Parkering ............................................................................................................................... 19

4.7 Offentlig grønnstruktur ......................................................................................................... 19

4.8 Tilknytning til infrastruktur .................................................................................................... 19

4.9 Trafikkløsninger ..................................................................................................................... 20

4.10 Rekkefølgebestemmelser ...................................................................................................... 23

5 Virkninger av planforslaget ........................................................................................................... 24

5.1 Grunnforhold ......................................................................................................................... 24

5.2 Rekreasjonsverdi ................................................................................................................... 24

5.3 Stedets karakter .................................................................................................................... 24

5.4 Universell utforming .............................................................................................................. 24

5.5 Jordressurser/landbruk ......................................................................................................... 25

5.6 Naturmangfold ...................................................................................................................... 25

5.7 Forhold omtalt i ROS-analysen .............................................................................................. 25

6 Planprosess og innkomne innspill ................................................................................................. 29

6.1 Planoppstart, medvirkningsprosess ...................................................................................... 29

6.2 Sammendrag av merknader .................................................................................................. 29

7 Vedlegg .......................................................................................................................................... 34

5


1 BAKGRUNN

1.1 Hensikten med planen Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for bygging av nye boenheter og mulighet for forretnings- og kontorlokaler på eiendommen Vikhammer Øvre (gnr/bnr 4/1). Den planlagte utbyggingen vil gi ca. 316 boenheter, dvs. 7,6 boenheter pr daa. I gjeldende kommuneplanens arealdel er området vist som fremtidig sentrumsbebyggelse. Detaljreguleringen gjelder regulering til bolig-, forretning- og kontorformål og er i tråd med dette.

1.2 Plankonsulent, forslagsstiller Planforslaget er innsendt 7.7.17 av Asplan Viak AS og Skibnes arkitekter som plankonsulent, på vegne av tiltakshaver Paul Vikhammer. Planforslaget er utført i samsvar med kommunens krav og avtaler gjort i oppstartsmøte 19.6.2015, samt senere avklaringer med kommunen.

Planforslaget er revidert i flere omganger i samråd med Malvik kommune, senest etter vilkårsliste vedtatt ved 1. gangs behandling av planforslaget 22.8.2018.

1.3 Tidligere vedtak i saken Vedtak fra Kommunestyret om barnehage, 15.1.2015: «Ny barnehage på Vikhammer: Det dispenseres fra kravet til områderegulering for gjennomføringssone Vikhammer jfr kommuneplanens arealdel pkt 8.15.1 og tillater at det igangsettes utarbeidelse av privat planforslag for eiendommen Vikhammer Øvre gnr. 4b nr. 1 i Malvik kommune. Det forutsettes at det reguleres inn 6 avd. barnehage innenfor planområdet. Barnehagen skal stå ferdig i 2017. Overskuddsmasse skal ivaretas for nydyrking i Malvik kommune.» (Sitat møteprotokoll.)

Vedtak fra Utvalg for areal og samfunnsplanlegging om miljøgate i sak om «Sentrumsplan Vikhammer – drøfting av konsepter», 12.10.2017:

«Konsept 1. Videre arbeid skal ha med seg «miljøgata» mellom dagens lyskryss og rundkjøring.»

Utvalget vedtok å gå videre med alternativ 1 for lokalisering av sentrum – med lokalsentrum rundt området der Vikhammer senter ligger i dag, og åpning for handel østover langs fylkesveg/miljøgate. Som del av alternativet er det beskrevet at «I en eventuell miljøgate kan bebyggelsen langs fylkesvegen være med å skape god kontakt med gaterommet.»

1.4 Planprogram/krav om konsekvensvurdering I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven, så skal områdereguleringer og detaljreguleringer på mer enn 15 dekar, som omfatter nye områder til utbyggingsformål alltid behandles etter forskriften. Vi tolker det slik at Vikhammer Øvre ikke er et nytt område til utbyggingsformål ettersom forskriften ikke rammer områder som allerede er omdisponert.

6


2 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER

2.1 Overordnede planer Området er i kommuneplanens arealdel for Malvik kommune 2010-2021, vedtatt 20.06.2011, vist som sentrumsformål.

Figur 1: Utsnitt fra kommuneplanens arealdel – planområdet markert med rød sirkel

2.2 Utredning jernbane Bane Nor har utarbeidet en konsekvensutredning for hele banestrekningen mellom Trondheim S og Stjørdal, og ønsker å gjennomføre en kommunedelplan for midtstrekningen fra Leangen til Hommelvik. Det foreligger fire trasealternativer som er analysert og vurdert internt i Jernbaneverket. Primært foreslår Bane Nor nå tunnelløsningen D2, som omfatter en langtunnel fra Være til Hommelvik. Det jobbes nå med en kommunedelplan for strekningen fra Leangen til Hommelvik. Denne kommunedelplanen ble fremmet for berørte kommuner i desember 2017. Når jernbanetraseen blir flyttet i tunell og dagens trasé blir lagt ned vil dette føre til svært god forbindelse ned til stranden.

2.3 Gjeldende reguleringsplaner Området er i dag i stor grad uregulert. Som vist i figur 2 er del av eiendommen nærmest fylkesvei 950 regulert til landbruksformål (reguleringsplan for E6 Saksvik – Vikhov, vedtatt 08.11.1982). Adkomstvei til området, Malvikvegen, er regulert fram til gårdstunet. Planforslaget omfatter delvis rundkjøring i fylkesvegen som er regulert til samferdselsformål (Mindre reguleringsendring av reguleringsplan for Vikhov, vedtatt 14.11.2013).

Boligområdene vest for planområdet er regulert til boligformål med tilhørende adkomst- og lekeområder.

7


Figur 2: Gjeldende reguleringsplaner, utsnitt fra kommunens planinnsynsløsning. Planområdet er markert med svart stiplet linje.

2.4 Igangsatt planarbeid Planområdet omfattes av områdeplan for Vikhammer sentrum, som er under utarbeidelse. Områdeplanen har vært på førstegangshøring, med høringsfrist 14.09.2018.

Figur 3 Utsnitt av forslag til områdeplan for Vikhammer sentrum. Planen er underutarbeidelse og er ikke endelig vedtatt.

8


3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD

3.1 Beliggenhet, avgrensning, størrelse på planområdet Planområdet ligger sentralt på Vikhammer i Malvik kommune. Sørøst for planområdet, på oversiden av FV950, ligger Vikhammerskolene og idrettsanlegg. Nord/ nordvest for planområdet ligger fjorden og vest for planområdet ligger eksisterende boligtomtene langs Asplundvegen, Heggvegen og Seljevegen. Mot øst avgrenses planområdet av et landbruksområde: Nedre Vikhammer.

Området avgrenses av FV950 (heretter kalt fylkesvegen) i sør, fjorden i nord, eksisterende boliger i vest og Malvikvegen i øst. Totalt har planområdet en størrelse på 50,5 daa.

3.2 Dagens bruk og tilstøtende arealbruk Området består i hovedsak av en landbrukseiendom som i dag hovedsakelig brukes til produksjon av fôrkorn. Gårdsanlegget består av et våningshus, uthus og driftsbygninger som benyttes til blomster- og bilforretning. Nabobebyggelsen i vest består i hovedsak av eneboliger i 1-2 etasjer.

3.3 Landskap Planområdet omfatter dyrket mark i nord og noe areal vest for gården Øvre Vikhammer. Åkeren kan naturlig deles inn i to områder, der den sørvestlige delen ligger opp mot fylkesvegen og den nordøstlige delen strekker seg ned mot jernbanen. Den sørvestlige delen som ligger mot vegen har en slak skråning mot nordvest, mens den nordøstlige delen ned mot jernbanen skråner brattere nedover. Fra åkeren er det fin utsikt utover fjorden. Området har svært gode solforhold.

3.4 Kulturminner og kulturmiljø Eksisterende gårdstun består av seks bygninger, hvorav fire er registrert i SEFRAK-registeret. Låven er oppført i siste kvartal av 1800-tallet, mens hovedhus, gjestestue og kårhus (våningshus) er oppført en gang på 1800-tallet uten at byggeår er spesifisert/kjent.

Sør-Trøndelag fylkeskommune har i 2015 utført en arkeologiske påvisningsundersøkelse innenfor planområdet. Det ble gjort funn av automatisk fredete kulturminner i form av tidlige bosetningsspor over deler av det areal som nå er tenkt regulert, se Figur 3. Det vises til arkeologiske rapporter utarbeidet av Sør-Trøndelag fylkeskommune for Øvre Vikhammer datert 23.11.2015.

9


Figur 4: Utstrekning av registrerte automatisk fredete kulturminner og SEFRAK-registrerte bygninger.

3.5 Naturverdier Det er observert en fiskemåke på eiendommen i 2013. Dette er en art av stor forvaltningsinteresse; en nær trua art. I strandlinja, nord for jernbanelinja, er det registrert flere arter av stor og særlig stor forvaltningsinteresse: havørn, gråtrost, svartbak, fiskemåke og gulspurv.

3.6 Rekreasjonsverdi/rekreasjonsbruk, uteområder Eiendommen er i bruk som landbruksområde og benyttes derfor ikke til rekreasjon. Nord for jernbanen ligger en liten strand som benyttes til bading på sommeren. Stranden er tilgjengelig via en undergang under jernbanen, se Figur 4.

Figur 5 Strandlinje nord for jernbanen og undergang under jernbanen.

10


3.7 Landbruk Landbrukseiendommen Vikhammer Øvre består at 39,5 dekar fulldyrka jord. Dette inkluderer en liten teig på 1,3 mål på Vikhammeråsen, sør for idrettsbanen. Det totale landbruksarealet som inngår i planområdet er dermed på 38,2 mål. Gården har god jordkvalitet (registreringer NIBIO 1999).

Figur 6: Oversikt landbrukseiendommen Vikhammer Øvre, NIBIO.

3.8 Trafikkforhold Planområdet ligger direkte nord for fylkesvegen. Fylkesvegen har et årsdøgntrafikk (ÅDT) på 4 100 – 4 400 mellom rundkjøringene ved Vikhammerdalen og Vikhovlia (tall hentet fra NVDB, 2016). Fartsgrensen er 60 km/t. Fylkesvegen er avlastningsvegen for E6 i tilfelle stenging og har derfor til tider vesentlig mer trafikk enn til vanlig.

Planområdet har adkomst fra rundkjøringen beliggende nord for Vikhammer barneskole. Dagens adkomstveg er opparbeidet i en bredde på ca. 4 meter og er gruset. Det er etablert en gang- og sykkeltunnel under fylkesvegen mellom planområdet og skoleområde/ idrettsanlegg. Bussholdeplass ligger i direkte tilknytning til denne undergangen. Holdeplassen «Vikhammerløkka» betjenes av buss 38 Stjørdal-Melhus via Trondheim sentrum. Bussen har hyppige avganger hele dagen, i morgen- og ettermiddagsrush er det seks avganger pr. time i rushretningen og på dagtid fire avganger. Reisetiden er ca. 20-25 minutter retning Trondheim og ca. 15-20 minutter retning Hommelvik.

Det går i dag lokal- og regiontog med stopp i Vikhammer. Toget går mellom hver halvtime til hver time begge retninger hele dagen. Reisetiden til og fra Trondheim S varierer for de ulike avgangene, men ligger mellom 10-20 minutter. Til bussholdeplasser er det maks 300 meter og til jernbanestasjon mellom 400-600 meter.

11


Figur 7: Dagens adkomstveg til gården Vikhammer Øvre, sett vestover fra krysset ved fotgjengerundergangen

Figur 8: Eiendommer som har adkomst fra eksisterende gårdsveg

Adkomstvegen fortsetter nordover forbi gårdstunet og betjener noen (fritids-)boliger, Malvikvegen 304-314, nord og sør for jernbanelinja, se Figur 7. Det er etablert en fotgjengerundergang under jernbanen.

Det er tilrettelagt for sikker kryssing av fylkesvegen i plan i krysset Malvikvegen x Vikhammerdalvegen. Krysset er signalregulert. Det er også tilrettelagt for kryssing av fylkesvegen i adkomsten til planområdet og barneskolen. Gående krysser her i vanlige gangfelt i tilfartene til rundkjøringen. Det er tilrettelagt med separat gang- og sykkelveg på sørsiden av fylkesvegen langs hele planområdet. Det foregår kryssing av fylkesvegen i forlengelse av Asplundvegen – dette punktet er registrert som trafikkfarlig kryssing i barnetråkkregistreringer for reguleringsplan for E6 Ranheim-Værnes.

Vikhammer senter ligger innenfor gangavstand til planområdet og det er tilrettelagt for gående og syklende i gater med lav kjørehastighet innenfor eksisterende bebyggelse. Planområdets beliggenhet har gode forutsetninger for å kunne tilrettelegge for at mange går, sykler og tar buss og tog til viktige målpunkt i hverdagen og på fritidsreiser.

3.9 Barns interesser I forbindelse med reguleringsplanarbeid for E6 Ranheim-Værnes ble det utført barnetråkkregistreringer ved bl.a. Vikhammer barne- og ungdomsskole. Barneskoleelevene har registrert at den nederste delen av jordene på Vikhammer Øvre brukes til lek, se figur 8. Ungdomsskoleelevene har ikke registrert at eiendommen brukes til lek/ friluftsaktivitet.

Siden eiendommen dyrkes, antas det at det er først og fremst vinterlek som foregår på jordene.

12


Figur 9: Barnetråkkregistreringer Vikhammer barneskole.

3.10 Sosial infrastruktur Rett sør for Vikhammer Øvre ligger skoleområdet med barne-, ungdoms- og videregående skole. I henhold til befolkningsprognoser utført av Trondheimsregionen (2016) har Vikhammer barne- og ungdomsskole er tilfredsstillende kapasitet for å ta imot den forventede befolkningsveksten på Vikhammer fram mot 2030. Barnehagedekningen på Vikhammer er i dag tilfredsstillende.

3.11 Teknisk infrastruktur Vikhammer Øvre ligger ved et etablert område når det gjelder VA-transportsystemer, men selve eiendommen ligger på en relativt uetablert tomt som i dag er dyrket jord tilknyttet Vikhammergården. Selv om det ikke ligger noen tilkoblingsmuligheter på selve tomten finnes det gode muligheter for tilknytning til eksisterende VA-anlegg.

13


3.12 Grunnforhold Det er utført geotekniske undersøkelser, se vedlegg 11 Datarapport grunnundersøkelser, av Multiconsult, som viser svært lagdelte masser, med enkelte grove og permeable soner. Det er i all hovedsak leire med varierende innhold silt og sand på tomta. Det ble påtruffet bløt og sensitiv leire enkelte steder, men ingen er klassifisert som sprøbruddmateriale eller kvikkleire iht. NVE’s kvikkleireveileder. Det er stor mektighet av løsmasser på toppen av skråningen og liten mektighet ned mot togsporet, se Figur 9.

Figur 10: Skissert oversikt over grunnforhold, hentet fra datarapport grunnundersøkelser (Multiconsult)

3.13 Støyforhold Planområdet er utsatt for trafikkstøy fra både veg og jernbane.

14


4 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET

4.1 Planlagt arealbruk, reguleringsformål Planområdet foreslås regulert til boligformål med tilhørende veg- og lekeareal, områder for kombinerte formål: bolig/ forretning/ kontor, samt offentlig grønnstruktur. I samsvar med forslag til Sentrumsplanen for Vikhammer, er barnehagen foreslått lagt utenfor planområdet. Det er derfor ikke satt av areal til barnehage i dette planforslaget. Eksisterende gårdstun settes av til boligformål i reguleringsplanen.

4.2 Bebyggelsens plassering og utforming 4.2.1 Grunnholdning Prosjektet vektlegger å skape bosituasjoner med følgende hovedkvaliteter:

• trygge omgivelser • tunstruktur, for trivsel og identitet og gode uterom • gode siktlinjer, solforhold og utsikt, for å utnytte tomtens kvaliteter

4.2.2 Plangrep Prosjektet vektlegger gode uterom for alle enheter, både som private terrasser og felles grøntareal. Det er lagt stor vekt på å skape en sammenhengende grøntstruktur mellom tunene, slik at barn kan leke i trygge omgivelser, samt at det er gode forbindelser til vegsystemer utenfor området. Området er generelt godt tilrettelagt for fotgjengere. Bil og veier har derfor mindre fokus. Variasjon i mellomrom og bebyggelse har vært styrende.

4.2.3 Bebyggelsens plassering og høyder Bebyggelsen ligger på langs av terrenget i sørøstlig-nordvestlig retning og danner åpne rom og siktlinjer mellom husrekkene ut mot fjorden. Blokkene legger seg inn i terrenget og blir dermed mindre dominerende i landskapet.

Byggegrense mot fylkesvegen er plassert 13 m. fra senter veg for å sikre at ingen bolighus plasseres innenfor støysone med støyverdier over 70 dBA. Bebyggelsen nærmest fylkesvegen er lagt på høyde med vegen, slik at inngangspartier kan forholde seg til en framtidig miljøgate. Dette gjelder spesielt adkomst til forretningsfunksjoner i kvartal BFK.

Byggegrenser mot adkomstvegene innad i feltet er satt til fire meter fra fortauskant/ vegkant i tråd med gatebruksplanen i forslag til områdeplan for Vikhammer sentrum.

Boligbebyggelsen består av rekkehus i tre ulike bredder, i to etasjer med inntrukket loft, lavblokker på 3/4 etg og lamellblokker på 4/5 etg. Lavblokker og rekkehus er foreslått plassert i en miks. Alle rekkehus kan ha inntrukket 3. etasje.

Langs fylkesvegen kan ny bebyggelse oppføres i maks 4 etasjer.

15


Figur 11 Illustrasjonen bebyggelsens foreslåtte høyder fra vest, med fylkesvegen i bakkant. Byggehøyden er størst mot vegen, og trapper seg gradvis ned mot sjøen. Variasjon i type bolig er vektlagt i planforslaget.

4.2.4 Bygningsvolum og rom Rekkehusene og lavblokkene er organisert i grupper som er med på å skape en variasjon i størrelsen på uterommene. Feltene mot fylkesvegen er organisert i tunstruktur/ hestesko, slik at bebyggelsen skjermer for støy og støv fra vegen, men åpner seg mot fjorden.

4.2.5 Arkitektonisk konsept Det er et stort område som bygges ut og det er derfor lagt stor vekt på å skape variasjon i både bebyggelse og uterom. Alle enheter er plassert innenfor samme rutenett, som både gir en ramme for strukturen men samtidig gir rom for variasjon. Ulike typer bebyggelse, høyder og boenheter er plassert i en miks som fører til et mer spennende samspill med området som helhet.

4.2.6 Grønnstruktur Tunene mellom husene gir beboerne store og skjermede uterom i tillegg til privat terrasse/hage. Selv om man bor tett, kan man nyte godt av felles uteareal som også blir viktige sosiale møteplasser. Det legges opp til parsellhager for dyrking og gjenbruk av matjorda. Stier og mindre grøntområder binder sammen mellomrommene.

4.2.7 Uterom Gode uteareal, som gir trygge lekearealer og gode gangforbindelser, har vært vektlagt i konseptet. Det er lagt stor vekt på å skille fotgjengere og bilister, slik at barn kan løpe mellom husene i trygge omgivelser. Husene er også gruppert i tun, som vil legge til rette for mindre nabolag, med tilhørende trygghet og identitet.

Mesteparten av felles uteareal er lagt på bakken, i mellomrommene og tunene. Resten dekkes av private balkonger og takterrasser.

Det er satt av areal til to nærlekeplasser innenfor planområdet. Alle boligbygg vil i tillegg grense til et eller flere felles uterom. Alle leiligheter er videre planlagt med privat uterom i form av terrasse eller balkong. Iht. kravene i Kommuneplanens arealdel skal det opparbeides ca. 12 640m2 uterom til de nye boligene, hvorav minst halvparten skal være felles uterom. Som beskrevet i tabell nedenfor tilfredsstiller planforslaget uteromskravet.

16


Uteareal Krav 40m2 per boenhet 12 640

Vist: Privat uteareal blokker (á 10m2) 2730 Privat uteareal rekkehus (á 20m2) 860 Felles uteareal på bakken 11 830 Offentlig grønnstruktur 6729 Sum 22149

Figur 12: Felles uterom som er regnet inn i uteromsregnskapet

17


Figur 13: Det er lagt til rette for 7 nærlekeplasser innenfor området, på mellom 75 og 1141 m2. Sirklene rundt lekeplassene har en radius på 50 meter, og viser at nesten hele området vil få en avstand til lekeplass fra sin bolig på mindre enn 50 meter.

4.2.8 Møteplasser Arealer for dyrking/ parsellhager går igjen i de fleste felles uterommene i området. Her vil det være mulig å møte naboer på tvers av alder og livssituasjon – noe som vil kunne bidra til økt tilhørighet og samhold, samtidig som det muliggjør gjenbruk av dagens landbruksjord til matproduksjon. Det er satt av areal til flere felleshus i tunene. Dette kan være drivhus eller hus som kan brukes av beboerne til møter og sosiale tilstelninger. Felleshusene har en maks. størrelse på 100 m2/ 1 etasje, og kan oppføres i mellomrommene utenfor byggegrensen.

Det foreslås mulighet for etablering av forretnings- og kontorareal i 1. etasje i husgruppen lengst sør, nærmest sentrum. Videre utvikling av plassen mellom forretnings- og kontorarealene og fylkesvegen må ses i sammenheng med sentrumsplanen for Vikhammer og planer om Miljøgate, da det ligger et stort potensiale i dette arealet til miljøskapende elementer i sentrumsutviklingen. Med bevisst utforming av dette rommet kan det bli en viktig møteplass i området.

18


4.3 Grad av utnytting Planområdet har en total størrelse på 50,5 daa. Det er satt av følgende areal til de ulike formålene i reguleringsplanen (se også vedlagt tabell med mer detaljert arealoversikt):

Samlet areal på Vikhammer Øvre, dekar per formål Feltnavn B BFK Lek Samferdsel/veg Grønnstruktur Totalt Antall dekar 26,1 7,3 1,6 9,2 6,4 50,5

Det skal etableres minimum 6 boliger pr. dekar innenfor planområdet. Samlet %BYA innenfor de ulike delfelt skal ikke overstige nedenfor angitte %BYA. Det er åpnet for noe høyere utnyttelse i bestemmelsene enn det som er vist i illustrasjonsprosjektet (ca. 5% innenfor hvert delfelt). Dette er gjort for å sikre fleksibilitet mellom de ulike feltene. Maksimal høyde på bebyggelsen er sikret i de forskjellige delfeltene i plankartet.

Felt Maks tillatt %BYA B1 25% B2 60% B3 40% B4 50% B5 50% B6 50% BFK1 50% BFK2 35%

4.4 Antall arbeidsplasser/størrelse på forretning- og kontorareal I planområdet tillates det etablert inntil 2 500 m2 nytt forretningsareal innenfor felt BFK. Forretningsarealene skal ligge i 1. etasje. Det tillates ikke etablering av forretningsareal for plasskrevende varer. Det er ikke satt en øvre grense for øvrig kontorvirksomhet.

4.5 Antall boliger, leilighetsfordeling Illustrasjonsprosjektet som ligger til grunn for reguleringsplanen viser utbygging av ca. 31 800 m2 BRA. Illustrasjonsprosjektet viser 23 leilighetsbygg i 3-5 etasjer, samt 3 rekker med rekkehus. Hvis en regner med en gjennomsnitts leilighetsstørrelse på 70 m2 muliggjør dette etablering av ca. 316 nye boenheter.

Dette samsvarer med en tetthet på 7,6 boliger pr. daa. I den beregningen er det tatt utgangspunkt i det arealet som er vist med rødt på illustrasjonen ved siden av (ca. 41,3 daa).

Figur 14 Illustrasjonen viser hvilket areal som er regnet med i beregning av utnyttelsesgrad (antall boliger pr. dekar).

19


4.6 Parkering Gjesteparkering foreslås lagt i små parkeringslommer på bakkeplan, mens boligparkeringen er plassert i parkeringskjellere. Reguleringsbestemmelsene stiller krav til at det skal avsettes parkeringsplasser for bil og sykkel i tråd med sentrumsplanen for Vikhammer.

For Vikhammer Øvre stiller sentrumsplanen krav til 1,5 parkeringsplass for bil per boenhet eller 100 m2 BRA, inkludert gjesteparkering. Krav til parkering for sykkel er 2 plasser pr. boenhet. Minst 50 % av plassene skal være overdekket og skal plasseres i tilknytning til inngangsparti. Det skal i tillegg tilrettelegges for lading av elsykkel.

4.7 Offentlig grønnstruktur Det er tilrettelagt for en større sammenhengende offentlig grønnstruktur gjennom området. Grønnstrukturen skal ha en tydelig blågrønn karakter. Grønnstrukturen gir en akse ned mot fjorden fra Vikhammeråsvegen i sørøst, går gjennom området i sørvest og strekker seg langs dagens jernbanelinje i vest.

Når jernbanen legges i tunell, vil grønnstrukturen gi svært god forbindelse til strandområdene og eksisterende friområde langs fjorden, samt skape en fin buffer mellom friområdet og boligene. For å sikre denne bufferen er avstanden fra senterlinje jernbane til fasader på de nærmeste boligene satt til 30 meter.

I aksen fra fylkesvegen ned til fjorden sammenfaller grønnstrukturen med foreslått plassering av en større overvannsledning. Det skal etableres åpne fordrøyningsløsninger for overvann innenfor feltet, som skal utformes slik at de stimulerer til lek og er integrert med grønnstrukturen.

Innenfor grønnstrukturen skal det etableres ny tilkomst til undergang under jernbanen, da etablering av pumpestasjon og vendehammer til denne kommer i konflikt med eksisterende tilkomst.

4.8 Tilknytning til infrastruktur Det vil være en betydelig økning i avrenning når området bygges ut. Det er derfor nødvendig å etablere en ny kryssing av jernbanen med et stort rør. Det er anbefalt at røret er dimensjonert til Ø1000 BTG for å sørge for nok kapasitet. Røret vil da gi såpass stor kapasitet at det er mulig å unngå fordrøyning i planområdet.

Planområdet vil få dekket vannforsyning og branndekning ved etablering av et ringsystem i området. Et ringsystem på Ø160 ved tilkobling til hovedledningen i fylkesvegen er antatt å gi mer enn nok kapasitet for å opp fylle uttakskravet av 50 l/s for et slik område.

Spillvannshåndtering er også overkommelig ved utbygging av en ny pumpestasjon ved sjøen nord-øst i planområdet. Selve pumpestasjonen må dimensjoneres i detaljfasen av prosjektet, men pumpeledningen kan avsluttes i dagens spillvannsledning i fylkesvegen.

Terrengutforming av planområdet sørger for godt fall for både spillvann og overvann og med etablering av en pumpestasjon og et nytt jernbanekryssing ligger det godt til rette for å etablere et velfungerende VA-system i planområdet.

4.8.1 Avfallsløsning/ renovasjon For boligene i planområdet skal det det etableres nedgravd renovasjonsløsing. Maksimal avstand fra hver enkelt hovedinngang til renovasjonspunktene skal ikke overstige 100 meter. Illustrasjonsplanen viser mulig plassering av nedgravde avfallscontainere. Avfallsløsningen skal ligge ved offentlig eller felles kjøreveg og skal ellers utformes i tråd med bestemmelsene satt i sentrumsplanen for Vikhammer med belysning og fast dekke.

20


For næringsbebyggelse er det stilt egne bestemmelser som sikrer at areal for avfall fra virksomheten må løses på egen tomt. Næringsavfall skal ikke være eksponert mot gate eller være skjemmende i gatebildet.

Avfallspunktene skal plasseres langs vegene som er regulert inn i plankartet. I enden av hver blindgate er det lagt til rette for en vendehammer som er dimensjonert for lastebil, der renovasjonsbilene kan snu.

4.9 Trafikkløsninger Vegene innenfor planområdet er i henhold til tverrsnitt, inkludert byggegrenser, gitt i gatebruksplanen i forslag til sentrumsplan for Vikhammer.

Figur 15 Gatebruksplan i forslag til plan for Vikhammer sentrum.

4.9.1 Samleveg m/fortau Biltrafikk til planområdet vil få adkomst fra rundkjøringen i fylkesvegen via eksisterende adkomstveg til gården Vikhammer Øvre. Samlevegen foreslås med seks meters bredde og tosidig fortau i henhold til vilkårsliste vedtatt ved 1. gangs behandling av planforslaget. Fortauet kobles på eksisterende gangveiløsninger ved rundkjøringen og på fotgjengertunnel under fylkesvegen. For å sikre fremkommelig for lastebil (varelevering og renovasjon) innebærer forslaget også utbedring av rundkjøringen.

Figur 16 Tverrsnitt for vegene i gatebruksplanen i forslag til plan for Vikhammer sentrum.

21


4.9.2 Adkomstveg m/ fortau Adkomstvegene i planområdet er utformet i samsvar med Vegvesenets Håndbok N100, med en maks. stigning på 8%, med unntak av f_SKV5. Denne har en stigning på 14 % som i dag. Den er heller ikke foreslått som adkomstveg til noen av boligområdene i planforslaget. I dag fungerer den som adkomstveg til noen (fritids)boliger, Malvikvegen 304-314, samt gangveg til stranda.

Adkomstvegene reguleres i en bredde på fem meter, som vist i normalprofil i Figur 16. Det skal ikke være gjennomkjøring til naboområdene. Adkomstvegene reguleres til felles formål.

Biltrafikken er organisert med to adkomstvegen på tvers av terrenget. Innkjørslene forgrener seg til hver sine tun og p-kjellere der hvor det er tilfellet. Vegene inne på feltet er tegnet som blindveger, for å begrense trafikken, og heller legge til rette for syklister og fotgjengere. Gjesteparkering er tiltenkt på gatenivå.

Frisiktlinjer i kryss er beregnet og tegnet inn på plankartet.

4.9.3 Varelevering Varelevering til BFK1 og BFK2 skal foregå fra f_SKV3. Ved en ombygging av fylkesvegen til miljøgate vil varelevering i tillegg kunne foregå fra parkeringslommer i denne.

4.9.4 Snøopplag Byggegrenser i plankartet sikrer tilstrekkelig plass (fire meter) til snøopplag langs veg og innenfor planområdet.

4.9.5 Løsninger for fotgjengere Det reguleres fortau (enten ensidig eller tosidig) langs alle vegene i planforslaget, med en regulert bredde på 3 m. For å sikre en god framkommelighet for fotgjengere og syklister kobles boliggate f_SKV3 på Asplundvegen. Det er ikke ønskelig at det blir kjøring mellom eksisterende og nytt boligområde, men det er viktig at det etableres snarveger for myke trafikanter mot viktige målpunkt som lokalsenteret og jernbanestasjonen. Fortau f_SF1 sikrer trafikksikker kryssing av innkjøring til BFK1 og BFK2.

Planen sikrer at det kan etableres et tett nett av gangforbindelser gjennom planområdet, langs adkomstvegene men også gjennom boligfeltene i nord-sør retning og gjennom grøntdraget som går gjennom området i øst-vest-retning. På grunn av stigningsforholdene er ikke alle gangforbindelser universell utformet, men som vist i illustrasjonsplanen foreligger det alltid et slakere gangvegalternativ, hvis den raskeste ruten er for bratt for noen brukergrupper.

For å unngå villkryssing av fylkesvegen, legges det ikke opp til et fortau langs nordsiden av denne vegen, men at fotgjengere benytter eksisterende gang- og sykkelveg på sørsiden av vegen. Fotgjengere vil kunne følge gangvegen gjennom det nye boligområdet (mellom B1-B2 og B4) og vil derfra ledes til eksisterende gangfelt over til skole- og idrettsanlegg ved Vikhammer skole. Ved rundkjøringen er gangvegen (o_SGG) rettet opp for å lede fotgjengerne over på fortauet på nordsiden av vegen (o_SKV1) og ikke ut i krysset som i dag (se illustrasjon på neste side).

22


Figur 17 Utsnitt fra illustrasjonsplanen. Utsnittet viser hvordan forslag til ny infrastruktur tilpasser seg til den eksisterende situasjonen. Fotgjengere blir ledet over til fortau istedenfor ut i krysset som i dag.

Fotgjengerundergang under jernbanen opprettholdes i planforslaget, men tilkomsten ned til undergangen må legges om grunnet plassering av pumpestasjon og vendehammer til denne. Løsningen er midlertidig til jernbanen legges i tunnel.

Sentrumsplanarbeidet for Vikhammer og planene om miljøgate bør det utredes forslag om flere gangfelt over fylkesvegen, som kan gi reduksjon i antall villkryssinger som i dag er registrert i området (i forlengelsen av Asplundvegen). Gangfelt over fra Vikhammeråsvegen til grønnstrukturen gjennom planområdet vil gi en god offentlig forbindelse mellom skolen og friområdet langs fjorden, og styrke øvrige gangforbindelse som det tilrettelegges for i planforslaget.

Figur 18 Forslag til hvordan tilkomsten til eksisterende undergang under jernbanen kan legges om. Utsnitt fra illustrasjonsplanen.

23


4.10 Rekkefølgebestemmelser Det er stilt rekkefølgebestemmelser til:

• Arkeologiske undersøkelser • Vurdering av grunnforhold • Miljøtekniske grunnundersøkelser • Plan for anleggsperioden • Tekniske planer • Samferdselsanlegg • Lekeareal • Grønnstruktur

Følgende samferdselsanlegg opparbeides: Før det gis brukstillatelse for: o_SKV1, f_SKV2, f_SF1 Alle felt innenfor planområdet f_SKV3, f_SKV4 B1, B2, BFK1 og BFK2 f_SKV4 B5 og B6 f_SF2 B4-B6 f_SKV5 BKT

Følgende lekeareal opparbeides: Før det gis brukstillatelse for: f_Lek1 BFK1, BFK2, B1, B2 f_Lek2 B4, B5, B6

Følgende grønnstruktur opparbeides: Før det gis brukstillatelse for: o_G1 B2, BFK1, BFK2 o_G2 Siste utbyggingstrinn innenfor

planområdet

24


5 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET Det vises til ROS- analysen. Forhold som krever tiltak iht. ROS-analysen er beskrevet i kapittel 5.7.

5.1 Grunnforhold Rasfare/ Geotekniske forhold Multiconsult har utført grunnundersøkelser og vurdert områdets stabilitetsforhold, se datarapport geoteknikk i vedlegg 11. Det ble ikke funnet sensitiv/ kvikkleire, men soner med bløte masser er identifisert. Ødometerforsøk viser at leire er noe overkonsolidert. Poretrykksanalysene viser stor variasjon i poretrykk, med overtrykk i soner under tette lag, samt soner med undertrykk. Dette henger med til dels stor lagdeling med tette lag.

Forurensning i grunnen Planforslaget vil ikke medføre økt risiko for forurensing i grunnen og det er stilt rekkefølgekrav om miljøteknisk vurdering før igangsettingstillatelse.

5.2 Rekreasjonsverdi Barn og unges interesser Med strandlinje i nord og skole- og idrettsanlegg i sør er området svært attraktivt for barnefamilier. Det er lagt til rette for trygge/ trafikksikre gangforbindelser internt i området og til naboområdene. Inne på området vil barn og unges interesser bli ivaretatt ved at det etableres felles lekeområder som beskrevet over, og en større grønnstruktur ned mot fjorden.

5.3 Stedets karakter Topografi og landskap Utbyggingen vil ikke medføre vesentlige terrenginngrep eller endring av landskapets form. Området vil forandre seg fra ubebygget jordbrukslandskap til bebygget område.

Solforhold, synlighet og utsikt Det er gode solforhold på eiendommen. Solforholdene er vist i vedlagte sol/ skyggediagrammer. Planområdet er godt synlig i en større landskapsmessig sammenheng, særlig fra fjorden, men også fra idrettsbanen og FV960 i sør. Ny bebyggelse er høyest nærmest FV960 og trappes ned/ følger terrenget mot nord. Denne nedtrappingen gjør at bebyggelsen blir en del av det overordnede landskapet. Ny bebyggelse vil allikevel bli høyere og være av en annen boligtype enn eksisterende nabobebyggelse, som er et eneboligstrøk i hovedsakelig 1-2 etasjer. Utnyttelsen er i tråd med fylkesmannens krav om minimum 6 boliger per dekar. Sosial infrastruktur Gjennom planprosessen er det avklart med Malvik kommune at det ikke skal tilrettelegges for barnehage i planområdet.

5.4 Universell utforming I bestemmelsene er det sikret at det ved søknad om tiltak skal redegjøres for hvordan universell utforming sikres, internt for tiltaket, i planområdet og i forhold til tilstøtende eiendommer. Stigningsforholdene gjør det krevende å sikre universell utforming på alle gangforbindelser i området. Det er imidlertid vist i illustrasjonsplanen at alle boliger kan få universell utformet gangadkomst (1:20) mellom gate/ parkeringsplass og inngangsdør.

25


5.5 Jordressurser/landbruk Området er vist som sentrumsformål i kommuneplanens arealdel og omdisponeringen er derfor avklart på et overordnet plannivå. Matjord som fjernes ved utbygging, skal tas vare på og brukes andre steder i planområdet, eller nyttes til nydyrking og jordforbedring på andre områder. Utbygger er ansvarlig for å sikre en hensiktsmessig ivaretakelse av matjorda. Det er lagt en plan for matjorden som sikrer minst mulig kjøring for deponering av massene.

5.6 Naturmangfold Det foreligger ingen områder vernet etter Naturmangfoldloven innenfor planområdet eller i influensområdet til planen. Det er heller ingen kjente områder som har vært vurdert eller vurderes vernet i eller ved planområdet.

Reguleringsforslaget og tiltakene er vurdert opp mot relevante paragrafer (§§ 4-12) i Naturmangfoldloven (Lov 2009-06-19: Lov om forvaltning av naturens mangfold). Det er innhentet kunnskap om naturmiljøet i planens influensområdet fra Miljødirektoratets naturbase, Artsdatabankens artskart og naturtyperegistreringer/viltkart for Malvik kommune. Kravet til kunnskapsgrunnlaget (§8) vurderes å være oppfylt. Tiltakshaver vurderer at reguleringsplanen redegjør tilstrekkelig for planens virkninger for naturmangfoldet.

5.7 Forhold omtalt i ROS-analysen Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og/eller ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser, krever tiltak, jf. tabell 1. Hendelser med slikt risikonivå kommenteres her nærmere.

5.7.1 Støy Reguleringsbestemmelsene sikrer at støytiltak gjennomføres ved oppføring av nye bygg i støyutsatte delområder.

Vegtrafikkstøy Byggegrensen mot fylkesvegen er plassert slik at bebyggelsen blir liggende med 13 meters avstand til senterlinje av veg. Avstanden sikrer grunnlag for et godt gatemiljø i fremtiden når fylkesvegen skal bygges om til miljøgate. Bebyggelsen mot vegen vil bli liggende delvis i rød støysone (65-70dB) som vist i figur 17. Som grunnlag for beregning av støy er det brukt trafikktall i en fremskrevet situasjon 2037 og fartsgrense 60 km/t i fylkesvegen.

Ombygging av fylkesvegen til miljøgate vil kunne føre til bedre støyforhold i framtiden. Samtidig ligger planområdet innenfor sentrumsformål i kommuneplanens arealdel – tett inntil framtidig sentrumsområde, og er et fortettingsområde langs kollektivtrasé, der støyfølsom bebyggelse kan vurderes lagt i rød støysone ihht. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2016.

Figur 19 Vegtrafikkstøy fra fylkesvegen med trafikktall fra en fremskrevet situasjon (2037) og fartsgrense på 60 km/t. Etter vedtaket om miljøgate er foreslått ny bebyggelse flyttet til 13 meter fra senterlinje veg. Stiplet linje viser foreslått veggliv mot fylkesvegen. Bebyggelsen mot vegen vil ligge i rød støysone, men ikke innenfor område med støy høyere enn 70 dBA.

26


I bestemmelsene er det sikret at boliger skal ha tilgang til et stille eller privat uteoppholdsareal og at halvparten av alle oppholds- og soverom i hver boenhet, herunder minst ett soverom, skal ha tilgang til minst ett åpningsbart vindu mot stille side. Lekeplasser må ligge utenfor gul støysone.

Hensyn til gatemiljø i framtidig miljøgate, avstanden til fylkesvegen, og høyden på bebyggelsen gjør det lite aktuelt med støyskjerming langs vegen. I stedet bør bebyggelsen brukes aktivt som barriere mot støy, med mest mulig tette fasader mot fylkesvegen. Eventuelle støyskjermer som etableres bør ha karakter av gjerde, og fortrinnsvis plasseres mellom bygninger, og i veggliv med disse slik at veggliv defineres langs Malvikvegen.

For bygninger mot fylkesvegen er støynivåene så høye at det må beregnes innendørs støynivå i byggefasen for å sikre at krav til innendørs støynivå er oppfylt ihht. TEK-17, jfr. avsnitt 2.2.

Felles utearealer mellom bygningene har støynivåer Lden < 55dBA.

Jernbanestøy Bygningene nærmest jernbanen ligger delvis i gul støysone, og støynivået på felles uteområder ligger også delvis i gul støysone.

Figur 20 Jernbanestøy

Støyfølsomme rom bør derfor ikke legges mot jernbanen, evt. at det påses at vurderingskriteriene i støynotatets kapittel 2.4 er oppfylt. Det kan være nødvendig med lokal skjerming av private uteplasser, f.eks. ved inntrukne balkonger. Dette må utredes nærmere i detaljprosjekteringen av bebyggelsen, siden det foreløpig ikke foreligger tilstrekkelig detaljerte planer.

For de mest utsatte bygningene mot jernbanen er støynivåene så høye at det bør beregnes innendørs støynivå i byggefasen for å sikre at krav til innendørs støynivå er oppfylt. Avbøtende tiltak kan være støyskjerm eller støyvoll mot jernbanen. Effekten av en skjerm med topp på kote 8,6, eller ca. 2,5m over terrenget i eiendomsgrensa mot jernbanen.

27


Figur 21 Effekten av en støyskjerm mot jernbanen med topp på kote 8,6 eller ca. 2,5 meter over terrenget i eiendomsgrensen mot jernbanen. Tegningen viser at støynivåene med og uten skjerm er like for de øverste etasjene.

Skjermen har god effekt i 1,5m høyde over terrenget, men liten eller ingen effekt oppover i etasjene. En stor del av utearealene i denne delen av planområdet har støynivå Lden< 58 dBA (Genseverdien for jernbanestøy er 58 dBA) også uten skjerming. Høyden på støyskjermen må derfor veies opp mot evt. tap av andre kvaliteter som utsikt. Beregningsmessig er det brukt skjerm, men det bør vurderes om den skal utformes som støyvoll.

5.7.2 Jernbane Endringer i skråningsstabilitet og mulige setninger ved jernbanelinje som følge av utbygging kan gi alvorlige konsekvenser for togtrafikken. I følge Multiconsults geotekniske datarapport er det ikke påvist kvikkleire innenfor eller i nærheten av planområdet. Ved alle større utbyggingsprosjekter skal det i henhold til plan- og bygningsloven finnes dokumentasjon av grunnforhold og stabilitet. Det er derfor i bestemmelsene stilt krav til geotekniske undersøkelser for nærmere dokumentasjon av skråningsstabilitet og mulige setninger for jernbane.

5.7.3 Kulturminner og kulturmiljø Eksisterende gårdstun består av seks bygninger, hvorav fire er registrert i SEFRAK-registeret. Låven er oppført i siste kvartal av 1800-tallet, mens hovedhus, gjestestue og kårhus (våningshus) er oppført en gang på 1800-tallet uten at byggeår er spesifisert/kjent.

Reguleringsbestemmelsene og hensynssone i plankartet sikrer at bebyggelsen skal bevares og at eventuelle tiltak innenfor hensynssonen utføres på en slik måte at kulturminneverdier ivaretas.

Det er påvist kulturminner innenfor planområdet som er automatisk fredet etter kulturminnelovens § 4 og det er forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner, kulturminnelovens § 3. Imidlertid foreligger det anledning til å søke om dispensasjon fra fredningsbestemmelsen. En reguleringsplan er å regne som en søknad om dispensasjon fra kulturminnelovens § 8: Tillatelse til

28


inngrep i automatisk fredete kulturminner. Av kulturminnelovens § 8.4 ledd fremgår det at forholdet til automatisk fredete kulturminner forutsettes avklart i gjennom behandling av reguleringsplanen og kan ikke utsettes til senere.

I samsvar med råd fra Sør-Trøndelag fylkeskommune er følgende tekst tatt med i reguleringsbestemmelsene:

«Før reguleringsplanen kan realiseres skal det foretas arkeologiske undersøkelser av det registrerte bosetningsområdet fra forhistorisk tid innenfor planområdet. Undersøkelsen bekostes av tiltakshaver i henhold til kulturminnelovens § 10. Den arkeologiske granskingen skal gjennomføres i sommerhalvåret. Det skal tas kontakt med Sør-Trøndelag fylkeskommune i god tid før tiltaket blir gjennomført, slik at omfang og kostnader for de nødvendige undersøkelsene kan fastsettes etter søknad fra tiltakshaver.»

5.7.4 Trafikkforhold Det er i dag etablert planskilt fotgjengerkryssing av fylkesvegen nord for barneskolen. Det er i planforslaget sett på ulike løsninger for ny(e) fotgjengerkryssløsning(er) over fylkesvegen. Det er skissert løsninger for en ny tunnel, men de terrengmessige forholdene gjør at en slik løsning medfører lange omveier for fotgjengere, se figur 22. Fotgjengere er svært følsomme for omveier og en fotgjengerundergang på dette stedet kan derfor medføre farlige trafikksituasjoner for fotgjengere.

Iht. Vegvesenets håndbok V127 anlegges ikke nye gangfelt på veger med fartsgrense 60 km/t eller høyere. Unntak er gangfelt på veger der fartsnivået er under 45 km/t, eksempelvis ved rundkjøringer og signalregulerte gangfelt. Selv om skiltet fartsgrense på denne strekningen er 60 km/t, medfører nærheten til rundkjøring, signalregulert kryss samt avkjøring til skoleanlegget, at den faktiske hastigheten er langt lavere enn 60 km/t.

Det er viktig at det etableres sikringstiltak på veistrekningen for å oppnå maksimalt fartsnivå på 45 km/t. Mulige løsninger for å sikre lav kjørehastighet og god sikkerhet for fotgjengere er belysning av gangfelt, signalregulering, opphøyd gangfelt, fartshumper -/puter og etablering av en trafikkøy.

Det er vedtatt at fylkesvegen på denne strekningen skal bygges om til miljøgate. Dette vil kunne medføre lavere kjørehastighet og mer attraktive oppholds- og gang-/ sykkelarealer i gatemiljøet. En fotgjengerundergang vil være et fremmed element i en miljøgate.

Figur 22 Illustrasjon som viser behov for lange ramper ved en mulig fotgjengerundergang under fylkesvegen.

29


6 PLANPROSESS OG INNKOMNE INNSPILL

6.1 Planoppstart, medvirkningsprosess Det ble gjennomført et oppstartsmøte med Malvik kommune 19.juni 2015. Planoppstart ble varslet med annonse i avisen og brev til direkte naboer 11. september 2015. Det ble i tillegg avholdt et samrådsmøte med Jernbaneverket 14. oktober 2015. Planprosessen har ligget stille i en periode etter denne oppstartsfasen i avvente av avklaringer rundt framtidig jernbanelinje samt forslag til sentrumsplan for Vikhammer.

6.2 Sammendrag av merknader Jernbaneverket 15.10.2015 Ved utbygging langs jernbanen må det tas hensyn til høyspentlinje og strømførende kjøreledning. Det stilles krav til fysisk sikring av folk for å unngå kontakt med el-anlegget.

Planforslaget kan komme i konflikt med planer for dobbeltspor på jernbanestrekningen Leangen-Hommelvik. Planlegging av Vikhammer Øvre må forholde seg til planarbeidet for kommunedelplan for dobbeltsporet, og utbyggingen kan ikke fordyre jernbanetiltaket. Politisk behandling av planforslaget må avventes i påvente av Jernbaneverkets kommunedelplan for dobbeltsporet.

Utbyggingen på Vikhammar Øvre må kunne tåle sprengningsarbeid ifm. jernbanetiltak og utfordringer knyttet til drift og vedlikehold.

Jernbaneverkets «Veileder for nasjonale jernbaneinteresser i arealplanleggingen etter Pbl» må legges til grunn for all planlegging inntil jernbane.

Det forutsettes at tiltakshaver som en del av ROS-analysen gjennomfører en områdestabiliserings-analyse som dokumenterer tilstrekkelig sikkerhet iht. kravene i TEK 10s kap.7. om sikkerhet mot naturfare.

Det må i planforslaget beskrives hvordan overflatevann skal håndteres både i anleggsfasen og permanent. Jernbanens dreneringssystem må ikke belastes som følge av tiltaket. Eventuelle risikoreduserende tiltak må inngå i geotekniske vurderinger og beskrives i reguleringsplanforslaget.

I ROS-analysen skal jernbanestøy og vibrasjoner utredes og avbøtende tiltak beskrives og sikres gjennom rekkefølgebestemmelser.

Planfaglige krav: • Planforslaget må drøftes og avklares med Jernbaneverket da valg av fremtidig dobbeltspor vil få

betydning for planarbeidet. • Reguleringsplanen må ivareta byggegrensen mot jernbanen (min. 30 meter fra sporet). • Jernbaneverkets eiendom skal ikke benyttes til annet formål enn jernbane med tilhørende

anlegg og virksomhet. • Det må utredes om tiltaket kan føre til økt trafikk over eksisterende planoverganger i området

og om det må gjennomføres tiltak. • Det må dokumenteres at tiltaket ikke vil skade jernbanen eller medføre ulemper. Den

geotekniske og vassdragstekniske dokumentasjonen må konkludere med at tiltaket ikke vil føre til økt fare for flom-, erosjons- og utglidningsskader på jernbanen. Dette gjelder i anleggsfasen og permanent.

• Tilbakemelding på geotekniske og vassdragstekniske vurderinger må være avklart før et planforslag kan legges ut til offentlig ettersyn.

30


Forslagstillers svar:

I planforslaget er det lagt til rette for en utbygging både med hensyn til nåværende situasjon med jernbanetrase i dagen, samt en fremtidig situasjon med jernbane i tunnel. Byggegrensen er satt 30 meter fra spormidt. Planforslaget omfatter ikke Jernbaneverkets eiendom. Det er gjennomført grunnundersøkelser og geotekniske vurderinger for tomta, se rapport fra Multiconsult 6.4.2017. Det er ikke påvist kvikkleire innenfor eller i nærheten av planområdet. Det er stilt rekkefølgekrav til geoteknisk prosjektering før brukstillatelse gis. Prosjekteringen skal blant annet dokumentere skråningsstabilitet og mulige setninger for jernbane. Det er utarbeidet plan for vann- og avløp der det er foreslått tiltak slik at flom- erosjons- og utglidningsskader på jernbanen unngås.

Statens vegvesen, 05.10. 2015 Det må settes fokus på trafikksikkerhet i det videre planarbeidet. Det må redegjøres for trygge og effektive løsninger for gående og syklende innad i feltet og hvordan disse koples på det overordnede nettet.

Utviklingen av Vikhamar sentrum på nordsiden av fylkesvegen kan ikke medføre at kapasiteten og fremkommeligheten på fylkesvegen reduseres.

Det må tas hensyn til endring i støyforholdene, og ved innsending av plan for offentlig ettersyn må det dokumenteres at det er gjort faglige vurderinger av støyforholdene i planområdet og konsekvensene av disse.

Detaljregulering for Vikhammar Øvre må ikke legge føringer på områdereguleringsplan for Vikhamar sentrum som kan påvirke muligheter og kvaliteter i denne.


Det er lagt stor vekt på trafikksikkerhet og tilrettelegging for myke trafikanter i planforslaget. Det er sikret gjennomgående traseer for myke trafikanter. Se punkt 4.9.5 i planbeskrivelsen som beskriver løsning for myke trafikanter. Planforslaget omfatter ikke fylkesvegen da denne planlegges ombygget til miljøgate på et senere tidspunkt. Det er gjennomført støyutredning som har gitt grunnlag for plassering av nye bygg langs fylkesvegen og mot jernbanen. Bestemmelser for støy samsvarer med bestemmelser i sentrumsplanen. Planforslaget for Vikhammer Øvre er planlagt parallelt med plan for Vikhammer sentrum og er ikke i konflikt med denne.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, 15.09.2015 Føringer i sentrumsplanen for Vikhammer må legges til grunn for detaljreguleringsplanen for Vikhammer Øvre med hensyn til arealformål, bestemmelser om utnyttelse og ev. rekkefølge-bestemmelser for utbygging.

Landbruk Det forutsettes at matjord fjernes og brukes til jordbruksformål i nærområdet. Håndtering av matjord må fremgå av bestemmelsene i planen. Jordmasser som flyttes må være fri for smittsomme sykdommer eller uønskede arter. I det videre planarbeidet må det redegjøres for kvalitet og omfang på den dyrka jorden som berøres. Atkomst til tilgrensende landbruksområder og konsekvenser for kulturlandskapet må vurderes.

Samferdsel Infrastruktur og fremkommelighet for kollektivtrafikken samt planlegging for gange og sykkel må prioriteres i planen. I rekkefølgebestemmelsene må det sikres tilstrekkelig vegstandard, gang- og sykkelveg, tilfredsstillende kryss og avkjørsler før utbyggingen skjer.

31


Frisiktsoner og byggegrenser må vises på plankartet. «Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen» (T-1442/2012) skal benyttes. Det må dokumenteres tilfredsstillende støyforhold og redegjøres for støyreduserende tiltak når planen legges ut på høring. Avbøtende tiltak må sikres i reguleringsbestemmelsene.

Det må også tas hensyn til luftforurensing fra økt biltrafikk.

Hensyn til støy og støv skal også tas i anleggsperioden.

Forurensning i grunnen Dersom det er mistanke om forurensning innenfor planområdet, skal det gjøres miljøtekniske undersøkelser av grunnen. Avbøtende tiltak må tas inn i bestemmelsene. Strandsone, grønnstruktur og naturmangfold Allmennhetens tilgang til sjøen er viktig og må sikres i planen. Eventuelle tiltak i strandsonen må utredes/beskrives og hjemles i bestemmelsene.

«Malvikstien», en forlengelse av Ladestien, må tas hensyn til i videre planlegging.

Vikhammarelven er en viktig sjøørretbekk, og det må utredes om tiltaket har konsekvenser for bekken. Det må settes byggegrenser mot elven og tas inn bestemmelser som sikrer kantvegeta-sjonen.

Arealutnyttelse «Statlige planretningslinjer for samordning av bolig-, areal- og transportplanlegging» skal legges til grunn for planarbeidet. Det må innarbeides minimumskrav til utnyttelsesgrad for f.eks. antall boenheter, boligtetthet, BRA mm. Samfunnssikkerhet Det forutsettes av det gjøres en ROS-analyse og vurderes hvordan fremtidige klimaendringer eventuelt vil påvirke tiltaket. Sosialt og helse Planforslaget må ivareta områder for lek og aktiviteter i nærområdet. Tilgang til anlegg for idrett og rekreasjonsområder må sikres. Sosiale møteplasser og god bokvalitet bør sikres i planen. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge skal følges mht. tilstrekkelige og hensiktsmessige leke-arealer. Nærlekeplasser skal tas inn i rekkefølgebestemmelsene.

Universell utforming av utearealer og boliger skal sikres gjennom planene.

32



• Vikhammer Øvre er planlagt parallelt med plan for Vikhammer sentrum og er ikke i konflikt med denne.

• Det er sikret i bestemmelsene at det skal utarbeides plan for videre disponering av matjord. • Det er stilt rekkefølgekrav til teknisk plan for veg, vann og avløp og renovasjon. • Frisiktlinjer og byggegrenser er tatt inn i plankartet. • Hensyn til støv og støy er sikret i bestemmelsene, også for anleggsperioden. Bestemmelse for

støy samsvarer med bestemmelser i sentrumsplanen for Vikhammer. • Det er stilt rekkefølgekrav til miljøteknisk vurdering, evt. miljøtekniske grunnundersøkelser. • Planforslaget berører ikke Vikhammerelven eller strandsonen. Regulert grøntdrag tvers

gjennom planområdet styrker forbindelsen fra sentrum til sjøen. Når jernbanen legges i tunnel vil forbindelsen til strandsonen bli enda bedre.

• Bestemmelsene sikrer etablering av minimum 6 boliger pr. dekar innenfor planområdet. • Det er gjennomført ROS-analyse med vurdering av klimaendring. Det er forutsatt at

overvannshåndteringen dimensjoneres riktig slik at planen ikke medfører fare/ skader ved økte nedbørsmengder.

• Utforming av lekeplasser og rekkefølgekrav til opparbeidelse av disse er sikret i bestemmelsene.

• Universell utforming er sikret i bestemmelsene.

Norges Vassdrags og energidirektorat NVE, 30.09.2015 Det forventes at det gjøres en skredfaglig vurdering i tråd med NVEs veileder «Sikkerhet mot kvikkleireskred», 7/2014. Gå gjennom NVEs sjekkliste. Forslagstillers svar:

Det er gjennomført grunnundersøkelser og geotekniske vurderinger for tomta, se vedlegg til planforslaget; rapport fra Multiconsult av 6.4.2017. Det er ikke påvist kvikkleire innenfor eller i nærheten av planområdet. Det er stilt rekkefølgekrav til geoteknisk prosjektering før brukstillatelse gis.

Sør-Trøndelag Fylkeskommune, 21.09.2015 Det forutsettes at området er tilstrekkelig godt utnyttet/høy tetthet, at friluftsinteressene særlig i strandsonen ivaretas og at fremkommeligheten og trafikksikkerheten på fylkesvegen ikke svekkes. Det bør også gjøres en vurdering av bevaringsverdig bebyggelse i området, herunder Øvre Vikhammer gård. Det må gjennomføres en registrering med sjakting like øst for Malvikvegen. Sjaktingen bør sees i sammenheng med områdereguleringsplanen for Vikhammer Sentrum. Det må også gjøres kontrollregistrering av registrerte gravminner vest i planområdet. Forslagstillers svar:

Bestemmelsene sikrer etablering av minimum 6 boliger pr. dekar innenfor planområdet. Planforslaget berører ikke strandsonen. Fylkesvegen er planlagt som fremtidig miljøgate, dette planlegges som eget prosjekt. Sør-Trøndelag fylkeskommune har gjennomført arkeologiske undersøkelser av området. Funn er vist på plankartet med bestemmelsesområde. Øvre Vikhammer gård er vurdert og har fått antikvarisk hensynssone på plankartet tilknyttet bestemmelser.

Kystverket Midt-Norge, 21.09.2015 Kystverket har ingen vesentlige merknader til oppstart av reguleringsplanarbeidet.

Thor-Arve Overvik, 16.09.2015 Det bes om at ikke kjøre- og gangveger legge over tomtene 4/20, 4/21 og 4/55.

33



Planforslaget berører ikke de overnevnte tomtene.

Wenche Eek Innbyggergruppen Malvikstranda tog og/eller trivsel ønsker å bidra i prosessen. Peker på at planarbeidet med Vikhammer Øvre må koordineres mot Sentrumsplan for Vikhammer og planen for dobbeltspor for jernbanen.


Vikhammer Øvre er planlagt parallelt med plan for Vikhammer sentrum og dobbeltsporet jernbane og er ikke i konflikt med disse. Innspill og merknader til planforslaget i høringsperioden imøtesees.

Arne M. Raaen, 28.09.2015 I forbindelse med Sentrumsplan for Vikhammer og detaljplan for Vikhammer Øvre er det en anledning for å rydde opp og gi alle oppsittere formell veirett slik lover forutsetter. Det bør vurderes stenging av Seljevegen og ny atkomst fra veisystemet i Vikhammer Øvre.


Privatrettslige avtaler om veirett og lignende reguleres ikke på reguleringsplan-nivå og må løses på annet vis. Det har ikke vært ønskelig med gjennomkjøring til eksisterende boligfelt, da dette vil kunne gi mer trafikk i eksisterende boliggater.

34


7 VEDLEGG Planforslaget:

1. Plankart, datert 2.11.2018 2. Planbestemmelser, datert 2.11.2018

Vedlegg:

3. Illustrasjonsplan, datert 2.11.2018 4. Arealoversikt 5. Plan- og profiltegninger adkomstveger, datert 2.11.2018 6. Illustrasjoner (3D og snitt) 7. Sol-skygge diagrammer 8. VA-plan og VA-notat, datert 14.6.2017 9. Støyrapport, datert 4.7.2017 10. Arkeologisk rapport for Øvre Vikhammer, 23.11.2015, Sør-Trøndelag fylkeskommune 11. Datarapport grunnundersøkelser, 6. 4.2017, Multiconsult 12. Mottatte uttalelser/ merknader 13. ROS-analyse, datert 6. 7.2017

REGULERINGSPLAN FOR VIKHAMMER ØVRE -...

Documents

Transcript of REGULERINGSPLAN FOR VIKHAMMER ØVRE -...