ISBN

www.damm.no

SAMFUNN 8 SAMFUNNS-KUNNSKAP 8

TARJEI HELLAND TONE AARRE

Vi er samlet her i dag for å markere at vi – alle som en – er mennesker som har like stor verdi, uansett tro, uansett hudfarge, uansett kultur. Nå må vi satse på kjær-ligheten. Det er bare slik vi kan bygge en trygg framtid for alle. Slik blir vi uovervin-nelige! Appell av skolelever etter drapet på Benjamin Hermansen

Makt og Menneske – Samfunnskunnskap 8 dreier seg om hvordan vi mennesker lever sammen i fellesskap, og hvordan samfunnet vårt er bygd opp og blir styrt. En viktig del av fagområdet kretser omkring tittelen på læreverket: Makt og Men-neske. Elevene lærer om hvordan de blir påvirket av kreft ene i samfunnet, og hvordan de selv kan være med på å påvirke.

Dette er ikke ei bok som beskriver samfunnet fra utsiden, men ei bok der sam-funnet får slippe til og fortelle fra innsiden.

Makt og Menneske er skreddersydd for de utfordringene vi møter i skolen i dag. Vi har tatt samtidens dramatiske hendelser på alvor.

SA

MFU

NN

SK

UN

NSK

AP 8

BOKMÅL

9 788204 098993www.damm.no

ISBN-10: 82-04-09899-5 ISBN-13: 978-82-04-09899-3 B

samf_omslag_bm.indd 1samf_omslag_bm.indd 1 11-01-06 10:01:2111-01-06 10:01:21

Bokmål

© 2006 N.W. DAMM & SØN AS

ISBN-13: 978-82-04-09899-3

ISBN-10: 82-04-09899-5

1. opplag 2006

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens

bestemmelser. Uten særskilt avtale med N.W. Damm & Søn AS er

enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den

utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med

Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Forlaget vil gjerne takke Inger Aguilar og AgendaX

for samarbeidet om det flerkulturelle innholdet i Makt og Menneske.

Redaktør: Bjørn Håvard Simonsen

Hovedkonsulent: Kirsti Lyngvær Engelien

Fagkonsulent: Theo Korizinsky

Formgiving: Marit Hole, RenessanseMedia AS

Omslag: Dag Frognes

Trykk og innbinding: Narayana Press, Danmark

www.damm.no

SAMFUNNSKUNNSKAP 8Tarjei Helland Tone Aarre

Bokmål

Damm Undervisning

5

8

14

28

42

68

80

102

InnholdMakt og menneske – undring og opplevelse

1. Regler for god møteskikk

2. Sammen i samfunn

3. Retter og plikter

4. Organisasjoner, demokrati og deltakelse

5. Skolen trues!

6. Dine penger – din lykke?

7. Norge – et flerkulturelt samfunn

Hva er samfunnskunnskap? Gjennom arbeidet med boka blir dubedre kjent med det samfunnet du leveri. Du får hjelp til å bruke kunnskaperog erfaringer du allerede har, somutgangspunkt for å lære noe nytt.

Samfunnet er hele tiden i utviklingog endring. Derfor er det viktig at dulærer å finne fram til korrekt informa-sjon og ferske fakta. I arbeidet medsamfunnskunnskap skal du innhente og bruke aktuell informasjon fra kildersom Internett og aviser, og du får tre-ning i å vurdere kildene. Du skal ogsåselv prøve deg som samfunnsforskerved å gjøre egne undersøkelser. Da fårdu lære å stille spørsmål og finne svarved hjelp av metoder som observasjon,intervju og spørreskjema.

Gjennom arbeidet med tekster,oppgaver og egne undersøkelser skaldu tenke igjennom, vurdere og ta stil-ling til det som foregår omkring deg.Hva er rett og galt? Hvordan ønsker duat framtiden skal bli – i familien, påhjemstedet ditt, i Norge og i verden?Hvilke konsekvenser får dine meningerog avgjørelser for deg selv og andre?Dette er store, vanskelige og spen-nende spørsmål, som ikke harenkle og klare svar. Husk at detdu tenker og mener, er viktig.Du kan være med på å påvirkedet som skjer.

Hva er samfunnsfag?Samfunnsfag består av tre ulike fag-områder: historie, geografi og sam-funnskunnskap.

Disse fagområdene har mye felles– de dreier seg om mennesker og sam-funn. Og vi er alle en del av samfun-net. Samfunnsfaget vil hjelpe deg til åforstå verden omkring deg og moti-vere deg til å søke ny kunnskap.Gjennom arbeid med faget får du ogsåtrening i å tenke fritt og selvstendig,og til å formulere egne meninger.

Historiedelen av faget er opptattav hvordan det som har skjedd i tidli-gere tider, har betydning for oss i dagog det samfunnet vi lever i. I geografi-delen lærer du om naturgitte og men-neskeskapte forhold på kloden vår,hvordan de henger sammen, og hvor-dan de endrer seg over tid. Samfunns-kunnskap dreier seg om hvordan men-nesker lever sammen i fellesskap herog nå, og hvordan samfunn er bygdopp og blir styrt. En viktig del avdette fagområdet er sammenfattet i tittelen på dette verket: Makt og Men-neske.

Som medlemmer i samfunnet har vimakt til å påvirke. I samfunnsfaget fårdu lære hvordan du kan påvirke dinegen livssituasjon og det som skjeromkring deg.

Makt og menneske –undring og opplevelseSamfunnsfag = historie + geografi + samfunnskunnskap

6

Å bruke digitale verktøy

Internett er en viktig informasjonskilde.

Her kan du finne oppdatert og aktuell

informasjon om ulike temaer som du

skal arbeide med i samfunnskunnskap.

Du skal også ta kontakt med andre via

Internett, og du skal kunne presentere

fagstoff og eget arbeid ved hjelp av

digitale verktøy.

Å lese

For at du skal kunne tilegne deg fag-

kunnskap, er det nødvendig at du kan

lese og vurdere ulike typer tekster,

grafer og tabeller. I samfunnskunn-

skap skal du lese og forstå fagtekster,

og du skal samle informasjon fra

andre publikasjoner, for eksempel

fra oppslagsverk, aviser og Internett.

Å regne

I samfunnskunnskap skal du forstå og

bruke informasjon som er uttrykt som

tall og statistikk. Du skal også selv

gjøre undersøkelser som krever

opptellinger og utregninger.

Å uttrykke deg skriftlig og muntlig

Du får trening i å formulere deg klart

og tydelig, diskutere og argumentere for

dine meninger, presentere informasjon,

egne arbeider og resultater av egne

undersøkelser. At du kan uttrykke deg

skriftlig og muntlig, er viktig for at

du skal kunne forstå og delta aktivt

i samfunnet du lever i.

Hva du skal øve på

7

?

Peker

Du finner svaret i boka. Du må tenke og gruble.Du må selv vurdereog begrunne.

Oppgavene

Samtidig som du setter deg inn i et fagligemne, skal arbeidet med oppgavene hjelpedeg til å reflektere mer selvstendig omkringemnet – gjerne sammen med andre. Opp-gavene kan også handle om at du skalgjennomføre en egen undersøkelse sammenmed andre. Om du skulle synes at oppgaveneer for vanskelige eller for lette å løse, er detingen grunn til å fortvile. Læreren din har tilleggsmateriale som gjør at oppgavene blirtilpasset den vanskegraden du ønsker.

PekerneRammer med tekst og/eller bilder somer merket med symbolet til høyre, skal hjelpe deg til å se sammenhengermellom det stoffet du arbeider med, ogandre emner og fagområder.

Vil du vite mer?Til slutt i hvert kapittel finner du tipsom bøker, filmer og nettadresser somutdyper viktige emner som blir tatt oppi kapitlet.

TilleggsoppgaveneLæreren din har tilleggsoppgaver tilhvert kapittel. De kan gjøres underveismens du arbeider med kapitlet, ellersom ekstratrening når du er ferdig medet kapittel.

Engasjer deg!Vi håper at arbeidet med boka vil gideg ny kunnskap og lyst til å arbeidemed faget. Du er en viktig del av sam-funnet. Det er nemlig du – sammenmed andre – som skal forme morgen-dagens samfunn!

Hvordan kan du brukedenne boka?

Nøkkelspørsmål

Hvert kapittel starter med et nøkkel-spørsmål. Dette spørsmålet skal duvære i stand til å svare på når du hararbeidet deg igjennom kapitlet. Under-veis i hvert kapittel finner du spørsmålog oppgaver som kan hjelpe deg med å svare på nøkkelspørsmålet.

SpørsmåleneSpørsmålene som du finner utover ihvert kapittel, er merket med tre ulikefarger. Du kan svare på disse spørsmå-lene når du vil repetere lærestoffet, ognår du vil se om du har forstått innhol-det i kapitlet. Noen av spørsmålene ermerket med gul farge, og de finner dusvar på ved å lese teksten i læreboka.En del spørsmål krever at du finnerfram til svaret ved å tenke og grublemer på egen hånd. De er merket medoransje farge. I den siste gruppa medspørsmål (rød farge) kan du møte problemer der du selv må vurdere hvasom er det riktige svaret. Hva som er etriktig svar for deg, er ikke nødvendig-vis et riktig svar for en annen. Det somer viktigst når du svarer på denne typenspørsmål, er at du kan begrunne hvor-dan du har kommet fram til svaret ditt.

8

9

1 Regler forgod møteskikk

I dette kapitlet skal vi gjennomgå de viktigste reglene for god møteskikk. Målet med kapitlet er at du skal læreå delta i møter på en demokratisk måte. Møtereglene erogså fine å bruke i diskusjoner på skolen. For eksempeler det mye lærestoff i samfunnsfag som egner seg fordiskusjon i elevgruppa. Disse diskusjonene blir bedrehvis alle har like muligheter til å delta og bidra med sine synspunkter. I andre kapitler i denne boka er detoppgaver der dere trenger å bruke møtereglene derelærer her.

Hvorfor kan vi si at det ligger makt i å beherske

reglene for god møteskikk?

10

I store organisasjoner er møter en vik-tig arena for å diskutere saker. På dissemøtene er det ofte svært mange del-takere. Da er det viktig å ha klaremøteregler, slik at alle kommer til ogfår sagt det de vil. Også i mindremøter, og for eksempel når dere disku-terer på skolen, er det viktig å sørge forat alle slipper til og får sagt det de vil.De fleste organisasjoner, foreninger ogarbeidsplasser bruker de samme møte-reglene. Du vil helt sikkert kommeborti dem før eller seinere. For å kunne

delta i slike møter, må du kjenne despillereglene som gjelder. Derfor skalvi gå igjennom de viktigste møte-reglene her.

Møteleder

Et møte må ha en møteleder. Møte-lederen har ansvar for å føre talerliste,det vil si skrive ned navnene på demsom vil si noe. Møtelederen skal ogsålede avstemninger og ha kontroll påalle forslag som kommer inn.

Av og til blir temperaturen

svært høy når vi diskuterer.

Da er det kanskje ikke

reglene for god møteskikk

vi tenker mest på.

11

?

Å tegne seg

Å tegne seg vil si at du viser at du vil haordet. På skolen er du sikkert vant til åtegne deg ved å rekke opp hånden. Istore møter kan du tegne deg på forskjel-lige måter, avhengig av hva du vil si.

InnleggÅ tegne seg til innlegg er den vanligstemåten å ta ordet på. Det gjør du ved å rekke en finger i været. Møtelederenskriver deg opp på talerlista, og du fårordet når det er din tur. Når du har inn-legg, kan du si det du vil i diskusjonen,og du kan komme med forslag. Ofte erdet en grense for hvor langt et innleggkan være. Tre minutter er vanlig.

ReplikkEn replikk er en kort kommentar til sisteinnlegg. Du tegner deg til replikk ved årekke to fingrer i været. Hvis du får enreplikk, må du kommentere akkurat det

forrige taler sa. Replikker «sniker» seginn på talerlista før neste innlegg. Der-for er det vanlig at man bare tillater toreplikker til et innlegg. Den som harhatt innlegget, kan få svarreplikk. Ofteblir det bestemt at en replikk ikke kanvære lengre enn ett minutt.

SaksopplysningNoen ganger diskuterer vi en sak ut fra noe som er faktisk feil. Da kan enmøtedeltaker tegne seg til saksopp-lysning for å oppklare feilen. Du tegnerdeg til saksopplysning ved å bruke«time-out-tegnet». (Lag en T ved ålegge den ene håndflata oppå finger-tuppene på den andre hånden.) Ensaksopplysning skal komme først påtalerlista. Når du har fått ordet for å gien saksopplysning, skal du bare opp-klare feilen i diskusjonen. Du kan ikkekomme med egne meninger og syns-punkter i en saksopplysning.

Oppgave 1

Har dere en god møtekultur på skolen? Før dere leser videre, gjennomfører

dere en diskusjon om hvordan dere pleier å gjøre det når dere diskuterer.

Aktuelle momenter som dere kan kommentere:

• Får alle sagt det de vil?

• Får alle lik taletid?

• Lytter de andre til den som sier noe?

• Hvem styrer diskusjonen, og hvordan blir det bestemt hvem som skal

få si noe?

• Hvis diskusjonen skal avsluttes med et vedtak:

– Er forslaget eller forslagene klart formulert?

– Foregår avstemningene på en demokratisk måte?

Også på skolen bruker

vi møter for å ta opp

viktige saker. Studer

eksemplet i kapitlet

«Retter og plikter».

12

Å sette strek

Når møtelederen mener at diskusjonenhar vart lenge nok, kan han eller hunsette strek for debatten. De som vil sinoe mer, må da tegne seg mens neste-mann på talerlista holder sitt innlegg.Etter det er strek satt, og ingen flerekan tegne seg. De som allerede står påtalerlista, får holde sine innlegg. Møte-lederen må gi tydelig beskjed om nårdet blir satt strek.

Avstemning/votering

Etter at en debatt er ferdig, skal detstemmes over de forslagene som harkommet inn. Møtelederen lederavstemningene slik at alle får stemt for det forslaget de støtter. Vanligvisstemmer vi ved å rekke opp hånden,men noen ganger er det hemmeligavstemning. Da skriver vi ned det vistemmer på, på en lapp.

I organisasjonslivet er det viktig å følge reglenefor god møteskikk. Du børha oversikt over reglene for innlegg, replikk, saks-

opplysning, strek ogavstemning.

?

Spørsmål

� Hva er forskjellen på innlegg og replikk?� Gi et eksempel på når det er riktig å kreve ordet til en saksopplysning.� Hva er møtelederens viktigste oppgaver?� Sier alle møtedeltakerne like mye når et møte gjennomføres etter

reglene for god møteskikk? Begrunn svaret ditt.� Hvorfor bør en saksopplysning aldri begynne med «Jeg mener ...»?� Hvorfor er det viktig å bruke hemmelig avstemning i noen saker?� Hva mener du er viktig for at en møteleder skal gjøre jobben sin

på en god måte? Hvorfor kan vi si at et møte blir mer demokratisk hvis vi bruker

reglene for god møteskikk?

Spørsmål

Hva er forskjellen på innlegg og replikk?Gi et eksempel på når det er riktig å kreve ordet til en saksopplysning.Hva er møtelederens viktigste oppgaver?Sier alle møtedeltakerne like mye når et møte gjennomføres etter reglene for god møteskikk? Begrunn svaret ditt.Hvorfor bør en saksopplysning aldri begynne med «Jeg mener ...»?Hvorfor er det viktig å bruke hemmelig avstemning i noen saker?Hva mener du er viktig for at en møteleder skal gjøre jobben sin på en god måte?Hvorfor kan vi si at et møte blir mer demokratisk hvis vi bruker reglene for god møteskikk?Hvordan kan dere bruke reglene for god møteskikk til å endre saker dere mener det er viktig å få endret på?

Oppgave 2

Klassemøte

Velg ut en sak som angår dere, og som dere ønsker å gjøre noe

med. Diskuter saken. Målet er å komme fram til enighet om hva

dere ønsker å oppnå, og hvordan dere vil arbeide for å nå

målet. Gjennomfør diskusjonen etter reglene for god møteskikk.

Det innebærer at dere må velge møteleder og referent/protokoll-

fører som skal skrive et referat. Dere må også ha voteringer, slik

at alle har mulighet til å stemme på det forslaget de vil støtte.

Kopier opp referatet og før på dine egne notater om hva du

synes er spesielt viktig.

14

Enkelte mennesker

faller utenfor sam-

funnet. Fotograf Roar

Christiansen i Bergens

Tidende fulgte aidssy-

ke og sprøytenarko-

mane Wenche Myrna

Bogdanovski i en

årrekke, fram til hun

døde i oktober 2004.

15

2 Sammen i samfunn

I dette kapitlet skal vi se nærmere på hva et samfunn er.Du blir utfordret til å tenke igjennom hvorfor vi velger å leve sammen, og hvordan vi bruker samfunnet for ådekke de behovene vi har. Du blir også utfordret til åtenke igjennom din egen rolle som deltaker i ulike miljøer, og du får diskutere med andre hva som skal tilfor å skape et best mulig fellesskap. Normer og forvent-ninger i samfunnet kan i stor grad påvirke oppførselendin, men samtidig kan du være med på å påvirke hvilkenormer som skal gjelde. Viktige ferdigheter i arbeidetmed dette kapitlet er å diskutere, lytte, argumentere forsynspunktene dine og legge fram stoff for medelever.

Hvorfor velger menneskerå leve sammen i samfunn?

Hvordan er et perfekt ungdomsmiljø?

16

Spørsmål

� Hvilke forskjelligesamfunn er du deltaker i?

� Finn eksempler på atmiljøet på skolen blirbedre på grunn av dereglene som gjelder.

� Finn eksempler på atmiljøet på skolen blirdårligere på grunn avde reglene som gjelder.

� Hvilke fordeler menerdu det gir å levesammen i samfunnframfor å leve alene?

Vi trenger forskjellige samfunn

Sitatene ovenfor er hentet fra NickHornbys bok Gutter er gutter. Det eren av hovedpersonene, Marcus, somreflekterer over det å leve i en litenfamilie, som bare består av ham selvog moren. Marcus tenker at dette lillefamiliesamfunnet ikke er så trygt somhan har trodd tidligere, for hva skjerhvis en av de to skulle bli borte? Hvemskulle ta vare på den andre da? På grunn av disse tankene prøver Mar-cus å få en mann han kjenner, Will, tilå bli kjæreste med moren sin, slik at deblir flere som kan ta vare på hverandre.

Marcus har skjønt noe viktig omhvorfor mennesker velger å levesammen. Vi bruker samfunnet til å løseforskjellige oppgaver. Ofte sier vi atsamfunnet ivaretar de behovene vi har.Det å ha behov for noe, vil si at det ernoe vi trenger. Vi har for eksempelbehov for mat og drikke for å leve, og vi har behov for klær for å holdeoss varme. Hvis vi blir syke, har vi ofte behov for legehjelp, og hvis viskal lære å lese, kan vi ha behov forundervisning.

Samfunn og fellesskap

Samfunn, eller samfunnet, er et ord dusikkert har hørt mange ganger. Men hvabetyr det egentlig? Når flere menneskerlever sammen i et fellesskap, sier vi ofteat de har skapt et samfunn. Et samfunnkan være stort eller lite, og det kanbestå av mange eller få personer. Når visnakker om det norske samfunnet,mener vi landet Norge og alle som borher. Men vi kan også si at for eksempelelever og lærere på en skole utgjør etskolesamfunn. Det miljøet de fleste avoss blir kjent med først, er familien.Familien er liten, mens verdens-samfunnet er stort. Når vi snakker omverdenssamfunnet, mener vi ofte allelandene og alle menneskene på jorda.

Samfunnets spilleregler

Alle som har spilt fotball, vet at dettrengs regler for å unngå kaos. Dethadde blitt ganske kaotisk på enfotballbane hvis det ikke fantes reglerfor hvem som var på lag, hvilket målman skulle score på, og hvordan det erlov å takle for å vinne ballen.

«To var ikke nok, det var det som var problemet. Han hadde

alltid ment at to var et passe antall, og at han ville ha

mislikt å leve i en familie på tre, fire eller fem. Nå skjønte

han imidlertid vitsen med det: Hvis noen falt fra, ble

man ikke sittende igjen alene.»

«Moren hans var pen, og Will lot til å være ganske rik,

og de kunne bo sammen med Will og sønnen hans, så

ville de være fire, og fire var dobbelt så bra som to.»

Spørsmål

Hvilke forskjelligesamfunn er du deltaker i?Finn eksempler på at miljøet på skolen blir bedre på grunn av de reglene som gjelder.Finn eksempler på at miljøet på skolen blir dårligere på grunn av de reglene som gjelder.Hvilke fordeler mener du det gir å leve sammen i samfunn framfor å leve alene?

17

!

Spørsmål

� Hvorfor kan vi si atnormer er samfunnetsspilleregler?

� Hva mener du er bramed å ha strengestraffer for brudd påskrevne regler?

� Hva mener du erproblematisk med å ha strenge strafferfor brudd på skrevneregler?

� Hva mener du er bramed å ha strenge«straffer» for brudd på uskrevne normer?

� Hva mener du erproblematisk med å ha strenge «straffer»for brudd på uskrevnenormer?

Alle spill, og til og med de fleste leker,er styrt av regler. Reglene må vi ha forå skape orden, og for at ting skal fun-gere best mulig. For å lykkes i spilletmå vi følge spillereglene. På sammemåte er det mange regler for hvordanvi skal oppføre oss i ulike miljøer, ogfor å lykkes i samfunnet må vi følgedisse reglene.

Reglene som gjelder i et samfunn,er ofte formelle og er skrevet ned i etreglement, for eksempel i skole-reglementet eller i Norges lover.

Normer og forventningerpåvirker oss i hverdagen

I tillegg til de skrevne reglene har allesamfunn en rekke uskrevne normer. De uskrevne normene er forventningerom hvordan vi skal oppføre oss, ellerhvordan vi skal være mot hverandre.Når vi møter fremmede mennesker i etselskap, forventes det for eksempel atvi håndhilser og presenterer oss. På samme måte er det mange som for-venter at unge mennesker reiser seg foreldre hvis det er få sitteplasser påbussen. I en vennegjeng forventes detkanskje at vi stiller opp for hverandre

hvis noen kommer i en vanskelig situa-sjon. Vi får ikke bot eller blir straffethvis vi bryter en uskreven norm, menvi kan bli «straffet» på andre måter.«Straffen» for ikke å stille opp for envenn som trenger deg, kan for eksem-pel være at han eller hun ikke vil værevennen din lenger.

På samme måte kan vi «belønnes»hvis vi følger de uskrevne normene. Ensom alltid stiller opp og er lojal motvennene sine, kan for eksempel beløn-nes med å bli invitert på fester ellerselv få hjelp når han eller hun trengerdet. Det er viktig å følge normene hvisvi skal klare oss godt. Normene ersamfunnets spilleregler.

Vi kan si at et samfunn er ei gruppe mennesker som

samles om noe de har felles. Det de har felles, kan

være alt fra at de spiller på samme håndballag, til at

de bor på den samme planeten. Men det må være en

spesiell grunn til at disse menneskene danner et

samfunn. I tillegg må de være samlet over lengre tid.

Noen mennesker som tilfeldigvis tar den samme

bussen, er for eksempel ikke et samfunn.

Spørsmål

Hvorfor kan vi si atnormer er samfunnetsspilleregler?Hva mener du er bramed å ha strengestraffer for brudd påskrevne regler?Hva mener du erproblematisk med å ha strenge strafferfor brudd på skrevneregler?Hva mener du er bramed å ha strenge«straffer» for brudd på uskrevne normer?Hva mener du er problematisk med å ha strenge «straffer» for brudd på uskrevne normer?

Norm betyr rette-

snor, og normer

er altså regler vi

bør rette oss etter.Du kan lese mer om

ulike lover og regler

som påvirker oss,

i kapitlet «Retter

og plikter».

!

18

?

Spørsmål

� Gi eksempler på normskapere i de miljøene du er en del av.

� Hvorfor kan vi si at du påvirker samfunnet, og at samfunnet påvirker deg?

� Hvilke normer mener du er de viktigste for hvordan du oppfører deg i hverdagen? Gi eksempler.

Det er deltakerne i et samfunn som skaper de normene

som gjelder, og du er en av disse samfunnsdeltakerne.

Det er selvfølgelig ikke slik at du alene kan bestemme

hvilke normer som skal gjelde, men du er med på å

påvirke. Samtidig påvirker samfunnet deg og er med på

å forme personligheten din.

Spørsmål

Gi eksempler på normskapere i de miljøene du er en del av.Hvorfor kan vi si at du påvirker samfunnet, og at samfunnet påvirker deg?Hvilke normer mener du er de viktigste for hvordan du oppfører deg i hverdagen? Gi eksempler.

Hvem skaper normene?Normene for hva som er riktig og galt,varierer fra miljø til miljø. Tenk barepå hvor ulikt du selv oppfører deg iulike sammenhenger – sammen medvenner, i familien, på trening i idretts-laget eller når du er på skolen. Mangesom reiser til utlandet, blir overrasketover hvor annerledes normene er der iforhold til det de er vant med hjemme-fra. For eksempel synes mange nord-menn at det både er uvant og galt åprute på prisen når de er ute og hand-ler. I andre land er dette helt vanlig nårfolk skal kjøpe noe.

Da du ble født, forandret helt sik-kert mange normer seg i familien din.Foreldrene dine måtte ta hensyn til degog dine behov, uansett hva det var dereskulle gjøre. Vi kan si at du ble ennormskaper i familien. Det var altså du som skapte noen av de spillereglenefamilien måtte følge. I alle samfunn erdet ulike normskapere som påvirker

Oppgave 1

Intervju en av foreldrene eller besteforeldrene dine eller en

annen voksen du kjenner. Finn ut hva som var viktige normer

og regler i nærmiljøet og på skolen da de var på din alder.

Pek på de viktigste forskjellene mellom normene og reglene den

gangen og nå. Presenter funnene dine for medelevene på skolen

og forklar hvorfor du tror forskjellene er som de er.

Hvorfor endrer normene i samfunnet seg?

Hvem skal ivareta våre

behov når vi er triste, føler

oss ensomme eller er blitt

utsatt for mobbing?

19

hvordan vi oppfører oss. Normskaperne har ofte forventningerom hvordan vi skal være. Vanligvis ernormskaperne i et samfunn «sterkepersonligheter». Tenk for eksempeligjennom hvem som «bestemmer» hvasom er riktig og gal oppførsel i dittvennemiljø. Sannsynligvis er dettepersoner som har en slags lederrolleblant vennene.

Samfunn og menneskers behov

Noen av de behovene vi har, kan videkke selv. Men det er ikke mange somklarer å løse alle livets oppgaver heltalene. Derfor lever vi sammen i sam-funn. Ulike oppgaver løses i forskjel-lige fellesskap. Hvis det for eksempeler behov for bedre arbeidsro i ei gruppeelever, kan denne oppgaven løses avgruppa selv. Men hvis hele skolen haret problem med mobbing, må skolen

som helhet løse oppgaven. Kanskje erdet et behov for nytt idrettsanlegg i eibygd eller en bydel. Da må oppgavenløses av det vi kaller lokalsamfunnet.Men hvis det trengs en ny jernbanelinjemellom to store byer, er det staten sommå ta ansvar for utbyggingen. Noenbehov angår hele verden, for eksempelbehovet for rein luft. For å ivareta dettebehovet arbeider mange land ogorganisasjoner i verdenssam-funnet for å stoppeutslipp av gassersom foruren-ser lufta.

?

21

Sykkel

Drive med idrett

Klær

Jobb

Penger

Hobbyer

Hjelp fra voksne

Mat

Varme

Moteklær

Kjæreste

Familie

Sykehus

Lørdagsgodt

Regler

Utdanning

Venner

Feriereiser

Naboer

Transport (buss, bil osv)

Maslows behovspyramideDen amerikanske psykologen AbrahamMaslow delte de forskjellige behovenevåre inn i fem grupper. Han startet medde behovene som er så viktige at vikommer til å dø dersom de ikke blirdekket. Det er behovene for mat, drikkeog klær. Når disse behovene er dekket,får vi nye behov. Neste «trinn» er beho-vet for trygghet og sikkerhet. Slik delteMaslow inn behovene våre i fem trinnog satte dem opp i en pyramide (seillustrasjon). Han mente at behovet fortrygghet var mindre viktig for oss enn behovet for mat og drikke, og atbehovet for å føle seg trygg kom foran behovet for å være sammen medvenner.

Oppgave 2

Behovspyramiden

A) Nedenfor ser du en tabell med mange eksempler på ulike behov. Arbeid sammen i grupper, og

sorter behovene i gruppene fra Maslows pyramide: 1, 2, 3, 4 eller 5.

Noen behov kan høre hjemme flere steder. Det er ikke bare ett svar som er riktig, men dere må kunne

forklare hvorfor dere plasserer behovet der dere gjør.

B) Del et ark inn i kolonner med disse overskriftene: Meg selv, familien, venner, lokalsamfunnet/nær-

miljøet/kommunen, det norske samfunnet, verdenssamfunnet.

Sorter lappene med behov på nytt. Nå skal dere plassere lappen i den kolonnen hvor dere mener at

behovet blir dekket. Også her kan mange forskjellige svar være riktige. Diskuter resultatene i klassen,

og begrunn svarene deres.

C) Diskuter hvilke andre behov som er viktige for dere. Skriv dem ned på lapper og plasser dem i

riktig gruppe. Forklar hvorfor du mener behovene er viktige.

5. Behov for å

bruke evnene

sine, gjøre noe

man er flink til

4. Behov for positiv selv-

følelse, føle at man er viktig

og blir satt pris på, at man

betyr noe

3. Behov for kjærlighet og for å være

sammen med andre, ønske om å høre til

et sted, føle seg hjemme et sted

2. Behov for trygghet og sikkerhet, det vil si

beskyttelse, føle seg trygg, bli tatt vare på og

passet på, behov for orden, regler, grenser

1. Behov for å overleve, det vil si behov for mat,

drikke og klær

22

Gruppepress og krysspress

Av og til opplever vi de forventningenesom stilles til oss, som et press. Du harsikkert følt deg presset til å gjøre noedu egentlig ikke hadde så lyst til, ellersom du syntes var skummelt. Kanskjevet du også om noen som har gjort noeulovlig, selv om de egentlig ikke villedet selv, for eksempel stjele i butikken,bruke narkotika eller drikke alkohol påoffentlig sted. Forventninger og presskan altså føre til at vi gjør ting som viegentlig ikke ønsker å gjøre. Når for-ventningene eller presset skjer innenforei bestemt gruppe, kaller vi detgruppepress.

De personene som har spesielleforventninger til oss, kaller vi norm-sendere. Noen ganger er det forskjel-lige ting som forventes av oss fra ulike

normsendere. Da sier vi at vi er utsattfor krysspress.

Tenk deg at noen venner har invi-tert deg med på kino en helt vanligukedag. Samme kveld skulle du egent-lig trene håndball, og du må rydderommet ditt i løpet av dagen, ellers fårdu ikke ukepenger av foreldrene dine.Vennene dine forventer at du blir medpå kino. Lagkameratene og trenerendin forventer at du stiller opp for laget.Foreldrene dine forventer at du gjørpliktene dine hjemme og rydder rom-met. Du føler kanskje et press fra allede tre gruppene. Da er du utsatt forkrysspress – uansett hvem du gleder idenne situasjonen, skuffer du noenandre.

Når noen bryter de normene somgjelder i samfunnet, har de ofte værtutsatt for gruppepress eller krysspress.Det kan gjelde alt fra unge mennesker

Berlin, Tyskland 10. mai 1933: 300 000 kvinner og menn løfter armen i hilsen mot Adolf Hitler. Det kan virke umulig for

enkeltmennesker å stå imot et slikt enormt gruppepress.

23

Spørsmål

� Finn likheter og for-skjeller mellom grup-pepress og krysspress.

� Gi eksempler på grup-pepress og krysspress.

som er med på å mobbe noen ellerdrikker alkohol før de har lov, tilmennesker som utfører grove volds-handlinger eller ran. På den ene sidenvet de at det de gjør er galt, og kanskjehar de ikke lyst til å gjøre det heller.Samtidig kan de oppleve et press framiljøet om å «gjøre som alle andre».

Det er ditt valg

Alle mennesker blir utsatt for press iforskjellige situasjoner i livet. Likeveler det vi selv som velger hva vi skalgjøre, og hvordan vi skal oppføre oss.Selv om det kan være vanskelig å ståimot gruppepress, er vi alltid ansvar-lige for våre egne handlinger. En inn-bruddstyv kan for eksempel ikke slippestraff fordi han følte at kameratene for-ventet at han skulle være med på inn-bruddet. Til sjuende og sist er det du

selv som velger hva du vil gjøre, og dumå selv ta ansvar for de valgene du tar.

Normer og verdivalgOppførselen vår og handlingene våre erofte styrt av normer. De normene vivelger å følge, er med på å bestemmehva vi gjør. Og det vi gjør, henger igjensammen med hvilke verdier vi menerer viktige. Verdier forteller hva visynes er rett og galt i forskjellige situa-sjoner. De verdiene som styrer valgenevåre, sier også noe grunnleggende omhvordan vi er som mennesker. Når vibeskriver en person som «omtenksom»,«snill» eller «imøtekommende», kandet tyde på at han eller hun synes at detå tenke på hvordan andre har det, er enviktig verdi.

Vi kan si at verdier bestemmer hvadu synes og mener, mens normerbestemmer hva du gjør.

En tysk tropp som var med på å brenne byer i Jugoslavia under andre verdenskrig skal her henrette ei gruppe fanger.

Fangene er stilt opp foran en høystakk. De har bind for øynene og venter på skuddene. Den unge tyske soldaten

Joseph Schultz nekter å skyte. I stedet går han fram og stiller seg i rekken av dødsdømte.

Hva tror du fikk soldaten til å gjøre dette?

Spørsmål

Finn likheter og for-skjeller mellom gruppepress og krysspress. Gi eksempler på grup-pepress og krysspress.

24

?

Spørsmål

� Hvordan er sammen-hengen mellomnormer, verdier ogoppførselen vår?

Normer, verdier og oppførsel henger sammenVi har sett at som deltaker i ulikesamfunn blir du påvirket av denormene som gjelder i disse sam-funnene. Samtidig kan du være ennormsender som påvirker andre. Bådede normene du sender, og de normenedu lar deg påvirke av, forteller noe om deg som person. De er begge styrtblant annet av de verdiene som erviktige for deg.

Roller

Som vi har sett, er alle menneskerdeltakere i ulike samfunn, og vioppfører oss forskjellig i for-skjellige miljøer. Vi sier at vi «spiller» ulike roller. Tenk deg en skuespiller på teateret. Skue-spilleren må hele tiden forandre seg etter hvilken person han ellerhun skal framstille, altså hvilkenrolle som skal spilles. Litt påsamme måte er det med oss alle i det virkelige livet.

«Hun skjønner seg nok bedre på Kroek enn du gjør,Ronny. Hvis du vil vite hvordan en mann virkelig er,se godt på hvordan han behandler sine under-ordnede, ikke sine likemenn.»

Se godt på sitatet ovenfor. Det er hentet fra boka

Harry Potter og ildbegeret. Det er Harrys gudfar,

Sirius, som snakker til Ronny, bestevennen til Harry.

Hvilke verdier tror du Sirius mener er viktige? Er du

enig med Sirius? Hvilke verdier er viktige for deg?

Oppgave 3

De verdiene vi synes er viktige, vil ofte prege personligheten vår

– de påvirker hvordan vi oppfører oss overfor andre. Nedenfor

er det listet opp noen diskusjonsspørsmål. Sett deg ned og tenk

over spørsmålene. Deretter går dere sammen i grupper og disku-

ter punktene. Lag lister med stikkord for det dere kommer fram

til, og presenter resultatet for resten av klassen.

• Hvilke normer er viktige i de samfunnene du er deltaker i?

• Hvilke verdier styrer disse normene?

• Finn eksempler på uskrevne normer blant elevene du går

sammen med på skolen. Hva skjer hvis noen bryter normene?

Spørsmål

Hvordan er sammen-hengen mellom normer, verdier og oppførselen vår?

25

Sammen i samfunn

26

Noen roller har vi fordi vitilhører ei bestemt grup-pe mennesker. Vi går inni kvinnerollen eller

mannsrollen, eller vi harrollen som kamerat, rollen

som elev, rollen som lærereller rollen som forelder.Andre roller er vanskeligereå beskrive, men kan være

like viktige for hvordanvi oppfører oss. I envennegjeng finner vifor eksempel ofte disserollene: den snille, dentøffe, den skoleflinke,

mammadalten, densom alltid havner itrøbbel, latsabben,klovnen, flørteren,einstøingen,særingen, den

populære osv.

Rollekonflikter

Vi oppfører oss alle litt forskjellig iulike situasjoner. Noen ganger er detfordi vi er i ulike roller, der det forven-tes ulike ting av oss – for normene somgjelder for ulike roller, varierer. Det forventes for eksempel helt andreting av deg som elev enn som beste-venn eller familiemedlem.

En rollekonflikt ligner på mangemåter på krysspress, men det er enviktig forskjell: Når du oppleverkrysspress, stilles det forskjellige for-ventninger til deg i en og samme rolle.I en rollekonflikt er du utsatt for presspå grunn av de ulike rollene du spilleri ulike miljøer.

27

!

?Spørsmål

� Gi eksempler på roller i familien din, på skolendin og i fritidsmiljøetditt.

� Hvorfor kan vi si atoppførselen vår er etresultat av de rollene vihar, normene i samfun-net og de verdiene visynes er viktige?

� Forklar med egne ordbegrepene samfunn,normer, verdier, norm-sender, rolle, krysspress,normskaper, rolle-konflikt og gruppepress.

� Hva mener du styreroppførselen vår mest i ulike situasjoner:uskrevne normer, regler,roller eller verdier?Begrunn svaret ditt. Dukan for eksempel tenkedeg disse situasjonene:på skolen, på håndball-banen, i trafikken, ifamilien, på fest osv.

Vil du vite mer?...

Bøker:Finn Øglænd: AmokLars Mæhle: Keeperen til TunisiaArnfinn Kolerud: Den som ikkje har

gøymt seg noTor Fretheim: Kysset som fikk snøen til

å smelteMoni Nilsson-Brännström: Malin + Ras-

mus = santEndre Lund Eriksen: Pitbull-Terje går

amokStein Erik Lunde: Sanger fra rom 22

Du har kanskje opplevd at du en gang måtte spille flere roller

samtidig. Se på dette eksemplet:

Camilla er ute sammen med flere venninner. De møter ei jente

som en av venninnene har en konflikt med. I vennegjengen har

Camilla en slags lederrolle og er kjent for å være litt tøff og

brautende. Hun begynner derfor å snakke til jenta på en måte

som nærmest er mobbing. Med ett dukker Camillas besteforeldre

opp. I familien har Camilla rollen som den snille, og beste-

foreldrene ville aldri ha trodd at Camilla var en mobber. Camilla

opplever her en type rollekonflikt. I vennerollen forventes det at

hun leder an i å plage ei jente, mens i familierollen er forvent-

ningene helt annerledes. Problemet for Camilla er at hun nå er

i en situasjon der det er ulike forventninger til hvilken rolle hun

skal gå inn i.

Filmer:Bare Bea (2004)Buddy (2003)Dagen er din (Dead poets society 1998)Filmene om EllingGutter er gutter (About a Boy, basert på

Nick Hornbys bok med samme tittel2002)

Hermann (basert på Lars Saabye Christensens bok 1990)

Filmene om Pelle og ProffenSchpaa (1998)Uno (2004)Fucking Åmål (1998)Pitbullterje (2005)

SpørsmålGi eksempler på roller i familien din, på skolendin og i fritidsmiljøet ditt.Hvorfor kan vi si at oppførselen vår er et resultat av de rollene vi har, normene i samfun-net og de verdiene vi synes er viktige?Forklar med egne ordbegrepene samfunn,normer, verdier, norm-sender, rolle, krysspress,normskaper, rolle-konflikt og gruppepress.Hva mener du styreroppførselen vår mest i ulike situasjoner:uskrevne normer, regler,roller eller verdier?Begrunn svaret ditt. Dukan for eksempel tenkedeg disse situasjonene:på skolen, på håndball-banen, i trafikken, ifamilien, på fest osv.

Oppgave 4

Beskriv viktige normer, regler og verdier i «det perfekte ungdoms-

miljøet». Som hjelpemiddel kan du bruke stoff fra oppgavene

1, 2 og 3 i dette kapitlet.

Gjennomfør en diskusjon i tråd med «regler for god møteskikk»,

der dere tar utgangspunkt i dette spørsmålet: Hvordan er det

perfekte ungdomsmiljøet?

Du kan lese om

regler for god

møteskikk i kapitlet

«Retter og plikter».

28

I dette kapitlet skal du tenke over og bli kjent med hvilkerettigheter og plikter du har – i familien og på skolen. Du skaldiskutere med andre hvilke uskrevne regler som gjelder iulike sammenhenger. Videre skal du sette deg inn i Barne-konvensjonen og bli kjent med arbeidet for barns rettigheter i ulike deler av verden.

3 Retter ogplikter

Hva synes du er dineviktigste rettigheter?

Hvilke plikter har du?

29

Indiske barn protesterer

mot barnearbeid.

Hudøy feriekoloni. Her møtes barn

og unge hver sommer til lek og

felleskap. Alle har plikt til å holde

orden på rommene sine.

I familien

De fleste av oss blir født inn i en fami-lie. Vi sier gjerne at familien er det før-ste sosiale fellesskapet vi inngår i.Familien kan også beskrives som etminisamfunn. Noe av det som skillerfamilien fra andre samfunn, er atfamiliemedlemmene er knyttet til hver-andre med nære bånd. Vi kjenner van-ligvis dem vi bor sammen med bedreenn andre.

Som du vet, kan familier være for-skjellige både når det gjelder antallmedlemmer, arbeidsdeling og være-

måte. Alle familier har uskrevneregler for hvilken oppførsel

som forventes av barnog voksne i ulike

situasjoner, hvemsom skal gjøre

hva, hvordan

høytider og bursdager skal feires, osv.De uskrevne reglene i din familie kanvære forskjellige fra de uskrevnereglene i andre familier. Du har kanskjefaste plikter hjemme, mens andre barehjelper til når de blir bedt om det. Noenav kameratene dine får sikkert værelenger ute i helgene enn det du får lovtil. Hvilke rettigheter og plikter barn ogunge har hjemme, kan variere fra fami-lie til familie i ett og samme nærmiljø.

Forventningene til barn og unge harforandret seg opp gjennom tidene. Forbare noen få generasjoner siden var detvanlig at 14-åringer hadde flere opp-gaver og mer ansvar hjemme enn det dehar i dag. Du har sikkert hørt om ungepå din egen alder som ble sendt hjem-mefra for å ta seg gårdsarbeid eller værehushjelp hos mer velstående familier.

Enos bor sammen med familien

sin på landsbygda i Bihar i Nord-

India. Han har ansvar for å gjete

familiens tre vannbøfler mens

faren er på arbeid i nærmeste by,

Dumka.

31

Elever fra videregående skoler demonstrerer mot den

foreslåtte stipendordningen for læremidler, som de

mener er for dårlig.

Rettighetsplakaten 4 år • Sammen med en voksen kan du se film med aldersgrense 7 år.6 år• Du har rett og plikt til å gå på skolen.• Du har rett til å få et eget undervisningsopplegg hvis du trenger det.

7 år• Du kan se på film med aldersgrense 7 år, alene eller sammen

med andre barn.• Du skal få uttale deg i saker som angår dine personlige for-

hold, for eksempel hvor du skal bo, og hvor du skal tilbringeferien hvis foreldrene dine er skilt, eller hvis du har kontaktmed barnevernet.

8 år• Sammen med en voksen kan du se film med aldersgrense 11 år.9 år• Fra og med femte klasse kan du velges inn i elevrådet og

fremme saker for samarbeidsutvalget på skolen. 11 år • Du kan se film med 11 års aldersgrense alene eller sammen

med andre barn.

12 år • Du skal få uttale deg i saker som angår dine personlige for-

hold, for eksempel hvor du skal bo, og hvor du skal tilbringeferien, hvis foreldrene dine er skilt, eller hvis du har kontaktmed barnevernet. Det skal legges stor vekt på det du mener.

• Du kan ikke bli adoptert uten at du vil det selv.• Du kan nekte å skifte etternavn, selv om en av foreldrene

dine gjør det. Hvis du vil skifte etternavn, må foreldrene dinevære enige i det og søke for deg.• Sammen med en voksen kan du se på film med aldersgrense 15 år.

• Foreldrene dine har rett til å være hjemme fra arbeid når du ersyk, i et begrenset antall dager, til og med det året du fyller 12 år.13 år

• Du kan ta arbeid som for eksempel barnevakt, avisbud ellerjordbærplukker. Arbeidet må være enkelt, og det må ikke gåut over skolearbeidet eller helsen. Foreldrene dine må væreenige i at du arbeider.• Du slipper å betale skatt dersom du tjener mindre enn fribeløpet.

14 år• Vergen din skal høre på hva du mener før hun eller han tar

avgjørelser om dine økonomiske forhold (for eksempel hvismor eller far skal bruke sparepengene dine til noe).

• Du kan ta jegerprøven og være med en voksen jeger på jakt.Det er den voksne som har ansvaret.

15 år• Du har rett til å bli varslet og til å si din mening dersom

skolen, barnevernet eller andre offentlige institusjoner skalbestemme noe som angår deg.

• Du er over den kriminelle lavalder og kan bli straffet medfengsel eller pengebot dersom du bryter loven.

• Du kan settes i varetekt, men vergene dine skal varsles, ogdu har bestemte rettigheter.• Du har rett til å ta vanlig lønnet arbeid, men foreldrene dinekan si opp avtalen hvis din «oppfostring og velferd krever det».

• Du har rett til å bestemme over pengene du har tjent selv,men foreldrene dine kan sette grenser.• Du kan velge utdanning selv.• Dersom barnevernet har bestemt noe for deg som du ikke er enig i, kan du klage på egen hånd. Du har rett til å sepapirene som barnevernet har i din sak.• Du har rett til en plass på videregående skole etter at du erferdig med ungdomsskolen.• Du har rett til å melde deg inn og ut av foreninger ogkirkesamfunn.

• Du kan gå alene på kino med 15 års aldersgrense.• Du kan øvelseskjøre på lett motorsykkel eller moped på

bestemte vilkår.• Alle under 16 år kan fiske uten å betale fisketrygdavgift.16 år• Du kan ha sex.• Du har rett til å nekte foreldrene dine å få vite at du har vært

hos lege.• Du kan øvelseskjøre med bil. Ledsageren må ha fylt 25 år og

hatt sertifikat sammenhengende i over fem år. Bilen skal haL-skilt i bakruta og et ekstra speil på innsiden.

• Du kan ta mopedførerbevis og førerprøven for lett motorsyk-kel og traktor.

• Du kan gifte deg hvis foreldrene dine og myndighetene god-kjenner det.

• Du kan få utført abort selv. Før du er 16 kan du også fåutført abort, men da skal foreldrene dine vanligvis si sinmening. Hvis de sier nei, avgjør fylkeslegen søknaden.

• Du har rett til å søke lån og behovsprøvd stipend for å tavideregående opplæring.• Når du sykler, kan du ha barn under ti år på baksetet eller påstanga.

• Du kan ta seilflysertifikat eller begynne med fallskjermhop-ping hvis foreldrene dine tillater det.• Du kan kjøre traktor som ikke går fortere enn 30 kilometer itimen. Til det trenger du ikke førerkort. Men du kan ikkekjøre på offentlig vei.• Du kan gå på småviltjakt alene og på storviltjakt under opp-syn av en voksen.

17 år• Du kan øvelseskjøre med tung motorsykkel på bestemte vilkår.18 år• Du er myndig og har alle rettigheter. • Du har stemmerett ved valg. • Du bestemmer selv i personlige og økonomiske saker. • Du kan ta førerkort for bil og tung motorsykkel. • Adopterte barn har rett til å vite hvem deres biologiske

foreldre er. • Du kan gå på storviltjakt, og du kan kjøpe våpen. • Du kan kjøpe sigaretter, vin og øl, men ikke sprit.

Du kan lese mer om

hvilke rettigheter du

har, på internettsidene

til barneombudet:

www.barneombudet.no

32

?

Spørsmål

� Hva er en familie?� Hvilken norsk lov handler om forholdet mellom foreldre og barn?

Hva sier denne loven?� Hva er en uskreven regel? Forklar med egne ord til en som er

yngre enn deg.� Hva blir forventet av jenter og gutter på 8. klassetrinn?

Intervju de voksne hjemme.� Studer rettighetsplakaten på side 31. Hvilke rettigheter synes du

er de viktigste? Velg ut tre rettigheter, begrunn valget og skrivdem ned i prioritert rekkefølge.

� Hva innebærer det å være myndig? Hvorfor tror du myndighets-alderen i Norge er 18 år og ikke lavere, for eksempel 14 år?

klassetrinn. Nå skal du arbeide mer selvstendig og ta mer ansvar for dinegen læring.

Når du er over 12 år, skal du fåuttale deg i saker som gjelder dine per-sonlige forhold, og det skal legges storvekt på det du mener. Det vil blantannet si at foreldrene dine skal ta hen-syn til dine synspunkter før de bestem-mer noe som gjelder deg. Dette er spe-sielt aktuelt i saker som handler omhvor barn skal bo etter en skilsmisse.Barneloven gir barn og unge rett til å være sammen med begge foreldrene,også når foreldrene ikke bor sammen.

Det er viktig å være klar over at ret-ten til å uttale seg og bli hørt ikke erdet samme som at du har rett til å taendelige avgjørelser på egen hånd. Fullselvbestemmelsesrett får du først nårdu fyller 18 år og blir myndig. Når duer myndig, regnes du som voksen. Damå du fullt ut ta ansvar for dine egnehandlinger.

Du kan lese mer om

stemmerett i kapitlet

«Organisasjoner, demo-

krati og deltakelse».

Oppgave 1

Hvilke uskrevne regler gjelder i din familie?

Hvilke rettigheter og plikter synes du det er rimelig at en

elev på 8. klassetrinn har hjemme? Diskuter med andre.

SpørsmålHva er en familie?Hvilken norsk lov handler om forholdet mellom foreldre ogbarn? Hva sier denne loven?Hva er en uskreven regel? Forklar med egne ord til en som eryngre enn deg.Hva blir forventet av jenter og gutter på 8. klassetrinn? Intervju de voksne hjemme.Studer rettighetsplakaten på side 31. Hvilke rettigheter synes duer de viktigste? Velg ut tre rettigheter, begrunn valget og skrivdem ned i prioritert rekkefølge.Hva innebærer det å være myndig? Hvorfor tror du myndighets-alderen i Norge er 18 år og ikke lavere, for eksempel 14 år?

§Barneloven

Lovene i Norge sier noe om hva somregnes som rett og galt i det norske sam-funnet. I 1981 fikk vi en egen lov somhandler om hvordan forholdet mellombarn og foreldre skal være. «Lov ombarn og foreldre», eller barneloven, slårfast at det først og fremst er foreldrenesom har ansvar for barn og unge.Foreldrene dine har plikt til å sørge forat du får mat, klær, omsorg og beskyt-telse. Når du er liten, har du stort behovfor beskyttelse. Etter hvert som du blireldre, blir du i stand til å bestemme merselv og ta avgjørelser på egen hånd.Barneloven sier at barn og unge skal fåstadig større rett til selvbestemmelsemed alderen. Når du får flere rettigheter,stilles det også større krav til deg. Hjem-me forventer de sikkert at du tar meransvar og hjelper til mer nå enn da duvar yngre. På skolen er lærestoffet vanskeligere i 8. klasse enn på lavere

33

34

På skolenAlle barn og unge som bor i Norge, harrett til skolegang. Noen ganger har dukanskje følt at skolen er mer en «sur»plikt enn en rettighet. Skolegang er bådeen rettighet og en plikt. Du har rett tilopplæring og samtidig plikt til å ta imottilbudet.

Myndighetene innførte skoleplikt iNorge for over 250 år siden, i 1739. Enviktig grunn var at de unge måtte læreå lese for å kunne forberede seg tilkonfirmasjonen. Kristendom var detviktigste faget på skolen. På konfirma-sjonsdagen skulle konfirmantene svarepå spørsmål, mens hele menighetenhørte på. Da var det om å gjøre å svareriktig. Det var ingen tvil om hva somvar rett svar – for det stod i læreboka!

På samme måte som familien erskolen et lite samfunn. Som i andre sam-funn gjelder det spesielle lover og regleri skolesamfunnet. Lærere og medeleverforventer at du oppfører deg på bestemtemåter i timene og i friminuttene.

§Opplæringsloven «Lov om grunnskolen og den vidare-gåande opplæringa», eller opplærings-loven, sier noe om hvilke rettigheter ogplikter du har på skolen. På sammemåte som ellers i det norske samfunnetskal skolesamfunnet styres etter

demokratiske spilleregler. Det innebæ-rer at elevene skal få være med ogpåvirke sin egen skolehverdag og tamedansvar for det som foregår på sko-len. I opplæringsloven § 1-2 står detblant annet:

• «Opplæringa skal tilpassast evneneog føresetnadene hjå den enkelteeleven.»

Alle elever har altså rett til en opplæ-ring som passer for dem. Du har rett tilå få et eget undervisningsopplegg hvisdu trenger det.

• «Alle som er knytte til skolen, (...)skal arbeide for å hindre at elevar (...)kjem til skade eller blir utsette forkrenkjande ord eller handlingar.»

Det vil si at du har rett til et trygtlæringsmiljø på skolen.

Alle skoler med klasser fra 5. klasse-trinn og oppover skal ha et elevråd.Elevrådet skal arbeide for å skape etgodt og trivelig miljø på skolen (opp-læringsloven §11-2). Den tillitsvalgteog en vararepresentant fra hver klasseer med i elevrådet. Medlemmene ielevrådet velger sin egen leder.

Maria er tillitsvalgt i klasse 8A på Rotebakkenungdomsskole. I klassens time diskuterer 8Asaker som Maria kan ta opp i elevrådet. Hunrapporterer tilbake hva elevrådet diskuterer ogbestemmer.

Artikkel 19 i FNs menneskerettighetserklæring sier at alle mennesker

har rett til ytringsfrihet.

Artikkel 12 i FNs barnekonvensjon slår fast at barn og unge har rett til

å si sin mening i saker som angår dem, og at deres meninger skal bli

lagt vekt på. Det betyr blant annet at du har rett til å si din mening

på skolen.

I kapitlet «Skolen

trues!» kan du lese

mer om hvordan

kommunen styres.

Vi har en sakher som er ganskealvorlig, synes jeg.

Her står det athvis vi ikke blirmed på å plageandre i friminuttene,får vi selv bank.

Hva gjørvi meddette?

hvem er detsom har meldtden saken?

Det spilleringen rolle,hva gjør vi?

De som truer,må melde seg,det er feigt åikke melde seg.

Det er ikke lovå plage eller trueandre. Jeg synes de

som gjør det,skal straffes ...

Ro deg ned.det kan jo væreen grunn til

at noenblir plaget.

jeg er enigi at dette er enalvorlig sak. Detvar modig gjortå melde den.

Dettevisste jegikke noe

om...

Jeg er sikker påat nesten alle vetom det som foregår,

men de tør ikke si ifra...

Jeg foreslår atvi diskuterer hvavi kan gjøre for

å få sluttpå dette.

I storefri i gårvar det en i niendesom ble meid nedav en i tiende.Han blødde fra munnen...

«I år har elevrådet bestemt at skolen vår

skal gjøre noe med hærverket. Vi vil ha

slutt på at skolen svines til og ødelegges!

I fjor satte vi i verk en kampanje mot røy-

king. Den var vellykket. Det gamle røyke-

området er blitt til blomsterbed, og det er

nesten blitt flaut å røyke på skolen vår...»

37

?

Spørsmål

� Hvorfor innførte Norge skoleplikt i 1739?� Hvilken lov gjelder i skolesamfunnet, og hva sier denne loven?� Hvordan kan du som elev være med å påvirke det som skjer på skolen?� Hva innebærer § 1-2 i opplæringsloven? Skriv ned innholdet i paragrafen

med egne ord.� Hva er et elevråd? Forklar hva elevråd er, til en som er yngre enn deg.� Hvilke saker har dere snakket om i klassens time de siste ukene?� Hva vil det si at vi har ytringsfrihet? Hva vil du gjøre dersom du ser at noen blir plaget på skolen? Hva kunne du tenke deg å forandre på skolen? Hvordan kan du gå fram

for å få til denne forandringen?� Er skolen en sur plikt eller et privilegium, eller kanskje begge deler?

Morsmål på skolen

Opplæringsloven (§ 6-2) sier at hvis dubor i en samisk kommune, har du retttil å få lære samisk på skolen. Samiskeelever som bor utenfor samiske områder, har også rett til opplæring isamisk. Hvis du har et annet morsmålenn norsk og samisk, har du rett tilopplæring i morsmålet ditt, og spesiellnorskopplæring helt til du klarer åfølge vanlig undervisning.

SpørsmålHvorfor innførte Norge skoleplikt i 1739?Hvilken lov gjelder i skolesamfunnet, og hva sier denne loven?Hvordan kan du som elev være med å påvirke det som skjer på skolen?Hva innebærer § 1-2 i opplæringsloven? Skriv ned innholdet i paragrafen med egne ord.Hva er et elevråd? Forklar hva elevråd er, til en som er yngre enn deg.Hvilke saker har dere snakket om i klassens time de siste ukene?Hva vil det si at vi har ytringsfrihet?Hva vil du gjøre dersom du ser at noen blir plaget på skolen?Hva kunne du tenke deg å forandre på skolen? Hvordan kan du gå fram for å få til denne forandringen?Er skolen en sur plikt eller et privilegium, eller kanskje begge deler? Begrunn svaret ditt.

Oppgave 2

Hvilke regler gjelder i din klasse og på din skole? Hvorfor har vi regler?

Hvordan ville det bli på skolen hvis det ikke var regler?

Diskuter hva klasse 8A på Rotebakken ungdomsskole kan gjøre for å få

et bedre miljø i klassen og på skolen. Lag en plan.

Per-Jan forteller:

Jeg bor i Tana, som er en samisk kommune. Vi snakker nesten

bare samisk hjemme. Jeg bruker selvfølgelig norsk også, det er jo

noen i bygda som ikke snakker samisk. Og så har jeg en kjæreste i

Lakselv som bare forstår norsk – og engelsk! I min klasse foregår det

meste av undervisningen på samisk. For meg er det mest naturlig å

skrive på samisk, men i norsktimene må jeg selvfølgelig skrive norsk.

Se rammen på

side 72 om samiske

kommuner.

38

!

Spørsmål

� a) Hva går jobben tilbarneombudet ut på?b) Nevn noen sakersom barneombudet hararbeidet med fra 1989og fram til i dag.

� Gå inn på barneom-budets nettside og finnut hvilken informasjonsom blir presentert der.Hva synes du er mestinteressant? Fortell tilen medelev hva du harfunnet.

Spørsmåla) Hva går jobben tilbarneombudet ut på?b) Nevn noen sakersom barneombudet hararbeidet med fra 1989og fram til i dag.Gå inn på barneom-budets nettside og finnut hvilken informasjonsom blir presentert der.Hva synes du er mestinteressant? Fortell tilen medelev hva du harfunnet.

Barneombudet

Barneombudet skal passe på at norskemyndigheter ivaretar barns interesser, ogat lovene som gjelder barn, blir fulgt.

Målfrid Grude Flekkøy var verdensførste barneombud. Hun ble tilsatt istillingen i 1989. Det var hun som tokinitiativ til loven som forbyr fysiskavstraffelse av barn. Hun arbeidet ogsåfor å gi barn rett til å kjenne begge for-eldrene, selv om foreldrene ikke er gifteller bor sammen.

Barneombud Trond-Viggo Torger-sen arbeidet for raskere behandling avbarnevernssaker. Han var opptatt av åfå flere menn tilsatt i barnehager. Dess-uten arbeidet han for at foreldre somskal skilles, må avtale hvordan de skalsamarbeide om barna etter skilsmissen.

Trond Waage, som var barneombudfram til 2004, blir husket for sin kampmot mobbing.

Samme rettigheter for alle

Barnekonvensjonen

FNs konvensjon om barnets rettigheter,eller Barnekonvensjonen, skal sikrealle barn under 18 år de samme grunn-leggende rettighetene. Uansett hvor dukommer fra, hvor du bor, hvilke forel-dre du har, hva du tror på, og hvilkenhudfarge du har, skal denne loven gjel-de for deg. Norge og de fleste andreland i verden har ratifisert Barne-konvensjonen. Det vil si at landene harforpliktet seg til å arbeide for at barnog unge skal få oppfylt de rettighetenesom konvensjonen sier at barn har.

Reidar Hjermann, som ble barneombud

i 2004, sa i et intervju med Dagbladet

(8. mai 2004): «Jeg sammenligner

barneombudet med en slags ugle som

passer på at alle voksne som arbeider

for og med barn, bestemmer og gjør

ting som er bra for barna.»

39

Barnekonvensjonen består av 54 artik-ler, som kan deles inn i fire hovedgrup-per av rettigheter:

• Alle barn har rett til mat, klær, ethjem og en familie.

• Alle barn har rett til undervisning, lek og fritid.

• Alle barn har rett til vern mot alleformer for utnytting og ondskap.

• Alle barn har rett til å si meningensin og bli hørt i saker som angår dem.

Hver dag skjer det brudd på konvensjo-nen om barnets rettigheter. Mange ste-der i verden dør barn av sult og mangelpå reint drikkevann. Syke barn får ikkenødvendige medisiner, barn og ungemå flykte fra krig og forfølgelse,

mange barn får ikke skolegang, og barnblir utnyttet som billig arbeidskraft.

I alle samfunn og til alle tider harbarn utført ulike typer arbeid. Barn ersammen med de voksne i daglige gjø-remål og lærer av dem. På denne måtenblir barna en del av et fellesskap ogforbereder seg til å bli voksne og selv-stendige. Etter hvert som barna voksertil, får de egne oppgaver. Barnekonvensjonen sier at barn ikkeskal gjøre arbeid som kan skade dereshelse og utvikling, eller som går påbekostning av skolegangen.

Landene som har ratifisert Barne-konvensjonen, er veldig forskjellige påmange måter. Vi lever i et demokrati,andre lever i land med diktatur. Norge eret rikt land, i mange andre land lever

Visste du at det er

over to milliarder barn

i verden? Av disse dør

7,5 millioner før de

fyller ett år.

Endelig 13! Nå kan

jeg gå med avisen

og tjene mine egne

penger.

Hva er skadelig

barnearbeid?

40

størstedelen av befolkningen i stor fattig-dom. I ulike land og verdensdeler er detogså forskjellige lover og regler når detgjelder barn og unges rettigheter og plik-ter.

Artikkel 3 i Barnekonvensjonen sierat det skal tas hensyn til det beste forbarnet i alle handlinger som gjelder bar-net selv. Men synet på hva som er detbeste for barn, varierer i ulike deler avverden.

Mye gjenstår før alle barn får opp-fylt sine rettigheter. Det er opp til det

enkelte land å bestemme hva som skalgjøres for å nå målene. Fattigdom ogmanglende interesse hos myndigheterog politiske ledere bremser arbeidet forbarns rettigheter i mange land i verden.

I Afrika er mange barn blitt for-eldreløse på grunn av aids. Internasjo-nale hjelpeorganisasjoner arbeider for åkunne gi foreldreløse barn mat, skole-gang og et trygt sted å bo. Det er ogsåviktig å spre informasjon om hva aidser, og hvordan man kan unngå at syk-dommen smitter.

Dette er en familie i Malawi. Men hvor er de voksne?

Mor og far er døde av aids. Yebu, på 16, er den eldste i søskenflokken.

Han måtte slutte på skolen da foreldrene døde. For å skaffe mat til seg

selv og de yngre søsknene selger han sigaretter og pusser sko på gata

i storbyen Lilongwe. Han står opp grytidlig om morgenen og kommer

ikke hjem før de yngste har sovnet om kvelden. På en god dag har han

tjent så mye at alle søsknene kan spise seg mette. I nabolaget er folk

redde for aids og vil ikke ha noe med Yebu og søsknene hans å gjøre.

41

?

Spørsmål

� Hva er Barnekonvensjonen?� Hva innebærer det at Norge har ratifisert Barnekonvensjonen?� Skriv ned de fire hovedgruppene av rettigheter som Barnekonvensjonen

handler om. Lag en illustrasjon som passer til hver av gruppene.� Hva er ulovlig barnearbeid ifølge Barnekonvensjonen?� Hvorfor ble Barnekonvensjonen laget?� Følg nyhetssendingene gjennom ei uke. Hvilke saker handler om brudd på

barns rettigheter? Skriv om en eller flere av sakene, og presenter resultatet for andre.

� Hvorfor skal alle barn i hele verden ha de samme rettighetene? Hvilke typer arbeid har du lov å gjøre når du er 14 år? Diskuter med andre. Diskuter ulike årsaker til at mange land i verden har langt igjen før alle barn

får oppfylt sine rettigheter. Skriv ned de viktigste årsakene.

Spørsmål

Hva er Barnekonvensjonen?Hva innebærer det at Norge har ratifisert Barnekonvensjonen?Skriv ned de fire hovedgruppene av rettigheter som Barnekonvensjonenhandler om. Lag en illustrasjon som passer til hver av gruppene.Hva er ulovlig barnearbeid ifølge Barnekonvensjonen?Hvorfor ble Barnekonvensjonen laget?Følg nyhetssendingene gjennom ei uke. Hvilke saker handler om brudd påbarns rettigheter? Skriv om en eller flere av sakene, og presenter resultatet for andre.Hvorfor skal alle barn i hele verden ha de samme rettighetene?Hvilke typer arbeid har du lov å gjøre når du er 14 år? Diskuter med andre. Diskuter ulike årsaker til at mange land i verden har langt igjen før alle barnfår oppfylt sine rettigheter. Skriv ned de viktigste årsakene.

Oppgave 3

Hva synes du er dine viktigste rettigheter og plikter?

Hvilken sammenheng er det mellom de rettighetene og de pliktene

du har? Ta utgangspunkt i rettighetsplakaten på side 31 og lag en

konvensjon om barns plikter. Drøft i grupper og lag en plakat.

Vil du vite mer?...

Bøker:Sverre Henmo (red.): Alle barn ... (bar-

nerettighetene, illustrert av kjente for-fattere og illustratører)

Harald Rosenløw Eeg: YatzyBente Bratlund Mæland: Kanskje

måndag kveld«Barnearbeid – elevhefte 8.–10. klasse»

(hefte fra FN-sambandet)

Internett:Redd Barnas hjemmeside: www.reddbarna.noFN-sambandets hjemmeside: www.fn.noBarne- og familiedepartementets hjemmeside: http://odin.dep.no/bfd/

Filmer:Alle barn har rettigheter – 3 (Rights from

the Heart, Droits au Coeur)