NR. 1/09KR. 25,-

ANNONSE

LEDER

DETTE NUMMERET skal blant annet handle om natur. Natur-vern, naturopplevelser, artsmangfold og naturforvaltning. Den brysomme naturen som kommer og lager uorden i hagene og kluss i regnskapene vre. Fra n av skal forresten Putsj komme ut to ganger om dagen, en morrautgave og en kveldsutgave. Vi skal utvide opplaget med det tidobbelte, og ansette minst hundre nye journalister. Vi har nemlig s fryktelig mye skrive, det holder ikke komme ut fem ganger i ret lenger. Vi vil skrive om miljet, om naturen som dr og oljeselskapene som vinner med skittent spill, om klima som endrer seg og om engasjement og hp som ikke lar seg knekke allikevel.

RAPPORTENE TIKKER INN fra hele verden, mailen min ding-er som et maskingevr, knappene p tastaturet har blitt slitt blanke. Aldri har det vrt s mye som har skjedd med miljet og klimaet. Men det er ikke s lett se hvis man tar en kikk p Norges strste tabloider. Engasjementet hos bde redak-sjon og lesere kan av og til vre skeivt. En video fra Gaza p Dagbladets nettside fikk uventa hye seertall i vinter, men s viste det seg at man ved en feil hadde lagt den ut p under-sida Kjendis.no. Det er nemlig ikke lett gjre alle katastrofer spennende nok for media. Siden det ikke kommer ut noen ny

klimarapport fra FN, og journalistene dermed ikke har noen pressemeldinger skrive av, m klimaforskere samles til ek-stramte i vr, for at klima-ragnarokket ikke skal bli for kjedelig i ventetida fram mot klimatoppmtet i Kbenhavn i desember.

DERFOR BURDE PUTSJ alts ta ansvar og uvide radikalt. Det er nemlig ikke inspirasjon, ideer eller viktige enkeltsaker vi man-gler i miljjournalistikken, snarere spalteplass, ressurser og tid. Men en tilstrekkelig ekspansjon har vi dessverre ikke ressurser til for yeblikket, s vi fr sette det p vent. Det ville jo ikke vrt ndvendig hvis de store nyhetsformidlerne brukte sine kanaler for fortelle folk hvor viktig og akutt miljproblemene faktisk er, istedenfor Ari Behn og healing og 20 heite sjokoladetips til kroppsmaling p valentines day. I mellomtida fr vi alle gjre vrt beste. Hvis du engasjerer deg i miljet, er det ingen grunn til g stille i drene. Skriv artikler, blogginnlegg og leserbrev, krangle med klassekamerater, g i demonstrasjonstog, rop fra vinduet ditt til folk p gata, diskuter p Facebook, send meld-ing, lag brk du ogs. Vi har mye vi skulle ha sagt.

Eivind Trdal, redaktr

Foto: Ingvild Wollstad

03

Er du provosert, sint, glad, trtt, kosete, slem, eller bare elsker se egne meninger p trykk? Bls det ut i Utropstegn (!). Vi tar bde korte og lange innspill p mail (putsj@nu.no), sms 97548849 eller 98659517, mms, post, telex, fax, via wap, p internett, p bloggen, per telefon, p voicemail, brevdue, papirfly, telegram, muntlig, som sang, som tegnsprk og som kroppssprk.En heldig vinner fr en Natur og Ungdom hettegenser.

Det blir snakket om fremtiden for fisk, men f nevner noe konkret om fremtiden for folk.

ET EVENTYR UTEN PRINSESSER

Det er p tide sette grenser for oljeindustrien og stoppe maskulini-seringa og forgubbinga av lokal-samfunnene i Finnmark. Hensynet til fremtidige generasjoner m settes hyest nr Stortinget skal ta avgjrelsen om Goliat-utbygginga. Et nei til Goliat, er et ja til et fremtidig grnt industrieventyr, en langsiktig sysselsettingspolitikk, til reduksjon av klimagassutslipp og til vern av srbare havomrder.

Petroleumsindustrien i Norge str for rundt en fjerdedel av Norges CO2-utslipp. Industrien har doblet sine utslipp siden 1990. Det var faklingen p Snhvit som frte til at Norges utslippsmasse kte i fjor. En ny utbygging er en ny klimasynder, Stortinget kan derfor ikke g for en utbygging av Goliat om de mener alvor med klimapolitikken og mlene de setter for utslippskutt. Norge fr ikke bruke Finnmark som et fritt tumlerom og en oppbevaringsplass for en industriutvikling vi unge ikke nsker.

Goliat er ikke et vanlig oljefunn. Feltet ligger bare 48 km. fra land, i et av de mest srbare havomrdene i Norge. Statens egne fagetater gr mot oljevirk-somhet i omrdet. Hvis oljen p Goliat utvinnes, vil det vre startskuddet for kt oljevirk-somhet nordover p norsk sokkel. NUPI mener det er fiskerinringa som vil gi Nord-Norge vekst, ikke oljen. Fornybare ressurser skal overleve de fossile.

Det blir snakket om frem-tiden for fisk, men f nevner noe konkret om fremtiden for folk. Finnmark m ha en sterk og klar stemme som hyt forteller hvordan fylket vi drmmer om og jobber for, skal se ut om ti r, tyve r og hundre r. Mine barn kommer til fnyse av "nordomrde-eventyret". Utenriksdepartementet av 2006 skrev: "En positiv utvikling i nordomrdene forutsetter blant annet at det skapes nye muligheter for kvinner i regionen, og at unge mennesker blir boende og stifter familie der." Dag for dag blir nordomrdesatsinga for meg mer og mer et eventyr uten prinsesser.

For hvor er kvinnene i fremtidsvis-jonene? Er arbeidsplassene oljein-dustrien mener skape langsiktige, stabile og trekker begge kjnn?

Finnmark m feminiseres, kvin-ner som etablerer seg med familie m trekkes dit. Men da kan man ikke nske petroleumsindustrien velkommen. Den norske petro-leumsindustrien er sterkt manns-dominert. Kvinnene utgjr 15 %, og de fleste av disse jobber i cater-

ing. Kvinner er gjennomgende mer skeptisk til utvinning i Barent-shavet. Forskere i NORUT frykter at kvinner kan bli stengt ute fra petroleumsutviklingen i nord. De advarer mot at det er maskuline verdier som dominerer nr Nord-Norge tenker framtid.

Petroleumsutviklingen i nord str i fare for forsterke den fra fr sterke kjnnsdelingen av det nordnorske arbeidsmarkedet. For det frste er det mangel p hyt utdannet arbeidskraft i petro-leumssektoren. Flere kvinner enn menn tar hyere utdanning i Nord-Norge, skillene er strre enn i sr. En petroleumsnring og en tilhrende politisk arena som framstr som en "gubbearena", kan gjre petroleum irrelevant nr kvinner velger utdannelse og karriere.

Det vil vre et tap for sam-funnsutviklingen, fordi skjev kjnnsfordeling og mangel p likestilling er et demokratiprob-lem. For det andre risikerer vi at petroleumsutviklingen i nord vil til bidra en stedsutvikling som forsterker kvinneunderskuddet i rurale omrder i nord. Vi har ikke rd til lage nordomrdepolitikk som forteller landsdelens hyt ut-dannede kvinner at de er unsket og irrelevante.

Stortinget m velge kvinnfolk

for fremtida, ikke et italiensk selskap, med en macho kor-rupsjonskultur. Eni er Gazproms strste kunde. Eni mener russerne vil trenge Enis penger og tekniske ekspertise. De har uttalt at de skal vre russernes beste venn. Selvsagt vil de ligge nre Shtokman-feltet. Det kommer Finnmarks naboskap med Russland til tape p. Vi kan ikke la italienerne komme i vr forhage for plukke vre blomster.

Norut rapporterer i sin flge-forskning etter Snhvitutbyg-gingen at etter Snhvit vil frre ungdom som n er i videregende opplring i Hammerfest, bosette seg der. Spesielt er det jenter som nsker seg bort og aldri tilbake. Det er p tide stoppe masku-liniseringa og forgubbinga av Finn-mark. SV nsker at Finnmark skal vre et attraktivt fylke bosette seg i for begge kjnn og gr derfor mot en utbygging av Goliat. Alle de politiske ungdomspartiene, bortsett fra FpU, er med i Stopp Goliat-alliansen. Man har en tver-rpolitisk enighet om at man ikke vil pne feltet.

Det er en skam si ja til Goliat og dermed nei til visjonene vi unge har. Stortinget m skjnne konsekvensene av avgjrelsen de skal ta. De m vre med p forme en fremtid i Finnmark som tar nskene til de som skal bo her i fremtiden, p alvor. Stopp Goliat!

Mali Steiro Tronsmoen, leder Sosialistisk Ungdom

Ingrid Grov Mannsverk, nestleder Sosialistisk Ungdom

KJRE, KJRE NATUR OG UNGDOM

Jeg skriver ikke bare for takke for julekortet, men for kommen-tere det siste Putsj-bladet som kom ut. Det med fisken p.

Jeg skulle sette meg ned og lese det, og jeg merket for frste gangen fikk et Putsj-blad trer til komme i ynene mine. Det hadde virkelig fanget essensen av NU som en fantastisk organisasjon. En organisasjon full av ungdommer som virkelig bryr seg, og viser det. Alt som klima var lagt frem slik at jeg ble trist, men full av pgangs-mot og engasjement, og det er ikke noe annet jeg kan gjre n enn sette meg ned og skrive leserbrev.

S, takk for en fantastisk organisasjon som jobber for den viktigste saken i hele verden. Takk for at dere i ledelsen er s flinke og engasjerende og aldri gir opp. God jul og et godt klimaer! Dere gjr verden til et bedre sted.

Klemmer, Kristin Frsland, Vest-Agder NU

GLADMELDING!

Jeg leste nettopp i det nyeste putsjbladet at sommerfuglen Lakristmjeltblvinge (populrt kalt blvinge) er utryddet. Dette kan jeg avkrefte p det sterkeste! I sommer observerte jeg minst 25 styk. Blvinger p Lesja under mitt ca. to uker lange opphold p Grnt spatak. Det er mulig noen sommerfugler ble telt flere ganger, men blvingene er hvertfal ikke utryddet. Hvis det er interessant (?) har jeg tatt bilder av den lille blfaktisk ble jeg overrasket over se blvingen. Allerede i 4. klasse p barneskolen hadde jeg prosjekt om den utrydningstruede blvingen. N gr jeg i tredje klasse p videregende. Dette var vel hyggelig?

-Naturverneren

For hvor er kvinnene i fremtidsvisjonene? Er arbeidsplassene oljeindustrien mener skape langsiktige, stabile og trekker begge kjnn?

04

UTROPSTEGN !

INGEBORG GJRUMIngeborgg@nu.no 23327403

EIVIND TRDALeivind@putsj.no 23327429

KJERSTI MERETE SALICATHkjersms@student.hf.uio.no47602832

EINAR LIE SLANGSVOLD einar@putsj.no23327423

INGVILD WOLLSTADingvildw@putsj.no91916565

ANSVARLIG REDAKTR

REDAKTR

KULTURREDAKTR

REDAKSJONSSEKRETR

GRAFISK FORMGIVER

TEKSTEIVIND TRDAL, TORKJELL JONSSON TRDAL, KJERSTI MERETE SALICATH, EINAR LIE SLANGSVOLD, ELIN STVIK, PERNILLE HANSEN, CARL-FREDERIC SALICATH, RAGNHILD GJRUM, HVARD BREDE AVEN, SHILD LAPPEGRD LAHN, MARIT K. HEPS, DAG O. HESSEN, INGEBORG GJRUM, ANDREAS FOSSHEIM, RUNE F. HJEMS OG INGUNN PARKER BEKKHUS.

FOTO OG ILLUSTRASJON INGVILD WOLLSTAD, CARL-FREDERIC SALICATH, SOLVEIG FIRING LUNDE, MAGNUS JOHANNESEN DELSETT, EIVIND TRDAL, MARIT K. HEPS, SEBASTIAN UUL, KRISTINE WIKA HARALDSEN, HVARD NIELSEN, HERBORG PEDER-SEN, LARS MONSEN OG ELISABETH HIBERG.

KORREKTUR KJERSTI MERETE SALICATH, EIVIND TRDAL, EINAR LIE SLANGSVOLD MARIT K. HEPSE, INGEBORG HUSBYN AAR-SAND, HVARD BREDE AVEN OG PERNILLE HANSEN

OPPLAG 8000 EKSEMPLARER

TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS

ANNONSERKABATE, GUNNAR WAARNHUS E-POST: GTW@C2I.NET TLF: 22 59 91 80

BLI ABONNENTSKRIV TIL PUTSJ@NU.NO ELLER RING 23 32 74 23PUTSJ KOMMER UT 5 GANGER I RET. PRIS: KR 200 PER RMEDLEMSSKAP I NATUR OG UNGDOM INKLUDERER ABON-NEMENT OG KOSTER 50 KRONER FRSTE RET, DERETTER 100 KRONER.

MARS2009

FORSIDEINGVILD WOLLSTAD

03.....

04

06

08

10

12

14

15

18

20

22

24

26.

28

32

34

36

37

38

39

40

42

Leder redaktr Eivind Trdal forteller om den radikale utvidelsen av Putsj-imperietUtropstegn Putsj har ftt gladmeldinger fra leserne

Algeinvasjonen - stersjen delegges av alger

Geirfuglens blodige hevn! - nr naturen kommer og tar oss

Den levende skogen ligger like ved - det er ikke lett vre naturverner i RusslandMiljplukk

Aksjon f en kjendis p underskriftslista di

Ni tips til bedre naturfoto - bli naturfotograf p en, to, ni

Froskenes hemmelige liv - f vet at Nesodden er et froskeparadis

Massemnstring for milj - folk samles til kamp mot oljeboring

Ni p topp - Putsj sorterer artene p nytt

Appell - redd den norske regnskogen!

12 p landsmte - hvem er din favorittart?

Klimakvoter, blomsterpotter og bistand - penger til skogplanting brukes p blomsterTenketing - biolog Dag O. Hessen spr hvorfor vi skal verne arter

Kulturplukk

Langt ark ledig - kortteksten "Pingvin" av Rune F. Hjems

Frem fra glemselen - vi minnes aksjonene i Trillemarka

NU-vision bilde-contest - Troms NU fr heder og re

Ingeborgs tale - den viktigste krisen

Fysisk vrvl - plateselskapet Fysisk format gjr alt selv

Kalas! mt en side med Lars Monsen

05

PUTSJ BETYR OPPRR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

NESTE NUMMER KOMMER I MAI.

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLOBESKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLOTELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23BANKGIRO: 5010.05.05492NETT: WWW.PUTSJ.NOE-POST: PUTSJ@NU.NOISSN NR.: 1502-3249

PUTSJ ER TRYKKET P 100 GRAM CYCLUS, SOM ER 100% RESIRKULERT PAPIR PRODUSERT I DANMARK.

INNHOLD

HAR DU LAGT MERKE til mannen som str med ryggen til Sverige og tisser p de baltiske landene p vrmeldinga p NRK? Denne man-nen er stersjen. stersjen, eller det Baltiske hav som det ogs kalles, er et 413 000 kvadrat-meter stort havomrde som grenser til Sverige, Finland, Russland, Baltikum, Tyskland, Polen og Danmark.

EKSTREMT FLSOMT HAVstersjen er et ekstremt flsomt hav. Lovisa

Bergsten er medlem i Fltbiologerna, en svensk miljorganisasjon for ungdom, og deltar i deres havnettverk. Hun forklarer hva det er som gjr sjen s srbar.

stersjen bestr ikke av saltvann, men av brakkvann og er derfor unik i sitt slag. stersjen er nesten helt omringa av land. Tilfringa av fer-skvann er stor, mens den lille vannutskiftinga som skjer, skjer gjennom Kattegat. Dette gjr stersjen til et ekstra flsomt hav, forklarer Bergsten.

P grunn av brakkvannet er det ikke alle dyr og planter som kan leve i stersjen, og ofte er det bare en eller f arter p hvert niv i nring-skjeden. Dersom en art forsvinner fr det store konsekvenser, hele kosystemet rammes. I tillegg vil hver enkelt art alltid vre presset av enten for lite eller for mye salt i vannet.

Man ble oppmerksom p miljproblemene i stersjen allerede p 1970-tallet. Den gang var det utslipp av ekstremt giftige stoffer som di-oksiner og tungmetaller som skapte problemer. Havrn og grsel var i ferd med bli utrydda og sterilitet ble et problem i de forskjellige popu-lasjonene. Utover 80-tallet utvikla dette seg, og overvekst av alger ble et problem. stersjen som en gang var et hav med klart vann, var blitt kraftig forurensa.

LIDER AV OKSYGENMANGELDet er i hovedsak fosfor og forskjellige varianter av nitrogen (som for eksempel nitrat og ammonuim) som i dag er rsaken til algeoppblomstringa. Disse renner i utgangspunktet naturlig ut i vannet, men p grunn av de 80 millioner menneskene som bor og lever i omrdene rundt stersjen er tilfrselen av disse stoffene mye hyere enn den

br vre. Blant annet kommer mye fra gjdsling og industri. Algene i stersjen, som er av typen blgrnne alger, eller cyanobakterier om du vil, livnrer seg p nringssaltene. Nringssaltene trenger de for vokse. Nr vret er varmt og ut-slippene av nitrogen og fosfor er hye, stortrives algene, og dette frer til algeoppblomstring. Prob-lemene kommer nr algene dr.

Nr algene dr og har sunket til bunnen som organisk materiale, blir de brutt ned. I denne pros-essen bruker nedbrytningsbakteriene oksygen. Problemet oppstr nr store mengder biologisk materiale blir brutt ned. Da brukes mye oksygen, og det blir luft i bunnvannet.

Slik forklarer Bente Edvardsen, professor i marinbiologi ved Universitetet i Oslo, problemet.

stersjen bestr av to lag vann. Under 60 til 80 meter finnes et saltere og oksygenfattig vannlag, og p toppen et lag med brekt og litt let-tere vann. P grunn av denne lagdelinga blir ikke bunnvannet blanda med det vannet p toppen, som av og til kan inneholde litt mer surstoff.

For at havet ikke skal ha permanent oksy-genmangel m vannet skiftes ut. Det m skje en dypvannsutveksling, ettersom vannet lenger ned i havet inneholder minst oksygen p grunn av nedbrytningsprosessen og de to lagene ikke blandes, fortsetter hun.

Men riktige vinder m til for at store mengder vann kan bli skifta ut gjennom det grunne sundet i Kattegat. Det kan ta tir mellom disse utskift-ningene. Og da er det kanskje ikke s rart at stersjen med sin minimale vannutveksling blir i drligere form for hver algeoppblomstring.

OVERFISKEOm vinteren nr klimaet ikke tillater algene vokse, lagres nringsemnene i vannet. Nr vren kommer har algene nok fosfor og nitrogen vokse p. De blgrnne algene i stersjen har i tillegg den egenskapen at de kan binde ni-trogen rett fra lufta. Ja, i s stor grad at forskere antar at disse algene str for like mye av nitrogen- innholdet i vannet som blir sluppet ut av mennesk-er. Dermed har algene ubegrensa med nring, og snn fortsetter det hele fram til det blir for kaldt og mrkt for algene igjen. Med andre ord vil det bli flere og flere alger i lpet av sommeren og

TENK DEG AT HAVET DU BOR VED DEKKES AV ET GRNT, SLIMETE TEPPE. ET TEPPE SOM TMMER HAVBUNNEN FOR OKSYGEN OG FR SJDYR TIL VENDE BUKEN I VRET. VELKOMMEN TIL STERSJEN.Tekst: Torkjell Jonsson Trdal Foto: Redningshelikopter 907/ Sjfartsverket/ Biologisk Institutt UIO

ALGER: Algeoppblomstring i stersjen

BENTE EDVARDSEN: Professor i marinbi-ologi ved Universitetet i Oslo

06

Mange organismer vil etter-hvert ikke lenger kunne leve under forholdene

s gjenopptas prosessen for fullt neste vr. De er jammen noen sleipe alger, disse cyanobakteriene.P 70- og 80-tallet ble den svenske fiskeflten mye strre. Dette har frt til overfiske av torsk. I mai i fjor kom en forskningsrapport som sa at mengden torsk i stersjen pvirker algevek-sten. I utgangspunktet bidrar faktisk algevekst til at det blir mer fisk. S sant ikke oksygenman-gelen tar knekken p fisken frst, da. Mer plant-

eplankton (alger) gir mer mat til dyreplankton. Mer dyreplankton gir mat til dyreplanktonspisende fisker, som for eksempel brisling som finnes i stersjen. Brislingen er igjen mat for torsken som er en rovfisk. Nr torsken fiskes opp, blir det mer brisling. De spiser igjen opp dyreplanktonet fr dyreplanktonet rekker spise noe planteplank-ton. Derfor vil algene kunne vokse uten at noe truer dem. Henger du med? Det er med andre ord viktig opprettholde en stor torskestamme, slik at nok dyreplankton overlever til spise alger.

ENORME DELEGGELSERI flge Verdens Naturfond, WWF, er en sjettedel av bunnen i stersjen allerede helt delagt. Un-der 80 meters dyp finnes s si ikke tegn til liv. Dette er skremmende tall. For at stersjen igjen skal kunne begynne ligne det havet det en gang var, m tilfrselen av fosfor og nitrogen halveres.

Utskifting av vann i et hav er naturlig. Der-som menneskene klarer redusere sine utslipp til stersjen, vil sjen p naturlig vis sakte, men sikkert bli bedre, forteller UiO-professor Bente Edvardsen.

Den svenske Naturskyddsfreningen skriver p sine nettsider at forbud mot fosfater i vaske-midler, kning av avgifter p gjdsel, innfring av miljavgifter for fartyer som slipper ut skadelige stoffer, og avslutte overfisket av torsk er noen av flere viktige tiltak for bremse deleggelsen av

stersjen. Men det er vanskelig gjennomfre disse tiltakene nr de m vedtas i hvert enkelt land, og ikke for hele EU, slik som Naturskydds-freningen nsker. Fiskerinringa har ogs sine interesser som den vil st hardt p.

Hvis ingen tiltak gjennomfres og algeveksten fortsetter vil det kunne f store konsekvenser for artssammensetningen i stersjen.

Det vil fre til at bunnlevende planter, dyr og fisk dr eller m flytte p seg.

Mange organismer vil etter hvert ikke lenger kunne overleve, slr Edvardsen fast.

Dette frer igjen til at havet vil f en fattig-ere flora og en fattigere fauna, som kun bestr av planter og dyr som overlever overgjdslinga, fortsetter hun.

URINVEISINFEKSJONP kort sikt har det vist seg at det har fungert sette ut mer rovfisk som torsk. Men sprsmlet er hvor lenge en torskebestand kan holde seg stor og sterk nr den er avhengig av oksygen og en viss mengde salt i vannet. Derfor m de men-neskelige utslippene reduseres.

For 100 r siden hadde stersjen klart vann. For 30 r sida inneholdt den mye fisk. Kanskje, hvis vi mennesker vil, vil vi kunne nrme oss et hav som ligner det havet stersjen en gang var. Eller kanskje noe nytt. Noe skikkelig m gjres, og det helst ganske raskt. Her virker verken penicillin eller proteinshake, for mannen p vrkartet lider av en virkelig alvorlig urinveisinfeksjon.

LES MER P:

Naturskyddsfreningennwww.naturskyddsforbundet.se

Stockholms marina forskningscentrum: www.smf.su.se

Fltbiologerna: www.faltbiologerna.se

07

SIDEN HORROR-SJANGEREN OPPSTOD HAR DET KOM-MET EN UENDELIG REKKE SKREKKFILMER MED DYR OG INSEKTER I HOVEDROLLENE, OPPFLGERE TIL DISSE, OG IKKE MINST PARODIER. MEN DE SKUMLESTE ER KAN-SKJE VR EGEN TUKLING MED NATUREN.TEKST: Kjersti Merete Salicath / ILLUSTRASJON: Andreas Fossheim

Fobier er kanskje den mest vanlige formen for mentale lidelser som finnes og de kommer i alle mulige former. Hvem er ikke redde for igler, morderbier og slanger? Det finnes mange vesener som vi vet vi burde holde oss unna.Men hvorfor er noen redd for kyr, mark og us-kyldige insekter som verken biter eller stikker?

Noen av disse fobiene kan komme av en frykt som er nedfelt i oss. P samme mte som vi vil brekke oss hvis vi spiser noe som smaker vondt, vil vi trekke oss unna og bli redde dersom vi ser ting som vre forfedre visste var farlige som slanger og edderkopper. Men fremmedgjringa fra naturen spiller nok ogs en rolle. Vi fler oss ikke lenger trygge ute i skogen. Fr hadde man kunnskapene og evnene til overleve i villmarka, og lrte dem bort til neste generasjon.

I dag er nok de fleste usikre p hvilke slanger, insekter og planter som er farlige og hvilke som er trygge. Denne frykten vet Hollywood benytte seg av. To plotEn av de mest kjente og kultstemplede filmene er Hitchcocks Fuglene fra 1963 og Spielbergs Haisommer fra 1975. Begge bygger p relativt ukjente skjnnlitterre tekster. Plotet i de to filmene er relativt like. Menneskene aner fred og ingen fare fr henholdsvis haiene og fu-glene gr til angrep og delegger idyllen. Det er ingen grunn til at marerittet skal utlses der og da, naturen gr rett og slett bananas. Det ryktes at Fuglene kommer i en ny versjon senere i r, med Naomi Watts (fra den ikke ulike filmen King-Kong) i hovedrollen.

Dette er en av to ulike plot disse filmene som oftest bygger p: enten er er det uforklarlige

rsaker til at marerittet begynner, eller s er det menneskenes velmenende, men ikke helt gjennomtenkte inngripen som har forrsaket katastrofen.

Prisen for leke gudEt eksempel p hvordan menneskenes tilsyn-elatende vitenskapsbegjr og eksperimenter gr veldig galt er Jurassic park. Regissren Spielberg slr til igjen med klonede dinosaurer i en slags zoologisk hage, men katastrofen er et faktum nr Isla Nublar blir utsatt for sabotasje og dino er p frifot. Dermed m menneskene som jobber med prosjektet og de som er p besk, komme seg av ya fr de blir mat for kjtteterne.

Noe av det samme plottet i parodisk form finner man i Knut Nrums bok Monster fra i fjor. Her har menneskene tilsynelatende utryd-det isbjrnen, men nr det dukker opp noen individer bygger man et slags isbjrnland, en

blanding av zoologisk hage og forskningsstas-jon, for beskytte dem. Men isbjrn-arten har utviklet seg p mter man ikke hadde regnet med, og snart er det ikke isbjrnen som er truet, men menneskene.

En annen parodi er filmen Black Sheep. Den kommer fra landet der du definitivt ikke br vre redd for sauer (det er mange av dem),

New Zealand. Her er det nok en gang men-neskenes tukling med naturen og genene som frer til at de uskyldige og lodne dyrene ut-vikler seg til mordersauer. Ikke ulikt filmen Killer Bees fra 1974 og 2002, der skalte mor-derbier eller afrikanske bier invaderer et sam-funn og utsletter de fleste som kommer i veien for dem.

Kjedelige katastroferListen over filmer og bker om dyr som tar hevn p menneskene er lang. Men hva skyldes det at vi er s redde for denne sinte naturen?

Det er kanskje ikke s rart at vi frykter hva som kan skje nr vi tukler med skaperverket. Det er i alle fall enklere forestille seg faren som er forbundet med gigantiske haier og in-sekter enn med langsomme, men snikende farer som global oppvarming. Hollywood har vel kommet frem til at det filme is som smelt-er og regnskog som hugges, ikke vil gi nok ac-tion til publikum.

Filmen The day after tomorrow, tok for seg klimaendringer. Her var det radikal ned-kjling som stod p programmet, men ogs her var effektene noe raskere og mer spennende enn dagens utvikling. Halve kloden ble islagt i lpet av halvannen time, og ville ulveflokker erobret sporenstreks New York. Men selv om den tar mer enn nitti minutter, kan global op-pvarming fort skape farlig mye action. Kanskje vi fr se skrekkfilmer om malariamygg som skaper uhygge i Norge om en stund?

Med tempoet p deleggelsene naturen opplever i dag, er det kanskje ikke se bort i fra at virkeligheten p sikt kan bli farlig lik skrekkfilmuniverset. Hevnen til mordermarkene kommer snart til en hage nr deg!

Naturen gr rett og slett bananas!

08

09

SOM VERDENS STRSTE land har Russ-land mengder med natur, og et rikt artsmang-fold bde i havet og p land. En del steder fr naturen vre i fred, mens andre steder er det hrreisende hvordan det str til, og hvor lite hensyn som vises natur og dyreliv.

BILDER AV NATUREN RUNDT byen Nikel har gtt verden rundt, eller rettere sagt: bilder av det som en gang var natur. Utslippene av tungmetaller og svoveldioksid fra smelteverket i byen har svidd av og drept all vegetasjon i omrdet. Dette er tilfelle flere steder i de ulike regionene rundt om i landet. Utslipp fra indus-tri i i Russland delegger store omrder med natur, og det stilles svrt f krav til gjre noe med utslippene.

MEN DET ER MER ENN utslipp fra industrien som delegger russisk natur. Utbygginger av veier, byer og ny industri, dumping av giftstof-fer, transport og lagring av radioaktivt avfall, samt utslipp fra gamle, utgtte atominstallas-joner er enorme trusler for bde mennesker, dyr og natur i Russland. Man skulle tro at med s mange farer, ville russiske myndigheter ar-beide for eliminere truslene, redusere utslipp og i alle fall ikke fortsette p den linja de ligger

p i dag. Slik er det imidlertid ikke: for et par r siden, ble det ikke lenger pkrevd vurdere miljkonsekvensene ved for eksempel utbyg-

ginger eller forlengelse av levetiden til gamle atomreaktorer. Det er liksom ikke s farlig med miljet og naturen.

HELDIGVIS FINNES DET FOLK som sloss for naturen, for artene og for mangfoldet: noen av dem er de unge miljvernerne i Natur og Ung-doms ssterorganisasjoner Priroda i Molodezh (PiM) og Aetas. jobbe i en frivillig organisas-jon (Non-Governmental Organization NGO) er ikke alltid like enkelt. I Russland har det alltid vrt strenge lover for hva som er lov og ikke, og disse lovene endres s ofte at det er svrt vanskelig henge med.

Kravene til rapportering har alltid vrt om-fattende, men i 2006 kom davrende president Vladimir Putin med en lov som strammet grepet ytterligere. All aktivitet skal n rapporteres, og om man ikke fr rapporten sin godkjent, vel, da fr man ikke vre en organisasjon lenger. Jo mer aktivitet, jo mer rapportering og papirar-beid. Putins NGO-lov resulterte i at antallet frivillige organisasjoner i Russland, sank dra-matisk p veldig kort tid.

SOM ALLE ANDRE er bde PiM og Aetas plagt rapportere all aktivitet i sine organ-isasjoner. Men for kunne ha aktiviteter m det gjres mengder med papirarbeid; skal man ha aksjon m man for eksempel ske om dette lang tid i forveien. Skjemaer skal fylles ut, leveres og godkjennes. Og selv om det er fylt ut helt riktig, skjer det stadig vekk at myn-dighetene velger ikke godkjenne sknaden. Skjemaene m da fylles ut p nytt, men nr de da leveres er fristen gtt ut, og aksjonen m ut-settes eller avlyses. For russiske myndighetene liker svrt drlig bli kritisert. Verken PiMs

arbeid mot Kola atomkraftverk eller arbeidet for f vernet Khibinifjellene som trues av en rrledning fra gassfeltet Shtokman, blir spesielt godt mottatt av makthaverne.

TRASEEN FOR RRLEDNINGEN er enn ikke valgt, men Khibinifjellene er et hett alter-nativ. Fjellomrdet er s langt nesten urrt, og flere rdlistearter holder til her. En rrledning vil delegge for bde dyre- og planteliv, og flere arter kan g tapt.

Sommeren 2008 aksjonerte PiM sammen med norske og finske miljvernere for oppret-telsen av nasjonalpark, og mot rrledningen. Aksjonen var lovlig, papirarbeidet var i orden, men allikevel skar det seg. Imigrasjonsmyn-dighetene anholdt bde finnene og nordmen-nene, under pskudd av at de reiste p turist-visum, og da er det ikke lovlig delta p en aksjon, uansett hvor lovlig og godkjent den mtte vre.

Utlendingene ble sendt hjem med bter, men i januar i r ble samtlige av dem frikjent. Be-grunnelsen var at anholdelsen og anklagene kom fra uautoriserte personer, at de juridiske rettighetene til utlendinger ikke ble ivaretatt og at handlingene som var gjort, ikke mtte krite-riene for lovovertredelse.

RUSSISKE MYNDIGHETER er ikke redde for sl ned p de som kritiserer dem pent, noe ungdommene i PiM og Aetas har ftt erfare flere ganger. Aetas ble stengt ned i tte uker fordi de ikke hadde brannslukningsapparat p kontoret. Dette skjedde svrt kort tid etter at Aetas gikk offensivt ut mot byggingen av flytende atom-kraftverk i regionen. Leder i PiM, Vitaly Servet-nik, ble arrestert av russisk politi fordi han lignet p en bankraner som var p rmmen. Ar-restasjonen skjedde like fr han skulle mte Jens Stoltenberg i Murmansk. Da politiet lot ham g etter noen timer, hadde Jens reist.

VERN AV KHIBINIFJELLENE er en av hoved-sakene PiM skal jobbe med i r. Selve utbyg-gingen av Shtokman er allerede utsatt, men det er et ml at rrtraseen gjennom Khibini uteluk-kes s snart som mulig. 2009 er ogs ret PiM fyller 10 r. I 10 r har ungdommer kjempet for at miljet skal ivaretas i Russland, mot by-rkrati, hyppige lovendringer og myndigheter som stadig vekk slr ned p dem som taler makta midt i mot. De trengs, kanskje enda mer enn fr, for truslene mot miljet og naturen er ikke mindre enn de var for 10 r siden. Snarere tvert i mot.

DET ER HARDT VRE NATUR I RUSSLAND. TIDVIS KAN DET VRE LIKE HARDT VRE MILJVERNER.Tekst: Ragnhild Gjrum Foto: Solveig Firing Lunde

DDT: Dd skog i Murmansk-regionen

Det er liksom ikke s farlig med miljet og naturen

10

SIDE VED SIDE: Skogen har ddd ut p den ene siden av vannet, mens den fortsatt lever p den andre. Bildet er tatt i nrheten av Murmansk.

11

TORVALD HINDRER VEIUTBYGGINGVegvesenet nsker bygge ut E18 i Grimstad, men det er Torvald (12) uenig i, skriver Dagbladet. Shetlandspon-nien bor nemlig 12-13 meter unna den nvrende eu-ropaveien og en eventuell utbygging vil spise seg flere meter inn p ponniens boltreplass. Torvald tr hel-ler ikke g ut av stallen sin, mens anleggsmaskinene buldrer og brker, derfor krever han at Vegvesenet be-taler for en ferietur, mens byggearbeidene pgr. Torvald gikk nylig seirende ut av en runde i Tingretten, men n skal saken opp igjen. I mellomtiden fr ponnien beite i fred.

ELS

MILJVENNLIGE OBAMAObamas frste uke var dribra for miljet, skriver miljbloggen Ecogeek: og fortsetter: Nr du sam-menligner hans frste uke med Bush sine siste tte r, hjelper det p humret. Obama starta uka med ringe the Environmental Protection Agency og god-kjenne strengere restriksjoner p bilutslipp i California enn resten av landet. Han satte i gang en plan for ke effektiviteten til alle biler i USA med 40 % innen ti r. I den finansielle krisepakka finnes det mange gode nyheter. 150 miliarder gr til fornybar energi. S sprs det bare hvordan amerikanerne tenker betale tilbake to billioner i underskudd p statsbudsjettet.

ET

DEN UDDELIGE GLASSMANETENES SOMMERTurritopsis Nutricula en manet som vanligvis bor i Kar-ibien, har n begynt spre seg over hele verden. Ikke bare er den flink til flyt(t)e seg, den er ogs god p age management. Glassmaneten trenger nemlig ikke d. Turritopsis Nutricula er det eneste levende vesenet som er i stand til omgjre seg til sin ungdommelige fase. Dette gjr den gjennom en celleprosess som kalles transdifferasjon. Forskere tror at prosessen kan gjenta seg i det uendelige, noe som gjr maneten praktisk talt uddelig. Kanskje vil denne maneten vre somme-rens store hit? Med sine transdifferensierende evner, er maneten bokstavelig talt Forever Young. La meg vre den frste til bye meg for vre nye manet-herskere.

ET

GRATULERER MED DARWIN!Apropos biologisk mangfold: I r er det 150 r siden Artenes opprinnelse s opprinnelse. Det var alts i 1859 det banebrytende verket om naturlig utvalg og kreftene blant utviklinga av nye arter blei beskrevet av Charles Darwin. Det er ogs 200 r siden Darwin blei fdt. Darwin var som kjent apekatt p farssiden, men familien Darwin utvikla seg overraskende fort, fra bananspising til viten-skapelige gjennombrudd p bare en generasjon. En in-spirasjon for alle andre apekatter. Putsj gratulerer.

ET

MILJPLUKK

13. - 15. MARS:

20. - 22. MARS:

15. APRIL:

17. - 19. APRIL:

1. MAI:

8. - 10. MAI:

15. MAI:

29. - 31. MAI:

KALENDER:

Aktivistkurs i Troms og BergenLr legge strategi, komme i media, lage aksjoner, ar-gumentere og mye mer. For info og pmelding i Troms, ta kontakt med regionssektretr Line: lines@nu.noI Bergen: Ta kontakt med shild: ashildv@nu.no

Aktivistkurs i Trondheim Ta kontakt med Thale: thaleb@nu.no

Nasjonal vervedagBestill verveblokker p: orgsek@nu.no.

Nasjonalt seminar Miljinteressert ungdom fra hele Norge samles til seminar i Oslo. Samtidig lager vi tidenes aksjon utenfor Arbeiderpartiet landsmte i samme by. Mer info p www.nu.no/nasjonaltseminar.

Arbeidernes internasjonale kampdagEn god anledning til sette fokus p miljproblemer.

Aktivistkurs i OsloTa kontakt med Sigrid: sigrida@nu.no

Pmeldingsfrist Grnt Spatak Sjekk ut: www.nu.no/spatak.

Spatak-seminarSeminar for de som skal delta p Grnt Spatak.

REDD GRUNDEFUGLEN! (?)

Tjre Tante Grnn. Jeg vil s gjerne redde Grundefuglen, men s fler jeg at det er vanskelig, blant annet fordi jeg ikke veit s mye om den. Finnes Grundefugl? Og i s fall: br den vernes? Hvis ikke: har den funnes, men er n dd? Hvis den finnes og er utrydningstrua: hvordan kan jeg verne den?

Med vennlig hilsen Grunde Stensmo

KJRE GRUNDE

Takk for mange spennende sprsml! Det er viktig verne trua arter, og det er viktig ha en god plan fr man set-ter i gang. Grundefuglen finnes kanskje. Jeg er neimen ikke sikker. Jeg har aldri sett eller lest om Grundefuglen, p den annen side kan det jo hende at den er vanskelig f ye p, eller veldig kjedelig. Man kan aldri vre for forsiktig, derfor synes jeg vi skal vre prinsipielt mot utry-ddelse av Grundefuglen, uavhengig av eksistens. Du kan jo se om du finner folk som eier land der det kan finnes Grundefugl, eller eier tamme Grundefugler (til egg, dun, post eller lignende), skalte Grund-eiere, og oppfordre dem til verne Grunden. Hvis den finnes. Lykke til!

-Tante Grnn

12

Hvis naboen min er sprytenarkoman og han sier han skal sette frre og frre spryter, s sier jeg greit det, men du fr faen ikke stikke sprytene dine i meg uansett!

- Jone Erland fra Stavanger NU til et forslag om at Norge skal lagre andre lands atomavfall

DEN VEST-INDISKE SJKUA (Trichechus manatus)

Sjkuer er litt ulike landkuer. Ikke kan du melke dem, ikke kan du velte dem, og det lages ikke burgere av dem. Godt er det, for i Vestindia er de p randen av utryddelse. Som andre sjkuer, lever de vestindiske sjkuene i vannet, nrmere bestemt i Karibien. Sjkuene er rundt tre meter lange, og veier mellom fire og seks hundre kilo. Sjku-kuene er litt strre enn sjku-oksene, men det er ufint

kommentere det. Sjkuene blir, akkurat som landkuer, spist og lagd jakker av. Stadig blir det jakta p den i Mellom- og Sr-Amerika. I tillegg krasjer de ofte med motorbter, etter-som de ikke har GPS. Sjkuene kalver relativt sjelden, og fr f avkom om gangen. Dette er noen av grunnene til at det i dag bare funnes rundt tre tusen vest-indiske sjkuer. De er lista som truede arter, og er beskytta i det amerikan-ske lovverket. Allikevel er det usikkert om de nvrende planene for beskyttelse er tilstrekkelige til redde bestand-en i tirene som kommer.

DEATH ROW:

SURFS UP

www.artsdatabanken.noLes om alle de morsomme dyrene og plantene vre.

www.oslobyttering.noBytt varer og tjenester. Fint og miljvennlig. Finnes ogs andre steder i landet.

www.loop.noKlikk p linken for spill og moro og lek deg med artige miljaktiviteter.

13

KJENDIS: Brad Pitt er sikkert ogs for dobbeltspor.

Det er mange som aksjonerer for redde verden. Eller for noe helt annet. I hvert nummer presenterer vi en ny type aksjonisme, alt fra dele ut lpesedler eller kle seg ut, til sivil ulydighet.

AKSJON!

EN UNDERSKRIFTSAKSJON gr ut p bestemme seg for et krav, og s samle inn underskrifter p gata, i klasserom-met, p stamkafen, p bussen eller p internett til sttte for kravet. Om dere enten har samla inn underskrifter en stund og vil sprite opp kampanjen litt, (eller vil ha raske presseklipp enn mange underskrifter) velg kvalitet foran kvantitet: G p kjendisene, halvkjendisene og ordfreren framfor mannen og kvinnen i gata.

KRAVET KAN VRE ALT fra f papirsortering i klasserom-mene p skolen, til hindre oljeboring i Lofoten og Vesterlen. Begynn med finne ut hvem det er som tar avgjrelsen, og tenk over hvem dere kan f med p deres lag. Vil dere kaste ut oljefyren p skolen og heller varme opp med bioenergi eller fjernvarme? F elevrdsleder, rektor og vaktmester til skrive under. Jobber dere for en ny bussrute, en ny avgang

eller et kollektivfelt? Spr alle bussjfrene og sjefen for bus-selskapet. Om dere er usikre p hvor de str i saken, kan det vre greit avtale et mte med dem frst.

ANTAGELIG KAN DERE F like mye oppmerksomhet om dere fr en mer eller mindre kjent person til sttte kravet deres, selv om han eller hun ikke har noe som helst med saken gjre. F med dere han som nesten kom til finalen i Idol, den lokale Elvis-imitatoren og det lokale idrettshpet. Kanskje kommer en eller annen nasjonal A-, B- eller C-kjen-dis fra nettopp din kommune? F Lene Alexandras signatur for dobbeltspor i stfold og Halvdan Sivertsens underskrift for oljefritt Lofoten.

KOMMER SAMFERDSELSMINISTER Liv Signe Na-varsete, Marit Larsen eller supersvmmer Alexander Dahle Oen p besk for holde en tale, spille konsert eller pne en nyoppussa svmmehall? Her er det bare gripe sjansen: Tropp opp med noe stort og fint de kan skrive under p. Det ser nemlig bedre ut p bilder ha et kjempepostkort, en pap-pfisk, et busskilt eller noe annet stort og symbolsk enn et A4-ark med streker p. S bruk fantasien og tenk stort! Husk ringe lokalavisa s de kan komme og skrive om aksjonen. Og send bilder til putsj@nu.no etterp.

VIL DERE SPRITE OPP UNDERSKRIFTSKAMPANJEN DERES LITT?G LS P EN KJENDIS!Tekst: Pernille Hansen / Foto: Pressefoto

Rykker det i aksjonsfoten? Her er to

kjappe tilbud:

Ifjor samlet NU-lokallag inn over 10 00

0

postkortunderskrifter for at mnedskort f

or

ungdom og studenter skal koste maks 20

0

kr. N nrmer vi oss slutten p kampanje

n,

men fr vi overrekker underskriftene, vil

vi

ha med oss ordfrere og fylkespolitikere p

laget. Derfor har vi rykende ferske postkor

t i

strrelse XL klare til utsending slik at du ka

n

lpe ut og samle inn politikerunderskrift

er

der du bor. Send en mail til samf@nu.no,

s

sender vi deg noen.

Ta bilder, og send inn til Putsj. G inn p

nu.no/olje og les om underskriftsaksjone

n

for Lofoten og Vesterlen. Skriv ut et unde

r-

skriftsark derfra og lp ut. Spr naboen, l

r-

eren, A-, B- og C-kjendisene, ordfreren, ve

n-

nene dine og alle andre du stter p. Sen

d

inn arkene til Natur og Ungdom sentralt e

t-

terhvert som dere fyller dem opp.

F Lene Alexandras signatur for dobbeltspor i stfold

14

1. KJENN DITT KAMERAEnten du drar hjemmefra med et dyrt speilreflekskamera og masse linser eller et lite kompaktkamera, er det vik-tig du vet hvordan du bruker det. Autofunksjoner er vel og bra, men skal du virkelig f mest mulig ut av bildene m du vite hvordan du tar kontroll selv. Hvor finner du makrofunksjonen for nrbilder? Hvordan slr du av den ekle blitsen? Kan du stille eksponeringen hvis bildet er for lyst eller mrkt? Husk at det er fotografen, ikke kam-eraet, som tar bildet.

2. PASS P UTSTYRETDagens elektronikk kan vre sensitive overfor vann, stv, direkte sollys og temperaturforandringer. Det er lurt ha kameraet i en vannavsttende bag med god fring. I tillegg er linsedeksel en ndvendighet. En fin linseklut er god til f vekk fettflekker og regndrper. Hvis du mister kameraet i vannet, ta ut batteriene og minnekort umiddelbart. Det er ikke ndvendigvis delagt, s prv trke det i et varmt rom i flere dager.

3. FANG LYSETFotografi er fange lys. Hvordan du utnytter lyset i naturen, vil ha alt si for bildet. Se deg om og studr skygger, farger og nyanser. Ofte er solopp- eller ned-gang den beste tiden p dgnet ta bilder. Da er lyset mykere, og fargene vkner til liv. Midt p dagen, spesielt sommerstid, vil solen st hyt og lyset blir flatt og kje-delig. Senere p kvelden begynner skyggene spille i gresset. Om morgenen kan frost eller dis gi motivet en helt annen karakter. En storm i det fjerne kan sette spiss p et landskap.

Text og Foto: Carl Fredrik Salicath

15

14

4. TENK PLAN OG DYBDEEt bilde er i to dimensjoner, mens verden er i tre. P et bilde er det viktig skape en illusjon av dybde. Du velger deg ut et motiv, for eksempel en liten jaktkoie p fjellet. I bakgrunnen ligger skyene tungt og foran koia ligger det et lite tjern. N er det lett zoome inn p koia og ta til takke med det, men hva med f med deg tjernet og multeblomstene p bredden? Da bygger du opp en dybde inn i bildet. Kanskje finner du ogs en vinkel der du kan f med koia, fjellkjeden i bakgrunnen og himmelen?

5. UNNG FORSTYRRELSER. Nr man har funnet seg et motiv, kan det vre lett glemme alt rundt det. I bakgrunnen kan det vre objek-ter som tar oppmerksomhet vekk fra motivet. Slikt m man prve unng.

6. G NRMERENaturfoto er mer enn fjellkjeder i vidvinkel. Let etter de-taljene i naturen. Blomster, insekter og vanndrper er kanskje det vakreste du finner. Nr du tar nrbilder br du zoome helt inn og srge for at bakgrunnen er fri for forstyrrelser. Man kan bruke strste mulige blend-erpning for f s liten dybdeskarphet som mulig. Da blir bakgrunnen sltt ut av fokus, og du setter motivet inn i et eget lite univers. Men pass p fokusere riktig, fokusplanet kan bli s lite at motivet blir ufokusert hvis du bommer.

16

7. TENK KOMPOSISJONFotografi er en kunst, og her gjelder de samme kompo-sisjonsreglene som malerne har fulgt i hundrevis av r. Hva yet oppfatter som estetisk, er ikke alltid smak og behag, hjernen flger et sett med regler. Det er lurt unng at motivet plasseres i midten, heller ut mot siden av bildet. Dette baseres p lren om det gyldne snitt. yet vil flge linjene i bildet. Et gjerde som strekker seg nedover en slette, vil lede blikket inn i bildet. Tenk p dette og bildene blir straks mer innholdsrike.

8. FARGERNoen ganger kan et vanlig bilde forvandles til magi nr du tar bort fargene. Hvis man jobber litt med kontras-tene i bildet i etterbehandlingen kan det gi et kjedelig motiv litt ekstra slagkraft. Sort-hvitt kan ogs hjelpe deg med gjre bildet enklere og mer estetisk.

9. NR DU KOMMER HJEMNr turen er ferdig og minnekortet er sprengfullt str mye av jobben igjen. Hvor mye etterarbeid man gjr er opp til hver enkelt, men noen ting kan man kikke p. Ble utsnittet p bildet bra nok, eller vil du beskjre litt? Skjeve bilder br rettes opp, og kanskje du vil eksperi-mentere med alle mulighetene et digitalt bildebehan-dlingsprogram gir.

17

Det trekker kaldt fra Oslofjorden nr M/S Smrbukk klapper til kai og Putsj gr i land p Nesodden. Vi finner rett buss, og drar op-pover og innover mot amfibienes rike. Ombord treffer vi Andrea Aasvang og Runa Gidske fra Nesodden Natur og Ungdom. Lokallaget har det siste ret vrt travelt opptatt med ta vare p amfibiene p Nesodden. Eiendomsselskapet Ring Eiendom forskte nemlig bygge rekke-hus i et omrde der frosker og salamandere i generasjoner har vandret fra dam til dam.

De hang opp reklameplakater p bussene og btene for f folk til kjpe de nye boli-gene. Vi hang opp vre egne plakater over, hvor det sto: Vil du ta livet av naturmangfoldet p

Nesodden? Flytt til idylliske Urtehagen, fortell-er Andrea som n er nestleder i Akershus NU.

Frosker er ganske dumme, nemlig. De gr bare rett fram, de, og str det et hus i veien, s krsjer de i veggen, sier Andrea.

NabofryktVi gr av bussen ganske nyaktig midt p Ne-sodden og trasker etter Andrea og Runa innover i et byggefelt p jakt etter Persillengtjern, som er et viktig gyteomrde for amfibiene.

Egentlig begynte det med at en gal dame ringte til meg, forteller Andrea.

Hun tipset oss om at omrdet som skulle bygges ut var fullt av amfibier. Sannsynligvis var hun skeptisk til utbyggingen fordi hun ikke ville ha nye naboer, men jeg er ganske glad for at hun ringte, fortsetter hun. Lokallaget tok kontakt med biolog Kjell Sandaas som er kjent for sitt ualminnelig store engasjement for frosker og salamandere. Sands er blant annet kjent for ha bygget landets frste veiundergang for am-fibier. Han hjalp Andrea og de andre i lokallaget med faktakunnskap, men det var frst etter plakataksjonen, at snballen begynte rulle.

Utbyggerne tok kontakt med oss ganske raskt og ville ha et mte, forteller Andrea. De var forberedt p g til kamp for froskene og troppet opp hos utbyggerne med steinansikt og sterke meninger.

I begynnelsen syntes de at vi var litt teite og mente vi overdrev kraftig, husker hun. Men etterhvert som de fikk forklart hvor viktig disse dammene er for amfibiene, begynte utbyggerne forst problemet.

N har de blitt dritopptatt av amfibier og

NESODDEN ER MEST KJENT SOM ET IDYLLISK BOLIGOM-RDE AKKURAT PASSE LANGT UNNA HOVEDSTADEN. F VET AT STEDET OGS ER ET PARADIS FOR FROSKER OG SALAMANDERE.Tekst: Einar Lie Slangsvold Foto: Elisabeth Hiberg

Egentlig begynte det med at en gal dame ringte til meg

18

PERSILLENGTJERN: Andrea svang og Runda Gidske redder amfibienes gytedam

Da jeg var liten samlet jeg p frosketing

snakker om dem hele tiden.

1000 dammer Det er sannsynligvis seks forskjellige am-

fibiearter i Norge, forteller Runa. Nei, det er sju! avbryter Andrea. Vi har jo ftt en ny en. Latterfrosken. Den

kvekker s hyt at den noen ganger holder folk vkne om natta.Men den finnes ikke p Nesodden.

Her har vi storsalamander, smsalamander, spissnutefrosk, buttsnutefrosk og vanlig padde. Vanlig padde heter bufo-bufo p latin, kan hun fortelle.

Spissnutefrosken er forresten ogs p rdlista over truede arter, legger Andrea til.

Det kryr av sm frosker p Nesodden, for-teller Runa.

De er overalt!Det er heller ikke f dammer i kommunen

der det er amfibieliv. Nesodden kommune trodde det var snakk om rundt 100 dam-

mer, men Kjell Sandaas har konstatert at det sannsynligvis er over 1000 sm og store van-nansamlinger med amfibieliv i p Nesodden.

Folk er litt drlig p amfibiefronten i Norge, kan du si, mener Andrea.Flget svinger til hyre og inn p et byggeom-rde. Gr rekkehus er i ferd med ferdigstilles, og noen steder har folk allerede flyttet inn. Dette er "idylliske Urtehagen". Boligomrdet ble utbygd, men Nesodden NU fikk tilpasset husene, slik at amfibiene fortsatt kunne g sine vante veier mellom dammene.

FroskesamlingEtter mtet med NU, ansatte byggeselskapet Kjell Sandaas som konsulent, etter anbefal-ing fra miljvernerne, for tilpasse husene til froskene og salamandernes behov.

De har blant annet bygget grunnmurer der amfibiene kan krype under, forklarer Andrea.I det ene hjrnet av byggeplassen er det slutt p veien, og vi fortsetter videre ut i snen, p jakt etter dammen.

Hvor er den, da? Den er jo ganske stor, s vi burde jo legge merke til den, sier Runa.Borte p byggeplassen blir vi iakttatt av en gjeng byggearbeidere.

Kanskje vi kan sprre dem? foreslr An-drea.Reportasjeflget bakser tilbake til byggeplassen

og forhrer oss. Byggearbeiderne viser og peker nedover i skogen. Vi bakser videre gjennom hag-er og skog.

Der er den! utbryter Runa og peker p et sndekt tjern hundre meter lenger nede.Vi stamper oss helt ned til bredden av det til-frossede tjernet.

Om vinteren gr jo salamanderne i hi, for-teller Andrea.

S det er ikke s veldig mye se.Men om sommeren er Persillengtjern et viktig gyteomrde for amfibiene.

Amfibiene gyter ett sted, spiser et annet sted og gr i dvale et tredje sted, forklarer Natur og Ungdoms kanskje mest froskeengasjerte jenter. Men hvordan begynte egentlig den enorme in-teressen for frosker og andre amfibier?

Da jeg var liten samlet jeg p frosketing, forklarer Runa.

Jeg har froskefigurer, froskebilder og mye annet.

I det siste har folk begynt gi meg froske-ting i gave, sier Andrea. Jeg har blant annet ftt en froskeformet refleks og en t-skjorte med frosk p.

Fotografen fr sine bilder av jentene ved tjernet og vi gjr vendereis. Et flertall av delegasjonen har sn i stvlene, men livsvilkrene til amfibi-ene p Nesodden er sikret for en god stund.

19

Dette stiftingsmtet er ein milepl i kampen mot oljeboring utanfor Lofoten og Vesterlen, seier Gaute Wahl, nyvalt leiar for folkeak-sjonen.

Det var eit av dei mest folkerike politiske mta som har vore her i Lofoten, i alle fall sidan 70-talet, seier Wahl, og ler.

Det seier jo noko om kor sterkt denne saka engasjerer folk. Vi vil ha med bde miljrrsle og nringsliv - og spesielt fiskarane, forklarer han, og viser til at det er dei sistnemnde som har vore mest ramma av oljeindustrien hittil.

Seismikkskytinga utanfor Lofoten - kartleg-ging av havbotnen ved hjelp av lydblger - frer mellom anna til auka ddelighet for fiskeyngel og redusert fangst.

Wahls fokus p breidde er tydeleg reflektert i mtedeltakinga: Mellom dei 140 oppmtte oljemotstandarane var det alt fr lokale Natur og Ungdom-medlemmer og ungdomspolitika-rar, til lrarar, nringslivsfolk og fiskarar. Sommarleir mot olje Ein av dei som var med p mtet, er Stian Gr-undstad, leiar for Natur og Ungdom i Vgan. Han er ngd med f nye allierte, og ser fram til samarbeide med Folkeaksjonen.

Helga fr stiftingsmtet vedtok Natur og Ungdoms landsmte einstemmig arrangere rets sommarleir i Henningsvr, Lofoten, og arrangere ein stor, open miljfestival i samme slengen. Lokallagsleiar Grundstad har alts minst to gode grunnar til fryde seg over ve-kas hendingar.

Eg trur folk her blir imponert over at det kjem s mange opp hit, seier han.

Det kan bidra til at folk vil skjne at dette er ei sak som gjeld heile landet. Og om den opne dagen blir vellukka, fr vi kanskje nokre fleire medlemmer her?

Bente Lorentzen, ogs fr Vgan, er sommarlei-ransvarleg i sentralstyret til Natur og Ungdom, og i gang med spikre programmet for sommaren.

Det viktigaste med sommarleiren i Hen-ningsvr er at det blir ei tydeleg markering mot oljeverksemda. Bde ei politisk markering, og ei markering av at ungdom engasjerer seg sterkt i saka.

Ho har lenge vore grundig irritert over at fleire leiande politikarar i regionen er tilhen-garar av massiv satsing p oljeutvinning, og er spesielt forarga over Vgan-ordfrar Hugo Bjrnstad.

Det er litt utruleg at ein kommune som Vgan, som er s heldig og som har s flinke folk, kan ha ein ordfrar som er s pessimis-tisk og lite framtidsretta at han s aktivt kan g inn for oljeboring, nr vi har s mange bevis fr forskingsinstitusjonar for at det er totalt ufors-varleg. Korleis kan han skryte av at Vgan er kli-mavenleg, og samtidig jobbe for oljeutvinning?

Fellesaksjonen mot gasskraft Det er ikkje frste gong Natur og Ungdom arrangerer denne typen sommarleir. Vren 1997 hadde Naturkraft ftt lyve til bygging av eit gasskraftverk p Kollsnes i Hordaland og Krst i Rogaland. Natur og Ungdom, ein hndfull biskopar og ein brte andre gjekk kraftig ut mot planane, og Fellesaksjonen mot gasskraft starta opp for mobilisere til sivil ulydnad. Putsj mter opp p kontoret til Lars

HAV OG FJELL: Ikke langt herfra skal Natur og ungdom arrangere rets sommerleir.

17. JANUAR VART TO AKSJONSGRUPPER I HVESVIS LOFOTEN OG VESTERLEN SLTT SA-MAN TIL FOLKEAKSJONEN OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTERLEN. HELGA FR VEDTOK EIT EINSTEMMIG NATUR OG UNGDOM-LANDSMTE ARRANGERE SOMMARLEIR I LOFOTEN FOR STTTE DEI LOKALE OLJEMOTSTANDARANE. Tekst: Hvard Brede Aven Foto: Magnus Johannesen Delsett

20

Haltbrekken - no leiar i Naturvernforbundet, d talsperson for Fellesaksjonen - for hyre historia om gasskraftkampen i 1997.

Noko av det frste vi gjorde, var plan-legge ei stor samling gjennom heile sommaren. Utgangspunktet var at det skulle vere aksjonar mot gasskraftutbygginga - men s blei utbyg-

ginga utsett. Dverande statsminister Thorb-jrn Jagland sg at det kunne bli ei problema-tisk sak i valkampen, seier Haltbrekken. P dette tidspunktet hadde om lag 3000 perso-nar sagt seg villige til sivil ulydnad, og hausten fr hadde NU og partnarane i Klimaalliansen levert 100 000 underskrifter mot gasskraft til olje- og energiministeren.

Den gongen var det g noko nytt at bisko-par uttalte seg i miljdebatten, legg Haltbrek-ken til, og fortel at mellom anna biskop Odd Bondevik offentleg sttta sivil ulydnad. - No gjer dei det jo stadig vekk.

Trass i at Jagland fekk kalde ftter og utsette utbygginga, gjennomfrte Natur og Ungdom sommarplanane. Samlinga, med sommarleir og ein todagars miljfestival p slutten, vart arrangert i ygarden, i same kommune som Kollsnes. Her var det ei lokal aksjonsgruppe, og halvparten av dei med stemmerett hadde

allereie skrive under mot gasskraft. - Dei var positivt innstilt til leiren lokalt, det var eit kjempesamarbeid! Og vi gjorde ei rekke tiltak i nrmiljet, seier Lars. - Vi malte eit bedehus, for eksempel. Men det var nok ein del som sg p oss som ein litt sr gjeng.

Bli mange! Fellesaksjonen var ein folkeaksjon. Den var

litt ulik folkeaksjonen i Lofoten, men det er meir som samlar enn som skil dei, seier Lars, som meiner slike folkeaksjonar er heilt avgjerande nr ein jobbar med dei store miljsakene. Han forklarer at det ikkje kom til noko stort folkeleg engasjement i gasskraftmotstanden fr Fellesak-sjonen kom i gang.

Miljorganisasjonane frer eit sprk retta direkte mot styresmaktene. Folkeaksjonar med sterk lokal forankring gir mykje meir legitim-itet og breidde enn miljorganisasjonane leine, held han fram.

Den eine, aller viktigaste saka for folkeak-sjonen i Lofoten og Vesterlen - end viktigare enn det er for miljorganisasjonane - er ha mange medlemmer.

FOLKEAKSJONISME: Her blir Folkeak-sjonen for et oljefritt Lofoten og Vesterlen startet.

Folkeaksjonar med sterk lokal forankring gir mykje meir legit-imitet og breidde enn miljor-ganisasjonane leine

21

8. TOPP FEM ARTER SOM ARKIVERER5. HAMSTER hamsteren lagrer ntter i kin-nene sine, og skyter dem ut som et maskingevr nr den fler seg trua. Smart!

4. EKORN ekornet lagrer nttene sine i jorda, og finner dem tilbake et halvt r seinere. Hvordan fr den det til? Den lager et kart over omrdet, og merker stedene med ntter med en X. Dette for forvirre andre gnagere, som generelt er skjelyde, og ikke kan lese bokstaven X.

3. BIER Bier arkiverer honning til framtidige generasjoner.

2. PELIKAN Pelikanen holder til i Donald Duck og co. Den lagrer fisk i posen under neb-bet sitt, og sitter der med det lure smilet sitt.

1. LEPRECAUNS Disse dyrene finnes frst og fremst i Irland, og er en avart av Landbrugde. De arkiverer gullkister p enden av regnbuen p grunn av en gammel misforstelse.

7. TOPP FEM MORSOMME DYR VI HAR SETT P INTER-NETT5: DNEGEITER Disse geitene har en defekt som gjr at de faller hvis du skremmer dem. Sk etter faiting goats p youtube.

4: LOLcats.

3: TROLL.

2: APE Den der apen som lukter p sin egen bsj.

1: ALFAHANN.

6. SYMBOLTUNGE DYR5: HVIT HEST symboliserer syfilis, arvesynden og Jesus i Ibsens stykke Sandviken.

4: KORTVOKSTE symboliserer hvor praktisk det er ikke vre kortvokst.

3: SLIMLEN Norges uoffisielle nasjonalfisk etter en studentaksjon p 80-tallet. Symboliserer vrt nye internasjonale image etter at oljeinntek-tene begynte ta av.

2: ET SPKELSE! PASS OPP! Spkelset ring-er fra inne i huset! Se opp bak deg! UHUUUU!

1: Papirtiger symboliserer hvor srbart livet er, srlig hvis man er laga av papir.

9. TOPP FEM DYR MED RARE VANER5. LEN parer seg kun i Sargassohavet, mange av dem innafor det som kalles bermu-datriangelen. Dette styrker teorien om at flere av de som har blitt borte i dette omrdet kan vre bortfrt og voldtatt av l.

4. KATTER stirrer p vegger.

3. GNU forsker fjerne grafitti med de klumsete klovene sine.

2. TUNFISK lurer delfiner inn i garn.

1. RINGVASSYRINGORM ringvassy-ringormen har et rart navn. Allikevel har den blitt vant til dette navnet, og har for vane pre-sentere seg selv slik. Siden navnet er rart, blir ogs vanen merkelig.

Carl von Linn regnes som botanikkens far, og skapte et system for kategorisere arter som har blitt brukt siden. Fr Linn brukte man alle mulige mter kategorisere arter p, man delte opp arter etter hvor stolte de s ut, farge, smak eller ddelighet. Endelig blei det orden i rekkene. Men det kan bli kjedelig med denne kliniske, fornuftige mten inndele artene p, av og til gjelder det skjre gjennom, og se p gamle, trtte arter p nye mter. Putsj presenterer de ni beste listene over de beste artene i forskjellige kategorier.

PUTSJ GIR DEG LISTA OVER DE BESTE LISTENE OVER DYREARTER.

22

3. TOPP FIRE ARTER SOM LAGER RARE LYDER4. PROMPEPUTA Legg dette spesielle am-fibiet under puta til mormor i konfirmasjonsmid-dagen, og festen fr seg en flying start.

3. HUMLER Fang en humle p den vanlige mten, med sirup og en gammel avis. Legg humla i fryseren og vent til den er helt rolig. Trykk den p magen, du vil hre melodien til Knutsen og Lud-viksens slager Dum og deilig.

2. SVANER Hvem skulle tro at en s vakker fugl kunne hres s skummel ut? Det siste du hrer fr svanen knekker nakken din med et velplassert slag fra en diger vinge, er et rasende hves fra den lange, hvite halsen.

1. HUMMER Nr en hummer vaskes i et opp-varmet bad (hundre grader celsius) fr servering, slipper den fra seg et frydefullt hvin. Sekunder seinere er den dd. Morsomt s lenge det varer!

4. TOPP FEM ARTER SOM SMAKER SOM KYLLING5. ALLIGATOR smaker som kylling, biter av deg hodet som en alligator.

4. STRUTS kan ogs brukes til ri p.

3. FLAGGERMUS. OBS: fjern vingene fr steik-ing, vingene er laga av rgummi, og slipper ls farlige avgasser om de brennes.

2. KYLLING har en karakteristisk smak av kylling.

1. MENNESKE Mennesker er p en mte som et nebbdyr, siden det ikke ligner p noen arter bortsett fra kanskje nebbdyret. Dessuten smaker det kylling.

5. DYR SOM DET ER SUNGET MYE OM5. BLAKKEN Fola Fola. Den lange stygge hei og den leie blakken har tatt hardt p. Helst vil han bare st, ete og g litt rundt p tunet med vesle-gut p nakken.

4. REVEN Reven rasker over risen, gr san-gen, som i sin tid blei sunget p rismarkene langs Mjsa fr poteten blei innfrt i landet.

3. JULIUS alle ville se ham, men mange fikk bare hre ham, i sangen om den kjente apekatten.

2. DYRENE I AFRIKA i vanlig diskriminerende stil blei alle dyrene i Afrika avspist med en sang til sammen.

1. KATTA VR . Den er gatas skrekk.

1. SEXY PLANTER5. LVETANN en villkatt som ikke lar seg stoppe.

4. BJRK dette slanke, myke treet svaier for-lokkende i vinden, pur og uoppnelig.

3. VANNLILJE Ta et nattbad med denne nym-fen, og du vil skjnne hva jeg mener.

2. LILJEKONVALL vakker, men giftig. Denne heite blondina er bokstavelig talt en femme fatale.

1. SOLDOGG ogs vakker, ogs ddelig, med et favntak det er vanskelig motst.

2. TOPP FIRE LAVARTER4. TRNDERLAV denne hotte lavarten er et gjenganger i Norges vte, ville regnskoger.

3. REINLAV En klassiker, hardangerviddas Ruccola, som den kalles p folkemunne. Deilig i salat.

2. [HEMMELIGHOLDT Denne lavarten er for tiden hemmelig, etter instruks fra lavesterett, red. anm.]

1. KJUFSEKJAFS En svrt karismatisk lavart

23

DET ER IKKE ALLE SOM VET AT VI HAR VERNEVERDIG REGNSKOG I NORGE. HAR FOR EKSEMPEL ERIK SOLHEIM FTT DET MED SEG?Tekst: shild Lappegrd Lahn / Foto: Arnodd Hpnes

APPELL

Nr det kommer til ta vare p den mest verdifulle norske naturen, s ligger vi langt bak nabolandene

DE FLESTE HAR HRT OM den tropiske regnskogen som regjeringen blar opp penger for bevare, som for eksempel Amazonas-jungelen. Regnskog er en skogtype med stabilt hy fuktighet og mye nedbr, noe som gir et spesielt klima og et rikt mangfold av planter og dyr. Men det er ikke bare i tropiske strk det finnes regnskog,i Norge har vi regnskog i Trndelag og deler av Nordland, som for det meste er granskog, i tillegg til vestlandskysten, som for det meste er lvskog. Miljvernministeren bruker mye tid p snakke om regjeringens innsats for den tropiske regnsko-gen, det er flott og bra. Det er ansltt at over halvparten av verdens arter finnes i Amazonas. S hvorfor vil Natur og Ungdom verne vt granskog i Trndelag?

HVERT 10. MINUTT utryddes en plante eller et dyr i verden. I Norge str nesten 4 000 planter og dyr p den norske rdlista, en liste over srbare og truede arter. Det betyr at 1/5 av alle planter og dyr vi kjenner til i Norge str i fare for forsvinne. Hovedgrunnen til det er menneskelig pvirkning.Vi bygger ned verdifulle naturomrder, slipper fremmede planter og dyr inn i de norske kosystemene, slipper ut gift og bidrar til klimaendringer. I naturen henger alt sammen, og planter og dyr er gjensidig avhengige av hverandre. Det er risikosport utrydde planter og dyr s rakst som vi gjr n, mellom 1 000 og 10 000 ganger rask-ere enn det som har vrt normalt. Vi utfrer n et eksperi-ment med naturen som vi ikke aner konsekvensene av.

BDE STORTINGET OG regjeringen har satt seg som ml stoppe tapet av naturrikdommen innen 2010. De begynner f drlig tid. For ta vare p de truede plantene og dyrene er vi ndt til ta vare p leveomrdene deres. Omtrent halvparten av de truede plantene og dyrene i Norge lever i skogen, derfor er skogvern det viktigste tilta-ket for n Stortingets 2010-ml.

NATUR OG UNGDOM mener at Norge frst og fremst m ta ansvar for den norske naturen, akkurat som vi i klimapoli-tikken krever at Norge m ta ansvar for norske utslipp. Regjeringens innsats for naturen i utlandet er flott, men skal Norge g foran som et godt eksempel, s er vi ndt til vise at norsk natur er verdifull ta vare p. Vi i Norge liker tro at vi er best p milj i alle sammenhenger. Men nr det kommer til ta vare p den mest verdifulle norske naturen, s ligger vi langt bak nabolandene. Bde Sverige og Finland har vernet over 5 prosent av sin skog, mens Norge

knapt har vernet 1,5 prosent. Den norske regnskogen er unik i verdenssammenheng. Det fins bare noen f andre slike omrder i resten av verden. Det fuktige klimaet gir et rikt plante- og dyreliv. Spesielt mange typer lav trives i den norske regnskogen, og den er hjem for mange truede plant-er og dyr som str p den norske rdlista. Derfor har Norge et internasjonalt ansvar for bevare denne naturtypen.

I DAG KAN DET virke som det drive med naturvern er for spesielt interesserte. Det er kanskje derfor regjeringen kan komme unna med gjre s lite, og gi s lite penger til bevare den norske naturen. Men ta vare p den verdifulle norske naturen er noe som angr alle. Uansett om du er glad i g p tur eller ikke, s er du avhengig av at naturen funker. Naturen gir oss rent vann, ren luft, mat og medisiner. Uten en natur som funker, s ligger vi drlig an. Da holder det ikke budsjettere med en brkdel av de penga som trengs for ta vare p den, da holder det ikke bruke flere r p verne et skogomrde. De aller fleste i Norge skjn-

ner at vi m ta vare p den norske naturrikdommen. Det gjelder bare f Erik Solheim og regjeringen til skjnne hvor viktig det er.

DET ER IKKE SNN at vi ikke vet hvor vi skal begynne. I fjor lagde Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund en liste over de 15 skogomrdene som m vernes frst. Forelpig har regjeringen bare klart verne ett av disse omrdene. Vi vet ikke alt om den norske regnskogen i dag. Vi har ikke full oversikt over hvor mye som er igjen, menvi vet at mye er borte. Fram til 1997 forsvant mellom 60 og 90 prosent av regnskogen i Midt-Norge. Vi vet ogs at vi har et internasjonalt ansvar for bevare den norske regn-skogen. Fageksperter slo i 2008 fast at regnskogen er blant de skogtypene som m prioriteres hyest i vernear-beidet framover.

Miljvernminister Erik Solheim har lovet at 2009 skal bli et verner. Da m han srge for verne den unike norske naturen.

Erik: Redd resten av den norske regnskogen!

SHILD LAPPEGRD LAHN er sentral-styremedlem i Natur og Ungdom og har natur-vern som et av sine arbeidsfelt. Her argumen-terer hun for vern av den norske regnskogen

24

NORSK REGNSKOG: Kystregnskog i Trndelag

NORSK REGNSKOG: Aust-Vefsna

25

HVA ER DIN FAVORITTART?

SOLVEIG HOLTE BYGNES: Jeg liker busker. Er det fordi det er den mel-lomste planten? Ja.

INA BJRNV:- Fluesopp, i mangel av noe bedre.

JOAKIM MARTNI TETLIE: Vgehval. Den er god grille.

SUNNIVA IHLHAUG: Lvetann, den gir meg vras-sosiasjoner.

RAGNHILD MRCH LIND: Rsslyng! Den er rett og slett en veldig koselig skogsplante.

MADE ZIIUS: Koalabjrn, den er kjempest. Og blveis, den pleide blom-stre p bursdagen min, men n kommer den mye tidligere.

NORA MINERVA OVER-VOLD GHAFFARI: Lvetann og sjiraff! Er det fordi begge er gule og har lang hals? Ja, men ogs fordi sjiraffen har et hjerte p 12 kilo, det er masse kjrlighet!

LARS ARNESEN: - Anemoner. De er ikke utrydningstrua, jeg synes vi har et fint samspill, uten skade hverandre.

YVIND AUKRUST: Oi, er du i slekt med Olav og Kjell? Ja, jeg tror det. Jeg foretrek-ker frosker. De giftige ogs? Ja, alle frosker er fasciner-ende.

OLE ANDREASSEN: Villaks er bra, den smaker godt.

AISCHA MARIE HEIM:Jeg liker liljekonvall. De burde ikke ha sagt til meg at den var giftig, for da hadde jeg ikke hatt lyst til spise den.

OLA RAVN: Jeg passa en papegye som kunne snakke en jul. Han likte samme musikk som meg, og kunne beatboxe. Sjekke damer kunne han ogs, akkurat som meg.

26

REDD RESTEN!TA BILDER AV NORSK NATUR!

Vil du at vi skal ta vare p den norske naturen, i stedet for delegge den? Bli med p Natur og Ungdoms bildekonkurranse! Konkurransen vil g fram til stortingsvalget i september. Bildene vi fr inn skal ende opp i en gave til den nye regjeringen etter valget, slik at de ser at norsk ungdom bryr seg om naturen. I tillegg vil en jury kre vinnere og dele ut bra premier.

Ta bilde av den naturen du vil vi skal ta vare p, og send inn til natur@nu.no!

ANNONSE

Det er hysommer og regntid i hylandet p Madagaskar, verdens fjerde strste y, som lig-ger i det Indiske hav utenfor stkysten av Afrika. Hver ettermiddag omtrent klokka fire begynner det pse ned, og alle selgerne, gatehundene og pousse-pousse-sjfrene med sine fargerike vog-ner gjr seg klar for regnet under gamle plastik-ksekker og blikktak mens de venter tlmodig. Midt i Antsirabe sentrum ligger Rue Stavanger, Stavangergata, det nye bl skiltet lyser opp og forteller om lange tradisjoner for norsk vest-landsmisjon og stolte forbindelser til det rike Europa. Det str Stavanger et par andre steder i byen ogs, p noen av de mange resirkulerings-boksene med grnne, gule, bl og rde drer for plastikk, papir og metall. Overalt lusker hunder og hner rundt og leter etter mat: p markedet, i hovedgata, og inne i den stinkende sppelhau-gen i resirkuleringsboksene.

Ingen trrFlyreisene som sorterer og planter. Flyr for milj i vennskapsbyer. Vil at flere kjper kli-makvote. Siden 2007 har Stavanger kommune kompensert for kommuneansattes flyreiser ved gi penger til et prosjekt som skal plante trr p Madagaskar, og det har vrt mange overskrifter i lokalavisene om miljprosjektene. Det frivillige

klimakvote-prosjektet er en del av kommunens vennskapsby-samarbeid med Antsirabe, en by p strrelse med Stavanger, midt p den store ya. Stavangers politikere og administrasjon har mye ftt anerkjennelse for klimaprosjektet, men forelpig er ikke et eneste tre blitt plantet for kli-makvotepengene, og kommunen fr hard kritikk av sin egen prosjektmedarbeider som nettopp er kommet hjem etter et r p Madagaskar.

Stavanger kommune gav inntrykk av at alt gikk p skinner, sier Sofi Halling.

Men i realiteten var det ingen av prosjektene

som fungerte som forespeilet. Resirkulerings-boksene holdt p falle sammen, og pengene som skulle g til klimakvote-trr ble brukt til nye blomsterpotter og palmer p innkjrings-veien til byen. Mange av trrne i et annet prosjekt, som ble satt i gang av tidligere prosjek-tansvarlig, ble dessuten plantet i trketiden. Jeg fikk vite fra flere kilder at omtrent 80 prosent av

trrne derfor hadde visnet, fortsetter hun.Halling har tidligere jobbet i Natur og Ung-

dom, og har det siste ret vrt ansatt i Antsirabe for Stavanger kommune gjennom et samarbeid med Fredskorpset. Hun har hatt ansvar for de ulike miljprosjektene Stavanger har vrt med sette i gang, blant annet resirkulering av avfall, og treplantingsprosjektet.

Une ville propre, calme, dveloppe et pilote I avisa Madagascar Tribune str det at An-tsirabe gjennom samarbeidet med Stavanger skal bli en foregangsby p utvikling og milj. P Madagaskar snakker mange fransk og nesten ingen engelsk. En fortid som fransk koloni set-ter sine spor gjennom store mengder baguetter p markedet og i de sm butikkskurene, her og der en og annen dyr fransk restaurant. Franske titler har de ogs bevart. Chef de Dpartement Projets et Dveloppement Malala Ranatanasoa og Chef du Service Environement et Dveloppe-ment Agricole, Piterson Rakotondralambo i Antsirabe kommune mter oss til intervju p byens rdhus. Sola steker og p trappa er det samlet masse folk til bryllup. Ranatanasoa er prosjektansvarlig for miljsamarbeidet mellom Stavanger og Antsirabe, og viser frem en video om miljprosjektet.

OLJEHOVEDSTADEN STAVANGER VIL PLANTE TRR I BYEN ANTSIRABE P MADAGASKAR FOR VEIE OPP FOR UTSLIPP FRA KOMMUNENS FLYREISER. DET ER LETTERE SAGT ENN GJORT.Tekst og foto: Marit K. Heps

De pengene som er blitt brukt, er brukt som planlagt, vi har ikke grunn til tro noe annet.

Antsirabe p Madagaskar har oppkalt en gate etter sin vennskapskommune

28

Stavanger kommune gav inntrykk av at alt gikk p skin-ner, men i realiteten var det ingen av prosjektene som fungerte som forespeilet.

Vi har mange prosjekter med Stavanger, blant annet om skattesystemet og god politisk styring. Miljprosjektene er en del av dette, forklarer hun. P videoen snakker sjefen for avfallsavdelingen om capacity building mens ar-beiderne synger og ordfreren nsker politikere fra Stavanger velkommen p besk.

Miljprosjektene er godt i gang, sier Rana-tanasoa.

Og det er flere prosjekter med treplanting rundt byen. Vi har samarbeidet med Stavanger om treplanting fr, og n skal en egen plantasje settes opp utenfor byen i forbindelse med et karbonprosjekt. Trrne kan ikke plantes n, fordi det er regntid, men det skal settes i gang s snart vi fr overfrt penger fra Stavanger, forklarer hun.

P videoen sier de ingenting om skogprosjek-tet, men desto mer om kompostkurs og kapa-sitetsbygging. Ranatanasoa oversetter fra gas-sisk til engelsk/fransk, og er tydelig stolt over at en av videosnuttene til og med har blitt vist p nasjonalt TV.

Trr for flyreiser Jeg tok tak i dette med treplanting mer som

et middel enn et ml, sier May-Lise Talg som jobber i miljorganisasjonen Grnn Hverdag

i Rogaland. For fire r siden jobbet hun gjen-nom Fredskorpset for Stavanger kommune i Antsirabe og startet opp et skalt Green Belt treplantingsprosjekt med navnet En spire i dag, en skog i morgen, hvor man kan kjpe et bevis fra Grnn Hverdag p at man sttter beskyttelsen av regnskog p Madagaskar gjen-nom treplanting.

Klimagassreduksjon er en del av det, men noe av det viktigste er lre ungdommer om den naturrikdommen som finnes i deres eget land. Pengene som er samlet inn her har blant

annet gtt gjennom en planteskole og til et arbo-ret, forteller hun.

Vrt prosjekt har plantet rundt 10.000 trr totalt, fortsetter Talg.

Jeg er klar over at det er blitt plantet en del trr i midtrabatter inne i byen og slikt, og at en del har visnet, men det fler jeg ikke at jeg eller Green Belt kan st for. Talg har i flere om-ganger har skt Stavanger kommune om sttte til reise til Madagaskar og flge opp prosjek-tet, men ikke ftt penger fr i r.

Nr vi spr hvordan dette treprosjektet henger sammen med Stavangers flykvoter, kommer det et dypt sukk fra Talg.

De har brukt vre trr som eksempler, sier hun.

Men det er ikke blitt plantet noen trr for flypengene forelpig.

N er det imidlertid planer om koble de to klima-treplantingsprosjektene sammen, og Talg skal reise til Madagaskar om et par uker for flge opp prosjektet.

Klimakvoteprosjektet ble vedtatt i 2007, men ingen trr er blitt plantet i prosjektet. Hvordan kan Stavanger kommune da si at de kompenserer for sine flyreiser?

Kommunen har et behov for koble dette opp mot noe. Det er vel av klimapolitiske r-saker, sier Talg.

Det er jo en veldig aggressiv oljevirksomhet i Stavanger. Jeg er enig i at klimakvoter ikke er svaret p klimaproblemene, og avlat er jeg ab-

Innbyggerne i Antsirabe produserer ikke mye sppel, men Stavanger kommune har likevel tatt initiativ til kildesortering

29

30

solutt ikke for. Men prosjektet er en mulighet for f gjort noe bra. Vi ville ikke ftt en krone uten dette, slr hun fast.

Land nr. 143 Stylo, Madame? Bonbon, Madame? I An-

tsirabes gater er det umulig ikke legge merke til hvor fattig Madagaskar egentlig er. Landet er nummer 143 av 179 p FNs Human Develop-ment Index, en rangering som mler konomi og levekr i ulike land, og hvor Norge ligger p plass nummer to, bare sltt av Island, og mye tyder vel p at vi fr frsteplassen tilbake i r. Som hvit vazaha p Madagaskar har man alltid

et haleheng av barnetiggere etter seg som spr p dannet fransk om de kan f en penn eller litt godteri. P markedet selges det mengder av brukte flasker av alle slag, gamle sko og alt mu-lig annet som enn har en bruksverdi. Det finnes ikke noe organisert system for avfallshndtering, men s produseres det da heller ikke s mye sp-pel. Det er ikke bare hner som har funnet veien til resirkuleringsboksene; en sen kveld roter en mor og to barn rundt for se om det er noe der som kan brukes, kanskje selges.

Stavanger lever p verdens velferdstopp, mens Madagaskar omtrent er p bunn i levekr, sier Olav Stav, miljsjef i Stavanger kommune.

Stavanger startet opp vennskapssamarbeidet med Antsirabe i 2004, blant annet med Freds-korpsutveksling og milj som et hovedsatsnings-omrde.

P klima er det srlig tre ting vi har jobbet med Det er treplantingsprosjektet, et prosjekt for erstatte kull fra regnskogen med bio-briketter, og s skal vi sette i gang et prosjekt med solenergi, forklarer Stav. Han innrmmer at alt ikke gr etter planen, og mener det er store forskjeller i kulturen og mten jobbe p som vanskeliggjr arbeidet. Det er ingen hem-melighet at Madagaskar er et land hvor kor-rupsjon er utbredt, men Stav mener prosjektene

ikke har opplevd noen konkrete problemer med korrupsjon eller drlig styring.

Vi fornemmer jo av og til at det skjer ting som er litt p grensen. De som har jobbet for oss har jo ogs tatt opp ting, men det er ting de har sett og hrt som de ikke kan dokumentere noe mer i dybden, sier han.

De pengene som er blitt brukt, er brukt som planlagt, vi har ikke grunn til tro noe annet.

Hvorfor sier deres tidligere prosjektmedar-beider at klimakvotepengene er blitt brukt til helt andre ting enn treplanting?

Det var snakk om et mindre belp, svarer Stav.

Det var avtalt p forhnd med kommunen at dette var i orden. Totalt skal 200.000 g til klimakvoteprosjektet i ret, men disse pengene er ikke brukt enda. Grnn Hverdag har jo plantet mange trr i sitt prosjekt, og vi disku-terer n om vi skal koble dette sammen.

Stav mener det er gjort ting som ikke burde vrt gjort, men fremhever at prosjektet fortset-ter med samme ambisjoner som fr.

Det er ikke blitt plantet noen trr for flypengene forelpig.

Det er flere prosjekter med treplanting rundt byen, sier utviklingssjef Malala Ranatanasoa og milj- og landbrukssjef Piterson Rakotondral-ambo i Antsirabe kommune

Sofi Halling p Madagaskar

30

31

Det har vrt noen dde trr, og en del har ikke vokst opp. Men det er jo ikke det store omfanget, uten at jeg har helt oversikt over to-talen her. Vi kan jo ikke flge opp alt, og bde Stavanger og Antsirabe har jo et ansvar for at prosjektet skal lykkes, fremhever han.

Stavangers ansvarSofi Halling mener derimot at det er Stavanger

som har ansvaret: Det er de som er giveren, og de m ta ansvar

for at prosjektet fungerer, svarer hun. Jeg var jo i Antsirabe p oppdrag for dem,

men det virket ikke som om de leste mine e-poster og rapporter. Dersom de ville ha mer dokumen-tasjon burde de fulgt opp det jeg fortalte og bedt om det, jeg var jo der i et helt r, sier Halling.

En kollega av Halling som ogs jobbet p prosjektene i Antsirabe ville ikke stille til inter-vju om saken, men sttter opp om at treplant-ingsprosjektene ikke fungerer, og at Stavanger kommune ikke har fulgt opp tilbakemeldingene om at penger ble brukt feil og tiltak ikke gjen-nomfrt.

Stavanger satte over klimapengene uten gi noen skriftlig beskjed p fransk om hva pengene skulle brukes til, sier Halling.

De avtalte kanskje at kommunen kunne kjpe inn blomster og palmer for forskjnne veien, men oppfattet ikke at Antsirabe planla bruke klimakvotepengene p dette.

Hun mener det er naturlig at gasserne nsker bruke penger p andre ting enn klimakvote-trr, som nye blomsterpotter og forskjnnelse

av byen, fordi de prioriterer f flere turister til byen.

Jeg tror ikke de skjnner hvor forskjellig samfunn vi lever i. Man kan ikke bare komme til Afrika og kopiere et norsk system og forvente raske resultater, sier Halling. Slik prosjektene fungerer i dag, skader de mer enn de hjelper Madagaskar.

Halling understreker at nettopp fordi Stavanger er en rik kommune, m de kunne ha rd til flge opp prosjektene sine p en forsvarlig mte.

Stavanger kommune har store ambisjoner for miljprosjektet, men det er en total mangel p langsiktig plan og kommunikasjon for f det til fungere i praksis, fastholder hun.

Har ingenting med klimapolitikk gjre I 2007 kritiserte lokalpolitiker Kjell Hedgard Hugaas fra Stavanger SV klimakvoteprosjek-tet i Rogalands Avis. Det er et godt bistands-prosjekt, men man m p ingen mte kalle det klimapolitikk, uttalte han til avisa. Han pekte p at Stavanger m kutte i egne utslipp, og sam-menliknet klimakvotene med middelalderens avlatsbrev. Arbeiderparti-politiker Nina Galta, som foreslo sette i gang prosjektet i bystyret i 2007, understreket den gang at dette ikke dreier seg om offisielle klimakvoter, som innebrer at kommunen fr ke sine egne utslipp. Med alle de ulike klimakvoteprosjektene som finnes p markedet kan det vre grunn til stille sprsml ved om avisleserne og politikerne i Stavanger har oppfattet forskjellen. Mange godkjente klimakvoteordninger har dessuten ftt kritikk

for ikke fungere som klimatiltak. Det som er sikkert er at ikke et eneste klimakvote-tre har blitt plantet p Madagaskar for kompensere for Stavanger kommunes flyreiser s langt.

KLIMAKVOTER:

Bedrifter i industriland handler me

d ut-

slippsrettigheter seg i mellom. Er om

stridt

fordi kvotene har blitt delt ut gratis og

pris-

en p utslipp dermed har vrt lav.

CDM:Clean developmen

t mechanism, eller den

grnne utviklingsmekanismen, ska

l in-

nebre teknologioverfring fra ind

ustri-

land til utviklingsland, for kutte u

tslipp

og skape utvikling. Treplanting for t

a opp

CO2 er en del av dette. CDM-prosj

ekter m

godkjennes av en tredjepart og give

rlan-

det fr karbonkreditter for erstatte

egne

utslipp. Blir kritisert fordi mange pro

sjek-

ter ikke virker, og utslippskuttene re

gnes

fra hva som ville vrt alternativ situa

sjon,

ikke hvor mye utslipp som kuttes.

FRIVILLIGE KLIMAKVOTER:

Mange aktrer tilbyr klimakvote

r til

privatpersoner, for kompensere for

egne

utslipp, f.eks. ved flyreiser. Dette kom

mer

ikke p noe offisielt klimaregnskap

, og

det er ikke noe krav om sertifisering a

v en

tredjepart, som i CDM. Er omdiskute

rt for

vre kjp av god samvittighet, s

lik at

andre tiltak havner i skyggen.

Deler av kvotepengene fra Stavanger er brukt p veiutsmykning, her i form av blomsterpotter

31

FORVALTNING AV NATUR ER ET VANSKELIG POLITIKKOMRDE, FYLLT AV DILEMMAER OG VRIENE SPRSML.Tekst: Dag O. Hessen / Illustrasjon: Sebastian Uul

VERN AV NATUR OG BIOLOGISK mangfold er notorisk vanskelig ikke bare fordi det berrer nesten enhver utmarks- aktivitet, men ogs fordi det er en balansegang mellom mange hensyn, og av og til en schizofren velse. Skal vi for eksempel vre for naturen selv eller for menneske-lige behov (inkludert naturopplevelse?). Skal vi for enhver pris bevare arter som er sjeldne i Norge, men vanlige andre steder? Nr skal vi interessere oss for individene av arten og ikke bare arten som sdan? Skal vi verne villmarka (alts det urrte) eller kulturlandskapet (som vi verdsetter nettopp p grunn av menneskelig aktivitet). Og ikke minst; hvilke arter skal p rdlister og hvilke skal p svartelister?

Og relatert til svartelister; hvilke arter er gode norske, hvilke er immigranter eller invaderende og er det ren artsrasisme mene at norske arter er foretrekke fram-for fremmede arter?

Dessuten, siden praktisk talt alle norske arter, i alle fall de landlevende, og ferskvannsartene er vandret inn i lpet av de siste 8 - 10 000 r, hvor gr grensa for hva som er norsk? Vi verner jo sjeldne ballastplanter som kom med seilskutene, men vil forhindre etablering av nye arter som kommer med ballastvann. Ganske schizofrent eller?

FOR NATUREN ELLER FOR MENNESKET?For mange av disse sprsmlene finnes ikke noe entydig etisk eller biologisk svar. Den gode nyheten er at det slett ikke behver vre s vanskelig som det kan se ut til. For eksempel er det slik at argumenter for bevaring av natur eller arter gjerne deles i biosentriske eller antroposentriske. I den biosentriske argumentasjonen er det naturen i seg selv som er mlet, i den antroposentriske er naturbevaring et middel til menneskelig velferd alt fra hsting av mulige genressurser til ren opplevelsesverdi.

Vi str ofte overfor problemer uten en etisk fasit: Det er ikke gitt at bygdas vakre tomt til aldershjem, m vike for en

forekomst av sjeldne snutebiller. Vi m imidlertid se s langt fram at vi ser hva den lange rekken av sm inngrep vil gjre med vre omgivelser i lpet av 100 r, 200 r eller 1000 r. P sikt vil hensynet til natur og hensynet til mennesket vre det samme, fordi vi faktisk trenger natur.

Rent praktisk kan det lses ved differensiert arealvern, der man kan skille mellom reservater, nasjonalparker og landskapsvern. Reservater er definitivt for biologien selv, nasjonalparker er for bde natur og menneske (om vi n fastholder en slik todeling), men landskapsvern er primrt med tanke p vr opplevelsesverdi selv om det ogs tjener til artsbevaring.

Svartelisting av arten kan synes som et snev av arts-fascisme, men det er gode grunner til begrense antall

nye arter der det er mulig. Ogs Biomangfoldkonvensjonen har en bestemmelse om at de enkelte land skal fjerne in-troduserte arter som vil vre skadelig for det biologiske mangfoldet forvrig. Et stort antall av slike introduserte arter flger importerte produkter, men mange kommer ogs for egen maskin. Er dette virkelig s bekymringsfullt?

I Norsk svarteliste 2007 (utgitt av Artsdatabanken) er 217 av totalt 2483 kjente fremmede arter vurdert med tanke p hvilken risiko de representerer for stedegen flora og fauna. Av disse er 93 vurdert til kategorien hy risiko. Siden det bare er 10 % av de fremmede artene som er vurdert, er det grunn til tro at antallet av hy-risiko artene, alts de som er sterkt unsket, vil vre betydelig strre. Grunnen til at disse artene er unsket er dels at de fortrenger opprinnelige

Svartelisting av arten kan synes som et snev av artsfascisme

32

I Tenketing inviterer vi en klok person til g i dyb-den p et miljproblem eller en aktuell sak. Denne gangen har vi invitert Emilie Ekeberg, leder i Attac Norge til presentere lsningen p finanskrisa.

TENKETING

arter, dels at de pvirker den genetiske sammensetningen av opprinnelige arter og dels at de selv er, eller er brere av, parasitter og andre sykdomsorganismer. For langt de fleste av de artene som er klassifisert som fremmede, har man rett og slett ikke kunnskap om hva de kan utrette p fremmed territorium. Er ikke svartelistingen et resultat av en slags museumsforestilling om at norsk natur skal bevares slik vi kjenner den, fordi det er dette vi subjektivt setter pris p? Er ikke dette i strid med naturens naturlige dynamikk hvor ingenting strengt tatt er uforanderlig?

I det store og hele skal naturen f g sin gang, arter vil komme og g av naturlige rsaker, og ikke minst vil et endret klima ndvendigvis gi endret flora og fauna. Det er strengt tatt ikke mye vi kan gjre med det, men det er faktisk legitimt, bde juridisk, biologisk og moralsk, tette grensene der det lar seg gjre og n snakker vi om plant-er og dyr. Vi har en lang liste som viser at invaderende arter kan gjre stor skade.

MENNSKESKAPT MANGFOLDVi vil naturligvis bevare villmarka, men hva med det men-neskeskapte landskapet?

Kulturlandskapet er per definisjon kunstig i den for-stand at det er formet av oss selv. For de aller fleste er det allikevel slik at man tenker p en blomstrende sltteeng som naturlig. Disse, og andre typer kulturlandskap, bruk-er vi offentlige midler p holde i hevd. Dette er landskap der mennesket har endret den opprinnelige natur, hogd og brent skogene, grftet og ryddet, sltt graset, latt husdyr snaugnage landskapet. Norsk naturforvaltning har derfor ogs her et tilsynelatende schizofrent ml, vern og inngrep (skjtsel) skjnt i realiteten dreier det seg i begge tilfelle om verne det bestende.

nsket om bevaring av en art er ikke sjelden omvendt proporsjonalt med artens strrelse og faktisk ofte dens be-

tydning i kosystemet. Selv om vr klassifisering av arter som udyr og ugress har blitt mer nyansert, har man tradisjonelt vrt mer ivrige p bevare arter som har kon-omisk eller symbolsk status. Populariteten til artene synker fra panda og hval, via andre store og karismatiske dyr og nedover til smdyr eller skadedyr. Artsvurderingen m ndvendigvis ogs bli subjektiv. Status for ulv og bjrn, bde som art og individer, henger tett sammen med ens forhold til sauehold, slik forholdet til hval er annerledes p Skrova enn i Oslo.

Kamerat Napoleon, den svinaktige diktatoren fra Orwells bok Animal Farm, mente som kjent at alle var like, men noen er likere enn andre. Levende organismer kan graderes p forskjellig vis, men enten vi ser mennesket som vesens-forskjellig eller gradsforskjellig fra alt annet liv, s str vi unektelig i en srstilling. Ser vi bort fra oss selv, kan vi so-sialdemokratisk hevde, slik kamerat Napoleon gjorde tidlig i karrieren,