Politiets Nasjonale Beredskapssenter - Designbasis...
Transcript of Politiets Nasjonale Beredskapssenter - Designbasis...
Politiets Nasjonale Beredskapssenter - Designbasis v1.0
Politiets Nasjonale Beredskapssenter
Politiets Nasjonale Beredskapssenter
Statlig reguleringsplan til offentlig ettersyn
Hringsuttalelser med Justis- og beredskapsdepartementets kommentarer
Forside skal erstattes
Politiets Nasjonale Beredskapssenter
Statlig reguleringsplan til offentlig ettersynHringsuttalelser med Justis- og beredskapsdepartementets kommentarer
Dato: 21.07.2017
InnholdsfortegnelseTematiske kommentarer til hringsuttalelsene41 Lokalisering42 Konsekvenser av sty43 Helsemessige konsekvenser64 Konsekvenser for barn og unge75 Skytebaner og SIBO76 Friluftsliv og natur87 Kulturminner98 Landbruksareal99 Kollektivbetjening1010 Involvering av Oslo10Liste innkomne merknader11Merknader med forslagsstillers kommentar31
Tematiske kommentarer til hringsuttalelsene
Blant det store antall hringsuttalelser er det en del problemstillinger som gr igjen spesielt sprsml knyttet til sty. For gi en best mulig oversiktlig orientering om de viktigste problemstillingene som er reist i hringsuttalelsene, gir Justis- og beredskapsdepartementet nedenfor en redegjrelse for de enkelte tema og svar p en del av de sprsml som er reist.
I kommentaren til hver enkelt av de individuelle hringsuttalelsene er det henvist til disse tematiske kommentarene.
1 Lokalisering
Grunnlag for beslutning om Taraldrud
En rekke merknader stiller sprsml ved beredskapssenterets plassering p Taraldrud og nsker at det flyttes andre steder. Lokaliseringssprsmlet er tidligere avklart, og merknadene kan ikke tas til flge. Til grunn for valget av tomten p Taraldrud ligger en grundig prosess, som ogs har vrt gjenstand for ekstern kvalitetssikring (KS1 og srskilt kvalitetssikring knyttet til valget mellom Grnmo og Taraldrud). I denne prosessen har mange alternative tomtelsninger blitt vurdert opp mot blant annet absolutte krav om maksimal kjretid til Oslo sentrum og Gardermoen.
En rekke merknader foreslr legge hele eller deler av virksomheten p beredskapssenteret til Rygge. Dette vil rokke ved fundamentale forutsetninger for senteret, og kan derfor heller ikke tas til flge. Rygge ligger for langt unna Oslo til oppfylle krav og behov definert i konseptvalgutredningen, og det er heller ikke aktuelt skille ut helikoptertjenesten og lokalisere denne til Rygge. Helikoptrene m vre stasjonert sammen med beredskapsressursene for vrig.
2 Konsekvenser av sty
Svrt mange merknader gjelder bekymringer om stynivene fra skyting, eksplosiver og helikopter. Flere uttrykker nsker om mer omfattende styreduserende tiltak. Disse merknadene er i stor grad tatt til flge, ved at det er innarbeidet fysiske tiltak som overoppfyller kravene i gjeldende regelverk.
Stynivene fra beredskapssenteret vil oppfylle de nasjonale grenseverdiene i retningslinje T-1442. Grenseverdiene i retningslinjen er gjort bindende gjennom reguleringsbestemmelsene. Etter offentlig ettersyn er det i tillegg innarbeidet kt innbygging av standplass p 200-meterbanen og 100-meterbanen, ekstra styabsorberende skjermer plassert p styvollene mot bebyggelsen og nye styvoller rundt SIBO og skytehus. I tillegg er det forutsatt styabsorberende fasader p en rekke av bygningene. Nye styberegninger viser at ogs grenseverdiene som er satt i Ski og Oppegrds kommuneplaner med svrt f unntak vil bli overholdt.
Kommuneoverlegen i Oppegrd sin vurdering
En rekke hringsuttalelser viser til kommuneoverlegen i Oppegrd sin vurdering av plansaken. Denne danner et underlag/vedlegg til Oppegrd kommunes hringsuttalelse. Hovedelementene er knyttet til sty, og disse imtekommes n i det vesentligste gjennom stytiltakene som n er innarbeidet. Justis- og beredskapsdepartementet har flgende kommentarer til vrige vurderinger fra kommuneoverlegen:
Kommuneoverlegen i Oppegrd ppeker at det ikke finnes grenseverdier eller beregningsmetoder for eksplosiver.
Konsekvensutredningen har lagt grenseverdier for skytesty til grunn, og anvendt Nordisk beregningsmetode for skytesty (NPMG) for sprengladninger og sjokkgranater. Justis- og beredskapsdepartementet mener at metoden er dekkende for denne typen sty, og viser til mlinger Forsvarets forskningsinstitutt har gjennomfrt. Resultatene viser imidlertid at NPMG simulerer for hye verdier sammenlignet med det som er kontrollert gjennom mlinger. Justis- og beredskapsdepartementet mener derfor at ved forholde seg til grenseverdiene for skytesty og NPMG for denne type sty, s ivaretas intensjonen i gjeldende regelverk.
Kommuneoverlegen i Oppegrd mener at det er god grunn til forvente at over 20 % av den omkringliggende tettbebyggelse utenfor planens (antatt) gul sone vil bli plaget av sty, og at andel sterkt plagede vil bli langt over 10 %.
I styretningslinjen T-1442 er grenseverdiene for skytesty lagt p et niv som representerer en lavere plagegrad, dvs. at de er strengere enn grenseverdiene for f.eks. vegtrafikksty. Justis- og beredskapsdepartementet mener det derfor ikke er belegg for de bekymringene kommuneoverlegen uttrykker, men Justis- og beredskapsdepartementet viser til at det er tatt inn et nytt punkt i miljoppflgingsplanen om evaluering av styforholdene etter at beredskapssenteret er satt i drift. Nye styberegninger skal gjennomfres etter ett rs drift, og deretter ved hver rullering av kommuneplanen. Dette er nrmere redegjort for i planbeskrivelsen og miljoppflgingsplanen.
Kommuneoverlegen i Oppegrd viser til uforutsigbart stybilde mht. nr styen kommer.
Justis- og beredskapsdepartementet har funnet det riktig sette tidsbegrensning p all skyte- og vingssty. I tillegg vil politiet ske varsle all srskilt sty, selv om denne er innenfor grenseverdiene, slik at publikum vil ha stor grad av forutsigbarhet for nr det er sty. Helikoptervirksomheten er oppdragsbasert og kan ikke tidsstyres. Styen fra helikoptre har en annen karakter enn skytesty.
Styberegningene
Flere av merknadene ppeker usikkerhet i styberegningene og stiller sprsml ved om de er presise nok. Justis- og beredskapsdepartementet ppeker at beregningene utfres etter standard metode, er konservative og at den faktiske styen nesten alltid vil vre lavere enn det som er beregnet. Styberegningene er nrmere redegjort for i planbeskrivelsen.
Styoppflging og evaluering etter pning av beredskapssenteret
Flere merknader nsker at det etableres ordninger for oppflging og evaluering av styende virksomhet etter pning av beredskapssenteret. Justis- og beredskapsdepartementet tar dette til flge, og har derfor tatt inn et nytt punkt i miljoppflgingsplanen om evaluering av styforholdene etter at beredskapssenteret er satt i drift. Nye styberegninger skal gjennomfres etter ett rs drift, og deretter ved hver rullering av kommuneplanen. Dette er nrmere redegjort for i planbeskrivelsen og miljoppflgingsplanen.
Politiet vil ogs ske varsle styfrie perioder. Eventuelle avtaler om slike styfrie perioder m gjres direkte mellom politiet og berrte etter at beredskapssenteret er tatt i bruk.
Sty i friluftsomrdene
I flere av merknadene uttrykkes bekymring for sty i friluftsomrdene, og i srlig grad sty i Grnlisen. Justis- og beredskapsdepartementet tar dette til flge, og har etter offentlig ettersyn innarbeidet ytterligere styreduserende tiltak. Store deler av Grnlisen vil dermed ligge utenfor gul stysone for all skyte- og treningsty, og vil fullt ut kunne benyttes som friluftsomrde.
Helikoptersty
Flere merknader uttrykker bekymring for helikoptersty srlig over Grnlisen. Justis- og beredskapsdepartementet viser til at inn- og utflygingstraseer er valgt slik at de i minst mulig grad gir sty i boligomrdene, og at ingen styflsom bebyggelse fr sty over grenseverdiene i T-1442. Antall flybevegelser over Grnlisen vil ogs vre f, gjennomsnittlig beregnet til under to overflyginger pr. dgn. Miljoppflgingsplanen forutsetter at retningslinjer for bruk av inn- og utflygingstraseer utarbeides, med hensikt begrense flyging over Grnlisen i strst mulig grad.
Flere merknader stiller sprsml ved om den planlagte bebyggelsen p Gjersrud-Stensrud og boligene i Thorn Dnhaugs vei p Bjrndal inngr i styvurderingene. Justis- og beredskapsdepartementet viser til at beregninger er gjennomfrt, og disse viser at bebyggelse ikke vil f helikoptersty over grenseverdiene i T-1442.
Flere merknader er bekymret for ekstra sty fra helikoptervedlikehold. Justis- og beredskapsdepartementet ppeker at sty knyttet til vedlikehold kun dreier seg om kortvarige testrutiner som gjennomfres noen f ganger hvert r, og innenfor normalarbeidstid 08-16.
Flere merknader stiller sprsml ved om styberegningene hensyntar bruk av forsvarets helikoptre p Taraldrud. Justis- og beredskapsdepartementet viser til at forsvarets helikoptre ikke skal operere fra beredskapssenteret. I krisesituasjoner vil forsvarets helikoptre kunne hente personell p beredskapssenteret.
3 Helsemessige konsekvenser
En rekke merknader uttrykker bekymring for at styen kan ha helsemessige konsekvenser p befolkningen og ber om at dette utredes nrmere. Justis- og beredskapsdepartementet mener at dette er ivaretatt gjennom legge Klima- og miljdepartementets retningslinje for behandling av sty i arealplanlegging (T-1442) til grunn for planforslaget. Retningslinjen sier i sin formlsbeskrivelse at Sty er et miljproblem som rammer svrt mange mennesker. Sty bidrar til redusert velvre og mistrivsel, og pvirker derfor folks helsetilstand. Formlet med denne retningslinjen er legge til rette for en langsiktig arealdisponering som forebygger styproblemer.
Retningslinjen T-1442 er utarbeidet i trd med EU-regelverkets metoder og enheter, og er koordinert med regelverket om lydforhold i bygninger som er gitt i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Gjennomfrte beregninger viser at ingen boliger eller styflsom bebyggelse fr sty over angitte grenseverdier i gjeldende retningslinje, og at det store flertallet av styhendelser har niver langt under grenseverdiene.
Forskrift om miljrettet helsevern sier at sty og vibrasjoner skal ikke medfre helsemessig ulempe eller overskride helsemessig forsvarlig niv. Veileder til forskriften sier at nr det gjelder etablering av nye virksomheter og nr det skal fattes vedtak i henhold til plan- og bygningsloven, ligger byggeforskrifter og egne retningslinjer (T-1442) til grunn.
Folkehelseinstituttet skriver at retningslinjen for sty i arealplanlegging (T-1442) er kommunenes beste virkemiddel for forebygge styplager ved boliger, skoler og barnehager. Grenseverdiene i retningslinjen er satt p grunnlag av en rekke underskelser innenfor bl.a. lring, helse og plagegrad, og skal ivareta hensynet til helse og lring.
Ved legge retningslinje T-1442 til grunn, er hensyn i opplringsloven, granneloven, forskrift om miljrettet helsevern og andre lover og forskrifter som stiller krav om tilfredsstillende lydforhold ivaretatt.
Justis- og beredskapsdepartementet viser ogs til at ingen statlige eller regionale myndigheter med innsigelseskompetanse etter plan- og bygningsloven har signalisert at planforslaget er i konflikt med gjeldende regelverk.
4 Konsekvenser for barn og unge
Mange merknader mener at konsekvensene for barn og unge ikke er tilstrekkelig utredet. Justis- og beredskapsdepartementet viser til at reguleringsplanen er utredet og utarbeidet iht. fastsatt planprogram. Planprogrammet har vrt p hring og til offentlig ettersyn, og fastholder at barn og unges interesser skal utredes som del av temaet friluftsliv.
Flere merknader har ogs anfrt at det foreligger brudd p barnekonvensjonen, ved at barn og unge ikke er tilstrekkelig hrt i saken og ikke tilstrekkelig tatt hensyn til. Tilsvarende vil departementet vise til at det har vrt omfattende medvirkning fra barn og unge i planprosessen, og at dette imtekommer intensjonene i. plan- og bygningsloven og rikspolitiske retningslinjer. Det har blant annet vrt gjennomfrt egne mter p de nrmeste skolene i forbindelse med hringsperioden for planprogrammet. Skoler og barnehager har ogs blitt invitert til og deltatt i medvirkningsverksteder for friluftsliv, og planene for beredskapssenteret er presentert for barnas kommunestyre og ungdomsrdet i Oppegrd. I hringsperioden for planforslaget er det ogs utarbeidet et eget notat, som forklarer og oppsummerer de viktigste virkningene av tiltaket. Dette notatet ble sendt til de nrmeste skolene, slik at elevrdene kunne utarbeide egne hringsuttalelser.
Justis- og beredskapsdepartementet har etter offentlig ettersyn av planforslaget innarbeidet en rekke nye styreduserende tiltak, med hensikt ytterligere redusere styen fra senteret. P denne mten imtekommes ogs kommunenes nsker i stor grad, og bidrar til redusere ulempene for barn og unge. Departementet mener p bakgrunn av dette at hensynet til helse, oppvekst og lring hos barn er godt ivaretatt.
Enkelte deler av friluftsomrdene nrt inntil beredskapssenteret vil i perioder f redusert brukbarhet som flge av sty fra beredskapssenteret. Justis- og beredskapsdepartementet vil derfor sette av en sum til kompenserende tiltak, som vil bli utformet og iverksatt etter avklaring med skoler, barnehager og kommunen. Departementet vil likevel fremheve at friluftsarealene uansett kan anvendes, og at det ikke er behov for at delarealer skal erstattes.
Justis- og beredskapsdepartementet mener ogs at de beregnede stynivene, samt det faktum at styberegningene er konservative, viser at det er liten grunn til frykte at barn ikke kan sove utendrs i barnehager eller at skolene ikke kan drive uteundervisning.
Flere merknader viser til at det bor mange personer i omrdet som kommer fra krigsherjede land, og det hevdes at disse vil oppleve lyden av skudd og eksplosjoner ekstra belastende. Justis- og beredskapsdepartementet mener at det m kunne forventes at det bor krigsrammede barn og voksne, eller personer med andre traumer og lidelser i alle boligomrder. Grenseverdier i retningslinje T-1442 ivaretar ogs slike hensyn.
5 Skytebaner og SIBO
Prinsdal skytebane
Flere merknader viser til den tidligere skytebanen p Prinsdal og styutfordringene der. Justis- og beredskapsdepartementet mener at de planlagte skytebanene p beredskapssenteret ikke kan sammenlignes med den nedlagte skytebanen p Prinsdal. Skytebanen p Prinsdal hadde en svrt uheldig utforming med hensyn til sty. Beregninger fra skytebanen p Prinsdal viser at de maksimale stynivene l om lag 30 dB hyere ved f.eks. Trnsen skole, enn det som er beregnet fra skytebanene p beredskapssenteret. Skyteretningen var ogs vendt srstover mot bebyggelsen p Bjrndal og Trnsen, og det var nrmest ingen stytiltak p selve skytebanen. Dette medfrte at flere hundre boliger, samt skoler, barnehager og bo- og behandlingssentre, ble utsatt for sty langt over grenseverdiene.
Mulighet for bygge inn skytebaner, skytehus og SIBO
En rekke merknader foreslr legge skytebaner og SIBO innendrs eller under bakken for redusere sty. Justis- og beredskapsdepartementet kan ikke ta disse merknadene til flge. Det er ndvendig opprettholde utendrs anlegg for skytebaner, SIBO og skytehus for sikre tilfredsstillende treningsforhold. Simulerte vrlsninger kan ikke gi fullverdige treningsforhold for politiet. SIBO og skytehus er midlertid ytterligere skjermet. All aktivitet vil ha styverdier som overholder gjeldende stygrenser. Planforslaget inneholder for vrig allerede innendrs skytebane og skytehus, som skal brukes til den treningen som ikke m gjres utendrs.
Treningsomrdenes plassering p tomten
Flere merknader er kritiske til at treningsomrdet og skytebaner er plassert lengst mot nord p tomten og dermed nrmest eksisterende bebyggelse. Justis- og beredskapsdepartementet viser til at plassering av skytebaner og treningsfasiliteter er gjort etter en totalvurdering, hvor det er tatt hensyn til tomtens terrengform, utbredelse av sty, sikring av anlegget, flyoperative forhold, logistikk og hensyn til naturmilj og friluftsinteresser. Departementet har vurdert arronderingen nye, og mener at valgt lsning gir den beste balansen mellom disse hensynene.
Planlagt skytebane p sland og fjellhaller og tunneler tilknyttet Follobanen
Flere merknader mener at politiet br bruke den allerede planlagte skytebanen i fjell p sland. Justis- og beredskapsdepartementet viser at en slik lsning ikke kan erstatte de utendrs skytebanene p beredskapssenteret. Politiet har imidlertid tidligere, p generelt grunnlag, vurdert mulighetene for sambruk med skytebanen p sland.Avstand fra beredskapssenteret og sambruk med private skytterlag er imidlertid ikke forenlig med politiets behov for fleksibel og effektiv trening.
Flere merknader mener videre at politiet br legge utendrs skytebaner til Follobanens anleggstunneler p sland. Justis- og beredskapsdepartementet mener at en slik lsning ikke kan erstatte de utendrs skytebanene p beredskapssenteret, og at BaneNOR selv vil bruke Follobanens anleggstunneler til installasjoner og rmningstunneler etter at jernbanetunnelen er satt i drift.
Omfang av skyteaktivitet
Flere merknader uttrykker bekymring for mengden skudd som er lagt til grunn for konsekvensutredningen. Justis- og beredskapsdepartementet ppeker at det i styutredningen for skyte- og treningsaktivitet er vurdert to scenarier for skyteaktivitetene, som er kalt basis scenario og hyt scenario. Det hye scenarioet er lagt til grunn for styberegningene, for unng underestimere styen fra skytebanene. Skuddmengden vil derfor ligge nrmere basisscenarioet i overskuelig fremtid. P skytebanene vil det bli skutt med mange ulike vpen, og i mange ulike retninger. Styen fra skuddene vil derfor variere mye i styrke. De hyeste maksimale stynivene stammer fra et lite mindretall av alle skuddene, og svrt mange skudd vil ikke vre hrbare i boligomrdene rundt beredskapssenteret. Dette innebrer at mengden hrbare skudd ikke er srskilt stor, sammenlignet med mange sivile skytebaner i Norge.
6 Friluftsliv og natur
Plassering i forhold til stier og turveier
Flere merknader viser til at beredskapssenteret foresls etablert i et mye brukt friluftsomrde. Justis- og beredskapsdepartementet viser til at plasseringen av selve senteret er et omrde som i dag hovedsakelig anvendes til landbruk og boliger. Ingen oppmerkede stier, lyper eller turveier blir avstengt som flge av plasseringen. Friluftsomrdene rundt senteret vil fortsatt vre pne og tilgjengelige for allmennheten.
I medvirkningsprosessen, og i samarbeid med Ski og Oppegrd kommuner, kom det tidlig innspill om at turveien i forlengelsen av Flisbonnveien er viktig for friluftslivet og derfor burde videreutvikles med en turveibru over ny atkomstvei til beredskapssenteret. Sammen med eksisterende bru over E6 gir dette en forbedret og samlet helrs turveilsning. Dagens skilype under E6 kan dermed utg. Dette er innarbeidet i reguleringsplanen og har blitt godt mottatt i hringsperioden.
Beredskapssenterets pvirkning p friluftslivet og naturopplevelsen vil i hovedsak vre knyttet til sty. Skyte- og treningsstyen blir derfor tidsbegrenset. Sty i friluftsomrdene er beskrevet nrmere i felles merknadssvar 2 Konsekvenser av sty, under overskriften Sty i friluftsomrdene.
Fugle- og dyrelivet
Flere merknader uttrykker bekymring for styens pvirkning p fugle- og dyrelivet. Justis- og beredskapsdepartementet viser til at dette er vurdert i temautredning for naturmilj og biologisk mangfold. I tillegg er det i lpet av hekkeperioden vren/sommeren 2017 gjennomfrt en supplerende kartlegging av fuglelivet innenfor influensomrdet til tiltaket. Funn av forvaltningsmessig viktige arter vurderes med hensyn til pvirkning og behov for kompenserende tiltak.
Justis- og beredskapsdepartementet viser til at de viktigste kjente naturverdiene i omrdet er knyttet til botanikk. Som flge av at planen regulerer naturverdiene langs Snipetjern og sikrer omrdet mot fremtidig hogst og inngrep, er den samlede konsekvensen vurdert som positiv, selv om sty kan pvirke noen fugle- og dyrearter negativt.
7 Kulturminner
Flere merknader ppeker viktigheten av ivareta de registrerte kulturminnene i omrdet. Justis- og beredskapsdepartementet har imtekommet dette gjennom planforslagets srskilte bestemmelser om hvordan kulturminnene skal ivaretas. I tillegg vil departementet imtekomme Ski kommunes nske om at det settes opp informasjon om stedets historie.
Justis- og beredskapsdepartementet viser til at forslaget om flytting av kulturminnene vningshus og stabbur har ftt tilslutning gjennom hringsuttalelsene. Akershus fylkeskommune har gjennom delegert myndighet frigitt de automatisk fredete kulturminnene som berres av tiltaket.
Justis- og beredskapsdepartementet vil ogs avklare plassering av gjerde i Taraldrudsen vil med Viltnemda og med Fylkeskommunen, som er myndighet for kulturminner.
8 Landbruksareal
Flere merknader ppeker at landbruksjorda p Taraldrud m tas vare p for bruk annet sted. Justis- og beredskapsdepartementet tar dette til flge og har omarbeidet reguleringsbestemmelsen knyttet til matjord.
9 Kollektivbetjening
Flere merknader ppeker at planforslaget ikke inneholder et kollektivtilbud til beredskapssenteret. Justis- og beredskapsdepartementet viser til at kollektivtilbud ikke har vrt et lokaliseringskriterium. Departementet mener videre at det ut ifra beredskapssenterets virksomhetskarakter ikke er grunnlag for etablere et kollektivtilbud.
For imtekomme merknadene p en best mulig mte, er det innarbeidet rekkeflgekrav som sikrer opparbeidelse av gang- og sykkelvei mellom beredskapssenteret og plangrense i sr.
10 Involvering av Oslo
Varsling og medvirkning
Flere av merknadene hevder at Oslo kommune og kommunens innbyggere ikke er involvert tilstrekkelig, og at det derfor skal ha vrt begtt saksbehandlingsfeil. Justis- og beredskapsdepartementet viser til at Oslo kommune og berrte beboere i Oslo er varslet om planprosessen og involvert iht. kravene i Plan- og bygningsloven.
Justis- og beredskapsdepartementet har gjennomfrt mter med bde Plan- og bygningsetaten og Bydel Sndre Nordstrand gjennom prosessen. Innledende mter ble gjennomfrt fr beslutningen om Taraldrud ble fattet og varsel om oppstart av planarbeid. Oslo kommune er varslet om planoppstart, hring av planprogram og hring av planforslag, og kommunen har avgitt hringsuttalelser. Bjrndal boligsammenslutning er hringspart, og er varslet om planoppstart, hring av planprogram og hring av planforslag. Bjrndal boligsammenslutning er srskilt fulgt opp og anmodet om videreformidle informasjon om hringsperiodene til beboere p Bjrndal, bl.a. via Bjrndal p nett. Offentlig ettersyn er kunngjort bl.a. i Aftenposten. I hringsperioden for planforslaget er det avholdt et eget pent informasjonsmte p Bjrnholt videregende skole i Oslo.
Det har i tillegg vrt gjennomfrt medvirkningsverksteder i forbindelse med kartlegging av friluftslivet. Bjrndal boligsammenslutning, Bjrdal p nett, Bjrndal idrettsforening, Trollskogen barnehage, Stall Prinsdal og Bymiljetaten er organisasjoner/etater tilknyttet Oslo som mottok invitasjon til medvirkningsprosessen. Flere av disse deltok i prosessen, slik det er dokumentert i vedlegg til planforslaget.
Illustrasjoner
Flere merknader hevder at illustrasjoner benyttet i plansaken er misvisende og at bebyggelse p Bjrndal og delvis i Oppegrd er retusjert bort. Justis- og beredskapsdepartementet viser til at beredskapssenterets plassering og avstand til bebyggelse kommer tydelig frem, bde p forsiden av fastsatt planprogram og planbeskrivelse, og p figur 3-5 i planbeskrivelsen som ble lagt ut til offentlig hring vren 2017. Figuren i planbeskrivelsen str i direkte tilknytning til beskrivelse av tilliggende omrder, og har til hensikt vise beliggenhet i forhold til annen bebyggelse. Merknadene viser primrt til illustrasjonsheftets figur 15 og 16. Figurene det vises til er imidlertid hentet direkte ut fra en avgrenset 3D-modell med ortofoto, og har kun til hensikt illustrere hvordan en utvidelse av bygningsmassen p beredskapssenteret vil kunne se ut. De har ikke til hensikt vise avstander til bebyggelse. Det er dermed ikke grunnlag for hevde at illustrasjoner er misvisende eller at bebyggelse er retusjert bort.
Liste innkomne merknader
Offentlige instanser
Nr
Navn
A1
Ski kommune
A2
Oppegrd kommune
A3
Oslo kommune, Byrdet
A4
Oslo kommune, Bymiljetaten
A5
Statens vegvesen
A6
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
A7
stfold fylkeskommune
A8
Mattilsynet
A9
Statnett
A10
Mattilsynet region Stor-Oslo
A11
Akershus fylkeskommune
A12
Oppegrd kommune brev fra ordfreren
A13
Oslo kommune Bydelsoverlegen
A14
Markardet
A15
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Institusjoner og organisasjoner
Nr
Navn
B1
Fremtiden i vre hender Oppegrd
B2
Oppegrd Jeger- og Fiskerforening
B3
Oppegrd MDG
B4
FAU, Barnehagene p Sofiemyr
B5
OKFU (Oppegrd kommune FAU)
B6
Oppegrd SV
B7
FAU, Hareveien Barnehage
B8
DNT Oslo og Omegn
B9
FAU Gimleveien barnehage
B10
FAU ved Augestad barnehage
B11
FAU ved Sofiemyr Skole
B12
FAU degrden barnehage
B13
Oppegrd Arbeiderparti
B14
Forum for natur og friluftsliv Oppegrd (FNF)
B15
Karma Tashi Ling buddhistsamfunn
B16
Kolbotn & Skimt orienteringslag
B17
FAU Tmteveien barnehage
B18
FAU v/ Sofiemyrsen barnehage
B19
Kongeveien Lydkoloni
B20
Trygg trafikk
B21
Ski- og omegn forsvarsforening
B22
Oppegrd Natur og Ungdom
B23
Sofiemyrsen barnehage SA
B24
Sndre Nordstrand Arbeiderparti
B25
Ski Historielag
B26
Bjrndal Idrettsforening
B27
Elevrdet p Trnsen skole
B28
FAU Hellerasten Barnehage
B29
FAU i ni barnehager i Oppegrd
B30
FAU Seterbrten skole
B31
KSFS
B32
Oppegrd Speidergruppe
B33
Oppegrd Venstre
B34
Prestsletta huseierforening
B35
Prestsen Barnehage, Bjrnda
B36
Sofiemyr KFUK-KFUM-speidere
B37
SU og FAU ved Hellerasten ungdomsskole og Trnsen barneskole
B38
Kolbotn Speidergruppe
B39
Bjrndal skole, Seterbrten skole, Bjrnholt skole
B40
Hellerasten skole - Elevrdet
B41
stmarkas venner
B42
Norsk forening mot sty
B43
Oslo og omland Friluftsrd og forum for natur og friluftsliv i Akershus
B44
Bjrndal Boligsammenslutning
B45
Oppegrd historielag
B46
Jordvern Oslo og Akershus
B47
Meklenborg huseierforening
B48
Flisbonn selveierlag
B49
Dag Hyem, sokneprest i Kolbotn sokn
B50
Augestadgrenda vel
B51
Fururabben vel
B52
Hellerasten og Trnsen vel
B53
Kornmoenga selveierforening 1
B54
Kornmoenga Selveierforening 2
B55
Nguyen Khanh Thanh/lokallagsleder FiVH
B56
Sofiemyrsen grendelag
B57
Trollskogen Barnehage Bjrndal SA
B58
Elevrdet Sofiemyr skole
Private uttalelser
Nr
Navn
C1
1a Sofiemyr skole
C2
1A Sofiemyr Skole
C3
3B Sofiemyr Skole
C4
4A Sofiemyr skole
C5
A.C.B. Olsen
C6
Aage Dyrseth
C7
Aage Vatne
C8
Abdellatif Belmekki
C9
Adam Hahne
C10
Aksel Georg Roksti
C11
Aksel Skomsy
C12
Alexander Siebert
C13
Alice Uttberg Fjrtoft og Tore Fjrtoft
C14
Alida Vedelden
C15
Allergoth & Brkke
C16
Alvhild Vedelden
C17
Amalie Kofoed-Steen
C18
Amalie Widerberg
C19
Amelia Schitz
C20
Anders Eldor Boye
C21
Anders Filip Eng
C22
Anders Korslun
C23
Andr Nordum
C24
Andr Riise
C25
Andreas brotke
C26
Andreas Kvernflaten
C27
Andreas Noss Poissant
C28
Andrine sterud
C29
Ane Forbergskog
C30
Anette Brkke
C31
Anette Kaurin
C32
Anette Merlo
C33
Anita C. Engelstad
C34
Anita Fallan
C35
Anita Heum Muri
C36
Anja Hagen Kleivan
C37
Anja Stvring
C38
Anja Thun Brinker og Espen Eckbo Brinker
C39
Ann Lena Romberg
C40
Ann Mari Forsmo Hyland
C41
Anna
C42
Anna H Elvebrten
C43
Anne Bagge-Skarheim
C44
Anne Britt Teisberg
C45
Anne Brunstad
C46
Anne Elisabeth Henriksen
C47
Anne Grgaard Uttberg
C48
Anne Katrine Bergby
C49
Anne King
C50
Anne Kristin Rutledal
C51
Anne-Bjrg Hangaas Mihle
C52
Anne-Cathrine Grambo
C53
Anne-Gro Hansen
C54
Anne-Kristin og Bjrgulv Bjen
C55
Anne-Marie Fjermers
C56
Anne-Marie Hoem
C57
Anne-Merete Vonheim
C58
Anne-Siri Undall
C59
Annette Henanger
C60
Annette Knberg
C61
Anniken Foss
C62
Ansgar Heim-Pedersen
C63
Anthony Smith
C64
Are Hagen Lepsy
C65
Arild Egeland
C66
Arild Lindeflaten
C67
Arild Tyvand Sandal
C68
Arne Rambl
C69
Arne Ringdal
C70
Asle Simensen
C71
Astri Brissach Skarvy
C72
Astri Thomassen Ekroll
C73
Astrid Kronborg
C74
Atria vel
C75
Aud Ekra
C76
Aud Jannik Matre
C77
Barbro Endresen
C78
Barbro Noss
C79
Barbro Svik-Ringstrm
C80
Bastian Edler Bay
C81
Beate Storls
C82
Benedicte Onsien
C83
Benedicte Vrli Pehrson
C84
Bente Egenberg
C85
Bente Helen Steinnes
C86
Bente Karen Larsen
C87
Bente Mller
C88
Bente Smestad
C89
Bergseng
C90
Berhanu Kifle
C91
Berit Rostad Gaarder
C92
Berit steng
C93
Bettina Finch
C94
Birgit Mller-Nilssen
C95
Birgitte Sannes
C96
Bjrg Andresen
C97
Bjrg Eide
C98
Bjrn Edvardsen
C99
Bjrn Einar Tomten
C100
Bjrn Erik Lie
C101
Bjrn Erik Wiig
C102
Bjrn H Jensen
C103
Bjrn J. MOnstad
C104
Bjrn Lyder og Theodor Monstad Hgsnes
C105
Bjrn og Gunn Ekerby
C106
Bjrn Risberg
C107
Bjrn Roar Svensson
C108
Bjrn Vemer
C109
Bjrndalbeboer
C110
Blbrskogen bofellesskap
C111
Bodil Espvik Karlsen
C112
Bregneveien boligsameie
C113
Britt Bugge
C114
Brge Kristiansen
C115
Brre Jensen
C116
Brre Kleivan
C117
Brd Johannessen
C118
Brd Olav Kollerud
C119
Caesar Elias Arntzen
C120
Camilla Arendt Aune
C121
Camilla Bergan
C122
Camilla Bjrhei
C123
Camilla Kleiven Brommeland
C124
Camilla stby-Munkelien
C125
Carl-Fredrik Schitz
C126
Carl-Fredrik Schmidt
C127
Carolina Frias Uribe
C128
Caroline Monstad Hgsnes
C129
Cathrine Coll
C130
Cathrine Foss
C131
Cathrine Lorvik Segerlund og Tomas Segerlund
C132
Cathrine Strand Yttervik
C133
Cato Antonsen
C134
catrine watt-nilsen
C135
Cecilie Bugge
C136
Cecilie Lyse Hrthe
C137
Charlotte Arnesen
C138
Charlotte Larsen
C139
Christer Berg
C140
Christer Engelstad
C141
Christian carlsen
C142
Christian Hammer
C143
Christian Werner Olsen
C144
Claudia Delgado
C145
Claus Gulbrandsen
C146
cornelius poppe
C147
Dag Amundsen
C148
Dag Bjrndal
C149
Dag Fjrtoft
C150
Dag Johnsrud
C151
Dagfinn Srli
C152
Daniel Delgado Lyseng
C153
Daniel Schitz
C154
Danny Kaspers
C155
David Harvey
C156
Dorte Lajer
C157
Eckhart Schroeter
C158
Egil Jahren & Kjersti S Wiggen
C159
Eileen Strand
C160
Eilen Sbertoli Berge
C161
Einar H. Heier
C162
Eirik Mller
C163
Eirik og Ida Harildstad
C164
Eirik Storjordet
C165
Eirin Nss-Srensen
C166
Eivind Byre
C167
Eivind Fotland
C168
Eivind Mlster
C169
Eivind og Trine Halvorsen
C170
Elena Misko
C171
Eli Tofty-Andersen
C172
Elin Cesilie Loftesnes-Aas
C173
Elin Sry Mellum
C174
Elin Thingns Lid
C175
Elin Wiggen
C176
Elisabet Eldy
C177
Elisabet Kippersund
C178
Elisabeth Berg
C179
Elisabeth Fiksdal
C180
Elisabeth Hangaas
C181
Elisabeth Hellum
C182
Elisabeth Knutsen
C183
Elisabeth Langekjend
C184
Elisabeth Mork
C185
Elisabeth og Jan Martin Nrbech
C186
Elisabeth og Per rmen
C187
Elisabeth Sevatdal ygard
C188
Elise Harbitz-Rasmussen
C189
Ellen
C190
Ellen Amalie Simensen
C191
Ellen Wiedswang
C192
Else Marie og Magne Halsos
C193
Emma Mrta Sandquist
C194
Emma Rosborg
C195
Erik
C196
Erik Brommeland
C197
Erik Dehle
C198
Erik Enock
C199
Erik Jonassen
C200
Erik Logstein
C201
Erik Noss Poissant
C202
Erlend Ryvold Ski
C203
Erling Furunes
C204
Eskil Bjrshol
C205
Espen Andersen
C206
Espen Bjarkeid
C207
Espen Brinker
C208
Espen Calmeyer Hanssen
C209
Espen Gaarder
C210
Espen Halvorsen
C211
Espen Holm
C212
Espen Rongved
C213
Espen Ruud
C214
Espen Rd
C215
Eva Arnesen
C216
Eva Irene Holt
C217
Eva Linnea ygard
C218
Eva Mabro Trana
C219
Eva Milvardsen
C220
Eva-Kristin Danielsen
C221
Even Bull Holmen
C222
Familien Abusland Skjetne
C223
Familien Kjde Bjorstad
C224
Familien Sklevg
C225
Familien Stende
C226
Felix Rber
C227
Filip Sjvall
C228
Finn Brenno
C229
Finn og Guri Haulan
C230
Flemming Skahjem-Eriksen
C231
Follo Sport AS
C232
For nabo J.M Jotunveien
C233
Foreldre til elev p Trnsen skole
C234
Frankeringsrekvisita
C235
Franziska Hller
C236
Frederik Mathiesen
C237
Fredrik Johansen
C238
Fredrik Svik-Ringstrm
C239
Frode Hanssen vers
C240
Frode Saastad
C241
Gaganprit Kaur Plaha
C242
Geir Andreassen
C243
Geir Anstensen
C244
Geir Brdalen
C245
Geir Frode Raanes Srensen
C246
Geir Kirkeben
C247
Gjallarbo Sameie
C248
Graciela Sbertoli
C249
Granholtet boligsameie
C250
Grete Sumstad
C251
Grethe
C252
Gro Haavik
C253
Gro Marie Martinsen
C254
Gro Strmsheim
C255
Gry Engelberg
C256
Gry Huus
C257
Gry Wenche Huus
C258
Grnlia Borettslag
C259
Gunnar Ek
C260
Gunnhild Brdsnes
C261
Guro Bjntegaard
C262
Guro Hagen Kristiansen
C263
Guro Sverreng
C264
Gylve Fenris Nagell
C265
H. M. Svensson
C266
Hagve
C267
Hanne
C268
Hanne Bakke
C269
Hanne Engebretsen Hammer
C270
Hanne L
C271
Hanne Nilsen
C272
Hanne Skancke Svensson
C273
Hanne Sofie Logstein
C274
Hanne Svensson
C275
Hanne Vestl
C276
Hans Chr. Nilssen
C277
Hans Christian Palm
C278
Hans Martin Enger
C279
Hasnain Ramay
C280
Hege T. G. Pedersen
C281
Heidi
C282
Heidi Downham
C283
Heidi Martinsen
C284
Heidi Tomten
C285
Helene Falang
C286
Helene Marstrander
C287
Helene og Rune Eriksen
C288
Helene Strand
C289
Helga Aune og Geir Andreassen
C290
Helge Brdsen
C291
Helge Marstrander
C292
Helge og Kristin Roseb
C293
Helge Roseb
C294
Henning Weyergang-Nielsen
C295
Henriette Tveit
C296
Henrik Foss
C297
Henrik Marstrander
C298
Hilde Alida Vedelden
C299
Hilde Bjerke
C300
Hilde Kristiansen
C301
Hilde Kristin Weng
C302
Hilde M. Svendsen
C303
Hilde Mariann Hansen
C304
Hilde og Thomas Stenstad
C305
Hilde Widerberg
C306
Hilmar
C307
Hogne Fevang
C308
Hkon E. Larsen
C309
Hkon Sangro
C310
Hkon Undlien Schanke
C311
Hvard Arntsen
C312
Ida
C313
Idabo Borettslag
C314
Idar Granum Bjrdal
C315
Ildri Eidem Lvaas
C316
Inge Walle-Olsen
C317
Ingebjrg Tonne
C318
Ingeborg Stre-Jrpeland
C319
Inger Brandstrup
C320
Inger Elisabeth Merli
C321
Inger Lampl
C322
Inger-Lise Christiansen
C323
Ingjerd E. Gravdal
C324
Ingrid & Egill Berg
C325
Ingrid Margrethe Martinsen
C326
Ingrid Srli Hegna
C327
Ingvild Dahler Elden
C328
Ingvild Sveen
C329
Irene Steien Nilen
C330
Irina Sergueeva-Henriksen
C331
Ivn Eiriz
C332
Iver Stenseth
C333
Jaana Sandberg
C334
Jakob Hanssen
C335
Jan Abild
C336
Jan Anton Rygh
C337
Jan Arve Brendberg
C338
Jan Erik A. Holmberg og Idun Gundersen
C339
Jan Erik Bjerkholt
C340
Jan Fredrik Myklebust
C341
Jan Haugseth
C342
Jan Helge Wremer
C343
Jan Jonstad
C344
Jan K. Karlsen
C345
Jan Martin Ullsgrd
C346
Jan Vidar Lvsland
C347
Jane Cathrine Hesselberg
C348
Jane Cecilie Synnestvedt
C349
Janne B. Drage
C350
Janne Green Heglund
C351
Jardar Austefjord Nymoen
C352
Jarle Byre
C353
Jeanette Bakke-Divenah
C354
Jens Karlsson og Synnve Lunde
C355
Jens Sunde
C356
Jim Trresen
C357
Joakim Frenning Larsen
C358
Johanne Hysvr Ingierd
C359
Johanne Torgersen
C360
John Harald Bondevik
C361
John Leon Dragland
C362
John Richard Johansen
C363
John Smalley
C364
John Westbye
C365
Jon Anders Lone
C366
Jon Anders Teisberg
C367
Jon Digene
C368
Jon Erling Fonnelp
C369
Jon Hilmar Iversen
C370
Jon Lindahl
C371
Jon Sand
C372
Jonas Hegerholm
C373
Jonas Synnestvedt
C374
Jorunn Ekre
C375
Jorunn Heggheim
C376
Jorunn Walle-Olsen
C377
Josephine Jewkes Jacobsson
C378
Jostein Grnhaug
C379
Judith Narvhus
C380
Julia Gabrielsen
C381
Jurek Karwowski
C382
Jrgen Aleksander Loftesnes-Aas
C383
Jrgen Stre
C384
Jrn Engebretsen
C385
Jrn Henrik Snsteb
C386
Karen Westbye
C387
Kari og Christian Augestad-Dyrhaug
C388
Karianne Basteson
C389
Karianne Ekern
C390
Karianne Spoln Pedersen
C391
Karianne Stokke Gjerstad
C392
Kathrine H. Eriksen
C393
Kathrine og Carl-Fredrik Schmidt
C394
Kathrine Rustad Haldorsen
C395
Kathrine Schmidt
C396
Katinka Banzhaf
C397
Katja Kaiser Siebert
C398
Katrine Beyer
C399
Katrine Klungland
C400
Katrine Lauvnes
C401
Kenneth Jacobsen
C402
Kenneth Myhra
C403
Kenneth Mllen
C404
Kenneth Nguyen Pham
C405
Kenneth Strmberg
C406
Kim Bang Andersen
C407
Kirsti Bakke Aga
C408
Kirsti McCarthy
C409
Kirsti Vinje
C410
Kjartan Goksyr
C411
Kjersti Grydeland Ek
C412
Kjersti Larssen
C413
Kjersti Stabenfeldt
C414
Kjersti Thorstad
C415
Kjerstin Ringdal
C416
Kjetil Hugin
C417
Kjetil Myhre Berge
C418
Knut A.S. Rekdahl
C419
Knut Aksel Sthre
C420
Knut Einar Tidemandsen
C421
Knut Erik Sandahl
C422
Knut Grvan
C423
Knut Hrthe
C424
Knut Lorentsen
C425
Knut Martin Hennie
C426
Knut Thomassen
C427
Knut-Olav Brekke Tomten
C428
Konglestien boligsameie
C429
Kornmoenga 4 sameie
C430
Kornmoenga 5 Sameie
C431
Kornmoenga Borettslag
C432
Kreativ Trening AS
C433
Krister Felin
C434
Kristi Marthe Bjrndahl
C435
Kristian Dyrseth
C436
Kristian M
C437
Kristian Melster
C438
Kristin Aardal
C439
Kristin Brnich-Hkonsdatter
C440
Kristin Michelet
C441
Kristin Myklebust
C442
Kristin Nyborg
C443
Kristin Sther
C444
Kristin Vengel Kaagaard
C445
Kristina Strige
C446
Kristine B. Lvsland
C447
Kristine Dahl
C448
Kristofer Knberg
C449
Kre Knutsen
C450
Lars Bolstad
C451
Lars Boye Willander
C452
Lars Erik Mellqvist
C453
Lars Nordberg
C454
Lars Seland Gomsrud og shild Male Kalst
C455
Lars Trlvik
C456
Lars-Fredrik Vangsy
C457
Leif Andresen
C458
Leif Birkeland
C459
Leif Erling Krohn
C460
Leif Murib
C461
Leif og Bjrg Simensen
C462
Lena Tyskerud
C463
Lena stby
C464
Lene Hagen
C465
Lene Kristine Franing
C466
Lene Kronlund
C467
Linda Minichen
C468
Linda Nilsen Methi
C469
Line Arntzen
C470
Line Elisabeth Krivaqa
C471
Line Jarny Paulsberg
C472
Line S. Larsen
C473
Linn Engelstad
C474
Lisbeth Jrgensen
C475
Lisbeth Stenbrten
C476
Lise Bilden
C477
Lise Marlen Hansen
C478
Lise Teigen
C479
Lise Trnby
C480
Liv Moen Johansen
C481
Liv Reidun Andersen
C482
Lone Aanerud Omtvedt
C483
Louise Frimannslund
C484
Lyngbo sameie
C485
Magne Heggemoen
C486
Maja og Mrten Elmgren
C487
Maren Bergem Owe
C488
Margrete Roos Nilsen
C489
Mari Ann Berg
C490
Mari Tuovinen
C491
Mari W. Andersen
C492
Maria Fonnelp
C493
Maria Lange Akrim
C494
Maria Maria
C495
Mariann Lindahl
C496
Marianne Ingvaldsen
C497
Marianne Lund
C498
Marianne Mller
C499
Marianne Poulsen
C500
Marianne Srli Hegna
C501
Marie Hellevik
C502
Marie Hvalgrd Smith
C503
Marit Bekkhus
C504
Marit Egeberg
C505
Marit Lundanes
C506
Marit Myklebust
C507
Marit og Pl Karlsvik-Jrgensen
C508
Marit imoen
C509
Marita Aarskog
C510
Marita Dahl
C511
Marius Foss Haugen
C512
Marius Svendsen
C513
Markus Bergvoll
C514
Marlene Alexandra Johansen
C515
Marte Eriksen
C516
Marte Harby Brochmann
C517
Marte Stre Pettersen
C518
Martha Fonnelp
C519
Marthe Helstad
C520
Martin Ek
C521
Martin Ekstrm
C522
Martin Holm
C523
Martin Johannessen
C524
Martin Kristensen
C525
Mathias Schitz
C526
Maybritt Kammersgaard Madsen
C527
Merete Bellingmo
C528
Merete Rosenvinge Nygaard
C529
Mette Gregersen
C530
Mette-Lise Hagen
C531
Michael Jankowski
C532
Mikael Sellberg og Henriette Vidnes
C533
Mikal Bckman
C534
Mikkel Kleefeld
C535
Mikkel Mosfeldt
C536
Mina Halvorsen og Leif Kristian Hatland
C537
Mona Michelsen
C538
Monica
C539
Monica Bay
C540
Monica Marshall-Arnesen
C541
Monica Rambl
C542
Monica Valbo
C543
Morten Bakke-Divenah
C544
Morten Brinker
C545
Morten Edler Bay
C546
Morten Kalland Christiansen
C547
Morten M. Karlsen
C548
Morten Martinsen
C549
Morten og Tora Frseth
C550
Morten Punnerud Engelstad
C551
Morten Ringdal
C552
Nayen Bacci Myhrvold
C553
Nicolay Schitz
C554
Nils Bhn
C555
Nils Muri
C556
Nils Olav Sundsteigen
C557
Nina Borgen
C558
Nina Kristin Sthre
C559
Nina Merete Linja Andersen
C560
Nina Paasche
C561
Nina Rismyhr
C562
Nina Wethe Rognlien
C563
Nita og Espen Steinung Dahl
C564
Njrdbo sameie
C565
Nordre Greverud Vel
C566
Oda Danielsen Sundt
C567
Odd Helge Gundersen
C568
Oddbjrn og Lisbet Svik
C569
Oddgeir Tobiassen
C570
Odins vei 16B
C571
Olav Barros Storstrm
C572
Ole Beyer
C573
Ole Hellem
C574
Ole Kristian Haustreis
C575
Ole Kristian Losvik og Ragna Erdal-Aase
C576
Ole Morten Ona Ringdal
C577
Ole Nicolay Hivik
C578
Olivier Merlo
C579
Ove Heggedal
C580
Ove Rikvold
C581
Paal Sjvall
C582
Peder
C583
Per Arne Jordbrk
C584
Per C. Hansen
C585
Per Lvmo
C586
Pernille Feragen Stathacopoulos
C587
Peter Bo Artved
C588
Petter Basteson
C589
Petter Solberg
C590
Pia Golberg
C591
Pia Sundsvold
C592
Privat
C593
Privatperson - bekymret sdan
C594
Pl Dahl-Hanssen
C595
Pl Eidsten
C596
Pl Jahr
C597
Pl Klubbenes
C598
Pl Vidar Nydahl
C599
Ragnhild Aar Blegeberg
C600
Raija Hanssen
C601
Rajinder Kaur
C602
Randi Hovde
C603
Ranja Tendal
C604
Reidar Finsrud
C605
Reidar Kristiansen
C606
Reidun Falk
C607
Reinhard Radetzky
C608
Renathe Jenssen
C609
Roar Arnesen
C610
Robert Engels
C611
Robert H
C612
Roger Hennie
C613
Rolf Rtnes
C614
Ronnie Saxlund
C615
Roy M. Milvardsen
C616
Rugdeberget Borettslag
C617
Runar Hestman
C618
Rune Vidar Nordum
C619
Sadik Said
C620
Sami Hadouchi
C621
Sandra
C622
Selma Elisabeth Snsteb
C623
Siggerud
C624
Sigmund Gregersen
C625
Sigrid Byre
C626
Sigurd Frseth
C627
Sigve Tomten
C628
Silja Bjerke Vestre
C629
Silje Bratli
C630
Silje Johannessen Trulsrud
C631
Silje Stavik
C632
Silvia Ramsvik
C633
Simen Borgen
C634
Simen Pettersen
C635
Siri Bjrnstad
C636
Siri Chr. Tendal
C637
Siri Fjeld
C638
Siri Werner
C639
Siri Wlberg
C640
Sissel
C641
Sissel Hodder Hovden
C642
Sissel Myhre
C643
Sissel Noreng Ovik
C644
Skarvy Montasje AS
C645
Skreivang
C646
Snipemyrlia 27
C647
Sofiemyr Syd 1 boligsameie
C648
Solveig Braastad Tendal
C649
Solveig Hunsbedt
C650
Spiros Alan Stathacopoulos
C651
Sportsmanden
C652
Stall Prinsdal
C653
Stein Erik Lid
C654
Stein Eriksen
C655
Stein Gulbrandsen
C656
Steinar Eriksen
C657
Steinar Thrye
C658
Stig Hkonsen
C659
Stig Olsen
C660
Stig Stre-Jrpeland
C661
Stina Byre
C662
Stine Faaravik Martinsen
C663
Stine Vhile
C664
Stle Schibbye
C665
Susanne Beate Ask
C666
Svein Arne Besserudhagen
C667
Svein Petter Og Berit Wicklund Vangsy
C668
Svein Whni
C669
Sven Brun
C670
Slvi Gulbrandsen
C671
Tarik Ghouas
C672
Tea Wigestrand
C673
Terje Shetelig
C674
Terje Slatleim
C675
Terje rehagen
C676
Theodor
C677
Therese Reksten
C678
Thomas Brresen Dalen
C679
Thomas Enoksen
C680
Thomas Fuglseth Scheen
C681
Thomas Magnusen & Olaug Ridola
C682
Thomas Rd og Line Meinert Rd
C683
Thomas Sletbakk
C684
Thor Jrgensen
C685
Thu N. Nguyen - fra Sofiemyr
C686
Tina Marie Hansen
C687
Tine og Christian
C688
Tobias og Vemund (9 r), elever p Trnsen skole
C689
Tom R. Andresen
C690
Tom Sipos
C691
Tommy Benjo
C692
Tommy Clausen
C693
Tommy Lundevall
C694
Tone Anita Hymork
C695
Tone Graffer
C696
Tone Knutson Holmgren
C697
Tone Maurstad
C698
Tone Trollss
C699
Tonje Karlsmoen
C700
Tonje Paulsen Solem og Ole Marius Aune Sandmo
C701
Tor Egil Sve
C702
Tor Elden
C703
Tor Erik Engebretsen
C704
Tora G. Radetzky
C705
Torbjrn A. Raae
C706
Torbjrn Rutledal
C707
Tore Ingolf Christoffersen
C708
Tore Rosenvinge Nygaard
C709
Tore Seljo
C710
Tori Widmark
C711
Toril Arveng
C712
Toril Foss
C713
Torun Hgvold Enstad og Kjetil Enstad
C714
Torunn Omland Granlund
C715
Tove Aasen Ekre
C716
Tove Fritzen
C717
Tove Unni Dahler
C718
Trine Brunvand & Cato Brunvand Ellingsen
C719
Trine Lilly Halvorsen
C720
Trine Muri
C721
Trine Waalmann Hagalia
C722
Trond Gram
C723
Trond Johansen
C724
Trude Koksvik Nilsen
C725
Trude M. Backer Mortensen
C726
Truls Wettergreen
C727
Tryggve Srensen
C728
Turid Schitz
C729
Tyribo Sameie
C730
Trnlia Vel
C731
Una Harildstad
C732
Vallhall Boligsameie
C733
Vegar
C734
Vegard Gjerstad
C735
Vegard Schow
C736
Vegard Tmmers
C737
Vera K. Christiansen
C738
Vestli Sameie
C739
Vibeke Jonassen Wang
C740
Vibeke Marshall-Arnesen
C741
Vibeke Zahl Kjensli
C742
Vidar Sem
C743
Viel Srensen
C744
Vilde Heien
C745
Vilde Srdal
C746
Vu An Dominico
C747
Wenche Helleren Reichelt
C748
Yngve Seierstad Stokke
C749
Yosri Timraz
C750
Yvonne og yvind Andersen
C751
Zander Kneppen
C752
degrden borettslag
C753
ivind Gangnes
C754
ivind og Ida Kruse
C755
rjan Gjendemsj
C756
stli
C757
ydis Fjrtoft
C758
ydis Iren Fjrtoft
C759
ystein Kristiansen
C760
yvind Berge Nyborg
C761
yvind Graham
C762
yvind Steira
C763
ge Ingierd
C764
mund St
C765
sgeir Helland
Anonyme uttalelser
D
Alle anonyme uttalelser samlet (Totalt 360)
Merknader med forslagsstillers kommentar
Oppsummering hringsuttalelse
Forslagsstillers kommentar
A1 Ski kommune 21.06.2017
Kommunestyrets vedtak:
Ski kommune viser til forslag til statlig reguleringsplan for politiets nasjonale beredskapssenter. Kommunen anerkjenner behovet for f etablert et nasjonalt beredskapssenter, og ser at omrdet p Taraldrud er blant de f omrdene som tilfredsstiller kravene til et slikt senter. Kommunen er derfor innstilt p bidra til heve den nasjonale beredskapen ved huse det nye beredskapssenteret.
I forslaget til reguleringsplan er det en del forhold som Ski kommune nsker justert fr endelig vedtak.
Sty
Prosjektet vil medfre bekymringsverdig hye styniver som ligger over maksimalgrensene for sty i kommuneplanene til Ski og Oppegrd kommuner. Ski har som ml vre landets beste oppvekstkommune, og det er derfor srlig bekymringsfullt at omkringliggende skoler og barnehager er foresltt eksponert for styniver utover kommunenes definerte stygrenser.
Vi ber om at det utvikles nye stysonekart for alle stykilder i henhold til kommuneplanens stygrenser, som viser hvordan styen pvirker Siggerud, Langhus og de omkringliggende boligomrdene med skoler og barnehager over kommunegrensen til Oppegrd. Ski kommune mener at ingen boliger, skoler eller barnehager skal utsettes for styniver over stygrensene i kommuneplanene for Oppegrd og Ski. Vi ber derfor om at planen bearbeides slik at stynivet havner innenfor disse stygrensene.
Det er ogs bekymringsfullt at deler av styproblematikken kommer fra skyte- og sprengningssty. Vi ber derfor at det blir redegjort for hvordan langvarige eksponering for skyte- og sprengningssty pvirker mennesker, spesielt barn og unge. Vi ber ogs om at denne redegjringen beskriver samfunnskonomiske kostnader og konsekvenser av at mange mennesker blir plaget av sty i lang tid.
Ski kommune vil at skyteanleggene som er planlagt utendrs blir lagt innendrs, enten i anleggstunnelen til Follobanen eller innebygget p stedet eller gjennom andre lsninger hvor man heller simulerer utendrslignende forhold. Vi ber politifaglige myndigheter ta en ny vurdering om en slik innendrslsning vil kunne tilfredsstille kravene.
Det m ikke tillates strid i bebygde omrder (SIBO), sprengningsvelser og bruk av flashbangs/ velsesgranater p Taraldrud fr det er utarbeidet beregnings- og styskjermingsmetoder som Oppegrd, Ski og Oslo kommune kan akseptere.
Styberegningene p helikoptersty er basert p dagens helikoptertyper. Vi ber om dokumentasjon p hvordan stybildet vil endre seg som en konsekvens av den nye helikoptertypen som skal innfres.
For vrig viser vi til de omfattende og detaljerte vurderingene av stynivene som Oppegrd kommune har utarbeidet.
Kulturminner
Plan for flytting og eventuelt sikring av kulturminner m vre avklart og innarbeidet i planen fr reguleringsplanen vedtas endelig.
Kollektivtrafikk
Ski kommune er opptatt av at behovet for trafikkvekst i kommunen tas gjennom gange, sykling og kollektivtrafikk. Planforslaget m derfor tilrettelegge bedre for bruk av offentlig transport, gange og sykkel. Bussholdeplass for fremtidig kollektivtilbud ved senteret, samt vurdere pkoblingspunkt for Ski og Oppegrds el-bysykkelordning br derfor innarbeides i planen.
Politihyskole
Det br tilrettelegges for ny Politihgskole i Nordre Follo i forbindelse med det nye nasjonale beredskapssenteret..
Justis- og beredskapsdepartementet har lagt vekt p innarbeide best mulig tiltak for skjerme boliger og annen styflsom bebyggelse, blant annet ved hye styvoller og overdekkete standplasser.
Ved skyting vil det i stor grad bli brukt lyddemper p de mest styende vpnene.
Stybergningene viser at ingen boliger eller annen styflsom bebyggelse utenfor planomrdet blir belastet med styverdier hyere enn grenseverdiene i Retningslinje for behandling av sty i arealplanleggingen T-1442/2016. Ski kommuneplan har stybestemmelser som er basert p den tidligere versjonen av retningslinjen, T-1442/12, der de anbefalte stygrensene var noe strengere. I hringsperioden er det arbeidet med ytterligere tiltak for begrense sty bde fra skyting og annen trening. Med disse tiltakene vil lsningene i all hovedsak imtekomme ogs kommunenes nsker.
I friluftsomrdene nrmest beredskaps-senteret vil det likevel bli mer sty enn anbefalt i retningslinjen. Justis- og beredskapsdepartementet har derfor foresltt tidsbegrensninger for skyte- og vingsvirksomhet lrdager, sn- og helligdager, samt om kvelden og p natt.
De nasjonale retningslinjene for behandling av sty i arealplanlegging T-1442, er lagt til grunn for styberegningene, og er utarbeidet p grunnlag av omfattende norske og internasjonale studier om hvordan sty pvirker mennesker og i hvilken grad den blir oppfattet som plagsom. Folkehelseinstituttet skriver i barnehelserapporten (Barn, milj og helse: Risiko- og helsefremmende faktorer, 09.05.2016) at Retningslinjen for sty i arealplanlegging er kommunenes beste virkemiddel for forebygge styplager ved boliger, skoler og barnehager.
Justis- og beredskapsdepartementet har vurdert om skytebanene og SIBO-landsbyen kan bygges inn, men har konkludert med at det er ndvendig opprettholde utendrs anlegg. Utdanning og trening m i strst mulig grad foreg i samme type milj man skal operere i. Det er ndvendig trene utendrs, fordi det kreves realistiske treningsforhold og srdeles hyt presisjonsniv. Innbygging av anlegg med funksjoner som kan simulere enkelte vrtyper, vil derfor ikke tilfredsstille politiets krav til trening.
Bruk av trenings-flashbangs og eksplosiver til entringsvelser p skytehuset er helt ndvendige elementer i politiets vingsvirksomhet. Det er planlagt flere skjermingstiltak, bl.a. 10 m hy voll vest for SIBO-landsbyen og 12-14 m hy voll st for skytehuset, som vil begrense refleksjonsty. Stynivet ved de nrmeste boliger, skoler og barnehager vil ikke overstige grenseverdiene i de nasjonale retningslinjene for behandling av sty i arealplanlegging T-1442. Slike trenings-flashbangs og eksplosiver vil bli benyttet ca. 20 ganger per uke i snitt, og maksimalnivet fra disse f hendelsene vil ligge hyere enn stygrensene i kommuneplanen.
Styberegningene for helikopter er basert p de nye helikoptrene.
Tiltak for sikre kulturminnene i planomrdet er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene. Vningshuset p Taraldrud sndre og stabburet p Taraldrud nordre vil i samrd med Ski og Oppegrd kommuner bli flyttet til et egnet sted i nromrdet.
Driftsbygningene p Taraldrud sndre og p Taraldrudhytta er i for drlig stand til at flytting er aktuelt.
Under arbeidet med konsekvens-utredningen ble mulighetene for et bedre kollektivtilbud for Taraldrud drftet med Ruter. Ruter har imidlertid ikke funnet at det er tilstrekkelig trafikkgrunnlag for opprette et rutetilbud som kan betjene Taraldrud. Det er innarbeidet rekkeflgekrav om opparbeidelse av gang- og sykkelvei mellom senteret og plangrense i sr ved Taraldrudkrysset. Etablering av holdeplasser m ev. gjennomfres i egen plansak.
Eventuelt pkoblingspunkt for el-bysykkel kan tilrettelegges ved hovedporten til beredskapssenteret.
Kommunestyrets forslag knyttet til Politihgskole tas til orientering.
Det vises for vrig til felles merknadssvar i frste del av dette dokumentet.
A2 Oppegrd kommune 14.06.2017
Kommunestyrets vedtak:
A. Planforslaget for Politiets nasjonale beredskaps-senter som er lagt ut p hring, br ikke godkjennes
1. Planforslaget ivaretar ikke gjeldende stygrenser i kommuneplanene til Oppegrd og Ski.
2. Planforslaget vil fre til at mange av Oppegrds innbyggere blir plaget av sty og at nrfriluftsomrder blir sterkt forringet.
3. Det mangler vurderinger p hvordan mennesker kan bli plaget av skyte- og sprengningssty over lang tid.
4. Styberegninger viser at 2 skoler og 4 barnehager i Oppegrd kommune vil ligge innenfor gul stysone, med kommunens stygrenser lagt til grunn.
5. Det er stor usikkerhet rundt de framlagte stysonene i planforslaget. Sprengningsty og bruk av flashbangs/velsesgranater mangler egnete stygrenser og beregningsmetoder og vil ikke dempes i nevneverdig grad av voller, konstruksjoner eller bygninger.
6. Politiets nasjonale beredskapssenter er et rent bilbasert anlegg uten foresltte tiltak som kan knytte senteret til offentlig transport, eller tilrettelegge for gende og syklende.
B. Oppegrd kommune ber om at:
Kommuneplanens stygrenser legges til grunn i planforslaget. Ingen boliger, skoler eller barnehager skal utsettes for styniver over stygrensene i kommuneplanene for Oppegrd og Ski.
Styen fra senteret m reduseres og begrenses vesentlig i tid, mengde og antall stykilder.
Dersom stynivene overstiger kommuneplanens stygrenser, m utendrs skyteanlegg bygges inn.
Det m ikke tillates strid i bebygde omrder (SIBO), sprengningsvelser og bruk av flashbangs/ velsesgranater p Taraldrud fr det er utarbeidet beregnings- og styskjermingsmetoder som Oppegrd, Ski og Oslo kommune kan akseptere.
Det m utarbeides og legges fram:
a. Nye stysonekart for alle stykilder i henhold til kommuneplanens stygrenser.
b. Vurderinger rundt hvordan langvarige eksponering for skyte- og sprengnings-sty pvirker mennesker, spesielt barn og unge.
c. Vurderinger som viser eventuelle samfunnskonomiske kostnader og konsekvenser av at mange mennesker blir plaget av sty i lang tid.
d. En vurdering av maksimalt styniv fra helikopter i friluftsomrdene.
e. Dokumentasjon p hvor mye de nye helikoptrene styer, da dette er avgjrende for f riktig angivelse av styutbredelsen.
Planforslaget m tilrettelegge for bruk av offentlig transport, gange og sykkel.
Friluftsbro over adkomsten fra Taraldrudkrysset m vre etablert fr hovedanleggsarbeidet er satt i gang.
Offentlig gang- og sykkelvei med lyssetting ved siden av Flisbonnveien m opparbeides fr hovedanleggsarbeidet settes i gang. Flisbonnveien er den nrmeste veien fra beredskapssenteret til offentlig kommunikasjon.
Parkeringsplassen for beskende til senteret m kunne brukes som utfartsparkeringsplass p kvelder etter 17:00 og i helgene.
Det mangler konkrete kompenserende tiltak for barn og unge og friluftslivet.
1. Forslagstiller m forplikte seg til et samarbeid om konomisk bistand til realisering av lyslypeprosjektet til Oppegrd kommune.
2. Forslagstiller m forplikte seg til opparbeide skitras med belysning ved siden av Flisbonnveien.
3. Forslagstiller m forplikte seg til opparbeide flere kompenserende tiltak for barn i nromrdene. Tiltakene skal utformes i samarbeid med barn fra lokale skoler og barnehager.
Flgende tilleggstekst foresls tatt inn i hringsuttalelsen:
Helikoptertrafikk er en av to primrkilder til sty ved politiets beredskapssenter. Aktiviteten innebrer inn- og utflyging i lav hyde over bebodde omrder, og over sentrale friluftsomrder p Grnlisen og i Srmarka.
Det er stor bekymring i lokalsamfunnet for styproblematikken knyttet til det nye beredskapssenteret, herunder sty forrsaket av helikopter. Konsekvensutredningen har ogs avdekket at omrdene vil bli svrt belastet med sty.
Forslaget fra stfold fylkeskommune trekker fram en rekke positive fordeler ved lokalisere helikoptertjenesten til Rygge, og at dette alternativet vil kunne ivareta bde konomiske, operative, sikkerhetsmessig og samfunnsmessige hensyn. Dette forslaget vil redusere stybelastning fra beredskapssenteret p Taraldrud betydelig. Oppegrd kommune sttter forslaget.
Justis- og beredskapsdepartementet har lagt vekt p innarbeide best mulige tiltak for skjerme boliger og annen styflsom bebyggelse mot sty fra det planlagte beredskapssenteret, bde ved hye styvoller og overdekket standplass.
Stybergningene viser at ingen boliger eller annen styflsom bebyggelse utenfor planomrdet vil bli belastet med mer sty enn forutsatt i Retningslinje for behandling av sty i arealplanleggingen T-1442/2016. Oppegrd kommuneplan har stybestemmelser som er basert p den tidligere versjonen av retningslinjen, T-1442/12, der de anbefalte sty-grensene var noe strengere. I hrings-perioden er det arbeidet med ytterligere tiltak for begrense sty bde fra skytebanene og fra treningsgranater i den skalte SIBO-landsbyen. Med disse tiltakene vil lsningene i all hovedsak imtekomme ogs kommunenes nsker.
I de friluftsomrdene nrmest beredskapssenteret vil det likevel bli mer sty enn anbefalt i retningslinjen. Justis- og beredskapsdepartementet har derfor foresltt tidsbegrensninger for skyte- og vingsvirksomhet lrdager, sn- og helligdager, samt om kvelden og p natt.
Retningslinje for behandling av sty i arealplanlegging T-1442 som er lagt til grunn for styberegningene, er utarbeidet p grunnlag av omfattende norsk og internasjonal forskning om hvordan sty pvirker mennesker og i hvilken grad den blir oppfattet som plagsom. Folkehelseinstituttet skriver i barnehelserapporten (Barn, milj og helse: Risiko- og helsefremmende faktorer, 09.05.2016) at Retningslinjen for sty i arealplanlegging er kommunenes beste virkemiddel for forebygge styplager ved boliger, skoler og barnehager.
Det er riktig at eksplosiver ikke eksplisitt er nevnt i forbindelse med grenseverdier i T-1442. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har imidlertid foretatt mlinger og sammenlikninger med simulering av sprengninger basert p ulike metoder. Resultatene viser at beregningene generelt viser for hye verdier i forhold til det som kan mles.
Under arbeidet med konsekvens-utredningen ble mulighetene for et bedre kollektivtilbud for Taraldrud drftet med Ruter. Ruter har imidlertid ikke funnet at det er tilstrekkelig trafikkgrunnlag for opprette et rutetilbud som kan betjene Taraldrud.
Det er innarbeidet rekkeflgekrav om opparbeidelse av gang- og sykkelvei mellom senteret og plangrense i sr ved Taraldrudkrysset. Etablering av holdeplasser m ev. gjennomfres som egen plansak.
Retningslinje for behandling av sty i arealplanlegging T-1442 er utarbeidet for ha klarhet og forutsigbarhet i planlegging av store bygge- og infrastrukturtiltak. Beredskapssenteret er planlagt i henhold til denne retningslinjen.
Et nasjonalt beredskapssenter er et srdeles viktig sikkerhets- og beredskapstiltak og det er helt avgjrende for politiet ha anledning til trene utendrs. Det vil vre meget uheldig dersom et viktig nasjonalt sikkerhets- og beredskapstiltak, skal underlegges strengere krav enn det som gjelder for etablering av skytebaner, helikopterbaser, flyplasser mv. ellers i landet.
Som flge av at skjermingstiltakene er ytterligere forbedret, viser nye utredninger at styen fra det aller meste av skyte- og sprengningsaktivitetene ved beredskapssenteret ikke vil overstige kommuneplanens stygrenser.
Ved beredskapssenteret planlegges innendrs skytebane og skytehus, men politiet m ogs trene utendrs. Det er viktig at utdanning og trening i stor grad foregr i samme type milj man skal operere i og det er ndvendig trene utendrs, fordi treningen krever srdeles hyt presisjonsniv.
Innbygging av skytebaner og SIBO-anlegg kan derfor av fuksjonelle grunner ikke gjennomfres.
Bruk av trenings-flashbangs og eksplosiver til entring av skytehus er helt ndvendige elementer i politiets vings-virksomhet. Det er planlagt flere skjermingstiltak, bl.a. 10 m hy voll vest for SIBO-landsbyen og 12-14 m hy voll st for skytehuset, som vil begrense refleksjonsty. Stynivet ved de nrmeste boliger, skoler og barnehager vil ikke overstige grenseverdiene i de nasjonale retningslinjene for behandling av sty i arealplanlegging T-1442. Slike trenings-flashbangs og eksplosiver vil bli benyttet ca. 20 ganger per uke i snitt, og maksimalnivet fra disse f hendelsene vil ligge hyere enn stygrensene i kommuneplanen.
Konsekvensutredning for sty fra skyte- og vingsaktivitet er oppdatert med nye sty-sonekart i henhold til T-1442, samt tekstlig vurdering av hvilke hendelser som ikke vil tilfredsstille kommuneplanens stygrenser fullstendig.
Retningslinje for behandling av sty i arealplanlegging T-1442 er basert p et bredt kunnskapsgrunnlag om hvordan sty virker p bde barn og voksne. Dette kan ikke vurderes i en enkelt konsekvensutredning.
Maksimalniv for helikopter fremgr av SINTEFs styutredning. Det er de nye helikoptrene som er lagt til grunn i utredningen.
Se svar knyttet til kollektivtrafikk over.
Reguleringsbestemmelsene fortsetter at friluftsbro ved Taraldrudkrysset anlegges fr det gis brukstillatelse for beredskapssenteret, men det er ikke praktisk gjennomfrbart bygge den fr anleggsarbeidet settes i gang. I reguleringsbestemmelsenes pkt. 3.7.2. forutsettes det at sikkerhet for publikum som bruker turveien skal ivaretas i byggeperioden.
Offentlig gang- og sykkelvei langs Flisbonnveien faller utenfor det som er ndvendige tiltak for etablere beredskapssenteret.
Politiet m av sikkerhetsmessige grunner ha oversikt over hvem som til enhver tid benytter besksparkeringsplassen og kan dessverre ikke tillate plassen pnet for allmen bruk.
Sprsml som kompenserende tiltak kan ikke behandles i reguleringssaken, men vil bli drftet mellom Justis- og beredskapsdepartementet og kommunene som egen sak.
Se felles merknadssvar 1 Lokalisering
Det vises for vrig til felles merknadssvar i frste del av dette dokumentet.
A3 Oslo kommune, Byrdet, vedtak 22.06.2017
Oslo kommune sttter opprettelsen av beredskapssenter p Taraldrud og mener det er avgjrende f dette p plass innen rimelig tid.
Oslo kommune uttrykker imidlertid bekymring for at Politiets nasjonale beredskapssenter vil ha negativ innvirkning p dagliglivet til beboerne sr i Oslo.
Som det fremgr i reguleringsplanen, vil senteret p Taraldrud medfre svrt styende aktivitet av et enestende omfang, med utendrs skytevelser tillatt i minst 50 timer i uken og ca. 2 600 7 800 skudd ventet per dag.
Planomrdet har kort avstand nordover til Bydel Sndre Nordstrand, hvor statlige og kommunale myndigheter i flere r har samarbeidet om en satsing for styrke levekrene, trygge bomiljene og forsterke inkludering. Mer sty kan bety redusert helse og trivsel for beboere i bydelen, spesielt i boligomrdet p Bjrndal, samt for brukere av friluftsomrder, herunder Bjrndal Idrettspark som er bde inngangsport til Marka og et viktig mtested for barn og unge.
Oslo kommune viser ogs til planlagt utbygging av Gjersrud-Stensrud og vil understreke at gode boforhold i dette omrdet ogs er svrt viktig for kommunen. Sty er en av de strste folkehelseutfordringene byen str overfor. Som det fremgr i reguleringsplanen, vil skyte- og sprengningsty pvirke omgivelsene negativt. Skyte- og sprengningssty kan kjennetegnes som uforutsigbar og uregelmessig impulssty. Oslo kommune mener at kunnskapsgrunnlaget som er lagt frem i hringen, er for drlig til forutsi de sosiale konsekvensene av tiltaket, for eksempel helseeffektene av langvarig eksponering for skyte- og sprengningssty.
Oslo kommune mener at kommunens merknader til plan-programmet hva gjelder styskjerming for naboomrder og sikring av gode naturopplevelser i Marka, ikke er tatt til flge i planforslaget. Oslo kommune oppfatter stynivet fra skyte- og treningsaktiviteter og helikoptertrafikk, slik det kommer fram i konsekvensutredningen, vil vre svrt hy for beboere i omrdet og for friluftslivet. For dempe belastningen p beboerne i nrliggende bebyggelse, spesielt nord og st for beredskapssenteret, ber Oslo kommune om at man gjennom den videre planprosessen vurderer hvordan det kan iverksettes ytterligere sty-dempende tiltak, som for eksempel voller, skyteanlegg under terreng eller annen styskjerming. Samt at man vurderer nrmere hvilke omrder av beredskapssenteret som tas i bruk p hvilke tidspunkt for redusere belastningen for beboerne i den nrmeste bebyggelsen.
Forslagstiller m ogs forplikte seg til opparbeiding av kompenserende tiltak for barn og unge som erstatning for arealet som tas ut av Marka.
Oslo kommune har ogs flgende innspill til reguleringsbestemmelsene:
3.2 Overvannshndtering
Overvannshndteringen m vre lokalt og pent, slik at vannets naturlige kretslp overholdes.
3.2 Massehndtering
Under denne bestemmelsen foresls det flgende tillegg: Spredning av unskede arter skal unngs.
3.4 Sty
Skytesty er blant de stykildene som vil gi strst plage. Avbtende tiltak utover begrensninger i tid m innarbeides i planen. Styskjerming m skje ved skjerming av stykildene og hindre styens utbredelse. Fre-var-prinsippet m tiltre.
3.6.2 Krav forbindelse med igangsettingstillatelse
Forslaget til planbestemmelser for Plan for anleggs-virksomhet br detaljeres. Her str det redegjrelse for og beregning av sty som flge av anleggsvirksomheten. Denne br erstattes med Styfaglig utredning for hele bygge- og anleggsperioden som:
- Viser prognose for bygge- og anleggssty
- Viser hvilke bygningstyper som blir berrt og identifiserer eventuelle srskilte behov
- Viser anleggsperiodens varighet og skjerpelser av stygrensene
- Viser plan for informasjon til naboer og loggfring av klager
- Beskriver behovet for tilbud om alternativt oppholdssted
- Gjr rede for tekniske og administrative tiltak for redusere styen
- Gjr rede for beregning og mling av sty i bygge- og anleggsfasen, samt jevnlig oppdatering av kart over utbredelsen
Alternativt:
Styfaglig utredning for hele bygge- og anleggsperioden i trd med detaljering i miljoppflgingsplanen. Punktlisten over inntas da i miljoppflgingsplanen.
I den grad det er mulig ferdigstille permanente styskjermingstiltak fr bygge- og anleggsfasen starter, anbefales dette, da befolkningen rundt kan dra nytte av dette i denne fasen.
4.1 Bebyggelse og anlegg
Planforslaget kunne i strre grad angi retning i forhold til hvilke kvaliteter bebyggelsen og anleggene skal f arkitektonisk og hvilke ambisjoner det legges opp til i forhold til brekraftige og klimasmarte lsninger. Nr det gjelder valg av bygningsmaterialer forutsetter Oslo kommune at disse er av hy kvalitet og at hensynet til stydempende egenskaper blir vektlagt ved valg av dette, for eksempel utvendig trekledning.
Som det framgr av illustrasjonsplan bestr omrdet av mange harde flater, og kommunen nsker i den forbindelse utfordre forslagstiller nr det gjelder bruk av grnne tak. Dette har positive effekter i forhold til fordye overvann, vil dempe bygningenes fremtoning i landskapet og reflekterer sty mindre.
Justis- og beredskapsdepartementet har lagt vekt p innarbeide best mulige tiltak for skjerme boliger og annen styflsom bebyggelse mot sty fra det planlagte beredskapssenteret, bde ved hye styvoller, overdekket standplass p skytebaner og ved bruk av lyddemper p de mest styende vpen.
Styberegningene viser at ingen boliger eller annen styflsom bebyggelse i bydel Sndre Nordstrand blir belastet med mer sty enn forutsatt i Retningslinje for behandling av sty i arealplanleggingen T-1442/2016. Dette inkluderer planlagt bebyggelse p Gjersrud-Stensrud. Etter offentlig ettersyn er det innarbeidet ytterligere stytiltak som medfrer at grenseverdiene i retningslinjen vil bli innfridd med god margin.
I de nrmeste friluftsomrdene vil det likevel bli mer sty enn anbefalt i retningslinjen. Justis- og beredskaps-departementet har derfor foresltt tidsbegrensninger for skyte- og vingsvirksomhet i den tiden friluftsomrdene blir mest brukt dvs. lrdager, sn- og helligdager, samt om kvelden og p natt.
Retningslinje for behandling av sty i arealplanlegging T-1442 som er lagt til grunn for styberegningene, er utarbeidet p grunnlag av omfattende norsk og internasjonal forskning om hvordan sty pvirker mennesker og i hvilken grad den blir oppfattet som plagsom. Folkehelseinstituttet skriver i barnehelserapporten (Barn, milj og helse: Risiko- og helsefremmende faktorer, 09.05.2016) at Retningslinjen for sty i arealplanlegging er kommunenes beste virkemiddel for forebygge styplager ved boliger, skoler og barnehager.
Se felles merknadssvar 2 Konsekvenser av sty, der nye stytiltak er redegjort for.
Sprsml om kompenserende tiltak kan ikke behandles i reguleringssaken, men m eventuelt drftes mellom Justis- og beredskapsdepartementet og kommunene som egen sak.
Reguleringsbestemmelsene forutsetter lokal overvannshndtering. I skisse-prosjektet er det lagt til grunn pne lsninger som vil vre det naturlige p Taraldrud og det er undvendig fastsette dette i regulerings-bestemmelsene.
I miljoppflgingsplanen er det tatt inn egne bestemmelser om forebygging av spredning av unskede arter.
I reguleringsbestemmelsenes er det fastsatt at Retningslinje for behandling av sty i arealplanlegging T-1442 samt veileder M128/2014, skal gjres gjeldende for styende aktiviteter ved anlegget og for dimensjonering av styreduserende tiltak.
Reguleringsbestemmelsenes kap. 3.7.2 om plan for anleggsvirksomheten fanger opp de viktigste problemstillinger som Byrdet foreslr. Bestemmelsen m ses sammen med miljoppflgingsplanen som detaljerer hvorledes ulike problem-stillinger skal flges opp i anleggsfasen og hvem som har ansvaret for oppflging.
Prosjekteringsarbeidet er i en tidlig fase og det er ikke hensiktsmessig gi detaljerte fringer for materialbruk og utforming av bygg i reguleringsplanen.
Det er derimot lagt meget stor vekt p de stydempende tiltak.
Reguleringsbestemmelsene forutsetter lokal overvannshndtering. Det er forelpig ikke avklart om grnne tak er det mest hensiktsmessige tiltak for fordrye overvannet p Taraldrud og det er derfor ikke nskelig fastsette dette i reguleringsbestemmelsene.
Det vises for vrig til felles merknadssvar i frste del av dette dokumentet.
A4 Oslo kommune, Bymiljetaten 08.06.2017
Bymiljetaten viser til tidligere bemerkninger av i saken og sttter Oppegrd sine planer om lyslyper i omrdet.
Innspill til reguleringsbestemmelsene:
3.2 Overvannshndtering
Overvannshndteringen br vre pen og p egen eiendom, ikke bare lokal.
3.4 Sty
Bymiljetaten anbefaler alternativ 1, som begrenser stynivet slik at grenseverdiene i retningslinje T-1442/ 2016 overholdes. Dersom alternativ 2 blir prioritert, anbefaler Bymiljetaten at forslaget blir endret slik at utendrs skyting og velse er begrenset til perioden fra kl. 08:00 til kl. 18:00, fremfor kl. 07:00 til 19:00. Skyting er impulsiv sty, og en slik tidsbegrensning sikrer beboerne
mot oppvkning forrsaket av skytesty fr kl. 08:00. Det sikrer ogs sm barns innsovningsperiode fra kl. 18:00.
4.1 Bebyggelse og anlegg
P tegning av omrdet ser det ut som om anlegget vil best av mange harde flater. Bymiljetaten nsker i den forbindelse at det vurderes bruk av grnne tak og permeable flater. Slike flater kan hndtere overvann, og virker stydempende. I tillegg vil anlegget fremst mindre dominerende i landskapet.
Nr det gjelder kantsonene mener Bymiljetaten at det br komme tydeligere fram i reguleringsbestemmelsene at disse ikke skal berres. I dokumentene er dette antydet, men i planbeskrivelsen nevnes det ogs at disse kan bli negativt pvirket, srlig under anleggsfasen. Kantsoner er viktige for beholde utstrekning og kvalitet p naturtypelokalteter.
Det er generelle levekrsutfordringer i bydel Sndre Nordstrand, og dette tiltaket vil kunne ke utfordringene for allerede ressurssvake grupper. Bymiljetaten ber derfor om at dette hensyntas i den videre planleggingen.
Bymiljetaten anbefaler at Vann- og avlpsetaten kontaktes vedrrende mulig ny vannledning mellom Oslo og Oppegrd.
Reguleringsbestemmelsene forutsetter lokal overvannshndtering. I skisse-prosjektet er det lagt til grunn pne lsninger som vil vre det naturlige p Taraldrud og det er undvendig fastsette dette i regulerings-bestemmelsene.
Etter ha gjennomgtt de mange hringsuttalelsene, har Justis- og beredskapsdepartementet konkludert med anbefale en tidsbegrensning, der skyte- og vingsaktivitet bare tillates virkedager mellom kl. 07.00 og 19.00, samt n dag pr. mned fra kl. 19.00 23.00. Lrdager og sn- og helligdager skal skyte- og vingsvirksomhet ikke foreg.
Reguleringsbestemmelsene stiller krav om lokal overvannslsning. I det videre prosjekteringsarbeidet vil det bli funnet fornuftige lsninger p dette og det er ikke nskelig detaljstyre hvordan overvannsproblematikken skal lses.
I reguleringsplanen er det entydig definert verdifulle naturomrder og kantsoner som skal ivaretas ved utbygging av beredskapssenteret og klare bestemmelser for forvaltning.
Med de omfattende styskjermingstiltak som planlegges, skal ikke aktiviteten ved beredskapssenteret vre utfordrende for befolkningen i bydelen. Det er frst og fremst sty i de nre friluftsomrdene som str igjen som en utfrordring. Dette er ivaretatt p en balansert mte ved de tidsbegrensninger som er foresltt.
Justis- og beredskapsdepartementet er i ferd med inng en intensjonsavtale med Oppegrd kommune om samarbeid om ny reservevannledning.
Det vises for vrig til felles merknadssvar i frste del av dette dokumentet.
A5 Statens vegvesen 12.06.2017
Statens vegvesen uttaler seg til planforslaget som forvalter av riksveg p vegne av staten, forvalter av fylkesveg p vegne av Akershus fylkeskommune og som statlig fagmyndighet med sektoransvar innenfor vegtransport.
Vi viser til vr uttalelse til varsel om oppstart av planarbeid og forslag til planprogram, brev datert 02.12.2016. Vre innspill til planarbeidet er i hovedsak ivaretatt i planforslaget. Det har vrt en tett dialog underveis i planarbeidet om de tema som har betydning for riks- og fylkesvegnettet. Det er utarbeidet detaljerte tegninger for avkjrsel og uttrykningsveg. Tegningene er godkjent av Statens vegvesen som grunnlag for reguleringen.
Planomrdet
Det er vanskelig ut fra plankartet se eksakt formlsgrense mot E6. Vi forutsetter at
formlsgrensen til beredskapssenteret flger eiendomsgrensen til E6 og fylkesveg 129.
Trafikk
Iflge planbeskrivelsen vil antall ansatte ved Politiets nasjonale beredskapssenter variere som flge av trusselbildet. Til grunn for reguleringsplanen er det oppgitt inntil 300 arbeidsplasser. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus legger vekt p at trafikkvekst skal tas med kollektivreiser og med sykkel og gange. Beredskapssenteret planlegges imidlertid etablert i et omrde hvor det i dag ikke er noe kollektivtilbud, og som
er lett tilgjengelig med bil. Det er heller ikke noe sammen-hengende gang- og sykkelvegnett fra planomrdet til de omliggende omrdene.
Nrmeste kollektivholdeplass er Idrettsparken som ligger ved krysset fv. 129 Kongeveien x Flysbonnveien. Gangavstanden fra beredskapssenteret til holdeplassen er ca. 1,7 km.
Beredskapssenterets hovedbygg er planlagt ca. 700 m fra fylkesveg 129, Taraldrudveien.
Dette betyr at selv med et busstilbud ved Taraldrudveien vil gangavstanden til nrmeste holdeplassen vre i relativt lang. Det er derfor grunn til anta at bilen vil bli foretrukket som reisemiddel. Vi mener at det allikevel m planlegges og avsettes areal til holdeplasser ved Taraldrudkrysset, slik at det er tilrettelagt for at omrdet p sikt kan betjenes med buss.
Vi sttter for vrig forslaget i konsekvensutredningen om at politiet i egen regi br organisere en tilbringertransport til fra Kolbotn stasjon.
I planbeskrivelsen er det ppekt at avstanden til Oslo sentrum er s lang (ca. 20 km) at det trolig kun vil vre et ftall av de ansatte og beskende ved senteret som vil g eller sykle.
Dagens gang- og sykkelveger (turveier) i omrdet er kun farbare for gende og syklende p sommerstid. Vi mener sykkel kan vre aktuelt for reisende fra de srlige deler av Oslo dersom det legges til rette for dette.
I planforslaget reguleres gang- og sykkelveg langs Snipetjernbekken mellom beredskapssenteret og planavgrensningen i sr. Gang- og sykkelveien er plassert i samme tras som dagens grusvei langs bekken. Vi mener gang og sykkelvegen langs Snipetjernbekken br bygges med helrsstandard og viderefres til den treffer turveien i nord. Primrt br ogs turveien her opprustes til brua over E6 inn mot sland med forbindelse til regulert hovedsykkelrute i Oslo.
Sty
Ved beredskapssenteret vil det bli styende virksomheter fra helikoptertrafikk og skyte- og sprengningsvelser. Sty fra skyte- og treningsaktiviteter er nrmere beskrevet i
konsekvensutredningen vedlegg 11. Statens vegvesen er usikre p om styen fra skyte- og sprengningsvelser vil vre forstyrrende for trafikantene p E6. Dette m vurderes nrmere i byggeplanfasen. Vi forutsetter at tiltakshaver gjennomfrer tiltak som skilting eller annen
varsling dersom Statens vegvesen finner det ndvendig.
I vr uttalelse til planprogrammet ba vi om at sty og andre HMS forhold til ansatte ved Taraldrud kontrollstasjon ble vurdert og eventuelle forslag til avbtende tiltak beskrevet. Vi kan ikke se at sty-situasjonen for de ansatte ved Taraldrud kontrollstasjon er nevnt i konsekvensutredningen. Vi tolker imidlertid styutredningen (konsekvensutredningen -
vedlegg 11) slik at styforholdene for de ansatte ved Taraldrud kontrollstasjon vil bli ivaretatt i samsvar med retningslinjen for behandling av sty i arealplanlegging, T-1442.
Byggegrensen mot E6.
Byggegrensen mot E6 er fastsatt til 100 m mlt fra midten av nrmeste kjrebane, jf. kommuneplanen for Ski - planbestemmelse 9. Statens vegvesen aksepterer at
helikopterplass, skytebane, tiltak for skjerming mot innsyn og perimetersikring med gjerde, overvkningsfunksjoner og inspeksjonsvei plasseres innenfor byggegrensen. Alle tiltak innenfor byggegrensen m detaljprosjekteres og godkjennes av Statens vegvesen fr kommunen gir igangsettingstillatelse.
Reguleringskartet er gjennomgtt og korrigert, slik at plangrensen mot E6 sammenfaller med eiendomsgrensene, slik Statens vegvesen ber om.
Under arbeidet med konsekvens-utredningen er mulighetene for et bedre kollektivtilbud for Taraldrud drftet med Ruter. Ruter har imidlertid ikke funnet at det er tilstrekkelig trafikkgrunnlag for opprette et rutetilbud som kan betjene Taraldrud.
Det er innarbeidet rekkeflgekrav om opparbeidelse av gang- og sykkelvei mellom senteret og plangrense i sr ved Taraldrudkrysset. Etablering av holdeplasser m ev. gjennomfres i egen plansak.
Se felles merknadssvar 9 Kollektivbetjening
Den forsltte gang- og sykkelveien langs Snipetjernbekken forutsettes anlagt med fast dekke, normal standard og vil vre kommunal gang- og sykkelvei.
Den planlagte turveien med bro over atkomstvei og frem til kryssing over E6 vil imidlertid bli med turveistandard.
Det vil bli tatt kontakt med Statens vegvesen i prosjekteringsfasen for finne en hensiktsmessig form for varsling av trafikanter langs E6, dersom det skulle vise seg vre behov for dette. Kostnadene til slik varsling skal belastes beredskapssenteret.
Sty p arbeidsplasser skal behandles i forhold til Arbeidsmiljlovens bestemmelser. Retningslinjen for behandling av sty i arealplanlegging har ikke egne grense