MURKATALOGEN 2001 Anvisning P9 - handverksmur.no · Brannklasse (TEK 97, §7-22) for byggverk (BKL)...

MURKATALOGEN 2001 Anvisning P9

XXXxxx

Mur-SentretForskningsvn. 3bP.b. 53 Blindern, 0313 OSLO

Tlf. 22 93 07 60Faks 22 60 11 92e-post: [email protected]: www.mur-sentret.no

INNHOLD

1 Materialer og funksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31.1 Materialer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31.2 Funksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

2 Funksjonskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42.2 Bæreevne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42.3 Brannvern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42.4 Luftlydisolasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

3 Brannmotstand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73.1 Murte vegger med brannkrav . . . . . . . . . . . . 73.2 Grunnlag - teori og prøving . . . . . . . . . . . . . . 73.3 Brannmotstand for ikke-bærende og bærende,

murte vegger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83.3.1 Brannmotstand – murverk av tegl. . . . . . . . . 83.3.2 Brannmotstand – murverk av lettklinker. . . . 103.3.3 Brannmotstand – murverk av porebetong. . 113.4 Seksjoneringsvegger . . . . . . . . . . . . . . . . . 123.4.1 Doble sekjoneringsvegger. . . . . . . . . . . . . . 123.4.2 Frittstående seksjoneringsvegg. . . . . . . . . . 123.4.3 Sidestøttet seksjoneringsvegg. . . . . . . . . . . 12

4 Luftlydisolasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134.1. Murte vegger med lydkrav. . . . . . . . . . . . . . 134.2 Grunnlag – teori. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144.3 Viktige lydtekniske momenter . . . . . . . . . . . 144.3.1 Flanketransmisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144.3.2 Lufttetthet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154.3.3 Knutepunktsdemping . . . . . . . . . . . . . . . . . 154.3.4 Lydabsorpsjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164.3.5 Etterklangstid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164.4 Murte veggers luftlydisolasjon. . . . . . . . . . . 174.4.1 Lydisolasjonsegenskaper for teglvegger. . . 174.4.2 Lydisolasjonsegenskaper for vegger av

lettklinkerbetongblokker. . . . . . . . . . . . . . . . 18

5 Løsninger og detaljer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205.1 Skillevegg mot takkonstruksjon. . . . . . . . . . 205.2. Lyd- og brannskillende innervegger. . . . . . . 215.3. Opplegg av lettklinker byggeplank på massiv

skillevegg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215.4. Opplegg av trebjelkelag mot massiv skillevegg.225.5. Skillevegg mot yttervegg. . . . . . . . . . . . . . . 225.6. Lettklinker pipe-element i skillevegg. . . . . . . 235.7 Overgang veggkrone og dekke for

ikke-bærende vegger. . . . . . . . . . . . . . . . . . 23Litteraturhenvisninger : . . . . . . . . . . . . . . . . 25

murbransjensforsknings- og

informasjonskontor

2 MURKATALOGEN Anvisning P9

Forord

Denne anvisning om murte innervegger er enoppdatering av Murkatalogens tidligere anvisnin-ger om murverk og bygningsfysikk - P9 Murteinnervegger 1997.

Kapittel 2 gir et sammendrag av aktuelle funk-sjonskrav for murte innervegger, til støtte forbåde prosjekterende og utførende. Kapittel 3 og4 gir ytelsesnivået for utvalgte veggtyper mhpbrann og lyd. Kapittel 5 gir en oversikt overenkelte gode detaljløsninger som bidrar til atfunksjonskravene i kapittel 2 og ytelsesnivåenesom angitt i kapittel 3 og 4 kan bli oppfylt. Detpresiseres at de angitte konstruksjoner og løsnin-ger kun er et utvalg av mulige byggemåter, ogsom har vist seg vanlige og konstruksjons-vennlige i praksis.

Anvisning nr P9 er revidert av sivilingeniør JohnChristian Forester, Mur-Sentret.

Anvisning P9 MURKATALOGEN 3

1.1 Materialer

Denne anvisning beskriver murte innervegger,eventuelt i kombinasjon med andre materialer,som tilfredsstiller gitte funksjonskrav. Dehovedmaterialer som omhandles er teglstein,lettklinkerblokker og porebetongblokker.Innvendig murte vegger kan være aktuelt å velgebåde av konstruksjonsmessige, funksjonsmessigeog estetiske hensyn. Veggtypen gir også godemuligheter for variasjon av overflatestruktur.Materialene mures med egnet murmørtel til øn-sket form og uttrykk og for oppnåelse av gjel-dende krav til funksjon og konstruksjon.

1.2 Funksjoner

Gjeldende Plan- og bygningslov og tilhørendeforskrifter setter krav til at konstruksjoner skaltilfredstille de funksjoner de skal ha. Primærtinnebærer dette at utfomingen av konstruksjonerskal tilfredstille krav til helse, miljø, sikkerhet ogbrukbarhet.Enhver byggevare skal ha egenskaper som, nårde er forsvarlig benyttet, medvirker til atbyggverket tilfredsstiller grunnleggendefunksjonskrav til:

• mekanisk motstandsevne og stabilitet• brannsikring• hygiene, helse og miljø• sikkerhet ved bruk• støyvern• energisparing og varmeisolering

Funksjonsbaserte krav for murte innervegger kaneksempelvis konkretiseres som:• krav til bæreevne dersom veggen skal være

lastbærende• krav til brannmotstand dersom veggen skal

fungere som brannskillede konstruksjon• krav til luftlydisolasjonsevne dersom veggen

skal fungere som lydskillende konstruksjon

Kravene tilfredstilles ved riktig valg av materi-aler og materialkombinasjoner, veggens utfor-ming og tykkelse, samt gode detaljløsninger.

Gode helhetsløsninger som tilfredsstiller deaktuelle kravene, bør derfor planlegges så tidligsom mulig og før bygging igangsettes.

1 Materialer og funksjoner


2.1 Generelt

Den nye forskriften om krav til byggverk ogprodukter til byggverk av 1997 er gitt for gjen-nomføring og utfylling av bestemmelsene i plan-og bygningsloven, og for gjennomføring avNorges forpliktelser etter EØS-avtalen.Byggevareprodusenten skal etter forskriftensørge for at byggevarens egenskaper er doku-mentert før varene omsettes eller brukes ibyggverk. Slik dokumentasjon skal være tilgjen-gelig ved omsetning og bruk av produktet.Dokumentasjonen skal gjøre det mulig å identi-fisere varens egenskaper og opprinnelse.

2.2 Bæreevne

Byggverkets krav til mekanisk motstandsdyktig-het og stabilitet skal ivaretas slik at oppføring ogbruk forhindrer:• sammenstyrtning av hele byggverket eller

deler av det• deformasjoner av uakseptabelt omfang• beskadigelse av andre bygningsdeler eller av

installasjoner eller fast utstyr som følge avstørre deformasjoner av de bærende deler

• beskadigelse ved ytre påvirkning som ikke ståri forhold til den opprinnelige påvirkning

Kravene er nærmere formulert ved inndeling avkonsekvenser i fire pålitelighetsklasser for bygg-verkets hovedbæresystem:• pålitelighetsklasse 1 - liten bruddkonsekvens• pålitelighetsklasse 2 - middels bruddkonsekvens• pålitelighetsklasse 3 - stor bruddkonsekvens• pålitelighetsklasse 4 - særlig stor bruddkonsekvens

Byggverk skal utformes og dimensjoneres slik atde har tilfredsstillende sikkerhet mot brudd forde laster som kan oppstå under den forutsattebruk. Kravet gjelder både i endelig tilstand ogunder utførelse. Dersom forutsetninger endresskal byggverkets sikkerhet vurderes på nytt.

2.3 Brannvern

Overgangen til funksjonsbaserte forskrifter harikke hatt til hensikt å endre det reelle kravnivåetpå det branntekniske området. De tidligere kravtil bærende bygningsdelers brannmotstand er iprinsippet opprettholdt. Brannmotstand er angittmaterialnøytralt med kombinasjoner av bokstaverog tall. Bokstavene angir bygningsdelenes brann-tekniske klassifikasjon, mens tallene angir mot-standsevne i minutter i henhold til standardiserteprøvemetoder og definerte sviktkriterier. Formurte innervegger brukes bokstavene

R for lastbærende funksjon, f.eks sikkerhet mot sammenstyrtning

E for integritet, f.eks tetthet mot gass gjennomgang

I for isolasjon, f.eks sikkerhet mot brann spredning

M for mekanisk motstandsevne

Det er viktig å bemerke at testmetodene forbygningsdelenes branntekniske klassifikasjon, R,E, I og M, er vedtatt, men tilhørendeklassifiseringsstandarder er, i skrivende stund,ikke godkjent og klare for implementering.Denne anvisningen benytter de nye betegnelsenebegrunnet med at all relevant litteratur ogsåbenytter dem. Tabell 2.31 viser sammenhengenmellom gamle og nye betegnelser.

2 Funksjonskrav

Gammel betegnelse Ny betegnelse r

F 30 – skillende E 30 uten krmater

B 60 – skillende EI 60 uten kr tilmater

A 60 – skillende EI 60,minst begrenset

materialerB 30 – bærende R 30 uten kr til

materA 60 – bærende R 30,

materialerB 60 – bærende og skillende REI 60 uten kr til

materA 120 - brannvegg REI-M 120,

ubrennbare materialer


Tabell 2.31.Eksempler på sammenhengen mellomgamle og nye betegnelser. Betegnelsene er noeendret og det er innført egne krav til branncelle-begrensende vegger. Utdrag fra [2].

Risikoklasser (TEK 97, §7-22) brukes for å klassi-fisere byggverk ut fra den risiko en brann kaninnebære for skade på liv og helse. Klassene ervirksomhetsbestemt og betegnes fra 1 til 6, hvorden sistnevnte medfører de strengeste krav.Brannklasse (TEK 97, §7-22) for byggverk (BKL)bestemmes ut fra risikoklasse og antall etasjer.Brannklassen betegnes 1, 2 eller 3, hvor densistnevnte medfører de strengeste krav.

Tabell 2.32 angir krav til bærendebygningsdelers brannmotstand og tabell 2.33angir krav til brannmotstand på skillende kon-struksjoner.

Tabell 2.32. Krav til bærende bygningsdelersbrannmotstand utfra brannklasser. Utdrag fra [2].

Tabell 2.33. Brannmotstand på skillende konstruk-sjoner. Utdrag fra [2].

Det er innført tre nivåer for branntekniskoppdeling:1.Branncellebegrensende bygningsdel, skal ha

brannmotstand minst EI 302.Seksjoneringsvegg, skal ha brannmotstand

minst REI-M 903.Brannvegg, skal ha brannmotstand minst REI-M

120, ubrennbar

Prøving av bygningsdelers brannmotstand erangitt i NS 3904 Brannteknisk prøving avbygningskonstruksjoner. NS 3478 Branntekniskdimensjonering av bygningskonstruksjoner angiringen metode for beregning av brannmotstand imurverk, men anfører at brannmotstanden skalbaseres på en temperaturavhengig reduksjon avkonstruksjonsfasthet, elastisitetsmodul ogarmeringens flytegrense.

2.4 Luftlydisolasjon

Luftlydisolasjon er en konstruksjons evne til åisolere mot overføring av lyd i bygninger.Luftlydisolasjon angis i dB (desibel) som et veidfeltmålt lydreduksjonstall R´

w.

Skille mellom brukerområder skal ha slike lyd-isolerende egenskaper at luftlydpåkjenning vednormal tiltenkt bruk i ett brukerområde ikke førertil vesentlig støyplage for brukere i annet bruker-område eller omliggende arealer. Uttrykket«vesentlig støyplage» defineres av lydforholdsom statistisk sett gjør 20 % av brukerne misfor-nøyde med lydforholdene.Ved å innføre rene funksjonsbestemmelser blirde nominelle kravene til luftlydisolasjon, trinnlyd-nivå, etter-klangstid og støynivå, slik vi kjennerdem fra tidligere forskrifter, borte. På lydområdetviser det seg vanskelig å knytte funksjonen di-rekte til generelle kvantifiserbare egenskaper.Norsk standard NS 8175 for lydforhold i bygnin-ger og lydklassifisering av ulike bygningstyperer inndelt med kravnivåer i fire ulike lydklasser Atil D, der klasse C er den operative forskrift nårdet gjelder oppfyllelse av minimumskrav fornybygde hus. Tabell 2.34 viser laveste grense-verdier i klasse C for veid, feltmålt lydreduksjon-stall R’

w (utdrag fra NS 8175).


Tabell 2.34. Laveste grenseverdi i klasse C for veid, feltmålt lydreduksjonstall R’w . Utdrag fra [7].


3.1 Murte vegger med brannkrav

Vegger med brannkrav skal ha som formål åhindre brann i å spre seg fra et bygg til et annet,eller fra en seksjon til en annen i løpet av et full-stendig brannforløp. Dersom de bærende kon-struksjoner i et bygg ikke har tilstrekkelig kapa-sitet til å bibeholde sin stabilitet måseksjoneringsveggen ha slik stabilitet at den blirstående uavhengig av seksjonene på hver side.Dersom seksjoneringsveggen ikke har tilstrekke-lig stabilitet må det bygges to uavhengige veg-ger slik at en blir stående selv om tilstøtendeseksjon og en seksjoneringsvegg raser sammen.Seksjoneringsveggen må dimensjoneres foropptredende brannbelastning og minst i brann-klasse REI-M 90. Dette betyr at seksjonerings-veggen skal beholde sine egenskaper med hen-syn på bæreevne, integritet ogtemperaturisolasjon i minimum 90 minutter, sam-tidig som den skal være stabil selv om seksjonenpå en side raser sammen.Det er relativt beskjedne murte veggtykkelsersom skal til for å tilfredstille brannkravene. Det vilofte være lydkrav eller konstruktive krav til stabi-litet og bæreevne som vil være avgjørende forveggutførelsen. I industribygg vil brannveggerkunne få betydelig høyde og slankhet. Murverkhar en begrenset bøyestrekkfasthet i vertikalretning og veggens stabilitet (R) må derforberegnes.Brannseksjoneringsvegger skal, foruten evt.etasjelast og innvendig vindlast etter NS 3479,motstå påregnelig brannrelatert belastning. Somen minimumsverdi ansees en horisontallast på 0,5kN/m2 å dekke vindlast fra nedrasende masser,det termiske sjokket og kraften fra en branns-lange og innvendig vindlast på veggen i enbrannsituasjon. Øvrige støtlaster fra nedrasendekonstruksjonslaster eler eksplosjonslaster måberegnes særskilt.Som et godt alternativ til å øke veggtykkelsen kanveggens kapasitet økes ved hjelp av vertikal- oghorisontalarmering. Beregningsgrunnlag fordimensjonering av armert murverk finnes i Mur-katalogens anvisninger S1, S2 og S3 og NS 3475.

Teglvegger murt med fulle stuss- og liggefugerregnes som branntette og kan oppføres utenpuss. Brannseksjoneringsvegger av standardlettklinkerblokk krever poretetting på minimumen side. Finblokk har imidlertid så tett pore-struktur at det ikke er nødvendig med poretettingpga brannkrav. Vegger som ikke pusses måderfor utføres med mørtel i både horisontale ogvertikale fuger. Vegger av porebetong med fullestuss- og liggefuger regnes som branntette ogkan oppføres uten puss.

3.2 Grunnlag - teori og prøving

Kravet til brannmotstandsevne for ikke-bærendevegger er beskrevet som funksjon av integritetog temperaturisolasjonsevne. Disse faktorer ernært knyttet til materialenes tekniske egenskapersom densitet, varmekapasitet, varmelednings-evne og veggtykkelsen. Materialer med lavvarmeledningsevne og høy varmekapasitet gir eneffektiv forsinkelse og demping av temperatur-påkjenningen fra brannsiden. Metoden for prø-ving av bygningsdelers brannmotstand er angitt iISO 834 (tilsvarende NS 3904). Prøving utføres ibrennkammerovn på veggflater som måler 3 x 3meter. Storskalaforsøk ved Sintef Energi (Norgesbranntekniske laboratorium i Trondheim) gjen-nomført i perioden 1976-78 viser atmurkonstruksjoners brannmotstand T er avhen-gig av materialtype og konstruksjonensflatemasse.Brannmotstanden (T) øker eksponensielt medflatemassen, hvor flatemassen beregnes somprodukt av densitet og veggtykkelse. Brann-motstand i minutter for ikke-bærende vegger kanuttrykkes empirisk:

T = a*( m/100 )1,72

hvor:mer flatemassena er en beregnet materialfaktor med verdier forhullteglstein =38,5 (20-25 % hullandel)lett-tegl =75lettklinker =140

3 Brannmotstand


Under brannpåkjenning vil bindemidlet i pussensvekkes og pussen kan lett løsne, eller flake avfra underlaget. Hard brannbelastning vil kunneødelegge et 10-15mm tykt pusslag på kort tid (ca.20min.).Vegger som er utsatt for ensidig brannbelastningvil normalt få en utbøyning inn mot veggensbrannside. Vertikalbelastede vegger kan imidler-tid under brann få en utbøyning fra veggensbrannside, se figur 3.31. Dette har trolig sammen-heng med en svekkelse av materialet som følgeav brann og påfølgende utbøyning som følge aveksentrisitet i lastbildet. Utbøyningens størrelseer blant annet avhengig av murverkets stivhet ogvarmeisolasjonsevne. Ved intens brannutviklingkan det oppstå sprekker i veggen, ofte i form avskråriss ved innmurte hjørnepartier, eller somriss på grunn av fastholding mot rotasjon. Bæ-rende vegger kan under brannen få en utbøyningsom fører til en utilsiktet eksentrisitet. I ekstremetilfeller kan utbøyningen bli så stor at veggenmister bæreevnen, selv om redusert brann-påkjenning og avkjøling vil føre til at utbøyningenhelt eller delvis går tilbake.

Figur 3.31. Lastsituasjon under (a) og etter brann (b). Størrel-

sen på utbøyningen (ea) vil bestemme veggens bæreevne.

Etter brann vil gjenværende eksentrisitet (e) og evt. redusert

bøyestrekkfasthet bestemme bæreevnen.

Bøyestrekkfastheten for murverk er en funksjonav egenfastheten for murmaterialet og murmørt-lene. Forsøk viser at det i hovedsak er bøyes-trekkfastheten som reduseres på brannsiden, ogantagelig reduseres også heftfastheten mellommørtel og stein/blokk i samme grad. Størrelsenpå reduksjonen i heftfasthet er lite dokumentert.Sprekker som ikke er gjennomgående influererlite på veggens brannmotstand. Vanlig svinn-

armering i fuger vil bidra til å begrense riss-utviklingen. Dersom murverket er utført medkonstruktiv armering må det påses at armeringenhar minste overdekning tilsvarende hva som i NS3478 er angitt for bærende betongvegger. Kravtil maksimale vegghøyder er gitt i NS 3475.Det fins lite norsk dokumentasjon på lastbærendemurvegger eksponert for tosidig brann, og bære-evnen må i utgangspunktet beregnes i hvertenkelt tilfelle. Som et overslag på brann-motstandsevne for tosidig brann, kan man likevelanta at denne vil ligge en brannmotstandsklasseunder en vegg utsatt for ensidig brann. Det vilf.eks. si at en vegg kan ha 120 minutters brann-motstand med ensidig brannbelastning, og 90minutters brannmotstand ved tosidig brann-belastning.

3.3 Brannmotstand for ikke-bærende ogbærende, murte vegger.

Brannmotstanden for ikke-bærende, murte veg-ger refererer seg til konstruksjonens temperatur-isolasjonsevne og tetthet mot gassgjennomgang,h.h.v. E og I. Bærende, murte vegger skal ivaretafunksjonskravene til bæreevne, R, såvel som kravtil tetthet mot gassgjennomgang og temperatur-isolasjonsevne. I tillegg til materialegenskapenevil lastbetingelser og konstruktive forhold somrandbetingelser, slankhet og utbøyningsforholdunder brannpåkjenning være avgjørende forbrannmotstandsevnen.Der ikke annen dokumentasjon foreligger, vil, ilikhet med anvendt prosedyre for bærendebrannvegger i betong, en økning av det murteveggtverrsnitt med 40mm gi samme brann-motstand. Det forutsettes at den bærende, murteveggens konstruktive utnyttelsesgrad µ

fi £_0,35

og aksiallasten påføres det murte veggtverrsnittsentrisk. Større utnyttelsesgrad krever særskiltberegning.

3.3.1 Brannmotstand – murverk av tegl.

Teglsteinens trykkfasthet påvirkes imidlertid liteved normal brannpåkjenning. Da temperaturennormalt avtar hurtig fra overflaten, vil fasthets-reduksjonen sjelden gå mer enn ca 20-25 mminnover i fugen. Forsøk har vist at teglveggenstotale bæreevne ofte er intakt selv etter høybrannbelastning. Som en orienterende verdiregner vi med at ikke-bærende, murte vegger itegl har brannmotstand som angitt i tabell 3.3.11,


mens bærende, murte vegger i tegl har brann-motstand som angitt i tabell 3.3.12. For nærmereutdypning av teglmurverks brannegenskaperhenvises det til murkatalogens anvisning M1.

Tabell 3.3.11. Minste veggtykkelse t (mm), inkl. eventuelle

pusslag (avrundet oppad til nærmeste 5mm), for ikke-bærende

murvegger av ulike tegltyper, ved varierende brannmotstands-

tider TEI

(minutter).

1) rc=teglsteinens nettodensitet, eksl. evt. hull

(kg/m3).2) r

m=tyngdetetthet for ferdig teglvegg inkl. stein,

mørtel og evt. pusslag (kg/m3).

Tabell 3.3.12. Minste veggtykkelse t (mm), inkl. eventuelle

pusslag (avrundet oppad til nærmeste 5mm), for trykkpåkjente

bærende murvegger av ulike tegltyper, ved varierende brann-

motstandstider TEI (minutter).1) r

c=teglsteinens nettodensitet, eksl. evt. hull (kg/

m3).2) r

m=tyngdetetthet for ferdig teglvegg inkl. stein,

mørtel og evt. pusslag (kg/m3).


Tabell 3.3.13 angir brannmotstand for ulike kon-struksjoner t teglmurverk

3.3.2 Brannmotstand – murverk av lettklinker.

Trykkfastheten til lettklinkerblokker, som bestårav lettklinkerkuler bundet sammen med sement-lim, avtar med økende temperaturer. Ved ca.550-600∞C er fastheten til sementlimet i blokkenesterkt redusert, i likhet med eventuell puss ogmørtelfuger, mens fastheten til lettklinkerkuleneer tilnærmet upåvirket. Lettklinkermurverketsfasthetsegenskaper vil derfor bestemmes av hvorstor del av tverrsnittet som er utsatt for brann-belastning. Ved rehabilitering av brannbelastetflate/konstruksjon er det vanligvis nok å fjerneporøst sementlim og løs puss dersom det, avandre årsaker, ikke har oppstått skader på kon-struksjonen. Tabell 3.3.21 angir veiledende,minste veggtykkelser (mm) avhengig av kravet tilbrannmotstand for ikke-bærende vegger avlettklinkermurverk. For nærmere utdypning avlettklinkermurverks brannegenskaper henvisesdet til Murkatalogens anvisning M2.

Tabell 3.3.21. Veiledende minste veggtykkelser (mm) avhengig

av kravet til brannmotstand for ikke-bærende, murte vegger av

lettklinker. For bærende, murte vegger med utnyttelssesgrad µfi

£ 0,35 og sentrisk aksiallast økes veggtykkelsen med 40 mm.

Veggtykkelsen inkludert eventuelle pusslag er rundet oppover

til nærmeste 5 mm. Ref. NBI 520.322 - utdrag tabell 6.

Tabell 3.3.13. Brannmotstand for murte vegger av tegl med tegldensitet ≥1900kg/m3, og lettegl med densitet 1300 kg/m3. Densitet ett

sjikt puss 20 kg/m2.


Tabell 3.3.22 angir brannmotstand for ulike kon-struksjoner i lettklinkermurverk

3.3.3 Brannmotstand – murverk av porebetong.

Porebetongen vil ved oppvarming til ca 700oCkrakelere på brannbelastet side. Dette skyldessvinn pga. kjemisk bundet vann som frigjøres.Ved kortvarig påkjenning vil dybden på sprekk-dannelsen være relativt beskjeden. Dybden økermed branntiden. Tabell 3.3.31 angir veiledendeminste veggtykkelser for porebetong og respek-tiv brannmotstand. For nærmere utdypning avporebetongmurverks brannegenskaper henvisesdet til Murkatalogens anvisning M6.

Tabell 3.3.31. Veiledende minste veggtykkelser(mm) avhengig av kravet til brannmotstand forikke-bærende murte vegger av porebetong.For bærende, murte vegger med utnyttelssesgradµ

fi <_ 0,35 og sentrisk aksiallast økes veggtykkelsen

med 40 mm. Veggtykkelsen inkludert eventuellepusslag er rundet oppover til nærmeste 5 mm.

Tabell 3.3.22. Brannmotstand for murte vegger av lettklinker. Densitet ett sjikt puss 20 kg/m2.

Veggtykk else Ikke-bærende, Bæ ,(mm) upu sset vegg upu sset vegg

50 EI 3075 EI 90

100 EI 120150 EI 240 REI 240200 > EI 240 > REI 240240 > EI 240 > REI 240


3.4 Seksjoneringsvegger

Seksjoneringsvegger kan utføres som doble-,frittstående eller sidestøttede vegger.

3.4.1 Doble sekjoneringsvegger.

Doble seksjoneringsvegger består av to separate,uavhengige seksjoneringsvegger, lastbærende ellerikke, plassert nær hverandre, se figur 3.4.11. Innbyr-des avstand mellom delveggene (x) må tilpasses, slikat de er sikret nødvendige utvidelsesmuligheter vedbrannbelastning. Bygningskonstruksjoner på beggesider må være bundet til de respektive delveggeneslik at sammenbrudd på en side ikke influerer på dengjenstående. Der veggen(e) bærer vertikallast må detved dimensjonering tas hensyn til krumning av veg-gen pga. brann- og vertikalbelastning. Dobleseksjoneringsvegger er spesielt velegnet som brann-sikring mellom en eksisterende bygning og en ny,tilstøtende bygning (brannvegg), eller veddilatasjonsfuger i bygget. Som regel vil det bli påkre-vet at hver vange i dobbeltveggen skal ha halvebrannmotstanden til hele veggen. For å sikre at gjen-værende vange har tilstrekkelig brannmotstand,dersom den ene vangen kollapser før halve brann-tiden har gått, bør hver vange ikke ha en brann-motstand dårligere enn den totale brannmotstandenfor hele konstruksjonen med fradrag for brann-motstandstiden til delveggenes eventuelle, avstivendekonstruksjoner.

Figur 3.4.11. Lastbærende, dobbel seksjonerings-vegg. (vertikalsnitt)

3.4.2 Frittstående seksjoneringsvegg.

Frittstående seksjoneringsvegg er utkraget fra sittfundament uten å være mekanisk bundet til bygnings-konstruksjonene på hver side av veggen, og egnerseg godt ved dilatasjonsfuger i bygget. Frittståendeseksjoneringsvegger vil ha behov for vertikal-armering og normalt også pilasterforsterkning, sefigurene 3.4.21 a, b og c. Ved dimensjonering må det

tas hensyn til at stålfastheten reduseres ved økendetemperatur i armeringen. Murverk uten for det amertebetongtverrsnittet kan konservativt medtas iarmeringsoverdekningen som om det hadde værtbetong.

Figur 3.4.21. Avstivning av seksjoneringsveggermed vertikalarmering og/eller en- og tosidigpilasterforsterkning.

3.4.3 Sidestøttet seksjoneringsvegg.

En sidestøttet seksjoneringsvegg stabiliseres vedforankring til byggets bærekonstruksjoner, se figurene 3.4.31. og 3.4.32. Krefter fra sammenbrudd avbygget på brannsiden må derfor kunne overføresgjennom veggen til uberørt side på en slik måte atsidekrefter fra byggets kollaps på brannsiden gistilstrekkelig motstand fra konstruksjonene på denandre siden. For murverk forutsetter dette at vertikaleog horisontale bærekonstruksjoner befinner seg rettoverfor hverandre på begge sider av veggen. Forvegger lokalisert til søylerekker med enkeltståendesøyler må både søylen og evt. takbjelker i veggplanetha brannmotstandsevne som veggen. Dette oppnåsnormalt med innmuring eller innstøpning avstålkonstruksjonene.

Figur 3.4.31. Seksjoneringsvegg sideveis avstivetmot betongsøyle montert inntil veggplanet(horisontalsnitt).

Figur 3.4.32. Seksjoneringsvegg ende-avstivet motbetongsøyle i veggplanet (horisontalsnitt).


4.1. Murte vegger med lydkrav.

Murte vegger med sin store egentyngde girbetydelig bedre lydisolering enn en enkel lett-vegg av samme tykkelse. Utførelse av gode,murte lydvegger krever gjennomtenkt prosjekte-ring og utførelse. I ferdige bygg vil lyd overføresvia utettheter og flanker, spesielt i tilslutnings-detaljer mellom gulv/vegg, vegg/tak og mellomøvrige tilstøtende konstruksjonselementer. Denneform for luftlydlekkasje, flanketransmisjon, kanminimeres ved riktig detaljprosjekteringen.Laboratorieforsøk har vist at den økning i luft-lydisolasjonen som oppnås ved å tilleggsisolereen massiv murt enkeltvegg er tilnærmet uavhen-gig av den murte veggens flatemasse og typemateriale. Som alternativ til å forbedre isolasjons-evnen ved f.eks. å øke tykkelsen på hulrommetog mineralullen for utlektede kledninger, kan

følgelig tykkelsen av massivveggen økestilsvarende.Figur 4.1.1 viser et diagram for avlesing av enklemassive og platekledde murveggerslaboratoriemålte luftlydisolasjon som funksjon avflatemassen.

En betydelig forbedring av luftlydisolasjons-evnen kan oppnås ved å skille fundamenter ogtilslutning mot andre vegger og tak med enbevegelsesfuge. Demping av lydoverføring(flanketransmisjon) fra et rom til et annet er såle-des avhengig av gode lydtekniske løsninger ogutførelse av detaljer. Optimal knutepunktsdemp-ing beror på valg av materialer og utførelse.Murverket skal mures med fulle stuss- og ligge-fuger. Poretetting eller pussing av murte veggerbedrer isolasjonsevnen.

4 Luftlydisolasjon

Figur 4.1.1. Diagram for avlesing av enkle, massive og platekledde murveggers laboratoriemålte luftlyd-isolasjon som funksjon av flatemassen.


Bruk av mineralull mellom to murte vegger i endobbeltvegg-konstruksjon gir en ytterligereforbedring av luftlydisolasjonsevnen.I konstruksjoner hvor det stilles krav til lyd-isolering er det viktig at alle ledd i den lyd-tekniske prosjekteringen og utførelsen gis nød-vendig oppmerksomhet – svikt et sted kanforringe øvrige, riktig utførte lydtekniske detaljerog hindre nødvendig oppfyllelse av forskriftskrav.

4.2 Grunnlag – teori.

Forventninger og behov for lydisolering erøkende, og særlig er behovet for bedre lyd-isolering i lavfrekvens-området under 100 Hzforsterket. I praksis vil området opp til 4000 Hzvære dimensjonerende da de fleste anvendtebygningskonstruksjoner isolerer godt for høyerefrekvenser.Teori og erfaring viser at sammenhengen mellomlaboratoriemålt lydreduksjonstall R

w og veggens

flatemasse er lineær logaritmisk, og avhengig avmaterialtype:

Rw = a + 27,5 lg ( m/100)

hvor:m er flatemassea er en beregnet materialfaktor med verdier for

teglstein a = 39,0 porebetong a = 38,3 lettklinker a = 42,5

Formelen viser at for samme flatemasse vil veg-ger av lettklinkerblokker gi 3,5 dB bedre lyd-isolasjon enn vegger av tegl. Videre viser forme-len at en fordobling av veggens flatemasse gir enøkning i luftlydindeksen på noe over 8 dB.Kapittel 4.4 under viser ulike konstruksjonerslydreduksjonsverdier.

Feltmålt luftlydisolasjon, R’w, oppgis normalt ved

at den laboratoriemålte luftlydisoleringen reduse-res med verdien av beregnet flanketransmisjon,F. Ved normalt gode byggetekniske detalj-løsninger vil flanketransmisjonen utgjøre ca. 3 dB.En tommelfingerregel, som også kan benyttes, erå anslå en reduksjon fra laboratoriemålte verdiertil feltmålte verdier på ca 10 prosent.

4.3 Viktige lydtekniske momenter

4.3.1 Flanketransmisjon

All lyd som ikke går direkte gjennom skille-konstruksjonen, men overføres via flankerende(tilstøtende) bygningsdeler utenom hovedskille-konstruksjonen, betraktes som flanketransmisjon.

Figur 4.3.11. Eksempler på flanketransmission erangittt ved pil nr. 2, 3 og 4. Pil nr. 1 angir dendirekte lydveien gjennom skillekonstruksjonen.Ved siden av (1) gir vanligvis (2) det størstebidraget til lydtrykknivået i mottakerrommet. Fordobbeltvegger er også andre flanketransmisjons-veger mulige. [9].

Figur 4.3.12: Sideveis overføringsveier for luftlydgjennom golv må også vurderes ut fra krav tilsideveggens trinnlydisolasjon. [9].

Figur 4.3.13: Vertikale overføringsveger for luft-og trinnlyd. Pilene opp gjelder når det støyenderommet er underst (luftlydoverføring). [9].


Tilslutningsdetaljene mellom skillekonstruksjonog bygget forøvrig bør utføres slik at flanketrans-misjonen blir minst mulig. Dette kan gjøres ved å:• unngå komponenter, gjennomføringer og

bygningsdeler som gir høy flanketransmisjon• la skillekonstruksjonen bryte de flankerende

bygningsdelene slik at disse blir minst muliggjennomgående

• velge flankerende bygningsdeler med høyisolasjonsevne mot lyd

• velge detaljer med høy knutepunktsdemping• velge konstruksjoner med god lufttetthet• redusere kopling mellom veggskivene i

dobbeltvegger ved f.eks å benytte elastiskeforbindelser (fuge) mellom en veggskive ogkonstruksjonen forøvrig.

Hvis bruk av skillekonstruksjoner med høy luft-lydisolasjonsevne er nødvendig, er det spesieltviktig å påse at flanketransmisjonen blir så litensom mulig og at lufttettheten er god.

4.3.2 Lufttetthet

God lufttetthet er en forutsetning for at en gittskillekonstruksjon skal ha god lydisolerendeevne. Utettheter kan gi en betydelig forringelseav luftlydisolasjonen.Et eksempel på en vegg med dårlig lufttetthet ogfølgelig liten lydisolerende evne er en upussetvegg av standard lettklinkerblokker. Målinger harvist at en slik upusset vegg med 100 mm tykkelsehar en luftlydisolasjon på bare 10 dB, menssamme vegg med et pusslag på en side har entilsvarende verdi på 43 dB. Dårlig fylte fuger iupussede teglvegger gir også redusert luftlyd-isolasjon.

4.3.3 Knutepunktsdemping

Knutepunktsdempingen K (dB) er et uttrykk fordempingen i svingningene når de passerer etknutepunkt pga. at lyd spres ved refleksjon ellerenergiavledning til tilstøtende bygningsdeler.Flanketransmisjonens størrelse er sterkt påvirketav knutepunktsdemping i tilslutninger mellomskillekonstruksjonen og bygningen forøvrig.Knutepunktsdemping oppnås når lydsvingningersom passerer gjennom et knutepunkt spres gjen-nom refleksjon og avledning. En slik spredningav lydenergi vil alltid gjøre flanketransmisjonenmindre, og virker således gunstigere jo størreden er. Knutepunktsdempningen vil aldri blinegativ, og kan være vanskelig å bestemme rent

kvantitativt. Knutepunktedempningen i homogenekonstruksjoner lar seg lettere tallfeste. Høy knute-punktsdemping, og reduksjon av flanke-transmissionen, avhenger knutepunktsdempingensterkt av detaljløsninger i knutepunktene, men sålenge overføringen av svingninger kan skje mereller mindre uhindret, vil knutepunktsdempingenvariere fra 0 - 6 dB. For tilslutningsdetaljene erknutepunktsdempingen i mange tilfeller avhengigav masseforholdet mellom skillevegg og flanker-ende vegg.Masseforholdet M er gitt av M = m

2/m

1 der

m2 = skillekonstruksjonens vekt pr. kvadratmeter (kg/m2)

m1 = flankerende konstruksjons vekt pr. kvadratmeter (kg/

m2)

Knutepunktsdempingen, K, som funksjon avmasseforholdet M er gitt i tabell 4.3.31 for T-forbindelse og kryss-forbindelse.

Tabell 4.3.31: Knutepunktsdempingen K somfunksjon av masseforholdet M. m

1 er skille-

konstruksjonens vekt pr. m2, mens m2 er flanker-

ende konstruksjons vekt pr. m2. [9].

Knutepunktsdempingen kan økes vesentlig ved:• total atskillelse av konstruksjonene i knutepunk-

tet (for eks. åpne fuger i påstøp i et flytendegolv)

• elastiske mellomlegg (for eks. neoprenlistermellom vegg og dekke)

• tilleggsisolering av flankerende konstruksjon,for eks. med platekledning, som brytes vedskillekonstruksjonen

• velge et høyt masseforhold mellom ulike skille-konstruksjoner og flanker

4.3.31. 4.3.31.2Massef orhol d B T-forb. av X-forb.)

M=m2/mK (dB ) K (dB )

<_ 0,25 2 20,40 3 40,60 4 70,80 7 101,00 9 121,40 11 152,00 13 184,00 19 246,00 21 278,00 24 30


4.3.4 Lydabsorpsjon

Et materiales lydabsorpsjonsevne er gitt vedabsorpsjonsfaktoren a, som angir forholdet mellomden lydenergi som absorberes av en flate (evt. tren-ger gjennom flaten) og den totale innfallende lyd-energi som treffer flaten. Absorpsjonsfaktoren ernormalt strekt frekvensavhengig og vil variere mellom0 og 1.En meget hard og stiv flate kan reflektere all innfal-lende lyd og vil da ha lydabsorpsjonsfaktor a = 0.Porøse og perforerte flater absorberer en betydeligdel av innfallende lydenergi og benyttes for akustiskregulering og demping av etteklangstiden i rom.Pga. sin harde og tette overflate vil teglmurverk,ubehandlet eller glattpusset, ha lav lydabsorpsjons-faktor, i størrelsesorden 0,02 – 0,05, avhengig avfrekvensområdet, dvs. 98 – 95% av innfallende lyd-energi vil bli reflektert. En hensiktsmessig måte å økelydabsorpsjonsfaktoren i teglvegger på er å brukehulltegl murt på kant, slik at hullene kommer frem ioverflaten. Hullene vil virke somresonatorabsorbenter, som vil gi spesielt god lyd-absorpsjon ved bestemte, lave frekvenser mellom 100– 500 MHz. Kombinert med en bakenforliggendeporøs absorbent som mineralull, kan det oppnåsmeget god lysabsorpsjon over hele frekvensområdet.I likhet med tegl vil murte vegger av porebetong-blokker ha relativt lav absorpsjonsfaktor, grunnet sinharde, glatte overflate.Frittstående vegger av upusset lettklinkerblokker harvesentlig bedre lydabsorpsjon i det lavere frekvens-området enn faststøpte, upussede lettklinkerblokker.Benyttes en overflatebehandling som tetter porene ilettklinkermaterialet vil absorpsjonsfaktoren bli ve-sentlig lavere, a = 0,02-0,08. Ubehandlede lettklinker-flater har relativt liten variasjon i absorpsjonsfaktorenefra bass- til diskantområdet. Upussete lettklinker-blokker absorberer, i gjennomsnitt over frekvensom-rådet, ca 40% av lydenergien og hara = 0,4. Ubehandlete lettklinkerblokker i finblokk-format, som ofte blir benyttet ubehandlet (evt. kunsprøytemalt) på grunn av gode lyd- og branntekniskeegenskaper, har en absorpsjonsfaktor a ª 0,60!. Tabell4.3.41 angir veide lydabsorpsjonsfaktorer for lett-klinkerkonstruksjoner.

4.3.5 Etterklangstid

Etterklangstiden i et rom er den tid det tar fra enlydkilde avbrytes til det gjennomsnittlige lydt-rykknivået er sunket 60dB. I praksis vil dette siden tiden som går fra en lyd plutselig avbrytesog til den ikke høres mer. Etterklangstiden i rommed murte vegger med lav absorpsjonsfaktor(tegl, porebetongblokker og pussede lettklinker-blokker) vil ha lengre etterklangstid enn tilsva-rende rom utført med høyere absorpsjonfaktor(ubehandlede lettklinkerflater).Etterklangstiden i rom av normal form kan bereg-nes etter formelen:

T=0,16 *(V/A)

hvor:V rommets volum (m3)A summen av arealet av hver materialoverflate i

rommet multiplisert med flatens absorpsjons-faktor.

Tabell 4.3.41. Veid lydabsorpsjonsfaktor a for lettklinkerkonstruksjoner. (Verdiene gjelder for ubehandletmurverk der intet annet er angitt.)


4.4 Murte veggers luftlydisolasjon.

4.4.1 Lydisolasjonsegenskaper for teglvegger.

Tabell 4.4.11. Tabellen angir veide, laboratoriemålte (Rw) og veide, feltmålte (R’

w) lydreduksjonstall for ulike

teglvegger, med og uten tilleggsisolasjon. Flanketransmisjon er inkludert i R’w. [9].


4.4.2 Lydisolasjonsegenskaper for vegger av lettklinkerbetongblokker.

Tabell 4.4.21. Tabellen angir veide, laboratoriemålte (Rw) og veide, feltmålte (R’w) lydreduksjonstall forulike lettklinkervegger, med og uten tilleggsisolasjon. Flanketransmisjon er inkludert i R’

w. [9].


4.4.3 Lydisolasjonsegenskaper for vegger av lettklinker Iso-blokk.

Tabell 4.4.41. Tabellen angir veide, laboratoriemålte (Rw) og veide, feltmålte (R’

w) lydreduksjonstall for

ulike,massive porebetongvegger, med og uten lydstrålingsminskende kledning. Flanketransmisjon er inklu-dert i R’

w. [9].


I det følgende er det vist prinsipper for godedetaljløsninger. Disse bidrar til å minimaliseretidligere omtalt flanketransmisjon, optimereknutepunktsdemping samt hindre flamme-spredning fra et rom til et annet.

5.1 Skillevegg mot takkonstruksjon.

Mellom ulike bruksenheter skal brannveggenføres forbi og over taket som vist på figurene5.1.1-3. En slik utførelse vil samtidig gi en godlyddempning mellom bruksenhetene. Der hvordet ikke er praktisk mulig å la brannveggenpassere taket kan brannveggen avsluttes undertaktekkingen, som vist på figur 5.1.4.

Figur 5.1.1. Ved å la lydskilleveggen perforeretakkonstruksjon vil både lyd- og branntekniskekrav tilfredstilles for seksjoneringsvegger mellomulike bruksenheter. Oppstikkende vegg må beslåsmed heldekkende beslag med fall på murkrona.Ved behov kan lydskilleveggen isoleres innvendigpå en eller begge sider (vertikalsnitt).

Figur 5.1.2. Brannvegg av tegl (skallmurvegg) overtak. Teglvangene over tak er kledd med plater avubrennbar isolasjon for å redusere kuldebro-effekten. Murverket over tak må beslås med hel-dekkende beslag med fal på murkrona (vertikal-snitt).

Figur 5.1.3. Brannvegg tak. Lekttklinkermurverketover tak må beslås med heldekkende beslag medfall på murkrona (vertikalsnitt).

Figur 5.1.4. Føres brann- og evt. lydskilleveggenopp til underkant av taktekkingen skal taktro av-sluttes på hver side av murverket, slik at det ikkeføres brennbare materialer forbi murverket. Hul-rommet over murverket skal fylles med mineralull(vertikalsnitt).

5 Løsninger og detaljer


5.2. Lyd- og brannskillende innervegger.

Innevegger i samme bruksenhet skal vanligvis kuntilfredstille lydtekniske krav. Krav til brannisoleringpålegges, i hovedsak, innervegger dersom de funge-rer som seksjoneringsvegger mellom ulike bruksen-heter. Slike vegger må da utføres slik at de både gireffektiv lyddemping og hindrer brannspredning ihenhold til fastsatte normer. Figur 5.2.1 viser prinsipi-ell oppbygning av en lyddempende ogbrannhemmende, murt skillekonstruksjon – dobbelt-vegg. Over etasjeskiller kan innerveggen videreføresi murverk eller andre materialer.Lydisoleringsmessig er det viktig at den fysiskeadskillelsen mellom bruksenhetene er total, dvs. atfundamentet er skilt med en fuge som fylles medmineralull. Det må heller ikke være fysisk kontaktmellom dekkeelementene i etasjeskilleren. De murtevangene i dobbeltveggen må ikke forbindes medtrådbindere. Over etasjeskilleren må dobbeltvegg-prinsippet videreføres uavhengig av materialvalg.

Figur 5.2.1. Prinsipiell oppbygning av lyd- ogbrannskillende dobbelt mellom to bruksenheter.Fysisk adskilelse mellom delkonstruksjonen, medet hulrom fylt med mineralull, må utføres i heledobbeltveggens høyde og lengde (vertikalsnitt).

Når lydskilleveggen oppføres som massiv vegg,som vist i figur 5.2.2, anbefales det å skillebetonggulvet fra veggen med en fuge tettet medmineralull

Figur 5.2.2. Prinsipiell oppbygning av overgangbetonggulv og lydvegg. For å hindre lyd-gjennomgang i betonggulvet må det legges innfuger i overgangen mellom gulv og massivvegg påbegge sider (vertikalsnitt).

5.3. Opplegg av lettklinker byggeplank påmassiv skillevegg.

Opplegg av lettklinker byggeplank på massivlydskillevegg utføres som vist i figurene 5.3.1 og5.3.2. For å sikre minimal lydgjennomgang vedopplegget av byggeplanken bør det legges enflytende gulvkonstruksjon oppå dekke-elementene. Guøvet bør legges på trinnlydplaterav tung mineralull. Under dekkeelementene børdet monteres en nedforet himling som festes tildekkeelementene med en akustikkskinne. I til-legg til at den massive lydveggen poretettes(ikke nødvendig dersom man benytter lettklinkerlydblokk) bør den ene siden lektes ut medakustikkskinner og kles med 2 lag gipsplater.

Figur 5.3.1. Opplegg for lettklinker byggeplankopplagret på massiv lydskillevegg. Detaljen viserutførelse parallelt med byggeplanken.

Figur 5.3.2. Opplegg for lettklinker byggeplankopplagret på massiv lydskillevegg. Detaljen viserutførelse av opplegg ved ende av byggeplanken.


5.4. Opplegg av trebjelkelag mot massivskillevegg.

Benyttes den massive, lydskilleveggen sombærevegg for trebjelkelag, festes bjelkene tilribord. Før ribordene monteres må lettklinker-blokkene slemmes eller pusses og utettheterfylles med elastisk fugemasse. Ribordene festestil lettklinkerblokkene med ekspansjonsboltermed gummihylse. Motstående bolter forskyvessideveis i forhold til hverandre. Figur 5.4.1 viserbjelkelag montert med bjelkesko på massiv lyd-skillevegg av lettklinker ludskilleblokk.

Figur 5.4.1. Før ribord festes må lettklinkerflateneslemmes/pusses og utetteheter fylles med elastiskfugemasse. Ribordene festes med ekspansjons-bolter med gummihylse, hvor motstående bolterforskyves innbyrdes i lengderetningen.

5.5. Skillevegg mot yttervegg.

Innvendige lydskillevegger bør føres lengstmulig ut i tilstøtende yttervegg, slik at man sikreroptimal lydtetting og redusert flanketransmisjon.Innvendig lydskillevegg mellom ulike bruksenhe-ter bør utføres som dobbeltvegg, jfr. figur 5.2.1over. Figur 5.5.1-4 viser horisontalsnitt av ulikekoblinger mellom murte innvendig, doble lyd-skillevegger og murte yttervegger.

Figur 5.5.1. Horisontalsnitt av lydskillevegger(dobbelvegger) mot yttervegg av lettklinkerIsoblokk. Lydskilleveggen bør føres lengst mulig uti ytterveggen for å sikre optimal lydtetting ogminimal flanketransmisjon. Spalten mellom van-gene i lydskilleveggen fylles med mineralull, ogføres helt ut til ytre veggliv i ytterveggen.

Figur 5.5.2. Med ytter- og innervegg i teglskallmurkan overgangen utføres som vist..

Figur 5.5.3. Med yttervegg i tegl skallmur oginnervegg i massiv tegl er det viktig å legge innfuger, fylt med elastisk fugemasse, på hver sidemellom innerveggen og ytterveggens indre vange.

Figur 5.5.4. Yttervegg i lettklinker Isoblokk, alter-nativt oppført som lettklinkerskallmur, oginnervegg i lettklinker lydskilleblokk. I overgangenmellom lydskilleblokken og ytterveggensinnervange må det etableres en vertikal fuge.Fugen fylles med bunnfyllingslist og elastisk fuge-masse.


Figurene 5.5.5-7 viser overganger mellom ytter-vegger i forblendet eller panelt bindingsverk ogmurte massive, eller skallmurte innvendige lyd-skillevegger.

Figur 5.5.5. Yttervegg i bindingsverk og innerveggi tegl skallmur. Lydisoleringen er helt avhengig avlufttette fuger mellom murverk og tre. For å hindreflammespredning bak panelet bør det legges innflammestopp av vertikale lekter som sperrer hul-rommet sideveis. Mellom lektene legges det innmineralull.

Figur 5.5.6. Yttervegg i bindingsverk og innerveggi massiv porebetong. Lydisoleringen er helt avhen-gig av lufttette fuger mellom murverk og tre. For åhindre flammespredning bak panelet bør detlegges inn flammestopp av vertikale lekter somsperrer hulrommet sideveis. Mellom lektene leg-ges det inn mineralull.

Figur 5.5.7. Yttervegg i bindingsverk og innerveggi massiv lettklinker lydskilleblokk. Lydisoleringener helt avhengig av lufttette fuger mellom murverkog tre. For å hindre flammespredning bak paneletbør det legges inn flammestopp av vertikale lektersom sperrer hulrommet sideveis. Mellom lektenelegges det inn mineralull.

5.6. Lettklinker pipe-element i skillevegg.

Av lyd- og funksjonsmessige hensyn bør separatebruksenheter adskilt med felles innervegger haeget pipeløp. Pipestokken bør ikke mures inn ilydskilleveggen, slik at to-løps pipeelementeranbefales ikke benyttet. Figur 5.6.1 viser anbefaltløsning. Alle lettklinkerflater må poretettes ogfuger mellom pipestokk og etasjeskiller må tettesmed elastisk fugemasse.

FIgur 5.6.1. Lettklinker pipeelementer murt motlettklinker lydskillevegg.

5.7 Overgang veggkrone og dekke forikke-bærende vegger.

For å hindre lyd- og brannspredning i overgangmellom veggkrone og tak må det anordnes enbrannbestandig fleksibel fugeløsning med lydtett-ende kvaliteter. Generelt må det derfor unngås åføre murverket helt til tak. For å sikre murveggenstabilitet i topp må det videre etableres mulighe-ter for forankring eller sidestøtte. Kombinasjon avkrav til stabilitet, lydtettende egenskaper og kravtil brannbestandighet betinger god planleggingav utførelsen. Det er forøvrig av særlig betydningå sikre vertikal bevegelsesmulighet i spalte-rommet (gjelder ikke hvor veggen er bærende).

Figur 5.7.1.Overgang vegg av lettklinkerblokkerført opp til betongbjelke.Figuren viser innstøpte stålplater med fastsveistestålvinker for sidestøtte. Spalte mellom mur ogbetong pakkes godt med mineralull, og spekkes

med mørtel dersom det velges punktvis inn-festing med stålvinkler. Pussing må foretas førstålvinker festes.

Figur 5.7.2 Halvsteins teglvegg ført opp motbetongdekke. Figuren viser sidestøtte i topp av_-stens teglvegg vha ekspansjonsbolter festet ibetongdekke før muring av teglvegg. Spaltenmellom mur og betong utføres som tradisjonellbevegelsesfuge tettet med bunnfyllingslist, mine-ralull og brannbestandig elastisk fugemasse.

Figur 5.7.3. 1/2-steins teglvegg ført opp motbetongdekke. Figuren viser punktvis sidestøtte itopp av 1/2-stens teglvegg vha stålvinkler. I romuten nedforet himling kan stålvinklene tildekkesmed en list av brannbestandig materiale.


Litteraturhenvisninger :

[1| Forskrift om krav til byggverk og produkter til

byggverk av 22. jan 1997 nr 33.

[2] Veiledning REN Teknisk forskrift 1997.

[3] Murverk - Materialer, egenskaper og

konstruksjonsprinsipper. Mur-Sentret 1984.

[4] Rehabilitering av brannskadde konstruksjoner.

Håndbok BMB 1998.

[5] NS 3478 Brannteknisk prosjektering av bygnings-

konstruksjoner

[6] NS 3904 Brannteknisk prøving av bygnings-

konstruksjoner.

[7] NS 8175 Lydforhold i bygninger. Lydklassifisering

av ulike bygningstyper.

[8] Murverkshandboken MUR 90 – Byggnadsfysik,

Sveriges Tegelindustriforening, 1990. Kapitler 12, 13

og 14.

[9] Norges Byggforskningsinstitutt – Serie for utførelse

– 2001. Diverse anvisninger.

[10]Murkatalogen – anvisning M1, M2 og M6.

[11]Optiroc – Leca Teknisk håndbok ’99 (papir- og

nettversjon).

MURKATALOGEN 2001 Anvisning P9 - handverksmur.no · Brannklasse (TEK 97, §7-22) for byggverk (BKL)...

Documents

Transcript of MURKATALOGEN 2001 Anvisning P9 - handverksmur.no · Brannklasse (TEK 97, §7-22) for byggverk (BKL)...