NYTT FRA Hjelpemiddelsentral nordland

Nr. 15Juni 2019

Wenches hjørne

- Nye rutiner på Innowalk - Videreføring komfyrvakt- Dispensasjonssøknader

- Ny MemoPlanner- Syn - Hvem gjør hva- Nye kurs

I dette nummeret kan du blant annet lese om:

Ferien er rett rundt hjørnet for de fleste av oss og vi håper vel alle på en flott sommer før høstens aktiviteter settes i gang. Denne våren planla vi å ha møter med alle kommunene i Nordland, delt opp i ni regioner. De vi ønsket å møte denne gangen var ledere med beslutningsmyndighet og invitasjonen gikk til rådmenn i alle kommunene. Vi vet at vi har felles utfordringer i åra som kommer og en av stra-tegiene våre er at vi skal bidra til at kommunene klarer å gjøre jobben sin. Det handler om økonomi, ressurser, kompetanse og forståelse for systemet - det er derfor viktig at vi er i dialog med ledere i kommunene og drøfter hvilke gevinster en god samhandling og hjelpemiddelfor-midling kan gi. Dessverre måtte vi avlyse flere av møtene på grunn av manglende påmelding, men vi har hatt møte følgende steder Brønnøysund, Vefsn, Leknes og Narvik. Det har vært med ledere fra nærkommunene i tillegg til «verts-kommune». Vi har drøftet tall for hver enkelt kommune og det har vært nyttig å drøfte disse tallene og betydnin-gen av det vi ser.Jeg sitter igjen med en positiv erfaring etter møtene og vi har hatt mange gode diskusjoner og fått gode innspill. Jeg har også fått positive tilbakemeldinger i ettertid fra ledere som har deltatt. I tillegg har vi fått informasjon om satsningsområder og prosjekt i forskjellige kommuner, og noe av det som skjer er veldig aktuelt for oss – enten å delta i eller samarbeide om. Dersom dere har prosjekt og lignende som dere tenker er aktuelt for oss – ta kontakt. Vi vil forsøke med en ny invitasjon til de stedene vi ikke har fått gjennomført møte, og håper på deltakelse denne gangen.

Det skjer også en del nytt på vårt område og arbeidet med digitalisering og forenklinger er i full gang. Det er usikkert når vi får det første på plass, men det vil komme løsninger som gjør at vi kan samhandle mer digitalt i søk-nadsprosessen, oversikt over saken og bruker/fagperson i kommune kan ha tilgang til egen sak. I tillegg vil det komme elektronisk søknad og dette vil gi gevinster for

oss alle. Om vi får det i 2019 er jeg usikker på, men i 2020 vil vi iallfall se noen forenk-linger. Det vil bli innført delvis – smidig utvik-ling – men selv de små endringene vil merkes. Det er også i gang et samarbeid med KS og vår styringslinje når det gjelder digitaliseringen på hjel-pemiddelområdet, og vi opplever et mye større fokus på dette området fra direktorat og departement enn tidligere – det er bra!Det er også et satsningsområde for Hjelpemidler og tilrettelegging sentralt å legge til rette for at vi kan heve kompetansen og samarbeidspartnere og det jobbes med en ny strategi for kompetansebygging i kommunene, der arbeid, bolig, syn og hørsel er områder det fokuseres på i første omgang. Det jobbes også med kompetansebyg-ging for tekniske samarbeidspartnere i 1.linjen.På tolkeområdet for døve og hørselshemmede er det også et omfattende arbeid i gang som ser på hele tjenes-ten og hvordan den skal ivaretas i framtida. Det handler om ressurser, kompetanse og organisering og det er tolker fra hele landet med i dette arbeidet. Her i Nordland har vi også bildetolktjeneste som blir har hatt en voldsom vekst de siste åra, og som bidrar til økt tilgjengelighet til tolk der og da. Vi kommer tilbake med mer informasjon om tolketjenesten senere. Som dere ser er mye som skjer og grunnen er at vi skal kunne møte de utfordringene som vi ser kommer i framtida – flere eldre, trangere rammer, endring i boset-tingsmønster, andre forventninger og bedre tjenester for å nevne noe.

Ønsker dere alle en fin sommer med mye sol og opp-holdsvær. I midten av august er de fleste i gang igjen og klar for en spennende avslutning på 2019.

- 2 -

Nye rutiner på InnowalkNAV Hjelpemidler og tilrettelegging har utarbeidet nye rutiner for formidling av Innowalk. Bakgrunnen for dette er at søknadsprosessen skal bli så lik som mulig for bru-kere over hele landet, og de skal bidra til at søknadspro-sessen ikke oppfattes unødvendig tungvint for brukere og terapeuter. Når det gjelder NF Walker, vil de samme rutinene gjelde, foruten 4 ukers utprøvingsperiode.Inngangsvilkår for personer under 26 år:Krav om dokumentasjon på effekt er fjernet. I praksis betyr det at det ikke er nødvendig med målinger etter 4 ukers utprøvingsperiode. Det er nok å sannsynliggjøre at hjelpemidlet opprettholder eller bedrer funksjonsev-nen.

Utprøving: Ønsket om utprøving meldes NAV Hjelpemiddelsentral Nordland ved å bruke Skjema for hjelp til vurdering og utprøving. 4 ukers utprøvingsperiode for Innowalk med føring av logg opprettholdes. Denne perioden skal sikre at man kommer i gang med bruken av Innowalk, og at nødven-dig opplæring og oppfølging blir gitt. I denne utprøvings-perioden skal fagfolkene sikre at hjelpemidlet er hen-siktsmessig og forsvarlig i bruk. Det er dette som skal dokumenteres etter endt utprøvingsperiode.

Innowalk til ny bruker:https://www.nav.no/no/Person/Skjemaer-for-privat-personer/skjemaveileder/vedlegg?key=319077&veil-edertype=privatperson Du skroller nedover på denne siden, og finner skjema for Innowalk nest nederst. Du får da opp 3 skjemaer; forsiden, hjelp til vurdering og utprøving og arbeidslogg. Side 1 og 2 av Arbeidslogg T14 må fylles ut. Resten av loggen beholder du til utprø-vingsperioden.

NF Walker til ny bruker:https://www.nav.no/no/Lokalt/Nordland/NAV+Hjelpem-iddelsentral+Nordland/Lokal+informasjon/_attach-ment/291711?_download=true&_ts=1334aaa7160.Det er ønskelig at Habiliteringstjenesten involveres i søknaden om Innowalk, men dette er ikke et krav. Det anbefales at 1. linjetjenesten uansett tar ansvar for å innhente alle nødvendige medisinske opplysninger, for eksempel om det er planlagt operasjoner i nærmeste fremtid eller om bruker er benskjør.Måleskjema ligger ikke i våre nettsider, men vil bli sendt til begrunner når vi mottar henvisning.

Bytte:Det skal ikke kreves ny utprøvingsperiode ved bytte av Innowalk.Dersom det gjelder bytte av Innowalk/Walker; fyll ut: https://www.nav.no/no/Lokalt/Nordland/NAV+Hjelpem-iddelsentral+Nordland/Lokal+informasjon/_attach-ment/291711?_download=true&_ts=1334aaa7160 .Måleskjema sendes begrunner for utfylling når bytte-skjema mottas.

Oppfølging:Nordland har de siste årene vært det eneste fylket som har hatt automatiske intervaller for kontroll og justerin-ger av disse hjelpemidlene. Dette har leverandør ikke lenger anledning til å gjøre. Erfaring fra andre sentraler viser at det ikke er behov for justering hver 4. måned, og at ca 1 x per år er tilstrekkelig. Kommunen har ansvar for å ha løpende oppfølging av hjelpemidler, også Innowalk/Walker. Ved behov for hjelp til justering av Innowalk/Walker skal det sendes inn Skjema om hjelp til vurdering og utprøving med beskri-velse av behovet, samt nye mål på bruker. Leverandør skal altså ikke kontaktes direkte. https://www.nav.no/no/Person/Skjemaer-for-privatpersoner/skjemaveileder/vedlegg?key=319077&veiledertype=privatperson med første siden.

Du trenger ikke skrolle videre ned til Skjema for Inno-walk og heller ikke fylle ut arbeidslogg T14.Behovet må begrunnes. Det må beskrives hvorfor det er behov for justering/tilpasning, for eksempel om dere ser gnag/rødhet på huden til bruker.Også her vil måleskjema sendes begrunner når vi mot-tar behovet.

Foto: Leverandør

- 3 -

Det var en tid mye på nyhetene om at komfyrvakt ikke lenger skulle lånes ut. Det har NAV gått tilbake på, så i alle fall i to år framover vil det kunne søkes om. NAV har lyttet til kritikken og argumentene fra brann-vesenet om å ta ut komfyrvakt av etatens portefølje av hjelpemidler fra 16. mai 2019, og har etter en ny vurdering besluttet å videreføre ordningen.

Vi har nå gjort en ny vurdering i saken og har beslut-tet å beholde komfyrvakt som et hjelpemiddel i første omgang i to år. Vi ser at komfyrvakt er til stor nytte for brannsikkerheten for en langt større gruppe enn de som faller inn under vårt ansvarsområde, og på et tidspunkt vil nok komfyrvakt ikke lenger kunne ansees som et teknisk hjelpemiddel i folketrygdens forstand. Vi ser behovet for at det sees nærmere på hvilke tiltak som kan brukes for å bedre brannsikkerheten i befolk-ningen. Vi vil derfor fortsette dialogen med Direktora-tet for samfunnssikkerhet og beredskap om dette, sier seksjonssjef Jan Erik Grundtjernlien i NAV.

Det er kommunene som har ansvaret for å installere dette utstyret. NAV vil i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sikre at rutinene for installasjon er gode nok.

NAV er til enhver tid pålagt å vurdere hvilke hjelpe-midler som skal inngå i folketrygden. Her er det blant annet krav om at hjelpemiddelet skal være utformet spesielt for personer med nedsatt funksjonsevne, og at det ikke er vanlig å anskaffe produktet i befolknin-gen.

Bakgrunnen for NAVs opprinnelige vurdering er at det fra 2010 er krav om installasjon av komfyrvakt i ny-bygg eller i forbindelse med rehabilitering i elektriske anlegg, og at det i dag er vanlig å anskaffe komfyr-vakter selv.

NAV viderefører ordningen med støtte til komfyrvakt

Fra januar 2020 vil tre tilskudd bli overført som rammetilskuddet til kommunene. De tre tilskuddene som ikke lenger blir fordelt fra Husbanken er :

• tilskudd til etablering • tilskudd til tilpasning • tilskudd til utredning og prosjektering Det betyr at midlene ikke lenger blir fordelt fra Husbanken hvert år, men at kommunen må sette av midler til disse formålene i økonomi- og budsjettpla-nen. 2019 er altså siste året med tilskudd, fra 2020 skal dette inn i rammeoverførin-gen. Hvordan vil kommunen din håndtere dette?

Tilskudd fra Husbanken Det gis nå mulighet for å gi tilskudd til kjøp av

apper/programvare der hvor prisforhandlede apper/programvare ikke dekker behovet, eller der hvor det ikke er inngått rammeavtale innen kategorien. Se oppdatert rundskriv til § 10-7 Bokstavene a, c og d samt annet og tredje ledd, punkt 3.4.Det må gjøres en streng vurdering om appen fal-ler inn under hjelpemiddelbegrepet og er særskilt utviklet for å avhjelpe funksjonsnedsettelse. Det må også vurderes om formålet med appen eventuelt faller inn under et annet sektoransvar, for eksempel om appen har et pedagogisk formål som opplæ-ringsmyndighetene har ansvar for å finansiere.Tilskuddet gis som et fast tilskuddsbeløp til bruker, pålydende 2000 kr. Beløpet skal benyttes til å kjøpe apper/programvare og til å dekke eventuelle løpen-de utgifter som knyttes til appen/programvaren. Det er mulig å søke om nytt tilskudd etter to år.

Tilskudd til Apper

Det er for tiden stor saksinngang på barnesaker.Vi opplever forståelse for dette hos våre samarbeidspartnere.For å redusere leveringstiden ber vi om at søknaden inne-holder korrekte mål, spesifikk beskrivelse av nødvendig og hensiktsmessig tilbehør, gjerne med HMSnr, samt at vi får raske avklaringer ved forespørsel fra rådgivere.

Stor saksmengde på barnesaker

- 4 -

Avtalen omfatter elektriske rullestoler til voksne og barn og drivaggregat til manuelle rullestoler.

Godkjenningskurs elektriske rullestoler – dette er et kurs for helsepersonell som skal formidle elektriske rullestoler og gjennomføre brukeropplæring,Kurset består av 2 deler:-* Del 1 : Teoretisk e-læringskurs med nettbasert test* Del 2 : Praktisk kurs som blir gjennomført i regi av hjelpemiddelsentralen.Du må ha gjennomført både del 1 og del 2 for å bli godkjent.

Kurset finner du på www.kunnskapsbanken.net under E-læring.Hjelpemiddelsentralen i Nordland har holdt 22 praktis-ke kurs siden oppstart av ordningen i september 2015 med til sammen 220 deltakere fra alle 44 kommuner i Nordland fylke. Neste kurs blir høsten 2019 og legges ut i vår kurskalender. www.nav.no/no/Lokalt/Nordland/NAV+Hjelpemiddelsentral+Nordland/Kurs/kurskalen-der

Ny rammeavtale

Elektriske rullestoler og drivaggregater til manuelle rullestolerAvtaleperiode: 15.03.2019 - 14.03.2021

Det er laget rammeavtaler for nærmere 30 produkt-grupper på hjelpemiddelområdet og disse vil kunne dekke behovene for tilrettelegging i de fleste situasjo-ner.

Ved søknad om et hjelpemiddel fra NAV Hjelpemid-delsentral skal det alltid først vurderes om et av produktene som finnes i rammeavtalen kan brukes for å dekke brukerens behov.

Hvis flere produkter tilfredsstiller brukers behov, skal det høyest rangerte produktet velges. Dersom dette produktet ikke tilfredsstiller behovet, skal produktet som ble rangert som nummer 2 vurderes osv.Vi opplever at det kommer søknader på produkter som ikke er prisforhandlet uten at produktene i ram-meavtalen er vurdert.

At en bruker har hatt et hjelpemiddel som han/hun er fornøyd med er ikke grunnlag nok for å søke på samme produktet på nytt.

Hvis ingen av hjelpemidlene som er i avtalen dekker brukerens behov kan hjelpemiddelsentralen søke om dispensasjon for å gå til innkjøp av alternative produk-ter.

Det må begrunnes hvorfor brukeren ikke kunne benytte seg av hjelpemidlene i avtalen.

Når NAV inngår avtaler med leverandør så inngår vi samtidig en avtale om leveringstid, reparasjoner, deler og tilbehør. Produkter utenfor avtaler er ikke underlagt disse betingelsene, og man kan derfor risikere lang ventetid ved tilpasning, levering av deler og repara-sjoner.

Vi oppfordrer begrunner til å gjøre seg kjent med de aktuelle produktene og kan gjerne etterspørre demo av leverandører.Se på rammeavtaler på http://www.hjelpemiddeldata-basen.no/

Bruk av rammeavtaler og dispensasjons-søknader

Vi opplever stadig at det mangler underskrift under pkt. 5 Godkjenning i T09 skjemaet. Dette gjør at saken stoppes opp og vi må etterlyse denne underskriften. Uten underskrift hvor bruker og huseier har lest og forstått hva folketrygden dekker og ikke dekker, vil det ikke kunne fattes vedtak. Dermed blir ikke hjelpemidlet bestilt og montert.

I tillegg skal vi ha inn bilder, disse bør sendes inn på forhånd til nav.hjelpemiddelsentral.nordland.bolig@nav.no Merket med initialer eller helst brukernr. Så trenger vi ikke bruke tid til å etterlyse disse bildene.

Vi hadde et lite innlegg i forrige nyhetsbrev, men det kommer fremdeles søknader uten denne underskriften

Komplette søknader i boligsaker

- 5 -

NAV Hjelpemiddelsentral Nordland arrangerte hjelpe-middelmesser sør i fylket 3.-4. april. I år ble messene holdt i Mosjøen og Bodø. NAV Hjelpemiddelsentral Nordland var representert med rådgivere fra Bevegelse, Kommunikasjon samt vår Tolketjeneste som informerte om sitt tilbud og skrive-tolket foredraget om syn og synshjelpemidler. Mange leverandører deltok sammen med oss og bi-dro til at det ble en innholdsrik messe hvor besøkende fikk se og prøve et bredt utvalg av hjelpemidler både innen bevegelse, syn, hørsel, kognisjon og kommuni-kasjon. Dessverre var ikke alle områdene represen-tert ved leverandører, men der hadde våre rådgivere med aktuelle hjelpemidler. Vi var også heldige å ha NAV Bilsenter Midt- Norge i Mosjøen og Bilsenter Nord- Norge i Bodø.

Messene var godt besøkt, men vi ønsker selvsagt enda flere besøkene på fremtidige arrangement. Vi er derfor svært avhengig av at våre kontaktper-soner i kommunene er behjelpelig med å formidle messene til brukere, pårørende, fagfolk og andre som jobber med mennesker med nedsatt funksjon.I tillegg annonserer vi i lokalaviser og gjennom Face-booksiden «Hjelpemiddelmesse Nord». Dette er en felles side for Nordland, Troms og Finn-mark, som vi oppfordrer dere til å like og følge.

Vi takker alle besøkende som tok turen innom, leve-randører og andre samarbeidspartnere som gjør det mulig for oss å arrangere hjelpemiddelmesser rundt i vårt langstrakte fylke.

Hjelpemiddelmesser april 2019

- 6 -

Endringer i rundskrivDet er gjort en presisering i definisjonen til aktivitets-hjelpemidler til personer over 26 år. Se rundskriv § 10-7 Bokstav a – Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år https://www.nav.no/rettskild-ene-intern/Rundskriv/10-7-bokstav-a-aktivitetsh-jelpemidler-til-personer-over-26-%C3%A5r

Det har vært utfordringer knyttet til avgrensningen av hva et aktivitetshjelpemiddel er og hvor langt man skal strekke begrepet. Presisering i definisjonen er derfor gjort for å tydelig-gjøre hva som faller under aktivitetshjelpemiddel.

Aktivitetshjelpemidler er hjelpemidler, herunder orto-pediske hjelpemidler, som er spesielt utviklet for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet. Hjelpemidlene skal være direkte involvert i aktiviteten. Hjelpemidler som bruker trenger i forkant eller i etter-kant av aktiviteten, inngår ikke i ordningen. For eksempel er en takheis ikke betegnet som et ak-tivitetshjelpemiddel, selv om den benyttes i forflytning for å delta i en aktivitet. Ei heller er en beltegående rullestol et aktivitetshjel-pemiddel selv om den benyttes for å komme ut til et vann for å fiske.

produktnytt

Ny hardware til MEMOplanner Medium Nåværende MEMOplanner Medium 2 med artikkelnummer 462856 utgår og erstattes med MEMOplanner Medium 3 med artikkelnummer 462870. MEMOplanner Medium 3 leveres med samme innhold som tidligere versjon, det vil si strømadapter, bordstativ, veggfeste, veske og pusseklut samt brukerveiledninger. Bordstativet endres, men beholder artikkelnummer 462860. Alt eksisterende tilbehør passer til både MEMOplanner Medium 2 og MEMOplanner Medium 3. Utgående produkt: MEMOplanner Medium 2, artikkelnummer: 462856

MEMOplanner Medium 3, NAV nr. 252275.

MEMOplanner Medium 3 Bordstativ, NAV nr. 236753.

Finnes utilsiktede skjevheter og ulikheter basert på kjønn, alder og bosted ved tildeling av hjelpemidler?Likestillingssenteret har i samarbeid med Østlandsforskning studert tildelingen av hjelpemidler for å undersøke hvorvidt det finnes utilsik-tede skjevheter og ulikheter basert på kjønn, alder og bosted. Studien er finansiert av Bufdir og gjennomført i samarbeid blant annet Styrings-enheten for NAV Hjelpemidler og tilrettelegging. Les mer om studien her.

Kjønnsdelte hjelpemidler?

- 7 -

Tilskudd istedenfor hjelpemidlerTilskudd til varig tilrettelegging av en bolig kan ofte være en bedre løsning enn installasjon av hjelpemidlene rampe, trappeheis eller løfteplattform. Les mer om tilskudd her

Hørselstap i arbeidslivet – en risikofaktor for deltakelse og fungering? En spørreundersøkelse blant personer med nedsatt hørsel i yrkesaktiv alder har kartlagt deltakelse og funge-ring i arbeid fordi studier fra utlandet har funnet tegn på at dette er en utsatt gruppe i arbeidslivet. Undersø-kelsen fant høy grad av slitasje og et stort udekket behov for tilrettelegging på arbeidsplassen. Høy grad av utmattelse og lite tilrettelegging for disse arbeidstakerne i hverdagen kan gi økt risiko for frafall fra arbeidslivet. Les mer om undersøkelsen her

Nye artikler på

Tilrettelegging for hørselshemmede på arbeidsplas-sen kan omfatte både teknisk og fysisk tilretteleg-ging. Som en del av tilretteleggingen har arbeids-plassteamet i Nordland erfart at kurs til alle ansatte eller ansatte som jobber sammen med personer med hørselsvansker er like nyttig. Vi har laget et kurs vi kaller «Hørselshemmede på arbeidsplassen – hva innebærer det?» Dette kurset tilbyr vi bedrifter som har ansatte som er hørselshemmet, og vi mener at et slikt kurs er en viktig del av tilretteleggingen for den ansatte.

Tema på kurset er blant annet:Hørselshemming – hva er nedsatt hørsel og konse-kvenser av dette?Betydningen av et godt lydmiljø og hvordan oppnå det? Kommunikasjon Kompensering for hørselstapPsykososialt arbeidsmiljøFysisk tilrettelegging og universell utformingEksempler på både enkel «hverdagslig» tilretteleg-ging som er bra for alle og teknisk tilrettelegging.

Kurset har fått gode tilbakemeldinger og vi erfarer at kollegaer får mer kunnskap og forståelse for utfordrin-gene en person med hørselsvansker har. En hørsels-hemmet ansatt sa i etterkant av vårt kurs:

«Det var litt skummelt å «kreve plass» fra ledelsen og hele personalet på en sak som er så viktig for meg. Jeg visste ikke om kollegaene ville oppleve det meningsfullt. I store organisasjoner er fellestid dyrebar og det ble viktig for meg å tenke at dette var kunnskap som også ville være verdifull i forhold til det personalet ville kunne ha nytte av i forhold til elever og andre ansatte som kan ha/få lignende utfordringer. Selve kurset var veldig godt bygd opp, med fin varia-sjon og veksling mellom teorigrunnlag om hørsel og praktiske eksempler. Det var konkret nok til at jeg tror mine medansatte forstod de utfordringer jeg står i arbeidshverdagen. Dere formidlet på en lett forståelig måte samtidig som jeg opplevde at dere gjennom fag-lig tyngde hadde en autoritet til å understreke nød-vendigheten av tiltak. Jeg tenker at det var en styrke for meg at det kom noen utenfra og formidlet dette, slik at det ikke bare er jeg som maset.»

Kurstips med hørsel som tema

- 8 -

I oktober 2016 ble enda et e-læringskurs lagt ut på nettsiden kunnskapsbanken.net

Målgruppen for dette kurset er kommunalt personell som begrunner søknad om hjelpemidler, samt andre spesialist helsetjenester. Opplæring blir basert på e-læring på samme måte som kursene for elektriske rullestoler, personløftere og senger og erstatter grunnkursene som hjelpemiddelsentralene har tidligere hatt som tilbud til kommunene.

Innholdet i opplæringen skal fokusere på brukers behov og habilitering, rehabilitering, mestring og velferd. Dette kurset skal sikre at kursdeltakerne tilegner seg nødvendig kunnskap om hjelpemiddelformidling, og skal gi innsikt i blant annet:

- Rehabiliteringsbegrepet- Funksjonsnedsettelse- Definisjon av hjelpemiddel- Roller og ansvar- Rettigheter- Formidlingsprosessen- Tverrfagligsamarbeid med brukeren i sentrum- Aktører på fjelpemiddelområdet.

Kurset kan tas på sin egen arbeidsplass og har en varighet på ca. 1 time med refleksjons spørsmål underveis. Det inneholder en del filmsnutter så det er nødvendig å bruke en PC eller nettbrett med lyd. På slutten av kurset kommer det en test. Når testen er fullført får man et kursbevis. Alle deltakere som har fullført kurset blir registrert

Grunnopplæring på hjelpemiddelområdet

Byggteknisk forskrift (TEK17) stiller krav til batteri-backup (UPS) på dører i flerbolig dersom dørene er del av hovedatkomst, hovedrømningsvei og birøm-ningsvei.

Slik batteribackup faller utenfor hjelpemiddelsentra-lens ansvar, og vedtak om utlån av dørautomatikk på denne type dører gis heretter kun med forbehold om at UPS blir installert av huseier.Hjelpemiddelsentralen må derfor be førstelinjen om å innhente bekreftelse på at dette kommer på plass før installering av dørautomatikk kan iverksettes.

Krav om batteri-backup på dører

Nytt søknadsskjema

Vi minner om at vi fikk nytt søknadsskjema februar i år. Vi ønsker at dere benytter dette. På dette skje-maet er det avkrysning for boform, og det er viktig i forhold til hvilke rettigheter man har. Ulik boform gir ulike rettigheter. Nytt søknadsskjema er å finne her. Søknadskjemaene finns nå i Word format. Disse kan sendes ut til kommunene på forespørsel.

- 8 -

Arbeidsgivere har plikt til å legge til rette, slik at du fungerer best mulig på jobb. Selv har du også et viktig ansvar: Du må fortelle at du hører dårlig.

– Åpenhet rundt egen hørsel er mitt viktigste råd, sier seniorrådgiver Line Bjørnerud som jobber med Ar-beidsrettet veiledningstjeneste (AVT) ved Nav Hjel-pemiddelsentralen Nordland. Alle landets hjelpemid-delsentraler har en slik tjeneste med rådgivere som kartlegger behov for tilrettelegging, gir råd om hjelpe-midler og veileder arbeidstakere og arbeidsgivere.

Gjensidig forpliktelseDet er arbeidsgiveren din som har det overordnede ansvaret for å tilrettelegge det fysiske miljøet på jobb.

Tilretteleggingsplikten gjelder for alle arbeidstakere med redusert arbeidsevne eller arbeidskapasitet. Som arbeidstaker har du medvirkningsansvar, altså ansvar for at du skal fungere best mulig i jobb. Dette slås fast i Arbeidsmiljøloven og Diskriminerings- og tilgjengelig-hetsloven.

– Fordi hørselshemming er et usynlig handikap er det ekstra viktig å informere om egne hørselsutfordringer og behov for tilrettelegging. Slik kan arbeidsgiver og arbeidstaker finne gode løsninger i samarbeid med oss og Hjelpemiddelsentralen, sier Bjørnerud.

For mere informasjon og hele artikkelen trykk her

Slik kan du få hørselshjelp på jobb

Helse- og omsorgstjenesteloven gir kommunen ansvaret for institusjon, herunder sykehjem og barne-bolig. I slike institusjoner vil kommunen være ansvar-lig for de fleste hjelpemidler som er nødvendig for å kunne yte den pleie og forpleining som normalt ytes. Dette også der behovet har en varighet på over 2 år.Det vil si at utstyr som brukes i behandling,trening og oppøving av funksjoner, eller i den forplei-ning og service som helseinstitusjonennormalt bør yte ovenfor den enkelte, er ordinært insti-tusjonsutstyr. Dette gjelder også hjelpemidler som kan brukes av flere beboere i institusjonen og som ikke er individuelt tilpasset og til personlig bruk. Møblement med hjelpefunksjoner må anses å være en del av institusjonens møblering. Utgiftene til dette forutsettes dekket over institusjonens driftsbudsjett.

Folketrygden har imidlertid ansvar for hjelpemidler til personlig bruk for et mer permanent behov, for ek-sempel rullestol, ganghjelpemidler, kommunikasjons-

hjelpemidler, kognitive hjelpemidler, syns-og hørsels-hjelpemidler til personlig bruk.Der barn bor i institusjon eller barnebolig vil det i til-legg, etter folketrygdlovens regler, kunne ytes stønad til individuelt tilpassede hjelpemidler for trening, stimu-lering og aktivisering.

Institusjon må her ikke forveksles med begrepet om-sorgsbolig. Bruker som er bosatt i omsorgs-bolig anses som hjemmeboende og vil ha rett til hjelpemidler i sin bolig etter folketrygdlovens bestem-melser som andre hjemmeboende.

En hjemmeboende som flytter til institusjon må til-bakelevere utlånte hjelpemidler som faller inn under institusjonens ansvar, det kan være oppreisnings-stol, personløfter, seng, dusjstol, toalettforhøyer og trykkavlastningsmadrass med mer. Avlastningsbolig er kommunenes ansvar. NAV dekker ingen typer hjel-pemidler til avlastningsbolig.

Hjelpemidler i institusjon

NAV Hjelpemiddelsentral Nordland åpner egen side på Facebook for alle samarbeidspartnere og brukere. Facebooksiden skal primært benyttes til fortløpende informasjonsdeling om ting som rører seg på hjelpemiddelområdet, det være seg nye rammeavtaler, produkter, rutiner, regelendringer, etc. I tillegg vil vi også svare på spørsmål om hjelpemidler, arbeidsrettet veiledningstjeneste og tolkeformidling på alle hverdager mellom 09:00 og 14:00. Siden vil være søkbar og tilgjengelig fra 2. september via link som sendes ut i forkant.

Facebook

- 9 -

Rammen til aktivitetshjelpemidler er brukt oppRammen til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år er brukt opp for 2019. Det vil ikke bli innvilget nye aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år før i 2020.

Ordningen er rammefinansiert. Rammen for 2019 var på 65 450 000 kroner, etter at regjeringen styrket ordningen med 15 millioner kroner i 2019.

Det har blitt fattet over 800 vedtak om aktivitetshjelpemidler i 2019. Rammen er nå brukt opp, og det vil ikke bli innvilget nye aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år før i 2020.

Brukere som nå søker på slike aktivitetshjelpemidler vil få avslag resten av året. Vi oppfordrer derfor brukere over 26 år å vente til 2020 med å søke om aktivitetshjelpemidler.

Les om aktivitetshjelpemidler

Hvorvidt man kan ta med seg hjelpemidler til utlandet avhenger av hvor du skal og hvor lenge du blir borte. I utgangspunktet kan du ta med hjelpemidlene dine på ferier og kortere opphold i EØS-land. Flytter du til utlan-det eller skal oppholde deg i utlandet utover 12 måneder, må du søke NAV om å få beholde hjelpemidlene. Det gjelder også hvis du bor i utlandet og søker om hjelpemidler i Norge. Har du bosted/midlertidig opphold i Norge og skal på midlertidig utenlandsopphold under 12 måneder må du kontakte hjelpemiddelsentralen i fylket. På nav.no kan du lese mer om dette.

Les mer om hjelpemidler i utlandet her

Skal du reise til utlandet i sommer, og trenger å ta med deg dine hjelpemidler?

Løfteplattformer

Når det meldes inn feil på løfteplattformer er det ønskelig med bilder av løfteplattformen. Vi får da anledning til å finne erstatningsløfte-plattform hvis det er nødvendig, og kanskje får vi sett om løftelattform er det rette hjelpemidlet montert. Kanskje burde den vært byttet ut mot ei rampe eller tilskudd. Gjelder Løfteplattformer montert før 2017.

Du kan lese mer om avtalen på Hjelpemiddelda-tabasen Vi minner om at det kun kan gis stønad til definerte varmehjelpemidler og at behovet for varmehjelpemidler må bekreftes av lege Her kan du lese mer om inngangsvilkår og hjelpemidler gene-relt.

Ny rammeavtale på varmehjelpemidler

- 8 -

I oktober 2016 ble enda et e-læringskurs lagt ut på nettsiden kunnskapsbanken.net

Målgruppen for dette kurset er kommunalt personell som begrunner søknad om hjelpemidler, samt andre spesialist helsetjenester. Opplæring blir basert på e-læring på samme måte som kursene for elektriske rullestoler, personløftere og senger og erstatter grunnkursene som hjelpemiddelsentralene har tidligere hatt som tilbud til kommunene.

Innholdet i opplæringen skal fokusere på brukers behov og habilitering, rehabilitering, mestring og velferd. Dette kurset skal sikre at kursdeltakerne tilegner seg nødvendig kunnskap om hjelpemiddelformidling, og skal gi innsikt i blant annet:

- Rehabiliteringsbegrepet- Funksjonsnedsettelse- Definisjon av hjelpemiddel- Roller og ansvar- Rettigheter- Formidlingsprosessen- Tverrfagligsamarbeid med brukeren i sentrum- Aktører på fjelpemiddelområdet.

Kurset kan tas på sin egen arbeidsplass og har en varighet på ca. 1 time med refleksjons spørsmål underveis. Det inneholder en del filmsnutter så det er nødvendig å bruke en PC eller nettbrett med lyd. På slutten av kurset kommer det en test. Når testen er fullført får man et kursbevis. Alle deltakere som har fullført kurset blir registrert

Grunnopplæring på hjelpemiddelområdet

Hold deg oppdatert ved å motta nyhetsvarsel når det legges ut nye artikler på kunnskaps-banken.

- 10 -

Oversikten nedenfor viser ansvarsfordelingen gjennom ulike livsfaser når det gjelder hjelpemidler for synshem-mede. Oversikten er veiledende og lokale variasjoner kan forekomme.

Hvis du ser dårlig, ta kontakt med din lokale optiker for en synsundersøkelse. Optikeren kan henvise deg vi-dere til øyelege ved behov. For noen hjelpemidler er det avgjørende at briller er tilpasset og fungerer først.

Barn som ikke har utstyr i barnehage bør utredes året før skolestart for å sikre at utstyret er på plass før barnet begynner på skolen.

Bokstavene i oversikten indikerer hvem som er ansvarlig, men lokale variasjoner kan forekomme.

Syn – hvem gjør hva?

B = Barnehagen - H = Hjelpemiddelsentralen - K = Kommunen - P = Person - S = Skolen

Mer informasjonØnsker du å vite mer om prosessen ved formidling av hjelpemidler, kan du lese en generell beskrivelse av de ulike deler av formidlingsprosessen.

- 11 -

- 8 -

I oktober 2016 ble enda et e-læringskurs lagt ut på nettsiden kunnskapsbanken.net

Målgruppen for dette kurset er kommunalt personell som begrunner søknad om hjelpemidler, samt andre spesialist helsetjenester. Opplæring blir basert på e-læring på samme måte som kursene for elektriske rullestoler, personløftere og senger og erstatter grunnkursene som hjelpemiddelsentralene har tidligere hatt som tilbud til kommunene.

Innholdet i opplæringen skal fokusere på brukers behov og habilitering, rehabilitering, mestring og velferd. Dette kurset skal sikre at kursdeltakerne tilegner seg nødvendig kunnskap om hjelpemiddelformidling, og skal gi innsikt i blant annet:

- Rehabiliteringsbegrepet- Funksjonsnedsettelse- Definisjon av hjelpemiddel- Roller og ansvar- Rettigheter- Formidlingsprosessen- Tverrfagligsamarbeid med brukeren i sentrum- Aktører på fjelpemiddelområdet.

Kurset kan tas på sin egen arbeidsplass og har en varighet på ca. 1 time med refleksjons spørsmål underveis. Det inneholder en del filmsnutter så det er nødvendig å bruke en PC eller nettbrett med lyd. På slutten av kurset kommer det en test. Når testen er fullført får man et kursbevis. Alle deltakere som har fullført kurset blir registrert

Grunnopplæring på hjelpemiddelområdet

Målgruppen for kurset er primært personer som bistår brukere med å søke om tilrettelegging av boligen.

Dette er i hovedsak kommunale fysioterapeuter og ergoterapeuter, gjerne i samarbeid med kom-munens boliggruppe.

Kurset kan også være relevant for andre fag-grupper og ellers de som er interessert i tema bolig. Det kan være andre ansatte i kommunen som kommunale serviceteknikere, brukere og deres pårørende.

Les mer om og ta grunnkurs bolig

Nytt e-læringskurs

Ta en titt i vår kurskalender som til en hver tid er oppdatert med de kurstilbudene vi har utover året. Her finner du et utvalg av forskjellige typer kurs som workshop Communicator, grunnkurs hørsel, hørselsvansker og tilrettelegging i skole, ASK nettbaserte kurs, workshop om tilretteleg-ging med teknologi for arbeidssøkere/arbeidsta-kere med kognitive utfordringer, og flere kommer. Følg med på kalenderen for mer informasjon om hvert enkelt kurs, samt påmeldingsfrist.

Vi oppfordrer dere også til å melde behov for kurs på alle fagområdene utfra både interesse og behov dere har i kommunen. Det samme gjel-der behov og ønske om å hospitere hos oss. Vi prøver hele tiden å imøtekomme slike tilbakemel-dinger utfra ressurser og ansvar i den hensikt at vi sammen skal få til gode tjenestetilbud til våre felles brukere.

Kurs fra Hjelpemiddelsentralen

Målgruppen for e-læringskurset er primært synskontakter, men kan også være relevant for andre som er interessert i tema syn, for eksempel andre ansatte i kommunen som kommunale serviceteknikere og lærere, samt synshemmede og deres pårørende.

E-læringskurset vil være nyttig for både nye og erfarne medarbeidere og egner seg også som opplæring i mindre grupper.Kurset og tilhørende test tar cirka 90 minutter å gjen-nomføre. For å bli registrert og få dokumenta-sjon på gjennomført kurs, må du bestå testen.Du kan starte og avslutte e-læringskurset så mange ganger du har behov for, og du må ikke fullføre hele kurset i sammenheng. Du kan også gå tilbake og lese tekst eller se filmer på nytt, eller bruke det som et oppslags-verk. Kurset inneholder nyttig materiale som du kan laste ned og skrive ut. Gå til kurset i Kunnskapsbanken http://www.kunnskapsbanken.net/grunn-kurs-syn/

Grunnkurs syn

KursVi minner om e-læring på syns- og hørsels-området som ligger på kunnskapsbanken.net. Disse e-læringskursene erstatter mye av innholdet som tidligere har vært kjent som grunnkurs på hjelpemiddelsentralene. Det betyr at vi i våre kurs på hjelpemiddelsentra-len kan fokusere på praktisk tilnærming rundt opplæring og informasjon om hjelpemidlene.

Gjennomført og godkjent test fra e-læringskursene er en forutsetning for å delta på våre kurs. 30. og 31. oktober er nye kurs-datoer for henholdsvis hørselskurs og syns-kurs. Kursene foregår på hjelpemiddelsen-tralen i Bodø og har varighet fra 0930-1500 begge dagene. Følg med på vår kurskalender der kursene legges ut for påmelding og mer informasjon om kursinnhold.

KONTAKT OSS NAV Hjelpemiddelsentral NordlandGateadresse:Haakon VII gt. 98, 8004 BODØPostadresse:Postboks 374, 8001 BODØTelefon:407 02 818Åpningstid:09:00 –14:30E-post:nav.hjelpemiddelsentral.nordland@nav.no

NAV HMS Nordland på internett

Redaksjon nyhetsbrev:Mariann Høidahl Runa Johansen Mona Kartfjord Inge KarlsenØyvind Aabak Bjarte Løvås

NYTTIGE LENKERkurskalenderen vår på nav.no

Om hjelpemidler på nav.no: Tjenester og produkter Hva har du vansker med? Hvor trenger du hjelp? Hvordan søke om hjelpemidler?

Fagstoff og opplæringsmateriell finner du på www.kunnskapsbanken.net

Informasjon om produkter finner du i www.hjelpemiddeldatabasen.no Her finner du tidligere nyhetsbrev

Minner om at godkjenningskurs elektrisk rullestol og godkjenningskurs senger og personløftere er å finne på

www.kunnskapsbanken.no

- 8 -

I oktober 2016 ble enda et e-læringskurs lagt ut på nettsiden kunnskapsbanken.net

Målgruppen for dette kurset er kommunalt personell som begrunner søknad om hjelpemidler, samt andre spesialist helsetjenester. Opplæring blir basert på e-læring på samme måte som kursene for elektriske rullestoler, personløftere og senger og erstatter grunnkursene som hjelpemiddelsentralene har tidligere hatt som tilbud til kommunene.

Innholdet i opplæringen skal fokusere på brukers behov og habilitering, rehabilitering, mestring og velferd. Dette kurset skal sikre at kursdeltakerne tilegner seg nødvendig kunnskap om hjelpemiddelformidling, og skal gi innsikt i blant annet:

- Rehabiliteringsbegrepet- Funksjonsnedsettelse- Definisjon av hjelpemiddel- Roller og ansvar- Rettigheter- Formidlingsprosessen- Tverrfagligsamarbeid med brukeren i sentrum- Aktører på fjelpemiddelområdet.

Kurset kan tas på sin egen arbeidsplass og har en varighet på ca. 1 time med refleksjons spørsmål underveis. Det inneholder en del filmsnutter så det er nødvendig å bruke en PC eller nettbrett med lyd. På slutten av kurset kommer det en test. Når testen er fullført får man et kursbevis. Alle deltakere som har fullført kurset blir registrert

Grunnopplæring på hjelpemiddelområdet

Hold deg oppdatert ved å motta nyhetsvarsel når det legges ut nye artikler

på kunnskapsbanken

HjELpEMIddELSENTRAL NORdLANd

407 02 818Nav Hjelpemiddelsentral Nordland tilbyr

brukerkonsultasjon og rådgivning via Skype.

Dersom du ønsker dette sender du en forespørsel per epost til rådgiver så avtales

nærmere tidspunkt.

Vi har fått nytt telefonnummer

Avtale på kalendere og planleggingssystem1. mars ble det for første gang inngått rammeavtale om ‘kalendere, planleggings-system og tidtakere’. Hvis det er behov for å få lære mer om disse hjelpemidlene, ta kontakt med oss.

Ny rammeavtale