|

Ny veileder for økonomisk evaluering av tiltak i helsesektoren.

Kjartan Sælensminde, seniorrådgiver

Fagdag i helseøkonomi 3. mars 2009

|

Innhold

1. Veilederens målgruppe og formål. (3 min)

2. Verdigrunnlaget for prioriteringer. (5 min)

3. Første- og andreordensbeslutninger. (7 min)

4. Veilederens hovedtemaer (15 min)

5. Fordelingseffekter -hensyn (10 min)

6. Tilbakemeldinger og spørsmål fra salen. (20 min)

Totalt 60 min.

|

1. Veilederens målgruppe og formål

Målgruppe:• Primært: De som utfører økonomiske evalueringer.• Sekundært: De som skal anvende økonomiske evalueringer.

Formål:• Bidra til et bedre beslutningsgrunnlag.• ”Riktigere” prioriteringer og ressursbruk.

|

2. Verdigrunnlaget for prioriteringer (1)

• Noen sentrale dokumenter:Lønning 1 utvalget. (NOU 1987:23), Lønning 2 utvalget. (NOU 1997:18), Kostnadsberegningsutvalget (NOU 1997:27)St.meld nr. 26 (1999-2000) Om verdier for den norske helsetjenesten, Innst.nr 172. 2000-2001, Innst. O. nr. 52 (1999-2000) Innstilling fra sosialkomiteen om lov om apotek, Strømutvalget (NOU 1997:6), Grundutvalget (NOU 1997:7), Ot.prp. nr. 29 (1998-1999) Om lov om apotek, Ot. prp. nr. 63 (2002-2003) Om lov om endringer i pasientrettighetsloven m.m., Nasjonal Helseplan 2007-2010 (St.prp. nr 1 2006-2007 for HOD)…..

|

2. Verdigrunnlaget for prioriteringer (2)

• De sentrale kriteriene som fremheves er alvorlighetsgrad, nytte og kostnad(seffektivitet).

• Elementer av det sentrale verdigrunnlaget for prioriteringer ser ut til å være felles både for førsteordensbeslutninger, andreordensbeslutninger og for ulike tiltak (forebygging, screening og behandling).

• Hvordan verdigrunnlaget implementeres vil påvirke hvordan vi prioriterer.

|

3. Førsteordensbeslutning (1)

|

3. Førsteordensbeslutning (2)

|

3. Andreordensbeslutning (1)

|

3. Andre-ordensbeslutning:

Et eksempel basert på Helsedirektoratets prioriterings-veileder

|

3. Konsistens mellom første- og andreordensbeslutningeBåde i prioriteringer og verdigrunnlag

|

4. Veilederens hovedpunkter

• Samfunnsperspektivet, produktivitetstap og kostnadsberegning

• Analysemetoder

• Generiske instrumenter for måling av helserelatert livskvalitet

• Økonomisk verdsetting og terskelverdier

• Usikkerhet

• Diskontering

• Konsistens med andre veiledere

|

4. Veilederens hovedpunkter - Samfunnsperspektivet, produksjonstap og kostnadsberegning• Kostnader ved skattefinansiering • Faren for dobbelttelling når man inkluderer

produktivitetstap i analysen, ettersom QALY allerede fanger noe av dette.

• FINs veileder tar ikke med produksjonsbortfall i forbindelse med verdsetting av liv og helse, (Jfr. NOU 1997:7)

• Humankapitalmetoden og friksjonskostnadsmetoden

|

4. Veilederens hovedpunkter - Analysemetoder

• CEA, CUA, CBA, CVA,…• CEA – helseenhet: liv, leveår, etc.• CUA – helseenhet: QALY• CBA – helseenhet: liv, leveår, QALY, etc.

+ en økonomisk verdi for disse

• CVA – helseenhet: ”vektet QALY” • Felles forståelse? • Bare behov for CUA i helsesektoren?

|

4. Veilederens hovedpunkter - Generiske instrumenter for måling av helserelatert livskvalitet

• EQ5D, 15D, …? Valg av generisk instrument kan påvirke utfallet av den økonomiske evalueringen.

• Svakhet ved generiske instrumenter: Lette til moderate helsetilstander vektet for høyt?

• 15D bedre enn EQ5D? • Er ”mapping” (til 15D) en mulig løsning?• Skal man anbefale flere instrumenter eller kun ett? • Hvordan vil et eventuelt valg la seg gjennomføre i

praksis?• Er ”vektet-QALY”, (CVA) en løsning?

|

4. Veilederens hovedpunkter - Økonomisk verdsetting og terskelverdier

• Trenger betalingsvillighet for en QALY å inkluderes i veilederen?

• Potensielt uheldige konsekvenser av å ha en slik verdi?

• Er QALY en for usikker størrelse til å gis en verdi?• Er begrunnelsen for forslaget på kr. 500.000 for en

vunnet QALY er for tynt/pragmatisk? • Kan en enkelt verdi være i strid med verdigrunnlaget,

dersom man tar for gitt at det er høyere betalingsvillighet for alvorlige tilstander?

|

4. Veilederens hovedpunkter - Usikkerhet

• Probabilistisk sensitivitetsanalyse (PSA) er ønskelig for et best mulig beslutningsgrunnlag

• Vil et krav om PSA være problematisk?

|

4. Veilederens hovedpunkter - Diskontering

• Diskontering av helseeffekter er knyttet til fordeling og verdispørsmål: Nåtid versus framtid.

• Hovedregel: Diskontere helsegevinster og kostnader med samme rate?

• Hva er alternativet? Krever en grundigere behandling for å anbefale noe annet…

|

4. Veilederens hovedpunkter - Konsistens med andre veiledere

• FINs overordnede Veileder i samfunnsøkonomiske analyser

• Sektorveiledere• Konsistens? Kommunikasjon… • Forskjeller!

Metoder, sluttenheter, verdsetting, produksjonstap, fordelingseffekter, alvorlighetsgrad, etc.

|

5. Fordeling

• Hva sorterer under fordeling?Alvorlighetsgrad?

Sosiale ulikheter i helse?

Informasjon om målgruppen og sykdommen?

Årsakssammenhenger?

Konsekvenser for andres helse?

• Hvordan håndtere fordeling i veilederen?En deskriptiv ”sjekkliste”?

Vekting av helsetilstander?

|

5. Fordeling og alvorlighetsgrad

• Sentrale spørsmål:Hvordan definere begrepet?

Kriterier for alvorlighet…

Hvordan måle?

• Mulig forslag:Alvorlighetsgrad = prognosetapet uten tiltak.

Prognosetapet = tap i livskvalitet og levetid (QALY).

Prognosetapet kan beskrives i form i en ”helseprofil”.

|

5. Fordeling og alvorlighetsgrad

50 år0

1

80 år

QALY over normalt livsløp

Ved sykdom/skade.Prognose uten tiltak.

Alvorlighetsgrad

|

6. Spørsmål fra salen

• Spørsmål, kommentarer og tilbakemeldinger?