Møteinnkalling Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 03.09.2018

Melhus rådhus - Møterom Einar Tambarskjelve, 2.etg 13:00 - 16:00

Forfall meldes til telefon 72 85 80 00 eller servicesenteret@melhus.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Befaring: Kl. 13.00: Befaring på hhv Hovin- og Rosmælen skole jfr universell utforming av valglokaler for

kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019. Oppmøte i Rådhusets foaje for samkjøring. Orienteringer i møtet:

- «Betaling av SFO 5. -7. trinn» v/ kommunalsjef Nina Hoseth, rådmannen - «Klage på tilgjengelighet Horghallen» v/ enhetsleder Morten Børseth, bygg og eiendom - «Energiparken og tunge dører» v/ enhetsleder Guri Vik, arealforvaltning

Saksliste PS 12/18 18/4646

Åpent Orientering om prosjekt "Utvikling av koordinerende enhet"

PS 13/18 18/985

Åpent Habiliterings- og rehabiliteringsplan i Melhus kommune

PS 14/18 18/3337

Åpent Ledelsens gjennomgang og vurdering innen helse og velferd 2018

Melhus kommune, 27.08.2018 Anna Lina M. Holm møteleder

Mari Grongstad møtesekretær

Sak 12/18 Orientering om prosjekt "Utvikling av koordinerende enhet"

Arkivsaksnummer 18/4646 Saksansvarlig: Margrethe Stendahl

Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 03.09.2018 PS 12/18 Komite for helse og omsorg 05.09.2018 PS / Komite for oppvekst og kultur 05.09.2018 PS /

Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er referansegruppe i prosjektperioden.

Bakgrunn for saken: Forvaltningskontoret for helse og omsorg ble opprettet i mai 2017 som en del av «100 år i eget hjem». Fra 01.10.17 skal forvaltningskontoret også fungere som koordinerende enhet. Det er ikke lagt noen føringer for hvordan koordinerende enhet skal fungere i Melhus etter at forvaltningskontoret overtok. Det er derfor behov for å lage et godt system som ivaretar brukers/pasientens rettigheter og gjør det effektivt å benytte for kommunens ansatte. Tidligere var denne rollen lagt til leder for Aktivitet og bevegelse. Det er i habiliterings- og rehabiliteringsplanen (2018) beskrevet at kommunen bør ha som mål å «ha en velfungerende koordinerende enhet og kompetente koordinatorer.» Det er gjennomført en LEAN-prosess i mai/juni 2018 som forarbeid til prosjektet. Handlingsplanen fra LEAN-prosessen danner bakgrunn for prosjektplanen. Saksutredning: I helse- og omsorgstjenesteloven og i forskrift om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator er det beskrevet at det skal finnes en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten i kommunen. Denne skal bidra til helhetlige tilbud. Koordinerende enhet skal, i følge forskriften, ha et overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator. Med «overordnet ansvar» innebærer at enheten skal motta meldinger om behov for individuell plan og sørge for at det blir utarbeidet rutiner og prosedyrer for arbeidet med individuell plan. Da forvaltningskontoret overtok som koordinerende enhet høsten 2017 begynte vi et arbeid for å undersøke om eksisterende rutiner fungerer. Vi så etter hvert at det var behov for en gjennomgang, og gjennomførte derfor en LEAN-prosess. Dette ga oss et godt innblikk i hva som fungerer og hva som er utfordringer. Dette samsvarer med det som kom fram i brukermøtet og workshoper under arbeidet med habiliterings- og rehabiliteringsplanen, beskrevet i rapport fra arbeidsgruppa. Agenda Kaupang utarbeidet denne rapporten. På bakgrunn av det forarbeidet som er gjort, vil prosjektet ha følgende tre hovedpunkter: - Utarbeide og ta i bruk gode rutiner på systemnivå - Innføre Sampro (nettbasert individuell plan) i organisasjonen - Sørge for kompetanseheving av koordinatorer Konsekvenser for folkehelse: Folkehelse er definert som «befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning.» Koordinerende enhet skal gi bistand til brukere/pasienter og deres pårørende som av en eller flere grunner trenger sammensatte tjenester fra kommunen. Dette vil være en viktig faktor for å forebygge ytterligere sykdom og helsetrussel for de det gjelder. Koordinerende enhet skal kunne gi råd og veiledning til brukere/pasienter og pårørende om hvordan de kan håndtere egen livssituasjon best mulig. Konsekvenser for klima og miljø: -

Vedlegg: Utkast til prosjektplan. Andre dokumenter som ikke er vedlagt saken: Helse- og omsorgstjenesteloven (kap 7.) Pasient- og brukerrettighetsloven (§ 2-5.) Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder: Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator . Veileder: Oppfølging av personer med store og sammensatte behov (2018). Veileder: Barn og unge med habiliteringsbehov. Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand.

Sak 13/18 Habiliterings- og rehabiliteringsplan i Melhus kommune

Arkivsaksnummer 18/985 Saksansvarlig: Trude Wikdahl

Melhus eldreråd 19.02.2018 PS 2/18 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 19.02.2018 PS 2/18 Komite for helse og omsorg 21.02.2018 PS 2/18 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 03.09.2018 PS 13/18 Komite for helse og omsorg PS /

Rådmannens forslag til vedtak: Plan for habilitering og rehabilitering i Melhus kommune vedtas. Økonomiske konsekvenser i tiltaksdelen som krever økning i ressurser, vurderes i arbeidet med økonomi- og handlingsplan for 2019-2022.

Bakgrunn for saken: Kommunestyret fattet følgende vedtak i k. sak 100/17 (Økonomi- og handlingsplan 2018-21), i sitt møte 12. desember 2017: «Kommunestyret ber rådmannen styrke rehabiliteringsfeltet i kommunen, og komme tilbake til saken i forbindelse med kommende års tertialrapporter samt framtidige budsjett når det gjelder økonomisk oppfølging.» Plan for habilitering og rehabilitering legges frem med bakgrunn i at alle kommuner er pålagt å tilby sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering etter helse- og omsorgstjenesteloven. Ansvaret er utdypet i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator:

«Kommunen skal planlegge sin habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet og ha en generell oversikt over behov for habilitering og rehabilitering i kommunen. Tjenester som inngår i kommunens helse- og omsorgstjenestetilbud, skal integreres i et samlet tverrfaglig re-/habiliteringstilbud».

I Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering for perioden 2017-2019 gis det en oversikt over hovedutfordringene på habiliterings- og rehabiliteringsfeltet og det fastlegges kortsiktige og langsiktige strategier for å møte disse. Planen skal bidra til at kommunene settes i stand til å gi et godt rehabiliteringstilbud til innbyggerne og over tid overta flere rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten. Med bakgrunn i opptrappingsplanen, samt kartlegging av egne tjenester innen helse- og omsorgsområdet, er det utarbeidet en egen plan for habilitering og rehabilitering for Melhus kommune. Komite for helse og omsorg fikk i sitt møte den 21.02.18 presentert arbeidet med og innholdet i planen ved rådgiver Eilin Eikeland fra Agenda Kaupang og daværende leder for Aktivitet og bevegelse (ergo- og fysioterapitjenesten), Elisabeth Heggheim. Planen inneholder en beskrivelse over dagens tilbud og mangler, og den inneholder tiltak som bør utvikles for at kommunen skal ha et tilfredsstillende tjenestetilbud innen habilitering og rehabilitering. Saksutredning: Planen var våren 2018 på høring og det har kommet 7 høringssvar. Disse er oppsummert i vedlegg 2 og lagt ved i sin helhet i vedlegg 3. Høringssvarene støtter i hovedsak tiltakene planen, samtidig som det pekes på elementer som ikke er en del av planen. Habilitering og rehabilitering er et stort og komplekst område og denne planen vil ikke kunne favne hele området. Planen for habilitering og rehabilitering har hatt som utgangspunkt å se på sårbarheter i dagens helse- og omsorgstjenester, for så å skissere tiltak for å ha en struktur og et tjenestetilbud som sikrer at innbyggere i Melhus fremover får målrettede og tilpassede tjenester som fungerer sammen og bidrar til best mulig funksjon for den enkelte.

Plan for habilitering og rehabilitering legger opp til at Melhus kommune bør ha:

En velfungerende koordinerende enhet og kompetente koordinatorer

Et tjenesteapparat med kompetanse på rehabilitering som er tilpasset befolkningens behov

En systematikk på brukermedvirkning både på individ- og på systemnivå

For å illustrere både nåsituasjonen og ønsket situasjon, er det utviklet en habiliterings- og en rehabiliteringspyramide for Melhus kommune. Disse illustrerer både hvilke nivåer et helhetlig habiliterings- og rehabiliteringstilbud i kommunen bør ha, samt størrelsen på målgruppen på de ulike nivåene. De ulike nivåene i Melhus kommune er vurdert og visualisert i pyramidene etter følgende fargeskala: Grønt: tilfredsstillende, oransje: trenger forbedring, gult: under utvikling, rødt: ikke god/ikke eksisterende. Det er særskilt innenfor området rehabilitering at Melhus kommune har behov for å igangsette tiltak.

Det er anbefalt implementering av prosjektene forebyggende hjemmebesøk og hverdagsrehabilitering, samt en tiltaksliste på 10 punkter. Dette skal bidra til at Melhus kommune får en helhetlig grønn rehabiliteringspyramide og en grønn habiliteringspyramide.

Tiltak relatert til rehabiliteringspyramiden

Tiltak relatert til habiliteringspyramiden

Økonomiske konsekvenser

Tiltak nr:

Tekst Kommentar Kostnad i mill kr:

Kostnader fordelt på år:

2019 2020 2021

0 Hverdagsrehabilitering og forebyggende hjemmebesøk

Prosjektfinansiert ut 2018/foreslås innarbeidet i drift fra 2019

1,5 1,5

1 Videreutvikle forvaltningskontorets mandat og bemanning

1 1

2 Kompetanse innen rehabilitering i hele helse- og omsorgstjenesten

Sees i fht avsatte kompetanse-midler for helse og omsorg

0,3

3 Styrke fysio- og ergoterapiressursene

3,1 1 1 1,1

4 Gjennomgang av organisering av logopedtjenesten

Systemutvikling

5 Gjennomgang og forbedring av korttidsutlån hjelpemidler

Eget prosjekt 2018/2019

6 Vurdere innretningen på fremtidige bofellesskap

Investering i fremtidige boliger kommer som egen sak

7 Etablere rehab.avdeling på Buen med både døgn- og dagplasser

I gang. Sees også i sammenheng med tiltak 2 og 3

8 Etablere fast møtestruktur med Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Melhus eldreråd

Systemutvikling

9 Styrke lærings- og mestringstilbudet i samarbeid med frivillige org. og brukerorganisasjoner

Systemutvikling

10 Kompetanseheving i motiverende samtale og brukermedvirkning

Sees i sammenheng med tiltak 2

Sum kostnader

5,9

2,5

2

1,1

Dersom tiltakene i planen skal innarbeides i økonomi- og handlingsplan for 2019-2022, vil tiltakene medføre en økt kostnad på kr 2,5 mill i 2019, kr 2 mill i 2020 og kr 1,1 mill i 2021. De økte kostnadene må enten komme i form av nye midler til sektoren eller i form av omgjøring av eksisterende stillinger.

Konsekvenser for folkehelse: Tjenester innen habilitering og rehabilitering skal bidra til at pasienter og brukere kan trene opp og vedlikeholde ferdigheter og evne til mestring. Målet er å kunne leve et mest mulig selvstendig liv ut fra egne forutsetninger og ønsker. Rådmannens vurdering og konklusjon: Helsedirektoratet anbefaler at kommunen sikrer et faglig tyngdepunkt for sin habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet som kan være drivere for kommunens arbeid på feltet. I tillegg til koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering, kan dette knyttes til tjenesteytende enheter og team. I Melhus er dette lagt til enhet for Aktivitet og bevegelse (ergo- og fysioterapitjenesten), med mål om å fremme god utnyttelse av den samlede tverrfaglige kompetansen i kommunen. Det faglige tyngdepunktet bør være en ressurs for den øvrige helse- og omsorgstjenesten slik at de får tilgang til habiliterings- og rehabiliteringsfaglig kompetanse i kommunen når de trenger det. Et koordinert samarbeid med fastlegene er også sentralt. Det må vektlegges at tjenestene må være synlige og tilgjengelige. Rehabiliteringsarbeidet i Melhus har i svært liten grad vært prioritert med økning av ressurser og tall fra KOSTRA viser at den samlede ressursinnsatsen på området er lav. På bakgrunn av dette anbefales det å følge tiltakene som er skissert i plan for habilitering og rehabilitering. Økonomiske konsekvenser i tiltaksdelen som krever økning i ressurser, vil måtte vurderes opp mot andre tiltak og tjenester i arbeidet med økonomi- og handlingsplan for 2019-2022. Vedlegg: 1. Plan for habilitering og rehabilitering i Melhus kommune 2. Oversikt over høringssvar 3. Høringssvar 4. Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Sak 14/18 Ledelsens gjennomgang og vurdering innen helse og velferd 2018

Arkivsaksnummer 18/3337 Saksansvarlig: Trude Wikdahl

Komite for helse og omsorg 06.06.2018 PS 20/18 Melhus eldreråd 03.09.2018 PS 15/18 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 03.09.2018 PS 14/18 Gjeldende innstilling fra komite for helse og omsorg: Komite for helse og omsorg tar «Ledelsens gjennomgang og vurdering innen helse- og velferd i Melhus» til orientering og vedtar at følgende seks områder legges til grunn for sektorens arbeid med økonomi- og handlingsplan 2019 - 2022: Organisasjon: Sikre et velfungerende og oppdatert kvalitetssystem Øke kompetansen innen forebygging og rehabilitering, samt andre særskilte områder

Ta i bruk nye digitale løsninger og arbeidsformer Tjenester: Sikre at brukermedvirkning skjer i tråd med lovverk Økt opplysning og opplæring i godt kosthold og ernæring

Satse på forebyggende arbeid og tidlig innsats uavhengig av alder

Rådmannens forslag til vedtak: Komite for helse og omsorg tar «Ledelsens gjennomgang og vurdering innen helse- og velferd i Melhus» til orientering og vedtar at følgende seks områder legges til grunn for sektorens arbeid med økonomi- og handlingsplan 2019 - 2022: Organisasjon: Sikre et velfungerende og oppdatert kvalitetssystem Øke kompetansen innen forebygging og rehabilitering, samt andre særskilte områder

Ta i bruk nye digitale løsninger og arbeidsformer Tjenester: Sikre at brukermedvirkning skjer i tråd med lovverk Økt opplysning og opplæring i godt kosthold og ernæring

Satse på forebyggende arbeid og tidlig innsats uavhengig av alder

Bakgrunn for saken: Det vises til sak PS 28/17, hvor komite for helse og omsorg vedtok at det skal gjennomføres en årlig gjennomgang av styringssystemet i helse- og velferdstjenestene i Melhus, kalt ledelsens gjennomgang og vurdering innen helse og velferd. Oppsummering og handlingsplaner etter ledelsens gjennomgang legges frem for komite for helse og omsorg i løpet av første halvår fra og med 2018. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenestene trådte i kraft 1.1.17 og tydeliggjør den øverste ledelsens ansvar for å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere tjenestene som gis. Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves.

Forskriften stiller krav om at det minst en gang årlig skal være en systematisk gjennomgang og vurdering av styringssystemet opp mot tilgjengelig statistikk og informasjon, for å sikre at styringssystemet fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring av virksomheten. Ledelsens gjennomgang skal i hovedsak besvare: • Oppnås ønskede mål og resultater? • Overholdes gjeldende lover, forskrifter og faglige anbefalinger? • Fungerer styringssystemet som forutsatt og bidrar det til kontinuerlig forbedring?

Styringshjulet i Melhus kommune viser ulike aktiviteter gjennom året

Saksutredning: Ledelsens gjennomgang er gjennomført i perioden 5. mars- 4. mai 2018 med besøk og gjennomgang på 25 avdelinger innen helse og velferd. Besøkene ble gjennomført av kommunalsjef og kommuneoverlege eller leder for forvaltningskontor for helse- og omsorgstjenester. Til grunn for gjennomgangen ligger enhetens egne mål og tiltak i styringssystemet, KOSTRA-tall og kvalitetsindikatorer på det enkelte tjenesteområde. Oppfølgingsplan fra hver avdeling er utarbeidet av leder og vedlagt saken. På bakgrunn av Arbeidstilsynets tilsyn med hjemmebaserte tjenester i november 2017, ble vold og trusler om vold utvalgt som eget fokusområde. I tillegg ble kvalitetssystemet i seg selv tillagt mye vekt. Grunnet omlegginger i Statistisk sentralbyrå sine sider, foreligger det ikke oppdaterte KOSTRA-tall for sektoren. I senere gjennomganger vil oppdaterte tall sammenlignes over tid og tas inn i oppsummeringen. I det følgende gis det en oppsummering fra gjennomgangene. For mer informasjon knyttet til den enkelte avdeling og enhet, vises det til vedlagte oppfølgingsplaner. Organisasjon Bakgrunn: Et levende kvalitets- og avvikssystem er en viktig del av internkontrollen i en enhet og avdeling og er et viktig grunnlag for risikovurderinger, læring og dermed å forebygge fremtidige uønskede hendelser. Interne revisjoner er gjennomganger som utføres av organisasjonens egne medarbeidere og gir et bilde av om enheten oppfyller

myndighetskrav og interne krav på ett eller flere utvalgte områder. Eksterne tilsyn utføres av tilsynsmyndighetene for å kontrollere hvorvidt helse- og velferdstjenestene etterlever lover, forskrifter og veiledere. God og tilstrekkelig kompetanse er en avgjørende faktor for å kunne gi nødvendige og kvalitativt gode helse- og velferdstjenester. Kunnskap, teknologi og innovasjon beskrives som nøkkelfaktorer for å møte det økende gapet mellom kapasitet og behov i helse- og omsorgstjenesten1. Utdanning, kompetanseutvikling, forskning, bruk av teknologi, kvalitetssystemer og ledelse er sentrale virkemidler for en kunnskapsbasert helsetjeneste.

Gjennomgang: Ledelsens gjennomgang viser at hovedvekten av avdelingene bruker avvikssystemet i EQS, og at avvik på medisinhåndtering er det som rapporteres mest. Samtidig er det avdelinger som ikke har innmeldte avvik og noen har også svært få avvik. Under gjennomgangen ble det av flere avdelingsledere stilt spørsmål ved hvorvidt avvik som gjelder pasienter/brukere bør meldes i journalsystemet og ikke i kvalitetssystemet. Dette vil det sees nærmere på i løpet av 2018. For å oppnå en forbedringskultur er det sentralt at lederne etterspør avvik og at disse brukes som en del av forbedringsarbeidet ved enheten. Enhetene i helse og velferd er i ferd med å oppdatere kvalitetssystemet, og i den forbindelse vil det være naturlig å ha mer fokus på utvikling av et levende avvikssystem, hvor lederne har et ansvar for å både etterspørre og viser hvordan avvik brukes til forbedringsarbeid.

Når det gjelder risiko- og sårbarhetsanalyser, er det få avdelinger som utarbeider disse systematisk. Flere avdelinger har beredskapsplaner knyttet til vold og trusler om vold, men disse er i liten grad bygget på ROS-analyser. Flere ledere har etterspurt opplæring i risiko- og sårbarhetsanalyser generelt og i CIM (systemet for å legge inn ROS-analyser) spesielt, og på utvidet fagnettverk 22. mai var dette tema. Enhets- og avdelingsledere vil få nærmere opplæring i bruk av CIM i løpet av høsten 2018, og det vil bli utarbeidet rutiner for systematisk gjennomføring av ROS-analyser.

Noen få avdelinger har hatt eksterne tilsyn de siste årene, men hovedvekten av avdelingene er ikke sett i kortene av tilsynsmyndighetene. Det er noen få enheter/avdelinger som har etablert et system for intern revisjon for selv å kontrollere etterlevelse av myndighetskrav, og dette gjelder i hovedsak interkontroll knyttet til farmasøytiske tilsyn. Interne revisjoner kan være et viktig verktøy for å oppnå kontinuerlig forbedring, og det vil derfor settes på dagsorden fremover.

Endringer i helse- og velferdstjenestene medfører behov for ny og oppdatert kompetanse i organisasjonen. Rekrutteringsmessig har vi pt utfordringer knytte til leger, helsesøstre og sykepleiere og vi jobber med å igangsette tiltak for å bedre situasjonen. Lederkompetanse er sentralt for å lede endringsarbeid i tjenestene, og foruten 15 helseledere som har tatt nasjonal videreutdanning for primærhelsetjenesten, er barnevernleder i gang med lederutdanning. Flere ledere (spesielt innen Bo og avlastning) har søkt om opptak til ny runde av nasjonal helselederutdanning. Flere medarbeidere har startet videreutdanning innen ulike fagområder knyttet til sine fagområder, og kompetansefondet som kommunestyret har avsatt er svært viktig for å stimulere til flere til videre- og etterutdanning. Digital kompetanse er også sentralt for å ta i bruk nye digitale løsninger både administrativt og brukerrettet.

På bakgrunn av dette foreslås følgende satsningsområder for 2019:

Sikre et velfungerende og oppdatert kvalitetssystem

Øke kompetansen innen forebygging og rehabilitering, samt andre særskilte områder

Ta i bruk nye digitale løsninger og arbeidsformer

Tjenester Bakgrunn: Målet for norsk helse- og omsorgspolitikk er pasientenes og brukernes helsetjeneste, og at «ingen beslutninger tas om meg, uten meg2». Brukermedvirkning innebærer at brukerne aktivt tar del i beslutninger om egne tjenester og i utvikling av tjenestene. Klager på tjenestene kan gi et bilde på brukernes tilfredshet med tjenestenes innhold og/eller utmåling av tjenester, mens manglende klager kan vise manglende informasjon om klagerett. Gjennom omstillingsprosjektet 100 år i eget hjem, har vi som mål at våre tjenester skal ha hverdagsmestring som verdigrunnlag, tankesett og arbeidsmetode. Dette innebærer en dreining fra fokuset «hva er i veien med deg?» til å

1 Direktoratet for e-helse (01/2018): Utviklingstrekk 2018. 2 Meld. St. 26, 2014-2015: Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet

tenke «hva er viktig for deg?3»Dette krever ny kompetanse i tjenestene, med fokus på forebyggende og rehabiliterende arbeidsmåter. I tillegg ser tjenestene et behov fro økt opplysning om kosthold og ernæring, både knyttet til undervekt og overvekt.

Gjennomgang: Ledelsens gjennomgang viste at avdelingene og enhetene jobber godt med brukermedvirkning på individnivå, men at det er mangler på systemnivå. Noen avdelinger har fellesmøter som kan betraktes som brukerråd, mens de fleste ikke har etablert et slikt forum. Barneverntjenesten er i gang med et prosjekt gjennom Barnevernsproffene, hvor kunnskap fra barn og unge med fersk erfaring fra systemet legger grunnlaget for et felles verdigrunnlag og konkrete arbeidsmåter som prøves ut.

Helsebiblioteket viser til at brukermedvirkning innen helse- og omsorgstjenestene skal skje på flere nivå4, og at nivåene reguleres av ulike lovverk:

1. Individnivå (i hht lov om pasient- og brukerrettigheter) 2. Tjeneste-/systemnivå (i hht forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring) 3. System-/politisk nivå (i hht lov om helse- og omsorgstjenester)

I Melhus har vi god brukermedvirkning på individ- og system-/politisk nivå, mens vi har mangler på tjenestenivå. Det er derfor et behov for å etablere brukerråd på enhets- og avdelingsnivå i tjenestene, blant annet for å drøfte resultat av brukerundersøkelser og utviklingstiltak ved enheten. Dette vil bli prioritert i sektoren i det kommende året. I tillegg er vi i gang med innføring av hverdagsmestring som tankesett og arbeidsmetode, med bred opplæring innen MI (Motiverende intervju) på tvers av tjenestene og utprøving av hverdagsrehabilitering til hjemmeboende og deltakelse i læringsnettverk for trygg utskrivning med pasienten som likeverdig part. Dette viser forebygging som

På bakgrunn av dette foreslås følgende satsningsområder for 2019:

Sikre at brukermedvirkning skjer i tråd med lovverk

Økt opplysning og opplæring i godt kosthold og ernæring

Satse på forebyggende arbeid og tidlig innsats uavhengig av alder

Rådmannens vurdering og konklusjon: Det anbefales at «Ledelsens gjennomgang og vurdering innen helse- og velferd i Melhus» tas til orientering og at følgende seks områder legges til grunn for sektorens arbeid med økonomi- og handlingsplan 2019 - 2022: Organisasjon: Sikre et velfungerende og oppdatert kvalitetssystem Øke kompetansen innen forebygging og rehabilitering, samt andre særskilte områder

Ta i bruk nye digitale løsninger og arbeidsformer Tjenester: Sikre at brukermedvirkning skjer i tråd med lovverk Økt opplysning og opplæring i godt kosthold og ernæring

Satse på forebyggende arbeid og tidlig innsats uavhengig av alder Vedlegg: Ledelsens gjennomgang og vurdering innen helse og velferd 2018 Prosedyre for ledelsens gjennomgang innen helse og velferd Andre dokumenter som ikke er vedlagt saken: Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

3 Folkehelseinstituttet (2016): Gode pasientforløp. Forbedringsarbeid i helsetjenesten. 4 Helsebiblioteket: http://www.helsebiblioteket.no/kvalitetsforbedring/brukermedvirkning/brukermedvirkning-pa-tre-ulike-niva

Behandling i Komite for helse og omsorg 06.06.2018 PS 20/18

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komite for helse og omsorg tar «Ledelsens gjennomgang og vurdering innen helse- og velferd i Melhus» til orientering og vedtar at følgende seks områder legges til grunn for sektorens arbeid med økonomi- og handlingsplan 2019 - 2022: Organisasjon: Sikre et velfungerende og oppdatert kvalitetssystem Øke kompetansen innen forebygging og rehabilitering, samt andre særskilte områder

Ta i bruk nye digitale løsninger og arbeidsformer Tjenester: Sikre at brukermedvirkning skjer i tråd med lovverk Økt opplysning og opplæring i godt kosthold og ernæring

Satse på forebyggende arbeid og tidlig innsats uavhengig av alder