Makt og menneske Geografi 8

GEOGRAFI 8PETTER HAAGENSENJON STRINDHAUG

BOKMÅL

GEOGRAFI_8_Bokma l_DAMM.indd 1 22-12-05 13:46:27

© 2006 N.W. DAMM & SØN AS

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med N.W. Damm & Søn AS er enhver

eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for

rettighetshavere til åndsverk.

Redaktør: Bjørn Håvard Simonsen

Hovedkonsulent: Kirsti Lyngvær Engelien

Fagkonsulent: Bjørn C. Nilsen

Formgiving: Dag Frognes

www.frognes.com

Omslag: Dag Frognes

www.damm.no

2

Trykk og innbinding: Narayana Press, Danmark 2007

ISBN 978–82–04–09900–6

3. opplag 2008

3

GEOGRAFI 8PETTER HAAGENSENJON STRINDHAUG

BokmålDamm undervisning


4

Innhold

2 VÅR PLASS I UNIVERSET..................28

MAKT OG MENNESKE........................5

3 VÆRET.....................................44

4 DEN UROLIGE JORDSKORPA..............56

5 EROSJON, TRANSPORT OG AVLEIRING...72

6 KLIMA OG VEGETASJON...................94

1 KART OG GLOBUS...........................8

7 NORGES BEFOLKNING....................112


5

MAKT OG MENNESKEUNDRING OG OPPLEVELSE

Samfunnsfag = Historie + Geografi + Samfunnskunnskap

HVA ER SAMFUNNSFAG?

HVA ER GEOGRAFI?

Samfunnsfag består av tre ulike fagområder: historie, geografi og samfunnskunnskap.

De tre fagområdene har mye felles – de dreier seg om mennesker og samfunn.

Vi er alle en del av samfunnet. Samfunnsfaget vil hjelpe deg til å forstå verden omkring

deg og motivere deg til å søke ny kunnskap. Gjennom arbeidet med faget får du også

trening i å tenke fritt og formulere egne meninger.

Historiedelen av faget er opptatt av hvordan det som har skjedd i tidligere tider, har

betydning for oss i dag og det samfunnet vi lever i. I geografi delen får du lære om

naturgitte og menneskeskapte forhold på kloden vår, hvordan de henger sammen, og

hvordan de endrer seg over tid. Samfunnskunnskap dreier seg om hvordan mennesker

lever sammen i fellesskap her og nå, og hvordan samfunnet er bygd opp og blir styrt.

En viktig del av dette fagområdet er sammenfattet i tittelen på boka: Makt og Menneske.

Som medlemmer i samfunnet har vi makt til å påvirke. I samfunnsfaget får du lære

hvordan du kan påvirke din livssituasjon og det som skjer omkring deg.

Hvorfor er det slik akkurat her? Dette er hovedspørsmålet i geografi en. Målet

med geografi delen av samfunnsfaget er å beskrive og forklare de naturgitte og

menneskeskapte forholdene ulike steder i verden. Hvis vi sammenligner geografi med

historie, kan vi si at mens historikerne er opptatt av tiden, er geografene opptatt av

rommet. Både i geografi og i samfunnskunnskap er vi opptatt av samfunnet. Geografi

skiller seg fra samfunnskunnskap ved at geografi en også utforsker naturen. Den

gjensidige påvirkningen mellom samfunn og natur er en sentral del av geografi faget.

For å kunne forklare samspillet mellom naturen og menneskene må geografene

samarbeide med historikere og samfunnsvitere. Kunnskap om politikk, økonomi og

teknologi er nødvendig for å kunne forstå den verden vi lever i.


6

HVA DU SKAL ØVE PÅÅ lese

For å lære om samfunnet og naturen skal du lese og drøft e ulike typer tekster, grafer,

tabeller og kart. Det er viktig at du forsøker å forstå hvorfor menneskene du møter i

tekstene, handler som de gjør. Det er også en utfordring å se menneskene bak de tørre

tallene i grafene og tabellene. Hvem er de? Du må være kritisk til det som blir sagt om

dem. Er det slik de ville ha presentert seg selv?

Å regne Dine grunnleggende ferdigheter i matematikk er helt avgjørende når du skal beskrive

og tolke geografi ske forhold ved hjelp av tall. Arbeidet med grafer og tabeller i

matematikktimene skal du ta med deg inn i geografi timene. Der skal du i tillegg lære

deg å tolke kart i ulike målestokker.

Å bruke digitale verktøy På Internett kan du fi nne oppdatert informasjon om menneskers levevilkår og naturens

mangfold. Pc-en gir deg mulighet til å presentere og drøft e problemstillinger ved hjelp

av blant annet grafer og tabeller, kart og video.

Å uttrykke deg skriftlig og muntlig Det er viktig at du bruker korrekte faguttrykk når du beskriver og drøft er geografi ske

problemstillinger. Faguttrykkene er utviklet over lang tid. Ved hjelp av dem kan du på

en tydelig måte formidle, beskrive og drøft e geografi ske problemstillinger som angår

oss mennesker og kloden vår.

HVORDAN SKAL DU BRUKE DENNE BOKA?

Nøkkelspørsmål

Hvert kapittel starter med et nøkkelspørsmål. Dette spørsmålet skal du være i stand

til å svare på når du har arbeidet deg gjennom kapittelet. Underveis i kapittelet

fi nnes spørsmål og oppgaver som kan hjelpe deg med å svare på nøkkelspørsmålet.

Spørsmålene

Samtidig som du setter deg inn i et faglig emne, skal arbeidet med oppgavene hjelpe deg til å reflektere mer selvstendig omkring emnet – gjerne sammen med andre. Når du gjør oppgavene,

trener du på de grunnleggende ferdighetene i samfunnsfaget. Om du skulle synes oppgavene er for vanskelige eller for lette å løse, er det ingen grunn til å fortvile. Læreren din har tilleggsmateriale som gjør at oppgavene blir tilpasset den vanskegraden du ønsker.

Spørsmålene som du fi nner utover i hvert kapittel, er merket med tre ulike farger.

Du kan svare på disse spørsmålene når du vil repetere lærestoff et, og når du vil se

om du har forstått innholdet i kapittelet. Noen av spørsmålene er merket med lyseblå

farge, og de fi nner du svar på ved å lese teksten i læreboka. En del spørsmål krever at

du fi nner fram til svaret ved å tenke og gruble mer på egen hånd. De er merket med blå

farge. I den siste gruppa med spørsmål i mørkeblå farge, kan du møte problemer der du

selv må vurdere hva som er det riktige svaret. Hva som er et riktig svar for deg, er ikke

nødvendigvis et riktig svar for en annen. Det som er viktigst når du svarer på denne

typen spørsmål, er at du begrunner hvordan du har kommet fram til svaret ditt.

Oppgavene


7

Pekerne

Rammer med tekst og bilder som er merket med symbolet til høyre, skal hjelpe deg

til å se sammenhenger mellom det stoff et du arbeider med, og andre emner og

fagområder.

Til slutt i hvert kapittel fi nner du tips om bøker, fi lmer og internettadresser som

utdyper viktige emner som blir tatt opp i kapittelet.

TILLEGGSOPPGAVENE

Læreren din har tilleggsoppgaver til hvert kapittel. De kan gjøres underveis, mens

du arbeider med kapittelet, eller som ekstratrening når du er ferdig med et kapittel.

Noen av disse oppgavene krever at du må «tenke over hvordan du tenker», eller «tenke

over hvordan du lærer». Når dere gjør slike oppgaver i klasserommet, er det viktig at

dere etterpå snakker om hvordan dere gjorde dem. På den måten kan du utvikle deg til

å bli klar over hvordan du lærer best.

ET ÅPENT VINDU

Geografi er et vindu ut mot verden. Du lærer om deg selv ved å studere andre

mennesker. Du forstår bedre naturen der du bor, når du sammenligner den med

fj erne himmelstrøk. La deg forundre av jorda og menneskene som bor der!

Vil du vite mer?


Opp gjennom historien har kartet vært et svært viktig hjelpemiddel for å kunne reise trygt. I dette kapittelet får du

lære at et kart sier noe om hvem som hadde makt og myndighet den gangen det ble til. Du får også lære å bruke kart og kompass, slik at du kan ta deg fram i ukjent terreng.

1 KART OG GLOBUS Hva må du kunne for å legge ut på oppdagelsesreise?


Nå hadde det seg slik at jeg som guttunge var lidenskapelig opptatt av

kart. Jeg kunne sitte i timevis og glo på Sør-Amerika, eller Afrika, eller

Australia, og fortape meg helt i drømmer om alle oppdagelsesreisens

herligheter. På den tiden var det mange hvite fl ekker på kloden, og hver

gang jeg fant en på kartet som virket spesielt innbydende – det gjorde de jo,

alle sammen – satte jeg fi ngeren på den og sa: Når jeg blir stor, skal jeg reise

dit. Nordpolen var en av disse fl ekkene, husker jeg. (...) Andre slike fl ekker

lå strødd rundt ekvator og på hver bidige breddegrad overalt på begge

halvkulene. (...) det fantes en slik fl ekk – den største – den hviteste, for å si

det sånn – som jeg virkelig higet etter.

Fra Joseph Conrads bok «Mørkets hjerte», 1902

Kart som er tegnet i Venezia i 1536. De grønne feltene er landområder som europeerne kjente til. Som du ser, mangler store deler av Nord-Amerika. Australia er ikke med i det hele tatt, og det er heller ikke New Zealand. Derimot trodde man at det lå fastland rett sør for Sør-Amerika.

I sitatet fra Mørkets hjerte møter vi hovedpersonen, kaptein Marlow, som

ung gutt i 1850-årene. Han studerte kart og ble fascinert av alle stedene han

kunne reise til. Det var særlig de hvite fl ekkene på kartet som virket

tiltrekkende på ham.

Du har kanskje også sittet over et kart og drømt deg bort på

oppdagelsesreise? Det som kjennetegner moderne kart, er at de er

detaljerte og presise. Men slik har det ikke alltid vært. Helt opp til år 1900

var det i polarområdene og langt inne på kontinentene hvite fl ekker på

verdenskartet. Men det bodde folk på mange av disse stedene. De hvite

områdene var bare ukjente for dem som ikke hadde vært der, nemlig

europeerne. I dag er alle landområder kartlagt, men det fi nnes fortsatt

områder under havfl ata som vi ikke vet så mye om.

HVITE FLEKKER PÅ KARTET


10

Fridtjof Nansen (1861–1930) og Roald Amundsen (1872–1928) var to nordmenn som utfordret sin tids hvite flekker på kartet. Med Framekspedisjonen i 1895 nådde Nansen 86 grader nordlig bredde. Så langt mot nord hadde ingen mennesker vært før. På den tiden var Norge i union med Sverige. Nansens ekspedisjon var med på å gjøre folk i Norge stolte av å være nordmenn, og Nansen ble hyllet som nasjonalhelt da han kom hjem. Også Amundsen ble feiret etter at han i 1911 vant kappløpet mot Sørpolen i konkurranse med den engelske kapteinen Robert F. Scott.

De første karttegnerne, eller «kartografene», hadde ikke oversikt over mer

enn et lite geografi sk område. De gamle grekerne tegnet kart over den

verden de kjente til, og naturlig nok var det Middelhavet som var sentrum i

deres verden. I den greske mytologien ble verden forklart gjennom handlinger

som gudene gjorde. Titanene var noen kjempestore urvesener som lå i strid

med gudene. Da Zevs og de andre gudene hadde vunnet over dem, måtte Atlas,

en av titanene, som straff holde hele himmelhvelvingen oppe. De gamle

grekerne tenkte seg at han stod så langt mot vest som det gikk an. Det er mulig

at det er fortellingen om Atlas som er årsaken til at vi i dag fi nner Atlas-

fj ellene i Nordvest-Afrika. Vest for Gibraltar og Atlas-fj ellene ligger Atlanter-

havet. Navnelikheten mellom Atlas og Atlanterhavet er slående når en vet at

Atlas og Atlantos er ulike former av det samme navnet.

DET GRESKE VERDENSKART

I 1442 tegnet den venetianske kartografen Giovanni Leardo et kart som skulle vise verdensbildet til de gamle grekerne. De levde over 1500 år tidligere. De tenkte seg at den beboelige verden lå klemt mellom iskalde områder i nord og ørken i sør. De kjente til deler av dagens Europa, Nord-Afrika og Asia.


11

Spørsmål:

Fortell en medelev hva du vet om «hvite flekker på kartet».

Drøft med med-elever hvorfor polarområdene og det indre av kontinentene var ukjente områder helt opp til år 1900.

Diskuter med en medelev hvilke seks stikkord dere må notere ned for å kunne gjenfortelle historien om Zevs og Atlas.

Grekerne oppfattet gudenes verden og de geografi ske områdene som de

selv kjente til, som samme verden. Både gudene og menneskene levde

altså her på jorda. På samme måte som titanen Atlas befant seg på et bestemt

sted i denne verden, ble myten om den fønikiske prinsessen Europa også del

av geografi en. Det var ingen ringere enn Zevs som erobret prinsesse Europa.

Ordet Europa betyr «å gå ned», og det gir mening hvis du tenker deg at du står i

dagens Hellas. Sola går ned i vest, og der ligger Europa. Sola kommer opp i øst,

og der ligger Asia, som betyr «å stige opp».

MENTALE KART

De gamle grekernes forståelse av verden hadde sammenheng med tanken

om at gudene og menneskene levde sammen. I dag er det neppe noen som

tror at Zevs fi nnes, men også du og jeg har et bilde av verden i hodene våre.

Dette bildet kan vi kalle et mentalt kart. Mentale kart er i stor grad preget av

manglende kunnskap og oversikt. Forsøk viser at våre forestillinger om formen

og størrelsen på landene og landområdene avhenger av hvor vi kommer fra, og

hva som er i nyhetene. Nordmenn ser oft e for seg Norge i sentrum av sitt

mentale kart og oppfatter landet som større enn det er i virkeligheten.

Oppgave 1

• Tegn ditt eget mentale kart av Norge, Norden eller verden. Sammenlign dette mentale kartet med kartet over det aktuelle området slik det er tegnet i et atlas, og med de mentale kartene til to medelever. Hva er likt, og hva er forskjellig? Hva kan forskjellene komme av?

EUROPA

AUSTRALIA

AFRIKA

ASIA

SØR-AMERIKA

NORD-AMERIKA

Et moderne verdenskart slik australiere gjerne kunne ha sett det

3

1

2


12

HISTORISKE KART

Det som er felles for mentale kart og svært gamle kart, er nettopp mangelen

på oversikt og nøyaktighet. Den manglende kunnskapen gav karttegneren

større frihet til å fylle ut det som manglet. Det er lett å bli imponert over kart fra

1500- og 1600-tallet. Se for eksempel på kartet «Carta marina» fra 1539. Det er

tegnet av Olaus Magnus.

Olaus Magnus hadde fl ere kilder da han tegnet kartet for hånd. Han hadde

selv reist mye i Norden, og i tillegg brukte han tekster fra antikken (fra

800 f.Kr. til 500 e.Kr.). Det sier mye om hvor avansert kulturen var i antikken

når observasjoner fra den tiden ble brukt over tusen år seinere. Sist, men ikke

minst, lyttet han til sjømenn. Det er trolig deres fortellinger alle sjøuhyrene på

kartet kommer fra.

På 1500-tallet arbeidet vitenskaps-menn intenst med å forstå hvordan verden så ut.


13

Utsnitt av et kart fra tidlig på 1400-tallet

Verdenskart fra 1600-tallet

COLUMBUS OPPDAGET INDIANERNE?

På 1500-tallet var fl ere europeiske konger opptatt av å erobre nytt land, og

behovet for kartlegging vokste. Da hadde Kristoff er Columbus (1451–1506)

allerede funnet sjøveien til India, trodde han.

Carta Marina, kartet som Olaus Magnus tegnet. Utsnittet viser havets skapninger, slik Magnus forestilte seg dem.


14

Det er blitt hevdet at Columbus bevisst oppgav en noe kortere omkrets på

jorda. Det gjorde han fordi han trodde det ville øke mulighetene for å få

pengestøtte fra kongen og dronningen av Spania til sin plan om å fi nne sjøveien

til India ved å seile vestover. Columbus klarte å overbevise kongen og

dronningen, og de utnevnte ham til admiral og visekonge over alt land han

måtte støte på. 12. oktober 1492 gikk Columbus i land på ei øy han kalte San

Salvador. De innfødte omtalte selv øya som Guanahani. Columbus trodde han

hadde funnet India, og kalte naturlig nok de innfødte indianere. De fortalte

ham om ei stor øy som het Cuba, og ut fra Columbus’ verdensbilde måtte dette

være Japan.

Kunnskapene til Eratosthenes og andre kloke grekere gikk gradvis tapt i

Europa etter at Romerriket gikk under. I dag vet vi at vi kan takke lærde

muslimer for at de studerte og tok vare på tekster skrevet av blant annet

Eratosthenes og Aristoteles. Et hovedsete for dette arbeidet var Bagdad i dagens

Irak. Bakgrunnen for renessansen i Europa på 1300-tallet var blant annet at

gamle, greske tekster var blitt bevart av intellektuelle i Asia i fl ere hundre år.

Columbus og andre i hans samtid visste godt at jorda var rund. Det ble

oppdaget over 1500 år tidligere, av grekerne. En av dem som studerte

formen på jorda, var Eratosthenes (275–194 f.Kr.). Han var både matematiker,

geograf og astronom, og han var bibliotekar ved det berømte biblioteket i

Alexandria i Egypt. Ved å kombinere kunnskapene sine i geografi og matema-

tikk kom han fram til at jorda hadde kuleform. Han viste at en stokk som stod

rett opp og ned i Syene, en by 80 mil sør for Alexandria, ikke kastet skygge

21. juni klokka 12.00. Han fant ut at på samme dato og klokkeslett kastet en

tilsvarende stokk i Alexandria en skygge med 7 graders vinkel. Ved blant annet

å bruke sine matematiske kunnskaper beregnet han helt riktig at jorda hadde en

omkrets på ca. 40 000 km.

Vinkelen mellom stokken og sola er

7º kl. 12.00 i Alexandria den

21. juni.

21. juni klokka 12.00 kaster en

tilsvarende stokk i Syene ikke

skygge.

Syene

Solstråler

Alexandria


15

En ekspedisjon som ble glemt, var Leiv Eirikssons reise til Amerika. Helge Ingstad og hans team av forskere påviste i 1960-årene at en viking-bosetning på Newfoundland stammet fra ca. år 1000 e.Kr. Vikingene hadde altså vært i Amerika 500 år før Columbus.

At Columbus manglet geografi sk oversikt, gav ham få problemer. Litt fl aks

må man altså ha! Hva om det for eksempel ikke hadde ligget et kontinent

mellom Europa og India? Da ville trolig ekspedisjonen ha gått lens for mat og

endt i katastrofe for alle som var med. Hele ekspedisjonen kunne ha gått i

glemmeboka.

Moderne kopier av skipene Columbus reiste med til Amerika


16

SJØKART ETTER BEHOV

Columbus hadde et heller mangelfullt verdenskart, for å si det forsiktig. Først

i 1569, mange år etter at Columbus var død, klarte nederlenderen Gerhard

Kremer å avbilde den krumme jordoverfl ata på et papir.

Kremer løste problemet ved hjelp av såkalt sylinderprojeksjon (se fi guren

nedenfor). Tenk deg at du har en globus med lys i. Lag en sylinder av plast,

og træ plastsylinderen ned over globusen. La plastsylinderen berøre globusen

ved ekvator. Når du tenner lyset i globusen, kan du se et bilde av jordkloden

på plastsylinderen. Å tegne overfl ata på ei kule over til et ark på denne måten,

ble en suksess. Det gav kart som egnet seg godt for navigasjon. Først nå var

det mulig å bestemme nøyaktig hvor et sted lå, i øst eller vest, nord eller sør.

Vinklene på kartet ble rette, altså 90°. Da kunne sjøfolkene stikke ut kursen på

kartet og seile trygt fra kyst til kyst. Kremer betyr «kjøpmann», og på latin heter

kjøpmann mercator. Siden Gerhard Kremer endret etternavnet sitt til Mercator,

kalles kartet «Mercators projeksjon». Denne måten å tegne kart på blir benyttet

også i dag.

Sylinderprojeks-jonen forvrenger arealet ved polene.

Områdene nær ekvator blir gjengitt i nesten riktig størrelse, mens de blir blåst opp mer og mer jo lenger mot nord og sør vi kommer. Det blir så galt til slutt at Grønland, som bare er 1/15 av Afrika i utstrekning, på kartet er like stort som Afrika. Ved 60 grader nordlig og sørlig bredde er områdene dobbelt så store som i virkeligheten. Ved 80 grader er områdene seks ganger sin egentlige størrelse.

Mercator

60º

30º

80º

0º

Sekstant(navigasjons-instrument)


17

På en globus kan du se hvilke områder på jorda som ligger på en linje øst–

vest eller nord–sør. Disse linjene kalles breddegrader og lengdegrader (eller

meridianer).

Breddegradene begynner på 0 grader ved ekvator, og øker opp til 90 grader

på polene. Mellom hver breddegrad deles avstanden inn i 60 minutter.

Ekvator er den linjen som danner grensen mellom den nordlige og den sørlige

halvkula. Det gir derfor mening å si at breddegradene begynner med null

akkurat ved ekvator.

Lengdegradene begynner på 0 grader gjennom London. De går fra pol til pol,

rundt hele jorda, både østover og vestover, og møtes på 180 grader i Stille-

havet. Også avstanden mellom lengdegradene deles inn i 60 minutter. Men hva

er grunnen til at lengdegraden er null gjennom London? I 1883 ble det bestemt

at 0-meridianen skulle gå gjennom det astronomiske observatoriet i Greenwich

i London. Dette er et tydelig eksempel på at noen «setter seg selv på kartet» og

krever at resten av verden skal se det på samme måte. Astronomene ved

Greenwich-observatoriet defi nerte altså sitt eget observatorium som et slags

verdens sentrum. Det er ikke nytt at noen setter seg selv i sentrum av verden.

Kineserne selv kaller Kina «Midtens rike».

KART OG GAMMEL STORHET

The Royal Observatory ved Greenwich i England

På globusen går breddegradene som ringer i vann ut fra polene, og meridianene strekker seg fra pol til pol.


18

TIDSSONENE

FRA KULE TIL FLATE

Et annet viktig spørsmål på 1800-tallet var hvordan klokkeslett skulle

defi neres ulike steder i verden. Behovet for en felles forståelse av tid var

blant annet en følge av at jernbanenettet ble utbygd. Det var svært upraktisk at

klokkeslettet var defi nert forskjellig i de byene toget kjørte igjennom. I 1879 ble

det foreslått at jorda skulle deles inn i 24 tidssoner. Rundt hele jorda er det

360 grader. Det vil si at hver tidssone på en time dekkes av en meridiansone på

15 grader. Utgangspunktet ble igjen Greenwich-meridianen, og tiden skift et

med en hel time for hver meridiansone man reiste østover eller vestover. Norge

innførte sonetid i 1895.

Vi har sett på fordelene og ulempene ved Mercators kartprojeksjon.

Et hovedproblem med denne måten å avbilde jordkloden på, er altså at

landområdene nord og sør på kloden blir for store når de gjengis på kartet.

Sammenlign størrelsen av Grønland og Afrika på en globus og i et atlas. Hvis

atlaset viser verden slik Mercator tegnet den, ser du at her er det noe som ikke

stemmer. Globusen viser korrekt størrelse mellom de ulike områdene på jorda,

mens områdene mot nord og mot sør blir gradvis større på kart som er tegnet

etter Mercators projeksjon. Helt fra da Mercator-kartene ble tegnet første

gangen på 1500-tallet, har landene i Europa og etter hvert Nord-Amerika

dominert verden økonomisk og politisk. Da kan det virke naturlig at disse

landene er store, for de er jo mektige. Men Mercators kart bedrar.

Tidssonekartet viser at lokale forhold spiller inn og påvirker hvor tidssonegrensene går. (Kartet er forenklet.)

60°

0°

30°

80°

30°

EUROPA

AUSTRALIA

AFRIKA

ASIA

SØR-AMERIKA

NORD-AMERIKA


19

På det alternative kartet som Peters tegnet, blir hele verden strekt ut i nord–

sør-retningen. Formen på landene blir forvrengt, og den stemmer ikke med

slik landene er tegnet på en globus. Kartet viser imidlertid korrekt fl ateinnhold

på de ulike landene. Her skiller kartet seg kraft ig fra Mercators gjengivelse av

verden. Peters tegnet sitt kart med det formålet å problematisere vår forståelse

av verden. Han utfordret dermed «seierherrenes» historieskrivning. Det er

altså ikke sant at Europa og Nord-Amerika er så store som vi alltid har sett på

kartene på skolen. Dette poenget ble viktig for alle som var opptatt av forholdet

mellom rike og fattige land. Det er mulig å tenke seg en annen verden, og vi må

utfordre våre egne mentale kart. FN bruker i dag Peters’ kart som politiske over-

siktskart, men det skal selvsagt mer enn et endret kart til for å forandre verden.

Mercators kart har hatt effek-ter i tillegg til å gi sikker navi-

gasjon. Først var de et viktig hjelpemiddel i europeernes

erobring av verden. Deretter hang de i alle verdens klasse-

rom og viste et Europa med for stort flateinnhold.

Merkelig nok var det en historiker og ikke en geograf som i 1973 laget et kart som gjengav landene med korrekt flateinnhold. Under arbeidet med ei bok om verdens-historien ble Arno Peters klar over at alle kart presenterte Europa med for stort flate-innhold. Peters’ projeksjon gir landene riktig flateinnhold, men ulempen er at formen på landene blir feil.

Spørsmål:

Diskuter med en medelev hva mentale kart er, og hvorfor de har likhetstrekk med svært gamle kart.

Bruk et atlas og angi omtrent hva koordi-natene til Vatikan-staten er.

Hvilken innsjø ligger under ekvator på 32 grader østlig lengde, og hvem er innsjøen oppkalt etter?

Studer tidssonene på kartet på side 18. Noter hvilke land i Vest-Europa som ligger i en annen tidssone enn den vi tilhører.

Hvis klokka er 13.30 i Norge, hvor mye er klokka da i England, Japan, Etiopia, Los Angeles og Beijing?

Finn fram til et land i verden som går gjennom flere tidssoner. Diskuter med en medelev ulike utfordringer det kan føre med seg. Vær konkret.

SEIERHERRENE SKRIVER HISTORIEN

Historikerne har gjort en interessant observasjon. De sier at det er seierher-

rene som skriver historien. Selv om dette ikke var Mercators hensikt, kan

vi se kartet hans som en historie om hvor store og mektige landene i Europa

og Nord-Amerika var. I 1960- og 70-årene var det mange nye tanker som slo

rot blant unge mennesker i Vesten. «Vesten» er et uttrykk vi oft e bruker om

landene i Europa og Nord-Amerika. På denne tiden ble mange sannheter

utfordret. Her skal vi se på et alternativt kart over verden. Det ble laget av den

tyske historikeren Arno Peters. Han ville tegne et nytt kart, der det fremdeles

var lett å navigere korrekt øst–vest og nord–sør. Men i tillegg skulle det nye

kartet gjengi landene i riktig størrelse.

1

2

3

4

5

6


20

KART DEKKER BEHOV

Det er med kart som med alle andre ting vi mennesker driver med. Vi

lager dem fordi vi trenger dem, de dekker et behov vi har. Da noen land i

Europa på 1500-tallet var klare til å erobre verden, hadde de behov for kart til

å navigere etter. Kolonimakten Storbritannia fi kk kontroll over landområder

spredt over hele verden. Den makten dette imperiet hadde, kommer trolig for

all framtid til å bli gjengitt på verdenskartene ved at 0-meridianen går gjennom

London. Det kartet Peters laget, vil fortelle en alternativ historie om verden.

Kart kan altså være med på å tegne opp de store linjene om makt og avmakt i

historien om oss mennesker. I løpet av ungdomsskolen kommer du til å stu-

dere mange ulike typer kart, med ulike historier. Når du skal lese et kart, må du

prøve å tenke ut hvilken historie dette kartet er en del av. Hva vil menneskene

som laget kartet, fortelle deg?

Det var den eventyrlige Kon–Tiki-ekspedisjonen i 1947 som gjorde Thor Heyerdahl verdensberømt. Da seilte han og mannskapet hans ut fra

Peru i en kopi av de forhistoriske indianske flåtene av balsatre. Ideen var å la seg drive med vinden og havstrømmene til Polynesia i Stille-

havet. Han ville vise at indianere fra Amerika kunne ha reist vestover på balsaflåter og befolket Polynesia. På den tiden mente så å si alle for-

skere at menneskene i Polynesia var kommet fra Sørøst-Asia. Heyerdahl brukte 101 dager på seilasen fra Peru til Polynesia.

Til venstre: Statue fra fra Fransk Polynesia.


21

KART OG MENINGER

Systematiske kart over Norge er blitt laget helt fra 1773. I dag er det Statens

kartverk som er ansvarlig for produksjonen og oppdateringen av kartene i

Norge. Moderne kart blir til ved at fl y tar bilder av terrenget fra stor høyde.

Et annet hjelpemiddel er satellittene. Fly- eller satellittbildene blir overført til

datamaskiner, slik at det kan lages svært nøyaktige kart. Kobles kartopplysnin-

gene for eksempel sammen med opplysninger om hvor ferskvannet i Norge

har lav pH-verdi, kan datamaskinen skrive ut kart som viser hvor i Norge sur

nedbør er et problem.

I tidligere tider ble kart stort sett brukt til å navigere etter og til militære

formål. I dag bruker vi kart også i mange andre sammenhenger. Det er viktig

å forstå hva de ulike kartene kan fortelle. Noen kart kan gi deg informasjon om

hvor påsketuren kan gå, andre viser hvor i verden barn ikke får skolegang eller

legehjelp. Kart kan være med og gi deg den kunnskapen du trenger for å ta del i

diskusjonen om både hverdagslige og politiske spørsmål.

Kart over Norge, som viser det fysiske landskapet.

Oppgave 2

• Bruk kart og finn fram til breddegraden og lengdegraden til stedet der du bor. Finn andre steder på kloden som enten ligger på samme breddegrad eller samme lengdegrad som hjemstedet ditt. Er det noe som overrasker deg?

Spørsmål:

Hvor mye for stort er Norge på et klas-sisk Mercator-kart? Hint: Finn ut hvilke breddegrader Norge ligger på. Gjør et overslag ut fra opplysningene du finner i teksten til kartet på side 16.

Kan du forklare med egne ord hvordan Eratosthenes fant ut at jorda var rund?

Kart over Norge, som viser fylkesgrensene.

Landmåler-instrument

1

2


22

377465

173E6

207 299-294

KARTTEGN ER ORDENE I HISTORIEN

Hva som har skjedd opp gjennom historien, og hvordan det moderne

Norge er i dag, lærer du om i historie og samfunnskunnskap. Men Norges

samtidshistorie kan du også til en viss grad lese deg til ved å studere kart.

Se på kartutsnittet på neste side, som er et eksempel på et topografi sk kart.

Ordet topografi har vi fra gresk, og det kan deles i to: topos, som betyr «sted»,

og grafein, som betyr «skrive». Topografi betyr da «stedsbeskrivelse», og du kan

forstå det området som kartet beskriver, ved hjelp av en egen tegnforklaring.

Etter hvert lærer du å kjenne igjen tegnene på kartet og forstår hva de står for.

Hvis du skulle komme i tvil om hva tegnene betyr, kan du alltid fi nne ut av det

ved å studere tegnforklaringen, som fi nnes på alle kart. Det er svært viktig at du

skriver inn en tegnforklaring hvis du lager egne kart, slik at andre kan skjønne

hva du vil fortelle med kartet.

Monica Kristensen er en av få kvinner som har utfordret de ekstreme værforholdene i polområdene. Hun studerte glasiologi ved Universitetet i Oslo i 1970-årene og har vært medlem og leder av flere ekspedisjoner til både Arktis og Antarktis. Even-tyreren Monica Kristensen fulgte i 1980-årene med hundespann den spesielle Amundsen-ruta, som ingen har fulgt seinere.

Spørsmål:

Studer de to kartene over Norge på for-rige side. Bruk et atlas og diskuter med en medelev hvilket av kartene som viser Norge i korrekt nord–sør-stilling. Spiller det en rolle hvilken vinkel Norge presen-teres i på et kart?

Hva mener du om Peters’ forsøk på å utfordre vår måte å se verden på ved å tegne et alternativt kart? Skriv ned noen stikkord for deg selv før du diskuterer med noen medelever.

Tettbebyggelse. Bymessig bebyggelse.

Stor bygning. Bolighus. Hytte, koie.

Gard. Seter. Naust, bu.

Skole. Grendehus. Hotell o.l.

Turisthytte: Betjent. Selvbetjent. Ubetjent.

Sykehus. Institusjon.

Samferdselsbygg. Servicebygg. Campingplass.

Kirke. Gravplass.

Tank. Tårn. Mast.

Gruve. Dagbrudd, grustak.

Dam. Bedrift, industri. Fyr, lykt.

Kystlinje med tørrfall. Kurve og tall for dybde.

Myr. Skog. Tregruppe.

Skjær. Skvalpeskjær. Båe.

Sand, grus. Steintipp.

Merket sti. Sti.

Privat vei. Låst bom. Traktorvei.

Fylkesvei. Kommunal vei.

Europavei. Stamvei. Annen riksvei. Veinummer.

Høyde på vann. Regulert vann, maks./min.

Trig. punkt. Terrengpunkt.

Bilferje. Passasjerferje.

Jernbane: Enkelt spor. Flere spor.

Tunnel. Overbygg. Bru. Gangbru.

Taubane, skitrekk. Kraftlinje: Enkel linje. Flere linjer.

Riksgrense med røys og merke. Grunnlinjen.

Fylkesgrense. Kommunegrense.

Soknegrense. Statsallmenningsgrense.

Verneområde.

Fornminne. Kulturminne. Naturminne. Botanisk. Geologisk.

KARTFORKLARINGER:

2

1


23

MÅLESTOKK

På kartet skal det også alltid stå i hvilken målestokk kartet er tegnet.

De fl este topografi ske kart i Norge har målestokken 1:50 000 (leses «en til

femti tusen»). Men hva betyr det? Poenget ligger i målenheten. Det er lurt å

velge centimeter som enhet. I vårt tilfelle får vi da at 1:50 000 betyr at 1 cm på

kartet er 50 000 cm i terrenget. 50 000 cm er det samme som 500 m eller

0,5 km. Så enkelt var det!

Nå kan du bruke linjalen og fi nne ut lengden i luft linje fra ett sted til et

annet. Men det fi nnes enda et viktig mål på topografi ske kart. I tegn-

forklaringen står det oppgitt hva ekvidistansen er. Ordet ekvidistanse er latin

og er sammensatt av ekvi, som betyr «lik», og distanse, som betyr «avstand».

Når det i tegnforklaringen på vårt kart står at ekvidistansen er 20 m, vil det si

at høydeforskjellen mellom de brune linjene på kartet er 20 meter. Disse brune

linjene, kotene, går gjennom steder som har samme høyde over havet.

Med denne kunnskapen om hva ekvidistanse og koter står for, kan du unngå

farlige skrenter, stup og lignende når du går tur i terrenget. Du må holde deg

kan fi nne ut i hvilken retning du skal gå!

Robert Peary, Matthew Henson og fire inuitter var de første som nådde 89 grader 57 minutter nordlig bredde. Det skjedde i 1909. De var med andre ord praktisk talt på Nordpolen. Problemet var at de ikke var sikre på hvor Nordpolen lå, helt nøyaktig. For å unngå at de seinere skulle bli kritisert for ikke å ha vært nøyaktig på Nordpolen, gikk de noen kilometer i ulike retninger etter at de kom fram. Tanken var at de på et eller annet tidspunkt på disse turene gikk over Nordpolen.


borte fra steder der kotene ligger svært tett. Husk også kompasset, slik at du

24

1 Først må du legge kompas-set på kartet slik at kom-passlinjalen ligger langs den veien du skal gå, fra der du står, til der du skal ende opp. 2 Deretter må du vri på kompasshuset slik

at nord–sør-strekene på kompasshuset blir liggende parallelt med lengdegradene (meridianene) på kartet.

3 Tredje og siste trinn er å orientere kartet, det vil si å holde kartet i nord–sør-retning. Det gjør du ved å vri kart og kompass til kompassnåla faller sammen med nordretningspila. Samtidig sikter du deg inn på et sted lenger framme, som du kan gå mot. Nå kan du legge bort kartet og bare følge den veien marsjretningspilen peker. Når du har gått fram til dette stedet, må du igjen sikte deg inn på et nytt sted å gå mot. Slik fortsetter du helt til du er framme.

Å bruke kompassetDet er enkelt og trygt å ta seg fram i ukjent terreng ved hjelp av kart og kompass. Alt du må lære deg, er tre enkle trinn:

Med kompasset kan vi fi nne ut i hvilken retning vi skal gå for å komme fra

ett sted til et annet. Trolig var det kineserne og grekerne som først forstod

hvordan magnetisk jernmalm blir påvirket av kjempemagneten jorda. Men det

er araberne som har fått æren av å ha spredd kunnskapen om kompasset.

De brukte kompass på sine reiser i Middelhavet og Indiahavet allerede på

700-tallet. De første kompassene bestod av magnetisk jernmalm som lå på ei

treplate i ei skål med vann. Kompasset ble tatt i bruk i Europa på 1100-tallet,

men det var først under de store oppdagelsesreisene på 1400-tallet at det

virkelig slo igjennom som navigasjonsredskap.

KOMPASS

Kompassnål

Nordretningspil

Marsjretningspil

Kompasshus

Kompasslinjal

Nord–sør-strek


25

Kompassnåla viser retningen mellom de to magnetiske polene på jorda. De

ligger ikke på nøyaktig samme sted som de geografi ske polene, og de fl ytter

seg også noe over tid. Forskjellen mellom den geografi ske og den magnetiske

polen kalles misvisning eller deklinasjon. I tillegg til de magnetiske polenes

bevegelser, kan magnetisk uvær fra sola og store mengder jernmalm i nærheten

av kompasset påvirke retningen som kompassnåla peker i.

GPS

Oslo Taxi tester nye dataterminaler i bilene sine.

I dag kan GPS – Global Positioning System (det globale posisjonerings-

systemet) – være nyttig tilleggsutstyr til kartet og kompasset. En GPS mottar

signaler fra satellitter. For at den skal kunne regne ut hvor den er, må den få inn

signaler fra minst tre satellitter. GPS-en gir deg mye nyttig turinformasjon. Den

forteller deg selvfølgelig hvor du er, og retningen du skal gå i for å komme fram.

Men husk at den ikke forteller deg hvor det er farlig å gå! Den kan også si deg

hvor lang tid det er igjen til du er framme hvis du holder samme jevne farten.

Og den kan vise deg nøyaktig samme vei tilbake. Hvis du legger inn elektro-

niske kart i GPS-en, kan du fi nne din egen posisjon avmerket på kartet.

Det er imidlertid fl ere grunner til at du ikke må legge fra deg kartet og

kompasset hjemme og utelukkende stole på GPS-en. For det første bruker

GPS-en strøm, og når det ikke er mer strøm igjen, står du der. For det andre

må den få inn signaler fra minst tre satellitter. I trange daler eller i tett skog kan

signalene utebli. Du bør altså ikke ha med deg bare en GPS, men sammen med

kart, kompass og kunnskap om hvordan disse hjelpemidlene brukes, kan den

være nyttig som tilleggsutstyr.


26

Spørsmål:

Hvor mye tilsvarer 1 cm på kartet ute i terrenget hvis kartets målestokk er 1:250 000?

Finn fram et kart og tegn av minst ti ulike karttegn på papir-lapper. La med-elevene dine trekke hver sin lapp og la dem forklare hva karttegnet betyr.

Forklar en medelev hva man må vite om jorda og verdens-rommet for å kunne forstå kompasset og GPS-en.

Tegn inn alle fylkene på et norgeskart. Marker de største byene/tettstedene. Lag en tegnforklar-ing til kartet på en slik måte at den som leser det, forstår hva du vil at kartet skal gi informasjon om.

Bruk et atlas og finn ut hvor hjemstedskommunen din ligger. Hvor lang tid tar det for deg å komme til offentlige goder som for eksempel bibliotek, sykehus og skole? Er du fornøyd med tingenes tilstand, eller burde politikerne legge forholdene bedre til rette? Begrunn synspunktene dine.

Film:Kon–Tiki (dokumentarfilm om

Kon–Tiki-ekspedisjonen) (1949)The Mission (1986)

1492: Erobringen av paradis (1992)

Internett:www.statkart.no

www.visveg.nowww.finn.no/kart/

www.hvor.nohttp://earth.google.com

www.atlapedia.comwww.emulateme.com

Litteratur:Bøker skrevet om eller av Thor Heyer-dahl, Helge Ingstad, Roald Amundsen, Fridtjof Nansen, Monica Kristensen og Lars Monsen (f.eks. Birte Svatun: Anne Stine og Helge Ingstad/A. Wisting: Fridtjof Nansen)

Vil du vite mer?

CD-rom:Opplev Norge!

Museer:Polarmuseet i TromsøVadsø MuseumFrammuseet på BygdøyKon–Tiki-museet på Bygdøy

Arbeid i grupper. Tenk dere at dere skal være guider for ei gruppe utenlandske fotturister som kommer for å oppleve norsk natur. Dere får beskjed om at turistene er spreke og ønsker å overnatte i friluft.

• Hva tror dere utenlandske turister vet om norsk natur? Hvordan tror dere at deres mentale kart ser ut?

• Studer kartet over Jotunheimen på neste side (1:50 000). Turen skal gå fra Eidsbugarden via Mjølkedalstind til Olavsbu. Planlegg ruta. Noter koordinatene for området der gruppa skal overnatte.

• Tegn et kart over ruta, med relevant informasjon, som dere vil presentere for turistene.

• Presenter turopplegget for deltakerne (medelevene). Diskuter hvilken rute som er den beste. Her er det viktig at dere får tydelig fram hvilke kriterier dere legger til grunn for «den beste ruta».

• Hva må du kunne for å legge ut på oppdagelsesreise?

Oppgave 3

5

1

2

4

3


27

Eidsbugarden


Makt og menneske Geografi 8

Documents

Transcript of Makt og menneske Geografi 8