Ny studiestedsstruktur for Nord universitet april 2019...Antall avlagte ph.d.-er har økt fra 8 i...

Rapport fremtidig studiestedsstruktur 1

NY STUDIESTEDSSTRUKTUR FOR NORD UNIVERSITET


Innhold Sammendrag ................................................................................................................................................. 4

Formål og gjennomføring ............................................................................................................................. 5

2.1 Formål med utredningen ..................................................................................................................... 5

2.2 Gjennomføring og involvering ............................................................................................................. 5

Et sterkere Nord universitet ......................................................................................................................... 6

3.1 Strategiske prioriteringer ..................................................................................................................... 6

3.2 Positiv utvikling på flere områder ........................................................................................................ 6

3.3 Hva skal kjennetegne fremtidens Nord universitet ............................................................................. 7

3.4 Behov for strategiske satsinger ............................................................................................................ 7

Utfordringer for Nord universitet ................................................................................................................. 9

4.1 Utfordringer for enkelte forskningsmiljøer og utdanninger ................................................................ 9

4.2 Utfordringer som kan knyttes til studiestedene ................................................................................ 11

4.3 Samlet utfordringsbilde for Nord universitet..................................................................................... 12

4.4 Det er nødvendig å endre dagens studiestedsstruktur...................................................................... 12

Ny studiestedsstruktur ............................................................................................................................... 14

5.1 Hovedstruktur bestående av tre ulike steder for forskning og utdanning ........................................ 14

5.2 Tredelt struktur som gir muligheter................................................................................................... 14

5.3 Samling av fagmiljøene ...................................................................................................................... 16

5.4 Hva Nord universitet vil oppnå med å samle fagmiljøer .................................................................... 16

5.5 Fagmiljø hvor strategi og lokalisering bør utredes nærmere ............................................................ 18

5.6 Mer effektiv infrastruktur .................................................................................................................. 18

5.7 Ny studiestedsstruktur skal frigjøre 50 MNOK til strategiske satsinger ............................................ 18

Overordnet prosjektplan ............................................................................................................................ 20

6.1 Konsekvenser for ansatte .................................................................................................................. 20

6.2 Påvirkning på studentenes gjennomføring ........................................................................................ 20

6.3 Overordnet prosjektplan for videre arbeid ........................................................................................ 21

Vedlegg 1 ............................................................................................................................................................ 22

Kartlegging og analyse av nåsituasjon ........................................................................................................ 23

1.1 Kort presentasjon av Nord universitet ............................................................................................... 23

1.2 Spredte og lite robuste fagmiljø ........................................................................................................ 26

1.3 Utdanningskvalitet og stimulerende læringsmiljø ............................................................................. 31

1.4 Attraktivitet for vitenskapelige ansatte og studenter........................................................................ 34


1.5 Nord universitet bidrar til regional utvikling ...................................................................................... 36

1.6 Studiestedene må være attraktive bo- og arbeidsmarkeder ............................................................. 37

1.7 Vertskommunenes bidrag til Nord universitet .................................................................................. 38

1.8 Fylkeskommunene har gitt vesentlige bidrag til universitetet .......................................................... 38

1.9 En kostbar infrastruktur med varierende utnyttelse ......................................................................... 38

1.10 Behov for å frigjøre ressurser til strategiske satsninger .................................................................... 41

Tabeller og Figurer ...................................................................................................................................... 43


Sammendrag Nord universitets Strategi 2020 er grunnlaget for den strategiske utviklingen av universitet. Strategien samsvarer godt med de områder hvor nasjonen og regionen forventes å ha sterkest behov for kunnskapsutvikling og kompetanse også i den kommende ti-års perioden. Universitetets videre strategiske utvikling vil derfor følge de samme hovedlinjer som Strategi 2020. Nord universitet har langsiktige utfordringer som må løses for å realisere strategien. Vi må øke omfang og kvalitet i forskningen, sikre høyere og lik kvalitet i utdanningene og øke vår attraktivitet for både anerkjente forskere og de beste studentene. Regionen er best tjent med at Nord universitet har forskningsmiljøer som er i front og kan bidra med kunnskap, forskningsresultater, kandidater og innovasjon til næringsliv og offentlig sektor. Realiseringen av våre strategiske satsninger krever økonomisk handlingsrom. Et slikt handlingsrom må Nord universitet skaffe gjennom en effektiv og målrettet bruk av de ressursene vi har til disposisjon. Vår studiestedsstruktur er av stor betydning både for faglig utvikling i forskning og utdanning, for vårt bidrag til regional utvikling, og for å skape et økonomisk handlingsrom for strategiske satsninger.

Nord universitet vil etablere en studiestedsstruktur med tre typer steder: campus, studiested og utdanningssted. En campus har flere forskningsmiljøer og er våre ledende studiesteder, mens et studiested vil ha minst ett sterkt forskningsmiljø. Basert på strategien, en analyse av dagens situasjon og potensial vil Bodø og Levanger være campus, mens Mo i Rana, Steinkjer og Stjørdal er studiesteder. Endringene gir nødvendig faglig konsentrasjon og styrking av flere fagmiljø når disse samles i Bodø og Levanger.

De robuste fagmiljøene på disse fem campus/studiesteder, skal ikke bare sørge for utdanning på disse stedene, men også ha ansvar for at det distribuerte utdanningstilbudet til steder i hele regionen er av høy og lik kvalitet. Viktige utdanningssteder vil være Namsos og Stokmarknes hvor det vil bli opprettholdt administrative ressurser for å legge til rette for gjennomføring av distribuerte utdanninger.

Nesna og Sandnessjøen avvikles som studiesteder. Nesna har svært få heltidsstudenter og det er svært høye kostnader i forhold til de resultater som kan oppnås. Sandnessjøen har ingen aktive studenter fra høsten 2019.

Den økonomiske effekten av ny studiestedsstruktur estimeres til 50 MNOK årlig. Endringer i studiestedsstruktur vil både gi muligheter og konsekvenser for ansatte og studentene. Ansatte skal sikres forutsigbare og trygge prosesser under omstillingen. Studenter som er i løp eller som fullfører sine utdanninger innen eller i løpet av 2022 skal som utgangspunkt kunne fullføre disse på det stedet hvor de er tatt opp.

Etter at det er gjennomført høring i denne saken vil styret gjøre vedtak om studiestedsstruktur i juni 2019. Det utarbeides deretter en detaljert gjennomføringsplan for å realisere beslutningen. Tiltak planlegges i hovedsak gjennomført fram til sommeren 2022.


Formål og gjennomføring Formål med utredningen

Formålet med denne utredningen er å uforme en studiestedstruktur for Nord universitet som bidrar til å realisere universitetets faglige strategier og ambisjonen om å bidra til regional utvikling. Styret har vedtatt mandat for arbeidet. Nåværende struktur og fremtidige løsninger er i samsvar med mandatet gjennomgått ut fra

• Strategiske prioriteringer • Kvalitet i forskning og utdanning • Regionale behov • Økonomisk bærekraft/holdbarhet

Gjennomføring og involvering Nord universitet har i løpet av det siste året gjennomført en omfattende prosess for å etablere et faktagrunnlag og utføre analyser og vurderinger som beslutningsgrunnlag for fremtidig studiestedsstruktur. Det er gjennomført innspillsmøter med ulike interessenter og denne utredningen sendes på høring. Protokoll fra styrets behandlinger og delrapporter er tilgjengelige på nord.no

Protokoll fra styret sak 3/19 Delprosjekt 4: Kriterier for fremtidig studiestedsstruktur: https://www.nord.no/no/om-oss/universitetet/universitetsledelse/styret/Documents/Nord-Protokoll-11-01-2019.pdf

Rapport fra delprosjekt 4: Kriterier for fremtidig studiestedsstruktur

https://www.nord.no/no/aktuelt/studiestedsstruktur/Documents/rapport-fra-delprosjekt-4-kriterier-for-fremtidig-studiestedsstruktur.pdf

Rapport fra delprosjekt 3: Ekstern analyse https://www.nord.no/no/aktuelt/studiestedsstruktur/Documents/RapportDelprosjekt3-Ekstern-analyse-av-regionale-og-nasjonale-kompetansebehov.pdf

Rapport fra delprosjekt 2: Innspill fra fakultetene om faglig organisering

https://www.nord.no/no/aktuelt/studiestedsstruktur/Documents/Rapport-fra-delprosjekt%202-Innspill-fra-fakultetene-om-faglig-organisering.pdf

Medbestemmelse og medvirkning i arbeidet er sikret gjennom involvering av fakultetene, og behandling i IDF-møter.


Et sterkere Nord universitet

Strategiske prioriteringer Nord universitet er inne i sin første strategiperiode. Strategi 2020 løfter frem tre profilområder: Blå og grønn vekst, Innovasjon og entreprenørskap og Helse, velferd og oppvekst. Profilområdene er basert på Nord universitet sin faglige styrke og lokalisering i et av landets viktigste vekstområder. Nord universitets profilområder bindes sammen av begrepet «bærekraft» som grunnprinsipp i møtet med økonomiske, sosiale, institusjonelle og miljømessige sider av samfunnet.

Universitetet har fire doktorgradsområder som er forankret i de tre profilområdene. Doktorgradsområdene er Ph.d. i akvatisk biovitenskap, Ph.d. i bedriftsøkonomi, Ph.d. i sosiologi og Ph.d. i studier av profesjonspraksis. Universitetet vil bygge anerkjente fagmiljøer innen de ph.d. og profilområdene der vi har definert vår styrke. Vår satsing på profilområder skal, gjennom forskning og utdanning, bidra til å gi økt kunnskap og næringsaktivitet i regionen. Samspill med samfunns- og næringsliv skal øke universitetets og regionens konkurransekraft både om forskningsmidler, arbeidskraft og studenter.

Ph.d. og profilområdene i strategien samsvarer godt med de områder hvor nasjonen og regionen forventes å ha behov for kunnskapsutvikling og kompetanse også i den kommende ti-års perioden. Områdene faller godt sammen med kunnskapsbehov knyttet til megatrendene i samfunnet, behov i regionalt næringsliv og offentlig sektor, langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, regjeringens perspektivmelding og hvilke områder som blir prioritert i EU sitt nye forskningsprogram Horizon Europe.

Positiv utvikling på flere områder Nord universitet har vært i drift som eget universitet i litt over to år. Universitetet er bygd på tradisjoner fra tre høgskoler, hvorav den ene fikk universitetsstatus fra 2011. Erfaringer tilsier at det tar mange år å bygge et universitet og en universitetskultur. Nord universitet er derfor i starten av en utviklingsprosess.

Likevel kan vi vise til en positiv utvikling og gode resultater på flere områder. En høyt prioritert oppgave er kompetanseløftet. Målet er å øke andel topp- og førstestillingskompetanse i fagmiljøene. Andel første- og toppkompetanse har økt siden 2017 og skal utvikles videre. Ved utgangen av 2018 var andelen førstekompetente i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger økt fra 56,1 % (januar 2017) til 61,8 % (februar 2019). Andelen toppkompetente har økt fra 17,3 % til 18,3 % i samme tidsrom.

Antall avlagte ph.d.-er har økt fra 8 i 2016, via 15 i 2017 til 30 i 2018. Videre har antall publikasjonspoeng økt fra 383,2 i 2017 til 528,8 i 2018, en økning på 38% siste år.

Nord universitet har flere prosjekter finansiert av prestisjefylte programmer både i EU (ERC consolidator grants) og i Norges forskningsråds Toppforskprogram. Disse er ledet fra Nord universitet, og med mange anerkjente utenlandske fagmiljø i konsortiene. Nord universitet har også fått tildelt to sentre for fremragende utdanning (SFU), henholdsvis ExITEd og ENgaged, i samarbeid med NTNU.

Studieporteføljen er samordnet med nye felles studieplaner i de store profesjonsstudiene, og studiene ved universitetet har økt attraktiviteten hvert år siden 2016. Antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass har økt fra 1,31 i 2016 til 1,54 i 2018. Totalt antall uteksaminerte kandidater har økt fra 1955 i 2016 til 2070 kandidater i 2018.


Hva skal kjennetegne fremtidens Nord universitet Kjernen i Nord universitet må være robuste, aktive og anerkjente forskningsmiljøer. Disse miljøene skal styrke omfang og kvalitet i forskningen ved Nord universitet. Dette skal igjen danne grunnlaget for ph.d.-er, master- og bachelorutdanningene.

Som det fremgår av kartleggingen og analysen av nå-situasjonen har Nord universitet relativt svake resultater innenfor forskning og mange relativt små fagmiljøer med få og lite aktive forskere. Den internasjonale orienteringen må styrkes vesentlig. Det finnes selvsagt flere positive resultater, men selv Bodø som har mest forskningsaktivitet har behov for å bygge mer robuste fagmiljø. Skal Nord universitet lykkes faglig, og styrke sin posisjon som regional utviklingsaktør, må den faglige virksomheten konsentreres til færre steder.

Robuste, aktive og anerkjente forskningsmiljø er grunnlaget for at Nord universitet kan bidra på best mulig måte til regional utvikling, både ved å tilby forskningsbasert utdanning og kunnskap til regionen. Hva som skal til for at et fagmiljø kan defineres som robust er ikke entydig, men det må være et forsknings- og undervisningsmiljø med et betydelig antall medarbeidere og heltidsstudenter som fremstår som aktivt, attraktivt og anerkjent for både ansatte og studenter, og for omverdenen.

Våre sterke forskningsmiljøer skal sørge for å distribuere kunnskap og utdanning slik at befolkningen i regionen gis mulighet til fleksible utdanninger nært eget bosted. Alle kvalifiserte søkere sikres derved en utdanning av lik og høy kvalitet. Dette gir trygghet både for den enkelte student, og for det arbeidslivet som skal ta imot våre kandidater.

Fremtidens Nord universitet må ha en studiestedsstruktur som legger til rette for en utvikling etter følgende overordnede kriterier

• Forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid av høy kvalitet • Høy kvalitet i utdanning og stimulerende læringsmiljø • Høy attraktivitet for ansatte og studenter • Bidra til kunnskaps- og forskningsbasert utvikling i regionen • Effektiv ressursbruk og økonomisk balanse • Lokalisering som er viktig for Nord universitet ut fra vår strategi • Lokalt engasjement og tilrettelegging for Nord universitet

Behov for strategiske satsinger Universitetet har behov for å satse tyngre på forskning, slik at alle fagmiljø øker forskningsaktiviteten og -resultatene. Dette skal gi oss aktive og anerkjente fagmiljø og sikre at våre utdanninger er forankret i fagmiljø med tilstrekkelig forskning, både i forhold til nivå og omfang av studieprogrammene. De nye samlokaliserte miljøene må styrkes med faglige ressurser. Dette vil kreve investeringer i infrastruktur og nye stillinger.

Det må investeres i utvikling av utdanningsfaglig kompetanse og meritteringsordninger for vitenskapelige ansatte. Nord universitet vil fortsette kompetanseløftet for å øke andel ansatte med førstestillings- og toppkompetanse.

Nord universitet har behov for å utvikle nye modeller for å distribuere utdanning av høy kvalitet til hele regionen. Som en del av en slik satsing må vi utvikle en bredere portefølje av nettstudier og styrke de teknologiske og pedagogiske løsningene.


Det arbeides med en forbedret infrastruktur i Bodø. Her er realiseringen av «blått bygg» viktig for å gjøre det mulig å øke antall kandidater og høyne kvaliteten i utdanningene. Videre er det behov for å investere i nye forsknings- og undervisningslaboratorier.

På sikt bør det også vurderes om Nord universitet skal utvikle et femte ph.d.-program. Dette vil blant annet kreve nye vitenskapelige stillinger, nye stipendiatstillinger og administrativ støtte. I tillegg vil det kreves lokaler og laboratorier avhengig av de krav programmet vil stille.

Identifisering av behov og prioritering av satsingsområdene vil bli en del av strategiprosessen som starter høsten 2019. For å realisere satsingene bør det frigjøres et økonomisk handlingsrom årlig på om lag 100 MNOK.

En bedre tilpasset studiestedsstruktur vil legge et godt faglig grunnlag og gi et økonomisk bidrag på om lag 50 MNOK årlig til utviklingen av et sterkere Nord universitet.


Utfordringer for Nord universitet Nord universitet har fortsatt en vei å gå før vi kan innfri mål og høye ambisjoner som vi har satt både på egne og regionens vegne. For å identifisere de tiltakene som skal bringe oss fremover er det gjort en kartlegging og analyse av status og utfordringer. Denne viser at det er flere utfordringer som må løses. Vedlegg 1 viser sentrale resultater fra kartleggingen og analysen. Dette underbygger de utfordringene universitetet har. Disse er oppsummert nedenfor ut fra tre perspektiv

• Utfordringer for enkelte forskningsmiljøer og utdanninger • Utfordringer som kan knyttes til studiestedene • Samlet utfordringsbilde for Nord universitet

Utfordringer for enkelte forskningsmiljøer og utdanninger Behov for å samordne fagmiljøene tilknyttet grunnskolelærerutdanningen

Nord universitet skal møte nye krav til grunnskolelærerutdanningen. Endringen i utdanningen fra bachelor til femårig integrert masterutdanning er krevende hva gjelder kompetanse og forskningsaktive miljø i alle fagområdene innen lærerutdanningen. Innføringen av karakterkrav for opptak til lærerutdanningene gir konsekvenser for antall kvalifiserte søkere, og universitetet har ikke fylt opp alle studieplassene. Kompetanseløftet for økt første- og toppkompetanse har medført en ønsket, men kostbar, vridning i retning av mer tid til forskning.

Det er behov for å styrke fagmiljøene knyttet til grunnskolelærerutdanningene både i Bodø og Levanger. Sterke fagmiljøer er en forutsetning for å kunne tilby distribuert grunnskolelærerutdanning i regionen. Studietilbudet på Nesna er primært samlingsbasert og har kun 21 tilstedeværende studenter (2018). Flere av samlingene avholdes også på steder nærmere studentene. Dette gir svakt grunnlag for å opprettholde et fagmiljø. I forhold til antall kandidater og forskningsproduksjonen, har infrastrukturen på Nesna en kostnad som ikke kan forsvares.

Fagmiljø og sykepleieutdanningen er spredt på syv studiesteder Som ett av de største sykepleiefaglige miljøene i Norge er det utfordrende at Nord universitet i liten grad bidrar til den kunnskapsutviklingen som skjer innen fagområdene. Fagmiljøene er spredt på syv studiesteder, med ulike kvaliteter og attraktiviteter og ofte uten kontakt med andre fakultet. Innenfor dagens ressursrammer er det ikke mulig å utvikle kvalitativt gode forskningsfaglige miljøer alle steder, heller ikke å utvikle en moderne og likeverdig infrastruktur for utdanning. Ved flere av studiestedene er det små fagmiljøer og liten forskningsproduksjon. Tidligere prioriteringer av mange små og distribuerte utdanningsmiljøer har gjort det utfordrende å tilføre de største og forskningsaktive fagmiljøene i Bodø og Levanger tilstrekkelige ressurser. Det er behov for å styrke den forskningsfaglige profilen og konsentrere den forskningsfaglige aktiviteten til færre miljøer. Dette vil også styrke grunnlaget for å kunne distribuere en bedre forskningsbasert utdanning til utdanningssteder i hele regionen. I løpet av de kommende årene vil det bli vesentlige endringer i helsefaglige utdanninger i Norge. Karakterkrav ved opptaket høsten 2019 kan gi store utslag på antall studenter. En test av kravet ved opptaket i 2018 tilsier at en tredjedel av studentene ikke ville ha vært kvalifisert til Bachelorstudiet i sykepleie. Dette gir særlig utslag ved de mindre studiestedene. Faglig konsentrasjon av miljøene i Nord universitet vil også gi et bedre grunnlag for å møte de faglige og økonomiske utfordringene som vil følge av disse endringene.


Fagmiljøet innenfor vernepleie må styrkes

Det har vært utfordrende å bygge et tilstrekkelig forskningsaktivt fagmiljø innen vernepleie i Namsos, med en tilstrekkelig attraktivitet for studentene. Dette bekreftes også av eksterne evalueringer. Vernepleie har en faglig nærhet til sosialfagene, og det ligger et potensial i et tettere samarbeid mellom disse miljøene. En samlokalisering med sosialfagene vil kunne bidra positivt til økt forskningsaktivitet og styrket utdanningskvalitet i begge miljøene.

Det må vurderes om fagmiljø i farmasi kan utvikles til å bli mer attraktivt for faglige ansatte og studenter

Vi har ikke et robust fagmiljø innen farmasi. Fagmiljøet er lite forskningsmessig aktivt, og utdanningen er lite attraktivt for studentene sammenlignet med andre tilsvarende utdanninger i Norge.

Behov for å samle fagmiljøene innen kunst- og kulturfag i Trøndelag

Kunst- og kulturfag bør samles for å utnytte de faglige ressursene bedre, øke omfanget av kunstnerisk utviklingsarbeid, og legge til rette for bedre læringsprosesser for studentene. Dette gjelder fagmiljø for musikk, teater, multimedier og kunst- og kulturfag i lærerutdanningene.

Studentene ved teaterutdanningen som har sine lokaler i Verdal, har behov for et bedre tilrettelagt læringsmiljø. Det er for få studenter til å skape et godt studie- og studentmiljø. Fagmiljøet i Verdal kan ha nytte av andre teatermiljø i Verdal, men det vurderes som viktigere å få til synergier med tilsvarende fagmiljø i universitet.

Multimediefagene på Steinkjer har utfordringer med lav akademisk kompetanse. Et fellesskap med de andre kunst- og kulturfagene og aktive forskere fra andre fagområder, forventes å bidra positivt når det gjelder kompetansebygging, og for bruk av kompetanse på tvers.

Fagmiljøet i musikk og kunst- og håndverk i lærerutdanningene, har tilhold i Levanger. Både fagmiljøet i musikk og studentene, vil ha positiv nytte av samlokalisering med de andre fagmiljøene innen kunst- og kulturfag.

Behov for bedre samordning og tilrettelegging for å utnytte synergier

I Trøndelag er fagmiljøene, studentene og stipendiatene innenfor FSVs fagmiljøer delt mellom Levanger og Steinkjer. Fakultetet ser det som nødvendig for utviklingen av virksomheten å samle denne på ett sted. I tillegg til å samle egne ressurser, vil dette skape muligheter for faglig samarbeid med andre fagmiljø. Dagens organisering legger ikke tilstrekkelig til rette for felles utvikling innenfor fagområder som ledelse og sosiologi. Det er spesielt behov for samlokalisering av kultur- og estetiske fag, for å øke omfanget av kunstnerisk utviklingsarbeid, og ikke minst legge til rette for et læringsmiljø der studentene kan dra nytte av hverandre i læringsprosessen. Dagens organisering legger heller ikke til rette for å hente ut synergier mellom til dels komplementære og overlappende miljøer innenfor BSV-feltet (barnevern, sosialt arbeid og vernepleie). Dette kan blant annet legge grunnlag for en bachelor i sosialt arbeid i Levanger. Det må vurderes hvordan universitetet skal bygge et sterkt fagmiljø for økonomiutdanningene i Trøndelag Nord universitet har behov for å bygge et sterkt fagmiljø innenfor økonomifagene, også i Trøndelag. Dagens fagmiljø har lav forskningsproduksjon og det er krevende å skaffe riktig kompetanse til utdanningene. Tilgangen på studenter er noe begrenset og studenter på Steinkjer scorer studiestedet lavt.


Utfordringer som kan knyttes til studiestedene Nord universitet har i prinsippet behov for å forsterke alle fagmiljøer De viktigste utfordringene som kartleggingen og analysen avdekker for det enkelte studiestedet, er oppsummert nedenfor.

Bodø

• Fagmiljøer med høy, men varierende forskningsproduksjon

• Svak rekruttering av studenter og kandidatproduksjon på grunnskolelærerutdanningene

Levanger • Fagmiljøer med lav forskningsaktivitet og -

produksjon

Mo i Rana • Fagmiljøer med lav forskningsproduksjon • Få kvalifiserte søkere til fornying av

fagmiljøene • Lite attraktivt for de beste studentene

Stjørdal • Fagmiljø med lav forskningsproduksjon • Tilbys kun trafikklærerutdanning fast

grunnutdanning, mens MBA tilbys på årlig basis

Steinkjer • Fagmiljøer med lav forskningsproduksjon • Få kvalifiserte søkere til fornying av

fagmiljøene • Liten tilgang på godt kvalifiserte studenter

til sosiologi, geografi og økonomiutdanningene

Namsos • Fagmiljøer med lav forskningsproduksjon • Få kvalifiserte søkere til utvikling av

fagmiljøet • Lite attraktivt for de beste studentene og

høyt frafall

Vesterålen • Fagmiljø med lav forskningsproduksjon • Kun samlingsbaserte utdanninger • Ingen kvalifiserte søkere til utlyste stillinger

og fornying av fagmiljøet

Nesna • Fagmiljøer med lav forskningsproduksjon • Kun samlingsbaserte utdanninger og svært

få tilstedeværende studenter • Få kvalifiserte søkere til fornying av

fagmiljøet • Svært lav tilgang på godt kvalifiserte

studenter • Svært høye kostnader til lokaler og

infrastruktur, og spesielt i forhold til resultater som oppnås

Sandnessjøen • Fagmiljøer med lav forskningsproduksjon • Ingen aktive utdanningstilbud fra høst 2019


Samlet utfordringsbilde for Nord universitet

Nord universitet må bygge mer robuste og aktive forskningsmiljøer

• Forskningsproduksjonen er i mange fagmiljø for lav og langt bak andre universiteter • Det aller meste av forskningsproduksjonen målt i antall publiseringer og søknader til EU, NFR/RFF er

knyttet til fagmiljøer i Bodø, og i begrenset grad til Levanger • Internasjonal orientering i forskning og utdanning er svært lav og må styrkes

Alle våre studenter må sikres tilgang til forskningsbasert utdanning av høy kvalitet

• For noen av utdanningsprogrammene har fagmiljøene med ansvar for utdanningene liten eller ingen egen forskning lokalt. Dette vil over tid medføre at vi ikke møter forskriftenes krav til forskningsbasert utdanning

• Studieprogrammer har uregelmessige opptak som følge av mangel på kompetanse hos ansatte • For noen av utdanningene er gjennomstrømmingen klart lavere enn snittet i sektoren, både målt

som gjennomføring på normert tid, og endelig kandidatproduksjon sett i forhold til opptaket. Noen utdanninger har mindre enn 50 prosent fullføring, noe som medfører at vi bruker to studieplasser for å utdanne en kandidat

Flere av studiestedene er ikke tilstrekkelig attraktive for gode forskere og studenter

• Noen av studiestedene har store utfordringer knyttet til å rekruttere topp- og førstestillingskompetanse

• Det er på enkelte studiesteder og studieprogram sviktende eller liten søkning fra studenter • Noen av studiestedene har ikke potensial til å bygge fagmiljøer som kan levere stabile faglige bidrag

inn i framtidig forskning og utdanning

Det må skapes økonomisk handlingsrom for strategiske investeringer og satsninger

• De økonomiske analysene viser at Nord universitet må redusere kostnader til drift for å skape handlingsrom for nye strategiske investeringer og faglige satsninger

• Mange små studiesteder med få vitenskapelige ansatte og få studenter gir ikke en effektiv utnyttelse av verken administrative eller faglige ressurser

• Universitetet har studiesteder med arealer og annen infrastruktur som kun benyttes et fåtall uker til samlinger med få studenter. Dette gir en svært høy kostnad til infrastruktur sammenlignet med resultatene som oppnås.

Det er nødvendig å endre dagens studiestedsstruktur Faglig konsentrasjon og høyere attraktivitet for forskere og studenter er nødvendig for å videreutvikle kvaliteten i forskning, utdanning og samhandling med regionens nærings- og arbeidsliv. En økning i faglig sterke kandidater ansatt i regionen vil på sikt stimulere til mer forskning både i offentlig og privat sektor. Det innebærer at universitetet må utvikle større og mer robuste fagmiljøer. Høy og jevnere kvalitet i Nord universitets faglige virksomhet, vil også være fundamentet for å kunne fylle rollen som regional utviklingsaktør.

Dagens studiestedsstruktur er ikke egnet til å fremme god måloppnåelse for Nord universitet, slik dette er definert i Strategi 2020, i avtale med departementet og i nasjonale styringsdokumenter. En videreføring av


virksomheten uten endringer vil ikke være faglig bærekraftig for universitetet, ikke utviklende for regionen og medfører også en lite effektiv bruk av våre samlede ressurser.

Indikatorer for attraktivitet gir tydelige tegn på at det ikke vil være mulig å finne tilstrekkelig kompetente ansatte og studenter til å skape sterke fagmiljøer og et bærekraftig studieprogramtilbud på alle studiesteder. En videreføring av dagens struktur vil over tid kunne føre til at det utvikles «A og B-lag» både blant vitenskapelige ansatte og studenter. Dette ville være en uheldig utvikling for alle parter, hvor universitetet ikke ivaretar samfunnsoppdraget og heller ikke bidrar til regional utvikling på en fullverdig måte.

En virksomhet med mange små miljøer spredt over en rekke steder er også kostnadskrevende. Dette spesielt som konsekvens av kostbar infrastruktur i forhold til resultater som skapes. Endret studiestedsstruktur vil være et viktig og nødvendig bidrag til å frigjøre ressurser og skape økonomisk handlingsrom for strategiske satsninger.


Ny studiestedsstruktur Dette kapitlet beskriver hvilke endringer som må gjøres for at studiestedsstruktur skal bli et viktig bidrag til å møte utfordringene og bygge et fremtidsrettet og robust universitet til beste for regionen.

Hovedstruktur bestående av tre ulike steder for forskning og utdanning «Campus»:

En «campus» kan beskrives som et studiested for tilstedeværende heltidsstudenter. På campus er det en gjenkjennbar universitetskultur med robuste fagmiljøer innen forskning og utdanning, og med flere fakultet representert. Som hovedregel skal fagmiljøene som bidrar til ph.d.-ene være lokalisert til campusene. En campus kjennetegnes også ved at det er lagt til rette med universitetsbibliotek og andre vesentlige administrative støttefunksjoner for ansatte og studenter. På en campus vil Studentsamskipnaden tilby ulike studentvelferdstilbud som studenthybler, rådgivningstjeneste og kantine.

«Studiesteder»:

Med studiested menes en lokasjon (utenfor campus) for tilstedeværende heltidsstudenter, hvor ett eller flere fagmiljøer er lokalisert av særlige grunner. Fulltids studietilbud på bachelor- og masternivå skal i hovedsak bare tilbys i tilknytning til fagmiljøene på campus og studiesteder. Et studiested vil ha nødvendige støttefunksjoner for faglige ansatte og for studentenes faglige arbeid. Utbyggingen av støttefunksjoner og velferdsordninger for studentene vil være avhengig av om campus er innenfor samme bo- og arbeidsmarked.

«Utdanningssteder»:

Dette er steder hvor Nord universitet skal tilby samlingsbaserte og nettstøttede grunnutdanninger. Slik skal Nord ivareta sitt ansvar for å tilføre hele regionen godt kvalifiserte kandidater. Tilbudet skal være en fleksibel og distribuert utdanning med høy kvalitet, til de som av ulike årsaker har behov for å gjennomføre utdanningen nærmere hjemmet.

Tredelt struktur som gir muligheter Konsentrasjon av forskningsmiljøene til campus/studiesteder, vil resultere i en samling av forskningsmiljø som kan styrke hverandre til videre utvikling av forskningsaktiviteten og i rekrutteringen av gode forskere.

Samling av studenter gir mulighet for å utvikle bedre læringsmiljø, rekruttering av talenter til alle utdanningsnivå, også p.hd.-grad, og at studentene lettere kan utvikle mer aktive studentsosiale miljø. Det vil også legge bedre til rette for internasjonalisering og mobilitet. Samlokalisering av fagmiljøer fra flere fakulteter gir bedre muligheter for å utvikle nye flerfaglige forskningsprosjekter og studietilbud innenfor flere fagområder.

Fagmiljøene ved campus og studiesteder har ansvar for den distribuerte utdanningen, og det vil sikre at alle studentene ved Nord universitet møter en utdanning som holder samme kvalitet. Dette vil igjen gi befolkningen og arbeidsgivere trygghet for at alle kandidater fra Nord universitet som skal virke i regionen har den nødvendige kunnskapen.

Campus – Bodø og Levanger:

Bodø og Levanger vil være campuser hvor Nord universitet satser på en videre utvikling av våre sterkeste fagmiljø. Bodø er vårt største studiested med den største forskningsaktiviteten i fagmiljøene, med 50 % av studentene og hvor alle fakulteter er representert. Det er også her ansvaret for alle ph.d.-utdanningene ligger, og hvor rektor har sitt arbeidssted. En konsentrasjon av fagmiljøene i Bodø vil ytterligere styrke ph.d.-utdanningene og bidra til videre


utvikling av de øvrige forskningsmiljøene. Levanger har fagmiljø innen lærerutdanning, helsevitenskap og ledelse. I Levanger er det noe forskningsaktivitet og ca. 20 % av studentene har sitt tilhold der.

Studiesteder – Mo i Rana, Steinkjer og Stjørdal:

Helgeland er en egen region med et sterkt industrielt miljø og områdets størrelse tilsier en tydelig tilstedeværelse fra Nord universitet. Utviklingen av fagmiljøer i Mo i Rana er begrunnet i et godt lokalt forsknings- og industrielt miljø, hvor det er flere områder for faglig samarbeid for Nord universitet. Det vurderes blant annet å være faglig grunnlag for å videreutvikle forskningsfaglig virksomhet i Mo i Rana med en profil innen sirkulær økonomi. Regionens tredje helseforetak (Helgelandssykehuset) har hovedsete og et forskningsmiljø i Mo i Rana. Det er naturlig at Nord universitet utvikler et fagmiljø i tilknytning til dette, som grunnlag for en bachelorutdanning i sykepleie. Studiestedet vil også ha en infrastruktur som gjør det egnet til å lokalisere distribuerte utdanninger. Helgeland utgjør et område med om lag 80.000 innbyggere, og med stor geografisk avstand til campus i Bodø. Mo i Rana er Nord-Norges tredje største by og det peker seg naturlig ut å videreutvikle Mo i Rana som studiested. Nord universitet skal bygge videre på FBA sitt fagmiljø på Steinkjer. For FBA er knytningen til eksterne fagmiljøer av særlig betydning. Slike miljøer finnes i Steinkjer. Trafikklærerutdanningen som er lokalisert til Stjørdal er et fagmiljø i positiv utvikling. Utdanningen har også nasjonal rekruttering og lokalisering til et kommunikasjonsmessig knutepunkt er fordelaktig. Lokalisering til Stjørdal er også forankret i Stortingets forhandlinger i forbindelse med at utdanningen ble overført til høyere utdanning. MBA i Trøndelag er lokalisert på Stjørdal. Vi vil bygge videre på potensialet som er i fagmiljøene i Stjørdal. Studiestedene Steinkjer, Levanger og Stjørdal utgjør – med Levanger som sentrum, et felles bo- og arbeidsmarked. Reisetid til Levanger fra Steinkjer og Stjørdal vil på sikt komme ned mot en halv time. Utdanningssteder – Namsos, Stokmarknes m.fl.: Utviklingen av robuste fagmiljø ved campus og studiesteder skal også legge grunnlaget for et distribuert utdanningstilbud med samme kvalitet lagt til andre steder i regionen, når søkergrunnlaget er tilstede. Systematiske analyser vil avgjøre hvilke studier som naturlig skal tilbys hvor i regionen. Viktige steder for å tilby slik utdanning vil være Namsos og Stokmarknes, hvor universitetet vil ha administrative ressurser for å legge til rette for gjennomføring av distribuerte utdanninger. Distribuerte utdanninger skal bygge på følgende prinsipper

• Høy kvalitet som sikres ved at de forskningsfaglige miljøene ved campus skal ha det faglige ansvaret • Utdanningene vil være samlingsbaserte og nettstøttede • Tilbudet vil i samsvar med regelverket, rette seg mot søkere i avgrensede geografiske områder, og derved

være skreddersydde for å utdanne til det samme området • Tilbudet skal gis når det vurderes å være et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere • Tilbudet skal primært møte behovet i profesjonsutdanningene, men ikke være begrenset til disse • Det skal foreligge et permanent tilbud for de viktigste utdanningene. Dette skal gis årlig, og roteres

innenfor regionen i samsvar med behovet (kvalifiserte søkere / frekvens)

Nord universitet skal ha som mål å utvikle nye innovative modeller for å distribuere bachelorutdanninger og profesjonskompetanse. Det vil også omfatte nye løsninger for veiledning i praksis.


En slik modell vil for eksempel forsterke mulighetene til å gi sykepleie-, lærer- og annen profesjonsutdanning på flere steder i regionen når behovet og kapasiteten er der. Modellen vil eksempelvis også legge bedre til rette for samlingsbaserte lærerutdanninger på steder som ikke har slike tilbud i dag. Det sier seg selv at fagmiljøene ikke kan ha kapasitet til å tilby alle utdanninger alle steder til enhver tid.

Samling av fagmiljøene Ny struktur gir følgende endringer for fagmiljøenes plassering

Bodø Fagmiljøene for lærerutdanningene og barnehagelærerutdanningene styrkes ved at Bodø og Nesna samles i Bodø Fagmiljøene i sykepleie styrkes ved at Bodø og Vesterålen samles i Bodø Fagmiljøene i paramedisin styrkes ved at Bodø og Namsos samles i Bodø

Levanger Fagmiljøene i sykepleie og vernepleie styrkes ved at Levanger og Namsos samles i Levanger Fagmiljøene for multimediefagene, sosiologi og geografi på Steinkjer flyttes til Levanger hvor alle samfunnsvitenskapelige fag samles. De kunstfaglige miljøene samles ved at teaterutdanningen i Verdal flyttes til Levanger

Mo i Rana Fagmiljøene i sykepleie styrkes på Helgeland ved at Mo i Rana og Sandnessjøen samles i Mo i Rana

Steinkjer Fagmiljøene for multimediefagene, sosiologi og geografi flyttes til Levanger Det utredes fremtidig lokalisering av fagmiljøet i økonomi

Stjørdal Ingen endringer Namsos Fagmiljøet i sykepleie flyttes til Levanger

Fagmiljøet i vernepleie flyttes til Levanger Fagmiljøet i paramedisin flyttes til Bodø Det utredes fremtidig lokalisering av fagmiljøet i farmasi

Vesterålen / Lofoten

Fagmiljøet i sykepleie flyttes til Bodø

Nesna Fagmiljøet i lærerutdanning og barnehagelærerutdanning flyttes til Bodø Sandnessjøen Fagmiljøet i sykepleie flyttes til Mo i Rana

Hva Nord universitet vil oppnå med å samle fagmiljøer Etablere et samlet og mer robust fagmiljø for lærerutdanningene Nord universitet vil satse på lærerutdanningene ved å utvikle mer aktive forskergrupper og robuste fagmiljø. Miljøet i Bodø er sårbart, og dette gjelder i enda sterkere grad Nesna. En samling av vitenskapelige ansatte i Bodø skal gi en nødvendig styrking av forskningsaktiviteten, og derved grunnskolelærerutdanningen og barnehagelærerutdanningen. Dette er blant annet viktig for å styrke det vitenskapelige miljøet rundt ph.d.-utdanningen.

En konsekvens av denne endringen er at fagmiljøene i Nesna flyttes, og at Nesna opphører som studiested. De følger som dette får for ansatte og studentene følges opp med alle berørte.

Utnytte synergier mellom fagmiljøene innen kunst- og kulturfag

Nord universitet har flere fagmiljø innen kunst- og kulturfag. Nord universitet har et nasjonalt anerkjent fagmiljø innen kunst- og kulturfag i Levanger med musikk som spydspiss. Teaterutdanningen er blant utdanningene med flest søkere per studieplass i Nord universitet. Det ligger muligheter for ytterligere satsninger og synergier både for fagmiljøene og studentene, ved å lokalisere teaterutdanningen sammen


med andre kunst- og kulturfaglige miljø. Utdanningen er i dag lokalisert 12 km fra Campus på Røstad, og har behov for en bedre infrastruktur. Multimediemiljøene er også en del av de kunstneriske fagmiljøene som ved samlokalisering med musikk, teater og de kunstneriske og estetiske deler av lærerutdanningen, vil kunne skape et sterkt fagmiljø.

Konsentrasjon av fagmiljøene innenfor sykepleie skal styrke kvalitet i forskning og utdanning i hele regionen Fagmiljøene innen sykepleie må styrkes ytterligere. Forskning knyttet til sykepleie knyttes til miljøene i Bodø og Levanger, og forskningsbasert utdanning styrkes ved at all undervisning på master og ph.d.-nivå samles her. Dette kan danne grunnlag for både nasjonalt og internasjonalt samarbeid og utveksling, og gjøre det mulig å utvikle nødvendig og moderne infrastruktur for forskningsmiljøene og studentene.

Ved å samlokalisere fakultetets studietilbud og forskningskompetanse, vil fakultetet og universitetet bli en mer attraktiv arbeidsgiver for toppforskere, samtidig som man kan legge til rette for sømløse og effektive karriereløp fra bachelor- til toppkompetanse i ett og samme fagmiljø. På denne måten kan det knyttes sterkere forskningsfaglige relasjoner mellom universitets miljøer og helseforetakenes forskningsmiljøer som i stor grad befinner seg på de samme stedene. Fagmiljøene i Bodø og Levanger vil ha et særlig ansvar for et kvalitativt godt tilbud om distribuert utdanning i hele regionen.

En utvikling av et sterkt fagmiljø i paramedisin er av stor betydning for helsetjenestene. Fagmiljøet skal samles med ABIOK-utdanningene, og et sterk operativt miljø for sikkerhet og beredskap. Videreutvikling av dette fagmiljøet bør derfor knyttes til Bodø, hvor flere relevante fagmiljø og utdanninger finnes i dag.

Fagmiljøet innen vernepleie styrkes og det legges til rette for å utnytte synergier mellom samfunns- og helsevitenskapelige fag

Fagmiljøet innenfor vernepleie har behov for å styrke forskningsproduksjonen og sikre at kravet til forskningsbasert utdanning oppfylles. Det er videre potensial ved å knytte fagmiljøet sterkere til masterutdanningene, og til forskning og utdanning innen sosiologi, barnevern og sosialt arbeid. For å lykkes med dette må fagmiljøet for vernepleie legges til Levanger og etter hvert også utvikles i Bodø. Nord universitet ønsker å tilby bachelorutdanning i sosialt arbeid i Levanger i tillegg til i Bodø, og sammen vil disse fagmiljøene kunne styrke hverandre og benytte felles ressurser. Dette vurderes som en felles satsning med stort potensial for vekst både i forskning og antall studenter.

Nord universitet vil satse sterkere på et godt tilbud om etter og videreutdanning i regionen

Arbeidslivet endrer seg og nye jobber oppstår, mens eksisterende endres. Dette gir et behov for kontinuerlig kompetanseutvikling for å håndtere omstilling både på individ- og virksomhetsnivå. Det tilligger også Nord universitets regionale rolle å tilby et målrettet og skreddersydd tilbud om etter- og videreutdanning. Universitetet planlegger en grundig gjennomgang av organiseringen av EVU-virksomheten i samarbeid med de viktigste samarbeidspartnerne, for å vurdere hvordan en skal imøtekomme nasjonale og regionale forventninger på en god måte.

På samme måte som andre utdanninger må etter- og videreutdanningen være forankret i våre forskningsfaglige miljøer og oppdateres i samsvar med samfunnsutviklingen. Ulike videreutdanninger tilbys både gjennom den ordinære studieporteføljen og som bidrags- og oppdragsprosjekter. Vi ser at en stadig større andel av EVU-satsingene foregår som desentraliserte utviklingsorienterte kompetansestrategier i tett samarbeid mellom UH-institusjon og oppdragsgiver/ samarbeidspart. Tilbud som er rettet mot en enkelt virksomhet, eller en gruppe virksomheter i samme område vil naturlig legges dit. Tilbud som retter seg mot en bredere kundemasse regionalt, eventuelt også nasjonalt, bør legges til steder med god kommunikasjon og et godt leiemarked for egnede lokaler


Fagmiljø hvor strategi og lokalisering bør utredes nærmere Det er to fagmiljø hvor det er behov for en nærmere utredning i løpet av høsten 2019. Temaene vil både være Nord universitetets framtidige strategi og spørsmål om lokalisering. Utredningene bør gjennomføres med støtte fra eksterne fagmiljø. Endelig mandat vil bli utarbeidet og fastsettes av rektor. Resultatet fremlegges til beslutning i styret innen utgangen av 2019.

Hvordan kan Nord universitet utvikle et sterkere fagmiljø og utdanning innen farmasi

Forsknings- og utdanningsmiljøet innenfor farmasi har behov for å styrke forskningen og attraktiviteten for forskere og studenter. Dette vurderes som vanskelig innenfor eksisterende struktur og lokalisering. Spørsmålet som må besvares er om, og på hvilken måte, Nord universitet kan utvikle et sterkt forsknings- og utdanningsfaglig miljø innenfor farmasi. Her kan det være flere løsninger, og Nord universitet vil utrede spørsmålet. Alternativer kan være etablering i tilknytning til det øvrige helsevitenskapelige miljøet i Levanger eller «Blått bygg» i Bodø, eventuelt etablere sterkere samarbeid med NTNU.

Hvordan kan Nord universitet utvikle et sterkere fagmiljø og utdanning innen økonomifagene i Trøndelag

Nord universitet har behov for å styrke forsknings- og utdanningsmiljøet innenfor økonomifagene I Trøndelag. Det har vært utfordrende å bygge og fornye et robust og aktivt forskningsmiljø som basis for utdanningene. Virksomheten på Stjørdal indikerer at det kan være bedre grunnlag for å bygge et forskningsfaglig robust miljø der.

En utredning må belyse hvor det er strategisk riktig for Nord universitet å lokalisere fagmiljøet i økonomi i Trøndelag. Det må vurderes hva som kan oppnås ved en satsing på økonomimiljøet i Stjørdal, en satsing innen bioøkonomi på Steinkjer, eller en satsing sammen med ledelsesmiljøet på Levanger for å samle fagmiljøer med mulige synergier.

Mer effektiv infrastruktur Med infrastruktur menes lokaler både for forskning og undervisning, bibliotek, laboratorier og annet teknisk utstyr inklusive spesialrom av ulik art. Infrastruktur omfatter også alle kontorlokaler for ansatte.

Oversikt over dagens infrastruktur fremgår av kartleggingen av nå-situasjonen. Den infrastrukturen som er aktuell å vurdere i denne sammenhengen er knyttet til de fagmiljøer og studiesteder hvor det foreslås endringer. På steder hvor tilbudet er begrenset til et fåtall samlingsbaserte grunnutdanninger vil det være betydelig ledighet i lokaler. Samlingsbasert grunnutdanning legger maksimalt beslag på lokalene 8-10 uker per utdanning i løpet av ett år. Samlingsbasert utdanning og EVU bør legges til steder hvor det er heltidsutdanninger, og hvor ledig kapasitet i arealer kan utnyttes. Alternativt bør det søkes leieavtaler kun for de tidsrom hvor det er behov.

På det nåværende tidspunkt er det kun gjort estimater for endringsbehov i infrastruktur. Detaljene i dette vil blant annet kreve involvering av utleiere og må utvikles i realiseringsprosjektet. De fleste leieavtaler er med Statsbygg og er langvarige. Det må påregnes at det ved oppsigelse av disse må betales en form for «venteleie» for resterende avtaleperiode. Av leieavtaler utenfor Statsbygg-ordningen er avtalen for nye lokaler på Steinkjer av størst betydning. Her kan det være muligheter for fremleie av lokaler da det er indikasjoner på etterspørsel ut over hva som er tilgjengelig.

Ny studiestedsstruktur skal frigjøre 50 MNOK til strategiske satsinger Nord universitets samlede behov for å frigjøre midler til strategiske satsninger for å utvikle fremtidens universitet er estimert til 100 MNOK årlig. Hovedtiltakene er endret studiestedsstruktur, administrativ


effektivisering og endret studieportefølje. Ny studiestedsstruktur er også av betydning for å realisere de andre hovedtiltakene.

De økonomiske effektene av ny studiestedsstruktur er estimert til om lag 50 MNOK årlig. Av dette utgjør frigjorte leiekostnader/infrastruktur om lag 27 MNOK netto og personalkostnader 23 MNOK.

Omstillingen innebærer at disse midlene skal brukes til å styrke forskningsaktiviteten og legge til rette for å øke antall kandidater fra universitet. Det vil innebære ny og annen infrastruktur, forskere, stipendiater mv. Det innebærer også at endringen for den enkelte ansatte kan handle om alt fra bygging av ny kompetanse og flytting av arbeidssted til avvikling av arbeidsforholdet.


Overordnet prosjektplan Konsekvenser av ny studiestedsstruktur må håndteres gjennom relevante tiltak tilpasset den aktuelle situasjon og interessegruppe. I denne fasen vil endringsbehovet måtte vurderes på et aggregert nivå. Detaljering av endringer og tilhørende tiltak vil være en del av realiseringsplanen. Det kan ta inntil tre år før endringer er gjennomført.

Konsekvenser for ansatte Ansatte skal sikres forutsigbare og trygge prosesser under omstillingen. Det er utarbeidet en omstillingshåndbok i samarbeid med tillitsvalgte som vil danne grunnlag for omstillingsarbeidet. Rammer og vilkår for omstillingsarbeidet vil fremgå av en eller flere omstillingsavtaler, alt etter hvor omfattende omstillingen av studiestedsstrukturen blir på de enkelte studiestedene. Omstillingsavtaler og innhold i disse vil bli drøftet med tillitsvalgte.

Når ansatte blir berørt av endringer som følge av samordning, flytting eller avvikling av virksomhet er utgangspunktet at ansatte skal kunne få tilbud om annen stilling ved Nord universitet. Hvilke ordninger som vil gjelde for flytting og eventuelle andre tiltak vil fremgå av omstillingsavtalene knyttet til hver enkelt endringsprosess.

Konsekvensene av å utvikle færre og sterke fagmiljøer vil slå ulikt ut. Dagens studiesteder i Stokmarknes, Nesna, Sandnessjøen og Namsos er ikke felles bo- og arbeidsmarkeder med andre studiesteder. Tilbud om ny stilling ved Nord universitet vil derfor innebære endring av bosted, eller pendling. Nødvendig konsentrasjon av fagmiljøer vil derfor kunne få betydelige konsekvenser for ansatte. Det forventes å være svært få som vil ha behov for å endre bosted som følge av de foreslåtte endringer for Steinkjer – Levanger – Stjørdal.

Ved nedleggelse av aktivitet ved et studiested er det ikke gitt at det er ansatte ved disse studiestedene som eventuelt blir overtallige. Hvilke kriterier som skal gjelde ved eventuell overtallighet og hva utvalget vil være for omstillingen vil bli drøftet med tillitsvalgte. Tidshorisonten for omstillingsarbeidet bør gi gode muligheter for at eventuell overtallighet kan løses gjennom naturlig avgang.

Påvirkning på studentenes gjennomføring Det legges følgende prinsipper til grunn:

• Studenter som har påbegynt studier vil normalt få anledning til å fullføre studiene der hvor de er tatt opp. Samlingsbaserte studier kan bli flyttet til annen lokasjon etter dialog med studentene.

• Studenter som tas opp høsten 2019 vil normalt starte studiene der hvor de er tatt opp, og gis anledning til å fullføre studiene samme sted innenfor normert tid. Samlingsbaserte studier kan bli flyttet til annen lokasjon etter dialog med studentene.

Opptak fra høsten 2020 vil som utgangspunkt bli tilpasset endret studiestedsstruktur.


Overordnet prosjektplan for videre arbeid

Tentativ prosjektplan for videre arbeid etter styrets beslutning 26. juni 2019 er skissert i figuren under.

Figur 1 Oppsummert prosjektplan for videre arbeid

For å sikre gjennomføring må det etableres en prosjektorganisasjon og en detaljert gjennomføringsplan. Denne vil gå fram til 1. august 2022, da de studenter som tas opp i tre-årige programmer høsten 2019 skal ha fullført sin utdanning.

Planen må også konkretisere hvordan gevinster skal identifiseres mer nøyaktig og hvordan disse skal realiseres. Suksessfaktorer og risikoer må identifiseres, og risikoene innarbeides i en plan for risikovurdering og –håndtering. Gjennom hele prosjektet vil det være stort behov for informasjon og dialog med en rekke interessentgrupper. Det må etableres en egen plan for informasjon og kommunikasjon.

Det er behov for videre utvikling og tilpasning av strukturen for det enkelte fagmiljøet og studiested. Hvert fakultet og avdeling må lage en detaljert plan for de endringene som skal gjøres og hvilke konsekvenser dette vil ha for ansatte og studietilbud. Denne planen må utarbeides høsten 2019.


NY STUDIESTEDSSTRUKTUR FOR NORD UNIVERSITET

Vedlegg 1

Innhold

Vedlegg 1 ............................................................................................................................................................ 22

Kartlegging og analyse av nåsituasjon ........................................................................................................ 23

1.1 Kort presentasjon av Nord universitet ............................................................................................... 23

1.2 Spredte og lite robuste fagmiljø ........................................................................................................ 26

1.3 Utdanningskvalitet og stimulerende læringsmiljø ............................................................................. 31

1.4 Attraktivitet for vitenskapelige ansatte og studenter........................................................................ 34

1.5 Nord universitet bidrar til regional utvikling ...................................................................................... 36

1.6 Studiestedene må være attraktive bo- og arbeidsmarkeder ............................................................. 37

1.7 Vertskommunenes bidrag til Nord universitet .................................................................................. 38

1.8 Fylkeskommunene har gitt vesentlige bidrag til universitetet .......................................................... 38

1.9 En kostbar infrastruktur med varierende utnyttelse ......................................................................... 38

1.10 Behov for å frigjøre ressurser til strategiske satsninger .................................................................... 41

Tabeller og Figurer ...................................................................................................................................... 43


Kartlegging og analyse av nåsituasjon Formålet med kartleggingen av nåsituasjonen er å danne et bilde av Nord universitet, sammenlignet med å skulle realisere faglige strategier og ambisjonen om å bidra til regional utvikling. Kartleggingen gir informasjon om Nord universitet samlet, det enkelte fakultet og for det enkelte studiested. Det finnes et svært omfattende informasjonsgrunnlag og det er derfor nødvendig å begrense presentasjonen av data til det som er vurdert som mest relevant. Det innebærer hovedfokus på utfordringer, og samlet sett kan kartleggingen gi inntrykk av et svakere Nord universitet enn hva som reelt er tilfellet.

Kort presentasjon av Nord universitet Nord universitet ledes av styret, og rektor er daglig leder for den faglige og administrative virksomheten. Rektors lederteam består av prorektor for utdanning, prorektor for forskning og utvikling, direktør for økonomi og HR og direktør for digitalisering og infrastruktur. Prorektorene, direktørene på virksomhetsnivå og dekanene ved de fem fakultetene utgjør til sammen rektors strategiske ledergruppe.

Figur 2 Organisasjonskart

Universitetet tilbyr utdanninger på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Den faglige virksomheten er inndelt i fem fakulteter; Fakultet for biovitenskap og akvakultur, Fakultet for samfunnsvitenskap, Handelshøgskolen, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap og Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag.

Universitetet har fire doktorgrader: Ph.d. i akvatisk biovitenskap, Ph.d. i bedriftsøkonomi, Ph.d. i sosiologi og Ph.d. i studier av profesjonspraksis.


Universitetet har ni studiesteder – fra Stjørdal i sør til Vesterålen i nord.

Figur 3 Studiesteder

En viktig del av universitets identitet er å være en nasjonal leverandør av studier innen profesjonsfag som lærer-, sykepleier- og sosionom. Universitetet har også flere disiplinrettede fagmiljø. En annen viktig del av universitetets portefølje er etter- og videreutdanning, f.eks. MBA-studier, kompetansegivende kurs i akvakultur og Kompetanse for kvalitet (videreutdanning for lærere og skoleledere).

Nord universitet er en synlig og sentral kunnskapsaktør i regionen som er tett på arbeids- og næringslivet. Gjennom nærhet og samarbeid med aktørene skal universitetet ivareta regionens kompetansebehov og bidra til omstilling, innovasjon og verdiskaping i offentlig og privat sektor.

Nøkkeltall 2018 Antall årsverk 1.316 Statstilskudd 1.375,8 mill. kr. Samlede driftsinntekter 1.526,6 mill. kr. Antall studenter 11.435 Antall uteksaminerte kandidater (grad) 2.070 Antall uteksaminerte doktorgrads-kandidater 30

Tabell 1 Nøkkeltall, kilde: Årsrapport Nord universitet


I tabellen nedenfor vises fordelingen av antall ansatte på de ulike studiestedene, totalt og andel første- og toppkompetanse. Kilde er lønns- og personalsystemet SAP. Uttrekket er fra januar 2019.

Studiested Antall årsverk undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (inkl. stipendiater)

Andel førstekompetente årsverk (%)

Andel toppkompetente årsverk (%)

Antall årsverk administrativt ansatte

Bodø 407,4 76,2 28,2 272,4 Levanger 188,0 49,4 13,7 80,4 Steinkjer 62,3 57,4 5,7 46,5 Nesna 48,3 45,8 20,9 36,4 Namsos 44,1 56,5 3,3 20,0 Stjørdal 36,6 36,4 5,8 15,1 Mo i Rana 32,5 44,0 1,1 7,0 Vesterålen 9,0 22,2 0 3,5 Sandnessjøen 6,9 37,3 3,4 0,8 Totalsum 835,2 60,8 18,3 482,1

Tabell 2 Antall ansatte per studiested


Spredte og lite robuste fagmiljø

1.2.1 Faggrupper og forskningsmiljø er små og geografisk spredt Fakultetenes faglige virksomhet er inndelt i faggrupper med ansvar for forskning og alle vitenskapelig ansatte er fordelt på disse faggruppene.

Figur 4 Faggrupper ved Nord universitet

Faggruppene er organisert uavhengig av geografi, dvs. at det kan være ansatte fra flere studiesteder i en og samme faggruppe. For eksempel har faggruppe barnehage ansatte både i Bodø, Nesna og Levanger. Faggruppene ledes av en faggruppeleder, som også inngår i fakultetenes ledergruppe.

Faggruppene som er spedt på mange studiesteder, kan bli både små og lite robuste. Dette gir seg utslag i lav forskningsproduksjon, og det er utfordrende å rekruttere dyktige forskere til alle faggrupper. Over tid gir ikke dette grunnlag for å tilby forskningsbasert utdanning ved det enkelte studiested, basert på aktive forskere ved studiestedet.

Oversiktene nedenfor, hentet fra lønns- og personalsystemet SAP i mars 2019, viser ansatte i faggruppene fordelt etter registrert «kontorsted». Et fåtall av gruppene tilfredsstiller et omfang som er tilstrekkelig til å være robust og attraktiv for å rekruttere dyktige forskere til ansettelse ved universitetet.

Oversikten viser at fakultetene på flere studiesteder har kritisk mangel på toppkompetanse, og at dette er av vesentlig betydning for forskningsproduksjonen. Nasjonale tall viser at førsteamanuenser er om lag 20 prosent mindre forskningsproduktive enn professorer. Erfaringer fra blant annet FSH tilsier at disse forskjellene er vesentlig større ved Nord universitet, og at professorer produserer fire ganger mer forskning enn førsteamanuenser.


Faggrupper Bodø Levanger Nesna Totalt Barnehagelærer 18,1 15,5 7,7 41,3 Grunnskolelærer 37,0 56,9 22,4 116,3 Kroppsøving, idrett og friluftsliv 7,9 23,0 4,0 34,9 Kunst- og kulturfag 4,5 24,51 10,8 39,8 Logopedi, tilpasset opplæring og spes. ped. 8,7 4,9 2,4 16,0 Praktisk-pedagogisk utdanning 11,0 5,0 1,0 17,0 Senter for praktisk kunnskap 9,0 - 1,0 10,0 Totalt antall årsverk 96,2 129,8 49,3 275,3 Andel førstekompetente årsverk 64,5 % 48,9 % 45,8 % 53,8 % Andel toppkompetente årsverk 15,6 % 13,2 % 20,9 % 15,5 %

Tabell 3 Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag fordelt på faggrupper (antall årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger inkl. stipendiater)

Faggrupper Bodø Steinkjer Totalt Akvakultur 30,4 - 30,4 Genomikk 27,5 - 27,5 Husdyr, velferd og produksjon 5,5 7,8 13,3 Økologi 11,2 10,6 21,8 Totalt antall årsverk 75,0 18,4 93,4 Andel førstekompetente årsverk 94,3 % 58,4 % 84,6 % Andel toppkompetente årsverk 25,9 % 6,5 % 20,3 %

Tabell 4 Fakultet for biovitenskap og akvakultur fordelt på faggrupper (antall årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger inkl. stipendiater)

Faggrupper Bodø Levanger Steinkjer Totalt Historie, kultur og medier 22,0 1,8 16,2 40,0 Internasjonale relasjoner, nordområder og miljø 16,4 - 7,0 23,4

Ledelse og innovasjon 19,5 13,4 3,6 36,5 Velferd og sosiale relasjoner 37,1 - - 37,1 Totalt antall årsverk 95,0 15,2 26,7 136,9 Andel førstekompetente årsverk 84,3 % 63,9 % 54,6 % 77,2 % Andel toppkompetente årsverk 45,9 % 24,6 % 3,6 % 34,8 %

Tabell 5 Fakultet for samfunnsvitenskap fordelt på faggrupper (antall årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger inkl. stipendiater)

1 Av disse er 7 årsverk knyttet til teaterutdanningen på Verdal


Faggrupper Bodø Levanger Namsos Mo Sandnessj. Vesterålen Stjørdal Totalt Sykepleie 35,8 32,5 22,4 14,9 6,9 9,0 - 121,5 Farmasi - - 6,6 - - - 2,0 8,6 Vernepleie og psykisk helse 0,5 7,2 12,4 0,7 - - - 20,8

Totalt antall årsverk 36,3 39,7 41,4 15,6 6,9 9,0 2,0 150,9

Andel første-kompetente årsverk

51,9 % 46,3 % 56,5 % 34,6 % 37,3 % 22,2 % 100 % 47,9 %

Andel topp-kompetente årsverk

22,1 % 11,8 % 3,3 % 0,0 % 3,4 % 0,0 % 0,0 % 10,8 %

Tabell 6 Fakultet for sykepleie og helsevitenskap fordelt på faggrupper (antall årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger inkl. stipendiater)

Faggrupper Bodø Steinkjer Stjørdal Mo Totalt Innovasjon og entreprenørskap 24,9 4,2 - 6,3 35,4 Marked, organisasjon og ledelse 38,3 4,0 1,0 7,0 50,3 Økonomisk analyse og regnskap 41,5 11,0 - 2,6 55,1 Trafikk - - 33,6 - 33,6 Totalt antall årsverk 104,7 19,2 34,6 15,9 174,4 Andel førstekompetente årsverk 83,6 % 60,5 % 32,5 % 57,4 % 67,7 % Andel toppkompetente årsverk 30,7 % 7,9 % 6,1 % 2,3 % 21,3 %

Tabell 7 Handelshøgskolen fordelt på faggrupper (antall årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger inkl. stipendiater)

1.2.2 Det er for lavt volum på forskningen ved Nord universitet Det er viktig med høy forskningsproduksjon for blant annet å dekke studiekvalitetsforskriftens krav til forskningsbasert undervisning, bidra til forskningsbasert utvikling i regionen og for å bygge anerkjennelse som nasjonal og internasjonal forskningsinstitusjon som øker attraktiviteten til universitetet. Indikatorene publikasjonspoeng og inntekter fra prosjektsøknader viser at Nord universitet scorer svakere enn andre universiteter og at det aller meste av publikasjoner og prosjekter har tilknytning til Bodø.

Nord universitet har økt nivået på publikasjonspoeng per faglige årsverk til 0,65 i 2018, men dette er fortsatt langt bak andre institusjoner. Tall for 2018 viser at universitetet har produsert 528,8 publikasjonspoeng (målet for 2018 var 600 poeng). Selv om resultatet viser forbedring, ligger aktiviteten for lavt i forhold til gjennomsnittet i sektoren og institusjonens egen målsetting.

Tilgengelige tall for andre universiteter for 2017 viser at Nord universitet med 0,5 publikasjonspoeng per faglige årsverk i 2017, plasserte seg godt under snittet på 1,16 for sektoren. Universiteter som bør kunne være sammenlignbare, som Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger, hadde i 2017 1,15 publikasjonspoeng per faglige årsverk.

Som det fremgår av etterfølgende tabell har flere studiesteder svært lav tellende forskningsproduksjon. Oversikten for 2017 viser at selv de største miljøene har behov for en vesentlig økning.


Sted Publikasjonspoeng UFF (undervisnings-, forsknings- og

formidlingsstilling)

Poeng per UFF

Bodø 261,3 365,3 0,7 Levanger 66,2 163,7 0,4 Steinkjer 20,5 56,2 0,4 Nesna 15,0 49,6 0,3 Vesterålen 2,2 11,0 0,2 Namsos 9,0 46,9 0,2 Sandnessjøen 1,2 9,2 0,1 Stjørdal 4,1 33,1 0,1 Mo 3,7 30,1 0,1 Totalt 383,2 765,0 0,5

Tabell 8 Publiseringspoeng 2017

En annen indikator for aktivitet i forskningen er innvilgede prosjektsøknader fra NFR og EU. I perioden 2017 – 2018 ble det innvilget 32 søknader, hvor av 75% var tilknyttet Bodø. Ser vi på innvilgede beløp for samme perioden var dette 59 mill. kr, hvor 90% var tilknyttet Bodø. Oversiktene viser at det er svært få søknader og tilslag utenfor Bodø. Prosjektenes tilhørighet er i oversiktene knyttet til prosjektleders kontorsted.

Nord universitet har ikke nådd målene når det gjelder tilslag på forskningsprosjekter. Selv om antallet førstestillinger øker, tyder alt på at dagens organisering av forskningsmiljøene ikke gir tilstrekkelig tyngde inn på den konkurranseutsatte arenaen. Det er også en utfordring at for få fagmiljø har samarbeid med forskningsmiljø i Europa. Internasjonalt forskningssamarbeid er en forutsetning for å lykkes med søknader til programmene i EU så vel som internasjonal mobilitet blant studentene. Etter hvert som midler som bevilges til sektoren flyttes fra basisbevilgning til konkurransearenaen, både nasjonalt og i EU, vil den økonomiske situasjonen bli mer utfordrende for universitetet og gi mindre forskning til regionen.

Både Nordland og nordlige deler av Trøndelag, har i dag lav forskningsaktivitet, sammenlignet med flere av de andre regionene i Norge. Samtidig har regionen som helhet et natur- og ressursgrunnlag som gjør det mulig å øke verdiskapingen betydelig. Målet er en mer forskningsbasert næringsutvikling i regionen. Dette betinger at forskningsmiljøene får større tilslag på egne forskningsprosjekt eller forskningsprosjekt i samarbeid med arbeids- og næringslivet. Nord universitet bør utvikle seg til å bli en regional driver av forskning av høy internasjonal kvalitet. Kostnader belastet alle forsknings- og utviklingsprosjekter, og ikke bare NFR/EU, viser et noe mer variert bilde når andre finansieringskilder inkluderes, men Bodø er fortsatt klart ledende.

1.2.3 Nord universitet har en betydelig andel av ansatte innen kunstnerisk utviklingsarbeid Kunstnerisk utviklingsarbeid har vært en lovpålagt oppgave for høyere utdanning siden 1995 og kan defineres som kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det også inngå en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet. Kunstproduktene deles i hovedtypene «verk» og «framføringer».

Nord universitet har flere miljøer, både i Bodø, Levanger, Nesna og Steinkjer, som utøver kunstnerisk utviklingsarbeid. Dette utgjør anslagsvis 50 personer og noen er anerkjente innenfor sine områder både nasjonalt og internasjonalt.


Kunstnerisk utviklingsarbeid skal registreres i forskningsdatabasen Cristin. Registreringer i Cristin for 2018 viser at det er registrert 86 poster i kategoriene kunstnerisk- og museal produksjon og kunstnerisk produksjon, samt 4 poster på kategorien produkt (eksempelvis CD’er). Reelle tall kan avvike fra registrerte, ettersom registrering gjøres i varierende grad av fagmiljøene. Årsaken til mangelfull registrering kan være at dette ikke gir økonomisk uttelling på samme måte som publiseringspoeng. Det er en utfordring for fakultet med store kunstfaglige miljø, at kunstnerisk utviklingsarbeid ikke er likestilt med annen publisering.

1.2.4 Krav til robuste fagmiljø for å støtte opp om ph.d.-kandidatene For å inneha universitetsstatus, må en institusjon ha minst fire godkjente doktorgradsutdanninger. Det stilles store krav til fagmiljø, sammensetning og stabilitet, rekruttering og produksjon, noe som fordrer både en viss størrelse og kvalitet på forskningsmiljøene tilknyttet doktorgradene. Fagmiljøene må bestå av ansatte med førstekompetanse, der minst halvparten skal ha professor- eller dosentkompetanse. Miljøene skal også kunne vise til dokumenterte forskningsresultater, inkludert publisering på høyt internasjonalt nivå, og dokumentere samarbeid med andre fagmiljø nasjonalt og internasjonalt.

Med 30 avlagte doktorgrader har universitetet nådd målet for 2018. Gjennomføringen blant ph.d.-kandidater innen 6 år har økt til 64,3 %, og var like under målet på 65 %. Det pågående kompetansehevingsløpet ved universitetet, som har styrket fagmiljøene rundt doktorgradsområdene, er en av årsakene til den positive utviklingen.

Institusjonen skal ha stabil forskerutdanning og rullerende treårs gjennomsnitt skal være minst fem godkjente disputaser per ph.d.-program for minst to av programmene. Som tabellen under viser, har kun ett av ph.d.-programmene, Ph.d. i bedriftsøkonomi, oppnådd et snitt på 5 avlagte doktorgrader per år over tre år. Det planlegges at det i 2019 vil være minst to ph.d.-program som fyller kravet.

Program*\år Antall disputaser snitt 3 siste år (2016-2018) Ph.d. i akvatisk biovitenskap 4,0 Ph.d. i profesjonspraksis 4,0 Ph.d. i sosiologi 4,3 Ph.d. i bedriftsøkonomi 5,0 NORD 4,4

Tabell 9 Gjennomsnittlig antall disputaser per doktorgradsprogram

Program Bedriftsøkonomi Sosiologi Akvatisk biovitenskap

Studier i profesjonspraksis Totalsum

Antall 44 45 42 58 189 Tabell 10 Antall aktive Ph.d.-kandidater i hvert program per 31.12.2018


Utdanningskvalitet og stimulerende læringsmiljø

1.3.1 Det er utfordrende å innfri kravet til forskningsbasert utdanning i alle studieprogrammer I forskrifter beskrives krav til utdanningskvalitet, både på institusjonsnivå og på det enkelte studieprogram. Fagmiljøet tilknyttet studieprogrammet skal ha en størrelse som står i forhold til antall studenter og studiets egenart, være kompetansemessig stabilt, og dekke fag og emner som inngår. Det skal også ha relevant utdanningsfaglig kompetanse, og en gitt andel ansatte med første- og toppstillingskompetanse for å møte kravet om forskningsbasert utdanning.

Det som skiller høyere utdanning fra annen utdanning er at den skal utvikles og gis av fagmiljøer der de ansatte har forskerkompetanse, og der de fleste forsker selv. Det er et krav om at studietilbudene skal ha relevant kobling til forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid som er tilpasset studietilbudets nivå, omfang og egenart. Utdanningene skal bygge på det nyeste innen egen eller andres forskning. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig at prosentvis andel førstekompetanse er oppfylt i de ulike studieprogrammene. Fagmiljøene må også drive aktiv forskning selv. Her har mange av Nord universitets fagmiljøer store utfordringer.

NOKUTs tilsyn viser eksempler på at Nord universitet ikke oppfyller kravene til forskningsbasert utdanning i alle studieprogrammer. NOKUT opprettet tilsyn med alle nasjonale bachelorgradsutdanningene i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie høsten 2015. Av rapporteringen fra NOKUT i 2018 fremgår at vernepleie ved Nord universitet ikke har dokumenterte forskningsresultater på et nivå som er tilfredsstillende for studiets innhold og nivå. Konklusjonen er at studiet ikke oppfyller krav i studietilsynsforskriften med hensyn til førstestillingskompetanse i sentrale deler av studiet. I rapporten om barnevern oppfyller fagmiljøet studietilsynsforskriftens krav til fagmiljø og forskning, men komiteen ber universitetet om å utvikle en strategi for at alle faglige ressurser benyttes både i forskning og undervisning. For sosionomutdanningen er konklusjonen at fagmiljøet ligger godt an når det gjelder forskning, publisering og kompetanse i fagmiljøet.

Fakultetene gjør periodiske vurderinger av om fagmiljøene har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å gjennomføre studieprogrammer. Dette gjøres med periodiske interne reakkrediteringsprosesser og årlige revideringer av studieplanene. Dersom vurderingen er at dette ikke er på plass skal fakultetene foreslå null-opptak i det aktuelle program til nødvendig kompetanse er på plass. Eksempelvis har FSV stoppet opptak til tre bachelorutdanninger, henholdsvis Bachelor i 3D, animasjon og visuelle effekter, Bachelor i spill og opplevelsesteknologi og Bachelor i film og TV produksjon på Steinkjer fra høsten 2019, med manglende første- og toppkompetanse som begrunnelse.

Utdanningskvaliteten i et studieprogram er avhengig av en rekke faktorer. Læringsbanen beskriver studentens utdanningsløp, fra opptak til mottatt vitnemål. Studenten lærer i et faglig og sosialt fellesskap, i samspill med fagansatte, medstudenter, støttetjenester, arbeidslivet og samfunnet for øvrig. I dette læringsfellesskapet får studentene økt kunnskap, ferdigheter, erfaring og dannelse (se figur x studentens læringsbane og tilhørende kvalitetsområder)


Figur 5 Utdanningskvalitet i Nord - Studentenes læringsbane og tilhørende kvalitetsområder (modellen har sitt utspring i NOKUTs kvalitetsområder for studieprogram, 2016)

1.3.2 Det er for lav gjennomføring av studier på normert tid og i noen studier stort frafall Kunnskapsdepartementet benytter gjennomføring på normert tid som ett av flere parametere for å måle kvalitet i utdanningene. Andel bachelorkandidater som gjennomførte på normert tid ved Nord i 2018 var 50 %, mens andel masterkandidater som gjennomførte på normert tid var 32,3 %. Snittet i sektoren er henholdsvis 47,7 % og 50,2 %. Det er betydelig variasjon mellom studiesteder som tilbyr samme studieprogram. Nedenfor presenteres tall fra utvalgte studier, som tilbys ved flere studiesteder. Den prosentandelen i tabellene som verken har fullført eller er i gruppen frafall, er de som fortsatt av ulike grunner er i utdanningen. Tabellen nedenfor viser gjennomføring på normert tid for sykepleie (heltidsutdanningene). Noen studenter som er registrert med frafall, kan ha søkt overflytting til et annet studiested ved Nord universitet, mens andre har sluttet helt på studiet. Antall fullført er de studenter som har gjennomført på normert tid. I tillegg er det en gruppe studenter som står som aktive og planlegger å fullføre på et senere tidspunkt. Vi ser at i Namsos benytter Nord universitet i praksis to studieplasser på å få uteksaminert en kandidat. Nasjonalt gjennomsnitt for andel fullført på normert tid er 55 % (kilde: SSB).

Bachelor i sykepleie Antall startende Antall fullført Antall frafall Fullført % Frafall % Namsos 72 37 28 51,4 % 38,9 % Bodø 112 68 27 60,7 % 24,1 % Mo 53 35 11 66,0 % 20,8 % Levanger 122 73 23 59,8 % 18,9 %

Tabell 11 Fullført og frafall Bachelor i sykepleie våren 2018, for kull som startet høst 2015

Nord universitet har tilbudt de fireårige grunnskolelærerutdanningene på tre steder. Gjennomføringen varierer mellom GLU 1-7 og GLU 5-10. Det er også årlige variasjoner mellom de tre studiestedene. Med få studenter i kullet gir enkeltstudenter store utslag på prosentvis gjennomføring. Tallene viser at Bodø og Nesna har større utfordringer mht gjennomføring enn Levanger. Nasjonalt snitt for gjennomføring på 4-årig grunnskolelærerutdanning var 52 % i perioden 2011 - 2017 (Kilde: SSB).


Grunnskolelærerutdanning 1-7 Antall startende Antall fullført Frafall Fullført % Frafall % Levanger 41 24 11 58,5 % 26,8 % Nesna 15 10 3 66,7 % 20,0 % Bodø 22 7 7 31,8 % 31,8 % Grunnskolelærerutdanning 5-10 Antall startende Antall fullført Frafall Fullført % Frafall % Levanger 43 26 9 60,5 % 20,9 % Nesna 17 7 7 41,2 % 41,2 % Bodø 44 19 17 43,2 % 38,6 %

Tabell 12 Kandidater ferdige våren 2018, med ordinær start høsten 2014 (4-årig grunnskolelærerutdanning)

Nord universitet tilbyr også bachelorstudier innen økonomi, administrasjon og ledelse på tre steder. Her varierer gjennomføringen betydelig, og Steinkjer har en svært lav andel fullført. Det nasjonale snittet for gjennomføring på normert tid for bachelor i økonomiske og administrative fag i perioden 2012 – 2017 var 43 % (Kilde: SSB).

1.3.3 Det er ikke tilfredsstillende grad av internasjonalisering og studentmobilitet Gjennom Bolognaprosessen har Norge forpliktet seg til at 20 prosent av studentene som fullfører en grad, skal ha hatt et studieopphold i utlandet på minimum 3 måneder. Det langsiktige målet er at halvparten av studentene skal delta på utveksling. (Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning). Tilsynsforskriften sier også at gradsstudier skal ha ordninger for internasjonalisering, noe som krever et aktivt forskningsmiljø som har samarbeid med institusjoner i andre land. Nord universitet har per i dag ikke tilstrekkelig godt utbygde strukturer som støtter opp under internasjonalisering og studentmobilitet. Det er nødvendig med en større strategisk satsing på robuste avtaler for internasjonalt samarbeid innen forskning og utdanning. Resultatet for studentutveksling i 2018 viser at 0,24 prosent av våre kandidater har vært på utenlandsopphold med en varighet på 3 måneder eller mer.

1.3.4 Det er lettere å få til stimulerende læringsmiljø ved større studiesteder Læringsmiljøet er summen av alle forhold som virker inn på studentenes muligheter for å lykkes som studenter. Studentinvolvering og gode strukturer for studentdemokrati fremmer studentenes eierskap til læring. Kontinuerlig forbedring av det fysiske-, psykososiale- og digitale læringsmiljøet er også viktig for å skape et godt læringsmiljø.

Etter fusjonen har studentene hatt utfordringer med å etablere et fungerende studentdemokrati, og ulike løsninger er prøvd ut. Store geografiske avstander mellom studiestedene vanskeliggjør arbeidet, og ulike

Bachelor i Økonomi og administrasjon/ledelse Antall startende Antall fullført Frafall Fullført % Frafall % Steinkjer 78 19 39 24,4 % 50,0 % Bodø 61 25 25 41,0 % 41,0 % Mo i Rana 25 13 10 52,0 % 40,0 %

Tabell 13 Kandidater ferdige våren 2018, med ordinær start høsten 2015 (Bachelor i økonomi og administrasjon/ledelse)


kulturer har også bidratt til at det tar tid å få studentdemokratiet på plass. Man har nå kommet frem til nye modeller som skal brukes fremover.

Det fysiske læringsmiljøet er stort sett på plass. Det psykososiale læringsmiljøet er undersøkt ved Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2018 (SHOT) og følges opp av Læringsmiljøutvalget med egne handlingsplaner.

Det å skape et stimulerende læringsmiljø krever et gitt volum av studenter som har daglig tilhold på studiestedet. Heltids- og deltidsstudentene har ofte ulike behov og forventninger. For heltidsstudenter på campus er både det faglige tilbudet og den sosiale integreringen av stor betydning, herunder deltagelse i studentdrevne aktiviteter. Heltidsstudentene er også større brukere av ulike velferdsordninger. Der andelen deltidsstudenter og samlingsbaserte studier er stor, vil det være vanskeligere å skape et godt studentsosialt læringsmiljø, og for studentsamskipnaden å levere et fullskala velferdstilbud.

Etterfølgende oversikt for 2018 viser at tre av studiestedene har svært få heltidsstudenter på campus, og at det ut over Bodø og til dels Levanger er for få studenter til å kunne utvikle et studentsosialt miljø i full bredde.

Bodø Levanger Mo Namsos Nesna Sandnessjøen Steinkjer Stjørdal Vesterålen Campus 3223 1392 367 466 21 749 232 8 Nettbasert 250 213 109 38 22 Samling 1959 862 166 152 409 19 123 418 230 Totalsum 5432 2467 642 618 430 19 910 650 260

Tabell 14 Heltidsstudenter på campus /samlingsbaserte studenter fordelt på studiesteder 2018.

Attraktivitet for vitenskapelige ansatte og studenter

1.4.1 Vanskelig å rekruttere på de mindre studiestedene For å utvikle robuste fagmiljø er det avgjørende at Nord universitet og dagens fagmiljø fremstår som så attraktive at de tiltrekker seg ledende forskere som ønsker å bidra til å utvikle miljøene videre. Attraktiviteten kan måles gjennom interesse fra kvalifiserte søkere for stillinger ved Nord universitet. Samtidig er det tilstrekkelig med en kvalifisert søker dersom denne har den rette kompetansen og at den som tilsettes begynner i stillingen.

Oversikter for 2017 og 2018 viser at det er vesentlig flere søkere til faglige stillinger i Bodø og Levanger, både førstestilinger og stipendiatstillinger. Ved flere studiesteder er det kun fire til fem søkere til faste stillinger. Interesse fra motiverte stipendiater er viktig for å bygge robuste og aktive forskningsmiljø.

Det oppfattes også å være ulikheter mellom studiestedene på hvor lett det er å få tilsatt riktig kompetanse i utlyste stillinger, og at dette ser ut til å samsvare med antall søkere. I Bodø, Levanger og Stjørdal er det relativt enkelt å få kompetente søkere for alle fakultetene. På studiesteder hvor det er mer krevende å få tak i ønsket kompetanse har fakultetene ulike strategier. FSH og FLU ansetter på et lavere nivå enn ønsket, noe som reduserer forskningen, med påfølgende kapasitet til å ivareta forskriftenes krav til forskningsbasert undervisning. FBA peker på begrensninger ved at stillingene lyses ut med krav til norskkunnskaper. I Steinkjer har FBA har hatt lav forskningsproduksjon og manglet laboratorie-infrastruktur, noe som også reduserer attraktiviteten for forskere og stipendiater da deres alternativ er NMBU. FSV peker på at et stort universitetsmiljø sammensatt av flere fakultet er viktig for rekrutteringen, slik at stipendiater og forskere blir en del av en universitetskultur.


1.4.2 Studietilbudenes attraktivitet varierer ut fra hvor de tilbys Et uttrykk for om utdanningen er attraktiv, er i hvor stor grad de tiltrekker seg et høyt antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere med høy inntakskvalitet. Et høyt gjennomsnittlig karakternivå gir normalt uttrykk for en sterkere konkurranse om studieplassene. Studentenes inntakskvalitet omhandler hvilke kunnskaper og ferdigheter en student har med seg inn i studiet, f.eks. karaktergrunnlag fra videregående opplæring og yrkeserfaring.

En sammenligning av inntakskvalitet mellom utvalgte studier, primært knyttet til profesjonsutdanningene, viser at for mange av studiene ved Nord universitet har en inntakskvalitet som er lavere enn ønsket

Ny studiestedsstruktur for Nord universitet april 2019...Antall avlagte ph.d.-er har økt fra 8 i...

Documents

Transcript of Ny studiestedsstruktur for Nord universitet april 2019...Antall avlagte ph.d.-er har økt fra 8 i...