MØTEINNKALLING - alstahaug.kommune.no€¦ · Alstahaug kommune 3 Sak nr.: Behandlende organ i...

MØTEINNKALLING

Utvalg: KOMMUNESTYRET

Møtested: Kantina, Rådhuset

Møtedato: 18.02.2015 Tid: 11:00

Eventuelt forfall meldes snarest.

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

SAKSLISTE

Saksnr. Arkivsaksnr.

Tittel

1/15 14/2492

NEDLEGGELSE AV VERV - KONTROLLUTVALGET

2/15 14/2492

VALG AV NYTT KONTROLLUTVALG UT VALGPERIODEN 2011 -

2015

3/15 12/168

UTREDNING AV NY KOMMUNESTRUKTUR

4/15 10/1593

VIDERE PROSESS I ARBEIDET MED NYTT HELSE- OG

OMSORGSSENTER I ALSTAHAUG KOMMUNE

5/15 14/2287

HØRINGSSVAR UTVIKLINGSPLAN HELGELANDSSYKEHUSET

6/15 10/346

AVTALE OM LEGEVAKTSFORMIDLING

7/15 14/2437

FRILUFTSLIVETS ÅR 2015

8/15 14/269

STARTLÅN OG TILSKUDD FOR VIDREFORDELING - 2015

9/15 15/112

ÅRSHJUL FOR POLITISK BEHANDLING AV

TILSTANDSRAPPORTEN I GRUNNSKOLEN

10/15 15/111

LEKSEHJELP I SKOLEN

11/15 15/198

FRAMTIDIG ORGANISERING AV

SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN

12/15 15/224

PRINSIPPER FOR PRISSETTING AV KULTURBADETS TILBUD OG

TJENESTER

13/15 15/225

ÅPNINGSARRANGEMENT KULTURBADET SANDNESSJØEN

14/15 14/2212

DELTAKELSE I REGIONALT UNGDOMSRÅD PÅ HELGELAND

15/15 15/22

ELDRERÅDET - SUPPLERING

16/15 14/2441

FRITAK FRA VERV - FORLIKSRÅDET - FRODE HOLST

Spørsmål fra Rødt vedr. TISA

Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail.

Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, Joker Tjøtta og biblioteket i

Sandnessjøen, samt på www.alstahaug.kommune.no

Sandnessjøen, 11.02.2015

Bård Anders Langø

ordfører

http://www.alstahaug.kommune.no/

Alstahaug kommune

3

Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato:

1/15 Kommunestyret 18.02.2015


Saksbehandler: Kristin Vangen

Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret

Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l § 31

Klageadgang:

Etter FVL: Ja Nei

Etter Særlov: Ja Nei

Ikke klageadgang

Arkivsaksnr.: 14/2492 Arkivnr.: 033

SAK: NEDLEGGELSE AV VERV - KONTROLLUTVALGET

I Saksdokumenter (vedlagt):

Brev av 19.12.14 fra Kontrollutvalgets medlemmer

II Saksdokumenter (ikke vedlagt):

Kommunestyresak 57/14



III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon)

Det vises til brev av 19.12.14 fra Kontrollutvalgets faste medlemmer, hvor de trekker seg fra

sine verv, med bakgrunn i kommunestyrets behandling av sak 57/14 - Kontrollutvalgets

rapport – Avtale om kjøp av tomtegrunn og avtale om parkering mv. – Hotell Syv Søstre AS,

samt kommunestyrets behandling av sak 67/14 - Avtale om kjøp av tomtegrunn og avtale om

parkering mv. Hotell Syv Søstre AS. I tillegg med begrunnelsen i kommunestyrets vedtak i

sak 53/14 angående bevilgning av midler til forvaltningsrevisjon nytt sykehjem.

IV Saksbehandlers innstilling:

Kommunestyret tar brev av 19.12.14 fra Kontrollutvalgets faste medlemmer til etterretning.

Sandnessjøen, den Kristin Vangen

Formannskapssekretær

Sak 1/15

Side 4 av 68

V Administrasjonssjefens innstilling:

Saksbehandlers innstilling tiltres.

Sandnessjøen den 10.02.15 Børge Toft

Administrasjonssjef

Alstahaug kommune

5








Klageadgang:

Etter FVL: Ja Nei


Ikke klageadgang


SAK: VALG AV NYTT KONTROLLUTVALG UT VALGPERIODEN 2011 - 2015


Brev av 19.12.14 fra Kontrollutvalgets medlemmer

Kommuneloven § 77 om kontrollutvalg

Forskrift om kontrollutvalg



Saken fremmes under forutsetning av at kommunestyret i sak «Nedleggelse av verv –

kontrollutvalget» fatter vedtak som samsvarer med ønsket fra kontrollutvalgets medlemmer.

Kontrollutvalgets medlemmer har i brev av 19.12.14 trukket seg fra sine verv.

Kommunestyret må som følge av dette velge et nytt kontrollutvalg dersom kommunestyret

finner at kontrollutvalget ikke kan skjøtte vervet for resten av valgperioden uten

forholdsmessig vanskelighet eller belastning.

Det følger av kommunelovens § 14 nr. 1, bokstav a at alle som har stemmerett ved

kommunestyrevalget, har plikt til å ta imot valg til de respektive utvalg, her under

kontrollutvalget, som er listet opp i lovens 14, nr. 1. Den som er valgt til et slikt verv, har

således en rettslig plikt til å fungere i dette for hele valgperioden og delta i alle møter så langt

det ikke foreligger gyldig forfall.

Etter administrasjonssjefens oppfatning kan kontrollutvalget derfor ikke ensidig trekke seg fra

sine verv. Administrasjonssjefen forstår kontrollutvalgets redegjørelse som en søknad etter

kommuneloven § 15, nr. 2, om å få fratre for resten av valgperioden fordi kontrollutvalget

ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.

Sak 2/15

Side 6 av 68

Som følge av dette må nytt kontrollutvalg oppnevnes dersom kommunestyret finner at lovens

vilkår for fritak ut valgperioden er oppfylt.

Det vises for øvrig til kommunelovens § 77 nr. 3 der det fremgår at kommunestyret når som

helst kan foreta nyvalg av utvalgets medlemmer. Ifølge § 3 i forskrift om kontrollutvalg

fremgår det at ved utskifting av et eller flere medlemmer av utvalget, skal det foretas nyvalg

av samtlige medlemmer i utvalget.

Kontrollutvalget er et folkevalgt organ som har det løpende ansvaret for tilsyn og kontroll med

den kommunale virksomhet som sitt primære ansvarsområde. Det er et spesialorgan som ikke

kan tillegges andre funksjoner enn de som framgår av bestemmelsene i kommuneloven § 77.

Kontrollutvalget utfører sine funksjoner på kommunestyrets vegne og er underlagt dettes

økonomiske og administrative styrings- og instruksjonsmyndighet.

Kontrollutvalget oppnevnes i henhold til kommunelovens § 77. I henhold til § 2 i forskrift om

kontrollutvalg skal utvalget ha minst 3 medlemmer, hvorav minst ett medlem skal velges blant

kommunestyrets medlemmer. Kommunestyret velger medlemmer og varamedlemmer og blant

medlemmene leder og nestleder.

I henhold til kommuneloven § 77 nr. 2 er følgende personer utelukket fra valg til

kontrollutvalget: Ordfører, varaordfører, medlem og varamedlem av formannskap, medlem

og varamedlem av kommunal nemnd med beslutningsmyndighet, medlem av kommuneråd og

ansatte i kommunen.


Alstahaug kommunestyre oppnevner flg. medlemmer og varamedlemmer til Alstahaug

kontrollutvalg:

Medlemmer: Varamedlemmer:

1. 1.

2. 2.

3. 3.

Som leder velges:

Som nestleder velges:






Administrasjonssjef

Alstahaug kommune

7


13/12 Formannskapet 25.01.2012








Saksbehandler: Børge Toft

Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):Kommunestyret



Klageadgang:

Etter FVL: Ja Nei


Ikke klageadgang


SAK: UTREDNING AV NY KOMMUNESTRUKTUR


Tidsplan ny kommunestruktur

Intensjonsplan ny kommunestruktur


Rapport fra Telemarksforskning, «Konsekvenser av alternative

kommunestrukturmodeller på Helgeland»

Ekspertutvalg sin sluttrapport «Kriterier for god kommunestruktur».


Kommunestyret gjorde den 18.09.14 i sak 42.14, følgende vedtak:

1. Alstahaug kommunestyret vedtar videre deltakelse (fase 2) i kommunestrukturprosjektet.

2. Alstahaug kommunestyre vedtar følgende handlingsplan for fase 2:

a. Rådmannen utarbeider søknad til KMD om tilskudd på inntil kr. 100.000 for å dekke

kostnader knyttet til informasjon og folkehøring.

b. Felles seminar for kommunestyrerepresentanter i de deltakende kommuner i november

2014.

https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/Kriterier-for-god-kommunestruktur1/id2342657/

Sak 3/15

Side 8 av 68

c. Alstahaug formannskap inviterer til åpne møter i samarbeid med lokalutvalgene i perioden

01.01. – 01.03. 2015 for å informere om kommunestrukturprosjektet og for å stimulere til

debatt i forkant av kommunestyrevalget høsten 2015.

d. Alstahaug kommunestyre inviterer til åpent folkemøte våren 2015 hvor det sentrale tema

skal være fremtidig kommunestruktur. Dette møtet forsøkes samordnet med tilsvarende møter

i de andre deltakende kommunene.

e. Alstahaug kommunestyre forutsetter at standardiserte faktaoppsett og spørreunder-søkelser

rettet mot innbyggerne som utarbeides av departementet benyttes i høringen av innbyggerne,

dette som skissert i Kommuneproposisjonen 2015.

Prosessen med utredning av ny kommunestruktur er i gang jf kommunestyrets vedtak pkt 1.

P.t. er pkt 2a og 2b gjennomført, og man skal nå starte prosessene i forhold til pkt c-d-e.

Måten man har jobbet på etter komunestyrets vedtak er ved at rådmennene i HALD

kommunene samt Vefsn har fungert som arbeidsgruppe, og ordførerne i de samme

kommunene har fungert som styringsgruppe.

I sitt møte den 23. januar d.å. ble styringsgruppa for kommunestrukturprosjektet enige om en

intensjonsplan for det videre arbeidet med kommunestruktur.

I dette dokumentet skisserer man følgende mål:

Hovedmål:

Etablere en livskraftig og attraktiv kommune på Helgeland.

Sikre en god demokratisk styring av den nye kommunen.

Sikre og videreutvikle kvalitet og tilgjengelighet i tjenestene til innbyggerne

Sikre at den nye kommunen er i stand til å påta seg nye oppgaver, jfr. ekspertutvalgets

sluttrapport.

En viktig faktor for ny kommune vil være å få på plass en fastlandsforbindelse for Herøy og

Dønna.

Delmål:

Styrke grunnlaget for offensiv og samordna næringsutvikling og et rikt kulturliv i hele

kommunen.

Styrke grunnlaget for en godt fungerende bo- og arbeidsmarkedskommune

Legge til rette for bred deltakelse og involvering i det politiske arbeidet, under dette vurderes

etablering av folkevalgte områdeutvalg.

Styrke kompetansen i organisasjonen for å gi innbyggerne god kvalitet på tjenestene

Være en utviklende og attraktiv arbeidsplass for de ansatte.

Opprettholde desentralisert tilgjengelighet på tjenestetilbudet

Styrke grunnlaget for kostnadseffektive tjenester.

Styringsgruppen konkluderer foreløpig med at kommunesenteret legges til Mosjøen alternativt

Sandnessjøen. Til kommunesenteret legges strategisk ledelse og spisskompetanse.

Drøfting / Veien videre

Frem til dags dato har endring i kommunestrukturen primært vært drøftet på et helt overordnet

nivå, uten at man har gått inn i reelle diskusjoner om hvordan en «ny» kommune skal kunne se

ut.

Slik jeg ser det vil det bli krevende å kunne gå videre i prosessen uten at vi blir mere konkret

på hvordan nye strukturer skal kunne se ut. Det vil fremstå som vanskelig å engasjere til

Sak 3/15

Side 9 av 68

debatt blant kommunens innbyggere uten at man sier noe om hvordan man tenker seg en ny

kommune.

Bakgrunnen for Alstahaug kommunestyres vurdering av hva som skulle utredes har vært den

rapporten Telemarksforskning har utarbeidet for oss. Denne rapporten anbefaler at HALD

kommunen slås sammen til en kommune.

Når det nå lanseres flere alternativer en det som ble anbefalt i denne rapporten, må dette sees i

det lys at regjeringen har lagt nye premisser til grunn for en fremtidig kommunestruktur i

Norge, som ikke var kjent på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet.

Slik Adm.sjef vurderer det bør kommunestyret nå ta stilling til følgende problemstilling før

kommunen går videre i prosessen med å utrede ny kommunestruktur:

1. Vil det være aktuellt for Alstahaug kommune å utrede en ny storkommune som også

innbefatter Vefsn, og med mulighet også for Grane og Hattfjelldal? Det er dette

alternativet som nå jobbes med.

2. Kommunene i Sør-Helgeland ønsker også å utrede en stor kommune sør for

Korgfjellet. Er dette aktuellt for Alstahaug?

3. Nesna kommune har signalisert at de ønsker å utrede en struktur som innbefatter

Nesna samt HALD kommunene. Vi vil da kunne få en kystkommune som

tilfredsstiller «kravet» om at en kommune bør være på minimum 15 000 innbyggere.

4. Kommunestyret har lagt opp til en avgjørelse vedrørende ny kommunestruktur innen

utgangen av 2015. Bør man gi seg selv muligheten for å bruke tiden frem til våren

2016 før man fatter endelig vedtak, særlig med tanke på at det er flere utredninger som

pågår i andre kommuner?

Som man ser av overstrående vil Alstahaug kunne vurdere flere muligheter med tanke på

en ny kommunestruktur, og det er vanskelig å konkludere med hva som vil gi det beste

resultatet for Alstahaug.

Det som bør være førende for Alstahaug er hva som gjør oss i stand til å sikre en best

mulig utvikling for kommunen og regionen vi bor i, samt hva som sikrer best mulig

tjenester til våre innbyggere. I dette perspektivet må også næringslivets interesser og

mulighet for utvikling vektlegges.

Det man har av erfaring fra lignende prosesser er at det har vist seg krevende å få til gode

prosesser der det har vært to tydelige regionssentra som skal implementeres i en enhetlig

kommune. Der man har lykkes best har man gjort dette med ett tydelig og udiskutabelt

regionssenter som utgangspunkt.

Det vil samtidig være mulig å argumentere for både den ene og den løsningen, uten at det

foreligger noe fasitsvar, men det kommunestyret må ta inn over seg er at løsningen med å

bli sittende rolig å se det hele ann, kan fremstå som den dårligste løsningen.

Kommunestyret må også være klar over at våre omkringliggende kommuner også har

meninger om hva som vil være best for dem, og at dette også vil kunne få konsekvenser

for Alstahaug kommune.

Hvilke alternativer kommunen skal jobbe videre med overlates til kommunestyret å drøfte.

Det anbefales som bakgrunnsinformasjon å lese regjeringens ekspertutvalg sin sluttrapport

«Kriterier for god kommunestruktur».

Denne rapporten kan leses på Kommunal- og moderniseringsdepartementets hjemmeside.

Sak 3/15

Side 10 av 68

IV Administrasjonssjefens innstilling:

Alstahaug kommunestyre vedtar å jobbe videre med kommunestrukturprosjektet, og ser for

seg følgende modell/modeller for videre utredning:

1. _____

Hvis dialogen med de øvrige kommuner på Helgeland skulle tilsi det, er kommunestyre villige

til å vurdere andre løsninger.

Kommunestyret åpner for om nødvendig å avvente en endelig avgjørelse om ny

kommunestruktur frem til våren 2016.


Administrasjonssjef

Formannskapet den 11.02.2015:

Repr. Hanne Nora Nilssen, V la fram flg. forslag:

“Alstahaug kommunestyre vedtar å jobbe videre med kommunestrukturprosjektet, og ser for

seg følgende modeller for videre utredning:

1) HALD-kommunene

2) HALD-kommunene og Vefsn, med mulighet også for Grane og Hattfjelldal”.

Repr. Hanne Nora Nilssen, V ble enstemmig innvilget permisjon og fratrådte, 6 repr. tilstede.

Ordfører la fram flg. endrings-/tilleggsforslag til administrasjonssjefens innstiling:

Første avsnitt endres til “Alstahaug kommunestyre vedtar å jobbe videre med

kommunestrukturprosjektet, primært basert på HALD-kommunene”.

Nytt avsnitt: Kommunestyret forutsetter at det settes et arbeidsmøte vedr. kommunestruktur i

nær framtid”.

Votering:

Ordførers endrings-/tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt.

Administrasjonssjefens innstilling med allerede vedtatt endring/tillegg, ble satt opp mot

forslaget fra repr. Nilssen. Administrasjonssjefens innstilling med allerede vedtatt

endring/tillegg, ble vedtatt med 6 mot 0 stemmer.

Sak 3/15

Side 11 av 68

FORMANNSKAPETS INNSTILLING:

Alstahaug kommunestyre vedtar å jobbe videre med kommunestrukturprosjektet, primært

basert på HALD-kommunene.

Hvis dialogen med de øvrige kommuner på Helgeland skulle tilsi det, er kommunestyre villige

til å vurdere andre løsninger.

Kommunestyret åpner for om nødvendig å avvente en endelig avgjørelse om ny

kommunestruktur frem til våren 2016.

Kommunestyret forutsetter at det settes et arbeidsmøte vedr. kommunestruktur i nær framtid.

Bevitnes:

Kristin Vangen

Sekr.

Alstahaug kommune

12













Saksbehandler: Kirsten Toft




Klageadgang:

Etter FVL: Ja Nei


Ikke klageadgang


SAK: VIDERE PROSESS I ARBEIDET MED NYTT HELSE- OG

OMSORGSSENTER I ALSTAHAUG KOMMUNE


Elektronisk link til Re helsehus

Elektronisk link til Lyngbakken bo- og behandlingssenter

Elektronisk link til beskrivelse av demenslandsby

Elektronisk link til informasjon om demenslandsby


Tidligere utredninger, program og vedtak


Bakgrunn:

Kommunestyret fattet den 26.11.14 i sak 55/14, «2. gangs behandling, områderegulering for

del av Sandnes øvre», følgende vedtak:

https://www.re.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=609&AId=3587


http://dementiavillage.com/

http://hogeweyk.dementiavillage.com/en/

Sak 4/15

Side 13 av 68

Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-12 vedtar kommunestyret områdereguleringsplan

for ”del av Sandnes øvre” med følgende mindre vesentlig endringer som framkommer i

plankart og bestemmelser, datert 08.10.14.

Plankart:

● Ny avkjørsel f_K9 inn til boligfelt B2

● Areal på boligfelt oppgis på plankartet.

Bestemmelser:

● § 3.3 Matjord endres til følgende; «Matjord som fjernes ved utbygging, skal tas vare på og

brukes andre steder i planområdet, eller ved nydyrking og jordforbedring av andre områder.

Ansvaret for å sikre en hensiktsmessig ivaretakelse av matjorda påligger Alstahaug

kommune.» ● §§ 4.2, 4.3, 4.4 rekkefølgekrav knyttet til opparbeidelse av gang- og sykkelveg

skjerpes med endring av ordlyd «…før ferdigattest kan utstedes» endres til «…før bygninger

tas i bruk.»

● § 5.1 tilføres et nytt punkt; «Kjøreveg f_K9 er felles for eiendommene gnr.38 bnr. 910 og

911.

Bakgrunnen for vedtaket antas kjent.

Administrasjonen ser som følge av vedtaket det hensiktsmessig å klarere med politisk nivå

videre progresjon og fremdriftsplan i arbeidet med realisering av nytt helse- og omsorgssenter.

Dagens prosjekt har pågått siden 2009, med flere utredninger, forprosjekt og en kalkulering av

estimert kostnad av Rambøll konsulentfirma. Det har også vært arrangert en studietur for å se

på liknende prosjekter som har vært gjennomført andre steder i landet. Tiden er nå kommet

for å starte en ytterligere planlegging og konkretisering basert på tidligere vurderinger av

fremtidige behov innen framtidens eldreomsorg i Alstahaug kommune.

Siden de første utredningene ble gjennomført har det nå gått flere år og det er blant annet

innført reformer og ny lovgivning nasjonalt. Flere prosjekter rundt om i landet som er planlagt

etter nye forutsetninger er nå ferdigstilt. Det anses som svært hensiktsmessig før kommunen

går inn i videre detaljplanlegging å se på noen av disse prosjektene, og lære av de

vurderingene som de aktuelle kommunene har gjort underveis. Noen av de mest interessante

prosjektene i så måte er Re helsehus i Vestfold og Lyngbakken behandlingssenter i Skien.

I Europa er den mest moderne form for demensomsorg per 2015 de såkalte

"demenslandsbyene" som er bygget opp blant annet i Nederland. Hvordan demensomsorgen er

bygget opp i «landsbyene» har vunnet flere internasjonale anerkjente priser. Den

underliggende tanken at de individuelle behov, preferanser og levevaner skal prioriteres

kontinuert inn i demenssykdommen og være med å prege den omsorgen som gis. Dette

innebærer at teknologi, kompetanse og pleie er tilpasset den enkeltes behov slik at de i størst

mulig grad skal kunne leve et aktivt og innholdsrikt liv i tråd med tidligere ønsker og behov.

Dette er spennende tanker som det vil være interessant se om vi kan ta med inn i

Alstahaugprosjektet, om enn i noe mindre skala. Da interessen for denne typen omsorg er stor

i hele landet, arrangerer KS Nord-Norge en studietur til demenslandsbyen i Nederland 1-3

juni. Dette vurderes som aktuelt for en delegasjon fra Alstahaug å delta. I forbindelse med et

slikt arrangement vil en også knytte kontakter med andre kommuner i Nord-Norge som

arbeider med tilsvarende problemstillinger, som man kan dra veksler på i det videre arbeidet.


http://skien.kommune.no/Skien-kommune/Kommunalomrader/Helse-og-Velferd/Heldogns-omsorgstjenester/Skien-sykehjem/

http://dementiavillage.com/

http://hogeweyk.dementiavillage.com/en/

Sak 4/15

Side 14 av 68

Det anses som hensiktsmessig at både representanter fra administrasjonen og det politiske

nivå deltar på ulik relevant kompetansebygging framover. Dette for å få belyst flere sider av

prosjektet, og danne en felles forståelse og grunnlag for videre arbeid.

Velferdsteknologi:

Det er knyttet store forventninger til effekter som man etter hvert kan få av ny teknologi innen

flere samfunnssektorer. Særlig velferdsteknologi løftes fram som viktig, da dagens form for

pleie og omsorg ikke antas å være bærekraftig i tiden framover, i en situasjon med en større

andel av befolkningen som blir eldre og en mindre del av befolkningen i arbeidsfør alder.

Velferdsteknologi kan inndeles i fire kategorier:

Trygghetsskapende teknologier som skal muliggjøre at mennesker kan føle trygghet og

ha mulighet til å bo lengre hjemme. I dette inngår løsninger som gir mulighet for sosial

deltakelse og motvirke ensomhet

Mestringsteknologier som skal muliggjøre at mennesker bedre kan mestre egen helse. I

dette inngår teknologiske løsninger til personer med kronisk lidelser, personer med

behov for rehabilitering/opptrening og vedlikehold av mobilitet, løsninger for

barn/unge med helsemessige utfordringer mv.

Helseteknologier som muliggjør medisinsk utredning og behandling i hjemmet

Velværeteknologier som bidrar til at mennesker blir mer bevisst på egen helse og

avhjelper hverdagslige gjøremål uten at nedsatt helsetilstand er årsaken til bruken av

teknologi.

Svært lite teknologi benyttes ved institusjon i dag ut over tradisjonelle pasientvarslingsanlegg.

Disse anleggene har svært begrenset funksjonalitet og har ikke ønsket brukergrensesnitt.

Lyngbakken bo- og behandlingssenter i Skien har som det første sykehjemmet i Norge tatt i

bruk et trådløst, mobilt sykesignalanlegg som plattform for velferdsteknologi. Mobile

nettløsninger aktiveres når en beboer forlater sitt rom og som kommunikasjon med ansatte.

Bruken av velferdsteknologi ved Lyngbakken bo- og behandlingssenter gjør dette til ett av de

mest moderne og fremtidsrettede sykehjemmene i Norge. Velferdsteknologi er noe

administrasjonen i Alstahaug mener det er viktig å se på i den videre planleggingen av nytt

helse- og omsorgssenter i kommunen. Det vil derfor bli prioritert å tilegne seg særlig

kunnskap på dette området i den videre fasen av prosjektet.

Tomt og videre prosjektering:

Det planlegges i disse dager kontakt med tomteeier for å komme til en grunnleggende

forståelse for videre framdrift i saken om erverving av tomten til nytt helse- og omsorgssenter.

Hvor lang tid dette vil ta er vanskelig å vurdere, men dette arbeidet vil gå parallelt med

arbeidet med videre detaljplanlegging, og vil ikke forsinke prosessen nevneverdig.

Kommunen må også i løpet av første halvdel av 2015 ta stilling til entrepriseform for

prosjektet. Her har man gjort seg nyttige erfaringer basert på byggingen av kulturhuset, og

dette sammen med erfaringsutveksling med andre aktuelle kommuner vil gi et

beslutningsgrunnlag som vil bli presentert til politisk behandling i juni 2015.

Sak 4/15

Side 15 av 68

Tidligere utredninger og vurderinger, nye nasjonale forutsetninger og erfaringer fra studieturer

og kontakt med andre sammenliknbare kommuner vil gi et utgangspunkt for en skisse til

innhold i det nye helse- og omsorgssenteret i Alstahaug kommune. En detaljert beskrivelse av

innhold bør tilstrebes ferdig innen høsten 2015, og det tas sikte på første politiske avklaring

omkring dette i juni 2015.

Prosjektet beveger seg da fra en skissefase til en forprosjektfase.

Etter endelig beskrivelse og avklaring i forhold til prosjektets innhold og rammebetingelser

legges prosjektet ut på anbud etter gjeldende lov og regelverk. Det finnes ulike måter å gjøre

dette på, og administrasjonen kommer tilbake med anbefalinger for dette ved senere

anledning. Minimum tid på arbeid med og rundt anbudsprosessen er 4-5 måneder.

Politiske prosesser:

Kommunestyremøte 18. juni: avklaring om innhold i prosjektet og entrepriseform

Kommunestyremøtet august/september: avklaring omkring anbudsgrunnlag

Endelig vedtak

igangsettelse

Politiske

avklaring

er

Politiske

avklaringe

r

Sak 4/15

Side 16 av 68

tidsplan og milepæler mars apr mai jun aug sept okt nov des

samtaler erverving tomt x Studietur sykehjem

x

Studietur demenslandsby

x Politisk behandling

sammenfatning arbeid vår 2015

x politisk avklaring entreprise

x

overgang til forprosjekt

x Politisk avklaring

anbudsgrunnlag x

anbudsutsettelse

x budsjett og økonomiplan

x


Alstahaug kommunestyre bifaller administrasjonens forelagte tids- og prosessplan for videre

arbeid.

Sandnessjøen, den Kirsten Toft

Kommuneoverlege



Sandnessjøen den 04.02.15 Hans Jan Aarsund

Ass. administrasjonssjef


Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt.


Alstahaug kommunestyre bifaller administrasjonens forelagte tids- og prosessplan for videre

arbeid.

Bevitnes:

Kristin Vangen

Sekr.

Alstahaug kommune

17








Klageadgang:

Etter FVL: Ja Nei


Ikke klageadgang

Arkivsaksnr.: 14/2287 Arkivnr.: H10

SAK: HØRINGSSVARN UTVIKLINGSPLAN HELGELANDSSYKEHUSET


Høringsbrev av 29.10.14

Distribusjonsliste høringsbrev

Rapporten Utviklingsplan Helgelandssykehuset HF

Forslag til høringssvar Alstahaug kommune



Helgelandssykehuset har i brev av 29.10.2014 sendt Utviklingsplan Helgelandssykehuset HF

på høring med høringsfrist 1.3.2015. Vedlagt ligger forslag til høringssvar fra Alstahaug

kommune.

Saken

I Oppdragsdokumentet 2013 fra Helse Nord RHF til Helgelandssykehuset HF het det:

Helgelandssykehuset HF skal videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert

spesialisthelsetjeneste på Helgeland, i samarbeid med kommunene, samt styrke forskning,

fagutvikling og utdanning.

I tråd med dette fikk Helgelandssykehuset følgende oppdrag fra helse Nord i april 2013: Helse

Nord RHF ber Helgelandssykehuset HF konsekvensutrede hvordan helseforetaket vil påvirkes

av de eksterne endringene som gjør seg gjeldende nå og fremover. Arbeidet må gi et godt

beslutningsgrunnlag for fremtidig utvikling og struktur av Helgelandssykehuset i tråd med:

Sak 5/15

Side 18 av 68

Befolkningens behov for spesialisthelsetjenester lokalisert til Helgeland

Demografisk og epidemiologisk utvikling

Faglig og teknologisk utvikling

Samhandling med primærhelsetjenesten

Samhandling med de andre helseforetakene i Helse Nord

Helse Nord RHF’s strategi om mest mulig behandling nært der pasienten bor

Endringer i pasientrollen med særlig fokus på økt brukermedvirkning.

Utredningen skulle utrede og beskrive minimum 3 ulike alternative modeller for organisering

av spesialisthelsetjenester som ivaretar overnevnte kriterier:

Fremskrive nåværende modell

Utrede en modell med tre klinikker lokalisert til nåværende sykehus og et nytt

sengesykehus

Utrede en modell hvor man legger ned all somatisk aktivitet i nåværende

sykehuslokalisasjoner og bygger et nytt sykehus.

Utviklingsplanen skulle inneholde en virksomhetsmessig og bygningsmessig utviklingsplan

og gi grunnlaget for videre arbeid med alternativer i en tidligfase.

Den foreliggende utviklingsplanen er et grunnlagsdokument i tråd med denne veilederen og er

utarbeidet av fire arbeidsgrupper i prosjektet i samarbeid med prosessrådgiver Hospitalitet as.

Det har vært en styringsgruppe for prosjektet, der fire kommunale representanter har deltatt.

De fire arbeidsgruppene i prosessen har vært:

1. Fremskrivning av aktivitet

2. Bygg

3. Transport

4. Stabilisering og rekruttering

Alle arbeidsgruppene har hatt kommunal deltakelse.

Det er gjort en kvalitativ evaluering av alternativene i forhold til:

Mål for sykehusets kjernevirksomhet

Mål for bygg-og eiendomsutvikling

Transport

Robust fagmiljø

Øvrige samfunnsmessige forhold

Rapporten beskriver tre ulike alternativer:

Alternativ 0: Ingen endring i dagens drift

Alternativ 1: Modernisering og videreføring av dagens struktur

Alternativ 2: Ett sengesykehus på Helgeland med lokalmedisinsk drift i de tre

eksisterende sykehusenhetene

Alternativ 3: Ett felles sykehus på Helgeland med alle funksjoner knyttet til dette.

Rapporten viser at alternativ 2 og 3 har klare fortrinn fremfor alternativene 1 og 0, dvs at

dagens sykehusstruktur viser seg å være den klart minst bærekraftige over tid.

Sak 5/15

Side 19 av 68

En kvantitativ vurdering viser at:

0-alternativet har på kort sikt lave investeringer, høye drifts-og lønnskostnader, og på

lengre sikt betydelige investeringsbehov, som medfører at alternativet samlet sett får

dårligere nåverdi enn alternativ 3.

Alternativer 3 har betydelig høyere og bedre nåverdi enn alternativ 1. Dette til tross for

at alternativ 3 har vesentlig høyere investeringsbehov (900 MNOK), men har lavere

lønnskostnader, samt inntekter ved salg av eiendom og høyere driftsgevinster.

Alternativ 2 kommer dårligst ut på grunn av høyt samlet investeringsbehov og høyere

driftsutgifter.

Alternativ 3 krever 110 færre stillinger enn alternativene 0,1 og 2 som er beregnet å

kreve omtrent like mange stillinger.

På bakgrunn av en samlet vurdering av alternativene skiller alternativene 2 og 3 seg ut som de

beste alternativene, og det anbefales i rapporten at begge alternativene tas med videre inn i

neste fase for ytterligere utredning.

Utviklingsplanen skal behandles av styret for Helgelandssykehuset 29.04.2015.

Den foreliggende utredningen tar ikke stilling til lokalisering av framtidige

sykehusfunksjoner. Utredningen danner imidlertid et godt grunnlag for en framtidig

beslutning om lokalisering, som vil være nødvendig før man kan ta endelig stilling til

alternativ 2 eller 3.


Alstahaug kommunestyre godkjenner høringssvar vedrørende Utviklingsplan

Helgelandssykehuset HF.

Sandnessjøen, den 04.02.15 Kirsten Toft

Kommuneoverlege






Administrasjonssjefens innstilling vedtatt mot 1 stemme


Alstahaug kommunestyre godkjenner høringssvar vedrørende Utviklingsplan

Helgelandssykehuset HF.

Bevitnes:

Kristin Vangen - Sekr.

Alstahaug kommune

20










Klageadgang:

Etter FVL: Ja Nei


Ikke klageadgang

Arkivsaksnr.: 10/346 Arkivnr.: G21

SAK: AVTALE OM LEGEVAKTSFORMIDLING


Avtale om legevaktsformidling

Tilbud legevaktsformidling


Helse og omsorgstjenesteloven

Akuttforskriften

Forskrift om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i

helsetjenestens kommunikasjonsberedskap


Regelverk:

Kommunene har i henhold til Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus,

«akuttforskriften», hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven, ansvar for:

a) etablering og drift av et fast legevaktsnummer som er betjent hele døgnet

b) etablering og drift av legevaktssentral

Kommunen skal ha et fast legevaktsnummer som gjelder hele døgnet. Dette skal svares på av

en legevaktssentral. Denne skal dekke de funksjonskrav som er definert i akuttforskriften, og

ha nødvendig utstyr funksjonsgodkjent av Helsedirektoratet, etter forskrift om tekniske

funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetjenestens

kommunikasjonsberedskap. Kommunene må etter disse funksjonskravene sikre seg at

legevaktssentralen har funksjonsgodkjent radiobetjeningsoverdrag (RBO) eller

Sak 6/15

Side 21 av 68

nødnettsbetjeningssentral (ICCS). Legevaktssentralen skal driftes hele døgnet med og være

betjent med helsepersonell som er autorisert, har nødvendig kompetanse og som kan betjene

utstyret.

I henhold til forskriftene skal kommunene:

Ha ett dedikert legevaktsnummer kun for legevakt, med tilstrekkelig antall linjer hele døgnet. Vanlig telefonnummer til helsesenter/legekontor kan ikke benyttes til legevaktssentraltjeneste

Legevaktsnummeret må bli besvart av helsepersonell som fyller kompetansekravene

Publikum som ringer skal ikke møte en telefonsvarer

Legevaktssentralen skal ha faste telefonlinjer koblet til betjeningsapparat hele døgnet, dvs mobiltelefon er ikke godt nok

Legevaktssentralen skal kunne varsle kommunen sitt helsepersonell i vakt gjennom helseradionettet eller det nye nødnettet, hele døgnet

Dersom kommunen selv ikke svarer på fast legevaktsnummer, må kommunen sikre seg svaravtale med andre hele døgnet (interkommunal legevaktssentral, privat tjeneste eller avtale med helseforetak)

Bakgrunn for avtalen:

Legevaktsformidling er en lovpålagt kommunal oppgave. Imidlertid har sykehuset hatt en

modell med samdrift av legevaktsformidling og AMK, og tilbudt kommunene å kjøpe

legevaktsformidling fra sykehuset. Alstahaug kommune har siden 2000 hatt avtale med

Helgelandssykehuset om legevaktsformidling på ettermiddager og natt samt i helger og

høytider. Flere kommuner på Helgeland har hatt en liknende avtale. Avtalen har vært løpende,

aldri vært evaluert eller reforhandlet, og prisen har heller ikke vært justert i årene den har

eksistert. Prisen var ca 40 kr /innbygger. Avtalen slik den forelå oppfyller ikke kravene etter

dagens lov og forskrift.

Avtalen om legevaktsformidling ble fra Helgelandssykehusets side sagt opp 07.06 2013 og

gjaldt alle kommuner som hadde slike avtaler. Helgelandssykehuset ønsket da ikke å

videreføre praksisen med å samarbeide med kommunene om legevaktsformidling, da

sykehuset mente dette var en kommunal tjeneste kommunene hadde et selvstendig ansvar for.

Rana kommune startet egen legevaktsformidling i desember 2013 for Rana og Hemnes

kommuner.

De øvrige kommunene fant det krevende å etablere en legevaktsformidling som tilfredsstiller

krav satt til denne typen tjenester. I tillegg til eksisterende krav vil ny akuttforskrift (ventet i

løpet av våren) og innfasingen av nytt nødnett kreve enda mer spesialiserte tjenester inn i

systemet rundt legevaktsformidlingen. Dette vil ikke små kommuner klare å etablere alene, og

det var derfor ønskelig fra kommunenes side å videreføre praksisen med samarbeid med

Helgelandssykehuset om denne tjenesten.

Kjøp av tjenesten hos private leverandører ble undersøkt, men dette ble raskt uaktuelt etter en

faglig vurdering av kvalitet og pris.

Helgelandssykehuset gikk etter dialog med kommunene med på en overgangsordning med

fortsatt samarbeid om legevaktsformidling, inntil kommunene har bestemt seg for hvordan de

skal håndtere oppgaven med legevaktsformidling videre, til en pris på 80 kr per innbygger.

Sak 6/15

Side 22 av 68

Det ble våren 2014 satt ned en arbeidsgruppe fra Helgelandssykehuset og de aktuelle

kommunene med mandat å jobbe fram utkast til en framtidig samarbeidsavtale mellom

kommunen og Helgelandssykehuset om legevaktsformidling. Kommuneoverlege i Leirfjord

Jørgen Pedersen har representert HALD-kommunene i dette arbeidet.

Foreliggende avtale er resultatet av arbeidet til denne arbeidsgruppen. Avtalen fyller vilkårene

som er beskrevet i forskrift. Tjenesten lokaliseres til Helgelandssykehuset HF, i første omgang

er tjenesten tenkt plassert til Sandnessjøen sykehus.

Avtalen fastslår at legevaktsformidling er et kommunalt ansvar. For at kommunene skal kunne

utøve sitt ansvar foreslås det i avtalen å nedsette et fagråd med 4 representanter fra

kommunene og tre fra sykehuset. I tillegg skal kommunene «utnevne» en lege med overordnet

medisinskfaglig ansvar for legevaktsformidlingen. Denne skal innkalle fagrådet til møter

minimum 2 ganger årlig.

Økonomi:

Kommunene bærer kostnadene med drift og investering av legevaktssentralen. Sykehuset skal

ikke tjene på avtalen, men selge tjenesten til selvkost. Prisen på avtalen er derfor avhengig av

hvor mange kommuner som tilslutter seg avtalen. Prisen regnes ut etter antall innbyggere per

31.12 hvert år.

Kostnader beregnes ut fra følgende modell:

Innbyggere Pris per innbygger

Totale Kostnader

30 000 195 5 835 415

40 000 146 5 835 415

46 245 126 5 835 415

50 000 117 5 835 415

60 000 97 5 835 415

65 000 90 5 835 415

75 000 78 5 835 415

Dersom alle aktuelle 15 kommuner hadde tilsluttet seg denne avtalen ville folketallet vært

46245 personer, og prisen 126 kroner per innbygger. Imidlertid har Rana kommune tilbudt

Lurøy, Rødøy, Træna og Nesna tjenester fra Rana legevaktssentral. Lurøy har allerede politisk

vedtatt å samarbeide med Rana. Prisen på avtalen vil derfor rimeligst bli 146 kroner per

innbygger. Dette gir en årlig kostnad for Alstahaug kommune på 1 079 524 kr. I dag betaler

kommunen ca 600 000 for eksisterende tjeneste, så det blir en netto økning på ca 500 000 kr.

Hvor mange kommuner som kommer til å inngå i samarbeidsavtalen er per tiden noe uklart,

men signalene er at de 12 kommunene på sør- ytre og indre Helgeland administrativt innstiller

på å inngå samarbeidsavtalen med Helgelandssykehuset.

Sak 6/15

Side 23 av 68

Stilling som medisinsk ansvarlig lege er ikke lagt inn i avtalen, da stillingsstørrelse og

organisering av denne funksjonen ennå ikke er definert. Dette dreier seg om deltidsstilling

tilsvarende ca 10 % stilling, der egnet kommune er vertskommune med refusjon av

lønnskostnader fra de øvrige kommunene.

Vurdering

Underveis i prosessen med å arbeide fram en samarbeidsavtale om legevaktsformidling har

det vært tett dialog med fastlegene i kommunen. Disse har framholdt behovet for tett

samarbeid med legevaktsformidlingen, fordelen med lokal kjennskap til området fra

operatørene, samt samspillet mellom legevaktssentralen og AMK sentralen. Fastlegene har

vært samstemte i at de er fornøyd med tjenesten som leveres i dag fra legeveaktssentralen, og

ønsker en avtale som bygger videre på dagens ordning.

Per i dag er det en del usikkerhetsmomenter rundt framtidens akuttberedskap lokalt. Nye

forskrifter ventes, nødnettet rulles ut, kommune- og sykehusstruktur diskuteres og

samhandlingsreformen videreutvikles. I dette landskapet anses det svært krevende for

kommunen, både faglig og økonomisk, å opprette en ny døgnkontinuerlig legevaktsformidling

utenfor avtalen som foreligger. Den interkommunale legevaktsformidlingen som opprettes

etter forelagte samarbeidsavtale vil, etter det sykehuset signaliserer, bli lokalisert til

Sandnessjøen sykehus. Dette vil gi kommunen optimale forhold for å få til et godt samarbeid

med tjenesten framover.

Det eneste reelle alternativet administrasjonen ser for å løse kommunens oppgaver knyttet til

legevaktssentral utover samarbeidsavtalen, er et eventuelt samarbeid med

kommunesammenslutningene til Rana legevaktssentral. Det foreligger ikke tilbud fra Rana

kommune til Alstahaug om dette, og et slikt alternativ vil kreve ytterligere utredning og

vurdering. Per i dag vurderes dette alternativet så uferdig at det ikke kan realitetsbehandles på

nåværende tidspunkt.

Samarbeidsavtalen slik den foreligger har en oppsigelsestid på ett år. Det vil derfor være

mulig å gjøre nye vurderinger, inngå nye avtaler med andre eller bygge opp en selvstendig

struktur for legevaktsformidlingen dersom ytre rammer endres eller det er politisk ønskelig.

Ved å inngå avtalen slik den foreligger, er man derfor ikke låst til å ha denne strukturen på

legevaktsformidlingen i all fremtid.

Konklusjon

Per i dag framstår framlagte samarbeidsavtale mellom aktuelle kommuner og

Helgelandssykehuset som det eneste reelle alternativet for å få løst de kommunale oppgavene

kommunen er forpliktet til gjennom lovverket knyttet til legevaktsformidling. Det anbefales

derfor at avtalen vedtas.

Sak 6/15

Side 24 av 68


Kommunestyret vedtar foreliggende samarbeidsavtale om legevaktsformidling mellom

Helgelandssykehuset og Alstahaug kommune.

Det forutsettes at de fleste samarbeidende kommuner gjør likelydende vedtak

Nødvendige mindre justeringer av avtalen delegeres til rådmannen

Utgifter til legevaktsformidling og medisinsk ansvarlig lege for legevaktsformidling

innarbeides i regulert budsjett og økonomiplan 2015-2018

Sandnessjøen, den Kirsten Toft

Kommuneoverlege




Ass.administrasjonssjef




Kommunestyret vedtar foreliggende samarbeidsavtale om legevaktsformidling mellom

Helgelandssykehuset og Alstahaug kommune.

Det forutsettes at de fleste samarbeidende kommuner gjør likelydende vedtak.

Nødvendige mindre justeringer av avtalen delegeres til rådmannen.

Utgifter til legevaktsformidling og medisinsk ansvarlig lege for legevaktsformidling

innarbeides i regulert budsjett og økonomiplan 2015-2018.

Bevitnes:

Kristin Vangen

Sekr.

Alstahaug kommune

25




Saksbehandler: Ingunn Stemland




Klageadgang:

Etter FVL: Ja Nei


Ikke klageadgang

Arkivsaksnr.: 14/2437 Arkivnr.: G10

SAK: FRILUFTSLIVETS ÅR 2015


Brev fra Friluftsrådenes Landsforbund av 17. Oktober 2014



Regjeringen har bestemt at 2015 skal være «Friluftslivets År» med visjonen «Flere ut –

oftere!».

Hovedmålet er todelt:

1. Å gi friluftsliv økt oppmerksomhet

2. Å gi varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen.

Friluftslivets År skal være en stor folkelig mobilisering av frivilligheten, offentlige instanser,

næringslivet og enkeltindivider. I den forbindelse er kommunen en viktig aktør. Norsk

Friluftsliv og Friluftsrådenes Landsforbund har derfor invitert alle landets kommuner til å

gjøre vedtak om å være en «Friluftslivets År kommune». Alle kommuner som gjør vedtak om

å være en «Friluftslivets År kommune», kan også delta i kåringen av «Årets

friluftslivskommune».

Kommunestyret må gjøre nedenstående vedtak for å bli en Friluftslivets År kommune. Alle

momentene må være med i vedtaket.

Sak 7/15

Side 26 av 68

«Alstahaug kommune vil støtte opp om Friluftslivets År 2015 og arbeide for målene om å gi

friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle

deler av befolkningen.

Kommunen vil:

- Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets År

- Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid

- Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til leik og læring

- Satse på stien som aktivitetsanlegg

- Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid

- Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med Ordførerens som turleder

- Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen»

Alstahaug kommune er allerede godt i gang med flere av disse delmålene, blant annet i

samarbeid med Helgeland Friluftsråd. Friluftsliv er også en viktig del av folkehelsesatsningen

gjennom Samarbeidsavtale om Folkehelsearbeid med Nordland Fylkeskommune.

Friluftslivets År i 2015 er derfor en fin anledning til å styrke og synliggjøre dette arbeidet.


Alstahaug kommunestyre vedtar å være en Friluftslivets År kommune i 2015.

Alstahaug kommunestyre vil støtte opp om Friluftslivets År 2015 og arbeide for målene om å

gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle


Kommunen vil:






- Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med Ordførerens som turleder

- Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen

Sandnessjøen, den 18.12.14 Ingunn Stemland

Folkehelsekoordinator

V Enhetsleders innstilling:


Sandnessjøen den 16.01.15 Kirsten Toft

Kommunalsjef

VI Administrasjonssjefens innstilling:

Enhetsleders innstilling tiltres.



Sak 7/15

Side 27 av 68




Alstahaug kommunestyre vedtar å være en Friluftslivets År kommune i 2015.

Alstahaug kommunestyre vil støtte opp om Friluftslivets År 2015 og arbeide for målene om å

gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle


Kommunen vil:






- Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med Ordføreren som turleder

- Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen

Bevitnes:

Kristin Vangen

Sekr.

Alstahaug kommune

28





Saksbehandler: Tonje Martinsen


Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l § 31

Klageadgang:

Etter FVL: Ja Nei


x Ikke klageadgang


SAK: STARTLÅN OG TILSKUDD FOR VIDREFORDELING - 2015




I begynnelsen av hvert år gir Husbanken kommunene anledning til å søke om nye midler til

startlån og tilskudd. Vi har enda ikke mottatt søknaden fra Husbanken, men velger allikevel å

søke kommunestyret om godkjenning slik at vi har dette på plass til vi skal søke Husbanken

om startlånsmidler for 2015.

Pr. 12.12.14 er det blitt utbetalt kr 11 840 154,- i startlån, i 2014. Vi har aktive

forhåndsgodkjenninger og vedtak til utbetaling på kr 2 905 550,-. Vi har pr. dags dato kr

4 495 299,- tilgjengelig på startlånkontoen – med forhåndsgodkjenningene.

Alstahaug kommune ser derfor et behov for å søke om kr 15 000 000,- i startlån til

videreformidling.

Vi har sett at behovet for startlån er stort. Etterspørselen øker stadig, og vi har aldri utbetalt så

mye startlån tidligere som vi har gjort i 2014. Årsaken til at det blir utbetalt så mye i startlån,

er at boligprisene stadig øker. I tillegg har bankene satt et krav på 15% egenkapital ved kjøp

av bolig. Dette gjør at mange i dag ikke har mulighet til å etablere seg. Bankene har blitt svært

gode å formidle til søkere om at et startlån kan brukes som egenkapital. Kommunen har i den

Sak 8/15

Side 29 av 68

forbindelse innvilget startlån til mye toppfinansiering for å gi mange muigheten til å bosette

seg.

Det er svært mange unge i etableringsfasen som søker startlån. Men også andre familier som

har dårlig økonomi, og som ikke har mulighet for lån i ordinær bank søker startlån. Dette gjør

at det innvilges mye startlån som fullfinansiering. Videre har noen fått innvilget startlån til

refinansiering av gjeld, for å unngå å miste boligen. Familier med funksjonshemmede barn og

enslige forsørgere er også av de som søker startlån.

Vi ønsker å være med på å skape stabile bosituasjoner for blant annet unge i etableringsfasen

og økonomisk vanskeligstilte. For at vi skal kunne yte den hjelp som behøves og som er

ønskelig å gi for å bosette mennesker i Alstahaug kommune, er behovet for mer

startlånsmidler stort. Vi søker derfor om kr 15 000 000,- til viderefordeling.


Alstahaug kommunestyre vedtar å ta imot 15 000 000 av Husbankens startlån for videre tildeling.

Sandnessjøen, den Tonje Martinsen

Veileder NAV Alstahaug



Sandnessjøen den Audhild Lunde Joakimsen

NAV leder




Administrasjonssjef

Alstahaug kommune

30




Saksbehandler: Connie H. Pettersen




Klageadgang:

Etter FVL: Ja Nei


Ikke klageadgang

Arkivsaksnr.: 15/112 Arkivnr.: A20

SAK: ÅRSHJUL FOR POLITISK BEHANDLING AV TILSTANDSRAPPORTEN I

GRUNNSKOLEN


Forslag til årshjul


Opplæringsloven, kapittel 13 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-

61#KAPITTEL_15

Tilstandsrapporten for 2014


Bakgrunn

Kommunestyret som skoleeier har en plikt til å følge opp arbeidet som blir gjort i skolen. I

dette ligger en oppfølging til at lov og forskrift blir ivaretatt, samt at skolens resultater blir

fulgt opp. Konkret skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Den årlige

rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret jf. opplæringsloven § 13-10 andre

ledd.

§ 13-10. Ansvarsomfang

«(…)Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha

eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til

lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter §

2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og

nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 14-4.

Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om

tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til

læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_15

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_15

Sak 9/15

Side 31 av 68

skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private

grunnskolane.»

Erfaring viser at èn årlig rapportering innebærer mye informasjon og derfor kan være

vanskelig for et kommunestyremøte å forholde seg til. Det er derfor ønskelig å;

1. Fordele informasjonen gjennom året

2. Organisere for lærende møter

3. Involvere foreldre og politiske representanter i samarbeidsutvalgene i større grad

Punkt 1 og 3 er beskrevet i et årshjul (se vedlegg). Årshjulet beskriver flere informasjonspunkt

til politisk nivå gjennom året. Det ligger et godt grunnlag i administrasjonens /skoleledrenes

rutiner i drift. Endringen ligger blant annet i å utvikle informasjonsflyten mellom

administrativt nivå og politisk nivå.

Årshjulet beskriver kort rapport til politisk nivå etter:

Skolebesøk

Skolenes skolevurdering

Ressurstildeling

Offentliggjøring av årets resultater på nasjonale prøver

Referat fra SU

Årlig rapportering fra 1310.no

Det er allerede en informasjon mellom adminstrasjon og politisk nivå gjennom

Tilstandsrapport

Budsjettskriv

Årsmelding

Punkt 2, lærende møter, krever en alternativ tilnærming til informasjonen som blir presentert.

Dagens praksis med en en informasjonsøkt og en 60 siders rapport om skolens status har

begrenset verdi for kommunestyret kunnskap om egen skole.

«Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering tilfører skole- og kommunenivået

forholdsvis store mengder informasjon. Men informasjon i seg sjølv resulterer ikkje i

ny forståing og aktivt utviklingsarbeid. Først gjennom kollektiv bearbeiding blir data

gjort til kunnskap som er relevant i forhold til dei utfordringane skolane står overfor

(jf. Wells og Qvortrup).»

K. Roald

Skolelederne har et godt verktøy for læring gjennom kommunens system for skolevurdering,

rapportering i 1310.no, felles utviklingsarbeid og systematiske fellesmøter. Kvaliteten i

arbeidet kan bli bedre også her, men utfordringen til Alstahaug kommune synes og være å

skape et eierforhold til innhold og resultater i skolen for kommunestyret.

Det er derfor ønskelig å legge til rette for mer spørsmål og diskusjon, og flere møter med

skoleledere/ansatte/foreldre. Konkret må administrasjon og politisk ledelse utarbeide en form

på dette.

Det foreslås å bruke ekstern kompetanse til å presentere teori om kunnskapsutviklende

prosesser, lærende møter og systemisk samhandling.

Sak 9/15

Side 32 av 68


Kommunestyret vedtar vedlagte årshjul for behandling av tilstandsrapporten.

Våren 2015 legges det inn en temaøkt i et kommunestyremøte med fokus på skole og

kunnskapsutviklende prosesser. Ekstern kompetanse vurderes til dette møtet.

Sandnessjøen, den Connie H. Pettersen

Fagsjef




Administrasjonssjef


Pedagogisk konsulent Erlens Aksnes orienterte.



Kommunestyret vedtar vedlagte årshjul for behandling av tilstandsrapporten.

Våren 2015 legges det inn en temaøkt i et kommunestyremøte med fokus på skole og

kunnskapsutviklende prosesser. Ekstern kompetanse vurderes til dette møtet.

Bevitnes:

Kristin Vangen

Sekr.

Alstahaug kommune

33




Saksbehandler: Connie H. Pettersen




Klageadgang:

Etter FVL: Ja Nei


Ikke klageadgang

Arkivsaksnr.: 15/111 Arkivnr.: A00

SAK: LEKSEHJELP I SKOLEN


Forslag; «Kommunale bestemmelser vedrørende leksehjelp for elever i

i Alstahaug kommune.»


Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 10-9 Politiattest

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 13-7a Plikt for

kommunen til å ha tilbod om leksehjelp

Forskrift til opplæringsloven 1A-1 http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-

20060623-0724.html#1A-1


Bakgrunn

Stortinget har besluttet at skolene skal tilby leksehjelp 8 timer pr uke. Timene kan fordeles

fritt på årstrinnene ut fra kommunens bestemmelse. Leksehjelpen skal gi elevene hjelp med

skolearbeidet, og regnes ikke som en del av opplæringen, men skal ses i sammenheng med

denne. Det er frivillig om man vil delta. Kommunen plikter å informere foreldrene om retten

til leksehjelp og tilbudet som gis. Kommunen skal sørge for at elevene i leksehjelpen har et

forsvarlig tilsyn og at det psykososiale miljøet er godt.

Formålet med leksehjelp er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, følelse av mestring og gode

rammer for selvstendig arbeid. Leksehjelpa skal også bidra til å utjevne sosial ulikhet i

opplæringa.

http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-012.html#10-9

http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-015.html#13-7a

http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-015.html#13-7a

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20060623-0724.html#1A-1

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20060623-0724.html#1A-1

Sak 10/15

Side 34 av 68

I Alstahaug kommune har leksehjelp blitt gitt til elever i 1.-4.trinn fra høsten 2010.

Organiseringen har i stort grad vært ivaretatt i sammenheng med SFO-tilbudet for elevene i

samme aldersgruppe.

Leksehjelp vurderes som mer hensiktsmessig for elevene fra 5.trinn og eldre. I de første årene

er det mindre hjemmearbeid, samtidig som det er spesielt viktig at foreldrene involveres i

elevens arbeid fra starten.

Fra 5. trinn øker omfanget av teori generelt og også i form av hjemmearbeid. Dette gir økt

behov for hjelp og støtte.

For å støtte de elever som spesielt trenger støtte i hjemmerbeid og støtte til å få rutiner i

arbeidet er det viktig at dnne hjelpen heller ikke kommer for sein. Det foreslås derfor at

leksehjelp gis fra 4.trinn.

Også for de eldre elevene kan også også lekseoppgaver til eleven ha en intensjon der

samarbeidet med foresatte er viktig i seg selv. En del lekser krever også mye tid til øving, og

det vil derfor fortsatt være nødvendig at eleven sitter sammen med sine foresatte og

øver/pugger på lærestoff. Leksehjelp vil være en hjelp til å få gjort noe av leksene, men ikke

alle lekser.

Forslag til endring

Tilbud om leksehjelp i Alstahaug kommune.

Leksehjelp tilbys elever i 4.-7.trinn, 1,5 time pr uke og 8.trinn 2 timer pr uke.

Organisering i Alstahaug

Leksehjelp er frivillig. Tilbudet koster ikke noe, men forutsetter at eleven er påmeldt

etter skolens bestemmelser for leksehjelp.

I Alstahaug kommune vil leksehjelpen bli fordelt over 1-2 dager. Hver skole

bestemmer selv hvilke dager.

Det beregnes 1 voksen pr. 15 barn. Leksehjelpen bemannes hovedsaklig av barne- og

ungdomsarbeidere men følges opp av lærer. På ungdomstrinnet har lærer en større del

av leksehjelpen.

Økonomisk og ressursmessig konsekvens

Leksehjelpen bemannes hovedsaklig av barne- og ungdomsarbeidere, men det er behov for

faglig veiledning og oppfølging av lærer.

Med færre elever i 1.-4. i en periode nå (ut fra fødselstall) kan det være mulig å omdisponere

bemanning fra SFO til leksehjelp i 4.-7. Det må bør legges til rette for veiledning/oppfølging

for tilbudet på hver barneskole med 1 lærertime pr uke i tillegg.

På 8. trinn forutsetter tilbudet større grad av faglig kompetanse og bør derfor i større grad

følges opp av lærer. Det foreslås derfor 2 timer pr uke på ungdomsskolen og 1,5 time pr uke

på 1-10 skolene.

Beskrevet ressurs kan håndtere inntil 2 grupper pr skole.

Lærerbehov for leksehjelp:

1 lærertime pr uke pr barneskole

2 lærertimer pr uke på ungdomsskolen

1,5 lærertime pr uke pr 1-10 skole

8 timer totalt (ca 30% lærerstilling)

Sak 10/15

Side 35 av 68

30% lærerlønn utgjør ca 145 000. Faktisk behov for evt budsjettjustering må vurderes etter

ressursfordeling for neste skoleår.

Leksehjelp er ikke en del av den formelle opplæringen, og gir derfor ikke rett til skoleskyss

utover ordinær plan for skoleskyss. Elever som har SFO plass, og får leksehjelp i denne tiden

skal ikke betale for dette. Det betyr i praksis noe redusert foreldrebetaling for elever med i

4.trinn med SFOplass og leksehjelp.


Alstahaug kommunestyre vedtar at fra høsten 2015 skal leksehjelp tilbys på 4. - 8. trinn, til

sammen 8 timer pr. uke.

For å ivareta dette må skolene utnytte eksisterende bemanning av barne- og ungdomsarbeidere

+ lærerressurs på 8 timer totalt i kommunen. Eventuell nødvendig budsjettjustering må

vurderes i sammenheng med ressursfordeling for skoleåret 2015/2016, og legges inn i

behandling av budsjettjustering i juni

Den enkelte skole organiserer leksehjelpen innenfor de rammene som er gitt.

Vedlagte retningslinjer vedtas.

Sandnessjøen, den Connie H. Pettersen

Kommunalsjef




Administrasjonssjef




Alstahaug kommunestyre vedtar at fra høsten 2015 skal leksehjelp tilbys på 4. - 8. trinn, til

sammen 8 timer pr. uke.

For å ivareta dette må skolene utnytte eksisterende bemanning av barne- og ungdomsarbeidere

+ lærerressurs på 8 timer totalt i kommunen. Eventuell nødvendig budsjettjustering må

vurderes i sammenheng med ressursfordeling for skoleåret 2015/2016, og legges inn i

behandling av budsjettjustering i juni

Den enkelte skole organiserer leksehjelpen innenfor de rammene som er gitt.

Vedlagte retningslinjer vedtas.

Sak 10/15

Side 36 av 68

Bevitnes:

Kristin Vangen

Sekr.

Alstahaug kommune

37




Saksbehandler: Frank Pedersen




Klageadgang:

Etter FVL: Ja Nei


x Ikke klageadgang

Arkivsaksnr.: 15/198 Arkivnr.: 200 &20

SAK: FRAMTIDIG ORGANISERING AV SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN


- Høringsbrev fra Finansdepartementet

- Utredning: Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten

- Høringsuttalelse fra Hovedstyret i KS

- Kommunal økonomi, tidskrift, desemberutgaven 2014



Bakgrunn:

Skattedirektoratet fikk 23.06.14 i oppdrag fra Finansdepartementet å utrede hvordan

skatteoppkrevingen (arbeidsgiverkontroll, innkreving og føring av skatteregnskap) kan

organiseres i Skatteetaten for å oppnå en bedre og mer effektiv skatteoppkreving.

Skattedirektoratets rapport ble oversendt Finansdepartementet 24.11.14. Kommunene er

høringsinstans i saken og høringsfristen er fastsatt til 02.03.15.

Fakta:

Skatteoppkreverne står for fellesinnkrevingen av de fleste skattene som fastsettes av

Skatteetaten. Begrepet skatteoppkreving brukes om de samlede oppgaver som ligger til

skatteoppkreverfunksjonen:

- Innkreving av inntekts- og formuesskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift.

Sak 11/15

Side 38 av 68

- Arbeidsgiverkontrollen omfatter primært kontrollen av lønnsområdet. Formålet med

kontrollen er å påse at skattetrekk, påleggstrekk, innberrettet og innbetalt i samsvar

med de bestemmelser som gjelder.

- Føring av skatteregnskapet – skatteoppkreverne fører skatteregnskapet for den

enkelte kommune i Skatteregnskapssystemet (Sofie), som driftes av Skattetetaten og

skatteregnskapet avlegges månedlig for å fordele skatteinntektene til kommunene.

Kommunene har det administrative ansvaret for skatteoppkreverfunksjonen, mens

Skatteetaten har ansvaret for oppfølging og styring. 288 kommunale skatteoppkreverkontoret

bruker ca. 1411 årsverk på skatteoppkreverfunksjonen. Flere kommuner, deriblant HALD har

etablert interkommualt samarbeid.

Skattedirektoratets syn på dagens organisering:

Skattedirektoratet mener dagens organisering ikke er hensiktsmessig, verken faglig, styrings-

eller ressursmessig. Direktoratet påpeker følgende i sin rapport:

- De fleste fagmiljøene er svært små.

- Skatteoppkreving er ikke en naturlig kommunal oppgave, men en oppgave som

kjennetegnes av stram regulering, lite skjønn samt sterkt behov for rettsikkerhet og

likhet på tvers av kommunene.

- Den informasjon som er viktig i innfordringssammenheng, er nå i all hovedsak

tilgjengelige i registre og databaser.

- Resultatene for innbetalt skatt, folketrygdavgift og arbeidsgiveravgift er gode, men det

skyldes i liten grad dagens organisering. Årsaken er kravenes karakter, velfungerende

IT-systemer og en forskuddsordning hvor arbeidsgiver i praksis er den viktigste

«skatteoppkreveren».

Skattedirektoratets forslag til ny organisering:

- Antall kontorer reduseres fra dagens 288 til 27.

- Antall årsverk reduseres fra dagens 1411 til 914.

- Samlet årlig innsparing er beregnet til 370 millioner kroner.

- Føring av skatteregnskap lokaliseres til Lillestrøm og Vadsø med henholdsvis 45 og 15

årsverk.

- Arbeidsgiverkontrollen samlokaliseres med Skatteteatens øvrige kontormiljøer og

lokaliseres på 22 steder. I Nordland er det foreslått Vestvågøy og Bodø med

henholdsvis 7 og 16 årsverk.

- Innkrevingen spesialiseres og lokaliseres på 19 steder. I Nordland er Bodø foreslått

med 16 årsverk.

- Veiledning, informasjon og arkiv knyttet til skatteoppkreverfunksjonen inkluderes i

Skatteetatens telfontjeneste, veiledningsfunksjon og de regionale dokumentsentrene. I

Nordland er Bodø foreslått med 6 årsverk.

- Det er forslått at endringene trer i kraft fra 01.01.16.

Skattedirektoratet vurdering av fordeler med ny organisering:

- Mer effektiv oppgaveløsning.

- Bedre bekjempelse av svart økonomi og arbeidsmarkedskriminalitet.

- Økt rettsikkerhet.

- Forenkling for skatte- og avgiftspliktige og arbeidsgivere.

- God regional politikk.

Sak 11/15

Side 39 av 68

Vurdering:

Alstahaug kommune har i løpet av de siste 6 årene overtatt skatteoppkreverfunksjonen for

Herøy, Dønna og Leirfjord. Skatteoppkreverfunksjonen er bemannet med 4,4 årsverk.

Kommunene har samlet de seneste årene hatt en reduksjon i antall årsvserk innen

skatteoppkreverfunksjonen på 2,1 årsverk.

Forslaget om overføring av skatteoppkrevingen til skatteetaten har vært vurdert flere ganger

tidligere, men saken har da enten ikke blitt fremmet fra tidligere regjeringer eller blitt avvist

av Stortinget.

Innkreving

I høringsbrevet fra Finansdepartementet sies det at elektronisk rapportering og

kommunikasjon reduserer behovet for lokalkunnskap og at det reduserer behovet for at

oppgaven må utføres nært skyldneren. Det blir også nevnt at nærhet også kan være

problematisk, spesielt i små kommuner. En kan vanskelig se at dette er problematisk, da

skatteoppkreverne har retningslinjer for dette - rutiner for habilitet.

Kunnskap om den enkelte skattyter og lokale forhold er viktig for å oppnå et godt resultat

både for innbyggerne og skatteoppkrever. Styrken i dagens innfordring er den gode

kommunikasjonen mellom skatteoppkrever og skatteyter. Denne dialogen gjør det mulig å

finne gode løsninger for begge parter. Slik det er i dag kan skatteyter ta kontakt med

kemnerkontoret for en evt betalingsavtale og de vil få en kontaktperson å forholde seg til

dersom det underveis er behov for tilpasninger i inngåtte avtaler – debitortilpasset innfordring

(DTI). I tillegg vil kemneren ha lokalkunnskap som gjør at det også er mulig å tilpasse

innfordringen til skyldners likvidsituasjon. Ved en sentralisering vil skatteyter som bor ute i

distriktet ikke ha denne muligheten.

Føring av skatteregnskapet

«Skattedirektoratet foreslår at denne funksjonen samles på Lillestrøm (Skedsmo kommune)

med en underavdeling i Vadsø. Enheten vil få et landsdekkende ansvar for føring av

skatteregnskapet. Oppgaven bemannes med 45 årsverk på Lillestrøm og 15 i Vadsø, totalt 60

årsverk mot dagens 251. Kommunene vil få en spesialisert enhet som vil gi de samme

rapportene og inntektsoversiktene som i dag, og som i tillegg vil kunne tilby alle kommuner

analyser til sin økonomiforvaltning. Skatteetaten er avhengig av å rekruttere tilstrekkelig med

kompetanse for å opprettholde en god drift fra 1. januar 2016. Avgjørende for valget av

lokalisering på Lillestrøm har derfor vært rekrutteringsgrunnlaget fra de største kontorene på

det sentrale Østlandsområdet. Ingen andre steder i landet har tilstrekkelig

rekrutteringsgrunnlag som kan sikre forsvarlig drift fra 1. januar 2016.(Finansdepartementet

av 1.12.14)»

Her vil da rekrutteringen i hovedsak skje fra det sentrale Østlandsområdet, som igjen er

tapping av kompetanse og resurser fra distriktene.

Arbeidsgiverkontrollen

Utredningen foreslår at arbeidsgiverkontrollen samles i egne større enheter og organiseres og

lokaliseres sammen med Skatteetatens kontrollmiljøer. Det legges til grunn at næringslivet får

èn kontrollaktør å forholde seg til og at organiseringen gir gode fagmiljøer plassert i områder

som har størst konsentrasjon av arbeidsgivere.

Sak 11/15

Side 40 av 68

Arbeidsgiverkontrollen krever ikke at etaten er fysisk til stede overalt, men at det er mange

nok til å reise ut på kontroller der det etter en risiko og vesentlighetsvurdering vurderes at det

er behov. Slik fungerer det i mange kommuner også i dag – spesielt der kommuner er

samordnet i SOFIE og kontorene er samlokalisert i vertskommunen. Arbeidsgiverkontrollen

er viktig. Den skal sikre at opplysningene som arbeidsgiverne rapporterer og som legges til

grunn for selvangivelsen, er korrekte. Kontrollene er også viktig for bekjempelsen av alvorlig

arbeidsmarkedskriminalitet gjennom avdekking av svart arbeid og sosial dumping. I dag

utføres arbeidsgiverkontrollen av kemnerkontoret, som innehar lokalkunnskap om selskap i

kommunen/regionen. Denne lokalkunnskapen har stor betydning ved risiko og

vesentlighetsvurdering i forbindelse med utplukk av kontrollobjekter.

Manglende eller dårlig arbeidsgiverkontroll øker risikoen for konkurransevridning, hvor det

seriøse næringslivet taper for de som velger å drive uredelig virksomhet. En kan også risikere

at useriøse aktører i større grad velger å etablere virksomheten sin i kommuner der de vet at

kontrolldekningen er lav. Dette vil være en konsekvens hvis lokalkunnskap fjernes fra

distriktene.

Et bedre samarbeid med Skatteetatens kontrollmiljø vil gjøre at arbeidsgiverkontrollene blir

vesentlig styrket og man vil fortsatt ha lokalkunnskap ute i distriktene. En slik kunnskap vil

falle bort ved en sentralisering og arbeidsmarkedskriminalitet vil være vanskeligere å

avdekke.

Administrative og økonomiske konsekvenser

En netto reduksjon på 497 årsverk, vil gå utover kvaliteten på tjenesten.

Dagens skatteinnkreving har svært gode resultater med en innbetalingsgrad på om lag 99,8 av

prosent av samlede krav for de viktigste skatteartene. Dette er marginalt høyere enn

innbetalingsgraden av den statlige innkrevingen av merverdiavgift (99,4 pst i følge

statsbudsjettet). Kravenes karakter, innkreving via arbeidsgiver og automatiserte prosesser er

viktige forklaringer på de gode resultatene. Hensiktsmessig og effektiv organisering i

kommunene med entydig arbeidsdeling mellom skattekontorene (tidl. ligningskontor) og de

kommunale skatteoppkreverne er en annen. Skattedirektoratet gir ingen begrunnelse for at

den statlige innkrevingen av merverdiavgift skal være lavere enn resultatet for

arbeidsgiveravgift.

Skattedirekotoratet har beregnet en samlet innsparing på 370 millioner kroner. Oslo

Economics har beregnet at reformen vil innebære et provenytap på ca. 1,560 millioner kroner.

En nedgang i innkrevingsprosent på så lite som 0,05-0,15 % medfører at reformen er

ulønnsom.

Kommunens mulighet for å ta ut forskudd kan bli redusert eller bortfalle, noe som vil gå

utover likviditetseffekten.

Kommunene vil miste et viktig kontaktpunkt til innbyggerne og lokalt næringsliv.

Forbindelsen mellom kommunens og dens skatteinntekter forsvinner, noe som gjør det

vanskeligere for kommunen å gi gode prognoser for skatteinngangen. Dette vil komme til å

svekke budsjettkontrollen i kommunen.

Økt rettsikkerhet

I høringsbrevet skriver Finansdepartementet at lik behandling av like saker er et sentralt

rettssikkerhetsprinsipp. Og at å samle oppgaven i én etat legger til rette for dette. Også større og mer

Sak 11/15

Side 41 av 68

kompetente fagmiljøer vil bidra til bedre kvalitet på saksbehandlingen, som er viktig for å sikre

likebehandling og at skattyters rettigheter ivaretas.

Dette er allerede ivaretatt med innføringen av felles saksbehandlingssystem: KOSS

(Kontrollstøttesystem). Med KOSS blir det likebehandling i arbeidsgiverkontroller da det skal brukes

av både skatteoppkreverne og skattekontorene.

Det kan dessuten stilles spørsmål med Finansdepartementets konklusjon der personer er ressurssvake

eller er i en livssituasjon der de ikke klarer å ivareta sine rettigheter. Finansdepartementet synes å

forutsette at befolkningen er en homogen gruppe der samtlige er tilnærmet like resurssterke i forhold

til økonomi, utdanningsmessig, intellektuelt, helsesituasjon både psykisk og fysisk. De grupper som

skatteoppkrevere jobber svært mye opp mot har ikke økonomisk mulighet til å la seg representere av f.

eks advokat eller regnskapsfører.

Skatteetatens sentralsering av kontrollfunksjoner i 2008

Skatteetaten har allerede foretatt en omfattende sentralisering av sine kontrollfunksjoner i

2008. Det medførte at arbeidsoppgavene med bokettersyn og stedlig kontroll av virksomheter

ble sentralisert til Bodø. Lokalt har man merket en relativt omfattende negativ utvikling pga

sentraliseringen i form av mangel på personell som jobber lokalt med avdekking og

forebygging fra skatteetaten. Det som oppleves lokalt er at skatteetaten ikke har ressurser til å

foreta nødvendig kontroller av regnskap da de må prioritere større saker og at reisevirksomhet

tar resurser. Det vil si at skatteetaten ikke lenger har personell lokalt til å foreta stedlig

kontroll og derigjennom avdekke om renovering/ bygging av bolighus eller hytte foretas av

virksomhetens personell eller resurser. Eller om en luksusbåt kjøpt av virksomheten blir brukt

i næring eller ikke.

Manglende kontrollressurser i Finanstilsynet

Skatteetatens manglende tilstedeværelse av kontrollpersonell lokalt, kommer i tillegg til

manglende ressurser til kontroll av regnskapsførere og revisorer. Her oppleves det lokalt at

Finanstilsynet ikke har ressurser til å ta så mange kontroller av regnskapskontor og revisorer

som behovet tilsier. Det vil si at der det lokalt avdekkes et behov for kontroll og behovet

innrapporteres, oppleves at den samme tilbakemelding som ved henvendelser til skatteetaten,

om at de ikke har ressurser til å prioritere ettersyn.

Ytterligere svekkelse av kontrollfunksjonen lokalt

Dersom det offentlige skal ytterligere svekke sine kontrollfunksjoner ved å sentralisere

skatteoppkreverfunksjonen, vil det ikke være noen form for kontrollorgan lokalt. Skatteetaten

har videre begynt en prosess der etaten skal foreta en ytterligere sentralisering av sine

kontorer. Hvordan det offentlige skal ivareta sine kontrollfunksjoner dersom det ikke skal

være personell lokalt kan vanskelig ses som realistisk. Den sentralisering som allerede er

iverksatt har medført en svekkelse av avdekking og forebygging innenfor skatte- og

avgiftsområdet. Den norske skatte- og avgiftsordningen er basert på tillit og i stor grad på

uoppfordret lojal medvirkning fra befolkningen. En svekkelse av den alminnelige skattemoral

og lojalitet blant befolkningen kan på sikt medføre store konsekvenser for samfunnet.

Kommunereformen

I det pågående kommunereformarbeidet er målet å flytte makt og ansvar til større og mer

robuste kommuner. Kommunalt ansvar for skatteoppkrevingen har bidratt til at kommunene

har kunnet bygge opp innfordringsmiljøer i egen organisasjon med god kompetanse for

innfordring av både skattekrav og kommunale krav. Man burde se skatteoppkreverfunksjonen

i sammenheng med kommunereformen.

Sak 11/15

Side 42 av 68

Konklusjon:

Under henvisning til saksframstillingen ønsker administrasjonssjefen at kommunestyret vedtar

en høringsuttalelse som er negativ til denne reformen. Administrasjonssjefen mener at en bør

ta utgangspunkt i KS sin høringsuttalelse med følgende tillegg:

Den kommunale skatteoppkreveren bør samlokaliseres med lokalt statlig skattekontor for å

bidra til bedre samarbeid og større faglig miljø.

Innkreving av merverdiavgift bør overføres til kommunesektoren.


Alstahaug kommunestyre viser til høringsbrev av 01.12.2014 til høringsinstansene vedrørende

forslag om overføring av skatteoppkreverfunksjonen (skatteoppkrevingen) til Skatteetaten.

Skatteinnkrevingen i Norge er svært effektiv, og det er vanskelig å se at en statliggjøring vil

forbedre den. Samtidig fjerner man en viktig oppgave fra kommunesektoren, stikk i strid med

målene i den nylig igangsatte kommunereformen.



av Stortinget. Alstahaug kommune kan ikke se at det fremkommer nye momenter av

betydning i Finansepartementets høring. At forslaget fremmes som egen sak uavhengig av

pågående kommunereformarbeid er også uheldig og i strid med reformen.

Alstahaug kommune er opptatt av at skatteoppkrevingen skjer på en effektiv måte med høye

krav til rettssikkerhet. Alstahaug kommune kan ikke se at en overføring av

skatteoppkrevingen til staten gir noen garantier for bedre resultater. Dagens skatteinnkreving

har svært gode resultater med en innbetalingsgrad på om lag 99,8 av prosent av samlede krav

for de viktigste skatteartene. Dette er marginalt høyere enn innbetalingsgraden av den statlige

innkrevingen av merverdiavgift (99,4 pst i følge statsbudsjettet). Kravenes karakter,

innkreving via arbeidsgiver og automatiserte prosesser er viktige forklaringer på de gode

resultatene. Hensiktsmessig og effektiv organisering i kommunene med entydig arbeidsdeling

mellom skattekontorene (tidl. ligningskontor) og de kommunale skatteoppkreverne er en

annen. Skattedirektoratet gir ingen begrunnelse for at den statlige innkrevingen av

merverdiavgift skal være lavere enn resultatet for arbeidsgiveravgift.

Forslagene i høringen innebærer betydelig sentralisering av arbeidsplasser til nasjonale

kontorer eller til region- /fylkessentra. Dagens 288 kontorsteder reduseres til 27. Næringslivet

på mindre steder vil miste en av sine viktigste, offentlige informasjonskanaler og

samarbeidspartnere. Det antas at dette kan være spesielt krevende for bedrifter i

etableringsfasen. I tillegg får skatteoppkreverne informasjon om mulig useriøs virksomhet fra

lokalt næringsliv og innbyggere, og denne informasjonskanalen vil antagelig svekkes ved en

statliggjøring.




Sak 11/15

Side 43 av 68

innfordring av både skattekrav og kommunale krav. Alsthaug kommune mener en overføring

av skatteoppkrevingen til staten vil gjøre at kommunene mister denne synergien, og

kommunene blir da mindre robuste på innkrevingsområdet.

Skattedirektoratets utredning peker på muligheter for kostnadsbesparelser sammenlignet med

dagens organisering, og effektiviseringsgevinsten er beregnet på grunnlag av dette.

Skattedirektoratets utredningsarbeid er gjennomført som en lukket prosess og har svakheter.

Utredningen belyser i liten grad konsekvensene av innsparingsforslagene. Den valgte

tilnærmingsmåten innebærer i tillegg en mulig overvurdering av effektiviseringsgevinstene

ved at det ses bort fra at mye av disse kunne vært oppnådd med dagens oppgavefordeling, og

da kanskje spesielt med interkommunalt samarbeid og ny kommunestruktur.

Alstahaug kommune mener dagens organisering av skatteoppkrevingen har klare fordeler, og

vil advare mot at ansvaret overføres fra kommunene til staten. Alstahaug kommune vil

spesielt framheve følgende uheldige konsekvenser:

Effektiviteten og resultatene i skatteinnfordringen kan svekkes. Skatteoppkrevingen i

Norge har over tid vist seg å være meget god sammenlignet med andre vestlige land, f.eks. har

skatterestansene i Danmark økt etter at innfordringen ble statliggjort (fra 50 mrd. i 2006 til 82

mrd. i 2012 i følge den danske Riksrevisjonen). En omfattende omorganisering har klare

risiki, der selv marginale svekkelser i innkrevingsgradene vil føre til at inntektene reduseres

mer enn Finansdepartementets anslag for besparinger ved statliggjøring. Alstahaug kommune

mener skatteoppkrevingen bedre kan sikres gjennom forbedringstiltak innenfor rammen av

dagens organisering.

Bortfall av mulighetene for en enkel og effektiv innkreving. Skatteoppkreveren driver også

innfordring av visse typer kommunale krav og avgifter, og kommunens særnamskompetanse

er et effektivt virkemiddel for kommunene.

Forslagene fra Skattedirektoratet har samtidig vidtrekkende negative konsekvenser for

kommuneneved at den kommunale særnamsfunksjonen ikke vil få tilgang til informasjon fra

verken arbeidsgiver-/

arbeidstakerregisteret eller arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold. I

tillegg må det antas at kommunene heller ikke lenger vil ha tilgang til skattesystemet SOFIE,

noe som må til for å ivareta personvernhensyn i den organiseringen som nå foreslås. Dette er

dramatisk for kommunene og vil i realiteten bety at man ikke har informasjon til å kunne

benytte seg av særnamsmyndigheten. At disse problemstillingene ikke belyses av

Finansdepartementet og Skattedirektoratet er kritikkverdig. Kommunene vil altså de facto

ikke lenger kunne gjøre bruk av særnamsmyndigheten. Dette vil medføre at innfordring av

kommunale krav må forventes å bli langt mindre effektiv enn i dag. Alstahaug kommune

mener derved at forslaget viser at statlige myndigheter har liten forståelse for kommunale

behov, og vil derfor advare mot forslaget.

Begrenser mulighetene for for god kommunal likviditetsstyring og derigjennom

kommunenes evne til å innfri sine forpliktelser ved forfall ved at kommunene ikke lenger kan

styre gjennomføringen av forskudd på periodisk oppgjør. Skattedirektoratet sier de vil erstatte

dette med en eller annen type ordning med forskudd på periodisk oppgjør. Dette kan gi et et

rentetap for kommunesektoren på 150 - 200 mill. kroner.

Sak 11/15

Side 44 av 68

Svekker kommunenes ansvar for eget inntektsgrunnlag. En overføring av

skatteoppkrevingen til staten betyr at kommunenes skatteinntekter blir enda sterkere styrt fra

staten. Interkommunale samarbeid kan ikke, slik Finansdepartementet antyder, tas til inntekt

for at kommunene ikke lenger vektlegger nærhetsprinsippet i skatteinnfordringen. Snarere er

dette et uttrykk for at kommunene vil oppnå best mulig innfordringsresultater, med effektiv

ressursbruk, samtidig som hensyn som nærhet, rettsikkerhet o.a. ivaretas på en tilfredsstillende

måte.

Innbyggerne mister nærheten til skatteoppkreveren. Innbyggere med betalingsvansker kan

ved å kontakte den kommunale skatteoppkreveren, som kjenner de lokale forholdene i

kommunen, få en samordnet betalingsordning for sin skattegjeld og skyldige kommunale krav.

Med en statlig skatteinnfordring organisert i regionale innkrevingskontorer vil disse

innbyggerne ofte måtte forholde seg til to innkrevingsinstanser (staten og kommunen), og

dette kan gjøre kontakt vanskeligere og heve terskelen for innbyggerne.

Rettssikkerheten til skattyterne kan svekkes. I dag ivaretas rettssikkerheten på en meget

god måte ved at det er etablert et klart organisatorisk og ansvarsmessig skille mellom på den

ene siden fastsettelsen av skatten (ligningen/staten) og på den annen side innkrevingen av

skatten (kommunene). Hensynet til rettssikkerheten tilsier at det må være avstand mellom den

som fastsetter og den som innkrever skatten. Dette er også slått fast som et grunnleggende

prinsipp i tidligere utredninger og Stortingsbehandlinger av skatteoppkrevingen.

Reduserte muligheter for bekjempelse av svart økonomi. Skatteoppkreveren har god

kontakt med og kjennskap til lokalt næringsliv, og dette bidrar til bekjempelsen av svart

økonomi også der arbeidsgiverkontrollen er organisert som interkommunalt samarbeid. Lokalt

folkevalgt innsyn, bl.a. gjennom kontrollutvalgene, er en annen styrke. Statliggjøring med

sterk sentralisering kan vanskeliggjøre bekjempelsen svart økonomi.

Skattedirektoratet har i sin vurdering belyst risiko og tiltak ved oppgaveoverføringen.

Analysen er i hovedsak av kvalitativ karakter, og inneholder også innslag av subjektivitet.

Alstahaug kommune mener at mangelen på kvantitative analyser utgjør en ikke uvesentlig

svakhet, særlig tatt i betraktning det begrensede mulighetsrommet som ligger i å oppnå bedre

resultater enn i dag. Alstahaug kommune mener at riskoanalysen også burde sett hen til

tilsvarende reformer i andre land, f.eks. Danmark. Selv om en del er annerledes er det også

likheter i form av betydelig nedbemanning, sentralisering av oppgaveløsning og

gjennomføring i en tidsperiode med endringer i kommunestruktur. Alstahaug kommune mener

videre at det er en svakhet at det ikke ses på forbedringsmuligheter innenfor dagens

organisering. Gjennom dette ville en fått synliggjort effektiviseringspotensialet mot antatt

beste alternativ.

Alstahaug kommune har også merket seg at Skattedirektoratet har sett på ressursbruken til

innkreving ved et 40-talls skatteoppkrevere for å vurdere fordelingen av ressurser til nærings-

og personinnkreving. I de kommunene som er vurdert har ikke Skattedirektoratet funnet at det

er noen sammenheng mellom variasjoner i ressursbruk og resultatene. Samtidig konkluderes

det med at man har fått et godt grunnlag for å evaluere dagens ressursinnsats og vurdere det

framtidige bemanningsbehovet i en ny organisering. Etter Alstahaug kommunes vurdering bør

det gjøres ytterligere analyser, der også ulike sosioøkonomiske forskjeller inkluderes i

analysene, før en trekker konklusjoner om ressursinnsats. Uten denne type analyser vil

Sak 11/15

Side 45 av 68

risikoen for ikke optimal ressursdisponering øke, og en kan heller ikke se bort fra at dette vil

ha konsekvenser for innfordringsresultatene.

Alstahaug komune mener statlig lokal skattemyndighet og kommunal skatteoppkrever bør

samlokaliseres for å bidra til bedret samarbeid og større faglig miljø.

Videre mener Alstahaug kommune at en i stedet for å statligjøre skatteoppkreverfunksjonen,

bør en gå motsatt vei, ved å gi kommunene ansvaret for innkreving av merverdiavgift.

Dersom regjeringen likevel skulle velge å arbeide videre med en sak til Stortinget om en

overføring av skatteinnkrevingen har Alstahaug kommune følgende kommentarer og

merknader:

Alstahaug kommune vil framheve at en eventuell statliggjøring av skatteinnkrevingen ikke er

et ønske fra kommunene, men vil være et statlig pålegg. Staten må derfor ta ansvar for at dette

skjer på en måte som ivaretar arbeidstakerne.

Staten må ta hovedansvar for å gjennomføre virksomhetsoverdragelsen, herunder ta ansvar for

de som blir overtallige. Dette innbefatter også eventuelt omplassering til andre stillinger i

staten. Skattedirektoratet har ikke foretatt en fullstendig kartlegging av antall ansatte som

arbeider med skatteinnkreving, bl.a. er det usikkerhet knyttet til ansatte som dels jobber med

skatteinnkreving og dels med andre kommunale oppgaver. Alstahaug kommune mener at

staten må foreta en detaljert kartlegging av antall personer/årsverk i god tid før eventuell

overføring.

Alstahaug kommune forutsetter at staten tar ansvar for det kompetansetapet som kommunene

får som følge av overføringen. Alstahaug kommune forventer også at staten, som i

vergemålsoverføringen, avsetter ekstra midler som kommunene vil kunne få til å gjennomføre

omstilling som følge av personaltap. Staten må videre ta den økonomiske risikoen knyttet til

overføring av skatteoppkrevingen slik at kommunesektorens skatteinntekter ikke påvirkes

negativt om de fremtidige innfordringsresultatene blir svakere enn de resultatene de

kommunale skatteoppkreverne leverer.

Alstahaug kommune vil være svært opptatt av at Skattedirektoratet sørger for at kommunene

får like god tilgang på rapporter og informasjon som i dag ved en eventuell statliggjøring av

skatteinnkrevingen. Skatteinntektene utgjør om lag 40 % av kommunesektorens

inntekter. Alstahaug kommune legger til grunn at informasjonen gjøres tilgjengelig for

kommunene gjennom en web-løsning eller tilsvarende. Det må også etableres en eller flere

analyseenheter som kan bistå kommunene med raske svar på spørsmål, bistand til analyse av

skatteinngangen og utarbeidelse av prognoser.

Alstahaug kommune viser til at Finansdepartementets forslag vil gi en sterk sentralisering -

ved å gå fra 288 til 27 kontorer. Alstahaug kommune mener at det må velges en mer desentral

modell enn det er lagt opp til, og at det i lokaliseringen av kontorsteder må legges mer vekt på

distriktspolitiske utfordringer.

Når det gjelder ordning med forskuddsfordeling på periodisk oppgjør forutsetter Alstahaug

kommune at dagens «beste praksis» legges til grunn, slik at det unngås et rentetap for

kommunesektoren på 150 200 mill. Enkelte av de foreslåtte lovendringene vil begrense

informasjonstilgangen for kommunenes særnamsmyndighet.Alstahaug kommune mener at

Sak 11/15

Side 46 av 68

folketrygdloven § 25-1 og lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og

inntektsforhold m.m. § 8 må endres slik at kommunenes særnamsmyndig får tilgang til disse

opplysningene.

Alstahaug kommunevil avslutningsvis også få bemerke at de store omstillingene det legges

opp til, sammen med behovet for nærmere vurderinger på flere punkter, tilsier at fremdriften i

en eventuell overføringsprosess må forskyves. At departementet ønsker å starte prosesser og

bruke tid på disse i forkant av at beslutning i Stortinget om eventuell overføring er tatt

tydeliggjør dette ytterligere. En for rask implementering av eventuell oppgaveoverføring antas

også å kunne øke risikoen i prosjektet.

Sandnessjøen, den Frank Pedersen

Økonomisjef




Administrasjonssjef




Alstahaug kommunestyre viser til høringsbrev av 01.12.2014 til høringsinstansene vedrørende

forslag om overføring av skatteoppkreverfunksjonen (skatteoppkrevingen) til Skatteetaten.

Skatteinnkrevingen i Norge er svært effektiv, og det er vanskelig å se at en statliggjøring vil

forbedre den. Samtidig fjerner man en viktig oppgave fra kommunesektoren, stikk i strid med

målene i den nylig igangsatte kommunereformen.



av Stortinget. Alstahaug kommune kan ikke se at det fremkommer nye momenter av

betydning i Finansepartementets høring. At forslaget fremmes som egen sak uavhengig av

pågående kommunereformarbeid er også uheldig og i strid med reformen.

Alstahaug kommune er opptatt av at skatteoppkrevingen skjer på en effektiv måte med høye

krav til rettssikkerhet. Alstahaug kommune kan ikke se at en overføring av

skatteoppkrevingen til staten gir noen garantier for bedre resultater. Dagens skatteinnkreving

har svært gode resultater med en innbetalingsgrad på om lag 99,8 av prosent av samlede krav

for de viktigste skatteartene. Dette er marginalt høyere enn innbetalingsgraden av den statlige

innkrevingen av merverdiavgift (99,4 pst i følge statsbudsjettet). Kravenes karakter,

innkreving via arbeidsgiver og automatiserte prosesser er viktige forklaringer på de gode

resultatene. Hensiktsmessig og effektiv organisering i kommunene med entydig arbeidsdeling

mellom skattekontorene (tidl. ligningskontor) og de kommunale skatteoppkreverne er en

Sak 11/15

Side 47 av 68

annen. Skattedirektoratet gir ingen begrunnelse for at den statlige innkrevingen av

merverdiavgift skal være lavere enn resultatet for arbeidsgiveravgift.

Forslagene i høringen innebærer betydelig sentralisering av arbeidsplasser til nasjonale

kontorer eller til region- /fylkessentra. Dagens 288 kontorsteder reduseres til 27. Næringslivet

på mindre steder vil miste en av sine viktigste, offentlige informasjonskanaler og

samarbeidspartnere. Det antas at dette kan være spesielt krevende for bedrifter i

etableringsfasen. I tillegg får skatteoppkreverne informasjon om mulig useriøs virksomhet fra

lokalt næringsliv og innbyggere, og denne informasjonskanalen vil antagelig svekkes ved en

statliggjøring.




innfordring av både skattekrav og kommunale krav. Alsthaug kommune mener en overføring

av skatteoppkrevingen til staten vil gjøre at kommunene mister denne synergien, og

kommunene blir da mindre robuste på innkrevingsområdet.

Skattedirektoratets utredning peker på muligheter for kostnadsbesparelser sammenlignet med

dagens organisering, og effektiviseringsgevinsten er beregnet på grunnlag av dette.

Skattedirektoratets utredningsarbeid er gjennomført som en lukket prosess og har svakheter.

Utredningen belyser i liten grad konsekvensene av innsparingsforslagene. Den valgte

tilnærmingsmåten innebærer i tillegg en mulig overvurdering av effektiviseringsgevinstene

ved at det ses bort fra at mye av disse kunne vært oppnådd med dagens oppgavefordeling, og

da kanskje spesielt med interkommunalt samarbeid og ny kommunestruktur.

Alstahaug kommune mener dagens organisering av skatteoppkrevingen har klare fordeler, og

vil advare mot at ansvaret overføres fra kommunene til staten. Alstahaug kommune vil

spesielt framheve følgende uheldige konsekvenser:

Effektiviteten og resultatene i skatteinnfordringen kan svekkes. Skatteoppkrevingen i

Norge har over tid vist seg å være meget god sammenlignet med andre vestlige land, f.eks. har

skatterestansene i Danmark økt etter at innfordringen ble statliggjort (fra 50 mrd. i 2006 til 82

mrd. i 2012 i følge den danske Riksrevisjonen). En omfattende omorganisering har klare

risiki, der selv marginale svekkelser i innkrevingsgradene vil føre til at inntektene reduseres

mer enn Finansdepartementets anslag for besparinger ved statliggjøring. Alstahaug kommune

mener skatteoppkrevingen bedre kan sikres gjennom forbedringstiltak innenfor rammen av

dagens organisering.

Bortfall av mulighetene for en enkel og effektiv innkreving. Skatteoppkreveren driver også

innfordring av visse typer kommunale krav og avgifter, og kommunens særnamskompetanse

er et effektivt virkemiddel for kommunene.

Forslagene fra Skattedirektoratet har samtidig vidtrekkende negative konsekvenser for

kommuneneved at den kommunale særnamsfunksjonen ikke vil få tilgang til informasjon fra

verken arbeidsgiver-/

arbeidstakerregisteret eller arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold. I

tillegg må det antas at kommunene heller ikke lenger vil ha tilgang til skattesystemet SOFIE,

noe som må til for å ivareta personvernhensyn i den organiseringen som nå foreslås. Dette er

dramatisk for kommunene og vil i realiteten bety at man ikke har informasjon til å kunne

Sak 11/15

Side 48 av 68

benytte seg av særnamsmyndigheten. At disse problemstillingene ikke belyses av

Finansdepartementet og Skattedirektoratet er kritikkverdig. Kommunene vil altså de facto

ikke lenger kunne gjøre bruk av særnamsmyndigheten. Dette vil medføre at innfordring av

kommunale krav må forventes å bli langt mindre effektiv enn i dag. Alstahaug kommune

mener derved at forslaget viser at statlige myndigheter har liten forståelse for kommunale

behov, og vil derfor advare mot forslaget.

Begrenser mulighetene for for god kommunal likviditetsstyring og derigjennom

kommunenes evne til å innfri sine forpliktelser ved forfall ved at kommunene ikke lenger kan

styre gjennomføringen av forskudd på periodisk oppgjør. Skattedirektoratet sier de vil erstatte

dette med en eller annen type ordning med forskudd på periodisk oppgjør. Dette kan gi et et

rentetap for kommunesektoren på 150 - 200 mill. kroner.

Svekker kommunenes ansvar for eget inntektsgrunnlag. En overføring av

skatteoppkrevingen til staten betyr at kommunenes skatteinntekter blir enda sterkere styrt fra

staten. Interkommunale samarbeid kan ikke, slik Finansdepartementet antyder, tas til inntekt

for at kommunene ikke lenger vektlegger nærhetsprinsippet i skatteinnfordringen. Snarere er

dette et uttrykk for at kommunene vil oppnå best mulig innfordringsresultater, med effektiv

ressursbruk, samtidig som hensyn som nærhet, rettsikkerhet o.a. ivaretas på en tilfredsstillende

måte.

Innbyggerne mister nærheten til skatteoppkreveren. Innbyggere med betalingsvansker kan

ved å kontakte den kommunale skatteoppkreveren, som kjenner de lokale forholdene i

kommunen, få en samordnet betalingsordning for sin skattegjeld og skyldige kommunale krav.

Med en statlig skatteinnfordring organisert i regionale innkrevingskontorer vil disse

innbyggerne ofte måtte forholde seg til to innkrevingsinstanser (staten og kommunen), og

dette kan gjøre kontakt vanskeligere og heve terskelen for innbyggerne.

Rettssikkerheten til skattyterne kan svekkes. I dag ivaretas rettssikkerheten på en meget

god måte ved at det er etablert et klart organisatorisk og ansvarsmessig skille mellom på den

ene siden fastsettelsen av skatten (ligningen/staten) og på den annen side innkrevingen av

skatten (kommunene). Hensynet til rettssikkerheten tilsier at det må være avstand mellom den

som fastsetter og den som innkrever skatten. Dette er også slått fast som et grunnleggende

prinsipp i tidligere utredninger og Stortingsbehandlinger av skatteoppkrevingen.

Reduserte muligheter for bekjempelse av svart økonomi. Skatteoppkreveren har god

kontakt med og kjennskap til lokalt næringsliv, og dette bidrar til bekjempelsen av svart

økonomi også der arbeidsgiverkontrollen er organisert som interkommunalt samarbeid. Lokalt

folkevalgt innsyn, bl.a. gjennom kontrollutvalgene, er en annen styrke. Statliggjøring med

sterk sentralisering kan vanskeliggjøre bekjempelsen svart økonomi.

Skattedirektoratet har i sin vurdering belyst risiko og tiltak ved oppgaveoverføringen.

Analysen er i hovedsak av kvalitativ karakter, og inneholder også innslag av subjektivitet.

Alstahaug kommune mener at mangelen på kvantitative analyser utgjør en ikke uvesentlig

svakhet, særlig tatt i betraktning det begrensede mulighetsrommet som ligger i å oppnå bedre

resultater enn i dag. Alstahaug kommune mener at riskoanalysen også burde sett hen til

tilsvarende reformer i andre land, f.eks. Danmark. Selv om en del er annerledes er det også

likheter i form av betydelig nedbemanning, sentralisering av oppgaveløsning og

gjennomføring i en tidsperiode med endringer i kommunestruktur. Alstahaug kommune mener

Sak 11/15

Side 49 av 68

videre at det er en svakhet at det ikke ses på forbedringsmuligheter innenfor dagens

organisering. Gjennom dette ville en fått synliggjort effektiviseringspotensialet mot antatt

beste alternativ.

Alstahaug kommune har også merket seg at Skattedirektoratet har sett på ressursbruken til

innkreving ved et 40-talls skatteoppkrevere for å vurdere fordelingen av ressurser til nærings-

og personinnkreving. I de kommunene som er vurdert har ikke Skattedirektoratet funnet at det

er noen sammenheng mellom variasjoner i ressursbruk og resultatene. Samtidig konkluderes

det med at man har fått et godt grunnlag for å evaluere dagens ressursinnsats og vurdere det

framtidige bemanningsbehovet i en ny organisering. Etter Alstahaug kommunes vurdering bør

det gjøres ytterligere analyser, der også ulike sosioøkonomiske forskjeller inkluderes i

analysene, før en trekker konklusjoner om ressursinnsats. Uten denne type analyser vil

risikoen for ikke optimal ressursdisponering øke, og en kan heller ikke se bort fra at dette vil

ha konsekvenser for innfordringsresultatene.

Alstahaug komune mener statlig lokal skattemyndighet og kommunal skatteoppkrever bør

samlokaliseres for å bidra til bedret samarbeid og større faglig miljø.

Videre mener Alstahaug kommune at en i stedet for å statligjøre skatteoppkreverfunksjonen,

bør en gå motsatt vei, ved å gi kommunene ansvaret for innkreving av merverdiavgift.

Dersom regjeringen likevel skulle velge å arbeide videre med en sak til Stortinget om en

overføring av skatteinnkrevingen har Alstahaug kommune følgende kommentarer og

merknader:

Alstahaug kommune vil framheve at en eventuell statliggjøring av skatteinnkrevingen ikke er

et ønske fra kommunene, men vil være et statlig pålegg. Staten må derfor ta ansvar for at dette

skjer på en måte som ivaretar arbeidstakerne.

Staten må ta hovedansvar for å gjennomføre virksomhetsoverdragelsen, herunder ta ansvar for

de som blir overtallige. Dette innbefatter også eventuelt omplassering til andre stillinger i

staten. Skattedirektoratet har ikke foretatt en fullstendig kartlegging av antall ansatte som

arbeider med skatteinnkreving, bl.a. er det usikkerhet knyttet til ansatte som dels jobber med

skatteinnkreving og dels med andre kommunale oppgaver. Alstahaug kommune mener at

staten må foreta en detaljert kartlegging av antall personer/årsverk i god tid før eventuell

overføring.

Alstahaug kommune forutsetter at staten tar ansvar for det kompetansetapet som kommunene

får som følge av overføringen. Alstahaug kommune forventer også at staten, som i

vergemålsoverføringen, avsetter ekstra midler som kommunene vil kunne få til å gjennomføre

omstilling som følge av personaltap. Staten må videre ta den økonomiske risikoen knyttet til

overføring av skatteoppkrevingen slik at kommunesektorens skatteinntekter ikke påvirkes

negativt om de fremtidige innfordringsresultatene blir svakere enn de resultatene de

kommunale skatteoppkreverne leverer.

Alstahaug kommune vil være svært opptatt av at Skattedirektoratet sørger for at kommunene

får like god tilgang på rapporter og informasjon som i dag ved en eventuell statliggjøring av

skatteinnkrevingen. Skatteinntektene utgjør om lag 40 % av kommunesektorens

inntekter. Alstahaug kommune legger til grunn at informasjonen gjøres tilgjengelig for

kommunene gjennom en web-løsning eller tilsvarende. Det må også etableres en eller flere

Sak 11/15

Side 50 av 68

analyseenheter som kan bistå kommunene med raske svar på spørsmål, bistand til analyse av

skatteinngangen og utarbeidelse av prognoser.

Alstahaug kommune viser til at Finansdepartementets forslag vil gi en sterk sentralisering -

ved å gå fra 288 til 27 kontorer. Alstahaug kommune mener at det må velges en mer desentral

modell enn det er lagt opp til, og at det i lokaliseringen av kontorsteder må legges mer vekt på

distriktspolitiske utfordringer.

Når det gjelder ordning med forskuddsfordeling på periodisk oppgjør forutsetter Alstahaug

kommune at dagens «beste praksis» legges til grunn, slik at det unngås et rentetap for

kommunesektoren på 150 200 mill. Enkelte av de foreslåtte lovendringene vil begrense

informasjonstilgangen for kommunenes særnamsmyndighet.Alstahaug kommune mener at

folketrygdloven § 25-1 og lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og

inntektsforhold m.m. § 8 må endres slik at kommunenes særnamsmyndig får tilgang til disse

opplysningene.

Alstahaug kommunevil avslutningsvis også få bemerke at de store omstillingene det legges

opp til, sammen med behovet for nærmere vurderinger på flere punkter, tilsier at fremdriften i

en eventuell overføringsprosess må forskyves. At departementet ønsker å starte prosesser og

bruke tid på disse i forkant av at beslutning i Stortinget om eventuell overføring er tatt

tydeliggjør dette ytterligere. En for rask implementering av eventuell oppgaveoverføring antas

også å kunne øke risikoen i prosjektet.

Bevitnes:

Kristin Vangen

Sekr.

Alstahaug kommune

51




Saksbehandler: Odd Arnold Skogsholm




Klageadgang:

Etter FVL: Ja Nei


Ikke klageadgang

Arkivsaksnr.: 15/224 Arkivnr.: 231 D10

SAK: PRINSIPPER FOR PRISSETTING AV KULTURBADETS TILBUD OG

TJENESTER




Sommeren 2015 står Kulturbadet Sandnessjøen ferdig til åpning. Det er en realistisk

målsetting å ha hele bygget i full prøvedrift allerede fra skolestart. Offisiell åpning av

Kulturbadet er satt til lørdag 10. oktober.

Kulturbadet inneholder bad, kino, kiosk, bibliotek, galleri, storsal og en kulturbase med danse-

/dramasal samt øvingsrom til Kulturskolen for AlLe.

Følgende målsettinger ligger til grunn:

● Alstahaug kommune skal arbeide for at alle barn og unge i regionen skal få anledning

til å oppdage, utvikle og realisere seg selv gjennom arbeid med kunst og kultur.

● Kommunen skal samtidig legge til rette for at alle innbyggerne skal få oppleve

profesjonell kunst av høyest mulig kvalitet gjennom å produsere og arrangere

forestillinger og konserter med gjestende regionale og nasjonale utøvere.

● Kulturskolen for AILe (interkommunal kulturskole for Alstahaug og Leirfjord

kommuner) skal videre utvikles som regionens musiske kompetansesenter.

● Kommunen skal tilby et moderne bibliotek som møtested og ”hjerte” i Kulturbadet.

● Samspillet mellom kulturbadet, sal og hotell skal gjøre Sandnessjøen til en mer

attraktiv by og regionsenter på Helgeland.

Sak 12/15

Side 52 av 68

Kulturbadet vil i sin drift selge varer og tjenester, samt drive utstrakt utleie av rom og utstyr. I

tillegg er det aktuelt å leie ut personell i sammenheng med utleie av teknisk utstyr og rom.

Under følger en oversikt over områder som vil kreve prissetting:

Bad:

Badeanlegget inneholder svømmebasseng 25mx12,5m, terapibasseng, tilvenningsbasseng,

boblebad, badstue, vannsklie samt stupebrett og stupetårn på 3 og 5 meter.

Billetter for barn, voksne, honnør, klippekort, årskort.

Utleie av badeanlegg med badevert og eventuelt uten badevert.

Kino:

I kinosal er det plass til 105 personer i fast amfi. Bakerste rad i kino er satt opp med

dobbeltseter. To av dobbeltsetene er fleksible og kan frigis til 3 plasser for rullestolbrukere.

Kinosal kan benyttes til kino, kurs/konferanser samt små konserter og forestillinger.

Avtaler med de ulike distribusjonsselskaper regulerer minimumspriser for kinovisninger, og

prisene varierer mellom de ulike selskapene. Dagens pris på kinobillettene er innenfor disse

avtalene, men prisen ligger noe lavere enn for andre nærliggende kinoer. Med ny kino og

bedre fasiliteter er det nødvendig å justere billettprisene.

I prising av kinobilletter foreslås følgende differensiering, med utgangspunkt i dagens

differensiering:

Filmer inntil 2 timer, 2D: Billetter for barn, voksne, honnør.

Filmer over 2 timer, 2D: Billetter barn, voksne, honnør.

Filmer inntil 2 timer, 3D: Billetter for barn, voksne, honnør.

Filmer over 2 timer, 3D: Billetter barn, voksne, honnør.

Filmer med ATMOS- lyd: Barn, voksen, honnør. (Dette forutsatt at ATMOS blir

installert).

Pris for enkeltseter, priser for dobbeltplasser i sofa.

Visninger for skoler og barnehager, samt eventuelt lag og foreninger.

Kjøp av kinovisninger.

Utleie av kinosal kan gjøres etter følgende prinsipp:

Leie av kinosal til kurs og konferanser dagtid, inntil 5 timer.

Leie av kinosal til kurs og konferanser dagtid, inntil 9 timer.

Leie av kinosal til konserter/forestillinger, dagtid.

Leie av kinosal til konserter/forestillinger, ettermiddag/kveld.

Leie av kinosal til konserter/forestillinger, helg.

Storsal:

Storsal har 357 seter i fleksibelt amfi. Amfiet kan skyves tilbake og gjøre plass til 800

personer stående på flatt gulv, og det kan dekkes til konferanser for minimum 200 personer.

Scenen i storsalen er i utgangspunktet på flatt gulv, men med moduler kan det bygges scene

inntil 145 m2.

Storsalen er tilpasset mange ulike bruksområder, fra teater/dans og konserter,

kurs/konferanser, messer, selskap samt øvinger til forestillinger. Storsal kan også brukes til

kinovisninger.

Teknisk utstyr i storsal, lyd og lys, er tilpasset alle bruksområder. Her foreslås egen

prissetting.

Sak 12/15

Side 53 av 68

Foaje, publikumsområde utenfor kino og storsal:

Området kan leies ut til ulike sammenkomster, stands med mere.

Galleri:

Galleri er plassert ved bibliotek i 1. etasje, og er et visningslokale på 80 m2.

Møterom:

Det er stor etterspørsel etter møterom, og med fleksibel bruk kan Kulturbadet inneholde inntil

9 møterom for 2 – 40 personer. Dette forutsetter til eksempel at kulturskolens øvingsrom og

scenegarderober kan benyttes som møterom på dagtid.

Utleie av utstyr og personell:

PA- anlegg, full rigg (mikrofoner, monitorer, trådløst)

PA- anlegg, liten rigg (konferanse, enkel taleproduksjon)

Lydtekniker (dagtid/ettermiddag/kveld/helg)

Lys, full rigg (Scenebelysning, effektbelysning, multimedia, røykmaskin)

Lys, liten rigg (Scenebelysning)

Projektor, digital (Kinovisning)

Projektor, ordinær (fastmontert, til kurs/konferanse)

Projektor, bærbar

Lystekniker, (dagtid/ettermiddag/kveld/helg)

Sceneelementer

Backline: Trommesett, gitaramp/forsterker, bassamp/forsterker og el-piano

Trådløse mygger / micer

Mobilt sanganlegg

Røykmaskin

Bord og stoler

AV- utstyr (Projektor, PC, TV, DVD)

Flygel

Personell for rigging (dagtid/ettermiddag/kveld/helg)

Prinsipper for prissetting:

Kulturbadet skal bli et attraktivt møtested i Sandnessjøen. Det er derfor en viktig målsetting at

Kulturbadet er tilgjengelig for alle. Kombinert med å legge til rette for gode arenaer for barn

og unge, stimulere til lokal aktivitet samt få profesjonelle aktører i bygget, skal Kulturbadet

drive i et marked. I oppstarten av driften er det en stor utfordring å finne de riktige prisene

som stimulerer til bruk, og samtidig ivaretar målene for inntjening.

Følgende prinsipper foreslås for billettpriser for bad og kino:

Kinobillettpriser reguleres ut fra kriterier som nevnt under «Kino». Priser reguleres i

forhold til nærliggende kinoer, inklusive eventuelle rabattordninger.

Billetter for badeanlegget reguleres i forhold til nærliggende badeanlegg, inklusive

rabattordninger.

Følgende prinsipper foreslås som grunnlag for utleie:

Aktiviteter for/med barn og unge under 20 år har gunstig leie. Idrett og kultur

likestilles.

Sak 12/15

Side 54 av 68

Aktiviteter for voksne – betaler husleie for øvinger, møter, trening som praksis er i

dag. Det skilles mellom prising av utleie til undervisning/aktivitet og til konserter og

lignende. Se neste pkt.

Kulturbadet Sandnessjøen skal samarbeide med ideelle lokale arrangører om

pakkeløsninger som inneholder leie for lokaler, teknisk utstyr, teknikere og

markedsføring. Hovedprinsippet er lav grunnleie, deling av oppgaver og risiko og

provisjon av billettomsetning. Kulturhus som drives best både når det gjelder aktivitet

/ tilbud og økonomi har fleksible leiesatser og søker løsninger sammen med

arrangørene.

Det forhandles i hvert tilfelle ved kommersiell og ekstern utleie til konferanser, messer

og kulturproduksjoner / forestillinger og turneer.

Det søkes å videreutvikle samarbeidet med Hotell 7 søstre Rica/Scandic.

For å stimulere til aktivitet søkes det å utvikle et garantifond for arrangement. Her kan

lokalt kulturliv søke garantistøtte til større eller mindre produksjoner, noe som fører til

at de tør å satse mer. Dette vil være viktig både for Kulturbadet og for lokalt kulturliv.

IV Enhetsleders innstilling:

Kommunestyret gir administrasjonssjef fullmakt til å fastsette priser for billetter og utleie av

rom/saler, utstyr og personell i henhold til mål og prinsipper for utleie.

Sandnessjøen den 02.02.15 Odd Arnold Skogsholm

Enhetsleder




Administrasjonssjef


Repr. Odd Arnold Skogsholm, AP ba formannskapet vurdere hans habilitet i hht. komm.l.

§ 40 3.b) da han er enhetsleder for kultur. Representanten fratrådte. Representanten ble

enstemmig erklært inhabil. Repr. Mette Johnsen, AP tiltrådte. Tilstede 7 repr.

Repr. Hanne Nora Nilssen, Venstre la fram flg forslag:

“Kommunestyret ber administrasjonen om å legge fram forslag til fastsatte priser for billetter

og utleie av rom/saler, utstyr og personell i henhold til mål og prinsipper for utleie”.

Votering:

Forslaget fra repr Nilssen ble satt opp mot administrasjonssjefens innstilling.

Administrasjonssjefens innstilling ble vedtatt med 6 mot 1 stemme.

Sak 12/15

Side 55 av 68


Kommunestyret gir administrasjonssjef fullmakt til å fastsette priser for billetter og utleie av

rom/saler, utstyr og personell i henhold til mål og prinsipper for utleie.

Bevitnes:

Kristin Vangen

Sekr.

Alstahaug kommune

56




Saksbehandler: Odd Arnold Skogsholm




Klageadgang:

Etter FVL: Ja Nei


Ikke klageadgang

Arkivsaksnr.: 15/225 Arkivnr.: C30

SAK: ÅPNINGSARRANGEMENT KULTURBADET SANDNESSJØEN




Kulturbadet Sandnessjøen står ferdig til overlevering primo juni 2015. Det er et realistisk mål

å ha hele bygget i full prøvedrift fra skolestart i august. 10. oktober 2015 vil Kulturbadet

Sandnessjøen bli offisiell åpnet. Kulturbadet arbeider ut fra følgende målsettinger:

Kommuneplan for Alstahaug kommune (2006 -2016)

Kultur og fritid, et av 6 innsatsområder.

Med kultur menes:

Å legge til rette for aktiviteter som gir identitet, trivsel, samhold og mangfold for innbyggerne.

Mål og visjoner, fra Rom- og funksjonsprogram (2010)

Alstahaug kommune skal arbeide for at alle barn og unge i regionen skal få

anledning til å oppdage, utvikle og realisere seg selv gjennom arbeid med kunst og

kultur.

Kommunen skal samtidig legge til rette for at alle innbyggerne skal få oppleve

profesjonell kunst av høyest mulig kvalitet gjennom å produsere og arrangere

forestillinger og konserter med gjestende regionale og nasjonale utøvere.

Kulturskolen for AILe (interkommunal kulturskole for Alstahaug og Leirfjord

kommuner) skal videre utvikles som regionens musiske kompetansesenter.

Kommunen skal tilby et moderne bibliotek som møtested og ”hjerte” i kulturhuset.

Sak 13/15

Side 57 av 68

Samspillet mellom kulturhus, bad og hotell skal gjøre Sandnessjøen til en mer

attraktiv by og regionsenter på Helgeland.

Den offisielle åpningen representerer starten på en periode med mye variert aktivitet i- og

rundt bygget, organisert som en festival. Det er satt ned en arbeidsgruppe som planlegger hele

åpningsperioden. Arbeidsgruppen arbeider ut fra følgende målsettinger:

Skape en regional begivenhet, en folkefest som alle kan ta del i

Åpningsforestillingen skal vise bredden og kvaliteten i kulturlivet i regionen

Fokusere mål rettet mot barn og unge

Vise det lokale kulturliv

Kombinere det folkelige og pompøse

Markere en ny tid for Alstahaug kommune

Invitere og inkludere HALD, og andre nabokommuner i åpningen

Ta hele bygget i bruk

Foreløpig organisering:

10. oktober markeres åpning av Kulturbadet gjennom en stor folkefest i Sandnessjøen.

Offisiell åpning vil foregå på et vis som gjør det mulig for alle som ønsker det å delta. Det

gjennomføres ulike arrangementer i Kulturbadet, samt at det planlegges en åpningsforestilling.

Åpningsforestillingen settes opp både lørdag 10.- og søndag 11. oktober slik at alle som

ønsker skal få oppleve denne.

Perioden etter åpningshelgen vil fylles med aktiviteter i Kulturbadet, en festival som varer 2-4

uker, med lokale/regionale arrangementer/produksjoner og artister/turnebesøk utenfra.

Det er- og vil bli søkt støtte fra eksterne institusjoner, som for eksempel Kulturrådet,

Nordland fylkeskommune, Fond for utøvende kunstnere, Frifond, Ytre Helgeland Regionråd,

Fond for lyd og bilde. Foreløpig er budsjettet for åpningsarrangementene kr. 0.-.

IV Enhetsleders innstilling:

Kommunestyret bevilger kr. 700.000.- til åpningen av Kulturbadet Sandnessjøen.


Enhetsleder


Administrasjonssjef anbefaler ikke enhetsleders innstilling.

Tiltaket ble foreslått som en del av budsjettprosessen, men ble ikke valgt av kommunestyret.

Adm.sjef kan ikke se at noen premisser har endret seg siden da, selv om beløpet er noe lavere.


Administrasjonssjef

Sak 13/15

Side 58 av 68


Repr. Odd Arnold Skogsholm, AP ba formannskapet vurdere hans habilitet i hht. komm.l.

§ 40 3.b) da han er enhetsleder for kultur. Representanten fratrådte. Representanten ble

enstemmig erklært inhabil. Repr. Mette Johnsen, AP tiltrådte. Tilstede 7 repr.

Repr. Norvald Ruderaas, SP la fram flg forslag:

“Kommunestyret ser med velvilje på et åpningsarrangement for Kulturbadet Sandnessjøen.

Det bevilges kr. 400.000,- til arrangementet som innarbeides ved budsjettjusteringen etter

1. tertial”.

Votering:

Forslaget fra repr. Ruderaas ble satt opp mot administrasjonssjefens forslag.

Forslaget fra repr. Ruderaas ble vedtatt med 6 mot 1 stemme.


Kommunestyret ser med velvilje på åpningsarrangement for Kulturbadet Sandnessjøen. Det

bevilges kr. 400.000,- til arrangementet som innarbeides ved budsjettjusteringen etter

1. tertial.

Bevitnes:

Kristin Vangen

Sekr.

Alstahaug kommune

59




Saksbehandler: Svein-Harald Carlsen

Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyre



Klageadgang:

Etter FVL: Ja Nei


Ikke klageadgang


SAK: DELTAKELSE I REGIONALT UNGDOMSRÅD PÅ HELGELAND


Regionalt ungdomsråd – Helgeland Prosjektbeskrivelse



Høsten 2009 startet planleggingen av et større samarbeid mellom ungdomsråd på Helgeland.

Initiativtakere var Brønnøy, Vefsn, Hemnes og Ung i Nordland/Ungdommens fylkesting.

Dette resulterte i felles skolering for ungdomsråd på Helgeland i februar 2010. Arbeidet førte

ungdommene sammen, og forventninger til utvikling av samarbeidet økte. Som et resultat av

dette ble svenske kommuner koblet på. Arbeidet ble eksternt finansiert fra flere hold, blant

annet fylkesmannen og EU-programmet ”Aktiv ungdom”.

Høsten 2013 deltok ungdom på ordførermøtet for Helgeland. Her ba de ordførerne om aksept

for å utarbeide en prosjektskisse til etablering av et regionalt ungdomsråd på Helgeland. Dette

ble bifalt. Ordførerne var positive til dette og ga sin støtte til det videre arbeidet. Våren 2014

deltok interimsstyret for Helgeland ungdomsråd på ordførermøtet der de la fram en foreløpig

prosjektskisse. Denne ble godt mottatt, og de ble oppfordret til å rette en henvendelse til hver

enkelt kommune om tilslutning til rådet. Ordførerne antydet på møtet at hver kommune kunne

bidra med 5000 kroner årlig til drift av rådet.

Forutsatt at kommunene på Helgeland nå støtter initiativet om å etablere et regionalt

ungdomsråd vil første ordinære årsmøte vil bli avholdt februar 2015. Da vil vedtekter og

organisering bli endelig vedtatt.

Sak 14/15

Side 60 av 68

I arbeidsskissen som interimsstyret har laget, trekkes disse momentene fram som styrker

arbeidet regionalt:

- Bedre samarbeid på Helgeland

- Bedre kunnskapsdeling og deling av kompetanse

- Sterkere lokal og regional stemme for ungdom

- Mulighet for å gjennomføre større prosjekter

- Utnytte hverandres styrker

- Regional Politisk Arena for Ungdom

Interimsstyret beskriver i sitt plandokument følgende positive lokale effekter som kan

forventes av rådet:

- Kommunen får kvalitative innspill fra ungdom når det gjelder fraflytting og

oppvekstsvilkår.

- Arbeidet skaper tilhørighet og ansvar for utvikling av egen kommune hos ungdom.

- Skape engasjement og deltakelse i planprosesser fra ungdomsgruppa.

- Gi ungdom økt politisk kompetanse.

- Bidra til rekruttering til kommunestyre og annet lokalt politisk arbeid

- Et regionalt ungdomsråd vil være en god og aktiv støtte for de kommunale

ungdomsrådene, som kan bidra til å sikre både styrke og kontinuitet.

Saksbehandlers vurdering:

Etableringen av et regionalt ungdomsråd vil kunne bidra til å styrke ungdommens posisjon og

medvirkning på Helgeland på en god måte.

Dette kan gi økt kompetanse og tilhørighet for ungdom i vår kommune og bidra positivt i

forhold til tilflytting, engasjement, oppvekstmiljø, deltakelse og regionalt samarbeid.

Kommunens årlige andel på kr. 5.000.- er en liten investering, sett i forhold til det man kan få

igjen.

Det tilrås at Alstahaug kommune slutter seg til etableringen av Helgeland Ungdomsråd.


1. Alstahaug kommune tilslutter seg ordningen med regionalt råd for ungdom på Helgeland

basert på vedlagte prosjektbeskrivelse av Helgeland Ungdomsråd.

2. Kommunestyret ber ungdomsrådet oppnevne en fast representant med vara til Helgeland

Ungdomsråd.

3. Alstahaug kommune vil bidra med årlig tilskudd kr. 5000 til ordningen. Beløpet

indeksreguleres.

Sandnessjøen, den 14.01. 2015 Svein-Harald Carlsen

Leder

Sak 14/15

Side 61 av 68


Saksbehandlers innstilling tiltredes.


Enhetsleder




Administrasjonssjef


Repr. Odd Arnold Skogsholm, AP ba formannskapet vurdere hans habilitet i hht

komm.l. § 40 3.b) da han er enhetsleder for kultur. Repr. ble enstemmig erklært inhabil og

fratrådte. 6 repr. tilstede.



1. Alstahaug kommune tilslutter seg ordningen med regionalt råd for ungdom på Helgeland

basert på vedlagte prosjektbeskrivelse av Helgeland Ungdomsråd.

2. Kommunestyret ber ungdomsrådet oppnevne en fast representant med vara til Helgeland

Ungdomsråd.

3. Alstahaug kommune vil bidra med årlig tilskudd kr. 5000 til ordningen. Beløpet

indeksreguleres.

Bevitnes:

Kristin Vangen

Sekr.

Alstahaug kommune

62








Klageadgang:

Etter FVL: Ja Nei


Ikke klageadgang


SAK: ELDRERÅDET - SUPPLERING




Fra reglement for eldrerådet, refereres pkt 1:

«Det kommunale eldreråd er et partipolitisk uavhengig, rådgivende organ for de kommunale

politiske myndigheter. Kommunestyret velger sju medlemmer til eldrerådet etter forslag fra

pensjonistforeninger og andre grupperinger. Medlemmene skal være alderspensjonister med

unntak av to av medlemmene som skal komme fra kommunestyret. Det velges tre

varamedlemmer for pensjonistene, og to varamedlemmer for representantene fra

kommunestyret.

Kommunelovens § 38 nr. 2 om likestilling gjelder.

Eldrerådet velger selv leder og nestleder. Disse skal velges blant pensjonistene.

Dersom et medlem faller fra, velger kommunestyret nytt medlem. Løses lederen fra

vervet, velger eldrerådet ny leder selv om det er valgt nestleder».

Sak 15/15

Side 63 av 68

Ved oppnevning av eldrerådet, den 14.12.11 sak 87/11, hadde det følgende sammensetning:

Repr. (fra pensjonister) vararepr.

1. Gunnar Breimo 1. Arnfinn Tuven

2. Irene Lieng 2. Anita Johansen

3. Dagfrid Iversen 3. Bodil Lillegård

4. Eivind Johnsen

5. Anny Måsøy

Fra politisk miljø:

1. Bill Rønning(AP) 1. Knut Nilsen (AP)

2. Mette Karin Johnsen (AP)

2. Norvald Ruderaas(Sp) 1. Einar Jetne (Rødt)

2. Margit Langseth (H)

Repr. Eivind Johnsen er dessverre gått bort, og det bør derfor velges ny fast representant.

Vararepr. Bodil Lillegård har flyttet fra kommunen, og varalisten bør suppleres i hht

reglementet.

Saksbehandler anbefaler at vararepr. Arnfinn Tuven tiltrer som fast representant, og at

varalisten suppleres med 2 nye vararepresentanter.

Helgeland Telepensjonistforening har foreslått følgende kandidater:

Asbjørg Hagenes

Anne Sophie Egeness


Alstahaug kommunestyre oppnevner Arnfinn Tuven som fast representant, og

Asbjørg Hagenes og Anne Sophie Egeness som vararepresentanter i eldrerådet.

Oppnevningen gjelder for resten av valgperioden, fra dd. – oktober 2015.

Sandnessjøen, den 07.01.15 Kristin Vangen








Sak 15/15

Side 64 av 68


Alstahaug kommunestyre oppnevner Arnfinn Tuven som fast representant, og

Asbjørg Hagenes og Anne Sophie Egeness som vararepresentanter i eldrerådet.

Oppnevningen gjelder for resten av valgperioden, fra dd. – oktober 2015.

Bevitnes:

Kristin Vangen

Sekr.

Alstahaug kommune

65








Klageadgang:

Etter FVL: Ja Nei


Ikke klageadgang


SAK: FRITAK FRA VERV - FORLIKSRÅDET - FRODE HOLST


Søknad om fritak, datert 16.12.14

Brev fra leder av forliksrådet, datert 04.01.15

Utdrag fra Lov om domstolene



Vi har mottatt søknad fra repr. Frode Holst datert 16.12.14, om fritak fra verv i forliksrådet.

Bakgrunn for søknaden er personlige årsaker, som ikke ønskes utdypet.

Fra Domstolloven § 59 refereres:

«Når et forliksrådsmedlem eller varamedlem dør eller flytter fra kommunen, eller når det

opplyses at vedkommende mangler noen av de betingelser som nevnt i §§ 53 eller 56 første

ledd, eller vedkommende ellers blir varig forhindret fra å gjøre tjeneste, foretar

kommunestyret nytt valg av medlem eller varamedlem for den tid som er igjen. Valget

foretas som flertallsvalg.

Kommunestyret kan tillate et medlem eller varamedlem å fratre sin stilling før tiden og

foretar i så fall nytt valg etter reglene i første ledd.

Har noen forfall så forliksrådet ikke kan holde beslutningsdyktig møte, kan fylkesmannen

oppnevne stedfortredere for den enkelte sak eller for inntil tre måneder. Er det ikke tid til å

innhente fylkesmannens bestemmelse, kan to forrettende forliksrådsmedlemmer midlertidig

tilkalle en stedfortreder når partene samtykker.

Sak 16/15

Side 66 av 68

Den som oppnevnes som medlem eller varamedlem etter denne paragraf, kommer i

rekkefølge etter dem som er oppnevnt tidligere. Dersom det holdes valg på nytt medlem fordi

formannen har fratrådt e.l., kan kommunestyret selv velge ny formann uavhengig av første

punktum.»

Domstolloven §§ 53 og 56 opplister vilkår for å kunne velges som forliksrådsmedlem:

Være norske statsborgere, menn eller kvinner, som er vederheftige, og som ikke er

fradømt stemmerett i offentlige anliggender.

Som forliksrådsmedlemmer skal bare velges personer som anses særskilt egnet til

oppgaven, og som behersker norsk skriftlig og muntlig godt.

ha fylt 25 år

være under 70 år ved valgperiodens start

Etter domsstolloven § 56 gjelder domsstollovens § 71 til § 74 tilsvarende for

forliksrådsmedlemmer. Dette innebærer at de som er utelukket til valg som lekdommere,

heller ikke kan velges som medlemmer av forliksrådet.

Utelukket fra valg på grunn av stilling er (domstollovens § 71):

1. Stortingets representanter og vararepresentanter,

2. statsrådets medlemmer, statssekretærer, statsrådenes personlige politiske rådgivere og

ansatte ved Statsministerens kontor,

3. fylkesmenn og assisterende fylkesmenn,

4. utnevnte og konstituerte dommere og ansatte ved domstolene,

5. ansatte ved påtalemyndigheten, i politiet og kriminalomsorgen og personer som er tildelt

begrenset politimyndighet,

6. ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen og dens

styre,

7. ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen,

8. praktiserende advokater og advokatfullmektiger,

9. kommunens administrasjonssjef (medlemmene av kommunerådet i kommuner med et

parlamentarisk styringssystem) og andre kommunale tjenestemenn som tar direkte del i

forberedelsen eller gjennomføringen av valget.

I tillegg gjelder domstolloven § 72 tilsvarende i forhold til personer som er utelukket fra valg

på grunn av vandel.

Utelukket fra valg på grunn av vandel er:

1. den som er idømt ubetinget fengselsstraff i mer enn ett år,

2. den som er idømt forvaring eller særreaksjoner etter straffeloven §§ 39 - 39 c,

3. den som er idømt ubetinget fengselsstraff i ett år eller mindre, og det ved valgperiodens

start er mindre enn 15 år siden dommen var rettskraftig,

4. den som er idømt betinget fengselsstraff, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10

år siden dommen var rettskraftig,

5. den som er idømt eller har vedtatt bøtestraff for et forhold som etter loven kan medføre

fengsel i mer enn ett år, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen

var rettskraftig eller vedtakelsen,

Sak 16/15

Side 67 av 68

6. den som har fått betinget påtaleunnlatelse eller domsutsettelse for et forhold som etter

loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved valgperiodens start er mindre enn

10 år siden avgjørelsen var rettskraftig.

Dom på samfunnsstraff medfører utelukkelse etter første ledd nr. 1 eller 3, avhengig av

lengden av den subsidiære fengselsstraffen. Ved delvis betinget fengselsstraff vurderes

hver del for seg etter første ledd.

Etter domsstollovens § 73 er det kommunen som skal kontrollere at ingen velges i strid med

§§ 71 og 72.

Alstahaug kommune har mottatt brev fra leder av forliksrådet, hvor nyvalget kommenteres.

Brevet følger vedlagt.

Justisdepartementet uttalte i brev til kommunene i forbindelse med valg av

forliksrådsmedlemmer i 2012:

”Departementet vil fremheve at forliksrådene i vår rettergangsordning har en viktig og

krevende oppgave. For at de skal kunne løse oppgaven, er det derfor nødvendig at det som

forliksrådsmedlemmer bare velges personer som i ethvert henseende er skikket til vervet.

Kommunen bør oppfordre de valgte til å delta på kurs som arrangeres for

forliksrådsmedlemmer. Dette vil gjøre dem i bedre stand til å ivareta forliksrådets oppgaver på

en god måte. Slike kurs arrangeres årlig av Samarbeidsutvalget for forliksråd og namsmenn.

Departementet finner grunn til å understreke at valg av forliksråd ikke er et valg av politiske

råd eller utvalg, og at en ved valget tar hensyn til personlige forutsetninger og egenskaper hos

dem som blir valgt. Videre er det viktig å bevare kontinuiteten i forliksrådet. Kommunestyet

bør være tibakeholden med å skifte ut hele forliksrådet på en gang.”

Innberetning om valget sendes til fylkesmannen, jfr.§ 58.

”Valget innberettes til fylkesmannen. Finner han valget lovlig, utferdiger han oppnevnelse for

de valgte etter den rekkefølge som er fastsatt ved valget.”

Om flertallsvalg - kommunelovens § 38:

Ved flertallsvalg og ansettelser er den valgt eller ansatt som har fått mer enn halvparten av de

avgitte stemmer. Hvis ingen får slikt flertall, holdes ny avstemning. Ved denne er den valgt

eller ansatt som får flest stemmer. Ved stemmelikhet avgjøres ansettelse av møtelederen,

mens valg avgjøres ved loddtrekning.

Sak 16/15

Side 68 av 68


Alstahaug kommunestyre innvilger Frode Holst fritak fra verv som medlem av forliksrådet,

ihht. Domstollovens § 59.

Som nytt medlem velges:________________________________








Etter forslag fra ordfører, innkalles valgnemnda til å foreslå nytt medlem.



Alstahaug kommunestyre innvilger Frode Holst fritak fra verv som medlem av forliksrådet,

ihht. Domstollovens § 59.

Som nytt medlem velges:________________________________

Bevitnes:

Kristin Vangen

Sekr.

MØTEINNKALLING - alstahaug.kommune.no€¦ · Alstahaug kommune 3 Sak nr.: Behandlende organ i...

Documents

Transcript of MØTEINNKALLING - alstahaug.kommune.no€¦ · Alstahaug kommune 3 Sak nr.: Behandlende organ i...