nr. 2 2005 20. årgang hefte 40 ISSN 0801-5376 Kr. 60,-

nytt

fra

fo

rtid

en

www.vitenskapsmuseet.no/spor

SpennendeSpennende HELLER-funnHELLER-funnfra bronsealderfra bronsealder

Oppsiktsvekkende Oppsiktsvekkende RUNEINNSKRIFTRUNEINNSKRIFT

Raritetskabinettet: Raritetskabinettet: EGYPTISKEGYPTISK fajansefajanse

Lindorm,Lindorm, PTEROSAURUSPTEROSAURUS og andre dragerog andre drager

FARGERFARGER– ikke bare kulør– ikke bare kulør

97

70

80

15

37

00

5

02

Sandnessjøen

11

5

42

Innholdnr. 1 2005 20. årgang hefte 39

47

Forsidebilde:Drage fra gavlen over Olavsbrønnen i Nidarosdomen. Dragenhar to forbein, fjærkledde vinger, skjellete kropp, kam langsryggen og en hale som ender i bladverk. Foto Nidaros Dom-kirkes Restaureringsarbeider

Munkeby

TrondheimStjørdal

Leirfjord

Kråkvåg

Aukra

4 Huler og hellere og deres mange hemmeligheterTekst Anne Haug og Raymond Sauvage

10 I skyggen av Sandnes – graven forteller Tekst Birgitta Berglund

15 Boktips

16 Oppsiktsvekkjande nytt runefunn Tekst Jan Ragnar Hagland

18 Sjømannens gjestebok – ristninger i berg på Kommersøya

Tekst Morten Sylvester

22 Raritetskabinettet – Vitenskapsmuseets etnografiske samling: Menneskets første kunststoff: egyptisk fajanse

Tekst Elizabeth E. Peacock

26 Farger – ikke bare kulørTekst Winnie Odder

30 De første menneskene på Helgelandskysten Tekst Birgitta Berglund

33 Gravplate i belgisk marmor Tekst Per Storemyr

36 «Quod superest monasterii hic quondam fundati»Munkeby kloster

Tekst Kristin Foosnæs

39 Offersteinen på JermannburetTekst Ellen Johanne Grav Ellingsen

42 Relikviekrukke - salvekrukke - helligvannskrukke - SPINNEKRUKKE

Tekst Anne Stalsberg

44 Lindorm, pterosaurus og andre dragerTekst Astrid Kähler

47 Ekko fra Trondheims håndverkerlaug – en reise gjennom museets historie

Tekst Leena Aulikki Airola

Spor nr. 2 2005 3

Kjære leser

T i d s t a b e l l

Når man står overfor en arkeologisk utgravning gjøres det fag-lige vurderinger og erfaringsbasert skjønn for å optimaliseremuligheten til nye funn og ny viten. Vi skal likevel ikke under-slå at det av og til synes som om man også bør ha en viss por-sjon flaks. Et fascinerende eksempel på dette er et funn fra enheller like ved elva Rauma i Romsdalen. Det ble det avdekket trevakre fiskekroker av bein, to av dem svært uvanlige her til lands,– alle trolig fra bronsealderen. Kanskje ikke så merkelig at manfinner fiskekroker her, ved en av landets beste lakseelver somnok også var en fiskerik elv i forhistorisk tid. Likevel er det ensterk opplevelse når man står med et håndlaget redskap, somhar ligget gjemt og glemt i bortimot tre tusen år.

At man i Nord-Norge kjente til skrivekunsten allerede i jernald-er, er en kjent sak. Blant mange flotte funn fra en grav på Hor-vnes i Sandnes ble det også tatt opp noen beinfragmenter medfem runetegn. Overraskende nok ble det konstatert at dennekorte innskriften foreløpig er det nordligste eksemplet vi har pådet noe uklare fenomenet i runesammenheng – innskrifter medalu (øl) – skrevet med eldre runer .

Funnene fra keisergraven i Kina slutter ikke å imponere oss,men det er mange problemer knyttet til det å ta opp gjentandersom har ligget i jorden i århundrer og oppnådd en viss stabiliteti forhold til omgivelsene. Når de bemalte soldatfigurene i Kinakommer opp i dagslyset, blir fargelaget utrolig nok ødelagt i løp-et av få minutter. Da er gode råd dyre, og kinesiske arkeologerhar derfor søkt samarbeid med utenlandske eksperter. I artikk-elen på side 26 vil man kunne lese om forsøket på å stansedenne dramatiske ødeleggelsen. En lignende problematikk tarvi opp i en artikkel om egyptisk fajanse.

Vi ønsker deg en fin leseopplevelse!

Utgitt av Seksjon for arkeologi og kulturhistorieRedaktør Aud Beverfjord

Fagredaktører Geir GrønnesbyJan Ragnar HaglandBritt Eli Thingstad

Sekretær Torill StensengLayout Aud Beverfjord

Wennbergs Trykkeri ASGrafisk produksjon Wennbergs Trykkeri AS, Trondheim

Redaksjonens adresse Seksjon for arkeologi og kulturhistorie,Vitenskapsmuseet, NTNU, 7491 Trondheim

Telefon 73 59 21 67web www.vitenskapsmuseet.no/spor

Tekst Anne Haug og Raymond Sauvage

Hellere dannes når store steinblokkerraser ned fra fjell eller ur, og lager ov-erheng eller hulrom som gjør at fuktig-het ikke slipper inn. Mange av hellerneble dannet under siste isavsmeltning, ogkan derfor være over ti tusen år gamle,andre kan være dannet til ulike tider av-

hengig av om det har gått ras i området.Hulene er derimot dannet under sisteisavsmeltning og er spor etter at is ogvann har gravd seg inn i fjell og tatt medseg jord og stein slik at det er blitt dann-et et hulrom.

Slike hulrom har vært brukt som til-holdssteder både for mennesker og dyrgjennom store deler av forhistorisk og

historisk tid. Det var en lettvint måte åfinne ly på når været var dårlig, og dekunne bli brukt over kortere ellerlengre tidsrom. Huler og hellere harogså opp gjennom historien vært gjen-stand for forestillinger og myter knyttettil det underjordiske, liv og død, lys ogmørke. – I arkeologisk sammenheng erhuler og hellere svært interessante pågrunn av de gode bevaringsforholdene,

4 Spor nr. 2 2005

Mange av osshar vel føltspenningenog sitringenved å gå inni en hule elleren heller.Kontrastenmellom dags-lyset ute ogdet gradvismørkerehulerommeter stor, ogopplevelsenav å være «etannet sted» ersterk. Oftekan vi finnespor etterfolk som harsøkt tilholdher før oss:bålrester,noen bein eller kanskjenoen skjell.Noen gangerkan dissefunnene væresvært gamle.

Huler og hellere og deres mange hemmeligheterHelleren på Monge. Foto A. Haug

men også fordi de har vært brukt tilulike formål opp gjennom forhistorien.Dette gir oss en helt unik mulighet til åstudere hva folk levde av, ervervsendr-ing, og hvilke redskaper de laget. Pågrunn av det tørre klimaet inne i huleneer det spesielt gode bevaringsforholdfor organisk materiale, som for eksemp-el bein, skjell og bearbeidet bein i formav fiskekroker, harpuner, kammer, nål-er, prener med mer. På åpne boplasserfra forhistorisk tid, særlig fra steinalder,er bevaringsforholdene for organiskmateriale dårlige. Jordsmonnet ersåpass surt langs norskekysten at red-skaper av bein og tre for lengst er opp-løst, og bare redskaper og avfall av steinligger igjen. Undersøkelser av huler oghellere gir oss derfor en helt spesiellmulighet til å få innsikt i et materialesom vi ikke finner på de åpne boplass-ene.

Studier av beinmaterialet kan gi oss ver-difull informasjon om hva slags patte-dyr, fisk og fugl som folk fanget, ogkanskje var noen arter viktigere enn an-dre. Slike analyser kan igjen fortelle ossom stedene var i bruk bare sesongviseller om folk bodde der hele året. Etsentralt spørsmål i arkeologisk samm-enheng er etablering og framvekst avjordbruk. Funn av husdyrbein i huler oghellere og en datering av disse vil kunnevære viktige brikker i jakten på tidligjordbruk.

SESONGBOPLASS ELLER FASTBOSETNING?Som nevnt så ser det ut til at huler oghellere har vært i bruk gjennom storedeler av forhistorisk tid. De eldste funn-ene kan dateres til eldre steinalder og erca. 9000 år gamle. Gjennom hele stein-alderen, og kanskje særlig i yngre stein-alder, ser det ut til at stedene ble bruktav mindre grupper i forbindelse medjakt og fangst. Det er også mye som tyd-er på at dette var kortere opphold preg-et av sesongjakt. I bronsealder ser detser ut til at man får en liten nedgangstidi bruken av hulene og hellerne, men atdet i eldre jernalder blir en tydelig opp-sving igjen Årsaken til dette vet vi ikkesikkert. I eldre jernalder var alleredegårdsbosetningen etablert, og flereforskere mener at det var folk på deulike gårdene som brukte stedene somfangstplasser, eller de holdt husdyr deri forbindelse med setring om sommer-en. En annen mulighet er at det varegne folkegrupper, «utstøtte» eller an-dre som ikke passet inn i samfunnet,som holdt til i hellerne. Dette er detimidlertid vanskelig å si noe sikkert om,men det ene utelukker ikke det andre. Imiddelalder og nyere tid har disse sted-ene blitt mer sporadisk brukt.

HEMMELIGE RITUALER, SAGNOG MYTERDet er knyttet en del mystikk til dissehulrommene i berget. Det er ikke van-skelig å forestille seg at man kan hagjennomført handlinger og ritualer ihuler og hellere som man ikke ønsketskulle være kjent for alle. Ofte er deplassert på utilgjengelige og litt bort-gjemte plasser hvor det var lettere åholde ting skjult. I norrøn mytologi kanvi i flere sammenhenger lese fortelling-er om jotner og dverger som har tilholdi huler og hellere. I eddadiktetHyndleljod ber jotunkvinnen HyndlaFrøya om å følge kongssønnen til døds-riket: Frøya kvad:

Vakre deg møy – morVakre deg, ven Syster HyndlaSom i helleren bur,Ramnsvart er natti,Ride me skalTil ValhalliTil heilagt ve.

Både i Reginsmål og Favnesmål kan vilese om dvergen og smeden Regin somhadde magiske kunnskaper og kunneskifte ham. Dverger ble også ofte knytt-et til det underjordiske med kontaktertil dødsriket. Arkeologiske undersøkels-er har vist at forholdsvis mange av hul-ene og hellerne innholder funn avmenneskebein. Både på Averøya og påTustna i Møre og Romsdal er det funnetmenneskeskjelett i huler og hellere. Iflere tilfeller er det grunn til å tro at deter snakk om begravelser. I 1932 gjenn-omførte arkeologen Theodor Petersenen undersøkelse av en heller på Tustnai Møre og Romsdal, som viste seg å inne-holde et menneskeskjelett. Det blefunnet en flintflekke, en grønn-steinsmeisel samt en beinharpun, somtilsier en datering til yngre steinalder(se Spor 2/2004). Det kanskje mestkjente skjellettfunnet fra en heller ergjort i Grønhellern i Sogn og Fjordane,hvor det ble funnet rester av fire indiv-ider som kunne dateres til yngre stein-alder. I de fleste tilfeller finner manimidlertid bare spredte menneskebein,noe som kan tyde på flere forhold: Tid-lige begravelser kan ha blitt ødelagt avsenere aktivitet eller rovdyr kan hafraktet menneskebein inn i hulrommet.En siste mulighet er at folk kan ha spistmenneskekjøtt som en del av en rituellhandling. Vi har ingen sikre holde-punkter for at dette har skjedd, menslike handlinger er kjent fra annet an-tropologisk og etnografisk materiale.

Stedsnavn på huler og hellere viser oftetilknytning til en spesiell bruk. Under-søkelser har vist at det har foregått

smievirksomhet på flere plasser. Sted-ene har navn som «Smidehelleren», ell-er «Gammelsmedhellaren» (Nesset). Åanlegge smie i en heller eller en hulekunne ha en rent praktisk årsak, bådemed hensyn til tilgang på råvarer ogbrannfare, men man kan også tenke segat smedens virksomhet var forbundetmed en viss hemmeligholdelse ogmystikk.

Huler og hellere har både vært prakt-iske ved å gi ly for vær og vind, samtid-ig er det aspekter som hentyder i ret-ning av ritualer og religiøs aktivitet. Nårman gravla sine døde i en hule ellerheller understreker det dens mystisketilknytning.

SMIDEHELLERENSommeren 2005 gjennomførte Viten-skapsmuseet en arkeologisk undersøk-else av en heller på østsiden av Monge-

Spor nr. 2 2005 5

Skraperav kvarts.Foto PerE. Fred-riksen,NTNU, Viten-skaps-museet

Ambolt. Foto Per E. Fredriksen, NTNU, Vitenskapsmuseet

hamrane i Rauma i Romsdal. Dette om-rådet pekte seg ut som et lovende om-råde for forhistorisk bosetning. Her gårgamle veier og ferdselsårer, og elvaRauma renner like forbi. De arkeolog-iske undersøkelsene som ble foretatther sommeren 2005 på østsiden avMongehamrane, viste seg å være sværtinteressante. Fra tidligere undersøkels-er visste man at bevaringsforholdenefor gjenstander av organisk materiale

kunne være gode i dette området. Villedet være slik også ved denne ut-gravningen? Bakgrunnen for undersøk-elsen var at Statens vegvesen skullelegge om veien på enkelte strekninger,først og fremst for å bedre trafikksikker-heten. Helleren, som har et hulrom påca. 7 x 11 meter, skulle vise seg å liggemidt i traseen for en planlagt tunnel. Isamme område ble det registrert enmindre heller som heldigvis ikke ble be-

rørt av utbyggingen. På et eldre utskift-ningskart over Monge er det også mark-ert en hule som ligger lengre opp påMongehamrane.

Rauma regnes som en av landets bestelakseelver og har helt sikkert vært enviktig fiskeelv også i forhistorisk tid.Helleren ligger bare ca. 30 m nord forelva. I dag går E 136 og jernbanelinjenlike nedenfor helleren og skiller den fra

6 Spor nr. 2 2005

Prototypen på en fiskekrok som fikk sinform allerede i steinalderen. Foto Per E.Fredriksen, NTNU, Vitenskapsmuseet

Til venstre:Sammensatte fiskekroker i bein. Påkroken til venstre er det boret et hullsom fiskesnøret har vært tredd gjenn-om. Kroken til høyre har rester avharpiks (svarte prikker) som har værtsmurt på senen for å holde den fast.Foto Per E. Fredriksen, NTNU, Viten-skapsmuseet

Rekonstruk-sjonsforslag tilen sammensattfiskekrok. Teg-ning RaymondSauvage

elva. Trolig har elva tidligere gåttnærmere helleren, for vi vet at deler avelva ble gjenfylt da jernbanen ble etabl-ert.

I 1847 ble helleren kjøpt av SørenRemmem, som ønsket å benytte den tilgarasje for sleder og vogner. I kjøpe-kontrakten står den omtalt som «Smide-helleren», noe som henspeiler på en tid-ligere bruk av helleren. Hovedveien oppRomsdal gikk på nordsiden av Rauma,på samme side som helleren ligger. Tid-ligere var det ingen bro over tilRemmem, i stedet viser gamle kart atdet har ligget et båtopptrekk nede vedelva, slik at man har rodd over. Heller-en ble i denne forbindelse brukt somgarasje, hvor reisende kunne plasserevogner før de ble rodd over elva. Da detarkeologiske arbeidet i helleren be-gynte, var den fremdeles full av gamlevogner, kjerrer og båter som måttefjernes før vi kunne begynne gravingen.

TYKKE KULTURLAGInnvendig hadde helleren et forholdsvisflatt gulv som var 7 x 5 meter. Graving-en skulle vise at «gulvet» bestod av et

kulturlag som var nærmere 90 cm tykt.Kulturlag dannes ved at organisk ma-teriale som måltidsrester eller slakteav-fall råtner opp og blir til svart og feitjord. Disse jordlagene varierer i tykk-else alt etter hva slags og hvor stor akt-ivitet det har vært i helleren. I jordlag-ene kan man finne gjenstandsmaterialesom er godt bevart, særlig organisk ma-teriale i form av dyrebein og fiskebein,samt bearbeidet beinmateriale.

Fra bunn til topp var det ulike lagfølgersom inneholdt forskjellige funn. Ned-erst, i de eldste lagene, fant vi mestdyrebein, mens laget lenger opp variblandet biter av jernslagg og jernfrag-menter. Antagelig representerte de eld-ste, nederste lagene, den første bosett-ingsfasen, mens de yngste, øverste lag-ene er rester etter aktivitet i middelald-er og tidlig nyere tid.

RESTER AV FANGST OG F ISKEGjennom hele kulturlaget fant vi heleog deler av dyrebein. Dette er troligrester etter jakt, fangst og fiske som bledrevet av de som holdt til her. Beina kanforeløpig deles inn i to grupper: fiske-

bein og dyrebein. Fiskebeina regner vimed stammer fra fiske i elva Rauma, ogdet er derfor sannsynlig at mange fiske-bein stammer fra laks.

Den andre gruppen bein stammer fralanddyr. På nåværende tidspunkt kan viikke si noe om hvilke dyr det dreier segom. En nærmere analyse må til for åkunne si mer om dette. Ut fra tidligerefunn i huler og hellere kan vi forvente atbeina kan komme fra vilt som hjort, rå-dyr og elg. En del av dem stammer nokogså fra fugler. Tidligere har man funn-et bein etter den utdøde geirfuglen,lomvi, måse og skarv, samt landfuglersom svane, rype og orrfugl. Både iHestneshula på Hitra og i Solsemhula påLeka er det gjort tilsvarende funn. Siden«vår» heller ligger flere kilometer inn ilandet, mener vi at eventuelle fuglebeinførst og fremst bør stamme fra landfugl-er. Det er også forholdsvis vanlig å finnebein etter tamdyr i huler og hellere.Rester etter sau, gris, ku og hund erfunnet på flere lokaliteter i Norge. Noenav de eldste spor etter husdyrhold iNorge er funnet nettopp i huler og hell-ere. Når det gjelder funn av menneske-

Spor nr. 2 2005 7

Helleren og boplassområdet foran helleråpningen. Foto A. Haug

bein, har vi foreløpig ingen holdepunkt-er for dette i materialet. Men som nevnter det gjort funn av begravelser i flerehuler og hellere så vi kan ikke utelukkedette. Nærmere analyser må til.

FISKEREDSKAP Det tilhører sjeldenheten at man vedarkeologiske utgravninger finner gjen-stander laget av organisk materiale.Gleden var derfor svært stor da det be-gynte å dukke opp redskap laget avbein. Det første vi fant var en liten fiske-krok av bein, ca. 2,5 x 1,5 cm. Øverst harden tre hakk hvor senen ble surret fast,i motsetning til et øye som fins på mo-derne fiskekroker. Spissen har en finmothake, og den er fremdeles skarp.Foreløpig har vi ikke klart å finne noendirekte parallell i Norge. Trolig ergrunnen til dette at det er funnet sværtfå angler av bein i Norge, og de fleste erfragmenterte. Den nærmeste paralleller fra et funn i Skåne, som dateres tilyngre steinalder. Senere fant vi en fiske-krok av jern. Øyet er ikke bevart, menden har tydelig mothake. På samme stedhar man brukt forskjellige materialer tilforskjellig tid, men grunnutformingenav redskapet forble uendret.

Det som slår en når man ser på slikebeinkroker, er hvor lik de er dagensfiskekroker. Vi ser en sterk konservat-isme i utformingen av et redskap, og dethar hatt noenlunde lik form i flere år-tusen. Fiskekroken fikk sin hovedform i

steinalderen, og man har tidlig kommetfram til en fasong som både var praktiskog funksjonell. Det har ikke vært behovfor å forandre hovedutformingen istørre grad. Fiskekroken har en formsom har fungert godt i ulike materialergjennom lang tid.

Under den videre gravingen ble detfunnet tre gjenstander av bein som vihar hatt problemer med å tolke. De harform som en spiss med en mothake,men når vi ser nærmere på spissen, servi klart at den er avrundet. Den har der-for ikke vært brukt til å stikke med ellertil å hekte fast noe med. Vi har ikkegreid å finne noe klart svar på hva detdreier seg om, men et forslag er at denhar vært en del av en sammensattharpun, eller at den er blitt brukt sompren eller syl. Etter å ha studert litter-atur og bilder av andre funn tror vi atogså dette redskapet har vært en fiske-krok, nærmere bestemt det vi kaller ensammensatt fiskekrok. Gjenstandenesom er funnet, er selve stammen tilkroken. På kanten av «spissen» ble detantagelig surret fast en spiss, kanskje etlite, spisst fiskebein (se rekonstruk-sjonsforslaget). Det mangler feste tilsene, og man skulle tro at snøret fortville glippe hvis man festet det påstammen. Men etter å ha sett bilder aven festemåte som er gjort på nyere tidstrekroker fra Finland, tror vi senen kanha vært festet som vist på tegningen. Vikan også i denne sammenheng nevne at

på den ene av beinkrokene er det boretet lite hull omtrent midt på stammen,noe som kan tyde på at en sene kanvære tredd gjennom dette hullet og påden måten forhindret at senen løsnet.Det ble også funnet rester av organiskmateriale på stammen i form av smånesten svarte prikker. Vi tror at harpiks(størknet kvae) kan ha blitt smurt påsenen for å gjøre den fastere og sterk-ere. En fordel med sammensatte fiske-kroker framfor hele, er at hvis spissenknekker, slipper man å lage en helt nykrok, men surrer i stedet raskt på en nyspiss.

KERAMIKKTil sammen ble det funnet over førtiskår av keramikk. Hovedparten var as-bestkeramikk, som er keramikk hvorman har brukt asbestfiber som magringi leira. Asbesten var trolig brukt for åforsterke karet, og for at det skulle tålevarme. Slik keramikk kjenner vi i Norgehovedsakelig fra yngre steinalder ogopp til folkevandringstid. Asbestkeram-ikk er funnet hyppigst i Nord-Norge,men den er også vanlig langs kysten tilog med Vestlandet. De andre skåreneser ut til å ha vært magret med glimmer(svovelkis) som framtrer som små glins-ende prikker i bruddflaten på skårene.Det ser foreløpig ut til at vi har skår fraflere kar. Enkelte av skårene har formog sammensetting som tilsier en dater-ing til eldre jernalder, kanskje folke-vandringstid, mens andre har former

8 Spor nr. 2 2005

De mørke områd-ene viser kokegrop-ene som ble funnetforan helleråpning-en. Bildet er tatt fratoppen av den storesteinblokka somdanner «taket» tilhelleren. Foto R.Sauvage

som peker i retning av bronsealder ogyngre steinalder.

SKINN OG LÆRARBEIDVi gjorde flere funn som indikerer atman har arbeidet med lær og skinn. Detene er en forseggjort skraper avkvartsitt til preparering av skinn. Foraner den skjerpet slik at den har kunnetbrukes til å skrape bort rester av fett ogvev på skinn. Skraperen fra helleren erav en sjelden form som vi hittil ikke harfunnet paralleller til. Vi fant to små syl-er av bein som kan settes i sammenhengmed skinnarbeid, og like ved ble detfunnet en liten bit med lær. Dette tyderpå at man har drevet bearbeiding avskinn på stedet. De mange dyrebeina,gir et interessant perspektiv på dette.Antagelig har det vært drevet jakt ogfangst, og dyrene ble partert og skinnetpreparert i helleren. Senere kan man halaget ulike produkter av skinnet.

BRUK AV OMRÅDETUtenfor helleren var det et flatt områdesom før utgravningen ble tolket som etaktivitetsområde fra tiden helleren var ibruk. Det ble brukt gravemaskin for åfjerne humuslaget slik at vi kom ned påundergrunnen hvor spor etter tidligeretiders aktivitet kunne komme fram.Like utenfor helleråpningen og fire-femmeter bortover dukket det opp sporetter flere ildsteder og kokegroper.Dette viser at området utenfor ble brukttil å lage mat, og det gir oss samtidig enforklaring på hvorfor vi ikke fant noeildsted inne i helleren.

Noen meter lenger ned ble det avdekk-et en oval formasjon i undergrunnensom var fylt med fin lys sand med en or-ganisk masse rundt. Det viste seg atsandlaget fortsatte bortimot en meter

ned. Antagelig er dette restene etter enhuskonstruksjon som har vært gravetned i bakken. Sanden kan være sekun-dært påført, trolig i forbindelse med ut-planering av området på 1800-tallet.

SMIEHELLARENSom nevnt så har helleren hatt flerenavn. Fram til i dag har den hatt navnet«Vognhelleren», men på kjøpekontrakt-en fra 1847 heter den «Smidehelleren»av Monge. Dette er den eldste kilden vihar til navnet på helleren. Det viste segat navnet ikke var tilfeldig. Undergravningen fant vi relativt tykke lagmed smislagg, brent leire, trekull ogjernfragment, som er spor etter at hell-eren er blitt brukt som smie. Flere funntilsier både jernsmiing og finere metall-arbeid. Blant lagene med slagg lå det toredskap som hadde tilknytning til smi-ing: en øks som var ombrukt som meiselog en liten ambolt. Ambolten er sværtliten og kan ikke ha blitt brukt undersmiing av større jernredskap, men hell-er i forbindelse med bearbeiding av edlemetaller. Dette stemmer godt med at vifant fragmenter av kobber og andrefinere metaller i de samme lagene. Detser ut til at smeden som jobbet i Smie-hellaren, behersket teknikker både ijern og i finere metall og fremstår der-med som en allsidig håndverker.

En 14C-datering fra lagene med slaggtyder på at smeden har vært virksom islutten av middelalder og inn i nyere tid,ca. 1500–1600-tallet, men vi avventerflere dateringer for å se hvor langt til-bake man har smidd her.

Huler og hellere kan i mange tilfellerkan knyttes til rituell bruk og hemmeligkunnskap. Spor av metallurgisk aktiv-itet fins i en rekke hellere i Norge, og de

kan dateres fra bronsealder og helt opptil nyere tid. I jernalderen ser smeden uttil å ha vært en skikkelse som har inne-hatt mystiske sider, med særlig tilknyt-ning til dverger, underjordiske oghemmelig kunnskap. Mange hellereligger ofte vanskelig tilgjengelig i ur ogfjell, noe som neppe tyder på praktiskbruk. Årsaken til at huler og hellere blebrukt til smiing kan være at man ønsketå hemmeligholde de metallurgiskehandlingene og hindre utenforstående iå få innsyn. Siden lagene med smislaggi «vår» heller er datert forholdsvis sentkan dette tyde på at slike forestillingerhar vært levende i lang tid, eller at manhar opprettholdt en gammel tradisjonselv om den opprinnelige bakgrunnenvar glemt.

DE LANGE L INJENESommerens undersøkelser i Smie-hellaren i Romsdal viser at den har værti bruk i lang tid. Trolig kom den i bruk iløpet av yngre steinalder, hvor man harutnyttet nærområdet til fiske og jakt.Man har også bearbeidet skinn og lagetmat i ildstedene utenfor helleren. Funn-ene viser en lang bruksfase med keram-ikk fra bronsealder og eldre jernalder.Helleren har nok ikke vært bosatt kon-tinuerlig i dette tidsrommet, men bleheller brukt i enkelte perioder, sann-synligvis en fase i yngre stein-alder/bronsealder og en i eldre jernald-er. Ca. 550 e.Kr. går de fleste huler oghellere helt ut av bruk. Vi gjorde ingenfunn som tyder på bruk i yngre jernald-er, og antar at helleren gikk ut av bruksamtidig med dette. Først mot slutten avmiddelalder tas området igjen i bruk,denne gangen som smie. Senere på1800-tallet fikk Smiehellaren en nyfunksjon, denne gang som garasje forgården på andre siden av Rauma.

Vi ser at stedet har vært i bruk i flereomganger over lang tid, hvor områdethar hatt ulik funksjon. Våre utgravning-er i sommer representerer et siste til-skudd i den lange linjen med ulike akt-iviteter.

FORFATTEREAnne Haug er forsker ved Seksjon forarkeologi, Vitenskapsmuseet, Norgesteknisk-naturvitenskapelige universi-tet.Raymond Sauvage er cand.philol. medhovedfag i arkeologi.

Spor nr. 2 2005 9

Keramikkskår. Flere av bitene varrandskår. Merk strekdekoren på de toøverste skårene. Foto Per E. Fredriksen,NTNU, Vitenskapsmuseet

Tekst Birgitta Berglund

En uanselig gravrøys ble i 1977 registr-ert på Horvnes på vestre nordspiss avden store øya Alsten, som blant annethuser fjellkjeden «De syv søstre». Røysalå på en liten bergrygg vest forgårdstunet på bruket Volden. I øst stup-er berget ned mot munningen av Leir-fjorden som tar av fra skipsleia. GårdenSandnes, vel kjent fra Egil Skallagrims-sons saga, ligger to kilometer sørvest forHorvnes.

HVORDAN SÅ GRAVEN UT?Røysa ble utgravd høsten 2003 i forbind-else med planer om utvidelse av havnai Sandnessjøen. Den jordblandete røysa

var dekket av torv, og lå orientert inørdøst-sørvest, dvs. i samme retningsom bergknausen og neset den lå på.Etter at den ble avdekket, viste det segat den var betydelig større enn mankunne se før utgravingen: 8 x 10 m itverrmål og inntil 0,6 m høy. I sentrumvar røysa oppbygget av flere lag stein,mens det ellers bare var ett lag.

Da steinpakningen ble fjernet, kom ensteinring på 6–7 meter i tverrmål fram idagen. Den noe ovale steinringen varorientert omtrent i øst-vest. Det var enantydning til at det også utenfor stein-ringen kan ha vært enda en steinringsom har utgjort den ytterste avgrens-ingen av røysa. Ytre steinring, eller fot-kjede, forekommer ofte i graver fraeldre jernalder. I nordre del av dennemulige ytre ringen kan en større steinsom ble funnet liggende, ha vært reist,noe steinens form tyder på. Ved siden avden reiste steinen lå en helle av kalk-stein som åpenbart var valgt med omhu.

Også flere andre av steinene så ut til åvære valgt ut spesielt til røysa, entenfordi de hadde et uvanlig utseende, enspesiell farge eller fordi de var spesieltvakre. Flere steiner var hvite, som en avde større steinene i den 6–7 meter i dia-meter store steinringen. I graver fraeldre jernalder er hvite steiner, oftest avkvartsitt, ikke uvanlige. De mangesteinslagene i røysa kan tyde på at steiner hentet fra ulike deler av et større om-råde. På Horvnes finnes imidlertid enstrand med mange forskjellige typersteiner, og det er mulig at steinene igraven er hentet derfra.

10 Spor nr. 2 2005

Perler, dekorerte beinkammer, runer ristet i bein, platemed båndfletning, spinnehjul, kniver, bryner og andreredskaper. Dette ble funnet i en gravrøys på Horvnes uten-for Sandnessjøen. Hvem var det som lå i denne graven,og når fant begravelsen sted? Hadde den gravlagte noentilknytning til gården Sandnes som vi kjenner frasagalitteraturen?

I s k y g g e n a v S a n d n e s

Nål av jern med rester av tekstil,kanskje hårnett laget i sprangteknikk.Foto Per E. Fredriksen, NTNU, Viten-skapsmuseet

Gravrøysa sett fra nord etter at grastor-ven var fjernet. Ved avdekkingen avrøysa ble den reiste steinen funnet ligg-ende. Opprinnelig kan flere av steineneha vært reist. Foto: B. Berglund. Mani-pulering: A. Beverfjord.

Omtrent midt i røysa fantes et 1,5 x 2meter stort område med flate heller om-kranset av en nærmest ringformet murav løst lagte steiner. I denne muren rundtgravgjemmet fantes en del steiner somsynes å være spesielt utvalgt på grunn avfarge eller steinslag. Området utgjordeselve graven i røysa. De fleste funnene irøysa er fra et lag av grå sand som lå oppåflate steinheller i gravgjemmet.

De små og oppsmuldrete beina lå hov-edsakelig i sørvestre halvdel av grav-gjemmet. Det ble ikke funnet bålresterblant beina, bare noen få biter trekull.De små beina så umiddelbart ut til åvære brent, men ved nærmere ettersynviser det seg at de ikke har brannspor.På Helgeland, liksom i Nord-Norge ell-ers, var det heller ikke vanlig at de dødeble kremert, verken i eldre eller yngrejernalder. Beinrestene er så små at deneppe lar seg bestemme. Blant beinakan det skjule seg dyrebein, ettersomdet ikke var uvanlig at dyr fikk følge dendøde i graven, enten fordi den gravlagteskulle være vel forsørget med mat ellerfå følge av sin hest eller hund videre i etneste liv.

Det var ikke mulig å få noen oppfatningav hvordan skjelettet var plassert i grav-en. Det skyldes også at gravgjemmet varforstyrret. I gravrøyser hvor luft lettslipper til, bevares organisk materialedårlig. At organisk materiale i det heletatt var bevart, skyldes at røysa var jord-blandet, og tomrommet mellom stein-ene var tettet igjen slik at luften ikke sålett har sluppet inn.

Storparten av funnene i gravrøysa er fraselve gravgjemmet eller inntil dette. Detkan se ut til at masse som har inneholdtfunn fra gravgjemmet, er havnet uten-for gjemmet etter gravleggingen. Om-rådet har vært brukt til beite, og det varflere steder tydelig at gravrøysa harvært forstyrret i senere tid, og massenkan derved ha blitt dratt utover. Mulig-ens hadde gravgjemmet opprinneligdekkheller som senere har blitt fjernet.I røysa lå det også flere flate heller somkan ha tjent som dekke.

I østre kvadrant av røysa lå det steiner iring rundt en stor stein. Massen mellomsteinringen og den store steinen varmørkere og inneholdt mer matjord enn

i røysa ellers. Dette kan være resteretter enda et gravgjemme, men her bledet ikke funnet spor etter noen begrav-else.

PERLER, GLASS OG BRENTEBEIN I graven ble det funnet 29 perler avglass, brent leire og stein. De fleste låspredt inne i gravgjemmet, men noen låogså straks utenfor. Perlene varierte iform og størrelse. Det kan se ut til at detvar lagt vekt på at steinperlene skulle hatydelig farge som hvit, grønn, fiolett ogrød. Perlene av brent leire har gulrødfarge. Glassperlene er for det meste i énfarge: blå, turkis eller grønn. En grønnog en hvit perle av glass har innsmeltetglasstråd med en avvikende farge slik atet mønster er dannet. Tre glassperleravviker fra de øvrige perlene. De er sattsammen av to eller tre ledd, og kjernen,som ser ut til å være av gullfolie, erdekket av gjennomsiktig glass. Perleneav stein og brent leire er trolig laget påHelgeland, mens glassperlene nok erimportvare, de fleste fra Sør-Skandi-navia, men noen trolig mer langveis fra.

Spor nr. 2 2005 11

– g r a v e n f o r t e l l e r

Perlene fra gravrøysa på Horvnes består av glass, brent leire og ulike steinslag. Perler av stein er ikke uvanlige i gravfunn påHelgeland. De sammensatte perlene har en ytre kappe av gjennomsiktig glass som ser ut til å dekke gullfolie. Foto NTNU, Viten-skapsmuseet

BEIN MED DEKOR – OG RUNE-TEGNMange av de små beina var dekorertmed linjer og sirkler og stammer frakammer. Noen fragmenter viste atkammen var satt sammen medjernnagler. Overstykket på kammenkan ha vært formet omtrent som enhalvsirkel. En av kammene har værtnoe større og grovere og har trolig værtlaget av ett stykke. Noen av fragment-ene synes å ha tilhørt nåler til bruk ihåret. Det kan også skjule seg frag-menter av andre typer gjenstander avbein blant alle de små beina. På tosammenhørende beinfragmenter, troligen kam, var det risset inn runer, somkunne tolkes (se artikkel s. 16).

TEKSTIL- OG HÅR AVTRYKK De dårlige bevaringsforholdene for or-ganisk materiale gjør at klærne til dengravlagte ikke er bevart. I gravrøysa påHorvnes ble det funnet avtrykk av tekstilpå flere gjenstander med korrodertjern.

Blant de mange små jernfragmentene iog inntil gravgjemmet er det en

jernspenne med rektangulær plate ogmed tekstilavtrykk, et fragment av enspenne med en hempe av tråd, en av-lang spenne eller beslag av jern med av-trykk av hår og tekstil og en nål til enspenne. I tillegg fantes en spiss av ennål, men det er vanskelig å si om denhar tilhørt en spenne eller om den harvært en hårnål. Nålen har avtrykk avtekstil, muligens laget i såkalt sprang-teknikk, en form for fletting som alt frabronsealderen blant annet ble brukt tilhårnett og kyser.

Den best bevarte jernspennen er denmed den rektangulære platen. På und-ersiden er det en nål til å feste sammendeler av drakten med. Det er uvanlig åfinne spenner av jern i graver. Det van-lige materialet i draktspenner erbronse, men kanskje enkle spenner avjern lett blir oversett? Den flate platenkan ha utgjort et underlag for pynt, somi tilfelle må ha vært av organisk materi-ale, for eksempel skinn, ellers skulledet, ifølge konservator Leena Airola, havært synlige spor etter metall. Spennenhar avtrykk av vevd tekstil på undersid-en, kanskje et stoff i toskaft.

SPENNENDE FUNN En liten rektangulær plate, kanskje etbeslag, er et svært usedvanlig funn. Detbestår av brent leire med et båndflet-ningsmønster på oversiden. Densamme siden er belagt med et tynt lagav metall. Det vanlige er at et enkleremetall belegges med et mer kostbartmetall. Her har imidlertid det enkleremetallet blitt erstattet med leire.Kanskje er dette gjort for å spare på me-tallet, for eksempel bronse.

Det ble funnet noen få og små frag-menter av et leirkar. To av fragmentenekan være fra en skarp vinkel i buken påkaret. Et tredje fragment synes å væredekorert med en list av pålagt leire. Detfinnes leirkar med både skarpvinkletbuk og dekorasjon av pålagt leire i ov-ergangen mellom hals og buk. En drist-ig tolkning er at fragmentene fra gravenfra Horvnes stammer fra et slikt kar.

I graven fantes flere redskaper,deriblant en snelle av skifer til enhåndtein. Både et skiferbryne og etbryne av kvartsitt har spor etter atmindre gjenstander som nåler eller småkniver har vært slipt på dem. Det bleogså funnet flere små jernkniver og an-dre små eggredskaper av jern. De sist-nevnte er så opprustet at det er vanske-lig å si hva de har vært brukt til. Et tredjebryne har trolig vært brukt til å slipelengre egger med, som ljåegger. Red-skapene viser at den gravlagte også harfått med seg annet utstyr i graven enndet som hørte til drakten. Et mindre an-tall små jernnagler kan stamme fra ettreskrin. Hva som har vært oppbevart iskrinet er det nå ikke mulig å si noe om.

MANN ELLER KVINNE I GRAVEN?Perlene gjør at man umiddelbart fore-stiller seg at den gravlagte var enkvinne, og at perlene stammer fra etkjede den døde har båret. Nå har det vistseg at også menn kunne få med segperler i graven. Perlene ble funnetspredt i graven på Horvnes, men det kanskyldes senere forstyrrelser. Det er ogsåmulig at de etterlevende har ofret perl-er til den døde ved gravleggingen, og atde da har blitt spredt utover graven. Å se

12 Spor nr. 2 2005

Bryner av kvartsitt (til venstre) og skifer (til høyre) brukt til sliping av mindre redskaper som små kniver og nåler. Foto: Per E. Fredriksen, NTNU, Vitenskapsmuseet

Plantegning av gravrøysa på Horvnes. Den indre steinringen og gravgjemmene ermarkert. De fleste funnene lå i gravgjemmen i sentrum av røysa.

perler i graver som offer eller gaver tilden døde fra de etterlevende og ikkesom en del av klesdrakten til den døde,er nylig gjort i et hovedfagsarbeid avLise Marie Bye Johansen. Blant annet erdet fra middelhavsområdet kjent atperler ble brukt som beskyttendeamuletter. Kanskje det er i et slikt lys viskal se perlene fra grava på Horvnes?Ser vi perlene på denne måten, kan viikke bestemme kjønnet til den gravlagtebare ut fra perlene. Ut fra kjønnsbe-stemte skjelett var det inntil 1962imidlertid ikke funnet perler i manns-graver fra eldre jernalder i Nord-Norge.

Både menn og kvinner hadde nok brukfor kammer, ikke minst til å fjerne lusfra hår og skjegg med. Dermed er detvanskelig å bestemme kjønnet på dengravlagte ut fra dem. Nå ser det ut til atnoen av beinfragmentene kan ha ut-gjort nåler. I andre graver i Nord-Norgeer det funnet kam og hårnåler ved hod-et til den døde. De har vært brukt somhårpynt og til å holde en håroppsetting,kanskje i et hårnett, på plass. Etter dag-ens syn skulle en helst tro at slike fri-syrsett ble brukt av kvinner. Heller ikkejernspennene viser direkte hvilketkjønn den gravlagte hadde. Mengdenspenner og nåler av jern kan imidlertidpeke mot at det var en kvinne som vargravlagt i røysa. Spinnehjulet er kanskjeden gjenstanden som peker tydligst moten kvinnegrav, selv om det er tenkeligat også menn spant.

Vi kan også prøve å se om det er noesom taler for at den gravlagte var enmann. Det funnet som det er lettest åtenke seg har vært brukt av en mann, erbrynet som ble brukt til å slipe lange eg-gredskaper med, som ljåer, sverd ogspyd. Men også kvinner har hatt behovfor å slipe lange redskaper. Slik sett bledet ikke funnet noe som entydig kansettes i forbindelse med en mannsgrav. – Sammenlagt peker funnene mot atden gravlagte er en kvinne. Foreløpig erdet ingen grunn til å anta at mer enn enperson er gravlagt i gravgjemmet. Desmå beinrestene er for små og dårlig be-vart til at de kan avklare spørsmålet.

DATERING AV FUNNENEGraven på Horvnes var en del forstyrret.Vi kan derfor ikke være sikre på at allefunnene er lagt ned i graven samtidig.Likevel er det gjennom sammen-ligninger med andre funn at alderen pågraven på Horvnes helst kan bestem-mes. Dermed kan vi si at det er den ty-pologiske metoden vi må bruke ved dat-eringen, enda sikkert mange av defunnene vi kan sammenligne med ikkebare er bestemt ved hjelp av typologi,men også ved hjelp av 14C-dateringer.

De sistnevnte kan da vært utført pågjenstanden selv eller på funn av organ-isk materiale den er funnet sammenmed og som antas å være deponert sam-tidig.

Av funnene fra graven på Horvnes er detperlene, platen med båndfletnings-mønsteret, keramikken og kammenesom best egner seg for typologisk dater-ing. De fleste perlene er forholdsvisenkle og mange er av stein. De er van-skelige å datere da de fleste er så enkle,men en datering til slutten av eldrejernalder, kanskje 500-tallet e.Kr., ermest sannsynlig. Steinperlene er ikke

uvanlige i Nordland i merovingertid,dvs. fra midten av 500-tallet. Båndflet-ningsmønster er noe som ble vanlig på500-tallet e.Kr., mens keramikk blemindre vanlig etter år 600 e.Kr. Leirkar-fragmentene fra Horvnes stammer tro-lig fra et kar med skarpvinklet buk ogpålagt list av leire. Slike kar var på mot-en i slutten av eldre jernalder, dvs iførste halvdel av 500-tallet. Minst en avkammene fra Horvnes var sammensattav flere stykker. Slike var i bruk i Nord-Norge fra og med 300-tallet e.Kr, menskammer laget av ett stykke kan værenoe eldre. Graver som inneholder enkam sammen med to flate beinnåler og

Spor nr. 2 2005 13

Snelle av skifer til en håndtein. Snella er spaltet på langs, slik at begge stykkenehører til den samme snella. Foto Per E. Fredriksen, NTNU, Vitenskapsmuseet

Jernspennemed enrektangulærplate sett oven-fra og fra sid-en. På nålen ertekstil kor-rodert. FotoPer E. Fred-riksen, NTNU,Vitenskaps-museet

en rund er i Nord-Norge kjent fra 300-tallet til og medmidten av 500-tall-et.

Konklusjonen ut fra den typologiskedateringen av funnene er at gravlegg-ingen i røysa på Horvnes skjedde på500-tallet e.Kr. i overgangen mellom deperioder vi kaller folkevandringstid ogmerovingertid. Det er samtidig skilletmellom eldre og yngre jernalder slikdenne periodeinndelingen brukes iNorge.

DATERING MED HJELP AV SKRIFTVi har enda en mulighet til datering avgraven på Horvnes, og det er funnet avruner på to små fragmenter av bein. Deter mulig at runeinnskriften har værtinnrisset på en kam, noe som også erkjent fra andre tilfeller. – Når en har enruneinnskrift er det fristende å la denrunologiske dateringen styre datering-en av hele gravfunnet. Det kan være etproblem, ettersom runologisk dateringofte støtter seg på datering av oldsaker.Det var allerede BergensarkeologenHaakon Shetelig klar over i begynnels-en av 1900-tallet. Det kan da lett oppståsirkelslutninger. På grunn av faren fordette er det her forsøkt å datere funnenefra Horvnes selvstendig, uten sideblikktil dateringen av runene. Det er imidler-tid interessant at den runologiske dater-ingen og den arkeologiske dateringensammenfaller.

HVA VET VI OM DEN DØDE?Vi har sett at den døde trolig var enkvinne. Hun ble gravlagt på 500-talletiført klær og det som hørte til drakten. Itillegg hadde hun med seg en del utstyrsom viser at hun drev både med spinn-ing og en del arbeid som krevde slipteredskaper. Graven er verken spesielt rikeller spesielt fattig. Det mest spesielle ernok at kvinnen hadde innristede runerpå sin kam eller en annen gjenstand avbein. Det kan bety at hun var tillagtmagiske evner. Om alruner står det ieddadiktet Sigerdrivemål:

Du må alruner kunne, skal kje annans koneSvike di trygge tru;Du på horn dei risteOg på handebaketOg merkje på naglen Naud.

Fra Helgeland er det ellers bare kjent etpar runeinnskrifter som er tolket å værefra eldre jernalder. En er innrisset på etbryne fra gården Holm i Bindal, mensen annen består av tegn som nærmester skrapt inn på båtbord funnet i en myrpå Åkvik på Dønna. Begge innskriftenekan være fra 500-tallet slik som inn-skriften fra Horvnes. Både Holm ogÅkvik var betydelige gårder i jernalder-en. Det var ikke hvem som helst som be-hersket skrivekunsten.

Hvor hørte så den gravlagte hjemme?Fra gården Horvnes er det ellers ikkekjent funn fra jernalderen som kan viseom det fantes en gård eller en annentype boplass der. Ut fra gårdsnavnet erdet fullt mulig at det fantes en gård deri jernalderen.

Det er vanskelig å la være å spekulere iom den gravlagte kan ha hørt hjemmepå Sandnes, den nærmeste gården sørfor Horvnes som det er kjent har røtter ijernalderen. Tunet på Sandnes liggerca. 2 kilometer sørvest for graven påHorvnes. På Sandnes er det ved utgrav-inger i andre halvdel av 1980-tallet på-vist åkerspor alt fra ca. Kr.f. og spor etterhus og annen virksomhet fra 500-600-tallet. Det er altså ut fra disse datering-ene fullt mulig at den gravlagte på Hor-vnes kan ha hørt hjemme på Sandnes.Det er også tenkelig at hele den nord-østre odden av Alstenhalvøya som Hor-vnes ligger på, kan ha vært kontrollert avde som eide Sandnes-gården. Gravrøysapå Horvnes kan da ha vært med på åmarkere eiendommen til Sandnes. Det

er kjent fra andresteder atgravrøyser tyde-lig har blitt bruktsom eiendoms-markeringer oggrensemarkører.

Sandnes er ut fraEgil Skallagrims-sons saga kjent ivikingtid somsete for lend-menn og ikkeminst for Sigrid,datteren til lend-mannen Sigurd.

Sigrid var etter densamme sagaen i tur

og orden gift medlendmennene Bård Brynjolvsson,Torolv Kveldulvsson og Øyvind Lambe.Barnebarnet til Sigrid og Øyvind Lambesies å være Øyvind Skaldespiller. Saga-en ansees imidlertid å være skrevet nedpå 1200-tallet flere hundre år etter dentid den handler om og er derfor ikke på-litelig. Vi kan imidlertid si at det påsagaskriverens tid, dvs. 1200-tallet, vartenkelig at det hadde vært en storgårdpå Sandnes i vikingtid. Utgravinger harogså vist at det fantes en betydelig gårdpå Sandnes i vikingtid. Samtidig har ut-gravinger så langt ikke påvist så storrikedom på Sandnes i vikingtid somsagaen forteller.

Det er omtrent ikke kjent graver fra for-historisk tid på Sandnes, enda gårdensynes å ha vært bebodd alt fra Kr.f. Detkan skyldes at graver er fjernet pga at såstore arealer er dyrket og bymessig be-bygget. En annen årsak kan være atSandnes kontrollerte et så stort områdeat gravene ble liggende i områder som inyere historisk tid ikke lengre har hørtinn under Sandnes. Gravrøysa på Hor-vnes kan i tilfelle være en slik grav.

FORFATTERBirgitta Berglund er forsker ved Seksjonfor arkeologi og kulturhistorie, Viten-skapsmuseet, Norges teknisk-naturvit-enskapelige universitet.

LESETIPSBerglund, Birgitta 1995: Tjøtta-riket. En arkeologisk under-søkelse av maktforhold og sentrumsdannelser på Helge-landskysten fra Kr.f. til 1700 e.Kr. Dr. philos. avhandling, Uni-versitetet i Trondheim.Beverfjord, Aud 1986: Runefunn fra Helgeland. Årbok forHelgeland. Mosjøen. Sjøvold, Thorleif 1962: The Iron Age Settlement of ArcticNorway. Tromsø Museums Skrifter Vol.X,1. Tromsø/Oslo.Johansen, Lise-Marie Bye 2005: Perler i nordisk jernalder.Mote eller mening? Hovedfagsoppgave i nordisk arkeologi,Universitetet i Oslo.

14 Spor nr. 2 2005

Metallbelagt be-slag(?) av brentleire med båndflet-ningsmønster. Deter usedvanlig atmetall er lagt oppåbrent leire på dennemåten. Kanskje leir-en har erstattet etmer kostbart me-tall? Foto Per E.Fredriksen, NTNU,Vitenskapsmuseet

Spor nr. 2 2005 15

Agrarkris och ödegårdar i Jämt-landAnders Hansson, Carina Olson, Jan Storå,Stig Welinder og Åsa Zetterström.Jämtli Förlag, Ôstersund 2005.

I Jämtland er detomtrent 600–800ødegårder. Deligger spredt ut idet jämtlandskelandskapet, og ersteder der mankan finne sporetter gamle åkrerog rydningsrøys-er, samt noen fåregistrerte hus-grunner. Dette erlevninger ettermennesker som

en eller annen gang har åndet og levd pådisse plassene, der de var arenaer for datid-ens daglige gjøremål. De fleste av disse gård-ene ble forlatt mellom 1350 og 1450, som etresultat av svartedauden og en krise i mid-delalderen. I boken diskuteres det hva slagskrise dette var. Er det her snakk om en be-folkningskrise og en jordbrukskrise, og førtedette til et økonomisk sammenbrudd? Oppigjennom tiden har pest, klimaforandringer,overbefolkning, omstruktureringer og polit-iske forandringer blitt presentert for å for-klare nettopp denne krisen. Boken behandl-er disse gjennom en kritisk diskusjon, dernye teoretiske strømninger blir dratt frem forå belyse hvordan dette synet kanskje kanendres. Resultatet blir da en glimrende pre-sentasjon av ødegårder som fenomen og be-grep, der leseren blir ledet gjennom en dis-kusjon, analyse og sammenstilling av tidlig-ere forskning på emnet. Disse blir så satt oppimot nye forskningsresultater. Forløp, årsak-er og konsekvenser av en krise i middelald-eren blir behandlet på samme vis. Selv omtidligere historisk forskning har kommet etgodt stykke på vei, blir et dypdykk i en enkeltødegård brukt som eksempel for å utdype ogklarlegge hull i materialet. Denne gården erEisåsen, i Berg sogn i Jämtland, som har værtmål for feltkurs for arkeologistudenter vedMitthögskulan i samarbeid med Jämtlandläns museum årene 1997–2002.

Historiske opplysninger om at en gård låøde sier lite om folkene som bodde der oghva deres hverdag bestod av. Hvordan såhusene ut? Hva spiste de og hva drev de medpå gården? Hvorfor opphørte åkerbruket påstedet og hvorfor ble gården forlatt som bo-plass? Det stilles mange spørsmål, og bokensøker svar på disse ved hjelp av forsknings-historie, utgravninger og pollenanalyser.

Ved å gjøre nettopp denne gjennomgang-en kommer man frem til at pesten som nåddeområdet for første gang i 1350–1351 spilte enviktig rolle i fraflyttingen, men at den ikke al-ene kan forklare fenomenet. En mer kom-pleks prosess ligger bak. En teori er at et dår-ligere klima kan føre til at mer marginalegårder må gi tapt når avlingen år etter år slårfeil. For å avgjøre gyldigheten til ødegårdene

i Jämtland diskuteres det hvorvidt f.eks.korndyrking nær gårdens tun, sæterbruk ell-er slåttemarker var det primære bruket påødegårdene, i en jordbrukstradisjon med se-songvis flytting mellom flere plasser. Enklimaforandring kan slå ut kornproduksjon-en, men den vil ha større innvirkning isentrale jordbruksområder enn i en økonomisom lettere kan forandre driften til februk ogjakt i utmarkene. Etnografiske kilder, pollen-analyser og sammenligninger mellom øde-gårdene og påvist utmarksaktivitet er kildersom blir tatt med i drøftingen. Her konklud-eres det med at det ikke er de marginalt be-liggende gårdene som legges ned, men hell-er et tverrsnitt av alle de jämtlandske gård-ene. Aktivitetene her tar likevel ikke sluttselv om ødegården oppgis som bosted og somsted for dyrkning av korn. Ofte fører det til etmer ekstensivt bruk av gårdene der inn-markene går over til å bli slåtte- og beite-mark samt sætrer, mens de gårdene somligger mest lagelig til for utnyttelse av ut-marksressurser, ikke blir lagt øde. Med an-dre ord fører jordbrukskrisen i kombinasjonen redusert befolkning til en reorganiseringav samfunnet og en ny økonomi med størretyngde på buskapsskjøtsel og utmarksnær-inger. Den middelalderske krisen var en de-mografisk og en agrar krise, men ikke enøkonomisk krise.

Alt i alt er boken god lesning som gir les-eren god kunnskap om hva en ødegård er,hvordan den skal forstås, hva slags drift somble drevet på disse plassene, og hvilke størrepolitiske og samfunnsmessige strømningerde kunne ha vært en del av. Det er en om-fattende analyse som tar hensyn til en rekkefaktorer og drøfter disse på en gjennomførtmåte. Uavhengig av forhåndskunnskaperlærer Welinder og Co. villig bort kunnskapomkring ødegårder, og er et godt bevis påhvordan arkeologi kan gi et nytt og utdyp-ende syn på fenomener i historisk tid.

Boken kan kjøpes fra Jamtli forlag,www.jamtli.com for 190 SEK + omkostninger.

Arne Anderson Stamnes

Japans historie – Fra jegersam-funn til økonomisk supermaktArne Kalland, Cappelen akademiske forlag

Japan er verdensnest største øko-nomiske maktmed et nasjonal-produkt størreenn resten avAsia til sammen. INorge eksponer-es vi ikke bare forlandets mangeindustriprodukt-er, men i stadigsterke grad ogsåfor japanskkultur som mat,

film, kampsport, design, litteratur og billed-kunst. Ordet «mirakel» er ofte blitt brukt for åbeskrive landets utvikling.

Dette er den første boken på norsk som giren bred innføring i Japans historie, fra de tid-ligste tider frem til i dag. Boken deler histor-ien inn i fem epoker, og innenfor hver epoketar forfatteren for seg politiske, økonomiskeog sosiokulturelle prosesser og endringer. I

del 1 (til1150) følger vi fremveksten av en na-sjonal stat som ledet til en blomstrendearistokratisk kultur, mens del 2 (1150–1600)tar for seg utviklingen av et føydalsamfunnunder samuraienes ledelse. I del 3(1600–1868) beskrives prosesser som under-minerte samuraienes legitimitet og la grunn-laget for Japans modernisering. Del 4(1868–1945) omhandler industrialiseringenog den ekspansjonistiske politikken som led-et til Stillehavskrigen og nederlaget i 1945. Iden siste delen (etterkrigstiden) ser vi på denøkonomiske gjenreisingen og forsøket på åskape en ny identitet.

Gjennom hele boken blir det lagt vekt påden økonomiske og ikke minst den kulturellehistorien for å kunne gi leserne en bedre for-ståelse av hvorfor Japan ble det første ikke-vestlige land som industrialiserte. Det leggesspesielt vekt på å analysere fremveksten aven nasjonal kultur hvor stadig nye stemmerbidrog – aristokrater, samuraier, borger-skapet, arbeidere, og i etterkrigstiden ogsåkvinner og unge. Boken er skrevet med tankebåde på studenter og andre som er inter-essert i Japan.

Tiendepengeskatten som kilde tilfolk og samfunn ca. 1520.Med alle skatteytere fra Sunn-fjord til NamdalenNTNU, Tapir akademiske forlag.

T i e n d e p e n g e -skatten var en 10prosent formu-eskatt som Kristi-an 2. skrev ut i1519. Regnskap-ene etter denneskatten er en avde aller viktigstekildene vi har framiddelalderen.Først og fremstgir kilden innsyni enkeltindividers

og geografiske områders formuesforhold.Kilden viser også hvilke gårder som haddebosetning på denne tiden og som dermedhadde klart seg best gjennom senmiddelald-erens ødetid. Vi får også vite en hel del omorganiseringen av samfunnet i sogn, ski-preider eller tinglag. Manntallet gir dessutenet speilbilde av navneskikken i siste halvpartav 1400-tallet, særlig gjelder det mannsnavn.

I kommentardelen blir det gjort nærmererede for hva denne kilden kan brukes til,hvor pålitelig den er og hva den kan fortelleom bostnings- og formuesforhold, navne-skikk etc. Materialet viser f.eks. at folk sombodde på forblåste holmer langt ute i havetgjennomgående satt bedre i det enn bøndenei de beste jordbruksstrøk i Trøndelag. Per-sonnavnene viser at Norge for alvor haddeblitt en del av det kristne Europa.

Del to av boken inneholder en ny utgave avmanntallet for en del av Sogn og Fjordanefylke og fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag i sin helhet.Alle gårdsnavn blir identifisert etter en mo-derne matrikkel. Tusenvis av nålevendenordmenn kan i dette regnskapet finne sittetternavn nevnt for første gang i en skriftligkilde.

Boktips

16 Spor nr. 2 2005

Tekst Jan Ragnar Hagland

Hausten 2003 vart det ved utgravingarpå Horvnes i Alstahaug kommune,Nordland fylke, mellom mykje annafunne to samanhangande fragment avbein med runer på (sjå artikkel s. 10 omden arkeologiske samanhengen desserunene synest å stå i). Funnet vart und-ersøkt runologisk først i 2005. Frag-menta med innskrift er til saman 30 mmlange og 5 mm høge (sjå bilete). Inn-skrifta frå staven i første rune (r. 1) tilenden av «bogen» i siste (r. 5) er 26 mmlang og runene dekkjer heile breidda avfragmentet og er altså 5 mm høge i sinoverande form. Runene er skarpt ogtydeleg rissa, slik at det ikkje kan vera

tvil om at dette er ei innskrift og ikkjetilfellelege sprekker i materialet. Det erklårt at beinfragmentet er brote av pålangs, slik at runene opphavleg har vorehøgare enn dei no er, nøyaktig kor høgekan ikkje avgjerast sikkert. Men av r. 3,4 og 5 ser vi i alle fall at det er den øvstedelen av dei fem runene som er bevart.Det ser, med eit lite atterhald, ut til åvera ei innskrift i den eldre runerekkja– det vil seia runerekkja med 24 runersom var i bruk fram til om lag 800 e. Kr.Innskrifta lyt i så fall gjevast att slik:

a a l l u[---

Dette vil då kunna lesast som det form-

elaktige og truleg magiske ordet alu(’øl’) skrive to gonger. Dette viset ågjera det på – altså med å skriva førsterune to gonger etter kvarandre, likeinsandre og tredje osb. og såleis få skrivesame ord to eller evt. fleire gonger – erkjent frå andre runeinnskrifter. Eit pro-blem med innskrifta her er at kvistenepå r. 1 og 2 går ut eit lite stykke ned fråtoppen av staven. Dette er såleis ikkje eiheilt vanleg form på a-runa i den eldrerunerekkja, der forma er slik som gjev-en i teksten ovanfor, altså med øvstekvist ned frå toppen av staven. Menettersom staven i alle runene må havore vesentleg lengre enn den bevartedelen, får vi ei form av a det finst nokreparallellar til også i den eldre rune-

OppsiktsvekkjandeOppsiktsvekkjande

Kamfragment med runer frå Horvnes i Alstahaug kommene. Foto Per E. Fredriksen, NTNU, Vitenskapsmuseet

Spor nr. 2 2005 17

nytt runefunnnytt runefunn

rekkja. Særdrag elles ved innskrifta erat r. 4 (l) har litt lengre kvist enn føre-gåande rune og at r. 5 har nokså flat«boge» på det som ser ut til å vera ein u.Heilt sikre på dét kan vi ikkje vera etter-som noko av nedre delen både av denneog dei andre fire runene altså er borte,men det er truleg så. Ettersom det er eitbrot etter r. 5, vil det vera grunn til å truat det i det minste har stått endå ein u,slik at innskrifta skal lesast alu aluskriven på ein måte det altså finst til-svarande døme på, jamvel om dét er ilangt yngre innskrifter enn det synest åvera tale om her. Om det har stått meiri innskrifta her, vil vi aldri få vita. Heilteineståande mellom innskriftene i deneldre runerekkja er likevel ikkje

dobbeltskrivinga av dette alu-ordet iinnskrifta frå Horvnes. I ei innskrift fråSpong Hill, Norfolk i England, truleg frådet 5. hå., har dei tre stavane i ordetkvister som går til båe sider, slik at ord-et kan lesast alu den eine vegen og uladen andre (Pieper 1986, 186). Også detkan oppfattast som ein måte å skrivaordet to gonger på, kanskje for å under-streka eit magisk eller kultisk innhalddette ordet gjerne er gjeve.

Ein parallell til runeformene her har vii dei tre første runene (alu-) av inn-skrifta på eit søkke frå Førde i Sunnfjord(Krause nr. 49). Også denneinnskrifta har a-rune medkvister eit lite stykke ned fråtoppen av staven. Når vi taromsyn til at staven på r. 1 og2 i innskrifta her må ha voreein del lengre enn han no er,får vi ei form av a som liknarsvært på den i innskrifta fråFørde, det gjeld elles ogsåforma på l og u. WolfgangKrause reknar innskrifta på søkket fråFørde for å vera frå om lag midten av500-talet.

Runeinnskrifter med dette ordet alu eretter måten vanlege frå det 3. til det 6.hundreåret, mindre sikkert også frå det7. I det som framleis er rekna somstandardoversynet over innskrifter i deneldre futharken, Wolfgang Krause ogHerbert Jankuhns oversyn frå 1966, erdet registrert 11 alu-innskrifter i denførste av desse to periodane. I tillegg erdet ført opp to frå det 7. hå., men dessehar seinare fått alternative tolkingar.Ordet har urnordisk form språkleg sett.Ved overgangen frå urnordisk til nor-rønt språk fall u-en i utlyd bort, og a-envart til o

`̀ved såkalla u-omlyd, slik at den

norrøne forma av ordet vart o`̀l n («øl»).

Innhaldet i dette ordet alu i runeinn-skriftene er likevel omstridd. Det ersåleis ikkje semje om det skal tolkastsom «øl» og knytast til førestillingar ogskikkar som har med det å gjera, ellerom det altså er eit magisk eller kultiskord vi i dag ikkje heilt skjønar tydinga av.Denne debatten skal vi likevel ikkje å gånærare inn på i denne samanhengen.

Runeform og urnordisk språkform idenne vesle innskrifta frå Alstahaug til-seier at ho ikkje kan vera stort yngreenn slutten av 500-talet. Språkleg settkunne ho ha vore frå 600-talet, men då

ville vi helst ha venta forma (Alu).Slik skrivemåte av dette ordet har vilikevel ikkje sikre belegg for, så korlangt ut på 600-talet vi eventuelt skullekunna ha datert forma i innskrifta her,er uvisst. Jamvel om innskrifta har eitinnhald vi elles har godt med døme påfrå andre innskrifter, må ho med funns-tad så langt mot nord sjåast som sværtinteressant. Det vil i tilfelle tolkinga errett, vera det nordlegaste dømet vi harbåde på dette litt uklåre fenomenet irunesamanheng – innskrifter med alu –og likeins på ei skjønleg innskrift medeldre runer. Frå før er einaste funn med

runeteikn utan påviseleg meiningkjende frå Bindal og Dønna i samelandsdelen. Til no har dei nordlegastekjende innskriftene med dette ordet aluvore ei frå Sandar i Vestfold (Elgesem),ei frå Sokndal (Årstad) og ei frå Time(Fosse) i Rogaland. Elles er tilfangetmed alu-innskrifter i det store og heilefunne i Sør-Skandinavia. Det vert stadigfunne nye innskrifter med dette ordet –i den seinare tid også utanom Skandi-navisk område (jf. Fingerlin, Fischerund Düwel 1998, 816). Funnet fråHelgeland utvidar såleis distribusjons-kartet både for slike innskrifter og forsikre innskrifter med runer i den eldrerunerekkja monaleg i nordleg retningog må med rette kunna kallast ein aldriså liten sensasjon.

FORFATTERJan Ragnar Hagland er professor vedInstitutt for nordistikk og litteraturvit-enskap, Norges teknisk-naturviten-skapelige universitet.

LESETIPSFingerlin, Gerhard, Josef F. Fischer und Kalus Düwel 1998, Aluund ota – Runenbeschriftete Münznachahmungen derMerowingerzeit aus Hüfiingen. Germania 76, 789–822.Krause = Wolfgang Krause, Die Runeninschriften im älterenFuthark. Göttingen (Vandenhoeck & Ruprecht) 1966.Pieper, Peter 1986, Die Runenstempel von Spong Hill:Pseudorunen oder Runenformel? I: Neue Ausgrabungen undForschungen in Niedersachsen 17. Hildesheim, 181–200.

alu og ula, dobbeltskriving, frå SpongHill, England. Teikning etter Piper, 1986

18 Spor nr. 2 2005

Tekst Morten Sylvester

Gjestebøkene på hytter og i hus er fulle.På benken i parken er det innrisset navnog setninger. Selv på kirkevegger, som iNidarosdomen, finnes riss med navn ogårstall. Og på våre offentlige toaletter erflittig bruk av flatene til skriblerier merregelen enn unntagelsen. På Kommer-søya på Kråkvågøyene mellom Hitra ogØrlandet har noen risset inn navn, tegn,årstall og hele setninger i perioden fra1570-årene til langt inn på 1920-tallet.Vi vet ikke hvem som har gjort det, menvi tror det må være sjøfolk. Berget påtoppen av Kommersøya har i en periodepå godt 350 år fungert som sjømannensgjestebok.

RISTNINGENE PÅ KOMMERSØYABergflaten med ristningene ligger påtoppen av Kommersøya, sør for selveKråkvågøya. Ristningene ligger flott tilmed utsikt mot Fjellværsøya og Hitra ivest, Trondheimsleia i sør og Storfosna

og Ørlandet mot øst. Fra toppen av øyahar man også hatt fin utsikt over havnamellom Kommersøya, Kalvholmen ogKråkvågøya. Det finnes skiltning påstedet som forteller om ristningene, og idag er Kommersøya forbundet medhovedøya via en demning, så det erganske enkelt å komme fram. Dennetypen kulturminner er nok ganskeukjent for de fleste, og derfor fortjenerristningene en nærmere presentasjon.Enda bedre er det naturligvis med et be-søk på stedet: hermed oppfordres les-erne til å ta en tur ut i havgapet.

Disse ristningene har vært kjent lenge.De ble første gang undersøkt i 1920-år-ene på initiativ fra Videnskapsselskap-ets museum. Det var F.C. Hagen fraStorfosna som foretok undersøkelsen,og han sendte inn tegninger av deristninger han kunne se. Det eldsteårstall som den gang ble avdekket, var1575. Sommeren 1985 ble det foretattarkeologiske registreringer på Kråkvåg

i forkant av bygging av militære in-stallasjoner, og ristningene på Komm-ersøya ble i den forbindelse undersøktigjen. Denne gangen av arkeologer fraVitenskapsmuseet.

Da undersøkelsen startet i 1985, varbare et fåtall av ristningene synlige. Sid-en Hagen undersøkte bergflaten i 1920-årene, var de blitt dekket av nærmere 40cm med torv. Arkeologene avdekket i alt25 kvadratmeter på toppen av øya og littnedover den ene siden. De fant ikkeigjen årstallet 1575, som Hagen haddesett 60 år tidligere, så sannsynligvisfinnes det ristninger på et større arealenn det som ble avdekket. De eldsteårstall som ble registrert var 1603 og1604, men de fleste var fra 1700- og1800-tallet. Som vi ser på tegningen ogfotografiene består ristningene av initi-aler, årstall, bumerker og monogramm-er. Omtrent midt i feltet ses en rund fi-gur med innvendige streker. Denne fi-guren ser ut som en kompassrose eller

Det synes å være et menneskelig behov å bevise, fastholde og udødeliggjøre ens eks-istens her på jordkloden gjennom å skrive sitt navn eller merke overalt hvor det ov-erhodet er mulig. På den måten har man gjort sitt for ikke å forsvinne inn iglemselens tåke.

Bergflatene på toppen av Kommersøya med Kråkvågfjorden og Fjellværsøya i bakgrunnen. Foto M. Sylvester

Sjømannens gjes

en peileskive. Et sted har noen tatt segden uleilighet å skrive en hel setning:OSS HE SPIS 1754. En sannsynligtranskripsjon må være: «Vi spiste her [i]1754». Setningen minner en hel del ominnholdet i nåtidens gjeste- og hyttebøk-er hvor gjentatte lovprisninger av vert-skapets gjestfrihet og matens kvalitet erhyppige tema. Torven har i de tyve åratter bredt seg innover en del avristningene, men to bergflater erfrilagte, så det er fortsatt mulig å senoen av de fineste ristningene i dag.

MARITIME RISTNINGER IMIDT-NORGE OG NORDENLangs gamle ferdselsårer i innlandet erfenomenet med nyere tids ristninger iberg ikke ukjent. I Norge finnes det flerelokaliteter i dalførene med såkaltenavneberg eller skrivarberg, hvor reis-ende har risset inn årstall, figurer, navnog bokstaver. I Midt-Norge finnes blantannet et skrivarberg på Berg i Stjørdal-en. Så omfattende ristninger i berg sompå Kommersøya kjennes ikke fra andresteder langs Midt-Norges kyst. Atristningene på Kommersøya ikke er deeneste maritime ristninger langs kystener det dog flere ting som tyder på, menopplysningene om disse spesielle kult-urminnene er få og sparsomme. For åfinne den nærmeste parallell behøverman likevel ikke reise langt. Det holdermed å kjøre over den nye broen til na-boøya Storfosna. I sitt topografiske verk«Reise giennem en deel av Norge i deaar 1773, 1774, 1775» beretter GerhardSchønning om ristninger på Storfosengods som minner om de på Kommer-søya. Han skriver: «Norden for Gaardenligger en temmelig stor Biærg-Knoll ell-er Biærg-Strækning kaldet Valbierg.Oven på samme, mod den østre Siide,staaer i det flade Biærg, en Compas ud-huggen, inddeelt med 32 Stræger (1/4Alen i Diameter eller lidt mindre),hvilken man berettede at skulle derhave staaet fra de hedenske Tiider: menved Eftersyn befandtes, at den er langtyngre. Ved den østre Siide deraf saaesdet Aarstal 1579, med endeel Tal, Bo-mærker og Bogstaver.»

Valberget er en 27 meter høy bergknaussom ligger umiddelbart nord forStorfosen gods. Herfra har man – hvistrær og busker ble fjernet – fin utsikt

over Storfosnas naturlige havn, Vågen,og det er meget sannsynlig at forklar-ingen på ristningenes opphav er densamme som på Kommersøya – besøk-ende sjøfolk. I forbindelse med somm-erens befaring til ristningene på Komm-

ersøya ble det også søkt etter de omtalteristningene på Storfosna, men uten hell.Valberget blir ikke lenger beitet, og er idag tett bevokst med busker og trær,noe som gjør det vanskelig å finne småristninger på bergflatene.

Vi kjenner også til ristninger av dennetypen fra et fåtall andre steder i Midt-Norge. Et av disse er Esøya på Helge-landskysten. Her har det siden 1980-tallet lokalt vært kjent at det på kleber-steinsveggene finnes innskrifter medinitialer og årstall fra 1600-tallet ogfremover. Esøya er likevel mest kjentfor en noe eldre runeinnskrift som finn-es blant de nyere ristningene (se Spor2/2000). Fra Edøya ved Smøla kjenner vitil stein med innrissete årstall og bu-

merkelignende figurer. Steinene er såvidt vites plukket opp fra en røys eller envarde ved stranden og befinner seg i dagi en privat samling. Både på Esøya ogEdøy er sammenhengen mellomristninger og gunstige havneforholdtydelig, og dette er også tilfellet for bådeKommersøya og Storfosna.

Peileskiver eller kompassroser i bergfinnes på flere kystnære lokaliteter iNorge, og på Sørlandet er dette et ut-bredt fenomen. Her finnes kompassros-ene ofte nær losvarder på toppen avfjell, hvorfra det har vært god utsikt overhavet. Losvardene var bygd opp som ensteinmur, hvor losgutten som stod påvakt, kunne stå i le og speide etter inn-kommende fartøyer. Hvis gutten så etskip kunne han bestemme retningenved hjelp av kompassrosen, og deretterløpe ned til losskøyta. På toppen avKommersøya, i området med ristning-ene, ble det i 1985 registrert en uregel-messig steinrøys bygd opp av brudd-stein. Det var tydelig at røysa var lagtopp av mennesker, og den er antageligen varde eller et sjømerke satt opp for åmarkere innseilingen til havna påKråkvåg. Det er også mulig at røysa errestene etter en losvarde.

De uten sammenlikning mest omfatt-ende og best kjente av alle maritimeristninger i Norden har vi i Finland. VedHangö i Finskebukta finnes mer ennseks hundre ristninger fra middelalder-en og frem til 1900-tallet. Hangö var tid-ligere en populær og godt beskyttet na-turhavn for skipstrafikken i Finske-bukta. Her kunne man vente på gunst-ige vindforhold, ofte opp til flere ukerom gangen. Hangö, eller Hangethe,

Spor nr. 2 2005 19

Kart over en del av Midt-Norges kyst med stedsnavn nevnt i teksten. Tegning M. Sylvester

Monogram fra 1633. De eldste ristning-ene dokumentert på Kommersøya er fra1575. Foto M. Sylvester

tebok

nevnes første gang i en dansk seilasbe-skrivelse fra 1200-tallet, og de godehavneforholdene her prises av OlausMagnus i 1555. Flere av ristningene vedHangö er store og flotte våpenskjold til-hørende kjente svenske og finske adels-slekter. Enkelte av ristningene minnerogså om ristningene på Kommersøya,og noen har også her ristet en hel set-ning i 1754, samme år som OSS HE SPISpå Kommersøya: «Iagten Flickan komhit med roligt sälskap d. 21. Aug. 1754 ...Gerdes och Frese iagade, Liednerfiskade, Skytte lagade godt caffe ...» Dethøres ut som om de har hatt en finsommerdag ved Hangö denne august-dagen i 1754!

KRÅKVÅG OG LEDENHvis det er sjøfolk som har fordrevet tid-en med å risse i berget på toppen av

Kommersøya, kan man spørre seg selvom hvorfor de har vært her? Hvilkenrolle har Kråkvåg og Kommersøya hatt isjøfarten fra slutten av 1500-tallet oginntil de første årtier av 1900-tallet?

De skriftlige kildene er tilsynelatendeikke til særlig hjelp. Kommersøya ogKråkvåg omtales så vidt vites kunsporadisk i skriftlig kildemateriale. Tid-lig på 1700-tallet bruker kirke- og ting-boken Kommersøya som adresse eller«etternavn» på enkelte personer. Detkan ikke bety annet enn at de har boddher. Hva de har drevet med fortelles detingenting om. Sjøfarten og bruken avhavna omtales heller ikke.

Sitter man i et fly og får mulighet til å seutover skjærgården utenfor Trond-heimsfjorden er det likevel ingen tvil

om at både Kråkvåg og Storfosna liggerhelt sentralt i leden. Et fartøy på vei opplangs Midt-Norges kyst har – medmindre det skulle til Trondheim – hattmulighet til å seile mellom Hitra ogFrøya og videre nordover Frohavet oglangs kysten av Fosen. Et annet og merbeskyttet alternativ ville vært å seile iTrondheimsleia på innsiden av Hitra, oggå nordpå mellom Ørlandet ogStorfosna eller mellom Fjellværsøyeneog Kråkvåg. Farvannet mellom Kråkvågog Storfosna er grunt og fylt med skjærog holmer, og har ikke utgjort noe godtalternativ.

Gjennom århundrer har leden dannetlivsnerven i all kommunikasjon. Langsdenne sjøveien har det tidlig oppstått etbehov for å finne gode havner hvor mankunne overnatte, eller om det var nød-

20 Spor nr. 2 2005

Ristningene på Kommersøyaavtegnet i 1985. Tegning KalleSognnes og Anne Stalsberg

Utsikt overhavnen mellomKommersøyaogKråkvågøya.Kalvholmen oginnseilingen tilhavnen tilhøyre i bildet.Foto KalleSognnes

vendig, vente på gunstigvind for den videre reise.I dag seiler skipenedøgnet rundt, godthjulpet av elektroniskehjelpemidler som kanfortelle hvor man be-finner seg med metersnøyaktighet. Slik var detikke i seilskipenes tids-alder. Seilte man i kyst-nær fart var det sikrest åfortøye eller kaste ankerfor natten, og da helst ien havn hvor man varsikker på å kunne liggegodt beskyttet for vær ogvind. En slik havn erhavna på Kråkvåg. I DenNorske Los fra 1921 stårdet: «Ved Kråkvågø kanman med mindre fartøi-er ankre på følgendesteder: Kommersøhavn-en, liten men god havnpå øens sydside. 4–6 fv.vann. God holdebunn.Innseilingen mellem Kommersøen ogKalvholmen er ren... Kråkvågsveet kall-es farvannet mellem Kråkvågø ogStorfosen. Farvannet er urent underbegge land 2–3 kabl ut og strøm- og vær-hårdt ... Der kan til nød ankres midt ifarvannet.»

At havna har vært brukt i perioden somristningene indikerer, finnes det hånd-gripelige bevis for på sjøbunnen. Det blei 1985 i tillegg til registreringene på landogså gjennomført marinarkeologiskeregistreringer i selve vågen og innseil-ingen mellom Kalvholmen og Kommer-søya. Her ble det registrert flere fortøy-ningsbolter i fjellet. Det ble funnet ensteindynge i vågen, antagelig ballast-stein dumpet fra et fartøy, og i sundetble det funnet gjenstandsmateriale franyere tid og ned til 1500-tallet. Material-et bestod av keramikk, fajanse, porse-len, steintøy og krittpiper. Sjøfolkenehar brukt havna som søppelplass, hvilk-et jo alltid er interessant for arkeologer.

HANDEL OG KOMMERSNavnet Kommersøya forteller også noeom stedets tidligere funksjoner. Komm-ers eller commerce betyr ’handel’ eller’handelssamkvem’, men kan også betyleven, moro og spetakkel. Den umiddel-bart mest sannsynlige forklaring pånavnet Kommersøya er at det før i tidenhar vært drevet handelsvirksomhet her.Men hvis det var tilfellet, er det besynd-erlig at Kommersøya ikke er nevnt blantde mange gjestgiverier og handelssted-er langs kysten. I en kilde fra 1701 om-tales flere kystbaserte handelsplasser iregionen, blant annet ved Lysøysund,

Valan, Magerøy, Skipnes og på Edøya.Kråkvåg og Kommersøya er ikke nevnt.

Fraværet i de skriftlige kildene behøverlikevel ikke å bety at det ikke har værtdrevet handelsvirksomhet på øya. I ut-gangspunktet hadde borgerne i byenenerett til handel, ikke bare i byen, menogså i distriktene, og spesielt på 1600-tallet ble det etablert mange handels-plasser på kysten. I tillegg til denne off-isielle handelen foregikk det en utstraktulovlig handel, og kanskje skal brukenav havna, og den derav følgende grafittipå toppen av Kommersøya, forstås i lysav dette.

I dag er stort sett all handel konsentrerttil byer og tettsteder, og her ofte samleti store kjøpesentra hvor så mange kund-er som mulig kan samles på et sted. Tid-ligere var det vanlig med et mer de-sentralt nett. Det var også vanlig at kjøp-mannen kom til kunden, og ikke om-vendt – i dag er det stort sett bare isbil-en som viderefører denne tradisjonen.Tidligere var det vanlig at kjøpmannenreiste, og det gammelnorske navnet påen kjøpmann var farmann. Ordet for-teller mye om hvordan handelenforegikk. Kjøpmennene reiste og var påferd. Da er det ikke vanskelig å forestilleseg en hvis «kommers», selv på en for-holdsvis liten plett på landkartet somKommersøya og Kråkvåg.

NYE UNDERSØKELSERDet er neppe satt endelig punktum forundersøkelsene av de spennenderistningene på Kommersøya ogStorfosna. Det er ingen tvil om at de

finnes på steder som har hatt gunstigeog velkjente havneforhold. Flere stederser det ut som om det er kontinuitet ibruken av disse havnene langt tilbake itid. På Hangö i Finland var havna omtalti kilder fra 1200-tallet, og på Esøya iVevelstad er det ikke utenkelig at deeldste runene kan dateres til 1000-tallet.Den maritime aktiviteten på Kommers-øya har ikke avsatt særlige spor i deskriftlige kildene. Her er arkeologien ogde fysiske levningene de eneste vitnes-byrd om en tilsynelatende omfattendeaktivitet gjennom mange hundre år. Iforbindelse med et forskningsprosjektom middelalderhavner i Midt-Norge erdet planer om å foreta undersøkelserbåde på land og under vann påStorfosna og Kråkvåg. Hvor langt til-bake har havnene der ute i havgapetvært brukt, og har sjøfolkene bruktberget som gjestebok tidligere enn1575? Det vil kanskje fremtiden gi svarpå.

FORFATTERMorten Sylvester er forskningsassistentved Seksjon for arkeologi og kulturhist-orie, Vitenskapsmuseet, Norges tekn-isk-naturvitenskapelige universitet.

Spor nr. 2 2005 21

Oss he spis - «vi spiste her». Foto M. Sylvester

Tekst Elizabeth E. Peacock

Egyptisk fajanse er et keramisk materi-ale som har en porøs kjerne av knustkvarts og en strålende blå eller grønnglassering. Det betegnes som et keram-isk materiale, men det er verken glass-ert eller laget av leire. Som materiale erfajanse hardt som glass og delvis form-bart som leire. Antagelig er dette detførste syntetiske materialet laget avmennesker, og forgjengeren til materi-alet glass.

Fajanse er et av de mest karakteriskematerialer fra oldtidens Egypt, og hist-orien om fajansen er best kjent fra detteområdet. Teknikken stammer fra Per-

sia, og den utviklet seg for over 5500 årsiden, tusen år før glass ble oppfunnet.

Ordet fajanse er den franske benevnels-en på byen som heter Faenza, en itali-ensk renessanseby i Nord-Italia kjentfor sin majolika-keramikk. Majolika eret rødt steingods som er glassert med englinsende tinnholdig glasur. Da egypt-isk fajanse, med sine strålende blå oggrønne farger, først ble oppdaget av eu-ropeere under utgravninger i Egypt vedslutten av det 19. århundre, ble den for-

22 Spor nr. 2 2005

Menneskets første kunststoff :egyptisk fajanse

RARITETSKABINETTET:

Eksempel av en skarabé amulette medflere gjennomgående hull. FotoPer E. Fredriksen, NTNU, Vitenskaps-museet

I Vitenskapsmuseets samlinger finner vi en beskjeden samling av små perler,amuletter og mumiefigurer laget av et materiale som regnes for å være menn-eskets første kunststoff – og som ble oppfunnet for over 5500 år siden.

En meget vakker fajansefigursom viser en påfugl sammenmed en slange. Foto Per E.Fredriksen, NTNU, Vitenskapsmuseet

vekslet med fajanse, dvs. majolika, somde var godt kjent med fra Europa.

Blant de kulturhistoriske samlingene påVitenskapsmuseet ved NTNU finner viet lite assortiment av små og bittesmågjenstander laget av egyptisk fajanse.Det dreier seg om perler, amuletter,skarabéer, mumiefigurer og statuettermed en gjennomsiktig glassaktig over-flate med en lyseblå eller grønn farge.Glasseringen og fargen begrenser segtil overflaten. Kjernen er krystallinsk oggråhvit eller grå i fargen. Flere har enujevn farge på overflaten eller har mist-et mye av den og er blitt hvite.

GLANS OG BESKYTTELSEFajanseteknologien ble benyttet til ålage en hel rekke større og mindre gjen-stander. Som materiale var det en er-statning for edelsteiner og halvedel-steiner og materialer som blant annetturkis, lapis lasuli, elfenbein, rød jaspisog ibenholt. Det ble brukt til å fremstilleså vel perler og amuletter, som innleggtil smykker, møbler, likkister og andregjenstander. I tillegg ble det brukt tilflate objekter som kakler, fat og skåler.Perler og amuletter ble satt på snor for ådanne fargerike armbånd,hengesmykker, brede halsskjeder, ogeksotiske klesplagg som nett-tunikaer.Fajanseteknologien utviklet seg medtiden slik at det ble teknisk mulig å lagestørre og mer kompliserte gjenstandersom krukker, vaser og kar, men småperler og amuletter var alltid de mestvanlige og populære fajanseobjektene.

Grønt og blått var de mest avholdte farg-ene. Halvedelsteiner ble antatt å ha hel-bredende egenskaper som kunne for-sterkes ved at man bar dem i spesiellekombinasjoner og farger: grønt forlykke og blått for beskyttelse og lykke.Det var svært vanlig å bære magiskeamuletter, som skulle gi hell og beskytt-else. Slike amuletter ble båret både avlevende og døde for å skremme bort

skadelige og sikre positive krefter. Deble laget i forskjellige farger og materi-aler, og var vanligvis formet som pop-ulære guder, rituelle gjenstander, dyr,planter og kroppsdeler.

I fajansesamlingen ved Vitenskaps-museet finnes det flere amuletter form-et som skarabéer. Den hellige skarabé-en, eller gjødselbillen, var den klartviktigste amuletten i oldtidens Egypt.Skarabé var det vanligste symbolet påsoloppgangen, og den var en kraftiglivsamulett. Flere av de små skarabéenei museets samling har et gjennomgå-ende hull, som tyder på at de har blittbåret som smykker. På undersiden finn-er vi korte innskrifter, som oftest vardette en formel fra «Dødeboken» somskulle hjelpe til med den dødes gjen-oppstandelse. Det kunne også værehieroglyfer, som for eksempel denegyptiske føniks. Skarabéer med inn-graverte innskrifter fungerte også somsegl, og ble brukt til å stemple gjen-stander for å merke eierskap.

FAJANSENS RÅMATERIALEROG FRAMSTILLINGFajanse er en lavtemperatur, ikke-leireholdig keramikk, som har en kjerne avknust kvarts eller sand blandet sammenmed små mengder kalk (CaCO3) og ent-en natron (en naturlig forekomst avnatriumkarbonat – Na2CO3) ellerpottaske (kaliumkarbonat – K2CO3).

Kisel, i form av knust kvarts eller sand,er basisen for fajanse på lignende måtesom leire er det for keramikk. I tillegg erkisel det som frambringer den vakreglansen i fajansen. Men i motsetning tilleire, som er plastisk, er rå fajanse endeig som ikke flyter utover (tiksotrop-isk). Leire består av tynne plater somlett glir over hverandre når de er våte,og kanter og overflater smelter sammennår de blir utsatt for temperaturer over600°C. Men partikler av kisel har skarpekanter og sklir ikke lett over hverandre,

selv ikke når den er blandet sammenmed et glidemiddel som vann. Ferdig-formete gjenstander smuldrer opp når

Spor nr. 2 2005 23

Tre bittesmå skarabéer laget av egyptisk fajanse med ingraverte korte innskripterpå undersiden. Foto E.E. Peacock

En skarabéamulett med den klassiskstrålende egyptisk-blå glasseringen.Foto Per E. Fredriksen, NTNU, Viten-skapsmuseet

de er lufttørre. Underbrenning smelter deskarpe kiselkantene barede få steder hvor de er ikontakt med hverandre.Tilsettingen av kalk ogsoda binder kvartskorn-ene sammen mensfajansedeigen bearbeidesog tørkes. I tillegg gir detgjenstanden en viss me-kanisk styrke og stabilitet.Etter brenningen er fa-jansen fortsatt krystall-insk. Brenningstemp-eraturene for fajanse ergjenstand for diskusjon,men de fleste forskeremener at de var mellom800 og 1000 °C.

Tilsettingen av kalk ogsoda til kiselmassen styrk-er fajansedeigen på enannen måte enn bare åholde den sammen mensden tørker og håndteresfram til brenning. Kalk ogsoda utgjør sammen medkisel de tre hovedingre-diensene i materialetglass. I framstillingen avglass senker soda og kalksmeltetemperaturen tilkisel, og sammen medkisel dannes et ikke-kryst-allinsk materiale. Når dentørre fajansedeigen bren-nes, skjer det ikke bare endelvis sammensmeltingav kvartskornene, mendet dannes nærmest etspindelvev av glass mell-om kornene, noe som giren ytterligere bindingsef-fekt.

Framstillingen av fajanse-gjenstander har skjedd påtre måter: modellering,støping og avsliping. Av-sliping ble benyttetsammen med modeller-ing og støping. Med mod-ellering ble gjenstanderformet for hånd, men detvar ikke vanlig fordi fa-jansedeigen tolerer be-grenset bearbeiding førden sprekker. Mer vanligvar det at en grov kjerne

24 Spor nr. 2 2005

Små mumiefigurer i blå-grønn egyptisk fajanse.En av dem har ingraverteinnskripter på baksiden.Foto Per E. Fredriksen,NTNU, Vitenskapsmuseet

ble modellert, og når den var lufttørr bleden bearbeidet videre med avsliping ogavskraping for å få den endelige formenman ønsket. Gjennomgående hull bleboret for å bruke gjenstanden somsmykke. Det fins eksempler på fajanse-gjenstander som må ha blitt formet påpottemakerskiven, men det var sværtvanskelig og ikke noen vanlig formings-teknikk på grunn av fajansensmanglende plastisitet. Senere i fa-jansens historie ble store mengder leireblandet sammen med fajansedeigen nården skulle formes på pottemakerskiven.Men gjenstander laget på denne måtenlignet mer på steintøy enn på fajanse.

Fajanseframstillingen foregikk mest istøpeform. Slike fajanseformer har blittfunnet ved mange arkeologiske utgrav-ninger i Midt-Østen. Fajansepastaen blepresset inn i en form av brent leire, ogtatt forsiktig ut til tørking og derettervidere bearbeidet med avsliping. Enferdig fajansegjenstand kunne også av-støpes slik at man fikk en støpeform.Støpeformer gjorde masseproduksjon-en av små fajansegjenstander somamuletter, fingerringer og intarsia (inn-lagt arbeid i tre) lettere.

GLASSERING UTEN GLASUR?Studier av arkeologiske gjenstander avfajanse viser at forskjellige teknikker erblitt brukt for å få en glassert overflate.Utblomstring (efflorescens) er en selv-glasseringsmetode. Glasurens råmater-ialer – vannoppløselige alkaliske saltersom natron og kalk – fantes allerede i fa-jansepastaen. For å få en farget glasser-ing ble de tilsatt pastaen i litt størremengder sammen med et fargestoff somfor eksempel kobberoksid. Pastaen bletørket ute i luft, og ettersom vannetdampet bort vandret saltene ut til over-flaten sammen med vannet hvor dedannet en skorpe. Ved brenning smelt-er skorpelaget sammen til en glasseringav ujevn tykkelse. Jo fortere fajanse-pastaen tørket ute, jo tykkere blirglasurlaget. Hvis man ser på et tverr-snitt av fajansegods glassert ved hjelpav utblomstringsteknikken, ser man ettynt glasseringslag på kjernens over-flate som sprer seg innover i kiselkorn-ene. Glasseringen som formes ved ut-blomstring er ikke særlig hard ellerholdbar, men derimot er kjernen mersammensmeltet enn ved de andre glass-eringsmetodene. Med tiden mister fa-jansen sin glassering, og det ser vi påmange av de arkeologiske gjenstandergravd fram i oldtidens Midt-Østen.

Sementering er en annen selvglasser-ingsmetode. Den lufttørre fajansekjern-en blir gravd ned i en beholder fylt medet glasseringspulver som består av soda,

kalk osv., pluss etfargestoff som kobb-eroksid for å gi glass-eringen farge. Be-holderen sammenmed den nedgravdefajansegjenstandenbrennes, og pulveretsmelter på gjen-standens over-flate. Etterbrenning for-deler glasser-ingen seg tyntog jevnt overhele gjenstanden.Hvis man ser på et tverr-snitt av fajansegods glassert medsementeringsmetoden, ser man et for-holdsvis klart skille mellom glasser-ingslaget og kjernen.

Den tredje glasseringsmetoden kallesapplikasjon. Det er brukt ved framstill-ingen av egyptisk fajanse, og det er ogsådenne metoden som er brukt ved glass-ering av keramikkgods. Her blir en flyt-ende blanding av finmalte glasserings-ingredienser, dvs. kisel, soda, natron,fargestoff osv. påført den lufttørre fa-jansegjenstanden enten ved penslingeller dypping. Fajansegjenstander somer glassert ved hjelp av sementerings-eller applikasjonsmetoden har ofte enmeget porøs kjerne. Faktisk er denglasserte overflaten som et slags hardtskall, som gjør at fajansegjenstandeneholder på formen og henger sammen.Fordi glasseringen har blitt påført på ov-erflaten er det ikke dannet et nettverkav glass i porene, slik som vi får ved ut-blomstringsmetoden.

FUNN AV EGYPTISK FAJANSEDe fleste egyptiske fajansegjenstandenesom finnes på museer rundt omkring iverden er antagelig blitt samlet inngjennom arkeologiske ekspedisjoner tiloldtidens Midt-Østen, som for eksempelde som kommer fra Tutankhamonsgravkammer i Kongenes dal i Egypt. Islike omgivelser blir fajansegjenstand-ene funnet forholdsvis godt bevart. Men

i de mer vanlige arkeologiske omgivels-er av kulturlag av sand og jord, er fa-jansens skjebne mer usikker.

Under en arkeologisk utgraving kanfunn av egyptisk fajanse være vanskeligå grave ut. Ofte er det så vidt at kvarts-eller sandkornene henger sammen i fa-jansekjernen. Og når det beskyttendeytterskallet av glassering er sprukketeller skadet, blir den porøse krystallin-ske kjerne sårbar, særlig ovenfor fukt.Faktisk er det den glasserte overflaten,som et slags hardt skall, som gjør at fa-jansegjenstandene henger sammen ogholder formen. Fordi kjernen er kryst-allinsk og ikke gjennomgående samm-ensmeltet, som leiren i keramikk, harkvartskornene lett for å miste festet tilhverandre, går i oppløsning og smuldr-er. Resultatet er at fajansegjenstandeneblir fragmentert og det blir vanskelig åfå gravd opp gjenstanden som et samm-enhengende objekt. Her må det settes iverk ekstra forsiktighetstiltak for å be-skytte overflaten og stabilisere struktur-en for å få til en vellykket utgravning.

FORFATTERElizabeth E. Peacock er forsker ved Sek-sjon for arkeologi og kulturhistorie vedVitenskapsmuseet.

Spor nr. 2 2005 25

Del av en fajanse-tallerken (undersiden)slik som det ble av-dekket ved utgravning-en. Fatet er fullstendigoppsprukket og mangebiter har mistet sin blåbeskyttende, glasserteoverflate. Den porøsekjernen har begynt ågå i oppløsning. FotoE.E. Peacock

Tallerken etter utgravningog konservering. Foto E.E.

Peacock

Tekst Winnie Odder

HVOR ER FARGENE?Men det er ikke første gang disse be-rømte figurene blir sykemeldt. Sidenalle disse krigere og hester i naturligstørrelse ble funnet midt på 1970-tallet,

har det voldt et stort hodebry å bevarefargen som de var malt med – fra topp tiltå! Når man besøker det makeløse opp-budet av figurer i Lintong utenfor Xi’an– eller ser de to representantene som någjester Norge, framstår de helt farge-løse. Leser man derimot de mange

fargestrålende katalogene som de kin-esiske myndighetene produserer, serman til gjengjeld de flotteste fargebild-er, som også i denne artikkelen.Hvordan henger dette sammen?

Kinesiske arkeologer har forent sine

26 Spor nr. 2 2005

Farger – ikke bare Farger – ikke bare I juni måned i år lot Aftenposten oss vite at de kinesiske figurene vi i år har gled-en av å huse i Norge ved de arkeologiske museer i Stavanger, Oslo og Trondheim,samt deres kamerater i Kina, alle var ferd med å smuldre bort av forurensing.Nåvel, man skal jo ikke alltid tro på alt det som står i avisen, men at Kina alle-rede nå sitter på en miljøbombe som når som helst kan detonere, kan alle somhar reist i landet tale med om.

Den flotte, intense fargen somkalles han-blått, ble fremstiltved en prosess som ligner påglassproduksjon. Foto OleIngolf Jensen

krefter med mange utenlandske eks-perter, og det mest vellykkede samar-beidet omkring nettopp denne pro-blematikken har til nå vært medBayerischen Landesamt für Denkmalp-hlege. De er sammen kommet fram til atfigurene er framstilt på følgende måte:Først er kroppens enkeltdeler laget fraen matrise i leire, deretter er disse blittsatt sammen og detaljene utformet i denhalvtørre leiren. Så er leirfigurene blittbrent ved en temperatur på omkring950–1050 °C . Dette gir en ganske porøsoverflate. Denne er så behandlet med etstrøk av kinesisk lakk, som derved fården brente leiren til å fremstå mettet ogganske mørk. For eksempel er pupill-ene på menneskefigurene ikke malt; deter det hvite omkring som er fargelagt,

og iris står ganske livaktig fram medbare den grunningen med lakk som be-skrevet ovenfor. Den asiatiske lakkenherder ikke ved avdunstning av en flykt-ig komponent slik som maling vi ellerskjenner til, men ved en polymerisering.Dette innebær at komponentene foren-er seg på en ny og svært bestandig måte.Dette skjer over tid ved hjelp av varmeog høy fuktighet. Oppå denne grunning-en er så alle detaljer av hudfarge ogklær malt med fargerike pigment, disseantakeligvis også bundet i lakk.

HÆRVERK I OLDTIDENNå har altså alt dette ligget gjemt i jord-en i nærmere to tusen år. De aktuellejordbunnforholdene omkring funnsted-et varierer ikke mye. Ulike dramatiskehendelser langt tilbake i tid, like etter atKinas første keiser ble gravlagt, har førttil visse radikalt forskjellige bevarings-forhold. Et ganske omfattende hærverker nemlig både historisk dokumentert iskriftlige kilder og kan nå også bekreft-es gjennom utgravningene: Det ble sattfyr på en del av de mange tunnelene.Hvorom allting er, den beskyttendelakken mellom leirkjernen ogfargelaget er svært dekompon-ert, og så snart den ser dagenslys – og ikke minst skifter fukt-ighet fra helt mettet tilstand tilluftens metning, så krøller ogvrir den seg på det grusomste,og nærmest sprenges av figur-ene. Vi snakker om et tidsrom påmaksimum fem minutter. Ikke til åundres på at de nå har tenke- og grave-pause i Lintong.

De tyske ekspertene har eksperimentertseg fram til et flertall behandlingsmåt-er, som skal kunne konsolidere fargen

og ikke radikalt forandre det estetiskeuttrykket. Det mest virksomme er å in-trodusere et nytt, men lignende stoffsom lakken. Når dette stoffet poly-meriserer, her ved hjelp av en elektron-bestråling, dannes det en sterk hinnesom gjenskaper de forholdene som opp-rinnelig rådde.

VERDENS ÅTTENDE VIDUNDERDet som gjenstår er så vidt jeg tolkerdet, å få satt denne behandlingen imasseproduksjon. Det er jo ganskestore mengder det her er snakk om.Tusenvis og atter tusenvis av figurerligger og venter bak jordvollene. Vi måda bare så inderlig håpe at all ny forsk-ning kan komme kulturminnene og oss

Spor nr. 2 2005 27

kulørkulør

Del av kinesisk rustning.

Purpurfarger kommer ganske sentsom eget pigment i fargenes historie.Når man ville ha denne kuløren harman blandet blått og rødt. Også herer der nyheter å hente fra Kina,hvor man har identifisert fargensom kalles han-purpur, som denne figuren trolig er malt med.

28 Spor nr. 2 2005

andre til gode, så dette funnstedetvirkelig kan bli det som det allerede erkandidat til: nemlig Verdens åttendevidunder!

Her står vi overfor oldtidens mest farge-strålende vitnesbyrd som vi har (nest-en) bevart til nå. Fra de store oldtids-kulturene på den vestlige del av kloden,den egyptiske, greske og romerske (densiste var samtidig med Qin- og Han-dy-nastiene i Kina) er det bare den egypt-iske som gir oss en antydning om for-dums fargeprakt.

Men all forskning tilsier at alle våregamle høykulturer har vært glade i farg-er. Syns du at det jevnt over er littglorete i Asia? Da kan det skyldes et

fremherskende estetisk ideal i Vesten,som fra 1800-tallet og fremover ideali-serte «Den hvite marmor», formenesrenhet, de klassiske linjers spill. Altoppfunnet og idealisert, stikk i strid medfaktiske fund. De greske og romersketemplene og figurene har trolig værtmalt like fargestrålende som den førstekeiserens krigere. Dette er noe mangeforskere har hevdet lenge, og nå virkerdet som om det kommer et gjennom-brud for dette synet i den vestlige verd-en. Flere tyske forskere har undersøktdette og i disse tider vandrer det en fa-scinerende utstilling gjennom Europa,som belyser disse påstandene. Sakte,men sikkert endrer vi forestillingen omvår egen fortid – og dermed vil forskjell-en mellom øst og vest jevnes ut!

FARGESTENGER SOM HAND-ELSVAREOg så var det det med den fargen. Hvabestår den egentlig av? I forbindelsemed forskning omkring konsolideringav den avskallende malingen er detkommet fram mange nye opplysninger.Det er nå godt belegg for at det i Kina,under Han-dynastiet og muligvis endatidligere, ble fremstilt et blått pigmentgjennom en prosess som ligner påglassproduksjon – i motsetning til pulv-erisert naturlig fargestoff av mineralskherkomst. Dette kalles nå for han-blått.Benevnelsen kinesisk blått har uheldig-vis i perioder også blitt brukt om prøyss-erblå, den flotte blåfargen som ble frem-stilt på 1700-tallet og som med ett gjordehele vår verden blå. For ikke å blandebegrepene brukes navnet «han-blått»for å karakterisere det pigmentet somnå er funnet i Kina. Det er en kobber-forbindelse: mer presist barium-kobb-er-silikat, BaCuSi4O10. Dette fremstill-es ved at tre inngående deler finmales,blandes og varmes (sintres) i løpet avlang tid. Denne prosessen gjentas flereganger. Til sist fremkommer det etsvært intenst blått materiale som findel-es, blandes med et bindemiddel og kanbrukes som maling. I museumssamling-er er det «funnet» små stenger av dettematerialet datert til Han-dynastiet, enform som tilsir at dette er en hand-elsvare – og at den kommer fra Kina. Ihvert fall ligner det til forveksling de tu-sjstengene som vi finner overalt i dagensKina. Dette har ikke tidligere vært viten-skapelig beskrevet. Det er helt klart atmed de mange tekniske undersøkelserav oldtidsfunn fra Østen som nå finnersted, vil vi i årene som kommer se myeny kunnskap dukke opp.

Soldatfigurene som ble funnet keiser-graven, var opprinnelig malt i sterkefarger.

HAN-BLÅTT OG EGYPTISKBLÅTTDet interessante med dette blå pigment-et er at det på forunderlig vis er knyttettil et annet oldtidspigment, nemlig«egyptisk blått». De kan betraktes somtvillingpigment, idet formelen for dettesenere er kalsium/kobber/silikat, ellerCaCuSi4O10. Dette vet vi ble fremstilt ien av vestens eldste høykulturer alle-rede for fem tusen år siden. I de omlagtre tusen år det var i bruk fikk det storspredning, og lokal fremstilling erdokumentert på mange plasser, blantannet i Italia og Det nære orienten. Kanhende fant de veien til Kina, og den lok-ale produksjon der ute ble tilpassetlokal tilgang av råmaterialer, slik athan-blått så dagens lys? Med egyptiskblått er det slik at fremstillingen avdette, samt kunnskapen om produk-sjonen, helt forsvant omkring år 1000.Det er først i vår egen tid at kjemikereog konservatorer sammen har trylletfram de gamle fargeproduktene i sinelaboratorier.

Lilla – eller purpurfarger – kommerganske sent som eget pigment i fargen-es historie. Når man ville ha denne kul-øren har man blandet blått og rødt. Ogsåher er det nyheter å hente fra Kina: han-purpur, et hittil ukjent barium/kobber/-silikat-pigment (og annerledes struk-turelt oppbygd enn han-blått) er nåidentifisert med følgende kjemiskeformel: BaCuSi2O6 . Kanskje bærer denfine tjenerinnen til keiser Jing Di pådenne hemmeligheten?

Men selv om de enkelte pigmentene harkommet og gått gjennom tidene har kin-eserne alltid hatt en sterk oppfatning avfargens betydning og dens nære tilknyt-ning til vesentlige kosmologiske begrepog dagligdagse handlinger. Hvert nyttdynasti har gjennom tidene tatt til segen spesifikk farge, alt koplet opp motforestillinger knyttet til krefter i naturenog menneskets plass i verden. I «Riter-nes bok» beskrives fargesystemer for ådifferensiere rang og klasse, samt dy-nasti. Dette gav seg praktiske uttrykkdels i klededrakt, men også i offer-handlinger til de enkelte himmelret-ninger.

Selvfølgelig er det variasjoner av dettesom gjør det hele mer komplekst ennsom så, men kan vi ikke konkluderemed å si, at her er det mye å oppdage forden som søker? Og så kan vi ellers gledeoss over den store rikdom og fylde somdenne kulturen kan bringe oss i dag,som for eksempel følgende klassiskefem-het:

De fem lykksaligheter:- å få et langt liv- å oppnå velstand- finne sjelens ro- elske dyden- og ikke å måtte dø før man har oppfyltsin skjebne.

FORFATTERWinnie Odder er prosjektleder for ut-stillingen «... som i et speil Kina underKeiser Jing Di» som i år er blitt vist iStavanger, Oslo og Trondheim.

LESETIPSThe Polychromy of Antique Sculptures and the TerracottaArmy of the First Chinese Emperor Arbeitshefte des Bayerischen Landesamt für Denkmalphlege,München 2001FitzHugh E.W, Zycherman, L.A.: An early man-made blue pig-ment from China - Barium Copper Silicate, I: Studies in Conservation 28, (1983) FitzHugh E.W, Zycherman, L.A.: A purple Barium Copper Sili-cate pigment from early China, Studies in Conservation 37(1992)The Pigment Compendium, Oxford 2004Hansen F., Ingolf Jensen O.: Farvekemi, uorganiske pigment-er. København 1991Webb M.: Lacquer, Technology and Conservation, Oxford2000

Spor nr. 2 2005 29

Det meste i Østen går i tallet fem. Heltsiden slutten av Han-dynastiet, har envelutviklet forestilling om alle tingsfem-het preget den kinesiske tanke-verden, først og fremst med utgangs-punkt i tolkninger av taoismen:- de fem himmelretninger: nord, øst,

syd, vest og midten (aksen)- de fem elementer: metall, jord, vann,

ild og tre- de fem farger: hvit, sort, grøn/blå,

rød, og gul- de fem symbolske krefter: keiseren

selv, skillpadde, drake, fugl og tiger

Sammenfattes dette blir det følgendesammenheng:Nord – vann – sort – skillpadde (ellerslange)Øst – tre – grønn/blå – drageSyd – ild - rød – fugl (i blantPhønix)Vest – metall – hvit – tigerMidten – jord – gul – Keiseren

Syns du atdet jevntover er littglorete iAsia?Dakan detskyldes etfremhersk-ende estet-isk ideal iVesten, somfra 1800-tallet ogfremoveridealiserte«den hvitemarmor»,formenesrenhet, deklassiskelinjers spill.I oldtidenvar troligde greskeog rom-ersketempleneog figurenelike farge-strålendesom dettehuset i dag-ens Asia.Foto W.Odder

Tekst Birgitta Berglund

Vi har få sikre daterte spor etter de allerførste menneskene som oppholdt seg ide isfrie områdene da isen trakk seg til-bake i slutten av siste istid. I Blomvåg,tre mil nordvest for Bergen, ligger denhittil eldste kjente lokaliteten fra detsom i dag er Norge. Blant annet er detsammensetningen av dyrebein funnetunder morenen som gjør at forskerehevder at det var folk der allerede for 12500 år siden.

For det meste dateres sporene etter folkved hjelp av kunnskap om landheving-en etter siste istid. Landet var pressetned av isen og da isen forsvant foregikklandhevningen raskt for deretter å avta.Deler av Nordsjøen var i en periodetørrlagt. Og det er gjort funn som tyderpå at det såkalte «Nordsjøkontinentet»har vært tatt i bruk av mennesker. Ny-ere forskningsresultat tyder på at av-smeltningen av den siste store inn-landsisen var todelt, med en varmereperiode midt i det som tradisjonelt har

vært betegnet som den siste istiden. Av-slutningen på istiden var en lang pro-sess med stadig vekslende avisninger ogtilvekst av isen.

En annen måte å datere tidlige funn påer å studere de etterlatte steinredskap-ene. Ved å sammenligne form og mater-ialbruk fra ulike funnplasser kan mankomme fram til en datering. Som ek-sempel kan nevnes at hardmaterialenei de eldste boplassene på Norges vest-kyst består av nærmere hundre prosent

30 Spor nr. 2 2005

De eldste sporene etter mennesker som oppholdt seg i det som etter hvert ble tilNorge, er noe som stadig fascinerer. Nylig er det funnet gamle spor etter folk påKvefsnhaugen på Oppegården i Stor-Fagervika i Leirfjord på Helgelandskysten. Deer blant de eldste sporene etter folk i Norge etter siste istid!

De første menneskene på Helgel

Utsikt fra Kvefsnhaugen i 2004.Profilen der kullprøven ble tatt ut, vises tydelig i sanden til høyre på fotoet. Foto Snorre Olsen

flint. Det skyldes antagelig at de somkom, var vant til dette materialet fra før.Det tok tid før man fant fram til andrematerialer som kunne brukes til red-skap.

En tredje dateringsmetode, 14C-dater-ing, kan brukes dersom det er bevart or-ganisk materiale. Det finnes noen få ek-sempler på slike tidlige dateringer iNorge. Flere av dem er gjort på prøverfra lokaliteter på Helgelandskysten. Enav disse, Kvefsnhaugen, er nylig datert.

KVEFSNHAUGEN I STOR-FAG -ERVIKA I 2000 registrerte lærerne MagneBergesen og Snorre Olsen en høytligg-ende lokalitet, 82–83 meter over havet, iutmarka i Stor-Fagervika. Områdetligger nord for en bratt fjellfot og på enflate som heller svakt mot vest. Dengang sjøen stod 80 meter høyere enn idag, hadde lokaliteten en gunstig be-liggenhet på en flate på den søndre sid-en av en vik som skar inn i området fravest. Her fikk man ly fra fjellet i sør ogogså fra fjellet på nordsiden av sundet.Inntil funnstedet er en mindre knaussom også gav ly. Lokalitetens utstrek-ning er ikke avgrenset i terrenget, mentrolig strakte den seg inn under denneknausen.

Funnstedet kom til syne i en erosjons-grop. Under gresstorven var sandenbrun og finkornet, mens den lengre nedvar lysere og mer grovkornet. I grense-området mellom disse to sandlagene lådet flintavslag og trekullbiter. Like vedfantes også en del flint.

Trekullbitene som ble tatt ut til 14C-dat-

ering består av brent bjørk, selje ogvier/osp, og stammer dermed fra vege-tasjon på stedet. Det skulle derfor ikkevære noen tydelige feilkilder ved dater-ingsmaterialet. Trekullet ble bestemt til9175+/-75 før nåtid (dvs. før 1950).Kalibrert er resultatet, dvs. mer enn8000 år før vår tideregnings begynnelse.Lokaliteten var dermed i bruk for over10 000 år siden. Da bør den ha ligget heltopp til iskanten. Kanskje var det åpentvann i sundet nord og nedenfor lokal-

iteten, mens isbreen fortsatt lå innoverde områdene som i dag kalles Lifjella,og kanskje kalvet ned i den østre delenav sundet. De som holdt til på Kvefsn-haugen kunne jakte på reinsdyr somsvalet seg på breen og spiste av vegeta-

sjonen inntil breen om sommeren. Isundet kunne folket på Kvefsnhaugen fåfatt i fisk og større sjødyr. De har neppesavnet mat.

REDSKAP AV FLINT OG HORNDet meste av flinten fra Kvefsnhaugenbestår av avslag av grå flint. Det er mu-lig at et par kan være avslåtte mik-roflekker. Slike ble satt inn som egger ijaktredskaper av horn. En stikkel bleogså funnet. Stikkeleggen ble brukt som

kniv eller meisel når de laget redskaperav horn og bein. Den kunne også bruk-es til å risse inn dekorasjoner. Horn ogbein var det nok god tilgang på fra dyrsom holdt til i sjøen og i iskanten. Dengrå flinten var frosset inn i drivis som

Spor nr. 2 2005 31

En stikkel og flere avslag fra usorterte masser i boplassen Kvefsnhaugen. Stikkelensom vi ser i øverste rekke nest lengst til høyre ble brukt som meisel eller kniv nårgjenstander av bein eller horn skulle lages eller risses i. Øverst til høyre er et avslagav senonflint med en skarp egg. Denne typen flint mener man ble hentet fra flint-gruver i sør. Foto Per E. Fredriksen, NTNU, Vitenskapsmuseet.

andskysten

Profilskisse over lokaliteten ved Kvefsnhaugen.

kom sørfra og var sikkert ikke vanskeligå finne for dem som en gang holdt til vedKvefsnhaugen, enten oppholdet vartelenge eller det bare var et kort besøk.

Et av avslagene er av senonflint. Den ermørkere enn den vanlige grå flinten.Den finnes i flintgruver i Sør-Skandi-navia, blant annet i Skåne, og anseesvanligvis ikke å ha kommet hit meddrivisen. Flinttypen var sannsynligvisettertraktet, kanskje fordi eggene bleskarpere eller fordi den ble ansett somvakrere enn den grå. Senonflinten blekanskje hentet spesielt i gruvene i sør,enten direkte eller via mellommenn.Det samme avslaget av senonflint harigjen en del av cortex, dvs. rester avkrittet som innkapslet flinten i gruven.

GAMLE FUNN PÅ VEGA14C-dateringer fra Helgelandskysten harogså tidligere gitt høy alder. På en bo-plass på Mohalsen på Vega, ble det i1974 funnet organisk materiale somkunne dateres med hjelp av 14C-metod-en. Undersøkelslen ble utført av Viten-skapsmuseet i regi av Fredrik Gaustadog Kurt Alterskjær. Boplassområdetligger 80–85 meter over havet, og dater-ingsresultatene viste en uventet høy al-der. De betegnes som sensasjonelle. Enav de daterte prøvene var tatt ut fra etildsted. Dateringsresultatet var 9350 +/-270 14C-år før nåtid. En annen prøve bletatt fra en kullkonsentrasjon i sammenivå som ildstedet, men utenfor selveildstedet og 14C-datert til 8440 +/- 19014C-år før nåtid. Prøven fra ildstedet

besto av forkullet tre av selje og i tilleggminimale mengder av eik. Seljen haddesikkert vokst på stedet, mens eiken måha kommet dit langveis fra, kanskje somdrivved. En dristigere tolkning er at denstammet fra en uthult eikestokk somfolk hadde tatt seg til Vega i sjøveien fravarmere strøk. Uansett hvordan manskal forklare nærværet av eik, kan detha gått atskillige år fra eiken ble hogd tilden havnet som brensel på et bål påVega. Eiken kan ha gjort at dateringsre-sultatet gir en høyere alder enn det tids-punktet ildstedet var i bruk. En annenprøve som ble tatt med bare eik gavutvilsomt en for høy alder.

Nasjonallaboratoriet for radiologiskdatering ved NTNU har vært behjelpeligmed å overføre dateringene til kalende-rår. Den første prøven ble kalibrert tilBC 8940–8080, mens den andre prøvenble kalibrert til BC7580–7220, dvs. mel-lom 10 030 og 10 890 år gammel ogmellom 9170 og 9530 år gamle. Dater-ingene fra Mohalsen må imidlertid seespå med alle forbehold ettersom så myeav prøvematerialet var av eik. Prøve T1807 har dessuten en usikkerhetsmarg-in på hele 860 år.

Senere steinalderundersøkelser påVega har først og fremst vært utført iVega-prosjektet på 1980-tallet, også iregi av Vitenskapsmuseet og med HeinBjerck som leder. Mange boplasser medtufter ble funnet i ulike nivåer, og i noenav dem ble det også foretatt utgraving-er, blant annet i to tufter på to av de høy-

estliggende boplassområdene, Mid-dagskarheia og Åsgarden. Dateringenefra disse boplassene er således ikke fulltså gamle som dem fra Mohalsen. Deligger også lavere i terrenget.

LITE, MEN VIKTIG B IDRAGFelles for prøvene til de eldste 14C-dater-ingene fra Helgelandskysten, dvs. Mo-halsen og Kvefsnhaugen, er at de erfunnet under tykk flygesand. Det ser uttil at sandlagene har bevart trekulletuvanlig godt. Sandflukten gjør at funn-områder avdekkes i dag og blir mer ut-satt, men kanskje det er først i våre dag-er at det har blitt slik? Også prøver fraandre steder langs norskekysten har gittgamle 14C-dateringer. Prøven fra Kvefsnhaugen hører imidlertid til deeldste. De uanselige kull-bitene og flint-bitene fra Kvefsnhaugen er et lite, menlikevel viktig bidrag når det gjelder åforstå hvordan landområder som etterhvert ble til Norge, ble tatt i bruk i slutt-en av siste istid.

FORFATTERBirgitta Berglund er forsker ved Seksjonfor arkeologi og kulturhistorie, Viten-skapsmuseet, Norges teknisk-naturvit-enskapelige universitet.

LESETIPSAlterskjær, Kurt 1985: Eldre steinalder. Helgeland Historie,bind 1. Mosjøen.Bjerck, Hein B. 1989: Forskningsstyrt kulturminneforvaltningpå Vega, Nordland. Gunneria 61. Trondheim.Johansen, Arne B. & Undås, Isak 1992: Er Blomvågmaterialetet boplassfunn? Viking 1992.Rokoengen, Kåre & Johansen, Arne B. 2003: Muligheter fortidlig bosetning på kontinentalsokkelen utenfor Midt-Norge.Midtnordisk arkeologisymposium 1999. Vitark 3. Trondheim.

32 Spor nr. 2 2005

Den gang bo-plassen påKvefsnhaugenvar i bruk forover ti tusenår siden gikkVågen utenforStor- Fager-vika et godtstykke innmot øst. For-holdet mellomboplassen ogstrandlinjenkan ha værtomtrent sliksom vi serher, og iskant-en var ikkelangt borte.Strandlinjener her mark-ert ved 80meter overhavet.

Tekst Per Storemyr

Nye undersøkelser viser at gravplatenmå ha blitt importert fra Flandern iBelgia på midten av 1100-tallet. Den erhugget av sort marmor, en populær oghøyt skattet stein i datidens Europa.Sannsynligvis er gravplaten den førstekjente hugde stein som ble importert tilNorge. Og hvem vet, kanskje tilhørte denen gang Jon Birgerson, Norges førsteerkebiskop?

Opp gjennom tidene har det vært atskill-ig spekulasjon om deler av Nidarosdom-ens middelalderske dekor kan ha værthugget av importert stein. GerhardSchøning har i sin beskrivelse av dom-kirken i 1762 videreført Peder Claussønsteori fra 1632, om at den «fornemste»kleberstein til innvendig skulptur og de-kor, spesielt den som må ha vært bemalt,skal ha vært hentet fra Grønland. Ogsåsort skifer eller «Taffel-Stene», som an-givelig skal ha vært å se som gulvplater iden ruinerte vestre del av kirken på1760-tallet, mente Schøning kunne havært importert fra utlandet – i dette til-

fellet fra Irland. Han funderte også på om«et slags sortagtig Marmor» til pilarer ikoret kunne ha vært brakt fra Irland.

ENORME AVSTANDER Til tross for at vi etter års steinundersøk-elser i Nidarosdomen ikke har kunnetbekrefte disse teoriene, skal man på ing-en måte avskrive dem. Handel med ogtransport av stein over lange avstandervar ikke noe ukjent fenomen i middel-alderen.

Grunnen til at vi ikke har kunnet sporeopp utenlandsk stein i middelalderensdomkirke kan også forklares med at myekan ha gått tapt siden Schønings tid, ogfordi våre moderne fordommer kan haledet oss til å tro at «siden all stein vi serpå domkirken virker å finnes i lokale ogregionale, kjente steinbrudd, så er detutenkelig at man gikk til det skritt å im-portere». Dessuten kan våre undersøk-elsesmetoder ha hatt manglende raffine-ment til å oppdage importerte objekter.Fra 1700- og 1800-tallet av har vi skrift-lige kilder som belegger import, spesielti forbindelse med restaureringen somstartet i 1869: Vi har hvit marmor fra Car-rara (Italia), kleberstein fra Finland ogikke minst sort marmor, etter alt ådømme fra Flandern i Belgia.

GRAVSTEINIMPORT PÅ 1100-TALLETOg det er nettopp den sorte belgiskemarmor fra Flandern som vi skal kon-sentrere oss om her. Det kan nemlig se uttil at den ble importert i form av en finttilhugget gravplate allerede på midten av1100-tallet. Dette betyr at vi kan ha ågjøre med den første kjente hugde steinsom ble importert til Norge. Gravsteinerble importert fra Gotland og Estland tilNorge i middelalderen, men detteskjedde senere enn på 1100-tallet – im-porten stod blant annet i sammenhengmed de hanseatiske handelsrutene. Ogsået dusin døpefonter fant veien til Norgefra Gotland, men også dette ser ut til å haforegått først fra slutten av 1100-tallet ogutover på 1200-tallet. I middelalderens

Spor nr. 2 2005 33

Nidarosdomen bærer fortsatt på bygnings-arkeologiske og historiske hemmeligheter.En av disse har vært knyttet til en ødelagtgravplate, gjenbrukt som bygningsstein itaket over triforiegangen, tyve meter overgulvet i hovedtårnet.

Gravplate i belgisk marmor

Gravplaten sett ned-enfra, slik den i dager plassert i taket itriforiegangen ihovedtårnet. Densynlige delen av plat-en er 140 cm lang,men fortsetter inn imurverket på sidene.Jernbjelken ble sattinn under restaurer-ingen på 1880-tallet.Den rødlige fargenpå steinen kommeretter alt å dømme frabrannpåvirkning(Per Storemyr)

Den sorte gravplaten fra Flandern tegn-et av Bergstrøm i 1884 (Nidaros Dom-kirkes Restaureringsarbeider)

Trøndelag ble døpefonter laget av tre ogkleberstein – og gravsteiner blant annetav lokal og regional marmor, kleber oggrønnskifer.

Den spesielle, sorte gravsteinen er sværtødelagt og vi finner den i dag igjen sombygningsstein i taket over triforiegangeni det sørøstre hjørnet av hovedtårnet. Derhar den etter alt å dømme fristet skjebn-en siden hovedtårnet ble ombygget på1200-tallet, noe som også kan forklareden sørgelige tilstanden. Domkirken bleoffer for ikke mindre enn fem brannerfra middelalderen og fram til 1719, ogminst to av disse brannene har trolig di-rekte bidratt til ødeleggelsen av grav-steinen.

Steinen ble oppdaget allerede under re-staureringen på slutten av 1800-tallet.Den ble tegnet av Bergstrøm i 1884 og pådette tidspunktet ble det også tatt engipsavstøpning av de få gjenværendeornamentene: fine palmettranker («rin-caux») på begge sider av et bånd medhugde diamanter. På stilistisk grunnlagble den av Undset i 1888 antatt å ha for-bindelse med gravsteiner funnet iVästergötland i Sverige.

Gerhard Fischer (1965) tvilte ikke pådisse antakelsene, og han fulgte også opptidligere teorier om at gravsteinen kunneha tilhørt Erling Skakke (d. 1179). Et av«hovedbevisene» for denne teorien harsin bakgrunn i graven som ble funnet ut-

enfor det eldre koret i domkirken. Grav-en ble bygget inn i katedralen under om-byggingen på 1200-tallet og dimensjon-ene på gravplaten i hovedtårnet stemtegodt overens med «Erling Skakkes grav».Det er vanskelig å tro at en så fint bear-beidet gravplate ble gjenbrukt som byg-ningsstein, men Fischer har vel tenkt atden ble «til overs» under ombyggingsar-beidene – og dessuten skriver han at«pieteten» under ombyggingsarbeidenepå 1200-tallet ikke kan ha vært særligstor: Det ble jo også funnet store mengd-er eldre ornamentikk i fundamentgrøft-ene til 1200-tallskoret. Uansett er flytt-ingen av gravplaten en underlig tildrag-else – et tema som burde blitt tatt opp tilnærmere undersøkelse ved et seneretidspunkt. Siden Fischers tid er det ingensom seriøst har betvilt riktigheten avhistorien om at gravplaten kan ha tilhørtErling Skakke.

BERØMTE VERKSTEDERFor noen år siden ble imidlertid arkeo-logen og historikeren James F. King iSkottland oppmerksom på gravplaten.Han hadde i lang tid befattet seg meddøpefonter og gravplater produsert i deberømte steinhuggerverkstedene i kate-dralbyen Tournai i Flandern på 1100-tallet. Objekter fra disse verkstedene fantveien til større og mindre kirker i neder-landene, og de ble også eksportert tilmange store katedraler i England ogFrankrike, blant annet til Lincoln. Detdreide seg om typisk elitestatus-objekter,og det var først og fremst konger og bis-koper som prydet gravene sine med slikeplater. Materialet til gravplatene fantman rett utenfor verksteddørene: I Tour-nai finnes det meget hard, svart kalksteinsom lett kan poleres – og som derfor fikknavnet «svart marmor».

På grunnlag av stil og farge ble JamesKing etter hvert overbevist om at grav-platen i Nidarosdomens hovedtårn måtteha blitt produsert i Tournai. Slik gikk dettil at en liten gruppe samlet seg for å und-ersøke opprinnelsen til gravplaten. Kingtok seg av de historiske og stilistiskespørsmålene, Patrick Degryse (geolog ogarkeometri-ekspert) fra Universitetet iLeuven i Belgia befattet seg med mik-roskopiske og kjemiske analyser, sedi-mentolog Morten Smelror fra NorgesGeologiske Undersøkelse studerte mik-rofossiler, og undertegnede prøvde etterbeste evne å «ekstrahere» de sentrale re-sultatene gruppen kom frem til, samt åeliminere andre mulige kilder til steinen.

34 Spor nr. 2 2005

Gravplatens plassering i hovedtårnet iNidarosdomen (pil). Snitt gjennomNidarosdomen, Chr. Christie, 1880-tall-et (Nidaros Domkirkes Restaurerings-arbeider)

Kart medendel kjentebruddområd-er for sortmarmor frakarbontiden iEuropa (Ir-land, Isle ofMan, Derby,Tournai,Meuse-dal-en). Muligtransportveifor gravplat-en i Nidaros-domen erinntegnet.

Det ble snart klart at gravplaten er ensterkt laminert, finkornet, meget fossil-rik kalkstein (en såkalt «bioclastic packs-tone») fra den geologiske perioden kar-bon (underkarbon, ca. 350 millioner årsiden). Fossilene i steinen er i førsterekke fragmenter av krinoider (sjøliljer),avsatt på havbunnen etter at de døde.Men det finnes også små fragmenter avskjellene til såkalte brachiopoder (arm-fotinger) og ostracoder (små musling-kreps), samt levningene etter de korall-lignende bryozoa (mosdyr). Den sortefargen til steinen kan forklares med etlite innhold av organisk materiale. Dissegeologiske trekkene stemmer megetgodt overens med utallige analyser avTournai-kalksteinen. Og det at «vår»gravplate ikke inneholder foraminiferer(encellede dyr) skiller steinen fra dengeologisk noe yngre (ca. 335 millionerår) svarte kalksteinen i Meusedalen øst iBelgia.

STEIN FRA KARBONTIDENInnholdet av pollen og sporer tyder ogsåpå at steinen har sin opprinnelse i kar-bontiden, og at Norge og Sverige derforkan utelukkes som opphavsland. Detfinnes mørke kalksteiner som har blittbrutt i middelalderen i Sverige (i Skåneog Jämtland), men disse er fra ordo-vicium (500–440 millioner år) og er aldrilike svarte og homogene som Tournai-kalksteinen. I Norge finnes det ingen til-svarende kalksteinsforekomster som harblitt utnyttet i middelalderen (og hellerfinnes det ikke generelt slike svarte kalk-steiner i landet, for den saks skyld).

En grundig gjennomgang av andre mu-lige kildeområder i Europa har også gittnegativt resultat. I England, på Isle ofMan og i Irland finnes det svarte kalk-steiner fra karbontiden – stein som fleresteder har blitt utnyttet i middelalderen.Disse steinene er enten mindre ho-mogene eller er mye mykere enn Tour-nai-steinen. Vi kan derfor på detnærmeste utelukke et opphavssted i etannet land enn Belgia. Mulige fore-komster kan finnes i Nord-Frankrike,men disse har etter alt å dømme ingenmiddelaldersk eksporttradisjon.

Også de stilistiske trekkene ved de gjen-værende ornamentene (palmettrank-ene) på gravplaten tyder på en opprinn-else i Tournai. En ny gjennomgang avmulige paralleller i Norge, spesielt medden såkalte urnesstilen viser at vi ikkekan ha å gjøre med slike stilarter. Fakt-isk er det bare i Belgia og Nord-Frankrike noe helt tilsvarende fore-kommer – og faktisk finnes det en grav-plate i Tortefontaine i Nord-Frankrikesom viser en nesten identisk stil (seillustrasjon). Denne gravplaten kommer

opprinnelig fra et kloster i St. Josse-au-Bois (nær Montreuil) og er mye bedrebevart enn «vår» plate. Selv om den ikkehar blitt geologisk undersøkt tidligere,har den av kjente middelalderforskereblitt knyttet til verkstedene i Tournai oger blitt datert til omkring 1160. Vi hargjort en foreløpig mikroskopi-analyse avsteintypen og det viser seg at den eridentisk med gravplaten i Trondheim.

Alt tyder derfor på at den ødelagte grav-platen i Nidarosdomens hovedtårn ogsåble hugget i Tournai omkring 1160 og

transportert nordover med båt, kanskjevia Grimsby i England som var en myebrukt mellomstasjon på rutene mellomFlandern og nordområdene. Grimsbyligger i Lincolnshire – et av områdene iEngland som har mange døpefonter oggravplater laget av den sorte marmorenfra Tournai. På bakgrunn av den ut-strakte kontakten mellom Norge og Eng-land i middelalderen kan mye tyde på at

nordmenn lærte Tournai-marmoren åkjenne i Lincoln, men en mer direktekontakt med Flandern er kanskje vel såsannsynlig. Jon Birgerson, den først nor-ske erkebiskop, skal ha reist via Fland-ern til Roma i 1151, og erkebiskop Ey-stein skal ha reist den samme veien for åmotta palliumet i 1160–61. Det er slettikke umulig at for eksempel Eystein kanha sett en gravplate tilsvarende den iTortefontaine på sin reise.

ERLING SKAKKES GRAVPLATE?Teorien om at gravplaten kan ha tilhørtErling Skakke (d. 1179) skal heller ikkefå stå urørt her. Ser vi på høyverdige per-sonligheter vi vet ble gravlagt i domkirk-en i det aktuelle tidsrommet, er han bareén av fire mulige kandidater. De tre an-dre er Jon Birgerson (d. 1157), kong Hå-kon Herdebrei (d. 1162) og erkebiskopEystein (d. 1188). Håkon Herdebrei skaltil syvende og sist ha blitt gravlagt i vegg-en på sørsiden av datidens kor, Eysteinkan ha blitt gravlagt i kapittelhuset elleroktogonens sørkapell, mens ErlingSkakke trolig ble, som vi har sett, grav-lagt på utsiden av datidens kor. For JonBirgerson har vi ingen opplysninger omeksakt gravsted.

Siden Håkon Herdebrei skal ha blittgravlagt «i veggen» er det vel lite trolig atgravplaten har tilhørt hans gravsted. Ogbåde Erling Skakke og erkebiskop Ey-stein døde såpass sent at det er mindresannsynlig at gravplaten tilhørte en avdem (naturligvis gitt at dateringen pårundt 1160 er riktig). Vi står da igjen mederkebiskop Jon. En slik fin gravstein villeutvilsomt ha vært passende for Norgesførste erkebiskop – mange biskoper ogkonger i datidens Europa fikk tilsvar-ende populære steiner av sort marmorfra Flandern.

En ødelagt stein langveisfra, nå bort-gjemt oppe i hovedtårnets korridorer haraltså gitt opphav til en spennende hist-orie og en omskrivning av tidligere ideerom hvor steinen kom fra og hva den blebrukt til. Som den trolig første kjentehugde stein importert til Norge i middel-alderen, er gravplaten unik – et sværtviktig historisk dokument. Hvem vet,kanskje det finnes – som Peder Claussønog Gerhard Schøning en gang antydet –flere steiner med like spennende histor-ier i domkirken irrganger?

FORFATTERPer Storemyr er forsker ved Expert Cen-ter for Conservation of Monuments andSites i Zürich. Han har tidligere arbeidetved Nidaros domkirkes restaureringsar-beider (NDR) i Trondheim.

Spor nr. 2 2005 35

Gravplate i Tortefontaine i Nord-Fran-kirke, hugget omkring 1160. Dette erden nærmeste parallellen til gravplateni Trondheim (James F. King)

«Quod superest monasterii hic qu

Tekst Kristin Foosnæs

Overskriften siterer teksten på alter-platene i Munkeby klosterkirke, og be-tyr «Dette er det som er tilbake av etkloster som en gang ble anlagt her».Kirkeruinen har omtrent vært det en-este sikre beviset på at det har eksistertet kloster på Munkeby. Nå har ut-gravninger gitt et lite innblikk i noen avklosterets hemmeligheter.

Selv om lite er kjent om klosteret påMunkeby, har det likevel ikke mangletoppmerksomhet og besøk av anerkjenteforskere. Gerhard Schøning undersøktekirken i 1774, og tegnet grunnplanen,samt en skisse av kirkens nordvegg.Lorentz D. Klüwer besøkte stedet i 1813og tegnet en detaljert plan over kirkenog klosterbygningene, som han mente åkunne se fundamentene etter i grunnen

sør for kirken. Klosterhagen synes,ifølge Klüwer, å strekke seg sør for klost-erbygningene. Han fant også en stein-lagt vei langs elven, samt en vei somstrakte seg mellom klosteret og gårdenMunkeby. Det var tidlig stridigheter omMunkeby-ruinene hadde vært del av etkloster fordi man ikke hadde belegg forat klosterbygningene hadde eksistert, ogflere mente at kirkeruinen i stedet varrestene etter en gammel sognekirke.Først i 1906 ble Munkeby akseptert somgammel klostergrunn av fagfolk, daAlexander Bugge i Vatikanarkivet fant etpavebrev datert 1475, som beviste atklosteret har eksistert. Ved to anledning-er utførte arkitekt Nils Rydjord under-søkelser og opprydningsarbeid i kloster-ruinen i perioden 1906–1910. Kirken bleryddet for nedrast materiale for å fri-legge murene, og murrestene ble repar-ert. I disse grusmassene ble det gjort en

del funn. I ettertid er det utført diverserestaureringsarbeider på klosterkirken,som i dag er den eneste stående byg-ningsrest av klosteret.

KLOSTERKIRKENS GRUNNPLANMunkeby kloster har ikke tidligere værtgjenstand for arkeologiske utgravning-

Munkeby kloster ved Levanger har lenge vært en gåte for forskerne, både hva an-går dets moderkloster, brukstid og årsaken til at det ble nedlagt.

Munkeby klosterruiner. I dag er bare kirken igjen.Foto K. Foosnæs

Kanne av Grimstonkeramikk, fra slutt-en av 1200-tallet/begynnelsen av 1300-tallet.

ondam fundati» Munkeby klosterer, men i forbindelse med undertegned-es mastergradsavhandling ble detsommeren 2005 utført en mindre arkeo-logisk utgravning ved klosterruinene.Hensikten med undersøkelsen var å på-vise rester av klosterbygningene, sommå ha eksistert dersom Munkeby harvært et kloster. Dersom levninger avklosterbygningene kunne finnes, kunnekanskje også deres utseende og kon-struksjon deduseres. På Schønings teg-ning fra 1774 over klosterkirkensgrunnplan kan man se et korskille somskiller skipet fra munkenes kor. En avutgravningens problemstillinger var åundersøke om det har vært et korskille iklosterkirken, siden det ikke finnes påtilsvarende, yngre tegninger over kirk-ens grunnplan.

Under utgravningen ble det funnet ennedgravning fylt med stein sør for kirk-en og et steinskodd stolpehull i kirkenskor. Det var bare stolpehullet som ut-gjorde sikre bygningsrester. Stolpehull-et kan være rester av en stillasstolpe,som har stått her som underlag for etstillas da kirkens murer ble bygd. Detkan også ha vært en form for stolpekon-struksjon man har benyttet under bygg-ing av taket. Det er mindre trolig at deter rester av en gammel trekirke som harstått her før klosterkirken ble bygd, somman ofte finner belegg for under mid-delalderens steinkirker.

GULVFLISER?Av artefakter ble det i hovedsak funnetjernnagler, foruten slagg, metallbiter,tegl- og keramikkfragmenter. Det erkeramikken som vil utgjøre hovedfokusi denne artikkelen fordi det er den somvil kunne gi nye opplysninger om klost-eret. De fleste keramikkfragmentenesom ble funnet var små og hadde ureg-elmessig form. Teglfragmentene var re-lativt tykke og av uregelmessig størr-else. Alle fragmentene var svartbrentepå den ene siden; enkelte av bitene visteogså spor av brenning på sidekantene.Teglfragmentene må ha blitt brent vedhøy temperatur, siden den svarte sidener sammensintret (gjennombrent). Detmeste av keramikken ble funnet i densamme sjakten nord på sletten. Dersomteglbitene er av middelaldersk dato kande kanskje ha utgjort deler av gulvfliseri klosterbygningene.

KERAMIKK FRA ENGLANDDet ble også funnet keramikk av enganske annen karakter. Denne keram-

ikken kommer fra England og Tysklandog tidsbestemmes til en relativt begrens-et periode, ca. 1250–1325. Keramikkendaterer dermed lagene de ble funnet i tilden samme perioden. Den ene typen erleirgods med riller, ca. 0,5 cm tykk. Detble funnet to fragmenter av denne typenkeramikk på Munkeby. Keramikktypenstammer fra England og dateres til slutt-en av 1200-tallet, eller tidlig 1300-tall, ogkalles Grimston, etter produksjonssted-et i Norfolk. Grimston-keramikken erbrent i det man kaller for reduserendeatmosfære, det vil si uten tilgang på ok-sygen. Det gir en grå eller svart farge påselve godset, mens glasuren blir grønn-farget. Glasuren er en blyglasur, som ien eller annen forbindelse finnes på detmeste av middelalderens keramikk. Deto fragmentene ble ikke funnet i sammesjakt, men i sjakter i henholdsvis vest ogøst på gressletten. Begge fragmentene ertydelig brannpåvirket.

Grimston-kannene er ofte dekorert,hvorav den enkleste formen er en rill-edekorasjon, men det finnes langt merkompliserte dekorer. Det ene fragment-

et som ble funnet på Munkeby er dekor-ert med fire riller. Det andre fragment-et av denne typen har bare én innsunk-en rille, men viser rester av en smaln-ende del som har stukket ut fra karetsvegg. Dette fragmentet er fra en dekor-ert kanne som kan være dekket med enmengde slike uttrukne deler, og dateres

til siste del av 1200-tallet. Fragmentetkan muligens stamme fra et kar eller enkanne som kommer fra Lincoln i Eng-land.

Det ble også funnet fem fragmenter aven annen type keramikk. Alle disse frag-mentene ble funnet i samme sjakt oghar tilhørt samme kar. Keramikken ertidlig steingods av typen Siegburg fraTyskland. Navnet kommer av produk-sjonsstedet, Siegburg i Rhindalen. Typ-en er av proto-steingods, det vil si at deer laget i en tid før man begynte medsintring av steingods. Det kan man se avat keramikken er svært grov og kornete.Steingodset fra Siegburg er ikke glasertog har ingen form for dekorasjon. Gods-et kan likevel ha grunne fordypninger istrukturen, og er som regel mørk bruneeller brungrønne i fargen. Keramikkendateres til siste halvdel av 1200-tallet.De største fragmentene har en utdrattstøtte for karet. Karet har hatt rundbunn og ville ha vært ustøtt uten noenform for fot, som er dratt ut med tomm-elfingeren. Teknikken kalles kniping(«basal thumbing»). Det er vanskelig å si

ut fra bitene om karene har hatt høy ell-er lav form, men det er mulig at karetmed fot kan være av den lavere, rundetypen i motsetning til de høye karene.Dersom karet har hatt rund form, kandet ha en senere datering, mot perioden1300–1325. Alle fragmentene, av bådeGrimston- og Siegburgtypen, har vært

Spor nr. 2 2005 37

Potteskårene som ble funnet under utgravningen ved Munkeby. ØverstGrimston-keramikk fra England, nederst proto-steingods av typen Siegburg fraTyskland. Foto Per E. Fredriksen, NTNU, Vitenskapsmuseet

deler av kanner. Fragmentene som kanha tilhørt kanner fra Grimston ogLincoln er bordkar brukt til skjenking,mens Siegburg-typen kan ha vært ensåkalt drikkekanne.

Det som gjør det hele spennende er atkeramikken er fra en periode da klost-eret har vært antatt nedlagt, i forbind-else med Tautras opprettelse i 1207. Detkan bety at klosteret har eksistert lengreenn tidligere antatt, og at det har vært idrift samtidig som at det også ble opp-rettet og drevet et cistercienserklosterpå Tautra. Man vet ikke akkurat nårMunkeby er nedlagt; det eneste kildenerøper er at det ikke er nevnt iklosteroversikten i Bjarne Erlingssonstestamente av 1309, og at det dermedtrolig ikke var i drift på denne tiden. Atklosteret er ukjent i statuttene fra gen-eralkapitlet og andre skrifter generelt,kan tyde på at det har hatt en relativtkort brukstid. Det kan støtte en teori omat keramikken stammer fra annen akt-ivitet, som vitner om kontakt med Eng-land og kontinentet, på stedet. Det kanfor eksempel være fra en tid da Munke-by var grangie (underbruk) under klost-eret på Tautra. På grunn av sparsomheti kildene er det antatt at klosteret påTautra etterhvert overtok Munkebys ei-endommer i Frol og Skogn, da Tautraeide flere utstrakte områder i Munkebysnærområde enn i noen annen region.Noen av legbrødrene fra Munkeby blekan hende værende da resten av klost-erdriften ble lagt under Tautra, og drevgårdsdrift på klosterets eiendommeretter nedleggelsen. I tillegg til detaljeromkring hvilken aktivitet som har fore-gått på Munkeby i denne perioden, kankeramikktilknytningen til England ogTyskland kanskje si noe om hvor

Munkeby-munkenes moderkloster iførste instans har ligget, selv om munk-ene som virket på Munkeby for ek-sempel kan ha kommet fra Lyse ellerHovedøya kloster. Det er blitt hevdet atMunkeby kloster mest trolig er grunn-lagt av munker fra England, som de an-dre cistercienserklostrene i Norge, Lyseog Hovedøya kloster. Det bør nevnes atHovedøya kloster, ved Oslo, ble grunn-lagt av munker fra Kirkstead i Lincolns-hire. Under utgravningen ble det funn-et en bit keramikk som kan stamme fraLincoln, som også ligger i Lincolnshire.Kan Hovedøya og Munkeby kloster blittgrunnlagt fra samme moderkloster?

Siden keramikken er fra en senere peri-ode enn klosterets antatte brukstid kandet være nærliggende å tro at det skriv-er seg fra annen drift på stedet, for ek-sempel handel. Munkene kan ha opp-rettholdt kontakten med moderkloster-et i utlandet også etter at klosteret varkonsolidert og i virksomhet. DersomMunkeby kloster var nedlagt på dennetiden, det vil si på slutten av 1200-tallet,er dét mindre sannsynlig.

Det finnes flere teorier om hvorforklosteret på Munkeby ble nedlagt. En avteoriene går ut på at klosteret har brentned til grunnen, og at man av en ellerannen grunn ikke så det som fruktbart åbygge det opp på nytt; kanskje siden detskulle opprettes et nytt kloster påTautra i nær fremtid. Bevis for brannenkan man se på sørveggen av kirken motdet søndre kapellet, der murverkettydelig er brent. Rydjords «opprydning»på 1900-tallet avdekket et lag med tre-kull over hele kirkens grunnplan. Und-er fremrensningen av den nedrastemassen ble det også funnet smeltet me-

tall i et konsentrert område i kirken.Metallet ble antatt å være fra en kirke-klokke som har falt ned og smeltet ibrannen. Det er tydelig at klosterkirkenhar vært herjet av brann. Under ut-gravningen ble derimot ikke funnet be-vis for at klosterbygningene, eller om-rådet sør for kirken, har brent ned. Deteneste beviset for at noe har brent påstedet er de uregelmessige teglbitene,som var brent på den ene siden, de ov-enfor omtalte keramikkfragmentenesom var påvirket av brann, og spredteforekomster av trekull. Trekullfore-komstene fantes ikke i så store kon-sentrasjoner som man skulle vente åfinne dersom klosterbygningene, somman antar var av tre, har blitt totaløde-lagt av brann. Annen aktivitet på stedetkan ha fjernet deler av trekull-lagene,men det skulle fortsatt være mulig åfinne rester etter dem dersom bygning-ene har brent helt ned. Det kan tyde påat klosterbygningene ikke har brent, ell-er i alle fall ikke har blitt totalødelagt ibrannen som ødela deler av kirken.Dersom fundamentene til bygningenehar vært av stein, skulle det være mu-ligheter for å finne dem, men det bleheller ikke funnet noe av det slaget und-er utgravningen. Allerede på Klüwerstid lå klosteret til nedfalls, og steinenefra kirken ble tatt fra stedet og brukt tilhusbygging i området. Det er mulig atfundamentene til klosterbygningeneogså kan ha forsvunnet på denne måten.

Selv om utgravningene ikke ga de re-sultatene man i utgangspunktet haddehåpet på når det gjelder bygningsrester,har det uansett blitt gravd frem nytt ma-teriale som danner utgangspunkt fornye teorier å spinne videre på. Sjaktenesom ble gravd er svært små i forhold tildet totale arealet som klosterbygning-ene burde ha strukket seg over, og girderfor bare et begrenset innblikk i hvasom skjuler seg under bakken vedMunkeby kloster. Enda er ikke densteinlagte veien langs elven, som Klüw-er mener å ha belegg for å ha sett, und-ersøkt, og det er heller ikke gjort forsøkpå å gjenfinne klosterhagen. Selv omman enda ikke kan si noe endelig omklosterets skjebne, kan resultatene frautgravningen fortelle litt om hverdags-livet i klosteret og med hvilke land dehadde kontakt.

FORFATTER Kristin Foosnæs er masterstudent vedInstitutt for arkeologi og religionsviten-skap, Norges teknisk-naturvitenskape-lige universitet.

38 Spor nr. 2 2005

L.D. Klüwers kart over Munkeby klost-erruiner, tegnet på hans reise hit i 1813.

Tekst Ellen Johanne Grav Ellingsen

Offerbålet lå ved en stor stein, og dennedagen var det et dyr som ble ofret,

kanskje for å sikre jaktlykken. Etter atofringen var gjennomført og glørne påbålet var slukket, ble det omhyggeligplassert mindre steiner over offerstedet,som for å forsegle en hellig pakt.

Omtrent 1600 år senere kom arkeolog-ene til Jermannburet. Det skyldtes atAukra kommune skulle bygge et nyttvanntårn her, på øya Gossens høyestepunkt. I tillegg til offersteinen skulle detvise seg å ligge tre gravrøyser samt rest-er av et hus på den flate bergryggen littnedenfor fjelltoppen. Fjellet har skjerm-et mot det åpne havet i nordvest. I dag erområdet helt gjengrodd med skog, meni jernalderen var utsikten over det åpnekystlandskapet fantastisk, både motJulsundet i sør, Frænfjorden og fast-landet i øst og nordøst.

Da ofringen fant sted en gang i folke-vandringstid hadde gravrøysene alle-rede ligget der i rundt 600 år, og kan ha

vært med på å gjort dette stedet riktigfor nettopp slike handlinger. Offerstein-en var en naturlig kampestein på 1 x 1,6meter, som raget en meter over bakken.Den lå omtrent midt i det undersøkteområdet, mellom huset og røysene. I ogmed at den var flat i toppen, kan vi se foross at deler av ofringsritualet kan haskjedd oppå selve steinen, mens båletble gjort i stand på den siden som vend-er ut mot sjøen.

Fra mytologien kjenner vi til at man be-nyttet seg av «naturlige alter», som foreksempel slike store steiner. Dette erden eldste kjente formen for hellig-dommer her til lands, trolig eldre ennde skriftlige kildene. Slike «naturligealter» blir gjerne knyttet opp mot desåkalte «horg» som er vi kjenner framytologien. «Horg» kan bety ’steinrøys’,men i sagalitteraturen kjennes det ogsåtil at «horg» blir brukt i betydningen’hammer’ (som i et naturlig klippefram-

Spor nr. 2 2005 39

Offersteinen på JermannburetPå kysten av Møre brant det for lenge siden et bål. Røyken og lyset fra flammenekunne sees milevis unna, og folk forstod at nå var det ofring på gang på Jer-mannburet.

En «hellig» stein? I forkant ser vi de tillagte steinene på steinens østside. Under disse steinenevar det et ildstedet med brente bein.Foto E.J. Grav Ellingsen

spring). At steinen på Jermannburet ertilbygd med stein, som en røys, og ligg-er nettopp på et slikt klippeframspring,gjør det nærliggende å tro at kampe-steinen kan ha hatt en slags «hellig» be-tydning.

TO RØYSER OG EN MERKELIGSTEINSETTINGGravrøysene på Jermannburet var for-holdsvis små (3 meter i diameter) med

rund form. Ingen av dem hadde klarespor etter begravelser, men likevel erdet en rekke forhold som peker mot atde opprinnelig var bygd som graver,eventuelt som minnesmerker overdøde.

I bunnen av den første røysa ble detfunnet et skår av asbestkeramikk, samtnoe kull. Keramikkskåret hadde verkendekor eller munningskant, og det er

dermed problematisk å si hvilken typekar det stammer fra. Krummingen påskåret antyder at karet har vært ca. 12cm i diameter. Dette er trolig resteretter et kar som ble sendt med som gr-avgods, eller det kan ha vært urnen somden døde ble begravd i. I bunnen av denandre røysa var det tre små sirkulærenedgravinger. Den største av disse varkantsatt med flate heller og inneholdtlitt kull. De to andre nedgravingene varnoe mindre og ikke like forseggjorte,men også disse var delvis kantsatt medstein. De tre nedgravingene kan værerester etter graver, kanskje brannbe-gravelser.

Både den første og den andre røysa bledatert til førromersk jernalder, nærm-ere bestemt de siste to hundre år førKristi fødsel. I denne perioden varkremasjoner den vanligste formen forlikbehandling. Selv om brente bein harbedre bevaringsgrad enn ubrente, erdet ikke alltid at vi finner rester etterden døde ved kremasjon. Bevaringsfor-holdene i gravrøyser, spesielt på kysten,kan være så dårlige at alt som en gangvar lagt ned i graven, er blitt borte.

I tillegg til de to nevnte røysene ble detfunnet en tredje mulig gravrøys, lengstsørvest på feltet. Bunnen av denne røysavar dekket av flate heller, og under hell-ene dukket det opp to nedgravinger.Nedgravingene lignet mye på de i bunn-en av den andre røysa, men var ikke like

40 Spor nr. 2 2005

Oversikts-tegning overfeltet, hvortydelig kanse hvor tettrøysene ligger. Sporetter de tak-bærendestolpene ermarkert medrødt, i tillegg er det mark-ert to muligeveggstolper.Nedgraving-er med stein,som har en uklar funk-sjon er mark-ert som«steingrop-er».

Den flotte beliggenheten har nok gjort dette stedet spesielt. Her ble det funnet spor etter en hel del aktivitet. Foto E.J.G. Ellingsen

forseggjorte. En av nedgravingene bledatert til eldre bronsealder (1800–1500f.Kr). Det er imidlertid en mulighet forat denne nedgravingen kan være eldreenn selve strukturen. Likevel er detmest trolig at dette opprinnelig har værten bronsealdergravrøys, der steinenekan ha blitt gjenbrukt, for eksempel ibyggingen av de to jernalderrøysene.

HUS OG ANDRE STRUKTURERForuten gravrøysene ble en hel del an-dre strukturer også funnet på Jermann-buret, blant annet tolv kokegroper og ild-steder. Disse knyttes vanligvis opp motmatlaging, og det kan være at noen blebrukt under begravelsesseremoniene.

Det ble også funnet en rekke steinpak-ninger og steinfylte nedgravinger, meduklar funksjon. Det er ikke uvanlig åfinne slike groper med stein og kull pågravfelt fra eldre jernalder. ArkeologenOddmunn Farbregd mener at slikegroper kan representere graver til trossfor at det er lite eller ingen funn av beini dem. Denne tolkningen underbyggerhan med at gropene gjerne har en eldredatering enn gravene i nærheten. Der-med er det ikke sannsynlig at de stamm-er fra matlaging i begravelsesseremoni-en, slik man ofte antar. Dessverre eringen av gropene på Jermannburet dat-ert, og det er derfor vanskelig å si omdisse kan representere eldre graver, slikFarbregd har foreslått.

Noen av strukturene på Jermannburetkunne imidlertid settes i en klar samm-enheng. Fire store, steinskodde stolpe-hull var gravd ned i den steinharde leir-en i undergrunnen. Disse utgjør resteneetter et hus som har stått her tidlig iromertid (0–100 e.Kr). Stolpehullene ersporene etter nedgravde stolper somparvis har holdt taket oppe. Sentraltmellom disse takbærende stolpene bledet funnet et fint ildsted. Det ble ogsåfunnet noen mindre stolpehull som kanha tilhørt veggstolper i huset. Dessverrelå deler av huset utenfor utgravingsfelt-et, så det er ikke mulig å si hvor langtdet har vært. Avstanden mellom de tak-bærende stolpene og størrelsen på disseviser likevel at det må ha vært en for-holdsvis stor bygning, slik vi kjenner tilat jernalderens langhus ofte har vært.10–20 meter lengre ut på bergryggen låen liten myr, som før den grodde igjenkan ha fungert som ferskvannsforsyn-ing til de forskjellige aktivitetene somhar foregått på Jermannburet.

«ADSKILLIG OLDSAKER, SOMBLEV OVERLATT TIL EN OP-KJÖPER»Vi kjenner til flere kulturminner fra om-rådet rundt Jermannburet. Gården

Eikrem, som Jer-mannburet i dagligger under, erantagelig denmest funnrike iAukra kom-mune. Fleresteinalderlokal-iteter, grav-røyser og stein-settinger er re-gistrert, deri-blant en rund-haug fra viking-tid, som i følge K.Lossius inneholdt«adskillige oldsaker,som blev overlatt til enopkjöper». De fleste av disse gravminn-ene er i dag fjernet, mange av dem utenarkeologisk undersøkelse.

Ikke langt unna det undersøkte områd-et, ligger to større gravrøyser. Det stårogså en bautastein på toppen av bergetJermannburet. Denne ble registrertførste gang i 1925, og var da sju fot lang.Under andre verdenskrig ble steinentatt ned og dessverre knekt, og i dag eromtrent halve steinen gjenreist påsamme sted.

Fornminnene som er registrert på gård-en Eikrem, kan tyde på at gården harhatt en viss status i store deler av for-historien. Spesielt interessant er denstore bautasteinen som fra sin posisjonpå toppen av Jermannburet, må ha værtsynlig fra både sjøen og fastlandet. Hvaskulle bautasteinen markere? Kanskjehar den fungert som markør for det«hellige» stedet Jermannburet gjennomjernalderen.

JERMANNBURET – HELLIG STED?Det er mange ting som peker mot at Jer-mannburet ikke var en helt vanligjernaldergård. Det er ikke funnet kon-krete spor etter jordbruk her oppe, ogdet er ikke ryddet stein på flaten derrøysene, huset og de ulike nedgraving-ene ble anlagt. Trolig var fiske det vikt-igste ervervet her ute på kysten, men envanlig «fiskerbonde» ville nok bosatt segnede ved sjøen, og ikke så høyt oppesom vårt område. Havet stod ikke merenn noen meter høyere i jernalderenenn i dag. Dateringene viser også atstrukturene ble anlagt på forskjelligetidspunkt, slik at de ikke kan sies å ut-gjøre en samlet gårdsstruktur.

Undersøkelsesområdet på Jermannbur-et gir oss et lite innblikk i en verden somer vanskelig å forstå. Religionsutøvelseog ritualer har til alle tider vært tettknyttet opp mot daglige gjøremål i sam-funnet. Ofringer, både for gode avling-

er, god jaktlykke og somen kommunikasjon mot

gudene, er noe av detvi kjenner til fra tid-

lige skriftlige kild-er. I tillegg har

det nok værtutført enrekke ritu-aler i for-bindelsemed be-gravels-er oga n d r e

viktige markeringer i livet. Forståelsenav fortidens religion og ideologier erblant de største utfordringene vi arkeo-loger møter på, nettopp fordi det finneslite historiske kilder om emnet. I tillegger det gjerne svært komplisert å forståmeningsinnholdet i de sporene slikeaktiviteter setter, i og med at det er akt-iviteter som er fremmede for oss i dag.

Hvis den store kampesteinen er en off-erstein, slik det ble skissert i innled-ningen, må vi gå ut fra at Jermannburethar vært et spesielt sted, med en be-stemt funksjon. I så fall kan vi ogsåtenke oss at ildstedene og kokegropenerundt på feltet kan være rester etter se-remonier på stedet. Men om det er til-beredning av rituelle måltider i forbind-else med gravleggingene, eller om deble anlagt i forbindelse med ritualer ogofringer knyttet til den store steinen kanvi ikke vite sikkert. Dateringer vil kunnegi oss et nærmere svar på dette, menløsningen vil vi kanskje aldri kunnefinne.

Nå har framtiden tatt over Jermannbur-et. Den store steinen, som en gang an-tagelig ble sett på som urokkelig, erfjernet med den største letthet av grave-maskinene. Men fremdeles står bauta-steinen på toppen av fjellet som et fred-et kulturminne, og forteller om et stedsom var viktig for menneskene en gangfor svært lenge siden.

FORFATTEREllen Johanne Grav Ellingsen er cand.philol. med hovedfag i arkeologi.

LESETIPS:Farbregd, Oddmunn 1972: «Kolgroper og keltartidspro-blem». Viking. Bind XXXVI, OsloJulnes, Johan 1978: Aukra gjennom tidene. Aukra Soge-nemnd, AukraLossius, K. 1890: Reiseberetning 1888-90. Innberetning i topo-grafiisk arkiv. VitenskapsmuseetNäsström, Britt-Mari 2001: Tro og offer i det førkristne Nord-en. Pax forlag A/S, OsloParelius, Nils 1967: Oldtidsminner i Aukra kommune. Registr-ert 1965-1967, Romsdal kulturvern, Molde

Spor nr. 2 2005 41

Skår fra kar av asbestkeramikkfunnet i en av røysene. Foto

E.J. Grav Ellingsen

Tekst Anne Stalsberg

I teksten til monteren gjettes det på atkrukkene har vært benyttet til relikvierav helgener, salver, kostbare oljer,krydder, vann fra Olavsbrønnen iNidarosdomen, eller at de kanskjehadde flere funksjoner. Alle disse gjet-ningene går igjen i museets katalogover samlingene og hos norske forskeresom har skrevet om dem, ingen haddenoe klart svar.

I monteren er det to ulike slags krukk-er: veldreide uten hank og andre noksåslurvete laget med to ører. Krukkeneuten ører kan vi se bort fra, de kanvirkelig være salvekrukker, for en avmuseets krukker inneholder rester avoljer og såpe. De er fra 14.–16. år-hundre.

De slurvete er noe helt annet. De erdreid av hardbrent, god leire, glasurener oftest grågrønn eller brunlig. De ermellom fem og syv centimeter høye oghar en liten fot og vid åpning i forhold tilstørrelsen. Like under munningen er

det to ører som det er stukket hull i, til åtre en opphengssnor gjennom (de bleogså laget med ett øre, men det har ikkevært slik oppmerksomhet rundt demher i landet). De er med andre ord litestaselige og ikke egentlig sjeldne, sidenVitenskapsmuseet har iallfall trettifemstykker av dem fra Møre og Romsdal isør til Nordland i nord. De er sjeldenfunnet i slik sammenheng at de kan dat-eres med særlig sikkerhet. Én er funnetpå Steinviksholmen, som var i drift i tid-en 1524–1570. Én krukke er funnet iOlavsbrønnen i Nidarosdomen, men deter uvisst når den kan ha havnet der.Dette funnet var grunnlaget for å anta atkrukkene kan ha vært brukt til å bæremed seg vann fra den hellige kilden.

To krukker inneholder imidlertid relik-vier. Den ene er utstilt i Suhmhuset ogkom til museet i 1884. Den er funnet irelikviegjemmet i alterplaten av stein igamle Logtu kirke på Frosta. Den inne-holder «nogle smaastykker tøi,deriblandt et stykker lysebrunt silketøimed grøn snor, som det synes til en lid-en trækpose, og nogle splinter av træ».

Den er lukket med voks, og erkebiskopGautes segl har vært festet til krukkenmed et bånd. Gaute var erkebiskop iNidaros fra 1475 til 1510. Den andremed relikvier er fra et sidealter i Trond-enes kirke, Troms.

Den inneholdt et lite bein svøpt i lin oghadde et lokk av voks. Den var i sin tidpå Nationalmuseet i København, men erbortkommet. En pergamentremse somvar festet til den med en snor, erimidlertid bevart i det norske riksarkiv-et, og på den står at dette alteret ble viettil apostelen Andreas og sankt Olavkonge og martyr av erkebiskop Gaute i1476. Vi vet ikke om det er samme slagskrukke som de vi har i Suhmhuset, menden er et eksempel på samme bruk.

I katolske kirker ligger det relikvier,beinbiter av helgener eller av noe somhar tilhørt en helgen. I St.Olavs kirke iTrondheim ligger det en liten beinsplintav Olav den hellige i et lite rom i alter-platen. Relikviene var i middelalderendyre, svært dyre, de kunne være dyrereenn selve kirkebygget, og det er ikke

42 Spor nr. 2 2005

Relikviekrukke - salvekrukke - hel

En hel monter i middelalderutstillingen i Suhmhuset på Vitenskapsmuseet er fyltmed små leirkrukker. Hva har disse krukkene vært brukt til – relikvier, salve, oljer,vann fra hellige kilder, eller noe helt annet?

Krukker framonteren i mid-delalderutstilling-en i Suhmhusetpå Vitneskaps-museet. Foto Vit-enskapsmuseet

rart at konservator ved Oldsaksamling-en i Oslo, Rolf Mowinckel i 1926 skrev«at selveste erkebispen i Throndhjemskulde bruke gamle salvepotter [til re-likvier] er dog en for grotesk tanke».Ikke desto mindre brukte erkebiskopenslurvete krukker til relikvier, – men detvar ikke det de var laget til.

GÅTEN LØSESFor noen år siden var en antikvitets-samler og -handler fra Luxembourgpå Vitenskapsmuseet. Han etterlotet notat om disse små tveøredekrukkene. De kommer fra en litenby ved Rhinen, så vidt på belgiskside av grensen til Tyskland, Raer-en, og kalles «Spinnradtöpfchen» ell-er «Spinntöpfchen». Det er visst ingennorsk betegnelse på dem, men navnetkan jo oversettes med spinnekrukke.

Raeren (uttales Ráren), var en av mangepottemakerbyer i et område med godleire, i virksomhet i perioden ca.1300–1800. Høydepunktet var i tidenomkring 1500. Krukkene ble laget i 15.og 16. århundre; i avfallslagene frapottemakeriet i Raeren er de særlig van-lige i lag fra tidlig 1500-tall. Spinne-

krukkene ble brukt av spinnersker til åfukte fingrene i, – derfor er åpningenstor nok til en finger. Krukkene hangenten rundt spinnerskens hals eller pårokken. I keiser Maximilians bønneboker det en tegning av Albrecht Dürer dervi ser en spinnekrukke med ett ørehenge på rokken. Dürer levde fra 1471

til 1528, altså samtidig med erkebiskopGaute.

Kanskje kan dette være som bjørnensom falt ned som en skinnfell, fra relik-viekrukke, salvekrukke og hellig-vannskrukke til spinnekrukke? La ossheller se det som interessant at også tilNorge eksporterte Raeren enkle bruks-gjenstander, ikke bare ølseidler, som

også er funnet i Trøndealg. Ofte er denenkleste forklaring den beste, ikke

minst når det gjelder magiske ogreligiøse forklaringer som det erså lett å gripe til. Akkurat i dettetilfelle var imidlertid en religiøsforklaring naturlig, siden selv-este erkebiskopen av en eller

annen grunn så seg nødt til åsikre relikvier i en spinnekrukke.

FORFATTERAnne Stalsberg er førsteamanuensis

ved Seksjon for arkeologi og kultur-historie, Vitenskapsmuseet, Norgesteknisk-naturvitenskapelige universitet.

LESETIPSThor Kielland: Ølkande og relikvarium. Et middelalderfundfra Utstein. Stavanger museums aarshefte for 1921-24.Rolf Mowinckel: Relikviekrukke og pilegrimsmerke. Oldtiden.Bind XI - første Hefte. Oslo 1926.Sigurd Grieg: Middelalderske byfund fra Bergen og Oslo.Oslo 1933. Side 189ff.Jan Petersen: Senmiddelaldersle salvekrukker fra Rogaland.Stavanger museums årshefte for 1939-40. Stavanger 1941.Otto Eugen Mayer: Fünfzehn Jahre Grabungen im RaerenerLand. Aachen 1967.

Spor nr. 2 2005 43

l igvannskrukke - SPINNEKRUKKE

Spinnekrukke fra Raeren. Kjøpt i Tysk-land for få år siden. Privat eie hos AnneStalsberg. Foto A. Stalsberg

Tegning av Albrecht Dürer: Gammel kone ved rokken. Fra keiser Maximilans bønnebok. Her sitter den slitne gamle konen vedsiden av rokken («stokken» som rokklaget er festet til). På rokken henger en spinnekrukke med ett øre. Teinen har konen stukk-et i rokklaget.

Bakgrunnen for motivvalget er forskjellig, men synet pålindormen som manifestasjon av det onde er lik. Skiptvedtkommune i indre Østfold valgte ormen på grunn av sagnet omlindormen som gjorde livet surt for folk, spesielt ved kirketid daden kveilet seg rundt kirkens tårnkrans for å hindre folk i åkomme inn. Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag valgte i 1983det samme motivet for sitt kommunevåpen, men på en noeannen bakgrunn. Her har man hentet inspirasjon fra et segl fra1344 som viser til legenden om den hellige St. Margareta.

På seglet vises Margareta stående med en fot på dragen, noesom symboliserer hennes seier over denne. I følge Teotimus,som vi ikke vet mer om, led Margareta martyrdøden rundt 300e. Kr. i Antiokia, nå Antakya i Tyrkia, etter å ha kjempet for Gudog mot Den Onde. Sagnet forteller at Margareta ble røvet av enromersk embetsmann som ville ha henne til frille. Han fantimidlertid fort ut at hun bekjente seg til den kristne tro, noe somstred sterkt i mot hans egen overbevisning. Han benyttet segderfor av alle tenkelige midler for å få henne til å frafalle sintro. Den hellige Margareta ble utsatt for varierende former fortortur, hun måtte bokstavelig talt gå gjennom både ild og vann.Men Margareta var standhaftig og påkalte Gud til hjelp i sinetrengsler. Da hun i fengselet ble utsatt for, og tillike slukt av endrage, unnslapp hun ved å gjøre korsets tegn, hvorpå dragensprakk og Margareta kom uskadd ut. Da hun til slutt ble hals-hugget, ble hun tatt opp til Gud, med løfte om at alle som skreveller leste om hennes prøvelser, eller besøkte kirken der henn-es jordiske legeme ble stedt til hvile, skulle oppfylles av denhellige ånd. Spesielt ba hun for fødende kvinner i deres treng-sler. Værnes kirke, som var hovedkirke i det store Stio

`rdo

`la-

fylket, har stående en kopi av hennes helgenstatue og var an-tagelig viet til denne helgenen. Hun ble dermed hele fylketsskytshelgen. Litt paradoksalt er det at ormen, og ikke heltinn-en, Margareta, ble valgt som motiv på kommunevåpenet. Herhar kanskje heraldiske og stilistiske kriterier veid tyngst.

I Bibelen er det i Johannes Åpenbaring kap. 12 en parallell tildenne legenden, hvor en kvinne kjemper mot det onde/djevel-en, ikke i skikkelse av en romersk embedsmann, men igjen, endrage. Kvinnen er i fødselsveer, og dragen står klar til å slukebarnet så snart det er født. Dragen, dvs djevelen, blir imidlertidsnytt for sitt bytte ved at barnet (Messias) umiddelbart rykkesopp av engler til Gud. I himmelen var det krig mellom erkeeng-elen Michael og dragen og deres respektive engler. Dragen, ell-er djevelen, også kalt den gamle slange, ble slynget til jordenmed alle sine engler. Djevelen/dragen/slangen ble rasende og

Hva som kom først, dragen eller pterosaurusegget, er det vel ingen tvil om. Hvordan,hvorfra og når lindormen kom inn i vår forestillingsverden, kan imidlertid diskuteres.

Det «opplyste» mennesket har lagt dragen død, men denstikker stadig sitt ildsprutende hode opp; i litteratur,

på filmlerretet, på «verdensveven» og, som neden-for beskrevet, på to norske kommunevåpen.

Margareta stående med en fot på dragen. Del av alterskap lag-et i Nederland i 1520, fra Grip stavkirke. Foto etter Våre alter-tavler av Olava Øverland, 1995

Lindorm, pterosaurus og an

fortsatte å forfølge kvinnen og alle an-dre troende.

DRAGEN I FORSKJELLIGEMYTOLOG IERAt Bibelen, og den kristne kirke forøvrig, bruker dragen som et bilde på detonde, er ikke enestående. Dragen finn-es i forskjellige former, men likevelmed forbausende mange fellestrekk, iflere mytologier, gude- og heltesagn.Trekk som går igjen er beskrivelser avbevingede to- eller fire-fotete slangereller øgler. Disse er ofte satt sammen avkroppsdeler fra forskjellige dyrearter,noe som gjør at de i mange tilfeller kanbevege seg i alle 4 elementer. Eksempl-er på dragekamper er Herakles motHydraen, den mangehodete slangensom huserte i Lerna på Peloponnes,Apollon mot kjempeslangen Pythonsom hadde lagt seg om Delphi, Tor motverdensslangen som ville lukke guderog mennesker inne Midgarden, Sigurdmot dragen Fåvne som ruget over enstor skatt, og ikke minst den nordiskekriger Beowulf og hans heroiske kampmot uhyret Grendel, Grendels mor ogdragen, beskrevet i et oldengelsk helte-dikt. Drager opptrer også i det fem tus-en år gamle Gilgamesh-eposet fra Sum-er i det gamle Mesopotamia. Blant ka-tolisismens legender alene, er det be-skrevet ikke mindre enn førti drage-kjempere, hvorav kanskje de mestkjente er St. Georg og St. Michael. Nettopp på grunn av sin sammensattenatur forbindes dragen ofte med kaos,og bekjempelse av uhyret skaper imange tilfeller orden og kan til og medbli til fundamentet for en ny verden. Eteksempel på det siste er sagnet fra detgamle Babylon, hvor man trodde på etuhyre, Tiamat, som ble nedkjempetav guden Marduk. Av Tiamatsdøde kropp skapte guden såverden. Lignende sagn er ogsåkjent fra Egypt og India.

DRAGESYMBOLET SOMMAKTDEMONSTRASJONDragen kom tidlig med østligekulturstrømninger til Vest-Europa;på samme måte som indere, persereog de gamle grekere og romere bruktedragebannere for å skremme fienden,brukte tidlige sjøfarende nordboere,særlige kongene, utskårne dragehoder iforstavnen på skipene sine. Inspirasjon-

en kan også ha kommet fra lokale orme-varianter og nordisk mytologi (Mid-gardsormen), eller kanskje er det hellersnakk om en sammensmeltning av eks-terne og lokale forestillinger. Det fran-ske Bayeuxteppet, som billedlig fortell-er om normannernes seier over Eng-land i 1066, viser at det også fantesdragehoder på Vilhelm Erobrerensflåte, og Snorre forteller at Sigurd Jor-salfar i Konstantinopel ga dragehodenepå sine skip til keiseren, som satte demopp på Peterskirken. I romansk kunst(1050-1250) ble dragehoder brukt somsymbol for og besvergelse mot djevelen.Til tross for at kristenhetens symbol varkorset, ble drager, deriblant lindormen,brukt i fyrsters og kongers faner. Til ogmed religiøse organisasjoner og staterbrukte lindormen som sine symbol.Dragen og lindormen var i høyeste gradsymbol på makt og myndighet. På dennemåten ble dragens negative egenskapersnudd til egen fordel, brukt for åskremme fienden, uaktet om dette varmotstandere i kamp eller den onde selv.

DRAGEN SOM POS IT IV KRAFTStort sett er dragen representant for

onde og destruktive krefter. IKina derimot, har drag-

en mange positivekonnotasjoner. Den

forbindes bl.a.med regn og

fruktbar-het, den

var etsym-

bol

på keiseren og den er en viktig del avkinesernes oppfattelse av universet. Påkinesisk er ordet lung navnet på denviktigste dragetypen. Samtidig er detteen del av det kinesiske ordet for dino-saur. Når man vet at man i Kina finnerde fleste og best bevarte fossiler etter di-nosaurer, er det kanskje ikke så rart atdragen har fått en så sentral plass i Kinaog at mange kinesere er sikre på atdragene virkelig har levd.

LINDORMENVår egen nordiske dragevariant,lindormen, er heller ikke endimensjon-al når det kommer til karakteregen-skaper. Det sies at det finnes to avslagsen. Den ene, som var av den godesorten, var gjerne en fortrollet prins,som i eventyret om kong Lindorm, ogbrakte lykke og magiske krefter medseg. Den onde varianten var farlig oglangt fra vennligsinnet mot dem denmøtte på. De færreste slapp fra et møtemed lindormen med livet i behold. Tildens fordel kan sies at den ikke varkresen; den spiste like gjerne kyr oghester som mennesker. Og var detmangel på levende bytte tok den tiltakke med nylig begravde lik på kirke-gården.

Lindormen sies, som navnet impliserer,å ha en ormelignende kropp, av og tildekket med fjær. Noen ganger er denuten bein, og andre ganger har den tobein, to vinger og en lang hale med engiftbrodd på enden. Andre steder be-skrives den som en syv meter langskjellet slange med skarpt gul mage oget katte- eller hestelignende hode, storeutstående øyne og en tykk man av hårlangs nakken. Det nevnes i flere kilderat den er ganske intelligent, skjønt densviktigste oppgaver ser generelt ut til åha vært å vokte skatter eller sørge for at

folk ikke kom inn i kirken.

DRAGENS OPPHAVDet er tydelig at dragen som fenomen

Kom-mune-våpenfra Skip-tvedt (tilvenstre)og Stjør-dal (tilhøyre)kom-muner.

dre drager

Spor nr. 2 2005 45

Lindorm/fortrollet prins, som i eventyr-et som kong Lindorm.

går langt tilbake i tid, både i sagn, leg-ender og mytologier. I mange land harman funnet fossiler og ben etter drage-lignende vesener som f.eks. flygendereptiler. Levende dyr fra historisk tid, såsom krokodiller og diverse krypdyr kanogså ha bidratt til at forestillinger omdrager oppsto.

Urinnvånerne i Amerika beskriver ideres mytologi enorme flyvende kryp-dyr, kalt tordenfugler, som har store lik-heter med pterosaurus, en flyvende øglesom i sin mest avanserte form levdesent i juraperioden (206-144 millionerår før nåtid) og døde ut i løpet av Cre-taceous (144-65 før nåtid), i forbindelsemed den såkalte Cretaceous-Tetiary-ut-ryddelsen, da mange dyre- og plante-familier gikk dukken, formodentlig pågrunn av asteroidenedslag som førte tilflodbølger, økt seismisk aktivitet, vul-kanutbrudd med påfølgende klima- ogatmosfæriske forandringer.

Nylig ble det i Mexico funnet fossilefotavtrykk etter en pterosaurus som in-dikerer et vingespenn på minst18 met-er. Kombinasjonen av et hult og utroliglett skjelett og en svært tynn vingemem-bran gjorde at pterosaurusen til tross forsin størrelse sannsynligvis var en ut-merkede flyver. Det er funnet fotavtrykkog fossiler avpterosaurus’bein både i Eu-ropa, Amerika, Afrikaog Australia.

Et flyvende vesen av slike di-mensjoner ville virket fryktinn-gytende på både Gud og Hver-mann, hvis da sistnevnte hadde værtpå arenaen den gang. Han ville jo hell-er ikke nødvendigvis ha visst at selv ompterosaurus var et rovdyr, så bestomenyen hovedsakelig av fisk, skalldyrog kadavre. Det skulle imidlertid gågodt 60 millioner år fra pterosaurus’ ut-

ryddelse før han, eller rettere sagt hun,nemlig «Lucy», entret scenen i Etiopiafor ca. 3,2 millioner år siden.

Det finnes mange historier fra nyere tidom påståtte observasjoner av pt-erosaurus eller lignende skapninger.Den greske forsker og historiefortellerHerodot referer fra sin tur til Arabia ca.450 f.Kr., at han opplevde å se ryggrad-er og knokler fra en mengde flyvendeslanger. Seilskiptiden i middelalderenbyr på mange eksempler på observa-sjoner av forskjellige former forsjøuhyrer. På 1500-tallet beskriver detvitenskapelige verket HistoriaAnimalium eksistensen av flere, riktig-nok sjeldne, drager. The Anglo SaxonChronicle beskriver «pålitelige observa-sjoner av flyvende drager», bl.a. fra Wal-es, så sent som i 1649. Hans Egede, ogsåkjent som Grønnlands apostel, mentehan så et sjøuhyre utenfor kysten avGrønland i 1734, og under 1. verdens-krig rapporterte en engelsk ubåtkap-tein, sammen med flere andre offiserer,om et 20 meter langt krokodillelignendevesen med fire lemmer og kraftige føtt-er med svømmehud og lang spiss hale.

DRAGER I VÅR TID…Til tross for kinesernes positive hold-ning til drager og den gode variant avlindormen kan vi si at dragen i fortidenstort sett skåret relativt lavt på popular-

itets-hitlistene.

I dag er situasjonen kanskje noe ann-erledes, i hvert fall er fascinasjonen avdrager og dragefenomener i høyestegrad levende; På nettet finnes det etutall ’sites’ med påståtte ferske drage-observasjoner. Her verserer for ek-sempel imponerende godt manipulertebilder av flyvende «drager» i ulike sett-inger. De fleste avsløres av et skarpt øyevanligvis hurtig og greit som svindel,selv om noen av de manipulerte bildenemed for eksempel inn-«vevde» ptero-sauruser i utgangspunktet kan virkeganske så overbevisende. Men verdenvil bedras, og historiene florerer. En avde mest kjente og standhaftig «nålev-ende» drager i folks bevissthet er velNessie i Skottland, og her i Norge er detSeljordsormen som er blitt viet mestoppmerksomhet. Vi skal ikke avskrivemuligheten for eksistensen av hittilukjente eller antatt utdødde forhistor-iske organismer; eksemplar av fiskenCoelacanth, blåfisk, den formodedestammoder til amfibier og andre land-virveldyr, trodde man lenge hadde værtutdødd i 65 millioner år, like lenge somvår venn pterosaurusen. I 1938 haddeden imidlertid et overraskende come-back utenfor kysten av Sør-Afrika. Be-vismaterialet for eksistensen av nålev-ende dragelignende vesener holderderimot foreløpig ikke vann, verkenover eller under vannflaten.

Dinosaurer, drager og flyvende øglerssøskenbarn, er like fullt utrolig pop-ulære blant «barn» i mange aldere, ogverdenskjente forfattere fra vår egen tidbruker dragen som et vesentlig, og tiltider avgjørende, element, slik somTolkien i Hobbiten, Astrid Lindgren iBrødrene Løvehjerte og J. K. Rowling iHarry Potter.

Så er det kanskje ikke så merkelig atmoderne norske kommuner i dag velg-er å bruke drager som motiv i sine kom-munevåpen. Det er ingen tvil om atdisse vesenene har dype røtter også ivårt samfunn, og kan minne oss om entid hvor den eksakte viten var mindre,men forestillingsverdenen og symbios-

en mellom fantasi og virkelighetdesto mer fargerik. Vi mennesk-er av i dag tror snart vi vet altom det meste. Drager kan

minne oss om at den dagen vi blir «all-vitende» blir verden gråere og det åvære menneske betraktelig kjedeligere.

FORFATTERAstrid Kähler er adjunkt og

jobber som forlagkonsulent,oversetter og assistent ved

Vitenskapsmuseet.

Drage fra gavlen overOlavsbrønnen iNidarosdomen. Dragenhar to forbein,fjærkledde vinger,skjellete kropp, kamlangs ryggen og enhale som ender i blad-verk. Foto NidarosDomkirkes Restaurer-ingsarbeider

46 Spor nr. 2 2005

Pterosaurus, en flyvende øgle fra jura-perioden.

Tekst Leena Aulikki Airola

Ved Seksjon for arkeologi og kulturhist-orie ved Vitenskapsmuseets har det iflere år pågått en revisjon av samling-ene. Gjenstandenes identitet blir kon-trollert for å sjekke at opplysningenstemmer med det som står i katalogenfor innkomne gjenstander, den såkaltetilvekstkatalogen. Informasjonen fradenne kontrollen blir tastet inn i maga-sindatabasen og gjenstandene blir

pakket og digitalfotografert. Under enrevisjonen ble det oppdaget at numm-ereringen av enkelte laugsgjenstandersom i sin tid var innlevert til museet,ikke stemte. Dette er uønsket rot i detpirkete museale arbeidet. Så for å danneseg et helhetsbilde, måtte alle laugs-gjenstandene gjennomgås.

VIKTIGE VERKTØYNordenfjeldske Kunstindustrimuseumarrangerte utstillingen Gamle laugs-

gjenstande fra haandverkerlaugene iTrondhjem i 1922. Dette skjedde i an-ledning av Trondhjems Haandverk- ogIndustriforenings 75-års jubileum. Ka-talogen for utstillingen ble skrevet avF.B. Wallem. Den gir informasjon omlaugenes dokumenter og inventarlister,og den gir en oversikt over eksisterendelaugsgjenstander fra den tids Trond-heim. Denne katalogen ble en verdifullkilde og hjelpemiddel i jakten på opp-lysninger om gjenstandene. Det var

Ekko fra Trondheims håndverkerlaug- en reise gjennom museets historie

En iherdig jakt i gamle dokumenter kan kaste lys over museenes mangslungnegjenstandsmateriale og deres historie som har ligget gjemt og glemt siden dengang gjenstandene ble innlevert.

Snekkerlaugets lade er laget av italiensk nøttetre. Den har et rikt innlagt arbeide utført i jacaranda, ibenholt, buksbom og hvitbøk. På forsiden ser vi Christian VIs og dronning Sophie Magdalenas initialer. Laden er utført av snekkermester Heinrich Kühnemann (1711–1793). Foto Vitenskapsmuseet

Spor nr. 2 2005 47

dessuten interessant å sammenlignehva som hadde skjedd i løpet av godt ogvel sytti år.

I det såkalte Museumsprosjektet harman i mange år arbeidet med digitali-sering av tilvekstkataloger og topograf-isk arkiv. Derfor var det enkelt å finnealle laugsgjenstandene som var blitt ka-talogisert og hadde fått museums-nummer.

LAUGSVESENET Laugsvesenet skriver seg fra gilder oghåndverkstradisjoner i middelalderensEuropa da større byer begynte å danneseg. I Norge finner vi de første spor av etlaugsvesen allerede på midten av 1200-tallet. Men landsomfattende laugsvesenble utviklet først etter 1560. Laugene varen sammenslutning av håndverksmest-ere, som stod for yrkesopplæring ogfaglig kontroll av produkteneskvalitet. Håndverkerne ble delt itre strengt avgrensede grader:mester, svenn og lærling. Egnesvennelaug, som ble dannet forå hevde svennenes interesserovenfor mestrene, betraktessom forløpere for arbeidernesfaglige organisasjoner i våredager. I spissen for lauget vardet en valgt oldermann.Hvert laug hadde sinespesielle bestemmelserover opptak av medlemm-er, arbeidsvilkår, tilsyn,priser, avstraffelser osv. Laug-et sørget også for hjelp til med-lemmene i vanskelige tider, vedsykdom og alderdom. Medlem-skap i laugene var en betingelsefor retten til å drive håndverks-næring.

Det var på 1600-tallet laugene fikk sinblomstringsperiode. Som følge av denmonopolaktige stilling de fikk, steglaugenes makt. Dette likte myndighet-ene svært dårlig. På slutten av 1600-tall-et kom det nye håndverkslover. Men-ingen fra statsmaktens side var å ordneopp i urettferdige mishold, å regulererettigheter og å få laugene under kon-troll.

Håndverkslovgivningen var gyldig utunionstiden. Klagene over laugene ogderes monopolstilling og privilegierhadde blitt stadig sterkere. Stortingetsnye og mer liberale håndverkslov av1839 forutsatte en gradvis avvikling avlaugene. I 1866 kom en ny lov oglaugene ble opphevet i 1869, men endr-ingene gikk muligens for tregt, for i

1875 kom en ny lov for de siste laugene.Laugsgjenstandene fikk ulike skjebner,men mange av dem er bevart fram tilvår tid.

VIDENSKABERNES SELSKAB1860-1870I disse årene skjedde forandringer i DetKongelige Norske Videnskabernes Sel-skab (DKNVS). I 1866 hadde Selskabetflyttet fra Katedralskolen til den nye,lille bygningen på Kalvskinnet, det om-rådet hvor Vitenskapsmuseets bygning-er ligger i dag. Det var trangt. Derfor erdet ikke så rart at gjenstander ble stuv-et inn på steder som var noe tilgjenge-lige. Selskabets bibliotekarer haddesom ekstrajobb hatt ansvar for kultur-historiske samlinger. Den siste av dissevar Svend Mosling. I 1869 omskrev hande gamle katalogene og laget en ny ka-talog. På omskriftens høyre side gav hanhver gjenstand et nytt nummer – som al-dri ble tatt i bruk. Året etter tok KarlRygh over som samlingsansvarlig(1870–1915). I begynnelsen var dettevervet fritidsarbeid, og først i 1899 blehan ansatt på heltid. Rygh var misfor-nøyd med måten kulturarven haddeblitt ivaretatt på. Han var en av for-kjemperne for nye statutter for Selska-bet. Disse ble vedtatt i 1874. Hovedvekt-en ble lagt på museal funksjon og påsystematisk innsamling og ordning avdet vitenskapelige materialet manhadde ved museet. Da var «Trondhjemsmuseum» byens eneste museum. Nord-enfjeldske kunstindustrimuseum ble

48 Spor nr. 2 2005

Høyre tverrside av snekkerlaugets lade viser en vegg på verkstedet med 84 forskjell-ige redskaper og hjelpemidler. Dette er innlagt av forskjellige tresorter og metaller.Foto Per E. Fredriksen, NTNU, Vitenskapsmuseet

Snekkerlaugets sparebøsse har tohengelås, den er sekskantet og dekorertmed bølgebåndsornamenter. Foto PeterPukis

Snekkerlaugets segl er det eneste trond-hjemske laugsegl med tysk innskrift:DER DISCHLER AMPTSIGEL ZVDRONTHEIM 1725. Det viser en passermed korslagte tappjern og huljern,samt en høvel over en vinkelhake på etskjold. Foto Vitenskapsmuseet

først grunnlagt i 1893 og Trøndelagfolkemuseum i 1913.

Det var Karl Rygh som begynte med dentilvekstkatalogen vi ennå bruker i dag. Iinnledningen til den første katalogen(publisert 1871), nevner han kriterierfor samlingenes innhold. Viktigst varforhistoriske oldsaker fra Midt-Norgeog Norden. Noen kulturhistorisk verdi-fulle gjenstander fra nyere tid ble ogsågodkjent. Han innrømmet selv at hanikke visste så mye om dette materialet.Hans tilvekstfortegnelser er ordknappe,og han har ikke tatt med noe om gjen-standenes størrelse. Derfor kan detvære vanskelig å identifisere enkeltegjenstander dersom museumsnummer-et mangler. Kun i den første trykte til-vekstkatalogen er saker fra nyere tidmed. Ellers eksisterer de bare ihåndskrevne kataloger. Det tok fleretiår før de ble med i de trykte katalog-ene.

FRA DET ELDSTE ARKIVETDKNVS’ arkiv befinner seg på Gunn-erusbiblioteket på Universitetsbiblio-teket i Trondheim. Ved hjelp av davær-ende avdelingsleder på Spesialsamling-en, Monica Aase, var det mulig å sporeopp opplysninger om de forskjelligelaugsgjenstandenes ankomst til DetKongelige Norske Videnskabernes Sel-

skab. Naturlig nok ble laugenes skrift-lige saker (for eksempel protokoller,folio, laugsartikler og regnskapbøker) ibibliotekets eie og omtales ikkenærmare her (heller ikke de få doku-mentene som senere er blitt en del avsamlingene).

Slagtelaugets signet (seglstempel) erdet første som er journalført i DKNVS i1868. Mosling nevner dette i sin katalog,og Rygh beskriver det i sin første til-vekstkatalog. 1870 kom gullsmedlaug-ets signet, og Mosling har innført dette isin katalog. Ellers ble signetet katalog-isert først i 1930. Journalen nevner ikkelade (en kiste), men antakelig kom densamtidlig. Katalogen for Den historiskeudstilling i Trondhjem 1897 forteller atladen hører til Selskapet. Den ble kata-logisert i 1950, liksom skomagerlaugetslade som kom inn til museet i 1870.

Ytterligere informasjon gir et brevskrevet av oldermannen A. Qvenild ifebruar 1870: «Herved overbringer jegSnedkerlaugets Eiendele bestaaende afen Laugs lade en Sparebøsse en delProtokoller og Papirer som Gave tilVidenskabernes Selskabs Oldsaksaml-ing.» Men journalføringen gav mer de-taljer: «A. Qvenild. Sender fra Snedker-lauget: 1 Mahogniskrin som har tjent tillade 2 Sparebøsse af messing 3 Proto-koller, i tallet 6 foruden Regnskabbog ogdokumenter 4 Laugets Signet og 2stempler.» Mosling katalogiserte gjen-standene slik: «CXXII Snedkerlaugetsgave. A. Sparebøsse af Messing medHengelaas; har været benyttet somLaugets Kasse. B. Lade; deri Signet fra

1725 og 2 stempler. Laden er et smuktSkrin, arbeidd i Thjem 1745.» Muse-umsnummeret hadde Mosling skrevetmed romertall inni lokket. I Beretningom Det kongelige norske VidenskabersSelskabs Samling af Oldsager ved Ud-gangen af 1869 klaget han over «de be-sværlige Romertall…» som hans for-gjenger Müller hadde begynt med.Komisk nok var dette romertallet deteneste museumsnummeret snekker-laugets lade hadde, helt til den fikk nyttnummer under revisjonen i 2003.Ladens skjønnhet har blendet muse-umsansatte, som gjennom årene be-traktet det som en selvfølge at den varblitt katalogisert og at nummeret varforsvunnet. Men en gjennomgang avdigitale tilvekstkataloger viste at deneneste av snekkerlaugets gjenstandersom var katalogisert (1930) var etsignet. Wallem nevner i sin katalog fra1922 kun ett stempel. Det andre stempl-et hadde kommet bort før den tid.

I et brev fra januar 1870, undertegnet avM. Milde Aaldermand, står det «I Laug-samling afholdt den 31 Debr 1869 ble afSkrædderlaugets Medlemmer besluttet,at ved Laugets Ophævelse efternevnteGjenstand, skuldes foræres til Viden-skabernes Selskab. Laugets ProtocollerSparbøsse Sægl og Lade samt et Klæde».Det sistnevnte er i journalføring pre-sisert som et «sort Klæde». Samme årkatalogiserte Rygh laden, sparebøssenog signetet, som var det eneste med be-skrivelse. Ifølge Wallem hadde flerelaug likklede på sin inventarliste. Haddekunnskapen om kledets funksjon blittså vag at man ikke visste hva det var, ell-

Spor nr. 2 2005 49

Skredderlaugets segl med innskriftenSIGILLVM – SARTORVM – NIDROSI-ENSIVN – ANNO 1646. En kronet tve-halet løve med en saks. Dette er det eld-ste signetet fra Trondhjems håndverker-laug og det eneste på latin. Foto Per E.Fredriksen, NTNU, Vitenskapsmuseet

Smedelaugets lade av eik med innlagtarbeide i mahogny, ibenholt og bjørk ilokket. Lokket har meget vakre jernbe-slag innvendig. Smedarbeidet er utførtav Peder Abrahamsen Trollhoff, laugetsoldermann 1738–1740. Hans initialerog årstallet 1752 finnes på laden. Trevakre nøkler som finnes avbildet iWallems katalog, er dessverre borte idag. Foto Vitenskapsmuseet

50 Spor nr. 2 2005

er var det ubehagelig å kalle en spadefor en spade og derfor bruke betegnels-en klede istedenfor likklede? I dag kall-es slike tekstiler som var brukt i begrav-elser, for kisteteppe. Antakelig varkisteteppet utlånt til en utstilling i be-gynnelsen av 1900-tallet. På teppet vardet nemlig festet en lapp: «Oldsaksaml-ing i Trondhjem» og et nummer somikke passer til våre kataloger. Baksidenav lappen inneholdt interessante detalj-er fordi pappen var klippet fra en størreenhet som forteller om en folkemusikk-konsert i 1907. Dette beviset bekrefter atteppet har vært lenge på museet, og deter det eneste kisteteppet Vitenskaps-museets har. Derfor kan man konstat-ere at teppet mest sannsynlig er identiskmed et «sort klæde» fra skredderlauget.

«Det trondhjemske bagerlags archiv-kiste, gave fra bager J. Dahl» skrev Ryghi tilvekstkatalogen 1872. Vi vet ikkehvordan kisten ser ut. Wallem nevnerikke heller at kisten var i Oldsaksaml-ingens eie. Laugets signet kom til muse-et 1899.

Smedelaugets saker kom inn 1880 fraTrondhjems skifterett. Bare dokument-ene ble journalført i Selskabets arkiv.Det var en arbeidsfordeling mellom Sel-skabet og museet etter at nye statuttervar etablert, og derfor ankom gjen-

standene direkte til Oldsak-samlingen: lade, signet og to

fyrstål.

FATALE FEILI forbindelse med

Trondheims 900-års jubileum ble

det laget en ut-stilling somskulle «belysesaavidt muligtByens Historie,dens Udseende

og Udvikling ogdens Indbygger-

es Liv og Vilkaargjennem Tiderne».

Katalogen for Den histor-iske udstilling i Trondhem

1897 ble skrevet av Kristi-an Koren og Jens Thiis.Denne katalogen be-skriver detaljert enkelte

laugsgjenstander i sek-sjonen, «Forskjellige Gjen-

stande». Ved en feil her, skiftet deto sparebøssene eiere. Snekkerlaugetssparebøsse, som Mosling beskrev «afmessing med Hengelaas», ble tilskrevetsmedene. Men Oldsaksamlingen haddealdri fått noen sparebøsse fra dette laug-et. Skreddernes sparebøsse ble feilaktigregistrert som snekkerlaugets eiendel.Skredderlaugets sparebøsse ble etterdette ikke nevnt mer. Disse feilene ersiden den tid blitt gjentatt i all litteraturom laugsgjenstander i Trondheim. Vihar kun to sparebøsser fra laug i våresamlinger.

DET NESTE ÅRHUNDRETParykkmakernes signet ble innkjøpt fraBindal i 1908. Trondhjems første lik-bærerlaugslade, skomakersvennenesog skreddersvennenes dødelader ble i1927 deponert fra Trondhjems Histor-iske Forening. Laden som snekkerlaug-et hadde før de fikk en ny i 1745, ble ov-erført fra finansborgermesterens kontoråret etter. Den var laget i 1718.

På denne tid fikk museumsbygningen(det vi i dag kalles Gunnerushuset) påKalvskinnet en ny fløy på sørsiden.Dette tiltaket frigjorde større utstillings-arealer i bygningen. For TheodorPetersen, som var bestyrer ved Oldsak-samlingen i 1915–1948, stod hjembyensnyere historie hans hjerte nær. I 1930katalogiserte han laugssigneter somkom til Selskabet i 1870 med bemerk-ninger som: «Har vært opbevart i Muse-et, men sees ikke tidligere at være kata-logisert.» Dette var forberedelser til enny byhistorisk utstilling (Bysamlingen)som ble vist til publikum under Olavs-jubileet. Et viktig musealt prinsipp varnemlig at alle gjenstandene som står i

utstillingene skal ha et museums-nummer.

Så brøt andre verdenskrig ut. Oldsak-samlingens utstillinger ble tatt ned ogalle samlingene ble evakuert. Etterkrigen begynte tilbakeføringen og enkonservering av det evakuerte materi-alet. Lokalene ble rehabilitert og plan-leggingsarbeidet for nye utstillingerkom i gang. Oldsaksamlingen skiftetnavn til Antikvarisk avdeling i 1948.Sverre Marstrander tok over som be-styrer (1948–1968). Han fortsatte for-gjengerens tradisjon og var opptatt avBysamlingen.

Skafferstokker eller «regimenter» frasnekkersvennenes og skreddersvenn-ens broderskap og en urnelignende se-remonigjenstand fra snekkerlauget ell-er snekkersvennenes broderskap bledeponert fra Nordenfjeldske kunst-indrustimuseum i 1949. Året etter kata-logiserte Marstrander to lader som komtil Selskabet i 1870, med en forklaringsom «... har stått ukatalogisert i saml-ingen». Han utelukket snekkerlaugetsgjenstander – disse ble blandet sammenmed museumsnummeret til snekkerneslade som kom til museet 1928. Dettekommer fram i den interne katalogenfra Byutstillingen som ble skrevetmange år etterpå, og som selvsagt harskapt forvirring også på arkivsiden.

Selskabet avslo tilbudet i 1870 om åkjøpe Skomagersvendenes velkomst, et«Sølvkrus, der har været brugt som vel-komstbæger i Skomager-SvendenesHerberge» fordi «selskabets midler ikketillot at kjøpe dette stykke, der vistnokfortjente at opbevares, men dog ikkehar en betydning for selskabets saml-inger der staar i forhold til dets høie me-talværdi». Den ble solgt til gullsmedMüller og videre til en engelskmann.Noen år etter krigen dukket velkomstenopp i en antikvitetshandel i London.Prisen var den uhyrlige sum av 20 000kroner. En norsk privat person ble enredningsmann. Museet fikk nemligkjøpe velkomsten av ham etter å hasamlet inn nok penger fra museetsvenner og byens velstående institusjon-er. Dette sølvkruset er det eneste som erigjen av velkomster knyttet til laug iTrondheim. Marstrander publiserte enartikkel om denne gjenstanden i 1951,men katalogiserte den først seks år sen-ere. Bysamlingsutstillingen, hvor laug-gjenstandene var med, var åpen fra1951 til 1978. Deretter ble utstillingentatt ned og gjenstandene magasinert.Deler av den er deponert på Rustkamm-eret og ved Rettsmuseet i Trondheim.Vitenskapsmuseet har planer om å viseutstillingen for publikum igjen.

Skomakersvennenes «velkomst» av sølver utført i senbarokkens stil, laget avgullsmed Nicolay W. Horstman(1693–1760). Sølvkannen ble ikke opp-rinnelig laget til skomakersvennene.Innskriften: Schomager Svendenes SølvKande 1768, har yngre opphav. FotoVitenskapsmuseet

STRENGE REGLER Det finnes beretninger om særegne se-remonier som var knyttet til laugene.Laugsgjenstandene inngikk som delerav dette, både i mester- og svenne-laugene, selv om seremoniene ikke all-tid var de samme. Laden var laugetsklenodium og ble tatt vare på av older-mannen. I laden ble laugets viktigste ei-endeler oppbevart, protokoller og andreverdifulle gjenstander. Denne hellig-dommen og dens innhold måtte alltidvises en spesiell respekt og ærbødig akt-else. Den var forsynet med to eller trelåser for å sikre at ingen kunne åpneden på egen hånd. Oldermannen haddeden ene nøkkelen og to bisittere de an-dre. Oldermannen åpnet møtene ved åslå tre slag på lokket, deretter brukte dehver sin nøkkel for å åpne den. Så lengeladen var åpen skulle all tale og opp-førsel foregå etter et høytidelig ritual.Man måtte beherske seg fordi dårligframtreden ble straffet. Kun de beslut-ninger som var fattet for åpen lade vargyldige. Når laugsmøtet var ferdig ogladen låst, var ordet fritt.

Etter laden var velkomsten (sølvkruset)laugets fornemste eiendom, et helligsymbol på brorskapet innenfor faget.Bruken av denne dannet høydepunktet ide høytidelige handlingene med offisi-elle skåler. Disse var særlig knyttet tilopptakelsen av nye medlemmer og mot-takelsen av farende fremmede. Manskulle ta imot velkomsten sømmeligkledd og barhodet, og man måtte ikkeberøre den med bare hender.

Skafferen var et laugmedlem som varoldermannens hjelper og hadde viktigeplikter og oppgaver i lauget.Skafferstokken var hans «identitetskort»og et visuelt konkret bevis på hans opp-gaver. Snekkernes «urne» ble ifølgetradisjonen benyttet ved edsavleggelsennår svennene ble opptatt i broderskapeteller når mestrene ble opptatt i lauget.Dette sikret at svenn/mester ikke fri-villig skulle kunne forråde yrkes-hemmeligheter for uvedkommende.

Laugene hadde en eller flere sparebøss-er. Her ble mulkter og avgifter samlet ogdet var skafferens oppgave å fungeresom innsamler og hjelper. Når med-lemmene ble rammet av sykdom ellerdårlige tider eller ble gamle, fikk destøtte med penger som var samlet ibøssen. Da det etter hvert ble opprettetsyke- og dødelader, fikk disse sitt egetinventar.

Signeter (seglstempel) hadde tekstrundt kanten og symbolske kjennetegn,for eksempel laugets redskaper ellerandre motiv inngravert. Signeter bletrykket i segllakk og dette avtrykket,

seglet, bekreftet dokumentenes ogbrevenes autentisitet.

Selv om vi ikke har håndverkslaugenesfaner i våre samlinger, er det på sinplass å minne om at de har eksistert. Defungerte som samlingsmerker og blegjerne båret ved høytidelige prosesjon-er eller ved innvielse av en ny svenn ell-er mester. Men håndverkernes fanerble ikke bare brukt ved internelaugseremonier. I Norges første borg-ertog, som ble satt i gang av MatthiasConrad Peterson 17. mai 1826 og sombegynte på Ilevolden i Trondheim, vardet håndverkere som gikk i spissen.

ARVESTYKKERPå 1800-tallet ble liberalismen i nær-ingslivet en av forutsetningene for ar-beiderbevegelsen. Tidligere lærlinger,svenner og mestere ble involvert oggjennom dem ble deler av den gamlehåndverkskulturen videreført. For dennorske arbeiderbevegelsen har brukenav faner og billedtradisjon vært to vikt-ige utgangspunkt. Den franske revolu-sjonen i 1789 ble et ideal for frihetsbe-vegelser over hele Europa. «Frihet, lik-het og broderskap» var inspirasjon tilnye slagord. Den røde fargen i fanenestammer også fra Frankrike. Hånd-verkslaugenes segl utviklet seg tilemblem med stiliserte redskaper, somsymboliserte yrkene. Motivene ble flytt-et fra segl til faner, som igjen ble de nyeseremonigjenstandene.

Fra 1920-tallet har de fleste lokale fag-lige sammenslutninger av håndverks-mestere gjenopptatt betegnelsen laugpå sine foreninger og med oldermannsom formannstittel. I håndverksutdann-ingen i dag brukes betegnelser somlærling, svennebrev og mester, og dissestammer fra de gamle laugene.

FORFATTERLeena Aulikki Airola er avdelingsin-geniør ved Seksjon for arkeologi ogkulturhistorie, Vitenskapsmuseet, Nor-ges teknisk-naturvitenskapelige uni-versitet.

Spor nr. 2 2005 51

Øverst: Skomakerlaugs segl med inn-skriften: Dette Er Trund Hiems Sko-mager Amt Segel. En tvekronetdobbeltørn holder skomakerverktøy,rundkniv og krokkniv. Foto Peter Pukis

Nest øverst: Bakerlaugets segl fra 1656.Inne i skjoldet er det en kringle underen krone, over skjoldet en seksbladetTrondhjemsrose og på begge sider blad-verk og skravering. Foto Vitenskaps-museet

Nest nederst: Gullsmedlaugets segl medinnskriften TRUNDHIEMS GULDS-MIDS AMTS SEIEL. Seglet er delt medet loddrett linje. I feltet til høyre (herald-isk høyre) ser vi halvdelen av en stormangebladet trondhjemsrose på hori-sontalt skravert bunn. I venstre felt erdet et halvt skjold med en pokal og overdenne en arm som holder en ring. FotoVitenskapsmuseet

Nederst: Slakterlaugets segl: DET ALL-ERNAADIGST FORRUNDTE SLAGTERLAUGS AMTSSEIL I TRONH: Midt iseglet ser vi en slakter med løftet øksmellom en ku og sau. Under er dette erdet en fembladet trondhjemsrose. Slakt-ernes signet er fra 1776 og er den yngsteav Trondhjems laugssigneter. Foto Pet-er Pukis

Spor – nytt fra fortiden er et tidsskrift som gis utved NTNU, Vitenskapsmuseet, Seksjon for arkeologi og kulturhistorie. Her presenteres nyhetsstoff fra fortiden, først ogfremst fra Midt-Norge, men også fra andre deler av Norge – og tidvis fra fjernere himmelstrøk.

Det utgis to hefter hvert år. Bladet har 52 innholdsrike sider – uten reklame!

Abonnement på Spor kan tegnes ved henvendelse til: NTNU, Vitenskapsmuseet, Seksjon for arkeologi og kulturhistorie. 7491 Trondheimeller gjennom e-post: spor@vm.ntnu.no

Spor har et begrenset opplag, men du kan få kjøpttidligere nummer av Spor. Enkelte årganger erdessverre utsolgt.

Abonnér på !Verv nye Spor-abonnenter, og du vil få tilsendt enpremie som takk for innsatsen.

– For en ny abonnent får du en samleperm for dine Spor-blader.

– For to nye abonnenter får du en flott T-skjortemed Spor-logo.

Slik går du frem:Finn en venn eller bekjent og verv ham/henne somabonnent. Vedkommende må ikke ha vært abonnent de tosiste årene.

Send bestillingen til: spor@vm.ntnu.no

De nyvervede vil innen tre uker motta en giro. Nårgiroen er betalt, får du din vervepremie i posten.Blir ikke abonnementet betalt innen tre måneder, vil det bli strøket.

Du må selv være abonnent for å kunne verve noen.

VERV en abonnent!

Retur: Seksjon for arkeologi og kulturhistorie,Vitenskapsmuseet, NTNU, 7491 Trondheim

www.vitenskapsmuseet.no/spor

B