Politiets Nasjonale Beredskapssenter - Designbasis...

Politiets Nasjonale Beredskapssenter - Designbasis v1.0

Politiets Nasjonale Beredskapssenter


Statlig reguleringsplan til offentlig ettersyn

Hringsuttalelser med Justis- og beredskapsdepartementets kommentarer

Forside skal erstattes


Statlig reguleringsplan til offentlig ettersynHringsuttalelser med Justis- og beredskapsdepartementets kommentarer

Dato: 21.07.2017

InnholdsfortegnelseTematiske kommentarer til hringsuttalelsene41 Lokalisering42 Konsekvenser av sty43 Helsemessige konsekvenser64 Konsekvenser for barn og unge75 Skytebaner og SIBO76 Friluftsliv og natur87 Kulturminner98 Landbruksareal99 Kollektivbetjening1010 Involvering av Oslo10Liste innkomne merknader11Merknader med forslagsstillers kommentar31

Tematiske kommentarer til hringsuttalelsene

Blant det store antall hringsuttalelser er det en del problemstillinger som gr igjen spesielt sprsml knyttet til sty. For gi en best mulig oversiktlig orientering om de viktigste problemstillingene som er reist i hringsuttalelsene, gir Justis- og beredskapsdepartementet nedenfor en redegjrelse for de enkelte tema og svar p en del av de sprsml som er reist.

I kommentaren til hver enkelt av de individuelle hringsuttalelsene er det henvist til disse tematiske kommentarene.

1 Lokalisering

Grunnlag for beslutning om Taraldrud

En rekke merknader stiller sprsml ved beredskapssenterets plassering p Taraldrud og nsker at det flyttes andre steder. Lokaliseringssprsmlet er tidligere avklart, og merknadene kan ikke tas til flge. Til grunn for valget av tomten p Taraldrud ligger en grundig prosess, som ogs har vrt gjenstand for ekstern kvalitetssikring (KS1 og srskilt kvalitetssikring knyttet til valget mellom Grnmo og Taraldrud). I denne prosessen har mange alternative tomtelsninger blitt vurdert opp mot blant annet absolutte krav om maksimal kjretid til Oslo sentrum og Gardermoen.

En rekke merknader foreslr legge hele eller deler av virksomheten p beredskapssenteret til Rygge. Dette vil rokke ved fundamentale forutsetninger for senteret, og kan derfor heller ikke tas til flge. Rygge ligger for langt unna Oslo til oppfylle krav og behov definert i konseptvalgutredningen, og det er heller ikke aktuelt skille ut helikoptertjenesten og lokalisere denne til Rygge. Helikoptrene m vre stasjonert sammen med beredskapsressursene for vrig.

2 Konsekvenser av sty

Svrt mange merknader gjelder bekymringer om stynivene fra skyting, eksplosiver og helikopter. Flere uttrykker nsker om mer omfattende styreduserende tiltak. Disse merknadene er i stor grad tatt til flge, ved at det er innarbeidet fysiske tiltak som overoppfyller kravene i gjeldende regelverk.

Stynivene fra beredskapssenteret vil oppfylle de nasjonale grenseverdiene i retningslinje T-1442. Grenseverdiene i retningslinjen er gjort bindende gjennom reguleringsbestemmelsene. Etter offentlig ettersyn er det i tillegg innarbeidet kt innbygging av standplass p 200-meterbanen og 100-meterbanen, ekstra styabsorberende skjermer plassert p styvollene mot bebyggelsen og nye styvoller rundt SIBO og skytehus. I tillegg er det forutsatt styabsorberende fasader p en rekke av bygningene. Nye styberegninger viser at ogs grenseverdiene som er satt i Ski og Oppegrds kommuneplaner med svrt f unntak vil bli overholdt.

Kommuneoverlegen i Oppegrd sin vurdering

En rekke hringsuttalelser viser til kommuneoverlegen i Oppegrd sin vurdering av plansaken. Denne danner et underlag/vedlegg til Oppegrd kommunes hringsuttalelse. Hovedelementene er knyttet til sty, og disse imtekommes n i det vesentligste gjennom stytiltakene som n er innarbeidet. Justis- og beredskapsdepartementet har flgende kommentarer til vrige vurderinger fra kommuneoverlegen:

Kommuneoverlegen i Oppegrd ppeker at det ikke finnes grenseverdier eller beregningsmetoder for eksplosiver.

Konsekvensutredningen har lagt grenseverdier for skytesty til grunn, og anvendt Nordisk beregningsmetode for skytesty (NPMG) for sprengladninger og sjokkgranater. Justis- og beredskapsdepartementet mener at metoden er dekkende for denne typen sty, og viser til mlinger Forsvarets forskningsinstitutt har gjennomfrt. Resultatene viser imidlertid at NPMG simulerer for hye verdier sammenlignet med det som er kontrollert gjennom mlinger. Justis- og beredskapsdepartementet mener derfor at ved forholde seg til grenseverdiene for skytesty og NPMG for denne type sty, s ivaretas intensjonen i gjeldende regelverk.

Kommuneoverlegen i Oppegrd mener at det er god grunn til forvente at over 20 % av den omkringliggende tettbebyggelse utenfor planens (antatt) gul sone vil bli plaget av sty, og at andel sterkt plagede vil bli langt over 10 %.

I styretningslinjen T-1442 er grenseverdiene for skytesty lagt p et niv som representerer en lavere plagegrad, dvs. at de er strengere enn grenseverdiene for f.eks. vegtrafikksty. Justis- og beredskapsdepartementet mener det derfor ikke er belegg for de bekymringene kommuneoverlegen uttrykker, men Justis- og beredskapsdepartementet viser til at det er tatt inn et nytt punkt i miljoppflgingsplanen om evaluering av styforholdene etter at beredskapssenteret er satt i drift. Nye styberegninger skal gjennomfres etter ett rs drift, og deretter ved hver rullering av kommuneplanen. Dette er nrmere redegjort for i planbeskrivelsen og miljoppflgingsplanen.

Kommuneoverlegen i Oppegrd viser til uforutsigbart stybilde mht. nr styen kommer.

Justis- og beredskapsdepartementet har funnet det riktig sette tidsbegrensning p all skyte- og vingssty. I tillegg vil politiet ske varsle all srskilt sty, selv om denne er innenfor grenseverdiene, slik at publikum vil ha stor grad av forutsigbarhet for nr det er sty. Helikoptervirksomheten er oppdragsbasert og kan ikke tidsstyres. Styen fra helikoptre har en annen karakter enn skytesty.

Styberegningene

Flere av merknadene ppeker usikkerhet i styberegningene og stiller sprsml ved om de er presise nok. Justis- og beredskapsdepartementet ppeker at beregningene utfres etter standard metode, er konservative og at den faktiske styen nesten alltid vil vre lavere enn det som er beregnet. Styberegningene er nrmere redegjort for i planbeskrivelsen.

Styoppflging og evaluering etter pning av beredskapssenteret

Flere merknader nsker at det etableres ordninger for oppflging og evaluering av styende virksomhet etter pning av beredskapssenteret. Justis- og beredskapsdepartementet tar dette til flge, og har derfor tatt inn et nytt punkt i miljoppflgingsplanen om evaluering av styforholdene etter at beredskapssenteret er satt i drift. Nye styberegninger skal gjennomfres etter ett rs drift, og deretter ved hver rullering av kommuneplanen. Dette er nrmere redegjort for i planbeskrivelsen og miljoppflgingsplanen.

Politiet vil ogs ske varsle styfrie perioder. Eventuelle avtaler om slike styfrie perioder m gjres direkte mellom politiet og berrte etter at beredskapssenteret er tatt i bruk.

Sty i friluftsomrdene

I flere av merknadene uttrykkes bekymring for sty i friluftsomrdene, og i srlig grad sty i Grnlisen. Justis- og beredskapsdepartementet tar dette til flge, og har etter offentlig ettersyn innarbeidet ytterligere styreduserende tiltak. Store deler av Grnlisen vil dermed ligge utenfor gul stysone for all skyte- og treningsty, og vil fullt ut kunne benyttes som friluftsomrde.

Helikoptersty

Flere merknader uttrykker bekymring for helikoptersty srlig over Grnlisen. Justis- og beredskapsdepartementet viser til at inn- og utflygingstraseer er valgt slik at de i minst mulig grad gir sty i boligomrdene, og at ingen styflsom bebyggelse fr sty over grenseverdiene i T-1442. Antall flybevegelser over Grnlisen vil ogs vre f, gjennomsnittlig beregnet til under to overflyginger pr. dgn. Miljoppflgingsplanen forutsetter at retningslinjer for bruk av inn- og utflygingstraseer utarbeides, med hensikt begrense flyging over Grnlisen i strst mulig grad.

Flere merknader stiller sprsml ved om den planlagte bebyggelsen p Gjersrud-Stensrud og boligene i Thorn Dnhaugs vei p Bjrndal inngr i styvurderingene. Justis- og beredskapsdepartementet viser til at beregninger er gjennomfrt, og disse viser at bebyggelse ikke vil f helikoptersty over grenseverdiene i T-1442.

Flere merknader er bekymret for ekstra sty fra helikoptervedlikehold. Justis- og beredskapsdepartementet ppeker at sty knyttet til vedlikehold kun dreier seg om kortvarige testrutiner som gjennomfres noen f ganger hvert r, og innenfor normalarbeidstid 08-16.

Flere merknader stiller sprsml ved om styberegningene hensyntar bruk av forsvarets helikoptre p Taraldrud. Justis- og beredskapsdepartementet viser til at forsvarets helikoptre ikke skal operere fra beredskapssenteret. I krisesituasjoner vil forsvarets helikoptre kunne hente personell p beredskapssenteret.

3 Helsemessige konsekvenser

En rekke merknader uttrykker bekymring for at styen kan ha helsemessige konsekvenser p befolkningen og ber om at dette utredes nrmere. Justis- og beredskapsdepartementet mener at dette er ivaretatt gjennom legge Klima- og miljdepartementets retningslinje for behandling av sty i arealplanlegging (T-1442) til grunn for planforslaget. Retningslinjen sier i sin formlsbeskrivelse at Sty er et miljproblem som rammer svrt mange mennesker. Sty bidrar til redusert velvre og mistrivsel, og pvirker derfor folks helsetilstand. Formlet med denne retningslinjen er legge til rette for en langsiktig arealdisponering som forebygger styproblemer.

Retningslinjen T-1442 er utarbeidet i trd med EU-regelverkets metoder og enheter, og er koordinert med regelverket om lydforhold i bygninger som er gitt i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Gjennomfrte beregninger viser at ingen boliger eller styflsom bebyggelse fr sty over angitte grenseverdier i gjeldende retningslinje, og at det store flertallet av styhendelser har niver langt under grenseverdiene.

Forskrift om miljrettet helsevern sier at sty og vibrasjoner skal ikke medfre helsemessig ulempe eller overskride helsemessig forsvarlig niv. Veileder til forskriften sier at nr det gjelder etablering av nye virksomheter og nr det skal fattes vedtak i henhold til plan- og bygningsloven, ligger byggeforskrifter og egne retningslinjer (T-1442) til grunn.

Folkehelseinstituttet skriver at retningslinjen for sty i arealplanlegging (T-1442) er kommunenes beste virkemiddel for forebygge styplager ved boliger, skoler og barnehager. Grenseverdiene i retningslinjen er satt p grunnlag av en rekke underskelser innenfor bl.a. lring, helse og plagegrad, og skal ivareta hensynet til helse og lring.

Ved legge retningslinje T-1442 til grunn, er hensyn i opplringsloven, granneloven, forskrift om miljrettet helsevern og andre lover og forskrifter som stiller krav om tilfredsstillende lydforhold ivaretatt.

Justis- og beredskapsdepartementet viser ogs til at ingen statlige eller regionale myndigheter med innsigelseskompetanse etter plan- og bygningsloven har signalisert at planforslaget er i konflikt med gjeldende regelverk.

4 Konsekvenser for barn og unge

Mange merknader mener at konsekvensene for barn og unge ikke er tilstrekkelig utredet. Justis- og beredskapsdepartementet viser til at reguleringsplanen er utredet og utarbeidet iht. fastsatt planprogram. Planprogrammet har vrt p hring og til offentlig ettersyn, og fastholder at barn og unges interesser skal utredes som del av temaet friluftsliv.

Flere merknader har ogs anfrt at det foreligger brudd p barnekonvensjonen, ved at barn og unge ikke er tilstrekkelig hrt i saken og ikke tilstrekkelig tatt hensyn til. Tilsvarende vil departementet vise til at det har vrt omfattende medvirkning fra barn og unge i planprosessen, og at dette imtekommer intensjonene i. plan- og bygningsloven og rikspolitiske retningslinjer. Det har blant annet vrt gjennomfrt egne mter p de nrmeste skolene i forbindelse med hringsperioden for planprogrammet. Skoler og barnehager har ogs blitt invitert til og deltatt i medvirkningsverksteder for friluftsliv, og planene for beredskapssenteret er presentert for barnas kommunestyre og ungdomsrdet i Oppegrd. I hringsperioden for planforslaget er det ogs utarbeidet et eget notat, som forklarer og oppsummerer de viktigste virkningene av tiltaket. Dette notatet ble sendt til de nrmeste skolene, slik at elevrdene kunne utarbeide egne hringsuttalelser.

Justis- og beredskapsdepartementet har etter offentlig ettersyn av planforslaget innarbeidet en rekke nye styreduserende tiltak, med hensikt ytterligere redusere styen fra senteret. P denne mten imtekommes ogs kommunenes nsker i stor grad, og bidrar til redusere ulempene for barn og unge. Departementet mener p bakgrunn av dette at hensynet til helse, oppvekst og lring hos barn er godt ivaretatt.

Enkelte deler av friluftsomrdene nrt inntil beredskapssenteret vil i perioder f redusert brukbarhet som flge av sty fra beredskapssenteret. Justis- og beredskapsdepartementet vil derfor sette av en sum til kompenserende tiltak, som vil bli utformet og iverksatt etter avklaring med skoler, barnehager og kommunen. Departementet vil likevel fremheve at friluftsarealene uansett kan anvendes, og at det ikke er behov for at delarealer skal erstattes.

Justis- og beredskapsdepartementet mener ogs at de beregnede stynivene, samt det faktum at styberegningene er konservative, viser at det er liten grunn til frykte at barn ikke kan sove utendrs i barnehager eller at skolene ikke kan drive uteundervisning.

Flere merknader viser til at det bor mange personer i omrdet som kommer fra krigsherjede land, og det hevdes at disse vil oppleve lyden av skudd og eksplosjoner ekstra belastende. Justis- og beredskapsdepartementet mener at det m kunne forventes at det bor krigsrammede barn og voksne, eller personer med andre traumer og lidelser i alle boligomrder. Grenseverdier i retningslinje T-1442 ivaretar ogs slike hensyn.

5 Skytebaner og SIBO

Prinsdal skytebane

Flere merknader viser til den tidligere skytebanen p Prinsdal og styutfordringene der. Justis- og beredskapsdepartementet mener at de planlagte skytebanene p beredskapssenteret ikke kan sammenlignes med den nedlagte skytebanen p Prinsdal. Skytebanen p Prinsdal hadde en svrt uheldig utforming med hensyn til sty. Beregninger fra skytebanen p Prinsdal viser at de maksimale stynivene l om lag 30 dB hyere ved f.eks. Trnsen skole, enn det som er beregnet fra skytebanene p beredskapssenteret. Skyteretningen var ogs vendt srstover mot bebyggelsen p Bjrndal og Trnsen, og det var nrmest ingen stytiltak p selve skytebanen. Dette medfrte at flere hundre boliger, samt skoler, barnehager og bo- og behandlingssentre, ble utsatt for sty langt over grenseverdiene.

Mulighet for bygge inn skytebaner, skytehus og SIBO

En rekke merknader foreslr legge skytebaner og SIBO innendrs eller under bakken for redusere sty. Justis- og beredskapsdepartementet kan ikke ta disse merknadene til flge. Det er ndvendig opprettholde utendrs anlegg for skytebaner, SIBO og skytehus for sikre tilfredsstillende treningsforhold. Simulerte vrlsninger kan ikke gi fullverdige treningsforhold for politiet. SIBO og skytehus er midlertid ytterligere skjermet. All aktivitet vil ha styverdier som overholder gjeldende stygrenser. Planforslaget inneholder for vrig allerede innendrs skytebane og skytehus, som skal brukes til den treningen som ikke m gjres utendrs.

Treningsomrdenes plassering p tomten

Flere merknader er kritiske til at treningsomrdet og skytebaner er plassert lengst mot nord p tomten og dermed nrmest eksisterende bebyggelse. Justis- og beredskapsdepartementet viser til at plassering av skytebaner og treningsfasiliteter er gjort etter en totalvurdering, hvor det er tatt hensyn til tomtens terrengform, utbredelse av sty, sikring av anlegget, flyoperative forhold, logistikk og hensyn til naturmilj og friluftsinteresser. Departementet har vurdert arronderingen nye, og mener at valgt lsning gir den beste balansen mellom disse hensynene.

Planlagt skytebane p sland og fjellhaller og tunneler tilknyttet Follobanen

Flere merknader mener at politiet br bruke den allerede planlagte skytebanen i fjell p sland. Justis- og beredskapsdepartementet viser at en slik lsning ikke kan erstatte de utendrs skytebanene p beredskapssenteret. Politiet har imidlertid tidligere, p generelt grunnlag, vurdert mulighetene for sambruk med skytebanen p sland.Avstand fra beredskapssenteret og sambruk med private skytterlag er imidlertid ikke forenlig med politiets behov for fleksibel og effektiv trening.

Flere merknader mener videre at politiet br legge utendrs skytebaner til Follobanens anleggstunneler p sland. Justis- og beredskapsdepartementet mener at en slik lsning ikke kan erstatte de utendrs skytebanene p beredskapssenteret, og at BaneNOR selv vil bruke Follobanens anleggstunneler til installasjoner og rmningstunneler etter at jernbanetunnelen er satt i drift.

Omfang av skyteaktivitet

Flere merknader uttrykker bekymring for mengden skudd som er lagt til grunn for konsekvensutredningen. Justis- og beredskapsdepartementet ppeker at det i styutredningen for skyte- og treningsaktivitet er vurdert to scenarier for skyteaktivitetene, som er kalt basis scenario og hyt scenario. Det hye scenarioet er lagt til grunn for styberegningene, for unng underestimere styen fra skytebanene. Skuddmengden vil derfor ligge nrmere basisscenarioet i overskuelig fremtid. P skytebanene vil det bli skutt med mange ulike vpen, og i mange ulike retninger. Styen fra skuddene vil derfor variere mye i styrke. De hyeste maksimale stynivene stammer fra et lite mindretall av alle skuddene, og svrt mange skudd vil ikke vre hrbare i boligomrdene rundt beredskapssenteret. Dette innebrer at mengden hrbare skudd ikke er srskilt stor, sammenlignet med mange sivile skytebaner i Norge.

6 Friluftsliv og natur

Plassering i forhold til stier og turveier

Flere merknader viser til at beredskapssenteret foresls etablert i et mye brukt friluftsomrde. Justis- og beredskapsdepartementet viser til at plasseringen av selve senteret er et omrde som i dag hovedsakelig anvendes til landbruk og boliger. Ingen oppmerkede stier, lyper eller turveier blir avstengt som flge av plasseringen. Friluftsomrdene rundt senteret vil fortsatt vre pne og tilgjengelige for allmennheten.

I medvirkningsprosessen, og i samarbeid med Ski og Oppegrd kommuner, kom det tidlig innspill om at turveien i forlengelsen av Flisbonnveien er viktig for friluftslivet og derfor burde videreutvikles med en turveibru over ny atkomstvei til beredskapssenteret. Sammen med eksisterende bru over E6 gir dette en forbedret og samlet helrs turveilsning. Dagens skilype under E6 kan dermed utg. Dette er innarbeidet i reguleringsplanen og har blitt godt mottatt i hringsperioden.

Beredskapssenterets pvirkning p friluftslivet og naturopplevelsen vil i hovedsak vre knyttet til sty. Skyte- og treningsstyen blir derfor tidsbegrenset. Sty i friluftsomrdene er beskrevet nrmere i felles merknadssvar 2 Konsekvenser av sty, under overskriften Sty i friluftsomrdene.

Fugle- og dyrelivet

Flere merknader uttrykker bekymring for styens pvirkning p fugle- og dyrelivet. Justis- og beredskapsdepartementet viser til at dette er vurdert i temautredning for naturmilj og biologisk mangfold. I tillegg er det i lpet av hekkeperioden vren/sommeren 2017 gjennomfrt en supplerende kartlegging av fuglelivet innenfor influensomrdet til tiltaket. Funn av forvaltningsmessig viktige arter vurderes med hensyn til pvirkning og behov for kompenserende tiltak.

Justis- og beredskapsdepartementet viser til at de viktigste kjente naturverdiene i omrdet er knyttet til botanikk. Som flge av at planen regulerer naturverdiene langs Snipetjern og sikrer omrdet mot fremtidig hogst og inngrep, er den samlede konsekvensen vurdert som positiv, selv om sty kan pvirke noen fugle- og dyrearter negativt.

7 Kulturminner

Flere merknader ppeker viktigheten av ivareta de registrerte kulturminnene i omrdet. Justis- og beredskapsdepartementet har imtekommet dette gjennom planforslagets srskilte bestemmelser om hvordan kulturminnene skal ivaretas. I tillegg vil departementet imtekomme Ski kommunes nske om at det settes opp informasjon om stedets historie.

Justis- og beredskapsdepartementet viser til at forslaget om flytting av kulturminnene vningshus og stabbur har ftt tilslutning gjennom hringsuttalelsene. Akershus fylkeskommune har gjennom delegert myndighet frigitt de automatisk fredete kulturminnene som berres av tiltaket.

Justis- og beredskapsdepartementet vil ogs avklare plassering av gjerde i Taraldrudsen vil med Viltnemda og med Fylkeskommunen, som er myndighet for kulturminner.

8 Landbruksareal

Flere merknader ppeker at landbruksjorda p Taraldrud m tas vare p for bruk annet sted. Justis- og beredskapsdepartementet tar dette til flge og har omarbeidet reguleringsbestemmelsen knyttet til matjord.

9 Kollektivbetjening

Flere merknader ppeker at planforslaget ikke inneholder et kollektivtilbud til beredskapssenteret. Justis- og beredskapsdepartementet viser til at kollektivtilbud ikke har vrt et lokaliseringskriterium. Departementet mener videre at det ut ifra beredskapssenterets virksomhetskarakter ikke er grunnlag for etablere et kollektivtilbud.

For imtekomme merknadene p en best mulig mte, er det innarbeidet rekkeflgekrav som sikrer opparbeidelse av gang- og sykkelvei mellom beredskapssenteret og plangrense i sr.

10 Involvering av Oslo

Varsling og medvirkning

Flere av merknadene hevder at Oslo kommune og kommunens innbyggere ikke er involvert tilstrekkelig, og at det derfor skal ha vrt begtt saksbehandlingsfeil. Justis- og beredskapsdepartementet viser til at Oslo kommune og berrte beboere i Oslo er varslet om planprosessen og involvert iht. kravene i Plan- og bygningsloven.

Justis- og beredskapsdepartementet har gjennomfrt mter med bde Plan- og bygningsetaten og Bydel Sndre Nordstrand gjennom prosessen. Innledende mter ble gjennomfrt fr beslutningen om Taraldrud ble fattet og varsel om oppstart av planarbeid. Oslo kommune er varslet om planoppstart, hring av planprogram og hring av planforslag, og kommunen har avgitt hringsuttalelser. Bjrndal boligsammenslutning er hringspart, og er varslet om planoppstart, hring av planprogram og hring av planforslag. Bjrndal boligsammenslutning er srskilt fulgt opp og anmodet om videreformidle informasjon om hringsperiodene til beboere p Bjrndal, bl.a. via Bjrndal p nett. Offentlig ettersyn er kunngjort bl.a. i Aftenposten. I hringsperioden for planforslaget er det avholdt et eget pent informasjonsmte p Bjrnholt videregende skole i Oslo.

Det har i tillegg vrt gjennomfrt medvirkningsverksteder i forbindelse med kartlegging av friluftslivet. Bjrndal boligsammenslutning, Bjrdal p nett, Bjrndal idrettsforening, Trollskogen barnehage, Stall Prinsdal og Bymiljetaten er organisasjoner/etater tilknyttet Oslo som mottok invitasjon til medvirkningsprosessen. Flere av disse deltok i prosessen, slik det er dokumentert i vedlegg til planforslaget.

Illustrasjoner

Flere merknader hevder at illustrasjoner benyttet i plansaken er misvisende og at bebyggelse p Bjrndal og delvis i Oppegrd er retusjert bort. Justis- og beredskapsdepartementet viser til at beredskapssenterets plassering og avstand til bebyggelse kommer tydelig frem, bde p forsiden av fastsatt planprogram og planbeskrivelse, og p figur 3-5 i planbeskrivelsen som ble lagt ut til offentlig hring vren 2017. Figuren i planbeskrivelsen str i direkte tilknytning til beskrivelse av tilliggende omrder, og har til hensikt vise beliggenhet i forhold til annen bebyggelse. Merknadene viser primrt til illustrasjonsheftets figur 15 og 16. Figurene det vises til er imidlertid hentet direkte ut fra en avgrenset 3D-modell med ortofoto, og har kun til hensikt illustrere hvordan en utvidelse av bygningsmassen p beredskapssenteret vil kunne se ut. De har ikke til hensikt vise avstander til bebyggelse. Det er dermed ikke grunnlag for hevde at illustrasjoner er misvisende eller at bebyggelse er retusjert bort.

Liste innkomne merknader

Offentlige instanser

Nr

Navn

A1

Ski kommune

A2

Oppegrd kommune

A3

Oslo kommune, Byrdet

A4

Oslo kommune, Bymiljetaten

A5

Statens vegvesen

A6

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

A7

stfold fylkeskommune

A8

Mattilsynet

A9

Statnett

A10

Mattilsynet region Stor-Oslo

A11

Akershus fylkeskommune

A12

Oppegrd kommune brev fra ordfreren

A13

Oslo kommune Bydelsoverlegen

A14

Markardet

A15

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Institusjoner og organisasjoner

Nr

Navn

B1

Fremtiden i vre hender Oppegrd

B2

Oppegrd Jeger- og Fiskerforening

B3

Oppegrd MDG

B4

FAU, Barnehagene p Sofiemyr

B5

OKFU (Oppegrd kommune FAU)

B6

Oppegrd SV

B7

FAU, Hareveien Barnehage

B8

DNT Oslo og Omegn

B9

FAU Gimleveien barnehage

B10

FAU ved Augestad barnehage

B11

FAU ved Sofiemyr Skole

B12

FAU degrden barnehage

B13

Oppegrd Arbeiderparti

B14

Forum for natur og friluftsliv Oppegrd (FNF)

B15

Karma Tashi Ling buddhistsamfunn

B16

Kolbotn & Skimt orienteringslag

B17

FAU Tmteveien barnehage

B18

FAU v/ Sofiemyrsen barnehage

B19

Kongeveien Lydkoloni

B20

Trygg trafikk

B21

Ski- og omegn forsvarsforening

B22

Oppegrd Natur og Ungdom

B23

Sofiemyrsen barnehage SA

B24

Sndre Nordstrand Arbeiderparti

B25

Ski Historielag

B26

Bjrndal Idrettsforening

B27

Elevrdet p Trnsen skole

B28

FAU Hellerasten Barnehage

B29

FAU i ni barnehager i Oppegrd

B30

FAU Seterbrten skole

B31

KSFS

B32

Oppegrd Speidergruppe

B33

Oppegrd Venstre

B34

Prestsletta huseierforening

B35

Prestsen Barnehage, Bjrnda

B36

Sofiemyr KFUK-KFUM-speidere

B37

SU og FAU ved Hellerasten ungdomsskole og Trnsen barneskole

B38

Kolbotn Speidergruppe

B39

Bjrndal skole, Seterbrten skole, Bjrnholt skole

B40

Hellerasten skole - Elevrdet

B41

stmarkas venner

B42

Norsk forening mot sty

B43

Oslo og omland Friluftsrd og forum for natur og friluftsliv i Akershus

B44

Bjrndal Boligsammenslutning

B45

Oppegrd historielag

B46

Jordvern Oslo og Akershus

B47

Meklenborg huseierforening

B48

Flisbonn selveierlag

B49

Dag Hyem, sokneprest i Kolbotn sokn

B50

Augestadgrenda vel

B51

Fururabben vel

B52

Hellerasten og Trnsen vel

B53

Kornmoenga selveierforening 1

B54

Kornmoenga Selveierforening 2

B55

Nguyen Khanh Thanh/lokallagsleder FiVH

B56

Sofiemyrsen grendelag

B57

Trollskogen Barnehage Bjrndal SA

B58

Elevrdet Sofiemyr skole

Private uttalelser

Nr

Navn

C1

1a Sofiemyr skole

C2

1A Sofiemyr Skole

C3

3B Sofiemyr Skole

C4

4A Sofiemyr skole

C5

A.C.B. Olsen

C6

Aage Dyrseth

C7

Aage Vatne

C8

Abdellatif Belmekki

C9

Adam Hahne

C10

Aksel Georg Roksti

C11

Aksel Skomsy

C12

Alexander Siebert

C13

Alice Uttberg Fjrtoft og Tore Fjrtoft

C14

Alida Vedelden

C15

Allergoth & Brkke

C16

Alvhild Vedelden

C17

Amalie Kofoed-Steen

C18

Amalie Widerberg

C19

Amelia Schitz

C20

Anders Eldor Boye

C21

Anders Filip Eng

C22

Anders Korslun

C23

Andr Nordum

C24

Andr Riise

C25

Andreas brotke

C26

Andreas Kvernflaten

C27

Andreas Noss Poissant

C28

Andrine sterud

C29

Ane Forbergskog

C30

Anette Brkke

C31

Anette Kaurin

C32

Anette Merlo

C33

Anita C. Engelstad

C34

Anita Fallan

C35

Anita Heum Muri

C36

Anja Hagen Kleivan

C37

Anja Stvring

C38

Anja Thun Brinker og Espen Eckbo Brinker

C39

Ann Lena Romberg

C40

Ann Mari Forsmo Hyland

C41

Anna

C42

Anna H Elvebrten

C43

Anne Bagge-Skarheim

C44

Anne Britt Teisberg

C45

Anne Brunstad

C46

Anne Elisabeth Henriksen

C47

Anne Grgaard Uttberg

C48

Anne Katrine Bergby

C49

Anne King

C50

Anne Kristin Rutledal

C51

Anne-Bjrg Hangaas Mihle

C52

Anne-Cathrine Grambo

C53

Anne-Gro Hansen

C54

Anne-Kristin og Bjrgulv Bjen

C55

Anne-Marie Fjermers

C56

Anne-Marie Hoem

C57

Anne-Merete Vonheim

C58

Anne-Siri Undall

C59

Annette Henanger

C60

Annette Knberg

C61

Anniken Foss

C62

Ansgar Heim-Pedersen

C63

Anthony Smith

C64

Are Hagen Lepsy

C65

Arild Egeland

C66

Arild Lindeflaten

C67

Arild Tyvand Sandal

C68

Arne Rambl

C69

Arne Ringdal

C70

Asle Simensen

C71

Astri Brissach Skarvy

C72

Astri Thomassen Ekroll

C73

Astrid Kronborg

C74

Atria vel

C75

Aud Ekra

C76

Aud Jannik Matre

C77

Barbro Endresen

C78

Barbro Noss

C79

Barbro Svik-Ringstrm

C80

Bastian Edler Bay

C81

Beate Storls

C82

Benedicte Onsien

C83

Benedicte Vrli Pehrson

C84

Bente Egenberg

C85

Bente Helen Steinnes

C86

Bente Karen Larsen

C87

Bente Mller

C88

Bente Smestad

C89

Bergseng

C90

Berhanu Kifle

C91

Berit Rostad Gaarder

C92

Berit steng

C93

Bettina Finch

C94

Birgit Mller-Nilssen

C95

Birgitte Sannes

C96

Bjrg Andresen

C97

Bjrg Eide

C98

Bjrn Edvardsen

C99

Bjrn Einar Tomten

C100

Bjrn Erik Lie

C101

Bjrn Erik Wiig

C102

Bjrn H Jensen

C103

Bjrn J. MOnstad

C104

Bjrn Lyder og Theodor Monstad Hgsnes

C105

Bjrn og Gunn Ekerby

C106

Bjrn Risberg

C107

Bjrn Roar Svensson

C108

Bjrn Vemer

C109

Bjrndalbeboer

C110

Blbrskogen bofellesskap

C111

Bodil Espvik Karlsen

C112

Bregneveien boligsameie

C113

Britt Bugge

C114

Brge Kristiansen

C115

Brre Jensen

C116

Brre Kleivan

C117

Brd Johannessen

C118

Brd Olav Kollerud

C119

Caesar Elias Arntzen

C120

Camilla Arendt Aune

C121

Camilla Bergan

C122

Camilla Bjrhei

C123

Camilla Kleiven Brommeland

C124

Camilla stby-Munkelien

C125

Carl-Fredrik Schitz

C126

Carl-Fredrik Schmidt

C127

Carolina Frias Uribe

C128

Caroline Monstad Hgsnes

C129

Cathrine Coll

C130

Cathrine Foss

C131

Cathrine Lorvik Segerlund og Tomas Segerlund

C132

Cathrine Strand Yttervik

C133

Cato Antonsen

C134

catrine watt-nilsen

C135

Cecilie Bugge

C136

Cecilie Lyse Hrthe

C137

Charlotte Arnesen

C138

Charlotte Larsen

C139

Christer Berg

C140

Christer Engelstad

C141

Christian carlsen

C142

Christian Hammer

C143

Christian Werner Olsen

C144

Claudia Delgado

C145

Claus Gulbrandsen

C146

cornelius poppe

C147

Dag Amundsen

C148

Dag Bjrndal

C149

Dag Fjrtoft

C150

Dag Johnsrud

C151

Dagfinn Srli

C152

Daniel Delgado Lyseng

C153

Daniel Schitz

C154

Danny Kaspers

C155

David Harvey

C156

Dorte Lajer

C157

Eckhart Schroeter

C158

Egil Jahren & Kjersti S Wiggen

C159

Eileen Strand

C160

Eilen Sbertoli Berge

C161

Einar H. Heier

C162

Eirik Mller

C163

Eirik og Ida Harildstad

C164

Eirik Storjordet

C165

Eirin Nss-Srensen

C166

Eivind Byre

C167

Eivind Fotland

C168

Eivind Mlster

C169

Eivind og Trine Halvorsen

C170

Elena Misko

C171

Eli Tofty-Andersen

C172

Elin Cesilie Loftesnes-Aas

C173

Elin Sry Mellum

C174

Elin Thingns Lid

C175

Elin Wiggen

C176

Elisabet Eldy

C177

Elisabet Kippersund

C178

Elisabeth Berg

C179

Elisabeth Fiksdal

C180

Elisabeth Hangaas

C181

Elisabeth Hellum

C182

Elisabeth Knutsen

C183

Elisabeth Langekjend

C184

Elisabeth Mork

C185

Elisabeth og Jan Martin Nrbech

C186

Elisabeth og Per rmen

C187

Elisabeth Sevatdal ygard

C188

Elise Harbitz-Rasmussen

C189

Ellen

C190

Ellen Amalie Simensen

C191

Ellen Wiedswang

C192

Else Marie og Magne Halsos

C193

Emma Mrta Sandquist

C194

Emma Rosborg

C195

Erik

C196

Erik Brommeland

C197

Erik Dehle

C198

Erik Enock

C199

Erik Jonassen

C200

Erik Logstein

C201

Erik Noss Poissant

C202

Erlend Ryvold Ski

C203

Erling Furunes

C204

Eskil Bjrshol

C205

Espen Andersen

C206

Espen Bjarkeid

C207

Espen Brinker

C208

Espen Calmeyer Hanssen

C209

Espen Gaarder

C210

Espen Halvorsen

C211

Espen Holm

C212

Espen Rongved

C213

Espen Ruud

C214

Espen Rd

C215

Eva Arnesen

C216

Eva Irene Holt

C217

Eva Linnea ygard

C218

Eva Mabro Trana

C219

Eva Milvardsen

C220

Eva-Kristin Danielsen

C221

Even Bull Holmen

C222

Familien Abusland Skjetne

C223

Familien Kjde Bjorstad

C224

Familien Sklevg

C225

Familien Stende

C226

Felix Rber

C227

Filip Sjvall

C228

Finn Brenno

C229

Finn og Guri Haulan

C230

Flemming Skahjem-Eriksen

C231

Follo Sport AS

C232

For nabo J.M Jotunveien

C233

Foreldre til elev p Trnsen skole

C234

Frankeringsrekvisita

C235

Franziska Hller

C236

Frederik Mathiesen

C237

Fredrik Johansen

C238

Fredrik Svik-Ringstrm

C239

Frode Hanssen vers

C240

Frode Saastad

C241

Gaganprit Kaur Plaha

C242

Geir Andreassen

C243

Geir Anstensen

C244

Geir Brdalen

C245

Geir Frode Raanes Srensen

C246

Geir Kirkeben

C247

Gjallarbo Sameie

C248

Graciela Sbertoli

C249

Granholtet boligsameie

C250

Grete Sumstad

C251

Grethe

C252

Gro Haavik

C253

Gro Marie Martinsen

C254

Gro Strmsheim

C255

Gry Engelberg

C256

Gry Huus

C257

Gry Wenche Huus

C258

Grnlia Borettslag

C259

Gunnar Ek

C260

Gunnhild Brdsnes

C261

Guro Bjntegaard

C262

Guro Hagen Kristiansen

C263

Guro Sverreng

C264

Gylve Fenris Nagell

C265

H. M. Svensson

C266

Hagve

C267

Hanne

C268

Hanne Bakke

C269

Hanne Engebretsen Hammer

C270

Hanne L

C271

Hanne Nilsen

C272

Hanne Skancke Svensson

C273

Hanne Sofie Logstein

C274

Hanne Svensson

C275

Hanne Vestl

C276

Hans Chr. Nilssen

C277

Hans Christian Palm

C278

Hans Martin Enger

C279

Hasnain Ramay

C280

Hege T. G. Pedersen

C281

Heidi

C282

Heidi Downham

C283

Heidi Martinsen

C284

Heidi Tomten

C285

Helene Falang

C286

Helene Marstrander

C287

Helene og Rune Eriksen

C288

Helene Strand

C289

Helga Aune og Geir Andreassen

C290

Helge Brdsen

C291

Helge Marstrander

C292

Helge og Kristin Roseb

C293

Helge Roseb

C294

Henning Weyergang-Nielsen

C295

Henriette Tveit

C296

Henrik Foss

C297

Henrik Marstrander

C298

Hilde Alida Vedelden

C299

Hilde Bjerke

C300

Hilde Kristiansen

C301

Hilde Kristin Weng

C302

Hilde M. Svendsen

C303

Hilde Mariann Hansen

C304

Hilde og Thomas Stenstad

C305

Hilde Widerberg

C306

Hilmar

C307

Hogne Fevang

C308

Hkon E. Larsen

C309

Hkon Sangro

C310

Hkon Undlien Schanke

C311

Hvard Arntsen

C312

Ida

C313

Idabo Borettslag

C314

Idar Granum Bjrdal

C315

Ildri Eidem Lvaas

C316

Inge Walle-Olsen

C317

Ingebjrg Tonne

C318

Ingeborg Stre-Jrpeland

C319

Inger Brandstrup

C320

Inger Elisabeth Merli

C321

Inger Lampl

C322

Inger-Lise Christiansen

C323

Ingjerd E. Gravdal

C324

Ingrid & Egill Berg

C325

Ingrid Margrethe Martinsen

C326

Ingrid Srli Hegna

C327

Ingvild Dahler Elden

C328

Ingvild Sveen

C329

Irene Steien Nilen

C330

Irina Sergueeva-Henriksen

C331

Ivn Eiriz

C332

Iver Stenseth

C333

Jaana Sandberg

C334

Jakob Hanssen

C335

Jan Abild

C336

Jan Anton Rygh

C337

Jan Arve Brendberg

C338

Jan Erik A. Holmberg og Idun Gundersen

C339

Jan Erik Bjerkholt

C340

Jan Fredrik Myklebust

C341

Jan Haugseth

C342

Jan Helge Wremer

C343

Jan Jonstad

C344

Jan K. Karlsen

C345

Jan Martin Ullsgrd

C346

Jan Vidar Lvsland

C347

Jane Cathrine Hesselberg

C348

Jane Cecilie Synnestvedt

C349

Janne B. Drage

C350

Janne Green Heglund

C351

Jardar Austefjord Nymoen

C352

Jarle Byre

C353

Jeanette Bakke-Divenah

C354

Jens Karlsson og Synnve Lunde

C355

Jens Sunde

C356

Jim Trresen

C357

Joakim Frenning Larsen

C358

Johanne Hysvr Ingierd

C359

Johanne Torgersen

C360

John Harald Bondevik

C361

John Leon Dragland

C362

John Richard Johansen

C363

John Smalley

C364

John Westbye

C365

Jon Anders Lone

C366

Jon Anders Teisberg

C367

Jon Digene

C368

Jon Erling Fonnelp

C369

Jon Hilmar Iversen

C370

Jon Lindahl

C371

Jon Sand

C372

Jonas Hegerholm

C373

Jonas Synnestvedt

C374

Jorunn Ekre

C375

Jorunn Heggheim

C376

Jorunn Walle-Olsen

C377

Josephine Jewkes Jacobsson

C378

Jostein Grnhaug

C379

Judith Narvhus

C380

Julia Gabrielsen

C381

Jurek Karwowski

C382

Jrgen Aleksander Loftesnes-Aas

C383

Jrgen Stre

C384

Jrn Engebretsen

C385

Jrn Henrik Snsteb

C386

Karen Westbye

C387

Kari og Christian Augestad-Dyrhaug

C388

Karianne Basteson

C389

Karianne Ekern

C390

Karianne Spoln Pedersen

C391

Karianne Stokke Gjerstad

C392

Kathrine H. Eriksen

C393

Kathrine og Carl-Fredrik Schmidt

C394

Kathrine Rustad Haldorsen

C395

Kathrine Schmidt

C396

Katinka Banzhaf

C397

Katja Kaiser Siebert

C398

Katrine Beyer

C399

Katrine Klungland

C400

Katrine Lauvnes

C401

Kenneth Jacobsen

C402

Kenneth Myhra

C403

Kenneth Mllen

C404

Kenneth Nguyen Pham

C405

Kenneth Strmberg

C406

Kim Bang Andersen

C407

Kirsti Bakke Aga

C408

Kirsti McCarthy

C409

Kirsti Vinje

C410

Kjartan Goksyr

C411

Kjersti Grydeland Ek

C412

Kjersti Larssen

C413

Kjersti Stabenfeldt

C414

Kjersti Thorstad

C415

Kjerstin Ringdal

C416

Kjetil Hugin

C417

Kjetil Myhre Berge

C418

Knut A.S. Rekdahl

C419

Knut Aksel Sthre

C420

Knut Einar Tidemandsen

C421

Knut Erik Sandahl

C422

Knut Grvan

C423

Knut Hrthe

C424

Knut Lorentsen

C425

Knut Martin Hennie

C426

Knut Thomassen

C427

Knut-Olav Brekke Tomten

C428

Konglestien boligsameie

C429

Kornmoenga 4 sameie

C430

Kornmoenga 5 Sameie

C431

Kornmoenga Borettslag

C432

Kreativ Trening AS

C433

Krister Felin

C434

Kristi Marthe Bjrndahl

C435

Kristian Dyrseth

C436

Kristian M

C437

Kristian Melster

C438

Kristin Aardal

C439

Kristin Brnich-Hkonsdatter

C440

Kristin Michelet

C441

Kristin Myklebust

C442

Kristin Nyborg

C443

Kristin Sther

C444

Kristin Vengel Kaagaard

C445

Kristina Strige

C446

Kristine B. Lvsland

C447

Kristine Dahl

C448

Kristofer Knberg

C449

Kre Knutsen

C450

Lars Bolstad

C451

Lars Boye Willander

C452

Lars Erik Mellqvist

C453

Lars Nordberg

C454

Lars Seland Gomsrud og shild Male Kalst

C455

Lars Trlvik

C456

Lars-Fredrik Vangsy

C457

Leif Andresen

C458

Leif Birkeland

C459

Leif Erling Krohn

C460

Leif Murib

C461

Leif og Bjrg Simensen

C462

Lena Tyskerud

C463

Lena stby

C464

Lene Hagen

C465

Lene Kristine Franing

C466

Lene Kronlund

C467

Linda Minichen

C468

Linda Nilsen Methi

C469

Line Arntzen

C470

Line Elisabeth Krivaqa

C471

Line Jarny Paulsberg

C472

Line S. Larsen

C473

Linn Engelstad

C474

Lisbeth Jrgensen

C475

Lisbeth Stenbrten

C476

Lise Bilden

C477

Lise Marlen Hansen

C478

Lise Teigen

C479

Lise Trnby

C480

Liv Moen Johansen

C481

Liv Reidun Andersen

C482

Lone Aanerud Omtvedt

C483

Louise Frimannslund

C484

Lyngbo sameie

C485

Magne Heggemoen

C486

Maja og Mrten Elmgren

C487

Maren Bergem Owe

C488

Margrete Roos Nilsen

C489

Mari Ann Berg

C490

Mari Tuovinen

C491

Mari W. Andersen

C492

Maria Fonnelp

C493

Maria Lange Akrim

C494

Maria Maria

C495

Mariann Lindahl

C496

Marianne Ingvaldsen

C497

Marianne Lund

C498

Marianne Mller

C499

Marianne Poulsen

C500

Marianne Srli Hegna

C501

Marie Hellevik

C502

Marie Hvalgrd Smith

C503

Marit Bekkhus

C504

Marit Egeberg

C505

Marit Lundanes

C506

Marit Myklebust

C507

Marit og Pl Karlsvik-Jrgensen

C508

Marit imoen

C509

Marita Aarskog

C510

Marita Dahl

C511

Marius Foss Haugen

C512

Marius Svendsen

C513

Markus Bergvoll

C514

Marlene Alexandra Johansen

C515

Marte Eriksen

C516

Marte Harby Brochmann

C517

Marte Stre Pettersen

C518

Martha Fonnelp

C519

Marthe Helstad

C520

Martin Ek

C521

Martin Ekstrm

C522

Martin Holm

C523

Martin Johannessen

C524

Martin Kristensen

C525

Mathias Schitz

C526

Maybritt Kammersgaard Madsen

C527

Merete Bellingmo

C528

Merete Rosenvinge Nygaard

C529

Mette Gregersen

C530

Mette-Lise Hagen

C531

Michael Jankowski

C532

Mikael Sellberg og Henriette Vidnes

C533

Mikal Bckman

C534

Mikkel Kleefeld

C535

Mikkel Mosfeldt

C536

Mina Halvorsen og Leif Kristian Hatland

C537

Mona Michelsen

C538

Monica

C539

Monica Bay

C540

Monica Marshall-Arnesen

C541

Monica Rambl

C542

Monica Valbo

C543

Morten Bakke-Divenah

C544

Morten Brinker

C545

Morten Edler Bay

C546

Morten Kalland Christiansen

C547

Morten M. Karlsen

C548

Morten Martinsen

C549

Morten og Tora Frseth

C550

Morten Punnerud Engelstad

C551

Morten Ringdal

C552

Nayen Bacci Myhrvold

C553

Nicolay Schitz

C554

Nils Bhn

C555

Nils Muri

C556

Nils Olav Sundsteigen

C557

Nina Borgen

C558

Nina Kristin Sthre

C559

Nina Merete Linja Andersen

C560

Nina Paasche

C561

Nina Rismyhr

C562

Nina Wethe Rognlien

C563

Nita og Espen Steinung Dahl

C564

Njrdbo sameie

C565

Nordre Greverud Vel

C566

Oda Danielsen Sundt

C567

Odd Helge Gundersen

C568

Oddbjrn og Lisbet Svik

C569

Oddgeir Tobiassen

C570

Odins vei 16B

C571

Olav Barros Storstrm

C572

Ole Beyer

C573

Ole Hellem

C574

Ole Kristian Haustreis

C575

Ole Kristian Losvik og Ragna Erdal-Aase

C576

Ole Morten Ona Ringdal

C577

Ole Nicolay Hivik

C578

Olivier Merlo

C579

Ove Heggedal

C580

Ove Rikvold

C581

Paal Sjvall

C582

Peder

C583

Per Arne Jordbrk

C584

Per C. Hansen

C585

Per Lvmo

C586

Pernille Feragen Stathacopoulos

C587

Peter Bo Artved

C588

Petter Basteson

C589

Petter Solberg

C590

Pia Golberg

C591

Pia Sundsvold

C592

Privat

C593

Privatperson - bekymret sdan

C594

Pl Dahl-Hanssen

C595

Pl Eidsten

C596

Pl Jahr

C597

Pl Klubbenes

C598

Pl Vidar Nydahl

C599

Ragnhild Aar Blegeberg

C600

Raija Hanssen

C601

Rajinder Kaur

C602

Randi Hovde

C603

Ranja Tendal

C604

Reidar Finsrud

C605

Reidar Kristiansen

C606

Reidun Falk

C607

Reinhard Radetzky

C608

Renathe Jenssen

C609

Roar Arnesen

C610

Robert Engels

C611

Robert H

C612

Roger Hennie

C613

Rolf Rtnes

C614

Ronnie Saxlund

C615

Roy M. Milvardsen

C616

Rugdeberget Borettslag

C617

Runar Hestman

C618

Rune Vidar Nordum

C619

Sadik Said

C620

Sami Hadouchi

C621

Sandra

C622

Selma Elisabeth Snsteb

C623

Siggerud

C624

Sigmund Gregersen

C625

Sigrid Byre

C626

Sigurd Frseth

C627

Sigve Tomten

C628

Silja Bjerke Vestre

C629

Silje Bratli

C630

Silje Johannessen Trulsrud

C631

Silje Stavik

C632

Silvia Ramsvik

C633

Simen Borgen

C634

Simen Pettersen

C635

Siri Bjrnstad

C636

Siri Chr. Tendal

C637

Siri Fjeld

C638

Siri Werner

C639

Siri Wlberg

C640

Sissel

C641

Sissel Hodder Hovden

C642

Sissel Myhre

C643

Sissel Noreng Ovik

C644

Skarvy Montasje AS

C645

Skreivang

C646

Snipemyrlia 27

C647

Sofiemyr Syd 1 boligsameie

C648

Solveig Braastad Tendal

C649

Solveig Hunsbedt

C650

Spiros Alan Stathacopoulos

C651

Sportsmanden

C652

Stall Prinsdal

C653

Stein Erik Lid

C654

Stein Eriksen

C655

Stein Gulbrandsen

C656

Steinar Eriksen

C657

Steinar Thrye

C658

Stig Hkonsen

C659

Stig Olsen

C660

Stig Stre-Jrpeland

C661

Stina Byre

C662

Stine Faaravik Martinsen

C663

Stine Vhile

C664

Stle Schibbye

C665

Susanne Beate Ask

C666

Svein Arne Besserudhagen

C667

Svein Petter Og Berit Wicklund Vangsy

C668

Svein Whni

C669

Sven Brun

C670

Slvi Gulbrandsen

C671

Tarik Ghouas

C672

Tea Wigestrand

C673

Terje Shetelig

C674

Terje Slatleim

C675

Terje rehagen

C676

Theodor

C677

Therese Reksten

C678

Thomas Brresen Dalen

C679

Thomas Enoksen

C680

Thomas Fuglseth Scheen

C681

Thomas Magnusen & Olaug Ridola

C682

Thomas Rd og Line Meinert Rd

C683

Thomas Sletbakk

C684

Thor Jrgensen

C685

Thu N. Nguyen - fra Sofiemyr

C686

Tina Marie Hansen

C687

Tine og Christian

C688

Tobias og Vemund (9 r), elever p Trnsen skole

C689

Tom R. Andresen

C690

Tom Sipos

C691

Tommy Benjo

C692

Tommy Clausen

C693

Tommy Lundevall

C694

Tone Anita Hymork

C695

Tone Graffer

C696

Tone Knutson Holmgren

C697

Tone Maurstad

C698

Tone Trollss

C699

Tonje Karlsmoen

C700

Tonje Paulsen Solem og Ole Marius Aune Sandmo

C701

Tor Egil Sve

C702

Tor Elden

C703

Tor Erik Engebretsen

C704

Tora G. Radetzky

C705

Torbjrn A. Raae

C706

Torbjrn Rutledal

C707

Tore Ingolf Christoffersen

C708

Tore Rosenvinge Nygaard

C709

Tore Seljo

C710

Tori Widmark

C711

Toril Arveng

C712

Toril Foss

C713

Torun Hgvold Enstad og Kjetil Enstad

C714

Torunn Omland Granlund

C715

Tove Aasen Ekre

C716

Tove Fritzen

C717

Tove Unni Dahler

C718

Trine Brunvand & Cato Brunvand Ellingsen

C719

Trine Lilly Halvorsen

C720

Trine Muri

C721

Trine Waalmann Hagalia

C722

Trond Gram

C723

Trond Johansen

C724

Trude Koksvik Nilsen

C725

Trude M. Backer Mortensen

C726

Truls Wettergreen

C727

Tryggve Srensen

C728

Turid Schitz

C729

Tyribo Sameie

C730

Trnlia Vel

C731

Una Harildstad

C732

Vallhall Boligsameie

C733

Vegar

C734

Vegard Gjerstad

C735

Vegard Schow

C736

Vegard Tmmers

C737

Vera K. Christiansen

C738

Vestli Sameie

C739

Vibeke Jonassen Wang

C740

Vibeke Marshall-Arnesen

C741

Vibeke Zahl Kjensli

C742

Vidar Sem

C743

Viel Srensen

C744

Vilde Heien

C745

Vilde Srdal

C746

Vu An Dominico

C747

Wenche Helleren Reichelt

C748

Yngve Seierstad Stokke

C749

Yosri Timraz

C750

Yvonne og yvind Andersen

C751

Zander Kneppen

C752

degrden borettslag

C753

ivind Gangnes

C754

ivind og Ida Kruse

C755

rjan Gjendemsj

C756

stli

C757

ydis Fjrtoft

C758

ydis Iren Fjrtoft

C759

ystein Kristiansen

C760

yvind Berge Nyborg

C761

yvind Graham

C762

yvind Steira

C763

ge Ingierd

C764

mund St

C765

sgeir Helland

Anonyme uttalelser

D

Alle anonyme uttalelser samlet (Totalt 360)

Merknader med forslagsstillers kommentar

Oppsummering hringsuttalelse

Forslagsstillers kommentar

A1 Ski kommune 21.06.2017

Kommunestyrets vedtak:

Ski kommune viser til forslag til statlig reguleringsplan for politiets nasjonale beredskapssenter. Kommunen anerkjenner behovet for f etablert et nasjonalt beredskapssenter, og ser at omrdet p Taraldrud er blant de f omrdene som tilfredsstiller kravene til et slikt senter. Kommunen er derfor innstilt p bidra til heve den nasjonale beredskapen ved huse det nye beredskapssenteret.

I forslaget til reguleringsplan er det en del forhold som Ski kommune nsker justert fr endelig vedtak.

Sty

Prosjektet vil medfre bekymringsverdig hye styniver som ligger over maksimalgrensene for sty i kommuneplanene til Ski og Oppegrd kommuner. Ski har som ml vre landets beste oppvekstkommune, og det er derfor srlig bekymringsfullt at omkringliggende skoler og barnehager er foresltt eksponert for styniver utover kommunenes definerte stygrenser.

Vi ber om at det utvikles nye stysonekart for alle stykilder i henhold til kommuneplanens stygrenser, som viser hvordan styen pvirker Siggerud, Langhus og de omkringliggende boligomrdene med skoler og barnehager over kommunegrensen til Oppegrd. Ski kommune mener at ingen boliger, skoler eller barnehager skal utsettes for styniver over stygrensene i kommuneplanene for Oppegrd og Ski. Vi ber derfor om at planen bearbeides slik at stynivet havner innenfor disse stygrensene.

Det er ogs bekymringsfullt at deler av styproblematikken kommer fra skyte- og sprengningssty. Vi ber derfor at det blir redegjort for hvordan langvarige eksponering for skyte- og sprengningssty pvirker mennesker, spesielt barn og unge. Vi ber ogs om at denne redegjringen beskriver samfunnskonomiske kostnader og konsekvenser av at mange mennesker blir plaget av sty i lang tid.

Ski kommune vil at skyteanleggene som er planlagt utendrs blir lagt innendrs, enten i anleggstunnelen til Follobanen eller innebygget p stedet eller gjennom andre lsninger hvor man heller simulerer utendrslignende forhold. Vi ber politifaglige myndigheter ta en ny vurdering om en slik innendrslsning vil kunne tilfredsstille kravene.

Det m ikke tillates strid i bebygde omrder (SIBO), sprengningsvelser og bruk av flashbangs/ velsesgranater p Taraldrud fr det er utarbeidet beregnings- og styskjermingsmetoder som Oppegrd, Ski og Oslo kommune kan akseptere.

Styberegningene p helikoptersty er basert p dagens helikoptertyper. Vi ber om dokumentasjon p hvordan stybildet vil endre seg som en konsekvens av den nye helikoptertypen som skal innfres.

For vrig viser vi til de omfattende og detaljerte vurderingene av stynivene som Oppegrd kommune har utarbeidet.

Kulturminner

Plan for flytting og eventuelt sikring av kulturminner m vre avklart og innarbeidet i planen fr reguleringsplanen vedtas endelig.

Kollektivtrafikk

Ski kommune er opptatt av at behovet for trafikkvekst i kommunen tas gjennom gange, sykling og kollektivtrafikk. Planforslaget m derfor tilrettelegge bedre for bruk av offentlig transport, gange og sykkel. Bussholdeplass for fremtidig kollektivtilbud ved senteret, samt vurdere pkoblingspunkt for Ski og Oppegrds el-bysykkelordning br derfor innarbeides i planen.

Politihyskole

Det br tilrettelegges for ny Politihgskole i Nordre Follo i forbindelse med det nye nasjonale beredskapssenteret..

Justis- og beredskapsdepartementet har lagt vekt p innarbeide best mulig tiltak for skjerme boliger og annen styflsom bebyggelse, blant annet ved hye styvoller og overdekkete standplasser.

Ved skyting vil det i stor grad bli brukt lyddemper p de mest styende vpnene.

Stybergningene viser at ingen boliger eller annen styflsom bebyggelse utenfor planomrdet blir belastet med styverdier hyere enn grenseverdiene i Retningslinje for behandling av sty i arealplanleggingen T-1442/2016. Ski kommuneplan har stybestemmelser som er basert p den tidligere versjonen av retningslinjen, T-1442/12, der de anbefalte stygrensene var noe strengere. I hringsperioden er det arbeidet med ytterligere tiltak for begrense sty bde fra skyting og annen trening. Med disse tiltakene vil lsningene i all hovedsak imtekomme ogs kommunenes nsker.

I friluftsomrdene nrmest beredskaps-senteret vil det likevel bli mer sty enn anbefalt i retningslinjen. Justis- og beredskapsdepartementet har derfor foresltt tidsbegrensninger for skyte- og vingsvirksomhet lrdager, sn- og helligdager, samt om kvelden og p natt.

De nasjonale retningslinjene for behandling av sty i arealplanlegging T-1442, er lagt til grunn for styberegningene, og er utarbeidet p grunnlag av omfattende norske og internasjonale studier om hvordan sty pvirker mennesker og i hvilken grad den blir oppfattet som plagsom. Folkehelseinstituttet skriver i barnehelserapporten (Barn, milj og helse: Risiko- og helsefremmende faktorer, 09.05.2016) at Retningslinjen for sty i arealplanlegging er kommunenes beste virkemiddel for forebygge styplager ved boliger, skoler og barnehager.

Justis- og beredskapsdepartementet har vurdert om skytebanene og SIBO-landsbyen kan bygges inn, men har konkludert med at det er ndvendig opprettholde utendrs anlegg. Utdanning og trening m i strst mulig grad foreg i samme type milj man skal operere i. Det er ndvendig trene utendrs, fordi det kreves realistiske treningsforhold og srdeles hyt presisjonsniv. Innbygging av anlegg med funksjoner som kan simulere enkelte vrtyper, vil derfor ikke tilfredsstille politiets krav til trening.

Bruk av trenings-flashbangs og eksplosiver til entringsvelser p skytehuset er helt ndvendige elementer i politiets vingsvirksomhet. Det er planlagt flere skjermingstiltak, bl.a. 10 m hy voll vest for SIBO-landsbyen og 12-14 m hy voll st for skytehuset, som vil begrense refleksjonsty. Stynivet ved de nrmeste boliger, skoler og barnehager vil ikke overstige grenseverdiene i de nasjonale retningslinjene for behandling av sty i arealplanlegging T-1442. Slike trenings-flashbangs og eksplosiver vil bli benyttet ca. 20 ganger per uke i snitt, og maksimalnivet fra disse f hendelsene vil ligge hyere enn stygrensene i kommuneplanen.

Styberegningene for helikopter er basert p de nye helikoptrene.

Tiltak for sikre kulturminnene i planomrdet er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene. Vningshuset p Taraldrud sndre og stabburet p Taraldrud nordre vil i samrd med Ski og Oppegrd kommuner bli flyttet til et egnet sted i nromrdet.

Driftsbygningene p Taraldrud sndre og p Taraldrudhytta er i for drlig stand til at flytting er aktuelt.

Under arbeidet med konsekvens-utredningen ble mulighetene for et bedre kollektivtilbud for Taraldrud drftet med Ruter. Ruter har imidlertid ikke funnet at det er tilstrekkelig trafikkgrunnlag for opprette et rutetilbud som kan betjene Taraldrud. Det er innarbeidet rekkeflgekrav om opparbeidelse av gang- og sykkelvei mellom senteret og plangrense i sr ved Taraldrudkrysset. Etablering av holdeplasser m ev. gjennomfres i egen plansak.

Eventuelt pkoblingspunkt for el-bysykkel kan tilrettelegges ved hovedporten til beredskapssenteret.

Kommunestyrets forslag knyttet til Politihgskole tas til orientering.

Det vises for vrig til felles merknadssvar i frste del av dette dokumentet.

A2 Oppegrd kommune 14.06.2017

Kommunestyrets vedtak:

A. Planforslaget for Politiets nasjonale beredskaps-senter som er lagt ut p hring, br ikke godkjennes

1. Planforslaget ivaretar ikke gjeldende stygrenser i kommuneplanene til Oppegrd og Ski.

2. Planforslaget vil fre til at mange av Oppegrds innbyggere blir plaget av sty og at nrfriluftsomrder blir sterkt forringet.

3. Det mangler vurderinger p hvordan mennesker kan bli plaget av skyte- og sprengningssty over lang tid.

4. Styberegninger viser at 2 skoler og 4 barnehager i Oppegrd kommune vil ligge innenfor gul stysone, med kommunens stygrenser lagt til grunn.

5. Det er stor usikkerhet rundt de framlagte stysonene i planforslaget. Sprengningsty og bruk av flashbangs/velsesgranater mangler egnete stygrenser og beregningsmetoder og vil ikke dempes i nevneverdig grad av voller, konstruksjoner eller bygninger.

6. Politiets nasjonale beredskapssenter er et rent bilbasert anlegg uten foresltte tiltak som kan knytte senteret til offentlig transport, eller tilrettelegge for gende og syklende.

B. Oppegrd kommune ber om at:

Kommuneplanens stygrenser legges til grunn i planforslaget. Ingen boliger, skoler eller barnehager skal utsettes for styniver over stygrensene i kommuneplanene for Oppegrd og Ski.

Styen fra senteret m reduseres og begrenses vesentlig i tid, mengde og antall stykilder.

Dersom stynivene overstiger kommuneplanens stygrenser, m utendrs skyteanlegg bygges inn.

Det m ikke tillates strid i bebygde omrder (SIBO), sprengningsvelser og bruk av flashbangs/ velsesgranater p Taraldrud fr det er utarbeidet beregnings- og styskjermingsmetoder som Oppegrd, Ski og Oslo kommune kan akseptere.

Det m utarbeides og legges fram:

a. Nye stysonekart for alle stykilder i henhold til kommuneplanens stygrenser.

b. Vurderinger rundt hvordan langvarige eksponering for skyte- og sprengnings-sty pvirker mennesker, spesielt barn og unge.

c. Vurderinger som viser eventuelle samfunnskonomiske kostnader og konsekvenser av at mange mennesker blir plaget av sty i lang tid.

d. En vurdering av maksimalt styniv fra helikopter i friluftsomrdene.

e. Dokumentasjon p hvor mye de nye helikoptrene styer, da dette er avgjrende for f riktig angivelse av styutbredelsen.

Planforslaget m tilrettelegge for bruk av offentlig transport, gange og sykkel.

Friluftsbro over adkomsten fra Taraldrudkrysset m vre etablert fr hovedanleggsarbeidet er satt i gang.

Offentlig gang- og sykkelvei med lyssetting ved siden av Flisbonnveien m opparbeides fr hovedanleggsarbeidet settes i gang. Flisbonnveien er den nrmeste veien fra beredskapssenteret til offentlig kommunikasjon.

Parkeringsplassen for beskende til senteret m kunne brukes som utfartsparkeringsplass p kvelder etter 17:00 og i helgene.

Det mangler konkrete kompenserende tiltak for barn og unge og friluftslivet.

1. Forslagstiller m forplikte seg til et samarbeid om konomisk bistand til realisering av lyslypeprosjektet til Oppegrd kommune.

2. Forslagstiller m forplikte seg til opparbeide skitras med belysning ved siden av Flisbonnveien.

3. Forslagstiller m forplikte seg til opparbeide flere kompenserende tiltak for barn i nromrdene. Tiltakene skal utformes i samarbeid med barn fra lokale skoler og barnehager.

Flgende tilleggstekst foresls tatt inn i hringsuttalelsen:

Helikoptertrafikk er en av to primrkilder til sty ved politiets beredskapssenter. Aktiviteten innebrer inn- og utflyging i lav hyde over bebodde omrder, og over sentrale friluftsomrder p Grnlisen og i Srmarka.

Det er stor bekymring i lokalsamfunnet for styproblematikken knyttet til det nye beredskapssenteret, herunder sty forrsaket av helikopter. Konsekvensutredningen har ogs avdekket at omrdene vil bli svrt belastet med sty.

Forslaget fra stfold fylkeskommune trekker fram en rekke positive fordeler ved lokalisere helikoptertjenesten til Rygge, og at dette alternativet vil kunne ivareta bde konomiske, operative, sikkerhetsmessig og samfunnsmessige hensyn. Dette forslaget vil redusere stybelastning fra beredskapssenteret p Taraldrud betydelig. Oppegrd kommune sttter forslaget.

Justis- og beredskapsdepartementet har lagt vekt p innarbeide best mulige tiltak for skjerme boliger og annen styflsom bebyggelse mot sty fra det planlagte beredskapssenteret, bde ved hye styvoller og overdekket standplass.

Stybergningene viser at ingen boliger eller annen styflsom bebyggelse utenfor planomrdet vil bli belastet med mer sty enn forutsatt i Retningslinje for behandling av sty i arealplanleggingen T-1442/2016. Oppegrd kommuneplan har stybestemmelser som er basert p den tidligere versjonen av retningslinjen, T-1442/12, der de anbefalte sty-grensene var noe strengere. I hrings-perioden er det arbeidet med ytterligere tiltak for begrense sty bde fra skytebanene og fra treningsgranater i den skalte SIBO-landsbyen. Med disse tiltakene vil lsningene i all hovedsak imtekomme ogs kommunenes nsker.

I de friluftsomrdene nrmest beredskapssenteret vil det likevel bli mer sty enn anbefalt i retningslinjen. Justis- og beredskapsdepartementet har derfor foresltt tidsbegrensninger for skyte- og vingsvirksomhet lrdager, sn- og helligdager, samt om kvelden og p natt.

Retningslinje for behandling av sty i arealplanlegging T-1442 som er lagt til grunn for styberegningene, er utarbeidet p grunnlag av omfattende norsk og internasjonal forskning om hvordan sty pvirker mennesker og i hvilken grad den blir oppfattet som plagsom. Folkehelseinstituttet skriver i barnehelserapporten (Barn, milj og helse: Risiko- og helsefremmende faktorer, 09.05.2016) at Retningslinjen for sty i arealplanlegging er kommunenes beste virkemiddel for forebygge styplager ved boliger, skoler og barnehager.

Det er riktig at eksplosiver ikke eksplisitt er nevnt i forbindelse med grenseverdier i T-1442. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har imidlertid foretatt mlinger og sammenlikninger med simulering av sprengninger basert p ulike metoder. Resultatene viser at beregningene generelt viser for hye verdier i forhold til det som kan mles.

Under arbeidet med konsekvens-utredningen ble mulighetene for et bedre kollektivtilbud for Taraldrud drftet med Ruter. Ruter har imidlertid ikke funnet at det er tilstrekkelig trafikkgrunnlag for opprette et rutetilbud som kan betjene Taraldrud.

Det er innarbeidet rekkeflgekrav om opparbeidelse av gang- og sykkelvei mellom senteret og plangrense i sr ved Taraldrudkrysset. Etablering av holdeplasser m ev. gjennomfres som egen plansak.

Retningslinje for behandling av sty i arealplanlegging T-1442 er utarbeidet for ha klarhet og forutsigbarhet i planlegging av store bygge- og infrastrukturtiltak. Beredskapssenteret er planlagt i henhold til denne retningslinjen.

Et nasjonalt beredskapssenter er et srdeles viktig sikkerhets- og beredskapstiltak og det er helt avgjrende for politiet ha anledning til trene utendrs. Det vil vre meget uheldig dersom et viktig nasjonalt sikkerhets- og beredskapstiltak, skal underlegges strengere krav enn det som gjelder for etablering av skytebaner, helikopterbaser, flyplasser mv. ellers i landet.

Som flge av at skjermingstiltakene er ytterligere forbedret, viser nye utredninger at styen fra det aller meste av skyte- og sprengningsaktivitetene ved beredskapssenteret ikke vil overstige kommuneplanens stygrenser.

Ved beredskapssenteret planlegges innendrs skytebane og skytehus, men politiet m ogs trene utendrs. Det er viktig at utdanning og trening i stor grad foregr i samme type milj man skal operere i og det er ndvendig trene utendrs, fordi treningen krever srdeles hyt presisjonsniv.

Innbygging av skytebaner og SIBO-anlegg kan derfor av fuksjonelle grunner ikke gjennomfres.

Bruk av trenings-flashbangs og eksplosiver til entring av skytehus er helt ndvendige elementer i politiets vings-virksomhet. Det er planlagt flere skjermingstiltak, bl.a. 10 m hy voll vest for SIBO-landsbyen og 12-14 m hy voll st for skytehuset, som vil begrense refleksjonsty. Stynivet ved de nrmeste boliger, skoler og barnehager vil ikke overstige grenseverdiene i de nasjonale retningslinjene for behandling av sty i arealplanlegging T-1442. Slike trenings-flashbangs og eksplosiver vil bli benyttet ca. 20 ganger per uke i snitt, og maksimalnivet fra disse f hendelsene vil ligge hyere enn stygrensene i kommuneplanen.

Konsekvensutredning for sty fra skyte- og vingsaktivitet er oppdatert med nye sty-sonekart i henhold til T-1442, samt tekstlig vurdering av hvilke hendelser som ikke vil tilfredsstille kommuneplanens stygrenser fullstendig.

Retningslinje for behandling av sty i arealplanlegging T-1442 er basert p et bredt kunnskapsgrunnlag om hvordan sty virker p bde barn og voksne. Dette kan ikke vurderes i en enkelt konsekvensutredning.

Maksimalniv for helikopter fremgr av SINTEFs styutredning. Det er de nye helikoptrene som er lagt til grunn i utredningen.

Se svar knyttet til kollektivtrafikk over.

Reguleringsbestemmelsene fortsetter at friluftsbro ved Taraldrudkrysset anlegges fr det gis brukstillatelse for beredskapssenteret, men det er ikke praktisk gjennomfrbart bygge den fr anleggsarbeidet settes i gang. I reguleringsbestemmelsenes pkt. 3.7.2. forutsettes det at sikkerhet for publikum som bruker turveien skal ivaretas i byggeperioden.

Offentlig gang- og sykkelvei langs Flisbonnveien faller utenfor det som er ndvendige tiltak for etablere beredskapssenteret.

Politiet m av sikkerhetsmessige grunner ha oversikt over hvem som til enhver tid benytter besksparkeringsplassen og kan dessverre ikke tillate plassen pnet for allmen bruk.

Sprsml som kompenserende tiltak kan ikke behandles i reguleringssaken, men vil bli drftet mellom Justis- og beredskapsdepartementet og kommunene som egen sak.

Se felles merknadssvar 1 Lokalisering


A3 Oslo kommune, Byrdet, vedtak 22.06.2017

Oslo kommune sttter opprettelsen av beredskapssenter p Taraldrud og mener det er avgjrende f dette p plass innen rimelig tid.

Oslo kommune uttrykker imidlertid bekymring for at Politiets nasjonale beredskapssenter vil ha negativ innvirkning p dagliglivet til beboerne sr i Oslo.

Som det fremgr i reguleringsplanen, vil senteret p Taraldrud medfre svrt styende aktivitet av et enestende omfang, med utendrs skytevelser tillatt i minst 50 timer i uken og ca. 2 600 7 800 skudd ventet per dag.

Planomrdet har kort avstand nordover til Bydel Sndre Nordstrand, hvor statlige og kommunale myndigheter i flere r har samarbeidet om en satsing for styrke levekrene, trygge bomiljene og forsterke inkludering. Mer sty kan bety redusert helse og trivsel for beboere i bydelen, spesielt i boligomrdet p Bjrndal, samt for brukere av friluftsomrder, herunder Bjrndal Idrettspark som er bde inngangsport til Marka og et viktig mtested for barn og unge.

Oslo kommune viser ogs til planlagt utbygging av Gjersrud-Stensrud og vil understreke at gode boforhold i dette omrdet ogs er svrt viktig for kommunen. Sty er en av de strste folkehelseutfordringene byen str overfor. Som det fremgr i reguleringsplanen, vil skyte- og sprengningsty pvirke omgivelsene negativt. Skyte- og sprengningssty kan kjennetegnes som uforutsigbar og uregelmessig impulssty. Oslo kommune mener at kunnskapsgrunnlaget som er lagt frem i hringen, er for drlig til forutsi de sosiale konsekvensene av tiltaket, for eksempel helseeffektene av langvarig eksponering for skyte- og sprengningssty.

Oslo kommune mener at kommunens merknader til plan-programmet hva gjelder styskjerming for naboomrder og sikring av gode naturopplevelser i Marka, ikke er tatt til flge i planforslaget. Oslo kommune oppfatter stynivet fra skyte- og treningsaktiviteter og helikoptertrafikk, slik det kommer fram i konsekvensutredningen, vil vre svrt hy for beboere i omrdet og for friluftslivet. For dempe belastningen p beboerne i nrliggende bebyggelse, spesielt nord og st for beredskapssenteret, ber Oslo kommune om at man gjennom den videre planprosessen vurderer hvordan det kan iverksettes ytterligere sty-dempende tiltak, som for eksempel voller, skyteanlegg under terreng eller annen styskjerming. Samt at man vurderer nrmere hvilke omrder av beredskapssenteret som tas i bruk p hvilke tidspunkt for redusere belastningen for beboerne i den nrmeste bebyggelsen.

Forslagstiller m ogs forplikte seg til opparbeiding av kompenserende tiltak for barn og unge som erstatning for arealet som tas ut av Marka.

Oslo kommune har ogs flgende innspill til reguleringsbestemmelsene:

3.2 Overvannshndtering

Overvannshndteringen m vre lokalt og pent, slik at vannets naturlige kretslp overholdes.

3.2 Massehndtering

Under denne bestemmelsen foresls det flgende tillegg: Spredning av unskede arter skal unngs.

3.4 Sty

Skytesty er blant de stykildene som vil gi strst plage. Avbtende tiltak utover begrensninger i tid m innarbeides i planen. Styskjerming m skje ved skjerming av stykildene og hindre styens utbredelse. Fre-var-prinsippet m tiltre.

3.6.2 Krav forbindelse med igangsettingstillatelse

Forslaget til planbestemmelser for Plan for anleggs-virksomhet br detaljeres. Her str det redegjrelse for og beregning av sty som flge av anleggsvirksomheten. Denne br erstattes med Styfaglig utredning for hele bygge- og anleggsperioden som:

- Viser prognose for bygge- og anleggssty

- Viser hvilke bygningstyper som blir berrt og identifiserer eventuelle srskilte behov

- Viser anleggsperiodens varighet og skjerpelser av stygrensene

- Viser plan for informasjon til naboer og loggfring av klager

- Beskriver behovet for tilbud om alternativt oppholdssted

- Gjr rede for tekniske og administrative tiltak for redusere styen

- Gjr rede for beregning og mling av sty i bygge- og anleggsfasen, samt jevnlig oppdatering av kart over utbredelsen

Alternativt:

Styfaglig utredning for hele bygge- og anleggsperioden i trd med detaljering i miljoppflgingsplanen. Punktlisten over inntas da i miljoppflgingsplanen.

I den grad det er mulig ferdigstille permanente styskjermingstiltak fr bygge- og anleggsfasen starter, anbefales dette, da befolkningen rundt kan dra nytte av dette i denne fasen.

4.1 Bebyggelse og anlegg

Planforslaget kunne i strre grad angi retning i forhold til hvilke kvaliteter bebyggelsen og anleggene skal f arkitektonisk og hvilke ambisjoner det legges opp til i forhold til brekraftige og klimasmarte lsninger. Nr det gjelder valg av bygningsmaterialer forutsetter Oslo kommune at disse er av hy kvalitet og at hensynet til stydempende egenskaper blir vektlagt ved valg av dette, for eksempel utvendig trekledning.

Som det framgr av illustrasjonsplan bestr omrdet av mange harde flater, og kommunen nsker i den forbindelse utfordre forslagstiller nr det gjelder bruk av grnne tak. Dette har positive effekter i forhold til fordye overvann, vil dempe bygningenes fremtoning i landskapet og reflekterer sty mindre.

Justis- og beredskapsdepartementet har lagt vekt p innarbeide best mulige tiltak for skjerme boliger og annen styflsom bebyggelse mot sty fra det planlagte beredskapssenteret, bde ved hye styvoller, overdekket standplass p skytebaner og ved bruk av lyddemper p de mest styende vpen.

Styberegningene viser at ingen boliger eller annen styflsom bebyggelse i bydel Sndre Nordstrand blir belastet med mer sty enn forutsatt i Retningslinje for behandling av sty i arealplanleggingen T-1442/2016. Dette inkluderer planlagt bebyggelse p Gjersrud-Stensrud. Etter offentlig ettersyn er det innarbeidet ytterligere stytiltak som medfrer at grenseverdiene i retningslinjen vil bli innfridd med god margin.

I de nrmeste friluftsomrdene vil det likevel bli mer sty enn anbefalt i retningslinjen. Justis- og beredskaps-departementet har derfor foresltt tidsbegrensninger for skyte- og vingsvirksomhet i den tiden friluftsomrdene blir mest brukt dvs. lrdager, sn- og helligdager, samt om kvelden og p natt.

Retningslinje for behandling av sty i arealplanlegging T-1442 som er lagt til grunn for styberegningene, er utarbeidet p grunnlag av omfattende norsk og internasjonal forskning om hvordan sty pvirker mennesker og i hvilken grad den blir oppfattet som plagsom. Folkehelseinstituttet skriver i barnehelserapporten (Barn, milj og helse: Risiko- og helsefremmende faktorer, 09.05.2016) at Retningslinjen for sty i arealplanlegging er kommunenes beste virkemiddel for forebygge styplager ved boliger, skoler og barnehager.

Se felles merknadssvar 2 Konsekvenser av sty, der nye stytiltak er redegjort for.

Sprsml om kompenserende tiltak kan ikke behandles i reguleringssaken, men m eventuelt drftes mellom Justis- og beredskapsdepartementet og kommunene som egen sak.

Reguleringsbestemmelsene forutsetter lokal overvannshndtering. I skisse-prosjektet er det lagt til grunn pne lsninger som vil vre det naturlige p Taraldrud og det er undvendig fastsette dette i regulerings-bestemmelsene.

I miljoppflgingsplanen er det tatt inn egne bestemmelser om forebygging av spredning av unskede arter.

I reguleringsbestemmelsenes er det fastsatt at Retningslinje for behandling av sty i arealplanlegging T-1442 samt veileder M128/2014, skal gjres gjeldende for styende aktiviteter ved anlegget og for dimensjonering av styreduserende tiltak.

Reguleringsbestemmelsenes kap. 3.7.2 om plan for anleggsvirksomheten fanger opp de viktigste problemstillinger som Byrdet foreslr. Bestemmelsen m ses sammen med miljoppflgingsplanen som detaljerer hvorledes ulike problem-stillinger skal flges opp i anleggsfasen og hvem som har ansvaret for oppflging.

Prosjekteringsarbeidet er i en tidlig fase og det er ikke hensiktsmessig gi detaljerte fringer for materialbruk og utforming av bygg i reguleringsplanen.

Det er derimot lagt meget stor vekt p de stydempende tiltak.

Reguleringsbestemmelsene forutsetter lokal overvannshndtering. Det er forelpig ikke avklart om grnne tak er det mest hensiktsmessige tiltak for fordrye overvannet p Taraldrud og det er derfor ikke nskelig fastsette dette i reguleringsbestemmelsene.


A4 Oslo kommune, Bymiljetaten 08.06.2017

Bymiljetaten viser til tidligere bemerkninger av i saken og sttter Oppegrd sine planer om lyslyper i omrdet.

Innspill til reguleringsbestemmelsene:

3.2 Overvannshndtering

Overvannshndteringen br vre pen og p egen eiendom, ikke bare lokal.

3.4 Sty

Bymiljetaten anbefaler alternativ 1, som begrenser stynivet slik at grenseverdiene i retningslinje T-1442/ 2016 overholdes. Dersom alternativ 2 blir prioritert, anbefaler Bymiljetaten at forslaget blir endret slik at utendrs skyting og velse er begrenset til perioden fra kl. 08:00 til kl. 18:00, fremfor kl. 07:00 til 19:00. Skyting er impulsiv sty, og en slik tidsbegrensning sikrer beboerne

mot oppvkning forrsaket av skytesty fr kl. 08:00. Det sikrer ogs sm barns innsovningsperiode fra kl. 18:00.

4.1 Bebyggelse og anlegg

P tegning av omrdet ser det ut som om anlegget vil best av mange harde flater. Bymiljetaten nsker i den forbindelse at det vurderes bruk av grnne tak og permeable flater. Slike flater kan hndtere overvann, og virker stydempende. I tillegg vil anlegget fremst mindre dominerende i landskapet.

Nr det gjelder kantsonene mener Bymiljetaten at det br komme tydeligere fram i reguleringsbestemmelsene at disse ikke skal berres. I dokumentene er dette antydet, men i planbeskrivelsen nevnes det ogs at disse kan bli negativt pvirket, srlig under anleggsfasen. Kantsoner er viktige for beholde utstrekning og kvalitet p naturtypelokalteter.

Det er generelle levekrsutfordringer i bydel Sndre Nordstrand, og dette tiltaket vil kunne ke utfordringene for allerede ressurssvake grupper. Bymiljetaten ber derfor om at dette hensyntas i den videre planleggingen.

Bymiljetaten anbefaler at Vann- og avlpsetaten kontaktes vedrrende mulig ny vannledning mellom Oslo og Oppegrd.

Reguleringsbestemmelsene forutsetter lokal overvannshndtering. I skisse-prosjektet er det lagt til grunn pne lsninger som vil vre det naturlige p Taraldrud og det er undvendig fastsette dette i regulerings-bestemmelsene.

Etter ha gjennomgtt de mange hringsuttalelsene, har Justis- og beredskapsdepartementet konkludert med anbefale en tidsbegrensning, der skyte- og vingsaktivitet bare tillates virkedager mellom kl. 07.00 og 19.00, samt n dag pr. mned fra kl. 19.00 23.00. Lrdager og sn- og helligdager skal skyte- og vingsvirksomhet ikke foreg.

Reguleringsbestemmelsene stiller krav om lokal overvannslsning. I det videre prosjekteringsarbeidet vil det bli funnet fornuftige lsninger p dette og det er ikke nskelig detaljstyre hvordan overvannsproblematikken skal lses.

I reguleringsplanen er det entydig definert verdifulle naturomrder og kantsoner som skal ivaretas ved utbygging av beredskapssenteret og klare bestemmelser for forvaltning.

Med de omfattende styskjermingstiltak som planlegges, skal ikke aktiviteten ved beredskapssenteret vre utfordrende for befolkningen i bydelen. Det er frst og fremst sty i de nre friluftsomrdene som str igjen som en utfrordring. Dette er ivaretatt p en balansert mte ved de tidsbegrensninger som er foresltt.

Justis- og beredskapsdepartementet er i ferd med inng en intensjonsavtale med Oppegrd kommune om samarbeid om ny reservevannledning.


A5 Statens vegvesen 12.06.2017

Statens vegvesen uttaler seg til planforslaget som forvalter av riksveg p vegne av staten, forvalter av fylkesveg p vegne av Akershus fylkeskommune og som statlig fagmyndighet med sektoransvar innenfor vegtransport.

Vi viser til vr uttalelse til varsel om oppstart av planarbeid og forslag til planprogram, brev datert 02.12.2016. Vre innspill til planarbeidet er i hovedsak ivaretatt i planforslaget. Det har vrt en tett dialog underveis i planarbeidet om de tema som har betydning for riks- og fylkesvegnettet. Det er utarbeidet detaljerte tegninger for avkjrsel og uttrykningsveg. Tegningene er godkjent av Statens vegvesen som grunnlag for reguleringen.

Planomrdet

Det er vanskelig ut fra plankartet se eksakt formlsgrense mot E6. Vi forutsetter at

formlsgrensen til beredskapssenteret flger eiendomsgrensen til E6 og fylkesveg 129.

Trafikk

Iflge planbeskrivelsen vil antall ansatte ved Politiets nasjonale beredskapssenter variere som flge av trusselbildet. Til grunn for reguleringsplanen er det oppgitt inntil 300 arbeidsplasser. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus legger vekt p at trafikkvekst skal tas med kollektivreiser og med sykkel og gange. Beredskapssenteret planlegges imidlertid etablert i et omrde hvor det i dag ikke er noe kollektivtilbud, og som

er lett tilgjengelig med bil. Det er heller ikke noe sammen-hengende gang- og sykkelvegnett fra planomrdet til de omliggende omrdene.

Nrmeste kollektivholdeplass er Idrettsparken som ligger ved krysset fv. 129 Kongeveien x Flysbonnveien. Gangavstanden fra beredskapssenteret til holdeplassen er ca. 1,7 km.

Beredskapssenterets hovedbygg er planlagt ca. 700 m fra fylkesveg 129, Taraldrudveien.

Dette betyr at selv med et busstilbud ved Taraldrudveien vil gangavstanden til nrmeste holdeplassen vre i relativt lang. Det er derfor grunn til anta at bilen vil bli foretrukket som reisemiddel. Vi mener at det allikevel m planlegges og avsettes areal til holdeplasser ved Taraldrudkrysset, slik at det er tilrettelagt for at omrdet p sikt kan betjenes med buss.

Vi sttter for vrig forslaget i konsekvensutredningen om at politiet i egen regi br organisere en tilbringertransport til fra Kolbotn stasjon.

I planbeskrivelsen er det ppekt at avstanden til Oslo sentrum er s lang (ca. 20 km) at det trolig kun vil vre et ftall av de ansatte og beskende ved senteret som vil g eller sykle.

Dagens gang- og sykkelveger (turveier) i omrdet er kun farbare for gende og syklende p sommerstid. Vi mener sykkel kan vre aktuelt for reisende fra de srlige deler av Oslo dersom det legges til rette for dette.

I planforslaget reguleres gang- og sykkelveg langs Snipetjernbekken mellom beredskapssenteret og planavgrensningen i sr. Gang- og sykkelveien er plassert i samme tras som dagens grusvei langs bekken. Vi mener gang og sykkelvegen langs Snipetjernbekken br bygges med helrsstandard og viderefres til den treffer turveien i nord. Primrt br ogs turveien her opprustes til brua over E6 inn mot sland med forbindelse til regulert hovedsykkelrute i Oslo.

Sty

Ved beredskapssenteret vil det bli styende virksomheter fra helikoptertrafikk og skyte- og sprengningsvelser. Sty fra skyte- og treningsaktiviteter er nrmere beskrevet i

konsekvensutredningen vedlegg 11. Statens vegvesen er usikre p om styen fra skyte- og sprengningsvelser vil vre forstyrrende for trafikantene p E6. Dette m vurderes nrmere i byggeplanfasen. Vi forutsetter at tiltakshaver gjennomfrer tiltak som skilting eller annen

varsling dersom Statens vegvesen finner det ndvendig.

I vr uttalelse til planprogrammet ba vi om at sty og andre HMS forhold til ansatte ved Taraldrud kontrollstasjon ble vurdert og eventuelle forslag til avbtende tiltak beskrevet. Vi kan ikke se at sty-situasjonen for de ansatte ved Taraldrud kontrollstasjon er nevnt i konsekvensutredningen. Vi tolker imidlertid styutredningen (konsekvensutredningen -

vedlegg 11) slik at styforholdene for de ansatte ved Taraldrud kontrollstasjon vil bli ivaretatt i samsvar med retningslinjen for behandling av sty i arealplanlegging, T-1442.

Byggegrensen mot E6.

Byggegrensen mot E6 er fastsatt til 100 m mlt fra midten av nrmeste kjrebane, jf. kommuneplanen for Ski - planbestemmelse 9. Statens vegvesen aksepterer at

helikopterplass, skytebane, tiltak for skjerming mot innsyn og perimetersikring med gjerde, overvkningsfunksjoner og inspeksjonsvei plasseres innenfor byggegrensen. Alle tiltak innenfor byggegrensen m detaljprosjekteres og godkjennes av Statens vegvesen fr kommunen gir igangsettingstillatelse.

Reguleringskartet er gjennomgtt og korrigert, slik at plangrensen mot E6 sammenfaller med eiendomsgrensene, slik Statens vegvesen ber om.

Under arbeidet med konsekvens-utredningen er mulighetene for et bedre kollektivtilbud for Taraldrud drftet med Ruter. Ruter har imidlertid ikke funnet at det er tilstrekkelig trafikkgrunnlag for opprette et rutetilbud som kan betjene Taraldrud.

Det er innarbeidet rekkeflgekrav om opparbeidelse av gang- og sykkelvei mellom senteret og plangrense i sr ved Taraldrudkrysset. Etablering av holdeplasser m ev. gjennomfres i egen plansak.

Se felles merknadssvar 9 Kollektivbetjening

Den forsltte gang- og sykkelveien langs Snipetjernbekken forutsettes anlagt med fast dekke, normal standard og vil vre kommunal gang- og sykkelvei.

Den planlagte turveien med bro over atkomstvei og frem til kryssing over E6 vil imidlertid bli med turveistandard.

Det vil bli tatt kontakt med Statens vegvesen i prosjekteringsfasen for finne en hensiktsmessig form for varsling av trafikanter langs E6, dersom det skulle vise seg vre behov for dette. Kostnadene til slik varsling skal belastes beredskapssenteret.

Sty p arbeidsplasser skal behandles i forhold til Arbeidsmiljlovens bestemmelser. Retningslinjen for behandling av sty i arealplanlegging har ikke egne grense

Politiets Nasjonale Beredskapssenter - Designbasis...

Documents

Transcript of Politiets Nasjonale Beredskapssenter - Designbasis...