1 . Å R R U M O G F O R M

Intensjoner på papiret konkretiseres i papirmodeller, opptegnes, trasfor-meres via en massiv bearbeidelse i tre, som til slutt, gjennom digital bear-beidelse, blir analytiske og søkende rumkarakterestikker.

1 . Å R V A N N S P O R T S A N L E G G A M A G E R F Æ L L E D , K Ø B E N H A V N

En bygningskropp reises i et allerede bearbeidet landskap og ligger i krys-sfeltet mellom bygning og landskap. Stupetårnet plasseres på kanten av anlegget, spenner bryggen ut og markerer bygningsdomenets avslutning.

2 . Å R . K R O P P / P R O T E S E

Modellstudier og tegninger knyttet til relasjonene mellom kropp og installasjon i 1:1. De enkle geometriske volumer representerer kroppens masse i det empiriske rum, og instasllasjonen drøfter specifikke tema omkring rummets konstruktion, dets tektonik og fremtræden i relation til det sansende rum.

2 . Å R : L E I L I G H E T E R I N O R D V E S T K Ø B E N H A V N Boligen tas som utgangspunkt for å reise en bygning på en infill-tomt Nordvest i Køben-havn. Bygningens volum er knukket over og delt av et trapperom med en særlig romlig karakter, hvis kraft har konsekvens for bygn-ingens overordnede form. Trappen spiser seg inn i sidene, og etterlater karakterfulle spor. Bygningens nedre plan er forbeholdt erhverv, mens i de øvrige etager er det leiligheter.

L Y D S T U D I O R Y E S G A D E

Formålet var å udforme og tilrettelægge en bygningskunstnerisk besvarelse med komplekse problemstillinger, samt færdigheder i selvstændigt at udvikle metoder der gennem forskellige arbejdsformer

Utfordringen lå i å la et sammensat program møte en diagrammatisk forestilling om hvordan man opfatter konteksten, hvordan en insettelse møter konteksten, hvordan kroppen møder bygningen, dens indtræden og bevægelse igennem den.

Bygget huser to separate lydstudioer, som også kan brukes til fremførelser av musikk. Brukerne av bygget er både publikum og mennesker der produserer og skriver musikk. Publikum trækkes gennem bygningen enten op trappen og ind i den store sal, eller under salen til café og de mere sædvanlige faciliteter. Skal man bruge studio 2, entrerer man den fra foyer og ind under den krumme linje der definerer 1.sals kant. Beliggende på 2.sal finder man en række små flerbrug-srum, lydisoleret og klar til øvning, skrivning eller mindre indspilninger.

Planerne er blevet fremkaldt diagrammatisk, hvor knudepunktet mellem de to sale, bevægelsen fra kortenden og op i salen, måden arealet disponeres og forskelligheden i størrelserne har vært vigtige faktorer. Snit har supleret den di-agrammatiske tanke undervejs, og det mere kropslige møde med bygningen, stemninger, lys og materialefornemmelse er udtrykt i et plastisk snit i 1:20.

Perspektiv fra “Lydstudio” som viser trap-penes retninger, opp og inn til den store salen, og vendingen videre opp til neste etage.

B A C H E L O R

C P H H I - F I L A B

Bachelorforløpet skal presisere det forrige semesterets formål med å sam-menbinde program og en intensjon til en kompleks besvarelse, et arkitek-tonisk modul.

Huset er tenkt som et hovedkvarter for et Hi-FI brand. Her utvikles det produkter, der testes og deres profil og innovation vises og prøves for pub-likum. Showroomet er brandets ansikt utad og er åpent for publikum, salen benyttes til flere funksjoner, mens resten av bygningen disponeres av fir-maets designere, produktutviklere og medarbeidere.

Husets planer er utviklet ved å la de konseptuelle poenger i diagrammene på forrige side møte et programmatisk diagram (over), og på den måte tegne omkring både praktiske og fenomenologiske prinsipper. Snittet er tegnet etter ønske om et høyt rom, som strekker seg hele veien fra grun-nivå til tak. Den buede membran / skjerm adskiller showroomsdelen med labratatoriedelen, og trekker lyset med seg helt ned til salen i kjelleren. Trap-pen snor seg opp gjennom bygninngen, inntar det store rom, og går til slutt gjennom skjermen og for lov til å åpne den. Tett mot alle fasader er av traslusent glass, kan besyses innenfra eller avskjerme sollys.

Blikk: Fra over til venstre: nr.1-2; foyer og showroom. nr. 3: Kikk fra 2.etg, trapp, utgang og ret-ningsskift. nr. 4: Verksted og produksjon (2.etg), nr 5: Nattpers-pektiv utenfra. nr. 6-7. Trappesitu-asjon på 3.etg. Til venstre sees kontorlandskapet, mens til høyre bryter trappen ut i foyeen og glir bak den perforerte membran. nr8: Fasade, nr 9: Situasjonsmo-dell.

H Y D R A 2 0 1 2 :

Deltagende i avdelingsleder Cort Ross Dinesens kurs om Kartografi, Topologi og Morfologi. Kurset foregikk for 9. gang på den greske øy Hydra, som tidligere har vært utgangspunkt for de foregående kartografiske undersøkelsene omkring skapelse av nye artifisielle landskap. I år skulle utviklingen ha utgangspunkt i andre byer, deriblant Berlin. Tegningen til høyre sees som et felt av kunstige landskaper, generert utfra et kartutsnitt av østberlin.

N E W Y O R K :

Programmet er skrevet efterfølgende en reise til New York, hvor jeg og en medstuderende tilbragte en måned i byen. Vi vandret i arkitekturhistoriens fotspor, samlet data i form av billedlige og erindringsmessige regis-treringer. Våre bevegelsesmønstre blev kartlagt, og vi kunne spore våre egne bevegelser i Manhattans grid, som fiktive nåle stukket i et kort på veggen. Prosjektet vil analysere og fortoke byen gjennom for-skjellige tegningsformer, billedbehandling og mod-ell. Det spørges til hvordan man kan bruge vår egen registrering og bevegelse gjennom gridet til å finne en metode hvor våre erfaringer kan gjøres gjeldene.

Vi behandler kartmaterialet, og studerer gridet domi-nans og konsekvens.De møter som oppstår mellom infrastrukturelle stasjoner og det rigide rettvinklede matrice, og bygningsmassers forskjellighet og likhet, kan åpne interesseområder kartograferingen kan trede ned i. Ved nettop å foretage en kartografering av hele byen, går man på ny oppdagelse i sine egne erfaringer og bevegelser, vil man finne nye måter å understreke og undertrykke likheter og forskjeller i den bymessige skala. Dette bruges aktivt til å finne knutepunkter og posisjoner som kan åpne en diskusjon omkring man-hattans virkning.

KONTAKT:

DK TLF: +45 61 66 98 10 NO TLF: +47 91 38 77 89

Mail: nicolai@okular.net

C V

NICOLAI RAMM ØSTGAARD21.04.1988. Nasjonalitet: Norsk

Har erfaring med konseptuell og abstrakt tilgang til arkitetkurfaget, forsøker å utfordre og fører en særlig kritisk og nytenkende diagog med hva arkitektur er. Har også god erfaring i fremstilling av prosjekter og beherskelser av de fleste nye medier.

Utdannelse:

2012 – : Kandidatstudent på Det Kongelige Danske Kunstakademi, Kunstakademiets Arkitektskole, avdeling 6- rum og form v/avdelingsleder Cort Ross Dinesen.

2008 – 2011 : Bachelor på Det Kongelige Danske Kunstakademi, Kunstakademiets Arkitektskole, avdeling 6- rum og form v/Helle Brabrand and Nikoline Dyrup Carlsen.

2004 – 2007 : Ullern Videregående Skole, Oslo, Norway.

Arbeidserfaring:

2011 - : Freelance med arkitekturvisualisering i egen virksomhet Okular, København 2008 - 2011 : Momentum Arkitekter, Oslo. Kontakt: Erik Kverndal2007 – 2008: : Dark Arkitekter, Oslo. Kontakt: Gerhard Linder.

Relevante reiser / Studieturer

New York - Petra, Jordan, and Hydra, Greece (2012)Porto, Lisboa, Paris (2010) Berlin (2011)Tokyo, Kanazawa, Naoshima, Osaka and Kyoto/ Japan (2009) Venezia Arkitektur Biennale (2008)

Programbeherskelse: 2D: Adobe; Photoshop, Lightroom, Illustrator, Indesign, Premiere pro3D: Autodesk 3ds max, rendering med mental ray