MULIGHETER

MULIGHETER

Utdanning - Jobb - Karriere

Trøndelag 2012/2013 For elever og studenter til bruk i fagene “Utdanningsvalg” og “Prosjekt til fordypning”, og som forberedelse til utdanningsmesser i Trøndelag.

innHOld

s.3 Hvordan bruke boken

s.5 Studieforberedende/Studiespesialisering

s.17 Høyere utdanning

s.37 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK

s.45 DESIGN OG HÅNDVERK

s.47 ELEKTROFAG

s.55 HELSE- OG OPPVEKSTFAG

s.63 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

s.67 NATURBRUK

s.71 RESTAURANT- OG MATFAG

s.77 SERVICE OG SAMFERDSEL

s.79 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

s.89 Leve, bo og jobbe

s.95 Elevoppgaver

For at eleven/studenten skal kunne ta et godt valg, er det viktig at hver enkelt mottar tilstrekkelig med infor- masjon om de forskjellige valgmulig- hetene. Derfor ønsker vi å veilede leserne til å gjøre gode og fonuftige utdanning- og yrkesvalg, gjennom realistisk og ærlig informasjon direktefortalt av elever, studenter eller ansatte i de aller fleste bransjer.

I Muligheter kan leseren la seg inspi-rere av profi lerte bedrifter, organisa-sjoner, offentlige etater og utdan-ningsinstitusjoner som vil fortelle omsin virksomhet, hva som forventes avdeg, og hvorfor du skal ta nettoppdette valget. Vi gir et spesielt godtinnblikk i lokale utdanning- og yrkes-tilbud, men synliggjør også karriere-muligheter i resten av landet.

Boka inneholder også linker til opp-gaver, læreplanmål og kompetanse- mål laget i samarbeid med offentlige opplæringsetater, slik at hver enkelt kan jobbe med informasjonen i boka for å forberede seg best mulig før valg-ene skal tas. Bruk gjerne oppgavene i undervisning eller i samtale med rådgiver, foreldre eller venner.

Tenk riktig, tenk smart, tenk på deg selv. Lykke til!

Med vennlig hilsenRedaksjonen

”Å ta et karrierevalg for resten av livet når man er 14 - 20 år, er ikke lett!”

MULIGHETER

HUSK SØKNADSFRISTENE!

Videregående opplæring:

1. MARS 2013www.vigo.no

Høyere utdanning:

15. APRIL 2013www.samordnaopptak.no

FORL AG

Muligheter Trøndelag 2012/2013 er et produkt fra Drivkraft Forlag. Muligheter Trøndelag 2012/2013 distribueres i Trøndelag til alle elever i 8, 9. og 10. årstrinn, videregående skoler, høgskoler og universitet, samt utvalgte karrieresentra og NAV.

Muligheter Trøndelag 2012/2013 er finansiert av bedriftsprofiler, og redaksjonelt stoff er produsert av redaksjonen på eget initiativ og for egen regning. Drivkraft Forlag tar forbehold om eventuelle feil eller mangler i matriell levert av eksterne bidragsytere.

Ansvarlig utgiver:Drivkraft ForlagSaudagaten 2, STAVANGER Postadresse: Saudagaten 2, 4012 STAVANGER(+47) 51 50 68 00 www.drivkraft.no www.muligheter.no

Design: Drivkraft ASwww.drivkraft.no

Markedskontakt:Drivkraft Forlag

2

Som elev på ungdomskolen og i videregående skole har du rett på utdannings- og yrkesråd-giving som en del av læreplanen. Boken Muligheter Trøndelag kan med fordel brukes i fagene ”Utdanningsvalg” på ungdomsskolen og i ”Prosjekt til fordypning” på videregående skole.

Muligheter Trøndelag presenterer kommuner, utdanningsinstitusjoner, organisasjoner og bedrifter som er opptatt av at unge mennesker velger en utdanning som bidrar til å dekke deres behov for dyktige mennesker om akkurat dette yrket, denne utdanningen eller denne bedriften. I tillegg møter du mange som allerede har tatt et valg, og du kan lese om hvorfor og hvordan de har kommet dit de er nå.

Vi håper du lar deg inspirere og ønsker deg lykke til i ditt utdanning- og yrkesvalg.

Mange vil gi råd

men du måtenke selv!

Vi ønsker tilbakemeldinger fra rådgivere om bruk av boken og nettstedet www.muligheter.noRis og ros sendes til: tekst@muligheter.no

Ansvarlig redaktør: Leif Roger Torgersen, Drivkraft Forlag

Tekst: Kjetil Hustveit, Anne OmaDesign: Kristin T. Knutsen

Instrukser til bruk av It’s Learnings Muligheter-app:legg inn “Muligheter” som verktøy i tekstredigeringsverktøyet ved å klikke på “Sett inn”-boksen og derettervelge “Bla gjennom app-bibliotek”. Skriv inn “Muligheter” i søkefeltet og klikk “inkludér denne appen”.

du kan nå enkelt koble til muligheter.no-sider ved å velge “Muligheter” under “Sett inn”. du vil da få opp muligheter.no-nettsiden i nytt vindu, og kan surfe til du finner siden du er på jakt etter. når du har funnet den riktige siden, klikker du på ‘it’s learning’-knappen øverst og du vil få inn et plassholder-bilde der hvor du hadde markøren i tekstområdet, denne boksen kan flyttes rundt etter behov. Boksen vises som en link til den aktuelle muligheter.no-siden etter atartikkelen er lagret.

Nytt av 2012 er Muligheter© også tilgjengelig for alle elever og lærere (og foreldre) som en applikasjon hos landets læringsplattformer – www.itslearning.no og www.fronter.no

Nytt av 2012 er Muligheter© også tilgjengelig for alle elever og lærere (og foreldre) som en applikasjon hos læringsplattformenwww.itslearning.no

3

FORBEDRE EN KARAKTER? VI KAN EKSAMEN.

sonans.no/trondheim

9 av 10 som søkte høyere utdanning etter Sonans

har allerede startet sine studier. Velg mellom kurs

i forskjellig tempo, med muligheter for både dag-

og kveldsundervisning. Som privatist hos oss

får du oppfølgingen du trenger.

For mer info: SMS A7 til 2242 Ring 73 88 40 20

Foto: GT

STUdIeFOrBredende/STUdIeSPeSIalISerende

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Studiespesialiserende –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Studiespesialiserende –> For lærere - Kompetansemål

STUd

IeFOr

Ber

eden

de/ STU

dIeS

PeSIa

lISer

Ing

Studiespesialiseringdu som velger studiespesialisering bør i utgangspunktet like å arbeide med teoretiske fag. velger du programområde for formgivingsfag, bør du ha estetisk sans og kreative evner og anlegg.

Første året kan du velge å starte med bare fellesfag. andre året velger du fordypning innen ett av programområdene formgivingsfag, realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi. du kan også velge å starte med fordypning i formgivingsfag allerede fra første året.

avhengig av skolens tilbud, kan du også velge programfag fra andre studie-forberedende utdanningsprogram og programfag fra andre program-områder i eget utdanningsprogram. Utdanningsprogrammet gir det bred-este grunnlaget for videre studier ved høyskoler og universiteter. alt etter hvilket programområde og hvilke programfag du velger, vil du kunne oppnå generell eller spesiell studiekompetanse.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.realfag.nowww.velgriktig.no - www.thorastorm.vgs.no - www.trondheim-katedral.vgs.nowww.nlmvgs.no - www.69nord.no - www.fi vai.no

FORBEDRE EN KARAKTER? VI KAN EKSAMEN.

sonans.no/trondheim

9 av 10 som søkte høyere utdanning etter Sonans

har allerede startet sine studier. Velg mellom kurs

i forskjellig tempo, med muligheter for både dag-

og kveldsundervisning. Som privatist hos oss

får du oppfølgingen du trenger.

For mer info: SMS A7 til 2242 Ring 73 88 40 20

Foto: GT

5

elisabeth naust og Ulrikke Stavnes har valgtå opparbeide seg studiekompetanse via to heltspesielle utdanningsprogram. Thora Stormvideregående skole er nemlig helt alene i fylket om å kunne tilby programmene ”Studiespesiali-sering med formgivning” og ”Helse- og opp-vekstfag med studiekompetanse”.

Med sin sentrale beliggenhet er Thora Storm vgS et popu-lært valg blant byens og regionens ungdommer på utkikk etter et fotfeste før eventuelle studier skal påbegynnes. Over 1100 elever tilbringer ukedagene sine på skolen midt i Trondheim sentrum, innen fagtilbud som varierer fra for-skjellige studiespesialiseringskombinasjoner til service og samferdsel, design og håndverk og helse- og opp-vekstfag. Og det er særlig studiespesialiseringstilbudene som fi kk elisabeth og Ulrikke til å se på Thora Storm vgS som et smart valg på vei mot høyere utdanning.

– Jeg er veldig glad i tegning og kunst, men synes det virket litt skremmende å velge design og håndverk på grunn av at man ikke får generell studiekompetanse. Jeg vet jo ikke om jeg plutselig får lyst til å jobbe innen noe helt annet om noen år. derfor så jeg på studiespesialisering med formgivningsfag som det perfekte kompromiss, forteller elisabeth som er i gang med det tredje året på linja.

Helse- og oppvekstfag med studiekompetanse-eleven Ulrikke er enig i valget om å gardere seg, men har mer konkrete planer for fremtiden.

– drømmen min har alltid vært å jobbe med mennesker, samtidig som jeg er lysten på ta høyere utdanning for å jobbe i ambulanse eller som sykepleier. derfor går jeg nå vg2 Helsesekretær der jeg til slutt ikke bare blir autorisert helse-sekretær, men også direkte kvalifi sert til å søke høgskoleeller universitet gjennom min generelle studiekompetanse.

KREVENDE, MEN KJEKKE DAGERUlrikke og elisabeth beretter videre at man må være villig til å ofre litt fritid for å gjennomføre fagprogrammene, men understreker at gevinsten er større og mer verdifull enn de lange dagene.

– Totalt har vi vel 42 timer i uka. det høres kanskje mye ut, men det er faktisk en vanesak. Tiden fl yr når man har det morsomt, smiler Ulrikke og legger til at elevene og lærerne får et utrolig bånd når de omgås så mye, noe som igjen styrker engasjementet blant elevene.

– På Thora Storm vgS har administrasjonen vært smarte og fordelt kunstfagene på totalt åtte timer til mandagene og fredagene, slik at man får en myk start på uka og en herlig avslutning, legger elisabeth fornøyd til.

THORA STORM VGS

det åPenBARe vAlGet

6

Thora Storm videregående skole (TSV) ligger i sentrum av Trondheim. Skolen er en videreføring av adolf Øiens skole og gerhard Schønings skole. det arbei-des med et nytt skolebygg for den sam-menslåtte skolen på tomta til adolf Øiens skole.

TSv har i dag ca. 1100 elever og mange ulike tilbud: studiespesialisering (van-lig, med entreprenørskap, med form-givingsfag eller tilbud for minoritets-språklige), design og håndverk (mulig-het for 3-årig løp), helse- og oppvekst-fag (mulighet for 3-årig løp) og ser-vice og samferdsel. les mer på vår hjemmeside

Midtbysamarbeidet viktig fortrinn ved å være elev ved TSv er det omfattende samarbeidet mellom vår skole og Trondheim kate-dralskole. vi har felles ringetider, års-plan og fagtilbud. det vil si at elevene får et svært variert tilbud av frem-medspråk: fransk (i og ii), italiensk (i), spansk (i og ii), tysk (i og ii) og kinesisk (ii) som obligatoriske språk, og engelsk, fransk, spansk og latin som programfag. i tillegg får elevene et meget omfattende tilbud av pro-gramfag – trolig et av landets beste!

Læringstrykk og omsorgSkolen har arbeidet mye med verd-istyring, og har bestemt at følgende kjerneverdier skal være retningsgiv-ende for oss: engasjert – inkluderende – ordentlig. Som skole ønsker vi åframstå med høyt læringstrykk, men også med et våkent blikk for hver elevs behov og stor omsorg for elevenes trivsel.

www.thorastorm.vgs.no

ØNSKER NYE ELEVER VELKOMMENde to elevene skal straks fortsette skoledagen, men bruker anledningen til å anbefale skolen og spesielt utdannings-programmene til fremtidige søkere.

– Personlig har jeg utviklet meg utrolig mye siden jeg begynteher. Jeg er mer trygg på det jeg gjør, både teknisk og visuelt, og har lært veldig mye. årene her har defi nitivt hjulpet meg som kunstner, forteller elisabeth.

– Thora Storm er en fi n skole hvor alle kommer godt overens. det er rett og slett artig å være elev, avslutter Ulrikke.

ThoraStorm VGS

Trøndelag

Studie-spesiali-

sering

På Thora Storm VGS har administrasjonen vært smarte og fordelt kunstfagene på totalt åtte timer til mandagene og fredagene, slik at man får en myk start på uka og en herlig avslutning.

”

Elisabeth Naust Ulrikke Stavnes

7

Trondheim Katedralskole er den eneste skolen i Trøndelag som tilbyr iB diploma Programme, detinternasjonale undervisningsprogrammet somtilbys på mer enn 2300 skoler over hele verden.

iB. international Baccalaureate. lettere å forstå enn å uttale, og sannsynligvis ukjent for mange av oss. iB-utdanning er et smart valg, spesielt hvis fremtidsplanene innebærer noen år på universitet. Hvorfor? Utdanningen er inter-nasjonal og godkjent av universiteter over hele verden, noe de tidligere Trondheim Katedralskole-elevene Ole edvard andreassen og Kristin egeland har brukt til sin fordel.

Hvorfor valgte dere nettopp IB?Ole: Jeg så på iB både som et springbrett til videre studier i utlandet og som en mulighet til få større akademiske utfordringer der og da.

Kristin: Jeg hadde venner som gikk iB og fortalte meg om systemet, at man hadde færre fag og kunne bruke mer tid på fagene man er mest interessert i.

Fortell litt om hvordan undervisningen på IB er lagt opp.Ole: På iB har vi seks fag, tre ”Higher level” fag som undervises fem timer i uka og tre ”Standard level” fag som undervises

tre timer i uka. all undervisning er naturligvis på engelsk, med unntak av norsk og fremmedspråk, og ca. åtti prosent av sluttkarakteren bestemmes av avsluttende eksamen.

Kristin: Som Ole sier, har elevene seks fag og går to år som bygger opp mot avsluttende eksamen. alt du lærer og gjør er lagt opp slik at du skal møte forberedt på eksamen, ogi mellomtiden har man en del prøver og innleveringer som ikke teller så mye. Jeg synes dette var en fantastisk måte å lære på, for da kunne du forsøke og deretter få tilbake-melding uten at det gikk utover standpunktkarakteren.

Fortell litt om forskjellen på”Higher level” og ”Standard level” fag.Kristin: På iB velger du tre til fi re fag som du vil fordype deg i. dette kalles ”Higher level” fag. Jeg valgte å ta matematikk, fysikk og kjemi på ”Higher level”, og fi kk dermed en større fordypning enn det tilsvarende fag på studiespesialise-ring gir.

Ole: Jeg valgte to litteraturfag på ”Higher level”, engelsk og norsk litteratur. et rent litteraturfag med fokus kun pånærlesing av tekst og kritisk analyse tilbys ikke i det norske skolesystemet. Jeg hadde to. det ble med andre ord noen timer med skjønnlitteratur signert dostojevskij, Beckett, Camus og så videre.

INTERNATIONAL BACCALAUREATE (IB)

FORBeRedeR deG På den stORe veRden

8

Trondheim Katedralskole (Scholae Cathedralis nidrosiensis), populært kalt «Katta», er norges eldste skole med røtter tilbake til 1100-tallet. Skolen har tilbudt iB diploma Pro-gramme siden 1989.

international Baccalaureate diploma Programme er et toårig studieforbe-redende kurs som fører fram til en internasjonal eksamen anerkjent for opptak til universiteter over hele verden. iB-diplomet gir studiekompe-tanse på linje med vg2 og vg3 i utdan-ningsprogram for studiespesialisering ved opptak til norske universiteter og høyskoler.

Programmet kan søkes av elever medvg1 studiespesialisering fra alle videre-gående skoler i fylket eller tilsvarende utdanning fra andre land.

Undervisningen på iB foregår med engelsk som arbeidsspråk, noe som gir et godt grunnlag for videre universi-tetsstudier i utlandet der engelsk er dominerende både innenfor forskning og undervisning, og også i norge der både lærebøker og undervisning ofte er på engelsk.

det er færre fag på iB i forhold til i norsk videregående skole men større fordyping i hvert fag. alle fag har avsluttende eksamener. disse eksam-enene er de samme for alle iB elever og blir vurdert av eksterne sensorer etter et system basert på fastlagte vurderingskriterier, noe som gir høy grad av forutsigbarhet.

Kontaktinfo:Trondheim Katedralskoleelin Øksnes,iB-koordinatorMunkegt. 87013 Trondheim(+47) 73 19 55 00elin.oksnes@stfk.no

www.trondheim-katedral.vgs.no

Hva var det kjekkeste med skolegangenpå Trondheim Katedralskole?Ole: det var mye solidaritet i klasserommet, og det var abso-lutt ingen skam i å ha faglig fokus og å like å jobbe med fag. vi hadde et faglig sterkt miljø, noe jeg likte veldig godt.

Kristin: Jeg satte pris på hvordan retningslinjene var klar-gjort. Man får blant annet gjerne se oversiktene lærerne bruker for å korrigere arbeidet ditt, noe en lærer mye av.

Hvor viktig har IB på TrondheimKatedralskole vært for deres skolegang?Ole: lærerne på ”Katta” fokuserer virkelig på at elevene skal fremme selvstendige argumenter og ”tenke sjøl”, som Trond viggo så fi nt sa. i tillegg var språkkunnskapene jeg tilegnetmeg uunnværlige. Jeg går nå fi losofi og økonomi på University of Oxford, et av de ti beste universitetene i verden – det hadde jeg ikke klart uten iB.

Kristin: For det første har iB gitt meg en utrolig bra studie-teknikk. å bli så fl ink i engelsk har også vært nyttig. Jeg stu-derer nå industriell økonomi og teknologiledelse på nTnU i Trondheim og spesielt eksamensdrillingen på iB har hjulpet meg masse med overgangen til universitetet. Måten iB og universiteter jobber på er i det hele tatt ganske likt.

Drømmen for leseren er å gå IB. Hvordan bør denne personen forberede seg, hva bør tenkes på på hvilke egenskaper trengs for å lykkes? Ole: les engelske bøker, se engelske fi lmer uten undertekster og ikke minst snakk engelsk. neste tips er å ha fokus. alt leder opp til eksamen og det er viktig å ikke være distrahert i ukene i forkant. Til slutt, gled deg til faglige utfordringer.

Kristin: ikke vær bekymret for engelsken, men forbered deg.det kan være en stor overgang i begynnelsen, men i løpet av kort tid tenker du nesten ikke over det. Til slutt er du opp-slukt i iB-systemet og vil at alle andre også skal ta del i det.

TrondheimKatedral-

skole

Trøndelag

Studie-spesiali-

sering

9

På nlMvgs-skolen Sygna vgS får du et hav av opplevelser du sent vil glemme.

Omgitt av fjell og fjord i vakre Balestrand kommune fi n-ner du Sygna videregående skole. Skolen er en av fl ere såkalte kristne friskoler i norge som eies og drives av norsk luthersk Misjonssamband (nlM). Og for å avkrefte myten med en gang: Her må du ikke være kristen for å eksamineres, nlMvgs-skoler er nemlig åpne for elever fra alle religioner og livssyn.

– det er opp til hver enkelt å bestemme hvor mye religions-relatert man vil delta på. Man har obligatorisk morgen-samling og kristendomsfag på vg1 og vg2, men utenom det er det valgfritt, forteller even Moss lundemo (18) fra Skarnes i Hedmark.

TRIVES GODTeven har tatt den lange veien fra Østlandet for å gå på internatskole i ”ukjente” Balestrand, et sted han tilfeldigvis kom over etter en liten økt med googling. 18-åringen er imidlertid snar med å understreke at valget med å fl ytte på seg absolutt ikke har vært noe han har angret på.

– det var et lite kultursjokk når jeg nervøs og spent trip-pet over dørkarmen i resepsjonen for å hente nøkkelen til rommet. Her var jeg midt i Balestrand, helt alene på den

andre siden av landet uten noen forbindelser. Men det snudde fort, smiler han før han utdyper. – Omtrent alle hilste og sa hei første dagen. Folk var skikkelig utadvendte og imøtekommende.

TUR TIL GRAN CANARIAeven er i avsluttende del av det andre skoleåret på Sygna. Med tung idrettsbakgrunn fra fotball og vannski og med et ønske om studere ved norges idrettshøgskole, valgte even å gå idrettsfag for å få mest mulig ballast før even-tuelle studier. det er bare å lene seg tilbake og la seg rive med når even forteller hva som skjer på dette spennende studievalget.

– Personlig er jeg skråsikker på at Sygna har den beste idrettslinja i forhold til internatskoler. ikke bare har vi fl inke lærere som er dyktige på det teoretiske, men vi har også spennende praksis. Blant annet har vi vært på galdhøpiggen og reist på én ukes treningsleir til lanzarote, hvor vi drev med alt fra tennis og vannpolo til langdistansesykling og vindsurfi ng. det er rett og slett dritkult, konkluderer han.

FÅR VENNER FOR LIVETen annen som har tatt det ”voksne” steget og søkt seg inn på internatskole, er Hanne Skarstein (19) fra Sandane i gloppen kommune.

NLM VGS

en skOleGAnGFull Av OPPlevelseR

10

Kan du tenke deg å prøve en litt anner-ledes videregående skole? Prøv nlM-vgs! Mye er likt som i offentlige skoler, og en del er annerledes.

nlM vgs er 9 kristne internatskoler som er eid av norsk luthersk Misjons-samband (nlM). Hos oss kan du bo sammen med andre ungdommer i et trygt internatmiljø. du trenger ikke være kristen for å gå på skolene, menbåde undervisning og fritid vil preges av at ansatte og en del elever er kristne.Skolene gir videregående opplæring, og gir samme studiekompetanse som tilsvarende offentlige skoler.

dette er skolene våre fra nord til sør:

• nordborg vgS

• val vgS

• vestborg vgS

• Sygna vgS

• Kongshaug musikkgymnas

• lundeneset vgS

• Kvitsund gymnas

• Tryggheim vidaregåande skule

• drottningborg vgS

www.nlmvgs.no

i motsetning til even som startet på skolen med helt blanke ark, var ikke skolen helt ny for Hanne. Hun har både slekt-ninger og bekjente med gode erfaringer fra studiestedet, og det var aldri noen tvil om hvor hun ville ta sin videre-gående utdanning. det har rett og slett blitt en familie-tradisjon å ta noen år på en nlMvgs-skole.

– Jeg synes det er helt topp å gå på internatskole. vi elever blir kjent med hverandre på en helt annen måte enn hvis man bare hadde truffet hverandre i skoletiden. dette resul-terer som oftest i at elevene blir utrolig sammensveisa og en stor andel av oss får faktisk venner for livet, forteller Hanne entusiastisk.

EN UFORGLEMMELIG OPPLEVELSEHun går siste året på studiespesialisering med formgiving som gir generell studiekompetanse etter bestått eksamen. Trivselen er høy og som russ er det enda morsommere. arrangementsfestene kommer som seg hør og bør på rekke og rad i russetiden, og dette piffer absolutt opp de siste ukene på skolen. det blir likevel vemodig å forlate denne skolen som har vært hjemmet hennes i snart tre år.

– i løpet av disse årene har jeg opplevd utrolig mye. Jeg har fått fantastiske venner som jeg forhåpentligvis kommer til å holde kontakten med i mange år fremover.

– nå blir det et stoppested i grimstad, før turen går videre til israel og Palestina på høsten for å jobbe med konfl iktlø-sing. Så kommer jeg nok på besøk igjen, avslutter hun med et smil.

Even og Hanne angrer ikke på valget av skole.

NLMVGS

Trøndelag

Studie-spesiali-

sering

11

SPORTSFISKEer du interessert i sportsfi ske, eller lysten på ny kunnskap og nye opplevelser? dette er linja som passer for deg som vil ha storrøya og torsken på kroken. enten du liker ferskvann- eller saltvannsfi ske, fl uestang, haspelstang eller svenskepilken best. vi kan love deg uforglemmelige fi skeopplevelser!

Her kan du:

• lære ulike fi sketeknikker for ferskvann og saltvann

• lære å binde dine egne fi skefl uer og lage dine egne sluker

• Bygge din egen fi skestang

• lære om kultivering av fi skestang

• lære om konservering og tilbereding av fi sk

• lære om ferskvannsøkologi

linjetur velges i samarbeid med elevene på linja

SEILING OG SKISeiling og ski på 69o nord er som et Kinderegg og opp-fyller minst tre ønsker på en gang. i barsk natur seiler vi, driver friluftsliv og går toppturer gjennom hele året. Til våren kombinerer vi dette og seiler til foten av de flotteste skitoppene nord-norge har å by på. Hva mer kan man ønske seg?

Her kan du:

• Bli med på fantastiske seileopplevelser i et av verdens vakreste seilområder

• nyte storm og stille i godt selskap, og lære å seile havseiler på 40 fot

• lære navigasjon og sjømannskap i barsk nord-norsk natur og opplev konstrastene på linjetur til sydligere strøk

• gå toppturer fra stuedøra di og nyt velfortjent, iskaldt pudder etter å ha slitt deg til topps

• Oppleve spektakulær utsikt og utfordrende skikjøring fra fjell til fjord i Malangen, på Senja, Kvaløya og i lyngen

• lære deg å ferdes i, og beherske vinterfjellet

• drive med variert friluftsliv hele året

På linjeturen leier vi seilbåt i Kroatia!

FRILUFTSLIV NORDKALOTTENved linjen Friluftsliv nordkalotten på 69o nord tilegner du deg kunnskap, utvikler erfaringen og ferdigheter knyttet til forskjellige former for friluftsliv i variert naturmiljø.

Her kan du:• Oppleve en hverdag med bålrøyk

• være med på spennende jakt- og fi skeopplevelser

• Teste ut dristig elvepadling

VELKOMMEN TIL

et sPennende OGAnneRledes åR

12

Folkehøgskolen 69 Grader Nord ligger i Malangen, rett sør for nordens Paradis, Tromsø.

Malangshalvøya en naturperle som innbyr til friluftsaktiviteter av alle slag. Her fi nner du fjell, vidde, bjørke-skog, furuskog og ikke minst hav! altså kommer du til dekket bord for fantastiske naturopplevelser.

dette bør du vite om oss:• et perfekt år for deg som ikke helt har bestemt deg for hva du skal bruke livet ditt til

• et folkehøgskoleår som gir to konkurransepoeng ved opptak til høyere utdanning i norge

• Undervisningen er gratis. Man betaler bare for bøker, materiell, kost og losji og linjeyurer/fellesturer

• et år på folkehøgskole gir rett til stipend/lån fra Statens lånekasse

• Skoleåret er eksamensfritt, men man kan velge om man vil ta eksamen i jegerprøve og båtførerprøve

• vi har i utgangspunktet 18 års aldersgrense, men er åpne for å ta opp noen elever under 18.

• Skolen ligger 6 mil sør for Tromsø

• vi garanterer vennskap og opplevelser for livet!

• du er velkommen som søker!

www.69nord.no

• erfare fl otte ski- og fotturer

• dyrke nye vennSKaP

Hovedturen er et 10 dagers villmarksraid på nordkalotten.

HUNDEKJØRING OG FRILUFTSLIVHar du en drøm om hundekjøring i urørt villmark? På Folkehøgskolen 69o nord får du oppleve friluftslivet fra hundesleden, ta del i huskyfl okkens liv og følge valpenes utvikling til voksen trekkhund.

Her kan du:• Kjøre slede

• Snørekjøre med din elevhund

• Få opplæring i treningslære for trekkhunder

• lære om hundeadferd

• Utvikle kommunikasjon og lederskap med egen elevhund

• leve fi luftslivet sammen med huskyer

linjefagsturen går til Svalbard. Her kjører vi spann inn i den arktiske villmarka. På skolen får du oppleve å bli dradd av trekkvillige huskyer igjennom den storslåtte nord-norske naturen. du får være med å arrangere norges største slede-hundløp, Finnmarksløpet og et mindre lokalt løp, Troms Quest.

Folkehøg-skolen

69 Nord

Trøndelag

Studie-spesiali-

sering

13

Hvorfor skal jeg dra?Du får utfordringer faglig og sosialt. Du lærer et nytt språk og en ny kultur. Du får venner for livet. Du får internasjonalt anerkjent eksamen. Du får større perspektiver. Du får god økonomiskstøtte og store stipender. Du blir kjent med verden mens du studerer.Søknadsfrister: Frankrike 1. april • United World Colleges 1. februar

verden er liten, og fl ere og fl ere velger å studerei utlandet. det kan dere gjøre på mange tids-punkt i utdanningsløpet, men hvorfor ikke tenkepå det allerede på videregående nivå? da vildere ha glede av det dere har lært så mye lenger! dessuten er det slik at jo tidligere dere får begyntå lære et fremmedspråk, desto større mulighet har dere til å bli virkelig gode i det nye språket.

det er mye mer enn språk dere kan lære ved å ta studie-opphold i utlandet. dere lærer også fagene på en annen måte enn hjemme, og andre fag. dere blir kjent med andre folks måte å leve på, og dere vil se vår måte å organisere livet på ikke er den eneste mulige. dere vil få gode ideer dere kan ta med hjem, og kanskje vil dere kunne bidra til nytenkning hjemme!

dere blir også bedre kjent med dere selv. dere lærer å organi-sere deres egen hverdag, og dere får praktisk trening i tole-ranse og fl eksibilitet. det er verdifull kompetanse å være vant til å tilpasse seg nye situasjoner og nye mennesker. Og dere får kompetanse i å reise. det er nyttig å kunne ta seg fram i verden.

det er mange muligheter for deg som vil dra utenlands allerede på videregående nivå. det er mange erfarne utveks-lingsorganisasjoner, det er fl ere videregående skoler som har spesielle opplegg. Fylkesmannen i vest-agder har en spesielt hyggelig landsdekkende oppgave. vi skal infor-mere om og administrere opptak av elever til skoleplasser i Frankrike og på United World Colleges.

gå inn på nettsiden vår Fivai.no og se hvilke tilbud vi har. dette er skoleplasser med god oppfølging og gode stipendordninger.

lykke til med deres utdanningsvalg!

Vennlig hilsenKari SkogenSeniorrådgiverFylkesmannen i Vest-Agder

www.fylkesmannen.no/va

FYlKeSMannen i veST-agder

studIeR I utlAndet!

15

HøYere UTdannIng

Hvorfor ta høyere utdanning ?For de fl este er det en selvfølge å lære og utvikle seg videre når videregående skole er overstått. Mange spesialiserer seg videre på jobben, men du kan også velge å utdanne deg på en høyskole eller et universitet.

Med allmenn studiekompetanse har du et solid grunnlag for å følge dine faglige interesser, enten du er opptatt av naturvitenskap og matematikk, språk, samfunn og historie, eller fi losofi , kunst og litteratur. Høyere utdanning kan også rette seg mot et spesielt yrke, for eksempel lærer, sykepleier, advokat eller lege.

Forskjellene mellom høyere utdanning og praktisk fagutdanning dreier seg om teori og praksis. Mens høyere utdanning fokuserer på faglig forståelse og innsikt, gir fagutdanningen praktiske kunnskaper og ferdigheter til å gjøre en spesiell jobb. Med høyere utdanning får du gradene bachelor eller master. Med mastergrad får du de høyeste jobbene i arbeidslivet, men bac-helorgrad er nok til å kunne velge bredt mellom mange yrker og bransjer. Høy utdanning er verdifullt, også i form av høyere lønn.

Hvis du velger å studere ved et universitet eller en høyskole, får du sjansen til å utvikle deg som menneske gjennom faglig fordypning, forståelse og metodisk dyktighet. det er dette som kan kalles dannelse – å sette det menneskelige inn i en større sammenheng.

Les mer på: www.utdanning.no - www.muligheter.no - www.himolde.nowww.bi.no - www.hardudetideg.no - www.sintef.no - www.brreg.no www.dmmh.no - www.kir.no - www.kirken.trondheim.nowww.kirken.no/nidaros - www.ka.no

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Høyere utdanning –> Elevoppgaver

Hø

Yer

e UTd

an

nIn

g

17

vil du jobbe med merkevarer, shipping eller kanskje eiendomsmegling? Ønsker du deg en karriere innen økonomi eller markedsføring, eller drømmer du om en lederstilling? Bi er anerkjent som en god skole av næringslivet, tilbyr gode muligheter for utveksling og er kjent for sitt gode studiemiljø. Bi gir deg en trygg start på karrieren.

På Bi kan du velge blant 15 bachelorstudier innenfor fagområdene økonomi, markedsføring og ledelse. Bi er en næringslivsrettet skole. du får en utdanning som er basert på næringslivets forventinger til deg som fremti-dig arbeidstaker. i praksis betyr dette at du vil møte fore-lesere som har nye og relevante erfaringer. dette gjør at undervisningen blir spennende og innholdsrik.

– våre arbeidsmarkedsundersøkelser viser at kandidater utdannet ved Handelshøyskolen Bi raskt får relevant jobb når de er ferdige, sier nils Øby, studiesjef for bachelorstudiene.

Bi har studiesteder i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og drammen. Skolene varierer i størrelser og studietilbud, men fellesnevnerne er bachelor i økonomi og administrasjon, Bachelor i markedsføring og bachelor

i internasjonal markedsføring. alle Bi-skolene har fl otte, tilrettelagte fasiliteter og ressurser for at du skal trives med studiene dine. ØKONOMI ELLER MARKEDSFØRING?Bachelor i økonomi og administrasjon er Bis største bachelorstudium. du får generell økonomisk kompetanse, samtidig som du får mulighet til å spesialisere deg i spen-nende temaer gjennom fagfordypning, valgkurs og bachelor-oppgave. Studiet gir deg god innsikt i de fl este aspekter ved næringslivet.

velger du bachelor i markedsføring lærer du å hjelpe bedriften med å analysere markedet, finne ut hva for-brukerne har behov for, og markedsføre produktet på mest mulig lønnsom måte. Som ferdig utdannet markeds-fører vil du få stor forståelse for kunder, konkurrenter og salg, og du vil få uendelige muligheter når tiden kommer for å søke jobb.

Bachelor i internasjonal markedsføring er den riktige veien å gå for deg som er nysgjerrig på andre kulturer og inter-nasjonale markeder. i tillegg til å gi deg generell kompe-tanse innen markedsføring og ledelse, fokuserer studiet på kulturforskjeller i det globale markedet. du blir bevisst på hva som er nødvendig for å arbeide i et internasjonalt miljø.

BI

GI kARRIeRen dInen tRYGG stARt

18

det siste studieåret tilbringer man i utlandet, noe som gir deg mulighet til å bygge deg et internasjonalt nettverk. du får kunnskap og erfaring som gjør at du kan skille deg ut på arbeidsmarkedet.

LYST TIL Å DRA PÅ UTVEKSLING?Bi er anerkjent som utdanningsinstitusjon både i norge og i utlandet. Bi er stolte av å kunne kalle seg en internasjonal høyskole. det er en fordel å ha kjennskap til kulturelle for-skjeller og andre lands tankesett om man vil lykkes i den globale økonomien. Handelshøyskolen Bi samarbeider med mer enn 170 skoler i 45 land. du står altså fritt til å velge hvor du ønsker å dra på utveksling. de aller fleste av stu-dentene som drar på utveksling, kommer tilbake med et smil om munnen og en erfaring de ikke ville vært foruten.

LIVET RUNDT STUDIENEBi er kjent for sitt gode studiemiljø! Som Bi-student har du mulighet til å være med på mye som både er moro og lære-rikt. Studentforeningene rundt om i landet har tilbud som passer for alle.

Har du lyst til å gå på jakt med medstudenter? Bygge broer mellom studentene og næringslivet? være med å planlegge fadderuker? drive studentkro? eller vil du kanskje være skri-bent i en nettavis? Frivillige verv ved siden av studiene viser at du har engasjement og kapasitet. du får en fyldigere Cv, og utvider nettverket ditt.

Visste du at…

• 9 av 10 Bi-studenter er i relevant jobb innen 6 måneder etter endte studier!

• Bi er en stiftelse? det betyr at Bi ikke har noen eiere, noe som igjen betyr at overskuddet går direkte tilbake til studentene og forskning.

• Bachelor i Shipping Management ble opprettet på forespørsel fra næringslivet.

• Handelshøyskolen Bi i Oslo, som ligger i nydalen, ble tegnet av samme arkitekt som tegnet gardermoen, niels Torp?

• Bi har til sammen 6 skoler i norge? Oslo, Bergen, drammen, Kristian- sand, Stavanger og Trondheim.

• i 2011 fi kk 81,2 % av siviløkonom- studentene, 73,3% av master- studentene og 48% av bachelor- studentene på Bi jobb FØr de hadde tatt sine siste eksamener?

vil du vite mer?

• Handelshøyskolen Bi: bi.no

• Bi Bergen: bi.no/bergen

• Bi drammen: bi.no/drammen

• Bi Kristiansand: bi.no/kristiansand

• Bi Stavanger: bi.no/stavanger

• Bi Trondheim: bi.no/trondheim

facebook.com/HandelshoyskolenBi

Kontakt(+47) 810 00 500studier@bi.no

www.bi.no

Ida Eilertsen Nygård

TYNGDEN DU TRENGER

”Jeg er veldig glad for at jeg valgte BI bachelor i økonomi ogadministrasjon gir meg kompetansen jeg trenger for å nå de målene jeg vil. Utdanning er inngangsnøkkelen til arbeids-livet. Muligheten til å bestemme retning gjennom valgfaggjør meg enda mer attraktiv for arbeidsgivere. I tillegg tildette vet jeg at erfaringene og kunnskapen jeg har tatt med meg fra verv og prosjektarbeid gjennom studentforeningen vil gi meg det jeg trenger for å skille meg ut fra resten av søkermassen.” – Ida Eilertsen Nygård, nåværende student.

BI

Trøndelag

Høyereutdanning

19

læreryrket er både utfordrende og givende. du som velger å utdanne deg til lærer går inn i et av samfunnets viktigste yrker, der du hver dag kan gjøre en forskjell for barn og unge. Behovet for lærere i norsk skole vil øke sterkt i årene fremover.

Som lærer trenger du et godt hode for å kunne ditt fag, et varmt hjerte fordi du jobber med unge mennesker, og en sterk ryggrad for å være en god leder for elevene dine. gode lærere er det som betyr mest for elevenes læring. Har du det i deg?

lærerutdanningen gir deg et godt faglig grunnlag, og kunnskaper om pedagogikk og ledelse som vil gjøre deg forberedt til å møte hverdagen i klasserommet.

Hege anita Myhre Hegglund (35) jobber som idrettsfag-lærer på verdal videregående skole.

– Jeg vil at elevene skal lære å kjenne sine egne styrker slik at vi sammen kan bygge videre på de gode egenskapene. Utfordringen ligger i å anvende riktig pedagogikk fordi man må forholde seg til ulike elevtyper, sier hun.

Hege anita forteller at læreryrket er komplekst, at læreren må håndtere både det faglige og det sosiale. ingen dager er like i læreryrket.

– Hverdagen er et samarbeid. arbeidet avhenger av at du har god kjemi med dem du forholder deg til. du bør være utadvendt, by på deg selv og like å jobbe med men-nesker. du må tørre å stå for det du gjør, og samtidig lytte og være fl eksibel, sier hun.

LÆRERYRKET

utFORdRendeOG GIvende

Hege anita Myhre Hegglund,idrettsfaglærer på verdal videregående skole.

20

For mer informasjon, gå inn på vår nettside:www.hardudetideg.no

Det er fl ere veier inn i læreryrket:

• grunnskolelærerutdanning: 4-årig bachelorutdanning, for undervisning på 1.-7. trinn eller 5.-10. trinn.

• lektorutdanning: 5-årig masterutdanning, for undervisning fra 5. trinn til og med videregående, og i voksenopplæringen.

• Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU): 1-årig studium kombinert med en tidligere fagutdanning, for undervisning fra 5.trinn.

• Faglærerutdanning: 3-årig bachelorutdanning, for undervisning i enkeltfag og for annet kulturelt arbeid med barn og unge.

• Yrkesfaglærerutdanning: 3-årig bachelorutdanning, for undervisning på yrkesfag på videregående.

Lærerutdanninger fi nnesi hele landet. Nyttige lenker:

• http://utdanning.no/ yrker/beskrivelse/laerer

• http://www.hddid.no/ nb/ utdanningen

• http://www.hddid.no/ nb/studiesteder

• http://utdanning.no/ studiebeskrivelse/laerer

www.hardudetideg.no

Hverdagen er et samarbeid. Arbeidet avhenger av at du har god kjemi med dem du forholder deg til. Du bør være utadvendt, by på deg selv og like å jobbe med mennesker. Du må tørreå stå for det du gjør, og samtidig lytte ogvære fleksibel...

”

Hege anita føler seg privilegert som lærer, det finnes så mange flotte ungdommer.

– Jeg får lov til å jobbe med fag jeg liker og får samtidig mulighet til å ta i bruk ulike sider av meg selv til å formidle kunnskap og verdier. dette tror jeg skaper engasjement hos elevene, og jeg håper at elevene legger merke til hvor godt jeg liker jobben min.

Kunnskaps-departe-mentet

Trøndelag

Høyereutdanning

21

det er kun noen få som med hånda på hjertet kan si de ikke føler at de er på jobb når de faktisk er på kontoret. irene andreassen er en av de som kan. Som forsker i SinTeF, Skandinavias største forskningskonsern, driver hun med det hun liker best, nemlig å jobbe for at verden skal bli et bedre sted å leve.

Hadde du spurt irene i tenårene om hvor hun trodde hun skulle jobbe etter endt utdanning, hadde nok svaret neppe vært forsker i SinTeF. det er ofte slik at tilfeldighetene rår,jobbmuligheter oppstår og vips har livet tatt en helt annen vending.

i irenes tilfelle var det kanskje ikke helt slik det utartet seg, da hun som realfagsfantast absolutt så mulighetene for en karriere innen forskning og utvikling.

– interessen min for realfag gjorde at jeg begynte på bache-lor i biologi på nTnU, uten å helt vite hva jeg gikk til. det ga mersmak og jeg tilbrakte blant annet et halvt år på UniS på Svalbard, der jeg studerte arktisk biologi. det var utrolig spennende, mimrer irene.

MASTER I FORURENSNINGSBIOLOGIda irene kom tilbake til Trondheim, gikk hun et steg videre

med biologiutdanningen og søkte mastergrad i forurens-ningsbiologi, med fokus på økotoksikologi og forurensnings-kjemi, altså vitenskapen om hvordan fremmedstoffer og miljøgifter spres og påvirker naturen. det var her hun la grunnlaget for hennes nåværende stilling i SinTeF.

– Siste året i masteren min hadde jeg sommerjobb på nord-land nasjonalparksenter og var deretter daglig leder på samme sted i ett år. det var da jeg ble jeg gjort oppmerk-som på en stillingsannonse i SinTeF og bestemte meg for å søke. Tja, hva kan man si? nå er jeg jo her, sier hun med glimt i øyet.

FORSKER FREM LØSNINGER FOR KUNDENESinTeF er en forskningsinstitusjon som selger forsknings-basert kunnskap basert på teknologi, naturvitenskap, medisinog samfunnsvitenskap. For irene som jobber med miljø-teknologi betyr det at hvis en kunde i oljeindustrien eksem-pelvis trenger å styrke beredskapen sin for den oljen de utvinner og begrense miljøskadene ved eventuelle oljeut-slipp, gjør kunden en avtale med irene og teamet hennes som da driver forskning relatert til oppgaven de har fått.

– det som er morsomt med jobben min her i SinTeF, er atingen dager er like. Kundene varierer fra statlige etater til store oljeselskap, noe som betyr at jeg hele tiden får ta del i nye prosjekter og utviklet kunnskapen min.

SinTeF

FORskeR FORå FORBedRe veRden

Foto: Ole Morten Melgård

22

SINTEF er Skandinavias største uav-hengige forskningskonsern. vi skaperverdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon, og utvikler løsninger og teknologi som tas i bruk.

SinTeF er et bredt, flerfaglig forsk-ningskonsern med internasjonal spiss-kompetanse innen teknologi, natur-vitenskap, medisin og samfunnsviten-skap. vi er blant de fi re største opp-dragsforskningsinstituttene i europa,og vårt mål er å bli europas mest aner-kjente konsern for oppdragsforskning.

SinTeF er en uavhengig og ikkekom-mersiell virksomhet. Oveskudd fra opp-dragsforskning investeres i ny forsk-ning, vitenskapelig utstyr og kompe-tanse. de siste fem årene har vi inve-stert 500 millioner kroner av egne midler i laboratorier og vitenskape-lig utstyr.

www.sintef.no

SINTEF

Trøndelag

Høyereutdanning

LEVENDE FAGMILJØirene jobber både som forsker og prosjektleder på fl ere forsk-ningsprosjekt ved avdelingen. det betyr at hun innimellom besøkene på laboratoriet også har en del kontorarbeid som prosjektstyring, økonomiansvar og rapport- og søknads-utforming. Overveldende mye ansvar tenker du kanskje, men irene understreker at hun stortrives med de forskjellige arbeidsoppgavene.

– Jeg er på en måte involvert i det beste fra to verdener. ikke bare får jeg lov til å være i laboratoriet og gjøre kjemiske analyser, men jeg får også styre prosjektene. det er en viktig jobb, og jeg synes jo det er veldig spennende å jobbe med mine kolleger for å gjøre verden til et bedre sted å leve, sier hun og fortsetter.

– det er nok kollegene som gjør SinTeF til en så god arbeids-plass. det er et levende fagmiljø med utrolig dyktige folk som har meget høy kompetanse i sine fagfelt. er du interessert i en jobb som hele tiden utfordrer og utvikler deg, da er SinTeF plassen å være, avslutter irene.

Irene Andreassen i laboratoriet. Foto: Ole Morten Melgård

Foto: Ole Morten Melgård

Det som er morsomt med jobben min heri SINTEF, er at ingen dager er like. Kundene variererfra statlige etater til store oljeselskap, noe som betyr at jeg hele tiden får ta del i nye prosjekterog utviklet kunnskapen min.

”23

Brønnøysundregistrene tilbyr unge mennesker mange muligheter. Møt to jenter som grep sjansen og jobber for å gjøre hverdagen vår enklere.

Studiehistorien til Cecilie Helen Bratt (25) er intet annet enn spennende og spesiell. Mens mange velger å ta inge-niørstudier innen petroleum eller bygg, valgte Cecilie hel-ler å satse på det mer ukjente studiet europakunnskap på nTnU.

Hvorfor det ble nettopp europakunnskap kan Cecilie fort-satt ikke svare på, men hun er i hvert fall glad nå i ettertid. det ledet jo tross alt til en jobb i knutepunktet for det norske samfunns viktigste registre og elektroniske løsnin-ger, Brønnøysundregistrene.

– Mastergrad i europakunnskap gir deg frihet til å jobbe med alt. det fi nnes ingen fasit for hva du kan bli. noen velger å jobbe som konsulenter, noen innenfor salg og fl ere reiser til utlandet, smiler Cecilie før hun fortsetter.

– dette var den eneste jobben der jeg kunne se for meg virkelige utfordringer, på en positiv måte selvsagt. Jeg fi kk også et godt inntrykk av arbeidsplassen under intervju-rundene, noe som betyr veldig mye når man er på utkikk etter jobb.

FORENKLER GJØREMÅLENE VÅRECecilie er nå ansatt som samordningskonsulent ved, hold tunga rett i munnen, seksjonen for samordning og tje-nesteplanlegging på avdeling for nasjonal e-forvaltning og infrastruktur. For oss dødelige betyr det at hun fi nner løsninger for å gi næringslivet en enklere hverdag, for eksempel ved at dem bruker mindre tid på administrative aktiviteter som utfylling av skjema.

Hun har bare vært i jobben et halvt år, men føler allerede hun har funnet en arbeidsplass hun kan bli værende hos i mange år fremover.

– Kort fortalt er jeg prosjektleder for et forenklingspro-sjekt hvor målet er mindre rapportering for næringslivet. det høres kanskje tørt ut, men det er en veldig utadvendt jobb med lærerike arbeidsoppgaver, analyser og mye gra-vearbeid. en fi n blanding av det meste, gliser 25-åringen.

YRKESFAGLIGE MULIGHETERSandra Johnsen (20) er en annen som sikter mot å skaffe seg en langvarig karriere i Brønnøysundregistrene. i mot-setning til Cecilie valgte Sandra å ta en yrkesfaglig utdan-ning på videregående, og har allerede nesten to år med nyttig erfaring som lærling i bedriften.

– Jeg ble kjent med Brønnøysundregistrene via min to uker lange utplassering i forbindelse med skolen.

BRØNNØYSUNDREGISTRENE, EN AV

nORGes vIktIGsteARBeIdsGIveRe

24

da fi kk jeg virkelig lyst til å tilbringe læretiden min her og gikk i gang med søknadsprosessen. Heldigvis fi kk jeg gjennomslag, fl irer den unge Brønnøysundjenta.

JOBBER MED SUPPORTnå tilbringes dagene frem mot fagprøven foran datamas-kinene på huset. Med en interesse for data og relevant bak-grunn fra iKT-servicefag på videregående, er dette med andre ord helt i Sandras komfortsone.

– ikke mange kan si dette, men jeg gleder meg faktisk til å gå på jobb hver dag. Jeg liker arbeidsgavene mine, jeg treffer mye mennesker og jobber sjelden alene. Jeg er liksom alltid i kontakt med folk. det er stas.

Selv om Sandra stortrives med sin nåværende jobb, har hun likevel planer om å utvikle seg enda mer. drømmen er å ta videre utdanning, for deretter å gå tilbake til arbeidsplassen som har gitt henne mange fi ne minner de siste to årene.

– nå skal jeg først og fremst ta allmenn påbygg for å oppar-beide meg generell studiekompetanse. deretter skal jeg gå iT-drift på høgskole eller universitet for å komme meg mer inn i system. Forhåpentligvis ender jeg opp her igjen etter studiene, ler hun fornøyd.

det er over 560 mennesker som job-ber på Brønnøysundregistrene. vi harhovedkontor i Brønnøysund og avde-lingskontor i narvik og Oslo. vi jobberfor at hverdagen for dem som driverbedrift skal bli enklere og at alle opp-lysninger de trenger å sende inn skalkunne gjøres digitalt. Brønnøysund-registrene er med på å forme morgen-dagens offentlige forvaltning.

vi har mange spennende jobber som krever høy kompetanse – sats på utdanning, få gjerne yrkeserfaring og søk jobb hos oss.

visste du at Brønnøysundregistrene • Har nord-norges største iT-miljø? vi har også lærlingeplasser innen dette faget

• Har et av nord-norges største jus- miljø? Over 20 jurister jobber hos oss, og hver sommer lyser vi ut to sommerjobber for jusstudenter. Praksisplasser har vi også.

• Har et stort kommunikasjonsmiljø, med over 10 medarbeidere?

du kan like oss på Facebook og følge oss på Twitter.

www.brreg.no

Brønnøysund-registrene

Trøndelag

Høyereutdanning

25

det finnes én skole i norge med hovedfokus på førskolelærerutdanning. den ligger i Trond-heim og har rykte på seg for å være unik på flere måter. velkommen til dronning Mauds Minne Høgskole.

det er mange grunner til å velge førskolelærerutdanning, og minst like mange grunner til å studere ved akkurat denne skolen. dronning Mauds Minne Høgskole er en gammel og ærverdig utdanningsinstitusjon for førskole-lærerutdanning som ligger sentralt i Trondheim.

Over 1000 studenter studerer til enhver tid på høgskolen, og anna Kompelien (24) fra Oslo forteller gjerne hvorfor valget hennes falt på nettopp dMMH.

– etter et fi nt år på folkehøgskole skulle jeg egentlig følge skuespillerdrømmen, men begynte tilfeldigvis å jobbe i barnehage. dette var utrolig gøy samtidig som jeg følte jeg manglet den nødvendige kompetansen. da tenkte jeg ”Hvorfor ikke jobbe med barn?”.

anna begynte deretter på skolen som i hennes øyne har norges beste førskolelærerutdanning, dMMH. Subjektivt, ja, men det er nok noe i det. Hvorfor velge en høgskole eller universitet med fokus på alt fra bygg og petroleum

til juss og sykepleierstudier, når man kan velge en høgskole med hundre prosent fokus på førskolelærerfaget? Ofte er det jo slik at hvis man har fullt fokus på noe over lengre tid, opparbeider man seg også en slagkraftig kompetanse.

– åpenheten er vel det som kjennetegner denne skolen best. lærerne og forelesere er dyktige til å åpne seg for ny kunnskap og ikke minst føre dette videre til studentene. deretter får vi muligheten til å tenke selv, refl ektere og prøve oss frem. en læringsmetode jeg liker veldig godt, forteller anna.

BLANT DE BESTE I LANDETMed drøyt 80 ansatte i forskning- og undervisningsstil-linger er høgskolen faglig sett blant de aller beste i landet. Mange av foreleserne ved dMMH har selv jobbet i barne-hage og driver gjerne forskning ved siden av undervisningen. det fører til interessante og lærerike foredrag, men ikke alt handler om teori ved dMMH.

– det jobbes kontinuerlig med forholdet mellom teori og praksis, og høgskolen har etter hvert blitt anerkjent for vårt tette samarbeid med barnehagene i Trondheim og Trøndelag.

det er derimot ikke bare i Trøndelag studentene får tilbud om praksis. anna har blant annet hatt langvarig praksis i nicaragua.

Barn Trenger gOde rOlleMOdeller

BlI FØRskOlelÆReR!

26

Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning (dMMH) er den eneste skolen i landet som har utdanning av førskolelærere som hovedoppgave. dMMH ble etablert i 1947, den ligger sentralt i Trond-heim og har ca. 1000 elever og 110 ansatte, derav 80 lærere/ forskere.

FørskolelærerutdanningenBachelor førskolelærer, hovedmodell er en tverrfaglig breddemodell som omfatter ti fag: drama, forming, fysisk fostring, Krl, matematikk, musikk, naturfag med miljølære, norsk, peda-gogikk og samfunnsfag. i tillegg kom-mer den valgfrie fordypningsenheten som bygger på ett eller fl ere av fagene fra første og/eller andre studieår.

Studiene er fordelt på forelesninger, veiledet praksis, gruppearbeid og pro-sjektarbeid. Hvert studieår er bygget opp rundt et overordnet, tverrfaglig temaområde:

1. Studieår: Barn i lek og skapende aktivitet

2. Studieår: natur, kultur og samfunn

3. Studieår: Profesjonalitet og faglig fordypning

dMMH tilbyr fi re fordypningslinjer: Barnekultur og kulturarv, estetisk linje, natur- og friluftsliv, og inter-kulturell linje.

KontaktBerit gåsbakk,webredaktør(+47) 73 80 52 34bga@dmmh.no

www.dmmh.no

– Turen til nicaragua var en opplevelse. vi jobbet i barnehage hver dag og hadde ulike oppgaver vi måtte gjøre i løpet av reisen, blant annet tverrfaglig opplegg med barna. Utrolig spennende og en skikkelig øyeåpner som absolutt kan anbe-fales, skryter hun.

VIL TA MASTERGRADanna har nettopp fullført den treårige førskolelærerbachel-oren med estetisk fordypning i forming, drama og musikk. Men hun skal ikke hvile på laurbærene altfor lenge. Hun har nemlig allerede søkt opptak til en av mastergradene som tilbys ved høgskolen.

– Jeg tror jeg er litt for glad i skolen, fl irer hun.

– Men etter utdanningen er planen å jobbe i barnehage igjen. det er der jeg trives best, sier hun før hun gir noen avslut-tende tips til potensielle studenter.

– Personlig tror jeg det kan være lurt å jobbe litt med barn før man begynner på en utdanning her. da har man nød-vendig ballast og erfaring som gjør det enklere å forstå de forskjellige emnene.

Å se verden med barns øyne er en del av kjernekompetansen du fårgjennom førskolelærerutdanningen på Dronning Mauds Minne Høgskole.

DronningMaudsMinne

Høgskole

Trøndelag

Høyereutdanning

27

Med en toårig fagutdannelse i billedkunst fra Kunstskolen i Stavanger, føler Sofi e Berntsen (23) seg bedre rustet til å utvikle sin karriere innen kunst.

– Kunstskolen har gitt meg et bredere kunstperspektiv. Jeg har lyst å gå videre på en høyskoleutdanning. Jeg har fått mange ideer fra skolen, og gleder meg til å begynne å jobbe. drømmen er å bli en selvstendig kunstner.

KREATIVITET KAN LÆRESKunstskolen legger et godt grunnlag for at du skal bli merkreativ. Første året får du masse input om metoder og teknikker. noen prosjekter er i samarbeid med andre stu-denter. Oppgavene er frie og du utvikler selvstendighet, det andre året er basert på dine egne valg og selvstendige arbeidsprosesser.

– det er viktig å være åpne for nye problemstillinger og å ha lyst til å jobbe med kunst. Kreativitet er noe du har fra før, men du blir mer kreativ til kunstarbeid på grunn av det du lærer på skolen og tiden du bruker på faget. du lærer å uttrykke deg.

INSPIRASJON FRA KUNSTNERElæreplanen inneholder fl ere valg mellom ulike kurs, du kan velge det som interesserer deg mest. du lærer ulike

teknikker innen maleri, tegning, skulptur, foto, video, data, grafi kk og performance. i tillegg opparbeider du god kunn-skap om kritisk teori, kunsthistorie og samtidskunst. alle lærerne er kunstnere og en gang i uken får skolen besøk av en kunstner som presenterer seg.

– vi lærer mer om hvordan kunstnere jobber, og får se bilder av kunstnerens arbeid. vi får mulighet til å reise på to studieturer hvert år, den ene er inkludert. i år reiste vi tilvenezia og new York. Slike turer er viktige. Jeg har virke-lig fått igjen mye fra de turene og har fått en oversikt over hva som er bra nok til å bli utstilt av ulike kunstnere.

ÅPNER DØRERi slutten av 1.klasse deltok studentene på en utstilling på Tou Camp ved Tou Scene. Som en billedkunstner måtte Sofi e tenke kreativt for å fi nne inspirasjon til hvilken type arbeid hun ville vise.

– Med hund, kamera og sovepose, reiste jeg noen dager på fjelltur for å fi nne ut hva jeg ville gjøre. Man får en smak av virkeligheten av å gjøre slik, dessuten er det mor-somt å jobbe selvstendig. resultatet ble et fl ott maleri, tre videoer av naturen og for første gang en tekst.

en vanlig skoledag varer frem til 15:00, men for Sofi e kan den bli lengre. Skolen er tilgjengelig hele tiden, med til-gang på nyttig utstyr.

KUNSTSKOLEN I ROGALAND

kunstneRdRØmmen kAn BlI en ReAlItet

28

– vi har et eget rom hvor vi kan se fi lm på en stor skjerm. Ofte sitter jeg helt til syv-tiden. Jeg har lyst å jobbe grundig med kunsten, fordi det er gøy og sosialt. det er et valg man tar.

– innen de forskjellige fagene stiller du helt fritt til å gjør det du liker. du blir utfordret og lærer flere ulike måter å jobbe på. For eksempel innen foto, får vi lov til å jobbe somvi vil. Sofi e forteller at det er mye som har forandret seg for henne på to år. i følge henne er det Kunstskolen hun kan takke det for.

– å gå her på skole har virkelig åpnet fl ere dører for meg. du blir godt kjent med kunstmiljøet i Stavanger og har godoversikt over hva som skjer i byen og i kunstverdenen ellers.

På Kunstskolen i rogaland arbeider vi i prosjektperioder på 1 – 4 uker.Perioder med maleri, video, tegning, data, skulptur foto m.m. blir kun for-styrret av allmøte, kritiskteori og en ukentlig kunstnerpresentasjon.

Undervisningen er yrkesrettet og duvil være med å lage utstillinger, utsmy-kningskonkurranser og andre prosjekt hvor du lærer hvordan livet som billed-kunstner er. denne kunnskapen kan du bruke i mange andre yrkesroller også. i tillegg får du veiledning til å utvikle ditt eget kunstuttrykk. ikke bare la det kreative være en drøm, lev det!

Kontakt:Kunstskolen i rogalandBirkelandsgate 24012 Stavanger(+47) 51 51 00 00post@kir.no

www.kir.no

Det er viktig å være åpne for nye problem-stillinger og å ha lyst til å jobbe med kunst. Kreativitet er noe du har fra før, men du blirmer kreativ til kunstarbeid på grunn av detdu lærer på skolen og tiden du bruker påfaget. Du lærer å uttrykke deg.

”

Kunstskoleni Rogaland

Trøndelag

Høyereutdanning

29

diakon Sissel Håve Smørvik og menighets-.pedagog elise Mastad rønning er ansatt i Kirkelig fellesråd i Trondheim og er tett på mennesker hver eneste dag. de stortrives og ønsker derfor at dagens ungdom skal få øynene opp for det fl otte arbeidsmiljøet i kirken.

DIAKONENSissel har arbeidsbakgrunn som sykepleier fra psykiatrien og har videreutdanning i psykisk helsearbeid i tillegg til diakoni. Hun er med andre ord godt skikket til å arbeide med diakoni, et kristent begrep som handler om omsorg for våre medmennesker. Selv om Sissel stortrives som dia-kon, røper hun at det fort kunne blitt et annet yrke.

– det var ganske tilfeldig at jeg oppdaget diakonyrket. Jeg så en stilling som var ledig og søkte på den, og jeg kan ikke akkurat si at jeg angrer, smiler hun.

nå jobber Sissel i lademoen, lade og Bakklandet der hun er opptatt av å bygge tillit til de menneskene hun er i kon-takt med.

– en diakon leder kirkens omsorgstjeneste og skal gi et tilbud til alle, uavhengig av funksjonsnivå, alder eller tro. Jeg leder frivillige mennesker som er med og gir omsorg

og hjelp, noe som er gøy og utfordrende fordi arbeidsopp-gavene er så varierende, forteller hun.

GODE OG VIKTIGE SAMTALERi lademoen menighet er det mange kommunale boliger, og menighetsrådet ønsker at det blir fokusert på å nå innvandrere og familier som sliter økonomisk eller på andre måter. Sissel sier det er slike tilfeller som motiverer henne til å drive diakoni på heltid.

– Jeg synes det er veldig givende å ha viktige samtaler med mennesker. På den måten får jeg ta del i erfaringer som jeg selv ikke har. Mange synes det er godt å ha noen som lytter, og det er viktig for mennesker å ha noen å prate ut med, forteller Sissel.

MENIGHETSPEDAGOGENMenighetspedagogen elise jobber også med mennesker, men med helt andre arbeidsoppgaver. Hun har hovedan-svaret for 125 konfirmanter og undervisningsansvareti menigheten for unge mellom 0 til 18 år. det høres kan-skje hektisk ut, men elise understreker at tempoet er greit.

– arbeidet med barn og unge følger skoleårets rytme. noen dager tilbringer jeg ettermiddager med konfi rman-tene, andre dager forbereder jeg gudstjenester med barn og ungdom. Jeg disponerer egen tid og har frihet til å styre dagene mine selv. det setter jeg pris på, forklarer elise.

DEN NORSKE KIRKE

utFORdRendeOG FleksIBel

Elise Mastad Rønning,menighetspedagog.

30

Hun har bachelor i teologi og ledelse, i tillegg til ett år med psykologi. Med en interesse for menigheter og pedagogikk, sier det seg selv at hun har truffet godt med valget.

– Jeg har noen favorittgjøremål som jeg gleder meg til å gjen-nomføre. en gang i uken har vi for eksempel babysang som er en sangstund mellom småbarn og foreldre. Jeg er også veldig glad i å utarbeide tiltak sammen med frivillige, for der-etter å gjennomføre opplegget med glade og fornøyde barn.

i kirken blir en vist stor tillit og det legges til rette for varierte arbeidsoppgaver. Kirken som arbeidsplass er også utfor-drende og spennende med tanke på endringsprosesser, gudstjeneste- og trosopplæringsreform.

– det kommer til å skje mye nå fremover som vil gjøre det enda mer interessant å jobbe her. den norske kirke er i utvik-ling, og i denne prosessen er det bruk for mange dyktige folk som kommer inn med forskjellig erfaring og bakgrunn, avslutter elise.

Den norske kirke i TrondheimKirkelig fellesråd i Trondheim har ca.130 medarbeidere tilknyttet drift av20 menigheter og 15 kirkegårder.

Fellesrådet har også ansvar for for-valtning, drift, vedlikehold og utviklingav tjue kirkebygg, fi re kapeller og ettkrematorium. Sammen med menig-hetene har fellesrådet som mål å virkeliggjøre at byens befolkning møter en aktiv, åpen og inkluderende folkekirke og at gravferdstjenester blir utført på en verdig måte.

Kontakt:Kirkelig fellesrådi TrondheimMunkegata 6, 7013 Trondheim(+47) 99 43 60 00 post@kirken.trondheim.no

www.kirken.trondheim.no

KirkeligeFellesråd

i Trondheim

Trøndelag

Høyereutdanning

Sissel Håve Smørvik, diakon.

31

i Trøndelag har Morten andreas Carlmark utentvil funnet drømmejobben. Som prest i Strind-heim menighet oppfyller han en gammel drømå jobbe aktivt med mennesker og være en tillits-person for mennesker i ulike livssituasjoner.

For å avkrefte myten med en gang. en seksårig utdannelse for å bli prest er verken langdryg, snever eller gammel-dags. den er heller en rak motsetning. i hvert fall hvis Morten andreas Carlmark (30) får si sin mening. Han til-brakte studieårene sine på det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og kan fortelle om et studie som er like moderne som andre utdanningsretninger, men med noen helt klare fordeler.

– Teologistudiet er en profesjonsutdannelse, det vil si at du også kan velge andre retninger enn bare presteyrket etter de seks årene er unnagjort. det er et av de bredeste studi-ene faglig sett, og du får et godt innblikk i generelle fag som fi losofi , moral, psykologi og historie, i tillegg til de fi re disiplinene kirkehistorie, bibelfag, systematisk teologi og praktisk teologi. Med for eksempel pedagogikk i tillegg er du utdannet lektor.

For Morten andreas betydde ikke de andre mulighetene all verden. drømmen var alltid å jobbe som prest og arbeide tett med dem som betydde mest for ham, nemlig mennesker.

drømmen gikk til dels i oppfyllelse da han etter det fjerde studieåret, det året teologistudentene må knytte seg til et bispedømme, fi kk sommerjobb i nidaros bispedømme. det skulle bli starten på en forhåpentligvis langvarig kar-riere i regionen.

– etter å ha tilbrakt de siste somrene her frem til jeg var ferdig utdannet teolog, har jeg ikke vært i tvil om dette var det riktige valget. Jeg var likevel litt spent da jeg skulle flytte fra ”tryggheten” etter ti år i Oslo. nå har jeg vært ansatt her i Trondheim siden februar og kan ikke si annet enn at jeg stortrives, sier Morten andreas fornøyd.

ET KREATIVT YRKE30-åringen er nå kapellan i Strindheim menighet og sam-arbeider med soknepresten om de forskjellige arbeidsopp-gavene i kirka. Morten andreas har blant annet ansvar for konfi rmantene og ungdomsarbeidet, mens søndags-gudstjeneste, vielser, dåp og begravelser fordeles dem i mellom. På spørsmål om det er en av disse tjenestene han ser ekstra mye frem til, er han ikke sen med å røpe favoritten.

– det er uten tvil å feire gudstjeneste med menigheten. da får jeg brukt min kunnskap fra studiene, samtidig som jeg samarbeider med organist og frivillige for å velge sal-mer, tema og så videre. i tillegg skal jeg skrive og produ-sere tekster inspirert av bibelen, så det blir brukt en del

NIDAROS BISPEDØMME

PResteYRketeR mAnGFOldIG

32

kreative planleggingstimer før en gudstjeneste, smiler han før han fortsetter.

– Under gudstjenesten får jeg også møte mange fl otte men-nesker, både kjente og ukjente. det er nok det jeg setter mest pris på. å være prest er rett og slett en meningsfull jobb og en enorm tillitserklæring fordi du blir en støtteperson for mennesker i alle livssituasjoner.

ANBEFALES!det er ikke til å stikke under en stol at Morten andreas har funnet drømmejobben. Presteyrket er fullspekket av utfor-dringer, møter med mennesker og selvstendig arbeid. du kan nesten si at du som prest opplever litt av alt. det er nok grunnen til at han også ønsker å anbefale teologistudier til dagens ungdom.

– er du glad i mennesker, engasjert og tror på det du gjør, er dette det perfekte yrket. du får en viktig funksjon og har også muligheten til å jobbe internasjonalt. Jeg tilbrakte blant annet et semester i København og et semester i Sør-afrika, så du har ganske store valgmuligheter både under og etter studiene. Så må jeg jo til slutt trekke frem at jeg via nidaros bispedømme fikk sommerjobb i den mektige nidarosdomen. det er jo grunn alene til å søke seg hertil, avslutter han smilende.

Nidaros bispedømme er en del avden norske kirke og består av begge Trøndelagsfylkene. nidaros bispe-dømmeråd er arbeidsgiver for 135prestestillinger fordelt på 12 prostier,i tillegg til 18 stillinger i bispedømme-administrasjonen. nidaros bispe-dømmekontor, som holder til i erke-bispegården i Trondheim, er et felles og samordnet kontor for nidaros bispedømmeråd, nidaros biskop og preses.

Trondheim og nidarosdomen er påmange måter et sentrum i bispedøm-met. i Trøndelag står folkekirkekul-turen sterkt, med høye medlemstall, høy dåps- og konfi rmantprosent. vi kan tilby prestene et godt arbeids-miljø, gode muligheter for etterutdan-ning, arbeidsveiledning, kollegastøtte m.v. For mange av prestestillingene følger det bolig med stillingene. velkommen til kirka i nidaros – her hører vi til!

du kan bli teolog ved flere utdan-ningssteder i norge; Universitetet i Oslo, det teologiske menighets-fakultet i Oslo og Misjonshøgskolen i Stavanger er de største. å være prest er spennende; mange syns det er meningsfullt å kunne bety en for-skjell for folk i gleder og sorger.

Kontakt:nidaros bispedømmeerkebispegården7013 Trondheim(+47) 73 53 91 00nidaros.biskop@kirken.no/nidaros.bdr@kirken.no

www.kirken.no/nidaros

NidarosBispedømme

Trøndelag

Høyereutdanning

33

innen den norske kirke finnes det mange interessante jobber å velge mellom. det de alle har til felles, er et meningsfylt og spennende arbeid, hvor du får bruke dine egne evner i jobb-sammenheng.

litt over syv år har menighetspedagog geir eikrem (34) jobbet i den norske kirke. Han har opparbeidet seg god erfaring gjennom tre ulike stillinger i kirken.

– Jeg har alltid likt å lære bort kunnskap og arbeide med ungdom. det var derfor jeg valgte å jobbe med undervis-ning. det er meningsfullt å møte mennesker med ulike livssituasjoner. i tillegg får jeg mulighet til å jobbe med min og andres tro.

geir jobber med å innføre trosopplæringsreformen lokalt i den norske kirke. gjennom et oppbyggingsprosjekt lager de et undervisningsopplegg for personer mellom 0 til 18 år.

– Siden skolen ikke skal drive med opplæring i en bestemt tro lengre, har den norske kirke og andre tros- og livssyns-samfunn fått midler fra staten til å drive trosopplæring. Jeg jobber med at alle medlemmer i kirka og andre inter-esserte skal få et godt og relevant trosopplæringstilbud.

BRUK DINE EVNERHan legger ikke skjul på at man må ha en formidlings-kompetanse og vite hva kristen tro er. Skal du passe i et yrke i kirken presiserer han også at man må være ydmyk i forhold til andres livserfaring.

geir har også tatt utdannelse innen musikk, tysk, kristendom og pedagogikk. det kommer godt med i undervisnings-samlingene, da han får bruke interessene og evnene sine i aktiviteter og samlinger. Sport og friluft er andre aktivi-teter som han bruker i møte med barn og ungdom.

– Jeg jobber også med to band, og det blir muligens fl ere til høsten. Her veileder jeg ungdom i bandsamspill, hop-per inn på et instrumentet hvis det trengs og snakker med dem om sangtekster. Hadde jeg vært danser kunne jeg brukt det i undervisningen. i en slik jobb kan en tilpasse arbeidsmetoder etter hvilke interesser og evner en har.

MYE Å VELGE MELLOMdirektør i arbeidergiveravdelingen i Ka Kirkelig arbeids-giver- og interesseorganisasjon Marit Halvorsen Hougsnæs (52) forteller at noen yrker i den norske kirke krever lang utdanning, slik som geir har opparbeidet seg gjennom syv år. Som prest må man ta embetseksamen, og man må ha universitetsutdanning for å bli kirkemusiker og helse-arbeider.

DEN NORSKE KIRKE

menInGsFYlt OGsPennende ARBeId

© Kirkerådet www.kirken.noFoto: Sveinung Bråthen

34

– i andre yrker som kirketjener eller kirkegårdarbeider er det vanligvis ikke formelle utdanningskrav. vi har derfor utviklet egne opplæringstilbud for dem som er tilsatt i disse stillin-gene, forteller Marit.

– i kirken trenger vi dyktige personer både til utadrettede stillinger som prester, pedagoger, musikere, administra-sjon, økonomiforvaltning, data og jus. den norske kirke er lokalisert i alle landets kommuner, fortsetter Marit.

Hun forteller at det er over 8000 mennesker som jobber innen den norske Kirke, og det er plass til fl ere. Her kan man også jobbe som sosionom, pedagog, musiker, helse- og sosial-arbeider (diakon) eller pedagog (kateket).

Den norske kirke er et evangelisk luthersk kirkesamfunn. de fl este nord-menn (ca. 79 %) tilhører den norske kirke, og mange uttrykker sitt religi-øse liv gjennom Kirkens ritualer og høytider. Hvert år holdes 70000 gudstjenester i 1600 kirker i de 1280 menig-hetene.

den norske kirke er delt inn i 11 bispe-dømmer, 105 prostier og 1280 sokn. Hvert bispedømme ledes av en biskop og et bispedømmeråd. På lokalplanet er det et menighetsråd for hvert sokn. Kirkelig fellesråd er lokal arbeidsgiver for de som arbeider i menighetene i en kommune. Prestene er ansatt av staten.

Ka er den sentrale arbeidsgiver-organisasjonen for lokale arbeids-givere i den norske Kirken. Ka jobber med de utfordringene som finnes i arbeidslivet generelt og i kirkelig virksomhet spesielt. de tar seg av tarifforhandlinger, rådgivning innen lønns- og personalspørsmål, drift av kirkegård, forvaltning av kirkebygg, utvikling av diakoni, undervisning og kirkemusikk.

Kontaktrådhusgt. 1-3, 0151 Oslo(+47) 23 08 14 00 (sentralbord)ka@ka.no

www.ka.no

Jeg har alltid likt å lære bort kunnskap ogarbeide med ungdom. Det var derfor jeg valgteå jobbe med undervisning. Det er meningsfulltå møte mennesker med ulike livssituasjoner.I tillegg får jeg jobbe med min og andres tro

”

Marit Halvorsen Hougsnæs, direktør i arbeidergiveravdelingen i KA.

Geir Ekrem, menighetspedagog i Den norske kirke.

KA

Trøndelag

Høyereutdanning

35

BY

gg

- Og

an

legg

STeKn

IKK

BYgg- Og anleggSTeKnIKK

– Vil du være med å bygge Norge?Huset ditt. Skolen din. Kirken, idrettshuset og den nye rundkjøringen, parken, kjøpesenteret og fiskemottaket. alt er bygget av glade håndverkere som har valgt bygg- og anleggsteknikk.

Har du praktisk sans? liker du å være nøyaktig og har du godt håndlag? er du selvstendig, men trives også med å arbeide i team?

Utdanningsprogrammet omfatter produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehold av bygninger og anlegg med tilhørende tekniske installasjoner, hvor det stilles strenge krav til kvalitet og sikkerhet.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.ebanett.no www.veidekke.no - www.bnl.no - www.mgf.no - www.vibyggernorge.nowww.byggopp.no

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Bygg- og anleggsteknikk –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Bygg- og anleggsteknikk –> For lærere - Kompetansemål

37

Kirsti og eirik er to gode eksempler på det satses på ung arbeidskraft i veidekke – både innenfor yrkesfag og ingeniørfag.

Kirsti evensen er forskalingssnekker i veidekke entreprenør i Oslo. Hun har fagbrev i betongfaget, og har jobbet i veidekke i fem år. Hun er sikker på at hun vil bli i bransjen, og mener fagbrevet har sikret henne jobb i all overskuelig fremtid.

Navn: Kirsti evensenAlder: 32 årJobb: ForskalingssnekkerTid i Veidekke: Siden Skole på Byggeplass 2007Karrieredrøm: Bli i bransjen. Muligheteneer mange med fagbrevBeste karrieretips: Fagbrevet er min store stolthet. Himmelen er taket for videreutvikling

– FAGBREVET ER MIN STOLTHETi 2007 kom Kirsti inn i Skole på Byggeplass-prosjektet til veidekke. Ordningen gir fagopplæring og en god mulig-het for å fortsette i veidekke etter fullført skole. Hun jobber nå som forskalingssnekker på Konfektfabrikken i Oslo, hvor det totalt skal bygges over 250 leiligheter. Som betong-arbeider er hun tidlig inne i prosjektet, og er med helt til taket er tett.

– Jobben består av mye variert arbeid. Jeg forskaler, støper dekker, og jobber med betong nesten hver dag. vi tenker mye på sikkerhet hver dag, fordi vi jobber med store, ferdig-støpte elementer og bygger balkonger og dekker, sier hun.

GODT BETALT OG SIKRET FREMTIDSom lærling i veidekke tjener du gode penger tidlig. etter videregående studerte Kirsti grafi sk design, og jobbet fl ere år i bransjen, men da hun skulle begynne på jobb igjen etter fødselspermisjon ville hun gjøre noe annet. Hun fi kk plass på Skole på Byggeplass og har aldri angret.

– Jeg hadde vært hjemme med datteren min i fødselsper-misjon, og da jeg skulle tilbake i jobb ville jeg gjøre noe annet enn før. det er en jobb som er godt betalt allerede under lærlingtiden, og man må bruke hodet hver dag. det er utrolig spennende og gøy å være med på å bygge noe som skal stå i minst 100 år. det gjør meg stolt å kunne fortelle datteren min at de leilighetene har mamma vært med å bygge, avslutter Kirsti.

DEN VARIERTE ARBEIDSDAGEN I VEIDEKKEeirik Ohma Solberg er trainee i veidekke industri i Trondheim. Han er nyutdannet sivilingeniør, og har fått foten innen-for i veidekke-systemet. nå ser han frem mot en lærerik pro-sess hvor han får enda mer ansvar og føler seg nyttiggjort.

Navn: eirik Ohma SolbergAlder: 25 årJobb: Trainee i veidekkeUtdanning: Sivilingeniør, bygg- og miljøteknikk, nTnUFørste jobb etter utdanning: Trainee i veidekke industriBeste karrieretips: Følg interessene dineog se på mulighetene, ikke begrensningene

Trainee-ordningen i veidekke gir muligheten til å forstå fl ere sider ved bedriften. det gir også muligheten til å forsøke forskjellige ting for å se hva som passer for den enkelte.

veideKKe

– vI BYGGeR FRemtIden

38

Veidekke er et av Skandinavias stør-ste entreprenørselskap med 6.100 ansatte og en omsetning på 18 mil-liarder kroner (2011). virksomheten omfatter bygge- og anleggsoppdrag, boligutvikling, asfaltvirksomhet, pukkog grus samt veivedlikehold. våre verdier er profesjonell, redelig, entu-siastisk og grensesprengende.

våre mål for helse, miljø og sikker-het, HMS, er likestilt med de økon-omiske målene. veidekke har en sterk bedriftskultur og stor grad av medarbeider involvering.

Over halvparten av de ansatte er medeiere og har til sammen drøyt 20 % av aksjene i veidekke. Selskapeter notert på Oslo Børs, og har siden starten i 1936 aldri gått med under-skudd. veidekke har både trainee-stillinger, lærlingplasser og sommer-jobber, og tar inn rekordmange unge karrieresøkende.

twitter.com/veidekke_asayoutube.com/veidekkeasa

www.veidekke.no

Veidekke

Trøndelag

Bygg oganlegg

eirik Ohma Solberg jobber i veidekke industri i Trondheim, og har arbeidsoppgaver som spenner fra opplæring i tekno-logi til støttefunksjon ved utlegging av asfalt.

– det er variasjonen i arbeidsdagen jeg liker aller best. Jeg får opplæring i teknologiske hjelpemidler, er med som støtte-funksjon ved utlegging av asfalt, jobber i laboratoriet, evalu-erer systemer og mye annet. Jeg får et sett med arbeids-oppgaver som gjerne har en tidsfrist, men det er frihet under ansvar, så jeg velger selv når og hvordan jeg løser det, sier eirik Solberg.

GODT RYKTE OG STORE MULIGHETERdet at man som trainee får forskjellige arbeidsoppgaver videreføres også i veidekke senere. Én av årsakene til at eirik valgte veidekke var det gode ryktet, men også muligheten for å bytte stilling internt.

– Jeg har hørt mye positivt om veidekke gjennom andre. Jeg vet at mulighetene for utvikling er store og at det er muligheter for ’å skifte beite’ internt om man skulle ønske det. veidekke er en stor, solid norsk bedrift og en betydelig samfunnsaktør, og er godt synlig for studentene på nTnU.

– Bedriften har også en involverende arbeidsmetode som gjør det lettere og mer interessant. det var interessen for real-fag og teknologi som fi kk meg til å tenke på denne utdan-ningen. Og så hadde jeg et ønske om å være med å ’bygge’ landet, og det får man definitivt i veidekke, sier han.

Vil du vite mer? Gå inn på våre nettsider: www.veidekke.no

39

Byggenæringen har spesielt stort behov for dyktigehåndverkere og fagarbeidere.I tillegg gir et fag- eller svennebrev innen bygg oganlegg mange muligheter for videre utdanning!

Hva er en maskingrossist? Medlemsmassen i MgF favner bedrifter av mange slag og stør-relser over hele landet. Fellesnevneren er at selskapene er registrert i norge, og ”omsetter maskiner eller teknisk utstyr i et slikt omfang og på en slik måte at det er naturlig å betegne fi rmaet som maskingrossist”.

en forutsetning for medlemskap i MgF er at selskapet overholder lovgivning og foreningens interne etiske regler om illojal konkurranse. MgF arbeider for å styrke og utvikle bransjen og arbeider for maskinbransjens felles interesser og rammevilkår, gjennom medlemsaktiviteter, myndighets-kontakt og medietiltak.

MGF SKAL:

• være en samlende enhet for medlemsbedriftene – utvikle bransjenettverk

• arbeide for medlemsbedriftenes felles interesser – faglig, politisk og sosialt

• være “aktuelle”, synlige og tydelige – vi skal synes i media, og ha et nettverk med andre bransjeforeninger og organisasjoner som gir utbytte for våre medlemmer.

På denne måten ivaretar man en sunn konkurranse, bedrer trivselen innad i bedriftene og øker sjansen for positiv bransjeutvikling.

en viktig del av MgFs virksomhet er messene ”den Tekniske Messen” og maskinmessen ”vei og anlegg”, som vi arrangerer hvert tredje år. Begge messene har rundt 200 utstillere fra inn- og utland, og er den viktigste møteplass for kunder og virksomheter innen verktøymas-kin- og anleggsmaskinbransjene. Her treffes bransjens aktører og vi ønsker også ungdommen hjertelig velkom-men slik at dere selv kan se at dette er en spennende bransje med mange muligheter! På MgFs hjemmesider kan du se en fi lm om hvordan hverdagen til en service-tekniker kan være. Her kan du også fi nne ut hvem som er medlemmer i MgF og lese om messene våre.

Kan du fortelle litt om deg selv?– Mitt navn er espen Skarpnord og jeg er 21 år. Jeg kom-mer fra Kirkenær i Hedmark, og jobber akkurat nå som anleggsmaskinmekanikerlærling for volvo Maskin.

Hvilken utdanningsbakgrunn har du?– Jeg gikk på Soler videregående skole - avd. våler. da gikk jeg første året på vg1 - Teknikk og industriell produksjon

MaSKingrOSSiSTerneS FOrening

JOBBeR FORFelles InteResseR

42

Maskingrossisternes Forening (MGF)er en bransjeforening og medlems-massen favner bedrifter av mange slag og størrelser. vi har medlemmer som importerer og selger maskiner innen disse bransjene: • verktøymaskiner• anleggsmaskiner• Kompressorer• Slipeverktøy• gaffeltrucker• Trebearbeidende maskiner• Kraner vi er en forening som arbeider for bransjens store og små felles inte-resser, herunder: • være en samlende enhet for medlemsbedriftene, skape bransjenettverk

• arbeide for medlemsbedriftenes felles interesser, faglig, politisk og sosialt

• være “aktuelle”. vi skal synes i pressen og ha et nettverk med andre foreninger og organisa- sjoner som er aktuelle samarbeids- grupperinger som gir utbytte for våre medlemmer.

For bedriftene i MgF er det viktig at hele tiden kommer nye dyktige folk inn i bransjen. vi trenger service-innstilte, positive mennesker som er interessert i den spennende job-ben det er å være servicetekniker og mekaniker! en viktig del av MgFs virksomhet er messene; den Tekniske Messen og vei og anlegg. dette er betydelige messer innen for verktøymaskin-bransjen og for anleggsmaskiner og vi ønsker ungdommene hjertelig velkommen.

www.mgf.no

(TiP), det andre året på vg2 - arbeidsmaskiner, før jeg valgte vg3 - anleggsmaskinmekanikerfaget. deretter ble det 1 års læretid hos volvo Maskin.

Hvorfor valgte du å utdanne deg til anleggsmaskinmekaniker?– Jeg er veldig glad i jobbe med hendene og ville bli snekker eller mekaniker av et eller annet slag. Til slutt fant jeg ut at jeg hadde mer interesse av å jobbe som mekaniker, og val-get ble derfor anleggsmaskinmekaniker. Jeg angrer ikke ett sekund og gleder meg hver dag til å reise på jobb.

Hva gjør en anleggsmaskinmekaniker?– vi skrur! For det meste reparerer vi og driver vedlikehold av forskjellige anleggsmaskiner. det kan være hjullastere, gravemaskiner, dumpere og veghøvlere. ingen dag er lik og man får mer enn nok av variasjon. det er alltid noe å lære, for å si det slik.

Hvilke mennesker passer til dette yrket?– de aller fl este! vel, man bør jo ha en interesse for dette faget. Man må like å skru, like å bruke kroppen, og ikke være redd for å bruke kroppen i arbeidet. Oppfyller du disse kravene kan du glede deg til et utrolig morsomt og interessant yrke.

MGF

Trøndelag

Bygg oganlegg

43

HVILKEN UTDANNINGVELGER DU?Ved å jobbe i bygg og anlegg er du med og bygger landet. Det er en spennede bransje med mange muligheter. Hos oss ser du resultatet av jobben du gjør.

Aktiviteten øker, og vi trenger enda fl ere kompetente fagarbeidere:

Våre medlemsbedrifter skal i 2013 ansette over 100 engasjerte og motiverte lærlinger

Vil du bli med oss på laget? Vi kan love deg en spennende hverdag med varierte arbeidsoppgaver og gode betingelser. Vi oppfordrer jenter til å søke.

For mer informasjon om søknad og kontaktinformasjon: byggopp.no/trondelag eller telefon 99 30 12 00.

TRØNDELAG

Nardoveien 4b • 7032 Trondheim • Tlf. 99 30 12 00 • www.byggopp.no

Du fi nner oss på facebook!facebook.com/ByggoppTrondelag

HVILKEN UTDANNINGVELGER DU?Ved å jobbe i bygg og anlegg er du med og bygger landet. Det er en spennede bransje med mange muligheter. Hos oss ser du resultatet av jobben du gjør.

Aktiviteten øker, og vi trenger enda fl ere kompetente fagarbeidere:

Våre medlemsbedrifter skal i 2013 ansette over 100 engasjerte og motiverte lærlinger

Vil du bli med oss på laget? Vi kan love deg en spennende hverdag med varierte arbeidsoppgaver og gode betingelser. Vi oppfordrer jenter til å søke.

For mer informasjon om søknad og kontaktinformasjon: byggopp.no/trondelag eller telefon 99 30 12 00.

TRØNDELAG

Nardoveien 4b • 7032 Trondheim • Tlf. 99 30 12 00 • www.byggopp.no

Du fi nner oss på facebook!facebook.com/ByggoppTrondelag

– Kreativitet og skaperglede!Har du meninger om hva som er fi nt eller stygt? Og klarer du å begrunne hvorfor? liker du å arbeide med hendene? Har du sans for detaljer?

Kanskje design og håndverk er noe for ditt hjerte?

den som velger design og håndverk bør ha kreative evner og anlegg, og man bør like å arbeide med hendene. er man også svært nøyaktig, har estetisk sans og liker både å jobbe selvstendig og sammen med andre, har man mange egenskaper som passer inn i denne fagretningen.

Utdanningsprogrammet har stor faglig bredde med rike tradisjoner – håndverksmessig, materialmessig og kulturhistorisk, og det gir arbeids-muligheter i en rekke design- og håndverksyrker.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.billedkunst.no www.nil.no - www.nid.no - www.grafill.no - www.westerdals.no

deS

Ign

Og

HÅ

nd

Ver

K

deSIgn Og HÅndVerK

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Design og håndverk –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Design og håndverk –> For lærere - Kompetansemål

45

en utdanning innen energi, elkraft og vannkraft vil gi deg gode jobbmuligheter i årene som kommer. det er mange spennende og varierte arbeidsoppgaver i norske energibedrifter for dem som vil være med, også internasjonalt. energibransjen har gjennomgått store endringsprosesser både i teknologisk, økonomisk, regulatorisk og politisk for-stand i nyere tid. i dag diskuteres rammebetingelsene for bransjen i stor grad i et miljø- og klimaperspektiv. verden må redusere CO2 utslippene, samtidig som energibehovet øker. dette har betydning for produksjon, transport og forbruk av energi – også i norge. Store utslippsland som Kina og USa er nå tydelige på at de også vil kutte utslippene av klimagasser. Skal vi løse klimautfordringen må vi bruke energien mer effektivt og vi må bruke mindre fossil energi.

norske energiselskaper står helt sentralt i dette arbeidet. For å kutte forbruket av fossil energi, må vi bygge ut fornybare alternativer og nett for å frakte strømmen til forbrukerne. Fram til 2020 skal energibransjen investere 150 – 200 milliarder kroner.

vi trenger ny teknologiutvikling og ikke minst mange enga-sjerte og lærevillige unge medarbeidere som kan bidra til

utvikling av grønne fremtidsrettede løsninger - og nok folk til at vi kan føle oss trygge på at samfunnet til enhver tid får den kraften vi har behov for.

i årene som kommer skal bransjen ansette mange nye med-arbeidere. På fagarbeidernivå vil etterspørselen etter energi-montører og energioperatører øke. ingeniører og sivil-ingeniører innen fagområdene elkraft og vannkraft utgjør den neste største yrkesgruppen bransjen. disse fagene kan du studere ved fl ere av landets høyskoler og ved nTnU.

det er mye som må gjøres på kort tid for å møte klima-utfordringene verden står overfor. energibransjen trenger engasjerte og kunnskapsrike ungdommer som ønsker å bli en del av løsningen. vi håper at du er en av dem!

Du kan lese mer på:www.gronnboks.nowww.energiutdanning.no

Bli en del av lØSningen

JOBB med FORnYBAR eneRGI

Blåsjømagasinet . Foto: Statkraft

46

– Får ting til å virke!elektrofag er et stort fagområde og du kan arbeide innenfor mange bransjer og yrker. det er lett å tenke strøm og elektronikk, men la deg ikke lure. Fagretningen spenner fra sjø til land - til lufta! Hva med å arbeide off-shore? eller kunne du tenke deg å reise verden rundt om bord på båt? eller kanskje få tog på skinner eller biler på veien?

velger du elektrofag må du kunne arbeide nøyaktig, sikkert og systematisk, og du bør være serviceorientert. logisk tenkemåte og kreativitet er også vik-tig, både for å kunne løse konkrete oppgaver og for å utvikle nye produkter. Ofte er det et krav at du har godt fargesyn. det er viktig å skille mellom gul og grønn ledning.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.energinorge.no www.statkraft.no - www.nordicsemi.com - www.brattvag-elektro.no

eleKTr

OFa

g

eleKTrOFag

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Elektrofag –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Elektrofag –> For lærere - Kompetansemål

47

Statkraft er størst i europa innen fornybar energi. de tar samfunnsansvar på alvor, og deres prinsipper om bærekraft, miljøhensyn og ansvarlighet gjelder både konsernet som helhet og hver enkelt medarbeider.

VANNKRAFTStian Ossi næs (22) er energioperatør-trainee. Han har bak-grunn fra Odda vgS med grunnkurs elektro, og deretter ett år på el og energi. Hans første møte med Statkraft var som sommerhjelp og dette ga så mye mersmak at 22-åringen like godt tok sin to og et halvt årige lærlingtid på samme sted.

allerede før endt lærlingetid var Stian skråsikker på at Statkraft var bedriften for han og han søkte seg dermed inn som energioperatør-trainee.

– det er en variert jobb, og vi nyter mye frisk luft ute i naturen. det passer meg jo helt perfekt. i tillegg trives jeg godt med kollegene mine. Jeg kan trygt si at jobben svarte til forventningene mine, sier Stian.

– Jeg har en ganske viktig jobb. det er nødvendig at drift og vedlikehold av vannkraftstasjonene går som det skal. er det noe som skulle gå galt, er det utrykning selv om det er midt i natta, ler Stian.

EVENTYRLYSTStian vil også gjerne trekke frem andre aspekter ved jobben, og når han begynner å utdype, er det som tatt ut av en actionspekket James Bond-film. Som energi-operatør er det med andre ord bare å holde seg fast.

– Her om dagen kjørte vi helikopter opp til en bunkers i en fjellside. i tre timer gikk vi inn i en mørk tunell med hodelykt, for å kontrollere en kabel. en annen dag kan vi være ute med snøskuter for å måle snø, forteller han.

det er ingen tvil om at Stian er veldig fornøyd med job-ben. Han ser på Statkraft som en sikker arbeidsplass og et perfekt sted å arbeide for de som trives ute i naturen, er eventyrlysten og interessert i vannkraft.

– i Statkraft er det absolutt muligheter for de som vil og kan, både som lærling og trainee. du får være med på så mye forskjellig, og du har gode muligheter for videre karriere, avslutter Stian.

VINDKRAFTStatkraft har tre vindkraftverk i norge og produserer nok strøm til rundt 37 000 husstander. i tillegg har man en rekke vindkraftprosjekter under utvikling både i norge, Sverige og Storbritannia.

STaTKraFT

skAP FRemtIdenseneRGIkIldeR

48

Statkraft er størst i europa innen fornybar energi. Konsernet produ-serer og utvikler vannkraft, vind-kraft, gasskraft og fjernvarme, og er en betydelig aktør på de europeiske energibørsene. Statkraft har 3300 medarbeidere i mer enn 20 land.

Statkraft har virksomhet i hele norge, fra Finnmark i nord til agder i sør. det betyr at det er jobbmuligheter i hele landet for deg som har lyst til å jobbe med energi. eller kanskje du vil jobbe verden rundt? les mer om alle våre spennende vann- og vind-kraftprosjekter i norge og i utlandet, på www.statkraft.no.

Kontakt:Postboks 200,lilleaker 0216 Oslo (+47) 24 06 70 00 info@statkraft.no

www.statkraft.no

Statkraft

Trøndelag

Elektrofag

linn rognlien (31) fra Oslo er med på denne spennende reisen. etter tre år allmenn på Fagerborg vgS i Oslo, gikk hun fem år på nTnU for å bli sivilingeniør i energi og miljø. nå er hun ”Head of wind and site” for Statkraft og har mange spennende år i møte.

– Med en teknisk utdannelse åpner du for mange mulig-heter i fremtiden, og det er fl ere forskjellige fagretninger å velge mellom.

– Jeg søkte meg inn som trainee etter endt utdanning, og på denne måten får man et innblikk i de forskjellige avde-lingene. dette er veldig positivt hvis man ikke helt vet hva man vil jobbe med.

– Som trainee var jeg blant annet med på vannkraftpro-duksjon, et sol- og vindkraft prosjekt, solgte strøm og var med på vedlikehold av diverse vannkraftverk. Til slutt valgte jeg å jobbe videre i avdelingen for vindkraft, for-teller hun.

BEDRE KLIMAFor å redusere utslippene av CO2 er det viktigere enn noen gang å produsere kraft fra fornybare energikilder. vindkraft kan som del av et felles europeisk kraftmarked erstatte bruk av kullkraft og oljefyrte kraftverk.

– Jeg gleder meg til hver dag på jobben. det høres kan-skje litt klisjé ut, men jeg og kollegaene mine jobber for en bedre verden. at energien kommer fra fornybar energi og at jeg kan være med på å bidra, gjør dette til en inter-essant jobb.

– akkurat nå har vi en god del prosjekter med vindmøller i norge, men det skjer også ting i Sverige og Storbritannia, så reising blir det også, smiler hun.

– å jobbe som sivilingeniør gir deg mange muligheter i arbeidslivet. Jeg trives godt i Statkraft, og setter pris på å være med på noe nyskapende innenfor klimaspørsmålet, konkluderer linn.

Linn og Stian i Statkrafts kantine, som er først i Norge med å oppfylle Svanens krav til restauranter og kantiner.

49

Håkon alseth og vegard endresen er med på åutvikle morgendagens trådløse teknologi. Hosnordic Semiconductor aSa får de solide faglige utfordringer i en bedrift som er verdensledende i sin bransje.

nordic Semiconductor leverer state of the art-produkter til flere av verdens største elektronikkprodusenter.

– Her jobber vi med teknologi i verdensklasse, og det passer glimrende med min interesse for elektronikk, sier Håkon alseth. Siden i vår har han jobbet som application engineer ved nordic Semiconductors hovedkvarter i Trondheim.

– Jeg kunne ikke så mye om radio, så jeg har lært veldig mye den første tiden her, sier 23-åringen, som har en bachelor i elektronikk og datateknikk fra Høgskolen i Sør-Trøndelag.

– det er et svært bredt faglig spekter her. Jeg liker å jobbe litt praktisk og variert, noe som er perfekt i forhold til min stilling, sier Håkon.

HØYTEKNOLOGI OG SOSIALT MILJØvegard endresen er en av de andre nye ansatte hos nordic Semiconductor. i vår ble han ferdig med en mastergrad i elektronikk, med fordypning i krets og system design.

– Jeg får virkelig bruke det jeg lærte på nTnU, samtidig som arbeidsoppgavene er svært varierte, sier vegard.

i dag jobber han som r&d engineer.

– det er ikke mange bedrifter som driver teknologi på dette nivået i norge. å jobbe sammen med folk som kan så mye, gjør at jeg virkelig kan utvikle meg videre, sier vegard. Han setter også stor pris på det sosiale miljøet i bedriften.

– det jobber mange kjekke folk her, og vi treffes ofte også etter arbeidstid, sier vegard, som er med i nordics bedrifts-lag i fotball.

TRÅDLØS TEKNOLOGIHvis du har trådløse teknologi hjemme, er det stor sann-synlighet for at deler av innmaten kommer fra nordic Semiconductor. Selskapet er verdensledende innen kort-rekkevidde radiokommunikasjon. Produktene fi nnes i alt fra trådløs mus og tastatur til game-kontroller, pulsklokker og fjernkontroller.

– vi utvikler elektroniske brikker til fl ere av de største elek-tronikkprodusentene. Felles for våre systemer er at det alltid er en radio involvert. dette er et stort marked, og det er bare fantasien som setter grenser for bruken, sier Jon gunnar Sponås, technical support manager i nordic Semiconductor.

–i tillegg til å levere den fysiske brikken leverer selskapetreferansekode og eksempler på ferdige produkter, som tråd-løse mus og tastatur.

vÆr Med å SKaPe

mORGendAGens teknOlOGI!

50

Nordic Semiconductor ASA produ-serer halvledere og spesialiserer seg på design og produksjon av «nøkkel-ferdige» trådløse komponenter. Sel-skapet er verdensledende på kort-rekkevidde radiokommunikasjon mel-lom elektroniske enheter.

nordic Semiconductor er en innovativ kompetansebedrift med rundt 190 ansatte fordelt på avdelinger over hele verden. Hovedkontoret ligger i Trondheim. Selskapet søker kandi-dater med bachelor- eller master-utdanning innenfor elektronikk og datateknikk.

Kontakt:Jon gunnar Sponås,Technical support manager(+47) 72 89 89 00jon.gunnar.sponaas@nordicsemi.no

www.nordicsemi.com

SELSKAP I VEKSTSiden slutten av 1990-tallet har nordic Semiconductor spesialisert seg på utvikling av trådløse standardprodukter. det vil si brikker som kan brukes av mer enn én kunde. i dag har selskapet rundt 190 ansatte og avdelinger både i norge, USa og asia.

– vi vokser og vil trenge mer folk fremover, sier Jon gunnar. Selskapet er på utkikk etter folk med bachelor- og master-utdanning innenfor elektronikk og datateknikk.

– Hos oss får du jobbe mot kunder som er verdensledende på sine områder. vi utvikler siste skrik på teknologifronten, og her kan du være med på å lage teknologien som folk snakker om neste år, sier Jon gunnar.

Som en innovativ kompetansebedrift fokuserer nordic Semi-conductor på medarbeidernes faglige utvikling. Flere av de ansatte videreutdanner seg og tar fag ved siden av jobben.

– vi er nært tilknyttet universitetet. For å kunne være med på å lede den teknologiske utviklingen må man holde seg faglig oppdatert, sier Jon gunnar.

Håkon Alseth, Application engineer.

Vegard Endresen, R&D engineer

NordicSemi-

conductor

Trøndelag

Elektrofag

51

Brattvåg elektro har stort fokus på ung arbeids-kraft. vi har møtt to personer som er i ferd medå skape seg en karriere i den ærverdige bedriften i Møre og romsdal.

Først av alt, fortell litt om deg selv.Mitt navn er Ole Jakob giske, jeg er tjuefem år og kommer fra ålesund. akkurat nå jobber jeg som montør i den mari-time avdelingen hos Brattvåg elektro.

Hvilken utdanningsbakgrunn har du?Jeg gikk først grunnkurs elektro og så videre til vk1 elek-tronikk. deretter ble det tre års læretid og ikke to og et halvt år som er vanlig, fordi jeg kom fra vk1 elektronikk.

Hva gjør en montør?Som sagt jobber jeg i den maritime avdelingen i Brattvåg elektro, og da er vi ofte med på å installere strømnettet i nye båter, vedlikeholde dette i eldre båter eller rett og slett oppgradere installasjoner. vi jobber både nasjonalt og internasjonalt.

Du nevner at dere også jobber internasjonalt.Kan man forvente seg mye reising som montør?vi hadde nettopp et oppdrag i Tallinn som varte i seks måne-der. i disse tilfellene er man på oppdrag i alt fra noen dager

til én måned. når du har opparbeidet deg erfaring, kan det også blir oppdrag i andre verdensdeler. vi har blant annet hatt folk i Kina, så hele verden kan bli kontoret ditt etter hvert. Helt klart en bonus for reiseglade personer.

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?det kommer an på. akkurat nå jobber vi med en krankabin som skal monterers på en plattform i nordsjøen. ellers blir det en del trekking av kabler, lesing av koblingsskjema, installere elektriske installasjoner i båter, koble store auto-matiserte anlegg, etc. det er rett og slett veldig variert og utrolig spennende.

Har du noen planer for fremtiden?akkurat nå tenker jeg nok ikke på noe videre utdanning. det handler mest om å skaffe seg enda mer erfaring, men med tiden håper jeg derimot på å bli formann i de større prosjektene.

Hvorfor bør andre også se påmuligheten til å jobbe for Brattvåg Elektro?vi er en veldig fi n gjeng med et godt samhold. du får gode vilkår, og som lærling får du også oppleve alt fra å bygge småting på verksted til turer ute på båt. Til slutt, arbeidsmiljøet!

BraTTvåg eleKTrO

det FORetRuknevAlGet

52

Brattvåg Elektro ble etablert i 1933 i Brattvåg, og er en av de eldste bedrift-ene i bransjen i norge. Siden den gan-gen har elektrisk installasjon og ser-vice på båter og skip utgjort hjørne-steinen av selskapets virksomhet.

i dag har Brattvåg elektro rundt 90 ansatte og er en totalleverandør innen elektro og svakstrømtjenester til private, bedrifter, offentlig maritim og offshore.

vi tilbyr:

• engineering

• el-installasjon

• Supervising

• Montering av signal- og alarmanlegg

• Topside installasjon

• automasjonsutstyr

• Termografering

• Service

• reparasjon og vedlikehold

Kontakt:HovedkontorSkjelt-Ole bakken 16270 Brattvåg (+47) 70 20 81 00(+47) 70 20 81 01 (faks)offi ce@brattvag-elektro.no

www.brattvag-elektro.no

en annen som jobber i Brattvåg elektro er den tjueårigelærlingen Ole Petter nedrevold.

Hvordan ble du lærling hos Brattvåg Elektro?etter to år på Haram videregående skole, der jeg tok elek-trofag og elenergi, skulle jeg ut i lære. Jeg fi kk faktisk lær-lingplass i siste liten, én måned etter jeg egentlig skulle begynt læretiden. det var få bedrifter som tok inn lærlinger da, men Brattvåg elektro var en av dem som søkte etter folk.

Hvordan har læretiden vært for deg?læretiden har vært veldig kjekk. Jeg har blant annet fått vært med Ole Jakob for å få erfaring innen det martime, jeg har vært innom automasjon og nå jobber jeg i sammen med en montør innen husinstallasjon. Jeg har dermed fått være med på det meste av det som Brattvåg elektro driver med.

Hva er planen din fremover?Planen min er å ta fagbrev og jobbe som montør, helst i den maritime avdelingen. Jeg har ikke noen spesielle planer utover det, men vet at jeg vil jobbe ute i felten. alle kan ikke sitte på kontoret, vet du.

Har du noen tips og råd til andre som vil gå samme vei som deg?vis interesse, vis at du er engasjert og stå på. da blir det mye lettere og alle kolleger elsker motiverte medarbeidere.

Vi er en veldig fi n gjeng med et godt samhold.Du får gode vilkår, og som lærling får du også oppleve alt fra å bygge småting på verksted til turer ute på båt. Til slutt, arbeidsmiljøet!

”

BrattvågElektro

Trøndelag

Elektrofag

53

HelSedireKTOraTeT

velG Helse-OG OPPvekstFAG!Ønsker du deg en variert og meningsfylt jobb? Jobb med barn, unge, eldre, personer med funk-sjonsnedsettelse, psykiske lidelser og andre somtrenger deg! Ta to år på helse- og oppvekstfag i videregående skole, to år i lære og få fagbrev som helsefagarbeider. du kan også velge mellom fl ere andre yrker etter vg1 helse- og oppvekstfag.

HVA GJØR EN HELSEFAGARBEIDER?Som helsefagarbeider jobber du i nær kontakt med men- nesker. Blant dine oppgaver er å gi praktisk og faglig hjelp og omsorg til mennesker som trenger det.

du har varierte arbeidsdager og kontakt med mennesker i alle aldre. noen er syke, andre har nedsatt funksjonsevne eller skal trene seg opp etter en ulykke. din jobb er å hjelpe dem til å mestre sitt eget liv.

Helsefagarbeideren jobber blant annet:

• På sykehus

• På sykehjem

• Hjemme hos mennesker som trenger hjelp

• innen psykisk helse

• i rusomsorgen

• i opptrenings- og behandlingssentre

• i skolen, med barn som trenger ekstra hjelp

HVORDAN BLIR DU HELSEFAGARBEIDER?For å bli helsefagarbeider velger du helse- og oppvekst-fag på vg1. etter vg1 velger du helsearbeiderfaget på vg2. deretter har du læretid i helsearbeiderfaget i to år (vg3).

Hva får du?

• Samfunnet har stort behov for helsefagarbeidere. du kan få jobb i hele landet.

• lønn under opplæring: i læretiden får du en årslønn fordelt over to år, ca. 286.000 kroner (2011).

• ekstra betalt hvis du jobber kveld, helg eller i høytidene.

• Som ferdig utdannet helsefagarbeider vil du i en normal vaktordning tjene ca. 326.000 kroner i året (2011).

• gode muligheter til å videreutdanne deg.

UTDANNINGEN ER BÅDE TEORETISK OG PRAKTISKvelger du helsearbeiderfaget, får du en annerledes skole- dag enn du er vant til. deler av undervisningen er i klasse- rommet, men du kan også være mye ute blant folk.

Utdanningen gir deg en god blanding av teori og praksis. den ene dagen lærer du om kosthold på skolen. neste dag skal du hjelpe en slagpasient med frokosten. du ser sammenhengen mellom det du lærer på skolen og det du gjør på jobb.

Helsefagarbeideren lærer blant annet:

• Helsefremmende arbeid, som sykdomslære, sykepleie, kosthold og førstehjelp

• Yrkesutøvelse, som etikk, planlegging og dokumentasjon, lover og forskrifter

• Kommunikasjon og samhandling, som brukermedvirkning, observasjon og rapportering

Les mer på:www.helseogsosialfag.no

54

– Kalde hoder og varme hender!Fra livets begynnelse til slutt, kommer vi i kontakt med flinke og godt utdannede mennesker som har valgt å jobbe med helse- og oppvekstfag. Mulighetene er mange og du kan arbeide ved sykehus, offentlige institu-sjoner - internasjonalt eller i din hjemkommune. Jobber inne helse- og oppvekstfag finnes overalt i hele landet, og det er stor etterspørsel etter fl ere fl inke folk. Yrkene krever ulik grad av kompetanse, men felles for hele fagretningen er at du som velger helse- og oppvekstfag må bry deg om og kunne ta hensyn til andre mennesker.

du bør være fl ink til å kommunisere og lytte til andre og trives med mennesker i alle livssituasjoner. i fl ere yrker kreves det politiattest.

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker hvor egne holdninger, kunn-skaper om helsefremmende arbeid, livsstilssykdommer, arbeidsmiljø og kulturforskjeller er viktig, og hvor det stilles krav til helhetlig tenkning og tverrfaglig samarbeid.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.helsedirektoratet.nowww.hnt.no - www.stolav.no - www.uit.no - www.farmasifag.nowww.poznan.no

HelSe- Og OPPVeKSTFag

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Helse- og oppvekstfag –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Helse- og oppvekstfag –> For lærere - Kompetansemål

HelS

e- Og

OP

PVeK

STFag

55

innbyggerne i Trøndelag stoler på sykehusene og gir dem toppscore. Og du må ikke være syke-pleier eller lege for å bli med på laget!

– Først og fremst skal vi gi helsetjenester av høy kvalitet, og da trengs dyktige leger, psykologer og annet helsepersonell. Men moderne sykehus driver ikke seg selv, så vi trenger mye annen kompetanse, som håndverkere, rådgivere, økonomer og ingeniører. Sykehus er på mange måter en verden av muligheter, forteller Trond g. Skillingstad, infor-masjonssjef i Helse nord-Trøndelag.

Sammen med sykehusdirektør arne Flaat, og 2.500 andre medarbeidere i nord-Trøndelag, mener Skillingstad at de jobber med noe alle har et forhold til – helse.

– når folk skal rangere hva som er viktigst for dem i livet, så kommer trygghet for liv og helse aller øverst. nettopp den tryggheten er det vår jobb å gi, sammen med helse-arbeiderne i kommunene. viktigere jobb fi nnes ikke, fast-slår han.

– Og målinger viser at pasientene liker jobben vi gjør. Faktisk så godt at vi ligger i landstoppen, sier sykehus-direktør Flaat.

LEVANGER-NAMSOS-TRONDHEIMå jobbe på et sykehus handler om tilby helsehjelp til mennesker i ulike situasjoner. det handler om å redde liv i akutte situasjoner, å lindre plager til de med kroniske sykdommer, å gi trygge rammer for de som settes til verden, eller å utrede og behandle oppstått sykdom.

Som ansatt ved sykehus er du en av dem som gir behand-ling, eller så er du en av dem som gjør behandlingen mulig. Stadig færre yrkesvalg sikrer jobb. Men som helseperso-nell, er det rimelig garantert at det vil bli behov for dine kunnskaper og din kompetanse i overskuelig framtid.

– dessverre kommer vi alle til å ha behov for helsetjenester.Med stadig fl ere eldre vil behovet bare øke, sier Skillingstad. ryggraden i Trøndelags spesialisthelsetjeneste er St. Olavs Hospital, Sykehuset levanger og Sykehuset namsos. i tillegg er det bygd opp distrikts-psykiatriske sentre. den sentrale oppgaven er å gi pasient-behandling av høy kvalitet til de som trenger det. Til dette kreves også undervisning av helsepersonell og opplæring til pasienter og pårørende.

– Sykehusene driver en omfattende utdanningsvirksomhet. dersom du velger en utdanning innen helse, vil du alle-rede tidlig i utdanningen komme i kontakt med pasienter, pårørende og helsepersonell på sykehuset, gjennom det vi kaller praksisstudier eller klinikk. det kan være veldig

HelSe MidT-nOrge

På lAG FOR dIn Helse!

56

St. Olavs Hospital• er ett av fem universitets- sykehus i norge

• Sykehuset er integrert med nTnU, og er universitetssykehus for 660000 innbyggere i Midt-norge

• lokalsykehus for Trondheim og omegn, med 270000 innbyggere

• St. Olavs Hospital eies av Helse Midt-norge, og har totalt 6990 årsverk med 9600 ansatte

• årlig driftsbudsjett utgjør 7, 3 mill.

• Hadde i mai 2011 omtrent 1000 sengeplasser, inkludert psykiatrien

• Pasientbehandling, opplæring av pasienter og pårørende, forskning og utdanning av helsepersonell er sykehusets fi re hovedoppgaver, og er defi nert i lov om spesialisthelse- tjenesten.

Helse Nord-Trøndelag• gir spesialisthelsetjenester til 130 000 innbyggere i 27 kommuner

• eies av Helse Midt-norge, og har totalt 2100 årsverk med 2500 ansatte

• årlig driftsbudsjett utgjør 2,4 milliarder

• Pasientbehandling, opplæring av pasienter og pårørende, forskning og utdanning av helsepersonell er sykehusets fi re hovedoppgaver, og er defi nert i lov om spesialisthelse- tjenesten.

Kontakt:St. Olavs HospitalPostboks 3250, Sluppenn-7006 Trondheim(+47) 06800 (sentralbord)post.adm.dir@stolav.no

Helse nord-TrøndelagPostboks 3337601 levanger(+47) 74 09 80 00postmottak@hnt.no

www.stolav.nowww.hnt.no

HelseMidt-Norge

Trøndelag

Helse- ogoppvekstfag

motiverende å få innblikk i det yrket man har valgt, og sam-tidig få prøve seg litt under kyndig veiledning, sier helsefag-lig sjef ved St. Olavs Hospital, grete Ottersen Samstad.

UTVIKLINGSMULIGHETERalle sykehusene i Trøndelag gir også gode muligheter til ansatte som ønsker å spesialisere seg. leger som vil gå videre med doktorgrad, eller spesialisering på avansert teknologisk utstyr er mulig på sykehus.

– Muligheten til å kombinere forskning på høyt nivå medå jobbe med pasienter, gjør arbeidsdagen ekstra spennende,sier avdelingsoverlege ved Sykehuset namsos, Tina eilertsen, som selv har tatt sin doktorgrad i samarbeid med spesialister ved universitetssykehuset i Trondheim.

når du arbeider på en universitetsklinikk slik som ved St. Olav, kan du jobbe både ved sykehuset og på universitetet. i en slik kombinert stilling kan du veksle mellom pasient-arbeid, forskning og studentundervisning.

– Som universitetssykehus skal vi tilby befolkningen i Midt-norge trygghet. den sentrale oppgaven er å gi pasient-behandling av høy kvalitet, men også forskning og under-visning av helsepersonell er viktig for å imøtegå fremtidige utfordringer i helsevesenet. Fagligheten og kompetansen styrkes av forskning ute i klinikkene, og på St. Olavs Hospital møter studentene pasienter fra første dag, påpeker direktør ved St. Olavs Hospital, nils Kvernmo.

Skillingstad mener det er viktig å holde kompetansen og kunnskapen oppdatert og på et høyt nivå, og forteller at de bruker mye tid på utviklingstilbud for ansatte.

– i tillegg utgjør motivasjon en viktig faktor for trivsel på jobben. derfor bruker vi også ressurser på velferdstiltak. Målet vårt er å ha spennende og attraktive sykehus som skaper trygghet for liv og helse, og å tilby en spennende og utfordrende arbeidshverdag for våre ansatte, konkluderer informasjonssjefen.

57

Nå har Nord-Norge fått så mye tyngde at alt

er snudd opp ned: Nøkkelrollen i klima- og

arktisk forskning, store olje- og gassfunn

og nærheten til voksende markeder. Vi er

det nye kraftsenteret, hvor både norske

og internasjonale selskaper er sterkt til stede.

Studerer du i Nord-Norge er du i den sentrale

delen av Norge, med kort vei til en god karriere.

Kortere vei til fremtiden

Sist

eSkr

ik.n

o F

oto:

Seb

astia

n Lu

dvig

sen

Helsefakultetet_NordNorge.indd 1 04.05.12 10:28

er du opptatt av å hjelpe andre og liker å jobbe med mennesker? Hos oss får du i tillegg læreom det nyeste på forskningsfronten og kvali-fi sere deg for drømmejobben i helsevesenet.

våre studenter bryr seg om pasientene. de har pasient-kontakt helt fra starten av studiene og undervisningen tar ofte utgangspunkt i realistiske situasjoner (caseba-sert læring). Studentene får mye praksis i løpet av utdan-ningen, og vi jobber tett sammen med helsetjenesten i hele nord-norge. Universitetssykehuset nord-norge (Unn) ligger bare en gangbro unna og studentene våre er vel-kommen til å delta i den kliniske hverdagen.

det helsevitenskapelige fakultet kjennetegnes av nærhet mellom teori og praksis, nærhet mellom lærer og student og nærhet mellom de ulike helsefaglige yrkene. vi legger vekt på god kommunikasjon og studentene våre får felles opp-læring i samhandling. i Tromsø utdanner vi helsearbeidere som skal “spille hverandre gode”, selv om de jobber med svært ulike fagfelt som for eksempel psykologi og sykepleie, tannhelse og biomedisin.

FORSKNINGSBASERT UNDERVISNINGUndervisningen er basert på ny forskning og vi legger til rette for at studentene får delta i forskning under bachelor- og masteroppgaver. Forskerlinjen i medisin gir studentene

mulighet til å forske parallelt med studiet og til å ta en doktorgrad med forkortet løp etter endt medisinstudium.

GODE JOBBMULIGHETERFlesteparten av våre studenter går rett ut i jobb etter endt utdannelse. du vil få med deg en solid og framtids-rettet utdanning som gjør deg til en sterk kandidat for drømmejobben.

det helsevitenskapelige fakultet har 3.000 studenter og 900 ansatte og samler alle helseprofesjonsutdanningene under ett tak. UiT har fl est vitenskapelig ansatte per student og er kjent for å ha kort vei mellom student og lærer.

nysgjerrig?les mer på uit.no/helsefak

Kontakt:det helsevitenskapelige fakultetUniversitetet i TromsøTlf: +47 77 64 46 10 (infotorget)epost: info.helsefak@uit.no

Se våre studietilbud:

deT HelSeviTenSKaPelige FaKUlTeT, UiT

nÆRHet I PRAksIsNå har Nord-Norge fått så mye tyngde at alt

er snudd opp ned: Nøkkelrollen i klima- og

arktisk forskning, store olje- og gassfunn

og nærheten til voksende markeder. Vi er

det nye kraftsenteret, hvor både norske

og internasjonale selskaper er sterkt til stede.

Studerer du i Nord-Norge er du i den sentrale

delen av Norge, med kort vei til en god karriere.

Kortere vei til fremtiden

Sist

eSkr

ik.n

o F

oto:

Seb

astia

n Lu

dvig

sen

Helsefakultetet_NordNorge.indd 1 04.05.12 10:28

59

er du interessert i helse og medisin og hvordan legemidlene virker? Kan du tenke deg en jobb hvor spørsmål og informasjon om legemidler og riktig legemiddelbruk står sentralt? da er farmasistudiet noe for deg!

FARMASØYTChristina dvergsnes (26) er utdannet provisorfarmasøyt fra Universitetet i Oslo. Hun gikk allmennfaglig linje på Kristiansand Katedralskole, før hun tok en femårig master-grad i farmasi ved Universitetet i Oslo. nå lever hun drøm-men som apoteker, eller daglig leder om du vil, ved Boots apotek på Oslo S.

– På farmasistudiet lærer du blant annet om virkestoffene som brukes i legemidler, hvilken effekt de har på kroppen og hvordan man skal bruke de til å forebygge og behandle sykdom. alt dette krever gode kunnskaper i kjemiske, bio-logiske, medisinske og farmasøytiske fag, sier Christina.

Hun forteller videre at det aldri var noe tvil om hva hun ønsket å studere etter videregående.

– Jeg er veldig interessert i realfag og det var egentlig hovedgrunnen til at jeg søkte meg inn på farmasistudiet. det passet meg helt perfekt å jobbe som farmasøyt. at jeg nå er apoteker midt i Oslo sentrum er egentlig bare en bonus.

PRAKTISK OPPLÆRINGi farmasistudiet inngår laboratoriearbeid og praktisk opp-læring i fremstilling av salver, miksturer, tabletter og andre legemiddelformer. i løpet av studietiden får du også opp-gaver som gir trening i kommunikasjon og formidling. dette er ferdigheter som kommer til nytte når du som farmasøyt gir informasjon og veiledning i kontakt med pasienter, publikum og annet helsepersonell.

Christine trives i rollen som driftsansvarlig og ser frem til hver eneste dag. Utfordringene kommer rekende på rekke og rad, noe som gjør at det aldri blir kjedelige arbeidsdager for den blide Oslo-jenta.

– normalt sett består min arbeidsdag av legekontakt, kundebehandling, reseptekspedering, regnskap, admi-nistrasjon og oppfølging og ansvar i forhold til perso-nalet. det er med andre ord alltid noe å henge fingrene i, smiler hun.

– For meg er det den positive og varierte hverdagen som gjør at jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag. vi har et godt arbeidsmiljø og jeg trives med å snakke med alle slags kunder. aller best er det når jeg får bruk for kunn-skapen min og hjelper kundene til et enklere liv.

Christina vil mer enn gjerne anbefale farmasistudiene til unge mennesker med en interesse for realfag. ikke bare er det et interessant og lærerikt studie, men også jobben som venter i ettertid er mer enn hun hadde forventet seg.

FarMaSi

med FOkusPå kunnskAP

60

– å jobbe som apoteker svarer absolutt til forventningene jeg hadde, om ikke mer. det er en lærerik bransje i konstant utvikling, så her må man være forberedt på å bruke de små grå hver eneste dag. det er alltid spennende i farmasi-bransjen, avslutter hun smilende.

FARMASIUTDANNINGENen masterutdanning i farmasi tar totalt fem år, og leder til tittelen provisorfarmasøyt. du må ha denne tittelen for å bli apoteker (daglig leder for et apotek). i norge kan du studere ved Universitetet i Oslo, Bergen eller Tromsø.

i løpet av studiet skal studentene ha til sammen seks måneders praksis på apotek. Studentene ved UiB har et obligatorisk opp-hold ved et studiested i england i 7. semester. Også UiO tilbyr utenlandsopphold/utveksling i løpet av studietiden.

i det siste studieåret skal det gjennomføres en masteropp-gave (veiledet forskningsoppgave). Studentene velger selv tema for oppgaven.

www.farmasifag.no

FarMaSi

med FOkusPå kunnskAP

Apotekforeningen er en bransjeorga-nisasjon for alle apotekene i norge. Foreningen jobber for høy kvalitet på apotektjenester og gode rammevilkår for apotekene.

gjennom farmasistudiet blir du eks-pert på legemidler. du vil lære hvilkevirkestoffer som brukes som lege-midler, hvilken effekt legemidlene har på kroppen, hvordan legemidlene brukes for å forebygge og behandle sykdom, hvordan legemidler frem-stilles og hvordan legemidler utvikles.alt dette krever gode kunnskaper i kjemiske, biologiske, medisinske og farmasøytiske fag.

du får også kunnskap om helse-vesenet, legemiddellovgivningen ogom legemiddelbruk sett i et sam-funnsperspektiv. en del av studiet er praktisk rettet, og det gis opplæring i fremstilling av salver, miksturer, tabletter mv. i tillegg får du opp-gaver som gir trening i kommunika-sjon og formidling. dette er ferdig-heter som kommer til nytte når dusenere skal jobbe som farmasøyt, oggi råd og veiledning til pasienter, publikum eller annet helsepersonell.

det fi nnes to forskjellige farmasøyt-utdanninger. du kan bli provisor-farmasøyt med et femårig studie til mastergrad ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø, eller du kan bli reseptarfarmasøyt med et treårig studie til bachelorgrad ved høgskolen i Oslo eller namsos.

Kontakt:apotekforeningen(+47) 21 62 02 00apotekforeningen@apotek.no

Over: Aldri en kjedelig dag i farmasibranjsen.T.v.: Christina Dvergsnes (nr. 3 fra venstre) trives godt blant sine ansatte på Oslo S.

Apotek-foreningen

Trøndelag

Helse- ogoppvekstfag

61

POZNAN UNIVERSITY OF MEDICAL SCIENCES, POZNANer et av Polens aller beste medisinske universiteter med mer enn 1000 internasjonale studenter. lengst erfaring med engelskspråklige studier i Polen, og fl est ulike studier:

• Fysioterapi – 3 år

• Tannlege – 5 år

• Medisin – 6 år

• Farmasi – 6 år

• Medisin – 4 år

COLLEGIUM MEDICUM, NICOLAUS COPERNICUSUNIVERSITY, BYDGOSZCZet anerkjent universitet med god oppfølging av den enkelte student. Trivelig studentmiljø med 130 skandi-naviske studenter.

• Medisin – 6 år

MEDISINSKE STUDIER I POZNANELLER BYDGOSZCZ GIR DEG:

• Utdanning av høy kvalitet

• all undervisning på engelsk

• rimelige bo- og levekostnader

• Stipend og lån fra lånekassa

• et godt studentmiljø med samhold og trivsel

• en studietid med mange spennende opplevelser

• variert praksis på universitetssykehus

• internasjonal erfaring og kulturforståelse

• grunnlag for autorisasjon i norge etter turnustjeneste/praksis.

Agder Vitenskapsakademi veileder deg fra søknad til studie-start. Søk gjerne allerede fra januar. For mer informasjon:

www.poznan.nofacebook.com/Agder.Vitenskapsakademi

Kontakt:Agder Vitenskapsakademi,Kristiansand(+47) 38 14 14 75poznan@uia.nocm-byd@uia.no

agder viTenSKaPSaKadeMi

medIsInskestudIeR I POlen

62

– Når de gode historier skal formidles!Og disse historiene kan være foto, tekst, lys, lyd , 3d, fi lm eller andre måter å uttrykke seg på. liker du å kommunisere med andre mennesker? Ser du nyheter og gode saker der andre bare ser? liker du å skrive? Ta bilder? var det du som alltid meldte deg først når gruppeoppgaven skulle presen-teres i lyd og bilder for klassen?

– Velkommen til utdanningsprogrammet Medier og kommunikasjon! du som velger medier og kommunikasjon bør ha kreative evner og kunne kommunisere med andre, både skriftlig og muntlig. i tillegg bør du ha godt fargesyn og være interessert i iKT og digital teknologi. gode samarbeids-evner, fl eksibilitet, evne til kritisk tenkning og analyse er også viktig.

Medier og kommunikasjon forbereder eleven på yrker innen reklame- og kommunikasjonsbyråer, magasinredaksjoner, forlag, trykkerier, markeds-avdelinger, fotobedrifter, internettbedrifter, fi lmselskaper, radio og fjernsyn.

Svennebrev kan tas innen fotograffaget eller mediagrafi kerfaget etter to år videregående skole og påfølgende to års læretid i bedrift. Fagbrev kan oppnås etter fullført programområde Mediedesign.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.drivkraft.no

MedIer Og KOMMUnIKaSJOn

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Medier og kommunikasjon –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Medier og kommunikasjon –> For lærere - Kompetansemål

Med

Ier O

g KO

MM

Un

IKa

SJO

n

63

vi i drivkraft reklamebyrå anser oss i bunn og grunn som ganske heldige. ikke bare fordi vi liker det vi gjør, men også fordi vi liker måten vi gjør det på, måten vi har frihet til å tenke på og måten våre kunder i alle år har mottatt våre idéer og konsepter med åpne armer og begeistring.

drivkraft reklamebyrå tilbyr hele det tradisjonelle spekteret av tjenester man vanligvis assosierer med et reklamebyrå, som grafisk design, tekstforfatting, merkevarebygging, Pr-rådgivning, produktutvikling, interaktivitet, arrange-menter og nytenkende kampanjer.

Likevel er vi annerledes, på en utelukkende positiv måte.

litt fordi vi har en unik sammensetning av talenter, med særs variert bakgrunn og utdannelse, men mest fordi det fører til at vi tilnærmer oss hver kunde og hvert oppdrag med et åpent sinn og blikk for det unike.

Som et resultat er det ingenting som er “typisk drivkraft”.det har utvilsomt kommet til fordel for våre kunder og partnere, og har gitt oss plass i porteføljen til et spekter av kunder som spenner fra håndverkerne på hjørnet til store, internasjonale oljeselskaper og offentlige etater. vår portefølje gir oss muligheter til å utfolde oss med farger, ord, bilder, klikk, kunnskap, uttrykk og inntrykk i en lang rekke retninger og fasonger.

drivkraft består ikke av ja-menn eller selvsagt-damer. vårstyrke ligger i vår unike sammensetning. den åpne tonen, den naturlige kreativiteten og gode dynamikken vi har innadi byrået gir utelukkende positive resultater for de vi får gleden av å dele det med.

KREATIVITET MELLOM PERMENEvi har også våget å være annerledes ved å starte et eget forlag, drivkraft Forlag aS.

gjennom en rekke vakre og prisbelønnede utgivelser, nasjo-nalt og internasjonalt, både i bok- og bladform, har vi opp-arbeidet oss et renommé og en erfaring få andre reklame- og mediebyråer kan matche.

drivKraFT

kunsten å enGAsJeRe

64

www.drivkraft.no

vi liker å spille på folks følelser. vi liker å skape eierskap. vi liker å promotere alt som påvirker folks dagligliv. vi likerå få folk til å tenke, og vi liker å jobbe med ting som er direkte målbart.

Men mest av alt liker vi det vi gjør.

Kan du tenke deg en fremtid innen reklamebransjen? Har du skapende talent og vil vite mer om hvordan du kan ta skrittet videre?

Gå inn på www.drivkraft.no for å lese mer om oss og våre kunder. Her kan du også se om vi trenger flere på laget. Kanskje du er den neste?

Drivkraft er et reklamebyrå som holdertil i Stavanger. vi har kunder innen det meste, fra de minste til de største, og har konstant hodene i bløt for å holde dem på topp.

drivkraft har 11 ansatte.

vi er fl inke med røde tråder, og gjør våre kunder og hverandre gode.

Kontakt:drivkraft aSSaudagata 24012 Stavanger(+47) 51 50 68 80post@drivkraft.no

Drivkraft

Trøndelag

Medier ogkommuni-

kasjon

65

vil du ut i jobb om 1 år, 3 år eller 10 år? innen landbruket har du alle muligheter!

Kunnskap om landbruk og naturforvaltning er avgjørende når det gjelder å løse framtidas utfordringer innen miljø, klima og energi. det er behov for folk med landbruksutdan-ning for å møte framtidas behov for rådgiving, undervis-ning, forsking og forvaltning.

noen blir bønder og mange blir noe helt annet. For den som skal dyrke jord og stelle dyr er kompetanse viktig. For de som ikke skal bli bønder er det fl ere veier fram til jobb innen landbruket, både for praktikere og for de som trives godt på skolebenken.

landbrukskompetansen er internasjonal, og arbeidsmulig-hetene spenner over et vidt spekter innen privat og offent-lig sektor. Bachelor- og mastergrader i de tradisjonelle land-bruksfagene er ettertraktet hos mange arbeidsgivere både innen landbruk, privat næringsliv og offentlig forvaltning. Turisme, jakt og fi ske, lokal og regional matkultur, tjenester som snørydding, energiproduksjon og tilrettelegging av naturopplevelser er andre aktuelle arbeidsområder.

Matindustrien er norges største landbaserte industrisektor. Hver tiende bedrift er en landbruksbedrift, så landbruks-

kompetanse er viktig både for matproduksjon og for å sikre at vi fortsatt kan ha en god plante- og dyrehelse. På verdens-basis må noen sørge for å skaffe mat nok til alle i framtida.

dersom du ønsker en utdannelse innen landbruk/natur-bruk, har vi videregående skoler i Trøndelag som tilbyr utdan-ning innen blant annet naturbruk og agronomi:

• Skjetlein vgS - www.skjetlein.vgs.no

• Frøya vgS - www.froya.vgs.no

• rissa vgS - www.rissa.vgs.no

• Øya vgS - www.oya.vgs.no

Velkommen inn i landbruket.www.bondelaget.no/sortrondelag

SØr-TrØndelag BOndelag

skAP en kARRIeRe Innen lAndBRuk

66

– Med naturen som verdens største kontor!visste du at oppdrettsnæringen er norges nest største eksportnæring? Trives du ute i frisk luft eller vil du sitte inne og forske? Uansett om du mener at din PC eller spaden er ditt viktigste verktøy; innen naturbruksfagene er det plass til alle.

det viktigste er at du som velger naturbruk er interessert i naturen, har praktisk håndlag, trives med å samarbeide med andre og har omsorg for mennesker, dyr og miljø. du bør like å arbeide ute, under varierende natur- og klimaforhold.

Hvis du velger vg3 naturbruk, gir utdanningsprogrammet studiekompetanse med mulighet for videre studier ved høyskoler eller universiteter. de øvrige vg3 gir yrkeskompetanse. du kan få arbeid innen ulike naturbruksyrker hvor det kreves forståelse for sammenhengen mellom biologisk produksjon, naturens tålegrenser og menneskelig aktivitet.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.bondelaget.no/sortrondelag - www.marineharvest.no - www.skjetlein.vgs.no

naTUrBrUK

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Naturbruk –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Naturbruk –> For lærere - Kompetansemål

naTU

rB

rU

K

67

allerede som 13-åring hadde Trond Fjeldvær sinførste jobb i oppdrettsbransjen. nå jobber han som driftsleder på et matfi skanlegg, hvor han sørger han for at fi sken vokser fra yngel til slakte-ferdig laks, klar for middagsbord over hele verden.

norskehavet står rett inn på Helsøya, som ligger i Hitra kom-mune, lengst ut i havgapet i Sør-Trøndelag. nærmeste nabo i vest er island. Kaldt og klart vann gjør dette til et sted laksen trives godt.

– vi har det som plommen i egget, eller snarere laksen i vannet, smiler Trond Fjeldvær.

Han er driftsleder på Marine Harvest sine matfi skanlegg på Helsøya. der har han ansvar for at 780.000 fi sk trives og vokser seg stor.

– dette er egentlig et lite matfi skanlegg. vi får yngelen når den er 60 til 130 gram, og vi slakter den etter ett til halv-annet år, når vekten er mellom fem og seks kilo, forteller Trond. Syklusen er egentlig to år, med klargjøring, vekst-periode og slakt.

– det er veldig spennende å følge fiskens utvikling. vi sammenligner oss både med andre anlegg og med tidlig-ere år her på Helsøya, sier Trond.

FRA GRUNNKURS TIL DRIFTSLEDERSom 25-åring er Trond blant de yngste driftslederne i MarineHarvest. allikevel har han allerede skaffet seg masse erfaring.

– da jeg var 13 år gammel, hadde jeg min første jobb som ferievikar på et matfi skanlegg. Jeg fant raskt ut at dette var noe jeg trivdes med, sier Trond.

Som utdanning har han grunnkurs i naturbruk og vK1 i akvakultur. deretter ble han lærling i Marine Harvest. etter å ha tatt førstegangstjeneste i militære gikk han rett inn i stillingen som driftsleder.

– Jeg trives veldig godt. det er mye ansvar og interessante og varierte arbeidsoppgaver. ingen uker er like. i tillegg har vi sesongvariasjoner, med travle tider om sommeren og høsten, når slaktingen begynner, sier Trond.

TRYGG ARBEIDSPLASS25-åringen har ingen problemer med å anbefale en karriere innenfor oppdrett:

– det skjer noe nytt hele tida, og jobben passer for deg som vil ha utfordring og spenning i en vekstnæring. du må like å være ute, og det er en stor fordel hvis du har erfaring fra sjøliv og båt, sier Trond.

Marine HarveST

FØlG FIskensutvIklInG!

Driftsleder Trond Fjeldvær på Marine Harvestanlegget på Helsøya i Hitra kommune.

68

MarineHarvest

Trøndelag

Naturbruk

Han er sikker på å ha en trygg arbeidsplass også i framtida.

– Oppdrett er en framtidsnæring med gode muligheter for deg som vil noe med karrieren din, sier Trond, som selv vur-derer å gå videre med en høyskoleutdanning.

– Foreløpig stortrives jeg på Marine Harvest på Helsøya, men arbeidsgiveren min stiller også opp hvis jeg ønsker å gå videre og lære mer, sier Trond.

GODT ARBEIDSMILJØMarine Harvest har oppdrettsanlegg langs store deler av norskekysten, og arbeidsmiljøet er svært godt uansett hvor man kommer.

– vi har en arbeidsgiver som virkelig tar vare på folkene sine, og samtidig er muligheten åpen for å fl ytte litt på seg, sier Trond, som er stolt av jobben sin.

– alle gjør sitt ytterste for at fi sken skal trives og ha det bra, og da oppnår vi god vekst, sier 25-åringen.

VERDENS BESTE PÅ FISKHvis du får jobb i Marine Harvest norway, er du med på laget til verdens største lakseeksportør. Selskapet regnes i tillegg som verdensledende på kunnskap og kvalitet innenfor sitt fagfelt.

Hr-direktør Jorunn Skjoldvor Foss kan fortelle at Marine Harvest er et verdensomspennende selskap som eksporterer 270.000 tonn fi sk i året. dette betyr at selskapet bidrar stort til norsk eksport.

– nest etter olje og gass kommer ørret og laks opp som norges største eksportvare. vi skal være stolte av å ligge i verdens-toppen når det gjelder kunnskap om oppdrettsnæringen, sier Jorunn.

EN INDUSTRI I VEKSTOppdrettsnæringen er i sterk vekst, og Marine Harvest trenger nye folk for å øke kompetansen og utvikle næringen videre.

– vi trenger mange unge, entusiastiske, rause, handlekraftige og serviceinnstilte medarbeidere. vi skal rekruttere folk med fagbrev i næringsmidler, automasjon og akvakultur, samt biologer, veterinærer, økonomer, teknikere og selgere, for-teller Jorunn.

Med kontorer og anlegg langs kysten fra nordland i nord tilFlekkefjord i sør, betyr dette en landsomfattende rekruttering.

– Marine Harvest er den rette arbeidsplasen for ungdom som har lyst til å jobbe i frisk luft, ha fl eksible arbeidstidsordninger og i tillegg jobbe i en internasjonal, spennende næring hvor man kan reise ut og oppleve verden, sier Jorunn.

Det er mye ansvar og interessante og variertearbeidsoppgaver. Ingen uker er like. I tillegghar vi sesongvariasjoner, med travle tider om sommeren og høsten...

”www.marineharvest.com

Marine Harvest Norways hovedkontorligger i Bergen. Selskapet er en del av konsernet Marine Harvest aSa, som er notert på Oslo Børs og har rundt 6200 ansatte og aktivitet i 22 land.

Marine Harvest norway er norges største produsent av laks. vi levererrundt 200 000 tonn laks hvert år fra anlegg som strekker seg langs norske-kysten, fra Flekkefjord i sør til Sørfold nord for Bodø. det meste av laksen eksporteres til europa, USa og asia. vår virksomhet dekker hele verdi-kjeden, fra stamfi sk, rogn, smolt, mat-fi sk og prosessering, til distribusjonog salg. i hele Marine Harvest norwayer det rundt 1270 ansatte. Selska-pets virksomhet er delt inn i fire geografi ske regioner, samt en egen region for ferskvannsvirksomheten.

Kontakt:Sandviksboder 78a5035 Bergen(+47) 21 56 23 00norway@marineharvest.com

69

Skjetlein videregående skole er en naturlig vei til fag-, yrkes- og studiekompetanse, der elevene får kontakt med næringsliv og forskningsmiljø allerede fra vg1.

Skjetlein videregående skole på leinstrand, ca. 15 km sør forTrondheim sentrum, gir deg mange valgmuligheter innen det videregående skolesystemet. vi utdanner folk for yrkes-livet innen blant annet naturbruksfag som innbefatter jobber med blant annet hester, dyr, landbruk, friluftsliv, turisme og naturforvaltning og miljø. vi har også internatplass for elever som kommer langveis ifra eller lokale elever som ønsker å bo tett på skolen.

den grønne sektoren gir deg mulighet til å velge en anner-ledes skolehverdag. På Skjetlein vgS lærer du om bruk av naturen i yrke eller fritid, og bør helst ikke være redd for å ta et tak i ute i naturen. du er mye ute, jobber ofte prak-tisk og får lærer ved kombinere teori og praksis.

NYE SKJETLEIN!Mye skjer rundt Skjetlein. ny stall og ridehall er allerede ferdig til bruk, og ved skolestart i 2013 vil vi også ta i bruk nyskolen med ny kantine, idrettshall, realfagslab, bibliotek, nytt elevinternat og nye klasserom. det ligger derfor til rette for en riktig spennende skolehverdag på Skjetlein i årene som kommer.

SKJETLEIN – SKOLE OG GRØNT KOMPETANSESENTER(SGK) PÅ SAMME TUN.Skolen har også et tett samarbeid med SgK. i løpet av våren 2013 vil SgK fl ytte inn i gamlefjøset på tunet ved skolen.

Skolen vil dermed kunne tilby nye typer læringsaktiviteter der innovasjon og entreprenørskap blir ytterligere vekt-lagt. dette vil gjøre elever godt rustet til å møte dagens og morgendagens utfordringer i arbeids- og samfunnsliv.

Under følger en oversikt over vårefagtilbud innen den grønne sektoren:

• vg1 naturbruk

• vg1 dyr med realfag (spes. studiekompetanse)

• vg2 landbruk og gartnernæring

• vg2 anleggsgartner- og idrettsanleggsfag

• vg2 Heste- og hovslagerfag

• vg3 landbruk

• vg3 Studieforberedende vg3 innen naturbruk

• vg3 påbygging til generell studiekompetanse for yrkesfaglige utdanningsprogram

Vg1 naturbruk med valgfri fordypning i:innen faget Prosjekt til fordypning kan eleven velge mellom følgende fordypninger:

• landbruk

• Hest

• Sports- og familiedyr og hund

Kontakt:Skjetlein videregående skole7083 leinstrand (+47) 72 59 47 00(+47) 72 59 47 10 (Faks)postmottak.skjetlein@stfk.no

SKJeTlein vgS

mulIGHeteR I nORd

70

– Trivsel med mat og mennesker!Mat er mer enn føde. Mat er råvarer, godt håndverk, design og presentasjon. god mat får folk til å trives og da trives også du. Bon apetit!

du som velger restaurant- og matfag har gjerne godt håndlag, du er kreativ, nøyaktig og renslig. Og du liker å gi god service. Til kunder og kolleger.

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen blant annet hotell- og restaurantnæring og næringsmiddelindustri, men også til arbeid i bedrifter som produserer kjøtt-, fi ske-, drikke-, bake- og matvarer. Kunnskaper om egne og andres kulturer og mattradisjoner og om næringsmidler, kosthold og helsefremmende livsstil er viktig.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.stabburet.no www.nhomatogbio.no - www.kjottbransjen.no - www.gastronomi.no www.umb.no/ikbm.no - www.mattilsynet.no - www.matfag.nowww.nettoppfi sk.no - www.tine.no - www.meny.no

reSTaUranT- Og MaTFag

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Restaurant- og matfag –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Restaurant- og matfag –> For lærere - Kompetansemål

reSTa

Ur

an

T- Og

MaTFa

g

71

Fremtiden ser lys ut for Birger og ruben. ikke bare er de ansatt i en av landets beste og tryg-geste lærlingbedrifter, men etter læretiden skal de også fl ytte inn i det nye hypermoderne meie-riet på Jæren. da er det lett å forstå at humøret er på topp hver eneste dag.

Oppfølging. Miljø. Trivsel. ingenting er viktigere for en ung lærling som nettopp har gått ut i jobb etter utallige år på skole. det kan til tider være en tøff omstilling, men da er det opp til arbeidsgiver å legge til rette for at dette skjer så mykt som mulig. For næringsmiddelfaglærlingen Birger Kvia Hobberstad (19) har overgangen vært smertefri, og ikke overraskende gir han store deler av æren til Tine.

– Jeg stortrives i Tine og har følt meg velkommen fra før-ste dag. Oppfølgingen har vært kjempegod, mentorene er dyktige og jeg føler jeg kan senke skuldrene når jeg er på jobb. Og når skuldrene er nede, gjør man automatisk en bedre jobb, smiler Birger.

HAR KONTROLL PÅ MASKINENEHar du i senere tid bøttet nedpå en proteinshake før eller etter trening, er sjansen stor for at det nettopp er Birger som har kvalitetssikret pulveret.

akkurat nå er han stasjonert på ”Tørkå” hvor tørkeproses-sen av proteinpulveret skjer. Her står store automatiserte maskiner og durer mens Birger kontrollerer prosessen i kontrollrommet.

– i tørkeprosessen er det jeg som passer på at overgangen fra fl ytende til pulver skjer uten komplikasjoner. det vil si at jeg måler trykk, kontrollerer ingredienser og sjekker temperatur. det høres kanskje ut som enkel jobb, men det er hele tiden viktig å ha kontroll på tid, tall og temperatur.

FAGPRØVE? INGEN PROBLEMen annen som også er dypt inne i læretiden hos Tine erprosessoperatørlærlingen ruben vold (20). Han har bare noen måneder igjen før fagprøven skal bestås, men etter en meningsfull læretid og tidligere utplasseringer og sommerjobber i Tine, er han ikke det minste redd for at han skal feile.

– Jeg føler meg utrolig godt forberedt og er ikke det minste nervøs før fagprøven. Så kan man jo stille spørs-mål om det er Tine eller klisterhjernen min som skal ha æren, ler ruben.

STORE FREMTIDSPLANERTil daglig jobber han i ysteriet i Hå kommune og er sterkt delaktig i den daglige produksjonen av ost, som hver dag går ut til hundretusener av konsumenter.

Tine

en kARRIeReRettetFRemtId!

72

TINE Gruppa er en av norges største næringsmiddelbedrifter og leveran-dør av kjente merkevarer som Jarls-berg, norvegia, Biola, YT, litago og Piano. Tine eies av 15.000 melke-bønder i samvirke. Konsernet består av både norske og utenlandske hel- og deleide datterselskaper, blant annet diplom-is, FellesJuice, Werners-son Ost i Sverige og norseland inc.i USa. Tine gruppa har 5500 ansatte og ca. 19 milliarder i omsetning i 2011.

Karrieremuligheter:Tine har en lang verdikjede med et mangfold av jobber og karriereveier. vi er opptatt av å gi våre ansatte muligheter til faglig og personligeutvikling, både gjennom arbeids-oppgaver og kompetansepåfyll.

www.tine.no

Han trives svært godt med ansvaret han har fått og har alle-rede lagt planer for hvordan fremtiden hans vil bli seende ut.

– Jeg er fast bestemt på å utvikle meg videre innenfor Tine, og har derfor planer om å studere Matteknikk ved Trondheim Fagskole. Hva som skjer etter det vet jeg ikke, men det hadde vært spennende å kunne jobbe for Tine på Måltidets Hus i Stavanger, hvor fokuset er på forskning og utvikling, forteller han.

Birger på sin side heller mer mot en lederstilling, og da kanskje på landets største meieri som åpner på Kviamarka i rogaland i 2012.

– Personlig kunne jeg tenke meg å jobbe som avdelingsleder etter noen år her i Tine. Mulighetene for å utvikle seg innad i bedriften er så gode at det fi nt kan la seg gjøre. Fremtidig avdelingsleder på landets største meieri er jo en spennende tanke. Men først må jeg jo bestå fagprøven, fl irer han.

det nye meieriet på Jæren vil være på 27.000 kvadratmeterog skal produsere kjente merkenavn som norvegia, Jarlsberg, smør og andre produkter. i tillegg skal anlegget foredle 200 millioner liter melk årlig. dette er dobbelt så mye som lan-dets nest største anlegg.

Ruben Vold har kun måneder igjen før han skal ta fagprøven.

Ruben Vold (t.v) og Birger Kvia Hobberstadstortrives og satser å utvikle seg videre i TINE.

Jeg stortrives i TINE og har følt meg velkom-men fra første dag. Oppfølgingen har værtkjempegod, mentorene er dyktige og jeg følerjeg kan senke skuldrene når jeg er på jobb.Og når skuldrene er nede, gjør man automatisken bedre jobb...

”

TINE

Trøndelag

Restaurant-og matfag

73

Meny er en arbeidsplass for de som er glade i mat og mennesker. i tillegg er det store karriere-muligheter i kjeden.

På Menyskolen får alle ansatte god opplæring slik at de skal føle seg trygge og stolte i arbeidet. gjennom nett-kurs og klasseromskurs kan man utvikle sin kompetanse innenfor personaladministrasjon, kommunikasjon, intervju, rekruttering, praktisk ledelse, ferskvare, kasse, kolonial, frukt og grønt, iT-systemer, HMS, tryggmat og mange andre områder.

gjennom Menys populære traineeprogram kan man utdanne seg til å mestre stillinger som butikksjef eller ferskvaresjef i en av butikkene i norge.

– Jeg angrer ikke på at jeg valgte å bli butikkslakter. drøm-men er å bli ferskvaresjef, sier aleksander som er blitt tatt opp som deltaker til Menys traineeprogram fra høsten av.

det er en perfekt mulighet for å oppnå drømmen om å bli øverste sjef for avdelingen.

– Muligheten for å lære noe nytt er viktig. det viktigste i stil-ingen min er å ha en god dialog med kunden. de ansatte må ha god kunnskap om mat og matlaging, slik at man kan gi gode råd og tips angående tilberedning og tilbehør.

Hvert år tar Meny inn mellom 50 og 70 lærlinger i fagene butikkslakter, sjømathandler og salgsfaget. Meny har fokus på at læretiden skal gi lærlingene faglig trygghet, personlige utfordringer og ikke minst arbeidsglede. de aller fleste av våre lærlinger fortsetter å jobbe i Meny etter endt lærlingtid. For å kunne gå opp til fagbrev, må man ha fullført 2 år på videregående skole, samt ha to 2 års læretid i butikk.

BUTIKKSLAKTERButikkslakteren har vanligvis ansvar for kjøttproduktene i butikkens ferskvareavdeling og representerer det viktigesisteleddet ut mot forbruker. Kunnskap om kundbehand-ling og salg er derfor like viktig som kunnskap om produkt-ene. Butikkslakteren skal være kundens rådgiver. Butikk-slakterfaget omfatter også ferdigmat, fi sk, ost, grønt ogbakervarer, med fokus på salg og kundebehandling. Øko-nomi og markedsføring er også viktige elementer i faget.

SJØMATHANDLERFiskedisken er en viktig del av butikkens ferskvareavdeling. en sjømathandler må kunne presentere og selge produk-tene på en måte som sikrer god kvalitet, trygg mat, god utnyttelse av råvarene, god økonomi og tillit hos kundene. du arbeider med rene råvarer som krever riktig behandling og produksjon av ferdige produkter for salg. du må være

MenY

mAnGe mulIGHeteRI menY

74

Meny er den største og mest ekspan-sive supermarkedskjeden i norge. i dag har Meny ca. 8000 ansatte og har som mål å åpne butikk nr. 200 i 2014.

Hvert år tar Meny inn mellom 50 og 70 lærlinger i fagene butikkslakter,sjømathandler og salgsfaget (ser-vice og samferdsel). Meny utviklersine ansatte og tilbyr et bredt utvalg fagkurs og lederkurs gjennom Meny-skolen. dette omfatter også ett-årigetraineeprogram i butikkfag og fersk-vare, samt 3-årig lederutvikling-program.

i Meny kan du jobbe med alt fra kundebetjening i kassen til fersk-vare, kolonial, butikkledelse, service og administrasjon.

les mer om karrieremuligheter på:www.meny.no

Kontakt:Meny aSTlf: 21 61 20 00

like glad i mennesker som du er i sjømat, ha gode kunnskaper om kvalitet, håndverksmessige ferdigheter og delikat og kreativ presentasjon av sjømatproduktene.

SALGSMEDARBEIDERvåre kunder skal alltid føle seg trygge på at de får den hjelp og veiledning de ønsker i våre butikker. god service er vårt varemerke og vi har behov for folk som kan og vil yte god service. godt kjennskap til alle deler av butikkdriften, de ulike systemene våre samt god økonomisk forståelse gir sunne og fl otte butikker som igjen gir fornøyde kunder. en overordnet forståelse av hvordan de ulike avdelingene sam-handler er også nødvendig for å skape de beste butikkene.

FRA FLASKEGUTT TIL SJEFlasse startet sin karriere i Meny som 14-åring. Han hadde egentlig ingen planer om å jobbe i butikk. nå er han leder for 18 personer i ferskvareavdelingen og ansvar for den daglige driften av ferskvarelinjen.

– Jeg begynte som sommerhjelp og fl askegutt. Jeg trivdes så godt at jeg fortsatte å jobbe deltid ved siden av studiene. Planen var å bli kokk, men jeg fant ut at butikkslakterfaget passet meg bedre. Jeg fi kk stillingen som ferskvaresjef alle-rede som 22-åring.

Han hadde aldri trodd at han skulle få en sjefsstilling så tidlig i karrieren. gjennom fl ere kurs og programmer som Meny til-byr, kan han føle seg trygg og være en god leder for avdelingen. Som sjef må lasse også ta seg av administrative oppgaver, sørge for at alle avdelinger har nok varer og at lønnsomheten ivaretas. aleksander og lasse synes begge at et godt arbeids-miljø er viktig, og nettopp deT er det i Meny.

SATSER DU PÅ MENY – SATSER MENY PÅ DEG

www.meny.no

T.v: Ferskvaresjef Lasse i humørfylt dialog på arbeidsplassen.Nede: Aleksander trives svært godt som butikkslakter i Meny.

Meny AS

Trøndelag

Restaurant-og matfag

75

reiselivsnæringen byr på mange muligheter! Her fi nnes jobber innen overnatting, servering, opplevelse og destinasjoner. reiselivet har behov for unge, positive og engasjerte mennesker.er du kanskje en av dem?

ingen dag er lik og alle gjestene er forskjellige. derfor er en jobb innen reiseliv full av spennende utfordringer. det er utrolig gøy når man klarer å løse utfordringene som dukker opp, enten alene eller i lag med kollegaer. du vil kunne reise og arbeide over hele verden dersom du ønsker det.

– For å jobbe med reiseliv må du være løsningsorientert, like å arbeide med folk samtidig som du liker å møte nye utfordringer. Med en utdanning innen hotell, restaurant eller reiseliv vil du garantert stå godt rustet til disse opp- gavene, sier Hilde veum, rådgiver i nHO reiseliv.

reiselivsnæringen trenger arbeidskraft innenfor mange områder, blant annet økonomi, salg, markedsføring, drift og ledelse, booking, restaurant, helse, miljø og sikkerhet. du kan jobbe med noe du interesserer deg for, enten det er hester, alpint, mat og drikke, fjellklatring eller strandliv!

– Har du et fagbrev som kokk, servitør, reiselivsmedarbeider eller resepsjonist, vil du oppleve at jobbmulighetene er gode. det fi nnes også mange utdanningsmuligheter påhøgskoler og Universitet for dem som ønsker seg en fremtid innen reiselivsnæringen – vi trenger flinke folk, avslutter veum.

NHO Reiseliv representerer mer enn 2300 bedrifter innen reiseliv, servering, overnatting, opplevelse og annen reise-livsvirksomhet. i medlemsmassen finnes alt fra store nordiske og internasjonale hotellkjeder til små lokale enkeltmannsforetak.

For mer informasjon:verdenerdin.no reiselivsutdanning.no nhoreiseliv.no

leTer dU eTTer en

sPennende OGutFORdRende JOBB?

76

– Salg, service, sikkerhet og smil!Service- og samferdelsfaget er inngangsporten til et spennende valg mellom 8 ulike fagområder. Salg, administrasjon, sikkerhet, iKT Service, logi-stikk, yrkessjåfør, resepsjons- og reiselivsfaget er stikkordene. Har du lyst hardu lov - og husk at smilet og det gode humøret ikke kan læres – det må komme innenfra!

du bør derfor være høfl ig, utadvendt og serviceinnstilt. Trives du med andre mennesker? du må også ha respekt for ulike kulturer, tradisjoner og etiske normer.

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker i et bredt spekter av service-bransjer, fra salg til transport. i disse bransjene står kunnskaper om lover og forskrifter og evnen til å analysere kundenes behov for å kunne foreslå tradisjonelle og nye løsninger sentralt.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.nhoreiseliv.no

SerVICe Og SaMFerdSel

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Service og samferdsel –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Service og samferdsel –> For lærere - Kompetansemål

Ser

VIC

e Og

SaM

Ferd

Sel

77

gOde TiPS

tIl å GJØRe etGOdt JOBBInteRvJu1. PLANLEGG DET PRAKTISKEBestem antrekket dagen før. velg noe som du vanligvis føler deg vel i, hvis ikke kleskoden krever bestemte typer klær. Beregn reisetiden dit du skal, og pass på at du har tatt høyde for forsinkelser, kø, osv. Møt presis!

2. HVIL PÅ DINE FORBEREDELSERMed gode forberedelser stiller du roligere og mer vel-formulert til intervjuet. Ta med notatene du har gjort på forhånd, og Cv og søknad. vær forberedt på å gi en sammenhengende presentasjon av deg selv, å utdype ting du skrev i søknaden, og å forklare eventuelle huller i Cv’en.

3. VIS AT DU ER MOTIVERTenhver arbeidsgiver ønsker medarbeidere som har lyst til å gjøre en god jobb, og er ekte interessert i oppgaver og fagfelt. Begrunn din interesse for jobben og vis hvordan din interesse også har forbindelse med f.eks. studievalg, fritidsinteresser og frivillige verv.

4. VÆR AKTIV, MEN IKKE EPLEKJEKKvis initiativ og smidighet under samtalen. Still gjerne spørsmål, og pass på at du får fl ettet inn de tingene du har tenkt ut, selv om det ikke spørres direkte etter dem. avklar eventuelle uklare spørsmål før du svarer, men

ikke avbryt intervjueren. Husk god blikkontakt og et fremoverlent kroppsspråk!

5. PRESENTÉR DIN AKADEMISKE KOMPETANSESom akademiker må du være god til å vise sammen-hengene mellom dine studier, annen relevant erfaring og arbeidsoppgavene i den jobben du søker. Bruk gode eksempler til å illustrere, og vis både resonnerende og refl ekterende ferdigheter i praksis.

6. BEREGN DITT PUBLIKUMikke alle arbeidsgivere er like kjent med terminologien innen spesifi kke fagområder, eller innholdet i grader og karaktersystem. Unngå akademisk ”stammespråk”, og oversett det du har gjort til alminnelig og lettfattelig språk.

7. SVAR ÆRLIG OG STRATEGISK i løpet av et intervju vil det som regel dukke opp kinkige spørsmål, f.eks. ”Hva vil du si er dine svakeste sider?” Svar sant og relevant i forhold til jobben, men si heller ikke mer enn du behøver. vis dessuten at du har selvinnsikt, og tar ansvar for din innfl ytelse på andre.

Artikklen er hentet fra magasinet Prospekt, utgitt av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo.

78

– Stålkontroll og millimeterpresisjon!Med maskiner og utstyr skal landet bygges, og du kan være sikker på at du fårhåndtere avansert produksjonsutstyr og fingre med teknologi i verdens-klasse hvis du velger en fremtid innen teknikk og industriell produksjon. i norge fi nner du høyteknologiske bedrifter og avanserte produksjonsmiljøer omtrent på hvert gatehjørne – og det satses på innovasjon og nytenking som aldri før!

Vil du være med?du som velger TiP bør ha praktisk sans, godt håndlag og være nøyaktig. du bør både kunne arbeide selvstendig og samarbeide med andre interessefor ny teknologi er også viktig. Utdanningsprogrammet fører fram til yrkerinnen teknisk industri, skipsindustri, teknoindustri, bilindustri, kjemisk prosess-industri og i oljebransjen. Helse, miljø og sikkerhet står sentralt i disse yrkene,hvor det å arbeide etter prosedyrer og tegninger, og med registrering og dokumentasjon, er svært viktig.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.statoil.comwww.teekaypetrojarl.com - www.bilfag-trondheim.nowww.fmctechnologies.com

TeKnIKK Og IndUSTrIell PrOdUKSJOn

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Teknikk og industriell produksjon –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Teknikk og industriell produksjon –> For lærere - Kompetansemål

TeKn

IKK

Og

Ind

USTr

Iell Pr

Od

UK

SJO

n

79

geofysikere. Petroleumsindustriens rakett-forskere. Kanskje ikke helt riktig, men ordet gir i hvert fall de samme vibbene. Og jobben, den er vel så spennende.

– å ha en interesse for realfag er alfaomega hvis du grubler på en karriere innen olje- og gassbransjen, forteller anne Stav (25), geofysiker ved Statoils kontor på Forus.

DIREKTE FRA STUDIER TIL STATOILdet var aldri noen tvil om hvilken retning anne ønsket å gå etter videregående. etter lang tids forelskelse i natur-fag og realfag og med en stigende interesse for geofysikk, startet anne på UiBs meteorologi- og oseanografi studier med et ønske om å bli geofysiker. For å gjøre en lang historie kort, drøye fem år etter var hun innehaver av en imponerende mastergrad i petroleumsgeofysikk og en del av det fremragende graduateprogrammet til Statoil.

– Som graduate får man en lærerik innføring i hva stil-lingen og bransjen dreier seg om. i starten drar man på innføringskurs, blir informert om industrien, får høre om felles verdier og de langsiktige planene til Statoil. etter hvert får man forskjellige oppgaver, for eksempel å samarbeide multidisplinært, altså med kolleger med en annen utdanningsbakgrunn, for å planlegge et fi ktivt

olje- og gassfelt på best mulig måte. det er utrolig givende og ikke minst spennende, sier anne.

ANSVARLIG FOR OLJEFELTUTVKLINGHver graduate får i løpet av programmet også en utvi-klingsplan som inneholder hva som bør læres, hva som forventes og personlige målsettinger. i tillegg har en ledende geofysiker – såkalt fadder – ansvar for at anne får svar på eventuelle spørsmål som måtte oppstå i de første årene på kontoret.

– Hele opplegget rundt de nyansatte er veldig betryg-gende, mener 25-åringen.

geofysikeren har med andre ord fått en fi n start på opp-holdet i Statoil. det multidisiplinære teamet hennes på rundt tjue personer er blant annet ansvarlig for drene-ringsstrategi, planlegging av nye brønner og generell feltutvikling på oljeplattformen Snorre B i nordsjøen. For annes del betyr det å bidra med nøye tolkning av undergrunnen.

– en geofysikers oppgave er å samle inn seismiske data og deretter lese denne informasjonen for å gjøre seg et bilde av hva som befi nner seg under havbunnen. er det stor sjans for treff eller er sjansen minimal, forklarer hun før hun utdyper.

STÅR HUN BAK

nORGes nestestORe OlJeFunn?

Foto: Alf Ove Hansen

80

– det blir jo en del kontorarbeid. det følger jo automatisk med i jobben. Men vi får også muligheten til å dra på lære-rike feltkurs til eksempelvis Spania og USa, og for en reise-glad person som meg er det midt i blinken, gliser hun.

KAN JOBBE I HELE VERDENreisemulighetene er noe som har tiltrukket anne fra før-ste dag. Med jobbmuligheter over hele verden, er det bare fantasien som setter stopper for hvor hun kommer til å bosette seg. Hun understreker likevel at det viktigste nå er å jobbe med de forskjellige emnene innen geofysikk, skaffe seg betydningsfull erfaring og deretter begynne å tenke konkret på opphold i utlandet.

– Om noen år tar jeg gjerne noen år i utlandet. Favoritten nå er vel egentlig rio de Janeiro i Brasil. der er det jo en stigende trend i bransjen. eller kanskje oljebyen Houston, sier hun med et smil om munnen.

Hvis hun en gang velger å fl ytte på seg, håper hun at erstat-teren hennes i norge er på plass umiddelbart. grunnen er enkel, det fi nnes rett og slett ikke noe bedre.

– Olje- og gassbransjen har en lys fremtid og vi trenger fl ere ingeniører, geologer og geofysikere. i Statoil har vi et godt arbeidsmiljø, gode opplæringsprogrammer og trygge arbeidsmetoder, så alt ligger til rette for en fin tid som ansatt, avslutter anne.

Statoil er et internasjonalt energi-selskap med virksomhet i 34 land. Basert på mer enn 35 års erfaring fra olje- og gassproduksjon på norsk sokkel, anvender vi teknologi og nyskapende forretningsløsninger for å møte verdens energibehov på en ansvarlig måte.

vi har hovedkontor i norge, 20.000 ansatte over hele verden og er børs-notert i new York og Oslo.

Er du klar for å satse på en karriere innenfor realfag?

les mer om aktuelle stillinger, og hvordan du kan få en karriere i Statoil på våre nettsider:

www.statoil.com/careers

Statoil

Trøndelag

Teknikk ogindustriellproduksjon

Foto: Statoil

81

den marine næringen og spesielt oljeindustrien er big business i norge. Teekay Petrojarl er invol-vert i begge industriene og har med årene blitt nord- sjøens største operatør av FPSO-fartøy. vi har tatt en prat med en ingeniør som kanfortelle oss litt om denne spennende bransjen.

navnet er rolf Magne nyland. Utdannet sivilingeniør i marin teknikk på nTnU, fartstid i Forsvaret og med erfaring innen undervannsteknologi, Han jobber nå som kvalitetsingeniøri FPSO-rederiet Teekay Petrojarl. det gjelder å holde tunga rett i munnen når man jobber i oljebransjen, men rolf Magne er snill nok til å gi oss en liten innføring i hva han og bedriften gjør på daglig basis.

– FPSO er rett og slett en forkortelse for Floating Production, Storage and Offl oading, og brukes som en betegnelse på oljeproduksjonsskip som brukes i petroleumsvirksomhet til havs for å produsere, lagre og eksportere olje. de fleste FPSOene har tradisjonell skipsform, men etter oppkjøpet av Sevan Marine har vi også inkludert sylinderformede FPSOer i vår fl åte (se bilde).

VOKSER STADIGTeekay Petrojarl har lang erfaring med fl ytende produksjon og er inne i en periode med sterk vekst. det kanadiskeide

selskapet har blant annet kjøpt store deler av aksjene ogtre av FPSO-fartøyene til det kjente norske selskapet Sevan Marine i løpet av det siste året, noe som bare bekrefterselskapets styrke i bransjen. rolf Magne mener slike hand-linger er med på å skape en unik kompetanse for de ansatte, og er rask med å anbefale Teekay Petrojarl til unge mennesker med høyere teknisk utdanning eller fagbrev.

– det er så mye forskjellig teknologi innen oljeindustrien.Overtakelsen av enhetene fra Sevan Marine, som er unike i sitt felt, har gjort at vi ansatte får en bredere kompe-tanse og blir enda bedre. det tror jeg er noe av det mest positive med å jobbe her.

– en annen ting som er kjempebra ved Teekay Petrojarl ermuligheten til å være involvert i anskaffelse av nye FPSO-er eller ombyggingsprosjekter hele veien fra planlegging til drift.

MULIGHETER TIL Å JOBBE I UTLANDETTeekay Petrojarl eies som nevnt av det kanadiske selskapet Teekay, men drifter selv kontorer i Brasil og aberdeen. alt ledes fra hovedkontoret på Solsiden i Trondheim. det betyr at det er gode muligheter for de ansatte å dra på et aldri så lite internasjonalt eventyr hvis sjansen byr seg.

– Jeg kunne helt klart tenkt meg å ta noen år i utlandet. Hvis det dukker opp en stilling som passer, skal du ikke se bort ifra at jeg pakker kofferten og fl ytter på meg for en stund, forteller rolf Magne engasjert.

TEEKAY PETROJARL TRONDHEIM

et selskAPI steRk vekst

82

På kveldstid tar han timer i portugisisk.

– det er mest fordi jeg er interessert i språk, men det vil selvsagt også komme godt med når jeg skal på jobbreiser til Brasil, legger han til.

STORT ANSVARSom kvalitetsingeniør har han en viktig oppgave i en bransje som er preget av høye sikkerhetskrav, kontinuerlig rappor-tering og strenge HMS-bestemmelser. rolf Magne sørger for at arbeidet i Teekay Petrojarl blir utført i overenstemmelse med krav fra myndigheter, kunder og interne prosedyrer. i tillegg jobber han med å fi nne nye måter å bli enda bedre på.

31-åringen legger ikke skjul på at det innebærer arbeids-dager med høyt tempo og mye reising, men understreker samtidig at jobben han gjør er utrolig motiverende. Han stortrives helt enkelt.– i min jobb får jeg innsyn i hvordan organisasjonen fungererbåde på land og ute på fartøyene. Jeg reviderer jo arbeidet avdelingene i selskapet gjør gjennom å se på hvordan folkløser oppgaver og sjekke avgjørelser opp mot krav og regelverk. det gjør at jeg blir ekstra godt kjent med arbeidsplassen.

Siden oppstarten i 1973 har Teekay utviklet seg fra å være et regionalt shippingselskap til et av verdens største aktører innen lagring, pro-duksjon og marin energitransport.

Teekay Petrojarl har over 1000 ansatte, med hovedkontor i Trondheim, pro-sjektkontor i Korea, og operasjons-kontor i Storbritannia og Brasil

de siste ti årene har våre eiendeler blitt tidoblet, fi re nye børsnoterte sel-skaper er stiftet, en rekke samarbeids-prosjekter er påstartet, og vi har byg-get opp et renommé som en av bran-sjens nøkkelaktører.

vår visjon:Bringing energy to the world with Teekay SPiriT.

våre verdier:• Safety and sustainability• Passion• integrity• reliability• innovation• Teamwork

www.teekaypetrojarl.com

TeekayPetrojarl

Trøndelag

Teknikk ogindustriellproduksjon

83

Moderne kjøretøy krever dyktige fagfolk. vil du jobbe med det nyeste innen elektronikk, teknikk og mekanikk?

Old Trafford er ”drømmenes teater”, bilbransjen er ”Mulig-hetenes arena”. Bilfaglig utdanning er langt mer variert og teknisk avansert enn du kanskje tror. Utviklingen innen bilbransjen går stadig raskere, og snart er alle funksjonene i en bil elektronisk styrt. det må fortsatt skiftes bremse-klosser og eksosanlegg der det er brukt mekaniske løsnin-ger og hvor vi kan visualisere for å lære hvordan de virker, men innen elektro og elektronikk må vi forstå virkemåten på andre måter.

Yrkesfagene er i sterk utvikling og forandring, med nyemoderne produkter som krever ny kompetanse. disse pro-duktene endrer hverdagen vår på jobb og er med på å skape nye muligheter for bilfagutdannede. Hva med å jobbe med mekanikk, teknikk og elektronikk? eller kanskje billakkering, bilskadefaget eller chassispåbygger frister mer? Se frem til en hverdag der kanskje du er den som står i depotet tilFerrari-teamet i Monaco og skrur bil. det fi nnes helt enkelt en haug av valgmuligheter for alle og en hver.

Bilbransjen er den 3. største bransjen i norge. det er vi som vedlikeholder og reparerer alle typer kjøretøy: Sykebilene,

motorsyklene, ekspressbussene, brannbilene, håndverks-bilene, mopedene, søppelbilene, minibussene, fi rmabilene,lokalbussene - og ikke minst alle privatbilene. Hvorfor ikke gjøre lidenskapen til en fantastisk jobb i et godt arbeids-miljø? Sjekk ut de varierte og spennende karrieremulig-hetene bilfag har å tilby.

BILFAGET, LETTE KJØRETØYFor å bli bilmekaniker for lette kjøretøy må du selvfølgelig like teknikk, men dessuten krever dagens biler at du er proff på elektronikk og feilsøkning.

MOTORMEKANIKERFAGETen motormekaniker jobber med installasjon, vedlikehold og reparasjon av utenbordsmotorer, innenbordsmotorer, drivverk, propellanlegg og aggregater.

RESERVEDELFAGETreservedelsfaget handler om kompetanse innenfor hånd-tering av deler og utstyr til kjøretøy og det å ivareta høye krav til sikkerhet og komfort.

CHASSISPÅBYGGERFaget chassispåbygger handler om produksjon av kjøre-tøy til transport av mennesker, dyr, varer og gods.

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG

kARRIeRemulIGHeteR FOR FRemtIden

84

BILFAG, TUNGE KJØRETØYen bilmekaniker, tunge kjøretøy jobber ofte med det nyeste innen teknikk og elektronikk.

HJULUTRUSTNINGSFAGETen hjulutrustningsreparatør jobber med feilsøking, utskifting og reparasjon av hjulutrustning, hjuloppheng og bremser.

MOTORSYKKELFAGETen motorsykkelmekaniker feilsøker og reparerer motorsykler, mopeder, scootere og aTv’er/fi rehjulinger.

BILSKADEFAGETBilskadereparatøren arbeider på bilens karosseri, understell, hjuloppheng, styring og sikkerhetssystemer.

BILLAKKERERFAGETen billakkerer jobber med sparkling, sliping, pussing, repa-rasjonslakkering, spesiallakkering og vedlikeholdslakkering.

Opplæringskontoret for Bilfag a/S i Trondeim ble opprettet som landets første i bilfag i 1987.

noe av opplæringskontoretshovedoppgaver:

• administrere samtlige lærekontrakter for medlemsbedriftene.

• Føre tilsyn med opplæringen/ oppfølgingen på bedriftene.

• Utarbeide og tilrettelegge opp- læringen i henhold til opplærings- planen i de enkelte fag .

• Tilrettelegge kurs/ opplæring i deler innen faget, som bedriftene ikke er i stand til/ønsker å gjennomføre selv.

• Bistå i en eventuell konfl iktsituasjon.

• arbeide for at det opprettes fl ere læreplasser/ lærebedrifter i fylket.

• være kontaktledd mellom skole/ myndigheter og bedrift. Fag opplæringskontoreter godkjent å ha lærlinger i:

• rep. lette kjøretøy

• rep. tunge kjøretøy

• Bilskadereparatør

• reservedelsfag

• Billakkerer

• Hjulutrustning

• Motorsykkelreparatør

• Motormekaniker

• Chassispåbygger

Kontakt:Opplæringskontoretfor Bilfag i Trondheim Sunnlandsveien 2,7032 Trondheim (+47) 73 96 95 50 post@trondheimbilfag.no

www.bilfag-trondheim.no

Opplærings-kontoret

for Bilfag.

Trøndelag

Teknikk ogindustriellproduksjon

85

Stian lein har studert til å bli ingeniør mens han jobbet hos FMC Technologies. For FMC Technologies er dette en ypperlig måte å videre-utvikle sine ansatte og å skaffe seg kvalifi sert arbeidskraft. For Stian betydde det faglig utvik-ling uten studielån.

– det er utrolig imponerende å jobbe innenfor petro-leumsbransjen og med de utfordringene det bringer med seg.

Han har jobbet 50 prosent i den amerikanske bedriften FMC Technologies i fi re år, samtidig som han har tatt en bachelorutdanning som elektroingeniør innen kybernetikk. de to første årene i studietiden arbeidet han i verkstedet.der jobbet han med testing av undervannsutstyret. Senere har han jobbet med planleggingsarbeid på verksteder.

– ved å utfordre seg selv og prøve ulike roller i en bedrift, blir man en dyktig ingeniør. ingeniører lærer best ved å planlegge og skru. det er veldig givende å se prosessen frem til et ferdigprodukt. For å jobbe i FMC Technologies er det en fordel å ha teknisk innsikt og klare å motta infor-masjon kjapt. Man må være våken og følge med.

JOBB OG STUDIER i dag jobber Stian som kvalifi kasjonsingeniør og kontrol-lerer at utstyret som produseres har god kvalitet. dette innebærer å gjennomføre tester og dokumentere hvordan utstyret har oppført seg. FMC Technologies produserer subseautstyr til oljeprodusenter over hele verden.

– dette er en veldig spennende bransje hvor utfordringene står i kø. når du jobber i en innovasjonsbedrift, så lærer du stadig noe nytt, sier Stian.

i bunnen har Stian fagbrev som elektriker, men hadde en drøm om å bli ingeniør.

– Helt fra jeg begynte som lærling tenkte jeg på å bli ingeniør. det er et spennende yrke hvor man møter kom-plekse problemstillinger, og jobben innebærer mye ansvar. når Stian begynte å arbeide for FMC Technologies ble han positivt overrasket over arbeidsmiljøet i en bedrift av denne størrelsen. Han skryter av både arbeidsmiljøet og mulighetene til å utvikle seg.

– Jeg trives veldig godt her, sier Stian. det er veldig kult å se forskjellen blant arbeidsmiljøet i en så stor bedrift som FMC Technologies. det har imponert meg.

SPENNENDE BRANSJE HVOR

utFORdRInGeneståR I kØ

86

FMC Technologies leverer produksjons-utstyr og undervannsutrustning til oljebransjen over hele verden.

i norge finnes FMC Technologies i Kongsberg, asker, ågotnes utenfor Bergen, Stavanger Kristiansund og Florø, og har over 3850 ansatte og 450 innleide i norge.

Kontakt:Kristin ruud eriksen,Hr-rådgiver32 28 67 00kristin.ruud.eriksen@fmcti.com

www.fmctechnologies.com

MENTOR OG TRAINEEPROGRAMFMC Technologies er en vekstbedrift og trenger stadig nye dyktige medarbeidere innenfor tekniske fag.

– vi ønsker å ansette unge talentfulle folk, spesielt med teknisk bakgrunn. FMC Technologies har mange avdelinger og gode muligheter innenfor en rekke fag. de rette perso-nene vil også få mulighet til å studere samtidig som de jobberhos oss. På den måten slipper de å ta opp studielån, sier Kristin ruud eriksen, Hr-rådgiver hos FMC Technologies.

Hun kan fortelle at selskapet jobber for å gi de ansatte gode karrieremuligheter.

– alle som begynner hos oss, blir en del av vårt introduksjons-program. i tillegg får man en egen mentor de første seks måne-dene. vi har også fl ere traineeprogrammer, forteller Kristin.

INNOVASJONFMC Technologies har over 16.000 ansatte i hele verden og over 3850 ansatte og 450 innleide i norge. i norge fi nnes FMC Technologies i Kongsberg, asker, ågotnes utenfor Bergen, Stavanger Kristiansund og Florø. virksomheten er i høy grad tuftet på innovasjon. å jobbe hos FMC Technologies inne-bærer å være i stadig utvikling og få øye på nye muligheter.

– vi tilbyr gode karrieremuligheter både nasjonalt og inter-nasjonalt. nå ønsker vi å få inn unge og lovende personer som blir neste generasjon teknologer, sier Kristin.

Original (from ftp)

New logo

Recreate PMS

Vi ønsker å ansette unge talentfulle folk,spesielt med teknisk bakgrunn. FMC Technologies har mange avdelinger og gode muligheterinnenfor en rekke fag. De rette personene vilogså få mulighet til å studere samtidig somde jobber hos oss. På den måten slipper deå ta opp studielån.

”

– Hos FMC Technologies har jeg mangemuligheter og får ansvar på mitt felt, sier Stian Lein.

FMCTechnologies

Trøndelag

Teknikk ogindustriellproduksjon

87

88

www.manger.fhs.no SMS: send “BROSJYRE” + navn og adresse til 930 01 056

Lyden av Manger

Ein liten skule med fullt fokus,

store ambisjonar og mange forventningar.

Takt, tone og ein fantastisk klang!

Musikk, bu og fritid - Linja med tryggleik og utfordringar i eit inkluderande musikkmiljø

Folkedansflørt - Folkedanslinja finn du berre på Manger

Syng ut - Første verset byrjar på Vokalinja

Lat det bli Band - Spel deg varm på Bandlinja

Bra, bra Brass - Samspel på Noregs einaste reindyrka Brassbandlinje

Musikkprodusent i magen?- Styr spakane på linja Musikkproduksjon

leVe, BO Og JOBBe

Valg av bosted– enten det dreier seg om å bli værende på et sted eller fl ytte fra et sted til et annet, innbærer det at en må ta stilling til en rekke faktorer som blant annet yrkes- og utdanningsmuligheter, livskvalitet, velferdstilbud og trygge oppvekstvilkår. Mange forhold spiller inn og man har ofte fl ere spørsmål. er forholdene gode for å etablere seg med bolig og familie? Tilfredsstiller kulturtilbudet i kommunen dine krav? Hva kan regionen tilby deg?

Muligheter(c) presenterer mange livskraftige lokalsamfunn, og når du endelig er klar for din første jobb, enten som fagutdannet eller trainee eller i et annet arbeidsforhold, skal du også vurdere hvor du vil etablere deg. vi presenterer fl ere fylker og kommuner som gjerne svarer på disse spørs-målene og ønsker deg velkommen med et smil! les videre for å fi nne ditt neste hjemsted.

Lykke til!

leVe, B

O O

g JO

BB

e

www.manger.fhs.no - www.nav.no - www.mennihelse.nowww.trondheim.kommune.no

89

www.manger.fhs.no SMS: send “BROSJYRE” + navn og adresse til 930 01 056

Lyden av Manger

Ein liten skule med fullt fokus,

store ambisjonar og mange forventningar.

Takt, tone og ein fantastisk klang!

Musikk, bu og fritid - Linja med tryggleik og utfordringar i eit inkluderande musikkmiljø

Folkedansflørt - Folkedanslinja finn du berre på Manger

Syng ut - Første verset byrjar på Vokalinja

Lat det bli Band - Spel deg varm på Bandlinja

Bra, bra Brass - Samspel på Noregs einaste reindyrka Brassbandlinje

Musikkprodusent i magen?- Styr spakane på linja Musikkproduksjon

virksomhetene i Trøndelag er blant de mest optimistiske i landet, og forventer å ansette mange nye medarbeidere de neste årene. Ønsker du å bli sivilingeniør eller lærer vil du bli populær blant arbeidsgiverne!

det er spesielt i bygg og anlegg det er stor mangel påarbeidskraft i Trøndelag viser navs årlige bedriftsunder-søkelse, og det er også et stort behov for mange typer ingeniører.

FORVENTER FLERE ANSATTESå godt som alle næringene i Trøndelag forventer at de vil ansatte fl ere framover. i tillegg til bygg og anlegg, er det store forventninger til sysselsettingsvekst av i transport og kommunikasjon, bank- og fi nansnæringene og indu-strien. Minst forventninger til vekst finner vi i primær-næringene og i offentlig og privat tjenesteyting.

Yrkene det er størst rift om for tiden er grunnskolelærere, sivilingeniører, ingeniører, helsefagarbeidere, sveisere og kokker.

UTDANNING LØNNER SEGet av de viktigste budskapene fra navs bedriftsundersø-kelse er at utdanning lønner seg.

– nå har det blitt slik at nesten alle stillinger som lyses ut krever høyere utdanning eller i det minste fullført videre-gående opplæring, sier vegard rydningen som er direktør i nav nord-Trøndelag.

Utdanning er en god investering også når det kommer dårligere tider. Statistikk viser at de med lavest kompe-tanse og særlig de som ikke har fullført utdanning fra videregående skole nivå er de som er mest utsatt. et godt råd er derfor å sikre seg en fullført utdanning.

NAV TRØNDELAG

tRØndeRne tRORPå GOde tIdeR

Nå har det blitt slik at nesten allestillinger som lyses ut krever høyereutdanning eller i det minste fullførtvideregående opplæring.

”

90

NAV

Trøndelag

Leve, boog jobbeNAV betyr noe for de fl este innbyg-

gerne i norge. Hele 2,8 millioner men-nesker mottar tjenester fra nav, som forvalter en tredjedel av statsbud-sjettet på fellesskapet sine vegne. nav utfører en av de viktigste jobbene i det norske samfunnet. Mange men-nesker i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom, uføre eller fordi de trenger ekstra hjelp for å fungere i arbeidslivet.

gjennom vår innsats skal flere få mulighet til å være i arbeid, delta i samfunnet og være sikret inntekt.

Kunne du tenke deg å jobbe i nav? vi har noen av de meste spennende jobbene i offentlig sektor! vi ser etterdeg med pågangsmot, engasjement, og som ønsker å utgjøre en forskjell.

Sjekk ledige stillinger i nav på:www.nav.no / Om nav.

Kontakt:nav TrøndelagPostboks 2953 Sluppen,7438 Trondheim(+47) 55 55 33 33nav.kontaktsenter@nav.no

HER ER YRKENE DET ER STØRSTETTERSPØRSEL ETTER I TRØNDELAG:

• grunnskolelærere

• Sivilingeniører

• Helsefagarbeidere

• ingeniører (petroleum, bygg og anlegg, elektronikk, maskin)

• Førskolelærere

• lastebil- og trailersjåfører

• Kokker

• Sykepleiere

• Kundesentermedarbeidere

• Sveisere

• Servitører

• andre håndverkere

• Tømrere og snekkere

• anleggsmaskin- og industrimekanikere

• Fengselsbetjenter

• rørleggere og vvS-montører

• Platearbeidere

Vegard Rydningen, direktør i Nav Nord-Trøndelag.

www.nav.no

91

Barne- og ungdomsarbeider Jørgen Sem (19) elsker å jobbe med barn. gjennom Trondheim kommune jobber han nå som lærling på ila skole, en utfordrende og en svært givende jobb som passer ham perfekt.

Om to år får han fagbrevet, og gleder seg til alle godene han får etter å ha jobbet ett år i barnehage og ett år på skole.

– ved å ta fagbrevet får jeg fl ere muligheter ved jobbsøking på skole og barne- og fritidsklubber. arbeidsmulighetene innen dette faget er jo veldig utstrakte, så jeg får garan-tert en lærerik hverdag og erfaring jeg kan bruke videre.

etter to år på vg1 Helse- og oppvekstfag og vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag på Tiller videregående skole, fi kk Jørgen læreplass via Tronheim kommunes opplæringskontor. 19-åringen synes at skolen gikk veldig bra, selv om han selvfølgelig måtte jobbe for resultatene.

Som lærling fl yr tiden, et godt bevis på at læretiden er full av utfordringer og begivenhetsrike dager.

– det er veldig kjekt. alle som er lærlinger har et eget opp-legg å følge, og dermed får vi alltid den oppfølgingen vi trenger. ila skole er vant til å ha lærlinger, så det er alltid noen jeg kan gå til hvis jeg lurer på noe, skryter Jørgen.

På skolen er han med på morgeninspeksjoner og tilbringer mye tid ute sammen med barna. i klasserommet hjelper han til med undervisningen og veileder barn og ungdom. Hvis han har ledig tid er det alltid noe å ta seg til, enten det er å kommunisere med de andre elevene på skolen eller lese seg opp på faget.

Jørgen anbefaler andre ungdommer å komme seg ut i jobb med en gang, selv om man er ung. Han poengterer at en blir fortere voksen på den måten, og vet bedre hva ordet ansvar innebærer.

– det er en god måte å bli fortere moden på. i tillegg blir man jo mer forberedt på hva arbeidslivet har å by på. Og kanskje blir man også mer bevisst på hvilken retning man vil ta videre, forteller han.

Fremtidsutsiktene er klare for trønderen. etter lærling-perioden vil han gå høgskole og utdanne seg til lærer eller førskolelærer. Han har noen tanker om hva som kreves av han når han skal ut i arbeidslivet igjen.

– i denne bransjen må man kunne samarbeide med deandre voksne og være nysgjerrig. ingen kan alt. lær av andre, se hva de gjør og fi nn ut hva du vil gjøre. det viktigste er uansett å være glad i barn.

TRONDHEIM KOMMUNE

skAP kARRIeRe InnenHelse OG OPPvekst

92

Trondheimkommune

Trøndelag

Leve, boog jobbe

ØNSKER FLERE MENN TIL HELSEVESENETSør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune satser på at fl ere menn og fremmedspråklige tar steget inn i helsearbeiderfaget. gjennom prosjektene ”Menn i helse-vesenet” og ”HeFFi – Helsefagarbeiderutdanningen for inn-vandrere”, ønsker de å tiltrekke seg flere kandidater til etspennende arbeid i kommunen, og Sebastian Barstad Sæteraas er en av dem som har hoppet på vogna.

– Med to foreldre i helsesektoren, kjente jeg egentlig ganske godt til bransjen før jeg startet utdanningen. likevel tror jeg at selv om du kanskje ikke kjenner bransjen fra før, skal det mye til for ikke å trives. ingenting er bedre enn å være til hjelp for andre mennesker, forteller han.

GARANTERT JOBBSebastian er nå utdannet helsefagarbeider etter totalt to årpå vg1 Helse- og oppvekstfag og vg2 Helsearbeiderfag, ogderetter to år i lære. dagene tilbringes i psykiatrien, Sebastians førstevalg, der han sosialiserer med brukerne og sørger for at deres behov blir ivaretatt.

– det jeg liker best med psykisk helsearbeid er at vi får tid til å sette oss ned og bruke tid på brukerne. Psykiatrien er ofte noe bedre bemannet per bruker enn andre avdelinger innenfor helsesektoren, noe som gjør at i hvert fall jeg får mer ro i arbeidet mitt.

Til slutt vil Sebastian gjerne anbefale helsesektoren til ung-dommen. Han sier mulighetene er uendelige for videre-utdanning, det er for eksempel kort vei til sykepleierutdan-ningen, men det viktigste er at du mer eller mindre er garan-tert jobb.

www.trondheim.kommune.no

Trondheim kommune tar inn lærlinger i følgende fag:

• Helsearbeider• Barne- og ungdomsarbeider• aktivitør• institusjonskokk• anleggsgartner• idrettsanlegg• Kjemiprosess• vei - og anlegg• Feier• Kontor- og administrasjon• iKT - service• Skomaker• Mediegrafi ker• renholdsoperatør

For mer informasjon:www.trondheim.kommune.no/fagopplaring/

eller send mail til:fagopplaring.postmottak@trondheim.kommune.no

Trondheim kommune sitt prosjekt«Menn i helsevesenet» skal rekruttere menn til pleie- og omsorgssektoren.gjennom et samarbeid med nav til-bys menn åtte ukers praksis som helse-rekrutt for å få en smakebit på helse-vesenet. Prosjektet startet i 2010, ogtilbakemeldingene så langt er meget gode.

Følg oss på facebook:• www.facebook.com/mennihelse• http://www.facebook.com/mangemuligheter

Kontakt:Frode rønsberg,Prosjektleder Menn i helsevesenet(+47) 91 67 26 77frode.ronsberg@trondheim.kommune.no

www.mennihelse.no

93

Opplæringsloven sier blant annet i paragraf 22-3 at den enkelte elev har rett til rådgivning om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg.

en av denne bokas beste egenskaper, er at den kan og bør brukes som et hjelpemiddel i fagene utdanningsvalg på ungdomsskolen og prosjekt til fordypning i yrkesfaglig opplæring på videregående. På denne måten vil elevene kunne dra fordel av all nyttig informasjon i boka, og for-berede seg best mulig før valgene skal tas.

Ungdomskoleelevene står i 10. klasse foran sitt første viktige valg i sin utdannings- og yrkeskarriere. Utdanningsvalg er et nytt fag i ungdomsskolen og er innført som en del av satsningen på bedre yrkes- og utdanningsveiledning i skolen. Faget skal derfor bidra til at elevene er godt for-beredt til å gjøre et valg basert på både egne interesser og ferdigheter, samt kunnskap om utdanning, yrker og arbeidslivet generelt.

i forbindelse med utdanningsvalg skal elevene fordype seg i 2 valgte utdanningsprogram. den ene fordypningen består av 2 dager på besøk i videregående skole innenfor valgt utdanningsprogram, den andre omfatter 3 dager

i bedrift i en ”stilling” knyttet til samme utdanningsprogram. elevene skal ha 2 fordypningsperioder – én våren i 9. klasse og én høsten i 10. klasse.

Prosjekt til fordypning er et obligatorisk fag i yrkesfagligopplæring, og utgjør en vesentlig del av fag- og yrkesopp-læringen.

Faget skal gi elever som har valgt yrkesfag muligheten til å prøve ut aktuelle lærefag i de forskjellige utdannings-programmene. elevene får erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som preger de ulike yrkene innenfor sitt valg.

Elever og lærere kan lese mer om fagene samt laste ned læreplaner og vurderingsskjema på: www.muligheter.no

alle Har reTT

tIl RådGIvnInG

94

eleVOPPgaVer

– Fremtiden venterdet er slett ikke lett å bestemme seg for hva man vil bli og være fornøyd resten av livet. noen utdanninger og yrker frister mer enn andre, men har du det som trengs for å lykkes? er bransjen like attraktiv i årene som kommer? er det lett å få seg jobb etter utdanningen? Slike spørsmål kan man få svar på hvis man bruker tid på elevoppgavene i boka og løser de sammen med foreldre, lærer eller kanskje vennegjengen din. lykke til!

ved å løse oppgavene i Muligheter, fi nner du ut hvor mye du vet om utdanning, yrker og bransjer, slik at du er godt forberedt når valgene skal tas.

les mer på: www.muligheter.no

“Før du starter å arbeide, spør alltid deg selv tre spørsmål – Hvorfor gjør jeg det? Hvordan vil resultatene bli? Vil jeg gjøre suksess? Bare når du tenker dypt og fi nner tilfredsstillende svar på disse spørsmålene, bør du starte arbeidet”Chanakya 350 – 283 f. Kr

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: elevoppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: utdanning –> For lærere

eleVO

PP

gaV

er

95

Er du klar for enfremtid i næringslivet?

Våre studiesteder finner du i Bergen, Drammen, Kristiansand, Oslo, Stavanger og Trondheim.

Les mer på www.bi.noTlf. 810 00 500, studier@bi.no

TYNGDEN DU TRENGER

Visste du at markedsføring, økonomi og ledelse er grunnelementene i all slags"business"? Markedsføring handler om å tjene penger gjennom å skaffe kunder og beholde dem. Økonomene skal sørge for at bedriften er lønnsom. God ledelse er viktig for at menneskene i bedriften skal kunne gjøre jobben sin best mulig. På BI forbereder vi deg for det som venter!

Bachelorstudier innenmarkedsføring• Markedsføring• Markedskommunikasjon• Internasjonal markeds-

føring• PR- og kommunikasjons-

ledelse• Kultur og ledelse• Varehandelsledelse

«Studiet gir mangejobbmuligheter. Deter trygt å vite at niav ti BI-studenter gårut i jobb etter seksmåneder»Henriette Herheim

Bachelorstudier innen økonomi• Økonomi og ledelse/

siviløkonom• Økonomi og

administrasjon• Finans• Økonomi og

forretningsjus• Revisjon

«BI er tett knyttet til næringslivet. Det er en viktig oginspirerende del av å være student ved BI»Christoffer Sapienza

Andre bachelorstudier• Eiendomsmegling• Entreprenørskap• Bachelor of Business

Administration• Bachelor in Shipping

Management

«I forelesningenetilegner man segmye relevant infor-masjon som ikke erlike lett å lese seg til på egenhånd»Øystein Opheim

167x240 Er du klar for en fremtid? 10.08.12 09.35 Side 1