Møtebok - Formannskapet - 06.02...001/17 Godkjenning av møteprotokoll, innkalling og sakliste...

Gloppen kommune

Møtebok

Utval Formannskapet Møtestad På Søreide Dato 06.02.2017 Tid Kl. 09:00 - 13:45

Følgjande medlemar møtte Frå Arnar Hans Kvernevik AP Arnfinn Jørgen Brekke KRF Svein-Ottar Sandal KRF Venke Kollbotn KRF Gunnvor Sunde SD Bernt Reed SP Leidulf Gloppestad SP Bjarte Gangeskar V Forfall/møtte ikkje Frå Følgjande varamedlem møtte Frå Magni Aa Berge SP Hege Lothe SV Møteleiar: Leidulf Gloppestad Underskrifter:

Leidulf Gloppestad

Side 2

Sakliste Sak nr. Sakstittel 001/17 Godkjenning av møteprotokoll, innkalling og sakliste

002/17 Referat og orienteringssaker

003/17 Forkjøpsrett ved eventuell overføring av fylkeskommunen sin aksjar i SFE til Sogn og Fjordane Holding AS - tilbakemelding frå Gloppen kommune

004/17 Overføring av tidlegare Rygg skule til Sørstranda utviklingslag og Rygg barnehage - ei sluttorientering

005/17 Kommunalt næringsfond - rapportering 2016

006/17 Orientering om arbeidet med kommunal eigarstrategi

007/17 Evaluering av budsjettarbeidet i 2016

008/17 Kommunereforma: Avvising av krav frå Sunnfjord-samarbeidet om dekking av kostnader etter 1. januar 2016

009/17 Kjøp av tomter på Øyrane til bygging av gjennomgangsbustader

010/17 Dom frå Fjordane tingrett om fastsetting av erstatning i Selvågane - spørsmål om overskjønn

011/17 Sal av kommunal bustad

012/17 Høyringsuttale til Stortingsmelding nr 11 - Endring og utvikling, en fremtidsrettet jordbruksproduksjon

Side 3

Gloppen kommune

Arkiv: FE - 033

JournalpostID: 17/2232

Saksbehandlar: Jan Kåre Fure

Politisk sak

Saksnr. Utval Møtedato

001/17 Formannskapet 06.02.2017

Godkjenning av møteprotokoll, innkalling og sakliste Ordføraren si tilråding: 1. Formannskapet godkjenner møteboka frå sitt møte den 14. desember 2016 2. Formannskapet godkjenner innkallinga og saklista til møtet den 6. februar 2017.

Møteboka frå formannskapet sitt møte den 14. desember 2016 blir lagt fram til godkjenning. Samstundes ber ordføraren om godkjenning av innkallinga og saklista til dette møtet.

Formannskapet 06.02.2017 Behandling

001/17 Vedtak

1. Formannskapet godkjenner møteboka frå sitt møte den 14. desember 2016 2. Formannskapet godkjenner innkallinga og saklista til møtet den 6. februar 2017. Vedtaket var samrøystes.

Side 4

Gloppen kommune

Arkiv: FE - 033



Politisk sak



Referat og orienteringssaker Rådmannen si tilråding: Rådmannen legg ikkje fram tilråding i saka.

Underliggande sak Avsendar/mottakar Tittel Firda Billag AS Utvikling av Sandane sentrum - Firda Billag si tomt Firda Billag AS Firda Billag si tomt på Sandane Politidirektoratet Endringar i inndeling av lensmanns- og politistasjonsdistrikt og

tenestestadar i Vest politidistrikt Enivest AS Aksjeoverdraging - spørsmål om bruk av forkjøpsrett Norges vassdrags- og energi direktorat

Orientering om oversending av innstilling til OED om Gjengedal kraftverk og 132 kV kreftleidning til Storebru

Arnar Kvernevik Organisering og praktisk gjennomføring av møte i eldrerådet og rådet for menneske med nedsett funksjonsevne

Midtvegen 615 AS Ny konferanse om grøn transport torsdag 24.08.2017 i Hyen

Orienteringssaker: Om Firda vgs. - v/rektor. Ordføraren om: - Landbruksmeldinga - eit framlegg til uttale vli bli sendt ut i forkant av møtet. Rådmannen om: - Elvaneset og Jesper Melin Ganc-Petersen - Utspelet om tomta til Firda Billag. Ordet fritt...


Orienteringar i møte - Rektor Hallgeir Hansen orienterte om Firda vidaregåande skule - Styreleiar i SFE, Per Kjøllesdal, orienterte om SFE og regionreforma. Møtet var lukka under

Side 5

denne orienteringa. Ordføraren om møte med - Olje- og energidepartementet i lag med Breim kraft om utbygginga av Breimselva - Widerøe i lag med Gloppen næringsorganisasjon om flyruter og flyplassen - Stryn kommune for å drøfte eit nærare samarbeid. Under ordet fritt... - Arnfinn Brekke om ny veg i Selvågane og arbeidet med gang- og sykkelveg langs fv 615 frå Vonheim og sørover - Hege Lothe bad ordføraren lage eit notat om regional transportplan (RTP) og Gloppen sine interesser til bruk i planprosessen - Svein-Ottar Sandal orienterte om fråsegner frå årsmåøtet i Gloppen Krf, m.a. om bustadfelt i Hyen - Bernt Reed stilte spørsmål om framdrifta i oppattbygginga av heradshuset - kjem på neste møte - Rådmannen orienterte om ny heimeside og nytt saksbehandlingsprogram, som kan ha litt startvanskar.

002/17 Vedtak

Formannskapet vedtek å lukke møtet i medhald av kommunelova § 31, nr 3 under orienteringa om SFE og regionreforman Formannskapet tar sakene til orientering. Vedtaket var samrøystes.

Side 6

Gloppen kommune

Arkiv: HIST - 12/1018



Politisk sak



Forkjøpsrett ved eventuell overføring av fylkeskommunen sin aksjar i SFE til Sogn og Fjordane Holding AS - tilbakemelding frå Gloppen kommune

Rådmannen si tilråding Formannskapet tar saka til orientering.

Saksutgreiing Bakgrunn for saka Dette er protokollering av saka om eventuell bruk av forkjøpsrettsrett ved overføring av fylkeskommunen sine aksjar i SFE A/S til Sogn og Fjordane Holding AS. Kort om saka På vegner av Sogn og Fjordane fylkeskommune spurde Advokatfirmaet Lund & Co i brev av 19. januar 2017 alle aksjonærane i SFE A/S om fylkeskommunen sine aksjar i SFE A/S kan overførast til Sogn og Fjordane Holding AS utan at dette utløyser forkjøpsretten som aksjonærane har. Fylkeskommunen vurderer å overføre sine SFE-aksjar til holdingsselskapet i samband med regionreforma for å sikre at aksjane ikkje går inn i ein eventuell ny fylkeskommune sett saman av Sogn og Fjordane og Hordaland – eller for så vidt også andre løysingar der vår fylkeskommune blir historie. Vår behandling Brevet frå Lund & Co vart sendt ut på e-post til medlemmene i formannskapet den 23. februar i år. Sidan svarfristen var 24. februar, var det ikkje tid til å behandla saka på ordinær måte. Sju av formannskapet sine medlemmer gav tilbakemelding på e-posten, og alle desse var samde om at det var greitt for Gloppen kommune sin del at dei fylkeskommunale SFE-aksjane blir overførde til Sogn og Fjordane Holding AS utan at forkjøpsretten blir gjort gjeldande. Rådmannen har derfor i brev av 24. januar i år svart Lund & Co at Gloppen kommune ikkje har merknader til ei eventuell aksjeoverføring.

Side 7

Formannskapet 06.02.2017 Behandling 003/17 Vedtak

Formannskapet viser til rådmannen si saksutgreiing tar til orientering at Gloppen kommune ikkje har merknader til at fylkeskommunen sine aksjar i SFE blir overførde til Sogn og Fjordane Holding AS utan at dette utløyser reglane om forkjøpsrett. Vedtaket var samrøystes.

Side 8

Gloppen kommune




Politisk sak



Overføring av tidlegare Rygg skule til Sørstranda utviklingslag og Rygg barnehage - ei sluttorientering Vedlegg i saka: 03.02.2017 Kart datert 17. januar 2017 - oppdeling av tomta til tidlegare

Rygg skule 1325600

Rådmannen si tilråding Formannskapet tar saka til orientering.

Saksutgreiing Bakgrunn for saka Saka om kva som skal skje med tidlegare Rygg skule på Sørstranda har vore drøfta og behandla i kommunestyret og spesielt i formannskapet mange gonger. Dette er ei kort orientering om korleis det gjekk til slutt. Saksutgreiing Etter at kommunen fekk overført grunnboksheimen til den delen av skuletomta som tidlegare tilhøyrde «Rygg skulekrins», har vi – i samråd med Sørstranda utviklingslag og Rygg barnehage – gjennomført nokre grensejusteringar og samanslåingar av skuletomta slik at heimelen til eigedomane kan skøytast over til «rette vedkomande». Etter justeringane vart den tidlegare skuletomta sett saman av tre bruksnummer under gardsnummer 12 i Gloppen: bnr 37, 57 og 112. Skulebygget står på bnr 37. Bnr 57 er området rundt barnehagen og bnr 112 er mesteparten av leikeplassen og området rundt uthuset som Rygg barnehage tidlegare har kjøpt av kommunen. Sjå areala på vedlagde kart! Bnr 37 er no skøytt over til Sørstranda utviklingslag medan bnr 57 og 112 er skøytte over til Rygg barnehage. Alle overskøytingane er vederlagsfrie, og rekninga på utgiftene med justeringar og samanslåingar er betalte av Sørstranda utviklingslag. Kommunen har forsikra skulebygget inntil Sørstranda utviklingslag har fått ordna eiga forsikring. Så snart dette er gjort, vil rådmannen seie opp kommunen si forsikring.

Side 9

Dermed er saka «ute av verda» i den meining at det tidlegare skulebygget og området rundt har fått nye eigarar. Slik rådmannen oppfattar situasjonen, er alle fornøgde. Formannskapet 06.02.2017 Behandling 004/17 Vedtak

Formannskapet tar saka til orientering. Vedtaket var samrøystes.

Side 10

Gloppen kommune




Politisk sak



Kommunalt næringsfond - rapportering 2016

Rådmannen si tilråding Formannskapet tar rapporten om bruk av kommunen sitt næringsfond i 2016 til orientering.

Saksutgreiing Bakgrunn for saka Kommunar som får tildelt midlar frå kommunalt næringsfond frå kap. 551.60 gjennom fylkeskommunen, skal rapportere bruken av midlane både til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og til fylkeskommunen. Rapporten til fylkeskommunen skal politisk handsamast og sendast næringsavdelinga innan 15. februar 2017. Fakta i saka Rapporten til KMD vart den 30. januar 2017 sendt elektronisk gjennom systemet regionalforvaltning.no. Den enkelte søknad og tilsegn går fram av oppstillinga under rådmannen si vurdering. Kommunen skal i tillegg gje ei vurdering av:

1. strategiar for næringsutvikling 2. om tiltaksapparatet har nødvendig omfang og fungera godt 3. om retningslinene er gode nok.

Økonomiske konsekvensar for kommunen Ingen. Tilskotet frå fondet blir dekka at eksterne midlar. Rådmannen si vurdering Kommunalt næringsfond, tilført kommunen frå fylkeskommunen, er ein faktor i arbeidet med utvikling av næringslivet i kommunen. Dessverre er storleiken på tilførte midlar på veg nedover, og fondet blir dermed ikkje så viktig for næringslivet som tidlegare – og som det framleis burde vere. Frå fylkeskommunen fekk kommunen sitt næringsfond tildelt 557.326,- i påfyll for 2016. Kommunen hadde i tillegg 318.000,- i ubrukte midlar frå tidlegare tildelingar. Totalt for 2016 var disponibelt beløp kr 886.826,-.

Side 11

Næringsfondet har hatt ei tildelingsrunde med tildelingar for 2016.

Prosjekt Total kost Søkt Innvilga

Overføring 2015 318.000

Tildeling 2016 557.326

Tilbakeført midlar «Tenester i heimen» 11.500

Totalt næringsfond 2016 886.826

Alt vedteke løyvingar «Matamål 2016» 100.000

Alt vedteke løyvingar «Firda VGS – Grøn skule» 100.000

Alt vedteke løyvingar «Landslagssamling handball damer»

153.258

Alt vedteke løyvingar «Mjølkeprosjektet» 162.500

Rest næringsfond til fordeling 2016 371.068

BB Gjerdeservice 1.223.791 175.541 110.000

Lauget kaffi og kultur 122.800 122.800 50.000

SFJ Event 200.000 200.000 25.000

Trude Nordal, HMS revisjon og rådgjeving 375.000 25.000 50.000

Japan Photo avd Eurofoto. Ny aktivitet ved Eurofoto

754.500 301.800 100.000

Sandanedagane 2016 385.500 50.000 50.000

Gloppenbrosjyre 30.000

AUR-Skrivarvik Sandane Invest Avslag

Tildelt midlar 2016 415.000

Tilbakeført midlar «Trude Nordal, HMS revisjon og rådgjeving»

50.000

Overføring til «Næringsfond 2017» 6.068

Pkt 1 Strategiar for næringsutvikling Gloppen kommune har tidlegare hatt landbruks- og næringssjef i ei stilling. Frå 01.01.2015 vart denne rolla delt, og ny næringssjef vart tilsett med verknad frå 01.01.2015. Dette for å styrke førstelinjetenesta for gründerar/etablerarar samt anna næringsliv i kommunen. Dagens strategisk næringsplan er for perioden 2012-2014. Det var ynskjeleg med rullering i 2017 og at ein ser planen opp mot det andre planarbeidet som pågår i kommunen. Ny næringssjef har no fått tid til å sette seg inn i arbeidet og forstå situasjonen til næringslivet i kommunen. Pkt 2 Om tiltaksapparatet har nødvendig omfang og fungerer godt Administrativt i Gloppen kommune er næringsapparatet godt rusta i rolla som førstelinjeteneste då vi no har både næringssjef og landbrukssjef med utfyllande roller. Vi kan og sjå auka aktivitet som fylgje av større ressursar tilgjengelig. Næringssjef og landbrukssjef skal synleggjere og informere om kommunen sitt næringsapparat, ta imot spørsmål og søknader innan tema og kople søkjarane til tenleg nettverk både internt og eksternt. Dette ser ut til å fungere tilfredsstillande. Pkt 3. Om retningslinjene er gode nok

Side 12

Retningslinjene for tildeling av fondet er gode nok. Formannskapet 06.02.2017 Behandling 005/17 Vedtak

Formannskapet tar rapporten om bruk av kommunen sitt næringsfond i 2016 til orientering. Vedtaket var samrøystes.

Side 13

Gloppen kommune



Saksbehandlar: Geir Liavåg Strand

Politisk sak



Orientering om arbeidet med kommunal eigarstrategi Vedlegg i saka: 03.02.2017 Gloppen kommune som eigar (diskusjonsutkast) 1325610

Rådmannen si tilråding Rådmannen legg ikkje fram tilråding i saka.

Saksutgreiing Bakgrunn for saka Kommunestyret vedtok i sak 098/16 at det skal utarbeidast eigarskapsmelding for Gloppen kommune og at denne skal leggjast fram for kommunestyret i april 2017. I arbeidet med meldinga har det kome opp spørsmål som rådmannen ønskjer å drøfte med formannskapet og dette er bakgrunnen for denne saka. Til drøfting

1. Ønskjer formannskapet at rådmannen skal kome med tilråding om eigarskapsstrategi for kommunen?

2. I lista over kvart einskild selskap som kommunen har eigarskap i er det sett av eit avsnitt for målet med den kommunale eigarskapen. Rådmannen har ikkje så langt brukt ressursar på å finne fram desse måla i gamle sakspapir då desse etter rådmannen si meining bør kome fram som ein del av den politiske behandlinga av saka.

3. I lista over kvart einskild selskap som kommunen har eigarskap i er det sett av ei linje med tilråding om vidare eigarskap. Skal rådmannen kome med tilråding her?

4. I oversiktslista i kapittel 1.4 er det ei kolonne med den bokførte verdien for kvar einskild selskap. Rådmannen har ikkje gjennomført ny verdivurdering av eigardelane, men brukt tal frå balansen. Balansen er så langt ikkje kvalitetssikra av revisor. Ønskjer formannskapet at det skal startast opp eit verdivurderingsarbeid?

5. Gloppen kommune eig mange eigedommar. Ønskjer formannskapet ei liste over alle desse eigedommane eller er det eit utval av eigedommar som skal inn i meldinga? Kva for informasjon ønskjer formannskapet om kvar eigedom?

6. Er det andre føringar/spissingar som formannskapet ønskjer i meldinga?


Side 14

Organisasjonssjef Geir Liavåg Strand møtte i saka. Frå drøftinga: - Rådmannen må kome med framlegg om kva kommunen skal gjere med sin eigardel i dei ulike selskapa og grunngje dette - Ikkje bruk mykje tid på å verdivurdere selskap, men få fram problemstillinga knytt til verdivurdering - Få fram kva eigedomar som kan vere aktuelle for sal og kvifor vi sit på desse eigedomane, viss det kan vere uklart - Ingen spesielle merknader til oppsettet så langt. Saka vart drøfta.

006/17 Vedtak

Formannskapet viser til drøftinga av saka og tar utkastet til eigarskapsmelding til orientering. Vedtaket var samrøystes.

Side 15

Gloppen kommune

Arkiv: FE - 151, HIST - 16/971



Politisk sak



Evaluering av budsjettarbeidet i 2016


Saksutgreiing Bakgrunn for saka Under kommunestyrebehandlinga av årsbudsjettet for 2017 og økonomiplanen fram til 2020 vart det lagt fram dette framlegget frå Per Rune Vereide på vegner av Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Venstre og SV:

Partia har følgjande innspel til arbeidet med budsjett 2018/økonomiplan 2018-2021: · Det politiske arbeidet med budsjettprosessen for 2018 må starte tidlegare. Ein ber om at

det vert lagt fram ei sak til møte i finansutvalet i januar/februar 2017 der ein både evaluerer arbeidet med budsjettet 2017 og legg opp ein plan for arbeidet med budsjett 2018. Dette må sjåast i samanheng med økonomiplanarbeidet og tertialrapportering.

· Ein ber om at rådmannen sitt budsjettframlegg for framtida inneheld reelle kutt- og prioriteringslister som gjev politikarane eit moglegheitsrom.

· Utgangpunktet for seinare årsbudsjett er at ein skal ha eit driftsoverskot på 2 % pr. budsjettår.

På same møtet la Per Rune Vereide fram dette framlegget: Kommunestyret ber om å få framlagt ei sak med reglement for finansutvalet til kommunestyremøtet i februar 2017.

Det vart ikkje røysta over desse framlegga, men framlegga er eit godt grunnlag for den evalueringa av siste budsjettarbeid/budsjettprosess som det er naturleg å ha. Budsjettarbeidet/-prosessen Rådmannen legg ikkje fram så mykje dokumentasjon for evalueringa. Leitar du fram att sjølve budsjett- og økonomiplansaka (k-sak 98/16) ser du med ein gong av saksdokumentet etter kvart vart veldig omfattande. 16 sider vart det til slutt, der så godt som alt var knytt til den politiske behandla av saka. Kva meiner rådmannen?

Side 16

Det skal ikkje vere rådmannen som fører ordet når de som folkevalde skal evaluere fjorårets budsjettarbeid. Eg minner likevel om at vi frå i år har lagt om arbeidet slik at vi ikkje legg fram både årsbudsjettet og økonomiplanen samla til jul. Frå 2017 blir økonomiplanen lagt fram før sommarferien, og møteplanen for 2017 er sett opp med dette som utgangspunkt. Rådmannen sa under budsjettarbeidet at er eg svært skeptisk til merknaden frå dei fire partia som stod bak Per Rune Vereide sitt framlegg om budsjettering av eit driftsoverskot på 2 %. Eg tek opp att denne skepsisen. Alle rådmenn – i alle fall dei eg kjenner – strevar alvorleg med å legge fram eit budsjettframlegg i balanse, og det er ofte nødvendig med kutt og reduksjonar i drifta for å få dette til. Eit ytterlegare kutt på 2 % – som betyr rundt 10 millionar – er svært problematisk å få til utan å fjerne det meste av det ikkje-lovpålagde som kommunen driv på med. Slike «øvingar» vil skape mykje uro i organisasjonen og ute mellom folk, og eg tvilar sterkt på om de som folkevalde vil gjennomføre tiltak som å fjerne alle tilskot, ta vekk avlastninga for foreldre med hjelpetrengande barn, kutte vedlikehald og snøbrøyting o.s.v. Rådmannen ber om at de tenkjer nøye gjennom konsekvensane av å bruke tid og krefter på legge fram slike framlegg. Det er ikkje råd for rådmannen å legge fram framlegget til årsbudsjett før rundt 10. november. Med den behandla av statsbudsjettet vi har opplevd på stortinget dei to siste åra, er også dette alt for tidleg… Rådmannen har sjølvsagt ikkje noko imot å involvere dei folkevalde tidlegare i budsjettarbeidet. Vi må likevel hugse på at så lenge oppdraget mitt er å legge fram eit budsjett i balanse – og kanskje vel så det – kan eg ikkje bli bunden opp av politiske signal og prioriteringar undervegs som gjer det uråd å balansere budsjettet. Eg kjenner dokke så godt at eg veit de er meir opptekne av å bruke pengar enn å kutte… Reglement for finansutvalet? Finansutvalet vart «oppretta» då kommunestyret endra reglementet til formannskapet i møtet den 26. september 2016 med denne tilføyinga i § 2-4:

I arbeidet med årsbudsjettet og økonomiplanen tiltrer gruppeleiarane i dei partia som ikkje er representerte i formannskapet utvalet med tale- og forslagsrett. I slike saker fungerer det utvida formannskapet som eit finansutval.

I saka skreiv rådmannen m.a. Det er viktig å understreke at det er formannskapet som gjer vedtak. Vi har ikkje noko vedtaksfør finansutval, og eit slikt finansutval er heller ikkje ein del av utvalsstrukturen.

Dersom formannskapet ønskjer å formalisere finansutvalet slik at dette blir oppretta som eit formelt organ med eige reglement og det som høyrer til, ber rådmannen om at de no tar stilling til om dette finansutvalet skal overta alle formannskapet sine oppgåver som økonomiutval – unnateke det som etter kommunelova er lagt formannskapet. Etter reglementet skal formannskapet som økonomiutval etter § 2-4 behandle desse sakene:

1. endringar i investeringsdelen og finansieringsdelen av årsbudsjettet og økonomiplanen 2. opptak av lån, inngåing av avtalar om leasing og vedtak om kommunale garantiar

Side 17

3. kjøp og sal av eigedom, unnateke tomter i kommunale bustadfelt 4. avtalar om langsiktig leige og utleige av eigedom og lokale 5. budsjettendringar som går utover dei fullmaktene som hovudutvala har 6. økonomireglementet.

Formannskapet er også tillagt fleire oppgåver etter økonomireglementet. Skal finansutvalet overta også desse? Etter rådmannen sitt syn bør finansutvalet ikkje vere noko meir enn det er etter dagens ordning. Rådmannen er redd for unødvendig meirarbeid og samanblanding av roller med den forvirring dette som regel fører til. --- Rådmannen legg saka fram til drøfting. Formannskapet 06.02.2017 Behandling

Til evalueringa var gruppeleirarane frå Høgre, SV og Miljøpartiet Dei Grøne inviterte. Frå Høgre møtte Roar Henden og frå Miljøpartiet Dei Grøne møtte Mariel Eikseset Koren. Hege Lothe møtte som vara på møtet og representerte sjølvsagt SV under evalueringa. Frå diskusjonen: - Einingsleiarane må utfordrast på kutt for å skape handlingsrom/gjere andre prioriteringar - Bruke tertialrapportane for å planlegge tiltak på sikt - Det var semje om at finansutvalet held fram som i dag, men at framlegg frå utvalet følgjer møteboka til formannskapet - Behov for meir kommentarar om bakgrunnen for budsjettframlegget på enkeltpostar - Klarare kobling mellom budsjett/økonomiplan og kommunen sitt planarbeid elles - Involvere politikarane tidlegare.

007/17 Vedtak

Det vart ikkje gjort formelt vedtak i saka, men formannskapet ber rådmannen ta omsyn til dei innspela som kom fram i debatten i framtidige budsjettarbeid.

Side 18

Gloppen kommune




Politisk sak



Kommunereforma: Avvising av krav frå Sunnfjord-samarbeidet om dekking av kostnader etter 1. januar 2016

Rådmannen si tilråding Formannskapet viser til rådmannen si saksutgreiing og avviser kravet frå Førde kommune om dekking av utgifter til utgreiingsarbeidet i Sunnfjord etter 1. januar 2016.

Saksutgreiing Bakgrunn for saka Frå Sunnfjordsamarbeidet v/Førde kommune har Gloppen kommune fått ei rekning på vel 43.000 kroner for arbeidet med kommunereforma i første halvår 2016. Rådmannen har avvist kravet, men Førde kommune opprettheld dette. Rådmannen legg saka fram for formannskapet for å ha ryggdekning for sitt syn. Fakta i saka Kravet frå Førde kommune gjeld felleskostnader som Sunnfjordsamarbeidet har hatt i første halvår 2016. At også Gloppen kommune får krav om å dekke kostnadene i denne perioden er grunngjeve slik:

Hovudgrunnen til det er at ein av premissane for deltaking var at ein skulle vere med å dele kostnadane for heile prosjektperioden – også om ein valte å trekke seg ut undervegs. Grunn nr 2 er at vi i samband med årsoppgjeret for 2015 – og som var samanfallande med at Gloppen valte å trekke seg ut – bestemte at sidan vi framleis hadde tilstrekkeleg ekstern finansiering skulle gjere opp den kommunale eigenandelen i 2016.

Rådmannen har i sin argumentasjon lagt til grunn at Gloppen trekte seg frå utgreiingssamarbeidet i desember 2015. Som ein del av meldinga om kommunestyret sitt vedtak om dette skreiv rådmannen til Førde kommune den 15. desember 2015:

Eg takkar for ein lærerik, ryddig og god prosess, og ønskjer sunnfjordingane m/fleire lukke til vidare. Sidan vi takkar for oss, ber eg om at rekneskapen for prosjektet for Gloppen sin del blir avslutta, og at ei eventuell sluttrekning blir sendt oss så snart som råd.

Side 19

Tilbakemeldinga på dette var (i e-post frå Førde kommune same dag): Prosjektrekneskapet vil bli handsama av prosjektgruppa i møte 08.01.16, og evt krav til kommunane vil bli sendt snarleg etter det.

Rådmannen har overfor Førde kommune sagt at eg meiner det er urimeleg å krevje at Gloppen kommune skal betale for aktivteten i Sunnfjord-samarbeidet som vi ikkje har vore med på og dermed heller ikkje har hatt noko vi skulle ha sagt om. Vi er altså kort og godt usamde. Økonomiske konsekvensar for kommunen Det er naturlegvis ikkje sett av midlar i vårt budsjett til slike utgifter. Viss rekninga skal dekkast, må vi bruke disposisjonsfondet. Rådmannen si vurdering Rådmannen held fast ved at det er både feil og urimeleg at Gloppen kommune skal betale for eit samarbeid vi ikkje har delteke i eller hatt innverknad på. Rådmannen er usamd i påstanden om at «ein av premissane for deltaking var at ein skulle vere med å dele kostnadane for heile prosjektperioden – også om ein valte å trekke seg ut undervegs». Det var gitt fleire høve til å trekkje frå prosessen under vegs, første gang før sommarferien 2015. Slik rådmannen opplevde prosessen på slutten av 2015 vart kommunane utanom «Liten SiS» pressa til å ta stilling til vidare deltaking. Det vart først sett ein frist tidleg i desember 2015, men denne vart – etter eit politisk inngrep – utsett til etter vårt kommunestyremøte den 14. desember. Det var då aldri snakk om at kostnadene etter utmelding ville påløpe uansett. Førde kommune skriv også at «vi i samband med årsoppgjeret for 2015 – og som var samanfallande med at Gloppen valte å trekke seg ut – bestemte at sidan vi framleis hadde tilstrekkeleg ekstern finansiering skulle gjere opp den kommunale eigenandelen i 2016.» Dette er sikkert rett, men «vi» er her kommunane som ikkje trekte seg frå samarbeidet. Gloppen kommune har ikkje delteke på nokon møte etter 1. januar 2016, og dermed heller ikkje vore med på å bestemme noko som helst. Rådmannen har ikkje dårleg samvit for at Gloppen har vore «gratispassasjer» i Sunnfjord-samarbeidet. Som tredje største kommune var Gloppen var med i tilskotsgrunnlaget for statstilskotet som vart utbetalt til Sunnfjordsamarbeidet. Dette samarbeidet fekk også uavkorta utbetalt Gloppen kommune sitt 100.000-kronerstilskot frå Fylkesmannen som skulle dekke vår kostnad til informasjon, innbyggarundersøkingar og folkeavrøysting. Vi har derfor bidrege vesentleg i finansieringa av Sunnfjord-utgreiinga. Rådmannen er også freista til å sitere seg sjølv frå kommunestyresaka då vi melde oss av i Sunnfjord: «Det har etter kvart blitt klarare og klarare for rådmannen at det alternativet vi har arbeidd for mot Sunnfjord aldri har vore aktuelt for andre enn Gloppen. Slik sett har vi brukt mykje tid, krefter og pengar på å utgreie alternative samanslåingar for andre enn oss sjølve.» Når rådmannen dreg fram dette no, er det for å underbygge det urimeleg i at sunnfjordingane meiner Gloppen også skal vere med på å betale for deira utgreiing etter at vi formelt sett trekte oss frå utgreiingsarbeidet. Rådmannen sin konklusjon er klar: Vi har ikkje forplikta oss til å dekke kostnadene til

Side 20

utgreiingsabeidet i Sunnfjord etter at vi melde oss ut når dette vart gjort på eit tidspunkt der det var opna for å avslutte samarbeidet. Det også urimeleg av samarbeidskommunane i Sunnfjord å legge til grunn at ein kommune som ikkje delteke i samarbeidet skal vere med på betale kostnadene med dette. Formannskapet 06.02.2017 Behandling 008/17 Vedtak

Formannskapet viser til rådmannen si saksutgreiing og avviser kravet frå Førde kommune om dekking av utgifter til utgreiingsarbeidet i Sunnfjord etter 1. januar 2016. Vedtaket var samrøystes.

Side 21

Gloppen kommune




Politisk sak



Kjøp av tomter på Øyrane til bygging av gjennomgangsbustader Rådmannen si tilråding Formannskapet viser til vedteke 2017-budsjett og til rådmannen si saksutgreiing og godkjenner at Gloppen kommune kjøper gnr 69, bnr 313 og 314 i Gloppen for kr 500.000,-. Formannskapet ber om ei eiga sak om bygging av husvære på tomtene med kostnadsoverslag og finansieringsplan.

Saksutgreiing Bakgrunn for saka I budsjettet for 2017 er det sett av til saman 8 millionar til bustader for vanskelegstilte. I budsjettkommentarane er det skrive at «planen er å kjøpe ei tilbydd tomt på Øyrane og bygge på denne i 2017 og 2018». Denne saka gjeld på kjøp av tomta. Fakta i saka Ved fleire høve har tomtesituasjonen i området rundt Sandane vore tema for drøftingar i kommunen, og det har m.a. vore påpeika at kommunen burde vere meir aktiv i å få ledige tomter i området ut på marknaden. Tomtene på Øyrane det no er snakk om er mellom desse. Gnr 69, bnr 313 og 314 ligg rett bak Brødrene Solheim sitt bygg på Øyrane og ved sida av ein bustad som kommunen kjøpte i 2016. Det er Margunn Gimmestad som eig dei to tomtene, og ho har tilbydd kommunen å kjøpe desse for til saman kr 500.000,-. For å oppfølgje målsettingane om å busette det talet på flyktningar som kommunestyret har lagt til grunn i m.a. budsjettvedtaket for 2017, er det nødvendig at vi skaffar oss fleire bustader. Dei to tomtene på Øyrane er godt eigna til dette. Ved å bygge her får vi også spreidd dei nye innbyggarane våre til andre skulekrinsar enn Sandane. Så snart vi har fått heimel til eigedomane, vil rådmannen lyse ut konkurranse om bygging av bustader med fleire husvære på tomta. Ein nabo har kome med ønskje om garasjeplass på tomta. Dette vil vi prøve å imøtekome Sak om bygging med finansiering vil bli lagt fram så snart vi har fått inn tilboda.

Side 22

Økonomiske konsekvensar for kommunen Kostnaden med tomtekjøpet er kr 500.000. I tillegg kjem utgifter til tinglysing av skøytet med kr 525,- i tinglysingsgebyr og kr 12.500,- i dokumentavgift. Kostnadene blir dekka av midlane på prosjektet for bustader til vanskelegstilte. Rådmannen si vurdering Grunnkjøpet det her er snakk om er i samsvar med vedteke 2017-budsjett. Prisen for dei to byggeklare tomtene er etter rådmannen sitt syn akseptabel. Rådmannen meiner det er ein god kommunal strategi å bygge nye bustader i staden for i så stor grad å konkurrere om leige på den private bustadmarknaden. I budsjettet er det lagt til grunn 25 % tilskot frå Husbanken til bygginga. Eg ber om formannskapet si godkjenning av kjøpet. Formannskapet 06.02.2017 Behandling 009/17 Vedtak Formannskapet viser til vedteke 2017-budsjett og til rådmannen si saksutgreiing og godkjenner at Gloppen kommune kjøper gnr 69, bnr 313 og 314 i Gloppen for kr 500.000,-. Formannskapet ber om ei eiga sak om bygging av husvære på tomtene med kostnadsoverslag og finansieringsplan. Vedtaket var samrøystes.

Side 23

Gloppen kommune

Arkiv:



Politisk sak



Dom frå Fjordane tingrett om fastsetting av erstatning i Selvågane - spørsmål om overskjønn Vedlegg i saka: 03.02.2017 Fjordane Tingrett sitt skjønn av 12. januar 2017 1325605

Kort samandrag av saka Fjordane tingrett har 12. januar 2017 avsagt dom i avtaleskjønnet i Selvågane og konkludert med at «strøkprisen» i området er kr 500,- per rutemeter. Tingretten har gjeve kommunen medhald i kravet om at grunneigar skal betale for den fordelen han har av ny veg. Retten har rekna verdien av fordelen til kr 660.000,-. I tillegg til grunnerstatning har tingretten gjeve grunneigar ulempekompensasjon for ein fyllingsfot på vegen som går utover det området kommunen skal ta over til veggrunn. Kompensasjonen er den same per rutemeter som «skjønnsprisen» på kr 500,-, til saman kr 150.000,-. Samla erstatning for arealet på om lag 2.800 rutemeter er etter skjønnet kr 890.000,- etter at fordelen av ny veg er trekt frå. Rådmannen tilrår i saka at kommunen ankar skjønnet.

Rådmannen si tilråding Gloppen formannskap viser til dommen i Fjordane tingrett av 12. januar 2017 og krev overskjønn i saka. Bakgrunnen for kravet går fram av rådmannen si saksutgreiing.

Saksutgreiing Bakgrunn for saka På bakgrunn av avtale med grunneigar vart det den 30. november 2016 halde skjønn i Fjordane tingrett for fastsetting av erstatning av arealet som går med til bygging av ny veg i Selvågane på Sandane. Skjønnet ligg no føre i dom datert 12. januar 2017. Rådmannen legg fram saka for at formannskapet skal ta stilling til dommen og vurdere om kommunen skal krevje overskjønn. Fakta i saka Formannskapet avviste i 2014 eit avtaleutkast med grunneigar om oppgjer for veggrunnen det no er halden skjønn over. Etter denne avtalen skulle kommunen betale kr 300,- per

Side 24

rutemeter og fråskrive seg retten til å krevje refusjon/kompensasjon for verdiauke for bustadtomtene som den nye vegen ville utløyse. Etter dette vart det inngått ein avtale med grunneigar om frivillig skjønn. Skjønnet ligg no føre, med tre hovudpunkt:

· Grunnprisen er fastsett til kr 500,- per rutemeter · Grunneigar skal betale kommunen kr 660.000,- i kompensasjon for den meirverdien vegen

tilfører dei regulerte tomtene i området · Grunneigar er tilkjent ei ulempeerstatning på kr 150.000 for ein fyllingsfot som går inn på

arealet som kommunen ikkje overtar som veggrunn.

Samla sett blir oppgjeret då:

Grunnerstatning: kr 500,- x 2.800 kr 1.400.000,-

Erstatning for ulempe " 150.000,-

Frådrag for særfordel med ny veg " 660.000,-

Til utbetaling kr 890.000,-

Om det enkelte punkt seier retten: Om grunnerstatninga:

Ved vurderingen av boligtomtenes inntektspotensiale tar skjønnsretten utgangspunkt i at det er tale om attraktive og sentrumsnære tomter som har moderate utbyggingskostnader. Det er gode grunnforhold i de deler av området hvor boligene mest sannsynlig vil bli etablert. Skjønnsretten legger videre til grunn at feltet bygges ut i etapper og at det som ovenfor antydet vil ta noe tid før alle boligene kan ferdigstilles og selges. Skjønnsretten finner det naturlig og påregnelig at feltet vil bli utbygget gjennom tre eller fire konsentrerte utbygginger. Skjønnsretten tar videre utgangspunkt i at Reguleringsplanen tillater en BYA på 30 %. Parkeringsarealene inngår i BYA. Samlet areal på regulert område er på ca 5200 m2. Samlet tillatt BYA utgjør 30 % av sistnevnte areal hvilket tilsvarer 1560 m2. Med en antatt utbygging på 12 boenheter vil det da være en gjennomsnittlig tillatt BYA pr. enhet på 130 m2. Selv om Reguleringsplanen må oppfattes slik at det stilles ulike krav til antall parkeringsplasser for eneboliger og konsentrert boligbygging, legger skjønnsretten til grunn at det vil være påregnelig at det bygges to parkeringsplasser pr. boenhet. I snitt krever en parkeringsplass ca 15 m2 eksklusiv kjøreareal. Det vil derved medgå ca 30 m2 parkeringsareal til hver boenhet og det resterende BYA for hver boenhet utgjør etter dette 100 m2. Utbyggingsarealet gir derved et grunnlag for å bygge boliger som også kan inkludere en utleieenhet. Etter en samlet vurdering, herunder at gnr. 77 bnr. 44 gir en utbygger mulighet til bygging av 10 boenheter av nevnte størrelse, finner skjønnsretten at tomteprisen per boenhet skal settes til kr 450 000. Dette gir et brutto inntektspotensiale for gnr. 77 bnr. 44 som samlet utgjør kr 4 500 000. I en situasjon hvor skjønnsretten tidligere har kommet til at utbyggingskostnadene utgjør kr 1 482 500 vil nettofortjenesten utgjør kr

Side 25

3 017 500. Fordelt på utbyggingsarealet som utgjør 5200 m2 gir dette så langt en strøkspris på ca kr 580/m2. I tillegg må det ved den endelige fastsettelsen av strøksprisen hensyntas at det påregnelig at et eventuelt salg og utbygging av eiendommen først ville finne sted på et senere tidspunkt. Dersom de avståtte arealer først ville ha blitt omsatt og utbygget etter det tidspunkt eieren får renter av erstatningssummen (fra den tid grunnen kunne vært tatt i bruk), vil eieren allerede på dette tidspunktet få erstatning av tap som først ville ha oppstått i fremtiden. For å få kvantifisert denne rentefordelen er det nødvendig for skjønnsretten å gjøre seg opp en mening om når det avståtte arealet sannsynlig ville ha blitt utbygget, dersom ekspropriasjonen ikke hadde funnet sted. Vurderingen av dette blir skjønnsmessig, basert på opplysninger om etterspørsel og forventet utbyggingstakt. Det må ved denne vurderingen vektlegges at det i Sandane sentrum synes å være en god etterspørsel etter sentrumsnære leiligheter og boliger. Det har vært mindre etterspørsel etter tomteområder for en større utbygging. Skjønnsretten finner på denne bakgrunn at det må legges til grunn en trinnvis utbygging av utbyggingsområdet over en 10 – 15 års periode. Etter en samlet vurdering finner skjønnsretten at strøksprisen passende kan settes til kr 500/m2.

Om erstatning for ulempe:

I forbindelse med skjønnsforhandlingene ble det tatt opp spørsmålet om kommunen ønsket å forplikte seg til å erstatte fyllingsfoten med en mur for å unngå den ulempen fyllingsfoten innebærer for resteiendommen. I tillegg ble det tatt opp spørsmålet om det kunne være aktuelt å tenke seg at også det området som fyllingsfoten omfatter av resteiendommen også ble overtatt av kommunen til eie i forbindelse med ekspropriasjonen. Ingen av delene var aktuelle for kommunen. Skjønnsretten blir derfor henvist til å skjønne over spørsmålet om fyllingsfoten innebærer en ulempe som kan utløse et krav på vederlag etter den nevnte bestemmelsen, herunder å fastsette en eventuell erstatning. Den aktuelle fyllingen som skal etableres på nedsiden av den nye kommunale vegen fra pel 130 til pel 170 utgjør ca. 300 m2. Valget om å etablere en fylling, i stedet for å bygge en mur, ble foretatt av kommunen under detaljprosjekteringen av veganlegget. Selve reguleringen tilsier ikke en slik løsning, ettersom vegen vises i Reguleringsplanen som en veg uten fylling og med byggegrense i en noe varierende avstand fra vegkant. Vegfyllingen utgjør på denne bakgrunn et avvik fra forutsetningene i Reguleringsplanen. Retten tar uansett, og i forbindelse med dette avtaleskjønnet, utgangspunkt i at vegfyllingen blir etablert i forbindelse med at den kommunale vegen bygges. Den aktuelle vegfyllingen vil således utgjøre bærekonstruksjonen for vegen. Den kan ikke berøres av en eventuell utbygging uten at stabiliteten av vegen forstyrres. Vegskråningen er dessuten så bratt at den ikke kan nyttes til vanlige formål, eventuelt som deler av et uteareal for en eller flere boenheter. Dette utgjør således en

Side 26

særulempe for eiendommen og retten finner at arealet derved skal erstattes med samme m2 pris som vegarealet. Skjønnsretten har ved sin konkrete vurdering tatt utgangspunkt i at vegskråningen blir et areal som en eventuell utbygger ikke kan benytte. Dette gjelder i en situasjon hvor utbygger har det formelle eierskapet til det areal vegfyllingen "beslaglegger". Situasjonen som etableres har på denne bakgrunn likhetstrekk med en situasjon hvor kommunen får en slags bruksrett til et areal på saksøktes eiendom. I en slik situasjon legger skjønnsretten - i mangel av andre holdepunkter - til grunn at kommunen må ha det fremtidige vedlikeholdsansvaret for vegfyllingen som støtter opp den kommunale vegen. I bunnen av skråningen skal det i tillegg fylles ned et overvannsløp som gir ytterligere begrensninger på bruken av området. Skjønnsretten finner etter dette at vegfyllingen utgjør en særulempe som utløser krav på erstatning. Grunneier har en tilpasningsplikt, men i dette tilfellet vil ikke grunneier ha mulighet for å gjøre tilpasninger som kan redusere ulempens økonomiske eller faktiske betydning. Skjønnsretten viser til de omfattende begrensninger som ligger i skråningens funksjon, overvannsrøret som ligger nedgravd under foten og behovet for vedlikeholdet av vegfyllingen. I tråd med ovennevnte betraktninger finnes ulempeerstatningen passende å settes til kr 150 000. Ved den konkrete erstatningsutmålingen har skjønnsretten også hensyntatt at det er påregnelig at eiendommen blitt omsatt og utbygd trinnvis innen en 10 - 15 års periode, jf. bemerkningene ovenfor under pkt 6.

Om fordelen med vegen:

Det er ingen tvil om at vegen utgjør en fordel både for eiendommen og de omkring-liggende områder. Som bestemmelsen legger opp til må det imidlertid foretas en avgrensing mot fordeler av allmenn karakter for eiendommer i "distriktet" som ikke skal medføre noe fradrag. Skjønnsretten tar utgangspunkt i at det som oftest vil være mange fordeler knyttet til etableringen av en kommunal veg som denne. Den aktuelle vegen er også etablert som følge av den noe uoversiktlige og farlige trafikksituasjonen i området, og det må således antas at flere av beboerne i området vil benytte seg av vegen og nyte godt av denne. Det kan også tenkes at en mer oversiktlig og trafikksikker trafikkavvikling i en viss utstrekning vil kunne gjøre omkringliggende eiendommer mer attraktive som boligområder. Det sentrale er likevel at vegen vil tilføre eiendommen en særfordel ved at den sikrer eiendommen en vegutløsning som vil være en helt nødvendig og absolutt forutsetning for at en eventuell utbygger skal kunne nyttiggjøre seg tomten til boligformål. Det finnes også utvilsomt at vegen øker verdien av eiendommen til utbyggingsformål. Dette gjelder særlig i en situasjon hvor det er tale om en eiendom hvor det reguleringsmessig er lagt opp til fortettet bebyggelse med mange boenheter hvor god vegtilkomst vil ha en betydelig økonomisk verdi.

Side 27

Det er heller ikke slik at øvrige boligområder i det aktuelle "distriktet" mangler vegutløsning slik situasjonen er i dag. Det er her tale om etablering av en veg som først og fremst vil bedre trafikksituasjonen i området, og etableringen av vegen har således ikke den effekt at andre utbyggingsområder eller tomter blir vegutløst uten at det er ekspropriert fra disse. De eventuelle verdiøkninger andre eiendommer i området tilføres av en bedret trafikksituasjon er uansett ikke så betydelige at det kan endre vegens karakter av å utgjøre en særfordel for eiendommen. Den fordelen det her er tale om knytter seg som nevnt ovenfor til eiendommens utbyggingsmuligheter og i et slikt tilfelle skal det etter skjønnsrettens vurdering mye til for at fordelen kan bli ansett som allmenn. Det pekes endelig på at kommunen har akseptert at den ikke vil kreve refusjon etter plan- og bygningsloven for det tilfellet at skjønnsretten skulle konkludere med at det er grunnlag for et fordelsfradrag. Alle forhold tatt i betraktning kan derfor ikke skjønnsretten se at saksøkte blir urimelig stilt ved at han må tåle et fordelsfradrag som følge av etableringen av vegen. Skjønnsretten finner i tråd med ovennevnte det klart at vegen utgjør en særfordel for saksøktes eiendom som skal komme til fradrag i det vederlag saksøkte tilkommer som følge av ekspropriasjonstiltaket, jf. vederlagsloven § 9. Ved vurderingen av fordelens verdi for saksøkte tar skjønnsretten utgangspunkt i at utbyggingskostnadene vil bestå av en påkoplingskostnad mot den kommunale vegen som bygges gjennom feltet. Hertil kommer egne kostnader med investering i interne veger og infrastruktur. Skjønnsretten legger til grunn at feltet kan få en naturlig avrenning med selvfall for avløpsvann. Kommune har under skjønnsforhandlingene fremlagt budsjett for sin egen vegutbygging. Det er basert på to anbud og justert for VA – anlegg. Normal reservepost for utbygging er lagt inn. Budsjettet er satt opp uten å inkludere kostnad for en parkeringsplass som skal bygges i det nordre hjørne av arealet. Veganlegget utgjør ifølge kommunen og fremlagt kartmateriale totalt ca. 170 m veg. Kostnaden per meter veg er beregnet til kr 13 200. Påkoplingskostnaden gjelder tilkopling til vegen på en side regnet fra fylkesvegen, nærmere lokalisert på pel 60. Kommunen har planlagt vegen slik at den bare kan utnyttes på en side til nye boligformål, og ved en refusjonsberegning ville da restarealet måtte betale 50 % av kostnaden for vegen i ca 170 m lengde. På denne bakgrunn finner retten at fordelsfradraget som i nærværende sak erstatter refusjon kan beregnes ut fra kostnad på 60 m veg slik saksøker hevder. Det samlede fordelsfradraget for begge utbyggingsområdene settes derfor til kr 13 200 x 60 som utgjør kr 792 000. Av dette beløpet faller 10/12 på gnr. 77 bnr. 44 tilsvarende kr 660 000. I tråd med ovennevnte betraktninger finner skjønnsretten at det skal gjøres et fradrag på kr 660 000 i det vederlaget som tilkommer saksøkte.

Kommunen sin sakførar er Stig J. Harris i Advokatfirmaet Harris – som er kommunen sin faste

Side 28

juridiske rådgjevar. Adv. Harris meiner det er grunnlag for å krevje overskjønn. Prisen per rutemeter er vesentleg for høg samanlikna med ei tomt på oppsida av Åsavegen, som retten sjølv meiner det er relevant å bruke som samanlikningsgrunnlag. Harris meiner også at retten sitt grunnlag for å rekne ut erstatninga på kr 500,- per rutemeter er feil fordi retten legg til grunn at heile fortenesta ved utbygging av bustadene i området blir tillagt eigedomsverdien. Etter gjeldande rett skal denne fortenesta leggast til utbyggar eller kjøpar som tar den økonomiske risikoen ved å bygge ut området, seier Harris. Harris meiner også at retten tar feil i fastsettinga av ulempeerstatninga. Retten har ikkje vurdert korvidt fyllingsfoten avgrensar den utnyttinga av området som er lagt til grunn for utrekning av grunnerstatninga. Retten har heller ikkje vurdert om fyllinga vil føre til meirkostnader ved ei eventuell framtidig utbygging av området. Harris har ingen merknader til fastsettinga av «fordelsfrådraget», som er i tråd med kommunen sitt krav. I si oppsummering skriv adv. Harris at kostnadene med eit overskjønn vanlegvis ikkje er høgare enn ved skjønnet. Vi må sjølvsagt rekne med noko ekstraarbeid i samband med eit eventuelt øverskjønn. Fristen for å krevje overskjønn er 16. februar 2017. Økonomiske konsekvensar for kommunen Det er sjølvsagt uråd å seie noko sikkert om kva som blir resultatet av eit overskjønn. Rådmannen kan derfor berre tru noko om kva dei økonomiske konsekvensane vil bli. Kostnadene med eit overskjønn vil truleg ligg på rundt 200.000 kroner. Rådmannen si vurdering Rådmannen er overraska over den «strøkprisen» Fjordane tingrett har konkludert med. Denne vil sjølvsagt bli brukt mot oss i alle grunnkjøp på og rundt Sandane i tida som kjem. Det er derfor viktig at vi er sikre på at strøkprisen er «rett». Tingretten har konkludert med at ei ikkje opparbeidd tomt i Selvågane er vesentleg meir verd enn ei byggeklar kommunal tomt i Åsen eller i Valborgkleiva. Dette kan ikkje vere rett. Adv. Harris skriv i sin kommentar til dommen:

Endelig ser det ut til at retten har sett bort fra at råtomten på oppsiden av Åsavegen som retten mente var sammenlignbar og som ble solgt i 2012 for kr. 309,- pr. m2. Justert for prisstigning etter boligprisindeks for Vestlandet utenom Bergen fra 2. kvartal 2012 til 4. kvartal 2016 utgjør dette en øket pris til i underkant av kr. 350 pr. m2.

Også dette viser – etter rådmannen si vurdering – at skjønnsretten har sett erstatninga for høgt. Rådmannen tilrår derfor at kommunen krev overskjønn i saka, og viser til adv. Harris sine vurderingar av dommen i tingretten.

Side 29


Leiar for kommunalteknikk Per Ove Fossheim møtte i saka. Det var eit kort gruppemøte. Ved avrøysting fekk rådmannen si tilråding fem røyster medan fire røysta for å ikkje krevje overskjønn.

010/17 Vedtak

Gloppen formannskap viser til dommen i Fjordane tingrett av 12. januar 2017 og krev overskjønn i saka. Bakgrunnen for kravet går fram av rådmannen si saksutgreiing. Vedtaket vart gjort med fem røyster.

Side 30

Gloppen kommune




Politisk sak Ikkje offentleg § 13 1. ledd, jf. fvl. § 13 1. ledd nr. 1



Sal av kommunal bustad

Rådmannen si tilråding Formannskapet viser til rådmannen si saksutgreiing og tilbyr noverande leigetakar å overta Søråsen 28, gbnr 77/593 til takst. Kjøpar må dekke alle utgiftene ved salet. Kjøpesummen blir tillagt investeringsfondet.

Saksutgreiing Saksutgreiinga er unnateke innsyn. Formannskapet 06.02.2017 Behandling Møtet vart lukka i medhald av § 31, nr 3 i kommunelova.

011/17 Vedtak Formannskapet viser til rådmannen si saksutgreiing og tilbyr noverande leigetakar å overta Søråsen 28, gbnr 77/593 til takst. Kjøpar må dekke alle utgiftene ved salet. Kjøpesummen blir tillagt investeringsfondet. Vedtaket var samrøystes.

Side 31

Gloppen kommune

Arkiv:



Politisk sak



Høyringsuttale til Stortingsmelding nr 11 - Endring og utvikling, en fremtidsrettet jordbruksproduksjon


Saksutgreiing Bakgrunn for saka Som varsla under referat og orienteringssaka, legg ordføraren fram eit forslag til høyringsuttale til Stortingsmelding nr 11 (2016-2017) Endring og utvikling – En fremstidsrettet jordbruksproduksjon. Uttale er sendt ut til medlemmene av formannskapet på e-post den 2. februar 2017, og lyder slik: Gloppen kommune er sterkt uroa over retninga for det norske jordbruket som Regjeringa legg opp til i St.meld. nr. 11. Gloppen er ein stor landbrukskommune. Vi har om lag 1000 personar som heilt eller delvis får si inntekt frå landbruket. Dette omfattar mellom anna TINE Meieriet Byrkjelo med 135 arbeidsplassar, som ein av våre største arbeidsplassar i kommunen. I tillegg kjem anna næring som leverer tenester til landbruket. Vidare er reiselivsnæringa ei veksande næring som er avhengig av både jordbruksprodukta og eit velhalde kulturlandskap. Landbruket gjev store ringverknader forutan dei råvarene dei produserer. Jordbruket på Vestlandet er ikkje eit A4-landbruk. Variert topografi, variert bruksstruktur og -storleik, som igjen er tilpassa dei områda desse bruka ligg i, gjer det utfordrande når målet for jordbrukspolitikken eine og åleine skal vere å drive kostnadseffektivt for å produsere meir til ein endå lågare pris. Stortingsmeldinga må legge opp til ein politikk som syter for at utøvarane i landbruket har ei inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre yrkesgrupper. Politikken må legge opp til at inntektsgapet må tettast, og ikkje halde fram med ei vidare differensiering slik det no er.

Side 32

Gloppen kommune ser og med bekymring på at ein vil legge om avløysartilskotet og fjerne tidlegpensjonsordninga. Dette er gode ordningar som styrkar rekruttering og velferd i næringa. Vårt område har gode føresetnader for å produsere mat på grovforressursar og ha utmarksbeite som ein viktig tilleggsressurs i produksjonen. I tillegg er vi ein kommune med lange tradisjonar for frukt og bær, som er ein produksjon med endå større inntektspotensiale. Skal ein få nytta desse områda og ha ein produksjon basert på desse ressursane, må det også leggast opp til ein politikk som tek høgde for det. Gloppen kommune vil her særleg peike på det som står i meldinga i høve til geit når det gjeld omlegging av beitetilskotet og avvikling av marknadsbalanseringa av geitemjølk, mottaksplikt for egg og endring av kvoteregionar på mjølk. Vert dette gjennomført slik det er sagt i stortingsmeldinga, vil dette, få store og negative utslag for jordbruksnæringa i vårt område. I Sogn og Fjordane har den regionale partnarskapen i samarbeid tatt på alvor dei utfordringane som næringa står overfor når det gjeld trongen for investeringar og opprusting av driftsbygningar for å oppretthalde produksjonen og rekruttere nye bønder. Moglegheita for å tilpasse verkemiddelbruken til regionale behov, gjer at vi kan greie å svare på utfordringane vi opplever. Det å kunne gje tilskot til nybygg opp til 2 mill kroner og maksimalt 30 % tilskot, har hatt særs positiv effekt. Ved hjelp av dette, har ein kunne gjeve små og mellomstore bruk moglegheiter til å få eit moderne og tilpassa driftsapparat og vi sikrar at areal ikkje går ut av drift. Gode investeringsordningar er avgjerande for å få bønder til å satse på ei næring der marginane for lønsemd er små. Gloppen kommune meiner at ei stortingsmelding om jordbruksproduksjonen må legge opp til målsettingar som femner om meir enn berre kostnadseffektiv produksjon. Verkemidla må ta høgde for at Noreg har stor geografisk variasjon og at verkemidla må vere tilpassa dei klimatiske og topografiske tilhøva vi har. Formannskapet 06.02.2017 Behandling

Eit redigert framlegg frå Svein-Ottar Sandal (Krf) var sendt ut til medlemmene i formannskapet. Framlegget lyder slik: LANDBRUK I HEILE LANDET GLOPPEN EIN STOR LANDBRUKSKOMMUNE Gloppen er den største landbrukskommunen i Sogn og Fjordane. Og denne næringa betyr mykje for vekst og utvikling i kommunen. Her er om lag 1000 personar som heilt eller delvis får si inntekt frå landbruket. Dette inkluderer også Tine Meierier sitt anlegg på Byrkjelo med 135 arbeidsplassar. I tillegg kjem også andre næringar som leverer tenester til landbruket. Vi har også ei veksande turistnæring som er avhengig av jordbruksprodukta som vert produsert lokalt og eit kulturlandskap som blir helde i drift. NASJONAL LANDBRUKSPOLITIKK VIKTIG FOR GLOPPEN Med den sterke stillinga landbruket har i vår kommune og den stor verdien næringa har i distrikta, blir den nasjonale landbrukspolitikken viktig for vekst og utvikling. Den nyleg framlagde landbruksmeldinga frå regjeringa – «St. meld nr 11 endring og utvikling en fremtidsrettet jordbruksproduksjon» har eit innhald som gjer at Gloppen kommune er sterkt

Side 33

uroa for om vi i framtida har «eit landbruk over heile landet» Gloppen kommune har følgjande merknader til den framlagde landbruksmeldinga:

1. Det ideologiske grunnlaget for landbrukspolitikken må endrast. I landbruksmeldinga er det vektlagt at vi må ha eit «kostnadseffektiv landbruk» Målsettinga for norsk landbruk må framleis vere å oppretthalde eit aktiv landbruk og landbruksindustri i heile landet, vektlegge kulturlandskap, mattryggleik, verdiskaping og eit berekraftig landbruk.

2. Marknadsregulering og mottaksplikt for landbruksvarer er eit berande prinsipp som har vist seg å fungere godt. Ei omlegging av marknadsbalansen for geitemjølk og mottaksplikt for egg vil føre til ei sentralisering av denne produksjonen og Gloppen vil misse ein viktig produksjon og svekka sysselsetting.

3. Endringar av kvoteregionar for mjølk frå 18 til 10 vil føre til at mjølkekvotar vert selt ut av våre distrikt og føre til reduksjon av aktive bruk. Dette vil også få alvorlege konsekvensar for Tine Meiereier sitt anlegg på Byrkjelo, som er eit av dei største meierianlegga i landet. Mjølkeproduksjonen er den del av landbruket som skapar størst sysselsetting. Ei svekking av denne produksjonen vil ha dramatiske følgjer for ein kommune som Gloppen.

4. Rekruttering til landbruksnæringa er særleg viktig. Landbruksmeldinga legg opp til ei svekking av inntektsutviklinga i næringa, omlegging av avløysartilskotet og fjerning av tidlegpensjonsordninga. Dette vil svekke rektrutteringa og velferd i næringa.

5. Grensekontroll og tollbarierar og eit desentralisert landbruk er viktig for dyrehelsa i landet. Det er også grunnlaget for trygg mat. Norge er det landet i Europa som har lågast antibiotika bruk. Det fortel noko om ei god dyrehelse som ikkje må svekkast.

6. Beitetilskot ( eit punkt som må med) 7. Landbruksnæringa er heilt avhengig av investeringar og fornying av

driftsbygningar for å oppretthalde produksjonen og stette auka krav til næringa. Den regionale partnerskapen som vi har her i fylket har vore med å tilpassa virkemiddelbruken etter lokale forhold. Tilskot til nye driftsbygningar opp til 2 mill og øvre grense på 30 prosent har hatt positiv effekt.

Gloppen kommune vil på det sterkaste oppmode stortinget om å føre ein landbrukspolitikk som sikrar matproduksjon i heile landet og såleis framleis gjev grunnlag for at næringa kan vere ein viktig del av utvikling og vekst i distrikta. Dette krev ein har vilje til å ta i bruk virkmidlar som avspeglar at føresetnadane for landbruksproduksjon er svært ulike i dette vidstrakte landet, og at ei aktiv landbruksnæring tilfører andre næringar som til dømes reiseliv viktige verdiar.

012/17 Vedtak Formannskapet gir ordføraren og Svein-Ottar Sandal fullmakt til å lage ein uttale frå Gloppen kommune basert på dei to framlegga som ligg føre i saka. Uttalen blir sendt ut til formannskapet til godkjenning. Vedtaket var samrøystes.

Møtebok - Formannskapet - 06.02...001/17 Godkjenning av møteprotokoll, innkalling og sakliste...

Documents

Transcript of Møtebok - Formannskapet - 06.02...001/17 Godkjenning av møteprotokoll, innkalling og sakliste...