for Rogaland – januar 2014Konjunkturbarometeret

Nå også på www.konjunktur.no

KONJUNKTURBAROMETERET FOR ROGALAND ER UTARBEIDET AV IPAX OG UTGITT AV SPAREBANK 1 SR-BANK, NAV ROGALAND, NHO ROGALAND, ROGALAND FYLKESKOMMUNE, GREATER STAVANGER, INNOVASJON NORGE OG LO ROGALAND.

NETTLes alt på

www.konjunktur.no

Det kommer fortsatt til å gå godt i Rogaland

Bedriftsundersøkelsen bekrefter stor etterspørsel

etter fagarbeidere

Vi har et rekordhøyt investeringsnivå i offshoresektoren. Det fører til et høyt aktivitetsnivå for teknologibedriftene som leverer til denne bransjen. Samtidig har aktiviteten en smitteeffekt på andre bransjer. Mange virksomheter går godt. Bedriftsundersøkelsen viser at optimismen fortsatt er høy, selv om den er noe dempet i forhold til forventningene til antall ansatte, lønnsomhet og investeringer. Det er alt i alt godt nytt for Rogaland.

Samtidig får vi signaler om at alt ikke kan vokse i det uendelige og at endringer kan skje fort. Store utbyggingsoppgaver for offshoresektoren har gått til utenlandske verft. Antall helt ledige viser en økning. Boligbyggingen bremser opp til tross for at forventningene til videre økonomisk vekst består, befolkningen vokser og det reelle behov for et sted å bo øker.

Når det gjelder oljeleverandørindustrien har totalmarkedet på norsk sokkel aldri vært høyere, men faren for tap av markedsandeler

demper forventningene. Det skyldes i første rekke at kostnadsnivået er blitt for høyt.

I en situasjon der forventningene til høy levestandard er store og der lønnskostnadene er høyere enn hos våre nærmeste konkurrenter, er det tid for å tenke strategisk. Vi må arbeide enda mer effektivt og være bedre enn våre konkurrenter.

Strategisk og kontinuerlig utvikling av kompetanse er en nøkkel til dette. Årets bedriftsundersøkelse viser at det er mangel, spesielt på faglært arbeidskraft. Dette bør være et fremtidig satsningsområde. Vi setter fokus på kompetanseutvikling i denne utgaven av Konjunkturbarometeret.

Alt innhold i Konjunkturbarometeret, sammen med annen nyttig informasjon, er tilgjengelig på nettet på www.konjunktur.no.

Styringsgruppen for Konjunkturbarometeret

2

Kontinuerlig utvikling av kompetanse som konkurransefaktor

Leder

Et samarbeidsprosjektDette Konjunkturbarometeret er utarbeidet av iPAX ved Per Møller-Pedersen, Anne Solheim, Ole Berrefjord og Morten Helliesen med førstnevnte som prosjektleder.

Styringsgruppen består av Ola Saua Førland, Øystein Hansen, Hallvard Ween, Marit Karlsen Brandal, Inger Høiland, Gustav Svane og Kari Jøsendal med førstnevnte som prosjektleder.

Redaksjonen ble avsluttet 3. januar 2014Utgivelsesdato 13. januar 2014

Dette Konjunkturbarometeret og utfyllende informasjon finnes på www.konjunktur.no

Forsidefoto: ShutterstockInnholdsproduksjon: iPAXMagasindesign: Oktan StavangerTrykk: Kai Hansen Trykkeri

Konjunkturbarometeret i stikkord Utsiktene for verdensøkonomien vurderes som noe lysere enn for bare et halvt år siden, selv om det fortsatt er uro å spore. Det verste av krisen i eurolandene ligger trolig bak oss. I Norge er det behov for å investere i et robust kompetansesamfunn for å kunne møte morgendagens behov, oppgaver og markeder.

Optimismen i Rogaland er stor, men forventningene om fortsatt stor vekst i antall ansatte, lønnsomhet og investeringer i 2014 er noe avdempet.

Ledighetstallene øker svakt og arbeidsmarkedet er fortsatt stramt. Bruttoarbeidsledigheten ligger rundt 2,3 %.

Rekrutteringsutfordringene er på linje med i fjor og er først og fremst knyttet til fagarbeidere, fulgt av teknisk personell. Framskrivninger fra SSB tyder på at det trolig er fagutdannede det vil være mangel på i fremtiden.

Internasjonal konkurranse merkes i stadig flere sektorer, også innen kunnskapsintensive bransjer. Kontinuerlig utvikling av kompetanse er en stadig viktigere konkurransefaktor. Virksomheter ser dette og investerer i kompetanse gjennom opplæring eller rekruttering.

Nyutdannede stiller høye krav til morgendagens arbeidsgivere og ledere. Nettverk og omdømme spiller en større rolle enn tidligere. Positiv omtale av en næring gir økt søkning til utdannelser tilknyttet næringen.

3

Norsk og internasjonal økonom

i

Litt bedre, litt mindre usikkertSett under ett vurderes utsiktene for verdensøkonomien ved årsskiftet som noe lysere enn hva ekspertene trodde for et halvt år siden. For 2014 ventes en vekst på rundt 3,5 prosent, mot 2,9 prosent i 2013. Men det er fortsatt uro å spore blant de toneangivende observatørene om hva som kan ligge i kortene framover. Varsellampene er på ingen måte slått av.

Bedringene vi så tegn til i USA fortsatte utover høsten. Det meldes om sterkere utvikling innen boligmarkedet, i sysselset­tingen og i den innenlandske etterspørselen. Mange ser sentralbankens vedtak 18.12.13 om å trappe ned på de omfattende obligasjons­kjøpene som en bekreftelse på at økonomien har fått fastere grunn under føttene.

Også for Europa tyder tegn på at bunnen kan være i ferd med å bli passert. Samlet sett ligger det an til nullvekst i 2013 og positiv vekst neste år på 0,6 prosent. Situa­sjonen for mange av landene er fortsatt sårbar, men det er håp om at forbedringer i konkurranseevnen og sterkere tillit til reformarbeidet rettet mot bank og finans kan styrke vekstevnen. Arbeidsløsheten vil imidlertid være historisk høy lenge ennå. I eurosonen ligger den på 12 prosent.

I Japan merket de raskt effektene av den svært ekspansive finanspolitikken og penge­politikken. Kursen på japanske yen falt kraftig. Det drev opp eksporten og satte fart i den økonomiske veksten. Utover i 2013

roet det seg litt ned igjen, og i tredje kvartal ble veksten lavere enn forventet. Nøkkel­spørsmålet framover er om Japan klarer å gjennomføre hardt tiltrengte økonomiske reformer.

Usikkerheten som for kort tid siden knyttet seg til om Kina ville klare å nå vekstmålet på 7,5 prosent i 2013, gjelder ikke lenger. Investeringsaktiviteten er fortsatt høy, og handelsoverskuddet steg litt mot slutten av året. Myndighetene har foreløpig valgt ikke å lansere noe offisielt vekstmål for 2014, men det antas en vekst på omtrent samme nivå som i 2013.

I de øvrige BRIKS­landene – Brasil, Russland, India og Sør­Afrika – er bildet gjennomgående preget av svakere eller moderat vekst.

TONEANGIVENDE ØKONOMIER – FRA KRISEHÅNDTERING TIL REFORMFASE?Etter hvert som vi har erfart utviklingen i kjølvannet av finanskrisen, tyder mer og mer på at globaliseringen er over i en «neste

fase». Tenker vi oss 1990­årene etter Berlin­murens fall som en første akselerasjonsfase; tiåret som fulgte etter at Kina i 1999 med full tyngde kom inn på de globale markedene som en andre fase; og fasen vi kan være på vei ut av som en krisereaksjonsfase i kjølvannet av finanskrisen i 2008; kan vi nå se konturene av en neste, og fjerde fase. Spørsmålet er hva den vil bringe, og hvilket navn den etter hvert vil kunne få.

Vi vet antakelig noe. For det første at den globale veksttakten har funnet et lavere leie. Både de modne og de fremvoksende økonomiene er inne i en svakere vekstbane. For det andre at de strukturelle reformbeho­vene nå blir tydeligere og lar seg konkreti­sere i større grad. For det tredje at det er under utvikling stadig sterkere inntektsfor­skjeller og dermed spenninger i mange av de tunge nasjonaløkonomiene som USA, Kina og i Europa.

Den siste av disse faktorene kan bli den viktigste. Mens aksje­ og pengebørsene igjen melder om all time high, melder situasjonen

3

Forsidefoto: ShutterstockInnholdsproduksjon: iPAXMagasindesign: Oktan StavangerTrykk: Kai Hansen Trykkeri

4

Norsk og internasjonal økonom

i

og utsiktene i arbeidsmarkedet, og spesielt for de unge, om «long time low». Rik dom­mene florerer i de øverste økonomiske lagene, mens elendigheten biter seg fast i de nederste. Klemt mellom disse to lagene, nærmest som en salami som skvises i sandwichen, finner vi de politiske myndighetene.

Krisene vi har sett i økonomien har tæret på tilliten til politikerne. Kalamitetene i den amerikanske kongressen, usikkerheten om styringsevnen i EU­systemet, trøblete parla­mentariske situasjoner i mange av de krise­rammede landene og fremveksten av nasjonal sjåvinisme reflekterer utviklings­trekkene i økonomien.

Om vi legger godsiden til kan hendelser sent sist høst tyde på at noe konstruktivt kan være på gang. I november bekreftet den nye topp­ledelsen i ettpartistaten Kina et reformistisk veikart for hele perioden fram mot 2020; et veikart tuftet på hva vi i vesten vil betrakte som en typisk markedsbasert og blandings­økonomisk modell. I desember kom euro­landene enda et stykke på vei i sitt institusjo­nelle reformarbeid inn mot banknæringen, samtidig som demokratene og republika­nerne kom fram til et kompromiss i Kongressen som hindret nok et politisk skadeverk i den amerikanske økonomien.

NORGE – KOMPETANSESTRATEGI I MAKRONordmenn oppfatter seg som borgere i verdens rikeste land, og med rette. Målt som inntekt per innbygger befinner Norge seg i gruppen av «Top six», sammen med

landene Monaco, Liechtenstein, Luxem­bourg, Qatar og Bermuda. I sannhet en tankevekkende kollegagruppe. I løpet av det siste året har det norske Pensjonsfond Utland klatret til topps og er nå verdens største pensjonsfond.

I valgkampen ble det snakket mye om todelingen i norsk økonomi, og om hvordan kostnadsutviklingen i oljevirksomheten drar opp kostnadene i andre deler av samfunnet. Dette ble av noen også satt i samband med spørsmålet om hva vi skal leve av «etter oljen». Begge spørsmålene er sentrale og peker videre til to temaer som blir flagget høyt av den nye regjeringen; kompetanse­løft og gjennomføringskraft.

Fellesutfordringen i dette sakskomplekset er spørsmålet om samfunnets mestrings­ og endringsevne. Skal det norske samfunnet kunne møte morgendagens behov, oppgaver og markeder, må det evne å se tilstrekkelig langt fram, og tenke og handle tilstrekkelig kreativt i forhold til hva som kan skje, dersom det skal mestre å tilrettelegge i tide for det som skal komme.

Med andre ord; det vi kan tenke oss å leve av «etter oljen», må vi på mange områder investere i samtidig med oljen. Og da er det strategiske svaret enkelt å finne: Det må investeres i tide på å styrke kompetansen i befolkningen og i produksjonslivet. Hvor viktig dette er, følger av figuren nedenfor som viser tre varianter basert på Statistisk sentralbyrås velkjente beskrivelse av den norske nasjonalformuen.

NASJONALFORMUENS sammensetning viser grunnstrukturen, der humankapitalen utgjør over åtti prosent. Det er kunnska­pene, ferdighetene, holdningene og kreati­viteten det dreier seg om. Det er her gjen­nomføringskraften kommer inn, og det er her Norge har et klart fortrinn og kan komme til å gjøre et historisk feiltrinn.

SCENARIO 1 illustrerer hvordan Norge ved å satse klokt, treffsikkert og slagkraftig i tide kan bruke av sine finansielle muskler til å sikre seg et robust kompetansesamfunn i morgen. Strekker Norge seg og løfter sin kompetansestyrke med 10 prosent, øker det nasjonalformuen tilsvarende verdien av finanskapitalen.

SCENARIO 2 illustrerer feiltrinnet. Tror vi som samfunn at vi kan vente med å handle til etter oljen, eller tror vi at vi ikke behøver strekke oss i samme grad som våre mindre heldige naboland og handelspartnere, vil vi kunne oppleve å svekke humankapitalens fremtidige konkurransekraft og inntekts­evne tilsvarende verdien av finanskapitalen.

Det er hva gjennomføringskraften antakelig dreier seg om når de politiske prioriterin­gene skal gjøres sentralt og ute i kommunene i årene som kommer. Tenker vi som verdens rikeste land, og lener norske velgere og politikere seg for mye på vårt finansielle fortrinn, kan vi risikere å få det nullet ut i møte med morgendagens konkurrenter, konkurransekrefter og kompetansekrav.

Les om viktige forhold, og følg med på www.konjunktur.no

økning i antall ansatte, mens 13 prosent venter en reduksjon. Samlet sett venter bedriftene en sysselsettingsvekst på 2 prosent. Dette er høyere enn NAVs sitt anslag. I den nylige gjennomførte bedrifts­undersøkelsen ventes det størst vekst i antall ansatte innen kultur, reiseliv og opplevelser, øvrig industri og forretnings­messig tjenesteyting.

PROGNOSE OVER REGISTRERT ARBEIDSLEDIGHETHvordan arbeidsledigheten i Rogaland utvikler seg i tiden fremover avhenger bl.a. av oljepris og rentenivå, men også av utvik­lingen på eksportmarkedet. Imidlertid forventer vi at de rekordhøye oljeinvesterin­gene og de nye oljefunnene i Nordsjøen, den relativt høye oljeprisen, den lave renten, og det oljerelaterte næringslivet i Rogaland fortsatt vil ha en positiv effekt på hele arbeidsmarkedet i 2014, men ikke i så stor grad som tidligere.

Etter NAV Rogaland sine vurderinger vil antall helt ledige i 2014 fortsatt ligge godt under gjennomsnittet for landet. Vi forventer likevel en liten oppgang i arbeids­ledigheten for bygg­ og anleggssektoren, og vi tror det er østeuropeisk arbeidskraft som

5

Arbeidsm

arkedet

ARBEIDSMARKEDET:

Både bedriftene og NAV Rogaland venter moderat sysselsettingsvekst i 2014Bedriftsundersøkelsen som nylig er gjennomført for Konjunkturbarometeret viser at næringslivet i Rogaland venter en økning i antall ansatte på 2 prosent i 2014. Dette er høyere enn NAV sin prognose, som ut fra en samlet vurdering venter en vekst på 1,4 prosent. I bedriftsundersøkelsen ventes det størst vekst i antall ansatte innen kultur, reiseliv og opplevelser, øvrig industri og forretningsmessig tjenesteyting.

ARBEIDSLEDIGHET PER DESEMBER 2013I desember var det registrert 5050 personer helt ledige i Rogaland, tilsvarende 2,0 prosent av arbeidsstyrken. Dette er litt høyere enn desember 2012.

Bruttoarbeidsledigheten (summen av antall arbeidssøkere som er helt ledige og arbeids­søkere på arbeidsmarkedstiltak) utgjør 2,3 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoarbeidsle­digheten i Norge er på 3,3 prosent.

Det har i Rogaland vært en økning i arbeids­ledigheten for alle næringsgrupper, men størst oppgang for bygg og anlegg og deler av industrisektoren. Over 40 prosent av de helt ledige innen bygg­ og anleggssektoren er polske statsborgere. De helt ledige med utenlandsk statsborgerskap er ofte middel­aldrende og ufaglærte menn med manglende norskkunnskaper. Dette medfører ofte svært lav yrkesmobilitet, og derfor er også mange i denne gruppen med arbeidssøkere langtidsledige.

PROGNOSE OVER SYSSELSETTING De siste årene har det vært en meget stor økning i antall sysselsatte innen energi­sektoren, og NAV forventer at denne utvik­lingen fortsetter i 2014. Ifølge SSB økte antall sysselsatte innen energisektoren med 11 prosent fra 2011 til 2012, og fra 2012 til 2013 vil økningen være på ca. 10 prosent. NAV estimerer med en økning for energi­sektoren i 2014 på ca. 6 prosent.

NAV Rogaland forventer en samlet oppgang i sysselsettingen på 3450 personer, tilsva­rende en økning på 1,4 prosent fra 4. kvartal 2013 til 4. kvartal 2014. Etter våre prognoser vil antall sysselsatte i 2014 utgjøre 250 048 personer.

Bedriftsundersøkelsen som er gjennomført for Konjunkturbarometeret viser at 41 prosent av virksomhetene venter en

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

7000

20

09

20

10

20

11

20

12

20

13

20

14

PrognoseAntall helt ledige

Antall helt ledige

primært blir rammet. Vi estimerer en svak oppgang i arbeidsledigheten også for de andre næringssektorene, med unntak av offentlig virksomhet.

NAV Rogaland estimerer i 2014 et årsgjen­nomsnitt med helt ledige på 5100 personer. Det er 9,0 prosent høyere arbeidsledighet enn årsgjennomsnittet for 2013.

Les hele artikkelen på www.konjunktur.no

Kilde: NAV Rogaland

Foto

: Shu

tter

stoc

k

6

Forventningene til 2014 er positive, men bedriftene har lavere forventninger til økningen i antall ansatte, lønnsomhet og investeringer. Det er rekrutterings­utfordringer i forhold til arbeidskraft med fagbrev, samt teknisk personell.

Aktivitetsnivået i Rogaland er fortsatt høyt. Likevel synes usikkerheten i internasjonal økonomi og signaler fra andre regioner i landet å slå inn også her i fylket. Forventnin­gene til økt omsetning er imidlertid høye, noe som reflekterer et positivt syn på akti­vitetsnivået fremover.

Det har i 2013 vært fokus på likviditet som en begrensning i næringslivet. Derfor undersøkte vi også forventningene til endring i likviditetssituasjonen for virksom­hetene. De er positive. Samlet sett venter 36 % av virksomhetene en moderat eller sterk styrking av likviditeten, mens kun 7 % av virksomhetene venter en moderat eller sterk svekkelse. Det er flest virksomheter som venter en styrket likviditet innen øvrig industri og varehandel. Den største andel av virksomheter som venter en svekket likviditet finner vi innen energi samt bygg og anlegg.

Øvrig industri omfatter industribedrifter som ikke kan henføres direkte til energi­ og maritim virksomhet. Det er en av de bransjene som er mest positiv. Samtidig er det bransjen med størst variasjon i forvent­

ningene til likviditet. – Blant disse har spesielt eksportvirksomheter hatt en meget gunstig effekt av den lavere kronekursen, sier Hallvard Ween, regiondirektør for NHO Rogaland. I tillegg har disse virksom­heter begynt å merke at den økonomiske situasjonen for Midt­ og Nord­Europa begynner å løsne. Bedrifter som har forberedt

Fortsatt optimisme i de fleste bransjer

Forventningsindeks

seg godt for denne situasjonen, vil få god uttelling. Ellers er det høye aktivitetsnivået innen olje og gass en betydelig vekststimu­lans for andre bransjer, og det er nok effekter av dette vi ser i resultatene, avslutter han.

REKRUTTERINGSUTFORDRINGENE PÅ LINJE MED TIDLIGERE ÅRDet er fortsatt rekrutteringsutfordringer i Rogaland. Trendene fra tidligere år bekreftes ved at det er størst utfordring å rekruttere fagarbeidere og teknisk personell. 37 % av virksomhetene vurderer det som vanskelig eller svært vanskelig å rekruttere slike. Det tilsvarende tall for teknisk personell med universitets­/høgskoleutdan­nelse er 28 %. De største rekrutteringsut­fordringene for fagarbeidere finner vi innen bygg og anlegg, varehandel og transport. For teknisk personell er de største utfordringer innen energi, bygg og anlegg samt forret­ningsmessig tjenesteyting.

– Undersøkelsen bekrefter det vi har sett de siste årene – at det er et stort og økende behov for faglærte, både med og uten erfaring, sier Øystein Hansen, distriktsse­kretær for LO Rogaland. Han er spesielt opptatt av mulighetene for å avhjelpe situa­sjonen ved å gjøre grep på utdanningssiden.

Overordnet bransjeanalyse

Andel bedrifter som venter økning minus de som venter nedgangKilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

-20 %

-10 %

0

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

AnsatteOmsetning Lønnsomhet Investeringer

Andel bedrifter som venter økning minus de som venter nedgangKilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

Foto: Shutterstock

7

Overordnet bransjeanalyse

– Mange unge går i dag for en studiespesia­liserende eksamen, sier han. Hvis de av en eller annen grunn ikke klarer å gjennomføre i løpet av studietiden på 5 år som er garantert av fylkeskommunen, står de uten formelle papirer på en utdannelse. Det er en stor utfordring for den enkelte, for tilrette­leggere av utdannelse og for bedriftene. Mange vet ikke om at det er lagt til rette for et alternativt og godt løp med først å ta yrkesfagbrev og deretter påbygg for studie­spesialisering. Kanskje det er et spørsmål om informasjon og om å anerkjenne den status som en yrkesfagliglig bakgrunn kan ha, sier han.

ETTERSPØRSEL ETTER NYUTDANNEDERekruttering av nyutdannede er funda­mentet for en kompetent arbeidsstyrke i fremtiden, og også et viktig strategisk grep for å opprettholde konkurransekraften. 72 % av virksomhetene rekrutterer nyutdan­nede, fordelt på 73 % som rekrutterer nyut­dannede med fagbrev, 53 % som rekrutterer etter bachelorgrad mens det tilsvarende tall for master­ eller doktorgrad er 32 %.

Rekrutteringsutfordringene er størst for nyutdannede med fagbrev og minst for nyutdannede bare med videregående utdannelse uten fagbrev. En tredjedel av virksomhetene som rekrutterer nyutdan­nede opplever det som vanskelig eller svært vanskelig å finne de med fagbrev. Det tilsva­rende tall for nyutdannede med bachelor­ eller mastergrad er 20 %.

Rogaland Fylkeskommune har ansvaret for utdanning av arbeidskraft med fagbrev. Fagopplæringssjef Catrine Utne Pettersen sier at mange unge i Rogaland starter på en yrkesfaglig utdanning. Men det er en utfordring å få ungdom til å søke seg til de bransjene vi vet har mange tilgjengelige læreplasser, som bygg og anlegg og restaurant­ og matfag. Resultatene som presenteres i Konjunkturbarometeret understreker nettopp dette. Utfordringen er å få dette budskapet ut til ungdommene. – Vi mener dette kan skje gjennom en mer nyansert framstilling av hvor verdiska­pingen i denne regionen skjer, sier hun.

0

20 %

32 %40 %

60 %

80 %

100 %

Mastergrad, doktorgrad

(4-årig eller m

er)

53 %

Bachelorgrad,

høgskole (3‐årig)

73 %

Fagbrev

40 %

Videregående skole

0

20 %20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

Mastergrad, doktorgrad

(4-årig eller m

er)

20 %

Bachelorgrad,

høgskole (3‐årig)

34 %

Fagbrev

5 %

Videregående skole

Andel bedrifter som rekrutterer nyutdannede, fordelt på nivåKilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

Andel bedrifter som vurderer det vanskelig eller svært vanskelig å rekruttere nyutdannedeKilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

Nivå som virksomhetene rekrutterer nyutdannede på

Rekrutteringsutfordringer fornyutdannede

– Det er et stort og økende behov for faglærte, både med og uten erfaring.

ØYSTEIN HANSEN, DISTRIKTSSEKRETÆR, LO ROGALAND

FaktaKonjunkturbarometeret gjennomførte i november 2013 en bedriftsunder­søkelse. Halvparten av spørsmålene har vært gjentatt gjennom en årrekke og representerer en kontinuitet. Andre spørsmål gjelder tidsaktuelle tema.

Årets undersøkelse bygger på svar fra representanter i 334 private og offentlige virksomheter i Rogaland, fordelt på de ulike bransjene. Virksom­hetene representerer et tverrsnitt av bransjene og gir et representativt inntrykk.

Foto: Shutterstock

8

Overordnet bransjeanalyse

KOMPETANSEUTVIKLING HÅNDTERES FORSKJELLIGKontinuerlig kompetanseutvikling er et annet viktig strategisk grep for å opprett­holde konkurransekraften. Det er imidlertid stor forskjell på måten kompetanseutvikling utføres på. 41 % av virksomhetene som svarte på årets undersøkelse, svarte at det foreligger en plan for utvikling av den ansattes kompetanse, og at de får tilbud i henhold til denne. De høyeste tall finner vi innen energibransjen og transportbransjen. I 12 % av virksomhetene foreligger det en plan og den ansatte har selv ansvaret for å følge den. I 31 % av virksomhetene er den ansatte selv ansvarlig for sin kompetanseut­vikling og bedriften bidrar med økonomisk støtte. I 12 % av virksomhetene er det ikke tilbud til de ansatte om utvikling av sin kompetanse og på denne parameteren er det størst representasjon blant primærnæ­ringene og varehandel.

62 % av virksomhetene innen energibran­sjen har en plan for kompetanseutvikling og gir den ansatte tilbud i forhold til dette. – Kompetanse defineres gjerne som de kunnskaper, ferdigheter og holdninger en ansatt eller en bedrift trenger for å utføre en aktivitet eller en oppgave. Med det som utgangspunkt er naturlig nok kompetanse­

0

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %Foreligger plan, ansatte tilbud

Foreligger plan, ansatte selv

31 %

Ansatte selv, blir støttet

12 %12 %

41 %

Ikke tilbud

4 %

Vet ikke

0

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

Leverer samm

e

Tilpasser produkter til kunder

22 %

Nye produkter m

ed kunder

16 %

42 %

17 %

Egne produkter

2 %

Vet ikke

Fordeling av hvordan bedrifter arbeider med kontinuerlig kompetanseutvikling påKilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

Fordeling av måte bedrifter arbeider med innovasjon påKilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret

Måte virksomheten arbeider medkompetanseutvikling på

Måte virksomheten arbeider medinnovasjon på

utvikling svært viktig for energibedriftene, sier Målfrid Rønnevik, fagsjef for kompetanse i Norsk Olje og Gass. – For det er ikke bare råvarer som olje og gass, men vel så mye kunnskap og teknologiutvikling som er nav i vår bransje. Den omfatter kunnskapsbedrifter som konkurrerer over hele verden, og som gjerne er verdensle­dende innenfor sine områder. De er en del av den teknologiske utviklingen som vi vet går fort, men ikke av seg selv.

Kompetanse er viktig i konkurransen med andre aktører, og selskapene må være faglig oppdatert når de konkurrerer med andre

om oppdrag og leveranser. Det vet bedriftene, og det vet markedet. For at en bedrift skal være en aktør i et verdens­marked av kunnskap, varer og tjenester må det investeres grundig i de ansatte slik at de har de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som til enhver tid etterspørres, sier hun.

INNOVASJON SOM EN DRIVER AV KONKURRANSEKRAFTInnovasjon er et tredje og viktig strategisk grep for å opprettholde konkurranse­kraften. 17 % av virksomhetene leverer stort sett det samme som de har gjort gjennom lenger tid. De høyeste verdier finner vi innen primærnæringer og personlig tjenes­teyting. 42 % tilpasser sine produkter og tjenester til kundenes behov mens 22 % utvikler nye produkter og tjenester i samarbeid med kunder. 16 % av virksomhe­tene arbeider langsiktig med nye produkter og tjenester basert på egen analyse og strategi, og her er det forretningsmessig tjenesteyting og offentlig virksomhet som er mest fremtredende. Radikale nyvinninger oppstår ofte der hvor det er rom for å tenke annerledes.

Innovasjon Norge hjelper frem selskaper som har ideer til nyskaping med vekstpo­tensial. Derfor synes Marit Karlsen Brandal, direktør i Innovasjon Norge Rogaland, at disse resultatene er gledelig lesning. – Over halvparten av bedriftene i undersøkelsen jobber med nyskaping, og langt de fleste med nyskaping som er tilpasset markedets behov. Skal virksomhetene vokse og på sikt overleve, er det nødvendig med kontinuerlig utviklingsarbeid for å tilpasse produkt og tjenester til fremtidige krav og behov, sier hun.

Les hele artikkelen samt omtale av de ulike bransjene på www.konjunktur.no

Foto: Shutterstock

9

Kontinuerlig utvikling av kom

petanse

Internasjonal konkurranse merkes – også i kunnskapsintensive bransjer. Vår konkurransekraft er avhengig av at vi har kompetansen vi trenger, og at vi er i stand til å fornye den. Skal vi kunne opprettholde levestan­dard og lønnsnivå, er vi nødt til å være konkurransedyktige.

Internasjonalt har OECD foretatt en sammenlikning av voksnes ferdigheter i 24 land, deriblant Norge. Kriteriene er ferdig­heter i lesing, regning og IKT. Norge kommer rimelig godt ut. Vi er nummer seks i leseferdigheter og tallforståelse og nummer fire i problemløsning og IKT. Samlet sett er Norge ett av bare fire land som ligger over det internasjonale gjennomsnittet i alle ferdighetene som ble målt. De andre landene er Finland, Nederland og Sverige. Kunnskapsintensive bransjer merker inter­nasjonal konkurranse fra spesielt Asia. Når vi sammenligner utdanningsnivået i Rogaland med snittet for landet, er det lite som skiller når det gjelder høyeste fullførte utdanning.

Internt i fylket er det imidlertid forskjeller på lengden av utdanning mellom by og land, og mellom de ulike delene av fylket. I enkelte distriktskommuner har opp mot 50 prosent av den voksne befolkningen utdanning på videregående nivå som høyeste fullførte utdanning. I bykommu­nene Sandnes, Stavanger og Haugesund er andelen lavere med henholdsvis 42, 37 og 45 prosent.

Vi ser også endringer i utdanningsnivå mellom ulike aldersgrupper. I Rogaland er andelen med inntil 4 år høgskole­ eller universitetsutdanning 10 prosentpoeng høyere i aldersgruppen 30­39 år (31 prosent sammenlignet med 21 prosent for den voksne befolkningen som helhet). Andelen unge som fortsetter utdanningen etter vide­regående skole, er økende. Dette samsvarer med økende etterspørsel etter kandidater med denne utdanningen. Samtidig melder bedriftene at det er folk med fagbrev de har størst utfordringer med å få tak i.

Bedrifter og virksomheter investerer i kompetanse gjennom opplæring eller

Ulike arenaer, ulike kompetansetilbud

rekruttering. Her finnes det mange ulike modeller, fra bedriftsinterne modeller til samarbeid innen bransjer, i regioner og direkte mellom bedrifter og tilbydere av utdanning. Noen av disse er beskrevet nedenfor.

HVOR SKAL FOLKENE TIL HAVBRUKSNÆRINGEN KOMME FRA?Norge har et mål om å bli verdens fremste sjømatnasjon, og vil femdoble produksjonen mot 2050. For å kunne konkurrere i en global verden, må en av pilarene være at vi har bedre kompetanse enn konkurrentene, sier Morten Bergslien, senior prosjektleder i Blue Planet. Blue Planet er vertskap for Arena Ocean of Opportunities som arbeider for en bærekraftig havbruksklynge på Sørvestlandet.

De tre klyngene innen havbruk (ARENA Ocean of Opportunities, akvARENA og NCE Aquaculture) samarbeider om etter­ og videreutdanning. I første omgang er det etablert samarbeid med Universitetet i Stavanger, Universitetet i Nordland og NTNU.

– Vi ønsker oss kurs i moduler, og at tilbudene skal kunne gis i hele landet slik at

man møter næringen der den er, sier Eivind Helland, daglig leder i Blue Planet. Opplegget det arbeides med, skal gi studie­poeng. Så langt er arbeidet støttet av Fiskeri­ og kystdepartementet, men også Innovasjon Norge har fått en søknad.

Næringen samarbeider også om omdømme­bygging og kompetanseutvikling på fagsko­lenivå gjennom «Sett Sjøbein».

«UTDANNING I RYFYLKE» TILBYR DET NÆRINGSLIV OG KOMMUNER TRENGERUtdanningsnivået er lavere i distriktskom­munene enn i bykommuner. I Ryfylke har de videregående skolene gått sammen om å etablere et felles Regionalt kompetanse­senter – Utdanning i Ryfylke. Hensikten er å tilby etter­ og videreutdanning på videre­gående og høyere nivå.

Det er de videregående skolene i Sauda, Strand og på Finnøy som samarbeider. De har partnerskapsavtaler med hjørnesteins­bedrifter, næringshagene og kommunene, forteller Hans Hylen Solberg ved Sauda videregående. I tillegg samarbeider de med Stavanger offshore tekniske skole og Høgskolen Stord/Haugesund.

– Norge ligger langt foran når det gjelder å drive industriell oppdrett i stor skala.

MORTEN BERGSLIEN, BLUE PLANET

10

På teknisk fagskole er det tilbud om 7 studieretninger, blant annet innen bioenergi, bygg og elkraft. I tillegg kommer tilbud innen sertifisering og kompetanse­bevis, yrkesfaglige kompetanseprogram og teori for lærlinger. Undervisningen kan tas ved siden av arbeid.

Deltakerne er på arbeid fire dager og sitter ved skolebenken én dag. Undervisningen er desentralisert og benytter videokonferanse­utstyr. Dermed slipper folk å reise så langt.

Her tilbys også fag på høgskolenivå, blant annet ledelse og læringskultur i samarbeid med Høgskolen Stord/Haugesund. Til sammen 76 studenter fra hele Ryfylke deltar.

Det største kurset med temaet prosjektle­delse har hatt over 100 deltakere. Initiativet kom fra Eramet i Sauda. Emnene som tilbys på høgskolenivå skal kunne settes sammen til en bachelorgrad innen ledelse og organi­sasjon.

I løpet av 2012 og nesten hele 2013 er det 662 personer som har deltatt på ulike emner fra videregående, teknisk fagskole og høgskolenivå i Ryfylke.

OPPLÆRINGSPORTAL PÅ NETT – FELLES LØSNING FOR HELE BRANSJENBedrifter som leverer til olje­ og gassvirk­somhet møter krav om sertifikater og kurs, særlig for personell som skal offshore. Mange legger vekt på å holde en kontinu­erlig opplæring internt, slik at de ansatte er oppdatert.

Mintra har utviklet en opplæringsportal der kundene kan kjøpe kurs fra ulike tilbydere,

holde oversikt over ansattes kurs og kompetanse og lage egne bedriftsinterne kurs. Typiske temaer er opplæring i nye applikasjoner, prosedyrer, sikkerhet og beredskap og introduksjon for nye ansatte.

I portalen finnes tilbud om ulike opplæ­ringsmodeller. På noen kurs er alt elektro­nisk, andre har en kombinasjon av klasse­romsundervisning og e­læring, mens noen består kun av klasserom. Portalen kan samtidig fungere som en database for den opplæringen de ansatte har gjennomført.

– De fleste kundene kommer fra offshore­næringen, men vi har også tilbud for andre næringer, for eksempel bygg og anlegg, forteller daglig leder Ivar Viktil. Løsningene utviklet for offshorenæringen, tilpasses nye bransjer. Dermed er dette også et eksempel på overføring av en modell fra én bransje til flere.

SUBSEA SERVICES TOK INITIATIV TIL NYTT STUDIUM VED UNIVERSITETETSubsea Services leverer spesialprodukter til offshore oljeboring. Kundene opererer globalt. – Det finnes imidlertid ikke utdanning for internasjonal forretningsut­vikling i Rogaland, og det er få tilbud andre steder i landet. Vi tror flere bedrifter enn vår vil ha behov for folk med denne bakgrunnen framover, da er det viktig at det finnes utdanningstilbud, sier administre­rende direktør Bernt Arne Breistein. Sammen med Universitetet i Stavanger har virksomheten derfor utarbeidet et trainee­program i internasjonalisering.

Lengden på tilbudet er fire måneder, og målgruppen er siste års bachelor­ eller masterstudenter. Studentene jobber med

Kontinuerlig utvikling av kom

petanse

businesscase fra ulike deler av verden, som Brasil og Storbritannia.

Gjennom kurset blir de utfordret på inter­nasjonal politikk, ulike politiske regimer, internasjonal finans, de må lage en eksport­strategi, markedsanalyser, og de vil få jobbe med sosialt ansvar (corporate social respon­sibility) i fremvoksende økonomier.

– Vi blir stadig utfordret på å yte service og vedlikehold i nye land, forteller Pedro Nunes, leder for internasjonalisering i Subsea Services. – Da må vi ha tilgjengelig ekspertise for å operere trygt og sikkert. Gjennom vårt bidrag til programmet håper vi dessuten å kunne rekruttere de folkene vi har behov for, avslutter han.

Les hele artikkelen på www.konjunktur.no

Pedro Nunes, Subsea Services. Foto: Julie Vold Krause

Utvikling av opplæringsportal i Mintra.Foto: Agnes Etienne

11

Fremtidens arbeidskraft

FaktaFaktaboks: Oktober 2013 utga Statistisk sentralbyrå en rapport som fokuserer på framtidens behov for arbeidskraft. Hensikten er å gi kunnskap om hvordan tilbud og etterspørsel kan utvikle seg for ulike typer arbeidskraft fram mot 2030.

Riktig utdanning blir stadig viktigere, og nyansatte unge blir sin egen merkevareNæringslivet vil stort sett ha tilgang på den høyt utdannede arbeidskraften det blir behov for, men vil fortsatt mangle folk med fagutdanning. Det viser Statistisk sentralbyrås (SSB) vurderinger. Unge og nyutdannede setter større krav til arbeidsgivere og ledere.

Tilbud og etterspørsel etter ulike typer arbeidskraft har i stor grad holdt følge med hverandre i Norge, sammenliknet med mange andre vestlige land. Etterspørselen etter høyt utdannet arbeidskraft fra høgskole­ og universitetsnivå vil trolig fortsette framover. Det samme gjelder for yrkesfaglige studieretninger fra videregå­ende skole. Samtidig vil trolig etterspør­selen etter folk med kun grunnskole, allmenne fag eller økonomisk administra­tive fag fra videregående skole falle.

SSB har brukt ulike modeller for å lage framskrivingene, og har lagt spesiell vekt på å få fram potensiell ubalanse. Det er mye som tyder på at etterspørselen etter folk med fagutdanning vil øke raskere enn tilbudet, noe som også har vært tydelig i Rogaland i flere år. Mange bedrifter i Rogaland rapporterer om problemer med å få rekruttert den fagutdannede arbeids­kraften de trenger. Årets bedriftsunder­søkelse bekrefter dette.

I framtiden kan det bli enda mer utfor­drende. Antallet som tar utdanning på høgskole­ og universitetsnivå stiger, men det er færre som fullfører videregående fagut­danning. Et annet interessant trekk er at andelen som tar utdanning innen økonomi

og administrasjon, sam funns vitenskap, juss og humaniora, kan bli høyere enn etterspør­selen, ifølge SSB. Samtidig antas det at mangelen på ingeniører og andre med utdanning innen realfag kan bli lavere, siden flere gjennomfører slike studier nå enn før. Basert på ulike framskrivinger antar altså SSB at arbeidsgiverne stort sett vil ha tilgang på den høyt utdannede arbeids­kraften det blir behov for, men at det fortsatt vil være mangel på fagutdannede.

UNGES FORVENTNINGER TIL ARBEIDSLIVETDet er ulike forventninger til arbeidslivet mellom de som kommer inn i arbeidslivet nå og de som har vært der en stund. Noe av forskjellene skyldes kanskje mangel på erfaring, andre bunner i ulike verdier og forventninger.

En av dem som har gjort seg noen tanker om dette, er Nils Henrik Stokke. Han tilhører selv gruppen av yngre arbeidsta­kere, og har flere års erfaring innen rekrut­tering fra ulike selskap, sist som Country Manager i Fircroft Engineering Services. Stokke er også initiativtakeren til Nettverk Stavanger, en arena for nettverksbygging og lederutvikling som omfatter mer enn 5 000 unge profesjonelle. Han er også aktiv i flere styrer og verv. – Arbeidsmarkedet i dag gjør at unge har langt flere valg enn tidligere. Dermed setter de også andre krav til arbeidsgivere og ledere, sier han. – Nyut­dannede stiller også høyere krav. De kan fort bli oppfattet som arrogante, og i noen tilfeller konfliktsøkende. Det kan være en utfordring for både leder og ansatt. Mange unge har lav terskel for å bytte arbeidsgiver, hvis ikke de får det ansvaret eller utfordrin­gene de søker.

I mange typer jobber bidrar arbeidstakeren ikke bare med kunnskap og erfaring. Også nettverk og eget omdømme spiller en større rolle enn før. Dette kan ses på som personlig merkevarebygging. I dagens arbeidsmarked er man mer en «leverandør av seg selv» fremfor å være «bare en ansatt». Mange unge er bevisst på dette og bygger sitt eget omdømme. Samtidig er de ambassadører for arbeidsgiveren.

For en arbeidsgiver gjelder det å ha evnen til å utnytte de unges ressurser, initiativ, pågangsmot og ideer på best mulig måte, og samtidig gi spillerom til å være med å utforme rollen de er satt til, sier Nils Henrik Stokke.

Nils Henrik Stokke, Country Manager Fircroft Engineering Services.

Returadresse:SpareBank 1 SR-Bank, Postboks 250, 4066 Stavanger

MARITIM NÆRING SNUDDE SØKERTALLENE MED «IKKE FOR ALLE» For noen år tilbake var søkningen til maritime utdanninger lav. Rederiene slet med å få tak i norsk mannskap og offiserer. Ungdom visste lite om hva som foregikk om bord. Da gikk næringen sammen om en kampanje rettet mot ungdom. «Ikke for alle» har bidratt til å øke kunnskapen om hva som kreves til sjøs.

– En av hensiktene med kampanjen var å bevisstgjøre folk på at yrket til sjøs har endret seg, forteller daglig leder Solveig Røkenes i Maritimt Forum på Haugalandet og Sunnhordland. – Kampanjen satte fokus på yrkene om bord og karrieremulighetene ved utdanningen, samt at det i dag stilles

Solveig Røkenes, daglig leder i Maritimt Forum

for Haugalandet og Sunnhordland.

Foto: Haakon Nordvik

strengere krav til kunnskap for å være om bord, krav til språk og teknisk forståelse.

– Dette har virket. Søkertallene til utdan­ningen har økt med 42 % siden kampanjen startet. Det resulterer også i flere søknader til lærlingeplasser, forteller hun. I Rogaland samarbeider opplæringskontor og fylke om å balansere inntak på utdanning med antall tilgjengelige læreplasser, legger hun til. – Noe som resulterer i at nivået på søkerne har økt.

Vi ser også at dagens unge har andre forvent­ninger til standard om bord, som TV og Internett på lugaren. Et annet trekk er at de gir mer direkte tilbakemeldinger enn tidligere, forteller Røkenes. – Lærlingene

Ida Camilla Jensen. Foto: Ida Camilla Jensen

må håndtere å begynne på bunn. Det gir dem større forståelse for virksomheten etter hvert som de går over i andre stillinger.

Maritimt Forum er en viktig medspiller i en ny kampanje som denne gangen skal fokusere på mulighetene i hele klyngen. Næringen trenger jurister med spesialise­ring på maritim juss, økonomer og andre typer profesjoner også, forteller Solveig Røkenes. Og avslutter med å fortelle at kampanjer er en ting, men den største effekten er at det går godt i næringen. Positiv omtale av rederier gir økt søking til utdanningen.

Les hele artikkelen samt intervju med unge arbeidstakere på www.konjunktur.no