Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag

Oppstart Ammeku

Tirsdag 01.12.15

Skaugdal Grendahus

Agenda for kvelden.

• Valg av driftsopplegg/Info om raser

• Dekningsbidrag/Driftsplan

• Bygge opp produksjon

AVKLARING!ØNSKER OG FORUTSETNINGER?

Avklaringer

• Bruk god tid!

• Hva ønsker dere av gården?

• Kartlegg dine tilgjengelige ressurser!– Beiter, surfôr, halm, driftsbygning, kunnskap,

interesser, tid(!)

• Landbrukskontoret, NLR, Nortura, TYR o.l.

VALG AV DRIFTSOPPLEGG

Flere valg!

• Ammeku er ikke bare ammeku!– Full framfôring.

– Spesialisert med salg av kalv.

– Ammeku på melkebruket.

• Kvigeoppdrett, – Selg som slakt/drektig?

• Framfôring av okser(?)

Ammeku med full framfôring

• Flere dyregrupper med ulike behov

• Mer omfattende grovfôrproduksjon

• Fôrplanlegging

• Større krav til driftsbygningen

• Ved spesialisering velger man å selge oksekalvene til liv etter avvenning.

• Enklere og mer ensidig produksjon.

Spesialisert ammekuproduksjon.

Innenfor samme husdyrrom kan du ha ca. 1,3 flere mordyr hvis du selger oksekalvene ved avvenning eller 1,5 flere hvis du selger både kviger og oksekalver

Små besetningerLav sone

distriktstilskuddMye beiter/ billige

beiter

Enkle fjøsBli god på færre

tingEnklere

grovfôrhåndtering

Mer fritid

Når lønner spesialisering seg ?

Fôringskalv, Kjøttfe

Vi må ha mer storfekjøtt!

• 13’000 tonn storfekjøtt den norske bonden kan produsere!

• Velg ammekyr, vi må ha flere kalver!

Dyreslag Tilførsel Import Engrossalg Balansetonn % Kvoter tonn %

Storfe/Kalv 80100 102 7 570 1) 100650 101 -13 000

1) For storfe er det inkludert en antatt SACU-import av 4.921 tonn storfekjøtt m/ben. Videre er WTO- kvoten på 1084 tonn, EU-kvote på 900 tonn

og GSP-kvote på 665 tonn biffer og fileter (omregnet til storfekjøtt m/ben) tatt med.

RASER

Maaaaange raser å velge!

800 registrerte raser i verden, men antagelig mye mer.

1,3 milliarder storfe i verden

De fem store rasene i Norge

• Kjøttraser med nasjonalt avlsarbeid.

– Aberdeen Angus

– Hereford

– Charolais

– Limousin

– Simmental

Aberdeen Angus (1856)• Britisk rase (Skottland)

• 1638 insemineringer/år

• I kryssing med NRF: 96,2 ingen kalvingsvansker

• Ung Okse- 267 kg, 52 %

- Slakteklasse R-

- Fettgruppe 3-

• + Lette kalvinger

• + Marmorering

• - Fett

• Moderat tilvekst

• Ekstensiv

• God slaktekvalitet

Aberdeen Angus

• Er den minste kjøttferasen av de 5 store. Derfor også minst kalvestørrelse. Gir minst kalvingsvansker som farrase i krysning.

• Slaktevekt ku: 284 kilo. (Fett 4-)• Homozygot kollet rase.• Gode egenskaper som morrase. Lita ku som kalver lett

med grei mjølkemegde og stort morsinstinkt.• Stort morsinstinkt kan være et problem tidlig etter

fødsel.• Anbefalt minimum levendevekt ved 15 måneder og

bedekning: 370 kilo.

02.12.2015 21

Hereford (1846)• Engelsk rase

• Nøysom beiterase

• 2300 ins/år

• I kryssing med NRF: 93,8 % ingen kalvingsvansker

• Ung okse:- 278 kg, 52 %

- Slakteklasse O+

• Ekstensiv

• God slaktekvalitet

• + Rolige dyr

• - Fett

Hereford

• Hereford er «nybegynnerrasen» grunnet sitt gemytt.

• Slaktevekt ku 310 kilo (Fett 4-)

• Både hornede og kollete varianter finnes. Meget utbredt som kollet, men ikke nødvendigvis homozygot.

• Minimum vekt ved 15 måneders alder for bedekning: 375 kilo.

• Generelt gode bein og klauver.

• En rase som er utsatt for en del livmorframfall.

02.12.2015 23

Charolais (1864, 1920)• Fransk rase fra områder rundt byen Charolles

• 6038 insemineringer/år

• I kryssing med NRF: 90,3 % ingen kalvingsvansker

• Ung Okse– 345 kg, 55 %

– Slakteklasse R+

– Fettgruppe 2

• Stort muskelfylde- og tilvekstpotensiale

• God melkeproduksjon – til egne kalver

• Intensiv rase

Charolais

• Finnes både i kollete og hornede varianter. Den kollede typen har kommet mer og mer de siste åra.

• Stor kjøttferase med høgt vedlikeholdsbehov.• Slaktevekt ku: 362 kilo. (Fett 3)• Høgest frekvens av kalvingsvansker.• En del beinproblemer. Vridde klauver. Små innerklauver og

for små klauver i forhold til dyrets størrelse. Ofte krokhasetkombinert med mjuke kodeledd.

• Generelt godt gemytt og gode produksjonsresultater.• Den tungrasen som blir mest brukt i krysningsavl.• Minimum vekt ved 15 måneders alder og bedekning: 420

kilo.

02.12.2015 25

Limousin (1866)• Fransk rase fra høydedragene rundt byen Limoge

• 5300 insemineringer/år

• I kryssing med NRF: 92,2 % ingen kalvingsvansker

• Ung okse:– 321 kg, 58 %

– Slakteklasse U

– Fettgruppe 2

• Gir god slakteklasse – den største andelen av E+ som er oppnådd

• Middels tung, intensiv rase med lite fettavleiring

• Fungerer godt i kryssing

Limousin

• En kollet variant på tur inn de par siste årene men lite utbredt.

• Slaktevekt ku: 349 kilo (Fett 3)• Den tunge rasen med minst kalvingsvansker.• En rase som er «kraftforkrevende».• Et veldig flokkinstinkt som gjør at dyrene må preges godt.

Håndtering av enkeltdyr er derfor ofte krevende.• En rase som er veldig strak i beinvinkler. Ofte tåvid foran

som skaper problemer på løst underlag.• Rasen har en del problemer med livmorframfall.• Minimum vekt ved 15 måneders alder og bedekning: 400

kilo.

02.12.2015 28

Simmental (1806)

• Sveitsisk rase med utspring fra dalene Simme og Saane

• Utviklet i tre retninger: Melke- og Kjøttsimmental + kombi

• 1536 insemineringer/år

• Ung okse:– 338 kg, 54 %

– Slakteklasse R

+ Fettgruppe 2

+ God melkeproduksjon til egne kalver

- Store mordyr

• Tung, intensiv rase på om lag samme størrelse som Charolais

Simmental

• Finnes både i kollete og hornete varianter. Kollede varianter mer og mer vanlig.

• Store dyr med mye ramme. Finnes både kjøttsimmental og mjølkesimmental i Norge.

• Veldig rett i både haseledd og kodeledd. Fint på mjukt underlag. Ikke så bra på f.eks. spaltegolv.

• Mye morsinstinkt. • Den rasen med høgest tvillingfrekvens (6,2%)• En del kalvingsvansker.• Brukt mer og mer i krysning for mer mjølk i mordyra.• Minimum vekt ved 15 måneders alder og bedekning: 420

kilo.

02.12.2015 30

Kjøttferaser uten nasjonalt avlsarbeid

• Blonde d´Aquitaine– Stammer fra det sydlige Frankrike: Garonnaise, 1898, Quercy (Tarn

og Garonnaise), 1920, Blond des Pyrénées, 1921 1962

• Tiroler Grauvieh (Østerrike, 1924)

• Dexter (Irland, 1892)

• Highland Cattle (Skottland, 1885)

• Galloway (Skottland, 1822)

• Piemontese (Italia, 1877)

Dexter

Spørsmålet er…

…hva skal vi med alle disse rasene?

Ambisjoner• Hver rase sine styrker og svakheter

• Forskjellige bruksområder

• Ressursgrunnlaget på gården

• Interesse for dyr, avl og livdyrsalg

• Vil bare ha dyr på gården

Valg av rase

Hva er målet for besetningen ?

- Livdyrsalg – reinraseavl

- Salg av fôringskalv eller kjøttproduksjon – krysningsavlKrever renraset far!

Raskere og bedre effekt ved krysningsavl enn gener fra samme rase som er positive for de samme egenskapene.

KRYSNINGSAVL

Trerasekryssing

• Hensikten er å først krysse fram et godt mordyr. Ei mor som har lavt fôrforbruk, bra moregenskaper, og høyt avdrått

• Kryssede mordyr bedekkes med en tredje rase for å få ny heterosiseffekt, og høgere slakteklasse og slakteutbytte

• Hold orden på krysningsinnholdet i de forskjellige dyra

• Rekruttering av mordyr fra bruksdyrkrysning i melkebesetninger kan være fin samarbeidsform.

02.12.2015 39

Eksempel trerasekryssing (tung)

Mordyr: 50% NRFx 50% Limousin

Bedekkes med Charolais

Avkom (sluttprodukt): 50% Ch x 25% Lim x 25% NRF

Sluttproduktet er resultat av ei «lita ku» med god mjølkeevne, som avvenner en stor kalv med meget gode tilvekstegenskaper og stort slakteutbytte!!

02.12.2015 40

Eksempel på krysningsoppleggfor kjøttproduksjon (lett).

NRF ♀

Lett rase ♂Hereford

Kommende mordyr eller moderate slaktedyr

♂♀F1

Lett rase ♂Aberdeen Angus

Tung rase ♂Charolais

Slaktedyr uavhengig kjønn

♂♀F2

Kommende mordyr eller moderate slaktedyr

♂♀F2

Første kalving

Fra andre kalving

Tung rase ♂Charolais/Simmental

Slaktedyruavhengig kjønn

♂♀F3

DEKNINGSBIDRAG/DRIFTSPLAN

02.12.2015 43

• I forhold til type produksjon

– Spesialisering/full framfôring

– Rasevalg (slaktevekter, fôr-forbruk)

– Arealbruk

• I forhold til byggløsning

– Ombygging

– Nybygg

Dekningsbidragskalkyle er et utgangspunkt for å se på alternativer!

02.12.2015 44

DekningsbidragInntekter

•Inntekter på slakt (kategori, vekt, klasse, fettgruppe)•Tillegg per kg kjøt: (Avtale, Pulje)

•Andre tillegg

Variable kostnader- Fôrkostnader (Grovfôr, kraftfôr)- Andre kostnader (Veterinærutgifter)- Diverse (utstyr, strø)- Verdi kalv (innkjøp av kalv)

-

= Dekningsbidrag 1

Tilskudd

HusdyrtilskuddAK tilskuddDistriktstilskudd

= Dekningsbidrag 2

Faste kostnader

•Maskiner

•Renter/avdrag

•Forsikring

•Strøm

•Lønn

+

Ammeku, tung-rase

Totalt dekningsbidrag

19’529,- kr

Eksempel dekningsbidragskalkyle

02.12.2015 46

30 % av DB i faste kostnader = 117 000,-

75 000,- i lånekostnader

198 000,- til eget arbeid og avskrivninger

Hvis det i tillegg skal investeres i besetning som skal lånefinansieres med 500 000,- utgjør dette 70 000,- i årlige renter og avdrag.

Hva er akseptabelt overskudd ?

• Avhenger av antall dyr og produksjonsform– 20-25 ammekyr kan tåle et lavere overskudd da det i de fleste

tilfeller er en biintekt eller deler av en jordbruksinntekt. – 50-70 ammekyr krever et overskudd som tilsvarer en årsinntekt.– Slakteokseproduksjon er som regel mindre arbeidskrevende

antallet må være vesentlig større der.

• Avhenger av gårdens totalgjeld– Skal produksjonen dekke mye en del eksisterende gjeld i tillegg

til lån til fjøs, livdyr og maskiner ?

Eksempel investering 60 slakteokserØKONOMIPLAN

Produsent Dato 22.01.2015

Adresse

Rådgiver

Produksjonsform 4

Investering

Tilskuddssoner Brutto byggekostnad 3 000 000

Areal 2 Avskrivningstid, år 25

Distrikt 1 Rentefot, % 5,5

Sone husdyrtilsk gris 2 Tilskudd - egenkapital 600000

Egeninnsats, % 0 150000

Antall 60

Avskrivninger per år 90000

Rente per år 61875

Krav til arealDaa dyrket areal surfôr 126,0 Netto kapitalutlegg per år 151875

Økonomisk resultat

DB 1 230 795 Faste kostnader ca 100 000

DB 2 293 361 DB 2 - investeringskostn. Hus og faste kostnader38 810

Nøkkeltall

DB 1 pr. dyr 3 847 DB 1 pr. kilo kjøtt 13,74

DB 2 pr. dyr 4 889 DB 2 pr. kilo kjøtt 17,46

Dekningsbidragskalkylen blir beregnet på grunnlag av normtall. Det er stor variasjon fra gård til gård. Ønskes mer detaljerte kalkyler

anbefales SAMPLAN. Kalkylene tar ikke hensyn til investeringer utover bygninger i den aktuelle produksjonen.

Investeringer i maskiner og utstyr kommer i tillegg. Kalkylene tar heller ikke hensyn til privatforbruk.

Kalkylene er oppdatert med endringer for avtaleåret 2014/2015Investeringen er ikke aktuell

30 % av DB i faste kostnader = 100 000,- 150 000,- i lånekostnader

40 000,- til eget arbeid og avskrivninger

02.12.2015 50

Dekningsbidragskalkyle

Driftsplan

Dekningsbidrag - driftsplan

• De faste kostnadene kan variere mye fra gård til gård og de kan ofte være vesentlige. Det er viktig å gjennomføre en fullstendig økonomisk analyse ved større omlegginger av drifta og ved investeringer. En driftsplan viser totaløkonomien på gården.

02.12.2015 51

Hva er en driftsplan?• En driftsplan gir et bilde av den økonomiske

utviklinga for foretaket og familien de neste 5 til 7 år.

• Vurderer økonomiske konsekvenser ved endringer og investeringer i drifta/ endrede finansieringer.

02.12.2015 52

Finansering av nye investeringer

Renter og avdrag

Produksjoner i foretaket

Lønnsarbeid og annen næring

Privatforbruk

Skatter

Oppskrift for vellykket driftsplan

• Gårdbruker og familie involvert

• Realistiske tall

• Samlede vurdering av investeringsprosjektet

02.12.2015 54

Bruk tid i planleggingen !!!!

Planlegg «blodgropa»

Tjener ikke penger fra dag 1!

-497 032 -451 460

757 071

953 6461 015 415

1 069 264 1 116 468 1 158 069

2013 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021

Be

løp

År

Utvikling i driftsoverskudd

Driftsoverskudd

BYGGE OPP PRODUKSJON

Oppbygging produksjon

Å bygge opp en besetning har en kostnad.

Spørsmålet er størrelsen på kostnaden.

Lønner det seg å låne penger til livdyr eller lønner det seg å bygge opp selv ?

Det koster å ha halvtomt fjøs.

02.12.2015 59

To strategier for å komme opp i full produksjon, differanse i

dekningsbidrag.

02.12.2015 60

-52337

270550

453885

520472 522810

561252 561252

83815

137154

232266

371005

556576 561252 561252

-100000

0

100000

200000

300000

400000

500000

600000

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Serie2

Serie3

Hvilken strategi lønner seg ?

• Fortest mulig komme opp i et driftsoverskudd som dekker de faste kostnader og betjener lån

• Komme i gang med det man skal drive med

• Være kritisk til det man kjøper inn– Ikke kjøp rått og røti selv om det er ku og ikke kvige

• Holde fokus på produksjonen fra dag 1 og hele tiden se etter forbedringspotensialer i drifta.

02.12.2015 61

Avgjørende med kalv i kua!

Tomme kyr gir dårlig økonomi !

Årsaker:• Steril okse –

oppdager omløp for seint.

• Skada okse• Dårlig fôring av

hunndyr – negativ energibalanse inn mot bedekning.

• Mineral og vitaminmangel

OPPSUMMERING

• Avklar dine ambisjoner og ressurser.

• Planlegg etableringen godt!

• Kom opp i planlagt produksjon fort.

• Planlegg drifta, god driftsstyring.

Takk for meg.

Ønsker du kontakt?

lars.nordbotn@nortura.no

Tlf. 476 26 059