Ledelse og Teknikk nr 5 2015

Nr 5/2015Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

ww

w.fl

t.no

Norway Cup: LO-støtte til Palestinske barn

Miljøvennlig teknologi og rein kraft

Grønn industrireising og norsk økonomi

Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO.

Forbundet har ca. 22.000 medlemmer og har 31 ansatte.

Besøksadresse: Hammersborggt 9 • 0181 Oslo

Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo

Telefon: (+47) 23 06 10 29

Faks: (+47) 23 06 10 17

Webadresse: www.flt.no

E-postadresse: [email protected]

Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes

Redaktør: Astor LarsenE-post: [email protected]

Grafisk produksjon:GLOG asE-post: [email protected]

Opplag: 22.000

Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening

Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året

Forsidefoto: Tor Berglie

INNHOLD nr 5-2015

Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Leder side 3

Metall med evig liv side 4

Rein Kraft fra Sørumsand side 10

Norway Cup:En annen verden side 12

Tid for industripolitisk oppvåkning side 16

FLTs medlemmer ønsker utdanning side 19

Skarpeste kniv i klassen side 20

Hjul med eiker, el i kneiker Side 22

Kronikk: Tapte muligheter –feil kurs side 24

Endringer i arbeidsmiljøloven fra 1. juli:Hva venter etter ferien? side 26

1 av 6 sliter med data-kunnskapene side 27

Tillitsvalgtseksjonen side 28

FLTs kryssord side 30

Fra www.forskning.no:Teknikk, forskning vitenskap side 32

Bank og forsikring side 34

Olsok side 36

3

Astor Larsen Redaktør

Fast eller midlertidig ansatt? Dette er et av flere spørsmål som bør være avgjørende for fag-organisertes partivalg i september. Det samme gjelder søndagsåpne butikker.

Arbeidsmiljøloven har vært en het potet de siste to årene. Den blå-blå regjeringen – sammen med støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti har gjort sitt beste for å undergrave fagorganisertes rettigheter i spørsmål etter spørsmål. Ta spørsmålet om fast eller midlertidig jobb. Nå er det blitt fritt fram for arbeidsgiver å bestemme om du skal få fast eller midlertidig jobb. Hvem har fått det vedtatt? Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Den blå-blå regjeringen ønsker å åpne opp for søndagsåpne butikker. Dette vil gjøre det van-skeligere for tusener på tusener av familier å få fritid sammen. Dette er ikke et spørsmål om «fritt» valg. Dersom mor eller far må jobbe søndag og få fri

onsdag i stedet, kan ikke en gutt eller jente i skole-alder gjøre det samme. Det vil ikke være frivillig for den enkelte butikk å være åpen eller ikke. Dersom et kjøpesenter bestemmer seg for søndagsåpent må mest sannsynlig alle butikker på senteret være åpne.

Hvem er det som går inn for søndagsåpent? Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Mange arbeidstakere, ikke minst kvinner, jobber deltid. Særlig gjelder dette innenfor helse og omsorg. Den rødgrønne regjeringen sikret deltids-ansatte retten til å bli ansatt etter hvor mye de faktisk har arbeidet det siste året. Ved stortingsval-get i 2013 gikk Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og kristelig Folkeparti mot dette.

Kollektiv søksmålsrett har lenge vært et krav fra fagbevegelsen. Den blå-blå regjeringen har fjernet adgangen til kollektiv søksmålsrett, det vil si fagforeningenes adgang til å gå til søksmål på vegne av arbeidstakerne. Høyre, Fremskrittspartiet, Ven-stre og Kristelig Folkeparti fikk fjernet dette.

For FLT er det av spesielt betydning å protestere mot den blå-blå regjeringas politikk for arbeidsmarkedsbedriftene

Det er et kommunevalg som blir gjennomført i september. I denne omgangen er det ikke mulig å få den blå-blå regjeringen vekk – eller få den gamle arbeidsmiljøloven tilbake. Men det er likevel viktig å å sende et klart signal avgårde: Fagorganiserte ønsker et seriøst arbeidsliv, ikke den liberaliseringa som de blå-blå partiene står for. For om to år kommer det virkelig store slaget til å stå. Et dårlig valg for liberalistene i denne omgangen vil gjøre det enklere å få et rød-grønt flertall om fire år.

EDAKTØREN HAR ORDET

Hva mener partiene?

[email protected]

F

oto:

Sca

npix

METALL

med evig liv

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

6

et er litt av en forsamling som tar imot Ledelse og Teknikk på aluminiumsver-ket på Karmøy. På dagsorden står en presentasjon av pilotprosjektet som skal redusere elektrisitetsforbruket og dermed gjøre produksjonen enda grønnere.

Men først: Hvorfor er aluminium så bra?

Først og fremst er det lettere enn for ekempel stål – betydelig lettere. Det kan gjøres like sterkt som stål ved å tilføre små mengder av andre stoffer. Det ruster ikke. Og det er lett å forme. Derfor er det også på vei inn i volummarkedet. Det er ikke lenger bare dyre biler som har mye aluminium i seg, de billigere bilmerkene kommer også etter.

For fortsatt er aluminium dyrere enn for eksempel stål. Det er bakdelen.

Andre fordeler?

Ja, aluminium kan resirkuleres uten å forringe kva-

liteten. Resirkulering av aluminium krever mye kunnskap om prosessering og aluminiumtekno-logi, men da kan metallet til gjengjeld resirkuleres igjen og igjen med 100 prosent effektivitet. Dette innebærer at aluminiumens egenskaper ikke for-ringes i prosessen. Det resirkulerte metallet kan bli det samme som det originale produktet, eller noe helt annet. Rundt 80 prosent av det aluminiu-met som er produsert opp gjennom historie er fortsatt i bruk.

Mindre miljøutslipp og lavere produksjonskostna-der er gevinstene ved å øke andelen resirkulert aluminium. I resirkuleringsprosessen brukes nem-lig bare fem prosent av energien som behøves for å lage ny aluminium.

Mindre miljøutslipp og lavere produksjonskostna-der er gevinstene ved å øke andelen resirkulert aluminium. I resirkuleringsprosessen brukes nem-lig bare fem prosent av energien som behøves for å lage ny aluminium. De neste ti årene anslår man

Aluminium blir gjerne kalt «det grønne metallet». Det er ikke uten grunn. Men produksjonen krever store mengder elektrisitet. En reduksjon på det området vil ha stor betydning. Derfor satser Hydro på redusert strømbruk.


Jan Frode Høines, Bjørn Nedreaas, Eivind Skeie, Trond Olaf Christophersen, Randi Hettervik Flesjå, Kirsten Marie Wærnes.

D

mailto:[email protected]

7

at resirkulering av aluminium vil øke med 75 pro-sent. Hydro sikter mot å øke resirkuleringen fra 260.000 tonn i 2010 til en million tonn i 2020

Energi

Energireduksjon er for tiden det mest sentrale området i forsknings- og utviklingsaktivitetene til Hydro. Stadig nye generasjoner celleteknologi utvikles. I dag produserer Hydro omtrent 40 % mer aluminium per kilowatt-time enn i 1963.

Pilotprosjektet på Karmøy vil bli den største inves-teringen i fastlandsindustrien utenom olje og gass på et tiår. Hydro regner med at strømforbruket og CO2-utslippene fra produksjonen i det nye anleg-get blir om lag 10 prosent lavere enn ved alumini-umsanleggene som selskapet driver i dag.

Dette er et veldig langt steg framover, selv om tal-lene isolert sett ikke ser så store ut. Pilotprosjektets strømforbruk blir 15 prosent lavere enn gjennom-

snittet for tilsvarende anlegg på verdensbasis. Samlet sett så håper Hydro at dette blir verdens mest klimaeffektive produksjonsanlegg.

Hvorfor Karmøy?

Byggingen av Karmøy-anlegget vil begynne 2016, og oppstarten vil bli 2017. Hydro håper å bruke den nye teknologien også i flere andre anlegg og å selge den til andre europeiske selskaper.

Teknologien er basert på en ny type elektrolysecel-ler med forbedret kapasitet. Både regjeringen og representanter for opposisjonen på Stortinget mener gode offentlige støtteordninger har vært avgjørende for Hydros satsing på utvikling av tek-nologi med lavere klimautslipp.

Hvorfor bygge dette anlegget på Karmøy? God havn og dermed enkelt å eksportere til Europa. 84 prosent Av de ansatte har fagbrev, bedriften tar inn lærlinger.

Dette er vel noen av stikkordene.

Nytt liv

Det har vært flere nedbemanninger på Karmøy. Sånt skaper ikke optimisme. Men kjempeinveste-ringen på fire milliarder som nå står på trappene, gjør det. Riktignok gjenstår noen utfordringer før det hele er i boks, blant annet må noen flere kraft-avtaler på plass. Men alle regner med at det ordner seg.

Investeringen på Karmøy vil bety 50-60 nye ar-beidsplasser. Og i tillegger kommer ringvirknin-gene. Optimismen er tilbake.

8

AluminiumAluminium er et metallisk grunnstoff med en sølv-farget glans. I kontakt med luft dannes et tynt ok-sidasjonssjikt på overflaten som forhindrer videre korrosjon. Aluminium veier omtrent en fjerdedel av stål og kobber.

I ren form er aluminium mykt og har lav styrke. For de fleste anvendelser benyttes derfor aluminium-legeringer som er smibare og lette å bearbeide i maskiner og ved støpning. Aluminium har utmerket korrosjonsmotstand og holdbarhet. Det er ikke magnetisk.

Naturlig forekommende aluminium består uteluk-kende av den stabile isotopen 27Al. I tillegg er 21 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. Den mest stabile av disse er 26Al med halveringstid 717 000 år. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 5 minut-ter, og de fleste kortere enn 10 sekunder.[1]

Forekomst aluminium finnes i en rekke mineraler, blant annet feltspat som er et av de vanligste mine-ralene i jordskorpen. Ren aluminium fremstilles fra jordartene bauksitt (bauxitt) og lateritt.

I 2007 var verdensproduksjonen på 38 millioner tonn. De største produsentlandene var Kina (12 millioner tonn), Russland (4,2 millioner tonn), Ca-nada (3,1 millioner tonn) og USA (2,6 millioner tonn). Norge produserte i 2007 1,1 millioner tonn, og havnet på 8.plass på listen over verdens største aluminiumsprodusenter. Det ble i 2007 gjenvunnet omkring 3,5 millioner tonn aluminium.

Norsk HydroNorsk Hydro ASA er en norsk leverandør av aluminium og aluminiumprodukter. Selskapet har 13 000 ansatte involvert i aktiviteter i mer enn 50 land på alle kontinenter

Om lag to tredeler av aksjene i Norsk Hydro eies av norske hender. Den norske stats eierandel utgjør 43,8 prosent.

Hovedkontoret ligger på Vækerø i Oslo. I Norge har Hydro fabrikker på Karmøy, Herøya, Høyanger, Årdal, Sunndalsøra og Holmestrand.

Selskapet ble grunnlagt 2. desember 1905 av Sam Eyde og Kristian Birkeland under navnet Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab. Den svenske Wallenberg-familien var med på å finansiere det nye selska-pet sammen med franske banker. Sommeren 1905 hadde avtalen med Banque de Paris et des Payes-Bas blitt underskrevet i bankens hovedkontor i Hôtel de Mondragon i Paris. Selskapet var basert på Birkeland-Eyde-prosessen, et patent av Birkeland, hvor man ønsket å benytte en elektrisk lysbue for å fremstille nitrogenbasert kalksalpeter som ble brukt til gjødsel. Produktet fikk handelsnavnet Norgesalpeter. Til produksjonen trengte man elektrisk energi, som man skaffet ved å bygge ut Svelgfossen ved Notodden. Senere bygget man også ut Rjukanfossen og etablerte tettstedet Rjukan med fabrikk og bebyggelse.

Forekomst aluminium finnes i en rekke mineraler, blant annet feltspat som er et av de vanligste mineralene i jordskorpen. Ren aluminium fremstilles fra jordartene bauksitt (bauxitt) og lateritt.

Om lag to tredeler av aksjene i Norsk Hydro eies av norske hender. Den norske stats eierandel utgjør 43,8 prosent. Hovedkontoret ligger på Vækerø i Oslo.

10

De leverer utstyr til vann-kraftverk over hele verden. Norsk teknologi og ekspertise har vist seg å være gode eksportvarer gjennom en årrekke. Og den trenden har de ansatte ved Rainpower i Sørumsand god tro på skal fortsette. For miljøvennlig teknologi er i skuddet.

Tekst og foto: TERJE HANSTEEN

4000 kvadratmeter med produksjonslokaler møter deg, når du går inn i Sørum-sand Verkted. Det er i disse lokalene Rainpower tar seg av service og vedlike-hold av mekanisk utstyr fra vannkraftanlegg fra hele landet. Tar du en titt på hjemmesiden til Rainpower, så ser du også hvilken betydning selskapet tillegger verkstedet. Det blir beskrevet som et av verdens beste vannkraftverksteder, takket være alle de positive tilbakemeldinger fra kundene opp gjennom årene. Det er ingen tvil om at mye kompetanse er samlet i det digre lokalet. Snittalde-ren er høy, folk blir værende her. Det vitner om trivsel. Nyrekrutteringen er utfordringen.

Det er dimensjoner over alle produktene hos Rainpower. Fra v. Olav Johansen, Kai Morten Sveiven og Torfinn Mørkved.

Rein kraft fra Sørumsand

11

Lang historie

Rainpower ble etablert så seint som i 2007, men historien strekker seg mye lenger tilbake. For mer enn 150 år siden var det et viktig industrimiljø i Lodalen i Oslo takket være Kværnerfossene. Det la grunnlaget for Kværner Brug i 1853. Kværner Brug ble i 1920 - årene deleier av Sørumsand Verksted som hadde startet i 1903, og Kværner overtok 100 prosent av aksjene midt på 50-tallet. Etter å ha overtatt vannkraftvirksomheten til flere andre selskaper, ekspanderte Kværner. I 1999 kjøpte General Electric Company Kværners vannkraftvirksom-het og etablerte sin vannkraftvirksomhet under navnet GE Hydro. Seks år se-nere solgte GE Hydro Sørumsand verksted til NLI AS. To år senere kjøpte dette selskapet hele den norske vannkraftvirksomheten fra GE, og etablerte Rainpo-wer ASA. Rainpower Holding AS består i dag av 6 datterselskaper, 4 i Norge, ett i Sverige og ett i Kina, og er en betydelig aktør innen norsk og internasjonal vannkraftvirksomhet med leveranser av teknologi, produkter og tjenester til vannkraftindustrien. Rainpower er eid av det private investeringsselskapet Ard i Drammen, som også blant andre eier Mustad på Gjøvik.

Varierte oppgaver

Fagbladet møtte FLT – medlemmene Kai Morten Sveiven (49), Torfinn Mørkved (57) og Olav Johansen (69) som alle har lang fartstid i Rainpower. Olav begynte allerede i 1969 i Lodalen i Oslo, Torfinn har holdt det gående siden 1975, mens Kai tok til å pendle fra Hurdalen i 1983.

Tidligere var Kai arbeidsleder i maskinverkstedet, i dag er han prosessplanlegger, noe som innebærer kalkulering av tilbud på jobber. Torfinn har ansvaret for HMS, han er arbeidsleder for kontrollavdelingen, ansvarlig for logistikk og vedlikehold. Og som om ikke det var nok, jobber han også med HR-spørsmål. Olav er ansvarlig for montasje og overflate, og jobber også mye med lærlingene som det vanligvis er seks stykker av.

Viktig med lærlinger

På det meste har det vært rundt 220 ansatte i på Sørumsand, hvorav ca 125 i verkstedet. Siden har det sunket, og i dag er de omlag 90. I tillegg kommer ho-vedkontoret på Kjeller, og laboratoriet i Trondheim med til sammen ca 81 an-satte. Pluss salgskontorer i en rekke land.

-Det har gått jevnt nedover, og det har ofte vært usikkerhet på arbeidsplassen. Men færre enn det vi er i dag, det kan vi ikke bli. Det er en stor utfordring å skulle bygge kompetanse og rekruttere nye. Kompetansebyggingen skjer i verkstedet og ute på anleggene. Vi trenger å få lært opp nye folk, og av den grunn har vi også mange lærlinger hos oss. Noen nyutlærte fagarbeidere hop-per imidlertid av, og påfyll av lærlinger er nødvendig. Men akkurat nå føler jeg at vi har noen unge, lovende på gang, sier Torfinn. Å jobbe i Rainpower betyr mye reisevirksomhet for endel ansatte. Olav reiste i hele 30 år på anlegg, både i Skandinavia og Afrika. Men det er det slutt på. Andre har overtatt.

Tror på framtida

På Sørumsand er det hovedsakelig snakk om service montasje og testing av div. vannkraftkomponenter og nyproduksjon av løpehjul. Det er viktig å merke seg at Rainpower på Sørumsand er den eneste som produserer store løpehjul i Norge. Dette må Norge som vannkraftnasjon virkelig skjønne viktigheten av.

-Styrken vår er at vi kan gjøre alt i forhold til turbinrevisjon i verkstedet. Vi kan også bygge nye turbiner, hvis det er ønskelig. Vi har fagarbeiderne, vi har inge-niørene, så her er det mye kompetanse samlet, sier Kai. – Vi har aldri hatt lange horisonter, men det er vi vant til og det stresser oss ikke. Vi snur oss fort rundt, noe som er helt avgjørende for vår servicevirksomhet. Og får vi kontrakter på nyanlegg, kan kontrakten gjerne gå over flere år. Noen anlegg kan holde det gående i flere tiår uten at de må rustes opp. Nå er det imidlertid mye av og på med anleggene på grunn av det europeiske kraftnettet, og da blir det også mer slitasje. La oss håpe at det er positivt for oss.

-Hva tenker dere om framtida og konkurransen?

-Det handler om pris, kvalitet og leveringstid. Vi tror at Norge trenger denne type bedrift, derfor har vi også tro på framtida og at det bør være liva laga. Vi har for eksempel fått et godt fotfeste i land som Peru og Sveits, og i Sveits har vi virkelig fått oss et navn. I dag er belastningssituasjonen god i Rainpower, med unntak av plate – og sveiseavdelingen. Her har vi et hull fra høsten, men det jobbes med å fylle hullet, sier Torfinn.

Ryggmargsrefleks

I alt er det 20 FLT-ere i Rainpower. Tre er ingeniører, tre er arbeidsledere og resten er tekniske funksjonærer. Å være fagorganisert sitter i ryggmargen, sier de tre FLT-erne som vi møtte. –Jeg var tillitsvalgt i Fellesforbundet i 30 år, før jeg meldte overgang til FLT. For meg er det et prinsipp å være fagorganisert, sier Torfinn.

-Jeg var også mange år i Fellesforbundet, før jeg gikk over til FLT. I flere år var jeg klubbleder for FLT. Forbundet har vært inne i bildet flere ganger i forbindelse med oppsigelser, legger Olav til.

Det finnes også noen kvinner hos Rainpower, som FLTer og prosjektleder Jane B. Holtet. Her flankert av Kai Morten Sveiven.

12

EN ANNEN VERDEN


For de palestinske barna er Norway Cup og Ekebergsletta en annen verden. Ingen krig, ingen okkupasjon, ingen steinkasting. Det er smil og glede – men samtidig vilje til å vinne fotballkamper.

På åpningsdagen av Norway Cup var det pales-tinske laget som er støttet av UNRWA (se egen boks) i aksjon. Laget – gutter 14 – spilte mot arrangørklubben Bækkelaget, og det ble en enkel seier for palestinerne fra Gaza. De pales-tinske guttene virket nesten profesjonelle når de varmet opp til kampen.

De første minuttene ruller spillet fram og tilbake, men med et klart overtak til palestinerne. Den palestinske 10-ern kommer aleine mot Bæk-kelagets målvakt, men avslutningen er svak, langt utenfor. Etter 10 minutter skjer det, et flott angrep på høyresiden og ballen fyker i mål. Bare to minutter seinere kommer det nok et mål og nå har palestinerne fått blod på tann. Når omgangen blåses av står det 4-0.

Et trøstemål

Andre omgang blir jevnere, men likevel med at klart palestinsk overtak. I pausen får guttene fra Bækkelaget gode instrukser og de har et mål for øye: De skal klare å skåre et mål. Det gjør de også, og det hele ender 6-1.

De to neste kampene til UNRWA-laget går enda bedre sett med palestinske øyne. De en-der 7-0 og 16-0. En målforskjell på 29-1 etter

gruppespillet er ikke å kimse av. Så var også målet deres å vinne det hele.

Smil og glede

Til sammen sju palestinske lag deltok i årets turnering, tre lag fra Palestina (Vestbredden og Gaza) og fire fra Libanon, palestinske flyktnin-gebarn . Et av lagene var jentelag. Seks av disse lagene fikk støtte fra flere LO-forbund – inklu-dert FLT. Sånn har det vært i åresvis og det har vært en forutsetning for deltakelse-

Hva de gjorde på Ekeberg? Spille fotball selv-sagt, men også deltakelse i det sosial livet på Sletta. For Norway Cup er et eventyr for de palestinske barna. – Vi fokuserer på å ha det morsomt, uttaler en av de palestinske lagle-derne.

Etter en drøy uke er det hjem igjen. Til en tøff hverdag. Til okkupasjon eller flyktningetilvæ-relse.

13

RØDT KORT TIL RASISMENByrådslederkandidat i Oslo, Raymond Johansen, AUF-leder Mani Hussaini og LO-nestleder Tor-Arne Solbakken var med da hele Norway Cup viste rasismen rødt kort.

28. juli stoppet samtlige Norway Cup-kamper på Ekebergsletta opp for å markere sin mot-stand mot rasisme.

- Det er flott at Norway Cup bidrar til å spre gode holdninger blant barn og unge, sier LOs 1. nestleder Tor-Arne Solbakken som selv var med å trekke opp det røde kortet på Ekeberg-sletta.

Gi rasisme rødt kort er en kampanje i regi av LO-forbundet NISO og Norsk Folkehjelp. Målet er å spre informasjon om det positive mangfol-det innen idretten og bekjempe rasisme og andre former for diskriminering og trakasse-ring. LO har støttet tiltaket siden starten.

– Vi setter veldig stor pris på samarbeidet med Norway Cup. Fotball er en unik arena for barn og ungdom, her spiller lag fra forskjellige regio-ner, land og kulturer mot hverandre og selv om de konkurrerer på banen - er det vel så viktig med det sosiale utenfor kamparenaen, sier NISO-leder Joachim Walltin.

I tillegg til fellesmarkeringen tirsdag vil det være markeringer under finalene i de to eldste klassene for jenter og gutter.

NORWAY CUP 20151639 lag og om lag 32000 spillere deltok på Norway Cup i år. Det er ny rekord. Det var 43. gang turneringen arrangeres.

Fotballturneringen har deltagere fra 10-19 år og fra 52 forskjellige nasjoner.

Det ble spilt 4200 kamper på 80 baner. I år gikk turneringen fra 26. juli til 1. august.

FLT (og flere andre LO-forbund) har i flere år sponset de palestinske lagene. I år bevilget FLT 20.000 kroner for å få de palestinske barna til Norge.

14

GAZASTRIPENGazastripen er en smal landstripe på øst-kys-ten av Middelhavet. Gazastripen kalles ofte bare Gaza (som også er navnet på den største byen i området). Arealet er på 360 km² (noe mindre enn Jan Mayen), og innbyggertallet 1,7 millioner (i 2012). Gazastripen bebos av pales-tinere og ble tidligere styrt av Den palestinske selvstyremyndigheten. Nå er det imidlertid Hamas som sitter med kontrollen over Gazas-tripen. Flertallet av innbyggerne er flyktninger fra den arabisk-israelske krig i 1948 og deres etterkommere.

Israel, som okkuperte og styrte Gazastripen fra 1967 til 2005, innførte en blokade i 2007 og

kontrollerer dermed stripens luftrom, territori-elle vannforsyninger og adgang til havner. Det-te har gjort at Israel kan styre innførsel og ut-førsel av essensielle ressurser. Denne blokaden har ført til stor misnøye hos innbyggerne på Gaza og har vært årsak til en vedvarende kon-flikt og to større kriger mellom de to. Blokaden ble først innført i 2006, men ble trappet kraftig opp i forbindelse med at Hamas overtok kon-troll over Gazastripen året etter.

Gazastripen ble i 2008 og 2014 utsatt for om-fattende israelske bombeangrep som gikk hardt utover infrastrukturen.

Egypt styrte Gazastripen fra 1948 til 1967.

FN OM PALESTINA-KONFLIKTENResolusjon 242 ble enstemmig vedtatt av FNs Sikkerhetsråd 22. november 1967. Resolusjo-nen skulle legge grunnlaget for en fredelig løsning i Midtøsten, og den krevde tilbaketrek-ning av israelske styrker fra territorier okkupert av Israel under Seksdagerskrigen i juni 1967. Den endra basisresolusjonen om Midtøsten, resolusjon 338 ble vedtatt av FNs Sikkerhets-rpd 22. Oktober 1973 etter Yom Kippurkrigen (6. oktober-krigen). Den bekrefter resolusjon 242 og oppfordrer til forhandlinger mellom israelerne og palestinerne. Alle forhandlinger i ettertid har disse FN-resolusjonene i bunn.

15

FLYKTNINGER I LIBANONEtt av de palestinske lagene i år – som tidligere år – besto av palestinske flyktninger bosatt i Libanon. Rundt 400.000 palestinere lever som flyktninger i Libanon.

De eldre flyktet fra sine hjem etter opprettel-sen av staten Israel i 1948, de yngre er født i Libanon. Flyktningene er fordelt på tolv leire, fra Tripoli i Nord til Tyr i sør. De to mest kjente leirene er Sabra og Shatilla i Beirut.

Det ene palestinske laget i år var barn som opprinnelig kommer fra disse to leirene. Sabra-leiren er opphørt som selvstendig enhet og inngår nå i Shatilla. som var Israel-vennlig slak-tet ned flere hundre sivile palestinere i 1982.

Fra ettermiddagen 16. september til morgenen 18. september pågikk massakren. Israelske militæravdelinger holdt til bare noen hundre meter unna, men grep ikke inn, selv om israel-ske offiserer tidlig fikk greie på hva som fore-gikk. Opplysninger fra Røde Halvmåne, libane-sisk sivilforsvar og fra sivile som overlevde massakren tyder på at 460 menn, kvinner og barn ble drept. I tillegg ble 360 meldt savnet. En antar derfor at rundt 800 mennesker ble drept. Ifølge israelsk etterretning ble mellom 700 og 800 palestinere drept.

16

Tid forindustripolitisk oppvåkning!

et viktigste for LO og forbundene er å ivareta sysselsetting, evnen til verdiskaping og inntje-ning. Derfor må man trå varsomt når petrole-umssektoren (direkte og indirekte) sysselsetter ca 10% av alle ansatte, står for 20% av verdi-

skapingen, og ivaretar velferden med en av fire kroner over statsbudsjettet. Det er her LO henter mye tariffstyrke – politisk innflytelse, samt samordningen av lønnsdannelsen. Dette gjør vår linje i klimaspørsmål ansvarlig. Du må da være enig i det…?

Det er når 250.000 ansatte er sysselsatte i èn næring at man får et inntrykk av hvor ensidig vi er posisjonert for fremtiden! Det viser sårbarhet når 1/5- del av all verdiskaping er fra èn sektor. Når hver fjerde krone over statsbudsjettet betales

av petroleumsindustrien og relevant leverandørindustri bør det ikke bli dramatiske endringer, som fort kan bli alvorlig, sier Holm.

Du snakker om at det omstillingsbehovet vi har fått kjenne på bare vil være en forsmak på hva som kommer som følger av den lange trenden. Etter ditt skjønn: Hva er den lange trenden? Og hva har vi å frykte? Hvilke risiki løper vi?

Den lange trenden er kort og godt at det fossile er satt under press. For å si det flåsete; etterspørsel etter energi har kommet for å bli, men ikke etterspørsel etter den fos-sile sorten energi så mye lenger.

I en slik situasjon er jeg nervøs for at vi i Norge i så oppsiktsvek-kende liten grad stiller spørsmålet «Hva om…?». Jeg er tvert om bekymret for det som fortsatt kommer fra olje- og energi-ministeren, Arbeiderpartiet og fra byråkrater i nøkkelposisjoner; nemlig historien om at Norge skal leve trygt på eksport av petroleum, olje og gass i store volumer i «flere tiår til».

Det tyske kraftmarkedet kan antakelig fungere som modell for hvordan endring i atferd og forretningsmodeller snur opp ned på det vi i dag antar som normalen. Vekst i fornybar produksjonskapasitet har medført et mindre behov for øvrig kraftproduksjon. Dessuten følger bruksbehov menneskets døgnrytme; det er alltid størst etterspørsel etter energi på høylys dag - dvs. i samme periode av døgnet som fornybare kilder fungerer best og produserer mest – og derfor er bil-ligst. Energi fra fossile kilder er alt for dyre til å være interes-sant som alternativ i slike «peak hours».

Verst stilt er det med gassen, som alene siste to år, har opplevd en tilbakegang med 30 prosentpoeng. Og dette skjer altså samtidig som totalbehovet for energi er i betyde-lig tilbakegang pga. energieffektivisering.

Og så er det veldig viktig å få med seg at kurvene for ener-gibehov og økonomisk vekst ikke lenger sammenfaller. Verden ser altså ikke ut slik de forteller om, de som snakker om at verdens energibehov nærmest er lineært økende, og alt som kan mobiliseres av kraftkilder – fossilt, som fornybart – må mobiliseres for å «løfte milliarder ut av fattigdom».

Det er ikke sånn at et energimarked i vekst tørster etter «rene» fossile energivarer til erstatning for «skitne» fra pol-ske og tyske kullkraftverk. Hele markedet for fossil energi er sterkt krympende, og er satt under større og større press

fra mer bærekraftige alternativer, som på sin side tilbys på betingelser som gjør dem stadig mer konkurransedyktige. Tall fra Agora Energiwende- review 2014 bekrefter dette, fastslår han.

Bottom line er at dette er en utvikling som går rett i strupen på den offisielle norske fortellingen. Den som handler om at vi skal leve herrens glade dager i mange tiår til mens vår rike og skattegaranterende petroleumssektor i store kvanta eksporterer «ren» gass til Europa.

Risikoen ved å holde fast på at dette som plan A er enorm, og grovt uansvarlig. Det er poenget. På ett eller annet tids-punkt inntreffer et fundamentalt skift her, og fra den dagen er de fossile energibærerne nærmest verdimessig døde over natten. Den dagen utgjør alt som har med petroleum å gjøre en veldig dårlig garantist for å sysselsette 250.000 og sikre inntjeningen av hver fjerde krone til offentlig utgifter. Vi er nødt til å bygge opp de alternativene som skal bære

fellesskapet etter introduksjonen av den nye virkeligheten før det er for sent. Det er det det handler om.

Men. Om du beskriver behovet for endring og omstilling, så er jo ikke det noen nyhet historisk. Det er jo dette vi er gode på i Norge; omstilling, endring og løpende innovasjon. Betyr ikke det at dette vil komme – mer eller mindre av seg selv - bare vi tar tiden til hjelp? Hvorfor så dårlig tid?

Høy risiko, alvorlige konsekvenser, og endringer som skjer raskere og i natur er mer fundamentale enn man aner. Det må være utgangspunktet for interessen for en plan B.

Tekst: FRODE JANBORG Foto: TOR BERGLIE

Vi har fått låne lederen av miljøstiftelsen ZERO, Marius Holm, til en times intervju. Han er opptatt av grønn industrireising og fremtiden for norsk økonomi. Og snur opp ned på forbundenes og LOs virkelighets-beskrivelse.

D

«Det er om dere er opptattav sysselsetting, verdiskaping og skatteinngang som grunnlag for velferden dere er nødt til å få opp øynene!»

«Andre perspektiver enn dagens bør prege LO hvis man er opptatt av vilkårene for norsk næringsliv og industripolitikk!»

For når inntreffer «point of no return» for massiv fossil neds-kalering – også utenfor Tyskland? Skjer dette om to år? Om ti år? Om 25 år? Om meningene er mange, så kan man i hvert fall ikke være uenig i at eneste måte å redusere risikoen på går gjennom hvor akutt man velger å behandle trusselen.

Og det er her det skorter for oss. Vi diskuterer jo ingen al-ternativ rute reelt sett! Hverken finansielt eller realøkono-misk. Etter mitt skjønn er det jo ikke nå man bør fortsette verdens største finansielle veddemål om at alt skal bli væ-rende som før. Det er jo ikke bare at en alt for stor del av norsk næringsliv er for ensidig avhengig av verdensmarke-det for fossile energibærere. Til dette kommer jo også det faktum at oljefondet, som verdens største finansielle instru-ment er tungt investert i andre fossile selskaper enn norske. Vi har satt en uforholdsmessig stor del av sparepengene våre i verdier som det er knyttet stor økonomisk usikkerhet til. Det hjelper lite om det er mange av dem når eggene ligger i samme kurv.

På hvor fort tilsvarende fundamentale skift kan gå når kon-sumentenes atferd er moden for endring, er klassiske ek-

sempler som introduksjonen av internett og facebook, streaming i musikk og film- industrien og selskapet Kodak som ikke forstod endringen vekk fra filmruller og papirbilder og derfor gikk konk, ennå det var dem selv som hadde pa-tentert teknologien som lå til grunn for digitalkameraet.

Det er heller ikke betryggende hvordan toneangivende aktører presenterer strategier for fremtiden. Når Eldar Sæ-tre, med denne situasjonen som bakteppe, går på scenen internasjonalt for å «berolige» omgivelsene med at Statoil skal fortsette å opptre langsiktig, så er det egentlig et varsel om krise. Vi tenker på langsiktighet som noe positivt, men i endringsmarkeder er langsiktig tenkning døden! Det lukter gjentakelse av historien om aksjekursen til Norske Skog etter de langsiktige oppkjøpsraidene til Reinås på 90- og 2000- tallet: investering, oppkjøp vekstmessig posisjonering som gigant i avispapirmarkedet, for så plutselig å oppdage at ingen lenger etterspurte avispapir. Dermed stupte aksje-kursen til en 20- del av det den var på høyden, og dro med seg en bølge av voldsomme tap for selskapet.

Og til nå har jeg ikke engang nevnt behovet for reduksjon i

forhold til å nå det globale «2- graders- målet». Ei heller eventuelle moralske aspekter som måtte høre til i debatten…

Så, om vi da skal tenke mer på å bygge ned fremtidig ri-siko. Hva bør vi gjøre? Finnes det noen muligheter? Eller er ditt bidrag bare å fortelle oss at vi er dømt?

Jeg tror noe av det viktigste å enes om, er at vi trenger mange nye initiativ til erstatning for det vi i dag har. Jeg har ikke tro på ideen om forløsningen av èn ny kjempe som skal erstatte alle de 250.000 arbeidsplassene som i dag er knyt-tet til olje og gass i ett sveip. Det kan ikke heller være ønske-lig. Litt av problemet i dag er jo nettopp mangelen på diver-sitet i næringsstrukturen.

Dog har vi alternativer som fortjener politisk drahjelp for å kunne legge mer kjøtt på bena. Særlig to av våre klyngemiljøer bør nevnes; det maritime og det prosessindustrielle. Disse byr på veldig spen-nende og fremtidsrettede muligheter.

Vi har maritim kompetanse i verdensklasse når det gjelder teknologi, løsninger, konseptutforming

17

Tekst: FRODE JANBORG Foto: TOR BERGLIE

18

og utnyttelse av alternative energibærere. Det er også et teknologioptimistisk miljø som selv hun-grer etter å bidra til utslippskutt og grønn indus-trireisning. Og det er epokegjørende det som kommer herfra. El- fergen «Ampere», som kom i fjor, er det mest slående eksempelet på akkurat det.

I fortsettelsen vil det være avgjørende at vi benytter offent-lig etterspørsel på en fornuftig og målrettet måte, slik at det etableres et marked som fremover tillater det maritime miljøet å kunne bidra med forbedringer, oppskalering av produksjon og kostnadsfall.

Det samme gjelder innenfor prosess- klyngen. Det er bare ennå større variasjon og tilsvarende mange muligheter. Vi snakker om det de driver med innenfor sementindustrien i Brevik, innenfor gjødselsproduksjon ved Yara, og det som nå skjer innenfor metallindustrien i Tyssedal, på Karmøy og ved Finnfjord kraft. I tillegg må nevnes miljøene rundt tre-foredling og –virke ved både Borregaard og Viken Norske Skog. For ikke å glemme Statkraft og Sødras nye biodriv-stoff- initiativ ved Tofte i Hurum.

Det er mange miljøer og mange foretak som allerede er i gang. Og det mangler ikke på ambisiøse målsetninger fra aktørene selv. Og nettopp derfor er det viktig at vi nå tør å bygge markeder, tør å gi dem drahjelp for å kunne lykkes, og skape etterspørsel for de varer og tjenester de med stor iver driver frem i stadig større skala.

Og vi skal ikke gjøre det for å være snille. Selvfølgelig ikke. Vi skal gjøre det fordi det er varer og tjenester vi ønsker oss, som forbedrer og revolusjonerer. Derfor skal vi heller ikke subsidiere, understøtte enkeltprodukter eller diskriminere mellom bestemte driftsformer.

Vi har i dag lagt opp til et godt industripolitisk fundament gjennom bedriftenes mulighet til å søke støtte fra Enova for å hjelpe frem ny teknologi. Det bør vi opprettholde. Men vi bør supplere gjennom å benytte den offentlige innkjøpsord-ningen aktivt og samlet. Og sette klare miljøkrav. Bytte ut ensidig fokus på pris ved offentlig innkjøp med fornuftige krav til bærekraftige standarder og miljøklassifisering. Funk-sjonskrav som samtidig vil fungere som etablering av et-terspørselsgrunnlag og fundament for hjemmemarkeder som

vil kunne hjelpe frem nye varer og tjenester med global eksportinteresse.

Hvor mye sement etterspør vel ikke Statsbygg eller Jernba-neverket i løpet av et år? Setter man kravet om at leveransen går til den som kommer med et utslippsfritt alternativ, så vil det komme. Det er bare et spørsmål om tid. Se hva som skjedde da Vegvesenet inviterte til konkurranse om konse-sjon for sambandet Oppedal – Lavik under betingelser om minst en utslippsfri ferge. Det kan gjøres igjen. Det bør gjøres igjen.

Hva med fagbevegelsen? Kan realisering av overgangen til lavutslippssamfunnet faktisk sies å romme potensial for å være fagbevegelsens nye identitetsbærende prosjekt? En slags visjonær ramme for moderne fagbevegelse 2.0?

Fagbevegelsen burde mer enn noen være de nærmeste til å se verdien av å stimulere til igangsetting av nødvendige industripolitiske spiraler for at nye innovasjoner skal kunne komme på løpende bånd tilpasset utvikling, endrede prefe-ranser og behov. Dere vet jo bedre enn noen hvordan inno-vering hovedsakelig foregår på «norsk»; nedenifra og som del av felles ansvar, vilje, ønske og initiativ. Slik sett må jeg innrømme at den norske modellen gir grunnlag for å være optimist på norsk industris vegne.

LO har langt mer å tjene på å gå med endringene enn mot. Særlig om det er slik at LO er spesielt opptatt av å bevare flest mulig organiserte på avtale som grunnlag for politisk gjennomslag, og herigjennom sikre oppslutning om fortsatt frontfagsmodell, samt fungere som premissleverandør for å gi arbeid til alle som vern mot ledighet.

En fornuftig strategi for å oppnå alt dette går gjennom å engasjere seg for endring og omstilling i retning alternativer for olje- og gass – ikke ved å dyrke historien om hvordan Norge skal «redde Euorpa og fremtidig vekst i verdens energibehov gjennom å erstatte forurensende kull med «miljøvennelig» norsk gass».

For det kommer bare ikke til å skje...

« Vi tenker på langsiktighet som noe positivt, men i endringsmarkeder er langsiktig tenkning døden! »

« Vi må sette klare miljøkrav og bytte ut ensidig fokus på pris ved offentlig innkjøp! »

19

Det er svært positivt at FLTs medlemmer ønsker å bruke av sin dyrebare tid på kompetansegivende etter- og videreutdanning, og vi er stolt av at vi kan bidra til å oppfylle medlemmenes ønske om økt kompetanse. Vi skulle gjer-ne ønske at forbundet kunne bidra til å gjøre enda mer for enda flere med-lemmer, men vi har dessverre noen begrensninger.

Forbundet har ført eget revidert regnskap for stipendordningen helt siden forbundet fremforhandlet de første 30 ørene til stipendordningen i 1992. Etter hvert som årene har gått og vi har forhandlet nye satser til ordningen så har interessen for etter- og videreutdanning økt blant våre medlemmer. De siste 10 årene har FLTs stipendordning utbetalt mer enn 170 millioner kroner til etter- og videreutdanning for forbundets medlemmer.

Våren 2015 måtte forbundet prioritere søkere på grunn av begrensninger i stipendordningen.

Dette skyldes at vi de siste årene har innvilget mer stipend til utdanning enn vi får innbetalt. Dette betyr at noen medlemmer ikke får innvilget sine søknader i denne omgang, men vi håper ikke at dette vil forhindre dem fra å søke igjen senere.

Kompetansebygging

I et turbulent arbeidsliv er arbeidserfaring og ny kompetanse meget viktige konkurranseparameter både for arbeidstaker så vel som for bedriftene. 2015 er et markant år for FLTs medlemmer når det kommer til etter- og videreutdanning. Gjennom Addisco tilbyr FLT flere kurs og flere studieløp enn de har gjort tidligere. I samarbeid med Universitetet i Bergen, Høgsko-len i Bergen og Høgskolän Väst tilbyr Addisco denne høsten 9 kurs som alle kan inngå i Bachelor i Ledelse. Innovasjonen i kursutviklingen er meget høy og blant nyhetene finner vi kurs som Innovasjon og endringsledelse, Markedsføring, Innføring i juridiske emner samt Logistikk (Supply chain management). Hvert kurs varer ett semester og gir 15 studiepoeng. Gjen-nom forbundets utdanningsselskap Addisco tilbyr forbundet også kurset «Jobb og karriere» gratis for forbundets medlemmer.

Jonny Simmenes, forbundsleder

FLTs medlemmer ønsker utdanning!Også til høsten er det rekordstor søkermasse til etter- og videreutdanning. Årsaken

er dels det usikre arbeidsmarkedet med nedbemanning og oppsigelser, samt at stipendordningen er kjent som en god ordning for forbundets medlemmer.

Les mer om utdanningen på www.addisco.no

Foto: SCANPIX

Bo Brekkes biografi om Tron Øgrim kom i sommer. Øgrim betød mye for generasjonen av unge radikale, født i tiårene etter 2. verdenskrig.

Forsiden på Bo Brekkes biografi «Tron Øgrim. Det revolusjonære fyrverkeri» er illustrert med et diabolsk bilde av Tron med spiss tunge i munnviken, og et konspiratorisk skråblikk.

Det er rett som Brekke skriver; Øgrim likte å provosere. Han kunne framstå diabolsk. I viktige politiske slag kunne han kombinere organisatoriske og manipulative grep med retorisk slagferdighet som målbandt de fleste.

Uansett hva du mener om ml-bevegelsen er det vanskelig å ikke la seg fascinere av flokken av unge radikale i villastrøkene øst for Akerselva; Hellerud, Bryn, Tveita, Teisen. Den politiske historien om m-l-bevegelsen og gymnasiastene på Teisen som stiftet Bryn/Hellerud SUF, (seinere AKP (m-l), og tok opp kampen mot det politiske hegemoniet på felt etter felt. Biografien er engasjerende, uansett hva en ellers mener om ml-bevegelsen.

Er den interessant også for en ny ungdomsgenerasjon, som i mediene framstilles som mer opptatt av kropp og kremsøtet kaffe?

Boka om skoledrop-outen, lesehesten, autodidakten, politikeren, tillitsmannen, journalisten, forfatteren – gudene vet hva Tron Øgrim ikke var – fortjener mange lesere.

«Han var en tapper mann. Han var øltapper, han». Vømmøl Spelemannslag hadde vel Tron Øgrim i minnet da denne strofen ble skrevet.

Tiltrodd tillitsmann

Øgrim var seg sjøl, også da han begynte å jobbe på Schous bryggeri. Bryggeriene var på vei inn i en stor omstilling. Etter noen år i tapperiet ble han valgt til tillitsmann, deretter verneombud og studietillitsmann. Schous ble nedlagt. Likevel ble arbeidsplassene reddet, og de ansatte fikk valget mellom å jobbe på Frydenlund eller Ringnes, som også var del av Nora-konsernet. Øgrims analyse, strategi og taktikk var det vesentlige bidraget til at arbeidsplassene ble reddet, hevder Brekke.

Øgrim ble valgt til bedriftsforsamlingen og som en av tre ansatte representanter til Nora-konsernets styre. Der kom planene om et nytt superbryggeri opp, og hvem som skulle overta som styreleder etter Christian Ringnes d.e.

«Kan vi ikke la det gamle skinnet få to år til» foreslo Øgrim. Da oppsto en gjensidig respekt mellom

Ringnes og Øgrim. De forsto hverandres roller, den ene som erkekapitalist, den andre som revolusjonær tillitsvalgt.

«Min innstilling som tillitsmann er at når du er valgt som klubbenes representant, så får du oppføre deg lojalt overfor det. Jeg har aldri spilt solo. Klubbene tilhører medlemmene. Ikke tillitsmennene eller noe parti.» siterer Brekke fra Øgrims etterlatte papirer.

Folkeopplyseren

Som faren, Otto Øgrim, var Tron en folkeopplyser av rang. Far Otto var den ene halvpart av radarparet Øgrim og Ormestad, i NRK-programmene «Fysikk på roterommet» i radio og TV.

Tron Øgrim ledet AKPs kulturutvalg, og klekket ut fire nye nærradioer: Kulturradioen, som senere ble Radio 1, Kvinneradioen Radio Orakel, Oslo Faglige Radio og innvandrerradio Immigranten. (Brekke glemmer sistnevnte.) Da grunnlaget var lagt og konsesjonene sikret fikk radioene utvikle seg uten innblanding.

Tron Øgrim var aktiv som kåsør i Kulturradioen/Radio 1, og seinere også for NRK radio og TV. Så skrev han artikler om utvikling av IKT og web i fagbladene, og ble Norges første blogger med blogen «Under en stein i skogen». Han var altså mer våken for ny teknologi og medieutvikling enn mange andre intelektuelle.

Top Secret

Mange har reagert på hemmelighetskremmeriet i ml-bevegelsen. Både Pål Steigans og Tron Øgrims foreldre var aktive i ledelsen for XU, den aller hemmeligste av motandsorganisasjonene i Norge under tysk okkupasjon. Otto Øgrim var XUs postmester. Han utviklet metoder og kodespråk for å formidle informasjon om militæranlegg, våpen og troppeforflytninger i Norge. Krypteringen var så god at MI 5 gjorde den til sin egen.

Våren 1944 ble det tillitskrise mellom MI5 og XU. MI5 advarte mot kommunister i ledelsen. Trons far var medlem av «Mot Dag» og var en av dem det ble advart mot, en anklage han opplevde som dypt krenkende.

XUs hemmeligheter forble hemmelige til midt på 1980-tallet. Da var AKP (m-l) over høyden. Hvor ml-erne hadde lært nytten av hemmelighold var «hemmelig» inntil da, og har vært lite i fokus etterpå. Behovet for hemmelighold i motstandsbevegelser er igjen aktualisert bl.a. via WikiLeaks. Det er et av flere tema Bo Brekke går inn på, men gjerne kunne gått dypere inn i.

20

SkarpeSte kniv i klaSSen En lesehest. En kløne. Et geni? Tron Øgrim levde etter Berthold Brechts formaning: «Endre verden. Den trenger det.»

Tekst: ØISTEIN HAGEN Foto: SCANPIX

21

Flere kilder

Bo Brekkes biografi er skrevet med støtte og fri tilgang til kilder fra Øgrims familie. Håkon Kolmanskogs «uautoriserte» biografi kommer snart.

Mye stoff, både om og av Tron Øgrim, finnes tilgjengelig på nettet og kan utfylle biografiene.

Pål Steigans selvbiografi «En folkefiende» (2013) er også en implisitt Øgrim-biografi. Det finnes spor av Øgrim i litteratur som flere av Dag Solstads romaner, i Hans Petter Sjølies «Fra raddis til kader» (2002) og «Mao, min Mao»(2005), og i Alf Skjeseth: «Sykle på vannet - historia om Klassekampen» (2011). Ikke minst den siste tangerer Brekkes biografi. Uten at Øgrim hadde tatt initiativer i avisas krise, lenge etter at han selv var utmeldt av AKP (m-l), hadde Klassekampen aldri overlevd.

Avisa overlevde. Visst har det foregått en gentrifisering også i Klassekampen. Likevel kan avisa fortsatt være et verktøy for fagbevegelsen og klassekampen, dersom journalister og redaktør også legger seg Brechts oppfordring på hjertet.

Bo Brekke viser mange av Øgrims sider.

Men vi har ikke Øgrim ennå. Han var så mye av et renessansemenneske at det kanskje skal ytterligere en generasjon til før bredde og betydning i Tron Øgrims virke blir klar.

PS:

Visst heter det «Skarpeste kniv i skuffen», men her er arbeiderklassen i fokus.

April 1968. Tron Øgrim deltar i en demonstrasjon mot Vietnam-krigen.

22

Bergen er bratt

Kan subsidiering av el-sykler være et bedre miljøtiltak enn subsidiering av elbiler, kanskje? El-sykkel i by er minste motstands vei til mer miljøvennlig lokaltransport.

– Bergen er en bratt by å bo i, men ikke mye å skryte av når det gjelder sykkelveier, forteller Elisabeth Haavet. Hun bor oppunder Fløyen, og tar seg gjennom bykjerna til UiB. Sykkelvei er det bare et par hundre meter på festspill-flata i sentrum.

Før tok hun buss til jobb. Hun har brukt el-sykkel de siste to årene.

- Ikke bare er det lettvint. Det går raskere også, fordi jeg har peilet meg ei rute med lite biltrafikk, forteller hun – og legger med et smil til at selv om hun kaller sykkelen for «handicap-sykkelen min» er sykling det mest effek-tive transportvalget.

Haavet er i den alderen hvor du ikke er frisk hvis det ikke gjør vondt noe sted. Syklingen får æren av at hun nå sover bedre, uten å våkne av smerter i knær og hofter. Hun orker mer både i arbeid og fritid.

I Lefdal i Sogn og Fjordane har en venninnegjeng i vok-sen alder startet el-sykkelklubb. Initiativtaker Elin Stølen sykler daglig tre mil til jobb og tilbake hver dag.

– Det går rasende fort, det er grådig gøy. Når du ser motbakken langt der framme og tenker dette blir tungt, så kjem du på at motoren er der, og så får du eit skik-keleg puff, sier hun til NRK lokalt.

Dytt i bakkene

Flest damer i moden alder velger el-sykkel, men ikke bare. På Forus i Stavanger bruker dresskledde gubber også el-sykkel fra møte til møte. Forus er preget av prissvikt i olja, men er fortsatt det sterkest voksende næringsområdet i Norge, med 40 000 arbeidsplasser. Høsten 2013 kjøpte Forus næringspark inn 150 el-sykler for å redusere bilkjøring internt på området. Trafikkvaner er vonde å vende, men Forum ville lære av beste bru-kere, og hentet erfaringer med el-sykkel fra København. Investeringen skulle dempe køkaos og parkeringskrise, og supplere næringsparkens egen lokalbuss. Kom-mentarene til tilbudet er at elsyklistene nå kan trå seg fra møte til møte uten å bli svett.

Hjul med eiker, el i kneikerMiljøvennlig, urban tur på el-sykkel supplerer kollektivtransport. Trenden starter best i vest.

Det er helse å hente i bruk av el-sykkel. Voksne damer i vest later til å være først ute med den nye trenden.

Interessen for el-sykkel tar seg opp å dømme etter medienes dekning. Mest motstand møter den blant de mest treningsivrige. Av-og-til-syklister mener el-sykkel er for dyrt.

Alle aldersgrupper trenger en el-sykkel.

23

Tekst: ØYSTEIN HAGEN

Foto: SCANPIX

Elsykkelens eleganse er at elmotoren «trår til» når det trengs, trinnfritt og umiddelbart. Elsyklisten får skyve-hjelp av elmotoren i kneikene ved å vri på «gassen».

En mellomnivå-sykkel med elmotor på 250 W, og mak-simalfart på 25 km/t ligger i prisklasse fra 15- 25 000, altså litt dyrere enn vanlig tråsykler. Haavet forteller at ulempene er til å bære. Sykkelen må lades ofte, minst annenhver dag slik hun bruker den. Den er tyngre enn sykler uten motor, og hun må oftere skifte bremseklosser.

El- sykkel er moped, og skal registreres om den har maksfart over 25 km/t. Det egentlige teknologispranget ligger først og fremst i bruk av lithiumionebatterier i elmotorene De kan lades raskt og seriekobles for mer kraft.

Mindre vei, mindre kø

Kommer det mer vei brukere flere bilen oftere. At dette gjelder også motsatt fikk vi ytterligere dokumentert på forsommeren. Før vedlikehold av tuneller startet opp i Oslo ble det informert konsist og sant om hvilke konse-kvenser dette kunne få for i trafikken. Vedlikeholdet førte ikke til køkaos. Tvert imot. Trafikantene valgte å reise per fot, pedal eller lokaltrafikk. Eller de la reisen til mer prak-tiske tidspunkter, ved bruk av fleksitid og hjemmekontor.

Stortingets mål for lokaltrafikk i norske storbyer er at all vekst i persontransport skal skje ved bruk av gange, sykkel og kollektivtrafikk. Samtidig er det et politisk mål å fortette storbyene. Flere sentrale boliger skal bygges, men med færre garasjer per blokk.

Transportøkonomisk Institutt (TØI) spurte et represen-tativt utvalg av Norsk Automobilforbunds (NAFs) 550 000 medlemmer om de så el-sykkel som et alternativ til daglige transportbehov. Elitesegmentet, – «Birke-beinerberserkene» – avviste idéen kontant. «Brelett-segmentet» som knytter sykkel, sol og sommer sammen, var interessert, men sa at el-sykkel ble for dyrt.

Undersøkelsen ga ikke innsikten og praktisk bruk TØI søkte. Et utvalg av dem som viste interesse blant brelett-syklistene ble tilkbudt subsidiert el-sykkel mot å rapportere om løpende bruk. Gruppa økte daglig bruk av el-sykkel som transport til jobb, og i nærmiljøet ellers. Flere endret reisevanene, og erstattet ofte bilen med el-sykkel til arbeidsreiser og ærend i lokalmiljøet, som Haavet også gjorde.

Nye byer, færre biler

Å sykle skal være både til fryd og dyd i moderne, fortettede bymiljøer. Blant natur- og miljøvernere er det et håp at sykkel vil bli brukt som naturlig førstevalg for arbeidsreiser, til foreldremøter og andre ærend i nærmiljøet.

I sykkelland som Nederland, Tyskland, Belgia og Danmark, hvor en større andel bruker bysykkel, har det vært en kraftig økning i salg og bruk av el-sykkel.

Bysykkel er en sterk tradisjon i Amsterdam. Mange har to sykler, en til hverdags, en til tur. Det finnes 880 000 sykler i byen, og 58 prosent av byens befolkning sykler daglig. Her har salget av el-sykler eksplodert de siste par årene. I land med sterk sykkelkultur får sykkel høyere prioritet i byplanlegging. Der det er mulig legges reiseveien på sykkel kortere både i fysisk avstand og i reisetid. Sykkelbyen Amsterdam har valgt å bruke fysiske hindringer som skjermer sykkelvei og -parkering. Bilistene raser over at sykklene tar alle parkeringsplassene. Og at det tar lenger tid i bilkø enn å sykle for å komme til og fra sentrale områder i byen.

I Oslo bygges nå Hovinbyen. Hovinbyen kan bli «sykkelby», men det er likevel ingen liten utfordring. I Hovinbyen bygges nytt, stort handle- og fritidsenter på Økern, og VIFs nye fotballstadion på Valle. Alnasenteret, landets største stormarked, og Norges transportnav for varer Alnabruterminalen, grenser til Hovinbyen.

Ombyggingen av Bilbyen på Ensjø til bolig og handlestrøk startet utbyggingen. Om noen år vil det bo rundt 60 000 mennesker i den nye bydelen på nedsiden av Groruddalen. Jobbene vil ligge i service- og transporttjenester, næringer som genererer mye biltrafikk. Målet for Oslo er at sykkelens andel av lokaltransport skal øke fra 5 til 16 prosent. Vil beboerne i Hovinbyen bruke el-sykkel? I TØI har de tro på at el-sykkelen kan spille en rolle for lokal transport.

Sykkel i samfunnet kan sammenliknes med smartphone. Salget av el-sykler har ennå ikke tatt av for fullt, men sykkelhandlerne tror det vil skje. Én av dem sa:

« El-sykkel vil alle ha. De vet det bare ikke ennå. »

Parkeringsplass for el-biler er tatt over av sykler. Sotra.

Situasjonen ute i Europa og den aktuelle arbeids-markedssituasjon her hjemme minner oss om hva som bør være jobb nr. 1 for politikk og arbeidsliv i tida framover. Det dreier seg om langsiktig syssel- settings-politikk, herunder bære- kraften i norsk økonomis viktige fortrinn: Trepartssamarbeidet alle nå hevder å støtte.

LO har gjennom mellomoppgjøret lagt forholdene til rette for en offensiv sysselsettingspolitikk. LO konstaterer at denne muligheten i 2015 følges dårlig opp av regjeringen. Det er stor fare for en langsiktig økt arbeidsløshet, noe som truer hele den norske modellens bærekraft.

Når LO bidrar til kontrollert lønns-vekst er det for å øke spillerommet for at annen politikk kan stimulere aktivitet og jobbvekst. Norge trenger nå:

• Et statsbudsjett (finanspolitikken) som best mulig fremmer sysselsetting

• En aktiv arbeidsmarkeds- og næringspolitikk som letter omstillinger og fremmer inkludering og kompetanse

Statsbudsjett og arbeid Når etterspørselen svikter innenlands, er det viktig at budsjettet ikke forsterker dette. Det er bra at bruken av oljepenger holdes rimelig stabil av hensyn til kronekursen og langsiktig sterke statsfinanser. Den gunstigere kronekursen styrker bedriftene mye mer enn enhver tenkelig skattelette.

Men budsjettet innebærer at den ideologisk drevne skatteletten på 5 mrd går på bekostning av opp mot 10 000 arbeidsplasser i en styrket kommuneøkonomi. Også innsatsen for aktivitet og kompetanse blir skadelidende. Det er svært beklagelig at tiltaksinnsats trappes ned når arbeidsmarkedet tilsier at den bør trappes opp.

Det er positivt at permitteringsregler gir bedriftene mulighet til å beholde kompetent arbeidskraft. Det må også vurderes en ytterligere styrking av regelverket og varighet i forbindelse med statsbudsjettet for 2016. Men de permitterte trenger trening og kompetansepåfyll, ikke lediggang.

Dagpengereglene må fremme opplæring framfor passivitet. Regelverket bør praktiseres mer fleksibelt, slik at flere unge kan få fullføre videregående 2 opplæring. Opplæring i norsk språk og arbeidskultur er en viktig del av kompetansestyrkingen særlig for unge og innvandrere.

De store utfordringene i arbeidsmarkedet må raskt møtes med flere grep:

• En egen satsing på ungdom

• Et løft for yrkesopplæring og annen profesjons- og fagutdanning

• Innskjerpede krav til lærlingeklausuler i offentlige anbud.

• Flere læreplasser i offentlig sektor.

• Bedre tilskudd for læreplasser

• Merkeordning for lærebedrifter sammen med NHO og LO

• Bedre fagskole- og yrkesutdanning

Prat og praksis om trepartssamarbeid og norsk modell LO opplever fine ord og positiv forståelse fra regjeringens side overfor viktige sider ved det norske trepartssamarbeidet. Det er fordi lønnsdannelsen så effektivt understøtter den økonomiske politikken. Det oppleves imidlertid lite troverdig når regjeringens praksis er svak, og bitvis undergraver den modellen man sier å ville støtte.

Den kollektive lønnsdannelsen inngår i en bredere sammenheng der arbeidslivspolitikk møter den økonomiske politikken, herunder velferds- og næringspolitikken. Det går en linje fra den første Hovedavtalen fra 1935 til en stadig utviklet forhandlingsmodell og et bredt et samarbeid mellom parter og myndigheter.

Den norske eller nordiske modellen er motsatsen til en markedsdrevet arbeidslivs- og økonomisk politikk av angloamerikansk type. Denne har gitt dårligere resultater enn den nordiske. Grunnideen hos oss har vært en rimelig maktbalanse mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i den enkelte virksomhet og for arbeidslivet samlet. Velregulerte arbeidsmarkeder bidrar til større likhet i fordeling av makt og inntekt og gir samtidig større evne til omstilling og robusthet overfor økonomiske kriser.

24

Uttalelse fra LOs representantskapsmøte 8. juni 2015

Tapte muligheter – feil kurs

25

Regjeringen har ved en rekke anledninger i praksis styrket det uorganiserte arbeidslivet på bekostning av den velorganiserte delen. Det har skjedd ved:

• Skattefradrag for rene husforeninger

• Redusert ledighetstrygd

• Åpning for mer midlertidig ansettelse som vanskeliggjør fagorganisering

• Fjernet den kollektive søksmålsretten

• Svekket rolle for partene og avtaleverket i styringen av arbeidstid 3

• Konkurransefordel til uorganiserte bedrifter

• Svekkede rettigheter for innleid arbeidskraft

Privatisering og globalisering vanskeliggjør organiserte forhold En like viktig utfordring for et velorganisert arbeidsliv er presset for å privatisere og konkurranseutsette offentlig tjenesteyting. Rundt 80 prosent av jobbene er nå i tjenesteyting. Den offentlige andelen har vært stabil, mens den private vokser. Det er krevende å innpasse denne i et velorganisert arbeidsliv, særlig med åpen flyt av lavlønnskonkurranse utenfra. Vi kan ikke stenge grensene, men vi kan stå sammen opp mot useriøsiteten.

Bedriftsøkonomisk er det på kort sikt mye å hente på useriøs behandling av arbeidskraften, fordi lønnskostnader veier tungt i mye tjenesteyting. Konkurransepresset spilles ut gjennom nye former for

bedriftsorganisering og nye kontraktsformer for arbeidstakerne. Mye av den har karakter av omgåelser av lov- og avtaleverk uten å medføre reell økonomisk effektivisering. Økt bruk av eksterne tjenesteprodusenter, innleie og annen atypisk arbeidsorganisering har store innslag av dette.

Vi trenger skjerpet kamp mot arbeidslivskriminaliteten, men også vedvarende arbeid for avtaledekkede eller i det minste regulerte forhold gjennom almenngjøring og en bevisst bruk av det offentliges rolle i økonomien som for eksempel innkjøper og arbeidsgiver. Dette krever ofte det motsatte av planer om privatisering og konkurranseutsetting. Velger man for eksempel angloamerikanske løsninger for jernbanen, velger man indirekte arbeidsmarkedsløsninger med tap av arbeidstakerrettigheter.

Foto: SCANPIX

Fra 1. juli trer endringene i arbeidsmiljøloven i kraft. Det dreier seg om adgangen til midlertidige ansettelser, arbeidstid, aldersgrenser, straff og kollektiv søksmålsrett.

Her får du en oversikt over hva slags endringer i arbeidsmiljøloven som gjelder fra 1. juli:

Midlertidige ansettelser

Det blir enklere å ansette midlertidig. Nå kan arbeidsgiverne fritt ansette midlertidig i inntil 12 måneder. Det er likevel noen begrensninger:

• Dersom arbeidsforholdet avsluttes, inntrer en karantene for de aktuelle arbeidsoppgavene på 12 måneder. Det vil si at det ikke er adgang til å inngå nye midlertidige ansettelser på generelt grunnlag for å få utført arbeidsoppgaver av samme art.

• Maksimalt 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten kan være midlerti dig ansatt på generelt grunnlag. Det skal være anledning til å ha minst én ansatt på det generelle grunnlaget (aktuelt i små virksomheter).

• Etter tre år har arbeidstakere som er midlertidig ansatt og vikarer krav på fast ansettelse. Det gjelder for de som ansattes etter 1. juli. Fireårsregelen vil fortsatt gjelde for de som har en midlertidig kontrakt på grunn av at arbeidets karakter/adskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten (altså i henhold til det «gamle» regelverket).

I 2014 var det 7,8 prosent av den norske arbeidsstokken som var midlertidig ansatt.

Arbeidstid

Grenser for gjennomsnittsberegning av den daglige arbeidstiden økes. Den lokale handlefriheten blir større.

• Grensen for maksimal alminnelig arbeidstid per dag i en individuell avtale om gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden økes fra 9 til 10 timer.

• Grensen på 48 timer i løpet av en uke kan gjennomsnittberegnes over en periode på åtte uker. Den alminnelige arbeidstiden kan likevel ikke over stige 50 timer i noen enkelt uke.

• Grensen for maksimal alminnelig arbeidstid per dag i en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstakerens tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale økes fra 10 til 12,5 timer. Samlet arbeidstid (alminnelig arbeidstid + overtid)skal ikke overstige 69 timer i noen enkelt uke.

• Tilsynenes (Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet) adgang til å gi dispen sasjon til langturnuser og andre alternative arbeidstidsordninger økes.

• Ingen kan arbeide flere søn- eller helgedager i løpet av et år enn i dag.

Aldersgrenser

Arbeidsmiljølovens aldersgrense heves fra 70 til 72 år. Bedriftens interne aldersgrense kan ikke være under 70 år (den kan settes lavere når det er nødvendig av hensyn til helse eller sikkerhet).

Straff

Det blir økte strafferammer for brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjø-ringsloven. Strafferammen for brudd på arbeidsmiljøloven økes fra fengsel i tre måneder til ett år, og fra to til tre år ved særlig skjerpende omstendighe-ter. Strafferammen for å unnlate å rette seg etter vedtak av Tariffnemnda økes til fengsel i ett år, og til tre år ved grov overtredelse. Hittil har loven kun åpnet for bøtestraff.

Kollektiv søksmålsrett

Reglene om fagforeningens adgang til kollektiv søksmålsrett oppheves. Kol-lektiv søksmålsrett for fagforeninger ved ulovlig innleie ble innført i arbeids-miljøloven i 2013.

26

Endringer i arbeidsmiljøloven fra 1. juli

Hva venter etter ferien?Dagens regelverk:Etter arbeidsmiljøloven § 14-9 kan midlertidig ansettelse finne sted når det skal utføres et bestemt oppdrag, ved vikariater, ved praksisarbeid eller utdanningsstillinger, av arbeidstaker som ikke fyller lov-bestemt kvalifikasjonskrav, og for deltakere i arbeidsmarkedstiltak. Videre for idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen organisert idrett

Foto: SCANPIX

27

Hver sjette arbeidstaker oppgir å ha dårligere IKT-kompetanse enn det jobben krever. Arbeidsgiverne kan imidlertid gjøre mye for å løfte de ansattes datakunnskaper, påpeker en ny Fafo-rapport.

Mange jobber handler om å løse praktiske opp-gaver i den fysiske verden. Likevel vil svært få arbeidstakere helt kunne unngå å måtte bruke datasystemer på arbeidsplassen.

Norge er på verdenstoppen i kravet om digital kompetanse. Hele 84 prosent av norske arbeids-takere benytter PC i arbeidstiden, ifølge en tidli-gere kartlegging. 96 prosent, inkludert mange som ikke bruker datasystemer på jobb, oppgir at de har «erfaring med bruk av PC i dagliglivet», viser tall fra den såkalte PIAAC-undersøkelsen – en slags PISA-test for voksne.

En ny Fafo-rapport har undersøkt hvordan IKT-kompetanse varierer hos ulike grupper av ar-beidstakere, og sammenhengen mellom ferdighe-ter og bruk. De har også sett på hvordan arbeids-plassene hanskes med å innføre nye datasyste-mer, og hvordan arbeidsgiverne best kan legge til rette for å heve IKT-kompetansen til de ansatte.

1 av 6 sliter med å henge med

Selv om Norge ligger høyt på lista over befolknin-ger med gode teknologiske evner er det ikke sikkert at dette er nok.

I takt med blant annet effektivisering og outsour-cing vil teknologi kunne spille en økende rolle på norske arbeidsplasser. Omfanget av kompetanse blant norske arbeidstakere kan da rett og slett bli for lite, hviskes det om i offentlige utredninger og i næringslivet.

Allerede i dag oppgir ansatte innen enkelte næ-ringer at de sliter med å oppfylle arbeidets krav til datakunnskaper. Særlig innen undervisning og bygg- og anleggsbransjen er dette utbredt. Her oppgir 1 av 4 at de mangler ferdighetene som trengs.

Totalt sett er andelen som svarer at de ikke har nok digital kompetanse for å oppfylle jobb-krave-ne på rundt 17 prosent – noe flere enn hver sjette arbeidstaker.

Dømmer man ut fra undersøkelsen mener imid-lertid langt færre at manglende data-ferdigheter påvirker karrieren negativt – at ansettelser, lønn eller forfremmelser rammes. Den største andelen som oppgir dette finner man likevel innen indus-trien og overnatting og servering, hvor rundt hver tiende ansatte oppgir at karrieren rammes negativt.

God kultur sprer kunnskap

Selv om enkelte yrker og grupper befinner seg i den digitale revolusjonens baktropp er det ikke slik at arbeidsgiverne står maktesløse i å utvikle de ansattes digitale ferdigheter.

Gjennom to casestudier påviser forskerne at ar-beidsplassenes kultur for lærling kan bidra på en god måte til å heve de ansattes digitale kompe-tanse – og gjøre dem bedre rustet til å ta i bruk mulighetene i den teknologiske utviklingen.

Selv de som mente de hadde dårlig digitalkompe-tanse, hadde tatt store «digitale steg» fordi ar-beidsgiver hadde lagt til rette for at de skulle klare overgangen til det digitaliserte arbeidslivet, ifølge forskernes undersøkelser.

Såkalte «superbrukere» kan være gode spredere av praktisk kunnskap om nye datasystemer. Dette kan være enkeltansatte eller ledere.

Hvilke grupper sliter mest?

Følgende grupper skåret dårligere enn andre, viser Fafo-forskernes analyser av PIAAC- undersøkelsen:

• SENIORER: Arbeidstakere over 55 år har klart svakest ferdigheter. De under 35 år har tilsvarende sterke ferdigheter.

• UTEN HØYERE UTDANNING: Blant personer som har svake IKT-ferdigheter er utdannings- nivået generelt lavt. Ifølge en foregående SSB- gjennomgang[1] har kun 17 prosent i denne gruppen høyere utdanning. 43 prosent av disse

er innvandrere. Snudde de på dette, fant de at i underkant av én av ti med svært gode ferdigheter kun har grunnskole som høyeste utdanning.

• KVINNER: Skårer lavere enn menn om man kontrollerer for utdanning og enda noe lavere kontrollert for alder.

• INNVANDRERE: Ikke-vestlige innvandrere har vesentlig dårligere IKT-ferdigheter enn andre grupper uansett utdanningsnivå og graden av IKT-bruk i jobben.

• Det å være både kvinne og innvandrer er imidlertid ikke nødvendigvis en «dobbelt byrde», påpeker forskerne. Kjønnsforskjellene blant innvandrere er mindre enn i majoritets- befolkningen.

• IKT-BRUK PÅ JOBBEN: Ferdighetene blant de ansatte vil være høyere enn i jobber som ikke krever slike hjelpemidler. Årsaksforholdene er imidlertid uklare. Funnet kan skyldes både at arbeidsplassen løfter IKT-kompetansen eller at ikke-kyndige ikke søker seg til jobber med slike krav.

1 av 6 sliter med data-kunnskapene Tekst: ALF TORE BERGSLIE

Foto: SCANPIX

T I L L I T S V A L G T S E K S J O N E N

Velkommen til TillitsvalgtseksjonenTillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på sidene. Tips oss på [email protected]

28

Gratis kurs for FLT-medlemmer

Påmeldingsfrister for kurs med oppstart høsten

2015 og i januar/februar 2016:

13. september 2015: LO-skolens modul Organisasjon (oppstart 16. november 2015)

27. september 2015: Arbeidsrett - Medbestemmelse/bedriftsdemokrati (oppstart 23. november 2015)

8. november 2015: Arbeidsmiljøskolen Trinn 1 (oppstart 24. januar 2016)

15. november 2015: Arbeidsrett - Rettskilder (oppstart 10. januar 2016)

22. november 2015: LO-skolens modul Læring (oppstart 26. januar 2016)

29. november 2015: LO-skolens modul Solidaritet (oppstart 8. februar 2016)

Med forbehold om endringer.

Mer informasjon og påmelding: www.aof.no/toppskolering

Kort om LO-skolen

LO-skolen er til for at du som tillitsvalgt skal få dekket dine opplæringsbehov ut over den grunn-leggende tillitsvalgtopplæringen. Skolen har et variert kurstilbud, og du får dele erfaringer med tillitsvalgte fra andre forbund. Tverrfaglighet kan bidra til økt kreativitet og nye løsninger. Kontakt på tvers av forbundsgrensene kan bidra til å styrke det faglige samholdet generelt.

LO-skolen inneholder fem moduler: Arbeidsliv, Læring, Organisasjon, Samfunn og Solidaritet. De

som gjennomfører fire moduler, får tildelt LO-skolenålen.

Kort om Arbeidsmiljøskolen

Dette er et tilbud om videreskolering for verneombud og andre som arbeider innen verne- og miljø-spørsmål. Skolen skal bidra til å styrke verne- og miljøarbeidet på arbeidsplassene, samt utvikle og styrke helhetsforståelse av sammenhenger i verne- og miljøarbeid. Skolen skal heve statusen til dem som jobber med verne- og miljøarbeid, og for miljøarbeidet generelt. Arbeidsmiljøskolen består av to trinn.

Kort om Arbeidsrettslinja

Arbeidsrettslinja består av LO-skolen Arbeidsliv + 5 videregående moduler, som skal gi en hel-het-lig kompetanse i faget gjennom en blanding av teoretisk og praktisk tilnærming. Innhold og omfang er basert på pensum i studieemnet Arbeidsrett ved Universitet i Oslo. Vektleggingen av de enkelte deler er justert i forhold til de oppgaver tillitsvalgte vanligvis blir stilt overfor i sitt arbeid. Dette innebærer bl.a. ekstra fokusering på tariffrett og stillingsvern. Det vil også gjennom hele utdanningen legges stor vekt på skriftlig saksframstilling.

AOFs Toppskolering Grunnlaget for stønad under arbeidsstans

Vedtektenes § 20 har bestemmelser om stønad under arbeidsstans med følgende ordlyd:

1. A) Arbeidsstans satt i verk etter vedtektene, gir alle medlemmer som omfattes av arbeidsstansen, rett til stønad etter forbundsstyrets bestemmelser. Stønaden utbetales også under arbeidsstans iverksatt av arbeidsgiveren. I begge tilfeller kan forbundsstyret sette stønaden opp eller ned etter omstendig-hetene.

B) Stønad ved arbeidsledighet (permisjon) grunnet lovlig arbeidskonflikt iverksatt av andre organisa-sjoner behandles av forbundsstyret etter søknad, når medlemmer har fått avslått ledighetstrygd og avslaget er anket inn for alle overordnede instanser med samme resultat. Stønadens størrelse fast-settes av forbundsstyret. Styret kan forskuttere et beløp som fastsettes av forbundsstyret.

2. Stønad kan utbetales det enkelte medlem som var i arbeid på det tidspunkt da arbeidsstansen inntrådte og har betalt kontingent til forbund tilsluttet Landsorganisasjonen i minst 8 uker før arbeids-stansen.

3. Medlemmer som mottar syketrygd kan ikke samtidig heve stønad fra forbundet. Medlemmer som blir friskmeldt under arbeidsstansen mottar stønad i henhold til 1A og 1B. fra den dag de friskmeldes. Medlemmer i militærtjeneste/siviltjeneste får stønad fra den dag de blir dimittert i henhold til 1A og 1B. (Se punkt 2)

4. Ved utbetaling av stønad trekkes skyldig kontingent.

5. Får et medlem arbeid under konflikt/permisjon faller stønaden bort for den tid arbeidet varer. Senest 4 uker etter at arbeidsstans er hevet, sender avdelingen forbundet fullstendig og revidert regnskap over de utbetalinger arbeidsstansen har medført.

Det er forbundsstyret som i hvert enkelt tilfelle fatter vedtak om størrelsen på stønaden og fra hvilket tidspunkt den skal utbetales.

Bakgrunnen for bestemmelsen i punkt 1B. er muligheten for avslag på søknad om dagpenger under arbeidsledighet, når dette skyldes lovlig arbeidskonflikt iverksatt av andre organisasjoner. Jfr. folketrygd-lovens § 4-2-3a. Et slikt avslag skal ankes inn for alle overordnede instanser.

Frem til eventuell anke er ferdigbehandlet kan forbundsstyret etter søknad fastsette og forskuttere et beløp.

Under punkt 2. er det viktig å merke seg kravet om minst 8 ukers kontingentbetaling til forbund tilsluttet Landsorganisasjonen før arbeidsstansen inntrådte. Medlemmer som under streik eller lockout får syke-trygd av trygdekassen, kan ikke samtidig heve streikestønad.

Medlemmer som var syke da arbeidsstans ble satt i verk, har krav på stønad fra den dag de blir frisk-meldt. Medlemmer i militærtjeneste får stønad fra den dag de blir dimittert.

- Friskmelding må forelegges før utbetaling av streikestønad kan utbetales.

- Sykemeldte må regne med å hente sine sykepenger på trygdekontoret i den tid arbeidsstansen pågår.

- Medlemmer som returnerer fra militærtjeneste får stønad fra den dag de blir dimittert. Dette må doku-menteres.

- Medlemmer som er på ferie utbetales ikke stønad under arbeidsstans før ferien er over.

Når det gjelder registrering av medlemmer som kommer ut i konflikt, utbetaling av stønad m.v. vil FLT i hvert enkelt tilfelle sende ut retningslinjer. Avdelingene må huske å oppgi post/bankkontonummer før forbundet kan få oversendt konfliktstønaden.

http://www.aof.no/toppskolering

29

Medlemmer av redaksjonskomiteen (RK) til tillitsvalgtseksjonen Komiteen består av ansatte fra kommunikasjons- og utredningsavdelingen pluss en fra hver av de andre avdelingene i FLTs administrasjon. RK er bredt sammensatt for å fange opp det som rører seg ute i organisasjonen.

Det er to møter før hver seksjon, og Kjetil Holm Klavenes er møteleder.

Kjetil Holm Klavenes – kommunikasjonsrådgiver

Tormund Hansen Skinnarmo – kommunikasjonsrådgiver

Mathias Ytterdahl – kommunikasjonsrådgiver

Frode Janborg – utreder i kommunikasjons- og utredningsavdelin-gen

Elisabeth M. Mogård – rådgiver i organisasjonavdelingen

Marius Træland – jurist/rådgiver i arbeidslivavdelingen

Tone P. Eriksen – avdelingsleder medlemsservice

Rebecca Heggbrenna Florholmen – avdelingsleder økonomi-avdelingen

Rett på tråden –

Anbefalt nettside:

www.idebanken.org Idébanken.org er ett virkemiddel som skal bidra til å nå målene i inten-sjonsavtalen om ett mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Idébankens oppgave er å heve IA-kompetansen i norsk arbeidsliv gjennom formidling av gode eksempler, forskning og annen kunnskap.

IA-avtalen peker på arbeidsplassen som hovedarenaen for IA-arbeidet. Idé-banken skal derfor primært være virksomhetens inspirasjonskilde og verk-tøykasse. Samtidig kan Idébanken være relevant for aktører som samhandler med virksomhetene, eksempelvis bedriftshelsetjenesten, leger, Arbeids- og velferdsforvaltningen og andre offentlige instanser.

Elisabeth Bratås, 46 år… haha det var vist i feil rekkefølge, men slik det føles – 64 er tallet.

Verv i FLT: Leder i FLT Statens vegvesen Region sør avdeling 072 og vara- medlem i styret i FLT Statens vegvesen.

Hvorfor ble du medlem av FLT? Har vært organisert siden jeg begynte på min første ar-beidsplass, den gang tillitsvalgte møtte opp på arbeidsplas-sen første dag med «boka» og pennen klar for underskrift, bare å skrive under - Det var tider det! FLT ble et naturlig og overveid valg i min stilling i Vegvesenet. Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? Jeg syntes det er viktig at alle kan bidra i tillitsmannsarbeid i løpet av et langt arbeidsliv. Ved å stå sammen står vi sterke. Dessuten er det utrolig lærerikt. Har du lært noe som tillitsvalgt? Masse - Fått god kompetanse og samfunnsforståelse og ikke minst personlig utvikling og menneskekunnskap. FLT er utrolig flinke på kursing av tillitsvalgte. Dessuten blir man kjent med mange hyggelige mennesker. Hva er ditt beste rekrutteringstips? Synlighet, god skolering av tillitsvalgte som kan sakene sine samt fokusering på våre gode fordeler. Prøve å identifisere uorganiserte, som det dessverre ser ut til å bli flere av. I høst prøver vi en egen informasjons/vervekampanje hvor en i styret er ansvarlig for å planlegge dette oppdraget. Skal bli spennende å se resultatet av dette. Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvor-for? Sier bare: Hindre videre rasering av Arbeidsmiljøloven! Og at det blir lagt mer til rette for at flere innvandrerkvinner kan komme i arbeid. Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig? Vi må bli flinkere til å vise oss fram og «forkynne», på arbeidsplassen og ellers. Alle som har sett kofferten min skjønner hva jeg prater om. FLT-capsen er med på alle ferier og ellers. Når den ikke brukes ligger den godt synlig i bilen.

Har en ekstra caps som henger på utsiden av kontor døra som er en del av et lite «utstillingsvindu» for FLT. Ingen skal være i tvil om hvem som har dette kontoret. Et lite minus: Nye karameller må stadig limes opp, og HJELP; nå er det tomt på lageret.

En liten bønn til FLT sentralt: Dere må fylle opp lageret med karameller og capser! Det trekker nysgjerrige. Det oransje nettet er en kjempefin strikkepose. Den har fått litt egen-produsert reklame i tillegg: F(lere) L(ønns) T(rinn). Hva mener du er den viktigste tariffsaken fremover og hvorfor? Ja, nå er det på tide å prioritere de med god realkompetan-se syntes jeg. Vi har mange i etaten vår som har opparbei-det seg god og bred kompetanse samt erfaring gjennom et langt arbeidsliv. I tillegg lærer de opp/blir faddere til unge nyansatte som kommer inn i etaten på mye bedre lønn. Det er flott og jeg skjønner hvorfor, men jeg skjønner dessverre ikke resten: Slutter disse må også de erstattes av nye med antagelig mye mindre erfaring til en høyere pris. Er ikke tiden snart inne til å verdsette disse som har blitt tapere over tid, og blitt hengende etter i lønnsutviklingen? Hva liker du å gjøre i fritiden? Alt mulig, tida strekker ikke til. Akkurat nå er det blåbær, grøftekantblomster og soppen som roper på meg. Til uka skal jeg sykle en uke på Bornholm med gode venner. Ellers er det foto, trim, bøker og alt av håndarbeidssysler som kaller (tre lappetepper ligger klare for montering etter vinteren). Og skal ikke legge skjul på det: Fritida innbefat-ter også «litt» fagforeningsarbeid. Men, aldri et kjedelig øyeblikk.

Av Kjetil Holm Klavenes

30

FLTs KRYSSORD Vinner av forrige nummers kryssord er: • Øystein Bekkevold • 1475 Finnstadjordet

U T I O I E A B S F

G J E N N O M S L A G S K R A F T O L E N I N G R A D E I E K L Ø F T

V E N T E T Å L E N A R R E T O S F A R A N D E R S M E I S B R Å

B A F E R I E N E B E N K L E L M A N N S T E N G E S K L A F F E

R I M I S S A L E N E B R A L E S E H E S T S T R I S E I G T

L I R R O V A S S E K L O R L A E I K W C K N E S K A T T I L

O M K O M M E T I N N S E T T E G G E A P A N I K K E R A N E

E D R U N T B E N I G V A R K H L U R E N E S U E R F I S K E E

L E T E R O T T A R A U N E N A V M E N T O R A R K I V S K A P L E

Send løsningen sammen med denne kupongen til:FLT • Pb 8906, Youngstorget • 0028 Oslo Frist for innsending er 1. september 2015

BRUK BLOKKBOKSTAVER

Navn:

Adresse:

Postnr: Sted:

E-post:

TILBYS AV FLT

GAL SOTEN KORT- ENE

BRENN-STOFFET TID OMRÅDE

I SØR

FOT- BALL- KLUBB

GÅR ROT- PURE PENG-

ENE TALL SERVI-TØR FEMTI OSE KAR. MUNT-

LIGE

TILBYS AV AOF

FJELL

GRAVI-TASJON

FARVEL JOULE

MAT- AUK

TIL- SET-

NINGS-STOFF

BEAR- BEIDER ODLE

RØYS

LIKE

LA

AVTA

RYKTE

NEMT

KNARK GNAGE TANK- ENE

PERI- OEDEN SJARM

OVER-ENS

UKOKT

YTRER

MIS-

LYKKET VEKT KLAS- SEN

SPRENG-STOFF

FØR HELGA

ROR

ØY-BOERNE

SLETTE

SAKENE ELV GA OFTE PÅBORDET

BE- RØMTE VOKS

FØRE KJØLES

NED VEKT

ARTIK-KEL

TRE

SKJØN-NERE

SERIE

LEGGEMERKE

TIL FØRE HA TONE

SMÅ- DELENE

FEM TALL

SNARE

FUGL TOM-

BOLA FEI-

REDE

FISKEN

DYRET

URAN SPLIT-

TE

ART.

VAGE BAKEN

BIE GUD

SYKDOM

FAG- MANN SITRE TONN FISK-

ENE

SPISTE

FOT

DRIKK

LARVE VEKT KORT TOPPER

MATEN TAR AV SMILE GRIPER

GLIR

TESLA

BRAN-SJE

TONE

MYNT

KIME

ART. TITTE ORDNE BOR BYGE

DEN FØRSTE

KOM- MUNE TIL-

SKUER FOLDEN

PARTI

VÅPEN-

ET RET- NING SPANIA

EU- BORG-

ER RØRER

Løsning i nr 4 - 2015

ANNONSE

Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavør.no

[email protected]

facebook.com/lofavor.no

@

Med fokus på de unge

LOfavør er opptatt av å imøtekomme de unges livssituasjon. Derfor fi nnes det en rekke medlemsfordeler for deg som er ung.

LOfavør StudentforsikringDenne forsikringspakken inneholder både helårs reiseforsikring og ulykkes-forsikring. Sammen med innboforsik-ringen som du allerede har gjennom medlemskapet ditt, er dette en super trygghetspakke.

Forsikringen kan kjøpes hos SpareBank 1 og koster kr 952 per år.

LOfavør BSUHar du muligheten, bør du benytte deg av BSU. Du må være under 34 år, og bruke pengene i forbindelse med boligkjøp. Sparer du maksbeløpet på kr 25 000, mottar du hele kr 5 000 i skattefradrag per år.

Husk at du har medlemsfordeler på BSU hos SpareBank 1.

Du får: ■ 0,25 prosentpoeng høyere rente på toppen av deres allerede gode BSU-rente

LOfavør BoliglånEr du mellom 18 – 34 år og skal kjøpe egen bolig? Husk at du har medlems-fordeler på boliglån hos SpareBank 1.

Du får:■ 0,20 prosentpoeng i rentefordel ■ Halv pris på etableringsgebyr

LOfavør DepositumslånSkal du leie leilighet men mangler penger til depositum? Nå lanserer vi en ny medlemsfordel til deg mellom 18 – 34 år.

Med depositumslånet kan du låne pengene du mangler uten krav tilsikkerhet hos SpareBank 1.

Medlemsfordeler:■ 2 prosentpoeng lavere rente enn andre SpareBank 1 – kunder■ Halv pris på etableringsgebyret ■ Lån opptil 30 000 kroner■ Opptil 5 års nedbetaling

NY

MEDLEMS-

FORDEL!

FORBEDRET

FORDEL!

Sjekk alle fordelene dine i appen eller på lofavør.no

Kilde: www.forskning.noFoto: Tor Berglie

32

Den norske skogen inneholder rundt 30 ulike trær. I tillegg til en håndfull som har sneket seg inn.

Den tempererte delen av Europa – alt nord for Pyreneene – har 124 trearter. I de store tropiske skogene i Asia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika lever mellom 40 000 og 53 000 forskjellige arter. Disse trærne er ikke godt nok beskyttet, og hvis de dør ut, kan de ta hele økosystemer med seg. Bare omkring to millioner av verdens ti millioner arter er beskrevet. Det gjør det vanskeligere å verne mangfoldet. Forskerne mener at mange av artene er mer truet enn antatt.

Mange av trærne svært sjeldne og finnes i små befolkninger, og bevaringsarbeidet må dermed justeres .Konsekvensene kan bli store når trær dør ut, siden mange dyr er høyt spesialiserte i valget av trær de lever i eller av. Et eksempel på samspillet mellom dyr og trær finner vi hos paranøtten.

Dette treet blir bare bestøvet av en bestemt type

bie som igjen er avhengig en spesifikk type orkidé, som bare vokser i tretoppene i uberørt regnskog. Derfor er det ingen som har klart å dyrke paranøtter i plantasjer.

Forsvinner orkideen, forsvinner biene og til slutt paranøtten.

– Slike farer for verdens biologisk mangfold ligger og lurer fordi vi vet for lite om disse artene, forklarer Theilade.

Færrest trær i Afrika

Det kommer ikke som noen overraskelse for forskerne at det finnes flere trær i tropene enn for eksempel i Europa.

Tropene har blant annet hatt et stabilt klima i millioner av år. Skandinavia har bare vært isfritt i 10.000 år, det har ikke vært tid til å skape noe stort mangfold.

Likevel ble forskerne overrasket.

– Vi har alltid trodd at Amazonas inneholdt flest trearter. Nå ser vi at det er like mange i Sørøst-Asia

Klimagassutslippene fra jordbruket varierer etter hva som blir produsert og hvordan produksjonen skjer.

– Det er derfor viktig at tiltakene som settes inn for å redusere klimagassutslipp, er rettet inn mot de viktigste utslippskildene: metan fra drøvtyggere, lystgass og metan fra husdyrgjødsel, samt CO2 og lystgass fra dyrking av myr.

De mest effektive tiltak for å redusere utslippene fra jordbruket er å spise mindre kjøtt og mer fisk og ve-getabilsk mat. Det nest beste er å erstatte rødt kjøtt

fra storfe og sau med lyst kjøtt fra svin og fjørfe.

– Ved å redusere kjøttforbruket per person med 25 prosent av det forbruket var i 2012, vil vi oppnå en betydelig større reduksjon enn ved noen andre tiltak i jordbruket.

– Men også mindre matsvinn vil føre til mindre behov for matproduksjon og dermed en tilsvarende reduk-sjon av klimagassutslipp fra alle kildene. Likevel gir tiltaket en vesentlig mindre reduksjon enn hvis vi en-drer kostholdet vårt, mener Grønlund.

Islandske vulkanutbrudd påvirker klimaetEt kraftig utbrudd fra vulkanen Bárðarbunga på Island høsten 2014 kunne forstyrret været på den nordlige halvkule dersom det hadde funnet sted om sommeren.

31. august 2014 begynte et kraftig vulkanutbrudd nord for isbreen Vatnajökull på Island. Lava strømmet ut fra en nyåpnet revne cirka 50 kilometer nordøst for vulkansystemet Bárðarbunga.

Ikke mange dager senere kom meldinger om farlig høye nivåer av giftige svovelgasser på østkysten av Island, rundt 100 kilometer fra utbruddet. Senere kom tilsvarende rapporter fra andre steder på øya, alt etter vindretning. Det er beregnet at det ble sluppet ut 4–5 millioner tonn svovelgass (SO2) til atmosfæren.

Utslippene rammet Islands befolkning hardt og kunne også merkes i Europa

I tropene er det omkring 400 ganger så mange trearter som i Europa.

Endret kosthold beste klimatiltakMindre kjøtt og mer vegetabilsk mat i kostholdet vårt er det mest effektive for å redusere ut-slipp av klimagasser fra jordbruket.

Foto: Tor Berglie

Foto: Tor Berglie

Foto: Tor Berglie

Foto: Tor Berglie

For streng med mange bekker småEn stor andel av norske elver og bekker blir regnet som for-urensede fordi de ligger i jordbruksområder. Derfor er jord-bruk høyt på listen over viktige påvirkningskilder for vann.

I og med at Norge kun har tre prosent jordbruksareal er det flere instanser, blant annet Landbruksdirektoratet, som har spurt seg om det stemmer at landets vannforekomster er såpass sterkt påvirket av jordbruk.

Våren 2015 har Bioforsk analysert over 3000 elve-vannfore-komster som er karakterisert som «påvirket av jordbruk».

Resultatene fra Bioforsk viser tydelig at over halvparten av elv- og bekkesegmentene faktisk ikke er påvirket av jord-bruk, til tross for at karakteriseringen i Vann-nett sier det motsatte.

Mer metan oppdaget i ArktisDet er oppdaget et reservoar av metan i Polhavet. Det finnes altså mer klimagass under havbunnen enn tidligere trodde.

Metan er en effektiv drivhusgass som vanligvis blir til ved at organisk materiale, i form av døde planter og dyr, brytes ned. Den er med på å fange solvarme i atmosfæren og bi-drar 22 ganger mer til tildrivhuseffekten enn karbondioksid.

Men det er en annen type metan som kan dukke opp under spesielle forhold: Abiotisk metan dannes ved kjemiske reak-sjoner i havbunnsskorpen.

Nye funn viser at gasshydrater, en frossen substans i hav-bunnen som inneholder store mengder metan, kan være et reservoar for abiotisk metan. Et slikt reservoar ble nylig oppdaget på Knipovichryggen, som er en undersjøisk fjell-kjede i Framstredet. Fjellkjeden blir omtalt av forskere som en ultrasakte spredningsrygg fordi den vokser under tolv millimeter per år.

Gravplassene endrer seg hele tidenDanskene hyller naturen på sine gravplasser, mens nederlenderne bruker plassbesparende navne-plater. Selv om gravplasser ofte blir oppfattet som uforanderlige, endrer de utseende hele tiden.

Gjennom alle tider har gravplasser sett forskjellig ut. De er påvirket av når de ble laget, og hvor de befinner seg.

Gravtrender som startet i sentrale deler av Europa, har spredt seg videre de siste 250 årene, også til Skandinavia.

Slik har nye tradisjoner blandet seg med gamle. Ny kunn-skap, nye behov og trender fører til nye tanker og ideer. Den tradisjonelle norske gravplassen endres med tiden.

Gravplassene endrer seg fra snorrette linjer til skrå og til-passede hekker, og endrer karakter fra å være stramt og formelt til et lekent og uformelt.

Naturlikt landskap, der gravene er plassert i et område med trær og viltvoksende planter, er en trend som er spesielt

populær i Danmark. Det finnes også skogsområder på grav-plasser der pårørende kan spre asken til de avdøde. Inne på gravplassen er dette ikke tillatt i Norge i dag,.

– Mens flere av gravarealene er eksempler det finnes mange av, er andre helt unike. Noen viser detaljer, andre helhe-ten. Flere er tydelig tegnet med et underliggende formgrep, mens mange har blitt til over tid.

Folk forbinder gjerne gravplasser i dag med tradisjonelle kistegraver og urnegraver. Trenden er nå at andre gravfor-mer også vil bli en del av gravplassen - og i byene vil dette først og fremst være kremasjonsgraver.

Mer enn 80 prosent blir kremert i Sverige og Danmark i dag. Mens i Norge har vi fortsatt et flertall av kistegraver. Det kan være flere grunner til dette, blant annet at det i distriktene kan være langt til et krematorium.

Men også her i Norge blir kremasjon mer og mer vanlig, og det er nærmere 40 prosent av oss som kremeres.

33

Jobber på gård og får tilbake troen på seg selvEn snau times kjøring fra Oslo ligger det en gård, i grønne og idylliske omgivelser.

Det er hjemmet til 12 hester og 7500 høns. Men det er også dagsenteret til 18 unge mennesker som har kommet skjevt ut. Noen har slitt med rus og psykiske problemer, andre har «bare» mistet struktur og retning. Alle håper oppholdet og arbeidstre-ningen skal være en billett tilbake til samfunnet.

Og ifølge en forskningsrapport har de grunn til å være optimistiske, for resultatene av Inn-på-tunet-prosjektet er oppsiktsvek-kende bra. Det å jobbe på gård og få omsorg for dyr fyller livet til brukerne med mening. Her har de en funksjon og her kan de få tilbake troen på seg selv. På livet.

Foto: Tor Berglie

Foto: Tor Berglie

Foto: Tor Berglie

34

Spørsmål sendes på e-post til [email protected], eller skriv til:Sparebank 1 Gruppen, v/Magne GundersenPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo.

Alle skader skal meldes til 02300Ringer du fra utlandet er skadetelefonen +47 80080281. Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet.Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: +45 70 10 50 50 (faks +45 70 10 50 56)Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: +47 33 13 80 80 (direkte til Falck)

LeiebilJeg skal leie bil i sommer. Leiebilselskapet tilbød en ekstra forsikring for å dekke evt. egenandeler, men det var ganske dyrt. Hva dekker min LOfavør topp reiseforsikring?

Randi T.

Når du har toppdekningen, inkluderer det egenandel på inntil 8.000 kroner på leiebil. Det betyr i de fleste tilfeller at reiseforsikringen dekker hele egenandelen din om du har ansvaret ved kollisjon eller skade på leiebilen.

De som ikke har topp reiseforsikring er ikke dekket for egenandel på leiebil.

Du bør imidlertid alltid sjekke hvilket ansvar du har for ska-der som måtte oppstå mens du leier bil. Jeg har sett eksem-pler på egenandeler som har vært langt høyere enn det beløpet som dekkes av reiseforsikringen. I slike tilfeller bør du vurdere en ekstra forsikring.

Magne Gundersen

BSUJeg er student, men får ganske mye i feriepenger og tilbake på skatten. Er det smart å fylle opp BSU-kontoen allerede nå?

Martin G.

BSU er absolutt et smart alternativ, men noe av feriepen-gene synes jeg godt du kan bruke på nettopp ferie. Det har du sikkert fortjent.

Hvis du er usikker på hvor mye du vil spare i BSU i år, så kan du fylle opp kontoen nå og evt. ta ut noe senere. Skjærings-punktet er nyttår, slik at du kan ta ut av årets innskudd fram til årsskiftet. Av beløpet du til slutt har betalt inn i år, får du hele 20 prosent tilbake på skatten neste år.

Pengene på BSU-kontoen er bundet til boligformål. Hvis gjør uttak og bruker pengene til noe helt annet, får det store konsekvenser: Du må betale tilbake det du har fått i skat-tefradrag, du kan ikke fortsette BSU-sparingen og du får ikke opprettet ny BSU-konto.

Magne Gundersen

Innbo i lagerDekker innboforsikring det vi lagrer av innbo midlertidig i et leid minilager? Utleier tilbyr forsikring til kr. 40 per måned, men trenger jeg det når jeg har kollektiv hjem?

Ivar A.

Nei, de pengene kan du spare. Den ekstraforsikringen er nemlig ikke nødvendig. Med kollektiv hjemforsikring er ditt innbo dekket når det står lagret på et sikkert lager innen Norden.

Magne Gundersen

Mangler egenkapitalJeg er i min første jobb etter tre års studier. Er det noen mulighet for å få boliglån selv om jeg ikke har nok egenkapital? Syns det virker umulig som singel å etablere seg i dag!

Line

Hei!

Skjønner frustrasjonen, men her skal du få noen råd:

- Spare enda mer. Hva med et skikkelig skippertak i ett år? Du klarer å spare ganske mye på ett år om du går helhjertet inn for det.

- Foreldrene dine kan gi deg forskudd på arv eller låne deg penger. Eller de kan kausjonere for deg, altså stille sin bolig som ekstra sikkerhet for ditt boliglån.

- Du kan kjøpe sammen med foreldrene dine. Deler dere fifty-fifty, trenger du bare halve egenkapitalen. Og så kan du kjøpe dem ut senere.

- Sjekk med kommunen din om du kan få Startlån fra Husbanken.

- Har du vært flink til å spare gjennom studietiden, kan du jo ta en tur i banken og høre hvor mye som skal til før du er i mål. 15 prosent er hovedregelen, men ingen regel uten unntak.

Magne Gundersen

Foto: Tor Berglie

MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG

Det fi nnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldigemennesker fi nne dem. Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke.

Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv.

Bli med oss i kampen for en minefri verden!

STØTT OSS FAST – BLI FOLKEHJELPEROG GI 200 KR I MÅNEDEN.Se www.folkehjelper.no eller send sms: FH til 2262Foto: H

allvard Bræ

in

Foto: SCANPIX

Olsok betyr – tilsvarende som for jonsok (sankthans 23. juni til minne om Johannes Døperen) – egentlig høytidsaftenen før Olavsdagen. Olav den hellige falt på Stikle-stad 29. juli 1030, og dermed skulle olsok være 28. juli om kvelden (og natt til 29. juli). Men olsok har etter hvert kommet til å bli brukt om selve Olavsdagen den 29. juli. Da-gen er markert med en øks på primstaven.

Før reformasjonen var dette en av de viktig-ste helgenfester i Norge, og på grunn av Olavs spesielle posisjon i norsk historie ble

den bevart som en nasjonal festdag også etter reformasjonen.

I moderne tid har dagen i Den katolske kirke i Norge status som høytid, det vil si en dag hvor det er obligatorisk å feire messe for Olav den hellige. I andre land feires samme dag festen for Marta av Betania. Dagen feires også av ortodokse kirker i Norge.

Olsok feires også med Olsokdagene på Sti-klestad, Olavsfestdagene i Trondheim og Olavsdagene i Sarpsborg. Spelet om Heilag Olav, et historisk friluftsteater som siden 1954

har blitt spilt under Olsok-dagene på Stikle-stad, har også blitt kalt Olsok-spelet.

Færøyingene er det eneste nordiske folk som valgte St. Olavsmesse som nasjonal helligdag og ikke kun religiøst, men også politisk. Olav den hellige var norsk konge den gang Færøy-ene var en del av Norge.

OlsokOlsok (fra norrønt ólafsvaka) er feiringen av Olav Den Helliges dødsdag 29. juli.

Ledelse og Teknikk nr 5 2015

Documents

Transcript of Ledelse og Teknikk nr 5 2015