NATURMANGFOLD - vegvesen.no Fag Kommunal- og regional planlegging ... Statens vegvesen har hatt...

NATURMANGFOLDFAGRAPPORT KONSEKVENSUTREDNING

Region vest

Dato:2.10.2017

KOMMUNEDELPLAN FV. 47 VEAKROSSEN - HELGANESVEGEN

1

Statens vegvesen Asplan Viak AS

DOKUMENTINFORMASJON

Oppdragsgiver: Statens vegvesen Rapporttittel: Konsekvensutredning naturmangfold fv. 47 Veakrossen – E134 Helganesvegen Utgave/dato: 3/02.10.2017 Filnavn: KU_Naturmangfold_endelig.docx Arkiv ID Oppdrag: 603238-05–KDP fv. 47 Veakrossen - E134 Helganesvegen Oppdragsleder: Birgitte Nilsson Avdeling: Plan og urbanisme Fag Kommunal- og regional planlegging Skrevet av: Per Gerhard Ihlen (fagansvarlig naturmangfold) og Nina Lønmo (Vannmiljø/Miljøtilstand) Kvalitetskontroll: Rune Solvang og Nina Syversen Asplan Viak AS Forside:

www.asplanviak.no Bekken mellom Brekkosen og Brekkevatnet. Foto: Per Gerhard Ihlen

http://www.asplanviak.no/

2


FORORD Statens vegvesen har i samarbeid med Karmøy kommune startet arbeidet med kommunedelplan (KDP) med tilhørende konsekvensutredning (KU) for prosjektet «Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen – E134 Helganesvegen» i Karmøy kommune. Strekningen Veakrossen – Helganesvegen er ca. 9 km. Et forprosjekt for denne strekningen konkluderer med at det med ny veg bør være totalt fire felt på den aktuelle strekningen; enten to felt i ny trasé pluss to felt i dagens veg, eller utvidelse til fire felt langs dagens veg. Prosjektet inngår i Haugalandspakken.

Dagens veg har kapasitetsproblemer i rushtidene, er utsatt for ulykker, er en barriere og en kilde til støy. Målet med prosjektet er å avlaste dagens veg, forbedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten, redusere støy og barrierevirkningen langs dagens veg, bidra til økt kollektivandel og gi grunnlag for økt sykkelbruk og gange.

Statens vegvesen er tiltakshaver for planen og Karmøy kommunene er planmyndighet. Statens vegvesen har overordnet ansvar for planprosjektet. Statens vegvesen Region vest har utarbeidet et planprogram for prosjektet som er stadfestet i kommunen høsten 2016. Det har vært nært samarbeid med Karmøy kommune og kontakt mot statlige og fylkeskommunale myndigheter.

Konsekvensutredningen utføres etter Plan- og bygningslovens Forskrift om konsekvensutredninger. Grunnlaget for utarbeidelse av konsekvensanalysen er Statens vegvesens Håndbok V712 Konsekvensanalyser. Asplan Viak har hatt ansvar for utarbeidelse av temarapporter for de tema som inngår i Håndbok V712. Statens vegvesen har hatt hovedansvaret for geologi, geoteknikk og trafikkberegninger (RTM).

Dette dokumentet er en av flere temarapporter som i en senere fase i prosjektet vil inngå i en samlet konsekvensutredning for kommunedelplanene. Temarapporten for tema «naturmangfold» er utarbeidet av fagansvarlig Per Gerhard Ihlen og Nina Lønmo (vannmiljø/miljøtilstand). Medarbeiderne Rune Solvang og Nina Syversen har utført kvalitetssikring. Synnøve Hognestad i Statens vegvesen har gitt nyttige innspill til rapporten.

Hos Statens vegvesen Region vest har Bjørn Åmdal ledet arbeidet med kommunedelplanen og tilhørende konsekvensutredning. Utredningsarbeidet er i hovedsak utført av Asplan Viak AS med Birgitte Nilsson som oppdragsleder. Ingrid Sæther er disiplinleder for kommunedelplan og konsekvensutredninger og Jostein Rinbø disiplinleder for tekniske løsninger. Plan- og utredningsarbeidet har pågått siden oktober 2016.

Trondheim, 02.10.2017

Birgitte Nilsson Oppdragsleder

Per Gerhard Ihlen Fagansvarlig naturmangfold

3


INNHOLDSFORTEGNELSE

0 Sammenstilling og sammendrag ..................................................................................................... 6

0.1 Om temaet – definisjon og avgrensing ................................................................................... 6

0.2 Verdivurdering ......................................................................................................................... 6

0.3 Vurdering av omfang og konsekvenser ................................................................................... 9

0.4 Sammenstilling av resultatene .............................................................................................. 12

0.5 Sammenstilling og rangering av alternativene ...................................................................... 14

0.6 Avbøtende tiltak .................................................................................................................... 14

1 Tiltaksbeskrivelse .......................................................................................................................... 16

1.1 Generelt ................................................................................................................................. 16

1.2 Kort om de ulike delstrekningene ......................................................................................... 19

1.3 Beskrivelse av aktuelle løsninger........................................................................................... 19

1.4 Utforming av ny fv. 47 ........................................................................................................... 25

1.5 Kryssløsning ........................................................................................................................... 26

1.6 Tunnel .................................................................................................................................... 26

1.7 Bruer ...................................................................................................................................... 27

1.8 Øvrige konstruksjoner ........................................................................................................... 27

2 Om temautredningen .................................................................................................................... 29

2.1 Avgrensning av fagområdet .................................................................................................. 29

2.2 Hensikten med temautredningen ......................................................................................... 29

2.3 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer ............................................................ 29

2.4 Planprogrammet ................................................................................................................... 30

3 Metode og datagrunnlag ............................................................................................................... 32

3.1 Generelt ................................................................................................................................. 32

3.2 0-alternativet ......................................................................................................................... 32

3.3 Plan- og influensområde ....................................................................................................... 32

3.4 Registreringskategorier ......................................................................................................... 33

3.5 Kriterier for verdi ................................................................................................................... 35

3.6 Kriterier for omfang (påvirkning) .......................................................................................... 35

3.7 Kriterier for konsekvens ........................................................................................................ 36

4


3.8 Konsekvenser ........................................................................................................................ 37

3.9 Datagrunnlag ......................................................................................................................... 37

3.10 Overlappende utredningstema ............................................................................................. 37

4 Beskrivelse og verdivurdering ....................................................................................................... 38

4.1 Naturmangfold – beskrivelse og verdivurdering ................................................................... 38

5 Omfang og konsekvens ................................................................................................................. 58

5.1 Kort om påvirkningsfaktorer ................................................................................................. 58

5.2 Landskapsøkologiske sammenhenger ................................................................................... 58

5.3 Vannmiljø/miljøtilstand ......................................................................................................... 58

5.4 Verneområde ........................................................................................................................ 59

5.5 Naturtyper på land og i ferskvann ......................................................................................... 59

5.6 Viltområder ........................................................................................................................... 60

5.7 Funksjonsområde for fisk og ferskvannsarter ....................................................................... 60

5.8 Omfang og konsekvens delstrekning A Veakrossen-Eide ..................................................... 60

5.9 Samlet omfang for de enkelte alternativene, delstrekning A ............................................... 64

5.10 Omfang og konsekvens delstrekning B Eide-Våråvågen ....................................................... 64

5.11 Samlet omfang for de enkelte alternativene, delstrekning B ............................................... 66

5.12 Omfang og konsekvens delstrekning C Våråvågen-Håvik ..................................................... 66

5.13 Samlet omfang for de enkelte alternativene, delstrekning C ............................................... 69

5.14 Omfang og konsekvens delstrekning D Håvik-Helganesvegen ............................................. 69

5.15 Samlet omfang for de enkelte alternativene, delstrekning D ............................................... 72

6 Samlet konsekvensvurdering ........................................................................................................ 73

6.1 Konsekvensvurdering av alternativene ................................................................................. 73

6.2 Samlet konsekvensvurdering for delstrekningene ................................................................ 75

7 Avbøtende tiltak, miljømål og videre arbeid ................................................................................. 77

7.1 Hensyn og avbøtende tiltak i anleggsperioden ..................................................................... 77

7.2 Massedeponi ......................................................................................................................... 77

7.3 Riggområder .......................................................................................................................... 77

7.4 Hensyn og avbøtende tiltak i driftsfasen ............................................................................... 77

7.5 Usikkerheter .......................................................................................................................... 80

5


7.6 Naturmangfoldloven ............................................................................................................. 80

7.7 Videre arbeid og oppfølging i reguleringsplan ...................................................................... 82

8 Kilder.............................................................................................................................................. 84

8.1 Skriftlige kilder ....................................................................................................................... 84

8.2 Internettkilder ....................................................................................................................... 85

8.3 Muntlige kilder ...................................................................................................................... 86

9 Temakart Landskapsøkologi .......................................................................................................... 87

10 Temakart Vannmilø/miljøtilstand ............................................................................................. 88

11 Temakart verneområder ........................................................................................................... 89

12 Temakert naturtyper på land og i ferskvann ............................................................................. 90

13 Temakart Viltområder, pattedyr ............................................................................................... 91

14 Temakart viltområder, fugl ....................................................................................................... 92

15 Temakart funksjonsområde fisk og andre ferskvannsorganismer ............................................ 93

16 Geologsike forekomster ............................................................................................................ 94

17 Beregning av vannforekomsters sårbarhet ................................................................................. 1

17.1 V1 Bekkefelt Brekke ................................................................................................................ 1

17.2 V2 Rossvatnet – Fotvatnet ...................................................................................................... 2

17.3 V3 Bekkefelt Kopervik ............................................................................................................. 3

17.4 V4 Bekkefelt Karmøy nord-øst ................................................................................................ 3

6


0 SAMMENSTILLING OG SAMMENDRAG

0.1 Om temaet – definisjon og avgrensing Tema naturmangfold defineres i Statens vegvesen håndbok V712 som «Naturmangfold knyttet til terrestriske (landjorda), limniske (ferskvann) og marine (brakkvann og saltvann) systemer, inkludert livsbetingelser (vannmiljø, jordmiljø) knyttet til disse».

Tema naturmangfold er videre delt inn i ulike kategorier (se neste kapittel), og med unntak av kategorien «naturtyper i saltvann» er alle med. I dette prosjektet er det nemlig ingen påvirkninger i sjø, og i planprogrammet for kommunedelplanen (datert 7. september 2016) står det at «marine områder blir lite direkte berørt, men nærføring til leveområder for sjøfugl er relevant». Kategorien «naturtyper i saltvann» er derfor ikke med her, og sjøfugl er omtalt under kategorien viltområder.

0.2 Verdivurdering I Statens vegvesens håndbok V712 er temaet naturmangfold delt inn i flere registreringskategorier og i tabell 1 er verdien for de ulike lokalitetene av disse kategoriene listet opp. I tillegg er kategorien «artsforekomster» omtalt i teksten. Et samlet verdikart for alle kategoriene for tema naturmangfold er vist i figur 1 og verdikart for hver kategori er gitt i egne vedlegg.

Tabell 1. Oversikt over verdisatte delstrekninger for de ulike kategoriene av tema naturmangfold. Dette gjelder «landskapsøkologiske sammenhenger» (L), «vannmiljø/miljøtilstand» (V), «verneområder» (Na), «naturtyper på land og i ferskvann» (N), «viltområder for pattedyr» (P), «viltområder for fugl» (Fu), «funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter» (F) og «geologiske forekomster» (G).

Nr Lokalitetsnavn Verdi L1 Våge - Reidarsplassen Middels til stor L2 Reidarsplassen - Flesland Middels L3 Flesland - Haringstad Liten til middels V1 Bekkefelt Brekke Middels V2 Rossvatnet – Fotvatnet Middels til stor V3 Bekkefelt Kopervik Middels V4 Bekkefelt Karmøy nord-øst Middels Na1 Tednholmen Stor Na2 Heiavatnet Stor Na3 Øvre Eide Stor N1 Fiskå vest Stor N2 Fiskå øst Middels til stor N3 Håbjørg sør Middels til stor N4 Lynghaugen nord Middels til stor N5 Lynghaugen nordøst Stor N6 Lynghaugen Middels N7 Lynghaugen sør Stor N8 Flesland nord Middels N9 Øygardstjørna Stor N10 Flesland Middels N11 Flesland vest Middels

7


N12 Brekke øst Middels til stor N13 Brekke nord Middels N14 Brekkosen Middels N15 Brekke vest Middels N16 Stavadalen Middels N17 Veamyrene Middels til stor N18 Eide Middels N19 Skansebakken Middels N20 Fiskåvatnet nordøst Middels til stor N21 Fiskåvatnet sørøst Middels til stor N22 Kollstøvarden vest Middels til stor N23 Håvagjerd vest Middels N24 Helgabergsnuten nord Middels til stor N25 Matland Middels til stor N26 Fiskåen nordvest Middels P1 Skiftegardhaugen Middels P2 Øst for Gåsavatnet Middels P3 Nord for Austevik Stor P4 Kvalingstadfjellet Middels P5 Mellom Rossavatnet og Slettvatnet Middels P6 Midtre Fotvatnet sør Middels P7 Kjerringtuva øst Liten P8 Revurvegen Liten Fu1 Søylå, Velde Middels Fu2 Fiskåvatnet-Kolstaåna-Grasvatn-Nautavatn Stor Fu3 Gasnord Middels til stor Fu4 Håvik Stor Fu5 Myrområdene vest for Helgebergsnuten Stor Fu6 Våtområde nord for Austevik. Myrvang Stor Fu7 Holmer nord for Byggnes (Kattholmen-Guleskjerå mfl.) Stor Fu8 Vatnet sør for Kvalingstadfjellet Middels Fu9 Lille Forvatnet Middels Fu10 Holmer ved Bygnes, Bygnesvågen Middels Fu11 Søylebotn Middels Fu12 Veavågen indre Middels Fu13 Indre Skårsholmen Middels Fu14 Nordøst for Skår Middels Fu15 Ytre Skårholmen Middels Fu16 Sørøst for Eide Middels til stor Fu17 Nordre Brekkevatnet Middels Fu18 Sør for Haringstad Middels Fu19 Heiavatnet NR Stor Fu20 Nordvatnet Stor F1 Fiskåvatnet og Fiskåna Stor F2 Fotvatna Liten F3 Bekkevatnet-Brekkosen Middels til stor G1 Karmøy – Visnes Middels til stor G2 Eide Middels til stor

8


Figur 1. Samlet verdikart for kategoriene av tema naturmangfold i planområdet for fv. 47 Veakrossen – E134 Helganesvegen

9


0.3 Vurdering av omfang og konsekvenser Her må bemerkes at omfangsvurderingen for kategorien vannmiljø/miljøtilstand forutsetter at vaskevann fra tunnel blir renset i egnet renseløsning.

Delstrekning A

Alternativ A0+

Alternativet er mest negativt for naturtypelokalitetene 11 og 12 pga. arealbeslag (henholdsvis middels og liten til middels konsekvens). Det berører også flere av de andre kategoriene, men i mindre grad (ubetydelig til liten negativ konsekvens). De resterende naturtypelokalitetene, en trekkveg for hjort (P8), en fiskelokalitet (F3) og en lokalitet for vannmiljø (V1) er alle vurdert til liten negativ konsekvens. De resterende kategoriene er vurdert til ubetydelig til liten negativ og ubetydelig konsekvens. Alternativet vurderes som det beste for denne delstrekningen.

Alternativ A1

Alternativet påvirker to naturtypelokaliteter (N12 og N15) middels negativt og en (N11) liten til middels negativt. Lokaliteter av de fleste andre kategoriene påvirkes også, men mest bare med liten negativ konsekvens. Alternativet er rangert som nest best for denne delstrekningen.

Alternativ A2

Også her berøres lokaliteter av de fleste kategorier, men med en stor variasjon i konsekvensgrad. Konsekvensgraden er noe mer negativ, spesielt for naturtypelokalitetene N15 og N16, der førstnevnte gir middels negativ konsekvens og den andre liten negativ konsekvens. Konsekvensen for viltområder for fugl (Fu16) ligger mellom disse. Alternativ berører den geologiske forekomsten (G2 Eide) mest negativt fordi det forutsettes sprenging. De få gjenstående lokalitetene ligger på mellom ubetydelig til liten negativ konsekvens. A2 er rangert som lavere enn A1 for denne delstrekningen.

Alternativet A3

Dette alternativet berører landskapsøkologien og verneområder mest negativt (liten til middels negativ konsekvens på begge). Den berører også to viltområder for fugl middels negativt og to naturtypelokaliteter, et viltområde for pattedyr, et funksjonsområde for fisk og ferskvannsarter og en geologisk forekomst alle med liten negativ konsekvens. Alternativet er samlet sett vurdert som det minst gunstige for denne delstrekningen.

Tabell 2. Tema naturmangfold. Konsekvensvurdering av alternative traseer på delstrekning A: Veakrossen-Eide

Alternativ Konsekvens Rangering A0+ Liten negativ (-) 1 A1 Liten negativ til middels negativ (-/--) 2 A2 Liten negativ til middels negativ (-/--) 3 A3 Middels negativ (--) 4

10


Delstrekning B

Alternativ B0+

Alternativet medfører generelt lite inngrep og de få stedene dette skjer, så gjelder det vannmiljø (lokalitetene V2 og V3) med liten negativ konsekvens. Kategorien landskapsøkologi gir bare ubetydelig til liten negativ konsekvens. Alternativet vurderes som det beste for denne delstrekningen.

Alternativ B1

Tiltaket medfører inngrep i få lokaliteter, men her er det stor variasjon i konsekvensgraden. Tiltaket gir stor negativ konsekvens på vannmiljø (V2) og både landskapsøkologi (L2) og viktige viltområder (P6 og Fu9) får middels negativ konsekvens. Fisk (F2) og vannmiljø (V3) gir henholdsvis liten og ubetydelig konsekvens. Alternativet er rangert som det dårligste for denne delstrekningen

Alternativ B2

Også her medfører alternativet inngrep i få lokaliteter og det er stor variasjon i konsekvensgrad. Mest negativt er et for den ene naturtypelokaliteten (N19) med middels til stor negativ konsekvens. I tillegg er det negativt for både landskapsøkologi (L2) og viktige viltområder (P6 og Fu9), som aller har middels negativ konsekvens. Også her er tiltaket ubetydelig til ubetydelig til liten negativt for vannmiljø (V2 og V3) og fisk (F2). Alternativet er rangert som nest best for denne delstrekningen

Tabell 3. Tema naturmangfold. Konsekvensvurdering av alternative traseer på delstrekning B: Eide-Våråvågen

Alternativ Konsekvens Rangering B0+ Ubetydelig til liten negativ (0/-) 1 B1 Stor negativ (---) 3 B2 Middels til stor negativ (--/---) 2

Delstrekning C

Alternativ C0+

Vegalternativet er spesielt negativt for et beiteområde for rådyr (P3), med middels til stor negativ konsekvens og landskapsøkologi (L1), med liten til middels negativ konsekvens. For de få lokalitetene i de andre kategoriene gir alternativet ubetydelig til liten negativ (L2) og liten negativ konsekvens (P4, Fu21 og V4). Alternativet er rangert som nest best for denne delstrekningen.

Alternativ C1

Her er vegalternativet mest negativt for et beiteområde for hjort (P4), med middels negativ konsekvens, og delvis også for naturtypelokalitetene N3 og N7. Det landskapsøkologiske området L1

11


gir liten til middels negativ konsekvens. Lokalitetene i de få andre kategoriene (L2, N6, F2 og V4), berøres lite. Alternativet vurderes som det beste for denne delstrekningen.

Alternativ C2

Alternativet medfører inngrep i mange lokaliteter og konsekvensen varierer fra ubetydelig til liten negativ til stor negativ. Sistnevnte gjelder naturtypelokalitet N4. Det landskapsøkologiske området L1 gir middels negativ konsekvens. For de resterende lokalitetene gir alternativet liten til middels negativ konsekvens (N5 og N7) og liten negativ konsekvens (L2, N6, P4 og V4). I tillegg er det to med ubetydelig til liten negativ konsekvens (N3 og F2). Alternativet er rangert som det dårligste for denne delstrekningen.

Alternativ C3

Også her er det stor variasjon i konsekvensgrad. Her berøres et viltområde for pattedyr (P3) med middels til stor negativ konsekvens. Det landskapsøkologiske området L1 gir liten til middels negativ konsekvens. De andre lokalitetene vurderes til liten negativ (L2, P4 og V4) og ubetydelig til liten negativ konsekvens (N3 og F2). Alternativet er rangert som dårligere enn C0+, men bedre i forhold til C2 for denne delstrekningen.

Tabell 4. Tema naturmangfold. Konsekvensvurdering av alternative traseer på delstrekning C: Våråvågen-Håvik

Alternativ Konsekvens Rangering C0+ Middels til stor negativ (--/---) 2 C1 Liten til middels negativ (-/--) 1 C2 Stor negativ (---) 4 C3 Middels til stor negativ (--/---) 3

Delstrekning D

Alternativ D0+

Alternativet påvirker for det meste noen få lokaliteter (F1 og V4) middels negativt, mens en naturtypelokalitet (N1) og et landskapsøkologisk (L1) område gir henholdsvis middels til stor negativ og liten negativ konsekvens. Alternativet er rangert som det dårligste for denne delstrekningen

Alternativ D1

Her påvirker alternativet for det meste lokalitetene i ulike kategorier middels negativt (L1, N20, N21, Fu3, F1 og V4). I tillegg finnes det noen vurdert med liten til middels negativ (N3 og Fu2) og liten negativ konsekvens (Fu5). Alternativet er rangert som nest dårligst for denne delstrekningen.

Alternativ D2

12


For dette alternativet berøres bare fire lokaliteter. Disse varierer mellom middels negativt (F1 og V4), liten til middels negativ (L1) og liten negativ (Fu3). Alternativet er rangert som nest best for denne delstrekningen.

Alternativ D3

Dette alternativet berører seks lokaliteter, varierende fra liten L1) til middels negativ (N20, N21, F1 og V4) konsekvens. Det er spesielt naturtypelokaliteter og fiskelokaliteter ved Fiskåvatnet og vannmiljø som berøres av dette alternativet. Alternativet er rangert som dårligere enn D2, men bedre i forhold til D1 for denne delstrekningen

Alternativ D4

Kun tre lokaliteter påvirkes og det varierer fra liten negativ konsekvens for det landskapsøkologiske området L1 til middels negativ konsekvens for fiskelokalitet F1 og vannmiljøområdet V4. Alternativet vurderes som det beste for denne delstrekningen.

Tabell 5. Tema naturmangfold. Konsekvensvurdering av alternative traseer på delstrekning D: Håvik-Helganesvegen

Alternativ Konsekvens Rangering D0+ Middels til stor negativ (--/---) 5 D1 Liten til middels negativ (--) 4 D2 Liten til middels negativ (-/--) 2 D3 Liten til middels negativ (--) 3 D4 Liten negativ (-) 1

0.4 Sammenstilling av resultatene Tabellen under viser sammenstilling av verdi og konsekvens, og rangering av alternativene innen delstrekningen iht. Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser (2014)

13


Tabell 6. Konsekvensvurdering for tema naturmangfold.

Verdi områder/ lokalitet

Verdi-vurdering

Konsekvenser Delstrekning A Delstrekning B Delstrekning C Delstrekning D

Alt A0+

Alt A1

Alt A2

Alt A3

Alt B0+

Alt B1

Alt B2

Alt C0+

Alt C1

Alt C2

Alt C3

Alt D0+

Alt D1

Alt D2

Alt D3

Alt D4

L1 Middels til stor

-/-- -/-- -- -/-- - -- -/-- - -

L2 Middels 0/- 0/- -- -- 0/- - - - L3 Liten til

middels - - - -/--

Na3 Stor 0/- -/-- N1 Stor --/-

--

N3 Middels til stor

-- 0/- 0/- --

N4 Middels til stor

---

N5 Stor -/-- N6 Middels 0/- - N7 Stor -/-- -/-- N9 Stor N11 Middels -- -/-- N12 Middels til

stor -/-- --

N15 Middels - -- -- N16 Middels - - - - N18 Middels - N19 Middels --/-

--

N20 Middels til stor

-- --

N21 Middels til stor

-- --

P3 Stor --/---

--/---

P4 Middels - -- - - P6 Middels -- -- P8 Liten - - - - Fu2 Stor -/-- -/-- Fu3 Middels til

stor -- -

Fu5 Stor -

Fu9 Middels --- ---

Fu13 Middels 0/- 0/- Fu16 Middels til

stor - -/-- --

Fu17 Middels --

Fu21 Stor -

F1 Stor -- -- -- -- -- F2 Middels - 0/- 0/- 0/- 0/-

14


F3 Middels til stor

- - - -

G2 Stor 0 - -/-- - V1 Middels - - - - V2 Middels til

stor - --- 0

V3 Middels - 0 0 V4 Middels - - - - -- -- -- -- -- Samlet konsekvens

- -/-- -/-- -- 0/- --- --/---

--/ ---

-/-- --- --/ ---

--/---

-- -/-- -- -

Rangering 1 2 3 4 1 3 2 2 1 4 3 5 4 2 3 1

0.5 Sammenstilling og rangering av alternativene I forbindelse med sammenstilling og rangering av alternativene, er det viktig å huske på at det er svakheter i kvalitetene om naturtypelokalitetene og viltområder for fugl (se eget kapittel om usikkerhet). Uansett, for flere av delstrekningene er det lite som skiller de ulike alternativenes konsekvens. Mengden arealbeslag skiller oftest ulikhetene i virkning, og dermed konsekvensgrad.

0.6 Avbøtende tiltak

0.6.1 Anleggsperioden

Generelt bør anleggs- og riggområde plasseres der det allerede er tekniske inngrep, eller der det seinere blir permanent, for eksempel i et kryssområde slik at minst mulig naturareal blir berørt. Alle arealinngrep og hogst bør minimaliseres (hogst av plantefelt er en fordel). Anleggsveger og riggområde bør ikke legges i myrområder. Rigg- og marksikringsplaner bør lages i seinere planfaser. For vilt og fugler bør kartlegging av viktige hekkeområder gjennomføres for å avdekke om det er enkelte områder der anleggsarbeid bør unngås i perioder av året, for eksempel i hekketiden.

De største potensielle negative virkningene for vannmiljø og biologisk mangfold i vann i anleggsperioden er partikkelavrenning, utslipp av nitrogen i sammenheng med sprenging, høy pH i avrenningsvann fra betongarbeid, og spill av drivstoff og kjemikaler. Sprengstoffrester i kombinasjon med betongrester fra prelletap fra sprøytebetong kan gi ammoniakkavrenning som er akutt dødelig for fisk. Det er særlig nedstrøms brokryssinger og tunnelområder at dette kan være et problem i dette prosjektet.

Tiltak for å hindre avrenning i anleggsfasen (kan gjøres mer konkret i reguleringsplan og YM plan) kan være:

15


- Avskjærende grøfter oppstrøms som fører overflatevann forbi anleggsområde. - Etablere sedimentasjonsdammer eller siltgardin nedstrøms større fyllinger, der dert er risiko

for avrenning til vann og vassdrag. - Påfyll av drivstoff og kjemikaliebruk bør skje der det ikke er fare for spill til sårbare

resipienter. I tillegg skal det stilles strenge krav til oppsamling ved evt. uhell, samt tett dekke. - Mellomlagring og vasking av stein vil redusere mengde med skarpe partikler og redusere

ammoniumrestene.

0.6.2 Driftsfasen

For naturtyper er det generelt viktig å være arealminimerende, spesielt der det er registrerte naturtypelokaliteter. I de med skogsdekke bør det ikke hogges, med unntak av det som er nødvendig for tiltaket. Senere regulerings- og byggeplaner må ha fokus på disse naturtypene og prøve å optimalisere veg og konstruksjoner for å redusere eller unngå inngrep på naturtypelokaliteter.

Det må også tas hensyn ved inngrep eller nærføring til myr. Avbøtende tiltak kan væra å redusere inngrep ved å lage skråningsutslagene minst mulig. Det er viktig å opprettholde naturlig drenering etter at vegen er bygd. I reguleringsplanen bør dreneringsmønster som myr, vannsig og bekker kartlegges slik at de blir tatt hensyn til i prosjekteringsfasen. I reguleringsplan bør også veglinjene optimaliseres for å unngå mest mulig inngrep i myr, og spesielt (jf. Statens vegvesen 2015). Ved hogst av store og gamle trær bør de flyttes der de naturlig kan brytes ned.

Viltgjerder langs vegen kan etableres der det ikke er noe annet som hindrer hjort i å krysse vegen. Viltgjerder er også viktig for å leda hjorten til egne kryssingssteder (viltpassasjer). I dette planarbeidet er det ikke foretatt detaljert kartlegging av hvor hjorten krysser vegen i framtiden, men dette bør følges opp i reguleringsplan. Der vegen går i dagen kan kombinasjon av viltgjerde, viltpassasjer og naturlige barrierer fungere. Det kan også lages voller (ev. med viltgjerde på toppen) som blir planta til med skog, men det er viktig at dette ikke kommer i konflikt med annet naturmangfold.

Overvann fra soner i dagen som drenerer til viktige vassdrag må renses eller ha utløp i resipienter som tåler slik avrenning (sjø). Detaljer for plassering (av rensedammer, infiltrasjonsfilter etc.) må avklares i regulerings- og prosjekteringsplaner. Mest mulig naturlig vannføring i elver og bekker må opprettholdes. Kunnskapsgrunnlaget for vannforekomstene i planområdet er ikke optimale. Bekkefelt Kopervik og Rossvatnet – Fotvatnet har lav pålitelighetsgrad knyttet til økologisk tilstand (vann-nett).

For kategorien funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter, bør Fiskåna kartlegges og fotodokumenteres i forkant. Økologisk tilstandsvurdering bør gjøres av Fotvatnet.

Avbøtende tiltak for vannmiljø uavhengig alternativ, henvises til rapport om rensedammer/ overvannsbasseng (Statens vegvesen, 2014 – rapport 295) og for infiltrasjon henvises til Statens vegvesen, 2014 (rapport 295). For sistnevnte: Kan utformes som et basseng eller det kan legges opp til infiltrasjon i gresskledd terreng. Metoden krever at grunnforholdene kan infiltrere aktuell mengde overvann og må dimensjoneres deretter. Det kan også etableres en våtmark, som i prinsippet er et vått overvannsbasseng med generell liten vanndybde som er beplantet. Se prinsippskisser i rapporten.

16


1 TILTAKSBESKRIVELSE

1.1 Generelt Dagens fv. 47 har kapasitetsproblemer i rushtidene, er utsatt for ulykker, er en barriere og en kilde til støy. Målet med kommunedelplan for ny fylkesveg mellom Veakrossen og E134 er å avlaste dagens veg, forbedre framkommeligheten og trafikksikkerheten, redusere støy og barrierevirkning langs dagens veg, bidra til økt kollektivandel og gi grunnlag for økt sykkelbruk og gange.

1.1.1 Lokalisering og planområde

Fv. 47 går fra Skudeneshavn langs vestsiden av Karmøy opp til Åkrehamn, videre mot Kopervik og opp langs østsiden av øya, gjennom Haugesund og fram til E39 (Kyststamvegen) ved Haukås i Sveio kommune.

Selve planområdet strekker seg fra Veakrossen i sør, og går via Eide, Vårrå og Håvik før planområdet avsluttes ved Våge og tilknyttes E134 Helganesvegen i nord. Dagens vegstrekning mellom Veakrossen og E134 Helganesvegen utgjør ca. 9 km.

Strekningen videre nordover er omtalt som «studieområdet» (delstrekning E). Studieområdet inngår ikke som en del av planområdet for kommunedelplanen, men det er likevel ønskelig å se på hvilke føringer/muligheter en trasé for fv. 47 sør for Helganesvegen kan gi for ny E134 nordover. Endelig avklaring av trase for E134 skal avklares formelt gjennom eget kommunedelplanarbeid for E134 mellom Aksdal og Helganesvegen.

Planområdet er i utredningsarbeidet inndelt i fire delstrekninger:

• Delstrekning A: Veakrossen - Eide • Delstrekning B: Eide - Våråvågen • Delstrekning C: Våråvågen – Håvik • Delstrekning D: Håvik – Helganesvegen

17


Figur 2 Planområdet for KDP fv. 47 Veakrossen-E135 Helganesvegen (svart omriss) inklusive studieområdet (grønt omriss)

18


1.1.2 Grunnlag for prosjektet

Strekningen inngår som en del av Haugalandspakken, som er navnet på en utbyggings- og finansieringsplan med sikte på utvikling av transportsystemet på Haugalandet. Haugalandspakken omfatter i hovedsak en standardheving av de to viktigste transportårene gjennom regionen: E134 mellom Haugesund og Etne og fv. 47, gjennom de syv involverte kommunene.

Dagens strekning mellom Veakrossen og E134 Helganesvegen har kapasitetsproblemer i rushtidene, er utsatt for ulykker, utgjør en barriere og er videre en kilde til støy. Målet med prosjektet er å avlaste dagens veg, forbedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten, redusere støy og barrierevirkning langs dagens veg, bidra til økt kollektivandel og gi grunnlag for økt sykkelbruk og gange.

Statens vegvesen utarbeider derfor nå kommunedelplan med konsekvensutredning for ny trasé for fv. 47 med tilhørende kryssplassering på strekningen mellom Veakrossen og E134 Helganesvegen i Karmøy kommune.

1.1.3 Formålet med prosjektet

Planprogrammet fastsetter følgende formål med prosjektet:

1.1.4 Samfunnsmål/effektmål

Med bakgrunn i overordnede mål og mål for Haugalandspakken ligger følgende samfunnsmål til grunn for prosjektet:

• Avlaste dagens veg og forbedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten • Redusere støy og barrierevirkning for beboerne langs dagens veg • Bidra til økt kollektivandel og gi grunnlag for økt sykkelbruk og gange

1.1.5 Formålet med konsekvensutredningen

Målsettingen for planarbeidet er å dokumentere kjent kunnskap om mulige konfliktområder, og gi rammer for gjennomføringen av tiltaket. Konsekvensutredningen skal sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir vurdert, og lagt til grunn som del av beslutningsgrunnlaget for om, og i tilfelle på hvilke vilkår planer og tiltak skal gjennomføres.

19


Planprogrammet fastsetter følgende formål for utredningen:

1.2 Kort om de ulike delstrekningene Veakrossen-Eide

Strekningen starter like etter nytt planlagt kryss i kommunedelplan for fv. 47 Åkra sør-Veakrossen og strekker seg til dagens rundkjøring på Eide. Delstrekningen omfatter i hovedsak området Veakrossen-Brekke-platået mellom dagens fv. 47 og Øvre Eidevegen.

Eide-Våråvågen

Strekningen starter like etter dagens rundkjøring på fv. 47 og før nytt planlagt toplanskryss på Eide. Strekningen omfatter i hovedsak områdene rundt Asalheim, næringsområdet øst for Fotvatnet opp til Bygnes.

Våråvågen-Håvik

Strekningen starter like sør for nytt planlagt toplanskryss på Bygnes og omfatter spredt bebygde areal/landbruksareal på Bygnes opp mot kobling til T-forbindelsen.

Håvik-Helganesvegen

Strekningen starter like før nytt toplankryss mot T-forbindelsen og omfatter tettstedet Håvik og landbruksarealene vest for dagens fv. 47, områdene øst for Fiskåvatnet med bebyggelse på Matland og Fiskå. Strekningen avsluttes i møte med E134 Helganesvegen.

1.3 Beskrivelse av aktuelle løsninger I konsekvensutredningen er 16 alternative traséer utredet. Fire alternativer på delstrekning A, tre alternativer på delstrekning B, fire alternativer på delstrekning C og fem alternativer på delstrekning D. 0+ alternativet (utbedring/utvidelse av eksisterende fv. 47) er utredet på tilsvarende måte som de øvrige alternativene.

Målsettingen med konsekvensutredningen har vært å komme fram til én anbefalt korridor for ny fv. 47 mellom Veakrossen og Helganesvegen.

Nedenfor følger en kort beskrivelse av de ulike alternativene innenfor den enkelte delstrekning.

20


Delstrekning A: Veakrossen – Eide Alt. Kort beskrivelse A0+ Utvidelse av dagens veg til fire felt og fartsgrense 60 km/t. der dagens kryssfunksjoner kan

beholdes. Kryss erstattes av rundkjøringer (rundkjøring ved Brekke og ved Eide). Dagens direkteavkjørsler til fv. 47 fjernes og erstattes med nye atkomst-/lokalvegløsninger. Det etableres et parallelt og sammenhengende gang-/sykkelvegnett langs fylkesvegen.

A1 Traséen starter like etter planlagt nytt kryss ved Veakrossen (krysset inngår i plan for Åkra sør-Veakrossen) og fortsetter like nord for og parallelt med dagens veg fra Veakrossen ned mot Brekkeelva. Traséen krysser dagens fv. 47 og Brekkebekken på ca. 95 m lang bru. Dagens fylkesveg legges noe om, slik at denne kan passere under ny bru for ny fv. 47. Traséen går videre i dagen parallelt med dagens fv. 47 fram til Eide, hvor dagens fylkesveg krysses på en ca. 50 m lang bru. Traséen går videre på fylling og avsluttes like før nytt planlagt toplanskryss på Eide.

A2 Traséen starter like etter planlagt nytt kryss ved Veakrossen (krysset inngår i plan for Åkra sør-Veakrossen) og fortsetter like nord for og parallelt med dagens veg fra Veakrossen. Traséen krysser dagens fv. 47, Brekkebekken og Øvre Eidevegen på en ca. 95 m lang bru og går deretter inn i en ca. 650 m lang tunnel under platået som ligger mellom Øvre Eidevegen og dagens fv. 47. Traséen går deretter i dagen fram til Eide, hvor linja krysser Øvre Eidevegen på en ca. 45 m lang bru og deretter Austre Karmøyveg og dagens fv. 47 på en ca. 50 lang bru. Traséen avsluttes like før nytt toplanskryss på Eide.

A3

Traséen starter like etter planlagt nytt kryss ved Veakrossen (krysset inngår i plan for Åkra sør-Veakrossen). Traséen dreier sørøstover ned mot Brekkebekken, der denne krysses like nord for Brekkevatnet på en ca. 95 m lang bru. Veiteborvegen legges noe om, slik at vegen kan gå under ny bru over Brekkeelva. Brekkevegen vil krysse fv. 47 på en ca. 45 m ny lang bru. Traseen fortsetter i dagen gjennom landbruksarealene sør for Øvre Eidevegen. Øvre Eidevegen krysser ny fv. 47 på en ca. 45 m lang ny bru. Traséen krysser deretter dagens fv. 47 og Austre Karmøyveg på en ca. 50 m lang bru og avsluttes like før nytt planlagt toplanskryss på Eide.

Figur 3 Vegalternativer, delstrekning A

21


Delstrekning B: Eide - Våråvågen Alt. Kort beskrivelse B0+ Utvidelse av dagens veg til fire felt og fartsgrense 60 km/t, der dagens kryssfunksjoner kan

beholdes. Kryss erstattes av rundkjøringer (ved Sundvegen, Vestheimevegen og Bygnesvegen). Dagens direkteavkjørsler til fv. 47 fjernes og erstattes med nye atkomst-/ lokalvegløsninger. Det etableres et parallelt og sammenhengende gang-/sykkelvegnett langs fylkesvegen.

B1 B1 starter traséen med nytt toplanskryss på Eide, som etableres like nord for dagens rundkjøring, med kontakt mot dagens fv. 47, fv. 511 Austre Karmøy veg, Øygardsvegen og Asadalsvegen. Asadalsvegen legges delvis om og tilknyttes toplanskrysset. B1 utgjør det vestlige alternativet nord for Eide og vil ha ei linje som går gjennom de nye planlagte boligområdene på Asalheim. Alternativet innebærer 50 m lang bru over Sundvegen. Videre nordover vil traséen ha nærføring til Fotvatnet i vest og ligge i randsonen av etablert og planlagt næringsområde på Bygnes i øst. Traséen avsluttes like før nytt planlagt kryss på Bygnes.

B2 B2 starter traséen med nytt toplanskryss på Eide, som etableres like nord for dagens rundkjøring, med kontakt mot dagens fv. 47, fv. 511 Austre Karmøy veg, Øygardsvegen og Asadalsvegen. Asadalsvegen legges delvis om og tilknyttes toplanskrysset. B2 utgjør det østlige alternativet nord for Eide, og vil som alternativ B1 ha ei linje som vil gå gjennom de nye planlagte boligområdene på Asalheim. Alternativet innebærer 50 m lang bru over Sundvegen. Videre nordover vil traséen gå i tilsvarende trase som B1, med nærføring til Fotvatnet i vest og i randsonen av etablert og planlagt næringsområde på Bygnes i øst. Traséen avsluttes like før nytt planlagt kryss på Bygnes.

Figur 4 Vegalternativer, delstrekning B

22


Delstrekning C: Våråvågen - Håvik Alt. Kort beskrivelse C0+ Utvidelse av dagens veg til fire felt og fartsgrense 60 km/t, med kryss ved Hydro og Håvik/T-

forbindelsen. Kryss erstattes av rundkjøringer (Hydrovegen, T-forbindelsen, Håvikvegen). Dagens direkteavkjørsler til fv. 47 fjernes og erstattes med nye atkomst- / lokalvegløsninger. Det etableres et parallelt og sammenhengende gang-/sykkelvegnett langs fylkesvegen.

C1 Traséen starter like før nytt halvt kryss på Bygnes (kun nordvendte ramper) og utgjør det vestlige alternativet i delområdet. Krysset inkluderer 50 m ny bru over rampe/avkjøring mot dagens fv. 47. Rampene tilknyttes dagens fv. 47. Traseen går delvis gjennom industriområdet på Østberg/Bygnes før traseen fortsetter gjennom beitelandskap og landbruksområder vest for dagens fv. 47. Traséen berører deler av regulert industriområde på Håvik, før den avsluttes like før nytt toplanskryss som gir tilknytning til T-forbindelsen.

C2 Traséen starter like før nytt halvt kryss på Bygnes (kun nordvendte ramper) og utgjør det midtre alternativet i delområdet. Krysset inkluderer 50 m ny bru over rampe/avkjøring mot dagens fv. 47. Rampene tilknyttes dagens fv. 47. Traséen går delvis gjennom industriområdet på Østberg/Bygnes før traseen fortsetter gjennom landbruksområder vest for dagens fv. 47 og kommer nærmere bebyggelsen på Håvik. Traséen avsluttes like før nytt toplanskryss som gir tilknytning til T-forbindelsen.

C3 Traséen starter like før nytt halvt kryss på Bygnes (kun nordvendte ramper) og utgjør det østre alternativet i delområdet. Traséen følger i prinsippet dagens fv. 47, med ny trasé som veksler mellom østsiden og vestsiden, og med kryssing underveis. Dagens fv. 47 blir i hovedsak liggende som lokalveg, men må legges om enkelte steder. Alternativet innebærer 45 m bru over ny løsning for lokalveg og et nytt halvt kryss (Hydrokrysset) med tilknytning til dagen fv. 47 og Vårråvegen, med lokalveg på bru over ny fv. 47. Det etableres nytt toplanskryss ved Håvik som gir tilknytning til T-forbindelsen.

Figur 5 Vegalternativer, delstrekning C

23


Delstrekning D: Håvik - Helganesvegen Alt. Kort beskrivelse D0+ Utvidelse av dagens veg til fire felt og fartsgrense 60 km/t, der de fleste av dagens kryssfunksjoner

kan beholdes. Ny rundkjøring etableres på Matlandsletta. Kryss erstattes av rundkjøringer (Kolstøneset og E 134). Dagens direkteavkjørsler til fv. 47 fjernes og erstattes med nye atkomst-/lokalvegløsninger. Det etableres et parallelt og sammenhengende gang-/sykkelvegnett langs fylkesvegen.

D1 Traséen starter like før nytt toplanskryss med T-forbindelsen på Håvik, og vil gå vest for bebyggelsen på Håvik. Traséen utgjør det vestlige alternativet i delområdet, og vil i stor grad gå gjennom landbruksområder og like øst for Fiskåvatnet. Det etableres landbrukskulverter og 50 m ny bru over anleggsveien opp til Fiskåvatnet. Traséen avsluttes i rundkjøring med kobling til E134 Helganesvegen.

D2 Traséen starter like før nytt toplanskryss med T-forbindelsen på Håvik, og vil gå like vest for bebyggelsen på Håvik. Traséen utgjør det østlige alternativet i delområdet, og vil i stor grad gå gjennom landbruksområder og vil i forhold til alternativ D1passere lenger øst for Fiskåvatnet. Det etableres landbrukskulvert og 45 m lang bru over landbruksveg, i tillegg til 50 m lang bru over lokalveger, anleggsvei opp til Fiskåvatnet og over Fiskåbekken. Traséen avsluttes i rundkjøring med kobling til E134 Helganesvegen, tilsvarende som for D1.

D3 D3 utgjør i utgangspunktet en fortsettelse av C3, og svinger av mot nordvest i svak bue etter nytt toplanskryss med T-forbindelsen på Håvik. Alternativet innebærer 45 m lang bru over lokalveg like etter toplanskrysset, landbrukskulvert og 50 m lang bru over anleggsveg opp til Fiskåvatnet og over Fiskbekken. D3 vil ligge øst for både D1 og D2, og vil i større grad krysse dagens landbruksområder på Rygge. D3 tilknyttes alternativ D1 ved profil ca. 8000.

D4 D4 utgjør i utgangspunktet en fortsettelse av C3, og svinger av mot nordvest i rett linje etter nytt toplanskryss med T-forbindelsen på Håvik på Håvik. Alternativet innebærer 45 m lang bru over lokalveg like etter toplanskrysset, 2 x 45 meter lange bruer over lokalvegnett og en 50 m lang bru over anleggsveg opp til Fiskåvatnet og over Fiskbekken. D4 vil ligge øst for D3, og vil tilsvarende som for alternativ D3 krysse gjennom dagens landbruksområder på Rygge. D4 tilknyttes alternativ D2 ved profil ca. 8500.

24


Figur 6 Vegalternativer, delstrekning D

0+ alternativet

I henhold til planprogrammet er utbedring av dagens fv. 47 et aktuelt utredningsalternativ. Alternativet vil gå i dagens trasé for fv. 47, men dimensjoneringsklassen krever at vegen bygges avkjørselsfritt med midtdeler (4 felt). Dette medfører behov for omlegging av atkomst-/ lokalvegløsninger for hele strekningen. Det er for 0+ alternativet derfor tegnet opp prinsipper for hvordan dette kan løses.

For de øvrige alternativene foreslås dagens fv. 47 som del av lokalvegnettet.

1.3.1 0-alternativet – grunnlaget for sammenligning

Alternativ 0 er å beholde dagens fv. 47 med forventet trafikkutvikling i henhold til offisielle prognoser. Nødvendige trafikksikkerhetstiltak og vedlikehold er forutsatt gjennomført innenfor årlige budsjettrammer. Alternativ 0 er sammenligningsgrunnlag i temautredningene for konsekvensanalysen.

25


1.4 Utforming av ny fv. 47 Dagens og fremtidige trafikktall tilsier dimensjonering for firefeltsveg, men grunnet mål om redusert trafikkvekst og usikkerhet i trafikkgrunnlag er det gjort en særskilt vurdering av standard for denne vegen. Det planlegges derfor for 2 felt med forbikjøringsfelt, men kommunedelplan for ny fv. 47 tar likevel høyde for en eventuell utvidelse til fire felt. Det reguleres derfor en bredere korridor, tilsvarende 4-felts motorveg.

1.4.1 Vegstandard – alternativer i ny trasé

Veglinjer i nye traséer planlegges som en høystandard tofeltsveg etter dimensjoneringsklasse «H5 - Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT 6000-12000 og fartsgrense 90 km/t».

Klasse H5 innebærer en veg med 12,5 m bredde og med fysisk midtdeler. Det skal også være forbikjøringsmuligheter, dvs. strekninger med tre felt. Kryss skal utformes som toplanskryss. Dimensjoneringsklasse H5 skal i henhold til vegnormalene være avkjørselsfri. Dette betyr at bebyggelse som i dag har direkte avkjørsel til dagens E6 må betjenes via nytt lokalvegnett. Vegen skal ha midtdeler med midtrekkverk. Avstand mellom kryss skal være minst 1 km.

På nye veger skal det være minst 2 forbikjøringsfelt pr. 10 km ved ÅDT 8000-12000 i hver kjøreretning. Forbikjøringsfeltene bør anlegges i stigninger. Nøyaktig plassering bestemmes i neste planfase. Det skal for dette prosjektet legges til grunn 3 strekninger med forbikjøringsfelt, dvs særskilt vurdering pga høy trafikk.

Figur 7 Tverrprofil dimensjoneringsklasse H5, tofeltsløsning med bredde 12,5 m (målt i m)

Figur 8 Tverrprofil for dimensjoneringsklasse H5 med forbikjøringsfelt, bredde 14,75 (målt i m)

For alternativer i ny trasé forutsettes et sammenhengende gang-/sykkeltilbud langs dagens fv. 47. Etter åpning av ny fv. 47, vil dagens fv. 47 fungere som lokalvegnett.

1.4.2 Vegstandard – alternativer i dagens veg (0+)

En utvidelse til H5-standard i dagens trasé samt etablering av nytt lokalvegnett vil innebære urealistiske store inngrep. I utredningen av 0+ alternativet, legges det derfor til grunn en veg med fire felt, kryss i plan (rundkjøring) og 60 km/t, dvs. dimensjoneringsklasse H6 «H6 - Nasjonale

26


hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT >12000 og fartsgrense 60km/t». Dimensjoneringsklasse H6 skal i henhold til vegnormalene være avkjørselsfri.

Klasse H6 innebærer en veg med 16,0 m bredde og med fysisk midtdeler. Etablering av tilbud for gående og syklende samt nye atkomstveger vil imidlertid gjøre tiltaket vesentlig større. Minste bredde inkludert ensidig gang-/sykkelveg vil være 22,0 m eksklusive sideareal. Sideareal, tosidig atkomstveger og gang-/sykkelveg vil kunne gi en bredde på inntil 44 meter. Det er ikke krav om rekkverk i midtdeler.

Figur 9 Tverrprofil dimensjoneringsklasse H6, minimum 16 m vegbredde (mål i m)

1.5 Kryssløsning For alternativer i ny trasé, skal nye kryss bygges planskilt. Figuren under viser et ruterkryss, som gir et enkelt kjøremønster og naturlig oppbremsing i nedoverbakke inn mot rundkjøringene. Lengdefallet vil likeledes gi et bidrag til god akselerasjon ut på primærvegen.

Figur 10 Planskilt toplanskryss/ruterkryss

1.6 Tunnel Statens vegvesens håndbok N500 «Vegtunneler» legges til grunn for valg av tunnelprofil og tunnelklasse. Det er lagt til grunn ÅDT på 6.000 - 12.000 kjt/døgn og H5 veg som gir krav om en felts tunnel med tunneltverrsnitt T12,5 for tunneler under 500 meter og tunneltverrsnitt T10,5 på tunneler over 500 m.

Denne tunnelen er over 500 m og tunneltverrsnitt T10,5 med hastighet 80 km/t skal legges til grunn for prosjekteringen iht N500.

Ved trafikkmengder over ÅDT 12.000 skal det planlegges med 2 løpstunnel med 2 x tunnelprofil T9,5m. Et ekstra løp kan også være aktuelt i forbindelse med etablering av nødutganger. Det skal etableres nødutganger for hver 250. meter når ÅDT >8000 og tunnellengde > 500 meter.

27


For dette prosjektet konkluderes det med følgende:

Ut fra at tunnelen er 650 m, marginalt lengre enn 500m, samt at trafikkmengden er over 12000 ÅDT, foreslås det at tunnelen bygges med T12,5 og det forutsettes tovegs trafikk med et 1 m midtfelt. Hastigheten kan dermed settes til 90 km/t og en slipper overgangssoner på begge sider av tunnelen.

I Anslaget er det dessuten lagt inn en parallell rømningstunnel med tverrsnitt T5,5. Denne får to nødutganger fra hovedløpet, belysning (tennes når nødutganger åpnes) og frostport mot friluft.

Figur 11 Tunnelprofil T12,5

1.7 Bruer Bruene i fv. 47 planlegges med 4 kjørefelt, med unntak av der det settes begrensninger for kjørefelt før eller etter bru. Samlet føringsbredde for 4-felts bruer blir 19,5 m og total brubredde ca. 21 m. I noen tilfeller, for eksempel nært to løps tunneler med 10 m midtstabbe mellom tunnelløpene kan det være hensiktsmessig å planlegge to parallelle bruer med 2 kjørefelt pr bru. Da forutsettes det bruer med føringsbredde 10 m og total brubredde ca. 11 m eller etter pkt. 4.3.1 i HB N500. Kjøresterkt brurekkverk samt annet normalt utstyr monteres på bruene.

Tverrgående bruer i kryssene vil i utgangspunktet få en total bredde på 8,5m, men denne kan bli økt med 2,5-3m i tilfelle det skal legges til rette for ferdsel av myke trafikanter gjennom kryssene.

Bruene planlegges til å ha felles trekk i utforming og materialbruk, med mulighet for å gi enkelte bruer en egen karakter/identitet i spesielle områder.

1.8 Øvrige konstruksjoner Kulverter planlegges i plasstøpt betong.

Støttemurer planlegges som vinkelmurer i plasstøpt betong eller tørrmuring av naturstein.

28


Tunnelportaler: For å eliminere trafikkfare ved utrasing av blokker eller stein, ved snøskred, nedfallende is eller liknende og for å hindre at vann renner ut over påhugget og ned i vegbanen, skal det bygges portaler i tunnelmunningene. Portalen, som normalt vil ha en lengde på ca. 25 meter, føres tilstrekkelig langt ut fra påhugget slik at den tar imot nedfall av stein og is. I tillegg skal det sikres at forskjæringen inn mot portalen har tilstrekkelig bredde ut fra plassbehov ved mulig nedfall av is, snø eller stein og plassbehov for portalstøp.

29


2 OM TEMAUTREDNINGEN

2.1 Avgrensning av fagområdet Tema naturmangfold defineres i Statens vegvesen håndbok V712 som:

«Naturmangfold knyttet til terrestriske (landjorda), limniske (ferskvann) og marine (brakkvann og saltvann) systemer, inkludert livsbetingelser (vannmiljø, jordmiljø) knyttet til disse».

I den samme håndboken er temaet naturmangfold delt inn i registreringskategoriene landskapsøkologiske sammenhenger», «vannmiljø/miljøtilstand», «verneområder», «naturtyper på land og i ferskvann», «naturtyper i saltvann», «viltområder», «funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter», «geologiske forekomster» og «artsforekomster».

Tema naturmangfold jf. Vegvesenets V712 er tilpasset vegprosjekter som hovedsakelig er planlagt på land. Noen ganger berører veger sjø (bro, vegfyllinger, fergekaier etc.) og derfor er kategorien «naturtyper i saltvann» vanligvis med. I dette prosjektet er det ingen påvirkninger i sjø, og i planprogrammet for kommunedelplanen (datert 7. september 2016) står det at «marine områder blir lite direkte berørt, men nærføring til leveområder for sjøfugl er relevant». Kategorien «naturtyper i saltvann» er derfor ikke med her, og sjøfugl er omtalt under kategorien viltområder. Dette er viktige forutsetninger for bruk av metodikken (jf. V712) i dette prosjektet.

2.2 Hensikten med temautredningen Hensikten med temautredningen er å utføre en verdi-, virknings- og konsekvensvurdering av tema naturmangfold (jf. Statens vegvesens håndbok V712) for strekningen fv. 47 Veakrossen til E134 Helganesvegen i Karmøy kommune. Detaljer fra planprogrammet er gitt nedenfor.

2.3 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Meld. St. nr. 26 (2006-2007) (Miljøverndepartementet 2007) er regjeringens dokument for miljøpolitikken. For «Naturens mangfold», er de strategiske målene to-delt, at naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig blir sikra en levedyktig bestand og at Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold. I Stortingsmelding nr. 26 (2006-2007) blir det notert at regjeringen vil sikre at arealbruken bygger opp om målet om å stanse tapet av biologisk mangfold.

I Meld. St. 14 (2015-2016) «Natur for livet-Norsk handlingsplan for naturmangfold» kommer det fram at regjerings politikk er å bidra til at nasjonale og internasjonale mål for naturmangfold blir oppnådd. Det gjelder særlig Aichi-måla, under biomangfoldskonvensjonen, som viser at de tre nasjonale måla handler om å:

- Ha god tilstand i økosystemene. - Ta vare på truet natur. - Bevare et utvalg naturområder som viser variasjonen i norsk natur («representativt utvalg)».

I Statens vegvesens handbok V712 om konsekvensanalyser, er disse kriteriene satt opp for vurdering om inngrep er i strid med nasjonale mål:

30


- Inngrep i verneområder som gir reduksjon og forringelse av verneverdier. - Forringelse av utvalgte naturtyper eller prioriterte arter/deres økologiske funksjonsområde. - Ny aktivitet eller inngrep i vannforekomster som hindrer at god tilstand kan nåes. - Miljøskade som, inkludert vurdering av samla belastning, truer forvaltningsmålene for arter,

naturtyper eller økosystemer, jf. Naturmangfoldloven §§ 4 og 5.

Ingen av alternativene, vil gi fysiske inngrep i verneområder, men Øvre Eide naturreservat, som er vernet pga. myrvegetasjon, vil bli påført en del støy for fugler knyttet til verneområdet. Det er allikevel ikke vurdert til at vegalternativet strider mot nasjonale mål når det gjelder verneområdet. Det er på dette planstadiet er det vanskelig å vurdere om inngrepene i vannforekomstene vil hindre god tilstand, dels på grunn av manglende kunnskap om faktisk miljøtilstand i de mange mindre nedbørsfeltene, og dels fordi det på dette nivået er noe usikkerhet knyttet til hvordan de ulike alternativa påvirker vannforekomstene. Ved optimalisering av veger i neste planfase, kan negative virkninger bli redusert. Målet er at tilstanden i vassdragene ikke skal være dårligere enn i dag.

Når det gjelder forvaltningsmåla for arter og naturtyper skal det vurderes hvor sterkt truet arten eller naturtypen er, hvor omfattende tiltaket er, eller hvor mange lokaliteter som blir berørt. Kvaliteten på naturmangfoldet som blir ødelagt eller redusert blir også vurdert.

Rødlista naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011) som er registrert i dette planarbeidet er lågurt-eikeskog (NT), kystlynghei (EN), beiteskog (NT) og kulturmarkseng (VU). Sistnevnte tilsvarer naturbeitemark. Kystlyngheien er også en utvalgt naturtype, og blir noe påvirket av enkelte vegalternativer, men siden den har såpass gjengrodd og dermed redusert tilstand, er det usikkert om tiltaket er i strid med nasjonale mål for denne naturtypen. Det er ikke registrert prioriterte arter innenfor plan- eller influensområde, men flere rødlista arter ble registrert.

2.4 Planprogrammet Fra planprogrammet er det først gitt en definisjon av naturmangfold som tilsvarer den gitt i kapittel 2.1. I tillegg nevnes det at fokus for utredningen er at registreringer og kartlegginger skal gjøres på de tre nivåene landskap, lokalitet og enkeltforekomster (jf. håndbok V712, tabell 7). Siden planområdet er såpass stort, blir de fleste kategoriene berørt. Marine områder blir lite direkte berørt, men nærføring til leveområder for sjøfugl er relevant. I planprogrammet er det derfor gitt følgende utredningsbehov:

- Arealinngrep i område som er verdifulle for naturmangfold. Kjente verdifulle områder er vist i kapittel 4. Nye områder kan bli avdekket i arbeid med konsekvensutredningen. Blant annet kan det være aktuelt å gjøre nærmere undersøkelser på de stedene der det i artskart er registrert rødlista karplanter, sopp eller insekt (arter med status CR, EN, VU på rødlista), som ikke inngår i noen av verdiområdene.

- Nærføring til områder for er verdifulle for naturmangfold, jf. kapittel 4. Konsekvenser av nærføring er blant annet viktig i områder som er leveområde for fugl, og våtmarksområder. Arbeid nær våtmarksområder kan bidra til å endre vannhusholdningen i myr og våtmark, og dermed ha indirekte negativ innvirkning på områdene. Nærmere kartlegging av hekkeområder for rovfugl og ugler kan være aktuelt.

- Vilttrekk. Karmøy kommune har gamle viltregisteringer, men disse bør kvalitetssikres.

- Påvirkning av verneområder, eventuelle utvalgt naturtyper og prioriterte arter.

- Tilstand til ferskvann og sjø i samsvar med vannforskriften. Fare for forurensing av vann,

31


vassdrag og sjø både i byggefasen og driftsfasen.

- Eventuell konflikt med forurenset grunn.

- Kartlegging av eventuelle geologiske forekomster.

I planprogrammet står det videre at «Omfanget for konsekvensene av alternativene må belyses i tråd med håndbok V712. Dette gjelder blant annet arealbeslag, fragmentering av området, fare for forurensing, fare endring av vannhusholdning i våtmarksområder, kryssing av vann og vassdrag, eventuelt behov om omlegging av bekk. Kravene i vannforskriften §12 skal vurderes. Forholdet til naturmangfoldloven §8 – 12 skal omtales». Eksisterende materiale er blant annet kartlegging av kommuneplanens landbruks-, natur- og friluftsområdet (2015), kommunens viltregistering, temakart Rogaland, Artskart, Hjorteviltregisteret og Vann-Nett.

32


3 METODE OG DATAGRUNNLAG

3.1 Generelt Konsekvensutredningen består av en tre trinns prosedyre som følger Statens Vegvesen Håndbok V712, der:

- Trinn 1, verdi. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. - Trinn 2, omfang. Med omfang menes en vurdering av hvordan et område påvirkes. - Trinn 3, konsekvens: Med konsekvens menes fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i

forhold til alternativ 0. Konsekvens framkommer ved sammenstilling av områdets verdi og omfanget av påvirkning på området.

Konsekvensvurderingen gjøres for alle verdisatte delstrekninger. For en mer utdypende gjennomgang av metoden for ikke-prissatte temaer vises til håndbok V712 kap. 6.2.

3.2 0-alternativet 0-alternativet er gitt i kartfigurene for de ulike kategoriene og utgjør sammenlikningsgrunnlaget for konsekvensvurderingene.

3.3 Plan- og influensområde Planområdet er området som fysisk kan bli berørt av tiltaket. Planområdet er det samme for alle tema. Influensområdet utgjør et større område utenfor selve planområdet og er «området som kan bli påvirket av tiltaket – inkludert planområdet. Influensområdet varierer fra tema til tema, men for naturmangfold defineres det på bakgrunn av hvor tiltaket forventes å gi et omfang. I dette tilfellet definerer blant annet arealbeslag, barrierer, støypåvirkning og visuell påvirkning influensområdet, men det vil også variere mellom registreringskategoriene. For viltområder vil for eksempel influensområdet utgjøre er større område enn planområdet (for eksempel vilttrekk for hjort og arealkrevende fuglearter). I dette prosjektet sammenfaller influensområdet for naturmangfold med det samme for tema nærmiljø og friluftsliv (figur 12).

33


Figur 12. Plan- og influensområdet for fv. 47 Veakrossen – E134 Helganesvegen.

3.4 Registreringskategorier I kapittel 2 er tema naturmangfold definert. I Statens vegvesens håndbok V712 er dette temaet delt inn i flere registreringskategorier, og en oversikt over disse er gitt i tabell 7. Hvilke av disse som er aktuelle, varier fra prosjekt til prosjekt. Siden dette prosjektet ikke berører naturtyper i saltvann, utgår denne kategorien. Tabell 7 Viser også kriteriene for verdivurderingen for de ulike kategoriene.

34


Tabell 7. De ulike nivåene av registreringskategorier, med kriterier for vurdering av verdi, for tema naturmangfold (jf. Statens vegvesens håndbok V712.

Landskapsnivå Liten verdi Middels verdi Stor verdi Landskapsøkologiske sammenhenger

Områder uten landskaps-økologisk betydning

Områder med lokal eller regional landskapsøkologisk funksjon og arealer med noe sammenbindings-funksjon mellom verdisatte delstrekninger (for eksempel naturtyper). Grøntstruktur som er viktig på lokalt/regionalt nivå

Områder med nasjonal landskapsøkologisk funksjon og arealer med sentral sammen-bindingsfunksjon mellom verdisatte delstrekninger (for eksempel naturtyper). Grøntstruktur som er viktig på regionalt/nasjonalt nivå

Vannmiljø/miljøtilstand Vannforekomster i tilstandsklasser svært dårlig eller dårlig. Sterkt modifiserte forekomster

Vannforekomster i tilstandsklassene moderat eller god/lite påvirket av inngrep

Vannforekomster nær naturtilstand eller i tilstandsklassen svært god

Lokalitetsnivå Liten verdi Middels verdi Stor verdi Verneområder nml. Kap. V Landskapsvernområder

(nml § 36) uten store naturfaglige verdier

Verneområder (nml §§ 35, 37, 38 og 39)

Naturtyper på land og i ferskvann

Areal som ikke kvalifiserer som viktig naturtype

Lokaliteter med verdi-kategori C, herunder utvalgte naturtyper i verdikategori C

Lokaliteter med verdi-kategori B og A, herunder utvalgte naturtyper i verdikategori B og A

Naturtyper i saltvann Areal som ikke kvalifiserer som viktig naturtype

Lokaliteter med verdi-kategori C

Lokaliteter med verdi-kategori B og A

Viltområder Ikke vurderte områder (verdi C). Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1

Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3. Viktige viltområder (verdi B)

Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5. Svært viktige viltområder (verdi A)

Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter

Ordinære bestander av innlandsfisk, ferskvannsforekomster uten kjente registreringer av rødlistearter

Verdifulle fiskebestander, for eksempel laks, sjøørret, sjørøye, harr mfl. Forekomst av ål. Vassdrag med gytebestandsmål/årlig fangst av anadrome fiske-arter <500 kg. Mindre viktige områder for elvemusling eller rødlistearter i kategoriene sterkt truet EN og kritisk truet CR. Viktig område for arter i kategoriene sårbar VU, nær truet NT

Viktig funksjonsområde for verdifulle bestander av ferskvannsfisk, for eksempel laks, sjøørret, sjørøye, ål, harr mfl. Nasjonale laksevassdrag. Vassdrag med gyte-bestandsmål/årlig fangst av anadrome fiske-arter >500 kg. Viktig område for elvemusling eller rødlistearter i kategoriene sterkt truet EN og kritisk truet CR.

Geologiske forekomster Områder med geologiske forekomster som er vanlige for distriktets geologiske mangfold og karakter

Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til distriktets eller regionens geologiske mangfold og karakter. Prioriterings-gruppe 2 og 3 for kvartærgeologi

Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til landsdelens eller landets geologiske mangfold og karakter. Prioriterings-gruppe 1 for kvartærgeologi

Enkeltforekomster Liten verdi Middels verdi Stor verdi Artsforekomster Forekomster av nær truede

arter (NT) og arter med manglende datagrunnlag (DD) etter gjeldende versjon av Norsk rødliste. Fredete arter som ikke er rødlistet

Forekomster av truede etter gjeldende versjon av Norsk rødliste: dvs. kategoriene sårbar VU, sterkt truet EN og kritisk truet CR

35


3.5 Kriterier for verdi Vilt- og naturtypelokaliteter ble først vurdert til A, B og C-verdi og deretter ble Statens vegvesens handbok V712 lagt til grunn for den videre verdisettingen. I tabell 8 Er det gitt en sammenlikning av de ulike metodene for verdisetting av natur. Kategoriene for rødlistearter følger Henriksen & Hilmo (2015), rødlista naturtyper følger Lindgaard & Henriksen (2011) og fremmende arter følger Gederaas mfl. (2012). Lokalitetsdata for de viktigste artsregistreringene (rødlistet og regionalt sjeldne) sendes GBIF-Norge (Global Biodiversity Information Facilities), som seinere legger funnene ut i Artskart. Tabell 8. Verdisetting av natur etter ulike kilder.

Verdi DN-håndbok 11 og 13

Verdi etter SVV håndbok V712

Nasjonal-lokal verdiskala

Naturforhold

A – svært viktig Stor verdi Nasjonal verdi Svært viktig natur B – viktig Stor verdi Regional verdi Viktig natur C – lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Lokalt viktig natur Ingen verdisetting Liten verdi Ordinær anna natur Ingen relevans for

fagtemaet Bebygd areal

Kartlegging og verdisetting av naturmangfold i plan- og influensområda er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av spesielt viktige områder for biologisk mangfold. Den viktigste kilden er naturtypelokalitetene gitt i Naturbase. I tillegg er det kartlagt naturtyper etter DN-håndbok 13 (2007), med reviderte fakta-ark for naturtyper (2014), fra Miljødirektoratet. Utvalgte naturtyper etter Naturmangfoldloven og rødlista naturtyper er diskutert i eget kapittel. Det ble utført eget feltarbeid 6. februar 2017. Tidspunktet for dette var ikke gunstig, og ble i første omgang utført for å vurdere om den eksisterende kunnskapen var tilstrekkelig. Dette er diskutert nærmere i et eget kapittel om usikkerhet. Verdiene for kategoriene er vurdert på en trinnløs skala fra liten til stor verdi (figur 13).

Figur 13. Skala for verdivurdering.

3.6 Kriterier for omfang (påvirkning) Omfangsvurderingen gir uttrykk som hvor stor negativ eller positiv påvirkning tiltaket har for området. Omfanget vurderes i forhold til referansealternativet, for de samme miljøene som er verdivurdert.

Omfanget angis på en glidende skala fra stort negativt til stort positivt omfang. Omfanget av påvirkninger er vurdert for de verdisatte delstrekningene og vurderingene bygger på kunnskap om tiltakets fysiske utforming, og kunnskap om hvordan tiltaket påvirker verdiene i delstrekningene. På dette plannivået er omfang vurdert overordnet, men vegalternativene er vurdert i forhold til en ca. 200 m brei korridor uten videre tekniske detaljer. For vilt og vannmiljø er større områder vurdert, noe som medfører noe usikkerhet.

36


Figur 14. Skala for omfangsvurdering jf. V712. Den nedre skalaen illustrerer graden av påvirkning på delstrekningene.

3.7 Kriterier for konsekvens Konsekvensen framkommer ved å sammenstille verdi og omfang etter konsekvensvifta (figur 15). Konsekvensvurderingen angis på en ni-delt skala fra meget stor negativ til meget stor positiv konsekvens.

Figur 15. Konsekvensvifte (t.v.) som sammenstiller verdi og omfang, og med symbol- og fargebruk (t.h.). Fra Statens vegvesens håndbok V712.

37


3.8 Konsekvenser Konsekvensene for de ulike kategoriene er vurdert i forhold til 0-alternativet. Videre er konsekvensene for de ulike delstrekningene sammenstilt og alternativene er rangert i forhold til hverandre.

3.9 Datagrunnlag Verdisettingen for de ulike kategoriene og delstrekningene er basert på data fra ulike innsynsløsninger som Naturbase, Artsdatabankens Artskart og Vann-Nett. Det er også innhentet opplysninger frå Miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Rogaland (bl.a. de unntatt offentlighet) og Karmøy kommune. I tillegg er det funnet en del informasjon i ulike rapporter, og de er referert til i innledningen til verdivurderingen for hver kategori.

3.10 Overlappende utredningstema Tema naturmangfold kan delvis overlappe med vannmiljø, jakt og fiske under tema naturressurser. Bruk av naturen ut fra økonomiske interesser, som for eksempel jakt, fiske, bærsanking, og skogressurser, vannkvalitet, drikkevatn, berggrunn og løsmasser, tilhører tema naturressurser. Geologiske forekomster uten økonomisk verdi hører til naturmangfold. Jakt og fiske som friluftsaktivitet blir vanligvis omtalt under tema nærmiljø og friluftsliv, mens vilt (for eksempel trekkveger) og fisk er en del av det biologiske mangfoldet og tilhører derfor naturmangfold. Forurensing til resipienter med bruksinteresse sorterer vanligvis under tema naturressurser.

38


4 BESKRIVELSE OG VERDIVURDERING

4.1 Naturmangfold – beskrivelse og verdivurdering Informasjon om de ulike kategoriene av tema naturmangfold er hovedsakelig basert på eksisterende kunnskap, supplert med en enkel befaring utført av Per Gerhard Ihlen 6. februar 2017. De mest aktuelle av kildene er gjengitt i innledende del av kapitlene til hver kategori. Kvaltiten på dataene fra eget feltarbeid er vurdert som god, men det er knyttet noe usikkerhet til dette fordi feltarbeidet ble gjort i en ugunstig tidsperiode. Derfor er det en viss risiko for at verdifulle naturtypelokaliteter ikke er registrert. En generell vurdering av usikkerheten er gitt i en egen diskusjon jf. Naturmangfoldloven. I det følgende presenteres verdivurderinger av de ulike kategoriene jf. V712 for naturmangfold.

4.1.1 Landskapsøkologiske sammenhenger

Landskapsøkologi er læren om hele landskapet, som består av en rekke forskjellige habitater, naturtyper og økosystemer. I landskapsøkologien forsøker vi å forstå sammenhengene og strukturene i landskapet og hvordan avstander og hindringer mellom habitater og økosystemer på stor skala påvirker artene som lever i landskapet. Landskapsøkologiske effekter forsøker å beskrive den oppsplitting og fragmentering som skjer av natur gjennom nedbygging av areal og hvilke effekter dette kan ha på arter i landskapet. Fragmentering skaper større avstander mellom egnete habitater i landskapet. Det kan føre til at populasjoner isoleres eller at genetisk utveksling reduseres eller forsvinner mellom populasjoner. I forvaltningssammenheng er det mest fokus på arter som kan bli særlig negativt påvirket, for eksempel arealkrevende arter eller sjeldne og rødlistede arter.

I Håndbok V712 dreier dette temaet seg hovedsakelig om problemstillinger knyttet til nærhet mellom viktige arealer for naturmangfold og derfor er det her fokusert på arealer med sammenbindingsfunksjon mellom verdisatte områder (for eksempel naturtyper). Videre er det fokusert på hvordan hjortevilt vandrer mellom ulike områder, fordi nye veger vil kunne danne barrierer for disse.

Avgrensingen av landskapsøkologiske områder gjelder altså på et overordna nivå og er basert både på kjente verdier, og på faglig skjønn basert på kunnskap om planområdet opparbeidet i løpet av feltarbeidet. Planområdet delt inn 3 ulike landskapsøkologiske områder, som er kort omtalt og verdivurdert i tabell 9 og vist geografisk i eget vedlegg.

39


Tabell 9. Verdivurdering av landskapsøkologiske sammenhenger.

Nr. Lokalitetsnavn Verdibegrunnelse KU-verdi Berøres av alternativ

L1 Våge - Reidarsplassen

Her dominerer innsjøer, bekker, myrer og lyngheier i den vestlige delen, veger, bebyggelse, innmark og enkelte mindre skogsområder i den midtre og østlige delen. I nord og sør grenser det også til sjøområder. De verdifulle områdene for naturmangfold er primært knyttet til lyngheier, og våtmarksområdene som strekker seg fra Fiskåvatnet og sør til Grasvatnet, samt enkelte hagemarkskoger. Det er en god sammenbindingsfunksjon for fugl, og bare delvis for hjort, mellom verdisatte delstrekninger. Området har samlet sett en god landskapsøkologisk betydning.

▲

C0+, C1, C2, C3, D0+, D1, D2, D3 og D4

L2 Reidarsplassen - Flesland

Området domineres av bebyggelse og veger, med noe innmark og bare enkelte viktige naturområder, der det viktigste er ferskvannsumpen ved Øygardstjørna. I tillegg finnes bl.a. hasseldominerte skoger. Området har derfor få, men viktige områder til sammenbindingsfunksjon. Totalt sett er det allikevel av mindre landskapsøkologisk betydning.

▲

B0+, B1 og B2

L3 Flesland - Haringstad

Her dominerer innmark, bebyggelse og lyngheier (med redusert tilstand). I tillegg finnes bekker strandsumper og enkelte hasseldominerte skoger. Få av disse er særlig verdifulle, men i vest grenser området til en mer intakt lynghei. Det er også en trekkveg for hjort vest for Brekkevatnet. Samlet har området en mindre god sammenbindingsfunksjon og landskapsøkologisk betydning.

▲

A0+, A1 og A2

40


Figur 16. Del av landskapsøkologisk lokalitet Våge - Reidarsplassen (L1), her med hagemarkskoger som veksler med innmarksområder ved Lynghaugen. Foto: Per Gerhard Ihlen.

4.1.2 Vannmiljø

Vannforekomstenes økologiske tilstand er gitt i Vann-nett, og består her av bekker, elver og innsjøer. Pålitelighetsgraden til tilstandsvurderingen sier noe om hvor gode grunnlagsdata som ligger til grunn for vurderingen (Vannportalen 2015):

Høy pålitelighetsgrad: Klassifiseringen er basert på overvåkningsdata for minst ett biologisk kvalitetselement og noen støtteparametere, samt andre kriterier som f.eks. bruk av interkalibrerte indekser og klassegrenser, mange prøver, lite standardavvik og middelverdi som ikke er i nærheten av klassegrense

Lav pålitelighetsgrad: Klassifiseringen er gjort uten overvåkningsdata, er basert på ekspertvurderinger, eller sparsomme data for ett kvalitetselement finnes, men ingen av kriteriene som kreves for høy pålitelighet er innfridd.

Vurderingene her er gjort under forutsetning av at dataene i Vann-Nett er riktige.

Det er under omfang- og konsekvensvurderingen beregnet sårbarhet for hvert enkelt veialternativ.

41


Tabell 10. Verditabell for vannmiljø, fordelt etter berørte vannforekomster.


V1 Bekkefelt Brekke

Antatt moderat økologisk status, høy pålitelighetsgrad. Udefinert kjemisk tilstand (ingen informasjon). Brukerinteresser i vannforekomsten; fisk (se 0)

▲

A0+, A1, A2, A3

V2 Rossvatnet – Fotvatnet

Antatt god økologisk status, lav pålitelighetsgrad. Udefinert kjemisk tilstand (ingen informasjon). Brukerinteresser i vannet: vannforsyning til industri, fisk (se 0)

▲

B1, Trolig ikke B0+ og B2

V3 Bekkefelt Kopervik

Antatt moderat økologisk status, lav pålitelighetsgrad. Udefinert kjemisk tilstand (ingen informasjon). Brukerinteresser i vannforekomsten: Ingen registrerte.

▲

B0+

V4 Bekkefelt Karmøy nord-øst

Moderat økologisk status høy pålitelighetsgrad. Udefinert kjemisk tilstand (ingen informasjon). Brukerinteresser i vannforekomsten: vannforsyning til Hydro Aluminium Karmøy, fisk (se 0)

▲

C0+, C1, C2, C3, D0+, D1, D2, D3, D4

42


4.1.3 Verneområder

Det er tre verneområder i plan- og influensområdet, og som er kort omtalt og verdivurdert i tabell 11 og vist geografisk i kartet i vedlegget.

Tabell 11. Verdivurdering av landskapsøkologiske sammenhenger.


Na1 Tednholmen Naturreservat der hensikten er å bevare en viktig sjøfugllokalitet, med de plante- og dyresamfunn som hører til. Reservatet er et viktig raste-, hekke- og overvintringsområde for sjøfugl.

▲

Trolig ingen

Na2 Heiavatnet Naturreservat inneholder Heiavatnet og tilgrensende dyrka mark og kystlyngheier. Det er et viktig raste-, trekk-, hekke- og overvintringsområde for fugl.

▲

Trolig ingen

Na3 Øvre Eide Naturreservat inneholder en rik og variert myrvegetasjon. Formålet med vernet er å ta vare på dette. Det er også svært artsrikt med 150 registrerte karplantearter.

▲

A2

4.1.4 Naturtyper på land og i ferskvann

Rødlista naturtyper

Generelt er naturtyper som elveløp (NT), kulturmarksenger (VU), kystlyngheier (EN), strandeng (NT) og kystnedbørsmyr (VU) rødlistet (Lindgaard & Henriksen 2011), og som alle er representert her. Det må presiseres at naturtyper med kategorien «nær truet» (NT) ikke er en truet naturtype. Av spesiell interesse for dette prosjektet er kystlyngheier.

Utvalgte naturtyper

Utvalgte naturtyper er et virkemiddel i Naturmangfoldloven av 2009 for å bevare et utvalg av spesielt viktige naturtyper. Av utvalgte naturtyper ble det registrert kystlyngheier, som er en kulturbetinget naturtype. I forskrift om utvalgte naturtyper etter Naturmangfoldloven, er en utvalgte naturtype etter Naturmangfoldloven § 52 forekomster av: Kystlynghei klassifisert som «svært viktig» (A-lokalitet) eller «viktig» (B-lokalitet) av Miljødirektoratet. Med kystlynghei menes heipregete og i hovedsak trebare områder i et oseanisk klima, dominert av dvergbusker, særlig røsslyng, formet gjennom rydding av kratt og skog, og betinget av langvarig hevd med beite, og mange steder lyngbrenning og lyngslått. En lokalitetene kartlagt som kystlynghei i prosjektet (lokalitetsnummer. N17) er vurdert som viktige (B-verdi) og er derfor utvalgt naturtype.

43


Naturtypelokaliteter

Det er registrert 17 naturtypelokaliteter i planområdet hvorav 13 lokaliteter ikke var registrert fra før. De tidligere registrerte naturtypelokalitetene (Bjelland mfl. 2016) har ikke fått endret verdi. Naturtypelokalitetene fordeler seg på 8 lokalt viktige (C-verdi), 9 viktige (B-verdi) og ingen svært viktige (A-verdi). Eksempler på naturtyper er lågurt-hasselkratt og kystlynghei, som er vist i figur 18. I det følgende presenteres naturtypelokalitetene i tabeller og i kart.

Figur 17. Del av naturtypelokaliteten Helgabergsnuten nord. Hagemark, utforming fattig hagemark med edellauvtrær. Foto: Per Gerhard Ihlen.

44


Tabell 12 Verdivurdering av naturtypelokaliteter.

Nr. Lokalitetsnavn Verdibegrunnelse KU-verdi Påvirkes av alternativ

N1 Fiskå vest Rik edellauvskog, utforming lågurt-eikeskog. Naturtypelokaliteten har et lite areal (2,8 daa), er relativt artsrik og inneholder flere store eiketre. Epifyttfloraen er artsfattig og består av vanlige arter, men det er karakteristisk at det vokser mye bergflette på barken. Ingen rødlistearter er påvist og fremmede arter trekker verdien noe ned. Lågurt-eikeskog er også en rødlista naturtype. Den er vurdert som viktig (B-verdi).

▲

D0+

N2 Fiskå øst Rik edellauvskog, utforming lågurt-eikeskog. Naturtypelokaliteten har et lite areal (4,3 daa), er relativt artsrik og inneholder flere edellauvtrær, bl.a. ask (VU). Epifyttfloraen består av vanlige arter. Fremmede arter trekker verdien noe ned. Lågurt-eikeskog er også en rødlista naturtype. Den er vurdert som viktig (B-verdi).

▲

Ingen

N3 Håbjørg sør Kystlynghei, utforming kalkfattig, lite tørkeutsatt hei. Naturtypelokaliteten får middels vekt på størrelse (781 daa), lav vekt på tilstand (hevd) og rødlistearter, og den er vurdert som viktig (B-verdi).

▲

C1, C2, C3 og D1

N4 Lynghaugen nord Hagemark, utforming fattig hagemark med edellauvtrær. Naturtypelokaliteten får høy vekt på tilstand og nærhet til andre verdifulle kulturmarker, lav vekt på rødlistearter, grunntype-variasjon og forekomster av gamle trær og middels vekt på størrelse (5,6 daa). Lokaliteten er derfor vurdert som viktig (B-verdi).

▲

C2

N5 Lynghaugen nordøst

Hagemark, utforming fattig hagemark med edellauvtrær. Naturtypelokaliteten får høy

▲

C2

45


vekt på tilstand og nærhet til andre verdifulle kulturmarker, lav vekt på rødlistearter og grunntypevariasjon, middels vekt på forekomster av gamle trær og størrelse (3,3 daa). Lokaliteten er derfor vurdert som viktig (B-verdi).

N6 Lynghaugen Beiteskog, utforming skogsbeite i edellauvskog. Naturtypelokaliteten får lav vekt på størrelse, typevariasjon, kalkrikhet og artsmangfold, mens tilstanden får middels vekt. Den er vurdert som lokalt viktig (C-verdi).

▲

C1 og C2

N7 Lynghaugen sør Rik edellauvskog, utforming lågurt-hasselkratt. Naturtype-lokaliteten får lav vekt på størrelse (0,9 daa) og middels vekt artsmangfold og habitat-kvalitet. På bakgrunn av dette er lokaliteten vurdert som viktig (B-verdi). I tillegg til hassel, er det også brukbart med eik her.

▲

C1 og C2

N8 Flesland nord Beiteskog, utforming skogsbeite i edellauvskog. Naturtypelokaliteten får lav vekt på størrelse, typevariasjon, kalkrikhet, artsmangfold og tilstand, og den er vurdert som lokalt viktig (C-verdi).

▲

Ingen

N9 Øygardstjørna Helofytt ferskvannssump, kalkfattig utforming. Naturtypelokalteten har et lite areal (11 daa), og består mest av vanlige helofytter. Den er vurdert som viktig (B-verdi).

▲

B0+

N10 Flesland Rik edellauvskog, utforming lågurt-hasselkratt. Naturtype-lokaliteten får lav vekt på størrelse (1,2 daa), artsmangfold og habitat-kvalitet, og middels vekt på påvirkning. Lokaliteten er derfor vurdert som lokalt viktig (C-verdi).

▲

Ingen

N11 Flesland vest Rik edellauvskog, utforming lågurt-hasselkratt. Naturtype-lokaliteten får middels vekt på

▲

A0+

46


størrelse (4,1 daa) og påvirkning og lav vekt på artsmangfold og habitat-kvalitet. På bakgrunn av dette er lokaliteten vurdert som lokalt viktig (C-verdi).

N12 Brekke øst Naturbeitemark, utforming fattig beite-eng. Naturtype-lokaliteten får lav vekt på artsmangfold og rødlistearter, høy vekt på størrelse (7,1 daa) og middels vekt på tilstand. Lokaliteten er derfor vurdert som viktig (B-verdi).

▲

A0+

N13 Brekke nord Rik edellauvskog, utforming lågurt-hasselkratt. Naturtype-lokaliteten får middels vekt på størrelse (3,3 daa) og påvirkning, og lav vekt på artsmangfold og habitat-kvalitet. På bakgrunn av dette er lokaliteten vurdert som lokalt viktig (C-verdi).

▲

Ingen

N14 Brekkosen Strandeng, utforming semi-naturlig strandeng. Naturtype-lokaliteten er liten (1 daa) og får lav vekt på spesialiserte arter og rødlistearter og middels vekt på tilstand (hevd). På bakgrunn av dette er lokaliteten vurdert som lokalt viktig (C-verdi).

▲

Ingen

N15 Brekke vest Kystlynghei, utforming kalkfattig, lite tørkeutsatt hei. Naturtypelokaliteten er liten (77 daa) og får lav vekt på tilstand (hevd). Ingen rødlistearter er kjent og lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C-verdi).

▲

A0+, A1 og A2

N16 Stavadalen Kystlynghei, utforming kalkfattig, lite tørkeutsatt hei. Naturtypelokaliteten er liten (101 daa) og får lav vekt på tilstand (hevd). Ingen rødlistearter er kjent og lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C-verdi).

▲

A0+, A1 og A2

N17 Veamyrene Kystlynghei, utforming kalkfattig, lite tørkeutsatt hei. Naturtypelokaliteten er middels

▲

Ingen

47


stor (877 daa) og får middels vekt på tilstand (hevd). Ingen rødlistearter er kjent. På bakgrunn av dette er den vurdert som viktig (B-verdi).

N18 Eide Naturbeitemark, utforming fattig beite-eng. Naturtype-lokaliteten får lav vekt på artsmangfold, rødlistearter og størrelse, og middels vekt på tilstand. Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C-verdi).

▲

Ingen

N19 Skansebakken Naturbeitemark, utforming fattig beite-eng. Naturtype-lokaliteten får lav vekt på artsmangfold, rødlistearter og størrelse, og middels vekt på tilstand. Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C-verdi).

▲

B2

N20 Fiskåvatnet nordøst

Naturbeitemark, utforming fattig beite-eng. Naturtype-lokaliteten får lav vekt på artsmangfold og rødlistearter, høy vekt på størrelse (7,1 daa) og middels vekt på tilstand. Lokaliteten er derfor vurdert som viktig (B-verdi).

▲

D3

N21 Fiskåvatnet sørøst

Naturbeitemark, utforming fattig beite-eng. Naturtype-lokaliteten får lav vekt på artsmangfold og rødlistearter, høy vekt på størrelse og middels vekt på tilstand. Lokaliteten er derfor vurdert som viktig (B-verdi).

▲

D3

N22 Kollstøvarden vest

Kystlynghei, utforming kalkfattig, lite tørkeutsatt hei. Naturtypelokaliteten får middels vekt på størrelse og lav vekt på tilstand (hevd) og rødlistearter. Den er derfor vurdert som viktig (B-verdi).

▲

Ingen

N23 Håvagjerd vest Naturbeitemark, utforming fattig beite-eng. Naturtype-lokaliteten får lav vekt på artsmangfold, rødlistearter og størrelse, og middels vekt på tilstand. Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C-verdi).

▲

Ingen

N24 Helgabergsnuten nord

Hagemark, utforming fattig hagemark med edellauvtrær.

▲

Ingen

48


Hassel dominerer her. Naturtypelokaliteten får høy vekt på tilstand og nærhet til andre verdifulle kulturmarker, lav vekt på rødlistearter, grunntype-variasjon og forekomster av gamle trær og middels vekt på størrelse. Lokaliteten er derfor vurdert som viktig (B-verdi).

N25 Matland Rik edellauvskog, utforming lågurt-eikeskog. Naturtypelokaliteten har et lite areal, er relativt artsfattig og inneholder flere edellauvtrær, bl.a. eik og hassel. Epifytt-floraen består av vanlige arter. Fragmentering trekker verdien noe ned. Det er mye hagemarkspreg i lokaliteten. Lågurt-eikeskog er også en rødlista naturtype. Den er vurdert som viktig (B-verdi).

▲

Ingen

N26 Fiskåen nordvest Hagemark, utforming fattig hagemark med edellauvtrær. Hassel dominerer her. Naturtypelokaliteten får lav vekt på tilstand, størrelse, rødlistearter, grunntype-variasjon og forekomster av gamle trær og nærhet til andre verdifulle kulturmarker. Lokalt viktig (C-verdi).

▲

Ingen

Figur 18. Eksempler på naturtyper. Rik edellauvskog, utforming lågurt-hasselkratt ved Flesland vest (t.v.) og delvis gjengrodd kystlynghei ved Håbjørg sør (t.h.). Foto Per Gerhard Ihlen.

49


4.1.5 Viltområder

I denne rapporten deler vi informasjonen om viltområder inn i pattedyr og fugl. Informasjon om pattedyr er innhentet fra intervjuer med Fylkesmannen i Rogaland. Bestandsdata og fellingsdata er innhentet gjennom Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) og fra Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no). Hjorteviltdata er ikke lenger tilgjengelig via naturbasen, med unntak av villrein, men noe kartbasert informasjon har vært tilgjengelig via karttjenesten. Trekkveger for hjortevilt er vist i kart i vedlegg og informasjon om disse finnes i tabell 13. Informasjon om fugl er basert på kommunens tidlige viltkartlegginger.

Pattedyr

Kapittelet om pattedyr har fokus på hjortevilt, men har også med en kort omtale av andre pattedyr. Elg og rådyr er ikke registrert i Karmøy kommune, men hjort er vanlig her (Artskart).

Tabell 13. Verdivurdering av viktige viltområder for pattedyr.


P1 Skiftegardhaugen Beiteområde for hjort (viltvekt 2).

▲

Ingen

P2 Øst for Gåsavatnet

Beiteområde for hjort (viltvekt 2).

▲

Ingen

P3 Nord for Austevik Beiteområde for rådyr og påfallende bra forekomst av, og viktig forekomst av, hare (viltvekt 2-3). Sammenfaller også med et viktig yngleområde for andefugler og vade-, måke og alkefugler.

▲

C0+ og C3

P4 Kvalingstadfjellet Mye brukt beiteområde for hjort i våtmarkene mellom Helgaberg og Kvalingstad (viltvekt 2).

▲

C0+, C1, C2 og C3

P5 Mellom Rossavatnet og Slettvatnet

Beiteområde for hjort, bl.a. av vannplanter i myr (viltvekt 2).

▲

Ingen

P6 Midtre Fotvatnet sør

Beiteområde for hjort (viltvekt 2).

▲

B1 og B2

P7 Kjerringtuva øst Trekkveg for hjortevilt (viltvekt 1).

▲

Ingen

P8 Revurvegen Trekkveg for hjortevilt (viltvekt 1).

▲

A0+, A1 og A2

http://www.ssb.no/

50


Fugl

Dette er en gjennomgang av eksisterende dokumentasjon, hovedsakelig fra tidligere viltkartlegginger (kommunale) og fra Artsdatabankens Artsobservasjoner og Artskart. Opplysningene er til dels ganske gamle, og de er derfor mangelfulle. Det bør gjennomføres oppfølgende undersøkelser på lokalitetene for å få en bedre oversikt over dagens status. Dette bekreftes også av lokalkjente (Arnt Kvinnesland pers. med.).

Tabell 14. Verdivurdering av viktige viltområder for fugl.


Fu1 Søylå, Velde Nærings- og rasteområde for trekkende ande – og vadefugler, samt innslag av enkelte sjeldne arter (C-verdi). Blant annet er hele 9 svarthalespove registrert (EN).

▲

C0+

Fu2 Fiskåvatnet-Kolstaåna-Grasvatn-Nautavatn

Blant de viktigste våtmarkssystemene på Karmøy. Funksjon både som hekke- og overvintringsområde (spesielt Fiskåvatn sistnevnte). Hekking av 3 grasandarter (brunnakke, krikkand og stokkand). Hekkeområde for vadefugl som rødstilk og enkeltbekkasin. Overvintring av blant annet sangsvane. Sjeldne arter som knekkand (EN) registrert.

▲

D1 og D3

Fu3 Gasnord Myr – og våtmarkssystem (lite) med blant annet hekkende rødstilk. Åkerrikse registrert i utkanten av området. (B-verdi).

▲

D1 og D2

Fu4 Håvik Regelmessig forekomst av dykkere og lommer, men i lave antall. Det kan også være høye individantall av flere arter marine dykkender. Opptil 180 ærfugl registrert samt havelle, svartand og sjøorre. I tillegg er det kjent som beiteområde for lommer og storskarv (B-verdi).

▲

Ingen

51


Fu5 Myrområdene vest for Helgebergsnuten

Her er det en restbestand av orrfugl og det er høye tettheter av hekkende grasender, bekkasiner og rødstilk. Storspove, vipe og tjeld er også kjent herfra (B-verdi).

▲

C1

Fu6 Våtområde nord for Austevik. Myrvang

Dette er et yngleområde for ande-, vade-, og måkefugler. Bl.a. er krikkand, storspove, vipe, tjeld, enkeltbekkasin og rødstilk kjent herfra (B-verdi).

▲

C0+ og C3

Fu7 Holmer nord for Byggnes (Kattholmen-Guleskjerå m.fl.)

Her er det en ternekoloni, men hekkingen er ikke årviss. Rødnebbterne har hekket de siste årene. Også siland er registrert hekkende på holmene (B-verdi).

▲

Ingen

Fu8 Vatnet sør for Kvalingstadfjellet

Her er det en tett bestand med rødstilk og krikkand, samt noe enkeltbekkasin. Andeflokker beiter og overvintrer (C-verdi).

▲

Ingen

Fu9 Lille Forvatnet Her er det kjent et tosifret antall hekkende hettemåker, men det skjer ikke årvisst. Sivspurv og sivsanger er også registrert her. Redusert verdi pga. gjenfylling (C-verdi).

▲

B1 og B2

Fu10 Holmer ved Bygnes, Bygnesvågen

Samlings- og hvileplass i vinterhalvåret for ærfugl. Det er også et beiteområde for gråhegre (C-verdi).

▲

Ingen

Fu11 Søylebotn Hekkekoloni for terner, blant annet 12-14 par rødnebbterner i 2016. Dette er også et beiteområde for knoppsvane og andefugler, især stokkand, som det kan være tosifrede antall av (C-verdi).

▲

Ingen

Fu12 Veavågen indre Her er det beiteområder, mest for stokkender, som er registrert med tosifrede antall (C-verdi). Små antall av bergand (opptil 9), sjøorre og svartand er registrert.

▲

Ingen

Fu13 Indre Skårsholmen

Fra dette området er det kjent en årviss gråtrostkoloni. I tillegg finnes en del

▲

A0+

52


hekkende spurvefugl, og området er også en rasteplass ved høsttrekket (C-verdi).

Fu14 Nordøst for Skår Dette er et bra leveområde for spurvefugler, med et høyt artsmangfold (C-verdi).

▲

Ingen

Fu15 Ytre Skårholmen Her er det et yngleområde for spurvefugler og det er en årviss gråtrostkoloni her (C-verdi).

▲

Ingen

Fu16 Sørøst for Eide Dette er et viktig område for vade-, måke- og alkefugler. Rødstilk, bekkasin, vipe, storspove og også registrert her (B-verdi).

▲

A1 og A2

Fu17 Nordre Brekkevatnet

Dette er et yngleområde for knoppsvane og andefugler, samt beiteområde for sangsvane. Små antall av ender er registrert. Her er også overvintrende stokkand og knoppsvane hekker her (C-verdi).

▲

Ingen

Fu18 Sør for Haringstad

Fra dette området er det bla. registrert rødstilk, bekkasin, vipe, tjeld og storspove. (C-verdi).

▲

Ingen

Fu19 Heiavatnet NR Viktig nærings- og hekkeområde. Blant annet hekkeområde for hettemåke. Godt undersøkt. Av maks. tall kan nevnes sangsvane (12), grågås (100), brunnakke (54), krikkand (20), stokkand (15), toppand (40) og kvinand (25). En lang rekke våtmarksfuglearter er registrert, blant annet sjeldne arter (B-verdi).

▲

Ingen

Fu20 Nordvatnet Kjent tett bestand av rødstilk og enkeltbekkasin. Også vipe, tjeld og storspove er registrert hekkende. Lokaliteten utgjør et viktig produksjonsområde for grasender inklusivt brunnakke. Riksefugl bruker Nordvatnet, med sivområder, under trekk. Det er også et viktig område for

▲

Ingen

53


sivspurv, sivsanger og andefugl (B-verdi).

Fu21 Søylå/Bygnesleira med Indreholmane

Mudderstrand og tre små holmer. Holmene er et svært viktig hekkeområde for terner (både rødnebbterne og makrellterne har hekket med opptil 80 par). Svært utsatt for predasjon av mink. Tjeld og rødstilk hekker. Oppvekstområde for andekull. Mudderbankene er viktige områder for fugl på trekk, blant annet vadefugl, men dette er lite undersøkt.

▲

Alle

Figur 19. Del av viltområde for fugl, Gasnord (Fu3). Foto: Per Gerhard Ihlen.

54


4.1.6 Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter

Her er det ut fra elve-, bekke- og innsjøsystemene vurdert om det finnes lokaliteter som kvalifiserer til en av gruppene nevnt i tabell 15. Informasjon om den

ne kategorien er hentet fra eksisterende dokumentasjon fra rapporter og nettkilder samt supplerende befaring av bekker og elver i nærheten av tiltaksområdet. Ulike undersøkelser og oppfølgende undersøkelser av Fiskåvassdraget er gitt av Vorraa (2004), Elnan & Ledje (2009), Ledje (2010), Appelgren & Meland (2011) og Appelgren mfl. (2012). Informasjon om Søre Brekkevatnet og Brekkevassdraget er sparsomt, men noe finnes i Berg (1972) og Nørstebø (1994). Supplerende informasjon er også gitt av Fylkesmannen i Rogaland.

Tabell 15. Verdivurdering for funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter.


F1 Fiskåvatnet og Fiskåna

Fiskåvatnet ligger nord i Fiskåvassdraget. Fiskåna renner østover fra Fiskåvatnet og vassdraget er anadromt med sjøaure. I tillegg finnes abbor, aure, stingsild og ål (VU). Det er gode gyte- og oppvekstforhold for aure i bekkene sør for Fiskåvatnet. Fiskåna er regulert, men studier fra 2012 viser at dette ikke har hatt vesentlig negativ innvirkning på smoltproduksjonen.

▲

Do+, D1, D2, D3 og D4

F2 Fotvatna Flere innsjøer med aure, med begrensa gyteforhold.

▲

B1 og B2

F3 Bekkevatnet-Brekkosen

Aure, stingsild og ål (VU) er kjent fra Brekkevatnet og utløpselva er et lite og regulert anadromt vassdrag med sjøaure (i 1994), som også hadde et utsettingspålegg på 1000 ensomrige sjøaurer. Status som anadromt vassdrag pr. i dag ikke oppdatert, og er derfor noe usikkert.

▲

A0+, A1 og A2

55


Figur 20. Anadrom elv mellom Bekkevatnet og Brekkosen (lok. F3). Foto Per Gerhard Ihlen.

4.1.7 Geologiske forekomster

Naturmangfoldloven sier at «Naturmangfold er summen av biologisk mangfold, landskapsmangfoldet og geologisk mangfold». Geologisk mangfold er variasjonene i berggrunn, mineraler, løsmasser, landformer og prosessene som skaper dem. Det geologiske mangfoldet er kilde til variasjon i biologisk mangfold og i natur- og kulturlandskap. Det geologiske mangfoldet inkluderer:

- Det økonomiske ressursgrunnlaget - Rammen for naturopplevelsen - Grunnlaget for undervisning på alle nivå, og for forskning - Grunnlag for både landskapsmangfold og biologisk mangfold

Den geologiske naturarven er viktig og viser geologi og geomorfologi (landformer). For planområdet er det registrerte to forekomster i den nasjonale databasen for geologisk mangfold/geologisk naturarv (http://geo.ngu.no/kart/geologiskarv/). Det må nevnes at den nordligste geoarv-lokaliteten, Visnes kobbergruver, er behandlet under tema naturressurser.

http://geo.ngu.no/kart/geologiskarv/

56


Tabell 16. Verdivurdering av geologiske forekomster.


G1 Karmøy - Visnes Fra NGU: «Et av landets mest velutviklede ofiolittkompleks. Fra et høyere nivå i havbunnskorpen, og således langt mindre ultramafiske b.a. (om ikke fraværende) enn Lekaofiolittkomplekset, og langt større seksjoner av sedimenter og også sure intrusivebergarter».

▲

Ingen

G2 Eide Svært markert drumlin. Drumlin er en radialmorene, dvs. en langstrakt haug av bunnmorene i bevegelsesretningen av innlandsis (Store norske leksikon), og som skiller seg fra landskapet ellers. Drumliner er ofte bebygd med bl.a. bolighus. Det er ikke mange slike tydelige forekomster som disse på Vestlandet, og de bør bevares.

▲

A0+, A1 og A2

4.1.8 Artsforekomster

For temaet artsforekomster, skal rødlistede og freda arter redegjøres for (jf. Håndbok V712). Med unntak av grannlommemose, ligger de fleste forekomstene av rødlistearter i dette prosjektet innenfor de registrerte naturtypelokalitetene og viltområdene og er derfor omtalt der.

Grannlommemose (VU)

Arten har flere kjente forekomster ved Fiskåvatnet, og ble i forbindelse med heving av Fiskåvatnet høsten 2009, flyttet til et område sør for Grasvatnet høsten 2009. Etter 2012 har ikke arten blitt søkt etter og forekomsten er derfor usikker.

Vestlig engmarihand

Arten var tidligere kjent fra myren nord for Fiskåvatnet (Ledje 2010), men ble i forbindelse med heving av Fiskåvatnet høsten 2009, flyttet til et område sørøst for Grasvatnet 2. oktober 2009. Forekomsten ble ikke gjenfunnet i 2010, 2011 eller 2012 (Appelgren & Meland 2011, Appelgren mfl. 2012). Etter 2012 har ikke arten blitt søkt etter og forekomsten er derfor usikker.

57


Figur 21. Forekomster av grannlommemose vede Fiskåvatnet (røde prikker) og området sør for Grasvatnet der arten ble flyttet til i 2009.

58


5 OMFANG OG KONSEKVENS

5.1 Kort om påvirkningsfaktorer Arealbeslag som gir tap av leveområder, er en viktig årsak til tap av naturmangfold i Norge. Av rødlista arter for 2015 (Henriksen & Hilmo 2015) er heile 78 % av artene rødlista på grunn av påvirkning på habitat, og ved forrige rødliste var dette på 87 % (Kålås mfl. 2010a). Nedbygging og arealbeslag gir bla. fragmentering av leveområder (populasjoner blir skilt), barrierer og støy. En viktig effekt av arealendringer er at et område blir endra så mye at det ikke er egnet som leveområde for en art (Kålås mfl. 2010b). Andre forhold som forurensning, fremmede arter og klimaendringer påvirker også i den forstand at det fører til at arter blir trua av bla. bestandsreduksjon og redusert utbredelsesområde.

Generelt fører fragmentering til at tidligere sammenhengende populasjoner blir som mindre "øyer" i landskapet, og avstanden til andre forekomster kan bli for lang til at arten kan reetablere seg. Spesielt gjelder det når et område ikke får jevn tilførsel av diasporer eller individer frå nærliggende områder. For nærmere diskusjon av påvirkninger og virkninger av disse, se Kålas mfl. (2015), Thunes mfl. (2010) og Lindegaard mfl. (2011).

5.2 Landskapsøkologiske sammenhenger Vurdering av omfang på denne kategorien er noe usikker på grunn av begrenset kunnskap om viktige naturområder og deres tilstand, som er nødvendige for å opprettholde biologisk mangfold knyttet til disse. Vurderingene er derfor basert på hvor mye av lokalitetene som blir påvirket av de ulike vegalternativene og hvordan dette endrer sammenbindingsfunksjonen mellom verdisatte naturområder. Dette er forsøkt beskrevet under omfangs- og konsekvensvurderingene.

5.3 Vannmiljø/miljøtilstand Omfang og konsekvens for vannmiljø i berørte vassdrag/vannområder påvirkes i stor grad av økende ÅDT. Overvann fra vei fører med seg en rekke forurensende stoffer, se Tabell 17. Ofte vil overvannet komme i store mengder etter kraftige regnbyger og «oppsamlet/gammel» forurensning i veigrøftene/veibanen vil vaskes vekk og ut i vassdrag.

Informasjon om vannforekomstenes sårbarhet i forhold til forurensning fra vei er gjort etter Norwat rapport 597 (Norwat 2016). Sårbarheten beskriver hvor godt vannforekomsten tåler forurensning fra en ny vei og bygger på informasjon om vassdraget som;

- Økologisk og kjemisk tilstand, hentet fra vann-nett.no - Hydrologisk informasjon (størrelse, kalkinnhold, innhold av humus), - Eksisterende påvirkninger av vannforekomsten, - Brukerinteresser, - Nærhet til vei langs forekomsten og kantvegetasjon mellom vei og vann.

Belastning av forurensning fra vei på vannforekomstene kan beregnes etter utslippsfaktorer fra veg til vann og jord (Vedlegg i Vannbeskyttelse i vegplanlegging og vegbygging, Statens vegvesen 2014). Dette bør gjøres når vegtrase er valgt. Alle vannforekomstene er beregnet til middels eller høy sårbarhet. På veistrekninger med ÅDT mellom 3000 og 30 000 vil det si at overvann må ledes vekk fra

59


vannforekomst eller renses før utslipp til forekomsten. Påvirkning av vannforekomstene beregnes etter økning i ÅDT og antall km vei som drenerer til vannforekomsten.

Det forutsettes at tunnelvaskevann renses i egnet renseløsning.

Tabell 17. Oversikt over påvirkningsfaktorer i avrenningsvann fra anlegg- og driftsfase (Norwat 2016).

5.4 Verneområde Ingen verneområder blir påvirket av arealbeslag og de ligger også såpass langt bort fra planlagte vegalternativer at det ikke forventes noe avrenning til verneområdene. Den eneste negative påvirkningen som er vurdert er støy for fugler knyttet til et verneområde (Øvre Eide).

5.5 Naturtyper på land og i ferskvann Den viktigste negative påvirkningen på naturtypelokaliteter i dette prosjektet er nedbygging av areal, og vil her være den viktigste faktoren ved omfangs- og konsekvensvurderingene. En annen negativ påverknad er vegsalting som kan skade vegetasjon og rotsystemene til trær langs veger (Pedersen mfl. 2002). I dette prosjektet gjelder det bare for mindre områder der alternativene er planlagt nær skog.

60


5.6 Viltområder Viktige viltområder (for eksempel for fugl) vil foruten direkte nedbygging av viktige leveområder (som hekkeområder) også medføre at areal nærmest nedbygd veg vil få redusert funksjon og betydning for fugl og vilt ved at artene vil holde seg unna på grunn av redusert habitatkvalitet eller støy/forstyrrelser. For vilt vil nye veger også utgjøre barrierer der den ikke går i tunnel, noe som også vil medføre endret arealbruk. Det er også forventet at eksisterende veg kan benyttes til lokaltrafikk og at trafikkmengden der blir redusert. På de vegene vil det bli lettere for hjortevilt og passere, spesielt på strekninger uten eventuelle viltgjerder (se kapittel om avbøtende tiltak). Støy og aktivitet kan også påvirke arter som er sky, også på lang avstand.

5.7 Funksjonsområde for fisk og ferskvannsarter Mulige negative påvirkninger på funksjonsområder for fisk og ferskvannsarter, er beslag på funksjonelt fiskehabitat, redusering av vandringsmulighetene for fisk og påvirkning på vannkvalitet. Flere kjente forurensningstyper kan påvirke fisk og ferskvannsarter i et slikt prosjekt. Et eksempel er avrenning fra veg som gir høye verdier av tungmetaller og miljøgifter (fra bremser og dekkslitasje, gjerne i kombinasjon med vegsalt). Giftige oppløsninger knyttet til tunnelvask kan gi akutt fiskedød. Eventuelle deponier, med problemer med partikler fra knust stein, er ikke utredet her. I tillegg kan det oppstå akutte utslipp, som for eksempel av kjemikaler og oljeprodukter fra tankbiler. Påvirkningene fra saltsprut, og avrenning av dette til vann og vassdrag, er også negativt. Informasjonen ovenfor er hentet fra Andersen mfl. (1995), Bækken (1997), Røhr (2003), Bækken & Åstebøl mfl. (1996) og Meland (2010), og det henvises til disse for ytterligere informasjon om temaet.

5.8 Omfang og konsekvens delstrekning A Veakrossen-Eide Tabell 18. Omfangs- og konsekvensvurdering for verdilokaliteter for delstrekning A, alternativ A0+

Nr. Lokalitetsnavn Omfangsvurdering Konsekvens L2 Reidarsplassen-

Flesland Lokaliteten blir svakt påvirket av at eksisterende veg utvides til fire felt, noe som gir intet til lite negativt omfang.

Ubetydelig til liten negativ (0/-)

L3 Våge-Reidarsplassen

Lokaliteten blir påvirket av at eksisterende veg utvides til fire felt, noe som medfører noe mer reduksjon i sammenbindings-funksjon. Dette er vurdert til lite negativt omfang.

Liten negativ (-)

N11 Flesland vest En utvidelse til fire felt vil beslaglegge mye av arealet og omfanget er vurdert til middels negativt omfang.

Middels negativ (--)

N12 Brekke øst En utvidelse til fire felt vil beslaglegge mye av arealet og omfanget er vurdert til lite til middels negativt omfang.

Liten til middels negativ (-/--)

N15 Brekke vest En utvidelse til fire felt vil beslaglegge noe av arealet og omfanget er vurdert til lite negativt omfang.

Liten negativ (-)

N16 Stavadalen En utvidelse til fire felt vil beslaglegge noe av arealet og omfanget er vurdert til lite negativt omfang.

Liten negativ (-)

61


P8 Revurvegen Trekkvegen for hjort blir negativt påvirket av planlagt alternativ som krysser den. Dette er vurdert å gi stort negativt omfang.

Liten negativ (-)

Fu13 Indre Skårholmen Noe støy fra trafikken kan forventes. Dette er vurdert å gi intet til lite negativt omfang for lokaliteten.


F3 Brekkevatnet-Brekkosen

Lokaliteten blir negativt påvirket av en brokyssing, noe som er vurdert til lite negativt omfang.

Liten negativ (-)

G2 Eide En utvidelse til firefelts veg vil så vidt berøre lokalitetens nordøstre del, noe som er vurdert til intet til lite negativt omfang, men mer mot intet.

Ubetydelig (0)

V1 Bekkefelt Brekke Middels sårbarhet (Norwat 2016) Liten del av veien drenerer mot vannforekomsten. Lite - middels negativt omfang.

Liten negativ (-)

Tabell 19. Omfangs- og konsekvensvurdering for verdilokaliteter for delstrekning A, alternativ A1

Nr. Lokalitetsnavn Omfangsvurdering Konsekvens L3 Våge-

Reidarsplassen Alternativet gjør at lokaliteten blir påvirket av at det blir mer arealbeslag i forhold til eksisterende veg, spesielt i vest, noe som medfører noe reduksjon i sammenbindings-funksjon. Dette gir lite negativt omfang.

Liten negativ (-)

N11 Flesland vest Alternativet vil medføre noe arealbeslag og er vurdert til å gi liten til middels negativt omfang.


N12 Brekke øst Alternativet vil medføre til arealbeslag i lokaliteten, vurdert til middels negativt omfang.


N15 Brekke vest Vegalternativet berører noe mindre enn halvparten av lokalitetene og omfanget er vurdert til middels negativ.



Liten negativ (-)

Fu13 Indre Skårholmen Noe støy fra trafikken kan forventes. Dette er vurdert å gi intet til lite negativt omfang for lokaliteten.




Liten negativ (-)

G2 Eide Alternativet påvirker trolig så vidt den nordøstlige delen av lokaliteten, noe som er vurdert til intet til lite negativt omfang, men mer mot intet.

Ubetydelig (0)

V1 Bekkefelt Brekke Middels sårbarhet (Norwat 2016) Liten negativ (-)

62


Liten del av veien drenerer mot vannforekomsten. Lite negativt – middels omfang



Reidarsplassen Alternativet medfører ytterligere fragmentering i hele området og en ny barriere i tillegg til eksisterende veg. Dette gir mer reduksjon i sammenbindings-funksjonen, noe som er vurdert til liten til middels negativt omfang.

Liten negativ (-)

Na3 Øvre Eide Området er vernet pga. myrvegetasjon, som trolig ikke påvirkes av arealbeslag, men siden reservatet er litt innenfor planområdet og A2 medfører arbeid med veg og tunnel, kan ikke dette utelukkes. Dette er vurdert til intet til lite negativt omfang.


N15 Brekke vest Vegalternativet berører noe mindre enn halvparten av lokalitetene og omfanget er vurdert til middels negativ.


N16 Stavadalen Vegalternativet berører bare en liten del av arealet og omfanget er vurdert til lite negativt.

Liten negativ (-)


Liten negativ (-)

Fu16 Sørøst for Eide Her er blir det trolig noe ekstra støy siden området også er nær et tunnelinnslag. Dette vurderes til liten til middels negativt omfang.




Liten negativ (-)

G2 Eide Alternativet berører den geologiske forekomsten fordi det forutsettes sprenging i forekomsten pga. tunnelen som planlegges. Derfor vil også volumet på forekomsten reduseres. Dette er vurdert til lite til middels negativt omfang.


V1 Bekkefelt Brekke Middels sårbarhet (Norwat 2016) Liten del av veien drenerer mot vannforekomsten. Forutsetter at tunnelvaskevann renses i egnet renseløsning. Lite - middels negativt omfang

Liten negativ (-)

63




Reidarsplassen Alternativet medfører ytterligere fragmentering i hele området i forhold til A2 fordi ingen deler av vegen planlegges i tunnel. Det blir også en større barriere i tillegg til eksisterende veg. Dette gir mer reduksjon i sammenbindings-funksjonen, noe som er vurdert til middels negativt omfang.

Liten negativ til middels negativ (-/--)

Na3 Øvre Eide Området er vernet pga. myrvegetasjon, som trolig ikke påvirkes av arealbeslag, men siden reservatet er litt innenfor planområdet og A3 medfører vegarbeid, kan ikke dette utelukkes. Dette er vurdert til lite negativt omfang.


N16 Stavadalen Vegalternativet berører bare en liten del av arealet og omfanget er vurdert til lite negativt.

Liten negativ (-)

N18 Eide Vegalternativet planlegges rett nord for lokaliteten, og medfører trolig arealbeslag.

Liten negativ (-)


Liten negativ (-)

Fu16 Sørøst for Eide Her er blir det trolig noe ekstra støy siden lokaliteten ligger så nær planlagt veg. Dette vurderes til middels negativt omfang.


Fu17 Nordre Brekkevatnet

Her er blir både arealbeslag i nord og ekstra støy. Dette vurderes til middels negativt omfang.



Lokaliteten blir negativt påvirket av en brokyssing, rett nedstrøms utløpet av Brekkevatnet, noe som er vurdert til lite negativt omfang.

Liten negativ (-)

G2 Eide Alternativet berører den geologiske forekomsten i den østlige delen av lokaliteten. Dette er vurdert til lite negativt omfang.

Liten negativ (-)

V1 Bekkefelt Brekke Middels sårbarhet (Norwat 2016) Liten del av veien drenerer mot vannforekomsten. Lite - middels negativt omfang

Liten negativ (-)

64


5.9 Samlet omfang for de enkelte alternativene, delstrekning A I tabellene 18 til 21 er omfang og konsekvens av hver lokalitet vurdert innen delstrekning A og det henvises til disse tabellene for ulikhetene mellom lokalitetene. For forskjellen i konsekvensvurderingene mellom de ulike vegalternativene, henvises til tabell 39. Nedenfor er det forsøkt å gi en gjennomsnitt vurdering av omfang for hvert alternativ. A1 og A2 er vurdert med ssamme grad av omfang.

▲ ▲

[A1, A2 og A3] [A0+]

5.10 Omfang og konsekvens delstrekning B Eide-Våråvågen Tabell 22. Omfangs- og konsekvensvurdering for verdilokaliteter for delstrekning B, alternativ B0+


Flesland Lokaliteten blir påvirket av at eksisterende veg utvides til fire felt, men siden det ikke er verdier med særlig sammenbindings-funksjon her, er dette vurdert til intet til lite negativt omfang.


V2

Rossvatnet – Fotvatnet

Høy sårbarhet (Norwat 2016). Veistrekning vil trolig ikke påvirke vannforekomst. Krysser utløpsbekk, men avrenning drenerer ikke direkte mot bekken. Lite negativt omfang. Liten negativ (-)

V3

Bekkefelt Kopervik

Veistrekning vil trolig ikke påvirke vannforekomst. Krysser bekk, men drenerer ikke direkte mot denne. Lite negativt omfang. Liten negativ (-)

Tabell 23. Omfangs- og konsekvensvurdering for verdilokaliteter for delstrekning B, alternativ B1


Flesland Lokaliteten blir påvirket ved at naturområder, mest mellom Midtre og Store Fotvatnet, fragmenteres i forbindelse med arealbeslag til veg, noe som er negativt for sammenbindingsfunksjoner i det området (spesielt for vilt). Dette er vurdert til middels negativt omfang.


P6 Nord for Kvalingstadfjellet

Beiteområdet for hjort blir middels negativt påvirket av støy fra trafikken.


65


Fu9 Lille Forvatnet Lokaliteten blir påvirket ved at vegen medfører ytterligere beslaglagt areal. Dette er vurdert til middels negativt omfang.


F2 Fotvatna Alternativet grenser til den østlige delen av Store Fotvatnet, og trolig vil det medføre noe utfylling her. Store og Midtre Fotvatnet blir også påvirket fordi alternativet medfører noe avrenning fra trafikken. Det er ingen innløpsbekker i østlige deler av Fotvatnet og tiltaket vil rolig ikke påvirke gyteforholdene for aure. Omfanget er vurdert til lite negativt.

Liten negativ (-)


Høy sårbarhet (Norwat 2016). Veien går helt i kanten av vassdraget. Utfylling i vannet samt avrenning av forurenset overvann fra veg vil kunne påvirke vannkvaliteten. Middels - stort negativt omfang.

Stor negativ (---)


Veistrekning vil trolig ikke påvirke vannforekomst. Intet omfang. ubetydelig (0)

Tabell 24. Omfangs- og konsekvensvurdering for verdilokaliteter for delstrekning B, alternativ B2


Flesland Lokaliteten blir påvirket ved at naturområder, mest mellom Midtre og Store Fotvatnet, fragmenteres, noe som er negativt et for sammenbindingsfunksjoner for viltet i området. Dette er vurdert til middels negativt omfang.


N19 Skansebakken Det meste av lokaliteten blir beslaglagt avalternativet noe som gir stor negativ omfang.

Middels til stor negativ (--/---)

P6 Nord for Kvalingstadfjellet

Beiteområdet for hjort blir middels negativt påvirket av støy fra trafikken.


Fu9 Lille Forvatnet Lokaliteten blir påvirket ved at vegen medfører ytterligere beslaglagt areal. Dette er vurdert til middels negativt omfang.


F2 Fotvatna Alternativet grenser til den østlige delen av Midtre Fotvatnet, som blir påvirket fordi alternativet medfører noe avrenning fra trafikken. Det er ingen innløpsbekker her og tiltaket vil rolig ikke påvirke forholdene for aure. Omfanget er vurdert til intet til lite negativt omfang.



Høy sårbarhet (Norwat 2016). Veistrekning vil trolig ikke påvirke vannforekomst. Intet omfang. ubetydelig (0)


Veistrekning vil trolig ikke påvirke vannforekomst. Intet omfang. ubetydelig (0)

66


5.11 Samlet omfang for de enkelte alternativene, delstrekning B I tabellene 22 til 24 er omfang og konsekvens av hver lokalitet vurdert innen delstrekning B og det henvises til disse tabellene for ulikhetene mellom lokalitetene. For forskjellen i konsekvensvurderingene mellom de ulike vegalternativene, henvises til tabell 39. Nedenfor er det forsøkt å gi en gjennomsnitt vurdering av omfang for hvert alternativ.

▲ ▲ ▲

[B1] [B2] [B0+]

5.12 Omfang og konsekvens delstrekning C Våråvågen-Håvik Tabell 25. Omfangs- og konsekvensvurdering for verdilokaliteter for delstrekning C, alternativ C0+


Reidarsplassen Lokaliteten blir svakt påvirket av utvidelse av eksisterende veg til fire felt, noe som påvirker sammenbindingsfunksjoner for fugl (Fu6) og rådyr (P3). Dette er vurdert til lite negativt omfang.


L2 Reidarsplassen-Flesland

Lokaliteten blir svakt påvirket av utvidelse av eksisterende veg til fire felt, men den delen er uten særlige sammenbindingsfunksjoner. Omfanget er vurdert til intet til lite negativt.


P3 Nord for Austevik Beiteområdet for rådyr blir negativt påvirket av støy fra trafikken og arealbeslag i vestre del i forbindelse med utvidelse til fire felt. Økt barriereeffekt forventes. Dette er vurdert til middels negativt omfang.


P4 Kvalingstadfjellet Beiteområdet for hjort blir negativt påvirket av støy fra trafikken. Dette er vurdert til lite negativt omfang.

Liten negativ (-)

Fu21 Søylå og Indreholmane

Nærføring med lokaliteten vil påvirke lokaliteten negativt med støy, spesielt i anleggsfasen. Dette gjelder spesielt rastende vadefugl, men omfanget er vurdert som lite negativt. Ternekolonien blir i liten grad påvirket av tiltaket. Liten negativ (-)


Vegstrekning krysser flere små bekker i vannforekomsten, ingen i Fiskåvatnet-vassdraget. Lite - middels negativt omfang Liten negativ (-)

67


Tabell 26. Omfangs- og konsekvensvurdering for verdilokaliteter for delstrekning C, alternativ C1


Reidarsplassen Lokaliteten blir negativt påvirket av ny veg som reduserer sammenbindingsfunksjonen arter i et lyngheiområde (N3) og i et beiteområde for hjort (P4). Dette er vurdert til lite til middels negativt omfang.



Lokaliteten, som i denne delen er uten registrerte naturverdier, blir svakt påvirket av arealbeslag og dermed sammenbindingsfunksjon, ved at det fragmenteres i to deler. Dette er vurdert til lite negativt omfang.

Liten negativ (-)

N3 Håbjørg sør Vegalternativet beslaglegger en del areal og fragmenterer lokalitetens nordre del. Dette omfanget er vurdert til middels negativt.


N6 Lyngehaugen Den vestlige delen av naturtypelokaliteten berøres svakt av arealbeslag. Dette er vurdert til intet til lite negativt omfang.


N7 Lyngehaugen sør Den vestlige delen av naturtypelokaliteten berøres av vegalternativet. Dette er vurdert til lite negativt omfang.


P4 Kvalingstadfjellet Beiteområdet for hjort blir negativt påvirket av støy fra trafikken og arealbeslag i østre del. Dette gir middels negativt omfang.


F2 Fotvatna Alternativet grenser til den østlige delen av Midtre Fotvatnet, som blir påvirket fordi alternativet medfører noe avrenning fra trafikken. Det er ingen innløpsbekker her og tiltaket vil rolig ikke påvirke forholdene for aure. Omfanget er vurdert til intet til lite negativt.



Vegstrekning krysser flere små bekker i vannforekomsten, ingen i Fiskåvatnet-vassdraget. Lite til middels negativt omfang

Liten negativ (-)



Reidarsplassen Lokaliteten blir negativt påvirket av ny veg som reduserer sammenbindingsfunksjonen mellom hagemarker og hasselskoger som finnes spredt i området. Dette er vurdert til middels negativt omfang.



Lokaliteten, som i denne delen er uten registrerte naturverdier, blir svakt påvirket av arealbeslag og dermed sammenbindings-funksjon, ved at det fragmenteres i to deler. Dette er vurdert til lite negativt omfang.

Liten negativ (-)

68


N3 Håbjørg sør Den østlige delen av naturtypelokalitetens søndre del får noe arealbeslag, vurdert til intet til lite negativt omfang.


N4 Lynghaugen nord Omtrent halvparten av naturtypelokalitetens østlige del beslaglegges. Dette er vurdert til middels til stort negativt omfang.

Stor negativ (---)

N5 Lynghaugen nordøst

Den sørlige delen av naturtypelokaliteten berøres. Dette er vurdert til lite negativt omfang.


N6 Lyngehaugen Den østlige delen av naturtypelokaliteten berøres svakt av arealbeslag. Dette er vurdert til lite negativt omfang.

Liten negativ (-)

N7 Lyngehaugen sør Den østlige delen av naturtypelokaliteten berøres av vegalternativet. Dette er vurdert til lite negativt omfang.


P4 Kvalingstadfjellet Beiteområdet for hjort blir negativt påvirket av støy fra trafikken. Dette er vurdert til lite negativ omfang.

Liten negativ (-)

F2 Fotvatna Alternativet grenser til den østlige delen av Midtre Fotvatnet, som blir påvirket fordi alternativet medfører noe avrenning fra trafikken. Det er ingen innløpsbekker her og tiltaket vil rolig ikke påvirke forholdene for aure. Dette gir intet til lite negativt omfang.



Vegstrekning krysser flere små bekker i vannforekomsten, ingen i Fiskåvatnet-vassdraget. Lite til middels negativt omfang

Liten negativ (-)



Reidarsplassen Lokaliteten blir svakt påvirket av ny veg som grenser til eksisterende veg fordi sammen-bindingsfunksjonen mellom et viltområde for fugl og et for rådyr reduseres. Dette er vurdert til lite negativt omfang.



Lokaliteten, som i denne delen er uten registrerte naturverdier, blir svakt påvirket av arealbeslag og dermed sammenbindingsfunksjon, ved at det fragmenteres i to deler. Dette er vurdert til lite negativt omfang.

Liten negativ (-)

N3 Håbjørg sør Den østlige delen av naturtypelokalitetens søndre del får noe arealbeslag, vurdert til intet til lite negativt omfang.


P3 Nord for Austevik Beiteområdet for rådyr blir negativt påvirket av støy fra trafikken og arealbeslag i vestre del. Økt barriereeffekt forventes. Dette er vurdert til middels negativt omfang.


69


P4 Kvalingstadfjellet Beiteområdet for hjort blir negativt påvirket av støy fra trafikken. Dette er vurdert til lite negativt omfang.

Liten negativ (-)

F2 Fotvatna Alternativet grenser til den østlige delen av Midtre Fotvatnet, som blir påvirket fordi alternativet medfører noe avrenning fra trafikken. Det er ingen innløpsbekker her og tiltaket vil rolig ikke påvirke forholdene for aure. Omfanget er vurdert til intet til lite negativt.



Veistrekning krysser flere små bekker i vannforekomsten, ingen i Fiskåvatnet-vassdraget. Lite - middels negativt omfang Liten negativ (-)

5.13 Samlet omfang for de enkelte alternativene, delstrekning C I tabellene 25 til 28 er omfang og konsekvens av hver lokalitet vurdert innen delstrekning C og det henvises til disse tabellene for ulikhetene mellom lokalitetene. For forskjellen i konsekvensvurderingene mellom de ulike vegalternativene, henvises til tabell 39. Nedenfor er det forsøkt å gi en gjennomsnitt vurdering av omfang for hvert alternativ. C1, C2 og C3 er vurdert til identisk samlet negativt omfang.

▲ ▲

[C1, C2 og C3] [C0+]

5.14 Omfang og konsekvens delstrekning D Håvik-Helganesvegen Tabell 29. Omfangs- og konsekvensvurdering for verdilokaliteter for delstrekning D, alternativ D0+


Reidarsplassen En utvidelse til fire felt vil beslaglegge mye areal, men her bryter det bare med en naturtypelokalitet, og den negative virkningen på sammenbindingsfunksjonen er begrenset. Lite negativt omfang.

Liten negativ (-)

N1 Fiskå vest En utvidelse til fire felt vil beslaglegge mye av arealet og omfanget er vurdert til middels negativt.



En utvidelse til fire felt vil beslaglegge mye av arealet og omfanget er vurdert til lite negativt.



Veistrekning krysser flere små bekker i vannforekomsten, i tillegg til utløpsbekken til Fiskåvatnet. Veistrekningen drenerer ikke


70


direkte ut i vassdrag. Middels negativt omfang.

Tabell 30. Omfangs- og konsekvensvurdering for verdilokaliteter for delstrekning D, alternativ D1


Reidarsplassen D1 deler hele det landskapsøkologiske området i to og denne barrieredannelsen gir dermed en redusert sammenbindings-funksjon. Dette er spesielt negativt for viltområder for fugl. Samlet sett er dette omfanget vurdert til middels negativt.


N3 Håbjørg sør (kystlynghei, B-verdi)

Den østlige delen av naturtypelokalitetens (stor kystlynghei) søndre del får noe arealbeslag, vurdert til lite negativt omfang.



Vegalternativet medfører en del arealbeslag på lokalitetens østre del, noe som er vurdert til middels negativt omfang.


N21 Fiskåvatnet sørøst Vegalternativet medfører en del arealbeslag på lokalitetens østre del, noe som er vurdert til middels negativt omfang.


Fu2 Fiskåvatnet Vegalternativet blir liggende så nært lokaliteten at det vil medføre økt støy og muligens noen utfyllinger. Dette omfanget er vurdert til lite negativt.


Fu3 Gasnord Vegalternativet berører deler lokaliteten i to og medfører mye arealbeslag, noe som er vurdert til middels negativt omfang.


Fu5 Vest for Helgebergsnuten

Vegalternativet berører så vidt den nordvestlige delen, noe som er vurdert til lite negativt omfang.

Liten negativ (-)





Vegstrekning krysser flere små bekker i vannforekomsten, i tillegg til utløpsbekken til Fiskåvatnet. Veistrekningen drenerer ikke direkte ut i vassdrag. Middels negativt omfang




Reidarsplassen D2 deler hele det landskapsøkologiske området i to, og dermed påvirkes også sammenbindingsfunksjonen i et våtmarksystem (Fu3) med andre


71


fugleområder mot øst. Samlet sett er dette omfanget vurdert til lite til middels negativt.

Fu3 Gasnord Vegalternativet berører den østlige delen av lokaliteten, noe som er vurdert til lite negativt omfang.

Liten negativ (-)





Vegstrekning krysser flere små bekker i vannforekomsten, i tillegg til utløpsbekken til Fiskåvatnet. Veistrekningen drenerer ikke direkte ut i vassdrag. Middels negativt omfang.




Reidarsplassen D3 deler hele det landskapsøkologiske området i to, noe som gir barrieredannelse og redusert dermed redusert sammenbindingsfunksjon (spesielt for fugl), men ikke i så stor grad som D1 og D2. Omfanget er vurdert til lite negativt.

Liten negativ (-)


Vegalternativet medfører en del arealbeslag på lokalitetens østre del, noe som er vurdert til lite negativt omfang.


N21 Fiskåvatnet sørøst Vegalternativet medfører en del arealbeslag på lokalitetens østre del, noe som er vurdert til lite negativt omfang.


Fu2 Fiskåvatnet Vegalternativet blir liggende så nært lokaliteten at det vil medføre økt støy og muligens noen utfyllinger. Dette omfanget er vurdert til lite negativt.






Vegstrekningen krysser flere små bekker i vannforekomsten, i tillegg til utløpsbekken til Fiskåvatnet. Veistrekningen drenerer ikke direkte ut i vassdrag. Middels negativt omfang.




Reidarsplassen D4 deler hele det landskapsøkologiske området i to, noe som gir barrieredannelse og redusert sammenbindings-funksjon (spesielt for fugl), men ikke i så stor grad

Liten negativ (-)

72


som D1 og D2. Omfanget er samlet sett vurdert til lite negativt.





Vegstrekningen krysser flere små bekker i vannforekomsten, i tillegg til utløpsbekken til Fiskåvatnet. Veistrekningen drenerer ikke direkte ut i vassdrag. Middels negativt omfang.


5.15 Samlet omfang for de enkelte alternativene, delstrekning D I tabellene 29 til 33 er omfang og konsekvens av hver lokalitet vurdert innen delstrekning D og det henvises til disse tabellene for ulikhetene mellom lokalitetene. For forskjellen i konsekvensvurderingene mellom de ulike vegalternativene, henvises til tabell 39. Nedenfor er det forsøkt å gi en gjennomsnitt vurdering av omfang for hvert alternativ. C1, C2 og C3 er vurdert til identisk samlet negativt omfang.

▲ ▲

[D1] [D0+, D2, D3 og D4]

73


6 SAMLET KONSEKVENSVURDERING

6.1 Konsekvensvurdering av alternativene Sammenstilling og rangering av alternativene iht. SVV Håndbok 712

Tabell 34. Sammenstilling av konsekvenser for verdiområdet delstrekning A Veakrossen-Eide

Nr. Verdiområder Verdivurdering Konsekvenser Alt A0+ Alt A1 Alt A2 Alt 3

L2 Landskapsøkologi Middels 0/- L3 Landskapsøkologi Liten til middels - - - -/-- Na3 Verneområder Stor 0/- -/-- N11 Naturtypelokalitet Middels -- -/-- N12 Naturtypelokalitet Middels til stor -/-- -- N15 Naturtypelokalitet Middels - -- -- N16 Naturtypelokalitet Middels - - - - N18 Naturtypelokalitet Middels - P8 Viltomr., pattedyr Liten - - - - Fu13 Viltomr., fugl Middels 0/- 0/- Fu16 Viltomr., fugl Middels til stor - -/-- -- Fu17 Viltomr., fugl Middels -- F3 Funksjonsomr. fisk Middels til stor - - - - G2 Geolog. forekomst Stor 0 0 -/-- - V1 Vannmiljø Middels - - - - Samlet konsekvensvurdering delstrekning A - -/-- -/-- -- Rangering delstrekning A 1 2 3 4

Tabell 35. Sammenstilling av konsekvenser for verdiområdet delstrekning B Eide-Våråvågen

Nr. Verdiområder Verdivurdering Konsekvenser Alt B0+ Alt B1 Alt B2

L2 Landskapsøkologi Middels 0/- -- -- N19 Naturtypelokalitet Middels --/--- P6 Viltomr. pattedyr Middels -- -- Fu9 Viltomr. fugl Middels -- -- F2 Funksjonsomr. fisk Middels - 0/- V2 Vannmiljø Middels til stor - --- 0 V3 Vannmiljø Middels - 0 0 Samlet konsekvensvurdering delstrekning B 0/- --- --/--- Rangering delstrekning B 1 3 2

74


Tabell 36. Sammenstilling av konsekvenser for verdiområdet delstrekning C Våråvågen-Håvik

Nr. Verdiområder Verdivurdering Konsekvenser

Alt C0+ Alt C1 Alt C2 Alt C3 L1 Landskapsøkologi Middels til stor -/-- -/-- -- -/-- L2 Landskapsøkologi Middels 0/- - - - N3 Naturtypelokalitet Middels til stor -- 0/- 0/- N4 Naturtypelokalitet Middels til stor --- N5 Naturtypelokalitet Stor -/-- N6 Naturtypelokalitet Middels 0/- - N7 Naturtypelokalitet Stor -/-- -/-- P3 Viltomr. pattedyr Stor --/--- --/--- P4 Viltomr. pattedyr Middels - -- - - Fu21 Viltomr. fugl Stor - F2 Funksjonsomr. fisk Middels 0/- 0/- 0/- V4 Vannmiljø Middels - - - - Samlet konsekvensvurdering delstrekning C --/--- -/-- --- --/--- Rangering delstrekning C 2 1 4 3

Tabell 37. Sammenstilling av konsekvenser for verdiområdet delstrekning D Håvik-Helganesvegen

Nr. Verdiområder Verdivurdering Konsekvenser Alt D0+ Alt D1 Alt D2 Alt D3 Alt D4

L1 Landskapsøkologi Middels til stor - -- -/-- - - N1 Naturtypelokalitet Stor --/--- N3 Naturtypelokalitet Middels til stor -/-- N20 Naturtypelokalitet Middels til stor -- -- N21 Naturtypelokalitet Middels til stor -- -- Fu2 Viltomr. fugl Stor -/-- -/-- Fu3 Viltomr. fugl Middels til stor -- - Fu5 Viltomr. fugl Stor - F1 Funksjonsomr. fisk Stor -- -- -- -- -- V4 Vannmiljø Middels -- -- -- -- -- Samlet konsekvensvurdering delstrekning D --/--- -- -/-- -- - Rangering delstrekning D 5 4 2 3 1

Tabell 38. Sammenstilling av total konsekvensgrad for vegalternativene. I nederste rad rangeres alternativene fra best til dårligst, der verdien 1 tilsvarer beste rangering, dvs. lavest konsekvensgrad

Alternativ Alt A0+

Alt A1

Alt A2

Alt A3

Alt B0+

Alt B1

Alt B2

Alt C0+

Alt C1

Alt C2

Alt C3

Alt D0+

Alt D1

Alt D2

Alt D3

Alt D4

Samlet Konsekvens-vurdering

- -/--

-/-- -- 0/- --- --/

--- --/ ---

-/-- --- --/

--- --/ --- -- -/-

- -- -

Rangering

1 2 3 4 1 3 2 2 1 4 3 5 4 2 3 1

75


Sammenstilling og rangering av alternativene

I forbindelse md sammenstilling og rangering av alternativene, er det viktig å huske på at det er svakheter i kvalitetene om naturtypelokalitetene og viltområder for fugl. Uansett, for flere av delstrekningene er det lite som skiller de ulike alternativenes konsekvens. Mengden arealbeslag skiller oftest ulikhetene i virkning, og dermed konsekvensgrad.

6.2 Samlet konsekvensvurdering for delstrekningene Tabell 39. Samlet konsekvensvurdering for delstrekningene.

Alternativ Vurdering av konsekvenser for naturmangfold A0+ Alternativet er mest negativt for naturtypelokalitetene 11 og 12 pga. arealbeslag.

Det berører også flere av de andre kategoriene, men i mindre grad. De resterende naturtypelokalitetene, en trekkveg for hjort (P8), en fiskelokalitet (F3) og en lokalitet for vannmiljø (V1) er alle vurdert til liten negativ konsekvens. De resterende kategoriene er vurdert til ubetydelig til liten negativ og ubetydelig konsekvens. Alternativet vurderes som det beste for denne delstrekningen.

A1 Alternativet påvirker to naturtypelokaliteter (N12 og N15) middels negativt og en (N11) liten til middels negativt. Lokaliteter av de fleste andre kategoriene påvirkes også, men mest bare med liten negativ konsekvens. Alternativet er rangert som nest best for denne delstrekningen.

A2 Også her berøres lokaliteter av de fleste kategorier, men med en stor variasjon i konsekvensgrad. Konsekvensgraden er noe mer negativ, spesielt for naturtypelokalitetene N15 og N16, der førstnevnte gir middels negativ konsekvens og den andre liten negativ konsekvens. Konsekvensen for viltområder for fugl (Fu16) ligger mellom disse. Dette alternativ berører den geologiske forekomsten (G2 ved Eide) mest negativt fordi det her forutsettes sprenging. De få gjenstående lokalitetene ligger på mellom ubetydelig til liten negativ konsekvens. Alternativet er rangert som lavere enn A1 for denne delstrekningen.

A3 Dette alternativet berører landskapsøkologien og verneområder mest negativt (liten til middels negativ konsekvens på begge). Den berører også to viltområder for fugl middels negativt og to naturtypelokaliteter, et viltområde for pattedyr, et funksjonsområde for fisk og ferskvannsarter og en geologisk forekomst alle med liten negativ konsekvens. Alternativet er samlet sett vurdert som det minst gunstige for denne delstrekningen.

B0+ Alternativet medfører generelt lite inngrep og de få stedene dette skjer, så gjelder det vannmiljø (lokalitetene V2 og V3) med liten negativ konsekvens. Kategorien landskapsøkologi gir bare ubetydelig til liten negativ konsekvens. Alternativet vurderes som det beste for denne delstrekningen.

B1 Tiltaket medfører inngrep i få lokaliteter, men her er det stor variasjon i konsekvensgraden. Tiltaket gir stor negativ konsekvens på vannmiljø (V2) og både landskapsøkologi (L2) og viktige viltområder (P6 og Fu9) får middels negativ konsekvens. Fisk (F2) og vannmiljø (V3) gir henholdsvis liten og ubetydelig konsekvens. Alternativet er rangert som det dårligste for denne delstrekningen.

B2 Også her medfører alternativet inngrep i få lokaliteter og det er stor variasjon i konsekvensgrad. Mest negativt er et for den ene naturtypelokaliteten (N19) med middels til stor negativ konsekvens. I tillegg er det negativt for både landskapsøkologi (L2) og viktige viltområder (P6 og Fu9), som aller har middels negativ konsekvens. Også her er tiltaket ubetydelig til ubetydelig til liten negativt for

76


vannmiljø (V2 og V3) og fisk (F2). Alternativet er rangert som nest best for denne delstrekningen.

C0+ Vegalternativet er spesielt negativt for et beiteområde for rådyr (P3), med middels til stor negativ konsekvens og landskapsøkologi (L1), med liten til middels negativ konsekvens. For de få lokalitetene i de andre kategoriene gir alternativet ubetydelig til liten negativ (L2) og liten negativ konsekvens (P4, Fu21 og V4). Alternativet er rangert som nest best for denne delstrekningen.

C1 Her er vegalternativet mest negativt for et beiteområde for hjort (P4), med middels negativ konsekvens, og delvis også for naturtypelokalitetene N3 og N7. Det landskapsøkologiske området L1 gir liten til middels negativ konsekvens. Lokalitetene i de få andre kategoriene (L2, N6, F2 og V4), berøres lite. Alternativet vurderes som det beste for denne delstrekningen.

C2 Alternativet medfører inngrep i mange lokaliteter og konsekvensen varierer fra ubetydelig til liten negativ til stor negativ. Sistnevnte gjelder naturtypelokalitet N4. Det landskapsøkologiske området L1 gir middels negativ konsekvens. For de resterende lokalitetene gir alternativet liten til middels negativ konsekvens (N5 og N7) og liten negativ konsekvens (L2, N6, P4 og V4). I tillegg er det to med ubetydelig til liten negativ konsekvens (N3 og F2). Alternativet er rangert som det dårligste for denne delstrekningen.

C3 Også her er det stor variasjon i konsekvensgrad. Her berøres et viltområde for pattedyr (P3) med middels til stor negativ konsekvens. Det landskapsøkologiske området L1 gir liten til middels negativ konsekvens. De andre lokalitetene vurderes til liten negativ (L2, P4 og V4) og ubetydelig til liten negativ konsekvens (N3 og F2). Alternativet er rangert som dårligere enn C0+, men bedre i forhold til C2 for denne delstrekningen.

D0+ Alternativet påvirker for det meste noen få lokaliteter (F1 og V4) middels negativt, mens en naturtypelokalitet (N1) og et landskapsøkologisk (L1) område gir henholdsvis middels til stor negativ og liten negativ konsekvens. Alternativet er rangert som det dårligste for denne delstrekningen.

D1 Her påvirker alternativet for det meste lokalitetene i ulike kategorier middels negativt (L1, N20, N21, Fu3, F1 og V4). I tillegg finnes det noen vurdert med liten til middels negativ (N3 og Fu2) og liten negativ konsekvens (Fu5). Alternativet er rangert som nest dårligst for denne delstrekningen.

D2 For dette alternativet berøres bare fire lokaliteter. Disse varierer mellom middels negativt (F1 og V4), liten til middels negativ (L1) og liten negativ (Fu3). Alternativet er rangert som nest best for denne delstrekningen.

D3 Dette alternativet berører seks lokaliteter, varierende fra liten L1) til middels negativ (N20, N21, F1 og V4) konsekvens. Det er spesielt naturtypelokaliteter og fiskelokaliteter ved Fiskåvatnet og vannmiljø som berøres av dette alternativet. Alternativet er rangert som dårligere enn D2, men bedre i forhold til D1 for denne delstrekningen.

D4 Kun tre lokaliteter påvirkes og det varierer fra liten negativ konsekvens for det landskapsøkologiske området L1 til middels negativ konsekvens for fiskelokalitet F1 og vannmiljøområdet V4. Alternativet vurderes som det beste for denne delstrekningen.

77


7 AVBØTENDE TILTAK, MILJØMÅL OG VIDERE ARBEID

7.1 Hensyn og avbøtende tiltak i anleggsperioden Generelt bør anleggs- og riggområde plasseres der det allerede er tekniske inngrep, eller der det seinere blir permanent, for eksempel i et kryssområde slik at minst mulig naturareal blir berørt. Alle arealinngrep og hogst bør minimaliseres (hogst av plantefelt er en fordel). Anleggsveger og riggområde bør ikke legges i myrområder. Rigg- og marksikringsplaner skal lages i seinere planfaser. For vilt og fugler bør kartlegging av viktige hekkeområder gjennomføres for å avdekke om det er enkelte områder der anleggsarbeid bør unngås i perioder av året, for eksempel i hekketiden.

De største potensielle negative virkningene for vannmiljø og biologisk mangfold i vann i anleggsperioden er partikkelavrenning, utslipp av nitrogenrester i sprengstein som eventuelt fylles i vann, høy pH i avrenningsvann fra betongarbeid, og spill av drivstoff og kjemikaler. Sprengstoffrester i kombinasjon med betongrester fra prelletap fra sprøytebetong kan gi ammoniakkavrenning som er akutt dødelig for fisk. Det er særlig nedstrøms brokryssinger og tunnelområder at dette kan være et problem i dette prosjektet.

Tiltak for å hindre avrenning i anleggsfasen (kan gjøres mer konkret i reguleringsplan og YM plan) kan være:

- Avskjærende grøfter oppstrøms som fører overflatevann forbi anleggsområde. - Etablere sedimentasjonsdammer eller siltgardin nedstrøms større fyllinger, der dert er risiko

for avrenning til vann og vassdrag. - Påfyll av drivstoff og kjemikaliebruk bør skje der det ikke er fare for spill til sårbare

resipienter. I tillegg skal det stilles strenge krav til oppsamling ved evt. uhell, samt tett dekke. - Mellomlagring og vasking av stein vil redusere mengde med skarpe partikler og redusere

ammoniumrestene.

7.2 Massedeponi Ingen massedeponier er planlagt i dette prosjektet. Dersom massedeponier er aktuelle bør disse kartlegges for naturmangfold.

7.3 Riggområder Det er viktig at eventuelle riggområder etableres så arealminimerende som mulig, samt at disse ikke etableres nær sårbare resipienter. Supplerende informasjon om riggområder er gitt i kapittel 7.1. I tillegg bør det stilles krav til avrenning og rensing fra riggområder – både etablering av tett dekke og oppsamling og rensing av eks drivstoff ved søl eller uhell.

7.4 Hensyn og avbøtende tiltak i driftsfasen

7.4.1 Naturtyper

Generelt er det viktig å være arealminimerende, spesielt der det er registrerte naturtypelokaliteter. I de med skogsdekke bør det ikke hogges, med unntak av det som er nødvendig for tiltaket. Senere

78


regulerings- og byggeplaner må ha fokus på disse naturtypene og prøve å optimalisere veg og konstruksjoner for å redusere eller unngå inngrep på naturtypelokaliteter.

Det må også tas hensyn ved inngrep eller nærføring til myr. Avbøtende tiltak kan væra å redusere inngrep ved å lage skråningsutslagene minst mulig. Det er viktig å opprettholde naturlig drenering etter at vegen er bygd. I reguleringsplanen bør dreneringsmønster som myr, vannsig og bekker kartlegges slik at de blir tatt hensyn til i prosjekteringsfasen. I reguleringsplan bør også veglinjene optimaliseres for å unngå mest mulig inngrep i myr, og spesielt (jf. Statens vegvesen 2015). Ved hogst av store og gamle trær bør de flyttes der de naturlig kan brytes ned.

7.4.2 Vilt og arealkrevende fugler

Viltgjerder langs vegen kan etableres der det ikke er noe annet som hindrer hjort i å krysse vegen. Viltgjerder er også viktig for å lede hjorten til egne kryssingssteder (viltpassasjer). I dette planarbeidet er det ikke foretatt detaljert kartlegging av hvor hjorten krysser vegen i framtiden, men dette bør følges opp i reguleringsplan. Basert på konsekvensgradene for C0+ og C3 vil det eventuelt være mest sannsynlig å vurdere viltbro eller undergang her. Der vegen går i dagen kan kombinasjon av viltgjerde, viltpassasjer og naturlige barrierer fungere. Det kan også lages voller (ev. med viltgjerde på toppen) som blir planta til med skog, men det er viktig at dette ikke kommer i konflikt med annet naturmangfold. For viltområde P3 kan et vurderes støyskjerm i den vestlige delen av området, der det grenser mot vegalternativene.

7.4.3 Vannmiljø, fisk og verneområde

Overvann fra soner i dagen som drenerer til viktige vassdrag må renses eller ha utløp i resipienter som tåler slik avrenning (sjø). Detaljer for plassering (av rensedammer, infiltrasjonsfilter etc.) må avklares i regulerings- og prosjekteringsplaner. Mest mulig naturlig vannføring i elver og bekker må opprettholdes. Kunnskapsgrunnlaget for vannforekomstene i planområdet er ikke optimale. Bekkefelt Kopervik og Rossvatnet – Fotvatnet har lav pålitelighetsgrad knyttet til økologisk tilstand (vann-nett).

For fisk bør Fiskåna kartlegges og fotodokumenteres i forkant. Økologisk tilstandsvurdering bør gjøres av Fotvatnet.

Avbøtende tiltak for vannmiljø uavhengig alternativ kan være:

Rensedammer/overvannsbasseng (Statens vegvesen, 2014 – rapport 295):

79


Overvann fra vei ledes til basseng, hvor vannet renses før utløp til resipient. Se prinsippskisse;

Infiltrasjon (Statens vegvesen, 2014 – rapport 295):

Kan utformes som et basseng eller det kan legges opp til infiltrasjon i gresskledd terreng. Metoden krever at grunnforholdene kan infiltrere aktuell mengde overvann og må dimensjoneres deretter. Ser prinsippskisse;

Våtmark (Statens vegvesen, 2014 – rapport 295):

En våtmark er i prinsippet et vått overvannsbasseng med generell liten vanndybde som er beplantet. Se prinsippskisse.

80


7.5 Usikkerheter I dette prosjektet var det tidligere registrert bare fire naturtypelokaliteter, og så ble det kartlagt 13 nye ved feltarbeid utført 6. februar 2017, og ytterligere 9 lokaliteter 20. og 21. april 2017. Totalt er det kartlagt og verdivurdert 26 naturtypelokaliteter fra planområdet. Dette indikerer at kunnskapsgrunnlaget for naturmangfold tidligere var mangelfullt. Artssammensetningen er viktig for å gi en verdivurdering, og derfor er det en usikkerhet med disse registreringene at de ble utført utenom vekstsesongen. Noe av den samme problemstillingen gjelder for viltområder for fugl, der kunnskapsgrunnlaget kan bli mer oppdatert med nytt feltarbeid (se nedenfor) med informasjon om nyere artsregistreringer. Mange av disse registreringene av fugl er nemlig av eldre dato. For de andre kategoriene, med unntak av landskapsøkologiske sammenhenger, er verdivurderingene for det meste basert på eksisterende informasjon, bare supplert med en enkel befaring av funksjonsområde for fisk. Kunnskapsgrunnlaget blir drøfta mer i eget kapittel om naturmangfoldloven.

Generelt, er det også usikkerheter i vurderingene av virkninger av tiltakene på de ulike kategoriene som skyldes manglende kunnskap fordi det bla. er utført få etterundersøkelser av samferdselsanlegg og tekniske inngrep i Norge, inklusivt effekter av forstyrrelser, støy og fragmentering.

For vilt og fuglearter er det hentet informasjon fra tidligere kommunale viltkartlegginger og med supplerende informasjon fra miljøvernleder Peder Kristiansen, Karmøy kommune, og fra Fylkesmannen i Rogaland. Det er som nevnt ovenfor noe usikkerheter knyttet til datamaterialet for fugl, da det ikke er utført målrettet feltarbeid i feltsesongen. Dette gjelder både hekkende og rastende våtmarksfugl (vade- og andefugl), orrfugl og hekkende rovfugl og ugler (hubro). For noen lokaliteter i «fuglekartet» er kunnskapen god, mens for andre lokaliteter er kunnskapen begrenset (for eksempel ved at det ikke ligger noen observasjoner i Artsobservasjoner). Det har også skjedd store endringer i fuglebestandene for arter som orrfugl, åkerrikse, storspove (40 par på Karmøy) og vipe og bergirisk (10-15 par) med flere på Karmøy de siste 10-årene (se blant annet Kvinnesland 2016). Heilo, sothøne og ringtrost har helt forsvunnet som hekkefugler de siste årene, og for mange arter for øvrig er bestandssituasjonen kritisk (orrfugl og åkerrikse spesielt). Informasjonen i fugle-kapitelet er dermed til dels ferskvare og opplysninger som kan være noe få år gamle er utdatert. Det er ikke på dette plannivået utført kartlegging av hjortens vandringsmønster og habitatbruk, utenom det som er fra tidligere registreringer. Når det gjelder viltområder, er informasjonen allikevel vurdert som tilstrekkelig her. Usikkerhetene er ikke knyttet til selve konsekvensgraden, men til at flere av viltregistreringene er av eldre dato.

I tillegg til usikkerhet om forurensning av olje og salt fra veger, er det også usikkerhet knyttet til vannmiljø om veg-geometri og hvilke deler av vegen som drenerer til ulike vassdrag. I tillegg er det noe usikkerhet knyttet til økologisk tilstand, som er basis for verdivurderingen. Opplysningene er hentet fra Vann-Nett, men de har ofte varierende kvalitet. Dette bør følges opp med undersøkelser for økologisk tilstand, spesielt for Fotvantet.

Også når det gjelder kategorien funksjonsområde for fisk og ferskvannsorganismer, er det noe usikkerhet knyttet til påvirkninger fra avrenning av forurensing, olje og salt fra veger. Dette bør følges nærmere opp i senere planfaser. Brekkevassdraget er anadromt, men det er lenge siden status for dette vassdraget er oppdatert. Derfor hadde det vært ønskelig med fiskeundersøkelse her.

7.6 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven § 7 sier at prinsippene i §§ 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Flere av de miljørettslege prinsippene setter, på et overordna nivå, forutsetninger og føringer for konsekvensutredningen, bla. om kravene til kunnskapsgrunnlaget, beskrivelse av påvirkninger, samlet belastning, vurdering av føre-var prinsippet og kompenserende

81


og avbøtende tiltak. Under følger vurderinger etter §§ 8-12 i naturmangfoldloven. Om forvaltningsmålene i §§ 4 og 5 kan nås er vurdert i kapittel om økosystemtilnærming og samlet belastning nedenfor.

7.6.1 Kunnskapsgrunnlaget § 8

Det er kartlagt 26 naturtypelokaliteter fra planområdet, men 13 av disse er kartlagt 6. februar 2017 og ytterligere 9 lokaliteter ble kartlagt 20. og 21. april 2017. På grunn av tiden på året, var det ikke mulig å gjøre en fullgod dokumentasjon av de lokalitetene, mest på grunn av manglende karplanteflora. Det var snøfritt da feltarbeidet ble utført og det var mulig å artsbestemme trær og busker i vinterdrakt og feltsjiktet inneholdt også flere arter som lot seg bestemme. I tillegg kan epifyttfloraen bestemmes hele året. Det kan ikke utelukkes at enkelte områder inne i mellom ikke er fanget opp ved feltarbeidet, men forekomstene av de aller fleste naturtypelokalitetene i planområdet skal være registrert. Kunnskapsgrunnlaget om forekomster av naturtypelokalitetene er derfor vurdert som tilstrekkelig, mens det er knyttet noe usikkerhet til artssammensetningen i disse.

Det har ikke vært gjennomført feltarbeid for kartlegging av vilt og det er behov for oppfølgende kartlegging for spesielle arter og viktige fugleområder (se fuglekartet) som oppfølgende undersøkelser i 2017 eller på neste plannivå (reguleringsplan). Dette er beskrevet i kapittelet om supplerende undersøkelser. Uansett, de fleste viltlokalitetene berøres lite av vegalternativene som de nå foreligger, men dersom de endres betydelig, vil usikkerheten på virkning og konsekvens bli større.

Kilder til kunnskap er feltarbeidet i 2017 nevnt ovenfor, informasjon fra nettkilder, rapporter og fra Karmøy kommune og Fylkesmannen i Rogaland. Det er ikke foretatt egen kartlegging av vannmiljø og fisk, annet enn en befaring av elva mellom Brekkevatnet og Brekkosen. Informasjon om denne kategorien er hentet fra ulike rapporter. I tillegg er det benyttet informasjon fra Vann-Nett som gjelder økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomster. Informasjonen i Vann-Nett er mangelfull, men på dette plannivået er det vurdert som tilstrekkelig for å kunne skille vegalternativene.

7.6.2 Føre-var-prinsippet § 9

Med et unntak av noe usikkerhet om artssammensetningene i naturtypelokalitetene og i viltområdene for fugl, er det vurdert at kunnskapsgrunnlaget for verdisettingen av de ulike kategoriene av naturmangfold (jf. Statens vegvesens handbok V712) er tilstrekkelige på dette plannivået. Selv om det kan være generelle usikkerheter i vurderingene av omfang/virkninger og konsekvenser (se ovenfor) for alle kategorier av tema naturmangfold, er de her vurdert som tilstrekkelige, og føre-var-prinsippet for dette kommer trolig ikke til bruk. Derimot er det noe usikkerhet knyttet til artssammensetningene for kategoriene naturtyper på land og i ferskvann og viltområder for fugl. Dokumentasjonen for verdisettingen er allikevel vurdert som tilstrekkelig.

7.6.3 Økosystemtilnærming og samlet belastning § 10

Virkningen for naturmangfold i planområdet er vurdert til relativt godt begrunnet i denne konsekvensutredningen. Samlet belastning i forhold til naturmangfoldloven § 10 er summen av påvirkning fra dette tiltaket og fra eksisterende påvirkning og eventuelle framtidige tiltak. Det skal være særlig fokus på om tiltaket gjør at forvaltningsmålene i §§ 4 og 5 ikke nås. Det viktigste momentet i forhold til tiltakets samlede belastning er at det ikke kan utelukkes at kryssområder vil føre til økt byggepress og dermed økt samlet belasting.

82


Det er registrert to lokaliteter av den utvalgte naturtypen «kystlynghei» og en av dem blir påvirket av et vegalternativ.

7.6.4 Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver § 11

Det er tiltakshaver som dekker kostnader for å hindre eller avgrense skader på naturmangfoldet. Etter endelig valgt alternativ vil det også være nødvendig med miljøoppfølging; bla. for styrking av datagrunnlaget. I forbindelse med prosjektering skal det også utarbeides en plan for ytre miljø (YM-plan). Kostnadene skal også omfatta før- og etterundersøkelser.

7.6.5 Miljøforsvarlege teknikker og driftsmetoder § 12

De mest miljøforsvarlige teknikkene blir lagt til grunn ved bygging av vegen. Dette gjelder særlig ved kryssing av vann og elveløp, både i anleggs- og driftsfasen. Det kan også være visse viltarter som det må tas hensyn til, som for eksempel å unngå anleggsdrift og forstyrrelser i visse deler av året. Videre blir det i det påfølgende planarbeidet søkt etter optimalisering av vegframføring, slik at tiltaket er så arealminimerende som mulig i viktige naturtypelokaliteter. Det samme gjelder for plassering av riggområder og anleggsveger. Det er også viktig med ytterligere miljøoppfølging særlig i YM planer og rigg- og marksikringsplaner.

7.7 Videre arbeid og oppfølging i reguleringsplan Kunnskapsgrunnlaget i denne rapporten skal danne grunnlag for en vurdering av valgt vegalternativ. Etter at endelige alternativer er valgt, er det nødvendig med enkelte undersøkelser i seinere reguleringsplaner, for eksempel:

83


• I reguleringsplan gi innspill og foreslå tiltak i ytre miljøplan.

• Optimalisere veger og annet arealbeslag for å minimalisere arealinngrep, særlig der valgt vegalternativ berører naturtypelokaliteter.

• Oppdatering av kunnskap om viktige fuglelokaliteter og viktige hekkeområder (for eksempel for vipe) og artssammensetningen i naturtypelokalitetene. Kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt fordi de fleste registreringene av viltområdene er av eldre dato.

• Kartlegging av oppdatert økologisk status av Fiskåna (F1) som krysses av bro.

• Kartlegging av økologisk tilstand av Fotvatnet.

• Undersøke om vassdraget fra Brekkevatnet er anadromt.

• Oppdatert kartlegging av viktige trekkveger for hjortevilt som grunnlag for plassering av eventuelle viltpassasjer og etablering av viltgjerder for å lede hjorten bort frå områder der vegen går.

• Markering av anleggsgrenser (Z-tegninger) og utarbeide rigg- og marksikringsplan.

• Kartlegging av fremmende arter som fører til fare for spredning.

Ved høring av planen kan det komma flere innspill. I følge § 10 i forskrift for konsekvensutredning for planer, skal det fastsettes vilkår for bla. overvåking av vesentlige negative påvirkninger, dvs. før- og etterundersøkelser.

84


8 KILDER

8.1 Skriftlige kilder Appelgren, L. & Meland, A. 2011. Oppfølgende undersøkelser i Fiskåvassdraget, Karmøy kommune 2010. Rapport AMBIO Miljørådgivning AS, 20 sider.

Appelgren, L., Meland, A. & Torvik, S. E. 2012. Oppfølgende undersøkelser i Fiskåvassdraget, Karmøy kommune 2012. Rapport AMBIO Miljørådgivning AS, 20 sider.

Andersen, S. Snilsberg, P. Amundsen, C.E. Olsen, R 1995. Miljøkjemisk undersøkelse av tunnelvasking Rapport nr: 31/95

Bratli, H., Halvorsen, R., Bryn, A., Bendiksen, E., Jordal, J.B., Svalheim, E.J., Vandvik, V., Velle, L.G., & Øien, D.-I. 2016. Dokumentasjon av NiN versjon 2.1 tilrettelagt for praktisk naturkartlegging i målestokk 1:5000. – Natur i Norge, Artikkel 8 (versjon 2.1.0): 1–@ (Artsdatabanken, Trondheim).

Berg, E. 1972. Søre Brekkevatnet. Upublisert notat, 5 sider.

Bjelland, T., Eilertsen, L. & Spikkeland, O. K. 2016. Kvalitetssikring av naturtypelokalitetar i Rogaland. Rådgivende Biologer AS, rapport 2251, 77 sider.

Bækken, T. Åstebøl, S.O. 1997 Utslipp av vaskevann fra Nordbytunnelen til Årungenelva. Undersøkelse av biologisk effekter.

Bækken T. 1997 Utlekking av nitrogen fra lagret tunnelmasse. NIVA.

Direktoratet for Naturforvaltning, 1996. Viltkartlegging. - DN-håndbok 11, 112 s.

Direktoratet for naturforvaltning, 2007. Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2.utgave 2007 inklusive utkast til nye fakta-ark som utprøves i perioden 2012-2013.

Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) 2012. Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim.

Elnan, S. D. & Ledje, U. P. 2009. Biologiske undersøkelser i Fiskåvassdraget i Karmøy kommune. Rapport AMBIO miljørådgivning AS, 30 sider.

Henriksen, S. & Hilmo, O. (red.) 2015. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken, Norge.

Kvinnesland, A. 2016. Prosjekt vern vipa. For vern av vipa og de øvrige fuglene i Karmøys kulturlandskap. Rapport 5-2016 BioDiv2010.

Ledje, U. P. 2010. Oppfølgende undersøkelser i Fiskåvassdraget i Karmøy kommune. Rapport AMBIO miljørådgivning AS, 14 sider.

Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Norge.

Bratli, H., Halvorsen, R., Bryn, A., Bendiksen, E., Jordal, J.B., Svalheim, E.J., Vandvik, V., Velle, L.G., & Øien, D.-I. 2016. Dokumentasjon av NiN versjon 2.1 tilrettelagt for praktisk naturkartlegging i målestokk 1:5000. – Natur i Norge, Artikkel 8 (versjon 2.1.0): 1–@ (Artsdatabanken, Trondheim).

Meld. St. 26 (2012-2013). Nasjonal transportplan 2014-2023. Det kongelige samferdselsdepartement. 325 sider.

85


Meld. St. 14, 2015-2016. Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold. Det kongelige klima- og miljødepartement. 156 sider.

Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss.

Pedersen, P. A. 2002. Effekter av veisalting på jord, vann og vegetasjon. Rapport for perioden 1998 – 2001. Rapport Institutt for plantefag, NLH, og Interconsult ASA. 42 sider.

Meland, S. Heier L. S. Salbu. B. Tollefsen K. E. Farmen E. Rosseland B.O., 2010. Exposure of brown trout (Salmo trutta L.) to tunnel wash water runoff — Chemical characterisation and biological impact, Science of The Total Environment, Volume 408, Issue 13, 1 June 2010, Pages 2646-2656, ISSN 0048-9697

Norwat 2016. Vannforekomsters sårbarhet for avrenning fra vei under anlegg- og driftsfasen. Statens vegvesen rapport 597.

Nørstebø, J. 1994. Kultiveringsplan for anadrome laksefisk og innlandsfisk i Rogaland. Fylkesmannen i Rogaland, miljørapport nr. 2-1994.

Røhr, P. K. 2003. Avrenning fra veg og tunnel. Rapportkatalog. Rapport Statens vegvesen og Interconsult. 48 sider.

Statens vegvesen, 2014. Veiledning konsekvensanalyser. Håndbok V712.

Statens vegvesen, 2014. Vannbeskyttelse i vegplanlegging og vegbygging. Rapport nr. 295

Statens vegvesen, 2015. Når vegen berører myra. Vegdirektoratet rapport 423.

Thunes, K. H., Bratli, H. & Øyen, B-H. 2010. Påvirkning på biologisk mangfold fra veger og vegtrafikk. Rapport Skog & Landskap 14/2010.

Vannportalen, 2015. Klassifisering av miljøtilstand i vann, Veileder 02:2013 – revidert 2015

Vorraa, O. J. 2004. Natur- og friluftskvaliteter i og langs Fiskåvassdraget. Haugaland Naturkompetanse, rapport nr. 016-04

Winther-Larsen, T. 2013. Siltgardiner. Funksjon, tilpassing og oppfølging.

Åstebøl, S. O. Pedersen, P. A. Røhr, P. K. Fostad, O. Soldal O. 1996. Effekter av veisalting på jord, vann og vegetasjon. Sammendragsrapport NIVA.

8.2 Internettkilder Artskart: www.artsdatabanken.no

Geologisk naturarv: www.ngu.no

Hjorteviltportalen: www.hjortevilt.no

Kilden: http://kilden.nibio.no/

Lakseregisteret: http://lakseregisteret.no/

Naturbase, Miljødirektoratet: http://kart.naturbase.no/

http://www.artsdatabanken.no/

http://kilden.nibio.no/

http://lakseregisteret.no/

http://kart.naturbase.no/

86


NGU.no berggrunnskart; http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/

NVE-atlas: https://atlas.nve.no/html5Viewer/?viewer=nveatlas

Vann-Nett.no: http://vann-nett.no/portal/map

8.3 Muntlige kilder Peder Kristiansen, Karmøy kommune.

Audun Steinnes, Fylkesmannen i Rogaland.

Cathrine Stabel Eletervåg, Fylkesmannen i Rogaland.

Arnt Kvinnesland, lokalkjent ornitolog.

http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/

https://atlas.nve.no/html5Viewer/?viewer=nveatlas

http://vann-nett.no/portal/map

87


9 TEMAKART LANDSKAPSØKOLOGI

88


10 TEMAKART VANNMILØ/MILJØTILSTAND

89


11 TEMAKART VERNEOMRÅDER

90


12 TEMAKERT NATURTYPER PÅ LAND OG I FERSKVANN

91


13 TEMAKART VILTOMRÅDER, PATTEDYR

92


14 TEMAKART VILTOMRÅDER, FUGL

93


15 TEMAKART FUNKSJONSOMRÅDE FISK OG ANDRE FERSKVANNSORGANISMER

94


16 GEOLOGISKE FOREKOMSTER

1


17 BEREGNING AV VANNFOREKOMSTERS SÅRBARHET Sårbarhet er beregnet ut fra metode beskrevet i «Vannforekomsters sårbarhet for avrenning fra vei under anlegg- og driftsfasen» (Norwat, 2016).

1


17.1 V1 Bekkefelt Brekke

Kriterier for sårbarhet Lav sårbarhet Middels sårbarhet

Høy sårbarhet

Bekkefelt Brekke A0+ <1,7 1,7-2,3 >2,3 økologisk og kjemisk tilstand 1 Størrelse på vannforekomst 3 Vanntype (kalk) 3 Vanntype (humus) 3 Beskyttet område iht vannforskriften 1 Andre påvirkninger 2 Brukerinteresser/økosystemtjenester 2 Vei langs vannforekomst 1 Kantvegetasjon mellom vei og vann 3 Poeng, gjennomsnitt 2,1 Samlet vurdering Middels sårbarhet


Høy sårbarhet

Bekkefelt Brekke A1 <1,7 1,7-2,3 >2,3 økologisk og kjemisk tilstand 1 Størrelse på vannforekomst 3 Vanntype (kalk) 3 Vanntype (humus) 3 Beskyttet område iht vannforskriften 1 Andre påvirkninger 2 Brukerinteresser/økosystemtjenester 2 Vei langs vannforekomst 2 Kantvegetasjon mellom vei og vann 3 Poeng, gjennomsnitt 2,2 Samlet vurdering Middels sårbarhet


Høy sårbarhet

Bekkefelt Brekke A2 <1,7 1,7-2,3 >2,3

økologisk og kjemisk tilstand 1 Størrelse på vannforekomst 3 Vanntype (kalk) 3 Vanntype (humus) 3 Beskyttet område iht vannforskriften 1 Andre påvirkninger 2

2


Brukerinteresser/økosystemtjenester 2 Vei langs vannforekomst 1 Kantvegetasjon mellom vei og vann 3 Poeng, gjennomsnitt 2,1 Samlet vurdering Middels sårbarhet

17.2 V2 Rossvatnet – Fotvatnet


Høy sårbarhet

Rossvatnet - Forvatnet B0+ <1,7 1,7-2,3 >2,3 økologisk og kjemisk tilstand 3 Størrelse på vannforekomst 3 Vanntype (kalk) 3 Vanntype (humus) 3 Beskyttet område iht vannforskriften 1 Andre påvirkninger 1 Brukerinteresser/økosystemtjenester 3 Vei langs vannforekomst 1 Kantvegetasjon mellom vei og vann 1 Poeng, gjennomsnitt 2,1

Samlet vurdering Middels sårbarhet


Høy sårbarhet

Rossvatnet - Forvatnet B1 <1,7 1,7-2,3 >2,3 økologisk og kjemisk tilstand 3 Størrelse på vannforekomst 3 Vanntype (kalk) 3 Vanntype (humus) 3 Beskyttet område iht vannforskriften 1 Andre påvirkninger 1 Brukerinteresser/økosystemtjenester 3 Vei langs vannforekomst 3 Kantvegetasjon mellom vei og vann 2 Poeng, gjennomsnitt 2,4 Samlet vurdering Høy sårbarhet


Høy sårbarhet

Rossvatnet - Forvatnet B2 <1,7 1,7-2,3 >2,3 økologisk og kjemisk tilstand 3

3


Størrelse på vannforekomst 3 Vanntype (kalk) 3 Vanntype (humus) 3 Beskyttet område iht vannforskriften 1 Andre påvirkninger 1 Brukerinteresser/økosystemtjenester 3 Vei langs vannforekomst 1 Kantvegetasjon mellom vei og vann 2 Poeng, gjennomsnitt 2,2


17.3 V3 Bekkefelt Kopervik


Høy sårbarhet

Bekkefelt Kopervik B0+ <1,7 1,7-2,3 >2,3 økologisk og kjemisk tilstand 1 Størrelse på vannforekomst 3 Vanntype (kalk) 3 Vanntype (humus) 3 Beskyttet område iht vannforskriften 1 Andre påvirkninger 2 Brukerinteresser/økosystemtjenester 2 Vei langs vannforekomst 1 Kantvegetasjon mellom vei og vann 3 Poeng, gjennomsnitt 2,1


17.4 V4 Bekkefelt Karmøy nord-øst


Høy sårbarhet

Bekkefelt Karmøy nord-øst C0+ <1,7 1,7-2,3 >2,3 økologisk og kjemisk tilstand 1 Størrelse på vannforekomst 3 Vanntype (kalk) 3 Vanntype (humus) 3 Beskyttet område iht vannforskriften 1 Andre påvirkninger 2 Brukerinteresser/økosystemtjenester 1

4


Vei langs vannforekomst 1 Kantvegetasjon mellom vei og vann 3 Poeng, gjennomsnitt 2



Høy sårbarhet

Bekkefelt Karmøy nord-øst C1 <1,7 1,7-2,3 >2,3 økologisk og kjemisk tilstand 1 Størrelse på vannforekomst 3 Vanntype (kalk) 3 Vanntype (humus) 3 Beskyttet område iht vannforskriften 1 Andre påvirkninger 2 Brukerinteresser/økosystemtjenester 1 Vei langs vannforekomst 2 Kantvegetasjon mellom vei og vann 2 Poeng, gjennomsnitt 2



Høy sårbarhet

Bekkefelt Karmøy nord-øst C2 <1,7 1,7-2,3 >2,3 økologisk og kjemisk tilstand 1 Størrelse på vannforekomst 3 Vanntype (kalk) 3 Vanntype (humus) 3 Beskyttet område iht vannforskriften 1 Andre påvirkninger 2 Brukerinteresser/økosystemtjenester 1 Vei langs vannforekomst 1 Kantvegetasjon mellom vei og vann 2 Poeng, gjennomsnitt 1,9



Høy sårbarhet

Bekkefelt Karmøy nord-øst C3 <1,7 1,7-2,3 >2,3 økologisk og kjemisk tilstand 1 Størrelse på vannforekomst 3 Vanntype (kalk) 3 Vanntype (humus) 3

5


Beskyttet område iht vannforskriften 1 Andre påvirkninger 2 Brukerinteresser/økosystemtjenester 1 Vei langs vannforekomst 1 Kantvegetasjon mellom vei og vann 1 Poeng, gjennomsnitt 1,8



Høy sårbarhet

Bekkefelt Karmøy nord-øst D0+ <1,7 1,7-2,3 >2,3 økologisk og kjemisk tilstand 1 Størrelse på vannforekomst 3 Vanntype (kalk) 3 Vanntype (humus) 3 Beskyttet område iht vannforskriften 1 Andre påvirkninger 2 Brukerinteresser/økosystemtjenester 2 Vei langs vannforekomst 1 Kantvegetasjon mellom vei og vann 3 Poeng, gjennomsnitt 2,1



Høy sårbarhet

Bekkefelt Karmøy nord-øst D1 <1,7 1,7-2,3 >2,3 økologisk og kjemisk tilstand 1 Størrelse på vannforekomst 3 Vanntype (kalk) 3 Vanntype (humus) 3 Beskyttet område iht vannforskriften 1 Andre påvirkninger 2 Brukerinteresser/økosystemtjenester 2 Vei langs vannforekomst 2 Kantvegetasjon mellom vei og vann 3 Poeng, gjennomsnitt 2,2



Høy sårbarhet

Bekkefelt Karmøy nord-øst D2 <1,7 1,7-2,3 >2,3 økologisk og kjemisk tilstand 1

6


Størrelse på vannforekomst 3 Vanntype (kalk) 3 Vanntype (humus) 3 Beskyttet område iht vannforskriften 1 Andre påvirkninger 2 Brukerinteresser/økosystemtjenester 2 Vei langs vannforekomst 1 Kantvegetasjon mellom vei og vann 2 Poeng, gjennomsnitt 2



Høy sårbarhet

Bekkefelt Karmøy nord-øst D3 <1,7 1,7-2,3 >2,3 økologisk og kjemisk tilstand 1 Størrelse på vannforekomst 3 Vanntype (kalk) 3 Vanntype (humus) 3 Beskyttet område iht vannforskriften 1 Andre påvirkninger 2 Brukerinteresser/økosystemtjenester 2 Vei langs vannforekomst 2 Kantvegetasjon mellom vei og vann 1 Poeng, gjennomsnitt 2



Høy sårbarhet

Bekkefelt Karmøy nord-øst D4 <1,7 1,7-2,3 >2,3 økologisk og kjemisk tilstand 1 Størrelse på vannforekomst 3 Vanntype (kalk) 3 Vanntype (humus) 3 Beskyttet område iht vannforskriften 1 Andre påvirkninger 2 Brukerinteresser/økosystemtjenester 2 Vei langs vannforekomst 1 Kantvegetasjon mellom vei og vann 1 Poeng, gjennomsnitt 1,9


Trygt fram sammen

Statens vegvesenRegion vest

Askedalen 4 6863 LEIKANGER Tlf: (+47 915) 02030 [email protected]

vegvesen.no

NATURMANGFOLD - vegvesen.no Fag Kommunal- og regional planlegging ... Statens vegvesen har hatt...

Documents

Transcript of NATURMANGFOLD - vegvesen.no Fag Kommunal- og regional planlegging ... Statens vegvesen har hatt...