what and who Photography

we desirechanges

Fotografi har mye å si for hvordan vi ser på kvinner og menn. Hvordan vi ser på hverandre og hvordan vi ser på oss selv. Påvirkningskraften foto har på selvbilde og selvtillit er stor. Den har også stor på-vikningskraft innen reklame og har mye å si for hva vi bruker penger på og ikke. Foto forandrer oss.

Marilyn Monroe er en kjent kvinne for mange. Når man sier navnet hennes tenker nok de fleste på sex-symbolet med det blonde håret og den formfulle kroppen. Mange tenker kanskje på det verdenskjente bilde hvor vinden fyker opp kjolen hen-nes. Hun er ut som engel med det strå-lende smilet og den hvite kjolen. Bildet tatt av fotografen Sam Shaw ble publisert i flere aviser rundt om i hele USA. Dagen et-ter møtte 1500 menn opp på filmsettet for å få et glimt av sexsym-bolet. Alt på grunn av et bildet. Det er påg-runn av disse bildene at vi den dag i dag kan sitte å beundre hennes skjønnehet.

© Sam Shaw

Foto dukket opp på 1800-tallet og i løpet av kort tid var det et veldig viktig medium for formidlig av nyheter og det fikk stor påvirkningskraft hos folk. Det startet som en måte å dokumentere hendelser på, men det tok ikke mange år før paparazziene født og kjendiser ble midtpunktet. Folk ville ikke ha nyhets-bilder lengre, de ville ha superstjerner. Etterhvert ble også bildemanipulasjon en viktig del av fotomediet, både av ulike hendlser og av personer. Howar So-churek Med startet allerede med det i 1970, ved å fargekorrigere og manipulere ulike bilder. Dette var 20 år før Photoshop ble oppfunnet. Etter det utviklet redigerings-fasen av fotografiet seg enormt og den utvikles fremdeles. Alt har blitt mulig. Man kan skape kvinner som menn bare ser i drømmene sine. Midjer blir smalere, lepper blir fyldigere, øynene ble større og håret ble mer glansfullt. Dette betyr at de skjøn-nhetsidealene vi omgir oss med, blir konstruert på en datamaskin, de finnes ikke i virkeligheten.

Vi ser bilder av disse konstruerte modellene over-alt. Magre modeller med perfekt hud og store øyne. Reklamebildene fører til at vi alle ønsker oss noe som ikke er ekte og selv om mange er klar over at bildene er manipulerte forandrer det ingenting. Vi vil ha det vi ser, selv om bildene ikke samsvarer med hvordan de fleste av oss ser ut. Det blir derfor brukt 160 billioner på skjønnet hvert år. Det å forandre på utseende sitt har blitt en religion som flere og flere blir en del av.

“I Kina opererer folk øynene for å få et vestlig utseende”

Fotografen Zed Nelson har i løpet av de siste fem årene besøkt 18 ulike land for å se hvordan vestlige skjønnhetside-aler er i ferd med å bli globalisert. Å “vesternisere” kroppen har blitt et nytt fenomen som følger av at det alltid er lyse jenter som blir avbildet i reklame. Zed Nelson sier, “I Brasil er nesten alle modeller i blader blonde med langt, glatt hår. Langt unna slik den gjennomsnittlige brasilianer ser ut. I Kina opererer folk øynene for å få et vestlig utseende og kvinner fra Afrika bruker store mengder svært sterke blekekremer.” Dette er bare noen eksempler på hva folk gjør for å ligne på kvinnene i magasinene. Vi er alle en del av denne industrien og Zed Nelson mener at det alle har blitt hjernevasket til å tro er normalt, ikke er det.

© Zed Nelson

Utviklingen av fotografiet og teknologien har altså ført til at samfunnet har fått et nytt syn på hva som er vakkert. Tidligere, da Marilyn levde, var det vakkert med former og et mer eller mindre naturlig utseende. Det startet med formfulle jenter med et naturlig smil, men nå er alt vi ser solbrune modeller med unaturlig små midjer. Bildet av skjønnhetsidealer fortrenges og mange sliter på grunn av dette. Man føler seg ikke fin nok eller bra nok. Vanlige jenter gjør alt de kan får å ta opp kampen mot de perfekt fremstilte modellene. Mange ødelegger seg selv på grunn av dette. Er det den makten vi vil at fotografiet skal ha?

Ser du forskjellen?

Noen organisasjoner og fotografer, akkurat som Zed, har hel-digvis forstått at det ikke er mulig å forsette på samme måte. Noe må skje. Det har blitt mer vanlig å bruke pluss-size modeller. Selv om det er veldig dumt at man forsatt må kalle de pluss-size, så er det et skritt i riktig retning. Oslo City har også laget en vårkampanje hvor de bruker modeller med et handikap i stedet for de typiske supermodellene. Det har blitt ett større fokus på det å være sunn og frisk, i stedet for å være tynn og syk. Det går fremover, selv om det tar tid. Reklameverden vil nok være preget av fyrstikker av noen modeller en stund til, men noen har heldigvis skjønt at man må gjøre noe med det. Selv om mange industrier har mye å si for hvordan vi ser på oss selv, kan vi ikke nekte for at mye av det er vår egen skyld. Foto er bare foto, og vi bestemmer innerst inne om vi vil la oss påvirke eller ikke.

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••• Ragnhild-Marie R. Nerheim, 2012