Prioritering i bygningssamlinger

KULTURRDET

1

Prioritering i bygningssamlinger

Bygningsforvaltning i museerMetode for prioritering i bygningssamlinger

Siv Leden

2PRIORITERING I BYGNINGSSAMLINGER

Utgitt av Kulturrdet

Forside: Tynsettunet p Glomdalsmuseet. Sommerstue og stallve fra Oldertra. Foto: Brd Lken / Anno Museum AS

ISBN: 978-82-8105-099-0 (Trykt)ISBN: 978-82-8105-100-3 (PDF)

Trykk: Oslo Fokustrykk AS Kulturrdet Mlleparken 2 Postboks 8052 Dep N-0031 OsloTlf: +47 21 04 58 [email protected]

KULTURRDET

3

s. 5s. 7s. 8

s. 10

s. 11s. 11

s. 12 s. 14s. 15

s. 16s. 16

s. 17s. 18s. 20 s. 29

s. 32

s. 34

FORORDBAKGRUNNSAMMENDRAG

PRIORITERINGSMETODEN TRINN FOR TRINNDefiner Trinn 1. Utgangspunktet Trinn 2. Samlingen/utvalget Vurder Trinn 3. Kulturhistorisk verdi Trinn 4. Relevans for museet Trinn 5. Ressursbehov Prioriter Trinn 6. Rekkeflge Trinn 7. Handlingsplan

VEILEDNING definere vurdere prioritere

TABELL

STIKKORDREGISTER

INNHOLD

4PRIORITERING I BYGNINGSSAMLINGERG

amle

Ber

gen,

Bym

usee

t i B

erge

n.

Foto

: Bym

usee

t / G

S Fo

to

Bym

usee

t

KULTURRDET

5

Hvordan kombinere bygningsvern med for-midling av 4 800 kulturhistoriske bygninger?

Hvordan prioritere ressurser og kompetanse til denne utfordringen?

Hvilke valg br ligge til grunn for prioriteringene?

Disse sprsmlene danner bakgrunnen for Kulturrdets prosjekt for se nrmere p museenes hndtering av de kulturhistoriske bygningene. Utgangspunktet er museene som arenaer for bevaring, kunnskapspro-duksjon og formidling, der nettopp denne koplingen er museenes styrke. Det er viktig at museene finner en god balanse mellom istandsetting, vedlikehold og formidling, og prioriterer oppgavene slik at denne balansen blir opprettholdt.

Museene er sentrale aktrer innen bygningsvernet. Samlet ivaretar museene rundt 4 800 kulturhistoriske bygninger og anlegg. Gjennom rapportering, statistikk og dialog med sektor og faglige museumsnettverk har Kulturrdet god oversikt over situasjonen. Vi ser klare tegn til en generelt kende bevissthet i museums-sektoren om forvaltning av samlinger og bygninger. Samtidig tegnes et bilde av store restanser innen bevaring og dokumentasjon.

Forord

I 2013-2014 har Kulturrdet derfor satt i gang et prosjekt om bygningsvern i museene, med en to-rs prosjektstilling. Seniorrdgiver Siv Leden, med lang fartstid fra Riksantikvaren, ble ansatt i prosjektstil-lingen. Siv er utdannet sivilarkitekt og har arbeidet med Riksantikvarens fredningsgjennomgang. Siv har vrt ansvarlig for arbeidet med utvikling av Metode for prioritering i bygningssamlinger. Arbeidet har vrt utfrt i dialog med museer, faglige museumsnettverk og utvalgte fagmiljer. Spesielt har Anno museums (tidligere Hedmark fylkesmuseum) pro-sjekt Prioritering i bygningssamlingen, stttet av Kulturrdet, vrt en sentral medspiller i arbeidet.

Museene foretar hele tiden prioriteringer, bde direkte og indirekte. Samtidig ser vi at behovet for et bedre grunnlag for prioriteringer er helt ndvendig. Den fore-liggende metoden for prioritering i bygningssamlinger bygger p en samlet vurdering av ressurser, kultur-historisk verdi og relevans for museet og publikum. Kulturrdet mener metoden gir ny innsikt og et styrket fundament for museenes prioriteringer, og Kulturrdet takker Siv Leden for et inspirerende og verdifullt arbeid.

Espen Hernesleder Museumsseksjonen, Kulturrdet


Et museum er en permanent institusjon, ikke basert p profitt, som skal tjene samfunnet og dets utvikling og vre pent for publikum; som samler inn,

bevarer/konserverer, forsker i, formidler og stiller ut materielle og immaterielle

vitnesbyrd om mennesker og deres omgivelser i studie-, utdannings- og

underholdningsyemed.

Definisjon vedtatt av den internasjonale museumsorganisasjonen ICOM, 24.8.2007.

Museene er bde arenaer for bevaring, kunnskapsproduksjon og formidling, der bygninger danner utgangspunkt

for informasjon om byggeskikk, hndverkstradisjoner, handlingsbren

kunnskap, bruk og opplevelse.

Stortingsmelding nr. 49 (2008-2009), Framtidas museum

KULTURRDET

7

Museumsbygninger til nytte og besvrMuseumsbygninger er en svrt viktig ressurs for museene. Bygningene er formidlingsarenaer, de danner ramme om ulike kulturarrangementer, er utstillings-bygg for gjenstandssamlinger og arena for viderefring eller demonstrasjon av immateriell kultur/handlings-bren kunnskap. De kan romme publikumsservice og ulike driftsfunksjoner for museet, foruten at de kan vre museumsobjekter, forskningsobjekter og attrak-sjoner i seg selv.

Etter konsolideringene som er gjennomfrt i norsk museumssektor de siste rene, har hvert av museene som fr sttte over Kulturdepartementets budsjett, i gjennomsnitt 60-70 bygninger. Noen har f eller ingen, mens en rekke museer har langt flere bygninger. Samtidig som bygningssamlingene representerer verdier og muligheter, er forvaltningsansvaret ressurs-krevende. Mange museer rapporterer at bygningsfor-valtning er en kende utfordring og at de ikke klarer holde tritt med vedlikeholdsbehovet.

Behov for prioriteringBygningsforvaltning er kostnadskrevende og legger beslag p en betydelig del av museets ressurser. Museene m balansere sin innsats i bygningsvernet opp mot andre ml og tilgjengelige ressurser, og alle behov p vedlikeholdsfeltet vil ikke kunne dekkes. Prioritering er ndvendig. Museet m ta stilling til bde hva som skal prioriteres p kort sikt og hva som er viktig p lengre sikt. Disse perspektivene er ikke ndvendigvis sammenfallende. Videre er det snakk om to ulike niver:

Bakgrunn

P samlingsniv er det sprsml om hva museet eier og skal eie, sett i lys av museets samfunnsrolle, over-ordnede strategi og planer. Hvilke ml har museet, og hvordan svarer bygningsmassen til museets nsker og behov? Er det noe som savnes i samlingen? Er det noe som kan avhendes?

P bygningsniv handler prioritering om hvordan museene skal forvalte det de eier. Hva slags bygninger har museet, hvilke verdier representerer de og hvilken tilstand er de i? Hvilke tiltak br gjennomfres og hvordan?

Hvorfor prioriteringsmetode?For museene som har strst bygningsmasse, er det et ml f en enhetlig vurdering og forvaltning av bygningssamlingen. Metoden som presenteres her, er et verkty for f oversikt over bygningene. Den gir et felles regime for vurdere betydningen av bygninger og/eller bygningssamlinger og for prioritere mellom dem.

Metoden vil gi systematisert kunnskap og bevissthet om bygningene; bde hvilke ressurser de representerer, hvilke hensyn som m tas i forvaltningen, hvor det er interessekonflikter og hvilke kostnader forvaltningen og driften av bygningene medfrer. Dette gir et godt grunnlag for styre museet. Videre kan metoden gi en viss oversikt over utviklingspotensialet som ligger i byg-ningsmassen. Finnes det uutnyttede muligheter? Er det noen historier som ikke blir fortalt? Kan bygningene tilgjengeliggjres bedre?


Sammendrag

Hvordan prioritere? Prioriteringsmetoden i korte trekk Metoden bestr av sju trinn. I trinn 1 defineres utgangspunktet: hvorfor prioriteringen skal gjres, hva formlet er, hvilke bygninger/samlinger som omfattes, hvordan prosessen skal styres og hvem som skal involveres i diskusjonen. For at ikke arbeidet skal bli altfor omfattende, er det viktig vre presis i hva man vil oppn med gjennomgangen. Definer et tydelig utgangspunkt og forml fr prosessen startes. Utelat eventuelt deler av metoden som ikke synes relevante for museets bruk.

I trinn 2 beskrives bygningssamlingen/(del)samlingen/utvalget av bygninger under ett. Det drftes om samlingen samsvarer med museets innsamlings- og strategiplaner, hva samlingen forteller om stedet/regi-onen/ landets historie og i hvilken grad den gjenspeiler viktige temaer. Videre settes det opp en overordnet oversikt over bygningene, og tilgjengelig informasjon kartlegges (og suppleres) sett i lys av hva formlet med gjennomgangen er.

Med dette utgangspunktet tar man fatt p trinn 3-5 som er metodens hoveddel.

I trinn 3-5 vurderes enkeltbygningene utfra tre inn-fallsvinkler: kulturhistorisk verdi, relevans for museet og ressursbehov. For hvert trinn er det formulert vurderingskriterier og tilhrende hjelpesprsml. Sprsmlsseriene er ikke uttmmende, og alle sprsml m ikke besvares, men brukes som sjekkliste for klarlegge hvilken betydning hver enkelt bygning kan tilskrives. For hver innfallsvinkel gis det karakter etter en firetrinns karakterskala. Alle vurderingene bde av kulturhistoriske verdier, relevans for museet og ressurs-behov er relative strrelser. Museet m selv definere hva som er en passende referanseramme/sammenlig-ningsgrunnlag1 for hver innfallsvinkel. For f en bred og nyansert vurdering av bygningssamlingen, er tverr-faglige team der ulike deler av museumsorganisasjonen involveres, en forutsetning.

Trinn 3 omhandler verdivurdering. Den str sentralt i metoden. De kulturhistoriske verdiene bygningene

Trinn 1-2

DEFINER

Trinn 3-5

VURDER

Trinn 6-7

PRIORITER

Prioriteringsprosessen kan oppsummeres i stikkordene definere, vurdere og prioritere.

KULTURRDET

9

tilskrives, gjr dem til en ressurs for opplevelse, for-midling og forskning, og er med p danne grunnlaget for museets virksomhet. Samtidig gir disse verdiene fringer for forvaltningen; de avgjr hvilke hensyn som m tas med tanke p bruk, og de gir retning til hvordan vedlikehold og restaurering skal gjres. Verdiene opp-summeres i en verdierklring. Denne er vesentlig nr museet senere skal sette opp handlingplaner for byg-ningene. En slik vurdering er imidlertid ikke noe som ligger fast for evig og alltid. Oppfatninger endres over tid, og etter et antall r vil det vre ndvendig gjre en ny vurdering.

I trinn 4 vurderes bygningens relevans for museet, det vil si hvorvidt bygningen samsvarer med museets ml og planer, og hvilken betydning bygningen har for museet.

I trinn 5 underskes bygningens ressursbehov. Dette avhenger i stor grav av teknisk tilstand, men ogs av forhold ved bygningen og dens beliggenhet, samt det forvaltningsregimet man velger. Teknisk tilstand under-skes etter standarden for tilstandsanalyse av fredete og verneverdige bygninger.

I trinn 6 ordnes bygningene i gradert rekkeflge p grunnlag av tilkjent betydning (kulturhistorisk verdi og relevans for museet), samt ressursbehov. Hovedprinsippet for prioriteringen er at de tre vur-deringstemaene er hierarkisk ordnet. Det er bygnin-genes relevans for museet som tillegges strst vekt nr det gjelder hvilke bygninger som skal prioriteres,

Ressursbehov

Kulturhistorisk verdi



Relevans formuseet

Relevans formuseet

Kulturhistorisk

verdi

Relevans for

museet


Kulturhistoris

k ve

rdi

Ressursb

ehov

Ressurs-behov

Relev

ans for

musee

tKultur-

historisk verdi

Kulturh

istorisk

verdi

Relevan

s for

musee

t

Bygningene vurderes utfra tre innfallsvinkler.

deretter flger kulturhistorisk verdi. Prioriteringen vil likevel vre en avveining mellom alle momentene.

Som hjelp for kunne prioritere mellom svrt ulike bygninger som ikke uten videre er sammenlignbare, brukes karakterene som er tildelt for hver av de tre innfallsvinklene. P grunnlag av tildelt karakterkombi-nasjon finnes et vektet prioriteringstall. Dette tallet er ingen fasit, men kan vre en sttte ved prioriteringen.

I trinn 7 formuleres handlingsplan(er) for bygningssam-lingen avhengig av hva som var formlet med gjennom-gangen. Dette kan for eksempel vre en utviklingsstra-tegi, en anbefalt handlingsplan for bygningsvedlikehold eller forvaltningsplaner for enkeltbygninger/bygnings-anlegg.

Veiledningen som flger etter presentasjonen av metoden, utdyper tankegangen bak og gir nrmere informasjon om de enkelte trinnene.

Relevans for museet

Kulturhistoriskverdi

Ressursbehov

Hovedprinsippet i prioriteringsmetoden er at de tre innfallsvinklene er hierarkisk ordnet. srge for god teknisk tilstand er fundamentalt, mens kulturhistorisk verdi danner utgangspunkt for bevaring, bruk og eventuell utvikling av bygningene. Det er likevel bygningenes relevans for museet som er det overordnede nr det kommer til prioritering.

1 Begrepene referanse, referanseramme og sammenlignings-grunnlag er brukt om hverandre i denne metoden. Menings-innholdet er det samme for alle.

10

PRIORITERING I BYGNINGSSAMLINGER

PRIORITERINGS-METODEN

Trinn for trinn

Trinn 1-2

DEFINER

Trinn 3-5

VURDER

Trinn 6-7

PRIORITER

KULTURRDET

11

Definer

Trinn 1. Utgangspunktet

Opprett mappe og rapport Opprett prosjektmappe og rapportdokument for prioriteringsprosessen.

Definer omfang, bakgrunn og formlBeskriv innledningsvis:

Omfang: Hvilke bygninger/anlegg eller (del)samlinger skal vurderes?

Bakgrunn: Hvorfor skal gjennomgangen gjennomfres?

Forml: Hva er hensikten med gjennomgangen? Hva trengs det mer informasjon om, for hvem og til hva? Vr presis.

Planlegg prosessenTidsplan: Sett opp en framdriftsplan for planlegging og styring av arbeidet. Hvis det er behov for befaring for vurdere teknisk tilstand og/eller autentisitet, vil dette ta tid. Det m ogs settes av tid til etterarbeid i form av registrering av foto og opplysninger.

Budsjett: Pse at ndvendige ressurser for arbeidet er tilgjengelig, inklusiv medarbeidernes arbeidstid. Sett opp et srskilt budsjett for gjennomgangen.

Personal og rapportering: Bestem hvilke personer og deler av organisasjonen som skal delta i prosessen, nr og hvordan. Prioritering angr alle deler av organisa-sjonen, og ansatte med ulik bakgrunn br involveres. Om flere enn n ansatt fr ansvar for gjennomgangen, br ansvarsomrder vre definert. Sett opp en tydelig struktur for rapportering, kvalitetssikring og godkjenning av arbeidet/forankring i ledelsen. For f sammenlign-bare resultater er det en fordel om n person/samme gruppe gjr underskelsene.

Samle informasjon Lag en oversikt over alle kilder til informasjon om de aktuelle bygningene. Dette kan inkludere bker, arkiver, muntlige kilder og internettkilder. Beskriv ogs kunn-skapen som besittes i museumsorganisasjonen. Hva omfatter kunnskapen og hvem har den?

Samle opplysninger om flytting av bygninger og tidligere restaureringsarbeid i museet. Denne forvaltningshisto-rikken har betydning for vurderingen av de ulike bygnin-genes autentisitet.

Kunnskap om bygningssamlingen kan finnes ogs utenfor museet. Lokalhistorikere, venneforeninger, historielag og ulike interessegrupper, sponsorer,

forskningsmiljer eller folk i reiselivsnringen kan ha nyttige synspunkter. Avklar hvem som kan vre relevante kontakte, og nr og hvordan disse skal involveres.

Hvem har kunnskap om samlingen? Hvilken betydning har museet og den aktuelle

bygningssamlingen for ulike brukergrupper i lokalsamfunnet og samfunnet for vrig?

Hvem er samlingen viktig for? Hvorfor og p hvilken mte? Har bestemte grupper sterke flelser for enkeltbygninger eller -anlegg som omfattes av gjennomgangen?

Se etter sammenligningsgrunnlagOm verdien til en bygningssamling bedmmes som hy eller lav, avhenger av hva den sammenlignes med. Hva kan vre aktuelt bruke som sammenligningsgrunnlag eller referanse for samlingen og de enkelte bygnin-gene? Se etter bygninger og bygningssamlinger av lignende strrelse, type og tema.

Trinn 2. Samlingen/utvalget

F oversikt over samlingenBeskriv kort i prosjektrapporten samlingen(e) som de utvalgte bygningene inngr i. Hva slags samling er det og hva bestr den av?

Historikk og kontekst: Hva var bakgrunnen for at samlingen i sin tid ble

etablert, og hvilket syn har man hatt p sam-lingen opp gjennom historien? Identifiser viktige hendelser i museets historie som har pvirket samlingen, og vurder hvilken rolle tidligere ansatte har hatt i utviklingen av den.

Redegjr kort2 for anskaffelsen av bygningene: Hvilke bygninger er bygget som museumsbyg-ninger, hvilke er flyttet til museet, hvilke er inn-lemmet i museet stende p opprinnelig sted? Hvordan kom bygningene i museets eie? Ved gaver? Kjp? Planmessig innsamling?

Har samlingens geografiske plassering spesiell betydning?

Temaene for bygningssamlingen:

Samsvarer samlingen med museets innsam-lingsplaner og strategiplaner? Hvordan tjener samlingen formlet til museet?

I hvilken grad gjenspeiler samlingen viktige tema for stedet/regionen/landet?

2 Her noteres hovedtrekk ved samlingen som helhet. I trinn 4 vil vi g nrmere inn p hver enkelt bygning.

12


Sammenlign med andre samlinger Hvordan er den aktuelle samlingen lik eller ulik

sammenlignbare samlinger?3 Hvor viktig er samlingen i (internasjonal,)

nasjonal, regional og lokal sammenheng?

Sett opp en overordnet oversikt over bygningeneDersom gjennomgangen omfatter et stort antall byg-ninger, kan det vre hensiktsmessig dele den opp. Grupper bygningene tematisk og gjr en grovsiling. Dette skrives i prosjektrapporten.

Hvilke bygninger/bygningsanlegg representerer hvilke historier eller temaer?

Finnes det flere av samme type? Utpeker noen bygninger seg som srlig viktige

i bygningssamlingen? Begrunn (3 korte stikkord). Er det noen bygninger det er prioritert bruke

ekstra store ressurser p? hvorfor? Er det noen som utpeker seg som lite viktige?

Begrunn (3 korte stikkord). Er noen bygninger blitt nedprioritert? Hvilke

bygninger er ikke pne for publikum? Hvorfor?

Vurder om noen bygninger kan utelates fra gjennom-gangen. Bygninger som er selvsagte ti p topp- bygninger trenger man antakelig ikke bruke mye tid p for prioritere, men avhengig av hva formlet med gjennomgangen er, kan det likevel vre behov for enkelte underskelser. Bygningene i mellomsjiktet og de som umiddelbart ikke framstr som like interessante, er oftest de viktigste se nrmere p. Her vil ogs utviklingspotensialet kunne vre strst.

Opprett vurderingsdokument for hver enkelt bygning Foruten rapportdokumentet med informasjon som gjelder hele samlingen/ alle de utvalgte bygningene, m det (om det ikke allerede finnes,) opprettes filer for hver enkelt bygning i museets dokumentasjonssystem. Srg for at basisopplysninger om bygningen er tilgjengelige i systemet, og suppler med eventuell manglende infor-masjon. Nye foto, kildehenvisninger og opplysninger fra gjennomgangen for den enkelte bygning legges inn her.

Opprett et vurderingsdokument for hver enkelt bygning der de ulike vurderingene skrives etter hvert som du gr gjennom trinn 3-5 i metoden. Dette kan gjerne vre et fast skjema.

Vurder I de neste trinnene vurderes bygningene n etter n utfra deres kulturhistoriske verdier, relevans for museet og ressursbehov. For hver av disse innfallsvinklene til-deles en karakter etter skalaen A-D.

Trinn 3. Kulturhistorisk verdi

Skriv vurderingene inn i vurderingsdokumentet. Underbygg med argumenter/beskrivelse. Gi eventuelt delkarakterer underveis for de enkelte underpunktene.

Definer bygningens viktigste karakteristika Hva er bygningens egenart? Hva er mest karak-

teristisk og betydningsfullt ved bygningen? Er bygningen bygget for en bestemt funksjon, er

det en bestemt stilart, materialbruk eller bygge-mte som preger bygningen og som er srlig viktig? Er det noen epoker i bygningens historie som framstr som mer interessante enn andre, f.eks. knyttet til bestemte personer/hendelser? Eller er det nettopp endringene bygningen har gjennomgtt, som karakteriserer den?

Hva var det ved bygningen som gjorde at den i sin tid ble innlemmet i museet?

Vurder sjeldenhet/representativitet Er bygningen et typisk eksempel p en bestemt

arkitektur eller byggeskikk? Er bygningstypen eller -formen sjelden?

I hvilket omfang finnes det andre bygninger av samme type i distriktet, regionen og landet? Om bygningen er sjelden, er den det fordi den var sjelden opprinnelig eller fordi den er ett av f bevarte eksempler?

Er den bevart ved tilfeldigheter, eller er den bevart fordi den har kvaliteter som skiller den fra andre bygninger av samme type? Er den et spesielt fint eksemplar?

Har den dannet forbilde for andre bygninger?

Definer sammenligningsgrunnlagEn bygnings kulturhistoriske verdi er ingen absolutt strrelse, men m ses mot tilsvarende bygninger, bde lokalt, regionalt og nasjonalt (ev. ogs internasjonalt). Fr man starter vurderingsarbeidet m man definere en passende referanse. Noter argumentene for hvorfor en bestemt referanse er valgt slik at det senere kan etterprves hvordan vurderingene ble gjort.

Vurder bygningens immaterielle og materielle verdiUnderbygg vurderingen av bygningen ved analysere bygningens materielle og immaterielle verdier. Ha i bakhodet at bygningens betydning kan vre forskjellig i henholdsvis (internasjonal,) nasjonal, regional og lokal sammenheng, det vil si for ulike mlgrupper.

Vurder bygningens historiefortellende verdi (sosiale, konomiske og kulturelle forhold). Begrunn.

Hva forteller bygningen om en historisk periode, et sted, en hendelse, aktivitet eller en gruppe? Hva forteller den om samfunnet eller menneskers situasjon i samfunnet?

KULTURRDET

13

Er den tilknyttet spesiell personalhistorie? Hva forteller bygningen om arkitekturhistorie/

kunsthistorie? Er den knyttet til en bestemt arkitekt/hndverker/kunstner eller har den vrt retningsgivende eller et hydepunkt innen en bestemt arkitektonisk epoke?

Hva forteller bygningen om bygningshistorie/teknikkhistorie? Er den et eksempel p en sregen konstruksjon, materialbruk, industri, bygningsteknikk eller byggeskikk?

Vurder bygningens estetiske kvaliteter kunstnerisk/arkitektonisk verdi. Begrunn.

Er bygningen velformet og velproporsjonert utfra sine premisser (byggeskikk/stilidealer) i fasade og interir, og i tilfelle p hvilken mte?

Er bygningen spesiell eller innovativ i formen (fasader og/eller interir)?

Har den verdifullt fast inventar eller kunstnerisk utsmykning, og i s tilfelle i form av hva?

Er bygningen godt laget? Er det gjort godt hnd-verk og/eller brukt materialer av hy kvalitet?

Vurder bygningens kildeverdi. Begrunn. Er bygningen en viktig kilde til kunnskap? Hva

slags? Er dette eventuelt p et felt der det finnes f eller ingen skriftlige kilder?

Hvilken betydning har bygningen som kilde til kunnskap om bygningshndverk, materialbruk, prosesser og metoder? Har den for eksempel verktyspor eller bruksspor?

Blir bygningen bevart som del av et bygnings-arkiv? Kan den vre et referanseobjekt for finne tekniske lsninger eller forske p bygningsteknikk?

Vurder bygningens symbolverdi. Begrunn. Har bygningen srskilt betydning for en gruppe

mennesker i dag (etniske eller religise grupper, bransjer, lag, foreninger, lokalsamfunn)?

Er den forbundet med folketro, ideer, skikker, tradisjoner eller historier som er viktige for en bestemt gruppe? Er den knyttet til bestemte aktiviteter?

Har den identitetsskapende verdi, i tilfelle hvorfor?

Vurder bygningens opplevelsesverdi. Begrunn. Vekker den sterke reaksjoner eller undring? Utstrler bygningen en spesiell atmosfre?

Byr den p srlige flelsesmessige opplevelser? Gir mange mennesker uttrykk for at de synes

den er stygg eller vakker? Byr bygningen p sansemessige opplevelser

utenom det visuelle: lukt, lyd, taktile kvaliteter eller annet?

Vurder bygningens autentisitet Definer en referanseramme for vurdere bygningens materielle autentisitet. Dette kan vre det tidspunktet da bygningen ble innlemmet i museet, eller det kan vre det som er definert som bygningens viktigste karakteristika (for eksempel en bestemt stilart, materialbruk, bygge-mte eller en bestemt tid/periode).

P grunnlag av befaring vurderer du n bygningens autentisitet. Fordi materiell autentisiet kan vre avgj-rende for videre forvaltning, tildeles en srskilt karakter A-D for dette temaet.

Framstr bygningen som intakt? Oppleves den som troverdig i forhold til sine

viktigste karakteristika? I hvilken grad og p hvilken mte er srskilt

epoke/stilart/materialbruk/byggemte/funksjon lesbar? Hvilke er de viktigste bygningselemen-tene? Er noe forstyrrende?

Hvilke bygningsdeler er opprinnelige eller eldre, fra fr museumstiden? Konkretiser.

Har overflatene patina? Hvilke/hvor stor del av bygningsdelene/materia-

lene er tilkommet i lpet av museumstiden? Hva har museet gjort av reparasjoner og utskift-

ninger? Er disse gjort med samme materialer og metoder som opprinnelig/eldre lsning?

Hva er gjort av rekonstruksjoner/tilbakefringer? Er disse gjort p sikkert dokumentert grunnlag?

Er bygningen ombygget/endret etter at den kom til museet? Hva er nyere tilfyelser?

Oppsummer: I hvilken grad er bygningen auten-tisk i form, konstruksjon, materialbruk og overflatebehandling? (ikke eller i liten grad=D, del-vis=C, noks stor grad=B, svrt stor grad=A).

Vurder bygningens verdi i relasjon til samlingenVurder hvilken verdi bygningen har i sammenheng med vrig samling. Begrunn.

Vurder miljverdi Str bygningen i opprinnelig kontekst? Hvordan pvirker omgivelsene forstelsen av

bygningen? Inngr den i et bygningsanlegg eller har den srlig tilknytning til omgivelsene: kulturlandskap, historisk hage/park, veifar, jernbane, vassdrag, teknisk anlegg eller annet?

Hvilken verdi har bygningen for omgivelsene? Er den viktig i landskapet, tunet eller gatebildet? Er den betydningsfull for opplevelsen av andre museumsbygninger?

3 Her sammenlignes samlingen som helhet med andre sam-linger. I trinn 3 gjres tilsvarende sammenligning for enkelt-bygninger.

14


Vurder bygningens betydning som omgivelse for gjenstandssamling

Er bygningen viktig som omgivelse for en gjenstandssamling som den huser?

Rommer bygningen fast inventar, lst inventar eller gjenstander som har hrt til denne bygningen (proveniens)?

ker inventaret/gjenstandssamlingen bygningens verdi?

Vurder bygningens relasjon til vrig samling, eventuelt ogs til andre museers samlinger

Hvilken betydning har bygningen for museets vrige samling? Har den tilknytning til museumsobjekter som fysisk er plassert andre steder enn i denne bygningen, eventuelt er eid av andre organisasjoner?

Vurder bygningens dokumentasjon Finnes det dokumentasjon (arkivalia, foto, opp-

mlinger m.v.) som gir henholdsvis bygning og arkivmateriale gjensidig verdikning?

Er bygningen bedre eller drligere dokumentert enn sammenlignbare bygninger?

Er den publisert digitalt?

Vurder utviklingspotensialetI tillegg til vurdere dagens situasjon br man ha utviklingspotensialet i mente. Noter dette i vurderings-dokumentet.

Kan dagens tilkjente verdier kes? Hvordan? Kan ny kunnskap om bygningens opprinnelse,

materialer eller brukshistorie ke kulturhistorisk verdi (og dermed formidlingsverdi)?

Kan verdien kes ved istandsetting/restaurering, endring av bygningens omgivelser eller interir?

Formuler en verdierklringOppsummer de foregende vurderingene i en verdi-erklring4 en begrunnet og konsis tekst der du beskriver verdiene ved bygningen. Definer de sentrale verdiene, kjerneverdiene, bde materielt og immaterielt. Disse vil vre en nkkel for videre forvaltning og formid-ling av bygningen.

Hva er de mest interessante aspektene ved bygningen? Hva er det viktigste beholde og eventuelt tydeliggjre? Hvorfor?

Hvor gr tlegrensene? Hva er det ved bygningen som absolutt ikke m endres eller delegges?

Verdierklringen er et godt middel for forklare andre hvilken og hvor stor betydning en bygning eller et bygningsanlegg har, for hvem og hvorfor.

Oppsummer kulturhistorisk verdi Foruten verdierklringen du har formulert, gir du en samlekarakter A-D for kulturhistoriske verdier utfra et helhetlig, faglig skjnn. De ulike verdikriteriene som er vurdert, er i prinsippet likeverdige, men museet kan selv sette opp et hierarki mellom dem.

I mange tilfeller kan det ogs vre hensiktsmessig splitte en bygning opp i deler som fr ulik karakter. Et hus flyttet til museum kan for eksempel ha fasader som tilsvarer en B, enkeltinterirer som er godt bevarte og tildeles en A, mens kjelleretasjen som ble bygget da huset kom til museet, fr en D og loftet som i hovedsak er nytt, men med gjenbrukt takkonstruksjon fr en C. Som hovedkarakter har bygningen kanskje ftt en B.

Tilsvarende kan det vre aktuelt tildele karakter og vurdere helhetlige tun/anlegg under ett, jf. bygninger som er tilkjent hy miljverdi. Her gis en felleskarakter for hele tunet/anlegget i tillegg til enkeltkarakterer for enkeltbygninger (og eventuelt bygningsdeler).

For bygninger med hyt utviklingspotensial kan det videre vre aktuelt bde gi en karakter for kulturhistorisk verdi i dag og en egen karakter for den verdien bygningen kan tenkes f etter at bestemte tiltak er gjennomfrt. Konkretiser hva disse tiltakene er.

Angi hva som har vrt referanseramme/sammenlig-ningsgrunnlag for vurderingen.

Trinn 4. Relevans for museet

Skriv vurderingene i vurderingsdokumentet. Underbygg med argumenter/beskrivelse. Gi eventuelt delkarakterer for underpunktene.

Vurder samsvar med museets ml og planer Hva er bakgrunnen for at bygningen er inn-

lemmet i museet, og hvor sentralt er dette i museets historie? Er bygningen bygget srskilt for museet, samlet inn for museet med et spesielt ml for ye, eller er den kommet i museets eie mer eller mindre tilfeldig? (Se ogs s.11 i trinn 2 om samlingens historikk).

I hvilken grad underbygger bygningen museets overordnede forml? Er den viktig for museets omdmme? Sttter den viktige temaer for museet?

Hvordan er bygningen relevant for museets strategi, samlingspolitikk, programmer og hand-lingsplaner? Kan det tenkes at relevansen vil endres p kort eller lang sikt?

Har bygningen spesiell betydning for en del av organisasjonen eller for srskilte grupper?

KULTURRDET

15

Vurder betydning som bruksressurs for museetHvilken bruksverdi har bygningen for museet? Finnes det muligheter for hyne denne? Er videreutvikling/investering i bygningen nskelig ut fra museets over-ordnede planer?

Aktuell bruk og brukspotensial Hvilken bruk har bygningen per i dag? Hvor ofte

brukes den? Hvor sentral er denne bruken for museets virk-

somhet? Kan funksjonen ivaretas like godt, eller bedre, i en annen bygning?

Er det en (potensiell) interessekonflikt mellom bruk og bevaring av bygningen?

Hvordan pvirker strrelse, planlsning, teknisk tilstand, lysforhold, oppvarming, publikums- fasiliteter m.v. mulighetene for bruk?

Byr bygningen p en bruksmulighet som enda ikke er utnyttet? Kan bruksverdien kes ved tilrettelegging, istandsetting/restaurering, flytting eller endringer av omgivelser? Beskriv hvilke tiltak som m til for gjre bygningen mer relevant.

Hvor tilgjengelig er bygningen (beliggenhet og avstander, tilrettelegging for bevegelses- hemmede osv.)? Kan den gjres mer tilgjengelig, eventuelt p en utfyllende mte, for eksempel digitalt?

Formidling, undervisning, forestillinger, arrangementer Er bygningen en viktig arena for formidling eller

undervisning? Er den en publikumsfavoritt, en attraksjon? Er det publisert noe om den i populre eller

vitenskapelige medier? Er bygningen en viktig arena for forestillinger/

opptredener/arrangementer? Har den et uutnyttet potensial for formidling,

for eksempel historier som hittil ikke er fortalt?

Utstilling, oppbevaring, sikring Er bygningen egnet til utstilling? Kan den gjres

bedre egnet? Gir bygningen tilstrekkelig gode oppbevarings-

forhold for gjenstandssamling den huser? Er bygningen tilstrekkelig sikret? Hvis ikke, kan

den sikres bedre?

Immateriell kulturarv / handlingsbren kunnskap Sttter bygningen museets arbeid med inn-

henting, dokumentasjon og viderefring av handlingsbren kunnskap?

Kan bygningen gi srlig kunnskap om byg-ningsteknikk, redskap- og materialbruk? Blir den brukt eller kan den brukes i forbindelse med museets bygningshistoriske rdgivning?

Forskning Har det tidligere vrt forsket p bygningen, har

forskere interesse i bygningen i dag, eller har den forskningspotensial? Konkretiser hva som eventuelt utgjr eller kan komme til utgjre bygningens forskningsverdi.

konomiske aspekter Gir bruk av bygningen ekstra inntekter til

organisasjonen? Trekker bygningen ekstra beskende? Genererer bruken indirekte inntekter til stedet,

kommunen, regionen eller landet? Har bygningen et konomisk/kommersielt

potensial? Kan den generere inntekter? F.eks. ved utleie eller i markedsfringssammenheng?

Oppsummer relevans for museetOppsummer vurderingen av bygningens relevans for museet og gi en samlekarakter A-D utfra et helhetlig, faglig skjnn. For enkelte bygninger kan det vre aktuelt gi karakter bde for relevansen i dag og for relevansen bygningen kan tenkes f etter at bestemte tiltak er gjennomfrt. Konkretiser hva disse tiltakene i s fall bestr i. Angi hva som har vrt referanseramme/sam-menligningsgrunnlag for vurderingen.

Trinn 5. Ressursbehov

Vurderingene skrives i vurderingsdokumentet. Underbygg med argumenter/beskrivelse. Gi eventuelt delkarakterer for underpunktene.

Vurder teknisk tilstand og lag kostnadsoverslag Gjr en teknisk tilstandsvurdering etter den

norske og europeiske standarden NS-EN 16096 Bevaring av kulturminner Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige bygninger

Utarbeid kostnadsoverslag og tidsplan for istandsetting.

Grader bygningen i overordnet tiltaksklasse 0-3 i henhold til standarden, og gi karakter etter skalaen A-D, der tiltaksklasse 0 tilsvarer A, og 3 tilsvarer D.

Vurder srlige kostnader knyttet til bygningen Er det srskilte forhold knyttet til bygningens

strrelse, utforming, konstruksjon, materialbruk eller annet som gjr vedlikehold srlig krevende?

Trengs det srskilt kompetanse?

4 Tilsvarer Statement of significance i den australske verdi- vurderingsmetoden for museumssamlinger Significance 2.0

16


Vurder srlige kostnader knyttet til beliggenhet Er bygningen spesielt vrutsatt? Er det andre naturforhold som tilsier behov for

ekstra hyppig tilsyn/vedlikehold, for eksempel omrde utsatt for ras, flom, setninger i grunnen?

Hvordan innvirker beliggenheten p mulighet for jevnlig tilsyn med bygningen?

Hvilken betydning har beliggenheten for trans-port til stedet av folk, utstyr eller materialer?

Vurder kostnader knyttet til sikring/forsikring Ligger bygningen utsatt til for innbrudd eller

skadeverk? Ligger den i et omrde som kan vre brannutsatt? Hvilke kostnader er knyttet til sikring/forsikring av bygningen?

Oppsummer ressursbehovetOppsummer ressursbehovet utfra en helhetsvurdering av teknisk tilstand samt andre kostnader. Gi karakter etter skalaen A-D. Angi hva som har vrt referanse-ramme/sammenligningsgrunnlag.

Vurderingsdokumentet inneholder n tre vurderinger med begrunnelser og samlekarakterer. Disse skal brukes videre i neste trinn.

PrioriterKonklusjonene fra de neste trinnene, 6 og 7, skrives i rapportdokumentet for prioriteringsprosessen.

Trinn 6. Rekkeflge

Finn prioriteringstall og ranger bygningeneP bakgrunn av gjennomgangen i trinn 3-5 rangerer du bygningene fra mest til minst viktig. Rangeringen m ses i lys av formlet med gjennomgangen.

Som hjelp for rangeringen brukes de tre tildelte hoved- karakterene. I tabellen p s. 32-33 er de tre vurderingstemaene kulturhistorisk verdi, relevans og ressursbehov vektet seg i mellom slik at en bygning utfra sin karakter-kombinasjon fr et prioriteringstall. Dette er en tallverdi fra 1 til 64, der 1 er best. Prioriteringstallet er ingen fasit, men et hjelpemiddel for bruk ved sammenligning av bygninger som ellers er vanskelige sammenligne.

Oppsummer gjennomgangenLag en oppsummering i prosjektrapporten. Skriv kort hva gjennomgangen har vist, jf. utgangspunktet for og formlet med gjennomgangen. For at det senere skal vre mulig etterprve vurderingene, oppgis navn, tittel og arbeidsplass for alle deltakere i de ulike vurderings-gruppene, tid og sted for vurderingene, samt liste over bidragsytere.

Trinn 7. Handlingsplan

Formuler handlingsplan(er)Lag handlingsplan(er) som kan felles inn i museets stra-tegi og vrige planer. Avhengig av formlet med gjen-nomgangen kan dette for eksempel vre:

En tiltaksplan for bygningssamlingen som omfatter bde formidling, eventuelt forskning, vedlikehold/istandsetting og sikring. Tiltaksplanen justeres hvert r.

En utviklingsstrategi som peker p hvor i bygningssamlingen det er muligheter for utvikling, hva som kan gjres for utnytte hittil uutnyttede muligheter, og hvilke handlinger som vil gi strst verdikning.

En innsamlingsstrategi/utbyggingstrategi: Er det noen bygninger eller funksjoner museet har behov for i henhold til ml/planer og som mangler per i dag?

En strategi for avhending. Hvilke bygninger/anlegg kan det vre aktuelt avhende? I tilfelle hvorfor? (NB! Kulturhistorisk verdifulle bygninger som fr lav prioritet p grunn av lav relevans for museet, br sikres langsiktig vern og framtidig vedlikehold ved overdragelse til ny eier.)

En handlingsplan for bygningsvedlikehold. Planen kan inneholde bde lpende tilsyn/vedlikehold, srskilte istandsettingstiltak og videre under-skelser som forberedelse til strre arbeider. Planen br angi hvilke tiltak som er aktuelle for hvilke bygninger, nr de skal gjres og av hvem, hva som kreves av ressurser og om det er behov for spesiell kompetanse, i tilfelle hva slags.

En sortering av bygninger i ulike forvaltnings- regimer basert p verdirangering/-gruppering. Opplysning om forvaltningsregime noteres i museets FDV-system/dokumentasjonssystem.

Forvaltningsplaner for enkeltbygninger eller anlegg. Planen skal sl fast hva mlet er for den videre forvaltningen og avklare premisser for framtidig bevaring, bruk og utvikling, som f.eks. i hvilken grad fysisk forfall blir akseptert, om det kreves srskilt hndverkskompetanse og spesial-materialer, eller om bygningen kan vedlikeholdes p enklere vis. Noter i museets FDV-system.

KULTURRDET

17

VEILEDNING

Glomdalsmuseet. Solrtunet med Stemrudstua og Austmostua. Foto: Brd Lken Anno Museum AS

Denne metoden er et verkty for vurdere betydningen av bygninger og/eller bygningssamlinger og kostnadene knyttet til dem, som grunnlag for prioritere i museets bygningssamling.

Prosessen kan oppsummeres i tre stikkord: definere, vurdere og prioritere. Veiledningen gr nrmere inn p de ulike fasene. Merk

at det ikke er fullt samsvar mellom de enkelte underpunktene i metoden og i veiledningen.

18


definereOm trinn 1: Utgangspunktet

g gjennom bygningssamlingen etter denne metoden, vil fre til kt bevissthet om de verdier bygningene representer og hvilket ressursbehov de har. God over-sikt over bygningsmassen gir et solid grunnlag for gjre gode vurderinger og lage planer for museet.

Metoden er omfattende, men du trenger ikke bruke alle deler av den. Definer et tydelig utgangspunkt fr du gr i gang. Beskriv s konkret og presist som mulig hva som er foranledningen til gjennomgangen samt hva du nsker oppn ved gjre den. Velg ut det som er relevant i metoden utfra mlsettingen; gjr de under-skelser/vurderinger som det er behov for.

Bakgrunnen og formlet vil vre styrende for hvordan gjennomgangen skal utfres, hva som skal vre sam-menligningsgrunnlag, hvilke personer eller miljer du br kontakte i forbindelse med gjennomgangen, hvilke vurderingskriterier som synes relevante og hvordan resultatet skal presenteres til slutt. Jo mer nyaktig bakgrunnen og formlet formuleres, desto mer bruk-bart vil resultatet kunne bli.

Omfanget av gjennomgangen hvilke bygninger som omfattes vil avhenge av bakgrunnen og formlet. Kanskje er det aktuelt se p hele samlingen under ett, eller kanskje er det en enkeltavdeling eller en bestemt type bygninger man nsker se nrmere p?

Bakgrunnen kan for eksempel vre en fusjon av flere museer og formlet f oversikt over bygningsmassen med tanke p overordnet planlegging og ressursstyring. Omfanget vil i dette tilfellet vre hele bygningsmassen til det fusjonerte museet. Et annet eksempel kan vre at en tilstandsrapport har avdekket at et antall bygninger er i drlig forfatning. Omfanget er de aktuelle bygnin-gene og mlet definere restaureringsprinsipper, velge mellom ulike tiltak og sette opp en prioritert vedlike-holdsplan.

Utgangspunktet kan ogs vre at museet har en satsing p en viss type bygninger eller vil se nrmere p en bestemt region i forbindelse med formidling/utstilling. Videre kan det vre at man trenger argumentere for eller tydeliggjre verdien til noe f.eks. i forbindelse med en sknad om tilskudd eller sponsormidler. Det kan vre ved inntak av nye bygninger eller foresprsler om ta i mot bygninger, i tilfeller der noe er tatt inn i all hast og bare ligger lagret, eller fordi man vurderer avhende bygninger. Det kan ogs vre at man vil vur-dere ulike bygningers utviklingspotensial og egnethet/tlegrenser for bruk.

Hvem? For f en bred og nyansert vurdering av bygningssamlingen, er tverrfaglige team en forutset-ning. Ulike perspektiver gir strre informasjonsrikdom. Ansatte med ulike typer kunnskap og ulik bakgrunn m involveres, ikke bare bygningskyndige, hndverkere og konservatorer/ antikvarer, men ogs folk som arbeider med utstilling, formidling, undervisning, forskning, markedsfring og arrangementer. Arbeid i tverrfaglige team bidrar til utvikling av et felles syn p samlingen og tvinger deltakerne til snakke samme sprk. En felles vurderingsprosess vil ogs ke oppslutningen om den og gjre den mer robust som framtidig beslutnings-grunnlag.

Merk at kunnskap om og synspunkter p museums-bygninger ogs kan finnes utenfor egen organisasjon. Avklar hvilke personer, samfunnsgrupper, lag eller foreninger som eventuelt er aktuelle. Er det noen som har srlig tilknytning til bestemte bygninger eller (deler av) samlingen? Hvem kan bygningssamlingen tenkes ha betydning for p henholdsvis lokalt, regionalt eller nasjonalt niv?

For f sammenlignbare resultater br samme team gjre alle vurderingene. bruke et stort team vil imid-lertid vre ressurskrevende. Dersom det er for omfat-tende bruke et strre vurderingsteam p gjennomgang av hele samlingen, kan man velge ut noen bygninger som (befares og) vurderes i plenum. Nr arbeidsmte og sammenligningsgrunnlag er definert, kan en mindre gruppe ta seg av resten av bygningssamlingen.

NB! Ndvendige frstehjelpstiltak som legge papp p tak, br vre utfrt fr man gr i gang med priorite-ringsprosessen. Er det bygninger som er p grensen til g i stykker og kildeverdi er i ferd med g tapt, m hastetiltak tas frst, ellers blir disse bygningene altover-skyggende i prioriteringsprosessen. De vil legge for mye preg p den og gjre prosessen utydelig. Bygninger som str i fare for bli delagt, tar fokus bort fra sunne prioriteringer.

Om trinn 2: Samlingen/utvalget

Fr man gr ls p nrmere underskelser og sam-menligning av enkeltbygninger, er det hensiktsmessig skaffe seg oversikt over og se bygningsutvalget/(del)samlingen under ett: hvorfor samlingen i sin tid ble etablert, hvilke temaer den omfatter og om det finnes andre tilsvarende samlinger.

Videre m det settes opp en plan for hvordan og nr bygningene i utvalget skal gjennomgs, og det m underskes om det er behov for nrmere dokumenta-sjon av enkeltbygningene.

KULTURRDET

19

Behov for videre dokumentasjon av enkeltbygningene?Bygninger som utpeker seg som srlig viktige allerede etter en frste grovsiling, trenger man ikke bruke ressurser p dokumentasjon og videre underskelser av for kunne prioritere. Det kan imidlertid vre behov for underske autentisitet eller teknisk tilstand/ ressursbehov med tanke p en samlet handlingsplan for bygningssamlingen.

For bygninger som per i dag er nedprioritert og framstr som lite viktige, er det svrt viktig at man i museets arkiver finner ut hvorfor dette huset i sin tid ble innlemmet i museet, det kan ha hatt en god grunn. I den videre underskelsen vil det vre vesentlig avklare om bygningen representerer uutnyttede muligheter.

For alle bygningene i det aktuelle utvalget m det avklares hvor mye kunnskap man har, og om det er ndvendig supplere med underskelser eller utfyllende dokumentasjon.

I utgangspunktet br alle museumsbygninger vre vel-dokumenterte. God dokumentasjon ker formidlings-verdien. Jo mer verdifull en bygning er, desto bedre dokumentasjon br den ha. En srlig verdifull bygning br vre s godt dokumentert at den kan rekonstrueres ved deleggelse.

Det understrekes likevel at denne metoden er et prioriteringsverkty, ikke en dokumentasjonsmal. Det er ingen forutsetning at det m gjres et omfattende dokumentasjonsarbeid i forbindelse med prioriterings-prosessen. Dersom museet ikke har fullgod kjennskap til hver enkelt bygning, kan det imidlertid vre behov for en forutgende registrering av opplysninger og opp-datering av eksisterende dokumentasjon.

Som grunnlag for prioriteringen br man ha: Eiendomsopplysninger: Opplysninger om

juridiske forhold ved eiendommen, eierforhold, adresse og kartfesting, reguleringsstatus, even-tuell fredningsstatus5, (tinglyste) avtaler.

Opplysninger om bygningens historie: nr, hvor og av hvem/for hvem bygningen er oppfrt, dens historie, utvikling og bruk, opplysninger om eiere og brukere, og deres liv og virke.

Opplysninger om forvaltningshistorikk: nr, hvorfor og hvordan bygningen er innlemmet i museumssamlingen og om eventuelle endringer/reparasjoner/restaureringer som er gjort i museumsperioden.

Beskrivelse av bygningen: Opplysninger om konstruksjon, materialbruk, stilpreg, karakter, fasader, interir, fast inventar, bygningstekniske installasjoner, mv. Opplysninger om bygningens

omgivelser, omkringliggende bygningsmilj samt uteomrder med vegetasjon, terreng, murer, gjerder, belegning etc. Opplysninger om adkomstforhold, tilgjengelighet, publikums- fasiliteter og sikkerhet, sikring.

Tegninger og foto, ogs historisk dokumentasjon (gamle tegninger og foto)

For registrere materielle egenskaper som teknisk til-stand og autentisitet er befaring til hver enkelt bygning ndvendig6. Ofte vil en kombinert underskelse av tilstand og materiell autentisitet gi bedre oversikt enn separate vurderinger.

Ved befaringen br det gjres en grundig foto- dokumentasjon dersom dette ikke allerede finnes. Fotodokumentasjonen vil vre et viktig hjelpemiddel nr vurderingsteamet senere skal vurdere ulike byg-ninger mot hverandre.

Fakta om bygningene samles ogs ved arkivsk/kilde-underskelser. Srg for registrere ny informasjon og laste inn bilder etc. i museets dokumentasjonssystem. Legg ogs inn henvisning til eventuelle kilder og arkiv-materiale som oppbevares andre steder.

Opplysningene som er samlet gjennom dette trinnet, gir underlagsmateriale for de neste trinnene i priorite-ringsmetoden.

5 Dersom bygningen er fredet etter kulturminneloven, m det sendes sknad til kulturminnemyndighetene om alle tiltak som gr utover ordinrt vedlikehold, som flytting av bygningen eller strre istandsettingsarbeider. Opplysninger om dette m tas inn i en eventuell forvaltningsplan for bygningen.

6 Befaringen/bygningsunderskelsen kan i tillegg omfatte oppmling, dendrokronologi, bygningsarkeologisk underskelse med videre. Dette er imidlertid ikke pkrevet for prioriteringens skyld. Dersom det skulle vre aktuelt sette i gang bygningstiltak/restaurering av bygningen, m nrmere underskelser gjres.

20


vurdere

Tre innfallsvinkler Den neste delen av metoden handler om bli kjent med styrker og svakheter ved hver enkelt bygning. P den ene siden kartlegges hvilke kulturhistoriske verdier bygningen kan tilskrives og hva den representer som ressurs for museet, p den andre siden hvilket ressurs-behov bygningen har. Kartleggingen skal bde angi hva de ulike vurderingene gjelder, og dessuten i hvilken grad.

Hver av de tre innfallsvinklene tilsvarer ett trinn i metoden.

KriterierFor hvert vurderingstema er det satt opp kriterier med tilhrende hjelpesprsml. Hva som er utgangspunktet for gjennomgangen, avgjr hvilke kriterier som er hensiktsmessige bruke. Suppler eventuelt med andre kriterier eller hjelpesprsml dersom det er forhold museet nsker vurdert i tillegg til de som er foresltt.Hvis du synes det er vanskelig avgjre p forhnd hvilke kriterier som er relevante, kan du begynne med vurdere p grunnlag av hele kriteriesettet. I lpet av prosessen vil det da bli tydelig hvilke kriterier du eventuelt kan utelate, og om det er noen du trenger tilfye.

Vurdering og graderingVurderingen av hvert enkelt kriterium underbygges med argumenter og br vre godt begrunnet. For hver av de tre innfallsvinklene gis det karakterer etter skalaen A til D, oppsummert i n samlekarakter for hver. Disse tre karakterene vil vre til hjelp i trinn 6 nr det skal prioriteres mellom bygninger som er forskjellige og i utgangspunktet er vanskelige sammenligne. Fullt ut kvantifisering i karakterer er likevel problematisk. Det resulterer ofte i et forvrengt bilde fordi det er brukt ulike kriterier, og referansene kan vre forskjellige fra bygning til bygning. Begrunnelsen for en vurdering vil derfor vre viktigere enn karakteren som blir tilkjent, og er avgjrende for at du selv og andre i ettertid kan etterprve vurderingen.

Vurderingsarbeidet vil ikke alltid vre enkelt; det kan oppst dilemmaer, tvil og uforenlige perspektiver. Kriterier kan oppleves st i motsetning til hverandre. Hvis det skulle oppst uenighet innad i vurderings-gruppen, br denne synliggjres. Dette er viktig for at man senere skal kunne etterprve hvordan og hvorfor man er kommet til en bestemt konklusjon.

Tips: Ofte har man p forhnd et inntrykk av om en bygning skal rangeres lavere eller hyere enn gjen-nomsnittsverdien til samlingen. Du kan da tilkjenne karakter frst og deretter underbygge vurderingen med argumenter. Hvis det p forhnd ikke har utkrys-tallisert seg noen oppfatning, kan du begynne med besvare hjelpesprsmlene fr du gir karakter.

Tips: I et kommentarfelt til svarene kan du parallelt legge inn en vurdering av utviklingspotensiale og en beskrivelse av hva som m/br gjres for bedre vurde-ringen av bygningen. Nr disse beskrivelsene sammen-fattes, har du et godt utgangspunkt for sette opp en handlingsplan for bygningssamlingen.

Referanseramme/sammenligningsgrunnlagAlle vurderingene bde av kulturhistoriske verdier, relevans for museet og ressursbehov er relative str-relser. For kunne etterprve det faglige skjnnet er det viktig at du oppgir bde hvilke vurderingskriterier som er brukt, hvem som har deltatt i vurderingsgruppa og hva som har vrt referanseramme/sammenlignings-grunnlag.

Referanseramma er mlestokken du bruker for vude-ringen. Finn gjerne konkrete bygningseksempler sammenligne med, og definer generelt hva karakterene betyr: hva en bygning m oppfylle for f de respektive karakterene drlig/lite, noks godt/noe, godt/mye og svrt godt/svrt mye. Dette gjres for hver av de tre innfalls-vinklene.

Prioriteringsmetoden har tre innfallsvinkler til underskelse av enkelt-bygninger: Bygningens kulturhistoriske verdi, dens ressursbehov og relevansen for museet.

Ressursbehov




Relevans formuseet

Relevans formuseet

Kulturhistorisk

verdi

Relevans for

museet


Kulturhistoris

k ve

rdi

Ressursb

ehov

Ressurs-behov

Relev

ans for

musee

tKultur-

historisk verdi

Kulturh

istorisk

verdi

Relevan

s for

musee

t

KULTURRDET

21

Klart definerte vurderingsrammer for gradering av verdi er viktig for kunne utvikle en felles arbeids-mte innen organisasjonen. Det gjelder srlig nr vurderingen blir utfrt av forskjellige personer, i team eller uavhengig av hverandre. Men ogs hvis bare n person gjr vurderingen, er det meningsfylt ha lagt vurderingsrammene fast for fremtiden slik at man ogs senere kan etterprve hvordan man er kommet fram til et bestemt resultat.

Om trinn 3: Kulturhistorisk verdi

Verdi er et av de viktigste begrepene nr det gjelder bevaring av museumsgjenstander. Det som regnes som verdifullt, blir (gjen)brukt, vedlikeholdt og verdsatt, mens det som ikke blir tilkjent noen verdi, blir forsmt, delagt eller kastet. definere verdi er ndvendig for gi retning til bevaring, bruk og utvikling, og for sikre allmenn sttte til bevaring av bygningene.

Med definere kulturhistorisk verdi7 menes her gi begrunnede og etterprvbare uttalelser om verdiene til en bygning. Det er en forutsetning at de som gjr verdivurderingen, kjenner bygningen inngende, helst ogs fra befaring/besiktigelse. Likes er det en forutset-ning at de kjenner den kulturhistoriske konteksten til bygningen. Tverrfaglige team anbefales.

De kulturhistoriske verdiene gjr bygningene til en ressurs for opplevelse, formidling og forskning, og ivareta kulturhistorisk verdi er et viktig ml for museet. Verdiene er samtidig styrende for forvaltningen av hver enkelt bygning. Den kulturhistoriske verdien setter pre-misser for hvilke tiltak som kan gjres p bygningen, og gir begrensninger blant annet for tilpasning til ny bruk. Tlegrensene gr ved tiltak som truer bygningens mest betydningsfulle karakteristika og sentrale verdier.

Om verdien til en bygning eller bygningssamling bedmmes som hy eller lav, avhenger av hva den sammenlignes med. Ved oppstart av gjennomgangen m man derfor definere et sammenligningsgrunnlag: Hva finnes av tilsvarende bygninger av samme type, fra samme periode, i samme stil, bygd av samme bygg-mester/arkitekt eller fra samme region?

Sjeldenhet og representativitet er sentrale begreper. Er bygningen sjelden, er den enestende? Er den repre-sentativ for en viss type bygninger, periodens arkitektur eller byggeskikken i regionen?

Egenskaper ved bygningen som graden av autentisitet, hvor godt dokumentert bygningen er eller at den har tilknytning til en srlig viktig historie, kan hyne byg-ningens verdi sammenlignet med andre.

Den sammenlignende vurderingen av (samlinger og) enkeltbygninger stiller hye krav til overblikk og detaljkunnskap, og det kan vre hensiktsmessig ha en ekspertgruppe8 som kan involveres for kvalitetssikring av vurderingene som gjres. Dette betyr imidlertid ikke at noen har monopol p vurderingene eller at bare eksperter kan uttale seg. Ogs vanlige folk kan ha synspunkter p en bygnings betydning, og en bygning vil kunne ha ulik betydning for ulike grupper.

Vurderingen gjres fra perspektivet til ulike mlgrupper: Har bygningen hy, middels eller lav verdi p nasjo-nalt, regionalt eller lokalt niv? Merk at disse nivene ikke er hierarkiske. Lokalt niv er ikke mindreverdig sammenlignet med regionalt eller nasjonalt niv, men bare annerledes det treffer en annen mlgruppe. En bygning kan vre et stjerneobjekt i egen samling, men samtidig ha lavere verdi p nasjonalt niv.

VerdikriterierMetoden legger opp til en systematisk vurdering av bygningens kulturhistoriske verdier etter definerte kriterier. Kriteriesettet er omfattende og alle kriterier vil ikke ndvendigvis vre relvante for alle bygg. I lpet av vurderingsprosessen kan det imidlertid vise seg at bygningen vil kunne tilkjennes verdier som ved frste yekast ikke var helt penbare, og det kan derfor lnne seg bruke litt tid p gjennomgangen.

De kulturhistoriske verdiene bestr av ulike verdier: Historiefortellende verdi tilkjennes en bygning p bakgrunn av historien(e) som kan knyttes til den. Kunstnerisk/arkitektonisk verdi handler om estetiske kvaliteter ved bygningen, mens kildeverdi gjelder bygningen som kilde til kunnskap. Symbolverdien blir tilkjent p grunn av betydningen bygningen har for en bestemt gruppe eller (lokal)samfunnet. Opplevelsesverdien bestr i hvordan en bygning vekker sanseinntrykk, flelser og assosiasjoner. Disse kan framkalles s vel gjennom materielle som immaterielle aspekter ved bygningen.

Man kan eventuelt gi delkarakterer for hvert under-punkt alts at man foruten redegjre for hvilke verdier bygningen tilkjennes, vurderer hvilken vekt de ulike verdiene har.

7 Begrepet kulturhistorisk er her brukt i en utvidet betydning, der ikke bare historiske, men ogs nvrende kulturelle og samfunnsmessige verdier som opplevelsesverdi og symbol-verdi er regnet med.

8 Aktuelle steder henvende seg kan vre museer med lignende samlinger, museumsnettverkene, andre fagmiljer innen restaurering/konservering f eks. innen kulturminnevernet, bygningsvernsentre, forsknings- eller undervisningsmiljer.

22


Autentisitet Autentisitet betyr ekthet eller opprinnelighet og brukes om bygninger som er uberrte eller lite endret. Materiell autentisitet handler om originalmaterialer, mens prosessuell autentisitet dreier seg om bruk av opp-rinnelige hndverksteknikker og nye materialer med original materialkvalitet.

Vurderingen av autentisitet baseres p befaring/besikti-gelse kombinert med en summarisk gjennomgang av skriftlig dokumentasjon og eldre foto/tegninger. Noen bygningsarkeologisk underskelse med tanke p alder, konstruksjon, bruk eller andre sider ved bygningens historie, er ikke ndvendig for prioriteringens del. Ved en restaurering/istandsetting av bygningen vil det imid-lertid vre behov for grundigere underskelser.

Avgjrende for vurderingen av autentisitet er at man har definert en klar referanseramme. Hva skal autentisiteten vurderes i forhold til, og hva slags autentisitet er det man vil vurdere?

En aktuell referanseramme bruke kan vre tidspunktet da bygningen ble innlemmet i museet. Dette tidspunktet markerer et prinsipielt tidsskille. Endringer skjedd fr dette tidspunktet viser ulike faser i bygningens his-torie, mens det som er skjedd etterp, primrt forteller museets historie, eventuelt restaureringens historie. Om autentisiteten vurderes utfra slik bygningen var da den ble innlemmet i museet, kan bygningsdelene grovt sett deles i kategoriene: autentisk bygningsdel, reparasjon og nye tillegg.

Autentisk bygningsdel (originaldel/eldre bygningsdel): Som autentisk bygningsdel regnes alle bygningsdeler fra fr museumstiden, ikke bare opprinnelige byg-ningsdeler fra bygningens oppfringstidspunkt, men ogs senere tilfyelser, inngrep og reparasjoner fra fr bygningen ble innlemmet i museet. Som autentisk bygningsdel regnes ogs vedlikeholdsmessige arbeider som overflatebehandling utfrt med tradisjonelle materialer og metoder, dersom dette er en viderefring av bygningens jevne vedlikehold fra fr museumstiden (prosessuell autentisitet).

Reparasjon, utskiftning, rekonstruksjon, kopi, kulisse, illustrasjon: Dette er reparasjoner, kopier og rekonstruk-sjoner som er gjort i lpet av museumstiden, samt kulisser og illustrasjoner som er laget av hensyn til opplevelse og formidling/undervisning av en bygning/et anlegg. Prinsipielt sett er nye bygningsdeler ikke materielt autentiske selv om de inngr i en restaurering/tilbakefring av bygningen til en tidligere situasjon. (Det vil likevel vre en glidende overgang mellom hva som er en reparasjon/utskiftning og hva som er vedlikehold, jf. forrige punkt).

Nye tillegg, nye funksjoner, hjelpekonstruksjoner: Dette er nye tillegg som ser nye ut. Det kan f.eks. vre en ny, avlastende takkonstruksjon, en midlertidig taktekking, nyere gulvbelegg, platekledning, tekniske installasjoner eller ombygginger/forandringer som er gjort av hensyn til bruk og funksjonalitet i museet.

Jo flere autentiske bygningsdeler, desto mer autentisk er bygningen. Hyest autentisitet vil en bygning ha om den str p opprinnelig sted og har originale/eldre materialer og bygningsdeler bevart. For en bygning som er flyttet til museum, vil det gjerne vre gjort rekonstruksjoner og mer eller mindre omfattende utskiftning av originalmateriale i forbindelse med gjenoppfringen (som oftest nye fundamenter m.m.).

En annen referanseramme for vurdere materiell autentisitet kan vre oppfringstidspunktet. Det kan imidlertid vre gjort senere endringer og ombygginger som illustrere en interessant historisk utvikling og som er verdt bevare. I s fall kan referanseramma i stedet vre en viss stilart eller byggemte som preger byg-ningen, eller den kan vre det museet anser som den viktigste og mest interessante tiden i bygningens historie et gitt tidspunkt knyttet til en bestemt person, epoke eller hendelse. Autentisiteten vurderes etter hvor troverdig bygningen framstr utfra valgt utgangspunkt enten det gjelder type, form, konstruksjon, materialer, bygge-teknikk, overflatebehandling, miljsammenheng eller noe annet. Dette vil henge sammen med hva som er definert som kjerneverdier i verdierklringen. Om en museumsbygning settes i stand etter en slik tilnrming til autentisitet, og alt som forstyrrer eller ikke passer inn, fjernes, risikerer du imidlertid at bygningen blir litt

Reparasjon av raftstokk. En kopi er en kopi og ingen autentisk byg-ningsdel, selv om den er laget med riktige materialer og metoder. Bare bygningsdeler fra fr bygningen ble innlemmet i museet, er autentiske bygningsdeler. Foto: Arve Kjersheim Riksantikvaren

KULTURRDET

23

fattigere p opplevelse fordi det brokete bildet av levd liv stivner i et lreboklignende skjema. Enhetlig stil er ikke ndvendigvis noe ml for en restaurering. Kanskje skal det ogs vre plass til bevare noen elementer som ikke er autentiske?

Det gis egen karakter for autentisitet. Graderingen av kulturhistorisk verdi og srlig autentisitet, vil angi ambisjonsnivet for vernet, alts hvor strengt forvalt-ningsregime bygningen skal underlegges. Jo mer sjelden og autentisk en bygning er, desto strengere krav til tiltak og desto strre begrensninger for inngrep.

Ulike bygninger har ulike karakteristika og ulike kjerneverdier

Lillehammer museum. Bjerkebk, Sigrid Undsets hjem. Foto: Riksantikvaren

Eidsvollsbygningen. 1814. Foto: Brd Langvandslien Riksantikvaren

Damsgrd hovedgrd, Bergen. Rokokkodetaljer. Foto: Erlend Hofstad Riksantikvaren

Nordlandsmuseet. Heimbrygga, Kjerringy handelssted. Foto: Bjarne Johan Eriksen Riksantikvaren

Setesdalsmuseet. Trihgeloptet, Rygnestad. Middelalderloft. Foto: Eirik Knudsen Riksantikvaren

24


Bygningens verdi i sammenheng med vrig samling Dette punktet dreier seg om det gjensidige forholdet mellom bygningen og dens omgivelser, mellom byg-ningen og det den huser, og mellom bygningen og tilhrende dokumentasjon.

En bygning kan ha verdi i miljet den str i, selv om den er tilkjent begrenset verdi i seg selv. Tilsvarende kan omgivelsene ke verdien som bygningen tilskrives. Dette omtales gjerne som miljverdi.

P samme mte kan en bygning, ogs om den ikke er s interessant i seg selv, huse en viktig gjenstandssamling og dermed ha verdi som omgivelse for disse museums-gjenstandene. En gjenstandssamling kan p sin side ke verdien til bygningen.

Det m ogs vurderes om bygningen har betydning sett i relasjon til museets aktiviteter eller vrige sam-ling som for eksempel museumsobjekter plassert andre steder eller arkivmateriale/dokumentasjon.

Verdivurdering et ntidsbilde Verdivurderingen som gjres gjennom denne metoden, m ikke ses som en absolutt angivelse av verdi. En byg-ning har ikke noen gitt, objektivt mlbar verdi. Det er alltid de menneskene som gjr verdivurderingen, som tilskriver verdi til en bygning. Betydning blir skapt. En verdivurdering er ikke noe som ligger fast for evig og alltid, men er et ntidsbilde. Oppfatninger endres over tid, og etter et antall r vil det vre ndvendig gjre en ny vurdering.

De viktigste aspektene som karakteriserer en bygning, str ofte mer eller mindre fast, men i tillegg er det verdt huske at en vurdering er foranderlig; den kan kes, reduseres og utvikles, for eksempel ved at man fr mer kunnskap om bygningen, ved at den restaureres, eller ved istandsetting/endring av omgivelsene eller interiret.

Gradering av kulturhistorisk verdiP bakgrunn av de ulike kriteriene gis en samlekarakter A-D for kulturhistorisk verdi. Karakteren gis utfra et helhetlig, faglig skjnn. De ulike verdikriteriene er i prinsippet likeverdige, men museet kan selv sette opp et hierarki mellom dem. Hvilke kriterier som betones sterkest, vil avhenge av utgangspunktet for og formlet med gjennomgangen.

Karakterene str for:A = svrt godt/svrt myeB = godt/mye C = noks godt/noe D = drlig/liteBruk gjerne konkrete bygningseksempler som referanse for de ulike karakterene.

Bygninger i samspill med kulturlandskap. Ytste Skotet i Stordal. Stiftinga Sunnmre Museum. Foto: Ragnhild Hoel Riksantikvaren

Sjhuset til Mikal Klovning p Utsira har sttt uforandret siden det siste store sildefisket tok slutt, ca. 1955. Sjhuset er fullt utstyrt for silde-fiske. Det at bde huset og interiret str i sin opprinnelige kontekst, ker betydningen gjensidig. Den eldste delen av sjhuset ble bygget i 1870-rene, en pbygning ble foretatt rundt 1900, og en siste endring av sjhuset i 1932. Det er to sett bter og redskap i huset ett knyttet til det eldre landnotfisket, det andre er knyttet til det yngre fisket med snurpenot. Kilde: Haugalandsmuseene. Foto: Karmsund folkemuseum

Intet forandres s ofte som fortiden. Hver generasjon skaper sitt eget historiske bilde.

Jean-Paul Sartre

KULTURRDET

25

Om trinn 4: Relevans for museet

Museene er samfunnsinstitusjoner med ansvar for bevare og formidle kunst, kultur- og naturhistorie. Ulike museer har definert ulike ml og planer for sin virksomhet. Av dette flger gjerne ogs hvilke bygninger museet har ptatt seg eller skal ta p seg ansvaret for. Dette er definert gjennom innsamlings- politikken som har vrt fr tidligere, og gjennom ved-likeholdsarbeidet som har vrt gjort, men er like fullt noe som m tas opp til vurdering jevnlig.

Samfunnet og kulturelle forhold er i kontinuerlig for-andring, og det forutsettes at museets forml er vre relevant for samfunnet. Hva som anses som relevant for museet, vil flgelig endres over tid. Hvilke bygninger museet opplever som mest/minst relevante vil kunne skifte utfra bde kortvarige satsinger og mer langsiktige planer.

Vurderingen av en bygnings relevans for museet hen-spiller p bygningen som ressurs sett opp mot museets ml og planer. Eller sagt p en annen mte: Relevansen til en bygning bestemmes av om og i hvilken grad bygningen passer med museets samfunnsrolle. Selv om en bygning bde har kulturhistorisk verdi og er i god stand, er det ikke gitt at den er sentral for hvilke histo-rier museet nsker formidle. Om museene skal vre brekraftige institusjoner, vil de ikke kunne bevare alt. Lavest prioritet fr det som i minst grad bidrar til at museet kan fylle sin samfunnsrolle.

Som figuren illustrerer, er det ikke gitt at alle byg-ningene museet rr over, har kulturhistorisk verdi. Derimot vil samtlige bygninger ha et ressursbehov. Videre vil ikke alle museets bygninger ha like hy relevans sett i forhold til museets ml for virksom-heten, og det er heller ikke gitt at bygningsmassen museet sitter med, dekker alle museets behov. Det kan f.eks. vre behov for ny driftsbygning eller nske om inkludere flere bygninger i museets samling i henhold til vedtatt innsamlingsplan. Hva som anses relevant for museet, vil forskyve seg avhengig av museets planer og satsinger. Tilgjengelige ressurser vil i sin tur begrense museets muligheter.

Bygningsvernet i museumssektoren er svrt viktig, ogs i lys av at museene har et ansvar for ivareta handlingsbren kunnskap og immateriell kulturarv. Museene besitter hy kompetanse og er en viktig inspi-rasjons- og informasjonskilde for privatpersoner som eier verneverdige bygninger. En rekke museer driver ogs rdgivning innen antikvarisk restaurering og kursvirksomhet bde for privatpersoner, skoleelever og yrkesutvere. Bygningsvern foregr likevel ikke bare i museumssektoren, og museenes bygningsvernarbeid og bygningsamlinger m ses i sammenheng med det som skjer ellers i samfunnet. Videre driver mange museer formidling ogs i bygninger de selv ikke eier; hele sam-funnets historie skal fortelles, ikke bare ved hjelp av de utvalgte bygningene som befinner seg p museet.

Hvorvidt en museumsbygning skal prioriteres eller ei, vil i stor grad bero p bygningens bruksaspekt. For bygninger som er museumsgjenstander i seg selv, vil bygningens verdi for museet i stor grad vre knyttet til dens kulturhistoriske verdi og dermed formidlingsverdi. Bygningens relevans for museet kan imidlertid ogs vre knyttet til andre typer bruk. Det typiske er at en museumsbygning har flere funksjoner foruten vre en del av museets samling:

formidlingsarena, undervisningssted kulisse/ramme om arrangementer utstillingsbygg for museumsobjekter magasin for museumsobjekter, rekvisittlager arena for viderefring eller demonstrasjon av

immateriell kultur/handlingsbren kunnskap forskningsobjekt huse servicefunksjoner for publikum fast kapital, konomisk ressurs nyttebygg, arbeidsplass

Med bruksaspekt siktes det bde til bruksverdi og brukbarhet. Bruksverdien har gjre med den faktiske aktuelle bruken av en bygning i dag, mens bruk-barheten har gjre med potensiell framtidig bruk. Bygninger som per i dag er lite brukt, br man vre ekstra obs p, de kan ha desto strre utviklingspotensial.


Museets totale bygningsmasse

Tilgjengelige ressurser

Ressursbehov

Relevant for museet

Museets totale eiendomsmasse, kulturhistoriske bygninger og hva som er relevant for museet, er ikke ndvendigvis sammenfallende. Tilgjen-gelige ressurser vil ikke dekke det totale ressursbehovet. Her kommer museets prioriteringer inn.

26


Stort potensial gr som oftest parallelt med en (rela-tivt) lav verdivurdering, mens en hyt vurdert bygning vanligvis vil ha mindre utviklingspotensial fordi den allerede er sentral i museets virksomhet og fordi det ofte er gjort mer forskning p den.

For enkelte kulturhistoriske bygninger kan det vre konflikter mellom bruk og vern. Bygningen kan vre uhensiktsmessig for drift, samtidig som bruken p sin side medfrer uheldig slitasje eller nske om inngrep som ville g utover bygningens tlegrenser. I snne tilfeller kan den beste formen for bygningsvern vre at funksjoner flyttes til et annet bygg slik at den kultur-historiske bygningen avlastes. Bruken av et verneverdig bygg m avpasses etter bygningen, i stedet for at byg-ningen skal tilpasses til bruken.

Tilgjengelighet er viktig. Dette gjelder bde fysisk og vir-tuell tilgang (s som digitaliserte foto p internett) og tilgjengeliggjring av informasjonen om bygningen.

konomiske aspekterNr konomiske aspekter omtales i metoden, siktes det ikke til finansiell verdi, men til hvordan en bygning bidrar til generere inntekter for organisasjonen eller distriktet. Statusen som museumsobjekt impliserer at en bygning ikke (lenger) er en handelsvare og dermed heller ikke representerer noen markedsverdi. Forsikringsverdien til bygningen er relatert til en antatt markedsverdi, men kan ikke likestilles med den. Hvis et museum bestemmer seg for avhende en bygning, oppstr en ny situasjon. Dersom ingen andre museer er interessert i overta bygningen, kan salg vre en mulig form for avhending. I s fall kommer gjenstanden til-bake p markedet og kan tilkjennes en finansiell verdi.

Gradering av relevansRelevansen for museet vurderes etter karakterskalaen A til D. Hvordan de ulike delkriteriene skal vektes mot hverandre, m ses i lys av hva som var bakgrunnen for og formlet med gjennomgangen. Avhengig av utgangs-punktet defineres hva som ligger i en A, respektive B, C og D. Det kan ogs brukes konkrete bygningseksempler som referanse for de ulike karakterene.

Forslag til definisjon av de fire karaktereneA=Hy relevans Bygning som er sentral for museets ml, planer og virksomhet. Bygningen er et stjerneobjekt i samlingen og viktig for museets omdmme.

B=RelevantBygning som samsvarer med museets ml og planer. Bygningen er relevant i museets samling og viktig for museets virksomhet.

C=Delvis relevantBygning som samsvarer med museets ml og planer, men som per i dag har begrenset betydning for museets virksomhet.

D=Lite relevantBygning som ikke er sentral for museets ml og planer, og som har liten betydning for virksomheten. Brukes i liten grad, eller om bygningen brukes, kunne funksjo-nene den dekker, like gjerne vrt ivaretatt i en annen bygning.

Om trinn 5: Ressursbehov

Bygningens tekniske tilstand er essensiell. At man klarer opprettholde en hvelig god teknisk tilstand, er en forutsetning for vern.

Uavhengig av verneverdi har alle bygninger et ressurs-behov. Det vil alltid vre kostnader knyttet til eie, drifte og vedlikeholde en bygning. Ressursbehovet vil imidlertid variere fra bygning til bygning avhengig av tilstand, forhold ved bygningen og dens beliggenhet. Kostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold vil ogs avhenge av det forvaltningsregimet man velger.

Mlet med bevaring av museumsbygninger er sikre dem som kildemateriale og som grunnlag for formid-ling av kunnskap og opplevelser. ivareta museums-bygninger handler om beskytte dem mot fire potensi-elle trusler: skade, forfall, feil bruk og feil restaurering.

Med skade menes blant annet innbrudd, hrverk, ras, flom, vannlekkasje og brann. Sikring (og forsikring) av bygningen er ndvendig for motvirke og forebygge skade. Nr det gjelder brann, skyldes flertallet av branner i norske museer feil p det elektriske anlegget. Kontroll av det elektriske anlegget er med andre ord et viktig forebyggende tiltak.

Forfall skyldes manglende eller mangelfullt vedlikehold. rsaken kan vre ressursmangel (penger, folk, mate-rialer, utstyr), manglende kunnskap om tilstand, eller manglende rutiner og uklart ansvar. Klimaendringene vi str overfor, skaper kte utfordringer ved at det er behov for tettere oppflging og hyppigere vedlikehold. Forebyggende tiltak for unng forfall er langt mindre kostnadskrevende enn strre reparasjonsarbeider i ettertid. Forebyggende tiltak bygger p jevnlig tilsyn og regelmessig vedlikehold.

Bruk: Bygninger skal i utgangspunktet brukes. Bruk er ofte det beste vern, men bruken m skje p bygnin-gens premisser. Feil bruk vil si bruk uten hensyn til kulturhistorisk verdi, hvilket kan omfatte ombygging/endringer. Problemet kan videre vre for hard bruk,

KULTURRDET

27

alts en bruk som medfrer slitasje p bygningen, eller ogs kan det vre for lite bruk. Dette gjelder for eksempel ved gjengroing av landskap, ved bevaring av maskiner som trenger kjres, eller bevaring av bygninger/bygningsdeler som ville hatt det bedre med jevnere temperaturforhold. Videre kan nye krav til bruk utgjre en trussel, s som krav til rmningsveier, tilgjengelighet, etc. For ivareta bygningen best mulig trengs klart definerte retningslinjer for bruk.

Inngrep i forbindelse med restaurering kan ogs svekke en bygnings kulturhistoriske verdi. Gode intensjoner borger ikke automatisk for et godt resultat! Problemet kan vre feilrestaurering, alts bruk av feil materialer og metoder, eller overrestaurering der det skiftes ut flere autentiske bygningsdeler enn ndvendig.

En museumsbygning er et museumsobjekt. I prinsipp br man etterstreve bevare den urrt med s hy materiell autentisitet som mulig, p samme mte som man behandler andre museumsobjekter.

For kulturhistorisk verdifulle bygninger er det generelle prinsippet at det er bedre vedlikeholde enn reparere, og det er bedre reparere enn bytte ut. Aksepter gjerne synlig patina p materiale og overflater hvis det fungerer bygningsteknisk. Skjevheter kan beholdes. Hvis noe m endres eller skiftes ut, er det bedre fye til noe nytt enn fjerne originale bygningselementer. Utskifting skal bare gjres om det ikke er mulig repa-rere skadene, og da som nyaktig kopi (material- og hndverksmessig).

Patina er en mtlig kvalitet som lett kan delegges. Den har en unik evne til illustrere aldring og lang-varig bruk og til gi mennesker opplevelse av en tids- dimensjon fra n og bakover i tiden. Et vindu fra 1880-tallet forteller ikke bare om dette tirets byggeskikk, stil og materialer, men ogs om 130 rs aldring. Disse forandringene som har skjedd langsomt med tiden, patinaen, er helt vesentlig for opplevelsen av en gammel bygning. Ved restaurering der patina fjernes, mister bygningen mye av sin sjel. Fjernes patinaen, gjenstr bare objektive opplysninger om bygningens opprinnel-sestidspunkt og det vi opplever av beskaffenheten i dag. Bygningens egen fortelling sporene etter mellomlig-gende tiders bruk gr tapt. Grensen mellom patina og ren slitasje kan imidlertid vre utydelig og vanskelig oppfatte. Det er viktig at man ved restaurering/for-nyelse bruker riktige materialer slik at materialet med tiden vil patineres p riktig mte.

Kostnadene til restaurering/istandsetting vil ikke bare avhenge av teknisk tilstand, men ogs vre knyttet til valg av metode. For eksempel vil det sette opp en enkel stttekonstruksjon vre en rimeligere lsning enn at man gr til full utskifting av en rteskadet vegg. Tilsvarende er blgeblikkplater en rimelig lsning som kan redde et tak i en akutt situasjon. Videre vil takpapp og takrenner som ekstra beskyttelse kunne forlenge levetiden til et rekonstruert torvtak. Slike lsninger er kanskje ikke nskelige for museet her og n, siden det ikke har vrt slik opprinnelig og fordi det kan forstyrre opplevelsen av bygningen, men om man ser bevaringen i et lengre prespektiv, trenger det ikke vre galt. Tvert

Den beste mten beskytte en bygning mot forfall, er beskytte den mot fukt. Mottoet er: Vis vann vekk, vann volder vansker. P Fosses-holm Herregrd, Buskerudmuseene er det installert et avfuktingsanlegg av hensyn til de verdifulle tapetene. Via den pne ovnsdra p bildet til-fres det trr luft, og det blses ogs inn via en ovn i den andre enden av bygget, mens avsuget er fra grua midt i bygningen. De to messingdy-sene som stikker opp av gulvet, er dysene til inertgass-brannsluknings-anlegget som er montert i herregrden. Foto: Siv Leden

Museumsbygninger br vre s autentiske som mulig. Bygningsdeler som viser slitasje (patina) er en del av husets historie og kan ha stor betydning for opplevelsen av autentisitet. Kjkkenet p Merdgaard, Aust-Agder kulturhistoriske senter. Foto: Karl Ragnar Gjertsen Aust-Agder kulturhistoriske senter

28


imot muliggjr slike lsninger at originale bygnings-deler kan bevares for kommende generasjoner.

Hvilke valg museet tar, fr ulike konsekvenser. Vi kan aldri vre sikre p gjre de riktige valgene ved restaurering; ofte utelukker motstridende hensyn at valgene vi tar er riktige sett fra alle ststeder. Desto viktigere er en bevissthet om hva man oppnr og hva man mister, hvilke verdier man vil ta vare p og hva man forsaker. Valgene br vre reflekterte, vel- begrunnet og basert p et solid faglig skjnn. Vre valg avgjr hvilken historie vi kommer til fortelle, eller sagt p en annen mte: Det vi vil bevare og den his-torien vi mener er viktig fortelle, m vre styrende for vre valg og prioriteringer.

Kriterier for vurdering av ressursbehovTeknisk tilstandsanalyse skal flge den norske og europeiske standarden NS-EN 16096 Bevaring av kulturminner Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige bygninger9. Dette er viktig for f sammenlignbare rapporter uavhengig av tid, sted og person som gjr registreringen.

I tilknytning til tilstandsunderskelsen skal det utar-beides et kostnadsoverslag og en anbefalt tidsplan for utfrelse av hvert enkelt tiltak eller av en samling tiltak. Tiltakene m ses i lys av retningslinjene som vil gjelde for akkurat denne bygningen avhengig av hvilke kultur-historiske verdier den tilskrives.

Tilstandsvurderingen etter NS-EN 16096 angir tilstandsgrad p bakgrunn av observasjon og under-skelse. Den angir ogs konsekvensgrad basert p en risiko-/srbarhetsvurdering, det vil si en vurdering av hvilke konsekvenser en tilstand kan ha om den for-verres og i hvilken grad tiltak haster.

P bakgrunn av en samlet vurdering av anbefalte tiltak for alle bygningsdeler og en samlet vurdering av risiko, angis en overordnet tiltaksklasse for byggverket som helhet. Bde tilstandsgrad, konsekvensgrad og tiltaksklasse er inndelt i fire kategorier der karakteren 0 er best og i standarden er definert som ingen symp-tomer / konsekvenser frst p lang sikt / ingen tiltak er ndvendig. Drligste karakter, som er 3, tilsier i flge standarden kraftige eller alvorlige symptomer / strakstiltak / behov for store inngrep basert p videre diagnose.

I tillegg til tilstandsanalysen som er grunnleggende og viktig, m man vurdere om det er srlige kostnader knyttet til bygningen (for eksempel strrelse, material-bruk eller konstruksjonstype), bygningens beliggenhet (klima, transportforhold, m.v.) eller sikring/forsikring av den.

9 Standarden kan kjpes p www.standard.no.

Om det skal gjres tiltak p bygninger eller bygningsdeler som er i drlig stand, vil risikobildet veie tungt. Hastetiltak tas frst.

Gradering av ressursbehovForventet ressursbehov angis utfra en helhetsvurdering av teknisk tilstand samt srlige kostnader ved bygningen eller beliggenheten. Ressursbehovet kan angis relativt (kostnader for n bygning sammenlignet med en tilsva-rende) eller faktisk (basert p kostnadsoverslag i kroner og re). Det settes en karakter etter skalaen A-D.

Karakter A for lavt ressursbehov vil gjelde bygninger som er i god teknisk tilstand (tilstandsgrad 0), og der det ikke er noen srskilte kostnader knyttet til forvaltning av bygningen.

Karakterene B og C vil dekke henholdsvis middels og hyt ressursbehov.

Karakter D brukes for bygninger som har svrt hyt ressursbehov, dvs. bygninger som er i kritisk drlig stand (tilstandsgrad 3) eller der istandsetting/eiendoms-forvaltning vil vre svrt kostnadskrevende av andre rsaker.

Karakterene defineres nrmere p bakgrunn av hva som viser seg hensiktsmessig i praksis. Bruk gjerne kon-krete bygninger som referanse for de ulike karakterene.

God tilstand,

hy risiko

Drligtilstand,

hy risiko

Drligtilstand,

lavrisiko

Godtilstand,

lav risiko

Ikke relevant,hy kultur-

historisk verdi

Relevant,hy kultur-historisk verdi

Relevant,lav kultur-historisk verdi

Ikke relevant,lav kultur-historisk verdi

Lavt ressurs-behov (god tilstand), lav

kultur-historisk verdi

Hyt ressurs-behov (drlig tilstand), lav


Hyt ressurs-behov (drlig tilstand), hy


Lavt ressurs-behov (god tilstand), hy


Lav relevans,

lavt ressurs-behov

Lav relevans,

hyt ressurs-behov

Hy relevans,

hyt ressurs-behov

Hy relevans,

lavt ressurs-behov

KULTURRDET

29

prioritereOm trinn 6: Rekkeflge

Veiing av vurderingstemaeneI trinn 3, 4 og 5 ble bygningene vurdert utfra tre innfallsvinkler. Bygningene er blitt beskrevet med plusser og minuser de har ulike egenskaper og er tilkjent ulike verdier. Den enkelte bygning har ogs ftt en kombinasjon av karakterene A, B, C og D. Denne karaktersettingen vil vre til hjelp for kunne prioritere mellom svrt ulike bygninger som ikke uten videre er sammenlignbare.

Grunntanken bak prioriteringsmetoden er at de tre hovedtemaene kulturhistorisk verdi, relevans for museet og ressursbehov er hierarkisk ordnet. Relevansen for museet tillegges hyest vekt, deretter flger kulturhistorisk verdi. Relevans for museet handler om museets samfunnsoppdrag og driften av museet. Dette er museets ansvar. Kulturhistorisk verdi er essensielt, men kulturhistoriske bygninger kan ivaretas ogs utenfor museets eie. Teknisk tilstand/ ressursbehov er p sin side grunnleggende, men det er bygningenes kulturhistoriske verdi og den betydningen de har for museet, som er avgjrende for hvorvidt de skal prioriteres konomisk.

Vektingen er reflektert i tabellen p s. 32-33 der de 64 mulige kombinasjonene av karakterene A, B, C, D for de tre vurderingstemaene er satt opp utfra logikken over. Bruk av tabellen frer fram til et prioriteringstall. Dette er tallet som str til hyre for den bokstavkombi-nasjon den enkelte bygning har. For eksempel vil kom-binasjonen A-C-D (A for relevans, C for kulturhistorisk verdi og D for ressursbehov) gi 15, mens kombinasjonen

B-B-C gir tallet 23. Tabellen er ingen fasit, men kan vre et hjelpemiddel ved prioriteringen. Matrisene p de neste sidene redegjr nrmere for tankene bak tabellen og hvorfor den er satt opp som den er.

Relevans kontra kulturhistorisk verdiBygninger med hy kulturhistorisk verdi er gjerne bygninger som er sentrale for museets samling, viktige for museets egenart og knyttet til kjernevirksomheten. ivareta disse bygningene for sikre opplevelses-, for-midlings- og forskningsverdi vil vre en hovedoppgave for museet bde p kort og lang sikt.

Museet kan imidlertid ogs ha bygninger som er relevante for formidling av et sentralt tema for museet, men som er lite autentiske og er tilkjent lav kulturhistorisk verdi i seg selv. Disse vil kunne tle hardere bruk og mer tilrettelegging for bruk enn bygninger som har hyere verdi og som m behandles med strre pietet. Museet kan ogs ha rene driftsbygninger som har en viktig funksjon for museet uten at de er sentrale for formidling eller forskning.

P den annen side kan bygningssamlingen omfatte bygninger med kulturhistorisk verdi, men som museet likevel anser som lite relevante for sin museumsfag-lige virksomhet. Av hensyn til museets omdmme br alle kulturhistorisk viktige bygninger sikres langsiktig vern og framtidig vedlikehold, de skal ikke st til forfall. Om museet anser at kostnadsnivet for holde bygningene er for hyt sett i forhold til den interessen museet har i bygningene, br det vurderes om bygnin-gene kan ivaretas bedre utenfor museets eie.

Ved utredning om mulig avhending av bygninger m man imidlertid vre oppmerksom p at det kan vre juridiske forhold som tilsier at museet er forpliktet til ivareta bygningen, eller det kan vre viktig at bygningen likevel fortsatt skal vre tilgjengelig for allmennheten, noe som best sikres p museum.

Relevans for museet

Kulturhistoriskverdi

Ressursbehov

Prioriteringshierarki: De tre vurderingstemaene er hierarkisk ordnet. Relevans for museet tillegges hyest vekt nr det gjelder hvilke bygninger som skal prioriteres.

Relevans kontra kulturhistorisk verdi.

God tilstand,

hy risiko

Drligtilstand,

hy risiko

Drligtilstand,

lavrisiko

Godtilstand,

lav risiko

Ikke relevant,hy kultur-

historisk verdi

Relevant,hy kultur-historisk verdi

Relevant,lav kultur-historisk verdi

Ikke relevant,lav kultur-historisk verdi

Lavt ressurs-behov (god tilstand), lav


Hyt ressurs-behov (drlig tilstand), lav


Hyt ressurs-behov (drlig tilstand), hy


Lavt ressurs-behov (god tilstand), hy


Lav relevans,

lavt ressurs-behov

Lav relevans,

hyt ressurs-behov

Hy relevans,

hyt ressurs-behov

Hy relevans,

lavt ressurs-behov

30


Kulturhistorisk verdi kontra ressursbehov.

Ved avhending av en kulturhistorisk bygning br det etterstrebes sikre fremtidig vern gjennom tinglyste avtaler eller etter plan- og bygningsloven/kulturminne-loven.

Bygni

Prioritering i bygningssamlinger

Documents

Transcript of Prioritering i bygningssamlinger