Putsj #04/08

TEMA:

NR. 3/08KR. 25,-

LEDER

Eivind Trædal, redaktør

JEG ER VEL IKKE ALEINE om å være redd for hva som vil skje i framtida. Vi er mange som frykter konsekvensene av alle de store miljøproblemene. Det er ikke så rart at noen håper at klimaendringene bare er bløff, og at miljøprob-lemene er overdrevne. Det hadde vært herlig å våkne opp en dag i en verden som blei stadig bedre igjen, og ikke verre og verre.

DET ER IKKE BRA å leve i frykt, det kan få fram mange av de verste sidene i oss. ”Fearmongers” sier man på engelsk om noen som tjener på å spre frykt. ”Dommedagsprofeter” kan man risikere å bli kalt her hjemme. Men miljøvern handler ikke bare om å skremme, budskapet også at vi må ha mer omsorg, tenke på hele menneskeheten, hele jorda, og ikke på inntektene på kort sikt. Denne gangen skriver Putsj om kjærlighet. Vi snakker med noen som elsker hveran-dre, noen som elsker naturen, noen som elsker å tulle med kjærlighetens klisjeer og noen som måtte kjempe for å få lov til å elske. Vi har lyst til å lære litt om kjærlighetens kraft, så klisjéfylt det enn kan virke.

STATOILHYDRO-SJEF HELGE LUND tar på seg fårepelsen og sier at vi bør pumpe opp olje og gass for å skaffe energi til de fattige i verden. Men norsk oljeutvinning er ikke noe filantropisk prosjekt. Kortsiktighet, grådighet og ignoranse, særlig i oljepolitikken, gjør Norge til en miljøversting. Det er det motsatte av nestekjærlighet. Derfor trenger vi også mer kjærlighet i verden, det er like sant i 2008 som i 1968. Kjærlighet til menneskene og til naturen. Betyr det at miljø ”bare” er et verdispørsmål? Man skulle kanskje tro det den gangen vi hadde en prest som miljøvernminister. Svaret er nei. Sammen har vi alt å tjene på å redde miljøet, selv dem med et hjerte av stein kan se det. Men å stoppe klimaendrin-gene vil ikke være lønnsomt eller enkelt på kort sikt. Derfor trengs det mer enn bare fine regnestykker, det trengs tro, håp og kjærlighet også.

03

Er du provosert, sint, glad, trøtt, kosete, slem, eller bare elsker å se egne meninger på trykk? Blås det ut i Utropstegn (!). Vi tar både korte og lange innspill på mail ([email protected]), sms 97548849 eller 47374123, mms, post, telex, fax, via wap, på internett, på bloggen, per telefon, på voicemail, brevdue, papirfly, telegram, muntlig, som sang, som tegnspråk og som kroppsspråk.En heldig vinner får en Natur og Ungdom hettegenser.

Ok, verden er rar, som da Frp fikk en sveiser til å

sveise ihop en klimaplan.

Fly mindre!(hvis du ikke har tilgang på en Pterosaur, da)

Du som leser Putsj tviler ikke på at menneskeskapt oppvarming er et økende globalt problem. Vi trenger ikke overbevise deg om at noe må gjøres. Du er kanskje aktivist, prøver å påvirke politikere og næringsliv, og jobber for brede løsninger og politiske tiltak. Det støtter vi deg i! Klimakrisa må bekjempes gjennom vedtak, avtaler og rammeverk, og å jobbe for dette er det viktigste du kan gjøre.

Men vi mener også at det er på sin plass å tenke på de personlige utslip-pene våre. Ideelt sett burde selvsagt politikerne legge til rette så vi slipper det, men når de ikke gjør det, er det ingenting i veien for at vi som enkelt-personer kan ta ansvar, gå foran, og vise at vi er utålmodige.

Det er tusen ting du kan (og bør!) gjøre, men hvis du er en som flyr, er det å fly mindre den mest effektive måten du kan redusere ditt person-lige klimagassutslipp på.

Ikke alle er klar over hvor foru-rensende en flytur er. Andre vet det, og føler de bør fly mindre, men synes det er bittert å gi avkall på godet når alle andre farter til Berlin og til New York, til Bali, Thailand, New Zealand og Egypt. Derfor laget vi aksjonen Slutt å fly! Inne på www.sluttafly.no har vi samla informas-jon, argumentasjon og et regnestyk-

ke som viser hvor mye CO2 du kan unngå å slippe ut hvis du velger buss, tog eller Pterosaur framfor fly. Og ikke minst: en underskriftskampanje der du kan love å fly mindre enn i fjor, og ser lista over alle andre som har lovt det samme. Det har blitt en del, så da blir du ikke helt alene igjen her nede på jorda.

Gå inn på www.sluttafly.no og skriv under! Og skryt av det til alle du kjenner. Ved å skrive under på at du synes det er greit å fly mindre,

viser du politikerne at du vil forsake noe. At de ikke trenger være så redde for å miste stemmen din hvis de tar noen upopulære valg.

Hilsen Maja Nøkleby, gravlundsarbeider og illustratør

Ingvild H. Rishøi, barnehageassistent og forfatter

Sara Li Stensrud, løsarbeider, student og forfatter

Økologisk!Økologisk, skinner de flotte bok-stavene framfor meg. Mat, klær, hudpleie, og smarte dingser, alle føler seg litt grønnere når de har tatt et slik "øko-valg".

Ok, men hvorfor henger en del "fagfolk" etter ?Jeg var innom et helt nytt dag-spa,og der så jeg glinsende flasker, med smukke snirkelbokstaver.Men.. bakpå var alle parabener oppramset, og en del DEA, PEG,

PABA, forkortelser av fæle greier, men det var næmmen ikke det siste,på et annet merke, sto det og "min-eralolje"! Grøss...Det samme som finnes i bilen og symaskinen...

Men da jeg spurte hun som er utdannet som hudpleier,sa hun slik: økologisk? Nei, sånt finner du ikke her inne. Hun påsto at sånt varer knapt 1 uke, til sammen.Nei sa jeg, ok da, svarte hun kanskje

3 uker...Jeg har en hudrens som har en holdbarhet ut året, og den er øko og i tillegg veggis =)

Ok, verden er rar, som da Frp, fikk en sveiser til å sveise ihop en klimaplan.Og at visse folk, tror øko-kjøtt er 1000% bedre enn, huff, vanlig kjøtt...(noen tror også på fair-trade kjøtt)Men det vil jo tære mer på deres natur (de fattige), i tilegg til Klima-monstret.

Ps: takk så meget for en flott artikkel (en vegetarisk utfordring.)

Hilsen miljø-veggisen i nord, Carita Eriksen.

Statoils siste oljeJeg så dokumentaren om oljesand i Canada ”Statoils siste olje” på tv, for noe dritt! Tenk at Norge skal bidra til å utvin ne noe av den mest forurensende og skitne olja i verden, mye vits for meg å sortere plastavfal-let mitt!

- Forbanna, Stjørdal

MGP JuniorTo sanger på MGP junior handla om miljø! Er det noen som har verva ungene inn i NU ennå? Fus!

-Rockerolf

Vi får vondt i hodet og vil ha bedre inne-klima, dessuten er det kaldt. Men vi er glade

for ny bestikkurv i oppvaskmaskinen.

-Samlede sentralister

04

UTROPSTEGN !

EIVIND TRÆ[email protected]

EINAR LIE sLANgsVoLD [email protected]

ERLAND BANggRENwww.erlandbanggren.com(Takk for meg!)

REDakTøR

REDakSjONSSEkRETæR

GRaFISk FORMGIVER

TEkSTIngeborg gjærum, Håvard brede aven, eIvInd Trædal, SuSanne lund joHanSen, Tale reIerSen, KjerSTI SalIcaTH, PernIlle HanSen, erlend STorSul oPdaHl, arne andreaS oPHeIm, TorKjell Trædal, joHan HarSTad, SIlje lundberg, vIcTorIa HageSelle durnaK, eInar lIe SlangSvold og Kaja HeIr SenSTad

FOTO OG ILLUSTRaSjON STIne belden røed, erland banggren, jo STraube, erlend STorSul oPdaHl, Håvard brede aven, eIvInd Trædal, KrISTIne KrISTIne KlePPo, THea børSTIng, TorKjell Trædal, oPeraSjon dagSverK, yoKoland, mIa Frogner, SuSanne lund joHanSen, anne lIv eKvold og carl-FrederIc SalIcaTH

MILjøPLUkk eIvInd Trædal og eInar lIe SlangSvold

kULTURPLUkk KjerSTI SalIcaTH, KrISTIne KlePPo, eIvInd Trædal og eInar lIe SlangSvold

kORREkTUR magnuS røed HeSTvIK, ellen marIe WInTHer, eIvInd Trædal, åSHIld laPPegård laHn, KrISTIne vIKa HaraldSen, og eIrIK gran

OPPLaG 11000 eKSemPlarer

TRYkk HaaKon arneSenS TryKKerI aS

aNNONSERKabaTe, gunnar WaarnHuS E-POST: [email protected] TlF: 22 59 91 80

BLI aBONNENTSKrIv TIl [email protected] eller rIng 23 32 74 23PuTSj Kommer uT 5 ganger I åreT. PrIS: Kr 200 Per årmedlemSSKaP I naTur og ungdom InKluderer abonnemenT og KoSTer 50 Kroner FørSTe åreT, dereTTer 100 Kroner.

AUGUST2008

FORSIDEEspEN fRIBRgwww.espenfriberg.com

3… Leder – Falske dilemmaer. Ved redaktør Eivind Trædal

4… Utropstegn – Miljøvern gjør folk poetiske og fly forbanna

6… Stille før stormen – PUTSJ møter flomofre i Bangladesh

8… En vegetarisk utfordring – Om kjøttspising, Krishna og dårlig samvittighet

10… Head off, game over – Hellacopters er ute på sin siste turné, og vil redde fisken

12… Alan vismann – Et intervju med forfatteren av The World Without us

16… By og land – hand i hand – NU-ere blir budeier for en sommer

20… Keyboardkidsa – Digitalt skyggeteater og casiopop fra Bergen

22… Ei campingvogn til begjær – Alle mener noe om Amerika, men hva mener amerikanerne?

26… Miljøplukk

28… Krisepriser – Hvorfor har vi matkrise?

30… Økologisk hårdag – Lei av kjemikalier i håret? Prøv en økologisk frisør

32… Ingeborgs tale og Fem på nerdefotballcup

34… Apell – Siste nytt: kysten konkurs!

36… Kulturplukk

38… Den mørke ridderen vender tilbake – En innføring i tivolikunst, Øst-Europa og Batman

40… Rapport fra grensen – Vi tar en harrytur til Sverige

42… Langt ark ledig – Med forfatter Johan Harstad

43… Aksjon – Skoleaksjon: miljøaktivistens sikreste høsttegn

44… Kalas – En fest med Ingerid Stenvold

05

PUTSj BETYR OPPRøR. VI SkRIVER OM akTIVISME, MILjøVERN OG kULTUR. PUTSj LaGES aV EN FRIVILLIG REDakSjON OG GIS UT aV NaTUR OG UNGDOM.

NESTE NUMMER kOMMER I OkTOBER.

posTADREssE: Pb. 4783 SoFIenberg, 0506 oSloBEsØKsADREssE: TorggaTa 34, oSloTELEfoN: 23 32 74 00 / 23 32 74 23BANKgIRo: 5010.05.05492NETT: WWW.PuTSj.noE-posT: [email protected] NR.: 1502-3249

puTsj ER TRyKKET på 100 gRAm cycLus, som ER 100% REsIRKuLERT pApIR pRoDusERT I DANmARK.

INNHOLD

LESTER BROWN ER EN GURU FOR MILJØBEVE-GELSEN I HELE VERDEN. NÅ HAR BOKEN HANS PLAN B 3.0 KOMMET UT PÅ NORSK

«Lester betyr ullsokker i nord-norge», forklarer olaf randen, oversetteren av boka plan b 3.0 Idet han gir forfatter lester brown et par hjemmestrik-kede ullsokker i gave etter foredraget hans på lit-teraturhuset i Oslo.

Nå har ullsokken skrevet bok om å redde ver-den.

- ”Dette er ikke plan A, å kjøre videre på gamle spor. Det er Plan B, en mobilisering som om det er krig, et svar som står i forhold til den trusselen som global oppvarming utgjør for vår framtid”, skriver Lester Brown i boken sin.

EN PLAN FOR ALT74 år gamle Brown har svar på det meste. I Plan B står oppskriften på hvordan løse energiprob-lemene, bekjempe fattigdom og hiv/aids, om å stabilisere befolkningen i verden på rundt 8 mil-liarder, naturmangfold og mye mer. Når PUTSJ spør ham hvordan alt dette henger sammen sva-rer han at det er lett:

-Dersom vi ikke begrenser spredningen av

HIV og utrydder fattigdommen i verden vil vi ikke få stabilisert verdensbefolkningen, og da er det også ekstremt små sjanser for at vi klarer å ta vare på naturmangfoldet og stabilisere klimaet. Og stabilisere klimaet må vi. Fortere enn svint.

50 BØKERNår Lester Brown forteller om hva han har drevet med de siste 50 årene høres det skrekkelig impo-nerende ut: For eksempel har han reformert In-dias jordbrukspolitikk Han har skrevet eller bidratt til over 50 bøker som er gitt ut på mer enn 40 språk. Han startet World Watch Institute som er det første instituttet i verden som så på internas-jonale miljøproblemer, og han startet også utgiv-elsen av den årlige boken Jordens Tilstand. Og så er han USAs 4. beste løper i aldersklassen 70-74.

FORFULGT AV KINESEREI tillegg har han gått fra å være forhatt og bannlyst i Kina til å bli en av de personene som kinesiske

myndigheter lytter mest til: I årene etter 1995 var Lester praktisk talt forfulgt av kinesere som pro-testerte mot en bok han hadde skrevet («Who will feed China»). De var opprørte over teoriene hans, og myndighetene forbød boka

Etter et år med sinte protester fra salen på alle foredrag han holdt, uansett hvor han var i ver-den, kom de kinesiske myndighetene fram til at teoriene hans egentlig stemte. Etter det har alle i kommunistpartiet lest boka, og det ble innført strakstiltak etter Lester Browns anbefalinger. I dag er Lester Brown mer kjent i Kina enn i USA, sitt hjemland.

JORDENS TILSTANDMest kjent er han likevel for bokserien Jordens Tilstand som også PUTSJ har hyllemeter på hylle-meter av. "Ideen til Jordens Tilstand fikk vi fra Ver-densbankens årlig rapport over utviklingen i ver-den (World development report). Det aller første opplaget vårt ble både oversatt til flere språk og gitt ut i flere eksemplarer enn Verdensbankens

06

rapport noen gang har blitt gitt ut i. Noen ganger går ting bedre enn man forventer!"

NEI TIL MERKEL

Lesters verste episode som miljøverner var i 1977 da han ble kontaktet av den tyske miljøvern-ministeren som ville skrive en bok om miljøvern sammen med ham. Dette i seg selv var ikke så ille, men han hadde utrolig mye å gjøre på den tiden og tre andre bøker som måtte ferdigstilles det året, så han sa nei til forslaget. Dette hadde kanskje heller ikke vært så ille dersom den tyske miljøvernministeren ikke hadde hett Angela Merkel. Angela er nå Tysklands forbundskansler og en av verdens mektigste kvinner; selv om hun i Norge er mest kjent for å ha alt for stor utringning på åpningsfesten til den nye operaen. "Jeg kunne vært berømt!», sier Lester. «Jeg vurderer å kon-takte henne i dag og minne henne på forslaget".

HØY PÅ PÆRERTil tross for at han bommet litt på akkurat det bok-forslaget er Lester Brown en skikkelig viktigper og reiser rundt i hele verden for å snakke med miljøvernministere og presidenter. De tingene han repeterer oftest er at utslippene må kuttes med 80 % innen 2020. En av løsningene han foreslår er å forby vanlige lyspærer. Dette kan høres smått ut, men Lester tenker ikke smått. Han tenker stort: Forbud mot lyspærer vil alene kutte utslippene i verden med 12 %, og 705 kullkraftverk vil kunne legges ned. Et annet eksempel på at Lester ten-

ker stort er at han mener at Kina kan doble sin strømproduksjon dersom de begynner å satse på vindmøller. Virkelig satser. PUTSJ lurer på hvor mange vindmøller som må bygges da, sånn ca?

«500 000», sier Lester uten å blunke. (Til sam-menligning så krangler vi i Norge om bygging av 68 vindmøller her og 32 der.)

DIREKTELINJE FOR MATLester er også utrolig opptatt av mat, men ikke på helt samme måte som Jamie Oliver: «Forrige gang jeg var på besøk i Kina foreslo jeg for de kinesiske myndighetene at de burde få seg en direkte telefonlinje fra energidepartementet til matdepartementet. Den nye virkeligheten er at energidepartementet vil få aller størst betydn-ing for framtidig matvaresituasjon". Det Lester Brown påpekte for kinesiske myndigheter er at Kinas og resten av verdens energipolitikk fører til klimaendringer. Klimaendringer som blant annet fører til smelting av de isbreene som gir vann til Kinas og Indias viktigste elver og dermed vann til matproduksjonen i ellers harde tørketider. Der-som disse isbreene smelter dramatisk vil også matproduksjonen gå kraftig ned. Lester påpeker at en fremtidig matmangel i disse områdene vil bli et verdensproblem fordi Kina og India er de to største produsentene av hvete og ris i verden. En dramatisk nedgang i produksjonen av hvete og ris vil føre til en enorm konkurranse om maten hvor de fattigste landene vil tape.

OND SIRKELNår de fattige landene taper kampen om maten er dette en faktor som gjør dem enda mer sårbare. Og som Lester selv sier: ”dersom ikke de fattig-ste landene løftes ut av fattigdom vil vi ikke ha en sjanse til å stabilisere klimaet på jorda, og dersom vi ikke stabiliserer klimaet har vi ingen sjanse til å løfte de fattigste landene ut av fattigdom.” Dette kalles en ond sirkel, men i boken har Lester løs-ningene: ”Vi må sette inn virkemidler på alle om-råder, og med en gang”, sier Lester, og skisserer intet mindre enn forslag til løsninger på omtrent alle verdens problemer. Det kan man kanskje til-late seg når man er en ullsokk på 74 år.

Lester Browns Plan B:

- Plante nye trær for å redusere flom, sikre mat-

jord og lagre karbon.

- Ta vare på sårbare naturområder.

- Ja til avgift på biler og ja til mer kollektivtrafikk,

gang- og sykkelveier.

- Forby vanlige lyspærer og innføre energikrav for

bygninger.

- Storstilt satsing på vindkraft og vinddrevne hy-

bridbiler, solceller og solfangere.

- Vri skattesystemet slik at det blir flere grønne

skatter, og mindre skatt på arbeidsinntekt.

- Gi gratis prevensjon til 200 millioner par for å

stabilisere befolkningen på Jorden på 8 milliard-

er.

- Dele ut gratis kondomer til folk for å stoppe hiv-

epidemien.

- Rike land må slette gjeld til fattig land.

- Innføres gratis skolelunsj i de 44 fattigste lan-

dene for å sikre barna mat og skolegang.

- Kutt militærbudsjettene med nærmere 90

prosent for å finansiere plan b.

Forbud mot lyspærer vil alene kutte utslippene i verden med 12 %.

07

- EG VIL IKKJE SEIE at forhandlingane gjekk i dass, akkurat. Den dassen har i alle fall ikkje eg vore på.Jonas Gahr Støre brukar store ord om WTO, FN, internasjonal handel og utvikling for Stu-dentersamfundet i Oslo. Ein student har nettopp spurt om framtida for Verdshandelsorganisas-jonen (WTO) etter at forhandlingane om ein ny internasjonal handelsavtale gjekk "i dass" i sommar. Lett humring spreier seg i salen.

- Dei gjekk ikkje i dass... Det er nok meir som ei forstopping. Ei sju år lang forstopping, held han fram, til småforvirra, men etter kvart høg-lydt latter i storsalen i Chateau Neuf.

Kan ein sosialdemokratisk utanriksminister frå Oslo Vest verkeleg bruke avførings- og tarmsystemmetaforar om regulering av inter-nasjonal handel? Og kva er eigentleg dette som Jonas Gahr Støre så freidig samanliknar med ei forstopping? Putsj spør Eyvind Søraa, sentral-styremedlem i Natur og Ungdom, som var til stades i Geneve under WTO-forhandlingane.

FORSTOPPINGA– Det som skjedde i sommar, var at Pascal Lamy, generaldirektøren i WTO, tromma saman til ministermøte på ganske kort varsel. Minister-møtet er det høgste organet i WTO, der alle medlemslanda kan møte. No i sommar var det meir eit slags miniministermøte, med rundt 40 av medlemslanda til stades, seier han.

Målet for forhandlingane var å få til ein avtale om eit fullstendig sett med reglar for internas-jonal handel. Ved starten av forhandlingane meinte Pascal Lamy at det var over 50% sjanse for at dei ville komme fram til ein slik avtale, men slik gjekk det ikkje: 29. juli kollapsa forhan-dlingane om ein ny jordbruksavtale.

– India og Kina fekk det til å stoppe opp, dei velta forhandlingane, forklarer Søraa. Grunnen var sterk usemje mellom desse landa,

samt fleire av u-landa, på den eine sida og USA på den andre sida, over det som blir kalla Special Safeguard Mechanism (SSM).

– Special Safeguard Mechanism er eit avtalepunkt som G33 (ei gruppe av hovudsakleg u-land, journ.anm.) krevde for å kunne beskytte eigen industri og landbruk. Det går ut på at om ei vare blir seld skikkeleg billig fordi den er heftig subsidiert av eit land, må det gå an for andre land å auke tollen på den vara raskt. Det ende-lege forslaget til avtale gjorde denne mekanismen totalt ubrukeleg.

KRISE? KVA KRISE?Årsaka til at Natur og Ungdom har fulgt WTO-forhandlingane og jobba opp mot den norske forhandlingdelegasjonen, er at den auka verd-shandelen WTO går inn for er miljøskadeleg på veldig mange punkt.

– Meir handel over store avstandar fører med seg meir transport og dermed høgare klima-gassutslepp. I tillegg kjem lettare spreiing av dyresjukdommar, og at jordbruket blir meir einsidig, ramsar han opp.

– WTO anerkjenner ikkje at vi har eit miljøproblem. Den forhandlingsrunden vi er inne i no, Doha-runden, vart innleia i 2001, altså før klimakrisa fekk så stor merksemd som den har fått dei siste åra, seier Søraa.

– Likevel forhandlar ein etter same mandat som då, eit mandat som ikkje ser klimagassutslepp i samanheng med handelsavtalar.

Linn Herning frå Attac var også i Geneve under forhandlingane. Ho meiner det er paradok-salt kor lite WTO tar verda inn over seg, med tanke på forhandlingsrunden no skulle vere ein utviklingsrunde.

– I klimaforhandlingane seier ein at kli-maendringane er eit stort hinder i til dømes å nå tusenårsmåla til FN. Men ingen nemner klima i WTO, sjølv om det er dei same landa

som forhandlar. WTO grip også for langt inn i medlemslanda sin økonomi og nasjonale regelverk.

– Den norske regjeringa seier til dømes at Noreg ikkje kan forby import av regnskogstøm-mer, på grunn av avgrensingar i WTO-avtalen. Ikkje eingong viktige omsyn som miljø har noko å seie så lenge det går på bekostning av friare verdshandel, seier ho.

FRIHANDEL GÅR PÅ BEKOSTNING AV MILJØET– Det blir om å gjere å produsere varer billegast mogleg, og det kan gjerne gå på bekostning av miljøet, meiner Ole-Jacob Christensen, som er styremedlem i Noregs Bonde- og Småbrukarlag. Han viser til Brasil som eit døme.

– Der kan det lønne seg å brenne eller hogge ned regnskog for å dyrke soya, og det fører til eit dobbelt problem. For det første blir det frigjort CO2, og kanskje metan, når skogen blir brend. Så blir soyaen seld til land som Norge og brukt som dyrefôr, noko som igjen fører til utslepp der. På toppen av det heile kjem ureininga frå transporten.

– Når du skal tenke miljø, må du tenkje heilskapleg, frå vugge til grav. Det blir ei kjempeutfordring å kjempe mot klimatrusselen samstundes som u-landa må få utvikle høgare levestandard, seier Gunnstein Instefjord i Kirkens Nødhjelp. Han meiner at u-landa sin rett til utvikling også inneber retten til å sleppe ut meir CO2, og at dei rike landa må ta omsyn til dette.

- Ein kjem ikkje utanom at utsleppa må ned der dei faktisk er størst, og det er i dei rike landa.

VAR SAMANBROTET I WTO-FORHANDLINGANE I SOMMAR INNLEI-INGA TIL EI NY VERDSORDEN? ER NORSKE BØNDER BAKSTREVER-SKE EGOISTAR? KAN FRIHANDEL REDDE MILJØET? PUTSJ PRØVER Å FORSTÅ LITT MEIR AV VERDSHANDELEN.Tekst: Håvard Brede Aven / Illustrasjon: ”Norwatch” av Rolf Groven (2004)

Det verkelege potensialet for matproduksjon i verda ligg i Afrika.

09

EGOISTISKE BØNDER? ”De forenklede argumenter om at hvert land i hovedsak bør drive sin egen jordbruksproduk-sjon hører til i en annen tid. (…) Soldyrkede tomater fra Marokko gir langt mindre kli-mautslipp målt mot drivhustomater fra Norge, transportutslippene medregnet” skreiv Dagens Næringsliv på leiarplass rett etter samanbrotet i forhandlingane (DN, 31. juli). Fleire andre norske media har fokusert sterkt på at norske tollbarrierer og jordbrukssubsidier hindrar marknadstilgang for bønder i u-land, og at dei norske bondeorganisasjonane har urimelege krav. Er norske bønder bakstreverske, egois-tiske og miljøfiendtlege?

– Eit berekraftig norsk landbruk står ikkje i strid med utvikling i u-land, meiner Eyvind Søraa.

– Og sjølv om det heilt sikkert finst unntak frå regelen om at lokalprodusert mat er miljøven-leg, og sjølv om mykje av verdshandelen er heilt nødvendig, blir det helt feil å bruke det som ar-gument for ei uavkorta støtte til auka frihandel og WTO. Det er ikkje klimaomsyn som ligg til grunn i forhandlingane i WTO.

– Norske bønder og norsk jordbruk er ikkje eit problem for Afrika, sidan Noreg ikkje har nokon nemneverdig eksport av jordbruksvarer. Norske forhandlingsposisjonar, derimot, der ein ikkje går klart imot alle former for eksportsub-sidiar i dei andre rike landa, er eit mykje større problem, seier Linn Herning.

Gunnstein Instefjord er samd, men meiner at Noreg òg er nøydd til å opne opp for meir import frå u-land.

– Det verkelege potensialet for matproduksjon i verda ligg i Afrika. Eit regelverk som har som

utgangspunkt at alle land produserer nok mat til seg sjølv, vil ikkje gje tilstrekkeleg stimuli til å produsere for fullt i desse områda, seier han.

- Ta Zambia, til dømes. Der er det eit enormt potensiale for jordbruket, og 70 prosent lever på bygda. Likevel, når ein kjem dit ser ein dansk smør, fransk kylling osb. på hotella i staden for eigenprodusert mat. Det er heilt horribelt.

DOBBELTMORALVia Campesina er ein verdsomspennande para-plyorganisasjon for småbønder. Dei har lenge hevda prinsippet om matsuverenitet, at alle land har rett til å dyrke mat til eiga befolking.

– Alle medlemsorganisasjonane i Via Campesina seier at landbruksproduksjon for eige forbruk ikkje er noko problem for dei, seier Ole-Jacob Christensen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og seier seg einig med Attac.

– Problemet er heller eksportsubsidiane i dei rike landa. Og her legg Noreg seg tett opp til USA og EU i forhandlingane, i tillegg til at Noreg har køyrt hardt på liberalisering av handel med tenester og industri, spesielt fisk, seier han.

Christensen meiner det er dobbeltmoralsk å kreve lågare tollbarrierer for eksport av norsk fisk samstundes som vi vil halde på retten til å

beskytte vårt eige landbruk.– I fjor importerte Noreg over halvparten av

maten som blei eten her, og sjølv om vi har potensiale for å dyrke meir, kan vi ikkje dyrke alt vi treng. Vi må framleis importere til dømes frukt og sukker, seier Christensen.

Han ser for seg ei ordning der Noreg har eit tett landbrukssamarbeid med eitt eller to afri-kanske land som har kapasistet til å eksportere

mat. – Slik kan ein sikre berekraftig drift, og

rettferdig handel. Det gjer det òg lettare å foredle råvarene i landet der dei er produsert, meiner han.

NY VERDSORDEN? – Det er slutt på den verdsordenen der USA og Europa kunne bestemme. Den rolla er overtatt av Brasil, av India, alliansar av fattige land – og ikkje minst det mektige Kina. Det er ikkje mogleg å bli samde i WTO utan at desse er med, seier utanriksminister Støre til studentane i Oslo. Denne gongen utan å ty til likningar om fordøyingsmekanismar for å understreke poenget.

– Dette er uhyre viktig, seier Gunnstein Instefjord om samanbrotet , og peikar på at det var u-landa sine krav som stoppa forhandlin-gane.

KVA ER WTO?

- Verdshandelsorganisasjonen eller World

Trade Organisation (WTO) blei stifta i

1995.

- 153 medlemsland. Dei fleste land i verda

er med, men mellom anna Russland og

Iran står utanfor.

- WTO har som mål å arbeide for meir

frihandel mellom medlemslanda ved å

bygge ned toll og subsidier. Medlemene

forhandlar fram reglar for handelen gjen-

nom ulike handelsavtalar.

- Dei viktigaste avtalene er for jordbruk, in-

dustrivarer (fork. NAMA), tenester (GATS)

og patentar (TRIPS)

- Den noverande forhandlingsrunden vert

kalla Doha-runden (forhandlingane tok til

i Doha i Qatar) eller utviklingsrunden, og

blei innleia i 2001.

- Avtalar i WTO er avhengige av konsen-

sus – at alle medlemene er samde. Alle

landa har i prinsippet vetorett.

Vi får vondt i hodet og vil ha bedre inneklima, dessuten er det kaldt. Men vi er glade for ny bestikkurv ioppvaskmaskinen.

10

Aktivistens håndbok er et must for alle NU-ere. Den gir deg en innføring i hvordan du finner, jobber med, og løser miljøproblemer der du bor. Boka inneholder aksjonsoppskrifter, tips til å arbeide med presse, innføring i lobbyisme og mye mer. Den er liten og hendig, passer i baklomma og har vanntett omslag. Dessuten er den pen og morsom. Hva mer kan man ønske seg? Bestill den i dag!

For bestilling: send en mail med navn og adresse til [email protected]:160 sider / Pris: 99 kroner, pluss porto.

aktivistens håndboker ute for salg!

Her skal politikere, journaister, akademikere, samfunnsdebattanter og studenter møtes for å ta klimadebatten et skritt videre. Hva gjør vi nå?Hvem sitt ansvar er klimaendringene? Hvor ligger de effektiveLøsningene? Kan norge fortsette å leve av olje? Hva er studentenes rolle i klimadebatten?

Konferansen er gratis og det vil bli servert økologisk mat. Lørdags kveld blir det konsert på betong i det norske studentersamfund. Ved påmelding påforhånd er du med i trekningen av to konsertbilletter!

NATUR OG UNGDOM OG NORGES NATURVERNFOR-BUND ARRANGERER KONFERANSEN «STUDENT OG KLIMA 08» 25.-26. OKTOBER PÅ CHATEAU NEUF I OSLO.*

FOR PÅMELDING ELLER MER INFO TA KONTAKT MED KARI ELISABETH: STUDENT-KLIMA (A) NU.NO, ELLER SE WWW.NU.NO/STUDENTKLIMA

TENK DEG AT VI hadde tilgang til en enorm en-ergikilde, som ville skaffe billig energi i mange tiår framover, men hadde store konsekvenser for miljøet, lokalt og globalt.

Akkurat dette er i dag tilfellet med de enorme og skadelige planene for oljeutvinning i Lofoten og Barentshavet. Det er også tilfelle med atomkraft i mange land. Flere av disse har, særlig etter katastrofen på Tsjernobyl, gjennom-ført folkeavstemninger om atomkraftutbygging på grunn av frykten for miljø- og helseskader. Kunne vi gjort det samme med norsk oljeutvin-ning?

FOLKET VIL HA MILJØ– Miljøhensyn har lett for å vinne fram i

folkeavstemninger, forklarer Tor Bjørklund, pro-fessor i statsvitenskap og forfatter av boka ”100 år med folkeavstemninger”.

I Sveits er de ivrige på folkeavstemninger. Tre miljørelaterte folkeavstemninger har blitt gjennomført: for omlegging av tungtrafikk til tunneller av hensyn til alpene, for beskyttelse av våtmarksområder, og for et moratorium (midlertidig forbud, journ.anm.) fra 1991 til 2001. Atomkraftavstemninger er spesielt vel-lykka. Atomkraft har blitt stoppa eller utsatt ved folkeavstemning i Sverige i 1980, Østerrike 1978, og Slovenia i 1996. Italia har også hatt folkeavstemninger for å trappe ned atomkraften sin på slutten av 80-tallet. Omtrent i samme periode blei en lokal uoffisiell avstemning mot atomkraftutbygging holdt på Taiwan, også der stemte folket mot utbygging og for miljøet.

VILJESTYRKE OG HANDLINGSROMHva ville folket si, om vi blei spurt om et forbud mot oljeutvinning i Lofoten og et forbud eller langvarig moratorium på andre nye oljeprosjek-

HVA OM MAN HADDE EN EKTE FOLKEAVSTEMNING OM VIDERE OLJEPRODUKSJON I NORD?Tekst: Eivind Trædal, Illustrasjon: Faye Kølbel

14

Miljøhensyn har lett for å vinne fram i folkeavstemnin-ger

ter i norske farvann? Hvis du spør om en politiker har lyst til å

stoppe klimaendringene, vil vedkommende som regel si ja. Hvorfor er de så redde for å støtte effektive tiltak? Kanskje er de redde for at de vil tape i neste valg hvis de gjør ting som kan virke drastiske. De ville uten tvil få mer handlingsrom

hvis de visste at over halvparten av befolkninga var for å bremse og kanskje til og med trappe ned norsk oljeutvinning.

SLIPP UNGDOMMEN TIL!Det er mange ting som må avgjøres med en folkeavstemning. De politiske partiene må anerkjenne den, man må bestemme når den skal holdes og nøyaktig hva den skal dreie seg om. Man må også avgjøre hvem som skal bli spurt. Kanskje burde for eksempel alle over 16 få stemme, for å sørge for at vi som er unge får være med å bestemme?

EN KAMP DET ER VERDT Å TAPEDet var få i Norge som markerte seg som ”mot” eller ”for” Eu før folkeavstemninga i 1972. Tenk om hele Norge plutselig begynte å markere seg som ”for” eller ”mot” oljeutvinning i Nord!Det er lov til å drømme. Folkeavstemninger

virker polariserende, det skaper mer uenighet i samfunnet. Men det skaper også mer bevissthet. En folkeavstemning om oljeutvinning føre til at

nordmenn ville få ekstremt mye mer informasjon om hva oljebransjen foretar seg. Hvis befolkn-inga sa ja til mer oljeboring, ville det knapt nok utgjøre noen forskjell fra dagens situasjon. I dag gjør oljebransjen gjør akkurat som de vil, med eller uten folkets velsignelse.

MARDØLAThor Bjørklund mener folkeavstemninger ofte fører til positive utfall for miljøet.

– Folkeavstemninger kan virke konservativt, det er noe reaksjonært over det. Men det er ganske entydig at forsvar av miljø særlig lokalt, er ef-fektivt, forteller han.

Han mener allikevel at utfallet avhenger av interessene som står på spill.

–Energi og miljø er knytta til lokale interesser. Disse kan være forskjellige. Da fossen ved Mardøla, skulle legges i rør i 1970, var en del av bygda for og en annen mot, helt avhengig av hva man skulle vinne på det. Det er en god illustras-jon på hvordan miljøhensyn er blanda sammen med økonomiske betraktninger, sier han.

HVORDAN VILLE NORGE SE UT ETTER DEN STORE OLJEAVSTEMNINGA? Fiskere mot oljearbeidere, nord mot sør, miljø mot rovdrift. En sånn avstemning ville forandre mye. Det er kanskje derfor vi neppe vil se noe til den. Tør Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fram-skrittspartiet, Høyre, Venstre, Kristelig folkeparti, Rødt og Sosialistisk venstreparti å utfordre Norge til å ta et standpunkt?

FEM I RØDT PÅ GATA:Hva elsker du?

- Först min tjej och sän hockey, för jag har spelat hockey hela mitt liv.

JESPER HANE

- Min datter, fordi hun er verdens beste lille jente.

LINN MARIA INGULFSEN

- Å reise! Det er både utfordrende, lærerikt og spen-nende.

HILDE JØRGENSEN

- Musikk. Fordi man trenger det.

ELINE ABRAHAMSEN

- Jeg elsket kjæresten min, men hun gikk fra meg for to dager siden, og jeg vet ikke hvorfor.

FRANK SCHWARM

13

I TRYSIL, EN KOMMUNE med mye natur og litt mindre ungdom, har noe blitt annerledes. Den 20. 08. 2008, en stilig dato forøvrig, ble Trysil Natur og Ungdom stiftet. Ingen bilister kan lenger føle seg trygge når de lar bilen stå på tomgang utenfor Samvirkelaget, ikke et bananskall vil havne i restavfallet ubemerket og kollektivtilbudet må regne med å bli sparket litt, selvfølgelig da i riktig retning.

I BEGYNNELSEN AV august ble jeg kontaktet av regions-sekretær Ingeborg Fossestøl, som hadde hørt nyss om at det var ønske om å starte et lokallag i Trysil. Ingeborg fortalte meg om hvordan et lokallag fungerer og hva slags arbeid det fører med seg. Hun ville gjerne hjelpe til med å starte i Trysil og vi avtalte en dag Ingeborg kunne komme og ha et informasjonsmøte om Natur og Ungdom.

PLAKATER BLE TRYKKET og hengt opp på strategiske steder i Trysil sentrum noen dager i forveien. Gratis lokale var fikset, druer, kjeks og annen kos var kjøpt inn og fra Trondheim om Ingeborg. Det var bare å vente på strømmen av miljøengasjert ungdom.Ti minutter etter møtestart satt vi fire stykker i lokalet. Ingeborg, Pernille Eline Langaanes, Hanna Sofie Sørhus og meg selv. Men vi var ikke misfornøyde av den grunn. Vi var akkurat mange nok til å starte et lokallag!Papirer ble underskrevet, vi følte oss ganske viktige, og Trysil NU var offisielt grunnlagt.Neste skritt var nå å finne en miljøsak å arbeide med. Det var nok å ta av, for eksempel kildesortering, oppvarming og kollektiv-transport. Vi valgte å gå for det siste. Busstilbudet mellom Trysil og Elverum er veldig skralt, med tanke på at det er mange som pendler både til skole og jobb. Da er det upraktisk at siste buss til Elverum går kl 16.

DET ER IKKE HVER dag nye ungdomsorganisasjoner starter opp i Trysil, og i den anledning hadde Lokalavisa blitt kon-taktet for å knipse litt bilder og skrive noen ord om det fer-ske lokallaget. En flott mulighet til å få litt oppmerksomhet fra politikere og potensielle NUere. Journalisten stilte mange

spørsmål vi ikke var helt forberedt på, men vi ble reddet av Ingeborg, som hadde gode svar på alt. Uansett fikk vi frem at vi var i gang, at miljø er viktig og at vi gjerne vil ha flere medlemmer.Det hele resulterte i en flott artikkel med bilde. God PR!

ET PAR UKER senere hadde vi fått en avtale med rektoren på ungdomsskolen, slik at vi kunne gå rundt i klassene og for-telle om Natur og Ungdom. I håp om å få flere medlemmer informerte Hanna og Pernille alle klassene på hele skolen, og jammen ga det resultater! På det påfølgende møtet fikk vi ett nytt medlem!Vi ville gjenta suksessen, denne gangen på Trysil vi-deregående skole. Vi bakte boller og malte et finfint banner som vi skulle bruke til en stand på skolen. Det var riktignok flere som forsynte seg med boller enn som meldte seg inn, men uansett så vet nå flere at NU fins i Trysil! Allikevel hadde vi i løpet av dagen fått med en kar til i lokallaget og

ORGANISASJONSLIVET ROMMER MER ENN LEDERE OG SENTRALSTYRER. PUTSJ HAR FÅTT BREV FRA TRYSIL NATUR OG UNGDOM.

16

Vi får vondt i hodet og vil ha bedre inneklima, dessuten er det kaldt.

Amors pil gjennom tidene

Adam og

Eva er

kanskj

e histo

riens f

ørste

navng

itte pa

r.

Adam va

r så b

lindt fo

relsket

i Eva

at han

takke

t ja til

å spis

e

av epl

et han

visste

han ik

ke fikk

lov til

å spis

e av. S

om str

aff

måtte h

an beg

ynne å

kle på

seg og

kunne

ikke g

å nake

n

rundt

i hagen

sin len

ger. Sann

synligvis

opphv

et til u

ttrykke

t

"Forbude

n fruk

t".I de

t antik

ke Hella

s (fre

m til ca

146 f.kr.)

ble kjæ

rlighet

mellom m

enn se

tt på s

om sp

esielt

vakker

t. Hels

t skulle

det

være

to ste

rke m

askulin

e menn

, men

en gam

mel mann

og

en ung

gutt va

r vissn

ok end

a bedr

e.

Ca 600 f.k

r.: Sapf

o: en

dikter

fra øy

a Lesb

os skr

iver d

ikt

om, ja

netto

pp, les

bisk k

jærlighet

.

Kong Salo

mon skr

ev Salo

mons hø

ysang

. Ifølg

e pave

n i

Roma h

andler

den om

to fo

rskjell

ige type

r kjærlig

het, d

en

man gir o

g den m

an får,

som til

sammen

blir ek

te kjæ

rlighet

.

Ca år 0

: Jose

f blir h

os Maria

til tro

ss for

at hu

n er g

ravid,

bare f

ordi hu

n sier

det er

med

Gud sel

v. Kans

kje ikk

e så

mange s

om ha

dde gått

med

på den

i dag? J

esus fi

kk

imidlertid

flere

søsken

sener

e, så

det ble

nok e

tterhv

ert litt

hoppin

g i høye

t for J

osef l

ikevel

.

ÅR X 146 f.kr 600 f.kr ÅR X ÅR 0

MIDDAG OG MENNESKEVERD– Dette er et kjempespennende sted å jobbe,

sier Lisa Jacobsen. Vi sitter på kafeen Møtest-edet i Skippergata i Oslo sentrum, en grå og massiv bygate som ikke akkurat har rykte på seg for å være spennende; avisoppslag om Skippergata handler ofte om negative ting som rusmisbruk og prostitusjon. Møtestedet er da heller ikke en hvilken som helst kafé, men et lavterskel-tilbud for folk med rusproblemer og andre i gatemiljøet, som Lisa kaller det.

– De gjestene som får liten tilgang til andre kafeer og restauranter kan komme hit, forklarer hun. – Her kan alle komme som de er, for å spise middag, lese avisa, snakke om været, sånne ting som man gjør på kafé. Vi prøver å unngå at folk snakker om rus. Dette skal være et fristed.

– Respekt betyr å se om igjen Møtestedet startet opp i 2001 og drives av Kirkens Bymisjon. Kafeen driver ikke aktiv misjon, men Lisa mener at folk forventer å møte en viss type verdier her på grunn av det kristne grunnsynet.

– Det gir oss et spesielt ansvar for å være mest mulig reale og medmenneskelige, forklarer hun.

– Målet vårt er å skape et inkluderende miljø i en by som kanskje ikke er så flinke på ak-kurat det. Men det går begge veier: narkomane og rusmisbrukere har også et ansvar, like mye som de har rett til å ikke bli spylt bort fra gata. Verdighet må også komme innenfra. Eller er menneskeverd noe man bare kan kreve å få? Lisa tenker høyt mens hun prater, ler innimel-lom og fortsetter tankerekka:

– Respekt betyr å se om igjen, å se en gang til. Jeg tror kjærlighet handler om å tørre å være spørrende. Når man jobber her møter man så mange mennesker. Og så får man liksom kjørt seg litt på egne fordommer! Man sitter og prater med en fyr med bustete hår, slitne klær, litt utenfor normalen, ikke sant, og så sier han plutselig ”Ja, da jeg var helikopter-flyver…”! Folk har mer ressurser enn de kan se ut til, og det er utrolig fascinerende!

HARD JOBBING OG HJEMMELAGA SAUSNoen ord kan fort bli for store og høytidelige, og det kan være vanskelig å snakke om kjær-lighet uten å havne i en privat og pinlig samtale om følelser. Men Lisa lar seg ikke vippe av pin-nen selv når vi spør henne ut om hva hun føler om både det ene og det andre.

Å BE RUSMISBRUKERE INN PÅ EN KOPP KAFFE. Å BESKYTTE UR-BEFOLKNINGEN I REGNSKOGEN. Å GÅ GJENNOM POLITI-INTER-VJU OG VENTE I MÅNEDSVIS FOR Å KUNNE VÆRE SAMMEN MED DEN DU ELSKER. VI HAR SNAKKET MED LISA, ANDERS OG IDUN OM KJÆRLIGHETENS KRAFT.Tekst: Hanna Østby Stub og Marit Kathrine HepsøFoto: Mia Frogner og Marit Kathrine Hepsø

1618

Ca år 0

: Jose

f blir h

os Maria

til tro

ss for

at hu

n er g

ravid,

bare f

ordi hu

n sier

det er

med

Gud sel

v. Kans

kje ikk

e så

mange s

om ha

dde gått

med

på den

i dag? J

esus fi

kk

imidlertid

flere

søsken

sener

e, så

det ble

nok e

tterhv

ert litt

hoppin

g i høye

t for J

osef l

ikevel

.

30: Apro

pos Je

sus; h

an had

de jo (

i følge D

an Brow

n) et

forhol

d til M

aria M

agdalena

. Hvor

lenge d

ette e

gentlig va

rte

er opp

til den

enkel

te å b

edømme…

900: Hara

ld Hårf

agre frid

de til G

yda, m

en hun

ville i

kke ha

han fø

r han

herske

t over

hele N

orge.

Han mått

e derf

or lov

e

å ikke

klippe

eller b

ørste

håret

for de

tte va

r gjort

… Som

kjent

fikk ha

n henn

e tilslu

tt, hel

digvis

.

1100: Trista

n og Iso

lde: K

eltisk

legend

e om to

elsken

de som

heller

dør en

n å lev

e sitt

liv ute

n hver

andre.

1509: Henr

ik den

8. hadd

e mye

kjærlig

het å

by på.

Så mye

at han

mått

e ford

ele de

n utov

er på

seks f

orskje

llige k

oner.

For at

dette

skulle

aksept

eres a

v kirke

n på d

enne t

iden,

ble ha

n rikti

gnok nø

dt til å

hugge h

odet a

v en d

el av d

em,

men pyt

t.

1595: Shak

espear

e skriv

er Rom

eo og

Julie.

30 e.Kr 900 e.Kr 1100 e.Kr. 1509 e.Kr 1595 e.Kr

– Kjærlighet er jo egentlig hard jobbing! Den romantiske kjærligheten, den som man synger om og ser på film og alt sånn, det er jo et veldig snevert syn på hva kjærlighet er, mener hun.

– Er kjærlighet en del av det som driver deg i arbeidet? spør vi.

– Ja, haha, hver dag! Når jeg vasker og står over grytene, helt utslitt og alt! Lisa ler høyt.

– Men altså, det ligger nok i bånn, det preger stedet og de folka som jobber her. Når man ser hvor mye kjærlighet de legger i de hjem-melaga sausene, hvor fint de ordner maten på tallerkenene. Det å ha lys på bordet, blomster, å være ekstra rause med kremen på vaflene, hehe. Det er også kjærlighet!

REGNSKOGENS EGENVERDI– Jeg føler en fysisk smerte når jeg ser regn-

skogen bli ødelagt og når jeg ser indianerne bli misbrukt, sier Anders Krogh og tar seg til brystet. Regnskog og urfolk har alltid vært en del av identiteten hans.

– Så lenge moren og faren min kan huske har jeg vært veldig engasjert i regnskogen, og som 4-5-åring ble jeg introdusert for urfolk. De ble for meg eksemplene på de beste men-neskene som finnes, slik de lever i pakt med na-turen, og ble etter det min lidenskap, forklarer han. Anders forteller at han aldri har hatt noen tro på samfunnet han har vokst opp i. Allerede fra barnsben av mente han at mennesket er underlagt det økologiske samspillet.

– Jeg har alltid visst at det er blant urfolk jeg skulle leve, bare der kunne jeg bli lykkelig.

– Klima kan være redningaSom 22-åring satte han derfor kursen for Peru

og Amasonas med drømmen om å finne en indianerstamme som ville la ham bo hos seg. Det ble matsesene, en stamme som først ble kontaktet av omverdenen for bare 20 år siden.

– Det lå hele tiden i kortene at jeg skulle reise til regnskogen, kanskje for bestandig. Da jeg kom dit, fikk jeg bekreftet det jeg trodde og fant det jeg ville. Men samtidig så jeg alle problemene. Det fikk meg til å skifte retning Vi får vondt i hodet og vil ha

bedre inneklima, dessuten er det kaldt.

1717

1796: Jose

phine

og Napo

leon g

ifter s

eg, n

oe som

sener

e

fører

til et k

nippe

av his

torien

s mest

berøm

te kjæ

rlighet

sbrev.

1811: Jane

Austen

skrev

romans

en Forn

uft og

Følelse

r og i

1813: Stolt

het og

Fordom

1836: Kron

prinses

se Victo

ria var

bare

17 år nå

r hun

møtte

fetter

en prin

s Albe

rt. Side

n hun

var en

mona

rk mått

e hun

fri til h

an(!) o

g de gifte

t seg i 1

840 og ha

dde et

lykkel

ig

ektesk

ap hel

t til ha

n døde

av tyf

us i 1

861. Hun

sørget

for

resten

av liv

et og

kledde

seg all

tid i sv

art.

1830: Cam

illa Colle

tt og Jo

han Seba

stian W

elhave

n møte

s,

men de

får hv

erandr

e ikke

på grun

n av v

ondt b

lod m

ellom

Welhave

n og he

nnes f

ar og

bror.

1893: Kjem

ien ste

mmer mello

m Marie

og Pierr

e Curie

.

Resten

av live

t dele

r de la

borato

rium sa

mmen og

finner

bla.

annet

ut av

noe so

m kan k

urere

kreft.

De dør

imidlertid

begge a

v strå

lingene

de ha

r påfø

rt seg

gjennom

labora

to-

riearbe

idet.

1796 1811 1836 1830 1893

i livet.I dag er Anders prosjektkoordinator i Regnskogfondet og forvalter 18 prosjekter i Peru. Målet er å sikre noen av de siste ukontak-tede urfolksgruppene i verden retten til å forbli ukontaktet, og å beskytte regnskogen de lever i.

– Helt fra klimadebatten kom opp, har jeg sett at det kan være redninga for regnskogen. Men det er trist at alt det fantastiske som regnskogen er, skal bli redusert til et lager for klimagasser. Det mangfoldet av liv som finnes i regnskogen, menneskene som lever der, det har på en måte forsvunnet litt i den debatten.

RESPEKT OG EGENVERDINår vi spør hva det er som driver ham, er det ikke tvil:

– Det er en veldig kjærlighet for de men-neskene som lever i regnskogen. Det er mer og mer det, tror jeg. Og det fantastiske økologiske samfunnet som er der. Men der det fins kjærlighet, fins det også noe som ligner hat.

– Jeg er så forbanna på kristendommen! utbryter plutselig Anders.

– De store verdensreligionene, særlig kristen-dommen, har ødelagt økosystemets egenverdi og satt mennesket over naturen. Alt må beg-runnes med nytteverdi for menneskene. Man slår aldri ned på miljøødeleggelse fordi det er uetisk! Anders snakker seg varm nå.

– Jeg tror at alle mennesker har en kjærlighet til naturen inni seg, men at den er undertrykt av verdensreligionene og vulgærkapitalismen.

– Ja, hva er egentlig kjærlighet for deg?spør vi.

–Eehh… Det har jeg aldri vært så opptatt av å definere. Det må vel være respekt, tenker Anders høyt.Så kommer han tilbake til egenverdien og slår fast at det også er en del av definisjonen på kjærlighet:

– Du har ikke kjærlighet for noe hvis du bare ser nytteverdien av det!

STOR KJÆRLIGHET, LANG VENTETID- Det var mange som var skeptiske og som

1820

1893: Kjem

ien ste

mmer mello

m Marie

og Pierr

e Curie

.

Resten

av live

t dele

r de la

borato

rium sa

mmen og

finner

bla.

annet

ut av

noe so

m kan k

urere

kreft.

De dør

imidlertid

begge a

v strå

lingene

de ha

r påfø

rt seg

gjennom

labora

to-

riearbe

idet.

1936: Edva

rd den

8. sier

fra se

g tittele

n som

Storbrit

tanias

Konge o

g Indias

Keiser

for å

få gifte

seg m

ed den

fraski

lte

Wallis S

impson.

1968: Yoko

Ono og

John

Lennon

. Yoko

blir b

eskyld

t for å

ha spl

ittet o

pp Beat

les nå

r hun

innled

er et

forhol

d til J

ohn.

1979: Jule

filmen

"tre nø

tter ti

l Aske

pott" s

endes

for fø

rste

gang. D

en fat

tige jenta

møte

r prins

en på

den hv

ite hes

ten,

og de

lever

lykkel

ige alle

sine d

ager.

2001: Håko

n Magnus

gifter s

eg m

ed den

svært l

ite kon

ge-

lige Mett

e-Marit

. Noe

som tyd

er på

at sel

v ikke

en for

histor

ie

med "ut

agerende

festin

g" kan

rokke

ved kjæ

rlighet

som er

"ment

to be

". 1595: Shak

espear

e skriv

er Rom

eo og

Julie.

1936 1968 1979 2001 ÅR X

var redde for at jeg hadde latt meg lure, forteller Idun Heir Senstad. I januar var hun hjemme på ferie fra studiene på Cuba, og kunne fortelle familie og venner at hun hadde fått seg kubansk kjæreste og skulle gifte seg allerede i februar.

– Forholdene på Cuba er vanskelige, og noen er villige til å gjøre hva det skal være for å komme seg bort derfra. Så jeg skjønner skep-sisen, de hadde jo aldri møtt ham, sier hun. Da Idun skulle flytte til Cuba, fikk hun ei venninne til å ordne et sted å bo. Det ble hos Gilbert, som hun nå er gift med.

- Han bor sammen med moren sin, så vi ble tre personer i en toroms leilighet. Det er egentlig ikke lovlig å leie ut sånn, så moren hans sa til alle naboene at jeg var forloveden til Gilbert, ler Idun.

- En løgn som ble til sannhet, legger hun til med et smil.

POLITI-INTERVJU I mars søkte de om familiegjenforening, slik at Gilbert kan komme til Norge. Det er ikke bare, bare:

– Behandlingstiden kan ta opp til tolv måneder, og man får ingen opplysninger underveis, sier Idun. Nå er hun innkalt til politi-intervju slik at politiet kan undersøke om det dreier seg om såkalt proforma ekteskap (falskt ekteskap) bare for å gi Gilbert opphold i Norge.

– Det er så mye man må bevise. Jeg må ha fast jobb og inntekt på minst 215 000 kroner i året, i tillegg må vi ha et sted å bo som er godkjent for to, forklarer Idun. Derfor er hun nå på boligjakt og har tatt seg barnehagejobb to dager i uka. Det blir mye for en som i tillegg tar fullt studium på universitetet. Politiet vil

også se bilder og film fra bryllupet. – Man føler seg jo litt mistenkeliggjort. Skal

jeg liksom sitte der og se på filmen fra min egen bryllupsfest sammen med politiet? spør Idun.

VERDT Å KJEMPE FORI tillegg til mye byråkrati og lang ventetid, kommer store kulturforskjeller og viten om en skyhøy skilsmissestatistikk.

– Men man kan jo ikke veie det på den måten, at når det blir litt vanskelig, så skal man bare gi opp. Dessuten har vi det jo enklere enn mange andre som søker om familiegjen-forening, sier Idun med tanke på asylpolitik-ken. Mange som søker om familiegjenforening med ektefeller, barn og søsken, får avslag, og nylig er reglene for flyktninger og asylsøkere strammet betydelig inn av den norske regjer-inga.

- Jeg føler meg sikker på at Gilbert får komme inn, selv om det er lenge å vente. Man har helt klart noen fordeler som nordmann, reflekterer hun. - Akkurat nå er hele livet mitt organisert rundt det å få ham til Norge. Men kjærligheten er jo noe det er verdt å kjempe for! Det er jo drivkraften for hvorfor jeg gjør alt dette. Idun forteller at kjærligheten er mer åpenlyst til stede på Cuba enn i Norge. – Når Gilbert introduserte meg for kamerater jeg ikke hadde møtt kunne han si ting som ”dette er kvinnen i mitt liv!”, ler Idun. – I Norge er vi mye mer reserverte. Det er kanskje litt tabu å snakke om kjærlighet her, det blir liksom så privat. Men når man tenker på kjærlighet så ser man som oftest for seg to mennesker som skal være sammen, og det er jo egentlig veldig fint!


1919

Kjære dagbok. Skuffa og fortsatt dritflau over at første forsøk gikk rett i do prøvde jeg i dag å finne den perfekte miljøgutten her hjemmefra. Jeg logget meg inn på facebook og fant gruppa ”Vi som tenker 100% på miljø og klima og sånn” hvor det foregikk en ganske inter-essant diskusjon om bruken av plastikk. Noen mente at man burde lage kondomer av re-sirkulert hamp, jeg blei litt skeptisk. Tenker de folka bare på en ting eller? Men så så jeg en gutt som mente at man kunne spare mye energi på å omfavne hverandre i solnedgangen. Endelig en romantisk gutt!!?! Jeg poka ham, men fikk ikke noe poke tilbake, så jeg instal-lerte ”superpoke”. Av med silkehanskene! Nå fikk jeg endelig et superpoke tilbake, og pokinga fortsatte langt ut på ettermiddagen. Jeg oppdaget til min store forbauselse at den jeg hadde fått kontakt med var han søte gutten som gikk noen år over meg på ungdomsskolen! Han kjente meg igjen også, og vi begynte å chattepriv! Etter en stund spurte han om vi skulle spise lunsj sammen en dag. Jippije!:)! Er det virkelig facebook som er løsningen? Nå legger jeg meg i senga, og ber en bønn til Knut Jørgen Rød-Ødegaard om at Cern-reaktoren ikke skal skape et svart hull allikevel.

Sjære dagbok. Hvor finner man egentlig de heiteste miljøguttene og de søteste miljøjentene? De som velger buss fremfor bil og bruker dopapiret på begge sider? Seriøst lizm.Hvordan skal jeg klare å finne en gutt der ute som er hot og like opptatt av miljø som meg? Ikke her hjemme i alle fall. Eller?

Kjære dagbok. I dag hørte jeg noen på bussen snakke om at Miljøagentene skulle demon-strere utenfor Stortinget. Et sparelys blei tent i øynene mine. Miljøagenter! Jeg så for meg grønne versjoner av James Bond. Denne demonstrasjonen måtte være en prima sjanse til å finne en miljøgutt! Den perfekte! Jeg hoppa rett inn i den røde kjolen og de matchende skoene jeg kjøpte på bruktmarkedet jeg raida forrige helg, og småløp bort til demon-strasjonen. Jeg var dritspent og det lyste sikkert lang vei (sikkert mye mer enn av en sparelyspære, som en hallogenpære, eller et miljøfyrtårn, minst)! Men tror du ikke det bare var smårips der? De eldste var like gamle som lillebroren min liksom. De voksne som var der lurte til og med på om jeg kom for å hente noen småsøsken. Jeg skulle ønske Cern-reaktoren skapte et sort hull som slukte hele jorda, så jeg slapp ydmykelsen. Flau og rød som en tomat løp jeg hjem og gjemte meg her under dyna og nå sitter jeg her og skriver i

mørket, håper du forstår håndskrifta mi kjære dagbok.

Okto

ber

Uke 41

Mandag 13

Tirsdag 14

Onsdag 15

22

aPPELL

Det er ikke lett å finne en partner i miljøkampen. Putsj har smugkikka i en ung miljødaters dagbok.

Kjære dagbok. Daten var en total fiasko!!! Å møte en person man treffer på internett er som å spille russisk rullett (med et vanngevær da, jeg er jo pasifist, men for eksempel med eddik i geværet så det lukter drit og svir noe innmari hvis man får det i øynene).Jeg tenkte at han sikkert ville like å gå på veggisrestaurant, så miljøinteressert som han var, men absolutt hele lunsjen gikk med til klaging over at restauranten ikke hadde verken biff eller kongekrabbe eller kylling fra en kyllingfarm. Han gjorde masse narr av vegetarianere, og høydepunktet var da han starta en flåsete og høylytt diskusjon med kelneren fordi han hadde sko laget av lær. Alle de andre gjestene satt brydd og stirra, og jeg skulle ønske jeg kunne synke i jorden og komme ut i Kina hvor ingen kjente meg igjen. Uheldig som jeg er var eieren av restau-ranten kineser og hadde hele slekta fra Kina på middag akkurat denne dagen. Typisk altså! Det er noe av det flaueste jeg har opplevd noensinne! Jeg blei så distrahert at jeg klarte å spise servietten min og drikke av blomstervannet fra vasen som stod på bordet. Glemte veska mi der også så nå må jeg til og med dra tilbake til restauranten i morra…

Kjære dagbok. En disaster av en date holdt på å få meg til å gi opp hele forsøket med å finne en perfekt miljøgutt, helt til noen venner av meg i dag snakka om at det skal være miljøfestival i sentrum av Oslo i helgen. Jeg bestemte meg for ikke å gi opp allikavel, storesøsteren min sier at man er nesten garantert klinings på festival! Musikken var kjempekul, og jeg gikk litt rundt og så på de kjekke guttene, for seriøst: her krydde det! Jeg smilte til en av de søteste guttene, og tror du ikke han kom bort til meg med en flyer om et klimaseminar som skal være til helgen, og sa ”sees på seminar!” mens han blunka til meg. Gosh! Han kan umulig ha unngått å se rødmen som kom oppover halsen. Dritflaut! Der og da skulle jeg ønske en vampyr kom og sugde alt blodet ut av meg sånn at jeg ikke kunne rødme, eller kanskje heller at han sugde så mye blod at jeg ikke kunne rødme men at jeg overlevde, og at gutten kanskje kunne drepe vampyren og redde meg, men jeg ville ikke rødma da heller. Uansett, det seminaret skal jeg definitivt dra på!

Kjære dagbok. Seminaret i helgen var råbra. Jeg har aldri sett så mange heite miljøgutter samlet på ett sted! Jiizlouis og hønselouvisa! Jeg traff igjen gutten fra miljøfestivalen, og vi snakket kjempemasse. Jeg klina med fire stykker, for sikkerhets skyld, men jeg holder en knapp på han første. Han sa ”du og jeg sammen er et bra ENØK-tiltak”. Dessuten kunne han hele nummeret til kykkelikokos! Vi passer som varmepumpe i et sparehjem. Endelig har jeg funnet ekte miljøkjærlighet...xoxoxoxo

Uke 41

Lørdag 18 / Søndag 19

Fredag 17

Torsdag 16

21

MENSEN OG NAKENHET, PROMPING OG KJÆRLIGHET. ETTER Å HA VÆRT FAST INNSLAG I PONDUS OG DAG-BLADET KOMMER ZOFIES VERDEN MELLOM STIVE PERMER I BOKA "UTEN EN RØD TRÅD".Tekst: Kjersti Merete Salicath, Foto: Mia Frogner Illustrasjoner: Norunn Blichfeld Scherven og Grete Nestor

MED ROMANSESTRIPER OG småabsurde snakkebobler spriter Norunn Blichfeldt Schjer-ven og Grethe Nestor opp hverdagen med tegneserien Zofies verden.

Zofies verden lages på det jentene selv kaller ”Zofie-måten”. De tar en stripe fra bladene Romantikk, Diabolik eller Agent X9 og tilsetter spreke farger og ny tekst. En metode som gjør selv de mest alvorlige situasjoner i originalen, morsomme og spreke.

POP-ART– Vi ble inspirert av pop art-kunstneren Lich-

tenstein, forteller de. Han finner striper i sort-hvitt og tilsetter fine farger. Vi tar det enda lenger med enda mer farge og en totalt ny tekst.Det er nettopp teksten som viser seg å være cluet. De tuller med både kvinner og menn, med politiske saker og ikke minst med sex.

– Hvorfor det er så mye kuk og fitte i stripene deres?

– Hvorfor ikke?! svarer Norunn. – Mange reagerer på at tegneserier, som

tidligere var forbeholdt barn, inneholder element-er som provoserer puritanerne, men forsidene på avisene er som oftest mye verre enn stripene

våre. Dessuten er det fint å tulle litt med sex. En baktanke er jo at ved å bruke humor ufarliggjør man det, sier Norunn.

Også forskjellene mellom kvinner og menn blir grundig behandlet:

– Hvorfor er mennene myke og damene guttete i Zofies verden?

– Er de det? utbryter Grethe. – I utgangspunktet er damene i romansese-

riene veldig pene og stille og mennene er veldig ordentlige og maskuline. Det er morsomt å tulle med veldig pene menn i dress. Dessuten er det utrolig artig å tøyse med oppfatningen av at pene piker ikke promper. Det som ikke er lov er gøy, forteller damene.

KLINING OG HESTDet er med skrekkblandet fryd Zofies verden-jentene leser romansebladene fra ungdomstiden om igjen.

– Det er ikke rart vi ble som vi ble, ler Grethe. – Og det er en grunn til at det er mye kys-

sebilder i Zofies verden! Norunn derimot leste mest i Din hest siden hun drev med ridning.

– Der var jentene litt tøffere. De var mer praktisk anlagt og det var ofte et mysterium som

skulle løses, forteller hun. Også politisk humor er det plass til i Zofies

verden. De har både tullet med miljøbevegelsen og FrP.

– Det er selvfølgelig morsommere å sparke oppover enn nedover sier Norunn, og forteller om en stripe hvor Zofie sitter og ser på stjernene med en mann og sier hvor pent det ser ut. Han kommer med en tørr kommentar at det ikke er stjerner, det er bare hull i ozonlaget. På den andre siden tuller de også med at FrP fremdeles påstår at det ikke er hull i ozonlaget..

DELTE TILBAKEMELDINGER – På en måte favner vi alle aldre og begge kjønn, sier jentene. Det kan være fordi de tuller med klisjeer alle kjenner til.

– Det er veldig morsomt og vi blir veldig stolte når folk skriver til oss for å fortelle at de aldri har lest tegneserier fast før, men Zofies verden

elsker de, forteller Grethe. -Mange menn trodde at de ikke likte jente-

humor. Og det er noen som ikke har tørt å innrømme at de alltid har gjort det, men som tør å si at de liker Zofies verden.

–Det er på en måte sosialt akseptert, sier de.

Noen ganger får de tilbakemeldinger av en litt annen karakter. En mann sendte dem for eksempel en e-post klokken tre natt til søndag for å fortelle at han syntes Zofie var den deiligste dama han hadde sett og at han tente på henne.

– Det var egentlig litt trist, syntes Grethe og Norunn.

Men de får også endel negative reaksjoner. Noen skriver til dem og sier at de ikke er orden-tlige tegneserieskapere, siden de ikke tegner selv. Andre mener at jentene burde ”finne seg en ordentlig jobb”.

– Mange tror at andre står bak, at Grethe og Norunn er et psydonym, sier serieskaperne.

– En mann skrev at han var helt sikker på at det egentlig var en mann som lagde serien. Som om jenter ikke kan være morsomme.


KJÆRLIGHET ER EN SELVFØLGE FOR NOEN, OG EN KAMP FOR ANDRE. DE HOMOFILE HAR KJEMPET I OVER 50 ÅR. Tekst: Inga Ydersbond, Foto: Lars Brønseth

24

11. JUNI 2008 er en historisk dag. Odelstinget vedtok en felles ekteskapslov med stort flertall. Ni dager senere er Operaens lekre, hvite marmortak fullstappet av rundt to tusen i alle aldre, størrelser og fasonger. De er samlet for å feire at flere tiårs kamp for like juridiske ret-tigheter for homoseksuelle er over. Ingen ser ut til å la seg affisere av den sure vinden denne vakre sommerkvelden. Putsj møter fire glade og feststemte damer: Mette Hartander (34), Malene Gundersen (25), Cicilie Stømner (37) og Cathrine Schøne (40).

– Hva betyr innføringen av den kjønnsnøytrale ekteskapsloven for homofile i Norge?

– Æ føler at det er den siste skansen lovmes-sig. Dette er en viktig sak for alle mennesker i Norge. Homofile må ikke lenger nøye seg med en B-variant av ekteskapet, sier Mette. De andre samtykker.

– Homofili blir normalisert. Jeg har tanteunger som ser det som like naturlig som kjærlighet mellom kvinner og menn, kommenterer Cicilie. HOLDNINGSREVOLUSJONHvordan fikk den homofile bevegelsen dette til, bare 36 år etter at homofili var forbudt ved lov i Norge? De homofile har lenge kjempet om å få like rettigheter. Forrige milepæl var i 1993, da Stortinget vedtok partnerskapsloven. Putsj møter Siri Hall Arnøy, som er blitt kalt ”den felles ekteskapslovens mor” på kafé. Hun er tidligere NUer og SV-politiker. Nå holder hun imidlertid på med doktorgrad ved NTNU.

– Hvorfor kommer en felles ekteskapslov først i 2008?Siri påpeker at det er vanskelig for oss å fores-tille oss hvordan det offentlige tenkte i 1993.

– Ti år tidligere var det modig å ta opp grunn-leggende rettigheter for homofile og lesbiske, selv om mange ønsket seg det. Allmennheten måtte bli vant til nye tider. I 1993 fikk man til det man kunne. Forskning har vært nødvendig, og det har tatt tid. Barn må ha hatt homofile foreldre i 15-20 år for at oppvekstene deres skal kunne forskes på.

Siri mener at samlivsrevolusjonen har vært viktig for å berede grunnen for årets seier. Mange barn har erfaring med foreldre som ikke er deres biologiske, men som likevel er gode omsorgspersoner. Dette er nesten blitt en selvfølge i dag. Samtidig har økning i skilsmis-ser og nye samlivsformer vist at 50-tallets kjernefamilie ikke er den eneste måten å leve på. Tidligere kunne barn bli nektet å komme i bursdager på grunn av skilte foreldre.

OVERRASKENDE PRIVAT LOVFORSLAGVåren 2004 står som en et vendepunkt i arbeidet som munnet ut i den store seieren juni 2008. Da la Siri Hall Arnøy og May Hansen fra SV frem et dokument-8 forslag (privat lovforslag red. anm.) som en kjønnsnøytral ekteskapslov for Stortinget. De valgte imidlertid å trekke forslaget slik at Ap skulle få ta opp saken på sitt landsmøte senere samme vår, for SV var avhen-gige av Aps støtte. Landsmøtet til Ap stemte for lovforslaget.

– Det at endringsforslagene i ekteskapsloven ble fremmet sammen hadde en viktig sym-bolfunksjon, for den forandret debatten, som tidligere hadde vært veldig knyttet til adopsjons-spørsmål. Det ble mer fokus på fakta om at omsorgsevne er likt fordelt, forteller Siri Hall Arnøy.

SV hadde hatt like rettigheter for alle pro-gramfestet i lengre tid. Forslaget kom noe uven-tet for Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH).

– Organisasjonen visste at det kom og hva det inneholdt, og det kom før jeg gikk inn som leder i landsmøtet juni 2004. Derfor dannet vi snart etter en rettspolitisk gruppe, forteller Jon Reidar Øyan, nylig avtroppet leder i LLH. I dag jobber han i Geelmuyden Kiese. Jon Reidar lener seg engasjert frem over kafèbordet og forteller om det særdeles omfattende arbeidet organisasjonen og andre gjorde før seieren kunne hales i land. STRATEGI SLO TIL

– Vi laget et maktkart over hvilke personer og organisasjoner vi kan spille på og vite hvem vi må forholde oss for å vite hvem som er med oss, hvem er usikre, hvem som er mot oss, og hvem som er gode motstandere.

– Hva er en god motstander?– Dette er typisk Krf-ere, som har stemt mot

alle lovforslag for å styrke homofiles rettigheter. Drømmemotstander! Enda bedre er de enda mer ytterliggående, som Øyvind Benestad i foreningen MorFarBarn.no. Man trenger et eks-tremt motpunkt for å få oppmerksomhet i media. Det er viktig med tydelige motstandere for å få offentlig debatt, sier han med et smil.

Smilet endrer seg til et bredt og meget fornøyd glis når han forteller om hva som skjedde i forkant av Høyres landsmøte i 2005. LLH hadde sendt ut e-post til alle landsmø-terepresentantene og spurt om deres holdning til homofiles rettigheter.

– Vi fikk en e-post om at vi var forstyrret i hodet og burte gå til psykolog. Det var en gav-epakke å få noe slikt skriftlig! Vi ventet til dagen før landsmøtet med å fortelle mediene om brevet, og fikk førstesideoppslag i Dagsavisen og helside i Dagbladet neste dag. Etterpå måtte jeg gå ”lysløypa” fra redaksjon til redaksjon i TV og radio. NETTVERKSBYGGINGEn viktig del av jobben var å treffe storting-spolitikere og fortelle dem om budskapet på en saklig måte, og å vise dem dokumentasjon om at homofile var like gode omsorgspersoner som andre. Organisasjonen hadde kontakter både innad i partiene og i forvaltningen og fulgte nøye

med på hva som skjedde. LLH fant ut hvilke byråkrater som førte lovforslaget med pennen og sendte dem gjennomarbeidet informasjon som de nærmest kunne kopiere og lime rett inn i saksdokumentene.

– Vi måtte tilpasse argumentasjonen under-veis. Vi lagde forskjellig argumentasjon ut ifra de forskjellige partiene: vi konsentrerte den om medmenneskelighet og verdier til Senterpartiet. Til Høyre argumenterte vi ut ifra likestillingsper-spektiv og samfunnsøkonomisk perspektiv. Da vi møtte dem og andre var det viktig å få frem hovedbudskapet klart og raskt, så jeg hadde noen ”holding statements”, noen argumenter jeg brukte igjen og igjen, forteller strategen. Disse partiene stemte ikke over lovforslaget i sin helhet på sine landsmøter, så da saken kom opp i Stortinget, var representantene fristilte. Dette hadde homonettverkene innad i partiene gått inn for. En del av strategien var å pleie omgangen med politikere, blant annet ved å gå på pub og kafé med dem. Nettverksbyggingen var essensiell. I spillet om innflytelse lå ikke rent lite psykologi.

– Det er viktig å gjøre politikere til helten. De elsker å være helten, at de skal få komme


25

Hei tante grønn!

Jeg har et lite spørsmål som på mange måter er pinlig for meg å skrive kan du si, nå rødma jeg litt allerede, huff, håper det ikke smitter av på papiret. Problemet mitt er at jeg har en kjæreste, og hun kan bli litt kranglete av og til når vi snakker på telefon eller mailer eller chatter eller snakker på skype eller poker hverandre på facebook (det er et avstandsforhold). Det er visstnok fordi hun har tanta si, Rød, på besøk. Jeg har aldri chatta med eller skrevet på wallen til tanta til kjæresten min, men jeg synes det er synd at hun får kjæresten min i så dårlig humør. Kjenner du tante Rød? Kan du be henne komme på besøk litt sjeldnere?

Hilsen fortvila, Hammerfest

Hei fortvila

Familie kan ofte være vanskelig, se bare på Romeo og Julie, som ikke fikk hverandre, eller den forrige kongen av Nepal, som måtte drepe hele familien sin med et maskin-gevær. Når det gjelder tante Rød tror jeg i grunn du skal være takknemlig for at hun kommer på besøk av og til. Det kan faktisk hende du kommer til å savne henne om hun plutselig ikke dukker opp på noen måneder, enn så rart det kan høres ut. Lykke til med avstandsforholdet!

Fortvila, Hammerfest har nå skifta status til ”it’s compli-cated” på facebook (red anm.)

MIL jøPLUkk

ENSOMME GEORG

Ensomme Georg er antatt å være den siste gjenlev-ende av Geochelone nigra abingdon, en underart av galapagosskilpaddene. Han har blitt kalt ”det sjeldneste vesenet på jorda”, og er anslått å være mellom 60 og 90 år gammel. Arten hans blei nesten utrydda på grunn av innføringa av villgeiter på øya deres. Juli i år klarte han å pare seg med en skilpadde av en beslekta art, eggene har ennå ikke blitt klekka. Når de gjør det, vil resultatet bli en blandingsart. Geitene på øya til Georg har nå blitt utrydda fullstendig (skjebnens ironi!) og økosystemet begynner å komme seg igjen. I mai 2007 fant forskere en skilpadde på en naboøy som delte halvparten av DNA-et til Georg, det betyr at det sannsynligvis finnes andre individer av arten hans der ute. Kanskje vil Georg en dag ikke være ensom lenger.

26

DEATH ROW:

SURF`S UP:

http://www.gronnboks.no/ - Energibedriftenes landsforening vil

gjerne at flere skal jobbe med miljøvenn-lige temaer, og har laga kampanjen ”grønn

boks”. Fine nettsider har de også. Bra for den som trenger en boks å bli plassert i. http://www.environmentalgraffiti.com/fea-tured/moss-grass-graffit - her kan du se ”grønn grafitti”. Ingen grunn til å slippe ut KFK-gasser, plant heller noen budskap på

veggen på gamlemåten.http://www.sluttafly.no/ for dem

som vil slutte å fly.

2828

25.-26.OKTOBER: Student og klima - studentkonfer-anse i Oslo. Se nu.no/studentklima

1.-2.november: Naturmangfoldskonferanse på Hamar. Send e-post til [email protected] for mer info.

14.-16.november: Aktivistkurs i Trondheim. Påmelding til [email protected].

15.-23.november: Nasjonal verveuke! Verv til krampa tar deg.

5.-7.desember: Aktivistkurs i Oslo. Påmelding til [email protected]

7.-11.januar 2009: Landsmøte i Natur og Ungdom. Alle lokallag kan stille med minst to representanter.

November og desember: Fylkesseminarer og -årsmøter over hele landet. Ta kontakt med styret i ditt fylke for mer info.

WALL-E

Også digre selskaper som Disney ser at miljøet er i fare, dermed har en av årets største animasjonsfilmer et skikkelig miljøbudskap. Filmen Wall-E, laga av Pixar, handler om en rydderobot som er overlatt til seg selv på jorda, 800 år i framtida. Jorda ser ikke bra ut, oversvømt av søppel og plaga av sandstormer. Det er ikke en plante å se. Det viser seg at menneskene har reist ut i verdensrommet i store romskip, der de ligger tjukke som saccosekker i hver sin svevende stress-less mens de spiser snacks og kommuniserer via dataskjermer. Har vi langt igjen dit? Putsj grunnet på dette spørsmålet der vi lå i myke kinoseter og proppa i oss popkorn mens vi ble underholdt fra en skjerm foran oss.

ET

MILJØAGENTENE VANT REKLAME FOR ALVOR

Det er Kreativt Forum som arrangerer konkurransen der premien er en gratis reklamekampanje fra et pro-fesjonelt reklamebyrå. Alle frivillige organisasjoner kan være med å konkurrere om juryens gunst, og i år gikk Miljøagentene av med seieren. Konkurransen har gått av stabelen hvert år siden 1990 og tidligere vinnere har vært blant andre WWF og Natteravnene. Alle reklame-byråer som er medlemmer i Kreativt Forum kan sende inn forslag til reklamekampanje for Miljøagentene og vinnerkampanjen ble offentliggjort under et ar-rangement i Botanisk hage på Tøyen torsdag den 25. september.

ELS

SPLITTER NAKEN SÅPE

For å demonstrere mot for mye emballasje på såper og selvpleieprodukter, arbeidet de ansatte hos den amerikanske kosmetikkjede Lush en dag uten klær, melder Miljøjournalen. Arbeiderne hadde bare på seg et lite forkle for å dekke over de mest kritiske de-lene av kroppen. Selv forsøker kjeden å bruke så lite emballasje som mulig på sine produkter. De selger for eksempel såpestykker i løsvekt i stedet for flytende såpe på plastflaske. Putsj gir Lush-medarbeiderne et klaps på baken som honnør for det gode tiltaket.

ELS

RETT SKAL VÆRE RETT

I September vant Greenpeace Storbritannia en his-torisk seier i retten. Aksjonister blei stevna for tredve tusen pund etter å ha malt på en skorstein på et kullkraftverk i Kingsnorth i England. Aksjonistene fikk medhold i at de hadde såkalt ”lovlig begrunnelse”, for-di aksjonen blei gjennomført for å beskytte verden mot klimaendringene. En av verdens ledende klimaforskere deltok i rettsaken, og brukte anledningen til å angripe statsminister Gordon Brown for hans kullkraftpolitikk. Dommeren la vekt på at skadene som forbrenninga av kull forårsaker er langt større enn ”skadene” fra aksjonen. En stor seier for miljøbevegelsen i England og i verden!

ET

Forresten, på den oljeriggen – og jeg er sikker på at mange av dere har hørt denne historien – du kan se ned, og det er fisk overalt! Fisk overalt! Jepp, fisken elsker å være rundt de oljeriggene, så ikke bare er de bra for energitilgangen, de kan skaffe oss noen gode måltider også.- den republikanske presidentkandidaten John McCain forklarer de mange fordelene ved bygge flere oljerigger i amerikanske farvann (vår oversettelse)

.

KALENDER:

2727

Et aktivistkurs er et helgeseminar hvor du lærer å bli en ordentlig nu-aktivist. Du lærer å legge strategi, jobbe med media, bli tøff i debatter. Kort sagt det du trenger for å vinne miljøsaker. I tillegg blir du kjent med andre NU-ere. Et aktivistkurs er ei helg du sent vil glemme.

For mer info, send e-post til [email protected], eller sjekk www.nu.no/aktivistkurs

JULEGAVETIPS!

MEDLEMSKAP I NATUR OG UNGDOM: 50,-

AKTIVISTHANDBOK: 100,-

MEDLEMSKAP I NATUR OG UNGDOM OG AKTIVISTHÅNDBOK: 100,-

EN HANDPLAKAT: 100,-

ET SKOLEFOREDRAG: 200,-

ET SEMINAR: 500,-

I år, som i fjor, kan du kjøpe miljøvennlige julegaver fra Natur og ungdom. Vi

sender et julekort med din gave og en hilsen fra Natur og Ungdom til mottakeren av

julegaven, og en giro kommer i posten til deg. Husk å bestille før 12.desember så

gaven rekker fram til jul.

Les mer og bestill gaver på www.nu.no/julegave

30

Det er mange som aksjonerer for å redde verden. Eller for noe helt annet. I hvert nummer presenterer vi en ny type aksjonisme, alt fra å dele ut løpesedler

eller kle seg ut, til sivil ulydighet.

I SEPTEMBER BESØKTE samferdselsminister Liv Signe Navarsete Bergen for å blant annet snakke om jernbane. I den anledning hadde en gruppe ungdommer fra lokallaget troppet opp utenfor møtelokalene i kjent NU-stil, med ban-ner og slagord som vakte mye oppmerksomhet. Det som vakte enda mer oppmerksomhet, var at fylkesleder Amalie overrakte ministeren fire dobbeltspor, i form av briotog-skinner som var limt sammen to og to. Disse representerte til sammen de tre strekningene på det såkalte Intercitytri-angelet på Østlandet; Oslo-Lillehammer, Oslo-Halden og Oslo-Skien, samt strekningen Arna-Bergen. SELV OM PRESSEN som var tilstede ikke skrev et ord om selve aksjonen, var avisartikkelen dagen etter prydet med et bilde av Natur og Ungdom med banner og Liv Signe med togskinnene. Som kjent kan et bilde si mer enn tusen ord, og akkurat det bildet sa kanskje mer enn man kunne håpet på å få med i et intervju. Ved denne overrekkelsen fikk lokallaget fram budskapet sitt til tross for at de ikke fikk et eneste ord på trykk, samtidig som pressa fikk bra bilder. Her kommer noen forslag til andre typer overrek-kelser:

SELV OM NATUR OG UNGDOM kanskje har rykte på seg for å være sinna, trenger vi ikke alltid være det. Hva med å bruke litt tid på å oppmuntre de som faktisk gjør noe bra for miljøet og ikke alltid jakte etter nye miljøsvin å slå kloa i? Dette kan for eksempel gjøres ved å dele ut boller på bussen til de som reiser kollektivt framfor å ta bilen. Ikke bare er boller noe av det beste som finnes, men kanskje gir denne bollen passasjeren den anerkjennelsen hun eller han trenger for å fortsette å reise miljøvennlig.

EN ANNEN MULIGHET er å lage en egen miljøpris. Har hjørnesteinsbedriften i byen din byttet ut den forurensende oljekjelen med en biobrenselsovn? Eller har den lokale frisørsalongen lagt om til økologisk drift? Forær dem lokal-

lagets egen miljøpris! Hvem vet, kanskje fører dette til at konkurrentene følger deres eksempel?

MAN SKULLE TRO at våre folkevalgte lett kan sette seg inn i de mest kompliserte problemstillinger, men dette viser seg ikke nødvendigvis å være riktig. For eksempel skulle man tro at det var lett å velge når man blir stilt overfor problemstillinga ”fisk eller olje?”. I og med at olja vinner hver gang, kan det være greit å minne politikerne på hva som er konsekvensene av det de gjør. Noen ser enkelt og greit ikke fisken for alle oljepengene, så kanskje vil hun eller han tenke seg litt bedre om dersom Natur og Ung-dom overrekker en fisk som ligger i en bøtte full av olje?

NÅR EN NY ORDFØRER blir valgt har det lett for å bli mye kakespising og snorklipping, og vedkommende kan lett glemme det ansvaret hun eller han har for å kutte ned klimagassutslippene i kommunen sin. Hvorfor ikke over-rekke en stillingsinstruks til ordføreren første dag i ny jobb med alle kravene lokallaget har til miljøvennlige endringer som må til i kommunen? Denne kan gjerne rammes inn sånn at kravene kan henge på veggen og minne ordfør-

DET FINNES MANGE MÅTER Å FORMIDLE ET BUDSKAP PÅ. NOEN GÅR I TOG MED HÅNDPLAKATER OG ANDRE SKRIVER LESERBREV. ANDRE IGJEN FÅR FRAM BUDSKAPET VED Å OVERREKKE SYMBOLSKE GJENSTANDER.Tekst: Åshild Marie Vige, regionsekretær i Natur og UngdomFoto: Arne Hofseth, Bergens Tidende


29

akSjON!

Putsj drar på Moldejazz for å høre den særeste musikken med de mest entusiastiske fansen: Jazz.Av: Andreas Johannesen Delsett og Eivind Trædal

Den blide bussjåføren ser på oss: – Molde ja, skal dokke ha studentbillett da?

Impulsivt griper vi mot lommebøkene.– Neinei, dokke trenger ikke å vise studenbe-

vis, I stole på dokke, smiler sjåføren.Romsdalinger er trivelige, det er det ingen tvil om, men elsker de jazz? Elsker ungdom jazz? Er det noen som elsker jazz? Er jazzen politisk? Putsj-skribent Andreas elsker jazz, sier han. Eivind, fotograf for anledningen, forstår den ikke helt. Molde lager jazzfestival uansett. Hva annet kan vi gjøre enn å dra dit for å finne noen svar?

JAZZASJE– Dere skriver for Putsj ja. Men hvorfor skal

dere skrive om Jazzen da? Er ikke Putsj et ungdomsblad? Spørsmålet kommer fra en medpassasjer, og det skal ikke bli siste gang vi hører det i løpet av to hektiske døgn på Molde Internasjonale Jazzfestival – eller Jazzen, som den heter blant moldenserne. Det mest overraskende er ikke at folk flest i Molde vet hva Putsj er, men at de tror at jazzmusikk ikke er noe for ungdom.

Vi går gjennom storgata. En mann tilbyr ”jaz-zasje” i et lite telt. Butikkene reklamerer med ”jazzsalg”. Det er jazzuvenirer og jazzuppekjøk-ken og jazzsengeplazzer i jazzhotellet. Jazzen er et vidt begrep her i Molde.

ORNETTE COLEMANVi sitter inne i Bjørnsonhallen og hører på den rundt 150 år gamle Ornette Coleman, en slags guru i jazzen. Fotografen er full av spørsmål.

Hvorfor er det to bassister når han ene høres ut som han spiller gitar? Hvordan kan man høre hvilken låt de egentlig spiller?

Den største barrieren er alle navnene. I popen holder det å huske det kule bandnavnet og kanskje navnet på vokalisten og gitaristen, i jaz-zen heter gruppene ting som Ingebrigt Haaker Flaten Quintet, og man skal huske navnet på alle involverte, også han som gjorde en gjesteopp-treden på lommetrompet i den tredje låta på plate nummer tre av 14 det bandet ga ut i fjor. Fotografen fortviler.

POLITISK JAZZ Ved siden av oss på første rad sitter en jazzvet-eran fra Valdres. Han forteller oss at jazzen, den kan være politisk. Han liker i allefall jazz, og han har selv vært sivil ulydig sammen med NU. Ikke alle er enige med ham.

– Jazzen er kanskje ikke så politisk, men den knytter iallefall sammen folk på tvers av raser og landegrenser, konstanterer Rolf Hestad.

Han sitter sammen med en lystig gjeng langs et langbord ute i Alexandriahagen. Molde kor-forening er samla for å nyte festivalstemninga. Detta er den folkelige jazzen. Det er ingen som kan nekte for at de ser ganske sammenknytta ut der de sitter rundt bordet, selv om de ser ut til å være moldensere alle sammen.

HIPPIEJAZZJazzen er mangfoldig. Det finnes en frodig underskog av begreper som flyter over i hveran-dre, og du kommer i hvert fall ingen vei med å

30

orientere deg i ei jazzfestivalavis uten å kjenne i hvert fall en ti-tjue av dem. Noen liker avant-garde, mange liker New Orleans og storband-jazz. De aller fleste tolererer ECM-jazz, slik Tord Gustavsen spiller.

– Hippiejazz er det beste, forklarer jazztrom-mis Dag Erik Knædal, som spiller opp til jam hver kveld etter siste konserten. Han tar seg en matbit med Putsj.

– På 70-tallet reiste saksofonisten Pharoah Sanders på turne med hele familien, men ikke som reisefølge. Han ga dem like godt oppgaver på scenen sammen med bandet. Det ble mye rytmepinner og triangler for å si det sånn.

– Og kjærlighet, legger Andreas til.

MOLDES MØRKE HEMMELIGHETEt par hundre mennesker sitter på stolene sine på Manu Katché-konsert mens de stirrer ned i fanget sitt, nikker og rister forsiktig på hodet og trommer distré på lårene med fingrene.

Folk beveger seg annerledes til jazz. Det er in-gen som danser eller veiver hendene i lufta som om de rett og slett ikke bryr seg. Jazzbevegelser er mer innadvendte. Ideen er vel at det ikke skal være en organisert dans, men resultatet er at alle beveger seg likt. Jazzentusiast Andreas er ikke med på dansen.

– Dette fløyt rett inn øret og ut rævva, konstan-terer han.

Vi får en jazzpause i Moldes eneste jazzfrie sone: Sportsbaren. Her spiller de 50 cent. Bartenderen lener seg over disken, og nesten visker til oss.

– Ingen i Molde liker egentlig jazz. Til og med Knut Borge (jazzguru i NRK. Red.anm.) har blitt observert her på Sportspuben når han har fått et par øl under vesten. Desillusjonerte forlater vi Sportsbaren. Det begynner å bli seint..

PULE OG DANSENeste dag går vi på rockekonsert med Patti Smith. Der treffer vi Hedda Rosenberg og Beate Sildnes (begge 17), som pleier å være på Jaz-zen, selv om de ikke går på så mange jazzkon-serter. De er på Patti Smith og skal selvfølgelig høre Mary J. Blige. De synes jazzen er litt rotete,

litt sær. Fotografen er øyeblikkelig på deres side.– Kan vi unge like musikk som man ikke kan

pule eller danse til? Spør han retorisk. Joda, denne rytmeteorien tror de nok det kan være noe i.

– Et tiltak for å gjøre jazzen mer for ungdom ville være å få inn litt yngre jazzmusikere, sier Hedda.

– Men savner de ikke jazz i livene sine? Spør jazzentusiast Andreas fortvilet. De rister på hodet.

IKKE FRIKEJAZZHanna Lønning Gjerdi (18) og Kaja Finborud (20) møter vi etter en konsert med danskene i Jazzkamikaze.

– Folk må skjønne at jazz er mye forskjellig, sier Kaja. Hun liker mange typer jazz. Joakim Dafgard (18) og Hannas storebror Audun (20) henger sammen med jentene etter konserten. Mens Audun er selverklært jazzbarn, er Joakim litt mer nøktern.

– Jazzen er ofte vanskelig og sofistikert. Jeg er for å blande sjangre, men når det ikke er melodi i ting... Hanna tar ordet:

– Vi sier såklart ja til jazz, men du kan ikke

begynne med frikejazz hvis du skal introdusere noen. Jaga jazzist kan derimot være en bra start, mener Hanna.

Fotografens pule- og danseteori er det nok noe i, mener jentene. Men det er en myte at man ikke kan danse til jazz. Pulinga kommenterer de ikke.

HARDT SOM LIVET– Do you want musiiiic!!? Do you want

enargiiii!!? Aaa you leadiiiii!!? Plutselig står det en småfet mann på scenen i et kostyme som krysser Blues brothers og 50 cent på en særdeles lite tiltalende måte.

Han er frontfigur i japanske Soil and ”PIMP” session, han spiller ikke noe instrument, hans eneste rolle er å holde oppe stemninga og gjøre ekstravagante dansebevegelser i retning den personen som spiller solo, samt å rope høyt med rar engelskuttale at you give us enargiiii!! Arigato.

Før vi rekker å tenke over den absurde over-gangen fra de lett rystende, innadvendte publi-kummerne på Manu Katché til denne absurde mannen, entrer resten av bandet scenen. Han ene ser ut som Diana Ross på håret, han andre som en teletubbie. Bassisten gjeninnfører den klassiske rottehalen. Hva er dette her egentlig? Har det en sjanger? Ikke vet vi, men fett er det.

Geir Svensson (28) svinger seg på gulvet til det som må være et av DJ Sunshines absolutt beste sett – i hvert fall som vi har hørt.

Geir kan oppklare hva det er med japanerne. De spiller deathjazz.

–Hva er deathjazz? Spør vi.


31

ØYAFESTIVALEN PRØVER HARDT Å VÆRE EN MILJØVENNLIG FESTI-VAL, OG NATUR OG UNGDOM BIDRAR MED Å RESIRKULERE OG RY-DDE SØPPEL. PUTSJ HAR DRATT PÅ FESTIVAL FOR Å SNAKKE MED DE MEST MILJØVENNLIGE NYE BANDENE, RESULTATET VAR ETT HIPPIEKOLLEKTIV OG NOEN UNGE GUTTER FRA HOLMESTRAND.Av: Andreas Johannesen Delsett og Eivind Trædal

HIPPIER I HJEMMESNEKRA BUSS– Vi har kun har sovet to timer de siste 24

timene, forteller Jim og Ben i Dark Meat et-ter konserten sin på Øyafestivalen. Det kunne man ikke akkurat gjettet. På scenen er det 11 musikerne i bandet som gir usedvanlig mye av seg selv. De har sine egne danse-moves, kaster mat på hverandre og publikum, og spiller utrolig bra folk-rock!

Dark Meat er et band og kollektiv fra Athens, Georgia og består til vanlig av ikke mindre enn 17-18 personer, alt ettersom hvor mange som henger seg på. Når Putsj spør hvordan Dark Meat kom i gang kommer de raskt inn på bakgrunnen på den amerikanske landsbygda.

JOSHUA TREE – Athens er en by med cirka 80 000 innbyggere

(på størrelse med Kristiansand Red.Am.) og er generelt en by som elsker musikk og hvor man blir oppfordret til å drive med noe kreativt. Music is a totem for Athens, sier Jim og Ben, vokalist/gitarist og bassist i bandet.

Det var Jim og Ben om startet Dark Meat. De møttes da de var 16-17 og har drevet med musikk sammen siden da, i 12-13 år. Siden har folk bare hengt seg på og blitt med på det de er åpne

for og på det de liker. To av låtene på albumet “Universal Indians” er tatt opp i Joshua Tree nasjonalpark.

–Det var noe spesielt å være i skogen, den er som en oase i skogen, sier Jim

HJEMMEBYGD BUSS – Vi ønsker å drive med musikken og jobbe minst mulig, så vi har ikke så mye penger, sier Ben.

Uavhengig av inntekt har Dark Meat en an-nerledes livsstil; de bor sammen, spiser sam-men og spiller musikk sammen. Bandet bor hovedsakelig i to hus på landet, men noen av medlemmene bor for seg selv, men ikke mer enn en mile (1,6km) fra hverandre. I kollektivet kan alle bidra med det de kan best; noen er flinke til å male, andre er elektrikere og noen kan sy. I tillegg har de bygd en buss sammen som de reiser med rundt omkring for å spre det musikalske budska-pet. Bussen ble funnet i veikanten og en av de to trommisene som også er mekaniker reparerte den. Deretter fjernet de alt interiøret og satte inn senger slik at den kan brukes som tour-bus.

– Bussen går på diesel nå, men vi har planer om å bygge den om slik at den kan gå på bio-diesel i stedet, forteller Ben. Dette er helt i tråd med Or-

34

ange Twin Conservation Community i Athens, en såkalt øko-landsby som Dark Meat er tilknyttet

der man driver med alt fra jordbruk til teater og konserter. Ben holder i tillegg til musikken på med kunst, malerier og tegninger. Han har også laget det visuelle innholdet til bandet. Hvis du liker kollektive løsninger også i musikken, sjekk ut plata ”Universial Indians”.

HELTER FRA HOLMESTRANDHvis du går i platebutikken og spør etter

Master Piece of Cake vil du nok dessverre gå tomhendt ut igjen. Bandet som består av fire 20-åringer fra Holmestrand har ennå ikke gitt ut noe, men det stopper ikke journalistene fra å omtale dem som norsk rocks fremtid, så kan man lure på om det sier mer om bandet eller journalistene.

Dino, Fredrik og Tor er i alle fall ikke nybegyn-nere. De har spilt sammen siden de var 13, og de startet karrieren i Fredriks fars bryllup hvor de spilte Beatles-låter. Siden den gang har Simen på bass kommet til etter at han besto de interne opptakskravene (å spille utrolig bra på en streng).

RETT-FREM-ROCK Master Piece of Cake spiller det de selv kaller

”rett-frem-rock” og målet deres er å spille med energi og ha det gøy – både på scenen og blant publikum. Når Putsj møter dem etter Øya-debuten deres er de vel fornøyde med dagens innsats. De snakker nesten i munnen på hveran-dre, men budskapet er tydelig: – Gøy å spille på Øya, man så at folk kosa seg!

Master Piece of Cake har sine egne teorier om hvorfor de fikk spillejobben.

– I 2006 dro vi til Tønsberg og prøvde å komme oss inn på Slottsfjellfestivalen, men det gikk ikke. Men året etter spilte vi der. I 2007 dro vi til Oslo og prøvde å komme inn på Øya, men kom ikke inn og måtte tilbringe natten på noen harde benker i øverste etasje på Plaza og ble kastet ut klokka 6. I år spiller vi der. Ikke at vi er overtroiske, men neste år drar vi til Roskilde uten billett, siden vårt neste mål er å spille der, sier Fredrik.

PISSER I REGNNår jeg påpeker at det eneste som er å finne i platebutikken av dem er på promoplata til Øya forteller de at de fikk tilbud om å spille inn en demo etter By:larm i februar, men at de ikke ville forhaste seg.

–Vi har blitt bedre siden den gang.– Vi er kanskje litt perfeksjonistiske,

fortsetter Tor. – Vi vil ikke masseprodusere musikken og vil

helst at ting skal komme av seg selv. Det gjenspeiles også i tekstene. De begynte

med coverlåter og først for 2-3 år siden begynte de å skrive egne låter. Der vil de si ting som de er, si det rett frem og med humor og ironi. En av

låtene deres heter ”Don’t piss on me and tell me it’s raining.

– Vi gidder ikke å pakke inn ting i poetisk svada!, sier Fredrik.

FITTEVITSI begynnelsen av intervjuet overhører Putsj en vits. Når jeg spør om vi kan få høre den igjen sier de at de egentlig ikke får lov å fortelle fitte-vitser, men at det får gå for denne gangen, Dino lar det stå til:

– To fitter gikk over en vei. Så ble den ene påkjørt. Da sa den andre: ”come on, Siv Jensen...” En kort, rå latter følger. Han føler for å presisere.

–Vi er egentlig ikke noe ”politisk band” altså, men hun driter seg ut.


33

Filmprogrammet:Matine: Tim Burton's Corpse BrideKlokken 16:00: Livet er herligKlokken 18:00: Paraplyene i CherbourgKlokken 20:00: Love ActuallyNattkino: Siderhusreglene

Utstilling: Steder der vi bor, på Nobels Fredssenter frem til Februar 2009.

Utstillingen Steder der vi bor , er en provoserende og veldig enkel utstilling med et engasjerende budskap. Den består av en rekke fotoinstallasjoner som viser 20 familier i fire forskjellige slumområder i verden.

Mannen bak prosjektet er Jonas Bendiksen, han er den første i Norden som har fått plass i stallen til det pres-tisjetunge fotobyrået MAGNUM. Bendiksen har besøkt fire slumområder som han har valgt ut for å få mest mulig geografisk spredning i dokumentasjonen av slumfolkets hverdag. Utstillingen tar for seg fire samfunn som er ekstremt fattige, og hvor høy arbeidsledighet og skjev fordeling av makt er en del av hverdagen. Utstillingen er en vandreutstilling som vises for første gang i Oslo.

Utstillingen består av fire båser som det er dannet et fo-tografisk rom inni. Vi kommer inn i 20 forskjellige familiers hjem i disse båsene, familiene er fotografert i hjemmene sine, og publikum får se dem naturlig og blottet for verden. Deres historie blir fortalt over høytalere og alle de 20 familiene får fortelle om sin livssituasjon. Mens bildene sakte blir skiftet rundt oss, må man stå i sakte beveg-else for å hele tiden få overblikk over hva som skjer inni båsene, en effekt for å engasjere publikum

På utsiden av båsene er det store striesekker som er bundet opp med forskjellige sitater av slumfolket. Og et hjørne er fylt opp med puter hvor man kan slå seg ned og ta en titt på boken Steder der vi bor , med bilder tatt av Bendiksen. Rommet er også dekorert med små hus i leire som er laget av norske barn.

Helhetlig er utstillingen veldig enkel og ønsker å vise den

vestlige verden de økonomiske vanskelighetene som mil-lioner av mennesker lider under hver dag.Utstillingen er først og fremst en kunstutstilling, bildene er rå og lyset er dårlig, men det skaper en spesiell stemningfor publikum som får mulighet til å stå i slum-men i noen få minutter, mens bildene stadig skifter. Putsj savner større variasjon mellom delene av utstillingen, og publikum burde få mulighet til å engasjere seg mer i det de ser. Likevel er dette en viktig utstilling som er verdt et besøk, bare for å få mulighet til å vandre gjennom en for oss ukjent del av verden og se nærmere på hva som skjer på steder vi ikke ante fantes.

Tekst og foto: Guro Christine Hellenes

kULTURPLUkk

34

”Klimaboka”Gyldendal forlagDaniel Sellevoll og Tuva Thorsø (ill.)

Miljøagentenes Daniel Sellevoll har skrevet en oversiktlig og lærerik, men kanskje litt skummel, klimabok for barn. ”Klimaboka” gir, på en enkel måte, barn fra ti år og op-pover forklaringer på hvorfor polisen smelter og hvorfor vi får mer ekstremt vær. Tuva Thorsø har illustrert boka og med fargerike og morsomme tegninger gjør hun den gjennomført og stilig. Det er imidlertid en fare for at bokas budskap kan virke litt skremmende på de unge leserne. Det er selvfølgelig ikke et ideal å fremstille klimaprob-lemene på en positiv måte, ettersom druknende isbjørn er alt annet enn positivt, men anmelderen etterlyser et klarere fokus på at det er de voksnes og ikke barnas oppgave å gjøre noe med klimaproblemene. Likevel skal boka ha ros for at den i stor grad er løsning-sorientert. I bokas siste kapittel kommer forfatteren med ti forslag til enkle tiltak barna selv kan gjøre for å redde

verden. Dette er enkle, hverdagslige ting som å skru av lyset i tomme rom og spare vann i dusjen, blandet med morsomme aktiviteter som å lage sitt eget papir. Miljøtiltak-ene er alldeles overkommelige, for såvel barn som voksne. Boka er utgitt av Miljøagentene og det viktigste tiltaket boka foreslår for å bekjempe klimaendringene, er derfor å bli miljøagent. ”Klimaboka” kan dermed gi inntrykk av å være et vervetiltak fra Miljøagentenes side. Det er ingent-ing galt i å forsøke å verve medlemmer, men budskapets avsender er alltid viktig å ha i bakhodet når man leser en tekst, enten det dreier seg om avisartikler, fagstoff eller barnebøker.Det finnes få bøker som på en enkel måte forklarer unge lesere hva som er i veien med klimaet vårt. Også barna merker at noe er galt med klimaet og har krav på en forklaring. ”Klimaboka” er dermed et godt tilskudd til høstens strøm av miljøbøker og et flott gavetips til nevøer, nieser, småsøsken og andre bekymrede barn.

ELS

Modig debut

Med utgangspunkt i en arbeidsleir lar Leikvoll en ukjent person lose oss i gjennom et miljø som ligger helt på grensen av det menneskelige.

Jan Roar Leikvolls Eit vintereventyr er en fantastisk og grusom debutroman om menneskets begrensninger, vilje og kjærlighet til seg andre og selve livet.Handlingen foregår i et miljø vi får vite lite om, vi skjøn-ner at det dreier seg om en arbeidsleir, men det er ingen referanser til hvem jeg-personen egentlig er, hvor romanen foregår eller i hvilken tid vi befinner oss.Leikvoll leker imidlertid med leserens tolkningsrammer; små hint om at arbeidsleiren egentlig er en konsentrasjon-sleir satt opp for å utrydde de såkalte ”sjuke” og at han-dlingen kan forgå i Auswitz. Språket i romanen oppholder på denne måten leseren og inkluderer han eller henne i historien ved hjelp av sin egen tolkning.Hele romanen fortelles fra jeg-personens synsvinkel. Han fremstiller seg selv på mange måter som en nøytral person; han er ”kjønnsløs” ved at han er feminin, slank og mjuk, kler seg i kvinneklær hvis han kan og tenker på kjærligheten han kan gi unge gutter, samtidig blir han frem-stilt på en annerledes måte i forholdet til romkameraten og kollegaen Hans, der er han en mer maskulin person, dette ser man også i forholdet til sin egen kropp. Denne tvety-digheten både forfører og skremmer. Man aner at dette ikke er et varig sted for jeg-personen, samtidig skjønner man at han kan gjøre en forskjell ved at han fremdeles in-nehar menneskelige trekk i en verden der menneskelighet

og empati er fraværende.Jeg-personens indre og ytre er bare noen av kontrastene man finner i Eit vintereventyr. Man finner grusomhet og glede, menneskelighet og motbydelighet, kjærlighet og konspirasjon. I arbeidsleiren er alle de moralske konven-sjonene vil forholder oss til i det daglige borte, noe som både er provoserende og underlig. Evnen til å gjøre seg selv nødvendig eller uunværlig gjør at jeg-personen og Hans hele tiden må strekke seg så langt som mulig for å tilfredsstille de overordnedes ordre. Dette gjør at ikke bare at leserens egen tolkning blir utfordret, men leserens egen oppfatning av de grusomme handlingene som blir beskrevet blir utfordret. Kan drap rettferdiggjøres? Hvor langt kan man strekke seg for å overleve? På tross av at romanen foregår i et slags vakuum er det en refleksjon av livet på utsiden som gjør at jeg-personen makter å overleve. Personen lengter etter inntrykkene på utsiden, luktene og lydene. Dette benytter jeg-personen enhver anledning til å suge inn og fantasere omkring. Også kameraten Hans lengter etter livet på utsiden, men da kun kjæresten Merle. Siden Hans bare blir beskrevet fra jeg-personens synsvinkel forblir hans historie mer eller mindre ukjent. Eit vintereventyr gir oss en historie som er både rørende, opprørende og sterk. Jan Roar Leikvoll formidler dette i et enkelt språk full av både ekle detaljer og vakre beskriv-elser som man ikke skulle tro omgivelsene ga grunnlag til. En lovende debutant.

Kjersti Merete Salicath

35

STATOILHYDRO BØR IKKE gjøre litt mer. De bør gjøre veldig mye mer enn folk flest. Nordmenn slipper ut langt mer per person enn verdensgjennomsnittet. Men bak disse tallene skjuler det seg ei næring, oljeindustrien, som nesten har doblet sine utslipp siden 1990.FrektDet er frekt av StatoilHydro å late som de bare må gjøre litt mer. Det er frekt av StatoilHydro å kjøre en enorm klimakampanje etter et år der de har gått på miljøsmell etter miljøsmell i Barentshavet, Nordsjøen, Canada, Russland og Alaska - på ett år! Men det er lov å være frekk. Det som ikke er lov, er å villede for-brukerne. Det er forbudt i følge markedsføringsloven. Det ser ikke StatoilHydro ut til å ta så tungt.

STATOILHYDRO-REKLAMEN SKRYTER av at selska-pet på Snøhvit-prosjektet i Hammerfest pumper CO2 ned i bakken. Det er for så vidt sant. CO2 fra gassen StatoilHydro henter opp fra Barentshavet inneholder for mye CO2 til at StatoilHydro kan selge den. Den overflødige CO2’en puttes tilbake i bakken der den kom fra. På Sleipner-feltet i Nordsjøen har vi i mer enn ti år sendt CO2 tilbake der den kommer fra, til fjellformasjonene langt under havbunnen. Nå gjør vi det samme på Snøhvit i Barentshavet, skriver Statoil-Hydro som om alt var såre godt. Det kan virke som om StatoilHydro har glemt at Snøhvitprosjektet i 2007 brakte Norge til tidenes høyeste klimagassutslipp. KatastrofeutslippStatoilHydro har ikke glemt skandaleutslippene fra Snøhvit. Noen ganger er det bare så mye greiere å ikke fortelle hele sannheten. Som når sannheten er at Snøh-vit slipper ut langt mer klimagasser enn det de fjerner fra oppstrømsgassen for å pumpe ned igjen. Gasskraft-verket på Snøhvit står i dag urenset, og slipper ut like mye som 375 000 biler. I tillegg kommer ekstrautslipp

fra faklingen selskapet må gjennomføre fordi de ikke får sitt prestisjeprosjekt i nord til å fungere. Snøhvit-utslippene er en katastrofe. Men i stedet for å legge seg flate og beklage, kjører altså Helge Lund i gang en kampanje hvor prosjektet fremstilles som en gudegave for verdens klima.

DET ER INGEN grunn til å la seg overraske over at StatoilHydro prøver å tåkelegge situasjonen rundt klimagassutslippene fra Snøhvit. Etter at Statens Forurensingstilsyn i sommer oppfordret Erik Solheim til å vurdere å pålegge StatoilHydro å rense utslippene

fra gasskraftverket, har forventningene om rensekrav til selskapet vært store blant miljøvernere og poli-tikere. Det alvorlige i at StatoilHydro nå tåkelegger situasjonen rundt utslippene, er at dette forkludrer debatten og kravet om rensing av gasskraftverket. NATUR OG UNGDOM har vunnet i Forbrukerombudet før. I fjor klagde vi inn Toyota fordi de helt uriktig reklamerte for sin Prius-modell som verdens mest miljøvennlige bil. I 2005 ga Forbrukerombudet oss medhold i at Statoil ikke kan markedsføre bruk av gass som miljøvennlig. Med et økt fokus på klima, synes grønnvaskingsprosenten blant selskaper og produkter å øke. Det er farlig, og Forbrukerombudet må følge nøye med. ETTER HVERT SOM kampen om Lofoten og Vesterålen hardner til, vil vi nok se flere kampanjer der StatoilHydro forsøker å gjøre sine hoser grønne.

Vi får vondt i hodet og vil ha bedre inne-klima, dessuten er det kaldt.

DU HAR SIKKERT SETT DEN. MED FLYTENDE MELKEKARTONGER OG GASSBALLONGER PÅ HODET PRØVER STATOILHYDROS NYE REKLAMEKAMPANJE Å OVERBEVISE OSS OM SELSKAPETS MILJØEN-GASJEMENT. ”ALLE MÅ GJØRE LITT. VI MÅ GJØRE LITT MER” SIER STATOILHYDRO. Tekst: Ingeborg Gjærum, Foto: Ingvild Wollstad

38

INGEBORGS TaLE

Alle må juge litt.Vi må juge litt mer.

Alle husstander i Norge kan juge litt for at vi alle skal få bedre klimasam-vittighet. Store selskaper må juge litt mer. Vi som jobber med olje og gass erkjenner at nettopp olje og gass er en del av problemet. Vi har en ekstra del av ansvaret, og mer å skyve under teppet. En viktig jobb er å få nor-dmenn til å tro at vi driver med miljøvennlige prosjekter. Derfor bruker StatoilHydro ti millioner kroner på å opprettholde livsløgnen her i Nord.

37

MILJØPROBLEMER BLIR IKKE LØST før de blir identifisert som virkelige problemer av både mannen i gata og makthav-ende mennesker. Derfor er det viktig at Natur og Ungdom støtter opp om russiske miljøorganisasjoner. Bare slik får folk flest øynene opp for miljøproblemene – og hva som kan gjøres for å løse dem. Dessverre er det slik at naturen i Russland er ekstremt påvirket av menneskers innfall – og ødeleggelse. Dette kan vi forandre, ved hjelp av organisas-jonsbygging og visshet hos våre russiske kollegaer.

UNDER TSAREN DET GAMLE Russland var organisert virksomhet så godt som ikke-eksisterende. Under Sovjetperi-oden var organisasjonsarbeid noe alle skulle delta i, ja, man kan gå så langt som å si at hele samfunnet var organisert. Men samfunnsritiske røster ble slått ned på. Helt dødt var det imidlertid heldigvis ikke, løpet av de sytti årene med kommuniststyre dukket det opp forskjellige temagrupper på universitene, en av dem hadde fokus på økologi ble kalt druzjina. Druzjinaene ble startet av biologistudenter ved Moskvas statlige universtitet. Etter hvert ble disse gruppen sted hvor man kunne være uenige med regimet – innenfor området naturforvaltning og økologi.

SLIK STARTET MILJØORGANISASJONENE i vårt naboland, som stille, vitenskapelige grupper. Under den politiske opp-mykningsperioden kalt glasnost, fra 1989 til 1991 ble det å stille spørsmål rundt regimets styring av landet lettere, og miljøorganisasjonene ble for mange den spede begynnelse på en karriere innenfor politikk eller politisk aktivisme.

Natur og Ungdom har i snart ti år jobbet i Nordvest-Russ-land. I 1989 dro sytti NUere til Kolahalvøya på sommerleir. I 2008 har Natur og Ungdom to fulltidsansatte som jobber med miljøproblemene i Nordvest-Russland, gjennom et sterkt samarbeid med vår søsterorganisasjon Priroda i Molo-dezh (PiM) i Murmansk og Aetas i Arkhangelsk.

SIBIR, 2007: – Hvilke miljøproblemer står dere ovenfor her ved Ba-jkalsjøen? spør et knippe utlendinger de innfødte i et lite tettsted med en gammel, forfalt gullgruve, et lite bibliotek, et miniatyrkapell og 17 løse hester. – Her ved Bajkalsjøen har vi ingen problemer, lød svaret fra flere av de spurte. At det ikke finnes miljøproblemer i Russland er en holdning man ikke bare ser i små tettsteder, men også i større byer, og dessverre oftest hos mennesker i trangere kår, som heller ikke er utsatt for annet enn tabloide medier. Kanskje må

denne holdningen sees i lys av et samfunn der menneskene er vokst opp der sosiale og økonomiske problem ikke fantes. I alle fall ikke på papiret. På samme måte finnes det ikke miljøproblem i det moderne Russland.

EN HOLDNING SOM DENNE viser hvor viktig det er å drive med miljøvern, hvor viktig det er å utdanne unge mennesker til å vite hva som skjer når menneskene begår inngrep i naturen og skape holdninger som gjør at ikke bare vet når skogen er forgifta, men også vet hva man skal gjøre med det.

Det er dette Natur og Ungdom gjør i Norge. Vi har lokallag over hele landet som kan sette lokale fokus på miljøproblem og som kan rette skyts mot lokale politikere. Dette prøver Natur og Ungdom å skape i Russland. Men utfordringene til Natur og Ungdom i Russland er, ikke overraskende, an-nerledes.

DE SISTE ÅRA HAR det blitt vanskeligere og vanskeligere å være uavhengig miljøorganisasjon i Russland. I 2006 kom det en lov som gjorde at alle organisasjoner som mottar støtte fra utlandet må skattlegges, og alt av aktiviteter, referat, hendelser og økonomi må rapporteres til myn-dighetene. Dersom ikke alt som trengs blir framlagt får ikke organisasjonen løyve til å være organisasjon, og må umid-delbart stoppe all aktivitet. Om dette høres rimelig ut kan det nevnes at dokumentet som trengs for å bli godkjent må være på rundt 300 sider. Mye av tiden til flinke miljøvernere må derfor brukes til byråkrati.

MED DAGENS RESSURSØDELEGGENDE olje-, gass- og profittjag er Russland langt fra å kunne opprettholde en bærekraftig natur. Norge har sine egne svin på skogen. Men dette betyr ikke at den norske regjeringen kan hvile på laurbærene når det gjelder miljøødeleggelsene i nabolandet vårt, heller det motsatte. Norge har en plikt til å engasjere seg i vårt naboland, om det så er bare å oppfordre til større spillerom for russiske miljøorganisasjoner.

NATUR OG UNGDOM ER de som har best forutsetning for å jobbe med unge, engasjerte mennesker, mennesker med et ønske om å forandre. Å være tilstede i Russland er viktig. Viktig for at russiske myndigheter ikke med lett hånd skal

aPPELL

Ellen Marie Winther er russ-landssekretær i Natur og Ungdom. Her skriver hun om situasjonen til vårt nabo-lands miljøorganisasjoner og viktigheten av miljøsamarbeid over landegrensene.

RUSSLANDS MILJØPROBLEMER ER OGSÅ VÅRE MILJØPROBLEMER.

Vi får vondt i hodet og vil ha bedre inne-klima, dessuten er det kaldt.

38

Neste morgen vekker Kirsti Brud dem grytidlig. Opp med dere, kvitrer hun strengt. Kurt skal på jobb og ungene skal på skole og barnehage og Anne-Lise skal fikse i huset. Og dessuten kommer folk som sover for lenge til helvete!Men vi skal jo til Mummidalen, sier Bud.Snikksnakk, sier Kirsti Brud. Dere skal være her. Og forresten kommer alle som drar til Mummidalen til helvete.Hva er helvete? spør Bud.Nei, nå gir jeg meg over, ler Kirsti Brud. Vet du ikke hva helvete er?Nei, sier Bud.Kom og sett deg på fanget mitt så skal jeg fortelle deg om helvete mens Kurt steller seg og tar på seg pastor-klærne.Skal jeg barbere meg også? spør Kurt.Neida, sier Kirsti Brud. Vi liker at pastoren vår har skjegg. Det minner oss om Jesus, som vi elsker, det glemte jeg kanskje å si, men vi elsker Jesus, og siden vi elsker Jesus og Jesus har skjegg, så blander vi ham litt sammen med pastoren, hvis pastoren har skjegg, vel og merke, og det har jo du, Kurt, så du passer perfekt. Og forresten så kommer pastorer som ikke har skjegg til helvete. Hvor var jeg?Du skulle fortelle meg om helvete, sier Bud.Helvete, ja, sier Kirsti Brud, jajamensann. Det er et fryktelig sted hvor alle de som ikke tror på Jesus kommer etter at de er døde. Og der blir de kokt og spiddet og grillet og knipset på tissen for alltid, og når jeg sier alltid så mener jeg evigheters evighet. Sånn er det med den saken.Kirsti Brud setter Bud ned på gulvet igjen og rufser ham lik-som-koselig i håret og så roper hun til Kurt at de må komme seg av gårde hvis de skal rekke morgengudstjensten.Men hva skal jeg finne på? spør Anne-Lise som er litt misun-nelig for at det er oppstyr rundt Kurt og ikke rundt henne.Deg forventer vi oss ingen verdens ting av, sier Kirsti Brud. Du skal bare hjelpe og støtte pastoren og ellers stelle hjemme og hekle grytekluter eller sånne underlag som man setter eggeglasset på når det er påske.Men jeg hater å hekle, sier Anne-Lise.Da blir det helvete på deg, sier Kirsti Brud og ruser ut døra mens hun trekker en pastor-kledd Kurt etter seg.Det er en fin dag med sol og allting, og mens de går mot forsamlingshuset føler Kirsti at Jesus befaler henne å holde Kurt i hånda, så hun tar hånda hans og smiler mot ham. Kurt

syns det er litt merkelig.Jeg vet ikke om Anne-Lise syns det er så fint å tenke på at du holder meg i hånda, sier han.Men det vet hun jo ikke noe om, sier Kirsti. Og dessuten var det Jesus som sa at jeg skulle gjøre det.Var det? sier Kurt imponert.Jepp, sier Kirsti Brud. Men jeg er jo gift med Anne-Lise og ikke med deg, sier Kurt.Det der med å være gift spiller ikke så stor rolle så lenge Jesus vil noe annet, sier Kirsti Brud.Så det er med andre ord han som er sjefen? spør Kurt.Jesus er sjefen over alle sjefer, sier Kirsti. Har du forresten møtt ham siden sist?Niks, sier Kurt. Jeg har ikke sett snurten av ham.Det sier vi ikke noe om til de andre, sier Kirsti. Nei vel, sier Kurt.De blir så glade hvis du har møtt Jesus, sier Kirsti, og du vil vel ikke skuffe dem?Nei, det er klart, sier Kurt.Under morgengudstjenesten står Kirsti Brud tett inntil Kurt og hvisker med sammenbitte tenner det hun mener han skal si.God morgen gode mennesker, hvisker hun, og så sier Kurt det samme med høy stemme slik at alle som er til stede tror at det er Kurt som selv finner på det han skal si.Jeg er så glad så glad for at jeg har kommet til dere, hvisker Kirsti og sier Kurt. Vi trives allerede i det flotte pastor-huset dere har gitt oss og vi kommer til å bli her så lenge dere vil ha oss. På veien hit i dag møtte jeg forresten Jesus og han ba meg hilse å si at han syns dere er en herlig gjeng. Miskunn!Alle i salen jubler og klapper.Han ba meg også si at det er han som er sjefen og at etter han så kommer jeg og rett bak meg kommer Kirsti Brud, eller han mente vel ikke at Kirsti var bak, akkurat, jeg tror han forsøkte å si at Kirsti var omtrent på høyde med meg, eller i hvert fall ikke bak, på en måte, hvis dere skjønner hva jeg mener, jaja, uansett: Leve Kirsti Brud!Hun leve! gjentar forsamlingen.Og leve Jesus!Ja, han leve! roper forsamlingen.Og hva med meg? hvisker Kurt til Kirsti. Leve meg også?Hvorfor ikke? hvisker Kirsti.Kurt leve! Og miskunn! Masser av miskunn!

ERLEND LOE (f. 1969) har etablert seg som en viktig og særpreget norsk forfatter med romaner som Naiv. Super. og Doppler. Han har også skrevet fire bøker om Kurt, i tillegg til en rekke filmmanus. Denne teksten er hentet fra den nye boka ”Kurtby” som nylig er utgitt på Cappelen Damm forlag. Boka er illustrert av Kim Hiorthøy.

"OG DESSUTEN KOMMER FOLK SOM SOVER FOR LENGE TIL HELVETE!"

42

LaNGT aRk LEDIG

Disse bildene er sendt inn av Idunn Bjørdal, på vegne av Bergen NU. Lokallaget holdt ak-sjon under Liv Signe Navarsetes besøk i byen. De overrakte ministeren briotogskinner som var limt sammen to og to. Skinnene skulle representere dobbeltspor.

HAR DERE HAtt EN BRA AKSjON? HAR DERE Fått tAtt NOEN BRA BILDER AV DEN? IKKE BARE SEND DEM tIL LOKALAVISA, SEND DEM tIL PUtSj OgSå!

I Putsj nr. 3/09, vil vi kåre den første vinneren av NU-vision bilde-contest. Det beste aksjonsbildet blir premiert med evig heder og ære, samt gratis sommerleir for tre personer fra deres lokallag. Underveis vil alle som sender inn bilder fra aksjoner komme på trykk. Plukk opp kameraet og kom deg ut og aksjonér!

41

Geoparken:

08

På Kjerringholmen i Stavanger, landets oljehovedstad, kan man finne minner etter jakten på det sorte gull. Borrehoder, rør, blåser og kraner har blitt til lekeplass, skatepark, sandvolleyball og fri grafittiscene av arkitektfirmaet Helen & Hard. Kunne man ikke re-sirkulere hele oljeindustrien?Tekst og bilder: Carl-Frederic Salicath

43043

Din singel "Pump opp oljen" går for tiden med høy rotasjon på radio. Er låta ment ironisk, eller er vi i Putsj nødt til å skrive en ny, krass artikkel om artister som går oljebransjens ærend?”Pump opp oljen” er et innlegg for økt norsk oljeutvinning, men jeg vil understreke at dette dreier seg om utvinning av matolje, da mineralolje er lite egnet til fondue.

Hva gjør Egil for tiden?Egil er på turne med Bare Egil-festivaler over hele landet og det er stor stas. Bare Egil Band, Bare Bare Band, Ikke Bare Bare Egil Band Band og Bare Eagles Band skaper stor stemning hvor de enn kommer.

Hva skal du bli når du blir stor?Nå har jeg ligget stabilt på 180 cm i godt over ti år og jeg regner ikke med å bli lengre. Noen ekstra kilo kan man jo forvente etterhvert som alderen krever sitt, men det prøver jeg å holde i sjakk med intensiv tren-ing, så egentlig forventer jeg ikke å bli særlig større. Jeg har heller ingen planer om å utvikle meg eller foran-dre meg på noen måte. Jeg er helt rå og det akter jeg å fortsette å være.

Hva er det mest opprørske du har gjort?Jeg har alltid vært superstraight og har aldri gjort noe som helst som er i opposisjon mot noe som helst. Jeg går alltid med strømmen, alle strøm-mer, samtidig.

Hva synes du om Natur og Ung-dom?Terningkast fire. Mye bra damer, men de er dessverre litt unge for meg.

Hvilken superhelt ville du helst vært?Asfaltarbeidermannen, en som er ekstra flink til å legge vei. Hva gir deg håp for framtida?Dessverre ikke så veldig mye, men jeg har effektive fortrengningsme-kanismer så det trenger jeg ikke å tenke på. Sånn, nå var det glemt igjen. Puh!

Har du et godt slagord som kan trykkes på en button?Ikke noe som er bedre enn det som står på mine egne Bare Egil Band-buttons: Jeg er helt rå! Bedre enn som så blir det nok neppe.

Mange takk.Vær så god

EGIL HEGERBERG, KJENT FRA GRUPPER SOM BARE EGIL BAND, IKKE BARE BARE EGIL BAND BAND, BARE BARE BAND OG BARE EAGLES BAND ER VELDIG OPPTATT MED Å SYNGE OM FONDUE FOR TIDEN.Tekst: Einar Lie Slangsvold

44

k aLaS

Putsj #04/08

Documents

Transcript of Putsj #04/08