2-11Årgang 30

- et tidsskrift fraForum for miljø og helse

Lukt og helses. 5-9

Barnehagemats. 10-11

Tilsyn med SFOs .15

Kan huset gi helse?s. 18-19

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN F

2 3

L E D E R- et tidsskrift fra

Forum for miljø og helse

Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefrem-mende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal ref lektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisa-sjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalis-tikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør:Kristian S. Aas

Redaksjonsgruppe:Svein Kvakland

Randi Helland StråtveitLine Angeloff

Line Aasli MoenAnn Kristin Ødegaard

Utgiver:Forum for miljø og helse

Svein KvaklandMolde kommuneRådhusplassen 16413 MOLDE

Telefon: 411 44 230E-post: fmh@fmh.no

Hjemmeside: www.fmh.no

Produksjon/trykk:Grafisk senter, Trondheim

kommune/Fagtrykk Trondheim AS Fra innholdet:

Lukt: Sjenanse eller helseskadelig? ............................................................... s. 5-9

Nasjonalt inneklimaprosjekt ........................................................................ s. 12-13

Miljø og transportplaner ....................................................................................s. 14

Utelukker ikke giftdumping ...............................................................................s. 17

Verdens byggproblemStore problemer med miljø og helse kan

spores tilbake til våre bygg. Inneklima,

oppvarming, materialbruk, ventilasjon,

trekk, matlaging, muggsopp, miljøgifter,

radon, legionella... De potensielle proble-

mene er mange. Vi oppholder oss det

meste av tiden innendørs, og store deler

av tekniske byggforskrifter, arbeidsmiljø-

regulering og HMS-arbeid tar nettopp for

seg de potensielle risikofaktorene ved

byggene vi oppholder oss i.

Men i dette nummeret av Miljø og

helse kommer en tankevekkende artikkel

fra Jan Vilhelm Bakke, som er en av de i

Norge som kan mye om disse problemene.

Her trekker han internasjonale linjer,

linjer som går helt til utviklingsland, der

forholdene mildt sagt er verre enn i Norge.

Årlig dør mer enn en million mennesker

av avgasser fra dårlige, ineffektive

varme- og matlagingsovner. 1,9 millioner

mennesker dør av urent drikkevann.

Basisfunksjonene i ethvert norsk kjøkken

er smitte- og luftveisinfiserende dødsfeller

i mange land.

Renere ovner til matlaging har de

senere årene blitt et satsingsområde

i in ternas jona l b is tand. USAs

utenriksminister Hillary Clinton fronter

for tiden et prosjekt i FN-regi om

rentbrennende ovner for matlaging.

Global Initiative for Clean Cookstoves

mener at nær 3 milliarder mennesker må

basere sin matlaging på ovner som utgjør

en helsefare. Det er et enormt tankekors

for oss i den rike delen av verden, som

med den største selvfølge skrur på rene

el- og gassovner når vi skal lage mat.

Shantiram Ghimire heter en nepalesisk

ovnsaktivist som besøkte Norge i vår. Nå

er han på utveksling i det vestafrikanske

landet Togo, finansiert av Fredskorpset.

Han har bygd tusenvis av rentbrennende

matlagingsovner i Nepal, og ønsker nå å

spre sitt ovnskonsept til andre deler av

den fattige verden. Ghimire har utdannet

nær 1000 ovnsbyggere i Nepal, og skal

nå fortsette å utdanne flere til å bygge

rentbrennende ovner i leire i Togo. I tillegg

til at ovnene er mer rentbrennende, er

også energieffektiviteten svært mye bedre

enn i tradisjonelle bål eller ovner.

Noen ganger er det nødvendig å se

hvilke utfordringer som eksisterer innen

miljø og helse i andre deler av verden.

Ikke for at vi skal lene oss tilbake og tenke

at det er så godt i Norge at vi ikke behøver

å gjøre noe, Bakkes artikkel understreker

også flere områder ting bør bli bedre på

her til lands. Men vi skal vite at vi har et

ansvar for å bidra til at flere kommer bort

fra helse- og miljøskadelig adferd som

i dag oppfattes som nødvendig. Godt,

systematisk arbeid med miljø og helse gir

folk bedre liv. I Norge, Europa og verden.

Det må vi huske midt i alle forordninger,

forskrifter, tilsyn, møter og diskusjoner.

Nettverkssamarbeid Miljørettet helsevern Støydag 5.9.2011Tekst: Rune Skatt, Bærum kommune

Miljørettet helsevern-nettverket i Akershus (www.baerum.kommune.no/mia) samles fire ganger i året for å utveksle erfaringer. Sommerhalvåret er høysesong for støysaker. Det var en ønske fra mange i nettverket med litt støyfaglig påfyll. Vi søkte samarbeid med Oslo-nettverket og Mjøs-nettverket og arrangerte støydag i Oslo 5. september.

Tema for støydagen var støy og helse, støy

i arealplanlegging, bygge- og anleggsstøy

og orienterende lydmålinger. Gunn-Marit

Aasvang fra Folkehelseinstituttet fortalte

om nytt om helsevirkninger av støy, hva vi

vet om virkninger av bygge- og anleggs-

støy, samt vurderingskriterier ved klager

på støy.

Støy i arealplanleggingLinda Nethus og Roar Askeland fra

Reguleringsavdelingen i Bærum kommune

ga et innblikk i tema støy i arealplanleg-

ging sett fra et planleggingsståsted: Hvor

i planprosessene må Miljørettet helse-

vern være på banen, og hvilke roller skal

Miljørettet helsevern innta? Miljørettet

helsevern er viktige tidlig i forbindelse

med en avklaring av om et prosjekt lar seg

gjennomføre. Så kan det være behov for

bistand for å definere behovet for utred-

ninger og krav til dokumentasjon. I siste

fase kan det være behov for at Miljørettet

helsevern vurderer det endelige forslaget

og de utredninger som er foretatt. Når det

gjaldt bygge- og anleggsstøy ble det uttrykt

skepsis til å ha konkrete grenseverdier for

bygge- og anleggsstøy i reguleringsbe-

stemmelser. Det ble diskutert om det er

planmyndigheten eller helsemyndigheten

som i en driftsperiode er mest hensikts-

messig instans å følge opp brudd/klager.

I diskusjonen var det flere som mente at

det som regel var helsemyndigheten som

hadde det beste regelverket for å følge opp

klagesaker, men at en eller annen form for

reguleringsbestemmelse om bygge- og

anleggsstøy likevel var viktig.

Riktig arealbruk nøkkelenMarit Lillesveen fra Fylkesmannen i Oslo

og Akershus ga et innblikk i fylkesmannens

rolle i støy i arealplanlegging. Hun benyttet

anledningen til å si noe om at fylkesmannen

jobber med en ny policy på flere områder,

blant annet støy. Fylkesmannen mener

at ved riktig arealbruk kan støy fore-

bygges. Dette er særlig viktig i arbeidet

med kommuneplanens arealdel. De følger

opp forskrifter, mål og retningslinjer, og vil

forsøke å fokusere mer enn tidligere på

å ha en veiledende rolle overfor kommu-

nene. Det er sendt et såkalt forventnings-

brev til kommunene i Oslo og Akershus

når det gjelder kommunal planlegging.

Fylkesmannen har bl.a. forventninger til

at støy forebygges på et tidlig stadium i

arealsaker.

BoligcaseArild Øien fra Oppegård kommune presen-

terte et boligbyggings-case fra Kolbotn

sentrum og det ble en god diskusjon

omkring reguleringsbestemmelser om

støy, støysoner og støyutredninger. Det

er helt sentralt at kommunene utarbeider

kommuneplanbestemmelser for støy. Disse

vil være førende både for områder som

ikke er regulert og som skal reguleres. Det

kom frem at støyretningslinjen T-1442 er

til revisjon i Klif. Forhåpentligvis blir den

oversendt Miljøverndepartementet i løpet

av høsten.

Prognoser viktigSigurd Solberg i Kilde Akustikk (Sweco fra

5.9.11) ledet bolken siste del av støydagen

som omhandlet bygge- og anleggsstøy

og orienterende lydmålinger. Solberg har

ført revisjonen av kap. 4 om bygge- og

anleggstøy i T-1442 i pennen og fortalte

om de viktigste forslagene til forenklinger.

De viktigste momentene er prognoser og

kommunikasjonen med naboer. Bygge- og

anleggsstøy kan beregnes på forhånd. Still

krav om støyprognoser i reguleringsbe-

stemmelser der dette er hensiktsmessig

og sørg for at den foreligger så tidlig som

mulig. Prognosene er utgangspunktet for

mulige avbøtende tiltak i anleggsfasen og

kan tas inn i kontrakter mellom byggherre,

entreprenør og underentreprenører. En

støyprognose vil gjøre at det er mindre

behov for lydmålinger under anleggsfasen.

Anleggsstøy har et større potensiale til å

forstyrre enn veitrafikkstøy. Kommunikasjon

med naboene og det at naboene føler at

de blir tatt på alvor er sentralt. Ved god

varsling og ved å gi naboer en viss grad

av kontroll øker deres toleranse for støy.

4 5

RidesenterstøyStåle Grøthe fra bydel Bjerke ga et innblikk

i anleggsstøy-caset Årvoll ridesenter. En

2-årig utbygging med store støyutfordringer

og en nabobebyggelse som tidlig var imot

hele prosjektet. Reguleringsplanen inne-

holdt føringer for bygge- og anleggsstøy.

I tillegg har helsemyndigheten vært inne

og gitt forhåndsgodkjenning på vilkår etter

støyforskriften for Oslo by. Her kom man

blant annet inn i problematikken rundt

dette med om det er planmyndigheten

eller helsemyndigheten som skal følge

opp saken.

Det kan ofte være en fordel i større

utbyggingssaker å kunne gi en forhånds-

godkjenning av støyende arbeider selv om

den praktiske håndhevingen av anleggs-

støy i dagperioden ofte er begrenset. Oslo

kommune gjør dette med hjemmel i støy-

forskriften. Spørsmålet ble stilt om det

ikke bare var Oslo hvor dette var mulig. Er

det mulig for andre kommuner å benytte

hjemmelen i §9a om støy i forskrift om

miljørettet helsevern? For å si noe om hva

som er helsemessig ulempe eller over-

skrider helsemessig forsvarlig nivå, kan

Oslo kommunes støyforskrift eller støyret-

ningslinjen benyttes som retningsgivende.

Behov for påfyllFør siste bolk på programmet, orienterende

lydmålinger, stilte Sigurd Solberg spørsmål

om miljørettet helsevern fortsatt skal måle

støy. Han besvarte selv spørsmålet med et

ja, men at vi samtidig måtte være forsiktige

og klar over hvor vi måler og hva det er vi

måler. Orienterende målinger skal være

et grunnlag for eventuelt å gå videre med

mer kostnadskrevende målinger som skal

holde i en rettsak.

Med cirka 50 deltakere er det tydelig

at støy er et arbeidsområde som mange

hadde behov for påfyll på. En stor takk

til alle som bidro til en vellykket støydag.

Presentasjoner og case er tilgjengelig på

www.baerum.kommune.no/stoydag

Lukt, sjenanse eller helseskade?Tekst: Karina Ødegård, www.lukt.no

Skrevet etter et innlegg på Forum for miljø og helses årskonferanse i Ålesund 2011

Sammenlignet med mange dyr har

mennesker en svært redusert luktesans,

og når vi beveger oss rundt i verden er

det i hovedsak ved å bruke syn, hørsel

og vår evne til å føle relativ temperatur

og trykk mot huden. Luktesansen vår

er likevel en svært viktig støttesans.

For eksempel er luktesansen en svært

viktig del av vår opplevelse av mat, da

aromaen som frigjøres når vi tygger maten

i munnen sanses gjennom vår luktesans.

Luktesansen kan sette en sinnsstemning

ved at den gir oss glede gjennom gode

lukter. Mange setter for eksempel stor

pris på lukten av nykvernet, ferskbrent

kaffe, eller lukten av nystekte boller. Men

også dårlige lukter setter en stemning, og

en dårlig stemning kan over tid påvirke

helsen vår. Lukt kan derfor også være å

anse som forurensning, og en bedrift som

avgir lukter kan pålegges krav i forhold til

utslipp av lukt.

Luktesansen er, på lik linje med vår

smaksans, en kjemisk sans. Der vi gjennom

smaksansen sanser kvaliteter i vårt spytt-

sekret, som for eksempel salt, søtt, surt

eller bittert, som oftest frigjort gjennom mat

og drikke, sanser vi gjennom luktesansen

kvaliteter ved molekyler i luften. Disse

kvalitetene er gjerne knyttet til assosia-

sjoner, og når vi karakteriserer lukt, er det

gjerne gjennom sammenligninger. Vi kan

for eksempel sammenligne en lukt med

assosiasjoner til peppermynte, vannmelon,

sitron, granbar, utedo eller råttent egg.

Disse assosiasjonene har ofte en emosjo-

nell komponent. For eksempel vil mange

oppleve vannmelon som en god lukt. Av

samme grunn er det blitt altfor vanlig å

bruke lukten av sitron, gran eller blomster

for å friske opp luften i et toalettrom. Lukten

av utedo kan i lave doser, for enkelte, gi

assosiasjoner til varme deilige somre på

hytta ved sjøen, mens for andre gir den

kun assosiasjoner til det lukten egentlig

stammer fra. Råtne egg er ubehagelig for

alle mennesker, og dette skyldes nok at

denne lukten varsler at «dette er uspiselig»,

og evolusjonsmessig kan en tenke seg at

vi som art lærte oss dette lenge før vi ble

mennesker og at sammenhengen mellom

råtten og syk derved er nedarvet. Dette er

her en påstand og uansett ikke et viktig

poeng. Det er likevel ikke utenkelig at det

å være omgitt av det som oppleves som

dårlige lukter gir oss dårlige assosiasjoner,

og også assosiasjoner til dårlig mat, råtten

mat, ekskrementer og andre ting som vi

ville blitt syke av om vi forsøkte å spise det.

Lukten av råttent egg er en av luktene som oppfattes ubehagelig av alle mennesker. (Foto: valerie Everett/Flickr.com)

Luktesansen vår er i hovedsak knyttet til

en samling spesialiserte celler øverst i

nesehulen. Luktende gassmolekyler som

passerer over disse utløser et nervesignal

som går rett inn i de primitive deler av vår

hjerne. Vi vil derfor ofte kunne oppleve

at en lukt kan utløse en assosiasjon eller

følelse før vi har bevisst registrert at vi har

sanset en spesifikk lukt. Rent kommuni-

Dårlige lukter setter en stemning, og en dårlig stemning kan over tid påvirke helsen vår. (Foto: Brian Fitzgerald/Flickr.com)

Støy i arealplanlegging er et vitkig tema for Bærum kommune, som har flere store veier gjennom kommunen. (Foto: Alexander Ottesen/Flickr.com)

6 7

kasjonsmessig kan dette være uheldig,

da vi kan tendere til å kommunisere en

dårlig lukt på en avvisende, aggressiv eller

konfronterende måte.

Faktorer som påvirker effekten av luktDet er mange faktorer som påvirker en lukts

innflytelse. Disse er ikke uavhengige av

hverandre, men kan likevel sammenfattes i

ordet FIVOL (frekvens, intensitet, varighet,

opplevelse og lokalisering).

FrekvensFrekvensen er et mål på hvor ofte et individ

eksponeres for en lukt, for eksempel i sitt

bomiljø. Ofte vil en lukt oppleves som mer

sjenerende med økende eksponeringsfre-

kvens. Denne er avhengig av egenskaper

ved luktkilden, meteorologiske forhold,

avstand mellom eksponert individ og kilden,

samt topografi. Rent generelt vil den være

størst i retning av dominerende vindretning,

spesielt når det er stabilt vær med lite vind.

I Norge ser vi også at lukt fra bakkenære

kilder ved lite vind følger terrenget, slik

vann renner i en bekk. Når det stilles krav

til lukt fra en industribedrift, stilles dette

kravet i økende grad i forhold til frekvens.

For eksempel kan kravet bestå i at en gitt

luktkonsentrasjon ikke skal overskrides i

99 prosent av et definert tidsrom.

IntensitetResponsen et individ får til en lukt er

direkte relatert til opplevd intensitet. Den

opplevde intensiteten er en sanset størrelse

og påvirkes av blandingen av luktende

stoffer. Dette er komplekst, med mange

kombinasjonseffekter og lave konsentra-

sjoner, og kjemiske eller fysiske målinger

er svært dyrt og knapt mulig. Den forstyr-

rende effekten av luktforbindelser er videre

påvirket av subjektive faktorer og den

enkeltes følsomhet. Dette medfører at

andre tilnærminger benyttes for lukt enn

for andre luftforurensninger.

Det er gjennomført mye forskning for å

danne en basis for å kvantifisere luktstyrke,

deriblant utvikling av teknikker for måling av

lukt, kjent som olfaktometri. Gjennom dette

arbeidet er det generelt anerkjent at lukt

først bør måles objektivt og reproduserbart

før det effektivt kan reguleres gjennom

kvantitative størrelser. Den vanligste tilnær-

mingen er ved å bestemme hvor mye en

lukt må fortynnes før den er på luktterskel-

nivå. Terskelnivået er det nivået der en

Produksjon av sulfatcellulose er grunnen til den mest kjente norske industriluktforurensningen, Mosselukta. Enda utslippene er redusert fra 531 mg/Nm3 i 1984 til 1,6 mg/Nm3 sulfat i 2003, kan lukta fortsatt kjennes ved ugunstige værforhold. (Foto: Kim Marius Flakstad/Flickr.com)

lukt såvidt kan fornemmes av 50 prosent

av en populasjon - eller mer sannsynlig;

en gruppe mennesker som antas å repre-

sentere eller kan korreleres til en popula-

sjon. Jo mer en lukt må fortynnes, desto

høyere er luktkonsentrasjonen. I Europa er

denne målingen standardisert (EN 13725)

og det stilles i denne standarden krav til

oppfølging og utvelgelse av luktpanelister

og hvordan utstyret som brukes i målingen

skal være utformet. N-butanol brukes som

referanseforbindelse og 123 µg/m3 med

n-butanol (terskelverdi) tilsvarer 1 euro-

peisk luktenhet (OUE/m3). En lukt på 500

OUE/m3 må fortynnes 500 ganger for å

nå terskelverdi på 1 OUE/m3. En annen

metodikk som benyttes er bruk av intensi-

tetskalaer. Intensiteten til en lukt sammen-

lignes med en serie referanseintensiteter,

som består av forskjellige konsentrasjoner

av en referanseforbindelse. Et alternativ

kan være at lukten rangeres i en kategori.

(For eksempel 0=ikke kjennbar, 1=veldig

svak, 3=tydelig, 4=sterk, 5=veldig sterk,

6=ekstremt sterk.)

I Norge har vi til nå ikke hatt entydige

krav til lukt og i krav til bedrifter er det enten

ikke satt noen krav, det er satt krav til at lukt

«ikke skal være til sjenanse», eller det er

satt et krav basert på danske retningslinjer.

Kravet er da gjerne at luktimmisjonen,

altså eksponeringen, ikke skal overstige

5 OUE/m3, angitt som maksimal månedlig

99 prosents timefraktil av maksimal

minuttmiddel. Altså en kombinasjon av

frekvens og nivå. Det er sannsynlig at

denne ordlyden vil forenkles i kommende

retningslinjer fra Klima og forurensnings-

direktoratet (Klif).

VarighetVarigheten til en lukt refererer til hvor lenge

en lukt oppleves. Den kan oppleves i korte

støt med lange eller korte mellomrom, eller

oppleves som tilstedeværende over lengre

perioder. Lengre varighet kan medføre at

individer som eksponeres for lukten endrer

sine aktiviteter eller planer. En luktepisode

av kort varighet kan være forstyrrende,

men likevel ikke av lang nok varighet til at

aktiviteter eller planer endres. Det er rimelig

å anta at en rekke korte luktepisoder som

dekker et visst antall timer ikke vil ha den

samme effekten som det samme antall

timer med samme lukt kontinuerlig. Eller

en lukt med høy intensitet opplevd over

en kort periode vil ikke ha den samme

effekten som samme lukt i lav intensitet

over en lang periode. Sammenhengen

her er likevel ikke fullt ut forstått og den

må nok også forstås i sammenheng med

frekvens og intensitet. Varighet er derfor

normalt ikke hensyntatt ved regulering av

lukt, annet enn som samlet antall timer

med lukt over en gitt periode.

OpplevelseOpplevelsen av eller «hissigheten» til en

lukt, kalles gjerne for hedonisk tone og er

På søppelfyllinger er lukten av søppel akseptert. Likevel vil lukten anses som uønsket nær boligområder og friluftsområder. (Foto: D’Arcy Norman/Flickr.com)

8 9

en subjektiv gradering av hvor god eller

vond en lukt oppleves. Det er enkelt å

tenke seg at lukter som oppleves som

vonde også oppleves som mer forstyr-

rende enn lukter som oppleves som gode.

De fleste metoder for å kvantifisere en

lukts hedoniske tone innebærer bruk av

en form for numerisk skala. Mye brukt er

en 21-punkters skala, der +10 er svært

god, 0 er nøytral og −10 er svært vond.

Det er verdt å merke seg at denne skale-

ringen er svært individuell og basert på

den enkeltes følelser, overbevisninger,

minner, livserfaring og følsomhet. Nyttig

tilleggsinformasjon til hedonisk tone for å

beskrive opplevelsen er hva den enkelte

assosierer med lukten, det vil si luktens

karakter. Typiske assosieringer kan være

ord som «søppel», «søtt», «surt», «råtne

egg», «bæsj» etc. En slik karakterisering

kan være nyttig for å finne kilden til en lukt.

LokalitetLokaliteten der en lukt kan kjennes er

også en viktig faktor i forhold til hvorvidt en

lukt vil få uønskede effekter. Et sted med

bakgrunnslukter vil kanskje være mindre

sårbare for nye luktkilder. Det er uansett

generelt en høyere toleranse for lukter på

et industriområde enn i et boligområde.

Lukt av søppel på en fyllplass er akseptert.

Lukt fra gjødsel i et landbruksområde og

lukt fra råtten tang langs kysten anses

som normalt eller noe det ikke kan klages

på. Lukt fra aktiviteter som avløpsrensing,

kompostering, avfallsbehandling og indus-

triell produksjon vil derimot anses som

uønskede i bo- og friluftsområder og kan

påvirke menneskers adferd i disse områ-

dene. For eksempel kan de oppleve det

som om de ikke kan sove med åpent vindu

om natten, eller at det ikke er mulig å grille

eller nyte den deilige ettermiddagsolen. En

lukts lokalisering i forhold til arealbruk er

således en viktig faktor i forhold til hvordan

lukten tåles.

Effekt på helseDet er åpenbart mange faktorer som

påvirker hvordan vi opplever en lukt, og

mange som lever nær ubehagelige lukt-

kilder opparbeider svært negative assosia-

sjoner til lukten og at dette påvirker trivselen

er det vanskelig å sette spørsmålstegn ved.

En svensk review-undersøkelse, publi-

sert i 2004, så nærmere på hvordan lukt

fra dyreproduksjon påvirker velbefin-

nende og helse. Det ble påvist en større

frekvens av respiratoriske og stressrela-

terte symptomer i nærheten av anlegg

med dyreproduksjon. Dette kan muligens

forklares med luktubehag, men støv og/

eller avgasser fra produksjonen alene eller

i synergi med lukt kan også være årsak.

Enkelte kjemiske forbindelser, slik som

hydrogensulfid og ammoniakk kan være

medvirkende til symptomene utover at de

lukter. Andre stoffer, som kan ha symp-

tomer tilsvarende de som var rapportert,

var også funnet i små konsentrasjoner i

flere av undersøkelsene.

I en tysk undersøkelse publisert i 2009

ble rundt 2500 mennesker som bodde i ett

av seks områder med lukt fra industri (ca.

1500) eller ett av elleve områder med lukt

fra dyrehold (ca. 1000) intervjuet. Hensikten

var å undersøke sammenhengen mellom

hedonisk tone og luktstyrke (opplevd

intensitet) i forhold til rapportering av

symptomer. Det ble funnet at symptomer

er sterkt påvirket av hedonisk tone, det

vil si hvor vond lukten oppleves. Det ble

ikke påvist en tilsvarende sammenheng

med intensitet. Det ble videre funnet at

symptomrapportering i all hovedsak var

korrelert med luktubehag.

Nylig ble det publisert en finsk under-

søkelse der graden av ubehag og fysiske

symptomer blant beboere nær anlegg

for avfallsbehandling ble undersøkt.

Utgangspunktet var områder rundt totalt

fem store anlegg for kompostering. I over-

kant av 1100 personer innenfor 5 km fra

anleggene ble intervjuet over telefon, og

de ble blant annet spurt om luktekspone-

ring og symptomer gjennom de siste 12

måneder. Symptomer ble analysert i forhold

til avstand til anleggene og i forhold til

opplevd lukteksponering. De som rappor-

terte at de følte seg plaget av lukt, rappor-

terte også om flere symptomer, deriblant

kortpustethet, øyeirritasjon, heshet/tørr

munn, tannpine, uvanlig trøtthet, feber,

hodepine og muskulære smerter. Det

var likevel ingen klar sammenheng med

avstand til anleggene, noe som også kan

skyldes at anleggene tross likheter også

er forskjellige. Studien viser at det er en

klarere sammenheng mellom opplevd

luktubehag og symptomer enn mellom

faktisk lukteksponering og symptomer.

Det er flere teorier på hvordan luktu-

behag kan gi helseeffekter. Tre av disse

vil kort belyses her, og kan for enkelhets

skyld kalles «SAP», «SLAP» og «SPIN».

«SAP»-teorien er også kjent som

«totalbyrde»-teorien. På et gitt tidspunkt vil

summen av fysisk og kjemisk eksponering

samt psykologisk stress krysse en grense,

og individets energi «tappes ut» gjennom

disse forskjellige stressutfordringene. Dette

igjen medfører en respons i immunsys-

temet, som igjen kan gi forskjellige symp-

tomer. Det er vist at vonde lukter kan gi

Lukt kan påvirke både trivsel og helse. (Foto: Sira Hanchana/Flickr.com)

dårlig humør, og det er videre vist at dårlig

humør har en effekt på immunsystemet.

«SLAP»-teorien er også kjent som

«kondisjonerings»-teorien. Etter en viss

eksponering blir kroppen kondisjonert til

å respondere til et visst stimuli gjennom

symptomer. Det antas at denne kondisjo-

neringen har sin bakgrunn i den sterke

bindingen mellom lukter og hukommelse.

Hvis en person gjentakende ganger tapper

deg på skulderen med fingeren for så å

gi deg en real klask i ansiktet når du snur

deg, vil du med sannsynlighet utvikle en

kondisjonert respons når noen tapper deg

på skulderen. Responsen kan bestå i angst,

som senere kan utvikle seg til søvnløshet,

urolig mage, hodepine og lignende forår-

saket av frykten for når noen vil tappe deg

på skulderen igjen og kanskje gi deg en

klask i ansiktet.

«SPIN»-teorien er kjent som «elektro-

kjemisk respons»-teori. Denne teorien

er relatert til nervesignalenes baner eller

forskjellige nevrotransmitteres respons. En

forsker har valgt å kalle denne elektrokje-

miske responsen for «olfaktorisk demens».

Det olfaktoriske systemet sender signaler

til hjernen hvor de prosesseres og deretter

sendes ut igjen i kroppen. Disse signa-

lene kan bli «feil»-sendt. For eksempel

vil feilsendte signaler til hypothalamus og

hypofysen påvirke det endokrine systemet

og derved påvirke hormonbalansen. Vi

kan forestille oss at disse effektene kan

påvirke immunforsvaret til å gi en respons,

som leder til symptomer. Disse feilsendte

signalene setter kroppens fysiologi i en

spiral av forvirring.

Disse tre teoriene har mange likheter.

Det kan også være at de overlapper

hverandre og på hver sin måte spiller en

rolle i hvordan lukt kan gi helseeffekter.

Mekanismene for hvordan dette skjer er

nok ikke helt ut forstått, men det synes

klart at luktubehag, altså opplevelsen av å

bli plaget av lukt, har en negativ effekt på

vår helse og det kan vise seg som fysiske

symptomer. Så lukt kan så absolutt være til

sjenanse. Å si kategorisk at luktubehag gir

helseskade kan likevel være å trekke det

noe langt. Det kan derfor være på sin plass

å avslutte med WHO’s definisjon på helse:

Helse er «en tilstand av komplett fysisk,

psykisk og sosialt velvære og ikke bare

fravær av sykdom eller lyte».

ReferanserInnholdet i denne artikkelen er blant annet

basert på følgende kilder:

• Aatamila, M., Verkasalo, P. K.,

Korhonen, M. J., Suominen, A.

L., Hirvonen, M., Viluksela, M. K.,

& Nevalainen, A. (2011). Odour

annoyance and physical symptoms

among residents living near waste

treatment centres. Environmental

Research, 111(1), 164-170.

• McGinley, M. A., & McGinley, C.

M. (1999). The gray line between

odour nuisance and health effects.

Proceedings of Air and Waste

Management Association 92nd

Annual Meeting and Exhibition St.

Louis, Mo: 20-24 June 1999.

• Nicell, J. A. (2009). Assessment

and regulation of odour impacts.

Atmospheric Environment, 43(1),

196-206.

• Nimmermark, S. (2004). Odour

influence on well-being and health

with specific focus on animal

production emissions. Ann Agric

Environ Med, 11, 163-173.

• Sucker, K., Both, R., & Winneke, G.

(2009). Review of adverse health

effects of odours in field studies.

Water Science and Technology,

59(7), 1281-1289.

Annonsér i

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer

Send e-post til fmh@fmh.nofor annonser i tidsskriftet

10 11

Kontroll med matservering i barnehager og skolefritidsordninger.Tekst: Marte Berg Wahlgren

Mattilsynet, Distriktskontoret for Hammerfest har i perioden august 2010 til april 2011 hatt et tilsynsprosjekt rettet mot barnehager og skolefritidsordninger. I denne artikkelen kan du lese om hvilke punkter som ble vektlagt ved inspeksjonene, og hvilke erfaringer og oppdagelser Mattilsynet gjorde.

Mattilsynet fører tilsyn med virksomheter

som serverer mat for å kontrollere at de

ivaretar mattryggheten gjennom sine

system. En viktig del av arbeidet er også å

veilede og kommunisere med virksomheter

som barnehager og skolefritidsordninger.

Mål med prosjektetMålet med prosjektet var å få et helhetlig

bilde av tilstanden i distriktets barnehager

og skolefritidsordninger i tillegg til å se til

at virksomhetene har god kontroll med

maten som serveres til barn.

Barn er ekstra sårbare i forhold til

matforgiftning på grunn av at de ikke

tåler væsketap like godt som voksne. Et

eksempel på smitte som kan være farlig

er bakterien E. coli. Det er en bakterie

som normalt finnes i tarmen hos dyr og

mennesker. Bakteriene er vanligvis ufarlige,

men noen varianter kan feste seg i tarmen

hos mennesker og danne giftstoff. På den

måten kan de føre til en alvorlig tarminfek-

sjon. I noen tilfeller kan det også oppstå en

alvorlig følgesykdom (hemolytisk uremisk

syndrom, HUS) med påfølgende nyresvikt.

Barn er spesielt utsatt for sykdom. Ved

god kunnskap om hygiene og trygg mat

vil barnehagene og skolefritidsordningene

kunne unngå at barn blir smittet hos dem.

Inspektørene utførte tilsyn ut fra en

sjekkliste med utvalgte kontrollpunkter

for å sikre lik behandling av virksom-

hetene, samt et målrettet og effektivt

tilsyn. Følgende punkter ble vurdert til

å være de mest kritiske i barnehager og

skolefritidsordninger:

Sårbare grupperMattilsynet ønsket å sjekke om de ansatte

hadde god kompetanse angående matal-

lergi og matintoleranse. Herunder evne

til å vurdere hvilke produkter som inne-

holder allergener og hvordan man produ-

serer mat uten fare for kryssforurensning.

Resultatene viste at de hadde gode rutiner

for å vurdere produkter, ingredienser og

produksjon av mat til barn med matallergi

og matintoleranse. Det virker som om

virksomhetene har et godt samarbeid med

foreldre og helsepersonell.

Generell hygiene på kjøkkenet Det stilles krav til at virksomhetene har

rutiner som sikrer tilfredsstillende hygiene

på områder hvor det produseres mat.

Slurv med renhold på kjøkkenet er en av

de vanligste årsakene til matforgiftning,

sammen med utilstrekkelig oppvarming

eller for sen nedkjøling av mat og lagring

av mat ved for høy kjøletemperatur. De

fleste virksomhetene hadde god kontroll

med hygienen på kjøkkenet.

Personlig hygiene og håndvaskMange barnehager og skolefritidsord-

ninger fikk pålegg om å installere berø-

ringsfritt armatur ved håndvaskpunktet

på kjøkkenet. Dette for å redusere faren

for forurensning fra hendene til maten.

God håndhygiene er et av de mest effek-

tive tiltak for å hindre smittespredning

og dermed forebygge sykdomsutbrudd

forårsaket av mat.

Det ble også stilt krav til gode rutiner

angående sykdom hos personalet. Det

er viktig at de ansatte har kunnskap om

smittefaren når de selv er eller har vært

syke. Mange virksomheter manglet rutine

for personlig hygiene.

TemperaturerHvilken temperatur maten holder er viktig

både ved produksjon og lagring av mat. Mat

i kjøleskap skal holdes ved +4grader eller

kaldere, og mat i fryseboks skal holdes ved

-18 grader eller kaldere. God temperatur-

styring er viktig for å hindre oppformering

av bakterier.

Maten må varmes opp til over 60 grader

for å stoppe vekst av bakterier, og det er

også viktig at maten ikke står lenge til

nedkjøling i romtemperatur før den settes

i kjøleskap.

Virksomhetene må ha kontroll på tempe-

raturene ved at de ansatte registrerer

temperaturene og kjenner til temperatur-

kravene ved oppbevaring og produksjon

av mat.

Mange av virksomhetene hadde dårlig

kontroll med temperaturstyring. Kunnskap

om riktige temperaturer ved nedkjøling og

oppvarming av mat var også mangelfull.

Internkontroll og fareanalyse og kritiske styringspunker basert på HACCP- prinsippene. Virksomhetene som serverer varm mat

må ha internkontroll (IK-mat). Mattilsynet

avdekket mange mangler ved internkon-

trollsystemene som skal sikre at virk-

somhetene overholder krav satt i lover

og forskrifter, og bidra til at maten som

serveres er helsemessig trygg.

Det var et fåtall av virksomhetene som

hadde utført fareanalyse og kritiske

styringspunkter basert på HACCP- prinsip-

pene. En slik analyse er et viktig verktøy for

virksomheten for å se hvor man burde rette

fokus for å sikre at maten som serveres

er trygg.

OpplæringVirksomhetene må sikre at de ansatte får

tilstrekkelig opplæring i hygiene og matt-

rygghet. De fleste virksomhetene hadde

for dårlige skriftlige rutiner når det gjelder

opplæring av ansatte i denne sammen-

hengen. Det er viktig at de har rutine for hva

en ansatt må kunne for å sikre helsemessig

trygg mat, og at fokus under opplæring

rettes mer mot hygiene og mat selv om ikke

matlaging er den ansattes hovedoppgave.

Ikke god nok kontrollProsjektet viste at barnehagene og skolefri-

tidsordningene ikke hadde god nok kontroll

med maten de serverte til barn. Alle avvik

er nå lukket, og virksomhetene har en god

forutsetning for å servere trygg mat. Dette

hvis internkontrollsystemet utøves.

Prosjektet har satt fokus på at maten

som serveres i barnehagene og skolefri-

tidsordningene skal være trygg å spise.

Mattilsynet fikk mange gode tilbakemel-

dinger fra de ansatte i virksomhetene i

etterkant av prosjektet. Tilbakemeldingene

gikk ut på at prosjektet hadde vært lærerikt

for dem og at fokus nå var rettet mer mot

mattrygghet.

Sluttrapporten til prosjektet er tilgjengelig

på www.mattilsynet.no med tittelen For

dårlig kontroll med matservering i barne-

hager og skolefritidsordninger.

Aktuelt regelverk finnes på www.lovdata.no:

• Matloven

• Næringsmiddelhygieneforskriften

• Forskrift om internkontroll for å

oppfylle næringsmiddellovgivningen

Matsikkerheten i barnehage og SFO er ikke alltid ivaretatt. Bildet er tatt på det som likevel må være en av de sikrere tilstelningene, Fis-kesprell arrangert av Fiskeri- og kystdepartementet på Benterud barnehage i Lørenskog. (Foto: Fiskeri- og kystdepartementet)

12 13

Arbeidstilsynets nasjonale prosjekt på inneklimaInneklima i offentlige bygg Det nasjonale prosjektet ”Inneklima i

offentlige bygg” er en videreføring av det

nasjonale prosjektet ”Med skolen som

arbeidsplass” (undervisningsprosjektet)

som var rettet mot offentlige og private

grunnskoler samt videregående skoler, i

perioden 2008-2011. Vi vil fortsette med

tilsyn på skoler i 2011, mens det vil bli

vurdert tilsyn i andre offentlige bygg i 2012.

Undervisningsprosjektet hadde fokus på

inneklima som en del av prosjektet, mens

hovedfokus var på organisatorisk og psyko-

sosialt arbeidsmiljø. I 2009 og 2010 ble

temaet vedrørende inneklima kun rettet

mot skoleeiers systemer.

Hvorfor inneklimaprosjekt?Dårlig inneklima kan være årsak både til

utvikling og forverring av astma, allergi

og annen overfølsomhet. Undersøkelser

indikerer at opp mot halvparten av skolene

ikke oppfyller de anbefalte normer til inne-

luftkvalitet som er gitt av norske myndig-

heter basert på nasjonale risikovurde-

ringer. Skolene og øvrig kommunal/

offentlig bygningsmasse lider i stor grad

av mangel på systematikk i oppfølging

av forvaltning, drift, vedlikehold (FDV)

og oppfølging av inneklima.

Etter Arbeidstilsynets postale tilsyn

med tema inneklima i 2009 ble det gitt

169 pålegg til 111 kommuner. Over halv-

parten av kommunene fikk pålegg om å

forbedre sine systemer for helse, miljø og

sikkerhet (HMS) med hensyn til inneklima

og forvaltning, drift og vedlikehold (FDV)

i skolebygninger. 1 2010 ble det gjen-

nomført fysiske tilsyn ved 50 kommuner

med fokus på skoleeieres systemer for

HMS og FDV. 33 av disse tilsynene førte

til pålegg om å forbedre systemene for

HMS med hensyn til inneklima og FDV i

skolebygningene. Det vil si,- det var kun

en tredel av kommunene som hadde gode

systemer for å sikre et godt inneklima. De

resterende to tredeler av kommunene fikk

pålegg om forbedringer av sitt systematiske

HMS- og FDV-arbeid. Det er uakseptabelt

at så mye som to tredeler av skoleeierne

som ble besøkt i 2010 fortsatt mangler gode

systemer. Arbeidstilsynet vil derfor følge

opp kommunale skoler i 2011 gjennom

prosjektet NP1152 ”Inneklima i offentlige

bygg”.

Mer systematisk jobbingEffektmålet for ”Inneklima i offentlige bygg”

er at innen utløpet av prosjektperioden

skal alle besøkte virksomheter og eiere

bygninger være satt i bedre stand til å jobbe

systematisk for å forebygge helseskadelige

arbeidsbelastninger forårsaket av dårlig

inneklima. Effektmålet er veldig likt for de to

prosjektene ”Med skolen som arbeidsplass”

og ”Inneklima i offentlige bygg”.

Hovedfokus vil fortsatt være på system-

nivå i kommunene med Rådmannen som

ansvarlig, men i tillegg skal det føres tilsyn

i enkeltskoler for å undersøke om det er

samsvar mellom de sentrale systemene

og funn lokalt. Gode systemer og rutiner

i kommunen vil ha betydning for all den

kommunale bygningsmassen. Et godt inne-

klima vil være forebyggende i forhold til

helseplager og sykefravær både for lærere

og elever.

Arbeidstilsynet vil vurdere offentlige

syke- og pleieinstitusjoner/helseforetak

som nye mulige tilsynsobjekter for 2012.

Arbeidstilsynet vil samarbeide med

Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet

i dette prosjektet. I referansegruppen

To tredeler av de kontrollerte skoleeierne manglet i 2010 gode systemer. Tilsynene fortset-ter. (Illustrasjonsfoto: Kathy Cassidy/Flickr.com)

til prosjektet er partene i arbeidslivet

representert.

Tema som vil bli tatt opp ved tilsynene:

Kommune(Skoleeier)

• Overordnet vedlikeholdsstrategi og

vedlikeholdsplan for skolene

• Rutine for gjennomføring av

kartlegginger

• Rutine for gjennomføring av

risikovurderinger

• Rutine for periodisk renhold

• Rutine for melding og oppfølging av

avvik

• Rutine for sanering av fukt

• Godkjente skoler etter forskrift om

Miljørettet helsevern i barnehager og

skoler mv.

• Tilknyting og bruk av BHT

Den enkelte skole

• Kjennskap til vedlikeholdsplanen for

skolen (medvirket?)

• Dokumentert vedlikehold

ventilasjonsanlegg

• Kartlegginger av inneklima (verne-

runde/ målinger etc.)

• Risikovurdering / oppfølging

• Renhold

• Meldte avvik

• Tidligere rapporter fra MHV/BHT

• Godkjent skole etter forskrift om

Miljørettet helsevern i barnehager og

skoler mv?

• Bruk av BHT

Tilsyn med 55 kommuner i årArbeidstilsynet planlegger i år å føre tilsyn med 55 kommuner. Det gjelder kommuner (skoleiere) som ikke hadde tilsyn i 2009 og 2010. Arbeidstilsynet vil følge opp arbeidsgivers ansvar til helse, miljø og sikkerhet foruten forvaltning, drift og vedlikehold.

Fortsatt er det minst 40 prosent av skolene

som ikke oppfyller kravene i «Forskrift

om miljørettet helsevern i barnehager

og skoler» og opplæringsloven. Forfall

på grunn av sviktende forvaltning, drift

og vedlikehold av bygningsmassen og

mangelfull systematikk for kartlegging

og kvalitetssikring av inneklima er de

viktigste årsakene til dårlig innemiljø, mener

Arbeidstilsynet.

Resultatene fra Arbeidsti lsynet

kampanjer på inneklima viser at nærmere

to tredeler av 150 skoler fikk pålegg om

utbedringer. Arbeidstilsynet vil nå finne ut

om det fortsatt er skoler med inneklima som

gir plager og helseproblemer blant barn og

voksne. Kommunene vil også få spørsmål

om planer for vedlikehold og hvordan de

arbeider med helse, miljø og sikkerhet.

Ved lovbrudd vil Arbeidstilsynet gi

pålegg om utbedring eller dokumentasjon

på innførte rutiner. Det vil bli gitt frister på

inntil halvt år til kommunene slik at de har

muligheter for gjennomføre forbedrings-

tiltak. Hvis ikke fristene overholdes, vil det

bli varslet vedtak om tvangsmulkt.

Under tilsynet ber Arbeidstilsynet

kommunen redegjøre for følgende forhold:

- System for kartlegging, risikovurdering

og oppfølging av inneklima og forhold som

innvirker på inneklima i kommunens skoler

(fordeling av roller og ansvar mellom skole

og kommunen)

- Kommunens overordnede vedlike-

holdsstrategi med tilhørende vedlikeholds-

plan som skal følges opp gjennom de

enkelte skolenes vedlikeholdsplaner.

- Tidfestet plan for mer omfattende reha-

biliteringer med konkrete tiltak og grunn-

laget for prioritering mellom de skolene

som kommunen har ansvar for.

- Midlertidige tiltak som må iverksettes

der det er konstatert/kartlagt belastninger

på grunn av utilfredsstillende inneklima.

- Rådmannens vurdering av om vedli-

kehold på planlagt nivå er tilstrekkelig for

å oppnå og opprettholde tilfredsstillende

inneklima i skolene.

- Om resultat av tilstandskartlegging og

prioritering av vedlikehold og rehabilite-

ring har vært lagt frem for politiske utvalg/

kommunestyre eller annet styrende organ.

- Tilknytning og bruk av godkjent

bedriftshelsetjeneste (BHT).

- Godkjenning etter forskrift om

Miljørettet helsevern for barnehager og

skoler mv.

Kommunen skal fremlegge relevant

dokumentasjon.

Arbeidstilsynet ønsker at både miljø-

rettet helsevern og bedriftshelsetjenesten

er med på tilsynene. Re i Vestfold har

erfaring med å delta på tilsyn.

14 15

Helse og transport – helse i strategiskeMiljøkonsekvensutredninger for transportplanerTekst: Nicole Lambert og Øystein Solevåg

På oppdrag fra Helsedirektoratet har Bergfald miljørådgivere utgitt en rapport med ovennevnte tittel. Forfatterne er Nicole Lambert og Øystein Solevåg. her gjengis rapportens forord.

Det er globalt akseptert at veitrafikk utgjør

en reell helsemessig trussel for befolk-

ningen og at det er flere potensielt meget

alvorlige konsekvenser forbundet med

disse. Målet med rapporten er å sikre at

helseaspektet blir tilstrekkelig ivaretatt

i fremtidige beslutningsprosesser. Man

bruker strategiske konsekvensutredninger

(KU) for å utrede hvilke problemer og mulig-

heter som kan komme som et resultat av

politisk planlegging og / eller tiltak innad i

sektorer. KU er en fremtidsrettet prosess

som får frem både kort-og langtidseffekter

av et tiltak. Ofte skjer dette ved hjelp av en

miljøkonsekvensutredning (MKU).

Helseaspektet kan på en bedre måte

bli ivaretatt om det integreres i prosessen

på et tidlig tidspunkt, gjerne gjennom en

helsekonsekvensutredning (HKU). Det vil

også være hensiktsmessig å inkludere en

helsekonsekvensutredning i den overord-

nede strategiske konsekvensutredningen

med tanke på ressursbruk. Det mest effek-

tive vil være om hele denne prosessen

kjøres som et samarbeid mellom helse-,

samferdsel – og miljøsektorene.

Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er:Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og

miljøvennlig transportsystem som dekker

samfunnets behov for transport og fremmer

regional utvikling (Nasjonal transportplan

2010-2019). Helse og trivsel er en sentral

del av dette og dermed er det også viktig å

få implementert det i transportpolitikkens

overordnede mål. For at det skal være

gjennomførbart må helseaspektet være en

del av den politiske beslutningsprosessen

fra starten. Denne rapporten har som mål

å fremheve de største effektene veitrafikk

har på helse. Rapporten er ment som et

verktøy for fagpersoner som skal utføre

strategiske miljøutredninger i forbindelse

med vei-og transportplanlegging. Ved å

synliggjøre helsekonsekvensene av trans-

portplaner og programmer overfor blant

annet planarbeidere og beslutningstakere

hos sentrale myndigheter ønsker vi også å

tilrettelegge for at det tas hensyn til disse

i fremtidige beslutningsprosesser som

omhandler veitrafikk.

Rapporten er delt i 4 deler:• Første del er en teoretisk del hvor vi

ønsker å informere leseren om hva

en strategisk konsekvensutredning

er og hvordan helse kan integreres i

en slik. Vi vil gå nærmere inn på det

lovmessige grunnlaget, og se på de

praktiske sidene ved integreringen.

• I del to fokuserer vi på fem

konkrete helsekonsekvenser fra

veitrafikk. Disse vil ha sentral

betydning i fremtidige strategiske

konsekvensutredninger.

• Del tre fokuserer på hvordan man går

frem for best mulig å kunne vurdere

helsepåvirkningen i en slik utredning.

• Del fire er satt opp som en sjekkliste

til bruk underveis i helsekonse-

kvensutredningen. Den går detaljert

gjennom alle berørte delområder,

stiller nyttige spørsmål og refererer til

relevante metoder.

Rapporten har i tillegg syv vedlegg hvor

man går dypere inn på de temaene

rapporten berører. Rapporten er elektronisk

tilgjengelig på www.helsebiblioteket.no,

velg emnebibliotek samfunnsmedisin og

folkehelse, velg emne Miljørettet helsevern.

Den vil etter hvert også bli lagt ut på

www.helsedirektoratet.no

På Danmarksplass i Bergen ligger mange boliger svært nær hovedvegen, med stor trafikk. Luftforurensningen er ofte helseskadelig høy. (Foto: Bård Aase/Flickr.com)

Tilsyn med skolefritidsordningerTekst: Randi Helland Stråtveit

Kommuneoverlegen har ført tilsyn med samtlige skolefritidsordninger i Sola kommune. Dette er en rapport som viser resultatene fra tilsynene.

LovgrunnlagLOV 1982-11-19 nr 66: Lov om helsetje-

nesten i kommunene

FOR 1995-12-01 nr 928: Forskrift om

miljørettet helsevern i barnehager og skoler

m.v.

Skoler og barnehager hører inn under

Forskrift om miljørettet helsevern i skoler

og barnehager. Skolefritidsordninger hører

kun inn under denne forskriften ”i den

utstrekning de drives som en integrert del

av skolevirksomheten”, jf merknader til § 2.

I brev fra helsedirektoratet av

10.03.2009 til Oslo kommune, bydel

Søndre Nordstrand, kommenteres det

at det ikke stilles vilkår om en nærmere

bestemt organisatorisk eller annen tilknyt-

ning mellom skolen og SFO lokalt for at

SFO skal omfattes av forskriften. Det vekt-

legges at innholdet i tilbud om faglige og

sosiale aktiviteter ligger nært opp til skolens

og øvrige skolefritidsordningers opplegg

og tilbud.

Alle de 11 skolefritidsordningene i Sola

kommune har et slikt innhold at de omfattes

av forskriften. Da denne avklaringen først

kom etter at det ved flere SFO var gjennom-

ført tilsyn etter forskrift om miljørettet helse-

vern, er også avvikene hjemlet i denne og

ikke i forskrift om miljørettet helsevern i

barnehager og skoler. Når tilbakemelding

om lukkede avvik er mottatt, vil virksomhe-

tene bli godkjent etter sistnevnte forskrift.

BakgrunnDet er 11 skolefritidsordninger i Sola

kommune, derav tre kommunale og åtte

private. Virksomhetene er enten en del

av en skoles organisasjon, en egen virk-

somhet i skolens lokaler, eller en egen

virksomhet i egne lokaler. Samtlige virk-

somheter er knyttet til en skole når det

gjelder fordeling av elever.

Det ble sett på som viktig å føre tilsyn

med skolefritidsordningen av flere grunner.

Flere drives så adskilt fra skolens virk-

somhet at et tilsyn ved skolen ikke fanger

opp forhold ved skole-fritids¬ordningen.

Barna tilbringer flere timer flere dager i uken

her. I tillegg er oppholdet på skolefritidsord-

ningen ganske forskjellig fra skoledagen

når det gjelder innholdet.

Miljørettet helsevern startet på oppdrag

av kommuneoverlegen med tilsyn av

skolefritids-ordningene i Sola i november

2009. Det ble ført tilsyn med samtlige

virksomheter. Tilsynene har hatt fokus

på hvordan virksomhetens internkontroll-

system (IK-system) ivaretar barnas fysiske

og psykososiale miljø, og det ble gjort en

befaring i lokalene.

For hvert tilsyn ble det utformet en

rapport som ble sendt til daglig leder, som

er ansvarlig etter regelverket. Daglig leder

har igjen ansvar for å føre saken overfor

bygningseier, renholdsvirksomhet etc. Ved

forekomst av avvik ble det fattet vedtak

hvor virksomheten ble pålagt å utbedre

avvikene innen en tidsfrist.

Vurdering• Seks av virksomhetene hadde

mangler i internkontrollsystemet.

Et fullstendig og jevnlig revidert

IK-system er avgjørende for å sikre

at regelverkets krav etterfølges, og

at dermed barnas fysiske og psyko-

sosiale miljø er tilfredsstillende.

Avvikene gjaldt manglende oversikt-

lighet, manglende rutiner eller rutiner

som ikke var gjort skriftlige.

• Tre av virksomhetene hadde større

eller mindre bygningstekniske avvik.

Avvikene skyldtes slitt bygnings-

masse og lekestativer. Dette gjaldt

blant annet fuktskadede materialer,

som må skiftes ut for å unngå en

forurensning av inneluften.

• Seks av virksomhetene hadde avvik

på sikkerhet.

Avvikene gjaldt først og fremst

manglende skåldesperre og

panelovner med høy overflatetem-

peratur. Men det var også avvik

knyttet til klem- og fallrisiko. Avvikene

var knyttet til bygningsmassen eller

uteområdet.

• For to av de tre virksomhetene med

avvik knyttet til inneklima og renhold,

dreide det seg om manglende matter

i inngangspartiene. Det tredje avviket

var et rom som ikke var egnet til

oppholdsrom på grunn av ventilasjon

og manglende dagslys.

• En virksomhet måtte gjøre tiltak for

å hindre oppvekst av legionellabak-

terier, og en virksomhet måtte gjøre

rutinene for dette skriftlig.

ResultaterAntall virksomheter 11

Antall virksomheter uten avvik 2

Antall virksomheter med avvik 9

Antall avvik totalt 32

Avvik i IK-systemet 7

Bygningstekniske avvik 6

Sikkerhetsmessige avvik

Herav: - manglende skåldesperre

- varme panelovner

5

3

13

Avvik ift inneklima/renhold 4

Avvik ift legionellarutiner 2

16 17

OppsummeringAlle virksomhetene har etablert et intern-

kontrollsystem, selv om det for enkelte

virksomheter må gjøres tiltak for å gjøre

det fullstendig og oversiktlig. Det er dermed

etablert systemer som sikrer at forskriftens

krav om elevenes fysiske og psykososiale

miljø er ivaretatt.

De fleste virksomhetene har tilfredstil-

lende lokaler og arealer, men enkelte bygg

og arealer trenger vedlikehold, og ett rom

tas ut av bruk som lekerom.

Virksomhetene hvor det ikke ble påvist

avvik er blitt godkjent etter forskriften.

Virksomhetene med avvik har fortløpende

fått en godkjenning når avvikene er blitt

lukket.

Kommuneoverlegen har sett det som

nyttig å ha en gjennomgang av skolefri-

tidsordningene, både for å få en oversikt,

for å lukke eventuelle avvik, og for å ha

en god dialog og informasjonsutveksling

med virksomhetene.

Giftmysteriet i Ålesund:Kan ikke utelukke giftdumpingTekst: Kristian S. Aas

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) finner ikke kilden til forurensningen i Åsefjorden ved Ålesund. De utelukker ikke at giften kan ha blitt dumpet der. I tilfelle er dette en av Norges verste miljøkriminalsaker.

Verdens høyeste forekomst av den

bromerte flammehemmere HBCDD i

naturen. På toppen av dette ”en av de

største, om ikke den største” forurens-

ningen i Europa med flammehemmer-

gruppen PBDE. Det meldte Miljøjournalen

om i 2005. Åsefjorden, den innerste delen

av Borgundfjorden innenfor Ålesund, var

stinn av giftige, akkumulerende, tungt

nedbrytbare og hormonhermende flam-

mehemmere. Kostholdsråd ble innført,

og kilden til HBCDD-forurensningen ble

lett funnet: Bedriften Brødrene Sunde i

Spjelkavik. Siden da har Klif forsøkt å spore

kilden til utslippene av flammehemmeren

PBDE, uten hell.

Kan ikke utelukke dumping- Vi har forsøkt å kildespore PBDE-

utslippene, og å finne et sannsynlig område

på land som utslippene kan stamme fra.

Men forurensningen er fordelt utover hele

fjorden, og inneholder forskjellige varianter

av flammehemmerne. Vi har hatt tilsyn på

bedrifter og industrilokaliteter som kan ha

vært kilde, og har lagt ned mye arbeid. Men

vi har ikke funnet noen kilde, sier Bård

Nordbø, overingeniør i Klifs vannseksjon.

- Kan dere utelukke at utslippene har

blitt fraktet til Åsefjorden på annen måte,

for eksempel med båt, og dumpet der?

- Vel, vi har undersøkt industrien på

land, og vi tror ikke kilden ligger der.

Sammensetningen av PBDE-stoffer tyder

også på at det kommer fra flere ulike kilder.

Men at det kan være dumpet fra båt er en

av flere mulige teorier, sier Nordbø.

Har ikke diskutert fjerningFør man har funnet kilden til utslippene,

vet man ikke om tilførselen av ny forurens-

ning til fjordbunnen har stanset. Dermed

vil det ikke være noe poeng å rydde opp i

den gamle forurensningen. I tillegg følges

prinsippet om at forurenseren skal betale

en eventuell opprydding.

- Forurensningen er spredt utover hele

fjorden, og vi finner ikke kilden, noe som

kan gi stadig kontaminering. Derfor har vi

ikke diskutert å fjerne noe. Kanskje denne

forurensningen er noe vi bare må leve

med, sier seksjonssjef Kolbjørn Megård

ved fylkesmannens miljøvernavdeling i

Møre og Romsdal.

- Å fjerne sjøbunnen i store områder

har ikke vært diskutert. Det vil bli fryktelig

dyrt, sier Megård.

Han forteller at man nå gjør undersø-

kelser på søppelfyllingen i Sula kommune,

men at det er urealistisk å tro at dette kan

være hovedkilden til utslippene.

- Hele saken er bekymringsfull og

underlig, sier Megård.

Ålesund kommune skal nå i gang med

en miljøsanering av havneområdene

rundt byen. John Vegard Øien i Ålesund

kommune forteller imidlertid at bromerte

flammehemmere er skilt ut i et eget

prosjekt, og ikke omfattes av kommunens

oppryddingsplaner.

Brødrene Sunde i Spjelkavik er kilden til deler av flammehemmer-forurensningen i fjorden utenfor. Men Klif står helt uten spor i jakten på andre syndere, og uteluk-ker ikke at giften kan ha blitt dumpet i fjorden. (Foto: Kristian S. Aas)

FaktaFlammehemmere ved Ålesund

• I 2004 ble det funnet høye verdier

av flammehemmerne HBCDD

og PBDE i fjordbunnen ved

Spjelkavik utenfor Ålesund.

• Nye undersøkelser i 2008 viste

enda høyere verdier, og giftvirk-

ninger for livet i havet på 29 av 41

målepunkter.

• Kilden for HBCDD er funnet. Men

7 års detektivarbeid fra Klif har

ikke klart å avdekke mysteriet

rundt PBDE-forurensningen.

• HBCDD er giftig for vannlevende

organismer, bioakkumulerende

og er mistenkt for å redusere

forplantningsevnen.

• PBDE-stoffet deka-BDE, som det

er mest av i fjorden, er forbudt

i de fleste sammenhenger i

Norge siden 2008. Stoffet kan gi

skade på nervesystemet, samt

brytes ned til enda farligere

PBDE-forbindelser.Gamle lekeapparater er et problem i mange skolefritidsordninger. (Illustrasjonsfoto: Peter Merholz/Flickr.com)

18 19

Helse i den grønne økonomien: Riktige valg i bygg- og boligsektoren kan fremme både helse og miljø Tekst: Jan Vilhelm Bakke, overlege i Arbeidstilsynet, Førsteamanuensis på Energi- og prosessteknikk, NTNU

Riktig valg av tiltak mot klimaendringer kan også fremme helse!WHO1 har utredet helseeffekter av klimatil-

takene som er fremmet av FNs klimapanel

for byggsektoren2. Det er i bygningssek-

toren vi finner de beste mulighetene for

raske, lønnsomme og effektive tiltak for

å redusere klimautslippene. Men boliger

og bygd miljø har også stor betydning for

helse uten at det er systematisk behandlet

av IPCC. Både helse- og klima-effektene

forsterkes i takt med den eksplosive globale

urbaniseringen. Ikke alle klimatiltak har

like god effekt på helse. Noen kan være

svært positive, mens andre kan føre til

nye og uforutsette problemer hvis det ikke

tas enkle grep for å unngå det. På våre

breddegrader er det for eksempel viktig at

bedre tetting og isolasjon følges av tiltak

som sikrer tilstrekkelig ventilasjon og at

vi unngår byggfukt og annen innendørs

forurensning. Hovedbudskapet fra WHO

er at riktig sammensetning av tiltak også

vil gi store helsegevinster. Hvis vi glemmer

helse, kan vi overse det som er best for

samfunnet i et helhetsperspektiv.

Rapporten har et globalt perspektiv,

men har stor relevans også for Norge.

Også norske myndigheter overser helse-

aspektene. Dette kunne vært unngått

dersom bygnings, energi- og miljømyn-

dighetene hadde etterlevd regjeringens

utredningsinstruks3 som krever at også

konsekvenser for befolkningens helse skal

utredes ved offentlige reformer, regelend-

ringer og andre tiltak. Dessverre har ingen

grepet inn mot regelbruddene, heller ikke

helsemyndighetene.

Helsegevinster av tiltak som også kan redusere klimabelastningene• Hjertesykdom og slag, skader, astma

og annen luftveissykdom kan redu-

seres ved tiltak som

- Reduserer eksponering for

sterk varme og kulde

- Reduserer mugg og fukt

- Gir bedre ventilasjon

- Gir sikrere og mer energieffektiv

oppvarming

◦ Undersøkelser viser at bedre

boliger også gir økt trivsel og

bedre psykisk helse

• Smittsomme sykdommer, dyr-, insekt-

og vannbårne som diaré, luftbårne

som noen virussykdommer og

tuberkulose, kan forebygges ved god

ventilasjon, å begrense angrep av

skadedyr (som forsegling av sprekker

og vinduer) og å planlegge og å sikre

god tilgang til rent drikkevann og

sanitære forhold..

- I tette og energieffektive bygg

er god ventilasjon avgjørende

for helse

- Utilstrekkelig ventilasjon øker

risiko for luftbåren smitte,

fuktighet og opphopning av

innendørs forurensing som

også er risikofaktorer for allergi

og astma.

- Der uteluften ikke er sterkt foru-

renset, kan naturlig ventilasjon

redusere forurensning inne fra

interiør, materialer, varmekilder

og radon.

• Energieffektive ovner for biomasse

og gass kan forebygge en stor andel

av kronisk obstruktiv lungesykdom

(KOLS) i fattige land. Over en million

årlige dødsfall av KOLS skyldes røyk

inne fra oppvarming og matlaging,

mest blant ikke-røykende fattige

kvinner i U-land. Røyk fra kullfyring

dreper 36 000 mennesker årlig av

lungekreft, mest blant kvinner.

• Renere boligenergi kan forebygge

en million dødsfall av lungebeten-

nelse årlig hos barn under fem år.

Halvparten av global barnedøde-

lighet i 2004 skyldtes røyk inne fra

biomasse og kullkomfyrer.

• Å erstatte helseskadelige stoffer som

asbest, blymaling, arsenimpregnerte

materialer og produkter som avgir

formaldehyd med andre materialer

kan gi store helsegevinster globalt.

Arbeidere i bygg og anlegg er særlig

utsatt.

• Bedre arealbruk og planlegging

av urbant bygd miljø kan gi posi-

tive synergier, forebygge skade og

fremme helse. Å samle boliger rundt

grøntområder, gi fotgjengere og

sykler egne veier og bygge ut ren

og raske transitt- og offentlig trans-

port kan fremme god luftkvalitet,

fysisk aktivitet, redusere risiko for

trafikkulykker, hindre urbane ”varm

øy”-effekter (”heat island effects”)

og dermed forebygge behov for

enda mer energikrevende kjøling.

Strategier for ”smart vekst” er ekstra

viktig i raskt voksende byer og særlig

i utviklingsland.

Vinn-vinn strategier for helse og bærekraft• Helse kan være en pådriver for

kostnadseffektive strategier for ener-

gitiltak i boliger. Spesielt i lavinntekts-

grupper er helsegevinster av bedre

boligforhold store og umiddelbare.

Bedre isolasjon og oppvarming

reduserer for eksempel sykdom av

kulde og fuktighet. Økonomisk kan

helsegevinstene bli langt større enn

energigevinsten. Helse kan dermed

styrke argumenter for energitiltak.

Det krever mer tverrfaglig samarbeid

mellom ulike aktører fra byggebran-

sjen og virkemiddelapparatet til

helse- og trygdevesenet.

• Bedre isolasjon, oppvarming og

ventilasjon reduserer eksponering

for ekstreme temperaturer, skadelig

påvirkning av luftveiene, hyppighet av

smittsomme sykdommer og ekspo-

nering for fukt, mugg og skadedyr.

Termisk komfort er også forbundet

med bedre mental helse.

• Mer energieffektiv oppvarming og

matlaging ved bruk av biomasse og

biogass i utviklingsland kan redusere

skadelig forurensning i inneluft, gir

bedre varmekomfort, mindre astma,

Gjennom et prosjekt med Fredskorpset og Naturvernforbundet spres nå slike ovner fra Nepal til Vest-Afrika.

Kloakken går rett gjennom gatene i den enorme Mathare-slummen ved Nairobi, Kenya. (Foto: Sustainable Sanitation)

20 21

luftveissykdom og hyppighet av

brannskader. Også i Norge er bedre

og mer energieffektive ildsteder bra

både for innemiljø, uteluft og helse.

• Klimavennlig byggdesign med mer

effektiv aktiv og passiv ventilasjon for

kjøling kan redusere varmestress.

Tilstrekkelig energieffektiv ventila-

sjon reduserer risiko for luftbåren

smitte og eksponering for innendørs

luftforurensning.

• Trygt drikkevann og bedre sanitære

forhold kan redde liv og redusere

klimabelastningen av avløps-

vann, ødeleggelse av vannkilder

og -ressurser. I 2008 manglet 880

millioner mennesker tilgang til rent

drikkevann og vann, 2,6 milliarder

var uten tilgang til hensiktsmessige

sanitære forhold og 1,1 milliarder lot

avføringen ligge i det fri. Dårlig drik-

kevann, sanitære forhold og hygiene

var årsak til 1,9 millioner dødsfall i

2004.

Mer rettferdig fordeling av helse• Om lag 40 prosent av den urbane

veksten er i slumområder. Enkle tiltak

som isolerte tak, lavenergi/solkraft

belysning og oppvarming av vann

kan bedre helse og redusere sykdom

av hetebølger og ekstremvær. Dette

bør kombineres med tilgang til sikkert

drikkevann, sanitære forhold og miljø-

vennlig transport.

• Mange lavinntektsbyer utvikler

kostnadseffektive klimastrategier

for boliger som vi bør lære av og

utvikle videre. Eksempler er enkel

vannbasert passiv kjøling av boliger

fra brønner til grunn. Varmt vann fra

soloppvarming gir bedre hygiene.

Byggdesign for god naturlig venti-

lasjon reduserer varmestress og

sykelighet av tuberkulose og andre

infeksjoner.

• Aktiv kjøling er forbundet med en viss

helserisiko, selv om det også kan

være den eneste måten for raskt å

redusere varmebelastningen. Store

kjøleinstallasjoner kan øke risiko for

infeksjoner og smittespredning ved

sviktende vedlikehold og utilstrekkelig

ventilasjon.

• Aktiv kjøling kan øke ulikheter i helse

ved å øke støynivå og varmeutvik-

ling i byområder og skade andres

helse, særlig de som ikke har råd

til slike installasjoner. De har større

energiforbruk enn passive eller andre

former for naturlig ventilasjon og øker

de langsiktige klimaendringene.

• Å bytte parafinlamper med solcel-

ledrevne LED-lykter kan redusere

risiko for skader, øyesykdommer og

innendørs forurensning i fattige land.

Økt tilgang til solcelledrevne hushold-

ningsapparater (for eksempel kjøle-

skap, telefoner, datamaskiner) gir

bedre helse og mindre klimautslipp.

• Bedre byggeforskrifter og boligfinan-

siering kan fremme investeringer

i sunnere og mer energieffektive

boliger og samtidig redusere energik-

ostnader og ”energi fattigdom”.

• Bedre internasjonale og nasjonale

finansieringsordninger trengs for å

finansiere helsefremmende klimatiltak

i boliger, spesielt blant fattige.

Alle som engasjerer seg og arbeider på

disse sektorene bør lese rapporten og

gjøre en innsats for å fremme de samme

perspektivene også i Norge!

Litteratur1. (WHO 2011. Health in the green

economy: health co-benefits of

climate change mitigation – housing

sector: http://www.who.int/hia/green_

economy/en/index.html)

2. Levine M, Urge-Vorsatz D.

Residential and commercial build-

ings In: Metz, B et al. eds. Climate

Change 2007: Mitigation of Climate

Change. Contribution of Working

Group III to the Fourth Assessment

Report of the Intergovernmental

Panel on Climate Change.

Cambridge University Press,

Cambridge and New York, 2007.

http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-

report/ar4/wg3/ar4-wg3-chapter6.pdf

3. Regjeringens utredningsinstruks.

Fastsatt ved kongelig resolusjon 18.

februar 2000 og revidert ved kongelig

resolusjon 24. juni 2005. http://www.

regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/Lover-

og-regler/reglement/2005/utrednings-

instruksen.html?id=10Engasjerte ovnsbyggere i Nepal. Over en million dødsfall årlig på verdensbasis skyldes forurensende ovner som gir dårlig innemiljø.

Gode erfaringer med radonprosjekt i VestfoldTekst: Mona F. Tranvåg

Miljørettet helsevern i Vestfold startet å tilby befolkningen i Vestfold radonmålinger oktober 2010. Tilbudet gjaldt også kommunale bygg, skoler og barnehager. Prosjektet har vært vellykket.

Så mange som 1134 eiendommer hadde

radonmålinger. Av disse hadde mer enn

halvparten, det vil si 653 eiendommer, et

eller flere rom over tiltaksgrensa på 100

Bq/m³. Dette tilsier at det er høyaktuelt å

foreta radonmålinger i Vestfold. Deler av

Vestfold ligger på områder som gir risiko for

høye radonnivåer (jamfør aktsomhetskart).

Etter en samlet vurdering, viderefører

vi vårt tilbud om radonmålinger også for

målesesongen 2011/2012.

Det er Radonlab som er vår samarbeids-

partner i radonprosjektet. Firmaet ble valgt

ut etter en anbudsrunde. Vi fikk en svært

gunstig pris, sammenlignet med ordinær

markedspris. Firmaet tar i mot bestillinger

elektronisk, via en egen bestillingslink

for Vestfold og de avgir en rapport etter

målesesongens slutt. Elektronisk bestilling

sparer oss for mye arbeid.

InformasjonFor at flest mulig skulle få glede av tilbudet,

har vi jobbet en god del med informasjon.

Vi la vekt på å synliggjøre prosjektet i

media, reportasjer i aviser, lokal-TV og i

kommunenes lokale informasjonsaviser.

I tillegg til at vi sendte ut pressemelding,

så tok vi også direkte kontakt med flere

medier, og vi fikk forholdsvis god respons

på det.

Videre laget vi en enkel brosjyre og

en plakat som vi delte ut til kommunenes

serviceavdelinger. Miljørettet helsevern

la radoninformasjon ut på hjemmesiden

og mange av kommunene linket opp til

denne eller la ut vårt forslag til informasjon.

Vi sendte også brev ut til eiendomsavde-

lingene i forhold til måling i kommunale

bygg, og til legekontorene. I tillegg satte

vi inn annonser i lokalavisene til våre 12

samarbeidskommuner. (Sandefjord og

Larvik er ikke med i samarbeidet).

Selv om informasjonen fra oss i utgangs-

punktet har vært lik i alle kommuner, så har

vi fått en skjev oppslutning i kommunene.

Enkelte kommuner har svært få målinger. Vi

kjenner ikke til årsaken til det. Det er mulig

vi må tenke ut nye informasjonsstrategier.

UtleieboligerInformasjonen denne målesesongen er

forholdsvis lik fjorårets informasjon, bortsett

fra at vi har tatt inn et punkt om utleiebo-

liger. Dette fordi det innføres bindende

grenseverdier for utleieboliger, som må

overholdes innen 01.01.14. Det vil si at

alle som leier ut boliger må måle radon og

gjøre eventuelle nødvendige tiltak. Dette

kan være spesielt viktig for kommuner som

kanskje har mange kommunale boliger.

KartfestingDet er også en målsetning at radondataene

skal kartfestes for den enkelte kommune.

Kartfestingen skal være slik at ikke befolk-

ningen skal kunne gjenkjenne enkeltboliger.

Dette arbeidet er påbegynt.

Viktige momenterDet er viktig å ha klare avtaler i forhold

til hvem som har eiendomsrett til radon-

dataene, og hvem som skal ha tilgang til

dem. Det viser seg at firmaer som utfører

radonreduserende tiltak er svært interes-

sert i dataene og vil markedsføre sine

tjenester overfor de som har hatt målere-

sultater over tiltaksgrensa.

Miljørettet helseverns hjemmeside:

http://www.mhvivestfold.no

Bildet er fra oppstart av radonprosjektet høst 2010 og viser Monika B. Kullander, davæ-rende avdelingsleder Margit Gyllenhammar-Wiig og Mona F. Tranvåg. Bildet er tatt av Tønsbergs Blad.

22 23

Veileder for bedre luftkvalitetTekst: KLIF

Det er for dårlig luftkvalitet i mange norske byer og tettsteder. En ny veileder hjelper kommuner og de som eier veiene med tiltak for bedre luftkvalitet.

– I den nye veilederen anbefaler vi hvordan

kommunene og anleggseierne kan gjen-

nomføre tiltak for å få bedre luftkvalitet.

Dette er en praktisk kokebok om hvilke

krav som gjelder, hvem som har plikt til å

gjøre hva og hvilke verktøy de kan sette inn

for å redusere luftforurensningen på kort

og lang sikt, sier direktør Ellen Hambro, i

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Den nye veiledningen om gjennomføring

av tiltak for bedre lokal luftkvalitet er laget

av Klif i samarbeid med Statens vegvesen

Vegdirektoratet, Nasjonalt folkehelseinsti-

tutt og Helsedirektoratet.

Dårlig luftkvalitet gir helseskader• Forskriften om lokal luftkvalitet setter

grenseverdier for svevestøv og NO2.

Forskriften er felles for hele EU.

• I byene bidrar lokal luftforurens-

ning til negative helsevirkninger i

befolkningen.

• Det er dokumentert at både ekspone-

ring over kort og lang tid medfører økt

risiko for helseskade.

Den felles grenseverdien for luftkvalitet for

hele EU og EØS skal beskytte folks helse.

Dessverre overskrides grensene i Norge

alt for ofte, især i de store byene.

– Mange sårbare grupper opplever

dager som er så ille at de ikke kan gå

ut. Vi er glad for å veilede kommunene til

gjøre jobben sin bedre, slik at folk får den

luftkvaliteten de har krav på., sier direktør

Ellen Hambro i Klif.

Vi forventer nå at både kommuner og de

som eier veiene – kommuner, fylkeskom-

muner og Statens vegvesen – legger seg

i selen og lager gode strategier for hva

som skal gjøres i de enkelte kommune

for å sikre at grenseverdiene overholdes

Nettbasert veilederVeilederen om tiltak for bedre lokal luft-

kvalitet er nettbasert. Den oppdateres

etter hvert som regelverket endres og

verktøykassa utvides.

Forbrenningsanlegg for rene brensler < 1 MW regnes som lovlige Tekst: KLIF

1. Vedovner i privatboliger o.l regnes ikke som forbrenningsanlegg Vi presiserer at informasjonen nedenfor

gjelder forbrenningsanlegg og ikke vedovner eller oljeovner i privatboliger. Slike vedovner og oljeovner er lovlige etter

forurensingslovens § 8 første ledd, men

regnes ikke som forbrenningsanlegg. De er

underlagt forurensnings-forskriftens kapittel

7 om lokal luftkvalitet der kommunen er

myndighet. Det er ingen endring når det

gjelder hva som gjelder for vedovner og

oljeovner med mer i privatboliger.

2. Forbrenningsanlegg for rene brensler < 1 MW regnes som lovlige Aktuelle steder med forbrenningsanlegg for

rene brensler < 1 MW er varmesentraler i

borettslag, sykehus, idrettshaller, lagerbygg

og lignende. Forurensning fra slike anlegg

< 1 MW regnes som ”vanlig forurens-

ning” som omfattes av forurensingslovens

§ 8 første ledd nr. 2) boliger, fritidshus,

kontorer, forretnings- og forsamlingslokaler,

skoler, hoteller og lagerbygg.

Tilsvarende regnes forurensning fra

et forbrenningsanlegg < 1 MW for rene

brensler i industribedrifter som lovlig

forurensning etter forurensningslovens

§ 8 tredje ledd ”Forurensninger som

ikke medfører nevneverdige skader eller

ulemper”.

Forurensing fra anlegg < 1 MW regu-

leres ikke av kapittel 27 og det er ingen

spesifikke utslippskrav eller andre krav til

slike anlegg, De regnes som lovlige etter

forurensingslovens § 8 når de drives med

vanlig forbrenningsteknologi og på riktig

måte. Anleggene er ”hylle-vare”. De er små,

har lave utslipp og anlegg med samme

type brensel er relativt like.

3. Fylkesmannen er myndighet og kan gripe inn som følge av klager I delegeringsvedtak 22. desember 2000

er Fylkesmannen delegert myndighet for

forurens-ning fra forbrenningsanlegg for

rene brensler < 50 MW. Det er ingen nedre

grense for delegeringen, og Fylkesmannen

er derfor myndighet overfor forbrennings-

anlegg < 1 MW.

Fylkesmannen skal ikke gripe inn på

forhånd overfor et forbrenningsanlegg

som skal settes i drift og som er definert

som lovlig og etter all sannsynlighet vil

være miljømessig forsvarlig. Oppfølging

som følge av naboprotester før anlegget

er i drift, vil kun være i form av å forklare

naboene at Fylkesmannen vil kreve tiltak

dersom anlegget ikke drives innenfor det

som anses som lovlig.

Fylkesmannen kan dra på tilsyn,

fortrinnsvis som følge av klager fra naboer.

Ved tilsyn /oppfølging av anlegg < 1 MW,

kan Fylkesmannen ta gebyrer i medhold

av forurensings-forskriftens § 39-7 jf §

39-1 for kontroll med overholdelse av krav

i internkontrollforskriften, dersom virksom-

heten sysselsetter arbeidstakere, jf intern-

kontrollforskriften § 2.

Dersom anlegget som følge av tilsyn

eller på annen måte viser seg ikke å bli

drevet miljø-messig forsvarlig, er det ikke

lenger lovlig. Da trer forurensningslovens §

7 inn og Fylkes-mannen kan pålegge tiltak

etter § 7 annet ledd (bedre oksygenkon-

troll og styring av anlegget med mer) og i

spesielle tilfeller undersøkelser etter § 51.

Hva som gjør at anlegget ikke lenger er

lovlig vil være et skjønnspørsmål. Det kan

være dårlig styring av temperatur og luft/

oksygentilførsel og uventet mye støv. Det

vil som hovedregel være som følge av

klager at Fylkesmannen skal følge opp

slike små anlegg.

4. Forholdet til Plan og bygningsloven og kommunenFylkesmannen kan etter Plan- og bygnings-

lovens § 5-4 første ledd komme med

innsigelser til Kommuneplanens arealdel

dersom dette er av vesentlig betydning for

Fylkesmannens saks-område. Dette kan

for eksempel gjelde dersom spredningsbe-

regninger ikke er utført og Fylkesmannen

mener spredningsberegninger er vesentlig

i en konkret sak. Fylkesmannen skal ikke

på forhånd kreve tiltak med hjemmel foru-

rensningsloven (for eksempel sprednings-

beregninger) for anlegg < 1 MW.

Der det er hensiktsmessig kan også

kommunen enten i plan/regulering eller

med hjemmel i kommunehelsetjeneste-

loven, jf forskrift om miljørettet helsevern,

gripe inn og kreve tiltak der det er behov

for det for forbrenningsanlegg som vise

seg ikke å drive lovlig.

Bruk Miljø & helse aktivt!For best mulig å kunne oppfylle tidsskrif-

tets flotte formål (s. 2) er vi avhengige

av at våre lesere sender inn stoff. Med

de små ressursene tidsskriftet drives

(Redaksjonen består av entusiaster

som gjør dette i tillegg til sin jobb.) har

vi begrensete muligheter til å drive aktiv,

oppsøkende journalistikk.

Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å

øke bredden i stoffet og gjøre tidsskriftet

mer spennende. Alt som er relatert til fore-

byggende miljø- og helsearbeid er interes-

sant, enten det er fra en kommunal hverdag

eller fra en doktorgradsavhandling. Alle

dere som jobber med slike spørsmål i det

daglige har mye å bidra med til andre,

samtidig som hver enkelt har mye å lære

av andre. Ikke føl noen begrensning på å skrive eller komme med tips!

I hvert nummer ønsker vi å ha en

blanding av blant annet:

• Et tema - enten faglig eller

tidsaktuelt - presentert med ulike

vinklinger

• Faglige artikler

• Aktuell debatt

• Presentasjon av spennende

prosjekter

• Aktuell informasjon

• Forumsstoff

• Presentasjon av fagmiljøer og

personer

• Omtale av interessante saker

• Reportasjer fra konferanser,

seminarer og andre begivenheter

• Store og små, positive og negative

erfaringer

Artikler ønskes tilsendt elektronisk enten til Forum for miljø og helse fmh@fmh.no eller til redaktøren: kristian.s.aas@gmail.com

24 25

Presentasjon av avdeling for Miljørettet helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør-Rogaland IKSTekst: Randi Helland Stråtveit

Miljørettet helsevern og skjenkekontroll er en avdeling i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS. Avdelingsleder er med i ledergruppen til brannsjefen. Brannvesenet har ni eierkommuner. Miljørettet helsevern har 17 medlemskommuner i Sør-Rogaland.

Bak fra venstre: Rådgiverne Geir Tore Aamdal, Ellen Klausen, Inger Gjedrem, Marte Aanestad, Tone Sondresen. Foran fra venstre: Margrethe Harneshaug Nese, Karen M. Eckhoff, avdelingsleder Randi Helland Stråtveit og seksjonsleder for skjenkekontrollen Sverre Skårland. Ikke til stede: Rådgiverne Janne Julseth Østbø og Grete Torjusen Tjeltveit (permisjon) og Christin Nylund Bergan (vikar).

Fakta om avdelingen:Avdelingen har 11 årsverk. Avdelingsleder,

seksjonsleder for skjenkekontrollen og

ni rådgivere for miljørettet helsevern.

Skjenkekontrollen har cirka 15 kontrol-

lører ansatt på timebasis.

De ansatte i miljørettet helsevern er

rådgivere og saksbehandlere for kommu-

neoverlegene. Vedtaksmyndighet og

tilsynsansvar ligger fortsatt i den enkelte

kommune. Miljørettet helsevern har et

fagråd som består av fem kommuneo-

verleger/helsesjef som representerer alle

medlemskommunene, brannsjefen, en

ansattes representant og avdelingsleder.

Avdelingen er satt sammen av rådgi-

vere med tverrfaglig utdannelse og variert

erfaring. Alle har utdannelse enten på

bachelor- eller masternivå innen områder

som natur, miljø og helse, zoologi, bioinge-

niørfag, ernæringsbiologi, sykepleie eller

samfunnssikkerhet. De ansatte har også

bred kompetanse på tilsynsmetoder og

saksbehandling.

Medlemskommunene blir fakturert etter

antall innbyggere og rådgiverne blir fordelt

ut fra dette forholdstallet. Kommunene

har faste kontaktpersoner for at de skal få

best mulig lokal kunnskap om den enkelte

kommune og for å bli kjent med det lokale

nettverket. Dette medfører også at kommu-

nene vet hvem de skal forholde seg til

i avdelingen. Kompetansen blir delt på

tvers i avdelingen ved internt samarbeid

og fagmøter.

Avdelingen har utarbeidet risikovurde-

ringer av tilsynsobjekter og har satt opp en

tilsynsfrekvens som er vedtatt i fagrådet.

Aktiviteter:De fleste aktivitetene i avdelingen har hatt

en økning de siste årene. De som har hatt

størst økning er godkjenning av skoler,

tilsyn i barnehager og skoler, revisjoner i

barnehager og skoler, inneklimamålinger,

saksbehandling i enkeltsaker og høringsut-

talelser til planer.

Dette er til dels tidkrevende oppgaver.

Råd og veiledning gis ofte innen elek-

tromagnetisk stråling, da innbyggene tar

kontakt fordi de er bekymret for stråling

fra basestasjoner, trådløse nettverk og

mobiltelefoner. Avdelingen får også mange

henvendelser angående støy fra trafikk,

havner, festivaler, utesteder, naboer og så

videre (særlig i de største kommunene).

Spørsmål angående dyrehold og skadedyr

er også vanlig. Grenseverdiene for radon

er redusert og innbyggerne ønsker råd

og veiledning angående forebygging og

eventuelle tiltak.

Stavanger kommune er med i ”Forum for

Bedre Byluft”, og overvåker luftkvaliteten

i sentrale bystrøk. Dette skjer i samar-

beid med Statens Vegvesen. Avdelingen

har ansvar for daglig observasjon av

luftkvaliteten, ukentlig kvalitetssikring og

månedlige oversendelser av luftdata til

KLIF (Klima- og forurensningsdirektoratet)

og NILU (Norsk Institutt for Luftforskning).

Rapport blir skrevet og lagt fram for politi-

kerne i Stavanger.

Avdelingen innhenter pristilbud på

analysene av badevannsprøvene og tilbyr

å registrere resultatene for medlemskom-

munene. I 2011 var 15 kommuner med i

denne overvåking av badevannskvaliteten.

MHV la ut tilbudsinnbydelse på ”Doffin”

for kjøp av målebrikker til radonmålinger

for innbyggere i medlemskommunene i

2010. Etter dette ble det ble inngått avtale

med Radonassistanse AS om pris på

målebrikker til private husstander i alle

medlemskommunene hvor avdelingen får

måleresultatene.

Radonmålinger med målebrikke er gjen-

nomført i alle barnehagene i Sandnes.

Avdelingen kjøpte en radonlogger for å

måle verdiene per time over noen døgn.

Ventilasjonsanleggene viser seg å være

effektive for å få ned radonnivåene til

akseptable nivå på dagtid når ungene

oppholder seg i barnehage og skole.

Radonloggeren viser også når ventila-

sjonsanlegget bør starte opp i forhold til

tidsspunktet barna kommer.

Røyking på utesteder har hatt mye

fokus. Særlig i forbindelse med saken

som gikk til Høyesterett angående uteser-

veringsarealet til Hall Toll i Stavanger.

Avdelingen jobber for at alle kommunene

skal ha mest mulig lik vurdering av hva

som er et lokale og hva som er ”utluftning

tilsvarende utendørs områder”.

Tilsyn med solariene og måling av strå-

lingen fra lampene i solsengene er gjen-

nomført i flere av medlemskommunene.

Vi fikk låne et måleinstrument fra Statens

strålevern i fire uker.

Etterklang og støy er målt i flere barne-

hager. Over halvparten hadde rom med

for høy etterklang og flere hadde for sterk

støy fra tekniske installasjoner.

Avdelingen har fokus på tilsyn i svøm-

mehaller dette året, og er godt i gang i de

fleste kommunene.

Ship sanitation sertifikat (rottesertifikat)

utstedes til skip som går i utenriksfart. De

siste årene har vi utstedt cirka 150 sertifikat

i året og rådgiverne har ansvar en uke hver

på dagtid, etter en oppsatt turnus.

Saksframlegg og rapporter blir lagt fram

for politikere i de enkelte kommunene

angående saker som folkehelse, badevann,

SFO, målinger og rapporter av støy og

etterklang i barnehager, utslippstillatelse

til støy og støv, luftkvalitet og støy fra

arrangementer.

26 27

Nytt om navn

Her er alle samlet på intern samling på Bolærne nå i august. Fra venstre ser vi Eva Rizi, Jørn Svinsholt, Monika Kullander, Beathe Lassen, Kirsti Grimsland og Mona Tranvåg.

Nytt fra Miljørettet helsevern i Vestfold.Miljørettet helsevern i Vestfold er et inter-

kommunalt samarbeid med 12 kommuner.

Avdelingen består av fem miljørettet

helsevernkonsulenter. Vi er lokalisert i

Re kommune på Revetal.

Det har sommeren 2011 skjedd noen

endringer i forhold til personalsituasjonen.

Jørn Svinsholt er ansatt i stillingen

som leder av avdelingen etter Margit

Gyllenhammar-Wiig som sluttet for å

begynne i ny jobb i Norconsult AS. Jørn

har jobbet ved avdelingen i 5 år.

Kirsti Grimsland er ansatt i fast stil-

ling som miljørettet helsevernkonsulent

fra 1.9.2011. Hun har tidligere jobbet i

Næringsmiddeltilsynet og laboratorie-

virksomheten der. Sist har hun jobbet i

bedriftshelsetjeneste som yrkeshygieniker,

samt et vikariat ved Miljørettet helsevern i

Sandefjord kommune

Monika Berg Kullander går ut i fødsels-

permisjon fra 1.11.2011. I hennes vikariat

er Beathe Lassen ansatt i 80 % stilling

fra 19.9.2011. Hun er utdannet tanntek-

niker, men arbeider i dag deltid som lærer

ved høyskolen i Oslo. I tillegg går hun på

masterstudiet Helsefremmende arbeid ved

Høyskolen i Vestfold.

Kristin Kaasa skal fungere som vikar for

Reidun Ottosen i miljørettet helsevern i

Fredrikstad det kommende året. Kristin er

26 år og har master i biologi fra universitetet

i Bergen. Hun skal arbeide med oppgaver

som skoler/barnehager, legionella, støy,

radon, bassengbad og solarie.

Annonsér i

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer

Send e-post til fmh@fmh.nofor annonser i tidsskriftet

Bruk Miljø & helse aktivt!For best mulig å kunne oppfylle tidsskrif-

tets flotte formål (s. 2) er vi avhengige

av at våre lesere sender inn stoff. Med

de små ressursene tidsskriftet drives

(Redaksjonen består av entusiaster

som gjør dette i tillegg til sin jobb.) har

vi begrensete muligheter til å drive aktiv,

oppsøkende journalistikk.

Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å

øke bredden i stoffet og gjøre tidsskriftet

mer spennende. Alt som er relatert til fore-

byggende miljø- og helsearbeid er interes-

sant, enten det er fra en kommunal hverdag

eller fra en doktorgradsavhandling. Alle

dere som jobber med slike spørsmål i det

daglige har mye å bidra med til andre,

samtidig som hver enkelt har mye å lære

av andre. Ikke føl noen begrensning på å skrive eller komme med tips!

I hvert nummer ønsker vi å ha en

blanding av blant annet:

• Et tema - enten faglig eller

tidsaktuelt - presentert med ulike

vinklinger

• Faglige artikler

• Aktuell debatt

• Presentasjon av spennende

prosjekter

• Aktuell informasjon

• Forumsstoff

• Presentasjon av fagmiljøer og

personer

• Omtale av interessante saker

• Reportasjer fra konferanser,

seminarer og andre begivenheter

• Store og små, positive og negative

erfaringer

Artikler ønskes tilsendt elektronisk enten til Forum for miljø og helse fmh@fmh.no eller til redaktøren: kristian.s.aas@gmail.com

Årskonferansen 2012Forum for miljø og helses årskonferanse for 2012 vil holdes 7. og 8. mai på Fornebu i Bærum.

For program, påmelding og mer informasjon, følg med på www.fmh.no!

Bli medlem avForum for miljø og helse

Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.

Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse

Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år) Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år) Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn/institusjon:

Navn: Adresse:

Postnr.: Sted:

Tlf: E-post:

Utdanningsinst.: Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@nito.noSkjemaet kan lastes ned på www.fmh.no

Ta kontakt med Svein Kvakland ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon.

Mobil: 411 44 230E-post: svein.kvakland@molde.kommune.no eller fmh@fmh.no 30

05 •

Layo

ut: G

rafis

k se

nter

, Tk

• Try

kk: F

agtr

ykk

Tron

dhei

m A

S • o

ppla

g: 3

50 •

janu

ar 2

012

B-blad Returadresse:Forum for miljø og helsec/o Svein KvaklandMolde kommuneRådhusplassen 16413 MOLDE