Møteinnkalling - Kommunestyret - 29.09

BÆRUM KOMMUNE

POLITISK SEKRETARIAT

MØTEINNKALLING

Dato:

17.09.2021

KOMMUNESTYRET

Onsdag 29.09.2021 kl. 18:00

Utvalgets faste medlemmer innkalles til møte 29.09.2021 kl. 18:00 i digitalt via Teams. Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall, skal straks melde fra om dette og oppgi forfallsgrunn. Forfall meldes på telefon 917 45 011 eller epost [email protected] På grunn av Covid -19-situasjonen behandles møtet som fjernmøte via Microsoft Teams i medhold av § 3-16 i Bærum kommunes reglement for folkevalgte organers virksomhet, jf. kommuneloven § 11-7. Møtet blir streamet slik at allmennhetens tilgang til møtet er ivaretatt.

________________________________________________________________________________

ORIENTERING Kommunedirektøren legger frem BØP (budsjett og økonomiplan for 2022-2025) ________________________________________________________________________________

SAKSLISTE

Saksnummer Sakstittel

105/21 Godkjenning av protokoll

106/21 Bærumsveien 229 - 235 - detaljregulering - 2. gangs behandling

107/21 Orientering om arbeidet med reduksjon av den langsiktige investeringsplanen 2022-2041

108/21 Etablering av FN innovasjonssenter i Bærum kommune

109/21 Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak - SLT årsrapport 2020

110/21 Referatsaker

111/21 Henvendelser og innspill

2

Lisbeth Hammer Krog ordfører Tone Halvorsen formannskapssekretær

3

BÆRUM KOMMUNE POLITISK SEKRETARIAT

Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 17.09.2021 N-125 21/14778 21/182827 Saksansvarlig: Tone Halvorsen Saksbehandler: Tone Halvorsen

Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr.

Kommunestyret 29.09.2021 105/21

Godkjenning av protokoll

Forslag til vedtak: Protokoll fra kommunestyrets møte 01.09.2021 godkjennes slik den foreligger.

Vedlegg: Protokoll - Kommunestyret - 01.09.2021 5554144

4

BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDIREKTØREN

Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 07.07.2021 GBR-18/25, N-

515.2, PLANID-2019016, GBR-18/23, GBR-18/24, GBR-18/22, GBR-18/322

19/19005 21/46749

Saksansvarlig: Anne Sofie Bjørge Saksbehandler: Jannike Hovland


Planutvalget 12.08.2021 147/21

Formannskapet 25.08.2021 199/21




Planutvalget 09.09.2021 171/21

Bærumsveien 229 - 235 - detaljregulering - 2. gangs behandling

Planutvalget-09.09.2021- 171/21

Innstilling: Privat forslag til detaljregulering for Bærumsveien 229-235 planID 2019016, som vist på plankart dokument 5319785 og i bestemmelser dokument 5319773, vedtas, jf. plan- og bygningsloven § 12-12 med følgede tillegg: Det legges inn en bestemmelse om at vestfasadene til blokkene C og B må bearbeides slik at høydevirkningen dempes.

Kommunestyret-01.09.2021- 091/21

Vedtak: Saken utsettes i påvente av behandlingen i planutvalget og formannskapet. Formannskapet returnerte saken til fornyet behandling i planutvalget på grunn av spørsmål stilt av planutvalgets medlem Tone Strand Molle (H) vedrørende utvidelse som omfatter fortau/sykkelbane på nordsiden av Bærumsveien helt frem til Bekkestua.

5

Formannskapet-25.08.2021- 199/21

Vedtak: Saken sendes tilbake til planutvalget for en fornyet behandling. Det vises til kommunedirektørens referatsak nr. 5, svar på spørsmål fra planutvalgets medlem Tone Strand Molle (H) vedrørende utvidelse som omfatter fortau/sykkelbane på nordsiden av Bærumsveien helt frem til Bekkestua.

Planutvalget-12.08.2021- 147/21

Innstilling: Privat forslag til detaljregulering for Bærumsveien 229-235 planID 2019016, som vist på plankart dokument 5319785 og i bestemmelser dokument 5319773, vedtas, jf. plan- og bygningsloven § 12-12.

Kommunedirektørens forslag til vedtak: Privat forslag til detaljregulering for Bærumsveien 229-235 planID 2019016, som vist på plankart dokument 5319785 og i bestemmelser dokument 5319773, vedtas, jf. plan- og bygningsloven § 12-12.

SAKEN I KORTE TREKK Planforslaget ble 1. gangsbehandlet i Planutvalget 10.12.2020 – sak 199/20. Vedtak: Privat forslag til reguleringsplan, detaljregulering for Bærumsveien 229-235 planID 2019016, som vist på plankart, dokument 5051717 og i bestemmelser dokument 5051690 fremmes, jf. plan- og bygningsloven § 12-11. Reguleringsplanforslaget sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, jf. plan- og bygningsloven § 12-10 med følgende tillegg og endringer:

6

Før 2. gangs behandling skal: · Høyde på blokk A, nærmest Gjønnes T-banestasjon, senkes en etasje til ca. kote 74. Det forutsettes at det

senkes med en fullstendig etasje. · Planutvalget ber om at konsekvensene for trafikksituasjon i Bærumsveien ved de ulike alternativene for

sykkel og gange belyses i 2.gangsbehandlingen. · Mer enn 15%, og så nært opp til 20%, av leilighetene skal være i størrelsesorden 30-50 kvm. · Ta ut følgende paragraf fra bestemmelsene: "§3.3 Alle leiligheter skal ha minst ett soverom".

Formål og bakgrunn Planforslaget er sendt inn av Kristin Jarmund Arkitekter AS på vegne av Skanska Norge AS. Formålet med detaljreguleringen er å legge til rette for ca. 55 leiligheter fordelt på tre boligblokker. Redegjørelse Etter 1. gangsbehandlingen er høyden på blokk A senket med en full etasje, til kote +74,8, det er utarbeidet et notat om mobilitet i Bærumsveien som anbefaler fortau på begge sider, videre er bestemmelsene endret i tråd med planutvalgets vedtak. Planforslaget vurderes å være i henhold til kommuneplanens arealdel, der området er avsatt til fremtidig boligområde. Kommunedirektøren foreslår utvidelse av planavgrensningen slik at planen også omfatter Bærumsveien bort til Bekkestua sentrum, slik at det kan etableres fortau også på nordsiden helt fram til sentrum. Planforslaget har et hovedgrep som følger opp strukturen som er regulert på nabotomtene mot Bekkestua, med frittliggende blokker på høydedraget. Bebyggelsen er foreslått i 3 etasjer pluss inntrukne toppetasjer og med sokkeletasje i blokk A. Det er foreslått en rekke bestemmelser for å sikre kvalitet i bebyggelsen og på utearealene. Tiltaket har ambisjoner om å oppnå BREEAM_NOR Excellent sertifisering for bolig, med minstekrav som f.eks.:

· Valg av bærekraftige materialer skal ha fravær av miljøgifter mm. · Tømmer og trevirke skal være ansvarlig innkjøpt. · Energiforbruk. · Energiforsyning med lavt klimagassutslipp. · Vannforbruket i driftsfasen.

Det er videre høyt fokus på å finne gode løsninger for åpen lokal overvannshåndtering og opprettholdelse av kollens grønne profil med eksisterende trær og kantsoner. Alle parkeringsplasser i parkeringsanlegget tilrettelegges med et eget ladepunkt for elbil. For utdypende informasjon se del 2 – kommunedirektørens redegjørelse. Prosess/medvirkning internt og eksternt Det har ikke vært avholdt medvirkning utover minstekravet i plan- og bygningsloven med varsling og kunngjøring av planoppstart. Organisatoriske og økonomiske konsekvenser av beslutningene Opparbeiding av fortau videre til Bekkestua vil ha økonomiske konsekvenser for kommunen på grunn av innløsing av areal og kostnader forbundet med opparbeidelse av selv fortauet.

7

Beslutningspunkter Kommunedirektøren anbefaler at planforslaget vedtas.

Vedlegg: Bærumsveien 229 - 235 - detaljregulering - 2. gangs behandling 5319798 Plankart 2. gangs behandling - Bærumsveien 229 - 235 5319785 Bestemmelser 2. gangs behandling - Bærumsveien 229 - 235 5319773 Vedlegg 4 - Planbeskrivelse-Revisjon C 5432768 Vedlegg 18 - Uttalelser samlet 5432760 Vedlegg 5.1 - LA-100-Illustrasjonsplan rev. 14.05.21 5432769 Vedlegg 5.2 - LA-501 - Minste uteoppholdsareal 5432770 Vedlegg 5.3 - Diagram møteplasser 5432771 Vedlegg 5.4 - Diagram Universell utforming 5432772 Vedlegg 6 - Fasader 1-400 rev. 14.05.21 5432743 Vedlegg 7.1 - Snitt 1-400 rev. 14.05.21 5432744 Vedlegg 7.2 - snitt LARK 5432745 Vedlegg 8 - Perspektiver rev. 14.05.21 5432746 Vedlegg 9.1 - sol- og skyggediagram rev. 14.05.21 5432747 Vedlegg 9.2 - LA-502-Solbelyst uteoppholdsareal 5432748 Vedlegg 10 - ROS-analyse 5432749 Vedlegg 11 - Vann-avløp- og overvannsnotat rev. 14.05.21 5432750 Vedlegg 12 - Støyrapport vei og tbane_Bærumsveien 229-235 rev. 14.05.21

5432751

Vedlegg 13-1 Geoteknisk_Rapport Løsmasser_Romerike Grunnboring

5432752

Vedlegg 13-2 Ingeniørgeologisk notat - Rambøll 5432753 Vedlegg 13-3 Geoteknisk rapport - Skanska 5432754 Vedlegg 14 - Økologirapport for Bærumsveien 229-235 5432755 Vedlegg 15-1 - Rapport 01 Bærumsveien 229 - Vurdering av verneverdi

5432756

Vedlegg 15-2 - Rapport 02 Bærumsveien 231 - Vurdering av verneverdi

5432757

Vedlegg 16 - Miljøprogram rev. 14.05.21 5432758 Vedlegg 19 - merknad til varsel om oppstart planarbeid 5432761 Vedlegg 20 - Modellbilder 5432762 Vedlegg 21 - Illustrasjonsplaner bygg A rev. 14.05.21 5432763 Notat mobilitet Bærumsveien fra Områdeutvikling 5319302

Behandlingen i møtet 09.09.2021 Planutvalget

Forslag fremmet av Eirik Trygve Bøe, V Fellesforslag V, H, Ap, SV

8

Det legges inn en bestemmelse om at vestfasadene til blokkene C og B må bearbeides slik at høydevirkningen dempes.

Votering: Fellesforslaget ble enstemmig vedtatt. Kommunedirektørens forslag ble vedtatt med 8 mot 1 stemmer(MDG).

Planutvalget-09.09.2021- 171/21:

Innstilling: Privat forslag til detaljregulering for Bærumsveien 229-235 planID 2019016, som vist på plankart dokument 5319785 og i bestemmelser dokument 5319773, vedtas, jf. plan- og bygningsloven § 12-12 med følgede tillegg: Det legges inn en bestemmelse om at vestfasadene til blokkene C og B må bearbeides slik at høydevirkningen dempes.

Behandlingen i møtet 01.09.2021 Kommunestyret

Forslag fremmet av Lisbeth Hammer Krog, H Saken utsettes i påvente av behandlingen i planutvalget og formannskapet. Formannskapet returnerte saken til fornyet behandling i planutvalget på grunn av spørsmål stilt av planutvalgets medlem Tone Strand Molle (H) vedrørende utvidelse som omfatter fortau/sykkelbane på nordsiden av Bærumsveien helt frem til Bekkestua.

Votering: Ordfører Lisbeth Hammer Krogs forslag ble enstemmig vedtatt.

Kommunestyret-01.09.2021- 091/21:

Vedtak: Saken utsettes i påvente av behandlingen i planutvalget og formannskapet. Formannskapet returnerte saken til fornyet behandling i planutvalget på grunn av spørsmål stilt av planutvalgets medlem Tone Strand Molle (H) vedrørende utvidelse som omfatter fortau/sykkelbane på nordsiden av Bærumsveien helt frem til Bekkestua.

Behandlingen i møtet 25.08.2021 Formannskapet

Forslag fremmet av Lisbeth Hammer Krog, H Saken sendes tilbake til planutvalget for en fornyet behandling. Det vises til kommunedirektørens referatsak nr. 5, svar på spørsmål fra planutvalgets medlem Tone Strand Molle (H) vedrørende utvidelse som omfatter fortau/sykkelbane på nordsiden av Bærumsveien helt frem til Bekkestua.

Votering: Ordfører Lisbeth Hammer Krogs forslag ble enstemmig vedtatt.

Formannskapet-25.08.2021- 199/21:

9

Vedtak: Saken sendes tilbake til planutvalget for en fornyet behandling. Det vises til kommunedirektørens referatsak nr. 5, svar på spørsmål fra planutvalgets medlem Tone Strand Molle (H) vedrørende utvidelse som omfatter fortau/sykkelbane på nordsiden av Bærumsveien helt frem til Bekkestua.

Behandlingen i møtet 12.08.2021 Planutvalget

Forslag fremmet av Eirik Trygve Bøe, V Privat forslag til detaljregulering for Bærumsveien 229-235 planID 2019016, som vist på plankart dokument 5319785 og i bestemmelser dokument 5319773, vedtas, jf. plan- og bygningsloven § 12-12, med følgende endring: 1. Det etableres ikke fortau på nordsiden av Bærumsveien forbi byggeområde for boligbebyggelse, felt B. 2. Eksisterende terreng og vegetasjon mellom Bærumsveien og den nye bebyggelsen bevares så langt det er mulig Endringen innebærer endringer på plankartet ved at Bærumsveien med formål vei reduseres i bredde og får endret formål til byggeområde for bolig med hensynsone bevaring av landskap, samt justering av bestemmelsene.

Votering: Forslag fra Bøe fikk 1 stemme og falt. Kommunedirektørens forslag ble vedtatt med 8 mot 1 stemmer (MDG).

Planutvalget-12.08.2021- 147/21:

Innstilling: Privat forslag til detaljregulering for Bærumsveien 229-235 planID 2019016, som vist på plankart dokument 5319785 og i bestemmelser dokument 5319773, vedtas, jf. plan- og bygningsloven § 12-12.

10


Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 27.08.2021 21/8550 21/144386 Saksansvarlig: Magnus Skjelmo Kristiansen Saksbehandler: Magnus Skjelmo Kristiansen


Hovedutvalg for barn og unge 21.09.2021 066/21

Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur 23.09.2021 084/21



Hovedutvalg for bistand og omsorg 22.09.2021 068/21

Orientering om arbeidet med reduksjon av den langsiktige investeringsplanen 2022-2041

Kommunedirektørens forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

SAKEN I KORTE TREKK For å ivareta kommunens økonomiske bæreevne over tid ble det i Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan 2021-2040 (LDIP) belyst et behov for å redusere det langsiktige investeringsnivået med minimum 15 prosent. Viktigheten av å ha en robust økonomi som gjør oss i stand til å møte kjente og ukjente endringer i de økonomiske forutsetningene er tydeliggjort gjennom det siste året med Covid-19. Gjennom å redusere omfanget av de langsiktige investeringene reduseres også trykket på kommunens driftsbudsjett direkte og indirekte. De direkte effektene vises ved at kommunen får reduserte finanskostnader (renter og avdrag) gjennom lavere låneopptak, redusert egenkapitalbidrag fra driften, samt at vi bruker mindre av oppsparte midler. Mer indirekte effekter er blant annet knyttet til reduserte kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold. Kommunen frigjør også organisatorisk kapasitet ved at det er færre prosjekter som foregår parallelt. Dette kan igjen øke kvaliteten på de enkelte prosjektene, og lette samhandling, tjenesteutvikling, innovasjon og innbyggermedvirkning i de investeringsprosjektene som gjennomføres. Gjennom å gjøre nok og riktige investeringer på rett sted til rett tid, blir investeringer et viktig verktøy for å nå hovedmålene i kommuneplanens samfunnsdel 2021-2040. I denne sammenheng

11

viser nok til at investeringene må være tilstrekkelig til å oppnå ønsket effekt, uten å etablere overkapasitet. Riktig viser til at investeringene må være de investeringene som bidrar til ønsket effekt. Rett sted viser til at investeringene må skje på det stedet hvor det utløser ønsket effekt. Rett tid viser til at investeringene må skje tidsnok til at den kan utløse ønsket effekt. Og rett kost viser til at investeringskostnaden må være slik at den samfunnsøkonomiske effekten av å gjennomføre investeringen er lik eller større enn den faktiske investeringskostnaden. Hva som er ønsket effekt må vurderes for hvert enkelt investeringsprosjekt. Kommunestyret vedtok i sin behandling av sak 31/21 Kommunedirektørens forslag til handlingsprogram 2021-2024 at det skal utarbeides et revidert forslag til Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan 2021-2040. Denne saken orienterer om arbeidet som er gjort og identifiserer seks hovedgrep for hvordan investeringsnivået kan reduseres med minimum 15 prosent. De seks hovedgrepene er:

1. Mindre ledig kapasitet 2. Gjenbruk og sambruk 3. Flere friske år 4. Prioritering av områder og offentlige rom 5. Jevnlig gjennomgang av samlebevilgninger 6. Alternative finansieringsmåter og eiermodeller

Oppsummert viser de seks hovedgrepene en mulig reduksjon av den langsiktige investeringsplanen på mellom 2,8 og 4 mrd. kroner. I tillegg kommer potensialet for alternative finansieringsmåter og eiermodeller (hovedgrep 6) med en forventet effekt på 3-4 mrd.

Saken er en delleveranse i forbindelse med utarbeidelsen av ny LDIP. En foreløpig oppsummering av hvordan hovedgrepene innvirker på den langsiktige investeringsplanen er synligjort i vedlegg 1. Det gjøres oppmerksom på at endringer i vedlegget kan forekomme som følge av kvalitetssikring i forbindelse med ferdigstillelse av investeringsprosjektet og kommunedirektørens forslag til Budsjett og økonomiplan 2022-2025 (BØP). Prosjekter i den langsiktige investeringsplanen som inngår i BØP 2022-2025 er markert i grønt. Tidligere behandling Kommunestyrets sak 31/21 Kommunedirektørens forslag til handlingsprogram 2021-2024. Redegjørelse For å identifisere tiltak som bidrar til å redusere det langsiktige investeringsnivået med minimum 15 prosent opprettet kommunedirektøren Investeringsprosjekt vinteren 2021. Investeringsprosjektet har bestått av en bredt sammensatt arbeidsgruppe fra berørte tjenesteområder. Investeringsprosjektets mandat ligger vedlagt (vedlegg 2). Investeringsprosjektets formål har vært å utarbeide en investeringsplan som legger opp til minimum 15 prosent reduksjon i kommunens langsiktige investeringsplan. De tiltakene som legges til grunn skal ta hensyn til tilbakemeldingene fra arbeidsverkstedet som ble gjennomført med formannskapet og gruppeledere i september 2020. Dagens plan frem mot 2040 viser et investeringer på om lag 27 mrd., hvorav 16 mrd. i den første 10-årsperioden. 15 prosent reduksjon av 27 mrd. tilsvarer drøyt 4 mrd. Investeringsplanen skiller mellom ikke-rentable og rentable investeringer. Ikke-rentable investeringer er investeringer som ikke er selvfinansierende. Disse investeringene må betjenes av kommunens egne midler – det vil si egenkapital fra driften, bruk av kommunens reserver (disposisjonsfond) eller låneopptak. Som et resultat av dette er det de ikke-rentable investeringene som har størst påvirkning på kommunens økonomi. Rentable investeringer er investeringer hvor lån til investeringene dekkes via brukerbetaling

https://www.baerum.kommune.no/innsyn/politikk/wfinnsyn.ashx?response=journalpost_detaljer&journalpostid=2020208156&



12

(husleie, gebyrer og avgifter). I Bærum kommune defineres investeringer i vann, avløp og renovasjon (VAR) og boliger som rentable investeringer. I tillegg inngår formidlingslån i denne kategorien. Disse investeringene påvirker kommuneøkonomien mindre enn de ikke-rentable investeringene. De er likefult av betydning for kommunens innbyggere og næringsliv, ettersom størrelsen på de rentable investeringene påvirker størrelsen på kommunale gebyrer og avgifter. Kommunens prosjektmodell deler alle investeringsprosjekter inn i fem faser. De fem fasene er foranalyse (F0), konseptfase (F1), planleggingsfase (F2), gjennomføringsfase (F3) og avslutningsfase (F4). Per definisjon er alle identifiserte prosjekter som innarbeides i LDIP som minimum kommet til foranalyse (F0). Det vil si at det foreligger et uttalt behov eller idé, uten at det er gjort noe arbeid ved å vurdere konsept. Dette skjer først i konseptfasen (F1). Hverken i foranalyse (F0) eller konseptfase (F1) er det tatt beslutning om gjennomføring. I begge disse fasene er både tid og kostnader for gjennomføring å betrakte som høyst foreløpige estimater med meget stor usikkerhet. Det er først når planleggingsfasen (F2) er gjennomført at kommunen vedtar beslutning om gjennomføring. En slik beslutning skjer i henhold til kommunens fullmakts-regime, og først etter at kostnads- og fremdriftsrammer er fastsatt. I planleggingsfasen (F2) velges konsept, og estimater for tid og kostander er fortsatt heftet med stor usikkerhet frem til anskaffelse er gjennomført. Selve gjennomføringsfasen (F3) er når prosjektet er under gjennomføring i henhold til vedtatt kostnadsramme. Tid og kostnader er innenfor en sannsynlighet på 85 prosent (P85). Det vil si at det er 85 prosent sannsynlighet for at kostnaden vil være lavere enn hva som kommer frem av den øvre kostnadsrammen (P85-verdien). Gjennomføringsfasen avsluttes med beslutningspunkt om avslutning og overlevering til drift. I avslutningsfasen (F4) er prosjektet levert ot tatt i bruk. Prosjektet tas ut av investeringsoversikten når det er avsluttet i regnskapet og sluttrapport er levert. På bakgrunn av kommunens prosjektmodell, så vel som behovet for å ivareta kommunens økonomiske bæreevne, har investeringsprosjektet fokusert på de ikke-rentable investeringsprosjektene som er i foranalyse (F0), konseptfase (F1) og planlegging (F2). I tillegg har investeringsprosjektet sett på kommunens sambevilgninger. Samlebevilgningene er samlete pottbevilgninger for flere tiltak/prosjekter/anskaffelser til gitte formål eller av lik karakter. Dette betyr at prosjekter i gjennomføring (F3) eller avslutning (F4) og prosjekter som finansieres med brukerbetaling ikke er vurdert i investeringsprosjektets arbeid. Selv om de rentable investeringene ikke er omtalt i investeringsprosjektet anbefaler kommunedirektøren at også disse gjennomgås på et senere tidspunkt. Dette for å sikre at kommunale gebyrer og avgifter ikke er høyere enn nødvendig for innbyggere og næringsliv. Investeringsprosjektets forslag til hovedgrep Gjennom arbeidet har investeringsprosjektet identifisert seks hovedgrep som hver for seg, og i kombinasjon, vil bidra til å redusere investeringsplanen med minimum 15 prosent. De seks hovedgrepene er:

1. Mindre ledig kapasitet 2. Gjenbruk og sambruk 3. Flere friske år 4. Prioritering av områder og offentlige rom 5. Jevnlig gjennomgang av samlebevilgninger 6. Alternative finansieringsmåter og eiermodeller

Under følger en kort beskrivelse av hovedgrepene, samt anslått økonomisk effekt. For å synliggjøre effekten har det vært nødvendig å vurdere enkeltprosjekter i den langsiktige økonomiplanen i lys av de foreslåtte hovedgrepene. En oppsummering av prosjekt, hovedgrep og endringsforslag følger i vedlegg 1. Det gjøres oppmerksom på at endringer i vedlegget kan forekomme som følge av kvalitetssikring i forbindelse med ferdigstillelse av Investeringsprosjektet og kommunedirektørens

https://baerumkommuneno-my.sharepoint.com/:w:/g/personal/magnus_kristiansen_baerum_kommune_no/EUP623xr0lxCgMy1jP-fs6ABEgRHRmrlagQQ-FH2Pn--VA?e=0qaB2i

13

forslag til Budsjett og økonomiplan 2022-2025 (BØP). Prosjekter i den langsiktige investeringsplanen som inngår i BØP 2022-2025 er markert i grønt.

1. Mindre ledig kapasitet

Kommunen har over tid gjort omfattende investeringer i sosial infrastruktur. Samtidig viser behovsanalysene at kommunen i dag har ledig kapasitet i ulike formålsbygg. Denne «reserve-kapasiteten» innebærer at vi i flere tilfeller etablerer, eller planlegger for å etablere, ny kapasitet, før vi har nyttiggjort oss den kapasiteten vi allerede har. Gjennom å bedre utnytte dagens kapasitet og planlegge med en lavere «reserve-kapasitet» fremover, kan kommunen forskyve investeringsprosjekter og potensielt redusere på totalt omfang av nødvendige investeringer. Behovsanalysene viser også at vi i enkelte tilfeller planlegger å etablere ny kapasitet, når befolkningsprognosene tilsier at vi har midlertidige behov knyttet til enkelte år (barnehage og heldøgns omsorg for eldre) eller klassetrinn (skole). Ved å ta i bruk midlertidige bygge, eller finne andre tidsbegrensede løsninger, er det også potensial til å redusere det langsiktige investeringsbehovet, samtidig som vi ivaretar et godt tilbud til kommunens innbyggere. Den økte kapasitetsutnyttelsen anslås å ha en økonomisk effekt i størrelsesorden 1,3-1,8 mrd., pluss periodiseringseffekter ved at investeringsprosjekter skyves i tid.

2. Sambruk og gjenbruk

Kommunen har en rekke formålsbygg og tjenester med geografisk nærhet, overlappende funksjoner og brukergrupper, eller andre grensesnitt i oppgaver og arbeidsmåter. Flere av kommunens investeringsprosjekter har potensial til sambruk og gjenbruk. Med sambruk menes det at investeringer planlegges og gjennomføres på en slik måte at flere tjenester eller aktører kan nyttiggjøre den. Med gjenbruk menes det at en allerede gjennomført investering tilpasses ny(e) brukergruppe(r). Dette grepet anslås å ha periodiseringseffekter i form av at investeringsprosjekter skyves i tid, samt bidra til frigjøring av eid og leid areal. I tillegg kan samlokalisering påvirke driftsbudsjettet positivt blant annet gjennom realisering av stordriftsfordeler.

3. Flere friske år

Innbyggernes helse blir bedre, samtidig som den medisinske og teknologiske utviklingen gjør at vi holder oss friskere lenger og/eller kan leve relativt velfungerende liv også med sykdom. Helsen er i endring, og som befolkning får vi flere friske år. En stor del av kommunens langsiktige investeringer er knyttet til heldøgns pleie- og omsorg for eldre. Gjennom et bevisst og langsiktig arbeid kan investeringsplanen støtte utvikling og dimensjonering av fremtidens eldreomsorg på en måte som sikrer gode og sammenhengende tjenester med fokus på forebygging hos en friskere befolkning, samtidig som de som trenger mer omfattende pleie- og omsorgstjenester får dette tilbudet. Ved å øke innslagspunktet for dimensjonering av behovet for plasser til heldøgns pleie- og omsorg med to år, forventes en økonomisk effekt i størrelsesorden 0,8 mrd. til 1 mrd., samt periodiseringseffekter på 3,2-3,5 mrd. ved at investeringsprosjekter skyves i tid.

4. Prioritering av områder og offentlige rom

Bærum kommune opplever vekst. Det medfører behov for å investere i vedlikehold, oppgradering og etablering av teknisk og sosial infrastruktur. Ofte er det kommunen selv som «legger lista» på utgiftssiden i form av de ambisjoner og krav som legges til grunn for ulike områdeplaner og veiledende planer for offentlige rom. I mange tilfeller forskutterer kommunen utgiftene, samtidig som deler av kostnadene dekkes av private aktører gjennom utbyggingsavtaler. Gjennom å være tydelig på hvilke områder som prioriteres, og følgelig hvilke områder som ikke prioriteres, vil en kraftsamling av kommunens investeringer bidra til fokuserte løft og økt gjennomføring. Dette

14

grepet anslås å ha en effekt på mellom 0,1 mrd. og 1,5 mrd. ., avhengig av hvor tydelig denne prioriteringen er.

5. Jevnlig gjennomgang av samlebevilgninger

Kommunen setter hvert år av relativt store beløp i samlede bevilgninger som omfatter flere tiltak, prosjekter og anskaffelser. Dette kan for eksempel være løpende årlige bevilgninger til gitte formål, eller en samling av mindre prosjekter av lignende karakter. For å sikre at de enkeltelementene som i sum utgjør sambevilgningen bidrar til å nå kommunens overordnede målsetninger, er det viktig å ha en jevnlig gjennomgang av samlebevilgningenes innhold, formål, bruk og effekt. Dette vil bidra til økt bevisstgjøring og eierskap, synliggjøre prosjekter som bør løftes som enkeltprosjekter i investeringsplanen på et tidlig tidspunkt, øke muligheten for koordinering og samhandling mellom tjenester, samt bedre oppfølgingen av ressursbruk og effekter. Dette grepet anslås å ha en effekt på mellom 0,6 mrd. og 1 mrd.

6. Alternative finansieringsmåter og eiermodeller

Bærum kommune har historisk finansiert investeringene ved bruk av overskudd i driften (inkludert oppsparte midler fra tidligere år), lån, og tilskudd. Flere av kommunens investeringsprosjekter er av en slik karakter at det er potensial for at større deler av finansieringen dekkes gjennom tilskudd eller salg av tomter og bygg. Det er også eksempler på kommuner som gjennom offentlig-privat samarbeid og ulike eiermodeller gjennomfører investeringsprosjekter som et nullsum-spill eller henter ut overskudd som igjen investeres i andre prosjekter. Dette grepet anslås å ha en effekt på 3-4 mrd. avhengig av type prosjekt og valg av gjennomføringsmodell. Videre prosess Prosjektets hovedleveranse er knyttet til den langsiktige investeringsplanen, og skal innarbeides i en oppdatert LDIP for perioden 2022-2041. Kommunedirektøren vil i tillegg synliggjøre hvordan hovedgrepene kan innarbeides i Budsjett- og økonomiplan 2022-2024, hvor det anslås å være at handlingsrom på 1-2 mrd. Vurdering Kommunedirektøren vurderer at de seks hovedgrepene som er foreslått i investeringsprosjektet gir handlingsrom til å redusere den langsiktige investeringsplanen med minimum 15 prosent. Kommunedirektøren mener reduksjonen i den langsiktige investeringsplanen bidrar til å styrke kommunens økonomiske bæreevne, samtidig som den gjør kommunen i stand til å nå de hovedmålene i kommuneplanens samfunnsdel. Intern prosess og ekstern medvirkning Investeringsprosjektet har hatt en bredt sammensatt arbeidsgruppe med deltagere fra ulike tjenesteområder. Prosjektets styringsgruppe representerer alle politikkområdene. Investeringsprosjektet har orientert om arbeidet i Kommunedirektørens ledergruppe (KDL) og kommunedirektørens medbestemmelsesmøte (MBM). Investeringsprosjekter har gjennomført én runde med internhøring, samt flere én til én-møter med relevante deltagere. Hovedfunnene er presentert for formannskapet i budsjettseminaret 10. juni. I etterkant av medvirkningen er relevante innspill innarbeidet, og det gjennomføres en ny runde med internhøring (frist 31. august). Det endelige forslaget til langsiktig drifts- og investeringsplan innarbeides i forslaget til revidert LDIP 2022-2041. De prosjektene som har relevans for budsjett og økonomiplanperioden 2022-2025 innarbeides i kommunedirektørens forslag til Budsjett og økonomiplan 2022-2025. Konsekvenser av beslutningene De seks hovedgrepene legges til grunn for reduksjon av den langsiktige investeringsplanen med minimum 15 prosent. De prosjektene som har relevans for BØP 2022-2025 innarbeides i kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan 2022-25.

15

Vedlegg: Vedlegg 1 Hovedgrepenes effekt på investeringsplanen 5502442 Vedlegg 2 Prosjektmandat Investeringsprosjektet 5502443

16


Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 11.08.2021 21/11278 21/136101 Saksansvarlig: Bente Rudrud Herdlevær Saksbehandler: Emilie Helgesen Grud





Etablering av FN innovasjonssenter i Bærum kommune

Formannskapet-25.08.2021- 201/21

Vedtak: Saken behandles over to møter. Kommunedirektøren kommer tilbake med supplerende informasjon i et notat og holder en orientering til saken i neste møte. Oversendt kommunedirektøren: Viktige dokumenter for beslutninger, spesielt med økonomiske konsekvenser, bes om at oversettes til norsk før saker kommer til behandling.

Kommunedirektørens forslag til vedtak:

1. Bærum kommune inngår en treparts prosjektavtale med UNOPS og Storebrand om etablering av et FN innovasjonssenter på Lysaker. Bærum kommune bidrar med en finansiering på 6 mill. kr fordelt over 3 år. (2 mill. årlig)

2. Det kommunale bidraget til prosjektavtalen vil i 2021 benytte midler fra det interne innovasjonsfondet på 2 mill kr.

3. For årene 2022 og 2023 foreslås videreføring av finansiering via forsknings- og innovasjonsfond.

SAKEN I KORTE TREKK Ingress I denne saken foreslår kommunedirektøren å inngå en avtale med FN og Storebrand om å etablere et innovasjonssenter som skal bidra til måloppnåelse av FNs bærekraftsmål gjennom å jobbe lokalt i Bærum.

17

FN bærekraftsmål ligger til grunn for Bærum kommunens overordnede mål og strategier. Kommunen har blant annet som mål å være et lavutslippssamfunn innen 2050, og etablere Fornebu som nullutslippsområde innen 2027. For at vi skal nå våre ambisiøse mål er vi avhengig av at næringslivet raskt utvikler fremtidsrettede løsninger og etablerer nye forretningsmodeller. Tidligere behandling Ingen tidligere behandling. Redegjørelse Samarbeidet/avtalen Bærum kommune og Storebrand ønsker i fellesskap å etablere et FN innovasjonssenter som legger til rette for at startup-virksomheter kan utvikle bærekraftige innovasjonsideer til forretningsmuligheter. Start- up bedriftene velges ut og tas inn i inkubatorprogrammet etter utlysning av en utfordring («challenge»), basert på våre mål og behov. Bærum kommune har sammen med Storebrand utarbeidet forslag til en prosjektavtale som grunnlag for videre arbeid (se vedlegg). Kommunen ønsker at et slikt prosjekt har et lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv for sirkulær utvikling, entreprenørskap og forretningsutvikling, i tråd med våre lokale mål og satsingsområder. Ved å bidra til etableringen av UNOPS innovasjonssenter, er Bærum kommune med på å skape et økosystem for innovasjon og bærekraftig forretningsutvikling, og legger til rette for at løsninger på globale utfordringer kan utvikles og testes lokalt i Bærum, med Fornebu som testarena. Partene er enige om å søke om prosjektbistand fra UNOPS som har kompetanse til å fasilitere en slik inkubator, og som også kan sikre start-up bedriftene tilgang til sitt globale ekspertise- og innovasjonsnettverk. FN og UNOPS FN har frem til nå etablert 3 andre innovasjonssentre rundt om i verden, nærmere bestemt i Sverige, Japan og Antigua og Barbuda. Sentrene drives av UNOPS (United Nations Office for project services), som er en operativ del av FN dedikert til å gjennomføre prosjekter med mål om å nå FNs bærekraftsmål. Målet til UNOPS innovasjonssentre er å legge til rette for entreprenørskap og innovasjon ved å engasjere oppstartsbedrifter i å utvikle løsninger basert på FNs bærekraftsmål. Les mer om UNOPS her. Roller i avtalen Bærum kommune bidrar med finansiering, med en kostnad på 2 mill. kroner årlig i 3 år, og deltar i styringsgruppen på lik linje med FN og Storebrand. Bærum kommune skal også bidra til dialog og samhandling med næringslivet i kommunen gjennom etablerte samarbeid og fora. Storebrand stiller lokaler til disposisjon for innovasjonssenteret, med en årlig estimert kostnad på 3,6 mill.

https://www.unops.org/

18

UNOPS har ansvaret for drift og ledelse av senteret. UNOPS bemanner senteret med ressurser som har ansvar for inkubatorens aktiviteter i prosjektperioden, i tråd med budsjettet slik det er satt opp i avtalen. I dette inngår også ansvar for markedsføring og kontakt mot næringsaktører. Dette inkluderer ledelse av innovasjonssenteret og inkubatorprogrammet, samt andre relaterte aktiviteter, opplæring, mentorskap og utveksling av selskaper. UNOPS vil tilby start-up bedriftene tjenester innen prosjektledelse, anskaffelser og forretningsrådgivningstjenester med mer. UNOPS vil implementere prosjektet i samsvar med PRINCE 2-metoden (internasjonalt anerkjent sertifisering for effektiv prosjektledelse). Gjennom innovasjonssenteret vil UNOPS gi Norge, Bærum og næringslivet tilgang til global ekspertise, nettverk og eksempler på beste praksis. De vil også fremme og identifisere potensielle partnerskap gjennom å organisere en rekke promoterings- / oppsøkende aktiviteter i henhold til PPP-modellen (Private-Public –Partnership). Kommunedirektøren vil også sikre tett samarbeid med næringsliv og akademia gjennom våre allerede etablerte nettverk som SmartCity Bærum, partnerskapsavtalene med Bærum næringsråd og Energy Valley og samarbeidsavtalen med NTNU. Finansiering I 2021 foreslås det å hente midler fra det interne innovasjonsfondet som har ubenyttede midler for 2021. Det interne inkubatorprogrammet «Oppdrift», som det var satt av midler til, vil ikke bli gjennomført i 2021 pga. belasting i tjenestene knyttet til pandemihåndtering. For årene 2022 og 2023 foreslås videreføring av finanseringen via dette fondet, alternativt ekstraordinære bevillinger. Etter 3 år er målet at innovasjonssenteret er etablert med en selvstendig bærekraftig forretningsmodell basert på medlemskap. Vurdering I nylig vedtatt kommuneplanens samfunnsdel har Bærum kommune fastsatt en målsetting om at Bærum kommune skal ha «attraktive miljøer for kunnskap, forskning og innovasjon», i tillegg til å ha et «variert, konkurransedyktig og fremtidsrettet næringsliv». For å bidra til disse målene er en av strategiene kommunen peker på å «Stimulere til samarbeid mellom næringsliv, akademia, frivillig sektor og kommunen for å løse morgendagens utfordringer». UNOPS innovasjonssenter, i form av et trepartssamarbeid mellom Bærum kommune, Storebrand og UNOPS er et virkemiddel som er i tråd med nevnte strategi. Samtidig er det et virkemiddel som er vanskelig å måle lokal effekt av, på grunn av et sammensatt aktørbilde og usikkerhet knyttet til gjennomføringen. Måloppnåelse vil ofte være summen av flere virkemidler og tiltak. Det er derfor også verdt å se dette i sammenheng med kommunens deltakelse i det nasjonale Bærekraftsløftet, og det nasjonale Bærekraftsnettverket. I dette arbeidet deltar Bærum kommune med å sette bærekraftig samfunnsomstilling på agendaen nasjonalt og internasjonalt. Som grunnlag for arbeidet i nettverket ligger Stavangererklæringen, som Bærum kommune var med å underskrive i 2019: Stavangererklæringen i 2019 sier at kommunene og fylkeskommunene vil samarbeide med FN for:

· å gi alle kunnskap om status på bærekraftsmålene i sitt lokalsamfunn · å utvikle planer for samfunnsutvikling som viser hvordan vi skal nå bærekraftsmålene · å mobilisere og støtte innbyggere, næringsliv, organisasjoner og akademia som bidrar til

bærekraftig utvikling · å måle og evaluere effekten av innsatsen

https://www.ks.no/fagomrader/samfunnsutvikling/barekraft/kommunesektorens-loft-for-barekraft/

https://www.ks.no/fagomrader/samfunnsutvikling/barekraft/barekraftsnettverket/

https://www.ks.no/fagomrader/samfunnsutvikling/barekraft/barekraftsnettverket/

19

Et innovasjonssenter sentralt på Østlandet vil være et konkret bidrag til punkt 3 i stavangererklæringen og et stort bidrag til et Bærekraftsløft i regionen, som kan få ringvirkninger både internasjonalt og lokalt. Konkret vurderer kommunedirektøren at følgende kan være mulige effekter av avtalen:

· Innovasjonssenteret kan bidra til oppfyllelse av FNs bærekraftsmål innen 2030 – lokalt, regionalt og nasjonalt, med spesielt fokus på Fornebu som nullutslippsområde innen 2027.

· Kommunen bidrar til at det utvikles innovative økosystemer for innovasjon og bærekraftig forretningsutvikling.

· Fornebu benyttes som testarena, i tråd med målsettingen i Klimastrategi 2030. · Fornebu kan bli et utstillingsvindu for nye løsninger som utvikles. · Innovasjonssenteret kan bidra til økt mobilisering og oppmerksomhet rundt

bærekraftsarbeidet i kommunen. · Tilgjengeliggjør FN-nettverket for kommunens næringsliv og samarbeidspartnere, inkludert

akademia. · Innovasjonssenteret kan være en god arena for interne entreprenører og andre pådrivere i

kommunen som har behov for påfyll av metoder og inspirasjon. · Mulighet for internship, som kan være attraktivt for ansatte i kommunen.

Risiko ved åpen innovasjon Ved å etablere et innovasjonssenter er det usikkerheter knyttet til konkrete gevinster på lang sikt. Senteret har en internasjonalt profil, og selv om Bærum kommune bidrar aktivt inn i prosjektet, og tilbyr Fornebu/Lysaker som testarena for nye løsninger er det ingen garantier for at dette blir implementert lokalt. Allikevel vil gode resultater og nye løsninger som kan brukes internasjonalt, og som Bærum kommune har bidratt til å finansiere, være positivt for næringslivet i kommunen på lang sikt. Kommunedirektøren ønsker derfor å ta en kalkulert risiko på at investeringen kan bidra til måloppnåelse innenfor området. Konsekvenser av beslutningene Saken vil ha økonomiske konsekvenser i form av en årlig økonomisk forpliktelse i 3 år. Kommunen må medregne en viss arbeidsmengde for administrative ressurser i oppstarten, samt knyttet til deltakelsen i styringsgruppen. Kommunedirektøren vil legge til rette for en organisering av arbeidet med bærekraftig utvikling og FNs senteret, slik at dette får nødvendig kapasitet til å skape reele resultater og effekter. Konklusjon Kommunedirektøren anbefaler at Bærum kommune inngår avtalen med UNOPS og Storebrand om etablering av et FN-innovasjonssenter på Lysaker. Bærum kommune bidrar med en finansiering på 6 mill. kr fordelt over 3 år. (2 mill. årlig)

Vedlegg: Foreløpig utkast til samarbeidsavtale UNOPS_Bærum Kommune_Storebrand

5520119

20

Behandlingen i møtet 25.08.2021 Formannskapet

Forslag fremmet av Stein Stugu, R Viktige dokumenter for beslutninger, spesielt med økonomiske konsekvenser, bes om at oversettes til norsk før saker kommer til behandling.

Forslag fremmet av Lisbeth Hammer Krog, H Saken behandles over to møter. Kommunedirektøren kommer tilbake med supplerende informasjon i et notat og holder en orientering til saken i neste møte.

Votering: Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt. Stein Stugus forslag oversendes kommunedirektøren. Saken settes opp til orientering i hovedutvalg miljø, idrett og kultur.

Formannskapet-25.08.2021- 201/21:

Vedtak: Saken behandles over to møter. Kommunedirektøren kommer tilbake med supplerende informasjon i et notat og holder en orientering til saken i neste møte. Oversendt kommunedirektøren: Viktige dokumenter for beslutninger, spesielt med økonomiske konsekvenser, bes om at oversettes til norsk før saker kommer til behandling.

21


Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 08.09.2021 21/13238 21/159560 Saksansvarlig: Bente Rudrud Herdlevær Saksbehandler: Mari Oppedal


Hovedutvalg for barn og unge 21.09.2021 064/21

Hovedutvalg for bistand og omsorg 22.09.2021 066/21



Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak - SLT årsrapport 2020

Kommunedirektørens forslag til vedtak: Årsrapport 2020 for Samordning av Lokale rus og- kriminalitetsforebyggende Tiltak (SLT) tas til orientering.

SAKEN I KORTE TREKK Ingress Formålet med saken er å orientere om utfordringsbildet innen rus- og kriminalitet blant barn og unge i Bærum i 2020, samt å redegjøre for forebyggende tiltak forankret i den tverrfaglige samarbeidsmodellen SLT. Tidligere behandling Det utarbeides årlig en rapport for SLT arbeidet i kommunen. Redegjørelse Samordning av Lokale Rus og kriminalitetsforebyggende Tiltak (SLT) er en modell utviklet av det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD), og er implementert i cirka 200 kommuner og bydeler i Norge. Modellen skal sikre et effektivt, forpliktende og koordinert samarbeid på tvers av fag-/etat-/sektor og kommunegrenser i det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet. Arbeidet skal være kunnskapsbasert og proaktivt. I Bærum kommune retter arbeidet seg mot barn og unge i aldersgruppen 0-23 år, med unntak av innsatsen rettet mot forebygging av ekstremisme. Dette fagområdet har ingen aldersbegrensning.

22

SLT er en trenivås modell med et styrende-, koordinerende- og utførende nivå. SLT forplikter både kommune og politi til å ha et tett og nært samarbeid rundt bestemte innsatsområder. Styret for SLT Bærum består av ordfører, leder for hovedutvalg barn og unge, kommunaldirektør velferd, leder for enhet Vest i Oslo politidistrikt/stasjonssjef i Bærum og seksjonsleder forebyggende enhet Vest. Koordineringsgruppen er underlagt SLT styret og er satt sammen av kommunale tjenester relevante for målgruppen, samt representanter fra politiet og fylkeskommunen. Det utførende nivået består av tre ungdomsteam, samt alle som jobber med barn og unge. SLT koordinatorene er styrets sekretærer og ansvarlig for drift av koordineringsgruppen og ungdomsteamene. 2020 var på mange måter et annerledes år på grunn av koronapandemien og nedstengingen av landet 12. mars. Pandemien har også påvirket registrert kriminalitet blant unge under 18 år i Bærum. Det har vært en betydelig nedgang i både andel anmeldelser for lovbrudd begått i Bærum, og for lovbrudd begått av barn og unge under 18 år bosatt i Bærum. Dette gjelder for de fleste kriminalitetstyper, bortsett fra seksuallovbrudd og vold. Når det gjelder ran, har det vært en oppgang siden 2019. Tallene er relativt små, og det skal lite til for å få en økning eller nedgang. Samtidig er dette kriminalitet som gir en stor belastning for de som blir utsatt. Innsatsområdene for SLT arbeidet i 2020 var delt inn i fire hovedinnsatser med tilhørende undermål og tiltak: Gjøre SLT modellen kjent og benyttet

· Få SLT strukturen på plass hvor koordineringsgruppe og utførernivå kommuniserer og rus- og kriminalitetsutfordringer løftes opp i SLT systemet

· Gjøre SLT kjent internt i kommunen og eksternt opp mot samarbeidspartnere Kriminalitetsforebygging

· Forebygge radikalisering og ekstremisme · Forebygge vold og seksuelle overgrep mot barn og unge · Forebygge kriminalitet på nett

Rusforebygging

· Forebygge rusbruk blant ungdom Samarbeid med ungdom og foresatte inn i SLT innsatsområdene

· Følge opp resultater fra Ungdata ungdomsundersøkelsen 2019 · Invitere ungdom til den årlige SLT konferansen · Danne ekspertpaneler på ulike tema/invitere ungdom med på utforming av konkrete tiltak · Delta jevnlig på møter hos Ungdomsrådet

Intern prosess og ekstern medvirkning Styret og koordineringsgruppen i SLT har bidratt til å utarbeide årsrapporten. Konsekvenser av beslutningene SLT ble etablert innenfor eksisterende økonomiske rammer i 2013. Kommunen har mottatt tilskudd til etablering av modellen; en million over en femårsperiode, fra Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging. Fra og med 2018 driftes SLT av interne ressurser. Prosjekter, konferanser og kompetanseheving er i hovedsak finansiert gjennom eksterne tilskudd- og støtteordninger.

23

Vedlegg: SLT årsrapport 2020 5528148

24





Referatsaker

Forslag til vedtak: Refererte dokumenter tas til orientering slik de foreligger.

Refererte dokumenter til orientering:

Dokumentnummer Tittel

1. Bærumsveien 229-235 detaljregulering - svar på spørsmål

2. Svar på spørsmål fra representanten Ragnar Molland (Sp) vedr. sak 199/21 Bærumsveien 229-235 detaljregulering – 2. gangs behandling

3. Etablering av FN innovasjonssenter i Bærum kommune

25





Henvendelser og innspill

Forslag til vedtak: Dokumenter tas til orientering slik de foreligger.

Dokumenter til orientering:

Møteinnkalling - Kommunestyret - 29.09

Documents

Transcript of Møteinnkalling - Kommunestyret - 29.09