Norsk voldgift i et internasjonalt perspektiv
description
Transcript of Norsk voldgift i et internasjonalt perspektiv
1
Norsk voldgift i et internasjonalt perspektiv
Advokatene Kaare Andreas Shetelig og Ola Ø. NisjaIndustrijuristseminaret 2014
7. mars 2014
2
Temaer
1. Hva er voldgift?
2. Når velges voldgift?
3. Hvorfor velger man voldgift?
4. Oppnevnelse av voldgiftsretten
5. Saksbehandlingsregler
6. Overprøving av voldgiftsdommer
3
Hva er voldgift?
4
• Privat domstol‒ Metode for privat tvisteløsning som gir bindende
avgjørelser uten å involvere de alminnelige domstoler og hvor partene har stor frihet til å regulere prosessen
• Avtalefrihet‒ Voldgiftsklausul‒ Regelsett
• Avgjørelsen kan anerkjennes og fullbyrdes av de alminnelige domstoler
‒ Anerkjennelse‒ Fullbyrdelse
• New York konvensjonen• Tvangsfullbyrdelsesloven
Hva er voldgift?
5
1. Ad hoc‒ UNCITRAL Model Law on International Commercial
Arbitration ‒ Nærmere 70 land bygger på modelloven‒ Voldgiftsloven (2004)‒ (Ad hoc regelsett – UNCITRAL Arbitration Rules)
2. Institusjonalisert voldgift‒ Administrerer voldgiftsprosessen – eget sekretariat‒ Globalt ca. 1200 institusjoner‒ Mest kjente: ICC, AAA, LCIA‒ Lokale: SCC, OCC
To typer voldgift
6
Når velger man voldgift?
7
1. Individuelt fremforhandlede avtaler
2. Gjenbruk av tidligere avtaler
3. Standardavtaler
Når velger man voldgift?
8
• Ulike varianter: ‒ Modellklausuler (gjerne knyttet til et regelsett)‒ Klipp-og-lim varianten‒ Skreddersøm
• Vilkår:‒ New York konvensjonen krever "agreement in writing"‒ UNCITRAL sier "in writing if its content is recorded in any
form"‒ Voldgiftsloven oppstiller ikke formkrav
Voldgiftsklausulen – avtale om voldgift
9
• Innhold:‒ Sete for voldgiften‒ Sml. verneting og lovvalg‒ Antall dommere‒ Språk? Oversettelse av dokumenter?‒ Taushetsplikt? Konfidensialitet?
• Særlig om regelsett‒ ad hoc – voldgiftsloven‒ Institusjonell
• ICC Rules of arbitration• SCC Rules of arbitration
Voldgiftsklausul forts.
10
• BIT'er definerer rettighetene og forpliktelsene til utenlandske investorer
• Kapitaleksporterende land ønsker å beskytte eget næringslivs investeringer i utlandet
• Klausuler om tvisteløsning‒ Mellom investor og stat‒ Mellom avtalepartene
Voldgiftsklausuler i bilaterale investeringsavtaler (BIT)
11
• Norge har ikke inngått nye BIT'er siden midten av 1990-tallet‒ 2008: Modell for investeringsavtaler ‒ 2009: Regjeringen la ned arbeidet‒ Alternativ: Beskyttelse i forbindelse med
frihandelsavtaler med India, Ukraina, Kina og Russland• Norge har inngått BIT'er med:
Norge og BIT
• Chile• Estland• Indonesia• Kina• Latvia• Liatuen• Madagaskar• Peru
• Polen• Romania• Russland• Slovakia• Sri Lanka• Tsjekkia• Ungarn
12
Hvorfor velger man voldgift?
13
Fordeler og ulemper
• Endelig (slipper anke)• Håndhevbar• Mer kontroll på tid og sted samt valg
av dommer• Fleksibilitet• Konfidensialitet• Nøytralt sted
• Endelig (hvis feil avgjørelse)• Kostnader• Begrenset myndighet (vitneplikt,
bevistilgang)‒ Men bistand fra domstolene
• Begrensninger i forening av saker, flere krav i samme sak og flere parter
‒ Men ICC Rules Art. 7-10
Fordeler Ulemper
14
Professor Tore Sandviks undersøkelse - TfR 1979 s. 456
Begrunnelse Sandviks funnRask avgjørelse 1,57Teknisk, kommersiell etc. kunnskap 3,28Kostnader 4,21Juridisk kompetanse 4,64Konfidensialitet 4,64Fordel i internasjonale tvister 5,64
1= mest viktig, 6 = minst viktig
15
Samme undersøkelse 34 år senere
Begrunnelse Sandviks funn 2013 funnRask avgjørelse 1,57 3,31 (ned)Teknisk, kommersiell etc. kunnskap 3,28 3,31 (status quo)Kostnader 4,21 5,39 (ned)Juridisk kompetanse 4,64 1,77 (opp)Konfidensialitet 4,64 3,54 (opp)Fordel i internasjonale tvister 5,64 3,69 (opp)
1= mest viktig, 6 = minst viktig (FORELØPIG)
16
Oppnevning av voldgiftsretten
17
"Arbitrators are people to whom others entrust their wealth and welfare."
(William W. Park)
18
• Enedommer• Panel med tre dommere
‒ Partene blir enige om alle tre dommerne‒ Hver av partene velger en dommer hver. Deretter velger
de to dommerne rettens formann• I Norge:
‒ Advokatene har oversikt over hvem som kan brukes som dommer (tidl. erfaring, kollegers erfaring osv.)
• Internasjonalt:‒ Større miljø, flere miljøer
Valg av dommere
19
"The selection of arbitrator(s) is rightly said to be among the most important decisions to be made in the course of an international arbitration"(Jonathan Sutcliffe, 2007)
Valg av dommere
20
Intervju av dommere?
• Formelt utgangspunkt, IBA Guidelines on Conflicts of Interest in International Arbitration, Green List, 4.5 Contacts between the arbitrator and one of the parties:
"The arbitrator has had an initial contact with the appointing party or an affiliate of the appointing party (or the respective counsels) prior to appointment, if this contact is limited to the arbitrator's availability and qualifications to serve or the names of possible candidates for a chairperson and did not address the merits or procedural aspects of the dispute"
• Liten tradisjon for intervju av dommere• Er dette i endring?
21
2012 Internasjonal studie (Queen Mary/White & Case)
Deltakere
• 710 respondenter• 53 % privatpraktiserende• 26 % voldgiftsdommere• 10 % konsernadvokater• 11 % andre jurister• Common law and civil law
practitioners
22
• For å vurdere:‒ Kompetanse‒ Erfaring‒ Uavhengighet/nøytralitet‒ Innstilling‒ Praktisk (beramming mv.)‒ Syn på rettslige spørsmål
• For å oppnå:‒ En relasjon‒ Forståelse for klientens syn
• Voldgift blir aldri bedre enn kvaliteten på dommerne
Hvorfor intervju?
23
2012-studien: Hvilke spørsmål bør ikke stilles?
Particular legal topic, technical environment of industry
Potential nominations of chairman
Attitude to a particular procedure
Prior views on a particular legal issue
Constructionist or equity
Experience and knowledge on legal questions relevant to the case
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
• 9 % mener man kan spørre om alt
• 84 % mener man ikke bør spørre om kandiatens syn på rettslige spørsmål relevant for saken
• 64 % mener man ikke bør spørre kandidaten om hvordan han eller hun stiller seg til rimelighet som del av rettsanvendelsen
• 59 % er i mot å stille spørsmål om syn uttrykt i tidligere saker
24
• Hva slags bakgrunnssjekk gjøres?‒ Tidligere publikasjoner, praksis‒ Holdning til kolleger‒ Uavhengighet‒ Systematiske undesøkelser‒ Google-søk
• Tro på at personen har den rette kompetansen?• Venner eller personlige relasjoner?• Lister i advokatfirma?• Omdømme?
Begrunnet, tilfeldig eller relasjonsbasert oppnevnelse?
25
Saksbehandlingsregler
26
• Avtalefrihet• Voldgiftsloven gir visse deklaratoriske regler
‒ Men for eksempel lite om bevis• Regelsett for institusjonell voldgift
‒ Også her er det for eksempel lite om bevis, jf. fleksibilitet• Internasjonale retningslinjer:
‒ IBA Guidelines on Conflicts of Interests in International Arbitration‒ IBA Rules on the Taking of Evidence in International Arbitration
Kort om saksbehandlingsregler
27
• ICC International Court of Arbitration‒ Ligger i Paris‒ ICC Secretatiat‒ Siden 1923 administrert 19.000 voldgiftssaker‒ De senere år, ca 800 saker i året, sete i ca. 60 land
• ICC Rules of Arbitration‒ Revidert i 2012 (bl.a. forening av saker, kumulasjon)
• Fordeler og ulemper (bl.a.): Globalt og anerkjent Eget sekretariat, egen domstol (for kostnader mv.) Kostnader (følger stort sett sjablonger) Voldgiftsdom for gjennomsyn (kan også ha fordeler)
The International Chamber of Commerce – Arbitration
28
• Arbitration Institute of the SCC‒ Stockholm‒ Administrerer ca. 200 saker i året, ca. halvparten med
internasjonale parter‒ Anerkjent som nøytralt sted for øst-vest handelstvister
• SCC Rules of Arbitration‒ Revidert i 2010
The Stockholm Chamber of Commerce
29
• Arbitration Institute of the Finland Chamber of Commerce ‒ Nye regler i 2013
• Inspirert av endringene i ICC Rules (forening, kumulasjon mv.)
• Øke effektivitet, redusere kostnader• Øke den internasjonale profilen
‒ Omtrent 70 saker i året• Oslo Chamber of Commerce
‒ Nye regler i 2005‒ Omtrent 10 saker i året
Utvikling i andre regelsett
30
Overprøving av voldgiftsdommer
31
• Voldgiftsloven § 43 – ugyldighetssøksmål, for eksempel grunnet:
‒ Ugyldig voldgiftsavtale‒ Brudd på kontradiksjon‒ Dom utenfor domsmyndighet‒ Saksbehandlingsfeil
• Et ugyldighetssøksmål kan i prinsippet gå i tre instanser‒ Tingrett‒ Lagmannsrett‒ Høyesterett
• Får vi se flere slike søksmål i Norge i tiden fremover?
Kort om tilstanden i norsk rett
32
• Ordning i Sverige, jf. lag om skiljeförfarande 43 §:‒ Ugyldighetssøksmål tas ut for Svea Hovrätt (ankeinstans)‒ Ingen ankeadgang (med mindre Hovrätten samtykker)
• Ordning i Sveits, jf. Swiss Civil Procedure Code Art. 389‒ Ugyldighetssøksmål tas ut for Høyesterett‒ Én instans, full overprøving
• Østerrike med virkning fra 1. januar 2014, Austrian Code of Civil Procedure Sec. 615
‒ Ugyldighetssøksmål tas ut for Høyesterett (som i Sveits)• Tilsvarende i flere andre land (for eksempel Spania)• Er tiden inne for å gjøre noe i Norge?
Utvikling i andre lands rettssystemer
33
Kontaktinformasjon
Kaare Andreas SheteligTel. +47 22 82 75 78 Mobil +47 900 29 [email protected]
Ola Ø. NisjaTel. +47 22 82 76 44Mobil +47 934 31 [email protected]
www.wr.no
Ansvarsforhold: Denne presentasjonen inneholder en overordnet beskrivelse av enkelte regler i norsk rett. Den utgjør ikke juridisk rådgivning, og ingen forretningsmessige beslutninger bør baseres på den.
34
Kontaktinformasjon
OSLOTel +47 22 82 75 00 Fax +47 22 82 75 01 [email protected]
BERGENTel +47 55 21 52 00Fax +47 55 21 52 01 [email protected]
KOBE Tel +81 78 272 1777Fax +81 78 272 [email protected]
SHANGHAI Tel +86 21 6339 0101Fax +86 21 6339 [email protected]
LONDONTel +44 20 7367 0300Fax +44 20 7367 [email protected]
SINGAPORETel +65 6438 4498Fax +65 6438 [email protected]
www.wr.no
Ansvarsforhold: Denne presentasjonen inneholder en overordnet beskrivelse av enkelte regler i norsk rett og om internasjonal voldgift. Den utgjør ikke juridisk rådgivning, og ingen forretningsmessige beslutninger bør baseres på den.
35