Monitor 1 Samfunnskunnskap

Elisabeth S. Berner – Trond Borge

GRUNNBOK

BOKMÅL

Tsjernob

LAND MED KJERNEKRAFTVERK I EUROPA

1

Samfunnskunnskap

MONITOR

Elisabeth S. Berner – Trond Borge

GRUNNBOK

BOKMÅL

1

Samfunnskunnskap

MONITOR

Monitor Samfunnskunnskap

Innhold

1 Demokrati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

Demokratiets historie i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

Det begynte i Hellas. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

Montesquieu og maktfordeling i Frankrike . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

Konge eller president? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

Demokratiets mange ansikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

Skoledemokratiet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

Direkte demokrati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

Representativt demokrati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

Valgordning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

Den europeiske union . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

Hvordan styres EU? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

Den lovgivende og bevilgende makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

Den utøvende makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

Den dømmende makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

2 Nasjoner og kulturer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

Nasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Hva er en nasjon?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Hva er en nasjonal kultur? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Nasjonalisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Er det plass til alle i nasjonen?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

Eksemplet Tyskland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

Hva er et flerkulturelt samfunn? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

Når mange skal være med å bestemme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

Politikernes rolle i et flerkulturelt samfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29

Flernasjonal kultur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

Fins det en felles europeisk kultur?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

Samarbeid skaper kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

Europarådet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31

EU . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31

Symboler og opplevelser skaper en felles europeisk kultur . . . . . . . . . . . 32

Er det plass til alle i Europa? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

Kultur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33

Livsvilkår og tradisjoner endrer seg over tid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35

Hva har hijab med kultur å gjøre? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35

Muslimske kvinner møter Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36

Hvorfor fins det så mange negative reaksjoner på hijab? . . . . . . . . . . . . . 37

Hvilken kultur tilhører du? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37

Majoritetsgruppe og minoritetsgruppe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

Hvem bestemmer over kulturen?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39

2

Samfunnskunnskap 3

3 Utvikling og teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41

Arbeid og utdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42

Hvorfor arbeider vi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42

Å arbeide er å leve . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43

Å arbeide er en rett vi mennesker har. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43

Å arbeide skal være meningsfullt og verdifullt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44

Får du betalt for alle typer arbeid? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44

Er læring arbeid? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44

Du og din videre utdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45

Videregående utdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45

Jenter og gutter velger ulikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45

Å starte opp en bedrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46

Elever som starter bedrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46

Hvorfor og hvordan starte en bedrift? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47

4 Miljø og forbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53

Vi forbruker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54

Forbruksvaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54

Forbruk og påvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57

«Bruk og kast»-samfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58

Forbruk av rusmidler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59

Noen rusmidler kan du kjøpe lovlig, andre er ulovlige . . . . . . . . . . . . . . . 61

Rusbruk og samfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61

Unges ruskultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62

Unge og tobakk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62

Vi forbruker vårt miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64

Forbruk og produksjonsmåte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64

Hva kan gjenvinnes? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65

Forbruk og dyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65

Forbruk og rettferdig pris . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66

Forbruk eller miljø, hva velger du? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67

Miljøpolitikk i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67

Forbruk og tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68

Et lykkelig liv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69

5 Internasjonalt samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73

EU-samarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74

Hvorfor ble Den europeiske union opprettet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74

Norge og EU . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76

EØS-avtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77

Det er flere veier til innflytelse i EU . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80

Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82

Demokrati

Demokrati er et ord du sikkert kjenner fra mange sammenhenger. Du har hørt

det i nyhetene og lest om det i avisene. Vi bruker ord som skoledemokrati og

lokaldemokrati. Demokrati knyttes til politikk. Politikk handler om å fordele

goder og byrder. I noen land kan en person bestemme alt ved hjelp av militær-

makt. I andre land bestemmer folket gjennom valg hvem som skal styre.

Folket stemmer fritt på partier eller personer som de mener har de beste for-

slagene til hvordan landet skal styres. Siden demokratiets vugge lå i Hellas, vil

vi starte med å se på hvordan demokratiet fungerer i Europa.

DETTE SKAL DU LÆRE OM

• hva et demokrati er

• forskjellige former for demokrati

• hvordan du som elev kan være med å bestemme på skolen din

• hva Den europeiske union er

1

Demokrati 5

Demokrati

Demokrati

En styreform der

folket er med

på å bestemme

i landet.

Det begynte i Hellas

Demokratiet i Europa har røtter langt tilbake i historien. Det første eksemplet på demokratifinner vi i de greske bystatene om lag 500 årf.Kr. Den viktigste av disse bystatene var Aten.Avgjørelser som var viktige for de som bodde iAten, ble tatt på store folkemøter. Alle som vartil stede kunne stemme og det var flertallet sombestemte. Denne formen for demokrati kallervi for direkte demokrati. Selv om folkeavstem-ning var en demokratisk måte å bestemme på,var det ikke så mange i Aten som fikk stemme.Kvinner, slaver og innflyttere hadde ikke stem-merett. Tidligere hadde det vært herskere medstor militærmakt som hadde styrt. At folket i Aten fikk lov å bestemme syntes mange varflott. Kan du se noen ulemper ved det demo-kratiet de hadde i Aten?

Montesquieu og maktfordeling i Frankrike

I Frankrike på 1700-tallet finner vi filosof ogforfatter Charles-Louis de Montesquieu (1689–1755). Europa var på denne tida styrt av ene-veldige konger, men man kjente til og beundretdet demokratiet som var i Hellas 2000 år tid-ligere. Montesquieu kom med ideen om entredeling av makten. Bakgrunnen for dette varmisnøye med at en hersker skulle bestemmeuten at folket fikk si sin mening om hvordan

6

Demokratiets historie i Europa

Ord du vil møtedemokrati, direkte demokrati, folkeavstemning, lovgivende makt,

bevilgende makt, parlament, utøvende makt, budsjett, regjeringen,

dømmende makt, den amerikanske uavhengighetserklæring, den

franske revolusjon, den norske grunnloven, monarki, republikk

Folkemøte

i dag

klokka

tolv.Stengt for

kvinner,

innflyttere

og slaver.

I Aten var det få av innbyg-gerne som hadde stemmerett.

de ville leve. Maktfordelingen skulle sikre inn-byggerne mot maktmisbruk.

Den lovgivende og bevilgende makt skullevære hos et parlament. Parlamentet skullerepresentere folket. I Norge kaller vi parla-mentet for Stortinget. Parlamentets oppgavevar å vedta lover og budsjett for staten. Denutøvende makt, regjeringen, skulle sørge forat parlamentets vedtak ble gjennomført.Regjeringen ble kongens råd. Kongen og hansråd skulle passe på at innbyggerne i landet blebehandlet slik parlamentet hadde bestemt. Tilslutt hadde vi den dømmende makt, somskulle dømme dersom noen ikke fulgte delovene som var bestemt av parlamentet.

Demokrati

I alle demokratiske land har vi domstoler somskal passe på at både innbyggerne og de somstyrer i landet, følger lovene. Den dømmendemakt i Norge skal nå passe på at både kongen ogparlamentet følger landets lover. Ideen om makt-fordeling finner vi igjen i den amerikanskeuavhengighetserklæring fra 1776, den franskerevolusjon i 1789 og den norske grunnloven fra 1814. Dette kan du lese mer om i MonitorHistorie 1 og 2.

Konge eller president?

I noen land i Europa har vi en konge eller endronning, i andre land en president. Et land meden konge, dronning eller fyrste kalles et monarki,mens et land med en president kalles republikk.Den største forskjellen mellom et monarki og en republikk er at en konge, dronning eller fyr-ste som oftest arver sin tittel, mens en presidentvelges av folket. Kongens rolle har endret segsiden Montesquieus tid. I våre dager harmonarkene i Europa liten makt og den dagligestyringen av et land er regjeringens ansvar.

S.1.2 Hvor stor makt har kongen

i dag?

7

Filosof og forfatterCharles-Louisde Montesquieu(1689–1755)

STORTING

REGJERING DOMSTOL

Demokrati

Litt enkelt kan et demokrati sammenliknesmed diskusjonen rundt kjøkkenbordet når enhandleliste for familien skal skrives. Alle harsine meninger om hva de vil ha til middag oghva slags pålegg som skal kjøpes. Dersom duikke bryr deg om hva resten av familienbestemmer, er det også et valg. Du har valgt åla andre bestemme for deg. Det kan bety at dumå ha leverpostei på matpakka neste uke,fordi resten av familien valgte leverpostei.

Som skoleelev kan du også velge om du vilvære med å bestemme, eller om du vil la andre

8

Demokratiets mange ansikter

Tenk over Hva betyr det at en skole styres demokratisk?

Ord du vil møtedemokrati, læreplan, direkte demokrati, representativt demokrati,

folkeavstemning, høringsrett, enmannskretser

Skoledemokratiet

Demokrati betyr at folket har politisk inn-flytelse over det som bestemmes. Det kan foreksempel gjelde saker som har betydning forlandet, kommunen eller skolen din. Det vil siat de som blir berørt av en beslutning ogsåskal være med å bestemme. En forutsetningfor at et demokrati skal fungere er at flestmulig av landets innbyggere engasjerer seg ihvordan de ønsker at skolen, lokalsamfunneteller landet skal se ut.

Elevrådet tar ofte opp saker som dreier seg om skolehverdagen. Det er viktig at elev-rådsrepresentantene snakker med sine medelever før de møter i elevrådet. Noen ganger må det være en avstemning på forhånd.

Demokrati 9

bestemme for deg. En del av skoledemokratieter den muligheten elevrådet har til å få framelevenes meninger overfor skolens ledelse.

De som sitter i elevrådet jobber fram sakersom de mener er til beste for alle elevene påskolen. De må lære seg å samarbeide og å øveseg på å forstå og respektere andres meninger.De må også tørre å legge fram saker på en slikmåte at alle elevene på skolen blir hørt. Hverenkelt elevrådrepresentant representerer singruppe. Hvis han eller hun ikke vet hvagruppa mener, bør tillitseleven snakke medsine medelever før elevrådsmøtet.

Elevrådet tar ofte opp saker som dreier segom skolehverdagen. En annen side ved elev-demokratiet, er den mulighet du som elev selvhar til å påvirke den undervisningen du får.Alle elever i Norge har den samme læreplanen.Dette betyr at alle elevene og lærerne i Norgeskal arbeide med de samme fagene og målene ilæreplanen. Allikevel er det store forskjeller påhvor mye tid som brukes på de ulike emneneog hva slags undervisningsmetoder lærernevelger å bruke. Læreplanen er ment som enramme for det som skjer i skolen. Det erlærerne som har ansvar for å bruke læreplanentil å planlegge undervisningen. Men som elevhar du rett til å si din mening om hvordan oghvor mye du vil at klassen skal jobbe med deulike temaene.

Tenk overHvor viktig er det for deg som elev å være

med å bestemme undervisningsmåte, og

hvor mye tid som skal brukes på et tema

i samfunnskunnskap?

I Norge har vi mange måter å få med-

bestemmelse på. Her skal vi se nærmere

på to av dem: direkte demokrati og

representativt demokrati.

Direkte demokrati

Direkte demokrati i Norge betyr at alle inn-byggere med stemmerett er med på åbestemme i enkelte saker. Det gjøres ved fol-keavstemninger. Hvor ofte folkeavstemningbenyttes i dag kan variere fra land til land.Sveits er et land som er kjent for å ha mangefolkeavstemninger. Saker folk kan være med å bestemme direkte i Sveits kan variere frainnvandringspolitikk på nasjonalt nivå, til

Befolkningen

Alle somhar stemmerett

Flertalletbestemmerved direktevalg

Demokrati10

«Fjellandet som satser på sykling»av Trine Andersen

I Sveits er det de 26 kantonene (delstatene) og kommunene som er ansvarlig for både plan-

legging, utbygging og vedlikehold av sykkelveiene. Det betyr at i hvilken grad det satses på

sykling varierer fra sted til sted.

– Noen kantoner har utarbeidet femårige eller sjuårige planer for sykkelveiutbygging.

Flere av disse satsningene på sykkel er blitt gjort etter folkeavstemninger, sier sykkelkoordinator

Jürg Tschopp i Verkehrs-Club der Schweiz.

Av de sju millioner innbyggerne som bor i Sveits, har omtrent halvparten sykkel. Mellom fem og

tretti prosent av dem bruker sykkel til og fra arbeid, avhengig av hvor de bor, hvor godt det er tilret-

telagt for sykling og holdningen til sykkel. I Norge foregår seks prosent av alle arbeidsreiser med

sykkel. SLF-leder Reidar Olsen mener en hovedårsak til at sveitserne sykler mer til jobben, er at

det i Sveits er lagt veldig godt til rette for at sykkelen skal være et naturlig valg som reisemåte.

Sveits er i enda større grad enn Norge et «annerledesland», og har blant annet stor miljøbevisst-

het. Da er kollektivtransport og sykkel naturlige valg. Sykkelkulturen er godt utviklet og det får

praktiske konsekvenser i transportvalg. Det er svært enkelt å bruke sykkel i kombinasjon med

offentlig transport, i hvert fall tog. Og tognettet er veldig tett og effektivt i Sveits, sier Reidar Olsen.

Fra På sykkel 2002:1, utdrag

bygging av sykkelveier på lokalt nivå. I Norgehar vi bare hatt seks folkeavstemninger pånasjonalt nivå siden 1905. Folkeavstemningerkan også avholdes på lokalt nivå. En folke-avstemning kan for eksempel gjelde for ellerimot at to små kommuner blir slått sammentil en storkommune.

Vanligvis brukes folkeavstemninger for åavgjøre spesielt viktige saker som myndig-hetene i landet, eller kommunen, ønsker atflest mulig av innbyggerne skal si sin meningom. I Norge må du være 18 år for å få lov til åstemme. En folkeavstemning engasjerer folkog skaper debatt. Blir det derimot for mangefolkeavstemninger kan det kanskje føre til atinnbyggerne blir mindre aktive.

S.1.3 Finn ut mer om EU-

avstemningen i 1994

Demokrati 11

Folkeavstemninger i Norge

1905: Folkeavstemning om ja eller nei til et selvstendig Norge

1905: Folkeavstemning om Norge skulle ha konge eller president

1919: Folkeavstemning der det ble forbudt å produsere og selge sprit i Norge

1926: Folkeavstemning der det ble bestemt at sprit igjen kunne selges i Norge

1972: Folkeavstemning om Norge skulle bli medlem i EF (i dag EU)

1994: Folkeavstemning om Norge skulle bli medlem i EU

Engasjerte og aktive elever er også en forutset-ning for et godt skoledemokrati. Hvilke sakerer det som engasjerer elever på din skole?Hvem skal bestemme hvor dere skal dra påklassetur? Dersom det er rektor alene sombestemmer hvor gruppa på tiende trinn skalreise, er det sikkert mange som blir misfor-nøyde. En skole er ikke demokratisk dersomén person bestemmer alt. Som elever har dererett til medbestemmelse. Det blir mer demo-kratisk når flere alternativer må legges fram, ogfordeler og ulemper diskuteres. Til slutt må detholdes en avstemning, der flertallet bestemmer.Dersom en avstemning er bindende, må rektorgjennomføre det som er bestemt. Dersomavstemningen er rådgivende kan rektor selvavgjøre om han vil følge flertallets råd, ellerbestemme noe annet.

Kvinnene i Norge haddeikke stemmerett i forbindelse med folkeav-stemningen i1905. De var likevel engasjert.Mange unge i dagønsker også åvære med ogpåvirke selv omde ikke harstemmerett.

I 2002 ble en felles europeisk myntenhet,euro, innført i deler av EU. Det skjedde etteren folkeavstemning i alle EU-landene. Inn-byggerne fikk være med å bestemme om deville beholde landets myntenhet eller gå overtil en felles europeisk valuta. Av alle EU-landene var det bare Storbritannia, Sverigeog Danmark som ikke ville gå over til åbruke euro.

Representativt demokrati

En annen demokratisk ordning er det repre-sentative demokratiet. I et representativtdemokrati er det valgte representanter i parla-mentet som vedtar lover og budsjett. Stor-tinget er den lovgivende og bevilgende makt i Norge. Når det er stortingsvalg kan norskestatsborgere over 18 år stemme på det partietde tror best representerer deres interesser.

Demokrati12

Flertall i Stortinget bestemmerved et representativt demokrati

Flertall

Mange partier stiller til valg

Alle som harstemmerett

Mindretall

I dag har de fleste EU-landene tatt i bruk euro sombetalingsmiddel. «Har du noen gang handlet medeuro?»

I skolen har dere også et representativt demo-krati. Dere velger en tillitselev som får tillit tilå representere gruppa i elevrådet.

S.1.4 Hva betyr elevdemokratiet

for deg?

S.1.5 Hvilke egenskaper bør en

tillitselev ha?

Det er mange saker elever kan være med å bestemme over på skolen. I gruppa kandere for eksempel diskutere priser og tilbud i skolekantina, eller om det skal kjøpes innelektriske gitarer til musikkrommet. Når derehar blitt enige om hva gruppa skal mene, kan tillitseleven legge fram deres syn i elev-rådet. Sammen må tillitselevene i elevrådetkomme fram til en løsning som flest mulig av elevene på skolen syns er bra. Et represen-tativt demokrati er når noen bestemmer påvegne av andre.

I saker som angår elevene på skolen børdere ha høringsrett. Det betyr at rektor oglærere informerer elevene og at dere som erelever skal få lov til å uttale dere om saker somgjelder deres skolehverdag.

Når det gjelder lover som Stortinget skalbestemme, blir de gjerne sendt på høring slikat berørte parter får lov til å uttale seg førStortinget vedtar loven. Etter en hørings-runde må ofte lovforslaget skrives om fordimyndighetene har fått ny kunnskap. Da skole-reformen Kunnskapsløftet skulle gjennom-føres i Norge, kunne alle som var opptatt avskolen være med på høring. Utdannings- ogforskningsdepartementet hadde laget et egetnettsted på internett der alle som ville kunnesende inn sine meninger. Denne høringenførte for eksempel til at læreplanene bleendret. Når en sak sendes på høring er det forat rektor, Stortinget eller andre skal få mestmulig informasjon før de bestemmer seg.Men det betyr ikke at de bestandig følger derådene de får.

«Hva skjer når det er indirekte frispark?»

Demokrati 13

Fordeler og ulemper

Hvilken form for demokrati er best? Dettespørsmålet fins det ikke noe enkelt svar på.Ved en folkeavstemning vil mange innbyggerei et land bli hørt, men samtidig er det alltidflertallet som vinner. Det betyr at små gruppersom ikke får flertall ofte føler at deres ønskerikke når fram. En annen gruppe som ikke fårvære med å bestemme, er de som ikke harstemmerett. I Sveits fikk kvinner først stemme-rett etter en folkeavstemning i 1971. Årsakentil at de fikk stemmerett så seint var fordimenn ved tidligere folkeavstemninger haddestemt mot kvinnelig stemmerett. I Norge fikkkvinner lik stemmerett som menn allerede i1913. Dersom flertallet i gruppa velger at dereskal dra på telttur på fjellet, kan det bety at enelev som bruker rullestol ikke kan være med.Ville du godtatt en slik avgjørelse?

Ved representativt demokrati må de somskal ta en avgjørelse også ta hensyn til svakegrupper i samfunnet. Det kan bety at politikerenoen ganger må ta upopulære avgjørelser. Det

Hva skjer her?

Jeg skal spørre fraTommy om dere skal

være kjærester

representative demokrati er mer effektivt. Tenkom alle saker skulle avgjøres gjennom «allman-namøter» og at alle elevene fikk uttale seg førnoe skulle bestemmes. Det ville tatt mye tid.

Tenk over Hvilke hensyn må dere ta

dersom dere skal planlegge en tur til

København for hele gruppa?

Tenk over I Norge er det noen som

mener at stemmerettsalderen bør

senkes fra 18 til 16 år. Er dette en sak

som bør avgjøres ved folkeavstemning

eller av Stortinget?

Valgordning

Selv om alle land i Europa har en valgordningder innbyggerne velger representanter til par-lamentet, kan selve valgordningen variere.

I Storbritannia har de en ordning medenmannskretser. Det betyr at det partiet som

Demokrati14

Når flertallet bestemmer kan det være små gruppersom ikke blir tatt hensyn til.

Demokrati 15

slik at den oppslutningen et parti får i helelandet når alle stemmene er talt opp, skalgjenspeiles i antall plasser partiet får påStortinget. Et parti som får 15 prosent avstemmene i landet skal også ha 15 prosent avplassene på Stortinget. Den norske valgord-ningen gjør at det er mange partier som stillertil valg. Mer om valgordningen i Norge kandu lese i Monitor 2 Samfunnskunnskap.

Begge ordningene har sine fordeler og ulem-per. Er det mange partier i et parlament, vilflere grupper bli hørt. Ulempen er at det kanvære vanskelig å få flertall for en sak fordipartiene representerer ulike interesser. Det erlettere å få et flertall når det er få partier i par-lamentet. Da kan det derimot være færreinteresser representert blant representantene.

S.1.6 Mandatfordeling

i Storbritannia og Norge

I Norge er plassene på Stortinget delt inn etterlandets 19 fylker. Fra Oslo kommer 17 represen-tanter og fra Finnmark fem representanter.Det er innbyggertallet og størrelsen på fylket som avgjør hvor mange representanter hvert fylke sender til Stortinget.

I Storbritannia er det mange valgkretser. Uavhengig avinnbyggertall og valgkretsens størrelse sender valgkret-sen bare én representant til Parlamentet.

Storbritannia består av England, Wales, Nord-Irland og Skottland. Her ser du valgkretsene i Skottland.

får flest stemmer får den ene representantenfra sin valgkrets. Denne ordningen gjør at deter vanskelig for små partier å bli valgt inn iparlamentet. Selv om et parti har 15 prosentav stemmene i landet hjelper det lite dersomikke partiet har mer enn 50 prosent av stem-mene i én eller flere valgkretser. En slik ord-ning kan føre til at vi får få partier.

I Norge er plassene på Stortinget delt innetter landets 19 fylker. Fra Oslo kommer det17 representanter og fra Finnmark fem repre-sentanter. Det er innbyggertallet og størrelsenpå fylket som bestemmer hvor mange repre-sentanter fylket får. Valgordningen i Norge er

Demokrati

Den europeiske union (EU) har 25 medlems-land (2005), og det er flere som gjerne vil blimedlem. Land som er medlem av EU har gittfra seg noe av retten til å bestemme over sitteget land. Det betyr at mange av de lover ogregler som blir vedtatt i EU også får betydningfor medlemslandene. Når EU lager lover,gjelder de for alle medlemslandene. Dettekalles overnasjonalitet.

Mange nordmenn sa nei til EU ved folkeav-stemningen i 1994, fordi de var redde for atdemokratiet både nasjonalt og lokalt ville blisvekket ved å overføre mer makt til en storovernasjonal organisasjon. De mente også atNorges stemme ville bli liten i forhold tilmange av de andre landene i EU.

Andre stemte ja fordi de mente vi ville fåstyrket demokratiet ved at vi fikk sitte ved for-handlingsbordet når viktige saker skullebestemmes. Selv om Norge i dag ikke er med-lem av EU har vi en avtale med EU som heterEØS-avtalen. Denne avtalen gir oss både ret-tigheter og plikter i forhold til EU (se side 77).

S.5.2 Fordeler og ulemper ved å

være medlem av EU

Den europeiske union

Tenk over Hvorfor ønsker EU felles regler for sine medlemsland?

Ord du vil møteovernasjonalitet, EØS-avtalen, Ministerrådet, Europaparlamentet,

Europakommisjonen, EF-domstolen

Overnasjonalitet Nasjoner som gir fra seg myndighet til

internasjonale organisasjoner der saker

blir avgjort ved flertallsvedtak.

Strengere krav vedmatlaging i barnehagen

EU-parlamentet og Ministerrådet vil

fjerne alle unntak i mathygieneloven. Unn-

takene har gitt barn mulighet til å lage

mat i barnehagen og skolefritidsord-

ningen.

Alle krav om godkjenning av tilbereding av

mat skal nå fullt ut gjelde også i kjøkkener

i barnehager og skolefritidsordninger.

Seniorrådgiver Atle Vold ved Mattilsynet

sier til Utdanning at forskriftsendringen

inngår i hygienepakken som Norge

gjennom EØS-avtalen er pålagt å innføre.

Likevel tror han ikke det nå er slutt på bol-

lebaking i barnehagene. Det er heller

varmmatserveringen barnehager og sko-

lefritidsordninger må gjøre noe med. Han

viser til at Mattilsynets distriktskontor for

Gjøvik, Toten og Land har kontrollert 47

barnehager og skolefritidsordninger. 40

fikk beskjed om å foreta endringer for å

sikre barna trygg mat. Når de nye reglene

blir vedtatt, blir det opp til Mattilsynet å

lage regler for hvordan barnehager og

skolefritidsordninger skal være utstyrt og

hva barn kan få hjelpe til med.

Fred Harald Nilssen, Utdanning nr. 20, 2005

16

Demokrati 17

EUs MAKTFORDELINGEUs MAKTFORDELINGEUs MAKTFORDELING

Brussel:

EU-kommisjonen har utøvende makt

Ministerrådet har lovgivende makt

Strasbourg:

EU-parlamentet har lovgivende makt

Luxembourg:

EF-domstolen har dømmende makt

I EU må både EU-parlamentet og Ministerrådetvære enige før en ny lov eller et budsjett kan blivedtatt. Som du ser er den lovgivende makt for-delt på to organer i to forskjellige land.

Stortinget

har lovgivende makt

Regjeringen

har utøvende makt

Høyesterett

har dømmende makt

I Norge er det Stortinget somvedtar lover og budsjett

NORGES MAKTFORDELING

Hvordan styres EU?

Den europeiske union har beholdt deler avdet maktfordelingsprinsipp som Montes-quieu utformet. Samtidig har det blitt gjortnoen endringer i forhold til den tredelingen

av makt vi finner i de enkelte land i Europa.Disse endringene er gjort for å beholde størstmulig grad av demokrati for hvert enkeltmedlemsland, til tross for at EU har over-nasjonal myndighet.

Høyesterett

Stortinget

Regjeringen

Den utøvende makt

Europakommisjonen har utøvende makt i EU,og fungerer på mange måter som den norskeregjeringen. EU-kommisjonen legger fram for-slag til lover og budsjetter som Ministerrådetog EU-parlamentet kan godta eller forkaste.EU-kommisjonen skal også passe på at med-lemslandene får gjennomført de vedtak som ergjort. EU-kommisjonen består av én personfra hvert av de 25 medlemslandene. De somskal sitte i kommisjonen utnevnes av medlems-landene. I EU er det mange lover og regler sombåde må lages og følges opp. EU-kommisjonenhar om lag 24 000 ansatte som har ansvaretfor den daglige driften av EU.

S.1.7 Hvem sitter i Europa-

kommisjonen?

Den dømmende makt

Domstolen innenfor EU heter EF-domstolen.EF-domstolen skal passe på at medlemslandenefølger de lover og regler som gjelder i EU. Det erogså denne domstolen som skal tolke lovverketder det er uenighet mellom medlemslandene.Domsstolen har 25 dommere, én fra hvert land.

Den lovgivende og bevilgende makt

I Norge er det Stortinget som er den lov-givende og bevilgende makt. I EU er det toforskjellige organer, Det europeiske råd ogEuropaparlamentet, som skal vedta EUs loverog budsjett.

I Ministerrådet møter statsråder fra hvertmedlemsland. Er det en sak som gjelder land-bruk møter landbruksministrene, er det enlov som gjelder forsvar møter forsvarsminis-teren fra hvert medlemsland. Ministerrådetvedtar lover og budsjetter som gjelder alleEU-landene.

De som sitter i Europaparlamentet er valgtinn ved direkte valg i de enkelte medlemslan-dene. Ved valg til EU-parlamentet er det felleseuropeiske hensyn man skal ta, ikke nasjo-nale. Representantene i EU-parlamentet vel-ges etter partitilhørighet, ikke nasjonalitet.EU-parlamentet skal også vedta lover og bud-sjetter som gjelder for medlemslandene.

For at et budsjett eller en lov skal blivedtatt, må et flertall i EU-parlamentet ogMinisterrådet stemme for den. Blir det ikkeenighet, sendes den tilbake til Europakommi-sjonen.

Demokrati18

Stortingets opplevelses-senter, Minitinget, er etinteraktivt «storting»der skoleelever kanprøve seg som stortings-representanter.

Demokrati 19

Ung i Europa

Hei. Jeg heter Hugo Jasper og er fra Belgia. Jeg er 14 år og bor i havnebyen

Oostende. Hovedstaden i Belgia heter Brussel. Min favorittmat er blåskjell,

som nesten er å regne for en nasjonalrett i Belgia. Belgia er også kjent for å ha

verdens beste sjokolade. Siden jeg ikke kan stemme selv, bryr jeg meg ikke noe

særlig om politikk. Jeg kan først stemme når jeg fyller 18 år. Noen ganger blir

det bestemt saker som også vi unge merker godt. Jeg husker det var litt rart

første gangen jeg skulle handle med euro. Da euro ble innført i EU i 2002 var det

mange jeg kjente som ønsket å beholde belgiske franc, men i dag tror jeg de

fleste syns euro er greit å bruke. Min familie er ofte på besøk i Nederland, og da

er det fint å kunne reise uten å behøve å bry seg om å veksle penger. Belgia er

et monarki med en konge som heter Kong Albert II. Landet vårt er delt opp i ti

provinser med lokalt selvstyre. Hvert fjerde år har vi parlamentsvalg. Det er

spennende, men litt vanskelig å følge med på. Vi har mange forskjellige

partier i Belgia. Noen partier representerer språkgrupper, mens

andre partier representer økonomiske interesser. Siden

landet består av tre regioner og tre språkgrupper har vi

en nasjonal regjering, en regjering med ansvar for de

tre regionene, og en regjering med ansvar for de tre

språkgruppene. Denne ordningen er en del av det

belgiske demokratiet. Den skal sikre at flest

mulig interesser blir hørt, slik at landet kan

styres til beste for alle. Vi velger også repre-

sentanter til Europaparlamentet som ligger

i Strasbourg i Frankrike. Selv om mye av EUs

virksomhet foregår utenfor Belgia, er det

mange som kaller Brussel for EUs hovedstad

fordi Europakommisjonen holder til her.

S.1.8 Lær mer om et land i EU

S.1.9 Kunnskapstest om EU

S.1.10 Hvilket ord skal bort?

S.1.1 Fortelle – Granske – Gruble

Nasjoner og kulturer

Hva er en nasjon? Hva er kultur? Hvordan henger disse to

ordene sammen? Begge er ord som vi bruker hver dag, men

som vi ikke alltid syns det er lett å forklare. Begrepene blir

forstått forskjellig fra en gruppe mennesker til en annen.

Uten mennesker som tenker, snakker og handler sammen,

har ordene kultur og nasjon ingen mening. Det er mennesker

som gir ordene mening, og hva de betyr endrer seg over tid.

DETTE SKAL DU LÆRE OM

• hva en nasjon er og hvordan vi mennesker er med på å

skape en nasjon

• hva holdninger og fordommer er

• utfordringer i et flerkulturelt samfunn

• hvordan kulturer blir formet av omgivelsene og historien

2

Nasjoner og kulturer 21


Hva er en nasjon?

Fra 1800-tallet har Europa bestått av nasjo-ner. Vi tenker gjerne at verden og Europabestår av ulike land og i disse bor det ulikefolk. Når en nasjon forklares på denne måten,kaller vi det en territorial forklaring på begre-pet nasjon. Territorium betyr landområde.

Selv om mennesker bor innenfor sammegeografiske område, vil de ikke nødvendigvisoppleve at de har noe felles. Vi skal se påhvordan nasjonalt fellesskap oppstår.

Hva er en nasjonal kultur?

De som bor i et landet snakker ofte et fellesspråk og de kan ha felles religion. Folket som bor innenfor et landområde deler ogsånasjonens tradisjoner og historie. Et folkshistorie er fortellinger om en felles fortid, om felles forfedre og -mødre. Nasjonen harkjempet i kriger og det har skjedd mangehistoriske hendelser som samler nasjonen.Det blir et poeng å ta vare på disse som enfelles kulturskatt.

22

Nasjoner

Tenk over Hva betyr ordet nasjon for deg?

Ord du vil møtenasjoner, territorium, majoritetskultur, kulturskatt, nasjonal stolthet, god og

dårlig nasjonalisme, holdninger, nasjonal identitet, ekstremisme, fordommer,

flerkulturelle samfunn, statsborgerskap, assimileringspolitikk, integrering,

kulturkonflikt, minoritetskultur, menneskerettigheter

Nasjonale kulturer utvikles på etterritorium og fokuserer på ulik-heter mellom folkene i landene.

NasjonI over 200 år har Europa bestått av nasjo-

ner. En nasjon er en måte å samle men-

nesker som bor på et landområde. Folket

som bor der deler en majoritetskultur.

Det er mange ting som kan samle et folk

til en nasjon:

– Felles språk

– En statsreligion

– Folket deler en felles historie

Dette fører til at folk som bor i nasjonen

føler et kameratskap. De forestiller seg at

de har mer felles enn folk som bor i et

annet land.


Hans Christian Andersen Harald Blåtann reiste denne minnesteinenomkring år 980.

Peter Wessel Tordenskiold Ludvig Holberg

I Danmark kjenner mange disse forfedrene. Hva er de kjent for?

nasjonal identitet. Når vi ser flagget gå tiltopps under OL, vil vi kanskje oppleve at detteer vår seier. Vi kjenner oss igjen i symbolenesom vi alle «eier» en bit av.

Selv om vi ikke kjenner alle som bor i landetvårt, forestiller vi oss at vi har noe felles medalle de andre. Vi kan til og med være villige til åsloss for hverandre, og forsvare hverandre hvislandet blir truet av andre. Dette er det vi kankalle den gode nasjonalismen.

Ordet nasjonalisme er i dag ofte sett på somet negativt ladet ord. De som kaller seg selvnasjonalister, er ofte ekstremister, personermed ekstreme holdninger, som rasister ognynazister. De mener at ikke alle hørerhjemme i nasjonen, at ikke alle har rett til åbo der og ha de samme rettighetene som alleandre. Ikke alle sier dette så tydelig, mendisse tankene fins hos mange innbyggere ialle land. Folk lager inndelinger imellom viog de andre. De andre blir sett på som anner-ledes, kanskje mindre verdt enn resten avfolket i nasjonen. Denne holdningen fører til mange fordommer mot noen gruppermennesker som bor i nasjonen. Dette er dendårlige nasjonalismen.

Dette gjør nasjonen annerledes i forhold tilandre nasjoner. Historiene behøver ikke alltidvære sanne, men det er fortellinger som folketofte er stolte av. Historiene skaper en nasjonalstolthet. Dette er en form for nasjonalisme.Nasjonalisme kan føre til både gode og dårligeholdninger hos innbyggerne i en nasjon.

S.2.2 Finn ut mer om Nordens

forfedre!

Nasjonalisme

Nasjonalisme kan føre til gode holdninger tilnasjonen. Den kan føre til at mennesker samlerseg rundt landet sitt. Innbyggerne i nasjonenopplever noe felles gjennom nasjonalteater,nasjonalgallerier, nasjonaldag, nasjonalparker,nasjonens grunnlov og nasjonale overhoder.Innbyggerne i landet kjenner igjen symbolersom flagg, kongekroner og løver, flaggets farger,nasjonalfugler og nasjonalsanger. Alle disseopplevelsene og symbolene gir innbyggerne en

Nasjoner og kulturer24

Er dette noe å være stolt av?

deltar i valg og diskuterer sosiale, politiske ogøkonomiske spørsmål. Da fins det en nasjonalkultur som kan gjøre det mulig for mangeulike mennesker å leve sammen. Ofte er detikke slik. I de fleste land fins det grupper somikke føler seg som en del av nasjonen. De bori landet, men opplever ikke at de er en del avdet nasjonale fellesskapet.

S.2.3 Hva er norsk historie?


Er det plass til alle i nasjonen?

Hvis mange grupper som bor i nasjonen ikkeopplever at de er en del av fellesskapet, misterde interessen for å delta i samfunnslivet. Hvisvi føler oss som del av nasjonen, er det storsjanse for at vi deltar i kulturlivet, følger medpå nyhetene i aviser, på radio, internett og tv,

Kadafi Zaman forteller om seg selv at han lever en hverdag blant bare nord-

menn, er aktiv i politikken og EU-tilhenger. Samtidig ser han seg selv som en

person med pakistansk kultur i seg med en oppvekst full av «muslimske

effekter». Først og fremst tenker på seg selv som menneske.

Foreldrene hans kom fra Pakistan med en annen innstilling:

Da jeg var liten, ble jeg alltid minnet på av foreldrene mine om at jeg varog ville bli en pakistaner. Det var min identitet. I hjemmet fikk vi høreom landsbyen i Pakistan, om hvordan vi nøt respekt der og at vi en dagskulle reise tilbake igjen. Denne dagen skulle komme når jeg hadde fåtten god utdannelse. Derfor var det viktig å fokusere på morsmålet,religionen og kulturen.

Zaman 1999:11

Noen grupper kan oppleve at uansett hvor lenge de bor i landet, blir de sett

på som fremmede av andre grupper. På den andre siden, kan det være at noen

grupper ikke ønsker å være del av nasjonen. De føler selv at de tilhører et

annet folk, en annen kultur og et annet land enn det de bor i.

Den nasjonale kulturen kan utvikle og utvide seg. Godtar vi dette, tar vi

konsekvensen av at vi i dag lever i et flerkulturelt samfunn.

Våre nye landsmenn har med seg noe nytt som de er stolte over. De harmed seg sin egenart, og sine verdier. Ikke ta fra dem det eneste de har, laoss heller utveksle ideene og erfaringene. Nordmenn kan lære demverdier som de tror på, nemlig goder som frihet og ytringsfrihet, og fåtilbake det innvandrere tror på, nemlig verdier som fellesskap og familie-samhold. Respekterer vi hverandre, vil en også føle tilhørighet og lojalitetoverfor sitt nye land.

Zaman, 1999:33

Fra Norge i svart, hvitt og brunt av Kadafi Zaman


Eksemplet Tyskland

I 1960-årene hadde Tyskland oppgangstiderog behov for mange flere arbeidere. De lagetordninger som var gunstige for at arbeiderefra andre land skulle komme og bidra til øko-nomisk vekst. Det kom mange, blant annetfra Tyrkia. De ble kalt «gjestearbeidere» ogble sett på som en ressurs for tysk økonomi.Både tyskere og mange tyrkere trodde at deskulle jobbe i Tyskland noen år for så å reisetilbake til sitt hjemland. Mange reiste hjem,men en del bestemte seg av forskjellige grun-ner for å bli boende. Etterhvert tok de med segsine familier, fikk statsborgerskap og bosatteseg permanent i Tyskland.

Da den økonomiske veksten stoppet opp,ble en del av de lavere utdannede tyrkisketyskerne arbeidsløse og fikk behov for trygdog støtte fra staten. En del tyskere mente nå attyrkerne var blitt til en byrde for samfunnet.De ble nå kalt «fremmedkulturelle». Selv i dagopplever tredjegenerasjons tyrkiske tyskere åbli fortalt at det er på tide at de drar hjem.Disse tyskerne har aldri bodd i Tyrkia.

Denne historien er fra Tyskland. Det fins mangeeksempler at land i Europa viser de sammeholdningene og fordommene til etniske minori-tetsgrupper. Norge har liknende historier nårdet gjelder pakistanere som kom til Norge i1970-årene.

S.2.4 Da pakistanerne kom

til Norge

Hva er et flerkulturelt samfunn?

Har alle som bor i en nasjon noen gang vært heltlike? Nei. Dette gjelder for alle land i Europa ogi hele verden. I Norge har det i flere hundre årbodd mange ulike grupper med ulike kulturer.

I løpet av de siste 40 årene har det kommetmennesker fra alle verdensdeler og bosatt seg iNorge. Gjennom sin måte å leve på, bidrardisse til å utvide det kulturelle mangfoldet somallerede fins i Norge. Kulturelt mangfold erikke noe nytt. Det nye er heller bevisstheten

26

Har du opplevd at noen vil sendeutlendinger«hjem»?Fra gjest, «gjestearbeider» til «fremmed»,«fremmed-kulturell».Begrepene endretseg etter hvert som tyrkerne ble i Tyskland. Kan du tenke deghvorfor?


om at det fins flere kulturer og at vi i dag leg-ger merke til forskjellene mellom de ulikegruppene. Mange er ennå opptatt av at vi skalvære så like som mulig.

De fleste land i Europa har behandletminoritetene sine dårlig, også Norge. Fram til1950-årene drev den norske stat en strengassimileringspolitikk overfor samene ogandre minoriteter. Denne gikk ut på at dennorske stat ønsket at disse gruppene skulleglemme den kulturen som de kom fra og passeinn i den norske majoritetskulturen. De skulleleve slik som de fleste nordmenn gjorde. I dagmener vi at denne måten å tvinge menneskertil å tenke, snakke og handle på en annenmåte er i strid med menneskerettighetene.

I dag snakker vi ofte om integrering i stedetfor assimilering. Integrasjon betyr at ulikekulturer blir kjent med hverandre. Majorite-ten og minoritetene skal begge lære av hver-andre og lage rom for at alle kan få beholdeviktige deler av sin kultur.

S.2.5 Mer om menneske-

rettighetene

Osloborgere kom for å se på sigøynerne. Oslo, 1968.Når samene skulle assimileres inn i majoritetskulturen,ble det viktig at samiske barn skulle lære norsk. Karasjok, 1950.

Kvenene har bidratt til det kulturelle mangfoldet iNorge. Kvenene reiste fra Finland og bosatte seg iFinnmark.


Når mange skal være med å bestemme

Når mange ulike grupper skal få være med åbestemme, vil dette ofte føre til konfliktergruppene imellom. I media vil du finne mangediskusjoner om kulturkonflikter. Alle flerkul-turelle samfunn har det samme ideal:

Vi vil at alle skal få lov til å være forskjel-lige og at alle skal få likeverdig behandling.

En nasjon består alltid av unike mennesker.Alle innbyggerne som bor i nasjonen bør ha desamme rettighetene, pliktene og mulighetene.

Den flerkulturelle utfordring gjør dette van-skelig å gjennomføre. De lovene og reglenesom gjelder i nasjonen vil ikke passe for alleinnbyggerne.

La oss si at en minoritetsgruppe mener atde ikke kan følge noen av reglene for nasjonenfordi det ikke passer med deres levesett. Hvisstaten lager et unntak fra regelen for éngruppe, kan dette føre til at de som må følgereglene føler seg urettferdig behandlet. Etterhvert kan det bli så mange unntak og spesielleordninger at nasjonens styresett kan stå i farefor å falle fra hverandre.

28

Alle har ytringsfrihet, men hvem bestemmer til slutt?

Både nasjonalisme og flerkulturell stolthethar positive og negative sider. Den positivesiden er det å føle stolthet for egen kultur, haen identitet og være del av et fellesskap. Dennegative siden er å bli overdrevent opptatt avegne verdier og sette sin egen kulturs verdierforan andres. Når vi bor i en nasjon der folketer flerkulturelt er det behov for samhold.Dette samholdet må være bygd opp slik at allesom bor i nasjonen skal kunne delta.

S.2.6 Å dele interesser

Politikernes rolle i et flerkulturelt samfunn

Når et samfunn er demokratisk, blir det viktigat flest mulig bruker stemmeretten sin. Poli-tikerne velges til å bestemme for oss andre.

Politikerne lager de store rammene. Vi er allemed på å forme omgivelsene våre gjennomhvordan vi tenker, snakker og handler.

I et flerkulturelt samfunn må målet være atvi kan leve gode liv sammen. For at dette skalvære mulig, må lover og regler i et samfunnvære basert på verdier som både majoritetskul-turen og minoritetskulturene syns er viktige.

Menneskerettighetene er et eksempel påverdier som mange setter høyt. Når politikerelager lover, må de alltid ta hensyn til disse. I til-legg blir det viktig at vi respekterer lovgiv-ningen og våre medmenneskers ytringsfrihet,uansett hvor uenige vi er i deres holdninger.

S.2.7 Er Norges grunnlov

inkluderende?


VI VIL IKKE

BETALE FOR

ELDRE-

OMSORGEN

DA VIL VI IKKEBETALE FOR

HELSESTASJONERFOR UNGE

VI VIL IKKE

BETALE FOR

ELDRE-

OMSORGEN

Fins det en felles europeisk kultur?

Europa er en verdensdel som har en lang histo-rie. Gjennom tidene har det vært mange ulikestyresett, stater og nasjoner i denne verdens-delen. Mange kriger har ført til at landområderer blitt flyttet fra en stat til en annen. Noennasjoner har vært fiender over lang tid.

Likevel har det vært mye samarbeidmellom landene. I nyere tid har de ulike nasjo-nene blitt likere i sin måte å tenke, snakke oghandle på. Vi oppfatter at vi som europeerehar mer felles i forhold til resten av verden.Akkurat som et land har en felles nasjonalkultur, samler landene i Europa seg i et euro-peisk felleskap. Europa danner et oss i forholdtil de andre i resten av verden. Det er mangemåter vi skaper dette fellesskapet på. Her skalvi se på ulike typer samarbeid og bruk av euro-peiske symboler.

Samarbeid skaper kultur

Etter den andre verdenskrigen ble båndenemellom landene i Vest-Europa enda sterkeregjennom organisasjoner som på ulike måterville øke samarbeidet mellom de ulike landene.Organisasjoner har ønsket å samle militære,industrielle, økonomiske, humanitære, poli-tiske og kulturelle interesser. Europarådet eren organisasjon som vektlegger det kulturelleog humanitære fellesskap. Humanitær betyrmellommenneskelig.


Flernasjonal kultur

Tenk over Hvilke land tenker dere på når dere hører ordet Europa?

Ord du vil møte militær, industriell, økonomisk, humanitær, politisk, EU

Er vi som bor i Europa likere enn vi tror?


Europarådet

Europarådet ble grunnlagt i 1949 og består idag av 49 medlemsstater. Norge har vært med-lem siden Europarådet ble grunnlagt. Alle de25 landene i EU er medlem av Europarådet.For å få til mer samarbeid mellom landene job-ber Europarådet på mange ulike områder. Dejobber med tre hovedområder:

Demokratisk styresettForsvare menneskerettighetene, parla-mentarismen og styresett som er basertpå lovfestede rettigheter og plikter

Sosiale forholdFå i stand avtaler på tvers av lande-grensene som gjør lover og sosialeordninger mer like

Kulturelt fellesskapArbeide for å øke bevisstheten om eneuropeisk identitet, basert på fellesverdier på tvers av ulike kulturer

Europarådet bruker mye av sin tid på å gjøremennesker i ulike land oppmerksomme på at vi har mye felles. Hvilke sosiale ordninger vi har og hvordan vi praktiserer et demokratiskstyresett er en viktig del av vår felles europeiskeidentitet. Mange kulturelle arrangementer skjeri regi av og med støtte fra Europarådet. Rådetjobber ofte i fellesskap med EU.

EU

EU lager regler og tar avgjørelser over detenkelte lands egne lover og ordninger. Pådenne måten blir EU-lovgivningen en felleskultur for medlemslandene. I tillegg til lovgiv-ningen, skaper EU en felles kultur gjennom atdet har sitt eget flagg, sin egen valuta, sin egen«nasjonalsang» og mange markeringer somforsøker å samle medlemslandenes mangekulturer. Det er nå 25 nasjoner som er med-lemmer i EU. Dette er halvparten av landene iEuropa. Målet er at de fleste landene i Europablir medlemmer i EU.

Er det plass til alle i Europa?

I Europa bor det mange mennesker som opp-rinnelig kommer fra land utenfor Europa.Disse skal også kunne dele en felles europeiskidentitet. Allikevel er det slik at mange avdisse gruppene gjerne vil beholde deler av sinkultur samtidig som de bor i et nytt land. Inn-flyttere vil derfor møte Europa med stolthetfor egen kultur og ønsker om å bevare denne.

For mange er det enkelt å se at når nye kul-turer møter hverandre, vil det bli mulig å lagenye kulturer, nye normer for hvordan vi leversammen. For andre vil dette virke som en tru-ende og ustabil måte å leve på. De vil ha detslik de er vant til.

Det ble nevnt i begynnelsen av kapitlet atdet er vanskelig å gi en enkel forklaring påbegrepene nasjon og kultur. Nå har vi sett aten grunn til dette er at mange legger ulikemeninger i begrepene. Vi skal nå forsøke å senærmere på begrepet kultur og prøve å finneut hva du legger i begrepet.


Symboler og opplevelser skaper enfelles europeisk kultur

EU og mange andre europeiske organisa-sjoner bruker symboler og får i stand arrange-menter som samler oss til en felles europeiskkultur. Det fins mange eksempler. Hvert årarrangeres kulturarrangementer som skalbevisstgjøre oss landenes ulike språk og histo-rie. Det fins utvekslingsprogrammer for ung-dommer som vil bo og gå på skole i et anneteuropeisk land. Det arrangeres «EurovisionSong Contest» (Melodi Grand Prix) og det finsutallige museer, utstillinger, historiske reise-ruter og musikkfestivaler. Alle disse arrange-mentene gjør at vi europeere kan lære ommangfoldet i europeisk kultur. Ideen er at jo mervi vet om hverandres forskjeller, desto tydeligereblir det at vi er like.

S.2.8 Farger og klær som

symboler

32

Hvordan kan ulike typer konkurranser mellom landene være med på å skape en felles europeisk kultur?


Ordet kultur kan bety mye forskjellig. Vi skil-ler gjerne mellom natur og kultur. Vi skaperkultur gjennom å bruke naturen. Vi kultivererjorda når vi dyrker den. Men ordet brukes ommye mer enn dette. Kultur handler også omhvordan mennesker lever. Fra naturen er vi alleskapt med behov. Uten mat, søvn og følelsenav trygghet vil vi fort dø. Hvordan vi finnerløsninger på å overleve er avhengig av denkulturen vi lever i.

Å leve er et biologisk behov vi har. Hvor-dan vi lever er kultur. Derfor er kultur alt vitenker på, snakker om og gjør. Det er mangeårsaker til at mennesker skaper ulike kulturer.To viktige faktorer er livsvilkårene og tradi-sjonene.

Livsvilkår og tradisjoner endrer seg over tid

Hvordan mennesker kan leve, hva de arbeidermed, hvilke språk de snakker og hvordan dekler seg formes av livsvilkårene der de bor. I Norge slukker en branner med vann. I Saharamed sand. Hvis vi flytter på oss vil livsvil-kårene endres. Tradisjonene endrer seg også.Som barn lærer vi hva det gode liv er fra våreforeldre og gjennom historier om hvordanvåre forfedre levde. Noen av tradisjonene kanetter hvert virke gammeldagse og mindremeningsfulle. Vi har kanskje fått andre livs-vilkår som gir oss muligheter våre foreldre ogforfedrene ikke hadde. Noen av tradisjonenebeholder vi, andre forkaster vi etter hvert. På denne måten utvikler kulturen seg.

Kultur

Tenk over Hva betyr ordet kultur for deg?

Ord du vil møtekultivere, natur, behov, livsvilkår, tradisjoner, kulturell kleskode, religiøs identitet,

islamisme, ekstremisme, ungdomskultur, majoritet, minoritet, det gode liv, representativ

Sang, musikk,

dans, kino

Mat og

drikke

Idrett er også kultur

Kreativitet – det å skape

noe

Noe vi har tid til når vi

ikke arbeider


Tenk over Våre behov kan stilles på mange måter. Livsvilkårene og tradisjonene bestemmer hvilke

muligheter vi har. Hva gjør du når du blir sulten?

JEG ER

SULTEN


Hva har hijab med kultur å gjøre?

Tenk over Hva tenker du om kvinner

som bærer hijab?

I Europa er det vanlig å se kvinner som går ihijab. For disse europeerne er det vanlig å kleseg på denne måten selv om denne skikkenegentlig kommer fra Midtøsten og Asia. Defleste av kvinnene som bruker hijab er musli-mer. Muslimer har lenge brukt ulike typersjal, skaut, slør og lange kjoler.

Å bære hijab er en kulturell kleskode. Selvom hver enkelt av oss er unik, ender vi oppmed å gjøre ting på samme måte som de somlever rundt oss. Vi formes av livsvilkårene ogtradisjonene. Hvorfor er det da slik at mangeeuropeiske muslimske kvinner ikke kler segsom de fleste ande kvinner?

Sissel Østberg har skrevet en bok om det å

være muslim i Norge. Hun sier at hijab er

«et skaut, en islamsk kvinnedrakt som

skjuler håret.»

Hijab skal også dekke nakken. I tillegg er

det vanlig å bruke en slags kåpe utenpå

inneklærne. Denne tar de av i hjemmet og

når det bare er familien som er samlet.

Mange legger ennå merke til dem og ser

kanskje litt lenger på dem fordi de går

kledd på en annen måte enn de fleste

europeiske kvinner. Noen syns til og med

at det er vanskelig å bli kjent med dem når

de dekker så mye av kroppen sin med

klær. De muslimske kvinnene blir kanskje

sett på som fremmede?


Muslimske kvinner møter Europa

Mange muslimske kvinner ser på det å bærehijab som en religiøs tradisjon. Skautet skaperogså en veldig synlig religiøs identitet. Enkeltemener at dette er en måte å vise sine indre ver-dier for omverdenen. Muslimenes hellige bok,Koranen, som ikke sier at hijab er en plikt, for-teller at kvinnene skal kle seg og oppføre segsømmelig. For mange muslimske kvinner hardet å bære hijab blitt en måte å minne seg selvpå hvordan de skal oppføre seg.

Det å dekke hodet er en vanlig skikk ogsåinnenfor andre religioner. Det er vanlig i mangereligiøse samfunn.

Noen jødiske menn bærer kippa. Noenkristne kvinner bruker hatt eller skaut. Mann-lige sikher bærer turban. Disse gruppenefinner sine grunner til dette i egne hellige skrif-ter. Likevel er det slik i dag at de muslimskekvinnenes hodeplagg skaper mest debatt.Dette har ført til ulike forsøk på å endre demuslimske kvinnenes kleskode.

S.2.9 Hijab-debatten

36


Hvorfor fins det så mange negative reaksjoner på hijab?

Negative reaksjoner kommer fra både framuslimer og ikke-muslimer. Disse bunner i enskepsis til å tvinge kvinner til noe de ikke vil.Hijab blir i dag også forbundet med islamisme.Dette er en ekstremistisk retning innenfor Islamsom kan bruke vold, trusler og tvang på sineomgivelser for å forme samfunnet slik demener det skal være. En slik måte å forstå Islampå er veldig annerledes fra hva flertallet avmuslimske kvinner og menn mener.

Noen muslimske land har begrenset rettentil å bære hijab og andre typer slør som dek-ker kvinners ansikt. Tunisia har forbudt hijab,fordi staten ser det som et islamistisk symbol.Tyrkia har også begrenset retten til å bærehijab for å vise at denne staten har en ikke-religiøs styreform. I Skandinavia og mangeandre europeiske land fins det ikke forbudmot å bære hijab. Det fins de som mener atdette ville være den beste løsningen, mensandre mener det ville være mangel på tole-ranse å forby noen å kle seg som de ønsker.

Med retten til å bære hijab kommer detogså en rett til ikke å måtte bruke hijab. Detstrider mot menneskerettighetene å tvingekvinner til å bære hijab, slik som lederne i Iranfortsatt gjør. De som velger å ikke bruke hijabhar krav på lik behandling og like stor respektfra sine omgivelser som de som bruker den.Mange muslimske jenter opplever å bli opp-muntret av familien til å bruke skaut. Noenganger blir de tvunget til det. Det kan være enstor kamp for unge jenter å gå imot familienstradisjoner og ønsker.

S.2.10 Å bære hijab

I noen grupper vil mennesker være mer likhverandre enn i andre grupper. De muslimskekvinnene har et fellesskap gjennom hijab, selvom de ikke kjenner hverandre personlig. Sliker det med andre grupper innenfor et sam-funn. Slik er det også med deg.

Hijab slik den ofte ser ut i dag, ble moderne

blant muslimske kvinner etter den iranske

revolusjonen i 1979. Under revolusjonen var

det å ha på seg hijab en måte å si ifra om at

de ønsket en politisk, religiøs og kulturell

endring i landet sitt. De var stolte av å kunne

være med på denne endringen og skautet ble

et symbol på at de var med på å skape et

bedre samfunn. Mange opplevde at de var

mer likestilte og respekterte som borgere av

et nytt Iran. Etter hvert ble kvinnene tvunget

til å bære hijab. De nye lederne av landet

bestemte at det var en religiøs plikt. Kvin-

nene kunne risikere å bli slått med stokker

av politimenn og kastet i fengsel hvis de ikke

bar skaut og klær som dekket hele kroppen.

Etter hvert ble hijab moderne for muslimske

kvinner over hele verden. Men da hadde kan-

skje meningen med å gå med hijab endret

seg. I andre land ville kvinnene si noe annet

med sin hijab enn det lederne av Iran ville.

leve på litt annerledes enn for andre grupper i samfunnet.

Vi sier gjerne at ungdommen former sinegen ungdomskultur.

Et eksempel er unges bruk av mobiltelefo-ner. Det er ikke lenge siden en mobiltelefonveide fem kilo og måtte bæres i en rem overskulderen. Den ble brukt av noen få somhadde behov for kontakt med omverdenender det ikke fantes strøm og vanlig telefon. I dag er mobilen i lomma en viktig måte åholde daglig kontakt med venner og familien.Dette viser at vi mennesker bruker de mulig-hetene vi har til å forbedre og ofte forenklelivene våre. Hvordan vi bruker mobilen i dager en kulturell kode. Selv om veldig mangenordmenn bruker mobil, vil unge gjøre detannerledes enn andre grupper i samfunnet.

Det er teknologien som bestemmer hva vikan gjøre med en mobiltelefon, men det erkulturelle faktorer som bestemmer om vi bru-ker alle mulighetene en mobil gir oss. Hvisomgivelsene dine ikke skriver sms-meldingerpå telefonen, vil du sannsynligvis heller ikkebruke denne muligheten. Mobiltelefonen gir


Hvilken kultur tilhører du?

Du har sikkert allerede oppdaget at du tenker,snakker og gjør ting annerledes enn dine for-eldre. Selv om du lever sammen med dem og dere har mye felles, er ungdommers måte å

38

Hvordan bruker du din mobiltelefon?

Hvilken kultur tilhører disse to?

Du vil også oppdage at du blander kulturer.Noen ganger er dette enkelt, mens andreganger vil du oppdage at omgivelsene dineikke forstår deg. For de nordmenn som harforeldre som kommer fra andre land ennNorge, kan denne situasjonen ofte oppstå.

S.2.12 Det positive med kultur-

kollisjoner

Hvem bestemmer over kulturen?

«I hver epoke er det den herskendeklasses tanker som er de herskendetanker.»

Karl Marx

Vi har nå sett at et samfunn alltid består avulike kulturer. Den har gjerne en majoritets-kultur og flere minoritetskulturer. Våre måterå tenke, snakke og gjøre ting på vil noenganger kollidere med andres levemåter. Hvemskal da ha rett til å bestemme hvilken kultursom får mest oppmerksomhet? Har noen retttil å si at en kultur er bedre enn en annen?Dette er ikke enkle spørsmål.

Noen grupper har mer makt enn andre.Disse gruppene kan bruke sin makt til å på-virke og kanskje påtvinge andre grupper sineverdier. Grupper som har mye penger, godutdannelse eller er ofte å se i media blir settopp til av mange. Det er allikevel ikke sikkertat disse gruppenes kultur er det gode liv foralle andre. Vi sier da at de ikke er representa-tive for alle i samfunnet. Det vil bli urettferdigå la disse gruppene bestemme over andre.

S.2.13 Hvem bestemmer?

S.2.1 Fortelle – Granske – Gruble

deg muligheter, men det er kulturen du lever isom bestemmer hvordan du bruker den.

S.2.11 Hva er kultur for deg?

Majoritetsgruppe og minoritetsgruppe

Du vil i løpet av livet ditt møte og være del avmange ulike grupper og kulturer. Noenganger vil du tilhøre et flertall, en majoritet.Da tenker, snakker og gjør du ting på sammemåte som mange andre i din situasjon. Andreganger vil du oppdage at du tilhører et min-dretall. Da er du i minoritet. Hvis du er 15 år,fotballgal, kristen og har skilte foreldre, vil dutilhøre en større gruppe enn en 15 år gammelmuslimsk jente som liker å lese romaner ogsom bor sammen med begge foreldrene ogbesteforeldrene. Men dere er begge ungdom-mer og har derfor en del felles gjennom denungdomskulturen som fins i Norge i dag.


«Hvis nordmenn ser gjennom blå briller og

pakistanere ser gjennom gule briller, så ser

jeg, som norsk-pakistaner, gjennom en gul

og en blå linse: Jeg ser grønt!»

Shabana Rehman

Med ståsted iflere kulturer kandu erfare mye.

Monitor 1 Samfunnskunnskap

Documents

Transcript of Monitor 1 Samfunnskunnskap