Wikipedia og fagwikierHva, hvorfor, hvem, hvordan. Hva skiller wikier fra tidligere leksika? Og hva innebærer det for offentligheten?

Hva vi skal snakke om

Wikiskriving, mine første redigeringer

Om Wikipedia

Hvordan redigere

Spesielle problem hvilke bilder kan brukes

Fagwiki samme programvare

Mine første redigeringer

Nåværende artikkel

Wikipedia

Wikipedia er en wiki, hvilket betyr at alle kan redigere innholdet;

ordet Wikipedia er en sammensetning av det hawaiianske ordet «wiki» (rask, hurtig) og det greske ordet «encyklopedi».

Wikipedia blir utgitt av den ideelle organisasjonen Wikimedia Foundation, basert i Florida i USA.

Hva er Wikipedia

Wikipedia er en internasjonal Internettbasert encyklopedi

Et prosjekt for å lage et fritt leksikon

Prosjektet ble initiert i sin nåværende form som en nødløsning pga manglende fremdrift i Nupedia

Arbeidet organiseres rundt artikler og enkeltbrukeres bidrag til disse

Prosjektet er kjent for sin spesielle måte å redigere artikler i wikiformat, men det essensielle er kunnskapsspredning

Søsterprosjekter

Det finnes flere søsterprosjekter under Wikimedia-paraplyen

Commons Lagringssted for delt multimedieinnhold

Wiktionary Fri ordbok

Wikibooks Bøker og manualer

Wikiquote Sitatsamling

Wikikilden Originale tekster

Wikispecies Oppslagsverk over dyre- og plantearter

Wikinytt Nyhetstjeneste med fritt innhold

Bidrag

Bidrag kan gis en kvalitetsvurdering, delvis manuelt og delvis ut i fra automatisk påviselige egenskaper

Uønskede bidrag Ærekrenkende, sjikanøse, og lignende

… ofte personorienterte bidrag som kan ha juridiske konsekvenser Vanskelige bidrag Faktafeil, skrivefeil, tvetydige

… som oftest uten juridiske konsekvenser Gode bidrag

… den store majoriteten av bidrag

Bidrag

En leser finner en rød lenke (eller lager en slik)

… vedkommende skriver noen linjer med tekst

… en annen bruker kommer innom og retter formateringen

… en tredje oppdager en skrivefeil og setter på kategorier

… en bot kommer innom og setter på iw-lenker til andre språk

… den blir indeksert av søkemotorer og tilfeldige surfere ramler innom

… økt tilgjengelighet fra nettet medfører økt vandalisme

Bidrag

… en fagperson oppdager artikkelen og skriver litt mer

… økende debatt og diskusjonssiden vokser forbi artikkelen

… noen oppdager at et annet språk har bilder og de settes inn

… den blir nominert som kandidat på en portal

… så blir den kandidat for anbefalte artikler

… flere skriver på den, den vurderes og analyseres

… den passerer gjennom nåløyet og blir utmerket

Vandalisme

Systemer som er så åpne som Wikipedia blir utsatt for vandalisme, og det er derfor viktig å ha gode verktøy for å håndtere dette

Typer av vandalisme

Infantil og planløs trolling

Metodisk introduksjon av faktafeil

Personangrep

Vandalisme

Hvem kan tilbakestille

Anonyme via manuelle redigeringer og undo-funksjoner

Registrerte brukere via scripts

Administratorer via egne lenker for tilbakestilling

Vandalisme

Hvem kan blokkere

Administratorer kan blokkere, og kun for å hindre skade på Wikipedia … en notis på brukersiden ved mindre alvorlige

tilfeller … en beskjed når en redigerer ved kortere

blokkeringer … en større melding på brukersiden ved

alvorlige forhold

Nettsamfunnet

24. aug. 2008 var det 127 064 registrerte brukere. 67 av disse var i tillegg administratorer, og 8 av disse var i tillegg også byråkrater.

Nettsamfunnet er et meritokrati, ikke et byråkrati

Brukertyper er knyttet til tilgangskontroll til verktøy

Noen oppfatter administratorer som mer betydningsfulle enn anonyme

Nettsamfunnet er stort og har kommunikasjonsproblemer med ytterkantene

Faste brukere overser bidragsytere som ikke involverer seg i diskusjoner

Bidragsytere er i ferd med å få et sosiolekt som skaper avstand

Vanlige feil fra nybegynnere

Wp er ikke en samling hjemmesider (Hjemmesider er lukkede miljø hvor en eller noen få personer har full kontroll over innholdet)

Wp er ikke et debattforum (Forum har innlegg hvor hvert innlegg er en separat entitet og ingen kan redigere hverandres innlegg)

Wp er ikke en blogg (Blogger ligner en nettavis, men en enkeltperson opptrer som redaktør, spaltist og kommentator)

Wikimedia Commons

Wikimedia Commons accepts only free content, that is, images and other media files that can be used by anyone, anytime, for any purpose.[1] The details are explained below.

Wikimedia Commons accepts only media

that are explicitly freely licensed, or

that are in the public domain in at least the United States and in the source country of the work.

Wikimedia Commons does not accept fair use justifications: see Commons:fair use. Media licensed under non-commercial only licenses also are not accepted.

The license that applies to an image or media file must be indicated clearly on the file description page using a copyright tag. All information required by that license must be provided on the description page. The information given on the description page should be sufficient to allow others to verify the license status. It would be best to do this immediately in the summary field on the upload form.

If you request permission from a copyright holder, please use the email template to do so.

Hva som ikke aksepteres

Creative Commons Non-Commercial Only (-NC) licenses

Creative Commons No-Derivatives (-ND) licenses

Unlicensed material only usable under fair use, fair dealing, or other similar legal exceptions

Ok er egne foto av:

Nature (forest, sky, etc.)

Animals (cats, dogs, etc.)

Insects (ants, beetles, etc.)

Produce (apples, tomatoes, etc.)

People who have given their consent for their image to be published

Yourself (as long as you don't use this as your private webspace)

Objects that are public domain by age both in the United States and your jurisdiction: Works of art created by an artist who died 70+ (preferably 100+) years ago Books by authors who died 70+ (preferably 100+) years ago Newspapers and Magazines published by an author who died 70+ (preferably 100+)

years ago

Norway

Works are protected 70 years after author's death, or 70 years after publication if the author is unknown/anonymous. There is one exception: Photos that are not considered artistic works (i.e. snapshots) are protected until no less than 15 years after the photographer's death and no less than 50 years after publication.

Photos of works of art exhibited in public spaces can only be used for non-commercial purposes, unless it is clear that the work is not the main subject in the photo (freedom of panorama). There are no restrictions on photos of buildings.

Photos of people may not be published without their consent unless either a) the image illustrates a current event of interest the general public, or b) the person is clearly not the main subject of the image (i.e. passers-by may be included unless they fill an unreasonable amount of the image) or c) the image depicts a gathering, an outdoor parade or something which is of interest to the general public. This is part of the Copyright Act, and thus might affect the right to publish an image under a free license, as the person depicted retains the right to refuse use of the image.

Åndsverkeloven

Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven). DATO:LOV-1961-05-12-2 DEPARTEMENT:KKD (Kultur- og kirkedepartementet) PUBLISERT: ISBN 82-504-1143-9 SIST-ENDRET: LOV-2006-12-22-103 fra 2007-01-01

Opphavsrettens vernetid.

§40. Opphavsretten varer i opphavsmannens levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. For de verk som er nevnt i § 6, regnes de 70 år fra utløpet av den lengstlevende opphavsmanns dødsår. For filmverk løper vernetiden fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende av hovedregissøren, forfatteren av filmmanuskript, dialogforfatteren og komponisten av musikk som er frembragt med henblikk på filminnspillingen.

Gjengivelse av kunstverk mv.

§ 23. Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i tilslutning til teksten i kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke er av allmennopplysende karakter, når det skjer i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.

Bestemmelsene i denne paragraf gir ikke rett til gjengivelse i maskinlesbar form, med mindre det gjelder en ikke-ervervsmessig gjengivelse etter første ledd.

Dilemma

En encyklopedi skal være et allment oppslagsverk der all informasjon skal være universell. Det gjør at en måte å skrive om et emne på som passer innen et fagfelt kan virke snever. Men for fagområder kan encyklopedien være for omfattende og lite fagspesifikk

En encyklopedi er som oftest en tertiærkilde og vil aldri støtte seg på primærkilder

Original forskning kan ikke publiseres

Fagwiki

Fagwiki er en term som brukes for å beskrive en wiki som er fagspesifikk og som har mekanismer, metoder og regler for å understøtte en faglig holdbar artikkelproduksjon.

Fagwikien inneholder spesielle fagområder og har store krav til bruk av kilder og kvalitetskontroll.

Fagwiki

Fagwikien har som regel en gruppe brukere med fagbakgrunn som utøver denne kontrollen med innholdet.

Fagvikien er også skrevet ut fra de aktuelle fag eller fagområders perspektiv.

Målet er å skrive faglig holdbare artikler på en form som gjør det mulig for en faginteressert lesermasse å forske videre på egen hånd.

Fagwiki

Fagwikien kan fokusere på det som er viktig innen det bestemte faget ut fra fagmiljø og fagperspektiv.

En fagwiki bør helst bruke : primærkilder og sekundærkilder og kan tilføre tolkinger og analyser slik at innholdet kan sammenlignes med en oppgave skrevet ved en læreinstans.

Original forskning kan publiseres om den bygger på gode kilder og er av en slik art at dette ville kunne publiseres på andre måter innen fagfeltet. Det er også en forutsetning at bidragene på en slik artikkel er skrevet av en bruker som kan identifiseres, gjerne ut fra en brukerside som er knyttet til brukernavnet. Brukerens bidrag viser i artikkelens historikk.

Adresse:

http://kunsthistorie.com/wiki/Hovedside

Hva skiller wikipedia fra tidligere leksika?

Det er fritt og kan brukes til alle formål også kommersielt

Det er skrevet av brukerne selv

Andre kan korrigere det som blir skrevet

Arbeidet foregår kontinuerlig

Ingen redaksjon er ansvarlig for innholdet

Og hva innebærer det for offentligheten?

En inviteres til å medvirke til å dele sin kunnskap

Formidling av kunnskap blir ikke ivaretatt av en intelektuell elite

Arbeidet med å skrive artikler gir kunnskap og innsikt

En har mulig til å dele det en kan med andre

Andre kan korrigere det en har skrevet

Dette kan føre til ny innsikt om temaet

Takk for oppmerksomheten