miljøteknologi i nord dokumenter...© Det Norske Veritas AS. All rights reserved 02 June 2009 Slide...

Miljøteknologiens mulighet

Tekna - Nordområdeseminar

Ole Øystein Aspholm og Axel Kelley14 mai 2009

© Det Norske Veritas AS. All rights reserved Slide 202 June 2009

Miljøteknologiens mulighet

Hva er miljøkravene for petroleumsvirksomhet i nordområdene?

Hvilke krav er oppfylt med dagens teknologi, og hvor er det mulighet for videre teknologiutvikling?

- Letefase- Produksjonsfase- Risikobetraktninger- Beredskap - Petroleumsrelatert skipstrafikk- Is områder


Utslippskilder til sjø

Hydraulikk oljeOperasjon av ventiler påBOP og andre sjøbunnsinnretninger

Hydraulikkolje

Organisk materialeBemannede installasjonerSanitærvann og matutslipp

GjengefettStigerør og foringsrørDiffuse utslipp (Gjengefett)

Vann og mindre mengder olje og kjemikalierÅpne og lukkede områder påinstallasjonen

Drensvann og bilge

Sjøvann, normalt klor og kobberTurbinerKjølevann

Mineraler

Oljerester

BoringBorekaks

Baritt

Bentonitt

Tung metaller

BoringBorevæske

Tung metaller

Radioaktive stoffer

Tilsatte kjemikalier

Vann

Mineraler

olje

ReservoarProdusertvann

Viktige komponeneterKildeUtslippstype


Utslipp knyttet til letefasen

Krav: Null utslipp av borekaks etter at topphullet er boret

- Tre forskjellige innfallsvinkler benyttet- Injeksjon- Ilandføring- Gjenbruk av borekaks

Krav: Null utslipp av borekaks i områder med svært sårbar bunnfauna (koraller, gytefelt).

- AGR Group har etablert en gjennomprøvd teknologi for oppsamling av mud og borekaks fra topphullet –Riserless Mud Recovery (RMR)


Riserless Mud Recovery RMR (AGR Group)


Slurryfisering og pumping til skip


Injeksjon av kaks


Utslipp knyttet til letefasenKorallrev i Barentshavet, 2006

Utslipp av kjemikalier fra petroleumsaktiviteter 2000-05 (OLF)

Mål: Null forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier

- Oppfylt for de fleste letebrønner siden gjenåpningen av Barentshavet

- Gjengefett har vært største utfordring

Krav: Null utslipp til sjø fra brønntesting

- Eksempler på anvendelig teknologi- Nedihullstesting- Produksjon/injeksjon- Tynnhullstesting- Oppsamling eller

injeksjon av oljefasen


Produksjonsfase

Krav: Det skal legges til grunn injeksjon, eventuelt annen teknologi som hindrer utslipp av produsert vann.

- Forutsetter i praksis injeksjon av produsert vann fra offshoreinstallasjoner.

Krav: Maksimalt 5 % driftsavvik på injeksjon, gjenværende produsert vann skal renses før utslipp:

- Oppnås allerede på enkelte felter i Norge

- Krever omfattende teknisk kontroll og oppfølging

- Det finnes teknologi som kan rense produsert vann før utslipp til sjø.

CTour renseprosess (over)

Epcon flotasjonsenhet (høyre)


Utslipp til luft

Det er ingen spesielle krav til nordområdene

Krav til gjennvinning av nmVOC- Løses ved å installere gjenvinningsanlegg på skytteltankere

NOx-avgift, CO2-avgift og kvotehandling- Nye krav til kvantifisering av CO2-utslipp fra 2008:

- Kvotehandelforskriften- GUM (International Guidelines for calculating and expressing uncertainty

in measurement)


Utslipp til luft - løsninger

Effektiv brønnboring- Noe fakling kan gi netto reduksjon av CO2-utslipp- Bruk av oljebasert mud og RMR for topphull

Energieffektivisering- lavNOx turbiner- dimensjonering av turbiner til å møte kraftbehov- Utnytting av varmegenerering fra turbinene

Landstrøm- Nasjonalt en god løsning da 98% av energien er fra vannkraft, - Utfordrene med lokalt begrenset energitilgang.

Kombinasjon landstrøm og gassturbiner offshore- En optimal løsning hvor varmegenerering fra turbinene kan utnyttes i

prosessering offshore.


Utslipp til luft fra marine innretninger

Ingen nasjonale krav

MARPOL er styrende pluss evt. Klassekrav

Utslipp kan begrenses yterligere- Bruk av kjølesystemer på motoren og

katalytisk konvertering. (NOX)- Bruk av gasskrubbere eller drivstoff

med lavt svovelinnhold. (SOX)

Lastesystemer- Vapour Return Systems er påkrevd for

bøyelasting (95 %)


Potensial for maritim teknologiutvikling

Posisjonering og navigeringssystemer- Posisjonering i is- Automatiserte trafikksentraler (AIS) og

dynamisk risikovurdering av skipsuhell.

Motor og fremdriftssystemer- Alternative drivstoff- Motoreffektivitet ved lave turtall og

lavsvovel drivstoff. - Teknologi for fjerning av SOX med for

eks. gasskrubbere kan forbedres

Rapportering- Liten grad av rapportering fra

skipstrafikk- Stort rom for forbedring både for

forsyningsfartøy og annen aktivitet.

Source: The Norwegian Coastal Administration


Risikostyring

Prob

abilit

yConsequence

Risk


Risikostyring

Ptil


Risikostyring

Risikostyring er en fundamental del av petroleumsvirksomheten og regelverket.

Teknologiutviklingen er med på åredusere risiko for store uhellsutslipp

Endringer i risikonivået som følge av teknologiske nyvinninger er ofte vanskelig å synliggjøre og kommunisere til omverdenen.

- Risiko oppfattes ofte kun som verst tenkelige konsekvenser, uavhengig av sannsynligheten for denne


Barrierer mot uhellsutslippKant som samler opp regnvann og eventuelt oljesøl, og hindrer det fra årenne på sjøen

Doble ventiler på systemer som kan gi lekkasje

Utblåsingssikringen stenges og hindrer strøm av olje og gass opp til riggen dersom trykket i brønnen uventet endrer seg.

Foringsrør av stål isolerer eventuelle mindre væskeforekomster fra brønnen og holder brønnveggen stabil.

Boreslam pumpes ned gjennom borestrengen, og holder trykket i reservoaret under kontroll og hindrer olje og gass i å trenge inn i brønnen. OLF


Barrierer mot uhellsutslippIngen formelle tilleggskrav for aktiviteter i nordområdene

Kontinuerlig fokus på tekniske systemer som kan forhindre uhellsutslipp

Viktig med teknologisk utvikling innen operasjonelle overvåknings- og målingssystemer for tidlig deteksjon av lekkasjer.


BeredskapKrav: Effekten av beredskapen mot akutt forurensning skal være minst like god som på andre deler av kontinentalsokkelen.

Oljevernberedskapen i vintersesongen lider av redusert sikt

Ising av utstyr er et problem som ikke er løst ennå.

Behov for forbedrede systemer (tekniske og operasjonelle) for kontinuerlig overvåkning av oljeflak i mørket under oljevernaksjoner.

Teknologibehov for oljeopprenskning i isbelagte områder

Kartbasert oljevernstyringsverktøy ActLog


Miljøovervåkning - kartlegging

Visuell kartlegging av havbunnen ved bruk av sonar og ROV-styrtvideo og foto

Overvåking av effekter i vannsøylen og sjøbunnen, utvikling av nye effektparametere (biomarkører)

Fjernovervåking og detektering av oljesøl

- Oljeradar- Satellittovervåkning


Menneske – Teknologi - Organisasjon

Operatører og myndigheter har høyt fokus på risikoreduserende tiltak pånorsk sokkel

Identifiserte tiltak, bl.a. gjennom PTILs Risikonivå på Norsk Sokkel er i stor grad operasjonelle og menneskelige faktorer:

- Kompetanse og erfaring- Forståelse og analyser- Vedlikehold- Prosedyrer

Teknologiutviklingen må suppleres med tilstrekkelig fokus på opplæring og sikker bruk av nevnte teknologi


Konklusjoner

De særskilte forutsetningene for petroleumsvirksomhet i Barentshavet kan oppfylles med dagens teknologi

Faktorer som styres av nasjonale mål og forpliktelser (for eksempel utslipp av klimagasser og NOX) kan like gjerne følges i nordområdene som lenger sør.

Fremdeles mulighet/potensial for teknologi som medfører reduksjon i utslipp, effektivisering av operasjoner og forbedret sikkerhetsnivå.

Teknologiutviklingen må samkjøres med menneskelig og operasjonell utvikling.

miljøteknologi i nord dokumenter...© Det Norske Veritas AS. All rights reserved 02 June 2009 Slide...

Documents

Transcript of miljøteknologi i nord dokumenter...© Det Norske Veritas AS. All rights reserved 02 June 2009 Slide...