Modulbasert følgeevaluering av HiNT-studiet; ”Motiverende Intervju...

Niels Arvid Sletterød i samarbeid med

Paula Sofie Haugan

Modulbasert følgeevaluering av HiNT-studiet;

”Motiverende Intervju som verktøy og metode”

- Vilje til læring og mulighet for bruk? -

Trøndelag Forskning og Utvikling AS Seinkjer

2009

Tittel : Modulbasert følgeevaluering av HiNT-studiet; ”Motiverende Intervju som verktøy og metode”

- Vilje til læring og mulighet for bruk? -

Forfatter : Niels Arvid Sletterød, Paula Sofie Haugan

Notat : 2009:1

Prosjektnummer : P 1927

ISSN : 0809–9634

Prosjektnavn : Modulbasert følgeevaluering av HiNT-studiet; Motiverende intervju som verktøy og metode.

Oppdragsgiver : Midt-Norsk Kompetansesenter for Rusfaget og Midt-Norsk Helseakademi

Prosjektleder : Niels Arvid Sletterød

Medarbeider : Roald Lysø

Layout : Gunnar Nossum

Dato : 23. Januar 2009

Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS

i

FORORD Dette notatet sammenstiller og oppsummerer hovedessensen i undersøkelser, skriftlige tilbakemeldinger fra TFoU i dialogmøter med oppdragsgiver, gjort i hht vedtatt design for den modulbaserte følgeevalueringen av HiNT-studiet; Motiverende intervju som verktøy og metode.

Del II: Bakgrunn, opplegg og organisering av videreutdanninga i motiverende intervju ved HiNT, er skrevet av Paula Sofie Haugan, Spesialkonsulent, behandling/rehab/omsorg, ved Midt-Norsk Kompetansesenter for Rusfaget

TFoU vil takke oppdragsgiver for et flott samarbeid, herunder for en faglig og analytisk svært god dialog, og ikke minst for stor grad av fleksibilitet og evne til kreativitet, slik at vellykket reserveløsning (utsending av papirskjema) kunne utvikles og iverksettes, når det dukket opp uforutsette problemer med å få studentene til å svare på den siste e-postbasert enquêten.

I samråd med oppdragsgiver ble det altså iverksatt nyutsending av papirskjema, noe som førte til et betydelig merarbeid. I full forståelse med oppdragsgiver måtte TFoU derfor justere og endre innhold i og omfang av de gjenstående evalueringsaktiviteter.

Vi ønsker MNK, HiNT og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag lykke til i det videre arbeid med så vel studium som fagutvikling!

Steinkjer, januar 2009

Niels Arvid Sletterød Forskningssjef/prosjektleder

iii

INNHOLD

side

FORORD i

INNHOLD iii

DEL I: HOVEDRESULTATER v

1. OPPSUMMERING 1 1.1 Hovedkonklusjoner 1

1.1.1 Studentene 1 1.2 Utfordringer 3

DEL II: MI-STUDIET 5

2. BAKGRUNN, OPPLEGG OG ORGANISERING AV VIDEREUTDANNINGA I MOTIVERENDE INTERVJU VED HINT 7 2.1 Studiet 7 2.2 MI-nettverket 8 2.3 Veilederne 8 2.4 Utfordringer 8

DEL III: FØLGEEVALUERING 11

3. FØLGEEVALUERING, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING, 13 3.1 Hvorfor evaluere? 13 3.2 Evalueringsnytte 14 3.3 Dynamisk eller statisk perspektiv 15 3.4 Hva innebærer å være ”et evaluerende følge” med på reisen? 16 3.5 Å følge er ikke synonymt med det å styre 17 3.6 Følgeevaluering har alltid en viss gehalt av uferdighet over seg 17 3.7 Sannheten har ingen fasit, kan aldri fanges, eksisterer kun i

mellomrommet, alltid som et møte med et noe annet og noen andre 17 3.8 Protreptisk følgeevaluering eller evalueringsprotreptikk? 18 3.9 Frimodig, fryktløs og ærlig tale – "parrhesia" – som ideal i

følgeevaluering 19 3.10 Fortløpende tilbakemelding i praksis 19

DEL IV: VEDLEGG 21

4. RESULTATER - SPØRREUNDERSØKELSE STUDENTENE NOVEMBER 2008 23

5. TILBAKEMELDING FRA STUDENTENE APRIL 2008 - REVIDERT 25

6. TILBAKEMELDING FRA VEILEDERNE APRIL 2008 - REVIDERT 27

7. KVALITATIV TILBAKEMELDING FRA STUDENTENE MARS 2008 29

8. SPØRRESKJEMA 31

v

DEL I: HOVEDRESULTATER

1

1. OPPSUMMERING I dette evalueringsprosjektet er det gjennomført tre undersøkelser blant veilederne, to kvalitative (gruppesamtaler) og en kvantitativ (questback) e-postbasert spørreskjemaundersøkelse.

Det er gjennomført to e-postbaserte undersøkelser blant studentene, der den forløpende dokumentasjon og dialog mellom arbeidsgruppen og TFoU førte til at andre runde med spørreundersøkelse ble supplert med andre spørsmål i hht ny aktualitet og relevans.

I begge e-postbaserte undersøkelser rettet mot studentene, har vi benyttet påstander for vurdering i forhold til en femdelt likertskala (helt ening, delvis enig, verken enig eller uenig, delvis uenig, helt uenig), samt mange åpne svaralternativ for å produsere kvalitative beskrivelser, vurderinger og forklaringer på konkrete tema. Studentene ble oppfordret til å skrive så ærlig og grundig som mulig om dette. De åpne svarene er gitt en separat behandling, analyse og rapportering, jfr. vedlagte kvalitative tilbakemelding.

På grunn av uforutsette problemer med å få studentene til å svare på siste e-postbasert undersøkelse, måtte vi supplere med en post-enquete. Det medførte et betydelig merarbeid både med dataregistrering, mangfoldiggjøring og utsendelse av spørreskjema, svarkonvolutter og manuelle purringer. Det innebar også at perioden for undersøkelsen strakk seg betydelig ut i tid, og varte fra 9. juni til 4. november.

Utviklingen av spørreskjema, tematisk og spørsmålsmessige, har skjedd i nær dialog med arbeidsgruppen i prosjektet. Mht substansiell kvalitetssikring av aktualitet og relevans, har dialog vært forutsetning og en nødvendig del av et troverdig, funksjonelt og formålstjenlig følgeevalueringsopplegg.

1.1 Hovedkonklusjoner I dette underpunktet presenteres stikkordsmessig de viktigste konklusjoner slik de kan leses ut av den siste undersøkelsen blant studentene, fordi denne er en slags ”state of the art” mht erfaringer.

1.1.1 Studentene Vi tar her utgangspunkt i siste måling som viser effekten av studiet, fordi de som svarte, ga sine svar etter endt eksamen. 18 av de 20 som tok eksamen svarte.

• 55.5 % av studentene mener ved siste måling at studiet har bidratt til å bedre kvaliteten på deres arbeid i forholdet til brukerne

• Halvparten mener studiet i stor grad har gitt nyttige kunnskaper og erfaringer for samarbeid og samhandling med medarbeiderne på arbeidsplassen.

2

• En tredel av de som svarte mener studiet i stor grad også har gitt nyttige kunnskaper for samarbeid og samhandling i forhold til eksterne samarbeidspartnere.

• Nærmere 80 % av de som svarte mener at studiet i stor grad har vært nyttig og viktig for egen utvikling, mestring av arbeidsoppgaver og derved for positiv selvoppfatning.

• Nærmere 90 % var interessert i å bli integrert i et formalisert MI-nettverk.

• 2/3 var meget fornøyd med studieopplegget mht organisering av samlingene

• 17 av de 18 som svarte var meget fornøyd med relevansen til det faglige innholdet i samlingene

• Alle var meget fornøyd med studieopplegget mht kvalitet på det faglige innholdet på samlingene

• 16 av de 18 var meget fornøyd med studietopplegget mht vekslingene mellom teori og praktisk trening/anvendelse av MI-metoden

• 16 av 18 var også meget fornøyd med studieopplegget mht fordelingen mellom samlinger og selvstudier

• 12 av de 18 var meget fornøyd med studieopplegget mht forelesninger som foregikk på engelsk

• Når det gjelder vurderingen av hvordan veiledningen har foregått, var studentenes svargivningen ambivalent. Her svarte 9 at de var meget godt fornøyde, 3 at de ikke var fornøyde og 6 at den var sånn midt i mellom.

• Mht til bruken av ClassFronter som kommunikasjonsverktøy mellom lærere og studenter, svarte 6 at de ikke var fornøyde, 8 var verken fornøyde eller misfornøyde, mens kun 4 var meget fornøyde.

• 17 svarte at de har tatt i bruk MI i egen praksis i mer eller mindre grad.

Summa summarum var de studenter som tok eksamen (20 av opprinnelig 30) stort sett veldig godt fornøyde med studiet på viktige sjekkpunkter. Men det er en klar konsekvens av at de ansvarlige underveis har tatt grep og svart på behov og utfordringer som har dukket opp gjennom evalueringen.

3

Det var derimot en del av forutsetningene for en positiv effekt av MI-studiet i egen organisasjon, som det i fortsettelsen bør utformes strategier og tiltak for å møte. Det gjaldt spesielt tre forhold, og disse var:

• 10 av de som svarte mente at egen ledelse i liten utstrekning oppmuntrer ansatte til kompetanseheving på MI

• 13 (72,2 %) av de som svarte mente at ledelsen på egen arbeidsplass i liten utstrekning etterspør MI-kompetansen i det daglige arbeidet.

• 11 av de som svarte mente at ledelsen i liten utstrekning aktivt og strategisk benytter MI-kompetansen for utvikling av tjenester i egen organisasjon.

Gitt disse svarene, var det naturlig at 10 av studentene også opplyste at de i liten utstrekning kunne diskutere, evaluere og utveksle erfaringer fra praktisering av MI-metoden på egen arbeidsplass. Selv om en del studenter var alene om å ta dette studiet i egen organisasjon, kan ikke det være grunn nok til at man ikke skal ha en løpende kritisk-konstruktiv faglig diskusjon som ledd i utviklingen av egne tjenester og arbeidsprosesser. Derfor kan svaret like gjerne være en indikasjon på at fagdialogen ikke er godt nok utviklet og organisert på generell basis på de arbeidsplasser disse 10 studentene er tilknyttet.

1.2 Utfordringer Undertittelen på dette dokumentet, henspeiler på den viktigste utfordringen for MI-studiet, nemlig at læring og kompetanseheving bør innebære at leder/arbeidsgiver aktivt etterspør den nye kompetansen i den daglige ledelse, drift og produksjon av tjenester.

Kompetanseoverføring, kompetanseutvikling og utvikling av ferdigheter danner en helhet, og bør alltid være ledd i en reell, strategisk kompetanseutnytting, som viktig del av en faglig utvikling av tjenesteproduksjonen og derved i en kunnskaps- og erfaringsbasert (bred medvirknings- og derved praksisbasert) ledelse av organisasjonen. Her er det tydeligvis utfordringer som ikke kan løses av MI-studiet, men som er forutsetninger for at kompetanseoverføring gjennom MI-studiet skal fungere optimalt i egen organisasjon, og ikke minst for å anspore, inspirere og motivere de ansatte til ytterligere kompetanseutvikling.

Det å bli aktivt etterspurt som kompetent utøver med relevant og aktuell kompetanse, erfaringer og ferdigheter er viktige anerkjennelsesmekanismer, og som sådan nøkkelen til høy nærværskvalitet i/på jobb. Men det fordrer reell deltakelse og innflytelse på basis av egne erfaringer, ferdigheter og kompetanse, som igjen er den viktigste nøkkel for å forløse individuelt og kollektivt; Skapermot, Skaperglede, som sammen bygger det vi kan kalle virksomhetens totale Skaperkraft.

5

DEL II: MI-STUDIET

7

2. BAKGRUNN, OPPLEGG OG ORGANISERING AV VIDEREUTDANNINGA I MOTIVERENDE INTERVJU VED HINT Av Paula Sofie Haugan, Spesialkonsulent, behandling/rehab/omsorg, ved Midt-Norsk Kompetansesenter for Rusfaget

Videreutdanningen i Motiverende Intervju i Nord-Trøndelag er et resultat av samarbeid mellom flere aktører, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Helse Nord-Trøndelag og psykolog Tom Barth som faglig ansvarlig for studiet. Ikke minst skyldes etableringen av studiet innspill fra det sosial- og helsefaglige miljøet i kommunesektoren i Nord-Trøndelag, som etterlyste et organisert tilbud om fagpersonlig ferdighetsutvikling, f. eks Motiverende Intervju (MI).

Uten å gå i detaljene på planleggingsarbeidet, kan vi vel si at noe av veien ble til mens vi gikk, og at det ikke tok lang tid fra første idémøte med Tom Barth til studiet starta opp høsten 2007. Gitt denne prosessen har kontakten og det gode samarbeidet med Trøndelag Forskning og Utvikling vært uvurderlig – vi har fått innspill underveis og hatt anledning til å korrigere parallelt med gjennomføringa av det første året. Vi vil benytte anledningen til å rette en takk til Midt-Norsk Helseakademi som fattet så stor interesse for studiet at de prioriterte å finansiere evalueringen.

2.1 Studiet Studiet er et deltidsstudium med 5 samlinger a tre dager fordelt på en periode over ca ett år (30 studiepoeng). I tillegg til studiesamlingene er det innbakt veiledning gitt i grupper, totalt 20 timer, med to veiledere pr gruppe. Veilederne får i sin tur veiledning fra Tom Barth. De som ønsker det, blir gitt anledning til å avlegge en praktisk eksamen forutsatt godkjent arbeidskrav.

Første kull besto primært av sosial- og helsearbeidere fra kommunetjenester i Nord-Trøndelag, mens vi i det andre kullet har fått en omtrent lik fordeling mellom kommuneansatte (herunder NAV) og ansatte i spesialisthelsetjenesten.

Motiverende Intervju er en samtalemetode og dermed en ferdighet det må trenes på. Studiet har derfor vært en kombinasjon av forelesning, ulike øvelser og refleksjon. Veiledning er derfor i utgangspunktet en viktig del av studiet, og i følge forskning av stor betydning for å opprettholde og videreutvikle ferdighetene innen MI.

På bakgrunn av de kommentarer denne rapporten knytter til arbeidsgivers tilrettelegging for implementering av MI i egen organisasjon, har vi valgt å opprette et tilbud til tidligere studenter, og evt. andre som har fått opplæring i MI, nettopp for å legge til rette for videreutvikling av personlige MI-ferdigheter. Foreløpig navn er ”MI-nettverket i Nord-Trøndelag.”

8

2.2 MI-nettverket Nettverket ble etablert førjulsvinteren 2008, og stort sett alle studentene og veilederne uttrykte interesse for å delta. Hensikten er som nevnt over, å legge til rette for videreutvikling av MI-ferdigheter. Det er lagt opp til 2-4 samlinger pr år, hvor det innholdsmessig vil variere mellom arbeid med kasus fra egen praksis, til mer kurslignende samlinger med eksterne (og interne) forelesere. Nettverket er allerede gitt tilbud om (og gjennomført) opplæring i MITI1

2.3 Veilederne

v/Tom Barth. Videre kan nevnes at det i mai 2009 vil gjennomføres fordypningskurs med Jeff Allisson, som også foreleser ved studiet.

Etter hvert som studiet utdanner flere fra andre deler av regionen, vil MNK-Rus ta initiativ til å etablere lignende nettverk i alle tre fylker.

Veilederne for det første kullet ble rekruttert fra Helse Midt-Norge2

På lengre sikt ønsker vi også at flere i regionen kan ta på seg undervisningsoppdrag, f. eks gjennom å delta på trainee-kurs i regi av MINT

blant deltakere i et kompetanseutviklingsprosjekt i regi av HMN og MNK-Rus. Ettersom veileding er så stor del av studiet, er det viktig å ha flere veiledere å spille på. Da vi starta opp med kull 2, valgte vi derfor å rekruttere noen nye veiledere fra det første kullet, og beholdt tre av de ”gamle”.

3

2.4 Utfordringer

. Studiet er pr i dag avhengig av at Tom Barth har anledning og lyst til å bære en stor del av det faglige ansvaret alene og blir på det viset sårbart.

For både å kunne avlaste Tom Barth og også ha en beredskap for den dagen han ønsker å trekke seg, er det viktig å bygge opp egne lærekrefter. I tillegg vil det være aktuelt å tilby kortere kurs (vi har allerede fått flere henvendelser fra høgskoler og ulike organisasjoner), noe MNK-Rus pr i dag ikke har kapasitet til å dekke med egne ressurser.

Som vi har vært inne på, er det utfordringer på flere nivå. For det første er det en utfordring å implementere MI i studentenes arbeidsliv. Dette er en utfordring som vil stille store krav til studiet, men som kan søkes tilrettelagt ved f. eks å stille krav til arbeidsgiver for studentene gjennom en forpliktende avtale. Dette vil være svært krevende og muligens ikke hensiktsmessig rent ressursmessig. Gjennom etablering av

1 MITI er et skåringssystem bl.a. til bruk i veiledning innen MI. 2 ARP, Avdeling for Rusrelatert Psykiatri og BUP, Barne og ungdomspsykiatrisk Poliklinikk 3 Et internasjonalt nettverk av MI-trenere

9

MI-nettverket søker vi å legge til rette for at tidligere studenter og andre får en arena for vedlikehold og videreutvikling av MI-ferdigheter.

Videre har vi en utfordring i å ha nok kvalifiserte veiledere, noe vi mener å ha funnet en løsning på så langt. På sikt vil vi også få en utfordring i forhold til lærekrefter innen studiet, noe vi også jobber strategisk med. Og det ser ut til å være et udekka behov for opplæring i MI gjennom kortere kurs, enten åpne eller knytta til ulike organisasjoner.

En kanskje enda større utfordring er at vi får søknader til studiet fra så godt som hele landet. Studiet er pr i dag fullfinansiert av FMNT og MNK-Rus. Hvis vi skal åpne for opptak av studenter fra andre deler av landet, er det naturlig at andelen av FMNT’s økonomiske bidrag reduseres. MNK-Rus har heller ikke pr i dag økonomi eller mandat til å finansiere studiet for andre enn studenter fra egen region.

Videre vil medføre utfordringer i forhold til veiledere – skal vi satse på lokale veiledere eller bygge opp veiledergrupper i andre regioner? Det samme gjelder MI-nettverk – skal MNK-Rus også ta på seg ansvar for å opprette slike i andre fylker/regioner?

Både nettverk og veiledere er viktige element for å sikre best mulig videreutvikling av studentenes MI-ferdigheter etter endt studium, og selv om de ikke er en forutsetning for å utøve MI, vil de bidra til en økt kvalitet. Dette er spørsmål og utfordringer vi fortsatt jobber med.

11

DEL III: FØLGEEVALUERING

13

3. FØLGEEVALUERING, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING,

Enhver refleksjon over eller vurdering av en prosess og de tilhørende resultater krever en begrunnelse for å kunne bli en målrettet, konstruktiv og lærende aktivitet. Evaluering må alltid være en målrettet, konstruktiv og lærende aktivitet. Enhver evaluering bør derfor være skikkelig begrunnet. Evaluering og kvalitetssikring bør i praksis være samme sak. Evaluering i en eller annen form bør derfor være et integrert element i enhver utviklingsprosess.

3.1 Hvorfor evaluere? Det finnes mange gode grunner for å evaluere. Følgende liste er ikke uttømmende, men rommer viktige momenter:

• kartlegge, forstå og forklare virkninger av innsatser, virkemidler og organisatoriske grep med betydning for studium

• avdekke, kalkulere og redusere usikkerhet, risiko i praksis for å forbedre og korrigere underveis

• kvalitetssikre studiet og tilhørende støtte- og utviklingsprosesser i dialog med studenter og veiledere

• optimalisere og kvalitetssikre gjennomføringsbetingelsene for studium og veiledning, blant annet opplegg på samlinger, bruk av fronter, veiledningspraksis m.m

• klarlegge og formidle kloke grep og gode eksempler med basis i stdudenter, veiledere og oppdragsgivere/studieansvarlige sine løpende erfaringer og vurderinger

Et annet viktig poeng er at så vel evaluator som prosjektdeltakere ikke bare ser det de ønsker å se; det innebærer også spørsmålet om en finner det en faktisk retter innsatsen mot å lete etter. I så vel evaluering som i prosjektutvikling er det av den grunn viktig å foreta et begrunnet valg av hva det er verdt å lete etter. Det primære spørsmålet er: "Hva settes i fokus og hvorfor?"

Det er allikevel viktig at den kunnskapen som evalueringen har frembrakt, ikke er den eneste kunnskapen som bør nyttes for å vurdere prosjektet. I et gitt opplegg for evaluering vil det alltid være aktuelle og relevante problemstillinger og spørsmål som av ulike årsaker enten er utelatt eller bare betraktes fra ett perspektiv. Derfor finnes det andre alternative synsmåter og vurderinger som i ettertid bør bringes på dagsorden og som evalueringsresultatene må relateres til. Evalueringen er derfor del av en

14

kontinuerlig læreprosess som ikke avsluttes fordi prosjektet er over eller rapporten er ferdig.

I denne evalueringen er det lagt opp til erfaringsutveksling i dialogmøter, der TFoU har presentert resultater og funn i de ulike undersøkelser med styrings- og arbeidsgruppe, nettopp for å kunne fange opp adekvate forklaringer og plausible fortolkninger, for dernest å inkorporere slike fortløpende i evalueringen, eksempelvis i form av nye problemstillinger og spørsmål.

3.2 Evalueringsnytte Enhver evaluering må ha en plausibel begrunnelse. En slik begrunnelse bør blant annet inneholde presise formuleringer om forventet nytte/funksjoner som evalueringen skal bidra med. Følgende sett argumenter kan inngå i en slik begrunnelse:

• forbedre, tilpasse virkemidler og innsatser underveis eller som resultat

• dokumentere resultat og hva som fungerer best eller godt nok i en gitt sammenheng

• kontrollere innsats i forhold til effekter av virkemiddelbruk

• etablere systematisk dokumentasjon av tiltak som iverksettes, prosessforløp og resultater som skapes

• styre, forbedre og økonomisere innsatser og virkemidler

• påvirke beslutninger ved at evalueringsdata:

− inngår som del av et strategisk beslutningsgrunnlag

− klarlegger resultatet av en konkret innsats

− avdekker og forklarer grad av måloppnåelse

• skape oppmerksomhet og gi legitimitet ved at evalueringen:

− motiverer og mobiliserer aktører til innsats

− systematisk bidrar til læring gjennom forståelse for "gode eksempler" og "kloke grep"

I denne evalueringen har dialogen med oppdragsgiver for å designe av evalueringen, vært fundert på en slik metodisk refleksjon, i tillegg til at selve dialogen med arbeidsgruppen underveis målrettet har fokusert på dette.

15

3.3 Dynamisk eller statisk perspektiv Det er avgjørende viktig for suksess at det før et prosjekt starter, etableres konsensus om hvilke problemstillinger knyttet til resultat og prosess, som betinger at evalueringen har et statisk (s) eller dynamisk (d) perspektiv eller en kombinasjon av disse. En slik konsensus må etableres på øverste styringsnivå og formuleres og formidles presist til alle impliserte aktører. Eksempelvis kan det gå på:

(1a) å avdekke og konstatere resultater i ettertid (s)

(1b) å bidra til resultatutvikling underveis i perioden (d)

(2a) å beskrive/vurdere gjennomføringsbetingelsenes evne til å realisere mål og produsere resultat i ettertid (s)

(2b) å være et viktig input til prosessutvikling underveis i perioden (d)

Figur 3.1 Dynamisk design på følgeevaluering

Figuren gir viktige perspektiv på følgeevaluering. Denne type evaluering er primært dynamisk, dvs. utviklingsorientert og har fokus rettet mot å utvikle produkt/resultat og prosess, og følgelig har klare konsekvenser for evaluatorrollen, evalueringens fokus og for kommunikasjon og samhandling med og mellom de andre endringsagentene i prosjektet.

Et dynamisk design som fokuserer produkter/resultater er dermed rettet mot å kvalitetssikre kritiske betingelser for resultatutviklingen enten disse er knyttet til struk-

16

turelle (organisering, ressurser, kompetanse, mål og behov), kulturelle (verdier, væremåte, oppfatninger, forståelser) og interaksjonelle (samarbeid, kommunikasjon, læring i lag) forhold.

Et dynamisk design som fokuserer prosessen, er rettet mot å kvalitetssikre kritiske betingelser for prosessutviklingen. Evaluatorrollen betyr i praksis faglig, kritisk konstruktiv observatør og innspiller eller faglig og kritisk konstruktiv deltaker og med-spiller eller en kombinasjon av begge. Som regel vil et dynamisk perspektiv ha fokus både på prosess og produkt.

Følgeevaluering er systematisk og målrettet kunnskapsutvikling og læring, men er egenartet når det gjelder; (1) kommunikasjonen mellom evaluator og partene i prosjektet, (2) fokus for kunnskapsutviklingen, (3) brukerorienteringen av kunnskapen, (4) strategier for etablering og utforming av læringsarenaer og læringsaktiviteten samt (5) de ulike aktørers medvirkning på læringsarenaene.

I denne evalueringen har punkt 1b og 2b vært etterstrebet, altså; et dynamisk perspektiv har vært inkorporert i den modulbaserte følgeevalueringen. Bestrebelser og fokus har vært rettet mot resultat- og prosessutvikling.

Men det er altså ingen automatikk i følgeevaluering at man dynamisk skal være følgende. Man kan godt være ”passiv-statisk følgende-tilstede”, som en slags kritisk observatør eller tilskuer. I en slik setting vil leveransen fra evaluator komme i ettertid i form av kritisk-konstruktive tekstlige innspill uten dialog. Det siste har ikke vært ønskelig i denne følgeevalueringen, derfor det nødvendige og viktige fokus fortløpende tilbakemelding med basis i undersøkelsers empiri, samt kritisk-konstruktiv refleksjon sammen med arbeidsgruppen over dette materialet, slik at det som dukker opp og aktualiseres kan virke akkumulerende for kunnskapsutvikling og læring i ”real time”.

3.4 Hva innebærer å være ”et evaluerende følge” med på reisen?

Følgeevaluering bestreber på ulike måter en lærende dynamikk. Som sådan vil det, som anført i forrige punkt, også kunne aktualisere varianter av følgeevaluering basert på statiske fokus på prosess og resultat. Men det som metodisk og prinsipielt skiller følgeevaluering fra annen evaluering, er altså dens skarpe fokus på kunnskapsutvikling og læring, for derigjennom bidra til optimal prosess- og resultatforbedring underveis mens det aktuelle prosjekt pågår. Det kan skje f.eks. på viktige arenaer der resultater drøftes av/med de involverte aktører. Ofte er det evaluator som "kjører" slike erfaringsutvekslinger, der dialogen mellom deltakerne alltid bygger på "ferskt", systematisert og bearbeidet datamateriale.

I denne evalueringen har vi møtt dette behovet/kravet ved å dele den opp i fire moduler som inkluderer undersøkelser blant studenter og veiledere samt dialog med oppdragsgiver og interessenter på basis av dette empiriske materialet

17

3.5 Å følge er ikke synonymt med det å styre Et annet viktig skille som vi innledningsvis kan slå fast, er at å følge ikke betyr å styre.

En viktig effekt av det er at intet opplegg for følgeevaluering kan være ferdig på forhånd, det er underveis på samme måte som prosessene.

I prinsippet må følgeevaluering derfor alltid være noe uferdig og alltid være et svar på behov som dukker opp mht kunnskapsutvikling, kvalitetssikring og læring.

Følgeevaluering vil selv både måtte være i og være en del av lærings- og utviklingsprosessen.

3.6 Følgeevaluering har alltid en viss gehalt av uferdighet over seg

Følgeevalueringen må derfor alltid skapes og utvikles underveis, dvs ha en noe uferdige form for å åpne for det uforutsette. Derfor kan man på forhånd bare enes om prinsipper og rammer for følgeevalueringen, ikke lage en oppskrift før man har smakt på ingrediensene for å se om de er formålstjenlige og riktige for den rett som til enhver tid skal kokes.

I denne evalueringen har vi måttet justere underveis fordi det har oppstått uforutsette problem med å gå inn data på forutsatt måte, og vi har også måttet justere måten vi har formidlet og gått i dialog med oppdragsgiver på, fordi det har vært vanskelig å samle alle aktører som var tiltenkt oppgaven som dialogpartnere på de aktuelle møter. Alle endringsbeslutninger er gjort i samråd og i enighet med ansvarlig representant for oppdragsgiver (MNK).

Det har vært mulig fordi partene har hatt en omforent forståelse av at designet (opplegget) stadig må være under revisjon i forhold til "det som skjer" i prosjektet. Det som ligger fast og har ligget fast, er selve utøvelsen av evaluatorrollen og det metodiske grepet man har valgt for å samle inn data, utvikle kunnskap og læring underveis.

3.7 Sannheten har ingen fasit, kan aldri fanges, eksisterer kun i mellomrommet, alltid som et møte med et noe annet og noen andre

Det er imidlertid viktig å presisere, at følgeevaluering, som læringsprosess, aldri bør stoppe opp med den eksterne evaluator sin skriftlige dokumentasjoner (TFoU) eller rapporteringer som bidrag til denne.

De argumenter som evaluator presenterer, bør alltid gjøres til gjenstand for kritisk refleksjon og fortolkning av de ulike aktørene i prosjektet. De samme må deretter på et selvstendig grunnlag konkludere og beslutte hvilke konsekvenser det vil få for faglige og tverrfaglige strategier og tiltak for positiv utvikling av MI-studiet.

18

I følgeevaluering kan ikke evaluator opptre som "besserwisser" eller "orakel". Evaluator kan altså ikke avgjøre hvordan en aktør skal handle bedre enn aktøren selv. Det evaluator kan, og som er viktig i følgeevaluering, er å bidra med begreper, modeller, samle empiri samt utvikle perspektiv og problematiseringer som legger til rette for å øke aktørenes læring og sjølinnsikt.

3.8 Protreptisk følgeevaluering eller evalueringsprotreptikk?

Protrepo betyr på gresk; å vende mot. Protreptikk betyr å vende mennesket mot det vesentlige i dets liv. Og vesentlighetens grunnsteiner er verdiene. I evalueringssammenheng, betyr det å vende aktørene mot det verdigrunnlaget i og for prosjektet som skal evalueres.

På basis av den rådende verdiverden, finnes det alltid en bærende verdi. Men verdien eller den bærende verdi, er ofte ikke erkjent, selv om man i tro, handling og ambisjon ofte forfekter (forsvarer med ord eller hevder) en slik bærende verdi.

Hva menes så med et prosjekt sine verdier, og med den bærende verdi for et prosjekt? Og hvordan kan i så fall verdier avdekkes protreptisk, og den bærende ide gestaltes på et slikt grunnlag?

Protreptisk følgeevaluering vil være fokusert på; (1) verdiavdekking, (2) verdiavklaring og på erkjennelse av egen og andres verdi-verden. Videre vil protreptikk også dreie seg om å klarlegge hvordan vår og andres verdi-i-verk-settelse skjer, hva som er skjult (panoptisk) og hva som er synlig (synoptisk). Dermed aktualiseres også avdekking av de maktmaskiner som er på ferde, hvem som bemektiger og hvem som blir avmektige. Verdi-verden og de tilhørende maktmaskiner som er på ferde og besørger og bevirker verdi-i-verk-settelsen danner det vi kan kalle verdi-vesenet. Et kritisk-konstruktivt og avdekkende-avklarende blikk på et prosjekt sitt verdivesen, er hovedanliggende for protreptisk følgeevaluering.

Foreliggende følgeevaluering er ikke protreptisk, men i de gjennomførte dialogsekvenser, har man, gjennom det felles kritisk-konstruktive blikk og samtaler med interessentene (studentene og veilederne), bedrevet de vi kan karakterisere som avgrensede evalueringsprotreptikker. Disse har vært gjennomført av TFoU på en frimodig og fryktløs måte (parrhesiastisk), der ærlighet og oppriktighet har vært etterstrebet. Det har vært nødvendig for å klarlegge forventninger disse (studentene og veilederne) måtte ha mht realisering av egen og prosjektets bærende nytteverdier av MI-studiet, og for konstatering av den faktisk erkjente på så vel prosjekt som personnivå, og derved om det er et gap mellom den faktisk erfarte nytteverdi på det individuelle plan og systemnivå (prosjektnivået).

Ved å sammenholde forventninger og faktisk erfaring, er det skapt et grunnlag for konstruktiv intervensjon i verdivesenet. Dette prosjektet har i noen grad kommet et stykke på veien, mer kan vel ikke sies om den saken, fordi det er en vanskelig oppgave

19

som krever lengre tid for å kunne lykkes! Dessuten må det i en viss forstand stadig vendes tilbake til, fordi det er basisen for et kontinuerlig forbedringsarbeid mht studietilbudet.

3.9 Frimodig, fryktløs og ærlig tale – "parrhesia" – som ideal i følgeevaluering

Å utøve evaluatorrollen vil i praksis ofte bety å utøve det som de gamle grekere benevnte som parrhesia, og som Michel Foucault oversetter til fryktløs tale, fearless speech. Det handler om å være frimodig, fryktløs ærlig på en kritisk-konstruktiv måte, men det er verken enkelt eller uproblematisk.

Å utøve den kritisk-konstruktive rollen handler derfor like meget om klokskap, phronesis, men fryktløs klokskap og klok fryktløshet er noe mer enn bare å være fryktløs! Å tale fryktløst på en klok måte, handler om hvordan man praktisk skaper en ideell samtalesituasjon i det klokes tjeneste.

Dialogen er hovedteknikken for å spille det parrhesiastiske spillet. Å ta innover seg det en som utøver parrhesia faktisk sier til en, er å utvikle seg selv på en selvkritisk og etisk måte.

I filosofien omtales dette som omsorg eller cura, å skape seg selv slik at man gjør det gode for det godes skyld, det sanne for det sannes skyld, det skjønne for det skjønnes skyld (skjønt = moralsk) og det rettferdige for det rettferdiges skyld (epimelia heautou) som livskunst.

Trøndelag FoU har forsøkt å realisere det parrhesiastiske spillet gjennom en bevisst dialogisk ambisjon og et metodisk opplegg for denne i den modulbaserte evalueringen.

Gjennom å tilrettelegge for parrhesiastisk dialog mellom de involverte, er det åpnet for og skapt et kritisk-konstruktivt "mellomrom" som de involverte aktører er forsøkt mobilisert til å medvirke i, og som er avgjørende for klok praksis mht. læring og kunnskapsutvikling, og dermed forbedring og optimalisering.

3.10 Fortløpende tilbakemelding i praksis Til ethvert bør korresponderer et ikke-bør, og noen ganger er det nettopp et ikke-bør som er enklest å omsette i praksis. Årsaken er at alle ikke-bør er mindre situert i noen konkret praksis, fordi det ikke fremstår som noe klokt grep, men bare som et eksempel på et grep man skal være forsiktig med å anvende, eller i det minste bør anvende med forstand.

Et klokt grep (et bør) er pr. definisjon klokt og følgelig normativt, og ofte stilles det ikke spørsmål ved den definisjon av klokskap eller normativitet som er lagt til grunn, ei heller dens begrunnelse.

20

Ethvert ikke-bør derimot kan aldri som et ikke-bør stå uten begrunnelse eller uten vurdering i forhold til den praksis man er i, og med hvilken risiko det medfører og hvilken forsiktighet man bør utvise dersom man drister seg til å anvende det i tilpasset form på tross av de forbehold som tas.

En forstandig anbefaling (et bør) bør på samme måten som et ikke-bør følges ad med samme type formaning, fordi klokskap (det man bør gjøre) alltid er situert i en praksis, er kontekstuelt forankret og etisk (normativ) begrunnet.

For det første betyr det at klokskap aldri kan heves ut av praksis, kontekst og etisk grunnlag, for da rives fundamentet for klokskapen bort. For det andre innebærer det at mennesker, som er nedsunket i en praksis, det kontekstuelle mulighetsrom for egen erkjennelse, egne handlinger og de etiske fordringer de føler seg forpliktet overfor, når disse skal forholde seg til et bør eller et ikke-bør, så er man tvunget til, på basis av egen situert klokskap, å vurdere om et bør eller ikke bør er klokt å følge!

Det kloke ved en erfart klokskap i en sammenheng trenger altså ikke være særlig klokt i en annen, og en forstandig anbefaling må alltid og på en eksplisitt måte uttrykke en slik overveielse.

21

DEL IV: VEDLEGG

23

4. RESULTATER - SPØRREUNDERSØKELSE

STUDENTENE NOVEMBER 2008

04.11.2008 QuestBack export - Spørreundersøkelse - Motiverende Intervju - studenter-20:09

1

Spørreundersøkelse - Motiverende Intervju - siste tilbakemelding fra studentene nov 2008

Tidsperiode for undersøkelsen; 09.6.2008 to 04.11.2008, 18 av 30 respondenter har svart (20 har tatt eksamen)

1. Arbeidsgiver Steinkjer videregående skole Vestmo Behandlingssenter

Grong kommune Verdal kommune

Fossen Rusomsorg Namsos kommune

Helse Nord-Trøndelag 2 har ikke oppgitt

2 fra NAV Stjørdal kommune

Levanger kommune Grong kommune

4 fra Kriminalomsorgen i Nord-Trøndelag

2.1 I hvilken grad har/er studiet - Bidratt til å bedre kvaliteten på mitt arbeide i forholdet til brukerne? Alternatives Percent Value

1 I svært liten grad 11,1 2 2 2 0,0 0 3 3 33,3 6 4 4 33,3 6 5 I svært stor grad 22,2 4 Total 100,0 18

2.2 I hvilken grad har/er studiet - Gitt nyttige kunnskaper og erfaringer for samarbeid og samhandling med mine medarbeidere? Alternatives Percent Value



2

2.3 I hvilken grad har/er studiet - Gitt nyttige kunnskaper og erfaringer for samarbeid og samhandling i forhold til eksterne samarbeidsparter? Alternatives Percent Value


2.4 I hvilken grad har/er studiet - Viktig for deg selv mht selvutvikling, mestring og selvoppfatning? Alternatives Percent Value


3. Hva mener du er det viktigste MI-metoden kan bidra med i forhold til å forbedre din egen praksis? • For å bli mer klientsentrert og fører mer "fruktbare" samtaler. • Jeg lytter bedre og tar elevene mine på alvor gjennom MI. • Struktur på samtaler som kan være vanskelige og kaotiske, hjelper slik at en får tatt opp ting

på en bedre måte og for å skape ryddighet i forhold til bruker/klient. • Et konkret verktøy i arbeid med brukere med ulik problematikk men med felles ønske/ behov i

forhold til endringsarbeid • Godt verktøy i forhold til t hvordan en styrer samtalen, samt utforsking av ambivalens. • Vil også gjøre det lettere å skape en behandlingsallianse. • Kan tilby brukerne "en ny måte" å jobbe med vanskelige problemstillinger på. • La klienten selv være mye mer delaktig til å selv definere og finne løsning på ulike

problemstillinger. • Å være mer tilbakeholden, ikke komme med råd, brukeren får en større opplevelse at noen

forstår hans problem. • Større bevissthet om hvordan jeg samtaler mht: relasjonsbygging/samarbeid og gi respons,

skape motivasjon (speile, anerkjenne, stille åpne spørsmål, hvorfor endring/ikke endring), bli flinkere til å oppsummere, fokusere og gi tilbake


3

4.1 I hvilken grad mener du at - Ledelsen oppmuntrer ansatte til kompetanseheving på MI? Alternatives Percent Value

1 I liten grad 27,8 5 2 2 27,8 5 3 3 5,6 1 4 4 22,2 4 5 I stor grad 11,1 2 6 Vet ikke 5,6 1 Total 100,0 18

4.2 I hvilken grad mener du at - Ledelsen aktivt etterspør MI-kompetansen i det daglige arbeidet? Alternatives Percent Value 1 I liten grad 38,9 7 2 2 33,3 6 3 3 16,7 3 4 4 11,1 2 5 I stor grad 0,0 0 6 Vet ikke 0,0 0 Total 100,0 18

4.3 I hvilken grad mener du at - Ledelsen aktivt og strategisk benytter MI-kompetansen for utvikling av tjenester og arbeidsformer i egen organisasjon? Alternatives Percent Value 1 I liten grad 50,0 9 2 2 11,1 2 3 3 27,8 5 4 4 11,1 2 5 I stor grad 0,0 0 6 Vet ikke 0,0 0 Total 100,0 18


4

4.4 I hvilken grad mener du at - du systematisk kan diskutere, evaluere og utveksle erfaringer fra praktisering av MI-metoden på egen arbeidsplass? Alternatives Percent Value 1 I liten grad 27,8 5 2 2 27,8 5 3 3 16,7 3 4 4 22,2 4 5 I stor grad 5,6 1 6 Vet ikke 0,0 0 Total 100,0 18

5. Hva må til for at MI-metode/-verktøy kan implementeres på din arbeidsplass? • Jeg må selv bidra til at kunnskapen om MI som verktøy blir gjort kjent for ledelsen. • Holdningsendringer, mulighet / ressurser til opplæring • Mer fokus på arbeidstaker som ressurs i motsetning til dataverktøy / tiltak • Informasjon, prioritering og opplæring • Mer informasjon om MI-metoden til ledelsen. • Mer blest om MI-metoden innen faggruppen. • Faste øvings- og veiledningstimer. • Flere må kurses eller ta utdanningen. • Sette av fellestid til å ha fokus på MI. • Det er øvelse og konstruktiv tilbakemelding fra andre (observatører) som må til for å få det

ut i fingerspissene.

6. Har det noen betydning for effekten av MI-studiet at flere studenter kommer fra samme organisasjon/arbeidsplass? Utdyp svaret.

• Ja, for da kan man utveksle erfaringer og diskutere problemstillinger i hverdagen • Ja, noen å dele ferdighetene med • Praksis og diskusjoner • Forståelsen for nytten av MI • Kan samarbeide om faget. • Flere kan spre kunnskap og orientere ledere. • Ja. Vi har øvd oss sammen, støttet hverandre. • Ja, meget lærerikt å ha noen å støtte seg til, diskutere, holde motivasjonen oppe sammen med

- og ikke minst øve sammen med! • Vi får en felles plattform i den faglige jobbingen og kan da lettere samarbeide om dette til

klientens beste. Blir også naturlig at vi da oppmuntrer hverandre mht bruk av metoden, og utvikling av bruksområder.

• Flere til å holde fokus på MI.


5

• Ja, uten tvil, fordi det er lettere å utvikle og lære en metode som flere på samme arbeidsplass kjenner til og er opptatt av.

• Kan også gjøre at det er lettere å få gehør fra lederen. 7. Hvordan vil du vurdere betydningen av veiledningen for effekten av studiet? Utdyp svaret.

• Det er en ulempe at veilederne har litt liten erfaring med praktisk bruk av MI som verktøy, og de sier selv at vi som studenter på mange måter har kommet lenger enn dem.

• Viktig at veilederne ligger et hakk, helst to, foran studentene, derfor er det påkrevet at også veilederne kan få et MI-løft!

• Veilederne bør ha en parallell utvikling/veiledning der de både trener på bruk av MI og refleksjon over deres rolle som veiledere.

• Veiledningen er veldig viktig for effekten, for her er det snakk om øving over lengre tid, vi har behov på tilbakemeldinger på hvordan vi bruker MI.

• De praktiske øvelsene med videoopptak er særlig viktige for å lære denne metoden. • God hjelp til å strukturere studiet. • Nyttig å samles i mindre grupper for å fokusere konkret på hvordan vi i praksis gjør det, men

veilederne kunne gjerne vært litt mere spirituelle og engasjerte. • Veiledningen er, ved siden av forelesning/øvinger, det vi har lært mest av.

8. Er du interessert i å bli integrert i et formalisert MI-nettverk? Alternatives Percent Value 1 Ja 88,9 16 2 Nei 5,6 1 3 Vet ikke 5,6 1 Total 100,0 18

9.1 Hvor fornøyd er du med studieopplegget mht organiseringen av samlingene? Alternatives Percent Value 1 Lite fornøyd 5,6 1 2 2 0,0 0 3 3 27,8 5 4 4 33,3 6 5 Svært fornøyd 33,3 6 Total 100,0 18


6

9.2 Hvor fornøyd er du med studieopplegget mht relevans av det faglige innholdet i samlingene?

Alternatives Percent Value 1 Lite fornøyd 0,0 0 2 2 0,0 0 3 3 5,6 1 4 4 27,8 5 5 Svært fornøyd 66,7 12 Total 100,0 18

9.3 Hvor fornøyd er du med studieopplegget mht kvalitet på faglig innhold i samlingene?


9.4 Hvor fornøyd er du med studieopplegget mht vekslingen mellom teori og praktisk trening/anvendelse av metoden?


9.5 Hvor fornøyd er du med studieopplegget mht fordeling mellom samlinger og selvstudier? Alternatives Percent Value 1 Lite fornøyd 0,0 0 2 2 0,0 0 3 3 11,1 2 4 4 38,9 7 5 Svært fornøyd 50,0 9 Total 100,0 18


7

9.6 Hvor fornøyd er du med studieopplegget mht forelesninger på engelsk? Alternatives Percent Value 1 Lite fornøyd 0,0 0 2 2 5,6 1 3 3 27,8 5 4 4 27,8 5 5 Svært fornøyd 38,9 7 Total 100,0 18

9.7 Hvor fornøyd er du med studieopplegget mht hvordan veiledningen foregår? Alternatives Percent Value 1 Lite fornøyd 11,1 2 2 2 5,6 1 3 3 33,3 6 4 4 27,8 5 5 Svært fornøyd 22,2 4 Total 100,0 18

9.8 Hvor fornøyd er du med studieopplegget mht bruken av ClassFronter som kommunikasjonsverktøy? Alternatives Percent Value 1 Lite fornøyd 22,2 4 2 2 11,1 2 3 3 44,4 8 4 4 16,7 3 5 Svært fornøyd 5,6 1 Total 100,0 18

10. Her kan du komme med forslag til forbedringer av studieopplegget • Burde vært obligatorisk oppmøte til forelesningene. • Veilederne bør få et løft i forhold til kompetanse og bruk av metoden. Scoringskriterier bør

gjennomgås nøye i veiledergruppa, det kan sikre at veiledningen fra ulike veiledere samsvarer. • Informasjon om hvilke deler av studiet som har oppmøteplikt må gis mer tydelig enn det som

ble gjort dette året. • Reiseavstand er en utfordring for en del av deltakerne - dette må vurderes, evt. om en kan

være behjelpelig med å tilby egnede • overnattingssteder for de som må reise langt (enkelte må dekke dette selv, så det er ikke

bare å leie seg inn på hotell) • Stor utfordring å klare og følge opp classfronter / egen side på HINT, da vi har fryktelig


8

mange passord og innlogginger, ønsker derfor å få info om studiet direkte på mail til arbeidsplassen.

• Bedre planlagt og organiserte samlinger og veiledning • En viss mal for veiledning • Teknisk utstyr må ordnes før samlinger/veiledninger

11. Har du gode forslag til forbedringer av veiledningen? • Kanskje flere samlinger. Tydelige veiledere. • Flere videoopptak, flere veiledningssamlinger. Mer individuelle tilbakemeldinger på egne

ferdigheter • Bedre struktur. • Mer engasjement fra veileder. • Konstruktive tilbakemeldinger. • Veilederne bør være mer aktive i å utfordre studentene på refleksjon om hva som kan

forbedre en samtale. • Bruke veiledere som er genuint interessert i MI som metode. • Det hadde vært bra med minst 3 arbeidskrav i løpet av året for å holde fokus oppe. • Viktig at veilederne er godt skolerte slik at vi/studentene får "riktige" og konstruktive

tilbakemeldinger, ellers kan det bli frustrasjoner.

12. Har du tatt MI i bruk i egen praksis/i egen organisasjon? Alternatives Percent Value 1 Ja 94,4 17 2 Nei 5,6 1 Total 100,0 18

13. Har du tenkt å ta eksamen? Alternatives Percent Value 1 Ja 94,4 17 2 Nei 5,6 1 3 Vet ikke 0,0 0 Total 100,0 18

25

5. TILBAKEMELDING FRA STUDENTENE APRIL 2008 - REVIDERT

22. a

pril

2009

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Eva

luer

ing

av

Mot

iver

ende

Inte

rvju

Rev

ider

t ver

sjon

: 21.

04.2

008

Tilb

akem

eldi

ng fr

a st

uden

tene

N

iels

Arv

id S

lette

rød

& R

oald

Lys

ø

22. a

pril

2009

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Kje

nnet

egn

ved

resp

onde

nten

e 1

4

stud

ente

r dro

ppet

tidl

ig u

t, m

ens

5 ha

r or

dnet

seg

slik

at d

e ik

ke k

an ta

eks

amen

11

stud

ente

r har

sva

rt et

ter f

lere

pur

ringe

r og

fors

øk p

å ko

ntak

t via

alte

rnat

ive

adre

sser

for

e-po

st (1

1 av

21

= 52

%)

D

e so

m h

ar s

vart

ford

eler

seg

på

9kv

inne

r og

2m

enn

7

av 1

1ha

dde

kunn

skap

om

MI-r

elat

erte

ve

rktø

y fø

r stu

diet

5

av 1

1ha

dde

erfa

ring

med

elle

r had

de

beny

ttet M

I-rel

ater

te v

erkt

øy i

eget

arb

eid

22. a

pril

2009

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Kje

nnet

egn

ved

resp

onde

nten

e 2

I hvi

lken

gra

d er

det

kun

nska

p om

MI-

rela

terte

ver

ktøy

på

din

arbe

idsp

lass

?Fo

rdel

ing

Pros

ent

Anta

ll sv

ar

1I l

iten

grad

45,5

5

20,

0 0

39,

1 1

49,

1 1

5I h

øy g

rad

36,4

4

6Ve

t ikk

e0,

0 0

Tota

l10

0,0

11

22. a

pril

2009

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Kje

nnet

egn

ved

resp

onde

nten

e 3

5

av 1

1be

kref

ter a

t det

er n

oen

på e

gen

arbe

idsp

lass

som

har

erfa

ring

med

bru

k av

MI-

rela

terte

ver

ktøy

, 5av

kref

ter o

g 1

svar

erve

t ik

ke

Al

le 1

1be

kref

ter a

t de

har t

att i

bru

k M

I i e

gen

prak

sis/

i ege

n or

gani

sasj

on

22. a

pril

2009

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Hvi

lke

stud

iebe

tinge

lser

har

du

fått

hos

din

arbe

idsg

iver

?1

Per

mis

jon

med

lønn

(1

1)

2P

erm

isjo

n ut

en lø

nn

(11)

3D

ekni

ng

elle

r til-

skud

d til

kj

øp a

v bø

ker/

lære

-m

idle

r (6)

4D

ekni

ng a

v re

iseu

tgift

er

(4)

22. a

pril

2009

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Hvo

rdan

ble

du

rekr

utte

rt ti

l stu

diet

? 1Fo

resp

urt

av le

der

(3 s

var)

2E

get

initi

ativ

(8

sva

r)3

Gje

nnom

sa

mar

-be

idsp

art

(2 s

var)

4A

nnet

(3

sva

r)

22. a

pril

2009

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Hvi

lke

forv

entn

inge

r har

du

til s

tudi

et?

1B

edre

kva

-lit

eten

på

eget

ar

beid

ove

rfor

bruk

erne

2ny

ttig

for s

am-

arbe

id o

g sa

m-

hand

ling

med

ko

llege

r

3ny

ttig

for s

am-

arbe

id o

g sa

m-

hand

ling

med

ek

ster

ne

4vi

ktig

sel

vutv

ik-

ling

og s

elvo

pp-

fatn

ing

22. a

pril

2009

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Kom

men

tar t

il fo

rrig

e gr

afis

ke fr

emst

illing

(1)

Bed

re k

valit

eten

på

eget

arb

eid

over

for

bruk

erne

Pro

sent

Ant

all s

var

481

,8

9

5S

vært

høye

forv

entn

inge

r18

,2

2

Tota

l10

0,0

11

Nyt

tig fo

r sam

arbe

id o

g sa

mha

ndlin

g m

ed

kolle

ger

Pro

sent

Ant

all s

var

29,

1

1

345

,5

5

436

,4

4

5S

vært

høye

forv

entn

inge

r9,

1

1

Tota

l10

0,0

11

22. a

pril

2009

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Kom

men

tar t

il fo

rrig

e gr

afis

ke fr

emst

illing

(2)

Nyt

tig fo

r sam

arbe

id o

g sa

mha

ndlin

g m

ed

ekst

erne

Pro

sent

Ant

all

218

,2

23

45,5

5

436

,4

45

Svæ

rt hø

ye fo

rven

tnin

ger

0,0

0To

tal

100,

011

Vikt

ig fo

r sel

vutv

iklin

g og

sel

vopp

fatn

ing

Pro

sent

Ant

all

39,

1

1

454

,5

6

5S

vært

høye

forv

entn

inge

r36

,4

4

Tota

l10

0,0

11

22. a

pril

2009

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Hvi

lke

effe

kter

tror

du

stud

iet v

il få

for å

..?1

Gjø

re m

eg

tryg

gere

i de

n da

glig

e ar

beid

s-si

tuas

jon

(5 ≥

4)

2G

i bed

re ti

lbud

til

bruk

erne

(8 ≥

4)

3B

edre

det

inte

rne

sam

arbe

idet

(2 ≥

4)

4B

edre

eks

tern

sa

mha

ndlin

g (2

≥ 4

)5

Styr

ke e

gen

kom

peta

nse

(1

1 ≥

4)6

Bli

bedr

e til

å

dele

kun

nska

p m

ed a

ndre

(7

≥ 4

)

22. a

pril

2009

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

I hvi

lken

gra

d m

ener

du

at d

et p

å di

n ar

beid

spla

ss e

r..?

1m

ulig

å u

t-ny

tte d

e an

-sa

ttes

kom

-pe

tans

e gj

en-

nom

akt

ivt

bruk

av

MI

(6 ≥

4)

2ro

m o

g an

ledn

ing

for u

tprø

ving

av

MI

(7 ≥

4)

3ro

m fo

r fag

lig

disk

usjo

n av

M

I(6

≥ 4

)

22. a

pril

2009

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Hvo

r for

nøyd

er d

u m

ed

stud

ieop

pleg

get m

ht1

Org

anis

erin

gen

av s

amlin

gene

(9 ≥

4)

2R

elev

anse

n til

de

t fag

lige

inn-

hold

et

(10

≥ 4)

3Fa

glig

innh

olds

-kv

alite

t (1

1 ≥

4)

4Ve

kslin

g m

el-

lom

teor

i og

prak

tisk

treni

ng

i MI

(9 ≥

4)

5Fo

rdel

ing

mel

-lo

m s

amlin

g og

se

lvst

udiu

m

(10

≥ 4)

6Ve

iledn

inge

n (4

≥ 4

)

22. a

pril

2009

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Spør

smål

, tem

a og

pro

blem

atik

k so

m b

ør

inko

rpor

eres

i ne

ste

ques

tbac

kD

el I

St

uden

tene

s vu

rder

ing

av e

ngel

sksp

råkl

ige

sam

linge

r på

MI-s

tudi

et

MI-s

tude

nten

es fr

onte

rbru

k -

beho

v, fl

aske

hals

er o

g m

ulig

hete

r for

dia

log

lære

re -

stud

ente

r og

mel

lom

ve

ilede

re -

stud

ente

r

Inte

ress

e bl

ant s

tude

nten

e fo

r eta

bler

ing

av M

I-net

tver

k so

m le

dd i

stud

iet o

g til

hje

lp fo

r dis

kusj

oner

og

grup

peop

pgav

er/-i

nnle

verin

ger o

g rå

dgiv

ning

B

ehov

, rel

evan

s og

akt

ualit

et m

ht s

epar

ate

nettv

erk

for

veile

dere

, vei

lede

re -

stud

ente

r som

ledd

i rå

dgiv

ning

og

fagl

ig o

ppda

terin

g

Spør

smål

om

hva

som

må

til fo

r å im

plem

ente

re M

I på

egen

ar

beid

spla

ss

Kom

peta

nseu

tnyt

ting

i ege

n or

gani

sasj

on (a

rbei

dspl

ass)

Le

dels

ens

oppf

atni

ng a

v M

I, m

ht a

rbei

dsfo

rm, b

ehov

for

tilre

ttele

ggin

g av

jobb

situ

asjo

nen

m.m

.

22. a

pril

2009

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Spør

smål

, tem

a og

pro

blem

atik

k so

m b

ør

inko

rpor

eres

i ne

ste

ques

tbac

kD

el II

O

ppm

untr

er le

dels

en a

nsat

te ti

l kom

peta

nseh

evin

g på

MI?

Et

ters

pør l

edel

sen

aktiv

t MI-k

ompe

tans

en i

det d

aglig

e ar

beid

et?

B

enyt

ter l

edel

sen

aktiv

t og

stra

tegi

sk M

I-kom

peta

nsen

for

utvi

klin

g av

tjen

este

r og

arbe

idsf

orm

er i

egen

or

gani

sasj

on?

K

an d

u sy

stem

atis

k di

skut

ere,

eva

luer

e og

utv

eksl

e er

farin

ger f

ra p

rakt

iser

ing

av M

I-met

oden

på

egen

ar

beid

spla

ss?

H

ar s

tørr

else

n på

arb

eids

plas

sen

noe

å si

?

Har

det

noe

n be

tydn

ing

for i

mpl

emen

terin

g, a

nven

dels

e og

ut

vikl

ing

av tj

enes

ter/a

rbei

dsfo

rmer

og

effe

kter

av

diss

e, a

t fle

re s

tude

nter

kom

mer

fra

sam

me

orga

nisa

sjon

elle

r ar

beid

spla

ss?

27

6. TILBAKEMELDING FRA VEILEDERNE APRIL 2008 - REVIDERT

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Eva

luer

ing

av

Mot

iver

ende

Inte

rvju

Rev

ider

t ver

sjon

21.

04.2

008:

Tilb

akem

eldi

ng fr

a ve

ilede

rne

Nie

ls A

rvid

Sle

tterø

d &

Roa

ld L

ysø

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Veile

dern

es k

jønn

, arb

eids

give

r og

still

ing

5

av 6

vei

lede

re h

ar s

vart

2

kvin

ner o

g 3

men

n

4 an

satt

i Hel

se N

ord

Trøn

derla

g

1 an

satt

i Hel

se M

idt-N

orge

1

Psyk

iatr

isk

syke

plei

er

3Ps

ykol

oger

1

Ove

rlege

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Hvi

lke

forv

entn

inge

r har

du

til d

in e

gen

rolle

/inns

ats

som

vei

lede

r?

B

idra

til i

nnfø

ring

og re

ttled

ning

i br

uk a

v M

I

Bid

ra ti

l en

lærin

gspr

oses

s ho

s de

som

blir

vei

lede

t

Sørg

e fo

r at s

truk

ture

n om

krin

g ve

iledn

inge

n bl

ir ho

ldt

Pr

øve

veile

derr

olle

n ut

enfo

r syk

ehus

syst

emet

Ben

ytte

et s

truk

ture

rt in

stru

men

t for

vur

derin

g av

sa

mta

ler p

å vi

deo,

og

gi v

eile

dnin

g et

ter d

et.

B

idra

til r

efle

ksjo

n om

krin

g eg

ne in

terv

ju, o

g ev

ne ti

l å

sette

mål

og

gjen

nom

førin

g in

n i e

t stø

rre

syst

em.

B

idra

til a

t stu

dent

ene

får b

edre

kun

nska

p og

tr

yggh

et p

å br

uk a

v M

I

Bid

ra ti

l bru

k av

MI i

forh

old

til u

ngdo

m.

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Hvi

lke

forv

entn

inge

r har

du

til e

gen

fagl

ig u

tvik

ling

som

følg

e av

ve

ilede

rrol

len?

A

t inn

førin

g i M

I blir

et n

yttig

reds

kap

for å

sk

ape

endr

ing

St

yrke

ege

n fa

glig

e ut

vikl

ing

og s

kape

tr

yggh

et i

veile

derr

olle

n

At v

i som

vei

lede

re få

r opp

følg

ende

ve

iledn

ing

på v

eile

dnin

gen

Å

nyt

te v

eile

dnin

gser

farin

gen

for y

tterli

gere

ve

ilede

rutd

anni

ng

Ford

ypni

ng i

mot

iver

ings

arbe

id m

hp

ungd

omm

er m

ed s

ærli

ge u

tford

ringe

r

At i

nnfø

ringe

n i M

I ska

per g

od fa

glig

dia

log

med

kol

lega

er o

g sa

mar

beid

spar

tner

e

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Hvo

rdan

vur

dere

s fa

glig

e og

per

sonl

ige

betin

gels

er fo

r å u

tføre

/mes

tre

oppg

aven

som

ve

ilede

r i s

amsp

ill m

ed k

ursl

eder

?

M

ener

å h

a ad

ekva

t fag

lig b

akgr

unn

og få

tt re

leva

nt

fagl

ig p

åfyl

l for

å m

estr

e og

utfø

re o

ppga

ven

på e

n go

d m

åte

D

et e

r kny

ttet e

n de

l spe

nnin

g til

opp

gave

n so

m

veile

der,

da d

et b

åde

er e

n ny

erf

arin

g og

ford

i jeg

er

ikke

vet

hva

som

forv

ente

s av

oss

fra

de s

om s

kal

veile

des

K

ursl

eder

gir

oss

fagl

ig s

tøtte

og

coac

her o

ss fo

r å

kunn

e bi

dra

til e

n he

lhet

lig u

tdan

ning

med

høy

kv

alite

t

Føle

r meg

tryg

g på

kur

sled

ers

kom

peta

nse

og

mul

ighe

t til

å ve

ilede

oss

vei

lede

re

OK

, ut f

ra d

e pr

oble

mst

illin

ger s

om h

ar v

ært

dis

kute

rt

mht

def

iner

ing

av "

veile

der-

rolle

n”, s

om e

r avg

rens

et

til b

ruk

av M

I som

vei

ledn

ings

inst

rum

ent.

10.0

3.20

08 1

3:53

w

ww

.que

stba

ck.c

om

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Hvi

lken

bet

ydni

ng m

ener

du

egen

ve

ilede

rpra

ksis

har/v

il få

for:

1Eg

et a

rbei

d

2Fa

glig

sa

mar

beid

på

egen

ar

beid

spla

ss3

Utv

iklin

g av

m

ålse

tting

er fo

r eg

en

orga

nisa

sjon

4Tj

enes

tetil

bud

for m

ål-

grup

pene

, br

uker

ne,

klie

nten

e

5Sa

mha

ndlin

g m

ed a

ktue

lle

sam

arbe

ids-

part

er

6Ar

beid

spro

sess

er p

å eg

en

arbe

idsp

lass

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Kom

men

tar

G

ener

elt p

ositi

ve v

urde

ringe

r av

forv

ente

t effe

kt a

v eg

en

veile

derp

raks

is

Følg

ende

rang

erin

g av

forv

ente

de e

ffekt

er a

v ve

ilede

rpra

ksis

en k

an g

jøre

s (1

= h

øyes

t –6

= la

vest

, der

?in

dike

rer u

sikk

erhe

t)1

Ege

t arb

eid

3Fa

glig

sam

arbe

id p

å eg

en a

rbei

dspl

ass

6 ?U

tvik

ling

av m

ålse

tting

er fo

r ege

n or

gani

sasj

on

2Tj

enes

tetil

bud

for m

ålgr

uppe

ne, b

ruke

rne,

klie

nten

e

5?S

amha

ndlin

g m

ed a

ktue

lle s

amar

beid

spar

ter

4A

rbei

dspr

oses

ser p

å eg

en a

rbei

dspl

ass

Man

er m

est u

sikk

er p

å ef

fekt

en a

v M

I på

utvi

klin

g av

m

ålse

tting

er i

egen

org

anis

asjo

n sa

mt p

å ef

fekt

en p

å sa

mha

ndlin

gen

med

akt

uelle

sam

arbe

idsp

arte

r

10.0

3.20

08 1

3:53

w

ww

.que

stba

ck.c

om

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Vurd

erin

g av

bet

inge

lsen

e fo

r å u

tføre

op

pgav

en s

om v

eile

der

1O

pplæ

ring

i MI

2Eg

en e

rfar

-in

gsba

kgru

nn

3Fa

ktis

k tid

til

rådi

ghet

på

sam

linge

ne ti

l å

utfø

re o

pp-

gave

r

4Pr

aksi

s fo

r å

avde

kke

disk

usjo

ns-

tem

a på

sa

mlin

gene

5D

ialo

gen

med

st

uden

tene

6D

ialo

gen

med

ku

rsle

der

7D

ialo

gen

mel

lom

ve

ilede

rne

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Kom

men

tar

G

ener

elt p

ositi

ve v

urde

ringe

r av

betin

gels

ene

for å

utfø

re

veile

dero

ppga

vene

Fø

lgen

de ra

nger

ing

av b

etin

gels

ene

for å

utfø

re

veile

dero

ppga

vene

kan

gjø

res

(1=

høye

st–

7=la

vest

, der

?in

dike

rer u

sikk

erhe

t)

4O

pplæ

ring

i MI

2E

gen

erfa

rings

bakg

runn

6 ?

Fakt

isk

tid ti

l råd

ighe

t på

sam

linge

ne ti

l å u

tføre

opp

gave

r

7 ?

Pra

ksis

for å

avd

ekke

dis

kusj

onst

ema

på s

amlin

gene

5 ?

Dia

loge

n m

ed s

tude

nten

e

3D

ialo

gen

med

kur

sled

er

1D

ialo

gen

mel

lom

vei

lede

rne

Man

er m

est s

kept

iske

til d

en ti

d m

an h

ar ti

l råd

ighe

t for

å u

tføre

ve

iledn

ing,

pra

ksis

for å

avd

ekke

dis

kusj

onst

ema

sam

t dia

loge

n m

ed s

tude

nten

e un

der s

amlin

gene

.

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Hvo

rdan

opp

leve

r du

mes

trin

gen

av v

eile

derr

olle

n så

lang

t?

H

ar in

gen

prob

lem

er m

ed å

væ

re i

veile

derr

olle

n

Har

så

lang

t bar

e få

tt po

sitiv

e til

bake

mel

ding

er

Jeg

syne

s de

t er a

ltfor

tidl

ig å

si n

oe o

m d

et

da v

i enn

å ik

ke h

ar g

jenn

omfø

rt v

år fø

rste

ve

iledn

ings

seks

jon

Vi h

ar s

å vi

dt s

tart

et, o

g er

usi

kker

, men

jeg

flyte

r på

tidlig

ere

erfa

ring

med

ps

ykot

erap

ivei

ledn

ing

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Er d

et p

er d

ags

dato

noe

n uk

larh

eter

mht

vei

lede

rrol

len?

P

r. da

gs d

ato

er ro

llen

som

vei

lede

r ty

delig

gjor

t god

t

De

flest

e sp

ørsm

ål e

r avk

lart

A

lt vi

rker

rydd

ig o

g gr

eit

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Vurd

erin

g av

opp

legg

et

St

udie

t er s

vært

likt v

eile

dnin

gs-o

g ko

nsul

tasj

ons-

met

odik

k, o

g fø

lgel

ig e

t gj

enno

mte

nkt o

pple

gg

Litt

frust

rere

nde

at s

tudi

et s

tarte

t før

vi h

adde

få

tt til

stre

kkel

ig in

nfør

ing

i MI,

og d

et v

ar h

elle

r ik

ke a

vkla

rt at

vi s

om s

tarte

t i C

ardi

ff sk

ulle

væ

re v

eile

dere

U

nder

visn

ings

oppl

egge

t ser

bra

ut,

men

hv

orda

n ve

iledn

inge

n vi

l fun

gere

i pr

aksi

s, e

r de

t for

tidl

ig å

si n

oe o

m

Vikt

ig m

ed ty

delig

het m

ht. r

amm

er, t

idsb

ruk

og

rolle

avkl

arin

g på

et t

idlig

tids

punk

t

Skrif

tlige

kon

trakt

er fo

r vei

lede

re o

m

ram

meb

etin

gels

er

29

7. KVALITATIV TILBAKEMELDING FRA STUDENTENE MARS 2008

22. a

pril

2009

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Eva

luer

ing

av

Mot

iver

ende

Inte

rvju

Kva

litat

iv ti

lbak

emel

ding

fra

stud

ente

ne

Nie

ls A

rvid

Sle

tterø

d &

Roa

ld L

ysø

22. a

pril

2009

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Det

har

kom

met

sva

r fra

:

Ve

stm

o Be

hand

lings

sent

er

3 fra

Krim

inal

omso

rgen

N

amso

s ko

mm

une

Ve

rdal

feng

sel

2

fra N

AV

Leva

nger

kom

mun

e

Kirk

ens

sosi

altje

nest

e

Foss

en R

usom

sorg

A/S

22. a

pril

2009

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Stil

lings

bete

gnel

se p

å re

spon

dent

ene

Fa

gkon

sule

nt

2 Fø

rste

kons

ulen

t -sa

ksbe

hand

ler

S

aksb

ehan

dler

M

iljøte

rape

ut

Sak

sbeh

andl

er -

oppf

ølge

r rus

S

osia

lkur

ator

S

pesi

also

sion

om -

oppf

ølge

r rus

Fø

rste

kons

ulen

t sak

sbeh

andl

er

Pro

sjek

tlede

r

Frio

mso

rgsl

eder

V

erne

plei

er -

prim

ærk

onta

kt

22. a

pril

2009

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Res

pond

ente

nes

utda

nnin

gsba

kgru

nn

6 S

osio

nom

er h

vor a

v en

can

d. M

ag. i

krim

inol

ogi o

g vi

dere

utda

nnin

g i p

syki

sk h

else

arbe

id

Syk

eple

ier -

lede

rutd

anni

ng

Ped

agog

B

arne

vern

peda

gog

Bac

helo

r i B

arne

vern

15

stu

diep

oeng

lede

lse

og re

ssur

ssty

ring

i tve

rrfag

lig

sam

arbe

id

Feng

sels

skol

en

Fagb

rev

Bar

ne-o

g un

gdom

sarb

eide

r -B

ache

lor i

ve

rnep

leie

K

okk

22. a

pril

2009

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Utd

ypen

de k

omm

enta

r til

spør

smål

ene

om

kunn

skap

og

erfa

ring

med

MI-r

elat

erte

ve

rktø

y

Har

bru

kt b

oka;

"End

rings

foku

sert

rådg

ivni

ng”,

skre

vet a

v To

m B

arth

Har

pra

ktis

ert e

ndrin

gsfo

kuse

rt rå

dgiv

ning

G

jenk

jenn

bart

fra d

aglig

arb

eid

med

bru

kere

, men

MI s

ette

r en

stru

ktur

som

gjø

r at m

an b

lir m

er fo

kuse

rt på

hen

sikt

en

med

sam

tale

, og

ikke

min

st p

å de

t å k

unne

lytte

In

gen

kunn

skap

er o

m m

etod

en, m

en o

ppda

ger a

t jeg

bru

ker

elem

ente

r i m

itt d

aglig

e ar

beid

Er u

tdan

net M

I-ins

trukt

ør v

ed K

rimin

alom

sorg

ens

Utd

anni

ngss

ente

r

Har

gje

nnom

ført

enke

lte M

I-kur

s i r

egi a

v Kr

imin

alom

sorg

ens

Utd

anni

ngss

ente

r i O

slo.

Pr

aktis

erer

MI-m

etod

ikk

ved

gjen

nom

førin

g av

spe

sifik

ke

påvi

rkni

ngsp

rogr

amm

er i

Krim

inal

omso

rgen

22. a

pril

2009

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Hva

men

er d

u er

det

vik

tigst

e M

I-met

oden

ka

n bi

dra

med

i fo

rhol

d til

å fo

rbed

re d

in

egen

pra

ksis

?

-bed

re s

trukt

ur p

å sa

mta

le m

ed b

ruke

rne

-stø

rre

foku

s på

bru

kern

es re

ssur

ser

-bed

re u

tfors

knin

g av

bru

kern

es m

enin

ger,

tank

er o

g fø

lels

er-s

ikre

kva

litet

på

sam

tale

med

bru

kern

e so

m h

ar v

arie

rend

e m

otiv

asjo

n-s

kape

god

e sa

mta

ler s

om b

idra

r til

endr

ing

-et v

erkt

øy s

om h

jelp

er b

ruke

rne

til å

tref

fe e

gne

valg

-m

ulig

het t

il å

kom

me

frem

til r

iktig

tilta

k til

rikt

ig ti

d-b

idra

til s

tørr

e m

ålop

pnåe

lse

i for

hold

til d

omfe

lte s

om s

kal

mot

iver

es ti

l å e

ndre

livs

stil

22. a

pril

2009

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Hva

må

til fo

r at M

I-met

ode/

-ver

ktøy

ka

n im

plem

ente

res

på d

in

arbe

idsp

lass

?

Pla

nleg

ging

og

gjen

nom

førin

g av

inte

rnun

derv

isni

ng,

pros

jekt

er m

ed M

I som

met

ode

med

bru

kern

e

At a

lle/fl

ere

på a

rbei

dspl

asse

n ha

r kje

nnsk

ap ti

l elle

r br

uker

MI

Le

dern

e m

å få

en

god

inns

ikt i

hvo

rdan

den

ne

met

oden

kan

bru

kes

og h

va v

i kan

opp

nå v

ed å

bru

ke

den

V

i fra

kom

mun

al s

ide

har e

nnå

en la

ng v

ei å

gå

for å

m

øte

fors

tåel

se fo

r måt

en v

i job

ber p

å, a

lt fo

r lite

foku

s på

sos

ialfa

glig

kom

peta

nse

og h

vord

an d

en k

an

utny

ttes

D

et m

å se

ttes

mer

spe

sifik

t på

dags

orde

n, o

g av

sette

s tid

for t

reni

ng o

g ve

iledn

ing

blan

t alle

sak

sbeh

andl

ere

-og

ogs

å in

klud

ere

de s

om ik

ke g

jenn

omfø

rer s

tudi

et.

22. a

pril

2009

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Fors

lag

til fo

rbed

ringe

r av

stud

ieop

pleg

get

M

ere

vide

oer h

vor v

i ser

beh

andl

er

gjen

nom

føre

sam

tale

med

pas

ient

U

tford

ringe

n er

å ry

dde

seg

tid ti

l st

udie

r mel

lom

sam

linge

ne

Kur

set g

år o

ver f

or la

ng ti

d

22. a

pril

2009

Trøn

dela

g Fo

rskn

ing

og U

tvik

ling

as

Har

du

tatt

MI i

bru

k i e

gen

prak

sis/

i ege

n or

gani

sasj

on?

-Utd

ypen

de k

omm

enta

r

I f

orbi

ndel

se m

ed in

nlev

erin

g ha

r jeg

hat

t ett

inte

rvju

hvo

r jeg

har

prø

vd å

anv

ende

m

etod

en

Har

beg

ynt å

ta i

bruk

MI i

ege

n pr

aksi

s

Fo

rsøk

t MI m

etod

en i

sam

tale

r med

inns

atte

H

ar n

å m

ye m

er fo

kus

på M

I i s

amta

le m

ed

bruk

erne

og

i sam

arbe

id m

ed e

kste

rne

Je

g br

uker

Mi i

del

er a

v sa

mta

lene

, men

har

pr

oble

mer

med

å h

olde

meg

til r

endy

rket

MI-

met

odik

k

31

8. SPØRRESKJEMA

1) Arbeidsgiver *

2) Kjønn *

3) Din stilling/funksjon på arbeidsplassen

4) Hvilken utdanningsbakgrunn har du?

5) Hadde du kunnskap om MI-relaterte verktøy før du begyntepå studiet? *

6) Har du erfaring med eller benyttet MI-relaterte verktøy i

Spørreundersøkelse - Motiverende Intervju - studenter Denne spørreundersøkelsen er en del av evalueringen av studiet om Motiverende Intervju. Undersøkelsen sendes til alle studenter. Alle svar behandles konfidensielt! Spørsmål om undersøkelsen kan rettes til Roald Lysø [email protected], mobil 91371831.Your answer will be anonymous Read about anonymity here...

Kvinne Mann

Ja Nei

Page 1 of 5www.questback.com - print preview

28.04.2009https://www.questback.com/isa/qbv.dll/ShowQuest?Preview=True&QuestID=930511...

ditt arbeid? *

7) Utdypende kommentar til spørsmålene om kunnskap og erfaring med MI-relaterte verktøy

8) I hvilken grad er det kunnskap om MI-relaterte verktøy på din arbeidsplass? *

9) Er det noen på din arbeidsplass som har erfaring med bruk av MI-relaterte verktøy? *

10) Hvilke studiebetingelser har du fått hos din arbeidsgiver? *

11) Hvordan ble du rekruttert til dette studiet? *

Ja Nei

I liten grad

2

3

4

I stor grad

Vet ikke

Ja Nei Vet ikke

Ja Nei

Permisjon med lønn

Permisjon uten lønn

Dekning/tilskudd til kjøp av bøker/læremidler

Dekning av reiseutgifter

Ja Nei

Forespurt av leder

Eget initiativ



12) Hvilke forventninger har du til studiet?

13) Hvilken effekt tror du at studiet vil ha mht

14) Hva mener du er det viktigste MI-metoden kan bidra med i forhold til å forbedre din egen praksis?

Gjennom samarbeidspart

Annet

Svært lave

forventninger 2 3 4Svært høye

forventninger

Studiet vil bidra til å bedre kvaliteten på mitt arbeide i forholdet til brukerne

Studiet vil gi nyttige kunnskaper og erfaringerfor samarbeid og samhandling med mine medarbeidere

Studiet vil gi nyttige kunnskaper og erfaringerfor samarbeid og samhandling i forhold til eksterne samarbeidsparter

Studiet er viktig for meg selv (selvutvikling, mestring/selvoppfatning)

Liten effekt 2 3 4

Stor effekt

Vet ikke

Å gjøre deg tryggere i dindaglige arbeidssituasjon

Et bedre tilbud til brukerne

Kolleger/Internt samarbeid

Bedret ekstern samhandling

Styrket kompetanse

Å sette deg i stand til å dele kunnskap med andre



15) I hvilken grad mener du det på din arbeidsplass *

16) Hva må til for at MI-metode/-verktøy kan implementeres på din arbeidsplass?

17) Hvor fornøyd er du med studieopplegget mht *

I liten grad 2 3 4

I stor grad

Vet ikke

er mulig å utnytte de ansattes kompetanse gjennom aktivt bruk av MI-metoden/-verktøy

er rom for utprøving av MI-metoden/-verktøy (tid/mulighet/kultur)

er rom for faglig diskusjon av MI-metoden/-verktøy

Lite

fornøyd 2 3 4Svært

fornøyd

Organisering av samlingene

Relevans av det faglige innholdet i samlingene

Kvalitet på faglig innhold i samlingene

Vekslingen mellom teori og praktisk trening/anvendelse av metoden

Fordeling mellom samlinger og selvstudier

Hvordan veiledningen foregår



18) Her kan du komme med forslag til forbedringer av studieopplegget

19) Har du tatt MI i bruk i egen praksis/i egen organisasjon? *

20) Utdypende kommentar

Ja Nei

© Copyright www.questback.com. All Rights Reserved.



1) Arbeidsgiver

2) Kjønn

3) Stilling/funksjon på egen arbeidsplass

4) Utdanning

5) Hvilke forventninger har du til din egen rolle/innsats som veileder?

6) Hvilke forventninger har du til egen faglig utvikling som følge av veilederrollen?

Spørreundersøkelse - Motiverende intervju - veiledere Your answer will be anonymous Read about anonymity here...

Kvinne Mann



7) Hvilken betydning mener du din veilederpraksis har for

8) Her kan du utdype svarene på foregående spørsmål:

9) Hvordan vurderer du dine faglige og personlige betingelser for å utføre/mestre oppgaven som veileder i samspill med Tom Barth?

10) Vurdering av betingelsene for å utføre oppgaven som veileder på samlingene

Ingen

betydning 2 3 4Stor

betydning

Eget arbeid

Faglig samarbeid på egen arbeidsplass

Utvikling av målsettinger for egen organisasjon

Tjenestetilbud for målgruppene/brukere/klienter for organisasjonen

Samhandling med aktuelle samarbeidsparter

Arbeidsprosesser på egen arbeidsplass

Ikke

tilfredsstillende 2 3 4Svært

tilfredsstillende



11) Her kan du utdype svarene på foregående spørsmal:

12) Hvordan opplever du at du mestrer veilederrollen så langt?

13) Er det per dags dato noen uklarheter mht veilederrollen?


Opplæring i MI

Egen erfaringsbakgrunn

Faktisk tid til rådighet på samlingene til å utføre oppgaver

Praksis for å avdekkediskusjonstema på samlingene

Dialogen med studentene

Dialogen med Tom Barth

Dialogen mellom veilederne



1) Arbeidsgiver *

2) I hvilken grad har/er studiet *

3) Hva mener du er det viktigste MI-metoden kan bidra med i forhold til å forbedre din egen praksis?

Spørreundersøkelse - Motiverende Intervju - studenter-20:09 Denne spørreundersøkelsen er en del av evalueringen av studiet om Motiverende Intervju. Undersøkelsen sendes til alle studenter. Alle svar behandles konfidensielt! Spørsmål om undersøkelsen kan rettes til Roald Lysø [email protected], mobil 91371831.Your answer will be anonymous Read about anonymity here...

I svært liten grad 2 3 4

I svært stor grad

Bidratt til å bedre kvaliteten på mitt arbeide i forholdet til brukerne

Gitt nyttige kunnskaper og erfaringer for samarbeid og samhandling med mine medarbeidere

Gitt nyttige kunnskaper og erfaringer for samarbeid og samhandling i forhold til eksterne samarbeidsparter

Viktig for deg selv (selvutvikling, mestring/selvoppfatning)



4) I hvilken grad mener du at *

5) Hva må til for at MI-metode/-verktøy kan implementeres på din arbeidsplass?

6) Har det noen betydning for effekten av MI-studiet at flere studenter kommer fra samme organisasjon/arbeidsplass? Utdyp svaret.

I liten grad 2 3 4

I stor grad

Vet ikke

Ledelsen oppmuntrer ansatte til kompetanseheving på MI?

Ledelsen aktivt etterspør MI-kompetansen i det daglige arbeidet?

Ledelsen aktivt og strategisk benytter MI-kompetansen for utvikling av tjenester og arbeidsformer i egen organisasjon?

Du systematisk kan diskutere, evaluere og utveksle erfaringer fra praktisering av MI-metoden på egen arbeidsplass?



7) Hvordan vil du vurdere betydningen av veiledningen for effelkten av studiet? Utdyp svaret.

8) Er du interessert i å bli integrert i et formalisert MI-nettverk? *

9) Hvor fornøyd er du med studieopplegget mht *


11) Har du gode forslag til forbedringer av veiledningen?

Ja Nei Vet ikke

Lite

fornøyd 2 3 4Svært

fornøyd

Organisering av samlingene

Relevans av det faglige innholdet i samlingene

Kvalitet på faglig innhold i samlingene

Vekslingen mellom teori og praktisk trening/anvendelse av metoden

Fordeling mellom samlinger og selvstudier

Forelesninger på engelsk

Hvordan veiledningen foregår

Bruken av ClassFronter som kommunikasjonsverktøy



12) Har du tatt MI i bruk i egen praksis/i egen organisasjon? *

13) Har du tenkt å ta eksamen? *

Ja Nei

Ja Nei Vet ikke




Modulbasert følgeevaluering av HiNT-studiet; ”Motiverende Intervju...

Documents

Transcript of Modulbasert følgeevaluering av HiNT-studiet; ”Motiverende Intervju...