Omsorgsplan 2020 - CustomPublish€¦ · Sekretær for nemnda Gerd Nerbø , Eining for Plan,...

Omsorgsplan 2020for

Aukra kommune ephorte 08/584-42 Vedtatt i K-sak 133/09

Endeleg plan, vedtatt i kommunestyret 17.desember 2009 2

OMSORGSPLAN FOR AUKRA KOMMUNE

Innhald:1 Innleiing......................................................................................................................... 42 Samandrag ..................................................................................................................... 43 Bakgrunn for planarbeidet .............................................................................................. 4

3.1 Mandat og prosess .................................................................................................. 53.1.1 Plannemnd...................................................................................................... 53.1.2 Arbeidsgrupper ............................................................................................... 63.1.3 Medverknad.................................................................................................... 6

3.2 Økonomiske føringar i planarbeidet ........................................................................ 63.3 Planstatus i Aukra i dag .......................................................................................... 63.4 Lovheimlar: ............................................................................................................ 73.5 Definisjonar............................................................................................................ 7

4 Omsorgstenestene i dag.................................................................................................. 94.1 Omsorgstrappa ....................................................................................................... 94.2 Omsorgstrappa i Aukra......................................................................................... 10

4.2.1 Korttids- og avlastningsplassar...................................................................... 104.2.2 Palliativ omsorg............................................................................................ 114.2.3 Unge med hjelpebehov ................................................................................. 11

5 Framtidige utfordringar for helse- og omsorgstenestene i Aukra................................... 125.1 Fleire eldre ........................................................................................................... 125.2 Krav om eit meir samansett tenestetilbod.............................................................. 135.3 Auka behov for personell og kompetanse.............................................................. 135.4 Nye buformer ....................................................................................................... 145.5 Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid.................................................. 155.6 Samhandlingsreformen ......................................................................................... 15

6 Aukra sine strategiar .................................................................................................... 176.1 Ein helsefremjande og førebyggjande strategi....................................................... 17

6.1.1 Reduserer behovet for omsorgstenester. ........................................................ 176.1.2 Folkehelse inn i planarbeidet......................................................................... 176.1.3 Ansvar for god helse ..................................................................................... 17

6.2 Ei aktiv omsorg .................................................................................................... 186.3 Samsvar mellom forventningar og mottatt teneste................................................. 18

6.3.1 Rett nivå på kommunale tenester................................................................... 186.4 Framtidig organisering av tenestene...................................................................... 19

6.4.1 Aukraheimen omsorgsbase for eldre ............................................................. 196.4.2 Bergtun omsorgsbase for yngre..................................................................... 196.4.3 Tenestetilbod i Julsundet............................................................................... 206.4.4 Psykiatri og rusomsorga................................................................................ 206.4.5 Avlasting- og støttekontakttenestene ............................................................. 206.4.6 Kartlegge utbyggingsbehov og framtidige behov for areal............................. 20

6.5 Styrka leiarskap, kompetanse og rekruttering........................................................ 216.5.1 Styrking av leiarfunksjonane......................................................................... 21


6.5.2 Kompetanseheving ....................................................................................... 216.5.3 Rekruttering.................................................................................................. 21

6.6 Ta vare på ressursane i lokalsamfunnet ................................................................. 217 Overordna målsettingar for helse- og omsorgstenestene ............................................... 228 Forslag på tiltak innan dei ulike tenesteområda i planperioden ..................................... 22

8.1 Institusjonsomsorg/heildøgnsomsorg .................................................................... 228.2 Heimetenestene .................................................................................................... 228.3 Demensomsorga ................................................................................................... 238.4 Aktiv kvardag....................................................................................................... 238.5 Samarbeid familie og lokalsamfunn...................................................................... 238.6 Rehabilitering/habilitering .................................................................................... 238.7 Psykisk helse og rus.............................................................................................. 248.8 Legetenestene....................................................................................................... 248.9 Palliativ omsorg.................................................................................................... 24

9 Planlegging av tiltak..................................................................................................... 2410 Delplanar med utgangspunkt i Omsorgsplana: .......................................................... 25Vedlegg 1: Saksframlegg med vedtak .................................................................................. 26


1 Innleiing

Plana beskriv strategiar for korleis Aukra kommune skal møte framtidige omsorgsutfordringar og endringar i etterspørselen etter helse- og omsorgstenester i åra fram mot 2020.Grunnlaget for plana er innspel frå arbeidsgrupper, fagpersonar, brukarar og pårørande, og dialogmøte med innbyggarane i Julsundet og på Gossen. På denne bakgrunn er overordna målsettingar for helse- og omsorgstenestene, og tiltak innan dei ulike tenesteområda, utforma. Målet er at omsorgsplana skal fungere som ei overordna plan som gjev føringar for fag- og handlingsplanar i kommunen, og gje innspel til kommuneplanarbeidet i Aukra. Omsorgsplana skal følgjast opp av ei kompetanseplan for helse og omsorgssektoren.

2 Samandrag

Det er venta ein vekst i talet på eldre over 80 år frå omlag 2020. Dette gjer at kommunen no må planlegge ei utviding av kapasiteten i eldreomsorga. Tenestene vil i åra framover serve fleire yngre brukarar enn tidlegare. Dette krev at kommunane vil måtte tilby eit meir samansett tenestetilbod der sosiale og kulturelle aktivitetar for brukarane inngår.Neste generasjon eldre og dei nye brukargruppene vil ha behov for, og ønske om, andre buformer enn i dag. Dette gjer at vi må tenke nytt når det gjeld utforming av institusjonane og bustadtilbodet til brukarane av omsorgstenestene.For å betra ressursbruken og tilby tenester med god kvalitet, må kommunen vurdere dagens organisering av helse og omsorgstenestene. Grunnstrukturen som er foreslått i plana, er tre omsorgsbasar i kommunen, ein i Julsundet og to på Gossen, der den eine er for unge/vaksne. Nye reformer kan medføre endringar i ansvars- og oppgåvefordelinga mellom stat og kommunen. Dette, saman med eventuelle framtidige endringar i kommune- og infrastruktur, vil og påverke korleis Aukra skal utforme sine helse- og omsorgstenester.

Hovudstrategiane i plana er:

• fokus på førebyggande og helsefremjande arbeid• styrking av rehabilitering og auka fokus på aktivitet i helse og omsorgstenestene• finne rette nivå på kvalitet og ressursinnsats i helse og omsorgstenestene• ha ei fleksible tenester som kan tilpassast endra behov• ressursar til nødvendig kompetanseheving og rekrutteringstiltak i omsorgssektoren. • legge til rette for å behalde familie og lokalsamfunn som omsorgsytarar

3 Bakgrunn for planarbeidet

Aukra kommune vedtok i KS-sak 81/08 å starte opp arbeidet med ei omsorgsplan for Aukra kommune. Bakgrunnen er Stortingsmelding nr.25 Omsorgsplan 2015, ei nasjonal satsing for å møte framtidige utfordringar i omsorgssektoren. Plana gjeld innbyggarar i alle aldrar med alle diagnosar og ulike hjelpebehov.


Stortingsmeldinga skisserer framtidige utfordringar som:

- Nye brukargrupper i form av fleire unge brukarar med omfattande helse- og sosialproblem, som vil krevje anna fagleg kompetanse

- Auka tal på eldre som vil krevje ei utbygging av kapasitet og kompetanse på aldring og spesielt på demens og samansette lidingar. Mangel på omsorgsytarar

- Tenesta er avhengig av ei lokalt forankra omsorgsteneste i eit tettare samspel med familie, frivillige og lokalsamfunn.

- Behov for betre medisinsk oppfølging av menneske med samansette lidingar, demens, psykiske problem og andre med behov for tenestetilbod både frå spesialhelsetenesta og kommunehelsetenesta.

- Auka fokus på aktiv omsorg. Vi er god på pleie, men dårlig på det å leve livet. Vi bør satse meir på sosiale aktivitetar og trivsel med større tverrfaglig bredde.

Aukra kommune si omsorgsplan skal, i tråd med stortingsmeldinga, vere ei plan som beskriv korleis kommunen vil førebu seg for å møte dei utfordringane vi ser vår kommune står overfor innan omsorgssektoren. Plana skal gjelde fram til 2020, men skal også omtale åra fram mot 2030. Plana skal innehalde mål og strategiar for å møte desse utfordringane og skal følgjast opp med handlingsplanar med kortsiktige tiltak for å nå måla.

3.1 Mandat og prosess

3.1.1 PlannemndKommunestyret oppretta ei plannemnd med følgjande medlemmar:

Rådmann Dagfinn AasenEiningsleiar PLO Åse Breivik, prosjektleiarRepresentant frå Livsløp Beate Hostad Aukan, KrFBrukarrepresentant Sigurd Julnes, FunksjonshemmarådetTillitsvalt Oddny SporsemSekretær for nemnda Gerd Nerbø , Eining for Plan, utvikling og samfunn

Mandatet til nemnda er:

Legge fram forslag til Omsorgsplan for politisk behandling (opprinneleg innan 1. mai 2009). Plana skal utarbeidast i samsvar med Stml.nr. 25 Omsorgsplan 2015,og skal m.a innehalde

• Boliger opp mot framtidige omsorgsbehov• Institusjonsomsorga – Målsettinga - innhaldet i den • Rehabilitering / habilitering• Demensomsorga – heilheitleg demensplan• Omsorg ved livets slutt – heilheitleg plan• Aktiv omsorg – i og utanfor institusjon• Kompetanseheving og rekruttering –• Samarbeid med familie og lokalsamfunn

Plannemnda får delegert ansvar for å oppnemne arbeidsgrupper.


3.1.2 ArbeidsgrupperÅtte ulike arbeidsgrupper vart oppretta, ei for kvart av tenesteområda nemnt i mandatet. Mandatet gruppene fekk innanfor sine tenesteområde, var:

- foreslå målsettingar/visjon for tenesta.- beskrive korleis kommunen best bør førebu seg på endringar i etterspørselen - skisser hovudutfordringane med fokus på kapasitet, kvalitet og kompetanse- forslag på kva kortsiktige og langsiktige tiltak kommunen bør møte desse

utfordringane med.- omtale førebyggjande helsearbeid innan tenesteområda - økonomiske konsekvensar av tiltaka skal omtalast.

3.1.3 MedverknadPlannemnda har i arbeidet hatt stort fokus på medverknad frå innbyggjarane, brukarar ogpårørande, frivillige lag og fagpersonar inne helse og omsorgssektoren.Aktivitetar:Fagdag saman med Helse og sosialavdelinga i Møre og Romsdal fylke. Dialogmøte på Gossen og i Julsundet. Møte med Pensjonistlaget/Eldrerådet og med Pårøranderådet på Aukraheimen. Orienteringar i Livsløp om framdrift i planarbeidet.Medlemmar frå brukarar, pårørande og frivillige lag har delteke i arbeidsgruppene.

3.2 Økonomiske føringar i planarbeidetMandatet gav ingen økonomiske føringar i forhold til drifts- og investeringsrammer. Utgangspunktet for arbeidet er dei rammene helse og omsorgssektoren har i 2009. Der vi i planperioden ser vi ein vekst i brukargruppene og etterspørselen etter omsorgstenester, ligg det føreslåtte investeringstiltak og auke i driftsrammene. I gjeldande økonomiplan ligg det 10 millionar til ombygging av Aukraheimen.

3.3 Planstatus i Aukra i dag Omsorgsplan 2015 skal vere ei overordna plan forankra i kommunen si kommuneplan. Plana skal vere "retningsgjevande" for anna planarbeid i kommunen, og vere eit utgangspunkt for politikarar og fagpersonar ved utarbeiding av handlings- og fagplanar innan helse- og omsorgssektoren.

Kommunen manglar i dag eit overordna, langsiktig styringsdokument. Kommuneplana sin arealdel 2006 - 2018 vart vedtatt i 2006, og skal rullerast i 2010.Arbeidet med tekstdelen av kommuneplana (samfunnsdelen) er planlagt ferdig ved utgangen av 2009. Strategiske val vert no gjort gjennom vedtak av budsjett og økonomiplan (utarbeidd for 8 år og rullert kvart år).


Gjeldande planer:Psykiatriplan 2007 - 2011.Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2009-2012.Plan for eldreomsorga fram mot 2010, vedteke i K-sak 4/98 (plana har ikkje vore rullert)K-sak 023/06 med vedlegg om vedlikehaldsbehov ved Aukraheimen.

3.4 Lovheimlar:Lov om KommunehelsetenesteneLov om sosiale tenesteLov om pasientrettarSpesialisthelsetenesteneHelsepersonellovenLov om Psykisk HelsevernTilsynslovenForvaltningsloven ( søknadar, vedtak )Folketrygdloven ( økonomi )Lov om legetenester

3.5 Definisjonar

”Bofellesskap: Gruppe boliger hvor privatenheten er forholdsvis selvstendig, med areal mellom 40 og 55 kvm. Privatenhetene har som oftest to rom som gir mulighet for en viss grad av selvstendig liv og husholding, men privatenheten inneholder ikke alle boligens funksjoner slik at fellesskapsareal er nødvendig.Bokollektiv: Gruppe boliger med noe mindre enheter enn ved bofellesskap (anbefalt mellom 30 og 40 kvm).De fleste aktivitetene vil foregå i fellesarealene.

Omsorgsbolig: En bolig som er tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede og fysisk tilrettelagt slik at beboere etter behov skal kunne motta heldøgns pleie og omsorg. Den enkelte bolig kan være utformet som selvstendig bolig eller som bofellesskap/bokollektiv”Kilde: Bolig-abc; et samarbeidsprogram mellom skoler, Boligprodusentenes Forening, Husbanken, forskningsinstitusjoner og prosjektet Teknologi i skolen:

Bufellesskap med heildøgns omsorg – bemanning stasjonert i bustaden heile døgnet.

Sjukeheim – heildøgns omsorg og pleie jmf kommunehelsetenestelova §1-3. Sjukeheim skal ha organisert legeteneste, fysioterapiteneste og sjukepleieteneste i samarbeid med andre deler av den kommunale helse- og sosialtenesta.

Omsorgsbase - base for omsorgstenester med eller utan heildøgns bemanning

Helsefremjande tiltak - betra livskvalitet og trivsel som gjer ein betra rusta til å møte utfordringar og belastningar i dagleglivet.


Førebyggande tiltak - fjerne, hindre eller redusere faktorar som kan føre til sjukdom, skade, sosiale problem eller død.

Palliativ omsorg – palliativ behandling eller palliativ medisin er ei form for behandling der ein er meir opptatt av å redusere og lindre symptoma til ein sjukdom, framfor det å finne ein kur. Den tek sikte på å auke livskvaliteten, og ter særleg sikte på å redusere smerte. (Wikipedia)


4 Omsorgstenestene i dag

Ser vi 20 år tilbake har omsorgstenestene gjennomgått store reformer som i ettertid har ført til omstrukturering. Aukra kommune har avvikla tilbodet om trygdeheim og i staden fått sjukeheimsplassar, omsorgsbustadar med heildøgns tenester for yngre brukarar og frittståande omsorgsbustader både for yngre og eldre. Dette, saman med eit generelt ønske om å kunne bu lengst mogleg i eigen bustad, har ført til auke i omfanget av heimetenester.

I Aukra kommune er dei fleste helse og omsorgstenestene organisert under Eining for Pleie og omsorg (PLO) og Helse og sosial (HESO).Frå november 2009 blir det oppretta NAV-kontor i Aukra, og tenester som i dag ligg på sosialkontoret vert overført til NAVSomme brukarar mottek tenester frå to eller tre ulike einingar. Dette gjeld m.a.psykiatritenestene og mottakarar av tenestene avlastning/støttekontakt/Individuell plan/omsorgsløn.

Figur 1: Organisering av helse og omsorgstenestene i Aukra

4.1 OmsorgstrappaDei kommunale helse- og omsorgstenestene har ulikt omfang og kompleksitet, som til saman utgjer kommunen si "omsorgstrapp". Det er lovfesta at hjelpetilbodet skal gjevast ut frå individuelle behov og tilpassast den enkelte. Behovet for hjelp vil for nokre vere relativt enkelt, medan det for andre vil vere omfattande og samansett. For mange vil hjelpebehovet endre seg over tid, og dette gjer at tenestetilbodet må vere fleksibelt og godt organisert.

Eining for pleie og omsorg

Institusjonsteneste inkl. kjøkken ogdagopphald

Dagsenter for psykiatri

Sosialkontoret med avlastn/støttekontakt-tenesta for unge

Buteneste fot funksjonshemma inkl.dagsenter

Heimeteneste inkl.omsorgsløn, vaktmeister, hjelpemiddel og støttekontakt

Eining for helse

Psykiatrisk sjukepleiar

Fysioterapi

Ergoterapi

Legetenesta

NAV


4.2 Omsorgstrappa i Aukra Ein del trinn i omsorgtrappa i Aukra er relativt "spinkle", da vi manglar tenester i dei midtarste trinna; td heildøgns omsorg for eldre utanom sjukeheimen og betre tilrettelagte dagtilbod for heimebuande demente. Førebyggande arbeid bør og ha større fokus i alt omsorgsarbeid.

4.2.1 Korttids- og avlastningsplassarAukra kommune har ikkje definerte korttids- og avlastningsplassar/avdelingar. Det gjer at alle som har behov for korttidsopphald må få dette tilbodet på ei av sjukeheimsavdelingane saman

Langtidsopphald i sjukeheimSkjerma eining for senildemente.Lindrande eining/rom

Omsorgsbustad m/heildøgnsomsorg for eldreOmsorgsbustad med heildøgns omsorg for yngreAvlastingsbustad for barn og ungeEiga avdeling for korttidsopphald :-utredning/behandling, rehabilitering/opptrening, avlastning ogtryggleiksplass.

OmsorgsbustadDagsenter/dagavlastningDagtilbod/aktivitetstilbod for dementeHeimesjukepleieFysioterapi/dagrehabiliteringBrukarstyrt personlig assistent

HeimehjelpMatombringingErgoterapiFysioterapiStøttekontakt

TryggleiksalarmVaktmeister hjelpemidlarHeimevaktmeisterTransportteneste ”drosjelappar”EldresenterFrivilligheitssentralTilrettelegging av bustad

Figur 2: Ei kommunal omsorgstrapp med Aukra sine tenester utheva


med bebuarar som har langtidsopphald. Det vert vanskelegare å lage eit individuelt tilrettelagde tilbod for dei som er inne på korttidsopphald, med mål å "bevege seg nedover" trappa igjen. Dei får same tenestene som bebuarar på langtidsopphald, og resultatet kan bli at dei vert institusjonalisert. Blir dei værande i institusjon får dei ei meir omfattande teneste enn nødvendig. Fagleg sett er dette ei dårlegare og dyrare løysing enn om dei flyttar tilbake til eigen bustad.

Vi har inga rehabiliteringsavdeling.

4.2.2 Palliativ omsorgInstitusjonen har ikkje definerte rom eller eining for pasientar med behov for palliativ omsorg. Desse pasientane blir i dag behandla på vanleg sjukeheimsavdeling med dei ressursane vi har der. Det blir leigd inn ekstra bemanning ved behov. Det er behov for å gjere om ein del av ei sjukeheimsavdeling for desse pasientane og pårørande.

4.2.3 Unge med hjelpebehovYngre med hjelpebehov får tenester slik at dei greier seg i kvardagen. Ein aktiv kvardag for desse brukarane er lite utbygd. Ressursar må gjerast tilgjengeleg slik at brukarane kan delta i det sosiale liv på lik line med andre på same alder. Tiltak kan vere støttekontaktar, fritidsassistentar og liknande. Avlastingstilbodet for heimebuande er nødvendig for å ta vare på dei pårørande, og gjere dei i stand til å ta hand om sine, slik at dei får bu i heimen sin lengst mogleg.

Eit eige to årlig prosjekt om avlastnings- og støttekontakttenestene for unge brukarar i Aukra er sett i gang, og skal gje ei anbefaling om korleis denne tenesta bør utformast. Prosjektet skal gå fram til 31.12.11.

4.2.4 Eldresenter/kafeMøteplassar for eldre kan verke førebyggande for framtidig hjelpebehov, og aukelivskvaliteten for den enkelte.

4.2.5 HeimevaktmeisterMange eldre og funksjonshemma treng hjelp til småreparasjonar og tilrettelegging i heimen.Heimevaktmeisterteneste, gjerne kombinert med vaktmeister på hjelpemidlar, vil gjer at fleire kan bu lenger heime.


5 Framtidige utfordringar for helse- og omsorgstenestene i Aukra

Befolkninga i kommunen hadde ei slik aldersfordeling pr.1.1.2009.

0-9 år 10-19 år 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70-79 år 80-89 år 90 år +Gossen 303 323 287 287 269 317 282 194 129 31Julsundet 121 125 90 95 99 82 68 28 9 0Uoppgitt 6 5 5 8 4 3 6 4 3 0

430 453 382 390 372 402 356 226 141 31

Demografiske framskrivingar frå SSB viser at ein kan anta at brukarane etter dei kommunale omsorgstenestene på sikt vil bli fleire.

2010 2015 2020 2025 2030Førskolebarn 0-5 år 279 270 273 287 298Skoleelevar 641 713 721 742 742Yrkesaktive 1844 1893 1970 2029 213667-79 år 318 394 429 453 44080 år og over 162 172 174 206 252Sum 3244 3442 3567 3717 3868SSB si nyaste framskriving av befolkninga i aldersgrupper fram mot 2030

2010 2015 2020 2025 203065-69 år 167 189 183 200 17370-74 år 118 155 178 173 19075-79 år 109 104 141 162 15780-84 år 71 87 82 113 13585-89 år 65 48 60 56 7990 år og eldre 26 37 32 37 38

556 620 676 741 772SSB si nyaste framskriving av befolkninga frå 65 år fram til 2030.

5.1 Fleire eldre

Det er venta ein vekst i behovet for helse- og omsorgstenester når etterkrigsgenerasjonane nærmar seg 80 år. Talet på eldre mellom 70-79 år vil auke med ca 100 personar i Aukra kommune fram mot 2025. Talet på eldre over 80 år vil halde seg konstant fram mot 2020, men auke fram til 2030. Med fleire eldre vil vi få fleire kronikarar, fleire pasientar med hjerte/karsjukdommar, diabetes og kreft. I samband med auke i talet på eldre vil vi og få ei auke i talet på eldre med demens. I Aukra reknar vi med denne brukargruppa aukar jamt i planperioden.


80% av dei som bur i sjukeheim i dag har ein demenssjukdom og institusjonen vår er ikkje godt nok tilrettelagd for desse.Dette krev at ein i åra fram mot 2020 – 2030 planlegg ei auke i kapasiteten og utbygging av tenestetilbodet i tråd med behovet.

5.2 Krav om eit meir samansett tenestetilbod

Tenestene vil serve fleire yngre enn tidlegare. Vi veit at den største auka av tenestemottakarar dei seinaste tiåra har vore personar under 67 år og dette er ei utvikling som vil halde fram i åra som kjem. Yngre brukarar krev andre tenestetilbod, nye arbeidsformer og anna kompetanse enn dei eldre brukarane. Forsking viser at brukargruppa ikkje får dekt sine behov for sosiale og kulturelle aktivitetar. Generelt kan ein seie at brukarane i framtida vil ha andre behov og problem enn tenestemottakarane i dag, men dei vil og ha andre ressursar til å meistre problema. Dei vil ha større forventningar til å kunne få bestemme over utforminga av tenestene, og dei vil krevje eit meir differensiert tenestetilbod enn det som vert etterspurt i dag.

5.3 Auka behov for personell og kompetanse

Behovet for personell med kompetanse har vore og vil bli ei av dei største utfordringane i vår kommune likt med resten av landet. Pr i dag manglar vi hjelpepleiarar, helsefagarbeidarar og sjukepleiarar pga at det er fleire som har gått av med pensjon enn vi greier å rekruttere. Dette til tross for at vi arbeider aktivt med rekruttering. Fleire som arbeider innafor pleie og omsorg har deltidsstillingar fordi det er ønskeleg, medan andre har uønska deltidsstillingar. Spesielt gjeld dette hjelpepleiarane. Nye måtar å organisere turnusarbeidet på kan vere med å redusere deltid, og gjere turnusarbeid meir attraktivt; t.d. oljeturnus og andre fleksible turnusar.

Regjeringa og KS har inngått ein ny avtale om kvalitetsutvikling i dei kommunale helse- og omsorgstenestene. Avtalen legg vekt på tverrfagleg kompetanseheving, lokalt utviklingsarbeid, kommunal planlegging og organisasjons- og leiingsutvikling, med sikte på å gje tenestetilbodet høgare kvalitet og ein meir aktiviserande omsorgsprofil. (St.meld.nr. 25)Aukra kommune arbeider aktivt for at assistentar skal få ei fagutdanning og at tilsette skal få muligheit til å ta vidareutdanning og slik auke sine kvalifikasjonar. Eiga kompetanseplan vil bli utarbeidd i etterkant av Omsorgsplana

Frivillig omsorgsarbeid gjennom familie og lokalsamfunn utgjer i landsmålestokk ein like stor del av omsorgstenesta som den offentlege. Denne omsorga er vi avhengige av, for å greie dei framtidige omsorgsoppgåver. Dei aller fleste har det best ved at dei får bu lengst mogleg i eigen heim. Difor må det offentlege/kommunen tøtte opp med t.d. avlasting og omsorgsløn, slik at demente og yngre funksjonshemma kan få bu lengst mogleg i eigen heim saman med familien sin.


5.4 Nye buformer

Vi ser at mange eldre flytter frå bustadene sine til mindre husvære eller bufellesskap med tilgang på service. Årsaka til det er m.a. at bustaden ikkje er tilpassa redusert funksjonsevne,eller at det blir for mykje arbeid å vedlikehalde hus og hage. Mange ynskjer og å flytte meir sentralt der det er lettare å nå tak i butikkar, offentlege tenester, kulturaktivitetar, opplevingar, parkanlegg, møteplassar og dermed sosiale nettverk.

Ei undersøking frå Norsk Institutt for By- og regionsforskning (NIBR) signaliserer eit skifte i synet på korleis dei eldre i framtida vil bu om dei blir hjelpetrengande:

- berre 6 prosent ynskjer å flytte til sjukeheim

Framtidas omsorg – å tenke nyttRolf Rønning, professor ved NTNU fagfelt helse- og sosialpolitikk, presenterte i tidsskriftet Aldring og llivsløp 2/2009 fem ulike scenarier for å skaffe nok arbeidstakere i omsorgssektoren, men sier at ingen av dei er uproblematiske:

o Lønn som fortent; gi sykepleiere og helsefagarbeidere et skikkelig lønnsløft som hever dem over gruppene de har vært likt med frem til nå. – omsorg skal vere attraktive yrkesvalg

o Import fra de baltiske landene, Polen, og andre nye EU medlemmer som har arbeidsledighet. De får midlertidige arbeidskontrakter. Disse er ofte overkvalifiserte men får liten uttelling for kompetansen pga språkproblemer. Korte kontrakter gir ikkje rettigheter i Noreg, og mangel på språkkunnskaper skaper avstand til brukerne

o Vernepliktige. Ungdom lærer omsorg for andre istedenfor å lære og krige mot dem. Ungdommene snakker norsk som gir de hjelpetrengende trygghet.

o Teknologi. Store investeringer i løfte og vendeutstyr. Demente får brikker som varsler personale hvis de forlater ”lovlige områder”, og de kan lett spores om en ikkje får reagert raskt nok. Medisinfordeling blir automatisert og roboter står for servering.

o Frivillighet. Offentlige hjelpetilbudet må i større grad samarbeide med de uformelle hjelpere. Organisere hjelpearbeidet slik at de frivillige (pårørende) fikk støtte til å yte den innsatsen de ønsket og kunne klare. Gi folk permisjon med lønn for å ta seg av pårørende. ”nær omsorg er god omsorg” Er dette trussel mot kvinnefrigjøring?. Ansette fagkonsulenter som kan veilede pårørende.”


- 4 av 10 seniorar ynskjer seg eit kommunalt omsorgsbustadstilbod- halvparten ser føre seg private tilrettelagde bustadar- stor interesse for fellesskapsløysingar både i private og offentlege tilbod

( St.meld.nr. 25)

5.5 Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid

I fastlandsdel av kommunen er det venta ein vekst i folketalet fram mot 2020. Fleire nye bustadfelt er under planlegging. Julsundet har ei yngre alderssamansetting enn på Gossen og har derfor eit anna behov for omsorgstenester dei nærmaste åra.

Det er behov for ein gjennomgang og planlegging av kva omsorgstenester Julsundet har behov for, og kvar dei skal servast frå. Det er og behov for ei drøfting om eit eventuelt framtidig fastlandssamband kan endre behovet for eige tenestetilbod i Julsundet.Likeins vil eventuelle endringar i kommunestrukturen vere ein variabel med innverknad på organisering av omsorgstenestene.

5.6 Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen som er forslått vil, dersom den blir gjennomført, endre ansvars- og oppgåvefordeling mellom Helseforetaka og kommunane. Det er foreslått ein reduksjon av fastlegane sitt pasienttal. Kommunane får eit utvida ansvar for å ”behalde” pasientane lengre og å unngå sjukehusinnlegging. Kommunane kan bli pålagt å dekkje ein del av kostnadane om ein pasient blir sendt til sjukehus. Midlar skal overførast frå spesialisthelsetenesta til kommunane. Dette skal gi kommunane eit incentiv til å satsa meir på førebygging og til å behandle pasientar tidlegare.

Aldersfordeling i Julsundet og på Gossen

02468

101214161820

0-9 år 10-19år

20-29år

30-39år

40-49år

50-59år

60-69år

70-79år

80-89år

90 årog

eldre

Aldersgrupper

Pro

sent

del

GossenJulsundet


Reforma vil føre til endring av synet på dagens sjukeheimar i retning av meir spesialisering og truleg med færre sjukeheimsplassar, kombinert med auka vektlegging på heimetenester og varierte buformer.Dette vil krevje at kommunen må bli god på intern samhandling (sjukepleiarar, omsorgs-arbeidarar, legar, ergoterapeutar, fysioterapeutar, psykiatriske sjukepleiarar). Når målet med det heile er å få pasienten raskast mogleg frisk i eigen kommune, må arbeidsdagen til dei tilsette i langt større grad bli prega av teamarbeid og heilheitleg fokus på den enkelte pasient Dette vil krevje endringar i organisering av arbeidet. Ei slik omlegging vil krevjekompetanseheving, ikkje berre fagleg, men på arbeidsleiing og samhandling.


6 Aukra sine strategiar

6.1 Ein helsefremjande og førebyggjande strategi

6.1.1 Reduserer behovet for omsorgstenester.Den førebyggande strategien er nødvendig for å møte ein situasjon som vil gi sterk behovsvekst og raske endringar i omsorgstenesta om nokre år. Målet er å fremje helse og førebygge sjukdom, og slik redusere livsstilssjukdommar.Utfordringa ved førebyggande arbeid er at det ofte tek lang tid frå ein set i verk eit tiltak og til ein ser resultat Når resultata kjem er det i kraft av at noko galt ikkje skjedde, dvs. at sjukdom, skade eller lyte ikkje hende.

6.1.2 Folkehelse inn i planarbeidet Folkehelse og fordeling av helse i befolkninga, inngår som ein del av bærekraft-perspektivet i ny Plan og bygningslov. Folkehelsa skal styrkast gjennom at kommuneplana sin samfunnsdel skal bli eit sentralt verkemiddel for samordning av prioriteringar og strategiar, og forankring av folkehelsetiltak. Det statlege prosjektet "Helse i Plan" har som målsetting å få kommunen sine aktørar innan helse og omsorgssektoren, med i planarbeid i kommunane, nettopp for å sikre folkehelseperspektivet.Universell utforming skal vere eit gjennomgåande prinsipp i alt planarbeid i kommunen, for å sikre like føresetnader for deltaking og aktivitet for alle uavhengig av funksjonsnivå.

Kommunen kan utvikle folkehelsevirkemiddel gjennom fysisk aktivitet eller andre aktivtetsbaserte kulturtiltak. Kommunen bør leggje til rette for tilbod som dekker eit vidt område som gjer at fleire menneske kan motta helsefremjande opplevingar og aktivitetar. Fysisk aktivitet og aktivitetsbaserte kulturtiltak kan auke meistringsevna, trivsel og livskvalitet. Det er ein tydlege samband mellom meistringsevne og helse.I tillegg kan dette legge til rette for eigenomsorg og sjølvutvikling, og førebygge sosiale skille i befolkninga. Det må føreligge planar og strategiar for det førebyggande helsearbeidet og rehabiliteringstilbod. Politiske tiltak kan få stor betydning for faktorar som bestemmer innbyggjarane si helse. Dersom dette ansvaret skal omsetjast i praktisk handling, må det vere ein god dialog mellom administratorane, spesielt sektorledarnivået og politikarane.

6.1.3 Ansvar for god helseDet er viktig at kommunen signaliserer forventningar om aktivitet og fokus på eiga helse,både frå eldre og yngre.Folkehelsearbeidet må i stor grad setjast i verk utanfor helsevesenet.

”Det er bare 10% av folks helseproblemer helsetjenesten kan gjøre noe med (selv). De resterende 90% må løses utenfor helsetjenesten ved at folk får bedre livsstil og ved bedring av de generelle livsvilkårene.”( Wildavsky 1977)


6.2 Ei aktiv omsorg

Aktivitet skal vere ein rød tråd i alt omsorgsarbeid i Aukra. Hovudformålet i lov om sosiale tenester er mellom anna å

” bidra til at den enkelte får muligheit til å leve og bu sjølvstendig og til å ha ein aktiv og meiningsfylt tilvære i fellesskap med andre ”.

Kultur, aktivitet og trivsel bør vere heilt sentrale og grunnleggande i eit heilskapleg omsorgstilbod. Kommunale helse- og omsorgstenester kjem ofte til kort på det sosiale og kulturelle området. Dette gjeld særskilt bebuarar i institusjonar, omsorgsbustader og andre som har stort behov for bistand.

For dei mest hjelpetrengande er den viktigaste aktiviteten måltida og det daglege stell. Der erdet viktig at brukarane får delta, og å greie mest mogleg sjølv. Dagliglivets gjeremål i denne samanhengen kan forståast som meir enn reine omsorgsoppgåver. Ved å etablerer mindre avdelingar kan det verte lettare å ha større fokus på trening og aktivitet. Personalet kjem då tettare på brukarane og det blir lettare å dra dei med i daglege gjeremål. Dei tilsette i det nye moderne kjøkken og kantina på Aukraheimen, er viktige medspelarar for å skape aktivitet kring måltid både for dei i og utanfor institusjonen.

For yngre brukarar kan det å ha eit arbeid å gå til vere den viktigaste aktiviteten i kvardagen, Gjennom arbeidet får dei sosial trening, opplever meistringskjensle og auka sjølvkjensle.I tillegg er det viktig at brukarane får delta i dei kommunale tilboda som skjer utanfor bustad eller institusjon.

6.3 Samsvar mellom forventningar og mottatt teneste

6.3.1 Rett nivå på kommunale tenesterEnorm vekst i privat levestandard skaper forventningar om same vekst i offentleg velferd. Dette kan skape eit "forventningsgap" og må kommuniserast til innbyggarane. Den gode økonomien som Aukra kommune har, gir oss særskilte utfordringar i dette høve. Kvar går grenselinjene mellom det som er det offentleg sitt ansvar og det som skal organiserast av private/frivillige liv?

Undersøkingar blant dagens eldre i Aukra kommunen viser at bukollektiv eller bufellesskap der dei kan nytte seg av kvarandre si hjelp, er av stor interesse. Eit bufellesskap for eldre med tilgang på fellesareal kan vere førebyggande for behov for omsorgstenester.Kommunen må i si rullering av arealplana setje av areal til slike bustader. Å bygge bustader for friske eldre er ikkje ei primæroppgåve for kommunen. Kor langt kommunen bør gå som tilretteleggar for utbygging av slike bufellesskap, bør utgreiast nærare.

Aukra kommune må utarbeide serviseerklæringar og informasjon, slik at brukarane veit kva for tenester og kva omfang dei kan forvente seg, og kommunisere skjeringspunktet mellom det offentlege og private/frivillige sitt ansvar når det gjeld omsorgstenestene.


6.4 Framtidig organisering av tenestene

Samfunnet rundt oss påverkar korleis ein mest hensiktsmessig bør organiserer helse og omsorgstenestene. Endingar i demografiske forhold, nye statlege føringar (jfr. NAV-reform, Samhandlingsreformen) eller endringar i infrastruktur, er ytre rammefaktorar som er med å bestemmer korleis tenestene i Aukra skal vere.

Helse og omsorgstenestene bør gjere seg betre nytte av IKT både i og utanfor institusjonen. Tilgang til fagprogram frå mobile stasjonar, "smarthus"-teknologi og bruk av tradisjonelle IKT-verktøy, vil legge til rette for samhandling mellom einingar innan kommunen og med spesialisthelsetenesta. Suksessfaktor er ei styrking av IT-kompetanse blant personalet,spesielt innan pleie og omsorg. Samhandlingsreforma vil gje oss nye utfordringar og telemedisin kan bli eit framtidig verkty for å redusere sjukehusinnleggingar.

Aukra er ein liten kommune og tenestene må organiserast slik at vi kan effektivisere personalbruken. Behov for meir spesialisert kompetanse, krev samhandling internt men også interkommunalt. Døgntenestene må samlast på færrast mulig stader, då denne er særleg ressurskrevjande.

6.4.1 Aukraheimen omsorgsbase for eldre Ei hovudmålsetting er å ha tilbod om heildøgnsomsorg for omlag 25 % av innbyggjarane over 80 år i kommunen. (Frå 2025 vert denne gruppa dobla).Aukra har i dag nok plassar for eldre som treng heildøgns omsorg, men berre i form av sjukeheimsplassar. Ein bør erstatte deler av sjukeheimsplassane med omsorgsbustadar med heildøgns omsorg. Sjukeheimen skal vere eit tilbod for dei mest pleietrengande og bør ha eigne mindre avdelingar for langtidsplassar. I tillegg bør vi ha ei korttidsavdeling for rehabilitering og avlasting.Omsorgsbustadane skal vere eit tilbod for eldre som treng folk rundt seg, men som ikkje er så hjelpetrengande at dei treng sjukeheimsplass, t.d. demente.Demensavdelinga bør utvidast noko, og vi bør bygge ut og legge til rette dagavdeling for demente, i tillegg til dagavdeling for eldre

6.4.2 Bergtun omsorgsbase for yngreKommunen bør legge til rette for yngre brukarar med behov for heildøgns omsorg ved /rundt Bergtun. Omsorgsbasen bør innehalde avlastingsbustad og bustader med heildøgns tilbod. Ut frå behovet vi ser i dag vil det vere behov for nye bustader med heildøgns omsorg for yngre brukarar. Basen bør vere delt i to fløyer slik at ein lettare kan differensiere gruppene. Støttekontakttenesta til denne brukargruppa bør og lokaliserast i omsorgsbasen. Når butenesta, avlasting og støttekontakt er lagt til same base, kan ein lettare få til fleksible og tenelege løysingar både for brukarane og tilsette. Andre tenester til brukargruppa, som t.d. SFO, bør og ha eit tett samarbeid med omsorgsbasen som kan gje rom for fleksible løysingar.


6.4.3 Tenestetilbod i Julsundet.Det er eit sterkt ønske at bebuarane i Julsundet skal ha tilgang til pleie og omsorgstenester lokalt. Dette vil vere med på å legge betre til rette for ei lokalt forankra omsorgsteneste i eit tett samspel med familie, frivillige og lokalsamfunn. Det er hensiktsmessig at ein etablerer ein base/ møteplass som tenestene kan servast frå, med kontor for heimetenesta, helsestasjon og lokalar for eventuelle andre tenester som fotpleie/frisør. Dette bør kombinerast med eit bufellesskap med omsorgsbustader, med mulighet for heildøgns tenester. Det kan vere aktuelt å vurdere eit interkommunalt samarbeid med for eksempel Fræna for ei slik lokal teneste i Julsundet. Pasientar som har behov for sjukeheimsplass må få tenester ved Aukraheimen.

6.4.4 Psykiatri og rusomsorgaTenestene for menneske med psykiske vanskar er frå 01.01.2010 organisert under Helse, der dagsenter og psykiatrisk sjukepleiar er sentrale opp mot tenestene til enkeltbrukarar. Dagsenteret er eit lavterskeltilbod for menneske med psykiske vanskar. Dagsenteret er opent to dagar i veka. Dagsenteret og psykiatrisk sjukepleiar er viktige førebyggande tiltak i høve innlegging i psykiatrisk institusjon.Personar som slit med rusrelaterte problem får tenester frå NAV/Sosialtenesta.Samarbeidet mellom sosialtenesta, heimetenesta, psykiatritenesta samt 2. lineteneste er nødvendig for å få til gode løysingar for desse. Brukarar som kan ha behov for heildøgns omsorg må få det ved Bergtun.

Samarbeid på tvers av kommunegrensene kan vere aktuelt for å hjelpe menneske med store problem i høve rus og psykiatri. Dette er påpeika som eit viktig moment i samhandlingsreforma.

6.4.5 Avlasting- og støttekontakttenestene Omlag halvparten av alt omsorgsarbeid i Norge vert utført av familie og andre frivillige. Den familiebaserte omsorga er vi avhengige av for å greie dei framtidige omsorgsutfordringane.Dei aller fleste har det best ved at dei får bu lengst mogleg i eigen heim. For at familien skal greie desse omsorgsoppgåvene må vi ha gode avlasting og støttekontakttenester både på dagtid og på døgnbasis.

6.4.6 Kartlegge utbyggingsbehov og framtidige behov for arealArealplana i kommunen må sette av tilstrekkelege areal for omsorgsbasar;

• Areal for utbygging og parkområde rundt Aukraheimen• Areal for utbygging og uteområde rundt Bergtun• Areal for omsorgsbase sentralt i Julsundet• Areal for dagsenter på Falkhytten• Areal for omsorgsbustader/bufellesskap utan døgntenester


6.5 Styrka leiarskap, kompetanse og rekruttering

6.5.1 Styrking av leiarfunksjonaneI St.mld 25 understrekar regjeringa viktigheta av å ha ei lokal og demokratisk forankra omsorgsteneste som gjev god ressursutnytting gjennom smidig tilpassing til lokale forhold.Stortingsmeldinga peikar og på at sektoren, som yter tenester døgnet rundt, har svært få leiarar samanlikna med anna verksemd. Undersøkingar viser at nært leiarskap med personleg oppfølging av den enkelte arbeidstakar er avgjerande for både arbeidsmiljø, fagleg utvikling og god ressursutnytting, spesielt i verksemder i helse- og omsorgssektoren. Også i Aukra opplever leiarane at kvardagen gjev lite rom for fag- og kvalitetsutvikling. Avdelingsleiarane har mange tilsette, og har nok med den daglege drifta. Einingsleiarane har eit stort ansvarsområde og er åleine om planlegging av framtidige utfordringar.

6.5.2 KompetansehevingOrganiseringa som er beskrive ovanfor vil føre til store og nye utfordringar. Det blir behov for fleire tilsette/anna fagkompetanse, noko som vil gje utfordringar i forhold til rekruttering. Det blir og store faglege utfordringar ved at det blir stilt anna krav til kompetanse.I samband med forslag til ny helsereforma (Samhandlingsreforma), skal innbyggjarane i større grad ha medisinsk hjelp og rehabilitering utanfor sjukehusa. Om reforma blir vedtattvil dette medføre eit tettare samarbeid med Helseforetaket, og behov for meir spesialisthelsetenester utført i kommunen.

6.5.3 RekrutteringDet er viktig at barn og unge får kjennskap til dei mange spanande og utfordrande arbeidsplassane som finns innafor omsorgstenestene, og på den måten får lyst til å utdanne seg til arbeid innafor helse- og omsorg.Aukra kommune sine strategiar for å få tak i fleire hender:

• Tidleg inn i barnehage og skole, la dei besøke institusjonar og bufellesskap. Ha undervisning i våre lokalar t.d. baking, aktivisering av eldre og funksjonshemma.

• 15 -17 åringar får ha sommarjobb innan pleie og omsorg.• Gje fagleg påfyll og tilbod om grunn- og vidareutdanning til tilsette.• Vere ein attraktiv organisasjon med gode fagmiljø som fagfolk ønskjer å arbeide i.• Samarbeide med NAV – vere ein praksisplass i høve språkopplæring.

6.6 Ta vare på ressursane i lokalsamfunnetEin viktig faktor innafor lokalt folkehelsearbeid er å mobilisere dei ressursane som allereie fins i lokalmiljøet. Mange eldre har god helse, og er aktive i lag og foreiningar.I åra fram mot 2020 vil kommunen ha 100 fleire i aldersgruppa 65-79 år. Denne aldersgruppa trur ein vil vere flinke til å ta vare på eiga helse og dei vil kan vere betydelege bidragsytarar i det blomstrande kulturlivet i kommunen. Det frivillige arbeidet er avhengig av at fellesoppgåver i lokalsamfunnet kan fordelast på fleire. Rekruttering av nye medlemmar er viktig. Ein bør unngå at mykje arbeid fell på for få personar, eldsjeler. Difor er det spesielt viktig med god kontakt mellom det offentlege og dei private lag og organisasjonar, for å få tiltak som varer, og som er forankra i befolkninga og i lokalmiljøet.


7 Overordna målsettingar for helse- og omsorgstenestene

• Helse- og omsorgstenestene skal ha fokus på aktivitet uavhengig av funksjonsnivå, med aktivitetstilbod som er tilgjengelig for alle.

• Helse og omsorgstenestene skal styrke satsinga på førebyggjande helsearbeid på tvers av tenesteområda.

• Heimetenesta skal gje tilrettelagte tenester slik at den enkelte kan meistre eigen kvardag heime lengst mogleg.

• Aukra skal ha tilbod om heildøgnsomsorg for omlag 25 % av innbyggjarane over 80 år i kommunen

• Helse- og omsorgstenestene skal sikre at alle som treng det får rehabilitering uavhengig av alder, diagnose og funksjonsnedsetting.

• Mottakarar av omsorgstenester skal kunne delta aktivt i lokalsamfunnet.

8 Forslag på tiltak innan dei ulike tenesteområda i planperioden

8.1 Institusjonsomsorg/heildøgnsomsorgFor å kunne gje brukarane individuelle tilpassa tenester ser vi behov for følgjande tiltak:

• Ombygging av Aukraheimen til fire mindre avdelingar, to langtidsavdelingar med10-12 sengeplassar, demensavdeling med 8 plassar og ei rehabiliteringsavdelinga. I tilegg bygge eit bufellesskap med 8 plassar i tilknyting til Aukraheimen.Avdelingane bør ha små fellesareal, med moglegheit for felles måltid og aktivitetar. I

tillegg må institusjonen ha eit stort og lett tilgjengeleg fellesareal før større tilstellingar. Avdelingane skal vere tilrettelagt slik at pårørande har muligheit til overnatting.

• Definert rom for palliativ behandling • Utvide Bergtun med 4 plassar med heildøgns omsorg• Samhandlingsreforma krev auka/anna kompetanse hjå dei tilsette; vidareutdanning i

geriatri, psykiatri, rehabilitering, palliativ omsorg. • Det må planleggast auka tilbod for brukarar som treng heildøgns omsorg i tråd med

auke i den eldre befolkninga frå 2020 - 2030.

8.2 HeimetenesteneFor å kunne møte veksten i brukarar av heimetenestene ser vi behov for følgjande tiltak:

• Etablere kortids-/avlastnings- og rehabiliteringsavdeling med 8 plassar, knytt opp mot heimetenesta

• Ny fagkompetanse inn i tenesta• Planlegge omsorgsbase med bufellesskap i Julsundet - øyremerke areal.• Nytt dagsenter for eldre


8.3 DemensomsorgaFor å betre tenestene til ei aukande gruppe demente:

• Etablerer ein demenskontakt • Bygge ut og tilrettelegg dagtilbod for demente i tilknyting til Lillebo • Styrke avlastning og støttekontakttenesta til heimebuande• Auke kompetansen med vidareutdanning i psykiatri og geriatri

8.4 Aktiv kvardagFor å kunne tilby unge og vaksne brukarar av omsorgstenestene ein aktiv kvardag:

• Avlastingsbustad for barn og unge (4-6 plassar), med base for støttekontakttenesta.• Rettleiing og betra vilkår for støttekontaktar• Dagsenter/aktivitetshus som møteplass for unge og eldre• Nettverksbygging kommunalt og interkommunalt.

8.5 Samarbeid familie og lokalsamfunnFor å styrke familien og dei frivillige som omsorgsytarar:

• Open sjukeheim• God kontakt med og fokus på det frivillig arbeid i kommunen• Tilrettelegge areal for private bufellesskap for friske eldre • Aktivitetshus/nærmiljøsenter = Evt frivilligheitssentral – kan samordnast med

eldresenter, dagtilbod, servisetorg• Frivillighetskoordinator • Auke tilgang på avlasting og støttekontakt for unge og eldre for å gjere familien i

stand til å ta hand om sine hjelpetrengande.• Styrking av omsorgsløna• Miljøarbeid i heimane

8.6 Rehabilitering/habiliteringFor å styrke rehabiliteringstenesta må vi:

• Etablere ei rehabiliterings- /korttidsavdeling• Utarbeide ei rehabiliteringsplan• Særskilt fokus på helsefremjing og førebygging.• Brukarmedverknad• Bygge opp kompetanse innan rehabilitering innan ulike faggrupper.• Auka tilgang på fysioterapiteneste og ergoterapiteneste for å kunne arbeide målretta. • Etablere eit rehabiliteringsteam


8.7 Psykisk helse og rus• Betre tverrfagleg arbeid lokalt og eksternt • Fokus på kompetanseheving/ brukarmedverknad• Rettleiing/informasjon til pårørande• Dagsenter med auka opningstid• Bustadtilbod for akuttbehov• Rullerer psykiatriplan og ruspolitisk plan

8.8 Legetenestene• Eigna lokalar i institusjon• Mobilt ultralydapparat• Meir spesialisert tilsynslegeteneste i framtida• Auka behov for legetenester på sikt

8.9 Palliativ omsorg• Betre informasjon til pasientar og pårørande.• Auke kompetansen med vidareutdanning av sjukepleiarar i palliativ omsorg, og slik få

følgje pasientar tett opp både i og utanfor institusjon

9 Planlegging av tiltak

På bakgrunn av at det i budsjettet for 2010 er sett av 500.000 i planleggingsmidlar, må Pleie og omsorg ta ansvar for at det vert laga handlingsplanar for korleis ein skal nå måla i tiltaka under:

• Helsefremjande og førebyggande tiltak• Ombygging av Aukraheimen til mindre avdelingar• Styrke rehabiliteringstenestene i kommunen • Styrke familieomsorga

Arealplana skal rullerast i 2010, og tiltak i Omsorgsplana som krev at det vert set av areal, må takast med som innspel.Vidare skal Aukra kommune utarbeide et kompetanseplan, og vil starte dette arbeidet innanhelse og omsorgssektoren.Avlastningsbustad for barn og unge ligg inne i budsjett 2010.


10 Delplanar med utgangspunkt i Omsorgsplana:

Stortingsmelding 25 pålegg kommunane å planlegge for framtidige behov. Med utgangspunkt i Omsorgsplana vil vi lage eigna planer på følgjande områder:

• Kompetanseheving og kapasitetsvekst.. Det må utarbeidast eiga delplan for å sikre tilgang på tilstrekkeleg helse- og sosialpersonell. Likeins å styrke den faglege kompetansen. Gode fagmiljø rekrutterer og motvirke høgt sjukefråvær.

• Avlasting og støttekontakttenesta til barn og unge. Aukra kommune har ei 2 års prosjektstiling som skal legge fram eiga plan for avlasting og støttekontaktordningafor unge i kommunen, innan utgangen av 2010. Prosjektleiar har delteke i arbeidet med omsorgsplana, og delplana vil vere i tråd med omsorgsplana.

• Rehab- og habilitering. Det vil i etterkant av omsorgsplana bli utarbeidd ei meir detaljert plan om rehabilitering og habilitering.


Vedlegg 1: Saksframlegg med vedtak -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Saksframlegg

Utv.saksnr Utval Møtedato62/09 LIVSLØPSUTVALET 01.12.2009144/09 FORMANNSKAPET 07.12.2009133/09 KOMMUNESTYRET 17.12.2009

A-144 Forslag til Omsorgsplan 2020 for Aukra kommune

Rådmannen si tilråding:

Aukra kommunestyre godkjenner forslag til Omsorgsplan 2020 for Aukra kommune, med forslag på planlegging av følgjande tiltak i 2010: - Helsefremjande og førebyggande tiltak- Ombygging av Aukraheimen til mindre avdelingar- Styrke rehabiliteringstenestene i kommunen- Styrke familieomsorgaDet er sett av 3,5 mill til avlastningsbustad i budsjett 2010.

Saksprotokoll i LIVSLØPSUTVALET - 01.12.2009

BehandlingFramlegg til tillegg og endring i tilrådinga frå repr. Ståle Skårn:

Tillegg til rådmannen si tilråding:- Øyremerke areal til omsorgsbase med bufellesskap i Julsundet i samband med

rullering av Kommuneplana sin arealdel i 2010

I sjølve plandokumentet:

2. SamandragSiste setning i avsnitt 4: Grunnstrukturen som er foreslått i plana er to omsorgsbasar i kommunen, ei for eldre og ei for unge/vaksne.Endre til:Grunnstukturen som er foreslått i plana er 3 omsorgsbasar i kommunen, ein i Julsundet og to på Gossen, der den eine er for unge/vaksne.

Nytt pkt 6.4.3 Tenestetilbod i JulsundetDet er eit sterkt ønske at bebuarane i Julsundet skal ha tilgang på pleie og omsorgstenester lokalt. Dette vil vere med på å legge bedre til rette for ei lokalt forankra omsorgsteneste i eit tett samspell med familie, frivillige og lokalsamfunn.


Det er hensiktsmessig at ein etablerer ein base/møteplass som tenestene kan servast frå, med kontor for heimetenesta, helsestasjon og lokaler for eventuelle andre tenester som fotpleie, frisør og liknande. Dette bør kombinerast med eit bufellesskap med omsorgsleiligheter med mulegheit for heildøgns tenester. Det kan vere aktuelt å vurdere eit interkommunalt samarbeid med for eksempel Fræna for ei slik lokal teneste i Julsundet. Pasientar som har behov for sjukeheimsplass må få tenester ved Aukraheimen.

Framlegg til tillegg frå repr. Håkon Oterhals:

Livsløpsutvalget ber Rådmannen, snarest og senest i løpet av 1. kvartal 2010, får på sakskartet valg av plannemnd for bofellesskap, med et klart mandat. Livsløpsutvalget må få saken til behandling før saken går til Kommunestyret.

Avstemming:

Forslaget frå Ståle Skårn vart samrøystes vedtattForslaget frå Håkon Oterhals vart samrøystes vedtattForslaget frå rådmannen med endringa/tillegga frå livsløpsutvalet vart samrøystes vedtatt.

Innstilling frå livsløpsutvalet

Som tilrådinga fra rådmannen med tillegga frå livsløpsutvalet.

Saksprotokoll i FORMANNSKAPET - 07.12.2009

BehandlingUttale frå eldrerådet datert 07.12.09, vart lagt fram på møtet

Innstillinga frå livsløpsutvalet vart samrøystes vedtatt

Innstilling frå formannskapet:Som tilrådinga fra rådmannen med tillegga frå livsløpsutvalet.

Saksprotokoll i KOMMUNESTYRET - 17.12.2009

BehandlingInnstillinga frå formannskapet vart samrøystes vedtatt

VedtakØyremerke areal til omsorgsbase med bufellesskap i Julsundet i samband med rullering av Kommuneplana sin arealdel i 2010

I sjølve plandokumentet:


2. SamandragSiste setning i avsnitt 4: Grunnstrukturen som er foreslått i plana er to omsorgsbasar i kommunen, ei for eldre og ei for unge/vaksne.Endre til:Grunnstukturen som er foreslått i plana er 3 omsorgsbasar i kommunen, ein i Julsundet og to på Gossen, der den eine er for unge/vaksne.

Nytt pkt 6.4.3 Tenestetilbod i JulsundetDet er eit sterkt ønske at bebuarane i Julsundet skal ha tilgang på pleie og omsorgstenester lokalt. Dette vil vere med på å legge betre til rette for ei lokalt forankra omsorgsteneste i eit tett samspel med familie, frivillige og lokalsamfunn.Det er hensiktsmessig at ein etablerer ein base/møteplass som tenestene kan servast frå, medkontor for heimetenesta, helsestasjon og lokale for eventuelle andre tenester som fotpleie, frisør og liknande. Dette bør kombinerast med eit bufellesskap med omsorgsbustader med mulegheit for heildøgns tenester. Det kan vere aktuelt å vurdere eit interkommunalt samarbeid med for eksempel Fræna for ei slik lokal teneste i Julsundet. Pasientar som har behov for sjukeheimsplass må få tenester ved Aukraheimen.

Livsløpsutvalet ber rådmannen, snarast og seinast i løpet av 1. kvartal 2010, får på sakskartet val av plannemnd for bufellesskap, med et klart mandat. livsløpsutvalet må få saken til behandling før saken går til Kommunestyret.

Aukra kommunestyre godkjenner forslag til Omsorgsplan 2020 for Aukra kommune, med forslag på planlegging av følgjande tiltak i 2010: - Helsefremjande og førebyggande tiltak- Ombygging av Aukraheimen til mindre avdelingar- Styrke rehabiliteringstenestene i kommunen- Styrke familieomsorgaDet er sett av 3,5 mill til avlastningsbustad i budsjett 2010.

Vedlegg1 Merknad til Omsorgsplan for Aukra kommune - "Over de 60"2 Kommentar til Omsorgsplan - Eldrerådet3 Kommentar til Omsorgsplan - Ellen Hollingsæter4 Høyringsuttale til omsorgsplan 2020 - Aukra Arbeiderparti.5 Fråsegn - Omsorgsplan 2020 for Aukra kommune - MR Fylke.6 Kommentar til forslag om omsorgsplan 2020 - A. og Gunn Berit Hagås7 Kommentar til omsorgsplan 2020 - Aukra Pensjonistlag.8 Vedr.omsorgsplan 2020 - Pårøranderådet Aukraheimen9 Forslag til Omsorgsplan 2020 - etter høyring m/vedlegg

Særutskrift:Eldrerådet, rådet for funksjonshemma, ungdomsrådet og alle som har sendt inn merknader.

Bakgrunn:Aukra kommunestyre vedtok i K-sak 81/08, i tråd med Stortingsmelding nr. 25 2005-2006 "Mestring, muligheter og mening", oppstart av arbeidet med Omsorgsplan for Aukra kommune.


Planarbeidet har og bakgrunn i m.a. følgjande lovgrunnlag, som omhandlar lovpålagte tenester:

Lov om kommunehelsetenesta §2-1Enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kommune der han eller hun bor, eller midlertidig oppholder seg,herunder heimesjukepleie

Lov om sosiale tenester§ 4-3Hjelp til de som ikke kan dra omsorg for seg selv. De som ikke kan dra omsorg for seg selv,

eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål har krav på hjelp etter § 4-2 bokstav a –d; De sosiale tenestene skal omfatte a. praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personleg assistent, til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsakerb. avlastingstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeidc. støttekontakt for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker.d. plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgtenester til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker.d. lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid.

Regjeringa har lansert eit omfattande reformarbeid som vil kome til å gripe sterkt inn i helse-og sosialtenestene og pleie- og omsorgstenestene i kommunane. ”Samhandlingsreformen”fokuserer sterkt på førebygging og rehabilitering, slik at behovet for behandling og ”reparering” kan bli mindre. Denne reforma vil bli innført frå 2012, og da må omsorgsplana fange opp viktige intensjonar i dette reformarbeidet. (Det vil bli lagt fram ei orienteringssak om samhandlingsreformen i kommunestyrets møte 17.12.2009).

Mandatet for planarbeidet var å legge fram ei plan som synleggjorde utfordringane helse- og omsorgsektoren står overfor i åra framover mot 2020, og skissere korleis Aukra kommune skal å møte desse.Plana skal bidra til at ein har eit felles utgangspunkt og målsettingar for vidare arbeid med sektor- og fagplanar.

Det vart oppretta ei styringsgruppe som mellom anna fekk delegert ansvar for oppnemning av arbeidsgrupper innan dei ulike tenesteområda.

I planprosessen har det vore lagt stor vekt på å involvere brukarar, pårørande, ressurspersonar i kommunen og blant dei frivillige. Det har vore arrangert dialogmøte på Gossen og i Julsundet, og gitt orienteringar til Eldrerådet, Livsløpsutvalet og Kommunestyret undervegs.

Arbeidsgruppene beståande av fagpersonar, brukarar, pårørande og andre interesserte har arbeidd godt og komme med mange gode innspel og forslag til praktiske tiltak. Rapportane frå arbeidsgruppene ( vedlagt plana) og innspel som har komme fram i ulike møte, har danna grunnlagsmaterialet for plana.

Innhaldet i planaOmsorgsplana syner utfordringar (del 5) og val av strategiar (del 6) fram mot 2020, på eit overordna plan. Vidare er felles målsettingar for helse og omsorgssektoren utforma.


I tillegg til dei overordna strategiane, vert tiltak innan dei ulike tenesteområda foreslått, basert på innspela frå arbeidsgruppene (del 8).

I dialogmøte med Livsløp 29.september, foreslo styringsgruppa ein del prioriterte tiltak i planperioda. På bakgrunn av innspel til plana og diskusjonar i Livsløp, er pkt.9 i plana endra til ei tilråding av kva planleggingsmidlane i budsjett 2010, bør fokusere på. Prioritering og innfasing av tiltak i planperioda, vert gjort gjennom delplaner og prioriteringar i budsjett og økonomiplan dei komande åra.

Livsløp vedtok å legge plana ut til høyring 29.september i år.

Utgreiing:

Aukra kommune brukar ein stor del av ressursane i pleie og omsorg på institusjonsomsorg:58 % av netto driftsutgifter innan pleie og omsorg går til institusjonsomsorg, 36% til heimebuande og 6% til aktivisering.

Omsorgstrappa vår (jmf. Planforslaget side 9) viser at vi manglar bustader med heildøgns omsorg for eldre, noko som gjer at eldre som har behov for heildøgns omsorg vert bebuarar i institusjon. Vi har og behov for betre dagtilbod for yngre og heimebuande eldre.

Talet på eldre over 80 år vil i Aukra kommune halde seg stabilt fram mot 2020 og deretter auke med ca. 40 % fram mot 2030. Vi vil i denne perioden 2010-2020 få ei stor gruppe ressurssterke, "unge" pensjonistar. Vi veit at vi har yngre brukarar av omsorgstenestene som vil ha behov for heildøgns tenester om nokre år.

Plana legg vekt på førebygging og helsefremjande arbeid, aktiv omsorg som kjenneteikn i tenesta, fokus på kompetanseheving, styrke familiebasert omsorg og ei tidsmessig organisering av tenestene.

Organisering av tenestaI planforslaget vert det foreslått at Aukra kommune skal ha to omsorgsbasar med heildøgns omsorg: Aukraheimen for eldre og Bergtun for yngre brukarar.

Institusjonstenester og permanent heildøgns omsorg må lokaliserast på Aukraheimen. IJulsundet er det og behov for ein omsorgsbase, der m.a helsestasjon og heimetenester har kontor. I tilknyting til forslaget om ein omsorgsbase i Julsundet bør ein planlegge å bygge eit bufellesskap for eldre, der det vert lagt til rette for å sette inn nattevakt om det er behov for det i kortare periodar. Eit alternativ i Julsundet er å samarbeide med Fræna kommune om bufellesskap med heildøgns omsorg.

Samhandlingsreforma legg opp til at kommunane skal ha eit sterkt fokus på førebygging, oghjelp og støtte til eigenmeistring.

Ikkje lovpålagte oppgåver som middagsombringing og tryggheitsalarmer er viktige tenester for heimebuande, og kan utsette behov for heildøgns omsorg. Møteplassar, bufellesskap og aktivitetar er heller ikkje lovpålagte oppgåver, men kan verke helsefremjande og kan utsette behovet for omsorgstenester.


Forslaget til omsorgsplan beskriv tiltak som dagsenter for eldre, dagtilbod for demente, dagsenter/aktivitetshus som møteplass for unge og eldre, nærmiljøsenter, dagsenter for psykiatri/rusomsorg.

I ein kommune på vår størrelse må ein sjå på desse tiltaka i samanheng.

KompetansehevingSamhandlingsreforma føreset tidleg intervensjon og lavterskel-tilbod i kommunehelsetenesta. Kommunane må ta større ansvar for behandling av pasientar som tidligare vart innlagt i sjukehus. Sjukeheimane vil trenge auka ressursar med meir legetenester og auka kompetanse i det brukarretta arbeidet.

Gjennom "oppgradering" av det kommunale helsetenestetilbodet, med auka tilgang og kompetanse, vil dei kommunale tenestene i noko grad erstatte dei dyre spesialisthelsetenestene; vi vil kunne bygge ut tilbod som både kan vere betre for pasientane og som kan sikre ei bærekraftig samfunnsutvikling.På enkelte tenesteområder, og for så små kommunar som Aukra – t.d. innan rusomsorg – er det naturleg å undersøke mulegheiter for samarbeid på tvers av kommunegrensene.

Høyringsuttalar:I høyringsrunden er det komme inn 8 utaler. Vi ser at innbyggarane i Julsundet er aktiv med i utvikling av byda si.

Uttale 1 "Over de 60 i Julsundet" -- Lik tilgang på aktiviteter og helsetenester i Julsundet og på Gossen, gjennom eit

servicesenter/omsorgsbase i Julsundet med heildøgnsbemanning.- Etterlyser framskriving av befolkninga i Julsundet.- Aukande behov for mindre husvære, bufellesskap, servicesenter og kommunale

omsorgsbustader i Julsundet.

Vurdering: Tilgang på lovpålagte kommunale helse- og omsorgstenester skal vere lik for alle innbyggarar i kommunen. Heimetenester blir utført i den enkelte sin heim uansett bustad. Permanent heildøgns bemanning lokalisert på fleire basar utløyser store kostnader, og vert ikkje tilrådd i plana i planperioda.Ikkje lovpålagte oppgåver og aktivitetar, blir drive i privat regi både på Gossen og i Julsundet.Kommunen kan vere med å legge til rette for møteplassar.Det føreligg ikkje framskriving på grunnkretsar. Det er lagt inn ei oversikt som viser befolkning i Julsundet og på Gossen sortert etter alder.Areal for bufellesskap/omsorgsbustader vert tatt med som innspel ved rullering av arealplana i 2010

Uttale 2 Eldrerådet

- Behov for møteplassar/eldresenter i Julsundet- Talet på "yngre" eldre i Julsundet.


- Førebu auke i folketalet i Julsundet.- Omsorgsbustader med heildøgns omsorg i Julsundet

Vurdering: Behovet for møteplassar/dagsenter for unge og eldre, er føreslåtte førebyggjande tiltak som ligg inne i plana. Viser elles til vurdering til uttale 1.

Uttale 3 Ellen Hollingsæter

- Definisjon av begrep- Areal for bygging av omsorgsbase og bufellesskap og områder for rekreasjon- Lokalt forankra omsorgsteneste- Omsorgsbustader med heildøgns omsorg- Tidspunkt for etablering av omsorgsbase i Julsundet.- Interkommunalt samarbeid

Vurdering: Definisjon av omgrep er lagt inn i plana.Lokalt forankra omsorgstenester; alle har krav på omsorgstenester etter behov. Det er opp til kvar kommune å definere kvar ein tilbyr teneste slik som heildøgns omsorg.Tiltak i omsorgsplana vert gjort gjennom handlingsplanar og budsjett. Viser elles til vurdering til uttale 1.

Uttale 4 Aukra Arbeiderparti- Starte planlegging av omsorgsbase i Julsundet

VurderingTiltak foreslått i omsorgsplana vert gjort gjennom handlingsplanar og budsjett.

Uttale 5 Møre og Romsdal Fylke- Sikre samarbeid kring yngre brukarar - Lage konkrete avtalar for å sikre samarbeidet med dei frivillige- Universell utforming

Vurdering:Individuell plan sikrar samarbeid kring brukaranePrinsippet om universell utforming er tatt inn i plana under helsefremjande og førebyggjande strategi.

Uttale 6 Gunn Berit Hagås- Omsorgsbustad med heildøgns omsorg i Julsundet

Vurdering: Viser til vurdering i uttale 1

Uttale 7 Aukra pensjonistlag- Meir konkret plan- Bufellesskap for eldre


- Eldreombud- Hjelpesenter

Vurdering: Tiltak i omsorgsplana vert gjort gjennom handlingsplaner og budsjett. Om bufellesskap for eldre viser vi til pkt. 6.3.1Oppretting av ein frivillighetssentral er eit av foreslåtte tiltak i plana.Oppretting av eldreombod i kommunen må fremjast som politisk sak.

Uttale 8 Pårøranderådet ved Aukraheimen - Skjerma avdeling- Tilgang på hjelpemiddel- Normtal for bemanning

Vurdering: Skjerma avdeling for demente er omtala i plana.Hjelpemiddel tilpassa enkeltbrukarar blir ivareteke på kvar avdeling i tett samarbeid med ergoterapeut.Tenestebeskrivingar blir utarbeidd i etterkant av plana

Økonomiske og administrative konsekvensar:Konkretisering av tiltak og plan for gjennomføring vil bli fremja i samband med budsjett 2011/økonomiplan 2011-2014.

Dagfinn Aasen Åse BreivikRådmann Einingsleiar Pleie og Omsorg

Omsorgsplan 2020 - CustomPublish€¦ · Sekretær for nemnda Gerd Nerbø , Eining for Plan,...

Documents

Transcript of Omsorgsplan 2020 - CustomPublish€¦ · Sekretær for nemnda Gerd Nerbø , Eining for Plan,...