Obligasjonsrett Vår 2010 Direktekrav v/professor Ole-Andreas Rognstad

Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett

Obligasjonsrett Vår 2010Direktekrav

v/professor Ole-Andreas Rognstad


HH MM KK

Direktekravsforholdet

AvtaleforholdetDet underliggendeforhold

Grunnmodellen:

KravKrav

Årsaken tilkontraktbruddet


Hensyn pro/ctra direktekrav

• Hensyn pro– Kreditors behov, f.eks.

• Medkontrahenten (M) er konkurs

• Medkontrahenten (M) er utenlands

• Ubekvemt verneting• Bare hjemmelsmann

(H) kan rette– Prosessøkonomiske

hensyn– Rimelighetshensyn

• Hensyn ctra.– Forstyrrende element i

forholdet medkontrahent (M) og hjemmelsmann (H)


Fremvekst og bakgrunn

• Romerrettslig utgangspunkt– Kontrakten binder bare partene i avtalen (”privity of

contract”, relativitetsgrunnsetningen)

• Direktekrav bryter med relativitetsgrunnsetningen

• Relativitetsgrunnsetningen henger sammen med viljesprinsippet og dogmet om viljen som kontraktens grunnlag.

• Den moderne kontraktsrett bygger i økende grad på objektive kriterier – vedtakelse, tolkning, ugyldighet


Hjemmelsgrunnlagene:

Direkte-krav

Direkte-krav

Avledetkontraktansvar

Avledetkontraktansvar

AvtaleforholdetM-H

(Tredjemanns-avtale)

AvtaleforholdetM-H

(Tredjemanns-avtale)

AvtaleforholdetM-K

AvtaleforholdetM-K

CesjonCesjonLov-

hjemmelLov-

hjemmel

Alminneligprinsipp

Alminneligprinsipp

DeliktsansvarDeliktsansvar


Lovfestede bakgrunnsregler om direktekrav

• Typisk med regler om direktekrav i den moderne kontraktslovgivning:

– Kjl. § 84– Avh.l. § 4-16– Bustadoppføringslova § 37– Håndverkertjenestelova § 27– Forbrukerkjøpslovens § 35

– Kommisjonsloven § 56

• Transportretten er preget av regler som innebærer direkteansvar:

– Sjøloven § 286– Luftfartsloven § 10-32– Vegfraktloven § 45


Modeller for kontraktsbaserte direktekrav

• (1) ”Subrogasjon” (”Cessio legis”)– Kreditor trer automatisk inn i debitors krav mot hjemmelsmannen

• Kjl. § 84(1)

– ”Kjøperen kan gjøre krav som følge av mangel gjeldende mot et tidligere salgsledd, for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren”

• Avhl. § 4-16(1)

– ”Kjøparen kan gjere krav på grunn av mangel gjeldande mot tidlegare seljar eller annan tidlegare avtalepart, i same grad som krav på grunn av mangelen kan gjerast gjeldande av seljaren.”


HH MM KK

Direktekravet

Subrogasjon(Ms krav mot H)

Subrogasjon:


Modeller for kontraktsbaserte direktekrav (forts.)

• (2) Springende regress (dobbeltbegrensning)– Kreditor gjør sitt misligholdskrav gjeldende innenfor rammene av

debitors misligholdskrav mot hjemmelsmannen• Fkjl. § 35 første ledd

– ”Forbrukeren kan gjøre sitt mangelskrav gjeldende mot et tidligere yrkessalgsledd for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren eller en annen som ervervet tingen fra det tidligere leddet”

• Hvtjl. § 27(1)– ”Forbrukeren kan gjøre sitt krav som følge av mangel ved

materialer gjeldende mot tidligere yrkesleverandørledd i den grad tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av tjenesteyteren eller en annen som ervervet materialene fra det tidligere leverandørleddet

• Buopfl. § 37 første ledd• NS 8405 pkt. 37


HH KK

Direktekravet

”Sitt krav”(springende regress)

”Tilsvarende krav”(subrogasjon)

Springende regress(dobbeltbegrensning):

+

MM

Begrensningav kravet


Subrogasjon og springende regress – noen likheter og forskjeller

• Det dreier seg om hjemler for direktekrav i flere ledd,• som også kan anvendes på lengre kontraktskjeder• Reglene gir anvisninger på ulike kriterier for

begrensning av kravets størrelse.


Hvem kan det søkes direktekrav mot?

• Tidligere salgsledd– Kjl. § 84 første ledd: Begrenset til dette– Fkjl., avhl., hvtjl. og buopfl.: Tidligere salgsledd + andre

persongrupper som står i kontraktsforhold med medkontrahenten

• Andre tidligere avtaleparter generelt– Avhl. § 4-16, buopfl. § 37 første ledd

• Kontraktsmedhjelpere, retroaktive avtaleparter

• Bestemte typer avtaleparter– Fkjl. § 35 fjerde ledd: ”Utført arbeid på tingen”– Hvtjl. § 27(4): ”Yrkesutøver som har utført arbeidet eller den del av

det”– NS 8405 pkt. 37: ”Kontraktsmedhjelpere”


Kjl. § 84(1) Kommersielt.

Forbruker, jf.

fkjl. § 35.5

Subrogasjon Tidligere salgsledd

Avhl. § 2-16 Kommersielt/

forbruker

Subrogasjon Tidligere salgsledd + andre tidligere kontraktsparter

NS 8405 pkt. 37

Kommersielt Springende regress

Entrepenørens kontraktsmed-hjelpere

Fkjl. § 35 Forbruker Springende regress

Tidligere salgsledd + utført arbeid

Hvtjl. § 27 Forbruker Springende regress

Tidligere salgsledd + utført arbeid

Buopfl. § 37 Forbruker Springende regress

Tidligere salgsledd + andre tidligere kontraktsparter


Direktekrav i kontraktsforhold utenfor de lovfestede tilfeller

• Høyesteretts fremgangsmåte pragmatisk og preget av forholdene i den konkrete sak:– Rt. 1976 s. 1117 – Siesta

– Rt. 1981 s. 445 - Davanger

– Rt. 1995 s. 486 - Nordland

– Rt. 1998 s. 656 - Veidekke


HH MM KK

Rt 1976 s. 1117 (Siesta

KravKrav

Dyvi

Eier avseilbåt

Haaland

Transport-bedrift

Nya Asfalt

Kranselskap


HH MM KK

Rt 1981 s. 445 (Davanger)

KravKrav

Holme

Huskjøper

Pedersen

Husselger

Davanger

Byggmester,opprinneligeier


HH MM KK

Rt 1995 s. 486 (Nordland)

KravKrav

Bachke Maskin

Bestiller avtransport

Holger Fischer

Transport-bedrift I

Nordland

Transport-Bedrift II


HH MM KK

Rt 1998 s. 656 (Veidekke)

KravKrav

Ullerudåsenborettslag

Byggherre

Moelven

Hoved-entrepenør

Veidekke

Under-entrepenør


HH MM KK

Direktekravsforholdet

AvtaleforholdetDet underliggendeforhold

Grunnmodellen:

KravKrav

Årsaken tilkontraktsbruddet


Grunnlag for direktekrav utenfor de lovfestede tilfeller?

• Intet enkelt kriterium• Forslag til analyseverktøy på grunnlag av

rettspraksis, jf. A.B. Tørum, Direktekrav, Oslo 2007– Grunnvilkår

– Sentrale retningslinjer

– Andre retningslinjer

• Fordeler og begrensninger ved analyseverktøyet


HH MM KKKravKrav

KontraktskjederMislighold

Tilsvarende krav

Grunnvilkår


Sentrale retningslinjer

• Taler hensynet til konsekvente regler for direktekrav?

• Har kreditor et legitimt behov for direktekrav?

• Har kreditor et misligholdskrav mot medkontrahenten, jf. dobbeltbegrensningsmodellen?


Andre retningslinjer

• Berikelsessynspunkter og eventuell skyld hos hjemmelsmannen

• Hensynet til medkontrahenten• Hensynet til hjemmelsmannen• Hjemmelsmannens eventuelle ”særlige stilling”• Rettstekniske, prosessøkonomiske og

oppgjørstekniske hensyn• Eventuell subsidiaritet

– Se f.eks. Rt. 2007 s. 1768 (Grev Wedels Plass 9)


HH MM KK

Prisavslag – 10 %:

1000

200

800

Latent regresskrav?(1000 – 800 = 200)

K=8000 K=10.000


HH MM KK

Heving:

Y

Betaling - 800 kr

Restitusjon

Betaling - 1.000 kr

Restkrav - 200 kr

Restitusjon = 800 kr

Latent erstatningskrav? = 200

Erstatning = 200 ?


Direkte deliktskrav

• Situasjon: Hjemmelsmannen (H) begår kontraktsbrudd mot sin medkontrahent (M), noe som medfører tap for kreditor (K).

• Kan (H) rette krav direkte mot (M) på deliktsgrunnlag?• Hs ansvar overfor M vil i utg.pkt. følge av kontrakt, mens Ms

ansvar overfor K må i utg.pkt. følge av alminnelige handlenormer.

• Vesentlige forskjeller for de to ansvarsformer– Deliktsansvar gjelder erstatning, ikke andre sanksjoner.

– Det gjelder ikke noe kontrollansvar.

– Erstatningsutmålingen blir ikke nødvendigvis den samme.

– Andre foreldelsesregler.


Direkte deliktskrav (forts.)

• Spørsål om rene formuestaps erstatningsrettslige vern.• Flodbølgeargumentet• Rt. 1991 s. 1335: HR viser tilbakeholdenhet• I visse tilfeller ansvar

– Profesjonsansvar - Rt. 1989 s. 1317 (advokatansvar)– Informasjonsansvar

• Denne type ansvar virker ubestemmelig i omfang, persongruppe og tid, og søkes derved begrenset

• Obiter i Rt. 1995 s. 1350: ”Også for takstmenn må man legge til grunn at de har et ansvar ikke bare overfor sin oppdragsgiver, men også overfor andre brukere av takster.”

• Rt. 2008 s. 1464 (ACE): Informasjonsansvar for takstmann overfor eiendomsselgers forsikringsselskap (eierskiftefors.)

– HR: Tre ”kriterier”/momenter (jf. amerikansk rett)» (i) Informasjonen må være villedende og skyldes uaktsomhet» (ii) Skadelidte må ha hatt en rimelig og berettiget grunn til å

stole på og innrette seg etter informasjonen» (iii) Informasjonen må ha vært ment for skadelidte


Direktekrav basert på ugrunnet berikelse

• Finnes ingen rene eksempler på høyesterettsdommer som sier at et direktekrav kan baseres på et synspunkt om ugrunnet berikelse alene.

• Men brukes som støtteargument i Rt. 1981 s. 445.


Kombinasjonsgrunnlag

• Argumenter fra det ene grunnlag brukes som støtteargumenter når den annen ansvarsform diskuteres– Rt. 1981 s. 445 (Davanger)

– Rt. 1995 s. 486 (Nordland)

– Rt. 1976 s. 1117 (Siesta)

Obligasjonsrett Vår 2010 Direktekrav v/professor Ole-Andreas Rognstad

Documents

Transcript of Obligasjonsrett Vår 2010 Direktekrav v/professor Ole-Andreas Rognstad