PSYKISK HELSE OG LÆRING

Utarbeidet av PP-tjenesten Veileder for personalet i videregående opplæring

Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt

skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring

(Opplæringsloven § 9a-1). I følge Opplæringslovens

§ 9-3 skal skolen arbeide aktivt og systematisk for å

fremme et godt psykososialt miljø. Arbeid for å fremme

god psykisk helse og forebygge psykiske vansker hos

elever, er en del av dette.

Et godt læringsmiljø er et grunnleggende fundament for

læring. Det er lærerens ansvar å skape gode relasjoner

og et godt sosialt læringsmiljø blant elevene. Det er

skoleledelsens ansvar å skape det handlingsrommet

lærerne trenger for å få til dette. Et trygt inkluderende

læringsmiljø, er en forutsetning for at elever skal lære og

utvikle en god psykisk helse. Det er de samme faktorene

som fremmer god psykisk helse, som fremmer læring.

Mobbing påvirker psykisk helse i stor grad. Det er

utarbeidet egne strategier og prosedyrer rundt mobbing

ved de enkelte skolene, som allerede er i bruk.

Fylkespolitikerne ønsket i 2013 et økt fokus på psykisk

helse hos ungdom, og det ble satt i gang et arbeid i

pp-tjenesten (PPT) med dette. Denne veilederen er et av

flere resultater av dette arbeidet.

I veilederen for psykisk helse og læring, vil vi skissere

hvordan skolen kan jobbe proaktivt for å styrke elevenes

psykiske helse og hvordan skolen kan handle i møtet

med elever som har ulike psykiske vansker. Denne

veilederen er laget for de som jobber i videregående

opplæring. Assistenter, lærere, ledelse og andre.

Veilederen skal bidra til at skoleledere og lærere får hjelp

til å skape forebyggende og helsefremmende lærings-

miljøer, og tar initiativ til at det blir satt i gang tiltak som

kan forebygge psykiske vansker og lidelser gjennom

tilpasset undervisning. Veilederen kan også bidra til at

skolen oppdager elever med psykiske vansker tidligere,

og melder eventuelle bekymringer til hjelpeinstansene

på et tidlig tidspunkt.

Veilederen må ses i sammenheng med oppdraget i

Opplæringsloven, fylkeskommunens Regional plan

for helhetlig opplæringsløp, (RPHO) prosedyren for

identifisering, kartlegging og oppfølging (IKO) og

skolenes lokale planer og systemer rundt elevene.

Det er benyttet en rekke kilder i arbeidet med denne

veilederen, og link til referanseliste ligger på våre

nettsider: www.vfk.no/Tema-og-tjenester/

Utdanning/Videregaende-opplaring/Pedagogisk-

psykologisk-tjeneste-1/

Innledning

InnholdHva er psykisk helse? ................................................................................................. 4

Sammenheng mellom psykisk helse og læring ................................ 6

Arbeid med psykisk helse og læring i skolen ..................................... 9

Hva gjør du dersom du er bekymret for en elev? ........................ 14

Angst ............................................................................................................................16

Oppmerksomhetvansker og ADHD ...................................................18

Depresjon ............................................................................................................... 20

Selvskading ............................................................................................................ 22

Rusmisbruk ............................................................................................................24

Traumer og traumatisk stress ................................................................26

Psykoser ...................................................................................................................28

Hjelpeapparatet ......................................................................................................... 30

Sammenhengen mellom Regional plan foret helhetlig opplæringsløp (RPHO) og veilederi psykisk helse og læring ..................................................................................... 31

Syv psykiske helsefremmende faktorer ................................................. 32

4 PSYKISK HELSE OG LÆRING PSYKISK HELSE OG LÆRING 5

De fleste ungdom trives og klarer seg bra i skole, familie

og fritid. Noen vil få utfordringer knyttet til læring og

psykisk helse i perioder av livet sitt.

Alle har en psykisk helse. Psykisk helse handler like mye

om glede, humor og kjærlighet som det å mestre

livsbelastninger og utfordringer. Det handler ikke om å

være enten syk eller frisk, men å håndtere livet.

Psykisk helse handler om utvikling av, og evne til å mestre

tanker, følelser og handlinger i hverdagen. Det dreier seg

om emosjonell utvikling, evne til å ha gode sosiale

relasjoner og til å være fleksibel. Folkehelseinstituttet

(2014) skiller mellom psykiske plager og psykiske lidelser:

Psykiske plager er normale reaksjoner på livsbelastninger

som i ulik grad påvirker mestring, trivsel og relasjon til

andre mennesker. Belastningene kan for eksempel være

dødsfall i nær familie, sykdom, flytting, brudd med

kjæreste eller skilsmisse hos foreldre. Symptomene på

belastningen er ikke så stor at det kan kalles en sykdom,

men plagene påvirker likevel ungdommens hverdag og

læringssituasjon.

Psykiske lidelser er når ungdom over tid fungerer dårlig

på ulike områder og ikke lenger får til det de tidligere fikk

til. Psykisk lidelse er når symptomene på belastningen er

så stor at den kvalifiserer til diagnose, for eksempel

angstlidelse, depresjon eller spiseforstyrrelse.

Mange barn og unge rammes av psykiske plager og psykiske lidelserPsykiske plager og lidelser er et stort helseproblem hos

barn og unge i Norge i dag (Nasjonalt folkehelseinstitutt

2014). Til enhver tid regner vi med at:

• 15-20 prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år har

nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som

angst, depresjon og atferdsproblemer.

• Omtrent 8 prosent av barn og unge har så alvorlige

problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk

lidelse.

For aldersgruppen 16-24 år viser tall fra Levekårsunder-

søkelsene at andelen med høy skåre på psykiske plager

økte fra 1998 til 2012. Økningen var størst blant unge

kvinner som gikk fra 13 til 23 prosent. For unge menn var

de tilsvarende tallene 7 prosent og 12 prosent.

Menn

Lineær (Menn)

Kvinner

Lineær (Kvinner)

Totalt

Lineær (Totalt) Datakilde: Norgeshelsa

Hva er psykisk helse?

Psykisk helse blant ungdom i Vestfold I Vestfold ble det registrert 8386 personer pr år i alderen

15-29 år med psykiske symptomer eller lidelser (2011-2013

se figur nedenfor).

Mange av disse unge menneskene er elever, lærlinger og

lærekandidater i Vestfold Fylkeskommune.

I tilstandsrapport 2016 beskriver flere av skolene i

Vestfold fylkeskommune at fullført og bestått er en av

de store utfordringene.

Utviklingen i egenrapporterte plager i alderen 16-24 år, 1998-2012.

Psykiske symptomer/plager og lidelser registrert hos primærhelsetjenesten, ungdom og unge voksne i Vestfold (Vi i Vestfold) og Norge.

120

100

80

60

40

20

0

81,1

91

79,2

102,2

Psykiske symptomer/ plager 15-29 år

Psykiske lidelser15-29 år

Norge Vestfold

Figur Andel med psykiske symptomer eller psykiske lidelser basert på registreringer i primærhelsetjenesten, 2011-2013. Vestfold og Norge, kjønn samlet,

gjennomsnitt per år i perioden 2011-2013. Det er totalt inkludert 43 ulike diagnosekoder (ICPC kodeverket), psykiske symptomer (P01-29, inkludert ulike former

for rusmisbruk) og psykiske lidelser (sykdomsdiagnoser P70-99) *Antallet er standardisert for alders- og kjønnssammensetning. Standardisering gir en mere

korrekt sammenlikning mellom fylket og landet. (Folkehelseinstituttet/Norgeshelsa statistikkbank, 2015).

25

20

15

10

5

01998 2002 2005 2008 2012

An

de

l (%

)

Det er en sterk sammenheng mellom psykiske plager/ lidelser og frafall. Av ungdom som slutter i videregående opplæring oppgir en av fem at de slutter fordi de har psykiske eller psykososiale problemer. Dette er den største enkeltårsaken til frafall i videregående opplæring. (NIFU-rapport 6/2012: Eifred Markussen og Idunn Seland)

6 PSYKISK HELSE OG LÆRING PSYKISK HELSE OG LÆRING 7

Et trygt inkluderende læringsmiljø er en forutsetning for at elever skal lære og utvikle en god psykisk helse. Det er de samme faktorene som fremmer god psykisk helse, som fremmer læring.

Det er en betydelig sammenheng mellom lærevansker og psykiske vansker. Vi vet at har du det ene, øker sannsynligheten for det andre. Vanskene utvikles i en gjensidig prosess, som kan medføre negative spiraler og forsterkning av vanskene. På den annen side viser denne tenkningen at positive endringer kan bidra til positive spiraler og en vei ut av vanskene.

Sammenheng mellom psykisk helse og læring « Education is not the learning of facts,

but the training of the mind to think »

Sitat Albert Einstein

8 PSYKISK HELSE OG LÆRING PSYKISK HELSE OG LÆRING 9

Psykiske plager kan innebære at ungdommen blir

ukonsentrert og har vansker med å utføre oppgaver

skolen forventer. Samtidig kan strev med læring medføre

at ungdom blir triste, engstelige og frustrerte slik at de får

symptomer på psykiske plager og lidelser. Disse faktorene

påvirker hverandre gjensidig og forsterker ungdommens

vansker på en slik måte at innlæring hemmes.

Et eksempel på dette kan være en elev som har erfart

usikkerhet eller ubehag av framføring i klassen. Eleven

vegrer seg for å prøve igjen. Dette fører til unngåelse av

lignende situasjoner og angst for framføring. I verste fall

mister eleven troen på egen evne til å lære, får høyt

fravær og unngår situasjoner som framkaller angst. Store

faglige anstrengelser som ikke fører til resultater er også

forbundet med utvikling av depresjon.

Et annet eksempel er at eleven er engstelig i utgangs-

punktet. Eleven vegrer seg for å gå inn i læringssituasjoner

av frykt for ikke å mestre. Eleven mister undervisning og

læringserfaring som igjen forsterker angsten.

Elever med disse typer vansker som møter en lærer

som kan trygge dem og gi dem mestringsopplevelser,

vil kunne snu den negative utviklingen. Eleven vil da

oppleve læring og bedre psykisk helse.

Den gode relasjonen mellom læreren og elevene er forebyggende og læringsfremmendeAlle elever kommer til videregående skole med erfaringer

fra skoleliv, familie, venner og fritid. Noen har positive

skoleerfaringer og relasjonserfaringer, mens andre har

hatt mange utfordringer med både fag og relasjoner.

Dette betyr at læreren møter elever som har svært ulikt

utgangspunkt når det gjelder psykisk helse og læring.

Det er lærerens ansvar at alle elever føler seg respektert,

møtt og forstått, slik at de er trygge nok til å lære. Denne

tryggheten skapes når læreren har et bevisst og positivt

forhold til utvikling av egen relasjonskompetanse, og bruk

av denne i møte med alle typer elever. En trygg,

interessert og tydelig lærer er både læringsfremmende

og virker forebyggende på psykisk lidelse hos ungdom.

Selv om alle elever kommer til skolen for å lære, er det

en bevissthet som overstyrer alt annet: Elevene vil alltid

beskytte selvfølelsen sin. Mange elever har gode

erfaringer og mestringsstrategier. Disse elevene vil det

være lett å inngå et læringssamarbeid med. Elevene som

har negative erfaringer og utrygge relasjoner, vil ha

automatisert selvbeskyttende atferd. Denne atferden er

ikke alltid hensiktsmessig i situasjonen, og kan hemme

læring og utvikling av gode relasjoner til læreren. Det er

disse sårbare elevene som er mest avhengig av at

læreren jobber systematisk med trygghet og relasjon,

for at de skal lære.

De siste årene har det kommet en rekke nasjonale

dokumenter og føringer som vektlegger utvikling av gode

læringsmiljø og forebyggende tiltak knyttet til ungdoms

psykiske helse. Tiltak for å bedre læringsmiljø skal

prioriteres i videregående opplæring. Dette inkluderer

arbeid for å forebygge mobbing.

Tiltak i arbeidet med psykisk helse og læring implementeres

på tre nivåer:

Tiltak for hele skolesamfunnet (alle)Tiltak for hele skolesamfunnet omfatter generelle fore-

byggende tiltak som fremmer gode skolemiljøer og

mestringsopplevelser for alle elever på skolen. Det er en

nær sammenheng mellom trivsel, læring og god psykisk

helse.

Tiltak for elever i risiko (noen)Tiltak for elever i risiko omfatter de 10-20 % av elevene

som har psykiske plager. Målet for tiltak på dette nivået er

å hindre forverring av vanskene og bidra til raskere

bedring. Arbeid på dette nivået bør innebære tidlig innsats

mot elev og foresatt, bruk av lærerteam og gode planer

og rutiner på skolen for dette.

Tiltak for elever med psykiske lidelser (få)Tiltak for elever med psykiske lidelser omfatter 5-8 % av

elevene. Kommunal helsetjeneste eller spesialisthelse-

tjenesten har eller har hatt behandlingsansvaret for elever

i denne gruppen. Det er viktig at skolen følger tett opp

med tilretteleggingstiltak og nært samarbeid med

helse tjenestene og foresatte. Det er sentralt for arbeidet

at alle faginstanser lytter til hverandre og har en felles

forståelse av vanskene, og den påvirkningen dette har på

elevens opplæringssituasjon og tilretteleggingsbehov i

skolehverdagen.

Arbeid med psykisk helse og læring i skolen

« Nærhet til lærere i ungdomsårene

er forbundet med en positiv faglig og sosial utvikling,

mens hyppig konflikt med lærere kan føre til mistrivsel, liten kontakt mellom

lærer og elev og dermed mindre støtte i lærings prosessen.

Når det gjelder psykisk helse, gir nærhet i relasjonen mellom lærere og ungdommer

mindre forekomst av symptomer som ellers kan forekomme i ungdomsgruppen,

slik som emosjonelt stress, selvmordstanker, vold og rus.

Ungdommer med en positiv relasjon til lærere er også mindre

utsatt for å havne i et antisosialt vennemiljø, med de negative

konsekvensene det kan få. »May Britt Drugli og Thomas Nordahl 2014

• Individuelle tilpassede tiltak - Tilrettelegging - Differensiert tilpasset opplæring: - Tett samarbeid mellom skole og hjem - Ekstra oppfølging av elever med høyt fravær eller som står i fare for å ikke bestå - Støttesamtaler • Tiltak tilpasset grupper: - Ekstra innsats i klasser med behov - Gruppesamtaler• Lærersamarbeid og lærerveiledning• Tverrfaglig/tverretatlig samarbeid

• Arbeid med relasjonskompetanse• Arbeid med klasseledelse• Arbeid med sosial kompetanse i elevgruppen• Skolens plan og rutiner for oppfølgning av elever - Møter - Samtaler mellom kontaktlærer og elev - Samarbeid hjem-skole - Rutiner ved fravær - Tverrfaglig og tverretatlige - Tilpasset opplæring og vurdering for læring

• Tett oppfølging av elev fra kontaktlærer og tett samarbeid mellom skole og hjemmet• Individuelle tilpassede tiltak som elevsamtaler, tilpasset opplæring og spesialundervisning• Henvise til øvrig hjelpeapparat og samarbeid med BUPA, DPS, Barneverntjenesten, Skolehelsetjenesten• Lærerveiledning• Informasjonsflyt mellom relevant personale i skolen

Tiltak for elever

med psykiske lidelser

Tiltak for elever i risiko

Tiltak for hele skolesamfunnet

10 PSYKISK HELSE OG LÆRING PSYKISK HELSE OG LÆRING 11

TILTAK FOR HELE SKOLESAMFUNNET

1) Arbeid med relasjonskompetanse Gode relasjoner handler mye om hvordan man møter

andre mennesker. Vi vet mye om hvordan relasjoner

påvirker trivsel og læring.

Hva er en god relasjon?Rimm-Kaufmann (2012) definerer grunnlaget for positive

relasjoner mellom lærere og elever på denne måten:

• Læreren viser at hun/han trives sammen med elevene

• Læreren forholder seg til eleven på en responsiv og

respektfull måte

• Læreren tilbyr elevene god og strukturert hjelp og

støtte både når det gjelder faglige og sosiale

utfordringer

• Læreren hjelper elevene med å reflektere over egen

læring og tenkning

• Læreren viser at hun/han kjenner til elevenes bakgrunn,

interesser, emosjonelle behov og faglige nivå

Relasjonskompetanse handler om lærerens evne til å se

den enkelte elev på elevens egne premisser og tilpasse

sin egen atferd til eleven (Drugli, 2012). Lærerens evne til å

bygge en positiv relasjon til elevene er avgjørende for

kvaliteten av det psykososiale miljøet og elevenes

læringsutbytte.

Skoleledelsen må legge til rette for og lage handlings-

rommet lærerne trenger for å jobbe strukturert og

systematisk med relasjonskompetanse. Blant annet

Sandefjord videregående skole har laget en plan for dette.

2) Arbeid med klasseledelse Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen.

En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i

god klasseledelse. Thomas Nordahl sier at det er fire

dimensjoner eller oppgaver for læreren i klasseledelse:

• Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver

enkelt elev.

• Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og

rutiner.

• Tydelige forventninger til og motivering av elevene.

• Etablering av en kultur for læring eller et fellesskap som

støtter læring.

Samlet uttrykker dette at det skal være et asymmetrisk

forhold mellom elever og voksne.

God klasseledelse forutsetter at læreren har fagkunnskap

om hva som fremmer og hemmer faglig og sosial

utvikling hos ungdom, og samtidig har vilje og mulighet til

å ivareta dette i skolehverdagen.

Relasjonskompetanse og klasseledelse er to sentrale

områder for å ivareta trivsel og god psykisk helse. I tillegg

fremmer dette læring. Å utvikle denne kompetansen kan

gjøres gjennom blant annet kollegaveiledning, kurs,

videreutdanning, skolevandring og prosessveiledning.

3) Arbeid med sosial kompetanse i elevgruppenSosial kompetanse består av personlige ferdigheter og

forutsetninger som gjør det mulig å lykkes på det sosiale

området. Weissberg og Greenberg (1998) definerer sosiale

kompetanse som: «Barns kapasitet til å integrere tanker,

følelser og atferd for å lykkes med sosiale oppgaver og

utvikle seg positivt». God sosial kompetanse bidrar til et

utviklende læringsmiljø, med gode forutsetninger få å

tilegne seg nye ferdigheter og øke sin faglige kompetanse.

Greshman og Elliot anbefaler å ta utgangspunkt i syv

grunnleggende dimensjoner i arbeidet med sosial

kompetanse.

Empati er evnen til å sette seg inn i å og vise respekt for

andres følelser og synspunkter. Dette er viktig for å

etablere og opprettholde vennskap. En godt utviklet empati

vil fungere som en motvekt mot mobbing og vold. Empati

er situasjonsbestemt og kan utvikles og endres. En forut-

setning for at skolen skal bidra på en positiv måte i elevenes

empatiutvikling er at eleven møter empatiske lærere.

Samarbeid innebærer å dele med andre i tillegg til å

hjelpe hverandre.

Selvhevdelse er avgjørende for å delta aktivt i sosiale

miljøer og fellesskap. Det innebærer både evnen til å be

om hjelp, stå for det man sier og å si nei.

Selvkontroll handler om å tilpasse seg fellesskapet og ta

hensyn til andre. Det vil innebære å kunne vente på tur,

inngå kompromiss og gi andre plass. Selvkontroll bidrar til

å regulere forholdet mellom følelser og atferd og er særlig

viktig for å kunne kontrollere impulser.

Ansvarlighet dreier seg om å utføre oppgaver etter egne

evner og forutsetninger. Man utvikler ansvarlighet

gjennom å få medbestemmelse og å ta konsekvenser av

egne handlinger.

Kommunikasjon omfatter evnen til å kommunisere med

ord og å kunne tilpasse seg andres nonverbale kropps-

språk. Deltakelse i diskusjoner og samtaler er også viktige

kommunikative ferdigheter.

Inkludering handler om å ha evne til å ta andre med i

lek og samtaler. Det er også evnen til samvær med

mennesker som er ulike og til å være åpen for at

mennesker med ulike evner, bakgrunn og personlighet

kan være med i en gruppe på egne premisser.

4) Skolens plan og rutiner for oppfølgning av elever

MøterDette omfatter blant annet klasselærerråd/møter, avdelings-

møter, skolens plan for arbeid med psykisk helse og rutiner

for fraværsoppfølging. Disse samarbeidsarenaene og

planene sikrer god informasjonsflyt mellom ansatte i skolen

og bidrar til tidlig identifisering av ulike behov hos ungdom.

Samtaler mellom kontaktlærer og elevJevnlige samtaler mellom elev og lærer bidrar til å knytte

en nær og god relasjon mellom elever og lærer. Lærer

får mulighet til å fange opp behov for støtte og hjelp hos

eleven. Det vil også gjøre elevene tryggere på lærer slik

at det kan være lettere for elevene å gi beskjed om egne

behov eller si ifra hvis noe er vanskelig. Dersom læreren

er bekymret for eleven er det viktig å at ta dette opp i

samtale med eleven. På denne måten kan læreren få avklart

om det er naturlige forklaringer på lærerens bekymring,

eller om det må settes i gang tiltak. Dette er et av de

viktigste verktøyene en lærer har.

Samarbeid hjem-skoleEt nært samarbeid mellom skole og hjem kan bidra til at

man tidligere fanger opp vansker før de utvikler seg til noe

større. Det vil gjøre det lettere å melde fra til hverandre om

vanskelige situasjoner som oppstår, forstå elevens atferd

og reaksjonsmønster og iverksette forebyggende tiltak.

Rutiner ved fraværGode og nøyaktige rutiner for fraværsføring er avgjørende

for tidlig identifisering av vansker. Oppfølging av fravær

må tilpasses den enkelte elevs situasjon, og kan variere

sterkt ut i fra elevens behov. Fravær kan være et

symptom på psykiske plager.

Tett oppfølging av fravær, ved at skolen ringer og sender

sms til elev og foresatte dersom eleven ikke møter til

undervisning, synliggjør fraværsproblematikk på et tidlig

tidspunkt. Det bidrar videre til et godt samarbeid mellom

skole og hjem og gir foresatte mulighet til å følge opp

ungdommene.

5) Tverrfaglige og tverretatlige samarbeidsmøter Nært samarbeid mellom ulike aktører, både innad på

skolen og eksterne samarbeidspartnere, kan bidra til tidlig

identifisering av behov hos ungdommen. Videre kan

samarbeid om ulike aktiviteter på skolen, som Hei-uker,

russetid, antimobbekampanjer, fadderordninger og

psykisk helsedag ha en forebyggende effekt. Når alle

voksne rundt elevene har en lik forståelse, øker sjansen

for en helhetlig tilrettelegging og oppfølging av

ungdommene.

6) Tilpasset opplæring og vurdering for læringAlle elever har ulike læreforutsetninger. For at alle skal få

et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, vil det være

nødvendig å variere undervisningen. Gode rutiner og

verktøy for kartlegging og tiltak, kan gjøre opplæringen

effektiv og tilpasset den enkelte elevs behov. Tilpasset

opplæring kan for eksempel være igangsettingshjelp og

støtte til struktur og organisering, og foregår først og

fremst i undervisningstiden. Skoler kan i tillegg tilby tiltak

utover dette, som for eksempel leksehjelp. Når man lykkes

med god tilpasset opplæring vil det gi opplevelse av

mestring. Mestringsopplevelser er avgjørende både for

innlæring av fagstoff og for en god psykisk helse.

Prosedyren for tilrettelagt opplæring i Vestfold

fylkeskommune beskriver rutiner og handlingskjeder som

skal gjøre dette arbeidet effektivt på de enkelte skolene.

Skolene har også jobbet systematisk med vurdering for

læring, som har vært et nasjonalt satsningsområde siden

2010. Vurdering for læring kan oppsummeres i fire

hovedprinsipper, hvor elevers forutsetninger kan styrkes

dersom de:

• Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem.

• Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på

arbeidet eller prestasjonen.

• Får råd om hvordan de kan forbedre seg.

• Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å

vurdere eget arbeid og utvikling

Vurdering for læring fremmer gode relasjoner mellom

lærer og elev, men det er også avhengig av god

relasjoner mellom lærer og elev for at det skal fungere.

12 PSYKISK HELSE OG LÆRING PSYKISK HELSE OG LÆRING 13

TILTAK FOR ELEVER I RISIKO

1) Individuelle tilpassede tiltak

TilretteleggingDisse tiltakene kan gjennomføres innenfor rammene i en

ordinær klasse. Det kan dreie seg om hjelp til å komme i

gang, sette seg delmål, organisere og strukturer skole-

hverdagen. Det kan også omfatte tilgang på eget rom for

hvile, avskjerming eller hyppige pauser. Det kan være

tiltak som bidrar til forutsigbarhet og kontroll, som fast

plass i klasserommet eller avtale om hvor man skal gå

hvis man for eksempel må forlate klasserommet på grunn

av sterke emosjonelle reaksjoner, tics eller lignende.

Avtaler om planlagt muntlig aktivitet kan planlegges slik at

eleven forberedes på og er med i planleggingen av hvilke

spørsmål eleven skal få anledning til å svare på. Muntlig

eller skriftlig-muntlig prøveform kan også være aktuelt.

Differensiert tilpasset opplæringElever som ikke har utbytte av ordinær opplæring kan

profittere på differensierte tiltak. Dette kan være lese-

grupper, mattegrupper, og studiestrategihjelp, som

tilpasses den enkeltes læringsprofil og nivå. Bruk av

tolærer og assistent kan også være et aktuelt tiltak.

Dette kan gi til økt læringsutbytte og mestring, som

er en viktig faktor for god psykisk helse.

Tett samarbeid mellom skole og hjemEt tett samarbeid mellom skole og hjem bidrar til en

he lhetlig forståelse av elevens situasjon. Det gir også

mulighet for trygg og rask kommunikasjon mellom skole

og hjem. Hendelser som kan påvirke skoledagen kan raskt

deles, slik at man kan tilrettelegge dagen ut i fra hendelser

som har oppstått. Det kan også bidra til rask identifisering

av vanskelige situasjoner, både når det gjelder læring og

sosial fungering(trivsel).

Ekstra oppfølging av elever med høyt fravær eller som står i fare for å ikke beståEt høyt fravær kan ha mange årsaker, og det er viktig å

kartlegge og prøve å finne ut av årsakene for å finne gode

løsninger for den enkelte elev. Skolefravær er oftest et

symptom på underliggende vansker. Noen kommer seg

ikke på skolen på grunn av sosial angst, noen er hjemme

for å passe på at mor ikke ruser seg mens andre kanskje

ikke sovnet før på morgenkvisten. Forventninger til

tilstedeværelse må tilpasses den enkelte elevs behov, i

samarbeid med eleven, foresatte og andre instanser som

kjenner eleven. Så kan man vurdere realistiske mål og

progresjon. Tidlig identifisering er viktig for å kunne sette

inn tiltak før problemet vokser seg stort.

Støttesamtaler Noen ganger kan enkelte elever ha behov for en å snakke

med i perioder hvor ting er vanskelig. PPT, helsesøster

eller elevtjenesten kan være samtalepartnere i slike saker.

Det er viktig at det etableres et samarbeid med kontakt-

lærer. Samarbeid mellom kontaktlærer og annen samtale-

partner kan bidra til tilrettelegging i klasserommet og gi

informasjon som kan være til nytte i støttesamtalene.

2) Tiltak tilpasset grupper

Ekstra innsats i klasser med behovNoen klasser eller grupper har i perioder større utfordringer

som krever mer spisset innsats. Dette kan dreie seg som

om utfordringer knyttet til læringsmiljø, prestasjonspress

og arbeidsro. Tema det har vært jobbet med på denne

måten i Vestfold-skolen har blant annet vært prestasjons-

press, selvregulering og sosiale relasjoner.Gruppedynamikk

blir et viktig fokus i slike grupper. PPT eller andre instanser

kan bistå skolene med et slikt arbeid.

GruppesamtalerOfte kan det være flere elever som strever med samme

type problematikk, og det kan være en god støtte å opp leve

at man ikke er alene om sine vanskelige følelser og

opplevelser. Et gruppetilbud kan både bidra til nye sosiale

relasjoner og støtte og gjenkjennelse fra jevnaldrende. Dette

kan være aktuelt ved ulike typer vansker, som angst,

depresjon og uro. SMART-grupper og motivasjonsgrupper

er eksempler på gruppetilbud som har vært gjennomført

ved videregående skoler i Vestfold.

3) Lærersamarbeid og lærerveiledning Arbeidsdagen for de fleste lærere er preget av mange

arbeidsoppgaver, ulike behov som skal tilfredsstilles og et

høyt tempo. Lærere opplever derfor ofte å befinne seg i

en konstant handlingstvang. De møter stadig utfordringer

som må løses der og da, i klasserommet, uten mulighet

for i stor grad å reflektere eller diskutere med kolleger.

Tid til å reflektere, diskutere eller samsnakke med kolleger,

leder eller eksterne fagpersoner, kan være en støtte og

bidra til at man finner gode løsninger. Dette er bare mulig

dersom det settes av tid i skolehverdagen, slik at lærerne

får mulighet til å reflektere i et rom uten handlingstvang.

4) Tverrfaglig samarbeidEt tverrfaglig samarbeid er viktig både internt i skolen og

mellom ulike eksterne samarbeidspartnere. Ofte kan flere

instanser være involvert i samme elev, uten at man

snakker sammen eller samkjører tiltak. I denne sammen-

hengen er det viktig at reglene rundt taushetsplikt blir

praktisert på en måte som er til det beste for eleven

(jf. Forvaltningsloven §13.3)

Elever med psykiske lidelser vil ha behov for hjelp fra

eksterne institusjoner som BUPA og DPS. Dersom skolen

oppdager elever som strever med vansker av en slik art

og omfang at man mistenker at det dreier seg om en psykisk

lidelse, er det viktig å sjekke ut at eleven får hjelp for disse

vanskene. Dersom dette ikke er tilfelle, er det skolens

oppgave å hjelpe eleven og/eller foresatte til riktig hjelp.

Når elevens psykiske lidelser blir ivaretatt behandlings-

messig av andre instanser, er det skolens oppgave å

tilrettelegge for at skolen skal være et sted hvor eleven

er så trygg at han eller hun kan være i stand til å lære.

(jamfør Opplæringslova) I kapittel 4 går vi konkret inn

på ulike psykiske lidelser og hvordan skolen kan jobbe

med dette.

TILTAK FOR ELEVER MED PSYKISKE LIDELSER

Tilrettelegging for elever med psykiske lidelser starter før eleven kommer inn i klasserommet.

14 PSYKISK HELSE OG LÆRING PSYKISK HELSE OG LÆRING 15

Psykiske plager og lidelser kan være enklere å behandle

hvis de oppdages tidlig, og tiltak som settes inn i skolen

og ungdommens hverdag er ofte de viktigste.

Er du urolig for en ungdom, bør du raskest mulig ha en

samtale med ungdommen. Deretter bør du drøfte saken

med din nærmeste leder slik at dere kan vurdere hvilke

tiltak som skal settes i gang eller om det er nødvendig å

søke råd hos elevtjenesten, PPT eller skolehelsetjenesten.

Mistanke om omsorgssvikt, vold eller seksuelle overgrep

skal meldes til barnevernstjenesten. Konkrete hendelser

knyttet til vold eller seksuelle overgrep skal i tillegg

meldes til politiet.

Du som lærer er viktigere enn du tror for ungdom som

strever. Ungdomstida er en spennende og utfordrende

tid, og det er normalt at ungdom strever i perioder.

Tipsene under er ment som en idebank og alle tips passer

ikke i alle sammenhenger. Ikke vær redd for å prøve. Bruk

lærerteamet ditt eller andre for å dele tips og råd.

Hva gjør du dersom du er bekymret for en elev?

« Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å

formidle til barn og unge at de stadig er i utvikling, slik at de får

tillit til egne evner »

Generell del, Kunnskapsløftet

PSYKISK HELSE OG LÆRING 1716 PSYKISK HELSE OG LÆRING

TIPS TIL HVA DU SOM LÆRER KAN GJØRE:

Snakk med eleven for å kartlegge hvordan angst arter

seg for nettopp denne ungdommen.

Legg til rette for et varmt og inkluderende klasseroms-

klima hvor det er lov til å gjøre feil. Normaliser ved å

snakke om redsel og ulike erfaringer med prestasjon.

Vær støttene og empatisk.

Ta ansvar for at alle lærere som underviser eleven er

informert. Dette må gjøres etter avtale med eleven.

Det gir eleven større grad av trygghet.

Avtal på forhånd hvordan eleven ønsker å bli hørt

muntlig. Vent på tegn fra eleven før du spør han direkte

i klassesituasjoner.

Hjelp eleven med å sette seg realistiske mål for lærings-

arbeidet. Følg opp med nødvendig hjelp og støtte.

Sett en individuell referanseramme for eleven slik at han

kan måle seg med seg selv. Dette vil dempe sammen-

likningen med klassekameratene.

Gjennomgå nye oppgaver og emner med eleven før de

presenteres for klassen, for eksempel gjennom It`s learing.

For en elev med angst knytter det seg bekymring til om

en vil forstå nye ting som skal introduseres. Lag forutsig-

barhet og gi eleven opplevelse av kontroll.

Vis hvordan oppgaver kan angripes, hva slags strategier

som kan brukes, tenk høyt for eleven. Modellæring er

viktig. Mange elever med angst overvurderer vanskelig-

hetsgraden til oppgaven.

Sikre deg at eleven har tilegnet seg forståelse for oppgavene

før eleven går videre til mer kompliserte oppgaver.

Rett fokus mot oppgavene og demp betydningen av å

lykkes eller mislykkes.

Gi tilbakemeldinger både i læringsprosessen og ved utført

arbeid. Fortell eleven når det er vurderingssituasjoner. Inngå

gjerne avtaler om vurderingssituasjoner, for eksempel

fremføring kun foran lærer eller en liten trygg gruppe.

Unngåelse av vanskelige situasjoner øker angst. Ta opp

og diskuter eventuelle unngåelsesstrategier, for eksempel

det å stikke av, tøyse og tulle, bråke, gjemme seg, glemme

bøker, gå på do etc. Si at du skjønner at dette kan være

det mest behagelige i det korte løp, men at det fort blir en

ond sirkel det blir vanskelig å komme ut av.

Legge til rette for trening på det som er vanskelig i samarbeid

med behandler hvis ungdommen går til behandling.

Her kan du lese mer om angst: www.angstringen.nopsykiskhelse.no/angsthelsenorge.nowww.kognitiv.nonhi.nowww.psykologforeningen.nowww.modum-bad.no

ANGST

Angst er overdreven frykt og bekymring. Den gjør at kroppen og sinnet raskt forbereder seg på en utfordring eller en fare. Angst forårsaker mye ubehag og påvirker ungdommens livskvalitet hjemme, på skolen og blant venner. Det finnes flere typer angst. Noen former for angst er forbundet med noen spesielle objekter eller situasjoner, for eksempel redsel for edderkopper eller fremføring i klasserommet. Andre former for angst kan være preget av vedvarende bekymringer eller plutselige anfall av panikk.

TEGN OG SYMPTOMER

• Vondt i magen• Uro• Hjertebank• Kvalme• Hodepine• Muskelspenninger• Pustevansker• Skjelvinger• Svetting• Svimmelhet• Frysing• Katastrofetanker• Overdrevet bekymring

SLIK KAN ANGST KOMME TIL UTTRYKK I KLASSEROMMET:

• Er tilbaketrukket og lite deltagende• Unngår situasjoner• Virker ukonsentrert• Vil ikke vise seg frem og redd for å dumme seg ut• Høyt fravær spesielt knyttet til vurderingssituasjoner• Klarer ikke å snakke• Virker irritert• Stort behov for kontroll og forutsigbarhet• Virker rastløs• Kan utvikles til skolevegring i alvorlige tilfeller

18 PSYKISK HELSE OG LÆRING PSYKISK HELSE OG LÆRING 19

Trygghet Alle elever må oppleve at skolen er et trygt sted å være.

Lærer må derfor arbeide med klassemiljøet slik at elever

med oppmerksomhetsvansker eller ADHD kan bli akseptert

og inkludert i klassefellesskapet. Lærer må evne å formidle

empati og innlevelse ovenfor elevene. Det å utvikle et godt

klassemiljø er et langvarig og ved varende prosjekt som

krever målrettet innsats både fra elever og lærer.

Struktur Elever med oppmerksomhetsvansker eller ADHD blir ofte

sittende faglig uvirksomme uten å vite hva de skal sette i

gang med. Det er viktig at de får hjelp til å strukturere

læringsarbeidet sitt. Den beste hjelpen for elevene er at

lærer får hjelp (for eksempel kollegaveiledning) til å struk -

turere undervisningen. Det er viktig å komme hurtig i gang

med læringsaktiviteter og være litt i forkant, slik at arbeidet

avsluttes før eleven går lei. Undervisningen bør være

forutsigbar og ha faste rutiner for overgangssituasjoner.

Tydelighet Informasjon som gis individuelt, i gruppe eller i hel klasse

må være tydelig, konkret og kortfattet. Ofte vil det være

behov for å gjenta det som har blitt sagt, eventuelt si det

på en annen måte.

Oversiktlighet Elever med oppmerksomhetsvansker eller ADHD har ofte

vansker med å få oversikt over læringsoppgavene. Elevene

har derfor ofte ekstra behov for individuell instruksjon,

modellering og forklaring når de skal gjennomgå nye

momenter i fagene. Konkrete delmål er nyttig. Ofte kan

det være fornuftig at læreren gir elevene en pekepinn på

hvor mye innsats de må sette inn for å tilegne seg nye

ferdigheter og kunnskaper.

Forutsigbarhet Elever med oppmerksomhetsvansker eller ADHD har ofte

et sterkt behov for vite hva som skal skje i timene og i

løpet av skoledagen. Overgangssituasjoner mellom ulike

læringsøkter, er ofte kritiske øyeblikk i elevenes skole-

hverdag. Elevene, foresatte og læreren bør sammen

komme fram til faste rutiner gjennom: Aktivering i starten

av en læringsøkt eller skoledag med klar og oversiktlig

informasjon, dagsplan, individuell arbeidsplan, tilgang til

hjelp før frustrasjonen brer seg, faste vurderinger av

arbeidsdagen, coaching og muligheter til å trekke seg

tilbake uten å miste ansikt.

Avgrensning av oppgavene Ofte kan elever med oppmerksomhetsvansker eller ADHD

bli demotiverte av at arbeidsoppgavene synes lite

spesifiserte, urimelig arbeidskrevende og uoverkommelige.

Læreren kan hjelpe elevene med å tilpasse mål, innhold

og arbeidsmåter til elevenes overaktivitet, begrensede

oppmerksomhet og impulsivitet. Det er viktig at elevene,

som kan være «her og nå barn» føler at de har lært noe

eller produsert noe i løpet av en læringsøkt. Korte

arbeidsøkter med pause, som kan være skifte av aktivitet.

Her kan du lese mer om ADHD: www.adhdnorge.nowww.helsenorge.no

Her kan du lese mer om lærevansker ved ADHD www.statped.no

OPPMERKSOM-HETSVANSKER OG ADHD

Elever kan ha store oppmerksomhetsvansker og uro uten å ha ADHD. ADHD ( Attention Deficit Hyperactivity Disorder) er en nevrobiologisk betinget utviklingsforstyrrelse, som gir store oppmerksomhetsvansker/konsentra sjonsvansker, impulsivitet og forstyrret aktivitetsnivå.

TEGN OG SYMPTOMER

• Uro

• Oppmerksomhetsvansker

• Impulsivitet

• Dagdrømming

SLIK KAN OPPMERKSOMHETSVANSKER OG ADHD KOMME TIL UTTRYKK I KLASSEROMMET:

Konsentrasjonsproblemer og oppmerksomhetsvansker:• Fanger ikke opp muntlige beskjeder og andre

signaler fra omgivelsene

• Bearbeider informasjon dårlig

• Har vansker med å følge instruksjoner

• Strever med å organisere oppgavene sine

• Strever med oppgavegjennomføring

• Virker som de ikke hører etter

• Unngår, utsetter eller misliker oppgaver som krever

vedvarende oppmerksomhet

• Skifter ofte mellom aktiviteter uten å gjøre seg ferdig

• Strever med igangsetting

• Glemmer mye

• Er lett distraherbare

• Mister klær, ting og bøker

• Tempovansker

Forstyrrelser i aktivitetsnivået:• Uro i hender og føtter

• Forlater plassen sin, løper rundt

• Prater mye, ofte uten å tilpasse seg situasjonen

• Blir stille og lite deltagende

• Peller og fikler

• Er ofte sliten

Impulsivitet:• Svarer før spørsmålet er ferdig stilt

• Handler før de har tenkt seg om

• Strever med å vente på tur, avbryter

• Finner på mye rart

• Forstyrrer seg selv med impulsive tanker og andre med

impulsive handlinger

Mange elever med oppmerksomhetsvansker eller ADHD kan ha særlig behov for:

20 PSYKISK HELSE OG LÆRING PSYKISK HELSE OG LÆRING 21

TIPS TIL HVA DU SOM LÆRER KAN GJØRE:

Snakk med eleven for å kartlegge hvordan depresjonen

arter seg for nettopp denne ungdommen. Sett ord på

sammenhengen mellom depresjon og læringsutfordringer

i møte med eleven. Det er viktig at eleven får hjelp til å se

sammenhengen mellom læringsutfordringer, energitap

og liten tro på seg selv.

Legg til rette for et varmt og inkluderende klasseroms-

klima, hvor det er lov til å gjøre feil. Fokus på at elevene er

i en faglig utviklingsprosess og på ulikt sted i denne

prosessen.

Vær støttende og empatisk.

Ta ansvar for at elle lærere som underviser eleven er

informert om elevens situasjon, dette må gjøres etter

avtale med eleven. Dette gir eleven større grad av

trygghet.

Hjelpe å sette individuelle realistiske mål for opplæringen.

Kartlegg aktiviteter sammen med eleven, og ha fokus på

mestring og glede. Utfordre negative tankemønstre om

egen utilstrekkelighet hos eleven.

Hank eleven inn igjen når du ser han faller ut. Sannsynlig-

heten for at han driver med negativ grubling er stor, og

du kan hjelpe han ved å bryte tankerekken. Legg inn

oppmuntrende utsagn som: «Jeg ser du strever nå, men

dette har du mestret tidligere og du vil klare det igjen.»

Ros og bekreftelse ved utført arbeid og arbeidsinnsats.

Her kan du lese mer om depresjon:www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/depresjon

http://psykiskhelse.no/depresjon

http://nhi.no/pasienthandboka/sykdommer/psykisk-helse/depresjon-en-oversikt-3077.html

http://www.kognitiv.no/psykiske-lidelser/ulike-typer/depresjon/

TEGN OG SYMPTOMER

• Nedsatt stemningsleie

• Tap av livsglede og interesse for ting man vanligvis er glad

• Nedsatt energi

• Økt trettbarhet

• Triste og pessimistiske tanker om fremtiden

• Redusert selvfølelse og selvtillit

• Skyldfølelse

• Selvbebreidelse

• Forandring av appetitten

• Søvnvansker

• Tilbakevendende tanker om døden, selvskading,

selvmordsforsøk

• Rastløshet

• Treghet og langsommere reaksjoner

• Grubling

SLIK KAN DEPRESJON KOMME TIL UTTRYKK I KLASSEROMMET:

• Høyt fravær eller sporadisk oppmøte

• Nedsatt konsentrasjon og oppmerksomhet

• Virker trøtte og kan sovne i timen

• Ubesluttsomhet

• Tilbaketrukken og lite delaktig

• Lettere irritabel og hissig oppførsel

• Trist og kan ta lett til tårene

• Møter ikke til prøver og leverer ikke innleveringer

• Faller ut og blir fraværende i blikket

DEPRESJON

Depresjon fører til betydelig endring i humør som påvirker alle aspekter av livet. Ungdommen mister interessen i sine daglige aktiviteter, hobbyer og relasjoner. Dette kan resultere i tilbaketrekning fra sitt vanlige liv. Ungdom som er deprimerte føler seg ofte håpløse, verdiløse og kan slite med uberettiget skyldfølelse og selvkritikk.

Symptomene viser seg kroppslig, i tankene og i atferd.

Ved depresjon varer symptomene over tid, er belastende og påvirker daglig fungering. Dette skiller depresjon fra en normal sorgreaksjon, som går over etter en stund, og som ikke er funksjonsnedsettende over tid.

22 PSYKISK HELSE OG LÆRING PSYKISK HELSE OG LÆRING 23

TEGN OG SYMPTOMER

• Sår og blåmerker• Ukonsentrert • Urolig

SLIK KAN SELVSKADING KOMME TIL UTTRYKK I KLASSEROMMET:

• Tilbaketrekking• Har sår, rifter og blåmerker• Risikoatferd• Det er sjelden at elever selvskader med tilskuere, men det kan forkomme i klasserommet

TIPS TIL HVA DU SOM LÆRER KAN GJØRE:

Legge til rette slik at eleven opplever å være trygg.

Hjelpe eleven til å sette ord på det som er vanskelig.

Ungdom som selvskader skal alltid ha hjelp av

helsepersonell ved behov.

Det er normalt for lærer å oppleve redsel, avsky og

avmakt i møte med en som selvskader. Derfor blir det

også viktig å samtale med eleven videre for å ikke påføre

de ytterligere skam og skyldfølelse.

I samtale med eleven:• Forsøk å beholde roen

• Gi emosjonell støtte

• Motiver eleven til å ta imot hjelp av helsepersonell

• Samarbeid videre med helsepersonell når de er koblet

på slik at skolehverdagen kan tilrettelegges.

Skjerm klassen for eksponering av selvskading om mulig.

Fortell den som selvskader, at det kan være medelever

som ikke tåler det så godt.

SELVSKADING

Selvskading er uttrykk for indre smerte. Den som selvskader gjør ikke dette for å få oppmerksomhet, men for å takle vonde følelser, minner eller situasjoner. Selvskading forekommer oftere hos jenter enn hos gutter. Selvskading opptrer sjelden alene, men i et sammensatt og komplekst sykdomsbilde, for eksempel i sammenheng med angstlidelse eller spiseforstyrrelser.

Det finnes ulike typer selvskading:• Risping i hud på ulike steder på kroppen

• Rive av seg hud

• Brenne seg

• Slå seg

• Utsette seg for fare ved store doser medisin

• Risikoatferd for eksempel ved at faren for overgrep og voldtekt

øker dramatisk

• Oppsøke aktivt farlige situasjoner for å bedøve egen indre uro

• Smerteaktivering av adrenalin, såkalt «adrenalin-kick»

Her kan du lese mer om selvskading: www.hjelptilhjelp.no/Selvmord-og-selvskading/selvskading-hos-ungdom-praktiske-rad-til-foreldre-2

https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/temasider/faktaark/fakta-om-selvskading.pdf

http://superego.as/lfss/

https://helsenorge.no/psykisk-helse/barn-og-unges-psykiske-helse/selvskading

24 PSYKISK HELSE OG LÆRING PSYKISK HELSE OG LÆRING 25

TEGN OG SYMPTOMER:

• Angst• Irritabilitet• Stress• Skjelvinger• Svette• Søvnvansker• Paranoide tanker• Depresjon

SLIK KAN RUSMISBRUK KOMME TIL UTTRYKK I KLASSEROMMET:

• Fravær• Likegyldighet• Trøtt• Urolig og intens væremåte• Mangel på blikkontakt• Større eller mindre pupiller• Aggressivitet• Endring av tale• Lukt • Endringer i væremåte• Usammenhengende og lite logiske resonnementer • Kroppslige forandringer: hud, hår, vektnedgang- eller oppgang• Tilbaketrekking • Konsentrasjonsvansker • Konflikter

TIPS TIL HVA DU SOM LÆRER KAN GJØRE:

Skolen er en avgjørende arena for forebygging og tidlig

intervensjon

Snakke med eleven på en fortrolig måte for å kartlegge

og bygge opp en god relasjon.

Følge opp fravær.

Jobbe med klassemiljøet slik at det er trygt og

inkluderende. Dette kan bidra til at eleven opplever det

godt å komme på skolen rusfri.

Ta ansvar for at alle lærere som underviser eleven er

informert.

Legge til rette for et samarbeid med foresatte.

Få venner av eleven til å hjelpe til. Hvis eleven ikke møter

på skolen, kan de stikke innom og oppfordre elev til å

komme på skolen.

Legg til rette når eleven er i behandling for sitt rus-

misbruk. Hjelp eleven å sette seg realistiske mål for

læringsarbeidet. Skap tilrettelagte vurderingssituasjoner

og bidra til å trekke ut essensen i faget. Det kan også

være viktig å velge ut noen kompetansemål og gi ut

enklere lærebøker i et fag.

Vurdere behov for alternativ opplæringsarena eller annen

organisering på skolen.

Ved mistanke om at eleven er ruset på skolen, skal eleven

hjelpes ut av klasserommet og inn til avdelingsleder eller

andre skolen har bestemt skal håndtere rusbruk i

skoletida.

Her kan du lese mer om rusmisbruk:www.rus-ost.nowww.rustelefonen.nowww.snakkomrus.no

RUSMISBRUK Problematisk rusmiddelbruk og avhengighet er inntak av rusmidler på feil sted, til feil tid, gale mengder og av gale grunner sammenlignet med hva som er akseptabelt i den referansegruppen man forholder seg til. Det eksisterer et rusproblem når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner eleven skal ivareta.

26 PSYKISK HELSE OG LÆRING PSYKISK HELSE OG LÆRING 27

TIPS TIL HVA DU SOM LÆRER KAN GJØRE:

Snakk med eleven for å kartlegge hvordan akkurat denne

eleven har det.

Symptomene er inne hodet på eleven, og synes ikke på

utsiden. Påtrengende minner om vonde opplevelser,

kroppslig stress og unngåelsesatferd kan være veldig

hemmende for skolearbeidet.

Hjelpe til å identifisere situasjoner som utløser negative

emosjonelle reaksjoner hos eleven.

Legg til rette for et varmt og inkluderende klasseroms-

klima hvor det er lov til å feile. Læringsmiljøet er

avgjørende for elevens motivasjon. Vær støttene og

empatisk.

Ta ansvar for at alle lærere som underviser eleven er

informert. Dette må gjøres etter avtale med eleven. Det

gir eleven større grad av trygghet og forutsigbarhet.

Legge til rette for trening på det som er vanskelig i

samarbeid med behandler hvis ungdommen går til

behandling.

TEGN OG SYMPTOMER

• Stress• Uro og spenninger i kroppen• Redsel• Tristhet• Søvnvansker

SLIK KAN TRAUMER KOMME TIL UTTRYKK I KLASSEROMMET:

• Urolig• Trøtt og sliten• Sinne• Unngåelsesatferd; eleven søker å unngå det meste som minner om det vonde som har skjedd.• Dårlig konsentrasjon• Reaksjoner som er uforståelig i sammenhengen og ikke passer med omgivelsene• Sterke følelsesmessige reaksjoner som ikke lar seg forklare av

situasjonen

TRAUMER OG TRAUMATISK STRESS

Når mennesker opplever hendelser som er så over veldende, skremmende, intense og uforståelige at det ikke er mulig å ta inntrykkene inn over seg og romme dem på vanlig måte kan det oppstå et psykisk traume. Et psykisk traume kan føre til mye menneskelig smerte, fra alvorlige psykiske lidelser og sykdommer til sosiale og personlige konsekvenser som tap av livskvalitet, mangel på selvtillit og vansker med å knytte seg til andre mennesker.

Vi vet i dag at traumatisering svært ofte er et resultat av opplevd vold og overgrep samt av tidlig, alvorlig omsorgssvikt.

Hos flyktninger og asylsøkere er traumatisering ofte også er et resultat av hendelser i hjemlandet, som krig, over grep eller tortur. I stigende grad har vi blitt oppmerksomme på at også selve migrasjonsprosessen til Norge kan være traumatiserende i enkelte tilfeller. En eksiltilværelse preget av store omveltninger og usikker framtid er en ytterligere belastning. Enslige mindreårige som kommer til Norge, er spesielt sårbare.

Alle mennesker som har opplevd stress over tid, vil når de blir emosjonelt aktivert, ha mindre tilgang til den tenkende og rasjonelle delen av hjernen, fordi fryktsenteret styrer og tror det er fare igjen. Da blir tilgangen til logisk tenkning, konsentrasjon og alle de ferdighetene vi trenger for å lære satt ut av spill. Dette er viktig å ha med seg i møte med alle elever. De må være trygge nok til å ha tilgang til hele hjernen sin. Mobbing, det å bli utsatt for krenkelser av elever og lærere, vil også sette læringshjernen på vent.

Linker til video som forklarer dette på en enkel måte:www.youtube.com/watch?v=Sz5IJJj4t6cwww.youtube.com/watch?v=nMOGqAlQ9bI

Her kan du lese mer om traumer:www.krisepsyk.nowww.nkvts.nowww.rvts.no

28 PSYKISK HELSE OG LÆRING PSYKISK HELSE OG LÆRING 29

TIPS TIL HVA DU SOM LÆRER KAN GJØRE:

Tiden fra en ungdom debuterer med en psykoselidelse til

den blir oppdaget og behandlet, er i mange tilfeller over

to år. Dette er tankevekkende når man vet at det for

ungdom er særlig ødeleggende å gå lenge med en

ubehandlet psykose. Derfor er det særlig viktig at de som

ser ungdommen nesten hver dag er oppmerksomme på

tegn og symptomer og uttrykk som blir framtredende i

klasserommet. Dersom du etter elevsamtale fortsatt

mistenker psykose, må du konsultere hjelpeapparatet.

Skolen må ta kontakt med foresatte.

I akutt tilfelle kan det være at skolen i ytterst nødsfall må

kontakte politiet.

I rehabiliteringsfasen er det viktig å legge til rette for eleven,

slik at terskelen for å komme tilbake på skolen ikke blir så

høy. Mange med psykoselidelser sliter med konsentrasjon,

oppmerksomhet og har nedsatt toleranse for stress.

Her kan du lese mer om psykose:www.tips-info.comhelsenorge.nowww.tips-info.comwww.psykologforeningen.no

PSYKOSER Alvorlige psykoser hos unge utvikler seg ofte snikende, og symptomene er gjerne diffuse i tidlig fase av sykdoms-utviklingen. Hallusinasjoner og vrangforestillinger kan være til stede uten at det forekommer ytre, synlige tegn. Mange unge rapporterer at hallusinasjonene i starten var av en positiv karakter som snille stemmer og hjelpere. Symptomene kan også oppleves som en vanlig del av en selv og blir ikke uttrykt spontant. Det er derfor viktig å utforske ungdommens indre verden, og gi hjelp til å sette ord på ting. Det kan ta lang tid fra psykosedebut til symp tomene blir synlige for omverdenen. I tillegg er psykose en lidelse man kan gå inn og ut av, og symptomer kan øke og minke i grad avhengig av kontekst og opplevd stressnivå. Alvorlighetsgraden av psykose kan undervurderes på grunn av tilsynelatende greit funksjons nivå på en eller flere arenaer, og unge kan ha en særlig evne til slik fleksibel fungering.

TEGN OG SYMPTOMER:

• Vrangforestillinger• Følelse av tomhet• Redusert interesse av aktiviteter • Sover dårlig, snur døgnet • Tilbaketrekning/isolasjon; kutter ut

ting man liker å gjøre• Depresjon/tristhet/selvskading/

selvmordstanker• Angst; er generelt mer engstelig

enn tidligere• Tankepåvirkning/tankelesing• Hallusinasjoner; visuelle, auditive

eller taktile

SLIK KAN PSYKOSER KOMME TIL UTTRYKK I KLASSEROMMET:

• Lite mimikk, redusert øyekontakt• Treghet i respons• Usammenhengende tale• Nedsatt aktivitet• Vansker med konsentrasjon og hukommelse• Ordsalat, nedsatt språkforståelse, gjentagelse av ord og setninger • Vansker med å regulere følelser, f.eks. kan eleven bli aggressiv uten grunn• Variabelt funksjonsnivå eller stemningssvingninger• Mangel på initiativ eller interesse• Svikt i personlig hygiene• Oppnår dårligere resultater på skolen• Samspillvansker med jevnaldrende• Underlig oppførsel, kan blant annet opptre grandiost • Forvirring; snakker/skriver om ting som ikke gir mening• Tvang eller ritualer• Mistenksomhet; opplevelse av å bli sett, forfulgt, forgiftet eller lignende• Kan fryse i en stilling• Ekstrem opptatthet av et spesielt tema /livsfilosofi – grubling

30 PSYKISK HELSE OG LÆRING PSYKISK HELSE OG LÆRING 31

Hjelpeapparatet

PP-TJENESTENPPT har samtaler med ungdom som strever. PPT utreder

vansker og vurderer behov for tilrettelegging/spesial-

undervisning og videre hjelp. Ungdom og voksne med

rett til videregående opplæring (elever, ungdom i OT og

læringer) kan få hjelp av PPT. Det er faste kontaktpersoner

fra PPT ved den enkelte skole som kan kontaktes for hjelp.

PPT kan også bistå skolen med å vurdere hva som er rett

hjelp, og støtte en henvendelse til rette instans.

OPPFØLGINGSTJENESTENOppfølgingstjenesten gir tilbud til ungdom mellom 15

og 21 år som strever med fullføring av skole, ikke går på

skole eller er i annen opplæring. OT jobber for å få

ungdom tilbake til opplæring i skole eller bedrift. OT

samarbeider med NAV, kommuner og andre offentlige

tjenester. OT har gode kontakter med næringslivet og

videregående opplæring.

KOMMUNAL HELSETJENESTEKommunal helsetjeneste skal bistå ungdom som har

utfordringer knyttet til psykisk helse, og helsesøster

på skolene er ansatt av kommunal helsetjeneste.

Flere kommuner har opprettet psykisk helseteam

og familiehus for å ivareta kommunens innbyggere.

Andebu kommuneHof kommuneHolmestrand kommune Horten kommune Lardal kommune Larvik kommune Nøtterøy kommune Re kommuneSande kommune Sandefjord kommune Stokke kommune Svelvik kommune Tjøme kommune og Nøtterøy kommuneTønsberg kommune

SPESIALISTHELSETJENESTENEDet er fastlegen eller barnevernstjenesten som henviser

til spesialisthelsetjenestene.

Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) BUPA tilbyr utredning og behandling av barn og ungdom

i alderen 0 til 18 år og deres familier som har behov for

tjenester på spesialisthelsenivå for å avhjelpe psykiske

vansker. BUPA tilbyr også rådgivning og konsultasjons-

tjenester til fagpersonell ved kommunale instanser som

arbeider innenfor psykisk helse.

Barn og ungdom fra Sande og Svelvik henvises til Vestre

Viken Helseforetak.

Distriktspsykiatriske senter DPSDPS tilbyr spesialisert utredning og behandling innenfor

allmennpsykiatriske diagnosegrupper, psykose og rus-

og avhengighet, for ungdom og voksne over 18 år.

De har også ruspoliklinikk. Personer bosatt i Sande og

Svelvik henvises til Vestre Viken Helseforetak.

DPS – Nordre VestfoldDPS – Søndre Vestfold

Glenne regionale senter for autismeGlenne har som ansvar å tilby spesialiserte tjenester

til mennesker med autismespekterforstyrrelser i lokalt

sykehusområde. Glenne yter tjenester i et livsløps-

perspektiv, det vil si at de yter tjenester ovenfor både

barn/unge og voksne. De har utredning, diagnostikk

og behandling av autismespekter forstyrrelser inkludert

komorbide tilstander, samt samhandling med

kommunene rundt kompetanseoverføring og

kompetanseutvikling som sine hovedoppgaver.

Ved akutte situasjonerRing elevens fastlege eller legevakt.

Legevakt:Nasjonalt nummer: 116 117

Sammenheng mellom Regional plan for et helhetlig opplæringsløp (RPHO) og veileder i psykisk helse og læring.

Den overordnede målsettingen til Fylkeskommunen,

er at 90 % av elever og lærlinger/lærekandidater, fullfører

videregående opplæring i Vestfold.

Det er laget en regional plan for helhetlig opplæringsløp,

(RPHO) hvor det identifiseres tre utfordringer og fire

handlingsområder.

De tre utfordringene er: • Kvalitet i opplæringen

• Overgangene

• Kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet,

Disse skal jobbes med gjennom handlingsområdene:1) Arbeid med kvalitet

2) Arbeid med overganger

3) Samhandling og læring

4) Statistikk og analyse

1) Arbeid med kvalitetI arbeidet med kvalitet i opplæringen i RPHO, skal det

utvikles felles kjennetegn på hva som er god kvalitet på

opplæringen og det skal ved behov utvikles en felles

modell for innsats og tilpasning når det trengs.

Veilederen i psykisk helse og læring, kan bidra til en felles

forståelse av hva som er god kvalitet i opplæringen. Den

kan være viktig både for å forebygge utfordringer med

psykisk helse og læring, og for hvordan vi skal hjelpe

ungdom som har utfordringer med psykisk helse og

læring. Veilederen kan være et konkret og nyttig verktøy

for å hjelpe skolen som organisasjon med å planlegge og

gjennomføre gode pedagogiske tiltak. I tillegg kan den

også være et verktøy for den enkelte læreren,

lærerteamet og elevtjenesten.

Veilederen og RPHO bruker samme inndeling og tenkning på tiltak: • Tiltak for alle, hele skolesamfunnet

• Tiltak for noen, elever i risiko

• Tiltak for få, elever med psykiske lidelser

Gjennom en felles fylkeskommunal prosedyre «Tilrettelegging

for opplæring – en prosedyre for identifisering, kartlegging

og oppfølging av læringsresultater» og veileder for psykisk

helse og læring, er det lagt til rette for kvalitet i opplæringen.

2) OvergangeneDet skal arbeides med god praksis for overganger i hele

opplæringsløpet. Veileder for psykisk helse og læring har

ikke fokus på overganger mellom skoleslag, men har

fokus på samhandling og samarbeid med tverrfaglige

miljøer som helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten

som BUPA/ DPS. Ungdom er ofte sårbare i overgangs-

situasjoner, og ungdom med utfordringer knyttet til

psykisk helse og læring, vil være spesielt utsatt.

3) Arenaer for samhandling og læringHensikten med å dele erfaring og kunnskap er å bli bedre.

Får å få til dette trenger vi en delingskultur hvor vi lærer

av hverandre.

Veilederen for psykisk helse og læring synliggjør behovet

for å utvikle arenaer og skape større engasjement og

forpliktelse om felles satsinger på skolen. Dette kan vi

gjøre gjennom gode rutiner og felles målsetting om

samhandling, læring og samarbeid.

4) Statistikk og analyseDet er et mål at statistikken skal brukes i felles forbedrings-

arbeid i den enkelte kommune og i Fylkeskommunen.

Det tilstrebes en kunnskapsbasert praksis, som henter

kunnskap fra minimum tre kunnskapskilder; forsknings-

basert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap, og

brukermedvirkning.

Ut fra denne forståelsen har veileder i psykisk helse og

læring tatt med seg erfaringer fra forskningsbasert

kunnskap, fylkeskommunen og ungdom.

IDENTITET OG SELVRESPEKTFølelse av å være noe, noe verdt

MENING I LIVETFølelse av å være del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en

MESTRING Følelse av at man duger til noe

TILHØRIGHETFølelse av å høre til noen og høre hjemme et sted

TRYGGHET Kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd

SOSIAL STØTTENoen som kjenner en, bryr seg om en, vil passe på en om det trengs

SOSIALT NETTVERKNoen å dele tanker og følelser med, være del av et fellesskap

Disse faktorene er både læringsfremmende og psykiske helsefremmende. I skolesammenheng brukes ofte begreper som relasjon, elevmedvirkning,

struktur, forutsigbarhet og sosial læring. Dette er de samme faktorene som fremmer god psykisk helse.

Syv psykisk helsefremmende faktorerArne Holte (2012), Folkehelseinstituttet

1

2

3

4

5

6

7

www.vfk.no