Nord- og Midhordland jordskifterett Rettsbok · 2016. 2. 19. · Eigar av gnr. 8/63, Ingvild...

Nord- og Midhordland jordskifterett

Rettsbok

Sak: 1200-2011-0037 SANDAL

Gnr. 8 i Bergen kommune

Påbegynt: 04.06.2012

Avsluttet: 14.11.2014

1200-2011-0037 SANDAL, gnr. 8 Nord- og Midhordland jordskifterett 1

SAKSFØREBUANDE MØTE

Møtedag: 04.06.2012.

Stad: Statens Hus i Bergen.

Sak nr.: 1200-2011-0037 SANDAL, gnr. 8.

Saka gjeld: Krav om sak etter jordskiftelova § 2.

Jordskiftedommar: Vidar Bergtun.

Saka er kravd av: Knut Kristiansen mfl.

Til handsaming: 1 Gjennomgang av kravet

2 Vidare framdrift i saka

Partar: Eigar av gnr. 8/6, 8/119, Tveiterås Gård AS

Eigar av gnr. 8/8, Svein L Sandal v/Harald Sandal

Eigar av gnr. 8/8, Harald Sandal

Eigar av gnr. 8/13, Victor Jensen

Eigar av gnr. 8/16, Kari Dyrdal

Eigar av gnr. 8/16, Einar Mørk

Eigar av gnr. 8/16, Alf Gunnar Thorsen

Eigar av gnr. 8/16, Elisa Helland-hansen

Eigar av gnr. 8/53, Dagrun Daltveit Slettebø

Eigar av gnr. 8/53, Thomas Ewen Daltveit Slettebø

Eigar av gnr. 8/63, Richard Teigen

Eigar av gnr. 8/63, Ingvild Karlsen Hatlebrekke

Eigar av gnr. 8/65, Hans Erik Sander

Eigar av gnr. 8/65, Evy Førland Sander

Eigar av gnr. 8/68, Ada Elin Ekeland

Eigar av gnr. 8/73, Eirik Iversen

Eigar av gnr. 8/73, Bente Merete Næss

Eigar av gnr. 8/74, Kari Ingelill Bruun

Eigar av gnr. 8/75, Line Gjerstad Tjelflaat

Eigar av gnr. 8/75, Jonn Sannes Ramsvik

Eigar av gnr. 8/76, 8/77, Martha Gravelseter

Eigar av gnr. 8/76, 8/77, Knut Kristiansen

Eigar av gnr. 8/103, Magnus Lyder Sandal

Eigar av gnr. 8/109, Cenk Edis

Eigar av gnr. 8/145, Tomteselskap As Bergen

Eigar av gnr. 8/191, Kommune Bergen

Eigar av gnr. 8/199, Titto Thundiyl Idicula

Eigar av gnr. 8/199, Seema Mathew

Eigedomane ligg i Bergen kommune.


Til stades: Harald Sandal, Victor Jensen, Einar Mørk, Alf Gunnar Thorsen, Kari

Ingelill Bruun, Line Gjerstad Tjelflaat, Knut Kristiansen, Magnus

Lyder Sandal, Cenk Edis, Titto Thundiyl Idicula og Seema Mathew.

Advokat Tor Strand for Bergen kommune, avd. ing. Stig Kogstad frå

jordskifteretten og sommarhjelp Mia Bjånesøy var også tilstades.

På spørsmål hadde ingen merknader til innkallinga til møtet eller til måten retten var

samansett på.

Jordskiftedommaren gjorde greie for hovudreglane i domstollova §§ 106 - 108.

Ingen kjende til noko som kunne tilseie at jordskiftedommaren var inhabil.

Jordskiftedommaren gjorde greie for at føremålet med munnleg saksførebuing er å avklarte

partstilhøva og å få oversyn over dei problema som ein ønskjer å få løyst. Dommaren gjorde

merksam på at det ikkje blir teke realitetsavgjerder i dette møtet.

Advokat Tor Strand frå Kommuneadvokaten ynskte at retten først tok stilling til om

Bergen kommune skulle vere part i denne saka. Han gjorde kort greie for kommunen sitt

syn på dette og synte i den samanheng til dok nr 7. Advokat Strand sa at kommunen ikkje

hadde noko i mot at det vart lagt asfalt på eksisterande vegtrase eller at det vart lagt ned

leidningar i vegtraseen. Han gjorde imidlertid merksam på at tiltak som krev offentleg

løyve, må det søkjast om. Det var ingen av dei frammøtte partane som hadde motsegner til

at Bergen kommune gjekk ut som part i saka. Dei vart deretter permittert.

Følgjande dokument vart framlagde:

1. Krav om sak ved jordskifteretten frå Knut Kristiansen m.fl. datert 20.06.2011

Vedlegg 1. Kart

2. Forkynning av krav sendt partene 26.10.2011.

3. Fullmakt, datert 08.11.2011 fra Svein Sandal til Harald Sandal

4. Merknader fra Victor Jensen og Birgith Schei, datert 15.11.2011

Vedlegg 1. Kartskisse med påtegninger over området

Vedlegg 2. Lengdeprofil på 40 meter tatt midt i vei

Vedlegg 3. Overenskomst, datert 24.09.1957 mellom bnr. 13 og bnr. 16

Vedlegg 4. Overenskomst om vedlikehold av veg, udatert

Vedlegg 5. Rundskriv til berørte grunneiere i Sandalen underskrevet av

A.S. Bergen Tomteselskap og Reguleringsavdelingen

Vedlegg 6. Kart i målestokk 1:1000 av 17.01.1984

Vedlegg 7. Kartskisse med påtegninger

5. Merknader fra Knut Kristiansen, datert 16.11.2011

Vedlegg 1. Brev fra Knut Kristiansen, datert 14.11.2011

Vedlegg 2. Oppsummering etter møte i Rambjøllevegen Veilag 25.09.09

6. Merknader fra Kari Dyrdal, Alf Gunnar Thorsen, Elisa Helland-Hansen og

Einar Mørk, datert 15.11.2011

Vedlegg 1. Situasjonskart over området

7. Merknader fra Bergen kommune v/kommuneadvokaten, datert 16.11.2011


Vedlegg 1. Plankart, reguleringsplan nr. 6350000

Vedlegg 2. Reguleringsbestemmelser for reguleringsplan nr. 6350000

Vedlegg 3. Kartutsnitt frå bergenskart.no med bnr. 191 markert med gult

8. Tilleggsinformasjon frå Victor Jensen og Birgith Schei datert 12/04/12

Vedlegg 1. Faktura

9. Innkalling til saksførebuande rettsmøte den 04.06.2012, sendt partane

08.05.2012.

Dokumenta blei gjennomgått i nødvendig grad.

Line Gjerstad Tjelflaat og Knut Kristiansen gjorde greie for kravet. Dette er ein privat

veg på om lag 400 meter. Vegen er stadvis bratt og det er ein krapp og bratt sving som er

trafikkfarleg. Vegen ber i tillegg preg av manglande toppdekke og det er store slaghol i

vegen. Utforminga av vegen gjer den vanskeleg å vedlikehalde. Vegen er også smal med få

møteplassar. Det er 20 born som nyttar / skal nytte denne farlege vegen til skuleveg.

Det partane i hovudsak har vore usamde om er val av vegtrase, kostnadsfordeling og

vederlag til bnr 16. Me ynskjer å verta samde om ei løysing, men treng hjelp av

jordskifteretten.

Dei andre partane fekk ordet.

Harald Sandal sa at han pr i dag ikkje nytta vegen ofte. Han har ein større eigedom langs

vegen der deler er regulert til bustad. Han hadde ikkje konkrete planar om å utnytte dette no.

Victor Jensen sa at dei har seld eigedomen sin og at nye eigarar mest truleg vil overta i

byrjinga av august. Han deler ikkje rekvirentane sitt syn på at dette er ein farleg veg. Når det

gjeld trase så er me mest tilhengarar av den som er skissert i godkjent reguleringsplan frå

1985. Me er av den oppfatning at dette er ei betre løysing enn den som rekvirentane har

skissert. Me krev også erstatta drikkevasskjelda vår som no vert ubrukeleg ved ny veg.

Alf Gunnar Thorsen og Einar Mørk synte til at om lag 1/3 av Rambjøllevegen går over

deira eigedom; bnr 16. Det er vårt syn at vegen bør følgja reguleringsplan frå 1985. Slik

forslaget til rekvirentane er presentert vil dette øydeleggja ei brukbar tomt på vår eigedom

på oppsida av vegen. Vår eigedom vert då splitta opp slik at den ikkje let seg utnytte til

noko.

Dersom det skal leggjast vatn og kloakk i området er det vårt syn at dette må gå i

vegtraseen. Me er også oppteken av at vegen vert ordna slik at ikkje me får overflatevatn

inn på våre eigedomar.

Kari Bruun var samd i at vegen var dårleg. Ho ville ikkje ta endeleg standpunkt til val av

trase ved svingen.

Magnus Lyder Sandal var mest for å utvide eksisterande sving. Han trudde det kom til å

bli den beste og rimelegaste løysinga. Vegen treng også vedlikehald.

Cenk Edis synte til at han ikkje budde i området men at han hadde ein eigedom der det er

planlagt 5 bueiningar. Han ynskjer å realisere desse og å busetje seg i ei av einingane. For å


realisere dette er han avhengig av å leggje fram nytt vann- og avløpssystem til området.

Hans plan er å leggje dette hovudsakleg i vegtraseen.

Seema Mathew sa at dei hadde overteke eigedomen for om lag 10 månader sidan. Den

mykje omtala svingen ligg over deira eigedom og dei har ok tilkomst til eigedomen sin i

dag.

Jordskiftedommaren oppsummerte og orienterte om kva ei slik jordskiftesak kan gå ut på.

Vidare framdrift vart drøfta. Spørsmålet om sakkunnige vart drøfta.

Det var semje om at rekvirentane skal hente inn oppdaterte pristilbod på opprusting /

omlegging av vegen og at det skal innhentast tilbod for begge alternativa som til no har vore

framme. Det skal også innhentast prisar på asfaltering og legging av vann- og avløpssystem.

Rekvirentane opplyste at dei hadde gamle prisar på ombygging av svingen i tråd med

rekvirentane sitt syn på 150.000,- kr, legging av asfalt mellom 120.000,- kr og 300.000,- kr,

samt eit tilbod på masseutskifting langs heile vegen på 950.000,- kr. Det var semje om at

desse tilboda ikkje lenger er oppdaterte i høve til dagens prisnivå.

Innkalling til neste møte blir send i vanleg brev med minst to vekes varsel, jf. jordskiftelova

§ 14.

Utskrift av rettsboka blir send til partane i vanleg brev.

Saka blir utsett inntil oppdaterte tilbod er innkomne til retten.

Retten heva.

Bergen, 04.06.2012

Vidar Bergtun (s)


RETTSMØTE

Møtedag: 17.04.2013.

Stad: Statens hus i Bergen.

Sak nr.: 1200-2011-0037 SANDAL, gnr. 8 - utsett frå 04.06.2012.

Saka gjeld: Krav om sak etter jordskiftelova § 2.

Jordskiftedommar: Vidar Bergtun, som einedommar etter jordskiftelova § 9 andre ledd.

Protokollførar: Jordskiftedommaren.

Saka er kravd av: Knut Kristiansen mfl.

Til handsaming: Vurdere fremming av saka.

Partar: Eigar av gnr. 8/6, 8/119, Tveiterås Gård AS

Eigar av gnr. 8/8, Svein L Sandal v/Harald Sandal

Eigar av gnr. 8/8, Harald Sandal

Eigar av gnr. 8/13, Katrin Brauckhoff

Eigar av gnr. 8/13, Michael Brauckhoff

Eigar av gnr. 8/16, Kari Dyrdal

Eigar av gnr. 8/16, Einar Mørk

Eigar av gnr. 8/16, Alf Gunnar Thorsen

Eigar av gnr. 8/16, Elisa Helland-hansen

Eigar av gnr. 8/53, Dagrun Daltveit Slettebø

Eigar av gnr. 8/53, Thomas Ewen Daltveit Slettebø

Eigar av gnr. 8/63, Richard Teigen

Eigar av gnr. 8/63, Ingvild Karlsen Hatlebrekke

Eigar av gnr. 8/65, Hans Erik Sander

Eigar av gnr. 8/65, Evy Førland Sander

Eigar av gnr. 8/68, Ada Elin Ekeland

Eigar av gnr. 8/73, Eirik Iversen

Eigar av gnr. 8/73, Bente Merete Næss

Eigar av gnr. 8/74, Kari Ingelill Bruun

Eigar av gnr. 8/75, Line Gjerstad Tjelflaat

Eigar av gnr. 8/75, Jonn Sannes Ramsvik

Eigar av gnr. 8/76, 8/77, Martha Gravelseter

Eigar av gnr. 8/76, 8/77, Knut Kristiansen

Eigar av gnr. 8/103, Magnus Lyder Sandal

Eigar av gnr. 8/109, Cenk Edis

Eigar av gnr. 8/145, Tomteselskap As Bergen

Eigar av gnr. 8/199, Titto Thundiyl Idicula

Eigar av gnr. 8/199, Seema Mathew

Naboar: Eigar av gnr. 8/191, Kommune Bergen

Eigedomane ligg i Bergen kommune.


Til stades: Harald Sandal, Einar Mørk, Alf Gunnar Thorsen, Thomas Slettebø,

Line Gjerstad Tjelflaat, Knut Kristiansen, Magnus og Sissel Sandal,

Cenk Edis. Overing Stig Kogstad var også tilstades.

Dei andre partane var lovleg innkalla, men møtte ikkje.

På spørsmål frå jordskiftedommaren hadde ingen merknader til innkallinga til møtet eller til

måten retten var samansett på. Ingen kjende til noko som kunne tilseie at

jordskiftedommaren var inhabil.

Følgjande dokument vart framlagde:

10. Tilsvar frå Knut Kristiansen, vedlagt tilbod.

11. Tilbud fra Vestnorsk brønnboring innlevert av Cenk Edis.

12. Kartskisse der reguleringsplan frå 1985 er lagt inn i dagens kart.

13. Innkalling til rettsmøte, datert 21.03.2013.

Dokumenta vart gjennomgått i nødvendig grad.

Retten informerte først litt som sakstypen sams tiltak og følgjene for partane dersom ei slik

sak vert fremja. Partane fekk deretter ordet for å gjera greie for sine syn på saka.

Det var ingen som krov at det skulle vera ny synfaring i området.

På spørsmål hadde ingen merknader til at innkallinga til neste møte blir send i vanleg brev

med minst to vekes varsel, jf. jordskiftelova § 14.

På spørsmål hadde ingen merknader til forhandlingane. Utskrift av rettsboka blir send til

partane i vanleg brev. Retten informerte om den vidare saksgang og partane vart permittert.

Retten gjorde deretter slikt

vedtak om fremjing:

Denne saka er kravd som sak etter jordskiftelova § 2 e om sams tiltak. Det er åtte av i alt 12

bebygde eigedomar langs vegen som står bak kravet om jordskiftesak. Partane har i

hovudsak gjort gjeldande.

Line Gjerstad Tjelflaat og Knut Kristiansen gjorde greie for kravet. Dette er ein privat

veg på om lag 400 meter. Vegen er stadvis bratt og det er ein krapp og bratt sving som er

trafikkfarleg. Vegen ber i tillegg preg av manglande toppdekke og det er store slaghol i

vegen. Dette har medført skade på køyretøy som nyttar vegen. Utforminga av vegen gjer

den vanskeleg å vedlikehalde. Vegen er også smal med få møteplassar. Det er 20 born som

nyttar / skal nytte denne farlege vegen til skuleveg.

Det partane i hovudsak har vore usamde om er val av vegtrase, kostnadsfordeling og

vederlag til bnr 16. Me treng hjelp av jordskifteretten.

Vi har hatt møte i veglaget der 8 av 12 møtte. Alle dei frammøtte var samde om ei

opprustinga og det var flest som støtta opprusting som er føreslege i jordskiftekravet. Dette

er utarbeida av ingeniør Hope som tidlegare budde i Rambjøllevegen nr 13. Det er også

behov for møteplassar og fast dekke på vegen.


Det er vårt syn at bustadverdiane vil auke monaleg om vegen vert utbetra. Dette er ei nytte

som vil overstiga kostnadene med opprustinga. I dag er det vanskeleg å avhenda eigedom

her på grunn av den dårlege tilkomsten. Ein meklar skal ha uttalt at eigedomane vil stiga

med ein halv million med god veg inn i området.

I dag vil korkje bossbil eller posten køyre vegen vår. Med ei opprusting kan det vera at me

fekk opp både postbil og bossbil. Me vil også sjå på mogelegheita med at kommunen vil

overta vedlikehaldet av vegen etter me har rusta den opp.

Når det gjeld vatn og kloakk er ikkje partane langs vegen like samstemte. Her er det nokre

som er nøgde med dagens ordning og andre som kan tenke seg ei oppgradering.

Knut Kristiansen opplyste også at noverande eigar av gbnr 8/13 ikkje var interessert i å gå

vidare med det erstatningskravet som vart innleveret som dok nr 4 og dok nr 8.

Cenk Edis synte til at han ikkje budde i området, men at han hadde ein eigedom der det er

planlagt 5 bueiningar. Han ynskjer å realisere desse og å busetje seg i ei av einingane. For å

realisere dette er han avhengig av å leggje fram nytt vatn- og avløpssystem til området.

Hans plan er no å bora hol i fjellet til slikt leidningsnett. Han vil ikkje krevja at dette skal

vera ein del av jordskiftesaka, men at det får vera opp til dei som vil, å knyta seg på hans

anlegg. Han synte planane sine for dette på kartet.

Alf Gunnar Thorsen og Einar Mørk synte til at om lag 1/3 av Rambjøllevegen går over

deira eigedom; bnr 16. Det er vårt syn at vegen bør følgja reguleringsplan frå 1985.

Me er også oppteken av at vegen vert ordna slik at me får minst mogeleg ulemper med

vegen. Det er viktig at me ikkje får overflatevatn inn på våre eigedomar. Det må

planleggjast gode og varige grøfter langs vegen. Det er vidare vårt syn at det godt kan vera

fartsreduserande tiltak i vegen der den går lags vår eigedom.

Slik det ser ut no, er me også interessert i å avstå arealet vårt lengst opp til veglaget eller dei

eigedomane som ligg inn mot dette området. For oss har dette området lite verdi og me har i

alle år betalt eigedomsskatt på eit område som andre har glede av. Me håpar at dette kan

utførast som ein del av denne jordskiftesaka.

Dei viste også til bestemmelsane i reguleringsplanen der det går fram at det ikkje skal

tillatast nye bygg i område e og f før vegen er opparbeida i tråd med reguleringsplanen.

Vidare viste dei til at det etter deira syn, er potensiale for ei bustadtomt i vestre del av hagen

deira. Dei var opptekne av at ein eventuell ny vegplan tok omsyn til dette.

Thomas Slettebø sa seg samd med framstillinga til Line Tjelflaat og Knut Kristiansen. Han

synte vidare til at vegen var dårleg framkomeleg vinterstid samt at det manglar plassar for

gjesteparkering langs vegen.

Harald Sandal sa at han pr i dag ikkje nytta vegen ofte. Han har ein større eigedom langs

vegen der deler er regulert til bustad. Han hadde ikkje konkrete planar om å utnytte dette no.

Den største utfordinga hans er å knyta dette området til offentleg kloakk. Området ligg lågt i

terrenget i høve til dei andre husa i Rambjøllevegen og han får ikkje krysse elva med ein

kloakkleidning.


Magnus og Sissel Sandal var mest for å utvide eksisterande sving. Han trudde det kom til å

bli den beste og rimelegaste løysinga. Vegen treng også vedlikehald. Først må det

planleggjast gode stikkrenner og grøfter i og langs vegen. Det var hans syn at vegen burde

forsterkast med geonett og eit berelag før slitelag og eventuelt asfalt.

Det ville vore ei god standardheving om me fekk bossbilen og postbilen opp i feltet.

Retten ser slik på saka: For å vurdere om ei jordskiftesak skal fremjast er det tre vilkår som

må vere oppfylte.

For det første må ein eller fleire av dei involverte eigedomane i ei sak vere vanskeleg å nytte

på tenleg måte etter tid og tilhøve, jf jordskiftelova § 1. Det er retten sitt syn at dette er

tilfelle for alle dei eigedomane som har sin tilkomst via Rambjøllevegen. Vegen er smal og

dårleg vedlikehalden. Svingen ved gbnr 8/199 er både bratt og uoversiktleg. Vegen manglar

møteplassar og framstår som lite eigna til heilårs bustadveg i vår tid. Det er såleis retten sitt

syn at vilkåret i jordskiftelova § 1er oppfylt i denne saka.

Det andre vilkåret er at det må finnast eit verkemiddel i jordskiftelova § 2 som kan gjera

tilhøva betre. Rekvirentane har i denne saka synt til jordskiftelova § 2 bokstav e om sams

tiltak (felles tiltak). Det er retten sitt syn at dette er det mest opplagte verkemidlet å nytte i

denne saka. Det er rette sitt syn at eit fellestiltak som går ut på opprusting av vegen vil gjere

dei fleste av dagens problem skildra over betre. Ei etablering av eit veglag i tråd med

jordskiftelova § 34 b er også naudsynt for å sikre gjennomføringa av prosjektet samt sikre

vidare vedlikehald og drift av vegen.

Det tredje vilkåret er at ingen av eigedomane skal påførast meir kostnader og ulemper enn

det dei oppnår av nytte med jordskiftet. Partane vart etter det saksførebuande rettsmøtet

oppmoda til å innhenta oppdaterte prisar på opprusting og asfaltering av vegen. Det er retten

sitt inntrykk at dei prisane som no er innhenta i dok nr 10, ikkje er gode nok til å gje retten

eit fullstendig og sikkert bilete over kostnadane med ei opprusting av vegen. Det vert såleis

vanskeleg for retten å konkludere sikkert i spørsmålet om kost/nytte.

Det er likevel retten sitt klare syn at alle eigedomane vil få ei positiv nytte som vil overstiga

kostnadene med dei fleste former for opprusting av denne vegen. Det som blir retten si

oppgåve er å finne fram til den opprustinga som vil gje partane mest mogeleg nytte i høve

til dei utgifter som ei utbetring fører med seg.

Det er retten sitt syn at vegen bør gå i den trase som er avlagt på reguleringsplanen. Dette er

ein godkjent plan og retten kan ikkje sjå at det er andre veglinjer som klart vil gje ein betre

veg for partane. Ein må i denne samanheng også ta med at dersom ein vil ha ein annan trase

enn den regulerte, så må ein gjennom ein prosess med reguleringsendring. Ein slik prosess

vil koste både tid og pengar. Retten har også lagt vekt på at det er liten skilnad på det

forslaget som er utarbeida av ingeniør Hopen og den regulerte veglinja.

Det er retten sitt syn at standarden på vegen må følgje kommunal norm for denne type veg.

Vegen bør etter retten sitt syn asfalterast då dette vil gje ein meir praktisk veg samt gje

mindre behov for vedlikehald.

Retten har vurdert om dette fellestiltaket også skal omfatte legging av vatn og kloakk. Slik

Edis har presentert sine planar for nye leidningar er det retten sitt syn at dette ikkje har ein


klar og naudsynt samanheng med vegprosjektet. Planen til Edis går ut på å bore i fjell, for så

å legge leidningar i hola. Retten legg i denne samanheng også vekt på at det er ingen av

partane som formelt har kravd at dette skal vera ein del av saka.

Ut frå opplysningane frå Knut Kristiansen samt dei nye eigarane sitt fråvere i rettsmøtet vert

det i denne saka ikkje teke stilling til det erstatningskravet som vart innleveret av tidlegare

eigar av gbnr 8/13 som dok nr 4 og dok nr 8.

Det har ikkje vore tvist om fremminga av denne saka. Det er heller ingen av partane som har

hatt prosessfullmektigar som kravd sakskostnader.

Retten er komen til slik

slutning:

Sak 1200-2011-0037 Sandal vert fremja som sak etter jordskiftelova § 2 bokstav e

med atterhald om at dette vedtaket kan gjerast om. Saka skal gå ut på oppgradering

av Rambjøllevegen samt å etablere eit veglag som skal ta seg av både oppgradering

og den vidare drift/vedlikehald av vegen. Partane i saka går fram av partslista.

Vidar arbeid med saka:

Retten vil skildre prosjektet slik den ser for seg vil vere den beste løysinga. Det vil så bli

innhenta tilbod på prosjektering, gjennomføring av byggesøknad og bygging av vegen. Når

dette er gjort vil partane bli innkalla til eit rettsmøte for å velje tilbydar samt å drøfte forslag

til løysing i saka som vert utarbeida av retten.

Retten heva.

Bergen, 17.04.2013

Vidar Bergtun (s)


SAKSFORBEREDENDE MØTE

Møtedag: 17.02.2014

Sted: Statens Hus i Bergen

Sak nr.: 1200-2011-0037 SANDAL, gnr. 8

Saken gjelder: Krav om sak etter jordskifteloven § 2

Jordskiftedommer: Kristin Lande

Saken er krevd av: Knut Kristiansen mfl.

Til behandling: Drøfte videre framdrift, herunder valg av løsning, ansvarsfordeling og

frister

Parter: Eier av gnr. 8/6, 8/119, Tveiterås Gård AS

Eier av gnr. 8/8, Svein L Sandal v/Harald Sandal

Eier av gnr. 8/8, Harald Sandal

Eier av gnr. 8/13, Michael Brauckhoff

Eier av gnr. 8/13, Katrin Brauckhoff

Eier av gnr. 8/16, Kari Dyrdal

Eier av gnr. 8/16, Einar Mørk

Eier av gnr. 8/16, Alf Gunnar Thorsen

Eier av gnr. 8/16, Elisa Helland-Hansen

Eier av gnr. 8/53, Dagrun Daltveit Slettebø

Eier av gnr. 8/53, Thomas Ewen Daltveit Slettebø

Eier av gnr. 8/63, Richard Teigen

Eier av gnr. 8/63, Ingvild Karlsen Hatlebrekke

Eier av gnr. 8/65, Hans Erik Sander

Eier av gnr. 8/65, Evy Førland Sander

Eier av gnr. 8/68, Ada Elin Ekeland

Eier av gnr. 8/73, Eirik Iversen

Eier av gnr. 8/73, Bente Merete Næss

Eier av gnr. 8/74, Kari Ingelill Bruun

Eier av gnr. 8/75, Line Gjerstad Tjelflaat

Eier av gnr. 8/75, Jonn Sannes Ramsvik

Eier av gnr. 8/76, 8/77, Martha Gravelseter

Eier av gnr. 8/76, 8/77, Knut Kristiansen

Eier av gnr. 8/103, Magnus Lyder Sandal

Eier av gnr. 8/109, Cenk Edis

Eier av gnr. 8/145, Bergen Tomteselskap As

Eier av gnr. 8/199, Titto Thundiyl Idicula

Eier av gnr. 8/199, Seema Mathew

Nabo: Eier av gnr. 8/191, Kommune Bergen

Eiendommene ligger i Bergen kommune.


Til stede: Kari Ingelill Bruun, Knut Kristiansen, Jonn Sannes Ramsvik, Magnus

og Sissel Sandal, Cenk Edis.

O. ing. Stig Kogstad og dommerfullmektig Lena Helleren fra

jordskifteretten var også til stede.

På spørsmål fra jordskiftedommeren var det ingen som hadde ingen merknader til

innkallingen til møtet eller til rettens sammensetning. Ingen kjente til forhold som kunne

tilsi at jordskiftedommeren var inhabil.

Følgende dokument ble framlagt:

14. Invitasjon til tilbudssynfaring, datert 15.05.2013

Vedlegg 1: Adresseliste

Vedlegg 2: Tilbudsgrunnlag

Vedlegg 3: Kart

15. Referat fra tilbudssynfaring den 30.05.2013

16. Tilbudsprotokoll, datert 17.06.2013

17. Pristilbud fra Batek A/S, datert 13.06.2013

18. Prosesskriv fra adv.flm. Annichen Kongsvik Sæteren datert 19.06.2013

Vedlegg 1. Kartutskrift over gnr. 8 bnr. 145 i Bergen

Vedlegg 2. E-post 06.06.2013 fra Bergen kommune

Vedlegg 3. Utsnitt av arealplankart for perioden 2010-2021 med tegnforklaring

Vedlegg 4. Utsnitt av temakart til arealplan 2010-2021 (grøntfaglige interesser)

Vedlegg 5. Avtale mellom Egil Røen og Lars Sandal, datert 10.03.1964

19. Brev fra jordskifteretten, datert 01.07.2013

20. Innkalling til saksforberedende rettsmøte 17.02.2014, datert 10.01.2014

21. Prosesskriv fra adv.flm. Annichen Kongsvik Sæteren, datert 04.02.2014

22. E-post 14.01.2014 fra jordskifteretten til Batek A/S

Jordskiftedommeren orienterte om formålet med møtet.

Knut Kristiansen fikk ordet og gjorde rede for status i saken. Anbudet fra Batek AS var for

dyrt. Det er innhentet nytt anbud fra Sundt & Morstøl AS på kr. 1,9 mill. Dette tilbudet er

akseptabelt.

Det som er mest kritisk å få utført er å få utbedret svingen, asfaltering og etablering av

møteplasser. Han ønsker imidlertid å få utbedret alle nødvendige punkt samtidig, slik at de

blir ferdige med vegsaken.

Edis Cenk fikk ordet og forklarte at anbudet fra Sundt & Morstøl AS på kr. 1,9 mill. gjelder

en smalere veg enn tilbudet fra Batek AS. På et møte som nylig er avholdt var de fleste

enige om at dette er et akseptabelt anbud. Noen ønsket seg imidlertid en rimeligere løsning.

Han har planer om bygging av fem boligenheter ved den øverste delen av vegen og skal

kontakte kommunen for å få svar på om han vil få byggetillatelse dersom vegen ikke bygges

i tråd med reguleringsplanen, men som beskrevet i anbudet fra Sundt & Morstøl AS.

Jonn Ramsvik fikk ordet. Han mente at svingen er det som er mest kritisk å få utbedret. De

ønsker å være med på vegutbedringen til kr. 1,9 mill.


Kari Ingelill Bruun fikk ordet. Hun var også enig i at anbudet fra Sundt & Morstøl AS er

akseptabelt. Vegen har aldri vært i så dårlig stand som nå.

Sissel og Magnus Sandal fikk ordet. De er enige med de andre i at svingen er farlig og

trenger utbedring. Det er også veldig viktig å få asfalt på vegen. Det er et stort problem at

vegen antakelig må stenges mens arbeidet pågår.

Det er best hvis de fem enhetene til Cenk Edis er med i jordskifterettens kostnadsfordeling.

------------------------------

Retten og følgende parter dro deretter på befaring: Cenk Edis, Knut Kristiansen og Magnus

Sandal. Befaringen startet nede ved Sandbrekkevegen og ble avsluttet nedenfor avkjørselen

opp til nr. 32 (Gravelseter/Kristiansen). Partene fikk anledning til å ta ordet underveis. Det

ble sett på de tiltakene som Sundt & Morstøl AS har gitt anbud på. Jordskiftedommeren

påpekte at anbudet fra Sundt & Morstøl AS er mangelfullt beskrevet.

Om videre framdrift i saken ble det avtalt følgende:

På forespørsel fra jordskiftedommeren meldte Cenk Edis (leder) og Knut Kristiansen seg til

å være en arbeidsgruppe for prosjektet.

Gruppen har følgende oppdrag:

- Avtale og delta på forhåndskonferanse med kommunen

- Innhente nødvendig offentlig godkjenning (søknad og eventuell dispensasjon)

- Innhente nødvendige byggetegninger

- Innhente anbud med tilstrekkelig gyldighet

Det ble avtalt at Cenk Edis tar kontakt med jordskifteretten når forhåndskonferansen er

avholdt (innen 1 måned fra 17.02.2014). Dette for å avtale videre framdrift, herunder avtale

dato for nytt rettsmøte i saken.

Utskrift av rettsboken sendes til partene i vanlig brev.

Saken utsettes inntil videre.

Retten hevet, ca. kl. 11.45.

Kristin Lande (s)


RETTSMØTE

Møtedag: 22.05.2014


Sak nr.: 1200-2011-0037 SANDAL, gnr. 8


Jordskiftedommer: Kristin Lande, som enedommer etter jordskifteloven § 9, andre ledd


Til behandling: Drøfte videre framdrift



Eier av gnr. 8/8, 254 Harald Sandal

Eier av gnr. 8/13, Michael Brauckhoff

























Nabo: Eier av gnr. 8/191, Bergen kommune



Til stede: Harald Sandal, Kari Dyrdal, Einar Mørk, Dagrun Daltveit Slettebø,

Hans Erik Sander, Evy Førland Sander, Eirik Iversen, Kari Ingelill

Bruun, Jonn Sannes Ramsvik, Knut Kristiansen, Magnus Lyder

Sandal, Cenk Edis, Erik Sandal m/ fullmakt fra Sissel Sandal (dok.

28), Bergen Tomteselskap As v/ adv. f. Håvard Hestenes Lothe. O.

ing. Stig Kogstad og dommerfullmektig Lena Helleren fra

jordskifteretten var også til stede.

De andre partene var lovlig innkalt, men møtte ikke.

På forespørsel fra jordskiftedommeren framkom det ingen merknader til innkallingen til

møtet.

Det ble lagt fram et nytt dokument i rettsmøtet, dok. nr. 27.

Siden forrige rettsmøte har arbeidsgruppen ved Cenk Edis hatt en samtale med kommunen.

Utkast til referat fra samtalen er vedlegg til dok. 26. Edis gjorde oppmerksom på at samtalen

ikke var en forhåndskonferanse, slik det står i utkastet. Utover dette ble referatet godkjent.

Partene fikk ordet vedrørende rettens forslag til løsning, jf. dok. 26 med vedlegg.

Erik og Magnus Sandal: Bnr. 64 har blitt slått sammen med bnr. 103 og skal ikke ha mer

enn én andel i utgiftsfordelingen.

Harald Sandal: Han er villig til å avstå vegarealet vederlagsfritt. For øvrig har han ingen

kommentarer til forslaget.

Knut Kristiansen: Det er ønskelig å få en helhetlig løsning. De ønsker å få hjelp til å

utbedre hele vegen. Retten har i liten grad begrunnet hvorfor ikke hele vegen er med i

utkastet. Han synes også at det er rart at retten foreslår å ta areal fra hagen til bnr. 65 i stedet

for på utsiden av vegen. Bakken er smal, men oversiktlig. Det er ikke et av de farligste

punktene på vegen.

Eier av gnr. 8 bnr. 13 hadde ikke anledning til å være til stede på rettsmøtet og hadde

skrevet sine kommentarer til løsningsforslaget i et brev. Kristiansen leste opp brevet og la

det fram som et dokument i saken.

Dagrun Slettebø: Hun er enig med Knut Kristiansen i at det er ønskelig å oppgradere hele

vegen, det vil være gunstig økonomisk. Hun er uenig i at bakken skal prioriteres, den er ikke

spesielt farlig. Hun ønsker at vedtektene for veglaget utvides til også å omfatte

investeringer, ikke bare vedlikehold.

Kari Bruun: Standarden på vegen er det største problemet. Selv om man ordner to steder på

vegen, blir ikke vegen bedre i sin helhet. Hun er enig med Slettebø og Kristiansen

vedrørende prioriteringene.

Eirik Iversen: Han er enig med de andre partene i at hele vegen bør rustes opp. Han mener

at rettens forslag om å utbedre bakken ved bnr. 53 er riktig; vegen der ligger på jord og

røtter.

Cenk Edis: Han er enig med de andre partene; hele vegen bør rustes opp. Han mener også

at det ikke er nødvendig med inngrep på bnr. 65. I reguleringsplanens bestemmelser står det


at vegen skal være fire meter i bredden med tre meter asfalt. Det er mulig å få endret

reguleringsplanene når vegens bredde samsvarer med bestemmelsene.

Hans Erik Sander: Han er ikke enig i forslaget; det vil føre til at vegen vil komme

nærmere huset deres. Det bør være mulig å oppgradere vegen uten å utvide den på deres

eiendom. En utvidelse inn på deres eiendom vil føre til tap av parkeringsplass og verdifullt

hageareal. Det vil også bli problemer med en trapp. Etter hans syn er svingen det farligste

punktet på vegen og det er viktig å utbedre den.

Bergen Tomteselskap AS v/advokatfullmektig Håvard Lothe: Bnr. 145 er fredet og får

ikke nytte av at vegen blir oppgradert. Bergen Tomteselskap er fornøyd med

jordskifterettens andelsfordeling og har for øvrig ingen kommentarer til løsningsforslaget.

Jonn Ramsvik: Han er enig med de andre partene i at svingen er det farligste stedet på

vegen. Det er viktig å få vegen asfaltert. Hvis kun deler av vegen blir opprustet og resten

overlatt til veglaget blir ikke så mye gjort. Medlemmene i veglaget greier ikke å bli enige

om løsningene på egen hånd.

Einar Mørk: Han representerer den nederste delen av vegen. Han ønsker at veglaget

overtar eiendomsrett til vegarealet. Nå betaler de eiendomsskatt for dette arealet og det er

urimelig når det er veglaget som bruker det. Vegen bør utvides på oppsiden av vegen hvor

hønsehuset står. De har ikke innvendinger mot at hønsehuset blir revet. Bygningsrådet kan

godta mindre vesentlige endringer av reguleringsplanen. Dreneringen må utføres

forskriftmessig.

Kari Dyrdal: Hun er enig med Mørk i at vegen bør utvides på oppsiden.

Ingen av partene hadde merknader til at jordskiftedommeren kontakter følgende

entreprenører for å høre om de er interessert i å gi tilbud:

- Batek AS

- Sundt og Morstøl AS

- Trygve Øksnes Entreprenør AS

- Løvås maskin AS

- Wikholm Anleggsgartnermester AS v/ Stein Wikholm

Hver av de frammøtte partene fikk anledning til replikk.

Slik saken har utviklet seg er det ikke lenger behov for en arbeidsgruppe slik det ble avtalt i

rettsmøte 17.02.2014.


Retten hevet, ca. kl. 11.00.

Kristin Lande (s)


RETTSMØTE

Møtedag: 01.10.2014


Sak nr.: 1200-2011-0037 SANDAL, gnr. 8




Til behandling: Drøfte utkast til regulerende vedtak, jf. dok. 37

Valg av tilbyder



Eier av gnr. 8/8, 254 Harald Sandal



























Til stede: Harald Sandal, Einar Mørk med fullmakt fra Elisa Helland-Hansen,


Alf Gunnar Thorsen med fullmakt fra Kari Dyrdal, Dagrun Daltveit

Slettebø, Eirik Iversen, Kari Ingelill Bruun, Jonn Sannes Ramsvik,

Knut Kristiansen, Magnus Sandal, Sissel Sandal, Cenk Edis.

De andre partene var lovlig innkalt, men møtte ikke.


23. Anbud fra Sundt&Morstøl AS, datert 11.02.2014 (3 sider)

24. Innkalling til rettsmøte 22.05.2014, datert 08.04.2014.

25. Epost fra Cenk Edis 23.04.2014

Vedlegg 1. Anbud fra Sundt&Morstøl AS, datert 14.04.2014 (2 sider)


Vedlegg 1. Utkast til regulerende vedtak (rettsbok side 15-21 og kart)

Vedlegg 2. Utkast til tilbudsgrunnlag

Vedlegg 3. Utkast til referat fra forhåndskonferanse

27. Brev fra Katrin og Michael Brauckhoff, datert 21.05.2014

28. Fullmakt fra Sissel Sandal, datert 21.05.2014

29. Prosesskriv fra advokat flm. Håvard H. Lothe datert, 23.05.2014

Vedlegg 1. Kopi av "Forskrift om fredning for Rambjøra

landskapsvernområde med plante- og dyrelivsfredning, Bergen

kommune, Hordaland"

Vedlegg 2. Kopi av brev fra Miljøverndepartementet, datert 14.08.1983

30. Utkast til vedtak mm. til parter, datert 28.05.2014

31. E-post fra Dagrun og Thomas Daltveit Slettebø datert 16.05.2014

32. E-post fra Cenk Edis 16.06.2014

33. Brev fra Rambjølleveien Veilag, datert 15.06.2014

34. Invitasjon til tilbudsbefaring, datert 08.08.2014

Vedlegg 1. Tilbudsgrunnlag

Vedlegg 2. Kart som viser hvilke parseller det bes om tilbud på

Vedlegg 3. Reguleringskart

Vedlegg 4. Reguleringsplanbestemmelser

35. Brev fra Magnus Sandal, datert 19.08.2014

36. E-post fra jordskifteretten 02.09.2014 til Løvaas Maskin AS, Batek AS og Sundt og

Morstøl AS

37. Innkalling til rettsmøte 01.10.2014

Vedlegg 1. Utkast til vedtak i form av utkast til rettsbok side 18-26


Vedlegg 1. Referat fra tilbudsbefaring 01.09.2014

39. Tilbudsprotokoll

Vedlegg 1. Tilbud fra SundtMorstøl, datert 23.09.2014

40. Brev fra jordskifteretten til Sundt og Morstøl AS, datert 24.09.2014

41. Brev fra jordskifteretten

Vedlegg 1. Tilbudsprotokoll

Vedlegg 2. Tilbud

Vedlegg 3. Kopi av dok. 40

Vedlegg 4. Referat fra tilbudsbefaring

42. Fullmakt fra Elisa Helland-Hansen til Einar Mørk, datert 01.10.2014

43. Fullmakt fra Kari Dyrdal til Alf Gunnar Thorsen, datert 01.10.2014


På forespørsel fra jordskiftedommeren framkom det ingen merknader til innkallingen til

møtet eller jordskiftedommerens habilitet.

Partene fikk ordet etter tur. Det ble også gitt anledning til replikk. De gjorde i hovedsak

gjeldende:

Magnus Sandal: Jordskifteretten har lagt opp til et større utbedringsarbeid enn

nødvendig og det er uheldig at hagen på bnr. 65 (Sander) blir berørt. Det burde holde å

rette opp svingen, asfaltere og få autovern i bakken. Tilbudet fra Sundt og Morstøl bør

avvises; det er ufullstendig og mangler blant annet spesifisering av kostnadene for hver

av parsellene.

Knut Kristiansen: Han er enig i at de to parsellene bør utbedres, men hadde ønsket at

resten av vegen ble oppgradert samtidig, inkludert asfaltering. Det er uheldig at hagen på

bnr. 65 (Sander) berøres. Dersom det viser seg at tilbudet fra Sundt og Morstøl

inkluderer alle de forholdene som etterspørres i dok. 40, ønsker han å gå for tilbudet. Det

er ingen uenighet om at veglaget bør forsøke å få til asfaltering så snart de to parsellene

er utbedret.

Dagrun Daltveit Slettebø: Hun savner en bedre begrunnelse for nytten av de planlagte

tiltakene og dokumentasjon for at det er nødvendig å gjøre noe med bakken. Hennes syn

er at det ikke er behov for 3,5 meter bred veg i bakken og at den løsningen

jordskifteretten har lagt opp til blir for dyr. Det er videre hennes syn at bnr. 53 ikke skal

dekke en så stor kostnad med bakken som jordskifteretten har lagt opp til. Mye av

årsaken til uenighetene mellom partene skyldes at vegen ikke rustes opp i hele sin

lengde.

Eirik Iversen: Han mener at vegbredden i bakken minimum må være 3,5 meter bred.

Særlig ved utrykning vil det være behov for dette. Det er videre hans syn at tilbudet fra

Sundt og Morstøl er akseptabelt dersom det inkluderer alle de forholdene som er

etterspurt i dok. 40. Tiltakene vil føre til verdistigning på eiendommene.

Cenk Edis: Han har forsøkt å bidra til at vegen skal bli bra og er fortsatt interessert i å

delta i opprustningsarbeidet og forhandle med veglaget.

Kari Ingelill Bruun: Hun synes at jordskifterettens forslag er for omfattende og at det

blir for dyrt. Videre er det unødvendig å ta i bruk hageareal når eierne ikke ønsker det.

Slik hun ser det er bakken oversiktlig og ikke trafikkfarlig.

Alf Gunnar Thorsen med fullmakt fra Kari Dyrdal: Deres eiendom ligger på

nedsiden av svingen og er sånn sett ikke berørt av tiltakene. De ønsker at eventuell

framtidig utvidelse av vegen mellom Sandbrekkevegen og svingen skjer på oversiden av

vegen, ikke på nedsiden.

Einar Mørk med fullmakt fra Elisa Helland-Hansen: Han er enig med Alf Gunnar

Thorsen. Hans syn er at veglinjen i reguleringsplanen må kunne betraktes som mer eller

mindre veiledende. Når det gjelder bnr. 13 er han positiv til at de må få til en avtale om

opparbeiding av ny parkeringsplass på bnr. 16 i forbindelse med utbedringen av svingen.

Den gamle avtalen om parkering på oversiden av svingen er gått ut og ikke fornyet.


Jonn Sannes Ramsvik: De bør gå for tilbudet fra Sundt og Morstøl dersom de får de

nødvendige avklaringene. Han hadde helst sett at opprustingen ble mer omfattende enn

det jordskifteretten har lagt opp til, blant annet skulle han gjerne sett at det ble fortau.

Vinterstid er det store problemer med vegen slik den er i dag og han har opplevd å måtte

la bilen stå i flere uker. Tiltaket vil føre til verdistigning på eiendommene.

Harald Sandal: Han har ikke tenkt å bygge ut nå og har ikke merknader.

Jordskiftedommeren foreslo at det kreves at entreprenøren forsikrer boligene på bnr. 199,

13, 53 og 65 mot setningsskader i forbindelse med sprengningsarbeider for vegen. Ingen

av partene hadde merknader til dette.

Jordskiftedommeren orienterte kort om ankereglene.

På forespørsel fra jordskiftedommeren var det ingen som hadde merknader til

forhandlingene.


Retten hevet, ca. kl. 10:40.

Kristin Lande (s)


RETTSMØTE

Møtedag: 14.11.2014


Sak nr.: 1200-2011-0037 SANDAL, gnr. 8




Til behandling: Vedtak

Fordeling av jordskiftekostnader og avslutning av saken



Eier av gnr. 8/8, 254, Harald Sandal




























Til stede: Partene var ikke innkalt til dette møtet.


44. E-post fra betongentreprenøren Sundt og Morstøl AS v/Ricky Sundt 11.11.2014

Vedlegg 1. Firmaattest, datert 26.10.2014

Vedlegg 2. Sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett etter plan- og bygningslov

Vedlegg 3. Full firmaattest 26.10.2014

Vedlegg 4. Attest for skatt og merverdiavgift

Vedlegg 5. Egenerklæring HMS

Vedlegg 6. Organisasjonsplan for betongentreprenøren Sundt & Morstøl AS

Vedlegg 7. Tilbudsnr. 112-2014 Rambjøllevegen

I medhold av jordskifteloven § 17a andre ledd gjorde jordskifteretten slikt

regulerende vedtak:

1. Felles tiltak i medhold av jordskifteloven § 2 bokstav e:

Jordskifteretten innhentet sommeren 2013 pristilbud på opprusting av hele Rambjøllevegen

til kommunal standard. Det viste seg at prisen ble for høy til at retten kunne legge dette til

grunn for sitt vedtak i saken.

Retten foreslo av kostnadsmessige hensyn etter dette, jf. dok. 26, at saken begrenses til å

omfatte utbedring av svingen ovenfor bnr. 199 og bakken ved bnr. 53, samt opprettelse av et

veglag. De nevnte parsellene er de som det for retten framstår som viktigst å få gjort noe

med.

Partene fikk i rettsmøte 22.05.2014 anledning til å uttale seg til rettens forslag til vedtak, jf.

dok. 26. Alle var enige i at det var riktig å prioritere svingen. Flere av partene stilte

imidlertid spørsmål ved om det var riktig å prioritere bakken ved bnr. 53. De forklarte at det

var god sikt på stedet og mente at det var viktigere å få asfalt på vegen. Eier av bnr. 73,

Eirik Iversen, pekte imidlertid på at bakken har dårlig underbygning og at denne må

utbedres før det investeres i asfaltdekke. Retten deler Iversens syn på dette.

Eierne av bnr. 65, Hans Erik og Evy F. Sander, viste i rettsmøtet til at det vil oppstå

problemer på deres eiendom dersom vegen utvides slik dok. 26 viser. De største problemene

vil imidlertid først oppstå dersom utvidelsen senere videreføres forbi trapp og innkjørsel.

På bakgrunn av innspillet fra eierne av bnr. 65 ble det tatt inn i tilbudsgrunnlaget at tilbud

også må omfatte eventuell søknad om små endringer av reguleringsplanen. På

tilbudsbefaringen 01.09.2014 viste det seg imidlertid at de frammøtte entreprenørene anså

en løsning der hele vegutvidelsen skulle skje på utsiden av vegen som svært fordyrende. Det

ble blant annet pekt på at det er ukjente grunnforhold under vegen og at en mur på utsiden

av vegen vil bli svært høy. Retten ser det etter dette slik at utbedringen av vegen må skje

ved utvidelse på begge sider. Utvidelsen inn på bnr. 65 medfører behov for reetablering av

mur 1 meter innenfor dagens mur, samt reetablering av septiktank og plen. Arbeidet med

muren gir behov for et anleggsbelte med bredde 2 meter.


Eierne av bnr. 16, Einar Mørk og Kari Dyrdal, tok i rettsmøtet 22.05.2014 opp problemet

med at de betaler eiendomsskatt for grunnen under Rambjøllevegen. De viste også til at de

ved en eventuell vegutvidelse mellom vegens begynnelse og svingen ovenfor bnr. 199

ønsker at utvidelsen skjer på innsiden av vegen. Disse eierne ble bedt om å kontakte

kommunen for å undersøke muligheten for fritak for eiendomsskatt for veggrunnen.

I rettsmøtet 22.05.2014 ble det levert inn et brev fra eierne av bnr. 13, vedrørende en avtale

om parkering på det arealet som vil gå med til utbedring av svingen. Rettens forslag som ble

lagt fram som dok. 26 innebærer på dette punktet ingen endring i forhold til rettens tidligere

forslag, som er i samsvar med reguleringsplanen. Parkeringsproblemet for bnr. 13 er søkt

ivaretatt ved at det i tilbudsgrunnlaget ble bedt om forslag til plassering og utforming av

avkjørsel og biloppstillingsplass for eiendommen.

På bakgrunn av innspillene i rettsmøtet 22.05.2014 ble tilbudsgrunnlaget og

vedtaksforslaget (dok. 26) revidert og sendt på ny høring til partene (dok. 30). Det kom

merknad fra eierne av bnr. 53 (dok. 31) om at bnr. 53 ikke vil ha nytte av tiltaket i bakken

siden carporten til bnr. 53 ligger nedenfor bakken. Rettens syn er at eierne av bnr. 53 må

bidra til tiltaket i bakken siden tilkomst for varebil, utrykningskjøretøy mv. forutsettes å skje

via bakken. På bakgrunn av innspillet endret imidlertid retten slutningens punkt 1B slik at

eierne av bnr. 53 ikke skal betale erstatning for bruksrett til veggrunn til eierne av bnr. 65.

Det kom videre merknad til dok. 30 fra seks av medlemmene i Rambjøllevegen Veilag (dok.

33). I merknaden bes det om at saken også skal omfatte asfaltering av Rambjøllevegen.

Asfaltering av svingen og bakken var med i tilbudsgrunnlaget, mens asfaltering av den

øvrige delen av vegen var utelatt. Dette ble gjort for å sikre at kostnaden med fellestiltaket

ikke ble større enn at den kan pålegges partene, jf. jordskifteloven § 3 bokstav a. Med tanke

på at saken allerede har vært til behandling i jordskifteretten gjennom lengre tid og det store

behovet for å få utbedret de to valgte parsellene, så retten det som nødvendig å legge opp til

en løsning der kostnaden ikke ble for stor. Det vil dessuten være en relativt enkel sak for

veglaget å bestille asfaltering i etterkant, ikke minst fordi kostnadsfordelingen er gitt i

bruksordningen.

Revidert utkast til vedtak ble sendt partene som vedlegg til dok. 37.

Av de fem firmaene som jordskifteretten kontaktet var det bare Sundt og Morstøl AS som

ga tilbud, jf. dok. 39. Tilbudet var på kr. 918.750,- inkl. mva. (uten asfaltering).

Partene fikk i rettsmøte 01.10.2014 anledning til å uttale seg til det reviderte utkastet til

vedtak (dok. 37 vedlegg 1) og tilbudet (dok. 39 og 40). Partenes merknader er referert på

side 16-19 ovenfor her.

På forespørsel fra jordskifteretten er tilbudet fra Sundt og Morstøl AS senere spesifisert, jf.

dok. 44. Det spesifiserte tilbudet, der parkeringsplass for bnr. 13 ikke er med, er på kr.

875.000,- inkl. mva. (uten asfaltering). Tilbudet vedrørende parkeringsplass for bnr. 13

(tilleggspris) er på kr. 43.750,-. Dette arbeidet må eier av bnr. 13 eventuelt bestille og

bekoste selv.

Partene er enige om at de ønsker å asfaltere hele Rambjøllevegen når fellestiltaket er utført.

Retten ser det derfor slik at det er en vel så god løsning at de to parsellene som omfattes av

fellestiltaket asfalteres samtidig med resten av vegen, som at det blir utført som en del av


fellestiltaket slik det opprinnelig var lagt opp til, jf. dok. 34 (tilbudsgrunnlaget). På den

måten vil det ikke oppstå skader på asfalten på de to parsellene som følge av

anleggsvirksomhet på de øvrige delene av vegen. Det vil heller ikke bli skjøter i asfalten slik

det ellers ville blitt.

Eierne av bnr. 74 og 103, Kari Ingelill Bruun og Magnus Sandal, har vist til at tiltakene

jordskifteretten har lagt opp til er mer omfattende enn nødvendig og blir for dyrt. Eierne av

bnr. 73, 75 og 76/77, Eirik Iversen, Jonn Sannes Ramsvik og Knut Kristiansen, har på sin

side vist til at tilbudet fra Sundt og Morstøl AS bør aksepteres såframt de forholdene som

etterspørres i dok. 40 er inkludert.

Eier av gnr. 8 bnr. 53 Dagrunn Daltveit Slettebø har vist til at hun savner en bedre

begrunnelse for nytten av de planlagte tiltakene og dokumentasjon for at det er nødvendig å

gjøre noe med bakken. Slettebø har videre gjort gjeldende at bnr. 53 er pålagt en for stor del

av kostnaden med opprustingen av bakken.

Retten har i fremmingsvedtaket på side 8 gjort en foreløpig vurdering av behovet for og

nytten av opprustning. Før saken sluttes plikter retten å vurdere om vilkåret i jordskifteloven

§ 3 bokstav a fremdeles er oppfylt. Slik retten ser det er at det ikke tvilsomt at dette er

oppfylt også ved avslutningen av saken:

- Parsellen "bakken" har svak kant på utsiden og underbygning av usikker og antatt

dårlig kvalitet. Bakken er også smal og bratt og mangler sikring. For retten

framstår bakken som trafikkfarlig både med tanke på påkjørsel og utforkjøring,

særlig vinterstid. For retten framstår det videre som at det kan være fare for

utrasing. Å legge asfalt på eksisterende veg vil slik retten ser det derfor være en

investering som vil ha kort levetid. Rettens syn er basert på observasjoner på

stedet. Det er rettens syn at kostnadskrevende grunnundersøkelser for å

dokumentere behovet ikke er nødvendig.

- Retten har under noe tvil kommet til at bnr. 53 sin andel av kostnaden med bakken

skal reduseres med ca. 50 % i forhold til tidligere utkast til vedtak. Reduksjonen

begrunnes med at porten til bnr. 53 ligger midt i bakken og at transport til denne

eiendommen i teorien ikke vil benytte vegen ovenfor porten.

- Tilbudet på opprusting av de to aktuelle parsellene er på til sammen kr. 875.000,-

(inkl. mva.), jf. dok. 44. Kostnadene med prosjektering og byggesøknad,

fjellsikring og rigg (til sammen kr. 120.000,-) har retten fordelt med en halvpart på

hver av parsellene, jf. slutningens punkt 1C.

- Med kostnadsfordelingen som vist i slutningens punkt 1B og 1C er retten ikke i tvil

om at nytten av tiltakene er større enn kostnaden. De to parsellene er i dag et så

stort problem at det er forsvarlig å pålegge de oppgitte beløpene. Retten deler

derfor eierne av bnr. 73, 75 og 76/77 sitt syn på at tilbudet fra Sundt og Morstøl

AS bør aksepteres.

For å kunne realisere tiltakene må det avstås bruksrett til areal tilhørende gnr. 8 bnr. 16.

Denne eiendommen vil ha nytte av tiltaket i svingen ved at det vil føre til at problemet med

avrenning fra vegen avtar eller forsvinner som følge av grøfting. Arealet som avstås fra bnr.

16 grenser i vest til et landskapsvernområde. Slik retten ser det ville påregnelig bruk av


arealet, dersom det ikke hadde blitt regulert til vegformål, vært landskapsvernområde. Slike

arealer tillates ikke bebygget og har derfor lav økonomisk verdi. Retten vil anslå verdien til

kr. 4,- pr. m2, dvs. til sammen ca. kr. 1.300,- for ca. 317 m

2. Anslaget er basert på

skjønnspraksis. Slik retten ser det oppveies tapet, dvs. avståelsen av bruksrett til arealet, av

nytten med tiltaket. Det skal derfor ikke utbetales pengevederlag for arealet på bnr. 16.

Det må videre avstås areal fra gnr. 8 bnr. 65. Denne eiendommen skal også bidra til

fellestiltaket med penger. For at oppgjøret med entreprenøren skal bli så enkelt som mulig,

velger retten en løsning der eierne av bnr. 63, 73-75, 76/77 og 103 betaler vederlag for

bruksretten direkte til eieren av bnr. 65. Alternativet ville vært at eieren av bnr. 65 fikk et

fradrag tilsvarende vederlaget for arealet i oppgjøret med entreprenøren.

Videre må det avstås areal fra gnr. 8 bnr. 254. Denne eiendommen pålegges ikke å delta i

fellestiltaket nå. Det forutsettes heller at eiendommen kjøper seg inn i den opprustede vegen

når eiendommen bygges ut, jf. slutningens punkt 2 § 11. Retten fastsetter i denne saken

størrelsen på fradraget som følge av arealavståelsen eieren av bnr. 254 skal ha i forbindelse

med senere innpåkjøp i vegen. Det fastsatte vederlaget skal reguleres i samsvar med

konsumprisindeksen på det tidspunktet eier av bnr. 254 betaler for innpåkjøpet i den

opprustede vegen.

Retten har i denne saken vurdert en to-deling av vedtaket om felles tiltak i medhold av

jordskifteloven § 2 bokstav e. Dersom partene ved et vedtak etter jordskifteloven § 23 første

ledd hadde blitt pålagt å bestille arbeidet som det er gitt tilbud på, ville det medført at

muligheten til å anke saken hadde blitt begrenset siden kontrakt med entreprenøren da

allerede ville vært inngått når saken ble sluttet. Fordelen med en todeling av vedtaket om

gjennomføring av tiltaket ville vært at jordskifteretten hadde hatt mulighet til å fordele

eventuelle tilleggskostnader ol. dersom det oppstår uforutsette problemer i prosjekterings-

og byggesøknadsfasen. Denne fordelen kunne også vært oppnådd ved at det først ble

innhentet tilbud på prosjektering og byggesøknad og deretter tilbud på byggingen. Retten

ser likevel ikke dette som noen god løsning, da den ville øke risikoen for misforståelser mv.

ved at mer enn ett firma leder gjennomføringen av prosjektet.

Slik retten ser det må hensynet til rettssikkerheten ved at det åpnes for anke før arbeidet er

bestilt veie tyngre enn den usikkerheten som følger av at det ikke foreligger byggetillatelse

når saken sluttes. Retten har vurdert om det vil være i strid med jordskifteloven § 20 a å

velge denne løsningen, men har kommet til at reguleringsplanen må kunne anses som

tilstrekkelig sikkerhet for at tiltakene vil bli tillatt. Eventuelle problem med å få

byggetillatelse vil slik retten ser det begrense seg til det byggetekniske. Det må kunne

forutsettes at de som er involvert i prosjektet selv vil ta hånd om eventuelle slike problem og

finne løsninger underveis. Endringer kan imidlertid medføre tilleggskostnader og retten har

derfor valgt å pålegge partene et tillegg på inntil 10 % av tilbudssummen, jf. slutningens

punkt 1C.

2. Bruksordning i medhold av jordskifteloven § 2 bokstav c:

I punkt 2 i slutningen nedenfor her er andelene i veglaget fordelt etter antall meter veg hver

av eiendommene benytter.

I tidligere utkast til vedtak (vedlegg til dok. 30 og 37) har det vært gjort fradrag for

veglengdene som omfattes av fellestiltaket i punkt 1 ovenfor her. Som følge av at asfaltering

ikke er inkludert i fellestiltaket er dette fradraget tatt bort.


Retten har vurdert om partene burde få uttale seg til denne endringen før saken ble sluttet,

men har kommet til at endringen ikke er større enn at det er forsvarlig å slutte saken uten en

ny høringsrunde. Retten vil i denne sammenhengen peke på at det nå synes viktig å få

gjennomført de planlagte vegutbedringene og at retten i de tidligere utkastene til vedtak har

vist til at partene selv må justere andelene i veglaget når investeringsperioden er over.

Investeringsperioden vil ikke være over når fellestiltaket er gjennomført siden vegen fortsatt

ikke vil være asfaltert, men pris pr. løpemeter for videre oppgradering vil variere mindre

enn før. Behovet for å justere andelene i veglaget når investeringsperioden er over med den

valgte løsningen ikke lengre til stede, siden andelene er fordelt etter antall meter veg hver av

eiendommene benytter.

Retten har etter dette kommet til slik

slutning:

1. Felles tiltak i medhold av jordskifteloven § 2 bokstav e:

1A. Fellestiltaket

To parseller av Rambjøllevegen skal utbedres slik det framgår av tilbudet fra Sundt og

Morstøl AS, jf. dok. 44 vedlegg 7 (fellestiltaket omfatter ikke biloppstillingsplass for bnr.

13).

1B. Rettigheter til bruk av areal

Veglaget, jf. punkt 2 nedenfor her, får ved denne saken bruksrett til arealene som er vist

med grønn farge på jordskiftekart med kartarkivnr. 125304.

Veglaget får ved denne saken også rett til midlertidig bruk av arealet som er vist med

skravur på jordskiftekartet for reetablering av mur.

For de beskrevne rettighetene på gnr. 8 bnr. 65 pålegges eierne av henholdsvis gnr. 8 bnr.

63, 73-75, 76/77 og 103 hver for seg å betale til eier av gnr. 8 bnr. 65 kr. 2.500,-, til sammen

kr. 15.000,-, innen 2 uker etter at sak 1200-2011-0037 er rettskraftig.

1C. Bestilling, fakturering og oppgjør:

Eirik Iversen er partenes kontaktperson mot entreprenøren. Kontaktpersonen plikter å

bestille arbeidet, jf. punkt 1A ovenfor her, innen 14 dager etter saken er rettskraftig og står

ansvarlig for at entreprenøren blir gjort kjent med hvordan arbeidet skal faktureres. Plikten

til å bestille arbeidet gjelder fellestiltaket, ikke biloppstillingsplassen for bnr. 13.

Entreprenøren fakturerer hver av partene for arbeidet i henhold til andelsfordelingen i dette

punktet. Partene pålegges å betale entreprenøren innen den fristen entreprenøren setter,

likevel slik at entreprenøren ikke kan kreve oppgjør for ikke utført arbeid.

Følgende andeler og beløp (inkl. mva.) pålegges:

Eier av Svingen mellom bnr. 199 og bnr. 13 Bakken ved bnr. 53 mfl.

Gnr. 8 bnr. 13 Andel 1/10, inntil kr. 39.875,-

Gnr. 8 bnr. 53 Andel 1/10, inntil kr. 39.875,- Andel 7/112, inntil kr. 35.234,-




Gnr. 8 bnr. 68 Andel 1/10, inntil kr. 39.875,-




Gnr. 8 bnr. 76,77 Andel 1/10, inntil kr. 39.875,- Andel 15/112, inntil kr. 75.502,-


Sum 10/10, inntil kr. 398.750,- 112/112, inntil kr. 563.748,-

2. Bruksordning i medhold av § 17 bokstav c:

2A. Vedtekter for Rambjøllevegen

§ 1. Veglaget

Veglaget er en sammenslutning av de bebygde eiendommene som bruker hele eller deler av

den private vegen på strekningen Sandbrekkevegen – avkjørselen til bnr. 77. Dette gjelder

gnr. 8 bnr. 13, 53, 63, 65, 68, 73-77, 103 og 199.

Laget har delt ansvar i samsvar med andeler i laget, se punkt 8 nedenfor (proratarisk

ansvar).

2. Formål

Veglaget har som formål å sørge for vedlikehold og investeringer i vegen, som er ca. 400

meter.

§ 3. Årsmøtet

Årsmøtet er veglagets øverste myndighet. Bare eierne har rett til å delta i årsmøtet. Eiere

kan la seg representere på årsmøtet ved fullmektig med skriftlig fullmakt.

Årsmøtet velger et styre på tre personer; leder, kasserer og styremedlem. Årsmøtet velger

også en revisor.

Lederen har ansvaret for innkalling til årsmøtet. Innkallingen skal skje skriftlig med minst to

ukers varsel. Sakslisten for årsmøtet skal følge innkallingen. Årsmøtet er bare vedtaksført

når innkallingen har skjedd på lovlig måte.

Fristen for gjennomføring av årsmøtet er 1. mai.

Ved avstemning og valg har hver eier stemme i forhold til sin andel i veglaget, jf. § 8.

Vedtak blir gjort med vanlig flertall blant de frammøtte. Vedtektsendringer og større

investeringer, som for eksempel asfaltering og omfattende utbedringer av vegen, skal på

forhånd være vedtatt av årsmøtet med minst 2/3 flertall blant de frammøtte. Vedtak må

ivareta fellesskapets vel og ikke gi urimelige fordeler til flertallet til skade for mindretallet.

Det skal føres protokoll for møtet. Protokollen skal underskrives av lederen og to personer

valgt på møtet.

§ 4 Ekstraordinært årsmøte


Ekstraordinært årsmøte skal holdes når styret eller 1/3 av eierne krever det. Andelen regnes

etter andelene i § 8. Frist og fremgangsmåte for innkalling er den samme som for ordinært

årsmøte.

§ 5. Styret

Styret er bundet av veglagets vedtekter og vedtak som er fattet på årsmøtet.

Styrets oppgaver er blant annet:

- innkalle til og arrangere årsmøte, herunder legge fram revidert regnskap

- planlegge og lede arbeidet med vedlikehold og investeringer i vegen

- melde laget inn i aktuelle offentlige registre så langt det er nødvendig

§ 6. Økonomi

Kassereren skal opprette en konto for vedlikehold, der eventuelle renter tilfaller veglaget.

Kassereren har etter vedtak på årsmøtet anledning til å kreve inn et passende forskudd fra

medlemmene, til vedlikehold og investeringer. Årsmøtet kan avgjøre at arbeidsinnsats kan

erstatte innbetaling.

§ 7. Fordeling av kostnader

Kostnadene med vanlig vedlikehold skal fordeles på eierne etter andel i laget, jf. § 8.

§ 8. Andeler i laget

Bnr Andel

13 4,3

53 8.7

63 9,8

65 10,2

68 5,5

73 11,7

74 11,7

75 11,7

76,77 11,7

103 11,7

199 3,0

Sum 100,0 %

Årsmøtet i veglaget kan endre eiernes andel i laget dersom bruken av eiendommene endrer

karakter. De øvrige eiernes andeler reguleres forholdsmessig.

§ 9. Andre brukere av veien

- Eier av gnr. 8 bnr. 16 har bruksrett til vegen for eksisterende bruk av bnr. 16.

- Eier av gnr. 8 bnr. 109 har bruksrett til vegen for eksisterende bruk av bnr. 109

(ubebygd).

- Eier av gnr. 8 bnr. 254 har bruksrett til vegen for eksisterende bruk av bnr. 254

(ubebygd).

- Bergen kommune har bruksrett til veien for tilkomst til kommunale ledninger mv.

Ved utbygging av gnr. 8 bnr. 109 og 254 (herunder nye tomter utskilt fra disse) gjelder

vedtektenes § 11.


§ 10. Ansvar for skade av vegen

Eiere og brukere er ansvarlige ovenfor veglaget for de skader de påfører veien med grøfter

og stikkrenner som følge av uaktsomhet eller kjøring med tunge kjøretøy.

§ 11. Innpåkjøp ved utbygging på gnr. 8 bnr. 109 og 254

Ved utbygging på gnr. 8 bnr. 109 og 254 har eierne av disse eiendommene rett og plikt til å

kjøpe seg inn i fellestiltakene, jf. slutningens punkt 1. Dersom minnelig løsning mellom

disse eierne og veglaget ikke oppnås, kan det kreves skjønn i medhold av vegloven §§ 53 og

60 for fastsettelse av vederlag for innpåkjøp.

Ved innpåkjøp skal det gjøres følgende fradrag i vederlaget for gnr. 8 bnr. 254 som følge av

avståelse av areal til fellestiltaket:

Kr. 1.750,- Beløpet skal justeres etter konsumprisindeksen fra og med 01.01.2015 til dato

for innpåkjøp.

§ 12. Opptak av nye eiere

Veglaget kan etter søknad ta opp nye eiere etter vedtak på årsmøte. Ved opptak av nye eiere

fastsetter årsmøtet vilkårene for innpåkjøp og andel i veglaget etter nytte, samt reduserer de

øvrige eiernes andeler forholdsmessig.

§ 13. Endring av vedtektene

Vedtektene kan endres på årsmøtet med minimum 2/3 flertall. Forslag til vedtektsendringer

må ligge ved innkallingen til årsmøtet.

2B. Midlertidig leder av veglaget

Knut Kristiansen er midlertidig leder av veglaget og har ansvar for at det blir sendt

innkalling til det første årsmøtet innen én måned etter at saken er rettskraftig.

-------------------------------

Jordskiftekostnader

Påløpte kostnader skal dekkes av partene i samsvar med jordskifteloven § 74.

Kostnadene utgjør:

Registreringsgebyr: Kr. 4.300,-

Partsgebyr (11 x kr. 1.548,-): Kr. 17.028,-

Sum: Kr. 21.328,-

Jordskiftekostnadene skal fordeles på partene etter nytte, jf. jordskifteloven § 76. Etter

rettens syn skal kostnadene fordeles slik:

Gnr/bnr Eier Skal betale Har betalt Skylder Til gode

8/13 Brauckhoff Kr. 1.978,- Kr. 1.978,-

8/53 Slettebø Kr. 1.978,- Kr. 1.978,-

8/63 Teigen/Hatlebrekke Kr. 1.978,- Kr. 1.978,-

8/65 Sander Kr. 1.978,- Kr. 1.978,-

8/68 Ekeland Kr. 1.978,- Kr. 1.978,-


8/73 Iversen/Næss Kr. 1.978,- Kr. 1.978,-

8/74 Bruun Kr. 1.978,- Kr. 1.978,-

8/75 Tjelflaat/Ramsvik Kr. 1.978,- Kr. 1.978,-

8/76,77 Gravelseter/ Kristiansen Kr. 1.978,- Kr. 4.300,- 0,- Kr. 2.322,-

8/103 Sandal Kr. 1.978,- Kr. 1.978,-

8/199 Arkiton AS Kr. 1.548,- Kr. 1.548,-

Sum Kr. 21.328,- Kr. 4.300,- Kr. 19.350,- Kr. 2.322,-

De pålagte beløpene forfaller til betaling 15 dager fra forkynningsdatoen.

Forkynning

Forkynning skjer etter reglene for postforkynning.

Ikrafttreden

Dersom ikke annet er særskilt bestemt, trer bestemmelsene i denne saken i kraft så snart

saken er rettskraftig.

Avslutning av saken

Saken avsluttes i dette møtet. Fristen for anke er en måned regnet fra forkynningsdatoen.

Reglene om anke følger forkynningen.

Tinglysing

Når saken er rettskraftig vil den bli tinglyst på følgende eiendommer i Bergen kommune:

Gnr. 8 bnr. 13, 16, 53, 63, 65, 68, 73-77, 103, 199 og 254.

Retten hevet, saken sluttet.

Kristin Lande (s)

Rett utskrift:

Nord- og Midhordland jordskifterett Rettsbok · 2016. 2. 19. · Eigar av gnr. 8/63, Ingvild...

Documents

Transcript of Nord- og Midhordland jordskifterett Rettsbok · 2016. 2. 19. · Eigar av gnr. 8/63, Ingvild...