1Kunsten

Av Bjrn rstad SeyffarthForord og velser av Peter Svenning

En praktisk innfring iLeadership by Heart Coaching

coache

3Av Bjrn rstad SeyffarthForord av Peter Svenning

En praktisk innfring iLeadership by Heart Coaching

Kunsten coache

Bjrn rstad Seyffarth og Peter Svenning

2. opplag

www.petersvenning.no

Denne boken er gitt ut under Creative Commons lisensen Navngivelse-IkkeKommersiell-IngenBearbeidelser 3.0 Norge (CC BY-NC-ND 3.0 NO)

Du har lov til:

Dele kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format

Lisensgiver kan ikke kalle tilbake disse frihetene s lenge du respekterer disse lisensvilkrene.

P flgende vilkr:

Navngivelse Du m oppgi korrekt kreditering, oppgi en lenke til lisensen, og indikere om endringer er blitt gjort. Du kan kan gjre dette p enhver rimelig mte, men uten at det kan forsts slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av verket.

IkkeKommersiell Du kan ikke benytte materialet til kommersielle forml.

IngenBearbeidelser Dersom du remixer, bearbeider eller bygger p materialet, kan du ikke distribuere det endrede materialet.

Ingen ytterligere begrensninger Du kan ikke gjre bruk av juridiske betingelser eller teknologiske tiltak som lovmessig hindrer andre i gjre noe som lisensen tillater.

5Innhold

Forord av Peter Svenning 6Takk 9Innledning 11Lringsprosessen i fire steg 11Triader velse, erfaring og observasjon 13Liste over gode grep for tilbakemeldinger 17Fem ferdigheter for coaching 23Kunsten lytte 23Kunsten sprre 24Kunsten sette i perspektiv 27Kunsten strukturere 30Kunsten lede transformasjon 35Meningen med livet og andre historier 41Sannhet 42Klarhet 43Skjelneevne 44St trygt i oss selv 45Oppmerksomhetens flyt 46Indre dialog 47Avsluttende notat 49Etiske retningslinjer for Leadership by Heart coaching 51

6Forord

Denne boka anbefaler jeg virkelig at du leser.

Boka er nemlig perfekt for deg som vil lfte andre med Leadership by Heart Coaching. Enten du er i gang med Coachutdanninga eller noen av de andre Leadership by Heart kursene, eller om dette er ditt frste mte med Leadership by Heart og har lyst til bli bedre kjent med oss snart, vil denne boka gi deg en solid start.

Boka er veldig komprimert. Hvert avsnitt er s kompakt at det kunne vrt en bok i seg selv.

For eksempel har Bjrn klart oppsummere retorikk p to og en halv linje. Da jeg leste det mtte jeg le hyt. Jeg har nemlig vrt borti bker som har fomlet rundt temaet retorikk i en hel bok og enn ikke truffet spikeren p hodet slik Bjrn gjr her.

Det er et tegn p at denne boka er skrevet med klarhet. Bjrn har alltid sagt til meg: Nr du ser klart finnes det alltid en lsning. Den klarheten og rvkenheten har jeg speila meg i hos Bjrn gjennom mange r.

Jeg har vrt s heldig ha Bjrn som coach, mentor og bestevenn. Han har vrt essensiell i min egen reise fra vre frustrert arbeidstaker som flte jeg ble holdt igjen og var p feil plass

til utvikle Leadership by Heart; et utviklingsprogram som gir ledere p alle niver det de trenger for lede fra et sted i seg selv preget av kjrlighet heller enn frykt.

7Hva mener jeg med blande inn kjrlighet og frykt her? La oss begynne med det siste.

Nr vi opplever folk som bruker hersketeknikker, holder andre nede og bruker folk som brikker skyldes det frykt.

Frykt for at de ikke er gode nok. Frykt for at de ikke er verdt elske som de er. Denne frykten gir seg utslag i en utrygghet som gjr at de ikke tr la andre slippe til. Det oppleves nemlig som en trussel mot sin egen posisjon.

Da gjelder det krige. Det gjelder skjule hvor liten du fler deg. Det gjelder skaffe seg mer ved ta mindre hensyn til andre. Da kan nemlig den delen av deg selv som ser stor ut ta mer plass og den lille redde kan gjemme seg lengre inne bak skallet.

La meg forklare hvordan vi kan g fra frykt til kjrlighet.

Jeg har delt opp utviklingsprosessen i fem steg:BLI TRYGGERE P DEG SELV

ved ke ditt nrvrF EN TYDELIGERE RETNING ved finne din unike gave til verdenBRYT IGJENNOM DET SOM STOPPER DEG gjennom dyp og varig transformasjon VIRKELIGGJR DINE DRMMER

med konkrete verkty og strategierBLI ANERKJENT OG SKAP DYP PERSONLIG KONTAKT

gjennom tydelig kommunikasjon Denne prosessen hjelper oss gjenfinne vr egen trygghet p oss selv, via en sterkere kontakt i vrt eget nrvr og en aksept av at vi er verdt elske og nok som vi er fr vi i det hele tatt gr ut i verden og gjr noe, fr vi presterer.

Dette skiftet i oss selv gir oss indre frihet og en fundamental trygghet p oss selv. Og med dette som fundament kan vi ta fram hele vrt potensial og finne vr gave til verden.

8Dermed er vi den kjrligheten som er motsvaret til frykten.

Herfra gr utviklinga til mte det som stopper oss med transformasjonsmetoder basert p kjrlighet. Dette skaper varig endring fordi vi gr til rota av problemet.

Etter endringa fr vi tak i de dype drmmene og visjonene vi nsker skape og virkeliggjre i dette livet, og det gjr vi ved ta personlig lederskap. Vi kommuniserer i det daglige ved anerkjenne oss selv og andre. Vi ser alltid etter det dypeste behovet og skaper en dyp personlig kontakt med Anerkjennende kommunikasjon.

Den utviklingsprosessen jeg har skissert her passer antagelig for deg ogs. Og sikkert mange rundt deg.

Men hvordan kan vi bevege verden over i den utviklinga vi ser den trenger, den utviklinga vi nsker oss?

Det beste er sttte folk i innse det selv. Og ta de riktige valgene. Og leve dem i hverdagen. Reisa fra frykt til kjrlighet stttes best av coaching.

Og p de neste sidene fr du selve grunnlaget for hvordan du kan sttte andre gjennom denne prosessen.

S ta det inn. Bruk det. Og siden dette er s komprimert kan du har stor glede av snakke med andre om dette.

S del dette. Og, delta i vrt fellesskap av tusenvis av mennesker som deg som vil lfte andre.

Til vi ses, les boka, g ut der og vr en forskjell!

Hjertelig hilsen

Peter Svenning Leadership by Heart Coachutdannelse

9Takk

Jeg vil frst takke Peter Svenning for at han har gitt meg muligheten til dele med meg av mine innsikter og erfaringer. Det finnes innsikt og visdom i alle, men jeg har vrt s heldig ha Peter som har skt dette hos meg. Da han bad meg om lage et opplegg for coaching, ble det fort mange sider, og resultatet er denne boken. Vrt vennskap gr dypt.

Filosofisk praksis (www.nsfp.no) har betydd svrt mye for meg. Jeg har hentet mye derfra. Takk for at jeg fikk bli med i dette gode selskap av kloke og vennlige sjeler, og for en unik utdannelse!

Vigdis Garbarek har gitt meg mine viktigste redskaper p min vei, og uten henne hadde jeg vrt et helt annet sted i meg selv. Jeg er dypt takknemlig for hennes generse veiledning gjennom mange r.

Henrik Mathisen og Andreas Aubert tok seg tid til lese grundig gjennom hele manuskriptet og deres rettelser og forslag har gjort teksten bedre, tilfrt balanse og nye innsikter.

Det finnes uttallige andre personer som har lftet meg nr jeg trengte det mest og som har bidratt til min lring gjennom livet. Noen var med meg kun en kort stund og andre har vrt der lenge. Takk til dere alle!!!

En spesiell takk til Kjell Madsen, Eli Helland, Harald Kristian Schjelderup, Kre Landfald, Gard Syversen, Swami Shyam, Ole Magnus Kikut, Dag Christian Leiro, Jacob Otnes, Jannicke Wiel, Ingunn Birkeland og Daniel Ryrvik.

Bali 1.november 2014,Bjrn rstad Seyffarth

10

11

Innledning

Hensikten med Leadership by Heart Coaching er hjelpe folk med finne sine egne svar, finne sine egne resurser og gaver, og finne sin vei i livet, til leve sin fulleste og sanneste versjon av seg selv.

Coaching er en kunst som krever bde forstelse av mennesker, konkrete ferdigheter og grep, og mye velse. Learning by doing er, i min erfaring, den beste metoden i kombinasjon med noe teori, for det er ved gjre det vi skal lre gjre at vi kjenner p kroppen hva som kreves. I denne utdannelsen kommer vi til ve oss mye.

I denne veiledningen gr jeg frst gjennom noen retningslinjer og tips for selve utdanningen, selve prosessen. Deretter flger en kortfattet guide til det coache: Fem ferdigheter for coaching. Disse to delene henger nye sammen.

Til slutt kommer tanker rundt personlig utvikling og hva det vil si vre menneske i Meningen med livet og andre historier. Her inngr innsikter om hvordan vi mennesker fungerer og noen grunnleggende rammeverk for forst oss selv og vrt forhold til andre. Jeg har prvd skrive s enkelt og tilgjengelig som mulig.

LRINGSPROSESSEN I FIRE STEG lre seg en ny ferdighet er en prosess som krever tid, innsats og oppmerksomhet. Jeg kom over en modell som jeg synes beskriver denne prosessen p en god mte i fire steg:

12

Ubevisst inkompetanseSTEG 1: Frst vet du ikke hva du ikke vet. Det aller meste av kunnskap forholder vi oss til p denne mten. Nr jeg skriver p min datamaskin n, er jeg ikke bevisst all den kunnskapen jeg ikke har om hvordan maskinen fungerer.

Da jeg begynte min utdannelse forekom det meg skulle vre lekende lett skulle lytte, stille noen sprsml, og vre tilstede for en klient, men jeg s ikke hva jeg ikke kunne. Jeg var ubevisst inkompetent.

Bevisst inkompetanseSTEG 2: Den frste lringen innebrer innse at det er mye vi ikke kan, mye vi bare s vidt aner. Javisst kan vi allerede en hel del og har mange forutsetninger p plass, men for lre m vi ogs innse at vi har noe lre. Det gr ikke fylle p en full kopp. Frst nr koppen er tom, kan den fylles. En tom kopp handler om gi slipp p tanken om at vi allerede vet, om en villighet til lre noe nytt, om en pen uvitenhet. Vi blir bevisste vr inkompetanse.

Bevisst kompetanseSTEG 3: Vi lrer oss nye grep, forstr nye konsepter, ver oss p nye ferdigheter og er selvbevisste i prosessen. Etter hvert har vi opparbeidet oss en bevisst

Ubevisst kompetanse

Bevisst inkompetanse Bevisst kompetanse

Ubevisst inkompetanse

Uviktig / Haster ikke

Viktig / Haster Uviktig / Haster

Viktig / Haster ikke

13

kompetanse. Vi kan det vi skal, og vi er oss bevisste vr kunnskap og vre ferdigheter.

Ubevisst kompetanseSTEG 4: : Det foregr konstant informasjonsprosessering i hele kroppen, og kun 2-4% av denne prosesseringen er bevisst! Ja, vi har begrenset kapasitet. Fyller vi vr vkne bevissthet med for mange nye konsepter p en gang gr det tregt, vi blir lett stive og mister vr spontanitet. Som nr vi lrer sykle, g p skyter eller spille et instrument, s er det frst nr vi glemmer hva vi kan og gjr at vi virkelig mestrer det. Ferdighetene m automatiseres for kunne vre spontant, mykt og uanstrengt tilgjengelige. Da har vi kommet til ubevisst kompetanse - vi har ferdighetene p plass, men tenker ikke over det.

TRIADER VELSE, ERFARING OG OBSERVASJON Det er gjennom gjentatt bevisst velse at vi kan bde lre nye ferdigheter og automatisere disse.

I denne utdannelsen blir det mye velse bde p rollen som coach, rollen som klient samt rollen som observatr. Vi deler oss inn i triader hvor alle bytter p vre coach, klient og observatr. Slik erfarer vi coaching-situasjonen fra tre forskjellige perspektiver, noe som ofte er svrt tankevekkende.

For bli coach er det selvflgelig nyttig ve seg p vre coach, men ved selv bli coachet fr du kjenne p kroppen hva som fungerer og hva som ikke fungerer, hva som pner deg, hva som inspirerer deg og nr du fler deg sett.

I rollen som coach er mulighetene for lring enorme nr du kan snakke med klienten i etterkant av en sesjon om hans eller hennes opplevelse. I tillegg ser observatren det hele utenifra og kan bidra med en strre grad av nytralitet ved observere dynamikken mellom coach og klient p en mte som er vanskelig f ye p som deltager i situasjonen.

14

Selv om dette er velse, fungerer det drlig lage et skuespill hvor vi finner p historier og spiller fiktive personer som gr til coaching. Den som trer inn i rollen som klient m legge p bordet autentiske problemstillinger eller temaer for at velsen skal gi fullt utbytte for alle parter. Dette kan vre utfordrende, og det er viktig velge problemstillinger som str i forhold til hvor trygg du fler deg i situasjonen, hvor srbar eller privat du nsker vre. I begynnelsen av arbeidet med triadene kan det vre fint utforske positive temaer som takknemlighet, hva du nsker deg i livet, hva du liker gjre, hvilke verdier som er viktige for deg osv. Etter hvert som arbeidet skrider frem blir medlemmene i triaden bedre kjent bde med hverandre og med prosessen og mer flsomme temaer kan bringes p banen.

Kort oppsummert kan vi si flgende om de tre rollene i triaden:

Rollen som coach: ve seg p vre coach

Rollen som klient: Presentere en personlig problemstilling, et sprsml, et tema eller en valgsituasjon.

Rollen som observatr: : Vre lyttende tilstede. Observatren kan gjerne ta notater om grep hun merker seg coachen tar, tanker om alternative grep og sprsml, og observasjoner av dynamikken mellom coach og klient. Og, legg merke til hva som fungerer! Observatren skal ikke delta eller bryte inn i selve coachingen.

Etter en velses-sesjon ligger det til rette for en svrt givende samtale. Men samtalen i etterkant krever minst like mye av alle parter som selve coachingen. Det er avgjrende at alle gjr sitt ytterste for at samtalen blir harmonisk, konstruktiv og lrerik. Vi nsker unng at noen fler seg trkket p eller fr behov for g i forsvar. Disse triadene vekker ofte flsomme temaer, og det er derfor avgjrende at alle viser respekt og trr varsomt. Fokuser gjerne p hva som fungerte i tilbakemeldingene, srlig i begynnelsen. Begynn med la den som har hatt rollen som klient dele frst etterfulgt av coachen med observatrens kommentarer til slutt. Det er srlig to viktige hensyn ta:

15

Hensynet til klientenDenne sesjonen er basert p egenerfart materiale hos den som har rollen som klient. Selv om klienten er vanskelig eller umedgjrlig, s tar klienten aldri feil. Klienten er seg selv p godt og vondt, og det er coachens rolle hjelpe klienten etter beste evne utifra hva klienten presenterer. Still derfor aldri sprsmlstegn ved opplevelsen til den som spiller rollen som klient. Ta gjerne en fem minutters pause etter en dyptplyende coaching fr samtalen i etterkant. Slik fr klienten tid til summe seg og tre ut av rollen som klient og inn i rollen som samtalepartner.

Hensynet til coachenDet er utfordrende for de fleste f tilbakemeldinger p hva vi gjr, srlig nr vi prver oss p noe nytt. Vr varsom med den som har hatt rollen som coach nr dere snakker om sesjonen i etterkant. Og, du som nettopp var coach: Husk at dette er en lringssituasjon hvor du ikke forventes gjre alt riktig med en gang. Det er faktisk bedre prve ut nye grep og teknikker eller flge en vag intuisjon og gjre feil, enn flge spor du allerede kan for sikre deg at du gjr alt riktig. Prv se din innsats utenifra s du ikke fler deg personlig truffet om noe du gjorde som velses-coach ikke traff frste gang du prvde det.

TILBAKEMELDINGER EN EGEN KUNSTARTFor at samtalen i etterkant av en coaching-sesjon skal utspille seg s harmonisk som mulig, er det viktig jobbe med hvordan vi gir tilbakemeldinger. Det er mange mulige mter gi tilbakemeldinger p, og vi nsker utvikle mter formidle vre innsikter p slik at de nr frem og ikke srer eller skaper motstand. De flgende punktene er like aktuelle i selve coachingen som i arbeidet i triadene! Tilbakemeldinger kan deles inn i fem grader:

16

1) FAKTA2) OPPLEVELSE3) MENINGER4) RD5) ORDRE

Fakta er hva som faktisk skjedde og hva som faktisk ble sagt. Konkret kan dette for eksempel uttrykkes slike: Jeg hrte deg si at du var frustrert da du snakket med faren din.

Opplevelse handler om hva du opplevde da du hrte dette, gjerne flelsen situasjonen vekket i deg. Opplevelse er noe direkte og umiddelbart, men basert p din subjektive forstelse og fortolkning. Likevel kan din opplevelse ofte stemme godt overens med hvordan andre opplever det ogs. Det kan sies slik: Jeg opplevde ordene dine som svrt ladede.

Meninger handler om synspunkter og egne tanker om situasjonen, gjerne konklusjoner vi trekker basert p egne erfaringer. Konkret kan det for eksempel uttrykkes slik: Jeg synes dette fungerte drlig, og jeg mener det er bedre mter hndtere dette p. Rd er lette og gi og vanskelige ta imot. Nr vi gir rd s forteller vi hva den andre burde gjre. Jeg synes du heller burde ventet med stille flere sprsml, s Anne fikk tid til tenke seg om.

Ordrer er kommandoer gir vi, som vi krever m flges. Som coach br vi aldri gi vr klient en ordre. En ordre kan uttrykkes slik: Du m ikke snakke slik til dine foreldre! Eller: Nei, nei, nei, snn m du ikke gjre det!

Det er glidende overganger mellom de fem gradene, og det er ikke alltid lett vurdere hva som er hva. Tonefallet har ogs mye si. Det er en utvikling fra det objektive (fakta) via det subjektive (opplevelse og meninger) til det normative (rd og ordre).

Jeg tenker at og jeg fler atJeg tenker at. og jeg fler at. er ofte brukte uttrykk i sprket. Det er lett

17

tro at etterfulgt av jeg tenker at s kommer et synspunkt og etter jeg fler at s kommer en flelse. Dette er svrt ofte ikke tilfelle. For eksempel:

Jeg fler at du burde ta oppvasken oftere.

Sprklig sett er dette et rd som kanskje egentlig er en skjult ordre. Det er ingen flelse nevnt her, og referansen til flelse er vel snarere et forsk p rettferdiggjre resten av utsagnet. At jeg fler noe, betyr ikke at det er sant. Flelser er basert p vr personlige forstelse og fortolkning av hva som skjer, bevisst eller ubevisst.

Jeg tenker at du kan ikke fortsette slik.

Avhengig av tonefallet kan ogs dette enten vre et rd eller en ordre.

Kjenn etter hvilken intensjon du har

Det kan virke uoverkommelig skulle vre s nitid bevisst p hvordan man bruker sprket. De som liker arbeide med dette og bevisst velger sine ord med omhu, vil oppdage at det er svrt virkningsfullt! Men det finnes en annen tilnrming, nemlig kjenne etter hvilken intensjon du har med det du sier. nsker du beskrive hva som har skjedd, s er det lettere vre objektiv. Har du egne sterke meninger, s blir du gjerne subjektiv. Vi du fikse den andre, s blir du gjerne normativ.

LISTE OVER GODE GREP FOR TILBAKEMELDINGERNoen tler svrt godt direkte tale, og andre skvetter til hvis du sier et kritisk ord. De mest flsomme tar inn informasjon og veiledning hvis de fr det som et poetisk hint, et visk i vinden. Mange kan hre hva du har si hvis du velger vennlige og omtenksomme ord og vendinger. Andre igjen hrer best hva du har p hjertet nr du snakker rett fram eller rett fra levra. En siste kategori m nrmest ropes til for vkne opp og f med seg hva som skjer.

Det er ikke alltid lett se hvem du har foran deg, men begynner du forsiktig

18

oppdager du ofte fort hvor landet ligger. Jevnt over kan vi si at vennlige og omtenksomme ord og vendinger fungerer best for de fleste.

Jeg har samlet en liste over forskjellig tilnrminger som gjr det lettere ta imot en tilbakemelding. Disse grepene br ves p igjen og igjen, og kan virkelig forandre livet!

Fakta og egen opplevelse etterfulgt av meninger og rd EKSEMPEL: Jeg hrte deg si at du var frustrert, og jeg opplevde ogs at det var en viss trykkende stillhet, men selv i en slik situasjon synes jeg det er viktig lytte og vente p klientens svar, ja, jeg synes du burde ha ventet med stille det neste sprsmlet.

Forklaring: Vi uttrykker frst fakta, og fakta er det som oftest lett ta inn og lett si seg enig i. Deretter gir du din egen opplevelse av situasjonen, og det er ikke ndvendigvis den andres opplevelse av situasjonen, men heller ikke noe som oppmuntrer til diskusjon. Hvis mottakeren ogs her sier seg enig, blir det lettere hre hva du mtte mene om situasjonen, fordi det allerede er etablert et felles ststed, en felles forstelse. Avslutningsvis kan du eventuelt gi rdet du nsker gi.

Legg merke til hvordan det blir gradvis mer krevende ta imot budskapet fra fakta og egen opplevelse til meninger og rd. Men, hadde vi gitt rdet uten oppbygningen frst hadde det i mange tilfeller vrt umulig hre for mottakeren.

Gjr tilbakemelding om til sprsmlEKSEMPEL: Fra: Du burde ha ventet. til: Kunne du ha ventet?

Forklaring: Et sprsml er som oftest mindre konfronterende enn et direkte utsagn. Du inviterer den andre til si noe p sin egen mte. Det gir mottakeren definisjonsmakten, og hun fler seg dermed ikke presset til godta din versjon av saken. Da er det mye lettere ta til seg hva du peker p med ditt sprsml.

19

Sandwich: ros, kritikk, rosEKSEMPEL: Du rommet hennes flelser p en god mte. Jeg synes du kunne gitt henne enda mer tid, men speilingen du gav henne fungerte godt.

Forklaring: Nr noen gir oss bde ros og kritikk, s forstr vi at vedkommende vil oss vel og verdsetter oss, og vi fr mindre behov for g i forsvar. Hvordan vi begynner og avslutter hva enn det mtte vre, et foredrag, en sang, et mte eller en samtale, s fester folk seg mest ved begynnelsen og avslutningen noe som pner for at vanskelige ting kan bli sagt midtveis uten at helheten oppleves som ubehagelig.

Tilbakemelding med en rolig stemme og et varmt hjerteForklaring: For noen av oss kan det vre utfordrende skulle gi tilbakemeldinger, s for f opp motet bygger vi opp en indre ladning. Da kan tilbakemeldingen komme ut undig hardt. Kjenn etter om du kan si ordene fra et godt sted i deg selv.

Forklar situasjonen i et tredjepersonsperspektivEKSEMPEL: La oss si at Ola og Kari hadde en samtale hvor det oppstod et stille yeblikk mens Kari tenkte seg om. Hvis Ola hadde hatt ro til vente til Kari selv kom med sitt eget svar hadde Kari flt seg sett p en annen mte.

Forklaring: I tredjepersonsperspektiv blir vi ofte mindre hrsre selv om vi vet at det egentlig handler om oss. Da er det lettere se saken i seg selv fra et mer nytralt perspektiv.

Forklar en egenerfart innsikt i frstepersonEKSEMPEL: Jeg hadde en vanskelig samtale hos en psykolog en gang, og da var det veldig godt for meg at jeg hadde mye tid til tenke mellom hver gang jeg sa noe uten bli avbrutt av sprsml.

Forklaring: Det er ofte lettere ta imot en innsikt hvis den kommer fra en som deler personlig og srbart fra en egenopplevd situasjon. Da oppleves det mindre

20

som en korreksjon, og mottageren forstr at du ikke anser deg som bedre enn ham eller henne.

Spesifikk rosRos er kanskje den viktigste formen for tilbakemelding. Den styrker gode egenskaper, skaper god kontakt og ker selvtilliten. Men det er ogs en kunst gi ros p en god mte, ros som treffer. Noen av oss har vanskelig for ta inn positive tilbakemeldinger, men er rosen spisset og autentisk, s kan den treffe likevel!

EKSEMPEL: Da du stilte klienten sprsmlet: Flte du deg sett? s ble jeg rett og slett imponert. Det traff kjernen i problemstillingen. Det var tydelig at det skjedde mye hos klienten, og at hun n flte seg sett! Og, deretter ventet du i vken stillhet til klienten fant ordene. Vakker timing!

Forklaring: Ved gi konkrete detaljer viser du at du virkelig har sett hva som har skjedd og lagt merke til hvordan dette ble utfrt p en mesterlig mte. Generell ros kan ofte oppleves som uekte. Du var kjempeflink gjr ikke samme inntrykk som spesifikk og detaljert ros.

I Norge er det ikke samme kultur for ros som for eksempel i USA. Ros bryter med janteloven, og vi kan fort bli pinlig berrte over bli overst med ros. Ros kan ogs misbrukes for oppn noe, og dette har frt til en innebygd mistenksomhet, berettiget eller uberettiget, nr ros blir gitt: Hva vil hun ha av meg n? kan vre en tanke som dukker opp som respons til ros.

Men nr ros er ekteflt og blir tatt imot, s er det en vakker utveksling mellom to mennesker. Det verdt f med seg - gjerne hver dag!

Hvordan ta imot tilbakemeldingerIkke alle er like flinke til gi tilbakemeldinger p en omtenksom mte, men budskapet kan likevel inneholde innsikter og lrdom, eller rett og slett nyttig informasjon. Istedenfor fortelle den andre hvordan han egentlig burde ha pakket inn budskapet (rd), kan vi lytte med snille rer.

21

Snille rer innebrer at vi lytter etter hva som finnes av verdi i det som blir sagt og ignorerer det som eventuelt er sttende, invaderende, respektlst og grovkornet. Vi lytter for lre og legger detaljer og egen stolthet til side.

Vi kan ogs lytte etter dypere behov. Frustrasjon og sinne har sin rot i et behov som ikke blir mtt, og istedenfor mte sinne med sinne, kan vi skape en ny situasjon ved svare p behovet eller svare p flelsen som stiger opp ved at behovet ikke blir mtt. Under har jeg konstruert to forskjellige mter svare p en ganske kraftig tilbakemelding som mangler en omtenksom innpakning:

EKSEMPEL 1:

Mann: Jvla idiot!!! Du m jo se deg for fr du kjrer ut p motorveien!Kone: Hva har du med kalle meg idiot!!! Jvla taper!Mann: Og, jass? Hvem er det som er taper her i familien?Kone: Jeg skulle hrt p morra mi. Jeg skulle aldri ha gifta meg med en snn tomskalle.. osv.osv.osv.

EKSEMPEL 2:

Mann: Jvla idiot!!! Du m jo se deg for fr du kjrer ut p motorveien!Kone: Ble du redd? Mann: Ja, du kan banne p at jeg ble redd.Kone: Jeg ogs.

I det frste eksempelet svarer kona frst med forsvar og s med angrep noe som frer til at situasjonen eskalerer. Vi kan lett forestille oss hvordan dette er et gjentagende mnster i deres forhold.

I eksempel 2 fr hun tak p flelesen og speiler den tilbake til mannen. Hun ser dypere og forstr at mannen ikke nsker fornrme henne, men at hans voldsomme reaksjon skyldes at han ble redd. Vi har alle behov for fle oss trygge, og gjr vi ikke det vekker det flelsen frykt. Nr mannen ble sett og hrt, ikke for det han sa, men for det han flte, s roet han seg etter hvert ned.

22

Nr noen forteller deg noe om deg selv du ikke liker hre, er det lett g i forsvar, forklare eller bortforklare hvorfor det ble som det ble eller g til angrep som i eksempel 1. Klarer vi la vre spille det spillet, fr vi det hyggeligere, informasjonen flyter friere og vi lrer mer.

23

Fem ferdigheter for coaching

1. KUNSTEN LYTTE2. KUNSTEN SPRRE3. KUNSTEN SETTE I PERSPEKTIV4. KUNSTEN STRUKTURERE5. KUNSTEN LEDE TRANSFORMASJON

KUNSTEN LYTTE lytte aktivt er virkelig en kunst. Det handler om vre totalt tilstede med klienten, om ta ham eller henne p alvor og romme alt han eller hun deler bde tankemessig og emosjonelt.

Vi trenger alle anerkjennelse for fle oss trygge, og ved lytte aktivt gir du klienten anerkjennelse. Du bekrefter at klienten er verdt oppmerksomhet og verdt bli lyttet til. Nr du viser empatisk forstelse for det han eller hun forteller, fler klienten seg sett og kan begynne pne opp.

tle stillhet er viktig som lytter. I en vanlig samtale fyller vi gjerne inn med vrt eget snakk s fort muligheten byr seg, men det er ofte nr et sprsml fr henge lenge i oppmerksom stillhet at klienten kommer frem til viktige innsikter. Og innsikter som klienten har kommet frem til selv er verdt uendelig mye mer enn innsikter lnt av andre.

24

lytte aktivt innebrer ogs kunne speile klienten, det vil si, gjenfortelle det klienten har fortalt deg p en slik mte at klienten kjenner seg selv igjen og det som ble sagt. Det kan vre en viktig setning som klienten nevner i forbifarten som du som coach fanger opp, et enkelt ord, eller en oppsummering av en hel sesjon. Det kan vre overraskende hvor virkningsfullt det er hre hva man selv har sagt bli gjenfortalt av en annen.

Nr vi snakker tillegger vi forskjellige ord ulik vekt; ord blir gitt forskjellig emosjonell ladning, ofte ubevisst. En god lytter legger merke til denne ladningen i ord og setninger, og merker seg dette som noe som er viktig for klienten. flge ladningen er en av de viktigste veilederne for meg i min coaching. Men at noe er ladet vil ikke si at klienten er klar for snakke om det eller utforske det, s her gjelder det tr varsomt. Man kan sprre klienten direkte: Jeg synes merke at vi er inne p noe som er viktig for deg her. nsker du utforske dette videre?

Nr vi lytter, gir vi oppmerksomhet til klienten. Med andre ord, vi setter til side vrt eget behov for bli sett, forsttt, speilet og anerkjent. Vi trer inn i rollen som en tjener for den andre. Jo bedre vi er i stand til legge til side vre egne behov, jo bedre er vi i stand til romme den andre.

lytte handler ogs om holde fokus. For enkelte klienter kan det vre vanskelig snakke om det de har p hjertet, og de distraherer seg selv ved prate om uvesentlige ting etter den frie assosiasjonsmetoden. Da er det coachens oppgave bringe klienten tilbake til temaet og lytte etter klientens dypere behov.

KUNSTEN SPRREDet rette sprsmlet til rett tid kan pne opp en helt ny verden. Noen sprsml faller det seg naturlig stille og andre tilnrminger kan lres.

Som vi nevnte i avsnittet om lytting, kan det vre en god ledesnor flge ladningen i det som blir sagt, og det gjr vi best med sprsml. Vis nysgjerrighet, men tr varsomt. Dypest sett bunner en ladning i et behov som blir mtt eller ikke mtt.

Forskjellige sprsml treffer forskjellige deler av oss. Enkelt sett kan vi dele oss opp i tanker, flelser og behov, eller hode, hjerte og mage.

25

Hva tenker du?

Hva fler du?

Hva vil du?

Ved f tak i behovet som ligger til grunn for hva som blir sagt, tenkt, flt og gjort pner vi opp en dypere forstelse av situasjonen, oss selv og de andre. Da kan vi finne nye og bedre mter tilnrme oss behovet. Noen ganger kan vi sprre klienten direkte:

Hva lengter du etter?

Hva er det du egentlig vil?

pne, lukkede og ledende sprsmlpne sprsml er sprsml som kan besvares med utallige forskjellige svar. De leder i liten grad den som skal svare i en bestemt retning.Eksempel: Hva synes du?

Lukkede sprsml har et begrenset antall svar, gjerne sprsml som m besvares med ja eller nei eller med ett av to alternativer.Eksempel: Vil du ha A eller B?

Ledende sprsml gir en definitiv retning eller vri som begrenser mulige svar. Sprsmlet inneholder premisser som vi m forholde oss til og enten godta eller protestere mot. Som oftest godtar vi premissene uten tenke oss om, men hvis premissene er urimelige kan sprsmlet oppleves som ubehagelig og premissene blir lett synlige:Eksempel 1: Hvorfor lyver du?

Ledende sprsml kan inneholde forventning eller ros som skjulte premisser. Dette kan virke oppmuntrende.

Eksempel 2: Hva har du gjort bedre siden sist? (Forventning)Eksempel 3: Hvordan klarte du holde ut i en s vanskelig situasjon? (Ros)

26

Alle tre typer sprsml, pne, lukkede og ledende, kan vre gode sprsml, men i visse situasjoner er det viktig at klienten fr et pent sprsml, gjerne i begynnelsen av en utforskning, s han eller hun blir oppfordret til tenke fritt, pent og selvstendig. Ledende sprsml er gode til holde fokuset i samtalen, og nr alternativene ligger klart i dagen, kan et lukket sprsml vre svrt hjelpsomt for komme frem til en konklusjon eller for ta et valg.

Eksempel:Coach: Hva liker du gjre for ha det gy? (Ganske pent sprsml)Klient: Jeg liker g i skogen, danse salsa, g p kino med venner, svmme og lese en god bok.Coach: Hva kan du gjre mer av for f mer glede i livet? (Lett ledende sprsml. Ser du premisset?)Klient: Danse salsa.Coach: Kan du sette av tid en gang i uken for danse salsa? (Lukket og ledende sprsml).Klient: Ja.

Retoriske sprsml er en type ledende sprsml hvor premissene er s ptrengende at sprsmlet allerede inneholder det eneste rimelige svar som kan gis. Disse er ofte ogs lukkede sprsml.

Eksempel: Vil du virkelig stenge for alle muligheter?

MirakelsprsmletMirakelsprsmlet sker f tak i hva klienten virkelig vil og f det beskrevet ned i minste detalj slik at klienten skaper seg et levende bilde av hvordan livet da ser ut. kunne se noe for seg er frste steget til virkeliggjre det. Mange blir svrt lftet av utforske dette sprsmlet og fr nye innsikter om hva de vil og ikke vil som fr var uklart. velsen kan vekke hp, takknemlighet og dyp ettertanke. Her kommer sprsmlet:

27

Hvis all frykt og motstand var borte og alle praktiske hindringer satt tilside, ja, hvis du fritt kunne nske deg alt du vil ha, den perfekte situasjonen for deg, hvordan ville da en vanlig dag se ut? Beskriv dagen fra morgen til kveld ned til den minste hverdagslige detalj.

Nr du guider noen gjennom denne velsen, f dem til beskrive sengen, soverommet, om de sover alene eller sammen med noen, om de str opp sent eller tidlig osv. Dette er de ytre konkrete detaljene. Spr ogs om hvordan det oppleves. Hvordan kjennes sengen? Hvilken flelse har du nr du vkner denne perfekte dagen? Spr gjerne ogs om lukter, smaker, lyder og kontaktflater i tillegg til hvordan det ser ut, for eksempel duften av skog, smaken av et eple, susen i furua og silke mot kroppen.

S skal de kanskje dusje. Hvordan ser baderommet ut? Hvordan kjennes vannet mot kroppen? Bruk godt med tid p denne velsen, og forbered en detaljert oppsummering ved ta notater.

KUNSTEN SETTE I PERSPEKTIVEn bil presser seg p bakfra, og du tenker: For en frekk rkjrer! Sinnet stiger. Men, vent. Hva om mannen i bilen bak deg skal hjem til sin gravide kone som m raskest mulig til sykehuset? Velvillig kjrer du til siden og lar ham passere. Du fylles av medflelse.

Perspektivet vi ser livets hendelser i gjr all verdens forskjell. Er glasset halv fullt eller halv tomt? I n fortelling kan du fremst som en taper og en outsider, i en annen fortelling blir du en helt og pioneer. En svakhet kan bli en unik egenskap, et tap kan bli til nye muligheter, skam kan bli til stolthet og forvirring til dypere klarhet.

Vi ser alle verden gjennom tillrte filtre. Vi kan g inn i en situasjon med yne for skjnnhet, og vi kommer til se mye skjnnhet. Vi kan g inn i en situasjon og se etter feil og mangler, og vi kommer til finne mange. Vi kan g inn i en situasjon og sammenlikne den med bedre eller drligere tilsvarende situasjoner og ser dermed kanskje ikke situasjonens unike kvalitet.

28

I utgangspunktet har vi lrt oss se verden gjennom vre spesifikke filtre fordi de p et gitt tidspunkt har hjulpet oss med orientere oss i overfloden av informasjon vi blir mtt med hver dag. Men kanskje et filter ikke lenger er relevant i vr nvrende livssituasjon?

Har du lite penger blir du tvunget til bli prisbevisst, og hva ting koster blir en viktig del av din livsverden. Filteret fungerer som det skal.

En rik mann som bruker mye tid p finne billigste lsning p smbelp har satt seg fast i en strategi han ikke lenger trenger. Han er fremdeles fattig til tross for sine penger. Han kunne tatt seg rd til se etter kvalitet og kologisk mat istedenfor billigste plser p Rema.

Enkelte filtre kan skape en virkelighet vi slettes ikke trives i. Et nytt perspektiv kan gi oss en ny verden.

Nr du bringer inn nye perspektiver (re-framing), griper du inn i klientens forstelse og foreslr en annen mte se situasjonen p. Indirekte eller direkte gir du klienten rd. Det er greit, men det br gjres ytterst varsomt og kun som forslag og helst i form av sprsml. Spr alltid i etterkant hva dette vekket for reaksjoner, for vi nsker ikke tre vr egen forstelse ned over hodet p klienten.

Hvis du for eksempel synes klienten nedvurderer seg selv, ikke ser situasjonen i et realistisk perspektiv eller er undig negativ, s kan du snakke med klienten om dette. Det kan lette p flelsen av avstand som kan oppst nr en klient forstr virkeligheten forskjellig fra oss selv, og dermed hjelpe oss til forbli ekte i kommunikasjonen. Det kan ogs vre begynnelsen p lfte klienten ut av et svart hull.

Som coach kan det hende at du opplever se klientens situasjon klart og tydelig med en sterk visshet om hva som hadde vrt best. Dette er bra og viktig og et godt utgangspunkt for videre utforskning. Men vr forsiktig med denne vissheten. Kanskje er det deg selv du kjenner og ikke klienten? Eller, kanskje du ser klienten klart og er p rett vei, men at klienten ikke er rede til se eller mte denne innsikten riktig enn? Lytt i deg selv etter hvor mye du tror det er passende si; bruk skjnn!

29

Abstrakte og konkrete perspektiverNoen liker snakke i generelle vendinger og forholder seg med letthet til abstrakte tankestrukturer uten at det ndvendigvis skjer s mye her p bakkeplan. Da kan man stille sprsml som: Hvordan vil det se ut rent praktisk? eller Hvilke konsekvenser fr det?

Andre er svrt konkrete og detaljorienterte i sin tilnrming og kan ha nytte av hjelp til abstrahere fra situasjonen for se klarere. For eksempel: Hvis naboen ogs gjorde som deg? eller Hvilken motivasjon ligger til grunn for dette valget?

Generelt og spesifiktLiknende problemstilling som ovenfor har vi med generelle og spesifikke situasjoner. Ofte snakker man om hvordan alle andre gjr i tilsvarende situasjoner, alts svrt generelt og upersonlig. Noen kan for eksempel uttrykke seg slik: Du vet man kan fle seg sret nr noen sier mindre hyggelig ting til en. Det som ligger under kan vre Jeg flte meg sret av kona mi da hun sa jeg var en taper. uttrykke seg spesifikt og i frste person treffer gjerne en dypere emosjonell nerve, og kan pne opp for mer autentisk kommunikasjon.

Her kommer et morsomt dikt som parodierer dette generelle og upersonlige:

Historien om Alle, Noen, Enhver og IngenDette er en historie om fire mennesker:Alle, Noen, Enhver og Ingen.

Det var et viktig arbeid som skulle gjres,og Alle var sikker p at Noen skulle gjre det.

Enhver kunne ha gjort det,men Ingen gjorde det.

30

Noen ble sint p grunn av dette,for det var Alles jobb.

Alle mente Enhver kunne ha gjort det,men Ingen ville gjre det.

Det endte med at Alle bebreidet Noenda Ingen gjorde hva Enhver kunne ha gjort.

Problemet med bruken av Alle, Noen, Enhver og Ingen er ansvarsfraskrivelsen.

Istedenfor g seg bort i generaliteter, for eksempel p mter, er det viktig vre konkret og spesifikk, ogs i coaching. Mitt mte-mantra kan brukes som en pminnelse her: Hvem gjr hva nr? For eksempel kan vi omforme setningen: Det hadde vrt kjekt om noen tok tak i dette til Jeg skal snakke med henne i morgen tidlig.

Det finnes utallige mter bytte perspektiv, og her gjelder det vre kreativ. bytte ut personlige pronomen med andre personlige pronomen gjr noe med vr forstelse av selve saken ogs. For eksempel: Du burde ikke vre s sur og grinete og heller hjelpe meg! Hva skjer hvis jeg prver si: Jeg burde ikke vre s sur og grinete og heller hjelpe deg!?

KUNSTEN STRUKTUREREStruktur skaper trygge rammer for at livet spontant kan utfolde seg. Har vi for lite struktur, kan vi fle oss retningslse og forvirrede. Har vi for mye struktur, kan det dempe livsgleden, spontaniteten og kreativiteten. Det gjelder legge inn pusterom og pauser uten planer kombinert med en jevn og god rutine. Jeg skal her si noe om struktur p to niver:

1. STRUKTUREN P EN COACHING-SESJONEN

31

2. STRUKTUR I LIVET

Strukturen p en coaching-sesjonEn tydelig og oversiktlig ramme skaper trygghet for klienten. Dette innebrer ogs holde tiden, for eksempel en time hvis det er det som er avtalt. Den flgende strukturen er en rettesnor for hvordan en sesjon kan se ut.

1. Hva er klientens sprsml, problem eller dilemma? Prv spisse det ned til

noe hndterlig og enkelt. Ofte m klienten velge ett av flere temaer som er

aktuelle.

2. La klienten utdype valgt tema.

3. Flg ladningen og hjelp klienten med utforske, forst, kjenne p, klargjre

og strukturere.

4. Transformasjon (hvis passende) eller valg som skal tas.

5. Ledet oppsummering tema for tema med sprsml til klienten.

Struktur i livetVaner og uvaner er avgjrende strukturer for hvordan livet blir seende ut; alt fra gode vaner som pusse tenner, trene og holde avtaler til mindre gode vaner som ryke, komme for sent eller falle inn i en offerrolle. Gode vaner gjr underverker.

Nr vi jobber med etablere nye vaner er det viktig at vi setter oss ml som er mulige n. Viljen er som en muskel vi kan trene opp gradvis, men setter vi oss fore gjre noe som vi s ikke gjr, kan troen p vr egen viljestyrke svekkes dramatisk og plutselig.

Det tar ca. en mned etablere en ny vane. En ny vane er som et tungt hjul som krever mye anstrengelse sette i gang, men nr hjulet frst snurrer krever det lite holde det gende. P samme mte krever etableringen av en ny vane oppmerksomhet og vilje i begynnelsen, men det fortoner seg lett og uanstrengt nr vanen er etablert.

Nr vi vil etablere en ny vane, er det viktig konkretisere den:

1) Nr?

32

2) Hvor ofte?

3) Hvor lenge?

4) Hvor?

5) Hvordan?

Fortell gjerne om vanen til andre som blir berrt under innarbeidelsen. Dette for unng at de motarbeider deg og heller sttter deg. En annen fordel ved fortelle andre om din nye vane er at det forplikter deg til gjennomfre. Skriv gjerne ned den nye vanen p et papir og lag en skriftlig avtale med deg selv.

prioritere prioritere handler om ta bevisste valg. Lar vi livet g i vante spor fr vi mer av det vi allerede har p godt og vondt. prioritere krever at vi er vkne og tilstede i livet og har en retning vi nsker flge. Min retning er vre sann mot meg selv, sann mot min indre sannhet.

Alle uttrykk for liv er brere

av en hemmelig sang som heter Sannhet,

det vre seg en lyd, en blomst eller deg selv.

Det er som en sang du har hrt en gang,

som du svakt erindrer og vet at du ikke m glemme.

Du sker finne den igjen fordi du vet

den er brer av nkkelen til din fulle mulighet,

ditt sanne uttrykk.

33

Lik en blomsts naturlige trang

til erfare sin fulle mulighet,

slik er ogs din trang

til din fullstendige blomstring.

Vigdis Garbarek, Veien 2013

Det kan vre lett lytte til hva andre mtte mene og ta valg som egentlig skurrer med oss selv, men i det lange lp tjener det ingen, verken oss selv eller andre.

Ved at vi aktivt tar ansvar for hva vi dypest sett vil, blir vi tydelige for oss selv og andre, og kan inspirere andre til flge sin sannhet.

Prioritering handler ikke bare om de store valg, men like mye om sm valg i hverdagen. Med alle vre valg er vi med p skape vr fremtid. Er vi sanne i de sm valgene blir det lettere vre sann i de store.

Som coach kan vi hjelpe klienten med finne sin sannhet, og sttte henne i flge den. Hva er viktig og hva er mindre viktig for deg? Hva er det du virkelig vil?

Vi kan aldri virkeliggjre alle muligheter vi blir gitt; vi kan aldri gjre alt vi vil eller burde gjre, s hva velger jeg? Prver jeg gjre alt uten prioritere, blir det ofte ikke tid til annet enn praktiske forpliktelser. Eller, vi planlegger gjre altfor mye og sliter oss selv ut!

Peter Svennings velse i prioritere

Sett deg godt til rette for deg selv. Flg de fem stegene under for f tak i din dypeste intensjon:

1. Hva vil mitt hjerte skape?

2. Hvordan ville det sett ut hvis jeg allerede hadde dette?

3. Hvordan fles det ha dette, vre dette, leve dette?

34

4. Er det trygt for meg ta imot, og vre i dette?

5. Slipp taket.

Nr du har sluppet taket, vent p inspirasjon til handling. Nr inspirasjonen kommer, kan du planlegge handlingene.

planleggeOgs i planlegging handler det om finne en balanse mellom struktur og spontanitet. Planlegger vi livet ned til hver minste detalj, fr vi knapt puste, og kreativitet, spontanitet og tilfeldigheter eller synkronisitet fr liten plass. Lar vi vre planlegge, blir fort distraksjoner og det som roper hyest i yeblikket det som fyller vre dager. Har vi klarhet i hva vi virkelig vil, fr vi gjerne gjennomfrt dette hvis vi legger det inn p dagsorden med tilhrende tid og sted.

Peter Svennings velse i planlegge1. Skriv ned alt i en idmyldring

2. Stryk det du kan stryke. elimenere er viktig!

3. Er det noe du kan be andre om gjre? Delegering er en nkkel til frihet.

4. Se p det som er igjen, og del det inn i fire kategorier:

a) Viktig og haster

b) Uviktig og haster

c) Viktig og haster ikke

d) Uviktig og haster ikke

Prv f s lite som mulig under haster. Ideelt sett jobber vi mest i kategorien viktig og haster ikke. Da har vi ro p oss til gjre det vi virkelig vil.

35

5. Lag en egen liste med ett til fem punkter med det som skal gjres i dag. Legg bort resten av listen, og begynn enten med det morsomste eller det kjedeligste. Denne listen kan det vre lurt skrive ned p et papir fr du skrur p datamaskinen din. Sett ogs av tid til gjre ingenting og noe du har lyst til med tilhrende tidspunkt!

KUNSTEN LEDE TRANSFORMASJONKunsten lede transformasjon handler om gjenkjenne hvilke endringsprosesser som foregr, sttte prosessene videre og finne passende verkty for bearbeide problemer underveis.

Lytte og speile f snakke ut om ting man har holdt skjult, og innrmme for seg selv og en annen tanker og flelser som ikke passer inn og som man kanskje skammer seg over, fles som oftest som en enorm lettelse. Det er som en tung br har blitt tatt av mine skuldre utrykker noe av dette. Etter ha delt noe vi knapt turte fortelle oss selv blir livet lysere og lettere. Det pner tilgangen til oss selv; hvem jeg er og hva jeg vil blir tydeligere for meg selv.

Ubevisst kompetanse

Bevisst inkompetanse Bevisst kompetanse

Ubevisst inkompetanse

Uviktig / Haster ikke

Viktig / Haster Uviktig / Haster

Viktig / Haster ikke

36

Som coach er det viktig ikke undervurdere hvor sterkt og transformerende dette er i seg selv. Det kan vre nok lytte og speile for oppn dyptgripende og varig transformasjon. Som coach kan du:

1. Vre til stede

2. Mte det som dukker opp med forstelse og varme

3. Gjenfortelle (speile) det du har hrt

Frihet fra tillrte strategierVi har alle tillrte strategier for mte livet, og de fleste fungerer bra. Vi fungerer derfor for det meste godt i mange sammenhenger. Andre strategier holder oss tilbake. Det jeg her kaller strategier kan ogs kalles forestillinger, tankemnstre eller trossetninger. Vi er som oftest ikke bevisste disse i vrt daglige liv. For eksempel kan jeg ha en trossetning som sier: Ingen liker meg hvis jeg er meg selv. Dette kan vre en sannhet fra ungdomstiden hvor det var viktig passe inn i et bestemt milj, men som ikke er like sann i dag. Kanskje tvert om. Folk fler seg ofte usikre p noen som ikke viser sitt egentlige jeg men som skjuler seg bak masker og sosiale spill.

Jeg er ikke bra nok er en annen vanlig trossetning. En gang i vr fortid klarte vi ikke det vi hadde satt oss fore. I stedet for se at dette var en enkelthendelse eller at mlet vi satte oss var for hyt, laget vi oss en forstelse om oss selv som gjelder generelt. En slik trossetning kan gjre mye skade og er hverken tjenlig eller sann s lenge vi str i en sammenheng som er riktig for oss.

innse at man har gamle mnstre som ikke lenger er tjenlige er frste steg i transformere dem.

n mte jobbe med dette p er bytte ut en gammel tankestruktur med en ny. Dette brukes blant annet i kognitiv terapi. Vi skriver ned trossetningen vi har oppdaget p et ark og hvordan denne tanken pvirker oss p godt og vondt, hvilke konsekvenser det gir tenke denne tanken.

Ofte fr vi fremdeles noe ut av holde fast ved en slik trossetning. Ignorerer vi det, vil tanken dukke opp igjen som motstand mot det nye vi vil introdusere.

37

S kjenner vi etter hvor mye vi tror p tanken p en skala fra 0-100%. Dette er en personlig vurdering og kan skifte fra dag til dag.

Opprinnelig ble denne trossetningen til for hjelpe oss, kanskje skapt av et barnesinn som ikke forstod alle sammenhenger og muligheter. Strategien kommer fra en indre impuls som egentlig vil oss vel, men som ikke lenger tjener oss.

Deretter finner vi en tanke som kan erstatte den gamle. Det er ikke gitt hvordan denne setningen skal se ut, s her m coach og klient samarbeide. For eksempel kan setningen: jeg er ikke bra nok erstattes med jeg er bra nok som jeg er eller jeg trenger ikke prestere for vre glad i meg selv.

Nr vi har funnet en ny setning setter vi den ogs opp p arket. Vi skriver ned hvilke konsekvenser det gir tenke denne tanken, kanskje ogs hvorfor den stemmer med vr sannhet og virkelighet n, og hvor mye vi tror p den.

Arket kan man henge opp p et sted hvor man lett ser det hver dag, for eksempel p kjleskapsdren. Fyll ut hvor mye du tror p de respektive setningene hver dag, og gjenta den nye setningen for deg selv med forstelsen av hvorfor du velger denne tanken.

Vi oppdager gjennom denne velsen at det strste problemet med disse trossetningene er at vi tror p dem og tror at de sier noe sant om oss.

Kan vi finne et sted i oss selv som er dypere enn tankene, s oppdager vi ogs at vi har strre frihet til velge hvilke tanker vi skal flge; vi er ikke knyttet til bestemte tankemnstre. Vi kan velge tenke p en mte som tjener oss, hjelper oss og skaper en konstruktiv forstelse av oss selv og omverden. Etterhvert kan vi forholde oss mer og mer fra bevisstheten som rommer tankene og trenger ikke skape nye tankemnstre for oppveie de gamle vi gir slipp p.

Vi kan sammenlikne bevissthet med vann og tanker som spor vannet flyter gjennom. Se for deg en skrning og vann som renner fra toppen. Tankemnstre er som dypere spor hvor vannet har gtt mange ganger fr og derfor lett gr igjen. Vi kan bevisst skape et nytt spor, en ny tankebane, og lede vannet inn i dette. Med trening kan vi ogs lede vannet hvor vi vil i yeblikket. Noen dager har vi overskudd, og da leder vi lett vannet dit vi vil. Andre dager gr mer p automatikk, og da kan det vre godt ha innarbeidet nye, gode tankebaner som ikke krever s

38

mye av oss.

Denne tilnrmingen gir en forforstelse for de dyptgripende transformasjons-redskapene Peter gir opplring i, verkty som tar oss til rsaken bak at vi tenker tanker som jeg er ikke bra nok.

Ved bruk av Peters Transformasjonsguide (se vedlegg bakerst i boka) kan vi finne fret til en blokkering og alle dens uttrykk. Vi kan oppdage hvorfor blokkeringen oppstod og hvordan den har operert og pvirket vr hverdag.

Deretter utforsker vi hva denne blokkeringen egentlig vil s vi kan tillate den bli til en ressurs som styrker oss i hverdagen istedenfor en hindring. I det yeblikket skjer selve transformasjonen, og den skjer umiddelbart. Slik gr vi fra en indre tilstand som hindrer oss til en tilstand som lfter oss.

Etter en slik transformasjonsprosess kan vi gradvis merke hvordan alle aspekter av oss selv har blitt pvirket, og hvordan vrt indre landskap har endret seg.

ta valg ta valg kan vre utfordrende. Det kan vre mange kryssende hensyn:

- hensyn til oss selv eller andre,

- hensyn til kortsiktige- eller langsiktige ml, og

- hensyn til tilfredsstillelse i yeblikket eller dypere behov.

Det finnes ikke riktig eller galt, bare konsekvenser. hjelpe klienten med underske sannsynlige konsekvenser av mulige valg, gjr klienten bedre rustet til velge.

underske forskjellige valgalternativer kan gi en intellektuell klarhet, men det bare tenke seg frem til et valg er som oftest en drlig lsning. Det er frst nr vi fr kontakt med vre underliggende behov at en tydelig retning trer frem. Dette gjr vi ofte best ved ta kontakt med kroppen og med hjertet og sprre oss selv hvordan de ulike valgene fles der.

Det er likevel viktig ogs ha en intellektuell forstelse av situasjonen man

39

str ovenfor. Slik kan hodet og hjertet fungere sammen. Hvis man kun flger intuisjonen eller hjertet uten ha tenkt ordentlig gjennom ting, kan intuisjonen ofte ta utgangspunkt i en idell verden som ikke tar hensyn til praktiske eller faktiske forhold.

Eksempel:

En kvinne jeg jobbet med lot en venn bo hos seg i lengre perioder. Hun fikk tidvis ukontrollerte sinneutbrudd, men var for vrig hflig og vennlig mot ham. Hun tenkte at hun burde vre en god vert for sin venn. For f tak i hennes dypere behov, bad jeg henne kjenne etter i kroppen, og spurte om hun heller ville hatt ham i nabohuset. Svaret var ja. Ville hun enda heller hatt ham i nromrdet? Ja, det var enda bedre. Hva med i en naboby? Ja, det fltes riktig. I et annet land? Nei, det var for langt unna. Disse grensene fikk hun tak i gjennom ta kontakt med kroppen. Neste steg var s se hva som var praktisk mulig f til.

Noen klienter vil be deg om rd - ja, enkelte klienter vil be deg om ta valg for dem. Denne fristelsen er det viktig unng. Du kan hjelpe klienten med ta valg ved skissere opp forskjellige alternativer, men ta aldri valg for klienten. Viktigere enn hvilket valg klienten tar er det at klienten tar valget selv.

Peter Svennings velse for ta valgNr du str ovenfor en situasjon hvor du m prioritere og velge, skriv ned alternativene dine p et stykke papir.

Sett deg s med lukkede yne og flg pusten din til du har falt til ro. Ta kontakt med hjertet ditt. Hva er det hjertet vil? Hva sier den stille stemmen? Lytt til dette og skriv det ned. Bruk det som en ledesnor. Kjenn med hjertet p hvert alternativ du har skrevet ned. Er dette noe hjertet ditt vil? Stryk det som ikke er i samsvar med hjertet og slipp taket. Hvis ditt livs glede er avhengig av at du legger det bak deg, kunne du da slippe taket?

Er det mer enn ett alternativ igjen, g inn i en meditativ tilstand igjen. Kjenn p hva som skjer i kroppen og i hjertet nr du fokuserer p de forskjellige

40

alternativene. Ta det valget som kjennes sannest for deg, og stol p deg selv.

41

Meningen med livet og andre historier

n mte forst meningen med livet er at meningen med livet er en X, en variabel som kan byttes ut med en hvilken som helt annen X. Denne Xen er meningsfull s lenge du tror p den, det vre seg en religion, en sport, en ideologi, en livsstil, en jobb, en ambisjon eller lignende. I korthet er dette en historie (eller flere) du forteller deg selv som setter enkelthendelser inn i en sammenheng, gjerne en kronologisk fortelling om deg og ditt liv. For at denne meningen med livet virkelig skal bety noe for deg, m den vre direkte knyttet til den du opplever som deg selv, din identitet. Du forteller for eksempel deg selv at

- jeg er en intellektuell akademiker

- jeg er en god kristen

- jeg er en kul pnker som gir faen

- jeg er en veltrent skilper

- jeg er en aktiv syklist

- jeg er en kommunist

- jeg er en liberalist

- jeg er en moden sosialdemokrat

- jeg er mamma

- jeg er pappa og familiemann

- jeg er en arbeidstaker

- jeg er sjef

- jeg er..

42

Nr ytre omstendigheter eller indre innsikter knuser vr fortelling gr vi gjerne inn i en krise. Det er ofte i slike situasjoner folk oppsker en life coach. Historien de har fortalt seg selv og omverden holder ikke lenger vann, og de vet ikke lenger hva de skal tro om seg selv eller hvordan de skal presentere seg for andre. I denne situasjonen finnes det en penhet som ofte fortoner seg truende, og mange nsker finne tilbake til en ny historie om seg selv s fort som mulig. Coachens oppgave kan da vre hjelpe dem finne en ny fortelling som stemmer med de nye omstendighetene eller hjelpe dem ta skritt mot forandre omstendighetene for oppn nye ytre holdepunkter. For eksempel har klient A mistet jobben og gr dermed inn i en krise. Coachen kan da hjelpe A med holde motet oppe samt ta ndvendige skritt for f seg en ny jobb. Dette kan innebre utvide As horisont, for eksempel se etter nye typer jobber eller ta en videreutdanning osv.

penheten som oppstr nr fortellinger faller fra hverandre kan ogs vre en mulighet til g dypere inn i hvem du er og hvem du nsker vre, en mulighet til forankre din identitet i en indre gjenkjennelse av hva som virkelig er sant for deg.

SannhetSom vi alle har opplevd i vre mter med forskjellige trossystemer, er hva som er sant for en, en lgn for en annen. Som coach er det essensielt respektere vr klients sannhet. Sett fra vrt perspektiv kan klientens sannhet synes begrenset og til og med feilaktig, og vi ser alt s mye klarere. Det er vel og bra, men her er det viktig tr forsiktig. Vr jobb er ikke overbevise klienten om vr hyere sannhet, men hjelpe klienten se sin hyeste sannhet.

Slik jeg ser det, finnes det mange niver av sannhet alt fra det helt personlige som Brann er best! til det upersonlige alt er forgjengelig. lytte til noen som str i en hyere sannhet enn oss selv kan ofte vre inspirerende (eller provoserende hvis man ikke er klar for en upgrade), men lne en sannhet som er hyere enn det man selv klarer bre er farefullt.

Mange vil si seg enig i at elske sin neste som seg selv er et aktverdig ideal. Og, jeg tror, for Jesus var ikke dette et ideal, men hans sannhet. Er det din sannhet? For meg er det enn ikke helt sant. Later jeg som om det er sant for meg, blir jeg

43

snill, men falsk, og jeg fr en indre splittelse som gjerne slr ut i mindre snill ubevisst adferd med dertil pflgende drlig samvittighet og indre kamp. Ser jeg hva som er sant for meg, str jeg sttt i meg selv, og handler konsekvent i samsvar med meg selv. Jeg prver ikke fremst som en engel, jeg blir tydelig for meg selv og andre, og jeg er autentisk, en grei og skvr kar.

Min sannhet er ikke statisk, men skifter avhengig av hvor mye overskudd jeg har en bestemt dag og hvem jeg forholder meg til. Jeg jobber aktivt med vre s sann jeg kan, s forhpentlig blir min sannhet dypere, stdigere og klarere med tiden. Men visse dager er min sannhet reaktiv og instinktiv, og da er idealer gode ha som pminnelser om en hyere sannhet og rettesnorer for handling s jeg ikke finner p gjre eller si alt som mtte fare igjennom hodet, handlinger jeg senere vil angre p. Visst kan det fles sant skulle sl inn trynet p en spesielt uforskammet type etter en lang og slitsom dag, men det er ikke ndvendigvis en impuls jeg br handle p. Likefullt, det er viktig anerkjenne denne impulsen, romme den og kanskje underske den nyere. feie den under teppe frer til en strre splittelse i meg selv og ker sjansen for ubevisst adferd. Den gylne middelvei gir ofte best resultater. Med en metafor fra musikkens verden:

En streng stemt for stramt ryker lett

og en streng stemt for slakt klinger ikke;

det er nr vi har funnet den rette balansen at vi fr en vakker tone.

Klarhet vre klar i tanke og tale er en mye brukt metafor. Som en bl himmel er klar i motsetning til en overskyet himmel, har et klart sinn en annen kvalitet enn et forvirret sinn. Hva bestr s denne klarheten i?

Det innebrer et visst overblikk, et strre perspektiv, en evne til se flere muligheter p en gang. Vi kan ogs si at det handler om kunne se ting slik de er. Filosofisk sett er det et tvilsomt utsagn, tatt i betraktning kulturforskjeller og et mylder av andre mulige fortolkningsststeder, men det er lett se at for eksempel

44

egeninteresse eller et sterk politisk engasjement gjr oss partiske og at vi med det mister noe av vr klarhet, vrt overblikk og vr ro i mtet med et tema.

Klarhet fordrer at vi klarer sette til side vre egne synspunkter og formeninger som absolutte sannheter og se at ogs disse kun er noen f utvalgte mulige blant utallige andre. Tror jeg fullt og helt p sannheten av mine egne tankestrukturer, s har jeg ingen klarhet.

Klarhet handler om vken tilstedevrelse uten en bestemt agenda. Det er ikke lett gripe, og vi kan si det egentlig er umulig begripe. Snarere er det et pent ststed som vi forholder oss fra som kan romme alle muligheter.

Har vi en viss grad av klarhet kan vi romme ikke bare forskjellige muligheter, men ogs forskjellige personligheter med sine ulike tankemter uten av vi henger oss opp i at dette ikke stemmer overens med vre egne tankestrukturer. Snarere vekker det en spesiell nysgjerrighet nr noen tenker, fler og mener noe helt annet enn oss; vi nsker forst. Det er en evne til romme alt uten dom, akseptere og anerkjenne alle tanker og flelser uten verdivurdering.

Skjelneevne Evnen til romme alt, som jeg her har kalt klarhet, gir ingen retning og trenger derfor en motpart som jeg kaller skjelneevnen. Det er evnen til skille klinten fra hveten, se hva som er hyt og hva som er lavt, hva som er vakkert og hva som er stygt, hva som er verdifullt og hva som verdilst, hva som er riktig og hva som er galt, hva som er nyttig og unyttig, hjelpsomt og ikke hjelpsomt. Dette er ikke absolutte strrelser, men i stor grad kulturbetingede verdivurderinger. Vi str i en kultur og verdivurderinger er en viktig del av denne kulturen.

Som coach kan vi bedre hjelpe klienten med finne gode lsninger hvis vi har opparbeidet oss en god skjelneevne. Ved lre av vre erfaringer, og ske det som er sant, godt, og vakkert i alle livets situasjoner vokser vr skjelneevne; vi ser stadig tydeligere hva som er ekte eller tilgjort, sant eller falsk, for oss.

Men skjelneevnen kan ikke st alene. Uten den pne klarheten som motpart, blir det fort veldig trangt; vi fr svrt bestemte meninger om rett og galt, og vi kan til

45

og med komme til tro fullt og helt p vre egne vurderinger. Det er farlig. Vre tanker, ider, meninger og vr forstelse er aldri noe mer enn et ufullstendig kart over et terreng i stadig endring.

Den ytterste skjelneevnen er evnen til skille bevisstheten fra dens innhold, skille mellom vr vkenhet og tankene, flelsene og opplevelsene denne rommer. Denne tilstedevrelsen eller vkenheten er det samme som jeg har kalt klarhet over.

St trygt i oss selvIdeelt sett str vi alle trygt forankret i oss selv. Vi str inne for det vi tenker og mener og handler i samsvar med dette. Men i det virkelig liv er det ikke alltid s enkelt. I mte med sterke personligheter er det lett miste fotfestet og holde tilbake vre egne synspunkter eller jatte med nr vi egentlig mener noe helt annet. Som coach er det essensielt kunne st stdig og romme bde vre egne reaksjoner og den andres reaksjoner, synspunkter og flelser uten bli vippet av pinnen; uten miste verken klarhet eller vr egen skjelneevne.

Enkelte personer har stor personlig tyngde. Vi uttrykker det gjerne med ordet pondus som betyr stor mage. Jeg liker bruke forholdet mellom planetene i solsystemet som en metafor for hva tyngde gjr. Jorden er mye tyngre enn mnen, og mnen snurrer derfor rundt jorden, mens mnen pvirker jorden kun i liten grad. Men solen er svrt mye tyngre enn jorden, og jorden snurrer derfor rundt solen og pvirker solen i liten grad. Visse personer er formelig s tunge som solen, og de fleste som mter en slik person fler kraftfeltet eller tyngdekraften fra en slik person. Men ogs store personligheter kan trenge en coach, ja, kanskje nettopp fordi ingen vger si dem imot kan de trenge noen snakke med som ikke bare jatter med. vre en coach for noen med stor tyngde kan vre en utfordring, men forstr man hva som foregr, er mye gjort. snakke pent og direkte om dette temaet med vedkommende kan ogs hjelpe.

Andre er svrt lette, noe vi uttrykker i ordet lettvekter. En lett klient ser opp til deg som coach og verdsetter svrt hyt alt du sier og beundrer din innsikt og

46

posisjon. Dette er utfordrende p en annen mte. Javisst fles det godt motta all denne oppmerksomheten og bli anerkjent som noe stort. Da er det viktig huske at vr rolle ikke er vre den opphyde allvise, men tjene vr klient. Vr klient er ikke tjent med fragi seg sin autoritet til oss som coach. I mte med lette personligheter er det spesielt viktig ikke legge inn fringer, gi gode rd og p annet vis ta over klientens livsvalg. Hva vil du?, Hva synes du? og Hva er viktig for deg? er ofte gode sprsml til lette klienter.

Oppmerksomhetens flytVann kan helles fra en flaske over i et glass, og vann kan fukte en klut eller et ansikt. For meg er vann en god metafor for oppmerksomhet. Oppmerksomhet har en retning, kan ta mange former, men har i seg selv ingen bestemt form eller farge. Oppmerksomhet kan dermed synes usynlig, men fukter alt det mter.

I en coaching sesjon br coachen lytte mest, ja helst 75% av tiden. Da gir du oppmerksomhet. Klienten fr oppmerksomhet nr du lytter aktivt eller venter i stillhet p neste ord fra klienten.

Oppmerksomheten kan ogs rettes mot en felles ide som utforskes, hvor dere begge fyller ideen fra hver deres kant. Det kan vre veldig godt samles slik om et felles fokus og nrmest glemme seg selv.

Oppmerksomhet kan ogs sammenlignes med en lykt i mrket. Alt som lykten lyser p trer frem og blir virkelig og klart, og alt annet forblir i mrket. Nr du retter oppmerksomheten mot noe, gir du det virkelighet. Hvor du retter oppmerksomheten avgjr hvordan virkeligheten din ser ut.

Oppmerksomheten springer ut fra deg selv, og du kan f en anelse av kilden til oppmerksomheten nr du legger merke til hvordan du bruker din egen oppmerksomhet. Du kan legge merke til hva som foregr i deg selv av tanker og flelser uten vurdering; du er et uberrt vitne. Som oftest er oppmerksomheten fanget i alt den er rettet mot, men i yeblikk av klarhet blir du vr oppmerksomheten uten innhold som din evne til skape virkelighet.

47

Indre dialogBevisst eller ubevisst foregr det en indre dialog i oss alle mellom forskjellige hensyn. Det kan for eksempel vre:

* Hensyn til hva du har lyst til

* Hensyn til hva du tror andre har lyst til

* Hensyn til hva som er riktig og galt

* Hensyn til hva som er forventet

* Hensyn til hva som er passende

Ganske ofte er disse hensynene og impulsene i konflikt med hverandre, og det oppstr en indre dialog. Legg merke til hvordan denne dialogen utspiller seg. Legg merke til om denne indre samtalen er respektfull, aksepterende og harmonisk eller om visse indre stemmer slr hardt ned p andre impulser. Hvis du har en diktatorisk indre stemme, vil det lede til indre konflikt eller undertrykkelse av andre impulser.

Undertrykkelse kan lede til ubevisst oppfrsel, somatiske symptomer og til manglende livsgnist og glede.

Ubevisst oppfrsel innebrer at du gjr eller sier ting du ikke bevisst hadde sttt inne for. Et stygt, men klassisk eksempel, er katolske prester som forbryter seg p unge altergutter. Katolske prester skal leve i slibat og undertrykker dermed sin naturlige seksualitet som istedenfor kommer til uttrykk bde skjevt og ubevisst. Den kjente historien om Dr. Jekyll and Mr. Hyde beskriver samme fenomen.

Somatiske symptomer betyr enkelt forklart at man blir fysisk syk istedenfor kjenne p en bestemt sterk indre konflikt. Hvis man for eksempel ikke klarer si nei, kan det hende man fr vondt i hodet, og dermed har en legitim grunn til ikke vre med p aktiviteten. Mye har vrt skrevet om dette fenomenet, for eksempel, Mind over Back Pain av John Sarno.

Hvis undertrykkelsen av sterke impulser virkelig er effektiv, undertrykker man ogs livsgnisten eller energien som finnes i disse impulsene. Uten sinne og sorg, finnes ei heller glede.

48

Nr du begynner snakke til deg selv i en aksepterende, respektful og varm tone vil du p sikt oppleve mer harmoni og fred. Dette er kanskje det mest avgjrende grep i all selvutvikling.

Men i frste omgang vil fravret av en sterk autoritativ stemme forskyve den indre maktbalansen slik at impulser som fr ble holdt nede n tar mer plass. Tendenser som du ikke har kjent p p lenge, p godt og vondt, vil melde seg igjen. Det kan oppst en livskraftig uro med mange utfordringer, fr du finner frem til en ny balanse hvor de tidligere undertrykte elementene har blitt integrert.

Den autoritative stemmen har vi ofte lnt av en eller begge vre foreldre, eller en annen sterk autoritetsfigur i oppveksten. Arbeidet bestr i finne vr egen indre stemme, en stemme som behandler oss selv slik vi nsker bli behandlet, som er den indre lederen vi nsker vre bde for oss selv og for andre, en leder som lytter, som aksepterer, som respekterer og som likevel har en tydelig retning og autoritet.

Nr to eller flere indre impulser str i konflikt str vi ovenfor et valg. Valg tas uavbrutt, men det er frst nr vi str i en interessekonflikt at vi opplever at vi m velge nettopp fordi det ikke er gitt hva vi skal velge. Det er n det gjelder lytte til seg selv, lytte bde til fornuften, til hjertet og til kroppen. Hvordan fles de forskjellige alternativene? nsker jeg konsekvensene av dette valget? Finnes det lsninger jeg enn ikke har tenkt p?

Nr alle impulser og stemmer har blitt hrt, og du lander p en beslutning som fles godt i hjertet og som vekker en flelse av egen verdighet faller ofte hele kroppen inn i fred. Da vet du at du er p rett vei.

Noen av oss har ogs kontakt med en indre stemme, en indre hyere innsikt som leder oss og viser vei. Noen ganger hres den knapt blant sterke impulser og bastante meninger, men lytter vi dypt nok og sker stillheten, s er den der, kanskje kun som et stille pust av visshet.

Det ligger i den norske kulturen vre harde med oss selv. Det har vrt ndvendig for overleve i det vrharde nord. Men i vr tid kan vi ta oss rd til vre mykere, tillate oss litt mer glede og latter, flere pust i bakken og tid til bare vre.

49

Kanskje gjelder det finne en balanse i oss selv mellom det myke og det harde, mellom lek og ndvendighet? Eller, kan vi finne en fasthet hvor vi gjr det som m gjres fra et mykt sted i oss selv?

Avsluttende notatDet finnes ingen fasit p hvordan mte et annet menneske p best mulig mte. Vi er alle forskjellige selv om vi har mye felles. Enkelte grep taler sterkere til noen enn andre, og ikke alle innsikter resonnerer med alle. Ikke flg noe av dette slavisk, og fles det ikke riktig, s ikke gjr det! Flg din egen intuisjon. Dere kommer sikkert til oppdage mye nytt som ikke finnes i denne veiledningen. Del det gjerne med oss! Vr nysgjerrig og vis respekt for hverandres grenser.

Enhver situasjon er en ny situasjon, og vi er alle i konstant forandring! Hvis du tror du allerede vet hvordan det forholder seg, ser du kun dine egne forestillinger og ikke den levende virkeligheten. pne seg for det ukjente kan vre skremmende, men uansett er vr flelse av oversikt og kontroll en illusjon. Denne illusjonen hindrer oss i se virkeligheten i all sin prakt og hindrer oss fra mte hvert nye yeblikk med vken nysgjerrighet og begrenser dermed hvor adekvat vi kan hndtere situasjonen. Vg ta steget inn i det ukjente! Jo mer du vet, jo mer vet du at du ikke vet! Men s lenge du vet at du vet, s er du vken, og da gr resten av seg selv.

50

TransformasjonsguideVr til stede

Hva vil transformeres?

Hvordan opplever du det?

Anerkjenn det. Vr med det, i hodet, hjertet og magen. Annerkjenn at dette har gjort en innsats for holde deg trygg.

Jeg anerkjenner dette, hva det enn er helt til bunnen av det og helt tilbake til opprinnelsen.

Vr i stillhet og tillat endringen.

Hvordan oppleves det n?

Er det noe igjen fortsett med:

Mte det med kjrlighet.

Fr en indre dialog med det, som om det var et barn.

Hva vil det? Uansett svar: hva fr det da?

Helt til du kommer til noe som vil deg vel.

Hvordan ville det vrt om den fikk alt av dette?

Tillat transformasjonen.

Integrer den i alle aspekter av deg selv.

Spr om den har noe den vil si deg eller vise deg n.

51

Etiske retningslinjer for Leadership by Heart coaching

1. En Leadership by Heart coach (LBH coach) har taushetsplikt angende alle

opplysninger som en klient gir. Unntatt fra dette er akutte ndsituasjoner der

klienten eller andres sikkerhet er alvorlig truet. Med tillatelse fra klienten kan en

anonymisert reformulering brukes internt for lringsyemed.

2. En LBH coach skal oppmuntre klienten til ta egne valg, flge sin egen

sannhet og ta ansvar for sine egne handlinger og valg. En LBH coach skal ikke

lede en klient i en retning som ikke str i samsvar med klientens verdier og

vurderinger, ei heller ta i bruk metoder eller teknikker som klienten ikke fler

seg komfortabel med.

3. Nr en person oppsker en LBH coach med saksforhold som coachen ikke ser

seg i stand til fre samtaler om, br coachen vise til annet kvalifisert tilbud.

4. En LBH coach skal unng private og intime forhold til klienter, og srge for at

forholdet holdes p et profesjonelt plan medmindre coach og klient allerede har

slike relasjoner fra fr.

5. Hvis en LBH coach bryter en eller flere av disse etiske retningslinjene kan han

eller hun bli fratatt retten til kalle seg LBH coach.

En praktisk innfring i Leadership by Heart Coaching

Bjrn rstad Seyffarth gir oss en praktisk tilnrming til coaching vevd sammen med elementer fra Peter Svennings Leadership by Heart system.

Resultatet er en kortfattet og kondensert guide til deg som allerede er coach og vil ha pminnelser, verkty og

innsikter om hva det innebrer vre en coach, til deg som er iferd med bli en Leadership by Heart Coach, og til deg som vil ha noen tips om hvordan du best kan sttte andre.

ISBN 978-82-999838-0-8

Kunsten coache