NATUR OG KULTURFORLAGET ASSandvikveien 18, N-4016 Stavanger. Tel.: +47 5188 1995 Fax: +47 5188 1077

Internett: www.naturkultur.no E-mail: snorre@naturkultur.no

Rogaland har det meste av det som gjør Norge til en uslipt

diamant blant verdens ferieland. Som eventyrlige kulisser ligger

landskapet her - fl att og bratt - fullt av kontraster.

Det skiftende været er som et stort teppe som kommer og går

og stadig forandrer scenebilledet.

Det er som selve livets skuespill - noen ganger romantisk med

milde vinder og fargerike solnedganger, andre ganger dramatisk

og stormfullt. Det normale for våre breddegrader ville vært

at det lå snø og is her hele året, men takket være Golfstrømmens

varme vann har vi et spennende, kontrastfullt klima.

Bli med på en tur i vår tildels spektakulære natur, med snø og

evig is på de høyeste fjelltoppene - og noen få mil unna - grønne

marker hele året. Fra ville dype fjorder og til det fl ate forblåste

Jæren med havet som tordner utenfor. Eller til skjærgården

og lunere farvann innenfor, med holmer, øyer og trange sund.

Et eldorado for fi skere og båtfrelste.

Eller hva med en tur på jakt etter våre forfedre? Helt fra de

første innvandrere i steinalderen fi nner du spor. Gå rundt med

undring og ettertanke - hva er det som har hendt her, hvordan

ble landet formet, hva gjorde de? Det er som å være i et stort

natur - og kulturhistorisk museum.

Denne boken er lagt opp som en rundtur i våre forskjellige

landskapstyper, på jakt etter naturens attraksjoner og opplevelser.

Snorre Aske

Stavanger havn.

NORGEROGALAND MELLOM HAV OG FJORD

6

Stavanger gjestehavn, Vågen.

Byene våre er bygget opp rundt

naturlige forekomster av det

som landet gir oss. Fisket var

tidligere en naturlig nærings-

vei, og av fi sk i havet hadde vi

ufattelige mengder - spesielt av

sild. Det sies spøkefullt at

Haugesund til eksempel ble

grunnlagt på sildabein. Av

ukjente grunner forsvant silda i

1880-årene og epoken tok slutt.

Dette endte med fallitt og

konkursras for mange. Men

den rike naturen ga oss en ny

gave. Fra dype og klare fjorder

kom et nytt eventyr - brislingen

(eller sardinen når den er lagt i

boks) og en ny oppblomstring

kom. En stor del av befolkning

var på en eller annen måte

engasjert i hva denne lille

fi sken gav oss.

Men naturen går i bølger.

I 1960-årene tok også dette

eventyret slutt, og vi stod igjen

overfor vanskelige tider. Nok

en gang kom redningen fra

havet. Oljealderen er et faktum.

Med sin naturlige beliggenhet,

og ved hjelp av dyktige og

initiativrike personer ble

Stavanger valgt til oljehoved-

stad. Byen er i stadig foran-

dring, men gamle bygninger

blir tatt godt vare på. Gamle

Stavanger er en av ”de hvite

byer”, og har et levende og

koselige bomiljø.

Alexander Kielland

7

Gamle Stavanger.

Skagen Brygge, Stavanger.

Gamle Stavanger. Lenden.

Gamle Stavanger er Nord-

Europas best bevarte trehusbe-

byggelse. Et meget sjarmerende

strøk midt i sentrum som består

av 173 vernede trehus som ble

oppført på slutten av 1700 og

begynnelsen av 1800 tallet.

Historien om byens utvikling,

fra seilskuter og sardiner til

borerigger og ”svart gull”,

gjenskapes på Stavanger

Sjøfartsmuseum og Norsk

Hermetikkmuseum, som begge

ligger her, og på Norsk

Oljemuseum som ligger på

Kjerringholmen like utenfor

sentrum.

Her fi nner du byens skjel, små

hvitmalte hus, brosteinbelagde

gater og et levende og koselig

bomiljø. En rusletur gjennom

trange ”smau” og krokete gater

er en opplevelse du vil huske

lenge.

Husene hadde ofte mange

beboere selv om de var små,

ja opptil 20–25 mennesker i

hvert hus og brutto boligfl ate

lå på rundt 4-5 m2 pr person.

Gamle Stavanger er utpekt av

UNESCO som en av de mest

bevaringsverdige byene i Norge

og er følgelig en av Stavangers

største turistattraksjoner og

et av byens mest attraktive bo

områder.

8

DOMKIRKENStavanger Domkirke er den

eldste av våre gamle katedraler

som fremdeles er i bruk. Her

har det blitt feiret gudstjenester

i nesten 900 år, og Domkirken

har bevart mye av sitt middel-

alderske preg. Dette er et unikt

kirkerom i nasjonal og lokal

sammenheng. Det er nesten som

vi kan kjenne historiens sus når

vi vandrer mellom søyleradene.

Katedralen kneiser i byens sen-

trum og viser århundrers tanker

om smak og stil.

I 1272 ble Stavanger rammet av

en stor bybrann og Domkirken ble

også rammet. Dette førte til at

man valgte å bygge et helt nytt

kor i øst og et nytt våpenhus i

vest, alt i gotisk stil. Kirkerom-

met var i middelalderen an-

nerledes enn det vi opplever i

dag med forskjellige altere viet

til helgener, der det foregikk

daglige messer. Kirken hadde

hvitkalkede vegger med farge-

rike dekorasjoner og lengst

framme i koret St.Svithun reli-

kvien, et armben av den engel-

ske biskopen. Domkirken hadde

i middelalderen mange relikvier,

blant annet en linklut av Jesu

blod, en bit av Jesu kors og en

hel del andre relikvier knyttet

til helgener. Den middelalderske

kirken var uten sitteplasser, og

menigheten stod under messene

som foregikk framme i koret,

kvinnene på nordsiden og men-

nene på sørsiden. Gulvet i skipet

var jordgulv med gravsteiner på.

Dette var en populær begravel-

sesplass for byens befolkning.

Noen av disse gravsteinene kan

du se utstilt i kirken i dag. Da

reformasjonen kom til Norge i

1536-37, ble mye av det middel-

alderske inventaret plyndret og

brent. Selv kirkeklokkene ble tatt

med og var på vei med båt til

København da den gikk ned, og

skjæret den gikk på, har fått det

klingende navnet : ”Klokkeskjæ-

ret” ved Håstein.

Sagnet sier, at når det stormer så

hører man domkirkens klok-

ker slå fra havets bunn utenfor

Håstein.

Domkirken.

Domkirken.

9

Fra helleristningsfeltet på Åmøy.

FORNMINNER

Denne delen av Norge var det

første stedet som ble isfritt. Og

nettopp her kom de aller første

innvandrerne for ca 12 000 år

siden - jegerfolk fra sør. Områ-

det her er fullt av fornminner,

det er som å vandre i et stort

museum. Når man ser på avbil-

dede redskaper og smykker ser

man at datidens innvandrere

var dyktige håndverkere og

fangstfolk. Det er nesten utrolig

å tenke seg at man kunne lage

en fi skekrok av fl int, og at det i

tillegg gikk an å få fi sk på den.

På helleristninger kan vi se at

de fi sket så stor fi sk som kveite

på dette utstyret. Av smykkene

ser vi også at våre forfedre var

riktig så forfengelige, og de

var ikke så primitive som vi

gjerne tror. Landet må ha vært

gavmildt på mange måter når

folk hadde tid til å utvikle en

slik kultur.

Jernaldergården på Ullandhaug er rekonstruert på gamle gards tomter fra 14-1500 år tilbake.

Om sommeren er det aktivitet her som viser hvordan folk levde.

Landa, fortidslandsbyen på Forsand.

Steinkorset på Kvitsøy er fra tidlig

middelalder.

Bronselurer fra yngre bronsealder

fra Revheim.

Flintdolk fra Bø på Karmøy.

1010

Spenne fra Nedrabø i Bokn.

Monument «Sverd i fjell» av

Frits Røed - symboliserer

slaget i Hafrsfjorden.

11

SLAGET I HAFRSFJORD

Her ble Norge samlet til ett rike i år 872

Dette skjedde i et stort sjøslag med mange vikingskip. Harald Hårfagre vant,

ble konge, og slo seg ned her. Han bygget siden en kongsgård på

Avaldsnes i Karmøy og levde her hele sitt liv.

Et vikingskip må nesten betraktes som et kunstverk. En perfekt blanding av funksjonalitet

og estetikk. Som svaner beveget disse farkostene seg i sjøen. Det er utrolig at vikingene kunne

bygge slike vakre og smekre farkoster med den tids redskaper. I forhold til andre

kulturers skip på denne tiden, var vikingskipene de andre fullstendig overlegne.

12

Kanopadling innover Lysefjorden.

Jøsenfjorden.

FJORDENE

Fjordene og områdene omkring

var perfekte tilholdssteder for

vikingene. Dette var handels-

og fangstfolk, og fjordene tilsvarte

dagens veinett. Med sine smekre

farkoster var ikke veien lang

mellom hav og fjell. De bratte

fjordene var også greie å gjemme

seg i - og det var lett å varsle

når uønskede gjester nærmet

seg. Rike jakt- og fi skemulig-

heter var årsaken til at folk slo

seg ned her.

Om vinteren var den ytterste

kysten det beste tilholdsstedet.

Her kunne man fi ske og jakte

på sel og hval. Om våren - når

snøen smeltet, trakk folket

innover land, og oppover i

fjellene. Da skulle mulighetene

her utnyttes.

I fjellet var det store fl okker

med reinsdyr som var et svært

viktig vilt. På denne måten

fl yttet folk på seg gjennom de

forskjellige årstidene, som

nomader og andre trekkdyr.

13

Det er en stor bestand av sel i fjorden.

Algeoppblomstring i Lysefjorden.

Emiliana huxleyi

HVORFOR ERFJORDEN GRØNN?

Enkelte ganger er fjorden helt

grønn. Dette er et merkelig

fenomen som skyldes to for-

skjellige ting. I det ene tilfelle

er årsaken en alge som heter

Kalkfl agellat (Emiliania huxleyi).

Denne er ikke grønn, men

faktisk gyldenbrun. Men for a

gjøre forvirringen total er algen

dekket med kalkplater og ser

hvit ut. Når vi får en spesiell

lysbrytning refl ekterer algen

lyset gjennom vannfl aten og

farger fjorden grønn. I en liter

vann kan det være opp til 100

millioner alger. Den andre

årsaken er smeltevannet som

kommer fra snø og isbreer.

Vannet drar med seg partikler

av leire og fjell og fører det ut

i fjorden. Også her refl ekteres

lyset i partiklene og gir fjorden

en grønn farge.

14

FOSSER OG FJELL

Lysefjorden er en av verdens

villeste fjorder. Her stiger

fjellene loddrett til himmels,

enkelte steder over 1000

meter. Når båten glir helt

inn til fjellveggen - som

mange steder henger utover

fjorden - føler man seg liten

som menneske. Og under

oss er det opptil 450 meter

ned til sjøbunnen. Det er

underlig å tenke seg at det

er is og grus som har gravet

ut disse enorme formasjonene.

Venstre bilde: Foss fra Kjerag.

Høyre bilde: Månfossen.

Sagn forteller at det skal være

en gullskatt der hvor regnbuen

går ned. Om vinteren kan fossen

bygge seg opp til det rene isslottet.

Fossekallen er Norges nasjonalfugl.

Denne hardføre krabaten, lever i

og ved elva både sommer og

vinter. Som oftest legger den reiret

sitt inn under selve fossefallet.

15

16

PREIKESTOLEN

600 meter over oss henger

den utover fjorden.

Preikestolen er den mest

kjente naturlige turist-

attraksjonen på denne kant

av verden.

Tvers over dette store fjell-

massivet går det en dyp

sprekke som påvirkes av

vann og is, og som virker

truende. Hvis Preikestolen

skulle rase ned i fjorden, vil

det føre til en katastrofe.

En enorm fl odbølge vil rulle

i begge retninger og ta med

seg alt av bebyggelse i

mange mils omkrets.

De sørligste delene av Rogaland er

overvintringssted for kongeørn fra

andre deler av Skandinavia.

17

18

PANORAMAUTSIKT

For å komme opp på

Preikestolen må du gå i ca 2

timer gjennom norsk villmark.

For mange kan dette være en

krevende tur, men til gjengjeld

får du en mektig synsopplev-

else når du kommer opp. Langt

under oss bukter Lysefjorden

seg som en lang orm på ca 4

mil. Kommer du først opp bør

du helst bruke hele dagen her

- vandre langs kanten av fjorden

og suge inn spennende syns-

inntrykk.

Været kan skifte veldig fort, og

inntrykkene forandrer seg etter

de skiftende lysforhold. Ingen

dag er lik på Preikestolen. En

spesiell opplevelse er det å gå

inn om kvelden. Ta med deg

soveposen og overnatt under

åpen himmel eller i telt, da har

du Preikestolen helt for deg

selv.

Bygningen til høyre er Preikestol-

hytta, og herfra starter fotturen.

20

21

Vest for Preikestolen stikker Nålen opp.

22

Preikestolen i morgenlys.

23

Preikestolen i vinterstemning.

24

Vika i Lysefjorden.

Er du lei av stress og mas kan du kanskje fi nne deg en plass som dette. Bakken Gård.

EN FREDELIG PLASSPÅ JORDEN

Mellom steile fjell dukker det

opp oaser av grønt. På små

plassene, omkranset av de

enorme fjellene, fant folk plass

til et hjem. Her er solen borte

store deler av året, men om

sommeren, når solen varmer,

kan det bli riktig så godt her.

Fjellene varmes opp, akku-

mulerer varmen og avgir den

utover kvelden etter at solen er

gått ned. For enkelte var nok

slike steder også en god plass

å gjemme seg for skattefut eller

lensmann. Der hvor det var

vanskelig og bratt å ta seg frem

ble det gjerne montert en stige.

Denne var det lett å trekke opp

hvis man ikke ønsket besøk.

26

KJERAG

Lenger innover i fjorden blir

fjellene enda høyere. Vi er nå

kommet til det mektige fjell-

massivet - Kjerag.

1000 loddrette meter hvelver

fjellene seg utover. Dette er

basehoppernes paradis. Fra

hele verden strømmer de som

pilegrimer, for å kaste seg

utfor Kjeragstupet. Det høye og

steile fjellet med fjorden under

er unikt - ingen andre steder

kan sammenlignes med Kjerag!

27

28

ØRNESVINGENE

For å komme videre på turen

må vi forsere Ørnesvingene.

Dette må være Norges mest

dramatiske veianlegg.

Nederste delen av veien

skrur seg i spiraler inne i

fjellet. Deretter stiger den i

27 hårnålsvinger til ca 1000

meters høyde. Helt fremme

på stupet mot fjorden ligger

Øygardstølen (”Ørneredet”)

med panoramautsikt ut over

Lysefjorden og Lysebotn.

29

30

PILT OLA, HUSMANNSGUTTEN FRA

LYSEFJORDEN SOM VILLE GÅ TIL AMERIKA

I Lysefjorden vokste det opp en merkelig mann som het Ole Olsen Sognesand.

Han ble kalt Pilt Ola, fordi han hadde en piltende (hinkende) gange som følge av

en skade han pådro seg i unge år til sjøs.

Fra isolerte husmannkår i Lysefjorden arbeidet han

seg frem til å bli en mektig forretningsmann på sine

fantasifulle ideer. Den gang var det svært mye sild

i havet og silden ble saltet i tretønner. Pilt Ola fant

opp en ny og revolusjonerende måte å salte sild på

- salting i store sjøboder som ble gjort vanntette.

I tider hvor fi sket var særlig rikt, ble tønner en

mangelvare. Pilt Ola hadde ikke problemer med dette,

og kunne ta imot store partier med sild. På denne

ideen ble han en av distriktets rikeste menn. Han

eide store eiendommer og 3 kirker. Men Pilt Ola

var en oppkomling, og fi kk motgang av de eta-

blerte. I en rettssak ble han dømt for å ha levert

bedervet sild, noe den ikke var. Han var bare hun-

dre år for tidlig ute med sin oppfi nnelse, og fi kk

følgelig svi for det. En lang rekke prosesser førte til

at han gikk dundrende konkurs.

Men Pilt Ola var ikke knekt. På denne tiden var

det nødvendig for gårdsfolk å utnytte alt grønt som

dyrene kunne spise. Om sommeren brukte de ljåen

på hver eneste grastust de kunne fi nne. Etter hvert

som snøen smeltet og graset grodde, dro de lange

slitsomme turer til fjells og trælet dagen lang for å

skaffe seg fór til husdyrene. Om vinteren dro de

fóret hjem på slede - alt et forferdelig blodslit. På

sine vandringer til fjells hadde Pilt Ola ofte møtt

på villreinen. Hvorfor ikke prøve å temme reinen,

tenkte han. Så kunne reinen selv hente sitt fór på

fjellet, og siden vandre på egne bein til slaktebenken

hjemme i bygda. På dette prosjektet fi kk han med seg

Selskapet for Norges Vel. Han vandret så til fots gjen-

nom Norge til Nord Sverige og Finland. Her kjøpte

han opp rein og drev disse tilbake mot Lyseheiene.

I Setersdalen mistet han imidlertid store deler av

fl okken, og hele denne fantastiske ideen endte i en

ny konkurs.

Noe av det eventyrligste han fant på, var forsøket

på å gå til Amerika til fots. På denne tiden var det

dårlige tider i Norge. Cleng Peerson utrustet det før-

ste emigrasjonsskipet ”SS Restauration”, og seilte

vestover havet med de første emigrantene til Amerika

i 1825. Pilt Ola vendte nesen østover for å gå

gjennom Norden, Russland, Sibir og over Berings-

stredet til Alaska. Det ble litt av en ekspedisjon.

I 7 år var han borte. Da han vendte tilbake var

han svært forandret. Men han var like idérik som

før og gjorde en mengde ting som det i dag står

respektav. Han ble en legende i levende live - tusen

historier og hendelser lever etter han. Han kan

stå som typen på mang en Rogalending: idérik, opp-

fi nnsom, stort initiativ, pågangsmot som få, arbeid-

som og visjonær.

På bilde til høyre ser du reiseruten Pilt Ola gikk. Illustrasjon: Svein Magnus Håvarstein.

90

Dette var noen sider fra bokaBestill på: www.naturkultur.no

91

Dette var noen sider fra bokaBestill på: www.naturkultur.no