Liker- Liker ikke. Sosiale medier og samfunnsengasjement.

Om boken

Liker- Liker ikke

Bernard Enjolras

Boklansering 14 mars 2013

www.samfunnsforskning.no

Bokens tema og hensikt

Hvilke konsekvenser sosiale medier

har for samfunnsengasjement,

demokratisk deltakelse og for

offentligheten?


Bokens datamateriale

Unikt datamateriale om bruk av sosiale

medier: i omfang, utforming, tematisk

bredde og endringer over tid

Tre spørreundersøkelser om sosiale

medier som ble gjennomført i mars/april

og i august 2011, samt i mai 2012

Hovedtall fra TNS Gallups kvartalsvise

undersøkelser av befolkningens bruk av

sosiale medier, fra 2002 og fram til i dag.


En oversikt over boken

Kapitlet: «Sosiale medier,

samfunnsengasjement, deltakelse og

offentlighet», identifiserer sentrale

begrep.

Sosiale medier som både medier og

nettverk.


Kapitlet «Ny mediestruktur – nye

skillelinjer?» gir vi en oversikt over det

nye medielandskapet.

I kapitlet «Ny mobilisering?»

undersøker vi om og hvordan sosiale

medier bidrar til politisk mobilisering.


I kapitlet «Ny debatt?» tar vi

utgangspunkt i fragmenteringstesen og

undersøker forutsetningene for denne

empirisk.

I kapitlet «Ny politisk kommunikasjon»

studerer vi de som følger partier og

politikere på Facebook


I det siste kapitlet

«Samfunnsengasjement, deltagelse og

offentlighet i en Facebook-tid»

diskuterer implikasjonen av våre

empiriske funn for en velfungerende og

demokratisk offentlighet.


Sosiale medier som medium og nettverk


I. Sosiale medier som nettverk:

Vi lever i en ”liten verden”.

19 separasjonsgrader mellom to

dokumenter på World Wide Web.

Digitale nettverkenes viktigste egenskap er

å være grenseoverskridende


Small-world: individer er linket i klynger

11


Small World-effekt og kaskader

Når individer er koblet sammen i

nettverk:

∙ Informasjonskaskader: individer tar beslutninger

på en sekvensiell måte

∙ Eks: mote, kjendiser og best-sellers popularitet

Sosiale mediers nettverks «small-world»

struktur informasjonskaskader


Informasjonskaskade


Rich-gets-richer effekt


Oppsummering sosiale medier som nettverk

Digitale nettverk og sosiale medier handlingsmuligheter (affordances )

Nettverkseffekter (small-world og Rich-get-richer)

Endret maktforhold i den offentlige sfære: demokratisering og nye digitale eliter


Sosiale medier som medium: konvergens

Sosiale medier blander teknologier.

Dette fører til en form for

mediekonvergens:

∙ ulike typer innhold (video, lyd, tekst) blir kommunisert

gjennom den samme digitale mediekanalen

∙ ulike digitale mediekanaler (nettavis, nett-TV, nettradio)

kommuniserer den samme typen innhold

∙ medieforbrukere selv blir en del av medieinnholdet og

medieproduksjonen

16


Sosiale medier som medium: mer informasjon eller

fragmentering?

Muligheten til bare å eksponere seg for

medieinnhold man allerede er interessert i

Offentligheten kan fragmenteres i ulike

segmenter, såkalte ekkokamre

Kan bidra til å svekke muligheter for felles

opplevelse og felles referanser

17


Oppsummering sosiale medier som medium

Mediekonvergens fremmer deltakelse og medieproduksjon

Mediekonvergens fremmer de-differensiering og valgfrihet

Endret medielandskap:

∙ risiko for fragmentering/cyber-balkanisering

∙ ny kanal for desentralisert mobilisering og koordinering

Nye medier – nye skiller?

Rune Karlsen

• Fragmentering

• Konvergens

• Digitale skiller

– Tilgang til og bruk av nye medier

– Diffusjonsprosess?

– Forskjeller knyttet til hva slags bruk


Spørsmål

Bruker ulike grupper sosiale medier ulikt?

Fortrenger bruk av sosiale medier annen

mediebruk?


Hva brukes Facebook og Twitter til?

3

4

5

6

7

7

8

9

9

14

14

15

23

36

62

70

0 10 20 30 40 50 60 70 80

Søker etter nye venner

Lager arrangementer og sender ut invitasjoner

Legger ut bilder/filmer av meg selv/venner

Legger ut lenker til kultur og underholdning på min egen profil

Kommenterer lenker til kultur og underholdning som andre legger ut

Legger ut lenker til nyheter om samfunn eller politikk

Deltar i interessegrupper eller aksjoner

Orienterer meg om kulturtilbud

Kommenterer lenker til nyheter om samfunn eller politikk

Bruker spill, quiz

Skriver hverdagslige statusoppdateringer

Gjør avtaler om å treffe venner

Chatter

Kommenterer venners bilder eller tekster

Gratulerer venner med dagen

Orienterer meg om hva som skjer blant venner

4

7

10

11

11

11

15

18

20

22

26

28

28

61

0 10 20 30 40 50 60 70

Prøver å skaffe meg jobbtilbud eller oppdrag

Lenker til arrangementer og/eller invitasjoner

Debatterer med andre tvitrere

Sender direkte meldinger til andre tvitrere

Informerer om arrangementer

Ber om informasjon eller hjelp fra andre

Kommenterer TV-programmer o.l

Deler oppdateringer knyttet til jobb

Skriver hverdagslige statusoppdateringer

Deler lenker til kultur/underholdning

Retvitrer

Deler humoristiske eller filosofiske betraktninger

Deler lenker knyttet til nyheter i mediene

Holder meg oppdatert om nyheter


Fire overordnede bruksmønstre

Diskusjon: diskutere og kommentere spørsmål som angår både samfunn, politikk og kultur. Dette er koblet til også å produsere lengre innlegg og å delta i politiske aktiviteter, slik som interessegrupper og aksjoner. Dette er det mest politiske bruksmønsteret.

Hverdagssosialitet: orientere seg blant venner, kommentere deres bilder og innlegg, samt legger ut oppdateringer og bilder knyttet til sitt eget hverdagsliv.

Sosial organisering: lage arrangementer og til å gjøre avtaler, samt orienterer seg i ulike arrangementer. Denne bruksmåten har en tydelig handlingsrettet dimensjon og innebærer både å orientere seg i og å organisere det sosiale livet.

Tidsfordriv: underholde seg selv, enten ved å spille ulike spill eller ved å søke etter nye venner.


Antall minutter brukt på TV, papiraviser og

nettaviser etter hyppig Facebook-bruk

100

117111 109

104

122115

20 1925

34 36 3833

47 47

36

25 26 2328

0

20

40

60

80

100

120

140

Konstant pålogget

Flere ganger i timen

Flere ganger per dag

Ca. en gang i timen

Noen ganger i uken

En gang i uken

Noen ganger i måneden

TV Papiraviser Nettaviser


Andelen som bruker Facebook og Twitter samtidig

som de ser på TV og hører og radio

69

74

48

34

60

70

48

28

0

10

20

30

40

50

60

70

80

Konstant pålogget



Ca en gang om dagen

Facebook samtidig som TV Twitter samtidig som TV

30

34

24

16

33

17

25

14

0

20

40

60

80

Konstant pålogget



Ca en gang om dagen

Facebook samtidig som radio Twitter samtidig som radio

TV Radio


Konklusjon

Digitale skiller knyttet til bruksmønstre

Mer konvergens enn fragmentering

Cyberbalkanisering?

Bernard Enjolras og Dag Wollebæk

Boklansering seminar 14 mars 2013


Mot et cyber-Balkan?

Cyberbalkaniseringtesen:

•Stort omfang,

•Forsterkning

•Ekkokamre


Omfang- Informasjon og debatt Facebook-lenker blant de viktigste veiene til nyheter på nett blant unge

31

Søkemotorer

FB-lenker

Henvisning TV-radio

Tips på e-post

Nettportaler

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

16 20 24 28 32 36 40 44 48 52 56 60 64 68 72 76

Alder


Diskuterer med venner,

kolleger, org.medl.

34 %

13 % Sosiale

medier

6 %

2 %

Nettaviser

1%

9 %

2 %

49 % ♀, 46 år,

64 % h. utd.

56 % ♀, 40 år,

46 % h. utd 50 % ♀, 39 år,

55 % h. utd

37 % ♀, 54 år,

45 % h. utd

37 % ♀, 40 år,

36 % h.utd.

33 % ♀, 42 år,

45 % h. utd.

Diskuterer ikke: 56 % ♀, 44 år, 46 % h. utd. 45 % ♀, 51 år,

50 % h. utd

www.samfunnsforskning.no 33


Ekkokamre: Mange møter motstand og lærer noe nytt

av nettdebatter

49

43

35

10

8

4

35

44

50

58

66

40

16

13

16

31

26

56

0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%

… å bli sikrere på egne meninger etter en debatt

… å lære noe som du ikke visste fra før

… å bli sagt imot av noen som er helt uenig med deg

… å bli smigret

… å endre mening etter en debatt

… å bli såret og lei deg

Ofte Sjelden Aldri


Ekkokamre: Ikke sterkere ekkokammereffekt blant

innvandringskritikere

5145

41

5461

53

6167

10% mest innvandringskritisk

(N=109)

Moderat innvandringskritisk

(N=235)

Moderat innvandringsliberal

(N=192)

10% mest innvandringsliberal

(N=129)

Personer som diskuterer innvandrings- og integreringsspørsmål på nett

Blir ofte sagt imot Blir ofte sikrere på egne meninger


Ekkokamre: Facebook: Den liberale venstresidas

ekkokammer?

28

19

22

32

21

13

11

13

Sterkt innvandringskritisk (N=109)

Moderat innvandringskritisk (N=235)

Moderat innvandringsliberal (N=192)

Sterkt innvandringsliberal (N=129)

Pe

rso

ner

so

m d

isk

ute

rer

på F

ac

eb

oo

k

Diskuterer ofte med folk med svært ulike grunnholdninger

Diskuterer ofte med folk med samme grunnholdning


Hovedkonklusjoner

Omfang: de digitale mediene får økende

betydning for informasjon og debatt

Forsterkningshypotesen får liten eller ingen

støtte.

Ekkokammerhypotesen får en viss støtte

særlig blant debattanter på venstresiden.


Begrensninger ved analysen

Begrensninger ved forskningsdesign: tar

ikke hensyn til «the long tail»

et fåtall svært aktive aktører former vårt

«common sense» inntrykket .

Sosiale

medier, samfunnsengasjement

og offentlighet

- hva har vi funnet?

Kari Steen-Johnsen

Lansering, «Liker – liker ikke», 14.03.13


Bredere deltagelse

Nettdebatt

∙ Økonomi og utdanning liten betydning for deltagelse

∙ Ungdom overrepresentert, spesielt på

Facebook, Twitter og i diskusjonsfora

∙ Ungdom i nøkkelroller som trådstartere

Aktivisme/demonstrasjoner

∙ Facebook en alternativ rekrutteringskanal

∙ Rekrutterer yngre og personer med lavere inntekt

41


- men også nye skiller

Maskulin dominans i nettdebattene

De som bruker sosiale medier til rent tidsfordriv har lavere inntekt og utdanning

Bruk av sosiale medier til tidsfordriv henger sammen med mindre tilgang til ressurser og lavere tillit

De mest aktive nettdebattantene har lavere tillit til regjering, politi og forvaltning

Unge storbrukere av sosiale medier har lavere tillit til folk flest

42


Nye eliter

En avgrenset gruppe bruker sosiale medier

til debatt og samfunnspåvirkning

Unge med høy sosial og politisk kapital

Twitter i størst grad et elitemedium (unge

menn, høyere utdannelse, relativt høy

inntekt)

De rike blir rikere

43


En mer demokratisk offentlighet?

Debatt og aktivisme med politisk relevans

Bredere deltagelse, men også nye skiller og

hierarkier

Skiller mellom ulike arenaer

Men liten grad av fragmentering og

ekkokamre

44


Nye forståelser av offentligheten

Offentligheten er mer enn debatt

Sosiale medier skaper en endret offentlig

forsamling – nye muligheter for

mobilisering av interesser og bekymringer

Sentrale vilkår for slik mobilisering og

deltagelse legges gjennom eierskap, samt

regulering av personvern og ytringsfrihet

45

Liker- Liker ikke. Sosiale medier og samfunnsengasjement.

Education

Transcript of Liker- Liker ikke. Sosiale medier og samfunnsengasjement.