Kommunedelplan Sirdal Nord -...

1 PLANBESKRIVELSE – KOMMUNEPLANENS AREALDEL – SIRDAL NORD – 2018-2030

Førstegangsbehandlet i formannskapet 16. november 2017 – PS-sak 17/139

DATERT 27. APRIL 2017, REVIDERT 26. FEBRUAR 2018

Kommunedelplan Sirdal NordPlanbeskrivelse


Innhold

1. Sammendrag ..............................................................................................................................4

2. Bakgrunn for planarbeidet .........................................................................................................5

3. Formålet med planen .................................................................................................................5

Kommuneplanens samfunnsdel ..........................................................................................................6 4. Dagens situasjon ........................................................................................................................7

5. Planprosess ................................................................................................................................8

Medvirkning ........................................................................................................................................8 Politisk behandling ..............................................................................................................................9

6. Planens forhold til gjeldende rammer og retningslinjer ..........................................................12

Statlige bestemmelser, retningslinjer og nasjonale forventninger ...................................................12 Regionale planer og føringer .............................................................................................................12 Kommunale planer og føringer .........................................................................................................12

7. Planens hovedinnhold .............................................................................................................13

Fremtidige arealformål ......................................................................................................................14 Boligbebyggelse .................................................................................................................................15 Spredt bebyggelse i LNFR-områder – bolig-, fritids- og næringsbebyggelse .....................................15 Bygging i tråd med LNF-formål (landbruk, natur og friluftsformål) ...................................................15 Hensynssoner ....................................................................................................................................16 Utbyggingsavtale ...............................................................................................................................17 Retningslinjer ved dispensasjon ........................................................................................................17 Retningslinjer for planlegging av private veier ..................................................................................18 Retningslinjer for skiløyper og turveger ............................................................................................20 Avløp og vannforsyning .....................................................................................................................21 Naturmangfold ..................................................................................................................................21 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) .......................................................................................22

8. Konsekvensutredning ..............................................................................................................23

Konsekvensutredning av enkeltforslag .............................................................................................23 Samlet vurdering av konsekvenser ....................................................................................................29

9. Innspill og innsigelser fra offentlige aktører ...........................................................................34

Direktoratet for mineralforvaltning ...................................................................................................34 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder .................................................................................................34 Norges vassdrags- og energidirektorat .............................................................................................35 Statens Vegvesen ..............................................................................................................................36 Vest-Agder fylkeskommune ..............................................................................................................37 Villreinnemda for Setesdal ................................................................................................................37

10. Private uttalelser ......................................................................................................................38

Elevrådet ved Sinnes skule ................................................................................................................38 Furåsen Hytteforening .......................................................................................................................38 Ousdal Grunneierlag ..........................................................................................................................38 Sirdal Bondelag ..................................................................................................................................39 Sirdal Bygdeliste ................................................................................................................................39


Sirdal Ungdomsråd ............................................................................................................................41 Smølåsen Velforening ........................................................................................................................41 Fidjeland Skitrekk AS .........................................................................................................................42 Sirdalsløyper SA .................................................................................................................................42 Jon Halvor Eiane ................................................................................................................................42 Torfinn Nesset/Karttjenester AS .......................................................................................................43 Randi Helland Stråtveit og Bernt Stråtveit ........................................................................................43 Ann Karin Tjørhom ............................................................................................................................43 Sven Magne Ousdal ...........................................................................................................................43 Kristen Kvame ....................................................................................................................................43 Torleiv Ousdal ....................................................................................................................................43 Siri Fidjeland og Thomas Nygård .......................................................................................................44 Gunnar Fidjeland, Jon Fidjeland og Torulf Fidjeland .........................................................................44 Myrna R. Fidjeland ............................................................................................................................44 Jonny Solheim ....................................................................................................................................45 Odd Inge Helleren .............................................................................................................................45 Gunn Åse Tjørhom Pettersen ............................................................................................................45 Lars E. Eie ...........................................................................................................................................45 Jostein Anda ......................................................................................................................................46 Aslak Øglænd med flere ....................................................................................................................46 Wenche Førland ................................................................................................................................46 Øivin Robberstad ...............................................................................................................................46 Bjørg Hilde Fidjeland .........................................................................................................................46 Ove Rødstøl .......................................................................................................................................46 Odd Magne Åmlid ..............................................................................................................................47 Åshild Vistnes van der Veen og Ebele Andries van der Veen ............................................................47 Torbjørn Tjørhom ..............................................................................................................................47 Ingjerd Marie og Carl Petter Osmundsen ..........................................................................................47 Åslaug Karin Fidjeland .......................................................................................................................47 Siri T. og Bjarte Ravndal .....................................................................................................................47 Svein Berge ........................................................................................................................................48 Jarleiv Johan Sinnes ...........................................................................................................................48 Karin Sinnes .......................................................................................................................................48

11. Vedlegg ...................................................................................................................................49

Barnetråkkregistrering, 6. april 2017


1. Sammendrag Kommunedelplan for Sirdal Nord legger grunnlaget for en utvikling av Sirdal som reiselivsdestinasjon, landbruks- og kraftkommune. Sirdal kommune har ambisjoner om å vokse som hyttekommune og at det legges til rette for mer boligbygging og næring. I denne kommuneplanen er grunnlaget lagt for en slik utvikling. I planforslaget er 125 områder endret fra vedtatt kommuneplan, derav 44 områder foreslått utlagt til fritidsbebyggelse, 15 til ulike næringsformål, 18 til boligformål og 4 til masseuttak, foruten 9 løypetraséer (ski og sykkel) og 2 nye strekninger med gang- og sykkelveg. I planprosessen er planprogram med varslet om oppstart av planarbeidet og høringsutkast til plan lagt ut til offentlig ettersyn. Kommunen har mottatt innspill og merknader, i all hovedsak arealinnspill. Disse er kommentert og inngår i konsekvensutredningen av enkeltområder. I tillegg kom det enkelte merknader til planarbeidet fra offentlige aktører, disse er oppsummert i planbeskrivelsen.


2. Bakgrunn for planarbeidet Sirdal kommune bestemte i K-sak 15/123 å igangsette arbeid med kommunedelplan for Sirdal nord. Kommuneplanen består av to hoveddeler, en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel tar stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Kommuneplanens arealdel er et virkemiddel for å nå målene i samfunnsdelen og støtter opp om dens visjoner og strategier. Kommuneplanens arealdel for Sirdal Nord viser sammenhengen mellom fremtidig samfunnsutvikling og arealbruk og er et langsiktig styringsverktøy for kommunen. Planen tar vare på viktige fellesverdier, samtidig som den legger grunnlaget for vekst på en forutsigbar og bærekraftig måte. Planen legger til grunn nasjonale, regionale og kommunale føringer noe som vil lette arbeidet med fremtidige regulerings- og bebyggelsesplaner, og kan gi raskere beslutninger i enkeltsaker. Kommuneplanens arealdel består av et plankart med planbestemmelser, og en planbeskrivelse med konsekvensutredning. Plankart og bestemmelser angir hovedformålene i arealdisponeringen og er juridisk bindende. Her vises rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk og hvilke hensyn som må tas. Planbeskrivelsen med konsekvensutredning beskriver planens formål, hovedinnhold, virkninger og planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. Disse dokumentene er en utfyllende forklaring til plankart og bestemmelser og har ingen rettsvirkning.

3. Formålet med planen Formålet med kommuneplanens arealdel er å sikre både utvikling og vern, samtidig som en ivaretar miljø- og klimahensyn. Plankartet viser eksisterende og fremtidig areal innenfor følgende formål: - Bebyggelse og anlegg - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Grønnstruktur - Forsvaret - Landbruks-, natur- og friluftsformål, samt reindrift - Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. Planbestemmelsene knyttes generelt til hele området eller til spesifikke arealformål, og er sammen med kartet juridisk bindende. Bestemmelsene klargjør vilkårene for bruk og vern av arealene.


Kommuneplanens samfunnsdel I kommuneplanens samfunnsdel er det satt mål for blant annet boligbygging, kultur og friluftsliv, næring og fritid, landbruk og areal, klima og miljø. Målene gjenspeiler kommuneplanens arealdel og de viktigste målene for fremtidig utvikling er gjengitt under. Bolig - Tilgjengelige og attraktive boligområder med varierte bolig- og tomtetilbud. Kultur og friluftsliv - Videreutvikle idretts- og nærmiljøanlegg slik at de fremstår moderne og fleksible. Næring og fritid - Tilby areal for dem som ønsker å etablere næringsvirksomhet - Det skal være en aktiv og bærekraftig verdiskaping ved bruk av utmarksressurser som

friluftsområder, næringsarealer, skogsdrift, landbruksvirksomhet, reiseliv, jakt og fiske mv. - Være Lister og Nord-Jærens foretrukne bymark/rekreasjonsområde - Satse på helårsturisme – skape verdier av Kjeragtrafikken. Landbruk - Opprettholde landbruksnæringen i Sirdal for å ivareta landskapspleie, tradisjoner og

matproduksjon, samt sikre arbeidsplasser og bosetting. Satsing på landbruk gjennom vern av dyrket mark og målrettet bruk av tilskuddsordninger for et fremtidsrettet landbruk.

Areal, klima og miljø - Fortetting innenfor eksisterende utbyggingsområder bør prioriteres framfor å ta nye arealer i bruk - Sikre høy arealutnyttelse rundt knutepunkt med eksisterende infrastruktur - Utvikling av nye, større utbyggingsområder må sees i sammenheng med behovet for infrastruktur - Vurdere kombinert bruk av bolig- og fritidsboligformål i områder hvor dette ikke medfører økte

kostnader for kommunen - Planene har klare, enkle og entydige bestemmelser for å effektivisere saksbehandlingen - Viktige områder for landbruk og områder som brukes til rekreasjon og friluftsliv bør som

hovedregel ikke bygges ned - Samlet regulering for flere eiendommer foretrekkes for å oppnå bedre arealbruk og

gjennomføringsevne. Utbyggingsverdiene kan fordeles gjennom jordskifte - Samordna planlegging og prosjektering som sikrer tilfredsstillende løsninger for veg og VA-

anlegg - Bruke utbyggingsavtaler og rekkefølgekrav i arealplaner for å sikre tilfredsstillende infrastruktur

med tur- og skiløyper, gang- og sykkelveger samt felles- og serviceområder. Fellesgode-problematikken må synliggjøres og løses i samtlige aktuelle arealplaner.


4. Dagens situasjon Sirdal kommune ligger nordvest i Vest-Agder fylke. Kommunen har en sentral geografisk plassering nær byer som Stavanger, Sandnes, Egersund, Flekkefjord, Mandal og Kristiansand. Hele Sirdal kommune har et totalt areal på 1554,83 km2. Av dette utgjør utmark og vann 1310 km2. SSBs oversikt over arealbruk og arealressurser for 2015 viser at på tross av høy utbyggingsaktivitet, er bare 0,7 % av arealet i Sirdal er bebygd. I følge Store norske leksikons oversikt over bebygd areal i kommunene ligger Sirdal ganske likt med andre store innlandskommuner som Bykle, Valle og Åseral. I utmarksarealene inngår flere landskapsvernområder, blant annet Setesdal Vesthei – Ryfylkeheiane og Frafjordheiane. Sirdalsheiene er historisk kjent som «Heibergheiane», og som gode beiteområder for sau og villrein. Det er betydelige areal med landskapsvernområder og utmarksområder som er attraktive for friluftsliv og fritidsbruk. Sammen med relativt korte avstander til befolkningsrike områder på Nord-Jæren medfører dette stort press på utbygging av fritidsboliger i Sirdal. Sirdal er en langstrakt kommune med relativt store avstander mellom de ulike grendene. Det har vært politisk prioritert at en skal opprettholde spredt bosetting i kommunen. Kollektivtilbudet er begrenset, og bilen er det viktigste fremkomstmiddelet i Sirdal. Dette gjelder både for de fastboende og for brukerne av fritidsboligene. Pr. 1. januar 2017 bor det 1836 personer i Sirdal, 954 menn og 882 kvinner. 515 av disse er bosatt innenfor planområdet Sirdal nord. Folketallet i Sirdal har de senere år vært nokså stabilt, men kvinneandelen i befolkningen går noe ned. I perioden fra 2006–2012 har det ifølge SSBs statistikk vært en økning i folketallet med 4,3 %. Innbyggerne i Sirdal har alltid knyttet sine aktiviteter og identitet til naturen. Primærnæringene har tradisjonelt vært så å si enerådende. Fra midten av forrige århundre ble vannkraftproduksjon Sirdals varemerke. Heiene er nedslagsfelt for vann til energiproduksjonen i Sira- Kvina kraftselskap og Agder energi. I dag er Sirdal kjent som en kraft- og turistkommune med vesentlige innslag av bygge- og mekanisk industri. En stor del av næringene og sysselsettingen innenfor planområdet er direkte og indirekte knyttet til turisme og reiseliv. Typiske næringer er dagligvarehandel, alpinanlegg, håndverk, overnatting og annen servicenæring. Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder godkjente i 2017 området som «Typisk turiststed». Dette innebærer blant annet tillatelse til søndagsåpne dagligvarebutikker. Sirdal en av landets største hyttekommuner med om lag 4300 fritidsboligenheter, og de fleratllet av disse ligger innenfor planområdet. Innbyggertallet mangedobles i de periodene hvor fritidsboligene brukes mest. Også i vanlige helger og ellers i året er det reelle innbyggertallet betydelig større enn antallet fastboende. Det betyr at både tjenestetilbud og infrastruktur må dimensjoneres for å ta høyde for dette. Ifølge KOSTRA-registreringene hadde Sirdal i 2015 et årsinnbyggertall på 12 866. Årsinnbyggertallet fremkommer når man regner sammen antallet faste innbyggere + (antall fritidsboligenheter x 3).


5. Planprosess

Medvirkning Plan- og bygningsloven inneholder krav om medvirkning, med varsling, mulighet for innspill, offentlig ettersyn og høring til sektormyndighetene.

I kommuneplanens veileder heter det:

Den gjensidige kontakt- og samarbeidsplikten for kommunene og sektormyndighetene er nødvendig for å kunne oppnå tidlig avklaring, raske avgjørelser, bedre samordning og redusert konfliktnivå. God kontakt kan være tidkrevende, særlig i planarbeidet før offentlig høring. Kommunene bør derfor sette klare og realistiske frister for sektormyndighetenes medvirkning.

I prosessen med kommunedelplan Sirdal nord er nødvendig varsling, annonsering og høring gjennomført.

Grendene er via grendekontakt oppfordret til å gjennomføre grendemøter og komme med samlede innspill og merknader ved høring.

Alle som berøres av oppheving av disposisjonsplaner er varslet ved eget brev.

Planforslaget er drøftet blant annet med arbeidsgrupper, regionalt planforum, fylkesmannens miljøvernavdeling.

Det er gitt orientering i politiske møter, til grendekontakter, grunneiere, næringsforening og andre berørte.

Varsling om oppstart av planarbeid Varsel om oppstart ble kunngjort i avisene Agder og Stavanger Aftenblad, samt på kommunens egen webside og på Facebook. Samtidig ble planprogrammet lagt ut på høring og offentlig ettersyn. Berørte offentlige organer og ble varslet om formål og viktige problemstillinger for planarbeidet.

Folkemøte og åpen kontordag I forbindelse med oppstart av planarbeid for kommunedelplan Sirdal nord og kommuneplanens samfunnsdel ble det holdt folkemøte og åpen kontordag 12. oktober 2016. Arrangementet ble annonsert i lokalavisen, på kommunens internettside og på Facebook. Det ble dessuten sendt skriftlig invitasjon til grendekontakter. På folkemøtet ble det avholdt workshop omkring viktige momenter i planarbeidet. Det var stort engasjement både på folkemøtet og på åpen kontordag. Omtrent 50 deltakere, både fastboende og deltidsinnbyggere deltok og følgende temaer ble tatt opp:

- Infrastruktur i utbyggingsområder fritidsbolig - Workshop. - Informasjon om planarbeidet - Fellesgoder i Sirdal: status, behov og muligheter - Hvordan øke kvaliteten på Sirdal som reiselivsdestinasjon?

Det ble holdt et nytt folkemøte Tjørhom grendehus 28.09.17. 26 personer møtte, ca. 6 personer med fritidsboliger, øvrige grunneiere og utbyggere. Kommunen orienterte om planen og planprosessen, fremdrift, muligheter for nye innspill, konsekvensutredning, medvirkning blant barn og unge, med der.

Innspill til planarbeidet


Publikum har kunnet fremme sine innspill til kommunen via kommunens elektroniske plantjeneste, Plandialog, et verktøy som gir publikum mulighet til å skrive innspill, laste opp vedlegg og sende dette direkte til kommunens elektroniske postkasse. Plandialog gir også tilgang på alle offentlige dokumenter som hører til saken. I tillegg var det mulig å kontakte kommunen gjennom e-post, elektronisk via Altinn, ved brev eller ved direkte levering på rådhuset. Muligheten til å komme med innspill har blitt varslet med informasjon på kommunens hjemmeside, i annonse i avisene og på folkemøte. Barnetråkk Barnetråkk er et undervisningsopplegg som lar barn fortelle planleggere, kommunen og lokalpolitikere hvordan de bruker stedet der de bor og hva de vil ha annerledes. Metoden gir kunnskap om hvordan barn og unge bruker nærmiljøet, hvor de liker å være og eventuelt hvor de ikke vil være og hvorfor. Det ble gjennomført barnetråkkregistreringer på Sinnes skole med elever fra 5-10. klasse 6. april 2017. Det ble også gjort et kort intervju med styrer i barnehagen, som på forhånd hadde snakket med barna i barnehagen. Temaer som ble undersøkt og kartlagt var: - Områder for lek og aktivitet sommer - Områder for lek og aktivitet vinter - Farlige/skumle steder og strekninger. Rapporten fra barnetråkkregistreringen er vedlagt. Politisk behandling Det er gjennomført prosesser internt for å ivareta kommunale behov. Planarbeidet har vært organisert politisk med TLM-utvalget som styringsgruppe. Det har vært avholdt møter januar 2017 og april 2017. Underveis i planprossesen har det vært jevnlige møter med Vest-Agder fylkeskommunes administrasjon for å sikre at overordnede rammer og retningslinjer er fulgt opp.

Førstegangsbehandling Kommunestyret behandlet planforslaget i møte 22. juni 2017 (PS 17-79). Følgende ble vedtatt:

1. Kommunedelplan for Sirdal Nord, planid: 2016008, datert 26.4.2017, med tilhørende planbestemmelser og planbeskrivelse, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn iht. plan- og bygningsloven § 11-14.

2. Ved vedtak av kommunedelplan for Sirdal Nord vil følgende disposisjonsplaner bli opphevet: o Ousdal (planid: 1976002) o Sinnes (1972001) o Fidjeland – Surtekvæv (1972005) o Ådneram, «Thu-feltet» (1975002) o Ådneram – Bjønnsivatn (1971001) o Suleskard (1974001) Opphevinger gjelder også alle senere planendringer, delplaner og tilhørende bestemmelser.

3. Rådmannen gir fullmakt til å foreta nødvendige justeringer og endringer før plandokumentene sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn.

4. Alle de 141 innspillene som Multiconsult har konsekvensutredet, tas med i høringen. 5. Området skravert på vedlagt kart over Sinnesområdet får kombinert formål bolig/fritid for

leilighetene innenfor området, jfr. det som ligger i planen. 6. Innspill fra Sirdal Næringsforening (10_26) legges ut på høring 7. Ved stølshus inntil 50 m2, mer enn 2,5 km fra brøytet vei, åpnes det for bygging av sikringsbu

inntil 15 m2.


Ny førstegangsbehandling I tråd med vedtaket ble planforslaget lagt ut til offentlig ettersyn med alle mottatte innspill innarbeidet på plankartet. I høringsfasen er det blitt gjennomført folkemøte, åpen kontordag og møte med regionale myndigheter. Det kom inn et sekstitalls merknader og nye innspill i høringsfasen.

I løpet av høringen ba Vest-Agder fylkeskommune og fylkesmannen i Aust og Vest-Agder om et møte for å gjennomgå planforslaget. Møtet ble avholdt i Kristiansand 9. oktober 2017. Fylkeskommunen og fylkesmannen pekte på det problematiske i at alle innspill til planforslaget ble lagt ut til offentlig høring, til tross for at ca. 40 av innspillene kom ut med samlet negativ konsekvens i konsekvensutredningen, noe fylkesmannen mener i seg selv kan gi grunnlag for innsigelse til planforslaget.

Anbefalingen fra regionale myndigheter var at planforslaget gjennomgås på nytt, og at arealinnspill som kommer ut med samlet negativ konsekvens i konsekvensutredningen, enten tas ut eller begrunnes særskilt i hvert enkelt tilfelle.

Spørsmålet om ny førstegangsbehandling ble drøftet med styringsgruppe og planutvalg 31. oktober. Konklusjonen fra møtet var at administrasjonen gis i oppgave å oppdatere plandokumentene i samsvar med konsekvensutredningen. Dersom de negative konsekvensene ved enkelte innspill ikke kan reduseres i tilstrekkelig grad ved endret arrondering, tas de ut av planforslaget.

Formannskapet behandlet planforslaget i møte 16. november 2017 (PS 17-139).

Følgende ble vedtatt:

1. Kommunedelplan for Sirdal nord, planid: 2016008, med tilhørende planbestemmelser og planbeskrivelse, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn iht. plan- og bygningsloven § 11-14.

2. Følgende endringer gjøres i planforslaget: 1. Alle områder lagt ut til boligformål tas inn i planforslaget 2. Hele utvidelsen av Fidjeland skitrekk innspill 3_5 (skal være 3_18) tas inn i planforslaget 3. Etablering av område for spredt næring i Ousdal – Innspill 21_18 spredt næring tas inn i planforslaget 4. Gang- og sykkelvei fra Haugen til Fidjeland utredes og tas inn i planforslaget.

3. Ved vedtak av kommunedelplan for Sirdal Nord vil følgende disposisjonsplaner bli opphevet: Ousdal (planid: 1976002) Sinnes (planid: 1972001) Fidjeland – Surtekvæv (planid: 1972005) Ådneram «Thu-feltet» (planid: 1975002) Ådneram – Bjønnsivatn (planid: 1971001) Suleskard (planid: 1974001) Opphevingen gjelder også alle senere planendringer, delplaner og tilhørende

bestemmelser.


4. Rådmannen gis fullmakt til å foreta nødvendige justeringer og endringer før plandokumentene

sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn med følgende endringer: 1. Sirdal kommune ser positivt på søknader på bruksendring fra fritidsbolig til bolig etter

søknad 2. Alle boliger i arealdelen som er foreslått omregulert til fritidsformål, tas ut av

kommuneplanens arealdel. Slike søknader behandles etter disp 3. Innspill 13_3 Gravannsryggen foreslås inn i planen pga. at det foreslås riggområde til P-

plass og at det allerede er åpnet for bygging i område og er etablert infrastruktur i området

4. Innspill 10_13 tas med pga. utvidelse av eksisterende bebygd område. Det skal tas hensyn til silhuettvirkninger

5. «Nær våningshus/gårdstun» slettes (planbeskrivelsen punkt 7.3) 6. «På eller nær dyrket eller dyrkbar mark» endres til «På dyrka mark (planbeskrivelsen

punkt 7.3). 7. Innspill 7_3 tas inn igjen i planen. Rasfare v/flom ses på i samband med regulering.

Grunnlaget for å ta inn innspillet er for: 1. Få bedre vei til landbruket i Nesedalen 2. Tilkomstvei til eksisterende innspill finnes i gammel kommuneplan 3. Området som er lagt inn, anses som et bra område for hyttebygging 4. Det skal tas hensyn til at tomter ikke legges slik at man får silhuett.

8. Innspill fra Ousdal grunneierlag konsekventsutredes og legges ut på høring 9. Det skal være ett (samme) regelverk for stølshus/sikring/uthus i LNF-området og

Heieplanområdet 10. Det utarbeides generelle retningslinjer for muligheter til spredt fritidsbebyggelse i

områder omfattet av heieplanen. Disse legges ut på høring.


6. Planens forhold til gjeldende rammer og retningslinjer

Under følger en kort beskrivelse av hvilke rammer og retningslinjer som gjelder for Sirdal nord og som berøres av planen. Det er gitt en kort utdypning på de rammer og retningslinjer som har spesiell lokal betydning og som det er spesielt tatt hensyn til i planprosessen og i konsekvensutredningen. Statlige bestemmelser, retningslinjer og nasjonale forventninger - Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven) - Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven - Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) - Lov om jord (Jordlova) og lov om skogbruk (Skogbrukslova) - Lov om kulturminner (Kulturminneloven) - Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) - Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) - Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) - Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) - Statlig planretningslinje for bolig, klima- og energiplanlegging i kommunene - Stortingsmelding 33 (2012-2013) "Klimatilpasning i Norge" - Rikspolitisk retningslinje for samordnet areal- og transportplanlegging - Forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging - Retningslinje for Flaum- og skredfare i arealplanar - Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Regionale planer og føringer - Regionplan Agder 2020 - Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei (Heiplanen, april 2014).

Heiplanen avklarer i første rekke hensynet til villreinen. Det innebærer at øvrige arealhensyn som natur, kulturminner og - miljøer, friluftsliv, landskap m.m. forvaltes gjennom andre planer. I denne kommunedelplanen er heiplanen opptegnet som en hensynssone og ingen fremtidige utbygginger bør komme i konflikt med planen

- Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder 2016-2021 - Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2014-2020 - Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene i Listerregionen 2012 (ROS Lister 2012). Kommunale planer og føringer - Kommunal planstrategi for Sirdal kommune - Kommuneplan for Sirdal kommune 2018-2030, samfunnsdel - Landbruksplan for Sirdal kommune (september 2014)

Landbruksplan angir kjerneområdet for landbruk i Sirdal. Målet med planen er blant annet å utvikle lønnsomme arbeidsplasser og å gi økt verdiskaping i virksomheter som er knyttet til jordbruksproduksjonen. Sirdal kommune ønsker å ta vare på, bygge opp og legge til rette for utnyttelse av ressursene til det beste for grunneiere og allmenheten. Kjerneområdet for landbruk er avsatt som hensynssone i kommuneplanens arealdel og bør som hovedregel ikke bygges ned

- Plan for idrett og friluftsliv og fysisk aktivitet. Sirdal kommune. Visjonen med planen er å skape begeistring for fysisk aktivitet og tilrettelegge for gode opplevelser. Det overordnede målet med planen er å legge forholdene til rette, slik at alle, utfra sine forutsetninger, kan drive med idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet.


7. Planens hovedinnhold Sirdal kommune har ambisjoner om å vokse som hyttekommune og at det legges til rette for mer boligbygging og næring. I denne kommuneplanen er grunnlaget lagt for en slik utvikling. Kommuneplanens arealdel er utarbeidet etter plan- og bygningsloven (2008), og er i samsvar med gjeldende standard for utforming av plankart. Plan- og bygningsloven gjør det mulig å fastlegge, sikre og vise ulike hensyn og interesser på flere måter i kommuneplanens arealdel ved hjelp av: - Arealformål - Hensynssoner - Generelle planbestemmelser - Bestemmelser til arealformål - Kartsymboler. Arealformålene angir hvilke funksjoner som tillates innenfor et areal og i bygninger og anlegg på arealet. I utgangspunktet vil et formål gjelde både på grunnen, i grunnen og over grunnen. Det kreves at fremtidige tiltak faller innenfor rammen av arealformålet og bestemmelsene på stedet. Reguleringsplaner vedtatt før kommunedelplan Sirdal nord gjelder så langt de ikke er i strid med kommunedelplanen. Eldre disposisjonsplaner blir opphevet gjennom kommunedelplan for Sirdal nord 2018-2030, areal dette gjelder er gjort rede for i planbestemmelsene. Reguleringsplaner uten utnyttelsesgrad, hvor bestemmelser i kommunedelplan Sirdal nord skal gjelder foran reguleringsplan

I følgende reguleringsplaner er hensynssone 910 fjernet. Ved motstrid gjelder kommuneplanens foran reguleringsplanen:

Plan-ID Navn Vedtatt 1984001 Ådneram 28.03.1985 1990006 Ådneram - Sirekrok, felt D 20.06.1990 1989001 Suleskard - Felt F 15.03.1989 1990001 Suleskard - Rinnebakkane H1 20.06.1990 1995003 Suleskard - Storåsen (forretning-service) 04.07.1995 1991012 Fidjeland - Fidjeland boligområde 09.01.1992 1987004 Kvæven - Del av Kvævemoen 09.03.1989 1992007 Sinnes - Fv. 975, Kryss Rv. 45 - Haugen bru 29.04.1993 1992002 Sinnes - Rubetødnan 26.11.1992 1993003 Sinnes - Myraleitet,boligfelt I 25.11.1993 1981001 Tjørhom - Klattane 11.02.1982 1990004 Solheim - felt K og L 12.12.1990 1991009 Tjørhom - Furuåsen, fortetting 21.03.1991 1992005 Tjørhom - Tjørhom helsehus 18.12.1992 1997004 Solheim - Flesebekk 28.08.1997 1988001 Ousdal 30.06.1988 1993004 Ousdal - Donsen, Vardetjern, Sandtjern «Ousdalsprosjektet" 21.06.2001 1990007 Omlid - Sageneset Camping 12.07.1990


1991010 Lunde 20.11.1991 1992004 Lunde 20.05.1992 1995002 Sinnes - Myraleitet 05.10.1995 2004001 Sinnes sentrum 24.06.2004 2006006 Sinnes – Soleidalen teig FS 3 21.09.2006 2004040 Kvæven 19.06.2003 2002004 Buvollsklatten, Haugen 31.10.2002 2004037 Åreknausen, Haugen 30.03.2000 2003006 H49 Berli, Sinnes 27.03.2003 1984002 Valevatn, Hunnedalen 01.03.1984 2002007 Avløpsrenseanlegg Handeland 31.10.2002

Fremtidige arealformål Arealformålene angir hvilke funksjoner som tillates innenfor et areal og i bygninger og anlegg på arealet. I utgangspunktet vil et formål gjelde både på grunnen, i grunnen og over grunnen. Det kreves at fremtidige tiltak faller innenfor rammen av arealformålet og bestemmelsene på stedet. Følgende 125 arealer er avsatt til fremtidige formål:

Boligbebyggelse: 1_10, 3_7, 3_27, 9_10, 10_3, 10_12, 10_14, 10_18, 10_21, Fritidsbebyggelse: 1_2, 1_7, 2_3, 2_4, 2_5, 2_6, 3_4, 3_12, 3_16, 3_17, 3_19, 3_20, 3_21, 3_25,

3_26, 7_1, 7_2, 7_6, 8_2, 8_3, 8_6, 8_8, 9_1, 9_3, 9_6, 9_9, 9_12, 9_22, 10_9, 10_25, 13_3, 17_1, 17_2,

Offentlig eller privat tjenesteyting: 1_22, 3_11, 19_4, Fritids og turistformål: 8_1, 8_5, 10_22, Næringsbebyggelse: 1_12, 10_5/6, 10_30, Idrettsanlegg: 10_24, Veg: 2_2, Parkering: 8_7, 8_9, 10_16, 13_5, 16_4, 24_5, Spredt bolig: 3_30, 5_1, 9_14, 9_26, 10_8, 16_1, 21_1, 21_9, 21_12, 21_20, 24_2, 24_6, 24_9 Spredt næring: 1_16, 1_17, 1_21, 2_9, 9_28, 10_1, 10_2, 19_3, 21_15, 21_16, 21_21, 22_1, 24_3,

24_7, Spredt fritid: 2_7, 2_10, 9_23, 9_24, 10_27, 10_28, 10_29, 13_4, 14_1, 15_1, 16_2, 22_4, 24_1, Grav- og urnelund: 22_2, Friområde Gang/sykkelveg: 6_1, 10_10, 10_15, Skiløyper/turløyper: 1_3, 1_4, 1_13, 9_29, 10_23, 13_1, Kombinerte formål: Masseuttak/ Næring: 2_8 Masseuttak: 11_1, 11_2, 13_2, Camping og Utleiehytter: 8_5 Næring og parkering: 9_5 Næring og bolig: 9_4, Fritidsbebyggelse og Næring: 9_8, 9_11, Bolig/ Fritid: 9_19, 9_20, 9_21, Sykkelløype: 9_30, Motorcross og Snøskuter: 11_3 Spredt Bolig og Veg: 24_8 Hensynssone bevaring: 1_20


Boligbebyggelse

Det er et mål å ha tilgjengelige, attraktive boligtomter og trygge bomiljøer med variert boligmasse for innbyggere med ulike behov.

Det er utfordringer med tilgang på utleieboliger og leiligheter.

Rundt sentrale knutepunkt er det i dag stor bygningsmasse regulert som fritidsbebyggelse der det er etablert infrastruktur med gang- og sykkelveg, energiforsyning, vann- og avløp, fiber og med standard som i hovedsak tilfredsstiller teknisk forskrifts krav til boligbebyggelse.

I stedet for at denne bygningsmassen i stor grad skal stå ubenyttet, ønsker man å åpne for å kunne gi dispensasjon fra formålet fritidsbebyggelse til bruk som bolig.

Spredt bebyggelse i LNFR-områder – bolig-, fritids- og næringsbebyggelse

Det er ønske om å sikre videre bosetting i grendene. Spredt boligbygging tillates i prinsippet i hele kommunen.

Utbygging av mindre omfang er avsatt med formål spredt bolig- (SB), fritids- (SF) og næringsbebyggelse (SN).

I tilfeller hvor det kun dreier seg om et mindre antall bygninger, og der arealbruk og fremtidig eiendom, infrastruktur med videre greit kan avklares, legges det gjennom kommunedelplanen til rette for spredt bebyggelse for bolig, næring og fritid.

Turistforeningshytter, Statskogshytter og noen områder for næringsbebyggelse har fått egne tilleggsbestemmelser.

Eksisterende områder hvor det ikke er kommet innspill til denne rulleringen, er ikke nummerert. Områder med tillatt ny bebyggelse er vist på plankartet med betegnelse SB, SF eller SN og nummerert.

Av tabell i bestemmelsene framgår antall tillatte enheter for bolig- og fritidsbebyggelse innenfor hvert område. For disse områdene er det ikke krav om detaljregulering. Utnyttelsesgrad og andre bestemmelser som gjelder for utbygging i disse områdene, er angitt i kommunedelplanens bestemmelser.

Bygging i tråd med LNF-formål (landbruk, natur og friluftsformål) Innenfor formål LNF er det kun tillatt å føre opp bygninger eller iverksette anlegg eller andre tiltak som er nødvendige for drift av næringsmessig landbruk.

Veilederen «Garden som ressurs», H-2401 fra 2017 inneholder vurderingskriterier som må være oppfylt for at tiltaket skal inngå i LNF-formålet.

Sirdal kommune har siden 1991 hatt retningslinjer for dispensasjon for stølshus samt jakt- og gjeterbuer. Disse er ikke videreført i kommunedelplan Sirdal nord.


Det har vært en relativt streng praksis hvor det har vært dispensasjonsbehandling også for tiltak som er i tråd med LNF-formålet.

I de senere år er det gjort en del forenklinger i PBL og byggesaksforskriften med forenklinger for å få en raskere søknadsprosess.

Sirdal kommune må følge plan- og bygningsloven og veilederen «Garden som ressurs» og skal ikke ha strengere praksis enn hva som framgår her.

Bygninger som ikke kommer inn under formål LNF må eventuelt søkes godkjent gjennom kommunedelplanen eller det må søkes om dispensasjon fra formål på senere tidspunkt.

Dersom det blir gitt en dispensasjon for en fritidsbolig vil kommuneplan Sirdal nords bestemmelser for spredt fritidsbebyggelse gjøres gjeldende.

For tiltak i tråd med formål LNF vil plan- og bygningslov og bestemmelser i kommunedelplan Sirdal nord gjelde.

En er positive til at eksisterende «støler og stølsområder» ivaretas. Dette vil bli vektlagt ved vurdering av dispensasjonssøknad.

Hensynssoner

Planen viser hensyn og restriksjoner som har betydning for arealbruken gjennom hensynssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmelser. Hensikten med å skille ut hensynssoner er å vise hvilke viktige hensyn som må iakttas innenfor sonen, uavhengig av hvilken arealbruk det planlegges for. Hensynssoner vil også gi tiltakshavere større forutsigbarhet ved at de vil være kjent med området før det fremmes søknad om å gjennomføre tiltak. Enkelte steder er hensynssonene overlappende, i disse tilfellene gjelder retningslinjer og bestemmelser for begge hensynssonene.

I kommunedelplanen for Sirdal nord er det angitt hensynssone for bevaring naturmiljø i områder for heiplanen med nasjonalt villreinområde og leveområde for villrein. I denne hensynssonen skal villreinens interesser tillegges stor vekt i all arealforvaltning og saksbehandling. I alle saker skal villreinens interesser vurderes opp mot tiltaket, konsekvensutredning skal gjennomføres på relevant nivå og det skal foreligge uttalelse fra Villreinnemda. Det skal legges spesiell vekt på å unngå virksomhet, aktivitet og forstyrrelser i vinterbeiteområder, kalvingsområder og viktige trekkområder. Det skal ikke tillates virksomhet som forringer villreinens bruksmuligheter av disse områdene.

Det er videre angitt hensynssone bevaring for Sigurdshellerhyttene, som inngår i Statskogs landsverneplan og er under fredning.

I planområdet er det utarbeidet nærmere bestemmelser knyttet til hensynssonene. Disse er:

- Sikrings- og faresoner (gjelder faresone for naturfare og sikringssone for grunnvannsforsyning) - Hensynssone friluftsliv (gjelder i hovedløypenett for ski- og turløyper) - Hensynssone bevaring naturmiljø (gjelder områder avsatt i Heiplanen med nasjonalt

villreinområde og leveområde for villrein) - Båndleggingssone (gjelder områder som er båndlagte etter lov om forvaltning av naturens

mangfold, Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde og Instestøl naturreservat) - Detaljeringssoner (gjelder områder innenfor gjeldende reguleringsplaner). -


Utbyggingsavtale For utbyggingsområder avsatt med formål bebyggelse og anlegg er det hjemmel for å inngå utbyggingsavtale, jfr. plan- og bygningslovens § 17 og Sirdal kommunes prinsippvedtak om forutsetninger for utbyggingsavtaler.

Hensikten med avtalene kan være å sikre bidrag til bygging av nødvendige veitiltak som ligger utenfor planområdet, samt fordeling av goder og byrder mellom grunneiere/utbyggerne i og nær planområdet. Følgende elementer skal vurderes og eventuelt inngå i utbyggingsavtalen: - Areal til fellestiltak og infrastruktur - Opparbeidelse av fellesanlegg og infrastruktur - Drift og vedlikehold av fellesanlegg og infrastruktur - Overtakelse av grunn og anlegg etter utbygging - Utbyggers ansvar for å etablere organisasjons- og driftsform for fellesanlegg, under dette

ansvar/oppgaver og plikter for nye eiere - Bidrag til utbygging av løyper og infrastruktur.

Retningslinjer ved dispensasjon

Spredt bolig

Sirdal kommune ser positivt på søknad om bruksendring fra fritidsbolig til bolig etter søknad.

Boenheten må tilfredsstille krav i teknisk forskrift eller det kan i henhold til plan- og bygningslovens § 31-2 gjøres unntak fra kravene. Søknader om dispensasjon fra LNFR-formål i kommunedelplanen vil bli godkjent dersom bolig ikke lokaliseres: - På dyrket mark - I spesielt viktige beiteområder eller skogsmark av høy bonitet - Ikke i konflikt med registrerte kulturminner.

Dispensasjon/bruksendring fra fritidsbolig til bolig må ikke medføre økte kostnader for kommunen som følge av utvidede tjenestebehov, som for eksempel skoleskyss.

Boenheten må være tilkoblet godkjent vann- og avløpsanlegg.

Boenheten må tilfredsstille krav i teknisk forskrift eller det kan i henhold til plan- og bygningslovens § 31-2 gjøres unntak fra kravene.

Sikringsbuer

- For hytter som ligger mer enn 5 km fra bilveg kan det føres opp sikringsbuer - Sikringsbuer skal bygges minst 50 m fra annen bebyggelse - Sikringsbu tillates ikke brukt for alminnelig overnatting eller som lagerrom - Det er tillatt å montere ovn - Maks. bebygd areal (BYA) er 15 m2. For hytter med BYA m2 over 150 m2 tillates bebygd areal

for sikringshytta økt med 1 m2 pr. sengeplass i hovedhytte. Maks. mønehøyde er 3,5 m til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen

- Materialbruk og utforming skal harmonere med hovedhytte.


Båthus

- Ved dokumentasjon av rettighet til fiske kan det tillates oppføring av båthus - Båthus kan plasseres innenfor 50 m-beltet, men slik at det ikke sjenerer ferdsel for allmenheten - Maks bebygd areal (BYA) er 15 m2. Ved dokumentasjon av bruk i næringssammenheng kan maks

BYA økes til 20 m2. Maks. mønehøyde er 2,5 m til planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen

- Innvendig utforming skal være slik at det ikke er egnet for døgnopphold - Materialvalg, utforming og farge skal tilpasses omgivelsene. Dette innebærer normalt bruk av

jordfarger.

Sirdal har tidligere hatt retningslinjer for oppføring av stølshus samt jakt- og gjeterbuer. Plan- og bygningsloven omhandler ikke denne type bebyggelse. I henhold til loven brukes begrepene bebyggelse/driftsbygninger tilknyttet stedbunden næring (næringsvirksomhet knyttet til gårdens ressursgrunnlag) eller fritidsbebyggelse.

For tiltak som kan dokumenteres brukt i tilknytning til stedbunden næring vil det ikke være behov for dispensasjon. Ved søknader om tiltak vil plan- og bygningslovens bestemmelser gjelde.

For tiltak som ikke kan dokumenteres brukt i tilknytning til stedbunden næring, vil det måtte søkes dispensasjon fra formål LNFR i kommunedelplan, eventuelt søkes endret til spredt fritidsbebyggelse gjennom kommunedelplan. Kommuneplanens bestemmelser for spredt fritidsbebyggelse vil gjelde.

Spredt fritidsbebyggelse innenfor Heiplanen – hensynssone villrein

I dette området kan det gjennom plan søkes om arealbruk med grunnlag i plan- og bygningslovens §11-11 nr. 2, dvs. spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse som ikke anses å være en del av landbruket.

Eventuell godkjenning av slike områder skjer gjennom normal kommuneplanprosess med konsekvensutredning.

Omdisponering av driftsbygninger i landbruk

Sirdal kommune vil være positive til omdisponering av driftsbygninger i landbruket til bruk for andre formål i tilfeller hvor det ikke er sannsynlig at de vil benyttet videre som driftsbygninger. Det må søkes om dispensasjon fra formål LNF og bruksendring i tråd med plan- og bygningsloven.

Retningslinjer for planlegging av private veier Sirdal kommune har utarbeidet retningslinjer til bruk for planlegging og bygging av private veier til fritidseiendommer. Retningslinjene skal hjelpe private utbyggere til å planlegge tiltak som ivaretar brukerne på best mulig måte. Retningslinjene varierer etter hvor mange brukere som forventes å bruke veien. Det er også skilt på veier brukt kun om sommeren og på vinterveier til helårsbruk.

Retningslinjer vil bli brukt i reguleringsplanlegging og til utarbeidelse av tekniske planer til godkjenning i kommunen.


Linjeføring

Veier bør planlegges mest mulig skånsomt i terrenget. De bør unngås større skjæringer som visuelt vil prege området negativt.

Grøfter

For å sikre veifundamentet på veiene planlegges med grøfter for å sikre avrenning. Det anlegges stikkrenner med avstand mellom som sikrer trygg avrenning. Dybde på grøft må være minimum 35 cm under overbygning eller anlegges med drensrør ved grunnere grøfter. Det anbefales maks 80 meter mellom hver stikkrenne, og stikkrenner må være minimum 300 mm i diameter.

Ved større bekkeløp bør kulvert vurderes og avrenningsområde beregnes og dimensjoneres. Grøfter må utformes med bredde for opplagring av snø ved brøyting av vinterveier.

Standardvalg

Antall fritidsboliger veien skal betjener er utgangspunkt for valg av standard på vei. Det planlegges 1 felts vei med bredde 4,0 meter opp til 200 fritidsboliger med møteplasser for veier med mer enn 15 fritidsboliger. Veier som betjener mer enn 200 hytter, planlegges med 2 vejfelt med en totalbredde på 5,0 meter.

Stigningsforhold

Ved valg av stigningsforhold skilles det mellom om veien skal brøytes og være vinteråpen eller om veien kun brukes i sommerhalvåret. For veier som betjener få fritidsboliger, tillates en brattere stigning enn når veien skal betjene et høyere antall fritidsboliger og er mer trafikkert. Veier som betjener under 200 fritidsboliger, vil en tillate 2 % høyere stigning på enn vei som kun er sommeråpen.

Møteplasser

På enfeltsveier anlegges det møteplasser for hver 250 meter. Det skal være sikt mellom møteplassene, og de plasseres på den siden det er mest det er mest hensiktsmessig.

Rekkverk

Det stilles krav til rekkverk når høyden fra vei til terreng kan medføre skader ved utkjøring. Kravet varierer etter hvilken skråningshelling som er valgt og høydedifferansen fra vei til terreng. Ved planlegging av rekkverk må det avsettes en avstand på 0,75 meter til plassering av rekkverket i veiprofilet. Statens vegvesen håndbok 231 benyttes i planlegging av rekkverk i veibygging.

Sikt i avkjørsler

For sikt i avkjørsler brukes Statens vegvesen håndbok 017 som mal i planleggingen. Det er viktig å ta høyde for snøopplagringsplass i vinterhalvåret, slik at tilstrekkelig sikt oppnås ved brøyting av vinterveier.

Kommunal saksbehandling

Ved utarbeidelse av reguleringsplaner skal retningslinjer for planlegging av private veier legges til grunn i planleggingen. Det skal vises skråningsutslag, og lengdeprofil av veier skal sendes inn sammen med reguleringsforslaget og være en del av saksgrunnlaget.

Krav til planer:

- Vegplan med skjærings/ fyllingsutslag M 1:1000


- Normalprofil M 1:50 for alle veier/parkeringsplasser/snuplasser - Lengdeprofil M 1:200/ 1:1000 - Tverrprofil pr. 10 meter M 1:200.

Byggesøknad

Ved søknad om byggetillatelse må tegninger over adkomst til hytteområdet vises i saksgrunnlaget. Retningslinjer for planlegging av veier til fritidsboliger skal være oppfylt og eventuelle avvik må søkes spesielt til kommunen.

Krav til planlegging av private veier

Retningslinjer for skiløyper og turveger

Skiløyper

Løypekropp samlet bredde 6 m – løype kan opparbeides, det vil si planeres og ryddes, med bredde på kjøretrase inntil 4 m og 1 m grøft på hver side Hensynssone i reguleringsplan for internløype skal være 8 m Hensynssone i reguleringsplan for hovedløype skal være 24 m.

Undergang for ski- og turløype

Bredde min. 5 m Høyde min. 3,5 m Løype (rampe) fram til inngang av kulvert må ikke ha helningsvinkel brattere enn 50 grader. Undergangen prosjekteres og utformes slik at løypetraseen kan bearbeides med tråkkemaskin.

Turveg innenfor regulert område


Ved felles trase for turveg og skiløype gjelder retningslinjene for skiløyper. Turveger for øvrig kan opparbeides med bredde inntil 2 m. Klopper og mindre bruer kan anlegges der det er behov for dette. Turvegen skal ha universell utforming hvor dette er mulig uten større terrenginngrep. Turveger kan lyssettes, gruses eller asfalteres.

Tursti utenfor regulert område (LNFR-formål)

Ved felles trase for turveg og skiløype gjelder retningslinjene for skiløyper. Turveger for øvrig kan opparbeides med bredde inntil 1,5 m. Klopper og mindre bruer kan anlegges der det er behov for dette. Turvegen skal ha universell utforming hvor dette er mulig uten større terrenginngrep. Toppdekke med bark eller naturlig vegetasjon.

Sykkelløyper

Retningslinjene for skiløyper, turveier og turstier gjelder også for sykkelløyper. Avløp og vannforsyning Kommunens hovedplan for vann og avløp viser alle hoved- og sekundæranlegg. Anleggene skal bygges ut etter omforent kostnadsfordeling mellom kommunen og privat utbygger/grunneier/velforeninger.

Kommunen skal motta avløp fra boliger, forretninger, offentlige bygg og industri/næring der dette er naturlig.

Kommunen skal bidra til å motta avløp fra fritidsboliger der avløpet kan videreføres til kommunale renseanlegg.

Ledningsnett for vann og avløp til nye og eksisterende områder avsatt med formål bebyggelse og anlegg samt regulerte områder for disse formål er å betrakte som private stikkledninger, såfremt de ikke gjennom Hovedplan for vann og avløp er vedtatt å være del av kommunalt hovednett. Ved etablering av private avløpsanlegg med utslipp, stilles det krav om resipientundersøkelse. Der resipientundersøkelsen anbefaler resipientovervåking, skal overvåkingen foretas av kommunen. Årlige kostnader skal belastes utbygger(e). Naturmangfold Det følger av naturmangfoldloven (nml) § 7 at prinsippene i lovens §§ 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen.

Av nml § 8 følger at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet, så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.

Bestemmelsen i nml § 9 omhandler «føre-var-prinsippet» og de tilfeller der det skal treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet.

Virkningen på et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for (nml § 10). Gjennom planarbeidet har en forsøkt å unngå inngrep innenfor leveområde til


arter av regional og nasjonal verdi. For de tilfeller området blir liggende innenfor, vil en gjennom planbestemmelser sørge for at ulempene for de ulike artene hver for seg, og samlet, blir minst mulig.

1.1 Kostnadene ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver (nml § 11). Prinsippet innebærer at det er tiltakshaver som må dekke kostnadene dersom det er behov for å innhente mer kunnskap eller utføre avbøtende tiltak. Dette vil kunne være aktuelt for byggeområder med plankrav, og for spredte områder som kan berøre naturmangfoldet negativt.

For å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut i fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater (nml § 12).

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) I forbindelse med kommunedelplan for Sirdal nord er det ikke utført egen risiko- og sårbarhetsanalyse. ROS-analysen er i henhold til planprogrammet endel av konsekvensutredningen, jf. tema «Samfunnssikkerhet og beredskap (inkl. ROS-analyse)». Det betyr at det er utført ROS-analyse for hvert enkelt innspill, samtidig som det er vurdert samlet i eget tema. For analysen vises det til vedlagte konsekvensutredning.


8. Konsekvensutredning Konsekvensutredning av enkeltforslag Krav om konsekvensutredning følger av plan- og bygningslovens kapittel 4. Konsekvensutredningen skal beskrive virkningene for miljø og samfunn av enkeltområder og av de samlede arealbruksendringene i planforslaget, dvs. hvilken grad av konflikt som kan forventes mellom foreslått utbygging og berørte verdier og interesser. Utredningen skal beskrive både de virkninger som følger av selve arealbeslaget og de virkninger utbyggingen har for influensområdet.

For de foreslåtte tiltakene og hvert enkelt tiltak er det gjennomført en konsekvensutredning som er vurdert etter følgende temaer: - Landbruk og utmarksressurser - Kulturminner/ kulturlandskap/ kulturmiljø - Naturmiljø/ biologisk mangfold/ vannmiljø - Areal, klima og miljø ((inklusiv forurensing og støy) - Næring, reiseliv og landskapsvernområder - Bygdeutvikling, bolig og reiselivssentrum - Landskap/estetikk - Nærmiljø og friluftsliv/rekreasjon - Folkehelse - Samfunnssikkerhet og beredskap (inklusive risiko- og sårbarhetsanalyse) - Barn og unge - Infrastruktur og kommunikasjon - Kommunal økonomi og rekkefølgekrav. I tillegg er det blitt vurdert ulike problemstillinger der det er naturlig. Dette er tema som adkomst og avstand til hovedferdselsårer, transportbehov, trafikksikkerhet og universell utforming, tilknytning til eksisterende gang- og sykkelveger og kollektivtransport, nærhet til offentlig vann og avløp, helningsgrad og solforhold, og barn og unges interesser. Kommunen har vurdert og bearbeidet de ulike innspillene. I planforslaget er innspill om arealbruk som er vurdert til å ha overveiende negative konsekvenser, ikke videreført, med unntak og de begrunnelsene som fremgår av formannskapets vedtak av 16. november 2017. Det samlede resultatet av utredningen vises i følgende tabeller med ulike innspill/forslag nummerert og vist i venstre kolonne og anbefalingen (ja/nei: grønn/rød) i kolonnen lengst til høyre.


Samlet vurdering av konsekvenser Den samlede vurderingen er delt i to, én oppsummering av enkeltområder og vurdering av konsekvenser etter arealformål, og én etter utredningstema.

Virkninger etter arealformål

Boligbebyggelse, LNFR – Spredt bolig og kombinert formål bolig/fritid

Planen inneholder tre nye boligområder, på til sammen 12 daa. Det er snakk om et meget begrenset antall nye enheter. To av områdene (3_7 og 3_27) ligger innenfor kjerneområde for landbruk. 3_7, som er avsatt til Fritidsbebyggelse i gjeldende plan, berører en lokalitet for rødlistearten taksvale.

Det er dessuten lagt inn tre områder (9_19-21) som omfattes av godkjente reguleringsplaner, og der det nå foreslås å åpne for at eksisterende fritidsboliger i Sinnesområdet kan benyttes som bolig.

For øvrig medfører planen at et større boligområde på Tjørhom reduseres vesentlig i omfang, som en konsekvens av forslag om nytt skianlegg for langrenn og skiskyting (10_23).

Tre områder (9_10, 10_14 og 10_18) er ikke anbefalt videreført i planen på grunn av negative konsekvenser, først og fremst for landbruk (innenfor kjerneområde for landbruk).

Omfanget av områder for spredt boligbygging er meget begrenset. Planen inneholder 12 nye områder på til sammen 65 daa. Kun ett område, 2_7 på Ådneram, som utgjør 32 daa, legger til rette for flere enn 2-3 nye boliger. Konsekvensene er overveiende positive, men enkelte forslag gjelder konsesjonsbelagte eiendommer, og fradeling vil kreve tillatelse etter Jordloven.

Fritidsbebyggelse og LNFR – Spredt fritid

Planen legger opp til et betydelig antall nye fritidsboliger i til sammen 25 områder med et samlet areal på ca. 1965 daa. Antallet nye områder og enheter vurderes å ligge klart over det som er utbyggingspotensialet i denne delen av kommunen, slik markedet for nye fritidsboliger har vært i de senere år.

De negative konsekvensene av er først og fremst knyttet til tap av beiteareal og landskap/estetikk i form av fare for silhuettvirkning.

16 foreslåtte områder (1_8, 1_9, 1_20, 3_26, 3_13, 3_14, 3_23, 3_28, 7_3, 8_4, 10_11, 10_13, 13_3, 21_6, 21_13 og 21_14) er som en følge av konsekvensutredningen ikke tatt med i planen.

Planen inneholder også 12 nye områder som er avsatt til spredt fritidsbebyggelse. Flertallet av disse er av begrenset omfang og med få eller ingen negative konsekvenser.

10 forslag om spredt fritidsbebyggelse er som en følge av konsekvensutredningen ikke tatt med i planforslaget. Det dreier seg om områdene 3_31, 7_2, 8_10, 9_13, 9_23, 9_24, 16_3, 19_2, 21_8 og 22_5, med negative konsekvenser først og fremst for landbruk og/eller kulturlandskap eller villrein, og som til dels ligger på arealer med ras-/flomfare.


Råstoffutvinning Tre nye områder er avsatt til råstoffutvinning. De utgjør til sammen 250 daa. Disse har negative konsekvenser med hensyn til støy, forurensning og estetikk/landskap, men positive konsekvenser for landbruk (etterbruk som jordbruksareal) og næring, ettersom behovet for løsmasser er stort i nordlige deler av kommunen.

To innspill om nye masseuttak er som et resultat av konsekvensutredningen ikke videreført (10_4 og 22_3).

Offentlig eller privat tjenesteyting

13 områder er foreslått avsatt til formålet. 12 av disse gjelder gjelder renovasjonskonteinere/-anlegg, med hovedtømmestasjoner utformet som nedgravde anlegg. Fritids- og turistformål

2 områder foreslås avsatt til Fritids- og turistformål. De utgjør til sammen 35 daa. Det dreier seg om en ny klatreløype ved Svartevatn og om den tidligere Øglænd-eiendommen i Solheimsdalen (riving og nybygg). Det er få vesentlige konsekvenser, negative som positive, av forslagene.

Næringsbebyggelse og LNFR – Spredt næring

Omfanget av nye næringsområder i planforslaget er lite.

4 områder på til sammen ca. 35 daa er avsatt til Næringsbebyggelse, dette omfatter utvidelser av eksisterende næringsområder i Øysteinsevja (10_5 og 10_6) og i GP-krysset på Sinnes (10_30). Planforslaget legger dessuten til rette for et senter ved adkomsten til Tjørhomfjellet (10_29). 9 områder på til sammen ca. 140 daa foreslås som Spredt næring, herunder Statskogs eksisterende jakthytter i Njardarheim, turisthyttene på Statskogs eiendom og Jæren smalelags hytter på Statskogs eiendom. Disse hyttene befinner seg innnefor landskapsvernområdet Setesdals vesthei – Ryfylkeheiane.

Planforslaget legger også til rette for videreføring og styrking av eksisterende butikkdrift på Omlid og i Suleskard.

Dessuten er 2 mindre områder (9_8 og 9_11) avsatt til kombinasjonsformålet Næring/Fritid, og et område (9_4) er vist som Næring/Bolig (9_4 på 10 daa).

Forslagene vurderes å ha få negative konsekvenser.

Idrettsanlegg

Planen inneholder fire områder avsatt til nye idrettsanlegg, til sammen omfattende ca. 600 daa. Videre er ett område på 168 daa avsatt til Idrett/LNF. Størst omfang, og størst konsekvenser, har en utvidelse av alpinanlegget på Fidjeland (3_18) og nytt langrenns- og skiskytteranlegg på Tjørhom (10_23). Det er også foreslått et nytt område for snøskuter/motorcross (11_3).

Når det gjelder anlegget på Tjørhom, har planen positive konsekvenser for rekreasjon og folkehelse. De mest negative konsekvensene er knyttet til tap av fremtidig boligområde avsatt i gjeldende plan, samt til fuglelivet på Klattane. En del av arealet er dessuten innenfor areal vist som utvalgt kulturlandskap i Regionalt miljøprogram, og ligger innenfor kjerneområde for landbruk.


Utvidelsen på Fidjeland er delvis hjemlet i vedtatt kommuneplan, men vurderes å ha negative konsekvenser blant annet for eksisterende villreinområde. Utvidelsen har positive konsekvenser først og fremst for reiseliv, bygdeutvikling og rekreasjon. Avgrensningen er justert i planforslaget, i tråd med konsekvensutredningen.

Konsekvensutredningen anbefaler at et foreslått anlegg for motorcross/snøskuter (12_1) utgår på grunn av negative konsekvenser for landbruk, landskapsvern og villreinhensyn.

Veg og parkering

To områder foreslås avsatt til vegformål, deriblant ny vegløsning over Flatstølåni på Ådneram (2_2). Dessuten innebærer planforslaget at det legges til rette for fem nye mindre parkeringsområder. De foreslåtte parkeringsarealene er først og fremst knyttet til behov for offentlig parkering i tilknytning til viktige utfartsområder. Forslagene vurdereres å ha få eller ingen negative konsekvenser. Det er videre lagt til rette for ny g-/s-vei langs Fv468 fra Tjørhom til Svartevatn og langs Fv975 fra Haugen til Fidjeland, med store positive konsekvenser for trafikksikkerhet og miljø, men utfordringer som må løses gjennom detaljplanlegging i form av rasfare osv. Innspill om alternative vegløsninger på Sinnes (10_26 og 10_31) er ikke videreført i planforslaget.

Planforslaget omfatter også 7 nye arealer til parkeringsformål.

Virkninger etter utredningstema

Landbruk og utmarksressurser 76 innspill er vurdert til å ha negative konsekvenser, enten fordi de berører prioriterte landbruksområder i kommunen eller fordi de medfører tap av beiteareal. Dyrket mark blir i mindre grad berørt av planen. Mange av de større områdene med fritidsbebyggelse i utmark har imidlertid negativ konsekvens for beitearealene.

Kulturminner/kulturlandskap/kulturmiljø Av de innspill som har vært gjenstand for konsekvensutredning, er 27 vurdert til å ha negative konsekvenser for temaet. Tre av de foreslåtte områdene har negative konsekvenser for utvalgte kulturlandskap i kommunen i Regionalt miljøprogram (10_23, 21_4 og 21_9). 21_4 er et større område for fritidsboliger i Ousdal. Masseuttaket 11_1 har mer generelle negative konsekvenser for opplevelsen av kulturlandskapet.

13_1 omfatter et område med et automatisk fredet kulturminne (brudled på Dorgeheii), som må hensynstas ved gjennomføring av foreslått turløype.

10 av innspillene er i tråd med konsekvensutredningen ikke videreført i planen.

Naturmiljø/biologisk mangfold/vannmiljø 32 områder er i konsekvensutredningen vurdert til å ha negative konsekvenser av ulik grad for dette temaet, og av disse er 11 ikke videreført i planen. Felles for de øvrige områdene er at de negative konsekvensene for temaet er vurdert som små, og/eller kan unngås helt ved detaljplanlegging.


Areal, klima og miljø 29 innspill har vært underlagt konsekvensutredning og vurdert til å ha negative konsekvenser av ulik grad for temaet, og 14 av dem er ikke videreført i planforslaget. I tillegg er ett innspill vurdert til å ha positiv miljøkonsekvens (10_2). Sistnevnte legger til rette for å gi en eldre landbruksbygning ny bruk. Flertallet av områdene, herunder en del hytteområder, er gitt negativ vurdering for dette temaet på grunn av antatt økning i støy og forurensning gjennom den større trafikken som forslaget legger opp til.

Næring, reiseliv og landskapsvernområder 70 innspill er vurdert til å ha positive konsekvenser for reiseliv og/eller næring. I stor utstrekning gjelder det områder for fritidsbebyggelse, som kan styrke reiselivet og det lokale næringsgrunnlaget i form av arbeidsplasser med videre.

Bygdeutvikling, bolig og reiselivssentrum I konsekvensutredningen er 79 innspill vurdert til å ha positiv konsekvens for temaet, det gjelder blant annet de fåtallige innspillene om nye boligområder. 18 av disse innspillene er anbefalt tatt ut av planforslaget på grunn av negative konsekvenser for andre utredningstemaer.

To av områdene i planforslaget anses å ha negative konsekvenser for temaet. 9_6 er et forslag om å omdisponere 5 eksisterende hytter, som i dag er avsatt til Næring og derfor har utleieklausul på seg. 10_24 er ny skiarenaen på Tjørhom, som har negativ konsekvens fordi den går på bekostning av tidligere avsatt areal til fremtidig boligutbygging.

Innspill 7_2 er også vurdet til å ha negative konsekvenser for temaet, og er ikke videreført i planforslaget.

Landskap/estetikk 62 innspill er gjennom utredningen vurdert til å ha negative konsekvenser, to til å ha positive. Sistnevnte (1_22 og 3_11) er forslag om nedgravde søppelcontainere. 25 av innspillene er ikke videreført etter konsekvensutredningen. For de nye områdene i planen som har gitt negativ vurdering med hensyn til temaet, er det i de fleste tilfeller utfordringer med landskapstilpasning og faren for silhuettvirkning som ligger bak vurderingen. Først og fremst gjelder dette nye hyttefelt, men også de foreslåtte masseuttakene.

Nærmiljø og friluftsliv/rekreasjon 62 av innspillene er vurdert til å ha enten positive eller negative konsekvenser for nærmiljø og/eller friluftsliv. 46 vurderes til å ha positive konsekvenser. For de innspill som er gitt negativ vurdering – i hovedsak utvidelse av og fortetting i eksisterende hytteområder – er det vektlagt at utbygging kan ha negative konsekvenser for nåværende brukere av hyttenes nære rekreasjonsområder. Positiv vurdering er i de fleste tilfeller gitt fordi planene kan medføre bedre tilrettelegging for friluftsliv i form av nye løypetraséer e.l.

Folkehelse 22 av de innspillene som har vært gjenstand for konsekvensutredning, har blitt vurdert til å ha enten positive eller negative konsekvenser for dette temaet. Fire vurderes til å ha negative konsekvenser, og


to av disse er med i planforslaget. Det dreier seg om en utvidelse av eksisterende massetak på Handeland (11_1), der det først og fremst er forlengning av støybelastningen som har gitt negativ vurdering,og et nytt massetak på Ådneram (2_8) med negative konsekvenser for de nærmeste hytteboerne. Innspill med positivt vurderte konsekvenser som inngår i planforslaget, omfatter blant annet tilrettelegging i form av løyper for gående på snø og barmark, samt forslag om ny gang- og sykkelveg langs Fv468 fra Tjørhom til Svartevatn (10_10).

Samfunnssikkerhet og beredskap Når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap, er det særlig forholdet til ras-, skred- og flomfare som slår ut. 84 av innspillene kommer ut med negativ vurdering for dette temaet, og 19 av disse er ikke videreført i planforslaget. Det er i utgangspunktet et høyt tall, men det er i mange tilfeller kun mindre deler av avsatte områder som er problematiske i forhold til ras og skred, og dette er forhold som må avklares nærmere gjennom reguleringsplan. Det meste av arealet i kommunedelplanen mangler mer presise beregninger av ras-, skred- og flomfare, så konsekvensutredningen er basert blant annet på NVEs aktsomhetskart.

Barn og unge Det er gjennomført en egen barnetråkkregistrering i forbindelse med planarbeidet. For øvrig er det få av arealdisponeringene som vurderes å ha særlige konsekvenser for barn og unge, ettersom planen i hovedsak dreier seg om fritidsboliger og tilrettelegging for tilreisende. 12 av innspillene er vurdert til å ha positive konsekvenser, men 2 av disse er ikke tatt med i planforslaget grunnet graden av konflikt med andre hensyn. Tre innspill har små negative konsekvenser, men er videreført i konsekvensutredningen (10_9, 21_1 og 21_9). Blant de forslagene som kommer ut med positiv konsekvenser for barn og unge, er ny gang- og sykkelveg mellom Tjørhom og Svartevatn (10_10), kombinert bruk bolig/fritid i tre eksisterende områder med fritidsboliger på Sinnes (9_19-21) og ny parkering ved Klattane (10_16).

Infrastruktur og kommunikasjon 34 innspill er vurdert til å ha konsekvenser for temaet, og 13 er i tråd med anbefalinger i konsekvensutredningen ikke medtatt i planforslaget. Først og fremst dreier det seg om nye hytteområder som mangler eksisterende infrastruktur, eller om områder som har vanskelige adkomstsforhold (10_22, klatreløype ved Svartevatn).

Kommunal økonomi og rekkefølgekrav 52 innspill til kommunedelplanen er gitt negativ vurdering for dette temaet, og 13 av disse er ikke tatt med i planforslaget. Det dreier seg i all hovedsak om nye områder for fritidsboliger, der den negative vurderingen er et resultat av spørsmålet om eierskap til infrastruktur/ledningsnett.


9. Innspill og innsigelser fra offentlige aktører Det er gitt uttalelser fra seks offentlige aktører i forbindelse med 2. gangs behandling av planen. Disse er Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder (FYMA), Statens Vegvesen (SVV), Villreinnemda for Setesdal (VRS) og Vest-Agder fylkeskommune (VAF). I avsnittene under er det et kort sammendrag av deres innsigelser, råd og innspill. Direktoratet for mineralforvaltning DMF mener at det er arbeidskrevende å spore opp endringer i det gjeldende planforslaget, og de hadde ønsket en klarere fremstilling av de endringer som er grunnlag for denne høringen. Slik DMF oppfatter denne andre høringen, er deres innspill til tidligere høringsversjon av kommunedelplanen fortsatt relevant til ny versjon. DMF kan ikke se at de foreslåtte endringene i det nye høringsforslaget legger opp til beslag av registrerte forekomster av mineralske ressurser av regional eller nasjonal verdi. I det nye høringsforslaget er det tatt ut foreslåtte områder til masseuttak som i konsekvensutredningen er blitt vurdert til å ikke være ønsket i kommunedelplanen. DMF mener at det så langt de kan lese fra saksdokumentene, ikke er foreslått alternativ arealbruk for disse områdene som fører til beslag av ressurser. Rådmannens kommentar: Hensynet til villrein og verneområdet er ivaretatt i planen ved at det ikke

legges opp til utbygging og nye løyper som er i konflikt med vernehensynene.

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Generelt Fylkesmannen ser positivt på at kommunen samler nordre del av kommunen i en egen kommunedelplan. De mener imidlertid at planen har blitt svært omfattende og dermed krevende å få full oversikt over. Innsigelse Fylkesmannen skal ivareta nasjonale og vesentlige regionale interesser knyttet til bla. Villrein og andre sårbare viltarter. Forslag i strid med Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei (Heiplanen) eller landskapsvernområdet for Setesdal-Ryfylkeheiane er derfor problematiske. Ut fra en samlet vurdering fremmes det på denne bakgrunn innsigelse til følgende forhold: 1. Eksisterende byggeområder for fritidsbebyggelse uten kartreferanse på Bjønnsi (både nord og sør for Lyseveien). Fylkesmannen viser til at området ligger innenfor Heiplanen og verneområdet for Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane. Det er ikke adgang til å legge inn byggeområder i landskapsvernområdet. Byggeområdet må derfor tas ut. 2. Innspill 3_18: Forslag om å utvide dagens alpinanlegg på Fidjeland nordover, opp mot Hilleknuten, med 1557 dekar. Forslagets nordøstre del overlapper med hensynssone villrein i Heieplanen. Fylkesmannen mener at tiltaket må konsekvensutredes og fremmer derfor innsigelse til forslaget. 3. Innspill 7_1 og 7_5: Forslag om 625 dekar byggeområde for fritidsbebyggelse i forlengelsen av eksisterende felt på Haugefjell vest, samt innspill 7_3: Forslag om 172 dekar til ny fritidsbebyggelse med ny atkomstvei fra Nesset til Stedjan. De foreslåtte byggeområdene kommer i konflikt med hekkeplasser for en viltart i rødlistekategori sterkt truet (EN). Hekkelokaliteten må


forventes å gå tapt dersom det etableres fritidsbebyggelse i denne delen av Nesedalen. Fylkesmannen fremmer derfor innsigelse til forslagene. 4. Innspill 21_18: Forslag om å endre 18 dekar omkring eksisterende «jakthytte» ved Øyarvatn til LNFR – spredt næring. Fylkesmannens legger stor vekt på at arealet ligger innenfor nasjonalt villreinområde i Heiplanen og fremmer innsigelse til forslaget. 5. Utfyllende bestemmelse § 16.2 Hensynssone bevaring naturmiljø: Fylkesmannen påpeker at kommunen ikke har anledning til å innføre egne bestemmelser innenfor hensynssonen, kun Heiplanens retningslinjer kan benyttes. Fylkesmannen fremmer derfor innsigelse til forslaget.

Råd og innspill Fylkesmannen anbefaler at følgende innspill utgår: 1. 2_8: Forslag om 109 dekar, Litletjødnknuten, omdisponert til masseuttak, og deretter jordbruk. 2. Eksisterende urealisert byggeområde for fritidsbebyggelse inntil østsiden av innspill 7_3. 3. Innspill 16_2: Forslag om en ny fritidsbolig ved Øyarvatn. Merknader 1. Utfyllende bestemmelse §4: Fylkesmannen mener at ordene «som hovedregel» bør tas ut i sammenheng med byggeforbud i 50-metersbelte langs vann og vassdrag. 2. Utfyllende bestemmelse §7: Fylkesmannen mener at det ved utarbeiding av reguleringsplaner bør være et krav om landskapsanalyser med visualisering av konsekvenser ved utbygging. 3. Barn og unge: Barn har kommet med innspill og ønsker i planprosessen. Fylkesmannen savner at det blir gjort en vurdering på en forståelig måte for barna som har bidratt i planprosessen, ev. en begrunnelse for hvorfor man ikke tar hensyn til deres meninger. Rådmannens kommentar: Bjønnsi: Innsigelsen tas til følge. Hyttene er nå lagt inn som LNFR – Spredt fritid, med egne

bestemmelser. 3_18: Innsigelsen tas ikke til følge. Det vil bli foretatt mekling. 7_1: Innsigelsen tas ikke til følge. Det vil bli foretatt mekling. 7_3: Innsigelsen tas ikke til følge. Det vil bli foretatt mekling. 7_5: Innsigelsen tas ikke til følge. Det vil bli foretatt mekling. 21_18: Innsigelsen tas ikke til følge. Det vil bli foretatt mekling. Utfyllende bestemmelse § 4 og § 7: Rådet tas til følge. Utfyllende bestemmelse § 16-2: Bestemmelsene er korrigert i tråd med fylkesmannens merknad.

Innsigelsen tas til følge. Norges vassdrags- og energidirektorat Da kommunedelplanen var på høring høsten 2017 sendte NVE sin uttalelse 16.10.2017. I denne uttalelsen anbefalte NVE tre endringer i bestemmelsene, de var som følger: 1. det ble knyttet bestemmelser opp mot hensynssonene (flom og skred) 2. det ble tydeliggjort at sikkerhet mot flom og skred må utredes og ivaretas i reguleringsplan 3. det skal tas høyde for forventende klimaendringer ved vurdering av flomsikkerhet.


NVE mener Sirdal kommune har fulgt opp de to første anbefalingene med endringer i de nye bestemmelsene. De kan imidlertid ikke se at anbefaling 3 er fulgt opp i bestemmelsene og det påpekes at denne anbefalingen står ved lag.

Rådmannens kommentar: Disse forholdene er ivaretatt i planforslaget.

Statens Vegvesen Statens vegvesen kan ikke akseptere byggegrensen som er lagt inn mot fylkesveg for områder avsatt til parkering samt LNF-områder for spredt utbygging (-boligbebyggelse, fritidsbolig, og næringsareal). Avstanden til fylkesvegen blir for kort. Byggegrenser er også flere stedes kraget utenfor eksisterende bygningskropper, noe som normalt ikke godtas. SVV ber kommunen fastsette byggegrensen for disse områdene først etter nærmere dialog med dem. Statens vegvesen mener det er viktig å fortette innenfor eksisterende utbyggingsområder slik det er formulert i gjeldende samfunnsdel. Dette vil redusere transportbehovet. SVV mener at det er positivt at kommunen har vurdert nye innspill i forhold til flere utredningstemaer, men de etterlyser imidlertid bedre samsvar mellom målene i samfunnsdelen og de områdene som er lagt inn i forslag til ny arealdel. Når det gjelder enkelttemaene i konsekvensutredningen etterlyser de en bedre redegjørelse rundt adkomstforholdene, byggegrenser og støy for de enkelte byggeområdene. Redegjørelsene rundt sikker skoleveg er gjort på en tilfredsstillende måte for de fleste nye byggeområdene for boliger. SVV mener at forslag til nye veglinjer på fv. 975 ved Svartevatn (10_26) og en ved fv. 975 Ådneram (2_2) vil få en såpass dårlig linjeføring at de fraråder å ta den med videre i arealdelen. Nærmere om plankrav: Det er lagt inn flere parkeringsplasser tett opptil fylkesvegnettet og uten videre bestemmelser om utforming av adkomst eller byggegrense. SVV ber om at det enten fastsettes plankrav for parkeringsplassene eller utformingskrav med avstandsbestemmelser til fylkesvegnettet før kommunedelplanen vedtas. Rekkefølgekrav: SVV er positive til at det bygges gang- og sykkelveger og planfri kryssing av vegene med skiløyper, men tar forbehold om at valg av løsning må skje i nært samarbeide med Statens vegvesen og i tråd med deres håndbøker. Vegtrafikkstøy: Statens vegvesen anbefaler at det under planbestemmelse fastsettes krav til støynivå eller at støygrensene i T-1442 skal følges ved utbygging. Rådmannens kommentar: Det har vært dialog med SVV ang. byggegrenser og parkeringsplasser, og

forholdet er nå ivaretatt i planforslaget. Det er satt krav til støynivå i bestemmelsene. Når det gjelder 2_2, vil dette måtte avklares gjennom detaljplanlegging i samarbeid med Statens vegvesen.


Vest-Agder fylkeskommune Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljøs i Vest-Agder Fylkeskommune gjorde følgende vedtak basert på Fylkesrådmannens forslag. Saken ble behandlet i møte 24.01.2018 sak 19/18. Innsigelser 1. Fylkeskommunen reiser innsigelse til foreslått utvidelse av alpinanlegget på Fidjeland. Utvidelsen er i strid med hensynsone villrein i Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei (Heiplanen). 2. Fylkeskommunen reiser innsigelse til byggeområde for fritidsbebyggelse på Bjønnsi, Ådneram. Foreslått arealbruk vil kunne føre til uønsket fortetting innenfor hensynsone villrein i Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei (Heiplanen).

Råd og innspill

1. Omfanget av nye byggeområder vurderes som meget stort sett i forhold påregnelig utvikling i planperioden. Kommunen gis råd om å vurdere dette forholdet nøye og eventuelt ta ut områder eller sette krav om utbyggingsrekkefølge. 2. Fylkeskommunen påpeker at planen er omfattende samtidig som de fremlagte konsekvensutredningene er gjort på et overordnet nivå. Det kan bli behov for ytterligere konsekvensutredning ved utarbeide av detaljplaner, fylkeskommunen vil da kunne bli reise innsigelse. 3. Forholdet til automatisk fredete kulturminner er ikke avklart i denne planen og må avklares i forbindelse med oppfølgende plan- og enkeltsaksbehandling. 4. Fylkeskommunen gir faglig råd om å bearbeide og kvalitetssikre bestemmelser og plankart slik at de fremstår entydige. Fylkeskommunen kan om ønskelig bistå i denne forbindelsen. 5. Kommunen bes om å nyttiggjøre seg de øvrige råd og innspill som fremgår av saksutredningen. Fylkeskommunen ønsker å bli tatt med på råd i den videre prosessen. Rådmannens kommentar: Innsigelsen ang. Bjønnsi er imøtekommet, og hyttene er lagt inn som LNFR

– Spredt fritid med egne bestemmelser. Når det gjelder innsigelsen knyttet til 3_18 (alpinanlegget), vil det bli foretatt mekling.

Villreinnemda for Setesdal Villreinnemda har tidligere gitt uttalelse til planprogram og til første høringsrunde av kommuneplanen. Nemnda mener at planen gir et godt grunnlag for ivaretakelse av villreininteressene nå som Heiplanen Nasjonalt villreinområde er lagt inn som Hensynssone bevaring naturmiljø, og Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde lagt inn som båndlagt område. De er også tilfreds med at det er utarbeidet en sti- og løypeplan som tar hensyn til disse områdene. De mener at innspill med samlet negativ konsekvens i konsekvensutredninga i hovedsak er tatt ut av planen med to unntak når det gjelder villreininteressene: 1. Utviding av Fidjeland skitrekk.

Villreinnemda vil sterkt fraråde en utvidelse av skitrekket inn i hensynssonen. 2. Etablering av område for spredt næring i Ousdal (21_18)

Villreinnemda vil fraråde etablering av område for spredt næring i Ousdal.


Rådmannens kommentar: Rådmannen bemerker at det foreligger innsigelser til utvidelsen av Fidjeland skitrekk og næringsområdet i Ousdal. Begge områder er unntatt fra rettsvirkning ved vedtak av planen, og det vil bli foretatt mekling.

10. Private uttalelser

Elevrådet ved Sinnes skule Elevene på Sinnes skole er fornøyde med forslag om sykkel- og gangsti fra Grendehuset - GP, men ønsker gangsti fra Haugen til Fidjeland. Rådmannens kommentar: Gang- og sykkelveg Haugen – Fidjeland ligger inne i forslaget.

Furåsen Hytteforening Hytteforeningen har kommentert temaer i konsekvensutredningen der de er uenig i vurderingene som er gjort når det gjelder innspill 10_9. Hytteforeningen har vurdert de negative konsekvensene som større for følgende tema: • Areal, klima og miljø • Landskap/estetikk • Nærmiljø og friluftsliv/rekreasjon • Kommuneøkonomi og rekkefølgekrav Samtidig har de sett fordeler ved forslaget når det gjelder infrastruktur og kommunikasjon og vurdert konsekvensene til å være nøytral der konsekvensutredningene har vurdert konsekvensen til å være liten negativ. Konsekvensutredningen anbefaler at forslaget blir tatt med videre. Hytteforeningen vurderer konsekvensene som mer negative og anbefaler at innspillet ikke blir med tatt videre. Subsidiært mener de at det legges til rette for en begrenset omregulering/ utbygging som står mer i stil med utbyggingen av Furåsen fram til 2005. Rådmannens kommentar: På generelt grunnlag er det viktig å få til en god bruk av arealene. Fortetting av eksisterende hytteområder bidrar til å redusere behovet for at nye arealer tas i bruk. Omfanget av en fortetting må vurderes i forbindelse med en reguleringsplan. Hensynet til landskap, estetikk, klima, nærmiljø og friluftsliv, må vurderes i planen. Disse hensynene må som alltid søkes ivaretatt på en best mulig måte. Rådmannen vil særlig bemerke at hensynet til barn- og unges interesser i planområdet skal ivaretas på en god måte gjennom reguleringsplanen. Barnetråkkregistreringen viser at området er viktig for barn- og unge. Ousdal Grunneierlag Det ene bruket i Ousdal som ikke er medlem av grunneierlaget, bnr 11, har fremmet innspill om fritidsbebyggelse i hhv Storekvæv (innspill 21-14) og ved Storhøl (innspill 21-13). Ousdal Grunneierlag SA mener at begge disse innspill er i strid med de interesser og verdier som laget søker å ivareta. De mener at et hyttefelt i Storekvæv sterkt vil redusere verdien av midtre del av Ousdalsdalen som landbruk-, natur- og friluftsområde, og for de verdier de ønsker å ivareta i nærområdet til Ousdalsgrenda. Styret sendte innspill 21_2, 21_3, 21_4 og 21_5 om spredt fritidsbebyggelse i Ousdals Heimre- og Midtre del, innspillene er senere trukket. I stedet har enkelte av lagets medlemmer ønsket å avsette areal til fritidsbebyggelse på egen eiendom.


Rådmannens kommentar: Innspillene 21_13 og 21_14 er ikke videreført. Øvrige nevnte arealer til fritidsbebyggelse er avsatt i høringskartet som LNFR – Spredt fritid. Sirdal Bondelag Bondelaget mener på generelt grunnlag at det må unngås å bruke landbruksareal til andre formål enn landbruk. De spiller også inn at det bør være automatikk i at det lages ferister på nye veier og broer der det er nødvendig, i dialog med beitebrukerne i området. Rådmannens kommentar: En kan ikke se at planforslaget legger større beslag på landbruksareal enn nødvendig. Det viser også konsekvensutredningen For å sette ned en ferist må en innhente tillatelse fra veieier og eventuelt veirettshaver. For fylkesveger er det fylkeskommunen som gir tillatelse. Lag eller beitebruk som skal nedlegge en ferist, må inngå avtaler med grunneier der plassering, ansvar for skade, vedlikehold etc. klarlegges. Sirdal Bygdeliste Bygdelista mener at deres høringsuttalelse i forrige høringsrunde ikke kom frem til riktig saksbehandler, og at uttalelsen heller ikke var kjent for politikerne. Sirdal bygdeliste har følgende innspill til generelle prinsipper i kommuneplanen: • En generell passus om omdisponering av driftsbygninger legges inn i planen. Rådmannens kommentar: Sirdal kommune vil være positive til omdisponering av driftsbygninger i landbruket til bruk for andre formål i tilfeller hvor det ikke er sannsynlig at de vil benyttet videre som driftsbygninger. Det må søkes om dispensasjon fra formål LNFR og bruksendring i tråd med plan- og bygningsloven. • En generell passus om bygging av hytter i områder avsatt i Landbruksplanen legges ikke inn i

planene. Rådmannens kommentar: Rådmannen finner ikke at det er tatt inn noen tekst om dette i kommunedelplanen. • Gjeldende regelverk for bygging av stølshus, jakt og gjeterbuer samordnes med Heiplanens

regelverk. Det må tilrettelegges slik at flest mulig grunneiere får mulighet uavhengig om gamle tufter kan påvises.

Rådmannens kommentar: Viser til at Plan- og bygningslovens regler må følges i kommunedelplanen. Det kan ikke lages regler som ikke er i henhold til loven. Det er av den grunn at man henstiller til at de som ønsker å bygge fritidsboliger må søke om dette gjennom kommuneplanprosessen. Dersom det ikke godkjennes gjennom kommuneplanprosessen må det søkes om dispensasjon dersom bruken ikke er i tråd med avsatt formål i kommunedelplanen. Bebyggelsen i tråd med LNF formål godkjennes iht. Pbl og bestemmelsene i kommunedelplanen § 13. • En generell passus om omdisponering av våningshus på jordbrukseiendommer til fritidsbolig

legges ikke inn i planen(e) Rådmannens kommentar: Viser til at vedtaket ved 1. gangs behandling ble å ta ut alle bolighus som var foreslått omdisponert til fritidsbolig • En generell passus om at fritidsboliger også skal kunne brukes til fast bosetning


Rådmannens kommentar: Tatt inn i planbeskrivelsen pkt. 7.7, mener dette bør være gjeldende. Bygdelista mener teksten i bestemmelsene § 11-2 om spredt boligbygging bør endres til: Ved plassering av ny boligbebyggelse bør man i størst mulig grad skåne dyrkede arealer og innmarksbeiter. Minsteavstand til fornminner bør være 5 meter. Rådmannens kommentar: Vurderer at dette er ivaretatt i planbeskrivelsen pkt. 7.3 Spredt boligbebyggelse. For § 11-3 Spredt næringsbebyggelse mener bygdelisten teksten bør endres til: Ved plassering av ny spredt næringsbebyggelse bør man i størst mulig grad skåne dyrkede arealer og innmarksbeiter. Minsteavstand til fornminner 5 meter. Rådmannens kommentar: Viser til at bestemmelsene til kommunedelplanen gjelder for områder som i plankartet er godkjent avsatt til spredt næring. Plassering er da godkjent. Ved vurdering av dispensasjon fra LNFR-formål for å tillate spredt næringsbebyggelse er dette en del av vurderingen som ligger i Pbl § 19-2. Bygdelista foreslår at boplikten evalueres og legges fram for kommunestyret i forkant av behandling av planen. 50-meters-grensen: Sirdal Bygdeliste foreslår at grensa settes fra 50 til 20 m i områder med bebyggelse og som er tilknyttet godkjent v/a-anlegg. Forutsetning: Allmenn ferdsel tilrettelegges. Rådmannens kommentar: Viser til at det i bestemmelsene § 4 er tatt inn at det innenfor regulerte områder kan tillates fravik av byggeforbudsbeltet på 50 m dersom allmenn ferdsel er sikret og det ikke er andre forhold som taler mot fravik. Plankrav: §2: Tillegg. Det skal legges til grunn like økonomiske prinsipper pr. hytte i utbyggingsavtaler i hele området. Det kan åpnes for og bruke midler/rekkefølge bestemmelser også utenfor reguleringsplanområdet der dette er hensiktsmessig i forhold til tilrettelegging av løyper eller lignende. Rådmannens kommentar: Viser til at plan- og bygningslovens regler for rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler må følges. Rådmannen ser det som naturlig at det fremmes egen sak om utbyggingsavtaler etter at kommunedelplan Sirdal nord er godkjent. § 11.4. Større maksgrenser gir flere alternativer og variasjon. Samtidig gir dette større ettermarked med flere arbeidsplasser og aktivitet, f.eks. vedsalg, butikksalg, vaktmestertjenester, vask, vedlikehold m.m.) Rådmannens kommentar: Viser her til at dette gjelder for spredt fritidsbebyggelse. I områder hvor det utarbeides reguleringsplan kan det gjennom å tilpasse utnyttelsesgraden til tomtenes størrelse lages variasjon. Bestemmelsene i kommunedelplanen inneholder ikke noen maks grense for utnyttelsesgraden i byggeområder som skal reguleres. § 12.3. Heiplanen åpner for støl 50+ 10 bra, dette må jo også gjelde for LNF områder utenfor Heiplanen, der er det i dag 40 M2 +10. Altså like regler (SVR er jo uansett utenom) Båthus kan plasseres ved vatn. Ikke i nærheten av vatn, hva er da definisjonen på» i nærhet av»? Rådmannens kommentar:


Viser til at det for bygninger i tråd med formål LNFR ikke var satt arealbegrensninger i opprinnelig forslag til planbestemmelser. Bakgrunnen for dette var at det iht. plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften (SAK10) ikke er krav om dette. Det skal ved søknad dokumenteres behov for det bygg det søkes om. Ved behandling av kommunedelplan Sirdal nord i sak 17/139 ble det vedtatt «Det skal være et (samme) regelverk for stølshus/sikring/uthus i LNF området og Heie-planområdet» På bakgrunn av vedtaket ble da Heiplanens bestemmelser innarbeidet i bestemmelsene § 13 for LNFR-områder «Eksisterende bygninger kan tillates utvidet til maks BYA 50 m2. Maks mønehøyde er 4,5 m til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Det tillates mindre frittstående uthus inntil maks BYA 10 m2. Ved landbruksbygg for beboelse inntil 50m2, mer enn 2,5 km fra brøytet vei, åpnes det opp for bygging av sikringsbu inntil 15m2. Areal for sikringsbu kommer i tillegg til maks BYA 50m2.» Sirdal Ungdomsråd Ungdomsrådet ønsker seg snøskuterløyper i kommunen. Rådmannens kommentar: Planforslaget inneholder et ytt område for motorcross/ snøskuter på Handeland (11_3). Smølåsen Velforening Velforeningen er positiv til alle innspill til kommunedelplanen som tilrettelegger for en utvidelse av dagens løype- og turstinettverk i Øvre Sirdal, men etterlyser konkrete tiltak for å sikre tilstrekkelig kapasitet og kvalitet på løypenettet med tanke på økt bruk. Velforeningen mener at en eventuell hytteutbygging i henhold til Innspill 3_4 må plasseres på en måte der hverken hytter eller vei inn/ vinterparkering kommer i konflikt med løypetraseen. Velforeningen mener at det ikke bør gis klarsignal for ytterligere fritidsbebyggelse i umiddelbar tilknytning til eksisterende hyttefelt på Smølåsen, som foreslått gjennom innspill 3_12. De mener det vil ha negative konsekvenser for: • Naturmiljø/biologisk mangfold • Areal klima og støy • Landskap/estetikk • Samfunnssikkerhet • Barn og unge • Infrastruktur og kommunikasjon • Nærmiljø og friluftsliv/rekreasjon og folkehelse Velforeningen mener at en eventuell utbygging i henhold til innspill 3_12 vil undergrave forutsigbarheten, og planene hyttekjøpere har lagt til grunn for personlige investeringer og forventninger til friluftsliv og rekreasjon i området. Velforeningen mener at arealet til innspill 3_12 må avgrenses til området i nord slik at det ikke kommer i visuell konflikt med eksisterende hyttebebyggelse. En slik utbygging vil i større grad imøtekomme flere forhold de har påpekt: • Grunneier sikres videre inntekter til næring • Andre grunneiere på Fidjeland sikres utbygging og næring • Eksisterende hytteeiere har åpne lunger og arealer til friluftsaktivitet og utsikt • Økt støy og mer trafikk inn i det eksisterende hyttefeltet unngås • Man unngår ytterligere anleggsvirksomhet på eksisterende hyttefelt Rådmannens kommentar: Vurderer at dette er forhold som ivaretas gjennom prosess med reguleringsplan. Berørte parter vil da varsles og ha mulighet til å medvirke i planprosessen.


Fidjeland Skitrekk AS Fidjeland Skitrekk mener at kommunen gjennom rullering av kommunedelplanen må avsette og regulere areal til offentlig parkering på Fidjeland. Det fremholdes at skitrekket, hotellet og hytteforeningen har holdt parkering for allmenheten, slike forhold ønskes ikke. Ny offentlig parkering ønskes fordi løypenett og friområder gjøres mer tilgjengelig for allmenheten. Tiltaket vil da gi økt mulighet for friluftsliv og rekreasjon og vil kunne bidra til utvikling av turisme og reiseliv på Fidjeland. Ny parkering vil også gi økt trafikksikkerheten i området. Rådmannens kommentar: Vurderer at det er viktig å sikre tilstrekkelig parkering for løypenett og næring. Det er allerede gjennom vedtatte reguleringsplaner avsatt områder for disse formålene. Dette må også følges opp i framtidige reguleringsplaner for utbygging på Fidjeland. Sirdalsløyper SA Sirdalsløyper har gitt flere innspill om nye løyper i løpet av planprosessen. Det påpekes at innspillet (3_5, 3_6) om å utvide løypenettet med en løype fra Degodden til Sirekrok ikke er tatt med i planforslaget, og det anmodes om at denne løypa tas inn igjen. Sirdalsløyper mener at det er mulig å få til en forsvarlig løype med god terrengtilpasning. Sirdalsløyper har også spilt inn behov for parkering for dagsturister/allmennheten i tilknytning til hovednettet, og har fått konkrete innspill fra grunneiere og velforeninger. SSA ber videre kommunen om å vurdere å ta ut de konkrete tiltakene i bestemmelsene § 5 – rekkefølgekrav, og heller utarbeide retningslinjer for skiløyper, turstier og sykkelløyper, skiunderganger m.m., og samtidig utarbeide en handlingsplan for friluftslivet hvor gjennomføring av friluftslivtiltak kobles mot rekkefølgekrav. Det pekes på at problemstillingen rundt dagsparkering ikke er ivaretatt i planarbeidet. Sirdalsløyper mener at det i kommuneplanen er lagt inn forslag til utbyggingsområder som berører dagens løypenett, og forutsetter at de aktuelle løypene ikke berøres av en ev. utbygging. Rådmannens kommentar: Løype fra Degodden til Sirekrok er utelatt fra forslaget pga. anbefalingen i konsekvensutredningen (3_5), og fordi grunneier motsetter seg løypa (3_6). Det er i planforslaget lagt inn noen nye parkeringsomåder hvor man mener det kan være behov. Rådmannen viser til at det gjennom eksisterende reguleringsplaner er regulert store områder for parkering. Det som er viktig er at disse områdene opparbeides, skiltes og tas i bruk til formålet. Det er viktig at det i videre reguleringsprosesser legges opp til parkering for allmennheten der dette er naturlig. Det er i planbeskrivelsen lagt inn retningslinjer for skiløyper mv. Rådmannen mener at det er viktig å sette rekkefølgekrav i overordnet plan som kommuneplanen. Det er for å sikre gjennomføring av tiltakene samt at det er forutsigbart for utbyggerne å forholde seg til. Jon Halvor Eiane Anfører at han ikke ønsker krav om opparbeidelse av parkeringsområdet 8_7 knyttet til utbygging av områdene 8_3 og 8_8. Rådmannens kommentar: Dette er et område hvor det er viktig å få på plass mer parkering. Rådmannen mener at kravet i bestemmelsen om felles reguleringsplan må formuleres slik at det pålegges ved regulering av byggeområdene 8_3 og 8_8 å ta med parkeringsplassen i innspill 8_7. Det legges ikke krav om reguleringsplan ved opparbeidelse av kun parkeringsplassen.


Torfinn Nesset/Karttjenester AS Mener konsekvensutredningens negative vurdering av fare for ras, flom mm er vektlagt i noe for stor grad når det gjelder 7_1. Flomrisikoen for Storebekk er vektlagt både under temaet Areal, klima og miljø og under temaet Samfunnssikkerhet og beredskap. Videre påpekes det at konsekvensutredningen sier at store deler av arealet er aktsomhetsområde for steinsprang. Karttjenester AS anslår at ca. 15% av arealet berøres av aktsomhetskartet for ras/ steinsprang. Dette er forhold som bør kunne avklares ved regulering. Rådmannens kommentar: Forslaget er tatt med i høringskartet, men Fylkesmannen har innsigelse pga. hensyn til truet rødlisteart. Randi Helland Stråtveit og Bernt Stråtveit Gjelder Solheimsdalen 202, ønsker å skille ut en hyttetomt. Ber om at innspillet blir vurdert separat fra 8_8. Rådmannens kommentar: Dette er et nytt innspill etter 1. gangs behandling, og vil derfor ikke bli realitetsvurdert. Ann Karin Tjørhom Ber om at innspill 10_8 videreføres. Viser også til bolig på 10/13/1 som i planforslaget er foreslått som LNFR – Spredt bolig, og som ønskes omdisponert til fritidsbolig. Rådmannens kommentar: 10_8 ligger inne i forslaget. Anførte bolig er i tråd med det politiske vedtaket foreslått som spredt bolig, og ikke som spredt fritidsbolig. Sven Magne Ousdal Ønsker byggegrense justert så langt mot nordvest (mot fylkesveien) som mulig for 24_2, slik at det bl.a. er mulig å oppføre garasje. Rådmannens kommentar: Innspillet drøftes med Statens vegvesen og justeres dersom de kan godkjenne ønsket endring. Kristen Kvame Viser til at skiløype langs Ortevatn (3_5) ikke er tatt med i planforslaget. Ønsker det tatt inn, med henvisning til at denne delen av kommunen trenger et større løypenett, og at det er vedtatt større utbygginger på Fidjeland. Rådmannens kommentar: Se 4.9. Torleiv Ousdal Merknaden gjelder for 21_8. Plankartet som nå er lagt ut til offentlig ettersyn viser ikke lenger spredt fritidsbolig (SF). Han har tidligere gitt til kjenne at som et alternativ ønskes mulighet til fradeling til uendret bruk med bestemmelser fra Heiplanen. Han kan ikke se at denne siden av innspillet er vurdert. Han viser til at TLM i desember 2017 åpnet opp for å dele fra en eksisterende jakt/gjeterbu på Hompland, og gitt dispensasjon blant annet med begrunnelse at vedtaket ikke ville føre til endret bruk og hensynet til likebehandling. Han ber om mulighet til fradeling til uendret bruk med bestemmelser fra Heiplanen. Rådmannens kommentar: Arealformålet er fremdeles LNFR. Fradeling til uendret bruk med bestemmelser fra Heiplanen krever en egen søknadsprosess, og løses ikke gjennom denne planen.


Siri Fidjeland og Thomas Nygård Viser til flere punkter i konsekvensutredningen for 3_12 som en er skeptisk til. Mener at flere av de forholdene som påpekes, best kan løses ved detaljregulering, og at det er lite hensiktsmessig å innsnevre området på kommunedelplannivå, slik det er gjort her. Ber om at opprinnelig foreslått avgrensning beholdes. Rådmannens kommentar: Innspillet er med i planforslaget, med noe justert avgrensning. Flere naboer har merknader til forslaget. Avgrensningen av 3_12 er foretatt for å sikre at nødvendige hensyn kan ivaretas gjennom detaljplanlegging. Gunnar Fidjeland, Jon Fidjeland og Torulf Fidjeland Har kommentarer til konsekvensutredningens vurdering av innspill 3_13. Mener at forekomst av arter av særlig stor forvaltningsmessig interesser i nærhet av området ikke er noe problem. Observerte arter inne i området er ikke et problem fordi det ikke er aktuelt å bygge hytter eller vei der. Oppfordrer kommunen til å legge inn Rudleheia som fremtidig utbyggingsområde, og foreslår rekkefølgekrav til utbyggingsområder. Rådmannens kommentar: I konsekvensutredningen pekes det på at omdisponering til Fritidsbebyggelse har middels negative konsekvenser for artsmangfoldet, og små positive konsekvenser for reiseliv og bygdeutvikling. Det anføres videre at det vesentlig grad dreier seg om en nytt, «isolert» hytteområde, og ikke om fortetting/utfylling i/mellom eksisterende felt. Rådmannen legger stor vekt på sistnevnte forhold, i tråd med rådene fra statlige og regionale myndigheter. Myrna R. Fidjeland Har kommentarer til enkelte vurdering i konsekvensutredningen, samt flere merknader knyttet til innspillene 3_23, 3_24, 3_33, 3_25, 3_27 og 3_28. Angående 3_23 pekes det bl.a. på at Halhei hyttefelt ble regulert i perioden 2002-2005 med ca. 15 hytter, uten veirett, og at en utvidelse av dette feltet kan gi økonomisk grunnlag for ny bru. Når det gjelder 3_24 og 3_33 anføres det at ny bro og ny parkeringsplass for allmenheten også bør ses i sammenheng med forslag til ny skiløype Fidjeland – Sirekrok, og at det da vil være fordeler med en stor helårs parkeringsplass i umiddelbar nærhet. Merknader til konsekvensutredningen: Innspill 3_24 og 3_33:

Synes observasjon av gjøk er for dårlig dokumentert til å kunne stoppe innspillet. Finansiering bør ikke være et argument for å stoppe en ny bru

Innspill 3_25: Mener det er mindre fare for snøskred her Mener utbyggere og grunneiere kan finne en god dialog til krav angående V/A anlegg

Innspill 3_27: Området er overvurdert som kjerneområde for landbruk, mener området må kunne erstattes

gjennom nydyrking i Halheia etter ny bro er bygd. Mener det ikke er noen fornminner her.

Innspill 3_28: Mener beskrivelsen er feil, og at området er en fjellskråning ikke landbruksmark. Området kan enkelt sikres mot skred. Det er flere eksisterende hytter her som trenger V/A tilkobling

Rådmannens kommentar: De innspillene som ikke er med i planforslaget, er gitt en grundig vurdering, blant annet gjennom konsekvensutredningen. Når det gjelder konsekvensutredningen og vurdering av forhold som


naturmangfold og skredfare, har en lagt kjente registreringer og databaser til grunn. Med hensyn til parkering for allmennheten, er Rådmannen enig i at dette isolert sett er et godt tiltak. Jonny Solheim Merknader fra eierne av 9/245, 9/6/3, 9/6/7 og 9/6/8. Disposisjonsplan for Sinnes blir opphevet gjennom vedtak av ny kommunedelplan. I den forbindelse vises det til bestemmelsene i §13.4 Spredt fritidsbebyggelse, SF-områder i LNFR-formål. • Ønsker at det fremkommer i planen hvor traseen for adkomstveg skal tilknyttes offentlig vei. • Mener at det for fritidsboligene mot toppen av byggefeltet (9/6/7 og 9/6/8) bør legges til rette

for ny helårs parkeringsplass. • Mener at fremtidig adkomstvei til området som omfattes av den gamle disposisjonsplanen må

fremgå av ny planen Rådmannens kommentar: En eventuell videre utbygging av fritidsboliger, atkomstveger og parkering vil kreve ny detaljregulering. Odd Inge Helleren Støtter fullt ut konsekvensutredningens fraråding om å åpne nye felt for fritidsbebyggelse vest for Ortevatnet og bygging av ny bru over Sira (3_13, 3_23, 3_24, 3_33). Legger blant annet vekt på bevaring av økosystem, artsmangfold, fugle- og dyreliv generelt. Protesterer ellers, som grunneier av naboeiendom, mot 3_13, 3_23 og 3_24, og mener han vil bli skadelidende dersom forslagene gjennomføres. Videre protesterer han som grunneier, mot skilløype merket 3_6, og avstår å tillate bruk av grunnen til dette. Rådmannens kommentar: De områdene som nevnes, er tatt ut av planforslaget, bl.a. som følge av konsekvensutredningen. Gunn Åse Tjørhom Pettersen Har anførsler med hensyn til vurderingene i konsekvensutredningen av innspill 10_11:

Det står to hytter på omsøkt område i dag, i tillegg er det flere hytter på naboeiendommen. Området er ikke brukt som landbruksressurs på mange tiår. Uenig i at forslaget innebærer forurensning eller støyproblematikk Mener bygging av hytter vil forskjønne området, Vei inn i området er allerede anlagt så det vil ikke bli store naturinngrep. Mener påkobling til eksisterende v/a-løsning ikke gir større naturinngrep, anlegget er

dimensjonert for flere hytter. Håper at innspillet blir tatt til følge og ønsker at flere hyttetomter i området godkjennes.

Rådmannens kommentar: Innspillet omfatter et areal som er del av kjerneområdet for landbruk, selv om det aktuelle teigen ikke dyrkes/slås i dag. Konsekvensutredningen har først og fremst på den bakgrunnen anbefalt at forslaget ikke tas med i planen. Lars E. Eie Har merknader og justering av tidligere innspill (9_13) om å få regulert tomt på 9/47 til bruk for fritidsbebyggelse. Ønsker dessuten å slå sammen tilleggsareal (9/131) med eiendom og endre formål til Fritidsbebyggelse. Rådmannens kommentar: 9_13 er ikke tatt med i planforslaget, i tråd med konsekvensutredningen. Når det gjelder ønsket om å slå sammen eiendommer og legge til rette for fritidsbebyggelse, mener Rådmannen at dette kan godkjennes da det er eksisterende fritidsbebyggelse som ligger nærmere vassdraget enn denne tomten.


Jostein Anda Har spørsmål til innspill fra Ousdal grunneierlag. Mener at det må utarbeides generelle retningslinjer for spredt fritidsbebyggelse i områder omfattet av Heiplanen, og at det skal være ett regelverk for stølshus/sikring/uthus i LNFR-området og Heiplanområdet. Ber om at dette legges ut på høring. Rådmannens kommentar: Se 4.5. Aslak Øglænd med flere Anfører at innspill 8_3 er vesensforskjellig fra 8_8, og at innspillene behandles separat, og ønsker ikke krav om felles regulering. Ber videre om en vurdering av om innspill 8_8 medfører ny passasje/vei på tvers/over Solheimsdalen 206. Protesterer i så fall mot dette. Rådmannens kommentar: Rådmannen mener at arealbruken i området best kan løses gjennom felles regulering. Spørsmålet om vei må også løses gjennom detaljregulering. Se ellers 4.10. Wenche Førland Er bekymret for at eksisterende løypedrag og stier blir nedbygd grunnet større hytteutbygging av Gravassryggen, ber derfor om at kommunen setter av arealer til løyper og turstier i området. Fremlegger kart med mulig løypedrag og tilknytningsløyper. Rådmannens kommentar: Forholdet til eksisterende løyper etc. må løses ved detaljregulering. Øivin Robberstad Søker om å endre planstatus på 9/26 og 9/29 fra LNFR til LNFR – Spredt fritidsbebyggelse. Rådmannens kommentar: Området er regulert, og planforslaget legger opp til at reguleringsplanen fortsatt skal gjelde. Bjørg Hilde Fidjeland Ønsker ikke at permanent turveg/ løype over dyrket mark på eiendom gnr. 3 bnr. 11 fordi det ikke er ønskelig med tunge tråkkemaskiner over dyrket mark. Ønsker sykkel- og gangsti fra Kvæven til Fidjeland parallelt med Sirdalsveien. Mener at dersom denne legges nede langs vannet kan den brukes til gang- og sykkelsti om sommeren og skiløype om vinteren Rådmannens kommentar: Det er ikke forslag om løype over 3/11. Planforslaget inneholder gang-/sykkelveg fra Haugen til Fidjeland. Ove Rødstøl Bekymret for forslaget om å etablere et masseuttak med etterbruk landbruk på Ådneram. Mener grunneier har levert en sparsom og mangelfull beskrivelse av tiltaket, etterlyser en fase- og tidsplan for tiltaket. Mener at planprogram og forslag til bestemmelser til kommunedelplanen er mangelfulle så lenge disse ikke inneholder en vurdering og regulering av forhold omkring masseuttak. Mener at et tiltak som masseuttak vil måtte gjennom en omfattende reguleringsprosess, herunder en konsekvensanalyse, med blant annet bestemmelser om støv, støy‐ og visuell skjerming, rekkefølgetiltak, utbyggingsetapper og bestemmelser om eventuelt innløsning av hytteeiendommer i influensområdet. Mener det utvilsomt ville vært bedre med en konstruktiv dialog etter initiativ fra Sirdal kommune mellom alle parter på et tidlig tidspunkt for å drøfte beliggenhet, omfang, fremdrift og realismen i prosjektet. Rådmannens kommentar: Se 3.1.


Odd Magne Åmlid Ber om at 7_3 tas inn i planen som omsøkt med begrunnelse i at konsekvensutredningens samlede vurdering bygger på flere og større ulemper enn det som er reelt. Brev viser til detaljer. Rådmannens kommentar: Se 3.1. Åshild Vistnes van der Veen og Ebele Andries van der Veen Mener innspill 3_12 vil få store negative konsekvenser for dem, og ber om at området ikke reguleres slik det nå er angitt. Støtter fullt ut uttalelsen til Smølåsen Velforening. Rådmannens kommentar: Se 4.17. Torbjørn Tjørhom Mener forslag om nytt byggeområde for fritidsbebyggelse fra Kalveløa mot Rauåtjødn (8_5) ikke bør godkjennes, og at det ikke bør gjøres ytterligere utvidelse av bebyggelsen på Kalveløa camping. Mener at innbyggere på Solheim og området ikke tåler ytterligere bebyggelse av hensyn til naturen, klima og infrastrukturen. Ber kommunen vurderer disse hensynene nøye ved videre behandling. Rådmannens kommentar: 8_5 har vært gjenstand for konsekvensutredning, som konkluderer med at området kan bygges ut. Ingjerd Marie og Carl Petter Osmundsen Eier av hytteeiendom med adresse Sirdalsveien 8828 mener forslagsstiller av tiltak om masseuttak på Ådneram har mangelfull beskrivelse av tiltaket. Mener forslaget vil være svært sjenerende med støy og forurensing i lang tid. Mener det må finnes andre områder i nærheten som bedre kan tåle et så betydelig landskapsinngrep, og mindre synlig og til mindre sjenanse for allmenheten. Stiller seg positive til endring av arealformål på nevnte hytteeiendom fra «næring» til «spredt fritidsbebyggelse» (SF), slik det er i utkast til arealplan. Rådmannens kommentar: Se 3.1 angående masseuttaket. Åslaug Karin Fidjeland Ønsker ikke løype ved Ortevatnet. Vil at området skal forbli urørt, og at beitedyr skal få gå i fred Rådmannens kommentar: Løypa ligger ikke inne i planforslaget. Siri T. og Bjarte Ravndal Innspill om rekkefølgekrav til foreslått fritidsbebyggelse (8_8):

At det kostnadsfritt tilrettelegges og arbeides adkomst og parkeringsplasser for eksisterende hytter i området.

Private vann- og avløpsanlegg til eksisterende hytter skal tilknyttes og ombygges uten kostnader eller forringelse for eksisterende hytteeiere.

Linjenett for strøm til eksisterende hytter skal tas med i planlegging/etablering av strømnett til nytt hytteområder og legges i kabel i bakken

Rådmannens kommentar: Vei, parkering, vann- og avløp etc. må løses gjennom detaljregulering. Kostnader etc. er privatrettslige forhold.


Svein Berge Ber om at hensynssone «fareområde, annen fare» ved Solheimsdalen 271 og 275 blir fjernet fra planen, mener type fare er udokumentert. Rådmannens kommentar: Fareområdene er lagt inn på grunnlag av tilgjengelige vurderinger fra NVE. Jarleiv Johan Sinnes Utleier av areal til Ålsheia skisenter mener det er svært uheldig for han, allmenheten og for brukerne av skitrekket om området på 9/83 blir omdisponert slik det er foreslått. Begrunnelse: Det vil være svært uheldig om området som nå blir brukt til adkomst/nedfart og påstigning til tilbringertrekket blir redusert. En anleggsvei til bruket 9/6 er ikke markert i planen. Vegen kan være der om eksisterende bro blir utbedret, slik at ikke flom ødelegger veg og parkeringsplass. Mener at man ikke kan ha det slik det er i dag. Rådmannens kommentar: Innspillet på 9/83 ligger inne i planen med redusert omfang. Ved detaljregulering vil forslaget komme på ordinær høring.

Karin Sinnes Viser til tidligere innspill og har innvendinger mot konsekvensutredningen når det gjelder landbruk og landskapspåvirkning. Rådmannens kommentar: Det er ikke først og fremst konsekvensutredningen som har vært utslagsgivende, men det politiske vedtaket om endring fra bolig til fritidsformål. I tråd med vedtaket er eksisterende bolig vist som LNFR – Spredt bolig.


11. Vedlegg Denne planbeskrivelsen er et tilhørende dokument til kommuneplanens arealdel 2018-2030, plankart i målestokk 1:40000 med planbestemmelser.

Denne planbeskrivelsen er utarbeidet av Multiconsult i samarbeid med Sirdal kommune. 27. april 2017, og revidert 23. august 2017, 9. november 2017, 19. desember 2017 og 26. februar 2018.

Øvrige vedlegg til denne planbeskrivelsen er:

- Barnetråkkregistrering, 6. april 2017.


SIRDALKOMMUNE

KRAFTFULL NÆR

NYSKAPENDE

FORSIDE- OG BAKSIDEFOTO: Frank Haughom

Kommunedelplan Sirdal Nord -...

Documents

Transcript of Kommunedelplan Sirdal Nord -...