Nasjonal boligpolitikk og lokal finansforvaltning - Bjørn Kittilsen, Lørenskog kommune.
description
Transcript of Nasjonal boligpolitikk og lokal finansforvaltning - Bjørn Kittilsen, Lørenskog kommune.
NASJONAL BOLIGPOLITIKK
OG
LOKAL FINANSFORVALTNING
Drammen, 13. april 2011
Bjørn Kittilsen
Rådgiver
Lørenskog kommune
Innhold
1. Hvor farlig er kommunegjelden?
2. Investeringer - veien til fortapelse?
3. Kostnadsriktige husleier = god kommuneøkonomi
4. Bolig og økonomisk bistand
5. Startlån i Lørenskog
6. Finansforvaltning og startlån
1. Kommunens gjeld (Ot.prp.43 1999-2000)
• Det finansielle ansvarsprinsipp: den som har nytte av
en tjeneste bør også ta kostnadene knyttet til tjenesten.
• Dette kan anvendes i en forbruksprofil mellom personer
innenfor en generasjon,
• ..og i forhold til en forbruksprofil mellom generasjoner
• ..betalingen for anskaffelsen fordeler seg over
eiendelens levetid
• (Renter er kostnaden ved ikke å ha tid til å vente)
1.1 Kommunens gjeld
Spesifikasjon Beløp % andel
Formidlingslån 222 747 386 8,4 %
Gjeld dekket av kompensasjonsordningene 154 170 269 5,8 %
Gjeld dekket av selvkost 128 846 977 4,9 %
Gjeld dekket av andre inntekter, ca. 40 000 000 1,5 %
Gjeld dekket av husleie, ca. 500 000 000 18,9 %
Ubrukte lånemidler 270 470 669 10,2 %
Gjeld som må dekkes av "frie inntekter" 1 329 128 981 50,2 %
Samlet gjeld 2 645 364 282 100,0 %
1.2 Kommunens gjeld
Spesifikasjon Beløp
Samlet brutto gjeld 2 645 364 282
I % av driftsbudsjett 2010 141 %
Herav dekkes av "frie inntekter" 1 329 128 981
+ Vedlikeholdsetterslep ca. 300 000 000
Kommunens "egentlige gjeld" 1 629 128 981
I % av driftsbudsjett 2010 87 %
1.3 Kommunens gjeld
Spesifikasjon Beløp % andel Rentesats
Total gjeld 31.12.2010 2 645 364 282 100,0 % 3,7 %
Gjeld med flytende rente 538 462 326 20,4 % 2,6 %
Gjeld med fast rente 2 106 901 956 79,6 % 4,0 %
Plasseringer med flytende rente 652 785 294
2. Investeringer
• Påkostning/reinvestering kan erstatte
vedlikeholdsetterslepet
• Investeringer kan erstatte driftskostnader
• Investeringer er (ofte) utgift til utgifts
ervervelse:
– Er det økonomi til å dekke drift?
– Til å dekke nødvendig vedlikehold?
– Renter og avdrag
– Pass på renteutgiftene!
2.1 Investeringer
Tidl. brukt 2011 2012 Sum
periode
Total-
kostnad
Inv.kostnad 2 000 30 000 10 000 40 000 42 000
Rentekostn 100 600 200 800 900
Total kostn 2 100 30 600 10 200 40 800 42 900
Finansiering
Fra drift 500 1 000 1 000 2 000 2 500
Salgsinnt 500 500
MVA komp 400 6 000 2 000 8 000 8 400
Fond 1 000 - 1 000
Etc - -
Lån 200 23 600 7 200 30 300 30 500
Total fin 2 100 30 600 10 200 40 800 42 900
INVESTERINGSFORSLAG (Beløp i hele 1.000 kroner)
2.2 Investeringer
2012 2013 2014 2015 2016
Driftskostnader 1 000 2 000 2 000 2 500 2 500
FDV kostnader 600 1 200 1 200 1 200 1 200
Renteutgifter 1 525 1 478 1 440 1 402 1 364
Avdrag/avskrivning 762 763 762 763 762
Totale kostnader 5 899 7 454 7 416 7 880 7 842
DEKNING:
Driftsinntekter 200 500 800 1 000 1 000
Leieinntekter 2 000 2 400 2 400 2 400 2 400
Annet 200 300 300 300 300
Totale innt. 2 400 3 200 3 500 3 700 3 700
Netto drift 3 499 4 254 3 916 4 180 4 142
INVESTERINGENS DRIFTSUTGIFTER (Beløp i hele 1.000 kroner)
3. «Kostnadsriktige husleier»
”Kostnadsriktige husleier” gir
• Ingen økonomisk belastning for kommunen
• Færre søknader om kommunale boliger
• Mer effektiv administrasjon
• Mindre behov for kommunale boliger
• Større bruk av bostøtte = avlastning for
kommunen
• Bedret kommuneøkonomi = større muligheter for
å yte tjenester til de som trenger det
3.1 Kostnadsriktige husleier
Kjøpesum:
Kostnadselement I %: I NOK: Per mnd
Slitasje på boligen 1,0 % 12 000 1 000
Renter 5,0 % 60 000 5 000
FDV 2,5 % 30 000 2 500
Fellesutgifter/husl brl 3,0 % 36 000 3 000
Total husleie/inntekt 11,5 % 138 000 11 500
1 200 000
3.2 Kostnadsriktige husleier
Kjøpesum:
Kostnadselement I %: I NOK: Per mnd
Slitasje på boligen 1,0 % 12 000 1 000
Realrente 2,5 % 30 000 2 500
FDV 2,5 % 30 000 2 500
Fellesutgifter/husl brl 3,0 % 36 000 3 000
Total husleie 9,0 % 108 000 9 000
Verdistigning 2,5 % 30 000 2 500
Total inntekt 11,5 % 138 000 11 500
Kostnadsriktig husleie alt 2:
1 200 000
4. Bolig og økonomisk bistand
Lov om sosiale tj i NAV vedr bolig:
• Tak over hodet/midlertidig bolig
• Hjelp til å skaffe seg bolig
Lov om sosiale tj i NAV vedr sosialhjelp:
• Stønad til livsopphold
Kommuneøkonomien:
• Å gjøre noe er ofte billigere for kommunen
enn ikke å gjøre noe
4.1 Boliger vs økonomisk sosialhjelp
• Kommunen skal bistå de som ikke selv klarer det å
skaffe seg bolig – eventuelt skaffe «tak over hodet».
• Å gi økonomisk støtte til de som ikke kan betale
husleien, koster penger.
• Hvis man lar være å skaffe bolig, får bostedsløse heller
ikke husleieutgifter.
• Uten husleieutgifter, har de heller ikke rett til støtte.
• Ved ikke å skaffe boliger sparer man altså penger på
sosialbudsjettet.
• Men kan vi være bekjent av å drive sånn, da?
5. Startlån i Lørenskog kommune
• Nye utlån i 2010: 50 mill.kr.
• Ekstraordinære innfrielser: 13,2 mill.kr.
• Per 31.3.2011: 164,7 mill.kr.
– 82,9 mill. kr. på fastrentelån
– 82,8 mill. kr. på flytende rente
• Tapsfond: vel 4 mill.kr.
• Årlige tap: ca. 30.000 kr.
5.1 Startlån - kriterier
• Betjeningsevne for lån
• Være økonomisk selvhjulpne
• Bruker SIFO – modellen som kan fravikes:
– Dokumentert sparing = lavere forbruk
– Diverse kortgjeld/smågjeld = høyere forbruk
• Møte hver 2nen uke
• Om nødvendig: telefonmøte
• Rådmannen har bevilgningsmyndighet
5.2 Startlån – tilpassede løsninger
• Toppfinansiering ved god økonomi
• Fullfinansiering dersom dette gir vesentlig
bedring av økonomien
• Avdragsfrihet ved behov (også for eldre)
• Avdragsperiode variabel
• Refinansiering, men krav til sikkerhet
• Startlån er lån – ikke sosialhjelp
• Startlån kan flyttes til annen bolig
• Rente kan legges til lån hvis sikkerhet – men
dette er ikke standard tilbud
5.3 Startlån og andre ordninger
• Tilskudd gis, men strengt behovsprøvd
• Tilskudd gis også kommunale boliger; her vil
tilskuddet være til nytte for senere leietakere
• «Frivillig forvaltning» kan tilbys
• Få som er i posisjon til bostøtte, men råd gis
• Bistand til å bytte til annen og rimeligere
bolig vil bli vurdert i problemsaker
6. Finansforvaltning og startlån
• Startlån inngår i kommunens finansforvaltning
• Sikre at innlåns- og utlånsrente er i balanse
• Overvåke økonomien i ordningen
• Mål å bibeholde full, reell kostnadsdekning i
ordningen
• Holdes strengt adskilt fra sosialhjelp
6.1 Løpende avkastning mars 2011
Forv.-kapital Rente p.a. Rente mars
FASTRENTELÅN
Utlån: Inntekt:
Fastrentelån 82 857 049 4,10 % 283 048
Innlån: Utgift:
3års binding 14 721 966 3,00 % 36 805
5års binding 30 000 000 3,50 % 87 500
3års binding 23 118 089 2,70 % 52 016
Flytende rente 15 016 994 2,70 % 33 788
Totalt 82 857 049 3,04 % 210 109
Margin 1,06 % 72 939
herav til kostnadsdekning 82 857 049 0,25 % 17 262
herav fra f inansforvaltningen 0,81 % 55 677
FLYTENDE RENTE LÅN
Utlån: Forv.kapital Margin Resultat
Flytende rente lån 82 807 055
Herav e.lån uten margin 4 646 576 0,00 % -
Herav startlån 78 160 479 0,25 % 16 283
Total avkastning denne måned 89 223
Løpende avkastning for denne måned:
6.2 Refinansiering av lån
REFINANSIERINGSPROGNOSE 2011 - 2015
2011 2012 2013 2014 2015
Publikums rentebindinger 4 009 092 23 275 218 28 117 618 10 918 452 14 307 909
Opphør rte b
3års binding 14 721 966 01.07.2012 378 000 14 343 966
5års binding 30 000 000 01.07.2014 1 200 000 28 800 000
3års binding 23 118 089 01.08.2013 684 902 714 902 21 718 285
Kommunens rentebindinger 1 062 902 15 058 868 22 918 285 28 800 000
Balanse for året 2 946 190 8 216 350 5 199 333 (17 881 548) 14 307 909