Pasienten ble vurdert psykotisk · 2018. 3. 8. · 2. Gundersen D, Engh J, Fjeld RV. Håndbok i...
1
2194 Tidsskr Nor Legeforen nr. 19, 2012; 132 SPRÅKSPALTEN Språkspalten Pasienten ble vurdert psykotisk 2194 Jeg har festet meg ved et fenomen som synes å bre seg blant leger. Det gjelder utelatelse av ordene som og være i spesielle, viktige sammenhenger, både i interne sykehusjournaler, brev og erklæringer. Noen eksempler illustrerer fenomenet. Pasienten ble vurdert psykotisk/pasienten oppfattes suicidal/pasienten undersøkes og vurderes urolig og uberegnelig. For alle disse utsagnene gjelder at man i større eller mindre grad blir i villrede om hvem som gjør hva av pasient og undersøker, og hvem beskri- velsene er myntet på. Dette gjelder særlig det siste av de tre eksemplene. Ved utelatelse av som står det faktisk at pasienten undersøkes på en urolig og uberegnelig måte! For meg skurrer språkbruken. Jeg mener at den kor- rekte uttrykksmåten er: «Pasienten undersøkes og vurderes som urolig og uberegnelig.» I eksemplet pasienten finnes farlig, ville jeg måtte bruke en noe lengre formulering: «Pasienten finnes å være farlig.» Den for- kortede versjonen kan sette leseren på den tanken at pasienten er blitt påtruffet på en for finneren farlig måte. I TV-overføringen av terrorrettssaken 14.6.2012 brukte de sakkyndige formu- leringene «... anses syk» og «... fremstår ikke inkoherent.» Diskusjon Som kan være både konjunksjon (bindeord) og ubestemt relativt pronomen (1). Det er sistnevnte funksjon jeg omtaler her. Bortfall av som i relativsetninger er omtalt i Kunnskapsforlagets Håndbok i norsk: «Vi kan utelate som når det f.eks. ville ha stått som objekt – Den hytta du ser der, er min. Men vi utelater ikke som når det ville ha stått som subjekt, når relativ- setningen er unødvendig, eller når det står et like eller samme rett før korrelatet.» I Norsk riksmålsordbok fra 1983 angis at som kan ha opptil ti forskjellige betyd- ninger (2). Videre angis at: «... som brukes for å tilknytte et ledd (ofte en setning) for å uttrykke likhet, sidestilling, parallellitet i art eller forhold, måte og omstendigheter.» Under punkt 5a anvendes nettopp utsagnet «regne en som gal» for å illustrere den nød- vendige bruken av som » … i uttrykk for klassifisering, synspunkt på grunnlag av vurdering, mening og skjønn». Språkviteren Sylfest Lomheim deler mine synspunkter. «Og du har ikkje berre eit poeng; du har rett, det du siterer er dårleg og uklar språkføring. «SOM» må vera med, i det dømet du nemner» (S. Lomheim, personlig meddelelse). Kanskje henger dette fenomenet sammen med den tendensen vi mennesker har til å forenkle og forkorte ord og faste uttrykk, av og til slik at det går utover presisjonen. Denne utviklingen påskyndes antakelig også av det komprimerte mobiltelefon- språket som har utviklet seg. Torbjørn Vatnaland tovatna@online.no Oslo Torbjørn Vatnaland (f. 1943) er pensjonert psy- kiater. Litteratur 1. Noreng H, Knudsen T, Sommerfelt A. Norsk riks- målsordbok. 2. utg. Bd. 4. Oslo: Kunnskapsfor- laget, 1983: 1960 – 2. 2. Gundersen D, Engh J, Fjeld RV. Håndbok i norsk. Skriveregler, grammatikk og språklige råd fra A til Å. Bokmål. Oslo: Kunnskapsforlaget, 1995: 290. Mottatt 13.6. 2012, første revisjon innsendt 14.7. 2012, godkjent 4.9. 2012. Medisinsk redaktør Raida Ødegaard. Illustrasjonsfoto Istockphoto
Transcript of Pasienten ble vurdert psykotisk · 2018. 3. 8. · 2. Gundersen D, Engh J, Fjeld RV. Håndbok i...
SPRÅKSPALTEN
Språkspalten
2194
Pasienten ble vurdert psykotisk 2194
Jeg har festet meg ved et fenomen som synes å bre seg blant leger. Det gjelder utelatelse av ordene
som og være i spesielle, viktige sammenhenger, både i interne sykehusjournaler, brev og erklæringer.
Noen eksempler illustrerer fenomenet.
Pasienten ble vurdert psykotisk/pasientenoppfattes suicidal/pasienten undersøkes ogvurderes urolig og uberegnelig. For alledisse utsagnene gjelder at man i større ellermindre grad blir i villrede om hvem som gjørhva av pasient og undersøker, og hvem beskri-velsene er myntet på. Dette gjelder særlig detsiste av de tre eksemplene. Ved utelatelse avsom står det faktisk at pasienten undersøkespå en urolig og uberegnelig måte! For megskurrer språkbruken. Jeg mener at den kor-rekte uttrykksmåten er: «Pasienten undersøkesog vurderes som urolig og uberegnelig.»
I eksemplet pasienten finnes farlig, ville
Illustrasjonsfoto Istockphoto
jeg måtte bruke en noe lengre formulering:«Pasienten finnes å være farlig.» Den for-kortede versjonen kan sette leseren på dentanken at pasienten er blitt påtruffet på enfor finneren farlig måte.
I TV-overføringen av terrorrettssaken14.6.2012 brukte de sakkyndige formu-leringene «... anses syk» og «... fremstårikke inkoherent.»
DiskusjonSom kan være både konjunksjon (bindeord)og ubestemt relativt pronomen (1). Det ersistnevnte funksjon jeg omtaler her.
Bortfall av som i relativsetninger eromtalt i Kunnskapsforlagets Håndboki norsk: «Vi kan utelate som når det f.eks.ville ha stått som objekt – Den hytta du serder, er min. Men vi utelater ikke som når detville ha stått som subjekt, når relativ-setningen er unødvendig, eller når det ståret like eller samme rett før korrelatet.»
I Norsk riksmålsordbok fra 1983 angisat som kan ha opptil ti forskjellige betyd-ninger (2). Videre angis at: «... som brukesfor å tilknytte et ledd (ofte en setning) forå uttrykke likhet, sidestilling, parallelliteti art eller forhold, måte og omstendigheter.»Under punkt 5a anvendes nettopp utsagnet«regne en som gal» for å illustrere den nød-vendige bruken av som » … i uttrykk forklassifisering, synspunkt på grunnlag avvurdering, mening og skjønn».
Språkviteren Sylfest Lomheim delermine synspunkter. «Og du har ikkje berreeit poeng; du har rett, det du siterer erdårleg og uklar språkføring. «SOM»må vera med, i det dømet du nemner»(S. Lomheim, personlig meddelelse).
Kanskje henger dette fenomenet sammenmed den tendensen vi mennesker har tilå forenkle og forkorte ord og faste uttrykk,av og til slik at det går utover presisjonen.
Denne utviklingen påskyndes antakeligogså av det komprimerte mobiltelefon-språket som har utviklet seg.
Torbjørn [email protected]
Torbjørn Vatnaland (f. 1943) er pensjonert psy-
kiater.
Litteratur1. Noreng H, Knudsen T, Sommerfelt A. Norsk riks-
målsordbok. 2. utg. Bd. 4. Oslo: Kunnskapsfor-laget, 1983: 1960 – 2.
2. Gundersen D, Engh J, Fjeld RV. Håndbok i norsk. Skriveregler, grammatikk og språklige råd fra A til Å. Bokmål. Oslo: Kunnskapsforlaget, 1995: 290.
Mottatt 13.6. 2012, første revisjon innsendt 14.7. 2012, godkjent 4.9. 2012. Medisinsk redaktør Raida Ødegaard.
Tidsskr Nor Legeforen nr. 19, 2012; 132
