Rapport fra kulturhistorisk registrering E18 Tvedestrand-Arendal

Rapport fra kulturhistorisk registrering

E18 Tvedestrand-Arendal

2

Kommune: Arendal og Tvedestrand

Gårdsnavn: Flere

Gårdsnummer: Vedlegg 14 og 15

Bruksnummer: Vedlegg 14 og 15

Tiltakshaver: Statens Vegvesen region Sør

Adresse: Postboks 723 Stoa, 4808 Arendal

Navn på sak: E18 Tvedestrand-Arendal

Saksnummer: 2011/1432

Prosjektnummer: 5054102

Registrering utført: 17.9.12-30.11.12

og

2.4.13-18.10.13

Ved: 2012: Knut F. Eskeland, Joachim Åkerstrøm, Jo-Simon F. Stokke, Silje Hårstad, Birgitte M. Fjørtoft, Svein V. Nielsen,

Trond Vihovde;

2013: Knut F. Eskeland, Joachim Åkerstrøm, Jo-Simon F. Stokke, Svein V. Nielsen, Linn Trude Lieng Andreadakis, Silje Hårstad, Mari Malmer, Hanne Hongset, Stein Farstadvoll, John Atle

Stålesen, Øystein Dahle

Rapport utført: 30.11.12-15.3.13 og

21.10.13-31.12.13 Ved Knut Fossdal Eskeland

Tidsforbruk: Felt- og for/etterarbeid 2012: 340 dagsverk

Felt- og for/etterarbeid 2013: 1738 dagsverk

Automatisk fredete kulturminner i området:

Id nummer:

159965, 159966, 159967, 159968, 159969, 159970, 160616, 160617, 160618, 161269, 161270, 161271, 161273, 161274, 161275, 161276, 161277, 161278, 161280, 161288, 161289, 161292, 161293, 161294,

Rapport fra

kultu

rhisto

risk re

gistre

ring

3

161295, 161298, 161299, 161300, 170170, 170171, 170172, 170173, 170174, 170175, 170176, 170177, 170178, 170179, 170180, 170181, 170183, 170184, 170186, 170187, 170188, 170189, 170190, 170191, 170229, 170231, 170232, 170349, 170350, 170382, 170383, 170969, 170970, 170971, 170972, 170975, 171057, 171060, 171064, 171065, 171066, 171069, 171070, 171073, 171074, 171075, 171304, 171535, 171536, 171537, 171738, 171739, 171740, 171741, 171742, 172322, 172323, 172324, 172344, 172345, 172364, 172497, 172498, 172500, 172501, 172505, 172657, 172658, 172659, 172660, 172661, 172664, 172665, 172666, 172667, 172669, 172683, 172685, 172816, 172817

Sammendrag og faglige konklusjoner:

Aust-Agder fylkeskommune har foretatt en kulturhistorisk registrering innenfor planområdet for ny 4-felts E18 mellom Arendal og Tvedestrand som det ble meldt oppstart for i 2012.

Det ble foretatt systematisk visuell overflateregistrering av hele planområdet, og det ble gravd prøvestikk og utført maskinell sjakting i områder som ble ansett å ha potensial for funn av automatisk fredete kulturminner.

Innenfor planområdet ligger det 8 tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner: 1 steinalderlokalitet (ID 58587), 3 gravfelt (ID 11942, 41698 og 51104) og 4 gravminner (ID 11647, 31386, 41306 og 70136).

I løpet av registreringen ble det totalt påvist 104 nye automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. 92 av de automatisk fredete kulturminnene er steinalderlokaliteter, og de resterende 12 er kulturminner datert til jernalder.

Landskapsarkitekt Ingunn Hellerdal har i tillegg foretatt en konsekvensutredning for kulturminner/kulturmiljøer fra nyere tid (se Vedlegg 1).

4

Innhold Kapittel 1: Innledning ....................................................................................... 6

Bakgrunn for undersøkelsen ............................................................................. 6

Kulturminner/kulturmiljø og grunnlaget for kulturhistorisk registrering ......................... 7

Datering og tidslinjer ..................................................................................... 8

Planområdet ............................................................................................. 11

Tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner i umiddelbar nærhet til planområdet. ......................................................................................... 38

Kapittel 2: Strategi og metode .......................................................................... 41

Deltagere og tidsrom ................................................................................... 41

Forarbeid ................................................................................................. 43

Anvendt metodikk i felt ................................................................................ 45

Dokumentasjon .......................................................................................... 46

Kontrollregistrering av tidligere registrerte kulturminner (AUT og UAV) innenfor planområdet. ............................................................................................ 47

Naturvitenskapelige prøver fra undersøkelsene i 2012 og 2013 .................................. 48

Formidling ................................................................................................ 51

HMS (Helse, miljø og sikkerhet) ...................................................................... 52

Faglige utfordringer: ................................................................................... 52

Strandlinjeproblematikk ............................................................................ 52

Råstoffproblematikk ................................................................................. 54

Kapittel 3: Undersøkelsen ................................................................................ 55

Delområde 1: Harebakken – Piletjern (Figur 27) ................................................... 58

Kulturminner delområde 1: ............................................................................ 59

Automatisk fredete kulturminner: ................................................................. 60

Delområde 2: Piletjern – Heftingdalen/Longum – Krøgenes (Figur 31) .......................... 62

Kulturminner delområde 2: ............................................................................ 65

Automatisk fredete kulturminner: ................................................................. 67

Funnsteder (ikke fredet): .......................................................................... 157

Nyere tids kulturminner (ikke fredet): ........................................................... 166

Delområde 3: Heftingdalen – Hesthagfjell (Figur 141) ............................................ 175

Kulturminner delområde 3: ........................................................................... 180

Automatisk fredete kulturminner: ................................................................ 182

Inngrep ved fire automatisk fredete kulturminner (Figur 219-222) .......................... 274


5


Delområde 4: Hesthagfjell-Trælfjell (Figur 233) .................................................. 283




Delområde 5: De syv søstre – Tvedestrand kommune (Figur 259) ............................... 315





Delområde 6: Arendal kommune – Himmelkjerret (Figur 287) .................................. 345

Kulturminner i delområde 6: ......................................................................... 347




Delområde 7: Himmelkjerret – Langemyr/Øygardstjenn (Figur 356) ........................... 421



Delområde 8: Langemyr/Øygardstjenn – Oddersbekk (Figur 363) ............................... 427



Kapittel 4: Oppsummering og konklusjon ............................................................. 433

Litteraturliste .......................................................................................... 436

Vedlegg: ................................................................................................. 438

Forsidefoto: Flint- og bergartsøkser funnet ved E18-prosjektet 2012-2013 på en seng av nyslått kvarts (foto: Svein V. Nielsen).

6

Kapittel 1: Innledning

Bakgrunn for undersøkelsen Bakgrunnen for undersøkelsen er at Statens vegvesen ønsker å bygge 23 kilometer ny 4felts E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder fylke. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens § 9 (Undersøkelsesplikt m. v.), hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner

Planer for ny E18 nord for Arendal har eksistert siden første halvdel av 1990-tallet (strekningen Haslestad-Stølen). I denne perioden ble det i flere omganger foretatt konsekvensutredninger og arkeologiske registreringer (eksempelvis Høgestøl (1994) og Iversen (1994)). Planarbeidet på 1990-tallet førte dog ikke frem, og ny E18 mellom Haslestad og Stølen ble lagt på is.

I Nasjonal Transportplan 2010-2019 omtales strekningen Tvedestrand-Arendal. Det nevnes at det er aktuelt å prioritere statlige midler til strekningen i siste seksårsperiode, forutsatt at det blir tilslutning for delvis bompengefinansiering.

Strekningen Tvedestrand-Arendal omtales også i den såkalte Konsepvalgutredning for strekningen E18 Langangen (Porsgrunn Kommune, Telemark) – Grimstad (Grimstad Kommune, Aust-Agder) som ble utarbeidet av Statens vegvesen i 2008. Hensikten med denne utredningen var å vurdere forskjellige måter å løse regionens transportbehov på, og dernest å beslutte hvorvidt man skulle starte planlegging etter plan- og bygningsloven.

Endelig beslutning om konseptvalg og oppstart av planarbeidet ble vedtatt av regjeringen 27. januar 2010. Statens vegvesen startet påfølgende planleggingen av et påkrevd planprogram. Dette planprogrammet inneholdt oversikt over tema som skulle utredes i Kommunedelplanen, samt forslag til korridorer. Det utarbeidede planprogrammet ble lagt ut til høring i 6 uker, hvorpå det ble vedtatt før jul 2010.

Saksbehandlingsgang:

Etter at planprogrammet var vedtatt startet arbeidet med å utarbeide en Kommunedelplan med konsekvensutredning. Konsekvensutredningen skulle vise såkalte prissatte og Ikke-prissatte konsekvenser for korridorene. Det ble laget en sammenstilling som viser konsekvensene av de ulike korridorene sett i forhold til dagens situasjon. Prissatte konsekvenser går på distanseavhengige kjørekostnader, tidsbruk med mer (trafikant- og transportbrukernytte), nytte for kollektivselskap, ferjeselskap med mer (operatørnytte), investering, drift og vedlikehold av vegen (budsjettvirkninger), ulykkeskostnader, støy og luftforurensninger, samt fremtidig nytte etter beregningsperioden samt skattekostnader. De ikke-prissatte konsekvensene er landskapsbilde sett både fra terrenget rundt og fra trafikanten, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, kulturmiljø og naturressurser. Forslag til Kommunedelplan med konsekvensutredning ble fremlagt i februar 2012.

Etter utarbeidelse av Kommunedelplan med konsekvensutredning ble denne sendt ut på offentlig høring. Ved endt høringsfase ble Kommundelplanen behandlet og vedtatt av Tvedestrand og Arendal bystyrer i mai 2012. Den 15.10.2012 sendte Statens vegvesen ut melding om oppstart av reguleringsplanarbeid. I meldingen lå det forslag til reguleringsplanområdet med korridor på 200m samt utvidelser av kryssområder og aktuelle områder for massedeponi/riggområder.

Etter planen skal det fremlegges et forslag til reguleringsplan for de berørte kommunene ved årsskifte 2013/14.

7

I sammenheng med utarbeidelsen av forslag til Kommunedelplan ble Aust-Agder fylkeskommune kontaktet med henblikk på gjennomføring av arkeologiske registreringer av automatisk fredete kulturminner (<1537 e. kr.) i henholdt til kulturminnelovens § 9, samt registrering av etterreformatoriske kulturminner (>1537 e. kr.). Derav fremmet fylkesrådmannens kontor forslag til vedtak om å etablere et prosjekt for gjennomføring av arkeologiske registreringer tilknyttet planlegging av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal. Dette forslaget ble behandlet og vedtatt i fylkesutvalget 13.3.2012.

Organisering av undersøkelsen:

Prosjektleder for de arkeologiske registreringene (Knut Fossdal Eskeland) ble tilsatt for perioden 30.7.2012-31.12.13. I tillegg ble det vedtatt å tilsette en konsulent for registrering av nyere tids kulturminner og kulturmiljø. Konsulentstillingen ble besatt av Ingunn Hellerdal for perioden 22.9.2012-31.12.13.

De arkeologiske registreringene ble foretatt over to sesonger (2012-2013). For 2012-sesongen ble det tilsatt 6 feltarkeologer (2 feltledere, 4 feltassistenter). Feltsesongen startet opp 17.9.2012 og ble avsluttet 30.11.2012. For de to feltlederne ble det i tillegg pålagt rapporteringsansvar (en person i perioden 30.11.2012-7.12.2012, og en person i perioden 30.11.2012-1.2.2013). For 2013-sesongen ble det tilsatt 10 feltarkeologer (4 feltledere, 6 feltassistenter). Feltsesongen startet opp 2.4.2013 og ble avsluttet 18.10.2013. De fire feltlederne hadde i tillegg 2 ukers forarbeid i perioden 18.3.2013-29.3.2013, samt 4 ukers etterarbeid i perioden 21.10.2013-15.11.2013.

Kulturminner/kulturmiljø og grunnlaget for kulturhistorisk registrering Kulturminneloven (av 1978) har til hensikt å ivareta og forvalte landets kulturminner og kulturmiljøer både som del av vår felles nasjonale kulturarv og identitet og som et ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Jamfør kulturminnelovens § 2 defineres kulturminner som alle spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø. Dette omfatter også lokaliteter som kan knyttes til historiske hendelser, tro eller tradisjon. I samme lovtekst defineres kulturmiljø som områder hvor kulturminner er en del av en større helhet eller sammenheng.

Kulturminnelovens § 4 setter et skille i vernestatus ved årstallet 1537 e. kr. (Reformasjonen). Kulturminner som kan dateres til før 1537, dvs. forhistorisk tid eller middelalder, defineres som automatisk fredet (AUT1). Kulturminner som kan dateres til 1537 og senere kalles nyere tids kulturminner. Nyere tids kulturminner er ikke automatisk fredet, med unntak av stående byggverk med opprinnelse i perioden 1537-1649, samt skipsfunn og samiske kulturminner som er eldre enn 100 år2. Da nyere tids kulturminner kan ha varierende grad av verneverdi, vil de kunne bli vedtaksfredet jamfør § 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. Jamfør § 3 i kulturminneloven skal ingen kulturminner med vernestatus AUT utsettes for tiltak som på noen måte kan føre til forstyrrelse eller skjemming – med mindre tillatelse er gitt i henhold til § 8 – Tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner.

De aller fleste automatisk fredete kulturminner som registreres i Aust-Agder er spor etter bosetning, dyrkning og jernutvinning fra forhistorisk tid eller middelalder. Bosetningsspor vil typisk være redskaper og avslag av flint og bergart, ildsteder, kokegroper3 og stolpehull4.

1 Se Vedlegg 12 for forklaring av vernestatus AUT og UAV. 2 Skipsfunn er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde og omtales derfor ikke i denne rapporten. Det er ikke påvist samiske kulturminner i denne delen av Aust-Agder. 3 Se Vedlegg 12 for forklaring av begrepet kokegroper.

8

Rester etter dyrkning vil ofte være rydningsrøyser, fossile dyrkingslag eller åkerreiner. Spor etter jernutvinning sees gjerne i form av kullgroper, ovnstufter eller slagghauger. Andre typer kulturminner som også forekommer i Aust-Agder er gravminner som gravhauger, gravrøyser og flatmarksgraver, samt gamle veifar i form av hulveisystemer5.

Selv om man kjenner til et mangfold av automatisk fredete kulturminner over hele landet, er det anslått at kun 10-15 % av alle landets kulturminner er kjent og registrert. De øvrige kulturminnene er ikke synlige på markoverflaten eller har bare ikke blitt registrert.

Mange av de tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner er kartfestet på Økonomisk kartverk og er markert med en rune-R. En del kulturminner er også innlemmet i andre kartverk og kartdata. Direktoratet for kulturminneforvaltning, Riksantikvaren, har også samlet og kartfestet en stor del av landets kulturminner i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden. Dette er ikke en allment tilgjengelig database, og adgang er i stor grad forbeholdt nasjonale og regionale kulturminnevernmyndighetene og landets kommuneadministrasjoner. I tillegg er en rekke nyere tids kulturminner fra før 1900, samt enkelte yngre kulturminner, oppført i det såkalte SEFRAK-registeret.

Fordi man regner med at et stort antall av landets kulturminner ikke er kartfestet eller tidligere registrert, er offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengige av selv å påvise og hente ut den nødvendige informasjon om kulturminner for å kunne utføre de lovpålagte oppgavene som kulturminneloven § 9 (Undersøkelsesplikt m. v.) fordrer. Dette medfører at den regionale kulturminnevernmyndighet (fylkeskommunene) må foreta undersøkelser i de områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende tiltak. I de tilfeller automatisk fredete kulturminner blir påvist innenfor et planområde, vil disse ofte bli regulert til hensynssone. Et alternativ for tiltakshaver er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. I tilfeller hvor en dispensasjonssøknad blir innvilget og kulturminnet derav blir frigitt, forutsettes det, jamfør kulturminnelovens § 10 (Utgifter til særskilt gransking av automatisk fredete kulturminner), at utgifter til de nødvendige arkeologiske undersøkelsene bæres av tiltakshaver.

Datering og tidslinjer Med arkeologisk datering menes tidfesting av gjenstand, struktur6 eller kulturminne. En slik tidfesting kan enten gis i årstall, såkalt absolutt datering, eller ved å spesifisere hvorvidt det som dateres er yngre eller eldre enn noe annet, såkalt relativ datering (Bang-Andersen 2005:75). Det finnes mange forskjellige metoder for å aldersbestemme et kulturminne. De metodene som oftest brukes ved aldersbestemmelse av arkeologisk materiale i Norge er typologisk datering, radiokarbondatering (AMS) og strandlinjedatering.

I dag kjenner mann til et mangfold av forskjellige materielle levn fra forskjellige perioder av forhistorien, hvilket gjør at man har utarbeidet relativt velutviklede typologiske serier for forskjellige gjenstandsgrupper og strukturer. Derfor er det i noen tilfeller tilstrekkelig å sammenligne den strukturen eller gjenstanden man vil aldersbestemme med andre kjente strukturer eller gjenstander. En annen måte å datere kulturminner på er ved bruk AMS-metoden som gir en såkalt C14-datering (kullstoff 14). Denne metoden forutsetter at kulturminnet inneholder organisk materiale, eksempelvis kull (relativt små mengder er påkrevd), som gjennom en naturvitenskapelig analyse vil kunne gi en rimelig nøyaktig datering i kalenderår.

4 Se Vedlegg 12 for forklaring av begrepet stolpehull. 5 Se Vedlegg 12 for forklaring av begrepet hulveisystemer. 6 Se Vedlegg 12 for forklaring av begrepet struktur.

9

Ved arkeologisk registrering er det ikke alltid man finner daterbart materiale. Dette kan enten være fordi man ved arkeologisk registrering holder inngripen i kulturminnet på et minimum, eller fordi kulturminnet er fra steinalder, hvor bevart organisk materiale påtreffes sjeldnere. Ved datering av boplasser og aktivitetsområder fra steinalder brukes ofte en strandforskyvningskurve, såkalt strandlinjedatering. Prinsippet bak en strandforskyvningskurve er at strandlinjens høyde over havet har endret seg til forskjellige tider i forhistorien. Ved isens tilbaketrekning har et massivt trykk forsvunnet fra landmassene. Som resultat begynte landmassene gradvis å stige. Derav viser en strandforskyvningskurve landets stigning i forhold til havoverflaten på gitte tidspunkter i forhistorien (Sigmond et al. 2013:372). Strandforskyvningskurver kan variere stort fra region til region. Eksempelvis er den marine grensen (høyeste havnivå etter siste istid) innerst i Oslofjorden på 220 moh., mens den i søndre Østfold er på ca. 185 moh. (Jaksland 2001:13). I Arendalsområdet antas det at den marine grensen ligger på ca. 70 moh. (Bergstrøm og Jansen 2001:7), mens den i Tvedestrand trolig ligger litt høyere. Strandlinjedatering tar utgangspunkt i at boplasser/aktivitetsområder fra steinalder og andre kulturminner kan sies å ha tilknytning til tidligere tiders strandlinjer. Datering av funn ved bruk av strandlinjekurve er en metode som angir eldste/tidligste mulige datering (terminus post quem) av det aktuelle kulturminnet. Dette vil nok ofte kun være en sannsynlig alder, da man ikke nødvendigvis vil kunne fastslå eksakt hvor langt kulturminnet har ligget fra daværende strandkant (Bjerck 2005:363). Det vil ofte være fordelaktig å bruke strandlinjedatering av steinalderboplasser i kombinasjon med andre dateringsmetoder, eksempelvis typologisk datering av det arkeologiske materialet. Figur 1 viser et eksempel på hvordan en strandforskyvningskurve kan se ut. Tabell 1 viser en detaljert inndeling av de arkeologiske periodene og varigheten av dem.

Figur 1: Eksempel på strandforskyvningskurve for Arendalsområdet, modifisert etter Andersen (1976).

05

101520253035404550556065707580859095

100

10 000 9 000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0

Høyde o

ver

dagens

havniv

å

Antall år før nåtid (ukalibrert)

Strandforskyvningskurve

Etter Andersen 1976

10

Tabell 1: Tidstabell med arkeologisk periodeinndeling (fvt= før vår tidsregning).

Hovedperioder Underperioder Datering

Eldre steinalder (mesolitikum)

Tidligmesolitikum Fosnafasen (TM) 9500-8250 fvt.

Mellommesolitikum Tørkopfasen (MM) 8250-6350 fvt.

Seinmesolitikum Nøstvetfasen (SM) 6350-4650 fvt.

Kjeøyfasen (SM) 4650-3800 fvt.

Yngre steinalder (neolitikum)

Tidligneolitikum (TN) 3800-3300 fvt.

Mellomneolitikum (MNA) 3300-2700 fvt.

(MNB) 2700-2350 fvt.

Seinneolitikum (SN) 2350-1700 fvt.

Bronsealder Eldre bronsealder Periode I-III (EBR) 1700-1100 fvt.

Yngre bronsealder Periode IV-VI (YBR) 1100-500 fvt.

Jernalder

Eldre jernalder

Førromersk jernalder (FRJ) 500 fvt. - 1

Eldre romertid (ERT) 1 - 200

Yngre romertid (YRT) 200 - 400

Folkevandringstid (FVT) 400 - 570

Yngre jernalder Merovingertid (MER) 570 - 800

Vikingtid (VT) 800 - 1000

Middelalder

(MA) 1000 - 1537

Nyere tid

Etterreformatorisk tid (EREF) 1537 - nåtid

11

Planområdet Det foreslåtte planområdet strekker seg fra avkjøringen fra dagens E18 ved Harebakken (Arendal kommune) i sør til Oddersbekk (Tvedestrand kommune) ved dagens E18 ca. 1,1 km nordøst for avkjøringen til Tvedestrand via Holtsveien (Fv. 410) (Figur 2). Lengden på planområdet fra Tvedestrand i nord til Arendal i sør er ca. 23,6 km. Planområdet omfatter en korridor på ca. 200 meters bredde, samt en rekke utvidelser rundt planlagte kryssområder/tilførselsveier og områder hvor det kan bli aktuelt med deponi-/riggområder og anleggsveier. Samlet sett dekker planområdet et areal på ca. 10 000 dekar.

Størsteparten av planområdets areal består av utmark, mens dyrket mark i mindre grad blir berørt. Grunnet planområdets arealbeskaffenhet var den undersøkelsesmetodiske tilnærmingen hovedsakelig prøvestikking og visuell overflateregistrering. Større inngrep i form av maskinell sjakting på dyrket mark ble utført i mindre grad.

Innenfor det aktuelle planområdet er det tidligere registrert åtte (8) automatisk freda kulturminner (AUT)7, samt et kulturminne med uavklart vernestatus (UAV)8. De automatisk fredete kulturminnene er lokalisert som følger: Arendal kommune – 4 stk. (ID 11647, 31386, 51104, 58587); Tvedestrand kommune – 4 stk. (ID 11942, 31673, 41698, 70136). Kulturminnet med uavklart vernestatus har ID 41306 og er lokalisert i Tvedestrand kommune. I tillegg er det en rekke tidligere registrerte automatisk freda kulturminner i umiddelbar nærhet (0-200m i luftavstand) til det aktuelle planområdet.

En mer inngående beskrivelse av de tidligere registrerte kulturminnene (AUT og UAV) som ligger innenfor planområdet følger under områdebeskrivelsen. Beskrivelse av automatisk fredete kulturminner som ligger i umiddelbar nærhet til planområdet vil foreligge som eget avsnitt etter områdebeskrivelsene.

Grunnet planområdets store omfang ble det tidlige klart at det var behov for oppdeling i mindre enheter. Prosjektleder besluttet at det var hensiktsmessig å dele inn planområdet i 8 mindre delområder (Figur 3). Delområdenes nummerering starter i Arendal og er suksessiv i retning Tvedestrand. Område 1-5 ligger i Arendal kommune, mens 6-8 ligger i Tvedestrand. Oppdelingen ble gjort med henblikk på arealstørrelse, de enkelte områders topografi, eiendomsgrenser, kulturmiljø, samt tilgjengelighet fra dagens vegnett. Hensikten med en slik oppdeling var således at den enkelte feltleder kun skulle forholde seg til et område av gangen, for på denne måten å optimalisere registreringsarbeidet og minimere muligheten for problemer ved datainnsamlingen. I tillegg skulle de enkelte feltledere fullføre et delområde før man gikk i gang med et nytt.

7 Hovedsakelig gravminner. 8 Kulturminnet med uavklart vernestatus (UAV) ble ved kontrollregistrering endret til automatisk fredet (AUT). For ufyllende opplysninger, se avsnitt om kontrollregistreringen under Kapittel 2: Strategi og metode.

12

Figur 2: Planområde for E18-prosjektet

13

Figur 3: Planområdet oppdelt i delområder 1-8

14

Delområde 1 (Harebakken – Piletjern)

Området (Figur 4):

Delområde 1 dekker et areal på ca. 840 dekar og ligger i Arendal kommune. Området strekker seg fra avkjøringen fra dagens E18 ved Harebakken til området ved Piletjern rett øst for Longum. Delområdet er i all hovedsak en utvidelse av den eksisterende E18, fra Harebakken frem til Longum Park. Herfra svinger den nye traséen østover mot delområde 2 ved Piletjern.

Mellom Harebakken og Longum Park består delområdet kun av en utvidelse mot Longumvannet og Arendal by. Dette landskapet er allerede forstyrret og formet i forbindelse med byggingen av nåværende E18, og er stort sett utnyttet til bolig eller næringsvirksomhet. Fra Longum Park krysser traséen et område dyrket mark ved Longumkrysset. Deretter fortsetter traseen over de småkuperte heiene sør for Longum, og så videre over ytterligere dyrket mark i form av den drenerte Storemyr. Delområde 1 går over i delområde 2 ved bekkefaret og myrområdet mellom Piletjern og Piltjern.

Topografi og vegetasjon:

Terrenget er sterkt hellende langs eksisterende E18, ned mot Longumvannet, og ligger på mellom 45 og 70 moh. Deretter passerer den over en gjennomsprengt ås før Longum Park. Her krysser den et flatbunnet dalføre rundt Longumkrysset, 40 til 50 moh. Landskapet stiger derfra over i kuperte heier med alternerende koller og myrer, mellom 55 og 85 moh., før landskapet brått går ned til Piletjern, ca.40 moh.

Vegetasjonen består i generelle trekk av blandingsskog langs E18, og plantet gran fra Longumkrysset til Piletjern. Småeik dominerer på kollene og åsene med lite løsmasser.

Tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner:

Det finnes ingen tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner i delområde 1.

15

Figur 4: Kartutsnitt delområde 1

16

Delområde 2 (Piletjern – Heftingdalen/Longum – Krøgenes)

Området (Figur 5):

Delområde 2 dekker et areal på ca. 2120 dekar og ligger i Arendal kommune. Delområdet er tenkt som knutepunkt mellom ny E18 og to større tilførselsveier. Plangrensa for delområde 2 har en vest-øst orientert hoveddel hvorfra det går en nordgående og en sørgående avstikker. Strekningen vest-øst går fra Piletjenn i vest, over Bjørneboåsen og Songetjønn, til Bjormyrene og Heftingdalen i øst. Den nordlige avstikkeren går nordover fra Strutsedalen, via Hesthagholla til Longum. Den sørlige avstikkeren går sørover fra Bjortjønnåsen og Bjorendal, videre langs Songebekken, via Steda og sørligste del av Mjåvann, for til slutt å ende opp ved Kystveien (Fv. 410) og Krøgenes næringspark.

Delområdet er i all hovedsak lagt til Arendal bymark, og unngår dermed nesten helt bebyggelse og dyrka mark. Unntaksvis har man deler av tettstedet Longum, Heftingdalen renovasjonspark, Agder Energi trafostasjon, samt småbruk langs Songebekken. Langs Songebekken er det også noe areal dyrka mark. Traseen krysser Piletjenn, Songetjønn, deler av Bjormyrene, Bjørnemyr, samt en rekke mindre myrer. Veier som krysser delområder er først og fremst veien inn til Songebekken, veien inn til Agder Energi trafostasjon, og en privat vei inn til et beiteområde ved Dyvigtjern. I tillegg kommer en rekke hogstveier og turstier.


Terrenget i delområdet er relativt homogent, bestående av kuperte åser og heilandskap, avløst av våtmarksområder i mellom, bestående av myrer, vann og tjern. Dette landskapet ligger på mellom 40 og 60 moh. ved våtmarkene, og 85 på de høyere kollene. Unntaksvis er terrenget lavere rundt Bjorendal og Songebekk-dalen, på henholdsvis 35 og 30 moh., og landskapet synker generelt ned mot Dyviga, fra 50 til 5 moh.

Vegetasjonen veksler mellom plantet gran rundt våtmarksområdene, småeik på åsene og furu på enkelte heier. Løsmassene varierer, men minker opp i høyden.



17


18

Delområde 3 (Heftingdalen – Hesthagfjell)

Området (Figur 6):

Delområde 3 dekker et areal på ca. 780 dekar og ligger i Arendal kommune. Delområde 3 starter på østsiden av Heftingdalen renovasjonsanlegg og slutter på vestsiden av Hesthagfjell. Fra Heftingdalen går traseen i nordøstlig retning over Ørnereiråsen, gjennom gårdsbebyggelsen og dyrket mark på Mørland Lille, på tvers av Røydalsbekken og over Lyngfjellheia før den slutter like øst for gårdsbebyggelsen på Hesthag, ved foten av Hesthagfjell. Traseen er på det bredeste nord for Ørnereiråsen (635 m.). Fra og med Mørland Lille blir smalner den til ca. 200 m. i bredden.


Området har et delvis utmarkspreg, delvis er det jordbrukslandskap. To steder går dagens fylkesvei gjennom området, Fv. 124 ved Mørland Lille og Fv. 140 ved Hesthag. Området med dyrket mark på Mørland Lille samt dalbunnen ved Røydalsbekken utgjør de flateste partiene i området, som ellers er kupert og preget av heilandskap. Vegetasjonen er tettgrodd med løvtrær og sporadisk barskog på heiene (Ørnereiråsen, Røydalsbekken, Lyngfjellheia). Høyden i området varierer fra 10-112 moh.

Tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner (Figur 7):

ID 31386 (gravminne)

Datering: Jernalder

Gårdsnavn/Bruksnavn: Hesthag

Gnr. 47, Bnr. 2 og 3

Gravminnet består av en gravhaug (ID 31386-1) som ligger rett ved et bolighus ca. 45 meter vest for Otterslandveien. Det fremstår som en langhaug med spisse ender. Haugen er orientert NV-SØ og den er markert ved antydning til fotgrøft på østre langside. Gravhaugen er bygd av mold og grus og har jevnt avrunda profil. SV-spissen av haugen er noe ødelagt, hvilket skyldes anlegging av vei til bolighuset. Inntil SV-sida er det gravd en veigrøft. Haugen hadde tidligere en grop i midten, men denne er nå gjenfylt. I NV spiss er det synlig et par rundkamp. Haugen er ellers bevokst med furu, løvtrekratt, små

frukttrær og gress. Haugen er ca. 11m lang, 5m bred og 1m høy.

ID 51104 (gravfelt)

Datering: Jernalder



Gravfeltet består av 3 gravrøyser (ID 51104-1, -2, og -3) som er lokalisert mellom hønsehuset og garasjen, kant i kant og sør for gårdsveien.

ID 51104-1 er en rundrøys som er klart markert og tydelig i terrenget. Røysa er bygd av mellomstor bruddstein og rundkamp, og fremstår som meget omrotet. Bevokst med stor bjørk i

N, eik i S, samt en del løvkratt. Plyndringsgrop sees i midtpartiet. Mål: d 9m, h 0,7m.

ID 51104-2 er en oval røys lokalisert kant i kant og sør for ID 51104-1. Røysa er plassert direkte på berget og den har trolig opprinnelig vært rund. Klart markert, men vestre del er ødelagt. Synes bygd av rundkamp og bruddstein. Det er også en del sand og grus i røysa. Bevokst med eik

og lønn samt litt løvkratt og mose. Mål: N-S 8m, Ø-V 4,5m, h 1m.

19

ID 51104-39 ligger ca. 7m SSØ for ID 51104-2. Røysa er plassert direkte på berget og er muligens restene av en gravrøys. Østre og vestre side er skadet. Bevokst med eik og lyng. Mål: N-S 6m, Ø-V 3,5m, h 0,6m.

9 ID 51104-3 er fjernet. Se avsnitt om kontrollregistrering i kapittel 2 for ufyllende opplysninger.

20


21

Figur 7: Tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner i delområde 3

22

Delområde 4 (Hesthagfjell – Trælfjell)

Området (Figur 8):

Delområde 4 dekker et areal på ca. 715 dekar og ligger i Arendal kommune. Området starter på vestsiden av Hesthagfjell og slutter på sørsiden av Trælfjell og De syv søstre. Området går over Hesthagfjell, langs Geiteryggen og over Heimyr før det svinger nordover og opp til Trælfjell hvor vestgrensen til traseen går akkurat innenfor et område med dyrket mark på Ottersland. Ved Geiteryggen utvider traseen seg østover, og hele Øygardsdalen blir omfattet samt en utstikker som går i retning nordøst fra Øygardsdalen langs sørvestre kant av Åbelvigtjønn og ender ved Fv. 123 i østenden av Bjørnbudalen. Traseen er bredest i Øygardsdalen (632 m.). Høyden i området varierer fra 6-130 moh.


Det er ingen moderne bebyggelse innenfor området, men det går noen skogsveier gjennom området fra sørøst og nordvest. Store deler av Øygardsdalen er inngjerdet område for kyr. Topografien går fra kupert heilandskap i vest på Geiteryggen, til plantefelt og myrlandskap i Øygardsdalen. På østsiden av Øygardsdalen stiger terrenget igjen ganske bratt. Det er tett blandingsskog på heiene, mens det er plantefelt (noen av dem hogget nylig) nede i dalen. I nordøstenden av Øygardsdalen grenser traseen mot Åbelvigtjønn. Her er området preget av myrdannelse, før Bjørnbudalen starter, og hvor planområdet er på sitt smaleste.


ID 11647 (gravminne):

Datering: Jernalder


Gnr. 47, Bnr. 9

Gravminnet består av en gravrøys (ID 11647-1) som er plassert på det høyeste punktet av kollen kjent som Hesthagfjell. Gravrøysa er klart markert og tydelig i terrenget. Den er sirkulær og er bygd av mellomstor bruddstein og rundkamp. Stein fra midtpartiet er i nyere tid - trolig i forbindelse med anleggelse av et trigonometrisk punkt 5-6m SSØ for gravrøysa - brukt til å bygge opp en varde. Varden er 2-3m i diameter og 2m høy. Gravrøysa har diameter 12m og høyde 0,5-1m. Ca. 7 m SSØ for gravrøysa, og rett Ø for bardunfestene tilhørende det trigonometriske punktet, ligger en liten oppbygd varde/bålplass. Denne er ca. 1m i diameter og 0,4m høy. Stein til varde/bålplass er trolig hentet fra gravrøysen. Det bemerkes ellers at 10-15 større steiner ligger spredd på berget mellom gravrøysen og det trigonometriske punktet. Disse steinene er trolig hentet fra gravrøysen.

23


24

Figur 9: Tidligere registrert automatisk fredet kulturminne i delområde 4

25

Delområde 5 (De syv søstre – Tvedestrand kommune)

Området (Figur 10):

Delområde 5 dekker et areal på ca. 690 dekar og ligger i Arendal kommune. Området starter på sørsiden av Trælfjell og De syv søstre og slutter i sørvestre kant av Fiskebekkåsen ved kommunegrensen mellom Arendal og Tvedestrand. Området går nordover over Trælfjell og De syv Søstre, gjennom Hørdalen og Sagene, østover via Mønåsen og Lille Krossmyr, før det dreier av i nordlig retning og går videre over Ringåsen opp til kommunegrensen mellom Arendal og Tvedestrand. Traseen har jevnt over en bredde på ca. 200m gjennom hele området med unntak av et mindre parti på begge sider av Våjeveien (Fv. 123) ved Sagene hvor bredden er ca. 170m. Høyden i området varierer fra 27-103 moh.


Området er preget av utmark, og foruten dalsøkket i Sagene og Hørdalen ligger traseen plassert oppå heiene. Foruten det forlatte huset ved parkeringsplassen i Hørdalen er det ingen moderne bebyggelse innenfor traseen. Fylkesveien krysser området i Sagene, men ellers er det kun skogsveier på heiene, og deler av området var vanskelig tilgjengelig til fots under registreringsarbeidet. Vegetasjonen er tett oppå heiene. Noen steder, blant annet på Mønåsen, er det plantefelt. Ellers er det blandingsskog med tett underskog.


ID 58587 (bosetning-aktivitetsområde)

Datering: Yngre steinalder

Gårdsnavn/Bruksnavn: Oddersland østre

Gnr. 50, Bnr. 3

Bosetning-aktivitetsområdet ligger på gammel dyrket mark rett SØ for det gamle huset på gården. I den tidligere eier, nå avdøde, Ivar Weierholts tid ble det oppsamlet en mengde redskaper og avfall av flint på dette jordet. Lokalitetens utstrekning er derfor veldig usikker10. Funnene ble innsendt til Aust-

Agder-Museet, men det er i dag ikke mulig å avgjøre hvilke funn som stammer fra dette området.

10 Se avsnittet om kontrollregistrering i kapittel 2 for utfyllende opplysninger.

26


27


28

Delområde 6 (Arendal kommune – Himmelkjerret)


Delområde 6 dekker et areal på ca. 1120 dekar og ligger i Tvedestrand kommune. Området starter ved kommunegrensen mellom Arendal og Tvedestrand rett sørvest for Fiskebekkåsen og strekker seg nordøstover via Ravnåsen, krysser Langangsvegen (Fv. 410) mellom Torp og Kvastad, over til Låmyr, før den svinger nordover mot Alvekjerr, og ender i nordre kant av myrområdet Himmelkjerret.

Delområdet er i all hovedsak lagt til åsene og heiene mellom Torp og Jordtjenn, og Langangen og Kvastad, og langs Himmelkjerr. Traseen unngår på den måten all bebyggelse, men krysser Kroktjern, og de drenerte myrene Storemyra, Låmyr, Alvekjerr, Bråtenmyra og Himmelkjerr. Flere hogst-, skogs- og traktorveier krysser, eller går inn i delområdet, i tillegg til hytteveien fra Kvastad, inn til Kvastadkilen. Delområdet rommer også et større sandtak langs nordøst siden av Langangsvegen fra tidlig 1900-tallet, samt flere små sandtak, av ulik dato, rundt Låmyr. Ikke noe dyrket mark ligger innenfor delområdets plangrense.


Småkuppert og myrlendt terreng med lite løsmasser på kollene, preger halvdelen av delområdet sør for Langangsveien (Fv. 410). Dette terrenget ligger på mellom 50 og 60 moh. Terrenget nord for Langangen er mindre homogent. Først er landskapet slakt kupert, med nesten utelukkende sand som undergrunn, rundt Låmyr. Dette området ligger på mellom 40 og 60 moh. Videre nordover ligger Alvekjerr i et dypt søkk i landskapet. Forbi Alvekjerr går det igjen over i et relativt flatt, myrlendt område, på mellom 60-70 moh. Dette vedvarer forbi Bråten og Himmelkjerret. Ved grensen til delområde 7 stiger landskapet igjen betraktelig mot Vålevannsheia.

Fjordsystemet som har ligger her i steinalder er relativt enkelt å lese ut fra dagens topografi. Langangsdalen, hvis laveste punkt i traséen ligger på ca.15 moh., har vært forbindelsen til havet, og navnet i seg selv henspiller på den lange fjorden dalen en gang har vært. Delområdet krysser dalen ved et smalt sund, og herfra har det gått smale fjordarmer til hver side, spesielt inn ved Låmyr, Jordtjenn og Foletjenn nedenfor Kvastad.

Vegetasjonen i delområdet er nesten utelukkende bestemt av skogbruket, og veksler mellom plantet gran og furu. Furu dominerer i de myrlendte områdene, gran overalt ellers.


ID 11942 (gravfelt)

Datering: Jernalder

Gårdsnavn/Bruksnavn: Kvaastad


Gravfeltet ligger delvis innenfor og delvis utenfor planområdet, men er her behandlet som en helhet. Gravfeltet består av 6 gravhauger (ID 11942-1, -2, -3, -4, -5, og -6) som er lokalisert ca. 20 meter sør for Kvaastad grendehus og ca. 5m nordøst for driftsvegen som går forbi grendehuset. Flere av haugene ble utgravd av Nicolay Nicolaysen på siste halvdel av 1800-tallet. Det er gjort funn av kullbiter, leirkarskår, flint og brente bein fra haugene.

ID 11942-1 er en rundaktig haug. Hele midtpartiet og SV-delen er utgravd. Haugen består av sand og mellomstor rundkamp og furutrær. En del hogstavfall ligger på og rundt haugen. Mål: d

10m, h 1m.

29

ID 11942-2 er en langhaug orientert NV-SØ som ligger kant i kant og ØSØ for ID 11942-1. Haugen er klart markert i terrenget og er bygd av sand. Det er et krater i NV-del med D 1,5m og dybde 0,3m. Haugen er bevokst med furutrær, lyng og løvkratt. Mål: Lengde 12m, bredde 5m, høyde

0,6m.

ID 11942-3 er en rundhaug lokalisert ca. 2m ØSØ for ID 11942-2. Haugen synes bygget i sand og er meget klart markert og tydelig i terrenget. Det er tegn på omroting i midtpartiet, og SØ-del. Haugen er tett bevokst med lyng, gran og furu. Mål: D 8m, h 1,5m.

ID 11942-4 ligger 11m syd for ID 11942-2 og sør for driftsvegen. Rund bergknaus med noe jord og stein på toppen. Trolig gravhaug utgravd av Nicolaysen (se Ab 1878 s 219f nr. 6?). Knausen er

bevokst med eiketrær og løvkratt. Knausens d 10m.

ID 11942-5 er restene av en rundhaug som ligger ca. 45m SSØ for ID 11942-4: 5. Av den opprinnelige haugen er det kun NV-halvdel som står igjen. Den er klart markert og består av sand. Bevokst med 2 furuer og lyng. En del hogstavfall ligger på og rundt haugen. Mål: D 11m, h 0,7m.

ID 11942-6 er en rundhaug som ligger ca. 25m SØ for ID 11942-5 og på Ø-brinken: 6. Rundhaug. Meget klart markert og godt synlig i terrenget. Synes bygd av jord. Midtpartiet utgravd, 4 x 3 x

0,3m. Bevokst med gran og furutrær. D 11m, h 1,7m.

ID 31673 (gravfelt)

Datering: Jernalder

Gårdsnavn/Bruksnavn: Kvåstad

Gnr. 22, Bnr. 6

I Riksantikvarens nasjonale kulturminnedatabase Askeladden betegnes ID 31673 som et gravfelt med2 tilknyttede enkeltminner (ID 31673-1 og -2). Det viser seg imidlertid at ID 31673-1 er en kullmiletuft, hvilket sannsynliggjør at ID 31673 ikke skal betegnes som et gravfelt men snarere et gravminne11.

ID 31673-1 er en kullmiletuft som ligger kloss i og sør for skogsbilveien Vålevann-Kvaastad. Kullmiletuften beskrives i Riksantikvarens nasjonale kulturminnedatabase Askeladden som en rund, plan flate litt høyere enn det omkringliggende terrenget. I tillegg ble det påvist kull i et prøvestikk. Dette tyder på at det er snakk om en kullmile og ikke en kullmiletuft (såkalt Køyte).

Kullmila er bevokst med gress og grantrær. Mål: D 16m, h 0,2m.

ID 31673-212 er en rundhaug som ligger på en liten vestvendt brink ca. 10m VNV for ID 31673-1. Rundhaugen er klart markert og tydelig i terrenget. Haugen synes bygd av jord og den er bevokst med gress og grantrær. I haugens senter er det en plyndringsgrop med d 3m, dybde 0,2-0,4m. På østre del av haugen og i plyndringsgropa ligger en samling av bruddstein og 2 heller.

Mål: D 6m, h 0,2-0,5m.

ID 41698 (gravfelt)

Datering: Jernalder


Gnr. 22, Bnr. 6

11 Se avsnittet om kontrollregistrering for utfyllende opplysninger vedrørende 31673-1. 12 ID 31673-2 ble undersøkt av fylkeskommunen 27.11.13 med henblikk på å bekrefte eller avkrefte om gravhaugen er et automatisk fredet kulturminne. Etter undersøkelsen er vernestatus endret til ikke fredet. Se vedlegg 2 for utfyllende opplysninger om undersøkelsen.

30

Gravfeltet består av 4 gravhauger (ID 41698-1, -2, -3, og -4) som ligger langs og ØSØ for skogsbilveien Vålevann-Kvaastad. Gravfeltet er opplyst og påvist av gårdens eier, Nils Bjarne Kvaastad.

ID 41698-1 er en rundhaug som ligger lengst SØ i gravfeltet. Haugen er meget klart markert med fotgrøft, bredde 0,5m, dybde 0,1-0,3m. Haugen synes bygd av jord og er bevokst med gress og bregner. I midten av haugen er det et krater (trolig plyndringsgrop), d 1,5m, dybde 0,5m.

Haugens mål: D 9m, h 0,6m.

ID 41698-2 er en langhaug orientert NØ-SV som ligger ca. 10m VNV for ID 41698-1. Haugen er klart markert med fotgrøft, bredde 0,5m, dybde 0,4m. Bevokst med lyng, gress og kratt.

Haugens mål: L 11m, br 6m, h 1m.

ID 41698-313 er en rundhaug som ligger ca.20m NNV for ID 41698-2 og kant i kant og SØ for skogsbilvei Vålevann-Kvaastad. Haugen er irregulær i plan og tett bevokst av plantegran. I tillegg er haugen dekket av trerøtter som ble kastet opp da veien ble anlagt. Stor plyndringsgrop i NØ-lig del, ca.2x1,5x0,4 m. Stor kampestein rett SV for haugen. Haugens mål:

D trolig ca.8m.

ID 41698-414 er en rundhaug som ligger ca. 8m NV for ID 41698-3 og lavere i terrenget kant i kant og N for skogsbilveien. Haugen synes noe irregulær i formen. Haugen er dekket av trerøtter som ID 41698-3, samt bevokst med 4 store eik samt en furu. Liten, meget grunn plyndringsgrop midt i haugen, ca.20 cm dyp. Tydelig fotgrøft i NØ, ca.50x20 cm. Fotgrøfta er mindre tydelig i SV. Haugens mål: D trolig ca.7m.

ID 70136 (gravminne)15

Datering: Jernalder


Gnr. 22, Bnr. 6

Gravminnet består av en gravhaug (ID 70136-1) som ligger i en SØ-helling og nesten nede ved foten av en bergrygg ca. 50 NØ for nordre kant av ID 41698. Gravhaugen er identifisert som en rundhaug bestående av jord og noe stein i toppen. Haugen er tydelig og klart markert i terrenget og bevokst med eik og gran. Lite underskog. Haugen mangler plyndringsgrop og er tilsynelatende urørt. Tydelig fotgrøft, 20-30 cm dyp, som blir mindre tydelig i vest, hvor en skogsvei passerer nært inntil. Haugens mål: D 8m,

h 1,0m. Kulturminnet er opplyst og påvist av gårdens eier, Nils Bjarne Kvaastad.

13 ID 41698-3 ble undersøkt av fylkeskommunen 27.11.13 med henblikk på å bekrefte eller avkrefte om gravhaugen er et automatisk fredet kulturminne. Etter undersøkelsen er vernestatus endret til ikke fredet. Se vedlegg 2 for utfyllende opplysninger om undersøkelsen. 14 ID 41698-4 ble undersøkt av fylkeskommunen 27.11.13 med henblikk på å bekrefte eller avkrefte om gravhaugen er et automatisk fredet kulturminne. Etter undersøkelsen er vernestatus automatisk fredet opprettholdt. Se vedlegg 2 for utfyllende opplysninger om undersøkelsen. 15 ID 70136-1 ble undersøkt av fylkeskommunen 27.11.13 med henblikk på å bekrefte eller avkrefte om gravhaugen er et automatisk fredet kulturminne. Etter undersøkelsen er vernestatus automatisk fredet opprettholdt. Se vedlegg 2 for utfyllende opplysninger om undersøkelsen.

31


32

Figur 13: Tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner i delområde 6

33

Delområde 7 (Himmelkjerret – Langemyr/Øygardstjenn)


Delområde 7 dekker et areal på ca. 1490 dekar og ligger i Tvedestrand kommune. Området strekker seg nordover fra myrområdet Himmelkjerret, via Skrubbedalen og Vålevannsheia, over Vålevannsmyra, Kloppemyrene og Heftedalen, til Vennevannsliene, før det ender rett nord for Øygardstjenn øst og Langemyr i vest. Delområdet er i all hovedsak lagt i siden av Vålevannsheia, Skrubbedalsheia, Vennevannsliene, og frem til Bjørnsfjell. Traseen unngår på den måten all bebyggelse, men krysser Vålevannsmyra, Lille og Store Kloppemyr, Langemyr, og det delvis åpne Øygardstjenn. Flere hogst-, skogs- og traktorveier krysser, eller går inn i delområdet, i tillegg til Presteveien fra Goderstad til Gladstad, og hytteveien fra Grenstøl til Vålevann. Ikke noe dyrket mark ligger innenfor delområdet.


Terrenget ligger høyt og meget kupert langs Vålevanns- og Skrubbedalsheia, mellom 50 og 150 moh. En tverrgående dal med meget myrlendt terreng, krysser delområdet rundt Vålevannsmyra på 80 moh. Landskapet stiger deretter på ny opp i et høyt og meget ulendt terreng langs Vennevannsliene, på mellom 80 og 170 moh. På grensen til delområde 8, strekker landskapet seg fra småkupert, myrlendt og høyt rundt Langemyr i vest, på mellom 100 og 135 moh, til en lavereliggende dal rundt Øygardstjenn, på ca.50 moh. Terrenget således veksler mellom å være myrlendt og en nesten total mangel på løsmasser i åsene og på heiene. Det er dertil mye løsmasser i dalen rundt Øygardstjenn. I de lavereliggende og myrlendte områdene er det innslag av plantet gran. Ellers domineres heiene rundt av småeik.



34


35

Delområde 8 (Langemyr/Øygardstjenn – Oddersbekk)


Delområde 8 dekker et areal på ca. 2015 dekar og ligger i Tvedestrand kommune. Området er formet som en irregulær smultring rundt Stangemyrheia, med utstikkere til Fiane, Bjørnstad-Oddersbekk, og Tvedestrand by. I sør er delområdet bredt ved grensen til delområde 7, og rommer Ramsdalen, Grenstøl, Bjørnsfjell og Ytteråsen. I nordlig retning deler delområdet seg i to, på hver side av Stangemyrheia. Den østlige delen følger åssiden via Skibliene og Amtmannsvingen til Gårdalen. I vest følger traseen åssiden via Vestigardsheia, Fløyheia og Rødmyr til Gårdalen. Fra Gårdalen fortsetter delområdet langs E18 til Oddersbekk. Rett nord Ytteråsen er det en avstikker som går over Middagsheia og Nygård før den følger dagens E18 ned til krysset ved Fiansvingen.

I all hovedsak er traséen lagt til åssiden mellom Tvedestrand by og dagens E18, samt det meget kuperte området rundt Grenstøl, Bjørnsfjell og Ytteråsen.

Plangrensa innebefatter Grenstøl industriområde, deler av Bergsmyr boligfelt og næringsområde, Amtmannsvingen, et antall småbruk langs E18 ved Oddersbekk, på Bjørnstad, i Gårdalen, ved Rømyr og på Fiane. Ellers er landskapet preget av åser og berg, med små myrer i mellom, og derfor lite infrastruktur. Langs E18 ligger en del dyrka mark for fôrgress.


Landskapet er meget kupert rundt smultringen, og langt flatere i utstikkerne ved Fiane, Rømyr og Bjørnstad. En lavtliggende dal kommer inn fra Storelva ved Bjørnstad til Rømyr, hvis bunn ligger på 40 til 70 moh. Dette området er sterkt skulptert og forstyrret i forbindelse med forrige utbygging av nåværende E18. Dalen fra Fiane til Rømyr, ligger på 40 til 70 moh. I begge disse dalførene er det meget leirete undergrunn. Ellers domineres landskapet av de høye åsene rundt Stangemyrheia og Grenstøl, på 80 til 175 moh., med særs lite løsmasser. Gran dominerer i søkkene rundt Grenstøl, Bjørnsfjell og Ytteråsen. Gran og furu vokser langs Skibliene og Fløyheia. Plantet gran finner man også rundt Rødmyr og i Gårdalen. Småeik dominerer helt på heiene og åsene, mens småbjørk gjør det samme i Ramsdalen.


ID 41306 (gravminne)

Datering: Jernalder

Gårdsnavn/Bruksnavn: Gliddi


ID 41306 hadde opprinnelig uavklart vernestatus (UAV), men ble ved kontrollregistrering tildelt vernestatus automatisk fredet (AUT)16. Gravminnet består av en gravhaug (ID 41306-1). Haugen er lett synlig og er anlagt på et bergframspring i NV-hellinga, kant i kant med og SV for NV-SØ-gående steingjerde som markerer grensa mellom Gnr. 29, Bnr. 8 og Gnr. 29, Bnr. 1. Haugen er rund i form og er ganske klart markert i nordvestlige halvdel. Sørøstlige del går jevnt over i terrenget. Haugen består av sand, grus og mye bruddstein. Haugens nordvestlige side er forholdsvis bratt og den har et flatt midtparti med et lite søkk, 20-35cm dypt. Haugen er svakere definert i Øst, med eksponert berg under haugen. Her er det en del utraste masser i underkant som er dekket med hogstavfall. Haugen er bevokst med gress og stubber. Haugen mål: D 12m, h fra NV 1,7m, h fra SØ 0,4m. Påvist av Arne Dalen,

4900 Tvedestrand.

16 For utfyllende opplysninger vedrørende vernestatus, se avsnittet som omhandler kontrollregistreringen.

36


37


38

Tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner i umiddelbar nærhet til planområdet. I sammenheng med utredningen av tidligere registrerte automatisk freda kulturminner (AUT) innenfor planområdet ble det også undersøkt hvorvidt det fantes noen kjente automatisk freda kulturminner i umiddelbar nærhet til (0-50 m fra planområdet) planområdet. Totalt befinner det seg 2 automatisk fredete kulturminner (AUT) innenfor en 50m buffersone i forhold til reguleringsplanens planområde. Begge kulturminnene ligger i Arendal kommune.

ID 11957 (gravfelt) (Figur 17)

Datering: Bronsealder/Jernalder

Kommune: Arendal

Gårdsnavn/Bruksnavn: Fløystad

Gnr. 11, Bnr. 9

Avstand fra planområdet: ca. 45m

Gravfeltet består av tre (3) gravrøyser (ID 11957-1, -2, og -3) som ligger ca. 45m NØ for planområdet. Gravfeltet ble påvist av Kåre Fløystad. De individuelle gravrøysene mangler geometri.

ID 11957-1 er en rundrøys som ligger i en SV-helling SØ for bekken fra Rosstjern. Røysa er klart

markert og tydelig i terrenget og er bygget av bruddstein og rundkamp av varierende størrelse.

Midtpartiet utkastet i dette århundret men før 1950. Det ble kastet ut så mye stein at gropen

ble mannsdyp og intet ble funnet. Om kvelden da "gravrøverne" skulle gå hjem kom det et

tordenvær og alle steinene falt ned i gropen igjen. Historien er fortalt av Adolf Johansen som

var med på gravingen. Mål på krater: D 3m, dybde 0,3-0,5m. Røysa er bevokst med bjørk og

gran. Mål på røys: D 8m, h 1m.

ID 11957-2 er en rundaktig røys som ligger på en liten fjellknatt ca. 12m VNV for ID 11957-1.

Røysa er uklart markert pga. utkasting og trestubber. Bygd av rundkamp og bruddstein som

stikker opp av torva enkelte steder, især i midtpartiet hvor det er en gjennomgående ØNØ-VSV-

gående sjakt. Mål på sjakt: Br 2m, dybde 0,4m. Røysa er bevokst med gran og bjerk. Mål på

røys: D 6m, h 0,7m.

ID 11957-3 er en rundrøys som ligger ca. 30m SV for ID 11957-2. Røysa er klart markert og

tydelig i terrenget. Den er bygget av mellomstor bruddstein med en svak forsenkning i

midtpartiet. Mål på forsenkning: D 1,5m, dybde 0,2m. Steinene virker utkastet mot SV. Røysa er

gressbevokst og med 1 stor bjørk i midten. Mål på røysa: D 6m, h 0,75m.

ID 106291 (havneområde (kulturminne under vann)) (Figur 18)

Kommune: Arendal

Navn: Dybevig

Gnr. 41, Bnr. 13,14 og 20

Avstand fra planområdet: ca. 13m

Havneområdet består av en ankerplass (ID 106291-1) som ligger ca. 13m SSØ for planområdet. Havneområdet med tilhørende ankerplass strekker seg fra innerst i Dyviga ut rundt Dyvigodden og inn i vika som skiller Dyvigodden fra Taraldsnes. Selve ankerplassen er lokalisert rett utenfor Dyvigodden. Innenfor lokaliteten er det er funnet ballast i sjøen. I tillegg er det påvist ringbolter og rester av

kaianlegg på land, samt en såkalt kjølhalingsslipp.

39

Figur 17: Automatisk fredet kulturminne (ID 11957) utenfor planområdet

40

Figur 18: Automatisk fredet kulturminne (ID 106291) utenfor planområdet

41

Kapittel 2: Strategi og metode

Deltagere og tidsrom 2012

For feltsesongen 2012 ble det tilsatt 6 feltarkeologer, hvorav 2 fikk rollen som feltledere med rapporteringsansvar. Den opprinnelige tidsrammen for feltsesongen 2012 var 17.9-26.10. I samråd med Frank Allan Juhl og Thomas Hirsch ble det i medio oktober besluttet å forlenge feltsesongen med 5 uker. Den endelige tidsrammen for feltsesongen 2012 ble derfor 17.9.12- 30.11.12. Varigheten for etterarbeidet ble opprinnelig satt til to uker. Grunnet forlengelse av feltsesongen og uforutsett stor arbeidsmengde ble det besluttet å forlenge varigheten for etterarbeidet til 15.1.13.

Feltmannskapet for sesongen 2012 var som følger17: Joachim Åkerstrøm (feltleder i perioden 17.09.12-15.01.13), Jo-Simon Frøshaug Stokke (feltleder i perioden 17.09.12-23.11.12), Trond Vihovde (feltassistent i perioden 17.09.12-16.11.12), Silje Hårstad (feltassistent i perioden 17.09.12-30.11.12), Svein Vatsvåg Nielsen (feltassistent i perioden 17.09.12-30.11.12), Birgitte Margrete Fjørtoft (feltassistent i perioden 17.09.12-30.11.12). Selve feltsesongen pågikk fra 17.09.12 t.o.m. 30.11.12. I perioden 17.09.12-16.11.12 var alle 6 personer i felt. De 2 siste ukene av feltsesongen var besetningen i felt 4 stk. Joachim Åkerstrøm hadde etterarbeid i perioden 30.11.12-15.01.13. Prosjektleder Knut Fossdal Eskeland var med i felt store deler av perioden.

Figur 19: Feltmannskap 2012. Fra venstre: Joachim Åkerstrøm, Silje Hårstad, Birgitte M. Fjørtoft, Jo-Simon F. Stokke, Svein V. Nielsen, Trond Vihovde (foto: Joachim Åkerstrøm)

Feltsesongen 2012 foregikk i svært variert vær. I september var det hovedsakelig mildt og godt vær, men også enkelte nedbørsdager. Oktober var forholdsvis mild og dominert av regn, med tidvis ekstreme nedbørsmengder. I november var det fortsatt en del nedbør og temperaturen sank på enkelte dager ned rundt 0. Graveforholdene var i hele perioden samlet sett faglig akseptable, selv om det tidvis ble forvansket av de store nedbørsmengdene. Den

17 Stilling og kontraktslengde angitt i parentes.

42

store mengden nedbør hadde dog en positiv bi-effekt ved at det stort sett alltid var gode muligheter for vannsålding av massene.

2013

I utgangspunktet var det tenkt at feltsesongen skulle foregå i perioden 2.4.13-27.9.13. Da den tidligste delen av sesongen ble forsinket grunnet dårlig vær og føre, ble det etter diskusjon med Frank Allan Juhl og Thomas Hirsch vedtatt å forlenge feltsesongen med 3 uker. Av de 6 tilsatte feltassistentene var det 3 som fikk forlenget kontrakt til og med 18.10.13. I tillegg til forlengelse av feltsesongen ble det bestemt at registreringens store funnmengde fordret en forlengelse av feltledernes etterarbeid. Det ble derfor bestemt en forlengelse på etterarbeidet med 2 uker per feltleder. Feltledernes forarbeid foregikk i perioden 18.3.13-27.3.13. Etter vedtatt forlengelse ble feltledernes etterarbeid utført i perioden 21.10.13-15.11.13.

Feltmannskapet for sesongen 2013 var som følger18: Joachim Åkerstrøm (feltleder i perioden 18.3.13-15.11.13), Jo-Simon Frøshaug Stokke (feltleder i perioden 18.3.13-15.11.13), Svein V. Nielsen (feltleder i perioden 18.3.13-15.11.13), Linn Trude Lieng Andreadakis (feltleder GIS i perioden 18.3.13-15.11.13), Silje Hårstad (feltassistent i perioden 2.4.13-27.9.13), John Atle Stålesen (feltassistent i perioden 2.4.13-18.10.13), Øystein Dahle (feltassistent i perioden 2.4.13-18.10.13), Stein Farstadvoll (feltassistent i perioden 2.4.13-18.10.13), Hanne Hongset (feltassistent i perioden 2.4.13-27.9.13), Mari Malmer (feltassistent i perioden 2.4.13-27.9.13). Prosjektleder Knut Fossdal Eskeland var med i felt store deler av feltsesongen.

Figur 20: Feltmannskap 2013. Fra venstre: Øystein Dahle, Jo-Simon F. Stokke, Stein Farstadvoll, Mari Malmer, John-Atle Stålesen, Svein V. Nielsen, Silje Hårstad, Joachim Åkerstrøm, Linn T. Lieng Andreadakis og Hanne Hongset (foto: Joachim Åkerstrøm)

I periodene 2.5.-27.5.13, 23.9.-27.9.13, samt 7.10.-11.10.13 ble det foretatt maskinell sjakting i utvalgte områder. Til dette arbeidet ble maskinentreprenør E. Gauslå & Sønner AS leid inn. Maskinførere var Tore Ekra, Daniel Isaksen Beraas, Rune Sveinungsen og Gunnar Waagestad.

Feltsesongen 2013 foregikk i perioden 2.4.-18.10.13, og innebefattet derav tre årstider. Grunnet sen snøsmelting og kulde ble planen for vårsesongen måtte endres. Full innsats etter hovedplanen for feltarbeidet ble det derav først fra midten av april. I løpet av de to første ukene ble det derfor kun foretatt sporadisk overflateregistrering og noe prøvestikking der vær og føre tillot det. Snø og tele forsvant i siste halvdel av april, og det ble da mulig å utføre

18 Stilling og kontraktslengde angitt i parentes.

43

feltarbeidet uten særlige hindringer. En positiv bieffekt av den sene våren var at løvspretten kom sent, hvilket var fordelaktig for orientering i skog og mark, samt at visuell analyse av landskapet var betraktelig enklere. Dette medførte økt effektivitet ved overflateregistrering og prøvestikking i vårsesongen. Sommersesongen startet med vekslende vær i juni, etterfulgt av særdeles godt vær i juli og august. Grunnet stort sett godt vær var sommersesongen særdeles produktiv og forløp uten store problemer. Høstsesongen var preget av fint vær uten alt for mye nedbør. Dette gjorde at fremdriften var god gjennom hele høstperioden.

Forarbeid Innledende undersøkelser

Forutfor undersøkelsene ble relevant kartdata oversendt fra SVV19. Det utarbeidete planområdet ble analysert med henblikk på utarbeidelse av en fornuftig strategi for den arkeologiske registreringen20. Ved den innledende kartanalysen ble planområdets topografiske beskaffenhet (spesielt forholdet dyrket mark/utmark) vektlagt.

Ved betraktning av planområdets topografi ble umiddelbart klart at det var lite dyrket mark som ville bli berørt, samt at mesteparten av undersøkelsesområdet lå i utmark. Det at utmark dominerte planområdet ga en tydelig indikasjon på at mye av arbeidet i felt ville bli fokusert på prøvestikking og overflateregistrering. Det relativt beskjedne areal dyrket mark innenfor planområdet tilsa at maskinell sjakting kun ville utgjøre en liten del av undersøkelsen. For å fastslå hvilke områder som hadde størst potensial for funn av forhistorisk aktivitet/bosetning ble det i neste omgang gjort en todelt analyse med fokus på henholdsvis steinalder og bronsealder/jernalder.

Steinalder:

Den første analysedelen hadde fokus på bosetning og aktivitetsområder fra steinbrukende tid. I første omgang ble området mellom dagens E18 og kysten gjennomgått for å se hvor det tidligere var gjort funn fra steinalderen. Etter noen raske søk i topografisk arkiv, Askeladden og Oldsakssamlingens tilvekstkatalog satt man igjen med inntrykket av at de tidligere registrerte bosetning-aktivitetsområder fra steinalderen hovedsakelig var plassert i umiddelbar nærhet til dagens kystområde, eksempelvis på Tromøya, rundt Tromøysund og på Flostahalvøya. Det var dog nærliggende å tro at forklaringen på at det var så få tidligere registrerte steinalderboplasser innenfor det aktuelle planområdet trolig skyldtes mangel på tidligere undersøkelser, og ikke fravær av forhistorisk aktivitet. Det ble også bemerket at det i enkelte områder, eksempelvis ved Sagene i Arendal var blitt samlet inn store mengder flint fra dyrket mark (eksempelvis ID 58587). Problemet var at svært lite av dette var kartfestet.

Det antas at marin grense for Arendalsområdet ligger på mellom 67-75 moh., mens det i Tvedestrand trolig fra 75-83 moh. Med utgangspunkt i marin grense ble det valgt ut områder hvor prøvestikking ville være mest hensiktsmessig undersøkelsesmetodikk for påvisning av strandbundne boplasser/aktivitetsområder21 fra steinalderen. Dette ble gjort ved å manipulere høydekoter i GIS-programvaren ArcMap. På denne måten kunne man se hvordan landskapet har sett ut i tidligere tider da hav sto høyere enn i dag (se Figur 21 for eksempel på kartanalyse).

19 Statens Vegvesen 20 For mer inngående beskrivelse av feltmetodikk, se neste avsnitt. 21 Se Vedlegg 12 for forklaring av begrepet strandbundne boplasser.

44

Figur 21: Til venstre: Langsæ ved dagens havnivå. Til høyre: Langsæ ved havnivået hevet ca. 50 m

Deretter ble de “nye” kartene analysert med henblikk på potensiell plasser for steinalderboplasser. Ved denne analysedelen ble det spesielt lagt vekt på solforhold og skjerming fra vær og vind, samt beliggenhet i forhold til tilgang på marine og terrestriele ressurser. Etter å ha studert hvordan undersøkelsesområdet fremsto ved forskjellige havnivå, var det spesielt 6 områder som ble ansett å ha spesielt stort potensial for funn av steinalderboplasser22: Krøgenes/Dyviga (2/50-11 moh); Songebekken/Bjorendal (2/20-55 moh.); Mørland/Hesthag (3/15-40 moh.); Øygardsdalen/Bjørnbudalen (4/25-55 moh.); Sagene/Hørdalen (5/30-55 moh.); Kvastad/Langangsveien (6/30-60 moh.). Selv om fokuset var påvisning av strandbundne boplasser ble det også sett på områder som kunne ha potensiale for eventuelle innlandsboplasser23.

Bronsealder og jernalder:

Annen analysedel hadde fokus på områder med potensial for bosetning-aktivitetsområder fra periodene etter steinalderen, da med hovedvekt på metalltid (bronsealder, jernalder). Først ble det avdekket hvorvidt det fantes tidligere registrerte kulturminner fra jernalderen og bronsealder, og hvor innenfor planområdet disse var lokalisert. Dernest ble disse markert på kartet, for på denne måten å se hvorvidt det kunne gi noen indikasjon på områder med dyrket mark hvor det kunne tenkes å være spor etter andre kulturminner fra bronsealder/jernalder. Til tross for beskjedent antall tidligere registrerte kulturminner, viste det seg at alle var gravminner datert til jernalder. Noe overraskende var det at en del var plassert i utmarksområder. Plasseringen av gravminnene ble til en viss grad utslagsgivende da det skulle bestemmes hvilke områder som skulle undersøkes ved maskinell sjakting. Områdene med tidligere registrerte gravminner hvor det ble besluttet å undersøke ved maskinell sjakting var: Hesthag (Arendal: Gnr. 47, bnr. 2), Bråten (Tvedestrand: Gnr. 22, bnr. 6) og Kvastad (Tvedestrand: Gnr. 22, bnr. 1). Det bemerkes at områdene ved Bråten og Kvastad ligger i utmark. Hensikten med å sjakte i disse områdene var å undersøke om de respektive gravminnene lå i tilknytning til gårdsanlegg eller veifar fra jernalder. For de områder med dyrket mark som ikke var kjent jernalderlandskap, ble det gjort en helhetlig vurdering av topografisk beskaffenhet. Det ble lagt vekt på områdenes plassering i landskapet, da spesielt med tanke på solforhold, naturlig drenering, utsikt, samt beliggenhet i forhold til mulige ferdselsårer. Summen av disse vurderingene førte til at følgende områder med dyrket mark

22 Delområde og høydesjikt med høyt potensial angitt i parentes. 23 Se Vedlegg 12 for forklaring av begrepet innlandsboplasser.

45

ble besluttet undersøkt: Stølen (Arendal, Gnr/bnr: 23/1; 24/8), Songebekken (Arendal, Gnr/bnr: 510/2, 8 og 9; 509/66), Mørland Lille (Arendal, Gnr/bnr: 19/5; 21/1 og 3; 22/4), Fiane (Tvedestrand, Gnr/bnr: 31/9; 32/12 og 35) Rømyr (Tvedestrand, Gnr/bnr:28/2; 58/3) og Bjørnstad (Tvedestrand, Gnr/bnr: 58/24).

Anvendt metodikk i felt På E18-prosjektet ble feltarbeidet hovedsakelig utført ved bruk av følgende registreringsmetoder: Overflateregistrering; maskinell sjakting; prøvestikking.

Overflateregistrering

Store deler av planområdet ble overflateregistrert. Overflateregistrering er en metode brukt i utmark for å påvise automatisk fredede kulturminner som er synlige på markoverflaten. Registreringen foregår ved at arkeologen søker gjennom reguleringsområdet, for å finne strukturer som er synlige. For eksempel gravhauger, hustufter, fangstgroper, hulveisystemer og lignende.

Ved registreringen ble det brukt GPS og håndholdt datamaskin med planområdet inntegnet i kartgrunnlaget. Dette utstyret er viktig ved innmåling av kulturminner, men er også nyttig for navigering i utmark og skogsområder.

Maskinell sjakting

For å registrere eventuelle kulturminner i dyrket mark innenfor planområde ble det i hovedsak benyttet maskinell sjakting. Denne metoden går ut på å fjerne matjordlaget i søkesjakter med en bredde på ca.3-4 m, for å avdekke spor etter bosetning og andre typer aktivitet som er skjult under bakken. Typiske spor som en kan finne ved maskinell sjakting er stolpehull, kokegroper, ildsteder og andre automatisk fredete kulturminner. Stolpehull kan være spor etter hus som har vært konstruert av et reisverk av stolper fundamentert i bakken. Stolper har forskjellig form og størrelse avhengig av funksjon: spor etter takbærende stolper er ofte kraftige, mens stolpehull som kan relateres til veggkonstruksjoner gjerne er mindre kraftige. Stolper kan også ha vært benyttet til innhengninger og andre konstruksjoner knyttet til dyrkning og annen bruk av jorda. Det benyttes gravemaskin for å fjerne overliggende masser ned til undergrunnen.

Prøvestikking

Prøvestikking var den mest brukte undersøkelsesmetoden ved registreringsprosjektet. Prøvestikking er en metode som vanligvis blir brukt for å avdekke spor etter aktivitet fra steinalder. Metoden består i å grave hull på ca. 40x40 cm i markoverflaten. Prøvestikkene varierer i dybde fordi det er varierende tykkelse på matjordlaget. Oftest graves det gjennom

Figur 22: Sjakter grav med gravemaskin i 2013 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 23: Prøvestikk gravd i 2013 (foto: Joachim Åkerstrøm)

46

matjordlaget og om lag 20-30 cm ned i undergrunnen eller ned til fjell. Jordmassene i prøvestikket blir såldet gjennom et grovmasket såld (ca. 4 mm maskebredde). Hvis jordmassene har fyllskifter blir de ulike lagene ofte såldet separat. Hensikten er at eventuelle funn skal kunne relateres til spesifikke lag.

Dokumentasjon

GPS og PDA

Det ble benyttet Hewlett Packard PDA iPAQ 214, Carlson Surveyor, samt Panasonic Toughbook (GPS innebygget). Alle enhetene var utstyrt med ArcPad 10 samt mulighet for oppkobling til Holux 236 GPS for enkel navigering (kun brukt til PDA) og CPOS ALTUS APS-3 for mer nøyaktig innmåling av strukturer og prøvestikk. Registreringsområdet var inntegnet på elektronisk kart med et valgt bakgrunnskart for navigering.

Generelt om dokumentasjon

For nye kulturminner ble standard prosedyre fulgt, der alle automatisk fredete kulturminner ble lagt inn i Riksantikvarens nasjonale kulturminnedatabase Askeladden. Alle kulturminner ble målt inn og kartfestet med polygon som viser den faktiske utstrekningen av kulturminnet, dette gjelder det som kalles enkeltminnenivå i Askeladden. Lokalitetsnivå i Askeladden omfatter selve kulturminnet (enkeltminnet) sammen med viktige landskapsformer som gir kulturminnets dets identitet. Alle registreringer ble etterbehandlet på kontor før innlasting i Askeladden. Under graving av prøvestikkene, ble det gravd i mekaniske lag (et mekanisk lag er ca. 10 cm). I beskrivelsene av steinalderlokaliteter24 vil det bli brukt en standardisert lagdeling for beskrivelsen av funndybde i de positive prøvestikkene. Lag 1 skal derav forstås som de første 10 cm etter at torven er fjernet, lag 2 de neste 10 cm, osv. Hvis torven er 15 cm tykk i prøvestikk X, så betegner Lag 1 massene som ligger fra 15-25 cm nede i prøvestikket, mens lag to betegner 25-35cm.

Lagene har blitt beskrevet og funn har blitt knyttet til de respektive lag. Alle funn har blitt vasket og raskt gjennomgått (se Vedlegg 3, 4 og 5). Alle funn har blitt fotodokumentert. Funnene har så blitt lagt i poser i henhold til prøvestikk, lag i prøvestikk og hvilken lokalitet (Askeladden ID) de tilhører. Funnene vil bli overlevert til Kulturhistorisk museum i Oslo, der eksperter på funn fra steinalder vil datere funnene mer nøyaktig. Kulturminnene ble dokumentert gjennom beskrivelse, foto og innmåling. Det ble ikke utført noen skissetegninger. Alle foto er registrert med FotoStation, der informasjon om fotoet er lagret i bildefilen. Ingen fotoliste ligger vedlagt. Et utvalg av foto følger rapporten, og alle foto er lagret hos fylkeskommunen.

24 Se Vedlegg 12 for forklaring av begrepet steinalderlokaliteter.

47

Kontrollregistrering av tidligere registrerte kulturminner (AUT og UAV) innenfor planområdet. I sammenheng med den arkeologiske registreringen ble det også foretatt kontrollregistrering av tidligere registrerte kulturminner innenfor planområdet. Det var snakk om 8 automatisk fredete kulturminner, samt et kulturminne med uavklart vernestatus.

Hovedhensikten med kontrollregistreringen var å vurdere hvorvidt det faktisk var snakk om automatisk fredete kulturminner. I tillegg ble kulturminnenes tilstand dokumentert, og tidligere innmålingsdata ble oppdatert. Gjennomgående for alle kulturminnene med mer en ett enkeltminne tilknyttet, var at disse manglet geometri. Det ble derfor lagt ned en innsats for å identifisere alle enkeltminner og måle disse inn med høyest mulig nøyaktighet. Etter innmåling ble geometrien lastet opp i Askeladden, slik at alle enkeltminner ble kartfestet. I tillegg ble alle enkeltminnebeskrivelser oppdatert i henhold til hvordan de fremstår i dag.

Det er verdt å nevne at geometrien tilhørende ID 58587 ikke er oppdatert ved kontrollregistreringen. Dette skyldes at bosetning-aktivitetsområdet fra steinalder ligger på dyrket mark, og at dets eksakte utstrekning derfor vil være vanskelig å påvise med noen grad av nøyaktighet.

Kontrollregistreringen førte til nevneverdige endringer ved 3 av de tidligere registrerte kulturminnene:

Kulturminnet som hadde uavklart vernestatus (ID 41306) var i Riksantikvarens nasjonale

kulturminnedatabase Askeladden identifisert som en Haug/groplokalitet. Ved befaring

ble kulturminnet først ikke gjenfunnet, og det viste seg at tidligere kartfesting var

feilaktig. Kulturminnet ble senere gjenfunnet ca. 45 m bortenfor den opprinnelige

kartfestingen. Det ble foretatt en ny faglig vurdering av haugen, og konklusjonen fra

de tre tilstedeværende arkeologer (Nils Ole Sundet, Jo-Simon F. Stokke og Knut F.

Eskeland) var at haugen er å anse som et automatisk fredet kulturminne. Vernestatus i

Askeladden er derav endret fra UAV til AUT.

ID 31673 sto oppført i Askeladden som et gravfelt. Gravfeltet besto av to enkeltminner

(ID 31673-1 og -2). ID 31673-1 er oppført som kullmiletuft. Ved befaring av

kulturminnet ble ID 31673-1 gjenfunnet, og identifisert som en kullmile. Da datering av

denne ligger etter 1537 e. kr., er enkeltminne skilt ut fra ID 31673 og i stedet oppført

som et eget etterreformatorisk kulturminne med ID 172233. Dette kulturminnet har

følgelig fått tilhørende vernestatus Ikke fredet. ID 31673 er nå oppført som et

gravminne bestående av et tilhørende enkeltminne med ID 31673-2.

ID 51104 står oppført i Askeladden som et gravfelt med tre tilhørende enkeltminner

(51104-1,-2 og -3). Ved kontrollregistreringen ble kun ID 51104-1 og -2 gjenfunnet. ID

51104-3 beskrives i Askeladden som en mulig gravrøys. Det opplyses også at røysa er

plassert direkte på berg og at den er svært beskadiget. Da det ikke ble funnet noen

rester etter kulturminnet er det umulig i verken bekrefte eller avkrefte kulturminnets

validitet. Det antas derfor at de omtalte restene av gravrøysa er fjernet. Denne

informasjonen er nå lagt inn i Askeladden, og enkeltminnets vernestatus er endret til

Fjernet (aut. fredet).

48

I samråd med Riksantikvaren og Kulturhistorisk Museum i Oslo ble det i etterkant av registreringen foretatt en undersøkelse av fire gravhauger (ID 70136-1, 31673-2 og 41698-3 og -4) i Tvedestrand kommune. Konklusjonen etter endt undersøkelse var at vernestatus automatisk fredet ble opprettholdt for ID 70136-1 og 41698-4. De to resterende gravhaugene, ID 31673-2 og 41698-3, ble avskrevet som gravhauger, og vernestatus er derav endret til ikke fredet. For utfyllende opplysninger vedrørende resultatet av undersøkelsen se Vedlegg 2.

Naturvitenskapelige prøver fra undersøkelsene i 2012 og 2013 I løpet av feltsesongene 2012 og 2013 ble det ved flere anledninger mulig å ta ut kullprøver med henblikk på datering ved C14-metoden. Totalt ble det tatt ut 49 prøver. De aller fleste kullprøvene er fra strukturer avdekket ved maskinell sjakting på dyrket mark. I tillegg ble det ved 12 tilfeller påvist konsentrasjoner med kull i prøvestikk. Det er litt usikkerhet knyttet til kullprøver fra prøvestikk, da man ikke ser hele konteksten man henter kull ut fra. Derfor er det ved prøvetaking i prøvestikk etter beste evne forsøkt å avgjøre om undergrunnen kan være forstyrret, og hvorvidt kullet stammer fra en potensiell struktur eller ikke. Fravær/tilstedeværelse av skjørbrent stein og moderne avfall (glass, krittpiper etc.) har vært viktige faktorer ved beslutning av hvorvidt man skulle ta ut en kullprøve eller ikke. Som resultatene viser, har dette lykkes relativt godt (se Tabell 2). Det ble også tatt ut en kullprøve fra en av de mange kullmilene som ligger innenfor planområdet (ID 172233). Dette ble gjort i den hensikt å etterprøve antagelsen om at svært få kullmiler er førreformatoriske. Denne antagelsen ble understøttet av kullprøven fra ID 172233 som ble datert til mellom AD 1670 og post 1950.

Ved uttak av kullprøver i felt er det generelt etterstrebet bruk av hansker og graveskje for å unngå kontaminasjon av prøven. Prøvene har deretter blitt oppbevart i funnposer av plast før de har blitt vasket og tørket innendørs. Etter tørking er tilstrekkelig mengde kull plukket ut med pinsett, for deretter å bli pakket og merket med Askeladden ID og strukturnummer.

Samtlige 49 kullprøver ble sendt til vedartsbestemmelse (vedanatomisk analyse) hos Moesgård Museum i Danmark (Århus Universitet). Da vedartsbestemmelsene forelå ble det gjort en vurdering av analyseresultatene. Det ble da lagt vekt på hvilke vedarter kullprøvene besto av og hvilken beskaffenhet de hadde. Eksempelvis vil kullprøver bestående av stammeved (ved fra selve trestammen), gi en mindre nøyaktig datering enn kullprøver bestående av yngre gren. På samme måte vil kull fra Pinus (furu) og Quercus (Eik) ikke egne seg så godt til datering av eksempelvis stolpehull da de har høy egenalder.

Etter gjennomgang av de vedartsbestemte kullprøvene ble 39 prøver sendt videre for datering hos BETA Analytic i London. I tabell 2 er det laget en forenklet oversikt over de dateringresultatene fra BETA25. Resultatene fra C14 dateringene var stort sett uproblematiske i forhold til fortolkningene av de nyregistrerte kulturminnene. Unntaket var dateringen av ID 172322-20. Her var C14 dateringen og typologisk datering av funnmaterialet ikke i overenstemmelse. Se beskrivelse av ID 172322 i Kapittel 3.

25 Se vedlagte rapporter fra Moesgård og BETA (Vedlegg 8 og 9) for mer inngående opplysninger vedrørende vedartsbestemmelser og dateringer.

49

Tabell 2: Dateringresultater E18-prosjektet 2012-2013

Pnr: Delom-råde

PS Strukturtype Lag AID Datering Merknad

P1 (A) 2 13 - 3 160616 Cal BC 5000 (Cal BP 6940)

P1 (B) 2 13 - 3 160616 Cal BC 5360 (Cal BP 7310)

P2 2 14 - 3 160616 Cal BC 50 (Cal BP 2000)

P8 2 14 - 3 160616 Cal BC 4990 (Cal BP 6940)

P2 2 66 - 4 160617 Cal BC 1930 (Cal BP 3880)

P3 2 67 - 3 160617 Cal BC 3640 (Cal BP 5600)

P603 3 40080 - 6 170171 Cal AD 130 (Cal BP 1820)

P604 (A)

3 40079 - 5 170171 Cal AD 1280 (Cal BP 670)

P604 (B)

3 40079 - 5 170171 Cal AD 1020 (Cal BP 930)

P607 3 40189 - 2 170180 Cal BC 3660 (Cal BP 5610)

P608 3 40195 - 3 170181 Cal BC 1310 (Cal BP 3260)

P609 3 40474 - 4 170191 Cal AD 1670-1950+ (Cal BP 280-0)

Flere skjæringspunkt med kalibreringskurve

P1 3 - Kokegrop - 170229-1

Cal AD 430 (Cal BP 1520)

P2 3 - Kokegrop - 170229-2


P3 3 - Kokegrop - 170229-3


P4 3 - Kokegrop - 170229-4


P6 (A) 3 - Nedgravning26 - 170231-1


26 Se Vedlegg 12 for forklaring av begrepet nedgravning.

50

P6 (B) 3 - Nedgravning - 170231-1


P7 (A) 3 - Dyrkingsflate - 170232-1

Cal BC 1890-1700 (Cal BP 3840-3640)


P7 (B) 3 - Dyrkingsflate - 170232-1

Cal BC 40 (Cal BP 1990)

P17 3 - Stolpehull - 170232-6

Cal AD 420-560 (Cal BP 1530-1390)


P21 3 - Dyrkingsflate - 170232-12


P12 3 - Kokegrop - 170232-14


P13 3 - Kokegrop - 170232-15


P14 3 - Kokegrop - 170232-16


P48 3 - Kokegrop - 172324-1


P334 3 - Stolpehull - 172322-527


P350 (A)

3 - Stolpehull - 172322-18


P352-1

3 - Grav - 172322-20

Cal AD 1691-1950+ (Cal BP 259-0)


P352-3

3 - Grav - 172322-20

Cal AD 1670-1950+ (Cal BP 280-0)


P358 (A)

3 - Kokegrop - 172322-26


27 Det bemerkes at kullprøven fra ID 172322-5 inneholdt svært lite kull, og at dateringen anses som usikker og må anvendes med skepsis.

51

P361 3 - Kokegrop - 172322-29

Cal AD 240-400 (Cal BP 1710-1550)


P370 3 - Kokegrop - 172323-2


P371 3 - Kokegrop - 172323-3

Cal BC 390-200 (Cal BP 2340-2150)


P A 6 - Kullmile - 172222-1

Cal AD 1894-1950+ (Cal BP 56-0)


P B 6 - Kullmile - 172233-1

Cal AD 1670-1950+ (Cal BP 280-0)


P (-) 3 40233 - 5 170183 Cal AD 880-989 (Cal BP 1070-961)


P 302 6 20993 - 6 172344 Cal BC 8303 (Cal BP 10253)

P 303 (A)

6 21410 - 3 17234528

Cal BC 7960-7610 (Cal BP 9910-9560)


Formidling En viktig del av arbeidet som arkeolog er å formidle kunnskap og ny viten om forhistorien vår, være seg via media, foredrag, eller samtaler med turgåere i bymarka. Da E18-prosjektet til dags dato er den største arkeologiske registreringen foretatt i Aust-Agder ble det besluttet å ha en aktiv formidlingsstrategi. Denne strategien gikk i korthet ut på å stille seg så tilgjengelig som mulig for lokal presse, historielag og skoler. Dette resulterte i flertalls reportasjer i TV, Radio og aviser. I tillegg ble det holdt en rekke foredrag og undervisningsopplegg for historielag og skoler, samt deltakelse med stand ved forskningstorget i Arendal både i 2012 og

28 Det bemerkes at kullprøven fra ID 172345 inneholdt veldig lite kull, og at dateringen ansees som usikker og må anvendes med skepsis.

52

2013. Det ble også opprettet en side på det sosiale nettverket Facebook. Her ble det lagt ut bilder og informasjon om nye og spennende funn, samt avertert foredragskvelder og annen formidlingsrelevant informasjon. Det ble også skrevet en rekke nyhetssaker til fylkeskommunens hjemmeside29.

HMS (Helse, miljø og sikkerhet) Da det planlagte feltarbeidet i 2013 var av 6 måneders varighet ble det besluttet å avholde et førstehjelpskurs ved oppstart av feltsesongen. Til å avholde førstehjelpskurs ble tidligere ambulansesjåfør Arne Schau leid inn for et tre timers førstehjelpskurs med fokus på arkeologirelaterte HMS-utfordringer. Et ytterligere grep for å ivareta HMS ved feltarbeidet ble feltassistent John Atle Stålesen valgt til HMS-ansvarlig. Hans ansvar var å rapportere eventuelle uønskede hendelser, samt føre statistikk over flåttbitt30. Det bemerkes at delområde 6 er et område med ekstra mye flått.

Resultatet av flåttstatistikken kan være av interesse med tanke på iverksettelse av preventive tiltak som eksempelvis flått-vaksinasjon og innkjøp av innsektsmiddel.

Faglige utfordringer:

Strandlinjeproblematikk Et viktig element ved fylkesarkeologens arbeid er å kunne datere det som finnes av materielle levn fra forhistorien så presist som mulig. På denne måten bidrar man til økt viten om kulturminner i fylket, samt at man letter jobben for dem som eventuelt skal foreta videre undersøkelser av kulturminnet. Ved aldersbestemmelse av materielle levn fra steinalderen er det flere metoder som kan anvendes, eksempelvis typologisk datering, radiokarbondatering og strandlinjedatering. Da man sjeldent finner ledeartefakter31 eller organisk materiale ved arkeologisk registrering av steinalderboplasser, er man avhengig av en velfungerende strandforskyvningskurve.

Det er et velkjent problem blant arkeologer at Aust-Agder mangler en velfungerende strandforskyvningskurve (eksempelvis: Mansrud 2004:3-4; Berge og Loftsgarden 2012:21-22). De nærmeste områdene hvor det med hell er utarbeidet slike kurver er Lista og Mandal/Søgne i Vest-Agder (Prøsch-Danielsen 1996; Midtbø et al. 2000) og Kragerø i Telemark (Stabell 1980; Bergstrøm 1999). Det eksisterer en kurve for Arendalsområdet (Andersen 1976) (se Figur 24) som ble forsøkt konstruert på grunnlag av data fra Kragerøområdet (Bergstøm og Jansen 2001:7). Strandforskyvningsdiagram fra Vest-Agder eller Telemark lar seg vanskelig overføre direkte til Aust-Agder, da man ikke vet hvorvidt landhevingsforløpet er likt på tvers av fylkene. I tillegg er det heller ikke etablert hvorvidt landhevingen er lik innad i fylket. Da Andersens kurve ikke er basert på lokale data, er det problematisk å bruke denne som grunnlag for strandlinjedatering ved arkeologiske registreringer.

I løpet av 2012 og 2013 har de arkeologiske registreringene i sammenheng med ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal resultert i mange ledeartefakter fra steinalderen. I tillegg har det blitt funnet noe beinmateriale samt konsentrasjoner av kull. Beinmaterialet ble ikke sendt til analyse, grunnet sannsynligheten for at de er av nyere dato. Flere prøver med kull ble derimot sendt inn til BETA Analytic i London for radiokarbondatering (C14). Resultatene fra

29 Se vedlegg 11 for oversikt over formidlingsaktiviteter. 30 Se Vedlegg 13 for statistikk over flåttbitt. 31 Se Vedlegg 12 for forklaring av begrepet ledeartefakt.

53

dateringene av kullprøvene kombinert med det høye antallet ledeartefakter gjør at man har kunnet utarbeide en tentativ strandforskyvningskurve for undersøkelsesområdet (Figur 24).

Forslaget til ny strandforskyvningskurve er hovedsakelig baser på C14-dateringer og ledeartefakter fra steinalderboplasser beliggende i et område som strekker seg fra den sørligste delen av undersøkelsesområdet og opp til og med delområde 6 i Tvedestrand kommune (se Figur 3). Det er tatt utgangspunkt i at steinalderboplassene hvor det daterbare materialet er hentet fra kan ansees strandbundne. Det er ellers viktig å påpeke at marin grense innenfor undersøkelsesområde varierer. Fra sørlig til nordlig del av undersøkelsesområdet varierer marin grense fra 67 moh. til 83 moh.32. Dette gir en variasjon på 16 høydemeter fordelt på ca. 21 kilometer i luftlinje. Det understrekes derfor at strandforskyvningskurven som fremlegges her, kun kan betraktes som tentativ, og at det grunnet stor variasjon i marin grense, kan forekomme avvik hvis kurven anvendes i områder som ligger sør for delområde 2 og nord for delområde 6.

Figur 24: Diagram med gammel og ny strandforskyvningskurve

32 Informasjon om marin grense er hentet fra nettbasert karttjeneste hos NGU (Norsk Geologisk Undersøkelse): http://geo.ngu.no/kart/minkommune/?kommunenr=906

05

101520253035404550556065707580859095

100

10 000 9 000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0

Høyde o

ver

dagens

havniv

å

Antall år før nåtid (ukalibrert)

Strandforskyvningskurve

Etter Andersen 1976

Hypotetisk linje 2013

http://geo.ngu.no/kart/minkommune/?kommunenr=906

54

Råstoffproblematikk I løpet av den arkeologiske registreringen i 2012 og 2013 ble det fra første positive prøvestikk påvist store mengder kvarts i lag hvor det også ble funnet flint. Dette førte til en feltmetodisk utfordring, da det i Aust-Agder og en del andre fylkeskommuner mangler en presedens for hvordan arkeologen skal forholde seg til funn av kvarts i prøvestikk. Dette skyldes i stor grad at kvarts ikke har samme “status” som flint i steinalderforskningen, og derav ofte blir forkastet. Det ble derav gjort et forsøk på å sette en standard for hvordan kvarts skulle behandles hvis det ble funnet i prøvestikk.

En ekstra utfordring ved denne råstoffproblematikken var at det i undersøkelsesområdet eksisterer et høyt antall gruver relatert til bergverksdriften i Aust-Agder på 17-, 18- og 1900-tallet. En rekke gruver tilknyttet bergverksdriften ble påvist i løpet av den arkeologiske registreringen (se Kapittel 3 for mer informasjon), og noen av dem ligger tett på steinalderboplasser hvor det ble funnet kvarts i positive prøvestikk. Dette gjorde at man ble stilt ovenfor en vanskelig beslutning – var kvartsen avfall fra redskapsproduksjon i forhistorisk tid, eller skulle det anses som etterlatenskaper relatert til bergverksdriften i nyere tid?

Den midlertidige konklusjonen på råstoffproblematikken i registreringsammenheng, ble at man ved funn av kvarts i et prøvestikk skulle gjøre følgende vurderinger:

1. Avgjøre hvorvidt kvartsen kan sies å være slått eller ikke, dvs. avgjøre om det er natur eller kultur.

2. Ta eventuelt øvrige funn fra samme prøvestikk med i betraktningen. Er det andre littiske funn i prøvestikket, eksempelvis flint, så kan kvartsen også tas med.

3. Ta områdekonteksten med i betraktningen. Er det tegn på gruvedrift i området kan kvartsen komme fra dette.

Råstoffproblematikken har generert stor forskningsinteresse blant enkelt av feltarkeologene som deltok ved den arkeologiske registreringen (Svein Vatsvåg Nielsen, Joachim Åkerstrøm, Jo-Simon Frøshaug Stokke og Trond Vihovde). Dette har blant annet ført til omfattende eksperimenter hvor kvarts blant annet knakkes ved bruk av flintteknologi. Resultatene fra disse eksperimentene har blitt presentert på 7th Experimental Archaeology Conference i Cardiff, Wales, 12-13 januar 2013, og på Marine Ventures International Symposium 2013 - Diversity and Dynamics in the Human-Sea Relation. Marine Ventures var arrangert av NTNU og ble avholdt i Trondheim 2-6 oktober 2013. Kvartseksperimentet har også generert artikkelen Lithich Experiments in Rescue Archaeology: a Case from southern Norway (Nielsen et al. 2013) publisert i EXARC Journal 2013:2

Samlet sett har råstoffproblematikken som oppsto ved feltsesongen 2012 ført til diskusjon og nytenkning rundt råstoffbruk i steinalderen. I tillegg har arkeologene ved Aust-Agder fylkeskommune fått økt kunnskap om hva hvilket ting en skal se etter hvis kvarts blir funnet ved prøvestikking.

55

Kapittel 3: Undersøkelsen I løpet av feltsesongene 2012 og 2013 ble hele planområdet undersøkt systematisk ved visuell overflateregistrering og det ble gravd prøvestikk og utført maskinell sjakting i områder som ble ansett å ha potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. Totalt ble det i løpet av undersøkelsen påvist 104 automatisk fredete kulturminner.

Overflateregistrering

Med unntak av områder med dyrket mark og tett bebyggelse ble hele planområdet overflateregistrert. Totalt ble det ved overflateregistrering påvist 54 kulturminner. Av disse er 5 tolket som automatisk fredete kulturminner (4 Veganlegg: ID 170382, 171535, 172816 og 172817; 1 gravhaug: ID170383). De øvrige 49 registrerte kulturminnene var nyere tids kulturminner tolket som ikke fredet.

Prøvestikking

Totalt ble det i 2012 og 2013 gravd 5530 prøvestikk, hvorav 51733 var positive. Positive prøvestikk utgjør ca. 9,35 % av det totale antall prøvestikk. Tabell 3 viser hvordan antallet prøvestikk er fordelt på de 8 delområdene.

Tabell 3: StatiSTIKK

Delområde Totalt antall prøvestikk Positive prøvestikk % positive prøvestikk pr delområde

1 117 2 1,71 %

2 2140 224 10,47 %

3 682 117 17,16 %

4 436 26 5,96 %

5 425 35 8,24 %

6 1575 113 7,17 %

7 105 0 0 %

8 50 0 0 %

SUM 5530 517

I løpet av de to feltsesongene ble det ved prøvestikking total påvist 9234 steinalderlokaliteter og et jernvinneanlegg. Antallet steinalderlokaliteter i de forskjellige delområdene er som følger: 1 i delområde 1; 37 i delområde 2; 21 i delområde 3; 9 i delområde 4; 6 i delområde 5; 18 i delområde 6. Steinalderlokalitetene ligger på høyder mellom 11 og 67 moh. Se Figur 26 for høydefordelingsdiagram. Det ble ikke påvist noen steinalderlokaliteter i delområde 7 og 8.

Ved prøvestikking ble det i tillegg påvist 22 funnsteder som ikke fredet.

I løpet av 2012 og 2013 ble det gjort 3006 funn fordelt på 517 positive prøvestikk. Råstofftypene som opptrer blant funnmaterialet er hovedsakelig flint, andre harde bergarter (kvarts, kvartsitt, metarhyolitt osv.), samt noe keramikk. Det er verdt å nevne at blant funnmaterialet på noen av steinalderboplassene er andelen kvarts lik eller høyere enn andelen flint. Dette gjelder spesielt i delområde 2 og 5. Det er i denne sammenheng også verdt å nevne at det i disse to delområdene er funnet en rekke moderne kvartsbrudd (se gjennomgang av nyere tids kulturminner i de respektive delområdene).

33 Se Vedlegg 3-5 for samlet oversikt over alle positive prøvestikk. 34 Det ble i tillegg påvist to steinalderlokaliteter ved maskinell sjakting.

56

Alle bosetning-aktivitetsområder fra steinbrukende blir i presentert i et standardisert skjema med 2 bilder og et lokalitetskart. Hver steinalderboplass har et oversiktsbilde og et funnbilde. Oversiktsbildet er ment å skulle gi et inntrykk av lokalitetens topografi. Funnbildet viser et utvalg av de mest informative funn gjort på lokaliteten. Videre er lister med respektive positive prøvestikk lagt ved i skjemaet til alle steinalderlokaliteter. Figur 25 forklarer oppbygging av prøvestikklister i lokalitetsskjemaet.

Figur 25: Eksempel på prøvestikkliste brukt ved beskrivelse av steinalderlokaliteter

Figur 26: Fordeling av steinalderboplasser i høydesjikt (moh.)

0

5

10

15

20

25

30

10-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-70

Anta

ll b

opla

sser

MOH.

Steinalderboplasser

Steinalderboplasser

Prøvestikknummer

Funnførende lag

Total dybde på prøvestikket

Samlet beskrivelse av undergrunnen Totale antall funn

Beskrivelse av funn

57

Maskinell sjakting35

Totalt ble det i løpet av 2013 gravd 89 sjakter, hvorav 18 inneholdt strukturer. Maskinell sjakting ble utført i 5 av 8 delområder: 1 /836; 2/9; 3/46; 6/9; 8/17. Samlet sett ble det ved maskinell sjakting avdekket 6 automatisk fredete kulturminner, bestående av totalt 54 strukturer. De 6 automatisk fredete kulturminnene påvist ved maskinell sjakting ligger i delområde 3.

Konsekvensutredning nyere tids kulturminner

Landskapsarkitekt Ingunn Hellerdal har i perioden september 2012-desember 2013 foretatt en registrering og konsekvensutredning for kulturminner/kulturmiljøer fra nyere tid (se Vedlegg 1).

Datering av kulturminner i kapittel 3

I teksten tilhørende kapittel 3 (Undersøkelsen) vil følgende forkortelser brukes når det vises til datering av kulturminner til underperioder:

TM= tidligmesolitikum

MM= mellommesolitikum

SM= seinmesolitikum

TN= tidligneolitikum

MN= mellomneolitikum

SN= seinneolitikum

EBR= eldre bronsealder

YBR= yngre bronsealder

EJA= eldre jernalder

YJA= yngre jernalder

MA= middelalder

EREF=etterreformatorisk tid

35 Se Vedlegg 7 for liste over alle sjakter som ble gravd. 36 =Delområde/antall sjakter.

58

Delområde 1: Harebakken – Piletjern (Figur 27) I delområde 1 ble det foretatt prøvestikking og maskinell sjakting i områder som ble ansett å ha potensial for automatisk fredete kulturminner. I tillegg ble det foretatt visuell overflateregistrering av hele delområdet. Joachim Åkerstrøm var ansvarlig feltleder i delområde 1.

Figur 27: Delområde 1 etter endt undersøkelse

59

Prøvestikking og overflateregistrering:

Registreringen i delområde 1 foregikk utelukkende i mai og oktober 2013.

Prøvestikking ble først foretatt systematisk fra Longumkrysset til Piletjern, i perioden 4. til 10. oktober. Deretter ble det gravd prøvestikk på vest- og østsiden av E18 i perioden 11. til 14. oktober. Totalt ble det gravd 177 prøvestikk i delområde 1, hvorav 2 var positive.

Maskinell sjakting:

I delområde 1 ble det foretatt maskinell sjakting i to områder (se Figur 27 og 28). Det ble totalt gravd 8 sjakter, uten at det ble påvist funn eller strukturer. Området ved Stølen ble undersøkt i perioden 13-14.5.13. Her ble det gravd 4 sjakter (sjakt 101-104). Det andre området hvor det ble sjaktet ligger rett vest for Storemyr og nord for Stølen. Her ble det undersøkt i perioden 15-16.5.13. Det ble gravd 4 sjakter (sjakt 105-108).

Figur 28: Sjakter i delområde 1

Kulturminner delområde 1: Innenfor plangrensen til delområde 1 ble det kun registrert 1 kulturminne (se Tabell 4). Kulturminnet er tolket som bosetning-aktivitetsområde fra steinalder og er derav et automatisk fredet kulturminne.

Tabell 4: Automatisk fredete kulturminner fra steinalder delområde 1

ID Moh. Areal (m2) Typ. datering Str.linje datering Pos. PS Funn (antall)

172685 54-56 11 TM 21885, 21892

2

Totalt 2

60

Automatisk fredete kulturminner:

Askeladden ID Gnr./Bnr. Gårdsnavn/Bruksnavn Areal (m2)

172685 24/9 Longum Ytre 11

Moh. Strandlinjedatering C14 datering Typ. datering

54-56 TM

Lokaliteten ligger i en liten sørvestvendt, flat vik, innerst i det som i steinalder vil ha vært en trang fjordarm. Viken er avgrenset topografisk av bratt berg og skrent til sidene og i for- og bakkant. Vegetasjonen består i hovedsak av plantet gran, og det er ellers lite underskog. Undergrunnen består generelt av en standard podsolprofil, med noe sandholdig silt som gjennomgående løsmasser. Ingen moderne forstyrrelser av undergrunnen ble påvist ved lokaliteten. Det ble gjort totalt 2 funn, fordelt på 2 prøvestikk: 1 flintfragment; 1 kvartsavslag. Begge funn lå i lag 1. Konsentrasjon ligger i det nordre hjørnet av flaten. Vurdering: Lokaliteten består av en meget begrenset konsentrasjon, både i antall funn og utstrekning. Funnene kan

Figur 29: Flintfragment og kvartsavslag fra ID 172685 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

61

derfor tolkes til å være fra en meget kortvarig og begrenset enkelthendelse.

PS Lag Dybde Lagbeskrivelse Funn Total

21885 1 40 Ca.10 cm torv etterfulgt av homogen brunjord ned til bunn, økende siltholdige. Lite grus, noe sand.

1 Flint (1 fragment).

1

21892 1 45 10 cm torv etterfulgt av 10 cm utvaskingslag, deretter rødbrun sandholdig silt.

1 Kvarts (1 avslag).

1

2

Figur 30: ID 172685 sett mot nord (foto: Jo-Simon F. Stokke)

62

Delområde 2: Piletjern – Heftingdalen/Longum – Krøgenes (Figur 31) I delområde 2 ble det foretatt prøvestikking og maskinell sjakting i områder som ble ansett å ha potensial for påtreff av automatisk fredete kulturminner. I tillegg ble det foretatt visuell overflateregistrering av hele delområdet. Joachim Åkerstrøm var ansvarlig feltleder i delområde 2.


63

Prøvestikking og overflateregistrering:

Registreringer i delområde 2 begynte i 2012, medio september. I denne perioden ble området i Dyviga fordelt mellom to feltledere, som hver hadde to feltarkeologer. Grensen mellom de to ansvarsområdene fulgte grusveien, som går fra kystveien i sør, og opp til pumpehuset som står ved beitemarka ikke langt fra Dyviktjern. Arbeidet i denne delen av delområde 2 ble avsluttet 14.11.2012. Det var da foretatt systematisk prøvestikking og overflateundersøkelse for denne delen av delområde 2. Totalt ble det gravd 860 prøvestikk i 2012, hvorav 148 var positive. Det ble ikke utført maskinell sjakting i 2012.

Registreringsarbeidet i delområde to startet opp igjen primo april 2013. Grunnet store mengder snø og is i begynnelsen av sesongen begynte ble det i store deler av april kun foretatt visuell overflateregistrering der vær og føre tillot det. Systematisk prøvestikking begynte 23.04.13 i den vestligste delen av delområde 2 som grenser opp mot Molandsveien. Arbeidet her fortsatte til den 13.05.13, da deler av mannskapet begynte maskinell sjakting i delområde 1.

Etter endt sjakting ble prøvestikking og visuell overflateregistrering gjenopptatt 27.05.13 i området sør for Mjåvann, på begge sider av Songebekken og videre opp til Elgtråkka, men øst for Bjørnebo.

18.7.13 fortsatte registreringene av området videre nordover, og forbi Elgtråkka, samt opp til Bjorvann og Agder Energi trafostasjon. Den 05.08.13 var undersøkelsesområdene sør for Agder Energi trafostasjon koblet sammen og systematisk undersøkt.

Det videre arbeidet fortsatte nordover, og ut vest mot området øst for Molandsveien som ble undersøkt i starten av sesongen. I delområde 2 ble det i 2013 gravd 1280 prøvestikk, hvorav 76 var positive.

Samlet for delområde 2 ble det i 2012 og 2013 gravd 2140 prøvestikk, hvorav 224 var positive.

Maskinell sjakting:

I delområde 2 ble det i perioden 21-29.5.13 sjaktet på to beiteområder som ligger i tilknytning til Songebekken (Figur 31-33). Totalt ble det gravd 9 sjakter, alle uten påviste strukturer eller funn. I det Det sørligste sjakteområdet er benyttet som hestebeite og ligger rett vest for Mjåvann og plassen Steda. Her ble det gravd 3 sjakter (sjakt 201-203). Det nordlige sjakteområde er et langstrakt beiteområde som ligger vest for gården Øvre Stea. Her ble det gravd 6 sjakter (sjakt 204-209). Deltagere ved den maskinelle sjaktinga var: Mari Malmer, Jon Atle Stålesen, Knut F. Eskeland og Joachim Åkerstrøm.

64

Figur 32: Sørlig sjakteområde med sjakter 201-203

Figur 33: Nordlig sjakteområde med sjakter 204-209

65

Kulturminner delområde 2: Innenfor delområde 2 ble det i løpet av undersøkelsene 2012-2013 registrert 60 kulturminner. Herav er 37 kulturminner tolket som bosetning-aktivitetsområder fra steinalder, og derav ansett som automatisk fredete kulturminner (se Tabell 5). I tillegg er det registrert 8 funnsted37er fra steinalder som ikke har noen vernestatus. De øvrige 15 kulturminnene er tolket som nyere tids kulturminner og er derav ikke fredet.

Tabell 5: Automatisk fredete kulturminner fra steinalder i delområde 2


159965 19-20 184 TN 151, 152, 153, 157

16

159966 22-23 835 SM SM 154, 155, 156, 158, 159, 160

63

159967 35-36 62 MM 165, 166, 168

6

159968 36-39 325 MM 161, 162, 163, 164, 167

15

159969 14 302 MN/SN 169, 170, 171, 172, 173, 174

53

159970 22-26 557 SM4 71, 74, 77, 78

11

160616 19-24 1079 SM/TN 13, 14, 19, 20, 21, 22

107

160617 16-22 908 MN TN/MN 63, 65, 66, 67, 68, 69, 70, 72, 73, 75, 76

235

160618 26-34 1505 MM/SM 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 15

116

161269 33-34 684 MM 16, 17, 18 10

161270 19-27 385 SM SM/TN 23, 101, 102, 103, 104, 105, 106

39

161271 20-23 973 TN SM/TN 24, 25, 26, 27, 32, 33, 42

81

161273 17-18 287 TN 28, 29, 31, 34, 35

7

161274 19-21 1229 TN 30, 36, 37, 38, 39, 40, 41, 43, 44, 45, 46

87

161275 19 103 TN 48, 49 10

37 Se Vedlegg 12 for forklaring av begrepet funnsted.

66

161276 16 140 MN 50, 51, 52, 53

14

161277 16-19 551 MN 54, 55, 56, 57, 58, 59, 60, 61, 62, 64

29

161278 39 177 MM 80, 81, 83 12

161280 39 80 MM 93 11

161288 28-32 347 MM/SM 95, 96, 97, 98, 99, 100

9

161289 11 906 SN 107, 108, 109, 110, 111, 112, 113, 114, 115, 125

51

161292 40 237 MM 119, 120, 121

4

161293 45 133 MM 122, 123, 126

3

161294 37-38 404 MM 87, 88, 90, 91, 92, 124

24

161295 38-42 380 TN MM 79, 82, 84, 85, 86

577

170349 21-24 298 SM 1258, 1260, 1261

17

170350 28-32 371 SM 1169, 1170, 1172

3

171057 32-34 158 MM 1270, 1279, 1280, 1283, 1284

7

171060 28-30 64 SM 1612, 1623, 1625

3

171064 24-28 733 SM 1736, 1737, 1740

4

171065 52-55 258 TM 1826, 1845 3

171066 44-48 490 MM 1858, 1861 2

172497 51-53 281 MM TM 1789, 1797, 1961, 1963

7

172498 42-46 184 MM 1879, 1880, 1894, 1898, 1900, 1904, 1906, 1934, 1935

34

172500 56 25 TM 2024, 2033 5

172501 43-45 105 MM 2130, 2137 4

172505 41 83 MM 1920, 1926 6

Totalt 1685

67



159965 511/109 Krøgenesskog 184


19-20 TN

Svakt buet, oval flate, vestvendt, med skråning i øst, ur i nordøst og sørøst. Lokaliteten dekker ca. 184 kvadratmeter, og ligger på mellom 19 og 20 moh. En meterhøy bergrygg går langs hele vestsida, med smale åpninger i nordvest- og sørvestendene. Funnkonsentrasjon finnes sentralt sør på flata. Vegetasjonen består av meget lett løvskog på flata, stor granskog rundt. Et stort rotvelt ligger sør på flata (ingen synlige funn). I alt 3 positive prøvestikk ble gjort. Undergrunnen preges av podsol, med et grovt grusholdig anrikningslag. Et moderne steingjerde er bygget på langs av bergryggen. Funn fantes hovedsakelig på 40-50 cm dybde (inkl. 10 cm torv) Totalt ble det gjort 13 funn: 1 flintavslag; 5 flintfragment; 2 flintsplint; 1 flintflekke; 2 skrapere; og 1 kvartsavslag. Et funn verdt å nevne var en flekke av dypt rød-brunt plastisk materiale, som trolig er flint fra Polen-Baltikum. Vurdering: Lokalitetens funn er noe begrenset, i både antall og utbredelse. Likevel er den interessant, grunnet det

Figur 34: Utvalg av funn (flint) fra ID 159965. Baltisk flint til høyre (foto: Jo-Simon F. Stokke)

68

unikt forekommende råstoffet, den høye andelen flekker og redskaper, samt sammenligningspotensialet med andre, nærliggende lokaliteter, på samme høyde over havet.

PS Lag Dybde Lagbeskrivelse Funn Antall

151 2 50 10-15 cm torv, etterfulgt av podsol, grus i bunn.

2 Flint (1 flekke, 1 varmepåvirket flekke). 2


1 Kvarts (1 avslag). 1


11 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1 varmepåvirket flekke, 1 varmepåvirket fragment, 1 varmepåvirket skraper med retusj, 1 skraper, 2 splint, 4 varmepåvirket fragment).

11

157 2 40 Ca.10 cm torv, deretter mørk grå til lys grå grus.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

3 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

16

Figur 35: ID 159965 sett mot sør. Røde ringer indikerer positive PS (foto: Jo-Simon F. Stokke)

69


159966 511/5, 22 og 109 Dybergåsen og Krøgenesskog 835


22-23 SM4 SM4

En stor halvmåneformet, helt plan flate ved foten av berg. En stor ur former den naturlige avgrensingen i bakkant, mot nord, øst og vest, en kolle i forkant. Båtopptrekk vil ha vært i sørvest og sørøst, på hver side av sistnevnte kolle. Flata utgjør ca. 835 kvadratmeter, og ligger på mellom 22 og 23 moh. Funnforekomsten er avgrenset i sør ved grøft/vei. Ellers er det gjort funn over hele flata, med en konsentrasjon sentralt i nordvest, som avtar mot sør og øst. Vegetasjonen er tidvis tett blandingsskog, hovedsakelig gran, bjørk og annet småkratt. En del bregner danner tett underskog. Det ble gjort totalt 7 positive prøvestikk, og ingen negative. Flata er myrlendt, med tidvis meget tykk torv (20-40 cm). Undergrunnen veksler mellom rødlig leire, blå-grønnlig sand og svart hummøs sand. Litt sør for midten av flata går en traktorvei og tilhørende dreneringsgrøft. Et lite skur er bygget inntil traktorvei, sørøst på flata. Funn ble hovedsakelig gjort umiddelbart under torva, og mellom 40 og 60 cm dybde. Det er en konsentrasjon bergartsavfall midt på flata (PS 154), og konsentrasjon brent flint vest på flata (PS 156). Totalt ble det gjort 63 funn: 11 bergart, 43 flint; 4 flintflekker; 4 kvarts; og 1 slipeplate av sandstein.

Figur 36: Utvalg av funn (flint) fra ID 159966 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

70

Vurdering: Lokaliteten har et stort funnpotensial. Mangelen på negative prøvestikk antyder en jevn funnfordeling, og dermed utbredt aktivitetsområde, over hele lokaliteten. Av spesiell interesse er den store mengden bergartsavfall, samt sammenligningspotensialet med andre, nærliggende lokaliteter på same høyde over havet.


154 1 90 40 cm torv etterfulgt av sort hummøs sand. Grågrønn grus i bunn.

6 Flint (1 kjerneavslag, 2 varmepåvirket splint, 3 varmepåvirket fragment). 2 Bergart (1 avslag, 1 fragment).

8

2 7 Flint (2 varmepåvirket avslag, 2 varmepåvirket splint, 3 varmepåvirket fragment). 3 Bergart (3 avslag).

10

3 5 Flint (1 varmepåvirket splint, 4 varmepåvirket fragment). 1 Sandstein (1 slipeplate).

6

4 4 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1 varmepåvirket splint, 2 varmepåvirket mikroflekke). 2 Bergart (2 avslag).

6

5 6 Flint (1 avslag, 2 varmepåvirket mikroflekke, 3 fragment). 1 Kvarts (1 avslag). 2 Bergart (2 avslag).

9

155 2 50 1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1 Kvarts (1 avslag).

2

156 1 50 Ca.10 cm torv, deretter mørk grå til lys grå grus.



3 2 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1 varmepåvirket splint). 1 Kvarts (1 fragment).

3


158 1 40 Ca.10 cm torv, deretter mørk grå til lys grå grus

1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1


10 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1 flekke, 2 varmepåvirket splint, 6 varmepåvirket fragment).

10



63

71

Figur 37: ID 159966 sett mot vest. Røde ringer indikerer positive PS. Svein V. Nielsen i bakgrunnen (foto: Jo-Simon F. Stokke)

72


159967 511/22 og 109 Krøgenesskog 62


35-36 MM

Lokaliteten ligger i en meget liten vik, innerst i en lang, trang fjordarm. Bunnen er våt grunnet tilsig, med en liten, halvmåneformet, sørvendt flate hellende mot sør hvor det ble gjort funn. Lokaliteten utgjør ca. 61.5 kvadratmeter, og ligger på mellom 35 og 36 moh. Lokaliteten er avgrenset av bratt ur i øst, vest og nord. Funnkonsentrasjonen er særdeles liten, og ligger på tvers av flata. Konsentrasjonen er avgrenset til sidene topografisk, og ved negative prøvestikk i nord og sør. Vegetasjonen består av gran i og ved ura, og meget lett blandingsløvskog på flata. Det er tilnærmet ingen underskog. I alt 4 prøvestikk var positive. Alle ligger et par meter av hverandre. Samtlige besto av 10 cm tykk torv, etterfulgt av leirholdige siltmasser. En gammel traktorvei går parallelt med fjordarmen, i den vestlige skrenten. Det er uvisst om veien er bygget opp av påfylte steinmasser, eller om ligger i en delvis naturlig, delvis tilpasset renne i berget og ura. Det er derfor vanskelig å avgjøre graden av forstyrrelser traktorveien har påført lokaliteten. Funnene var jevnt fordelt utover lagene, på mellom 10 og 40 cm. Totalt 7 funn ble gjort: 2 flint; 2 flintflekker; 1 kvarts; 1 kvartskjerne; 1 flekkeskraper/kniv av flint. Den ene flintflekken kan være en mislykket tilvirkning av en pilspiss, ettersom den ser ut til å være retusjert der den er brukket i to.

Figur 38: Utvalg av funn (flint) fra ID 159967. prøvestikkel nederst i bildet (foto: Jo-Simon F. Stokke)

73

Vurdering: Lokaliteten er meget liten, med særs begrensede funn, både i utbredelse og antall. Det er og uvisst hvor store forstyrrelser traktorveien har forårsaket. Lokalitetens potensiale er knyttet til en påvist bruk av kvarts som råstoff, i form av kvartskjerne og avslag.


165 1 50 10 cm torv, etterfulgt av leirholdig silt.

1 Flint (1 skraper med retusj, bruksspor, og cortex). 1 Kvarts (1 kjerne med en plattform med cortex). 2

165 2 1 Flint (1 fragment). 1

165 3 1 Kvarts (1 avslag). 1

166 1 40 10 cm torv, etterfulgt av leirholdig silt. 1 Flint (1 flekke). 1

167 1 40 10 cm torv, etterfulgt av leirholdig silt. 1 Bergart (1 avslag) 1

168 3 50 10 cm torv, etterfulgt av leirholdig silt. 1 Flint (1 flekke med retusj og bruksspor). 1

7

Figur 39: ID 159967 sett mot nord. Røde sirkler indikerer positive PS. Svein V. Nielsen i bakgrunnen (foto: Jo-Simon F. Stokke)

74


159968 511/5 Dybergåsen 325


36-39 MM

Lokaliteten ligger i en liten, slakt hellende, nordvendt vik, som ser ut mot en stor grunn forhistorisk lagune (i dag beitemark). Lokaliteten utgjør ca. 325 kvadratmeter, og ligger på mellom 30 og 32 moh. Flata er ovenfor strandsonen delt av ei nord-sørgående bergrygg, og omkranset av bratte skrenter og ur. Strandsonen er nå delvis bart berg, delvis myr. Funnene forkommer sentralt på begge flatene som heller svakt mot sør. Vegetasjonen består av gran, ispedd noe lett løvskog. Det er ellers lite underskog. I alt 4 positive prøvestikk utgjør lokaliteten. I alle prøvestikkene dominerer ca. 10 cm tykk torv, etterfulgt av ganske leirete siltholdige masser. Funnene lå hovedsakelig på 20 til 30 cm. dybde. Totalt 24 funn ble gjort: 9 flintavslag; 1 flekkelignende avslag; 14 fragmenter av en brent eller frostsprengt kjerneøks, der et av fragmentene var siden gjort om til en skraper. I PS 162, i den østlige renna, var det nesten utelukkende brent flint. Mesteparten av dette var sammensettbart, og kan dermed være en mulig indikasjon på et nærliggende ildsted. Vurdering: Lokalitetens størrelse og funnmengde, samt mulige strukturer indikerer opphold av litt varighet. Det er

Figur 40: Refittet kjerneøks i flint fra PS 162 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

75

heller ikke tegn på moderne forstyrrelser i større grad. Samlet sett har lokaliteten et stort potensial for kunnskapsproduksjon.


161 1 50 10 cm torv, etterfulgt av siltholdig leire.


2 3 Flint (1 varmepåvirket fragment, 2 varmepåvirket splint).

3

3 1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1

162 1 60 10 cm torv, etterfulgt av silt, deretter grus i bunn.

2 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1 varmepåvirket fragment).

2



4 1 Flint (1 varmepåvirket fragment med steil enderetusj).

3

163 1 40 10 cm torv, etterfulgt av gråbrun siltholdig leire.


164 1 40 10 torv, etterfulgt av gråbrun siltholdig leire.

1 Flint (1 ryggflekke). 1

24

Figur 41: ID 159968 sett mot nordøst. Røde sirkler indikerer positive PS. Svein V. Nielsen i bakgrunnen (foto: Jo-Simon F. Stokke)

76


159969 511/62 302


14 MN/SN

Lokaliteten ligger på en Y-formet sadelflate, med åpning i sørøst, sør og nordvest (ut en fjordarm). Flaten hvor det ble gjort funn har et areal på ca. 302 kvadratmeter, og ligger på 14 moh. Sørgående renner er adskilte av en liten kolle. En lav rygg ligger langs vestsida av sadelen. Mot sør, sørøst, sørvest og nordvest er flate avgrenset av bratte skrenter (noe slakere i sør), i nordøst er flata avgrenset av bratt skrent opp mot kolle. Vegetasjonen er preget av lett, blandet løvskog. Lyng danner underskogen. Totalt ble det gjort 6 positive prøvestikk. Gjennomgående for alle prøvestikkene er 5 cm tynn torv, etterfulgt av rødbrune eller mørkebrune sandholdige siltmasser. I ytterkant av rennene er massene mørke og hummøse. Majoriteten av funnene lå mellom 10 og 30 cm. Totalt ble det gjort 52 funn: 39 flint; 11 kvarts; 1 bergart; og 1 meget regulær flintflekke. Vurdering: Funnsituasjonen på denne lokaliteten er meget begrenset, og ligger rundt et tentativt båtopptrekk som løper ut i en skjermet vik. Lokaliteten er dermed del av en meget intensiv bruk av denne vika, i form av

Figur 42: Regulær flintflekke fra PS 171 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

77

et meget høyet antall påviste lokaliteter i umiddelbar nærhet (eksempelvis: ID 159970, 161276, 160617, 161275 og 161277). Som en av de laveste lokalitetene har den et stort potensial med tanke kunnskapsproduksjon om MN/SN.


169 1 60 10 cm torv, etterfulgt av 30 cm rødbrun sandholdig silt, deretter 20 mørk brun silt, lite grus.

2 Flint (2 avslag). 1 Kvarts (1 avslag). 3

2 1 Flint (1 avslag). 1

170 4 60 5 cm torv, etterfulgt av mørk brun silt

1 Kvartsitt (1 avslag). 1

171 1 50 10 cm torv, etterfulgt av 5 cm utvaskingslag, deretter brun sandholdig silt, sand i bunn.

1 Flint (1 flekke). 1

3 1 Bergart (1 avslag). 1

172 1 70 10 cm torv, deretter mørk brun silt. 3 Kvarts (1 splint, 2 fragment). 3

2 1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 2 Kvarts (2 fragment).

3

4 2 Kvarts (2 splint). 2

173 1 40 5 cm torv, deretter 35 cm brun siltholdig sand, sand i bunn.


174 1 60 5 cm torv, deretter rødbrun sandholdig silt.

8 Flint (1 fragment, 3 avslag, 4 splint). 2 Kvarts (2 fragment).

10

2 25 Flint (6 varmepåvirket splint, 8 varmepåvirket fragment, 11 varmepåvirket avslag med cortex).

25

3 1 Flint (1 avslag med cortex). 1


53

78

Figur 43: ID 159969 sett mot sørøst. Røde sirkler indikerer positive PS (foto: Jo-Simon F. Stokke)

79


159970 511/6 Krøgenes 557


22-26 SM4

Lokalitet består av en flate med mulig båtopptrekk. Flaten er egentlig sørligste del av en større flate, hvor det ikke ble gjort funn. Lokaliteten dekker et areal på om lag 557 kvadratmeter, og ligger på mellom 22 og 26 moh. Ovenfor flata, i sørvest, går det en slak skråning opp til en liten sadelflate. Ingen funn er gjort her, men noen få funn ble gjort i selve skråningen. Prøvestikkingen ble i utgangspunktet foretatt rundt pytten. De positive ble gjort midt på flata og i skråningen, ellers negativt i ytterkantene, inklusive i det mulige båtopptrekket. Vegetasjonen består hovedsakelig av gran og lett løvskog, med noe lyng som underskog. Gjennomgående lag er ca. 10 cm torv, etterfulgt av ca. 20 cm brun sandholdig silt, etterfulgt av mørkere grovere masser. En gruslagt tursti går igjennom østlig side av flata, og midt igjennom båtopptrekket, hvor det også er bygget sykkelhopp i tre, dette har ikke kraftig forstyrret lokaliteten. Det er fire positive prøvestikk. Funnene forekom hovedsakelig på 20-40 cm. Totalt 11 funn ble gjort: 5 flintavslag, 3 flintfragment, 1 flintsplint, 1 kvartsavslag, og 1 bergkrystallavslag. Vurdering: Lokaliteten har et meget begrenset antall funn, tynt spredt ut over et relativt stort område. Samtidig

Figur 44: Utvalg av funn (bergkrystall og flint) fra ID 159970 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

80

er deler av flaten under vann, og turstien har forårsaket en uviss grad av forstyrrelser. Samlet sett anses lokaliteten å ha noe potensiale for produksjon av ny viten.


71 2 60 10 cm torv, deretter sort, fet hummøs silt, etterfulgt av gråbrun sandholdig grusete silt.

1 Flint (1 fragment). 1 Kvartsitt (1 avslag).

2

3 1 Flint (1 splint). 1

74 1 50 10 cm torv 1 Flint (1 avslag). 1

2 5 Flint (2 fragment, 3 avslag).

5

77 3 5 cm torv, etterfulgt av rødbrun sandholdig silt, deretter mye stein.

1

78 3 50 10 cm torv, etterfulgt av ca.20 cm rødbrun sandholdig silt

1 Flint (1 avslag med cortex).

1

11

Figur 45: ID 159970 sett mot vest (foto: Jo-Simon F. Stokke)

81


160616 511/109 Krøgenesskog 1079


19-24 SM/TN Cal BC 5360 (Cal BP 7310), Cal BC 5000 (Cal BP 6940), Cal BC 4990 (Cal BP 6940),


Flate avgrenset i nord og øst av en større kolle. I sør avgrenses flaten av et myrområde, og i vest av et bekkefar. Kun få meter mot nord ligger (ID 160618), og mot vest, på andre siden av bekken (ID 161270). Lokaliteten består av to flater, hvor den nederste ligger 1 meter lavere i terrenget enn den øvre. De to flatene er begge sørvest nordøst orientert. Lokalitetens totale størrelse er på 1079 m2. Vegetasjonen består av blandingsskog, med underskog av bregner, gress, mose og kratt. Området var relativt oversiktlig under prøvestikkinga, da noen har ryddet opp i krattet, og kuttet en del busker og mindre trær. Undergrunnen består hovedsakelig av mellom 10-15 cm torv etterfulgt av rødbrun sandholdig jord. Området er intensivt benyttet både som turområde, samt i sammenheng med mulig thoritt uthenting fra "Nikkos" hule. Av 9 prøvestikk er det 6 positive på lokaliteten med til sammen 106 funn, fordelt på flint, kvarts, bergart og keramikk. Hovedsakelig består funnene fragmenter og avslag, men det ble gjort funn av 1 mikroflekkefragment, 1 flekkefragment, 1 skraper med steil side og enderetusj, 1 mulig kvartsskraper, og 1 keramikkfragment.

Figur 46: Keramikkskår fra PS 13 (foto: Joachim Åkerstrøm)

82

Vurdering: Stor lokalitet med funnsammensetning av keramikk, flint og kvarts. Enkelte negative prøvestikk. Lokalitetens potensial er tilknyttet funnsammensetningen og i et større bilde av området generelt opp mot ID 160618 og ID 161270.


13 1 50 Torv deretter mørk sandholdig jord etterfulgt av lyst sandlag med lomme av et mørkt kullholdig jordlag.

5 Flint (1 mikroflekkefragment, 4 fragment). 7 Kvarts (2 fragment med bearbeidet, 5 fragment).

12

2 6 Flint (6 fragment). 1 Kvarts (1 fragment). 1 Bergart (1 avslag). 1 Keramikk (1 fragment).

9

3 5 Flint (5 fragment). 5


14 2 50 Mørk sandholdig jord 2 Flint (2 fragment). 6 Kvarts (1 kjernefragment, 5 fragment).

8

3 3 Flint (3 fragment). 1 Kvarts (1 fragment).

4

19 1 70 15 cm torv deretter rødbrunsand 1 Flint (1 varmepåvirket skraper). 14 Kvarts (14 fragment).

15

2 3 Kvarts (3 fragment). 3




2

7 1 Flint (1 fragment). 3 Kvarts (1 skraper, 2 fragment).

4

20 5 80 15 cm torv etterfulgt av rødbrun sandholdig jord med grus.

2 Flint (2 fragment). 1 Kvarts (1 fragment).

3

6 3 Flint (1 flekkefragment, 2 fragment). 6 Kvarts (1 varmepåvirket fragment, 5 fragment).

9

7 6 Kvarts (6 fragment). 1 Bergart (1 fragment).

7

21 2 80 10 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun sand. noe grovere grus siste 20 cm.

1 Kvarts (1 fragment). 1

22 1 50 Homogen brun sandholdigjord med noe større stein i lag 4. Berg i bunn.



4

3 4 Flint (4 fragment med cortex). 1 Kvarts (1 fragment).

5


107

83

Figur 47: ID 160616 sett mot sør. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm)

84


160617 511/ 6, 67, 72 og 109 Krøgenes og Krøgenesskog 908


16-22 TN/MN Cal BC 3640 (Cal BP 5600), Cal BC 1930 (Cal BP 3880)

MN

Lokaliteten er ovalformet og heller nedover i nordøst. Plassen har ly mot vest, nord og litt sør. På bakgrunn av den hellende flaten er det også et godt båtopptrekk i den sørlige enden av lokaliteten. Lokalitetens størrelse er på 908 m2. I nordvest avgrenses lokaliteten av et litt brattere parti, mens den i nord, øst, sør og vest avgrenses av negative prøvestikk. Vegetasjonen er blandingsskog, men hovedsakelig løvtrær. Underskogen består av litt lyng og mose, men flaten er for det meste bar for underskog, men løvdekket.

Undergrunnen består hovedsakelig av mellom 5-10 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun sandholdig jord. En del stein fra lag 4 og nedover. Langs med lokaliteten i vest går det et steingjerde. Det er til sammen 11 positive prøvestikk på lokaliteten og 13 negative, hvor 9 av disse er i utkanten av flaten. Funn er stort sett gjort i lag 1 og 2, men enkelte prøvestikk har funn ned i lag 4. Det er til sammen 204 funn. Av disse er det blant annet et garnsøkke med furer på lang- og kortside, 1 slipt bergartsøks i to deler og en endeskraper med steil retusj.

Figur 48: Slipt Bergartsøks i 2 deler fra PS 66 og garnsøkke med kryssfure fra PS 70 (foto: Joachim Åkerstrøm)

85

Vurdering: Lokalitetens funnmengde, råstoffvariasjon, redskapsinventar, og plassering i landskapet gjør dette til en interessant lokalitet med tanke på flere sider ved forhistorien i området.


63 4 50 5 cm torv etterfulgt av 10 cm utvaskingslag deretter rødlig sand som blir lysere mot bunn.

1 Flint (1 avslag med retusj). 1

65 1 50 10 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun sandholdig jord med en del nevestore stein. Berg etter lag 4.

21 Flint (1 skraper, 7 fragment, 13 splint). 37 Kvarts (9 avslag, 10 fragment, 18 splint).

58

2 6 Flint (3 fragment, 3 varmepåvirket fragment). 10 Kvarts (10 fragment).

16

4 1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

1

66 1 52 Tynn torv (3-4 cm) etterfulgt av 10 cm rødbrun sandholdig jord deretter kullholdig sandjord ned til berg.

2 Flint (1 fragment, 1 splint). 1 Kvarts (1 flekkelignende avslag). 1 Bergart (1 øks med sliping).

4

2 3 Flint (1 varmepåvirket avslag med cortex, 1 fragment, 1 splint).

3

3 2 Flint (1 avslag, 1 skraper med enderetusj). 4 Kvarts (1 avslag, 1 splint, 2 fragment).

6

4 2 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1 splint). 1 Kvarts (1 bor).

3

5 2 Flint (2 splint). 2 Kvarts (2 splint).

4

67 2 50 5 cm torv etterfulgt av rødbrune sandholdige masser. Fra 40-50 cm jord med en del stein.



68 1 70 10 cm torv etterfulgt av homogen gråbrun sandjord frem til lag 4 som ned til lag 6 er preget av større stein.

4 Flint (4 splint). 1 Kvarts (1 avslag).

5

2 3 Flint (1 avslag, 2 fragment). 3


69 1 40 Tynn torv etterfulgt av gulbrun sand med mye stein.

9 Flint (1 avslag, 8 fragment). 21 Kvarts (1 kjerneavslag, 5 avslag, 15 fragment).

30

2 2 Flint (1 flekke, 1 fragment). 19 Kvarts (2 fragment, 3 flekkefragment, 7 avslag, 7 splint). 1 Bergart (1 avslag).

22



70 1 65 5 cm torv etterfulgt av rødligsandholdig jord deretter et mørkere sotholdig lag etterfulgt liknende lag men mer steinholdig.

1 Kvarts (1 splint). 1

2 2 Flint (1 varmepåvirket splint, 1 splint med cortex). 6 Kvarts (2 avslag, 4 fragment).

8

86

3 5 Flint (2 avslag, 3 fragment). 9 Kvarts (3 avslag, 6 splint). 1 Bergart (1 garnsøkke).

15


5

5 1 Kvarts (1 avslag). 1

72 1 45 5 cm torv etterfulgt av homogen gråbrun sandholdig jord med en noe grus. I lag 3 kommer et mørkt lag på 2 cm etterfulgt av homogen beige sandjord.


73 1 10 cm torv etterfulgt av homogen gråbrun sandholdig jord med en del grus. Lag 5 er preget mer grusholdige masser.

7 Kvarts (1 avslag, 6 fragment). 7

2 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 4 Kvarts (2 fragment, 2 splint).

5

3 7 Kvarts (3 splint, 4 fragment). 7

4 4 Kvarts (4 splint). 4

75 2 65 5 cm torv etterfulgt av homogen mørk gråbrun silt.

2 Flint (2 varmepåvirket fragment).

2



76 1 65 5 cm torv etterfulgt av rødbrun sandholdig jord med en del grus. Berg i bunn.

5 Flint (1 avslag, 4 fragment). 4 Kvarts (2 avslag, 2 fragment).

9



1


235

87


88


160618 511/109 Krøgenesskog 1505


26-34 MM/SM

Lang nord-sør orientert sadellokalitet (ca. 85 m). Lokalitetens totale størrelse er på 1505 m2. Lokaliteten kan deles opp i flere sammenhengende flater. De nordligste funnene (PS 1 og 2) går fra stien, og ned en liten renne mot bekkefaret. Flaten er slakt hellende herfra og ned til en ny flate med litt knausformasjoner i vest, og flere positive prøvestikk (PS 3, 4, 5, 7,8). Mot øst heller flaten litt brattere ned langs åsen og Nikkos hule (ID 172933). 4 positive prøvestikk er gjort i denne delen av lokaliteten. Sør for PS 8 og 10 åpnes flaten. Sør for denne delen av lokaliteten fremkommer en ny flate, noen meter lavere i terrenget, hvor det er påvist tre positive prøvestikk.

Lokaliteten avgrenses i vest av et bekkefar, som følger lokaliteten hele veien fra nord til sør. På nord, sør og østsiden følger lokaliteten hovedsakelig de topografiske formasjonene. I østlig retning ligger en kolle, som avgrenser 2/3 av lokaliteten i denne retningen. I den sørøstre delen av flaten kommer en, noen steder, bratt helling som avgrenser lokaliteten mot (ID 160616). I gjennom hele lokaliteten går en sti. Store deler av lokaliteten kan beskrives som en oversiktlig og åpen furulund, hvor grunnen er dekket med furunåler og noe mose, med innsalg av gress, bregner og lyng. Undergrunnen består hovedsakelig av 5 cm torv etterfulgt av rødbrun sandholdig jord. Enkelte prøvestikk inneholder noe stein.

Figur 50: Utvalg av funn (flint og kvarts) fra ID 160618 (foto: Joachim Åkerstrøm)

89

Området er et populært som turområde og det er et hyppig brukt ildsted midt på flata. I tillegg ble det opplyst av flere lokalkjente at Nikkos hule fortsatt er i bruk, som et overnattingssted. I det sørligste prøvestikket (PS 15) fremkom det større beinfragmenter på opptil 2 cm i størrelse, samt slått kvarts og flint. Funnene av de store beina i denne typen jordsmonn kan vitne om forstyrrelser, trolig i forbindelse med friluftsliv eller med kvartsuthentingen fra Nikkos hule. Restene etter kvartsuthentingen er synlig flere steder på flaten i form av større kvartsklumper eller mindre fragmenter. Vurdering: Av totalt 27 prøvestikk på flata er 13 positive, med til sammen 116 funn. Det er gjort funn av i både flint og kvarts. Funnsammensetningen består hovedsakelig av fragmenter i både flint og kvarts, samt 3 flekker og 3 mikroflekkefragmenter i flint. Lokaliteten har stort et stort funnpotensial, men kan muligens være et resultat av flere opphold, på forskjellige høyder. Lokaliteten gir derfor gode muligheter for strandlinjedata. Råstoffsammensetningen av flint og kvarts er av spesiell interesse med et kjent, større kvartsbrudd like i nærheten av lokaliteten.


1 1 40 5 cm torv etterfulgt av ensartet jordsmonn bestående av rødbrun sandholdig jord

1 Flint (1 varmepåvirket flekke). 1

2 1 40 5 cm torv etterfulgt av ensartet jordsmonn bestående av rødbrun sandholdig jord

1 Flint (1 fragment). 1 Kvarts (1 avslag).

2

3 1 40 Tynn torv etterfulgt av et tynt utvaskingslag. Deretter brun sandjord med noe stein. Funn av noe skjørbrent stein.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 5 Kvarts (1 mikroflekkefragment, 2 avslag med retusj, 2 fragment).

6

2 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 2 Kvarts (2 fragment).

3

3 1 Flint (1 splint). 1 Kvarts (1 fragment).

2

4 1 35 Tynn torv etterfulgt av et tynt utvaskingslag. Deretter brun sandjord med noe stein.


2


5 2 40 Tynn torv etterfulgt av et tynt utvaskingslag. Deretter brun sandjord med noe stein.


3

6 1 5 cm torv, deretter brun sandjord. 3 Kvarts (3 fragment). 3


3 4 Flint (4 fragment). 2 Kvarts (1 avslag, 1 fragment).

6

4 3 Flint (1 flekkefragment, 2 fragment).

3


7 2 30 tynn 5 cm torv, deretter brun sandjord. Noe skjørbrent stein.

1 Flint (1 fragment). 1

8 1 35 5 cm torv etterfulgt av ensartet jordsmonn bestående av rødbrun sandholdig jord. Berg i bunn.


9 1 50 5 cm torv, deretter brun sandjord, med noe stein.




2

90




2 Flint (1 flekkefragment, 1 fragment). 2 Kvarts (2 fragment).

4


5



15 1 52 10 cm torv etterfulgt av lys sand, deretter nytt fyllskifte ca.10 med overgang til cm mørkere og kullholdig sandjord. Skifte til lysere sand ved ca.35 cm dybde. Steril grunn ved 52cm dybde.

8 Flint (1 flekkefragment med retusj, 2 mikroflekkefragment, 5 fragment). 12 Kvarts (12 fragment).

20

2 4 Flint (1 mikroflekkefragment, 3 fragment). 6 Kvarts (6 fragment).

10

3 10 Flint (10 fragment). 7 Kvarts (2 mikroflekkelignede avslag, 5 fragment).

17


6


3

116

91

Figur 51: ID 160618 sett mot nord. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm)

92


161269 511/109 Krøgenesskog 684


33-34 MM

Sadellokalitet som ligger i et dalføre mellom to større og en mindre topp. Lokalitetens totale størrelse er på 684 m2. Lokaliteten er topografisk avgrenset i nordvest, øst, og sørvest av knausformasjoner i landskapet. I sør og sørvest avgrenses området av en bratt helling, som fører ned til (AID161271). I rett linje nordvest på andre siden av toppen i nordvestlig retning av lokaliteten ligger AID160618 og AID160616. Vegetasjonen på lokaliteten domineres av spredte grantrær. Underskogen består hovedsakelig av noe

spredt mose, mens grunnen er dekket av nedfall fra nåletrær. Jordsmonnet i området rundt de positive prøvestikkene består av omtrent 10 cm torv, deretter podsol profil. Nordøst for lokaliteten ligger en slakt hellende flate med planteskog av gran. Den delen av flaten som går ned mot veien er mulig pløyd, og det går en mulig åkerrein lang siden. Til sammen er det 9 prøvestikk på lokaliteten hvorav 3 er positive. Funnene består av fragmenter av både flint og kvarts. Vurdering: Lokaliteten har få funn, og den nordlige delen av lokaliteten er sannsynligvis kraftig forstyrret. Funnene


93

er fordelt på tre prøvestikk, hvor to er tett samlet, mens det tredje er et stykke unna. Samlet sett er lokalitetens potensial begrenset.


16 2 50 Podsol med tynt utvaskingslag 0-15cm etterfulgt av tjukt lag med okergul jord/sand.



17 1 40 torv 10 cm. Podsol deretter fin gråbrun sand. 6 Flint (6 fragment). 1 Kvarts (1 fragment).

7

18 1 40 10 cm torv etterfulgt av grått utvaskingslag på ca.10 cm. Gråbrun sand til bunnen.


10

Figur 53: ID 161269 sett mot sør. Silje Hårstad i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm)

94


161270 511/109 Krøgenesskog 385


19-27 SM/TN SM

Lokaliteten ligger på en 35 meter lang hylle orientert nordøst-sørvest. Lokalitetens bredde varierer fra 1 til 3 meter. Lokaliteten ligger vest for et bekkefar som strekker seg igjennom området. Nord for bekken ligger ID 160618, mens ID 160616 ligger rett nordøst for bekken. Lokalitetens størrelse er på 385 m2. I vest er lokaliteten topografisk avgrenset av en bratt li. I den sørlige delen er lokaliteten avgrenset med negative prøvestikk. Vegetasjonen består av blandingsskog med innslag av gress, mose og lyng. Undergrunnen består av mellom 5-10 cm skogbunnetterfulgt av rødbrun sandholdig silt med stein i bunn. Sidekantene på bekkefaret gir inntrykk av kraftig erosjon på begge sider. Til sammen er det 7 positive prøvestikk av 13 prøvestikk på lokaliteten med til sammen 39 funn. Materialet på hylla er variert med funn i både flint og kvarts. Av gjenstander er det funnet 1 mulig emne til meisel eller øks, 1 fragment av prikkhugget og delvis slipt trinnøks og 1 bor. Vurdering: Funnmaterialet og råstoffbruken på lokaliteten vitner om et mulig større funnpotensial. Lokaliteten kan ses i relasjon til de større lokalitetene ID 160618 og 160616, som den kanskje opprinnelig var en del av. Det antas at bekkefaret har påført større forstyrrelser på lokaliteten.

Figur 54: Utvalg av funn (flint og bergart) fra ID 161270. Prikkhugget trinnøks lengst til venstre (foto: Joachim Åkerstrøm)

95


23 2 60 5 cm torv deretter grusholdig rødbrunsand.

1 Flint (1 splint). 1

101 1 55 5 cm torv etterfulgt av homogen mørk brun sandholdig silt. Steril grunn etter ca.35 cm.

1 Flint (1 splint). 4 Kvarts (2 avslag, 2 splint).

5


102 1 60 10 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun sandholdig silt.


6


3


103 1 40 10 cm torv deretter rødbrun sand. Stein i bunn.


104 1 50 5 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun sandholdig silt. Deretter meget kullholdig seig sandsilt. Etter dette fremkom et mer grågult sandlag. Berg i bunn.

2 Flint (1 fragment, 1 fragment med retusj). 5 Kvarts (1 avslag, 4 fragment). 4 Bergart (1 øks med prikkhugget og slipt, 3 avslag).

11

2 2 Kvarts (1 avslag, 1 fragment). 2

3 1 Flint (1 bor). 1

105 1 50 ca.5 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun sandholdig silt, stein i bunn


106 1 65 ca.5 cm torv etterfulgt av homogen gråbrun sandholdig silt med grus

2 Flint (2 fragment). 2 Kvarts (1 avslag, 1 fragment).

4


39

96


97


161271 511/72 og 109 Krøgenesskog 973


20-23 SM/TN TN

Sadellokalitet med godt båtopptrekk og utstikker. Lokaliteten ligger øst for stien som går opp til Nikkos hule (ID 172933) og videre til AID160616 og 160618. Lokalitetens størrelse er på 903 m2. Lokaliteten avgrenses topografisk av knausformasjoner i nord og nordvest, og i vest av hellende terreng. I sør avgrenses lokaliteten av negative prøvestikk. Lokaliteten er oversiktlig og åpen med lite vegetasjon. Blandingsskog, med mest løvtrær og underskog av gress, bregner, og mose.

Undergrunnen består hovedsakelig av 10 cm torv etterfulgt av rødbrunsandholdigjord med kompakt sand i bunn. Et steingjerde går langsmed stien og lokaliteten, og enkelte steder skjærer også steingjerdet over deler av lokaliteten. Av totalt 12 prøvestikk er 7 positive, med til sammen 81 funn. Det er gjort funn i flint, kvarts og keramikk. I flint er det gjort funn av 2 avslag, 1 flekke, 1 flekkelignende avslag og 16 fragmenter. I kvarts er det gjort funn av 30 fragmenter, 11 avslag og 15 splinter. Vurdering: Lokaliteten er fordelt over flere sammenhengende flater og har et variert funnmateriale. Innslag av keramikk og kvarts i tillegg til flint gjør lokaliteten spennende med tanke på råstoffbruk i SM/TN.

Figur 56: Keramikkskår fra PS 27 (foto: Joachim Åkerstrøm)

98

Steingjerdet og stien medfører forstyrrende elementer, men dette er i hovedsakelig i ytterkanten av lokaliteten. Sett i sammenheng med den utstrakte bruken av området i steinalder er dette en interessant lokalitet.


24 2 50 10 cm torv etterfulgt av rødbrunsandholdigjord. Kompakt sand i bunn.






27 2 35 10 cm torv etterfulgt av rødbrunsandholdigjord. 3 Keramikk (3 fragment). 3

32 2 70 10 cm torv etterfulgt av rødbrun sandholdig jord. Videre et kullholdig jordlag på ca.10 cm (lag 6). Deretter steril grunn. Funn av skjørbrent stein i lag 4 og 5.

1 Flint (1 fragment). 1 Keramikk (1 fragment).

2

33 3 55 10 cm torv deretter rødbrunsandholdigjord 1 Flint (1 flekkelignende avslag). 1 Kvarts (1 fragment).

2

42 1 60 10 cm torv, deretter rødbrunsandholdigjord. Lag 3 er svært kullholdig, deretter spredte kullbiter.

1 Flint (1 fragment). 15 Kvarts (2 avslag, 6 fragment, 7 splint). 1 Keramikk (1 fragment).

17

2 4 Flint (1 flekke, 1 fragment, 2 avslag). 8 Kvarts (1 avslag, 7 fragment).

12

3 4 Flint (4 fragment). 18 Kvarts (4 avslag, 5 splint, 9 fragment).

22

4 1 Flint (1 fragment). 7 Kvarts (2 avslag, 2 fragment, 3 splint).

8

5 3 Flint (3 fragment). 6 Kvarts (2 avslag, 4 fragment).

9


2

81

99


100


161273 511/72 287


17-18 TN

Lokaliteten ligger på en ca. 70 meter lang, nordvest – sørøst vendt avlang, svakt hellende flate. Det lokaliserte aktivitetsområdet ligger omtrent midt på flaten i lengderetningen, og er kun 12 meter sør for (AID161271) og 2-3 meter vest for (AID161274). Lokaliteten avgrenses av negative prøvestikk. Vegetasjonen på området er blandingsskog med størst innslag av løvtrær, mens underskogen består av gress, bregner, samt spredt lyng og kratt. Undergrunnen består av 5 cm torv etterfulgt homogen rødbrun sandholdig jord med innslag av noe grus.

Området har trolig vært utnyttet som beitemark for 30-40 år tilbake i tid. Strukturer som rydningsrøyser og steinsatt grunnmur ved siden av lokaliteten vitner også om tidligere bruk av området. I vest mot bekken er det også satt opp en nyere gapahuk konstruksjon. Det er til sammen utført 8 prøvestikk på i tett tilknytning til lokalitetsområdet, hvor 5 av disse var positive. Det ble ikke gjort diagnostiske funn på lokaliteten. Funnmengden er liten, og består i fragmenter av kvarts og flint med 1 avslag av både kvarts og flint. Vurdering: Lokalitetens funnmengde og forstyrrelser begrenser lokalitetens potensial, men kan ses i sammenheng med den store utnyttelsen av området.


101


28 1 50 5 cm torv etterfulgt av ca.45 cm homogen rødbrun sandholdig jord. I bunn kompakt hardpakket rød sand.

1 Flint (1 avslag). 1

29 1 35 Tynn torv deretter 30 cm brunjord med litt sand og grus. berg ved 35cm.


2

2 1 Kvarts (1 fragment).

1

31 2 60 5 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun sandholdig jord. 40 cm under torv fremkommer et grårødt kompakt sandlag med en del stein. Berg i bunn.

1 Kvarts (1 fragment).

1

34 4 65 5 cm torv, deretter rødbrunsand. Siste 10 cm er kompakt sand.


1

35 4 55 5 cm torv deretter rødbrunsandholdig jord. Kompakt rødbrunsand i bunn.


7

Figur 59: ID 161273 sett mot sørvest. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm)

102


161274 511/67, 72 og 109 Krøgenesskog 1229


19-21 TN

Lokaliteten dekker storparten av en større slette, som ligger helt ned mot parkeringsplassen i øst. Lokaliteten er på 1224 m2, og er 49 meter lang og 28 meter bred. Sletta er avgrenset av parkeringsplassen i øst, og mot en ås i nord. På nedre del av lokalitetens vestside går en renne, som fører bort til (ID 161273) og kun få meter opp stien i nordøstlig retning ligger (ID 161271). Sletta er svært oversiktlig med spredt vegetasjon av nåletrær, mens underskogen består av gress og noe lyng. Undergrunnen på lokaliteten består hovedsakelig av 5

cm torv etterfulgt av et tynt utvaskingslag etterfulgt av et rødbrun anriket sandholdig jord. Sletta er hellende mot øst, hvor den også avskjæres av fyllmasser benyttet til oppbygging av parkeringsplassen. Deler av lokaliteten er derfor sannsynligvis ikke synlig, og muligens ødelagt. Til sammen er det foretatt 10 prøvestikk på sletta, hvor 9 var positive. 2 av de registrerte prøvestikkene er overflatefunn av flint, som ble funnet i stien. Vurdering: Lokalitetens tilknytning til den intensive bruken av området, mangelen på negative prøvestikk på flaten og bruken av både kvarts og flint gjør lokaliteten interessant. Forstyrrelsen som forekommer i stien og i den østlige delen mot parkeringsplassen er minimal tatt i betraktning flatens størrelse.


103


37 2 45 5 cm torv etterfulgt av 10 cm podsol. Deretter gråbrun kompakt sandjord med en del stein og grus. Berg i bunn.

4 Flint (1 skraper, 3 fragment). 1 Kvarts (1 fragment).

5


38 1 35 6 cm torv etterfulgt et tynt podsol (2-3 cm) deretter ca.16 cm brun sand etterfulgt av mørk rødbrun sandholdig jord. Steril grunn ved 35 cm dybde.

7 Flint (2 fragment, 2 fragment med cortex, 3 varmepåvirket fragment). 3 Kvarts (3 fragment).

10

38 2 4 Flint (1 fragment, 3 varmepåvirket fragment). 1 Kvarts (1 avslag).

5

38 3 1 Flint (1 mikroflekkefragment). 7 Kvarts (1 flekkefragment, 1 fragment, 2 splint, 3 splint).

8

39 1 65 5 cm torv etterfulgt av 10 cm podsol deretter gråbrun kompakt sandjord med en del stein og grus.


5

39 2 17 Flint (1 flekkelignende avslag, 6 fragment, 10 fragment). 3 Kvarts (3 fragment).

20

39 3 2 Flint (1 flekkelignende avslag, 1 fragment). 1 Kvarts (1 fragment).

3

40 2 35 5 cm torv etterfulgt av 25 cm brun sandjord. lysere steril leirjord ved 30-35cm.

6 Flint (1 fragment, 1 fragment med cortex, 4 varmepåvirket fragment).

6

40 3 3 Flint (1 skraper med enderetusj, 2 splint). 1 Kvarts (1 avslag).

4

41 2 30 5 cm torv etterfulgt av 10 cm mørk feit jord deretter rødbrun sandholdig jord før steril grunn.


5

44 2 65 6 cm torv etterfulgt av brun sandholdig jord



45 1 65 5 cm torv etterfulgt av brun sandholdig jord.


46 1 30 15 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun sandholdig jord. Stein i bunn.


78

104

Figur 61: ID 161274 sett mot sørøst. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm)

105


161275 511/67 103


19 TN

Mindre sadellokalitet vest for grusveien, som går opp fra kystveien og opp til parkeringsplassen. Østsiden av lokaliteten kan være sprengt vekk, for å gjøre plass til veien. Mot vest går en delvis bratt skråning i retning av bekken, som går fra nordsiden av området. Lokaliteten er omtrent 7 meter bred og 18 meter lang, og har et samlet areal på 103 m2. Flata er topografisk avgrenset av knauser og ulendt terreng i nord og sør. Lokaliteten er åpen, med blandingsskog bestående av noen nåletrær i form av spede granbusker og innslag av hassel og bjørk. Underskogen preges av lyng og mose. Undergrunnen på lokaliteten består hovedsakelig av 5 cm torv deretter et tynt podsollag etterfulgt av rødbrunt anrikningslag. Av forstyrrelser på lokaliteten kan østsiden av lokaliteten kan være sprengt vekk i forbindelse med anleggelsen av veien. Det er utført 10 prøvestikk i direkte tilknytning til det lokalitetsområdet, hvorav 2 av disse var positive. Totalt er det gjort funn av 2 flint fragmenter, samt blant annet 1 kjerneavslag og 1 mikroflekkefragment i kvarts. Vurdering: Lokalitet av begrenset areal og liten funnmengde. Lokaliteten kan tenkes å representere en konsentrert

Figur 62: Utvalg av funn (kvarts) fra ID 161275 (foto: Joachim Åkerstrøm)

106

ansamling med litisk materiale, muligens med et kortere opphold. Lokalitetens potensial er tilknyttet bruken av kvarts og dens plassering i et intensivt benyttet område.


48 2 75 5 cm torv deretter tynt podsollag etterfulgt av rødbrunt anrikningslag.


49 2 45 5 cm torv deretter tynt podsollag etterfulgt av rødbrunt anrikningslag.

2 Flint (2 fragment). 7 Kvarts (1 fragment, 1 kjerneavslag, 1 mikroflekkefragment, 1 splint, 3 avslag).

9

10

Figur 63: ID 161275 sett mot sørøst. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm)

107


161276 511/67 140


16 MN

Lokalitet ligger på en flate mellom et myrområde i vest og en høyereliggende sadelflate mot øst. Flaten er omtrent 140 m2 totalt, 16 meter lang og på det bredeste omtrent 8 meter bred. I sør er det omtrent 20 meter til ID 159969. Flaten er topografisk avgrenset i vest med en bratt skrent ned til myrområdet, i nord med ulendt terreng og innsnevring av flaten, øst med bratt skråning opp til sadelflaten, og i sør med innsnevring av flaten, og overgang til en sadellokalitet (ID 159969). Flaten er oversiktlig, og med lite vegetasjon.

Vegetasjonen består av noen løvtrær med lyng og mose. Undergrunnen består av 5 cm torv etterfulgt av 5-10 cm podsol deretter rødbrun sandholdig jord. Lokaliteten deles i to av et steingjerde, som går nord – sør. Steingjerde ser ikke ut til å ha forstyrret lokaliteten nevneverdig. Totalt er det gjort 4 positive prøvestikk av 6 totalt på lokaliteten. Funnmaterialet består hovedsakelig av fragmenter og avslag i både kvarts og flint. Vurdering: Lokaliteten er begrenset i både utbredelse og funnmengde. Funnene er derimot konsentrert.


108

Lokalitetens potensial ligger i bruken av kvarts og flint, og dens tilknytning til et intensivt benyttet område i forhistorien.


50 1 60 5 cm torv etterfulgt av 5 cm podsol, deretter 50 cm med brun sandjord med noe småstein.


51 1 40 5 cm torv, deretter tynt podsol etterfulgt av rødbrunsandholdigjord.


2 7 Kvarts (2 avslag, 5 fragment).

7

3 3 Kvarts (1 splint, 2 avslag).

3

52 2 65 5 cm torv etterfulgt av 5-10 cm podsol deretter rødbrun sandholdig jord.

1 Flint (1 varmepåvirket avslag).

1

53 1 55 5 cm torv deretter homogen rødbrun sandholdig silt, grå grus i bunn.

1 Flint (1 fragment med cortex).

1

14

Figur 65: ID 161276 sett mot vest. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm)

109


161277 511/72 og 109 Krøgenesskog 551


16-19 MN

Nord-sør orientert sadellokalitet som er omtrent 45 meter lang og 15 meter bred med fine båtopptrekk i begge ender. Lokalitetens størrelse er på totalt 551 m2. Lokaliteten ligger på en lav kolle/forhøyning i landskapet, og kan betraktes som topografisk avgrenset i alle retninger. I nord, øst og sør heller flaten ned mot myrområdet og bekkefaret som skjærer igjennom hele området, mens det i vest går en bratt og kort skrent opp til en berghylle med et steingjerde, som kan betraktes som enden på (ID 160617), og omtrent 3 meter høyere i landskapet enn selve flaten. I den sørøstlige delen av flaten ligger det en stor stein. Lokaliteten er godt

plassert med tanke på en mulig lagune i denne delen av vika når vannet sto opp til disse høydene. Flaten er hovedsakelig gresskledt med noe mose. Det er lite trær på lokaliteten. 3 større grantrær og noen små løvtrær utgjør vegetasjonen, så den er oversiktlig på den midtre delen av lokaliteten. Undergrunnen på lokaliteten består hovedsakelig i 5-10 cm torv etterfulgt av mørk rødbrun, med mer grusholdige masser mot bunn. Det er 11 positive prøvestikk av 17 totalt på lokaliteten. Blant flint funnene er det blant annet en kjerne som er slått bipolart, men som tidligere kan ha vært beskrevet som en mikroflekkekjerne, samt en

Figur 66: Utvalg av funn (kvarts og flint) fra ID 161277 (foto: Joachim Åkerstrøm)

110

skraper. Blant kvartsen er det blant annet 1 flekke og 7 avslag. Vurdering: Lokaliteten ligger i et svært intensivt benyttet område i steinalder. Råstoffvariasjonen er sjelden i dette området med innslag av flint, kvartsitt, bergart og kvarts. Flere lokaliteter i det samme området ligger på andre høyder i landskapet, og med en mindre variert råstoffbruk.


54 1 65 10 cm torv etterfulgt av mørk gråbrun sandholdig jord ca.10-12 cm etterfulgt av grusblandet sand med mest grus de nederste 10 cm.


55 1 60 10 cm torv etterfulgt av mørk gråbrun sandholdig jord ca.10-12 cm etterfulgt av grusblandet sand med mest grus i nederste 10 cm.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1 Kvartsitt (1 fragment).

2

56 1 60 Tynn torv, deretter 60 cm med brun sandjord. Berg i bunn.

3 Flint (1 avslag, 2 fragment). 1 Kvarts (1 flekke).

4

57 1 76 5 cm torv deretter mørk rødbrun sandjord til ca.65 cm dybde. Siste 10 cm mer grusholdig sandjord.

4 Flint (1 avslag, 1 fragment, 1 skraper, 1 splint).

4

2 4 Flint (1 avslag, 3 fragment).

4

3 2 Flint (1 fragment, 1 splint). 1 Kvarts (1 avslag).

3

4 1 Flint (1 fragment). 1 Kvarts (1 avslag).

2

58 3 45 5 cm torv etterfulgt av mørkt jordsmonn, videre sandholdig masse.


59 1 45 5 cm torv etterfulgt av grusholdig sandjord. Berg i bunn.

1 Flint (1 bipolar kjerne). 1

60 1 60 5 cm torv etterfulgt av grusholdig sandjord. Berg i bunn.


61 1 50 10 cm torv etterfulgt av rødbrun sandholdig jord med en del forvitret stein.


62 1 75 5 cm torv etterfulgt av 10-15 cm mørk brun sandholdig jord. Deretter 40 cm rødbrun sandholdig jord. De siste 15 cm mer grusete sand.



64 1 50 5 cm torv etterfulgt av silt med tegn på leire og sand


29

111


112


161278 511/109 Krøgenesskog 177


39 MM

Lokaliteten ligger på en 15 meter lang utstikker i vestlig retning fra en mindre flate, som skjæres av stien som går i nord-sør retning fra ID 160618 til ID 161294. Nord for den mindre flaten er det en innsnevring, som fører inn i en renne. Lokalitetens størrelse er på 177 m2. Lokaliteten er topografisk avgrenset i sør, øst og vest av hellende terreng og en mindre fjellknaus i nord. Vegetasjonen består i hovedsak av løvtrær, mens underskogen består av lyng, gress og mose. Undergrunnen består av 5 cm torv etterfulgt av et tynt podsollag deretter rødbrun sandjord.

Det er til sammen 3 positive prøvestikk på lokaliteten med til sammen 12 funn. Av disse er det blant annet 3 keramikk fragmenter, noen mindre funn av flint, samt 2 avslag i kvarts og 1 fragment i kvartsitt. Vurdering: Lokaliteten har liten utbredelse og få funn, men innslag av keramikk og kvarts, dens plassering i landskapet på østsiden av det som engang ville vært en flott vik, gjør dette til en interessant lokalitet sett i sammenheng med den intensive bruken av området i steinalder.


113


80 2 45 5 cm torv deretter tynt podsollag etterfulgt av rødbrun jord.

1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 2 Kvarts (1 avslag, 1 fragment). 3 Keramikk (3 fragment). 1 Kvartsitt (1 fragment).

7

81 1 50 5 cm torv deretter tynt podsollag etterfulgt av rødbrun jord.



83 1 50 5 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun silt.


12

Figur 69: ID 161278 sett mot vest (foto: Joachim Åkerstrøm)

114


161280 511/109 Krøgenesskog 80


39 MM

Nord-sør orientert lokalitet, som ligger på en smal hylle ytterst på et platå. Flata er topografisk avgrenset i vest med en bratt skrent ned mot et bekkefar. Dette er den samme bekken som går videre ned til ID 160618 og ID 161270. Lokalitetens størrelse er 80 m2. Flaten er omgitt av myr i nord, sør og øst. Sørvest for funnplassen, på andre siden av bekken ligger ID 161278. I nord og sørøst er det en lav knausformasjoner som gir ly, og avgrenser flaten ytterligere. Flaten er svært tuete med tett lyng og mindre busker. Vegetasjonen består ellers av spredt blandingsskog, som

bjørk, furu og gran. Jordsmonnet består av et tynt lag med torv, deretter podsol. Det ble utført 8 prøvestikk i nær tilknytning til PS 93 uten at det ble gjort ytterligere funn. Funnmaterialet består av 11 funn totalt fordelt på avslag, fragmenter og splinter. Vurdering: Lokaliteten består av 1 positivt prøvestikk. Tatt i betraktning av at funnene går ned i lag 3, og at flata fremstår som relativt uforstyrret kan den representere et svært konsentrert aktivitetsområde. Lokalitetens potensial ligger i dens plassering i landskapet, bruken av både kvarts og flint, samt den intensive bruken av området i steinalder.

Figur 70: Utvalg av funn (kvarts og flint) fra PS 93 (foto: Joachim Åkerstrøm)

115


93 1 30 5 cm torv deretter grålig sand etterfulgt av rødbrunsand.

1 Flint (1 splint). 1 Kvarts (1 avslag). 2

2 2 Flint (2 varmepåvirket fragment). 5 Kvarts (1 avslag, 1 fragment, 3 splint).

7


11

Figur 71: ID 161280 sett mot sør (foto: Joachim Åkerstrøm)

116


161288 511/109 Krøgenesskog 347


28-32 MM/SM

Lokaliteten ligger på en lang flate rett vest for AID160618 og ca. 30 meter i sørlig retning fra ID 161294. Lokaliteten adskilles fra ID 160618 av et dypt bekkefar. Lokalitetens størrelse er på 347 m2. Lokaliteten er avgrenset av negative prøvestikk. Vegetasjonen i området domineres av spredt gran, og er visuelt oversiktlig. Underskogen består i hovedsak av spredte flekker med mose. Torvlaget på lokaliteten er tynt, oftest 5 cm tykt, men det forekommer tykkelser opp mot 10 cm. Undergrunnen består hovedsakelig av sand og jord.

Det er totalt 6 positive prøvestikk av 22 på lokaliteten. Det ble gjort funn av to hele flekker i flint som er ca. 4,5 cm lange og 1,5 cm brede, hvorav den ene er fra PS 98, og lå oppe i dagen i et rotvelt. Det ble ikke gjort funn av diagnostiske gjenstander på lokaliteten. Vurdering: Lokalitetens tilknyting til de andre lokalitetene i dette området er uavklart. Nærområdet er intensivt benyttet i steinalder, men materialet fra denne lokaliteten skiller seg andre lokaliteter i området på bakgrunn av det lave antallet fragmenter og avslag. Lokalitetens potensial ligger derfor i den mulige sammenhengen med andre nærliggende lokaliteter og i funnsammensetningen, som kan peke i retning av funksjonelle forskjeller til andre lokaliteter i området.

Figur 72: Flintflekker fra PS 95 og 98 (foto: Joachim Åkerstrøm)

117


95 2 60 5 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun sandholdig jord med en del grus

1 Flint (1 flekke). 1

96 2 60 5 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun sandholdig silt med en del grus


2

97 1 40 Tynn torv deretter lysbrun rødlig sand med mye grus.


98 rotvelt 1 Flint (1 flekke). 1

99 2 30 5 cm torv deretter rødlig sand. 2 Kvarts (2 avslag). 2

100 2 60 10 cm torv deretter 10 cm rødbrun sandholdig silt. Resten mørkebrun sandgrus.


8

Figur 73: 161288 sett mot nord. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm)

118


161289 511/78 og 153 906


11 SN

Lokaliteten ligger ca.85 meter i nordvestlig retning fra rundkjøringen. Det mellomliggende området er benyttet til moderne masseuttak. Lokaliteten ligger i en ravine, som strekker seg fra rundkjøringen og opp forbi lokaliteten i vest nordvestlig retning. Lokaliteten er topografisk avgrenset i nord, vest og sør av en kolleformasjon. I vest ligger masseuttaket, som har forstyrret lokaliteten. Lokaliteten blir også delt i to av et bekkefar, som er ca.10 meter bredt på det bredeste, med tydelig erosjon i kantene. Funn av flint i bekken understreker dette. Lokalitetens størrelse er på 906 m2. Vegetasjonen er blandingsskog med gran, eik, rogn, og

bjørk. På nordsiden er det lite trær og svært lite underskog, mens i sørlig retning fra bekken er mer lyng, og i større grad spredt vegetasjon i form av løvskog. Undergrunnen på lokaliteten består av 10 cm torv etterfulgt av rødbrun sandholdig jord. Erosjonen på sidene av bekkefaret sammen med masseuttaket i vestlig retning har tydelig medført store skader på lokaliteten. Lokaliteten tolkes derimot som til dels intakt på de delene av øst- og vestsiden som ikke er påvirket av erosjon. På begge ravinesidene av lokaliteten er det falt ned store steinblokker, men i størst grad på den nordøstlige siden av lokaliteten. Det er til sammen 10 positive prøvestikk med til sammen 51 funn på lokaliteten. Det er ikke gjort diagnostiske funn, men funnmaterialet er preget av stor råstoffvariasjon med flint, kvarts og bergart.

Figur 74: Utvalg av funn (kvarts og flint) fra ID 161289 (foto: Joachim Åkerstrøm)

119

Noe av materialet er også varmepåvirket, og funn av en skjørbrent stein understreker at skader på materialet kan komme fra menneskeskapt ild. Vurdering: Lokaliteten ligger på 11 moh., hvilket er det laveste av alle lokalitetene registrert i området rundt Dyviga/Krøgenes. Lokalitetens kan derfor være interessant å undersøke med henblikk på utarbeidelse av ny strandlinjekurve.


107 1 60 Tynn torv etterfulgt av 12 cm brun sandholdig jord deretter fin sand.

4 Flint (1 avslag, 1 flekkefragment, 1 fragment, 1 splint). 1 Kvarts (1 splint).

5

108 4 65 5 cm torv etterfulgt av ca.40 cm melkesjokoladebrun sandholdig silt. Deretter leirholdig sandsilt, og en mer kompakt leire de siste 10 cm.



109 2 60 10 cm torv etterfulgt av homogen lysebrun sandholdig silt etterfulgt av sandholdig leire og tilslutt leire

2 Flint (1 avslag, 1 fragment). 2

3 9 Flint (1 avslag, 1 varmepåvirket avslag, 1 flekkefragment, 2 fragment, 4 splint). 1 Kvarts (1 fragment).

10

110 3 75 Tynn torv etterfulgt av 20 cm brunjord, deretter tynt lag med kullholdig sandjord etterfulgt av 50 cm lys sandholdig silt.


4 11 Flint (1 varmepåvirket splint, 3 varmepåvirket fragment, 3 splint, 4 fragment).

11

5 4 Flint (1 fragment, 3 splint). 4

6 2 Flint (1 fragment, 1 splint). 1 Bergart (1 fragment).

3

111 6 75 Tynn torv etterfulgt av 30 cm brunjord deretter ca.40 cm sandholdig silt. Berg i bunn.

2 Bergart (1 avslag, 1 fragment). 2


112 3 55 Tynn torv etterfulgt av 30 cm brunjord deretter ca.20cm sandholdig silt. Berg i bunn.

1 Flint (1 splint). 1 Kvarts (1 fragment).

2


113 2 100 10 cm torv etterfulgt av 30 cm rødbrun sandholdig jord. Deretter 10 cm kullholdig jord etterfulgt av rødbrunsand.

1 Kvarts (1 avslag). 1 Bergart (1 fragment).

2

114 2 65 10 cm torv etterfulgt av rødbrunsandholdig jord.

1 Kvarts (1 kjerneavslag). 1

48

120

Figur 75: ID 161289 sett mot sørøst (foto: Joachim Åkerstrøm)

121


161292 509/357 237


40 MM

En liten avlang øst-vest vendt sadellokalitet med fint båtopptrekk i vest ned mot myra, som strekker seg igjennom området i sør fra ID 161295. Lokaliteten er plassert på østsiden av myra, topografisk avgrenset i nord med en knausformasjon. Lokaliteten ligger således godt skjermet og med god ly. Flatens plassering gir inntrykk av at den, når den ble benyttet, var strandbundet innerst i vika, og at dagens myrnivå i stor grad kan tilsvare datidens havnivå, kanskje med en differanse på 1 meter. Lokalitetens størrelse er på 237 m2.

Underskogen er preget av bregner, strå og gress, samt noe mose. Det er god oversikt på flaten, med spredt vegetasjon bestående av noen løvtrær som or og bjørk, med noe gran ned mot myra i den sørlige delen av flata. Undergrunnen består av 5 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun sandholdig silt. Av totalt 8 prøvestikk er 3 positive. Funnmaterialet består av til sammen 4 funn, hvorav 3 flint og 1 kvarts er uten diagnostiske trekk. Vurdering: Lokaliteten har begrenset utbredelse og funnmateriale. Lokalitetens potensial ses i sammenheng med

Figur 76: Flintavslag fra ID 161292 (foto: Joachim Åkerstrøm)

122

dens plassering innerst i en tidligere vik, og dens mulige tilknytning til andre lokaliteter i det intensivt benyttede området.


119 1 50 5 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun sandholdig silt. Steril grunn etter ca.30 cm.

1 Flint (1 avslag med cortex). 1

120 1 35 5 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun sandholdig silt. Berg i bunn. 1 Flint (1 avslag). 1

121 3 70

Tynn podsol etterfulgt av 40 cm homogen rødbrun sandholdig silt. Deretter 25 cm gulbrun sandholdig silt.

1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1 Kvarts (1 splint). 2

4


123


161293 509/ 109 og 357 Krøgenesskog 133


45 MM

Liten sadellokalitet nord-øst for myra som går fra lok AID161295. Lokalitet ligger 10 meter øst for lok AID161292 men 5 meter høyere i landskapet. Lokalitetens plassering er litt tilbaketrukket, men fra flaten har man god ly og sikt utover den innerste delen av myrområdet. Lokalitetens størrelse er på 133 m2. Flaten er topografisk avgrenset i nord og vest av en knausformasjon, ellers til de positive prøvestikkene. Underskogen er sparsom med litt bregner, gress og strå. Vegetasjonen på flaten preges av mindre busker gran og løvtrær med innskudd av større trær spredt på lokaliteten. Flaten preges av noen større steiner som er godt synlig på flaten. Til sammen er det utført 10 prøvestikk på det området som utgjør lokalitetens areal, hvor 3 av disse er positive. Funnmengden er liten, med 3 funn totalt. Samtlige av disse funnene er varmepåvirkede fragmenter av flint. Det er ikke gjort diagnostiske funn på lokaliteten. Vurdering: Lokaliteten har liten utbredelse og et lavt antall funn. Potensial ses i dens plassering og høyde over havet, samt dens tilknytning til andre lokaliteter i området.


122 2 70 10 cm torv etterfulgt av homogen 1 Flint (1 varmepåvirket 1

Figur 78: Flintfragment fra ID 161293 (foto: Joachim Åkerstrøm)

124

rødbrun sandholdig silt. fragment).

123 2 50 10 cm torv deretter homogen brunjord. 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1

126 1 50 10 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun sandholdig silt.


3


125


161294 511/109 Krøgenesskog 404


37-38 MM

Lokaliteten består av to aktivitetsområder, som kan være sammenhengende. Den første delen av flaten, sett fra sør (PS 87, 88, 91) er en liten øst-vest vendt flate avgrenset i vest mot bekken, og en bratt skråning som fører ned til en renne og (PS 100, 101). Flaten deles i to av en oppbygd traktorvei som går øst-vest, og møter stien som går ned til (PS 1, 2). Nord for PS87, på andre siden av traktorveien fortsetter flaten. Her er flata 6 meter bred og heller ned i en myr.4 meter nord-vest for myra kommer det en ny oppbygd traktorvei. Lokalitetens størrelse er på 404 m2. Lokaliteten følger en hylle, topografisk avgrenset i vest av terrenget, og ellers av negative prøvestikk. Underskogen på lokaliteten består i hovedsak av lyng, gress, og små busker, mens vegetasjonen består av små løvtrær med noe gran og furu. Hovedsakelig består undergrunnen av 5 cm torv etterfulgt av homogen gråbrun sandholdig jord med en del grus og store steiner. Berg i bunn. Lokalitetens østre side grenser ned mot myra, og her er undergrunnen bestående av tykke torvlag og myrmasser med mye vann. Nord for myra går en renne i landskapet, langsmed den oppbygde traktorveien, som kan være et resultat av at man har fjernet masser til oppbyggingen av traktorveien, som går langsmed. Det er til sammen utført 16 prøvestikk innenfor det avmerkede området. Av disse er 7 positive med til

Figur 80: to mikroflekkefragmenter (flint) fra ID 161294 (foto: Joachim Åkerstrøm)

126

sammen 23 funn. Hovedsakelig består funnmaterialet av flint, men med innslag av kvarts og et mulig funn av en svært forvitret øks i ukjent bergart og en knakkestein i mulig kvartsitt. Blant flintfunnene er det 2 fragmenter av en mikroflekke (0, 7 cm bred) og et fragment et mikroflekkelignende avslag. Vurdering: Lokalitetens potensial ses i dens plassering i landskapet, samt dens mulige tilknytning til andre lokaliteter i nærområdet. Det er benyttet både kvarts og flint, og mulig bergart. Lokaliteten ligger øverst i det som en gang var en flott vik, og ligger i midten av et intensivt benyttet område i steinalder.


87 1 25 5 cm torv etterfulgt av homogen lys gråbrun sandholdige masser og en del

store steiner, stoppet i lag 3 pga. stein.


88 1 25 5 cm torv etterfulgt av homogen gråbrun sandholdig jord med en del grus og store

steiner. Berg i bunn.

3 Flint (1 fragment, 2 splint). 6 Kvarts (2 fragment, 4 splint).

9

2 2 Flint (1 flekkelignende avslag, 1 mikroflekkelignede avslag). 4 Kvarts (2 avslag, 2 fragment).

6

89 2 60 15 cm torv etterfulgt av tykt myrlag deretter sandlag.

1 Bergart (1 Nøstvetøks). 1

90 1 10 cm torv deretter tynt podsollag etterfulgt av rødbrunsandholdigsiltlag.


1


2

91 1 60 5 cm torv etterfulgt av gråbrun sandholdigjord med noe grus.

2 Kvarts (1 avslag, 1 splint). 2

92 3 70 15 cm torv etterfulgt av myrmasse deretter sandlag

2 Flint (2 varmepåvirket mikroflekkefragment).

2

124 2 40 5 cm torv etterfulgt av gråbrun sandholdigjord med noe grus.

1 Bergart (1 knakkestein). 1

25

127

Figur 81: Id 161294 sett mot sør. Jo-Simon F. Stokke i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm)

128


161295 511/109 Krøgenesskog 380


38-42 MM TN

Lokaliteten ligger på et platå nordvest for pumpehuset, som ligger der veien opp til beitemarka tar en skarp sving mot vest. Platået er ca. 40 meter langt fra stien hvor man kommer opp til sørenden av lokaliteten. Lokalitetens størrelse er på 380 m2. Flaten som innehar positive prøvestikk er naturlig avgrenset i vest og sør, og i nord og øst av negative prøvestikk. Vegetasjonen nesten utelukkende løvtrær som bjørk og hassel, men med mindre innslag av gran og furu. Underskogen på lokaliteten er tett lyng og noe mose. Undergrunnen på flaten består av tynn torv, deretter et tynt podsollag etterfulgt av rødbrun sand. Til sammen er det 5 positive prøvestikk av 8 på flata med totalt 577 funn. Brorparten av funnene er i kvarts med enkelte funn i flint. Funn av en tangespiss i flint, daterer lokaliteten som en neolittisk innlandslokalitet. Vurdering: Lokaliteten er særdeles interessant på bakgrunn av utpregede kvartsutnyttelsen på lokaliteten, med kun få funn av flint. Blant kvartsmaterialet er det blant annet kjernefragmenter og flekkefragmenter. Det er en svært funnrik lokalitet uten særlige forstyrrelser. Lokaliteten ligger i et område kjent for


129

flere kvartsbrudd, men skiller seg allikevel fra andre lokaliteter i dette intensivt benyttede område på bakgrunn av kvartsdominansen i materialet.


79 1 30 5 cm torv deretter tynt podsollag etterfulgt av rødbrunt sandlag. Berg i bunn.

5 Kvarts (1 kjerneavslag, 4 fragment). 5


82 1 60 5 cm torv deretter tynt podsollag etterfulgt av rødbrunt sandlag. Berg i bunn.

76 Kvarts (1 avslag med retusj, 1 kjerneavslag med retusj, 1 kjernefragment, 1 mikroflekkefragment, 3 flekkefragment, 8 avslag, 11 splint, 50 fragment).

76

2 1 Flint (1 tangespiss). 89 Kvarts (3 flekke, 7 flekkefragment, 14 avslag, 23 splint, 42 fragment).

90

3 14 Kvarts (2 avslag, 4 flekkefragment, 8 fragment).

14


84 1 30 10 cm torv deretter tynt podsollag etterfulgt av sandlag. Berg i bunn.

2 Flint (2 fragment). 46 Kvarts (1 fragment, 4 mikroflekkefragment, 6 flekkefragment, 35 splint).

48

2 44 Kvarts (7 avslag, 17 splint, 20 fragment). 44

85 1 60 10 cm torv deretter 5-10 cm podsollag etterfulgt av homogen rødbrun sandholdigjord.

5 Flint (1 avslag, 1 flekke, 1 flekkefragment, 2 fragment). 206 Kvarts (5 avslag, 5 fragment, 71 fragment, 125 splint).

211

2 73 Kvarts (1 flekkefragment, 1 mikroflekkefragment, 2 avslag, 24 fragment, 45 splint).

73


86 1 30 10 cm torv deretter 5-10 cm podsollag etterfulgt av homogen rødbrun sandholdigjord.

3 Kvarts (1 kjerne, 2 fragment). 3

577

130

Figur 83: ID 161295 sett mot nordvest (foto: Joachim Åkerstrøm)

131


170349 509/66 og 510/2 Songe og Stea 298


21-24 SM

Lokaliteten ligger nordvest i en vik på moh. Sør for plassen ligger beitemark, og lokaliteten fortsetter fra denne slakt stigende i nordvestlig retning. Funnkonsentrasjonen har en størrelse på 298 m2, mens flata har en størrelse på 462 m2. Lokaliteten avgrenses naturlig i sør av beitemarka, i nord og vest av bratt terreng og i øst av Songebekken og bratt terreng på andre siden av denne. Songebekken følger en forkastning i landskapet nordover. Vegetasjonen på lokaliteten består av blandingsskog, men med større innslag av gran. Underskogen består av lyng, bregner og noe mose. Halvparten av lokaliteten dekkes med barnålsgrunn. Undergrunnen på lokaliteten består av mellom 5 og 10 cm torv etterfulgt av mørk rødbrun sandholdig silt med kompakt leire eller silt i bunn. Flata ser ut til å være lite forstyrret. Hestebeitet i sør avgrenses med et steingjerde. Selve flata, ligger ca. 6 meter fra bekken, på en forhøyning. Det ble til sammen utført 8 prøvestikk på flata, hvorav 3 er positive. Totalt ble det gjort 17 funn, hvorav 9 er av kvarts og 8 er av flint. Storparten av funnene er fragmenter og avslag i både kvarts og flint, men det er også gjort funn av en mikroflekke og kjernefragment i kvarts.


132

Lokaliteten ligger i et område som er godt nord for det intensivt benyttede området i Dyviga. Lokaliteten ligger langs en tenkt tidligere fjordarm, som kan ha vært en ofte utnyttet ferdselsåre inn i disse områdene. Sammensettingen av funn, høyde over havet og tilknytningen til et område som er lite undersøkt gjør dette til en interessant lokalitet.


1258 1 65 5 cm torv deretter rødbrun sand med noe stein. Kompakt leire i bunn.

2 Flint (2 fragment). 6 Kvarts (1 kjernefragment, 5 fragment).

8


2

3 2 Flint (1 avslag, 1 varmepåvirket fragment). 1 Kvarts (1 fragment).

3

1260 1 55 5 cm torv etterfulgt av 10 cm mørk gulbrun silt. Deretter 10 cm sterk rødbrun sandholdig silt etterfulgt av 20 cm mørk rødbrun sandholdig silt. Deretter 5 cm brunsvart silt med store stein med store stein i bunnen, en mulig skjørbrent eller frostsprengt s

2 Flint (1 avslag, 1 fragment). 1 Kvarts (1 fragment).

3

2 1 Kvarts (1 mikroflekke).

1


1261 2 60 10 cm torv etterfulgt av 50 cm med brun sandholdig grus. Mye småstein i alle lag



20

133

Figur 85: ID 170349 sett mot vest. John Atle Stålesen (i bar overkropp) sees i bakgrunnen (foto: Joachim

Åkerstrøm)

134


170350 510/2 Stea 371


28-32 SM

ID 170350 er en avlang flate som ligger på en hylle øst for jordet 30 moh, og omtrent 200 meter direkte vest for Mjåvann i luftlinje. Funnkonsentrasjonen har en størrelse på 371 m2, mens selve flata er på omtrentlig 1050 m2. Flaten avgrenses i vest av en helling ned mot jordet, og i øst av en ca. 6 meter høy knaus. I nord og sør stiger det slakt og flata fortsetter. Funnkonsentrasjonen kan derfor beskrives som å ligge i en nesten vikformet hylle. Vegetasjonen på lokaliteten består i hovedsak av løvtrær med innslag av noe gran, mens underskogen består av noe mose, bregner, og under undersøkelsene mye liljekonvall og hvitveis. Undergrunnen på lokaliteten består av et tynt torvlag etterfulgt av anriket rødbrun sand deretter gulaktig silt og leire. Flata ligger på en hylle som heller ned mot jordet, og er trolig benyttet i sammenheng med beite eller jordbruk. Flata er tidligere ryddet og sannsynlig pløyd. Funn av moderne avfall som tegl, keramikk og porselen understøtter dette sammen med enkelte mindre rydningsrøyser rundt lokaliteten. Av de totalt 10 prøvestikkene utført på flata er 3 positive. Det er gjort 1 funn i hvert av de positive prøvestikkene. Funnene fra lokalitetene består av 2 varmepåvirkede fragmenter i flint og ett flekkefragment. Funnene er gjort i lag 1 og 3.

Figur 86: Funn fra ID 170350 (foto: Joachim Åkerstrøm)

135

Vurdering: Flatas tilstand, og den forstyrrede undergrunnen medfører et begrenset potensial. Lokaliteten ligger allikevel i et område, som er lite undersøkt, men i nær tilknytning til flere andre nylig påviste lokaliteter og funnsteder i området.


1169 3 70 5 cm med skogbunn, deretter 40 cm med brun silt (matjordaktig i karakter). Funn av mulig flint i dette laget, lag 3. i dette laget lå også bla. Tegl og porselen. Trolig påfyllingslag. Under der igjen lå lys silt, trolig original undergrunn. Leire i bunn.


1

1170 3 70 5 cm torv etterfulgt av 40 cm brun hummøs silt, antakelig moderne påfyllingsmasser. Deretter 20 cm mørk grågul leirholdig silt etterfulgt av 5 cm grågul leire. Kompakt grågul leire i bunnen.

1 Flint (1 flekkefragment).

1

1172 1 60 5 cm torv, deretter 25 cm matjord. Under der igjen kom et lag med gulbrun leirholdig silt, ca. 20 cm dypt. De siste 10 cm var gjennom gul leire. 1 funn (flintbit) funnet på bunnen av lag 1. moderne innhold i matjordslaget (tegl og porselen).


1

3


136


171057 509/66 Songe 158


32-34 MM

Nordvest sørøst vendt sadellokalitet. Konsentrasjonen av funn ligger på sør siden av sadelen. Lokaliteten ligger på ca. 32 moh, omtrent 15 m lenger nord enn AID170349. Lokalitetens størrelse er på 158 m2. Lokaliteten avgrenses i sørvest av bratt hellende terreng, ellers av negative prøvestikk. Vegetasjonen består i hovedsak av gran men med innslag av løvtrær og noe furu. Underskogen består av spredt lyng og mose med grannåls skogbunn på det meste av flata. Torvlaget på lokaliteten varierer noe mellom 5 og 20 cm, men undergrunnen består hovedsakelig av 10 cm torv etterfulgt av rødbrunsand med silt i bunn. Lokaliteten tolkes som temmelig uforstyrret. Noen trær er kuttet ned i nyere tid, og rester av denne aktiviteten er fortsatt synlig i form stubber og vedkubber. Til sammen er det utført 13 prøvestikk, hvorav 5 av disse er positive. Materialet består av til sammen 7 funn, hvor 2 av disse er av kvarts. Blant flintfunnene er det en svært regulær flekke med mye krumming på bakgrunn av at den har tatt med seg bunn av kjernen. Vurdering: Lokalitetens potensial ses i dens høyde over havet, et relativt konsentrert aktivitetsområde, samt

Figur 88: Flintflekke og kvartsfragment fra ID 171057 (foto: Joachim Åkerstrøm)

137

tilknytningen til et område, hvor det er påvist flere lokaliteter.


1270 2 60 5 cm torv etterfulgt av35 cm med rødbrun sandholdig silt, deretter 15 cm med sandholdig grus. 5 cm lyse sandholdige masser i bunnen

1 Flint (1 varmepåvirket splint).

1

1279 2 55 10 cm torv deretter rødbrunsand. Noe større stein i prøvestikket. Stein i bunn.


2

3 1 Kvarts (1 fragment).

1

1280 3 65 10 cm torv etterfulgt av 1 cm podsol. Deretter 10 cm mørk gulbrun silt etterfulgt av 20 cm lys rødbrun sandholdig silt. Deretter 25 cm lys brungul leirholdig silt med lys grågul leire i bunnen.


1

1283 2 60 10 cm skogbunn, deretter 20 cm med oransje silt. Under der igjen blir massene mer mørkebrune. Funn av flintflekke i lag 2.

1 Flint (1 flekke med cortex).

1

1284 2 70 10 cm torv deretter rødbrunsand. Stein i bunn. 1 Kvarts (1 fragment).

1

7


138


171060 510/9 64


28-30 SM

Lokaliteten ligger ytterst på en sørvendt sadel 28 moh. helt i nord av en fjordarm som strekker seg opp fra Songe. Lokalitetens størrelse er på 64 m2. Lokaliteten avgrenses i sør av en grusvei, som også ser ut til å ha medført noe tapt flate for lokaliteten. Funn av flint i veien kan tolkes i lys av dette. I nord er det gravd ned en gassledning som skjærer igjennom hele sadelflaten fra øst til vest. I vest avgrenses lokaliteten av en bratt helling ned mot grusveien. I øst fortsetter flaten, men uten funn. Flaten avgrenses i denne retningen av funntomme prøvestikk.

Vegetasjonen på lokaliteten består av blandingsskog i form av gran, eik, bjørk og rogn. Underskogen består av lyng, bregner, gress og mose. Undergrunnen på lokaliteten består av et tynt torvlag etterfulgt av rødbrunsand. Massene inneholder noe grus og stein. Lokaliteten kan være svært forstyrret. Den øst-vest gående grusveien kan ha medført erosjon og derav fjernet av deler av flaten. Løsfunn av flint i veien kan stamme fra erosjon, men kan også a kommet sammen med etterfylling av grus. Det meste av sadelen er gravd bort og forstyrret i forbindelse med en gassledning som ble gravd ned for 5-6 år siden (muntlig kilde: sønnen til grunneier som var med å legge kabelen).

Figur 90: Funn (flint) fra ID 171060 (foto: Joachim Åkerstrøm)

139

Lokaliteten er lokalisert ved hjelp av 3 positive prøvestikk av til sammen 18 prøvestikk innenfor et område på ca. 25 x 30m. De positive prøvestikkene inneholdt til sammen 2 fragmenter og 1 avslag i flint. Vurdering: Lokalitetens plassering, innerst i en tenkt fjordarm, i et område hvor det gjennom undersøkelsene interessant lokalitet. Endringer i landskapet gjennom den nevnte gassledningen i nord, og veien i sør trenger ikke å ha medført ødeleggelser på lokaliteten.


1612 3 55 5 cm torv etterfulgt av rødbrunsand med noe grus og nevestor stein. Stein i bunn.


1

1623 1 40 5cm torv på topp, deretter brun, fin sand med litt grus og enkelte små nevestore stein. Berg i bunn.


1

1625 2 50 5 cm torv etterfulgt av rødbrunsand. Berg i bunn.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment med cortex).

1

3

Figur 91: ID 17160 sett mot sørvest (foto: Joachim Åkerstrøm)

140


171064 510/ 2 og 9 Stea 733


26 SM

Sadellokalitet på en landtunge som stikker ut i den tenkte fjordarmen som i forhistorisk tid kom inn vest for Mjåvann, og øst for Bjorvann. Lokaliteten ligger på 26 moh. og er 733 m2. Lokaliteten avgrenses i vest av bratt helling og forvitret berg som ligger som kampesteiner langs denne siden. I øst ligger den tenkte fjordarmen, i dag som åker og beiteområder. I sør skråner lokaliteten ned mot beitemarkene. Området har lang fartstid som tilholdssted for bever. Langs hele den nordlige delen av den forhistoriske fjordarmen på vestsiden ses det rester av

beveraktivitet. Området er forsøkt holdt ryddet. Mye kvist i torva. Ryddinga settes i sammenheng med et kraftledningsspenn som sneier lokaliteten Vegetasjonen består av blandingsskog. Noen større furuer og litt bjørk og eik. Underskogen domineres av bregner som dekker hele flaten. Undergrunnen på lokaliteten består hovedsakelig av tykk torv (mellom 10 og 20 cm) etterfulgt av anriket rødbrun sand. Enkelte prøvestikk hadde noe nevestor stein. I bunnen av prøvestikkene var det silt eller berg. Ryddingen av lokaliteten ser ikke ut til å ha forstyrret undergrunnen, og massene i prøvestikkene kan betegnes som homogene. Det er funnet 4 fragmenter av flint på lokaliteten, fordelt på 3 positive prøvestikk. Totalt er det

Figur 92: Utvalg av funn (flint) fra ID 171064 (foto: Joachim Åkerstrøm)

141

utført 12 prøvestikk på flata. Vurdering: Lokalitetens høyde over dagens havnivå, i tilknytning til en forhistorisk fjordarm med flere påviste lokaliteter setter den påviste plassen inn i en større sammenheng, og medfører et godt potensial.


1736 1 65 12cm torv på topp, deretter fin, brunrød sand og litt grus. Grå, homogen, kompakt siltig sand med lite grus i bunn, trolig sterilt.


2

1737 3 40 10 cm torv etterfulgt av rødbrunsand. Ber i bunn. 1 Flint (1 fragment).

1

1740 1 70 ca. 10cm torv på topp, deretter mørk, løs brun sand og grus. Grunnfjell og kompakt, grå silt i bunn, sterilt.

1 Flint (1 avslag).

1

4

Figur 93: ID 171064 sett mot nordvest. Stein Farstadvoll i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm)

142


171065 22/4 Mørland Store 258


52-55 TM

Lokaliteten ligger 53 moh. nord for Bjorvann og rett vest for trafostasjonen til Agder Energi. Lokalitetsflaten er en slakt hellende nord-sør vendt flate. Lokaliteten er på 78 m2, mens flata i nord vest avgrenses flaten av et bratt bergparti med noen meters høyde, i øst og vest av knauser. I sør fortsetter flaten å helle ned mot en sadel, og i nord fortsetter flaten omtrent 50 m. Lokaliteten avgrenses av negative prøvestikk. Flaten domineres av yngre blandingsskog i form av eik, bjørk, rogn, gran og osp, mens underskogen hovedsakelig består av bregner og gress. Undergrunnen består av mellom 5 og 10 cm torv etterfulgt av et 5 - 25 cm tykt matjordslag med diverse avfall som glass, moderne keramikk og enkelte innslag av spiker eller lignende. Det videre laget er et anriket fint sandlag med noe grus, som etterfølges av kompakt gulbrun silt i bunn. På området står restene av tre hus, som har utgjort et gårdsbruk eller lignende. Et av husene har innskrift i grunnmuren med årstallet 1942. Området har trolig tidligere vært en åker eller beitemark. I senere tid har området blitt benyttet i sammenheng med utbyggingen av trafostasjonen rett ved siden av. På norgeibilder.no er ryddingen og bruken av plassen tydelig på fotoserien fra 2003. Det ble til sammen gjort 2 positive prøvestikk av 31 på den langstrakte flata. I lag 3 fremkom en

Figur 94: Utvalgte funn (flint) fra ID 171065. Flekkekniv til høyre i bildet (foto: Joachim Åkerstrøm)

143

flekkekniv i PS 1826, og i PS 1845 fremkom 3 fragmenter. Vurdering: Lokalitetens undergrunn er forstyrret og er iblandet en del moderne søppel. Lokaliteten innehar allikevel et potensial ses i sammenheng med dens plassering i landskapet innerst i en forhistorisk fjordarm.


1826 3 70 10 cm torv etterfulgt av 5 cm mørk grå grusblandet silt med moderne tegl. Deretter 30 cm oransjebrun sandholdig silt etterfulgt av 25 cm lys oransjebrun sandholdig silt, med lys grågul silt i bunnen.

1 Flint (1 flekkekniv).

1

1845 2 60 10 cm torv etterfulgt av 10 cm mørk gråbrun sandholdig silt. Deretter 30 cm lys rødbrun sandholdig silt med mye grus og stein etterfulgt av 10 cm lys gulbrun sandholdig silt med mye grus og stein. Obs, flint i lag 5 kan ha ligget høyere opp.

1 Flint (1 kjernefragment).

2


1

4

Figur 95: ID 171065 sett mot nord (foto: Joachim Åkerstrøm)

144




44-48 MM

Lokaliteten ligger på en halvmåneformet flate som strekker seg nord sør. Flaten er relativt stor, men de positive prøvestikkene begrenser seg til den nordøstlige delen av flaten. Lokalitetens størrelse er på 490 m2. Flaten er avgrenset i vest av knauser og bratt synkende terreng, mens det i øst også fremkommer en bergvegg og knausformasjoner. Mot sør heller flaten, og fortsetter ned til Bjorvann. I den nordre delen blir flaten noe brattere. Lokaliteten er avgrenset med negative prøvestikk Vegetasjonen består av blandingsskog med bjørk, eik, gran, hegg, og furu. Underskogen består av bregner, gress, og noe mose. Undergrunnen består av et tynt lag med torv (mellom 3 og 10 cm) etterfulgt av et lag med anriket rødbrun fin sand, som inneholder noe grus. I bunn er det gulbrunt kompakt silt. Området er tidligere ryddet, og det kan se ut til at noe av denne aktiviteten holdes ved hevd i dag. Sannsynligvis har flaten vært benyttet som beitemark i forbindelse med gårdsbruk. I dag går det en sti igjennom hele flaten fra nord til sør og ned til et lite bål og båtplass som ligger utenfor lokaliteten. Det ble gjort to positive prøvestikk på lokaliteten, av 10 prøvestikk totalt. Funnmengden består av 1avslag og 1 fragment i flint.

Figur 96: Funn (flint) fra ID 171066 (foto; Joachim Åkerstrøm)

145

Vurdering: Lokalitetens potensial er dens plassering i landskapet, og dens tilknytning til en forhistorisk fjordarm, hvor det er påvist flere lokaliteter


1858 2 66 6cm torv, deretter fin, brun sand med mye grus, mengden grus minker nedover. Grå, siltig, kompakt sand med lite grus i bunn, trolig sterilt.


1

1861 2 60 ca.10 cm torv etterfulgt av gulbrun siltig sand. 1 Flint (1 avslag).

1

2


146




51-53 TM TM/MM

Liten nordøst vendt flate, som heller ned mot myra på 52 moh., og et samlet areal på 280 m2. Flata er topografisk avgrenset mot nord og vest av båtopptrekk som fører ned til myra, i øst av en bergvegg og mot sør av en lav åskam. Vegetasjonen på flata består av mindre busker av blandingsskog, mens det i ytterkantene, som opp mot bergveggen og omkringliggende områder er større trær. Underskogen består i hovedsak av lyng og mose. Østsiden av flata er nesten bar, med kun enkelte innslag av mose. Her er det gjerne kun et tynt lag med mose. Undergrunnen består av et tynt lag med torv etterfulgt av rødbrunsand og brunjord, med lys silt i bunn. Funn av noe moderne keramikk i prøvestikk. Området er tydelig endret gjennom menneskelig aktivitet. Flere rydningsrøyser er i direkte tilknytning til aktivitetsområdet, samt at det er synlige eldre og morkne trestubber med mose på. Det er til sammen 18 prøvestikk på denne flata, hvorav 4 av disse er positive. Funnmaterialet består av 2 avslag, 4 fragmenter og et kjerneøksfragment. Alle funnene er i flint. Vurdering: Lokalitetens potensial ses i dens plassering i landskapet, i en mindre utnyttet forhistorisk fjordarm,

Figur 98: Utvalg av funn (flint) fra ID 172497. Fragment av kjerneøks i flint til høyre i bildet (foto: Joachim Åkerstrøm)

147

samt dens plassering på 52 moh.


1789 2 70 10 cm torv, 60 cm rødbrun siltjord. Lysegrå silt/leire med leirgrus i bunnen.

2 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1 fragment med cortex).

2

1797 1 57 5cm torv på topp, deretter lys brun, fin sand med mye grus. Brunrød, lys fin siltig sand med grus og leiregrus i bunn.



1961 5 80 10 cm torv, 70 cm fin, lys sand som er rødlig i de to øverste lag og blir gradvis lysere nedover. Noe stein. Leirgrus i de nederste lag.

1 Flint (1). 1

1963 1 85 tynn torv etterfulgt av rødbrunsand, som gradvis går over til lysere silt med litt grus i bunn.


1

7

Figur 99: ID 172497 sett mot nord. Stein Farstadvoll i midten av bildet (foto: Joachim Åkerstrøm)

148




42-46 MM

Stor øst-vest vendt sadelflate på 40-44 moh, med et areal på 184 m2. Lokaliteten er oversiktlig med to fine båtopptrekk på hver side. Litt over 20 meter mot vest ligger lokaliteten ID 172505 og funnstedet ID 172503. Lokaliteten er topografisk avgrenset mot nord av bergvegger, og mot sør av knausformasjoner. Båtopptrekkene gir en topografisk avgrensning i øst og vest. På vestsiden av veien preges vegetasjonen av løvskog, mens det øst for veien er blandingsskog med innslag av gran og furu. Underskogen består av lyng, bregner og litt mose enkelte steder.

Undergrunnen på lokaliteten er varierende fra å være relativt grunn med berg i bunn på vestsiden av vegen til vanlig brunjord med kompakt silt i bunn. Noe stein i prøvestikkene opp mot knausformasjonene på nordsiden av lokaliteten. Den østre flata bærer tydelig preg av å være ryddet i forbindelse med skogbruk, men kan samtidig ha vært benyttet som beitemark. Undergrunnen på denne siden gir inntrykk av å være litt forstyrret med lommer med silt i brunjorda enkelte steder. Veien som går igjennom lokaliteten fra sør mot nord er veldig steinete og godt slitt, så enkelte flintbiter er synlig på overflata. Til sammen er det utført 49 prøvestikk i nærområdet. Av disse er 21 tatt innenfor den aktuelle flata, og 9 av disse er positive. Funnmengden består av totalt 34 funn, fordelt på 1 bergkrystall fragment og 33

Figur 100: Flekker og flekkefragment (flint) fra ID 172498 (foto: Joachim Åkerstrøm)

149

flint, hvor det blant annet er 2 flekker, 1 flekkefragment og 2 mikroflekker. Det ble også gjort to løsfunn av flint i veien, som har fått ID 172503. Det er hovedsakelig gjort funn i lag 1, 2 og 3. Deler av flinten er varmepåvirket som har gitt utslag i form av krakelering, pot-lids og misfarging. De positive prøvestikkene fordeler seg over hele sadelen, også ut i båtopptrekkene. Vurdering: Lokalitetens potensial ses i dens plassering i landskapet, samt et stort funnpotensial.


1894 1 70 4cm torv\humus, deretter mørk brun sand og grus med nevestore steiner. Laget blir lysere og rødere med mindre stein ned mot bunnen som består av grågul silt.


2

2 5 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1 avslag med fin retusj, 3 varmepåvirket fragment).

5


1

1898 2 45 5 cm torv, 40 cm brun, siltig sand med noe grus. Berg i bunnen.


1900 1 1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1


3 1 Flint (1 varmepåvirket flekkelignende avslag).

1

4 50 5 cm torv etterfulgt av brunjord. Kompakt gulgrå silt i bunn.


1904 1 50 10 cm torv, 40 cm brun, grov sand med grus. Lys gulgrå silt i bunnen.


1

2 2 Flint (1 flekke, 1 fragment). 2


1906 4 70 2 cm torv etterfulgt av rødbrunsand med noe grus. Kompakt silt i bunn.

1 Flint (1 varmepåvirket pot lid). 1

1934 2 60 4cm torv, deretter et brungrått lag av fin sand og grus med enkelte små nevestore stein. Deretter et brunrødt lag med fin sand og grus. Lyst, grått, lag med siltig sand og litt grus i bunn.

1 Bergkrystall (1 fragment). 1

1935 1 60 5-10 cm torv, ca.10 cm sand, 40 cm rødbrun, sandjord. Gulaktig silt i bunnen.

10 Flint (1 flekkefragment, 1 fragment med cortex, 2 avslag, 2 mikroflekkefragment, 4 fragment).

10

3 2 Flint (1 fragment, 1 varmepåvirket fragment).

2


1

32

150


151


172500 22/ 7 og 8 Mørland Store 25


56 TM

Liten øst-vest vendt sadel 55 moh, og en flate på 25 m2. Flata ligger godt plasser med fin sikt ut mot den tidligere fjordarmen, og har båtopptrekk i vest. Sadelen avgrenses i sør av et stigende bergparti, i nord og vest av en skrent ned mot myra. I øst ligger et slakt båtopptrekk som også er en fin flate, men uten funn. Lokaliteten avgrenses i øst av negative prøvestikk. Vegetasjonen på flata består av gran, med innslag av noen mindre løvtrær. Underskogen består av mose, lyng og noe gress og gauksyre. Undergrunnen på lokaliteten består i hovedsak av noe torv etterfulgt av anriket rødbrunsand. Mot nord på sadelen er prøvestikkene noe grunnere og ender i berggrunnen. Lokaliteten ligger i et område som er mye brukt både gjennom skogbruk og gruvedrift. Lokaliteten ligger trolig i en eldre skogsvei, kanskje også benyttet til å frakte masse fra malmgruva som ligger et lite stykke sør for lokaliteten. Det er til sammen utført 11 prøvestikk innenfor det avgrensede område, hvor to av disse er positive. De to positive prøvestikkene ble gjort midt på flata, omtrent 25 cm fra hverandre. Funnene fra lokaliteten

Figur 102: Mikroflekke (kvarts) og fragment (flint) (foto: Joachim Åkerstrøm)

152

består av tre fragmenter i flint, hvorav det ene er varmepåvirket, samt 1 mikroflekke i kvarts, og ett kvartsfragment. Vurdering: Lokalitetens potensial ses i dens plassering i en forhistorisk fjordarm, samt det svært konsentrerte funnområdet.


2024 1 70 7 cm torv, deretter fin brunrød sand og grus med nevestore steiner. Mot bunnen blir det mer stein, grus og grovere sand. Grunnfjell eller stor stein i bunn.

1 Kvarts (1 fragment) 1

2 1 Flint (1 fragment) 1

5 1 Kvarts (1 mikroflekke) 1

2033 1 50 3 cm torv, deretter fin, brunrød sand og grus med nevestore stein. Flere steiner, grovere grus og sand i bunn

2 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1 fragment med cortex)

2

5


153


172501 24/31 og 25/6 Longum Ytre og Longum Mellem 105


43-45 MM

Nord-sør vendt sadellokalitet 42 moh. og et areal på 84 m2. Lokaliteten ligger på østsiden av en forhistorisk fjordarm, med en knaus formasjon som gir ly ut mot fjordarmen. Lokaliteten begrenses til en funnkonsentrasjon som kun utgjør en mindre del av en sadelflate. Lokaliteten avgrenses topografisk i vest av knausformasjonen ut mot fjordarmen, og ved hjelp av negative prøvestikk i de andre himmelretningene. Vegetasjonen består av gran, og underskogen består av mose, lyng, gress og bregner. Flata er tydelig holdt ved like, noe som flere mindre stubber vitner om. I det aktuelle området av sadelen består undergrunnen av 10 cm torv, oftest etterfulgt av et utvaskingslag opp mot 10 cm, deretter rødbrun sand. Det er lite stein i prøvestikkene, men noen røtter. Det er sannsynligvis ikke større forstyrrelser på lokaliteten. Et søkk, omtrent midt på flata ble undersøkt for å se om det kunne være en struktur, men tolkningen falt på rotvelt. Et steingjerde krysser sadelen fra øst til vest. Totalt er det foretatt 19 prøvestikk i tilknytning til lokaliteten. Lokaliteten utgjøres av 2 positive prøvestikk på vestsiden av sadelen. Funnene er gjort i lag 1-3 og består av 3 flint fragmenter og 1 flint avslag.


154

Vurdering: Lokalitetens potensial ses i dens plassering i en mindre utnyttet fjordarm, samt et konsentrert aktivitetsområde.


2130 1 65 10cm torv, deretter podsolprofil med fin, siltig, lys brun sand og litt grus. Grå, kompakt silt med lite grus i bunn, mulig sterilt.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment med cortex).

1


2137 2 60 10 cm torv etterfulgt av rødbrunsand. 1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

1

3 1 Flint (1 avslag med knusespor).

1

4

Figur 105: ID 172501 sett mot vest. Jo-Simon F. Stokke i fin positur midt i bildet (foto: Joachim Åkerstrøm)

155




41 MM

Liten hylle på østsiden av Bjorvann 39 moh, med båtopptrekk på nordsiden. Det avgrensede området er på 34 m2, mens flata er litt større Lokaliteten avgrenses topografisk mot Bjortjern i sør, og mot en 2 meter høy rygg i nordøst. Flatens videre avgrensning er gjort ved negative prøvestikk. Vegetasjonen på lokaliteten består av spredt blandingsskog i form av furu, bjørk, og eik, mens underskogen består av lyng og noe mose enkelte steder. Undergrunnen på lokaliteten består av 10 cm torv etterfulgt av et ofte tynt utvaskingslag deretter anriket rødbrunsand. Noe stein og røtter i prøvestikkene. Lokaliteten ser ikke ut til å vøre særlig forstyrret i undergrunnen. Men flata er et fint utsiktspunkt til Bjorvann, og i sørvest, tett på en eldre telefon eller strømstolpe er det rester av et lite bål med tilhørende søppel i form av ølbokser. Lokaliteten ligger også tett på restene av et eldre og sammenfalt lite hus. Det er til sammen utført 7 prøvestikk på lokaliteten, hvorav 2 av disse var positive. Til sammen er det gjort funn av 5 flint og 1 kvartsavslag. Funnene av flint ble gjort i lag 2 og 3, mens kvartsavslaget ble gjort i lag 4.


156

Vurdering: Lokalitetens potensial ses i dens plassering i landskapet, som et mulig konsentrert aktivitetsområde.


1920 2 60 Ca.10 cm torv, 15 cm utvaskingslag, 35 cm rødbrun, fin sand. Lysere gul silt i bunnen.

4 Flint (1 flekke, 3 fragment).

4

1926 3 60 15 cm torv etterfulgt av tynt utvaskingslag etterfulgt av anriket fin rødbrunsand. Stein i bunn.


1


6

Figur 107: ID 172505 sett mot øst (foto: Joachim Åkerstrøm)

157

Funnsteder (ikke fredet):

Figur 108: Funnsteder i delområde 2

158

Askeladden ID Gnr./Bnr. Moh.

161290 509/357 42

Funnstedet ligger på en liten sadel-renne som går langsmed et myrområde. På nordsiden av flata er plassen smalnet noe i en renneformasjon før den åpnes opp etter ca. 8 meter. Flatens størrelse er på omtrent 50 m2. Funnstedet er avgrenset til PS 117. Vegetasjonen i området preges av nåletrær og løvtrær, mens underskogen hovedsakelig består av lyng, men med økende grad av mose i den sørlige enden av plassen. Undergrunnen besto av brun leirholdig jord, med noe større stein enkelte steder. Totalt ble det utført 9 prøvestikk med ca. 4 – 5 meters avstand. Lokalitetens eneste positive prøvestikk inneholdt et flintfragment. Til tross for mange prøvestikk ble det kun gjort et funn. ID 161290 er derav tolket som et funnsted uten potensiale for ytterligere funn.

Figur 110: ID 161290 sett mot sør. John Atle Stålesen midt i bildet (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 109: flintfragment fra ID 161290 (foto: Joachim Åkerstrøm)

159


161291 509/357 50

Funnstedet er en liten flate i en renne som er øst-vest orientert. Fra plassen er det god sikt til AID161292. Funnstedet er avgrenset til PS 118. Det omkringliggende området rundt plassen preges av blandingsskog dominert av furu, gran, bjørk og hassel. Underskogen består i hovedsak av lyng og mose. Flata er temmelig grunn, og kun ved et prøvestikk kom ned mellom stein. I dette prøvestikket var det et tynt torvlag etterfulgt av brun sandholdig jord med en del større stein. Det var berggrunn i bunn.

Av totalt 4 prøvestikk på flata var det kun et positivt. I PS 118 ble funn gjort i lag 1 og 2. Funnene består av 5 fragmenter varmepåvirket flint som ikke er slått. De fem flintfragmentene kan refittes til et større fragment. Da de 5 flintfragmentene kan refittes til et større fragment, er det i realiteten kun et funn i PS 118. ID 161291 er derav tolket som en funnplass uten særlig potensiale for ytterligere funn.

Figur 112: ID 161291 sett mot nordvest. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 111: Flintfragmenter fra ID 161291 (foto: Joachim Åkerstrøm)

160


170351 25/1 44-45

Funnstedet ligger nederst i en smal hellende dalgang som er lokalisert mellom to koller. Dalgangen deles i to av en liten bekk som løper gjennom hele flata. Funnstedet ligger på 44 moh. Funnstedet avgrenses i nord av en noe brattere helling, i sør av et myrområde, og i øst og vest er det bratte skrenter opp mot de to kollene. Vegetasjonen domineres av gran, men med innslag av ulike løvtrær og noe furu. Underskogen består av mose, med innslag av lyng helt i sør ned mot myrområdet.

Undergrunnen består hovedsakelig av leirete sandmasser, med torvtykkelse på mellom 10 og 20 cm. Massene har lite stein og grus. Inn mot bekken blir undergrunnen mer fuktig. Bekken som går gjennom hele flata kan se ut til å ha medført forstyrrelse. Massene i det positive prøvestikket (PS 1057) skiller seg ut fra massene øst for dette prøvestikket. Det positive prøvestikket ligger ca. 50 cm høyere i terrenget og kan derfor se ut til å være mer intakt enn de som ligger i østlig retning. Til sammen ble det utført 13 prøvestikk i dalgangen, hvor kun ett (PS 1057) var positivt med ett varmepåvirket flintavslag og et pot-lid. De to funnene kan refittes. Få funn og erosjon medfører at ID 170351 tolkes som et funnsted. Funnene som fremkom under undersøkelsen av flata kan være transportert med bekken annensteds fra. Flata anses ikke å ha særlig potensiale for ytterligere funn.

Figur 114: ID 170351 sett mot sør. I bakgrunnen Mari Malmer (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 113: Funn (flint) fra ID 170351 (foto: Joachim Åkerstrøm)

161


171058 21/1 og 22/4 48

Funnstedet ligger i en liten granlund på vestsiden av en større flate. Funnstedet avgrenses til det positive prøvestikket, som er gjort på en mindre del av en større flate. Funnstedet ligger 48 moh. Funnplassen domineres av gran, men har også innslag av løvtrær. Underskogen består av mose, gress og lyng. Undergrunnen består av et 10 cm tykt torvlag etterfulgt av anriket rødbrun fin sand med noe grus, moderne keramikk, glass, og porselen. I bunn av prøvestikkene er det kompakte gulaktige siltmasser.

Massene på funnplassen inneholder normale mengder med søppel som ofte finnes i åker og beitejord. Et steingjerde skjærer også igjennom flaten. Kun få meter sør for prøvestikket går det en kraftledning, og andre deler av flaten er tydelig forstyrret i forbindelse med oppsetting av kraftledningsstolper Til sammen er det gjort 7 prøvestikk i granlunden, hvor kun ett av disse var positive (PS 1770). Det positive prøvestikket inneholdt to fragmenter med varmepåvirket flint. Flintfragmentene kan refittes. Det er kun gjort ett positivt prøvestikk på flata. Massene i de omkringliggende prøvestikkene inneholdt moderne søppel, som kan tyde på at det er påfylte masser i området. Det er usikkert om funnene fra PS 1770 kan være tilført område gjennom massepåfyll. Samlet sett anses ID 171058 for ikke å ha potensiale for ytterligere funn.

Figur 116: ID 171058 sett mot sør. Midt i bildet Hanne Hongset (foto: Joachim Åkerstrøm)


162


171061 21/1 29

Funnplassen er på en liten nord-sør orientert sadel 29 moh. Igjennom hele sadelen går også en traktorvei\tursti. Funnplassen ligger litt over hundre meter fra de andre positive prøvestikkene i samme området. Funnplassen avgrenses av kupert stigende terreng i vest, en bekk i øst. I sør skråner sadelen noen meter ned, mens den i nord synker noe, og går over til en liten slette, hvor deler av flaten er moderne tilskudd i form av oppbygging over bekken. I flatens østlige del er det gravd ned en gassledning for 5 til 6 år siden (se beskrivelse av ID 171060). Vegetasjonen flaten domineres av løvtrær, men med innslag av gran. Underskogen består av lyng, gress, og busker. Undergrunnen består av et tynt lag torv etterfulgt av rødbrun sand. Silt i bunn. Turstien som går over hele funnplassen har medført erosjon. Det går en rand langs turstien som er ca. 50 cm høy. Turstien er ca. 3 meter bred. Det positive prøvestikket og de omkringliggende negative prøvestikk er tatt i den delen av flata som virker uforstyrret. Av 10 prøvestikk var kun ett positivt (PS 1630). Det er tett stukket rundt det positive prøvestikket, samt tatt ett prøvestikk på andre siden av veien. PS 1630 inneholdt en 3,5 cm lang trekantmikrolitt. Det er gravd tett med prøvestikk på den lille sadelen, og med kun ett funn i ett positivt prøvestikk anses flaten ikke å ha potensial for ytterligere funn.

Figur 118: ID 171061 sett mot nordvest. Hanne Hongset midt i bildet (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 117: Trekantmikrolitt (flint) fra ID 171061 (foto: Joachim Åkerstrøm)

163


171062 22/4 47

Liten renne orientert nordøst-sørøst som ligger 45 moh. Løsfunnet ligger rett i nærheten av ID 172497 og ID 171058. Myra som går rett nord for renna, utgjør en mulig tidligere grunn vik eller fjordarm. Funnstedet er avgrenset til det positive prøvestikket (PS 1801), mens flata har en topografisk avgrensning i nordvest ned mot myra, som også er et fint båtopptrekk. Vegetasjonen på flata består av blandingsskog med noe furu og gran, samt eik, hassel og bjørk. Underskogen består av gress, lyng og mose. Undergrunnen på flata består av et tynt lag med

torv, etterfulgt av rødbrun sand, og med silt eller stein i bunn. Undergrunnen og flata bærer ikke preg av å være særlig forstyrret, men det står flere eldre trestubber, så flata har nok vært ryddet og benyttet til skogbruk tidligere. Det er utført 13 prøvestikk i nærområdet til det positive prøvestikket. Funnet fra PS 1810 er varmepåvirket fragment i flint. Da det til tross for 14 gravde prøvestikk kun ble funnet et lite flintfragment, ansees det som sannsynlig at flaten ikke har potensial for ytterligere funn fra steinalder.



164


171067 510/9 26

Løsfunn gjort på grusvei. Funnstedet ligger i underkant av 10 meter sør for ID 171060. Funnstedet er avgrenset til punktet hvor løsfunnene ble lokalisert. Funnene kan blitt transportert til plassen sammen med løsmasser til veien, eller de kan stamme fra erosjonskanten som følger veien på nordsiden, da veien skjærer inn i sadelen. Det ble funnet 2 flint fragmenter og 1 kvarts fragment. Funnene innehar ikke et større potensial sett i sammenheng med området og andre lokaliteter i nærområdet, og anses som løsfunn uten kontekst.

Figur 122: ID 171067 sett mot vest. Midt på veien Jo-Simon F. Stokke (foto: Joachim Åkerstrøm)


165


172503 22/4 41

Funnstedet ligger på traktorvei/tursti som går igjennom sadelflate. Funnstedet ligger 41 moh og ble gjort blant en samling steiner midt stien. Det var mistanke om at steinene i stien kunne være restene av et steinsatt ildsted, men da det ikke fremkom noe kull ved bruk av jordbor ble dette forkastet.. På sidene av veien er det blandingsskog i form av eik, furu, gran og hegg mens underskog består av gress, bregner og lyng. Det ble gravd 1 negativt prøvestikk rett ved siden av steinsamlingen. Her var massene svært hardpakket og med mye stein. Silt ble påtruffet etter 35 cm.

Skogsveien som går igjennom flata har nok medført en god del slitasje på flata. Funnet er 1 flekkefragment. Da løsfunnet er uten kontekst anses funnstedet ikke å ha noe potensial.


Figur 123: Flekkefragment (flint) fra ID 172503 (foto: Joachim Åkerstrøm)

166

Nyere tids kulturminner (ikke fredet):

Figur 125: Nyere tids kulturminner delområde 2 (del 1 av 2)

167

Figur 126: Nyere tids kulturminner delområde 2 (del 2 av 2)

168

Askeladden ID Gnr./Bnr.

172785 22/7 og 8

Brudd på østsiden av forkastning. Bruddet er ca. 3 x 1,5 og ovalformet. Målt på midten er det ca. 1 meter dypt, og fylt med vann og løv. Vegetasjonen rundt består av blandingsskog. Utkasthaugen følger bruddet i en halvmåneform på østsiden. Bergart i utkasthaugen tyder på malmuttak.


172792 22/7 og 8

Brudd på østsiden av forkastning. Bruddet er oval og kraterformet formet med en størrelse på omtrent 5 x 4 meter. Utkasthaugen i nedre kant er på ca. 5 x 5 og opp mot 1, 5 meter høy. Utkaststein er kantete og i ulik størrelse. Vegetasjonen består av åpen blandingsskog, mens underskogen består av hovedsakelig mose og lyng. Bergart og brudd tyder på malmuttak

Figur 127: 172785 sett mot nordøst. Jo-Simon F. Stokke i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 128: ID 172792 sett mot nordøst (foto: Joachim Åkerstrøm)

169


172794 22/7 og 8

Bruddet ligger på toppen av høy kolle, ovenfor brudd-ansamling. Lite, tydelig, ovalt kraterformet innhugg, som er orientert NV-SØ. Åpning i SØ, ca. 1 m bred. Liten utkasthaug umiddelbart utenfor 2x2x5 m. Ca. 1,5 m dypt, målt på midten. Litt utkast til side for åpning. Bruddstein og bergart i utkastsonen tyder på malmuttak. Noen mindre eiketrær rundt kanten av bruddet.


172797 22/7 og 8

3 x 3 meter jettegrytelignede brudd. Bruddet er godt synlig, og ligger på østsiden av en forkastning, hvor det er flere brudd i nærheten. Bruddet ble målt på midten til å være omtrent 1 meter dypt. Vegetasjonen i området består av blandingsskog, med vekt på nåletrær.

Figur 130: ID 172797 sett mot øst. Jo-Simon F. Stokke i venstre kant av bildet (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 129:ID 171794 sett mot nordvest (foto: Joachim Åkerstrøm)

170


172799 22/7 og 8

Større brudd på østsiden av forkastning/kolle formasjon. Området rundt er ryddet, og bærer preg av tidligere aktivitet. Utkasthaugen er omtrent 3,5 m høy og 7 x 10 meter stor. Materialet i utkasthaugen er kantete og i varierende størrelse. Bergart i utkasthaugen tyder mot malmuttak. Noe større plantegran rundt bruddet.


172800 22/4


Åpent og regulært kraterformet brudd. Bruddet er delvis oversvømt og ligger i en bratt bergskrent/røys. Mye utkast i halvsirkel nedenfor, danner “ytre” kratervegg. Krater ca. 1 m dypt. Små eik i utkast, gran i skrent. Bruddstein og bergart tyder på malmuttak.


171


172821 22/4

5 x 5 kvadratisk formet steinkonstruksjon. Hovedsakelig rester igjen i sør og øst, som former en L. Konstruksjonen er synlig på overflaten, og består av stablet naturstein. I nord-østre del er det synlig sinkplater og takstein. Vegetasjonen preges av furu og små eik.


172825 22/7 og 8

Meget langt og smalt kvartsbrudd, krysser rygg Ø-V. Størst lomme i Ø-enden. 1 m bred åpning i vest. Meget stor utkastsone i skrent ut av åpningen, ned i granplantefelt. Noe utkast rundt innhugget. Selve innhugget er svakt S-formet, i plan, 1,5-3 m dypt, delvis oversvømt, jevne steile vegger, ujevn bunn. Mye små eiketrær i og rundt bruddet. Synlig kvartsåre og dominerende kvarts i utkastsonen tyder på thorittuttak.



172


172847 22/4

Brudd på østsiden av bergformasjon og vest for myra. Bruddet er omtrent 15 meter langt og opp mot 3 meter bredt på det meste. Bruddet er fylt med og løv. Bruddet ble målt til å være omtrent 1 meter dypt. Uttakshaug følger bruddet på vestsiden og er ca. 9 bred. Uttakshaugen inneholder ikke kvarts, og tyder på malmuttak. En del mindre gran og løvkratt rundt bruddet.


172849 22/4

Tydelig, åpent, dypt innhugg, inn i berget fra Ø, firkantet innhugg. Ligger på toppen av kolle. Åpning i Ø, ca. 1 m bred, ut i naturlig renne. Liten utkastsonen med bruddstein i renna, ca. 3x3 m, 0,5 m høy. Bruddet er opptil 3 m dypt. Bruddstein og bergart tyder på malmuttak. Noe små eiketrær og mindre gran i og rundt brudd.

Figur 135: ID 172847 sett mot nordøst (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 136: ID 172849 sett mot øst (foto: Joachim Åkerstrøm)

173


172850 22/4

3x3 m, kvadratisk og tydelig steinkonstruksjon, som ligger på toppen av en kolle. Konstruksjon lagt i slak SV-vendt skråning. Nokså bratt ovenfor, og med et lite platå nedenfor. Vegger bestående av naturstein, som er opptil 0,5 m høye med en jevn tykkelse på ca. 0,3 m. Ingen tydelig inngang. Lite vegetasjon i og rundt konstruksjonen.


172851 25/6

Figur 138: ID 172851 sett mot sør (foto: Joachim

Åkerstrøm)

L formet konstruksjon på en hylle på østsiden av myra. Konstruksjonen utgjøres av en L formet rekke med stein. Sør-enden av konstruksjonen er dekket opp med en stor rettsidet flyttblokk. Konstruksjonen består av stein i ulik størrelse. Vegetasjonen i området består av plantegran og mindre løvtrær.


174


172933 (Nikkos hule) 511/109

Relativt stort brudd med store mengder kvarts i området i form av utkast.. På folkemunne er gruva kalt Nikkos hule (registret i enkelte kart som Nikkers hule). Gruva er oppkalt etter Nikko, som benyttet hula som bosted over flere år på 1950 tallet. Hula er fortsatt i bruk som overnattingsted. Synlige merker etter boring og sprengning for uttak av sannsynlig thoritt eller kvarts.


172934 511/72

Rektangulær tuft bygget inn i sørvendt skråning. Former oppmurt terrasse, med side- og bakvegger. Vegger laget av brudd- og tilhogde steiner. Platå eller gulv ujevnt, mest bruddstein. Utrast i forkant, gjør det vanskelig å bestemme eksakt plassering av yttervegg og eventuell inngang. Vegger 0,5-1 m i høyde målt fra “gulvet”. Yttermål bakvegg 3 m, sidevegg øst 1m, sidevegg vest 2 m. tykkelse ca. 0,3 m. Et grantre er felt tvers over tufta. Grantrær på kanten i vest, osp i øst.

Figur 140: ID 172934 sett mot nordvest (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 139: ID 172933 (Nikkos hule) sett mot nordøst (foto: Joachim Åkerstrøm)

175

Delområde 3: Heftingdalen – Hesthagfjell (Figur 141) I delområde 3 ble det foretatt prøvestikking og maskinell sjakting i områder som ble ansett å ha potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. I tillegg ble det foretatt visuell overflateregistrering av hele delområdet. Svein Vatsvåg Nielsen var ansvarlig feltleder i delområde 3.


176

Undersøkelsen i delområde 3 foregikk utelukkende i 2013 og ble foretatt i tre etapper: 15.4 – 24.7, 23.9 – 27.9, og 7.10 – 11.10. Prøvestikking og overflateregistrering foregikk hovedsakelig i perioden 15.4-24.7.13. Prøvestikkingen ble konsentrert i området syd for gården Hesthag, i heiene på begge sider av Røydalsbekken, samt utmarksområdene rundt gården Mørland Lille. Det ble gravd totalt 682 prøvestikk i delområde 3, hvorav 117 var positive.

Den maskinelle sjaktingen i delområde 3 ble foretatt i tre omganger. Oppdelingen av sjaktearbeidet ble blant annet gjort for å ta hensyn til en grunneiers ønske om å kunne utnytte deler av det dyrkede arealet optimalt for produksjon av forgress til kyr. Sjaktingen forløp på følgende måte:

Sjakteperiode 1 (Figur 142 og 143)

Tidsrom og sted: 2. – 10.5.13 ved Mørland Lille og Hesthag

Omfang: 13 sjakter (sjakt nr. 301-313), 23 strukturer

Forløp: To områder ble undersøkt: jordlappen på sørsiden av innkjørselen til Heftingdalen renovasjonsanlegg, samt området med dyrket mark sørøst for gårdsbebyggelsen på Hesthag. Ved innkjørselen til renovasjonsanlegget ble det lagt tre sjakter (en sjakt ble to-delt). Ca. 100 meter lenger øst ble det gravd ytterligere tre sjakter i retning gårdsbebyggelsen på Mørland Lille. Fem kokegroper ble registrert i sjakt 301. En nedgravning ble snittet og dokumentert i sjakt 306. De resterende strukturene ble funnet på Hesthag. Her ble syv sjakter lagt på skrå og nummerert fra sør mot nord. Her ble det registrert et fossilt dyrkingslag38 i henholdsvis sjakt 307, 310 og 311. I sjakt 311 ble det funnet flintavslag i det fossile dyrkingslaget og etter avgrensning av funnspredning med prøvestikk i og utenfor sjaktene ble denne dokumentert som en steinalderboplass. I tillegg ble det i sjakt 311 funnet stolpehull og kokegroper. Dyrkingslaget hvor det ble gjort littiske funn ble kun delvis såldet. Den ene veita/dreneringsgrøfta ble målt inn på grunn av mengden stein den inneholdt, samt at det kunne se ut som det fossile dyrkingslaget i sjakt 311 slutter inntil denne.

Sjakteperiode 2 (Figur 144)

Tidsrom og sted: 23. – 27. 9.13 ved Mørland Lille

Omfang: 15 sjakter (sjakt nr.314-328), 17 strukturer

Forløp: Området nærmest gårdsbebyggelsen på Mørland Lille ble undersøkt. Alle sjaktene ble lagt på nordsiden av Fv. 124, foruten sjakt nr. 328 som ble lagt lenger øst for hovedfeltet, på sørsiden av fylkesveien. Påviste strukturer i sjakt 328 ble registrert som en egen lokalitet. Noen av sjaktene ble lagt på skrå for å plukke opp eventuelle stolpehull fra hustyper fra jernalder og eldre perioder. Undersøkelsen startet vest for gårdsbebyggelsen på Mørland Lille. De vestlige sjaktene var funntomme. To stolpehull ble funnet i sjakta nærmest hagen til hovedhuset på gården, de resterende strukturene lå på østsiden av innkjørselen til gården. Ingen gjenstander ble funnet, foruten de littiske funnene fra sjakt 328, som må knyttes til aktivitet i steinalder. Det ble blant annet funnet en konsentrasjon av stolpehull i sjakt 323 som ligger nærmest Fv. 124.

Sjakteperiode 3 (Figur 144 og 145)

38 Se Vedlegg 12 for forklaring av begrepet fossilt dyrkingslag.

177

Tidsrom og sted: 7. – 11. 10.13 ved Mørland Lille

Omfang: 18 sjakter (sjakt nr. 329-346), 14 strukturer

Forløp: To områder ble undersøkt: et stort område dyrket mark sør for Fv. 124 og gårdsbebyggelsen på Mørland Lille, samt deler et område med dyrket mark nord og nordøst for gårdsbebyggelsen. De fleste strukturene ble funnet på jordene ved Fv. 124. Kun tre strukturer (kokegroper) ble registrert på nordsiden av gården. I vestenden av feltet ble det funnet en avlang nedgravning med tydelig kullrand. Under opprensing i plan ble det funnet en neolittisk flintøks (spissnakket). På hovedområdet sør for innkjørselen til gårdstunet ble det funnet flere kokegroper og noen få stolpehull. En lokal informant fortalte at alleen som i dag går inn til tunet på Mørland Lille for ca. 50 år siden (før fylkesveien ble anlagt) hadde gått tvers over jordet på andre siden av fylkesveien, opp til høyspentmasten sørøst for marka og videre sørover til Saltrød. Ingen spor av en slik vei ble funnet i sjaktene. To gårdshus skal ha stått på forhøyningen øst for jordet.

Figur 142: Sjakteperiode 1 øst for Mørland Lille, ved avkjøring til Heftingdalen og syd for Fv. 124

178

Figur 143: Sjakteperiode 1 sør for Hesthag

Figur 144: Sjakteperiode 2 og 3 ved Mørland Lille

179

Figur 145: Sjakteperiode 3 nord for Mørland Lille

180

Kulturminner delområde 3: Totalt ble det påvist 35 kulturminner i delområde 3, hvorav 30 er automatisk fredete (Tabell 6 og 7). Herav er 21 steinalderboplasser, 6 lokaliteter med tilhørende strukturer/anleggsspor, 1 gravhaug, 1 hulveisystem og 1 jernvinneanlegg. I tillegg ble det registrert 2 nyere tids kulturminner og 3 funnplasser fra steinalder som ikke er fredet.



170170 28 132 SM 40027, 40029 30

170171 22 1469 SM 40057, 40058, 40070, 40072, 40076, 40077, 40080, 40102

13

170172 26 860 SM SM 40089, 40091, 40092, 40094, 40095, 40097, 40098, 40100, 40101

140

170173 31 268 MM 40103, 40104 7

170174 26 215 SM 40085, 40086 16

170175 28 361 SM 40107, 40110 21

170176 30 431 MM/SM MM/SM 40106, 40108 28

170177 38 624 MM 40135, 40136 7

170178 39 400 MM 40133, 40134 11

170179 18 2082 SM/TN 40207, 40209, 40211, 40213, 40220

10

170180 19 656 TN TN 40184, 40185, 40186, 40187, 40188, 40189, 40190

48

170181 21 5317 SM SM 40191, 40196, 40202, 40208, 40214, 40215, 40216, 40219, 40225, 40237, 40238, 40249, 40255, 40259, 40260, 40261

98

170232-11

40 650 N/B N/B 40199 4

170183 22 807 SM SM 40228, 40232, 40233 8

170184 22 1172 SM 40234, 40235, 40236, 40239, 40290, 40303

35

170186 31 856 MM 40286, 40288, 40292, 40294, 40295, 40298, 40302, 40306, 40308, 40312

45

170187 22 265 SM SM 40223, 40224 4

170188 15 175 N 40247, 40270 14

170189 37 413 MM 40310, 40320, 40324, 40333, 40334

5

170190 34 415 MM 40376, 40379, 40381 17

170191 40 960 TN mfl. MM 40475, 40479, 40481, 40483, 40484, 40488, 40492, 40494

18

171069 60 322 TM 40624, 40646 8

172324-4

41 238 N MM 41409, 41413, 41416 4

Total 591

39 (ID i kursiv ligger på dyrket mark og er enkeltminner tilhørende større bosetning-aktivitetsområder)

181

Tabell 7: Automatisk fredete kulturminner funnet ved maskinell sjakting og overflateregistrering i delområde 3

AID Lokalitetstype Struktur (antall) Areal (m2) (m2)

Datering

170229 Kokegroplokalitet Kokegrop (5) 836 EJA

170231 Bosetning-aktivitetsområde

Nedgravning (1) 53 EJA


Dyrkingsflate (3); Nedgravning (2); Stolpehull (5); Kokegrop (5); Aktivitetsområde steinalder (1); Steinkonstruksjon (1).

2450 STA, EBR, EJA, VT

170382 Gravminne Gravhaug (1) JA

170383 Veganlegg Hulveg (2) JA, MA

171304 Jernvinneanlegg Slagghaug (1) 71 JA


Stolpehull (16); Kokegrop (14); Nedgravning (2); Koksteinsforekomst (2); Ildsted (1); Grav (1)

11950

172323 Kokegroplokalitet Kokegrop (3) 465


Kokegrop (1); Stolpehull (2); Aktivitetsområde steinalder (1)

239 STA

182



170170 47/2 og 3 Hesthag 132


28 SM

ID 170170 er en steinalderboplass påvist med positive prøvestikk. Flaten ligger på en nord-sørgående forkastning i Røydalsbekken, 28 moh, den er sørvendt med båtopptrekk i øst og vest. Flaten er liten, og det var kun nødvendig med to prøvestikk, som begge var positive. Flaten er topografisk avgrenset. Det ligger en flate to meter sør for lokaliteten, på den sørlige enden av forkastningen. Prøvestikkene her var negative. Det ble i tillegg tatt ett prøvestikk nordøst for lokaliteten, hvor flaten ser ut til å strekke seg naturlig, men også dette var negativt. Lokaliteten er dermed avgrenset i nord med en forhøyning i berget samt et negativt prøvestikk hvor den ser ut til å fortsette. I sørvest og sørøst avgrenses den med to bergknauser, og i sør med en vold en meter høyere enn selve flaten. I øst og vest faller terrenget 5 meter ganske brått. Her er blandingsskog, løvtrær og noe mose. En del råtne trær, og ikke særlig tett vegetasjon på selve lokalitetsflaten. Undergrunnen består av 10-15 cm torv, etterfulgt av rødbrun sandsilt og berg i bunn på 50-60 cm. Denne profilen forekom i begge prøvestikkene.

Figur 146: Utvalg av funn (kvarts og flint) fra ID 170170 (foto: Svein V. Nielsen)

183

Det er ingen synlige moderne forstyrrelser på lokaliteten. Det ble tatt to prøvestikk på flaten hvordan begge var positive PS40027 og 40029). Funnene er fordelt i lag 1-3, med mest i lag 1. Av funnene var alle littiske (flint og kvarts). Ingen diagnostiske funn. En del av flinten var brent. Vurdering: ID 170170 er tolket som en steinalderlokalitet strandlinjedatert til MM. Beliggenheten og størrelsen tilsier at flaten var beboelig i en avgrenset periode av eldre steinalder, og at aktiviteten har foregått da den var strandbundet. Lokalitetens funnmengde sett i lys av flatens lille areal gjør at den har et stort potensiale til å kunne hente ut all informasjon fra det som trolig er et kortere opphold.


40027 1 55 15 cm torv etterfulgt av rødbrune masser med litt småstein. Gulbrun leirjord siste 5 cm.

12 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1 varmepåvirket fragment med cortex, 3 avslag, 3 fragment, 4 varmepåvirket fragment).

12

2 1 Flint (1 varmepåvirket kjernefragment).

1

40029 1 60 10 cm torv etterfulgt av rødbrun siltholdig sand. Noe større stein i lag 1.



3 1 Flint (1 avslag). 2 Kvarts (1 avslag, 1 fragment).

3

30

184

Figur 147: ID 170170 sett mot vest (foto: Svein V. Nielsen)

185


170171 47/2, 19 og 200 Hesthag m. fl. 1469


22 SM Cal AD 130, 1020 og 1280 (Cal BP 1820, 930 og 670)

ID 170171 er en steinalderlokalitet påvist med positive prøvestikk i utmark og dyrka mark. Lokaliteten er delt av fylkesveien som går gjennom lokalitetsflaten i retning s-sv mot n-nø. Vestsiden, med to positive PS, er en flate med innslag av løvtrær men hovedsakelig gran. Østsiden er dyrka mark, svakt hellende mot sør og med en høyspentmast midt på. Lokaliteten ligger 22 moh, og er plasser i nordenden av en forhistorisk fjord som da har gått inn til Hesthag fra Saltrød i sør. Funnene besto av flint med innslag av kvarts. To dyrkingslag forekom i prøvestikk på dyrkamarka, og kullprøve ble tatt av begge (se under). Flaten er avgrenset topografisk i vest mot sterkt hellende terreng med åpne bergflater. I nord med riksveien, og i øst mot en nord-sør gående skrent ned til en bekk. Videre øst for denne bekken går det en betraktelig høyere forkastning hvor det også ble påvist steinalderlokaliteter. I sør er flaten avgrenset med negative prøvestikk der flaten begynner å helle. I sørvest grenser lokaliteten med en annen påvist steinalderboplass (ID 170172). Det er ingen negative prøvestikk mellom ID 170171 og 170172, og grensen mellom disse ble satt topografisk. Sistnevnte, ID 170172, ligger opptil fire meter høyere i terrenget enn 170171. Vegetasjonen er forskjellig på øst og vestsiden av fylkesveien. På vestsiden er det grantrær med innslag av løvtrær, mens på østsiden var det gressdekket dyrkamark da undersøkelsen fant sted. I nordenden av dyrkamarka kommer det løvtrær før dette lille partiet blir avgrenset av fylkesveien som etter hvert svinger mot øst.

Figur 148: Utvalg av funn (flint og bergart) fra ID 170171 (foto: Svein V. Nielsen)

186

Massene i undergrunnen varierer. På vestsiden av riksveien er det 5-10 cm torv etterfulgt av brune sandholdige masser med en del grus og stein. På østsiden var det et tynt torvlag (1-5 cm) etterfulgt av 10-20 cm dyrkingsjord, etterfulgt av sand- og siltholdige masser, noen steder gulbrun andre steder rødbrun. I PS 40080 ble det observert to kullholdige lag i hhv lag 3 og 6. Kullprøven fra det dypeste laget (pnr. 603) ga dateringen Cal AD 130. I PS 40080 ble det observert et kullholdig lag i lag 5. Denne prøven ga to dateringer: (A) Cal AD 1280 og (B) Cal AD 1020. Fylkesveien har forstyrret lokaliteten betraktelig. I PS 40073, på østsiden av riksveien, ble det funnet moderne avfall ned til og med lag 4. Det er også mulig høyspentmasten har skadet noe, men dette ble ikke undersøkt. Av totalt 24 prøvestikk var 8 positive. Funn var utelukkende littiske, hovedsakelig flint, men med innslag av kvarts og bergart. Funnene forekom hovedsakelig i lag 2 og 3, med unntak av PS 40080 hvor ett flintfragment ble funnet i lag 9. Flintfunnene viser tilstedeværelse av flekketeknikk samt bruk av strandflint. Vurdering: ID 170171 er vurdert som en steinalderboplass strandlinjedatert til SM. Ut ifra kullprøvene fra de fossile dyrkingslagene kan man anta at steinalderboplassen er blitt omrotet, sannsynligvis av jordbruk, i romertid, yngre jernalder samt moderne tid. Lokaliteten er forstyrret, men har potensial til å gi informasjon fra flere bruksfaser.


40057 2 45 5 cm torv etterfulgt av brune sandholdige masser med en del store (5-10cm) stein og grus. Lysere brune sandholdige masser i bunnen.


1


40058 2 40 5 cm torv etterfulgt av 10 cm brune sandholdige masser. Deretter 20 cm mørkebrune sandholdige masser. 5 cm lysere sandholdige masser i bunn. En del stein og grus i alle lag.

1 Flint (1 flekkefragment med retusj).

1


2

40070 2 60 1 cm torv, 20 cm mørk fuktig dyrkingsjord, ett 4 cm lag med rødbrun grusholdig sandjord, etterfulgt av beige sandsilt i resten av prøvestikket.


1


1

40072 2 45 0-5 cm torv etterfulgt av 10-20 cm matjord. Lag 2 (15-25 cm) blanding av matjord og fin siltholdig gulbrun sand. Sanden fortsetter ned til ca.30 cm, deretter marin avsetning.


1

40076 2 40 7 cm torv, 20 cm dyrkingsjord, lys rødbrun sandsilt, og berg i bunn. I lag 1 og 2 ble det registrert brente bein og noe kull.

1 Flint (1 flekkefragment med bruksspor).

1

187

40077 2 45 5 cm torv, deretter 20 cm mørk gulbrun matjord, etterfulgt av 20 cm gulbrun sand. Lagene inneholdt moderne tegl og plast, helt ned i lag 4.


1

40080 3 100 0-5 cm 'torv' (gressrøtter). Deretter matjord ned til 100 cm, med lys gulbrun sand mot slutten. Kullsjikt på ca.30-40 cm dybde, samt på ca.70-75 cm dybde.


1

9 1 Flint (1 avslag med knusespor).

1

40102 2 50 5cm torv på topp. Deretter mørk, fuktig, kompakt grus med nevestore steiner. I bunn steril, lys grå siltig leire med leiresteingrus.


1

13

Figur 149:ID 170171 sett mot sør. Fv. 140 ses midt i bildet (foto: Svien V. Nielsen)

188


170172 47/2 og 3 Hesthag 860


26 SM SM

ID 170172 er en steinalderlokalitet beliggende 26 moh. påvist med positive prøvestikk. Lokaliteten består av to sadelflater, begge påvist med positive PS hvor prøvestikkene mellom også er positive. Lokaliteten er derfor svært langstrakt. Den strekker seg fra ID 170171 i n-ø til ID 170174 i s-v. Mellom lokaliteten og ID 170171 er det ingen negative prøvestikk, og grensen mellom disse lokalitetene ble basert på topografi, en vurdering som ble gjort i felt. Lokalitetsflaten er et smalt flatt parti i et ellers

hellende terreng. Det ble tatt prøvestikk oppover bakken i n-nv, men disse var negative. Flere av de positive prøvestikkene var funnrike, med flint, kvarts og bergkrystall representert i funninventaret. ID 170172 grenser mot to påviste lokaliteter i hhv n-ø og s-sv. I nv stiger terrenget betraktelig. I sø heller terrenget noe, berg kommer opp i dagen på østsiden av "sadelen", for deretter å gå over i en skrent ned til fylkesveien. Her er blandingsskog med mest løvtrær og mose på berget. Vegetasjonen var ikke særlig tett på lokalitetsflaten. Undergrunnen besto for det meste av 5-10 cm torv etterfulgt av homogen sand- og siltholdig brunjord, men med innslag av utvaskingslag (ca.5 cm) i noen av prøvestikkene. Noe grus ble observert lenger ned

Figur 150: Utvalg av funn (flint og kvarts) fra ID 170172. (foto: Svein V. Nielsen)

189

i prøvestikkene, men svært få større stein. Det er ingen synlige moderne forstyrrelser på ID 170172. Fra ID 170171 kunne se ut som det en gang hadde gått en sti i retning s-v og dermed langs ID 170172, men dette var svært utydelig. Av totalt 13 prøvestikk var 9 positive (PS 40089, 40091, 40092, 40094, 40095, 40097, 40098, 40100, 40101). Funn ble gjort i lag 1-4. Ingen av funnene kan sies å være diagnostiske, foruten flekketeknikken (trykkteknikk) som kan assosieres med den svært regulære smalflekken (6x1,3 cm) i PS 40094. Flinttypen er den samme som et proksimalfragment funnet på ID 170180, bryozonflint fra Fyn. Sammenlignet med proksimalenden på flekkekniven fremstår disse som like, og kan ha vært tilvirket av samme flintsmed. Sammen med strandlinjedateringen kan lokaliteten tidfestes til SM. De to borspissene som ble funnet har propellretusj. Majoriteten av funnene består av fragmenter, og flere av disse er varmepåvirket. Vurdering: ID 170172 er en langstrakt steinalderlokalitet beliggende i et område med flere påviste boplasser fra eldre steinalder. Lokaliteten har et særlig rikt funninventar bestående av flint- og kvartsflekker, borspisser og kjernefragment. Om avgrensningen til de nærliggende lokalitetene i hhv n-ø og s-sv (ID 170171, 170174) gjenspeiler kulturhistoriske prosesser er et åpent spørsmål. Nærheten mellom de tre lokalitetene må i hvert fall ikke oversees. Avgrensningen ble gjort på bakgrunn av tidsforskjellen de ulike høydene tilsier.


40089 2 70 ca.10 cm torv etterfulgt av et 5-10 cm mørk jordlag som glir over i brunjordsprofil. Denne profilen følger til bunns i prøvestikket.

2 Flint (1 varmepåvirket bor med grov retusj, 1 mikroflekke med fin retusj).

2


40091 1 65 10 cm torv. Brunjordsprofil. Funnene i lag 1 ble funnet i overgangen lag 0 til 1, samt i lag 1, men er samlet under lag 1

38 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1 varmepåvirket fragment med cortex, 1 varmepåvirket kjernefragment, 1 varmepåvirket kjernefragment med knusespor, 1 varmepåvirket ryggflekke, 1 skraper med side og enderetusj med retusj og bearbeidet, 3 varmepåvirket flekker

43

2 2 Flint (1 fragment, 1 mikroflekkefragment). 1 Kvarts (1 fragment).

3

3 1 Flint (1 flekkefragment). 1 Kvarts (1 fragment).

2

40092 1 70 Brunjordsprofil. Ca.10 cm torv etterfulgt av ca.5 cm grått utvaskingslag. Deretter ca.20 cm rødbrun siltholdig sand. Resten grusholdig gulbrun silt.

13 Flint (1 varmepåvirket bor med fin retusj og bruksspor, 1 fragment med grov retusj, 1 varmepåvirket mikroflekkelignede avslag, 4 fragment, 6 varmepåvirket fragment). 7 Kvarts (1 avslag, 6 fragment). 2 Bergkrystall (1 avslag, 1 fragment).

22

3 2 Flint (1 fragment, 1 varmepåvirket fragment med cortex). 4 Kvarts (4 fragment).

6


3

190

40094 1 60 10cm torv på topp. Deretter brunjordsprofil, siltig, mindre grus og lysere i bunnen av PS.

2 Flint (1 fragment, 1 varmepåvirket fragment med cortex).

2

2 2 Flint (1 flekke med retusj og bruksspor, 1 fragment).

2

40095 1 60 10 cm torv etterfulgt av ca.5 cm grå sand. Deretter rødbrun siltig sand. Mer grus siste 20 cm.

7 Flint (1 avslag, 1 fragment, 1 varmepåvirket fragment, 1 fragment med cortex, 1 varmepåvirket kjernefragment med cortex, 1 kjernefragment med retusj, 1 mikroflekkefragment med bruksspor). 13 Kvarts (4 avslag, 9 fragment).

20

2 3 Flint (1 avslag, 1 fragment, 1 kjernefragment med cortex). 2 Kvarts (2 fragment).

5


40097 1 65 5 cm torv over brunjordsprofil

5 Flint (1 avslag, 2 fragment, 2 fragment med cortex). 3 Bergkrystall (1 avslag med retusj, 2 avslag).

8

2 8 Flint (1 avslag, 1 flekkefragment, 1 varmepåvirket fragment med cortex, 2 fragment med cortex, 3 fragment). 2 Kvarts (1 flekkefragment, 1 fragment). 1 Bergkrystall (1 fragment).

11

3 1 Flint (1 kjernefragment med knusespor).

1


40098 1 50 ca.5 cm torv etterfulgt av et 5 cm grått utvaskingslag, deretter et rødbrunt sandholdig siltlag med noe grus som blitt mørkere lengere ned. Noen nevestore og noen større stein i prøvestikket under torva.


40100 1 60 ca.10 cm torv etterfulgt av ca.5 cm grå sand. Deretter rødbrun siltholdig sand.

1 Bergkrystall (1 flekkefragment). 1

40101 1 55 5 cm torv over brunjordsprofil


2 2 Kvarts (1 avslag, 1 kjernefragment). 2

140

191

Figur 151: ID 170172 sett mot nordøst. Skoleelev Kenneth Winge Breisnes i bakgrunnen (foto: Svein V. Nielsen)

192


17017340 47/2 og 3 Hesthag 268


31 MM

ID 170173 er en steinalderboplass beliggende 31 moh, påvist med positive prøvestikk. Lokaliteten er en flate beliggende i et ellers sterkt hellende terreng. Den strekker seg i retning sv-nø, og med bergknausen i sør får den en såkalt sadelform. Lokalitetsflaten er avgrenset i nord med en forvitret bergvegg og sterkt hellende terreng med rasmasser i NØ. I sør med en liten forhøyning før en skarp bergskrent ned mot noen mindre berghyller før dagens fylkesvei. Flaten hadde klare topografiske avgrensninger, og det ble vurdert som tilstrekkelig med to positive prøvestikk samt ett negativt og dermed avgrensende i n-ø hvor flaten fortsetter men heller sterkt. Her er blandingsskog med mest løvtrær og mose på berget. Ikke særlig tett vegetasjon på lokalitetsflaten. De tre prøvestikkene viste homogen brunjordsprofil med mer kompakte og leirete masser etter lag 4 (under 50 cm dybde). Funn ble gjort ned til dette laget. Det er ingen synlige moderne forstyrrelser på ID 170173 Av tre prøvestikk totalt var to positive (PS 40103, 40104). Det var utelukkende littiske funn av flint, som samlet viser at flekkeproduksjon var dominerende. Vurdering: ID 170173 er tolket som en mellommesolittisk steinalderboplass, opprinnelig blitt brukt under korte

40 Funn fra ID 170173 er dessverre tapt i løpet av feltsesongen. Se prøvestikkliste for beskrivelse av funn.

193

opphold av få personer. Lokaliteten ligger på samme høyde (31 moh) som ID 170176, som også er en steinalderboplass. Sistnevnte er lokalisert på forkastningen i nord-øst.


40103 1 50 ca.10 cm torv etterfulgt av ca.5 cm grå sand. Deretter rødbrun siltholdig sand. Sterilt i bunn.

1 Flint (1 flekkefragment).

1

40104 1 70 ca.10 cm torv med glidende overgang inn i homogen brunjordsprofil, mer kompakt og klumpete leirete konsistens etter 50 cm.

2 Flint (1 flekkefragment med grov retusj, 1 fragment).

2


3 1 Flint (1 flekkefragment).

1



1

7

Figur 152: ID 170173 sett mot sørvest (foto: Svein V. Nielsen)

194


170174 47/2 og 3 Hesthag 215


26 SM

ID 170174 er en steinalderboplass påvist med positive prøvestikk. Lokalitetsflaten ligger 25 moh. og har med opprinnelig strandlinje vært en liten vik med båtopptrekk i nord-øst. Lokaliteten ligger i nordøst like inntil en annen påvist steinalderboplass (ID 170172). Flaten er avgrenset i vest mot en bergvegg, i sør mot en bergknaus foran en skrent som faller ned til dagens fylkesvei. I nord er den avgrenset topografisk med høynende terreng samt negative prøvestikk. I øst heller terrenget, og det er en forsenkning - et trinn ned på en halv meter, før terrenget fortsetter å helle ned mot fylkesveien. Lokaliteten grenser i nordøst mot den sørvestlige enden av ID 170172. Disse lokalitetene er avgrenset med negative prøvestikk imellom. 10 meter vest og fire meter høyere for lokaliteten ligger ID 170173, som også er en steinalderboplass påvist med prøvestikk. Også her er det negative prøvestikk mellom de to lokalitetene. Her er blandingsskog med overvekt av løvtrær, en del mose på berg og rasstein. Det er ikke særlig mye vegetasjon på lokalitetsflaten. Undergrunnen består av ca.10 cm torv, etterfulgt av rødbrun eller gulbrun grusholdig sandsilt (brunjordsprofil). Ingen av prøvestikkene ble gravd ned til berg. Lag 1 og 2 var positive, og i PS 40085 ble det observert noen få og mindre kullbiter i lag 3. Det er ingen synlige moderne forstyrrelser på lokaliteten.

Figur 153: Utvalg av funn (flint og kvarts) fra ID 170174 (foto: Svein V. Nielsen)

195

Av totalt 6 prøvestikk var to positive (PS 40085, 40086). Funn besto hovedsakelig av flint, med innslag av kvarts og bergkrystall. Blant flintfunnene var det flekkefragment, mikroflekkefragment. Et flintfragment med firkantet tverrsnitt tyder på bruk av bipolar teknikk. Vurdering: ID 170174 er vurdert som en steinalderlokalitet strandlinjedatert til SM. Lokaliteten ligger i enden av en forhistorisk fjordarm, den er godt avgrenset topografisk, og ligger i et område hvor flere steinalderlokaliteter er registrert. Den er avgrenset med negative prøvestikk mot ID 170172, og grensen ble trukket på bakgrunn av dette samt høydeforskjellen. Det er likevel ikke utelukket av lokalitetene stammer fra samme bosetningsperiode.


40085 1 70 10 cm torv med glidende overgang til et 10 cm tykt lag rødbrun sandsilt med noe grus, deretter er resten lys gråbrun, noe rødlig sandsilt med noe kull.

6 Flint (1 flekkefragment med bruksspor, 1 fragment med knusespor, 2 fragment med cortex, 2 mikroflekkefragment). 2 Kvarts (1 fragment, 1 kjerne med en plattform). 1 Bergkrystall (1 avslag).

9

2 5 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1 fragment med cortex, 1 varmepåvirket mikroflekkefragment, 1 mikroflekkelignede avslag, 1 splint).

5

40086 2 62 12 cm torv over 50 cm gulbrun siltholdig sand

2 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1 mikroflekkefragment med bruksspor).

2

16

196

Figur 154: ID 170174 sett mot sør (foto: Svein V. Nielsen)


170175 47/2 og 3 Hesthag 361


28 SM

197

ID 170175 er en steinalderboplass registrert med prøvestikk. Lokaliteten ligger 28 moh. på tuppen av en forkastning som strekker seg sørover fra dyrkamarka på Hesthag. Flaten er øst-vest vendt, den har en karakteristisk sadelform, og er hovedsakelig avgrenset topografisk. Det er flatt på selve lokalitetsflaten, med åpninger til båtopptrekk i øst og vest. I nord høyner terrenget med bergknauser. Ovenfor disse er også registrert en steinalderboplass (ID 170176). Flaten er størst i den nord, og strekker seg sørover på vestsiden. I sør og øst er det dyrka mark nedenfor forkastningen, mens i vest går det en skogsvei for traktor ned langs forkastningen og ned til dyrkamarka. På lokaliteten er det blandingsskog med overvekt av løvtrær, samt mose på berg. Undergrunnen består av 3-10 cm torv, deretter homogen brunjord. I det nordlige prøvestikket var massene direkte under torva mørkebrun og mer kompakt enn vanlig brunjord, med noen nevestore stein. En del kvarts på overflaten av berget i nord. En smal kvartsåre er tydelig i berget her. Det går en skogsvei til traktorbruk langs vestsiden av forkastningen, men denne har ikke forstyrret lokaliteten. Av totalt tre prøvestikk var to positive (PS 40107, 40110). Funnene besto hovedsakelig av flint, men med innslag av bergkrystall og kvarts. Blant flintfunnene var det en mikroflekke med trapesforma tverrsnitt. Vurdering: ID 170175 er vurdert som en steinalderboplass fra tidlig SM. Lokalitetens høyd over dagens havnivå (28

Figur 155: Utvalg av funn (flint, kvarts og bergkrystall) fra ID 170175 (foto: Svein V. Nielsen)

198

moh) sett i sammenheng med funnene (mikroflekkeproduksjon) støtter en slik datering. Flaten er tydelig topografisk avgrenset og har vært tilgjengelig med båt i en begrenset tidsperiode av eldre steinalder.


40107 1 53 Brunjordsprofil. 3cm torv på topp. Deretter kompakt mørkebrunt lag av grov grus med nevestore stein. Deretter et mer sandholdig og løsere lag med lys brun grus.

9 Flint (1 avslag, 2 fragment, 3 varmepåvirket fragment, 3 fragment med cortex). 5 Kvarts (1 avslag, 4 fragment).

14


4

3 2 Flint (1 fragment, 1 mikroflekke).

2

40110 1 40 ca.10 cm torv etterfulgt av homogen brunjord med en del nevestore stein


1

21


199


170176 47/2 og 3 Hesthag 431


30 MM/SM MM/SM

ID 170176 er en steinalderboplass beliggende 30 moh, påvist med positive prøvestikk. Lokaliteten på samme forkastning som ID 170175, 170177 og 170178. Lokaliteten ligger ca. fem meter nord for og 2-3 m høyere enn ID 170175, og ca.30 meter sør og 7 meter lavere enn ID 170177. Lokaliteten ligger på en hylle på forkastningen som har vært strandbundet i en begrenset fase av eldre steinalder. Lokalitetsflaten har en liten helning mot vest, og er avgrenset topografisk. På øst og vestsiden av forkastningen er den avgrenset med hellende terreng. I øst faller terrenget ned i en steinur, mens i vest er det en svak helning som ender i traktorveien som går langs vestsiden av forkastningen. I nord og sør er den avgrenset med berg, og lokaliteten får dermed en tilnærmet sadelform. Vegetasjonen er preget av løvtrær, med innslag av noe gran samt en del mose. Det er ikke særlig tett vegetasjon på lokalitetsflaten. Undergrunnen består av ca. 5 cm torv etterfulgt av sandholdige podsolprofil med et ca.5 cm tykt utvaskingslag med påfølgende rødbrun sand- og siltholdige masser. PS 40108 hadde berg på 35 cm dybde.


200

Som nevnt går det en skogsvei for traktor langs vestsiden av forkastingen. Like sør for ID 170176 skjærer denne seg inn i forkastingen og det er mulig denne har skadet lokaliteten noe i vestsiden. Det ble gravd to prøvestikk hvorav begge var positive (PS 40106 og 40108). Lag 1-4 hadde funn, hovedsakelig funn av flint men med innslag av bergkrystall og kvarts. To kjernefragment samt funn av mikroflekker er verdt å fremheve. Noe av flinten kan assosieres med bipolar teknikk. En av kjernene er en svært liten håndholdt kjerne for trykkteknikk. Vurdering: ID 170176 er vurdert som en steinalderboplass strandlinjedatert til MM. Funninventaret samt plasseringen i landskapet som tilsier strandbundet aktivitet, og støtter opp om en slik tidfesting.


40106 1 65 ca.5 cm torv etterfulgt av ca.5 cm grå sand. Deretter rødbrun siltholdig sand.

7 Flint (3 varmepåvirket fragment, 4 fragment). 1 Bergkrystall (1 fragment).

8

2 2 Flint (1 varmepåvirket avslag med cortex, 1 fragment).

2

3 6 Flint (1 fragment, 1 varmepåvirket kjerne med cortex, 4 varmepåvirket fragment med cortex).

6


40108 1 35 ca.5 cm torv etterfulgt av ca.5 cm grå sand. Deretter rødbrun siltholdig sand ned til berg i bunn.

6 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1 avslag med cortex, 1 varmepåvirket håndtakskjerne med knusespor og cortex, 3 varmepåvirket fragment). 2 Kvarts (2 fragment).

8

2 2 Flint (1 varmepåvirket bipolar kjerne, 1 fragment med knusespor).

2

28

201

Figur 158: ID 170176 sett mot sørøst (foto: Svein V. Nielsen)

202


170177 47/2 Hesthag 624


38 MM

ID 170177 er en steinalderboplass påvist med prøvestikk. Lokalitetsflaten ligger 38moh.på en nord- sør gående forkastning. Lokaliteten ligger ca.30 m nord og 7 m høyere enn ID 170176, og ca.5 meter sør-vest og 1-2 m lavere enn ID 170178. De positive prøvestikkene ble gjort omtrent midt på flaten, men topografisk har flaten en større utstrekning. Lokaliteten har tatt skade av traktorveien som går fra dyrkamarka nord for forkastningen og ned langs vestsiden, da denne har kuttet seg gjennom lokaliteten. Flaten er avgrenset topografisk i sør med hellende terreng og bergknauser, i nord med høynende og knausete terreng. I øst og vest heller flaten ned fra forkastningen. Flaten er svakt hellende mot vest, med det høyeste punktet i øst. Vegetasjonen på lokaliteten består av litt blandingsskog mose på berg. Undergrunnen består av ca. 10 cm torv over homogen brunjordsprofil. Ingen av prøvestikkene ble gravd til berg. Brunjorda skifter karakter på 40 cm dybde hvor massene blir mer kompakte og silt- og leirholdige. Som nevnt er lokaliteten forstyrret av moderne inngrep. I retning sv-nø går det en skogsvei for motorisert kjøretøy gjennom lokalitetsflaten, et par meter nordvest for de to positive prøvestikkene. Veien ligger en meter lavere enn lokaliteten. Ingen littiske funn ble observert i profilen til veien, og heller ikke i selve veien.


203

Til tross for størrelsen var det få funn på lokaliteten. Av totalt ni prøvestikk var to positive (PS 40135 og 40136). Funn ble gjort i lag 1 og 2, og besto av noe flint, bergkrystall og kvarts. Vurdering: ID 170177 er vurdert som en steinalderboplass strandlinjedatert til MM. Lokaliteten har blitt skadet av vei, hvilket minsker den potensielle informasjonsverdien ved lokaliteten.


40135 1 50 Ca.10 cm torv med glidende overgang til brunjordsprofil på 30 cm før et lysere siltlag i bunn.

3 Kvarts (1 kjerne med knusespor, 2 avslag).

3

40136 1 50 Ca.10 cm torv med glidende overgang til brunjord på 30 cm, etterfulgt av lys og kompakt silt med noe leire og sand.

2 Flint (1 avslag, 1 varmepåvirket fragment).

2

2 2 Bergkrystall (2 fragment).

2

7


204


170178 47/2 og 3 Hesthag 400


39 MM

ID 170178 er den nordligst registrerte steinalderlokaliteten på forkastingen sør for dyrkamarka på Hesthag. Lokaliteten ligger 39 moh, og har en svak helning fra sør-øst mot nord-vest. I nord-øst og i sør hever berget seg og skjermer lokaliteten. I vest, nordvest og i øst heller terrenget ned fra forkastningen. Med opprinnelig strandlinje kan lokaliteten ha vært en holme helt innerst i den forhistoriske fjordarmen som har sluttet like øst for bebyggelsen på Hesthag. Ettersom lokaliteten er klart avgrenset topografisk ble to positive prøvestikk (som begge var positive) vurdert som tilfredsstillende. Prøvestikkene ble tatt hver sin ende av lokaliteten (i nordøst og i sør). Her er hovedsakelig blandingsskog med mose på berg. Det er ikke tett vegetasjon på lokalitetsflaten. Undergrunnen består av ca. 5 cm torv over brunjordsprofil etterfulgt av grusholdig sandsilt fra og med lag 4. Prøvestikkene ble ikke gravd dypere enn 50 cm da det kun ble gjort funn i lag 1-3. Flaten har vært i bruk ganske nylig da det er rester etter bål på gresset to steder. Andre moderne forstyrrelser er ikke synlige på overflaten.

Figur 161: Utvalg av funn (kvarts og flint) fra 170178 (foto: Svein V. Nielsen)

205

Begge prøvestikkene her var positive (PS 40133, 40134). Funninventaret besto hovedsakelig av tilvirket flint, i tillegg til et mindre bergartsfragment med tegn på sliping. Funnene kan ikke gi noen mer presis datering av lokaliteten. Vurdering: ID 170178 er vurdert som en steinalderboplass som med opprinnelig strandlinje i MM kan ha vært en liten holme i nordenden av en forhistorisk fjord. Det er også mulig å tolke aktiviteten her sammen med aktiviteten ved nærliggende lokaliteter registrert på samme forkastning i sør.


40133 1 45 5cm torv på topp.. Brunjordsprofil. Under torv brun sand og grus. I bunn siltig leire med leiregrus, trolig steril, marin avsetning.

4 Flint (2 fragment, 2 varmepåvirket fragment).

4

2 1 Flint (1 fragment med cortex).

1

3 3 Kvarts (1 fragment, 2 avslag).

3

40134 1 45 5 cm torv over brunjordsprofil. Siltholdig grus i bunnen


2 1 Flint (1 varmepåvirket avslag med knusespor).

1


1

11

206

Figur 162:ID 170178 sett mot sørvest (foto: Svein V. Nielsen)

207


170179 21/1 Mørland Lille 2082


18 SM/TN

ID 170179 er en steinalderboplass beliggende 18-22 moh, påvist med positive prøvestikk. Lokalitetsflaten er langstrakt, og heller nedover i nordenden. Positive prøvestikk ble gjort i alle ender av flaten. Det er nærliggende å tolke ID 170179 og ID 170181 som en og samme lokalitet, men disse er avgrenset med negative prøvestikk samt en skogsvei for motorisert kjøretøy som går mellom disse i retning sv-nø. Positive prøvestikk på ID 170179 ble gjort på vestsiden av skogsveien, med unntak av PS 40211. Sistnevnte ble tatt i området mellom lokalitetene, og som er preget av moderne forstyrrelser i sammenheng med skogdrift (hjulspor er synlige). I noen av de negative prøvestikkene rundt PS 40211 ble det funnet moderne glass og plast i torva og ned i lag 1. Den nordøstlige delen av lokalitetsflaten er skadet av en moderne grøft. Denne er ca. 1 m bred, 2 meter dyp. Lokaliteten kan sees på som en forlengelse av ID 170181, men som er betraktelig skadet av moderne inngrep. Lokaliteten er avgrenset i øst-sørøst med negative prøvestikk før ID 170181 begynner. Avgrensningen ble satt her også på grunn av den nevnte skogsveien. I nord, n-ø og i vest er flaten avgrenset med sterkt hellende terreng. Nordøstre del, som ligger et par meter lavere enn resten av flaten, har med opprinnelig strandlinje stukket ut mot fjorden. Tangen i nord (som i dag er skadet av grøft) har stukket ut og markert innkomsten til lagunen. Det er blandingsskog med stort innslag av gran, noe som også viste seg i profilene fra prøvestikkene.

Figur 163: Utvalg av funn (flint) fra ID 170179 (foto: Svein V. Nielsen)

208

Vegetasjonen er ikke tett, og det er ikke spor etter nylig hogst. Prøvestikkene hadde podsolprofil under 5-15 cm torv. Ingen ble gravd ned til berg, men PS 40207 hadde aurhelle på 50 cm dybde. Moderne forstyrrelser er kommet hovedsakelig av skogsvei og grøfting, særlig konsentrert i det lille området mellom lokaliteten og ID 170181, og på tangen i nordvest. Det går også en liten avstikker fra skogsveien i retning vest, fra den sørlige enden av lokalitetsflaten. Avstikkeren går ned mot bekken, og er om lag 4 meter lang. Langs veien er det i tillegg blitt dumpet en del søppel. Det ble ikke observert flint i skogsveien. Av totalt syv prøvestikk var fem positive (PS 40207, 40209, 40211, 40213, 40220). Lag 1 og 2 hadde funn, og funninventaret består hovedsakelig av flint med innslag av bergartsavslag. Vurdering: ID 170179 er tolket som en steinalderboplass strandlinjedatert til overgangen SM-TN. Tatt i betraktning de moderne forstyrrelsene bør aktiviteten på denne lokaliteten sees i sammenheng med ID 170181.


40207 3 50 ca. 5 cm torv på topp. Deretter grått lag med sand og vitret grus, utvaskingslag. Deretter brunrød sand og grus med sandklumper av jernutfelling. I bunn kompakt lag av aurhelle. Podsolprofil.

1 Flint (1 avslag med cortex). 1 Bergart (1 avslag).

2

40209 2 60 podsolprofil 1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

1

40211 1 60 ca.15 cm torv etterfulgt av ca.5 cm podsol. Deretter rødbrun siltholdig sand ned til steril grunn.


40213 1 55 Podsolprofil. Ca. 15cm torv på topp. Deretter et ca. 15cm tykt utvaskingslag av grå sand med litt vitret grus. Deretter rødbrun sand med klumper av jernutfelling. I bunn et lag med grå siltig sand.

2 Flint (1 fragment med cortex, 1 fragment med knusespor).

2

2 2 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1 avslag med cortex).

2

40220 1 50 ca.10 cm torv etterfulgt av ca.5 cm podsol. Deretter ca.10 cm rødbrun siltholdig sand. Resten gulbrun silt.


1

10

209

Figur 164: ID 170179 sett mot nord (foto: Svein V. Nielsen)

210




19 TN Cal BC 3660 (Cal BP 5610) TN

ID 170180 er en funnrik steinalderboplass beliggende på nordenden av en nord-sør gående forkastning, 19 m over dagens havnivå. Med opprinnelig havnivå har forkastningen stukket ut i en fjord som har gått innover Røydalen og opp til Hesthag i nordøst. En kullprøve fra lag 3 i ett prøvestikk (PS 40189, pnr. 607) ga en datering til Cal BC 3660 (Cal BP 5610). En datering til yngre steinalder er støttet av det littiske materialet. Flaten er avgrenset topografisk i nord, øst og vest med sterkt hellende terreng, deriblant knauser, og som gir den en såkalt sadelform. I nordøst ender fallet i fylkesveien som går videre nordover mot Hesthag og Ottersland. I sør er en noe større bergnabb. Bak denne fortsetter terrenget sørover som en større flate, hvor det også ble påvist en steinalderboplass (ID 170181). På lokaliteten er det blandingsskog med overvekt av løvtrær. Vegetasjon er forholdsvis tett med små og halvstore løvtrær. Undergrunnen består av 2-10 cm torv etterfulgt av podsolprofil med fin sand (et 5-20 cm tykt utvaskingslag og deretter rødbrun sand- og siltholdige masser). Kun ett (PS 40188) av totalt syv prøvestikk ble gravd til berg. Noen større og nevestore stein ble observert i prøvestikkene. I ett prøvestikk (PS 40189) skilte mekanisk lag 3 seg ut ved å være særlig kullholdig og organisk i struktur. En kullprøve ble tatt her (pnr. 607), som ga dateringen Cal BC 3660 (Cal BP 5610).

Figur 165: Utvalg av funn (flint, kvarts og annen bergart) fra ID 170180 (foto: Svein V. Nielsen)

211

Det er ingen synlige moderne forstyrrelser på ID 170180. Alle syv prøvestikk var positive (PS 40184, 40185, 40187, 40188, 40189, 40190). Lag 1-4 hadde funn. Hovedsakelig funn av flint, men med innslag av kvarts, bergkrystall og bergart (mulig øks, men sterkt forvitret). Ett proksimalfragment av en smalflekke hadde retusj på begge sidekanter, og er av samme type flint som en flekkekniv funnet på ID 170172. Flinten er av typen dansk bryozonflint fra Fyn). Ett av flintavslagene (5x3 cm) har spor etter flateretusjering på proksimalenden, noe som støtter en datering til yngre steinalder. Vurdering: ID 170180 er vurdert som en steinalderboplass fra yngre steinalder (TN). Lokaliteten er datert på grunnlag av en kullprøve fra sikker kontekst i et prøvestikk, og boplassen har da vært strandbundet under bruk. Lokaliteten har et forskningspotensiale da den representerer kystbunden bosetning i en periode da folk ble mer bofaste, og fordi den ligger i nærheten av innlandslokaliteter fra neolittisk tid. Lokaliteten ligger i et landskap (Røydalsbekken og Hesthag) hvor flere eldre boplasser er blitt registrert, og materialet er derfor interessant også for kronologiske studier.


40184 1 55 ca.5-10 cm torv etterfulgt av ca.10 cm podsol. Deretter mørk rødbrun siltholdig sand ned til berg. Innslag av store steiner i hele anrikningslaget.

4 Flint (1 avslag med knusespor, 1 avslag med retusj og bruksspor, 2 avslag).

4


40186 1 50 ca.10 cm torv etterfulgt av ca.10 cm podsol. Deretter mørk rødbrun siltholdig sand ned til steril grunn.

1 Flint (1 fragment med cortex). 1

2 1 Flint (1 fragment med cortex). 1


40187 1 45 Torv 0-5cm, fin grå sand 5-15cm, rødbrun sand 15-30cm, gulbrun sand 30-45cm.


4


40188 1 20 ca.10 cm torv etterfulgt av mørk grå siltholdig sand. Berg i bunn.

12 Flint (1 avslag, 1 varmepåvirket fragment, 1 fragment med cortex, 2 flekkefragment med retusj, 3 varmepåvirket kjernefragment med cortex, 4 fragment). 4 Kvarts (1 avslag, 1 fragment, 2 flekkefragment).

16

40189 1 50 ca.10 cm torv etterfulgt av ca.10 cm podsol. Deretter mørk rødbrun siltholdig sand til steril grunn i bunn. I sørvestre hjørne av prøvestikket dukket det opp en kullholdig struktur med skjørbrent stein fra ca.30-45 cm dybde.


3

40190 1 70 Torv 0-10cm, utvaskingslag 10-20cm, anrikningslag 20-35cm, gulbrun undergrunn 35-70cm.

2 Flint (1 fragment, 1 fragment med cortex). 5 Kvarts (2 avslag, 3 fragment).

7

2 1 Flint (1 fragment). 1 Kvarts (1 3

212

mikroflekkefragment). 1 Bergart (1 knakkestein med bearbeidet).

3 2 Kvarts (1 avslag med bruksspor, 1 fragment).

2


45


213


170181 21/1 og 3 Mørland Lille 5317


21 SM Cal BC 1310 (Cal BP 3260) SM

ID 170181 er en steinalderboplass påvist med positive prøvestikk. Lokaliteten er en langstrakt og topografisk sammenhengende flate. Flaten strekker seg i retning nord-sør, og har tatt skade av fylkesveien som effektivt deler lokaliteten i to. Det ble gjort funn helt inntil fylkesveien på begge sider av veien, og det må antas as flaten en gang har vært sammenhengende. Lokaliteten ligger nær inntil tre andre lokaliteter. Mellom de nærmeste positive prøvestikkene på lokaliteten og ID 170180, som ligger like nordenfor, er det 20 meter. Mellom lokaliteten og ID 170179, som den grenser mot i nordvest, ble grensen satt på grunnlag av

negative prøvestikk samt moderne forstyrrelser (skogsvei og masseuttak). Aktiviteten på disse to lokalitetene kan sees i sammenheng. Den tredje grensende lokaliteten er ID 170187, som ligger få meter vest (på andre siden av skogsveien) for lokalitetens vestre utstrekning. Denne ble i løpet av feltsesongen skadet av grøfting. Det ble gjort funn over hele flaten, og ID 170181 er hovedsakelig avgrenset topografisk. Nord for fylkesveien faller terrenget ned til fylkesveien i øst. På den sørlige delen går det en tre meter høy bergrygg på østsiden. Flaten åpner seg opp i sør, hvor den faller ned i et lite dalsøkk.


214

Vegetasjonen varierer noe. I nord er det barskog med innslag av løvtrær, mens i sør er det i hovedsak løvskog. Det er ikke særlig tett vegetasjon, men den nordlige delen er mer åpen og tilgjengelig enn den sørlige. Undergrunnens karakter varierer. Tykkelsen på torven varierer fra 2-20 cm. Under torven var det i hovedsak podsolprofil, hvor funn ofte ble gjort i utvaskingslaget. I den sørlige deler var massene langt mer sand- og grusholdige. Funnførende lag var hovedsakelig lag 1 og 2, men funn ble også gjort i lag 1-7. I ett prøvestikk (PS 40195) ble mekanisk lag 4 særlig kullholdig og organisk i karakter, og kullprøven (pnr. 608) ga dateringen: Cal BC 1310 (Cal BP 3260), altså bronsealder. Som nevnt er lokaliteten forstyrret av skogsvei, fylkesvei og masseuttak. Fylkesveien deler lokaliteten i to. Skogsveien har gjort grensen mellom lokaliteten og ID 170179 vanskelig å definere. Aktivitet i sammenheng med bruk av skogsveien kan også ha gjort skade (se beskrivelse av ID 170179). Masseuttaket i nord har nok skadet lokaliteten her. Av totalt 39 prøvestikk var 16 positive. Det ble gjort totalt 99 littiske funn fordelt på fem konsentrasjoner. Funnmaterialet består hovedsakelig av flint, men med innslag av kvarts og bergkrystall. På sørsiden av fylkesveien (PS 40260) ble funnet en større konsentrasjon av kvarts, inkludert en mikroflekkekjerne i kvarts med tilnærmet konisk form. En mikroflekke i kvarts ble funnet i sørenden av lokaliteten (PS 40261). Mikroflekkeproduksjon tilsier en tidfesting til SM, hvilket sammenfaller godt med en strandlinjedatering.

Vurdering: ID 170181 er vurdert som en steinalderboplass strandlinjedatert og typologisk datert til SM. Boplassen er i areal den største boplassen registrert i Røydalsbekken, og kan etter størrelsen å dømme har vært en boplass for lengre opphold. Dateringen er noe usikker, en kullprøve fra lag 4 i ett prøvestikk ga en datering til bronsealder. I tillegg ligger lokaliteten i nærhet til en boplass som ble datert med kullprøve til TN. Aktiviteten på ID 170181 kan altså assosieres med tre faser; SM, TN og EBR.


40191 1 50 brunjordsprofil. Ca.10 cm torv etterfulgt av ca.5 cm grå siltholdig sand. Deretter mørk rødbrun siltholdig sand.

1 Flint (1 avslag med cortex). 1


40196 2 45 Torv 0-5cm, utvaskingslag 5-15, anrikningslag 15-35cm og gulbrun undergrunn 35-45cm.


40202 1 50 10cm torv på topp. Deretter grått, lyst utvaskingslag av sand. Deretter brunrød sand med litt grus. I bun brungrå sand med grus av sandig jernutfelling.

1 Flint (1 mikroflekkefragment med cortex).

1

Figur 168:Funn (kvarts og flint) fra PS 40260 (foto: Svein V. Nielsen)

215

Podsolprofil.

40208 1 50 ca.5 cm torv, deretter podsol med gråbrune, tørre masser mot bunnen.

1 Flint (1 fragment med vannrullet og cortex).

1

2 1 Kvarts (1 fragment). 1 Bergkrystall (1 fragment).

2

40214 1 50 ca.10 cm torv etterfulgt av ca.5 cm podsol. Deretter rødbrun siltholdig sand.


1

40215 1 50 ca.20 cm løs mørk torv, deretter 10 cm utfellingslag (podsol, og hvor funn ble gjort), deretter et mørkt gråbrunt sandsiltlag på 15 cm før kompakt sandsilt.


40216 1 50 ca.20 cm torv, deretter 15 cm utfellingslag (podsolprofil, og i dette laget ble funn gjort), deretter 15 cm mørk gråbrun sandsilt før kompakt silt i bunn. Lite stein i prøvestikket, bare litt grus.


40219 1 70 3cm torv på topp. Deretter mør brun sand og litt grus med små klumper av organisk jord. På 70cm bunn, brun rød sand med litt grus. I ene kanten av prøvestikket dukker det frem en stor stein eller grunnfjell. Brunjordsprofil.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1 Kvarts (1 avslag med bearbeidet).

2

2 2 Flint (1 avslag med vannrullet, 1 flekkelignende avslag med retusj og vannrullet).

2

3 4 Flint (1 varmepåvirket bipolar kjerne med retusj, knusespor, og cortex, 1 flekkefragment med vannrullet, 1 fragment, 1 fragment med vannrullet).

4

4 2 Flint (1 avslag, 1 fragment med vannrullet).

2

5 2 Flint (1 flekkefragment med bruksspor, 1 varmepåvirket fragment).

2

40249 1 50 10 cm torv, deretter ca.10 cm lys grå sand som går over til å bli brun sandholdig silt ned til bunnen.

1 Flint (1 avslag med knusespor). 1

2 1 Flint (1 varmepåvirket fragment med cortex).

1

40255 1 55 Ca.5 cm torv, deretter homogen lys gråbrun veldig grus og sandholdige masser. I bunn er berg, eventuelt meget kompakt silt med stein. Bunnen var vanskelig å vurdere pga oppfylling av vann i prøvestikket.

3 Flint (1 mikroflekkefragment, 2 fragment).

3

40255 2 2 Flint (1 mikroflekkefragment, 1 varmepåvirket

2

216

mikroflekkefragment med cortex).

3 2 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1 fragment).

2


40259 1 60 10 cm torv etterfulgt av 5 cm podsol. Deretter 5 cm lys gulgrå sandholdig silt etterfulgt av 10 cm lys brunoransje sand. Deretter 25 cm gulbrun grusholdig grov sand etterfulgt av 5 cm kompakt grågul leire.

1 Kvarts (1 ryggflekke). 1

4 1 Flint (1 avslag med vannrullet). 1


40260 1 65 Ca.5 cm torv etterfulgt av lys grå grusholdig sandsilt som blir mørkere lenger ned i profilen. Massene er homogene ned til toppen av mekanisk lag 7 hvor det starter et lag med svært kompakt silt med jernutfellinger.

1 Flint (1 fragment med cortex). 17 Kvarts (1 flekkefragment, 1 konisk mikroflekkekjerne med bearbeidet, 15 fragment).

18

2 2 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1 mikroflekke). 15 Kvarts (1 ryggflekke, 3 avslag, 11 fragment).

17




40261 1 50 podsolprofil. Ca.10 cm torv etterfulgt av ca.10 cm podsol. Deretter rødbrun siltholdig sand ned til steril grunn

2 Kvarts (1 fragment, 1 mikroflekke).

2

84

217

Figur 169: Søndre del av ID 170181 sett mot sørøst (foto: Svein V. Nielsen)

218




22 SM Cal AD 880-989 (Cal BP 1070-961) SM

ID 170183 er en steinalderboplass påvist med positive prøvestikk. Lokaliteten er en flate beliggende på et platå med tre andre påviste steinalderboplasser i nærheten. 15 m nord ligger ID 170184, 30 m sør-øst er ID 170187, og 25 m nord-øst er ID 170179. Lokaliteten ligger på en flate som topografisk utgjør den nordøstlige utstrekningen av dyrkamarka ved gårdsbruket i sør-sørvest. Dyrkamarka stopper i dag om lag 50 meter fra lokalitetsflaten, men tegn på aktivitet i moderne tid ble registrert også her (se under). Med et havnivå på 22 moh. vil lokaliteten ha vært avgrenset i øst av en forhistorisk lagune som har kommet inn fra Røydalen. Funnene var littiske, hovedsakelig flint med innslag av sandstein (fragmenter av slipeplate). En kullprøve ble tatt fra et kullsjikt i et negativt prøvestikk. I dag renner det en bekk gjennom den forsenkningen som før har vært en lagune, og vannet kommer fra flere små bekker som har til dels har skåret seg gjennom landskapet i sør, vest og nord. Lokaliteten er avgrenset mot ID 170184 og 170197 med slike avskjæringer i henholdsvis nord og sør. I vest stiger terrenget betraktelig, og flaten er godt skjermet topografisk. Her er det særlig tettgrodd blandingsskog med forholdsvis småvokste løvtrær. Såpass tett var vegetasjonen at det var problematisk å orientere seg på flaten. Foto var svært problematisk.

Figur 170: Utvalg av funn (flint og sandstein) fra ID 170183 (foto: Svein V. Nielsen)

219

Undergrunnen bærer preg av moderne inngrep. De øverste 20-35 cm ser ut til å ha vært forstyrret av moderne jordbruk eller skogsdrift. Det ble funnet teglstein og spiker i dette laget. Under der og ned til 60 cm er det et sandlag delvis preget av kull. En kullprøve ble tatt. Funn ble gjort i lag 1-6. Bortsett fra den moderne bruken av flaten som ble påvist av prøvestikk, er det ingen synlige moderne forstyrrelser. Av totalt syv prøvestikk var tre positive (PS 40228, 40232, 40233). To av de negative prøvestikkene ble gravd helt på plangrensa, men disse var negative, så ingen flere prøvestikk ble gravd utenfor grensen (PS 40227, 40231). Materialet besto hovedsakelig av flint, med innslag av sandstein (fragmenter av slipeplate). Blant flintfunnene var det blant annet et flekkefragment med mulig retusj. Vurdering: ID 170183 er tolket som en steinalderboplass strandlinjedatert til SM. Lokaliteten ligger i nærhet til flere påviste steinalderboplasser med samme strandlinjedatering. Massene i prøvestikkene vitner om moderne forstyrrelser i de øverste 20-35 cm, men funn ble gjort ned til lag 6. En kullprøve ble tatt.


40228 1 54 4cm torv på topp. Deretter gråsvart jord med sand og grus, trolig forstyrret av planting gran. Deretter brunrød sand og grus. Bunnen av prøvestikket mer brungrå siltig sand og grus. Trolig podsol med det øverste laget forstyrret.


1


1

3 1 Flint (1 fragment).

1

40232 1 50 ca.20 cm av det som ser ut til å være relativt moderne dyrkingsjord. Deretter rødbrun sand med en del mindre grus. Funn av tegl og spiker i antatte dyrkingslag, så funn kan være moderne.

2 Sandstein (2 slipeplate med sliping).

2

40233 4 65 5cm torv på topp. PS var fylt med vann og lot seg ikke drenere, derfor er beskrivelsen av lagene vag. Under torva ligger et ca. 35cm dypt lag av brungrå jord med litt sand, grus og leiregrus. På 35cm starter et svart, kullholdig lag med sand og grus.


1

5 1 Flint (1 flekkefragment med retusj).

1

6 1 Flint (1 fragment).

1

8

220

Figur 171: ID 170183 sett mot nordvest (foto: Svein V. Nielsen)

221




22 SM

ID 170184 er en steinalderboplass påvist med positive prøvestikk. Lokaliteten er en avlang flate som strekker seg i retning sv-nø. I ø-nø er det ca. tre m høy bergformasjon, en knaus, som gir nordenden av lokaliteten en såkalt sadelform. Med et havnivå 21 m over dagens har lokaliteten ligget på nordvestsiden av en lagune som har gått inn fra Røydalen i nordøst. I vest og noen meter høyere i terrenget ble det også påvist en steinalderboplass (ID 170186). I sørvestre ende av lokalitetsflaten går et bekkeleie som markerer skillet mellom lokaliteten og ID 170183, også en steinalderboplass. Lokaliteten grenser også mot ID 170186 i vest. Grensen mellom disse lokalitetene ble satt topografisk. Flaten er videre avgrenset i n-ø og i ø med sterkt hellende terreng, som faller 2-3- meter ned til det som i SM har vært havbunn. I vest og n-v er det sterkt hellende terreng, delvis preget av bergvegger. På østsiden av bergknausen var prøvestikkene tomme. Noe slagg ble funnet i østlige delen av lokaliteten, og et jernvinneanlegg ble her påvist (ID 171304). Lokaliteten er en åpen flate med blandingsskog med overvekt av løvtrær. Det er ikke særlig tett

Figur 172: Utvalg av funn (flint, kvarts og bergkrystall) fra ID 170184 (foto: Svein V. Nielsen)

222

vegetasjon på selve flaten. Undergrunnen består av 5-10 cm torv etterfulgt av homogen brunjordsprofil med lys sandsilt i nedre sjikt før massiv hard silt i bunn. Noen av prøvestikkene hadde et ca.5 cm tykt utvaskingslag under torva. Ett prøvestikk skiller seg ut; PS 40239 ligger midt på flaten hvor vann fra berget i vest-nordvest har trukket gjennom. Her ble det gjort funn i lag 1-7. Det er ingen synlige moderne forstyrrelser på denne lokaliteten. I PS 40303 og 40304 ble det funnet slagg i lag 1. Et overflatesøk med metalldetektor resulterte i funn av noen jerngjenstander (moderne) samt en avgrensning at et jernvinneanlegg (ID 171304). Av totalt 12 prøvestikk var seks positive (PS 40234, 40235, 40236, 40239, 40290, 40303). Funnene består hovedsakelig av flint, med innsalg av kvarts, bergkrystall og bergart. Det ble funnet flekkefragmenter i flint og kvarts. Vurdering: ID 170184 er vurdert som en steinalderboplass fra sein SM. Flaten ligger i nærhet til flere registrerte og samtidige boplasser, og har med opprinnelig strandlinje ligget ved inngangen til en lagune som har kommet inn Røydalen i nordøst. Lokaliteten ligger i et område hvor det har mye aktivitet i SM.


40234 1 70 10 cm torv etterfulgt av 5 cm podsol. Deretter 20 cm lys rødbrun sandholdig silt etterfulgt av ca.25 cm mørk gulbrun sandholdig silt. Deretter ca.10 cm gulbrun leirholdig silt.



2


1

40235 1 45 Brunjordsprofil. Ca.5 cm torv etterfulgt av noe mørkere sandsilt med grus på 10 cm, så mye lysere masser ned til bunn hvor det er hardere, mer kompakt silt.

1 Flint (1 fragment med knusespor).

1

40236 1 50 Brunjordsprofil. Ca.10 cm torv etterfulgt av rødbrun siltholdig sand. Marine avsetninger i bunn. Rett under torven er det en liten kull-linse i vestre profil.


1

40239 1 80 torv 5 cm over brunjordsprofil ca.30 cm, så gulbrun siltholdig sand med steril, hard leire i bunnen, lag 8 ble gravd ca.5 cm ned i svært hardt, sterilt leirelag. Mye kull i alle lag.

4 Flint (1 flekkefragment, 1 fragment, 2 varmepåvirket fragment). 2 Kvarts (2 fragment).

6

2 3 Flint (1 fragment, 2 avslag). 1 Kvarts (1 fragment).

4


1

4 2 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1 mikroflekkefragment). 1 Kvarts (1 fragment). 1 Bergkrystall (1 fragment).

4

223

5 2 Flint (1 fragment, 1 mikroflekkefragment).

2

6 1 Flint (1 fragment). 1 Bergkrystall (1 bipolar kjerne med knusespor).

2

7 1 Bergkrystall (1 fragment). 1

40290 1 50 Ca.5 cm torv, brunjordsprofil med hint av podsol-lignende utfellingslag like under torva, etterfulgt av 45 cm rødlig gråbrun sandsilt med en del grus og nevestore stein. Under her og i bunn er lys sand med noe silt, fortsatt en del stein.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1 Kvarts (1 flekkefragment).

2

40303 1 50 Ca.5 cm torv etterfulgt av tynt utfellingslag, deretter brunjord ned til 45 cm dybde. I bunn og de siste 5 cm er veldig kompakt siltig leire med jernutfelling.

2 Flint (1 fragment, 1 varmepåvirket fragment).

2

2 3 Flint (1 varmepåvirket kjernefragment med vannrullet og cortex, 2 varmepåvirket fragment).

3

3 1 Flint (1 flekkefragment). 1

4 1 Bergkrystall (1 kjernefragment).

1

35

224


225




31 MM

ID 170186 er en steinalderboplass påvist med positive prøvestikk. Lokalitetsflaten er en sadelformet flate beliggende 31 moh, med østsiden ut mot sjøen. Funn ble også gjort på hyllende nedenfor denne flaten i øst. Positive prøvestikk ligger derfor 26-32 moh. Enten representerer funnene på hyllene en utkastsone fra lokaliteten da den var bebodd med opprinnelige strandlinje, eller har flaten vært i bruk i sammenheng med aktiviteten

på ID 170184, en steinalderboplass som ligger like øst for lokaliteten. Det er også mulig flaten har vært brukt i flere faser som resultat av transgresjon i området (en stor andel av flintfunnene var vannrullet og funn ble gjort ned til lag 7). Lokalitetsflaten ligger på en hylle med en karakteristisk sadelform. Funnspredningen er avgrenset med negative prøvestikk. Lokaliteten er preget av blandingsskog og mose på berg, også noe lyng. Vegetasjonen er ikke særlig tettgrodd på selve sadelflaten, mens området rundt er særlig tettgrodd.

Figur 174: Utvalg av funn (flint, bergkrystall og annen bergart) fra ID 170186 (foto: Svein V. Nielsen)

226

Prøvestikkene på sadelflaten viste homogen brunjordsprofil med sand og grus, noe mer leirete nedover, og mer kompakte masser med jernutfellinger under 60 cm dybde. Flere prøvestikk ble gravd ned til berg, og ett særlig funnrik prøvestikk stoppet på 75 cm dybde på grunn av solide masser (mulig aurhelle). Det er ingen synlige moderne forstyrrelser på lokaliteten. Av totalt 16 prøvestikk var 10 positive (PS 40286, 40288, 40292, 40294, 40295, 40298, 40299, 40302, 40308, 40312). Funninventaret besto hovedsakelig av flint, men med innslag av kvarts, bergkrystall og bergart. Materialets karakter kan ikke gi noen mer presis datering. Vurdering: ID 170196 er vurdert som en steinalderboplass, beliggende i et område med flere påviste steinalderboplasser. Grunnet funnspredning mot en lavere liggende lokalitet (ID 170184) er det problematisk å sette en grense mellom disse. Særlig er det funn på berghyllene mellom lokalitetene som gjør dette problematisk. Strandlinjedatering etter høyden på sadelflaten tilsier mellommesolittisk datering (31 moh). Sees lokaliteten i sammenheng med den nærliggende lokaliteten i øst blir SM datering mer sannsynlig. Dette er den eneste lokaliteten i området (Røydalsbekken-Hesthag) som gir indikasjon på transgresjon.


40286 1 50 Ca.5 cm torv, så ca.40 cm brunjord som gradvis blir mer grålig og siltaktig nedover. Funn i lag 1 og 2.


3


40288 2 75 Brunjordsprofil. 5cm torv. Deretter brun sand med litt grus. Under det, grå siltig leire med leiregrus. I bunn, brunrød sand og grøs, solid og fast pga. jernutfelling.

5 Flint (1 varmepåvirket mikroflekkefragment med retusj, 1 varmepåvirket ryggflekke, 3 varmepåvirket fragment).

5



7 9 Flint (2 varmepåvirket kjernefragment, 7 varmepåvirket fragment).

9

40292 4 66 Brunjordsprofil. 6cm torv. Deretter brun sand med grus. Under det, siltig, grå leire med leiregrus og meget lite steingrus. I bunn, grå siltig litt brun jord og sand med leiregrus og nevestore leireklumper, kompakt.


1

40294 4 46 Brunjordsprofil. 6cm torv. Deretter brunrød sand og grus med nevestore steiner og enkelte hodestore. Berg i bunn.

2 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1 mikroflekkefragment).

2

40295 1 45 Ca.5 cm torv, deretter 40 cm brun sandholdig silt som blir lysere og mer sandholdig nedover mot bunnen. En del stein, fra knyttnevestørrelse og oppover.


40298 1 50 Brunjordsprofil. 10cm torv, 1 Flint (1 varmepåvirket 1

227

deretter brun grus og sand tettpakket med nevestore stein. Hellende berg i bunn.

fragment).

2 2 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1 fragment med fin retusj).

2


1

40302 1 25 5cm torv, deretter et utvasket og grått lag av grus og sand med nevestore stein. Hellende berg i bunn.


1


1

40306 1 50 5-10 cm torv, etterfulgt av ca. 40 cm brun sandholdig silt.

1 Flint (1 fragment med retusj). 1

40308 1 55 Utvasket podsolprofil. 5cm torv, deretter utvasket sandlag delvis av grå og rød sand og grus tettpakket med nevestore og hodestore stein. Fuktig i bunn, med svart rotjord, sand, grus og større steiner.


1


1


2

40312 1 70 Brunjordsprofil, podsol. 10cm torv, deretter et vagt grått utfellingslag. Under, rød grus og sand med enkelte nevestore stein. I bunn, brunrød sand og grus med litt rotjord, fuktig med faste nevestore steiner.

4 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1 varmepåvirket fragment med vannrullet, 1 varmepåvirket kjernefragment, 1 varmepåvirket mikroflekkefragment). 1 Bergkrystall (1 avslag med retusj).

5

2 2 Flint (1 flekkefragment, 1 varmepåvirket fragment). 1 Bergart (1 avslag).

3



45

228


229




22 SM SM

ID 170187 er en steinalderboplass beliggende 22 moh. påvist med positive prøvestikk. Lokaliteten er en liten avlang flate, nordvendt og utstrakt i retning sv-nø. En bekk renner forbi i fall til vest, og med havnivå 22 meter over dagens har det gått en lagune i retning nord-sør inn her fra fjordarmen i Røydalen. Lagunen har gått forbi tre andre lokaliteter (ID 170179, 170183, 170184) før den har stoppet ved ID 170187. Sommeren 2013 ble lokaliteten fjernet som resultat av grøfting. Funn er tatt inn fra prøvestikk og løsfunn fra grøfta. Se slutten av avsnittet om automatisk fredete kulturminner i delområde 3 for utfyllende opplysninger vedrørende inngrepet. Lokalitetsflaten var avgrenset i nord med en kant ned til et lavere nivå (lagunen), hvor bekken fortsatte i det gamle bekkeløpet. I vest grenset flaten som nevnt til bekken, og i sør med forhøyning i landskapet. Forhøyningen i sør og i øst ser ut til å være delvis naturlig og delvis dannet av anlegningen av skogsveien som går forbi på østsiden. Skogsveien er en avstikker fra fylkesveien 18 m sør for lokaliteten. Det er blandingsskog i området, med overvekt av løvtrær. Vegetasjonen var ikke særlig tett på lokalitetsflaten. Undergrunnen besto av ca.5 cm torv, etterfulgt av podsolprofil; først et 5 cm lag lysegrått og siltig utvaskingslag, deretter rødbrun og noe grusholdig sandsilt (anrikningslag) før mer kompakt leirete silt i bunn. Funn ble gjort i lag 4, altså i anrikningslaget.

Figur 176: Funn (flint) fra PS 40223, borspiss til venstre (foto: Svein V. Nielsen)

230

Av totalt tre prøvestikk var to positive (PS 40223, 40224). Funn ble kun gjort i lag 4, og funninventaret består utelukkende av flint. Ett av funnene var en retusjert flekke (en borspiss, drill- bit, svær lik en Høgnipenspiss). Vurdering: ID 170187 var en SM steinalderboplass. Lokaliteten lå i et område med høyt aktivitetsnivå i eldre steinalder og yngre faser.


40223 4 60 5cm torv på topp. Deretter grå utvasket sand med litt vitret grus. Deretter rødbrun sand med litt grus. På ca.60cm kommer steril grund av gråbrun leire med leiregrus.

3 Flint (1 bor med retusj, 2 fragment).

3

40224 4 65 5 cm torv etterfulgt av 5 cm gråbrun løs silt. Deretter 10 cm sterk oransjebrun løs silt etterfulgt av 20 cm lys brungul sandholdig silt. Deretter 15 cm mørk gulbrun silt etterfulgt av 10 cm gulbrun silt med leire. Leire i bunnen.


1

4

Figur 177: ID 170187 før fjerning. Foto tatt mot nord (foto: Svein V. Nielsen)

231




15 N

ID 170188 er en steinalderboplass registrert med prøvestikk. Lokaliteten ligger på en øst-vest gående forkastning som med opprinnelig havnivå 15 m over dagens har strukket seg ca. 30 meter ut i havet som en tange i retning øst. Det går i dag en bekk forbi i retning sv-nø like sør for forkastningen. Lokaliteten ligger i samme landskapsformasjon og like i nærheten av flere påviste steinalderboplasser. ID 170188 er den lavest liggende av disse. Lokaliteten ligger i hellende terreng, og de få funnene kan tolkes som spor etter kortere opphold, eventuelt en fangstplass. Lokaliteten er avgrenset topografisk i nord, sør og øst med sterkt hellende terreng. I vest fortsetter forkastningen ca.25 m før den treffer på den karakteristiske bergnabben på ID 170184. I vest ble lokaliteten avgrenset med negative prøvestikk. Her er blandingsskog med overvekt av gran, med små utskudd av andre tresorter og mose. Undergrunnen består av et tynt lag torv over podsolprofil. Både utvaskings (5 cm) og anrikningslag (10 cm) var veldig tydelige i farge og avgrensning. Funn ble gjort i lag 1 og 2.


232

Det er ingen synlige moderne forstyrrelser på lokaliteten. Av totalt åtte prøvestikk var to positive (PS 40247, 40270.). Funninventaret består av flint og kvarts, inkludert to flekkefragment i flint funnet i samme prøvestikk. Flekkefragmentene er av ulik type flint, og begge har cortex på dorsalsiden. Vurdering: ID 170188 er vurdert som en steinalderboplass strandlinjedatert til neolittisk tid. På grunn av få funn samt at flaten ligger i hellende terreng kan lokaliteten tolkes som en enkelt hendelse, eventuelt kortvarige opphold i sammenheng med jakt og fangst. Dette er den lavest liggende lokaliteten registrert i området Røydalen-Hesthag.


40247 1 45 Podsolprofil. Ca. 5 cm torv etterfulgt av 10 cm mørk gråsvarte løse masser som glir over til lys grå, deretter rødlig gråbrun grus/sand med silt, og hard sandsilt i bunn.

2 Flint (1 flekkefragment med cortex, 1 varmepåvirket flekkefragment med cortex).

2

2 3 Kvarts (1 avslag, 2 fragment).

3

40270 1 50 ca.10 cm torv etterfulgt av ca. 5 cm lys grå siltholdig sand. Deretter ca. 10 cm rødoransje siltholdig sand før et mørkere brunt jordsmonn ned til steril grunn.

9 Kvarts (4 varmepåvirket avslag, 5 fragment).

9

14

Figur 179: ID 170188 sett mot øst (foto: Svein V. Nielsen)

233




37 MM

ID 170189 er en steinalderboplass påvist med positive prøvestikk. Med opprinnelig strandlinje (37 moh) har lokalitetsflaten ligget ved vannkanten på østsiden av et større eid som har knyttet de to fjellformasjonene i sørvest og nordøst sammen. Eidet er i dag dyrket mark hvor det også ble påvist et automatisk fredet kulturminne (ID 172323), og lokaliteten ligger like utenfor den østlige utstrekningen til dyrkamarka i et område preget av granskog. Det ble gjort få littiske funn, men disse fordelte seg på to konsentrasjoner. Lokalitetsflaten er avgrenset mot dyrka mark i vest med en moderne grøft som går i retning sør sørvest- nord nordøst. I nord, nordøst og i sør er det avgrenset med negative prøvestikk. I øst er det også avgrenset med negative prøvestikk, og her heller terrenget ned mot den sørlige avgrensingen av ID 170186. Hele dette østlige området er preget av gjennomsig av vann fra dyrkamarka. Dette var også tydelig i noen av prøvestikkene på lokaliteten, da karakteren på massene varierte. På det sentrale partiet, hvor flaten er noe høyere, var massene tørre, og det var her funn ble gjort. På flaten er det en del gran, men videre østover og nedover er det tettgrodd blandingsskog, en god del mindre trær som vokser sidelengs. Ved den nordvestre funnkonsentrasjonen viste prøvestikkene en tørr og homogen podsolprofil. Prøvestikkene lenger nord viste 20-40 cm med svært fuktig svartjord over sandsilt. Her var det meget

Figur 180: Utvalg av funn (flint og kvartsitt) fra ID 170189 (foto: Svein V. Nielsen)

234

fuktig undergrunn, med stående vann i prøvestikkene. Prøvestikk med slik svartjord, samt med stående vann ble også gjort på sørsiden av den nordlige konsentrasjonen. Det var ikke svartjord i noen av de positive prøvestikkene, og det var tydelig at det sentrale området, altså ved den nordlige funnkonsentrasjonen, lå noe høyere i landskapet Konsentrasjonen i sørøst ligger like sør for en liten bergknaus. Her blir vegetasjonen mer blandet, og massene viste en blanding av podsol og brunjord, tørre masser med grus og nevestore stein. I tillegg til den moderne grøfta langs dyrkamarka i nordvest går det også en tilsvarende grøft fra nordvesthjørnet, fra åkeren og tvers over flaten (men ikke gjennom funnkonsentrasjonene) i retning sø. Denne grøfta slutter idet flaten heller nedover mot øst. Grøftene er moderne. Det ble likevel ikke gjort funn på sørvestsiden av grøfta, hvor flaten tilsynelatende fortsetter. Ellers kan det se ut som noe av området langs denne grøfta kan ha skadet lokalitetsflaten, og da kanskje den sørøstlige funnkonsentrasjonen. Av totalt 26 PS var 5 positive (PS 40310, 40324, og PS 40320, 40333, 40334). Funninventaret består av tilvirket flint og (melkehvit) kvartsitt, men i små mengder. Vurdering: ID 170189 ligger 37 moh. Med et slikt havnivå var den store bergformasjonen i nord, som i sin nordlige ende faller ned i Røydalen, vært en halvøy. Strandlinjedatering tilsier MM, men det er åpent for at aktiviteten på denne flaten kan sees i sammenheng med påviste nærliggende lokaliteter (SM) i øst.


40310 1 40 10 cm torv, deretter et tynt utvaskingslag, etterfulgt av brunjord, med innslag av leire.


1

40320 2 58 Brunjordsprofil. 8cm torv på topp, deretter mørkebrun grus og sand med små og nevestore stein. I bunn svartbrun fuktig sandig jord og grus med enkelte nevestore steiner.


1

40324 2 45 Ca.5 cm torv etterfulgt av 5 cm utvaskingslag, deretter brunjordsprofil ned til bunn. Lite stein generelt i massene, et par nevestore og litt grus.


1

40333 2 45 Ca.5 cm torv, deretter tynt utvaskingslag, så brunjord, tørr, med en del grus og småstein. Også noen nevestore og større stein i lag 2 og nedover.


40334 2 57 Brunjordsprofil. 7cm torv, deretter kullholdig humus. Under, brun sand og grus med nevestore stein. Lys siltig sand i bunn med grus og små stein.

1 Kvartsitt (1 mikroflekkefragment).

1

5

235


236




34 MM

ID 170190 er en steinalderboplass påvist med prøvestikk. Lokaliteten er en nord-sør gående sadelflate med en bergformasjon i øst som går i samme retning. Flaten heller i nord og sør, men skarpest i nord. Bergknausen i øst gir sadelformen. Med opprinnelig strandlinje 34 m over dagens har knausen skjermet for vind og bølger, og sørenden kan ha vært benyttet som båtopptrekk. En funnkonsentrasjon ble påvist og avgrenset omtrent midt på flaten, og ett positivt prøvestikk ble gjort i nordøstlige enden like inntil bergknausen som her har form som en rett vegg ca.1,5 m høy. I sør fortsetter flatens topografiske form 15 m før terrenget skråner bratt ned i dalen. I nordvest er det en større, flat

bergvegg. Denne ble undersøkt for bergkunst uten noe resultat. Rett vest er det mulig å gå innover og opp i landskapet. Alle flater lenger vest og oppover i området ble undersøkt uten resultater. På lokalitetsflaten er det blandingsskog med overvekt av løvtrær og en del lyng på bakken. Vegetasjonen var forholdsvis tett. Profilene i prøvestikkene var preget av podsol, med et tynt utvaskingslag før et ca.10 cm anrikningslag, og deretter sandgrus, noen steder også med jernutfellinger. I bunn var det lys sandsilt, noe mer leirete


237

mot sør, og i vest i de negative prøvestikkene kom man også ned på berg. Det er god drenering over hele flaten. Det ser ut som det går en sti gjennom lokaliteten i retning nord-sør, kanskje også med en utstikker fra midten av flaten og oppover mot vest. Stien ser ut til å være lite brukt, og foruten denne er det ingen synlige moderne forstyrrelser på flaten. Av totalt 14 prøvestikk var 3 positive (PS 40376, 40379, 40381). To av disse (40376, 40379) danner en funnkonsentrasjon på midten av sadelflaten. Det siste (PS 40381) ble tatt i nordøstenden. Flaten her er en utstikker fra hovedflaten, som dannet et lite platå, og det ble vurdert som overflødig med flere prøvestikk her (det var 2-3 meter i hver retning). Funnene besto av tilvirket flint, en god andel varmepåvirket. Funnene kan ikke gi noe sikrere datering. Vurdering: ID 170190 er vurdert som en steinalderboplass tidfestet til MM. Lokaliteten ligger i et område med flere registrerte steinalderboplasser, og ID 170190 er blant de eldste av disse.


40376 1 70 Podsolprofil. 10cm torv, deretter grå og utvasket sand og grus. Under, rødbrun sand og grus med klumper av jernutfelling, kompakt. I bunn, lys brun sand med lite grus, kompakt med enkelte faste sandklumper.

4 Flint (1 fragment, 1 fragment med cortex, 2 varmepåvirket avslag med cortex).

4

2 2 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1 varmepåvirket fragment med cortex).

2


3


2

40379 2 45 5 cm torv over podsolprofil 5 Flint (1 fragment med knusespor, 1 varmepåvirket fragment med knusespor, 3 varmepåvirket fragment).

5

40381 1 50 podsolprofil. Ca.10 cm torv etterfulgt av 5-10 cm podsol. Deretter ca.20 cm rødbrun siltholdig sand. Deretter gulbrun grusholdig silt.


1

17

238


239


170191 47/2 og 3 Hesthag 960


40 MM Cal AD 1670-1950+ (Cal BP 280-0) TN mfl.

ID 170191 er en steinalderboplass beliggende 39 moh. Flaten er omtrent like lang som den er bred. I nord grenser den mot utfyllingen fra gården som med en klar grense går i retning øst-vest. Det usikkert hvor langt ut fyllingen har gått fra den naturlige stigningen i landskapet her. I vest går det en ca. 1 m høy bergflaten fra utfyllingen og sørover, og på vestsiden av denne forhøyningen går det i dag et bekkeleie. Bekken går langs berget og snor seg deretter østover der den etterhvert heller betraktelig. Lokalitetsflaten blir noe smalere i sørenden, og blir avgrenset av bekken idet terrenget heller ned et dalsøkk. Bekken fortsetter i retning sør og inn i dalføre. Fra og med det nordøstlige hjørnet og i retning sørøst går det en forkastning 5-7 m høyere enn lokaliteten (det er på østsiden av denne forkastningen at riksveien går i retning nø-sv, før ID 170182 begynner). Lokalitetsflaten er med andre ord klart avgrenset topografisk. Funnkonsentrasjonen ble påvist midt på lokalitetsflaten, og ble deretter avgrenset med negative prøvestikk. I tillegg ble hele flaten dekket med prøvestikk. I de positive prøvestikkene ble det blant annet funnet forhistorisk keramikk, tilvirket flint og metarhyolitt, samt et mulig fossilt dyrkingslag. Lokaliteten ligger på en svakt hellende flate med klare topografiske avgrensninger. Funnene tilsier

Figur 184: Utvalg av funn (flint og keramikk) fra ID 170191 (foto: Svein V. Nielsen)

240

at flaten er blitt brukt i flere faser. Metarhyolitten antyder en bruksfase da flaten var strandbundet i MM. Funn av traktbegerkeramikk tilsier en bruksfase i TN, og andre keramikkfunn (samt nærliggende gravhauger) tilsier en fase i jernalderen. Lokaliteten ligger et steinkast fra dagens gårdsbosetning på Hesthag. I tillegg ligger lokaliteten omtrent 50 meter vest for ID 170182, en boplass bestående av et flintførende dyrkingslag registrert med sjakting og prøvestikking. Begge lokaliteter ligger på samme høyde over havet Vegetasjonen består av svært tettgrodd blandingsskog med overvekt av tynne løvtrær. Muntlige kilder samt kartdata viser at området tidligere har vært plantefelt. Tykke stubber etter hogst sto også igjen på flaten. En gang mellom 2003 og 2008 ble feltet hogget ned, noe som har gjort synlige inngrep i lokaliteten. Undergrunnen består i hovedsak av løs torv i varierende tykkelse (5-20 cm) etterfulgt av homogen sand- og siltholdig brunjord med noe grus. Svært få av prøvestikkene ble gravd ned til berg. På 50 cm dybde ble massene etter hvert lysere og mer siltholdige. Ettersom det tidlig i undersøkelsen ble funnet keramikk i lag 5 ble prøvestikkene gravd jevnt over dypere enn normalt. På 50 cm dybde ble det i PS 40474 tatt en kullprøve fra det fossile dyrkingslaget (pnr. 609). Prøven ga flere resultater, alle fra EREF (den tidligste er Cal AD 1670-1690). Den varierende tykkelsen og konsistensen på torva er antatt å henge sammen med aktiviteten på hogstfeltet i nyere tid. Flyfoto samt observasjoner i felt tilsier at motorisert kjøretøy har gjort betydelige inngrep i de 10-30 øverste cm på deler av flaten. Ett sted var det tydelige hjulspor på flaten, men ettersom funn i ulike prøvestikk ble gjort i lagene 1-5 tyder det på at forstyrrelsene var større enn hva som var synlig i feltsituasjonen. Likevel, i ett av prøvestikkene (PS 40474), ble det på 40 cm dybde registrert i profilet et 10 cm tykt kullholdig og organisk jordlag, tolket som et fossilt dyrkingslag. Her var det 30 cm torv og et 10 cm tykt lag med lys rødgul sandsilt blandet med mørke brune organiske sammenblandet over dyrkingslaget. Funn av keramikk, som ellers på flaten ble funnet på varierende dybde, ble her gjort i dyrkingslaget. I tillegg til aktiviteten på hogstfeltet forblir det uoppklart hvor langt sørover, og dermed inn på lokalitetsflaten, utfyllingen fra gårdsområdet har gått. Det er mulig utfyllingen har dekket store deler av den opprinnelige flaten. Av i alt 31 prøvestikk var 9 positive (PS 40475, 40479, 40481, 40483, 40484, 40488, 40492, 40494), og i tillegg kommer PS 404747 hvor dyrkingslaget ble registrert. Av funnene var to littiske (ett flintavslag og ett avslag i metarhyolitt), mens resten består av keramikkfragmenter, inkludert to fragmentert med dekor. Dekoren på det ene er av traktbegertypen (vertikale snorstempel). Vurdering: ID 170191 er vurdert som en steinalderboplass som på bakgrunn av littiske funn og keramikk kan tidfeste til tre faser: MM, TN og jernalder. Lokaliteten er sannsynligvis forstyrret. Lokaliteten er skadet av arbeidet på hogstfeltet i nyere tid, men inngrepene - som hovedsakelig er et resultat av motoriserte kjøretøy i området, er forbeholdt de øverste 5-20 cm i undergrunnen. Flere funn ble gjort i lagene under. Den ene dateringen fra lag 5 tyder på flaten kan være ytterligere forstyrret enn hva som ble observert i felt.


40475 3 65 ca.15 cm løs humus, noe røtter i toppen, deretter homogen brunjord ned til bunn. Tegn på omroting opptil 20 cm ned i massene.


Figur 185: Keramikk med dekor fra ID 170191 (foto: Svein V. Nielsen)

241

40479 4 75 ca.15 cm torv etterfulgt av ca.40 cm brune organiske masser. Deretter lys gulgrå sand.

2 Keramikk (1 fragment, 1 fragment med dekor). 1 Bergkrystall (1 avslag).

3

40481 4 80 ca.5 cm løs torv, deretter homogen brunjord med noe grus ned til bunn.

1 Keramikk (1 fragment).

1

5 2 Keramikk (2 fragment).

2

40483 1 75 15 cm torv, deretter svartbrunt lag med jord, sand og litt grus, trolig forstyrret av skogsdrift. Under, lys, brun, kompakt siltig sand med litt grus. I bunn, grå brunspettet, siltig leire, trolig steril.


1

2 2 Keramikk (2 fragment).

2

40484 2 70 ca.10 cm torv, deretter homogen sandholdig brunjord helt til bunn. Massene blir mer siltholdige fra og med lag 4-5.


1

40488 3 75 15cm torv, deretter brungrå sandig jord med litt grus, trolig forstyrret av skogsbruk. Under, lys brun, kompakt siltig sand med litt grus og små steiner.

3 Keramikk (1 randskår, 2 fragment).

3

4 2 Keramikk (1 fragment, 1 fragment med dekor).

2

40492 1 50 ca. 10 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun, løs, siltholdig sand med noe grus. Rødgulbrun silt i bunn.


1

40494 2 51 12cm torv på topp, deretter et svart brunt jordblandet lag med siltig sand og litt grus, trolig forstyrret av moderne skogsdrift. Under, brun, mørk og spettet siltig sans med litt grus. I bunn, grå brunspettet silt, trolig steril.


1

18

242


243




60 TM

ID 171069 er en steinalderlokalitet påvist med positive prøvestikk. Lokaliteten er en sadelformet flate, ca.3 meter bred og 10 meter lang, og strekker seg i retning nv-sø. Positive prøvestikk ble gjort sentralt på flaten, på det høyeste punktet, noe som tilsier at den opprinnelig har vært strandbundet. Høyden er 60 moh, og flaten har da ligget på sørvestre side av en halvøy, forbundet med et samtidig øylandskap i nordøst. Flaten har stukket ut mot en fjordarm preget av flere små øyer. Høyden tilsier en tidfesting til tidlig TM. Lokaliteten er topografisk avgrenset i nordøst og sørvest. I nordøst er det en bergvegg med noen

rasblokker nedenfor, mens i sørvest strekker det mosegrodde berget seg mens det heller nedover. I nordvest og sørøst, det som topografisk er del av lokalitetsflaten, ble avgrenset med negative prøvestikk. Ett negativt prøvestikk ble også tatt på berget i sørvest. I tillegg ble det tatt flere prøvestikk på den store flaten som lokaliteten grenser mot i nørdvest, vest, sør og sørøst, samt på flaten i nord. Alle stikkene her var negative, noe som støtter tanken om lokaliteten som opprinnelig strandbundet. Det er forholdsvis tett blandingsskog i området, på lokaliteten er barskog særlig representert. Berget i sørvest er begrodd av mose og gress samt mindre trær, men det var skrint med løsmasser. Undergrunnen i samtlige prøvestikk besto av grusholdig podsolprofil. Svært få av prøvestikkene ble


244

gravd ned til berg; kun de som ble gravd i utkanten av flaten. Veien ned Heftingdalen renovasjonsanlegg går forbi lokaliteten, men denne har ikke skadet lokaliteten. Det er ingen andre synlige moderne forstyrrelser her. Av totalt 12 prøvestikk va to positive (PS 40624 og 40646). Funn besto hovedsakelig av flintfragmenter. En irregulær flekke ble funnet, som kan tyde på bruk av direkte knakketeknikk, karakteristisk for TM. Av utseende ser flintfunnene ut til å stamme fra tre ulike kjerner. Vurdering: ID 171069 er vurdert som en TM lokalitet. På grunn av størrelsen og få funn kan aktiviteten assosieres med få og korte opphold. Blant steinalderboplassene fra registreringsprosjektet E18 Arendal-Tvedestrand er lokaliteten blant de høyest liggende, og dermed blant de eldste i området.


40624 1 60 Ca.5 cm torv etterfulgt av podsolprofil. 10 cm grått utvaskingslag, deretter lys brunt anrikningslag med litt grus og noen nevestore stein. Tørre og sandholdige masser som var lett å sålde.


2

2 4 Flint (1 flekkefragment, 1 varmepåvirket fragment, 2 fragment).

4


40646 2 50 Ca.5 cm torv etterfulgt av podsolprofil. 10 cm grått utvaskingslag, deretter lys brun og grusholdige masser med noen mindre stein.


8

245


246

Askeladden ID Lokalitetstype Gnr./Bnr. Gårdsnavn/Bruksnavn 171304 Jernvinne 21/1 Mørland Lille

Antall strukturer

Datering Dateringsmetode Areal (m2)

1 JA Typologisk 71

Under prøvestikking på en steinalderlokalitet (ID 170184) ble det funnet slagg i lag 1 og 2 i to prøvestikk (PS 40303 og 40304). Lokaliteten samt området rundt ble deretter undersøkt med metalldetektor og en slaggkonsentrasjon ble avgrenset. Det ble også funnet fire gjenstander i jern på lokalitetsflaten like under torva og ned i lag 1. Det er ingen tegn på overflaten av tufter eller andre strukturer. Størrelsen på slaggbitene varierer i størrelse og tyngde. Noen av bitene (fra prøvestikkene) er små, noen i neglestørrelse, og er svært lette. Med detektor ble det funnet en nevestor bit som var særlig tyngre.

Blant jernfunnene var to av stykkene svært små og udefinerbare. De to andre bitene var svært korroderte, den ene er en sauebjelle, den andre et mulig spett. Slagget tyder på tilstedeværelse av jernvinne. Vurdering: Jernvinneanlegget er vurdert som et kulturminne fra jernalder.

Figur 189: Jernslagg fra ID 171304 (foto: Knut Fossdal Eskeland)

247


248

Askeladden ID Lokalitetstype Gnr./Bnr. Gårdsnavn/Bruksnavn

170229 Kokegroplokalitet 22/4 Mørland Store

Antall strukturer Datering Dateringsmetode Areal (m2)

5 EJA C14 836

ID 170229 er tolket som en kokegroplokalitet. Lokaliteten består av 5 strukturer (ID 170229-1 til -5), alle lokalisert i samme sjakt (301). Matjordslaget i sjakt 301 er ca. 30 cm tykt. Undergrunnen består av lys og fin sandbunn med noen områder rødspettet sand. Vurdering: Noen steder virker undergrunnen forstyrret av moderne aktivitet. Kullprøver fra fire av strukturene ble datert til EJA.

Struktur Betegnelse Mål, cm Beskrivelse/ fyllmasse Sjakt Merknad

170229-1 Kokegrop 110 Kokegrop, oval, en del kull og brent stein. Kullprøve tatt.

301

170229-2 Kokegrop 150 Kokegrop, oval, kullholdig og brent stein. Kullprøve tatt.

301

170229-3 Kokegrop 100 Kokegrop, oval, kullholdig. Kullprøve tatt.

301

170229-4 Kokegrop 170 Kokegrop, oval, med mye kull og noe brent stein. Kullprøve tatt.

301

170229-5 Kokegrop 100 Kokegrop funnet i nordlig sjakteprofil. Kun kull, ingen brente stein.

301 Ble dokumentert i profilen og målt inn etter antatt utstrekning.

249

Figur 191: Sjakt 301 og 302 sett mot sørvest (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 192: ID 170229-1 sett mot nordøst (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 193: ID 170229-2 sett mot nordøst (foto: Svein V. Nielsen)

250


170231 Bosetning-aktivitetsområde 21/3 Mørland Lille


1 EJA C14 53

ID 170231 et tolket som et bosetning-aktivitetsområde. Lokaliteten består av en struktur (ID 170231-1) som ble påvist i sjakt 306. Matjordslaget i sjakten var ca. 20 cm tykt. Undergrunnen består av lyse gråbrune sandholdige masser, noen leirete partier, og noen partier med rødlig farge. Undergrunnen var relativt tørr, med unntak av østligste del av sjakt 306 hvor den nordlige del raskt ble oversvømt. Vurdering: Kullprøver fra strukturen ble datert til EJA.

Struktur Betegnelse Mål, cm Beskrivelse/ fyllmasse Sjakt

Merknad

170231-1 Nedgravning 320 Nedgravning, avlang, svært kullholdig uten stein. Formen var utflytende og strukturen ble snittet. Strukturen var ca. 10 cm på det dypeste og lå like under 25-30 cm med moderne dyrkingsjord. Ingen gjenstander i massene fra snittet. Bunnen var tydelig i profilen, men hadde ujevn form. Kullprøve datert til romertid.

306

251

Figur 194: ID 170231-1 i plan (Foto: Svein V. Nielsen)

Figur 195: Venstre delprofil av ID 170231-1 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 196: Høyre delprofil av ID 170231-1 (foto: Svein V. Nielsen)

252


170232 Bosetning-aktivitetsområde 47/2 og 601/140 Hesthag


17 SN, EBR, EJA, YJA Typologisk, C14 2450

ID 170232 er tolket som bosetning-aktivitetsområde. Lokaliteten består av 17 strukturer (ID 170232-1 til -17) som ble påvist i sjakt 307, 310, 311 og 312. Matjordlaget på lokaliteten var mellom 20 og 30 cm tykt. Undergrunnen besto hovedsakelig av lys gråbrun sandholdig silt med grus. Undergrunnen var tørr og godt drenert i de nordlige sjaktene og midt på jordet, og fuktigere lenger sør. I den sørligste sjakta var undergrunnen mer silt- og leirholdig, med en lys beige-grå farge. Vurdering: Med unntak av pløying virker undergrunnen forholdsvis uforstyrret. Kullprøver fra strukturene ga dateringer til SN, YBR, EJA, YJA og MA.


170232-1 Dyrkingslag 2000 Fossilt dyrkingslag dokumentert i profil under dyrkingsjorda i sjakt sør på jordet. Dyrkingslaget var tydelig i profilen langs hele sjakta. To kullprøver ble tatt, som ga tre dateringer: fra den ene prøven kom det to dateringer til overgangen SN-bronsealder/tidlig bronsealder. Den andre prøven ga overgangen førromersk jernalder-romertid.

307

170232-2 Nedgravning 50 Nedgravning, oval, gråbrune noe kullholdige masser. Snittet i felt og tatt kullprøve. Strukturen var 20 cm

310

253

dyp

170232-3 Nedgravning 40 Nedgravning, rektangulær men utflytende. Kullprøve tatt.

310

170232-4 Stolpehull 20 Stolpehull, ovalt men noe utydelig utstrekning. Snittet i felt, 10 cm dypt.

310

170232-5 Stolpehull 70 Stolpehull, ovalt, mørkere gråbrune masser, noe kull, og med nevestore stein i sørøstre del.

310

170232-6 Stolpehull 30x20 Stolpehull, rektangulært, kullholdig og med skoningsstein. Snittet i felt og kullprøve tatt fra profilen. Det var ikke tegn på stolpeavtrykk i profilen. 10 cm dypt.

310

170232-7 Stolpehull 20 Stolpehull, ovalt, kullholdige masser med mulig skoningsstein i nordøstre del hvor det er en konsentrasjon av kull.

310

170232-8 Stolpehull 20 Stolpehull, sirkulært. Gråbrune masser, noe kull, snittet i felt. 5 cm dypt.

310

170232-9 Dyrkingslag 1800 Fossilt dyrkingslag, 5-10 cm tykt, tydelig langs hele den nordlige profilen i sjakta. Dyrkingslaget ligger like under den moderne matjorda. Dette er svært kullholdig og organisk. Laget var ikke tydelig i den sørlige profilen i sjakta.

310

170232-10 Kokegrop 45 Kokegrop, tilnærma rektangulær men noe utflytende form. Kullholdige masser med brent stein, men har ikke en tydelig kullrand. Kullprøve tatt i plan.

311

170232-11 Steinalderboplass

Først funn av flint i sjakta, deretter dokumentert som en steinalderlokalitet.

311 Se egen beskrivelse under

170232-12 Dyrkingslag 2000 Fossilt dyrkingslag, beliggende like under moderne den dyrkingsjorda, som var ca. 40 cm tykk. Laget var synlig i begge av sjaktens profiler. Mørkt, kullholdig og organisk tekstur. Varierende tykkelse fra 2-10 cm. Kullprøve tatt, datert til bronsealder.

311

170232-13 Veite 300 Steinfylt veite/dreneringsgrøft. Sjaktene på lokaliteten hadde svært få moderne dreneringsgrøfter. Denne grøfta skilte seg ut på grunn av den store mengden stein den var fylt med. Det kunne også se ut som den østlige utstrekningen av det fossile dyrkingslaget (170232-12) stoppet med denne grøfta. Det ble derfor vurdert som sannsynlig at denne nedgravningen kunne være førreformatorisk.

311

170232-14 Kokegrop 200 Kokegrop, oval, kullholdig med brent stein og delvis kullrand. Kullprøve tatt

312

254

i plan.

170232-15 Kokegrop 140 Kokegrop, oval, mørke og kullholdige masser med noe brent stein i toppen. Kullprøve tatt i plan.

312

170232-16 Kokegrop 150 Kokegrop, oval, mørke og kullholdige masser med noen nevestore brente stein. Kullprøve tatt i plan.

312

170232-17 Kokegrop 150 Kokegrop, oval/avlang, mørke kullholdige masser med noe brent stein.

312

Figur 197: ID 170232 etter endt sjakting. Bilde tatt i mot nordøst (foto: Svein V. Nielsen)

255

Figur 198: Profil av ID 170232-1 (dyrkingslag) (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 199: ID 170232-14 (kokegrop) sett mot sørvest (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 200: ID 170232-6 (stolpehull) i plan (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 201: Profil av ID 170232-6 (stolpehull) (foto: Svein V. Nielsen)

256


170232-11 47/2 Hesthag 477


22-26 MM Cal BC 980-830 (Cal BP 2920-2780)

ID 170232-11 er en steinalderboplass registrert ved sjakting og prøvestikk. Lokaliteten ligger på dyrket mark 40moh.like sørøst for gårdsbebyggelsen på Hesthag. Under sjakting ble det observert og samlet inn flint fra et fossilt dyrkingslag (170232-12), og prøvestikkene kunne avgrense dette utenfor sjakta. Det ble tatt prøvestikk nord og sør for sjakta (sjakt nr. 311). Ett prøvestikk ble også tatt i sjakta, dette var funntomt. Det littiske funnene består av flint, kun avslag, samt et kvartsfragment. Dyrkingslagets utstrekning i flate ble avgrenset med sjakter (sjakt nr. 310 og 311). I sjakt 311 var laget synlig i nordlig og sørlig profil. Et prøvestikk (PS 40198) ble derfor tatt mellom sjakt 311 og 312 (i nord). Her var ikke dyrkingslaget synlig i profilen, og ingen littiske funn ble gjort. I sjakt 310 (i sør) var dyrkingslaget så vidt tydelig i nordlig profil, og ikke synlig i den sørlige. Ett PS ble tatt i sjakt 311 etter fjerning av dyrkingslaget, men ingen funn ble gjort under dette. PS 40199, mellom sjakt 310 og 311 hadde littiske funn i dyrkingslaget. Dyrkingslaget er 12-15 cm tykk, og starter på ca. 30 cm dybde, det vil si like under matjorda. Laget ble fjernet under avdekkingen og massene ble ikke såldet. Lokaliteten ligger som nevnt i dyrka mark. I området rundt er det blandingsskog med overvekt av løvtrær.

Figur 202: Utvalg av funn (flint) samlet inn fra sjakt 311 (foto: Svein V. Nielsen)

257

Undergrunnen består av ca. 30 cm matjord etterfulgt av et fossilt dyrkingslag på 12-15 cm preget av kullholdige masser med nevestore stein. Under dette kommer en homogen brun grus og sand, spettet med lysere sand. Videre nedover er det lys grå, siltig sand med grus og enkelte nevestore stein. Det var ingen tydelige sterile lag mellom dagens dyrkingsjord og det fossile dyrkingslaget. En kullprøve fra kulturlaget ga dateringen Cal BC 980-830 (Cal BP 2920-2780), altså bronsealder. I tillegg til moderne dyrking i området er det mulig riksveien som går vest for jordet har gjort et inngrep i lokaliteten, men dette var ikke mulig å påvise med undersøkelsen. I sjakt 311 ble det målt inn en veite (170232-13) fylt med skjørbrent stein. Det ser ut som den østlige utbredelsen til det fossile dyrkingslaget slutter inntil denne veita. Av tre prøvestikk var ett positive (PS 40199). Littiske funn ble gjort i sjakt 311 under opprensking av det fossile dyrkingslaget. Som nevnt ble dette laget også observert i den nordlige profilen i sjakt 310. Flintavslagenes karakterer varierer i kvalitet og størrelse. Det er flere større avslag (2-4 cm) i grov flint, i tillegg til små (0,5 cm) avslag i fin lys grå flint. Vurdering: ID 170232-11 er vurdert som en boplass hvor aktiviteten kan ha foregått i flere faser. En strandlinjedatering ville plassert lokaliteten i MM. Kullprøven fra dyrkingslaget ble datert til bronsealder (se over), men det er også mulig at lokaliteten er blitt brukt i neolitikum. Det skal nevnes at et ytterligere dyrkingslag (170232-1) ble dokumentert i den sørligste sjakta på jordet. Det er usikkert om dette henger sammen med det nordlige, det var ikke mulig å fastslå dette på grunnlag av undersøkelsene. Kullprøve fra dette sørlige dyrkingslaget ga to dateringer: (A) Cal BC 1890-1740 (Cal BP 3840-3690) og (B) Cal BC 110-Cal AD 30 (Cal BP 2060-1920).


40199 3 70 ca. 30 cm matjord på topp. Deretter dyrkingslag, svart med kull og nevestore steiner. Deretter brun grus og sand, spettet med lysere sand. I bunn lys grå, siltig sand med grus og enkelte nevestore stein.


1

4 2 Flint (2 avslag). 1 Kvarts (1 avslag).

3

4

258


170382 Gravminne 47/2 Hesthag

Antall strukturer Datering Dateringsmetode Areal (m2) 1 EJA Typologisk 92

Gravminnet består av en gravhaug (ID 170382-1) som ligger på et hogstfelt rett syd for gården Hesthag. Gravhaugen har oval form, med mål ca. 8 x 10 meter. Haugen ser ut til å ha fotgrøft, men dette kan skyldes de to hulveiene (ID 170383-1 og -2) som går langs haugen på øst- og vestsiden. Det er et innsøkk midt i haugen, som kan skyldes plyndring. Ca. 100-150 meter nordøst for gravhaugen er det tidligere registrert et gravfelt (ID 51104) og et gravminne (ID 31386). Vurdering: Det anses som sannsynlig at gravhaugen kan dateres til jernalder.

259

Figur 203: ID 170382 sett mot nord (foto: Knut Fossdal Eskeland)

260


170383 Veganlegg 47/2 Hesthag

Antall strukturer Datering Dateringsmetode Areal (m2) 2 JA/MA 1058

ID 170383 består av to hulveier (ID 170383-1 og -2) som delvis møtes. Mellom de to hulveiløpene - der de er dypest og tydeligst, ligger en gravhaug (ID 170382). Det kan virke som om hulveiene akkurat der de går forbi ID 170383 er anlagt oppi gravhaugens fotgrøft. Det vestre hulveiløpet (ID 170383-2) er ca.- 55m langt, mens det østre (ID 170383-1) er ca. 62 meter langt. Hulveiene ligger orientert nord-sør. Om lag 75-100 meter nordøst for hulveiene ligger det et tidligere registrert gravfelt (ID 51104). Vurdering: Nærheten til et gravminne og gravfelt fra jernalderen, tilsier en sannsynlig datering av veganlegget til jernalder/MA.

261

Figur 204: ID 170383-1 sett mot nord (foto: Knut Fossdal Eskeland)

262


172322 Bosetning-aktivitetsområde 21/1 og 3, 601/124 Mørland Lille

Antall strukturer Datering Dateringsmetode Areal (m2) 36 JA, EBR C14 11949

ID 172322 er tolket som et tredelt bosetning-aktivitetsområde. Lokalitetens tre områder ligger tett på hverandre og alle ligger i tilknytning til gården Mørland Lille. Lokaliteten består av 36 strukturer (ID 172322-1 til -36) som ble påvist i sjaktene 320, 323, 324, 325, 326, 329, 330, 332, 334 og 336. Den østlige lokalitetsgeometrien er strukket et lite stykke lenger nord en hva som ble undersøkt ved maskinell sjakting. Dette skyldes område var i bruk til hesteinnhegning og en enkel hestevelodrom. Da det i området sør for hesteinnhegningen ble funnet en rekke strukturer tolket som førreformatoriske, ble det besluttet at området nord for sjakt 325 også skulle innlemmes i lokalitetsavgrensingen. Matjordlaget på lokaliteten var jevnt over 30 cm tykt. Undergrunnen var dominert av sand i forskjellige fargenyanser, med innslag av grus og mindre stein noen steder. Jevnt over var undergrunnen tørr, med unntak av østre del av sjakt 329, hvor det rask fylte seg opp med vann. Undergrunnen bærer ellers preg av at grunneier har anlagt mange dreneringsgrøfter, samt fylt igjen et mulig bekkefar som har gått fra sør mot nord i området hvor sjakt 331, 333 og 334 ligger. Vurdering: Kullprøver fra strukturene ble datert til YBR, EJA og EREF. Fra struktur 172322-20 ble to kullprøver datert til EREF. Dette sammenfaller ikke med funn av slipt flintøks i strukturen eller med C14 datering av nærliggende stolpehull (ID 172320-18, datert til YBR). Som det fremgår av Figur 209 er 172322-20 tydelig forstyrret av pløying. Dette kan ha medført at massene i toppen av strukturen er omrotet. Strukturen ble ikke snittet, og kullprøvene ble hentet ut i plan. Da det er stor sannsynlighet for at kullprøvene er kontaminert blir resultatene fra C14 dateringen ikke vektlagt, og fortolkningen av 172322-20 som grav fastholdes.


172322-1 Stolpehull 25 Stolpehull, ovalt, og noe kull og stein i 320

263

plan.

172322-2 Stolpehull 50 Stolpehull, ovalt, kullholdige masser. 320

172322-3 Stolpehull 25x15 Stolpehull, rektangulært, noe spettete form men kullholdig.

320

172322-4 Stolpehull 55 Stolpehull, ovalt, kullspettete og mørke masser.

323

172322-5 Stolpehull 60 Stolpehull, ovalt, mørke gråbrune masser med noe kull. Snittet og kullprøve tatt. Stolpeavtrykk tydelig i profilen.

323

172322-6 Stolpehull 30 Stolpehull, sirkulært, mørke masser med noe kull.

323

172322-7 Stolpehull 30 Stolpehull, sirkulært, mørkere masser, noe kull og spettet med lys sand.

323

172322-8 Stolpehull 35 Stolpehull, ovalt, mørkere masser, kull i stolpeavtrykket.

323

172322-9 Stolpehull 30 Stolpehull, tilnærmet ovalt/sirkulært. Mørkere masser med noe kull.

323

172322-10 Stolpehull 20 Stolpehull, sirkulært eller noe firkantet. Mørke masser og noe kull.

323

172322-11 Stolpehull 40 Stolpehull, sirkulært, lysere og kullholdige masser med mørkt stolpeavtrykk.

323

172322-12 Stolpehull 20 Stolpehull, firkantet, mørke masser og noe kull.

323

172322-13 Nedgravning 200 Nedgravning, hesteskoformet (1,5 bred, 2 m lang). Kun østlige del er kullholdig.

324

172322-14 Koksteinslag 600 Koksteinslag. Kullholdig nedgravning med en god del brent stein sentralt, flytende i formen (6x3 m).

324

172322-15 Nedgravning 200 Nedgravning (2x1,5 m), avlang og avrundet form, svært kullholdig. Noe utflytende i sør enden.

325

172322-16 Koksteinslag 100 Koksteinslag, mulig dette er en kokegrop. Oval form (1x1 m) med brent stein og mye kull.

326

172322-17 Ildsted 30 Ildsted, sirkulært, kullholdig med brent stein.

326

172322-18 Stolpehull 27 Stolpehull, sirkulært, sot- og kullholdig sand. Kullprøve tatt i plan.

329

172322-19 Stolpehull 50 Stolpehull, ovalt, mørk sand med skoningsstein. Kullprøve tatt i plan.

329

172322-20 Grav 500 Grav, flatmarks. Avlang og svært kullholdig, tilnærmet rektangulær form, ingen stein. Tydelig kullrand i sørvestre del rundt strukturen. Pløyningsspor i plan med funn av moderne keramikk i dyrkingsjorden. Tre kullprøver ble tatt fra strukturen, en sentralt og en i hver ende. En flintøks av type spissnakket øks, type 1 (Ballin 1996 figur 5.1.) ble funnet i toppen av strukturen under

329 Slipt flintøks, muligens gjenbruks som ildflint og deponert i grav.

264

opprensing. Strukturen består av kullblanda lysegrå sand. Undergrunnen rundt er lys beige sand. Strukturen ligger like under dyrkingsjorden, som er 20 cm tykk. Øst for strukturen er det et parti med lyserød sand. Dette ser tilsynelatende ikke ut som en nedgravning, men har en påfallende lik form som graven.

172322-21 Stolpehull 20 Stolpehull, ovalt, kullholdig sand. Spettet med kullbiter og flekkete med sot. Kullprøve tatt i plan.

329

172322-22 Kokegrop 120 Kokegrop, oval, svært kullholdig med en del brent stein. Undergrunnen er lys og rødlig sand.

330

172322-23 Kokegrop 140 Kokegrop, oval, svært kullholdig med noe brent stein. Undergrunnen er lys rød/orange sand.

330

172322-24 Kokegrop 100 Kokegrop, sirkulær, strukturen er nærmest halvert av moderne grøft. Kullholdig med brent stein. Undergrunnen er lys sand.

330

172322-25 Kokegrop 110 Kokegrop, oval. Jevnt over kullholdig med nevestore stein. Kullprøve tatt i plan. Undergrunnen er lys sand.

330

172322-26 Kokegrop 110 Kokegrop, oval, jevnt over kullholdig med brent stein. Kullprøve tatt i plan. Undergrunnen er lys sand.

330

172322-27 Kokegrop 100 Kokegrop, sirkulær, jevnt over kullholdig med brent stein. Undergrunnen er lys sand. Kullprøve tatt i plan.

330

172322-28 Kokegrop 90 Kokegrop, oval, kullrand med lys sand i midten. Grenser inntil en pakning med brent stein, som kan være utkast fra kokegropen. Undergrunnen er lys sand.

330

172322-29 Kokegrop 100 Kokegrop, oval. Kull og brent stein. Undergrunnen er lys sand.

332

172322-30 Kokegrop 60 Kokegrop, oval, svært kullholdig med noe grus i massene, og tydelig kullrand. Undergrunnen i sjakta er lys sand.

332

172322-31 Kokegrop 70 Kokegrop, 8-tallformet. Mye kull, noe brent stein. Undergrunnen er lys og noe rødlig sand.

332

172322-32 Kokegrop 60 Kokegrop, oval, svært kullholdig med en del stein og kullrand. Undergrunnen er lys grålig sand.

334

172322-33 Kokegrop 90 Kokegrop, oval, kullholdig med kullrand og brent stein. Undergrunnen er lys grå og noe rødspettet sand.

334

172322-34 Kokegrop 120 Kokegrop, oval, grå kullspettete masser med delvis kullrand og noe brent stein. Undergrunnen er lys beige sand med noen flekkete mørkere

334

265

partier.

172322-35 Stolpehull 55 Stolpehull, ovalt, grå kullholdige masser. Mulig kvadratisk stolpeavtrykk i sør i strukturen. Undergrunnen er rødbrun sand. Kullprøve tatt i plan.

336

172322-36 Kokegrop 130 Kokegrop, oval, mørke rødbrune masser med tykk kullrand og brent stein. Undergrunnen er rødbrun sand.

336

Figur 205: ID 172322 etter endt sjakting. Bildet tatt mot nordvest. Gårdsbebyggelsen på Mørland Lille i bakgrunnen (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 206: ID 172322-5 i plan etter snitting (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 207: ID 172322-5 i profil etter snitting (foto: Svein V. Nielsen)

266

Figur 208: Sjakt 323. Stolpehull (172322-4 til -12) markert med funnposer (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 209: ID 172322-20 (grav) i plan. Rød pil indikerer hvor slipt flintøks (Figur 210) ble funnet (foto: Svein V. Nielsen)

267

Figur 210: Slipt flintøks funnet ved opprensking av ID 172322-20 (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 211: Ansamling kokegroper (ID 172322-24 til -28) sett mot øst (foto: Svein V. Nielsen)

268


172323 Kokegroplokalitet 21/1 Mørland Lille

Antall strukturer Datering Dateringsmetode Areal (m2) 3 EJA C14 465

ID 172323 er tolket som en kokegroplokalitet. Lokaliteten består av 3 strukturer (ID 172323-1, -2 og -3) som ble påvist i sjakt 343. Matjordlager på lokaliteten er mellom 15 og 30 cm tykt. Undergrunnen består av leirholdig sandsilt. Undergrunnen i sjakten var tørr i nordvest og mer fuktig i sørøst. Like nord for de tre strukturene ble det ved sjaktingen påtruffet berg rett under matjorden. Vurdering: Kullprøver fra to av strukturene ble datert til EJA.


172323-1 Kokegrop 100 Kokegrop, 8-tallformet (100x40 cm), med en større stein i midten av 8-tallet. Mye kull og brent stein, men strukturen ser ut til å være redusert av pløying. Undergrunnen er gråbrun leirete silt.

343

172323-2 Kokegrop 105 Kokegrop, oval, en del kull og brent stein. Undergrunnen er gråbrun leire. Kullprøve tatt i plan.

343

172323-3 Kokegrop 130 Kokegrop, halvert av moderne grøft. Svært kullholdig med en del brent stein. Undergrunnen er gråbrun leirete silt.

343

269

Figur 212: ID 172323 og sjakt 343 sett mot nordvest. ID 172323-1, -2 og -3 i midten av bildet (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 213: ID 172323-1 i plan (foto: Svein V. Nielsen)


270


172324 Bosetning-aktivitetsområde 21/1 og 3, 601/124 Mørland Lille

Antall strukturer Datering Dateringsmetode Areal (m2) 4 MM, EBR Typologisk og C14 239

ID 172324 er tolket som et bosetning-aktivitetsområde. Lokaliteten består av 4 strukturer (ID 172324-1 til -4) som alle ble påvist i sjakt 328. ID 172324-4 er tolket som en steinalderboplass, og er foruten littiske funn i sjaktemasser også avgrenset ved prøvestikking. Matjordlaget på i sjakt 328 er jevnt over 30 cm tykt. Undergrunnen består av lys og ren sand i vestre del, mens det i nordøstre del er mørkere masser, dog uten kull. Vurdering: En kullprøve fra ID 172324-1 ble datert til EBR.


172324-1 Kokegrop 70 Kokegrop, oval, kullholdig med brent stein. Kullprøve tatt i plan.

328

172324-2 Stolpehull 40 Stolpehull, ovalt, kullholdig sand med noen større stein.

328

172324-3 Stolpehull 40 Stolpehull, ovalt, mørkere masser og tett med større stein. Undergrunnen er lys sand.

328

172324-4 Steinalderboplass

Funn av metarhyolitt og flint i sjakta, dokumentert som steinalderlokalitet.

328 Se egen lokalitetsbeskrivelse

271

Figur 215: ID 172324 og sjakt 328 sett mot sørvest. Hvite funnposer indikerer strukturer og littiske funn (foto: Svein V. Nielsen)



272

Askeladden ID Gnr./Bnr. Gårdsnavn/Bruksnavn Areal (m2) 172324-4 21/1 og 3, 601/124 Mørland Lille 238

Moh. Strandlinjedatering C14 datering Typ. datering 41 MM

ID 172324-4 er en steinalderboplass registrert ved sjakting og prøvestikk på dyrket mark. Lokaliteten er en funnførende flate først oppdaget i sjakt 328. Funn av tilslått metarhyolitt, flint og kvarts ble funnet og målt inn i sjakten. Massene i sjakta var lys sand med noe mørke spetter. Funnene lå i et parti hvor massene var mørkere generelt og med mer spettete flekker samt kullflekker. To stolpehull og en kokegrop ble funnet i samme område som funnene. Det mørke laget assosiert med de littiske funnene var ikke kullholdig, og er tolket som naturlig. 8 prøvestikk ble tatt, 5 i sjakta med 5 meters mellomrom hvorav 4 ble lagt inntil den sørlige profilveggen i sjakta. 3 prøvestikk ble lagt på rekke 5 meter utenfor sjakta og med 5 meters mellomrom. Her ble det funnet to fragment av keramikk i dyrkingsjorda. Det mørke laget var synlig i ett prøvestikk, men hadde ingen littiske funn. Lokaliteten er altså påvist med littiske funn i sjakt og sjaktemasser, og avgrenset med negative prøvestikk utenfor sjakta. Undergrunnene består av 20-40 cm dyrkingsjord etterfulgt av fine sandmasser med en del mørke spetter. I vest i sjakta var sandmassene nesten helt reine. Der hvor funnene ble gjort var massene mørkere men ikke kullholdige. Dette laget ble avdekket med maskin, men ble ikke fjernet (kun renset opp). Ett prøvestikk hadde ett avslag i metarhyolitt i hhv lag 1 og 2 i bunnen av sjakta. Kokegropen og stolpehullene vitner om aktivitet i en fase yngre enn de littiske funnene. Sammen med

Figur 218: Utvalg av funn (flint, kvarts og metarhyolitt) fra ID 172324-4 (foto: Svein V. Nielsen)

273

pløyingen her har steinalderboplassen blitt betydelig omrotet. Funnkonsentrasjonen har trolig blitt oppstykket og distribuert, og den avgrensningen som ble gjort med prøvestikk utenfor sjakta er ikke nødvendigvis like representativ her som den ville vært i utmark. Lokalitetsavgrensningen i øst ble satt rett ved plangrensen for undersøkelsen, og prøvestikking på resten av jordet ble vurdert som lite hensiktsmessig. Blant overflatefunnene i sjakta var det 9 avslag i metarhyolitt hvorav ingen har spor etter sliping, fem stykker kvarts hvorav to er tydelige avslag og en er en plattformkjerne, og to stykker flint hvorav en er et brent fragment og den andre et flekkelignende avslag. I sjakta ble det også funnet en liten slaggbit. Vurdering: Strandlinjedatering tilsier at steinalderboplassen er fra MM. Avslagene er jevnt over mellomstore, og flere av dem har tydelig plattform. Metarhyolitten kan knyttes til økseproduksjon. Det ene flekkelignende avslaget i flint har rett tverrsnitt, det har plattformrest og bølgeringer, og gir assosiasjoner til neolitikum. Lokaliteten ligger i et jordbrukslandskap. Det er mulig denne har hatt en fin plassering som strandbundet i MM. Metarhyolitten er også et argument for en mellommesolittisk datering. I alt er ID 172324-4 vurdert som en steinalderboplass med datering enten til mellommesolittisk eller neolittisk tid. Lokaliteten er forstyrret av pløying i ettertid


41409 1 80 ca. 40 cm matjord maskinelt fjernet. Gulbrun siltholdig sand. Lag 2 er noe mørkere, ser ut til å inneholde kull.

1 Bergart (1 avslag).

1

41409 2 1 Bergart (1 fragment).

1

41413 2 90 20 cm matjord, 10 cm lys sand med spettete mørke flekker, 15 cm mørk sand noe ujevnt, 30 cm lys sand, resten og ned til bunns er lysere noe leirblanda sand. Funnet ble gjort i bunn av dyrkingsjorda.


1

41416 1 70 20 cm dyrkingsjord, deretter lys sand med mørke flekker og spetter. Funn ble gjort i dyrkingsjorda.


1

Total 4

274

Inngrep ved fire automatisk fredete kulturminner (Figur 219-222) D. 2.9.13 ble det ved en tilfeldighet oppdaget at det var utført omfattende inngrep i et område ved Mørland Lille (Gnr. 21, bnr. 1) hvor det i tidsrommet mai-juli 2013 var blitt registrert flere steinalderboplasser. Ved befaring av området viser det seg at grunneier, som et resultat av særs våte tilførte jordmasser og påfølgende jordskred fra nyanlagt dyrket mark, i nødverge har anlagt en dreneringsgrøft for å unngå tap av ytterligere jordmasser. Grøften er ca. 3m bred og 100 meter lang. Samlet sett har jordskredet og påfølgende grøfting i varierende grad berørt 4 automatisk fredete kulturminner (ID 170179, 170181, 170183 og 170187). Som det fremgår av kartet (Figur 219) er ID 170187 hardest rammet av inngrepet, og må anses som fullstendig fjernet. De øvrige tre (ID 170179, 170181 og 170183) er kun påført mindre skader, og det antas at mesteparten av lokalitetene er uforstyrret. Inngrepene er avklart med Riksantikvaren.

Figur 219: Inngrep gjort i nødverge i sammenheng med anleggelse av ny dyrket mark på Mørland Lille.

275

Figur 220: Grøft sett mot N. I forgrunnen av bildet restene av ID 170187. Linn Trude L. Andreadakis i bakgrunnen (foto: Knut Fossdal Eskeland)

Figur 221: Restene av ID 170187 sett mot sørvest. I høyre bildekant Linn Trude L. Andreadakis (foto: Knut Fossdal Eskeland)

276

Figur 222: I bildets forkant voll bygget av masser fra grøft. Sentralt i bildet masser fra jordskred. Bildet tatt mot sørøst (foto: Knut Fossdal Eskeland)

277



278

Askeladden ID Gnr./Bnr. Moh. 170169 47/2 og 3 23

ID 170169 er et funnsted med aktivitet fra eldre steinalder, påvist med ett positivt prøvestikk (PS 40013). I lag 4 ble det funnet tre fragmenter av en slipeplate av sandstein. Flaten er smal og avlang i retning nordvest- sørøst. Flaten har vært en liten vik i SM (23 moh). Lokaliteten ligger like nedenfor og øst for ID 170170, også en steinalderlokalitet. Flaten er avgrenset i øst og vest med bergvegger og stein, i sørøst med en skrent med et fall ned til dagens parkeringsplass og sagbruk, og i nordvest mot en sterkt skrånende oppoverbakke. Flaten er avgrenset topografisk. Det ble tatt flere prøvestikk, men funnkonsentrasjonen er forbehold det nord-østlige hjørnet av flaten. Vegetasjon består av blandingsskog, løvtrær. Nesten samtlige prøvestikk hadde ca. 30-40 cm torv med en god del røtter over et lyst sandlag på ca. 20 cm, og med berg eller stein i bunn. Fuktig undergrunn, og vann fra flaten lenger nordvest renner kontinuerlig gjennom flaten og ned mot sagbruket. Det er ingen synlige moderne forstyrrelser på lokalitetsflaten. Av totalt 14 prøvestikk var ett positivt (PS 40013). Her ble det funnet tre fragmenter av slipeplate i sandstein i overgangen mellom torv og sandlag. Flaten er tett undersøkt for å kunne avkrefte/bekrefte hvorvidt det er en steinalderlokalitet. Da det ikke ble gjort flere funn på flaten, ansees slipeplatefragmentene som løsfunn uten kontekst.


Figur 224: 3 fragmenter av slipeplate fra ID 170169 (foto: Svein V. Nielsen)

279


Funnstedet ligger ved Røydalsbekken på en flate som er del av liten forkastning rett nord for et sagbruk. Forkastningen er sørvendt med synlige rasmasser fra berget i nord og nordøst. Forkastningen har en forhøyning i sør, slik at flaten får en karakteristisk sadelform. Det ble stukket intensivt på flaten samt lenger sørover på forkastningen. Sagbruket ligger på en flate som er blitt planert ut og fylt med grus. Langs nordenden står det igjen en ca. 1 meter høy profil som viser hvor dypt planeringen har gått. Ett brent flintfragment ble funnet i profilen her. Ett prøvestikk ble tatt mellom profilen og et potensielt båtopptrekk, uten

at det ble gjort funn. På sadelflaten er det blandingsskog, sterkt preget av tett løvskog med små trær. Undergrunnen besto hovedsakelig av 10-15 cm etterfulgt av fint sandsilt, brun og gulbrun i farge, med noe grus og småstein. Berg ble registrert på 10-40 cm dybde. Det ble gravd totalt 7 prøvestikk hvorav to var positive. Det ble kun gjort et funn i hvert prøvestikk. Mange prøvestikk uten ytterligere funn på en relativt liten flate tilsier at fragmentene av flint og bergkrystall kan anses som løsfunn.

Figur 227: ID 170417 sett mot nordvest. I forgrunnen profil fra planering hvor det ble funnet 1 flint (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 226: Funn (flint og bergkrystall) fra ID 170417 (foto: Svein V. Nielsen)

280


ID 170418 er et funnsted registrert med ett positivt prøvestikk. Det positive prøvestikket ligger på et flatt parti på forkastningen sør for bolighuset på gården Hesthag. Vegetasjonen består av blandingsskog, ikke særlig tett vegetasjon, med mose på berg. Undergrunnen besto av 10-15 cm torv etterfulgt av ca.15 cm rødgul fin sandsilt. Massene ble mer siltholdige ned mot 50 cm dybde. Det er ingen synlige moderne forstyrrelser på lokaliteten. Av totalt 15 prøvestikk var ett positivt (PS 40138). Her ble det funnet et flintfragment i lag 1. Flere av de negative prøvestikkene ble gravd helt inntil det ene positive prøvestikket for å kunne avkrefte at flaten er en steinalderlokalitet. Da det kun er gjort et enkelt funn på flaten, anses ID 170418 som et funnsted uten potensiale for ytterligere funn.


Figur 228: Funn (flint) fra ID 170418 (foto: Svein V. Nielsen)

281


Figur 230: Nyere tids kulturminner i delområde 3

282

Askeladden ID Gnr./Bnr. 170381 47/2 og 19

Del av grunnmur i stein fra eldre bygning. Bruk og alder er ukjent, men det da det ikke er noen indikasjoner på førreformatorisk datering, ansees strukturen som et nyere tids kulturminne. Strukturen ligger like øst for fylkesveien, sør for gården Hesthag.

Askeladden ID Gnr./Bnr. 170386 21/1

Tuft av ukjent alder. Rektangulær grunnmur, tydelig som smal nedsenkning i bakken. Den sørlige halvdelen har en sirkulær forhøyning. Beliggende i utmark, på sørvestsiden av Røydalsbekken. Prøvestikk ga ingen funn. Mulig tolkning er buhus. Et buhus, eller sommerfjøs, er tradisjonelt et fjøs for dyr beitene i utmark om sommeren.



283

Delområde 4: Hesthagfjell-Trælfjell (Figur 233) I delområde 4 ble det foretatt prøvestikking på utvalgte steder som ble ansett å ha potensial for påtreff av automatisk fredete kulturminner fra steinalder. I tillegg ble det foretatt visuell overflateregistrering av hele delområdet.


284

Registrering i delområde 4 ble foretatt over to perioder i 2013: 14. august – 20. september, og 27. september – 1. oktober. Prøvestikkingen ble foretatt systematisk i området rundt Øygardsmyrene, Øygardsdalen og Åbelvigtjønn, samt hele Bjørnbudalen. I tillegg ble det gravd prøvestikk i et lite område ved Langekjær, rett syd for Trælfjell. Feltmannskapet ble utgjort av Svein Vatsvåg Nielsen, Mari Malmer og Øystein Dahle. Andre deltakere på prosjektet var med på undersøkelsene i kortere perioder. Samlet sett ble det gravd 436 prøvestikk, hvorav 26 var positive.

Kulturminner delområde 4: Innenfor delområde 4 ble det i løpet av undersøkelsen påvist totalt 13 kulturminner. Herav er 9 kulturminner tolket som bosetning-aktivitetsområder fra steinalder, og derav ansett som automatisk fredete kulturminner (se Tabell 8). I tillegg ble det registrert 2 funnplasser fra steinalder som har fått vernestatus ikke fredet. De 2 siste kulturminnene er tolket som nyere tids kulturminner og er derav ikke fredet.



171738 51 177 TM 41259, 41271

3

171739 47 119 MM 41290, 41295, 41297

45

171740 42 86 N 41316, 41317, 41320

8

171741 28 322 SM 41392, 41393, 41394, 41395, 41397, 41400

39

171075 49 230 TM 41073, 41078

2

171536 52 77 TM 41084 15

171537 44 8 MM 41101 3

171742 24 122 SM 41401, 41403

26

172364 25 336 SM 41427, 41428, 41430, 41431

32

173

285


Askeladden ID Gnr./Bnr. Gårdsnavn/Bruksnavn Areal (m2) 171075 48/1 og 2 Oddersland Nedre 229

Moh. Strandlinjedatering C14 datering Typ. datering 49 TM

ID 17175 er en steinalderboplass påvist med positive prøvestikk. Lokaliteten ligger i dag 49moh.på "øya" i Øygardsdalen. Med opprinnelig strandlinje har flaten ligget på sørøstlige siden av en liten øy. Øya har ligget omtrent midt i en smal forhistorisk fjordarm som har gått i retning sv-nø gjennom dalen. Her på sørøstsiden var sundet ca.50 meter bredt. Det ble gjort få funn på flaten, og kan ikke gi noen sikrere datering. Lokaliteten er forholdsvis liten, med kun to positive prøvestikk. Avgrensningen er hovedsakelig topografisk da lokaliteten ligger på en hylle i det skrånende terrenget. Flaten har bergknauser på alle sider foruten i sør, som er det eneste stedet som har vært umiddelbart tilgjengelig med båt. Knausene gir lokaliteten en tilnærmet oval form i plan. Prøvestikkene i båtopptrekket og videre vestover var negative. Det er blandingsskog, noe tett, med mest gran. Også i området rundt er gran dominerende, og det er hogstfelt i nærheten (nede i dalen).


286

Undergrunnen i prøvestikkene består av podsolprofil. 5 cm torv, etterfulgt av 1-5 cm utvaskingslag, så 25-30 cm anrikningslag før mer siltholdige og lysere masser i bunn. Massene er jevnt over tørre og sandholdige, uten større stein enn grus. Det er ingen synlige moderne forstyrrelser på lokaliteten. Dalen hvor den ligger plasser kalles Øygardsdalen, og det skal ha ligget en husmannsplass her. Det kan se ut som det går eller har gått en sti forbi lokaliteten og videre opp på kollen, men denne har ikke gjort noe inngrep i undergrunnen ser det ut til. Av totalt 7 prøvestikk var 2 positive (PS 41073 og 71078). I hvert prøvestikk ble det funnet ett flintavslag. Ett var brent, det andre hadde grov retusj i distalenden. Vurdering: ID 171075 er vurdert som en steinalderboplass, strandlinjedatert til sen TM. Lokaliteten har da ligget på en øy. De få funn som er gjort er av en karakter som tilsier at det er potensiale for ytterligere littiske funn.


41073 1 50 5 cm torv etterfulgt av 5 cm podsol. Deretter 10 cm mørk oransjebrun sandholdig silt etterfulgt av 30 cm gulbrun sandholdig silt med grålige spetter. Lys grågul siltholdig leire i bunnen.

1 Flint (1 avslag med retusj, bruksspor, og cortex).

1

41078 1 30 5 cm torv etterfulgt av 1 cm podsol. Deretter 25 cm lys brungrå sandholdig silt med mye stein, og berg i bunnen.


1

2

287


288



ID 171536 er en steinalderboplass påvist med ett positivt prøvestikk. Lokaliteten er liten både i areal og funnmengde. Kun ett prøvestikk var positivt, og her ble det funnet 15 biter flint, noen brent men de fleste frostspreng. Noen av disse ble refittet sammen til en kjerne. Flaten ligger 52 moh, som er det høyeste nivået av lokalitetsflaten. Flaten synker ned til 51moh.i sør. Lokaliteten er topografisk avgrensa i sør hvor den treffer skogsveien som går her i retning nv-sø. i vest er det en avlang bergknaus, og i nord er det svært steinete før terrenget faller med to meter, før det igjen treffer skogsveien som runder rundt knausen. Hele østsiden av delområdet, langs denne dalsiden er preget av steinras, både store og små blokker. Dette preger også østsiden av lokaliteten. Her er blandingsskog med overvekt av løvtrær, noe som gjenspeilte seg i jordmassene. Samtlige prøvestikk hadde tørr, sandholdig brunjord. Kun de nordligste prøvestikkene, nord for det positive, ble gravd ned til berg etter 20 cm. Veien som går utenfor lokalitetsavgrensingen har gjort et inngrep i naturen rundt, men har ikke skadet lokaliteten. En blokk med borremerker funnet på overflaten av lokalitetsflaten viser at berg er blitt sprengt vekk på vestsiden av knausen vest for lokaliteten.

Figur 236: Flintfragmenter fra ID 171536. Fragmentene kan refittes til en plattformkjerne (foto: Svein V. Nielsen)

289

Av totalt 8 prøvestikk var ett positivt (PS 41084). Her ble det funnet 15 flintbiter hvorav alle stammer fra samme kjerne (flinten har ikke endret farge i noen grad). Alle bitene er av typen falsterflint. Vurdering: ID 171536 er vurdert som en steinalderboplass. Sett i forhold svært få funn, er det mulig at aktiviteten på flaten representerer et enkelt opphold. Strandlinjedatering tilsier TM. Kjernen flintbitene stammer fra ser ut til å ha hatt en tilnærmet konisk form, og lokaliteten kan derfor stamme fra aktivitet i en yngre fase.


41084 1 50 0-5 cm torv, 5-15 cm utvaskingslag, 15-35 cm

anrikningslag, 35-50 cm gulbrun sand.

11 Flint (11

fragment). 11

2 4 Flint (4

fragment). 4

15


290



ID 171537 er en steinalderboplass registrert med ett positivt prøvestikk. Lokaliteten ligger i den sørvestlige enden av Øygardsdalen, i den sørlige dalsiden. Flaten er smal og strekker seg 40 meter fra nordenden til sørenden. Den ligger i en sprekk mellom to bergknauser, og med opprinnelig strandlinje 44 m over dagens har den ligget like ved det forhistoriske sundet som åpnet seg opp i Øygardsdalen. Det er gjort svært få funn, ett flintavslag, en kvartskjerne og en knakkestein. Alle funnene er gjort i samme prøvestikk (PS 41101). Det ble funnet noen kvartsbiter i de nærliggende prøvestikkene, men da det var problematisk å se om disse var bearbeidet av mennesker ble ikke disse tatt inn. Lokaliteten er topografisk avgrenset i øst og vest med bergvegger. I nord faller flaten brått ned til bunnen av Øygardsdalen. I sør fortsetter flaten et stykke før den heller 2 meter. Funnspredningen er avgrenset med negative prøvestikk. Vegetasjonen på lokaliteten består av blandingsskog, med overvekt av løvtrær. Undergrunnen består av 10 cm torv etterfulgt av podsolprofil; 10 cm utvaskingslag, deretter 20 cm lys oransjebrun sandsilt som blir mer leirholdig nedover.

Figur 238: Kvartskjerne og flintavslag fra ID 171537 (foto: Svein V. Nielsen)

291

Det er ingen synlige moderne forstyrrelser på flaten. Av totalt 20 prøvestikk var ett positivt. Funnene er littiske; et flintavslag med cortex, en mikroflekkekjerne i kvarts samt en knakkestein med knusespor i den ene enden. Vurdering: ID 171537 er vurdert som en steinalderboplass som etter strandlinjedatering kan plasseres i MM. De littiske funnene kan ikke gi noen sikrere datering. Lokalitetsflaten er lengre enn funnspredningen tilsier, og det er mulig undersøkelsen ikke har klart å fange opp alle funnkonsentrasjoner.


41101 1 70 10 cm torv etterfulgt av 10 cm podsol. Deretter 20 cm lys oransjebrun sandsilt etterfulgt av 30 cm lys grågul sandsilt, som gradvis ble mer leirholdig. Lys grågul leirholdig silt i bunnen.

1 Flint (1 avslag med cortex). 1 Kvarts (1 kjerne med bearbeidet).

2

4 1 Bergart (1 knakkestein med knusespor).

1

3


292

Askeladden ID Gnr./Bnr. Gårdsnavn/Bruksnavn Areal (m2) 171738 48/3 og 4 Ottersland Nedre og Venlid 117


ID 171738 er en steinalderboplass registrert på grunnlag av to positive prøvestikk (PS 41259 og 41271). Lokalitetsflaten ligger plassert i det nordlige dalføret i Øygardsdalen, på en hylle på den vestre dalsiden. Flaten ligger på 51 moh, og lokaliteten har vært tilgjengelig med båt i TM. Lokaliteten har en sadelform, men funnene ble ikke gjort på innsiden av bergryggen som vender ut mot dalen, men heller 3-4 meter innenfor og en meter høyere i terrenget. Hele flaten ble undersøkt, uten at det ble gjort flere funn, men det er mulig funnkonsentrasjonen har større utbredelse enn hva som faktisk ble påvist. Flaten er som nevnt topografisk større enn hva funnkonsentrasjonen tilsier. Resten av flaten ble undersøkt med prøvestikk, hvorav alle prøvestikkene var negative. Topografisk er den avgrenset med en bergrygg i sørøst før terrenget faller brått nedover dalen. I nordvest stiger terrenget, og bergvegger skråner oppover. I sørvest heller terrenget jevnt før det faller ned dalsiden. I nordøst fortsetter flaten ca.40 meter, men her var alle prøvestikkene funntomme. Også her synker terrenget jevnt med 2 meter før det faller ned dalsiden i øst. Her er blandingsskog, noe tettgrodd, med underskog bestående av lyng, gress og mindre trær som vokser skjevt.


293

I de positive prøvestikkene, samt i de nærliggende negative prøvestikkene, var undergrunnen preget av svært grusholdig brunjord. Noen av prøvestikkene hadde et tynt utvaskingslag under torva, samt en del nevestore stein som økte i mengde nedover i profilen. Massene her var godt drenerte. I sørøst, nærmere sadelryggen, var massene mer sandholdige med betydelig mindre grus og stein. Den samme sandholdige jorden ble også observert i de nordlige og nordvestlige negative prøvestikkene. De littiske funnene ble altså gjort der undergrunnen var grusete og godt drenert. Det er ingen synlige moderne forstyrrelser på lokaliteten. Av totalt 19 prøvestikk var to positive (PS 41259 og 41271). Funnene er alle små flintavslag, og kan ikke gi noen sikrere datering. Ett av avslagene kan være et mikroflekkefragment. Vurdering: ID 171738 er vurdert som en steinalderboplass strandlinjedatert til TM. De få funnene kan bety få og korte opphold i sammenheng med ferdsel gjennom fjorden i Øygardsdalen i TM. Mangel på diagnostiske funn gjør at den også kan ha en langt yngre datering. Formen på lokaliteten gjør det sannsynlig at den påviste funnkonsentrasjonen ikke er representativ, og at den kan ha en større utbredelse.


41259 1 50 10 cm torv etterfulgt av 5 cm utvaskingslag. Deretter 35 cm lys rødbrun sandholdig silt (anrikningslag) med svært mye stein og grus.


41271 1 45 0-5 cm torv, 5-15 cm lyst utvaskingslag, 15-55 cm brunjordsprofil.


3 1 Flint (1 mikroflekkefragment).

1

3

294


295



ID 171739 er en steinalderboplass registrert ved positive prøvestikk. Lokalitetsflaten ligger på nordvestsiden av det nordlige partiet i Øygardsdalen. Lokaliteten ligger på en hylle i dalsiden, 47 moh. Flaten er avlang, og ligger plassert på det smaleste partiet av dalen. Bunnen av dalen ligger 39 moh. Funnkonsentrasjonen ble påvist og avgrenset i den sørvestlige enden av flaten, noe som gjør det mulig at utbredelsen egentlig er langt større. Hele flaten ble undersøkt med prøvestikk, men på resten av flaten var det kun negative prøvestikk. Flaten ligger på en hylle og er avgrenset topografisk, mens funnkonsentrasjonen ble avgrenset med negative prøvestikk. I sørvest og nordøst heller flaten jevnt før den faller nedover i dalen. På østsiden, langs lokalitetsflaten, går det en 1 meter høy bergrygg, og utenfor denne faller det brått ned til dalbunnen. I vest går en parallell bergvegg og her stiger terrenget oppover dalsiden. Det er en åpning i den østlige bergryggen i sør. Det var like innenfor denne åpningen at funnkonsentrasjonen ble påvist. Her er blandingsskog preget av løvtrær, flere av dem små og skjeve. Det er gress og lyng på bakken. Vegetasjonen vært forholdsvis tett da undersøkelsene ble gjort. Undergrunnen i de positive prøvestikkene hadde podsolprofil med sandholdige masser. To av


296

prøvestikkene ble gravd ned til berg på hhv 25 og 40 cm dybde. Det var tynnere med sedimenter i de positive prøvestikkene enn ellers på flaten. Det er ingen synlige moderne forstyrrelser på lokaliteten. Av totalt 17 prøvestikk var tre positive. Det er ingen negative prøvestikk mellom de tre positive. Funnene er littiske og består av flint og kvarts. Funn av mikroflekker i flint og flekker og flekkefragment i kvarts gir lokaliteten et høyt potensiale. Noe av flinten var varmebehandlet. Vurdering: ID 171739 er vurdert som en steinalderboplass strandlinjedatert til tidlig MM. Boplassen har et høyt potensial på grunn av alder og funnmateriale. Det skal nevnes at hele Øygardsdalen ble undersøkt med prøvestikk, og blant de påviste MM lokalitetene er ID 171739 mest funnrik. Mangel på diagnostiske funn muliggjør at aktiviteten kan stamme fra en yngre fase og at lokaliteten ikke nødvendigvis har vært strandbundet.


41290 1 25 0-5 torv, 5-10 grå sand, 10-25 rødbrun jord. Berg i

mesteparten av bunnen.

7 Flint (1 mikroflekke, 2 avslag, 2 fragment, 2 varmepåvirket fragment med cortex). 3 Kvarts (1 avslag, 2 fragment).

10

2 2 Flint (2 fragment). 9 Kvarts (1 avslag, 1 flekkelignende avslag, 1 kjernefragment, 3 flekkefragment, 3

fragment).

11

41295 1 40 Ca.10 cm torv over 10 cm sandholdig og noe fuktig utvaskingslag, deretter brunt anrikningslag (ser ut som brunjord). På 40 cm er det berg som heller nedover mot

sørøst.


2 1 Flint (1 mikroflekke). 1 Kvarts (1

fragment). 2

41297 1 55 5 cm torv etterfulgt av 5 cm podsol. Deretter 25 cm lys brunoransje siltsand etterfulgt av 15 cm lys gul siltsand. Deretter 5 cm lys gul siltsand med mye

leirstein.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 14 Kvarts (1 flekkefragment, 13

avslag). 1 Bergkrystall (1 fragment).

16


45

297

Figur 243: ID 171739 sett mot nordøst (foto: Svein V. Nielsen)

298


Moh. Strandlinjedatering C14 datering Typ. datering 42 MM N

ID 171740 er en steinalderboplass registrert med positive prøvestikk. Flaten er sadelformet og ligger på en forkastning som strekker seg fra vest og fallende ned mot øst. Forkastningen er en av flere i området som strekker seg ned mot Åbelvigtjønna. Lokaliteten ligger på vestsiden av tjernet. Fallet på nord og sørsiden av sadelen er henholdsvis på 3 og 7 meter. Det er sannsynlig at lokaliteten (i det minste én bruksfase) kan plasseres i neolittisk tid, noe som gjør den til en innlandsboplass: det ble funnet ett flintfragment med slipt dorsalside. Strandlinjedatering tilsier MM, men ingen av funnene støtter en slik datering. Lokaliteten er sadelformet og er slik avgrenset topografisk i alle retninger. Funnkonsentrasjonen ble påvist på det sentrale og høyeste nivået på flaten. I nord og sør faller terrenget noe gradvis før det synker mer brått. I vest er det en vertikal bergvegg, og forkastningen fortsetter stigende bak. I øst er det en 2 meter forhøyning av bergknauser, men det er mulig å gå over her videre øst på forkastningen. Her er blandingsskog hvor løvtrær er mest representert. Forkastningen i sin helhet er svært tettgrodd, men lokalitetsflaten er noe åpnere.

Figur 244: Utvalg av funn (kvarts og flint) fra ID 171740. Øverst til høyre slipt flintfragment (foto: Svein V. Nielsen)

299

I prøvestikkene var det brunjordsprofil som ble noe mer leirete fra og med 30 cm dybde. Det var svært lite grus i massene. Det ser ut til å gå en sti fra sørsiden og over sadelen, men bortsett fra dette er det ingen synlige moderne forstyrrelser. Av totalt 10 prøvestikk var 3 positive. Svært få funn totalt, men kvartsen dominerer i mengde. To flintfragmenter ble funnet, hvor det ene hadde slipt dorsalside. Dette tilsier en yngre datering enn hva strandlinjedateringen antyder. Det ble funnet tydelig skjørbrent stein i ett av de negative prøvestikkene inntil den vestlige bergveggen. Vurdering: ID 171740 er vurdert som en steinalderboplass med en bruksfase i neolitikum og med en mulig (men ikke direkte påvist) eldre bruksfase da flaten var strandbundet i MM. Bruken i neolitikum kan sees i sammenheng med jakt på storvilt gjennom Øygardsdalen og Åbelvik. På andre siden av heia i vest ligger gården Ottersland, hvor fylkets eneste kjente neolittiske kammergrav har ligget.


41316 1 40 0-5 torv, 5-40 gulbrun leirjord. 2 Flint (1 fragment, 1 varmepåvirket fragment med

sliping).

2

41317 1 40 Ca.10 cm torv over brunjordsprofil. Massene var tørre, lite sand og grus, og blir mer leirholdige under 30 cm. Det er ingen annen kvarts

bortsett fra funnene.


41320 1 40 0-10 torv, 10-40 gulbrun

leirjord. 3 Kvarts (1 avslag, 2 fragment). 3

8

300


301

Askeladden ID Gnr./Bnr. Gårdsnavn/Bruksnavn Areal (m2) 171741 49/1, 2 og 3 Oddersland Øvre 322

Moh. Strandlinjedatering C14 datering Typ. datering 28 SM SM

ID 171741 er en steinalderboplass registrert på grunnlag av positive prøvestikk. Lokaliteten ligger midt i Bjørnbudalen, ved et hogstfelt på nordsiden av skogsveien hvor det er registrert flere steinalderboplasser. Lokaliteten ligger på en forkastning som strekker seg fra nordvest og mot sørøst. Midt på denne er det en sadelrygg, og her ble funnkonsentrasjonen påvist. De positive prøvestikkene går fra toppen av sadelen og nedover i retning sørvest. Det er ingen negative prøvestikk mellom denne lokaliteten og ID 171742. Lokaliteten er avgrenset topografisk og med negative prøvestikk. I nordvest og sørøst er den avgrenset av bergvegger. I nordvest ligger også en del rasmasser. I nordøst heller sadelen ganske brått, og ingen funn ble gjort i bakken. Prøvestikk på platen nedenfor var også negative. Alle prøvestikkene oppå sadelen hadde funn. Funn ble også gjort i prøvestikkene nedover bakken i sørvest. Det er ingen negative prøvestikk mellom sørenden av denne lokaliteten og ID 171742. Skillet ble trukket ut ifra topografiske forhold, men det er en mulighet for at ID 171742 representerer en utkastsone for ID 171741. Her er blandingsskog, ikke særlig tettgrodd, med gress, sopp og noe mose på bakken. Nedenfor forkastningen, i nordøst og sørvest, er det plantefelt. På nordsiden er det hogstfelt. Vegetasjonen gjenspeilte seg i sedimentene. Under ca. 10 cm torv var det homogen brunjordsprofil,

Figur 246: Utvalg av funn fra ID 171741. Til venstre fragment av sandsteinskniv (foto: Svein V. Nielsen)

302

grus- og sandholdig, med noen få nevestore steiner. I tre prøvestikk var det et tynt utvaskingslag under torva. Det er ingen synlige forstyrrelser på lokalitetsflaten, som ligger noen meter høyere i terrenget enn hogstfeltet. Av totalt 9 prøvestikk var 6 positivt. Funnene var littiske, mest flint men en del krystallinsk kvarts, samt et fragment av en sandsteinskniv. Blant flintfunnene var det noen mikroflekker og mikroflekkefragment, men mest fragmenter og avslag. Noe av flinten var varmebehandlet. Vurdering: ID 171741 er vurdert som en steinalderboplass datert til SM på grunnlag av strandlinje (28 moh) og diagnostiske funn (sandsteinskniv). Lokaliteten har opprinnelig ligget lunt til i enden av en forhistorisk fjordarm som har gått inn Bjørnbudalen fra det som i dag er Langangsvannet.


41392 2 60 Ca. 10 cm torv, deretter brunjordsprofil ned til flatt berg på 60 cm dybde. Massene er sandholdige og blir noe mer leirete jevnt nedover, noen nevestore stein i lag 4. Sandsteinsfragmentet i lag 2 har rester

av en slipt egg.

1 Sandstein (1 slipeplate med sliping).

1

3 1 Bergkrystall (1 avslag med knusespor).

1

4 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1 Bergkrystall (1 fragment med knusespor).

2

5 2 Flint (2 varmepåvirket splint).

2

41393 2 60 0-10 torv, 10-15 lys utvasking, 15-25 rødbrun anrikning, 25-50 brunjord, 50-60

gulbrun sand/silt.


1

41394 1 65 5 cm torv etterfulgt av ca. 5 cm podsol. Deretter 20 cm lys brunoransje sandsilt etterfulgt av 30 cm lys gulbrun silt.

Deretter 5 cm lys gulbrun leirholdig silt.

1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1 Kvarts (1

fragment).

2

2 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1 Kvarts

(1 fragment).

2


41395 1 50 Ca.5 cm torv etterfulgt av brunjordsprofil ned til og med bunn. Massene er sandholdige og blir fuktigere og mer leirete nedover. Det er lite grus, et par

nevestore stein og en større stein i lag 3.

2 Flint (2 fragment). 1 Bergkrystall (1

fragment).

3


303

41397 2 60 0-5 torv, 5-20 lys utvasking, 20-50 rødbrun sand, 50-60 gulbrun sand/silt.


41400 1 65 5 cm torv etterfulgt av 10 cm mørk brungrå sandsilt. Deretter 20 cm mørk rødbrun sandsilt med mye grus og stein etterfulgt av 25 cm mørk gulbrun silt med mye grus og stein. Deretter 5 cm mørk gulbrun leirholdig silt med lys gulbrun leire

i bunnen.


2 7 Flint (1 avslag, 1 mikroflekke, 1

splint, 4 fragment).

7

3 9 Flint (1 avslag, 8

fragment). 9


39


304

Askeladden ID Gnr./Bnr. Gårdsnavn/Bruksnavn Areal (m2) 171742 49/1. 2, og 3 Oddersland Øvre 122

Moh. Strandlinjedatering C14 datering Typ. datering 24 SM

ID 171742 er en steinalderboplass registrert på grunnlag av positive prøvestikk. Lokaliteten er påvist med to positive prøvestikk og avgrenset med negative. Lokalitetsflaten er med andre ord større enn funnkonsentrasjonen viser. Flaten ligger midt i Bjørnbudalen, på nordsiden av veien som går helt inn til Åbelvigtjønn. Med opprinnelig havnivå 24 m over dagens har flaten vært del av en liten forhistorisk vik. Flaten har vært skjermet med en større bergknaus i øst. Oppå knausen er det også registrert en boplass (ID 171740). Fra og med knausen strekker flaten seg ca. 30 m i retning vest-sørvest. Resten av flaten ble undersøkt uten funn. Det er usikkert hvordan flaten som en helhet har sett ut før veien ble anlagt. Lokaliteten er avgrenset i øst og nord med berg og rasstein. I vest fortsetter flaten men her var prøvestikkene funntomme. I sør synker terrenget med en meter ned til skogsveien. Det var ingen negative prøvestikk mellom denne lokaliteten og ID 171740, og det er derfor en mulighet for at lokaliteten er del av en utkastsone fra da den nærliggende lokaliteten var i bruk. En bekk går fra bergveggen i nord og ned til veien. Denne går på vestsiden av funnkonsentrasjonen, og har skåret seg ca. 1 m ned i bakken. Her er blandingsskog, ikke særlig tett. Mest representert er gran, men i undergrunnen er det brunjordsprofil under ca. 10 cm torv. Massene var sand- og grusholdige, og ble mer leirholdige fra og med 40 cm dybde. I det sørligste prøvestikket (PS 41403) sto vannet på 35 cm dybde. Fuktigheten på

Figur 248: Utvalg av funn (flint, bergkrystall og kvarts). Mikroflekkefragment i flint nede til høyre (foto: Svein V. Nielsen)

305

flaten kommer av vann fra bergveggen i nord, og blir ledet naturlig ned via bergknausen. Det er ingen synlige moderne forstyrrelse på den flaten hvor det er gjort funn og hvor de negative prøvestikkene er gjort. Det virker likevel sannsynlig at skogsveien kan ha gjort et inngrep, selv om det ikke er mulig i dag å se for seg hvor stort et slikt inngrep har vært. Av totalt 11 prøvestikk var 2 positive. Funnene er fordelt i lag 1 og 2, og er dominert av kvarts og bergkrystall. Blant de få flintfunnene er det ett mikroflekkefragment (proksimalfragment). Vurdering: ID 171742 er vurdert som en SM boplass. Det er mulig at lokaliteten kan sees en forlengelse av ID 171741.


41401 1 50 Ca. 10 cm torv over brunjordsprofil. Massene er sand- og grusholdige, og blir mer leirholdige under 40 cm. I bunn er det mest leire i massene, og

det er noe fuktigere.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 2 Kvarts (1

avslag, 1 fragment).

3

2 4 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1 mikroflekkefragment, 2 fragment). 4 Kvarts (1 kjernefragment, 3 fragment). 3 Bergkrystall (1 avslag, 1 fragment, 1

splint).

11

41403 1 60 Ca. 10 cm torv etterfulgt av brunjordsprofil. Massene er grus- og sandholdige og blir fuktigere nedover. Vannet står på 35 cm. Ingen nevestore

eller større stein.

2 Kvarts (2 fragment). 5 Bergkrystall (2 avslag, 3 fragment).

7

2 5 Kvarts (1 avslag, 4

fragment). 5

26

306


307

Askeladden ID Gnr./Bnr. Gårdsnavn/Bruksnavn Areal (m2) 172364 49/1, 2 og 3 Oddersland Øvre 336

Moh. Strandlinjedatering C14 datering Typ. datering 25 SM SM

ID 172364 er en steinalderboplass registrert på grunnlag av positive prøvestikk. Flaten ligger i Bjørnbudalen like øst for to andre registrerte steinalderboplasser. Lokaliteten ligger i den nordlige dalsiden på en hellende flate (funnkonsentrasjonen strekker seg fra 25-27 moh). Lokaliteten er ca. 25 m lang og 1-3 m bred. Langs lokaliteten, mot forhøyningen av dalsiden i nordvest, går en moderne gruslagt vei. Denne er bygget opp av grus og pukk, og det er usikkert hvor stor skade denne har gitt lokaliteten. Lokaliteten kan opprinnelig ha vært opp til 6 meter bred før anleggelsen av veien. Strandlinjedatering tilsier SM datering. Funnene er dominert av kvarts og bergkrystall. Lokaliteten er avgrenset topografisk med moderne vei i nordvest, og med en 0,5 m høy bergrygg som følger retningen til dalsiden i sør. I sørvest blir flaten bredere, det kommer et parti med fuktigere undergrunn, og her var også prøvestikkene negative. Her det kun gress og mose på bakken. Flaten er del av et hogstfelt, og alle trær her er felt. Det lå en del greiner på bakken da undersøkelsene ble utført. Undergrunnen besto av et tynt lag torv på 2-5 cm, etterfulgt av gråbrune sandholdige masser, som ble mer siltholdige etter 5-10 cm. Ett av prøvestikkene hadde et lag med nevestore stein hvor de littiske funnene ble gjort. Prøvestikkene ble gravd ned til 40-45 cm dybde, og ingen ble gravd ned til berg.

Figur 250: Utvalg av funn (flint og bergkrystall) fra ID 172364 (foto: Svein V. Nielsen)

308

Lokaliteten er skadet av en moderne vei som går opp langs lokaliteten og videre opp på heia. Masser er fylt på, og det er usikkert om masser er tatt fra lokalitetsflaten. Torvlaget i prøvestikkene var tynt, men det var ikke flere tydelige tegn enn dette på at den undersøkte flaten var skadet. Funnene fordelt seg hovedsakelig i lag 1 og 2, kun ett tilfelle var det funn i lag 3. Funnene er dominert av kvarts og bergkrystall. En håndtakskjerne i bergkrystall vitner om mikroflekkeproduksjon på stedet. Kjernen er svært liten, men har tydelige avspaltningsrygger. Vurdering: ID 172364 er en steinalderboplass, datert med strandlinje (25 moh) og typologi (håndtakskjerne) til SM. Lokaliteten ligger like ved to andre SM lokaliteter, omtrent midt i Bjørnbudalen hvor dalen åpner seg opp. Lokaliteten er skadet av moderne skogsvei.


41427 1 45 5 cm torv etterfulgt av rødbrunsand

med noe grus. Lys silt i bunn. 1 Flint (1 avslag). 1

2 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 2 Kvarts (2 fragment). 1 Bergkrystall (1

avslag).

4

41428 1 45 5 cm torv, 10 cm gulgrå sand over grå

silt.

14 Kvarts (1 kjerne, 13

fragment). 14

41430 1 60 Ca. 2 cm torv etterfulgt av 5 cm gråbrun sandsilt med lite grus. Under og til bunns er lysere mer grålig sandsilt med noe leire, massene er mer klumpete og fuktigere.

1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 5 Kvarts (5 fragment). 1 Bergkrystall (1

håndtakskjerne).

8

41430 2 3 Kvarts (3 fragment). 3


41431 2 50 Ca. 2 cm torv over 10 cm gråbrun sandsilt uten grus, deretter 10 cm med større nevestore stein, under er det faste gråbrun sandsilt med en del grus ned til bunn. Funn ble gjort i

sjiktet med større stein.


32

309

Figur 251: ID 172364 sett mot nordøst. I venstre bildekant skogsbilvei som har beskadiget lokaliteten (foto: Svein V. Nielsen)

310



311


ID 171538 er et funnsted påvist ved et positivt prøvestikk. Funnstedet ligger på en sørvendt flate 54 moh. Det ble gravd totalt 12 prøvestikk, med funn av kun ett flintfragment. Det er blandingsskog med overvekt av gran. Undergrunnen besto av podsolprofil; 15 cm torv, 4 cm utvaskingslag etterfulgt av sandholdig, rødbrunt anrikningslag. Det går en skogsvei forbi lokalitetsflaten i vest. En rasblokk med boremerker tyder på at berg er sprengt vekk, gjerne i sammenheng med byggingen av veien i moderne tid. Av 12 prøvestikk var ett positivt. Ett flintfragment ble funnet i overgangen lag 1-2. Til tross for grundig undersøkelse ble det ikke påvist ytterligere funn, og ID 171538 er derav vurdert som et funnsted uten potensiale for ytterligere funn.

Figur 254: ID 171538 sett mot nord. I bakgrunnen Linn T. Lieng Andreadakis (foto: Svein V. Nielsen)


312


ID 171539 er et funnsted påvist ved et positivt prøvestikk. Prøvestikket ble tatt på en liten sadelflate 61 moh. i dalsiden på østsiden i Øygardsdalen. Sadelen henger topografisk sammen med en lengre flate som strekker seg fra skogsveien i sørvest og videre nordøst for sadelen. Det ble gravd 16 prøvestikk på flaten, men kun det ene på sadelen var positivt. Det ene flintavslaget var ikke diagnostisk. Det er blandingsskog på flaten, en del løvtrær men også gran. Vegetasjonen er ikke spesielt tett. I prøvestikket var det podsolprofil (5 cm torv, 5 cm utvasking og 25 cm anrikningslag). Det er ingen synlige moderne forstyrrelser på flaten. Da det tross i intensiv prøvestikking ikke ble gjort ytterligere funn er ID 171539 er vurdert som et funnsted uten potensial for ytterligere funn.

Figur 256: ID 171539 sett mot nordøst (foto: Svein V. Nielsen)


313


Figur 257: Nyere tids kulturminner delområde 4

314


Mangler foto

ID 172882 er en kullmile. Kullmila ligger like nord for dagens tur- og traktorvei gjennom Øygardsdalen. Kullmilen ligger på et plantefelt med gran, og ble først oppdaget ved prøvestikking. Det ble funnet et 20-30 cm tykt lag med kull like under torva, og kulturminnet ble avgrenset visuelt. Kullmila har trolig hatt en sirkulær form med diameter på ca. 15m. På grunn av tett vegetasjon var det ikke mulig å ta foto.


ID 172883 er et kvartsbrudd/skjerp beliggende langs skogsveien sør for gårdsbebyggelsen på Ottersland. Skjerpet er svært tydelig visuelt, det ligger også en del søppel inntil bruddet. Dette er et åpent dagbrudd.


315

Delområde 5: De syv søstre – Tvedestrand kommune (Figur 259) I delområde 5 ble det foretatt prøvestikking i områder som ble ansett å ha potensiale for funn av automatisk fredete kulturminner. I tillegg ble det foretatt visuell overflateregistrering av hele delområdet. Ansvarlig feltleder for delområde 5 var Svein Vatsvåg Nielsen.


316

Delområde 2 ble undersøkt i to perioder: 19. – 30. november 2012, og 25. juli – 14. august 2013. I 2012 ble det gravd prøvestikk i området som ligger mellom det forlatte våningshuset i Hørdalen og Fv. 123. Totalt ble det i 2012 gravd 91 prøvestikk, hvorav 20 var positive.

I 2013ble resten av områdene med potensiale for steinalderboplasser undersøkt med prøvestikk. I tillegg ble det foretatt en visuell overflateregistrering av hele delområdet. Totalt ble det i 2013 gravd 334 prøvestikk, hvorav 15 var positive.

Samlet sett ble det i 2012 og 2013 gravd 425 prøvestikk, hvorav 35 var positive.

Kulturminner delområde 5: I delområde 5 ble det i løpet av undersøkelsene i 2012-2013 registrert 20 kulturminner. Herav er det 6 automatisk fredete kulturminner (se Tabell 9). Samtlige av de automatisk fredete kulturminnene er bosetning-aktivitetsområder fra steinalder. I tillegg ble det dokumentert 10 nyere tids kulturminner og 4 funnsteder med løsfunn fra steinalder som ikke er fredet.



171070 56 1129 TM TM 40716, 40727, 40819, 40820, 40821,

40822

54

171073 54 865 TM 40855,

40861 9

171074 60 684 TM 40953, 40955, 40959, 40962,

40963

11

161298 45-47 305 - MM 128, 129,

130, 131 8

161299 45 27 - MM 132, 133 6

161300 50-54 1181 TM TM/MM 134, 135, 136, 137, 138, 139, 140, 141, 142, 143,

144, 145

107

195

317


Askeladden ID Gnr./Bnr. Gårdsnavn/Bruksnavn Areal (m2) 161298 50/3 Hørdalen 305

Moh. Strandlinjedatering C14 datering Typ. datering 45-47 MM

ID 161298 er påvist ved positive prøvestikk. Lokaliteten ligger på en liten flate øst i en renne som går fra et myrområde i sør og opp til en høyereliggende sadelflate. Lokalitetsflata ligger på vestsiden av en sadel. Lokaliteten ligger 45-47 moh, og har et samlet areal på 305 kvm. Lokaliteten er avgrenset av negative prøvestikk. Undervegetasjonen på lokaliteten består av lyng, gress og mose, mens vegetasjonen er blandingsskog. Undergrunnen på lokaliteten består hovedsakelig av et tynt torvlag (5-10 cm) etterfulgt av et rødbrunt sandlag

med noe jord. I enkelte prøvestikk var det også noe stein. I umiddelbar nærhet til ID 161298 ligger det to andre steinalderlokaliteter. ID 161299 ligger ca. 20 meter i vestlig retning, mens 161300 ligger ca. 25 meter i nordlig retning. Like vest for lokaliteten er det et større kvartsbrudd (ID 172885). Flere steder i nærområdet er det steinsatte kjerreveier til transport av kvarts ned fra bruddet. Denne lokaliteten ser ut til å ligge såpass

Figur 260: Utvalgte funn (flint) fra ID 161298 (foto: Joachim Åkerstrøm)

318

langt nord for kjerreveien at det ikke påvirker lokaliteten i særlig grad. Det er til sammen utført 13 prøvestikk, hvor 4 er positive, med til sammen 8 funn av flint, deriblant 1 flekkefragment. Vurdering: Lokalitetens potensial ligger dens høyde over havet, og dens tilknytning til området, hvor det er påvist flere lokaliteter fra eldre del av steinalder.


128 1 70 10 cm torv etterfulgt

av 60 cm lys sandsilt

1 Flint (1

flekkefragment). 1

129 1 60 Tynn torv etterfulgt av et rødbrunt anrikningslag med mye grus og en del stein.

1 Flint (1

fragment). 1

130 1 60 5 cm torv, deretter rødbrunt anrikningslag med en del grus og

stein


131 1 60 5 cm torv etterfulgt av homogen anrikningslag. Nevestor stein rett

under torva.

2 Flint (2

fragment). 2

2 3 Flint (3

fragment). 3

8

319


320

Askeladden ID Gnr./Bnr. Gårdsnavn/Bruksnavn Areal (m2) 161299 50/3 Hørdalen 27


ID 161299 ligger på en liten slakt hellende flate. Lokaliteten ligger ca. 20 meter øst fra ID161298.. Lokaliteten er avgrenset med negative prøvestikk. Undervegetasjonen på lokaliteten består av lyng, gress og mose, mens vegetasjonen er blandingsskog. Jordsmonnet i prøvestikkene besto av et tynt torvlag med etterfølgende brun sandholdig jord og noe mindre stein. Like nordøst for lokaliteten er det et større kvartsbrudd. Flere steder i nærområdet er det steinsatte kjerreveier til transport av kvarts ned fra bruddet. Lokaliteten kan se ut til å ligge i et område som i nyere tid kan ha vært benyttet til transport av kvarts. Det er til sammen 2 positive prøvestikk på den lille flata, med til sammen 6 funn. Vurdering: Lokaliteten har et begrenset omfang og funn, og det mulig at den er del av den nærliggende ID161298. Lokalitetens potensial ligger samlet sett i den mulige tilknytningen til ID161298 og ID161300, samt dens høyde over havet.


321


132 2 65 10 cm torv deretter 60 cm lys sandsilt med grus som blir noe mer leiraktig mot

bunn

2 Kvarts (2 fragment). 1 Bergart (1 avslag).

3

3 2 Flint (1 avslag med cortex, 1

flekkefragment).

2

133 3 70 10 cm torv deretter 60 cm lys sandsilt med grus som blir noe mer leiraktig mot

bunn

1 Flint (1 varmepåvirket

fragment).

1

6


322

Askeladden ID Gnr./Bnr. Gårdsnavn/Bruksnavn Areal (m2) 161300 50/1, 2 og 3 Hørdalen og Oddersland Østre 989

Moh. Strandlinjedatering C14 datering Typ. datering 49-54 TM/MM TM

Nord-sør orientert oversiktlig og relativt plan sadellokalitet. I sør går renna som fører ned til et myrområde med et tidligere registrert kulturminne AID58587. Området er omtrent 60 meter langt og 10 – 12 meter bredt. Flata har god drenering, og båtopptrekk i nord og sør. Lokalitetens størrelse er på 989 kvm. Flata kan regnes som topografisk avgrenset mot renna da den heller mot sør. I vest ligger en liten hylle noen meter høyere i landskapet. Det er et positivt prøvestikk på denne delen av lokaliteten. Videre mot vest er lokaliteten topografisk avgrenset mot ulendt og skarpt stigende terreng. I nord og øst avgrenses lokaliteten av bratte skråninger som heller ned mot elva. Vegetasjonen består av en rekke store grantrær. Undergrunnen på lokaliteten består av mellom 5-10 cm torv etterfulgt av rødbrune sandmasser iblandet noe jord, grus og stein. Det er gravd totalt 32 prøvestikk på flaten, hvorav 12 er positive. I de 12 positive prøvestikkene er det totalt gjort 107 funn. Av særlig interesse er en flersidigkjerne i kvarts, 1 zonhovenspiss, samt en tangespiss med likheter til Ahrensburgspiss. Lokaliteten ligger på 50 meter høyde over havet.

Figur 264: Avslag og fragmenter av kvarts fra ID 161300 (foto: Joachim Åkerstrøm)

323

Vurdering: ID 161300 er tolket som en TM boplass. Lokalitetens potensial ligger i den utstrakte utnyttelsen av både kvarts og flint, og høyden over havet, i et intensivt utnyttet område. Funn av to spisser medfører mulige gode data til strandlinjekurven for området.


134 1 60 5 cm torv, deretter rødlig anrikningslag med en del stein.



1

135 1 70 10 cm torv, etterfulgt av 60 cm lys sandsilt med grus og nevestore stein.

3 Kvarts (1 splint, 2 avslag). 3


2


5

4 2 Flint (1 avslag med cortex, 1 fragment med cortex).

2

136 1 50 5 cm torv, deretter rødlig anrikningslag med noe grus og stein

2 Flint (2 varmepåvirket fragment). 1 Kvarts (1 avslag).

3


137 1 65 5 cm torv deretter rødlig anrikningslag med noe grus og stein


138 1 60 10 cm torv etterfulgt av 50 cm lys sandsilt med mye nevestore stein. Stein og sand i bunn


139 1 70 5 cm torv etterfulgt av brune sandholdiges silt masser

1 Flint (1 varmepåvirket splint). 1 Kvarts (1 flekkefragment).

2



2

140 2 50 5 cm torv etterfulgt av rødbrunt anrikningslag med en del stor stein. Stor stein i bunn

2 Flint (2 varmepåvirket fragment). 3 Kvarts (1 flersidigkjerne, 2 avslag).

5

3 1 Flint (1 pot lid). 1 Kvarts (1 fragment).

2

141 1 60 10 cm torv deretter 60 cm lys sandsilt 2 Flint (2 varmepåvirket fragment).

2

142 5 50 5 cm torv deretter rødbrunt anrikningslag med noe grus og stein.


1

Figur 265: Zonhovenspiss og Ahrensburgspiss funnet på i PS 143 (foto: Joachim Åkerstrøm)

324

berg i bunnen

143 1 70 5-10 cm torv. podsolprofil. Ca. 2-5 cm podsol, deretter rødbrun sandholdig grus.

8 Flint (1 ahrensburgspiss, 1 zonhovenspiss, 2 varmepåvirket avslag, 4 fragment).

8

2 2 Flint (1 fragment, 1 varmepåvirket fragment).

2

3 2 Flint (1 avslag, 1 varmepåvirket fragment).

2

144 1 35 10 cm torv etterfulgt av 25 cm lys rødlig sandsilt med noen nevestore stein. Stein i bunn

6 Flint (6 fragment). 33 Kvarts (1 flekke, 2 flekkefragment, 4 avslag, 7 splint, 19 fragment). 1 Bergart (1 avslag).

40


9

145 3 60 5 cm torv deretter rødbrune masser med noe stein og grus.


4 5 Flint (1 flekkefragment, 4 fragment).

5


107


325

Askeladden ID Gnr./Bnr. Gårdsnavn/Bruksnavn Areal (m2) 171070 11/12 Fløistad 1129

Moh. Strandlinjedatering C14 datering Typ. datering 55 TM TM

ID 171070 er en steinalderboplass påvist med positive prøvestikk. Funnene ble gjort på 56-58 moh, mens lokalitetsflaten kan sies å begynne på 55 moh. Lokaliteten ligger på en hylle på østsiden av elva i Sagene, og med høyere havnivå har flaten i forhistorisk tid vært en liten vik utstrakt i retning sv-nø, med åpning til havet i nord. Langs yttersiden av flaten, i vest-nordvest, går det en ca. 1 meter høy bergrygg som avgrenser flaten. Funnene ble gjort i sørvestre del av viken, samt videre sørover hvor terrenget blir noe høyere. Det at funnene strekker seg sørover gjør at lokalitetsflaten kan tolkes som sadelformet. Funnspredningen ble avgrenset med negative prøvestikk i sør og nord. Flaten er videre avgrenset topografisk i sv og nø med to mindre forkastninger som går nedover bakken i retning sø-nv. Disse er 1-2 m høye. Vegetasjonen på lokaliteten og området rundt er preget av blandingsskog, med gran godt representert. Nærliggende hogstfelt, plantefelt og eldre traktorveier ca. 200 m nord for lokaliteten vitner om aktivitet i området i nyere tid. Det går en sti forbi og over lokaliteten, kanskje et elgtråkk, men utover dette er det ingen synlige forstyrrelser her. Den nordlige og lavest liggende delen av flaten, er preget av myrdannelse. Dette viser seg også i vegetasjonen, med den lyngen som følger med myrdannelsen. Undergrunnens karakter varierer altså fra det høyeste nivået i sørvest og nedover mot nord, fra

Figur 267: Utvalgte funn (flint) fra ID 171070. Kantstikkel øverst til venstre (foto: Svein V. Nielsen)

326

podsolprofil til myr. Funn ble gjort i lag 1-4, altså i utvaskingslag og anrikningslag i podsolprofilen. Der hvor positive prøvestikk ble gjort var undergrunnen godt drenert. Av totalt 29 prøvestikk var 6 positive (PS 40716, 40727, 40819, 40820, 40821, 40822) med til sammen 54 funn. Funn besto utelukkende av slått flint, avslag, fragmenter og flekkefragmenter. Noen av flekkene og avslagene har liten plattform, og tyder på bruk av direkte teknikk. I tillegg ble det funnet en kantstikkel, og en ryggflekke med retusj. To mulige mikrostikler ble funnet (PS 40727, lag 3). Alt i alt peker funnene mot en TM datering. Storparten av flinten er i bryozonflint, og kan stamme fra samme kjerne. Her kan nevnes at det er funnet en tangespiss (TM) ca. 160 m nord-nordøst for lokaliteten (ID 171071), på samme høyde, også den i bryozonflint. Vurdering: ID 171070 er vurdert som en TM boplass med spor etter korte opphold. Lokalitetens høye beliggenhet og funnenes karakter tilsier en TM datering. Lokaliteten ligger ellers ca. 200 meter nordøst for en annen registrert TM boplass (AID 161300). ID 171070 ligger 5 meter høyere, den kan derav være noe eldre, og har stort potensiale for kronologiske studier.


40716 1 60 Ca. 5 cm torv etterfulgt av podsolprofil. 6-7 cm grått utvaskingslag, deretter rødlig anrikningslag ned til bunn av stikket. Massene under torva er betydelig grus- og sandholdige med en del nevestore stein. Funnene så ut til å opptre først

i bunn av lag 1.

2 Flint (1 avslag, 1

fragment). 2

2 7 Flint (2 avslag, 2 flekkefragment, 3

fragment).

7

3 2 Flint (1 avslag, 1 ryggflekke med retusj).

2

4 1 Flint (1 flekkefragment med bruksspor).

1

40727 1 60 0-10 cm torv, 10-20 cm grålig utvaskingslag, 20-30 cm lysebrunt anrikningslag, 30-60 cm

rødbrunt anrikningslag.

2 Flint (1 avslag, 1 flekkefragment).

2

2 19 Flint (1 avslag, 1 avslag med knusespor og cortex, 1 flekkefragment, 1 varmepåvirket fragment, 1 fragment med retusj, 1 mikrostikkel med retusj, 1 stikkel med retusj og bruksspor, 2 avslag med cortex, 10

fragment).

19

3 2 Flint (1 fragment med bearbeidet, 1 mikrostikkel med

retusj).

2

327

40819 1 50 10 cm torv etterfulgt av podsolprofil. Først 12 cm grått utvaskingslag, deretter rødbrun sandsilt. Massene er jevnt over tørre og sandholdige, med litt grus i toppen som øker i mengde nedover i stikket. Ikke gravd ned til berg.


40820 1 60 Ca. 10 cm torv etterfulgt av podsolprofil. Først ca. 15 cm grått utvaskingslag, deretter rødbrunt anrikningslag ned til bunn. Massene er tørre og sandholdige, med noe grus og noen nevestore

stein i lag 5.

4 Flint (1 varmepåvirket fragment, 3

fragment).

4


fragment). 5

3 4 Flint (1 fragment, 3

avslag). 4

40821 1 60 Ca. 10 cm torv etterfulgt av podsolprofil. Under torva er det 10 cm grått utvaskingslag, deretter homogent rødbrunt anrikningslag ned til bunn. Massene er tørre og sandholdige med noe grus som øker i størrelsen nedover i stikket. Ikke

gravd til berg.

1 Flint (1 fragment

med cortex). 1


fragment). 2


40822 2 60 Ca. 10 cm torv etterfulgt av podsolprofil. Under torva er et 20 cm tykt grått utvaskingslag, deretter rødbrunt anrikningslag ned til bunn. Stikket er ikke gravd ned til berg. Massene er tørre og sandholdige, med økende mengde grus

nedover i stikket.

1 Flint (1 fragment

med cortex). 1

54

328


329

Askeladden ID Gnr./Bnr. Gårdsnavn/Bruksnavn Areal (m2) 171073 11/5 og 11 Fløystad og Fløistad 430


ID 171073 er en steinalderboplass påvist med positive prøvestikk. Lokaliteten har en karakteristisk sadelform, som i lengden ligger orientert retning nord-sør. Opprinnelig har den ligget langs vestbredden av en forhistorisk fjordarm som har kommet opp fra sør, og som har sluttet ca. 50 m nord for lokaliteten. Lokalitetsflaten er ca. 5 m bred og 15 m lang. På østsiden har den stukket ut i den forhistoriske fjorden, og har vært et naturlig sted å legge inntil med båt. Det er vanskelig å se for seg aktivitet på lokaliteten uten at denne har vært strandbundet. Lokalitetsflaten er avgrenset topografisk, mens funnkonsentrasjonen er avgrenset med prøvestikk. I nord og sør heller terrenget nedover. I øst er det svært lite løsmasser og berget kommer opp i dagen. Det vises også med mosen i det området, som ligger like oppå berget. I vest høyner terrenget først en meter, opp til et platå. Her var prøvestikkene negative. Deretter høyner terrenget betraktelig med et par meter. Det er blandingsskog hvor gran er overrepresentert. På bakken er det blåbærlyng, og vegetasjonen er forholdsvis tett. Det var dypt med løsmasser på selve lokalitetsflaten, da ingen prøvestikk ble gravd ned til berg, foruten de negative prøvestikkene i sør. Massene i de positive prøvestikkene viste homogen podsolprofil; først


330

15 cm torv, deretter 15-20 cm utvaskingslag, og resten er grusholdig anrikningslag. Det er ingen synlige moderne forstyrrelser på lokaliteten. Funn ble gjort i lag 1-4. Materialet er flint i form av avslag og irregulære flekkefragment. Det ene avslaget har mulige bruksspor og retusj på enden og langs den ene sidekanten. Vurdering: ID 171073 er vurdert som en steinalderboplass strandlinjedatert til TM. Uten diagnostiske funn er det mulighet for at aktiviteten kan stamme fra en yngre periode, men tatt i betraktning lokalitetens plassering i landskapet virker det mindre sannsynlig.


40855 2 60 Ca. 15 cm torv over podsolprofil. Først ca. 20 cm grått utvaskingslag, deretter gråbrun, noe rødlig anrikningslag som blir lysere i fargen fra og med 50 cm og nedover. Grusholdige masser, med en del nevestore

og større stein i anrikningslaget.

1 Flint (1

flekkefragment). 1

40855 3 1 Flint (1 avslag med

bearbeidet og cortex). 1

40861 1 70 Ca. 15 cm torv etterfulgt av podsolprofil. Først ca. 15 cm grått utvaskingslag, deretter o4 ned til bunn gråbrunt anrikningslang, tørre og sandholdige masser med noen nevestore stein.

2 Flint (2

flekkefragment). 2

40861 2 1 Flint (1 mikroflekke).

1

40861 3 2 Flint (1 avslag med cortex, 1 varmepåvirket

mikroflekkefragment).

2

40861 4 2 Flint (2 avslag). 2

9

331


332

Askeladden ID Gnr./Bnr. Gårdsnavn/Bruksnavn Areal (m2) 171074 12/1 Syrdalen 682


ID 171074 er en steinalderboplass registrert med positive prøvestikk. Lokalitetsflaten er langstrakt (ca. 50 m) i retning øst-vest, og funnkonsentrasjonen ble påvist og avgrenset i den vestlige enden. Funnene i prøvestikkene besto av tilvirket flint, inkludert en enegget spiss, diagnostisk for TM. Strandlinjedatering (60 moh) tilsier en tidlig fase av TM. I TM har havet stått høyere og det har vært en smal lagune mellom Rosstjern i vest og Kroktjern i øst. Lokaliteten har ligget på sørsiden av denne forhistoriske lagunen. Lokaliteten er topografisk avgrenset i den vestlige enden. I nord går en forhøyning i berget i retning øst-vest, og skjermer av lokaliteten. I vest synker terrenget jevnt 2 meter før det går over til myr. I sør stiger terrenget med bergknauser og bergvegger. Funnkonsentrasjonen ble avgrenset i øst med negative prøvestikk. Flaten fortsetter topografisk videre østover og hele denne delen ble undersøkt med prøvestikk. Det er blandingsskog her med en del løvtrær, bjørk og noe gran. Vegetasjonen er ikke spesielt tett på flaten, men blir tettere i nord mot grensen til myrområdet. Prøvestikkene hadde podsolprofil: ca. 10 cm torv, 10 cm utvaskingslag og 30 cm anrikningslag med grus og noe stein. Massene var godt drenerte.

Figur 271: Utvalg av funn (flint) fra ID 171074. Nummer to fra venstre er en enegget spiss (foto: Svein V. Nielsen)

333

Det er ingen synlige moderne forstyrrelser. Av totalt 30 prøvestikk fordelt med jevne mellomrom på hele flaten var 5 positive. Alle positive prøvestikk var samlet i vestenden. Funnene var alle i flint, hovedsakelig fragmenter, noe brent. I ett prøvestikk var det en enegga spiss. Enegga spisser forekommer både i TM og i TN. Lokalitetens høyde over havet tilsier en TM datering. Vurdering: ID 171074 er vurdert som en TM boplass, som har vært i bruk da flaten var strandbundet. Lokaliteten kan være blant de eldste påviste i området og har et stort potensiale da denne ikke er blitt skadet i moderne tid.


40953 1 60 Ca. 10 cm torv over podsolprofil. Under torva er et ca. 8 cm tykt grått utvaskingslag, deretter mørkt rødbrunt anrikningslag. Funn ble gjort i overgangen lag 1 til 2. Massene er sandholdige, med litt grus.

3 Flint (1 fragment med knusespor, 2 varmepåvirket

fragment).

3

40955 1 50 10 cm torv etterfulgt av 5 cm podsol. Deretter 30 cm mørk rødbrun sandholdig silt med mye grus og stein etterfulgt av 5 cm lys brunoransje

silt, med berg i bunnen.


fragment).

1

40959 1 50 Ca. 10 cm torv etterfulgt av 10 cm grått utvaskingslag, deretter rødbrunt anrikningslag ned til bunn. Siste 5 cm er noe lysere, beigeaktig enn anrikningslaget over. Massene er

sandholdige, noe silt og litt grus.

4 Flint (1 varmepåvirket fragment, 3 fragment).

4


40962 1 50 5 cm torv etterfulgt av 5 cm utvaskingslag. Deretter 40 cm mørk rødbrun sandholdig silt med mye grus og stein. Lys brunoransje silt i

bunnen.


40963 2 60 Ca. 10 cm torv, deretter ca. 3 cm utvaskingslag, etterfulgt av rødbrunt anrikningslag ned til

bunn. Anrikningslaget blir lysere etter i lag 5.

1 Flint (1 enegget spiss med grov

retusj).

1

11

334


335



336

Askeladden ID Gnr./Bnr. Moh. 161296 50/3 31

ID 161296 er påvist ved 1 positivt prøvestikk (PS 127). Jorda i området er svært omrotet, og er trolig påfylte masser. Det er for øvrig funn av et krittpipefragment, teglsteinsfragmenter, glass og større beinfragmenter i de øverste 70 cm. Funnstedet ligger rett vest for et automatisk fredet kulturminne (ID 58587). I det positive prøvestikket ble det funnet et flintfragment og et mulig kvartsfragment. Det positive prøvestikket ligger rett ved siden av en oppbygd vei som går forbi våningshuset i Hørdalen og bort til broen som krysser den nordlige delen av vannet Kjærhølen. Flaten kan betegnes som en liten triangelformet vik omtrent 20 meter lang og 45 meter bred. Det forlatte våningshuset ligger ca. 30 meter i sørvestlig retning det positive prøvestikket. Da flaten hvor det ble gravd et positivt prøvestikk tydelig er omrotet og sterkt forstyrret ansees funnstedet ikke å ha potensiale for ytterligere funn.

Figur 275: ID 161296 sett mot nordøst. I bakgrunnen Silje Hårstad (foto: Joachim Åkerstrøm)


337

Askeladden ID41 Gnr./Bnr. Moh. 161302 50/3 52

Funnsted påvist ved et positivt prøvestikk (PS 146). I det positive prøvestikket ble det funnet 1 lite flintfragment. En rekke negative prøvestikk er gravd på samme flate. Rett nord for funnsteder går en trang ravine ned mot elva. I sør heller flata ned mot et kvartsbrudd (ID 172885) som ligger omtrent 20 meter unna. Vegetasjonen på funnstedet består av åpen blandingsskog, med undervegetasjon av gress, bregner og lyng. Undergrunnen på funnstedet består 10 cm torv etterfulgt av brunjord med noe stein, og stein i bunn. Da flaten er intensivt undersøkt uten ytterligere funn, kan ikke flintfragmentet funnet i PS 146 tolkes som annet enn et løsfunn. ID 161302 anses derav for ikke å ha potensial for ytterligere funn.

41 Foto av funnstedet mangler.


338


AID 171071 er et funnsted hvor det ble funnet en tangespiss (TM) i ett prøvestikk (PS 40740). Det positive prøvestikket ble gravd på en flate i et dalføre på vestsiden av Sagene. Flaten ble undersøkt med 29 prøvestikk hvorav 28 var negative. Flint av samme type som tangespissen (bryozonflint) ble funnet på ID 171070. Flaten er svakt hellende mot vest. I nord og øst er den avgrenset med berg, i sør fortsetter flaten før den treffer en østvestgående bergrygg. Hele flaten ble undersøkt med prøvestikk. På flaten er det blandingsskog med noe gran. På bakken er det lyng og noe mose. Undergrunnen besto av 5 cm torv etterfulgt av gråbrune grusholdige masser med en del stein. Massene er noe fuktig i en del av stikkene. Det går en sti to meter øst for det positive prøvestikket. Foruten denne stien er det ingen synlige moderne forstyrrelser. AID 171071 er vurdert som et funnsted på bakgrunn av en tangespiss i flint funnet i et prøvestikk. Hele flaten - og særlig området rundt det positive stikket, ble grundig undersøkt uten flere funn. Funnet fra PS er derfor tolket som en bortskutt pil, og flaten ansees derav ikke å ha ytterligere potensial for funn.

Figur 278: ID 171071 sett mot nordøst. Ukjent feltarkeolog gjemmer seg bak et tre i bakre kant av bilde (foto: Svein V. Nielsen)

Figur 277: Tangespiss funnet i PS 40740 (foto: Svein V. Nielsen)

339


ID 171072 er et funnsted registrert på grunnlag av ett flintfragment funnet i ett prøvestikk (PS 40771). Prøvestikket ble tatt i sørvestenden av en svært langstrakt flate, 58 moh. Vest for prøvestikket synker terrenget ned til et dalføre. Både flaten i nordøst og bakken i vest ble undersøkt systematisk med prøvestikk, uten flere funn. Funnstedet er avgrenset med flere prøvestikk. Først er prøvestikkene gravd med to meters mellomrom, deretter helt inntil det positive prøvestikket. Området er dominert av barskog, mest gran. Det er ingen synlige moderne forstyrrelser på flaten. Da det er flaten hvor det positive prøvestikket ligger ble grundig undersøkt uten flere funn, anses flintfragmentet fra PS 40771 som et løsfunn. ID 171072 er derfor tolket som et funnsted uten ytterligere potensiale for funn.


Figur 279: Flintfragment fra PS 40771 (foto: Svein V. Nielsen)

340


Figur 281: Nyere tids kulturminner i delområde 5 (1 av 2)

341


342

Askeladden ID Gnr./Bnr. 172873 503

ID 172873 består av to skytestillinger av ukjent alder. 172873-1: Det nordligste bogastellet av to registrerte. Oppbygd, halvsirkelformet, vegg av rasstein, lagt inntil en bergvegg. Lite synlig fra dalbunnen i vest, og steinene er mosegrodde. Et prøvestikk ble tatt oppi skytestyllingen uten funn, hverken moderne eller eldre. En lærer ved Nesheim skole hadde jaktet rådyr i Hørdalsheia som ung, men det er uvisst om man på den tiden brukte skytestillingene. 172873-2: Det sørlige bogastellet av to registrerte. En ca. 40 cm høy mur av rasstein bygget opp i dalsiden. Det er mulig denne er bygget opp som en platting, og at den ikke har vært hul innenfor steinmuren. Konstruksjon ligger en meter sør for det andre registrerte.


Foto mangler

ID 172881 består av to kullmiler (ID 172881-1 og -2) registrert på heia nord for Langangevannet. Disse ligger plassert i et åpent område hvor det i dag går en gjengrodd traktorvei. De er begge svært utydelige visuelt, og foto ble derfor ikke tatt. Den første ble oppdaget på grunn av kull i et traktorspor. Den andre ble påvist med jordbor. Begge kullmilene har en diameter på ca. 19-20 meter.

Figur 283: ID 172873-1 sett mot sørøst (foto: Svein V. Nielsen)

343


ID 172884 er et veganlegg bestående av to oppbygde vegløp. Veganlegget ligger rett ved flere kvartsgruver/skjerp (ID 172885) fra nyere tid i Hørdalsheia. Begge delene av veien er oppbygd med stein, og er ca. 1,5 meter bred.


ID 172885 består av tre kvartsbrudd/skjerp og en utkasthaug registrert i Hørdalsheia. Det ID 172885-1 og -3 er åpne dagbrudd, mens det ID 172885-2 er sprengt dypere. ID 172885-2 var fylt med vann og det var ikke mulig å se enden av gangen. Utkasthaugen hører trolig til ID 172885-2, og utkastet er sannsynligvis større enn det innmålingen viser. Den store andelen kvarts i utkasthaugene kan tyde på at det ikke er kvartsen man har skjerpet etter.

Figur 285: ID 172885-2 sett mot vest. Midt i bildet Knut Fossdal Eskeland (foto: Joachim Åkerstrøm)

Figur 284: ID 172884-2 sett mot nordvest (foto: Svein V. Nielsen)

344


Et kvartsbrudd/skjerp registrert på en hylle i bergveggen på østsiden av Hørdalsheia. Bruddet er synlig fra hovedveien som går på østsiden av elva i Sagene. Fra veien ser bruddet ut til å være svært dypt, men bruddet er bare 1,5 meter dypt. Bruddet er sirkulært, og er sprengt med dynamitt.


345

Delområde 6: Arendal kommune – Himmelkjerret (Figur 287) I delområde 6 ble det foretatt prøvestikking og noe maskinell sjakting i områder som ble ansett å ha potensiale for funn av automatisk fredete kulturminner. I tillegg ble det foretatt visuell overflateregistrering av hele delområdet. Ansvarlig feltleder for delområde 6 var Jo-Simon F. Stokke.


346

Overflateregistreringen i delområde 6 ble i utgangspunktet startet i søndre del av området. Videre var tanken å gå systematisk gjennom området nordover, men på grunn av store vedvarende snømengder ble den tidlige overflateregistreringen gjort mest for orienterings skyld. Øvrig overflateregistrering ble gjort i forbindelse med prøvestikking, samt en større overflateundersøkelse ved avslutningen av registreringen i delområdet. På grunn av høyde og topografi ble området mellom Alvekjerr og Bråten i hovedsak undersøkt ved overflateregistrering, og det ble her gjort minimalt med inngripende arkeologiske undersøkelser.

Prøvestikking tok til først i midten av april. Det ble først, nødvendigvis, fokusert på snøfrie områder. Deretter gikk man systematisk igjennom delområdet, fra sør til nord, samtidig som man valgte å konsentrere antall prøvestikk rundt de forhistoriske fjordarmene og områdene på begge sider av Langangsveien (Fv. 121).

I perioden april – medio juni ble det gravd prøvestikk fra Kroktjern til Langangsveien (Fv. 121), avbrutt av maskinell sjakting og registrering i delområdet 8. I perioden medio juli – ultimo september ble det gravd prøvestikk fra Langangsveien (Fv. 121) til Himmelkjerret.

Totalt ble det gravd 1575 prøvestikk, hvorav 113 var positive.

I to korte perioder i mai 2013 ble det foretatt maskinell sjakting i et skogsområde på Kvastad, samt på et hogstfelt ved Bråten (se Figur 288 og 289). Bakgrunnen for den maskinelle sjaktingen var tidligere registrerte gravfelt i området, og det var derav ønskelig å se om det kunne avdekkes strukturer fra jernalderen som kunne ligge skjult under markoverflaten. Sjakting ved gravfeltet på Kvastad ble foretatt 5. mai. Det ble gravd 4 sjakter i dette området (sjakt 623-626). Sjakting ved gravfeltet på Bråten ble foretatt i perioden 23. mai til 27. mai. På Bråten ble det totalt gravd 5 sjakter (sjakt 618-622). Det ble ikke gjort funn i noen av sjaktene i delområde 6.

Figur 288: Maskinell sjakting (sjakt 623-626) i delområde 6 (1 av 2)

347

Figur 289: Maskinell sjakting (sjakt 618-622) i delområde 6 (2 av 2)

Kulturminner i delområde 6: Totalt ble det registrert 40 kulturminner i delområde 6, hvorav 21 er tolket som automatisk fredete kulturminner. Av disse er 18 tolket som bosetning-aktivitetsområder fra steinalder (se Tabell 10), mens de resterende 3 er hulveisystemer. I tillegg ble det påvist 5 funnsteder og 14 nyere tids kulturminner som ikke er fredet.



170969 67 198

TM 20081, 20091, 20093

5

170970 54 79

TM 20314, 20318 5

170971 54 198

TM 20516, 20517 8

170972 32-30 580

MM/SM 20528, 20532, 20540, 20541

6

170975 45-47 109

MM 20654, 20661 3

172344 53 2428

TM

20925, 20927, 20928, 20929, 20931, 20933, 20942, 20953, 20959, 20966, 20972, 20980, 20987, 20991, 20992, 20993

30

348

172345 56-58 946

TM

21406, 21407, 21409, 21410, 21412, 21413, 21415, 21416, 21417, 21418, 21419,

42

172657 50-55 146 N? TM 20869, 20871, 20876, 20923

12

172658 44-46 1044

TM/MM 20840, 20841, 20842, 20859, 20864

13

172659 45-48 1038

MM

21019, 21021, 21022, 21023, 21024, 21025, 21026, 21027, 21028, 21029, 21030, 21031, 21032

92

172660 44 346

MM 21039, 21042, 21043

44

172661 41-43 229

MM 21128, 21129 3

172664 46-50 2412

MM

21147, 21148, 21149, 21150, 21151, 21152, 21153, 21166, 21167, 21168, 21169, 21170, 21171, 21175, 21176, 21182, 21183, 21187, 21188, 21190, 21191, 21192, 21194, 21195, 21196, 21197

64

172665 53-55 414

TM 21202, 21204, 21206, 21210

4

172666 45-50 657

MM

21224, 21227, 21230, 21231, 21234, 21239, 21241, 21244

10

172667 45-50 472 MM MM 21248, 21251, 21266, 21269

12

172669 61-63 201

TM 21395, 21396 4

172683 60 145

TM 21518, 21520 3

Totalt 360

349


Askeladden ID Gnr./Bnr. Gårdsnavn/Bruksnavn Areal (m2) 170969 21/18 Jorkjenn 557


Lokaliteten befinner seg på en liten rund hylle. Hyllen ligger midt på den sørvest-vendte siden av en stor kolle, og ser utover en forhistorisk lagune mellom to andre koller. Hyllen heller slakt mot sør og hvor det ligger et meget smalt båtopptrekk. Flaten er naturlig avgrenset av lav steinur i nord, sør og vest. Mot øst avgrenses flaten av kollen. Funnforekomsten begrenser seg til 3 positive prøvestikk sentralt i bakkant av flaten. Hele flaten er plantet med gran, og det er ellers lite underskog. Den generelle undergrunnen består av en podsolprofil, med ca. 10 cm torv, et under 5 cm tynt utvaskingslag, deretter opptil 50 cm anrikningslag, og så grov sand i bunn. Det ble ikke observert moderne forstyrrelser i undergrunnen på lokaliteten.

Figur 290: Utvalg av funn (kvarts og røykkvarts) fra ID 170969. Plattformavslag (røykkvarts) i midten (foto: Jo-Simon F. Stokke)

350

Totalt 5 funn, fordelt på 3 positive prøvestikk ble gjort på lokaliteten, jevnt fordelt i lag 1-4. Dette resulterte i 1 plattformavslag av en mikroflekkekjerne i røykkvarts, 2 fragment røykkvarts, 1 kvartsavslag, og 1 kvartsfragment. Vurdering: Det er utelukkende funnet kvarts og røykkvarts på flaten. På bakgrunn av dette ble det gravd relativt tett med prøvestikk, men ingen øvrige flintfunn ble gjort for å understøtte lokalitetstolkningen. Likevel argumenteres det for at råstoffet er slått. Funnene kan derfor representer en enkel knakkesekvens. Videre kan mikroflekkekjernen peke mot en senere datering en høyden ville tilsi ut ifra en strandlinjekurve. Lokaliteten kan dermed representere en innlandsplassboplass eller jaktstasjon. Da funnmengden er relativt beskjeden til tross høyt antall prøvestikk, anses lokaliteten å ha begrenset potensiale for ytterligere funn.


20081 4 80 10 cm torv, etterfulgt av 50 cm mørk rødbrun

sandholdig silt, deretter 20 cm grov sand.

1 Røykkvarts (1

mikroflekkekjerne). 1

20091 2 60 10 cm torv, etterfulgt av 35 cm rødbrun sandholdig silt, deretter 15 cm mørkebrun

sandholdig silt.

1 Røykkvarts (1

fragment). 1

3 1 Kvarts (1 avslag). 1 Røykkvarts (1 fragment).

2

20093 1 50 5-10 cm torv, deretter ca. 5cm lys grå sand. Så 20 cm rødbrun sandholdig silt, før massene gradvis blir mørkere og mindre sandholdig

nedover mot bunnen.

1 Kvarts (1 kjernefragment).

1

5

351


352



Lokaliteten ligger på en meget liten og lav sørvestvendt sadel. Denne forbinder flate 456 og 458, og samtlige vender ut mot en smal forhistorisk fjordarm inn i Kroktjern. Flata er avgrenset med en bergskrent, delvis røys, i bakkant og forkant, og med et båtopptrekk til hver av sidene. Vegetasjonen består av noe plantet gran i forkant, noe løvkratt langs de øvrige sidene, ellers åpent, med lite underskog. Undergrunnen består generelt av gulbrun til lys gulbrun eller rødlig gulbrun homogen leirholdig silt. Det er forårsaket minimalt påviselige forstyrrelser fra en moderne skogsvei tvers gjennom sadelen. Det er ikke observert påfylte eller fjernede masser i forbindelse med denne veien. Funnkonsentrasjonen begrenses i nordvest og sørøst av negative prøvestikk, i nordøst og sørvest topografisk. Samtlige funn befant seg i lag 1 og 2, i prøvestikk midt på sadelen, hovedsakelig i lag 1 og 2. Disse besto av 2 avslag, 2 fragment og 1 varmepåvirket splint, alle av flint. Vurdering:


353

Lokaliteten består av en meget liten funnkonsentrasjon. Lokaliteten kan være interessant med tanke på kronologiske studier av steinalder i regionen.


20314 1 49 9cm torv på topp, deretter lys brun silt med litt grus. Glidende overgang mot bunn til grå kompakt silt med

leiregrus og nesten fraværende grus.


splint).

1

20318 1 50 10 cm torv etterfulgt av 20 cm lys rødbrun silt. Deretter 20 cm lys gulbrun silt med lys gul leirholdig

silt i bunnen.

3 Flint (3

fragment). 3


5


354


Moh. Strandlinjedatering C14 datering Typ. datering 54 TM SM

Lokaliteten ligger på en sadel mellom det som i steinalder vil ha vært en liten lagune i nordvest og et fjordsund i sørøst. Flaten avgrenses i nordvest av båtopptrekk ut i en myr, i sørøst av båtopptrekk ut i en bratt skråning, og mot nordøst og sørvest av to lave koller. Funnene er konsentrert til 2 prøvestikk i det østlige hjørnet av flaten. Vegetasjonen består av et plantefelt med små gran i hver ende av flaten, og småeik midt på. En del blåbærlyng, bregner og mose former underskogen. Undergrunnen består i hovedsak av podsolprofil, med 2-5 cm tynt utvaskingslag, etterfulgt av et 30-40 cm anrikningslag av sandholdig silt. Plantefeltet har medført mindre forstyrrelser i de øverste lagene, deriblant tilførselen av noe trekull. Totalt 8 funn ble gjort, fordelt på 2 positive prøvestikk, og lå i lag 1-3: 2 flekker; 1 mikroflekke; 3 avslag; 2 fragment. Vurdering: Høyden flaten ligger på (54 moh.) tilsier en strandlinjedatering til TM. Den meget regulære mikroflekken fra PS 20516 peker derimot mot en SM datering. Lokaliteten kan derfor tolkes som en


355

innlandsboplass.


20516 1 55 Ca. 15 cm torv etterfulgt av ca. 10 cm utvaskingslag. Deretter mørk rødbrun siltholdig

sand ned til gulbrun silt.

2 Flint (1 flekkefragment, 1

fragment).

2


mikroflekke). 2


20517 1 40 10 cm torv, etterfulgt av 5 cm utvaskingslag, deretter 25 cm mørk rødbrun sandholdig silt og berg i bunn.



1

8

Figur 295: ID 170971 sett mot nordvest (foto: Jo-Simon F. Stokke)

356


Moh. Strandlinjedatering C14 datering Typ. datering 30-32 MM/SM

Lokaliteten ligger på en stor sadel, langs et trangt sund i en det som har vært en forhistorisk fjord. I sørvest er flaten avgrenset topografisk av en steil bergskrent opp mot Ravnåsen, i nordøst av en bratt skrent ned mot Langangsveien (Fv. 121). Hele flaten ligger i en kraftlinjetrase. Vegetasjonen består av småbjørk og småeik, underskogen av blåbærlyng og gress. Undergrunnen består generelt av 5 cm utvaskingslag, etterfulgt av et ca. 40 cm anrikningslag av sandholdig silt som gradvis går over i gul sand mot bunnen.

To kraftledningsstolper er plassert sentralt på toppen av sadelen, midt i funnkonsentrasjon, og ytterligere to i det sørøstlige båtopptrekket. Disse er støpt ned i to 1,5x1,5 m betongblokker. En hogstvei går langs hele den vestlige kanten av flaten, med lite påførte masser og med dreneringsgrøft langs den vestlige siden. To funnkonsentrasjoner var påviselig, en sentralt i den nordlige enden, og en i den sørlige. Det ble gjort 6 funn, fordelt på 4 positive prøvestikk, hovedsakelig fra lag 1 og 2. I den nordlige konsentrasjonen ble det funnet 1 flekkefragment, 1 splint, begge i flint. I den sørlige konsentrasjonen: 1 flekkefragment, 2

Figur 296: Flekkefragmenter (flint) og brynestein fra ID 170972 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

357

fragment, alle i flint, dessuten 1 brynestein i sandstein. Vurdering: Forekomsten av to funnkonsentrasjoner i hver sin ende av den store sadelen, kan tyde på stort funnpotensiale. Det bemerkes dog at betongfundamentet til mastene og hogstveien trolig har påført lokaliteten noe skader.


20528 1 50 10 cm skogbunn, deretter brunoransje silt. De siste 5 cm var gjennom gulbrun, kompakt

leiresilt. tørrsåldet. Funn fra lag 1.


20532 1 45 10 cm torv, deretter oransjebrun silt. Gråbrun, kompakt leiresilt i bunnen. Tolket

som steril grunn. Funn fra toppen av lag 1.

1 Flint (1 flekkefragment). 1

20540 2 60 Ca. 10 cm torv etterfulgt av ca. 20 cm gråhvit siltholdig sand. Deretter rødbrun

siltholdig sand.

1 Flint (1 flekkefragment). 1 Sandstein (1 med

sliping).

2

20541 1 50 Ca. 10 cm torv etterfulgt av ca. 20 cm utvaskingslag. Deretter rødbrun siltholdig sans. Noen større stein.



6

358


359

Askeladden ID Gnr./Bnr. Gårdsnavn/Bruksnavn Areal (m2) 170975 22/1 Kvastad 109

Moh. Strandlinjedatering C14 datering Typ. datering 45-47 MM

Lokaliteten ligger på en stor sadel mellom en stor forhistorisk lagune og fjordarm. Flaten er topografisk avgrenset av myr i nordvest og sørøst, ved hvert båtopptrekk, og bergkam i nordøst og sørvest. Videre er funnkonsentrasjonen avgrenset til en sørvendt lomme i bergkammen langs den nordøstlige siden av flaten. Det er gravd tett med prøvestikk på hele flaten. Vegetasjonen består av plantegran og blåbærlyng. Undergrunnen er meget homogen, og består av et 5 cm tynt utvaskingslag, deretter gul meget sandholdig silt som gradvis går over i sand. Kun mindre forstyrrelser i de øverste lagene løsmasser er forårsaket av plantefeltet. Totalt ble det gjort 3 funn fordelt på 2 prøvestikk, i lag 2, 4 og 5: 2 avslag, 1 mulig varmepåvirket, 1 splint, alle i flint.

Figur 298: Funn (flint) fra ID 170975 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

360

Vurdering: Den påviste konsentrasjonen er meget begrenset og tyder på en enkelt knakkesekvens og kort opphold.


20654 2 65 10 cm skogbunn, deretter oransjebrun silt. Massene ble mer gulaktige nedover i stikket. Gråblå silt i

bunnen tolket som steril grunn.



20661 5 70 Ca. 10 cm torv etterfulgt av 10 cm utvaskingslag.

Deretter rødgulbrun siltig sand.


avslag).

1

3


361


Moh. Strandlinjedatering C14 datering Typ. datering 53 TM Cal BC 8303 (Cal BP 10253)

Lokaliteten ligger på en meget stor sadel, som har ligget langs en smal forhistorisk fjordarm. Flaten er orientert nordøst-sørvest. Lokaliteten er topografisk avgrenset av bratt berg i bakkant, bratt skrent og berg i forkant. I nordøstlig ende er funnkonsentrasjonen avgrenset av negative prøvestikk, mens den i sørvest er avgrenset av negative prøvestikk og myr. Vegetasjonen består i hovedsak av plantegran, med lite underskog. Undergrunnen består generelt av en podsolprofil, med ca. 10 cm utvaskingslag, etterfulgt av vekselsvis rødbrunt sandholdig anrikningslag og brune siltholdige masser. Det er ingen påviselige moderne forstyrrelser av undergrunnen på sadelen. Det ble totalt gjort 30 funn fordelt på 16 positive prøvestikk: 4 flekker, 17 avslag, 2 fragment, 4 splint, alt i flint, 2 avslag bergkrystall, og 1 avslag kvarts.

Figur 300: Flekker (flint) fra ID 172344 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

362

Vurdering: Det fremkommer lite i form av typologisk daterbart blant materialet fra lokaliteten, men funnkonsentrasjonene tilsier at det her er potensialet for en funnspredning som dekker hele eller store deler av flaten. Dette må også ses i sammenheng med de nærliggende lokalitetene, som ligger på tilsvarende høyde, og av tilsvarende størrelse. Hvis aktiviteten på lokaliteten foregikk da den var strandbunnet, vil en datering til TM være plausibel. En kullprøve tatt i PS 20993 ble datert til 9150 +/- 40 BP (ikke kalibrert). Kalibrert vil dette gi en datering på ca. 8300 BC, altså siste del av TM.


20925 1 60 10 cm torv etterfulgt av 10 cm utvaskingslag. Deretter 10 cm mørk rødbrun kompakt sandsilt etterfulgt av 30 cm lys oransjebrun sandsilt med

lys gul aurhelle i bunnen.


2 1 Flint (1 varmepåvirket splint).

1

20927 1 60 10 cm torv, 10 cm grå sand, 40 cm rødbrun, fin sand. Gul sand i bunnen.


20928 1 70 10 cm skogbunn, deretter oransjebrun, løs silt. Lysere siltlag etter om lag 50 cm. Kompakt, grått

lag i bunnen.


20929 2 65 5cm torv, deretter utvaskingslag og et anrikningslag av mørk, brun, fin sand og grus, kompakt. Gråbrun, kompakt fin, homogen sand i

bunn.


fragment).

1

20931 1 30 10 cm torv, deretter våt, mørkebrun silt. Berg i

bunnen.


1

20933 3 50 Ca. 10 cm torv etterfulgt av ca. 10 cm utvaskingslag. Deretter ca. 20 cm rødbrun sand

med en del stein. Rødgulbrun silt mot bunnen.


avslag).

1

20942 1 70 10 cm skogbunn, deretter brunoransje, løs silt. Etter ca. 50 cm blir massene lysegule. kompakt,

lyst siltlag etter 70 cm.

3 Flint (1 avslag, 1 flekke, 1 flekke med

cortex).

3


20953 2 55 5 cm torv, 10 cm lys grå utvaskingslag over fin rødlig sand.

2 Flint (1 flekkefragment, 1

fragment).

2

20959 1 60 10cm torv, deretter et utvaskingslag og et anrikningslag av brunrød, fin sand og grus, meget kompakt. Lys, brungul, fin, delvis løs sand med

lite grus i bunn.


avslag).

1

20966 1 60 10cm torv, deretter et utvaskingslag og et anrikningslag med, lys, brun, fin sand og mye grov grus. Fin, grå, kompakt sand i bunn med litt grus.


20972 1 50 10 cm torv, 5cm utvaskingslag over brunoransje siltholdig sand

1 Bergkrystall (1 fragment med

retusj).

1

20980 2 50 10 cm torv, deretter homogen brunjordsprofil av

sandholdig silt.

1 Bergkrystall (1

fragment). 1

363

20987 1 60 10 cm torv, deretter 50 cm med løs, lysebrun silt. 1 Flint (1 fragment). 1


20991 2 65 15 cm torv etterfulgt av 50 cm mørk gulbrun

siltholdig sand med grå og mørkerøde spetter. 1 Kvarts (1 avslag). 1

20992 2 70 5-10 cm torv, 10 cm grå sand, deretter ca. 50 cm fin, rødbrun, siltholdig sand. Lysere sand i

bunnen.


20993 3 105 Podsolprofil. 5cm torv deretter et tynt utvaskingslag og etter det et brunt lag med fin sand og lite grus. På ca. 60/70cm kommer til litt spredt kull i massene. Blandet og spetter bru, grå,

løs sand i bunn.

4 Flint (1 splint, 3 varmepåvirket avslag).

4


5 2 Flint (2 varmepåvirket

splint).

2

30

Figur 301: ID 172344 sett mot sør (foto: Jo-Simon F. Stokke)

364


Moh. Strandlinjedatering C14 datering Typ. datering 56 TM Cal BC 7960-7610 (Cal BP 9910-9560)

Lokaliteten ligger på en slakt skrånende sørvendt flate ut mot en forhistorisk fjordarm. Flaten er avgrenset i sørøst av en moderne grusvei, berg i nord og vest og av negative prøvestikk ut mot en myr i øst. Vegetasjonen er tett og består av plantet furu, og noe plantet gran. Blåbærlyng danner underskogen. Undergrunnen består generelt av sandholdig podsolprofil, men går gradvis over i en mer siltholdig. Brunjordsprofil øst på flaten. Det ble gjort løsfunn (ID 172686) på grusveien sørøst for lokaliteten. Veien er dels gravd ut, dels pålagte masser, med grøft på begge sider. Funnkonsentrasjonen på ID 172345 ser ut til å fortsette ned mot denne veien, og vil i så tilfelle være totalforstyrret av denne. Det ble totalt gjort 42 funn, fordelt på 11 positive prøvestikk: 3 flekker, 14 avslag, 11 fragment, 7 splint, alle av flint; 5 kvartsfragment og 2 kvartssplint. Funnene er jevnt fordelt utover en funnkonsentrasjon sentralt på flaten, og lå i lag 1-5 (flest i lag 1-3).


365

Vurdering: Lokaliteten må ses i sammenheng med umiddelbart omliggende lokalitetene (ID 172664, 172665 og 172669), ettersom disse er adskilte av en moderne grusvei. De ulike lokalitetene kan derfor snarere representere en av flere aktivitetsområder tilhørende en enkelt boplass. En kullprøve tatt i PS 21410 ble datert til 8760 +/- 40 BP (ikke kalibrert). Kalibrert vil dette gi en datering på ca. 7780 BC, altså tidlig MM.


21406 1 50 10 cm torv, deretter 15 cm utvaskingslag, etterfulgt av brun silt.

1 Flint (1 flekkefragment). 1

21407 1 70 5 cm torv, 15 cm utvaskingslag, deretter rødbrun siltig sand ned til berg.

1 Flint (1 avslag). 5 Kvarts (5 fragment).

6

3 2 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1 varmepåvirket

fragment med cortex).

2


avslag). 2


avslag med cortex). 1

21409 2 60 10 cm. torv, deretter 15 cm utvaskingslag, etterfulgt av oransjebrun

sandholdig silt.


21410 2 60 10 cm torv, 5 cm utvaskingslag iblandet noe rødbrun sand, deretter 15 cm rødbrun sand, så kullblandet grov sand ned til berg


fragment med cortex). 2


1

21412 1 60 10 cm torv, deretter 10 cm utvasking, etterfulgt av homogen brun siltholdig

sand. Mye stein.

2 Kvarts (2 splint). 2

2 4 Flint (1 flekke, 1 fragment, 2 splint).

4


4 5 Flint (1 flekke, 1 fragment,

1 splint, 2 avslag). 5

21413 2 50 5 cm torv, 5 cm utvaskingslag, 10 cm anrikning, deretter mørke brun grusholdig silt.

2 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1 varmepåvirket splint).

2

21415 1 60 15 cm torv, 15 cm utvaskingslag, deretter rødbrun grov sand.

2 Flint (1 avslag, 1 splint). 2

21416 2 50 10 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag, etterfulgt av rødbrun sandholdig silt.

Store steiner i lag 4.


1

21417 2 50 10 cm torv, 10 cm utvaskingslag, deretter

rustrød, grov sand. 1 Flint (1 avslag med cortex). 1

21418 1 60 10 cm torv, deretter brun silt. 2 Flint (1 varmepåvirket

avslag, 1 avslag med cortex). 2

366

2 2 Flint (1 fragment med cortex, 1 splint).

2

21419 2 50 10 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag, etterfulgt av rødbrun sandholdig silt.

1 Flint (1 varmepåvirket splint).

1

42


367


Moh. Strandlinjedatering C14 datering Typ. datering 50 TM N

Lokaliteten ligger på en meget stor sadel. Sadelen er orientert øst-vest, og ligger på tvers av et nes som peker sørover ut i et forhistorisk fjordsund. Sadelen er avgrenset av langsgående bergkammer i nord og sør, og av en vid, slak nedadgående skråning i vest, og en smalere, brattere ujevn skråning i øst. Vegetasjonen består av et lite plantefelt med gran sør på sadelen. Ellers domineres flaten av furu, og vekselsvis blåbærlyng og bregner. Undergrunnen består i hovedsak av 10-15 cm utvaskingslag, etterfulgt av vekselsvis gulbrun sand og silt og rødbrun sand, deretter gul grusholdig sand i bunn. En 3 m bred skogsvei går langs sadelens nordlige side, men har ikke forårsaket påviselige forstyrrelser i undergrunnen. Det ble totalt gjort 12 funn, fordelt på 4 prøvestikk, i lag 1-5: 4 flekker, 3 avslag, 2 fragment, alle av flint, og 3 fragment bergkrystall. Av disse var det 1 flekke med plattform av indirekte teknikk, og 3 flekker med konveks kurvatur.

Figur 304: Flekker (flint) fra ID 172657 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

368

Vurdering: Det ble gjort 111 prøvestikk jevnt spredt over sadelen. Funnkonsentrasjonen utgjør dermed en meget liten del av den undersøkte flaten, som lokaliteten tolkes som en del av. Hvis lokaliteten tolkes som strandbunnen vil den dateres til TM. Regulære flekker slått av sylindrisk kjerne med indirekte teknikk peker i retning av en neolittisk datering. Størrelsen på flaten, spredningen av funn, og den sandete undergrunnen kan muligens tyde på at det er snakk om en neolittisk gård


20869 2 50 10 cm torv, etterfulgt av et 15 cm utvaskingslag,

deretter rødbrun og gulbrun siltholdig sand.

1 Flint (1 flekke med

cortex). 1

20871 1 60 10cm torv, deretter et 10 cm utvaskingslag, etterfulgt av fin brunrød sand, delvis sementert,

så løs, fin, gulbrun grusholdig sand i bunn.


20876 1 50 10 cm torv, deretter 30 cm brun, løs sandholdig silt, etterfulgt av 10 cm var brun, svært kompakt

silt.


20923 1 85 10cm torv, deretter et utvaskingslag og et anrikningslag av brun, fin sand og litt grus, delvis sementert og kompakt. Fin løs, brungul sand og

litt grus i bunn på ca. 65cm.

2 Bergkrystall (2

fragment). 2


3 2 Flint (1 avslag, 1 flekke).

2

4 2 Flint (1 flekke, 1 fragment). 1 Bergkrystall (1

fragment).

3

5 1 Flint (1 flekke). 1

12

369

Figur 305: ID 172657 sett mot sørvest (foto: Jo-Simon F. Stokke)

370


Moh. Strandlinjedatering C14 datering Typ. datering 44 MM N

Lokaliteten ligger på en liten smal hylle langs utløpet av en forhistorisk fjordarm inn fra Langangsfjorden. Et søkk og en sandhaug deler hyllen inn i en nordlig hovedflate og en sørlig bi-flate. Begge flatene er avgrenset av bratt skrent og berg i bakkant, utrast bratt skrent i forkant, skråning i sørlig ende, og en steinur i nordlig ende. Flaten deles av en konsentrasjon positive prøvestikk midt på hovedflaten, og en mindre konsentrasjon i sørlig ende av bi-flaten. Vegetasjonen består av plantet gran sentralt på lokaliteten, og ellers småeik og rogn i hver av

endene. Det er ellers lite underskog. Undergrunnen er generelt rødlig gradvis gul sand på hovedflaten, og vannrullet grus blandet med gul sand på bi-flaten. Hele den sørøstlig siden av flaten vitner om strek erosjon, og ser ut til å ha rast ut i et lavereliggende sandtak. Dette sandtaket ble påbegynt en gang på 1800-tallet. Det er derfor uvisst om erosjonen er naturlig eller moderne, hvilket gjør det vanskelig å bestemme flatens opprinnelige størrelse og form.

Figur 306: Avslag i metarhyolitt og 2 fragmenter (flint) av en flekke (foto: Jo-Simon F. Stokke)

371

Det ble totalt gjort 16 funn, fordelt på 5 prøvestikk og 3 løsfunn: 2 fragment av samme regulære flekken, 1 regulær flekke, 6 avslag, 3 fragment, og 1 splint, alle av flint. Det ble og funnet 2 avslag kvarts, og 1 meget stort avslag metarhyolitt. Vurdering: En kronologisk tolkning av lokaliteten forblir noe sprikende. På den ene siden peker flekkematerialet i retning av en neolittisk boplass. På den andre siden ligger den på en høyde og med innslag av råstoff som er sammenlignbart med andre MM lokaliteter påvist i området (f. eks ID 172667). Dette problematiseres ytterligere av erosjonen, som gjør det vanskelig å tolke hvorvidt flaten er strandbunden eller innlands.


20840 1 60 10 cm torv, deretter løse, oransjebrune siltmasser. Gulere i andre halvdel av stikket.


1

20841 2 60 10 cm torv, 10 cm lysegrå sandjord, etterfulgt av 40 cm rødbrun, kompakt siltjord.


20842 1 60 Ca. 10 cm torv etterfulgt av ca. 5 cm hvit siltig sand. Deretter ca. 10 cm rødbrun, kompakt sand med noe grus. Deretter gul silt med noe

grus til bunn.


2 2 Flint (1 avslag med cortex, 1

flekkefragment).

2


4 2 Flint (1 flekkefragment, 1

fragment).

2

20859 1 1 Flint (1 varmepåvirket

splint). 1

2 50 10 cm skogbunn, deretter brungul, svært

steinete silt. 1 Flint (1 avslag). 1

20864 2 60 10 cm torv, deretter 50 cm rødbrun, fin sand

med mye grus og småstein. 1 Flint (1 avslag). 1

13

372

Figur 307: ID 172658 sett mot nordøst. Utrast område i høyre billedkant (foto: Jo-Simon F. Stokke)

373



Lokaliteten ligger i en liten T-formet, sørøstvendt forhistorisk vik. Viken består av to sammenhengende, meget små sadler i bakkant, og en avlang munning som flater ut på en myr. Lokaliteten er avgrenset av berg i bakkant, berg kombinert med negative prøvestikk til sidene, og myr i forkant. Vegetasjonen består av furu og småeik, mens bregner og blåbærlyng danner tett underskog. Undergrunnen består generelt av ca. 5 cm utvaskingslag, deretter rødgul siltholdig sand. Anrikningslaget blir løsere og mer sandete nederst på flaten. Skogsbilveien mellom Kvastad og Kvastadkilen går tvers over vikens nedre del. Veien er ca. 3,5 m bred, grøftet langs siden, og bygd opp av lokale sandmasser. Massene i veien var for harde til å utføre noen prøvestikk, men det må antas at undergrunnen er totalforstyrret. Det ble totalt gjort 92 funn på lokaliteten, fordelt på 13 prøvestikk, i lag 1-6: 1 mulig enegget spiss, 3 flekkefragment, 19 avslag, 35 fragment, 8 splint, alle av flint; 2 avslag, 2 fragment, alle av

Figur 308: Utvalg av funn fra ID 172659 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

374

metarhyolitt; 1 avslag, 2 fragment, alle av bergkrystall; 4 avslag, 13 fragment, 2 splint, alle av kvarts. Funnkonsentrasjonen strekker seg over hele flaten, men øker noe ned mot veien. Vurdering: Flatens begrensede areal og lokalitetens orientering mot Låmyr, tyder på at den har vært strandbundet. Stor funnmengde i de positive prøvestikkene tilsier at det har foregått redskapsproduksjon. Lokaliteten har derav potensial for ytterligere funn som kan inngå i kronologiske studier. Det bemerkes dog at deler av lokaliteten er sterkt forstyrret på grunn av en skogsbilvei.


21019 1 65 ca. 10 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag, etterfulgt av 30 cm rødbrun, kompakt siltholdig sand, som går over i orangebrun silt.

6 Flint (1 flekkefragment, 2 avslag, 3 fragment). 3 Kvarts (1 fragment, 2 avslag). 1 Bergkrystall (1 fragment).

10

2 4 Flint (1 avslag, 1 varmepåvirket fragment, 2

fragment).

4


21021 1 60 10 cm torv, 5 cm utvaskingslag, deretter mørkegul sand.

3 Flint (1 flekkefragment, 2 fragment).

3

21022 1 60 ca. 10 cm torv, 10 cm utvaskingslag, 10 cm rødbrun, kompakt siltig sand,

orangebrun silt.


21023 1 80 10 cm torv, deretter spettete guloransje, grov silt/sand. Etterfulgt av mer oransje masser, samme kornstørrelse. Etter ca. 50 cm ble massene gulere og sandete.





flekkefragment). 2


21024 2 60 10 cm torv, deretter 25 cm utvaskingslag, etterfulgt av 10 cm kompakt, rødbrun sand, med

orangebrun silt i bunn.

4 Flint (1 varmepåvirket splint, 3 varmepåvirket fragment). 1

Bergart (1 fragment).

5

21025 2 65 5 cm torv, 5 cm utvaskingslag, deretter rødlig gradvis gul sand, løs grusholdig i

bunn.

1 Flint (1 varmepåvirket avslag

med cortex). 1

21026 1 40 10 cm torv, 10 cm utvaskingslag, deretter 20 cm rødlig siltholdig sand, berg i bunn.


fragment). 1

21027 1 60 10 cm torv etterfulgt av ca. 10 cm utvaskingslag. Deretter ca. 10 cm rødbrun, kompakt sand, så rød-orange

grusholdig, grov sand.

3 Kvarts (3 fragment). 1 Bergkrystall (1 fragment).

4

4 1 Flint (1 avslag). 1 Kvarts (1

fragment). 2

375

21028 1 90 10 cm torv, deretter oransjebrun silt/sand. Etter ca. 50 cm ble massene mer gule og sandete. Kompakt, gråblå

leire i bunn.


3

2 3 Flint (1 splint, 2 fragment). 3


4 3 Flint (1 varmepåvirket fragment, 2 fragment).

3




avslag). 4

21029 1 70 10 cm torv, 2 cm utvaskingslag, deretter kompakt rød sand, gradvis løs

og gul.

4 Flint (1 fragment med bruksspor, 3 fragment). 1

Kvarts (1 fragment).

5


fragment). 1

3 1 Flint (1 enegget spiss med

retusj). 1 Kvarts (1 splint). 2


21030 1 75 15-20 cm torv, etterfulgt av grå- og

rødbrun blandet sand. 2 Flint (2 avslag). 2

2 4 Flint (1 varmepåvirket splint, 3 fragment). 1 Kvarts (1 splint). 2 Bergart (1 avslag, 1

fragment).

7


fragment). 3

21031 1 75 10 cm skogbunn, deretter grå, grovkornet silt. Etter om lag 40 cm, brunere - fortsatt forholdsvis

grovkornet silt. Berg i bunnen.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 2 Kvarts (2 fragment).

3

2 3 Flint (1 varmepåvirket splint, 2 varmepåvirket fragment). 2

Kvarts (2 fragment).

5

3 2 Flint (1 avslag, 1 splint). 1

Bergkrystall (1 avslag). 3


5 1 Bergart (1 avslag). 1


21032 2 60 10 cm torv, 5 cm utvaskingslag,

deretter gul sand, berg i bunn. 1 Flint (1 fragment). 1

92

376


377



Lokaliteten ligger på en sørøstvendt flate på et lite forhistorisk eid. Lokaliteten er topografisk avgrenset av en bergtopp i vest, myr i sør og øst, og negative prøvestikk i nord. Vegetasjonen består av plantegran, og ellers bregner som tett underskog ned mot myra. Undergrunnen består generelt av brun til brunrød sandholdig silt, etterfulgt av brungul til gul grusholdig sand. Skogsbilveien mellom Kvastad og Kvastadkilen skjærer tvers igjennom lokaliteten i forkant. Det er gravd dype grøfter på begge sider, og masser derfra er deponert i hauger på flaten. Underlaget på veien var for hardt til å utføre prøvestikking, men det må antas at undergrunnen er totalforstyrret. Det ble totalt gjort 44 funn, fordelt på 3 prøvestikk: 5 flekker, 2 mikroflekker, 17 avslag, 8 fragment, 2 splint, alle av flint; 1 bergartsavslag; 4 avslag, 2 fragment, 3 splint, alle av kvarts. Funnkonsentrasjon lå sentralt på flaten og fortsatte ned mot myra.


378

Vurdering: Lokalitetens beliggenhet på et eid med orientering mot en forhistorisk vik, tyder på at den har vært strandbundet. Stor funnmengde i de positive prøvestikkene tilsier at det kan ha foregått redskapsproduksjon. Lokaliteten har derav potensial for ytterligere funn som kan inngå i kronologiske studier. Det bemerkes dog at deler av lokaliteten er sterkt forstyrret på grunn av en skogsbilvei.


21039 1 80 10 cm torv, deretter brunoransje silt. Etter 50 cm blir massene noe gulere. Kompakt, grålig sand i

bunn.


Kvarts (1 avslag). 3

2 7 Flint (1 avslag med cortex, 1 flekke, 1 varmepåvirket flekke med

fin retusj, 4 avslag).

7

3 3 Flint (1 flekke med retusj, 2

avslag). 1 Bergart (1 avslag). 4

4 2 Flint (1 fragment, 1 splint med

cortex). 2



21042 1 60 10 cm torv, deretter brun silt. De

siste 10 cm var gjennom gul sand.

3 Flint (1 mikroflekkefragment, 2 varmepåvirket avslag). 2 Kvarts (1

avslag, 1 splint).

5

2 10 Flint (1 mikroflekkefragment, 4 avslag, 5 fragment). 4 Kvarts (2 fragment, 2 splint).

14

3 2 Flint (1 avslag, 1 splint). 2


21043 1 60 10 cm torv, deretter mørk grå

sand, grusholdig i bunn.

2 Flint (1 flekke, 1 varmepåvirket

flekke). 1 Kvarts (1 avslag). 3

44

379


380

Askeladden ID Gnr./Bnr. Gårdsnavn/Bruksnavn Areal (m2) 172661 22/1 Kvaastad 229


Lokaliteten ligger på en sadel, lengst inn i en forhistorisk fjordarm, med båtopptrekk i nordøst og sørvest. Lokaliteten er topografisk avgrenset av berg og bratt skrent i forkant og bakkant. Nordøstlig og sørvestlig båtopptrekk ender begge i myr. Funnkonsentrasjonen er godt avgrenset av negative prøvestikk. Vegetasjonen består av blanding plantet gran og bjørk. Underskogen består av bregner langs vestsiden av flaten, blåbærlyng ellers. Undergrunnen utgjøres generelt av et tynt utvaskingslag, deretter rødbrun sand, og grusholdig sand i bunn En sti går langs flatens vestside, men ingen forstyrrelser var påviselige i undergrunnen. Det ble totalt gjort 3 funn, fordelt på 2 positive prøvestikk: 2 varmepåvirkede fragmenter (kan refittes), og 1 flekke fragment, alle i flint. Disse ble funnet midt på sadelflaten.

Figur 312: Funn fra ID 172661 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

381

Vurdering: Hardt brent flint i prøvestikket lengst nord, og mulig skjørbrent stein fra rundt begge de positive stikkene kan tyde på et nærliggende ildsted. Få funn kan tyde på et kort opphold. Samlet sett har lokaliteten begrenset potensiale for ytterligere funn. Eventuelt funnmateriale vil være interessant som komparativt materiale for andre påviste lokaliteter i område beliggende på samme høydesjikt (MM).


21128 1 67 10cm torv, deretter 5cm utvaskingslag, etterfulgt av et anrikningslag av mørk, brunrød, fin sand og lite grus. Grå, kompakt homogen siltig sand i bunn

med leiregrus.


1


fragment).

1

21129 1 50 0-10 cm torv, 10-20 cm utvaskingslag, 20-50 rødbrun siltholdig sand. Noe småstein. Mulig

skjørbrent stein i lag 1 og 2.

1 Flint (1

flekkefragment). 1

3

Figur 313: ID 172661 sett mot øst (foto: Jo-Simon F. Stokke)

382


Moh. Strandlinjedatering C14 datering Typ. datering 46 MM N?

Lokaliteten ligger på en meget stor, sørøstvendt, slakt skrånende odde i en forhistorisk fjordarm. Odden skråner ned mot myr i nord, øst og sør. Lokaliteten er avgrenset i alle retninger av negative prøvestikk, unntagen i vest hvor funnspredningen avskjæres av en grusvei og et sanduttak. Vegetasjonen består av store plantet furu, noe småeik, og bregner og blåbærlyng som underskog. Undergrunnen består generelt av et tykt utvaskingslag, deretter 20-30 cm tykt kompakt rød sand, med løs, gul sand under. En traktorvei krysser odden midt på, fra øst til vest. Her er torv- og utvaskingslag vasket bort, og undergrunn noe eksponert. Det ble ikke gjort noen overflatefunn, men flere positive prøvestikk ble gravd i veien. Det ble gjennom prøvestikking observert et begrenset område med mulig påfylte masser fra veien, lengst sør og øst på flaten. Grusveien og sanduttaket i vest har mest sannsynlig fjernet den enden av lokaliteten, og sammenhengen med lokalitetene ID 172665, 172669 og 172345 er derfor høyst usikker. Det ble gjort totalt 64 funn, fordelt på 26 prøvestikk, i lag 1-6: 3 flekker, 2 mikroflekker, 2


383

kjernefragment av irregulære kjerner, 16 avslag, 16 fragment, og 7 splint, alle flint; 10 avslag, 6 fragment, og 2 splint, alle av kvarts. Funnene fordeler seg jevnt over hele den undersøkte flaten. Vurdering: Funnmaterialet er meget tynt og jevnt spredt utover flaten. I tillegg må man ta hensyn til de store forstyrrelsene i vest. Videre er det intet sikkert daterbart blant materialet. Lokalitetens høyde over havet sammenlignet med andre nærliggende lokaliteter tilsier en MM datering. Men på bakgrunn av størrelsen og noen få relativt regulære flekker, kan man ikke utelukke en mulig neolittisk fase.


21147 1 70 10 cm torv, deretter guloransje silt, gradvis

gulere mot bunn. 1 Flint (1 fragment). 1


21148 2 60 10 cm torv, etterfulgt av 10 cm utvaskingslag. Deretter 30 cm sterk brunoransje siltholdig sand med mulig aurhelle etterfulgt av 10 cm lys gul

sand. Lys gul sand med harde klumper i bunnen.

1 Flint (1 avslag med

cortex). 1

21149 1 70 15cm torv, deretter 20 cm utvaskingslag, etterfulgt av et sterkt anriket aurhellelag med fin sand og mye grus, mørk rødbrun i farge.

Deretter fin, lys brungul grusholdig sand.

3 Flint (1 varmepåvirket avslag med cortex, 2 varmepåvirket avslag).

3


rødgul kompakt sand, gradvis gulere og løsere.


avslag, 1 mikroflekke). 2

21151 1 50 10 cm torv, 15 cm grå sand, 35 cm rødbrun sand

(aurhelle) med lysere sand i det nederste lag.

1 Flint (1

flekkefragment). 1

21152 1 70 10 cm torv, 35 cm grå sand. Etterfulgt av

mørkere, brunorange silt. 1 Kvarts (1 splint). 1


21153 1 50 10 cm torv, 10 cm lys utvaskingslag, deretter 10 cm rødbrun kompakt anrikning, etterfulgt av 20

cm rødgul fin sand.


1

21166 2 88 10cm torv, deretter 10 cm rødbrun, løse siltige masser med lite grus, etterfulgt av et 10cm utvaskingslag. Deretter brunrød, løs, fin sand og lite grus, litt jern-anriket. Grå, kompakt,

homogen sand i bunn.

1 Flint (1 splint). 1 Kvarts (1 fragment).

2


avslag). 1


avslag). 1

21167 1 80 10 cm torv, etterfulgt av 30 cm gråbrun sandsilt (påfyllingsmasser?). Deretter 5 cm podsol etterfulgt av ca. 35 cm brunoransje sandsilt.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment med cortex). 2 Kvarts (2 avslag).

3

21168 1 60 Bortvasket torvlag, deretter ca. 20 cm grå, fin lysgul sand og grus, ca. 40 cm lys rødlig, fin

sand og grus.

2 Flint (1 splint, 1 splint med cortex). 1 Kvarts (1

splint).

3


21168 3 2 Flint (2 fragment). 1 Kvarts (1 avslag).

3

384

21169 1 60 10 cm torv, deretter brunoransje silt. 1 Flint (1 varmepåvirket splint).

1

21170 2 80 10 cm torv, 10 cm brungul hummøs masse, deretter 10 cm lys utvaskingslag, etterfulgt av 20 cm rødbrun anrikningslag, deretter 30 cm

gulbrun sand. Generelt lite stein.


1


splint). 1


splint). 1

21171 1 70 10cm torv, deretter tynt utvaskingslag etterfulgt av anriket, fin, lys, brun sand og litt grus, noe sementert. Grå, brunlinset sand og grus i bunn.


fragment). 1

21175 3 50 10 cm torv, etterfulgt av 10 cm grå sand,

deretter gulbrun sand. 1 Flint (1 splint). 1

21176 1 60 10 cm torv, deretter brunoransje silt, meget kompakt mellom 35 og 50 cm dypt. Etterfulgt av lysegul sand.


21182 2 60 15 cm torv, 10 cm utvaskingslag, deretter 45 cm rødbrun, fin sand, kompakt (aurhelle) i toppen,

løsere lenger ned.


21183 1 55 15 cm torv, 15 cm lys utvaskingslag, deretter 10 cm kompakt rødbrun anrikningslag, etterfulgt

av 15 cm rødbrun sand. Lite stein.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 3 Kvarts (3

avslag).

4

21183 2 1 Kvarts (1 fragment). 1

21187 2 60 10cm torv, deretter fin, mørk, brun sand med kompakt pakning av grov grus og små nevestore steiner. Lys, brungul, fin sand med litt grus i

bunn.

1 Flint (1 avslag med grov retusj og mulig

bearbeidet).

1

21188 1 50 10 cm torv, deretter brunoransje silt, kompakt etter ca. 25 cm, løsere gul siltholdig sand etter ca. 35 cm.



21190 1 55 15 cm torv, 15 cm lys utvaskingslag, deretter 25

cm rødbrunt anrikningslag med mye stein.


flekkefragment). 1


rødgul kompakt sand, gradvis gulere og løsere. 1 Flint (1 avslag). 1

21191 3 1 Flint (1 avslag). 1

21191 4 1 Flint (1 avslag). 1

21192 1 60 Ca. 10 cm torv, deretter tynt utvaskingslag, etterfulgt av anrikningslag med grov sand og

noe grus.


1


21192 3 2 Flint (1 avslag, 1 fragment med cortex).

2

21194 2 60 10 cm torv, deretter brunoransje silt, deretter ca. 45 cm lysere, mer gule og sand dominerte

1 Flint (1 ryggflekke med 1

385

masser. bruksspor).

21195 1 70 10cm torv, deretter 10cm utvaskingslag, etterfulgt av et jern-anriket lag av delvis sementert, mørk brunrød, fin sand og mye grov grus med enkelte nevestore stein. Lys, kompakt

gulbrun sand i bunn.

1 Flint (1 fragment med

cortex). 1

21195 2 1 Flint (1 mikroflekke). 1

21196 1 60 10 cm torv, 5-10 cm grå sand (utvasking), deretter ca. 40 cm rødbrun sand med en del

grus og stein.


fragment). 1

21197 1 50 Ca. 10 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag, etterfulgt av rødbrun siltholdig, med mye grus

og stein.


Kvarts (4 fragment). 7

64

Figur 315: ID 172664 sett mot sørøst (foto: Jo-Simon F. Stokke)

386



Lokaliteten ligger på en liten, slakt skrånende, sørøstvendt odde ut i en forhistorisk fjordarm. Flaten ligger rett vest for et sandtak og sørvest for en grusvei, og er muligens en fortsettelse av ID 172664. Lokaliteten er avgrenset med negative prøvestikk i alle retninger, unntatt mot grusveien og sandtaket i nord og øst. Vegetasjonen består av plantet furu og blåbærlyng. Undergrunnen består generelt av utvaskingslag og anrikningslag, som gradvis går over i gul sand og grus. En grusvei mellom Kvastad og Kvastadkilen går i en sving rundt flatens ytre nordøstlige del. Innenfor veien ligger et sandtak av nyere dato. Uthenting av masser fra sandtaket har trolig fjernet en del av ID 172665. Det ble gjort løsfunn i både sandtaket og i veien i retning ID 172664 og 172345. Det er derfor ikke urimelig å anta en sammenhengende funnspredning mellom disse lokalitetene, som er blitt totalforstyrret av veianleggelse og masseuttak. Det ble totalt gjort 4 funn, fordelt på 4 prøvestikk:1 avslag, 2 fragment, og 1 kjernefragment av bipolar

Figur 316:Utvalg av funn (flint) fra ID 172665 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

387

kjerne, alle av flint. Funnene lå i lag 1 og 5, primært lag 1. Funnkonsentrasjonen ligger midt på flaten, inntil sandtaket. Videre ble gjort et løsfunn i sandtaket: 1 splint flint. Vurdering: Lokaliteten er sterkt forstyrret av moderne inngrep (vei og masseuttak). Dette problematiseres ytterligere av at funnkonsentrasjonen fortsetter i retningen av de største forstyrrelsene. Man kan derfor ikke utelukke en sammenheng mellom denne lokaliteten og ID 172664, 172669 og 172345. I så tilfelle, kan lokaliteten representere ytterkanten av en nå ødelagt hovedkonsentrasjon, eller et av flere aktivitetsområder, på en større lokalitet.


21202 1 50 Ca. 10 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag, etterfulgt av rødbrun siltholdig sand, grus mot bunnen.


21204 5 80 10cm torv, deretter et 1cm utvaskingslag, etterfulgt av mørk, brun, fin, løs sand med lite grus, men mange store nevestore stein. Rotbrann i lag 6 og 7,

stor stein i bunn.


1

21206 1 35 Ca. 10 cm torv, 10 cm utvaskingslag, etterfulgt av anrikningslag, med store mengder stein og grus.

Steinpakning i bunn.


21210 1 60 Ca. 10 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag,

etterfulgt av sandholdig anrikningslag.

1 Flint (1

fragment). 1

4

388


389



Lokaliteten ligger i en stor, slakt skrånende, østvendt vik ut mot en forhistorisk fjordarm. En eldre oppbygd traktorvei går flatens østre kant. Flaten er ellers avgrenset av berg i bakkant og i nord, og av negative prøvestikk mot lokalitet 172667 i sør. Vegetasjonen består av plantet furu i flatens nordlig halvdel, plantet gran i sørlige, bregner midt på i en hogstvei trasé, og blåbærlyng som underskog. Undergrunnen består generelt av et tynt utvaskingslag, deretter kompakt rødlig sand, gradvis gul løs sand. Hogstveien tvers over flaten har ikke forårsaket noen påviselige forstyrrelser i undergrunnen. Det ble totalt gjort 10 funn, fordelt på 8 prøvestikk: 1 flekke, 3 avslag, 1 fragment, 1 splint, alle av flint; 1 splint bergkrystall; 1 kvartsavslag og 1 kvartsfragment; 1 slipeplate i sandstein. Prøvestikkene fordelte seg jevnt utover en stripe, diagonalt over flaten. Funnene lå i lag 1-4. Vurdering: Lokaliteten ligger på samme flate som ID 172667, og adskilles fra denne med en rekke negative

Figur 318: Utvalg av funn (flint og bergart) fra ID 172667 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

390

prøvestikk. ID 172666 og 172667 kan alternativt tolkes som samtidige aktivitetsområder innenfor samme boplass.. Ut i fra lokalitetens høyde over havet vil en strandlinjedatering tilsi MM. En slik datering kan passe godt overens med slipeplatefragmentet, som indikere produksjon/vedlikehold av bergartsøkser. På tilgrensende lokalitet (ID 172667) ble det funnet en øks i metarhyolitt som forsterker tanken om en MM datering.


21224 1 60 10 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag. Etter

det ble massene lysebrun silt/sand.

1 Sandstein (1

slipeplate). 1

21227 3 70 10 cm torv, deretter oransjebrun sand. 1 Flint (1 varmepåvirket

flekkefragment). 1

21230 2 60 10 cm torv, deretter brunoransje siltholdig sand, kompakt 10 cm tykt lag etter 30 cm, deretter gulere og langt løsere..



21231 4 70 Ca. 10 cm torv, 10 cm utvaskingslag, etterfulgt av gulbrun siltholdig sand ned til mer kompakt silt.

1 Flint (1 fragment med

cortex). 1

21234 1 50 5 cm torv, deretter brunoransje sand. Etter ca. 35 cm ble sanden vesentlig lysere.


21239 1 60 10 cm torv, 5 cm utvaskingslag, deretter 10 cm kompakt rustrød sand. Gulgråbrun silt i bunn.


21241 1 60 10 cm torv, deretter brunoransje sand. Sanden ble lysere i nedre halvdel av stikket.

1 Bergkrystall (1 splint). 1

21244 1 60 Ca. 10 cm torv, etterfulgt av 10 cm kompakt grårødbrun sand, deretter gulbrun silt.



10

391


392


Moh. Strandlinjedatering C14 datering Typ. datering 45 MM MM

Lokaliteten ligger på en liten sadel, i enden av en stor vik, som ligger i munningen av en forhistorisk fjordarm. Sadelen er topografisk avgrenset av berg i forkant, berg i bakkant, bratt skrent i det sørlige båtopptrekket, og av negative prøvestikk i nord mot ID 172666. Vegetasjonen består av plantet furu og bregner lengst nord, et plantefelt med gran blåbærlyng sentralt på flaten, og små eik lengst sør på sadelen. Undergrunnen består generelt av en sandholdig podsolprofil. En eldre skogsvei går på tvers av den nedre delen av sadelens nordlige båtopptrekk. Denne kan ha skåret igjennom den nærliggende funnkonsentrasjonen, men dette var ikke mulig å påvise. Det ble totalt gjort 12 funn, fordelt på 4 prøvestikk: 1 kjerneøks og 2 avslag av metarhyolitt; 2 avslag, 6 fragment, og 1 splint, alle av flint. Prøvestikkene fordeler seg i en liten konsentrasjon på toppen av sadelen, og en liten konsentrasjon nederst i det nordlige båtopptrekket. Funnene lå i lag 1-5.

Figur 320: Fragmenter kjerneøks (metarhyolitt) fra PS 21248 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

393

Vurdering: Kjerneøksen i metarhyolitt kan typologisk dateres til MM. Lokaliteten ligger på samme flate, og samme høyde, og er kun adskilt fra ID 172666 med negative prøvestikk. Lokaliteten kan alternativt tolkes som en av flere aktivitetsområder innen samme boplass. Lokaliteten er interessant på grunn av råstoffvariasjon samt at funn herfra potensielt kan være nyttige i kronologiske studier.


21248 2 60 10 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag, etterfulgt av brunorange sand. Massene ble

lysegule etter 50 cm.

1 Bergart (1 kjerneøks metarhyolitt).

1

21251 2 70 Ca. 10 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag, etterfulgt av 10 cm kompakt rustrød sand.

Gulrødbrun silt i bunn.


avslag med cortex). 1


5 1 Flint (1 avslag med cortex). 1 Bergart (1

avslag).

2

21266 1 55 15 cm torv, deretter 10 cm lys utvaskingslag, etterfulgt av 20 cm brunrød siltholdig sand, 10

cm gulbrun sand og stein i bunn.


fragment). 1


fragment). 1

21269 2 60 10 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag, etterfulgt av rødbrun sand, gulere siltholdig mot bunn.


3 2 Flint (2 varmepåvirket fragment). 1 Bergart (1

avslag).

3


12

394


395



Lokaliteten ligger i en sørvendt vid forhistorisk vik, som åpner seg ut mot en fjordarm. Flaten er avgrenset av en grusvei i sør og av berg i øst og vest. Flaten er åpen i bakkant mot nord, men avgrenses i denne retningen av negative prøvestikk. Vegetasjonen består av tynt plantet gran og noe bjørk. Bregner og blåbærlyng danner underskog. Undergrunnen består av vekselsvis podsol- og brunjordsprofil, med sandholdige siltmasser. En grusvei svinger på tvers av vikas munning. Veien er en kombinasjon av utgravde og påfylte masser, med grøft på begge sider. Funnkonsentrasjonen ser ut til å fortsette ned mot veien, og kan derfor ha blitt totalforstyrret av denne. Grusveien adskiller lokaliteten fra ID 172665 og 172345. Avgrensingen mot disse lokalitetene er derfor tentativ. Det ble totalt gjort 4 funn, fordelt på 2 prøvestikk: 2 flintavslag, 1 flintfragment; 1 avslag i bergkrystall. Disse danner en liten konsentrasjon sentralt på flaten. Funnene lå i lag 1 og 2.

Figur 322: Funn (flint og bergkrystall) fra ID 172669 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

396

Vurdering: Lokaliteten består av en meget begrenset funnkonsentrasjon. Denne må ses i sammenheng med umiddelbart omliggende lokaliteter (ID 172665 og 172345), ettersom disse er adskilte av en moderne grusvei. De ulike lokalitetene kan derfor representere en av flere aktivitetsområder tilhørende en enkelt boplass.


21395 2 50 10 cm torv, deretter gul- og rødbrun grov sand, ned til mer kompakt rød og orangegul silt.


21396 1 50 10 cm torv, deretter brun sandholdig silt. 2 Flint (2 avslag med cortex). 1 Bergkrystall (1

avslag).

3

4

Figur 323: ID 172669 sett mot nordøst. I nedre venstre hjørne sees moderne grusvei (foto: Jo-Simon F. Stokke)

397

Askeladden ID Gnr./Bnr. Gårdsnavn/Bruksnavn Areal (m2) 172683 22/6 Kvaastad 145


Lokaliteten ligger på en stor sadel langs en forhistorisk fjordarm. Flaten har 3 båtopptrekk, vendt ut mot henholdsvis sør, øst og vest. Sadelen er avgrenset av berg i bakkant, mindre bergkammer mellom alle tre båtopptrekkene, og ellers av negative prøvestikk i alle båtopptrekkene. Vegetasjonen består av gammel plantet gran, og ingen underskog. Undergrunnen består generelt av 10 til 5 cm utvaskingslag, deretter brun sandholdigsilt, vekselsvis berg eller lysgul leirholdig silt i bunn. Det er ingen påviselige moderne forstyrrelser i undergrunnen, utover noe omroting i overflaten grunnet planting av gran. Det ble totalt gjort 3 funn, fordelt på 2 prøvestikk: 1 avslag og 1 splint, begge brent, begge i flint; 1 kvartsavslag. Funnene lå i lag 1 og 2, i prøvestikk sentralt på flaten

Figur 324: Funn (flint og kvarts) fra ID 172683 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

398

Vurdering: Med en utstrekning på mindre en maks 2x2 meter, representerer funnkonsentrasjonen et meget begrenset aktivitetsområde. Da det ikke er gjort øvrige funn i området kan funnene representere et meget kort opphold og få knakkesekvenser.


21518 2 50 5 cm torv, 5 cm utvaskingslag,

deretter brunjord, lysgul leire i bunn.

1 Flint (1 varmepåvirket avslag med

cortex). 1 Kvarts (1 avslag). 2

21520 1 60 10 cm torv, rødbrun siltig sand, gul

silt i bunn. 1 Flint (1 splint). 1

3

Figur 325: ID 172683 sett mot øst. I høyre billedkant Linn T. Lieng Andreadakis (foto: Jo- Simon F. Stokke)

399

Askeladden ID Lokalitetstype Gnr./Bnr. Gårdsnavn/Bruksnavn 171535 Veganlegg 22/6 Kvaastad

Antall strukturer


1 JA

Tydelig, dyp, bratt hulvei. Hulveiløpet går fra dalbunnen ved Himmelkjerret, opp til gravfeltet (ID 41698) på Bråten-myra. Hulveien er avbrutt av moderne grusvei i vest og øst. Det bevarte stykket går rett opp en vestvendt skråning, og ligger mellom to bergknatter i nord og sør. Hulveiløpet er ca. 05-0,75 m dyp utenfor bergparti. Et kart eid av Nils Kvastad indikerer at også en gammel prestevei fra 16-1700-tallet kan ha benyttet samme trasé som hulveien. Overvokst av bregner i vest, små bjørk og eik på kantene i øst. Vurdering: Hulveien leder helt klart opp til et gravfelt (ID 41698) og et gravminne (ID 70136), og kan tolkes i lys av disse. Hulveien er derav datert til Jernalder.

400


401

Askeladden ID Lokalitetstype Gnr./Bnr. Gårdsnavn/Bruksnavn 172816 Veganlegg 22/1 Kvastad

Antall strukturer


1 JA

Tydelig hulveisystem orientert sørøst-nordvest med et tydelig parallelt sidespor på østsiden av hovedsporet. Hulveien ligger i en slak og jevn skråning som går fra en myr i sørøst og opp til en åsrygg i nordvest. På åsryggen passerer hulveien rett sørvest for en stor gravhaug (ID 11942-6). På motsatt side av ID 11942-6 ligger et annet hulveisystem med samme orientering. De to hulveisystemene kan være samtidige. ID 172816 avskjæres i hver ende av moderne vei/skogdriftsvei. Hulveien er opptil 1 meter dyp og 2 meter bred. Vurdering: Nærhet til et større gravfelt (ID 11942) gjør at hulveien dateres til Jernalder.

402

Figur 327: ID 172816 sett mot sørøst (foto: Knut Fossdal Eskeland)

403

Askeladden ID Lokalitetstype Gnr./Bnr. Gårdsnavn/Bruksnavn 172817 Veganlegg 22/1 Kvastad

Antall strukturer


1 JA

Tydelig hulveisystem med to parallelle løp orientert sørøst-nordvest. Hulveiene ligger i en slak og jevn skråning som går fra en myr i sørøst og opp til en åsrygg i nordvest. På åsryggen passer hulveisystemet rett øst for gravhaug AID11942-6. På motsatt side av gravhaugen (ID 11942-6) ligger et annet hulveisystem (ID 172816) med samme orientering. De to hulveisystemene kan være samtidige. ID 172817 avskjæres i vestlig ende av moderne vei, mens den i østlig ende den ikke er mulig å spore forbi et felt meget tett småbjørk. Hulveien er opptil 1 meter dyp og 2 meter bred. Vurdering: Da hulveisystemet er datert til jernalder, da det åpenbart er anlagt i tilknytning til et større gravfelt (ID 11942).

404

Figur 328: ID 172817 sett mot nordvest (foto: Knut Fossdal Eskeland)

405



406


Funnstedet ligger på en stor østvendt halvmåneformet hylle som vender ut mot et forhistorisk sund. Flaten er avgrenset topografisk av bratt skrent opp i bakkant, ned i forkant. Vegetasjonen består av litt plantegran, ved siden av mye nedskjært mindre bøketrær, små eiketrær og småbjørk. Undergrunnen i prøvestikket besto av 5 cm utvaskingslag, 45 cm brun sandholdig silt, deretter gul leirholdig silt i bunnen. Denne fordelingen gikk også igjen i de negative prøvestikkene gravd rundt. Noe overfladiske forstyrrelser forekommer grunnet gjentatt rydding av den nærliggende kraftlinjetrase Kun 1 positivt prøvestikk (PS 20555) ble gjort: 1 flintflintfragment i lag 2. Da det tross mange gravde prøvestikk ikke ble gjort ytterligere funn, er flintfragmentet fra PS 20555 tolket som et løsfunn. Funnstedet anses derav ikke å ha potensial for ytterligere funn.

Figur 331: ID 170973 sett mot sørøst (foto: Jo-Simon F. Stokke)

Figur 330: Flintfragment fra PS 20555 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

407


Funnflaten består av en meget stor sadel mellom en stor forhistorisk vik i vest og fjordarm i øst. Flaten er svakt avgrenset topografisk. En skråning opp mot en bergtopp avgrenser i sørvest og nordøst. En bratt skrent avgrenser i sørøst, og en myr i nordvest. Vegetasjonen består ung plantegran og furu. Gress og bregner danner underskogen. Undergrunnen består generelt av ca. 5 cm utvaskingslag, deretter gulbrune fine sandholdige siltmasser med gul leirholdig silt i bunn. En stor sti som går langs midten av sadelen ser ut til å ha forårsaket minimalt av forstyrrelser i det øverste lagets løsmasser. Det er kun gjort et enkelt flintfunn fra et prøvestikk (PS 20599) midt på sadelen. Det ble opplyst av grunneier Stig Kvastad at massene på sadelen er tilført i moderne tid, og trolig stammer fra et av mange masseuttak i nærheten. Flintfunnet er derfor å anse som et løsfunn.



408


Funnplassen ligger på en liten sadelformet hylle, i nordvendt skråning, med et båtopptrekk i vest, vendt ut mot en smal forhistorisk fjordarm. Flaten er avgrenset av berg i nord, sør, og øst, og er ytterligere avgrenset i båtopptrekket med negative prøvestikk. Vegetasjonen består av plantet gran og furu, og ellers ingen underskog. Undergrunnen bestod generelt av podsolprofil med anrikningslag bestående av rødbrun sandholdig silt med noe grus. Det var ingen påviselige moderne forstyrrelser i undergrunnen. Kun et positivt prøvestikk (PS 21469) ble gjort sentralt på flaten: 1 flintfragment, i lag 1. Da det til tross for intensiv prøvestikking ikke ble gjort flere funn anses flintfragmentet som et løsfunn. ID 172681 ansees derav ikke å ha potensial for ytterligere funn.

Figur 335: ID 172681 sett mot sørvest. Linn T. Lieng Andreadakis til venstre i bildet (foto: Jo-Simon F. Stokke)


409


Funnstedet ligger på en moderne grusvei fra Kvastad til Kvastadkilen. Veien er ca. 4 m bred, er både utgravd og påfylt med kompakt grus og sand, med grøft på hver side. Funnene ble gjort i overflaten, midt på veien idet den svinger mellom ID 172665 og 172345. Funnene består av 2 større fragment flint, begge med cortex. Det er uvisst hvor massene brukt i bygging av veien stammer fra, og flintfragmentene er derav å anse som løsfunn uten kontekst.

Figur 337: Grusvei hvor løsfunn fra ID 172686 ble gjort (foto: Jo-Simon F. Stokke)


410



411


412


413


Stort, avlangt, åpent kvartsuttak. Uttaket ligger på toppen av Fiskebekkåsen. Gangen har et V-formet tverrsnitt, smal åpning ut mot sørvest, jevne skrå langsider, og tilnærmet rett bergvegg i bakre ende. Ved bakre vegg er bruddet opp mot 3,5 m dypt. Utkastet er gjort i en bratt skråning, umiddelbart utenfor åpningen, og har dannet en stor kvartsrøys. Noen eiketrær på kantene, ellers mye gress. Den gjenlagte kvartsen tyder på at bruddet har vært åpnet i forbindelse med thoritt-søking, mot slutten av 1800-tallet


414


Lite, ovalt, grunt kvartsbrudd på toppen av Fiskebekkåsen. Bruddet er tilnærmet flatbunnet, med rette, tidvis overhengende sider, og en liten 0,5 bred åpning i sør. Bruddet ligger i slak sørvendt skråning, og er opp mot 1,5 m dypt i bakkant. Det er sport etter meget lite utkast av kvarts. Noen eiketrær på kantene, ellers mye gress. Den gjenlagte kvartsen tyder på at bruddet har vært åpnet i forbindelse med thoritt-søking, mot slutten av 1800-tallet.


Grunt, kakestykke-formet, åpent brudd i lav, bratt skrånende bergvegg langs hogstveien til Storemyr. Bruddet har ujevne, rette vegger, ca. 2 m høye innerst i hjørnet. Noe utkastet kvarts strødd ut over i veigrøften. Noe bjørk og gran rundt, og mye hogstavfall foran åpningen. Den gjenlagte kvartsen tyder på at bruddet har vært åpnet i forbindelse med thoritt-søking, mot slutten av 1800-tallet.



415


Stort, åpent brudd, med hule inn lav bergvegg i bakkant. Ligger langs hogstveien mot Storemyr. Åpningen vender ut mot NØ, er regelmessig oval, og måler ca. 6x1,7 m. Selve hulrommet er også oval i begge tverrsnitt, og har indre mål på ca. 6x5x2 m. Veggene er jevnt uthuggede. En kvartsåre går diagonalt over taket, S-N. Noe utkastet kvarts i veigrøft og på vei. Ingen vegetasjon foran åpningen. Foran dagens åpning er adskillige masser fjernet, som en utvidelse av bruddet. Men det er nå vanskelig å avgjøre omfanget av brudd sammenlignet med den naturlige bergformasjonen. Den gjenlagte kvartsen tyder på at bruddet har vært åpnet i forbindelse med thoritt-søking, mot slutten av 1800-tallet.


Lite, kraterformet brudd på kolle ved Storemyr. Bruddet ligger på et flatt parti, ved toppen av kollen. Det er svakt ovalt i plan, åpent, og grunt, 0,7-0,8 m dypt i midten, og med rette, tidvis overhengende sider. Litt småbjørk på kanten, eller kun gress. Det er lite synlig utkast rundt bruddet. Likevel peker de andre bruddene i umiddelbar nærhet på at bruddet har vært åpnet i forbindelse med thoritt-søking, mot slutten av 1800-tallet.

Figur 345: ID 172807 sett mot øst. Linn T. Lieng Andreadakis i venstre billedkant (foto: Jo-Simon F. Stokke)


416


Avlangt, ovalt brudd langs hogstvei til Storemyr. Bruddet er orientert NV-SØ. I den sørøstlige halvdelen er bruddet åpent, i den nordvestlige går den over i lav hule, ca. 1,5 m under taket. Munningen er oval, og skåret rettvinklet inn i en liten bergkam. Den åpne delen er ca. 1 m dyp, men delvis oversvømt. Noe bjørk og osp rundt og på kantene. Ellers lite vegetasjon. Den gjenlagte kvartsen tyder på at bruddet har vært åpnet i forbindelse med thoritt-søking, mot slutten av 1800-tallet.


Avlangt, grunt brudd i lav bergvegg, langs hogstvei til Storemyr. Bruddet er orientert NV-SØ. Det er svakt ovalt i utkant, med to lommer med dypere innhugg midt på. Den sørøstlige lommen er ca. 1,5x1,5 m, og rund, mindre enn 1 m dyp. Nordvestlig halvdel er tildekket av hogstavfall. To bjørk foran, små gran på kanten over. Små utkasthauger med kvarts foran bruddet. Den gjenlagte kvartsen tyder på at bruddet har vært åpnet i forbindelse med thoritt-søking, mot slutten av 1800-tallet.


Figur 346: ID 172810 sett mot nordøst. Linn T. Lieng Andreadakis til venstre i bildet (foto: Jo-Simon F. Stokke)

417


Lite kakestykke-formet, åpent kvartsbrudd på liten bergkam langs hogstveien til Storemyr. Bruddet ligger like over, og i samme bergkam som brudd 172810. Bruddet åpner seg mot SSV. Østsiden er rett, nesten overhengende, vestsiden er mer skrånende. Et grantre vokser i åpningen, og selve bruddet er nesten fylt med hogstavfall, gress på kantene. En kvartsåre går tvers igjennom bruddet. Noe løs kvarts i og rundt. Den gjenlagte kvartsen tyder på at bruddet har vært åpnet i forbindelse med thoritt-søking, mot slutten av 1800-tallet.


Dypt, kakestykke-formet, åpent brudd i bergkolle langs hogstveien til Storemyr. Bruddet har ujevne, rette vegger, ca. 2-2,5 m høye. Formen er nesten rettvinklet i plan, og vender nord. Noe utkastet kvarts strødd ut over i veigrøften. Noe furu og gran rundt, og mye hogstavfall foran åpningen. Den gjenlagte kvartsen tyder på at bruddet har vært åpnet i forbindelse med thoritt-søking, mot slutten av 1800-tallet.



418


Halvsirkel-formet brudd langs hogstvei inn til Storemyr. Bruddet har totalt fjernet bergkam. Kun en flat, rett, bakre vegg står igjen av bergskrenten, ca. 2 m høy. Bergveggen vender mot sør. Veien går langs østkanten av bruddet. Bunnen er helt flat, og ligger på samme nivå som terrenget rundt. Flaten er gjengrodd av plantet gran. Noen små grantrær over bergveggen. Noe utkastet kvarts i veien. Den gjenlagte kvartsen tyder på at bruddet har vært åpnet i forbindelse med thoritt-søking, mot slutten av 1800-tallet.


Stor, regulær rundt, tydelig kullmile, som danner toppen av kolle midt på en stor drenert myr. Toppen er flat, med et grunt krater i midten, ca. 30, 40 cm dypt. I øst ligger en stor tungeformet uttakshaug, ca. 0,5 - 1 m høy. En stor furu midten på toppen, ellers gress og granstubber. Fylkeskommunen utførte høsten 2013 manuell graving av en 0,5 x 1 x 0,5 m sjakt midt i kullmila. Undersøkelsen viste at laget med kull var ca. 35 cm tykt, og at en håndfull hellestein var lagt i bunn, i et kompakt mørke beige sandlag under kullet. En kullprøve ble tatt ut for datering, fra kullaget i profilen. D 16m, h 0,2m. Kullprøven ga datering til ca. 1900 AD.

Figur 351: Profil fra testsjakt (foto: Jo-Simon F. Stokke)


419


Kullmile synlig i krysset av to traktorveier, en liten bergkam i vest, kolle i øst, og bekk i nord. Strukturen tegner seg som konsentrasjon av kullbiter, ca. 2x2 cm store, i torvlaget. Mila er planert av veiene, og det er følgelig ingen synlig formasjon på markoverflaten. Utstrekningen av kullforekomstene er irregulær oval. Kullaget er minst 20 cm tykt. Mila er dekket med gress.


Eldre veifar synlig fra siden av Bråten-veien i bunn av dalen ved Himmelkjerr. Går derfra bratt opp skråning mot Bråten. Krysser på toppen en bekk som renner ut av Bråten-myra med bro i tømmer. Ikke mulig å følge deretter. 172822-1: Veien er ca. 3 m bred, bygd opp av stein i skråningen og mer nedgravd i løsmassene på toppen. 172822-2: Brokarene er bygget opp av bruddstein, på hver side av bekken, ca. 2,5 m bredt, 1 m høyt. Over dette er det lagt en håndfull tilhuggede tømmerstokker, ca. 1,5-2x0,2x0,2 m. Stokkleggingen er i dårlig stand. Bekkefaret som broen krysser over er sprengt ut, noe som indikerer tidligst sent 1800-tallet. Dette kan bety at broen skriver seg fra drenering av Bråten-myra, på 50-60-tallet.

Figur 353: ID 172822 sett mot nordøst (foto: Knut Fossdal Eskeland)

Figur 352: ID 171534 sett mot sør. I høyre billedkant Linn T. Lieng Andreadakis (foto: Jo-Simon F. Stokke)

420


Kullmile i enden av Himmelkjerr. Ligger i krysningspunkt for skogs- og traktorveier, mellom fjellskrent og elv. Overflaten er blitt planert og ødelagt av veisystemet, og er derfor kun svakt synlig på markoverflaten i form av kullholdig torv og undergrunn, og en anelse oppbygging i vest. Kullaget er av uviss tykkelse. Mila er overvokst av gress. Anslått diameter på kullmile: 16m.


Godt bevart grunnmur tilhørende en husmannsplass. Bygd av tilhugget stein. Grunnmuren er regulær firkantet, med mål: 4x5 m grunnflate, 2 m høyde. Husmannsplassen ligger på toppen av sadel i en østvendt dalside ovenfor Himmelkjerret. Kjellerinngang i sør. Noe treverk ved inngang og i veggene er bevart. Ildsted med brannmur støpt i betong er i følge grunneier Nils Bjarne Kvastad rester etter gjenbruk som jaktkoie. Alder på husmannsplassen er usikker, men i følge grunneier (65år+) skal den ha vært i bruk i lang tid før han ble født.


Figur 354: ID 172828 sett mot vest. Kullmila ligger under området med grønt gress midt i bildet (foto: Jo-Simon F. Stokke)

421

Delområde 7: Himmelkjerret – Langemyr/Øygardstjenn (Figur 356) I delområde 7 ble det hovedsakelig foretatt visuell overflateregistrering, samt noe prøvestikking i områder som ble ansett å ha potensiale for funn av automatisk fredete kulturminner. Ansvarlig feltleder for delområde 7 var Jo-Simon F. Stokke.


422

Visuell overflateregistrering gikk i gang 30. september og det ble undersøkt fra grensen mot delområde 6 og opp til Vålevannsmyra. Deretter ble områdene fra grensen mot delområde 8 og sørover til Vålevannsmyra undersøkt i perioden 1. til 2. oktober. Parallelt med overflateregistrering ble det foretatt prøvestikking i to omganger, i de områdene som la lavt nok til at de hadde potensial for funn av bosetning-aktivitetsområder fra steinalder. Først ble det i perioden 1. til 2. oktober gravd prøvestikk i området rundt Øygardstjenn. Den 3. oktober ble prøvestikkingen i delområde 7 avsluttet området ved Skrubbedalen og nordenden av Himmelkjerr.


Kulturminner i delområde 7: Totalt ble det registrert 5 kulturminner i delområde 7. Alle 5 kulturminner registrert i delområde 7 er tolket som nyere tids kulturminner, hvorav 4 er kullmiler og 1 er en hulvei av nyere dato. Det ble ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner i delområde 7.

423


Figur 357: Nyere tids kulturminner i delområde 7

424


Stor, tydelig kullmile innerst i myrlendt område i enden av Skrubbedalen. Mila danner et regulært, rundt, plant platå i en sørvendt kløft, og ligger mellom en elv i øst og bergvegg i vest. En grøft går rundt mila og måler ca. 1x0,3 m. Kullaget er ca. 30 cm tykt, med berg under. Platået er nå brukt som plantefelt for gran. Kullmila har en diameter på ca. 14m.


Middels stor, regulær rund, tydelig kullmile. Kullmila er terrassert med en 0,7 m høy kant av bruddstein i NV, og danner et platå mellom en bergskrent i SØ og en bekk i NV. Ca. 1 m høy i terrassekanten, 25 cm tykt lag med kull i midten. En hogstvei skjærer opptil 50 cm dypt tvers over SØ del. Platået er nå plantefelt for gran. Diameter på kullmila er ca. 14 meter.

Figur 359: ID 172837 sett mot nord. I øvre høyre billedkant Linn T. Lieng Andreadakis (foto: Jo-Simon F. Stokke)


425


Stor, regulær rund, tydelig kullmile. Ligger som platå mellom bergskrent og bekk. Stor, tydelig voll i ytterkant, 1,5 m bred, 0,5 m høy. Midtpartiet er flatt, med 40 cm tykt lag med kull på midten. En hogstvei skjærer tvers gjennom midtpartiet, opptil 40 cm dypt. Veien har gravd bort vollene i hver ende. Overvokst av osp og bjørk, granplantefelt rundt. Diameter på kullmile: ca. 23m.

Askeladden ID Gnr./Bnr. 172843 31/3 og 32/1

Stor, rund regulær, tydelig kullmile. Flat på toppen, tydelig grøft rundt, 10-30 cm dyp. Mila danner et platå mellom bergvegg i Ø og myrlendt område med bekk i V. Mulig uttaksgrop i NV, oval 2,5 x 2,5 m, 30-40 cm dyp. En hogstvei har skåret bort ca. 1,5 m i den nordlige kanten av mila. Kullaget på midten er ca. 20 cm dypt. Et par store bjørk vokser midt på, ellers plantet gran. Diameter på kullmila: ca. 15m.



426


Tydelig hulvei. 2 m bred, 0,5 m dyp. Går i rett strekning over en stor sadel. Starter og slutter i myr. I nordenden går den ikke an å spore videre, men det antas at den fortsetter over myra i retning Ramsdalen. I sørenden går den over i moderne skogsvei. På toppen av sadelen krysser hulveien et steingjerde med en liten grensestein/grind. Hele sadelen er nå plantefelt for gran. Hulveien er tolket som etterreformatorisk kulturminne. Dette begrunnes blant annet med at det ikke er noen førreformatorisk kontekster å spore langs hulveien. I tillegg krysser hulveien et gjerde hvor det er anlagt en åpning/grind, trolig for ikke å hindre ferdsel. Dette tyder på at hulveien er brukt som transportåre i sammenheng med skogdrift og utmarksbeite.

Figur 362: ID 172844 sett mot nord. Øverst i bildet Linn T. Lieng Andreadakis (foto: Jo-Simon F. Stokke)

427

Delområde 8: Langemyr/Øygardstjenn – Oddersbekk (Figur 363) I delområde 8 ble det hovedsakelig foretatt visuell overflateregistrering, maskinell sjakting, samt noe prøvestikking i områder som ble ansett å ha potensiale for funn av automatisk fredete kulturminner. Ansvarlig feltleder for delområde 8 var Jo-Simon F. Stokke.


428

Delområde 8 ble overflateregistrert i perioden 22. til 31. mai. Deretter ble det gravd prøvestikk i perioden 31. mai til medio juni. Prøvestikkingen ble konsentrert til daler og søkk mellom Grenstøl, Bjørnsfjell og Ytteråsen, i Ramsdalen, Gårdsdalen og Rømyr, alle ut ifra et hensyn til høyden over dagens havnivå. For å undersøke muligheten for innlandsboplasser fra steinalder ble det i tillegg gravd noen prøvestikk langs helårsbekker i Fløyheia.


I delområde 8 ble det foretatt maskinell sjakting på tre områder med dyrket mark, henholdsvis ved Fiane, Rømyr og Bjørnstad (se Figur 364-366). Ved Fiane ble det gravd totalt 7 sjakter (sjakt 801-807), i perioden 2. til 6. mai. På Rømyr ble det gravd 8 sjakter (sjakt 808-815), i perioden 13. til 15. mai. Avslutningsvis ble det 21. mai gravd 2 sjakter (sjakt 816-817) på Bjørnstad.

Figur 364: Maskinell sjakting i delområde 8 ved Fiane

429

Figur 365: Maskinell sjakting i delområde 8 ved Rømyr

Figur 366: Maskinell sjakting i delområde 8 ved Bjørnstad

Kulturminner i delområde 8: I delområde 8 ble det totalt registrert 2 kulturminner, hvorav begge er tolket som nyere tids kulturminner. Det ble ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner delområde 8.

430


Figur 367: Nyere tid kulturminner i delområde 8

431

Askeladden ID Gnr./Bnr. 172848 28/1, 3 og 8 mfl.

ID 172848 består av 4 parseller (ID 172848-1 til -4) av Verksveien mellom Nes jernverk og Tvedestrand by. Veien er også kjent som “Verkensveien”. Veien ligger lett synlig i terrenget, og er generelt bygd opp av bruddstein, og noe løsmasser på toppen. Overflatedekket er jevnt plant. Veien er ca. 3 m bred, og holder en jevn brede. Tidvis er det gravd parallelle grøft langs veien, noen stikkrenner i form av store steinheller forekommer i forbindelse med myr og mindre bekkefar. I sterkt hellende terreng er veien ofte terrassert på nedsiden med store tilhugde blokker. For utfyllende opplysninger vedrørende “Verkensveien”, se konsekvensutredning foretatt av Ingunn Hellerdal i Vedlegg 1.

432

Figur 368: Sentralt i bildet nyere grusvei delvis lagt ovenpå ID 172848. Strekningen som utgjør ID 172848-1 går inn i skogen i venstre billedkant. I bakgrunnen dagens E18 ved Myklebostad. Bildet tatt mot nordvest (foto: Ingunn Hellerdal).


Husmannsplass bestående av flere grunnmursrester og oppmurte strukturer med tegl, samt et gammelt oppmurt veifar. Husmannsplassen er historisk kjent og lå under Lilleholt-gård. Husmannsplassen ligger nede på flata, midt i Ramsdalen. Området er nå kun delvis drenert, og totalt overvokst av småbjørk.

Figur 369: ID 172854-2 sett mot vest (foto: Jo-Simon F. Stokke)

433

Kapittel 4: Oppsummering og konklusjon

Aust-Agder fylkeskommune har foretatt en kulturhistorisk registrering innenfor planområdet for ny 4-felts E18 mellom Arendal og Tvedestrand som det ble meldt oppstart for i 2012. Det ble foretatt systematisk visuell overflateregistrering av hele planområdet, og det ble gravd prøvestikk og utført maskinell sjakting i områder som ble ansett å ha potensial for funn av automatisk fredete kulturminner.

Innenfor planområdet ligger det åtte tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner: en steinalderlokalitet (ID 58587), tre gravfelt (ID 11942, 41698 og 51104) og fire gravminner (ID 11647, 31386, 41306 og 70136).

I løpet av registreringen ble det totalt påvist 104 nye automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. 92 av de automatisk fredete kulturminnene er steinalderlokaliteter påvist ved prøvestikking, og de resterende 12 er lokaliteter datert til jernalder påvist ved maskinell sjakting og overflateregistrering. På to av jernalderlokalitetene er det også påvist bosetning-aktivitetsområder fra steinalderen.

Totalt ble det gravd 5530 prøvestikk, hvorav 517 var positive. I de 517 positive prøvestikkene ble det til sammen gjort 3006 funn. Funnmaterialet består i hovedsak av flint og andre harde bergarter, samt noe keramikk. Ved maskinell sjakting ble det gravd 89 sjakter hvorav 18 inneholdt spor etter kulturminner.

Steinalder

Steinalderlokalitetene (94 stk.) er påvist utelukkende i delområde 1-6 (en i delområde 1; 37 i delområde 2; 23 i delområde 3; ni i delområde 4; seks i delområde 5; 18 i delområde 6). Lokalitetenes geografiske spredning viser at det i steinalderen har vært intensiv aktivitet i enkelte deler av de respektive delområdene. De områdene hvor det har vært mye aktivitet er: Krøgenes/Dyviga og Songebekken/Bjorendal i delområde 2; Mørland/Hesthag i delområde 3; Øygardsdalen/Bjørnbudalen i delområde 4; Sagene/Hørdalen i delområde 5; Kvastad i delområde 6. I alle disse områdene er det påvist fire eller flere steinalderlokaliteter.

Ved registreringen ble det gjort flere løsfunn fra steinbrukende. Til sammen utgjør disse løsfunnene 22 funnsteder. Fylkeskommunen har konkludert med at løsfunnene er uten kontekst, og at de registrerte funnstedene derav ikke er fredet etter kulturminneloven.

De 94 steinalderlokalitetene ligger tilnærmet på alle høyder fra 11 moh. (ID 161289) og opp til 67 moh. (ID 170969). Det er funnet flest lokaliteter (61 stk.) i høydesjiktet 20-49 moh. Hvis man anvender den nye tentative strandforskyvningskurven til datering av steinalderlokalitetene, blir det klart at både eldre (9500-3800 fvt) og yngre steinalder (3800-1700 fvt) er rikt representert.

Samlet sett er det undersøkte planområdet rikt på funn fra hele steinalderen. Området har potensial til å kunne bidra med å gi økt kunnskap blant befolkningen i Aust-Agder om fylkets

434

eldste historie. I tillegg har området et stort arkeologfaglig potensial med henblikk på aktuelle forskningstemaer innen sørøstnorsk steinalder:

Pionerbosetning, eksempelvis:

o Sosial organisering og materiell kultur

o Kommunikasjon og teknologi

o Humanøkologi og ervervsstrategier

Landheving etter siste istid, eksempelvis:

o Utarbeiding av strandforskyvningskurve

Råstoff og steinteknologi, eksempelvis:

o Tilvirkning av redskaper i kvarts ved bruk av flintteknologi

o Bruk av lokale bergarter som flintsubstitutt

Fremveksten av tidlig jordbruk, eksempelvis:

o gårdsbebyggelse og landskapsutnyttelse

o utvikling av fe- og åkerbruk

Bronsealder/jernalder

Foruten steinalderlokaliteter ble det også funnet 11 lokaliteter som dateres til jernalder: en gravhaug (ID 170382), fire veganlegg (ID 170382, 171535, 172816 og 172817), fire bosetning-aktivitetsområder (ID 170231, 170232, 172322 og 172324), samt to kokegroplokaliteter (ID 170229 og 172323). Åtte lokaliteter ligger i delområde 3 (Arendal) i tilknytning til gårdene Hesthag (Gnr/ bnr.: 47/ 2) og Mørland Store og Lille (Gnr./bnr.: 22/4 og 21/1 og 2), mens de resterende tre ligger i delområde 6 (Tvedestrand) i tilknytning til gården Kvastad (Gnr./bnr.: 22/1 og 6).

På de fire områdene med registrerte spor etter bosetning-aktivitetsområdene ved Hesthag/Mørland er det påvist flere forskjellige typer strukturer, deriblant stolpehull, kokegroper og fossile dyrkingslag. De fleste strukturer dateres til eldre jernalder, men noen dateringer til bronsealder foreligger også. Samlet sett tyder dette på at området Hesthag/Mørland har vært et aktivitetsområde i både bronsealderen og jernalderen. Området ligger sentralt til med tanke på transport fra Saltrødkysten og innover i landet i retning Molandsvann via rike jordbruksområder ved Ottersland og Tveite.

Nyere tid

Det ble også påvist 49 kulturminner fra nyere tid. De registrerte nyere tids kulturminner er ikke fredet etter kulturminneloven.

Blant de nyere tids kulturminner påvist ved registreringen er det en overvekt av kullmiler, gruver/skjerp, bygningsrester, samt veganlegg. Flesteparten av disse kulturminnene kan knyttes til jernverksdrift i Arendal-Tvedestrandsområdet. Spor etter jernverksdriften anses som viktige regionale kulturminner.

435

ARENDAL 20.12.13

Knut Fossdal Eskeland

Prosjektleder

436

Litteraturliste

Andersen, B. G.. 1976 - Hove. Naturinvertering. Rådet for Hove leir og friluftssenter.

Ballin, Torben Bjarke. 1996 - Klassifikationssytem for stenartefakter. Varia 36. Universitetets Oldsakssamling, Institutt for arkeologi, kunsthistorie og numismatikk, Universitetet i Oslo.

Bang-Andersen, Sveinung. 2005 – Datering i Norsk Arkeologisk Leksikon. Einar Østmo og Lotte Hedeager (red.). Pax Forlag A/S. Oslo.

Berge, Sara Langvik og Kjetil Loftsgarden. 2012 – Rapport arkeologisk utgravning. Steinalderboplass fra mellom/senmesolitikum. Øytangen, 76/5, Arendal Kommune, Aust-Agder. Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, Fornminneseksjonen.

Bergstrøm, Bjørn. 1999 - Glacial geology, deglaciation chronology and sea-level changes in southern Telemark and Vestfold counties, southeastern Norway. NGU-Bull 435. Norges geologiske undersøkelse. Trondheim

Bergstrøm, Bjørn og Ivar J. Jansen. 2001 - Kvartærgeologiske kart Arendal og Tromøy. NGU rapport nummer 2000.132.

Bjerck, Hein B.. 2005 - Strandlinjedatering i Norsk Arkeologisk Leksikon. Einar Østmo og Lotte Hedeager (red.). Pax Forlag A/S. Oslo.

Hellskog, K., S. Inderlid og E. Mikkelsen. 1976 – Morfologisk klassifisering av slåtte steinartefakter i Universitetets Oldsakssamling Årbok 1972-1974. S. 9-40. Oslo

Høgestøl, Edvard Jr.. 1994 – Rapport fra Kulturminneregistrering. E-18 Haslestad-Stølen. Alternativ 8 over Harvelandsneset. Aust-Agder fylkeskommune, Kulturetaten.

Iversen, Frode. 1994 – Arkeologiske Registreringer. Delparsel 9, Dalen-Longum. Aust-Agder Fylkeskommune, Kulturetaten.

Jaksland, Lasse. 2001 - Vinterbrolokalitetene – en kronologisk sekvens fra mellom- og senmesolitikum i Ås, Akershus. Varia 52. Universitetets kulturhistoriske museer, Oldsakssamlingen.

Mansrud, Anja. 2004 - Rapport arkeologisk utgravning. Boplass fra eldre steinalder. Nørholmen, 182/1, Grimstad Kommune, Aust-Agder. Universitetets Kulturhistorisk Museer, Oldsakssamlingen, Fornminneseksjonen

Midtbø, I., L. Prøsch-Danielsen og S. K. Helle. 2000 – Den Holocene (etteristidens) strandlinje i området Mandal-Kristiansand, Vest-Agder, Sør-Norge. Et forprosjekt i Norsk kvartærbotanikk ved årtusenskiftet. AmS-Varia 37, s. 37-49. Stavanger.

Nummedal, Anders og Anathon Bjørn. 1930 – Bopladsfund fra yngre stenalder i Aust-Agder i Universitetets Oldsakssamling Årbok, tredje årgang, 1929. S. 21-109. Oslo.

Prøsch-Danielsen, Lisbeth. 1996 – New light on the Holoscene shore displacement curve on Lista, the southernmost part of Norway. Norsk geografisk Tidsskrift Vol. 51, s. 83-101.

Sigmond, Ellen M. O., Inge Bryhni og Knut Jorde. 2013 - Norsk Geologisk Ordbok. Akademika Forlag. Trondheim.

Skre, Dagfinn. 2005 – Kokstein i Norsk Arkeologisk Leksikon. Einar Østmo og Lotte Hedeager (red.). Pax Forlag A/S. Oslo.

437

Stabell, B.. 1980 – Holocene shorelevel displacement in Telemark, southern Norway. Norsk geologisk tidsskrift 60, 1980, s. 71-81.

Vedlegg:

1. Ny E18 Arendal – Tvedestrand, Konsekvensutredning for kulturminner/kulturmiljøer, nyere tid,

Detaljplan v/Ingunn Hellerdal

2. Rapport fra undersøkelse av gravhauger på Bråten v/ Inger Marie Møistad

3. Positive prøvestikk delområde 2

4. Positive prøvestikk delområde 3, 4 og 5

5. Positive prøvestikk delområde 1 og 6

6. Liste over steinalderlokaliteter

7. Liste over sjakter

8. Vedartsbestemmelser (1-3)

9. Dateringer fra BETA (1-3)

10. Figurliste (foto og kart)

11. Formidling

12. Begrepsavklaring

13. Flåttstatistikk

14. Gårdsnummer og bruksnummer Arendal

15. Gårdsnummer og bruksnummer Tvedestrand

Rapport fra kulturhistorisk registrering E18 Tvedestrand-Arendal

Documents

Transcript of Rapport fra kulturhistorisk registrering E18 Tvedestrand-Arendal