Lyse sider nr 1 2016

MOT NYE HØYDER I LYSEBOTN | LYSE-FOLK PÅ FLYTTEFOT | ØLMEISTEREN I NEO

INT

ER

NM

AG

AS

IN F

OR

LY

SE

|

NR

. 1

20

16

Fiber for SørenAltibox Danmarks standhaftige fiberutbygging har båret frukter

En ny Tippeliga-sesong er i gang. Det er den 22. sesongen på rad hvor Lyse er Vikings hovedsponsor.

Viking-spillerne har mer enn bare hår på brystet. Siden 1994 har Lyses logo hatt hedersplass på drakten. Som hovedsponsor for de mørkeblå har logoen til Lyse fulgt drakten gjennom både oppturer og nedturer. Den har slikket gjørme i sklitaklinger, blitt dratt over hodet i elleville målfeiringer og fulgt både store og små draktkledde supportere på vei til Jåttåvågen. Vi var med da Viking vant cupen i 2001, da vi slo Chelsea i 2002, da Viking Stadion ble åpnet og da Brann ble banket i 2006. Vi er ikke nøkkelspillere slik Bernhard Lund, Olav Nilsen, Gunnar Aase, Magnus Svensson eller Erik Nevland var, men vi er alltid med, på drakten og i kulissene. Nå er vi klare for en ny sesong. Vi antar at Viking har trent en anelse mer enn oss, men vi er like fullt klare til å bidra på vår måte. 30 kamper skal spilles, og først ut er Vålerenga på Ullevål. Vi gleder oss til fotballfest Lyse ønsker hele Viking lykke til med sesongen. Vi er klare for flere #storeøyeblikk. Heia fotball, og heia Viking!

Ny sesong – nye muligheter

STOLT HOVEDSPONSOR

INNHOLD Lyse på sosiale medier

6BUSSDISKUSJONEN RULLER VIDERELyse og Rogaland Fylkeskommunearrangerte seminar om buss og bussveier for å samle fagfolk rundt en viktig debatt.

18FRA INNKJØP TIL TEKNOLOGI Kristian helland er ny direktør i Smartly. Han tiltrer arbeidet med øyne for detaljer og effektive metoder.

20SNART FLYTTEKLAR En ny kontorblokk er straks klar til innflytting.

3OLAR BILEN STÅ OG TAR TOGETKollektivavtale som fungerer for Lyse-ansatte.

42HALVVEIS I STORT TUNNELPROSJEKT Tunnelen som går fra Stavanger til strandalandet medfører 22 nye nettstasjoner og hele 30 kilometer med kabler.

49DIALOG PÅ NORGESTURNÉVibecke Utengen vil være tettest mulig på kunden, og skal i løpet av de neste månedene besøke så mange Altibox-venner hun kan.

FIBERKAMP I FLATLANDETUtfordringene står i kø, men det stopper ikke våre danske kolleger fra å erobre stadig flere fiberkunder.

FEM ÅR MELLOM HELVETE OG HIMMELAnne Cathrine Fagerland i Lyse Dialog har fått endret livet sitt totalt etter å ha vært langt nede. Nå smiler livet.

FRA BYGGING TIL BRYGGINGBenjamin Knupper i Lyse Neo har sansen for ekte vare.

ÅRETS ALTIBOXERMalin Pedersen i Lyse Fiber stakk av med den gjeveste prisen. få fart på folk i de tusenvis av norske hjem.

LYSEBOTN 2Prosjektet går inn i en ny fase som stiller strenge krav til arbeiderne.

34

448

24

15

Design: Ivar Oftedal Design Etc.Trykk: Centrum trykkeriOpplag: 2500

Forsidebilde: Søren Harding, Altibox Danmark Foto: Lars Rasdal

Redaksjonen: Kristin Støle Kalgraff (red.), Herbjørn Tjeltveit, Ingvild Ween, Espen Schiager, Marita Omdal, Vegard Terøy og Lars Rasdal

Redaksjonen avsluttet 10. mars 2016

LYSE PÅ FACEBOOK• 18 584 personer liker Lyse på Facebook• 204 000 personer så våre poster på Facebook i februar.

Gladnyhet om velferdsteknologi i praksis:

LYSE PÅ TWITTER• 2982 følgere• 18 000 personer så våre tweets i februar

LYSE PÅ LINKEDIN• 3406 følgere• Snaut 50 000 visninger i februar

LYSE PÅ INSTAGRAM• 1005 følgere

LYSE PÅ SNAPCHAT• 1602 følgere

4 5

LYSE SIDER NR. 1 • 2016

-L øsningen må være elektrisk, sa Steinar Madsen, styreleder i Kolumbus da han åpnet seminaret «Buss og Bussveien».

Rogaland Fylkeskommune og Lyse hadde invitert en rekke aktører til korte foredrag der målet med seminaret var å få opp fakta og status på hvilke buss-alternativ som i dag og de par neste årene er tilgjengelig for bussveien. På listen stod blant annet svenske Trivector, Ruter, ZERO og Robosoft, samt Elbusser, trolleybusser, busser på biogass, autonome busser og busser på hydrogen. Tilstede var både nasjonale og internasjonale aktører for å bidra til et bredest mulig bredt perspektiv.

VIKTIGST MED BRED NOK KUNNSKAPProgrammet var satt sammen for å si litt om hvor vi står i dag i Stavanger-regionen, hvor Bergen og Oslo står i dag og hvor de går fremover for sine bussløsninger, samt hvordan de elektriske løsnin-gene vil utvikle seg de nærmeste årene. – Det er viktig at beslutninger tas på basis av oppdatert kunnskap og ut fra nåværende økonomisk situasjon i regionen, samt ut fra opp-daterte politiske tilbakemeldinger sentralt, sa

Rogaland skal velge nye busser og alternativene for hva slags busser som finnes er mange. Kan det etableres et buss-system på Bussveien

med batteribusser? Eller finnes det andre bedre alternativer? Store spørsmål og godt grunnlag for videre diskusjon ble lagt på

seminar om buss og bussveien.

TEKST OG FOTO KRISTIN STØLE KALGRAFF

Buss-diskusjonen ruller videre

Arne Aamodt, rådgiver i Lyse og en av initiativ-takerne til seminaret. Seminaret førte til interessante diskusjoner og bød på gode foredrag. Gilbert Cagnaire er administrerende direktør i Robosoft, et firma som blant annet jobber med førerløse kjøretøyer. Han snakket om fremtidens teknologi innen offentlig transport i urbane miljøer og brakte opp temaet om autonome biler, et fram-tidsscenario som går et stykke utover trolleybusser og elektriske busser. – Jeg ser for meg en verden hvor du står opp om morgenen, tar frem smarttelefonen din og bestiller en reise fra A til B med en bil som kjører av seg selv. Dere tenker kanskje at dette er science fiction, men det er faktisk ikke slik. Det er her allerede og det vil komme, sier han. – Vi er fortsatt noe forvirret, men på et mye høyere nivå, avsluttet leder av samferdselsutvalget, Arne Bergsvåg (Sp), leder av Samferdselsutvalget i Rogaland Fylkeskommune. Hvilken bussløsning vi får er langt fra endelig, men de fleste kunne enes om at rett teknologi, pårett plass til rett tid er noe alle har et mål om å få til.

TYDELIG OM FREMTIDENS BUSSER: Steinar Madsen, styrelder i Kolumbus mener bestemt at fremtidens busser skal gå på gummihjul og drives av batteri.

6 7


Fiberkamp i flatlandet

Nedslagsområdet i Midt- og Vest-Jylland blir på folke-munne kalt «Den råtne banan». I løpet av knappe syv år har Altibox Danmarks standhaftige fiberutbygging

likevel båret frukter.

TEKST OG FOTO LARS RASDAL

bygging, og det er mange aktører om beinet. De fleste boliger har kabler fra fire-fem ulike fiber- og kabelleverandører strukket inn til veggen, og det er ofte både enkelt og raskt å bytte. Det gjør at kampen om tv- og bredbåndskundene er nådeløs. – Konkurransesituasjonen gjør at vi har langt lavere marginer enn i Norge, og at vi ikke kan bygge ut fiber i samme tempo. Partnerne må skaffe seg god nok økonomi til å kunne investere i fiber, samtidig som utbyggingen fremdeles er en «varm potet» politisk sett. Det er en av våre største utfordringer, sier Søren.

– Etter et år med tekniske tilpasninger gikk vi i gang med forhandlinger om nye rammevilkår for partnerne, og snudde på alle steiner for å bli mer konkurransedyktige. Samtidig måtte vi også begynne på nytt med å bygge tillit til fiber som et lønnsomt og konkurransedyktig produkt, forteller administrerende direktør Søren Harding.

HARD BREDBÅNDSKAMPMan skulle kanskje tro at fiberutbygging i et flat-strakt land som Danmark var en enkel sak, men bildet er langt mer komplisert enn som så. Landet har nemlig kommet langt innen bredbåndsut-

Altibox Danmarks fiberrøtter strekker seg tilbake til 2005. Da gikk seks kraft-selskaper sammen om en felles fiber- satsing under selskapet MidtVest

Bredbånd. Selskapet opprettet eget produkthus og satte full fart på utbyggingen. Salget av fiber gikk imidlertid tungt, og det ble mange «homes passed» for hver solgte kontrakt. Kraftselskapene fryktet de hadde overinvestert, og slo seg teknisk konkurs. I desember 2008 kjøpte Lyse opp kjerne-nettet og de 9000 kundene, og etablerte Altibox Danmark. Det markerte også starten på en omfat-tende snuoperasjon.

«Målet er å ha minst 40 000 kunder i 2020.»

SØREN HARDING

FULL OVERSIKT: Fra sitt kontor har administrerende direktør Søren Harding god oversikt over både bedriften og Skanderborg. – Søren har gjort en fantastisk jobb med å snu resultatene for Altibox Danmark, sier prosjekt-direktør i Lyses televirksomhet, Tore Kristoffersen.

9


verdsetter den korte distansen mellom tanke og handling. – Det er morsomt å komme på jobb. Man kan nesten få en følelse av å være medeier i selskapet, sier Sabrina.

HYTTEFIBER OG FIBERSAMARBEIDDanskene har måttet gjøre en rekke tilpasninger av den norske Altibox-modellen. Dansk lov forbyr dørsalg, og derfor må selskapet tenke på andre måter å kapre kunder på. Det metodiske spennet går fra annonsering på lokal-TV til møter der potensielle kunder får informasjon og en «hot dog» i neven. Hele 30 prosent av salget skjer via selskapets egne nettsider, der kundene kan fylle den digitale handlekurven med produkter på samme måte som i nettbutikker. Også på andre områder har Altibox Danmark måttet finne smarte løsninger for ikke å tape terreng. Samarbeid med andre fiberleveran-dører for å kunne tilby såkalt medarbeiderfiber til ansatte som får betalt bredbåndet av arbeids-giveren er et av konseptene. Et annet er tilbud om fiber til sommerhus. I enkelte ferieområder, som Gjellerodde ved Lemvig, kan eierne av fritids-boliger benytte seg av tilbudet om «sommerhus-fiber» som tar høyde for at bygningene står tomme om vinteren. – Eierne fant ut at de var nødt til å ha fiber for å få leid ut boligene i sommerhalvåret. Derfor laget vi et produkt som er tilpasset deres behov, forteller prosjektleder Søren Enevoldsen i Fiber Backbone.

TETT PÅ KUNDENAltibox Danmark teller i dag i underkant av 30 ansatte. Selskapets hovedkontor er lokalisert i den jyllandske byen Skanderborg, som ligger 15 kilometer sørvest for Århus. Nedslagsfeltet for fiberutbyggingen er Midt- og Vest-Jylland. Sistnevnte område blir på folkemunne kalt «Den råtne banan» fordi det preges av svakere økonomi og er tynnere befolket enn de mer sentrale strøk. Partnerne Jysk Energi, Fiber Backbone, MES, Thy-Mors Energi, Grindsted El- og Varmevæk og Ikast Værkerne tar seg av den fysiske ut byggingen i fruktfatet. Altibox Danmark tar seg av både produktutvikling, salg, lokal markedsføring, fakturering, kundeservice og feilretting. Det danske produkthuset jobber derfor temmelig tett på kunden. – Vi må jobbe knallhardt for å fortjene en plass i det danske markedet. Konkurransen gjør at vi må bruke mye tid på å følge opp og pleie hver enkelt kunde for at de ikke skal gå til konkurren-tene, sier Søren.

«SJOVT» PÅ JOBBMed en kundetilfredshet tett opp mot 80 prosent kan man si at arbeidet langt på vei lykkes. Også internt later det til at det gode humøret har slått rot. Ifølge leveransekoordinator Peter Hougaard preges Altibox Danmark av godt internt samarbeid og «sjovt» arbeidsmiljø. Bokholder Stephanie Koitzsch mener selskapets DNA er preget av et miljø der kollegene gir hverandre plass, mens kunde- og markedskonsulent Sabrina Gandrup

PLØYER NYE FIBERMARKERFiber Backbone drifter de tekniske fibertjenestene for Jysk Energi. I likhet med de fem andre danske partnerne er kraftselskapet stadig vekk på jakt etter mer effektive måter å rulle ut fiberen på. I samarbeid med den lokale entreprenøren Søren Knudsen har de for eksempel utviklet en «fiber-plog» som i en og samme operasjon graver en 50 centimeter dyp grøft, ruller ut ferdigblåst fiber og legger gresset fint på plass igjen. – Ved å bruke denne metoden kan vi rulle ut fiber over store avstander på en billigere måte.

Metoden er spesielt godt egnet «på landet» der avstandene er store og jorden er myk, forteller Søren Enevoldsen, og viser frem fiberkabler ikledd seks ulike farger. Det spesialtilpassede produktet vil gjøre det enklere å identifisere og rette feilen ved fiberbrudd.

HÅP FOR BANANENDen tøffe konkurransen til tross: I 2015 gikk Altibox Danmark med overskudd for første gang. Selskapet fikk 3700 nye kunder og hadde en omsetning på 100 millioner kroner. Selskapet

teller nå 24.500 kunder, og har en markedsandel på 43 prosent i nedslagsområdet. Den råtne banan er ikke så råtten lenger, mener danske økonomer, som ser konturer av bedring i økonomien på vestkysten av Jylland. Søren Harding ser uansett lyst på fremtiden. – Hvordan ser Altibox Danmark ut om fem år? – Målet er å ha minst 40 000 kunder i 2020, men vi ser alltid etter nye forretningsområder og nye partnere for å kunne fremskynde veksten, sier han.

1. Regnskapssjef Torben Larsen og drifts-tekniker Jakob Outzen starter dagen med litt «morgenmad» i selskapets kjøkken.2. Bokholder Stephanie Koitzsch setter pris på det faglige og sosiale miljøet på arbeids-plassen sin. 3. Jysk Energi har tatt i bruk fargede fiberkabler som forenkler feilretting ved fiberbrudd. 4. Teknisk sjef Lars Thorup Nielsen i engasjert samtale med leveranse-koordinatorene. 5. Kundeservicemedarbeider Stine Winther setter pris på at bedriften prioriterer kundeservice så høyt.

ALTIBOX DANMARK:

Heleid av Lyse Fiberinvest AS.•

Består av de seks partnere Jysk Energi, Fiber Backbone, MES,

Thy-Mors Energi, Grindsted El- og Varmevæk og Ikast Værkerne. Dette er

danske energileverandører som eier og bygger fibernettet.

•Startet i desember 2008 da Lyse

kjøpte MidtVest Bredbånd og deres 9.000 fiberkunder.

•Har over 24.500 kunder i Midt- og

Vest-Jylland.•

Har hovedkontor i Skanderborg. •

Har full fiberdekning i enkelte områder som Ikast og Grindsted.

FAKTA

KONSENTRERT: Leveransekoordinatorene Peter Hougaard og Rasmus Castro diskuterer wifi-problematikk.

1

2 3

4

5

10 11


41 partnereAltibox-familien består av 35 norske og 6 danske lokale og regionale selksaper som leverer fiber gjennom merke-varen Altibox. Partnerskapet har over 410 000 kunder, og graver nye fibergrøfter hver dag. Den høye etterspørselen etter fiber gjør at totalt 1500 årsverk er sysselsatt med utvikling, drift og fiberutbygging.

NORSKE PARTNERE• BKK• Bergen Fiber• Fusa Kraftlag• Modalen kraftlag• Altifiber• Hadeland og Ringerike Bredbånd• Haugaland Kraft • Etne Elektrisitetslag• Finnås Kraftlag• Fitjar Kraftlag• Skånevik Ølen Kraftlag• Suldal Elverk KF• Tysnes Breiband• HardangerNett• Hålogaland Kraft• Istad Fiber• Klepp Energi• Kragerø Bredbånd• DEAN (Drangedal E-verk Access Network)• Lier Fibernett • Lofotkraft Bredbånd• Lyse Fiber• Notodden Energi • Midt Telemark breiband• Hallingdal breiband• Telefiber• NTE Marked • Sandefjord Bredbånd • Signal Bredbånd• Tafjord Marked• Ørskog energi• Stranda energi• Nordvest nett• Vesterålskraft Bredbånd • Viken Fiber

DANSKE PARTNERE• Midtjyllands Elektricitetsforsynings Selskab • Grindsted El- og Varmeværk• Jysk Energi• Fiber BackBone• Thy-Mors Energi• Ikastværkerne

13


På festmiddagen under Altibox Forum sitter Malin, markedssjef i Lyse Fiber, og hører administrerende direktør Nils Arne Bakke i Altibox lese opp en nominasjon for den personen som i år har vunnet prisen

årets altiboxer. Etter en stund innser hun at det muligens kan være henne det snakkes om før hun vrir seg mot sin sjef Stian Røisland og får det bekreftet i smilet hans. – Hjertet mitt har aldri slått så fort som da. Jeg husker jeg måtte stoppe opp på vei til podiet for å virkelig forsikre meg om at det var mitt navn som ble lest opp, forteller en lattermild Malin.

SETTER KUNDEN FØRSTMalin Pedersen har jobbet i konsernet med salg, marked og kundeservice i ti år. Hennes engasjement for kunden handler om et produkt hun virkelig har tro på. – Vi har et fantastisk produkthus og partnerskap i Altibox, og vår nærhet til produkthuset som partner gjør at beslutningsveien blir relativt kort, sier hun. Og når en tror på produktet, blir det lettere å selge det til kunder. – Vi jobber utrettelig for å sette kunden først. Våre kundereise-programmer involverer sluttkunden, og for tiden er det bedriftskunden Lyse Fiber fokuserer på sammen med Altibox Bedrift. Det å levere kvalitet i alle ledd forutsetter kontinuerlig forbedring, og da må vi være lagspillere og modige nok til å gi beskjed når noe kan gjøres bedre, understreker Malin.

IVARETA EKSISTERENDE KUNDERFor å nå målene for videre kundevekst er det viktig for markedssjefen å ivareta de eksisterende kundene. – Et av mine ønsker er at vi passer på de kundene vi allerede har, og ikke bare ser framover, forklarer Malin. – Det samme gjelder litt når det gjelder planlegging og innføring av store teknologisystemer. Vi kan ikke vente på disse systemene uten å gjøre forbedringer underveis, for vi må jobbe for kunden i mellomtiden også, legger hun til. Malin har stått i spissen for å lage plakater av de fem prinsippene for gode kundeopplevelser som skal henge hos alle ansatte i Lyse Fiber. – Dette er noe som skal under huden på alle hver dag. Uten kunden er hverken Lyse Fiber eller Altibox noenting, sier Malin.

MALIN ER ÅRETS ALTIBOXER

Malin Pedersen i Lyse Fiber dedikerer hele sin jobb-hverdag til kundene. Og i bunnen ligger et produkt hun har klokketro på. Under årets Altibox Forum ble hun betalt for sitt brennende engasjement ved å bli kåret til årets altiboxer.

TEKST ESPEN SCHIAGER • FOTO FREDRIK RINGE

Samlet fiberfamilien i Stavanger

I februar var 450 medarbeidere fra 35 norske og 6 danske Altibox-part-nere samlet i Stavanger Forum. Det trettende Altibox Forum ble dermed det største så langt.

-F ra vår side handler det om å motivere, skape begeistring og tro på fremtiden. Slik skaper vi retning og handlekraft i partnerskapet, samtidig som vi styrker vår felles identitet, sier direktør Nils Arne Bakke i Altibox.

Hovedtemaet på årets samling handlet ikke om fiberkabler, men snarere om den digitale kommunika-sjonen som skjer helt uten tråder mellom hjemmets fire vegger.

FOTO STEPHAN WETAAS

14 15


tilbakemeldinger om at grøftekanten aldri har sett så pen ut før, så varmer det et fi-berhjerte. Det er sånn vi vil ha det. Det er viktig at vi følger opp alle faser i prosessen slik at totalopplevelsen for kundene våre blir bra. Fra Juni 2015 og frem til i dag har vi solgt inn 21 felt, totalt i overkant av 3000 kontrakter. Rundt 600 er levert per dags dato. Tempoet er høyt og forventes å fortsette sånn en god stund fremover. For de som trodde vi skulle ha en rekreasjons-periode rundt årsskiftet var det bare å tro om igjen Hvorfor har vi fått det til så bra som vi har gjort? Vi er nok ikke så ulike andre aktører i partnerskapet, men vi har vært ivrige. Vi har som nevnt ventet lenge på muligheten til å levere til privatmarkedet. Vi har i flere år hatt stor etterspørsel blant innbyggerne lokalt. Daglig har vi blitt kontaktet av ulike mennesker med ulike behov. Fellesnevneren har vært ønsket om mer kapasitet og høyere hastighet. Pågangsmot har vi hatt og vilje til å stå på det lille ekstra. Stillingstitler har så å si vært «potet» for hele gjengen. Og en potet kan som kjent brukes til det meste.Her forleden var jeg på skitur med fami-lien og traff tilfeldig på en gammel venn som jobber i Canal Digital. Han mente det bare var sunt for de med konkurranse, og sa med et lurt smil at det er vel plass til begge to? Ja vi får se da, svarte jeg med et like lurt smil og tuslet meg videre avgårde på søndagsturen. Av og til er det fint at noe går i et litt roligere tempo også.

Fiberbredbånd har vært et etterlengtet produkt i vårt område. Vi som jobber med dette har ventet lenge på startskuddet for at vi endelig kunne gå ut i privatmarkedet. Istad Fiber i regi av Istad

Nett har lang tradisjon i leveranse til bedriftsmarkedet. I Juni 2015 ble vi, Istad Fiber, etablert som eget selskap (deleid 50/50 av Istad AS og Lyse Invest AS). En liten tyvstart ble det, allerede 27. mai holdt vi vårt først informasjonsmøte i området for Skåla. Årsaken var at vår hovedkonkurrent var på god vei inn her og begynte å få fotfeste. «To be or not to be» ble mantra, her var det bare å samle troppene å komme seg raskest mulig ut i felt. Å vente noen dager var uaktuelt. Istad Fiber og Altibox ble tatt imot med stormende jubel. Salgstal-lene skjøt fart, og med salgsprosent på over 80 prosent i de tre første feltene måtte vi jo gi oss selv et klapp på skuldra. Konkurransesituasjonen vår har vært spesiell. Store aktører har stått i nærområdene våre. Noen har tråkket seg rett inn i felt bare dager før oss, mens andre har vi bokstavelig talt møtt i døra ute hos kundene. Høsten 2015 opplevde vi en fight på hvert et gatehjørne med store kampanjer fra konkurrenter, samt at vi satt med utallige ubesvarte henvendelser. Det gikk så langt at vi tilslutt så oss nødt til rykke ut med en noe spesiell annonse i lokalavisen. «Unnskyld» var overskriften, nettopp med tanke på alle henvendelsene men også med formål å oppnå oppmerksomhet. Det var viktig for oss å gå ut med informasjon om at ja vi kommer uten å samtidig røpe for mye ovenfor konkurrenter. Den første annonsen som var utformet som et brev til leseren ble fulgt opp med ny annonse en uke senere med headingen: «Den som venter på noe raskt venter ikke forgjeves». Man kan trygt si at veien har blitt til underveis. Vi har hatt store utfordringer og møter stadig nye problemstillinger som må løses, dette er også med på å gjøre oss bedre til å takle nye utfordringer. Kundeser-vicen vår har vi satt til Lyse Dialog, og med en god dialog oss imellom begynner dette å fungere veldig bra. Likevel vil det alltid være de som vil snakke med noen lokalt og disse må vi ta imot. En annen ting som er viktig for oss er at vi skal ikke bare selge, vi skal levere også. Vi skal ha kort byggetid. På Skåla satte vi spaden i jorda medio august, og medio oktober var de første kundene våre på nett. Når vi attpåtil får

Da Altibox kom til Molde og omegn

«Konkurran-sesituasjonen

vår har vært spesiell. Store

aktører har stått i nærom-

rådene våre. Noen har tråk-ket seg rett inn i felt bare dager

før oss, mens andre har vi

bokstavelig talt møtt i døra ute hos kundene. »

Navn Navnesen

KOMMENTAR

Kristin Hoem, leder Kundeservice Istad Fiber. Har fått ansvaret for å bygge opp kunde-

servicefunksjonen til Istad Fiber, men jobber også med oppfølging av salg både til bedrift

og privat, samt ansvar for markedsføring lokalt. Har bred erfaring fra salg og marked,

og har jobbet i Istad Fiber siden 2013.

OK, så er det ikke akkurat sånn ordtaket lyder. Men det kunne vært det; nå er nemlig endelig tiden inne for å begynne utbyggingen av lynraskt fibernett til privatkunder i Molde og omegn. Flere steder er vi allerede godt i gang, og vi utreder fortløpende de fleste boligområdene i regionen. Meld din interesse på www.istadfiber.no

Den som venter på

noe raskt, venter ikke

forgjeves.

16 17


huseier og utbygger for tid og penger. Det er nok noen år til dette er helt standard, men det kommer. Smartly er tidlig ute, og det skal vi utnytte, sier Kristian entusiastisk. ORDEN I SAKENEKristian er vant til å gå i dybden. Han engasjerer seg ofte i detaljene og liker å være involvert i store og små prosesser. Som fersk administrerende direktør må han derimot holde seg i skinnet og ta et skritt tilbake. – Jeg må prøve å holde et overordnet blikk. Det er ikke min jobb å blande meg i alt det tek-niske i selskapet. Det er det andre medarbeidere som kan mye bedre enn meg. – Så hvilken type leder kan de ansatte i Smartly forvente seg? – En som er over snittet glad i orden og struktur. For meg er struktur et viktig verktøy for å mestre en kaotisk hverdag. Sånn sett er det neppe tilfeldig at jeg har jobbet mye med logistikkfaget. I tillegg er jeg begeistret for engasjement – og det er det mye av i Smartly!

-Smartly består av utrolig flinke folk. Selskapet har noen utfordringer, men det er ingenting som ikke kan løses.

Vi vet at det tar tid. Lyse har vært gjennom det før; fiber og gass tok også tid å etablere. Det krever tålmodighet, men jeg er sikker på at vi kommer til å lykkes, slår den ferske sjefen fast.

FRAMTIDENS HJEM ER SMARTForuten å bli kjent med sine nye kolleger, bruker Kristian tid på planlegging. Anvendelse av smart teknologi er en voksende industri, og Smartly jobber hardt med å etablere seg i markedet. Akkurat den prosessen vet 37-åringen mye om, etter flere år med produktutvikling og industriali-sering i Laerdal Medical og IKM. – Smartly har noen unike fortrinn. Markeds-posisjonen med Lyse og Altibox i ryggen er ett av dem. Vi må utnytte synergiene som ligger der, samtidig som vi knytter til oss gode samarbeids-partnere og bygger opp et solid Smartly-univers, sier Kristian. Smartly retter seg i økende grad mot utbygger-markedet, og det er flere store prosjekter på gang. – I framtiden vil alle bo i smarte hjem. Å bygge hjemmet smart fra starten av sparer både

KRISTIAN HELLAND (1979):

Bor på Mariero med kone og tre barn. •

Utdanning: Sivilingeniør (NTNU), Master i Supply Chain

Management (BI)•

Erfaring: Laerdal Medical, IKM, Bilfinger, Lyse AS.

•Med egne ord: Engasjert,

Lojal, Optimist.

FAKTA

Kristian Helland har byttet direktørstol. Nå dreier det seg ikke lenger om innkjøp og anskaffelser, men

om å gjøre Smartly til den nye boligstandarden.

TEKST VEGARD TERØY • FOTO: LARS RASDAL

Fra innkjøp til teknologi

18 19


Monika Hellich rekker en kjapp arbeidsøkt på pulten og får lagret enda noen nye endringer. Telefonen kimer. Enda en endring, denne gang hos Smartly som må ha flere pulter. På pulten ligger

sorterte bunker med plantegninger over alle de fem etasjene. Hver eneste pult til de rundt 190 som skal sitte her er merket, nå gjenstår snart selve flyttingen.

SAMLES PÅ SAMME SIDE AV VEIEN Smartly, Innovasjon, Link, Fiber, stab marked og stab kommunikasjon er avde-lingene som er i bevegelse fra ett sted til et annet. Leiekontrakt med KIA-bygget der Lyse Link har holdt til, samt Coop-bygget blir fraflyttet. Det starter med et flytte-kick-off den 25. april, og avsluttes med ferdig innflytting mandag 9. mai. Det er denne jobben Monika, avdelingsleder kontorstøtte, nå legger siste verket på. Det vil si, det hun prøver å legge siste hånd på, for det går ikke en eneste dag uten at det dukker opp endringer. – Flinke arkitekter og interiørkonsulenter har tatt seg av det overordnede for hvordan kontorene skal se ut. Men det har vært vår oppgave å tilse at de ansatte som flytter inn skal oppleve at de er i en Lyse-blokk, med Lyse-farger, forklarer Monika. Sammen med en arbeidsgruppe har hun jobbet fram hvilke overflater gulvene, taket og veggene skulle ha. Konsernets farger er tatt i bruk på noen av veggene og godt lys og lyd er hensyntatt. I tillegg er det tatt hensyn til at ulike selskap har ulike arbeidsmetoder.

SNARTFLYTTEKLAROm kort tid vil rundt 200 Lyse-medarbeidere være på flyttefot. Da samles alle på samme side av veien på Mariero i den nye blokk C.

TEKST OG FOTO KRISTIN STØLE KALGRAFF

«Hittil er det kastet mellom tre og fire tonn. Og jeg regner med at det blir ganske mye mer.»

MONIKA HELLICH

SNART I MÅL: – Dette har vært en fantastisk kjekk periode på jobb sier Monika Hellich. Travelt, anner-ledes og utfordrende, men veldig kjekt.

20 21


TID FOR FORANDRINGLyse vokste i en periode ut av bygningsmassen på Mariero og måtte ta i bruk to bygg på andre siden av Breiflåtveien. Det som skulle være midlertidig ble fort til flere år, og mange av de ansatte som har hatt dette som tilholdssted slo seg til ro med situasjonen. – I 2009 flyttet vi over veien til KIA-bygget for en midlertidig periode. Tiden går fort når man har det gøy, sier Ingvald Haaland og ler, og er fornøyd med at de til og med rakk å pusse opp i løpet av disse årene. – Bortsett fra noen utfordringer med ventilasjonssystemet, så har vi hatt det ganske greit her, sier han. Som direktør for Lyse Link ser han fram til å samle enheten i underetasjen i blokk A. – Vi ser fram til å slippe å fryse, uttaler Per Fjeld i Innovasjon lattermildt, og det å finne vann uten å måtte låse seg ut av avdelingen og inn i en ny blir en

god tid til å kvitte seg med kjære permer og papirer. Alle vil få langt mindre lagringsplass enn de er vant til. – Hittil er det kastet mellom tre og fire tonn. Og jeg regner med at det blir ganske mye mer. Selve flyttejobben er det et innleid flyttebyrå som skal ta seg av, heldigvis, sier Monika. Den nye blokken vil i tillegg til åpne landskap, konsernfarger og lydabsor-berende vegger også inkludere en 60 meter lang gang, «Linken», som knytter blokk c sammen med resten av bygningene. – Det første som møter deg, etter å ha passert nye porter i resepsjonen, blir en tolv meter lang grafitti-vegg, laget av Nuart-kunstneren M-City. Denne fortsetter også utenfor i uteområdet. I Linken finner man også den nye demo-leiligheten, en vegg av mose, inngang til to nye, runde møterom og et inn-bydende allrom i enden. Det har stoler, bord, kaffe og mulighet for korte pre-

stor bonus, legger han til. Det er første gang på lenge at alle er sånn noenlunde samlet av de som har tilholdssted på Mariero. – Nå føles det som vi har hodet over vannet igjen med hensyn til plass på Mariero, sier en lettet Odd Hedemand, eiendomssjef. – Nå skal vi konsentrere oss om videre utvikling av våre eiendommerog jobbe videre for å gi alle ansatte den arbeidsplassen en Lyse-medarbeider fortjener. Med dette mener Odd gode framtidsrettede lokaler både for dagens og fremtidens Lyse-medarbeidere.

KASTET MELLOM 3 OG 4 TONNDet pakkes, kastes og ryddes. De fleste har fått esker og sekker for å kilde-sortere det som skal kastes. Monika konstaterer at det svarer seg å gi ansatte

sentasjoner. Linken kan man gå gjennom eller oppå, alt etter vær og vind.

FLERE MØTESTEDER I forbindelse med ny kontorbygning og Linken, vil det i alt bli femten nye møterom når bygget blir overlevert i mai. Disse vil være tilgjengelige for alle som skal ha møter med alt fra fire til seksten deltakere. I tillegg til de femten nye møterommene blir det også sosiale soner i tilknytning til møterommene, der man kan ha uformelle møter. – Parkeringssituasjonen vil ikke endre seg veldig fra dagens situasjon. Det kommer tjue nye parkeringsplasser på oppsiden av den nye blokken, og mellom blokk B og C, utover det vil vi forsøke å beholde de plassene vi har i dag ut året, sier Odd, som har et visst håp om at behov for parkering er redusert som følge av HjemJobbHjem.

1. – Jeg er Odds høyre hånd, og av og til litt av den venstre, ler Monika Hellich. Sammen med eiendomssjef Odd Hedemand er hun ansvarlig for at bygget snart er klart og at det fremstår med Lyse-profil og gode arbeidsmessige løsninger som nok vil komme innflytterne til gode. 2. Utstillingsmodeller: Ingen tvil om at Innovasjon vil trenge all den ekstra plassen de kan få. 3. Monika Hellich har full oversikt på plantegningene over de fem etasjene i den nye blokken.

4. Ingvald Haaland og Geir Sæbø i Lyse Link gleder seg til å flytte på seg og har begynt forberedelsene til den store flyttedagen. 5. Det første som møter deg, etter å ha passert nye porter i resepsjonen, blir en tolv meter lang grafitti-vegg, laget av Nuart-kunstneren M-City.

1

2

3

4 5

«Nå skal vi konsentrere oss om videre utvikling av våre eiendommer og jobbe videre for å gi alle ansatte den arbeidsplassen en Lyse-medarbeider fortjener.»

ODD HEDEMAND

22 23


I snart to år har det blitt sprengt ut tonn etter tonn med stein-

masse fra fjellet i Lysebotn. Nå er tunnelenden nær og Lysebotn

2-prosjektet går inn i en ny og spennende periode. Utfordringene

blir flere og sikkerheten bedre.

TEKST KRISTIN STØLE KALGRAFF FOTO: KRISTOFER RYDE OG LARS RASDAL

Hverdag med dynamitt

og hjelm

På fjellet pågår sprengning og sikring av lukesjakter, og spesielt på Lyngsvatn er dette en krevende oppgave. Der skal en

60 meter høy vertikal sjakt sikres, før montasje av luken finner sted til våren og sommeren. – Det er i det hele tatt god framdrift i pro-sjektet, sier prosjektdirektør Bjørn Roger Otterdal fornøyd.

ETTER PLANENTrykktunnelen som forbinder magasinene med kraftstasjonen, er spesielt teknisk krevende. Denne har en stigning på 1:5, noe som setter store krav til utstyret og sikkerheten for personell og materiell. Trykktunnelen skal etter planen være fremme på Strandvatn i juni i henhold til opprin-nelig plan. Prosjektet er nå inne i en fase der ulike fagområder og leverandører må koordinere sin virksomhet. Dette gjør det utfordrende både for HMS- og framdrift. – Betongarbeid og mekanisk montasje –

25


og fallsikring er eksempler på slike risikoreduse-rende tiltak. Lyse har en sentral rolle i å informere alle aktører om risiko og de tilhørende risikoredu-serende tiltak.

LEDERGRUPPEN PÅ BEFARING En lang rekke aktiviteter gjennomføres for å ivare-ta HMS på byggeplassen. Med jevne mellomromforetas blant annet en fast HMS-inspeksjon med ledelsen. Dette er et møte som avholdes hver annen til tredje måned der entreprenørens ledelse (viseadministrerende.) direktør og HMS-sjef fra Implenia Norge), prosjekt- og anleggsledelse i Lysebotn deltar. Byggherre og entreprenør har som mål at

Lysebotn 2-prosjektet skal være et referansepro-sjekt på området HMS. For å få til dette er det vikig med særlig oppmerksomhet mot HMS; – Dette krever fokus og kontinuerlig opp-følging på alle ledd i prosjektet, fra den enkelte mann til toppledelse. Mitt inntrykk er at gjennom en slik inspeksjon har etablert en arena som sikrer nødvendig ledelsesfokus, uttaler administrerende direktør Bjørn Honningsvåg. Inspeksjonen er et tiltak av en lang rekke aktiviteter som gjennomføres for å ivareta HMS på byggeplassen. Øverst på agendaen ved forrige gjennomgang, var selve kraftstasjonshallen der det pågår arbeid i høyden. Orden og ryddighet samt tiltak framover kan også bidra til at Lysebotn 2

faktisk kan bli et referanseprosjekt i HMS-sam-menheng. – Målet må være at en kan uttale «Look at Lyse», sier Bjørn Roger. Han jobber hele tiden for å ivareta sikkerheten og opprettholde de gode rutinene som er opparbeidet. – Prosjektet har nylig gått igjennom Bygg-herrens plan og systematikk for å ivareta sikker-heten sammen med Arbeidstilsynet. De var meget tilfreds med måten dette håndteres på i Lysebotn-prosjektet , og for oss som byggherre er det veldig tilfredsstillende at Arbeidstilsynet har konkludert med at prosjektet håndterer sikkerheten på en fullt ut forsvarlig måte, i godt samsvar med tilsynsmyndighetens krav og forventinger.

både i kraftstasjon og i vannveien vil pågå ut året. I fasen vi er i nå er det derfor ekstra viktig at alle involverte aktører, både på byggherresiden, entreprenør- og leverandørsiden har kontinuerlig fokus på risikostyring og praktisk gjennomføring av HMS uttaler Pauline Resoort, fagansvarlig for sikkerhet og miljø. Sentralt i HMS-arbeidet er å identifisere og kartlegge spesielle risikoforhold i hver fase av pro-sjektet, samt identifisere risikoreduserende tiltak. Hvilke tiltak som er risikoreduserende velges av entreprenør og leverandør, som sørger for at risiko i arbeidsoperasjonen reduseres til et akseptabelt nivå. Sikker jobb-analyser, utarbeidelse av rutiner og prosedyrer, eller fysiske tiltak som avsperring

«Vi har ledd mye av situasjoner som har oppstått rundt hatten, men lått og løye har også en alvorlig undertone. Begge deler er bra.»

OVE JØLBO

«Dette krever fokus og kontinuerlig oppfølging på alle ledd i prosjektet, fra den enkelte mann til toppledelse.»

BJØRN HONNINGSVÅG

KREVENDE OG RISIKOFYLT: Arbeidene som pågår inne i kraftstasjonen utføres innen mange ulike fagdisipliner i et område der det pågår mye samtidig. Arbeidet medfører høy risiko og dermed store utfordringer på HMS.

I TRYGGE HENDER: God ledelse er viktig for å kunne gjennomføre gode sikkerhetsrutiner. Fra venstre admini-strerende direktør i Lyse Produksjon, Bjørn Honningsvåg, prosjektdirektør Bjørn Roger Otterdal og HMS-leder Pauline Resoort.

26 27


oppnår fordelen det innebærer at prisen på kraften som omsettes i markedet faller. De som taper er derfor eierne av eksisterende kraftverk – fordi den nye kapasiteten som kommer inn i markedet produserer strøm uten marginalkostnad og derfor driver prisene ned. Men det er ikke bare kullkraftverkene på kontinentet som taper. Også den norske vannkraftens lønnsomhet går ned når kraftprisene faller, selv om kraften er aldri så fornybar og ren. Europas grønne skifte har altså bidratt sterkt til at man nå har for mye strøm tilgjengelig. Samtidig har også overkapasitet av kull, gass og olje i verden gjort at prisene på disse energibærerne har falt dramatisk. Samlet sett har dette gjort at strømprisene har «kollapset» og gjort at fremtiden for kraftprodusenter er mer usikker. Det vi nå kan håpe på er at de lave prisene på de ulike energibærerne etter hvert vil tvinge de med de høyeste kostnadene å legge ned produksjonen slik at man finner en mer «sunn» balanse i disse markedene og dermed løfter strøm-prisene til mer bærekraftige nivåer.Dessuten vil situasjonen i Norden bli på-virket av utbygging av nye mellomlands-forbindelser, spesielt mot UK og Tyskland. De unike reguleringsmulighetene til norsk vannkraft vil kunne bli et konkurranse-fortinn med tanke på den store ureguler-bare kapasiteten av fornybare kilder som vind og sol.

Denne vinteren har vi satt flere forbruksrekorder i Norge. Dette har gitt svært høye spotpriser… i alle fall noen dager. Etter flere år med fallende priser ble januar dermed et

lysglimt og etterlengtet økonomisk opptur for Lyse Produksjon, som kunne produsere maksimalt når prisene var ekstra høye. Avslutningen på 2015 var mild og nedbørsrik med svært lave spotpriser. Laveste pris ble notert på julaften med spotpris under 10 øre/kWh! Med en slik avslutning på 2015 var det ekstra hyggelig at starten på 2016 ble så kald at man satte nye forbruksrekorder med tilhørende høye priser. 21. januar fikk vi den høyeste prisen på i underkant av 80 øre/kWh – den høyeste spotprisen siden 2010. Dessverre ble gleden kortvarig. Kulden forsvant og prisene har igjen stabilisert seg på historisk sett svært lave nivåer. Gjennomsnittlig pris for første kvartal 2016 ser ut til å bli 22-23 øre/kWh mot 24,6 og 28,2 øre/kWh de to foregående år. Kraftproduksjon har alltid vært og vil i overskuelig fremtid fort-sette å være et svært viktig forretningsområde for Lyse. Det at kraftpri-sene de siste årene har falt betydelig gjør imidlertid at kraftproduksjon de kommende år vil bidra mye mindre enn tidligere til konsernets resultat. HVORFOR HAR STRØMPRISENE FALT SÅ MYE DE SENESTE ÅRENE?Den europeiske kraftsektoren står midt oppe i en dyptgripende en-dringsprosess. Kraftprisene i Norden påvirkes både fysisk og finansielt av markedene i Europa. Det er for mye strøm tilgjengelig. På toppen av dette produseres mer og mer av kraften fra kilder som ikke har noen marginalkostnad, sol og vind. Den fornybare energien endrer prisdannelsen. Omstillingen i energimarkedene som pågår i Europa kjenne-tegnes ved at det i de siste syv-åtte årene er bygd ut store volum ny fornybar energi. Nyinvesteringene finansieres gjennom ordninger som sikrer utbyggerne en inntektsstrøm utover prisen som kan oppnås i markedet. I Norge og Sverige har vi grønne sertifikater. Tyskland, Danmark og Storbritannia har andre systemer, men prinsippet er det samme: Utbyggerne får inntekter via andre ordninger enn markedet. Forbrukerne dekker kostnadene ved disse subsidieordningene, men

Opptur i januar, men fremtiden er ikke særlig lys...

«Også den norske

vannkraftens lønnsomhet går ned når kraft-prisene faller,

selv om kraften er aldri så for-nybar og ren.»

Sigve Ekeland

KOMMENTAR

Sigve Ekeland er avdelingsleder forkraftforvaltning i Lyse Produksjon.

FOTO

: FRED

RIK

RIN

GE

28 29


Lar bilen stå og tar togetRune Ingvaldsen bruker halvparten så lang tid på å kjøre tog som å kjøre bil mellom hjemmet i Sandnes og Mariero. Med HjemJobbHjem-avtalen bruker han også mindre penger enn før på togbilletten.

TEKST OG FOTO ESPEN SCHIAGER

Klokka bikker tre, og Rune Ingvaldsen fra Altibox nikker blidt til karene i resepsjonen, trekker lua ned over ørene og legger i vei ned mot Mariero togstasjon.

– Denne avtalen passer meg helt perfekt. Jeg visste allerede at jeg sparer masse tid på å ta toget, og når den økonomiske besparelsen kom i tillegg var det bare velstand, sier Rune.

SPARER 200 KRONER I MÅNEDENHjemJobbHjem gir medlemsbedrifter muligheten til å kjøpe en månedsbillett for buss og tog i hele Rogaland for 500 kroner. HjemJobbHjem-billetten kan brukes på buss, tog og el-sykkel, Vassøy-ferja og hurtigbåt til/fra Byøyene/Hom-mersåk. Uten avtalen ville Rune betalt 700 kroner i måneden for bare tog fra Sandnes til Stavanger. – Jeg mener å huske at dette ble nominert til verdens fineste togstasjon for ikke så lenge siden. Se nå, dette er ganske stilig, sier Rune og peker på regionstoget fra Oslo som suser forbi som en sølvpil. – Det er klart at det hjelper på at jeg liker alt rundt togreisen i utgangs-punktet. Jeg setter pris på å studere utsikten, finne roen.

TAR TOGET MED UNGENEPå morgenen forlater han huset kvart på syv, og er på toget som går fra Sandnes 06:57. Et kvarter senere er han på Mariero stasjon. Ofte tidligere. – Kona begynner ikke på jobb før ni, så hun leverer ungene i barnehagen. Så henter som regel jeg når jeg kommer hjem. – Hvis jeg kjører må jeg opp til motorveien fra Breiflåtveien. Stå i kø ved Åsen. Komme meg ned på motorveien og stå i kø ved avkjørselen til Røyne-berg. Står til godt forbi Forus og Kvadrat. Kjører av på Riksvei 44 og mot Bryne til jeg kommer til avkjørselen til Sandved, forklarer Rune. Produktutvikleren bruker også fordelene HjemJobbHjem gir privat. – Ungene er fortsatt små nok til at de kjører tog gratis, så vi tar ofte toget når vi skal for eksempel inn til Stavanger sentrum. Mye kjekkere og lettere enn å styre med å finne parkeringsplass. Tilbake på Mariero stasjon en mandags ettermiddag i februar går toget kvart over tre. Rett over halv fire er han hjemme i Lunden i Sandnes igjen. Tar han kvart på fire-toget tar det like liten tid å komme seg hjem. – Det er noe av det beste med toget. Du trenger ikke å ta hensyn til rushtid, og du vet at det tar den samme tiden uansett når du drar. Så lenge toget faktisk går da, legger Rune til og ler.

PAUSE: Rune liker roen og tiden til å slappe av på toget mellom Mariero og Sandnes.

HJEMJOBBHJEM:

Bedriftsavtalen gir ansatte måneds-billett for buss, tog og el-sykkel til

kun 500 kroner per måned.•

HjemJobbHjem er et samarbeids-prosjekt mellom Rogaland fylkeskom-mune, Statens vegvesen, Kolumbus,

Bysykkelen og kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg.

• Målet er å gjøre det lettere for

ansatte å sette bilen fra seg hjemme, og dermed bidra til regjeringens null-vekstmål om å ta veksten i storbyene med kollektivtrafikk, sykkel og gange.

FAKTA

30 31


Annonse Lyse sider.indd 1 09.03.16 14.12

En helg i mars dro ansatte i Elnett på kite-kurs til Haukelid, stedet som etter sigende sies å være det mest egnede stedet for

kiting i vår region. Arrangementet var det fjell-sportgruppen i Lyse BIL som stod bak, og denne gang var det både av og for ansatte i Elnett, selv om alle som ville kunne blitt med. – Det kommer flere anledninger, lover de engasjerte initiativtakerne Andreas Ente og Erik Degerstrøm. – Øynene ble store på de fleste når de fant ut hvor mye krefter som kan tas ut ved hjelp av en

kite. Helt til en fikk kontroll på kreftene var det litt småskummelt ettersom det ble noen ufrivillige svev. Men følelsen av å temme disse kreftene og kontrollere de var helt rå! forteller Erik, som etter turen er blitt hektet. De fleste deltakerne fikk det til, og noen måtte etterhvert gi tapt for krefter. – Det vanskeligste var å skjønne hvordan man skal få kontroll på kiten, for å utnytte kref-tene til det en selv vil og ikke det kiten ville, her er det tydelig at øvelse gjør mester, forteller Andreas. Noe de fikk til, var å spandere grillmat på kursdel-

takerne, og det var de glad for å kunne gjøre. – Vi har ikke så mye penger i friluftsgruppa, så det er begrenset hvor mye vi kan sponse på turer, men vi sponset i hvertfall grillmat til lunsj både lørdag og søndag, sier Andreas. I Fjellsportgruppen er det cirka 70 aktive medlemmer, og arrangørene tenker allerede nå på å få holde et lignende kurs neste vinter. Eventuelt et viderekommende-kurs allerede til sommeren på vannet, for de som er med nå.

Vindenergi var en viktig faktor da fjellsport-gruppen i Lyse BIL dro på tur til Haukelid – men det var fart det handlet om, ikke

kilowatt timer.

TEKST KRISTIN STØLE KALGRAFF • FOTO LISE BJELLAND, ERIK DEGERSTRØM OG ANDREAS FLORIAN ENTE

TATT AV VINDEN

KITING:

Kiteboarding eller kitesurfing er en form for ekstremsport der en person,

«kiteren» styrer en drage (kite) og dermed bruker vinden som fremdrift.

Denne fremdriften brukes til å dra kiteren bortover vannet, stående på

et kitebrett. Kiteren har et trapés (bredt livbelte) rundt livet som er

festet til en bar (styringspinne). Fra baren går det liner opp til kiten. Disse linene gjør at kiten styres når kiteren

beveger på baren.

FAKTA

VINDSIKKER SPOT: Haukeliseter er den nærmeste vindsikre kitespotten på vinteren.

32

FRA BYGGING TIL BRYGGING

På jobb er Benjamin Knupper ansvarlig for utbygging av

fjernvarmenettet. Hjemme er det ølbrygging som utfordrer

prosessingeniøren. Det går ikke alltid etter planen.

TEKST MARITA OMDAL • FOTO LARS RASDAL

Det første ølet han brygget på Hommersåk ble ikke som han hadde tenkt. Bryggekjelen var lånt bort, og han skulle improvisere litt i det nye huset. Kollegaer var invitert, og råvarene på plass. Det var bare

ett problem. Benjamin hadde glemt at han nå hadde induksjonsplate og ikke vanlig komfyr. Alt var klart, men ingenting å koke på. Løsningen ble kulegrill og hårføner. På den måten fikk de kokt med riktig temperatur og berget ølet i havn. Grillølet ble ikke så verst.

FRA HANNOVER TIL HOMMERSÅKVeien inn til ølbryggingen startet faktisk som en jobb for Benjamin. Han studerte til prosessingeniør, og trengte et prosjekt. Valget ble ølbryggings-prosessen. Varme, kjøling, temperatur, skille ting fra hverandre, riktig mengde – i det hele tatt en perfekt prosess å bryne seg på. Resultatet gjorde at han fikk traineestilling hos Becks, verdens mest-selgende tyske øl. Læringskurven var bratt, men ga ham utrolig mye kunnskap. Det lot seg imidlertid dårlig kombinere med ønsket om familie. Jobben sendte ham til München i en periode, og Brussel i den neste. Benjamin og kona Kristin byttet ut storbylivet i Tyskland med nærhet til naturen i Norge. Jobb-mulighet dukket opp, og de slo til. De tre siste årene har han brukt kunn-skapene sine i Lyse Neo som senior prosjektleder for utbygging av fjernvarme, gass og energisentralen.

SLEIVER IKKE MED RØRINGEN: Ølet trenger nøyaktighet, tid og omsorg for å bli best mulig.

35


MYE Å SPARE – MEST KJEKT– I Norge har ølbrygging som hobby tatt helt av de siste årene, og bransjen selv regner med at cirka 10 000 nordmenn brygger selv. Hvordan er det i Tyskland? – I Tyskland er det ikke så vanlig, av to årsaker. Utvalget i butikk er så stort og så bra, at det nesten ikke er vits i å lage selv. I tillegg er det et økono-misk aspekt. Det er ikke så mye å spare på å brygge selv i Tyskland. En god øl koster fra 35 kroner og oppover i Norge, mens du kan brygge en god IPA selv

Øl er en hobby, men det er også naturen. Kajakkene står utenfor huset, klare til bruk. Benjamin benytter også reiseveien til og fra jobb til å holde seg i form. – Folk i Stavanger sier at hvis de har mer enn 15 minutters reisevei så er det en verdensreise. Jeg er oppvokst i Hannover med en halv million innbyggere, og er vant med å ha reisetid og kø til jobb. De 45 minuttene om morgenen bruker jeg til å nyte utsikten på båten inn til byen, og så sykler eller løper jeg derfra til jobb. Da er jeg ferdig med å trene før jeg kommer hjem på ettermiddagen. Herlig, sier han. Hjemme er det ikke bare kona som venter på ham. Lille Linea på to år får vokse opp i nærheten av fjell og fjord, langt fra storbyens asfalt og eksos. Familien Knupper har slått seg til ro. – Nå har vi vært her i seks år. Vi har hus, badstu og ølbryggeri. Jeg tror vi blir en stund til, sier Benjamin.

for en femmer. Da er det mye å spare. Men jeg gjør det mest for gøy, det er en sosial og kjekk hobby. IPA (Indian Pale Ale) er favoritten. Både fordi den er god, men også fordi den er enkel å få til. Benjamin antar han brygger omtrent en gang i kvartalet. Bryggingen foregår i brygghuset, som også fungerer som badstu. Eller var det omvendt?

KREVENDE PILS– En som ikke har peiling på ølbrygging ville kanskje tenkt at en pils virker enkel å lage? Det er jo den letteste ølen med mildest smak? – Pils er faktisk det vanskeligste å lage. Den skal ha en gjæretemperatur på 5-8 grader. En IPA trenger 20- 25 grader. Det er vanskelig å holde en stabil, kald temperatur over tid. Du kan ikke si til kona at nå tar jeg ut all maten i kjøleskapet i to uker fordi jeg skal sette 20 liter øl der. Det går ikke, gliser han.

«Du kan ikke si til kona at nå tar jeg ut all maten i kjøleskapet i to uker fordi jeg skal sette 20 liter øl der.»

BENJAMIN KNUPPER

1. Et 20 liters gjæringskar oppbevarer brygget. 2. Kornet som blir igjen etter bryggeprosessen kan brukes til knekkebrød. 3. Ølet er ikke akkurat drikkeklart med en gang. 4. Temperatur er helt avgjørende for et godt resultat. Den varierer for hver øltype. 5. Som trainee i Becks fikk Benjamin lære seg bryggeprosessen i et stort konsern.

HVA BESTÅR ØL AV?

Du har sikkert hørt om humle og malt, men hva er det egentlig?

Humle er en plante som tilfører smak, bitterhet og aroma.

Malt er tørket korn som blir til vørter, og avgir farge og smak.

Gjæren tilfører en bestemt smak til ølet, og dersom den behandles feil,

kan ølet få usmak eller bakterier.Kilde: bryggselv.no

FAKTA

1

2

3

4

5

EGEN ETIKETT: Enhver ølbrygger med respekt for seg selv må levere på eget label.

36 37


informasjonsmengden som en har hentet inn, sier Helge Johansen, gruppeleder i Verico. Han er veldig fornøyd med å kunne samar-beide med Lyse om det som er blitt et konsept de kan selge i både inn- og utland. For eksempel skal selskapet i gang med et pilotprosjekt på dokumen-tasjon og befaring av nettstasjoner for et av de større distribusjonsselskapene i Nederland. Verico har etablert seg med eget datterselskap i Neder-land som så langt har tre ansatte. Alle bildene de tar blir lagret i en webportal, samt gjort tilgjengelig i anleggsguiden til Lyse. I webportalen er det mulig å foreta avanserte analyser av funn ved å sammenstille funnene med tekniske informasjon på stasjonene og utstyr i disse. Et eksempel er søk som viser at det i fjor ble rengjort 220 nettstasjoner under spenning. Året før var tallet 180. Et annet søk viser at vi har 75 nettstasjoner innfelt i terreng. – Denne databasen er til stor hjelp når vi skal vedlikeholde strømnettet på en god og effektiv måte. Gjennom databasen og bildene i den får vi på en måte tilgang til nettstasjoner fra kontorpulten og kan se hvordan anlegg ser ut, sier Øystein Rian.

-Jeg går gjennom punkt for punkt på listen. For eksempel ser jeg etter om stasjonen er ren, sjekker temperatur på transformator,

måler jordfeil, sjekker skilt og berøringssikkerhet. Men aller først tar jeg bilde av strekkoden som er for akkurat denne nettstasjonen. Slik sikrer vi at alle bilder og funn jeg gjør kommer inn på rett nettstasjon i databasen, forteller dokumentasjons-ingeniør Thomas Bakke Johannessen i det lokale selskapet Verico som har utviklet løsningen som blir brukt. Han viser hvordan han blar seg fram i dis-playet på kameraet etter hvert som han tar bilder og huker av for punkter han sjekker.

VIKTIG DOKUMENTASJONSystematisk kontroll og dokumentasjon av nett-stasjoner har så langt gitt Lyse Elnett en database med over 300 000 bilder. Siden 2011 har over 3600 nettstasjoner blitt dokumentert årlig. Befa-ringene som gjennomføres er tilpasset de ulike typene nettstasjoner som befares og om stasjonene befares for første gang eller om de har vært befart og dokumentert tidligere – Det er et enormt arbeid som blir gjort hvert år. Nå har vi fått en viktig dokumentasjon på tilstanden til alle våre nettstasjoner og det er bra. Vi kan også gå inn i databasen og se hvilket utstyr som står i hvilken nettstasjon, sier Øystein Rian i Lyse Elnett. For å komme i mål må 10-15 stasjoner befares hver arbeidsdag gjennom hele året. Nettstasjoner kan noen ganger stå nokså gjemt under trapper, som del av steinmur eller inne i store bygg. Da er gode kart og bilder som viser hvor du skal gå til stor hjelp.

LØSNINGEN ER UTVIKLET UNDERVEIS Tilbake i nettstasjonen er Thomas Bakke Johan-nessen i gang med å klistre opp en strekkode på bryteranlegget og transformatoren i stasjonen. – Vi har videreutviklet konseptet vårt betrak-telig siden oppstarten i 2011. Ved blant annet å ta i bruk strekkoder er vi enda sikrere på at doku-mentasjonen kommer inn på rett plass. Styrken i vår løsning ligger primært i den systematiske bruken av bilder både som grunnlag for tilstands-vurderinger og datafangst, samt den brukervenn-lige befaringsportalen som gjør det mulig å foreta avanserte sammenstillinger og analyserer av den

Besøker 3600 nettstasjoner årlig

BEFARING:

Nettstasjonene er knutepunkt i distribusjonsnettet som sørger for at strømmen har rett spenningsnivå

fram til kunder. •

Nettselskaper er pålagt å ha årlig befaring av nettstasjoner

•Lyse Elnett kjøper tjenesten fra Verico

i Stavanger •

Lyse har 3600 nettstasjoner i 11 kommuner

•Over 300 000 bilder i databasen

•23 000 funn registrert på fem år

•Totalt 4342 transformatorer

i stasjonene

FAKTA

KAMERA SOM VIKTIGSTE VERKTØY: Thomas Bakke Johannessen, dokumentasjonsingeniør i Verico har besøkt mange nettstasjoner for å vurdere og dokumentere tilstand og hvilket utstyr som står i dem. GOD FAGKUNNSKAP OM ANALYSE: Fra venstre: Thomas Bakke Johannessen, dokumentasjons-ingeniør i Verico, Petter H. Søyland, prosjektleder i Lyse Elnett, Helge Johansen, gruppeleder i Verico og Øystein Rian i Lyse Elnett ser på mulighetene som databasen gir for analyser og informasjon.

Thomas Bakke Johannessen har alltid med seg et kamera når han er ute for å kontrollere og dokumentere nettstasjonene til Lyse Elnett. Kameraet forteller ham hva han skal ta bilde av.

TEKST OG FOTO INGVILD WEEN

38 39


Det rette valget!I kampen om strømkundene har Lyse rett og slett de beste argumentene. Vi er nær kundene våre, alltid tilgjengelige og arbeider hver dag for at det skal være så trygt og enkelt som mulig å være strømkunde hos Lyse.

HEY-HO LET’S GO Illustrasjoner: Alex Trochu

-J eg trenger noen med elbil som har post-nummer 4011, 4016, 4017, 4018, 4019 og 4020. Disse må forplikte seg til å være

med fra nå av og senest til prosjektet avsluttes i februar 2020. I «betaling» kan jeg tilby hjemme-automasjon med tre varmesoner og fire lyssoner. Dessuten en skjerm tilrettelagt for beslutnings-støtte i det daglige, forteller Per. – Til elbilen får de som blir plukket ut en Zaptec smartlader. Og ikke nok med det: de heldige som er Altibox-kunder, får også en bred-bånd-oppgradering til neste nivå, legger han til.

FYRTÅRNSBYEN STAVANGERTriangulum er en del av EUs Horisont2020, der Stavanger er en av tre fyrtårnsbyer som skal utvikle og demonstrere ulike smartbyløsninger for andre europeiske byer. I Stavanger er foruten Lyse Stavanger kommune, Rogaland fylkeskommune, Greater Stavanger og Universitetet i Stavanger partnere i prosjektet. Er du interessert i å få et smarthjem og du oppfyller kriteriene nevnt over, send en e-post til Birger Clementsen i Lyse FoU & Innovasjon: [email protected].

Som en del av Lyses bidrag til Triangulum-prosjektet, skal smarthjem-teknologi installeres i en rekke boliger. En andel av disse boligene må

ha elbil, og nå frir prosjektleder Per Fjeld fra innovasjonsavdelingen til ansatte i konsernet.


Elbileier og bor mellom Hinna og Hillevåg?

40

-S å langt har det gått veldig bra med få henvendelser og klager fra naboer, sier prosjektleder Harald Thue fornøyd.

Arbeidet som har medført graving i sentrumsnære områder er stort sett ferdig. Her har det vært viktig å ta hensyn til trafikanter og naboer. Thue forteller at det kun gjenstår noe kabel-arbeid på Buøy, 2,3 kilometer på Tasta og et lite stykke ny sykkelvei på Tau. Det er totalt tre sett 145/50kV-kabler til Buøy transformatorstasjon som må flyttes, og utenfor stasjonen må alle 11 sett med 10 kV-kabelavganger flyttes over i nye kabeltraseer. Nå er gravemaskinen i gang med tilrettelegging og flytting av vann- og kloakknettet. Det skal også legges ny sjøkabel fra Tasta til Buøy for å sikre forsyning når kabler nå skal flyttes. Arbeidet i Lyse Elnett startet i 2013 med å levere byggestrøm til tunnelarbeid på Solbakk.

22 NETTSTASJONERTotalt skal det settes inn 22 nye nettstasjoner i tunnelene Ryfylke og Eiganes som bygges. Stasjonene vil være fem ganger fem meter. I den lange undersjøiske tunnelen vil nettstasjonene stå i sidetunneler. – Tunnelsikkerhet er et tema som har vært oppe mange ganger. Vi bidrar til det ved å ha strømforsyning fra to sider, legge kabler slik at de ikke ødelegges ved ulykker og brann og sørge for at viftene går, sier prosjektingeniør Andreas Hellem i Lyse Elnett. I tillegg blir bryteranlegg i nettstasjonene

Arbeidet med den nye tunnelen til Ryfylke har med-ført flytting av en rekke kabler som var i veien for

utbyggingen. Nå prosjekteres 22 nye nettstasjoner som skal inn i tunnelen.

TEKST INGVILD WEEN • FOTO INGVILD WEEN OG ESPEN SCHIAGER

Halvveis i stort tunnelprosjekt

fjernstyrt. Etter noen tunnelbranner de siste årene er det satt ekstra søkelys på tunnelsikker-het. Nå pågår detaljprosjektering av nettstasjoner og kabler i tunnelene, og til høsten kan arbeidet starte i en del av tunnelen. – Med 22 nettstasjoner som skal til ulike steder må det lages en plan for logistikk og mellomlagring. Transformatorene skal inn i en sidetunnel, så vi må også planlegge hvordan dette skal gjennomføres, sier Andreas Hellem.

DIALOG OG SAMARBEIDI så store prosjekter som dette med arbeid som går parallelt flere steder og mange involverte vil det alltid oppstå noen utfordringer underveis. Harald Thue mener det er flere årsaker til at de så langt har lykkes godt i prosjektet. – Vi har kommet tidlig inn i prosjektet og har hatt jevnlige avklaringsmøter både internt og eksternt for blant annet å samkjøre framdrifts-plan. På interne møter har vi gått gjennom hva som er gjort og hva som skal utføres slik at alle i prosjektet kjenner til utfordringer og kan ta over for hverandre om nødvendig. I tillegg er det viktig å vurdere ulike alternativer og ha et gjennomtenkt prosjekt før spade settes i jorden, sier Harald Thue. Han avslutter med å skryte av jobben som alle de som har deltatt i prosjektet har gjort. – Vi har fått innspill fra driftsavdelingen og Lyse Infra, og hjelp fra økonomi og innkjøp. Vi deler kunnskap og hjelper hverandre, og da blir det bra, sier han.

PROSJEKTET:

22 nye nettstasjoner i tunnelene•

Nettstasjonene blir automatisert og fjernstyrt

•Totalt ca. 40 km med kabler

•Seks transformatorstasjoner berørt

•8 km kabler ferdig lagt

i dagsone

FAKTA

STORT: Strømkabler inn og ut fra Mosvatnet transformatorstasjon lå i veien for tunnelprosjektene til Statens vegvesen. I tillegg er det gjort mye arbeid inne på stasjonen.

FAKTA OM TUNNELENE:

Ryfylketunnelen: Verdens lengste undersjøiske tunnel på 14,3 km. Går fra Hundvåg i Stavanger til Solbakk i Strand kommune. Det dypeste punktet ligger 292 meter under havnivå.

Hundvågtunnelen:5,7 kilometer lang undersjøisk tunnel som krysser Byfjorden mellom Hundvåg og Stavanger.

Eiganestunnelen: 3,7 km tunnel fra Tasta til Schancheholen i Stavanger.

42 43


Fem år mellom helvete og himmel

Hun har fast jobb i Lyse Dialog med kolleger hun gleder seg til å se hver dag. Hun flytter snart til et småbruk på Ganddal med forloveden og den ene datteren på fire. For bare fem år siden var dette en hverdag Anne Cathrine Fagerland knapt turte å drømme om.


VIL GI TILBAKE MED RENTEREn svært ustabil barndom gjorde at Anne Cathrine begynte å prøve hasj og alkohol da hun var 12 år. Derfra gikk det i bratt nedoverbakke med stadig tyngre stoffer og harde miljøer. – I en typisk uke holdt jeg sengen fra mandag til onsdag, og så var jeg i konstant rus fra onsdag til søndag, forklarer hun. Kortvarige forsøk på bedring ble brutt av tilbakefall, og hun rømte stadig fra de som ville hjelpe henne. Etter flere år med hvileløs reising mellom Stavanger, plata i Oslo og Haugesund flyttet Anne Cathrine hjem til Rogaland. Gravid med nummer to i 2010 fikk hun nok, gikk til bar-nevernet og nektet å gå før hun fikk hjelp. Derfra begynte oppoverbakken. − Jeg kjente tidlig på et enormt behov for å hjelpe andre som er i den situasjonen jeg har vært i. Derfor startet jeg sammen med en helsesøster tjenesten Styrke Mødre Sammen, hvor vi tilbyr aktiviteter og rådgivning til småbarnsmødre med rusproblemer, forteller en engasjert Anne Cath-rine. To ganger i uken samles et tyvetalls mødre med barna sine i et lokale i Hillevåg for å leke, prate og tenke på noe annet enn den ellers kanskje vanskelige hverdagen. Og nå har Anne Cathrine, som jobber 80 prosent som kundeveileder i Lyse, fått en 20 pro-sents stilling som miljøarbeider ved avrusnings-enheten på A-senteret. En helg i måneden skal hun være en støttende samtalepartner for de som sliter med avrusning. – Jeg levde et liv i skam over den belastnin-gen jeg utsatte samfunnet og de rundt meg for. Nå vil jeg gi tilbake. Med renter, sier hun og ler. Å hjelpe andre er også en av de viktigste grunnene til at hun er så åpen om egen sin egen fortid. − Jeg var skikkelig langt nede. Når jeg viser at det går an å komme seg opp og få orden på livet, håper jeg det kan inspirere andre til å forsøke det samme.

-Alt er snudd opp ned. Jeg har gått fra et liv i rus fra jeg stod opp til jeg la meg og hvor jeg sov i en bag på forskjellige

steder hver natt, til et fantastisk miljø og trygge rammer hvor jeg omgir meg med flotte mennes-ker, sier Anne Cathrine Fagerland. Mor til to. Kundeveileder i Lyse Dialog. Daglig leder i den frivillige organisasjonen Styrke Mødre Sammen. Og nå ansatt som støttekontakt ved avrusnings-enheten på A-senteret. Intet mindre.

− MER ENN ET SELSKAP35-åringen har fått hjelp av viktige nøkkelpersoner på veien ut av rusen. Avdelingsleder i Lyse Dialog Leif A. Fløysvik er en av dem. − Jeg fikk ordre fra Nav om å gå på jobbsø-kerkurs, og der hørte jeg Leif fortelle om Lyse. Jeg ble så imponert og det hørtes så spennende ut, men jeg var for pysete til å gå rett opp til Leif der og da. Men gjennom kurslederen fikk Leif beskjed om min interesse for Lyse, og der begynte et av de beste kapitlene i livet mitt, sier Anne Cathrine. − For meg handler dette om å ta på seg Lyse-hatten og være mer enn et selskap. Det var en åpning for at Anne Cathrine kunne leies inn og gjøre oppgaver på Nyanlegg energi. Og det gjorde hun med glans og ble etter hvert en uunnværlig del av teamet sitt. Det førte til at hun fikk fast stilling, forteller Leif Fløysvik. Lyse er en av bedriftene Nav gjennom Smi human kontakter for å gi jobberfaring til personer som krever oppfølging, og konsernet har flere personer ansatt på nåværende tidspunkt i denne ordningen. − Det er viktig at vi ikke firer på kravene. Det nytter ikke å forsove seg, og det skal ikke være ekstra ressurskrevende for lederen å ha en ansatt gjennom denne ordningen. Når Anne Cathrine leverer så bra som hun gjør er det ikke et problem, sier Leif. − Et av kravene er at kandidater skal ha fullført videregående. Så det er godt å se at hun nå selv er pådriver for å ta fag ved siden av jobben for å fylle hullene fra skolegangen, legger han til.

STØTTESPILLER: En av de viktigste grunnene til at Anne Cathrine har kjempet så hardt for å komme tilbake er datteren Linda på fire år.

GLEDE: Livet smiler til Anne Cathrine nå, og hun smiler gledelig tilbake.

45


SISTE NYTT FRA LYSE FINNER DU ALLTID PÅ WWW.LYSEKONSERN.NOSISTE NYTT FRA LYSE FINNER DU ALLTID PÅ WWW.LYSEKONSERN.NO

Rogaland Røde Kors har den siste tiden holdt en rekke kurs for Lyses ansatte og samarbeidspartnere. Krav om opplæring gjelder for personell i arbeid med både lav- og høyspenningsanlegg. – Forskrift om sikkerhet ved arbeid og drift av elektriske anlegg stiller visse krav til årlig opplæring, deriblant i førstehjelp. Det øves på pasientundersøkelse, hjerte- og lungeredning og hjertestarter. I tillegg går vi gjennom varsling, strømskader, brannskader, fall-skader og andre skader ansatte kan få i forbindelse med arbeid, sier Tore Dragsnes i Lyse Infra.

450 på førstehjelpskurs

Siddisløpet går av stabelen lørdag 30. april og går rundt Store Stokkavatn. Lyse Infra og Lyse Elnett satser i år på å stille seks lag. – Å gjennomføre en etappe på stafetten er overkommelig for de aller fleste siden distansen som løpes kan tilpasses hver enkelt. Det viktigste er å delta og oppleve felleskapet og lagfølelsen.For Lyse Infra og Lyse Elnett blir stafetten det første felles sosiale arrangementet, så vi håper på stor deltakelse, sier økonomisjef Tone Mette Haugland i Lyse Infra. Lyse Infra har tatt initiativ til en sosial samling med pølser og brus etter løpet, som i fjor, for alle i konsernet som deltar.

Stiller sterkt på Siddisløpet

Gjennom flere år har Lyse-kon-sernet utviklet piloter og leveran-ser for bruk av teknologi innen velferdsområdet. De siste fire årene er det bygd opp en betyde-lig kompetanse på området som har vært organisert som et eget forretningsområde i Lyse-selska-pet Smartly AS. Lyse eier også det Oslo-baserte selskapet Safemate AS som leverer trygghetsalarmer og løsninger for institusjoner og kommuner, både nasjonalt og internasjonalt. For å møte økende etterspørsel av nasjonale løsnin-ger for velferdsteknologi, blir det nå etablert et nytt selskap, basert på at velferdsenheten i Smartly slås sammen med dagens Safemate. Det nye selskapet som fortsatt skal hete Safemate, vil bli ledet av Jan Holm som kommer fra stillingen som administre-rende direktør i Smartly.

Lyse samler velferds-teknologi i Safemate

Sandnes får fjernvarme

I fire år har Herbjørn Tjeltveit vært kommunikasjonsdirektør i Lyse. Det siste året har han samtidig vært sterkt involvert i å bygge opp Nordic Edge Expo, og de siste månedene har han også fungert som daglig leder i halv stilling. Nå går han inn på heltid for å være med å utvikle Nordic Edge til å bli Nordens største markedsplass innenfor det voksende Smart City-markedet.

– Vi er alt godt i gang. Triangulum-prosjektet og Norwegian Smart Care Cluster er et godt utgangspunkt. Når vi nylig fikk Microsoft Europa i lagoppstillingen har regionen foten i døren for kvalifisering til Champions League for smartby-møteplasser, sier Tjeltveit.

Tjeltveit leder Nordic Edge

Lyse skal bygge ut over ti kilometer med rør for klimavennlig fjernvarme og frikjøling i Sandnes. Nå får prosjektet drahjelp med 36 millioner kroner i støtte fra Enova. – Grønt lys fra myndighetene og innvilget støtte fra Enova gjør at vi endelig kan sette i gang. Hver dag produseres varme når flere tonn av ditt og mitt avfall brennes på Forus, og utbyggingen til Sandnes gjør at enda mer av denne fjernvarmen kan komme samfunnet til gode, sier Audun Aspelund, administrerende direktør i Lyse Neo.

JUBEL: Planleggingsgjengen bak Lyse Neos Sandnes-akse fra venstre: Kjell Gabriel Gar-pestad, Marie Folstad, Johan Gjemre Olsen, Espen Tonning Otterlei og Kristen Løland.

På den aller første Idébingen ble briller med styrke og stålkanter byttet ut med høyteknologiske VR-briller og siste nytt om teknologi.

Arrangementet tar mål av seg å bli en faglig og sosial møteplass med teknologi i sentrum. Den første av i alt fem bingetreff samlet desig-nere, ingeniører, teknologer, utviklere og studenter fra ulike bransjer. Eirik Gundegjerde, konserndirektør smart utility og forretningsutvik-ling, ønsker at Idèbingen skal bli en møteplass for å kunne skape noe helt spesielt. – Det er andre tider nå, og behov for nye ideer i regionen. Ved å samle tverrfaglig kompetanse kan vi kanskje få til noe mer enn bare en samlingsplass for kunnskap. Vi kan tenke og skape noe sammen, mener Gundegjerde.

Mingletid i (Idé)bingen

En ny Tippeliga-sesong er i gang, og Lyse er med som stolt hovedsponsor av Viking.

Allerede 20. april er vi kampsponsor, når nyopp-rykkede Brann kommer på besøk. Dette kan fort bli et av sesongens høyde-punkter på stadion, og som kampsponsor skal vi sørge for at alt ligger til rette for en kjempefest!

Bli med på Energi-kampen

46 47


SISTE NYTT FRA LYSE FINNER DU ALLTID PÅ WWW.LYSEKONSERN.NO

Dialog på norgesturné

Mange kjenner Vibecke Utengen fra årene hennes hos våre Altibox-venner på Østlandet. Nå får hun bruk for erfaringene i Lyse Dialogs ledergruppe. Første oppgave er å ivareta kundene Norge rundt.


gode, sier hun og smiler. – Og jeg har siden jeg begynte i Altibox-familien hatt et ønske om å jobbe i Lyse. Derfor ble jeg så glad da denne muligheten dukket opp. Det regner mye i denne byen, og jeg har skaffet meg min første allværsjakke, sier hun og ler. VIDEOBLOGGINGVibecke begynte å jobbe med Altibox da hun begynte i Skagerrak Fiber som salgs- og markeds-sjef i 2007. Nesten åtte år senere blir Skagerrak fusjoner med Viken Fiber, og Vibecke blir service- og kundesjef. Da Lyse kjøpte kundeservicedelen av Viken i 2015 falt det naturlig for henne å søke jobb i Lyse. – Jeg skal også sørge for at kommunikasjonen i selskapet fungerer på tvers av alle fem lokasjoner (red. anm. Mariero, Jørpeland, Bjergsted, Pors-grunn og Drammen), og det er bra at vi nå har en representant fra Østlandet i ledergruppen. Vi har mange spennende kanaler å nå våre 300 ansatte gjennom, og det siste vi prøver er videoblogging, sier Vibecke.

V ibecke tiltrådte som leder av kommu-nikasjon og forretningsutvikling i Lyse Dialog i november 2015.

– Jeg har valgt å prioritere kundene våre i Altibox-partnerskapet først. Og jeg har begynt med de minste, forteller hun. Allerede har hun besøkt Kragerø, Sandefjord, Notodden, Klepp, Hålogaland, Vesterålskraft og Lofotkraft. Altså en ordentlig norgesturné. FØRSTE ALLVÆRSJAKKE– Vi må være tett på kunden, og da ikke bare sluttkunden. Vi må spørre dem hva de er fornøyde med og hva vi kan gjøre bedre, og helst gi dem noe mer enn en månedlig rapport. Derfor ønsker jeg å besøke alle, sier Vibecke. Nå går turen videre til Viken, Signal, Istad, Lyse, Bergen Fiber, HRB og NTE. Og for Vibecke som allerede pendler tur-retur Porsgrunn hver tirsdag og torsdag, blir det kanskje i overkant med reising? – Nei, jeg elsker å være på farten og liker når det skjer ting. Og så blir helgene hjemme ekstra

ALLVÆRSJAKKE: Vibecke Utengen måtte kjøpe ny allværsjakke, men trives godt med Stavanger som arbeidssted.

Varmekro er sambandsstasjonen Lyse Produksjon har for å kunne fjernstyre lukene på regulerte vann som forsyner Tjodan kraftsta-sjon. Stasjonen er også en «bakvei» for styring av damanleggene tilknyttet Lysebotn og Breiava kraftstasjon.

Telenor og Telia har også mobilbaser på sambandstasjonen med det noe spesielle navnet «Varmekro». I tillegg fungerer også stasjonen som Statens Nødnett og Lyse sin PMR beredskapsradio. – Vi monterer en ny radiolinje mot Nilsebu som ligger på mot-satt side av Lysefjorden. Dette arbeidet inkluderer små komponenter og montering av coax-plugger ute i masten, og det er derfor greit å utnytte vindstille dager uten nedbør, slik vi nylig hadde, sier Frank Strømjord. Isen i masten ser dramatisk ut, men i følge Strømjord var det ikke noe stort problem. – Med jernstang og klubbe klarte vi å slå bort isen. Vi hadde også gassbrenner for å smelte bort is som lå der vi skulle montere utstyret.

Kaldt på Varmekro

Fram til jul var kundeveilederne på Østlandets jobb å løse kundens problemer. I januar fikk de en salgsutfordring i fanget, og har overbevist til 20 i stil. – 4. januar var datoen hvor Østlandet endelig skulle i gang med salg i kundeservice. Til glede for mange og til frustrasjon for noen, innrømmer Tom Kjuusmoen, avdelingsleder kundesenter Østlandet i Lyse Dialog. STORDRIFTSFORDELERI september 2015 overtok Lyse Dialog rundt hundre ansatte som jobbet med kundeservice for Viken Fiber lokalisert i Drammen og i Porsgrunn. Og i januar begynte de altså med salg. – Et av de viktigste momentene ved sammenslåingen av kunde-service Vestlandet og Østlandet er å hente ut stordriftsfordeler. Vi har hatt så stor suksess med salg fra kundesenteret på Mariero og Jørpeland, og det er gledelig å se at den samme formelen kan brukes på Østlandet, sier strategisk leder for salg i Lyse Dialog, Raymond Helmikstøl. SALGSKONKURRANSER– Det ble i løpet av januar måned avholdt flere konkurranser med både ukesvinnere og månedsvinnere. Gjengen på Østlandet har vist stort engasjement hele veien, brettet opp ermene og levert svært gode tall allerede fra første måned, forteller en stolt Tom i Drammen. – Det har vært en stor endring for alle, men det er gjort en strålende innsats av hver og en på kundesenteret på Østlandet, legger Tom Kjuusmoen til.

Salgskanoner på Østlandet

Montøren på bildet er Reidar Egeland, innleid fra Comcon. Foto: Frank Strømfjord

48 49


SMARTLY I FLERE NYE BOLIGER.–STOR INTERESSE FORFREMTIDENS BOLIGSTANDARDFramtiden er smartere, rimeligere og tryggere. Ikke minst i nye boliger. Smartly, Lyses smarthusteknologi, planlegges derfor stadig oftere i nye boliger og i framtidige boligprosjekter. Med Smartly i hus kan du enkelt styre varme, ventilasjon, lys og dører – når som helst, hvor som helst. Smartly har avtaler med tolv nasjonale boligutbyggere, et antall som vokser stadig. Sjansen er stor for at din neste bolig er smart.

Les mer om mulighetene på smartly.no

HEY-HO LET’S GO Foto: Montaag Teknoting

Mikal Sande – Systemingeniør i Altibox

Teknologi i Altibox er komplisert men har noen morsomme fun facts-sider ved seg som kan være nyttig å dra fram når venner skal imponeres.

FUNFACTS:Tross i omfattende bruk av andre digi-tale kommunikasjonsverktøy (f.eks.Facebook og Twitter), er e-post fortsattryggraden i vår elektroniske kommuni-kasjon. Fordelene med e-post er omfat-tende og mangfoldig, men medaljen haren bakside. Det ar anslått at rundt 90prosent av alle cyberangrep starter viae-post. Det er derfor uhyre viktig at vibehandler eposter med en dose sunnskeptisisme.

Det er estimert at:• Over 200 milliarder eposter sendes hver dag – 50 prosent av disse er

søppelpost og 1 prosent inneholder skadevare. • 1 av 1800 eposter er nettfiske-eposter, det vil si at ca. 100 millioner

nettfiske-eposter sendes ut hver dag.

• 10 prosent epost-brukere klikker på lenker i nettfiske-eposter – 70 prosent lures av «spear phishing» (målrettet phishing).

• Løsepengevirus er den type skadevare som

øker mest – 165 prosent økning i 2015.

På bakgrunn av disse tall kan det slås fast at som epost-brukere er vi nødt til å være årvåkne hele tiden.

Wi-FiWi-Fi er ikke en forkortelse, slik mange tror. Det er et merkenavn utviklet av Interbrand på oppdrag fra The Wireless Ethernet Compability Alliance (nå Wi-Fi-allian-sen), som ville ha et navn som var lettere å markedsføre enn IEEE 802.11b Direct Sequence. Enkelte i alliansen mente Wi-Fi burde bety noe, og valget falt på Wireless Fidelity. – Wireless Fidelity, eller trådløs presisjon, er et helt meningsløst uttrykk vi kom opp med i et klumsete forsøk på å finne to ord som passet med det nye merke-navnet vårt. En tabbe, sier Phil Belanger, som var med på å grunnlegge Wi-Fi-alliansen.

Mindre, raskere og enklere:• Altibox FMG gjør Media Converter overflødig. Det betyr en boks

mindre hjemme hos kunden.

• Det nye Altibox WiFi Pluss produktet som piloteres i disse dager skal gi kunden bedre Wi-Fi-dekning i hjemmet. Den fungerer som en forlenger og forsterker, og støtter den samme lynraske tekno- logien som hjemmesentralen.

• Altibox Wi-Fi pluss er svært enkel å bruke. Alle innstillinger settes automatisk når WiFi Pluss kobles bak den nye hjemmesentralen.

• Den nye generasjonen Altibox-mottakere kan vise et bilde med 2160 horisontale linjer med 60 bilder per sekund. Den gamle rør-TV-en viste 625 horisontale linjer, og 25 bilder per sekund.

• I Norge ser personer over 60 år i gjennom-snitt på TV 250 minutter daglig. Norske tenåringer ser i snitt på TV i 76 minutter per dag. (Tall fra Norsk Gallup)

• Det er mer datakraft i den nye TV-mottake-ren til Altibox enn det var i hele Apollo- programmet til sammen. Det meste av dataprosesseringen skjer likevel i Altibox datasentre.

Visste du at:

51


Retur:Lyse ASPostboks 81244069 Stavanger

Retur:Lyse Energi ASPostboks 81244069 Stavanger

A

meg kalosjer for å beskytte meg mot det verste regnet. Jeg har også prøvd å utvide sesongen ved å bruke vinterdekk, men det slo jeg raskt fra meg. Det ble rett og slett for risikabelt. – Hvordan er det å være mopedist på stavan-gerske veier? – Det går stort sett veldig greit, men det gjelder å ta det med ro og ikke prøve å komme for raskt frem. Det er fint å komme seg raskt frem i rundkjøringen på Jåttå på morgenen. Jeg prøver å kjøre mest mulig i kollektivfeltet. Det skal være lov for mopeder, mener jeg. – Men du har aldri savnet de ekstra 100 hestekreftene? – Nei, jeg har aldri hatt noen dragning mot motorsykler og sånt. Da jeg vokste opp var det fotball som gjaldt. Jeg har et praktisk forhold til kjøretøyer. – Får du mange beundrende blikk når du kjører til jobb? – Hehe. Nei, det har jeg innsett for lengst. Dette er et kjøretøy som ikke drar damer.

Avdelingsleder Leif Fløysvik i Lyse Dialog har et rent praktisk forhold til sin tohjulte Piaggio. At valget falt på en italiensk modell er naboen sin skyld.

Snart ser du Leif på veien igjen mellom Forus og Mariero. I mars børster han nok en gang garasjestøvet av sin lille tohjuling. Det skjer med en klar forventning om at motoren trer ut av vinterdvalen uten videre diskusjon. – Det er utrolig enkelt å forholde seg til Piaggio’en. Den starter og stopper når den skal. Jeg krever ikke mer av den enn det. – Vi snakker altså ikke om kjærlighet ved første blikk? – Nei, det var helt tilfeldig at det ble denne. En nabo hadde tilsvarende og mente jeg burde kjøpe en lik. Så da gjorde jeg det for fire år siden. Det var et godt valg. – Vær og årstider er ingen hindring? – Det kan bli vel vått innimellom, men det går greit. En stund vurderte jeg å kjøpe

Tar totakteren til jobb

MIT TKJØRE-

TØY

Modell: Piaggio Zip 50Årstall: 2012

Slagvolum: 49 kubikkEffekt: 5 hestekrefter

Maks dreiemoment: 6500Tørrvekt: 95 kiloFørerklasse: B

TEKNISKEDATA

TEKST OG FOTO: LARS RASDAL

SORT ITALIENER: Leif Fløysvik har funnet ut at det lønner seg tidsmessig med scooter i rundkjøringen på Jåtta.

Lyse sider nr 1 2016

Documents

Transcript of Lyse sider nr 1 2016