Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter i norsk og

matematikk. Et prosjekt ved Høgskolen i Vestfold (HiVe)

Skriving i lærerutdanninga, Trondheim 10. mai 2011

Karianne Skovholt (karianne.skovholt@hive.no)

Hvordan er situasjonen i dag?

-svar fra Nifu-Step (2008): • Læreplankravet om grunnleggende ferdigheter

har foreløpig ikke ført til særlige endringer på skolenivå.

• Det kan virke som om intensjonen med grunnleggende ferdigheter ikke er blitt forstått; derfor oppfattes kravet heller ikke som særlig meningsfylt.

Kilde: Møller m.fl. 2009:14. Rapport: Kunnskapsløftet – tung bør å bære?

2

Hvordan er situasjonen i dag? -svar fra HiVe-forskere:

1. Læreboka spiller en svært dominerende rolle når det gjelder arbeidet med fagene i skolen.

2. Det arbeides mye med å motivere elevene og sette faglige temaer inn i en sammenheng, men det arbeides lite med lesing ut over den grunnleggende leseopplæringen i småskolen.

3. Teksten i læreboka får liten oppmerksomhet.

4. Det kreves en sammensatt lesekompetanse for at elevene skal få maksimalt utbytte av de multimodale lærebøkene.

Kilde: Skjelbred og Aamotsbakken (2010): Lesing av fagtekster

som grunnleggende ferdighet:

3

”Det ble jobbet lite med lesestrategier i matematikktimene” (Karlsen og Maagerø 2010)

• Elevene leste sjelden overskriftene

• Elevene leste sjelden tekst knyttet til tegninger og bilder

• Elevene hadde problemer med å knytte sammen forklarende tekst med figurer

Kilde: Skjelbred og Aamotsbakken (2010): Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet

4

Problemstilling for foredraget

• Hvordan kan vi integrere arbeidet med grunnleggende ferdigheter i undervisningen på lærerutdanningen?

• To nivåer i arbeidet med GF:

– Operasjonalisering i den nye lærerutdanningen

– Operasjonalisering i skolen

5

Vår tilnærming (GLU 5-10, HiVe)

• Vi jobber i prosjektbaserte undervisningsforløp

• Modellering: ”Walk the talk”

• Mappevurdering

• Eksempler – Grunnleggende ferdigheter observasjon i praksis +

”miniforskningsprosjekt”

– Muntlighet som gr. ferd. observasjon i praksis, tale + analyse av egen tale

– Læremiddelkunnskap digitalt læremiddel, scenisk presentasjon for elever + teoretisk forsvar (EKSAMEN!)

6

Hva står det i styringsdokumentene?

• Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn (s. 29):

– I norsk 1 står arbeidet med vidareutvikling av lese- og

skriveferdigheiter til elevar frå 5.- 10. trinn sentralt. Studentane skal få forskingsbasert innsikt i dette temaet og i norsk språk- og tekstkunnskap. Dei skal lære å arbeide med å vidareutvikle dei grunnleggande ferdigheitene, lesing, skriving, munnleg bruk av språket, rekning og bruk av digitale verktøy i norskfaget, og på tvers av faga.

7

8

Høgskolen i Vestfold har noen obligatoriske programmer og kurs, men også programmer og seminarer med tilknyttede obligatoriske arbeider. Nedenfor gis en oversikt over noen programmer og obligatoriske kurs: (…) 2. semester: Grunnleggende ferdigheter - Lesing, skriving, regning – Norsk (regi), matematikk, PEL/praksis (obligatorisk periode) Kilde: Programplan for grunnskoleopplæring 5-10 trinn med vekt

på ungdomstrinnet. Høgskolen i Vestfold

Egen programplan ved Høgskolen i Vestfold

Prosjektet ”Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter i norsk og matematikk”, HiVe 2011

• Norsk (regi), matte, PEL

• GLU 1-7, GLU1-7 trainee, GLU 5-10

• To uker

• Fellesforelesninger - praksis - praksisbasert prosjektoppgave - gruppepresentasjon

• Fremføring: blandede storgrupper

• VFL: Kameratvurdering, framovermeldinger

9

Mål for prosjektet 1. Tilegne seg både teoretisk og praktisk kunnskap om hva

det er å kunne lese (og skrive) i norsk- og matematikkfaget, samt reflektere over god leseopplæring i praksis

2. Arbeide med to oppgaver: a) et mindre, teoretisk gruppearbeid - refleksjonsnotat (Fronter) b) et større, empirisk gruppearbeid basert på

observasjoner i praksis - lysark (ppt) (Fronter/Wordpress)) - manus (Fronter/Wordpress)

10

Oppgave 1 - refleksjonsnotat Emne: Teoretisk arbeid med læreplanen.

Dere skal gruppevis arbeide med Kunnskapsløftet. Dere skal gjøre rede

for og reflektere rundt følgende punkter:

• Hva ligger i begrepet ”grunnleggende ferdighet”?

• Gjør spesifikt rede for hva som menes med ”det å kunne lese” og ”det å kunne skrive” som grunnleggende ferdighet i norsk og matematikk.

• Gi eksempler på noen kompetansemål i fagplanene der disse grunnleggende ferdighetene er integrert.

Det hele skal utformes som et notat på ca. 1 side. Skrifttype: Times New

Roman, linjeavstand 1, 5. Notatet skal inngå som en del av arbeidet i

temauka.

11

Oppgave 2 – empirisk undersøkelse

• Oppgave: Hvordan kan man arbeide med

lesing av fagtekster?

1. Observasjon i praksis (en dag)

2. Analyse av fagtekst/læremiddel

3. Vurdere og foreslå alternativ(e) undervisningsmåte(r) ved hjelp av lesestrategier

12

Observasjonsskjema Lesing:

• Forarbeid: Blir det jobbet med aktuelle tekster før elevene starter leseprosessen?

• Lesing og arbeid med teksten

• Etterarbeid: Hvordan jobbet elevene med de aktuelle tekstene etter selve leseprosessen?

Skriving:

• Hva slags skrivearbeid jobbet elevene med?

• Hva slags veiledning fikk elevene om skriveprosessen? Hvordan ble det jobbet med elevtekstene i etterkant av skriveprosessen?

13

14

Involverte faglærere 1. Stein Laugerud (PEL), høgskolelektor

2. Lisbeth Karlsen (Matematikk), høgskolelektor

3. Henriette Hogga Siljan (Norsk), førsteamanuensis

4. Karianne Skovholt (Norsk), førsteamanuensis

5. Eva Maagerø (Norsk), dosent

6. Bente Aamotsbakken (Norsk), professor

7. Dagrun Skjelbred (Norsk), professor

8. Norunn Askeland (Norsk), dosent

9. Marit Rundberg (Breidablikk u.skole), underv. insp.

10. Ingunn Jentoft Gjerken (Husøy skole), lærer i SOL

15

Teori - hva vektla vi i forelesningene?

1. Kunnskapsløftet, literacy og literacy-reformen (Berge 2005:163)

16

Konsekvensene av Kunnskapsløftet: LK06: en literacy-reform:

”gjennomgripende reform i norsk skole, ikke minst når det gjelder å forstå hva læring er, og hvordan den foregår. For første gang i norsk skolehistorie var det slått fast at det å forstå, lære og utøve fag ikke kan ses uavhengig av det å skape mening med språket og andre meningsskapende eller semiotiske ressurser i faget. Reformen innebærer et gjennomslag for at fagenes grunnleggende mål er at elevene skal settes i stand til å utøve fagrelevant skriving, lesing og muntlighet.” (Berge 2005: 163)

17

Teori - hva vektla vi i forelesningene?

1. Kunnskapsløftet, literacy og literacy-reformen (Berge 2005:163)

2. Alle fag er språkfag

3. Alle lærere er ”leselærere” og ”skrivelærere” (Askeland og Aamotsbakken 2010)

4. Ulike fag har ulike tekstkulturer (Maagerø 2009)

”Educational failure is linguistic failure”

(Halliday 1995)

18

Teori - nøkkelbegreper i forelesningene?

5. ”Lesestrategier” (Mortensen-Buan 2006)

19

Strategier (Mortensen-Buan 2006)

Før lesing Under lesing Etter lesing

Bevisstgjøre målet med lesingen

Notere Skrive et kort resymé av teksten

Aktivere forkunnskap Markere viktige eller vanskelige steder i teksten

Gjenfortelle innholdet i teksten med egne ord

Bla i kapitlet for å se over teksten

Stoppe opp for å sjekke forståelsen

Skrive et referat av teksten med egne ord

Reflektere over bilder og illustrasjoner i teksten

Formulere spørsmål Lage spørsmål av ulik vanskegrad

Formulere tekstens tema eller hensikt

Lese inn viktig informasjon på mobilen eller med annet opptaksutstyr

Samtale om innhold og struktur

Reflekterer over tekstforfatterens intensjon

Lage bilder til teksten Diskutere holdninger og verdier som kommer fram i teksten

Lage tankekart 20

Teori - nøkkelbegreper i forelesningene?

5. ”Lesestrategier” (Mortensen-Buan 2006)

6. Lesing og ”tekstsamtaler” i matematikk og naturfag (Maagerø 2009, Maagerø og Karlsen 2010)

7. ”Samlesing” (Løvland 2009)

8. Skrive for å lære (Wittek 2003)

21

Hva fant studentene ut?

• Eksempel fra

matematikk

22

«I matematikk leser vi ikke, vi regner»

Ester Krogevoll, Jeanette Eldre, Hanne Høydahl og Håkon Bøhmer

Hvordan kan man arbeide med

lesing av fagtekster?

Innledning

• Tiende klasse Vear Skole, Matematikk-time

• Grunntall 10

• Tema er 30, 60 og 90 graders trekanter

• Oppbygging av oppgaven – Analyse av teksten

– Hvordan det ble jobbet med teksten

– Hvordan kunne man ha jobbet med teksten

– Konklusjon

– Litteraturliste

Slik jobber lærer med teksten

1. Lærer jobber uten bok 2. Skriver temaet på tavla:

30, 60 og 90°-trekanter 3. Tegner trekant under

overskriften 4. Samtale med elevene:

ser dette kjent ut? Hva husker dere fra før? Hvilke vinkler har 90°osv

5. Skriver benevnelsene på trekanten (katet, hypotenus), speiler trekant osv

6. Pytagoras setning, forklarer osv

7. Regne oppgaver selvstendig

Hvordan kunne læreren jobbet med teksten?

• Jeg vil før jeg begynner å snakke om dette si at vi på ingen måte ville fjerne eller endre på det praksislæreren vår gjorde. Det hun gjorde var helt etter boka. Hun sier ikke hvordan ting er, men hjelper elevene til å selv komme frem til det. Hun valgte helt bevisst å ikke bruke boka, for hun ønsket at elevene skulle tenke seg til, og ikke bare lese seg til svaret i boka. Men skulle vi legge til noe, kunne det ha vært f eks:

26

Slik kunne lærer ha jobbet med teksten

• Presentasjon av nytt tema – Tankekart – Når får vi bruk for

dette i dagliglivet? (Lisbet Karlsen, foredrag

mandag 10/1-11)

• Diskutert bilde • Gått grundigere gjennom ulike begreper • Henvist til teksten • Bedt elevene om å lese selv eller i felleskap

Konklusjon

• Multimodale tekster krever å:

– Leie elevene gjennom teksten

– Ha tekstsamtaler

– Gjennomgang

• «I matematikk leser vi for å kunne regne» (Lærerstudent 2011)

Refleksjoner over vår metode

1. Modellering

2. Prosjektbaserte undervisningsforløp

3. Integrerer praksisfeltet og profesjonsutøvere

4. Forskningsbasert

5. ”Learning by doing”

6. Publikum? Invitere praksislærere neste år!

29

Evaluering av prosjektet

30

”Jeg har lært å lese læreboktekster gjennom elevens øyne”

31

32

33

34

Referanser

Askeland, N. (2010): Metaforar i mange fag. I Skjelbred, D. og Aamotsbakken, B. (red.):

Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet. Oslo: Novus , s. 201-213 .

Askeland, N. og Aamotsbakken, B. (2010): Læraren som leselærar. I Norsk

pedagogisk tidsskrift nr. 3, s. 256-267 .

Karlsen, L. og Maagerø, E. (2010). Lesing av fagtekster i matematikk. Side 217-270. i Skjelbred, D. og Aamotsbakken, B. (2010). Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet. Novus forlag.

Mortensen-Buan, Anne-Beathe (2006): Lesestrategier og metoder: arbeid med fagtekster i klasserommet. I E. Maagerø og E. Seip Tønnesen (red): Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget.

Møller, J., Prøitz, T.S & Aasen, P. (2009): Kunnskapsløftet – tung bør å bære?: Underveisanalyse av styringsformen i skjæringspunktet mellom politikk, administrasjon og profesjon. Oslo: NIFU STEP (rapport)

Mortensen-Buan, Anne-Beathe (2006): Lesestrategier og metoder: arbeid med fagtekster i klasserommet. I E. Maagerø og E. Seip Tønnesen (red): Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget.

35

Referanser

Maagerø, E. og Skjelbred, D. (2010). ”De store orda”. Om sammensatte ord i lærebøker og

andre fagtekster. I Skjelbred, D. og Aamotsbakken B. (red.). Lesing av fagtekster i

skole og barnehage, s. 197-211

Maagerø, E. (2009). ”De langsomme tekstene. Om å lese i matematikk”. Læsepedagogen

5/2009, s. 22-27 .

Reichenberg , M. (2007). La det bli et eventyr å lese lærebøker. I: Braten, Ivar (red.):

Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet - teori og praksis. Oslo: Cappelen, s. 82 –

109 .

Wittek, L. (2003). Nye redskaper for vurdering og læring. I Dysthe, O. og Engelsen, K.S.

(2003). Mapper som pedagogisk redskap. Perspektiver og erfaringer. S. 63-84 )

Aamotsbakken, B. 2008. Leserposisjoner og læreboktekster. I: Fou i praksis 2/2008.

Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, s. 61 - 79.

36