LØNN - Samfunnsøkonomene · nntt blr vrdrt lvrd d dn r nl lpn v lttnrdjnn nn ttønnn nnbærr (p....

Redaksjon:

Arne Jon IsachsenSteinar JuelMorten ReymertAsbjorn Rodseth

•Redaksjonsutvalg.

Tormod AndreassenFinn AnonsenJarle BergoKristen KnudsenKnut Arild LarsenJørn RattsøHenning StrandSteinar StrømArild SætherAina UhdePer Halvor ValeStein Østre

SOSIALØKONOMENISSN 0038-1624Utgitt avNorske SosialokonomersForeningFormann:Nils Terje Furunes•Medlem av Den NorskeFagpresses Forening

SOSIALØKONOMENNr. 8 1981 årgang 35

INNHOLD

LEDERSparestimulerande tiltak 3

AKTUELL KOMMENTARMICHAEL HOEL:Skatteprogresjonens virkning på lønnsnivå,sysselsetting og betalingsbalansen 4

ARTIKLERPER LUNDBORG:Det ineffektiva amerikanska spannmålsembargot 6ARNE LIE:Valutapolitikken i 1980-årene 9KRISTIN D. TITLESTAD OG ASBJØRN RODSETH:Lønn, stilling og kjønn 18

BOKANMELDELSER 27

Utkommer med 10 nummerpr. Ar, den 15. hver månedunntatt juli og august.

Sekretariat:Storgt. 26 IVOSLO 1Telefon 20 22 64

Abonnementpris kr. 125,—pr. år. Enkeltnummer kr. 14,—

ANNONSEPRISER (EKSKL. MOMS):

1/1 side 1 325,—

3/4 side 1 050-

1/2 side 700i-.

1/3 side . 500,—1/4 side 400,—

Farvetillegg: kr. 600,— pr. ekstra farve.Tillegg for utfallende format 10%

E3ilagspriser oppgis på forespørsel.Prisene er eksklusive klisjearbeid.Tidsfrist: Innen 5. i utgivelsesmåneden.Keraster: Omslag 40 linjer.

Innmat 48 linjer.

Omslag: 180 gr Invercote.Innmat 90 gr. Hunscote.

Trykt i offsetReklametrykk As, Bergen

NORSKE SOSIALØKONOMERS FORENING I SAMARBEID MED SOSIALØKONOMISK INSTITUTTINNBYR TIL ETTERUTDANNINGSKURS OM

. «Incitamentproblemer i økonomiskteori og praksis»Kontrahering under usikkerhet og andre incitamentproblemer, (‹The Economic Theory of Agency».

Såvel ved kontrakter mellom likeverdige parter som ved myndighetenes overordnede styring kan detproblem oppstå å utforme kontraktene og/eller styringssystemet slik at man oppnår en heldig fordeling avrisiko samtidig som beslutningstaker også får de riktige incentiver, eksempelvis kostnadsbevissthet,ressursallokering etc.

The Economic Theory of Agency, en gren av teorien for beslutning under usikkerhet, sikter nettopp motdenne type problemstillinger. På kurset gis en ikke-teknisk gjennomgang av denne teorien, slik deneksisterer pr. utløpet av 1981, eksempler på hvorledes man i praksis har søkt å lose disse problemer, bl.a.ved utviklings- og entreprise-kontrakter, samt en del andre potensielle anvendelser av teorien.

PROGRAM

Torsdag 26. november09.00-09.15 Åpning09.15-10.00 Førsteamanuensis Frøystein Gjesdal

Norges Handelshøyskole:Incitamentproblemer når partenehar samme informasjon

11.15-12.00 Byråsjef Olav DoiveRiksrevisjonen:Incitamentproblemer i pris og kost-nadskontrakterHvorledes kan kontraktsforhold påvir-ke partene til kostnadsbevissthet ogsamtidig rasjonell gjennomføring avavtalen

12.00-13.15 Lunsj13.15-14.00 Byråsjef Olav Doive fortsetter

14.00-14.15 Kaffe

14.15-15.00 Stipendiat Aanund HyllandUniversitetet i Oslo:Incitamentproblemer når partenehar forskjellig informasjon

15.15-16.00 Stipendiat Aanund Hylland fortsetter

Fredag 27. november09.15-10.00 Førsteamanuensis Froystein Gjesdal

Norges Handelshøyskole:Incitamentsproblemer når partenehar samme informasjonFortsettelse av torsdagens foredrag

KaffeStipendiat Aanund HyllandUniversitetet i Oslo:Incitamentsproblemer når partenehar forskjellig informasjonFortsettelse av torsdagens foredrag

10.15-12.00 Stipendiat Aanund Hylland fortsetter12.00-13.15 Lunsj

13.15-14.00 Førsteamanuensis Ole Steen-OlsenUniversitetet i Oslo.Fordeling av ansvar og økonomiskrisiko i entreprise og underleveran-dorkontrakter. Norsk og internasjo-nal industri, herunder leveranser ishipping og til Nordsjøen

14.00-14.15 Kaffe14.15-15.00 Førsteamanuensis Ole Steen-Olsen

fortsetter15.15-16.00 Førsteamanuensis Froystein Gjesdal

Norges Handelshøyskole:Oppsummering av kurset, hva kanteori og praksis i dag tilføre hver-andre

10.00-10.1510.15-11.00

KaffeFørsteamanuensis Frøystein Gjesdalfortsetter

10.00-10.1511.15-11.00

Kurset holdes i Fakultetsrådsalen, Universitetet, Blindern 26. og 27. november 1981.

Kursavgiften er kr. 850,— inkl. lunsj og kaffe. Påmelding innen 16. november.

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til foreningens sekretariat, Storgt. 26, Oslo 1, tlf. (02) 20 22 64.

2

Sosialøkonomen nr. 8 1981

Sparestimulerande tiltak

Sparestimulerande tiltak er eittema som stadig vender tilbake idebatten om økonomisk politikk.Veksten i det private konsumet harvore liten dei siste åra, og føremåletmed sparestimulerande tiltak nå børvel ikkje vera å redusera volumet avkonsumet. Men om den gjennom-snittlege spareraten (samla privatsparing i prosent av privat disponi-bel inntekt) kunne gjerast store,kunne dei direkte skattane reduse-rast utan at volumet av privat kon-sum trong auka. Meir sparing villeda gå fore seg i privat sektor,mindre i offentleg sektor, mens detmakroøkonomiske bildet elles villebli uendra. Dei fleste vil vel verasamde om at ein skattelette gjen-nomført på denne måten er einfordel, enda om enkelte kanskje vilmislika at fordelinga av nasjonalfor-mua etter kvart blir vridd meir iretning av privat sektor.

I debatten om sparestimulerandetiltak er det hovudsakleg to tiltaksom har vore nemnde: Utvida hovetil skattefri sparing eller sparing medskattefrådrag og utvida skattefritakfor renter m. v. Av fleire grunnar erdet uvisst kor store verknader slikeordningar har på spareraten. Atavkastninga av å spara blir større,kan teoretisk både føra til at spar-inga går opp og til at ho går ned.Utvidingar av dei nemnde ordnin-

gane vil berre kunna påverka avkast-ninga av å spara meir enn før for einliten del av dei private hushold-ningane. For dei andre vil berre denforma sparinga blir plassert i, ikkjesjølve omfanget av sparinga, blipåverka.

Ei utviding av ordningane til etgjelda aksjar vil fora til kursendrin-gar og dermed ei omfordeling avformue, som i seg sjølv kan hauoversiktlege verknader på sparera-ten. På lengre sikt vil oppsamling avny formue og nye låneopptak (sommed god forteneste kan brukast til åfinansiera t. d. bankinnskott medskattefrådrag) føra til at den margi-nale avkastninga av sparinga blirpåverka for færre og færre per-sonar.

Det finst altså god grunn til å tvilapå om dei sparestimulerande tiltakasom vanlegvis er framme i debatten,har nokon særleg positiv verknadpå spareraten. Det kan godt hendaat auken i privat sparing blir mindreenn den reduksjonen i offentlegsparing som er ein direkte følgje avdei sparestimulerande tiltaka. I såfall er vitsen borte.

Det overraskande med debatterter at merkelappen sparestimuler-ande tiltak er blitt reservert for så fåtiltak og med så tvilsame verknaderakkurat når det gjeld å stimulerasparinga. Av andre tiltak som med

minst like stor rett kan marknadsf0-rast som sparestimulerande, kan vinemna:

—heving av avdraga i Husbanken,Landbruksbanken og Lånekassa.

—slutt på opptening av tillegspen-sjon i Folketrygda.

—høgare eigedomsskatt.—større skatt av fordelen ved å bu i

eigen bustad.—full skattlegging av salsvinstar på

eigen bustad.—innføring av rentetak.

Når tiltak som rammar bustad-sektoren går igjen på denne lista,skyldest det at investeringar i eigenbustad er den spareforma som i daggir størst avkastning for svært man-ge. Den koplinga som vi der harmellom høgt konsum og storformuestilvekst kan tenkjast å haganske stor verknad på spareratenslik den er definert i nasjonalrekne-skapen.

Vi vil ikkje her gå inn for nokonav dei tiltaka som er nemnde over,og slett ikkje for alle på ein gong.Men dei som synest det ville verabra om ein større del av sparingakunne gå føre seg i privat sektor,bør nå både vurdera eit vidare settav verkemiddel og ta initiativ til åfinna ut meir om kor store verkna-der dei enkelte tiltaka alt i alt kan fåpå sparinga.

SosialOkonomen nr. 8 1981 3

AKTUELL KOMMENTAR

Skatteprogresjonens virkning på lønnsnivå,sysselsetting og betalingsbalansenAVPROFESSOR MICHAEL HOELUNIVERSITETET I OSLO

1. InnledningI den økonomisk-politiske debatt hevder enkelte at

en sterk progresjon i skattesystemet virker kostnads-Okende, og derved svekker sysselsettingen og Norgesdriftsbalanse overfor utlandet. Tankegangen bakdette er at når skattesystemet er sterkt progressivt,vil lønnstakerne måtte kreve store nominelle lønnstil-legg for å opprettholde sin disponible inntekt i eninflasjonsperiode. En overgang til et skattesystemmed svakere progresjon skulle etter dette virkedempende på lønns- og prisstigningen, og dervedbedre både sysselsettingen og betalingsbalansen.

I denne korte kommentaren vil jeg ikke ta opp allesider ved problemstillingen om skatteprogresjon oglønnsdannelse. Jeg vil imidlertid med ett bestemtutgangspunkt vise at det slett ikke er så opplagt atlavere skatteprogresjon virker lønnsdempende.

2. Fagforeningens tilpasningUtgangspunktet mitt er en åpen økonomi hvor

sysselsettingen (L) er lavere — cet.par. — jo høyere detnominelle lønnsnivået (W) er, dvs. L = L(W), L' <O. Sysselsettingen vil også avhenge av andre forhold,som etterspørsel, produktivitet m.m., men jeg skal sebort fra endringer i disse forhold i dette resonne-mentet.

I Norge har vi en sterk fagbevegelse og forholdsvissentraliserte lønnsoppgjør. Jeg vil sette dette forhol-det på spissen ved å si at en stor fagforening suverentfastsetter det nominelle lønnsnivået. Fagforeningenkjenner imidlertid sammenhengen L(W) samt atprisnivået (P) er høyere jo høyere lønnsnivået er,dvs. P = P(W), P' > O. I likhet med hva som antasbl.a. i et arbeid av Calmfors (1981), vil jeg anta atfagforeningen ønsker å maksimere en nyttefunksjonhvor lønnstakernes disponible realinntekt (R) ogsysselsettingen (L) inngår:

(1) U = U(R,L)

hvor UR > 0 og UL > O. Fagforeningen kjennerskattefunksjonene T(W), hvor T' > 0, og velgerderfor W slik at U maksimeres gitt at

(2) L = L(W)

4

(3) R — W — T(W) P(W)

Optimaliseringsproblemet er illustrert i figur 1.Linjen L(W) er etterspørselskurven for arbeidskraft,og har helning —1/L'(W). (Vi har tegnet dennekurven rettlinjet. Dette er ikke avgjørende, men deter viktig for vår figur at L(W) er omindre könveks»enn indifferenslinjene til nyttefunksjonen U(R,L).Magnussen (1979) har i en lignende modell illustrerttilfellet hvor dette ikke er oppfylt). Linjen Io er denindifferenslinjen svarende til nyttefunksjonenU(R,L) som tangerer L(W), dette tangeringspunktet(W0 ,L0) er optimumspunktet til fagforeningen.

3. Virkningen av dempet skatteprogresjonFor å se hva som skjer når skattefunksjonen T(W)

endres er det greit først å se på uttrykket forhelningen av indifferenslinjene. Med utgangspunkt i(1) og (3) finner vi

dW I1 =/ dL I U(R,L) =

P(W) UL(R,L) 1 — T'(W) — (W — T(W)) P' (W)/P (W) U R(R,L)

Vi skal anta at den realdisponible inntekten økernår det nominelle lønnsnivået øker. (Merk imidlertidat Calmfors (1977) og Rødseth (1981) har vist atdette ikke nødvendigvis gjelder når skattesystemet ersåpass sterkt progressivt som det er i Sverige ogNorge). Med denne antagelsen vil høyre side av (4)være positiv, dvs. indifferensekurvene har negativhelning som forutsatt i figur 1. For vårt formål trengsingen nærmere drøfting av de enkelte ledd i (4).

Det vi skal studere er virkning av en demping avskatteprogresjonen, samtidig som skattenivået forgjennomsnittsmedlemmet av fagforeningen samtsamlet etterspørsel holdes uendret.

Mer presist skal vi anta at linjen L(W) ligger fastsamt at T(Wo) forblir uendret mens T'(W0) går ned. 1)

1) Siden skattenivået og etterspørselsnivået holdes uendret foruendret lønn (=Wo) vil den nye L(W)-kurven i hvert fall gågjennom punktet (W0 ,L0). Vi antar i tillegg at en eventuellvridning av linjen L(W) er såpass liten at dette ikke vil påvirkevåre konklusjoner.


L1 o

Figur 1: Fagforeningens tilpasning.

Wo

Dette betyr at den eneste størrelsen på høyre side av(4) som endres i punktet (W0 ,L0) er T'(W0), siden (3)gir uendret R når Wo og T(W0) er uendret. Indiffe-renslinjen som går gjennom (W0 ,L0) i figur 1 blirderfor flatere som følge av den reduserte marginal-skatten. Den nye indifferenslinjen gjennom punktet(Wo ,Lo) er kalt 10 i figur 1. Det er klart at (W0 ,L0)ikke lenger maksimerer U(R,L), men at det nyemaksimeringspunktet (W 1 ,L 1 ) er tangeringspunktetmellom L(W) og en av de nye (flatere) indifferens-linjene (1 1 i figur 1).

4. KonklusjonKonklusjonen fra analysen over er altså at en

demping av skatteprogresjonen vil Øke lønns- ogprisnivået og redusere sysselsettingen. Tolkningen avdette resultatet er svært enkelt: I utgangssituasjonenhar fagforeningen kommet fram til en optimal

avveining mellom realdisponibel inntekt og syssel-setting. En slik optimal avveining innebærer at denmarginale nytten av en liten økning i realdisponibelinntekt blir vurdert som likeverdig med den margi-nale ulempen av sysselsettingsreduksjonen som inn-tektsøkningen innebærer (pga. at økt realdisponibelinntekt betinger Okt lønn). Når marginalskatten gårned, vil dette føre til at en gitt økning i realdisponibelinntekt kan oppnås ved en lavere lønnsøkning ennfOr, og dermed ved en mindre sysselsettingsreduk-sjon enn før. «Prisen» på Okt realdisponibel inntekt iform av lavere sysselsetting vil altså gå ned nårmarginalskatten senkes. Det vil derved bli lønnsomtfor fagforeningen å endre sin tilpasning i retning avdet «godet» som relativt sett har gått ned i «pris».Dette betyr altså at det blir lønnsomt for fagforenin-gen å øke lønnsnivået noe, selv om dette innebæreren viss reduksjon i sysselsettingen.

Det er vanlig å anta at høyere lønnsnivå isolert setttrekker i retning av en svakere driftsbalanse overforutlandet. I så fall kan konklusjonene på drøftingenover sammenfattes som følger: En omlegning avskattesystemet i mindre progressiv retning vil Økelønns- og prisnivået, redusere sysselsettingen ogsvekke driftsbalansen overfor utlandet.

REFERANSERL. Calmfors, «Inflation in Sweden», i Krause & Salant (ed.):

Worldwide Inflation, Brookings, 1977, s. 493-544.L. Calmfors, «Employment and resource allocation in a small

open economy with a trade union determined wage», upublisertarbeid presentert på konferansen «Allocational and StructuralConsequences of Short-van Stabilization Policy in Open Econo-mies», Stockholm, 31. august-2. september 1981.

O. Magnussen, «Om subsidiering av lønn, lønnsnivå og sysselset-ting», Sosialøkonomen nr. 3, 1979, s. 21-26.

A. Rødseth, «Om prisforventningar i Phillipskurva», foreløpigupublisert notat, 1981.


Det ineffektiva amerikanskaspannmålsemb argot

AVPER LUNDBORGNATIONALEKONOMISKA INSTITUTIONENGÖTEBORGS UNIVERSITET

Mot bakgrund av president Reagans beslut att upphiiva det amerikanskaspannma lsembargot mot Sovjet diskuteras i denna artikel orsakerna till embargotsineffektivitet. Med hjalp av några figurer anges förutsättningarna for ett fram-gå'ngsrikt embargo, och det hävdas att dessa langt ifra n var uppfyllda i detta fall.Aven om USA dominerar den internationella spannmalshandeln, kan man integenomföra ett lyckat embargo utan uppslutning fran andra spannmalsexporterandeländers sida. De vägar som Sovjet utnyttjat for att kringga embargot klargörs. Denegativa effekterna for Sovjetunionens vedkommande har vant sine', samtidigt somembargot bidragit till att Sovjet i framtiden sannolikt kommer att differentiera sinimport i högre utsträckning än tidigare. Vissa kortsiktiga inkomstomfördelningsef-fekter i USA diskuteras ocksa

President Reagan beslutade för en tid sedan att detamerikanska spannmålsembargot mot Sovjetunionenskulle upphävas. Embargot, som den förre presiden-ten beslutade om i protest mot den sovjetiskainvasionen i Afghanistan, visade sig vara ett urekonomisk synvinkel mycket ineffektivt vapen ochdet är därför intressant att närmare granska förutsätt-ningarna för ett lyckat embargo.

Embargot, som kom att omfatta 17 miljoner tonvete och majs, syftade till att åstadkomma brist påfoderspannmål i Sovjet och att framtvinga en reduk-tion i köttproduktionen. I stället för de effekter manväntade sig är i sammanfattning de viktigaste konsek-venserna av embargot de följande: 1) Effekterna förSovjetunionen har vant små och andra importländersåsom Japan torde ha drabbats i ungefär sammaomfattning. Sovjetunionen har kunnat utnyttja fieravägar för att kringgå embargot, varav den viktigasteär försäljningen från andra exportländer som ejönskat delta i embargot. 2) Embargot framtvingar pålängre sikt ett minskat sovjetiskt beroende av ameri-kansk spannmål. Embargot har tvingat Sovjet attetablera nya och vidareutveckla tidigare handelsför-bindelser med andra länder än USA så att dessspannmålsimport i framtiden kan förväntas bli merdifferentierad. 3) På kort sikt har de amerikanskakonsumenterna drabbats negativt av embargot med-an bönderna gynnats av det. Detta beror på de

Fil kand 1974. För närvarande skriver han på en avhandling omlivsmedelshandel och inkomstfördelning. Hans permanenta ar-betsplats är nationalekonomiska institutionen, Göteborgs universitet, mendå artikeln skrevs var han vid Institutet för internationell ekonomi,Stockholms universitet.

amerikanska myndigheteras löfte att genom uppköpkompensera bönderna för den efterfrågan som mantrodde skulle utebli genom embargot. Då embargotvisade sig vara ineffektivt, uteblev inte helt dennaefterfrågan, så att uppköpen ledde till en totalt settökad efterfrågan vilket drev upp de amerikanskalivsmedelspriserna.

Det är mycket stränga villkor som är förknippademed ett framgångsrikt embargo. I derma artikel skajag utifrån enkla figurer diskutera vilka effekter mankan förvänta sig av ett spannmålsembargo och angede förutsättningar som ska vara uppfyllda för att detska lyckas. Med figurernas hjälp ska jag ocksåförklara det verkliga händelseförloppet.

Kortsiktiga effekter av embargot kan analyseras ifiguerna la och lb, där vi i den förstnämnda harUSAs utbud, Sus , och i den senare övriga världensutbud, Soy. På kort sikt har vi således ett givetutbud av spannmål. Vi antar att USAs och övrigavärldens spannmål är nära, men inte perfekta,substitut.

I figur la har vi ritat in Sovjetunionens och dentotala efterfrågan på amerikanskt spannmål, D' su°syresp DUI' , samt i figur lb Sovjets, och den totalaefterfrågan på övriga världens spannmål, D ,Tvv ochD7 respektive. I utgångsläget är priserna Pus ochP öv.

Antag nu att USA förvägrar Sovjet att köpaamerikanskt spannmål. Vi representerar detta i figurla genom att helt ta bort den sovjetiska efterfråganfrån den amerikanska marknaden. För att de inhem-ska bönderna inte ska drabbas av sänkta priser, gårmyndigheterna in och kompenserar till fu/lo det

6


P

P ÖV

P• V

DT \c,Tv0-1

)

Q

soyP

\\DuTsOT

D TOTUS

Q

a bFigur 1: Spannmålsmarknaden i USA (a) och i övriga världen (b).

sovjetiska efterfrågebortfallet. Den kurva som tidiga-re angavs med D r anges nu med (MY). Priset äroförändrat.

Embargot innebär en förskjutning av efterfråganfrån amerikanskt till övriga världens spannmål, denuteblivna sovjetiska efterfrågan på amerikansktspannmål visar sig nu som en ökad spannmålsefter-frågan i övriga världen, fig lb. Om vi nu antar attman i övriga världen inte sluter upp kring embargotså kommer följande att inträffa. Den sovjetiskaefterfrågan ökar från D till D v och den totalafrån play till D-g7.-r. Den kraftiga prisökning somY Tvj implicerar, leder till att den icke sovjetiska

efterfrågan på övriga världens spannmål minskar.Den totala efterfrågan på övriga världens marknaderär nu Minskningen i efterfrågan på övrigavärldens spannmål har sin motsvarighet i en ökadefterfrågan på det nu relativt sett billigare amerikan-ska vetet. På USA-marknaden stiger efterfrågan ochden totala stiger hår till D u"TsOT . Vi har ritat figurernaså att USA-priserna efter embargot ät lägre än övrigavärldens spannmålspriser, vilket ej var fallet fareembargot.

Låt oss nu se vilka effekter som spannmålsembar-got haft i verkligheten. Då USA införde embargotriktades den sovjetiska efterfrågan mot andraspannmålsmarknader. I figurerna motsvaras detta avatt den sovjetiska spannmålsefterfrågan flyttadesöver från fig la till fig lb. Hela 11 miljoner tonköptes från Argentina, Spanien och Kanada. I USA

kompenserade myndigheterna bönderna för denuteblivna sovjetiska efterfrågan så att spannmålspri-set ett tag var oförändrat.

Den sovjetiska efterfrågeökningen utanför USAledde till kraftiga prisökningar (i fig lb antyds dessaprisökningar av D T) och nationer som traditio-nellt handlar med Argentina och Kanada, exempelvisJapan, vände sig till USA för att få sina importbehovtillfredsställda. I fig lb motsvaras efterfrågeminsk-ningen i övriga världen av förskjutningen av efter-frågekurvan från D' T' till D"T och efterfrågeök-ningen i USA motsvaras av förskjutningen fråntill D u"Tsc'T . I USA steg därmed priserna. Mellan junioch november ökade dessa med 28%. Priserna haremellertid vant ännu högre i exempelvis Argentina.Fare embargot låg Argentinas vetepriser under deamerikanska medan de numera ligger 5% högre.Samtliga viktigare förändringar som inträffat hardärmed åskådiggjorts i figurerna.

Den avgörande faktorn för ett framgångsrikt em-bargo är naturligtvis hur stor del av marknaden mantäcker och hur andra nettoexporterande länder betel-

sig. Från amerikansk sida förväntade man sig upp-slutning kring embargot i övriga spannmålsproduce-rande icke socialistiska länder, dels med hänvisningtill den politiska sammanhållningen, dels med tankepå att USA med sitt utbud kan påverkaspannmålspriserna på världsmarknaden ach därniedutöva ett visst inflytande över övriga producenter.Det enda land som följde USA var Australien. Då

Sosialøkonomen nr. 8 1981 7

övriga exportländer inte slöt upp, stod det klart attSovjetunionen inte skulle komma att drabbas i någonnämnvärd omfattning av embargot.

Sovjetunionen kunde också kringgå embargot ge-nom att utnyttja övriga östeuropeiska länder till vilkaman exporterar spannrnål. Under 1980 uteblev såle-des helt den ryska exporten, som normalt omfattar3-4 miljoner ton, till broderländerna. Dessa vändesig i sin tur till världsmarknaden för att kompenseradetta importbortfall.

Ser man till måluppfyllelsen är det alltså uppenbartatt spannmålsembargot är ett misslyckande. Avenom embargot skapat irritation i Kreml och tvingatryska uppköpare att köpa till något högre priser, hardetta sannolikt haft mycket begränsade effekter försovjetmedborgarna. Således har t ex fodertilldelnin-gen till boskapen inte minskat. Andra importländer,som exempelvis Japan, har sannolikt drabbats inästan samma omfattning som Sovjetunionen avembargot.

De amerikanska konsumenterna har åtminstonepå kort sikt drabbats av embargot. Denna«bumerangeffekt» hänger samman med de amerikan-ska myndigheternas utfästelser att kompensera bön-derna för vad man trodde skulle bli en uteblivenefterfrågan. Men efterfrågan på världsmarknadenuteblev ej i och med att embargot visade sig varaineffektivt. Myndigheternas uppköp innebar därmeden extra efterfrågeökning, vilket drev upp livsmedel-spriserna på det sätt vi visat. Samtidigt erhöllbönderna på detta vis extra stödåtgärder. En inkomst-omfördelning från konsumenter till bönder är såledesen av de viktigare konsekvenser i USA av embargot.

Dessa effekter är emellertid av kortsiktig karaktäroch deras omfattning bör ej överdrivas. Den lagerök-ning som uppköpen implicerar kan medföra prisdäm-pande effekter i framtiden. De långsiktiga effekternaär sannolikt negligerbara.

Det är uppenbarligen en strävan från sovjetisk sidaatt minska beroendet av de amerikanskaspannmålsleveranserna. Således har man ingått ettfemårskontrakt med Argentina om årliga leveranserom 4,5 miljoner ton spannmål. I år förväntasArgentina leverera mellan 8 och 10 miljoner ton,Kanada 6 miljoner, Australien 4 miljoner; 7 miljonerförväntas levereras från andra småproducenter, däri-bland Sverige. Denna differentiering innebär själv-fallet ett minskat beroende av USA.

Trots embargot försålde USA 8 miljoner ton tillSovjet under 1980, vilket hade överenskommits i etttidigare avtal. Ett av de sista beslut som Carter-administrationen tog var att förlänga embargot ytter-

ligare ett år. Reagan har dock upphävt beslutet ochunder 1981 kommer man därmed att sannolikt säljamer än 8 miljoner ton.

Frågan är om inte förutsättningarna för att ettembargo ska vara framgångsrikt är så stränga att detborde ha vant lätt att förutse dess misslyckande.Många kritiserade också embargot på ett tidigtstadium. Den avgörande förutsättningen för etteffektivt embargo är naturligtvis att marknaden ejkaraktäriseras av fullständig konkurrens. I ' ställetmåste man i det land som inför embargot hatillräcklig kontroll över utbudet. Aven om USAdominerar spannmålshandeln, är uppenbarligen den-na kontroll inte tillräckligt omfattande. För attembargot då skulle lyckas hade det krävts en storuppslutning kring embargot från övriga spannmålsex-porterande länders sida. Då USA förskjuter enefterfrågan motsvarande 17 miljoner ton till andraexportländer, kommer detta att ha betydande effek-ter på prisnivån och därmed blir det dyrt att ställaupp på embargot. Carters kritik av den argentinskaregeringen för dess brott mot de mänskliga rättighe-terna gjorde också en uppslutning från detta landssida osannolik. Man borde självfallet ha förvissat sigom möjligheterna till ett gemensamt embargo innanman ensidigt fattade beslut om detta.

En annan förutsättning är att inte enbart Sovjet-unionen, utan också dess allierade, utsätts för embar-got. Detta för att undvika en utebliven eller minskadsovjetisk export till dessa länder eller reexport fråndessa till Sovjet. Att påföra Sovjetunionen ettembargo utan att det i lika hög grad drabbar andraösteuropeiska stater torde vara en omöjlighet medtanke på de mycket intima östeuropeiska ekonomi-ska relationerna. De nuvarande amerikanska livsme-delsleveranserna till Polen kan på samma sätt sägasutgöra ett stöd till Sovjetunionen. I en analys av deöst-västliga handelsrelationerna måste man såledesbehandla östblocket som en enhet. I de figurer viutnyttjat innebär detta att det vi kallat sovjetiskefterfrågan även innefattar annan östeuropeisk efter-frågan.

Med tanke på att förutsättningarna för ett effektivtembargo inte på långt när var uppfyllda, måste detbetraktas som ett förhastat beslut som Carter-administrationen tog, sannolikt framkallat av Cartersbehov av att visa handlingskraft under valåret 1980.Det är också svårt att se att ett fortsatt embargo pånågot sätt skulle bidraga till Afghanistans befrielse.Mycket talar således för att president Reagan harfattat ett riktigt beslut om spannmålsembargot.

8 SosialOkonornen nr. 8 1981

Valutapolitikken i 1980-årene*)

AVDIREKTØR ARNE LIENORGES BANK

Valutapolitikken i 1980-årene vil were opptatt av tre hovedspørsmål, og de svarenevi gir, vil were viktige for utformingen av våre innenlandske penge- og kredittfor-hold.

Betydelige bevegelser i valutakursene vil fortsatt vanskeliggjøre våre utenriks -næringers lønnsomhetsvurderinger,lønnsomhetsvurderinger, skape ustabile markedsforhold og stille spesiellekrav til bedriftenes finansielle forvaltning. Vi må velge om vi heller foretrekker åholde forholdsvis stabile kursforhold overfor våre europeiske hovedmarkeder — medmer avtaleregulerte kursjusteringer fra tid til annen — eller om vi fortsatt Ønskerfordele ustabiliteten i kursene mer jevnt mellom europeiske valutaslag og dollar.Stabilitet ligger utenfor vår egen rekkevidde, så lenge andre lands regjeringer fortsattlar hovedvalutaene were ustabile overfor hverandre.

Inte rn as j o nalis e ring en av våre penge- og kredittforhold vil bli fastere ogmer omfattende, med åpne kanaler til et internasjonalt pengemarked, ettersom viutvikler en oljeøkonomi, internasjonaliserer vår industristruktur og deltar i etfrihandelssystem. En avskjerming av innenlandske pengeforhold overfor internasjo-nal påvirkning — slik som den franske regjering nylig har hatt ideer om — er enproblemstilling som i det alt vesentlige definitivt ble forlatt ved inngangen til1970-årene. Hva skal vi så mene med «nasjonal pengepolitikk» og hva slagspengepolitiske ordninger skal den hvile på i inneværende 10-år?

Forvaltningen av eventuelle valutaoverskudd vil ytterligere forsterkesammenknytningen av innenlandske og internasjonale pengeforhold. Bankene vilkunne få nye oppgaver som internasjonale kredittformidlere og pengeforvaltere. Dekan bli viktige organer i industriens internasjonale orientering, om myndigheteneØnsker det.

1. Oppgavene/siktemålene i valutapolitikkenEn hovedoppgave for valutapolitikken i henhold til

Valutaloven av 1950 og de midlertidige lover somgikk forut for den, var opprinnelig å rasjonere brukenav valuta til ulike importformål, sage for at eksport-inntekter kom inn i offisielle kanaler og sage for atvåre offisielle valutabeholdninger ble holdt på etforsvarlig nivå. Vi hadde den gang et fastkurssystem.

Vår valutaforvaltning har ikke lenger en slikrasjoneringsoppgave. Jeg forutsetter at vi fortsatt i1980-årene vil ha en åpen Økonomi for utveksling avog betaling for reelle ressurser med utlandet i form

Arne Lie tok sosialøkonomisk embetseksamen ved Universite-tet i Oslo i 1951. Han var ansatt i HandelsdepartementetsValutaavdeling fra 1949 til 1960. Ansatt i Norges Bank fra 1960,fra 1977 som direktør for Valutaavdelingen.

Tilknyttet OECD-delegasjonen i Paris i 1956-59, tilknyttetOECD som Division Chief 1968-71. Statssekretær hos statsminis-teren 1971-72 og 1973-76.

*) Basert på foredrag holdt 23.3. 1981 i Larvik, på seminar isamarbeid med Sosialøkonomisk studentutvalg.


av frihandel med varer og tjenester og stort sett frienæringsetableringer begge veier.

Valutapolitikkens hovedoppgaver blir da fortsattdem som vi sto overfor ved inngangen til 1980-årene:

(i) sage for stabilitet i valutakursene. Graden avslik stabilitet kan måles i henhold til en kursin-deks, slik som vi nå praktiserer. Eller vi følgerandre såkalte kursregimer, for eksempel knytteoss til Det européiske valutasamarbeide —EMS —, der kronens kursleie knyttes til europé-iske valutaslag i mer avtalebundne former,

(ii) sage for en styring av likviditetsstrømmene fraog til utlandet i ulike former som ledd i deninnenlandske penge- og kredittpolitikk. Penge-strømmene kan anta ulike former for kreditter,lån og plasseringer i forhold til utlandet. Noenformer er regulerte i henhold til administrativebeslutninger eller lisenser, andre typer penge-strømmer bestemmes av markedsforhold dérmyndighetene over en indirekte påvirkning,

9

(iii) sørge for forvaltningen av de offisielle valutabe-holdninger. Disse omfatter Norges Bankstilgodehavender i utlandet i form av amerikans-ke verdipapirer i USA, innskudd i banker iEuropa og USA, og andre former for pengeplas-seringer. Spørsmålet kan oppstå i 1980-åreneom en oppsamling av tilgodehavender overforutlandet som følge av eventuelle betalingsover-skudd, boor skje utenom Norges Banks offisiellereserver og i nye, mer utradisjonelle plasserings-former.

2. Den ytre ramme for Norges valutapolitikk; deinternasjonale kursregimer, det internasjonalepenge- og kredittmarked

Vårt eget administrative system og den daglige,praktiske bruken av penge- og valutapolitiske tiltakvil fortsatt — og trolig i sterkere grad enn for — måttebestå i å tilpasse innenlandske forhold til utviklingeni det internasjonale penge- og valutasystem og deimpulser som kommer derfra. Åpenheten i vårØkonomi vil tilta i omfang og sammenknytningenmellom innenlandske og utenlandske penge- ogkredittforhold vil tilta i styrke. Vi kan derfor ikke påforhånd bestemme hvilket kursregime vi er best tjentmed, hva slags valutapolitiske instrumenter som mesteffektivt kan styre penge- og kredittstrømmeneoverfor utlandet, eller hva slags forvaltning avvalutareserver som vil gi den største avkastning forNorge. Det beste vi for tiden kan gjøre, er å forsøkeå få en oversikt over hvilke utviklingstendenser somgjør seg gjeldende ute, og vurdere hvilke alternativetilpasningsmuligheter vi har i norsk politikk. Gjen-nomføringen av valutapolitikken i praksis må tautgangspunkt i aktuelle situasjoner; det er ikke såmeget som kan forhåndsplanlegges. Derimot vil detfor et lite land som Norge, med stor åpenhet iØkonomien, alltid være et stort behov for å skaffe seginformasjon om økonomisk/politisk tenkemåte hosandre lands myndigheter og om deres samarbeidsfor-mer og samarbeidsplaner. Sannsynligvis vil vi ogsåfØle et voksende behov for å delta mer direkte ogengasjert i de felles drøftinger som andre land oggrupperinger har seg imellom, for å øke vår egenevne til å observere nye utviklingstendenser ute og tilå tilpasse oss dem i tide.

(i) Kursregimet og kurspolitikken i Valutafondeter fastlagt som rammebetingelser i den reviderteavtale om Det internasjonale Valutafond. Denneavtale gir medlemslandene vid adgang til å fastleggesin egen kursordning og gjennomføre kurspolitikkenetter valg og preferanser på nasjonalt grunnlag:

—flytekurssystem: ingen erklærte eller bindendekursforhold til andre; dette er det vanlige;

—fast kursforhold til én hovedvaluta, $, £ (Osterrike/Tyskland; Sveits/Tyskland),

—regional kursfasthet, slik som tilfelle er for EMS-ordningen i EF,

—indeksordninger — «kurv» — (Sverige, Norge, Fin-land), SDR-binding,

—eventuelle andre ordninger.

(ii) Det europeiske valutasamarbeid (EMS)tar i første rekke sikte på en kursstabilisering innbyr-des mellom medlemmene av EF. De samrår segimellom i daglige telefonkontakter mellom sentral-bankene , om markedsintervensjoner og gjensidigkredittgivning. Men EMS-samarbeidet har et videreog mer langtrekkende siktemål om en mer bindendeog samordnet penge- og valutapolitikk for dem somer medlem av EF. Det er ikke avklart i hvilke formerog under hvilke forutsetninger dette penge- ogvalutasamarbeidet skal utvikle seg videre. Hoved-synspunktet er at kurspolitikk, forvaltning av valuta-reservene, pengepolitikk og etterspørselsreguleringskal håndteres som felles oppgaver, etter på forhåndfastlagte konsultasjons- og beslutningsprosedyrer.

(iii) Sentralbanksamarbeidet utenfor IMF og EFSærlig viktig er de nære kontakter mellom sentral-

bankene for USA, Tyskland, Japan og Sveits for åstabilisere kursutviklingen og motvirke spekulativepengestrømmer.

(iv) Forvaltningen av internasjonale reserverskjer hovedsakelig på nasjonalt grunnlag etter denenkelte sentralbanks plasseringspolitikk. Noen sen-tral fellesforvaltning er ikke gjennomført i EF, selvom visse skritt er tatt i den retning. Planene om en«substitution account» i IMF — en overføring av en delav sentralbankenes dollar-reserver over til IMF'sforvaltning — er lagt på is. Valutafondet har spilt enbeskjeden rolle både når det gjelder omfanget avkredittgivningen til land i betalingsvansker og omfan-get av nyskapningen av internasjonale reserver.

(v) Det internasjonale penge- og kredittmarkedhar kommet til å spille en økende rolle i verdensøko-nomien:

• det knytter de nasjonale penge- og kredittmarke-der sammen i et stort sett integrert pengesystemindustrilandene imellom; både gjennom kommer-siell kredittgivning, finanskreditter til næringsliveti form av lån og generelle kassekreditter, oggjennom Interbank-plasseringer av likviditet;

• det er en impulsformidler for pengepolitiske for-.hold, spesielt når det oppstår ulikheter i rentefor-hold og likviditetsmessig stramhet i landene;

• det foretar kredittformidling til utjevning av beta-lingsbalanseulikevekt; særlig viktig er den såkalteresirkulering av OPEC-landenes overskudd overtil u-land og låntakende industriland;

10 SosialOkonomen nr. 8 1981

• det er en kilde til skapning av internasjonallikviditet der dollar er dominerende;

• det er et plasseringssted for internasjonale re-server.

Euro -markedet er derfor blitt mer betydningsfulltfor finansiering av u-landsgruppen som helhet, ennoffisiell u-hjelp og internasjonale bistandsorganerog er samtidig blitt mer betydningsfullt for forvalt-ning av offisielle valutareserver, enn Valutafondetsoperasjoner.

(vi) Konklusjonene om de ytre rammebetingelserfor 1980-årene synes derfor å være disse:

—flytekurssystemet fortsetter, og vil fra tid til annen gibetydelige kursvariasjoner (ustabilitet) mellom ho-vedvalutaene som følge av endringer i relativerenteforhold, betalingsbalansesituasjonen, pris- ogkostnadsutviklingen, politiske utspill og hen-dinger;

—sentralbanksamarbeidet fortsetter og bringes muli-gens noen skritt videre mot en samordning avpengepolitikken og valutaintervensjoner med siktepå å skape bedre stabilitet i kursutviklingen og ibetalingsbalansesituasjonen. Men noen dramatis-ke forandringer i det internasjonale pengesystemsvirkemåte vil neppe finne sted som følge av etfastere organisert samarbeid mellom sentralbanke-ne i de største industriland. Trolig står vi overforgradvise forandringer.Valutafondet vil stort sett virke som i dag, i liteforpliktende former, i en pragmatisk håndtering avproblemspørsmål etter hvert som de dukker opp.Det er likevel sannsynlig at en re -kanalisering avinternasjonal likviditet og kredittgivning herettervil måtte skje i større utstrekning gjennom Valuta-fondets formidling, siden det private bankvesen iverden har økende vansker med å trappe oppegenkapitalen i samme takt som re-kanal-iseringsbehovet melder seg,EMS må formodes å leve videre og gjennomførenoen av denne plans intensjoner om intern kurs-fasthet, felles forvaltning av valutareserver, fellesintervensjonsstrategi overfor dollar og en samord-ning av pengepolitiske forhold i EF. Storbritanniaog Hellas må forventes å tre inn i EMS-systemetfullt ut, muligens også Spania og Portugal,OPEC - landene vil som gruppe etter all sannsynlig-het opprettholde store betalingsoverskudd utover i1980-årene, noe som skaper behov for fortsattkredittformidling gjennom Valutafondet og iEuro-markedet. Enkelte OPEC-lands innflytelseover økonomiske og politiske forhold i næringsli-vet og i internasjonale organisasjoner vil fortsette åøke,det internasjonale penge - , kreditt- og kapitalmarkedvil fortsatt, og sannsynligvis i enda sterkere gradenn hittil, virke som et integrerende mellomledd

mellom nasjonale pengeforhold. Tradisjonell valu-taregulering vil ikke lenger være noe effektivtmiddel til å avskjerme innenlandske pengeforholdoverfor impulser utenfra,

— vi får i større grad enn nå et multivalutasystem forplasseringer av offisielle reserver, for plasseringerav privateiet likviditet og for kreditter og lån.Dollarens dominans vil i så fall svekkes. Dette kaninnebære et element av større ustabilitet i interna-sjonale penge- og valutaforhold.

3. De innenlandske rammebetingelser for valutapoli-tikken. Valutapolitiske problemstillingerDe innenlandske rammebetingelser for 1980-

årenes valutapolitikk har tatt utgangspunkt i forvent-

ningene om store overskudd på driftsbalansen som etresultat av stor olje- og gasseksport. Perspektivenefor valutapolitikken har konsentrert seg om problem-stillinger om underliggende tendenser til appresieringav kursen på norske kroner og om på hvilke måter etvalutaoverskudd skal forvaltes: av privatbankeneeller offisielle organer (Norges Bank).

Utformingen av valutapolitikken vil selvfølgeliggenerelt sett i betydelig grad måtte ta utgangspunkt ihvordan vår utenriksøkonomiske balanse stiller segtil enhver tid, og spesielt for Norges vedkommende, ihvordan pengestrømmene stiller seg mellom oljesek-toren, andre innenlandske sektorer og utlandet.

Det er ikke usannsynlig at vi utover i 1980-årenekan få ikke ubetydelige overskudd på driftsbalansen,selv om det etter hvert er kommet klarere fram ataktiviteten på oljesektoren i sterk grad kommer somet alternativ til — og ikke i tillegg til — annenproduksjon og eksport. Jeg skal ikke her sannsyn-liggjøre noen bestemt utvikling i vår utenriksøkono-mi eller i økonomien for øvrig. Vi har i Norges Bankforsøkt å gi et bilde av hvordan betalingsforholdenekan stille seg, dersom vi anlegger optimistiske forut-setninger om at vi ikke skal forverre vårkonkurranseevne og ikke avvikle våre tradisjonelleutenriksnæringer i altfor sterkt tempo. Med andreord: dersom vi i en viss utstrekning kan få både i poseog sekk (både utvikle olje og tradisjonelle bransjer),vil betalingsbalansen framover også i Norges Bank,og et driftsoverskudd på 20 milliarder og et kontant-overskudd på 10-15 milliarder kroner pr. år i midtenav 1980-årene ikke kan anses som utelukket. Olje- oggassproduksjonen ventes da å bli stående på 55-60millioner tonn oljeenheter i noen år framover, og økeførst i annen halvdel av 1980-årene, når nye feltkommer i drift.

Kontantoverskuddet framkommer etter at en hartatt til inntekt og utgift lånetransaksjoner for denoffentlige og private sektor, oljeselskapenes hjemf0-ringer av overskudd og eventuelle re-investeringer,u-hjelp og andre tradisjonelle, kjente kapitaltransak-sjoner. Både driftsoverskuddet og kontantoverskud-det er viktige indikatorer for situasjonen på valuta-


markedet Kontantoverskuddet definert på dennemåten svarer til det beløp Norges Bank økte deoffisielie valutareserver med i 1980. Det omfattermed attire ord det likviditetsoverskudd i valuta sombrines inn i det norske marked, og som enten kjøpesopp av Norges Bank gjennom markedsintervensjo-net eller sont eventuelt i framtiden plasseresutlandet av den private sektor i former som tidligereikke har vært tillatt, eller som tidligere ikke har spiltnoen dominerende rolle i norsk utenriksøkonomi.Jeg skal senere komme tilbake til formene forforvaltning og kanalisering av eventuelle valutaover-skudd I løpet av 1980-årene.

La oss font se på enkelte generelle probkmstiilingervalutapolitikken, i tillegg til dem som knytter seg til

overskuddene fra oljeaktiviteten.

(i) Valutategime — EMS eller mer dollar-basert ord-ning?

Vi mi bestemme oss for hva slags <,(valutaregime»vi skal anvende for norske kroner, med andre ordhvilke valutaer vi skal knytte kronens valutakurs til.

Tidligere var vi med i Det europeiske valutasamar-beid, som imiebar stabile kursforhold overfor hoved-valutaene i Europa, altså en form for fastkurssystemmellom kroner og EF-valutaer. Justeringer av dissefastkursforhold kunne selvfølgelig finne sted ogfant sted men dette var forutsatt å skje relativtsjelden og forst etter en felles drøftelse av kurssitua-sjonen dettakerlandene imellom og av virkningene aven slik kursjustering.

I tapet av 1970-årene følte enkelte næringsbransjeri Norge det som en ulempe å knytte kronen i etfastkursforhoid til européisk valuta, fordi dette dengang innebar en fallende kurs overfor $ og f, siden viholdt fast kurs overfor en stadig sterkere DM.Motstanden mot denne kurspolitikken kom særlig fratreforedlingsindustrien og skipsfartsnæringen, somhat det alt vesentlige av sine eksportinntekter i de tovalutaslag og E. Dessuten var det den gangmotstand mot norsk deltakelse i dette såkalte slange-samarbeidet ut fra mer politisk bestemte motiver,siden vi her ble mer direkte engasjert i européisk

og dessuten lot vår egen valutapolitikk bliunderka,stet en felles européisk vurdering.

imidlertid ønsket skiftende regjeringer i dennetiden å ha et fast tilknytningsforhold til relativt sterkeeuropéiske valutaer — spesielt tyske mark — som leddstabilisetingen av den innenlandske prisutvikling ogfor medvirke mer aktivt på et samarbeidsområdesom er så viktig for en utadvendt, liten økonomi.

Men motstanden mot appresieringen av kronen'økte pk, ettersom den innenlandske pris- ogkostnadsutvikling korn ut av balanse med våreviktigste konkurrenter, og ettersom dollar og pundfortsatte å falle i forhold til andre valutaslag. Enrevisjon av slangesamarbeidet i mer avtalebundneformer mellom regjeringene (ikke bare sentralbanke-

ne) og som et skritt mot et mer omfattende pengepo-litisk samarbeid i et såkalt Européisk valutasystem(EMS), gav motstandere av den valutapolitikk somvar blitt fort fra norsk side inntil da, en foranledningtil å argumentere for et annet kursregime. Motivenefor at Norge skulle avbryte valutasamarbeidet med deøvrige européiske land var svært sprikende for deenkelte næringsbransjer og politiske grupperinger.EF-konstellasjonene dukket opp igjen i norsk poli-tikk.

Enden på debatten ble at Regjeringen valgte etkursregime for kronen på eget grunnlag, uten tilknyt-ning til noe samarbeide med andre européiske land(utenom det som skjer i Valutafondet). Kronensgenerelle kursleie er etter det regimet som ble sattverk den 12/12 1978, knyttet til en kursindeks for 12valutaer — en såkalt «valuta-kurvordning». Tidsbasisfor indeksen er høsten 1978 og det gjennomsnittligekursnivå som rådet for kronen den gang i forhold tilde 12 utvalgte valutaer, skal altså opprettholdes inntilvidere.

De økonomiske virkninger av overgangen fraslangesamarbeidet til kurvordning har sannsynligvisvært helt ubetydelige, i alle fall inntil senhøstes 1980,da US-dollar tok til h appresiere overfor de flesteandre valutaslag i verden. Kursutviklingen i verdenhar blitt noe annerledes enn mange tenkte seg da deargumenterte for en kurvordning. Under slange-samarbeidet fil& vi en tilsiktet appresiering av dennorske krone, fordi vi knyttet oss til tyske mark.Denne appresiering var de dollar- og pund-basertenorske eksportbransjer sterkt imot fordi de fikkstadig mindre igjen (i kroner) for hver dollar og hvertpund de tjente. Under kurvordningen har vi fått enutilsiktet appresiering av den norske krone overforeuropeisk valuta, fordi kurvordningen knytter kronensterkere til dollarens bevegelse. Dermed er enkeltebransjer som konkurrerer i europeiske valutaslagkommet i vansker. Samtidig har dollar- og pund-baserte eksportbransjer ikke oppnådd de kursforde-ler som de ville ha fått, om Norge hadde fortsatt iEMS.

Spørsmålet om valg av kursregime for kronen viltrolig bli aktuelt påny i lOpet av 1980-årene, dersomStorbritannia knytter pundet til EMS's kursregule-ringsmekanisme. Når også Hellas, Portugal, Spaniaog Tyrkia kommer med i EMS i en eller annen form,vil vi da få så godt som hele Vest-Europa inn i et merformalisert valutapolitisk samarbeid, med mer regel-bundne former for saksbehandling, drøftelser, mar-kedsintervensjoner og informasjonsspredning. Os-terrike og Sveits har i praksis knyttet sine valutaer tiltyske mark, og har regelmessige kontakter medBundesbank.

Valget av kursregime vil ut fra snevre kurspolitiskeoverveielser bli et mindre viktig spørsmål dersom vikunne forvente kursstabilitet mellom hovedvalutaene.Det er når hovedvalutaenes kursforhold kommer isterk bevegelse at norsk kurspolitikk blir stilt overfor


vanskelige valgsituasjoner. Kurvordningen innebæ-rer at vi fordeler bevegelser i internasjonale kursfor-hold over flere valutaer vi porsjonerer ut ustabilite-ten overfor mange land. EMS-ordningen innebærerat vi oppnår kursstabilitet overfor våre viktigsteeuropéiske handelspartnere, mens ustabiliteten over-for dollar kan bli desto stone, dersom det fortsattikke lykkes USA og Vest-Europa å få en bedrehåndtering av rentepolitikken, betalingsulikevekten,pris-kostnadsutviklingen og av slike forhold som harkursvirkninger.

(ii) Kursjusteringer som økonomisk virkemiddelInternasjonale avtaleforhold vil i 1980-årene neppe

bringe noe vesentlig nytt, når det gjelder det enkeltelands adgang til å bruke kursjusteringer som etvirkemiddel til å regulere konkurranseforholdene ogpriskostnadsutviklingen. Valutafondets regelverk ogeksaminasjonsordninger sikter nok mot en viss disip-lin i kurspolitikken. Men praksis synes å gi de enkelteland stor frihet ut fra nasjonale vurderinger; en frihetsom man selvfølgelig kan reise stor tvil om berettigel-sen av, ut fra hva som er landenes kollektive interesse.Heller ikke innenfor EMS synes det sannsynlig atsamarbeidet om økonomisk politikk vil ha kommetså langt i 1980-årene, at kursjusteringer ikke vil finnested. Men der vil kursjusteringer fortsatt bli oppfattetsom og bli behandlet som — en felles sak, Et landsom ønsker å foreta en kursjustering, må argumente-re for riktigheten av dette tiltak og klargjøre deforventede og sannsynlige virkninger . Hittil har detinitiativtakende land blitt hørt og som regel fått sinvilje igjennom. Dette vil fortsatt være situasjonen.

Begrensningen på bruken av kursjusteringer somvalutapolitisk virkemiddel vil i 1980-årene ikke liggepå det formelle, traktatmessige plan. Begrensningenvil ligge i dette tiltaks effektivitet.

Innføringen av flytekurssysternet og større fleksi-bilitet i kurspolitikken i begynnelsen av 1970-åreneble den gang antatt å gi landene større muligheter forå justere ulikevekt i betalingsbalansen, justere kon-kurranseforholdene , demme opp for spekulative,internasjonale pengeoverføringer og skjerme innen-landske pengeforhold overfor påvirkninger utenfra.

Disse forventede virkninger av flytekurssystemethar enten ikke slått til i det hele tatt, eller i langtsvakere grad enn opprinnelig antatt. Bedriftene,lønnstakere og finansinstitusjoner reagerer på kurs-justeringer på en annen måte enn det som tidligerevar god teori;

prisvirkningene er assymetrisk; devalueringer ersterkt og umiddelbart prisdrivende, mens revalue-ringer ikke er seerlig prisdempende for den somrevaluerer, men stimulerer prisøkinger hos andre,Reaksjonsmønsteret hos inntektsgruppene gårsterkt i retning av kompensasjonskrav også forinternasjonalt betingede prisøkinger. Bedriftenesprissetting går ensidig oppover,

Sosialokonornen nr. 8 1981

- virkningene på eksport- og importmengdene ogproduksjonen kommer først etter lange tidsetterslep, når den internasjonale betalingssituasjon kanvære betydelig forandret siden kursjusteringen fantsted, og når internasjonale kursbevegelser i denmellomliggende tid har forandret de opprinneligekurspolitiske forutsetninger for det land som tokinitiativet til. selv å kursjustere,

- hyppige og kontinuerlige kursforandringer gjør detmeget vanskelig for næringslivet å foreta påliteligelønnsomhetskalkyler, investeringsprogrammer,produksjonsplaner og salgsopplegg. Som et ali-ment kurssystem inneholder hyppige og konti-nuerlige kursforandringer sterke deflasionistiskeimpulser — de har negative virkninger på «businessconfidence»,

— de dempende virkninger på spekulative pengeover-føringer synes ikke i særlig grad å være til stede iflytekurssystemet, spesielt ikke når nasjonale pen-geforhold er knyttet sammen gjennom et interna-sjonalt pengemarked og internasjonalt virkendebanker.Det er ingen tegn på at det moderne industrisam-

funn — spesielt ikke de små i Europa — skal kunnebruke kursjusteringer med større effektivitet i 1980-årene enn de gjorde i 1970-årene. Politikken haretter hvert gått mer i retning av å treffe tiltak overforde innenlandske forhold, som har forrykket konkur-ranseevnen og skapt ubalanse i utenriksøkonomien,

Revalueringen av den norske krone med 5% i 1973hadde ikke den prisdernpende virkning som vartilsiktet . Eventuelle besparelser i importprisene gikkmed til fi sette opp avansesatser og eierinntekter —spesielt i skjermede næringer. Vi fikk en eksplosivutvikling i lønningene i industrien året etter,

Devalueringen av den norske krone med 8%februar 1978 ble mer vellykket. Men dette skyldtestrolig i vesentlig grad at Regjeringen senere på Octinnførte pris- og inntektsstopp fram til 1. januar1980, over en periode da prisvirkningene av devalue...ringen ellers ville ha meldt seg. Om vi skal opprett-holde karakteristikken «vellykket» om februar-devalueringen også etter inntektsoppgjørene i 1981,er vel mer enn tvilsomt.

OW Sammenknytningen mellom norske og interna-sjonale penge- og kredittforhold

Apenheten i vår pengeøkonomi overfor det inter-nasjonale penge- og kredittmarked vil trolig blivesentlig større i 1980-årene enn den var i tidligereti-år. En stadig tiltakende sammenknytning av nors-ke og internasjonale pengemarkeder har sammen-heng med generelle utviklingstendenser i norskøkonomi, såvel som med reformer av vår egenpenge- og kredittpolitikk:

- internasjonaliseringen av vår videre industrielleutvikling; etableringer ute, medvirknitig av norskebedrifter i internasjonale industrigrupperinger;

13

—større utenrikshandel; fortsatt en økende andel avvår produksjon og vårt forbruk blir knyttet tilfremmede avtakere eller leverandører;

—oljesektorens voksende betydning i norsk økonomi;vanskelig å trekke skillelinjer mellom norsk oginternasjonal økonomi for oljeaktivitetens virk-somhet i Nordsjøen eller på land;

—fortsatt internasjonalisering av norsk bankvesen;nært samarbeide og arbeidsdeling mellom norskemoderbanker, deres datterselskaper og grupperin-ger i utlandet,

—økende finansielle plasseringer i utlandet på denprivate sektor; forvaltning av valutaoverskuddene(skal skje desentralisert?),

—utvikling av et norsk kapitalmarked (obligasjons-marked), som har blitt et alternativ til utenlandsfi-nansiering av større norske bedrifter,

—mer fleksibilitet i rentepolitikken; mer sammen-knytning av norsk og utenlandsk renteutvikling;

—opphevelse av deler av valutareguleringen;—utviklingen av et låne- og plasseringsmarked i

norske kroner mellom utlendinger, og mellomnordmenn og utlendinger.

Integrasjonen mellom norsk og internasjonalpengeøkonomi vil høre til de mest betydningsfulleutfordringer som norsk politikk vil bli stilt overfor i1980-årene. Denne integrasjonen har allerede kom-met et meget langt stykke på vei, og virker alleredenå sterkt inn på likviditets- og rentesituasjonen iNorge, på bedriftenes finansieringsmuligheter ogfinansplasseringer, og på bankenes tilpasning tilpengepolitiske tiltak. Men graden av denne penge-messige tilknytning til et internasjonalt pengemarkeder neppe i dag fullt ut erkjent, og fram for alt harmyndighetene neppe truffet de pengepolitiske konse-kvenser av dette avhengighetsforhold i virkemiddel-bruken og i utformingen av det pengepolitiskesystem. I praksis vil sammenknytningen av pengefor-holdene ute og hjemme bli oppfattet som et formida-belt lekkasjeproblem begge veier — pengestrømmenefra og til den norske sektor skjer mer eller mindreukontrollert av valutapolitikken, både med hensyn tilsammensetningen, kanaliseringen og størrelsen.

Lekkasjekanaler mellom det norske og internasjo-nale pengemarked er hovedsakelig disse:

—endringer i varekreditter for utenrikshandelen.Næringsdrivende hadde i 1979 en aktiva- ogpassivaposisjon overfor utlandet i tilknytning tilvarebyttet, på henholdsvis 11 og 12 milliarderkroner, likelig fordelt på import og eksport.Forskyvninger i disse kredittposisjoner har tradi-sjonelt vært hovedkilden til omfattende penge-over -Winger mellom landene i tilknytning til en-dringer i pengepolitikken og renteforhold, kurs-endringer og forventninger om økonomisk/politis-ke tiltak. Disse pengestrømmer er ikke kontrol-lerbare gjennom tradisjonell valutaregulering. Fraett år til et annet kunne nettoposisjonen på denne

sektor endre seg med flere milliarder kroner i1970-årene (fra 0 til 31/2, gjennomsnittsendring pr.år vel 11/2 milliarder);

- oljeselskapenes finansiering av aktiviteten i Nord-sjøen og på land, og deres pengeforvaltning skjer ipraksis fritt og uregulert av valutareguleringen:• opptak av kreditter og lånefinansiering ute,• opptak av (begrensede) kreditter i norske ban-

ker,• hjemføring av overskudd etter behov,• plassere i banker og finansobjekter i Norge,• opererer på terminmarkedet i Norge (og utlan-

det) til dekning av norske skatter,• plasseringer hos moderselskapene.Dette betyr at oljesektoren kan alternere stort settfritt mellom det norske og det internasjonalemarked i sin finansieringsvirksomhet og pengefor-valtning. Det dreier seg her om pengestrømmer påmange milliarder kroner pr. år,skipsfartsnæringen har i praksis fri adgang tilutenlandske lånemarkeder og har tradisjoneltfinansiert seg ute (påbudt). Den har fri adgang til åopprette arbeidskonti i utenlandske banker. Det erbegrenset bindingstid for slike innskudd (inntil ettår), men mot lisens kan vanligvis bindingstidenutstrekkes til over ett år, og også børsnoterteverdipapirer kan komme inn under denne plasse-ringsordning;

—industriselskaper har kassekredittordninger i uten-landske banker (for tiden på 5 á 6 milliarderkroner) som ledd i deres løpende finansieringsvirk-somhet;

—lisensieringen av langsiktige lån i utlandet til norsknæringsvirksomhet, 2,5 milliarder kroner, repre-senterer et alternativ til norske obligasjonslån;

—næringslivets valutaplasseringer i utenlandske ognorske banker beløper seg til 12-15 milliarderkroner. Deler av disse plasseringer vil kunne bliomplassert/hjemført til Norge, avhengig av avkast-ningsvurderinger (rente/kurs) og finansierings-behov ;

—framveksten av et kronemarked i utlandet formarkedslån, banklån og plasseringer i bankinn-skudd vil framstå som alternativer til tilsvarendelån og plasseringer i Norge. Kronemarkedet vilknytte norske og internasjonale pengeforholdsammen i den grad:• norsk næringsliv tillates å ta opp kronelån ute,• norske næringsdrivende tillates å plassere kro-

neinnskudd i utenlandske banker,• norske banker inngår terminforretninger i kro-

ner med utenlandske banker,• utlendinger kjøper fordringer i norske kroner —

norske obligasjoner/aksjer,• utlendinger oppretter gjelds/fordringsposisjoner

seg imellom i kroner.

Disse kilder til kredittstrømmer og pengeplasserin-ger i forhold til utlandet lar seg ikke kontrollere


gjennom tradisjonell valutaregulering med lisensier-ing av de enkelte transaksjoner, med mindre manbygget opp et meget omfattende administrativt appa -

rat og i betydelig grad gav avkall på det desentraliser-te markedssystem vi nå har. En gjeninnføring av den«gamle» valutareguleringen vil derfor ikke være noenfarbar vei ut fra et effektivitetssynspunkt, verken nårvi vurderer effektiviteten av politikken eller effekti-viteten av næringslivets virksomhet. Vår pengepolitis-ke tilknytning til utlandet vil måtte reguleres framyndighetenes side gjennom en form for markeds-system som er knyttet til et internasjonalt marked.

I valutapolitikken har vi hittil regulertmarkedssituasjonen gjennom såkalte markedsinter-vensjoner i ulike former: kjøp og salg av valuta motkroner med kontantoppgjør eller på terminmarke-det. Gjennom slike intervensjoner har Norges Banksøkt å innvirke på den innenlandske likviditet, påkursforholdet mellom kroner og valuta og på rente-forholdene. Denne intervensjonsteknikken vil fort-sette og muligens bli utviklet videre i nye former.

Men valutapolitikken vil ikke alene kunne regulerede innenlandske pengepolitiske forhold. Vi trenger etlangt større utvalg av virkemidler. Hensynet tilvalutakursreguleringen og den innenlandske likvidi-tetsregulering kan i visse situasjoner kreve tiltak avulik art og på ulike fronter. Sannsynligvis står vi heroverfor spørsmålet om rentepolitikken i Norge og omutviklingen av et bredt sammensatt verdipapir-

marked, der Norges Bank driver markedsopera-sjoner.

(iv) Kapitaleksport. Forvaltningen av fordringer påutlandet

Dersom Norge utover i 1980-årene skulle fåbetydelige overskudd i utenriksøkonomien som følgeav olje- og gassproduksjonen, i en størrelsesorden på10-15 milliarder kroner i året som «kontantover-skudd» (grunnbalansen), vil vi måtte ta standpunkttil hvilke institusjoner som skal forvalte disse pengeneog i hvilke former de bør gjøre det. Hvis vi (brisker atnorske banker skal ta seg av kanaliseringen ogplasseringen av valutainntektene fra oljesektoren,må pengepolitikken anlegges slik at bankene settes istand til å kjøpe valutaen og formidle den videre iulike fordringsformer overfor utlandet. Karakterenog størrelsen av de problemer vi her kan bli stiltoverfor, vil selvfølgelig være avhengig av størrelsenav våre eventuelle betalingsoverskudd og hvordannæringslivet ellers vil integrere seg i den internasjo-nale økonomi i form av etablering av internasjonaleindustrigrupperinger, internasjonal finansiering, fi-nansiell plasseringsvirksomhet osv.

Etter at vi har tilbakebetalt statsgjelden omkringmidten av 1980 -årene, vil de mer «tradisjonelle»kapitaltransaksjoner med utlandet neppe kunne bli såomfattende at de alene vil kunne legge beslag påoverskudd av en størrelse på 10-15 milliarder kroneri året:

—personlig sparing i utlandet, i form av bankinn-skudd og kjøp av utenlandske aksjer og obligasjo-ner, vil neppe komme opp i betydelige beløp, omvi tok vekk den gjeldende valutaregulering av slikeplasseringer. Avkastningen vil ikke varig stille segbedre i utlandet enn i Norge, om vi tar hensyn tilkursrisiko, folks tradisjonelle spareformer, krav tildisponibilitet og våre egne bankers ulike sparetil-bud,

—næringslivets finansplasseringer i utlandet vil kunneøke noe, særlig hvis den økonomiske vekst fortsattblir svak og rentenivået blir liggende høyt. Avkast-ningen på finansplasseringer kan generelt fortoneseg sikrere og vurderes høyere enn den forventedeavkastning på realinvesteringene ved start av pro-duksjonsvirksomhet. Dette er imidlertid et pessi-mistisk perspektiv for 1980-årene,

—næringslivets direkte investeringer og etableringer iutlandet kan også legge beslag på en del avvalutatilgangen fra petroleumseksporten. Industri-en skal jo «internasjonaliseres» i følge industrimel-dingen. Den skal etablere produksjonsforetak ute,kjøpe andeler i utenlandske konserner, bygge oppet markedsnett og spre eierinteresser på et bredtfelt. Norsk næringsliv har allerede i noen år vært igang med internasjonaliseringen i denne mening,og takten vil trolig bli trappet opp. Men vi skalikke overvurdere omfanget av de kapitaloverførin-ger som vil skje fra Norge til utlandet i dennesammenheng. Finansieringen av denne internasjo-nalisering skjer for en stor del fra utenlandskekilder — gjennom utenlandske banker og kapital-markeder. Dessuten skjer det en internasjonaliser-ing den motsatte vei; utenlandske etableringer iNorge med kapitaloverføringer utenfra. Dersomnorske banker i større utstrekning ville være i standtil å engasjere seg i ute-etablering, kunne envoksende del av valutaoverskuddet bli disponertgjennom dem til slike formål;

—sjøfartsinvesteringene ute — uteflagging av norskeskip — vil heller ikke legge beslag på betydeligevalutaoverskudd. Finansieringen av skip skjer ute,aksjekapitalen omfatter relativt små beløp. Enannen sak er at ute-flagging kan føre til laverevekst i hjemførte frakter.

De «tradisjonelle» kapitaloverføringer med utlan-det synes etter dette ikke å kunne avta eventuellevalutaoverskudd av en betydelig størrelse. Norgesrolle som kapitaleksportør må eventuelt spilles påmer utradisjonelle arenaer, og våre banker vil kommetil å være viktige aktører. Forutsetningen for atbankene skal fylle oppgaven som internasjonalepenge- og kapitalformidlere er at de har et mannskapsom ser hvilke muligheter som byr seg, har godekontakter med norsk og utenlandsk næringsliv og erkonkurransedyktige med sine utenlandske kolleger iytelser av banktjenester og finansiering. Det kommeran på bankene selv om de skal utvikle seg til


betydelige, internasjonalt virkende enheter. Utvik-lingen av «banking» som en viktig norsk næringsgren—en «banking industry» — er ikke noe som myndig-hetene treffer beslutning om eller som de bestemmerover. Men selvfølgelig er det slik at de rammebetin-gelser som myndighetene har satt i banklovgivningenog de virkemuligheter som bankene får innenfor denløpende pengepolitikk, vil virke inn på bankenesmuligheter for å delta i den internasjonalisering somnorsk økonomi går inn i. Enkelte spørsmål stårsentralt i bankenes muligheter for å utvikle seg tilinternasjonale kapitalformidlere og -forvaltere:

—kravet til større egenkapital i bankene, ettersomderes forvaltningskapital vil være sterkt stigende.Dette berører juridiske bestemmelser, folks inte-resse for aksjesparing, bankenes utbyttepolitikk ogsoliditet,

—bankenes evne til å skaffe seg finansieringsmulighe-ter i form av innskudd fra publikum, innlån iinternasjonale markeder og trekk på Norges Bank.Tilgangen av penger fra publikum vil neppe stilleseg prinsipielt annerledes enn før. Kapitaloppsam-lingen i tilknytning til oljeinntektene vil skje ioljeselskapene og på statens hånd. Tilgangen avpenger til bankene fra internasjonale kilder vilheller ikke stille seg prinsipielt annerledes enn før,siden bankene også i dag kan ta imot innskudd ogkreditter fra utlandet, forutsatt at pengene kanali-seres ut igjen. Bankene er pålagt krav om at deressamlede aktiva og passiva i valuta skal balansere —såkalt «null-posisjon». Kapitalformidling til utlan-det på betingelse av en slik «null-posisjon»-bestemmelse vil imidlertid ikke legge beslag påvåre eventuelle valutaoverskudd. Det må derforvurderes om denne bestemmelse må oppheveseller modifiseres om bankene i betydelig omfangskal settes istand til å bli kapitalformidlere tilutlandet;

—Norges Bank kan åpne muligheter for bankene til åfinansiere låneengasjementer og valutaplasserin-ger i utlandet. Spørsmålet er i hvilke former dettekan skje:

• Norges Bank kan foreta «vanlige» valu-tainnskudd i norske datterbanker ute, som en delav forvaltningen av Norges offisielle reserver.Norges Bank må da kreve innskuddsvilkår ogsikkerhet som for tilsvarende plasseringer iandre banker,

• bankene kan få trekkadgang i Norges Bankinnenfor de A-, B- og S-ordninger som någjelder. Problemet blir da å avstemme bankenestrekkadgang i Norges Bank til deres finansie-ringsaktivitet ute. Penger kan imidlertid vanske-lig «øremerkes», bankene kan alternere brukenav penger til innenlandske og utenlandskeformål. Ut fra innenlandske stabilitetshensynhar det ingen hensikt å begrense bankenesekspansjon, dersom det er virksomhet og fi-

nansieringsoppgaver i utlandet som ligger bakekspansjonen. Men hvordan kan Norges Bank ipraksis differensiere i bankenes trekkadgang medhensyn til vilkår og omfang mellom innenlandskeog utenlandske behov? Blir konsekvensen av eninternasjonalisering av bankvirksomheten og endesentralisert forvaltning av vårt valutaover-skudd at innenlandske og utenlandske pengefoi-hold integreres ytterligere? Må vi analyserebankstatistikken og data over pengepolitiskeforhold på en annen måte enn for?

—Løsningen av spørsmålet om hvordan bankene skalhåndtere sin valutarisiko ved utenlandstransaksjo-ner, kan ytterligere trekke i retning av en slikintegrasjon mellom innenlandske og utenlandskepengeforhold. Oppgir vi kravet overfor bankeneom balanse mellom valutaaktiva og -passiva (null-posisjonen) for å gjøre det mulig for dem åengasjere seg i utenlandslån og -plasseringer, vil viikke lenger kunne hindre likviditetslekkasje fra ogtil det norske pengemarked, dersom rente- ogetterspørselsforhold stiller seg fordelaktig forbankene for en slik lekkasje. Et annet spørsmål erom bankene vil påta seg den tapsrisiko somubalanse i valutaposisjoner kan inneholde og omBankinspeksjonen vil akseptere slike risikofylteposisjoner. Da vil i tilfelle valutarisikoen legge enbegrensning på bankenes internasjonalisering;

—valutakursrisikoen ved utenlandsengasjementer vilreise spørsmålet om og være en oppfordring tilbankene om å uttrykke (stipulere) utenlandstran-saksjoner i norske kroner, tilsvarende den interna-sjonalisering av dollar, pund, sveitsiske francs ogtyske mark som har funnet sted. I så fall får vi enytterligere binding mellom innenlandske og uten-landske pengeforhold. I stor grad vil vi få densamme sammenknytning dersom også utlendingerseg imellom bestemmer seg for å uttrykke sinefinänstransaksjoner i kroner. Det er dette som erskjedd for de hovedvalutaer som nå spiller eninternasjonal rolle;

—En trekkadgang stipulert i valuta i Norges Bank forbankene vil kunne bremse på anvendelsen av dennorske kronen som en internasjonal oppgjørs- ogplasseringsvaluta. Men dette innebærer at NorgesBank overtar valutarisikoen for en enkelt næring;en fordel som også andre næringer kunne tenke segå ta del i. Internasjonalt ville det sannsynlig væreen nyskapning at sentralbanken stipulerte sineutlån til det nasjonale bankvesen i en annen myntenn den nasjonale.

4. Oppsummering — perspektivene:(i) Norsk økonomi befinner seg allerede i en situa-

sjon der store deler av næringslivet har åpnekanaler med det internasjonale penge-, kreditt-og kapitalmarked på en måte som virker til åknytte sammen innenlandske og utenlandske

1 6 SosialOkonomen nr. 8 1981

pengemarkeder. Denne åpenhet og sammen-knytning med internasjonale penge- og kreditt-forhold er en konsekvens av at Norge har en storutenrikshandel, at vi praktiserer et frihandels-system, at vi har næringer som har produksjons-og markedstilknytning både til Norge og utlan-det, og at våre forretningsbanker er relativt små.

(ii) De åpne kanaler mellom det norske og interna-sjonale pengemarked vil få store bredde og vilbli flere i løpet av 1980-årene, ettersom vårindustri internasjonaliseres ytterligere, ved med-virkning i internasjonale konserndannelser, vedat oljesektoren befester og eventuelt utvider sinrelative stilling i norsk økonomi og ved at norskebanker opererer som internasjonale enheter.Dersom Norge får overskudd i sin utenriksøko-nomi og samler opp formuer i utlandet, delsgjennom bedriftslivet, dels gjennom bankvese-net, dels ved å åpne adgang til å plasseresparemidler i utlandet for enkeltpersoner — vilsammenknytningen av innenlandske og interna-sjonale pengemarkeder forsterkes ytterligere.

(iii) I det desentraliserte markedssystem som norskØkonomi er en del av, er det ikke mulig på eneffektiv måte å bruke valutareguleringen til å«tette» igjen de åpne pengekanaler med utlan-det, til å regulere likviditets- og kredittstrømme-ne fra og til det norske marked, eller til åskjerme norske pengeforhold overfor impulserutenfra. En mengderegulering av penge-strømmene og en avskjerming av renteimpulserfra og til utlandet gjennom tradisjonell valutare-gulering, er ikke lenger noen farbar vei for 1980-og 1990-årenes politikk.

(iv) Større fleksibilitet i valuiakursbevegelseneframstår heller ikke som et middel til å skjermeeller påvirke innenlandske pengeforhold overforutenlandske pengeimpulser. For det første øns-ker myndighetene så langt som mulig å ha enstabil kursutvikling for den norske krone, for åunngå den usikkerhet av ulik art som næringsli-vet blir stilt overfor under sterke kursvaria-sjoner, og for å unngå prisstigningsimpulser fraslike kursvariasjoner. For det andre virker ikkefriere kursbevegelser sterkt nok til å demme oppfor pengestrømmene med utlandet.

(v) Siktemålet for penge- og valutapolitikken i1980-årene synes da å peke i to hovedretninger:— vi må styre likviditetsutviklingen og kredittka-

naliseringen på en annen måte enn før. Sann-synligvis vil dette måtte ha noe å gjøre medrentepolitikken, organiseringen av og virke-måten for et kapitalmarked i Norge og medbankstrukturen. Valutaintervensjoner vil kun-ne være supplerende elementer i den innen-landske pengepolitikk, innenfor de begrens-ninger som kurssituasjonen setter for slikeintervensjoner,landene må kollektivt på en langt mer bind-ende måte enn før forsøke å tilpasse hverand-res penge- og valutapolitikk til mer overord-nede og felles målsettinger. Den stabilitet ogvekst det er behov for å gjenskape i industri-samfunnene, synes å måtte forutsette slikebindinger mellom sentralbankenes og regje-ringenes indre og ytre pengepolitiske tiltak.


Lønn , stilling og kjOnn i

AVSTIPENDIAT KRISTIN D. T1TLESTADUNIVERSITETET I BERGENOGSTIPENDIAT ASBJØRN RØDSETHUNIVERSITETET I OSLO

Artikkelen gjor rede for en del resultater fra en statistisk analyse av kjønnsforskjel-ler i lønn og stillingsplassering i industrien. Av en brutto forskjell i timelonn på ca. 16kroner mellom kvinner og menn i september 1978, kan faktorene utdanning, alder,bedriftsansiennitet, total yrkeserfaring, deltidsarbeide, bedriftsstørrelse, bransje ogregion forklare ca. 40%. Forskjellen mellom kvinners og menns lønn oker sterktmed alderen. Enkelte grupper av unge kvinner ser ut til å tjene mer enn tilsvarendegrupper av unge menn.

Når en i tillegg til de faktorene som er nevnt over, også tar med funksjonærenesstilling i bedriften, reduseres forskjellen mellom kjønnene noe, men er fremdelesgjennomgående høy. Kvinner og menn på samme alder og med like lang utdanningog yrkeserfaring fordeler seg markert forskjellig på stillingsnivåene i bedriftene.

1. InnledningI debatten om likestilling mellom kjønnene i

arbeidslivet blir gjerne den store forskjellen i gjen-nomsnittlig timelønn mellom kvinner og menn fram-hevet. Den ulike fordelingen av kvinner og menn påforskjellige typer stillinger påpekes også. Imidlertidvet vi at også for forskjellige grupper av menn kan vifinne store forskjeller i stillingsfordeling og gjen-nomsnittlig timelønn. En lang rekke forhold: Utdan-ning, alder, erfaring, ansiennitet, arbeidets art,arbeidsstedets lokalisering osv. gir grunnlag forlønnsforskjeller mellom menn. Vi vet videre atkvinner og menn i arbeidslivet har ulike fordelingerav de kjennetegnene som fører til lønnsforskjeller(og forskjeller i stillingsplasseringen) mellom menn

Kristin Dale Titlestad er siviløkonom (HAE) fra 1975. Hun harvært ansatt ved Norges Handelshøyskole og IndustriøkonomiskInstitutt. Fra 1980 er hun NAVF-stipendiat tilknyttet Institutt forØkonomi, Universitetet i Bergen. Hun har særlig arbeidet medbransjeanalyser og med arbeidsmarkedsøkonomi.

Asbjørn Rødseth er cand. oecon. fra 1976. Han var i 1976 og1977 ved Industriøkonomisk Institutt og har siden vært universi-tetsstipendiat ved Sosialøkonomisk Institutt, Universitetet i Oslo.Han har særlig arbeidet med energiøkonomiske problemstillinger,etterspørselsanalyser og makroøkonomisk teori.

1) Artikkelen er et resultat av prosjektet «Kvinner i industrien»ved Industriøkonomisk Institutt. Prosjektet startet mens vi beggearbeidet der og var delvis finansiert av Forbruker- og administra-sjonsdepartementet. Datamaterialet ble samlet inn av NorskArbeidsgiverforening. Et prosjektutvalg med professor Tor Rød-seth som formann bidro med nyttige merknader under arbeidet.Det gjorde også ekon. dr. Siv Gustafsson. Vi skylder dem alletakk, men ingen av dem har lest den foreliggende artikkelen påforhånd.

innbyrdes. Derfor kan en spørre hvor mye avbruttoforskjellen mellom kjønnene i gjennomsnittligtimelønn og stillingsplassering som skyldes slikeforhold som skaper forskjeller mellom menn innbyr-des, og hvor mye som henger direkte sammen medarbeidstakerens kjønn.

Vi har forsøkt å svare på dette spørsmålet i enrapport om kjønnsforskjeller i timelønn og stillings-fordeling for funksjonærer i industrien (Titlestad ogRødseth, 1980). I denne artikkelen skal vi gjøre greiefor en del av de viktigste konklusjonene i rapporten.

Rapporten fra forprosjektet for studien, Rødsethog Titlestad (1978), gjør rede for hvordan vi tenkeross at lønn og stillingsplassering blir bestemt. Viunderstreker der at lønn og stilling ikke blir bestemtuavhengig av hverandre. Det er de samme bakenfor-liggende faktorene (utdanning, erfaring, arbeidstake-rens interesse for ulike typer arbeid osv.) somsammen og samtidig bestemmer lønn og stilling.Dette medfører selvsagt at det blir en nær sammen-heng mellom lønn og stillingsnivå. Men det medførerogså at det er prinsipielt umulig på grunnlag av dentypen data vi skal bruke å si i hvor stor grad stillingenbestemmer lønnen, og i hvor stor grad den lønnensom blir tilbudt, bestemmer stillingen. Siden beggedeler blir bestemt samtidig og av de samme variab-lene, finnes det ingen metode til å skille mellomvirkningen av stilling på lønn og virkningen av lønnpå stilling. Derfor har vi lagt hovedvekten på åstudere sammenhengen mellom timelønn og forkla-ringsvariablene uten å trekke inn stillingsplasserin-gen eksplisitt. Dette er det samme som å se på dentotale effekten på lønnen av utdanning, kjønn osv.,d.v.s. vi får med både de direkte virkningene og de

18


som oppstår fordi forskjellen i stillingsplassering ogsåblir bestemt av utdanning, erfaring, kjønn osv. Menvi vil også beskrive hvordan lønnsnivået varierersammen med stillingsplasseringen.

2. DatamaterialetDatamaterialet kom i stand ved at Norsk Arbeids-

giverforening samtidig med den årlige lønnstellingenfor industrifunksjonærer 1.9. 1978 gjennomførte entilleggsundersøkelse spesielt for vårt prosjekt. Fortilleggsundersøkelsen ble det trukket ut et tilfeldigutvalg av medlemsbedriftene i foreningen. En del avbedriftene skulle gi opplysninger om samtlige funk-sjonærer, mens en annen del bare skulle gi opplysnin-ger om kvinnelige funksjonærer. I alt fikk vi inn data,som kunne brukes i den videre analysen, for 4 845funksjonærer. Vi kjenner ikke den nøyaktige svar-prosenten, men det er grunn til å tro at den var litt iunderkant av 50% . For de variablene der ensammenligning er mulig, skiller ikke funksjonærene iutvalget seg vesentlig ut fra de øvrige funksjonærenei lønnstellingene, der svarprosenten er 90%. Enkeltefunksjonærer i toppstillinger er ikke med i lønnstel-lingene og følgelig heller ikke i utvalget vårt. Selv omdet dreier seg om meget få personer, kan dettebortfallet ha en viss innvirkning på resultatene. Detdreier seg jo om personer som befinner seg i det øvreytterpunktet av lønnsskalaen.

Hvilke variabler vi har opplysninger om, går ihovedsak fram av tabell 2. I tillegg til variablene somer nevnt der, har vi opplysninger om ukentligarbeidstid, sivilstand, antall barn under 10 år (disseopplysningene er nokså ufullstendige), eksistensenav tariffavtaler og fordelingen av funksjonærene etteren meget detaljert stillingsgruppering. Plasseringenav funksjonærene i stillingsgrupper skal være gjort pågrunnlag av de arbeidsoppgavene den enkelte utførerog ikke på grunnlag av tittel o.l.

3. Kjønnsforskjeller uansett stillingsnivåVi har forsøkt å finne ut hvilke faktorer i datama-

terialet som kan forklare lønnsforskjellene mellomkvinner og menn. Dette kan gjøres på flere måter,som vil gi noe ulike svar. En måte er å ta utgangs-punkt i hele datamaterialet og å anta at kvinner ogmenn får samme tillegg i kroner og øre for alle defaktorene som virker inn på lønnsnivået i tillegg tilkjønn. Med andre ord går vi da ut fra at utdanning,alder, ansiennitet, region osv. har samme virkning pålønnsnivået for kvinner som for menn. Resultatet aven slik beregning er vist i tabell 1, alt. 1. Tallene harfølgende betydning: Forskjellen i gjennomsnittligtimelønn mellom kvinner og menn i utvalget var i altkr. 15,77. Dersom kvinnene i utvalget hadde hatt likemye utdanning som mennene, ville lønnsforskjellenblitt redusert med kr. 3,96. Dersom kvinnene haddehatt samme aldersfordeling som mennene, ville

Tabell 1. Hvordan forskjellige faktorer bidrar til åforklare lønnsforskjellen mellom kvinner ogmenn.

Gruppe avforklaringsvariable

Bidrag til forklaring av forskjellen i kr.

Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3

Utdanning 3.96 3.84 3.10Alder 0.71 4.13 0.32Bedr. ansiennitet . . . 1.39 0.71 1.47Total yrkeserf. . . . . 1.14 -0.12 1.12Deltid -0.10 -1.73 -0.16Bedriftsstørrelse . . . -0.42 -2.04 -0.17Bransje -0.10 -0.32 0.09Region 0.02 -0.30 0.08

Sum 6.61 4.17 5.85Kjønn 9.16 11.59 9.92

Brutto forskjell . . . . 15.77 15.77 15.77

forskjellen blitt redusert med ytterligere kr. 0,71. Deandre tallene nedover i kolonnen tolkes tilsvarende.En minus foran et tall betyr at denne faktoren isolertsett skulle føre til at kvinnene i utvalget hadde høyerelønn enn mennene. Vi ser at den lønnsforskjellensom i beregningene tillegges kjønn, er på kr. 9,16.Selv om vi korrigerer for alle de variablene som ernevnt, får altså kvinnene i gjennomsnitt kr. 9,16mindre i timen enn mennene.

En annen beregningsmåte får vi ved å ta utgangs-punkt bare i mennene i datamaterialet. Vi kanberegne sammenhengen mellom timelønn og alle deforskjellige forklaringsvariablene for menn alene.Dette svarer til å anta at alder, utdanning osv. kan giforskjellig uttelling for kvinner og menn. Vi kan ogsåspørre hva kvinnene i utvalget ville fått i lønn dersomde hadde fått betalt etter den relasjonen som vi harberegnet for menn. Resultatene er gjengitt i tabell 1,alternativ 2. Tallene har samme tolkning som alter-nativ 1. Mindre utdanning tilsier f.eks. at kvinneneskulle få kr. 3,84 mindre enn mennene i gjennomsnittforutsatt at de ble behandlet likt. En lønnsforskjellpå kr. 11,59 må etter denne metoden tilskrives kjønnalene, dvs. kvinnene ville i gjennomsnitt fått kr.11,59 mer i timen dersom de hadde fått lønn etterden samme relasjonen som mennene.

Vi kan snu denne problemstillingen rundt ved å tautgangspunkt i den lønnsrelasjonen som gjelder forkvinnene i utvalget alene. Resultatene er vist i tabell1, alternativ 3. Dersom mennene hadde fått lønnetter den relasjonen som gjelder for kvinner, ville defått kr. 9,92 mindre pr. time. Som vi ser, gir disse tremåtene å regne på litt forskjellige svar. Beregningeneviser imidlertid at når vi holder stillingsplasseringenutenfor, men korrigerer for forskjeller mellom mennog kvinner m.h.t. utdanning, alder, total yrkeserfa-ring, bedriftsansiennitet, deltidsarbeid, bedriftsstør-relse , bransje og region reduseres forskjellen itimelønn mellom kjønnene med ca. 40%. I bereg-ningene blir ca. 60% av lønnsforskjellen 'mellommenn og kvinner tillagt forskjeller i kjønn.


Tabell 2. Regresionskoeffisienter l ) for timelønnen for industrifunksioncerer. (Standardavvik i parentes).

Variabel 1. Hele materialet 2. Bare menn 3. Bare kvinner Koeffisientene i 2 og3 er signifikantforskjellige på 5% nivå

Kvinne -9,16 (0,34)Høyere utdanning 15,77 (0,56) 15,89 (1,21) 12,78 (0,78) Ja9 + litt yrk.utd 1,64 (0,44) -0,11 (1,24)** 1,22 (0,33)9 + 3 års yrk.utd 2,97 (0,69) 3,49 (1,53)* 1,80 (0,61)9 + 4 irs yrk.utd 1,43 (1,12) (1,91) (1,50)**11 + ingen yrk.utd. 2,00 (0,73) 2,49 (2,48)** 1,26 (0,53)*11 + litt yrk.utd 3,03 (0,45) 3,80 (1,36) 2,13 (0,33)11 + 3 års yrk.utd 4,63 (0,68) 6,22 (1,67) 3,24 (0,55)11 + 4 års yrk.utd 5,36 (1,32) 5,34 (2,50)* 4,55 (1,31)12 + ingen yrk.utd 6,15 (0,84) 9,28 (2,78) 4,62 (061)12 + litt yrk.utd 6,94 (0,55) 10,36 (1,76) 5,07 (0,40) Ja12 + 3 års yrk.utd 10,95 (0,78) 16,47 (1,89) 6,79 (0,63) Ja12 + 4 års yrk.utd 12,57 (1,07) 16,61 (2,15) 6,74 (1,02) JaAlder -1,27 (0,14) -3,04 (0,44) -1,17 (0,11) JaN./alder 16,48 (1,77) 44,21 (5,60) 14,54 (1,33) JaBedr. ansiennitet 0,11 (0,05)* 0,06 (0,11)** 0,14 (0,04)N/bedr. ansiennitet 0,76 (0,28) 0,34 (0,76)** 0,64 (0,22)Total yrkeserfaring -0,12 (0,06)* -0,31 (0,15)* -0,10 (0,05)*N,/total yrkeserf. 2,04 (0,42) 2,37 (1,03)* 1,84 (0,33)Deltid 0,36 (0,32) (4,07)** 0,61 (0,21)Ant. funksj. 10-24 -0,39 (0,48)** -1,00 (1,26)** 0,06 (0,37)**Ant. funksj. 25-49 -0,15 (0,49)** -0,04 (1,24)** 0,61 (0,39)**Ant. funksj. 50-99 1,92 (0,51) 7,36 (1,43) 0,87 (0,39)* JaAnt. funksj. over 99 2,55 (0,48) 12,79 (1,63) 1,68 (0,37) JaImportkonk. -0,38 (0,36)** 2,06 (1,06)14c -0,94 (0,27) JaEksportkonk 2,27 (0,38) 5,36 (0,99) 1,97 (0,31) JaBergv. & bygg & anlegg 0,88 (0,41)* 5,56 (1,17) 1,45 (0,35) JaGrafisk, Landtr., A.V., F B 1,65 (0,33) 6,01 (0,88) 0,32 (0,26)** JaAkershus -3,32 (0,49) -14,40 (1,79) -0,22 (0,37)** JaØstfold -4,59 (0,46) 0,71 (1,39)** -3,81 (0,36) JaHedm. & Oppl. -4,39 (0,56) -1,29 (1,53) (0,47)Buskerud, Vestfold, Telemark -3,82 (0,42) 0,74 (1,43)** -2,67 (0,32) JaAust- og Vest-Agder -6,36 (0,74) -1,71 (2,00)** -4,34 (0,58)Rogaland -1,80 (0,60) 4,41 (1,78)* -1,31 (0,46) JaHordaland, Sogn og Fjordane -4,44 (0,43) -3,38 (1,15) -3,07 (0,36)Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Tr. . . -5,66 (0,40) -3,14 (1,35)* -4,61 (0,30)Nord-Norge -4,40 (0,49) -2,54 (1,28)* -2,38 (0,41)Justert R2 0,6226 0,5294 0,5074

* ** Koeffisienter uten stjerner er signifikant forskjellige fra null på 1% nivå. Koeffisienter med en *er signifikant forskjellige fra null på5% nivå, men ikke på 1 % nivå. Koeffisienter med to stjerner er ikke signifikant forskjellige fra 0 på 5% nivå.

Konstantleddet og koeffisientene for en del dummyvariabler som angir bortfall av visse opplysninger er utelatt.

Beregningene i tabell 1 bygger på de regresjons-koeffisientene som er gjengitt i tabell 2.

Som det går fram av tabellen, har vi forutsatt enlineær sammenheng mellom lønn pr. time og deforskjellige forklaringsvariablene med unntak av tre:Alder, total yrkeserfaring og bedriftsansiennitet.For disse tre har vi og med et kvadratrotledd. Dissetre er også de eneste variablene som måles konti-nuerlig. Koeffisientene foran de andre variablenekan tolkes som tillegg i kroner og Ore for å havedkommende kjennetegn sammenlignet med å til-høre basiskategorien, dvs. sammenlignet med enfunksjonær som er:

- (mann)- uten skolegang utover 9 år- ansatt på heltid

- i en bedrift med under 10 funksjonærer- i jern- og metallindustrien- i Oslo.

Som et biprodukt av beregningene har vi fått enmengde informasjon om hvordan lønnen varierermed utdanning, erfaring, alder, lokalisering av ar-beidsplassen osv. I denne artikkelen er det ikke plasstil å kommentere nærmere alle disse resultatene. Viskal i stedet nøye oss med å kommentere noenresultater som kan være av særlig betydning forforskjellen mellom kvinner og menn. Dessuten gjørvi oppmerksom på at en bør være særlig varsom vedtolkningen av koeffisientene for bedriftsvariablene(region, bransje, bedriftsstørrelse) i tabell 2. Da det ienkelte grupper er svært få bedrifter, kan de i enkeltetilfelle hovedsakelig gi uttrykk for rene bedriftsef-fekter.

20


Lønnsnivået stiger, som vi måtte vente, medstigende utdanning. Det ser ut som om menn fårstørre tillegg enn kvinner for de fleste typer utdan-fling, men bare for de høyeste utdanningsnivåene erdenne forskjellen signifikant på 5%-nivå.

Sammenhengen mellom alder, total yrkeserfaring,bedriftsansiennitet og lønn ser ut til å være noksåforskjellig for kvinner og menn. Disse forskjelleneblir drøftet nærmere i neste avsnitt.

i Titlestad og Rødseth (1980) (kap. 4.4) er detgjort rede for en rekke alternative beregninger avrelasjonen som bestemmer timelønnen. Alternativ-ene omfatter forskjellige spesifikasjoner avforklaringsvariablene og en forskjellig funksjons-form. Disse alternativene fører ikke til særligeendringer i konklusjonene. Her vil vi bare referereett interessant resultat. Vi gjorde en beregning der vitok med sivilstand i tillegg til de andre forklaringsva-riablene. Etter denne beregningen får ugifte kvinnergjennomgående kr. 4,11 mindre pr. time enn ugiftemenn (alt annet likt), mens gifte kvinner får kr. 4,70mindre enn ugifte menn. Forskjellen på de togruppene av kvinner er altså ikke særlig stor.Derimot får gifte menn gjennomgående kr. 5,91 merenn ugifte menn (alt annet likt).

4. Virkningen av alder, erfaring og bedriftsansi-ennitet

Av regresjonskoeffisientene er det vanskelig å leseut hvordan timelønnen varierer med alder, totalyrkeserfaring og bedriftsansiennitet. Derfor har viframstilt disse sammenhengene grafisk i figurene 1, 2og 3. Lønnstallene gjelder for en funksjonær somtilhører basiskategorien ved regresjonsberegningene.Før en trekker for sterke konklusjoner av figurenebør en være oppmerksom på at det i materialet er ensterk samvariasjon mellom alder og total yrkeserfar-ing for menn. Samtidig er alderen trolig observertmed mindre feil enn yrkeserfaringen. Derfor kan vifor menn ikke være særlig sikre på hvordan lønnenvarierer med alder og yrkeserfaring hver for seg.

Vi ser først på hvordan timelønnen varierer medalder for gitt total yrkeserfaring og bedriftsansienni-tet. Vi ser da på figur 1.

Den kurven vi får når vi bruker hele datamaterialet,er forholdsvis flat. Best betalt blir funksjonærer somer 42 år gamle. Men forskjellen mellom disse og15-åringene er ikke beregnet til mer enn kr. 0,60.

Bildet ser ganske anderledes ut når vi brukerberegningene for kvinner og menn hver for seg.Kurven for kvinner blir igjen forholdsvis flat, menskurven for menn er meget sterkt krummet. Faktiskpredikerer regresjonen en negativ grunnlønn for 15år gamle menn. Siden det er svært få menn under 20år i utvalget, kan vi ikke ta dette resultatet særlighøytidelig. Det viser vel først og fremst at denkvadratiske tilnærmingen vi har brukt, ikke er godnok til å dekke alle aldersklasser av menn. Det som


kr.

45

40

35

30

25

20

is

10

5

0

1421 S 35 .2 49 56 63 70 Ar

Fig. 1. Sammenhengen mellom alder og timelønn.1. For menn etter kolonne 1, tab. 2.2. For kvinner etter kolonne 1.3. For menn etter kolonne 2.4. For kvinner etter kolonne 3.

er interessant å legge merke til, er at kurven formenn stiger meget sterkt fra 20 år til toppen blir nåddved 53 år. Etter beregningene våre stiger timelønnenfra 20 til 53 år med kr. 23,82.

For kvinner er kurven som nevnt flatere, ogtoppunktet blir nådd tidligere, allerede ved 39 år.Forskjellen fra 20 til 39 år er bare kr. 3,55. De eldstekvinnene får faktisk dårligere betalt enn 20-åringene.

Den forskjellige formen på kurven for kvinner ogmenn medfører at forskjellen mellom manns- ogkvinnelønninger varierer sterkt med alderen. De tokurvene skjærer hverandre mellom 29 og 30 Ar. Detbetyr at kvinner under 30 år gjennomgående fårbedre betalt enn menn med samme alder, erfaring,utdanning, osv. Først når de passerer 30 år, begynnermennene å få bedre betalt. Dette gjelder for kvinnerog menn som ellers tilhører basiskategoriene (ingenutdanning utover ni år, arbeider i Oslo osv.). Sidenmenn gjennomgående får større tillegg enn kvinnerfor utdanning, vil skjæringspunktet mellom manns-og kvinnelønninger for de fleste funksjonærgruppenekomme tidligere, og for enkelte grupper vil begyn-nerlønnen ved den alderen de vanligvis trer inn iarbeidslivet ligge høyest for menn i følge våreberegninger. Nå tør vi ikke legge for stor vekt påkjønnsforskjellene i de yngste aldersgruppene, sidendet er så få unge menn i utvalget. Men, alt annet likt,ser det at til å være en meget klar tendens til atdifferansen mellom maims- og kvinnelønninger okermed alderen.

To forklaringer som vi kan gi på forskjellenkurvene for kvinner og menn, er:

1. Kvinners og menns produktivitet varierer påforskjellig måte med alderen, f.eks. på grunn av atkvinners arbeid i hjemmet varierer sterkere medalderen enn mennenes.

21

Till.kr.

10,00

3

5 10 15 20

Fig. 2. Sammenhengen mellom yrkeserfaring og ti-melønn.1 — etter kolonne 1, tab. 2.2 — etter kolonne 2.3 — etter kolonne 3.

25 30 35 40 45

50

Yrkeserfaring i år.

31,4% etter 2 år, 47,0% etter 5 år og 62,3% etter 10år

2. Kvinner som er vokst opp etter krigen, viser enannen atferd eller får en annen behandling iarbeidslivet enn kvinner som vokste opp førkrigen. Det kan igjen skyldes at de yngre eroppdratt til i større grad å ta del i yrkeslivet på likefot med menn, eller at yrkeslivet nå er mer åpentfor kvinner enn tidligere.

tivilken av de to hypotesene som er riktig, haravgjørende betydning for hvordan vi skal vente oss atkjønnsforskjellene i timelønn vil utvikle seg i åreneframover. Med flere middelaldrende kvinner i ar-beidslivet, vil vi få en utviding av kjønnsforskjellendersom den første hypotesen er riktig. Ved at de somvokste opp for krigen gradvis vil gå ut av arbeidslivet,vil vi få en utjamning av kjønnsforskjellene (ellerkanskje til og med en forskjell andre vegen) ettersomårene går, dersom den andre hypotesen er riktig.Den første forklaringen bygger på en ren alderseffek-t, den andre på en årskullseffekt. Siden vi bare har ettverrsnittsmateriale, kan vi ikke skille mellom de tohypotesene.

Vi går nå over til å se på kurvene for bedriftsansi-ennitet og total yrkeserfaring i fig. 2 og 3. Det viserseg at de kurvene som bygger på hele datamaterialet,og de som bare bygger på kvinner, følger hverandreganske nøye. Kurvene for bedriftsansiennitet stigerbratt de to første årene og blir så praktisk taltlineære. Kurvene for total yrkeserfaring stiger helevegen, først meget bratt, og flater så ut. Basert påhele materialet gir 50 års yrkeserfaring et tillegg påkr. 8,43. 22,8% av dette blir oppnådd etter 1 år,

Kurven for bedriftsansiennitet basert på regresjo-nen for menn alene, har omlag samme form som forkvinner, men ligger på et lavere nivå. Lønnen stigermindre med ansiennitet for menn enn for kvinner.En forklaring på dette kan være at menn oftere ennkvinner skifter jobb for å få høyere lønn. Menn medlav bedriftsansiennitet vil da ofte være menn som harskiftet jobb fordi de fikk et spesielt godt lønnstilbud.Dette vil tendere til å flate ut kurven for menn.Forklaringen på forskjellen mellom de to kurvenetrenger derfor ikke å være at menn og kvinner somblir i samme bedrift, får forskjellige tillegg. Det synesmer rimelig at forskjellen skyldes at kvinner somavanserer gjerne gjør det i samme bedrift, mensmenn oftere avanserer ved å skifte bedrift.

Kurven for total yrkeserfaring bygd på regresjonenfor menn alene, viser et overraskende forløp. Til åbegynne med stiger den raskt og følger kurven forkvinner ganske tett. Men fra ca. 8 år skiller de lag.Kurven for menn når et maksimum ved 14--15 årsyrkeserfaring og faller så igjen. Det er vanskelig åfinne noen god økonomisk forklaring på detteresultatet. Derimot kan det tenkes at de statistiskeproblemene som ble antydet tidligere, har fort til atkurven har fått en så uventet form.

Derfor kan det være av interesse å se på dekurvene vi får når både alder og total yrkeserfaringvarierer. Det er gjort i figur 4. Siden variasjonen medalder er sterkere enn med erfaring, blir bildet ikke såulikt det vi fikk ved å se på alder alene. Men når vitar med erfaring, så stiger lønnen sterkere til åbegynne med. Dersom vi sammenligner kvinner ogmenn som begynner i arbeidslivet når de er 20 år og

22 . Sosialøkonomen nr. 8 1981

Till.i kr.12.50

10,00

7,50

5,00

2,50

O5

10 15 20 25 30 35 40

45

50

Fig. 3. Sammenhengen mellom bedriftsansiennitetog timelønn.1, 2, 3 — samme som i fig. 2.

som ellers tilhører basiskategoriene, ser det ut for atkvinnene får best betalt til de er vel 29 år, mennenebest betalt deretter. Både blant menn og kvinner var50-åringene best betalt.

5. Lorin og stillingFor å studere samvariasjonen mellom stilling og

lønnsnivå har vi gjort regresjonsberegninger tilsvar-ende dem i tabell 2, men der også stillingsnivå ogarbeidets art er tatt med på høyre side. De enkeltestillingene er klassifisert etter nivå i organisasjonensom direktør, gruppeleder, kvalifisert selvstendigarbeid, kvalifisert rutinearbeid og rutinearbeid. Etterarbeidets art er funksjonærene delt i tekniske funk-sjonærer, arbeidsledere, kontor-, lager- og butikk-funksjonærer.

Som ventet viser det seg at lønnsnivået stiger medstigende stillingsnivå. I forhold til funksjonærer medenkelt rutinearbeid, har funksjonærer med kvalifisertrutinearbeid knapt 3 kr. mer pr. time, mens funksjo-nærer med kvalifisert, selvstendig arbeid har ca. 8 kr.mer pr. time. For gruppeledere og direktører har viberegnet stillingstilleggene til h.h.v. ca 20 kr. og ca.50 kr. pr. time. For gitt stillingsnivå (og gitt utdan-fling, alder osv.) ser det ut til at kontorfunksjonærenegjennomgående har høyest lønn, fulgt av butikkfunk-sjonærene, tekniske funksjonærer, lagerfunksjonæ-rer og arbeidsledere. I disse beregningene, hvor vihar med stillingsnivå og arbeidets art, blir knapt 80%av variasjonen i timelønnen fanget opp av variasjo-nen i forklaringsvariablene.


Bedriftsansiennitet i år.

Resultatene av disse beregningene må tolkes for-siktig. Det er jo forskjellige funksjonærer sombefinner seg på de forskjellige nivåene. Talleneforteller ikke hvor mye den enkelte funksjonærenville få i tillegg om han/hun avanserte fra et nivå til etannet. Sannsynlig er det f.eks. slik at dersomfunksjonærene som i dag har kvalifisert selvstendigarbeid, avanserte til å bli gruppeledere ville de igjennomsnitt få mindre betalt enn funksjonærer medsamme utdanning, alder osv. som fra før av ergruppeledere. Sagt på en annen måte: De funksjo-nærene som har avansert, er sannsynligvis de sammefunksjonærene som ville ha fått relativt høy lønn ogsåpå et lavere stillingsnivå.

kr.

45

40

35

30

25

20

15

10

5

14 21 28 35 42 49 56 63 70

Fig. 4. Sammenhengen mellom alder, yrkeserfaringog timelønn (forutsatt sammenhengende yr-kesaktivitet fra fylte 20 år).1, 2, 3, 4 — samme som for fig. 1.

23

42

3

Når vi tar med stillingsnivå og arbeidets art, blirregresjonskoeffisienten for kjønn redusert fra kr.9,16 til kr. 5,66. Det betyr at gitt stillingsnivå ogarbeidets art tjener kvinnene (alt annet likt) gjen-nomgående kr. 5,66 mindre enn mennene pr. time.Det finnes imidlertid et annet spørsmål som vi gjerneskulle hatt svar på: Sett at en kvinne og en mann medsamme bakgrunn når det gjelder de variablene vi serpå, tar samme type stilling. Hvor mye mer vilmannen da få betalt pr. time? Fordi lønn og stillingblir bestemt sammen og samtidig, kan materialet vårtikke gi noe svar på dette. Forskjellen på kr. 5,66 erinfluert av at kvinner og menn faktisk får forskjelligestillinger.

Vi har også forsøkt å se på lønnsforskjellerinnenfor samme stilling. Samme stilling må her ikkeoppfattes for bokstavelig. Det vi har gjort, er å tautgangspunkt i statistikkens stillingsgruppering.Først har vi undersøkt lønnsforskjellene innenforhvert av de fire stillingsnivåene: Gruppeledere,kvalifisert selvstendig arbeid, kvalifisert rutinearbeidog rutinearbeid. Deretter har vi sett på forskjelleninnenfor hver av 10 ulike stillingsgrupper (av typen«kontor, kvalifisert rutinearbeid», «Teknisk, kvalifi-sert selvstendig arbeid»). Til slutt har vi sett påforskjellene innenfor 10 «enkeltstillinger» (av typen«Kasserer», «Bokholder», «Ingeniør»). Når vi ikkehar studert flere grupper, henger det sammen med atvi i de andre gruppene hadde for få observasjoner.

Beregningene kan oppfattes som et forsøk på åfinne ut om alle lønnsforskjeller mellom kvinner ogmenn henger direkte sammen med forskjellerstillingsplasseringen. Vi ønsker å finne ut om kvinnerog menn i samme stilling, og med samme verdier forde variablene som forklarer lønnsnivået, får sammelønn. Svaret ser ut til å were at det gjør de ikke. Foralle stillingsnivå, alle stillingsgrupper og alle enkelt-stillinger som vi har undersøkt, tjener menn gjen-nomgående mer enn kvinner (alt annet likt). I kronerog øre stiger mannstillegget med stigende stillings-nivå. Blant stillingsgruppene er forskjellen mellomkjønnene størst for kontorfunksjonærer som er grup-peledere (kr. 7,51) og minst for butikkfunksjonærermed rutinearbeid (kr. 0,47). Et uveid gjennomsnittav kjønnsforskjellene i de 10 stillingsgruppene er kr.3,91. Blant enkeltstillingene er forskjellen størst foringeniører (kr. 12,15) og minst for ekspeditører (kr.0,47). Et uveid gjennomsnitt av kjønnsforskjellenefor de 10 enkeltstillingene er kr. 5,15. Gjennom-gående er nok forskjellen mellom kvinner og mennmindre når vi ser på en bestemt stilling enn når vi serpå hele materialet under ett. Men det er ikke noenentydig tendens til at kjønnsforskjellene avtar etter-som vi gjør stillingsinndelingen finere.

6. Stillingsfordelingen er kjønnsbestemtSom vi flere ganger har vært inne pi, er det de

samme variablene som bestemmer både lønn og

stilling. Vi har forsøkt å se nærmere på hvordansammenhengen mellom kjønn og stillingsfordeling eri materialet.

Så mange forklaringsvariable og så mange stillings-kategorier som vi har med, sier det seg selv at enfullstendig analyse er vanskelig å gjennomføre. Vihar gjort en fullstendig kryssgruppering av materialetetter alder, utdanning og total yrkeserfaring. For allekategorier der vi hadde minst 10 menn og minst 1()kvinner, har vi sammenlignet fordelingene på stil-lingsnivå for de to kjønnene. I alt fant vi 18 slikegrupper. I alle gruppene ligger mennene høyere påstillingsskalaen enn kvinnene. Forskjellen er til delsmeget slående. Vi tar som eksempel gruppen somikke har skolegang utover 9 år, som er 40-49 årgamle og som har 20-29 års total yrkeserfaring. (Setabell 3, del A.) Blant kvinnene i denne gruppenhadde 3,2% kvalifisert selvstendig arbeid, mensingen befant seg på høyere stillingsnivåer. Blantmennene hadde samtlige kvalifisert selvstendig ar-beid eller høyere stillinger. En hypotese om atstillingsfordelingen er uavhengig av kjønn kunneforkastes på 1% signifikansnivå for 16 av de 18gruppene vi har sammenliknet. De to unntakene varpersoner med høyere utdanning, med 3-5 års totalyrkeserfaring som var 25-29 år gamle og personermed 11 års almenutdanning, litt yrkesutdanning, 6-9års total yrkeserfaring 'og som var 25-29 år gamle.For begge disse gruppene er forskjellen i stillingsfor-delingen mellom kjønnene forholdsvis liten. Menselv om disse gruppene omfatter relativt unge funk-sjonærer, kunne vi ikke finne noen helt entydigtendens til at ulikheten i stillingsfordeling øker medalderen. Derimot flytter selvsagt tyngdepunktet påstillingsskalaen seg oppover med økende alder forbegge kjønn.

For å få et mer samlet uttrykk for kjønnsforskjel-lene i stillingsplasseringen har vi gjort en standardbe-regning. I de 10 gruppene var det i alt 1 240funksjonærer, 406 menn og 834 kvinner. Tabell 3, delD, viser hvordan disse var fordelt på stillingsnivå.Som vi ser, er forskjellen i fordelingene for kvinnerog menn ganske stor. En del av forskjellen kanskyldes at kvinner og menn var ulikt fordelt på de 18gruppene, dvs. ulikt fordelt med hensyn på alder,utdanning og total yrkeserfaring. Sett at kvinner ogmenn var likt fordelt på de 18 gruppene, men atfordelingen av kvinner og menn på stillingsnivåinnenfor hver av gruppene var den samme som i vårtmateriale. Hvordan ville da stillingsfordelingen alt ialt se ut? Et svar på dette spørsmålet får vi i tabell 3,del C. Vi har der gått ut fra at både menn og kvinnerfordeler seg på de 18 gruppene på samme måte somtotalt antall funksjonærer gjør det i materialet vårt.

Tabell 3 viser nokså klart at en utjamning mellomkvinnelige og mannlige funksjonærer når det gjelderalder, utdanning og total yrkeserfaring, vil ha litenvirkning på forskjellen mellom kjønnene i stillings-fordeling. Når vi gir kvinner og menn samme verdier

24


Tabell 3. Mannlige og kvinnelige funksjonærer på stillingsnivå %.

A. Funksjonærer B. Funksjonærer C. Standard- D. Alle 1240 E. Hele utvalget.uten skolegang med høyere beregning funksjonærene i

Gruppe utover 9 år,40-49 år med

utdanning, 25-29ar, med 3-5 ars

de 18 gruppene

20-29 års total total yrkeserf.yrkeserf.

Stillingsnivå Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner

Direktør 0,5 0,0 0,5 0,0 2,9 0,0Gruppeleder 36,4 27,5 20,0 13,5 1,7 15,3 1,2 30,5 0,8Kval. selvstendig 63,6 3,2 42,5 40,0 52,6 10,9 56,2 9,3 42,4 7,0Kval. ruting 22,6 30,0 40,0 23,9 39,9 20,4 39,8 16,8 30,2Rutine 74,2 9,6 47,5 7,6 49,6 7,3 61,9

Sum 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100Antall funksj 11 31 40 10 - 406 834 1402 3270

av de tre forklaringsvariablene, er fortsatt 67% avmennene på de tre høyeste stillingsnivåene, mens87% av kvinnene befinner seg på de to lavestenivåene.

Et visst forbehold er her på sin plass. Ved åsammenligne kolonnene D og E ser vi at stillingsfor-delingen for de funksjonærene som tilhører en av de18 gruppene avviker en god del fra stillingsfordelin-gen når vi ser hele utvalget under ett. Avviket går imotsatt retning for de to kjønn, slik at når vi ser heleutvalget under ett, er kjønnsforskjellen enda størreenn når vi bare tar med de 18 gruppene. For en delskyldes dette åpenbart at menn med høyere utdan-nelse og lang yrkeserfaring ikke er kommet med i de18 gruppene. På grunn av slike forhold er det muligat en utjamning i utdanning, alder og erfaring vil ginoe større utjamning av stillingsfordelingen enn detvi fikk inntrykk av over. Men vi har i alle fall vist atselv med en fullstendig lik fordeling når det gjelderutdanning, alder og erfaring, vil det være meget langtigjen til likhet i stillingsfordelingen.

7. Diskriminering?Vi har funnet ut at selv om vi korrigerer for en del

av de viktigste faktorene som skaper forskjellermellom menn, gjenstår det store forskjeller i bådetimelønn og stillingsplassering, som i vår analyse måtilskrives kjønn direkte. Resultatene er i samsvarmed undersøkelser av lønnsforholdene for andregrupper, jfr. undersøkelsen av Moglestue og Sletten(1977) for norske funksjonærer i bank, forsikring ogStaten fra 1976 og undersøkelser av Siv Gustafsson(1976 og 1978) av svenske funksjonærer i privatebedrifter. Spørsmålet som mange stiller, er om vidermed har påvist at det pågår kjønnsdiskrimineringi det norske arbeidsmarkedet.

De forskjellene vi finner kan være resultat av valgforetatt av både arbeidsgivere og arbeidstakere. Detkan være slik at kvinnene systematisk søker seg tiljobber som synes å være mindre krevende og dermeder dårligere betalt. En slik atferd er ikke urimelig tatti betraktning at kvinnene gjennomgående gjør en

Sosialokonomen nr. 8 1981

større innsats i hjemmearbeid, og derfor i mindregrad kan satse på jobben. Kvinnenes tradisjonellerolle i familien medfører ofte at de i forhold tilmennene er mindre mobile i arbeidsmarkedet.Mennene vil altså i større grad være i stand til åutnytte de beste arbeidstilbudene som finnes i marke-det. Kvinner og menn kan også ha forskjelligeholdninger til det å ta ledende stillinger. I prinsippetkan det tenkes at slike faktorer som har medarbeidstakernes egen atferd å gjøre alene forklarerhele den forskjellen som vi har måttet tilskrivekjønn. I så fall kan en ikke snakke om at arbeidsgi-verne driver diskriminering på grunnlag av kjønn.

Resultatene våre kan på den andre siden hellerikke motbevise at en slik forskjellsbehandling fraarbeidsgivernes side foregår. En nærliggende forklar-ing på en slik diskriminering er i så fall at kvinner ogmenn ikke er like produktive. I utgangspunktet kandet være vanskelig å forstå at bedrifter som måkonkurrere både om arbeidskraften og i produktmar-kedene over lengre tid skal kunne betale forskjelliglønn til arbeidstakere som er like produktive. Bedrif-ter som betaler menn mer enn like produktivekvinner, burde i følge tradisjonell markedsteori føreller siden bli slått ut i konkurransen. I senere år erdet gjort mange forsøk på å forklare at så likevel ikkevil skje. For en diskusjon av en del slike forsøk viservi til Rødseth og Titlestad (1978). Noen stikkord idiskusjonen har vært monoposonistisk atferd, «misli-ke» diskriminering og statistisk diskriminering.

REFERANSER

Gustafsson, Siv: o Lönebildning och lönestruktur inom den statligasektorn». IUI. Stockholm, 1976.

Gustafsson, Siv: «Löneskillnaderna mellan män och kvinnor - enekonometrisk analys», Statistisk tidsskrift, nr. 3, 1978.

MOglestue, Idar og Turid Sletten: «Lønnsforholdene for ansatte ibank, forsikring og statstjeneste». Artikler fra Statistisk Sentral-byrd, nr. 104, Oslo, 1977.

Rødseth, Asbjørn og Kristin D. Titlestad: «Kvinner i industrien.Forprosjektrapport». Arbeidsrapport nr. 14. 101. Bergen, 1978.

Titlestad, Kristin D. og Asbjørn Rødseth: «Lønn, stilling ogkjønn. En statistisk undersøkelse av funksjonærer i industrien»,Arbeidsrapport nr. 36, 101. Bergen, 1980.

25

Lll AspIan • Institutt for samfunnsplanleggingSandvika • Stavanger • Bergen • Trondheim • Bodo •Lillehammer • Kristiansand S. • Tønsberg • Molde

Asp/an, Institutt for samfunnsplanlegging er en se/veiende institusjon med 150 medarbeidere vedkontorer i Sandvika, Lillehammer, Tønsberg, Langesund, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Molde,Trondheim og Bodo. Vi arbeider for kommunale, fylkeskommunale, statlige og andre offentlige organersamtprivate. Oppgavene omfatter byggprosjektering, planlegging av arealbruk, transport, kommunaltek-niske anlegg, økonomiske analyser og konsekvensanalyser.

I Stavanger har vi et fullt utbygd avdelingskontor med 35 ansatte.

TIL VÅRT KONTOR SØKER VI:

Samfunnsplanlegger økonom— med høyere økonomisk eller teknisk utdannelsemed interesse for bruk av EDB til modellorientert analysearbeid.

Vi legger vekt på evne til å behandle varierende og sammensatte problemstil-linger. Samarbeidsevne og klar muntlig og skriftlig fremstillingsmåte er viktigeegenskaper. Kjennskap til offentlig forvaltning er ønskelig. Asplan har gått tilanskaffelse av HD 100 CE-maskin.

Vi kan tilby et inspirerende tverrfaglig miljø, og er interessert i såvelnyutdannede som erfarne medarbeidere.

Nærmere opplysninger kan fås hos ark. MNAL Per Grimnes — tlf. 04-53 00 80.

Skriftlig søknad sendes tilASPLAN AS,Sandvigå 24, 4000 Stavangerinnen 30. oktober.

NORDISK SYMPOSIUM 1 ANVENDT STATISTIK, KØBENHAVN 27.-28. JANUAR 1982Den 27.-28. Januar 1982 holdes Nordisk Symposium iAnvendt Statistik ved Danmarks Tekniske Højskole,Lyngby, Kobenhavn.

Det har tverrfaglig program. Ved årets symposium leggesdet vekt på tidsrekkeanalyser og statistiske metodersanvendelse i biometri, men også andre felter er vel-komne.

Manuskripter til 45 minutters foredrag sendes innen 1.november 1981 til sekretariatet, A4 ark skrevet innenfor

24 x 16,5 cm. Proceedings volume foreligger vedsymposiets begynnelse. Rekvirer Proceedings 1981 for åse publikasjonsstilen.

Nordisk Forskersymposium kan gi støtte til dekning avreiseutgifter, fortrinnsvis til foredragsholdere. Søknadsendes til symposiesekretariatet.

Sekretariat: Nete Pind, NEUCC, Danmarks TekniskeHøjskole, Bygning 302, DK-2800 Lyngby, Danmark, tlf.095.45.2.88.12.77.


BOKANMELDELSERCARSTEN SMITH:Bankrett og statsstyreUniversitetsforlaget, Oslo 1980613 sider + 13 sider notehenvisningerkr. 260,—.

Den siste tilvekst til professor Carsten Smithsforfatterskap er en bred fremstilling av de flestesentrale offentligrettslige områder innenfor bank- ogpengeretten. Boken spenner over et vidt felt, frabankenes organisasjonsform over forholdet mellombankene og statsmyndighetene, til fastsettelsen avvalutakursen og betraktninger om relasjonen mellomrett og økonomi. Forfatteren har vært en aktivdeltager i utformningen av ny lovgivning innenforpenge- og kredittfeltet, bl.a. gjennom offentligeutredningskomitéer, som f.eks. endringene i forbind-else med banklovgivningen (bankdemokratiserin-gen), rente ved forsinket betaling (morarente) ogsenest i utvalget for revisjon av penge- og sentral-banklovgivningen (Ryssdal-komitéen). Innstillingenfra sistnevnte utredningskomité vil ventelig foreliggeinnen utgangen av året.

Store deler av boken bygger på Smiths forelesnin-ger i spesialfaget bank- og pengerett ved Universite-tet i Oslo. Dette stoff er tidligere publisert i Instituttfor privatrett stensilserie nr. 62 (1979), under tittelenKredittliv og rettsteori. Den foreliggende bok er envidere bearbeidelse av materialet, samt en utvidelsepå enkelte punkter til sentralt tilgrensende rettsstoff,f.eks. drøftelsene i forbindelse med grunnlovens§ 105 når det gjelder den såkalte bankdemokratise-ringen. Også en interessant historikk om utviklingenav norsk bank- og pengerett er tatt med. Noksåutførlig er omtalen om den pengepolitiske debatt iforrige århundre og statsrettspraksis i mellomkrigs-tiden.

Bank- og pengerett er et forholdsvis nytt spesialfagved Universitetet i Oslo. Det har vært undervisning ifaget fra 1966. Carsten Smith har vært hovedansvar-lig for fagets oppbygging og den struktur faget nåhar. Under overskriften «En ny rettsdisiplin» angirSmith fagets område slik (s. 29):

«Bank- og pengeretten omhandler en rettsligregulering av bank- og pengevesenet i samfunnet.Dette fagområde bør omfatte både den offentlig-rettslige regulering av penge- og kredittpolitikkenog den privatrettslige regulering av penge- ogkredittkontraktene. Det ville således gå på tvers avden tradisjonelle hovedinndeling av rettssystemet ioffentlig og privat rett.Faget har derved en spennvidde som rekker fragrunnleggende spørsmål innenfor statsforfatnings-retten og forvaltningsretten i den mest finmaskededel av vår kontraktsrett.»

I den foreliggende bok har Carsten Smith konsen-trert stoffet om de offentligrettslige regler. Fagetsprivatrettslige sider er drOftet av Carsten Smith i enrekke andre, tidligere publiserte arbeider.

Av spesiell stor interesse for denne anmelder harvært Carsten Smiths drøftelse av sentralbankensstilling, de kredittpolitiske virkemidler og fastsettel-sen av valutakursen. Vår penge- og sentralbanklov-givning (først og fremst lov om pengevesenet av 1875— med senere tilleggslover, og lov om Norges Bank av1892) preges sterkt av at denne lovgivning ikke itilstrekkelig grad er bragt i samsvar med den økono-miske utvikling og etterkrigstidens behov for økono-misk-politiske virkemidler. I et slikt perspektiv måman vurdere rettstilstanden når det gjelder regjerin-gens eventuelle instruksjonsadgang overfor NorgesBank.

Sentralbankens forvaltningsrettslige stilling på kre-dittlovens og valutalovens område er utvilsom: Nor-ges Bank er her et eksekutivorgan — rett nok med ensæregen rådgiverrolle etter kredittlovens § 3 — somfullt ut handler på departementets (regjeringens)vegne og er således underlagt instruksjonsmyndig-het. Men spørsmålet kan reises i forhold til det somhar vært kalt sentralbankens «eget» kompetanseom-råde. De viktigste virkemidler i praksis er herbankenes lånemuligheter i sentralbanken og den noesæregne form for markedsoperasjoner Norges Bankde senere år har benyttet seg av (markedspapiret).Tradisjonelt hører også diskontofastsettelsen medher. Men gjennom regjeringens ønske om innflytelsei rentepolitikken, har denne rentesats ikke densamme betydning som under det tradisjonelle gull-standardregime diskontosatsen pengepolitisk til-hører.

I og for seg har spørsmålet om instruksjonsmyndig-het to sider: dels om regjeringen etter gjeldende rettmå sies å ha en slik myndighet, og dels om eninstruksjonsmyndighet for regjeringen i forhold tilsentralbanken er ønskelig, slik at den fremtidigelovgivning bør innrettes på dette. Det er ingenalminnelig enighet om noen av disse spørsmål. Påden ene side er det reist tvil om noen slik instruk-sjonsmyndighet foreligger etter gjeldende rett, menogså om en instruksjonsmyndighet i det hele tatt erØnskelig ut fra en bredere samfunnsmessig vurdering.(Se f.eks. innlegg fra formannen og nestformannen ibankens direksjon, henholdsvis Penger og kreditt nr.3 1979 og nr. 3 1980). På den annen side hevderprofessor Torstein Eckhoff i sin fremstilling avforvaltningsretten, at regjeringen har en alminneliginstruksjonsmyndighet overfor Norges Bank, og atdette også er den rettspolitisk sett riktige løsning.Carsten Smith selv inntar et mellomstandpunkt vedat han synes det er tvilsomt om noen slik instruk-sjonsmyndighet kan sies å foreligge etter gjeldenderett. Han skriver om dette (s. 190):

SosialOkononien nr. 8 1981 27

«Selv har jeg gitt uttrykk for at man antakeligfremdeles må bygge på lovens (dvs. loven omNorges Banks) system hvis spørsmålet stilles somet rent spørsmål om gjeldende rett. Dette vilinnebære at Norges Bank fremdeles kan bruke sinelovbestemte virkemidler uavhengig av regjeringenssamtykke . . .»

Smith fremhever imidlertid at spørsmålet er tvil-somt «og vil som tiden går stadig sterkere under-streke denne reservasjon».

Smith anser det derimot som ønskelig at regjerin-gen bør ha en instruksjonsmyndighet i forhold tilNorges Bank. Bare på denne måte vil det værepolitisk mulig å tillegge sentralbanken tilstrekkeligvide fullmakter (s. 210). Smiths målsetting er ikke åbringe sentralbanken i noe avhengighetsforhold tilregjeringen, men snarere å tilrettelegge grunnlagetfor en videreutvikling av sentralbankens status i denøkonomiske politikk. Denne anmelder finner detikke vanskelig å slutte seg til professor Smithsvurderinger om hvordan forholdet mellom sentral-banken og regjeringen prinsipielt bør ordnes. ønskerman å styrke sentralbankens stilling, er det urealis-tisk å arbeide for endringer av maktforholdet ipengepolitikken, slik at Norges Bank formelt kankomme til å få det avgjørende ord i tilfelle avmotstrid på dette område mellom sentralbank ogregjering. Dette må gjelde ikke bare fastsettelsen avregelverk og politiske mål for pengepolitikken, menogså i den løpende pengepolitiske styring. Underenhver omstendighet har Norges Bank i praksis enbetydelig grad av reell avgjørelsesfrihet. Men atsentralbanken har vikeplikt der regjeringen insi-sterer, ligger innebygget i vårt politiske system.

Det blir et viktig spørsmål for sentralbankensfremtidige stilling å diskutere kriterier for en slikvikeplikt. På dette punkt kan tenkes prosedyrer somf.eks. varierer fra at Finansdepartementet er delegertinstruksjonsmyndigheten, til regler om et stortings-flertall for en proposisjon om adgang for regjeringentil å benytte instruksjonsretten. På grunn av penge-politikkens raskt skiftende karakter, er det mulig aten eventuell stortingsbehandling vil måtte skje ietterhånd. Men regjeringen vil i alle fall ha detparlamentariske ansvar for bruk av instruksjonsmyn-digheten.

Sentralbankens fremste påvirkningsmulighet børikke ligge i formelle regler om rett til å avskjære elleravgrense virkningene av regjeringens økonomisketiltak, men i sentralbankens egen evne til å gifornuftige regjeringsråd, og gi rådene i en slik form atde blir kjent og offentlig debattert. Sentralbankensstilling vil også kunne styrkes ved at politikere ogmassemedia bringes til større innsikt om pengepoli-tikkens plass og sentralbankens rolle i den økono-miske politikk.

Smiths drøftelse av de kredittpolitiske virkemidlerbaserer seg på penge- og kredittloven av 1965, som er

den sentrale rettskilde for den moderne pengepolitis-ke styring. Det er lagt vekt på å gi en generellfremstilling, noe som er forståelig, siden regelverketsom knytter seg til loven, gjennomgår hyppigeendringer. Et generelt problem i forbindelse med denbruk som er gjort av penge- og kredittloven siden denførste gang ble tatt i bruk i 1967, er at lovensberedskapskarakter langt på vei er ute av funksjon.Etter mitt skjønn har den vedvarende og markertebruk av reservekrav og plasseringsplikt ført til enalminnelig likviditetsbinding som sementerer kreditt-markedet slik at betydningen av andre virkemidler,først og fremst likviditetslånordningen i NorgesBank, er sterkt aksentuert. Låneordningen i sentral-banken — som innebærer at bankene finansierer sittkortsiktige likviditetsbehov gjennom denne kreditt-fasilitet — oppfyller i dag prinsipielt den funksjonprimærreservekravet skulle ha på kredittmarkedet.Når Carsten Smith bare sporadisk omtaler låneord-ningen i sin drøftelse av virkemidlene, gir dette etnoe ufullstendig bilde av myndighetenes muligheter ilikviditetsreguleringen. Men dernest kommer fleresentrale forvaltningsrettslige spørsmål i bakgrunnen.Både legalitetsprinsippet (dvs. at myndighetene måha lovhjemmel for tvangsinngrep) og generelle prin-sipper om god forvaltningsskikk reiser interessanteproblemstillinger om grensene for Norges Bankstiltak i forhold til kredittinstitusjonene på dette felt.Jeg kan heller ikke se at Carsten Smith i særlig gradkommer inn på den senere tids bruk av markedspapirog såkalte swapavtaler i likviditetsregulerende øye-med i fremstillingen av virkemidlene. Også her synesjeg en tilsvarende innvending kan gjøres.

Det område innenfor pengeretten som kanskjefremfor noe viser hvordan rettsreglene har mistetkontakt med den økonomiske utvikling gjelder kro-nens internasjonale verdi, dvs. fastsettelsen avvalutakursen. I rettslig henseende lever kurspolitik-ken fortsatt i en gullstandard — rett nok suspendert(1931). Etterkrigstidens kursregimer er ikke gjen-speilet i noen del av den offentligrettslige lovgivninginnenfor pengeretten. Smith argumenterer med over-bevisning for at Stortinget bør spille en langt meraktiv rolle i forbindelse med valutakurspolitikkenenn hva tilfellet er i dag. Den politiske diskusjon omen eventuell tilslutning til EF-landenes valutariskesamarbeid (EMS) i 1978 gir interessante synspunkterpå den statsrettslige kompetansefordeling ivalutapolitikken. Fra opposisjonens side i Stortingetble det fremmet krav om at spørsmålet om Norgeskulle delta i et internasjonalt forpliktende valuta-samarbeid av regjeringen måtte forelegges Stortinget.Bl.a. gjennom statsministerens innlegg i Stortingetog på annen måte ble det klart at regjeringen,eventuelt sammen med Norges Bank, mente segberettiget til å treffe beslutningen, uten at Stortingetnødvendigvis ble gitt anledning til f.eks. å votereover saken. Etter press fra opposisjonen i Stortingetble spørsmålet om en tilslutning til EMS forelagt det

28 Sosialøkonomen nr. 8 1981

samlede Storting, men først etter at det faktisk vartruffet vedtak om at Norge inntil videre skulle ståutenfor EF-samarbeidet. Det er grunn til å tro — ogdet ble hevdet i stortingsdebatten — at kritikken motden prosedyre regjeringen hadde valgt ville ha værtsterkere, dersom regjeringen hadde truffet et vedtakom en form for norsk tilslutning til valutasamar-beidet. Smiths eget standpunkt til saken oppsumme-rer han slik (s. 576):

«Stortinget bør godkjenne valg av valutakursord-ning dersom den påfører oss internasjonale for-pliktelser. Men regjeringen bør innenfor denenkelte ordning kunne treffe vedtak om endring avverdinivået for kronen. Denne myndighet bør somomhandlet ligge hos Kongen i statsråd under vanligparlamentarisk kontroll. Selve kroneverdien tilenhver tid bør følgelig ut av lovverket. Dette er enordning som er alminnelig i rettssammenliknendeperspektiv. Regjeringen bør likeledes kunne treffevedtak om endring av beregningsmåten for krone-verdien innenfor rammen av den valgte kursord-ning.»

Dersom et valutakurssamarbeid medfører at Nor-ge slutter seg til et internasjonalt avtaleverk, børdette standpunkt følge av grunnlovens § 26 om attraktater av viktighet ikke blir gyldige før Stortingethar gitt sitt samtykke. Et kursregime som ikke byggerpå en slik avtale (som f.eks. vårt nåværende kurvsys-tem), bor avgjøres av Stortinget på grunnlag avStortingets ansvar for å fore oppsikt med pengevese-net — jfr. grunnlovens § 75 c.

Når det for øvrig gjelder utenriksøkonomien kun-ne man ha ønsket seg et avsnitt om norsk valutaregu-lering — det andre sentrale element i valutapolitikkenved siden av kurspolitikken. Reguleringen skjer medhjemmel i lov om valutaregulering av 14. juli 1950.Også på dette felt har den økonomiske utviklinggenerelt og spesielt i Norge, gjort en gjennomtenk-ning av lovgivningen aktuell. Finansdepartementethar tatt skritt i denne retning ved at det er nedsatt eninterdepartemental arbeidsgruppe, som skal vurderespørsmålet om en bred lovrevisjon. Valutaregulerin-gen har klar betydning for den interne likviditetsre-gulering, men har også sterke næringspolitiske inn-slag. I den utstrekning valutareguleringen forsterkerden innenlandske likviditetspolitikk, er reguleringenen integrert del av norsk pengerett. I denne sammen-heng vil også Norges internasjonale forpliktelser tilfortsatt liberalisering av betalings- og kapitaltransak-sjoner gjennom OECD-samarbeidet komme inn.

Generelt bærer Carsten Smiths fremstilling i noengrad preg av å være blitt til over tid og i ulikesammenhenger. Noen egentlig systematisk fremstill-ing av den offentlige rett i bank- og pengesektorenkan man neppe si boken representerer. Noteappara-tet er mangelfullt utbygget og fremstillingen manglerdessuten indeks og litteraturliste. Det kan dessuten

virke som om fremstillingen på flere punkter kunnevært strammet noe til.

Carsten Smiths bok er imidlertid den første omfat-tende fremstilling på dette, nokså forsOmte, områdeinnenfor rettsvitenskapen. Det er lett å anbefaleboken — til selektiv lesning — for alle som erinteressert i de offentligrettslige aspekter ved regule-ringen av bank- og pengevesenet.

Per Christiansen

-400-

FRITZ HODNE:

Norges økonomiske historie 1815-1970.J.W. Cappelen ForlagA/s 1981,618 sider. Pris kr. 178.— hft.

Ifølge forordet har Fritz Hodnes hovedsiktemålvært å lage en grunnbok i norsk økonomisk historiefor studenter på universitetsnivå. I tillegg har detvært meningen å anvende en eller flere såkalte«dualistiske» vekstmodeller, dels for å organisereden store stoffmengden av forskningsresultater, delsfor å teste noen av disse modellenes prediksjonermot norske data.

Grovt sett går slike resonnementer ut på å deleØkonomien opp i to sektorer der hver sektor erkarakterisert ved tildels svært forskjellig tekniske ogøkonomiske atferdsmønstre. Økonomiske vekstpro-sesser for den samlete økonomien er et resultat avinteraksjonen mellom de to sektorene. I den opprin-nelige dualmodellen til Arthur W. Lewis av 1954 ble

. det skilt mellbm en tradisjonell jordbrukssektordrevet som undersysselsatte familiebruk der det ikkeforetas investeringer og der arbeidskraften «lønnes»etter gjennomsnittsproduktiviteten, og en moderneindustrisektor der arbeid lønnes etter sin grensepro-duktivitet og kapitalistene investerer hele profitten.Den reinvesterte profitten gir dynamikken i model-len. Anvendelsesområdet for analysen har primærtvært u-land.

Det går imidlertid an å dele en økonomi i tosektorer etter kriterier som passer bedre for vestligeindustrialiserte land. Her har det også vokst fram enlitteratur som har hatt u-landsmodeller som forbilde.Hodne refererer spesielt til et arbeid av JohnCornwall, Modern Capitalism, men nevner både N.Kaldor og C. Kindleberger som pionerer på dettefeltet. Disse dual-økonomimodellene er naturlig nokforskjellig fra modeller av Lewis-typen.

Hodne gir en uklar presentasjon av de forskjelligetypene dualistiske modeller i introduksjonskapitlet.Dette er skuffende fordi Hodne tidligere har gitt enganske klar framstilling av dem i Historisk Tidsskrift(Nr. 4, 1979). I læreboka her blir han for knapp.Verre er at han ikke gir klar beskjed om han vilbruke en Lewis-modell eller Cornwall-modell, even-tuelt for hvilken tidsperiode han akter å bruke den


ene eller den andre. Ofte virker det som han noksåvilkårlig svitsjer fra den ene til den andre modellenuten noen diskusjon. En brukbar løsning haddekanskje vært å bruke Lewis-modellen på perioden1850-1914 og Cornwall-modellen for perioden 1945—1970.

Uklarheten m.h.t. modellvalg henger sammenmed det jeg oppfatter som hovedsvakheten i Hodnesegen gjennomføring av opplegget: at han ikke brukermodellene mer. De blir mer fotnoter til observasjo-ner enn bærende organisasjonsprinsipper i hansframstilling av norsk økonomisk historie.

I praksis blir boka isteden organisert rundt en merustrukturert ide om at økonomisk vekst i Norge kanforklares ut fra landets eksportvekst. I den gradeksportveksten forklares ved norske økonomiskefaktorer legger Hodne hovedvekten på entrepren0-rer som finner fram til nye markedsmuligheter iutlandet eller kommersiell utnyttelse av tekniskeinnovasjoner. En stor del av boka er følgelig viet ennokså mikroorientert beskrivelse av eksportnæringe-nes struktur og deres tekniske nyvinninger.

Tidsmessig er tyngdepunktet i boka industrialise-ringsperioden 1850-1914 som har fått mer ennhalvparten av sidetallet. Hodnes framstilling er ellersnokså deskriptiv og mikroorientert med et vell avinteressante opplysninger. Derimot er det forholdsvislite systematisk diskusjon av makroøkonomiske pro-blemer og av endringer i økonomiske institusjoner.

Til å være utgitt på et norsk forlag har NorgesØkonomiske historie 1815-1970 fått et usedvanlignyttig stikkordregister. Hodne har også fått anled-ning til å utstyre den med fyldige litteraturhenvisnin-ger. Arbeidsinnsatsen Hodne har nedlagt i dette såvel som i det øvrige av boka virker imponerende. Jegtror også at arbeidet hans vil vise seg å være nyttig

som et referanseverk, som en kjempelang «survey»-artikkel over den forskning som har funnet sted omnorsk økonomisk historie fra perioden. Uten selv åha prøvd den i en undervisningssituasjon, er jegimidlertid mer skeptisk til den som lærebok. Isteden-for å forklare vanskelige problem og gjøre demenklere gjør Hodne dem ofte helt uforståelige. Særliggjelder dette når han kommer inn på pengepolitikk.Uten bakgrunnskunnskaper blir hans framstilling avpengepolitikken 1814-1818 komplett uforståelig. Dedårlige forklaringene virker påfallende ettersom bo-ka i følge forordet er basert på flere års forelesninger.Her må Hodne kanskje dele noe av «skylda» medsine studenter. Det er vanskelig å lage gode lærebø-ker, blant annet fordi norske studenter ofte er for«snille» og ikke sier i fra når det er noe de er uenige ieller ikke forstår.

Forlaget har vel litt av ansvaret for at språkførin-gen hyppig blir vag og svulstig. For å ta et eksempel,uten først å forklare hva vekselrytteri gikk ut påskriver Hodne: «Vekselrytteri var en møllesteinrundt handelsstanden på linje med teigblanding i detgamle jordbruket, det ga individet fellesskapetsbeskyttelse, men det premierte ikke dristighet, detstraffet ikke dovenskap eller snuskeri. Altså var detuegnet i en tid da omsetningen fant nye veier,handelen økte og vareutvalget ble rikere. Innovasjonpå området ville trolig premieres» (s. 388). Informa-sjonsinnholdet i dette avsnittet, som i mange andre,er mildest talt uklart.

Gjennom boka skinner en konservativ politiskoverbevisning som på en del punkter gir Hodnesframstilling mer karakter av meningsytring enn ana-lyse av de historiske prosessene han har tatt for seg.

Jens Chr. Andvig


Norges Rederforbund og Skibsfartens Arbeidsgiverforening er søsterorganisasjoner somarbeider h.h.v. med nærings- og arbeidsgiverspørsmål for den utenriksgående skipsfart.Organisasjonene har felles administrasjon med Norsk Offshoreforening, som er ennærings- og arbeidsgiverorganisasjon for mobile borefartøyer. Administrasjonen be-skjeftiger ca. 100 medarbeidere.

Til vår avdeling for næringsøkonomi søker vi

YNGRE SOSIALØKONOM/SIVILØKONOMmed noen års praksis. Avdelingens arbeidsområde omfatter nasjonale oginternasjonale problemstillinger av betydning for skipsfartsnæringen,konjunkturoversikter og markedsanalyser samt oppgaver innenfor detstatistiske felt. Oppgavene er varierte, men den som ansettes vil etter eninnarbeidingsperiode få hovedansvaret for spesielle deler av saksfeltet.

Stillingen lønnes etter kvalifikasjoner. Det tilbys gode arbeidsforhold i ethyggelig miljø.

Opplysninger om stillingen kan fåes ved henvendelse til direktør RolfHasselgård, tlf. (02) 41 60 80. Interesserte bes sende skriftlig søknad tilde tre organisasjoner under fellesadressen Norges Rederforbund, Rådhus-gaten 25, Oslo 1, innen 30. oktober.

NORGES REDERFORBUNDSKIBSFARTENS ARBEIDSGIVERFORENING

NORSK OFFSHOREFORENINGRådhusgaten 25, Oslo 1

SosialOkonomen nr. 8 1981

31

RAUMA KOMMUNEI Rauma kommune skal det ansettes adm.leder av sosialetaten og den kommunaledel av helsetjenesten.

Kommunen har ca. 8 150 innb. med Åndalsnes som kommunesenter.

Sosial- og helsesenter er planlagt i nytt bygg som er under realisering.

Stillingen vil by på en rekke interessante oppgaver i samarbeid med ulike faggrupperog etater.

Det tas forbehold om event. endringer i stillingens ansvars- og myndighetsområde ogi kommunens organisasjonsoppbygging.

Lønn i ltr. 23-25 — kr. 125 480,— — kr. 137 950,— avhengig av utdannelse og praksis.Vanlige kommunale vilkår.

Søkeren bør fortrinnsvis ha administrativ og/eller økonomisk utdannelse og praksis.

Rauma har storslått natur og byr på rike muligheter for friluftsliv. Kommunen harvideregående skole (gymnas), med flere ulike studieretninger.

Søknad med bekreftede avskrifter avvitnemål og attester stiles til Rauma formannskap og sendesRAUMA KOMMUNE,kontorsjefen,6301 Andalsnes,innen 26. oktober 1981.

Veiledning for bidragsytere

Sosialøkonomen er et frittstående fagtidsskrift somtar sikte på å bringe stoff om aktuelle næringsøkono-miske spørsmål og økonomisk politisk debatt såvelsom teoretiske og prinsipielle samfunnsøkonomiskespørsmål. De vitenskapelige bidrag bør gjøres til-gjengelige også for ikke-spesialister. Spesielt børbruk av matematikk gjøres slik at leseren kan følgehovedtrekkene i resonnementer og konklusjoneruten å sette seg inn i matematikken. Eventuelt kantekniske appendikser overveies. Manuskripter måtilfredsstille følgende krav:

1. Innlevering

Alle manuskripter må innleveres i 2 eksemplarer.Debattinnlegg og kommentarer må være ferdigbe-handlet av redaksjonen senest den 15. i måneden førutgivelsesmåneden. Andre typer innlegg (artikler,bokanmeldelser m.m.) vil normalt ha lengre tryk-ningstid. Alle innlegg sendes til Norske Sosialøkono-mers Forening, Storgt. 26 IV, Oslo 1.

2. Form på manuskriptManuskriptet skal være maskinskrevet med dobbel

linjeavstand. For aktuelle kommentarer og artiklerskal det vedlegges et fotografi av forfatteren (passfo-to). For artikler skal det dessuten følge et resymé påca. 100-300 ord og biografiske opplysninger. R esy-méet skal være poengrettet og i en direkte form, ogartikkelens problemstilling og hovedkonklusjonerskal fremgå av resyméet. De biografiske opplysnin-ger som ønskes er utdanning, eksamensår, viktigstearbeider/arbeidsfelter, nåværende stilling og arbeids-sted.

3. FotnoterBruken av fotnoter bør begrenses så mye som

mulig. Fotnotene nummereres fortløpende. Fotnoterlegges ved fortløpende på eget ark.

4. Figurer og tabellerFigurer og tabeller settes på egne ark og nummere-

res hver for seg fortløpende. De skal ha korte,beskrivende titler. Figurer må lages i en slik standardat de egner seg for fotografisk reproduksjon. Iteksten henvises det til figur/tabell nr. og tittel, ikkesom «figuren nedenfor viser».

5. ReferanserSom referansestil brukes forfatternavn og årstall i

teksten: Frisch (1962). På eget ark ordnes referan-sene alfabetisk. Det oppgis full tittel og tidsskriftvolum/nr. eller forlag/utgiversted; Frisch, R. (1962):Innledning til produksjonsteorien, 9. utgave, Univer-sitetsforlaget, Oslo — Bergen — Tromsø.

6. Bruk av matematikkFor å lette settingen, skrives formler mest mulig på

samme linje:n

, .ikke E

Fot- og toppskrifter kan brukes, men det bør ogsåvurderes om ikke formen a(t) er like god som a,.

Formler og symboler som brukes, legges ved påeget ark.

a/b, ikke -/b

32

SosialOkonomen nr. 8 1981

LØNN - Samfunnsøkonomene · nntt blr vrdrt lvrd d dn r nl lpn v lttnrdjnn nn ttønnn nnbærr (p....

Documents

Transcript of LØNN - Samfunnsøkonomene · nntt blr vrdrt lvrd d dn r nl lpn v lttnrdjnn nn ttønnn nnbærr (p....