Lyse sider nr 2 2016

MEKKER I MASKINROMMET | TRAVER I TRAPPENE | SOFASURFER VERDEN RUNDT

INT

ER

NM

AG

AS

IN F

OR

LY

SE

|

NR

. 2

20

16

Sol, bare solSolen er kommet for å bli. I hvert fall på taket.

11. juni skal 12 000 deltakere forsere ni mil på to hjul. 24 000 snurrende pedaler skal drive frem melkesyre i leggene og gnagsår i baken. Er du klar for å tråkke til?

Nordsjørittet er landets nest største sykkelritt. Løypa slynger seg fra Egersund i sør til Sandnes i nord. Syklistene må tråkke seg gjennom skog og terreng, langs Nordsjøveien, over den vestlandske hovedvei og ut på Kongeveien. Underveis passeres flere av våre vakre eierkommuner.

50 spreke deltakere stiller til start med Lyse-logo på ryggen. For noen er det en styrkeprøve, for andre en kosetur. Vi heier på dem uansett.

Vi ønsker deltakere, arrangører og publikum lykke til!

Heia, heia!

– stolt sponsor av stive legger

INNHOLD Lyse på sosiale medier

6ØNSKER VELKOMMEN TIL ÅPNE MØTERDe har forberedt seg i måneder og år, nå er det tid for å åpne opp for innspill fra folk flest om det Elnett mener vil gagne dem best.

24LYSE ER PÅ LAG MED FRAMTIDEN Harald Minge gleder seg som et barn til høstens viktigste smarte samlingspunkt. Les kronikken om Nordic Edge, og hvilken rolle han mener Lyse har.

33PÅ KUNDENES PREMISSER Øystein Aase er ansvarlig for digitale flater i konsernet og er mer enn noen opptatt av å sørge for at Lyse er der kundene forventer.

36FAGMANN PÅ VANN Lyse satser på lærlinger og gjør mye for å være en ettertraktet lærebedrift. Vegard Olsen ble den første som har fått fagbrev som energimontør.

SOL INNE, SOL UTE, SOL I HJERTET SOL PÅ TAKET, SOL BARE SOL!Lyse går i gang med et pilotprosjekt for solkunder. Mer enn 1500 viste sin interesse da forespørselen blir gitt. Nå har over 500 sagt seg villige til å bli med på pilotprosjektet, mot en innbetaling.

STOLBYTTE I LEDERGRUPPENTre nye direktører er hentet fra egne rekker til stillingene konserndirektør energi, administrerende direktør Lyse Fiber og som direktør for anskaffelse og logistikk.

SOVER SEG FRA SOFA TIL SOFA RUNDT I VERDENTil vanlig er han teamleder for tv og media i Altibox, men så snart han har spart opp feriedager og budsjett, setter Petter Røisland nesen mot ett nytt kontinent.KLAR-FERDIG-TRAPPELØP!

Mens de fleste av oss går hjem når fredag ettermiddag kommer, tar noen sprekinger i Lyse Produksjon på seg tights og løper opp og ned i trappene på Mariero.

INTERNASJONAL STREETART TIL LYSEGraffitikunstneren M-City brukte en uke på å forvandle en 16 meter lang og grå betongvegg, til å bli en fargesprakende og maritim sfære med wifi- og batterifisker.

30

1014

22

26

Design: Ivar Oftedal Design Etc.Trykk: Centrum trykkeriOpplag: 2500

Forsidebilde: Morten Torgersen fra Lyse Energisalg ser opp mot solen fra taket på Mariero. Foto: Espen Schiager

Redaksjonen: Kristin Støle Kalgraff (red.), Herbjørn Tjeltveit, Ingvild Ween, Espen Schiager, Marita Omdal, Vegard Terøy og Lars Rasdal

Redaksjonen avsluttet 20. mai 2016

LYSE PÅ FACEBOOK• 19 273 personer liker Lyse på Facebook• 326 028 personer så våre poster i april.

Søknaden om solpiloter nådde ut til 133 600 mennesker:

LYSE PÅ TWITTER• 3 100 følgere• Snaut 31 000 personer så våre tweets i april

LYSE PÅ LINKEDIN• 3 598 følgere

LYSE PÅ INSTAGRAM• 1 082 følgere

LYSE PÅ SNAPCHAT• 1 200 følgere på Snapchat

4 5

LYSE SIDER NR. 2 • 2016

Sentralnett

Regionalnett

Distribusjonsnett

Møtelokaler er booket, avis annonsene er i trykken og presentasjonen er gjennomgått og pirket på til

det kjedsommelige. Det er brukt mye tid på å begrunne hvorfor strømnettet må oppgra-deres. Rundt 1000 grunneiere er berørt av de ulike alternativene og kan få en strømlinje eller transformatorstasjon på sin tomt. I slutten av mai får prosjektet svaret på hvordan planene blir mottatt når åpne møter holdes. – Jeg er veldig spent på responsen. Nå skal vi ut og møte grunneiere som blir direkte berørt og får ulemper på grunn av våre planer. Dette blir en ny og spennende fase for oss. Jeg håper at folk ser at vi har forsøkt å imøtekomme ulike hensyn, sier

prosjektleder Beate Rønneberg.

RESPEKT OG DIALOGTotalt skal det arrangeres fire åpne møter og fire åpne kontordager i slutten av mai måned. Ett i hver av kommunene Klepp, Time, Hå og Sandnes. Møtene er åpne for alle og det er ingen påmelding. Det er altså først når dagen kommer at prosjektet får vite hvordan interessen er. – Vi skaper ikke vill jubel og begeistring med planer om nye strømlinjer. Dette gir ulemper for folk, og det er viktig at vi tar inn over oss. Vi må planlegge slik at vi får den beste av mulige løsninger, og det klarer vi best med god dialog med dem som kjenner området bedre enn oss, sier

myndighetskoordinator Asbjørn Folvik. Det er ingen krav fra myndighetene om å ha åpne møter så tidlig i prosessen. Dette er likevel valgt fordi det er viktig å få tilbakemelding og innspill fra de som bruker området og kjenner det best. – Vi er opptatt av å møte alle med respekt og dialog. Så håper vi at grunneiere og andre in-teressenter ser at vi har lagt oss i selen og forsøkt å imøtekomme ulike hensyn, men at det ikke er mulig å tilfredsstille alle, sier Beate Rønneberg. Asbjørn Folvik tror ikke den tidlige dialogen trenger å innebære at prosessen tar lengre tid. – Det kan tvert imot føre til at vi bruker kortere tid totalt hvis vi klarer å skape forståelse

for at oppgraderingene må gjøres og har dialog for å finne løsning med færrest ulemper, sier Folvik.

VELLYKKET GENERALPRØVEI løpet av de to årene som er gått har prosjektet hatt jevnlige møter med de to lokalene energiver-kene Klepp Energi og Jæren Everk som må gjøre tiltak i sine anlegg når Lyse Elnett oppgraderer regionalnettet. I tillegg har det vært flere møter med administrasjonen i kommunene. Tidlig i mai var det åpent møte i regi av Statnett om forslag til plassering av ny sentralnett-stasjon sør i Sandnes kommune, nordøst i Time og nord i Gjesdal. Da presenterte også Lyse Elnett hva vi trenger av strømlinjer inn og ut av en slik

stasjon. Rundt 30 personer møtte opp for å høre hvordan de blir berørt. Flere tok ordet og stilte spørsmål blant annet om hvilke begrensninger nye linjer gir for gårdsdriften. Asbjørn Folvik presenterte Lyse Elnett sine mulige alternativer, og flere fra Jærnett-prosjektet satt på bakerste rad og fulgte godt med. Grunneiere som ikke har strømlinje over sin tomt i dag uttrykker skepsis mot ny linje nær bebyggelse på møtet. – Uttrykket ikke i min bakhage gjelder for de fleste. Da er det greit at jeg selv har en linje i min bakhage, sier Folvik.

ÅPNE MØTER: Prosjektleder Beate Rønneberg og myndighetskoordinator Asbjørn Folvik i Lyse Elnett er spent på hvordan grunneiere og andre interessenter mottar planene for nytt regionalnett på Sør-Jæren.

Strømnettet er delt inn i tre nivåer. Sentralnettet kan sammenlignes med motorveier som transporterer strøm mellom landsdeler og mellom land. Regionalnettet er fylkesveiene som transporterer strøm rundt i en region, mens distribusjonsnettet tar seg av siste etappe ut til den enkelte strømkunde. Det er flere transformatorstasjoner og nettstasjoner som transformerer ned spenningen underveis.

JÆRNETTET:

Oppgradering av regionalnettet på Sør-Jæren er delt inn i flere prosjekter

•Hovedprosjektet ser på strømnettet mellom Vagle transformatorstasjon i Sandnes og Opstad transformator-

stasjon i Hå.•

Mange av transformatorstasjonene må bygges nye, men det blir også sett på muligheten for å beholde enkelte.

•To alternativer for stasjon: Utendørs

koblingsanlegg (ca 9 mål) og innendørs koblingsanlegg (ca 3,5 mål).

•Melding skal etter planen sendes til Norges vassdrags- og energi-

direktorat (NVE) i juni måned.•

Første konsesjonssøknad kan forhåpentligvis sendes i begynnelsen

av 2017.•

Første strømlinje mellom Holen og Opstad transformatorstasjoner skal

etter planen bygges før 2020.•

www.lysenett.no/stromjaren

FAKTA

I to år har ansatte i Lyse Elnett jobbet med å få fram løsning for nytt framtidig strømnett på Sør-Jæren. I fred og ro har de sett

på hvor nye transformatorstasjoner kan ligge og mulige traséer for strømlinjer. Nå er tiden kommet for å presentere prosjektet

og fortelle alle som blir berørt hva en har tenkt.

TEKST OG FOTO INGVILD WEEN

Tar kartene med ut

PLANLEGGING: F.v. : Prosjektleder Beate Rønneberg, Grunneierkontakt Åge Emanuel Rovik og delprosjektleder Knut Askildsen skal ta kartet med ut for å presentere planene.

6 7


Eimund Nygaard har stilt seg i midten av rommet. Omgitt av alle administrerende direktører i konsernet, stabsfunksjoner og resten av konsernledelsen, inntar han rollen som leder av tavlemøtet, på

Maskinrommet. Eimund er dirigent og selskapsdirektørene de viktige hoved-instrumentene. Sammen bruker de det times-lange møtet til å øve seg på samspill, til det som skal lyde som en strålende symfoni.

MØTE, HJELPE– The devil is in the details, slår han fast, og peker på de mange nyansene han og de andre blir presentert for på hvert møte. Han kjenner hvert selskap og det aller meste som skjer der godt. Gjennom å lese alle datterselskapenes styresaker, mangler det ikke på å være oppdatert. Detaljene som dukker opp på tavlemøtet gjør i tillegg at han og resten av deltakerne får en god og grunn-leggende forståelse for hva som foregår. Metoden som går under navnet «tavlemøte» er hentet etter inspirasjon fra Lyses søsterselskap SE (Danske Syd-Energi, som igjen er inspirert av Lego). Denne metoden har en form som passer det mangfoldige konsernet Lyse godt, en arena der mange får vite mye om hva som er viktig i konsernet, akkurat nå. – Det viktigste med tavlemøtet er å la de mange datterselskapene møtes, og legge til rette for at de kan hjelpe hverandre, forklarer Eimund. Erfaringene etter å ha hatt tavlemøter siden slutten av februar, er at effekten av hvert møte

MØTE I MASKIN-ROMMETAnnenhver mandag senker stillheten seg i gangen hos konsernledelsen, og samtlige direktørstoler blir forlatt. Det er tid for tavlemøte.

TEKST OG FOTO KRISTIN STØLE KALGRAFF

«Den fysiske tilstedeværelsen av alle i ledergruppen er i seg selv en kilde til et godt utfall.»

AUDUN ASPELUND, LYSE NEO

I ORDETS RETTE FORSTAND: Konsernsjef Eimund Nygaard leder møtet som finner sted på Maskin rommet hver fjortende dag. Rommet har fått navnet etter «maskinrommet» på kraftstasjonene, der kraftanlegget styres fra.

blir stadig bedre. Eimund forklarer det slik; – Dette kommer nok av at alle jobber mål-bevisst med å bidra til at tallene som blir gjort synlig her, ikke blir verre, men bedre. Noen ganger er det selskapet selv som bidrar til dette. Andre ganger er det en samhandling blant flere selskap. Når noe skjærer seg i ett selskap, får det ofte betydning for et annet, og det er nettopp derfor tavlemøtet er viktig.

KJAPT INN – KJAPT UTRommet i enden av gangen har store vinduer, det er lyst og nyoppusset, og består foruten alle menneskene, rundt tredve i alt, av store tavler på hjul. Hvert selskap har sin egen tavle, og denne oppdaterer selskapene selv før møtet, og markerer hva som er viktige punkter å trekke fram. Møtet handler ikke om økonomi, men baserer seg på tall som kan visualisere status på en effektiv måte. I tillegg er det en god plass å orientere fort-løpende om status i store prosjekt som Lysebotn 2,

kundereisen med flere. – Tilbakemeldingene har vært ekstremt gode, sier konsernkoordinator Ane Marte Hausken. Hun har hittil stått for gjennomføringen av møtet, og sett utviklingen fra de første gangene og til nå, og snart vil hun være en av deltakerne, som direktør for Lyse Fiber. Også Lyse Dialog har tatt i bruk metoden internt i selskapet og hatt gode erfaringer med dette. I juni skal ledergruppe 2 og konsernledelsen vurdere tavlemøtene.

NØYE I NEOSystemet Audun Aspelund og Lyse Neo bruker for å måle sine resultater, er ikke så ulikt tavlemøtene. Neo tok systemet i bruk før jul 2015 og har erfart hva som fungerer og hva som ikke fungerer. – Her henger alt sammen med alt, forklarer Audun, og peker på mål, status, KPI, ansvars-områder og resultat. Fordelen er at ved å synlig-gjøre selskapets status på denne måten, er det lettere å prioritere oppgaver. På samme måte som

tavlemøtene fungerer metoden som et spark bak enten det gjelder arbeidsoppgaver som skal være utført eller å oppdatere mål i tide. – De første gangene var det litt som å stille på eksamen, litt armer og bein i forkant, men som regel godt etterpå. Samtidig er det veldig kjekt å presentere de viktigste utfordringene og målene til Neo for andre i konsernet. Det viktigste med maskinrommet er nettopp dette, at det øker for-ståelsen og mulighetene for samhandling mellom selskapene i Lyse, sier Audun.

HUSREGLER: God disiplin hører med, og husreglene setter premissene for hvordan det hele skal utarte seg. Av og til hender det også at Eimund må lufte konsernhatten, men stort sett henger den på veggen som en hyggelig påminnelse.

TILRETTELAGT: Det er ingen tvil, skal man først melde om statusen i selskapet, er det bare å finne plassen sin. Audun har funnet sin.

8 9


«Energi er det eldste og største forretningsområdet vi har, og det er viktig at vi lykkes her.»

LEIV INGVE ØRKE

Ny stilling,ny energi

Erfaringen fra økonomisiden kommer godt med når Leiv Ingve Ørke nå skifter beite til

konserndirektør for energi.

TEKST OG FOTO ESPEN SCHIAGER

erfaringen jeg har fått gjennom arbeidet mitt med Lyse Produksjon ikke minst LNG-virksomheten. Det vil hjelpe meg nå, legger han til. Konserndirektøren er tydelig på hva som blir hans viktigste oppgave framover. – Energi er det eldste og største forretnings-området vi har, og det er viktig at vi lykkes her. Vannkraften setter oss i en unik situasjon, og det blir avgjørende å finne vår rolle i både det interna-sjonale kraftmarkedet samt i sluttbrukermarkedet, sier Leiv Ingve.

i 1995 som ansvarlig for regnskap og rapportering. Fra 1999-2004 var han konserncontroller, og siden det konserndirektør finans. Over 30 år med ord som EBITDA og egenkapitalrentabilitet.På fritiden liker han å gå på fjellski om vinteren og seile om sommeren. – Jeg får brukt båten altfor sjelden, men det er deilig de gangene jeg kommer meg ut. Nå øker sjansene for seilturer, for arbeids-mengden blir mindre. Heldigvis, ifølge Leiv Ingve. – Det ble lange uker. Styrearbeid i forskjellige selskaper i tillegg til alt arbeidet med resultater og finans i konsernet. Samtidig er jeg glad for all

–Jeg er ydmyk overfor denne rollen. Jeg kjenner energisiden av konsernet godt fra de årene jeg har jobbet som

konserndirektør finans, men jeg må jobbe på en annen måte nå. Vannkraften og Lyses kommersi-elle posisjon i et større internasjonalt marked er noe jeg må bruke tid på å sette meg inn i, forklarer Leiv Ingve, som tiltrer ny stilling som konsern-direktør energi så snart stillingen konserndirektør finans er besatt.

FRA TALL TIL STRATEGIEtter ti år i Deloitte begynte Leiv Ingve i Lyse Kraft

OVER I NY STILLIN

G

OVER I NY STILLIN

G

Leiv Ingve synes det er spennende å skifte beite i konsernledelsen. 10 11


Skattejakt i egen hage

Ane Marte Hausken har over ti års erfaring fra telebransjen, hvor hun blant annet har jobbet med forretningsutvikling i

Altibox og hatt ansvar for flere prosjekter i Telenor og Accenture. Det siste halvannet året har hun hatt rollen som konsernkoordinator og strategi-ansvarlig, og med det støttet konsernledelsen med ulike oppgaver på tvers i konsernet og overfor konsernstyret og eierne. .

SKATTEJAKT– Lyse Fiber er et solid og veldrevet selskap, og vi skal fortsette skattejakten etter de små forbe-dringspunktene som er viktige for kundene. Og så skal vi også gjøre noen nye og spennende ting etter hvert, sier Ane Marte. – Jeg skal bruke den første tiden til å bli bedre kjent med selskapet, og vil ta noen turer på kundesenteret og gjerne blir med ut og følge graving og installasjon av fiber. Det er viktig for meg å forstå kundereisen godt, legger hun til.

Lyse Fiber går på skinner, og Ane Marte Økland Hausken skal

gå på skattejakt etter de små forbedringspunktene som ny

leder av selskapet.

Ane Marte gleder seg til å ta fatt på nye utfordringer som leder for Lyse Fiber.

Erik Askvik får ansvar for hele konsernets anskaffelsesstrategi.

Lyse-konsernet handler hvert år for omtrent tre milliarder kroner. Siden 2013 har konsernet spart 150 millioner kroner

grunnet godt innkjøpsarbeid. Og det skal utvikles en ny logistikkstrategi for hele konsernet. Det er ikke småtteri Erik Askvik skal ta over når han tiltrer som direktør for anskaffelser og logistikk i Lyse.

BRUKE ERFARING SOM KUNDE– Jeg har opplevd innkjøpsavdelingen som bruker i de fire årene jeg har vært logistikkansvarlig i Smartly, og har vært i tett dialog med flere gjennom den perioden. Det gir meg en fordel når jeg nå skal inn i ny jobb, forteller Askvik. 35-åringen er utdannet ved Copenhagen Business School der han tok Master i Supply Chain Management, og har arbeidserfaring som innkjøper og konsulent i flere firma. Han kommer fra stilling som Supply Chain Manager i Smartly AS. – Jobben min blir å videreføre det gode grunnlaget som har blitt lagt for anskaffelser i Lyse, og sette mitt preg på det videre arbeidet. Jeg pleier å spøke med at jeg har stått på lageret og børstet støvet av dressen før jeg gikk i forhandlinger. Nå blir det mindre operativt og mer strategisk jobbing, sier Askvik.

Det er ikke melk og brød som står på handlelisten når Erik Askvik tar over som

direktør for anskaffelser for hele konsernet.

Innkjøperen

OVER I NY STILLIN

G

OVER I NY STILLIN

G

OVER I NY STILLIN

G

OVER I NY STILLIN

G

12 13


prosjektet igjen med ti pilotkunder. Alle skal ha solceller i drift på taket før sommeren.

TEKNOLOGI OG MILJØ– Allerede har vi fått tidlige svar på noe av det vi lurer på. Betalingsvilje er det åpenbart. Og når det gjelder driverne for hvorfor kundene ønsker dette ser vi en foreløpig todeling. Det er de som er over middels interesserte i teknologi, og de som har ekstra omtanke for miljøet, sier Morten. – Når panelene er på plass begynner innsamlingen av mer tekniske data. Hvor mye energi som produseres hos de ulike kundene, og hvordan energien brukes, legger han til. Teknologiselskaper som Lyse er særlig utsatt i et marked som beveger seg raskt med plutselige endringer. – Det er spennende å teste bootcamp-konseptet, og en fin måte å få rask kunnskap på. Så er det bra at vi kan gjøre slikt utenom den etablerte forretningen uten at vi forplikter oss til å låse retning på noen måte, forteller energirådgiveren. – Det finnes ikke økonomi i å selge overskuddsenergi tilbake på nettet, så det beste er å selv bruke energien du produserer. Da trenger du et system som håndterer dette for deg. Mulighetene for det smarte hjemmet her er store, poengterer Morten.

Solceller har til nå ikke vært lønnsomt i Norge, med lave kraftpriser og høye priser på utstyr. Utviklingen av teknologi går så fort at dette bildet fort kan endres. Derfor har Lyse for første gang prøvd en såkalt boot-

camp, nettopp innen temaet sol. – Vi samlet ressurspersoner fra ulike deler av konsernet i to intensive dager med inspirerende eksterne foredrag, intervjuer av potensielle kunder og diskusjoner om strategi. Resultatet ble et pilotprosjekt som skulle stables på beina i løpet av tre måneder, sier prosjektleder Morten Torgersen fra Lyse Energisalg.

UVENTET STOR INTERESSEI slutten av mars la Lyse ut et spørsmål for å måle engasjementet på Facebook. Nesten 70 kommenterte, de fleste positivt. – Da vi spurte etter pilotkunder to uker senere, tenkte jeg at vi var heldige om vi fikk 70 interesserte. 1800 fylte ut skjemaet. Og da vi sendte ut en e-post med priser tenkte vi at de aller fleste ville falle av, men over 500 var fortsatt interesserte, forklarer en overveldet Morten. Kundene kunne velge å betale 40 000 i en engangssum, eller dele betalingen opp over en ti- eller tyveårs-periode. Etter en selektering med kriterier som installert AMS-måler og en runde for å se på himmelretningen taket vender mot, og tilgang for installasjon, sitter

Lyses rolle i solkraftmarkedet er ikke avklart, men Lyse skal lære mer. I rekordfart. Og i spissen står Morten Torgersen.


JAKTEN PÅ TAKENE

Morten Torgersen fra Lyse Energisalg er prosjektleder: – Vi lærer noe nytt hver dag i dette pilotprosjektet.

14 15


SOLPILOTEN

mobiltelefonen. Og når vi nå holder på å pusse opp huset, har vi fått bygget inn høyttalerne i veggen, forklarer Melhus. – Vi er veldig fornøyde med hjelpen vi har fått underveis i Triangulum-prosjektet, så vi var begge enige i at vi ville være med på dette også, legger han til. Petter og familien har valgt å leie solcellene over en tiårsperiode, og han har selv regnet ut at med egenprodusert strøm kommer det til å koste ham 150 til 200 kroner i måneden. – En bruker fort 200 kroner i måneden på unødvendige ting allikevel, påpeker oljeingeniøren. Samboer Kristin og barna Tiril (1), Kristoffer (2) og Maiken (4) stiller villig opp for bilde til Lyse Sider.

på Mariero er en av dem som har signert avtale med Lyse: – Dette er nytt og spennende for oss og være med på. Vi ser jo at dette er veldig populært i Europa, og noen må være de første her i Norge og, sier han. – Da jeg så meldingen på Facebook tok det ikke lang tid før jeg meldte min interesse, legger han til. Var det teknologiinteresse eller miljøin-

teresse som var hoveddriveren for å takke ja? – Det var nok teknologi, selv om det er

kjekt at det ligger et miljøaspekt også der. Vi er allerede pilotkunder i

Lyses Triangulum-prosjekt, der vi styrer blant

annet lyset med

Da Lyse spurte hvem som ville være med som solpilot og presenterte hva det ville koste, var det over 500 som svarte

positivt. Av de ble ti personer til slutt valgt som pi-lotkunder for Lyses solprosjekt, og Petter Melhus

FOTO

: LISE

BJE

LLAN

D

16 17


Sterk interesse for vær, miljø og teknologi trigget Alf Høgemark til

å kle hustaket med 50 kvadrat-meter solcellepanel. Dermed ble

han sin egen kraftleverandør.

TEKST OG FOTO LARS RASDAL

Etter måneder med googling og planlegging, sto familien Høgemarks solcelleanlegg klart til bruk på sensommeren i fjor. Siden

Altibox-ingeniøren var såpass tidlig ute var det nemlig få tilsvarende prosjekter hos privatper-soner å se til, og få leverandører å velge mellom. Stavangerbedriften Integrate Renewables AS tok oppdraget, importerte paneler og utstyr fra England, og brukte familien Høgemark som pilotkunde. – Motivasjonen min var todelt. Jeg hadde lyst til å se hvordan dette fungerer teknisk sett, og ønsker samtidig å gjøre noe for miljøet. Hvis barna mine spør meg om 20 år hva jeg gjorde for miljøet, vil jeg ha noe konkret å vise til, sier Alf.

LAGER HALVE STRØMMENMontørene trengte en uke for å få alt på plass, deretter kunne elektrikerne overta. Når de var ferdige, var både hus- og garasjetak kledd med til sammen 34 panel på 1,7 kvadratmeter hver. Effekten per panel er på 275 watt når solstrålingen er på 1000 watt per kvadratmeter, og anlegget har en effekt på 9,3 kWh. En liten boks montert i et varmepumpehus på utsiden av Alfs enebolig, en såkalt «inverter»,

ALF LAGER STRØMMEN SELV

18 19


omdanner likestrømmen til vekselstrøm før den går gjennom strømskapet og enten inngår i familiens forbruk eller blir solgt. I likhet med et knippe andre private strømprodusenter i distriktet er Alf plusskunde hos Lyse og kan levere over-skuddsproduksjon på opptil 50 kilowattimer per døgn til distribusjonsnettet. – Vi har bergvarmepumpe, og har et ganske lavt forbruk på omtrent 14.000 kWh i året. Jeg tror og håper vi skal klare å produsere 60 prosent av denne strømmen selv, sier Alf. Han estimerer selvforsyningsgraden til å bli rundt 30 prosent på årsbasis. Det vil si at om lag 3500 kWh går til eget forbruk og at 4000 kWh blir solgt til Lyse.

er så tilgjengelig per i dag. For eksempel er det fore løpig for dyrt å kjøpe inn batterier som lar familien mellomlagre overskuddet av strøm. Og det er fremdeles en vei å gå før komponentene snakker sammen på en måte som virkelig viser igjen på strømregningen. – Jeg har grublet mye på problemstillingene knyttet til når på døgnet det er mest hensikts-messig å bruke strømmen. Når man har solcelle-anlegg lønner det seg å bruke strøm om dagen, og ikke om kvelden eller natten. For økonomiens del gjelder det derfor å vaske mest mulig klær på dagtid. Selv om strømmålerne og annet utstyr blir smartere, tror jeg vaskemaskinen må få leve sitt eget liv og vil jobbe uavhengig av strømpriser i de aller fleste hjem, sier Alf.

PANELER I SØR OG ØSTIngeniøren har i en årrekke vært flittig bruker av en avansert værstasjon han har montert på huset. I kombinasjon med estimater fra sol strålings-databaser (PVGIS) har han derfor fått klare indikasjoner på hvor mange soltimer han kunne forvente seg på eiendommen sin på Solås på Ålgård. Som et eksperiment valgte han å plassere paneler både på det sørvendte hustaket og på det østvendte garasjetaket. – Ved å ha paneler på begge blir produksjonen litt jevnere. Garasjetaket dominerer produksjonen fra 07.00 til 10.00, og deretter er det hustaket som produserer mest fra 10-16. Ved skyfri himmel på sommertid har jeg målt solinnstråling på over 1300 watt per kvadratmeter, og maksimal produksjon så

GÅR I NULL - TIL SLUTTVeien å gå for å få anlegget godkjent var lang og tidvis krøkkete. Familien fikk innvilget tilskudd fra Enova til solcelleprosjektet. Det kom godt med når sluttregningen på i overkant av 130.000 kroner skulle betales. Selv om prisen er av et kaliber som kan heve et øyenbryn eller to, er ikke Alf i tvil om at dette var vel investerte kroner. – Over en periode på 20-25 år vil vi kanskje gå i null, men miljøhensyn var langt viktigere enn økonomi for oss. Forhåpentligvis vil solcel-leteknologi på sikt bli såpass god og billig at det blir like vanlig for norske husholdninger som å ha varmepumpe, sier Alf.

langt på ett døgn er 65 kWh, sier Alf. Som en del av leveransen i fjor sommer fikk han også installert litt ekstrautstyr som leser av strømdataene hvert sekund. Informasjonen sendes fra strømskapet til Alfs egen server i kjelleren, og kan leses av via et nettsted han har satt opp selv. Dermed kan han sitte i sofaen og følge med på både produksjon og forbruk «live». – Jeg er nok såpass interessert i vær, vind og statistikk at jeg kanskje kunne endt opp som meteorolog, smiler Alf.

SAVNER FLERE FUNKSJONERI løpet av månedene som er gått, har ingeniøren gjort seg flere tanker om hva han som forbru-ker kunne tenkt seg av funksjonalitet som ikke

«Miljøhensyn var langt viktigere enn økonomi for oss.»

ALF HØGEMARK

LES MER OM SOLCELLER:

På www.solkart.no kan du sjekke mulig produksjon på ditt eget hustak.

Ifølge Alf gir det en god indikasjon, men estimert økonomisk gevinst må

tas med en klype salt.•

På www.sunnyportal.com kan du finne anlegget til Alf og en rekke

andre nordmenn, og se hvor mye de produserer.

FAKTA

1. Alf kan følge med på både strømforbruk og –produksjon «live». - Det er spennende for en som jobber med systemutvikling i Altibox å heve blikket og både lære om strømproduksjon og om teknologiutviklingen som påvirker andre deler av Lyse-konsernet, sier Alf.2. Ingeniøren innrømmer han er over snittet interessert i teknologi og statistikk. Grafer og tabeller er topp lesestoff. – Hvis jeg hadde prioritert lønnsomheten i prosjektet høyest, burde jeg bygget anlegget halvparten så stort og dermed halvert kostnaden, sier Alf.3. Alf har et standard strømskap med automatisk strømmåler og tilleggsutstyr som lar ham måle produksjon og forbruk. 4. I kjelleren har Alf satt opp egen server der han lagrer data fra værstasjon og fra solcelleanlegget. 5. Alf har paneler på både det sørvendte hustaket og på det østvendte garasjetaket. På denne måten får han jevnere produksjon i løpet av en dag. 6. Inverteren står i et varmepumpeskap på utsiden av eneboligen. Denne omdanner likestrømmen til vekselstrøm før den går gjennom strømskapet.

1

2

3

4 6

5

20 21


Han har laget streetart på små og store vegger, på båter og på hus i mer enn 40 land, på kryss og tvers i verden. Nå har det altså kommet et nytt spor etter ham, og det i vår egen gang, i linken til nybygget på

Mariero. – Jeg hadde aldri hørt om Lyse før og måtte gjøre en god del research før jeg kunne begynne å planlegge motiv, forteller Mariusz, som til daglig bor og jobber i Gdansk i Polen. Hans industrielle tilnærming til det han lager, var bakgrunnen for at Nuart anbefalte akkurat ham til å dekorere veggen vår på Mariero. – Etterhvert som jeg gjorde meg kjent med dere, våknet også interessen for alt dere er involvert i. Lyse er et utrolig spennende selskap og for meg lå utfordringen i å finne noe som kunne gjenspeile driften til Lyse på en annerledes og tiltalende måte, forteller han.

Mariusz legger stor vekt på at kunsten skal ha effekt på dem som ser den, noe som betyr at det endelige resultatet må være mer enn et fint bilde.

ET MINI ØKOSYSTEMPå Lyse-veggen ser du nå en seksten meter lang vegg, delvis ute og inne, med et maritimt miljø der femten, seksten fisker visualiseres i et «Lyse-tema». De store fiskene har Mariusz blitt inspirert til å lage etter å ha sett på en oversikt over fisker i norske farvann, derfor ser noen uskyldige ut og noen mer fryktinngytende. Wifi-fisk, batteri-fisk, energifisk og det

Mariusz kaller ”killer-fish” svømmer rundt på veggen, i et miljø der turbinene jobber og sol-cellepanelet samler sol. Ser man nøye etter vil man trolig også oppdage nye elementer som har med Lyse å gjøre på en eller annen måte.

VOKSTE OPP BLANT KOMMUNISMEMariusz underviser i kunst på universitetet i Gdansk. Han er spesielt opptatt av interaksjon og lærer også studentene hvordan de skal utøve dette i praksis. I Gdansk har byen etablert en rekke flater der studentene får utøve sin kunst, som en del av sin utdannelse. Kunstneren har vært opptatt

av form og farge hele sitt liv, og vanskelige kom-munistiske forhold i oppveksten var med og bidro til at han begynte å studere kunst. Først politisk og deretter grafisk, og på den måten fikk han formidlet sin aggresjon blant annet mot politiske beslutninger. Fiskene på Lyse-veggen har derimot ingen annen politisk agenda enn å glede alle som ser på. Hvilken fisk blir din favoritt?

Omtrent en gang i måneden låser kunstneren Mariusz Waras atelieret sitt i Gdansk og tar noen dager fri fra jobben som foreleser på universitetet. Så tar han sprayboksene med seg og drar på oppdrag til en nymalt vegg. Denne gang i Norge, på Mariero, hos Lyse.

TEKST KRISTIN STØLE KALGRAFFFOTO PREBEN HAUGSTAD

GRAFFITIFISK

«Lyse er et utrolig spennende selskap og for meg lå utfordringen i å finne noe som kunne gjenspeile driften til Lyse på en annerledes og tiltalende måte.»

M-CITY

22 23


og at Dalane er i ferd med å etablere som et nasjonalt ledende vindkraft-cluster,

• Når en elbil kan flyttes 3 til 5 ganger mer energieffektivt og tre ganger mer kostnadseffektivt enn en fossilbil, er det grunn til å sperre opp øynene for det raske skiftet som nå skjer i regionen vår. Over-gangen til et mer «elektrisk» samfunn vil gi høyere etterspørsel etter fornybar energi og her er Lyse godt posisjonert.

Med fortsatt visjonært eierskap og handlekraftig lederskap ligger veien åpen for videre vekst i og rundt Lyse. Framtiden er kort og godt lys, og igjen: Jeg gleder meg som en unge til Nordic Edge 2016!

allerede til oktober! Når Lyse innenfor stadig nye områder viser at det er landets sann-synligvis mest innovative og veldrevne energiselskap, så skyldes dette en kombinasjon av dyktige, engasjerte ledere og ansatte, godt hjulpet av framsynte og langsiktig tenkende jær-kommuner som eiere. Denne, i norsk sammenheng, nesten unike symbiosen mellom visjonært eierskap og handlekraftig ledelse har ført til at Lyse i dag har større omsetning på andre områder enn «tradisjonell» vannkraftproduksjon. Fiberteknologi, tele, naturgass og fjernvarme har blitt stadig mer dominerende. Dette er innovasjon i praksis! Det viktigste prosjektet vi i Næ-ringsforeningen nå er involvert i, heter Nye muligheter. Dette gjennomfører vi sammen med tunge aktører som Innovasjon Norge, Validé og Sparebank 1 SR-Bank. Målet med Nye muligheter er

kort sagt å identifisere nye forretningsmuligheter og koble sammen aktører på vekstområder som fornybar energi, IKT, velferdsteknologi og mat. Det ligger rimelig klart i dagen at dette er områder der Lyse har mye å bidra med, og derfor er jeg glad for at selskapet deltar aktivt i prosjektet. I et land og en verdensdel der behovet for å øke fornybarandelen av energiforbruket er akutt, bør forretningsmulighetene for et selskap som Lyse være store. Mulighetene er mange, og her er bare noen eksempler:

• Statnett har gitt konsesjoner til to nye utenlandskabler. Disse kablene for utveksling med våre europeiske naboland Tyskland og England vil alene representere en kapasitetsøkning på elutvekslingen med våre naboland på nærmere 50 prosent. Englandskabelen skal gå fra Kvildal i Suldal, mens tysklandskabelen skal strekkes fra Tonstad. Sørvestlandets unike kombinasjon av nærhet til offshorefeltene, vann-magasiner og stabil vind har gitt oss tilnavnet The cable corner.

• Til tross for at vi har mye vannkraft (130 TWh) bruker vi her hjemme totalt 175 TWh med fossil energi hvert år. Dette skal gradvis fases ut og erstattes med fornybar energi frem mot realiseringen av lavutslippssamfunnet. I et slikt perspektiv er det oppløftende at det nå ligger til rette for flere, nye vindkraftutbygginger. Det er spesielt gledelig at mange av de forestående utbyggingene kommer i Rogaland,

Lyse er en motor for verdiskaping i regionen! Det finnes eksempler i bøtter og spann for å dokumentere en slik påstand, og vi kan starte med den stadig smartere Stavanger-regionen og

Nordic Edge. I en region som nå opplever et massivt omstillingspress i møtet med sterkt reduserte oljepriser, står Lyse fram som en av våre viktigste trekkvogner for nyskaping og omstilling. Gjennom flere år med offensiv, til tider dristig, satsing på fiber-basert infrastruktur og smartteknologi, har selskapet vært en hoved-bidragsyter til at Stavanger-regionen har forutsetningene til å bli en smartby i verdenstoppen. Den «smarte» infrastrukturen vår var avgjørende for at Stavanger oppnådde statusen som partner i EUs Triangulum-prosjekt sammen med andre smarte byer som Manchester og Eindhoven. Denne statusen gir Stavanger-regionen rollen som laboratorium når ny smart-byteknologi skal utvikles de neste årene. Dette vil utvilsomt skape nye innovative bedrifter og framtidsrettede arbeidsplasser i årene som kommer! Stavanger-regionens status som en europeisk smartby var også grunnlaget for etableringen av Nordic Edge, en ledende internasjonal konferanse om smartteknologi. Nordic Edge fikk en fantastisk debut i Stavanger Forum i fjor høst. Arbeidet er godt i gang med «versjon to» som går av stabelen 6. og 7. oktober og målet i år er 5.000 deltakere. Næringsforeningen er stolt av å være en av partnerne Nordic Edge, og jeg gleder meg

«I et land og en verdensdel

der behovet for å øke forny-

barandelen av energiforbruket

er akutt, bør forretnings-mulighetene

for et selskap som Lyse være

store.»

Harald MInge

«Når Lyse innenfor stadig

nye områder viser at det er landets sann-synligvis mest

innovative og veldrevne

energi selskap, så skyldes dette en kombinasjon

av dyktige, engasjerte ledere og

ansatte, godt hjulpet av fram-

synte og lang-siktig tenkende jær-kommuner

som eiere. »

Harald Minge

KOMMENTAR

Harald Minge, administrerende direktør i Næringsforeningen

Lyse er på lag med framtiden

24 25


Fredag kvart på tre møtes i gjennomsnitt tre til fire løpeglade ansatte ved resepsjonen på Mariero. En lett joggetur til Sørmarka og tilbake avsluttes klokken 1530 med fem til ti drag opp trappen i A-blokken.

– Trappeløp er både god og skånsom trening, og fredag er en god dag med mindre en skal på helgetur. Vi tar helg med god samvittighet, forteller initiativtaker Magnus Landstad. – Også trener vi sammen selv om noen løper raskere enn andre. Vi møter hverandre i trappa uansett, og det sosiale med å trene sammen er viktig. Bare det å gå litt raskt i trappen gir minst like bra treningsutbytte

som en lengre løpetur i flatt terreng, legger han til. Det er fritt fram for ansatte fra andre selskaper å hive seg med, og Magnus ønsker å videreutvikle trappeløping i Lyse. – Som Lyse-ansatte planlegger vi naturligvis treningssamling i Flørlitrappene. På sikt er målet å finne de høyeste trappene i verden, og det går rykter om trappeløp både i New York og Dubai. Kanskje burde Berg-Hansen lagt til et ekstra søkefilter om antall etasjer når en bestiller hotell, så vi kan tilrettelegge for god trening på jobbreise, sier Magnus og ler.

Tar trappen til helg

Tur med lav terskel

Det startet med et uformelt trap-peløp i høghuset på Bryne. Nå

samles de hver fredag for å løpe i trappene på Mariero.


Hver dag går en gjeng med arbeidssted Jørpeland litt over to kilometer på omtrent 20 minutter i lunsjpausen. Uansett vær.

– Når vi er så heldige å ha så flott natur like utenfor kontoret så må vi bruke den, sier gruppe-leder Bente Bjordal i Lyse Dialog. Hun tok initiativ til en mer aktiv lunsjpause i februar, og nå har tiltaket kommet for å bli. – Vi har tursko og treningstøy liggende på jobb. Avhengig av hvor fort vi går, går det også an å ta en rask dusj på jobb etterpå, forteller kunde-veileder Wouter Weerstra. De er 15 kolleger som jobber sammen på Jørpeland, og hver tur er fem til åtte med på avhengig av arbeidsmengde. – Vi har ikke kantine her, så folk har med

matpakke. Og det går helt fint å spise den på de ti minuttene som er igjen av lunsjpausen, skyter Bente inn. Når Lyse Sider er med på tur er det strålende solskinn og varmt. Men turen gås nesten uansett vær. – Vi holder oss inne i de verste regnskyllene, men ellers kan ikke regn og vind stoppe oss, sier Wouter, og legger til at en premie hjelper på motivasjonen. – Vi krysser oss av på en liste hver dag vi har gått tur, og så vanker det en premie for beste innsats på slutten av måneden.

GLAD GJENG PÅ TUR: Bak fra venstre: Bente Bjordal, Irene Veland, Mette Foss Lea, Helga HjertnesForan: Wouter Weerstra og Elisabeth Hiorth.

TRAPPELØP: Tre sporty kolleger på vei opp trappen en fredags ettermiddag. Fra venstre Magnus Landstad, Janne Gunn Helle og Stein Stornes Nordal.

26 27


Konkurrerer seg til god form

Tren sammen eller tren hver for dere. Mot hverandre. En gjeng i Lyse Dialog bruker konkurranseinstinktet for alt det er verdt.

TEKST ESPEN SCIEAGER • FOTO PRIVAT

Nøye gjennomtenkte poengregler for å sykle og jogge til jobb. Utslitte bein på slutten av måneden. Kniving om å ende på toppen av listen. Egen nettside med resultater og grafer. – I slutten av april løp jeg 34 kilometer på 36 timer. Bare for å komme foran Eivind på listen, sier Njål Kollbotn og ler. Sammen med Krister Helgevold og Eivind Harveland startet han konkurransen «Fit as f***» i mars.

Du får fem dørstokkpoeng for sette deg på sykkelen eller ta på joggeskoene. To poeng per kilometer for jogging og ett for sykling. Et krav er at intensitetsnivået må være så høyt at en dusj er nødvendig. – Jeg har kortest vei til jobb, og mener jeg får for lite betalt med bare to poeng for løping. Så i neste styremøte skal reglene revurderes, sier Eivind.

– Vi sykler og løper mer enn før. Og ikke minst bruker vi bilen mindre enn før. Ferdig trent før middag og miljøvennlig i tillegg, skyter Krister Helgevold inn. Nå har flere sluttet seg til konkurransen, og Karina Hinna, Henrik Støilehommen, Lene Nordahl og Fredrik Vaaland Eriksen (sistnevnte fra Altibox) har alle begynt å registrere poeng nå i mai.

«Ferdig trent før middag og miljøvennlig i tillegg.»

KRISTER HELGEVOLD

Eivind Harveland

Fredrik Vaaland Eriksen

Karina Hinna

Lene Nordahl

Krister Helgevold

Njål Kollbotn

Henrik Støilehommen

Annonse Lyse sider.indd 1 09.03.16 14.12

28

SOFASURFER VERDEN RUNDT

Når Petter Røisland ikke besøker de mest utilgjengelige reisemålene kloden har å by på, lar han gjerne vilt fremmede

mennesker fra hele verden sove på sofaen sin.

TEKST LARS RASDAL • FOTO PRIVAT

LÅNER BORT SOFAENSiden da har han vært utallige dager på reisefot, og har gjenbrukt impuls-modellen nesten like mange ganger. Mest fordi han innser at han ikke evner å planlegge, og som oftest ender opp med å bestille reisen i aller siste liten. Et nyere fenomen som dukket opp på slutten av nittitallet har gjort det langt lettere for Petter å utsette planleggingen. Mens vi andre gjerne tilbringer nettene på et passe komfortabelt hotell som ofte må bookes noen uker eller dager i forveien, sverger Petter til overnatting hos ukjente privatpersoner – såkalt «couchsurfing». Prinsippet er enkelt: Lån bort sofaen din og få gratis overnatting tilbake. Petter lar altså andre sofasurfere i det verdensom-spennende nettverket disponere soverom, sofa, bad og kjøkken i sin 79 kvadrat meter store leilighet i Stavanger. Til gjengjeld kan han på kort varsel benytte seg av gjentjenester hos sofasurfere i de fleste av landene han besøker. – I snitt har jeg fem overnattingsdøgn hjemme hos meg selv hver uke fra april til september. Det er en fantastisk måte å bli kjent med spennende mennesker og å vise dem alt Stavanger har å by på. Det gir meg god energi.

ET VELL AV OPPLEVELSERI løpet av sine 30 år har altså Petter reist og opplevd mer enn de fleste. Historiene hans er nødvendigvis litt annerledes enn de man hører av naboen når hun har vært på charterferie på Mallorca. Som da Petter sofasurfet langt inne i regnskogen i Amazonas i jungelhytta til en av generalene i Brasils jungelmilitær. Eller da han dro mutters alene til det lukkede regimet Nord-Korea for å feire nyttår, og ble fotfulgt av en oppasser fra myndighetene døgnet rundt under hele oppholdet. Eller da han fikk haik med en bil i nærheten av et

Mens enkelte av oss foretrekker å bruke ferien på fjellet, i en europeisk storby eller på en solfylt strand, har Petter Røisland sin helt egen oppfatning av hva den ultimate ferie er. Teamlederen

for tv og media i Altibox oppsøker heller land som Iran, Irak, Burundi, Kongo, Bangladesh og Nord-Korea. Han drar gjerne helt alene – og aller helst vil han planlegge så lite som mulig. – Jeg liker spenningen ved å komme til en helt ny plass og ikke vite hva som møter meg. Da må jeg ut av komfort-bobla og leve i nuet. Da kan jeg bedre ta inn alle inntrykkene. I stedet for å ha lest mye om hva andre har opplevd og anbefaler, vil jeg heller leve lykkelig uvitende om hva jeg går glipp av, sier Petter.

TILBAKE TIL KAOSET La oss spole noen år tilbake, nærmere bestemt til 1997. Allerede som 11-åring var Petter med foreldrene på backpacking til India, Thailand, Malaysia og Indonesia. Det plantet spiren til en reiselyst som ikke ville stoppe å vokse. Da Petter satt og drømte seg bort under en forelesning på universitetet 12 år etter, fikk han det for seg at han skulle dra tilbake til India. Fire dager senere landet han i gigantbyen Dehli. Helt alene. – Jeg følte dragningen tilbake til India, som er det mest interessante landet jeg har vært i. Det oppleves som det totale kaos å være der, og det er en rekke normer og uskrevne regler for hvordan man skal oppføre seg. Det er ikke uvanlig å mislike landet de første dagene, men det er viktig å være litt tålmodig. Etter 4-5 dager går det over og du kan begynne å nyte opplevelsene, forteller den sindige TV-ingeniøren.

«Jeg har en filosofi om at 99,9 prosent av folkene du møter er utrolig greie. Når du er i kontakt med dem, er det 99,9 prosent sjanse for at de setter deg i kontakt med andre mennesker som er like greie.»

PETTER RØISLAND

Petter bruker rubbel og bit av feriedager til reising. Høsten 2014 besøkte Petter og venninna Henriette en landsby utenfor Rustak i Oman under feiringen av høytiden ID. Lokalbefolkningen inviterte dem med på et festmåltid bestående av kjøtt som var stekt i jordgrop over flere dager.

31


MISFORSTÅTT FAVORITTLAND Det er lettere å nevne hvilke land Petter ikke har vært i, enn å fortelle om hvor han har vært. Samtlige verdensdeler er besøkt, men Antarktis har han fore-løpig til gode. Av alle stedene er det et land som peker seg ut som en soleklar favoritt. – Iran er det mest misforståtte og absolutt vakreste landet jeg vet, og derfor reiste jeg dit to ganger i fjor. Det er ofte slik at jo mer uvanlige landene er for turister, jo hyggeligere er menneskene. Slik er Iran. Mange nordmenn tror at det er vi som er «de normale», og at alle de andre er «unormale». Men det er faktisk helt omvendt. Hver gang jeg er ute og reiser blir jeg minnet på det. Og på hvor fantastisk heldige vi er som bor i Norge.

IS-kontrollert område i Irak, og medpassasjeren var en tungt bevæpnet soldat fra hæren. Sjåføren kjørte soldaten helt til frontlinjen før han kjørte Petter til avtalt by. – Akkurat det var en litt ekkel opplevelse, men jeg liker litt adrenalin. Det er mulig jeg er litt dum og naiv, men jeg bekymrer meg ikke for farer. Skjer det noe med meg, så «var det min tur». – Så du blir aldri redd? – Jeg har en filosofi om at 99,9 prosent av folkene du møter er utrolig greie. Når du er i kontakt med dem, er det 99,9 prosent sjanse for at de setter deg i kontakt med andre mennesker som er like greie. Jeg er uansett villig til å ta sjansen på å møte mennesker som ikke vil meg vel.

PETTERS REISETIPS:

Legg igjen redselen hjemme. De fleste du møter deg på turen vil deg vel.

•Les deg opp på skikk og bruk.

•Lån en sofa! Registrer deg i

nettsamfunn som Couchsurfing.com. Du kan velge om du vil være vertskap,

gjest, eller begge deler. •

Delta på «eventer» i regi av Stavangers sofasurfere for å få

informasjon og referanser som kan hjelpe deg i gang.

TIPS

Kundene forventer og forlanger tilgjengelighet i sosiale medier. Oppgaver flyttes fra web til sosiale medier. Derfor må vi holde oss faglig oppdater på hva Facebook og andre techgiganter gjør.

TEKST MARITA OMDAL • FOTO KRISTIN STØLE KALGRAFF

På kundenes premisser

Sosiale medier sover aldri, ei heller våre kundebehandlere. Vi må være tilgjengelige for kundene våre døgnet rundt, og i de

kanalene kundene foretrekker å kontakte oss gjennom. 24 timer i døgnet sitter en gruppe i Lyse Dialog og håndterer alle de innkommende henvendelsene på Facebook, Messenger og Twitter. Lyse fikk over 40 000 henvendelser på kundeservice på Facebook og Twitter i 2015, flest mellom klokka 20 og 23. Humor er et viktig element i svarene kundebehandlerne gir, og det har fått omtale i både regionale og nasjonale medier den siste tiden. For å opprettholde den høye faglige standarden skal 24/7-gruppen og Kommunikasjon & Marked ha fagdag om kunde-kommunikasjon og tone of voice.

VIKTIG Å EKSPERIMENTERE Testing av nye funksjoner er også viktig for å henge med i utviklingen. Formater som Facebook Notes, Live-sending og 360 graders video er testet i 2016. – Endringene skjer hele tiden. Vi måler, overvåker og rapporterer all trafikk i sosiale medier, og det er viktige faktorer for å opprett-holde den faglige standarden. Aller viktigst er den proaktive og kontinuerlige dialogen med kunder, sier Øystein Aase, ansvarlig for digitale flater i konsernet.

I mai var Kjell Arild Nielsen, senior digital manager i Altibox i Praha sosiale medier- konferanse. Selv om han har vært med på å vinne mange priser for kundeservicearbeidet i

Lyse/Altibox, er det alltid noe å forbedre. KLM tilbyr spennende løsninger som vi kan strekke oss etter. – Innovasjon i praksis er å flytte kundeprosesser som i dag er på web over på sosiale medier der kunden faktisk er. Med KLM kan du betale, bestille, få påminnelser, sjekke inn og hente b oardingpass via direkte-melding på Facebook. Dette er en løsning som tar det beste fra menneskeners og teknologiens verdener.

TRENDENE SOM KOMMERKLMs løsning gir et raskt, riktig og personlig svar, og er en «one-stop-shop». I tiden som kommer vil vi se tydeligere endringer på de sosiale plattformene. Ifølge Øystein Aase vil trendene vise et skifte fra egne apper og webtjenester til de store tech-gigantenes kundegrensesnitt. Det blir kanskje det ekspertene kaller «beyond Apps» - en tid hvor vi ikke lenger forholder oss til enkeltap-per, men til integrerte systemer for tjenestene vi ønsker å benytte oss av. – Chatroboter er på vei, og kan etter hvert utføre mange enkle oppgaver innen kunde-kommunikasjon, for eksempel be kunden om å ta en omstart dersom det trådløse nettet ikke virker. Dette kommer. Vi må bare forberede oss og følge utviklingen tett slik at vi vet hvordan vi skal forholde oss til det, sier Aase.

INNOVASJON I PRAKSIS: Kjell Arild Nielsen kunne sjekke inn på flighten til Stavanger fra Praha på direktemelding på Facebook.

1

2

3

4 5

7

6

1. Feststemte ungdommer under feiringen av ID i Oman. 2. Petter spilte cricket med gutter i slummen under besøket til Daka i Bangladesh påsken 2015. 3. Petter og venninna Henriette er kledt opp i forbindelse med feiringen av ID i Oman i 2014. 4. Petter feiret nyttårsaften 2014/2015 i Pyong Yang i Nord-Korea. 5. En tankbilsjåfør Petter haiket med i Kirkuk i Irak i 2015 inviterte ham med på middag med familien. 6. Besøk til den kurdiske delen av Iran i september 2015. 7. Petter feirer bursdagen sin sammen med en familie han sofasurfet hos i Esfaham i Iran og venninna Henriette.

32 33


DEN SMARTE REGIONENLyses satsning på Smartly – og før det fiber – var en sentral begrunnelse for hvorfor denne regionen fikk EU- prosjektet Triangulum. Og Triangulum var den direkte foranledningen til etableringen av konferansen og selskapet Nordic Edge Expo – som nå har samlet sponsorer og utvilklere innen smarte hjem og tingenes internett, fra hele verden. Vi er såvidt i gang med å se konturene av hva slags industrier som vil kunne vokse fram i dette landskapet. At mange må satse modig for å finne de rette løsningene, er åpenbart. Modig er et fyndord. Risiko er et fy-ord. Dessvere går de hånd i hånd.

da vi startet Altibox, var det ikke en kundedrevet utrulling. Å installere nye målere til alle husstander er en lov-pålagt oppgave, og den skal gjøres til absolutt alle, innen en gitt dato. Det mest kostnadsoptimale fra et installa-sjons-ståsted er å installere område for område i et jevnt og raskt tempo. Det er forståelig at organisasjonen, når den står overfor en rivende teknologisk utvikling, stramme leveransetider og mye nytt som skal tas fram, blir teknologiorientert. Men om det er forståelig, så er det likevel ikke veien å gå videre. Det blir ikke inntekter av piloter og uttestinger. Smarte byer og smarte hjem er ikke bare ETT konsept, men summen av en rekke teknologiske løsninger som gjør hjemmet – eller byen – tryggere, enklere eller mer miljøvennlig. Det er veldig lett å komme på – og demonstrere – morsomme anvendelser. Det vanskelige er å finne løsninger som MANGE kunder vil ta i bruk – og betale for.

IS BIG REALLY MORE BEAUTIFUL?Så – var det feil å tenke at vi kunne forsyne alle hjem i regionen med tekno-logi for energi-effektivisering, smarthus og velferdsteknologi? Burde vi ventet på at Google og Apple rullet ut sine løsninger til hele verden? Fortune Magazine skrev like etter påske en artikkel om Googles smarte hjem-satsing, Nest. Overskriften var nesten like catchy som «Ikke så smart likevel». Artikkelen heter «The mess at Nest Echoes the mess in the smart home»

og omtalte utfordringene med umodent marked, produkt/teknolo-gifokusert organisasjon, sent kundeopptak, uferdige standarder og en rekke andre utfordringer. Apples «Home Kit» ble nevnt i samme artikkel med bisetningen «Yet to this day, the iPhone maker is still working with only a few products and hasn’t become anything near what consumers and the industry had desired». Uten sammenlikning for øvrig – det er mange elementer i analysen til Fortune som høres ukomfortabelt kjente ut.

NOW WHAT?For Smartlys del er det alt for tidlig å konkludere på om det var «så smart likevel», eller ikke. At tingenes internett, de smarte hjemmene og de smarte byene bare er i sin spede start, er det liten uenighet om. For oss handler det nå om å finne rett posisjon i verdikjeden. Det som er sikkert – er at vi har brukt mer penger enn planlagt. Det har allerede avstedkommet en del endringer: Forretningsplanen er revidert og det blir endringer i Smartlys fokus. Fail fast – sier de i Silicon Valley. På godt norsk betyr det – stikk fingeren i jorda. Det er det vi gjør nå. Vi justerer kursen. På noen områder satser vi MER – på energinære tjenester som solstrøm, lading, — og mindre på noen andre. Smarthus og våre partnere som leverer «Smartly Enabled» produkter og løsninger – har vi klokketro på – men vi fokuserer på noen utvalgte deler – nå. Og ikke minst: Mer fokus på kunde-opplevelse, forretningsmodell og partnere.

I Stavanger Aftenblad var det nylig en helside om Lysekonsernets satsning på tingenes internett – smarte hjem. «Ikke så smart likevel?» lyder overskriften. Og det er ikke et urimelig spørsmål.

Start-ups med negative resultater i hundremillionersklassen må forvente det spørsmålet. Noe ikke minst vi i Lyse kjenner godt til – selv om det begynner å bli en del år siden vi startet fiberutbygging og Altibox, husker mange av oss svært godt årene med negative regn-skapstall og kritiske spørsmål fra både presse og analytikere. Vårt valg om å bygge fiberbredbånd i 2002, plasserte oss 7-8 år før analytikerne begynte å få klokketro på fiber. Det avstedkom både skepsis og spørs-mål. Ikke mange trodde da, at konsernet vårt i 2015 skulle ha like høye inntekter fra bredbånd som fra energi. Oppstarten av Smartly og oppstarten av Altibox har noen likhetstrekk – og en del vesentlige forskjeller. Likhetene først: Ny teknologi, umodent marked – og en ukuelig Lyse-optimisme. Vilje til å investere for framtiden. Vilje til å ta risiko – for å kunne skape noe. For fibersatsningen sitter vi nå med fasiten – resultatene har kommet. Hyggelige resultater, fornøyde kunder, 1500 nye arbeidsplasser – har fibervirksomheten vår gitt. Leading edge, har mange kalt satsingen. Smartly har så langt vært mer bleeding enn leading. Det er en hårfin balanse melom «Tidlig» og «For tidlig». Hva har vi lært så langt? Den viktigste erfaringen er nok – at vi skal være enda mye tettere på kunde og marked. Da vi startet opp Altibox i 2002 var vi tett på kundene helt fra dag en. Vi var simpelt-hen NØDT til å finne et tilbud som minst 60% av kundene i HVERT område vi gikk inn i, ville ha. Hvis ikke ville det bli alt for dyrt å grave fiber inn til området. Derved fikk vi allerede fra starten en kultur som var ekstremt kundeorientert.

HVA KOM FØRST – TEKNOLOGIEN ELLER TEKNOLOGIBRUKEREN?Med Smartly var utgangspunktet nye målere. Den lovfestede installasjonen av nye målere til alle hjem, var en unik anledning til å sette inn en ny teknisk grunn-infrastruktur. En smart hjerne i hjemmet, som kunne oppgraderes fra å bare kommunisere målerdata – til å styre tilknyttede duppeditter i heimen – tingenes internett, som det heter. Den smarte hjernen kunne styre det smarte hjemmet, nye energiløsninger, og velferdsteknologi. Men – i motsetning til

Ikke så smart likevel?

«At tingenes internett, de smarte

hjemmene og de smarte byene

bare er i sin spede start, er det liten

uenighet om.»

Toril Nag

«Vårt valg om å bygge fiber-

bredbånd i 2002, plasserte oss

7-8 år før analy-tikerne begynte

å få klokketro på fiber. Det avstedkom

både skepsis og spørsmål.»

Toril Nag

KOMMENTAR

Toril Nag er konserndirektør og har ansvar for forretningsområdet tele i Lysekonsernet.

34 35


FAGMANN PÅ VANN

Faglig nybrottsarbeid i Lyse Produksjon gir resultater. Vegard Olsen er den første som har tatt læretid og fagbrev energioperatør i Lyse.

TEKST FOTO MARITA OMDAL • FOTO KRISTOFFER RYDE

– Akkurat nå holder jeg og arbeidslaget på med revisjon av aggregat. Da jobber vi ut i fra arbeidsordre vi har fått og utbytting av deler som er planlagt til revisjonen. Det er viktig å fylle ut alle sjekkpunkter som står i ordren, sier Vegard. – Hva liker du aller best å gjøre? – Demontering av komponenter, for eksempel kjølevannspumpe eller lager. Da lærer jeg utrolig mye om oppbygning og virkemåte, og det er en av de kjekkeste tingene jeg gjør, sier Vegard.

BØRSTE STØV AV GAMMEL KUNNSKAPÅ få inn en ung lærling tilfører også noe til den etablerte garde, og det er ikke bare at snittalderen synker. Vegard har stilt mange spørsmål under-veis, og det har blitt satt pris på av de som har jobbet med faget i mange år. – Det er positivt for miljøet å få inn «friskt blod». Vegard har vært veldig spørrende rundt faget, noe som har ført til at jeg, og sikkert flere andre, har måttet børste støv av gammel kunn-skap. Det har nok hendt at enkelte har måttet revurdere måten å gjøre ting på etter et nysgjerrig spørsmål fra Vegard om «hvorfor gjør du slik?» Det hever kompetansen hos alle, og gir stor gevinst for Lyse Produksjon, sier John Marius Ousdal.

STERKT SAMHOLDI et arbeidslag må alle være med på alt, og ikke minst trø til hvis noen andre trenger det. Et sterkt samhold oppstår når alle jobber sammen. – Vi er få mann i arbeidslaget her inne i Lysebotn og her må alle være med på alt. Hvis jeg og en kollega jobber med noe, og får beskjed om at et aggregat har stoppet, må vi bare legge fra oss det vi holder på med med en gang og bli med og få start på aggregatet igjen, sier Vegard Olsen.

Med fagprøven vel overstått, kan Vegard Olsen (20) fra Nedre Vats kalle seg energioperatør. To år i Lysebotn og

kraftverkene der har gitt ham god erfaring med vannkraft og vedlikehold, og Vegard har bare godord å si om læreplassen og yrket han har valgt. – Læretiden min har vært kjekk og lærerik, og det må jeg takk mine dyktige kollegaer for. Det aller kjekkeste med min jobb er at den er så utrolig varierende. Du vet aldri hvordan arbeidsdagen din kommer til å være. Jeg har vært med på mye forskjellig, alt fra septiktank til fin elektronikk, forteller Vegard.

REKRUTTERINGLyse Produksjon tok for et par år siden et bevisst valg om å ta inn lærlinger for å bidra til rekruttering og overføring av kompetanse innen drift og vedlikehold av kraftverk. Senioringeniør John Marius Ousdal har vært faglig leder for utdanningen i Lyse Produksjon. Han har bare godord å si om lærlingen og det faglige nybrotts-arbeidet som lærebedrift. – Lysebotn ligger jo litt vanskelig til, og det krever noe av en for å kunne jobbe der. Vegard har tatt dette på strak arm. Fordeler vi har kunnet tilby med læretid innen kraftverk, er allsidigheten, sier Ousdal, og ramser opp vannvei, mekanikk, hydraulikk og elektronikk som områder Lyse tilbyr lærlingene i Lysebotn.

TEORI I KRISTIANSAND Det praktiske er vel ivaretatt i Lysebotn. Teori-undervisningen har EUSØR i Kristiansand bistått med i samarbeid med erfarne fagpersoner fra Agder Energi Vannkraft. Selve fagprøven bestod i å planlegge, gjennomføre og evaluere årsrevisjon på ett av seks aggregat i Lysebotn kraftverk. Vegard jobber til daglig med drift og vedlikehold av aggre-gat, og må i tillegg til å være faglig oppdatert også være nøye og punktlig i gjennomføringen.

SPILLE PÅ LAG: Vegard Olsen trives godt som energioperatør, og liker å være i et arbeidslag hvor alle hjelper hverandre.

«Læretiden min har vært kjekk og lærerik, og det må jeg takke mine dyktige kollegaer for.»

VEGARD OLSEN

36 37


Møteplass for nye ideer Lyse er i ferd med å etablere Idèbingen som den nye

møteplassen for teknologi og utvikling i regionen. Det har allerede skapt en arbeidsplass.

TEKST MARITA OMDAL • ILLUSTRASJON ANDREA MARIE STANGELAND FOTO KRISTIN STØLE KALGRAFF

Kristin Ytredal fikk praksis-plass i Lyse på den første Idèbingen. Nå jobber hun med fremtidens ladeinfrastruktur i innovasjonsavdelingen.

skape relasjoner hvor slutt resultatet kan bli nye arbeidsplasser, sier Hausken.

ØKT KUNNSKAPDagfinn Wåge, leder av FoU og innovasjon i Lyse, trekker frem kunnskap som et nøkkelord for å beskrive erfaringene så langt med Idèbingen. – Det beste vi opplever fra Lyse som bedrift er at vi øker vår kunnskap om svært kompetente personer og bedrifter som vi kan samarbeide med enten kommersielt eller i tidlige FoU- og innovasjonsprosjekter. Vi øker også egen kompetanse ved at vi har innlegg fra mange ulike bransjer. Og det beste av alt – på Idèbingen møter Lyse gode kandidater som er på jobbjakt. Det kan du lese mer om i saken om Kristin. Hun gikk fra arbeidssøker til jobb i Lyse etter å ha vært på Idèbingen! Neste Idèbingen er onsdag 1. juni.

NYE BRUKSOMRÅDERLyse har teknologi som kanskje kan ha andre bruksområder enn vi er klar over i dag. Da må vi bli kjent med hvordan andre bransjer tenker og opererer. Derfor gikk turen fra virtuelle opp levelser inni et par briller til maksimal utnyttelse av merder med oppdrettsfisk. Ola Hausken, Operation Manager i Akva Group, var invitert for å snakke om muligheter i akvanæringen. Han er glad for at Lyse benytter posisjonen i regionen til å dra i gang et initiativ som kan bidra til nye ideer og samarbeids- former. – Idèbingen som konsept er veldig bra. I regionen er vi kanskje fortsatt i «sjokk» over nedbemanninger i olje- og gassbransjen. Jeg tror alle kjenner noen som er berørt av dette. Det er mye god kompetanse i regionen og vi har naturgitte forhold for havbruk og andre næringer hvor jeg tror det finnes rom for verdiskapning. Å samle disse ressursene vil kunne bidra til å

– Kristin tok kontakt, og da muligheten for å gi praksisplass var tilstede, valgte Lyse å gi henne sjansen. Nå jobber Kristin hos oss i Innovasjons-avdelingen, sier Wåge. Kristin fikk arbeidspraksis, en avtale mellom Nav og bedrifter der Nav betaler tiltakspenger i praksisperioden. Nå jobber hun med elbillading og fremtidens ladeinfrastruktur. Hun kan ikke få skrytt nok av Idèbingen og Lyse. – Jeg får brukt både den kreative og den teoretiske kunnskapen jeg har, og i tillegg er det lærerikt og et godt sosialt miljø. Det er takket være Idèbingen at jeg i dag jobber for Lyse, og fikk det jeg anser som drømmejobben, sier Kristin Ytredal. Neste Idèbingen er onsdag 1. juni.

En robot kommer kjørende over gulvet og manøvrerer seg mellom folk – alt styrt av en svartkledd mann med briller og kul

sveis. Gunnar Crawford skal snart på scenen i Preikestolen sammen med Dagfinn Wåge for å snakke om teknologiens «hot» or «not», og virtual reality-teknologien. – Nå har jeg vært på U2-konsert inni VR- brillene, sa en svært fornøyd Torbjørn Bøe, leder for Siemens Stavanger, etter å ha begitt seg inn i det aller nyeste innen teknologiens verden. Den aller første Idèbingen gikk av stabelen 24. februar med blant annet designere, ingeniører, teknologer, utviklere og studenter på plass. Hvordan oppstod ideen? I flere år har Eirik Gundegjerde, konsendirektør smart utility og forretningsutvikling, sett hvor viktig uformelle møteplasser og nettverksmøter er for utvikling og innovasjon. Særlig i Silicon Valley, teknologiens høyborg i USA. Han tenkte at en slik møteplass trenger vi i vår region også.

Som nyutdannet sivilingeniør fra NTNU i februar 2015, slet Kristin Ytredal med å få jobb i et presset arbeidsmarked. Hun fant ut

at det eneste som nyttet, var å møte folk og være «på». Nysgjerrigheten tok henne til Stavanger Øst, og det kreative miljøet der. På den måten fant hun også Lyse. – Jeg søkte aktivt etter spennende bedrifter som var fremtidsrettet og nyskapende, og det gjorde at jeg fikk øynene opp for Lyse og deres satsning på innovasjon. Jeg tenkte at det måtte være topp å jobbe der, sier Kristin Ytredal. Idèbingen dukket på Facebook, og Kristin var ikke i tvil om at det var en mulighet hun måtte gripe. Dagfinn Wåge, fagleder i FoU og innovasjon, for-teller om møtet som skulle forandre alt for Kristin.

Rekruttering i praksis

38 39


SISTE NYTT FRA LYSE FINNER DU ALLTID PÅ WWW.LYSEKONSERN.NOSISTE NYTT FRA LYSE FINNER DU ALLTID PÅ WWW.LYSEKONSERN.NO

Hastighetsmålinger fra april viser at Altibox er den internett-leverandøren i Norge som leverer den beste og raskeste tjenesten for Netflix-kundene for 11. måned på rad. Netflix er en av verdens største strømmetjenester for TV-innhold. Hver måned publiserer underholdningsgiganten månedsoversikter over hvilke norske internettleverandører som leverer den beste tjenesten for kundene. I april troner Altibox øverst før Get (2), NTE (3), Telenor (4) og NextGenTel (5). Målingene er basert på gjennom-snittsverdier av fart, og Altibox har ligget på topp 31 ganger de 37 siste månedene. – Betydelige mengder av vår trafikk går fra våre lokale Netflix-servere. Ved å plassere dem nærmere kundene gir det en merkbart bedre opplevelse, sier Thomas Skjelbred, teknologidirektør i Altibox.

– Årets turnering ble som de siste årene en rekordartet affære. Det ble delt ut premier til ca 4.050 spillere. Hele 607 lag fra 53 av Rogalands klubber deltok. Fra Tau og Jørpeland i nord til Sokndal i sør. Tror at du Marianne fikk et lite innblikk i hvor stort dette er blitt etter hvert! Viking kom og gjorde seg meget populære for de ungene som var på anlegget akkurat da.

I flere år har Lyse bidratt til kampglede for barn mellom 6 og 10 år på det grønne graset på Frøyland. Miniturneringen samlet i år over 4000 spillere og etter at det hele var over kun en strålende fornøyd arrangør i Frøyland IL, Svein Åge Skjæveland, selveste «Mr. Grønt Gras» ta innover seg at nok en turnering var tilbakelagt.

Grønt gras

All naturgass i Lyses gassnett kommer fra Nordsjøen via Kårstø. I høst skal Kårstø-anlegget stanses for vedlikehold. I denne perio-den skal Lyse Neo og Skangas sørge for at kunder tilknyttet Lyses gassnett får den nødvendige tilførselen av gass.

– Lyse har et særskilt ansvar for infrastruktur i denne regionen. Vi har Norges største landbaserte gassnett med mange kunder som er avhengige av en stabil leveranse. Derfor tar vi grep for å sikre gassleveransen under vedlikeholdsstansen på Kårstø, sier Rune Jelsa, infrastrukturansvarlig i Lyse Neo. Et nytt anlegg like utenfor Skangas’ LNG-fabrikk i Risavika skal stå klart til prøvedrift allerede ved utgangen av mai. Omtrent hundre meter med uisolerte rør skal frakte LNG fra Skangas’ anlegg til det nybygde anlegget der LNG gjøres om til gass.

Sørger for gassen

Sindre, Gunnar og Pål fra Lyse og IoT-arkitekt Aleksandr fra Smartly, samt Antorweep som jobber for UiS, fikk Innovasjonsprisen i konkurransen under Stavanger Hacketon Week. Oppdraget var å utvikle et tilbud som gjør hverdagen enklere for i innbyggerne i Stavanger, basert på Stavanger Kommunes åpne data.

– Konferansen er en viktig møteplass for oss som jobber med beredskap og for a sikre forsyningen av strøm til kunder, sier Torbjørn Johnsen i Lyse Elnett.

Hvordan kan en stemmestyrt og webb-basert app gjøre det mulig å finne den mest miljøvennlige reisemåten for innbyggerne i Stavanger? Svaret hadde disse karene fra innovasjonsavdelingen i Lyse.

”Our goal is to provide the inhabitants with a decision support tool for travels that will enable them to lower their CO₂footprint and at the same time get the choice of the most effective travel route and means of transportation available.”- heter det i presentasjonen av prosjektet. Gunnar Crawford beskriver den slik; - Vi etablerte en heftig backend hvor vi tok alle datasett fra Stavanger Kommune + flere andre, knadde de (la på maskinlæring etc.) og presenterte sluttresultatet i et rutekonsept vi kalte «Green route». Vi lagde app og koblet til Amazon Echo for stemmestyring. I appen vi laget er det mulig å spørre med egen stemme; «Hva er den grønneste veien til jobb i dag», og systemet ville så krysskoble alle data, beregne og se opp mot personens egne preferanser (f.eks. om en er villig til å sykle i regn), og så ville Echo svare «I dag anbefaler jeg at du tar bussen. Du vil da spare x-antall kg CO2» osv. I tillegg kunne man spørre om gene-riske ting som «hvor mange lekeplasser finnes innen 10 minutters gange» e.l.

Konkurrerte om grønn transport

Stor deltakelse på nasjonal konferanse

Netflix er raskest med Altibox

STAVANGER HACKATON:

Stavanger Hackathon er et arrangement hvor utviklere og

designere møtes i en uformell setting og konkurrerer mot hverandre. I mot-setning til tidligere, hvor Hackathon ble avhold ila. en helg, ble det denne

gang gjennomført fra mandag til lørdag, slik at de med dagjobb

kunne bruke kvelden til utvikling og gjennomføring. Ifølge juryen var det generelt høyt nivå på årets konkur-

ranse, og minst en av løsningene som ble utviklet på årets arrangement er

allerede tilgjengelig for publikum.

FAKTA

På konferansen holder DSB, Hoved-redningssentralen og Universitetet i Stavanger innlegg, i tillegg til representanter fra NVE og Lyse Elnett. Etter innspill fra bransjen blir det en egen sesjon om reparasjonsberedskap som inkluderer transportberedskap, beredskapslager og transformatorberedskap. Bransjen har også ønsket mer om IKT-sikkerhet. Universitetet i Stavanger vil derfor holde innlegg om sik-kerhet i driftskontrollsystem, og Netsecurity vil gi en realitetsorientering om hacking. NVE vil skissere hvordan det vil bli arbeidet med IKT-sikkerhet fra myndighetshold i tiden framover. Egersund kommune, som vant Samfunnssikkerhetsprisen 2015, vil fortelle om hvordan de møtte ekstremværet Synne høsten 2015. Nytt av året er at NVE stiller med en pool av sine fageksperter som er tilgjengelige og svarer på spørsmål i pausene.

Over 200 personer innen energibransjen kommer til Sola og den årlige beredskaps-konferansen til Norges vassdrags- og energi-direktorat, NVE. Deltakelsen er nær opp til tidligere rekord. Lyse er medarrangør på årets konferanse.

Hvilke sikkerhetsmessige utfordringer og mu-ligheter møter energibransjen i årene framover? Dette er et av hovedtemaene på årets nasjonale beredskapskonferanse som arrangeres på Sola. Konferansen går av stabelen 25. og 26. mai med en forkonferanse tirsdag ettermiddag om bruk av digitale media i beredskapssituasjoner. – Konferansen er en viktig møteplass for oss som jobber med beredskap og for å sikre forsyningen av strøm til kunder. På konferansen får vi nyttig kunnskap om det som er nytt i bransjen og høre erfaringer fra andre selskap og organisasjoner. Vi håper at mange synes programmet er spennende og vil komme til konferansen på Sola, sier administrerende direktør Torbjørn Johnsen i Lyse Elnett.

40 41


En fremmed og høyreist mann har kommet til barnehagen. Han har rigget seg til i allrommet hos Gosen Barnehage og idet 5-åringene har satt seg,

begynner forestillingen. Om Hjortefot og Kristiansen, og om det å ikke være redd.

TEKST OG FOTO KRISTIN STØLE KALGRAFF

Teaterspirer som inspirerer

Take away-forestillingen «Hjortefot og Kristiansen» er en del av Lyses sponsorprogram innen kultur. Under fanen «teaterspirer» samarbeider Rogaland Teater og Lyse om å gi alle barnehager i eierkommunene en

mulighet for å søke om å få en gratis forestilling til sin barnehage.

INDIANERTRIKSSkuespiller og regissør Roar Kjølv Jensen, alias «Kristiansen» er redd, redd for bøllen Bernt som klyper ham i rompa når han går av bussen og som mobber ham foran de andre. Men etter hvert får «Kristiansen» noen gode indianerråd som hjelper ham med å få tro på seg selv, og et glimrende indianerknep som gjør at ingen tør og bølle med ham mer. I ansiktet til fem-åringene i Gosen barnehage står det tydelig, at dette kommer de til å huske, lenge. Og triksene kommer godt med når de skal på skolen til høsten. Denne våren er det seks barnehager som har fått teaterforestilling av Lyse. Etter denne forestillingen besluttet vi at vi i løpet av sommeren skal ha indianer-kultur som tema. Da skal vi ta opp dette med å være redd, våge mer, og bruke indianerknepet som Hjortefot viste oss. Det har vi filmet så vi kan bruke det i sommer. Tusen takk for at dere kom til oss og at vi var så heldige. Vi setter veldig stor pris på det, sier Siri Minde, virksomhetsleder i Gosen Barnehage.

Dette var veldig kjekt. Fantastisk innlevelse av skuespiller. Han gav alt. En veldig spennende historie, fengende for hele aldersgruppen. Veldig sjelden at barna sitter så rolig og lytter. Tiden fløy. Tusen takk! Dette var virkelig kjempebra! - Håholen Barnehage -

Ungene ble veldig engasjerte. Dette var en skikkelig fin opplevelse, med et viktig tema og masse humor og latter. Flott at ungene fikk kjenne på følelser, og at det er lov å være redd. De lærte hvordan man kan gå fra å føle seg liten til å føle seg stor og sterk. Tusen takk! - Vannassen Barnehage -

Dette blir en opplevelse barna kommer til å bære med seg videre, og som barnehagen kan bruke aktivt i sin pedagogikk. Du fenget barna fra første stund. Til og med to som ikke kunne norsk lot seg rive med. Innholdet var lærerikt og godt tilpasset alders-gruppen. Fantastisk bra om mot og sårbarhet. Vel verd å se for både barn og voksne. Alle skulle hatt en Hjortefot med seg i ulike situasjoner. - Gosen barnehage

NYTTIG INFO: Barna i Gosen barnehage satt som tente lys under forestillingen «Hjortefot og Kristiansen». En spennende, og litt nifs forestilling om det å ikke være redd.

EKTE INDIANER: Roar Kjølv Jensen, alias Hjortefot, iført en imponerende fjærpryd.

KA

SK

JER

?

Få innblikk i et nytt tema! En ny spalte hvor en kollega spør en annen om hva som skjer på jobb om dagen. Først ut er forretningsanalytiker Thalia Tuyet Trones som spør konsept- og forretningsutvikler Marie Folstad i Lyse Neo.

Thalia Tuyet Trones

Marie Folstad

42 43


SISTE NYTT FRA LYSE FINNER DU ALLTID PÅ WWW.LYSEKONSERN.NO

– Nordicedge.news er et ledd i arbeidet med å befeste posisjonen til både Stavanger-regionen og Nordic Edge. Det snakkes stadig mer om smarte byer og hjem, både i mediene og rundt kjøkkenbordet, og en slik nettside kan hjelpe med å forklare og presentere området, sier Herbjørn Tjeltveit, som er daglig leder i Nordic Edge.

Nordic Edge lanserte nettside med nordiske smartby-nyheter

Fisker, blader i høstfarger og snøkrystaller er noen av mønstrene som nå lyser opp Torget i Stavanger etter at mørket har senket seg. Belysningen av Torget, bygninger rundt og statuen av Kielland er designet av Halvor Næss og montert av Lyse på oppdrag for Stavanger kommune. – Det er satt ulike filtre i lyskasterne langs Torget som gjør det mulig å ha ulik lyssetting til ulike tider og anledninger. Vi kan endre mønster og farger med fjernstyring, forteller prosjektleder Sigurd Carlsen i Lyse Elnett. Det er første gang Lyse tar i bruk denne type teknologi som er brukt her. Det er også satt lys under steinbenkene og under tidevannsbrønnen. I tillegg er det satt lys på to trær ved Domkirken. 29. april var anleggsarbeidene på Torget over for denne gang. Til høsten blir resten av lyssettingen montert. Det gjelder blant annet lys i vannrennene på Torget og lys i trappene. – Torget er verd et besøk nå, gjerne etter at det er blitt mørkt om kveldene, sier prosjektleder for møbleringsprosjektet på Torget, Ingjerd Bratterud i Park og vei på kommunen sine nettsider. Kommunen har også fått lyd av vann og klokker i tidevannsbrønnen. Lysfix har hjulpet Lyse Elnett med montering av belysningen.

Lyse og sikkerhetsgiganten Verisure signerte 19. mai en omfat-tende samarbeidsavtale. Avtalen inkluderer at Verisure overtar Lyses alarmkunder i Rogaland. – Med dette styrker vi vår satsing på smarte hjem betydelig, sier konserndirektør Toril Nag. – Alarm med vekterutrykning er en konkurranseutsatt virksomhet med små marginer der en får store fordeler med store volumer. Framfor å bygge opp virksomheten NorAlarm til en nasjonal virk-somhet, har vi valgt å slå virksomheten sammen med den aktøren vi vurderer å ha løsninger som passer godt inn i våre smarthus-leveran-ser, understreker Toril Nag. – Verisure har 25 års erfaring som alarmleverandør i Norge, og hadde bransjens mest fornøyde kunder tre år på rad. Når vi skal over-late sikkerheten til våre kunders hjem i andre hender, sørger vi for å velge de beste på markedet, legger hun til. Pris, fysisk utstyr i hjemmet og tjenester som direkte tilkobling til brannvesenet og gratis vekterutrykning forblir uendret. Salgsavtalen fordrer en godkjenning fra Konkurransetilsynet.

FREMTIDENS MEKANIKERE ER FILOSOFER OG PSYKOLOGERSelvkjørende biler spås å øke sikkerheten i trafikken betraktelig. Likevel er det moralsk vrient, for selvkjørende biler må programmeres til å ta valg. Tenk deg en bil i høy fart, uten sjans til å stoppe, da et eldre ektepar plutselig står midt i veien. Skal bilen kjøre av veien og inn i en fjellvegg, eller kjøre rett frem og berge sjå-føren – på bekostning av ekteparet?

VÅRENS GOOGLE-NYHETER I/O-konferansen er stedet hvor Google letter på sløret. Her er tre nyheter:

1. Google Home er en stemmestyrt høyttaler som skal gjøre hjemmet ditt smartere. Du kan for eksempel justere lyd og lys i huset, bestille en Über eller booke bord på en restaurant.

2. Google vil ta markedet som i dag styres av tjenester som iMessage og Skype. Allo byr på snertne funksjoner for chat, og Duo lar deg drøse over video. 3. Daydream er Googles nye navn på sin virtual reality-satsning og blir nå en naturlig del av operativsystemet Android. I tillegg jobbes det med nye VR-briller og programvare.

Den 30. april stilte åtte lag med over 60 ansatte på Siddisløpet. Til sammen ble det løpt mer enn 64 kilometer rundt Store Stokkavatn. Heia Lyse!

25. mai var «Styrets melding til eierne 2016» ferdig trykket og klar for distribusjon til Lyses eiere og andre interessenter. Styrets melding til eierne kommer ut hvert fjerde år, og inneholder det meste en trenger å vite om konsernets virksomhet. Med så mye ulik aktivitet som pågår i hele Lyse-konsernet, er denne publikasjonen en god kilde til å få oversikt. Du finner den i magasinhyllene både på Mariero og på Tronsholen.

Tvers over fjorden: Ny sjøkabel på 145 kV blir lagt mellom Buøy og Tasta i Stavanger kommune. Sjøkabelen skal etter planen komme i drift i løpet av juni måned og blir driftet på 50 kV.

Lyskunst på Torget

Samarbeid mellom Lyse og Verisure

Siddisstafetten

Styrets meldingtil eierne2016

LYS

E A

S

PB

F O R N Y B A R

100 % fornybar strøm – rett hjem til degVi samler opp vannet i Lysebotn og lager 100 % fornybar strøm.

Den får du gjennom vår anbefalte strømavtale Lyse Innkjøpspris.

Markedets rimeligste avtale over tid, og med fornybar-garanti

inkludert i prisen.

lyse.no

SISTE NYTT FRA LYSE FINNER DU ALLTID PÅ WWW.LYSEKONSERN.NO

T E K N O T I N G

44 45


Retur:Lyse ASPostboks 81244069 Stavanger

Retur:Lyse Energi ASPostboks 81244069 Stavanger

A

hender fremdeles at det oppstår noen utfor-dringer. Det blir en del skruing både i garasjen og på verksted. – Du er ikke fristet til å kjøpe en bil som ikke er så… humørsyk? – Jo, men uforutsigbarheten gir en ekstra «kvess» når man er på tur. Samtidig føler jeg at bilen er veldig snill. Den stopper når det passer meg. For eksempel kjørte vi for noen år siden en lengre tur rundt i Danmark med hester i tilhengeren. Vi kom hjem igjen sent på natten, og da vi startet bilen neste dag røk girkassen. Denne bilen lar meg ikke i stikken – jeg føler vi forstår hverandre. – Hvorfor lyser det så mange lamper i dashboardet nå? – Det du ser her er en trippel alarm-kombinasjonsfeil som blir kalt «Tres Amigos». Land Rover-entusiaster har nemlig tradisjon for å gi de kjente feilene kjælenavn. – Det sies at du har en hest som har smakt på bilen?

– Etter en arbeidsøkt i skogen i fjor så jeg at Lucky virket veldig interessert i bilen. Da jeg kom nærmere hørte jeg den umiskjennelige lyden av aluminiumschassis som skrapes dypt opp. Om det var smaken av salt eller om hun var ute på «hekkan» vet jeg ikke. Men hun sto altså og gnagde på panseret og lagde en rekke lange tannmerker. Litt kjedelig når slikt skjer, men det er tross alt en bil vi ikke ønsker å være så redde for.

Det er ikke bare prosjektdirektør Tore Kristoffersen i Lyse Fiberinvest som synes Land Roveren sin er til å spise opp. I fjor tok hesten Lucky en prøvesmak av panseret.

Plass til syv, trekkraft på 3,5 tonn, full lav-girserie, permanent firehjulstrekk, hydrauliske fjærer og overnattingsplass på taket. Tore følte bilen hadde alt da han kom over sin Land Rover Discovery II for fire år siden. – Jeg ønsket en allsidig bruksbil som kunne jobbe tungt på gården, fungere i terreng og som var god å kjøre på landeveien. Egentlig skulle kona bruke denne som trekkbil for hestevogn, men det endte opp med at jeg måtte overta. – Hva skjedde? – Vel, denne serien er kjent for å ha en del feil. Etter hvert fikk jeg mange telefoner fra en fortvilt kone som opplevde at Land Roveren ikke spilte helt på lag. Hun kjøpte en annen bil, og jeg overtok denne. Etter at jeg fikk byttet ut alle hydrauliske rør bedret det seg litt, men det

Høyt og lavt med firehjulstrekker

MIT TKJØRE-

TØY

Modell: Land Rover Discovery IIÅrstall: 2002

Slagvolum: 2,5 TD5Effekt: 145 hestekrefter

Tørrvekt: 1700 kiloFørerklasse: B

TEKNISKEDATA

TEKST OG FOTO: LARS RASDAL

Lyse sider nr 2 2016

Documents

Transcript of Lyse sider nr 2 2016